Hvorfor får så få eldre tilbud om omsorgsbolig?

NOVAnytt
NOVA | #01 | 2015
Hvorfor får så få eldre
tilbud om omsorgsbolig?
Nær tre av fire kroner av eldreomsorgen går til sykehjem, og det
blir lite igjen til boliger og hjemmetjenester. Hvorfor oppretter
ikke flere kommuner omsorgsboliger med heldøgns tjenester
når det både er billigere og lar folk bo lenger hjemme?
fordel for yngre i omsorgsboliger. For eldre
med omfattende bistandsbehov blir noen få
timer med hjemmesykepleie i eget hjem eller
omsorgsbolig sjelden nok, og man blir unødig tidlig sluset over i sykehjem.
Mens det er allmenn enighet om at yngre
mennesker har krav på et bolig- og hjemmebasert tilbud, har boliggjøring blitt et kontroversielt spørsmål for eldreomsorgens del.
Det tradisjonelle sykehjemmet står fortsatt
sterkt i befolkningen, ikke minst innenfor
eldres egne organisasjoner og i politiske
partier som fisker etter stemmer. Sykehjemmet har en sterk stilling i befolkningen; man
vet hva man har.
Hjemmetjenestene er mangelfulle og prioriterer
yngre brukere, også
yngre i omsorgsboliger
Mange eldre frykter, med rette, at tjenestene i omsorgsboliger ikke er gode nok. Foto: colourbox.no
D
e siste tiårene har idealet for
omsorgstjenestene tatt en ny vending. Det har beveget seg bort fra den
tradisjonelle institusjonsomsorgen til omsorgsboliger og hjemmetjenester. «Hjemme
så lenge som mulig» er riktignok et gammelt
ideal, men i praksis har det likevel vært
institusjonsomsorg som gjelder.
Mens «yngreomsorgen» ble boliggjort
med blant annet HVPU-reformen, kom
«eldreomsorgen» langt på vei til å fortsette
i gamle spor, der storparten av ressursene
fortsatt går til institusjonsomsorgen. Selv
om omsorgsboliger har overtatt for aldershjem, har sykehjemmet holdt stand og er
fortsatt den største utgiftsposten. Nær tre
av fire kroner av eldreomsorgen går til sykehjemmene, og det blir lite igjen til boliger og
hjemmetjenester som kunne utsette eller
erstatte innleggelse i sykehjem.
Norge skiller seg i så måte fra Sverige og
Danmark som begge har boliggjort eldreomsorgen og har endret sine aldershjem og
sykehjem til boliger med hjemmetjenester.
Mangler heldøgns bemanning
Norske «omsorgsboliger» er bare unntaksvis bemannet i en grad som gjør at de kan
erstatte sykehjem, og hjemmetjenestene er
mangelfulle og prioriterer yngre høyere, til
Omsorgsboligene er mindre kjent, og
flertallet av dem er uten bemanning. Mange
kan derfor være redde for at tilbudet ikke
er godt nok; at det blir boliger uten omsorg.
Men i stedet for å styrke tilbudet i omsorgsboligene, satser de fleste kommuner på
raske besøk fra hjemmesykepleiere i hjemmetjenesten og full service på sykehjem.
Dette er neppe en bærekraftig strategi for et
aldrende samfunn.
Motstanden mot endring ser ut til å være
særlig sterk i de store byene, som har en
sykehjemsdekning i overkant av landsgjennomsnittet, men svært lav dekning av
omsorgsboliger.
Vi er bekymret for den ensidige prioriteringen av sykehjem i de store kommunene. Det
lave nivået av omsorgsboliger og hjemmetjenester i disse kommunene svekker trolig
tilliten til disse alternativene, og skyver
etterspørselen ytterligere i retning av sykehjemmet, som er tjenesten som både eldre
mennesker og deres pårørende kjenner best
og har størst tillit til. De fleste hadde nok
ellers foretrukket en omsorgsbolig for sin
egen del, dersom det var hjelp og trygghet
nok der. Svein Olav Daatland
Ny rapport
Eldre og boligplaner
Ny rapport
Ungdomsloser virker
Ny artikkel
Ungdom og rus i Oslo
Norske kommuner kobler i liten grad
boligpolitikk opp mot eldreomsorg når
de planlegger.
En vellykket ordning: Unge som er
utenfor skole og arbeid får hjelp av
loser til å nå egne mål.
Ungdom med innvandrerbakgrunn
bruker færre rusmidler enn majoritetsungdom.
Ny artikkel
Ungdom i Oslo
og rusmidler
Ungdommer med innvandrerbakgrunn
bruker færre rusmidler enn majoritetsungdommer. Forskjellene kan ikke
forklares med demografiske, psykososiale eller familiemessige forhold.
De skyldes trolig kulturelle tradisjoner og religiøse normer knyttet til
rusmiddelbruk.
Norske ungdommer skiller seg ut
Resultatene viser at det var et klart
skille mellom ungdom med norske og
europeiske eller nord-amerikanske
foreldre og ungdom med foreldre fra
Asia, Afrika og Midt-Østen. Ungdom
med foreldre født i Asia hadde den
laveste bruken av rusmidler, både
alkohol og cannabis. De røykte også
mindre. Samtidig var det små forskjeller mellom de som hadde asiatiske
foreldre og foreldre født i Afrika eller
Midt-Østen, og unge som selv var født
i disse områdene.
Studien viste også at muslimene
hadde lavere forekomst av rusmiddelbruk sammenliknet med ungdommer
med andre eller ingen religionstilhørighet. Både ungdom med høyere
grad av foreldrekontroll og unge som i
større grad hadde foreldre som stolte
på dem, hadde lavere forekomst av
rusmiddelbruk.
– Forskjeller i rusmiddelbruk mellom deler av ungdomsbefolkningen
er kunnskap som kan være viktig for
hvordan man skal målrette forebygging av rusmiddelbruk, noe som kan
komme i tillegg til tiltak som retter seg
mot alle grupper av ungdommer,
poengterer Abebe.
Norske kommuner kobler i liten grad boligpolitikk opp mot
eldreomsorg når de planlegger. En mer aktiv satsing på ny
velferdsteknologi, boligtilpasning og økt samarbeid med private
vil kunne gi kommunene store økonomisk besparelser, mener
forskere bak NOVA-rapporten Planer for et aldrende samfunn?
FOTO: COLOURBOX.NO
I en artikkel i tidsskriftet Ruskulturer
gir NOVA-forsker Dawit S. Abebe et
innblikk i rusmiddelbruken blant ungdom i Oslo. Han ser spesielt på unge
med innvandrerbakgrunn.
Andelen ungdommer i Norge som
drikker alkohol og røyker tobakk eller
cannabis har blitt mindre i løpet av de
siste 15 årene. Skyldes dette at ungdom med innvandrerbakgrunn bruker
færre rusmidler enn annen ungdom?
Abebe har undersøkt rusmiddelbruken til ulike grupper av ungdommer
i Oslo som har ulik innvandrerstatus
og bakgrunn fra forskjellige land.
Dataene er hentet fra NOVA-undersøkelsen “Ung i Oslo” fra 2006.
Omtrent 11 000 ungdommer mellom
14 og 17 år deltok. Ti prosent av disse
hadde innvandret til Norge, mens 17
prosent var født i Norge av innvandrerforeldre.
Kobler ikke eldreomsorg
og boligpolitikk
P
resset på de kommunale eldreomsorgstjenestene vil som følge av
aldringen av befolkningen øke i perioden fram mot 2040. NOVA har på oppdrag
fra Husbanken undersøkt på hvilken måte
kommunene forholder seg til de fremtidige
utfordringene. Forskerne Jardar Sørvoll,
Christine T. Martens og Svein Olav Daatland
har gjennomført prosjektet.
Kartleggingen viser at kommunene har
ulik grad av fokus på sammenhengen mellom eldreomsorg og boligpolitikk i sine planer. De største kommunene leder an. De små
og mellomstore kommunene er generelt ikke
like opptatt av de boligpolitiske mulighetene
i eldreomsorgen.
Mye å spare
Det kan være mye å spare på å utnytte Husbanken og NAVs virkemidler for boligtilpasning mer effektivt, for eksempel ved gjøre
flere boliger tilgjengelig for funksjonshemmede og å stille krav nye boliger. Det kan
også være hensiktsmessig å legge til rette
for utbygging av kommunesentra og fortetting i boligplanleggingen, påpeker Sørvoll.
Rike på ord, fattige på virkemidler
De ti største kommunene i Norge kobler
eldreomsorg og boligpolitikk i planene sine.
Planene gir signaler om en boligvridning i
eldreomsorgen med økt vekt på hjemmetjenester og en differensiering av tilbudet
med flere trinn i omsorgstrappen.
Men forskerne finner at planene generelt
er fattige på kraftfulle virkemidler som tar
denne innsikten på alvor. – Mye av forklar-
ingen ligger i den utbredte forestillingen om
at bolig først og fremst er et privat ansvar,
mens pleie- og omsorgstjenestene er et
offentlig ansvar, mener Sørvoll.
Siden etterspørselen etter pleie- og
omsorgstjenester er stor og vil øke i fremtiden, er kommunene først og fremst opptatt
av volumet av disse tjenestene. Nyere løsninger som velferdsteknologi og offentlig–
privat samarbeid i den kommunale eldre- og
boligpolitikken har så langt ikke blitt utprøvd
i stor skala.
De store kommunenes satsing på boligplanlegging i lys av den forventede økningen
i antallet eldre er på skissestadiet eller i
startgropa. Med andre ord finnes det et gap
mellom bevissthet og praksis i eldre- og
boligpolitikken.
Planene er generelt fattige på
kraftfulle virkemidler
Venter på staten
Mye tyder også på at kommunene venter på
at de sentrale myndighetene skal ta større
ansvar på dette området. Investeringstilskuddet til bygging av omsorgsplasser dekker ikke kostnadene forbundet med den daglige driften, noe som er en stor utgiftspost
i det kommunale budsjettet. Noen av kommunene ønsker statlig drahjelp til å inngå
offentlig–privat samarbeid om utviklingen av
boligmarkedet i lokalmiljøet.
FOTO: COLOURBOX.NO
Vil ha ungdomsloser
i alle kommuner
Unge med løs tilknytning til skole og arbeid utgjør en stor risiko
både for seg selv og samfunnet. En prøveordning med individuell oppfølging av ungdommene, Losprosjektet, er nå evaluert.
Erfaringene så langt er positive, og nå forslår forskerne bak
evalueringen at ordningen blir permanent.
L
osordningen er et treårig
lykkes med å hjelpe ungutviklingsprosjekt rettet
dommene.
mot ungdom i alderen
– Mange av disse ung14–23 år. Hovedmålet er å
dommene har et anstrengt
forebygge frafall i den videforhold både til foreldre og
regående skolen.
lærere, og de føler at de ikke
– Ordningen åpner for
strekker til. Så møter de plutfleksibilitet og variasjon i
selig en person som sier at de
oppfølgingen av de unge på de
har tro på dem og vil satse på
unges egne premisser, forteller
dem. Det er klart at tillitsforholdet som opparbeides er
prosjektleder Elisabeth Backehelt uvurderlig, fastslår BackeHansen.
Hansen.
På tross av at ny forskning
viser at det går mye bedre for
Fleksibilitet og variasjon
de fleste norske ungdommer,
NOVA Rapport 13/14
Det andre suksesskriteriet er
er det likevel en betydelig
Til god hjelp for mange
knyttet til losenes uavhengige
gruppe som sliter, og som det
Evaluering av Losprosjektet
og fleksible stilling både i
ikke ser ut til å bli færre av –
arbeidet med ungdommene
snarere tvert imot. Vi snakker
og når det gjelder å involvere ulike samarher om ungdommer som er i ferd med eller
beidspartnere. Losene gir uttrykk for at de
allerede har falt utenfor skole og arbeidsliv.
unge satte pris på begge disse sidene ved
deres innsats – både ved at de kunne tilby
Mange har fått god hjelp
skreddersydde planer i forhold til deres beLitt over tre år etter oppstarten har NOVA på
hov, og ved at de hjelp til med å ta kontakt
oppdrag fra Barne-, likestillings- og inklumed relevante offentlige tjenester.
deringsdepartementet evaluert prøveordningen. Ifølge forskerne har Losprosjektet
Vet mindre om de langsiktige målene
vært en suksess – i hvert fall på kort sikt.
Forskerne understreker at de positive
Suksesskriteriene bygger på de individuelle
resultatene fra evalueringen er knyttet til
målene som ble satt opp for hver av ungkortsiktige planer og mål. Når det gjelder
dommene i prosjektet.
– Ulikheter i alder og utfordringer blant de
unge innebærer at målene som settes opp
av losene, varierer. Det kan handle om mål
i forhold til skole, arbeid og fritid. Vi finner
at nærmere 70 prosent av ungdommene har
hatt en positiv utvikling i forhold til sine mål,
sier Backe-Hansen.
Forskerne trekker fram to sider ved Losmer langsiktige mål som for eksempel å
prosjektet som de mener ligger til grunn for
fullføre videregående skole eller å komme i
suksessen.
fast arbeid, gir tidshorisonten for evalueringen ikke mulighet til å svare på dette. Mange
Skreddersøm
av deltakerne var for unge når de kom inn
Gjennom prosjektet blir de unge fulgt tett
i prosjektet, til at man kan si noe om den
opp av en voksenperson. Ordningen utspiller
langsiktige effekten av ordningen.
seg på to plan. For det første ved at losene
hjelper de unge til å finne fram i jungelen
Liten innsats, stor samfunnsmessig gevinst
av offentlige tjenester. For det andre ved at
Med forbehold om manglende kunnskap om
losene og de unge samarbeider om å legge
utfallet av det langsiktige målet om å fullføre
planer det er realistiske å nå. Den tette
videregående skole, har forskerne regnet på
oppfølgingen gjør det mulig å justere kursen
underveis, og tilpasse opplegget til den enhvor mange av ungdommene som er med i
keltes behov – nesten som skreddersøm.
prosjektet som skal fullføre løpet for at et
En viktig del av losarbeidet handler om
prosjekt av Lostypen skal gå i pluss. Beregå bygge gode relasjoner til ungdommen. Et
ningene viser at det skal en relativt liten
godt tillitsforhold mellom los og ungdom er
samfunnsøkonomisk innsats til for at et slikt
ifølge forskerne en forutsetning for å kunne
prosjekt skal lønne seg.
Tillitsforholdet
som opparbeides
er helt uvurderlig
Ny artikkel
Fra cannabis
til alkoholproblemer?
Sosiale normer knyttet til rus og rusmiddelbruk i ungdomstiden fortsetter
å ha betydning for alkoholkonsum
og alkoholrelaterte problemer over
livsløpet, skriver Christer Hyggen på
popNAD. Han har undersøkt nordmenn
fra de var i slutten av tenårene til de
er i midten av førtiårene.
Vi vet at majoriteten av unge helt slutter å bruke illegale rusmidler når de
blir voksne, men folk fortsetter å drikke også etter hvert som de blir eldre.
I hvor stor grad er disse drikkemønstrene etablert i ungdomstida?
I slutten av tenårene drakk de som
brukte eller hadde brukt cannabis,
betydelig mer enn jevnaldrende som
ikke hadde befatning med cannabis.
Gjennom overgangen fra ung til voksen reduserer de alkoholforbruket
sitt. Reduksjonen faller sammen med
etablering av partnerskap og foreldreskap. Det er likevel slik at de som
brukte eller hadde brukt cannabis, har
et dobbelt så høyt alkoholforbruk som
de som aldri hadde brukt cannabis.
Ungdomstidens sosiale nettverk
Sosiale normer, også slike som er
knyttet til rusmiddelbruk, skapes og
forsterkes i sosiale nettverk. Dette
betyr at et vedvarende mønster med
høyt alkoholkonsum ikke nødvendigvis
er relatert til bruk av cannabis i seg
selv, men kanskje like gjerne relatert
til kulturen og normene i miljøer der
cannabis konsumeres. Studien viser
at også de som aldri selv har brukt
cannabis, men hatt venner og vært i
miljøer der cannabis brukes, har et
betydelig høyere alkoholkonsum enn
de som ikke har vært i slike miljøer.
Avsender:
HiOA, Avd. NOVA,
Pb. 3223 Elisenberg,
0208 Oslo
Konferanser og seminar
Aldring i Norge
Lengre liv, nye mønstre?
Makt og avmakt på
evalueringskonferansen
Du inviteres herved til den VI. Norske kongress i aldersforskning:
Aldring i Norge. Lengre liv, nye mønstre? som går av stabelen i desember 2015 i Oslo.
Tema for Evalueringskonferansen 2015 er evaluering som arena for
makt og avmakt. På konferansen drøfter vi sentrale spørsmål knyttet
til sannhetskrav, habilitet og legitimitet i rommet mellom politikk,
forskning og praksis.
Dato: 3.-4. desember 2015
Sted: Voksenåsen, Oslo
Dato: 24.-25. september 2015
Sted: Quality Airport Hotel Gardermoen
Invitasjon
Hold av datoen til denne nasjonal mønstringen av aldersforskning
som finner sted for sjette gang siden 1991.
Hensikten er å bygge bro mellom personer og fagmiljøer som arbeider med forskning og utviklingsarbeid omkring livets tredje og fjerde
alder. Noen føler seg som aldersforskere, andre gjør det ikke, men har
interesse for området. Alle er like velkomne.
Det samlede temaet denne gangen er «lengre liv, nye mønstre». Vi
håper å få presentert problemstillinger og erfaringer over et bredt
spekter fra helsevitenskaper og psykologi til samfunnsvitenskaper
og kulturfag.
Form
Det vil være plenumsforedrag, symposier med inviterte innlegg og
sesjoner for paper- og posterpresentasjoner.
Arrangør
HiOA ved NOVA og Fakultet for helsefag og Norsk selskap for aldersforskning.
Hold av datoen!
Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med Katharina Herlofson, NOVA
E-post: [email protected]
Besøksadresse:
Høgskolen i Oslo og Akershus,
avd. NOVA
Stensberggt. 26
Oslo
Følg NOVA på:
www.hioa.no/nova
Twitter: @NOVAnytt
Facebook:
facebook.com/novanytt
I redaksjonen:
Nina Eriksen
Halvard Dyb
Ønsker du å få NOVAnytt
gratis i posten eller via
e-post? Send melding til
[email protected]
Hvert år samler Evalueringskonferansen representanter fra politikk,
forvaltning, næringsliv og utdanningsinstitusjoner til faglig oppdatering og diskusjon rundt relevante evalueringsfaglige temaer og problemstillinger.
Spennende innledere
På årets konferanse vil du få anledning til å høre mange faglig dyktige
og engasjerende innledere. Statssekretær Paul Chaffey i Kommunalog moderniseringsdepartementet åpner konferansen. Blant de øvrige
innlederne finner vi riksrevisor Per Kristian Foss fra Riksrevisjonen,
direktør Ingelin Killengren fra Direktorat for forvaltning og IKT (Difi)
og direktør Jan Fredrik Andresen, Helsetilsynet.
Hva rører seg internasjonalt?
I anledning av at 2015 er det internasjonale Evalueringsåret vil vi på
konferansen også se på hva som rører seg internasjonalt innenfor
evalueringsområdet – hva er de rådende trendene? Blant de internasjonale bidragsyterne kan nevnes: professor Morten Balle Hansen,
Universitetet i Aalborg, Elliot Stern, redaktør i tidsskriftet Evaluation,
(UK), og professor Peter Dahler-Larsen ved Universitetet i København.
Arrangører
Konferansen arrangeres av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) –
gjennom et samarbeid mellom AFI, NOVA og Fakultet for samfunnsfag, på oppdrag for Norsk Evalueringsforening og EVA-forum.
Foto: colourbox.no, StudioVest
Design: REDINK
NOVAnytt kommer ut
fire ganger i året
Alle NOVAs publikasjoner kan
lastes ned gratis eller kjøpes
via NOVAs nettsider