PLANFORSLAG - Ullensaker kommune

Transcription

PLANFORSLAG
Justert etter vedtak i hovedutvalg for overordnet planlegging den 05.01.2015
Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak xx/15
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2014-2030, PLANBESKRIVELSE AREALDEL
INNHOLD
1 Innledning ............................................................................................................................................. 1
1.1 Status ........................................................................................................................................... 1
1.2 Kort om plankartet ........................................................................................................................ 1
2 Arealstrategi og forslag om arealendringer ......................................................................................... 2
2.1 Arealstrategi ................................................................................................................................. 2
2.2 Strategidokumenter – friluftsliv, landbruk og kulturminnevern ..................................................... 2
2.3 Vekst – fordeling........................................................................................................................... 3
2.4 Forholdet til regionale og statlige føringer .................................................................................... 4
2.5 Jessheimbyen – framtidig utviklingsretning.................................................................................. 4
Friluftsinteresser ......................................................................................................................... 4
Jordressurser .............................................................................................................................. 4
Transport..................................................................................................................................... 5
Konklusjon vekstretning Jessheim ............................................................................................. 6
2.6 Arealbehov til ulike utbyggingsformål........................................................................................... 7
Bolig ............................................................................................................................................ 7
Næring ........................................................................................................................................ 7
2.7 Formålsendringer ......................................................................................................................... 8
Spredt boligbygging .................................................................................................................. 10
Annet......................................................................................................................................... 10
Arealregnskap........................................................................................................................... 11
2.8 Samferdsel dagens situasjon og framtidige behov .................................................................... 12
Oslo lufthavn Gardermoen........................................................................................................ 12
Hovedbanen- kapasitet og dobbeltspor.................................................................................... 12
Stasjonsstruktur – jernbane ...................................................................................................... 13
Framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL .................................................................... 13
Framtidig behov for økt vegkapasitet fra øst ............................................................................ 14
Hauerseterområdet – gods ....................................................................................................... 16
2.9 Andre problemstillinger innen samferdsel/trafikk ....................................................................... 17
Framtidig behov for økt vegkapasitet på Kløfta ........................................................................ 17
Annet......................................................................................................................................... 17
2.10 Ny skytebane............................................................................................................................ 17
2.11 Klimaendringer ......................................................................................................................... 18
2.12 Grønnstruktur og friluftsliv ........................................................................................................ 18
2.13 Endringer grøntstruktur ............................................................................................................ 19
2.14 Kulturminnevern ....................................................................................................................... 19
3 Bestemmelser med videre.................................................................................................................. 21
Nærmere om reguleringsplaner som foreslås opphevest ........................................................ 22
Kommuneplan for Ullensaker 2015 – 2030
Planbeskrivelse, justert 13.01.15 datert 13.08.15
Forside: Bildekollasj fra Ullensaker
Bilder:
Trond Isaksen: side 3, 11
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, PLANBESKRIVELSE
1 INNLEDNING
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsverktøy. Kommuneplanen består
av en samfunnsdel og en arealdel.
Arealdelen består av planbeskrivelse, plankart og bestemmelser/retningslinjer. Den angir
rammene for arealbruk i kommunen. Konsekvensutredning og risiko- og
sårbarhetsanalyse er vedlegg til areadelen. Som det framgår av begrepet, gir
planbeskrivelsen en omtale av sentrale grep i kommuneplanens arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel er et eget dokument. Samfunnsdelen inneholder visjon,
mål og strategier for utviklingen av kommunen, samt kommuneplanens handlingsdel. I
samfunnsdelen beskrives også planprosessen og andre forhold omkring
kommuneplanen. De statlige og regionale føringene som er lagt til grunn for arbeidet
med rullering av kommuneplanen framgår av eget vedlegg.
1.1 Status
Arealdelen for 2015 – 2030 bygger i store trekk på samme arealstrategi som
kommuneplanen for 2008 – 2020. I den langsiktige/strategiske utviklingen er det sentralt
å legge til rette for en samfunnsutvikling hvor størst mulig andel av de daglige
turene/gjøremålene kan utføres i form av gange, sykling eller kollektivtransport. God byog tettstedutvikling er sentralt. Det vises her til de mål og strategier som er foreslått for
kommunens utvikling i samfunnsdelen, og kommunedelplanene for de fire største
tettstedene.
Gjennom arbeidet med kommunedelplaner for kommunens fire største tettsteder
Jessheim, Kløfta, Nordkisa og Borgen, er det avdekket et stort potensiale for
fortetting/transformasjon innenfor eksisterende utbyggingsarealer. Dette kan
gjennomføres uten at dette går på bekostning av f.eks. kulturhistoriske kvaliteter eller
grøntområder. Boligpotensialet i gjeldende planer framgår også av kommunens
boligbyggeprogram, som rulleres årlig (sist vedtatt av kommunestyret 3.11.2014).
1.2 Kort om plankartet
Det foreslås Kommuneplanen legger til rette for enkelte nye utbyggingsområder, flere
som fortetting innenfor byggesonen. Videre foreslås dDet er også foretatt enkelte andre
endringer i arealformål. Disse beskrives senere. Høringsutkastet Kommuneplanen er
oppdatert iht. planog bygningsloven av 2008 og tilhørende kartforskrift.
1
2 AREALSTRATEGI OG FORSLAG OM AREALENDRINGER
Overordnet arealstrategi viser hovedlinjene i videre utvikling av kommunen.
2.1 Arealstrategi
I den gjeldende kommuneplanen fra 2009 er det formulert følgende overordnede mål for
samfunn og areal:
MÅL
Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder
Strategier for å nå dette målet er:




Tydelige avgrensede/funksjonelle tettsteder
Jessheim som regionsenter
Mangfoldig grønnstruktur innenfor tettstedene, og rikt kulturlandskap utenfor
Sterkt kollektivtilbud og trygg ferdsel på gang- og sykkelveger
Arealstrategien for Ullensaker foreslås videreførtes i rulleringen kommuneplanen for
2015-2030.
Gjeldende aArealstrategien legger opp til et utbyggingsmønster som bygger opp under
tettstedene. Strategien bidrar til en konsentrert utbygging og en god utnyttelse av
infrastrukturen. En konsentrert utbygging er nødvendig for å begrense transportbehovet,
ivareta jordvernhensyn, sikre kulturlandskap- og friluftsområder. I sum bidrar dette til en
utvikling som er i samsvar med kravene til å løse klimautfordringene jf. kommunens
kommunedelplan for klima- og energi. Sentrale mål i denne kommunedelplanen er
knyttet opp til å begrense transportbehovet, effektiv energibruk og ivareta naturens evne
til karbonbinding.
Kommunens utbyggingsmønster legger til rette for og bygger opp under et robust
kollektivtilbud både innenfor kommunen, og som del av et regionalt rutenett jf. vedtatt
samferdselsplan for Øvre Romerike med tilhørende handlingsplan. Kommunen forventer
på bakgrunn av dette at samferdselsmyndighetene bidrar med en vesentlig styrking av
kollektivtilbudet (buss /tog).
2.2 Strategidokumenter – friluftsliv, landbruk og kulturminnevern
I kommunens strategiske planer legges det vekt på at befolkningen skal ha god tilgang til
friluftsområder. I arbeidet med kommunedelplanene har det vært sentralt å sikre gode
interne grønne forbindelser i tettstedene, og at det skal være lett å komme seg ut i
omkringliggende skog- og kulturlandskap. Dette er også sentralt i strategidokument
2
friluftsliv (2014). Videre vektlegges også et sterkt jordvern i kommunen, dette er også
bekreftet gjennom vedtaket av jf. strategidokument for landbruk (2014).
Hensynet til kulturminner skal vektlegges i samfunnsutviklingen, herunder spesielt
tettstedsutviklingen. Kulturhistoriske tettstedsanalyser skal ligge til grunn for all
planlegging, og det skal være et særlig fokus på bevaring av helhetlige,
sammenhengende kulturmiljø, jf. strategidokument for kulturminnevern (2014).
2.3 Vekst – fordeling
Ny boligbygging skal i all hovedsak gjennomføres på og i tilknytning til Jessheim. Over
Om lag 75 70 % av befolkningsveksten skal kanaliseres hit gjennom fortetting innenfor
dagens byggesone og utvikling av nye boligområder på Gystadmarka og Jessheim
sørøst. Noen nye arealer blir foreslått er lagt ut til utbyggingsformål i tilknytning til
Jessheim. Veksten i arbeidsintensive arbeidsplasser skal tas på Jessheim, Jessheim
nord og i Gardermoen næringspark. Dette i gangavstand fra stasjonene og
kollektivtraséen mellom Jessheim og Oslo Lufthavn (se s. 5, herunder ill. 1).
Stasjonsbyen Kløfta skal òg ha sin del av veksten, anslagsvis drøyt 15 %. Veksten skal
hovedsakelig gjennomføres i form av fortetting jf. kommunedelplanen for Kløfta (2012).
Byggesonen på Kløfta bør ikke utvides vesentlig av hensyn til jordvern og utfordringer
med kvikkleire. Dette gir et kompakt tettsted med korte interne avstander.
Nordkisa, Borgen og Algarheim skal ha en mindre vekst. Likevel er det viktig at veksten
opprettholdes slik at grunnlaget for lokalt handels- og servicetilbud sikres, samt at
skolene har et godt elevgrunnlag. Både Nordkisa og Algarheim har et godt kollektivtilbud.
Kommunen ønsker ikke å legge til rette for nye boligområder i nærheten av støysoner.
Videre utvikling av tettstedene Sand og Mogreina må avvente en avklaring av
lokaliseringen av tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen.
3
2.4 Forholdet til regionale og statlige føringer
Etter kommunens vurdering er utbyggingsstrategien og andre deler av kommunens
politikk innenfor feltet i hovedsak i overensstemmelse med statlige- og regionale føringer
for areal- og transportplanlegging mv. Arbeidet med felles regional plan for areal og
transport i Oslo og Akershus har pågått de siste årene. og er nå vedtatt lagt ut på høring.
Planforslaget har vært på høring og forventes vedtatt høsten 2015. Planen angir hvordan
veksten bør fordeles. Regionale byer, bl.a. Jessheim, foreslås å få en større del av
veksten. Gardermoen næringspark er også prioritert som et viktig regionalt
næringsområde.
Dersom kommunene bygger i samsvar med overordnet regional plan, vil dette forplikte
statlige/regionale myndigheter til å understøtte med samferdselsmidler (kollektiv/
infrastruktur). Dette vil være viktig. Det vises til kommunens erfaringer de siste årene,
hvor veksten i befolkning og arbeidsplasser har gitt et etterslep på
samferdselsinvesteringer (f.eks. E6-kryss) og kollektivtilbud (buss og jernbane). Dette til
tross for at veksten er i samsvar med overordnede vedtak og føringer. Det vises her til
Stortingets vedtak om etablering hovedflyplass på Gardermoen og etterfølgende
regionale planer.
2.5 Jessheimbyen – framtidig utviklingsretning
I den pågående rulleringen av kommuneplanen avklares skal den langsiktige
utviklingsretningen for Jessheim avklares. Dette er en føring fra arbeidet med forrige
rullering., og Dette må ses i sammenheng med overordnede mål for kommunen.
Jessheim skal være en kompakt by, hvor hovedtyngden av boligene ligger med kort
avstand til sentrum med handel, tjenester og kulturtilbud. I randsonen åpnes det for
områder med lavere utnyttelse. Områdene skal dekke byens langsiktige behov for noen
nye eneboliger. Utviklingen som planlegges må også ivareta behovet for en helhetlig
utvikling av byen mht. transport og friluftsliv mv.
Friluftsinteresser
Det er ingen større konflikter med hensyn til friluftsliv ved utbygging mot nord eller øst. I
nordøst ligger verdifulle friluftsområder mot Brennifjellet1. Dersom byen skal utvides i
denne retningen må forbindelsene mot Brennifjellet sikres. I sør og sørøst er det viktige
friluftsinteresser i retning Langelandsfjellet, Rambymarka og Åsmarka. Ved en utbygging
innenfor området må forbindelsene til skogsområdene sikres.
Jordressurser
Det er store og sammenhengende jordbruksområder med jordressurser av høy kvalitet
øst for Jessheim. Dette utelukker videre vekst i den retningen. Det er ingen større
konflikter i sørlig retning, men noe mot sørøst2. Mot vest ligger restarealer som også er
strategisk viktig for byens videre vekst, og en viktig arealreserve. Utvikling av dette
området bør strekkes over tid. Ny utbygging vest for E6 anses ikke aktuelt pga.
barrierevirkningen som E6 og Gardermobanen gir. Dette er også store og
1
2
4
jf. strategiplan for friluftsliv med tilhørende handlingsplan (vedtatt av kommunestyret 3.2.2014) og temakart (vedlegg).
jf. vedtatt strategidokument for landbruk (vedtatt av kommunestyret 3.11.2014).
sammenhengende jordbruksområder med jordressurser av høy kvalitet og verdifulle
kulturlandskapskvaliteter. Mot nord/nordøst er det dyrkbare arealer, men skrinnere jord.
Kulturlandskapet øst og vest for Jessheim bør i noe større grad kunne nyttes til
rekreasjon, med tilrettelegging og kanalisering til områder hvor ferdsel er i begrenset
konflikt med aktiv jordbruksdrift.
Transport
Utvikling av Jessheim i nordlig retning bygger opp under eksisterende kollektivruter. Det
vises til områdets nærhet til fv. 174, som er «kollektivstrengen» i kommuneplanen
mellom Jessheim og Oslo lufthavn Gardermoen (OSL). Her forventer kommunen
høyfrekvent busstilbud med kobling mot togstasjonene, slik at det blir attraktivt å reise
med buss i Gardermobyen. I planforslaget foreslås det nå å bygge en ny stasjon
(«Nordbylunden»), nord for Nordby stasjon. Dette i kombinasjon med innfartsparkering
som del av utbyggingsområde med kombinert formål. Dette vil ytterligere forsterke
mulighetene for kollektivbetjening av nye utbyggingsområder.
Illustrasjon 1. Utsnitt over Jessheim med kollektivstreng (angitt med stiplet rød linje og pil). Utsnittet er
hentet fra gjeldende kommuneplanen som ble vedtatt i.2009.
5
Konklusjon vekstretning Jessheim
Det er ønskelig å åpne opp for noe utvikling av boligområder sør for Jessheim. Omfanget
fremkommer av kommunedelplanen for Jessheim sørøst som ble vedtatt av
Kommunestyret 15.06.15, sak 47/15. vil avklares i kommunedelplanen for Jessheim
sørøst som skal legges ut til nytt offentlig ettersyn. Langsiktig utviklingsretning for byen
anbefales skal være i nordlig retning. På sikt vil området kunne bygges sammen med
bydelen Gystadmarka i sørøst og bydelen Jessheim nord i vest (Grønnvoll). Videre
vekstretning innenfor området er illustrert med strategiske piler i plankartet. Disse
områdene er trolig først aktuelle for utbygging rundt 2040. Innenfor Jessheim nord
utvikles et helsecluster («helseklynge» med service, noe annen næring), og mulighet for
brannstasjon, samt kontor og bolig). Byen Jessheim med framtidige boligområder
(2050/60) må avgrenses mot Barntjernmoen med en tydelig grønnstruktur i retning
øst/vest med utgangspunkt i området rundt Svenskestutjern naturreservat.
Illustrasjon 2: Framtidig utviklingsretning for Jessheim.
6
2.6 Arealbehov til ulike utbyggingsformål
Bolig
I gjeldende kommuneplanen for 2009-2020 ligger det store reserver til framtidig bolig- og
næringsutvikling. Boligpotensialet i gjeldende kommuneplanen og kommunedelplaner er
på om lag 11.000 boenheter (jf. boligbyggeprogrammet 2014). Det er lagt til rette for
boligområder i de største tettstedene, med en bredde i boligtilbudet fra enebolig til tettere
boligformer (rekkehus/ leilighetsbygg).
Årlig måltall for boligbygging i kommunen er øktes fra 350 til 500 (fra 350) for å møte den
ventede veksten. Dette fremkommer også av kommuneplanens samfunnsdel. Det er
behov for noen nye arealer. De nye utbyggingsarealene som foreslås er lagt inn i
kommuneplanen på Jessheim er dels tilknyttet sentrum (ved Døli, Jessheim sør), Ddels
mindre og «inneklemte» grønne arealer (Gystad og Nordbymoen), og justering av
avgrensning av boligområdene på Ekornrud. Dette vurderes som riktig i forhold til
gjeldende politikk om fortetting. I konsekvensutredningen er det også gjort særlige
vurderinger av arealenes mht. bl.a. grønnstruktur og verdi som områder for barn/unge.
Som beskrevet ovenfor foreslås det at fastsettes Jessheims langsiktig utviklingsretning
er i retning nord. Dette sammenfaller med strategien fra kommuneplanen i 2008/2009
om sammenbinding av Jessheim, Gardermoen næringspark og OSL til et
sammenhengende byområde. Utviklingen av byen mot nord er et langsiktig grep, og må
avvente etablering av ny stasjon på hovedbanen med tilhørende innfartsparkering.
De øvrige tettstedenes behov for nye boligarealer beskrives kort senere i dokumentet.
Næring
Årlig måltall for næring er øktes fra 500 til 1.000 nye arbeidsplasser årlig (fra 500). Det er
avsatt betydelige områder til næringsformål (over 9.000 daa jf. tidligere estimater).
Tilrettelegging for differensierte arbeidsplasser og også høykompetanse arbeidsplasser
har høy prioritet jf. samfunnsdelen av kommuneplanen. I Jessheim sentrum ligger det til
rette for kontorarbeidsplasser i sentrum. En del av arbeidsplassene på hovedflyplassen
og tilgrensende virksomheter er også kompetansekrevende. Det er imidlertid viktig med
bredde i næringsetableringen. Utvikling av et helsecluster på Jessheim nord er av den
grunn viktig. I kommunedelplanen for Kløfta er det åpnet for at de søndre delene av
Ullensaker næringspark kan transformeres med arbeidsintensive arbeidsplasser.
Illustrasjon 3: Mulig utforming LHL sykehus, Jessheim nord. Nordic Office of Architecture
7
Om lag halvparten av næringsarealet i Ullensaker ligger i Gardermoen næringspark.
Utfordringer med krav knyttet til finansiering av nødvendig infrastruktur på overordnet
vegnett (E6 og fylkesveger) gjør at vesentlige deler av disse arealene ikke lar seg
utvikle. Det arbeides for å finne løsninger på dette. Her må både næringslivet i området,
Staten, Akershus Fylkeskommune og kommunen bidra til å finne løsninger. Området er
et regionalt meget viktig næringsområde. Det vises til intensjonene i forbindelse med
etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen, og også næringsområdets sentrale
rolle i Regional plan for areal- og transport som nå er på høring forventes å bli vedtatt
høsten 2015.
I forbindelse med arbeidet med arealdelen av kommuneplanen må det legges til rette for
små- og mellomstore bedrifter («SMB») med behov for kombinasjonslokaler (mindre
produksjonslokaler og tilhørende kontor). Sentrumsutviklingen i Jessheim med tilhørende
transformasjon gjør at kommunen må legge til rette for denne typen bedrifter i nye
områder (begrenset til arealplanlegging). Deler av Gardermoen Næringspark er aktuell
her,. I i planforslaget foreslås kommuneplanen er det også avsatt det et nytt småskala
næringsområde ved Gardermoen seter (Vilbergvegen, sør) og to på Lie.
Næringsområdet på Onsrud kan også være aktuelt for dette,. Uutnyttelse av Onsrud vil
avklares nærmere gjennom arbeid med reguleringsplan.
Ullensaker kommune støtter initiativet om opprettelsen av et hærmuseum på Trandum
på Avinor sitt område, øst for den gamle brannstasjonen (areal ca. 5000 m²).
Det er også behov for næringsarealer hvor det er mulighet for etablering av grovere
næring slik som avfallshåndtering, jordsortering mv. Det foreslås avsatt er derfor avsatt
et område sør for Dal skog til dette formålet. Eventuelt behov for ny adkomst må
vurderes i forbindelse med utvikling av eiendommen og tilhørende arbeid med
reguleringsplan.
2.7 Formålsendringer
Jessheim: Byens videre vekstretning foreslås å være i nordlig retning. Til planarbeidet
har det kommet inn forslag om å omdisponere store deler av skogarealene i
Langelandsfjellet, Randbymarka og Åsmarka. Utbygging i dette omfanget er ikke aktuelt
ut fra overordnede mål for kommunens utvikling. Endelig avklaring av Omfanget av
utbygging i Langelandsfjell-området fremkommer av nylig vedtatt kommunedelplan vil
som nevnt tas i forbindelse med kommunedelplanen for Jessheim sørøst som skal ut til
nytt offentlig ettersyn vinteren 2015.
Det foreslås er totalt avsatt om lag 310 daa til bolig- og kombinerte formål på Jessheim,
av dette skal 50 daa nyttes til gravlund. Dette er fordelt med noe fortetting på Gystad
(innspill 3, 62 og 91) og Ekornrud (innspill 32, 42 og 59), sør for fv.174, totalt ca. 80 daa
(netto endring3). Videre ca. 80 daa ved Jessheim sør (innspill 29), samt 150 daa til
kombinerte formål, innspill 113 (av dette 50 daa til gravlund) nord for Jessheim
(«Nordbylunden»). I tillegg mindre areal på Nordbymoen (15 daa, innspill 14) og ved E6 i
Kverndalen (8 daa innspill 5). Arealene ved Jessheim sør og nord for fv. 174 foreslås er
3
8
Område 62 inneholder forslag om endring av gjeldende kommuneplan (se også konsekvensutredningen).
avsatt til kombinerte formål. De to sistnevnte områdene bør utvikles i etterkant av
områdene i sentrum, Gystadmarka og Jessheim sør.
For øvrige tettsteder foreslås er det gjort følgende endringer:
Kløfta: Forsvaret har solgt eiendom («Lyttestasjonen») ved Gamlevegen vest i
byggesonen på Kløfta (26 daa, innspill 105). Eiendommen er avsatt til Det foreslås nå
boligformål på eiendommen. Kulturminnevernhensyn må ivaretas jf. gjeldende
retningslinje i kommunedelplanen. Videre må trafikale forhold og nødvendige
trafikksikkerhetstiltak vurderes ved reguleringsplanarbeid. Det er lagt inn foreslås en
mindre utvidelse av boligområde ved Gislestubben (2,5 daa, innspill 100), samt en
omdisponering av nordøstre del av Bakkedalsområdet til boligformål (5,9 daa, innspill
23/55). Sistnevnte forslag til endring er ikke uproblematisk og må vurderes i et helhetlig
perspektiv mht. utbygging av Bakkedalen. Det vil gjøres særlige vurderinger i etterkant
av det offentlige ettersynet.
Algarheim: På Algarheim foreslås justeresing av eksisterende utbyggingsområde,
innspill 89. Området trekkes mot vest for å unngå dyrkbar jord og vegstøy. Området
foreslås utvidest med ca. 70 daa, dette er arealer som skal utvikles over lang tid (se
planbestemmelsene). Det er lagt inn en grønnstrukturforbindelse i plankartet som skal
sikre friluftsinteressene, og forbindelsen fra Folkvang. Dette er også ivaretatt i
planbestemmelsene. Det er også foreslått avsatt areal til en utvidelse av skoletomta.
Denne økes i størrelse for å sikre muligheter for utvidelse av skolen og
nærlekeområdene. Adkomstforholdene må vurderes nærmere ved
reguleringsplanarbeidet.
Nordkisa: Det ble avklart nye utbyggingsområder og videre utbyggingsretning i arbeidet
med kommunedelplan for Nordkisa (2010). Det er ikke bygd ut vesentlige områder etter
vedtak av kommunedelplanen. Det er imidlertid nylig vedtatt reguleringsplan for nye
boligområder på Støvner vest for sentrum. Det ligger rekkefølgekrav om at utbygging på
Skrytmoen må avvente denne utbyggingen. Det vurderes er ikke behov for å legge ut
nye utbyggingsarealer i tettstedet Nordkisa nå. I grenda Sannerud foreslås er det avsatt
et mindre areal til det boligformål (fortetting) på den tidligere bensinstasjonstomta (4 daa,
innspill 72).
Illustrasjon 4: Mulig utforming av rekkehus på Gystadmarka. Brendeland & Kristoffersen arkitekter.
9
Borgen: Nye utbyggingsområder og forholdet mot grøntstruktur og jordressurser, ble
avklart i kommunedelplan for Borgen (2011). Det er ikke bygd ut vesentlige områder
etter vedtak av kommunedelplanen, men det pågår flere planprosesser. Det er ikke
behov for nye utbyggingsområder. og det foreslås derfor kun en marginal justering i form
av et lite nytt område til boligformål i nordøst (6 daa, innspill 47).
Sand: Som følge av nærheten til OSL og uavklarte forhold vedr. etablering av 3.
rullebane avsettes det ikke nye arealer til utbyggingsformål. foreslås kun mindre
justeringer av byggesonen i øst. Avgrensningen er trukket for å unngå å åpne for
bygging i flomutsatte områder, og ivareta hensynet til friluftsliv og landskapskvaliteter
(dødisgroper og tilhørende naturkvaliteter) i nødvendig grad.
Mogreina: Det foreslås Iingen endringer i arealformål som følge av uavklart forhold til
flystøy, herunder framtidig tredje rullebane. Forholdene omkring OSL utdypes senere i
dokumentet.
Lie: I Barntjernmoen åpnes det for utvikling av næringsarealer i en mindre del av
området som i dag er avsatt til masseuttak. Begrunnelsen for dette er behovet for
utvidelse av eksisterende virksomhet (38 daa, innspill 109). Videre er ytterligere framtidig
vekstretning (etter 2030) angitt med strategiske piler. Videre foreslås det Det er lagt inn
to mindre områder til næringsformål sør for Lie-krysset. For et av disse er det tidligere
gitt dispensasjon fra LNF-formålet til næringsformål (innspill 97).
Gystad: Mindre utvidelse av næringsområdet ved butikk, innspill 9 (7 daa).
Spredt boligbygging
De kartfestede områdene for spredt boligbygging i kommuneplanen fra 2009 videreføres.
Tilhørende planbestemmelse er noe justert. Det foreslås årlig kvote på 5 boenheter som
spredt boligbygging i områdene avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsformål i
kommunen (se også omtale under kap. 3, om bestemmelsene). Det foreslås nå at
endringene ikke avgrenses på kart. Dette vil erstatte dagens dispensasjoner om bygging
i LNF-områder.
Annet
Kommunen har behov for arealer der det kan etableres boliger med bistand til bl.a.
rusavhengige. Det ble foreslåtts å benytte kommunens eiendom Helgebostad på Li til
dette i planforslaget som var på høring vinteren 2015 (innspill nr. 107). Det er imidlertid
ikke ønskelig å endre arealformålet for eiendommen ettersom den ligger innenfor Elstad
landskapsvernområde. Det vil imidlertid bli vurdert om det skal søkes dispensasjon fra
kommuneplanen for å kunne utnytte eiendommen i tråd med kommunens behov. Denne
løsningen er framkommet etter dialog med Fylkesmannens Miljøvernavdeling.
10
Det forventes at det blir behov for å utvide eller bygge ny skole på Algarheim i løpet av
kommuneplanperioden. Det foreslås er derfor avsatt derfor en et areal til utvidelse av
dagens skoletomt, innspill 112. Med utvidelsen sikres også skolens behov for utearealer.
Dersom ny skole ønskes lagt nærmere Ekornrud, kan «Bakke-jordet» (område 42) være
aktuelt for dette.
Det er behov for å etablere en ny transformatorstasjon i tilknytning til Gardermoen
næringspark. Hafslund ønsker å etablere denne rett nord i overgangen mellom
Gardermoen næringspark I og det tilstøtende LNF-området i nord, innspill 33.
Kommuneplanen endres i henhold til gjeldende regulering for barnehage og trafikkareal
på Mogreina.
Det er lagt inn byggeforbudssone langs vassdrag, langs Risa fra Hersjøen og langs
Rømua fra Onsrud og nordover.
Kommunen foreslår gjennom kommuneplanprosessen at Eenkelte eldre
reguleringsplaner oppheves i forbindelse med vedtak av ny kommuneplan. Disse er
omtalt under kapittel 3 i planbeskrivelsen.
Det er vist tre massedeponier i plankartet. To av disse er eksisterende med vedtatte
reguleringsplaner. Disse vises med hensynssone Reguleringsplan skal fortsatt gjelde.
Det gjelder Asper, vest for Trondheimsvegen mellom Kløfta og Jessheim, og ved
Rogndalsbekken sør for Kongsvingervegen på Borgen.
Det tredje er et forslag om nytt deponi på nordsiden av Kopperudåsen i Nordkisa med
innkjøring fra Mogreina.
Arealregnskap
Totalt omdisponeres ca. 760 daa i kommuneplanen. Av dette er ca. 100 daa
omdisponert jordbruksareal og ca. 510 daa dyrkbare arealer, se tabell i
konsekvensutredningen kap. 1.1. Hovedendringene kan oppsummeres slik:




Sum bBoligarealer i forslaget til kommuneplan: om lag 230 210 daa til rene
boligformål og
Næringsareal: 220 daa
Kombinerte formål: 230 daa til kombinerte formål (eks. gravlund)
Andre formål: 100 daa (bl.a. skytebane)
11
2.8 Samferdsel dagens situasjon og framtidige behov
Problemstillingene som belyses i kapitel 2.8 er i hovedsak ikke lagt inn i den juridiske
delen av planenforslaget. Dette er i imidlertid viktige problemstillinger som det må
arbeides videre med i planperioden. ønskes gjort gjenstand for høring som del av
kommuneplanen. På denne måten får kommunen bredde i beslutningsgrunnlaget før
dette eventuelt foreslås lagt inn med juridisk virkning i en senere plan.
Oslo lufthavn Gardermoen
Oslo lufthavn har nå 234 millioner passasjerer årlig, prognosene viser at denne veksten
vil fortsette. Ny terminal er under bygging, og det er forventet at kapasiteten på dagens
to rullebaner er maksimalt utnyttet i 2030-2035. Ullensaker kommune bør ikke legge til
rette for vesentlig ny boligbygging på Sand og Mogreina så lenge forholdene rundt
lokalisering av en eventuell tredje rullebane ikke er avklart. Det er viktig at Samferdselsdepartementet avklarer denne saken snarlig. En tredje rullebane øst for dagens
rullebaner vil komme svært nær bebyggelsen på Sand, og inn- og utflygingstrasser vil
kunne få stor betydning for både Sand og Mogreina, selv med støysvake fly. Det er god
tilgang på utbyggingsområder i kommunen for øvrig, det er derfor ikke nødvendig å
legge ut nye boligarealer i områder der det kan bli konflikt med en framtidig tredje
rullebane.
Hovedbanen- kapasitet og dobbeltspor
Kapasiteten på Hovedbanen er i dag fullt utnyttet med sitt enkeltspor. Det er stor vekst i
regionen og avgjørende at også Ullensaker får betydelig kapasitetsøkning på togtilbudet
for å unngå sterk vekst i biltrafikken. I følge tidligere signaler fra Jernbaneverket og NSB,
vil det ikke være mulig å utvide togtilbudet vesentlig uten at det foretas en utbygging av
sporkapasiteten langs banen. Utbygging av strekninger med vekslingsspor og etter hvert
dobbeltspor langs Hovedbanen, vil gjøre det mulig å øke frekvens, reisehastighet og
bedre regulariteten.
En frekvensøkning og reisehastighet vil også styrke potensialet for innfartsparkering
langs Hovedbanen. En eventuell utbygging av dobbeltspor på Hovedbanen vil være en
anledning til å se på stasjonsstrukturen fordi det da må gjøres betydelige investeringer.
En utbygging med dobbeltspor må også ses i relasjon til kommunens ønske om
jernbaneforbindelse mellom Hovedbanen og Gardermobanen.
12
Dobbeltspor med økt godstransport gjennom Jessheim på dagens trase for
Hovedbanen, er utfordrende. Dette gir støy, beslaglegger areal og gir barriereeffekt
gjennom byen. Dette må ses i sammenheng med ønske om baneforbindelse mellom
Jessheim og OSL, ev. i form av en sammenkobling av Hovedbanen og Gardermobanen.
Det er viktig at det vurderes alternative løsninger som også ivaretar behovene regionalt
for økt banekapasitet for person- og godstrafikk.
Stasjonsstruktur – jernbane
Jessheim er i dag betjent med to stasjoner, Jessheim og Nordby. I forbindelse med
byens videre vekst i nordlig retning aktualiseres behovet for en ny stasjon direkte nord
for fv. 174. Helsecluster ved Jessheim nord (Grønnvoll) vil ha fordel av etablering av en
ny stasjon nord for fv. 174. Stasjonsstrukturen må også vurderes i forhold til eventuelle
andre framtidige planer for Hovedbanen. Om en ny stasjon forutsetter nedlegging av
dagens Nordby stasjon må avdekkes før endelig valg tas.
Før etablering av en ny stasjon på Nordby bør det vurderes om det kan gjennomføres
tiltak i gang-/ og sykkelvegnettet nordvest for Nordby stasjon for å forkorte
gangavstander i retning Grønvoll fra stasjonen.
Det pågår en dialog mellom Jernbaneverket og kommunen om å stenge Nordbyvegen
ved Nordby stasjon for biltrafikk, og legge til rette for en planfri kryssing for gående og
syklende. foreslås at vegen ved Nordby stasjon stenges (Nordbyvegen), kryssing for
gående og syklende og erstattes med planfri kryssing.
Framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL
For å kunne betjene Gardermoen næringspark er buss det mest realistiske
kollektivtilbudet mellom Jessheim og Oslo lufthavn på kort og mellomlang sikt.
Busstilbudet kan gradvis utvides i forkant av etterspørselen. På lang sikt kan dette
konverteres til en bybane (sporvogn/trikk) dersom trafikkgrunnlaget blir tilstrekkelig. Det
bør reserveres tilstrekkelig areal langs traseen til at en slik bybaneløsning med gods kan
etableres på et senere tidspunkt.
Illustrasjon 5: Eksempel på et tverrprofil (totalt ca. 35 m gatebredde) brukt av bybanen i Angers i
Frankrike («Sammenfattende trafikkutredning for Ullensaker», februar 2014, COWI AS).
13
Framtidig behov for økt vegkapasitet fra øst
Trafikkutredninger som er gjort i forbindelse med kommunedelplanene for Jessheim
avdekker behov for økt vegkapasitet inn til Jessheim fra øst4. En betydelig del av
trafikken kommer fra boligområdene vest for Nybakk. Prognoser viser behov for firefelts
veg på områdene vest for Rambydalsvegen rundt 2030. Firefelts veg i dette området vil
gi økning i biltrafikken i området (mer støy/støvplager). En eventuell utvidelse bør
planlegges etter gatestandard (ikke landevei). Det må også vurderes om utvidelsen av
vegen skal sikre framkommelighet for buss (kollektivfil). En firefelts veg vil imidlertid bli
en betydelig barriere og også kreve vesentlige inngrep i eiendommer. Det er viktig at det
planlegges nye utbyggingsområder slik at trafikkveksten i størst mulig grad kan tas
gjennom gange, sykling og kollektivtrafikk. Likevel må det planlegges alternativer.
Illustrasjon 6: Ny E16 – blå linje viser tidligere vurdert linje nord for Jessheim. Rød linje lanserer en
mulighet for en sørlig variant («Hovedvegforbindelse Jessheim sør», mars 2014, Asplan Viak).
Den nordlige varianten (blå linje) vil ikke avhjelpe for trafikk fra Jessheims østre områder
og Algarheim. I forbindelse med trafikkutredninger som ble utført parallelt med
områdereguleringsplanen for Gardermoen Næringspark II b og c ble det anslått at en slik
løsning først kunne være aktuell nærmere 2060.
En avlastningsveg i sør (rød linje) kan bygges ut i etapper hvor omkjøringsvegen
Jessheim sørøst utgjør første trinn. Begge alternativene er konfliktfylte i forhold til annen
arealbruk (bl.a. friluftsinteresser og jordvern).
4
14
«Trafikkanalyse Jessheim», COWI AS (januar 2012) og «Hovedvegforbindelse Jessheim sør», Asplan Viak (mars 2014).
Rambydalsvegen er viktig for trafikk som skal i retning Kløfta/Oslo fra boligområdene i
Fladbyseter- og Skogmoområdet. For trafikk som skal mot hovedflyplassen eller
nordover på E6 har den derimot ingen funksjon. En vesentlig del av trafikkveksten langs
fv. 174 kan av den grunn ikke løses gjennom oppgradering av Rambydalsvegen.
Illustrasjon 7: Mulig ny øst-vest forbindelse sør for Jessheim. Søndre bydeler tilknyttes vest for
Skogmofeltet med «omkjøringsvegen» og via Rambydalsvegen. Ny veg tilknyttes fv. 174 ved Algarheim.
(«Hovedvegforbindelse Jessheim sør», mars 2014, Asplan Viak).
Dagens kryss mellom Rambydalsvegen (fv. 457) og fv. 174 er lite funksjonelt. Av
trafikksikkerhetsmessige hensyn bør dette bygges om. Dette må ivaretas i forbindelse
med utbygging i området. De konkrete løsningene må utredes gjennom
reguleringsplanarbeid. llustrasjonen under viser prinsippskisse til nytt kryss mellom
Rambydalsvegen (fv. 457) ved Fladbyseter/Ekornrud. Løsningen må også ses i
sammenheng med eventuelt framtidig behov for en ev. ny samleveg/avlastningsveg til fv.
174 fra Gystadmarka-området. Den gjøres oppmerksom på at den viste løsningen ikke
er i samsvar med gjeldende planer for området. Denne løsningen vurderes også å være
mindre aktuell dersom en ny øst-vest forbindelse legges sør for fv. 174 (jf. illustrasjon 7).
Illustrasjon 8: Prinsippskisse til ny samleveg/avlastningsveg til fv. 174 mellom Gystadmarka-området og
Fv. 457 Rambydalsvegen ved Fladbyseter/Ekornrud («Trafikkanalyse Jessheim», januar 2012, COWI
AS).
15
Hauerseterområdet – gods
Godsstrategi: Osloregionen har i tidligere arbeid5 utpekt Gardermoen, som en satellitt
for Alnabruterminalen innen ferskvarer. Det vises til rapporten «Gods som krysser
grenser» (Akershus fylkeskommune) som er vedlagt i sin helhet, her gjengis noen
hovedpunkter.
Det er to aktuelle terminalområder ved Hauerseter, nord og sør for stasjonen.
Terminalområde sør for stasjonen er nåværende opplastningsområde for tømmer, mens
terminalområde nord er området der Jernbaneverkets skinnesmie tidligere lå (denne er
nå nedlagt). Begge terminalområdene er relativt sentralt lokalisert i forhold til
Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn Gardermoen. De to alternativene har ulike
fortrinn. I illustrasjonen under vises en prinsippskisse for en såkalt «kombiterminal».
.
Illustrasjon 9: Prinsippskisse for en kombiterminal («Sammenfattende trafikkutredning for
Ullensaker», februar 2014, COWI AS)
Det nordre alternativet har den fordelen at det kan tas i bruk relativt raskt til ulike typer
gods, fordi det er flere etablerte sidespor i området. Sporene er imidlertid korte. Dette
alternativet er også mindre aktuelt ettersom dette område er del av en større
sammenhengende regional grønnstruktur.
Det søndre alternativet framstilles i rapporten som det beste på lenger sikt. Her ligger
mulighetene til rette for gjennomgående spor og flere typer terminalaktivitet. Det vil her
være plass til både containerterminal og terminal for skogråstoff. Begge alternativene vil
kreve oppgraderinger av adkomster og trolig ny bru over jernbanen ved Hauerseter.
Ingen av alternativene er lagt inn i planensforslagets juridiske del (plankart eller
bestemmelser) ved denne rulleringen. Dette er i imidlertid en viktig problemstilling som
kommunen vil arbeide videre med i planperioden. ønskes gjort gjenstand for høring som
del av kommuneplanen. På denne måten får kommunen bredde i beslutningsgrunnlaget
før dette eventuelt foreslås lagt inn med juridisk virkning i en senere plan.
5
16
«Felles strategi for gods og logistikk», Samarbeidsalliansen Osloregionen (april, 2012).
2.9 Andre problemstillinger innen samferdsel/trafikk
Framtidig behov for økt vegkapasitet på Kløfta
Eksisterende vegforbindelse gjennom Kløfta har kapasitet til å håndtere mer biltrafikk.
Foreliggende kapasitetsberegninger med enkelte tiltak i kryss tilsier at vegsystemet kan
håndtere en vekst i størrelsesorden 40 % fra 2010-nivå. Ytterligere tiltak, bl.a.
Børserudvegens forlengelse mot sør, kan avlaste den kritiske rundkjøringen i krysset
Trondheimsvegen/Gjerdrumsvegen. Hovedutvalg for overordnet planlegging har vedtatt
at det ikke skulle arbeides videre med problemstillingen vedrørende ny tverrveg i
forbindelse med rulleringen av kommuneplanen (sak 88/14 den 22.04.14).
Annet
Parkeringsnormer er ivaretatt i bestemmelsene for de ulike kommunedelplanene. På
denne måten sikres tilpasning til de ulike tettstedenes egenart. Det foreslås ikke
endringer på dette nå.
De viktigste gang- og sykkelvegene er lagt inn i kommuneplankartet som «nåværende».
Planlagte gang- og sykkelveger er vist som «framtidige». Prioritering og tidspunkt for
utbygging avklares nærmere i kommunens Trafikksikkerhetsplan.
2.10 Ny skytebane
Kommunen har i mange år arbeidet for å finne et område hvor Ullensaker skytterlags
bane ved Teigen kan relokaliseres. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble en
lokalisering øst for skinnesmia på Hauerseter tatt ut før sluttbehandlingen pga. innsigelse
fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har etter dette gjennomført et elgtellingsprosjekt for å
utrede viltets bruk av de nye viltovergangene ved E6. Sluttrapporten fra prosjektet
foreligger ikke pr. dd.
Administrasjonen har etter 2009 arbeidet med flere ulike alternative områder. De fire
mest aktuelle er utredet mht. konsekvenser for støy og sikkerhet, dette er to alternativer
på Trandum og to på Hauerseter. OSL har på det sterkeste frarådet alternativene på
Trandum pga. kravene til flysikkerhet. Alternativene på Trandum er derfor blitt skrinlagt.
Områdene på Hauerseter vurderes som godt egnet for et erstatningsanlegg for Teigen.
Lokaliseringen rett ved E6 og Hovedbanen medfører få nye støykonflikter. Det legges
opp til en nordlig skyteretning, noe som vil gi svært lite støy for beboerne på Hauerseter,
og også svært begrenset for de som bor lenger nord. Dersom anlegget trekkes noe
lenger nord enn alternativet fra 2008 bør ikke skytebanen i seg selv være til hinder for
elgens bruk av viltovergangen. Begge alternativene inngår i kommuneplanen
høringsforslaget.
Dersom skytebanen skal tillates bygget må det dokumenteres at skytebanen ikke har
negativ innvirkning på vilttrekket. Dette er satt som krav fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling jf. meklingsprotokoll for kommuneplanen. Banen skal anlegges slik at
også hensynet til friluftsliv og støy ivaretas. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet
skal det gjøres nærmere utredninger for å avklare optimal lokalisering av skytebanen,
herunder hvordan den bør legges i terrenget, samt øvrige avbøtende tiltak slik at elgens
bruk av viltovergangen ikke påvirkes i negativ retning. Kostnadene må dekkes av
17
tiltakshaver som del av prosjektet. Begge de to alternative områdene er beholdt i
plankartet slik at det i reguleringsplanarbeidet gis mulighet for å finne en optimal løsning,
herunder gjennomføre avbøtende tiltak. Selve banen skal imidlertid ikke beslaglegge
mer areal enn tidligere forutsatt (anslagsvis 50 daa). Areal som ikke benyttes til
skytebane vil igjen få LNF-formål.
2.11 Klimaendringer
Klimaendringene, som bl.a. innebærer mer ekstremvær og intense nedbørsperioder, vil
være utfordrende også i Ullensaker.
Overvann skal håndteres lokalt innenfor hvert enkelt planområde, også i bygge-/
anleggsperioden. Naturlige flomveger skal bevares. I flomutsatte områder skal det ikke
planlegges bebyggelse, og det skal ikke plasseres bygg nærmere enn 20 meter fra
bekker.
I områder som ligger under marin grense, hvor det kan forekomme kvikkleire, skal det i
forbindelse med reguleringsplaner og byggesaksbehandling i uregulerte områder stilles
krav om at stabiliteten i grunnen kan dokumenteres. Dette fremkommer av
bestemmelsene.
2.12 Grønnstruktur og friluftsliv
I forbindelse med arbeidet med rullering av kommuneplanen i 2007/2008 ble det
utarbeidet en helhetlig sammenstilling av kommunens arealer etter verdi som friluftsliv,
kulturlandskap og natur-/biologisk mangfold. Det er utarbeidet et eget strategidokument
for friluftsliv (vedtatt av kommunestyret den 03.02.14), med årlige handlingsplaner. Et av
punktene i handlingsplanen var at det skulle utarbeides et grønnstrukturkart som vedlegg
til kommuneplanen. Kartet viser de viktigste turvegene og skiløypene i kommunen og
sammenhengene mellom dem. Kartet viser også grønne forbindelser fra dagens
boligområder og ut i omkringliggende friluftsområder. Følgende prinsipper for den
framtidige grønnstrukturen er foreslått av den politiske komiteen som har utarbeidet
strategidokumentet:
18

Der det kan bli konflikt mellom nye utbyggingsområder og eksisterende
friluftsområder skal grønne korridorer og andre forbindelser ut i omkringliggende
friluftsområder sikres. I slike områder tegnes det inn grønnstruktur i
kommuneplankartet som et prinsipp, men endelig løsning og plassering av
grønnstrukturen fastsettes i reguleringsplan for området.

Spesielt viktige traseer/korridorer for friluftslivet sikres med 50 meters bredde.

I områder der det ikke foreslås nye arealer til utbygging tegnes det ikke inn
grønnstruktur, men hele temakartet følger kommuneplanen som vedlegg slik at
viktige sammenhenger fremkommer.
2.13 Endringer grøntstruktur
Landbruks-, natur- og friluftsområder6, viktig grønnstruktur og andre grøntområder ligger
med noen mindre unntak fast og omdisponeres ikke til utbyggingsformål.
Det er foreslått gjort noen mindre endringer i grønnstrukturen mellom Skogmo og
Rambydalsvegen. Det er foreslått lagt inn grønnstrukturformål langs bekkene, herunder
Pinnebekken. To mindre jorder er foreslått avsatt til utbyggingsformål (tidligere vist som
LNF med ekstra verdi som Friluftsformål). Videre er det foreslått gjort endringer som
berører skog på Algarheim, her er friluftsinteressene ivaretatt med en tydelig
grønnstruktur (turtrase) gjennom området. Dette vurderes som tilstrekkelig i dette
området (tettstedets størrelse/omkringliggende skogsområder).
Nordbymoen Det foreslås legges til rette for en forsiktig utbygging i et grøntområde sør
for Travbanevegen, innspill 14. Området var er i gjeldende kommuneplanen fra 2009
avsatt til friområde, men er ikke regulert. Området er på ca. 15 daa., og skogen har nylig
blitt hogd. Det går en sti gjennom området fra en lekeplass i sør og til Travbanevegen i
nord. Området bærer ikke preg av å være i bruk til lek. Ved I forbindelse med arbeidet
med en reguleringsplan av for området må det settes av areal til en turvegforbindelse til
erstatning for dagens sti.
Gardermoen næringspark sør - Gardermoen seter Området er en del av Gardermoen
næringspark I A og er i dag skog. Det aktuelle utbyggingsområdet ligger på begge sider
av Vilbergvegen (innspill 16). Når området Ved reguleresing av området må det tas
hensyn til den sammenhengende grønnstrukturen fra Raknehaugen i sør gjennom
Gardermoen næringspark og til Elstad landskapsvernområde i nord.
Endelig avklaring vedr. Langelandsfjell-området tas gjennom ny høring av
kommunedelplan for Jessheim sørøst. Området foreslås nå ilagt hensynssone som angir
at området er båndlagt i påvente av dette planarbeidet.
2.14 Kulturminnevern
Gjennom kommunedelplanene for tettstedene, er de viktigste kulturminner og
kulturmiljøer i tettstedene ivaretatt med hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Dette
med basis i de kulturhistoriske stedsanalysene som er utarbeidet for hvert tettsted. Det
er i tillegg kulturminner og kulturmiljøer som er viktige å sikre utenfor tettstedene. De fire
viktigste foreslås sikrest gjennom en hensynssone i kommuneplanen. Dette gjelder
Kauserund mølle, det gamle skoleanlegget Friluftsskolen på Dal Sessvoll,
Trandumskogen og det såkalte Herredsgårdshuset på Dal. Hensynssonen sikrer
bevaring av bygninger og tilhørende «strukturer». For detaljer vises det til gjeldende
kulturminnevernplan. For områdene gis det følgende føringer:
67/4 Kauserud mølle (kulturminnevernplanen: vpl 304-6, B1)
Et sjeldent helhetlig kulturmiljø representativ for den gamle vannkraftbaserte- og
jordbruksbaserte industrien. Møllerbygning og møllerbolig ved fossefall og dammurer.
Det beste av Ullensakers gamle industrianlegg. Møllerbygningen har høy indre og ytre
autensitet og bygningen viser utbyggingstrinn fra 1800-tallet til mellomkrigstid på en fin
6
«LNF-områder». Etter ny planog bygningslov: «LNFR-områder», hvor «R» angir områder for reindrift.
19
måte. Bør sees i sammenheng med oppmuringer og andre spor etter virksomheten i
Holtfossen lengre sør i elven. Nylig restaurert etter antikvariske prinsipper. Ullensakers
siste bevarte mølle.
197/70 Friluftskolen på Sessvoll (kulturminnevernplanen: vpl 603-1, B1)
Større friluftskoleanlegg bygget av Oslo kommune på 1920-tallet som sosialt tiltak for
barn fra Oslo. Området består av to tre ulike leiranlegg med godt bevarte og tidstypiske
bygningsmiljøer. Anleggene har høy sosialhistorisk verdi.
190/1 Miljøet ved minnelunden og Trandumskogen (kulturminnevernplanen vpl 6017, B1)
Minnelunden og steinkorsene som markerer gravstedene til de 194 personene som ble
henrettet i Trandumskogen, samt tanksskytebanen som ble bygget av tyskerne i fra
1940. og rester av fangeleir fra krigen.
199/21 Herregårdshuset Dal (kulturminnevernplanen vpl 604-14, A og B1)
Herskaplig anlegg med oberstløytnant Haffners store hovedbygning fra tidlig 1800-tall,
nasjonalromantisk stabbur fra 1871 og park med bjørkeallée og mange gamle løvtrær.
Selv om hovedbygningens autensitet er redusert, forteller anlegget som helhet mye om
opprinnelige sammenhenger. Stabburet bør regnes som fredningsverdig som et tidlig
eksempel på den nasjonalromantiske typen.
Retningslinjer
Verneverdige bygninger og anlegg tillates ikke revet. For bygningene skal eksisterende
etasjeantall og gesimshøyder målestokk og eksteriør bevares og tillates ikke revet. Ved
eventuelle planlegging og prosjektering av nye tiltak skal det tas hensyn til eksisterende
kulturminner i volum og plassering. Kulturminnenes historiske og arkitektoniske verdi
skal søkes innarbeidet i prosjektets hovedgrep som et estetisk og identitetsskapende
element.
Raknehaugen er båndlagt etter kulturminnevernloven. Raknehaugen er sammen med
Ljøgodttjernet, sikret gjennom reguleringsplan for Raknehaugen, vedtatt 18.02.76.
Området vest for flyplassen som i gjeldende plan kommuneplanen fra 2009 har vært
båndlagt i påvente av regulering som spesialområde bevaring, foreslås tilbakeførest til
LNFR-formål. Det vurderes at dette gir tilstrekkelig sikkerhet.
Det arbeides for tiden med en kommunedelplan for kultur som vil bli lagt ut til offentlig
ettersyn høsten 2015. Kommunedelplan for kulturminnevern er under rullering, og legges
også ut til offentlig ettersyn høsten 2015. Når det gjelder kulturminnevern har kommunen
også et vedtatt strategidokument.
20
3 BESTEMMELSER MED VIDERE
Det er gjort vesentlige endringer i bestemmelsene. Av de vesentligste nevnes følgende:

Tidligere vedtekter er gjennomgått. Hensynene ivaretas dels av generelle krav i planog bygningsloven og andre lovverk med tilhørende forskrifter. Videre også av
kommunedelplanenes krav. Det er gjort noen endringer i arealdelens bestemmelser.
Vedtektene oppheves gjennom vedtaket av kommuneplanen. For øvrig foreslås
vedtektene opphevet.

Enkelte Følgende reguleringsplaner foreslås opphevest gjennom vedtak av
kommuneplanen:








Kverndalen med tilliggende områder, Planid: 0235-3 – stadfestet 18.10.1968
Jessheim nord med bebyggelsesplaner, Planid: 0235-5 – stadfestet
06.12.1968
Endret regulering for eiendommen Ullersmo og regulering av tilstøtende
eiendommer samt endret regulering av et område i kKløfta sentrum,
Ullensaker kommune (Ullersmo landsfengsel), Planid: 0235-6 – stadfestet
06.02.1969
Lille Østli, Planid: 0235-8 – stadfestet 08.05.1973
Kløfta øst, Planid: 0235-9 – stadfestet 11.10.1973
Ånnerud-Østre, Planid: 0235-10 – stadfestet 15.10.1973
Jessheim sentrum kvartal 2, Planid: 0235-12 – stadfestet 22.03.1974
Reguleringsplan for Bjørmoen, Planid: 44 - vedtatt 27.09.1979
Dette beskrives nærmere nedenfor.

Plankravet for områder som tidligere er regulert, dvs. med gyldig reguleringsplan
mykes endres noe opp (plankravet gjelder f.o.m. 5 boenheter). Dette er i samsvar
med bestemmelsene i kommuneplanen fra 2009. Denne endringen medfører også
en endring av plankravet i vedtatte kommunedelplaner. .bestemmelsen foreslås også
endret med virkning for kommunedelplanene.

Det er foreslått endring i Rrekkefølgekravene for områder innenfor kommunedelplan
for Kløfta knyttet til Børserudvegen er endret. Begrunnelsen for dette ligger i forholdet
til en tidligere inngått utbyggingsavtale. Dette berører større deler av eiendommene
beliggende langs Børserudvegen (B1, S3 og S4).

Det foreslås endring i Rrekkefølgekravene for område BA3 innenfor kommunedelplan
Borgen er endret. Rekkefølgekravene hindrer i dag etablering av butikk på Borgen,
derfor foreslås å strykes den delen av rekkefølgekravet som gjelder etablering av ny
veg langs BA3. Rekkefølgekravet knyttet til etablering av gang-/ sykkelveg langs
Gamle Kongsvingerveg opprettholdes. dagens rekkefølgekrav slik det er utformet i
kommunedelplanen for Borgen. En eventuell utbyggingsavtale må ta opp i seg hvor
mye butikken skal dekke av kostnader til fremtidig gang og sykkelveg.
21

Områder for spredt boligbygging: her foreslås det ingen endring. Kartfestede
områder for spredt boligbygging avsatt i kommuneplanen fra 2009 videreføres. Den
tilhørende bestemmelsen er noe justert. I stedet for å kartfeste områder foreslås det
at dette gjelder generelt. Ordningen begrenses til 5 boliger i året. Dette er samme
antall som dagens kvote, men innbefatter også de områder som i dag går som
dispensasjoner. Som tidligere er det satt tydelige kriterier i
planbestemmelsene/retningslinjene mht. på hvilke arealer dette skal tillates på.

Forutsigbarhetsvedtak om bruk av utbyggingsavtaler er lagt inn i bestemmelsene.
Det er også formulert tydelige rekkefølgekrav for de enkelte utbyggingsområdene.
Bestemmelsene er også ellers gjort mer omfattende utover det, med krav til blant annet
renovasjon og overvannshåndtering.
For å sikre mulighetene for fortetting innenfor byggesonene er det lagt inn
unntaksbestemmelser for støy for en større del av Jessheim sentrum, samt viktige
trafikkårer i Jessheim og på Kløfta. Temaer som det også var bestemmelser til tidligere,
har blitt revidert.
Nærmere om reguleringsplaner som foreslås opphevest
I § 1 i planbestemmelse angis oppheving av 8 eldre reguleringsplaner på Jessheim, Østli
og Kløfta oppheves gjennom vedtaket av kommuneplanen i henhold til liste. Dette er
reguleringsplaner som gir regler for dele- og byggesaksbehandling for åpen
småhusbebyggelse. Felles for arealformålene, er at reguleringsplanene ikke lenger er
aktuelle som styringsgrunnlag for arealbruken. Reguleringsplanene er over 10 år gamle,
og kommunen eller Statens vegvesen kan ikke lenger ekspropriere grunn til veganlegg
med hjemmel i disse. Nødvendig areal er ervervet til veganleggene. I tillegg regulerer
flere av reguleringsplanene, arealformål som offentlige trafikkområder, områder for
offentlige bygninger, forretning og kontor. For områder som er regulert til friområder
og/eller lekeplasser, ivaretas dette i kommuneplanens arealdel kommuneplanen, der
områdene avsettes til grønnstruktur eller uteoppholdsarealer. Opphevelse av
reguleringsplanene må ses i sammenheng med revidert arealdels forslag til nye
planbestemmelser for uregulerte områder, og regulerte områder med lav utnyttelse
jf. § 2.1.
Opphevelse av de nevnte reguleringsplanene, og forslag til nye planbestemmelser til
kommuneplanen, vil flytte all saksbehandling av tiltak innenfor sonene fra
reguleringsplannivået og opp til kommuneplannivået. Plangrepet med kun ett regelverk
for ellers relativt like områder, forventes å gi en mer enhetlig forvaltning av den
nåværende åpne småhusbebyggelsen i Ullensaker.
Som det framgår blir rReguleringsplanen for Bjørmoen varslet opphevest. I denne
reguleringsplanen ligger det inne viktige grøntforbindelser som det er viktig å ivareta for
å sikre gode forbindelser for myke trafikanter. Disse grøntforbindelsene tas inn og
videreføres legges derfor inn i kommuneplanen. før.planforslaget sendes ut til offentlig
ettersyn. Områdene er de som i kartutsnittet er markert som park/turveg.
22
Illustrasjon 10: Kartutsnitt - Grøntforbindelsene på Bjørmoen som foreslås er lagt inn i
kommuneplanen.
23
24

PLANFORSLAG - Ullensaker kommune

Transcription

Similar documents

Familieveiledning - Ullensaker kommune

Klikk her for en presentasjon fra Jessheim Byutvikling

Her finner du en oversikt over hvilke skoler som har ansvaret for de

Listekandidatene per fylke ved Stortingsvalget

Årsberetning

Ole Martin Lund - Stavanger kommune

Informasjonsskriv om Transponder

PROGRAM HØSTEN 2015: - Brystkreftforeningen

Sammendrag av alle høringsuttalelsene med rådmannens kommentar