Sammendrag av alle høringsuttalelsene med rådmannens kommentar

Transcription

SAMMENSTILTE HØRINGSUTTALELSER TIL KOMMUNEPLAN FOR
ULLENSAKER KOMMUNE 2015-2030 - MED RÅDMANNENS KOMMENTARER
Datert 14.8.15
Nr. Dato
Innhold og rådmannens kommentarer
Statlige og regionale myndigheter og andre offentlige instanser
1
26.2.15 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Areal og transport
Fylkesmannen mener kommunen har laget en oversiktlig kommuneplan med gode
konsekvensutredninger. De støtter kommunens overordnede føringer og
arealstrategier med utgangspunkt i at mer enn 70 % av veksten skal komme til
Jessheim, 15 % til Kløfta og resterende vekst hovedsakelig til Nordkisa og Borgen. Med
dette planforslaget legger kommunen til rette for at fremtidig utvikling skal baseres på
nasjonale og regionale prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging med
vekt på knutepunktutvikling og konsentrasjon rundt kollektive transporttilbud.
Fylkesmannen viser til at kollektivtransport står svakt i konkurransen med personbil i
flere deler av kommunen og at dette tilsier en satsing på utvikling og boligbygging i
tilknytning til jernbanestasjoner. Fylkesmannen viser til at det likevel er lagt inn flere
områder som innebærer en utbygging som avviker fra prinsippet om fortetting nær
sentrum og langs stasjoner på banene. Disse områdene vil gi mer spredt utbygging av
enkeltboliger uten tilstrekkelig kollektivdekning, særlig mellom Jessheim og
Algarheim. Fortettings- og transformasjonspotensialet i eksisterende byggesone må
utnyttes før nye arealer tas i bruk.
Jordvern
Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen har utarbeidet en langsiktig
landbruksstrategi og et arealressurskart med ambisiøse mål om å sikre dyrka og
dyrkbar jord. De viser til at nye utbyggingsforslag medfører at totalt 625 dekar blir
omdisponert, hvor 113 dekar er dyrka jord og 512 dekar er dyrkbar jord (jf.
ettersendte arealtall fra kommunen). Om lag 43 dekar dyrkbar jord i arealforslag 89
foreslås tilbakeført til LNF-formål. Fylkesmannen mener derfor at nasjonale og
regionale jordvernhensyn tilsier at kommunen bør ta flere av arealforslagene på dyrka
og dyrkbar jord ut av planen.
Innsigelser
Fylkesmannen mener at omfanget av nye bilbaserte boligfelt med stor avstand til
kollektivbasert tettstedsstruktur er i konflikt med nasjonal politikk for samordnet
bolig-, areal og transportplanlegging (SPR-BATP), selv om hvert felt isolert sett er av
lite omfang. På den bakgrunn har de innsigelser til områdene 3, 9, 32, 34, 35, 42, 58,
59, 62, 65, 72, 89 og 91. Her er alle innsigelsene unntatt innsigelse til arealforslag 89
knyttet til både jordvernhensyn og SPR-BATP. Områdene på Sand (34, 35, 58 og 65) vil
i tillegg kunne bli eksponert for økt støy dersom det etableres en tredje rullebane øst
for flyplassen. Fylkesmannen viser til at Sand er ikke er et sentrumsområde eller
kollektivknutepunkt og at det dermed ikke oppfyller kriteriene for å etablere
støyfølsom bebyggelse i gul støysone. Fylkesmannen anser at naturmangfoldet i Sandområdet ikke er godt nok belyst, og at effektene av tiltaket er ukjent, jf.
kunnskapskravet i naturmangfoldloven § 8. De mener det er grunn til å tro at det kan
være betydningsfulle sammenhenger mellom tjernene og viktige leveområder for
amfibier som kan bli berørt av en utbygging.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til arealforslagene 38, 97, 109 og 118 (alle
næringsområder). De kan ikke se at kommunen har dokumentert behov for å avsette
1
nye områder til næringsformål og at områdene, slik de ser det, kun er egnet for lagerog logistikkvirksomhet. De opplyser at det ikke er konkretisert hvilken type
næringsvirksomhet man ønsker å tilrettelegge for og at dersom kommunen beholder
områdene må formålet avgrenses til virksomhet som ikke er reiseintensiv, dvs. lager
og logistikk. Fylkesmannen fraråder område 118 av hensynet til jordvern og store
sammenhengende landbruksområder.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til arealforslag 47 på bakgrunn av dårlig
kollektivdekning og at det allerede finnes store utbyggingsreserver i området. De
forventer at området avsatt til forretning (planavklart) tilbakeføres til LNF-formål
dersom det ikke lar seg realisere.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til arealforslag 107 på bakgrunn av at området
ligger innenfor Elstad landskapsvernområde.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til etablering av boligområde 5 som ligger i
miljøsonen til E6 hvor det er byggeforbud. De viser til at området er støyutsatt og
luftforurensning.
Fylkesmannen fremmer innsigelse til område 83(skytebane) av hensyn til
viltovergangen.
Fylkesmannen fremmer innsigelse mot bruk av formålet «LNF-områder med spredt
boligbygging» med tilhørende bestemmelse på bakgrunn av at det er ikke vist i
plankartet hvor kommunen tenker at bestemmelsen skal gjelde slik plan- og
bygningsloven forutsetter.
Andre merknader
Fylkesmannen viser til innsigelse ved behandling av byplan Jessheim og de
forutsetninger som må ligge til grunn for at sentrumsnær dyrka jord i område 29 kan
omdisponeres. Fylkesmannen fraråder at område 100 omdisponeres til boligformål,
da området grenser til et sammenhengende landbruksområde og ligger langt fra
sentrum/stasjonen. De viser til at områdene til masseuttak i kommuneplanen berører
mye dyrkbar jord og at disse områdene bør tilbakeføres til LNF-formål etter endt
masseuttak. Fylkesmannen fraråder utbygging av område 113 på ca. 150 dekar
dyrkbar jord ut fra jordvernhensyn. De mener kommunens forutsetning om togstasjon
ikke kan oppfylles i denne planperioden. Areal til gravplass i dette området har de ikke
merknader til.
For Nordkisa viser de til at det er store utbyggingsreserver på dyrka jord i gjeldende
planer. De fraråder fremtidig boligområde på fulldyrka jord syd for fv. 450.
Annet
Fylkesmannen viser til at områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i
planen som hensynssone, jf. pbl § 11-8. Fylkesmannen ber om at det i
planbestemmelsen § 2.4 siste setning strykes «i regulerte områder», da dette bedre
vil kunne ivareta sikkerhet mht. til kvikkleire. Det bør også henvises til NVEs veileder
7/2014 i bestemmelsen.
I siste avsnitt i § 7 Støy, ser Fylkesmannen en motsetning som i tilfelle bør endres. Det
bør stå: «Alle boenheter skal ha en stille side».
2
Fylkesmannen anser at konsekvensvurderingen i hovedsak er oversiktlig og god, men
påpeker at nesten alle naturtypelokalitetene som ligger inne i Naturbase per i dag er
angitt kartlagt i 2000 noe som betyr at det vil være nødvendig med egne kartlegginger
av biologisk mangfold på reguleringsplannivå med risiko for at utbygginger ikke kan
realiseres fordi viktige naturverdier avdekkes. De oppfordrer derfor kommunen til å
gjennomføre kartlegging av naturtyper med sikte på å oppnå en god
kartleggingsstatus for å unngå arealkonflikter og eventuelle påfølgende innsigelser til
reguleringsplaner. Dette da det i rapport utarbeidet i 2014 av Fylkesmannen framgår
at Ullensaker kommune er ufullstendig kartlagt.
Fylkesmannen mener kommunen bør oppdatere listen over nasjonale og regionale
føringer i vedlegg til kommuneplanen og i konsekvensutredningen, da enkelte føringer
det vises til er erstattet med nyere. Fylkesmannen viser til at følgende
styringsdokumenter er spesielt viktige: Statlige planretningslinjer for samordnet
bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP), St.meld. nr.21 (2011 -2012) Norsk
klimapolitikk og St.meld. nr.26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023.
Fylkesmannen viser til at Statens kartverk ikke har godkjent den tekniske kvaliteten på
oversendelsen av kommuneplankartet (i SOSI-standard), men bemerker at kommunen
har bekreftet at kommuneplankart i SOSI-format vil bli rettet før endelig vedtak.
Fylkesmannen mener den sterke befolkningsveksten gjør at spesifikke planbehov
knyttet til vann bør følges opp i kommende planstrategier, da vannforvaltning er en
viktig del av kommunens areal- og samfunnsplanlegging. Fylkesmannen viser til at økt
belastning på avløpsrenseanlegg, stadige fortettinger av arealene og flere nye tiltak i
undergrunnen stiller krav til langsiktig planlegging for å sikre sentral VA-infrastruktur
og at hensynet til klimaendringer må bli et viktig grunnlag for avløpsvirksomhetens
planarbeid. De mener kompetansen på klimatilpasning i avløpssektoren bør styrkes.
De mener kommunen må påregne store kostnadsøkninger på avløpssektoren
fremover. Fylkesmannen mener den foreslåtte bestemmelsen om lokal
overvannsdisponering og utnyttelse av overvann som en ressurs på egen tomt (§ 2.3)
også bør gjelde for eksisterende bebyggelse. De forutsetter at prinsippene om
overvann legges til grunn for alle reguleringsplaner i kommunen. De mener det er
behov for nærmere avklaring av prinsipper og sammenhenger med
avløpsinfrastruktur, blant annet overvann fra veisystemene. De anbefaler at det
utarbeides en retningslinje til denne bestemmelsen som kan brukes i kommunens
byggesaksbehandling. Etablering av flomveier er en viktig del av kommunens
klimatilpasning, og de mener dette bør sikres gjennom bruk av hensynssone i
arealbestemmelsene, og særlig som del av by- og tettstedsutviklingen i Jessheim og
Kløfta.
Fylkesmannen mener folkehelse får stor oppmerksomhet i planen, og har et godt
kunnskapsgrunnlag. De påpeker at det er viktig at den modellen som velges for
fremtidig arealutvikling i størst mulig grad tar helsemessige hensyn og møter de
viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Fylkesmannen mener det er bra
at kommunen vil arbeide for at innbyggerne skal få et helhetlig tjenestetilbud med
høy kvalitet på tjenester og at de ulike områdene innen helsetjenesten i større grad
skal fokusere på det forebyggende og helsefremmende perspektivet. Fylkesmannen
vil tilrå at den fremtidige utviklingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet får tydelig
forankring i samfunnsdelens mål og visjoner, i tillegg til at det utarbeides egne
strategidokumenter. De savner imidlertid en egen omtale av helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, samt et samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
3
2
16.3.15
Fylkesmannen mener det er svært viktig at kommunen har fokus på barn og unges
oppvekstsvilkår, og da spesielt integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
De fremhever betydningen av god barnehage- og skolekapasitet. Fylkesmannen synes
det er bra at kommunen har utarbeidet en strategiplan for barnehagene, og at en
strategiplan for skolekapasitet er under arbeid. De viser til at en kommune i så stor
vekst som Ullensaker må tilse at tilstrekkelig skolekapasitet også er sikret i forhold til
forventet vekst og at kommunen må påregne kostnadsøkninger på skolesektoren
fremover. De mener det kommer tydelig frem at Ullensaker er bevisst på hvor viktig
det er med tilrettelegging for å sikre at barn og unge skal ha gode oppvekstsvilkår.
Kommunen har også foreslått et nytt strategidokument "Barn og unge". I forbindelse
med kommuneplanens handlingsdel vil de presisere at utvikling av trygge skoleveier i
form av gangog sykkel veier er spesielt viktig. De viser til at Ullensaker i dag har flere
skoleveier som gir rett på skoleskyss som følge av mangel på trygghet. De viser til at
nye boligfelt også må få etablert trygge gangog sykkelveier og at det er bra at
utbygging av gangog sykkel veier skal prioriteres fremover. De tilrår at utvikling av
trygge skoleveier blir eksplisitt framhevet i kommuneplanens handlingsdel.
Rådmannens kommentar:
Areal og transport – Områdene Fylkesmannen viser til ligger i all hovedsak ved eller i
tilknytning til fv. 174/Algarheimsvegen med et godt busstilbud. Her går det 3 busser i
timen til Jessheim stasjon som korresponderer med toget til Oslo. Fylkesmannens
innsigelser til disse områdene er løst gjennom mekling.
Jordvern – Det avsettes enkelte mindre områder til boligbygging som enten er
fulldyrket jord eller dyrkbar jord. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at dette
er områder som på grunn av sin størrelse og arrondering er vanskelige å drifte, og at
nasjonale interesser ikke er truet gjennom dette. Det vises til meklingsresultatet.
Innsigelser – Når det gjelder innsigelsene fra Fylkesmannen vises det til
saksframlegget og meklingsprotokollen.
Risikoområder – Fylkesmannen ber om at områder med fare, risiko eller sårbarhet
avmerkes i planen som hensynssone, og at tilhørende bestemmelse tydeliggjøres på
dette punktet. Rådmannen har tatt hensyn til dette til sluttbehandlingen slik at
fareområder for kvikkleire og maringrense er avmerket i plankartet. Tilhørende
bestemmelse er også endret i tråd med dette.
Naturtypelokaliteter – Fylkesmannen påpeker at nesten alle naturtypelokalitetene
som ligger inne i Naturbase pr. i dag er kartlagt i år 2000, noe som gjør det nødvendig
med egne kartlegginger av biologisk mangfold på reguleringsplannivå. Rådmannen ser
at det kan være aktuelt å se nærmere på denne problemstillingen. Det kan være
nødvendig med bevilgning av midler i økonomiplanen.
Arealplankartet - Kommuneplankartet, slik det forelå til høringen, ble ikke godkjent av
kartverket (i SOSI-standard), Fylkesmannen har derfor basert sin uttalelse på kartet i
pdf-format. Utbedringer av plankartet er gjennomført. Plankartet til sluttbehandling
er godkjent av Statens Kartverk.
Vann og avløp – Når det gjelder vannforsyning vises det til nytt
vannbehandlingsanlegg med byggestart høsten 2015.
Folkehelse – Rådmannen merker seg at Fylkesmannen ser at kommunen satser mye
på folkehelse og forebygging, og gode og inkluderende oppvekstforhold for barn og
unge.
Trygge skoleveger – Ullensaker har fortsatt relativt mange barn med skoleskyss pga.
farlig skoleveg. Høsten 2015 starter arbeidet med å rullere kommunens
trafikksikkerhetsplan, og trygge skoleveger vil være et sentralt tema her.
For øvrig tas uttalelsen til orientering.
Akershus fylkeskommune
4
Fylkesrådmannen mener at Ullensaker kommune har gjennomført en solid
kommuneplanprosess, basert på en fremtidsrettet utvikling hovedsakelig i tråd med
overordnede nasjonale og regionale føringer. De støtter kommunens avgjørelse om å
styre den fremtidige veksten hovedsakelig til Jessheim og Kløfta, og at Jessheim skal
vokse nordover for å minske gapet mellom Jessheim, Gardermoen Næringspark og
hovedflyplassen. Dette vil øke grunnlaget for kollektivtransport, samt støtte opp om
næringsparken og bidra til en generell styrking av det som utgjør Gardermobyen.
Innsigelser/frarådinger
Fylkesutvalget mener kommunen åpner opp for en ikke ubetydelig utbygging av
boliger mellom Algarheim og Jessheim, og at summen av disse er uheldig. De mener
en tilrettelegging for økt boligbygging i de mindre tettstedene på sikt vil kunne få
betydelige konsekvenser for kommunens egen prioriterte vekstretning, og
fylkesutvalget ber derfor kommunen vurdere å ta ut det mest perifere boligområde,
nr. 89 på Algarheim.
Fylkesrådmannen fremmer innsigelse til forslaget om å ikke videreføre
rekkefølgekravene som sikrer gangog sykkelveg ved Onsrud og butikktomta på
Borgen. De mener dette minsker trafikksikkerheten og fremkommeligheten for
gående og syklende og at dette er i strid med kommunes egen visjon om
tilrettelegging for at «innbyggerne i størst mulig grad kan gå, sykle eller bruke
kollektivtransport til sine daglige gjøremål». Fylkesrådmannen vil ikke motsette seg
etablering av butikk på Borgen og er positiv til at det gjennom nye rekkefølgekrav
sikres at det ikke kan etableres virksomhet utover dagligvarehandel.
Fylkesrådmannen anbefaler kommunen å avgrense områder for spredt boligbygging
på kart, i tråd med gjeldende kommuneplan. De oppgir at de har vanskelig for å se
hvordan nytt forslag om årlig kvote på 5 boenheter til spredt boligbygging skal dempe
antall dispensasjonssøknader. Fylkesrådmannen minner om viktigheten av å utøve en
streng dispensasjonspraksis, for å hindre en for stor spredning av boliger i kommunen
og konsentrere veksten inn mot de prioriterte områdene.
Friluftsliv
Fylkesrådmannen mener det er positivt at strategidokument for friluftsliv flere steder
legges til grunn for arbeidet med friluftsliv i kommuneplanen, og at tiltakene i
handlingsplanen blir brukt som argument for disponering av arealer for
allmennhetens friluftslivsutøvelse. Akershus fylkeskommune setter i år i gang med et
prosjekt for å kartlegge og verdsette friluftsområder i kommunene. Fylkesrådmannen
oppfordrer Ullensaker til å vurdere om dette verktøyet kan være nyttig i arbeidet med
å realisere friluftslivsstrategien, og gi et bedre beslutningsgrunnlag for fremtidig
arealdisponering. De mener kartlegging og verdsetting er et verktøy som vil passe
veldig godt til handlingsplanens to siste punkter; større sammenhengende
friluftsområder og grunnskolene som utgangspunkt.
Fylkesrådmannen savner en beskrivelse av hvordan områder for friluftsliv utenfor
tettstedene skal sikres. De viser til at det er to muligheter; regulering etter plan- og
bygningsloven eller sikring med statlige midler. Nordbytjernet er et statlig sikret
friluftsområde, og fylkesrådmannen oppfordrer Ullensaker om å vurdere samme
sikringsmetode for andre områder. De mener dette vil åpne opp for at kommunen kan
søke om midler til diverse tiltak i områdene.
Videre viser fylkesrådmannen til at kommunen skal anlegge sammenhengende
5
grønnstruktur i de bebygde områdene som kobles til de større naturområdene
utenfor, at befolkningsvekstens arealbehov ikke skal gå på bekostning av
grøntområdene, og at skolene skal sikres tilgang til skogsområder. De mener dette
gjør at forslaget til kommuneplan fremstår svært positivt ut fra hensynet til friluftsliv,
og friluftsområdene ivaretas på en god måte, i hvert fall for de tettstedsnære
områdene.
Samferdsel
Fylkesrådmannen etterlyser prioritering av arbeidet med utvikling av kapasitetssterk,
framtidsrettet og funksjonell infrastruktur innenfor og mellom tettstedene. Herunder
«sykkelmotorveg» med tilhørende brukrysning (fv. 174) mellom Gystadmarka og
sentrum, gang/sykkelveger, nødvendige vegforbindelser og trafikksikkerhetstiltak. De
mener at selv om planen om «sykkelmotorveg» ikke er så gammel, har en forbindelse
for gående og syklende fra Gystadmarka/nord for Algarheimsvegen til Jessheim
sentrum vært omtalt i lang tid. De mener det er uheldig at det ikke har blitt gjort noe
mer med dette i forbindelse med utbyggingen av næringsområdet vest for fv. 174,
utbygging av Gystadparken eller utbygging av idretts- og skoleanleggene ved
Gystadmarka.
Fylkesrådmannen mener arbeidet med kommunes to aktuelle terminalområder ved
Hauerseter bør prioriteres. Akershus fylkeskommune opplyser om at de både som
regional aktør og for å følge opp utredningen «Gods som krysser grenser» kommer til
å følge opp dette arbeidet.
Kulturminner
Fylkesrådmannen vurderer at planforslaget i hovedsak er godt egnet til å ivareta
kommunens kulturminneverdier. De har allikevel noen kommentarer til planforslaget.
De mener det er positivt at det er lagt inn hensynssoner i kommuneplanens arealdel
som samsvarer med kulturminneplanen (under rullering). Fylkesrådmannen mener de
generelle retningslinjene til hensynssonene er for generelle. I retningslinjene til § 12
Hensynssoner, første ledd, legges opp til at det i hensynssonene kan igangsettes nye
prosjekter så sant de innarbeider kulturminnenes historiske og arkitektoniske verdi i
prosjektet som et estetisk identitetsskapende element. Etter fylkesrådmannens
mening bør ikke dette gjelde for alle hensynssonene som er tatt med i planen. Særlig
gjelder dette miljøet rundt minnelunden og Trandumskogen som bør bevares uten
inngrep. De antar at dette er intensjonen også for kommunen, men anbefaler at dette
utdypes i retningslinjene slik at det blir klart for alle som leser planen.
For at kulturminneplanen skal kunne få en reell betydning i utviklingen av Ullensaker
mener fylkesrådmannen at det er svært viktig at den knyttes opp mot
kommuneplanens arealdel via generelle bestemmelser. Uten at kulturminneplanen er
knyttet opp mot bestemmelser i kommuneplanens arealdel er det vanskelig å knytte
den opp mot noe spesifikt lovverk og dermed også vanskelig å håndheve den.
For å synliggjøre vedtaksfredete, forskriftsfredete og listeførte kulturminner fra nyere
tid anbefaler fylkesrådmannen at det vurderes om det er hensiktsmessig at disse
underlegges hensynssone d) også i kommuneplanens arealdel og at det knyttes en
bestemmelser til disse som sier at de er fredet.
Fylkesrådmannen er positive til at kjente automatisk fredete kulturminner er markert
i kartet. For bedre å visualisere gravfeltet på Sandshagan (ID 80418), som er spesielt
utsatt for slitasje og skader inne i et boligområde, anbefaler fylkesrådmannen at det
6
legges en egen hensynsone på lokaliteten. Det bør utformes bestemmelser som
understreker at alle inngrep i grunnen er søknadspliktig etter kulturminneloven.
Kriteriene for lokalisering av spredt boligbebyggelse i LNF-områder – § 4, tredje ledd –
bør også omfatte synlige automatisk fredete kulturminner.
Rådmannens kommentar
Rådmannen er tilfreds med at Fylkesutvalget støtter hovedgrepet i ny kommuneplan
for Ullensaker der veksten styres til Jessheim og Kløfta, og der den framtidige
vekstretning for Jessheim fastlegges til å være nordover. Det siste sikrer
sammenbinding av «Gardermobyen».
Fylkesutvalget ber kommunen vurdere om innspill nr. 89 på Algarheim bør tas ut av
planforslaget. Rådmannen legger til grunn at dette er et område som har vært avklart
i tidligere kommuneplaner, men nå med en bedre arrondering slik at dyrkbare arealer
ikke bygges ut. Det vises for øvrig til gjennomført mekling der det ble enighet om at
de 70 dekarene som er nye i dette innspillet ikke kan bygges ut før etter 2030.
Rådmannen har tatt hensyn til Fylkesutvalgets anbefaling om at områder for spredt
boligbygging må fremkomme av plankartet. Det innebærer at områdene for spredt
boligbygging i kommuneplanen fra 2009 videreføres.
3
26.2.15
Fylkesutvalget fremmet innsigelse til endring i rekkefølgekrav som sikrer gangog
sykkelveg til Onsrud og butikktomta på Borgen. Rådmannen viser her til
saksframlegget og meklingsprotokollen.
Statens vegvesen
Statens vegvesen (SVV) har anbefalt Akershus fylkeskommune å fremme innsigelse
knyttet til følgende punkt:
- Onsrud- rekkefølgekrav om etablering av gangog sykkelveg langs fv. 174 fra
Algarheim til adkomsten til Onsrud i kommuneplanbestemmelsene foreslås
tatt ut.
- Borgen - rekkefølgekrav om etablering av gangog sykkelveg langs Gamle
Kongsvingerveg fv. 458.01 fra innkjøringen til Borgen skole/idrettsplassen syd
for Kongsvingervegen og fram til adkomsten til Borgen lille (BA3, butikken).
Rekkefølgekravet foreslås tatt ut. SVV vil ikke motsette seg at kravet om
etablering av ny vegparsell tas ut.
- Algarheim- innspill nr. 89 - området nord i Algarheim vist som framtidig
boligområde i gjeldene kommuneplan er foreslått utvidet med 70 daa til totalt
211 daa. SVV mener boligområdet er i strid med overordnede statlige og
regionale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging og at
området er så stort at det ikke kan betegnes som et område for
vedlikeholdsvekst.
Videre fremmer Statens vegvesen betinget innsigelse knyttet til:
- at miljøsonen/byggegrensen langs E6 for planområdet til Byplan Jessheim skal
vises på kommuneplankartet før sluttbehandling av kommuneplanen.
- det skal foreligge dokumentasjon fra Fylkesmannen på at den ønskede
plasseringen av skytebanen, innspill nr. 83 ikke vil påvirke bruken av
viltovergangen over E6. Dokumentasjonen skal foreligge før sluttbehandling
av kommuneplanen.
Statens vegvesen har flere andre kommentarer til planforslaget. De er oppsummert
under:
SVV fraråder sterkt at det etableres flere boliger på Helgebostad (innspill nr. 107,
offentlig bebyggelse). Dette pga. trafikksikkerheten da gangog sykkelveg er på
7
motsatt side av vegen og skiltet hastighet er 80 km/t.
SVV viser til at omtrent halvparten av næringsarealet i Ullensaker ligger i Gardermoen
Næringspark og at utfordringen her er å komme fram til en finansieringsløsning for de
resterende infrastrukturtiltakene på det overordnede vegnettet. Det arbeides med
dette og Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune bidrar i arbeidet i samarbeid
med kommunen og private aktører.
Det er et ønske om å utvide næringsarealet i Lie-krysset (innspill 38 og 97.1). Ved
etablering og utvikling av dette arealet mener SVV det er viktig at en ikke henvender
seg mot E6 og at det legges opp til en felles adkomstløsning for hele området. I
forbindelse med reguleringsarbeidet må det vurderes rekkefølgekrav knyttet til
opparbeidelse av samferdselstiltakene for Gardemoen Næringspark.
SVV forstår det slik at areal satt av til utvidelse av miljøstasjon ved Dal skog (innspill
118) skal benyttes til jordsortering.
SVV forutsetter å få bidra inn i det videre arbeidet når forslagene ang ny godsterminal
på Hauerseter skal konkretiseres i senere planer.
SVV ser behovet for at det etableres en oppdatert trafikkmodell for Jessheimområdet,
som blant annet skal brukes for å avdekke behovet for tiltak for å bedre
framkommeligheten for buss i sentrum og inn mot Jessheim stasjon. Den skal være
etablert for bruk før høsten 2015. De ser også behovet for at det lages en
gatebruksplan for Jessheim med grunnlag i resultatene fra arbeidet med
trafikkmodellen.
Ang. kommunedelplan for Jessheim sørøst viser SVV til deres uttalelser i forbindelse
med planen, sist i brev av 31.3.2014. Videre vil de påpeke at det pr. i dag ikke er avsatt
midler til etablering av en ny vegforbindelse sørøst for Jessheim i fylkeskommunens
budsjetter. Skal en vegforbindelse på denne strekningen kunne vurderes som
fylkesveg forutsettes det at den bygges i hht. gjeldene vegnormaler og med
fylkesvegstandard. Utover dette vil de avvente det videre arbeidet med
kommunedelplanen.
Når det gjelder vegkapasitet på Kløfta forstår SVV det slik at kommunen vil se på
alternative måter å håndtere trafikkveksten på slik at denne tas med økt
kollektivtrafikk, sykkel og gange.
SVV forutsetter at både innspill nr. 113 (nord for fv. 174) og forslag om etablering av
en ny buss- eller jernbanestasjon utredes før dette vedtas.
SVV oppfordrer kommunen på nytt å vurdere å ta byggegrenser inn i bestemmelsene
til kommuneplanen, dette for å unngå dispensasjoner.
SVV synes hensynet til vegtrafikkstøytøy er ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom
bestemmelsene og retningslinjene til kommuneplanen, slik at de er i tråd med
gjeldene retningslinjer.
SVV foreslår en endring i bestemmelsene (§ 11 Rekkefølgebestemmelser avsnitt 11.1)
«… skal byggeplan være godkjent av Akershus fylkeskommune ved Statens vegvesen
og … »
8
4
10.2.15
Ang. oppheving av gjeldene reguleringsplaner framgår det av kommunens
oversendelse at nødvendig areal til veganleggene innen reguleringsplanen allerede er
ervervet
Innsigelsene fra Statens vegvesen er kommentert i saksframlegget. Rådmannen viser
også til vedlagte meklingsprotokoll. Statens vegvesen har også fremmet to betingede
innsigelser knyttet til miljøsonen langs E6 og viltovergangen ved Hauerseter.
Miljøsonen langs E6 forbi Jessheim har ved en inkurie falt ut av plankartet til høringen,
denne er på plass til sluttbehandlingen. Det er nå lagt inn en planbestemmelse som
krever at det foreligger dokumentasjon på at viltets bruk av viltovergangen ved
Hauerseter ikke forringes i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Statens vegvesen
viser til det pågående arbeidet med en finansieringsmodell for overordnet
infrastruktur for Gardermoen næringspark når det gjelder nye og utvidede
næringsarealer på Li og ved Barntjernmoen. Rådmannen vurderer ikke dette som
aktuelt pr nå. Dette vil imidlertid vurderes på nytt i forbindelse med
reguleringsplanarbeidet for områdene. Statens vegvesen oppfordrer kommunen til å
ta byggegrenser inn i bestemmelsene til kommuneplanen for å unngå dispensasjoner.
Rådmannen vil vurdere dette ved kommende rullering av kommuneplanen.
Rådmannen har endret § 11-1 i bestemmelsene slik Statens vegvesen ber om, slik at
det tydeliggjøres at byggeplan skal være godkjent av Akershus Fylkeskommune ved
Statens vegvesen.
Jernbaneverket
Jernbaneverket viser til at Ullensaker har et godt jernbanetilbud med Gardermobanen
og Hovedbanen. Viktige prioriteringer for investeringer i jernbanen i Ullensaker vil
være å betjene et voksende Jessheim som er en regional by i henhold til Regional plan
for areal og transport i Oslo og Akershus, tilstrekkelig kapasitet for gjennomgående
godstransport og betjening av flyplassen. Den store utfordringen for jernbanen
gjennom Ullensaker er kapasiteten på Hovedbanen. I Nasjonal transportplan og
Jernbaneverkets handlingsprogram er det satt av midler til realisering av tiltak som
anbefales gjennomført med bakgrunn i pågående planlegging og utredning.
Jernbaneverket utreder også kapasitetsøkende tiltak på Hovedbanen for å avklare
omfang og rekkefølge av større investeringer for å få opp kapasiteten på banen.
Jernbaneverket har i Ullensaker utredet flere alternative steder for hensetting av
togmateriell og vurderer også området ved skinnesmia på Hauerseter som en av flere
muligheter langs hovedbanen for lokalisering av driftbaser hvor beredskapsressurser,
drifts og vedlikeholdspersonell, lager for materiell og maskiner samles.
Jernbaneverket er imot å etablere en ny stasjon ved fv. 174 nord på Jessheim. De viser
til at etablering av ny stasjon her er i strid med målene for utvikling av jernbanen
generelt og målene for Hovedbanen spesielt, da stasjonen vil redusere kapasitet og
øke reisetiden. Jernbaneverket kan heller ikke se at en ny stasjon her vil være med å
styrke Jessheim som tettsted og by. Etablering av nytt LHL sykehus mener de ikke er
relevant som argument for en ny stasjon. De ber kommunen vurdere hvorvidt det er
behov for å konsekvensutrede foreslått stasjon, jf. forskrift om
konsekvensutredninger, og konstaterer at områder i kommuneplanens
konsekvensutredning er vurdert med forutsetning om at en ny stasjon bygges.
Dersom stasjonen ikke bygges vil konsekvensutredningen bygge på en feilaktig
forutsetning og de ber om kommunens vurdering av dette.
Jernbaneverket viser til at de har vedtatt en parkeringsstrategi som peker ut
Hauerseter som et sted dette kan foregå på. Hauerseter har enkel kontakt med E6 og
9
omliggende vegnett og tilgjengelige arealer til dette. De mener derfor at det ikke vil
være behov for ny stasjon med innfartsparkering.
Jernbaneverket mener kommuneplanen burde være tydeligere på at
kollektivstrengene skal tangere Jessheim stasjon for å få til god korrespondanse med
jernbanen og at kollektivtrafikken gis rang, komfort og frekvens i de viktigste lokale
transportårene som fv. 174 og fv. 485 Trondheimsveien. Jernbaneverket er usikre på
om kollektivtrafikkens framkommelighetsbehov og prioritering i forhold til biltrafikken
er tilstrekkelig ivaretatt gjennom Jessheim sentrum.
Jernbaneverket er positive til at ny bebyggelse legges til tettstedene, men bemerker
at utbyggingsområdene i Algarheim, Nordkisa og Borgen i stor grad vil være bilbasert
bebyggelse, tross en viss kollektivbetjening. De mener man isteden burde prioritere
en klar satsing på mer effektiv arealbruk i Jessheim sentrum i gangavstand fra
knutepunktet. Kapasitetsøkende tiltak på Hovedbanen er i den sammenheng et skritt
for å avklare jernbanens arealbehov i Jessheim sentrum og konsept for spor og
plattformer for Jessheim stasjon.
Jernbaneverket viser til tenkt linje fra hovedbanen og inn i næringsparken og opplyser
i den forbindelse om at statens vegvesen holder på med en bred analyse av
godstrafikken i Norge og at det i det arbeidet er igangsatt en KVU for terminalstruktur
rundt Oslofjorden. Hauerseter - Gardermoen er en aktuell lokalitet for en regional
godsterminal i denne KVU'en.
Jernbaneverket ønsker å få fjernet planovergangen ved Nordby stasjon, da det
registreres mange uønskede hendelser her. Jernbaneverket forventer at kommunen
bidrar økonomisk til dette. Jernbaneverket skal arbeide for forbedret sikkerhet på
jernbanen og en utvikling av bebyggelse som fører til økt trafikk i Nordbyveien vil ikke
kunne aksepteres før planovergangen er fjernet. Ved utvikling og regulering av
områder i Jessheim Nord er det risiko for at trafikk i Nordbyveien øker. Dette er ikke
omtalt i ROS analysen som de mener er en svakhet.
Jernbaneverket registrerer at jernbanelovens § 10 om 30 meters avstand mellom
bebyggelse og spormidt er innarbeidet i bestemmelsene, og påpeker ar dette i liten
grad vil fravikes da det må holdes av arealer for dobbeltspor.
Rådmannen er enig med Jernbaneverket i at den store utfordringen for jernbanen
gjennom Ullensaker er kapasiteten på Hovedbanen. De utredningene som nå pågår
med kapasitetsøkende tiltak for både person- og godstransport er viktige for
kommunen. Jernbaneverket viser blant annet til deres behov for områder for
hensetting av tog, rådmannen viser her til egen sak som fremmes for HOP i august.
Rådmannen registrerer at Jernbaneverket er imot en etablering av ny stasjon nord for
fv. 174. Dette er en langsiktig utviklingsretning for Jessheim. Kommunen er helt
avhengig av det blir dobbeltspor på Hovedbanen. Finansiering og utbygging av ny
stasjon må sees i sammenheng med dette.
Rådmannen er enig med Jernbaneverket i at Hauerseter er velegnet som
innfartsparkering for pendlere til Oslo som kommer nord- og østfra. Stasjonen er
imidlertid ikke egnet for pendlere som skal til flyplassen eller Gardermoen
næringspark, noe en innfartsparkering nord for fv. 174 vil være.
10
Jernbaneverket etterlyser bedre framkommelighet for busser inn mot Jessheim
stasjon. Rådmannen viser her til at dette har vært belyst i forbindelse Byplanen, og at
det er sentralt i det videre arbeidet med utvikling av Jessheim. Aisum-modellen som
nå er utviklet av Statens vegvesen, og oppdatering av gatebruksplanen (ikke
påbegynt) er viktige grep for å sikre nødvendige avklaringer for hvor bussen skal ha
prioritet. Det vises også til det pågående arbeidet med en reguleringsplan for
stasjonsområdet og rådhusplassen.
5
6.3.15
Jernbaneverket etterlyser en omtale av stenging av Nordbyvegen ved Nordby stasjon
for trafikk i ROS-analysen. Rådmannen viser til møter avholdt med Jernbaneverket om
dette, det vises til HOP-sak 56/15, 23.03.15. For øvrig tas innspillet til orientering
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE
Etter NVEs vurdering har kommunen gjort et bra arbeid
med å innarbeide kjent fareinformasjon (flom og skred) i plankart og bestemmelser.
Det er utarbeidet eget temakart for kvikkleire og marin grense med tilhørende
bestemmelser om geotekniske undersøkelser. NVE har imidlertid noen merknader
som de anbefaler at kommunen vurderer. Dette gjelder blant annet
planbestemmelser i forhold til skredfare (kvikkleire), inntegning av hensynssone for
høyspentanlegg og evt. behov for plankrav for eventuelle massedeponier.
NVE anbefaler at det i bestemmelsene åpnes for å stille krav i forbindelse med
byggesaker i regulerte områder om geotekniske undersøkelser, da krav til sikkerhet
nødvendigvis ikke er ivaretatt i alle gamle reguleringsplaner. Kommunen må i slike
saker uansett påse at sikkerhet mot skred er ivaretatt jf. byggteknisk forskrift (TEK 10)
§ 7-3.
NVE viser til at overføringsledninger for kraft med spenning over 22kV (regional- og
sentralnett samt transformatorstasjoner) bør framgå av plankartet som hensynssone
jf. pbl § 11-8. Kommunen har i bestemmelsene § 2.6 satt krav om utredning av tiltak i
forhold til høyspentanlegg og magnetfelt, og i tegnforklaringen til kommuneplanens
arealdel er det satt inn faresone- høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler). NVE kan
imidlertid ikke se at disse er avmerket fysisk i kartet, og viser til at det går et
sentralnett samt flere regionalnett gjennom kommunen. NVE anbefaler at kommunen
tar kontakt med Statnett og områdekonsesjonær. De viser til at både eksisterende og
eventuelle framtidige kraftledninger bør vises i kartet.
NVE opplyser at de savner en helhetlig vurdering av behovet for masselagring og
eventuelle krav i forhold til dette (eks. krav til reguleringsplan for større
massedeponier). De viser til deres innspill ved planoppstart 30.04.2013, hvor NVE
oppfordret kommunen til å utrede behovet for areal til masselagring som en del av
arbeidet med kommuneplanen. De mener det er viktig å se helhetlig på dette, spesielt
fordi det erfaringsmessig er raviner med vassdrag og verdifulle miljøverdier som
ønskes benyttet og at oppfylling ofte medfører lukking av vassdragene, noe de mener
man må unngå. I områder med kvikkleire og tykke marine avsetninger kan det også
være utfordringer i forhold til stabilitet. De ønsker at det stilles krav til utarbeiding av
reguleringsplan da alle nødvendige forhold vil kunne bli utredet og vurdert samlet.
Til sluttbehandlingen er det tatt inn en hensynssone som viser fareområder for
kvikkleire. I tillegg er marin grense avmerket i plankartet, og det er utarbeidet et eget
temakart som viser områdene under marin grense. Rådmannen har også endret
planbestemmelsen i tråd med NVE sitt høringsinnspill og etterfølgende dialog med
NVE. Det er bare tatt inn et nytt område for oppfylling av rene masser (innspill nr.
11
6
27.2.15
7
24.2.15
120), og her stilles det krav om reguleringsplan. Dette er gjort etter en bred vurdering
av problemstillingen og vurdering av mange alternative områder, bl.a. de
arealinnspillene kommunen mottok om dette. I kommunen er det allerede gitt
tillatelser til oppfylling (rene masser) i tre områder. Behovet er med dette dekket.
Rådmannen har til sluttbehandlingen tatt inn hensynssoner som viser
høyspenningsanlegg slik NVE ber om.
Direktoratet for mineralforvaltning
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har ingen merknader til kommuneplanens
samfunnsdel. l forslaget til ny arealdel registrerer de at kommunens viktigste
grusforekomster, som for en stor del ligger innenfor andre formål, f.eks.
næringsbebyggelse, er ivaretatt gjennom rekkefølgebestemmelse om grusuttak før
bygging, at det ser ut til at det er avsatt tilstrekkelig med områder til formålet
nåværende og fremtidig til råstoffutvinning og at håndtering av mindre massetak er
omtalt i egen bestemmelse. På denne bakgrunnen mener DMF at kommunen har et
godt grep om hensynet til forekomster og uttak av mineralske ressurser.
Uttalelsen tas til orientering.
Forsvarsbygg
Forsvarsbygg registrerer at kommunen angir en avventende holdning til nye
boligområder ved Mogreina og Sand med bakgrunn i at konklusjonen om en 3.
rullebane på Gardermoen ikke foreligger. De viser til at enkelte nye boligområder ved
Mogreina likevel er angitt i plankartet, og at disse boligområdene ligger innenfor gul
støysone for øvingsbaner ved Sessvollmoen. De forutsetter derfor at det før en evt.
utbygging klarlegges at tilfredsstillende støyforhold kan oppnås, uten at Forsvarets
virksomhet utfordres.
Forsvaret har signalisert at det innenfor Forsvarets område på Hauerseter kan være
aktuelt med en videre utvikling for forsvarsformål. Det foreligger så langt de kjenner
til ingen konkretisering, men de understreker betydningen av at forsvarsformålet
videreføres. En utvikling må ta hensyn til de fredningsvedtak som er fattet etter
kulturminneloven for bygningsmassen i området.
Forsvaret viser til at de har signalisert behovet for å opprettholde nødvendig
handlingsrom for ivaretagelse av de militære operative funksjoner på Gardermoen.
Videreføringen av forsvarsformålet på eide arealer på Gardermoen, blir derfor
nødvendig. De bemerker at Gnr/bnr 190/21, ble solgt til Avinor i 2001, og skal derfor
ikke lenger angis med formålskode for Forsvaret.
Forsvaret bemerker for øvrig at rød skravur i nordre del av vestlige rullebane, som
antas å være hensynssone H_350 Brann- og eksplosjonsfare, videreført fra
områdereguleringsplanen for Oslo lufthavn (PlanID 0235-318), i planforslaget ikke har
fått samme signatur i tegnforklaringen til kommuneplanen. De antar dette er naturlig
å rette opp før sluttbehandling av planen.
Det er ikke lagt inn nye boligområder på Mogreina i forslaget til ny kommuneplan.
Områder avsatt til framtidig boligområder ligger inne i gjeldende kommuneplan,
områdene er stort sett regulert og delvis bebygd eller er under bygging. Til
sluttbehandlingen vil disse områdene bli endret til nåværende boligområder. Den
søndre delen av Trandumområdet vil til sluttbehandlingen bli endret fra
forsvarsformål til offentlig-/ privat tjenesteyting, i tråd med gjeldende kommuneplan.
Kart og tegnforklaring vil også bli justert til sluttbehandlingen.
12
8
25.2.15
Oslo Lufthavn AS
Oslo Lufthavn (OSL) synes det er positivt at kommunen begrunner og tydeliggjør at
flere utviklingstrekk i kommuneplanen skyldes flyplassens behov for å vokse i et
langsiktig perspektiv, og at de synes kommunen har en grunnleggende god forståelse
for flyplassens vekstbehov. OSL deler kommunens ønske om en snarligst mulig
avklaring om en fremtidig tredje rullebane på Gardermoen. De forutsetter at
planstatus for områdene øst for eksisterende lufthavnsområde (i Ullensaker
Kommune) opprettholdes inntil Samferdselsdepartementets behandling av
båndleggingsprosessen er gjennomført.
OSL ber i sammenheng med opphevelse av gamle reguleringsplaner at kommunen
vurderer om reguleringsplanen for Sand fra 1980 også bør oppheves, og gjerne
erstattes av ny når tredje rullebane er avklart.
OSL har en rammebetingelse på en kollektivandel på 75 %. Det er en ambisiøs
bestemmelse og krever proaktive tiltak fra både sentrale og regionale myndigheter
dersom de skal lykkes. OSL deler Ullensaker kommunes ønske om dobbeltspor for
hovedbanen, men tror også at styrket bussforbindelse mellom Jessheim og OSL er
eneste realistiske løsning på kort og mellomlang sikt, inntil en eventuell
baneforbindelse er på plass. OSL savner en klargjøring av hvordan kommunen vil legge
til rette for å øke vegkapasiteten mot øst forbi Jessheim og til hovedflyplassen, jfr.
planbeskrivelsens kap 2.8 sidene 13 og 14. OSL er bekymret over at kollektivtilbudet
er såpass forringet at bruk av egen bil er eneste alternativ for å komme seg på jobb
gjennom et driftsdøgn. OSL ber om at Ullensaker kommune har en
samferdselsstrategi som demmer opp for denne utviklingen og ivaretar flyplassens
særskilte behov for gode kollektivløsninger gjennom hele døgnet for de som arbeider
der.
OSL registrerer at det er tatt et initiativ om opprettelse av et hærmuseum på Trandum
(Avinor sitt område). De avventer mer informasjon fra kommunen før de drøfter eller
kommenterer på denne saken.
Av andre merknader gjør de oppmerksom på at det i planbestemmelsene § 15 pkt.
15.2 refereres til to dokumenter. Det første dokumentet (Ytre Restriksjonsplan, BRA
kart) er gitt feil nummer. Det riktige nummeret er: OHAS/F/HEO/80/3002/E06.
Oppheving av reguleringsplanen for Sand fra 1980 var ikke en del av høringen til
kommuneplanen. Det innebærer at kommunen ikke kan oppheve denne planen nå.
Det vil bli gjort nye vurderinger vedr oppheving av reguleringsplaner på et senere
tidspunkt.
Det vil bli gjort en vurdering av om det skal utarbeides en samferdselsstrategi i
forbindelse med rulleringen av kommunens planstrategi (vedtas i 2016). Tilsvarende
må det også vurderes nærmere hvordan kommunen skal arbeide videre med å sikre
økt vegkapasitet fra øst jf. planbeskrivelsen.
Rådmannen deler OSL’s ønske om et bedret kollektivtilbud til flyplassen for
arbeidsreiser. Dette er et arbeid som har høy prioritet både hos politisk og
administrativ ledelse. Kommunen arbeider kontinuerlig med problemstillingen, men
de viktigste virkemidlene er det fylkeskommunen og Ruter som besitter.
Det er sommeren 2015 tatt kontakt med OSL for avklaring vedr feil i kartet vedr
13
9
2.3.15
10
2.2.15
planformål for OSL’s eiendom på Trandum (se også omtale under Forsvarsbygg (nr 8,
ovenfor i dokumentet. I plankart til sluttbehandling er eiendommen vist til
«Tjenesteformål» (i stedet for forsvarsformål).
ROM Eiendom
ROM Eiendom viser til at de som kjent har eierskap til flere områder tilknyttet
jernbanen. ROM Eiendom vil støtte kommunens linje med byutvikling med høy
arealutnyttelse i sentrum av Jessheim og Kløfta. ROM eiendom mener Ullensaker
kommune følger opp omforente miljømål og statlige føringer om bærekraftig
byutvikling (bygge tettest i/ved kollektivknutepunktene). ROM legger til grunn at
byplan for Jessheim, kommunedelplan for Kløfta og det pågående reguleringsarbeidet
for stasjonsområdet på Jessheim vil legge premissene for fremtidig utvikling av deres
eiendommer. De synes kommuneplanforslaget er samkjørt med kommunedelplanene
og har ingen ytterligere merknader.
Uttalelsen tas til orientering.
Ruter
Ruter sier i sin høringsuttalelse at arealdisponeringen vil være et av flere viktige
virkemidler for å nå målet om at persontransportveksten skal tas med kollektivtrafikk,
sykkel og gange. Ruter mener befolkningsveksten i regionen skal skje i tilknytning til
eksisterende knutepunkter eller ved viktige akser for kollektivtrafikk, som fortetting
innenfor eksisterende senter- og grendestruktur, og langs kollektivaksene. Ruter
påpeker at både Jessheim og Kløfta stasjon har behov for bedre fremkommelighet for
buss frem til stasjonen. Ruter savner en omtale om fremkommeligheten for
kollektivtilbudet i Ullensaker og hvordan kommunen vil jobbe for å sikre et
kollektivtilbud som gir innbyggerne et punktlig tilbud slik at de vet når bussen
kommer og går fra sin holdeplass.
Ruter mener det er svært uheldig at kommunen opererer med andre gangavstander
til kollektivtrafikk enn forslag til Regional plan for Oslo og Akershus og Ruter når det
planlegges. Ruter anbefaler at kommunen kun legger til rette for utbyggingsområder
der gangavstand fra et stoppested som betjenes av en av hovedlinjene er på mindre
enn 800 meter. Ruter mener kommunen bør endre sine vurderingskriterier når det
gjelder avstand fra busstilbudet. Kommunen oppgir ikke hva de mener er «høy
frekvens», «middels frekvens» og «lav frekvens», dette bør fremkomme. Ruters
forslag er:
- Positiv/ingen negativ konsekvens (grønn): mindre enn 400 meter til buss. Høy
frekvens: Byområder 6 avganger i timen, rurale områder 4 avganger i timen.
- Liten negativ konsekvens (gul): mellom 400-800 meter til buss. Middels til lav
frekvens: Mellom 4 og 2 avganger i timen.
- Stor negativ konsekvens (rød): over 800 meter til buss. Lav frekvens: Færre
enn 2 avganger i timen.
Ruter viser til at kommunen ikke omtaler hva de mener er akseptabel avstand til gangog sykkelvei, og mener dette bør fremkomme. Regional plan for Oslo og Akershus
opererer med at gangavstand bør være styrende for hvor arealutvikling skal skje, og
hvor i bybånd, byer og tettsteder ulike funksjoner skal ligge. Planen anbefaler at
sentrumsområder er områder hvor hele området er mindre enn 500 meter fra
sentralt kollektivknutepunkt, at arbeidsplasser bør ligge nærmere enn 600 meter og
at boliger bør ligge nærmere enn 1 km til kollektivknutepunkt. Ruter mener også det
er viktig å vurdere følelsen av gangvegers trygghet, samt sikre at ikke snarveier i
boligområder blir bygget ned ved fortetting.
14
Ruter har videre kommentarer til de ulike innspill som er behandlet i
konsekvensutredningen.
Ruter mener kommunen ikke fullt ut legger til rette for og bygger opp under de
føringer kommunen selv har satt for utviklingen, og som kan legge til rette for et enda
bedre kollektivtilbud. For å forsterke kollektivtilbudet i regionen er Ruter avhengig av
at Ullensaker kommune legger til rette for bolig- og næringsutvikling tett på
eksisterende kollektivtilbud og fortetter i kollektivknutepunktene. Ruter mener at
dersom fortettings- og utbyggingspotensialet som det legges opp til i kommuneplanen
blir realisert vil veier som i dag allerede er sterkt trafikkert kunne oppleve en betydelig
vekst i trafikk, som også vil påvirke bussens fremkommelighet. De peker på at det
derfor er viktig at man ser på hvordan en slik vekst vil påvirke kollektivtrafikken, og
planlegger for at fremkommeligheten for kollektivtrafikken blir best mulig. De viktige
traseene for kollektivtransport bør kartfestes i kommuneplanen, eks fv. 174, hvor
framkommelighet for buss må sikres dette er særlig viktig inn mot
kollektivknutepunktene. Ruter anbefaler videre at det i kommuneplanen etableres en
hensynssone for en framtidig baneløsning mellom Jessheim og OSL. Traseen bør
benyttes til buss for senere å bygges om til bane. Ruter mener det er viktig at man tar
hensyn til kollektivtrafikken som kjører på Kløfta, og at det i Planarbeidet må vises
hvordan fremkommeligheten for kollektivtrafikken ivaretas gjennom f. eks.
trafikkberegninger, eller hvordan andre tiltak gjennomføres for å sikre at
kollektivtrafikken ikke blir stående i kø.
Ruter ser at behovet for innfartsparkering ved stasjonsområder er store, og viser til at
parkering under bakken er det beste for arealbruken. De mener parkering i tilknytning
til detaljvarehandelen bør begrenses slik at kollektivtrafikkens marked styrkes. Det
mener det bør etableres en parkeringsnorm som sikrer et minimum av
sykkelparkering ved alle nye boliger samt næring, offentlige bygg, holdeplasser og
kollektivknutepunkter.
Ullensaker kommune legger til rette for en konsentrert utbygging rundt
kollektivknutepunktene i tråd med overordnede føringer. Hoveddelen av veksten
styres til Jessheim og Kløfta, mens en mindre del legges til øvrige tettsteder og
områder ved fv. 174 som har et godt busstilbud. Kommuneplanen, med
kommunedelplanene for kommunens tettsteder, er etter rådmannens vurdering i tråd
med forslaget til regional areal- og transportplan. I kommunedelplanene er det
fastsatt parkeringsnorm for de enkelte tettstedene.
Til sluttbehandlingen er gangavstandene i konsekvensutredningen spesifisert og
oppdatert.
Kommunen har fokus på arbeidet med å prioritere fremkommelighet for bussene,
spesielt på Jessheim, og ønsker nærmere dialog med Ruter i dette arbeidet.
Rådmannen viser her til at dette har vært belyst i forbindelse Byplanen, og at det er
sentralt i det videre arbeidet med utvikling av Jessheim. Aisum-modellen som nå er
utviklet av Statens vegvesen, og oppdatering av gatebruksplanen (ikke påbegynt) er
viktige grep for å sikre nødvendige avklaringer for hvor bussen skal ha prioritet. Det
vises og så til det pågående arbeidet med en reguleringsplan for stasjonsområdet og
rådhusplassen. I kommuneplanen er kollektivtraseene langs fv. 174 forbi Gystadmarka
til flyplassen og langs Trondheimsvegen nordover mot fv. 174 lagt inn. Ruter ønsker
en kartfestet trase for kollektivtransport langs fv. 174 østfra, og en hensynssone som
15
11
17.2.15
markerer en framtidig kollektivtrase mellom Jessheim og OSL. Den siste er, som
tidligere beskrevet, markert som en linje i plankartet, men uten hensynssone noe
rådmannen mener er tilstrekkelig. Denne problemstillingen må det arbeides videre
med i den kommende planperioden, da det er for tidlig å konkludere i forhold til valg
av løsning nå.
Hafslund Nett AS
Hafslund Nett AS (HN) har områdekonsesjon i Ullensaker kommune, som innebærer
at det er de som etablerer og drifter strømnettet i kommunen. HN har i tillegg
etablerte anlegg til regionalnett i kommunen. På bakgrunn av dette har HN flere
innspill til planforslaget som omhandler plankartet og planbestemmelser.
REGIONALNETT
HN ber om at det i kommuneplanens arealdel innarbeides hensynssone for
høyspenningsanlegg (H370) med tilhørende bestemmelse (jf. plan- og bygningsloven §
11-8 bokstav a)) for de regionale kraftledningene som fremgår av vedlagte kart og
kartfiler. Det er i «Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg» satt krav om
minsteavstand for bygg til høyspennings luftlinjer. Denne avstanden kan avvike fra
byggeforbudsgrense som følger av skjønn eller avtale. Minimumsbredden på
hensynssonen fremgår av vedlagte kart. HN ber om at det tas inn følgende
bestemmelser til kommuneplanens arealdel for høyspenningsanlegg (forslaget kan
brukes i sin helhet eller til veiledning):
Hensynssone for anlegg etablert ihht. anleggskonsesjon (normalt regional nett): Ny
bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor hensynssone for høyspennings
luftledninger. Hensynssonen gjelder til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse,
takutspring, vegg, sålekant mm). Jordkabler er ikke omfattet av hensynssonen og må
hensyntas ved tiltak. Høyspenningsanlegget kan generere elektromagnetiske felt
utover hensynssonen.
Elektromagnetiske felt:
Høyspenningsanlegg generer elektromagnetiske felt. Dersom ny bebyggelse og anlegg
som er beregnet for personopphold foreslås plassert nær høyspenningsanlegg som
kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla, skal det gjennomføres utredninger
som skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, samt
forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet, jf. Statens strålevern.
Øvrige bestemmelser:
Netteier må kontaktes ved tiltak nær hensynssonen for å få opplysninger om
spenningsnivå, byggeforbuds- og ryddebelte eller om andre elektriske installasjoner.
Det må ikke foretas endringer av terrenget i høyspenningssonen uten at dette er
skriftlig godkjent av netteier. Dispensasjon fra byggegrense må avklares med netteier
før oppstart av reguleringsplan eller før byggesøknad sendes inn. En skriftlig tillatelse
fra netteier må foreligge. Det er normalt ikke hensynssone for jordkabler, heller ikke
for luftledninger som er en del distribusjonsnettet.
Det må i det videre planarbeidet også tas hensyn til elektriske anlegg (regionalnett)
som kommer i konflikt med ny bebyggelse. HN har vilkår ved en evt. omlegging av
høyspenningsledninger, bl.a. at ønske om omlegging av eksisterende anlegg må
meldes inn til dem i god tid.
DISTRIBUSJONSNETT
HN ber om at det innenfor planområdet tas hensyn til eksisterende nettstasjoner. For
både nye og eksisterende nettstasjoner gjelder at disse må stå minst 5 meter fra
bygning med brennbare overflater. Avstanden gjelder også til terrasser og lignende
brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. HN har følgende bestemmelser de
16
ønsker spesifikt ivaretatt i kommuneplanen:
Bestemmelser for nettstasjoner: Nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med
fremføring av strøm til stedbunden næring i LNFR- område, samt i areal regulert til
utbyggingsformål. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser.
Nettstasjoner kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner tillates oppført
inntil 1 meter fra eiendomsgrense. Det er generelt 5 meter byggegrense rundt
nettstasjoner.
FELLES FOR ELEKTRISKE ANLEGG
HN gjør oppmerksom på at kraftledninger på nett skal ha enhetlig utforming,
uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som
går i samme trase, skal tegnes som en ledning. Høyspenningskabler under bakken
tegnes ikke inn på kartet. HN viser i den sammenheng til Forskrift om beredskap i
kraftforsyningen § 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om beredskap i
kraftforsyningen, pkt. 6.2.5.
Det må i planarbeid avklares hvordan nye utbyggingsområder i planområdet skal
forsynes med elektrisk strøm, og om eksisterende
ledninger/kabler kan benyttes eller nye ledninger/kabler legges og om det er behov
for ny(e) nettstasjon(er). I tillegg må det settes av nok areal til elektrisk infrastruktur. I
hovedsak er det den som utløser tiltaket som må dekke kostnadene
12
27.2.15
13
20.2.15
ANDRE FORHOLD
HN ønsker å bli kontaktet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og i god
tid før utbygging. Utbyggingsområder/ teknisk infrastruktur må planlegges slik at
spesielt høyspentledninger ikke må flyttes.
Rådmannen tar innspillet til etterretning. Forslag til hensynssoner vil bli tatt inn i
planforslaget til sluttbehandlingen. Tilsvarende er innspill til planbestemmelser
vurdert. Ettersom innspillet er kommet så vidt sent i prosessen, og det er ikke ønskelig
å utløse behov for nytt offentlig ettersyn. Hafslund bes melde denne typen forslag
tidlig i planprosessen.
Nes kommune, planavdelingen
Nes kommune mener forslaget til ny kommuneplan framstår som et gjennomarbeidet
og grundig høringsforslag. Nes kommune viser til vedtatt Handlingsplan for
Samferdselsstrategi for Øvre Romerike der oppgradering av forbindelsen Årnes-RødGardermobyen har høy prioritet. Nes kommune er opptatt av å styrke
tverrforbindelsen Årnes-Jessheim - Gardermobyen med kollektivtilbud herunder
fremkommelighetstiltak for kollektiv. Dette er også i tråd med Statens vegvesens
satsing på regionen når det gjelder veginfrastruktur (foruten E16-utbyggingen). Nes
kommune ser det som viktig at dette synligjøres i møter med overordnede
myndigheter for samferdsel.
Rådmannen støtter Nes kommunes syn på at tverrforbindelsen mellom Årnes og
Gardermobyen må styrkes. Uttalelsen tas for øvrig til orientering.
Sørum kommune, Plan- og regulering
Sørum kommune vil, i likhet med Ullensaker kommune, tilrettelegge for vekst og
håper at kommunene i regionen kan fronte viktigheten av kapasitetsøkning på
kollektivtrafikken. Sørum kommune anbefaler at det legges inn fremtidig gangog
sykkelveg langs fv. 260 Trondheimsvegen, slik at det ligger til rette for en framtidig
forbindelse fra Skedsmo via Frogner og Lindeberg til Kløfta. Ut over dette har Sørum
17
kommune ingen øvrige innspill.
Rådmannen vil vurdere innspillet om gang/sykkelveg på et senere tidspunkt. Dette vil
ses i sammenheng med løsninger langs Trondheimsvegen nord i Sørum. Innspillet tas
for øvrig til orientering.
Organisasjoner, råd og politiske partier
14 24.2.15 Ullensaker skytterlag
Ullensaker skytterlag er positive til at Teigen skytebane nedlegges når arealet må
stilles til disposisjon for etablering av viktig samfunnsmessig infrastruktur og at boliger
er bygget i støysoner. De anbefaler at det anlegges skytebane på Hauerseter da dette
er et realiserbart og godt alternativ. Skytterlagets har derimot en forutsetning om at
ny skytebane er vedtatt og under bygging før skytebanen på Teigen stenges. Uten
dette vil de ikke frivillig kunne gå med på avståelse av deres eksproprierte
evigvarende bruksrett. Skytterlaget mener at hvis konklusjonen av
elgtellingsprosjektet for viltpassasje over E6 er at den er mye benyttet, viser dette at
viltet i svært liten grad blir forstyrret av aktiviteten som allerede er i området.
Skytterlaget ønsker at viltbestanden i området forblir mest mulig uberørt. De foreslår
derfor å legge skytebanen noe lenger nordover og lenger vekk fra faunapassasjen enn
i det opprinnelige forslaget. Skytebanen skal fortsatt senkes ned i terrenget. I tillegg
har de forslag om en ny og utvidet faunakorridor for bedre å ta hensyn til trekk av vilt
over E6. Forslaget vil imidlertid innebære at det blir noe større behov for flytting av
overskuddsmasser. En del av overskuddsmassene kan gjenbrukes til voller eller til
igjenfylling av det store krateret rett sydøst for Skinnesmia for å etablere en større og
bredere faunakorridor. Skytterlaget viser til at å etablere skyteanlegg med
båndlegging av areal til sikkerhetssoner vil medføre begrensninger for menneskelig
ferdsel og at dette erfaringsmessig ikke vil gi økning av aktivitet som er til skade for
viltet. Av erfaringer fra landets mange skytebaner som har hyppige besøk av beitende
storvilt, mener de at viltet reagerer lite på skyteaktiviteter så lenge de har områder
med mattilgang. De viser også til at støy ikke er et argument mot å etablere en
skytebane, da dagens miljøkrav innebære lave støynivåer og at støy fra skytebanen
neppe vil bli hørbart på Hauerseter. De viser til støyberegninger gjort for Ullensaker
kommune.
Det har i mange år blitt arbeidet med å flytte Ullensaker skytterlags skytebane fra
Teigen av hensyn til eksisterende boligbebyggelse, samt ønsket om utvikling av nye
boligområder sør for Jessheim. Dette har imidlertid vært utfordrende. Ved forrige
rullering av kommuneplanen ble det foreslått å flytte skytebanen til et område øst for
skinnesmia ved Hauerseter. Fylkesmannen fremmet innsigelse til dette med bakgrunn
i et pågående elgtellingsprosjekt for bruk av ny viltovergang ved Hauerseter.
Kommunen godtok dette. Prosjektet skulle vært avsluttet i 2013, men sluttrapport
foreligger pr. dd. ikke. Fylkesmannen fremmet innsigelse til dette forslaget også nå
ved denne rulleringen med samme begrunnelse. Innspillet har vært gjenstand for
mekling, rådmannen viser til saksframlegget og meklingsprotokollen. Det må
utarbeides reguleringsplan for skytebanen. Som det framgår av meklingsprotokoll og
planbestemmelser stiller Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen krav om at det er en
forutsetning for etablering av banen at det kan dokumenteres at hensyn til viltet og
viltovergangen er ivaretatt ved utformingen av anlegget.
15 26.2.15 Det frivillige skyttervesen
Det frivillige skyttervesenet (DFS) ser på Ullensaker skytterlags forslag som godt (jf.
høringsuttalelse fra Ullensaker skytterlag nr. 4). De mener, tatt i betraktning viltets
levekår i området i dag, at en etablering av en skytebane i området ikke vil skade
18
16
24.2.15
17
26.2.15
18
28.2.15
viltbestanden, snarere tvert om. De opplyser om at de har gode erfaringer med at
storviltbeiter på og ved deres skytebaneanlegg, og at storvilt lett venner seg til
skuddstøy og motorstøy så lenge det er en del av det normale lydbildet. De opplyser
også om at fravær av menneskelig ferdsel i sikkerhetssonene bidrar til at viltet opptrer
rolig og uforstyrret på og i nærheten av skytebaner. DFS støtter Ullensaker skytterlags
syn på nødvendigheten av å komme videre med saken og mener at dersom
Fylkesmannen fremmer innsigelse som i 2007 (innsigelse pga. viltovergang), må
samfunnsinteressene veies mot hverandre.
Det vises til rådmannens merknader til innspill fra Skytterlaget (ovenfor). Innspillet tas
Ullensaker JFF
Ullensaker JFF (UJFF) holder i dag til på Ringbanen, Gardermoen og har et av
Østlandets mest moderne skytebaneanlegg for hagleskyting. Anlegget består av fem
skytebaner pluss klubbhus og andre bygninger. UJFF viser til at de på infomøte ble
forespeilet at de blir rammet av «den tredje rullebanen» og ber derfor om at UJFF blir
med i planen for det nye sentralanlegget ved Hauerseter. De trenger et område på
500*500 meter pga. nedslagsfelt og sikkerhetsavstander.
I planforslaget som har vært ute til offentlig ettersyn har en prøvd å løse de
utfordringene som er knyttet til å reetablere skytebanen som i dag ligger på Teigen.
En vesentlig utvidelse av skytebaneanlegget ved skinnesmia kan ikke legges inn i
planforslaget til sluttbehandlingen uten en ny høringsrunde. Det er ikke ønskelig med
en ny høringsrunde da det vil forsinke fremdriften. Rådmannen oppfordrer Ullensaker
JFF til å vurdere regionale løsninger i samarbeid med andre lokallag. Innspillet tas ikke
til følge.
Ullensaker grunneierlag
Ullensaker grunneierlag legger i sin uttalelse vekt på at det bør etableres forutsigbare
rammebetingelser for grunneierne når det gjelder utbygging. De mener prinsipielt at
utbygging ikke bør skje på dyrket mark og i minst mulig grad på dyrkbar mark. De viser
også til at intens bruk av grøntarealer (som rekreasjonsområder) inntil utbygde
områder representerer et tap for grunneier, og at konfliktdempende tiltak bør
etableres i form av rimelig kompensasjon for de grunneierne som avgir arealer til
grøntområder, trasser og løyper.
Det legges vekt på jordvern og sikring av friluftsinteresser ved lokalisering av nye
utbyggingsområder. Rådmannen er godt kjent med problemstillingen som tas opp.
Det legges vekt på ulike virkemidler for å ivareta problemstillingen. Det legges bl.a.
vekt på å avsette tilstrekkelige grøntområder innenfor de områdene som settes av til
utbyggingsformål. Det legges også inn grønne buffersoner mellom utbyggingsområder
og tilstøtende LNF-områder for å minske konfliktene.
Ullensaker Bondelag
Ullensaker bondelag mener det er helt nødvendig å begrense veksten i Ullensaker. De
støtter i all hovedsak den fremlagte arealdelen, men har noen merknader. De
forventer en ny vurdering av området foreslått til boligformål sør for Jessheim
(innspill 29), da dette er et betydelig areal med god dyrket jord. De er skeptiske til den
planlagte veksten i Gystadmarka da dette området er dyrkbart og burde bli dyrket
opp. De mener veksten bør komme i Langelandsfjellet, og gjennom fortetting i
Jessheim sentrum. De mener det er meget viktig at utbyggingen i Gystadmarka ikke
fortsetter mot dyrket jord, og heller ikke mot Hauerseterområdet, der jorda i sin
helhet er dyrkbar. De mener det er avgjørende med nydyrking i Ullensaker for å nå
19
nasjonale målsetninger om økt norsk matproduksjon. Jessheim kan derfor ikke vokse
nordover. Da det er viktig med liv i grendene, støtter bondelaget i stor grad spredt
boligbygging utenfor tettstedene, så lenge denne ikke skjer på dyrket eller dyrkbar
jord. De mener områdene i åsen bak Borgen, og i Kopperudåsen på Nordkisa utmerker
som egnede arealer. Ullensaker bondelag er overrasket over at så mange forslag om
deponier er foreslått avvist og ber om en ny vurdering. Dette da det i mange tilfeller
er positivt for matproduksjonen. Massedeponier bør legges slik at de bidrar til økt
dyrket areal, og bedre arrondering av eksisterende arealer. Bondelaget mener at der
dyrket jord blir omdisponert som følge av utbygging, må det stilles krav om nydyrking
for å erstatte nedbygget areal. Videre mener bondelaget at foreslått fremtidig
vegløsning for trafikk fra E16 ved Nybakk, som skal mot Jessheim, Gardermoen og E6
nord vil være katastrofal med tanke på jordvern. De mener trafikken fra Nybakk må
ledes via E16 til E6 og Kløfta og at skilting tilpasses dette. De mener det bør skiltes
gjennomkjøring forbudt for tunge kjøretøy på fv. 174 mellom Nybakk og Jessheim.
Avslutningsvis kommenterer de at Ullensaker kommune må evne å styre og begrense
veksten og at all videre utbygging i må skje på areal som ikke er dyrket eller dyrkbart.
De mener også at kommunen aktivt må stimulere landbruket og de grønne næringene
i kommunen og at det bør innføres kommunalt tilskudd til nydyrking.
Området 29 er delvis avsatt til utbyggingsformål i Byplanen. Gystadmarka er også
planavklart gjennom vedtatt kommunedelplan for Gystadmarka. I
kommunedelplanene for kommunens tettsteder herunder Byplanen, er det lagt opp
til høy utnyttelsesgrad og vesentlig fortetting innenfor dagens byggesone på Jessheim.
Dette reduserer behovet for omdisponering av nye arealer. Erfaring fra andre
kommuner har vist at etablering av nye bolig-satelitter på skogsmark gir økt
transportbehov og press på tilgrensende dyrkamark/økt omdisponering av dyrkbare
ressurser til veger mv. Den langsiktige utbyggingsretningen for Jessheim skal være
nordover mot Gardermoen næringspark slik at Jessheim, næringsparken og flyplassen
på sikt bindes sammen. Totalt sett vil dette gi en effektiv utnyttelse av arealene og
med det redusert omdisponering av jordressurser. Det vises til strategidokumentet for
landbruk som er lagt til grunn for kommuneplanforslaget når det gjelder spørsmål om
nydyrking og matproduksjon.
19
28.2.15
Det er gjort grundige vurderinger av behov for nye områder til oppfylling. Det er pr i
dag gitt tillatelser til tre områder (to langs Trondheimsvegen, ett langs Gml.
Kongsvingerveg), i tillegg åpnes det for oppfylling langs Kopperudvegen (mellom
Nordkisa og Mogreina). Dette vurderes som tilstrekkelig i forhold til behovet pr dd.
Uttalelsen tas for øvrig til orientering.
Ullensaker skiklubb
Ullensaker skiklubb viser til deres innspill (nr. 67 og 99), hvor de ønsker at
Rambydalen skal settes i stand til et komplett nærmiljø/skianlegg «Rambydalen vinter
og helårs aktivitetssenter». Her ønsker man seg en samling av anlegg for alpint,
jibbing, hopp, langrenn og skiskytterarena. Det ønskes også løypenett fra Allergot til
Borgen, via Skogmo skole og Rambydalen. Samt sikring av korridorer med definert
bredde. Det vises til behov idrettsanlegg i nærheten av boligområdene for å sikre
barn/unge tilgang. Ullensaker skiklubb ønsker langsiktige planer for bruk av området,
og er bekymret for at rådmannens innstilling gir litt lite forutsigbarhet i utviklingen av
området. De er bekymret for at utviklingsmuligheter for bruk av området til
idrettsaktiviteter blir redusert av ønske om boligutvikling. De viser videre til deres
forslag til videreutvikling av klubbens idrettsanlegg i et kompaktanlegg i Rambydalen
tett opp til boområder, skoler og annen infrastruktur.
20
20
10.2.15
21
28.2.15
Ullensaker skiklubb trekker opp viktige problemstillinger i sine innspill til
kommuneplanen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å sikre de ønskede
arealene i kommuneplans arealdel ved denne rulleringen. Fram mot neste
kommuneplanrullering bør det vurderes om dette skal utredes nærmere. Dette må
ses i sammenheng med de prioriteringer som gjøres i forbindelse med
kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.
Gardermoen Raceway Arena
I brevet viser Gardermoen Raceway Arena til at grønnstrukturforbindelsen mellom
Raknehaugen/Sand og Elstad er nevnt flere steder i planforslaget og tegnet inn som
en tursti-forbindelse i «Temakart grønnstruktur». De tolker illustrasjonen som at
turstien er tiltenkt på eller langs Ringbanen. Hansen stiller seg derfor tvilende til om
kommunen har vurdert motorsportens sikkerhetsavstander som i praksis er det
samme som eiendomsgrensene. En tursti/grønnstruktur vil av nevnte
sikkerhetsårsaker aldri kunne bli kombinert med den motoriserte aktiviteten som
drives på Ringbanen. I innspill til reguleringssak av tomt til Veidekke er det foreslått
løsninger for hvordan det kan tilrettelegges for en gjennomgående tursti uten store
konflikter for noen parter. Gardermoen Raceway Arena foreslår at dette blir tatt inn
til behandling under sluttførelsen av kommuneplanen.
I kommuneplanen foreslås det ingen endringer av grønnstrukturen i Gardermoen
næringspark som berører område III i næringsparken, området som er unntatt
rettsvirkning. Det fremkommer videre av områdereguleringsplanen for Gardermoen
næringspark II B og C en grønn buffer mellom område II og III. Rådmannen er kjent
med at ruten for Pilgrimsleden som i dag går gjennom Gardermoen næringspark III nå
er lagt om. Rådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at større, varige tiltak i
området som er unntatt rettsvirkning i påvente av en avklaring om tredje rullebane,
ikke skal finne sted. Generelt: det er viktig at friluftshensyn i form av stiforbindelser
ivaretas i tilstrekkelig grad gjennom området i forbindelse med utvikling.
Jessheimmarkas venner
Jessheimmarkas venner oppfatter planen som grundig og godt gjennomarbeidet, men
at det ikke-anleggsavhengige friluftslivet og mulighetene for naturopplevelser er
tillagt for liten vekt. De er svært positive til Jessheims fremtidige vekstretning mot
nord, men er tilsvarende sterkt kritiske til boligbygging innenfor området som
omfattes av kommunedelplanen Jessheim sørøst. En utbygging her mener de vil være
i konflikt med sterke friluftsinteresser og kunne virke konkurrerende med den
prioriterte utbyggingen på Gystadmarka. De er også kritiske til den skisserte
«omkjøringsvegen». De mener det er satt av nok arealer i byplanen til fortetting og
byutvikling på Jessheim. De viser til at kommunen ønsker tilflyttere med høy
utdannelse, og viser til at disse gruppene etterspør gode skoler og gode muligheter
for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet. Jessheimmarkas venner ber Ullensaker
kommune følge oppfordringen i «Regional transport- og arealplan» (som nettopp har
vært ute på høring) om å opprette «Grønne grenser» eller sette grønn strek. De anser
at Jessheim marka, med Allergotskogen, Rambymarka og Langelandsfjellet med sin
spesielle topografi og variasjonsrikdom bør ligge innenfor en slik grense.
Jessheimmarkas venner er i en viss grad positive til Strategidokument for friluftsliv,
men de er kritiske til det sterke fokuset på «grønne korridorer» og traseer «som leder
ut til omkringliggende friluftsområder». Etter deres skjønn burde både dokumentet,
og kommuneplanens arealdel omtalt disse friluftsområdene spesielt, siden de alle er
under sterkt utbyggingspress og forsvinner bit for bit. Befolkningen har behov for
naturopplevelser som ikke tilfredsstilles gjennom smale stier gjennom boligområder.
21
De viser også til at disse «grøntkorridorene» heller ikke tilfredsstiller
naturmangfoldets behov.
Rådmannen viser til kommunedelplanprosessen for Jessheim sørøst når det gjelder
omkjøringsvegen og utbygging i dette området. De grønne forbindelsene/traseene er
ikke ment å erstatte eller ivareta behovet for «ikke-anleggsavhengige»
naturopplevelser eller i vesentlig grad sikre naturmangfoldet.
22
26.2.15
23
26.2.15
Rådmannen har ikke anbefalt at det settes en «grønn strek» rundt Jessheim eller
øvrige tettsteder som del av arbeidet med kommuneplanen. Rent prinsipielt er det
ikke uproblematisk å binde opp framtidige kommunestyrer mht. en langsiktig
utbyggingsretning (manglende forankring/legitimitet). Når en langsiktig
utbyggingsgrense skal settes vil den oftest settes slik at den ivaretar behovet /sikrer et
visst volum av framtidige utbyggingsarealer. En «grønn strek» kan derfor gi en
utilsiktet effekt mht. å definere områder som (framtidige) utbyggingsområder før det
er et reelt behov. En slik strategi vil da kunne føre til sterkt press og raskere utbygging
av ubebygde arealer som ikke skjermes av den grønne streken. For Ullensaker er det
viktig å videreføre grepet med høy utnyttelse i områder med godt kollektivtilbud og
fortetting innenfor dagens byggesone, bl.a. for å redusere behovet for omdisponering
av grønne arealer. Behovet for langsiktige grenser kan bli vurdert på ny i senere
prosesser.
Ullensaker historielag
Ullensaker Historielag mener det bør settes hensynssoner rundt de verneverdige
bygningene på Jessheim, da både eiendommene og områdene rundt er under et stort
utbyggingspress. Ullensaker Historielag støtter at det blir etablert hensynssoner rundt
Kauserud Mølle, Friluftsskolen på Sessvoll og Herregårdshuset på Dal, men har noen
forslag til presiseringer. De foreslår at hensynssonen rundt Kauserud mølle utvides
med en liten trekant mot nordvest, som grenser mot Kauserud og vegen. De ser ingen
hensikt med at sonen skal omfatte arealer på andre sida av vegen forbi mølla. De
ønsker at stabburet på Herregårdshuset på Dal blir fredet, og at den øvrige
bebyggelsen og miljøet rundt blir satt i bedre stand. For alle tre forutsetter de at
hensynssonen skal ivareta at bruken av arealet blir som den tradisjonelt har vært. De
viser til at minnelunden i Trandumskogen og Raknehaugen er nasjonale
minnesmerker og at Ullensaker kommune har et betydelig ansvar for å være pådriver
for at områdene er i en slik stand som de fortjener. Historielaget peker på at det i
forbindelse med arealer avsatt til næring på Li kan bli behov for en hensynssone rundt
minnesmerket «Støtta på Li». Historielaget mener hovedbygningen på Onsrud bør
fredes og settes i skikkelig stand. Historielaget setter pris på at Ullensaker kommune
gjennom formulering i samfunnsdelen forplikter seg til å bevare kommunens mange
og verdifulle kulturminner, og at kommunen ser verdien av å skape tilhørighet og
identitet hos sine innbyggere. Historielaget henstiller kommunen til å skape et
samarbeid med Ullensaker museum som kan bli til fordel for Ullensaker og Akershus
som helhet.
I Byplanen for Jessheim er det lagt inn hensynssoner på verneverdige bygg og
bygningsmiljøer etter en samlet vurdering. Det henvises for øvrig til
kulturminnevernplanen. Hensynssonen rundt Kauserud mølle er justert til
sluttbehandlingen. For prosesser vedrørende spørsmål om nye bygg skal fredes vises
det til det pågående arbeidet med rullering av kulturminnevernplanen. Rådmannen
tar uttalelsen for øvrig til orientering.
Ullensaker kulturråd
22
24
25
28.2.15
Kulturrådet er opptatt av at kultur skal ha en sterk rolle i samfunnsutviklingen og at
dette må gjennomsyre planen. Kulturrådet registrerer at kommunedelplanen for
kultur (under arbeid) ikke er nevnt i høringsutkastet til kommuneplanen. Kulturrådet
etterlyser en oppfølging og konkretisering av samfunnsdelens påpekninger og visjoner
i planbeskrivelsen og i handlingsdelen. Kulturrådet ville forventet at utviklingen av
kulturelle møteplasser, kulturbygg, sentralt på Jessheim og Kløfta vil være omtalt,
likeledes hvorledes dette skal komme til uttrykk i kommunens øvrige tettsteder
Mogreina, Nordkisa, Algarheim og Borgen. Under kulturminnevern mener kulturrådet
at flere områder burde vært nevnt og at kulturlandskapets betydning, ravinene som
er unike for Romerike og Ullensaker kunne fått en omtale.
Etter rådmannens vurdering er kommuneplanen balansert mellom ulike hensyn. De
ulike plandokumentene har ulik funksjon og utfyller hverandre (ikke gjentar).
Detaljeringen innen kultur gjøres gjennom kommunedelplanen for kultur. Ved en
inkurie var ikke det pågående arbeidet med en kommunedelplan for kultur nevnt
spesielt i høringsutkastet til ny kommuneplan, dette er rettet opp til
sluttbehandlingen. Også handlingsdelen til samfunnsdelen er oppdatert når det
gjelder kultur. Det er også gjort ytterligere justeringer. Temaer som møteplasser,
skole/nærmiljøsenter og identitet/kulturminnevern er viet betydelig plass i arbeidet
med tettstedsutvikling som er gjort de siste årene, det vises til kommunedelplanene
for Jessheim (inkl Byplanen), Kløfta, Nordkisa og Borgen. Tilsvarende har også
folkehelse sterkt fokus i nevnte planer, i tillegg til den sentrale plassen folkehelse har i
kommuneplanen.
Human-Etisk Forbund, Ullensaker og Nannestad lokallag
Human-Etisk Forbund viser til at kommunen i perioden må ha bygget et felles og
livssynsnøytralt seremonibygg som alle innbyggere kan bruke, og at bygget må være
et monumentalt signalbygg egnet for sitt bruk og tilpasset alle typer seremonier.
Bygget må ha plass til 400 stoler og være spesielt dedikert for ulike gravferder. De
mener det først må bygges et felles bygg alle kan bruke enn bygging av flere kirkebygg
og at kommunen også må ha tilrettelagt aktuelle kapeller av ulike størrelser med
nøytral utforming og tilgjengelighet for alle. I tillegg må kommunen ha i beredskap et
egnet lokale til store gravferder og offentlige minnemarkeringer for over 400
deltagende.
Dette er en problemstilling det må arbeides videre med. Rådmannen er klar over
behovet og ser at på litt lenger sikt kan dette løses i forbindelse med utviklingen av en
ny gravlund nord for fv. 174 (innspill nr. 113), men at det også må ses på andre
løsninger i mellomtiden.
Algarheim/ Fladbyseter Grendeutvalg
Grendeutvalget har flere punkter til høringen. De mener det bør være en egen
bydelsplan for Algarheim/Ekornrud/Åsmoen, og har lagt ved deres forslag til innspill
til en bydelsplan. De mener kommunen må tenke langsiktig og sette av areal i god tid
(tenkes lenger frem enn denne kommuneplanens periode). Grendeutvalget vil bidra til
at denne delen av kommunen kan utvikles videre til å bli et lokalmiljø og tettsted som
ligger utenfor sentrum av Jessheim sett i forhold til at kommuneplanen ønsker
tydelige og avgrensede lokalmiljøer. De mener det er viktig å tenke langsiktig på hvilke
trafikkløsninger man tilrettelegger for slik at mulighetene for videre utvikling er gode
også om 50 år, at det er viktig å sikre en planmessig og strukturert styring av
boligutbyggingen, at en ny barneskole kan være et viktig kraftsenter i den videre
utviklingen, og at man må tenke på mulige arealer for barnehage, ungdomsskole,
næring og bolig i sammenheng. Grendeutvalget mener det er viktig å bevare skogs- og
23
26
26.2.15
27
27.2.15
friluftsområdene rundt Brennifjellet mellom Algarheim, Nordkisa, Hauerseter og
Gystadmarka.
I forslaget til kommuneplan legges det til rette for at hoveddelen av
befolkningsveksten skal komme gjennom fortetting på Jessheim og ved utbyggingen
av den nye bydelen Gystadmarka. Framtidig utviklingsretning for Jessheim skal være
nordover mot Gardermoen næringspark, og ikke østover mot Algarheim. Det vurderes
pr nå ikke å være behov for en egen bydelsplan for Algarheim/Ekornrud/Åsmoenområdet. Mulighetene for utvidelse av Algarheim skole er ivaretatt i planen med
utvidelse i forbindelse med eksisterende skole. Det blir fremmet egen sak til politisk
behandling for å avklare nærmere forhold rundt dette. Trafikksikkerhet er viktig og vil
ivaretas i det videre arbeidet med utvikling av skolen.
Hauerseter Vel
Hauerseter Vel ønsker ikke at det etableres skytebane på Hauerseter. De
argumenterer med at det er flere barnefamilier i området og at det ikke sies noe om
risikoen etableringen vil kunne innebære og at økt trafikkmengde vil gjøre området
mer utrygt for barna. De frykter også at den reelle støybelastningen vil være høyere
enn det som er oppgitt i rapporten, og viser til at området allerede er støybelastet. I
tillegg viser de til at skytebanen ser ut til å komme i konflikt med turområder.
Ny skytebane ved skinnesmia på Hauerseter vil ikke gi vesentlig økning i trafikk i
boligområdet på Hauerseter. Anlegget vil ha innkjøring fra Skyttervegen. I følge de
støyberegninger som er gjort vil skytebanen i svært liten grad være utfordrende for
boligområdet. Dette blir et moderne nedgravd anlegg med 20 meter høye støyvoller
rundt, og kan støymessig ikke sammenlignes med det tidligere skyteanlegget
Forsvaret hadde på Hauerseter. Rådmannen forventer ikke konflikter i forhold til
friluftslivet, det vises her til beliggenheten ved E6. Hensynet må i nødvendig grad
ivaretas i reguleringsplanarbeidet.
Kløfta Vel
Kløfta vel uttaler innledningsvis at kommuneplanen ser ut til å være en god plan for
utvikling av bygda deres, men de vil minne om Trafikksikkerhetsplan for Kløfta 20012020» og «Sykkelbyen Kløfta (2000)» hvor kun oppgradering av parkeringsplassen ved
Bakke skole blitt realisert. Kløfta Vel er bekymret for planene om nye boliger og
fortetting i sentrum. De er bekymret for at viktig grøntareal blir borte,
trafikkavviklingen og støy. De viser til at kollektivtilbudet er sterkt redusert, og at det
ikke er gjort noe for å trygge ferdselen langs veier i sentrum. De viser til at de ikke
finner noe om «ny tverrforbindelse på Kløfta» som det ble arbeidet med for noen år
siden, og at trafikksikkerhetsplanen for gangog sykkelveger ikke er fulgt opp. De viser
til at masse fraktes ut av kommunen og kunne blitt brukt til å lage støyvoller langs E6.
De kan ikke se at økonomiplanen legger til rette for benker og bålplasser i
friluftsområder. Kløfta vel savner konkretisering av hva kommunen tenker når de vil
legge til rette for gode møteplasser, men avslår søknader om tilskudd til oppgradering
av velhuset. De spør også om hvilke kulturanlegg og samarbeidstiltak kommunen har
planer om å medvirke til på Kløfta. De viser også til at grendepotten for Kløfta er de
siste årene reduset fra 150.000 til 40.000 pr. år. Kløfta vel har også flere kommentarer
til andre planer: kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv,
kommunedelplan for kultur, Sykkelbyen Kløfta, Trafikksikkerhetsplan 2001-2020.
I gjeldende trafikksikkerhetsplan for Ullensaker (2013-2025) er
gang-/ og sykkelveg i Bakkedalen og langs Gamlevegen på Kløfta gitt prioritet 6 langs
kommunale veger. Når det gjelder fylkesveger har gang-/ sykkelvegen fra Kløfta til
24
28
27.2.15
29
27.2.15
30
28.2.15
Jessheim første prioritet, mens øvrige strekninger på Kløfta er gitt prioritet fra 7 og
nedover. Enkelte av strekningene ligger også inne som rekkefølgekrav til
utbyggingsområder på Kløfta. Det foreslås ingen endringer i de sentrale områdene på
Kløfta i kommuneplanen, kommunedelplanen for Kløfta videreføres. Det er ikke lagt
inn en ny tverrvegforbindelse på Kløfta, det forutsettes at veksten med de
utbyggingsområdene som fremkommer av kommunedelplanen tas med sykkel og
gange, og mindre utbedringer av kryss. Når det gjelder konkrete planer for kultur,
kulturbygg, grendepott mm. vises det til det pågående arbeidet med en kulturplan.
Uttalelsen tas for øvrig til orientering.
Nordbymoen Vel
Nordbymoen Vel opplyser at de ut ifra kommuneplanen ser at eiendommen Porten er
lagt ut for fornyelse/salg. Nordbymoen Vel ønsker at tidligere dialog med kommunen
angående en grønn akse fra Stadion/ Gystadmarkaområdet til Nordbytjern
gjenopptas. Det henvises til vedlagt brev sendt kommunen mars 2012 ang. utviklingen
av området. De ønsker å se helhetlig på utviklingen av Nordbyområdet slik at Porten
ikke planlegges isolert som en eiendom. Nordbymoen Vel ber på nytt om et møte
med kommunen.
I kommuneplanen foreslås det ingen endringer for eiendommen Porten eller
tilliggende områder. Området er avsatt til boligformål i både gjeldende kommuneplan
og i forslaget til ny kommuneplan. Det vurderes om Nordbyvegen skal stenges for
trafikk ved planovergangen, og at kryssingen av Hovedbanen for gående og syklende
skal gjøres planfri på sikt. Dette vil antagelig dempe trafikkbelastningen i området.
Kommunen har ingen konkrete planer for utvikling av dette området nå.
Utdanningsforbundet Ullensaker
Utdanningsforbundet mener at den språklige utformingen i samfunnsdelens kapittel 5
gjør at det er vanskelig å skille mål og virkemidler. De har i høringsuttalelsen flere
forslag til endringer av ordlyd (se brev). De har også forslag til endringer i
planbeskrivelsen (se brev). De mener i tillegg at forslaget om nytt massedeponi på
nordsiden av Kopperudåsen ikke bør inn i planen på nåværende tidspunkt da verken
Nordkisa eller området ved Bondalsbrua har trafikkløsninger som av hensyn til
skolelevene gjør det forsvarlig med ytterligere økt tungtrafikk.
Innspillet er vurdert. Det er gjort endringer i formuleringene i samfunnsdelen som
delvis ivaretar innspillet når det gjelder språklig utforming. Forslag til endring av
innhold er vurdert, men i liten grad imøtekommet. Dette dels fordi forholdene/de
ønskede hensynene i tilstrekkelig grad er ivaretatt. I enkelte tilfeller også dekket opp i
andre formuleringer. Prioriteringer av utbygging av gangog sykkelveger gjøres i
trafikksikkerhetsplanen hvor arbeidet med rullering nå starter opp.
Trafikksikkerhet og behov for avbøtende tiltak må vurderes og løses i forbindelse med
reguleringsplanarbeidet for massedeponiet på Kopperudåsen.
Ullensaker Idrettsråd
Ullensaker idrettsråd (UIR) mener det i perioden må bygges gang og sykkelvei mellom
Nordkisa og Algarheim, Borgen og Jessheim via Rambydalen, Nordkisa og Lie, og
Borgen og Kløfta for å binde sammen alle tettstedene og øke sikkerheten. De ber om
at det bygges flerbrukshall i tilknytning til alle grunnskoler og at det settes av
tilstrekkelig områder rundt skolene til utbygging. UIR ønsker at Mogreina Idrettspark
etableres for plasskrevende idretter, at kommunen overtar området hvor
bueskytterne i dag har sitt anlegg på Mogreina, at kommunen båndlegger traseer
mellom kommunens tettsteder for skisporkjøring, turstier og friluftsområder, at
25
31
32
området rundt Randbydalen slalombakke reguleres slik at det kan utvikles til
rekreasjonsområde og skisportsentrum og at det etableres skytebane på Hauerseter.
Videre raskest mulig komme i gang med grunnarbeid i Bakkedalen, samt etablere
Cricketbane som inkluderer 5’er og 7’er bane ved Skogmo skole på nåværende
grusbane.
Innspillet tas til orientering. Idrettsrådet kommer med mange og viktige innspill. Deler
av problemstillingene må spilles inn og vurderes i forbindelse med arbeid med
rullering av trafikksikkerhetsplanen, kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og
friluftsliv, og også økonomiplanen i tillegg til kommuneplanen. Problemstillingene må
gjennom dette modnes noe, og kan da bli aktuelle å vurdere i forbindelse med neste
rullering av kommuneplanen.
Ullensaker KrF
Ullensaker KrF oppgir at de er godt fornøyd med at samfunnsdelen gir følgende
signaler i kap. 5.1 (Vekst, utvikling og langsiktig bærekraft). De er også glad for
strategidokumentene som er utarbeidet, og ser frem til dokumentet om «pleie,
rehabilitering og omsorg». De er også særlig fornøyd med forslaget om å utarbeide
strategidokumentene «Psykiatri» og «Barn og unge». Ullensaker KrF viser til
rapporten «sammenfattende trafikkutredning for Ullensaker» hvor det hevdes at
vegsystemet på Kløfta kan håndtere en vekst i størrelsesorden 40 % fra 2010-nivå.
Ullensaker KrF mener at trafikkforholdene for barn og eldre ikke kan tåle veksten uten
at noen flere løsninger kommer på plass. De mener en ny plan for et helhetlig gang og
sykkelnett på Kløfta bør utarbeides med utgangspunkt i Bakkedalen som vil bli Kløftas
nye samlingssted. Ullensaker KrF viser til at Gjerdrumsvegen og Trondhjemsvegen har
en ÅDT i 2013 på nærmere 5000 biler, og at retningslinjene til Statens vegvesen da
sier at planskilt kryssing bør anlegges. De mener videre at planundergang ved
renseanlegget sør i Bakkedalen og nord ved Ånnerud østre er nødvendig, og at en
sammenhengende passasje for gående og syklende gjennom hele dalen langs
bekkefaret vil åpne muligheten for alle å utnytte området. Dette mener de må på
plass for at det skal bli god tilgjengelighet til Bakkedalsanlegget uten bruk av bil. De
ønsker også en planskilt undergang ved Gislestubben/ renseanlegget, da gang og
sykkelvei langs Trondhjemsveien ikke løser trafikksikkerheten da vegen må krysses.
Innspillet tas til orientering.
Ullensaker Senterparti
Ullensaker senterparti har kommentarer både til arealdelen og samfunnsdelen. De er
enig i den foreslåtte fordelingen mellom Jessheim, Kløfta, Nordkisa og Algarheim, men
ønsker at innspill 3,14,32,59,62 og 91 ikke tas inn i planen. De mener det er nødvendig
å etablere boområder også på arealer utenfor etablert trafikknutepunkter, på
fjellgrunn og på dårlig skogsmark og mener arealinnspill 89 er et godt eksempel på
dette. Senterpartiet er glad for at kommuneplanen stort sett legger opp til å spare
dyrket mark fra nedbygging, men de mener antall boliger bør holdes på 350 boliger
per år. De støtter foreslått utbyggingsretning og forslaget om spredt boligbygging. De
er imot 3. rullebane på Gardermoen og økt vegkapasitet fra øst, men vil være en
pådriver for jernbane, planfri krysning av Nordby stasjon og innfartsparkering. De
mener det er viktig å etablere og vedlikeholde grøntkorridorer i boligområder.
Ullensaker senterparti mener det bør settes hensynssoner rundt de verneverdige
bygningene på Jessheim, da både eiendommene og områdene rundt er under et stort
utbyggingspress. De støtter at det blir etablert hensynssoner rundt Kauserud Mølle,
Friluftsskolen på Sessvoll og Herregårdshuset på Dal, men har noen forslag til
presiseringer. De foreslår at hensynssonen rundt Kauserud mølle utvides med en liten
26
trekant mot nordvest, som grenser mot Kauserud og vegen. De ser ingen hensikt med
at sonen skal omfatte arealer på andre sida av vegen forbi mølla. De ønsker at
stabburet på Herregårdshuset på Dal blir fredet, og at den øvrige bebyggelsen og
miljøet rundt blir satt i bedre stand. For alle tre forutsetter de at hensynssonen skal
ivareta at bruken av arealet blir som den tradisjonelt har vært. De viser til at
minnelunden i Trandumskogen og Raknehaugen er nasjonale minnesmerker og at
Ullensaker kommune har et betydelig ansvar for å være pådriver for at områdene er i
en slik stand som de fortjener. De peker på at det i forbindelse med arealer avsatt til
næring på Li kan bli behov for en hensynssone rundt minnesmerket «Støtta på Li». De
mener hovedbygningen på Onsrud bør fredes og settes i skikkelig stand. I
samfunnsdelen har de kommentarer til kommunens visjon, mål og
samfunnsutviklingen. De er bekymret for gjeldsutviklingen til kommunen. De er enig i
at det er viktig at kommunen bidrar til å støtte overgangen til «fornybar-samfunnet».
De er bekymret for at veksten i Ullensaker i stor grad bygger på stort behov for
transport og logistikk. De vektlegger at kultur, idrett og stabile miljøer er viktig og at
skolegrensene må beholdes. De er for et differensiert arbeidsmarked.
33
Ullensaker Venstre
Ullensaker Venstre mener det mangler en "grønn strek" / en "grønn grense" som
beskriver hva som skal bevares av natur og friområder og en samferdselsplan for
perioden fram til 2030, som beskriver behov for infrastruktur og kollektivtransport,
veger, gangog sykkelveier, og som synliggjør investerings- og driftskostnadene og
hvordan dette skal finansieres. De mener at kommuneplanen ikke ivaretar
forutsetningene i fylkets areal- og transportplan ettersom planen verken beskriver
hvilke arealer som skal bevares eller hvordan transportutfordringene skal løses fram
mot 2030. Ullensaker Venstre støtter innspill 113, etablering av areal for
tog/buss/innfartsparkering nord for fv. 174. De ønsker ikke at landbruksareal blir
omdisponert i kommende 4-årsperioden når presserende behov ikke er dokumentert.
De mener også det bør avsettes areal på Hauerseter for en mulig utvikling av
jernbaneterminal både for tømmer, semitrailere og containere/ swapbodies.
Ullensaker venstre viser til at ROS-analysen kun beskriver nye arealtiltak og etterlyser
på hvilken måte kommunen da har sikret at den eksisterende beredskapen er
tilfredsstillende, at kommunen har god nok beredskap for tsunamilignende hendelser
og smittesituasjoner. De lurer også på om Ullensaker har forutsetningen for å holde
oversikt over trusselbildet og at det finnes tilstrekkelig og tilgjengelig
kapasitet/kvalifikasjoner til å håndtere potensielle kriser. De mener det bør
utarbeides et tillegg til arealkartet som viser "stille soner", jf. Retningslinje T-1442, og
at all aktivitet som bidrar til økt støyforurensing bør pålegges å gjennomføre
avbøtende tiltak, og ikke overføre belastningen på andre arealeiere.
Nyvalgt kommunestyre skal ila 1. år ta stilling til hvilke planoppgaver kommunen skal
prioritere gjennom arbeidet med planstrategien. Det gjøres oppmerksom på at det i
en ROS-analyse til kommuneplan kun skal vurderes nye utbyggingsområder. Det
henvises for øvrig til overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsplan for
Ullensaker kommune. Innspillet tas for øvrig til orientering.
Private og øvrige
34 27.2.15 Ullensaker Allmenning
Ullensaker allmenning viser til at området de eier (øst for Gml. Trondheimsveg (F.454)
og vest for E6, parallelt med Mogreina skole) er ønsket som utbyggingsområde av
ulike fora på Mogreina, og ber om at Ullensaker kommune tar inn arealet (200 dekar) i
27
35
23.2.15
36
24.2.15
37
24.2.15
38
3.2.15
kommuneplanen, som næring -lettere industri/bolig. De viser til at arealformålet er
passende da området ligger tett opp til E6, og at trafikkbelastningen lett vil kunne
ledes utenom bebyggelse. De viser til at området tidligere har ligget inne i
kommuneplan som boligformål, og at hvis det østre forslaget til ny rullebane på
Gardermoen blir forkastet at arealet da må benyttes til utbyggingsformål.
Allmenningen har interessenter på etablering av bygg for dagligvarehandel på aktuelt
område.
Innspillet må ses i sammenheng med kommunens utbyggingsstruktur og behov. Det
er avsatt tilstrekkelig med arealer til næringsformål i kommuneplanen. Når det gjelder
boligformål er det ikke ønskelig å legge inn nye store arealer på Mogreina før
lokaliseringen av den tredje rullebanen er avklart, og den generelle støysituasjonen er
vurdert. Avslutningsvis: Dette innspillet kommer også sent i prosessen. Dersom dette
arealinnspillet tas inn i forslaget til kommuneplan nå må planen ut til nytt offentlig
ettersyn. Slike innspill må komme tidligere i prosessen med rullering av
kommuneplanen. I dette tilfellet ville det av årsaker som beskrevet ovenfor – neppe
hatt betydning for utfallet i saken.
Areal+ AS, Fløgstad
Innspillet er en gjentagelse av tidligere innspill til kommuneplanen. Endringer er at
omfanget justeres fra 45-50 dekar med planlagt fylling til ca. 45 dekar. Dette vil gi ca.
300.000m3 mot tidligere 450.000m3 komprimerte masser. Det opplyses om at
massedeponiet kan settes litt ut i planperioden, f.eks. til 2017-2019. Mogens Lund
opplyser videre om at de kan dokumentere forholdet til fare for utslipp og
forurensning til Hersjøen naturreservat.
Rådmannen kan ikke se at det er kommet endringer eller nye opplysninger av
betydning i saken. Innspillet tas ikke til følge.
Areal+ AS, Vestengen
Innspillet er en gjentagelse av tidligere innspill til kommuneplanen. Endringer er at
omfanget justeres fra 39 dekar med terrengendring til 15 dekar. Dette vil gi ca.
22.500m3 mot tidligere 46.800m3 rene masser. Det opplyses om at skiløypa/lysløypa
vil bli midlertidig omlagt vest for dreneringssystemet og forbi jakttårnet, hvor det er
stolpe med godt lys for skiløypa. Utover dette er det ingen vesentlige endringer i
høringsuttalelsen.
Mette Nordby Thorvaldsen
Thorvaldsen viser til rådmannens vurdering og avslag på søknad om å etablere
sorterings/massemottak på det tidligere grustaket Kurilbakken. De mener det er
behov for flere massemottak enn det som er planlagt i kommuneplanen. De viser til at
eiendommen ligger usjenert til, nært OSL, Gardermoen næringspark og E6, samt at en
gradvis igjenfylling vil forskjønne området og tilpasse seg godt mot Elstad
Landskapsvernområde. Nordby Thorvaldsen håper derfor på en ny vurdering av
saken.
Inger-Lise Gunhildrud
Gunhildrud henviser i høringsuttalelsen til brev sendt til ordføreren 10.7.2014, hvor
hun har et ønske om at deres eiendom på Åsmoen (Algarheim) endres til boligformål.
28
39
26.2.15
40
27.2.15
41
27.2.15
Hun viser til at det er kort veg til Jessheim, ca. 4 km, offentlig kommunikasjon og
barneskole, gangog sykkelveg. Hun viser også til at det på motsatt side av
eiendommen og en kortere strekning østover er bygget flere nye boliger de senere
årene og at det på deres side er nedhugget skog. I brev datert 3.2.2015 vises det i
tillegg til at kommunen har sagt de ville komme på befaring i nær fremtid, og at hun
ikke har hørt noe mer. Hun er positiv til en fremtidig øst-vest forbindelse sør for
Jessheim mot Algarheim.
Rådmannen ble først kjent med innspillet i brev datert 03.02.15. Rådmannen har
derfor ikke behandlet innspillet i arbeidet med kommuneplanen. Det var andre
innspill i samme område som ikke ble tatt med i planforslaget, på grunn av viltkorridor
og utbyggingsstruktur. Innspillet fra Gunhildrud ville, på lik linje med andre forslag,
ikke bli tatt inn i høringsforslaget. Innspillet tas ikke til følge.
Lauritz Fladby as
Laurits Fladby as er i uttalelsen bekymret for at næringsformål (innspill 109) ved
Barnkjernmoen kommer i konflikt med den næringen som er gjeldene i området
(masseuttak). Laurits Fladby as opplyser om at uttak av masser startet juli 2011. De
har ingen problemer med at området, etter at masseuttaket er avsluttet, benyttes til
næringsformål, men håper at en konflikt mellom gjeldende masseuttak og næring
unngås.
Drivverdige grusforekomster skal tas ut før området kan bebygges med næringsbygg,
det fremkommer av bestemmelsene til kommuneplanen. Rådmannen har hatt
kontakt med Direktoratet for mineralforvaltning og NGU vedrørende Fladbys
bekymring for blanding av masser i dette området. En god forvaltningen av
grusressursene må sikres gjennom videre drift i området. For øvrig anses en del av
problemstillingen å være av privatrettslig karakter.
Jessheim Tomteutvikling DA
Jessheim Tomteutvikling DA viser til deres innspill av 26. april 2013 (innspill 13). De
har vanskelig for å forstå at størrelsen skulle være noe hinder for å anbefale området
(Jessheim sør) til utbygging. De kommer i høringsforslaget med alternative løsninger
for omkjøringsvegen. De viser i høringsuttalelsen til at området sør for Jessheim ikke
er dyrket/dyrkbart, og at dette er en bedre løsning enn nordover for framtidig
utbyggingsretning. Det henvises til forslag til Regional plan for areal og transport i
Oslo og Akershus hvor det står at prioriterte vekstområder skal ligge 2 til 3 km fra
sentralt kollektivknutepunkt. Jessheim Tomteutvikling DA viser til at hele Jessheim Sør
ligger innen 3 km fra det mest sentrale kollektivknutepunkt på Jessheim. De mener at
en utbygging i Langelandsfjellet, Rambymarka og Haugsmarka vil åpne for at en
positiv utvikling for friluftsinteresser for hele Jessheims befolkning. Jessheim
Tomteutvikling DA er uenige i forslag om en nordlig utbyggingsretning, og mener at
det beste alternativet er mot nord og sør.
Det vises til vurdering av saken ved offentlig ettersyn. Rådmannen kan ikke se at det
er kommet endringer eller nye opplysninger av betydning i saken. Innspillet tas ikke til
følge.
Romerike Sentrum AS
Det viser til deres innspill av 26/4-2013 (innspill 12). Romerike Sentrum AS er uenige
med kommunens begrunnelse for avslag. De viser til at grunneier og lokalbefolkning i
området hevder at det ikke er mer vilt som passerer her enn på andre steder i
området. De er heller ikke kjent med at området er utenfor dagens byggesone eller
gjeldende utbyggingsstruktur. De syns det hadde vært på sin plass at byggesone eller
29
42
27.2.15
43
27.2.15
44
27.2.15
utbyggingsstruktur ble gjort kjent i forbindelse med planprogrammet. Hvis området
ikke kan godkjennes til boligbygging, foreslår grunneier og Romerike Sentrum AS at
området kan bli brukt som en ny skoletomt for Algarheimskolen. De viser til vanskelig
tilgjengelighet til eksiterende skole, og gode adkomstmuligheter for denne
eiendommen. De foreslår at de områdene som ikke blir brukt til skole, kan utvikles til
et boligområde.
Det vises til vurdering av saken ved offentlig ettersyn. Rådmannen kan ikke se at det
er kommet endringer eller nye opplysninger av betydning i saken. Innspillet tas ikke til
følge.
Gardermoen Businesspark
Gardermoen Businesspark (GBP) mener at GBP har potensiale for å kunne romme 2040 000 arbeidsplasser og at den kan bli noe mer enn vanlig næringspark. Men at dette
fordrer politisk vilje til å definere planmessige føringer som sikrer at de forskjellige
utviklerne bidrar som deler inn i en større helhet. GBP mener at det gjennom føringer
i kommuneplanen må legges til rette for en god kollektivbetjening av næringsparken,
sikres en god grøntstruktur og en terrengutforming i tråd med tidligere innspill datert
18.10.2013. De mener arealdelen i kommuneplanen er det rette plannivået for å legge
de nødvendige føringer på for disse formålene. GBP registrerer at foreningens innspill
(nr. 24 og 79) ikke er fulgt opp i planforslaget og at de er henvist til å finne sin løsning i
kommende detaljreguleringer. GNP ber om at dette standpunktet revurderes.
Det vises til områdereguleringsplanene for OSL og Gardermoen næringspark II B og C,
og kommende detaljreguleringsprosesser. Rådmannen kan for øvrig ikke se at det er
kommet endringer eller nye opplysninger av betydning i saken.
Nils Skaarer
Reguleringsgrensen for Onsrud er gjort annerledes i kommuneplanen enn i
reguleringsplanen. Skaarer ønsker på vegne av tiltakshaver at kommuneplanen blir i
overensstemmelse med reguleringsplanens foreslåtte grense. Han oppgir at det er
flere grunner til dette. Det regulerte området innbefatter hele eiendommen med
unntak av et område med boligbygg. Den helt nordligste delen av eiendommen er tatt
med da dette er et ønske fra møte med ordfører at området kunne utnyttes som lager
for mindre bedrifter. Areal vest for boligbyggene er tatt med for å se på dets mulige
framtidige potensiale. Området med kloakkrenseanleggene og arealene rundt er tatt
med, og de mener dette området er logisk å ha med og at det i oppstartmøte ble satt
som et krav fra administrasjonen. Skaarer påpeker at om det ikke lar seg gjøre vil
reguleringsplanarbeidet fortsette med de grensene som er foreslått i oppstart av
regulering. De er klare over at synspunktene burde vært spilt inn tidligere i prosessen,
men at reguleringsarbeidet ikke har startet før.
Det er ingen tvil om at det er avgrensingen i kommuneplanen som gjelder, og
reguleringsplanarbeidet må forholde seg til det. Det kan vurderes om vegen og
renseanlegget bør inngå i reguleringsplanen, men ikke som næringsareal. Innspillet
tas ikke til følge. Rådmannen viser for øvrig til pågående reguleringsplanarbeid for
området.
Plan 1 AS, Gystad
Innspillet gjelder spesielt innspill nr. 9. Det vises til rådmannens begrunnelse hvor
innspillet aksepteres, men at det blir stilt krav om en omlegging av nordre del av
Rambydalsvegen med etablering av nytt kryss med fv. 174 samt bestemmelsene 3.3.1
og 11.5. Plan 1 etterlyser hva som menes med omlegging av Rambydalsvegen og nytt
kryss, da kun eksisterende løsning er vist. De mener kommuneplanens krav knyttet til
30
45
28.2.15
46
47
19.2.15
flere innspill om omlegging av Rambydalsvegen vanskelig kan etterkommes så lenge
planforslaget som helhet ikke gir avklarende føringer. De mener områdene både sør
og nord for fv. 174 bør ses i en større sammenheng og at det er behov for langsiktige
grep. De mener det inntil videre ikke kan skje annet enn lokale forbedringer av dagens
veganlegg. De mener at i stedet for omlegging bør Rambydalsvegen heves ca. 1-2m
nord for kryssingen av Pinnebekken og at det bør vurderes muligheten for å etablere
en 4-armet rundkjøring i fv. 174 og dermed også få med Myrvegen.
Det er behov for en mindre omlegging av krysset inkludert nordre del av
Rambydalvegen. Omfang må utredes nærmere i forbindelse med
reguleringsplanarbeidet.
Berit og Bjørn Breen
De søker om å få fylle igjen en liten del av et dalsøkk, hvor formålet er å rette inn et
jorde og utvide det med ca. 7 daa. De opplyser at tiltaket ikke vil berøre bekk i bunnen
av dalen, at anslått mengde jordmasser som skal til er 30.000 km2 og at det kun vil bli
brukt rene masser fra utgravinger av tomter i nærmiljøet. Høydeforskjell fra topp til
bunn i fyllingen er ca. 13 meter. For øvrig vil de følge alle pålegg fra kommunen.
Behovet for områder til massemottak er løst andre steder i kommunen. Innspillet er
en del av tidligere innsendt innspill (nr. 86). Rådmannens vurdering da var at «Arealet
innspillet omfatter ligger tett på Nordkisa tettsted. Innspillet innebærer utstrakt
transport av masser enten fra nord via Bondalbru og Sætregrenda eller gjennom
Nordkisa tettsted. Dette vil være svært utfordrende trafikksikkerhetsmessig og dermed
lite ønskelig. Innspillet tas ikke til følge». Massene er redusert fra 300.000 m3 til
30.000 m3 i ny søknad. Rådmannen kan ikke se at det er kommet nye opplysninger
vedr. trafikksikkerhet, og innspillet tas ikke til følge.
Morten H. Lund, Terje G. Romsaas, Gerd E. M. Ihle, Hans A. Ihle
Innspillet er en gjentakelse av innspill nr. 68. Søkerne ønsker å anlegge massedeponi
på sine eiendommer for å øke jordbruksarealet. De viser til at bekkelukkingen er for å
binde sammen to allerede eksisterende rørgater. Dette for å stabilisere eksisterende
fyllingskanter på planeringer og gamle beiteområder hvor det i dag foregår
utgravinger og små ras. Over planlagt rørgate vil oppfyllingen begrenses til en
overfylling på 4-5 meter. Dette for å kunne komme ned til rørene hvis det skulle skje
noe med disse. De kan ikke se at transport av masser gjennom Kløfta vil føre til den
helt store trafikkøkningen da de også i dag har ganske stor gjennomgangstrafikk både
til Sørum og andre kommuner østover. De viser til at innspillet som er sendt til Sørum
kommune anbefales videreført i rulleringsarbeidet der og håper derfor at søknaden i
Ullensaker kan vurderes på nytt og tas med videre.
I arbeidet med høringsforslaget ble det gjort vurderinger av behov for å avsette
områder til massemottak, herunder hvilke områder som var best egnet ut fra
hensynet til bl.a. trafikale forhold, jordressuser, naturverninteresser mv. Behovet for
områder til massemottak er løst andre steder i kommunen. Rådmannen kan ikke se
at det er kommet endringer eller nye opplysninger av betydning i saken. Sørum
kommune har heller ikke lagt forslaget inn i sitt høringsforslag til kommuneplan.
Innspillet tas ikke til følge.
Øvre Romerike Prosjektering AS, Kløfta
Grefsen eiendom har vurdert avslaget på sitt innspill (nr. 45) og fremmer nå et justert
forslag om utbygging av området (gnr/bnr 17/3). Ønsket areal som nå søkes
innarbeidet i kommuneplanen er redusert fra ca. 55 til ca. 25 daa. De mener at
ettersom gnr/bnr 17/13 (innspill 105) vest på Kløfta bebygges vil området på
31
48
25.2.15
49
1.3.15
50
2.3.15
vestsiden av Gamlevegen utgjør et nesten sammenhengende bebygget bånd. Arealet
er endret og tilpasset båndbredden på ca. 200m, og vil sammen med gnr/bnr 17/13 gi
mulighet for en helhetlig utforming og utnyttelse. De viser til geotekniske
undersøkelser som ble utført for dette området, som ikke ga grunnlag for å avvise
utbygging selv om området i sin helhet ligger på havavsetning. De opplyser at det vil
bli gjennomført geotekniske undersøkelser for å avdekke eventuelle problemer. De
mener det bør reguleres godt nok byggereserver slik at en med sikkerhet kan
tilfredsstille prognosene for vekst også på Kløfta.
Øvre Romerike Prosjektering AS, Sollia
Øvre Romerike Prosjektering AS (ØRP) viser til at innspillet om Sollia
boligområde/bydel Gystad (innspill nr. 64) ikke er innarbeidet i forslaget til ny
kommuneplan med henvisning til at området er veldig stort, bryter med fremtidig
utbyggingsretning og at innspillet innebærer etablering av et helt nytt tettsted eller
bydel som det ikke er behov for i overskuelig fremtid. På vegne av tiltakshaver ønsker
ØRP en mer utfyllende dialog, diskusjon og vurdering av innspillet i et langsiktig
perspektiv om den fremtidige byveksten. Tiltakshaver mener at området vil medvirke
til å etablere en bydelsstruktur som er viktig for kommunen og befolkningen, at det vil
medvirke til et fornuftig utbyggingsmønster og en hensiktsmessig utbyggingsstrategi
med hensyn på hvilke boligtyper som bør lokaliseres hvor i kommunen. Sollia bør
oppfattes som et område som kan utbygges over lang tid og parallelt med at de mest
sentrale bydelene bygges ut med betydelig konsentrasjon.
Rådmannen kan ikke se at det er kommet nye opplysninger av betydning i saken.
Kommunens behov for utbyggingsarealer er ivaretatt. Innspillet tas ikke til følge.
Ullensaker Dampsag & Høvleri Holding AS
Ullensaker Dampsag og Høvleri Holding AS er positive til at rådmannen foreslår
omdisponering av deres arealer til utbygging nord for fv. 174, og at deres innspill (nr.
28) til kommuneplanen på 142/5 slik delvis blir imøtekommet. De forutsetter at plan
for området gjøres helhetlig slik at eiendommene gis forholdsmessig samme
muligheter og ansvar for fellesfunksjoner.
Utvikling i området krever en helhetlig plan. For øvrig tas innspillet til orientering.
Plan 1 på vegne av Sletvold Eiendom AS
På vegne av Sletvold Eiendom AS fremmer Plan 1 innspill om endret arealdisponering
for gbnr 7/28 og 7/46. Ønsket endring er fra boligformål til forretning, eller evt.
kombinert bebyggelse og anleggsformål. Innspillet fremmes for å tilrettelegge for
vekst og videreutvikling av eksisterende forretningsvirksomhet. Gbnr 7/28 og 46 er i
reguleringsplan for Jessheim nord, vedtatt 06.12.1968, regulert til boligformål. Denne
planen er foreslått opphevet. Arealdisponeringen i forslaget til revidert kommuneplan
oppfattes som en kommuneplanmessig bekreftelse av gjeldende
reguleringsplanstatus, og innebærer ikke gode muligheter for videreutvikling av
forretningsaktiviteten på eiendommen. Det er i kommuneplanforslaget lagt opp til en
utvidelse av Jessheim sentrum mot nord, som strekker seg til helt Ringvegen, vis a vis
gbnr 7/50. For å kunne imøtekomme denne utviklingen på en god måte, ønskes det
mulighet for å øke bygningsmasse og aktivitet på sikt. På den bakgrunn fremmes
forslag om å utvide arealet av formål med høyere utnyttelse (forretning eller
kombinert formål) med ca. 2,5 daa. Formålsendringen vil innebære en endring av
planstatus for tredjeparts grunn på gbnr 7/28. Både gbnr 7/28 og 46 benyttes i dag til
32
51
24.2.15
52
26.2.15
53
1.3.15
boligformål, men gbnr 7/46 eies av Sletvold Eiendom.
Ønske om formålsendring ble sendt inn lenge etter fristens utløp, og ble derfor ikke
vurdert ved utleggelse av kommuneplanen til høring. Innspillet tas derfor ikke til følge.
Spørsmålet om arealendring for et areal som ligger i tilknytning til området for
byplanen bør vurderes der ved neste rullering av denne. Alternativt kan det vurderes
om det er formålstjenlig å gå direkte på detaljreguleringsplanprosess, ta i så fall
kontakt med kommunen v/avdelingsleder regulering.
Øvre Romerike Prosjektering AS Habberstad
Grunneier henstiller til kommunen om å ta forslaget om boligbebyggelse på
Habberstad øst for Jessheim (innspill nr. 48) opp til ny vurdering. Grunneier ønsker å
omdisponere eiendommen til utbyggingsformål med hovedvekt på boliger. Subsidiært
aksepterer grunneier at omdisponeringen til bebyggelse begrenses om vist på
illustrasjon (se høringsuttalelsen) med et grønt belte langs bekken. Grefsen Eiendom
AS har etter at ovennevnte innspill ble sendt kommunen, ervervet eiendommen med
sikte på å utøve driften av boligbyggeselskapet fra eksisterende bebyggelse på
eiendommen. I kommentarer til rådmannens avslag viser de til at Eiendommen
grenser opp til det tettbyggede området rett øst for bekken, og bør kunne betraktes
som en del av det tettbebyggede området. Og at områdene videre østover mot
Algarheim fremstår som en god og bred grøntkorridor som sikrer elg og annet vilt
gode trekkmuligheter. De viser også til at et jorde på sørsiden av fv. 174 er foreslått
omdisponert, og at dette er vesentlig større enn foreslått område. ØRP håper på
vegne av grunneier at området kan bli tatt inn i kommuneplanen som et aktuelt
byggeområde med mulighet for bygging av 3 mindre leilighetsbygg i tradisjonell
trearkitektur.
Johnny Olsen
Olsen ber om ny vurdering av hans innspill (innspill nr. 26) da han har merknader til
rådmannens kommentar. Han mener det må være forskjell på å ligge nært opp til og
innenfor naturreservat/ verneområde. Han viser til at området med fulldyrket jord er
lite og trangt. Når det foreslås en mindre utvidelse av byggesonen øst for
Vilbergvegen, kan han ikke ta rådmannens kommentar om å avvente tredje rullebane
på Gardermoen alvorlig. Olsen ønsker å få fradelt nordre del av eiendommen (ca. 2
daa) for boliger til egne etterkommere og makeskiftet resten for boligformål fra et
sted der utbygging er tillatt eller få fradelt de samme ca. 2 i nord til boligformål slik at
resten kan selges til naboen som tilleggsjord.
Det legges ikke inn nye boligområder på Sand ved denne rulleringen av
kommuneplanen, bl.a. av hensyn til den uavklarte situasjonen rundt en eventuell
tredje rullebane øst for dagens rullebaner. Rådmannen kan forøvrig ikke se at det er
kommet endringer eller nye opplysninger av betydning i saken. Innspillet tas ikke til
følge.
Paul Erik Svensgaard
Svensgaard viser til hensynssone for området Jessheim sørøst og den kommunale
omkjøringsvegen. Han viser til at det i kommuneplanforslaget er vedlagt en rapport
fra Asplan Viak vedrørende «Hovedvegforbindelse Jessheim sør» og han sender derfor
sine bemerkninger nå. Han slutter seg til innspill datert 27.2.2015 fra vegingeniør Finn
Bergerud om at foreslått vegløsning for omkjøringsveg vil gi ingen eller liten effekt for
trafikk fra sør mot Jessheim øst og at hovedhensikten som er å avlaste trafikken
33
54
27.2.15
55
27.2.15
gjennom sentrum ikke vil oppnås. Svensgaard og Bergerud har laget et forslag som er
en faglig godt dokumentert løsning for en rask og direkte forbindelse mellom E6 og Fv
174, til nytte for all trafikk til og fra Jessheim øst (se vedlagt kart og innspill datert
27.2.2015). Der holdes omkjøringsveg og lokalveg adskilt og det vises til at dette er
den beste økonomiske løsningen. Svensgaard mener også at utredning av en
direkteført vegtrase må foretas på lik linje med de øvrige forslagene og at
boligområder må vurderes som en separat sak.
Innspillet omhandler kommunedelplanen for Jessheim sørøst som ble vedtatt av
Kommunestyret 15.06.15, sak 47/15. Rådmannen henviser til denne.
Kommunedelplanen tas inn i kommuneplanen til sluttbehandlingen.
Per-Egil Opsahl
Opsahl har flere kommentarer til planarbeidet. Han er bekymret for at det vil bli
bygget høyere enn det som i dag er i gjeldene reguleringsplan for Kverndalen. Han
håper at Storgata ikke får bygninger over tre etasjer, da dette vil virke forstyrrende på
den flate sletta. Han kan ikke se at omkjøringsvegen gir noen innsparing i køtid, og at
den ødelegger det ideelle skogspartiet for elever og beboere på Allergot, Skogmo og
andre nærliggende boområder. Han håper at kommunens folkevalgte ikke bøyer av
for kapitalkreftene og tillater bygging av denne vegen og dermed tilgang for boliger.
Han mener Rambydalen byr på atskillig innsparing av tid og forurensingsutslipp enn
nybygging av veg for å øke fortettingen av området omkring Jessheim
jernbanestasjon. Han håper det blir lagt inn busslommer på vegen. Han mener også at
størrelsen på veger og tilliggende områder må være store nok for at brede kjøretøyer
kan komme fram selv på vintertid, og håper at kommuneplanen blir fulgt opp med
innkjøp av utstyr for vegvedlikehold og at dette brukes. Han viser til at vegen mellom
Algarheim og Nordkisa i mange år har vært et glemt kapitel om vinteren. Han mener
grønne partier/stier bør være minst være 50 meter brede for å gi følelse av uteliv og
noe som helst lyddemping. Han håper navnet Gardermobyen ikke blir valgt som
fremtidig navn og at holdeplasser får riktig stedsnavn. Han håper det ikke blir satt opp
lys rundt Nordbytjernet, da det er nok lys i området.
Byggehøyder og utnyttelse i Storgata på Jessheim er avklart i Byplanen. De ulike
vegene og sentrumsgatenes rolle, herunder Storgata, vil avklares gjennom revisjon av
gatebruksplanen. Omkjøringsvegen ble vedtatt av kommunestyret i kommunedelplan
for Jessheim sørøst den 15.06.15, sak 47/15. Ansvar for vedlikehold og drift av de
ulike vegene gjennom kommunen er fordelt på stat, fylke og kommune. Dette er ikke
tema for kommuneplanen. Navnsetting av veger gjøres gjennom politiske vedtak etter
saksforberedelse hvor bl.a. hensynet til historiske forhold vektlegges. Uttalelsen tas
Finn Bergerud
Bergerud, som er senioringeniør veg, har i hovedsak kommentarer til foreslått
omkjøringsveg. Han er enig i at det er helt nødvendig med en effektiv omkjøringsveg
for å løse trafikale problemer på Jessheim. Bergerud har også tidligere sendt inn
forslag til omkjøringsvegen. Forslag til omkjøringsveg følger kommunens trase fra
Skogmo, men går i tunnel gjennom Langelandfjellet og tilknyttes E6 i splitt retning
til/fra syd. Bergerud har registrert at det er noen argumenter mot hans forslag, men
mener at alternativet slik det foreligger vil være dyrere enn hans forslag om tunell, at
Langelandsfjellet ikke består av dårlig fjell, at nordoverrettet trafikk fra øst uansett
ikke vil velge omkjøringsvegen og at avstand mellom hans foreslåtte splitt og kryss har
samme avstand som tilsvarende splitt fra E6 til Gardermoen og kryss Jessheim nord.
Bergerud tror det blir en stor utfordring å få finansieringen av vegen på plass og at
34
56
27.2.15
57
24.3.15
58
29.6.15
byggingen er tidkrevende og vil kreve tilkjøring av masser. Han viser til at å anlegge
tunell vil spare tid, dette tar ca. 2 år og er vinterarbeid, samt at det tas ut masse som
kan brukes til andre formål. Han mener at etableringen av et internt vegnett i takt
med utbyggingen betyr en drastisk reduksjon av utbyggernes kostnader. I tillegg
mener han at som en lenke i overordnet ringvegsystem øst for Jessheim er det
naturlig at det offentlige står for finansieringen av denne vegen. Han viser til at hans
løsning er 1,2 kilometer kortere enn kommunens forslag, noe som gir store gevinster
både når det gjelder transportøkonomiske kostnader og utslipp av C02 og NOx.
Bergerud viser til at kommunen ikke har vurdert andre alternativer til omkjøringsveg
enn et planforslag fra over 30 år siden og at forholdene på Jessheim har forandret seg
drastisk på denne tiden. Etter hans mening har planforslaget for lengst gått ut på dato
og han viser til notat fra COWI, datert 02.11.2012, hvor det ble konkludert med stor
usikkerhet om det framlagte forslaget ville fungere som omkjøringsveg. Bergerud
mener det er på tide å tenke nytt og være åpen for en framtidsrettet løsning.
Innspillet omhandler kommunedelplanen for Jessheim sørøst som ble vedtatt av
Kommunestyret 15.06.15, sak 47/15. Rådmannen henviser til denne.
Statoil Fuel & Retail Norge AS
Statoil Fuel & Retail Norge AS (SFRN) ber om at det gjøres en revurdering av forslaget
deres (innspill 96) om etablering av bensinstasjon ved det planlagte nye krysset
mellom E16 og fv. 174. De viser til at en nyetablering av et fullserviceanlegg er
kostbart, og SFRN mener at det eneste punktet på denne strekningen der det vil være
markedsgrunnlag for en nyetablering er dette krysset. Rådmannens avslag var basert
på at innspillet omfatter et areal som i stor grad består av fulldyrket jord og at det kan
være konflikt mellom drift av bensinstasjon og gårdstun tett på med husdyr. På
bakgrunn av rådmannens vurdering om at beslag av fulldyrket jord bør reduseres til et
minimum har SFRN utarbeidet ny tegning, justert etter vegvesenets seneste planer.
Denne tegningen viser at ca. 1800 m2 av arealet som vil medgå til etablering av
serviceanlegget (totalt ca. 7700 m2) er tidligere veggrunn som har dårlig potensial for
å bli god dyrkingsjord. l tillegg til dette viser grunneier Lars Halvor Stokstad til at den
resterende dyrkede jorden som vil medgå til serviceanlegget for ca. 8 år siden ble
benyttet som anleggsområde og omkjøringsveg i forbindelse med Nybakk-krysset og
at jorden dermed er iblandet mye stein og har nedsatt kvalitet som dyrkingsjord. I
tillegg viser de til at grunneier har tilbud til kommunen om å etablere dobbelt så mye
nytt, dyrkbart område som serviceanleggets areal, ved å dyrke opp eksisterende
skogsareal, noe han mener totalt sett er en bedre løsning. Stokstad anfører selv at
han ikke er bekymret for konflikt mellom bensinstasjon og gården, og at han har
planer om å bygge nytt fjøs slik at tunet kan vendes bort fra vegserviceanlegget og at
bensinstasjonen kan gi økt kundegrunnlag for salg av egenproduserte varer. SFRN ser
ingen problemer med kombinasjonen av et vegserviceanlegg og gårdsdrift.
Rådmannen kan ikke se at det har kommet nye opplysninger av betydning for
konklusjonen i saken. Innspillet tas ikke til følge.
DNB Eiendom v/ Oscar Reuterwall
Grunneier ønsker å omregulere sin eiendom Sundby Alle gnr/bnr 163/90 fra
fritid/jordbruk til næringseiendom (høringsuttalelse nr. 17).
Dersom dette arealinnspill tas inn i forslaget til kommuneplan nå må planen ut til nytt
offentlig ettersyn. Slike innspill må komme tidligere i prosessen rundt arbeidet med
rullering av kommuneplanen.
Brev til berørte grunneiere, Akershus fylkeskommune og Ullensaker historielag fra
35
59
24.7.15
60
24.7.15
61
28.6.15
62
24.4.15
Ullensaker kommune - Ny høring om hensynssone på Kauserud mølle
Kommunen foreslår en mindre endring av hensynssone for kulturmiljø ved Kauserud
mølle. Hensynssonen foreslås endret slik at møllerboligen inngår i hensynssonen. I
tillegg tas et mindre areal på østsiden av vegen ut av hensynssonen da dette området
ikke har noen viktig funksjon. Den justerte hensynssonen følger eiendomsgrensene til
Kauserud Mølle i vest, nord og øst, og er uendret i sør.
Ullensaker Historielag ved/ Jon Tore Beitnes
Uttalelsen er et svar på ny høring om hensynssonen på Kauserud mølle (se nr. 58).
Historielaget mener det er bra at hensynssonen er forandret slik at den følger
grensene på sørsiden av veien. De ønsker derimot at dette ikke skaper problemer for
grunneier av «møllerboligen», og at hensynssonen ikke omfatter vern av denne.
Bygget har svært liten verneverdi og tilstanden er så dårlig at det er mest tilrådelig å
rive huset på sikt. Historielaget opplyser at det er gjort en stor jobb med å sette i
stand Kauserud mølle og det pågår stadig restaurering av mølla. De ønsker på sikt et
levende museum, og viser da til at det kan bli behov for et avlastningsareal til
parkering og eventuelt servicebygg som det bør bli plass til i hensynssonen.
Endringen i utformingen av hensynssonen er justert som beskrevet. Føringene er gitt i
form av planretningslinjer (ikke bestemmelser). Videre arealbruk (servicebygg og
parkering) må avklares gjennom nødvendige prosesser. Her må kommunens
reguleringsavdeling eller byggesaksavdeling kontaktes for nødvendige avklaringers.
Akershus fylkeskommune
Uttalelsen er et svar på ny høring om hensynssonen på Kauserud mølle (se nr. 58).
Fylkeskommunen ser det som positivt at hensynssonen utvides til å dekke også
møllerboligen og har ingen ytterligere merknader.
Ingar Fjelstad Asper
Asper har spørsmål knyttet til byggegrenser, ferdsel gjennom området og tilgrensende
barnehagetomt for planområde B1 på Kløfta. Han er ikke kjent med disse
restriksjonene på området fra tidligere og trenger nærmere informasjon om hva som
faktisk er tilfellet. Han ønsker snarlig møte med kommunen.
Det ble holdt møte mellom Asper og kommunen 3.7.15. En del av forholdene er
avklart i reguleringsplanen for området som er vedtatt for noen år siden. Det ligger
krav om detaljreguleringsplan. Byggegrensene må følges opp av en
detaljreguleringsplan, og kan da bli vurdert på nytt. Det må avklares i
detaljreguleringsplan akkurat hvor øst-vest forbindelsen til Bakkedalen for gående og
syklende skal gå. Det er behov for tomter til barnehager på Kløfta, slik at denne må
opprettholdes. Endelig plassering avgjøres i detaljreguleringsplanen.
Kommunedelplanen åpner for at barnehagen kan integreres i boligbebyggelsen, f.eks.
som første etasje i en boligblokk. Asper tar selv kontakt med kommunen for mer
informasjon om grunnforholdene i Bakkedalen.
Harald S. Harung
Harung ønsker å få omdisponert 40 dekar ved den nye skolen på Nordkisa. Harung ber
i mail til Fylkesmannen om at Fylkesmannen overprøver kommunens avslag på
omdisponering, samt møte for å oppklare misforståelser.
Forslaget om utbygging er vurdert, og rådmannen har ingen ytterligere merknader.
36

Sammendrag av alle høringsuttalelsene med rådmannens kommentar

Transcription

Similar documents

Familieveiledning - Ullensaker kommune

Listekandidatene per fylke ved Stortingsvalget

Klikk her for en presentasjon fra Jessheim Byutvikling

Årsberetning

Her finner du en oversikt over hvilke skoler som har ansvaret for de

PLANFORSLAG - Ullensaker kommune

Informasjonsskriv om Transponder