Møteinnkalling IS IHO 04.06.2015

Transcription

Institutt for helseog omsorgsfag
Arkivref: 2015/728 ANA026
Dato: 28.05.2015
MØTEINNKALLING
Til:
Instituttstyret ved IHO
Møtetid:
04.06.2015 kl. 1000-1530
Møtested:
Campus Tromsø MH U9.123
Saksliste
Saksnr
Arkivref.
18-15
2015/728
Godkjenning av innkalling og referat fra
forrige møte
19-15
2015/1597
Handlingsplan Helsefak 2020 (O)
20-15
2015/1585
Fordeling av rekrutteringsstillinger –
Instituttets innstilling (O)
21-15
2015/345
Økonomisk status pr. april – Helesefak og IHO
(O)
22-15
2015/1818
Orientering om lederstrukturevalueringen (O)
23-15
2015/1187
Orientering om 25-årsjubileene for
ergoterapeututdanningen og desentralisert
sykepleie (O)
24-15
2013/2655
Orientering om oppfølging av intern
evaluering av radiografutdanningen (O)
25-15
2015/1516
Orientering om oppfølgingen av
arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO (O)
26-15
2015/2838
Oversikt over sykefravær 2.-4. kvartal 2015 og
1. kvartal 2015 (O)
27-15
2015/2276
Orientering om søkertall for 2015/16 (O)
28-15
2015/728
Instituttledelsen orienterer om pågående saker
(O)
29-15
Nina Emaus
Instituttleder
–
U.off.
Tittel/beskrivelse.
Eventuelt
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Dato: 15.04.2015
MØTEREFERAT/-PROTOKOLL
Utvalg/møte i:
Instituttstyret IHO
Møteleder/referent:
Nina Emaus / Anders Aarbø
Møtedato:
15.04.2015
Til stede:
Fra styret: Nina Emaus, instituttleder; Arne Eek, fast adm. repr.; Bodil
Hansen Blix, fast vit. repr.; Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Cathrine Arntzen,
vara vit. repr.; Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Ole Petter Rekvig, ekstern
repr.; Kim Remi Sandvær, fast student repr.
Fra Instituttledelsen: Toril Hansen, assisterende instituttleder; Vibeke
Guddingsmo, kontorsjef
Nils Henriksen, fast vit. repr. Øyvind Benjaminsen, fast student repr.
Forfall:
SAK 10-15 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728)
Innstilling til vedtak:
Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte.
Votering:
Innstillingen til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte.
SAK 11-15
Rapport fra evalueringen av desentralisertbachelorutdanning i
sykepleie ved Campus Alta (ref. 2015/1474)
Instituttstyret tar rapporten fra evalueringen av desentralisert bachelorutdanning i sykepleie ved
Campus Alta til orientering.
Forslag til vedtak, fremmet i møte:
Instituttstyret merker seg at det i fusjonsprosessen mellom UiT og HiF ble tatt initiativ til å
opprette en komite for å utrede spørsmål om samordning, koordinering og ledelse av de
desentraliserte studietilbudene i sykepleie. Hensikten med arbeidet skulle være å sikre at den nye
institusjonen ble i stand til å besørge hele landsdelens behov for sykepleiere, ved å ivareta
erfaringene og styrkene som miljøene i Finnmark og Troms hadde hver for seg. Det er allerede
bevilget SAK-midler til dette, men arbeidet ble utsatt i påvente av ny felles fagplan for Bachelor i
sykepleie.
Instituttstyret ber om at komiteen nå opprettes, og at det lages et mandat for en helhetlig utredning
av alle de desentraliserte studietilbudene i sykepleie ved IHO.
Votering:
Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt.
Endelig vedtak:
Instituttstyret merker seg at det i fusjonsprosessen mellom UiT og HiF ble tatt initiativ til å
opprette en komite for å utrede spørsmål om samordning, koordinering og ledelse av de
desentraliserte studietilbudene i sykepleie. Hensikten med arbeidet skulle være å sikre at den nye
institusjonen ble i stand til å besørge hele landsdelens behov for sykepleiere, ved å ivareta
erfaringene og styrkene som miljøene i Finnmark og Troms hadde hver for seg. Det er allerede
bevilget SAK-midler til dette, men arbeidet ble utsatt i påvente av ny felles fagplan for Bachelor i
sykepleie.
Instituttstyret ber om at komiteen nå opprettes, og at det lages et mandat for en helhetlig
utredning av alle de desentraliserte studietilbudene i sykepleie ved IHO.
SAK 12-15
Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helseog
omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning (ref. 2015/1907)
Instituttstyret tar SAK IS IHO 12-15 – Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helseog omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning – til orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttstyret tar SAK IS IHO 12-15 – Samarbeid mellom Samisk Høgskole og Institutt for helseog omsorgsfag om samisk sykepleierutdanning – til orientering.
SAK 13-15 Orientering om evaluering av lederstrukturen ved IHO (ref. 2015/1818)
Instituttstyret tar SAK IS IHO 13-15 om evaluering av lederstrukturen ved IHO til orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttstyret tar SAK IS IHO 13-15 om evaluering av lederstrukturen ved IHO til orientering.
SAK 14-15 Orientering om revidert budsjett for IHO 2015 (ref. 2014/3937)
Instituttstyre tar SAK IS IHO 14-15 om revidert budsjett for IHO 2015 til orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttstyre tar SAK IS IHO 14-15 om revidert budsjett for IHO 2015 til orientering.
SAK 15-15
Orientering om medarbeiderundersøkelse ved videreutdanningene
ABIKO (ref. 2015/1516)
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Instituttstyret tar SAK IS IHO 15-15 – Orientering om arbeidsmiljøundersøkelse ved
videreutdanningene ABIKO – til orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttstyret tar SAK IS IHO 15-15 – Orientering om arbeidsmiljøundersøkelse ved
videreutdanningene ABIKO – til orientering. Instituttstyret ber om å bli fortløpende orientert om
fremgangen i denne saken.
SAK 16-15 Orientering om intern evaluering av radiografutdanningen (ref.
2013/2655)
Instituttsyret tar SAK IS IHO 16-15 om intern evaluering av radiografutdanningen ved IHO til
orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttsyret tar SAK IS IHO 16-15 om intern evaluering av radiografutdanningen ved IHO til
orientering. Instituttstyret ber om å bli fortløpende orientert om fremgangen i denne saken.
SAK 17-15 Instituttledelsen informerer om pågående saker (ref. 2015/728)
 Omstrukturering av ABIKO og Master i sykepleie
 Fusjon med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik
 Stillingsutlysning på masterprogrammene ved IHO – emneansvar for PhD emner ved
instituttet
 Forskningsgruppeevalueringen ved Det helsevitenskapelige fakultet
 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved UiT – Master i sykepleie er valgt ut for
gjennomgang ved IHO
 Instituttet skal ha dialogmøte med fakultetet den 30. april og handlingsplan med
styringssignal er gjennomgått på møte med studieledere og forskningsgruppeledere.
Instituttstyret tar sakene til orientering.
Votering:
Endelig vedtak:
Instituttstyret tar sakene til orientering.
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
3
Dato: 28.05.2015
Sak 19-15
SAK IS IHO 19-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 19-15 Orientering om dialogmøte IHO - Helsefak
Instituttledelsen orienterer styret om dialogmøte med Helsefak. Se vedlegg for møtenotat fra
instituttleder.
Forsalg til vedtak:
Instituttstyret tar saken til orientering.
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Vedlegg:
1
Notat - Handlingsplan og dialogmøte våren 2015
Arkivref.: 2014/1597
Dato: 22.04.2015
Det helsevitenskapelige fakultet
Notat fra IHO vedrørende handlingsplan og dialogmøte våren 2015
Status og generell informasjon
 Ved IHO ble ny strategisk plan IHO 2020 vedtatt i desember 2014. Strategisk plan gir
retning for måloppnåelse innen samfunnsmandat, utdannings-, forsknings- og
utviklingsaktivitet, samt organisasjonsutvikling. En ledelsesutfordring nå er
implementering av planen på alle nivå på instituttet.
 Instituttstyret vedtok høsten 2014 en generell gjennomgang av ledelsesstrukturen ved
instituttet. Evalueringen er nå igangsatt. Rapport fra arbeidet skal ferdigstilles før
sommerferien og behandles i instituttstyret 28. august 2015.
 IHO tilbyr utdanninger innen helsefag både på bachelor- og mastergradsnivå. I tillegg
har IHO ansvaret for to av fakultetets obligatoriske PhD-emner (8010 og 8025). Ved
frigjøring av midler ved master- og PhD programmet i helsefag, vil det lyses ut en
stilling som professor/førsteamanuensis med spesielt ansvar for disse emnene.
 IHO tilbyr også videreutdanninger (ABIKO og jordmorfag). Instituttleder leder nå en
arbeidsgruppe som skal levere forslag til studieplan for ABIKO-utdanningene
integrert i masterprogram i sykepleie, med mulighet for avslutning når
spesialkompetanse i klinisk sykepleie er oppnådd (etter 90 stp). Det arbeides også
aktivt med å forbedre arbeidsmiljø ved ABIKO.
 Masterprogram i sykepleie er et av de utvalgte studieprogrammene i universitets
sentrale gjennomgang av studieprogramporteføljen. Både masterprogram i sykepleie
og helsefag er allerede under intern evaluering og omstrukturering, og
arbeidsmiljøarbeid er igjen satt på dagsorden.
 En av IHO sine bachelorutdanninger er evaluert, og flere forbedringspotensialer
fremkom i rapporten som nettopp ble levert fakultetet. Et opplegg for gjennomgang
av resultatene og plan for oppfølging vil bli skissert av instituttleder. I dette spesielle
tilfellet vil vi kunne måtte be om aksept for å gå med overbemanning i en periode for å
heve kompetansen blant de ansatte.
 Bachelorstudiene i sykepleie ved Campus Hammerfest og Tromsø har utviklet felles
fagplan som implementeres fra høsten 2016. Neste steg er å utvikle en felles modell for
desentralisert utdanning og dette arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig.
 Samisk Høgskole i Finnmark har tatt et initiativ til å få opprettet en permanent
desentralisert /nettbasert sykepleierutdanning på samisk. Campus Hammerfest
vurderer at dette er gjennomførbart gitt tilførsel av ekstra bevilgning og søknad om
forprosjekt ble sendt til HOD’s utlysning (samisk helsetjeneste) 31.03.2015.
 Budsjett for 2015 vurderes som stramt og forbruk følges nøye.
 Uformelle fusjonssamtaler er igangsatt med HIN og HIH, og sammen med dekan og
fakultetsdirektør besøkte instituttledelse begge institusjonene 17. april 2015.
Strategiske satsninger og prioriteringer ut fra gitte styringssignaler forskning







IHO sine 6 forskningsgrupper arbeider godt og antall publikasjonspoeng har steget i
perioden 2011 -2014 fra 18, 3 til 35,4 poeng. Det er instituttleders vurdering at det
finnes et ytterligere forbedringspotensial i det å rydde sammenhengende tid til
forskning på de ulike enhetene.
Ekstern finansiering ble oppnådd på nasjonale arenaer i 2014 (Helse Nord, Fysiofond
og Forskningsrådet). Ingen søknader på EU-finansiering ble sendt.
Av 35, 4 publikasjonspoeng var hele 92% (32.6) publisert av forskere med
førstestillingskompetanse (forskere, førstelektorer, førsteamanuensis, dosenter og
professorer).
Utnyttelse av befolkningsundersøkelser: Forskere fra to av seks forskningsgrupper
arbeider med data fra Tromsøundersøkelsen og en forskningsgruppe har eget prosjekt
og samarbeider med flere på Tromsø 7. Stipendiater arbeider også med data fra
nasjonale registre (Det nasjonale fødselsregisteret)
Gjennom fakultetets evaluering av forskningsgruppene vil arbeidet med å identifisere
og promotere særlig konkurransedyktige grupper intensiveres.
Tildeling av FoU-termin anbefales til forskere med planer om ekstern
søknadsfinansiering.
Det avholdes jevnlige møter mellom instituttleder og forskningsgruppeleder og
gjennom medarbeidersamtaler vil karriereplaner bli diskutert, likeså mulige videre
utvikling av gruppene.
Strategiske satsninger og prioriteringer ut fra gitte styringssignaler utdanning
 1.pri søkere per studieplass per studieprogram varierer på instituttet, 40 ergoterapi til
24 plasser, 170 fysioterapi til 26 plasser, 37 radiografi til 25 plasser, 87 sykepleie
Campus Hammerfest, og 380 søkere sykepleie Campus Tromsø til 120 plasser.
 Studiepoeng per student, kandidatproduksjon, gjennomstrømming dr.grad og årsaker
til frafall er sendt fakultetet og kan diskuteres på dialogmøtet.
 Studieprogram med gjennomgående svak rekruttering og kandidatproduksjon blir
gjennomgått (arbeid igangsettes for eksempel ved radiografutdanningen).
 Digitale hjemmeeksamener er innført.
 Læringsmål i TPS er under utvikling og ansees som sentralt satsningsområde.
 Utdanningsforskning: En av instituttets seks forskningsgrupper har dette som
hovedfokusområde og har fått ekstern finansiering, og her en av våre fast ansatte
førstelektorer i PhD løp. Det utvikles derfor viktig kompetanse på dette området.
 Instituttet har meldt inn frustrasjon vedrørende funksjonaliteten til AR2 og svar på
faktoruttelling og hvordan data som genereres i AR2 vil bli brukt imøtesees.
Strategiske satsninger og prioriteringer ut fra gitte styringssignaler formidling
 Open Access publikasjoner: vektlegging er formidlet
 Allmennrettet formidling: varierer, men vektlegges ulikt, Senter for omsorgsforskning
fremstår som et godt forbilde.
 Superbruker i Christin: Jøran Indseth
Organisasjon og personal
 Medarbeidersamtaler er nå innarbeidet i alle nivå på instituttet.
2





Mer enn 30 av instituttets ansatte er over 60 år. Seniorsamtaler er igangsatt, både for
ivaretakelse og for personellplanlegging i årene fremover.
Identifisering av særlig talentfulle yngre medarbeidere: må settes formelt på
dagsorden på de ulike studieprogram og i forskningsgruppene.
Sammenhengende tid til forskning: viktighetene av denne organiseringen av
undervisning må implementeres i alle studieprogram og vil bli vektlagt i møte med de
enkelte avdelingene
Karrieresamtale med nyansatte fast vitenskapelige ansatte har ikke vært gjort
systematisk, men vil bli tatt inn til ledergruppen
Deltakelse i Horizon 2020 – ingen forskningsgrupper har levert søknad
Oppsummering og vurdering fra instituttleder:
 Til tross for lang undervisningstradisjon er det fortsatt behov for å sette
undervisningsledelse og utdanningsforskning på dagsorden ved alle
studieprogram ved instituttet.
 Det arbeides godt i alle forskningsgrupper på instituttet, men steget opp til
toppforskningsnivå er ennå ikke tatt, og det må arbeides målrettet og
systematisk mot dette nivå ut fra en realistisk tidsplan.
 I tillegg til å følge opp resultatene fra ARK, er det også behov for å arbeide
systematisk med arbeidsmiljøet ved flere studieprogram ved instituttet. Det
antas at dette vil være et viktig bidrag for å bedre studiekvalitet og
gjennomføringsgrad.
 Ny vedtatt ledelsesstruktur imøtesees høsten 2015. Tilbakelagt og kommende
fusjoner krever oppmerksomhet og gir ledelsesutfordringer som vi må ha
fokus på, og ny lederstruktur må ta hensyn til dette.
 Planlegging av overflytting til MH-2 må også komme på dagorden.
Vennlig hilsen
Nina Emaus
instituttleder
–
[email protected]
77 66 07 62
–
3
Arkivref: 2015/1585 VGU001
Dato: 28.05.2015
Sak (IS IHO 20-15)
SAK IS IHO 20-15
Til:
Instituttstyret IHO
Møtedato:
4. juni 2015
SAK IS IHO 20-15 Orientering om fordeling av internfinansierte
stipendiatstillinger til IHO for 2016/2017
Institutt for helseog omsorgsfag har fått tildelt to interne stipendiatstillinger for 2016/2017, se
vedlegg 1.
Hjemmelsnummer 3106
IHO – førsteamanuensis Gunn Kristin Øberg,
Forskningsgruppe: Helsefaglig profesjonsutøvelse
Tidsrom: 01.07.2016 30.06.2020
Hjemmelsnummer 3098
IHO – førsteamanuensis Grete Mehus,
Forskningsgruppe: Rural and remote nursing and healthcare
Tidsrom: 01.07.2016 30.06.2020
Det kom inn tre søknader fra vårt forskningsmiljø innen den interne søknadsfristen.
Instituttledelsen laget prioritering mellom dem. Begrunnelse for prioriteringen står i vedlegg 2.
Selve søknadene fra prosjektlederne er også lagt ved i saken.
Forslag til vedtak:
Instituttstyret tar saken til orientering og ønsker prosjektlederne Grete Mehus og Gunn Kristin
Øberg lykke til med å få tilsatt og utdannet stipendiatene.
Nina Emaus
instituttleder
–
Vibeke Guddingsmo
kontorsjef
–
[email protected]
77 66 06 79
Arkivref.: 2015/385
Dato: 27.05.2015
Avdeling for forskning og utviklingsarbeid
Oversikt over nøkkelfordelte stillinger på Helsefak
Det vises til Deres brev datert 20. april. Under er oversikt over Helsefaks nøkkelfordelte stillinger
med finansieringsstart i 2016.
Nummer
3091
3092
3093
3094
3095
3096
3097
3098
3099
3100
3101
3102
3103
3104
3105
3106
Prosjekt/øremerking
IFA – Søren Abel, NCMM
Infection biology
IFA – Pia Zur Wiesch,
Mikrobiologi
IMB – Translasjonell kreftforskning
Forskerlinjen medisin
IFA - Guro Forsdahl, Naturstoff og
legemiddelkjemi
IKM - Psykiatri
ISM – Jan Abel Olsen,
Helsetjenesteforskning
IHO – Grete Mehus, Rural and
remote nursing and healthcare
IMB – Lorrena Arranz, Stem Cell
ageing and Cancer
IPS – Matthias Mittner, Kognitiv
nevrovitenskap
ISM – Olaug S Lian – Medical
humanities
IKM – Rolf Jorde, Endokrinologi
IMB – Anne Merethe Hanssen,
Host-microbe interaction
IMB – Eva Sjøttem, Molecular
Cancer Research Group
IPS – Sarah Martiny,
Sosialpsykologi
IHO – Gunn Kristin Øberg,
Helsefaglig profesjonsutøvelse
Merknad
Nøkkelfordelt
Periode
01.01.2016 31.12.2019
Nøkkelfordelt
01.01.2016 31.12.2019
Nøkkelfordelt
Nøkkelfordelt
Nøkkelfordelt
01.01.2016 31.12.2019
01.01.2016 31.12.2019
01.01.2016 31.12.2019
Nøkkelfordelt
Nøkkelfordelt
01.01.2016 31.12.2019
01.01.2016 31.12.2019
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Nøkkelfordelt
01.07.2016 30.06.2020
Vennlig hilsen
Jannicke Hudson
Juridisk seniorrådgiver
–
–
[email protected]
77 62 31 81
2
Arkivref.: 2015/1585
Dato: 04.05.2015
Prioritering av stipendiatstillinger for 2016 - IHO
Ved IHO satte vi intern søknadsfrist til nøkkelfordelte stipendiatstillinger den 27.04.2015. Ved
søknadsfristens utløp hadde vi mottatt tre søknader fra tre ulike forskningsgrupper:
1. Rural and remote nursing and healthcare in Arctic and North Sámi area v/Grete Mehus
Prosjektets tittel: Er sykepleietjenesten i nord samiske områder “Cultural safe” for den samiske
befolkningen? FG-RRNH, campus Hammerfest
2. Folkehelse og rehabilitering v/Åshild Bjørnerem
Prosjektets tittel: Antenatal and Postnatal Tracking of Bone Morphology: effects of parental
and environmental factors
3. Helsefaglig profesjonsutøvelse v/Gunn Kristin Øberg
Prosjektets tittel: Innovative Physiotherapy and Coordination of Care for People with MS: A
Randomized Controlled Trial and a Qualitative Study
Alle de tre omsøkte prosjektene har god ekstern evaluering og kommer fra forskningsgrupper med
god «track record». Dersom man kun skulle ha sett på kriteriene med karakterer på
forskningssøknadene fra ekstern evaluering ville det vært naturlig å prioritere søknadene slik; 1.
Bjørnerem, 2. Øberg og 3. Mehus. Instituttleder har valgt å se på øvrige kriterier i tillegg, og har
vektlagt relevans for forskningsmiljøet og strategisk betydning for videre oppbygging av både
forskningsgruppen og utdanningene ved instituttet.
Instituttleders vurdering ifht kvalitet på søknadene og relevans for IHO:
Prosjekt 1 v/ Grete Mehus: Forskningsgruppen er nyopprettet og har på kort tid etablert seg som
en aktiv aktør ved Campus Hammerfest. Forskningsgruppens tematikk avspeiles i søknaden og er
integrert i undervisningen ved sykepleierutdanningen i Hammerfest. Søknaden ble sendt til
Norges forskningsråd i 2014 og oppnådde karakteren 4. Tematikken gjenspeiles i universitetets og
instituttets strategi om å satse på samisk helsetjenesteforskning. Problemstillingen som omhandler
pasientsikkerhet i sykepleietjenestene i Finnmark, med vekt på kulturell og språklig kompetanse
faller direkte inn i IHO sin undervisningsprofil, og støtter opp under søknad om
sykepleierutdanning på samisk. Prosjektet bidrar også til direkte kompetansebygging for veiledere
og stipendiat ved Campus Hammerfest. Vi har videre behov for rekrutteringsstilling ved Campus
Hammerfest siden vi der på sikt vil få færre ansatte i toppstillinger på grunn av naturlig avgang.
Ved Campus Tromsø har vi flere stipendiater i dag, og flere av disse vil vi kunne rekruttere til
faste stillinger. Ved Campus Hammerfest er det i dag kun en rekrutteringsstilling, med stipendiat
som forventes å bli ferdig i 2017. Prosjektets relevans for instituttet er høy.
Prosjekt 2 v/ Åshild Bjørnerem: Søknaden kommer fra en aktiv forskningsgruppe, folkehelse og
rehabilitering, som både har søkt og fått gjennomslag på eksterne søknader. De tildelte
prosjektene har i hovedsak finansiering fra Helse Nord. Søker Bjørnerem får jevnlig svært god
evaluering på søknader til NFR og er av søkere med best mulighet til å få eksterne midler.
Prosjektet undersøker hvordan forhold i mors liv påvirker barnets skjelett. Det er et godt prosjekt i
et internasjonalt samarbeid, og data er allerede samlet inn. Men, tematikken ligger noe til side for
IHO sitt fokusområde. Det planlegges en stipendiat som er lege, og kompetansen blir derfor også
noe på siden av det instituttet har behov for etter endt utdanning.
Prosjekt 3 v/ Gunn Kristin Øberg: Søknaden kommer fra en aktiv forskningsgruppe som både
har søkt og fått gjennomslag på eksterne søknader. Gruppen har i hovedsak finansiering fra Fond
til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Denne søknaden ble sendt til NFR og fikk
karakteren 5. Øbergs forskningsgruppe har etablert et godt internasjonalt nettverk, og en
stipendiatstilling vil kunne bidra godt til å få forskningen videreført til flere personer.
Forskningsgruppen vil kunne bli mer robust, og en tildelt stipendiatstilling vil bidra til
kvalifisering til professorkompetanse innen fagområdet fysioterapi. Prosjektet inkluderer et klart
brukerperspektiv på MS pasienters deltakelse i et klinisk kontrollert forsøk, og prosjektet knyttes
an til et større pågående eksternt finansiert prosjekt med en nasjonal og internasjonal
prosjektgruppe.
Vi prioriterer søknadene basert på hvordan de oppfyller instituttets nylig vedtatte strategi og IHOs
behov for rekrutteringsstillinger. Prosjektene prioriteres som følger:
1. Forskningsgruppeleder Grete Mehus - Prosjektets tittel: Er sykepleietjenesten i nord
samiske områder “Cultural safe” for den samiske befolkningen? FG-RRNH, campus
Hammerfest
2. Forskningsgruppeleder Gunn Kristin Øberg - Prosjektets tittel: Innovative
Physiotherapy and Coordination of Care for People with MS: A Randomized
Controlled Trial and a Qualitative Study
3. Forsker Åshild Bjørnerem - Prosjektets tittel: Antenatal and Postnatal Tracking of Bone
Morphology: effects of parental and environmental factors
Vennlig hilsen
Nina Emaus
instituttleder
–
[email protected]
77 66 07 62
Vibeke Guddingsmo
kontorsjef
–
[email protected]
77 66 06 79
2
Vedlegg:
1
Søknad om rekrutteringsstilling - Folkehelse og rehabilitering
2
Søknad om rekrutteringsstilling - Rural and Remote Nursing and Healthcare in Arctic and North-Sàmi area
3
Søknad om rekrutteringsstilling - Helsefaglig profesjonsutøvelse
4
Søknad phd-student MS-prosjekt, nøkkelfordelte stipendiatstillinger 2015-16, Forskningsgruppe for helsefaglig
profesjonsutøvelse
5
Eksterne evalueringer MS-prosjekt
3
Page 1 of 1
Fra: Øberg Gunn Kristin[[email protected]]
Dato: 24.04.2015 12:39:01
Til: Postmottak IHO
Kopi: Normann Britt; Obstfelder Aud
Tittel: Refordeling av nøkkelfordelte stipendiatstillinger for 2016 - Det helsevitenskapelige fakultet
Hei,
Vedlagt finnes søknad om finansiering av en phd-student i forbindelse med refordeling av nøkkelfordelte
stipendiatstillinger for 2015-16 - Det helsevitenskapelige fakultet. Med søknaden følger eksterne
evalueringer i eget dokument.
Med vennlig hilsen
Gunn Kristin Øberg
(Forskningsgruppeleder helsefaglig profesjonsutøvelse)
______________
Gunn Kristin Øberg PT, PhD
Associate professor
Department of Health and Care Sciences
Faculty of Health Sciences
University of Tromsø, The Arctic University of Norway
Phone: +4777623260 / +4746661552
Researcher/Clinical specialist in Pediatric Physical Therapy
Clinic of Rehabilitation
University hospital North Norway
International research Collaborator
UIC Department of Physical Therapy,
Chicago USA
file:///C:/pdfconv/EP11PROD/504960_FIX.HTML
30.04.2015
Søknadsskjema – Nøkkelfordelte stipendiatstillinger, IHO 2015, 29.april.
Prosjektets tittel: Er sykepleietjenesten i nord samiske områder “Cultural safe” for den samiske
befolkningen? FG-RRNH, campus Hammerfest.
1. Søker:
Forskningsgruppe:
Prosjektleder:
Institutt:
Tilgang på Helse Nord midler1
Rural and Remote Nursing and Healthcare
Grete Mehus, Forskningsgruppeleder RRNH
IHO, CH
Har ingen søknad inne med noen fra helse Nord.
2. Kort prosjektsammendrag (maks 500 ord) 472 ord
Assimileringsprosessen har medført tap av samisk språk, undertrykkelse av samisk identitet og
kultursymboler. Hvis pasienter opplever at de ikke blir møtt med forståelse for kultur, språk, etnisk
identitet, men derimot med undertrykkelse og fornekting representert via institusjonens personell og
strukturer, er de det som kalles Cultural unsafe i institusjonen. Cultural safety og unsafety er ikke det
samme som kulturell sikkerhet og usikkerhet, men peker tilbake på en refleksiv etikk og moralsk
adferd, eller mangel på dette, som gjenspeiles i hele organisasjonen. Lovregulering av institusjonelle
tjenester representerer systemperspektivet i begrepet Cultural safety, som kan defineres som:
An environment, which is safe for people; where there is no assault, challenge or denial of
their identity, of who they are and what, they need. It is about shared respect, shared meaning,
shared knowledge and experience, of learning together with dignity, and truly
listening.”(Williams 1999;213)
Hvis pasienten møter en helsetjeneste som de opplever som Cultural unsafe representerer det en fare
eller pasienten føler seg satt i fare, de er på en farlig plass (Polaschek,1998). Et eksempel på dette er
når samer som kun snakker samisk ikke klarer å formidle sine symptomer og plager på et annet språk
enn morsmålet og ikke møter helsepersonell som forstår språket deres. Dette truer pasientsikkerheten
og kan det føre til feil behandling, misoppfatninger av alvorligheten i symptomer og i verste fall død.
Det blir pasientens problem når ting går galt og han ikke kan “hvile” i sitt eget morsmål og overlate
plei- og behandlingsansvaret til helsepersonell. De samiske språklige pasientene vet ikke om
sykepleierne har oppfattet alvoret i symptomene de prøver å formidle og vet ikke om de utløser riktig
observasjonsfokus eller om tiltak blir iverksatt som de skal. Dette kan oppleves slitsomt, utmattende og
stigmatiserende for samiske pasienter. Noe som rammer eldre som er lenge på sykehus uten sine
pårørende sterkere, enn hos yngre som er tryggere i begge språk.
I originallitteraturen om Cultural safety, som har opprinnelse fra New Zealand diskuteres ikke
betydningen av å ha et fellesspråk med pasientene i pleie- og omsorgstjenesten (Papps 1996, Ramdsen
1990). I Norge som har to offisielle språk, samisk og norsk, er det viktigere å trekke inn språkets
betydning i utviklingen av kulturell forståelse i helsevesenet.
Denne studien er tiltenkt en stipendiat som skal undersøke om norske og nord samiske sykepleiere i
Finnmark har prinsippene for Cultural Safe Nursing innarbeidet i sin sykepleietenkning. Studien er en
del av et større pågående kvalitativt prosjekt i forskningsgruppen RRNH og vil undersøke forholdet
mellom helsepersonell og samiske pasienter i en pleie – og omsorgskontekst.
1
Her skal det fylles ut om forskningsgruppen har tilgang på midler fra Helse Nord
1
3. Bakgrunn : Samene er Norges urbefolkning og er bosatt på hele nordkalotten (Sverige, Finland,
Norge og Russland). Historisk sett har den samiske befolkningen vært utsatt for en sterk
assimileringspolitikk på 1850-1980 tallet, noe den eldre samiske befolkningen enda kjenner ring
virkningene av.
Forskning viser at samer som benyttet helsetjenester formidler mindre tilfredshet enn norsktalende med
den kommunale legetjenesten. Det er ikke gjort liknende undersøkelser i forhold til bruk av
sykepleietjenesten. Sykepleieforskningen i Norden har mangler når det gjelder kvalitativ analyse av; 1)
betydningen av å få bruke samisk morsmål når man er syk og utsatt, 2) om verdsetting av samisk kultur
og tradisjoners betydning i et pleie- og omsorgsforhold og 3) rundt bruk av samiske begreper og
kommunikasjonsform ved sykdom. Noen få studier har utforsket deler av dette og er gjennomført
hovedsakelig av sykepleieforskere i perioden 2000-2013.
Gjennom langvarig kolonialisering av samiske områder og den bevisste assimileringspolitikken har
samer blitt utsatt for ytre press til endring og tilpasning mot «det norske». Dette har skjedd gjennom
språklig undertrykking og neglisjering av samisk identitet, kultur og levemåter fra norske myndigheters
side. Noe som har gitt utslag i flere generasjoner og har spesielt påvirket hvordan dagens eldre,
samiske pasienter føler seg møtt av helsevesenets tjenesteutøvere og hvordan de velger å benytter
helsetjenestene.
Pleiepersonells møte med pasienter generelt, og med samiske pasienter spesielt, skal være uten
fornekting eller neglekt av pasientens etniske identitet. Det påligger helsepersonell ett særlig ansvar å
møte pasienter med varhet og verdighet, med vilje til å bygge relasjoner med et sannferdig ønske om å
dele kunnskap, og forstå tenkemåter, kommunikasjonsformer og samværsformer som kanskje er
annerledes enn innenfor det vestlig orienterte medisinske paradigmet. Samiske pasienters rett til å bli
møtt med samisk språk-, kultur – og tradisjonskompetanse når de er syke og utsatte, er befestet
Sameloven 12.juni 1987 og ILO konvensjonen nr. 69, om urfolks rettigheter og i Pasientrettighetsloven
§3-2 til 3-4.
NOU 1995:6 anbefalte at en måtte utvikle den samiske kulturkompetansen i hele landet og at en i
helsevesenet skal ha tolker med kulturkompetanse og utvikle rutiner for identifisering av tolkebehov.
Handlingsplanen for helseog sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge (Mangfold og
likeverd, 2002-2005) slår fast at samisk helseforskning er nødvendig for å få frem mer kunnskap om
språk, kultur, religion og øvrige samfunnsforhold. Det er gått 18 år siden NOU 1995:6 og det er nå
interessant å undersøke hvordan samiske pasienter, familie og sykepleiere opplever at helsevesenet har
imøtekommet det NOU `en frembragte.
4. Problemstilling/hypotese. Overordnet målsetting for hele prosjekter er: Å undersøke om begrepet
Cultural Safety er implementert i sykepleietjenestene, med tre innfallsvinkler; brukerpårørendeundersøkelser, undersøkelse av sykepleieutdanningene og sykepleierundersøkelser. Denne
delen av studien skal ta for seg sykepleierundersøkelser med problemstillingen: Hvordan opplever
norske og nord samiske sykepleiere i Finnmark sine møter med samiske pasienter- når de har felles
språk med pasienten og når de ikke har det?
 Er cultural safety prinsippene innarbeidet i sykepleiepraksis i Finnmark?
 Hvilke utfordringer har norske og samiske sykepleiere i møter med samiske pasienter?
 Er språk en barriære og trussel for pasientsikkerheten?
2
5. Materiale/Metoder:
Studien er kvalitativ og undersøker norske og samiske sykepleieres erfaringer med å møte samiske
pasienter, når de har felles språk og når de ikke har det. Det skal gjennomføres ti fokusgruppeintervju
av til sammen 40 (20 norsktalende og 20 samisktalende) sykepleiere, både kvinner og menn, som
jobber i samiske forvaltningskommuner og i spesialisthelsetjenesten som har samiske pasienten. Med
mål om å utforske hvordan disse sykepleierne opplever møte med samiske pasienter, der de ikke har
felles språk med pasienten og hos de som har felles språk med pasienten. Intervjuene bør gjøres på
samisk hos de samiske sykepleierne og på norsk hos de norske sykepleierne. Vi håper derfor på å få en
søker til stillingen som behersker både samisk og norsk. Stipendiaten skal utforme en utfyllende skisse
i henhold til tematikken. Studiets teoretiske fundament og analyseperspektiver støtter seg på
sykepleielitteratur, prinsippene for cultural safety og Foucaults teorier om makt og
hegemonidiskurser.
I rekrutteringen av informanter til prosjektet legger en til grunn at sykepleierne selv definerer seg som
samisk, snakker samisk og lever med samisk kultur-, tradisjon og samfunnsforhold. De norskspråklige
sykepleierne som intervjues skal ikke beherske samisk språk og ikke definere seg som samisk. Dette
fordi vi vil utforske om det er et skille mellom de som er samisk- og norsk språklige sykepleiere og de
som er kun norskspråklige. Studien vil ha et kultursensitivt fundament både hva gjelder tematikk,
tilgang til feltet og metodebruk. Mehus blir hovedveileder og 1.aman. Bongo bi-veileder.
Publiseringsmål i prosjektet:
Artiklene som denne studien genererer skal publiseres i samiske, nordiske og engelske tidsskrifter. I
tillegg vil de inngå i en sammenfatning av artikler fra hele prosjektets problemstillinger og ende opp i
til en pensumbok om; Samisk sykepleie, etikk og metode som vi vil skal distribueres i
sykepleierutdanningene.
6. Prosjektplan
Problemstilling nr.
Tidsperiode, kvartal/år:
1. Opplever den samiske
pasient og pårørende
Cultural safety i møte med
sykepleietjenesten?
Ansvar
Antall informanter
Datainnsamlingsmetode
Analyse
metode
Publikasjonsmål
Etikk
Bongo
Mehus
Mofitt
10-14 pasienter. 18-75
år. Kvinner og menn.
Intervju
Innholds
Analyse
IJCPH
Vård i Norden
Sámi diedalaš
aigecála.
Konferanse
Media.
Meldt til
NSD: nr
39276.
Vancover
konvensjonen
4, 2014
1, 2015
4-2015
1-2, 2014
2. Hvilket fokus har
sykepleierutdanningene i
Norge på Cultural safety?
Eriksen
Bongo
Mehus
NN stipendiat*
2-3,
2015
Diskurs
analyse.
Sykepleien
Forskning
UNIPED
Vård i Norden
1-3,2016
Vancover
konvensjonen
Sykepleien
Forskning
Sámi diedalaš
aigecála.
Nordisk
sykepleje
Forskning
4-2017
3- 2018
4-2018 Kappe
Melde til
NSD
Vancover
konvensjonen
Qualitative
research
Sámi diedalaš
aigecála.
Vancover
konvensjonen
10-14 pårørende.
Kvinner og menn. 1875 år.
31
Sykepleierutdanninger.
3. Hvordan opplever norske
og nord samiske sykepleiere
i Finnmark sine møter med
samiske pasienter- når de har
felles språk med pasienten
og når de ikke har det?
NN stipendiat
Utlysning,
tilsetting,
,skisseformulering,
Opptak til Phd
program.
4 2015
1-2 2016
Etter prosjektperioden:
Urfolksmetodologi: en
kritisk drøfting på bakgrunn
av feltarbeidsnotater fra
forskningsprosessen.
Mehus
Bongo
Eriksen
NN stipendiat
20 norske spl.
20 samiske spl.
Kvinner og menn.
Feltarbeidsnotater fra 3
forskere
2016-2017
*stipendiaten kommer inn i de andre studiene som medforsker.
3
Hermeneutisk
innfallsvinkel
4- 2014
1-2, 2015
Fokus gruppe intervju
20 norske spl.
20 samiske spl.
Kvinner og menn.
3-4,
2015
Innholds
analyse
3-4 2016
1-2 2017
3-4,
2017
1-2
2018
Urfolksmetodologi :
erfaringer fra prosjektet,
tilgang til feltet og
vitenskapsforståelse i
nord samiske områder.
samiske vitenskapelige
begreper.
2016-2017
2017
2018
7. Informasjon om forskningsgruppens sammensetning: Forskningsgruppen Rural and Remote
Nursing and Healthcare in Arctic and North- Sami area (RRNH) er en forskningsgruppe bestående av
vitenskapelig tilsatte med sykepleierbakgrunn tilsatt ved UiT, CH. Vi har assosierte medlemmer fra
Hammerfest som representerer andre fagområder. Gruppen er ny startet og er i konsolideringsfasen og
vi har pt ingen stipendiater i gruppe. Målet for gruppen er å være et distriktforsknings fellesskap med
fokus på særlige utfordringer i rurale, samiske områder. Vårt forskningsfokus retter seg både mot
brukere og utøvere av helsetjenestene, og på hvordan det er å leve og bo i arktiske, rurale områder. I
vårt område har vi nord samisk befolkning som er en urfolksgruppe, og vi mener å ha et særskilt ansvar
for å produsere kunnskap som kommer denne gruppen til gode.
Prosjektleders CV:
 Vikarierende ass. instituttleder 2014
 FG-leder RRNH 2013-dd.
 PhD 2012
 Vitenskapelig tilsatt ved HiF/UiT 1994-dd.
 Studieleder 2004-2006,HiF
 FoU utvalgsmedlem ved HiF, Klagenemda HiF
 Intensivsykepleier 1988-1994 H.fest sykehus
 Sykepleier 1986-1988 H. fest sykehus
Siste publikasjoner:
Mehus, G. and B. Bongo (2012). Kunnskapsoppsummering og litteraturgjennomgang av samiske helseog omsorgstjenster med spesiellt fokus på demens, terminalomsorg og kulturens betydning i pleie- og omsorgsutøvelsen. Institutt for helsefag.
HiF rapport, Høgskolen i
Finnmark. HiF-2012:3: 55.
Mehus, G. (2012). Ungdom, risiko og snøscooterkjøring. En studie av ungdoms forhold til snøscooterkjøring , risikotaking
,ulykker og uhell med foreslåtte forebyggingsstrategier. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø, Munin,
University of Tromsø. phd: 63.
Raatiniemi, J. K. and G. Mehus (2012). "Språkvansker skaper stress på jobb." Tidsskriftet sykepleien 100(13): 3.
Mehus, A. G. and G. Mehus (2012). Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merking, standard og infrastruktur i
snøscooterløypenettet, Kvalsund kommune. Kvalsund kommune, Hammerfest Trafikkskole. Oppdragsrapport i forhold til
sikke ferdsel med snøscooter, Kvalsund kommune, Skaidi 2020: 29 s.
Mehus, G., et al. (2011). "How young people communicate risks of snowmobiling in Northern Norway:a focus group study."
International Journal of Circumpolar Health 70(2): 9.
Mehus, G. and N. Henriksen (2011). "Ungdom og snøscooterkjøring:kjørevaner,risikovurdering og ulykker." Tidskrift for
ungdomsforskning 11(1): 9.
Mehus, G., et al. (2010). "Snøscooterkjøring og scooterfeelingen." Tidsskrift for ungdomsforskning
10(2): 17.
Mehus, G. and R. Yttervik (2009). Rapport fra besøk på tre skoler i Canada, fra 2. til 22. oktober 2009: Lakehead University i
Thunder Bay, University of Northern British Colombia i Prince George
og Aurora College i Yellowknife. Rapport, HiF.
Mehus, A. G., et al. (2008). Delrapport 1: "Snøscooter og trafikksikkerhet"-litteraturgjennomgang av
kunnskap knyttet
til snøscooterulykker i Skandinavia,USA og Canada. Delrapport 1 fra prosjekt "Snøscooter og trafikksikkerhet". Alta,
Høgskolen i Finnmark: 43 s.
8. Informasjon om søknader om ekstern forskningsfinansiering fra nasjonale/internasjonale
finansieringskilder de siste 2 år
Prosjektet er støttet med eksterne midler fra Sametinget i 2014 og 2015 (e-phorte: 2014/664. Med kr.
325 000). Prosjektet har søkt om midler i NFR sept. 2014 (, og fikk en middels bra bedømming uten
tildelingsstøtte (ES538664,prosjekt nr: 245541) (e-phorte: 2015/1832).
9. Informasjon om eksterne evalueringer av forskningsgruppens prosjektsøknader og
forskningsgruppens samlede kvalitet
Samlet vurdering i svarbrev fra NFR (ES538664, prosjekt nr: 245541): «Prosjektet fikk karakteren 4godt. Et prosjekt av god kvalitet, men med forbedringsmuligheter. Det vil kunne forventes
publikasjoner i velkjente tidsskrifter. Forskerne er gode innenfor sitt felt.»
10. Begrunnelse for hvorfor prosjektet er strategisk viktig
4
I UiT`s strategiske planverk har man fokus på samiske pasienters helse, livsvilkår, folkehelse og
sykdomsbekjempelse. Prosjektet vil treffe innenfor disse områdene og vil generere kunnskap som ikke
er belyst før med tilsvarende problemstillinger, nivå og omfang. Det er gjort lite kvalitativ forskning på
feltet i nord –samiske områder og vil gi nyttig kunnskap til helsetjenesteutøverne, som kan komme
både de samiske pasientene og utdanningsinstitusjonene til nytte.
11. [Instituttspesifikke spørsmål]
 Prosjektet sammenfaller med instituttets plan for forskning fordi det fokuserer samiske
pasienters pleie- og omsorgsbehov og vi vil gjøre nasjonale fagplananalyser som kan komme
landets bachelorutdanningene i sykepleie til nytte.
 Prosjektet er unikt i og med at det er samiske forskere som benytter samisk som
intervjuspråk- noe som gjør tilgangen og forståelsen for feltet sterk.
 Vi er invitert til å skrive i er samisk tidsskrift, samt at vi vil lage en metode artikkel med
innretning mot utfordringer i det å forske på samiske brukere av helsetjenester.
 Forskningsgruppen RRNH er i konsolideringsfasen og trenger en PhD for å øke
kunnskapsproduksjonen, veiledningskompetansen og forskningsaktiviteten i FG.
 Vi har et etablert prosjektsamarbeid med Dr. Pertice Mofitt i NWT ,Canada, som er
forskningsgruppeleder på Aurora College og har lang erfaring som forsker innenfor kvinne
helse, Rural Nursing og urfolkstematikk.
 Prosjektet vil genere banebrytende kunnskap som og kan benyttes inn mot en eventuell
Samisk sykepleierutdanning som IHO har søkt prosjektmidler til i mars-2015.
12. Underskrift
Sted: Hammerfest Dato:
29.4.15
Søker: Grete Mehus, FG leder RRNH
5
Søknadsskjema – Nøkkelfordelte stipendiatstillinger
Søknadsfrist: 29.04.2015
Søknaden med prosjektleders CV sendes samlet til [email protected]
Søknaden inkludert prosjektleders CV kan ikke overstige 5 sider.
Prosjektets tittel: Antenatal and Postnatal Tracking of Bone Morphology: effects of
parental and environmental factors
_________________________________________________________
1. Søker: Dr med Åshild Bjørnerem, Forsker og Gynekolog
Forskningsgruppe:
Folkehelse og Rehabilitering
Prosjektleder:
Åshild Bjørnerem
Institutt:
Institutt for Helse og Omsorgsfag
1
Tilgang på Helse Nord midler
Ja, gruppen har Helse Nord midler til 5 PhD + 2 forskere
2. Kort prosjektsammendrag (maks 500 ord)
To improve public health, we wish through this research to contribute to increase our
understanding of the mechanisms behind fragility fractures and use this information to
improve preventive strategies during gestation and first years of life. Barker’s hypothesis of
origins of disease in fetal life emphasizes that aging begins in utero and the early years of life
are determinants of health and sickness in old age. This applies to the skeleton. Identification
of factors amendable to correction is likely to alter the trajectory of growth determining
skeletal traits in adulthood. Defining periods of tracking or deviation from tracking ante- and
postnatally during the first or second year of life due to different growth velocities will help
define pathogenetic factors influencing the position of an individual’s trait in the 95th, 50th or
5th percentiles. We will also determine whether the effects of parents may be expressed at
different times of life. Increasing awareness of the need to promote the health and nutrition of
women of reproductive age is one important element to optimizing the trajectory of postnatal
skeletal growth for prevention of fragility fractures in future generations across the globe. A
key issue might be to focus information strategies on early life events rather than adult life.
3. Bakgrunn
Efforts to understand the pathogenesis of bone fragility focus on age-related bone loss.
However, differences in structural determinants of bone strength such as bone dimensions in
old age are almost entirely established by differences in growth. Bone structure, particularly
bone size is a major determinant of bone strength, and bone trait tracks during puberty and
adulthood. When prior puberty the tracking of bone size occurs is not known and will be
studied. In addition, we would like to identify maternal risk or protective factors that produce
deviation in tracking. Rapidly growing fetuses and infants are susceptible to suboptimal
environmental factors, and changes of their development can have lasting effects on bone
structure and long-term consequences for health and risk of disease.
1
Her skal det fylles ut om forskningsgruppen har tilgang på midler fra Helse Nord
1
4. Problemstilling/hypotese
We aim to assess the
(i)
tracking of bone morphology during intrauterine life and the first two years of
postnatal life,
(ii)
effect of parental proportion on skeletal morphology, and
(iii)
effect of maternal serum vitamin D levels on infant skeletal morphology and growth.
Specific Hypothesis
1. There is little tracking of bone morphology in utero. Tracking in bone morphology is
established during the first year of postnatal life.
2. Bone morphology in the offspring correlates more strongly with maternal proportions in
utero and with paternal proportions postnatally.
3. Low maternal serum vitamin D, calcium intake and vitamin D deficiency, smoking, and
nutritional factors predict reduced growth in fetal and infant skeletal dimensions.
5. Materiale/Metoder
Four hundred healthy pregnant women aged 20-42 years were recruited from The Mercy
Hospital for Woman in Melbourne, Australia in 2008-2009. Fetal femur (FL) and knee heel
length (KHL) were measured twice using 2D ultrasound at 20 and 30 weeks gestation. FL,
KHL, total body length and weight measured in the parents, neonates, infants at 6, 12 and 24
months. Pearson correlation and linear regression analyses will be used to assess tracking and
associations between antenatal and postnatal traits, parental traits and maternal vitamin D.
6. Prosjektplan
2008-2011 All data was collected by the project leader and collaborators in Melbourne. The
cohort is established and data collection completed.
The candidate - Lise Skåren will finish her internship early next year, she is a very strong
candidate because of her interest for growth, and she has been involved in the project and
drafted her first paper based on this study.
2016-2018 The PhD student will write the planned papers based on the hypothesis as outlined
above and she take her courses, with dissertation late 2018.
7. Informasjon om forskningsgruppens sammensetning
Forskningsgruppen har 16 medlemmer, 2 professor/dosent, 3 førsteamanuensis, 2 forskere og
9 stipendiater.
Nina Emaus, Elin Damsgård, Gunn Pettersen, Helen Egestad, Åshild Bjørnerem, Luai A
Ahmed, Gyrd Thrane, Unn Manskov, Anne Winter, Ole Andreas Nilsen, Anne Sofie Sand,
Tore Cristoffersen, Rajesh Shigdel, Francesca Emanuelli, Elin Evensen, Tove Aminda Hansen
8. Informasjon om søknader om ekstern forskningsfinansiering fra
nasjonale/internasjonale finansieringskilder de siste 2 år
I 2013 ble det søkt om forskningsprosjekt og til PhD fra Helse Nord, NFR, og Novo Nordisk.
I 2014 ble det søkt om finansiering til PhD fra Helse Nord, NFR og KVB, kvinnehelse (OUS).
Åshild Bjørnerem er nasjonal prosjektleder for prosjektet NoFRACT – Norwegian Capture the
Fracture Initiative» som i januar 2015 ble tildelt 25 millioner fra de regionale helseforetakenes
nasjonale midler til tverregionale helseforskningsprosjekt, som var utlyst via Forskningsrådets
«HELSEFORSK» program. Dette er et samarbeid mellom 7 norske ortopediske avdelinger.
Fra Helse Nord er prosjektet også tildelt et Korttidsprosjekt for 2015, og en gaveforsterkning.
5 av forskningsgruppens stipendiater er tildelt ekstern finansiering i løpet av de 2 siste årene.
Gruppa har flere pågående samarbeidsprosjekt med finansiering fra NHMRC i Australia.
2
9. Informasjon om eksterne evalueringer av forskningsgruppens prosjektsøknader og
forskningsgruppens samlede kvalitet
Dr Åshild Bjørnerem sine prosjektsøknader om midler fikk følgende toppskår og evaluering
fra NFR vurderingen i 2013 og 2014: “6 – Excellent. The project is in the forefront of its field
and will contribute to scientific innovation as well as generate important new knowledge. The
project is of excellent quality, with no significant weak points. A project at a very high
international level and of great national and international interest. Publications in leading
journals are expected. The researchers are among the leaders in their field.”
Bjørnerem er nasjonal prosjektleder etter å ha ledet en tverregional og tverrfaglig søknad om
finansiering fra HELSEFORSK programmet som ble utlyst via Forskningsrådet, og dette er nå
i 2015 tildelt 25 millioner for 2015-2020. Helse Nord har vedtatt å styrke prosjektet ytterligere
og har derfor tildelt et Korttidsprosjekt (pilot for 2015), og en gaveforsterkning for innkjøp av
utstyr. Vestre Viken har også tildelt prosjektet en bevilgning til pilot-studie for 2015.
Prosjektet er vurdert som svært interessant fordi det handler om sekundærforebygging av
brudd som er et område som hittil ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Det har klar
klinisk nytteverdi idet man følger innføring av en ny klinisk metode med forskning. Det er
nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Søknaden er ansett som støtteverdig vurdert ut fra
forskningsmessig kvalitet og relevans.
Dette er et prosjekt som er sykepleier drevet, som kontanter pasienter som har hatt brudd og
gir alle bruddpasienter tilbud om undersøkelse og behandling av beinskjørhet. Syv norske
sykehus er randomisert med hensyn til starttidspunkt for intervensjon i form av standardisert
behandlingstilbud. Initiativet og design er utarbeidet i et tverregionalt og tverrfaglig samarbeid
mellom ortopeder, endokrinologer, revmatologer, helseøkonomer, sykepleiere og andre
forskere. Internasjonale medarbeidere har hjulpet oss med ideer til prosjektutvikling. Videre
har vi flere internasjonale samarbeidsprosjekt av høy kvalitet i vår forskningsgruppe.
10. Begrunnelse for hvorfor prosjektet er strategisk viktig
This project fits well with other projects in the research group, which focus on the association
between birth weight and adolescence bone health and obesity.
Increasing awareness of the need to promote health and nutrition of women of reproductive
age and early in life is important in optimizing the postnatal skeletal growth for prevention of
fragility fractures in future generations.
This collaboration with Prof Seeman is expected to result in new knowledge in the bone area
and in high ranking publications in international journals. Collaborators are Prof Sue Walker,
Mercy Hospital for Women, University of Melbourne, Australia, Prof Cyrus Cooper,
University of Southampton, UK. Prof Claus Klingenberg, UNN and UiT and Peter Benedikt
Juliusson, University of Bergen and Haukeland University Hospital are both pediatricians.
11. Instituttspesifikke spørsmål
Forskningsgruppen Folkehelse og rehabilitering fokuserer på store folkesykdommer som
særlig rammer menneskers funksjons og bevegelsesevne. Som en del av universitetets
samfunnsoppdrag skal gruppen frambringe kunnskaper på områder som har betydning for
helsen og livskvaliteten til mennesker med disse sykdommene. Gruppen vil derfor studere
både årsaks- og risikofaktorer for sykdom, forekomst av sykdom, behandlingseffekter og
hvordan mennesker kan hjelpes til å leve med helseog funksjonssvikt. Å utvikle effektive
forebyggende tiltak er også et av gruppens hovedmål.
12. Underskrift
Sted: Tromsø
Dato: 26.04.2015
Søker:
Dr med Åshild Bjørnerem
3
CURRICULUM VITAE - ÅSHILD MARIT BJØRNEREM
Department of Health and Care Sciences, University of Tromsø, 9037 Tromsø, Norway
Ph: +47 7766 0608, mobil +47 4814 6064 E-mail: [email protected]
Marital Status: 53 years of age, married, one daughter and three sons.
Nationality:
Norwegian / Norwegian, English languages
Current post: Researcher
Address:
Education:
1988
2002
2002
2007
Medical doctor (MD), University of Oslo, Norway
Specialist in Obstetrics and Gynaecology, University Hospital North Norway (UNN)
Master of Public Health, University of Tromsø (UIT), Norway
PhD, UIT, Norway. Thesis - Sex steroids, bone loss and risk of fractures
Previous and current posts:
1988-1989
Internship, Internal Medicine and Surgery Department, Namsos Hospital, Nærøy municipality
1990-1992
Resident, Surgery Department, Kirkenes Hospital, Norway
1992-1997
Resident, Department of Obstetrics and Gynaecology¹, UNN, Tromsø, Norway
1998-2002
Research Fellow / lecturer ¹ Department of Obstetrics and Gynaecology, Institute of Clinical
Medicine (IKM), UIT, ¹10 months maternity leave in 1993, 1995, 1997 and 1999
2002-2007
Research Fellow, Institute of Community Medicine (ISM), University of Tromsø, Norway
2005-2006
Visiting Research Fellow (1 year), The University of Melbourne (UniMelb), Australia
2007-2010
NFR Postdoctoral Fellow; ISM, UiT, Visiting Research fellow (3 years), UniMelb, Australia
2011-2013
Associate Professor (100%); Department of Obstetrics and Gynaecology UiT, Tromsø
2011- 2013
Consultant (20%); Department of Obstetrics and Gynaecology, UNN, Tromsø
2013Researcher, Department of Health and Care Sciences, University of Tromsø
Awards and Current Grants
2010
European Calcified Tissue Society New Investigator Award, Glasgow, Scotland
2010
ASBMR Young Investigator Travel Grant, Toronto, Canada
2011-15
Funding from University Hospital of North-Norway, ID 5645, ID 9167, ID 9168: Pathogenesis
of Bone Fragility – Cortical Porosity Target for Fracture Prevention (including PhD funding)
2011-13
NHMRC Grant, Australia, CIB, APP1004983. The micro-structural basis of bone loss and
fragility after menopause: a longitudinal cotwin control study, 844 000 AUD
2011
Mentoring Program Award, University of Tromsø
2012
ASBMR Young Investigator Award for best abstract for oral, Minneapolis, Minnesota, USA
2013
Invited speaker at the annual Bone Research Seminar in Tokyo, Japan, including travel grant
2015NoFRACT – Capture the Fracture Initiative, HELSEFORSK – Regional Health Authorities, North
Norwegian Health Authorities, and Vestre Viken Health Authorities
Administration
2000-2001
2003-2006
2012-2013
2013-
Leader Course II clinical teaching of medical students in Obstetrics & Gynaecology, IKM, UiT
Leader of 2 days annual writing course in English by Prof J Kirkman & P Hunt , ISM, UoT
Leader 1 week annual Dnlf training course in Gynecology and Obstetrics, UoT
Board member of the committee of ethics (REK Nord nestleder 2013-2017)
Teaching experience and supervision
1992-2002
Teaching medical students in obstetrics and gynaecology, lecturing and bedside, IKM, UiT
2002-2007
Teaching of medical students in statistics and epidemiology
2011-2013
Teaching of medical students in obstetrics and gynaecology, lecturing and bedside, IKM, UiT
2000Main supervisor for 8 5th year medical students, 7 completed, 1 is ongoing.
2013Main supervisor of PhD student Rajesh Shigdel: Cortical Porosity and Fracture
2014Main supervisor of PhD student Marit Osima: Bone Marrow Fat, Cortical Porosity and Fracture
Project leader
1994-2001
2007-2010
20112015-
Leader of validation study and prospective studies of bacterial vaginosis in pregnancy.
Manager of 3cohort studies on Fetal Growth, Lactation, Menopause and Bone Health, Australia
Leader of a study of Cortical Porosity and Non-vertebral Fracture, the Tromsø Study.
National leader of NoFRACT – Norwegian Capture the Fracture Initiative
Publications:
1. Bjørnerem Å, Tollan A. Intrauterine device--primary and secondary perforation of the urinary bladder. Acta
Obstet Gynecol Scand 1997; 76(4):383-385.
2. Bjørnerem Å, Aghajani E, Maltau JM, Moi H. [Occurrence of bacterial vaginosis among abortion seekers].
Tidsskr Nor Laegeforen 1997; 117(9):1282-1284.
3. Bjørnerem Å, Acharya G, Øian P, Maltau JM. [Postpartum hemorrhage--prophylaxis and treatment in Norway].
4
Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122(26):2536-2537.
4. Forsum U, Jakobsson T, Larsson PG, Schmidt H, Beverly A, Bjørnerem Å, Carlsson B, Csango P, Donders G,
Hay P, Ison C, Keane F, McDonald H, Moi H, Platz-Christensen JJ, Schwebke J An international study of the
interobserver variation between interpretations of vaginal smear criteria of bacterial vaginosis. APMIS 2002;
110(11):811-818.
5. Bjørnerem Å, Straume B, Midtby M, Fønnebø V, Sundsfjord J, Svartberg J, Acharya G, Øian P, Berntsen GK
Endogenous Sex Hormones in Relation to Age, Sex, Lifestyle Factors, and Chronic Diseases in a General
Population: The Tromsø Study. J Clin Endocrinol Metab 2004; 89(12):6039-6047.
6. Bjørnerem Å, Straume B, Øian P, Berntsen GK. Seasonal Variation of Estradiol, Follicle Stimulating Hormone
and Dehydroepiandrosterone Sulfate in Women and Men. J Clin Endocrinol Metab 2006:3798-3802.
7. Bjørnerem Å, Ahmed LA, Joakimsen RM, Berntsen GKR, Fønnebø V, Jørgensen L, Øian P, Seeman E, Straume
B A Prospective Study of Sex Steroids, Sex Hormone-Binding Globulin and Non-Vertebral Fractures in Women
and Men in the Tromsø Study. Eur J Endocrinol 2007; 57 (1):119-25.
8. Bjørnerem Å, Emaus N, Berntsen GKR, Joakimsen RM, Fønnebø V, Tom Wilsgaard, Øian P, Seeman E, Straume
B Circulating Sex Steroids, Sex Hormone-Binding Globulin and Longitudinal Change in Forearm Bone Mineral
Density in Women and Men. The Tromsø Study. Calcif Tissue Int. 2007;82 (2):65-72.
9.Jørgensen L, Jenssen T, Ahmed LA, Bjørnerem Å, Joakimsen RM, Jacobsen BK Albuminuria and Risk of NonVertebral Fractures. Arch Intern Med 2007; 167(13):1379-85.
10. Eriksson K, Forsum U, Bjørnerem Å, Platz-Christensen J-J, Larsson P-G Validation of the use of PAP stained
vaginal smears for the diagnosis of bacterial vaginosis. APMIS. 2007; 115(7):809-13.
11. Ahmed LA, Schirmer H, Bjørnerem Å, Emaus N, Jørgensen L, Størmer J, Joakimsen RM The gender- and
age.specific 10-year and lifetime absolute fracture risk in trosmø, Norway. Eur J Epidemiol 2009;24(8):441-8.
12. Ahmed LA, Emaus N, Berntsen GK, Bjørnerem Å, Fønnebø V, Jørgensen L, Schirmer H, Størmer J, Joakimsen
RM Bone loss and the risk of non-vertebral fractures in women and men: The Tromsø Study. Osteoporos Int
2010;21(9):1503-11.
13. Jørgensen L, Skjelbakken T, Løchen ML, Ahmed L, Bjørnerem Å, Joakimsen R, Jacobsen BK. Amenia and the
risk of non-vertebral fractures: the Tromsø Study. Osteoporos Int 2010;21(10):1761-8.
14. Bjørnerem Å, Johnsen SL, Nguyen TV, Kiserud T, Seeman E. The Shifting Trajectory of Growth in Femur
Length During Gestation. J Bone Miner Res 2010:25(5):1029-33.
15. Bjørnerem Å, Ahmed LA, Jørgensen L, Størmer J, Joakimsen RM. Breastfeeding Protects against Hip Fracture
in Postmenopausal women: the Tromsø Study. J Bone Miner Res. 2011;26 (12):2843-50.
16. Bjørnerem Å, Ghasem-Zadeh A, Bui M, Wang X, Rantzau C, Nguyen TV, Hopper LJ, Zebaze R, Seeman E,
Remodeling Markers are Associated with Larger Intracortical Surface Area but Smaller Trabecular Surface Area: a
Twin Study. Bone. 2011;49(6)1125-30.
17. Morseth B, Ahmed L, Bjørnerem Å, Emaus N, Jacobsen BK, Joakimsen R, Størmer J, Wilsgaard T, Jørgensen
L. Leisure-time physical activity and risk of non-vertebral fracture in women and men aged 55 years and older: The
Tromsø Study. Eur J Epidemiol. 2012;27(6):463-71.
18. Søgaard AJ, Meyer HE, Ahmed LA, Jørgensen L, Bjørnerem Å, Emaus N. Does recalled dieting increase the
risk of non-vertebral osteoporotic fractures? The Tromsø Study. Osteoporos Int 2012;23(12):2835-45.
19. Jørgensen L, Hansen JB, Ahmed L, Bjørnerem Å, Emaus N, Joakimsen R, Mathisen E, Størmer J, Vik A,
Jacobsen BK. Osteoprotegerin is associated with hip fracture incidence: the Tromsø Study. Int J Epidemiol
2012;41(4):1033-9.
20. Bui M*, Bjørnerem Å*, Ghasem-Zadeh A, Dite GS, Hopper LJ, Seeman E. Architecture of cortical bone
determines in part its remodelling and structural decay. Bone. 2013;55(2):353-8. *MB and ÅB contributed equally.
21. Bjørnerem Å, Ghasem-Zadeh A, Bui M, JL Hopper, Zebaze R, Seeman E Fracture risk and height: An association
partly accounted for by cortical porosity of relatively thinner cortices.J J Bone Miner Res. 2013;28(9):2017-26.
22. Ahmed LA, Center JR, Bjørnerem Å, Bluic D, Joakimsen RM, Jørgensen L, Meyer HE, Nguyen ND, Nguyen TV, Omsland
TK, Størmer J, Tell GS, van Geel TACM, Eisman JA, Emaus N. Increasing fracture risk with advancing age following initial
fragility fracture. The Tromsø Study. J Bone Miner Res. 2013;28(10):2214-21.
23. Yohann Bala, Roger Zebaze, Ali Ghasem-Zadeh, Elizabeth J. Atkinson, Sandra Iuliano-Burns, James M. Peterson, Shreyasee
Amin, Åshild Bjørnerem, L. Joseph Melton III, Sundeep Khosla, Ego Seeman. Cortical Porosity Identifies Women with
Osteopenia At Increased Risk for Forearm Fractures. J Bone Miner Res. 2014;29(6):1356-62.
24. Ahmed LA, Nguyen ND, Bjørnerem Å, Joakimsen RM, Jørgensen L, Størmer J, Center JR, Eisman JA, Nguyen TV, Emaus
N. External validation of the Garvan nomograms for predicting absolute fracture risk.The Tromsø Study. Plos
one.2014;9(9):e107695.
25. Bjørnerem Å, Bui M, Wang X, Ghasem-Zadeh A, Hopper JL, Zebaze R, Seeman E. Genetic and Environmental Variances of
Bone Microarchitecture and Bone Remodeling Markers: A Twin Study. J Bone Miner Res. 2015;30(3):519-27.
26. Dahl K, Ahmed LA, Joakimsen RM, Jørgensen L, Eggen AE, Eriksen EF, Bjørnerem Å. High-sensitivity C-reactive protein
is an independent risk factor for non-vertebral fractures in women and men: The Tromsø Study.Bone. 2014;72:65-70.
27. Ahmed LA, Shigdel R, Joakimsen R, Eldevik P, Eriksen EF, Ghasem-Zadeh A, Bala Y, Zebaze R, Seeman E, Bjørnerem Å.
Cortical Porosity of the Proximal Femur Identifies Women with Non-Vertebral Fragility Fractures. Osteoporos Int. 2015 Apr 16.
5
Dato: 29.05.2015
Sak 21-15
SAK IS IHO 21-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS 21-15 Orientering om økonomisk status pr. april 2015 - IHO
og Helsefak
Vedlagt følger orientering om IHO sin økonomiske status per april 2015, se vedlegg 2. I tillegg
legger vi ved økonomisk status som gjelder hele Helsefak per april 2015. Helsefak sin status ble
lagt fra på forrige fakultetsstyremøte. I den kan det være spesielt nyttig å lese siste side med
forklaring av økonomiske begreper.
Diagram 1.1 viser totaloversikt over IHOs kostnader og inntekter i årene 2011-2015. Grafene over
kostnader og inntekter er sammenfallende for 2011-2013, og det betyr at vi har hatt omtrent like
mye inntekter som kostnader. Totaløkonomien økte fra og med regnskapsåret 2014 på grunn av
fusjon med Høgskolen i Finnmark. Vi har også høyere kostander enn inntekter fra 2014 til 2015.
Dette kan forklares med at vi skal bruke midler fra balansen i 2015, derfor har vi planlagt å bruke
noe mer penger enn vi får tildelt over den interne rammen.
Diagram 1.2 viser oversikt over inntekter, personalkostnader og øvrige kostnader. Inntektene øker
jevnt med kostnadene i perioden 2010-2014, mens øvrige kostnader ser ut til å ha en flatere
vekstkurve.
Diagram 1.3 viser utviklingen av avsetninger i perioden 2011-2015. Vi har hatt svært lite
avsetninger på protype 10 som er ordinær drift fra 2013. De øremerkede interne midlene på
protype 12 har gått ned de siste 2 årene. Det har også de midlene som er øremerket fra
departementet på protype 12. Når det gjelder eksternøkonomien har vi også bygget ned balansen
vår.
Diagram 1.4 viser hvor stor andel av inntekt som brukes til lønn. Den viser at vi har økt jevnt fra
2011 til 2015 og ligger på en andel med over 90 % lønnskostnader totalt og i
bevilgningsøkonomien. Det store hoppet i 2012 har nok å gjøre med at vi hadde et lavt beløp på
lønn i forhold til regnskap i 2011 (noe over 70 %), også har vi omfordelt midler i 2012 til lønn og
havnet på 30 % ekstra det året i stedet.
Diagram 1.7 viser budsjettavviket totalt i 2015 per mai måned fordelt på de ulike protypene. Vi
følger spesielt med protype 10 som viser at vi har et mindreforbruk.
Tabell 1 Totaløkonomien per april måned viser at vi har et avvik totalt på 1,2 mill kr i
mindreforbruk. Det er så og si ikke avvik på lønnskostnadene, bare 26.000 kr av 39 mill kr, så vi
har god kontroll totalt. Vi har brukt mindre på reiser og interne transaksjoner enn budsjettert så
langt, og har noe mindre inntekter.
I bevilgningsøkonomien i tabell 2 viser det at vi har et mindreforbruk på 842.000 kr. Tabell 3
viser at vi har et mindreforbruk på 395.000 i eksternøkonomien.
Så langt kan vi oppsummere med at vi har god kontroll på økonomien, og det ligger ikke noe
alarmerende i regnskapet som vi kjenner til per i dag.
Forslag til vedtak:
Instituttstyret tar rapport om økonomisk status per april måned 2015 til orientering
Nina Emaus
Instituttleder
–
Vibeke Guddingsmo
Kontorsjef
–
Vedlegg:
1
Økonomirapport pr. 1. tertial 2015 - Det helsevitenskapelige fakultet
2
Diagrammer og tabeller fra økonomirapport pr. 1.tertial 2015 for IHO
2
Arkivref: 2015/345/SHO037
Dato: 29.04.2015
ORIENTERINGSSAK
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
06.05.2015
Sak:
Økonomirapport pr. 1. tertial 2015 - Det helsevitenskapelige
fakultet
1. Innledning
Økonomirapporten legges fram for at fakultetsstyret skal få kjennskap til den økonomiske
situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av april 2015. På
rapporteringstidspunktet er lønnsutbetalingen og bevilgningen for april regnskapsført, men det
føres fortsatt regnskap på øvrige kostnader og inntekter. Dette innebærer at tallmaterialet i
rapporten vil fravike noe fra det endelige regnskapet for 1. tertial, uten at dette forventes å påvirke
hovedtrekkene eller analysene i betydelig grad.
Rapporteringen omfatter både fakultetets bevilgningsøkonomi (BEV) og bidrags- og
oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). I tabellene angis mindreforbruki med negativt fortegn, og
merforbrukii angis med positivt fortegn. Budsjettavvik framkommer som regnskap minus budsjett.
2. Hovedtrekk
Regnskapet pr. 27.4.2015 viser at kostnadene så langt i år har vært 12 mill. kr høyere enn
inntektene. Det foreligger merforbruk på 3 mill. kr i BEV og 9 mill. kr i BOA.
Inntektene, personalkostnadene og kostnader knyttet til interne transaksjoner øker i forhold til
samme periode i tidligere år. Kostnadene knyttet til drift og reise er derimot omlag uendret.
Budsjettert årsresultat for 2015 er 64 mill. kr i merforbruk. Halvparten av dette antas å ha
sammenheng med urealistisk høyt drifts- og reisebudsjett. På tross av dette er det grunn til å anta
at årsresultatet i 2015 vil vise et betydelig merforbruk. Det er knyttet usikkerhet til dette estimatet,
da spesielt i forhold til BOA-inntekter og andre kostnader enn lønn.
Totale lønnskostnader har økt mer enn inntektene i de senere år. Personalkostnadene har siden
2010 hatt en årlig vekst på 7 - 8 %. Budsjettet for 2015 indikerer samme lønnsvekst også i 2015,
men lavere inntektsvekst enn i fjor. Dette innebærer at andelen av inntekt som benyttes til lønn
øker betydelig i 2015. Regnskapet for ISM viser at personalkostnadene i BOA er betydelig høyere
enn budsjett.
Den viktigste årsaken til veksten i personalkostnadene er at antall årsverk har økt betydelig.
Andre faktorer som spiller inn er at gjennomsnittlig lønnstrinn øker, samt generell justering av
satsen på lønnstrinnene i lønnsoppgjørene.
Flere av instituttene rapporterer at de i mindre grad enn tidligere kan tildele driftsmidler når
lønnsbudsjettet er lagt. I 2015-budsjettet er dette i noen grad løst ved å bruke avsetninger til å
dekke ordinær drift.
Det kan tenkes at personalkostnadene er kommet på et nivå der fakultetet bør være tilbakeholden
med å iverksette nye aktiviteter uten at dette klart kan knyttes til bruk av avsetninger, nye
inntekter eller bortfall av annen aktivitet. Den generelle kompensasjonen for forventet pris- og
lønnsvekst som gis i bevilgningsøkonomien gir ikke rom for å øke aktiviteten utover dagens nivå.
Den økonomiske situasjonen ved Det helsevitenskapelige fakultet ved utgangen av april 2015
anses som tilfredsstillende.
3. Hovedtall for Helsefak
I hovedtallene fra regnskapetiii inngår både bevilgning fra departementene (inkl. tildeling for å
dekke internhusleie) og ekstern finansiering fra andre kilder. I del 4 og 5 vil henholdsvis
bevilgningsøkonomien (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) bli nærmere
omtalt.
Diagrammet viser utvikling i inntekter og kostnader ved Helsefak i perioden 2011-2014, samt
budsjetterte inntekter og kostnader i 2015.
Årsresultatene for 2011 og 2012 viste mindreforbruk, mens årsresultatet for 2013 viste et lite
merforbruk. I 2014 viste årsresultatet et lite mindreforbruk igjen, noe som hadde sammenheng
med at inntektsveksten var større enn tidligere, mens kostnadene økte omtrent som i foregående
år. Deler av inntektsveksten i 2014 var av kortsiktig karakter, og det er ikke gitt at inntektene vil
ha samme vekst i 2015.
2
Diagrammet viser utvikling i inntekter, personalkostnader og øvrige kostnader ved Helsefak i
perioden 2010-2014, samt budsjetterte inntekter og kostnader i 2015. Trender er framskrevet.
Budsjettet for 2015 indikerer at inntektene blir 23 mill. kr høyere enn i fjor, noe som innebærer en
lavere inntekstvekst enn i 2014. Inntektsveksten er knyttet til bevilgningsøkonomien. Det er
budsjettert med om lag samme BOA-inntekter som i fjor, men det er usikkert om dette er et
realistisk budsjett. Trenden knyttet til inntektene indikerer at inntektsbudsjettet er realistisk.
Budsjettet indikerer en kostnadsvekst på 93 mill. kr sammenlignet med 2014. Om lag halvparten
av dette skyldes økte personalkostnader, noe som bør anses som realistisk fordi lønnsbudsjettene
normalt er en god indikator på faktiske utgifter. Kostnadene til drift og reiser er budsjettert til å
øke med 35 mill. kr sammenlignet med i fjor, noe som sannsynligvis er urealistisk fordi disse
kostnadene i liten grad har økt i de senere år. Dette underbygges ytterligere av at regnskapet for 1.
tertial i 2015 bekrefter høy vekst i personalkostnadene, mens driftskostnadene er om lag som før.
Et markant utviklingstrekk for de siste årene er at kostnader til drift, reise, investeringer,
internhusleie osv. samlet sett er på om lag samme nivå. Hvis man tar hensyn til generell prisvekst
betyr dette i realiteten at Helsefak har brukt gradvis mindre på slike kostnader i perioden.
Totale lønnskostnader har økt mer enn inntektene i de senere år. Personalkostnadene har i
perioden hatt en årlig vekst på 7 - 8 %. Budsjettet indikerer samme lønnsvekst også i 2015.
Bruk av avsetninger vil isolert sett føre til at (personal)kostnadene blir høye i forhold til
inntektene. Dette er en ønsket utvikling så lenge kostnadene kan knyttes til øremerket aktivitet
som bortfaller når tilhørende finansiering/avsetninger er brukt opp. Det er grunn til å tro at en del
av økningen i personalkostnader skyldes bruk av avsetninger, men dette er ikke nok til å forklare
hele lønnsveksten. Dette underbygges også av at flere institutter rapporterer at de i mindre grad
enn tidligere kan tildele driftsmidler når lønnsbudsjettet er lagt. I 2015-budsjettet er dette i noen
grad løst ved å bruke avsetninger til å dekke ordinær drift.
Det kan tenkes at personalkostnadene er kommet på et nivå der fakultetet bør være tilbakeholden
med å iverksette nye aktiviteter uten at dette klart kan knyttes til bruk av avsetninger, nye
inntekter eller bortfall av annen aktivitet. Den generelle kompensasjonen for forventet pris- og
lønnsvekst som gis i bevilgningsøkonomien gir ikke rom for å øke aktiviteten utover dagens nivå.
3
Diagrammet viser utviklingen i avsetningene ved Helsefak i perioden 2011-2014, samt
budsjetterte avsetninger ved utgangen av 2015.
Budsjettert årsresultat for 2015 er 64 mill. kr i merforbruk. Halvparten av dette antas å ha
sammenheng med urealistisk høyt drifts- og reisebudsjett. På tross av dette er det grunn til å anta
at årsresultatet i 2015 vil vise et betydelig merforbruk. Det er knyttet usikkerhet til dette estimatet,
da spesielt i forhold til BOA-inntekter og andre kostnader enn lønn.
Avsetningene knyttet til protype 10 - Ordinær drift iv ble omfordelt og disponert i FS 5/15
Avsetninger pr. 31.12.2014 ved Det Helsevitenskapelige fakultet: Ubrukte midler i BEV og BOA.
Budsjettet indikerer at Helsefaks protype 12-avsetningerv skal reduseres med 13 mill. kr i løpet av
2015. Videre planlegges det å bruke 10 mill. kr av avsetningene som er øremerket fra
departement vi (protype 13-15). Budsjettet indikerer også at avsetningene knyttet til eksterne
midler (BOA) skal reduseres med 31 mill. kr i løpet av året.
Dersom merforbruket i 2015 skulle bli like høyt som budsjettert vil Helsefak likevel ha 100 mill.
kr. i avsetninger ved utgangen av 2015.
4
Diagrammet viser hvor stor del av inntektene (ekskl. internhusleie) som benyttes til lønn. Linja
for totaløkonomi er en kombinasjon av linjene for BEV og BOA.
Budsjettet for 2015 indikerer samme vekst i personalkostnadene som i tidligere år, men lavere
inntektsvekst enn i fjor. Dette innebærer at andelen av inntekt som benyttes til lønn øker betydelig
i 2015.
Diagrammet viser antall årsverk pr. måned fra januar 2011 til
teknisk/administrative- og vitenskapelige ansatte. Trender er framskrevet.
april
2015 for
Den viktigste årsaken til veksten i personalkostnadene er at antall årsverk øker. I april 2015 har
Helsefak 170 flere årsverk enn ved inngangen til 2011. Av disse er 120 årsverk knyttet til
vitenskapelige ansatte.
5
Diagrammet viser gjennomsnittlig lønnstrinn pr. måned fra januar 2011 til april 2015 for
teknisk/administrative- og vitenskapelige ansatte. Trender er framskrevet.
En annen årsak til veksten i personalkostnadene er at gjennomsnittlig lønnstrinn øker. Tilsatte ved
Helsefak har i gjennomsnitt 3 lønnstrinn mer enn for fire år siden. Gjennomsnittlig lønnstrinn har
økt mer for teknisk/administrative ansatte enn vitenskapelige ansatte.
I tillegg vil personalkostnadene øke som følge av at lønnen på det enkelte lønnstrinn justeres opp i
forbindelse med lønnsoppgjørene.
Tabell 1 - Totaløkonomi. 1. januar - 30. (27.) april 2011 - 2015. Avvik pr. 27. april 2015
Kontoklasse (beløp i 1000 kr)
3 - Inntekter
5 - Lønn
6/7 - Drift og reiser
4/8/9 - Interne transaksjoner og finansposter
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-282 260
218 373
37 817
37 810
11 740
Budsjett
2015
-296 525
214 304
59 551
41 123
18 452
Avvik
14 265
4 070
-21 734
-3 312
-6 711
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i Helsefak sin totaløkonomi. Så langt i år viser
regnskapet et merforbruk på 12 mill. kr. Budsjettet viser derimot et planlagt resultat på 18 mill. kr
i merforbruk. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 7 mill. kr.
Sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i 2011 - 2014 viser regnskapet at trenden med
sterk vekst i personalkostnadene videreføres i 2015. Inntektene er høyere enn på samme tidspunkt
i fjor, mens kostnadene til drift og reise er omlag uendret. Kostnadene knyttet til interne
transaksjoner øker blant annet på grunn av høyere internhusleie.
6
Diagrammet viser avvik mellom regnskap og budsjett på rapporteringstidspunktet. For Helsefak
som helhet er budsjettavvikene lave, men det er en del budsjettavvik på den enkelte enhet, blant
annet knyttet til inntekter i BOA og føring av dekningsbidrag mellom BEV og BOA.
4. Hovedtall bevilgningsøkonomi (BEV)
Bevilgningsøkonomien til Helsefak finansieres i all hovedsak med midler fra
Kunnskapsdepartementet. I tillegg inngår bevilgning fra andre departement, salgsinntekter og
midler fra BOA i form av dekningsbidrag fra prosjektene.
Tabell 2 - BEV. 1. januar - 30. (27.) april 2011 - 2015. Avvik pr. 27. april 2015
3 - Inntekter
5 - Lønn
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-223 485
161 091
25 450
40 068
3 124
Budsjett
2015
-220 525
162 711
31 845
33 516
7 548
Avvik
-2 960
-1 621
-6 394
6 552
-4 423
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i bevilgningsøkonomien. Så langt i år viser
regnskapet et merforbruk på 3 mill. kr. I budsjettet er det planlagt et merforbruk på 8 mill. kr. i
samme periode. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 4 mill. kr.
Sammenlignet med tilsvarende regnskapsperiode i 2011 - 2014 viser regnskapet at trenden med
vekst i både inntekter og personalkostnader videreføres i 2015. Kostnadene knyttet til drift og
reise er litt høyere enn i fjor. Hovedårsaken til at kostnadene knyttet til interne transaksjoner er
høyere enn tidligere, er at det ikke er ført dekningsbidrag fra BOA til BEV.
Regnskapet viser at inntektene så langt i år er 3 mill. kr høyere enn budsjettert, noe som blant
annet har sammenheng med at det ikke er lagt budsjett på tilleggstildelinger. Lønnskostnadene er
2 mill. kr lavere enn budsjettert. Kostnadene til drift og reise er 6 mill. kr lavere enn budsjett,
men det forventes at denne typen kostnader øker betydelig senere i år.
7
Årsakene til budsjettavvikene på den enkelte enhet er sammensatte, og er blant annet knyttet til
føring av dekningsbidrag mellom BEV og BOA.
5. Hovedtall bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)
Helsefaks bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter finansieres med midler fra eksterne aktører,
for eksempel EU og NFR. I tillegg inngår midler fra BEV i form av egeninnsats i prosjektene.
Tabell 3 - BOA. 1. januar - 30. (27.) april 2011 - 2015. Avvik pr. 27. april 2015
3 - Inntekter
5 - Lønn
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-58 775
57 283
12 366
-2 258
8 616
Budsjett
2015
-76 001
51 592
27 706
7 606
10 904
Avvik
17 225
5 690
-15 339
-9 864
-2 288
Tabellen viser regnskap, budsjett og budsjettavvik i Helsefak sin eksternøkonomi. Så langt i år
viser regnskapet et merforbruk på 9 mill. kr. Budsjettet viser derimot et planlagt resultat på 11
mill. kr i merforbruk. Dette gir et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2 mill. kr.
Inntektene og lønnskostnadene er høyere enn i samme periode i fjor. Inntektene i 1. tertial er i
hovedsak høyere enn tidligere fordi inntektene til RKBU vanligvis har blitt regnskapsført senere
på året. Kostnadene knyttet til drift og reise er litt lavere som tidligere. På grunn av at det ikke er
ført dekningsbidrag fra BOA til BEV viser interne transaksjoner lavere kostnader enn i fjor.
Regnskapet viser at inntektene så langt i år er 17 mill. kr lavere enn budsjettert, noe som ikke
anses som uvanlig fordi det meste av BOA-inntektene kommer sent på året. Derimot er det ikke å
forvente at lønnskostnadene er 6 mill. kr høyere enn budsjettert. Merforbruket i forhold til
lønnsbudsjett kan i stor grad tilskrives ISM. Kostnadene til drift og reise er 15 mill. kr lavere enn
budsjett, noe som blant annet har sammenheng med urealistisk høyt kostnadsbudsjett, ref.
diskusjon i del 3 over.
8
Arnfinn Sundsfjord
dekan
–
–
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Saksbehandler: seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen og rådgiver Stein-Bjørnar Holmbukt, seksjon
for personal- og økonomitjenester
Mindreforbruk: Inntektene overstiger kostnadene i regnskapsperioden (overskudd). Mindreforbruk i
forhold til budsjett: Inntektene overstiger budsjetterte inntekter, ev. kostnadene er lavere enn budsjett.
i
Merforbruk: Kostnadene overstiger inntektene i regnskapsperioden (underskudd). Merforbruk i forhold
til budsjett: Kostnadene overstiger budsjetterte kostnader, ev. inntektene er lavere enn budsjett.
ii
Regnskapet avregnes tertialvis. Følgende avregningskonti er utelatt fra tabellene: 3240, 3409, 3419, 3424,
3429, 3434, 3439, 3449, 3459, 3468, 3469, 3499, 8900, 8901, 8902 og 8903. Korrigeringen er i tråd med
Økonomiavdelingens tertialrapportering (ePhorte 2013/2380). Tiltak 100996 – Eiendeler er utelatt da
regnskapet før november 2013 ikke viste avskrivning av anleggsmidler. Regnskapstall for ulike perioder er
nominelle størrelser.
iii
Protype 10 – Ordinær drift: Det meste av BEV består av aktiviteter som er finansiert innenfor budsjettåret.
Dersom det ved årsavslutningen er avsetninger knyttet til udisponerte protype 10-midler, kan disse
omdisponeres av fakultetsstyret iht. Helsefaks retningslinjer for behandling av avsetninger (ePhorte
2011/510-67).
iv
Protype 12 – Øremerket UiT: Aktiviteter finansiert med øremerkede midler fra instituttet, fakultetet eller
universitetet. Dersom det ved årsskifte gjenstår ubrukte midler, overføres disse til neste år så lenge formålet
ikke er innfridd eller aktiviteten er avsluttet. Tildelende enhet kan omdisponere ubenyttede midler.
v
Protype 13-15 – Øremerket departement: Aktiviteter finansiert av øremerkede midler fra
Kunnskapsdepartementet/andre departement. Ubrukte midler overføres til neste år dersom formålet ikke er
innfridd. Midlene kan ikke omdisponeres til andre formål.
vi
9
Diagrammer og tabeller fra økonomirapport pr. 1.tertial 2015 for IHO
Tabell 1 - Totaløkonomi. 31. januar - 30. april 2011 - 2015. Avvik pr. 30. april 2015
3 - Inntekter
5 - Lønn
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-40 464
39 273
4 519
-357
2 971
Budsjett
2015
-40 001
39 247
4 766
197
4 208
Avvik
-463
26
-247
-553
-1 237
Tabell 2 - BEV. 31. januar - 30. april 2011 - 2015. Avvik pr. 30. april 2015
3 - Inntekter
5 - Lønn
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-35 886
35 736
4 161
-1 000
3 011
Budsjett
2015
-34 962
35 205
3 941
-330
3 853
Avvik
-924
531
220
-670
-842
Tabell 3 - BOA. 31. januar - 30. april 2011 - 2015. Avvik pr. 30. april 2015
3 - Inntekter
5 - Lønn
Totalt
Regnskap
2011-2015
Regnskap
2015
-4 578
3 537
358
644
-40
Budsjett
2015
-5 039
4 042
825
527
355
Avvik
461
-505
-467
117
-395
Dato: 28.05.2015
Sak 22-15
SAK IS IHO 22-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 22-15 Orientering om evaluering av lederstrukturen ved
IHO
Instituttledelsen orienterer muntlig om fremgangen i arbeidet. Det er gjennomført to møter i
prosjektgruppen, samt et møte med ledergruppen ved IHO. Evalueringen vil være hovedtema på
personaldagen 19. juni og prosjektgruppen skal levere sin rapport i begynnelsen av juli.
Forsalg til vedtak:
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Dato: 28.05.2015
Sak 23-15
SAK IS IHO 23-15
Til:
Instituttstyre ved IHO
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 23-15 Orientering om 25-årsjubileene for Desentralisert
sykepleierutdanning (DSU) og Ergoterapeututdanningen
Desentralisert sykepleierutdanning og ergoterapeututdanningen har 25-årsjubileum i år.
Instituttledelsen gratulerer Ergoterapeututdanningen med en vellykket markering og boklansering.
Desentralisert sykepleierutdanning skal markere sitt jubileum 9. oktober 2015 på Finnsnes. Bente
Nordby har ansvar for arrangementet.
Forsalg til vedtak:
Instituttstyret tar saken til orientering og gratulerer Desentralisert sykepleierutdanning og
Ergoterapeututdanningen med jubileene!
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Dato: 28.05.2015
Sak 24-15
SAK IS IHO 24-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 24-15 Orientering om oppfølging av intern evaluering
av radiografutdanningen
Instituttledelsen orienterer styret muntlig om oppfølgingen av den interne evalueringen av
radiografutdanningen.
Forslag til vedtak:
Instituttstyret tar saken til orientering
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Dato: 28.05.2015
Sak 25-15
SAK IS IHO 25-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK
IS
IHO
25-15
Orientering
arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO
om
oppfølging
av
Instituttledelsen orienterer muntlig om oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO.
Forslag til vedtak:
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Dato: 28.05.2015
Sak 26-15
SAK IS IHO 26-15
Til:
Instituttstyret IHO
Møtedato:
4.juni 2015
IS IHO SAK 26-15 Oversikt over sykefravær 2.-4.kvartal 2014 og
1.kvartal 2015
Den vedlagte tabellen viser at IHO har et totalt sykefravær de siste fire kvartalene fra
2.kvartal 2014 til og med 1.kvartal 2015 på 4,4 % (se tall i nederste høyre hjørne).
Tabellen viser både sykmeldinger og egenmeldt fravær, og er splittet opp i fravær på 1-3
dager, 4-16 dager og mer enn 16 dager. I tillegg kan man lese ut av rapporten hvor mye
fravær som gjelder menn og kvinner. IHO har få menn i forhold til antall kvinner ansatt,
og det gjør at det ikke er ønskelig å legge ved mer oppsplittede rapporter. Menns fravær
blir for lett å identifisere på person i noen av rapportene per utdanning.
Vi hadde høyest totalfravær i 3.kvartal 2014 med 5,75 % av alt fravær. Deretter har
fraværet totalt gått ned fra 3,8 % i 4.kvartal 2014 til 3,37 % i 1.kvartal i 2015.
Sykefravær tas opp på møter i UiTs arbeidsmiljøutvalg, og de ser en ekstra gang på
tallene for enheter som har over 5 % fravær. IHO kom totalt sett ut med et fravær på litt
over 5 % i 2014.
Instituttet følger opp sykmeldte i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer.
Nærmeste leder lager oppfølgingsplan sammen med den enkelte ansatte. Vi har også
god dialog med NAV og bedriftshelsetjenesten Hemis AS i de tilfeller vi har behov for
ekstern hjelp med sykefraværsoppfølging.
Forslag til vedtak:
Instituttstyret tar sykefraværsrapporten til orientering.
Nina Emaus
instituttleder
–
Vibeke Guddingsmo
kontorsjef
–
[email protected]
77 66 06 79
Vedlegg:
1
Rapport sykefravær 4.kvartal 2014 og 1.kvartal 2015 for IHO
2
Dato: 28.05.2015
Sak 27-15
SAK IS IHO 27-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 27-15 Søkertall for studieåret 2015/2016
Søkertall fra samordna opptak
Program
 Bachelor i sykepleie - Tromsø
 Bachelor i sykepleie - Hammerfest
 Bachelor i fysioterapi
 Bachelor i ergoterapi
 Bachelor i radiografi
Antall søkere
1372
462
1024
330
419
1. prioritet
380
88
170
40
37
Antall planlagte
studieplasser
120
93
24
24
30
Søkertall fra lokale opptak på IHO
 Master i helsefag har opptak til følgende 4 studieretninger:
Antall søkere
82
91
29
39
1. prioritet
57
88
21
27
Antall kvalifiserte 1. pri-søkere
38
69
15
17
o
o
o
o
Flerfaglig studieretning
Helsesøster
Aldring og eldreomsorg
Psykisk helse


Jordmorutdanningen: 83 søkere (79 1. prioritet)
ABIKO-videreutdanningene hadde opptak våren 2015:
o
o
o
o
o
Anestesisykepleie
Barnesykepleie
Intensivsykepleie
Kreftsykepleie
Operasjonssykepleie
Antall søkere
103
29
83
53
62
1. prioritet
75
8
34
40
37
Studenter på kull pr. 05/15
14
9
19
15
19
Forslag til vedtak:
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42
Vedlegg:
1
Orientering om søkertall for studieåret 2015 / 2016
2
Vedlegg 1: Søkertall Helsefak 2015
3
Søkertall 2010-2015
4
Søkertall 2009-2015 Lokal opptak
2
Arkivref: 2015/2276/VWO000
Dato: 27.04.2015
ORIENTERINGSSAK
Til:
Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet
Møtedato:
06.05.2015
Sak:
Orientering om søkertall for studieåret 2015/2016
Søkertall for 2015 fra samordna opptak
Søkertallene for studier lyst ut gjennom samordna opptak (SO) ble offentliggjort 22. april 2015.
Samordna opptak har etter hovedopptaket i april 2015 registrert 127.929 søkere til høyere
grunnutdanning på nasjonalt nivå. Dette er 8.029 flere søkere enn i 2014, det vil si en økning på
6,7 %1.
5.551 studiesøkere har et studium ved UiT Norges arktiske universitet som førstevalg. Det er en
nedgang på 1,53 % sammenlignet med fjorårets søkertall. Likevel er dette fortsatt et godt resultat.
Andel førstevalgssøkere 2013-2015
16000
Antallsøkere
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
2013
2014
2015
Totaltantallsøkere
10724
12130
11827
Førstevalgssøkere
2440
2916
2851
Helsefak har en nedgang på antall førstevalgsøkere på 2,23 % siden i fjor. I 2014 var det 2.916
førstevalgsøkere til studier ved Helsefak, i år var det 2.851.
Helsefak har en nedgang på antall søkere totalt på 2,5 % siden i fjor. 2014 var det totale antall
søkere til Helsefak 12.130, og i år var det 11.827.
For mer informasjon om endring fra 2013 til 2015 se vedlegg 1.
1
http://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/pressemeldinger/pressemelding-22-april-2015.pdf
Analyse av søkertall 2009-2015 fra samordna opptak
Førstevalgsøkere Helsefak 2009-2015
Studier som har opptak gjennom samordna opptak har siden 2009 hatt en stor økning (vedlegg 2).
Som figuren under viser har antallet førstevalgsøkere til Helsefak økt totalt fra 1.485 til 1.990 i
årene 2009 til 2015. Dette gir en økning på 34 %.
Helsefak følger den oppadgående trenden som UiT også opplever. UiT hadde i 2009 3.667
førstevalgsøkere, mot 5.551 i 2015. Dette er en liten nedgang i sammenligning med 2014 (5.637
førstevalgsøkere), mens Helsefak kunne fortsatt forbedre sine søkertall mot fjoråret.
Utvikling i antall førstevalgsøkere 2009-2015
12000
Antallsøkere
10000
8000
6000
4000
2000
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
antallførstevalgssøkere
1485
1501
totalantallsøkere
9109
9324
1597
1859
1739
1953
1990
9543
10669 10275 10889 10822
planlagtestudieplasser
651
665
666
666
696
855
855
Populære studier ved UiT
Helsefak har tre av UiT sine mest populære studier. Sykepleierutdanningen (467 søkere), medisin
(451 søkere) og årsstudium i psykologi (389 søkere) rangerer på henholdsvis 2., 3. og 4. plass.
Bachelor i sykepleie i Tromsø og Hammerfest har sammen 468 søkere. Dette er 8,43 % av
førstevalgsøkere til UiT. Søkertallene sammenlignet med 2014 viser at Hammerfest er allerede
bedre etablert som studiested.
2
Utvikling i antall søkere for bachelor i sykepleie
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Tromsø
298
284
335
377
335
425
380
Tromsø
90
90
90
90
120
120
120
Hammerfest
71
88
Hammerfest
93
93
Profesjonsutdanning i medisin har 453 søkere. Dette tilsvarer 8,16% av førstevalgsøkere til UiT.
Utvikling i søkere til medisinstudiet 2009-2015
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
364
375
360
425
388
432
453
100
100
100
100
100
106
106
3
Årsstudium i psykologi har med 389 førstevalgsøkere en 7 % andel i søkere til UiT.
Utvikling i antall søkere for årsstudium i psykologi 2009-2015
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
234
248
259
319
346
346
389
200
200
200
200
200
250
250
Søkertall til årsstudium i psykologi har opplevd en konstant økning i årene 2009 til 2015
sammenlignet med søkertall til bachelorutdanningen i psykologi i samme tidsrom. Likevel har
utdanningen mer søkere enn studieplasser og søkertallene gir ikke grunn til bekymringer.
Utvikling i antall søkere til bachelor i psykologi 2009-2015
250
200
150
100
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
91
118
146
194
159
181
139
70
70
70
70
70
70
70
4
Studier med høyest søkertall
Fysioterapiutdanningen og profesjonsutdanning i medisin er blant studiene som har flest søkere
per studieplass.2
Bachelor i fysioterapi: 170 søkere på 26 plasser (6,54 pr. plass)
Utvikling i antall søkere til bachelor i fysioterapi
250
200
150
100
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
222
204
199
230
200
166
170
26
26
26
26
26
26
26
Selv om bachelor i fysioterapi er et av UiTs mest populære studier har de hatt nedgang i antall
førstevalgsøkere siden 2012, som var det året med høyest antall førstevalgsøkere etter fusjonen.
Med 166 søkere i 2014 og 170 søkere i år virker søkertallene likevel å være stabil.
Profesjonsutdanning i medisin: 451 søkere på 106 plasser (4,25 pr. plass)
Utvikling i antall søkere til medisinstudiet
2009-2015
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
364
375
360
425
388
432
453
100
100
100
100
100
106
106
http://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=415646&p_dim=88205
5
Selv om at bachelorutdanningen i farmasi ikke er blant studieprogram med høyest søkertall, er det
gledelig å se at antall førstevalgsøkere har økt siden sin implementering i 2012.
Utvikling i antall søkere for bachelor i farmasi 2012-2015
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2012
2013
2014
2015
39
52
57
72
35
35
35
35
Tiltak for å ivareta førstevalgsøkere
Etter kunngjøring av søkertallene begynner arbeidet med å oppfølge våre søkere generelt og våre
førstevalgsøkere spesielt. Studieprogrammene har selv ansvar for å kontakte sine
førstevalgsøkere, samt at det er gjort tiltak fra fakultetsnivå som for eksempel aktivt bruke
Facebook i perioden fra nå og til søkerne må ta sitt endelige valg av studiested. Videre følger en
liste over tiltak som gjøres i perioden fremover:






Helsefak har egen Facebookside facebook.com/uithelsefak
Helsefak har laget en mal for epost til førstevalgsøkere som alle studieprogram er
oppfordret til å sende til alle førstevalgsøkere
Det er laget flere filmer for bruk i studentrekruttering og promotering av Helsefak:
www.uit.no/helsefak/video
Enkelte studieprogram tar personlig kontakt med førstevalgsøkere via telefon og lignende
tiltak for å beholde førstevalgsøkere
Studieprogrammene har fokus på tilgjengelighet og informasjon i månedene fremover.
Fokus på å ha god og oppdatert informasjon om semesterstart:
www.uit.no/helsefak/semesterstart
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Saksbehandler: rådgiver Verena Woltering
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
6
Vedlegg 1: Søkertall Helsefak 2015
Tabell 1: Antall førstevalgsøkere til studier på Helsefak 2015 gjennom samordna opptak
Økning/nedgang i %
Studieprogram
2013
2014
2015
Bachelor i bioingeniørfag
41,18
34
34
48
Bachelor i biomedisin
16,67
29
30
35
Bachelor i ergoterapi
21,21
28
33
40
Bachelor i farmasi
26,32
52
57
72
Bachelor i fysioterapi
2,41
200
166
170
Bachelor i psykologi
-23,20
159
181
139
Bachelor i radiografi
15,63
39
32
37
Bachelor i sykepleie
-10,59
335
425
380
Bachelor i sykepleie (Hammerfest)
23,94
71
88
Bachelor i tannpleie
-13,95
29
43
37
Master i barnevern
134
68
34
-50,00
Master i biomedisin
23
25
35
40,00
Master i farmasi
36
32
70
118,75
Master i Helsefag
298
193
-35,23
Master i odontologi
-0,97
100
103
102
Master i psykologi
68
68
62
-8,82
Master i Public Health
83
75
78
4,00
Master i Telemedicine and E-health
18
11
15
36,36
Profesjonsstudium i medisin
4,86
388
432
453
Profesjonsstudium i psykologi
279
356
374
5,06
Årsstudium i psykologi
12,43
346
346
389
2440
2916
2851
-2,23
Antall førstevalgssøkere
Tabell 2: Antall søkere totalt til studier på Helsefak 2015 gjennom samordna opptak
Økning/nedgang i %
Studieprogram
2013
2014
2015
290
Bachelor i bioingeniørfag
35,48
310
420
334
Bachelor i biomedisin
14,99
347
399
336
Bachelor i ergoterapi
-10,81
370
330
330
Bachelor i farmasi
22,97
357
439
1104
Bachelor i fysioterapi
2,91
995
1024
1179
Bachelor i psykologi
-77,83
1159
257
343
Bachelor i radiografi
17,04
358
419
1182
Bachelor i sykepleie
1,78
1348
1372
Bachelor i sykepleie (Hammerfest)
59,86
289
462
308
Bachelor i tannpleie
7,25
331
355
Master i barnevern
141
78
44
-43,59
Master i biomedisin
28
29
46
58,62
Master i farmasi
36
32
72
125,00
Master i Helsefag
365
241
-33,97
747
Master i odontologi
6,86
773
826
Master i psykologi
76
72
69
-4,17
Master i Public Health
101
96
100
4,17
Master i Telemedicine and E-health
167
26
-84,43
2252
Profesjonsstudium i medisin
1,98
2379
2426
Profesjonsstudium i psykologi
356
407
14,33
Årsstudium i psykologi
1870
11,75
1873
2093
Antall førstevalgssøkere
10724
12130
11827
-2,50
2010
2011
2012
Studium
planlagte
studieplasser søkere
søknader
førstevalg
planlagte
søknader
førstevalg
Farmasi - integrert master
35
296
36
35
300
32
Sykepleierutdanning
90
946
284
90
1040
335
Radiografutdanning
24
297
29
30
324
Biomedisin
20
213
14
15
190
Psykologi, årsstudium
200
1488
248
200
Tannpleierutdanning
12
295
33
Ergoterapeututdanning
24
344
36
Psykologi bachelor
70
980
Medisin
100
2293
Odontologi
40
Bioingeniørutdanning
24
Fysioterapeututdanning
26
2013
2014
planlagte
søknader
førstevalg
planlagte
søknader
førstevalg
planlagte
søknader
førstevalg
planlagte
studieplasser
søkere
søknader
førstevalg
35
281
39
35
330
52
35
357
57
35
439
72
90
1126
377
120
1182
335
120
1348
425
120
1372
380
39
30
327
30
30
343
39
30
358
32
30
419
37
10
15
323
23
15
334
29
25
347
30
25
399
35
1668
259
200
1856
319
200
1870
346
250
1873
346
250
2093
389
12
316
42
12
312
45
12
308
29
12
331
43
12
355
37
24
364
33
24
356
30
24
336
28
24
370
33
24
330
40
118
70
1050
146
70
1254
194
70
1179
159
70
1159
181
70
257
139
375
100
2190
360
100
2438
425
100
2252
388
106
2379
432
106
2426
453
701
99
40
755
110
40
819
102
40
747
100
40
773
103
40
826
102
224
25
24
216
32
24
320
45
24
290
34
24
310
34
24
420
48
1247
204
26
1130
199
26
1257
230
26
1104
200
26
995
166
26
1024
170
93
289
71
93
462
88
855
10889
1953
855
10822
1990
Farmasiutdanning bachelor
Sykepleier - Hammerfest
Totalt for Helsefak
665
2015
9324
1501
666
9543
1597
666
10669
1859
696
10275
1739
Tabell: Totalt antall søkere til masterprogram ved Helsefak 2009-2015 (Lokalt opptak)
Studieprogram
Farmasi - master
Integrert mastergradsprogram i farmasi
Helsefag - master (alle retninger)
Jordmorutdanning
2009
2010
2011
389
52
82
294
87
117
289
368
103
Videreutdanning i anestesisykepleie
69
Videreutdanning i barnesykepleie
Videreutdanning i intensivsykepleie
Videreutdanning i klinisk sykepleie med valgfri fordypning i spesialemner
Videreutdanning i kreftsykepleie
Videreutdanning i operasjonssykepleie
Telemedicine and E-health - master
Psykologi profesjonsstudium
Psykologi - master
Folkehelsevitenskap - erfaringsbasert master
Folkehelsevitenskap - master (Master in public health)1
Biomedisin - master
Medisinske laboratoriefag - master
Barnevern - master
Sykepleie - Master
Totalt
18
71
73
50
31
22
284
48
19
73
22
22
*Master i Helsefag: tallene er slått sammen for alle retninger da ikke alle har
opptak årlig. I 2015 har kun en studieretning opptak med søknadsfrist 17.08.2015.
*søkertall for 2009-2012: DBH
*søkertall for 2013: FS rapport FS101.001
*Skravert felt indikerer at studiet ikke har opptak gitt år
52
18
198
55
13
52
911
1300
2
51
8
29
341
69
13
80
29
16
1398
2012
2013
2014
47
34
32
2015
72
448
80
129
84
297
88
193
79
98
139
43
96
27
84
70
47
33
280
74
13
107
35
24
1467
søknadsfrist i
aug.
50
92
24
274
76
10
357
68
15
374
62
101
28
75
25
78
35
141
67
1378
68
29
1049
34
942
Dato: 28.05.2015
Sak 28-15
SAK IS IHO 28-15
Til:
Møtedato:
04.06.2015
SAK IS IHO 28-15 Instituttledelsen orienterer om pågående saker 04.06.2015
Instituttledelsen orienterer muntlig om fremdriften i følgende pågående saker:
 Fusjonsprosessen med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik.
 Integreringen av ABIKO utdanningene som studieretninger under Master i Sykepleie.
 Gjennomgang av studieprogramporteføljen.
Forslag til vedtak:
Nina Emaus
Instituttleder
–
Anders Aarbø
førstekonsulent
–
[email protected]
77 66 06 42

Møteinnkalling IS IHO 04.06.2015

Transcription

Similar documents

Referat/vedtak fra sak på sirkulasjon til Læringsmiljøutvalget 27.03

VÅR

Refusjon av utlegg - skjema

Presentasjon

Referat fra møte 24.februar og 10.mars 2015

Helsefak ved UiT - Universitetet i Tromsø

Referat fra møte i Arbeidsgruppe sikker drift 21.04.2015

Referat fra møte i Studieutvalget 29. april 2015

Referat fra møte i Forskningsutvalget 15. september 2015

Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget 28.05.2015