Saksliste - Nordre Land kommune
Transcription
Saksliste - Nordre Land kommune
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 26.05.2015 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 08.30: Generalforsamling Sentrumsbygg AS SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 48/15 ORIENTERINGER 49/15 NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP 50/15 TV-AKSJONEN 2015 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE 51/15 NORDRE LAND ASVO A/S - VALG 52/15 RANDSFJORDBÅT AS ØNSKER FLERE AKSJONÆRER 53/15 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 54/15 1. KVARTALSRAPPORT 2015 55/15 FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE MELLOM EVRYCARE AS OG NORDRE LAND KOMMUNE NORDRE LAND KOMMUNE, den 19.05.2015 ……………………………………. Liv Solveig Alfstad ordfører Lnr.: 6974/15 Arkivsaksnr.: 15/1218 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Dokka videregående skole 2. Kommuneplanens arealdel 3. Tjenesteanalyser NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth Lnr.: 6933/15 Arkivsaksnr.: 15/747 Arkivnøkkel.: 233 Saksbehandler: GSL Utskrift til: Nordre Land Røde Kors NORDRE LAND RØDE KORS - SØKNAD OM STØTTE TIL ATV-KJØP Sammendrag: Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps søker om støtte til kjøp av en terrengående ATV, også kalt 6 hjuling med henger, bl.a. for å bedre sin operasjonalitet i beredskapssammenheng. Rådmannen foreslår at søknaden imøtekommes med et beløp, stort kr 75 000,-. Vedlegg: Kostnadsoverslag/pristilbud fra Motorspeed AS, datert 11.03.2015. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev av 23.03.2015 fra Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps/Nordre Land Røde Kors Saksopplysninger: I brev av 23. mars 2015 skriver Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps v/Tom Sandberg og Nordre Land Røde Kors v/Nils Harald Vestrum bl.a. følgende: «Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps (NLRKH) tillater seg herved å søke om økonomisk støtte til anskaffelse av ATV med henger. NLRKH yter bistand til befolkningen i Landregionen. Korpset har pr. i dag ca. 25 aktive medlemmer, som bruker sin fritid til frivillig arbeid til innbyggernes beste. Mye av arbeidet som utføres foregår på barmark i ulendt terreng. I forbindelse med dette arbeidet er det ofte et betydelig transportbehov. Her kan ofte transporttid og kapasitet påvirke utfallet. Kjøretøyet kan også bistå andre nødetater, som brann (særlig skogbrann), politi og ambulanse, ved behov. Hjelpekorpset vurderer ATV med tilhenger som et hensiktsmessig fremkomstmiddel til å utføre aktuelle oppdrag.» NLRKH har innhentet tilbud på aktuelt utstyr. Tilbud datert 11.03.2015 fra Motorspeed AS, Lillehammer, lyder på kr 138 750,- eks. mva (totalt kr 173 438,-). Tilbudet vedlegges. NLRKH avslutter brevet med å påpeke at dette innebærer et stort økonomisk løft for hjelpekorpset og de ser seg «derfor nødt til å søke om økonomisk støtte for å kunne bistå befolkningen i Landregionen på en best mulig måte». Vurdering: Røde Kors er en av de bærende frivillige organisasjoner i samband med kommunens samlede evne til å håndtere sin beredskap og er et viktig redskap i mange situasjoner. Røde Kors er f.eks fast møtende medlem av kommunens beredskapsråd. I samband med en søknad fra Gjøvik Røde Kors nylig om støtte til snøscooterkjøp kommenterte rådmannen at den foreliggende søknaden var signalisert. Gjøvik kommune hadde forut for søknaden til Nordre Land bevilget kr 50 000,-. Rådmannen kommenterte den gang at «Det vites ikke når disse søknadene kommer eller i hvilken grad det her er snakk om overlappende «løsninger».» Videre uttalte rådmannen at «Rådmannen ser primært en støtte til Røde Kors’ lokallag som naturlig, men det registreres at også Gjøvik Røde Kors er stasjonert og gjør en forskjell i vårt nærområde inkl. kommunens fjellområde. De er dermed en del av kommunens samlede «beredskapsapparat» og vil innstille på at det bevilges et beløp, dog i en litt mindre størrelsesorden enn Gjøvik kommune, dvs. kr 30 000,-. Rådmannen ser i den forbindelse til det signaliserte ønske om økonomisk støtte fra vårt lokale Røde Kors og at kommunen må vurdere i hvilken utstrekning den samlet kan støtte investeringer i kjøretøy tilknyttet våre hjelpekorps.» I rådmannens vurdering den gang heter det videre at «I gitte situasjoner er deres innsats uvurderlig og iblant fordres det også at det trekkes veksler på andre kommuners avdelinger. Rådmannen ser imidlertid at dette kan gå begge veger og at det derfor kan være i f.eks Gjøvik kommunes og Gjøvik Røde Kors’ interesse at Nordre Land Røde Kors forbedrer sin kjøretøypark etter hvert og at Nordre Land kommune medvirker til dette.» Nordre Land Røde Kors var kommentert i Gjøvik Røde Kors’ søknad og de ble derfor bedt om en uttalelse i sakens anledning. De sa følgende i e-post av 09.03.2015: «Dere står fritt til å støtte Gjøvik Røde Kors men vi håper i så fall dette ikke går på bekostning av vår søknad om terrenggående kjøretøy som også er under utarbeidelse. Vi har planer om å skaffe oss 4-6 hjuling til helårsbruk da dette er et aktuelt fremkomstmiddel som etterspørres i redningsaksjoner. Videre begynner også vår scooterpark, som også brukes til løypekjøring, også å bli tilårskommen med hyppige motorreparasjoner slik at vi også ser på å skifte ut vår scooterpark.» Rådmannen innstilte som nevnt på en støtte til scooterkjøp i regi av Gjøvik Røde Kors Hjelpekorps på kr 30 000,-. Røde Kors peker på anvendeligheten for disse kjøretøyene i samband med f.eks skogbrann. Dette er en vurdering rådmannen støtter. På bakgrunn av erfaringer man har gjort seg med de hendelser som har vært av typen «beredskapsforhold», spesielt knyttet til flom så har man erfart denne typen kjøretøys potensielle anvendelighet. Noe som også kjennetegner denne typen hendelser er at de ikke kjenner noen kommunegrenser og det bør derfor presumptivt være av interesse for tilstøtende kommuner at bistand som inkluderer terrenggående kjøretøy kan være å hente. NLRKH oppfordres derfor om også å søke tilskudd hos de kommuner som slik støtte kan være aktuell for. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen støtter NLRKHs anskaffelse av ATV med kr 75 000,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil anbefale at formannskapet om å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune støtter Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps med kr 75 000,til innkjøp av snøscooter. Bevilgningen skjer ved at disposisjonsfondet reduseres tilsvarende. 2. Nordre Land kommunestyre oppfordrer Nordre Land Røde Kors Hjelpekorps om å søke ytterligere støtte hos våre nabokommuner, eks. Søndre Land og Gjøvik kommuner. NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. mai 2015. Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng Lnr.: 5565/15 Arkivsaksnr.: 15/930 Arkivnøkkel.: X03 Saksbehandler: VIH Utskrift til: Fylkeskomiteen for TV-aksjonen, de valgte, sekretær TV-AKSJONEN 2015 - OPPRETTELSE AV KOMMUNEKOMITE Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev dat. 14.04.2015 fra Fylkesmannen i Oppland vedr. opprettelse av kommunekomite. Saksopplysninger: Årets TV-aksjon er tildelt Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der. Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde større enn hele Norge og Danmark tilsammen. Årets TV-aksjon skal bidra til å bevare noen av verdens største regnskogsområder i Peru, Brasil, DR Kongo og på øya Ny-Guinea. Siden andre verdenskrig er regnskogen halvert. Fortsatt hugges regnskogen ned i hurtig tempo. Gjennom årets TV-aksjon skal regnskogen bevares for vår felles framtid og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem. Aksjonen arrangeres søndag 18. oktober og arrangeres for 41. gang. Vurdering: De politisk valgte representantene i kommunekomiteen legges fram uten innstilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Som leder i kommunekomiteen velges: 2. Som nestleder i kommunekomiteen velges: Øvrige medlemmer: Sekretærer: Snøfrid Bjørnødegård og Roar Kværnsveen NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. april 2015. Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Lnr.: 6943/15 Arkivsaksnr.: 15/1213 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: De valgte, Sekretariatet NORDRE LAND ASVO A/S - VALG Sammendrag: Rådmannen legger saken fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Oversikt over styret i Nordre land ASVO A/S Saksopplysninger: Generalforsamlingen i Nordre Land ASVO A/S skal avholdes tirsdag 23. juni2015. Styret i Nordre Land ASVO A/S har følgende sammensetning: Styreleder Sigmund Egner Nestleder Ole Klokkersveen Styremedlem bjørn Saur Styremedlem Bente Øverby Styremedlem Bente Stadsvoll - på valg - på valg - ikke på valg - ikke på valg - ikke på valg Disse er oppnevnt av generalforsamlingen. Styremedlem Reidun Hestad Engum er valgt av og har vært ansattes representant i styret. Vurdering: Ut ifra ovennevnte opplysninger er det styreleder Sigmund Egner og nestleder i styret Ole Klokkersveen som er på valg. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet, som valgkomite, til å legge saken fram for generalforsamlingen med slikt forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth Lnr.: 6640/15 Arkivsaksnr.: 15/1063 Arkivnøkkel.: 255 Saksbehandler: STR Utskrift til: Randsfjordbåt AS, Postboks 116, 2882 Dokka RANDSFJORDBÅT AS ØNSKER FLERE AKSJONÆRER Sammendrag: Randsfjordbåt AS har sendt en henvendelse til alle kommunene som grenser til Randsfjorden og oppfordret til tegning av aksjer i selskapet for minimum kr. 75.000,-, til pålydende kr. 1.000,- pr. aksje. Bakgrunnen for henvendelsen er at Randsfjordbåt AS og Randsfjorden Grunneierforening AS (som eneste aksjonær) vil ha med flere eiere i båtselskapet for å få flere krefter med på satsingen på næringsutvikling med basis i Randsfjorden. Etter en total vurdering anbefaler rådmannen at Nordre Land kommune ikke kjøper aksjer i Randsfjordbåt AS. Vedlegg: Randsfjordbåt AS ønsker flere aksjonærer, med vedlegg, mottatt 28. april 2015. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Randsfjordbåt AS har sendt en henvendelse til alle kommunene som grenser til Randsfjorden og oppfordret til tegning av aksjer i selskapet for minimum kr. 75.000,-, til pålydende kr. 1.000,- pr. aksje. Bakgrunnen for henvendelsen er at Randsfjord Båt AS og Randsfjorden Grunneierforening AS (som eneste aksjonær) vil ha med flere eiere i båtselskapet for å få flere krefter med på satsingen på næringsutvikling med basis i Randsfjorden. Randsfjorden Grunneierforening AS og Randsfjorbåt AS har satset på innkjøp og drift av båten Kong Haud for å oppnå et løft for turistrettet virksomhet og styrke profileringen av Randsfjorden. De hevder at en sterk forankring blant bedrifter, kommuner og andre innbyggere er avgjørende for å lykkes. Randsfjorden Grunneiereforening AS eier pr. 31.12.2014 samtlige aksjer i selskapet, i tillegg til at det er gitt lån til Randsfjordbåt AS. Kong Haud ble kjøpt i 2012 for kr. 2,4 mill. kr., i tillegg har det vært kostnader knyttet til frakt av båten til Randsfjorden, sertifisering og diverse andre kostnader. Totalinvesteringen ved oppstart i 2013 var i overkant av kr. 3,5 mill. kr. I 2013 ble det gjennomført testturer, og i 2014 kom man sent i gang med sesongen, men fra slutten av juni ble det gjennomført 43 turer med til sammen 1600 passasjerer, som ga en bruttoinntekt på kr. 600.000,-. Det opplyses at driften så langt har vært noe begrenset på grunn av utfordringer knyttet til etableringen og oppstart, og selskapet har derfor hatt et driftsunderskudd til nå. I 2015 budsjetterer selskapet med et lite overskudd. Målet er å doble omsetningen fra 2014-sesongen. Det satses primært på charterturer, men det legges også opp til noen tematurer og at båten kan benyttes som restaurantbåt ved ulike brygger. Selskapet har startet markedsføringen av 2015-sesongen, og opplyser at de har fått flere bestillinger. Videre skriver søker at Randsfjorden i dag er lite benyttet som reisemål og rekreasjonsområde for tilreisende, mest fordi det er for lite tilrettelagt for dette. Det hevdes at en moderne turistbåt på Randsfjorden vil være en god markedsfører for regionen, da området har en rikholdig historie, flotte severdigheter og kort avstand til Norges mest befolkede område. Videre står det i henvendelsen at en satsing på turisttrafikk vil være et viktig steg for å synliggjøre regionen og stimulere til økt verdiskaping, og at selskapet vil kunne utvikle seg til et attraktivt reiselivsprodukt for et stort marked. Saksbehandler har kontaktet Søndre Land, Gran og Jevnaker kommuner for å undersøke om de har behandlet henvendelsen og med hvilket utfall, men har bare fått tilbakemelding fra Gran kommune som opplyser at de ikke ønsker å kjøpe aksjer i selskapet. Vurdering: Henvendelsen gjelder tilbud om kjøp av aksjer i et privat aksjeselskap som ble etablert i 2012 og som har forretningsadresse i Nordre Land kommune. Rådmannen mener derfor det er naturlig å vurdere et eventuelt kjøp av aksjer i forhold til kommunens næringsfond. Søknader til kommunens næringsfond skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. Rådmannen mener søknaden kan vurderes i forhold til målsettingen om å beholde og skape flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, men samtidig mener rådmannen at henvendelsen ikke faller inn under noen av tiltakene innen satsingsområde reiseliv i planen. Videre viser rådmannen til vedtektene for kommunens næringsfond, hvor det i § 3 Støtteformer står: «I hovedsak bør midlene ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter». Etter en total vurdering anbefaler rådmannen at Nordre Land kommune ikke kjøper aksjer i Randsfjordbåt AS. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyret, ønsker ikke å kjøpe aksjer i Randsfjordbåt AS NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Nordre Land kommune Rådmannen Postboks 173 2882 Dokka Dokka, 20. april 2015 ,0[1 ,1<-\,f()Niel )[ ),A, \ Randsfjorden Grunneierforening AS og Randfjordbåt AS har satset på innkjøp og drift av båten Kong Haud for å oppnå et løft for turistrettet virksomhet og styrke profileringen av Randfjordregionen. Ønsket om å skaffe en slik båt for å trafikkere Randsfjorden kom fram på et seminar som Randsfjordforbundet og Grunneierforeningen arrangerte i 2012. Der ble det presisert at offentlige aktørers engasjement vil være vesentlig for å kunne gjennomføre prosjektet som selvsagt er økonomisk krevende. Prøvesesongen 2014 viste med all tydelighet at det er stor interesse for å benytte båten, og at den har et betydelig potensial til å frakte en større antall passasjerer fra distrikt så vel som mer langveisfarende. Randsfjorden Grunneierforening AS står ved inngangen til 2015 som hovedeier av båten med en aksjekapital på kr. 1 mill. Grunneierforeningen ønsker imidlertid flere eiere av båten, og selger i første omgang inntil 66 % av aksjene. Beløpene som betales for aksjene vil bli lånt inn igjen til selskapet som et ansvarlig lån. Det kan senere være aktuelt å utvide aksjekapitalen gjennom en emisjon. Det vises i denne sammenheng til vedlagte invitasjon til å kjøpe aksjer i selskapet. Den er for kort tid siden sendt ut til medlemmer i Grunneierforeningen, privatpersoner og næringsvirksomheter. Det er per dato solgt nærmere 20 % av aksjene. Vi vil foreslå at hver kommune som grenser til Randsfjorden tegner aksjer for minimum kr 75.000,-. Flere eiere på laget og økt tilforsel av kapital til båtprosjektet gjennom dette aksjesalget er en betingelse for å sikre at MS Kong Haud vil kunne fortsette sine turer på Randsfjorden. Vi håper kommunene vil bidra å støtte satsingen gjennom å erverve aksjer som antydet ovenfor. Vennlig hilsen For Randsljordbat AS ) ( Pdr AUthdny Rognerud Ole Helmer E Bjorlien 1 Ingvald Eid s'r. VE-1)11-:(:;(1.-; AP!;. Ar )1\1/1I Nå er det mulig å få kjøpt aksjer Styret i Randsfjordbåt AS ønsker at Kong Haud skal gi et løft for turismen og styrke profileringen av hele Randsfjordregionen. En sterk forankring blant bedrifter, kommuner og innbyggere rundt Randsfjorden er avgjørende for å lykkes. Randsfjorden Grunneierforening inviterer herved næringsliv, offentlige aktører og enkeltpersoner til å kjøpe "båtaksjer". med på laget i denne viktige satsingen på næringsutvikling med basis Randsfjorden. Randsfjorden Grunneierforening tilbyr derfor å selge aksjer til pålydende, - dvs, for kr. I 000,per aksje. Nå kan også du bli "skipsreder"! Inntektene fi-a aksjesalget vil helt, eller delvis bli pløyd inn igjen i båtselskapet. Avhengig av respons kan en emisjon bli vurdert senere. Selskapet Randsfjordbåt AS ble stiftet 6. mars 2012 av Randsfjorden Grunneierforening med formål å finne frem til og erverve en båt som var egnet til turisttrafikk på Randsfjorden. En godt egnet båt ble funnet i Ålesund våren Randsfjorden Grunneierforening eier per 31.12.14 samtlige aksjer (1000 stk.). Innskutt aksjekapital er kr. I mill. Det er også gitt lån til selskapet fi-a en tidligere aksjonær. Randsfjorden Grunneierforening vil ha med flere eiere i båtselskapet. Dette for å få flere krefter 2012. Båten ble fi-aktet med båt til Drammen, og på bil til Randsfjorden sommeren 2012. Båten ble kjøpt for kr. 2,4 mill. Frakt til Randsfjorden og oppgradering, sertifisering og div. andre kostnader gjør at totalinvesteringen ved oppstart 2013 er i overkant av kr. 3,5 mill. For å teste båt, mannskap og brygger ble det i 201 3 gjennomført noen charterturer som gav nyttig erfaringer. I 2014 kom vi sent i gang med sesongen pga. vanskeligheter mht. å skaffe godkjent skipper. Nytteverdi Med dette på plass ble det fi-a ca. slutten av juni kjørt 43 turer med til sammen I 600 passasjerer. Brutto inntekt var kr. 0,6 mill. Driften har vært noe begrenset foreløpig av båttrafikk Randsfjorden er i dag lite benyttet som reisemål og rekreasjonsområde for tilreisende, mest fordi det er for lite tilrettelagt En majestetisk og moderne turistbåt på Randsfjorden er et blikkfang og en god markedsfører for regionen. MS Kong Haud har en "stoppeffekt for turister på gjennomfart Målet er å skape en minnerik opplevelse om bord i båten, med fokus på natur, kultur og historie. Formidling av histoner pga. utfordringer knyttet til etablering og oppstart. Selskapet har således hatt økonomiske driftsunderskudd til nå. og sagn på en profesjonell del av båtturene på måte vil bli en viktig Randsflorden med sin rikholdige historie og flotte severdigheter og kort avstand til Norges mest befolkede område, vil kunne utvikle seg til I 2015 budsjetterer selskapet med et lite pluss. Målet er flere gjennomførte charterturer med en dobling av omsetningen fra 20 I 4-sesongen. et attraldivt reiselivsprodukt for et stort marked. Randsfjorden Grunneierforening arbeider aktivt med å legge til rette for næringsutvikling i og rundt Randsfjorden. Satsing på turisttrafikk med Kong Haud er et viktig steg for å synliggjøre regionen og stimulere til økt verdiskaping. Randsfjorden Grunneierforening har kommet langt med å oppgradere brygger langs fjorden. Oppland Fylkeskommune og Randsfjordkommunene deltar i finansieringen av disse. Interessen for båten blant turoperatører, bedrifter og privatpersoner er stor, - kanskje større enn forventet ut fra den markedsføringen og de turer som så langt er gjennomført. Det satses primært på charterturer, men det legges også opp til noen tematurer med musikk, underholdning. Båten kan benyttes som restaurantbåt ved ulike brygger langs fjorden. Selskapet har startet markedsføringen av 20 I 5sesongen, og fått flere bestillinger av turer allerede. Nettside og facebookside vil bli videreutviklet fi-emover. 2 Hvorfor Kong Haud? Båten har fått navnet "Kong Haud" etter Kong Nors sønnesønn, som i følge fomaldersagaen "Hversu Noregr byggåist" i Flatøyboka (utkommer i norsk oversettelse i 2014) var «Haudalandets» (Hadeland og Land) sin første konge. Et lokalt sagn sier også at to av sønnesønnene til Kong Nor; Ring og Haud, satte skille mellom sine riker mellom gardene Egge og Berger på Eggemoen trolig i tiden rundt år 400-450. Dvs. 400 år før Halvdan Svarte, som er den første ''historiske' person i området. Kontraktspris var kr. 5. mill. fi-a verftet i 2000, og i 2009 ble båten oppgradert for kr. 1.9 mill. I denne prisen ligger et guidesystem som kan formidle guiding på 5 språk samtidig. Systemet styres via GPS og Waypoints. MELD DEG SOM INTERESSENT OG BLI "SKIPSREDER" I NÅ Send blanketten på siste side i prospektet til Randsfjorden Grunneierforening. Noen Adresse: Randsfjorden Grunneierforening v/ Ole Helmer Bjørlien Vestsidevegen 131 I 2860 Hov Telefon 95 23 69 I I fakta om båten: Båten er sertifisert og godkjent til å frakte totalt 95 personer. Båten er bygd av Lindstøls Skips- & Båtbyggeri AS i Risør i 2000. Båten er 23 m lang, bredde på spant er 5,4 m, dybde i riss 0,6 m, dypgående aluminium. AS Epost: [email protected] 0,5 m til BL. Fartøyet er bygd i Båten drives av 2 motorer av typen TAMD på 3 10 hk ved 2800 omdreininger, og er beregnet for en fart på 12 knop. 63L For ytterligere informasjon kan styret kontaktes om Randsfjordbåt Januar 20 15 Styret i RandsfjordbåtAS PerA. RognerudOle HeIrner Bjørlien IngvaldEidAnders 3 Sørum(vara) JA,JEGERINTERESSERT I Å KJØPEAKSJER Firmanavn / navn privatpersoner Postadresse Postnummer og sted Telefonnummer Mailadresse Ønsker å kjøpe antall aksjer å kr.I .000,-: SUM KR: Sted og dato Underskrift Kjøpet av aksjer bekreftes gjennom innbetaling til Randsfjorden Grunnelerforenings konto: s( 2030 09 81225 Aksjebrev vil bli tilsendt nye aksjonærer. 4 Lnr.: 6726/15 Arkivsaksnr.: 15/1173 Arkivnøkkel.: 143 C2 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Administrasjonen for oppfølging KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Sammendrag: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble sist revidert i 2011, og gjelder perioden 2012 - 2015. Rådmannen ser det som viktig å ha en oppdatert plan, bl.a. for å imøtekomme kulturdepartementets krav i forbindelse med spillemiddelordningen, og foreslår at formannskapet vedtar oppstart av arbeidet med å revidere kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. I og med at Kulturdepartementet ikke lenger krever at planen skal ha status som kommunedelplan, foreslår rådmannen at planens navn og status endres til «Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet». Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 – 2015 (vedtatt av kommunestyret 13.12.11). Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Nordre Land i perioden 2015 – 2018 (Kommunestyresak 111/14). Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementets veileder fra mai 2014). Strategiplan for idrett (Oppland Fylkeskommune 2012). Stortingsmelding nr. 26 (2011 – 2012), Den norske idrettsmodellen. Lov 2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven). Saksopplysninger: Eksisterende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ble sist revidert i 2011 og gjelder for perioden 2012 – 2015. En viktig del av kommundelplanen er det prioriterte handlingsprogrammet for anleggsutbygging som rulleres årlig i forbindelse med prioriteringen av kommende års spillemiddelsøknader. Idrett og fysisk aktivitet har viktige funksjoner i samfunnet og blir av den grunn høyt prioritert på alle forvaltningsnivåer. Fysisk aktivitet har stor egenverdi for den enkelte utøver, og gir både gode opplevelser og bedre helse. Gjennom spillemiddelordningen overføres årlig store beløp til idrett og fysisk aktivitet i kommunene. For å sikre fornuftig tilrettelegging for aktivitet, bl.a. gjennom utbygging av anlegg, har kulturdepartementet siden slutten av 80-tallet stilt krav til kommunene om en egen plan for idrett og fysisk aktivitet. Fra midten av 90-tallet var det et krav at denne planen skulle status som kommunedelplan. For noen år tilbake ble dette endret på nytt, slik at det nå heter at kommunene skal ha en kommunal plan (for idrett), og at anlegg det skal søkes spillemidler til, skal inngå i denne. Det er med andre ord helt nødvendig for kommunen å ha en oppdatert kommunal plan for idrett (og fysisk aktivitet) for at anleggsutbyggere i Nordre Land (og kommunens selv) skal kunne søke om spillemidler til sine anlegg. Vurdering: Rådmannen innser nødvendigheten av å ha en oppdatert plan for idrett og ser det som hensiktsmessig at planen også omfatter fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. I og med at det ikke lenger er et krav fra Kulturdepartementet om at planen skal ha status som kommunedelplan, ser rådmannen det hensiktsmessig og endre planens navn og status til «Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet». Dette gjør at kommunen kan legge opp til en noe enklere og mindre byråkratisk planprosess. Rådmannen understreker likevel at kravet til medvirkning opprettholdes, og vil sette sammen en plangruppe med representanter fra bl.a. idrettsrådet, hovedutvalg for levekår og ungdomsrådet. Rådmannen mener det bør være realistisk å ha et ferdig utkast klart til politisk sluttbehandling i kommunestyret i desember 2015. Rådmannen ser det som naturlig at ansvaret for planarbeidet legges til kulturenheten, og at planarbeidet bør kunne gjennomføres innfor enhetens egne rammer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar å starte arbeidet med å revidere kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet, og anmoder rådmannen om å organisere planarbeidet på en hensiktsmessig måte. 2. Planens navn og status endres til «Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet». NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. mai 2015. Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug Lnr.: 6931/15 Arkivsaksnr.: 15/1210 Arkivnøkkel.: 210 Saksbehandler: HHO Utskrift til: 1. KVARTALSRAPPORT 2015 Sammendrag: Torpa barnehage har gjennomført brukerundersøkelse i første kvartal. Sykefraværet i første kvartal ligger på 9,6 %, dette er det laveste førstekvartal siden 2010. Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i 2015. NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i 2015. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk i samme størrelsesorden som i 2014, ca. 2,5 mill. Kulturskolens opplever utfordringer i forhold til budsjett på fastlønn, og enheten ligger an til et merforbruk på kr 200.000,-. På fellesområdet er det utsikter til lavere rammetilskudd som følge av at skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn antatt. Vedlegg: Første kvartalsrapport 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Torpa barnehage gjennomførte brukerundersøkelse i mars, og resultatene viser framgang i forhold til fornøydhet med det fysiske miljøet ute. Brukerne er også mer fornøyd med barnehagens informasjon omkring enkeltbarnet. Resultatene viser en nedgang i forhold til hvordan foreldre er fornøyd med skolestartertilbudet. Dette kan ha sammenheng med en endring i ansvarsfordelingen mellom barnehage og skole i dette opplegget. Skolen har tatt over ansvaret for alle innskolingsdagene. Det vil bli en felles evaluering med skolen på dette. Sykefraværet i første kvartal ligger på 9,6 %, dette er det laveste førstekvartal siden 2010. Korttidsfraværet er høgere enn tidligere, 2,8 %. Dette skyldes mye fravær på grunn av forkjølelse og influensa. En vesentlig faktor for at sykefraværet i Nordre Land kommune som helhet er redusert, er at den store enheten Omsorg og Rehabilitering har redusert sykefraværet sitt vesentlig. I 1. kvartal 2015 hadde enheten et fravær på 7,8 %. Korttidsfraværet var 2,6 %, mens langtidsfraværet var 5,2 %. I 1. kvartal 2014 var det totale fravær 16,2 %, altså en nedgang på 8,4 prosentpoeng. Det er særlig langtidsfraværet som er vesentlig redusert. I første kvartal 2014 var dette 13,1 %. Korttidsfraværet er også godt ned, og var 3,1 % i samme periode i 2014. Enheten har gjennom lang tid satt sykefravær øverst på dagsorden. Dette virker å ha gitt resultater. NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i 2015. I 2014 fikk enheten økt sine rammer med kr 1,2 mill. i forbindelse med halvårsrapporten. På tross av denne rammeøkningen, fikk enheten et merforbruk på kr 1,3 mill. i 2014. I budsjettet for 2015 ble rammene til NAV økt med kr 185.000,-. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk i samme størrelsesorden som i 2014, ca. 2,5 mill. Et merforbruk på linje med fjoråret skyldes i hovedsak utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Kulturskolens opplever utfordringer i forhold til budsjett på fastlønn. Kulturskolen bruker nesten hele sitt budsjett på lønn, og basert på første kvartals lønnsutbetalinger ligger enheten av til et merforbruk på kr 200.000,-. Enheten vil iverksette tiltak for å forsøke å redusere merforbruket. Ut over disse enhetene er det flere enheter som varsler mulige utfordringer med å holde rammene, men hvor det foreløpig er usikkerhet knyttet til merforbruket. Det jobbes inn mot halvårsrapporten for å kartlegge dette videre og utrede mulige tiltak for å korrigere dette. På fellesområdet er det utsikter til lavere rammetilskudd som følge av at skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn antatt. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Vurdering: Første kvartalsrapporten gir et veldig tidlig estimat på årsresultatet. Innenfor den styrbare delen av driften varsler NAV at enheten opplever de samme utfordringene i 2015 som de forutgående årene. Utbetalingene av bidrag til livsopphold er lagt over budsjett. Enheten varsler derfor merforbruk i samme størrelsesorden som forrige år, altså et merforbruk på over kr 2 mill. Det har vært et bekymringsfullt merforbruk på NAV de par siste årene. NAV yter en lovpålagt tjeneste og mottakernes rettigheter til tjenester er lovfestet. Budsjettet blir derfor anslagsbudsjettering, og enhetene må yte tjenestene mottakerne har rett på. Rådmannen vil følge NAV tett inn mot halvårsrapporten, og vil komme tilbake med eventuelle mulig innsparingstiltak for å kunne justere budsjettet til NAV etter denne rapporten. 1. mars ble Land barnevernstjeneste etablert. Barnevernstjenesten i Nordre Land har hatt budsjettmessige utfordringer forutgående år, og dette ser ut til å fortsette i 2015. Søndre Land kommune har også hatt budsjettmessige utfordringer på Barnevernssiden. En utfordring som fortsetter også etter sammenslåingen. Budsjettet til Søndre Land på tiltak var mer eller mindre oppbrukt allerede i første kvartal. Mange kostnadskrevende omsorgstiltak vil gi merutgifter utover budsjett. Rådmannen er bekymret for den økonomiske situasjonen på Barnevern, og jobber videre sammen med Søndre Land for at kommunene bør finne rom for justering av rammene til barnevern ved halvårleite. Det er veldig krevende å kutte i denne tjenesten. Skatteinngangen i Nordre Land kommune er i tråd med skatteoppkreverens anslag for 2015. Skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Foreløpig er det usikre tall for antatt skattesvikt for inneværende år. Når halvårsrapporten skal utarbeides er Kommuneproposisjonen med revidert nasjonalbudsjett for 2015 presentert. I halvårsrapporten vil det derfor foreligge bedre forutsetninger å beregne et eventuelt inntektstap etter. Rådmannen tar derfor sikte på å foreslå nødvendige budsjettjusteringer som en del av halvårsrapporten. Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i 2015 med tanke på at NAV ligger an til et stort merforbruk, samtidig om man opplever inntektssvikt på fellesområdet. Etter at kun tre måneder av året er gått, er det vanskelig å tallfeste den mulige utfordringen. Rådmannen vil derfor jobbe mot enhetene for å kartlegge innsparingsmuligheter i de ulike enhetene, og foreslå budsjettjusteringer i halvårsrapporten for å forsøke å få mer realistiske budsjetter på områdene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å legge fram saken for kommunestyret fatte slikt vedtak: 1. Første kvartalsrapporten tas til etterretning. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien Lnr.: 7003/15 Arkivsaksnr.: 15/1224 Arkivnøkkel.: H30 &01 Saksbehandler: AUA Utskrift til: FORSLAG TIL INTENSJONSAVTALE MELLOM EVRYCARE AS OG NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Enhet OR har sammen med Evrycare AS utviklet et sensorstyrt varslingssystem som nå er implementert på avd Soltun. Enhet OR ønsker nå sammen med enhet TT å skrive en intensjonsavtale med Evrycare AS på utviklingen av et sensorstyrt varslingssystem for hjemmeboende. Rådmannen vil foreslå for formannskapet at kommunen underskriver en intensjonsavtalen for utviklingen av Evrycare - HJEM. Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Evrycare – HJEM Unntatt offentlighet §23 Forslag til intensjonsavtale Databehandleravtale mellom NLK og Evrycare AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nordre Land Kommune (NLK) ved Soltun tok i desember 2014 i bruk Evrycare – INSTITUSJON, et varslingssystem med bruk av sensorstyring. Utviklingen av systemet var et eget utviklingsprosjekt mellom Evrycare AS og NLK. Etter at systemet ble tatt i bruk har har Evrycare og NLK i fellesskap funnet forbedringer og utviklinger som gjør at versjon 2.0 vil kunne implementeres i juni 2015. Finansieringen til utviklingsprosjektet har vært delt mellom Evrycare AS, NLK og Innovasjon Norge. Under utviklingen av Evrycare – Institusjon har både Evrycare og NLK jobbet mot at teknologien også skal kunne benyttes for hjemmeboende (Evrycare – HJEM). For å kunne starte et utviklingsprosjekt mot hjemmeboende må NLK og Evrycare AS skrive under en intensjonsavtale. En slik avtale må ligge i bunn for at Evrycare AS skal kunne søke støtte hos Innovasjon Norge, og avtalen vil være et godt grunnlagsdokument i NLK sin søknad om skjønnsmidler hos Fylkesmannen. I intensjonsavtalen skal Evrycare AS ta kostnadene knyttet til utviklingen av styringssystemet, mens NLK skal ta kostnader knyttet til innkjøp og montering av sensorer i utviklingsperioden. Dette er den samme modellen som ble brukt i utviklingen av Evrycare – INSTITUSJON. I tillegg til det økonomiske, skal NLK bidra med helsefaglig kunnskap i utviklingen av systemet. Vurdering: Rådmannen vurderer satsning på velferdsteknologi innenfor kommunale tjenester som spennende. Spesielt innenfor enhet omsorg står man foran store demografiske utfordringer som gjør at tjenesten må tenke nye tanker. Enhet OR har i sin utviklingsplan 2015 – 2019 under kapittel 7 beskrevet hva kommunen bør satse på av teknologi i forhold til hjemmeboende. Den satsningen som enten selv har beskrevet er etter Rådmannens vurdering sammenfallende med det som er beskrevet i prosjektplanen for Evrycare – HJEM. Under budsjettbehandlingen høsten 2014 fikk enhet OR kommunestyrets godkjenning på å sette 500 000 kroner på investeringsbudsjett i 2016 til velferdsteknologi. Rådmannen vurderer at satsningen på sensorstyring til hjemmeboende klart faller innenfor investeringen på velferdsteknologi. Når det gjelder bruk av timer forplikter kommunen seg til å bruke minimum 1300 timer i utviklingsperioden. Utviklingstiden er på 16 måneder. 300 timer vil gå med til gruppeopplæringer av ansatte. Møter i prosjektgruppen er beregnet til 2 timer 2 ganger i måneden og vil dekke opp 400 timer. NLK vil høsten 2015 søke skjønnsmidler hos Fylkesmannen. En vil søke 20 – 40 % prosjektstilling for utvikling av velferdsteknologi. En slik stilling vil i prosjektperioden avhengig av søknad stå for 450 – 900 timer. I tillegg kommer arbeid i referansegruppe samt evnt kurs og konferanser det vil være aktuelt å delta på. Deltagelsen i utviklingen er viktig for enhetene OR og TT. Det gjør at tjenestene kan få skreddersydd produkter som passer til kommunens brukere og de geografiske utfordringene NLK har. Timeantallet sikrer også at det er satt av tid til en grundig opplæring av alle som skal bruke systemet. Rådmannen er positiv til at satsningen på sensorstyring til hjemmeboende også inkluderer Tilrettelagte Tjenester (TT). Enhetsovergripende satsninger vil kunne gi positive synergier til flere brukere. Gjennom utviklingen og implementeringen av Evrycare – INSTITUSJON har kommunen fått flere positive oppslag i media, og det har vært stor interesse fra andre kommuner for å komme og se på systemet. Slike oppslag og interesser rundt kommunen bidrar til positiv omdømmebygging. At Evrycare AS i tillegg er en lokal aktør bidrar til at Rådmannen vil foreslå for formannskapet at NLK skriver under intensjonsavtalen med Evrycare AS, om utviklingen av Evrycare – HJEM. Kostnaden for innkjøp og montering av komponenter bør i tas fra investeringsbudsjettets post om velferdsteknologi. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak. 1. Formannskapet i Nordre Land godkjenner at Enhetsleder OR på vegne av kommunen skriver under intensjonsavtalen med Evrycare AS, om utviklingen av Evrycare – HJEM. NORDRE LAND KOMMUNE, den 19. mai 2015 Jarle Snekkestad rådmann Audun Amdahl Intensjonsavtale EveryCare AS – Nordre Land kommune Nordre Land kommune inngår gjennom denne intensjonsavtalen et samarbeid med EveryCare AS om utvikling og utprøving av EveryCare HJEM i et antall boliger knyttet til hjemmetjenestene i Nordre Land kommune. Planlagt oppstart for prosjektet er 01.09.15. Installasjon i boliger vil kunne skje fra 01.12.15 og utvides fra 01.05.16. Pilotprosjektet vil avsluttes med en evaluering innen utgangen av 2016. Fra 01.01.17 vil systemet kunne tas i bruk i ordinær drift. EveryCare AS søker Innovasjon Norge om midler til prosjektet, Nordre Land kommune er utviklingspartner. Kommunen skal være en utviklingspartner i arbeidet med EveryCare HJEM. Det er nedsatt en prosjektgruppe i kommunen, med representanter fra omsorgstjenestene og representanter fra tilrettelagte tjenester (PU-boliger). Mandatet for denne prosjektgruppen er å i samarbeid med EveryCare AS finne fram til sensor- og alarmfunksjoner som skal prøves ut i private hjem. I samband med denne utprøvingen er det også viktig å avklare hvorvidt alarmer skal sendes både til kommunens vaktsentral og/eller også til pårørende. Prosjektgruppen skal også vurdere spørsmål som trådløse løsninger vs kablede løsninger. Kommunen skal jobbe aktivt for å kunne bidra til at 5 boliger blir tilgjengelige for utprøving av EveryCare HJEM som består av en trygghetspakke inkludert digital trygghetsalarm med toveis kommunikasjon. Beboerne og eventuelt deres pårørende må selv ønske å være med i pilotprosjektet. Beboerne i boligene og ansatte i hjemmetjenesten vil gjøre viktige erfaringer ift å ferdigstille systemet. Utviklingen av EveryCare HJEM bygger på de erfaringer som er gjort med EveryCare INSTITUSJON og samarbeidet Nordre Land kommune og EveryCare AS har hatt om dette på Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter. Prosjektgruppen i Nordre Land kommune skal legge fram et forslag for en større referansegruppe i kommunen. Referansegruppens oppgave vil da være å vurdere om den planlagte løsningen tilfredsstiller de behov både beboere og ansatte har ift et system som skal sikre økt trygghet. Samarbeidet mellom Nordre Land kommune og EveryCare AS tar utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen for EveryCare HJEM, der all funksjonalitet beskrives. Erfaringene som gjøres skal ikke bare danne grunnlag for utvikling av systemet, men også for den opplæring som skal skje når systemet tas i bruk. Når første fase av prosjektet (utprøving i fem boliger) etter planen er ferdig 01.05.16 tilbyr EveryCare AS at ytterligere 15 boliger til inkluderes i prosjektet. Utstyr og montering Utstyret som skal monteres i de boligene som er med i pilotprosjektet vil være flyttbare. Dvs at de kan gjenbrukes i flere boliger. Kommunens investering i inntil 20 anlegg (trygghetspakker, inkludert digital trygghetsalarm) vil derfor kunne tas i bruk rullerende i et større antall boliger. 1 Testing og utprøving av utstyr EveryCare AS har bygget opp et testlaboratorium i sine lokaler i Aust Torpa. Her kan brukere og pårørende se og vurdere hvilke funksjoner som er aktuelt for den enkelte og også få opplæring i bruk av trygghetspakken inkludert digital trygghetsalarm. Databehandleravtale Nordre Land kommune har inngått en databehandleravtale med EveryCare AS. Denne sikrer at persondata behandles forsvarlig, i henhold til personopplysningslovens § 13, jf. § 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. Nordre Land skal bidra med følgende: · · · Kompetanse om behov blant brukere, pårørende og ansatte. Prosjektgruppen i Nordre Land kommune vil i samarbeid med EveryCare AS kartlegge behov blant brukere, pårørende og ansatte. Dokumentasjon av erfaringer fortløpende i pilotperioden. Tilrettelegge for installasjon av fysisk utstyr i de boenhetene som skal være med i piloten. Dette betyr investeringer i sensorkomponenter, digitale trygghetsalarmer og kostander til montering av flyttbart utstyr. Nordre Land kommune har en intensjon om å ta systemet i bruk i hjemmetjenestene når det er ferdig utviklet. Gjennom pilotprosjektet vil det være investert i 20 flyttbare anlegg som kommunen vil kunne benytte i ulike boliger. Kostnader for Nordre Land kommune: · · Kompetanse og tid til utviklingssamarbeid i hele utviklingsperioden (01.09.15-31.12.16). 1300 timer X 400,520.000,Investering i inntil 20 flyttbare anlegg 350.000,Dette vil være investering i nødvendig utstyr og montering av dette for at utprøving skal være mulig. Investeringen vil ligge på mellom 200.000-350.000 avhengig av antall anlegg. Totalt inntil kr. 870.000,Inkludert i samarbeidet med EveryCare AS om denne piloten er opplæring av ansatte, brukere og pårørende. EveryCare AS vil bidra med det som er ønskelig slik at Nordre Land kommune kan søke Fylkesmannen om skjønnsmidler til utprøving av løsningen som et fornyings- og innovasjonsprosjekt. Nordre Land 12.05.15 Audun Amdahl Nordre Land kommune, Helse- og omsorg Thomas Wærner EveryCare AS 2 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens § 13, jf. § 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. mellom Nordre Land kommune behandlingsansvarlig og EveryCare AS databehandler Velferdsteknologi – mer tid til omsorg 1. Avtalens hensikt Avtalens hensikt er å regulere rettigheter og plikter etter Lov av 14. april 2000 nr. 31om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og forskrift av 15. desember 2000 nr. 1265 (personopplysningsforskriften). Avtalen skal sikre at personopplysninger om de registrerte ikke brukes urettmessig eller kommer uberettigede i hende. Avtalen regulerer databehandlers bruk av personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering eller kombinasjoner av disse. 2. Formål Databehandleravtalen mellom Nordre Land kommune og EveryCare AS regulerer håndtering av personopplysninger knyttet til drift av velferdsteknologiløsningene EveryCare INSTITUSJON og EveryCare HJEM. EveryCare INSTITUSJON er installert ved Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter, Avdeling Soltun. EveryCare INSTITUSJON håndterer følgende opplysninger: • • • • Signaler fra fallalarm bad Signaler fra sengealarm Signaler fra døralarm Signaler fra sykesignalanlegg Varsler fra sensorer er ikke knyttet direkte til person, men til romnummer. Alarmer sendes styringssystem og ut til en app på ansattes jobb-telefoner. EveryCare INSTITUSJON mottar signaler fra sensorer (utløste alarmer) og sender disse via en skyløsning til styringssystem og app på ansattes jobb-telefoner. EveryCare AS har ikke informasjon om beboere på det enkelte rom. Disse opplysningene finnes kun tilgjengelig for autoriserte ansatte i Nordre Land kommune. Nordre Land kommune har innhentet samtykke for alle beboere som omfattes av løsningen. EveryCare AS forplikter seg til ikke å benytte data til annet enn å overføre alarmsignaler. EveryCare HJEM håndterer følgende opplysninger: Når EveryCare HJEM tas i bruk i et pilotprosjekt i Nordre Land kommune vil det håndtere følgende opplysninger: • • • • • • • • Signaler fra digital trygghetsalarm med toveis kommunikasjon (mobil løsning) Signaler fra fallalarm Signaler fra sengealarm Signaler fra døralarm Temperaturovervåkning (varsler for varm/for kaldt) Signaler fra komfyrvakt og kjøleskap og andre sikkerhetsinnretninger på kjøkken Signaler fra lysstyring Signaler fra kognitive hjelpeverktøy Varsler fra sensorer vil være knyttet til en bostedsadresse/boenhet og vil således være knyttet direkte til en person. Alarmer sendes styringssystem og ut til en app på ansattes jobb-telefoner. 1|Side Velferdsteknologi – mer tid til omsorg EveryCare HJEM vil mottar signaler fra sensorer (utløste alarmer) og sender disse via en skyløsning til styringssystem og app på ansattes jobb-telefoner. EveryCare AS har ikke annen informasjon om brukerne av løsningen enn det som er nødvendig for å installere og drifte velferdsteknologiløsningen i deres hjem. Nordre Land kommune vil innhente samtykke for alle innbyggere som vil omfattes av løsningen. EveryCare AS forplikter seg til ikke å benytte data til annet enn å overføre alarmsignaler. 3. Databehandlers plikter Databehandler skal følge de rutiner og instrukser for behandlingen som behandlingsansvarlig til enhver tid har bestemt skal gjelde. Databehandler plikter å gi behandlingsansvarlig tilgang til sin sikkerhetsdokumentasjon, og bistå, slik at behandlingsansvarlig kan ivareta sitt eget ansvar etter lov og forskrift. Behandlingsansvarlig har, med mindre annet er avtale eller følger av lov, rett til tilgang til og innsyn i personopplysningene som behandles og systemene som benyttes til dette formål. Databehandler plikter å gi nødvendig bistand til dette. Databehandler har taushetsplikt om dokumentasjon og personopplysninger som vedkommende får tilgang til iht. denne avtalen. Denne bestemmelsen gjelder også etter avtalens opphør. 4. Bruk av underleverandør Dersom databehandler benytter seg av underleverandør eller andre som ikke normalt er ansatt hos databehandler skal dette avtales skriftlig med behandlingsansvarlige før behandlingen av personopplysninger starter. Samtlige som på vegne av databehandler utfører oppdrag der bruk av de aktuelle personopplysningene inngår, skal være kjent med databehandlers avtalemessige og lovmessige forpliktelser og oppfylle vilkårene etter disse. EveryCare AS har samarbeid med Piscada AS om drift av EveryCare INSTITUSJON og EveryCare HJEM. Piscada AS er innforstått med de de forpliktelser som følger av den databehandleravtale EveryCare AS har inngått med Nordre Land kommune. 5. Sikkerhet Databehandler skal oppfylle de krav til sikkerhetstiltak som stilles etter personopplysningsloven og personopplysningsforskriften, herunder særlig personopplysningslovens §§ 13 – 15 med forskrifter. Databehandler skal dokumentere rutiner og andre tiltak for å oppfylle disse kravene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på behandlingsansvarliges forespørsel. Avviksmelding etter personopplysningsforskriftens § 2-6 skal skje ved at databehandler melder avviket til behandlingsansvarlig. Behandlingsansvarlig har ansvaret for at avviksmelding sendes Datatilsynet. 6. Sikkerhetsrevisjoner Behandlingsansvarlig skal avtale med databehandler at det gjennomføres sikkerhetsrevisjoner jevnlig for systemer og lignende som omfattes av denne avtalen. 2|Side Velferdsteknologi – mer tid til omsorg 7. Avtalens varighet Avtalen gjelder så lenge databehandler behandler personopplysninger på vegne av behandlingsansvarlig. Ved brudd på denne avtale eller personopplysningsloven kan behandlingsansvarlig pålegge databehandler å stoppe den videre behandlingen av opplysningene med øyeblikkelig virkning Avtalen kan sies opp av begge parter med en gjensidig frist på seks (6) måneder, jf. punkt 8 i denne avtalen. 8. Ved opphør Ved opphør av denne avtalen plikter databehandler å tilbakelevere alle personopplysninger som er mottatt på vegne av den behandlingsansvarlige og som omfattes av denne avtalen. Det er avtalt at ved opphør skal databehandler slette eller forsvarlig destruere alle dokumenter, data, disketter, cd-er mv, som inneholder opplysninger som omfattes av avtalen. Dette gjelder også for eventuelle sikkerhetskopier. Avtalen bør spesifisere på hvilken måte sletting og/eller destruksjon skal skje etter avtalens opphør. Databehandler skal skriftlig dokumentere at sletting og eller destruksjon er foretatt i henhold til avtalen innen rimelig tid etter avtalens opphør. 9. Meddelelser Meddelelser etter denne avtalen skal sendes skriftlig til: EveryCare AS, Nord-Torpvegen 4, 2881 Aust Torpa Nordre Land kommune, Postboks 173, 2882 Dokka 10. Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Gjøvik tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen. *** Denne avtale er i 2 – to eksemplarer, hvorav partene har hvert sitt. Dokka …….. Behandlingsansvarlig ……………………….. …., Nordre Land kommune Databehandler ……………………… Thomas Wærner, EveryCare AS 3|Side