Protokoll landsmøte 5 2015 - Norsk studentorganisasjon

Transcription

Landsmøte 2015
Protokoll
Dato
Sted
17.–19. april 2015
Thon Hotel Arena,
Lillestrøm
Bjørn-Anders Hind, Marie
Gjerde Rolandsen, Wenche
D. Åsheim.
Protokollførere
Innhold
LM4 00 Konstituering ....................................................................................................... 2
LM4 01 Rapporter og orienteringer .................................................................................. 7
LM4 02 Økonomi og fullmaktsaker ................................................................................... 8
LM4 03 Resolusjoner og uttalelser ................................................................................. 13
LM4 04 Valg ................................................................................................................... 26
LM4 05 Styringsdokumenter .......................................................................................... 34
LM4 06 Innkomne saker............................................................................................... 141
Vedlegg
1. Saksliste for landsmøtet 2015
2. Forretningsorden for landsmøtet 2015
3a. Delegatliste for landsmøtet 2015
3b. Deltakerliste for landsmøtet 2015
4. Årsrapport for NSO 2014
5. Rammebudsjett for NSO 2016
6. Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett
7. Resolusjon om kontakt med arbeidslivet
8. Resolusjon om turbostipend
9. Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften
10. Vedekter for NSO
11. Handlingplan for NSO 2015/2016
12. Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO
13. Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren
Protokoll / Landsmøte 5 2015
Norsk studentorganisasjon
LM5 00 KONSTITUERING
LM5 00.01-15 Godkjenning av innkalling
Landsstyrets innstilling:
Innkallingen godkjennes.
Votering:
Vedtatt
LM5 00.02-15 Valg av møteledelse
Følgende personer velges til møteledelse:
 Christian H. Bjerke.
 Mari B. Djupvik.
 Sigurd S. Jacobsen.
 Mari Helén Varøy.
 Åsne Ø. Høgtveit.
Votering:
Vedtatt
LM5 00.03-15 Godkjenning av forretningsorden
Forretningsorden godkjennes.
Votering:
Vedtatt
Endelig forretningsorden for landsmøtet ligger som vedlegg 2.
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller linjenummer:
33-34
Forslagstiller:
William Giffen
Sæbø
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, og valgkomiteen
har møteplikt i landsmøtet
Endring:
Endrer til interne observatører slik at dette også omfatter de fra de interne komiteene.
Ny tekst:
2
Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, en fra hver av
NSOs faste komiteer og valgkomiteen har møteplikt i landsmøtet
Begrunnelse:
Man skal ikke forskjellsbehandle de interne observatørene med tanke på møteplikten.
NSOs landsmøte i dag koster organisasjonen mye i form av økonomiske ressurser og jeg
mener at det er på en plass at også disse må betale for reise og opphold dersom de ikke
er tilstede på oppropene. De er tross alt en del av organisasjonen feks på lik linje med
landsstyret.
Vedtak:
Trukket
Forslag nr.:
Kapittel og/eller
linjenummer:
2
Forslagstiller: Sindre Dueland
101-101
Medlemslag/komite: UiB
Opprinnelig tekst:
Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre – 3 – minutter.
Endring:
Reduserer taletiden.
Ny tekst:
Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to – 2 – minutter.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
3
Kapittel og/eller
linjenummer:
193-194
Forslagstiller:
Sindre Dueland
Medlemslag/komite:
UiB
Opprinnelig tekst:
Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt eget
stemmetall.
Strykning:
Innfører åpenhet.
Ny tekst:
Vedtak:
Forslag nr.:
Trukket
4
Kapittel og/eller
linjenummer:
197-198
3
Forslagstiller:
Sindre Dueland
Medlemslag/komite:
UiB
Opprinnelig tekst:
Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, eller gjennom vedtektene,
skal landsmøtet avgjøre, med kvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde.
Endring:
Bestemmer at praksis som ikke er regulert skal avgjøres med alminnelig flertall.
Ny tekst:
Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, eller gjennom vedtektene,
skal landsmøtet avgjøre hvilken praksis som skal gjelde.
Vedtak:
Forslag nr.:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
5
Forslagstiller: Helle Amalie Østensvik
178-178
Medlemslag/komite: KK
Opprinnelig tekst:
[email protected]
Endring:
endring
Ny tekst:
[email protected]
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
6
Kapittel og/eller
linjenummer:
52-53
Forslagstiller:
William Giffen Sæbø
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
Dersom en delegat eller observatør med møteplikt forlater møtet
Endring:
Endre til interne observatører
Ny tekst:
Dersom en delegat eller observatør med møteplikt samt observatører med møterett fa
NSOs faste komiteer forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad
Vedtak:
Avvist
4
LM5 00.04-15 Godkjenning av saksliste
Sakslisten godkjennes.
Votering:
Vedtatt
Endelig saksliste ligger som vedlegg 1.
LM5 00.05-15 Godkjenning av tidsplan
Tidsplanen godkjennes.
Votering:
Vedtatt
LM5 00.06-15 Valg av tellekorps
Tellekorps 1:
Camilla Berg Rindahl, Susann Strømsvåg, Tine Borg, Eva Holthe
Enoksen, Christine Alveberg, Christine Adriane Svendsrud, Maria
Honerød, Kaja Elisabeth de Ru, Madeleine Lorås, Amalie Hollen, Kari
Ripel Eie, Embla Belsvik, Nina Jeanette Tollehaug, Magnhild Moan
Ingebrigtsen, Håkon Ohren, Tormod Smedsvig, Henrik Andersen
Sveinsson, Jor Hjulstad Tvedt, Jone Trovåg, Emil Høyforslett, og
Morten Telle.
Tellekorps 2:
Britt-Marie Andersson, Pernille Marie Våge, Runa Aas-Eng, IngerKristine Liodden, Siw Noria Øiongen, Karen Marie Skaret, Kine
Nossen, Ingrid Moe Albrigtsen, Maria Terese Kittilsen, Anine Klepp,
Marianne Andenæs, Camilla Hermansen, Sandra Yeomans, Bjørn
Dinesen, Lasse Hjelle, Daniel Faldmo, Herman Lund, Lasse Heggedal,
og Trond Ødegård.
Votering:
Vedtatt
5
LM5 00.07-15 Valg av redaksjonskomiteer
Til redaksjonskomité for handlingsplan innstilles:
 Nadia Heyler (UiS)
 Øystein Parelius (UiN
 Christoffer Alsvik (HiOA)
 Merete Falck (NTNU)
 Ragna Staven (HiSF)
Til redaksjonskomité for politisk dokument om styring og ledelse i UHsektoren innstilles:
 Tina Melfjord (NTNU)
 Line Willersrud (UiO)
 Gro Anita Tømmerås (HiNT)
 Gjermund Håkonseth (NLA)
 Fredrik Bødtker (HiB)
Til redaksjonskomité for resolusjoner innstilles:
 Mats Belbo (UiT)
 Aleksander Milde (HiL)
 Isabel Byrkjeflot Nærø (HiOA)
 Eirin Vetaas (UiA)
 Andreas Olsbø (HiB)
Forslag nr.:
1
Forslagstiller:
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Medlemslag/komite: HiB
Opprinnelig tekst:
Redaksjonskomite til Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren:
 Fredrik Bødtker (HiB)
Endring:
Endre til Marius Eidem (HiB)
Ny tekst:

Marius Eidem (HiB)
Vedtak:
Vedtatt
Endelig vedtak:
Redaksjonskomité for handlingsplan:
 Nadia Heyler (UiS)
 Øystein Parelius (UiN
 Christoffer Alsvik (HiOA)
6


Merete Falck (NTNU)
Ragna Staven (HiSF)
Redaksjonskomité for politisk dokument om styring og ledelse i UHsektoren:
 Tina Melfjord (NTNU)
 Line Willersrud (UiO)
 Gro Anita Tømmerås (HiNT)
 Gjermund Håkonseth (NLA)
 Marius Eidem (HiB)
Redaksjonskomité for resolusjoner:
 Mats Belbo (UiT)
 Aleksander Milde (HiL)
 Isabel Byrkjeflot Nærø (HiOA)
 Eirin Vetaas (UiA)
 Andreas Olsbø (HiB)
Vedtatt
LM5 00.08-15 Godkjenning av delegater
 Delegater og varaer innmeldt korrekt innen fristen i vedtektene godkjennes.
 Delegater og varaer innmeldt korrekt, men etter fristen i vedtektene,
godkjennes.
Votering:
Vedtatt
Delegatlisten ligger som vedlegg 3a. Deltakerlisten ligger som vedlegg 3b.
LM5 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER
LM5 01.01-15 Rapport fra arbeidsutvalget
Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering.
Votering:
Vedtatt
7
LM5 01.02-15 Rapport komiteer
Rapport fra valgkomiteen tas til orientering.
Rapport fra kontrollkomiteen tast til orientering.
Rapport fra internasjonal komite tas til orientering.
Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering.
Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering.
Votering:
Vedtatt
LM5 01.03-15 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014
Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014 vedtas.
Votering:
Vedtatt
Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2014 ligger som vedlegg 4.
LM5 01.04-15 BM 2016: Den globale studentstemme
Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.
LM5 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSAKER
LM5 02.01-15 Regnskap for NSO 2014
Kontrollkomiteens innstilling til regnskap:
Regnskapet for 2014 godkjennes med følgende resultat:
 kr 330 730 i overskudd fra ordinær drift.
 kr 441 908 er innvilget i tråd med retningslinjene for fond.
 kr 111 178 i underskudd på årsregnskapet.
 kr 441 908 disponeres fra NSOs fond.
Landsstyrets innstilling til fondsdisponeringer:
 kr 100 000 overføres til fond for alumnus og historieprosjekt.
 kr 250 000 overføres til fond for arrangering av BM i ESU.
 kr 19 270 overføres fra annen egenkapital.
Votering:
Vedtatt
8
LM5 02.02-15 Rammebudsjett for NSO 2016
Rammebudsjett for NSO 2016 vedtas.
Votering:
Vedtatt med endringer
Endelig rammebudsjett for NSO 2016 ligger som vedlegg 5.
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
1-3
Forslagstiller:
Peder Engesæth
Medlemslag/komite:
NHH
Opprinnelig tekst:
Driftsresultat 560 000Finansinntekter og -kostnader -235 000Resultat før fond 325 000
Endring:
Posten for finansinntekter og -kostnader reduseres med 120.000, altså forbedrede netto
inntekter.
Ny tekst:
Driftsresultat 560 000Finansinntekter og -kostnader -355 000Resultat før fond 205 000
Begrunnelse:
NSO hadde ved inngangen til 2015 en beholdning av bankinnskudd, kontanter og
lignende på over 14 millioner kroner. På dette budsjetterte man med 235.000 i netto
finansinntekter, altså en avkastning på ca 1,65 %. Dette er ikke bare en svært lav
renteavkastning, det er til og med lavere enn inflasjonen (forventet 2,4 % i 2015, SSB).
Det vil si at NSO taper penger på det man har stående på konto i stedet for å tjene på
dem. Aksjefond har langt høyere avkastning over tid, og det vil derfor kunne våre mye å
hente på å flytte deler av midlene til slike fond. Ulempen er selvfølgelig at det er mer
risikabelt, og det anbefales derfor at man har en lenger investeringshorisont, gjerne minst
fem år, for midler som investeres i aksjefond slik at man rir av nedturer i
økonomien.Basert på diskusjonen over fremstår en investering på 3 millioner kroner som
en fornuftig balansegang mellom avkastning og risiko. Det er lite trolig at NSO trenger
disse pengene med det første, og faren for å måtte selge på bunn er derfor svært lav.
Aksjefond har en forventet meravkastning utover bankrente på 4 %, noe som gir de
120.000 kronene i økte renter som fremkommer av forslaget.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
4
Kapittel og/eller
linjenummer:
2-3
Forslagstiller:
Rikke Andersen
Medlemslag/komite:
International Students
Union (ISU) Norway
9
Opprinnelig tekst:
Informasjonskostnader 500.000
Endring:
Økning på total beløpet i informasjonskostnader med 60.000 kr. Intensjonen med forslaget
er å øke ressurser til oversettelse til engelsk.
Ny tekst:
Informasjonskostnader 560.000
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
5
Forslagstiller: Marius Eidem
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Opprinnelig tekst:
Andre inntekter -4 550 000 Frifond 570 000
Endring:
Tar frifond-midler ut av posten Andre inntekter og stryker posten frifond under Utgifter
Ny tekst:
Andre inntekter -3 980 000
Vedtak:
Ikke realitetsbehandlet
Forslag nr.:
6
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Opprinnelig tekst:
Informasjonskostnader 500 000
Endring:
Reduserer post Informasjonskostnader med 150 000 kroner.
Ny tekst:
Informasjonskostnader 350 000
Vedtak:
Avvist
10
Forslag nr.:
7
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legge ti ny post Overføring Fond for frie prosjektmidler og sette posten til 50 000
Ny tekst:
Overføring Fond for nye prosjektmidler 50 000
Vedtak:
Ikke behandlet
Forslag nr.:
8
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legger til disponeringer av årsresultat mot fond
Ny tekst:
Disponeringer til Fond for frie prosjektmidler 37 500
Vedtak:
Forslag nr.:
9
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legger til linje under resultat før fond/årsresultat om disponeringer til egenkapital
Ny tekst:
Disponeringer til egenkapital 317500
Vedtak:
11
Forslag nr.:
Kapittel og/eller
linjenummer:
10
-
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Opprette nytt fond
Ny tekst:
Det opprettes et nytt fond. Fondets navn er Fond for frie prosjektmidler
Vedtak:
Forslag nr.:
11
-
Forslagstiller:
Marius Eidem
Medlemslag/komite:
HiB
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Avvikler følgende fond: Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og
konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgning til lokalt
samarbeid
Ny tekst:
Disse fondene avvikles: Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og
konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgning til lokalt
samarbeid Midlene overføres til Fond for frie prosjektmidler. Sentralstyret utarbeider
retningslinjer for tildelinger fra Fond for frie prosjektmidler
Vedtak:
Forslag nr.:
12
Forslagstiller: Kaja Karinsdatter Toset
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Medlemslag/komite: NHH
Opprinnelig tekst:
Reiser inn- og utland 1 430 000
Endring:
12
Kutte reisekostnader med 100 000 kroner.
Ny tekst:
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
13
Forslagstiller: Arbeidsutvalget
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Medlemslag/komite: AU
Opprinnelig tekst:
Komiteer 550 000
Endring:
+ 35 000.
Ny tekst:
Komiteer 585 000
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
14
Forslagstiller: Kaja Karinsdotter Toset
Kapittel og/eller
linjenummer:
-
Medlemslag/komite:
Opprinnelig tekst:
1 430 000
Endring:
Redusere reisekostnader med 250 000
Ny tekst:
Vedtak:
Avvist
LM5 03 RESOLUSJONER OG UTTALELSER
13
Endelig vedtak i resolusjoner og uttalelser ligger som vedlegg 4.
LM5 03.01-15 Resolusjoner
Landsmøtet behandler følgende resolusjoner:
 Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett.
 Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften.
 Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og
arbeidslivet.
Følgende resolusjoner sendes til LS5 for behandling:
 Resolusjon om statestikkføring av klagesensur.
 Resolusjon om incentiver for å fremme god undervisning flyttes til LS5 og
blir en del av politisk dokument om undervisningskvalitet.
Dissens:
Et mindretall bestående av Embla Belsvik, Ruben Haugland, Henrik Sveinsson,
Jor Hjulstad Tvedt, Jone Trovåg, Maria Honerød, Pernille Våge, Marianne
Andenes, Britt Marie Andersson, Daniel Faldmo, Tommy Aarethun, Nina
Jeanette Tollehaug og Karen Marie Skaret ønsker følgende vedtak:
 Resolusjon om turbostipend
 Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinsitusjonene og
arbeidslivet.
Endelig vedtak:
arbeidslivet.
 Resolusjon om turbostipend.
Forslag nr.:
Dissens 1a
Kapittel og/eller
linjenummer:
Embla Belsvik, Ruben Haugland, Henrik
Sveinsson, Jor Hjulstad Tvedt, Jone Trovåg,
Maria Honerød, Pernille Våge, Marianne
Forslagstiller:
Medlemslag/komite:
Andenes, Britt Marie Andersson, Daniel Faldmo,
Tommy Aarethun, Nina Jeanette Tollehaug og
Karen Marie Skaret
14
Opprinnelig tekst:
arbeidslivet.
Endring:

Ny tekst:



Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett.
Resolusjon om turbostipend
Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Dissens 1b
Kapittel og/eller
linjenummer:
Embla Belsvik, Ruben Haugland, Henrik
Sveinsson, Jor Hjulstad Tvedt, Jone Trovåg,
Maria Honerød, Pernille Våge, Marianne
Forslagstiller:
Medlemslag/komite:
Andenes, Britt Marie Andersson, Daniel Faldmo,
Tommy Aarethun, Nina Jeanette Tollehaug og
Karen Marie Skaret
Opprinnelig tekst:
 Resolusjon om statistikkføring av klagesensur.
Endring:
Ny tekst:

Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.
Vedtak:
Avvist
15
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Jørn Kyle Finnesund
Medlemslag/komite:
Opprinnelig tekst:
arbeidslivet.
Endring:
Ny tekst:


Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
2
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Jørn Kyle Finnesund
Medlemslag/komite:
Opprinnelig tekst:
arbeidslivet.
16
Endring:
Ny tekst:



Turbostipend
Tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet
Fjerning av autorisasjonsavgiften
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett
Endelig resolusjon om studentkultur, studentmedia og studentidrett ligger som vedlegg 6.
Forslag nr:
Forslagstiller:
Kapittel og/eller
linjenummer:
REDAKSJONSKOMITEEN Institusjon
(initialer):
R1
45-46
Opprinnelig tekst:
Ansvaret for finansieringen bør være et delt ansvar mellom
studentene selv, gjennom semesteravgiften, og det offentlige, i tillegg
til eventuell brukerbetaling.
Tillegg:
og utdanningsinstitusjonene,
Ny tekst:
studentene selv gjennom semesteravgiften, utdanningsinstitusjonene,
og det offentlige i tillegg til eventuell brukerbetaling.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtas.
Vedtatt
Forslag nr:
1
Forslagstiller:
Eivind Rindal
Kapittel og/eller
linjenummer:
Institusjon
(initialer):
45-46
NTNU
Opprinnelig tekst:
17
studentene selv, gjennom semesteravgiften, og det offentlige, i tillegg
til eventuell brukerbetaling.
Tillegg:
og utdanningsinstitusjonene,
Ny tekst:
studentene selv, gjennom semesteravgiften, og det offentlige og
utdanningsinstitusjonene, i tillegg til eventuell brukerbetaling.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Forslag 1 ansees ivaretatt av forslag R1.
Avvist
Resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet
Endelig resolusjon om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet
ligger som vedlegg 7.
Forslag nr.:
4
Forslagstiller: AU
Kapittel og/eller
linjenummer:
8-47
Opprinnelig tekst:
hele resolusjonen
Endring:
Gjennomgående erstatte "næringsliv" med "arbeidsliv"
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
1
Forslagstiller: Martin Fredheim
Kapittel og/eller
linjenummer:
45-45
Medlemslag/komite: FFPK
Opprinnelig tekst:
Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innholdet i studier
Endring:
Endre setningen
Ny tekst:
18
Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner for å fremme læring
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas. Dersom forslaget vedtas faller forslag 3 og 5.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
3
Forslagstiller: Audun Syltevik
Kapittel og/eller
linjenummer:
45-45
Medlemslag/komite:
UiB
Opprinnelig tekst:
Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innholdet i studier.
Strykning:
Strykning
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Faller som konsekvens av forslag 1. Dersom forslag 1 faller innstiller
komiteen på at forslaget avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
5
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
AU
45-45
Opprinnelig tekst:
økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innholdet i studier
Strykning:
stryk punktet i resolusjonen om tettere kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og
arbeidslivet
Ny tekst:
ingen
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Realitetsbehandles ikke, likelydende forslag 3
Vedtak:
Avvist
19
Forslag nr.:
Kapittel og/eller
linjenummer:
2
Forslagstiller: AU
28-38
Opprinnelig tekst:
Nylig ble det..................universiteter bør etterstrebe
Strykning:
Stryke alt innhold fram til "NSO mener samarbeid......."
Ny tekst:
ingen
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
6
Kapittel og/eller
linjenummer:
48-58
Forslagstiller:
Anine Klepp
Medlemslag/komite:
LS
Opprinnelig tekst:
Kilder:
Strykning:
Stryke kilder og kildehenvisninger i tekst, da dette skulle vært fjernet før resolusjonen ble
sendt inn
Ny tekst:
ingen
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
R2
Kapittel og/eller
linjenummer:
11-14
Forslagstiller:
Redaksjonskomiteen
Medlemslag/komite:
Red.kom
20
Opprinnelig tekst:
For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til studenttallet mellom 1988
og 1996 økte fra 40.000 til over 80.000 (Hjelbrekke 2006). I dag representerer NSO ca.
220 000 studenter, og dette vil øke fremover
Strykning:
For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til studenttallet mellom 1988
og 1996 økte fra 40.000 til over 80.000 (Hjelbrekke 2006). I dag representerer NSO ca.
220 000 studenter, og dette vil øke fremover
Ny tekst:
ingen
RedaksjonsVedtas. Dersom forslaget vedtas faller forslag 7.
komiteens innstilling:
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
7
10-14
Forslagstiller:
Anine Klepp
Medlemslag/komite:
LS
Opprinnelig tekst:
Det høyere utdanningsbildet i Norge har vært preget av store endringer siden 1950-tallet,
hvor en av hovedtendensene er den stadig økningen av studenter som tar høyere
utdanning. For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til studenttallet
mellom 1988 og 1996 økte fra 40.000 til over 80.000 (Hjelbrekke 2006). I dag
representerer NSO ca. 220 000 studenter, og dette vil øke fremover
Strykning:
Det høyere utdanningsbildet i Norge har vært preget av store endringer siden 1950-tallet,
hvor en av hovedtendensene er den stadig økningen av studenter som tar høyere
utdanning. For å ta et eksempel på den eksplosive økningen vises det til studenttallet
mellom 1988 og 1996 økte fra 40.000 til over 80.000 (Hjelbrekke 2006). I dag
representerer NSO ca. 220 000 studenter, og dette vil øke fremover
Ny tekst:
ingen
Redaksjons- komiteens Faller som konsekvens av forslag R2. Dersom R2 avvises
innstilling:
innstiller komiteen på at forslaget vedtas.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
8
Kapittel og/eller
44
21
linjenummer:
Forslagstiller:
Camilla Hermansen, Susann
Strømsvåg
Medlemslag/komite:
LS
Opprinnelig tekst:

Studenter skal få tilbud om å ta studiepoeng i form av en praksisordning (og
trainee?)
Endring:
Redaksjonell endring
Ny tekst:
Studenter skal få tilbud om studiepoeng i form av en praksisordning eller traineestillinger
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
9
Forslagstiller:
Camilla Hermansen, Susann
Medlemslag/komite:
Strømsvåg
Kapittel og/eller
linjenummer:
44-45
LS
Opprinnelig tekst:

Studenter skal få tilbud om å ta studiepoeng i form av en praksisordning (og
trainee?)
Tillegg:
Ønsker å legge til et punkt om at det skal jobbes for at det utarbeides et regelverk som
avklarer studenters rettigheter og plikter. Legge til mellom punkt på 44 og punktet på 45.
Ny tekst:

Det skal utarbeides et nasjonalt regelverk som avklarer studenters rettigheter og
plikter når man er i ulike praksisordninger i arbeidslivet.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
22
Endelig resolusjon om turbostipend ligger som vedlegg 8.
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
1-21
Forslagstiller:
Arbeidsutvalget
Medlemslag/komite:
AU
Opprinnelig tekst:
VEDLEGG 5: RESOLUSJON OM TURBOSTIPEND Forslagstillere: Forslagstillere: Aida
Matre, Ingvild Kvinnsland, Kaja Karinsdatter Toset, Peder Engesæth (NHH)
TURBOSTIPEND For mange bruker for lang tid på å fullføre påbegynte studier. Det er
mange ulike og sammensatte årsaker til dette, og det bør heller ikke være et mål at
absolutt alle skal fullføre til normert tid. Til tross for dette er det ingen tvil om at andelen
som fullfører normert bør være høyere enn den er i dag. NSO mener et tiltak som kan
endre på dette vil være å innføre en incentivordning som belønner studenter som fullføre
graden sin på normert tid, ved at en større del av av lånet omgjøres til stipend ved fullført
grad. Populært kalt «turbostipend». Forskere fra SSB har funnet at en slik incentivordning
med premie på 18 000 kroner bidrar til å redusere studentenes forsinkelse med
gjennomsnittlig et halvt år. Et tilsvarende forslag ble nylig fremmet av en ekspertgruppe
satt ned av Kunnskapsdepartementet. Produktivitetskommisjonen har også pekt på
muligheten for økonomiske incentiver for å øke fullføringsgraden. NSOs primære mål er
og vil fortsatt være å øke den samlede studiestøtten til alle norske studenter. En
incentivordning som turbostipend skal ikke gå på bekostning av dette, men vil være et
ekstra tiltak for å øke fullføringsgraden i høyere utdanning. I stedet for å piske de som
bruker lenger tid på studier, ønsker vi å gi en gulrot til de som fullfører til normert tid. 
Norsk Studentorganisasjon ønsker å innføre turbostipend.
Endring:
Gå fra å være for turbostipend, til å si nei til turbostipend
Ny tekst:
Nei til turbostipend! For mange bruker for lang tid på å fullføre påbegynte studier. Det er
mange ulike og sammensatte årsaker til dette, og det bør ikke være et mål at absolutt alle
skal fullføre til normert tid. Til tross for dette er det ingen tvil om at andelen som fullfører
normert bør være høyere enn den er idag. På 90-tallet fikk studenter økt studiestipendet
med 18 000,- om de fullførte på normert tid. Den gang var stipendandelen på 14%, noe
som gjorde at de 18 000 kronene hadde meget stor invirkning på det totale stipendet. I
dag har vi derimot en stipendandel på 40%. Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse
(SHoT) viste at 19 % av studentene hadde opplevd psykiske symptomplager i løpet av
studietiden. Mange studenter nevner økonomiske bekymringer som en årsak til det.
Studentene er hardt presset i dag, og må allerede produsere studiepoeng for å få omgjort
deler av lånet til stipend. Turbostipend vil heller bidra til å øke presset på studentene, og
NSO er bekymret for hvilken effekt det vil ha på studentenes psykiske helsetilstand. NSO
ønsker ikke å øke presset på studentene ytterligere, og mener turbostipend er et dyrt og
23
dårlig tiltak. Det vil heller ikke vil bedre studentene økonomiske situasjon i
studiehverdagen, men være en ytterligere bonus etter at studiet er ferdig. Det mener NSO
er feil pengebruk. NSO mener den beste måten å få flere til å fullføre på normert tid er ved
å heve studiestøtten til 1,5 G. Det gir alle studenter mulighet til å bruke mer tid på
studiene. I tillegg favoriserer turbostipend ressursterke studenter, og systematisk
diskriminere studenter som allerede sliter. Det er et angrep på prinsippet om like
muligheter til utdanning. - Norsk studentorganisasjon sier nei til innføring av turbostipend.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften
Endelig resolusjon om fjerning av autorisasjonsavgiften ligger som vedlegg 9.
Forslag nr:
1
Forslagstiller:
Øystein Haug
Kapittel og/eller
linjenummer:
Institusjon
(initialer):
10
HiST
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Tillegg før «i dag»
Ny tekst:
Det er bra det finnes et offentlig kontor som SAK, som sikrer blant
annet at vi har kvalifisert og skikket helsepersonell i Norge.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvises
Avvist
Forslag nr:
2
Forslagstiller:
Øystein Haug
Kapittel og/eller
linjenummer:
Institusjon
(initialer):
18-21
HiST
Opprinnelig tekst:
Autorisasjonsprosessen baserer seg… etter endt utdanning
Strykning:
Autorisasjonsprosessen baserer seg… etter endt utdanning
Ny tekst:
24
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvises
Avvist
Forslag nr.:
R3
Kapittel og/eller
linjenummer:
24-29
Forslagstiller:
Redaksjonskomiteen
Medlemslag/komite:
Red.kom
Opprinnelig tekst:
Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert og effektivisert.
Autorisasjonsordningen er et 25 system som begynner å bære preg av å være utdatert.
NSO ønsker at autorisasjonsprosessen 26 skal gjennomgås for å se på hvilken funksjon
den har i dag, og hva autorisasjonsprosessen gjør 27 som ikke allerede er gjort ved
kandidatens institusjon eller av andre aktører som har ansvar for å 28 godkjenne
kandidaten. NSO krever at man fjerner autorisasjonsavgiften for studenter i norsk 29
høyere utdanning som skal jobbe i Norge.
Endring:
Enklere språk.
Ny tekst:
Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert. Autorisasjonsordningen er et system
som bærer preg av å være utdatert. NSO ønsker at denne skal gjennomgås for å se på
hvilken funksjon den har i dag, og hva den gjør som ikke allerede er gjort ved
institusjonene eller av andre aktører som har ansvar for å godkjenne ferdigutdannede.
NSO krever at autorisasjonsavgiften for studenter i norsk høyere utdanning fjernes.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas. Dersom forslaget blir vedtatt faller forslag 3
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
3
24-29
Forslagstiller:
AU
Medlemslag/komite:
AU
Opprinnelig tekst:
Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert og effektivisert.
Autorisasjonsordningen er et 25 system som begynner å bære preg av å være utdatert.
NSO ønsker at autorisasjonsprosessen 26 skal gjennomgås for å se på hvilken funksjon
den har i dag, og hva autorisasjonsprosessen gjør 27 som ikke allerede er gjort ved
kandidatens institusjon eller av andre aktører som har ansvar for å 28 godkjenne
25
kandidaten. NSO krever at man fjerner autorisasjonsavgiften for studenter i norsk 29
høyere utdanning som skal jobbe i Norge.
Endring:
Enklere språk.
Ny tekst:
Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert. Autorisasjonsordningen bærer preg
av å være utdatert. NSO ønsker at denne skal gjennomgås for å se på hvilken funksjon
den har i dag, og hva den gjør som ikke allerede er gjort ved institusjonene eller av andre
aktører som har ansvar for å godkjenne ferdigutdannede. NSO krever at
autorisasjonsavgiften for studenter i norsk høyere utdanning fjernes.
Redaksjons- komiteens
innstilling:
Vedtak:
Faller som konsekvens av forslag R3.Dersom R3 avvises
innstiller flertallet at forslag 3 avvises. Et mindretall bestående
av Eirin Vetaas innstiller på å vedta forslaget dersom R3
faller.
Avvist
Forslag nr.:
4
Kapittel og/eller
linjenummer:
29-
Forslagstiller:
AU
Medlemslag/komite:
AU
Opprinnelig tekst:
Ingenting
Tillegg:
Legge til NSO mener at, med kulepunkt
Ny tekst:
NSO mener at: • All høyere utdanning skal være gratis, det innebærer også muligheten til
å få utøve yrket man har utdannet seg til. • Autorisasjonsordningen skal gjennomgås med
vekt på hvilken funksjon den har i dag (delt votering) • Autorisasjonsavgiften fjernes
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas. Redaksjonskomiteen foreslår delt votering på forslaget.
Vedtak:
Vedtatt
LM5 04 VALG
26
LM5 04.01-15 Valg av arbeidsutvalg
LM5 04.01.01-15 Valg av arbeidsutvalgets leder
Valgkomiteens innstilling:
Flertallets innstilling: Therese Eia Lerøen
Mindretallets innstilling: Tommy Aarethun
Andre kandidater:
Votering:
Therese Eia Lerøen ble valgt
LM5 04.01.02-15 Valg av arbeidsutvalgets øvrige medlemmer
27
Flertallets innstilling:
Synne Grønvold
Nina Tollehaug
Susann Strømsvåg
Jørgen Ringen Andersen
Helge Schwitters
Mindretallets innstilling:
Amanda Schei
Andre kandidater:
Tine Borg
Øyvind Dammerud
Daniel Hernández Iniesta
Joanna Antoniak
Følgende ble valgt:
Synne Trudesdotter Grønvold
Helge Schwitters
Tine Borg
Susann Strømsvåg
LM5 04.02-15 Valg til kontrollkomiteen
Sindre Dueland
Bjørn-Åge Nilsen
Andre Kandidater:
William Sæbø Giffen
Stein Olav Romslo
Sindre Dueland
Bjørn-Åge Nilsen
LM5 04.03-15 Valg av valgkomité
LM4 04.03.01-14 Valg av leder for valgkomiteen
28
Lasse Heggedal
Lasse Heggedal
LM5 04.03.02-15 Valg av valgkomiteens øvrige medlemmer
Kandidater:
Tord Øverland
Ingelin Rendal Johansen
Eirin Vetaas
Karen Marie Skaret
Tommy Bjørnødegård
Tord Øverland
Ingelin Rendal Johansen
Eirin Vetaas
Karen Marie Skaret
LM5 04.04-15 Valg av politiske komiteer
LM5 04.04.01-15 Valg av leder for fag- og forskningspolitisk komité
Madeleine Sjøbrend
Madeleine Sjøbrend
29
LM5 04.04.02-15 Valg av fag- og forskningspolitisk komités øvrige medlemmer
Kandidater:
Andreas Olsbø
Anne Helene Bakke
Jin Sigve Mæland
Kaja Elisabeth de Ru
Nina Stautland Sætevik
Sahana Sriskandarajah
Steinar Olberg
Sverre Gaupås
Øyvind Dammerud
Andreas Olsbø
Anne Helene Bakke
Kaja Elisabeth de Ru
Øyvind Dammerud
Følgende ble valgt som vara:
1. vara: Sverre Gaupås
2. vara: Jin Sigve Mæland
3. vara: Steinar Olberg
LM5 04.04.03-15 Valg av leder for velferds- og likestillingspolitisk komité
Christine Adriane Svendsrud
Christine Adriane Svendsrud
30
LM5 04.04.04-15 Valg av velferds- og likestillingspolitisk komités øvrige
medlemmer
Kandidater:
Aleksander Martin Gjøsæter
Jone Trovåg
Linnea Reitan Jensen
Maria Terese Kittilsen
Simen Lindgaard
Steffen Eriksen Haneboe
Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt
Aleksander Martin Gjøsæter
Jone Trovåg
Maria Terese Kittilsen
1. vara: Simen Lindgaard
2. vara: Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt
3. vara: Steffen Eriksen Haneboe
LM5 04.04.05-15 Valg av leder for internasjonal komité
Inger Kristine Liodden
31
LM5 04.04.06-15 Valg av internasjonal komités øvrige medlemmer
Kandidater:
Camilla Hermansen
Ellen Helstad
Karethe Nedrebø Eide
Knut Frydenlund
Mirela Cacan
Oda Berntzen
Camilla Hermansen
Ellen Helstad
Knut Frydenlund
1. vara: Oda Berntzen
2. vara: Karethe Nedrebø Eide
3. vara: Mirela Cacan
32
LM5 04.05-15 Valg av sentralstyre
Marianne Andenæs
Ine Sophie Atterås
Mats Belbo
Fredrik Bødtker
Vilde Coward
Bjørn Dinesen
Anine Klepp
Michael Melbye
Kine Nossen
Sondre Jahr Nygaard
Henrik Sveinsson
Johanne Vaagland
Marte Øien
Anine Klepp
Bjørn Dinesen
Fredrik Bødtker
Henrik Sveinsson
Ine Sophie Atterås
Johanne Vaagland
Kine Nossen
Marianne Andenæs
Martin Fredheim
Mats Belbo
Ruben Haugland
Simon Utseth Sandvåg
Sondre Jahr Nygaard
1. vara Trine Mathisen
2. vara Michael Melbye
3. vara Marte Øien
4. vara Vilde Coward
5. vara Victoria Sofie Hojem
6. vara Kaja Elisabeth de Ru
7. vara Ragna Staven
8. vara Christine Alveberg
9. vara Lasse Hjelle
10. vara Torgeir Lebesbye
33
LM5 04.06.01-15 Valg prinsipprogramkomiteens leder
Flertallets innstilling:
Ådne Hindenes
Mindretallets innstilling:
Karoline Soot
Ådne Hindenes
LM5 04.06.02-15 Valg av prinsipprogramkomiteens øvrige medlemmer
Kandidater:
Britt-Marie Andersson
Gjermund Håkonseth
Ingrid Moe Albrigtsen
Karoline Soot
Maria Honerød
Britt-Marie Andersson
Gjermund Håkonseth
Ingrid Moe Albrigtsen
Karoline Soot
LM5 05 STYRINGSDOKUMENTER
LM5 05.01-15 Vedtekter
Vedtektskomiteens innstilling:
Vedtektene revideres.
Votering:
Endelige vedtekter for NSO ligger som vedlegg 10.
MEDLEMSKAP
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
1
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Beregning av
studenttallet gjøres i henhold til § 4.2.
Ny tekst
34
Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og
høyskoleloven § 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk
studentorganisasjon. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk
studentorganisasjon.
Forslagsstillers begrunnelse
Det bør defineres i vedtektene hvem som kan søke om medlemskap. Formuleringen om
at medlemslag er medlemmer gir ingen klar mening.
Vedtektskomiteens vurdering
Forslaget innebærer en presisering av praksis. Komiteen mener det vil være riktig av
organisasjonen å gjøre denne presiseringen. Videre er komiteen enig med forslagsstiller
i påstanden om at første setning i dag ikke bærer mening.
Komiteen støtter forslaget.
Se også vurderingen av forslag 3.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
2
Marius Myhre
UiO
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 2.1 Medlemmer
Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler
et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i
henhold til §4.2
Ny tekst
§ 2.1 Medlemmer
et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Enkeltstudenter kan reservere seg mot
medlemskap. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til §4.2
Gi mulighet til at enkeltstudenter kan reservere seg uavhengig av hva de respektive
studentdemokratiene måtte mene om hvordan man regner studenttall (jmf paragraf 4.1)
og medlemsskap.
Forslaget realitetsbehandles ikke, til fordel for det omforente forslaget (2-OFa) fra
komiteen.
Komiteen støtter intensjonen i forslaget, men mener det er mangefult og derfor ikke kan
vedtas.
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Se 2-OF
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
2-OF
Paragraf nr.
2.1; 4.2; 4.4 og 13.1
35
Forslagsstiller
Valgkrets
VTK
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Omforent: Endring
Opprinnelig tekst
§ 2.1 Medlemmer
henhold til §4.2.
§ 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene
(…)
§ 4.4
(…)
Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet:
 Arbeidsutvalget
 Kontrollkomiteen
 Valgkomiteen
 Ansatte i Norsk studentorganisasjon
(…)
§ 13.1 Valgbarhet
(…)
Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av
Norsk studentorganisasjon.
(…)
Ny tekst
§ 2.1 Medlemmer
henhold til §4.2.
Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap.
§ 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene
(…)
Enkeltstudenter som har reservert seg etter § 2.1 andre ledd trekkes fra ved beregning
av studenttallet.
§ 4.4
(…)
 Arbeidsutvalget
 Kontrollkomiteen
 Valgkomiteen
 Ansatte i Norsk studentorganisasjon
 Studenter som har reservert seg etter § 2.1 andre ledd
(…)
36
§ 13.1 Valgbarhet
(…)
Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene som ikke har reservert ser etter § 2.1
andre ledd, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon.
(…)
Forslaget ivaretar forslag 2 og regulerer forholdet til studenter i medlemslagene som har
reservert seg mot medlemskap.
Komiteen er enig i intensjonen til forslagsstiller av forslag 2. Det er en selvfølge at
enkeltstudenter skal kunne reservere seg mot medlemskap. Således kan en
reservasjonsrett utledes av den negative organisasjonsfriheten i menneskerettighetene;
retten til å stå utenfor organisasjoner.
Siden studentene formelt ikke regnes som medlemmer mener komiteen likevel det er
verd å diskutere standpunktet over noen få linjer.
NSO har bestemt at det er studentorgan som kan være medlem i NSO. Dette er intrikat
fordi studentene etter lov (uhl. § 4-1 (1)) er pliktig til å være medlem av studentorganene
(den negative organisasjonsfriheten gjelder ikke dersom organiseringen er lovpålagt).
NSO må ses på på samme måte som fagforeninger. Den Europeiske
menneskerettighetsdomstolen har i flere dommer (sist Demir and Baykara v Turkey
2008) stadfestet den negative organisasjonsfriheten i forbindelse med fagforeninger.
Det levner ingen tvil om at studentene har rett til å velge å stå utenfor NSO.
Spørsmål om ikke-medlemmer skal betale indirekte kontingent har så vidt komiteen
kjenner til ikke vært prøvd for EMD. Det finnes derimot internasjonal kritikk av en svensk
dom som stadfester det motsatte. Komiteen mener derfor det vil være rimelig å anta at
ikke-medlemmer ikke skal betale kontingent. Hvordan dette ordnes praktisk legger ikke
komiteen seg opp i, men komiteen mener studenter som har reservert seg skal utelates
fra det såkalte «studenttallet».
Komiteen vil bemerke at det for studenten ikke vil være en økonomisk gevinst i å stå
utenfor NSO. Semesteravgiften skal være lik for alle studentene i en samskipnad. Selv
om NSO ikke krever inn driftstilskudd for studenter som har reservert seg vil de måtte
betale den samme semesteravgiften som alle andre studenter ved samme samskipnad.
Komiteen tar det standpunkt at reservasjon mot medlemskap allerede er mulig, selv om
det ikke er regulert av vedtektene. Dersom dette ikke er mulig vil påstander som at
«NSO (…) representerer mer enn 200.000 studenter,» på hjemmesidene til NSO utgjøre
en integritetskrenkelse av studentenes menneskerettigheter. Vi antar at det ikke er
NSOs intensjon.
Det omforente forslaget regulerer hvordan organisasjonen skal forholde seg til studenter
som har reservert seg mot medlemskap.
Det omforente forslaget inneholder tre elementer.
1. Forsalget stadfester at studenter kan reservere seg mot medlemskap. Som nevnt
over mener komiteen dette allerede er gjeldende rett, og at forslaget kun stadfester
37
dette i vedtektene. Ved å stadfeste det mener derimot komiteen NSO viser at det ikke er
tvil om denne retten. Det mener komiteen er hensiktsmessig.
2. Forslaget stadfester at studenter som har reservert seg mot medlemskap ikke kan
representere medlemslag i NSO, og heller ikke kan velges til organer i NSO. Komiteen
mener det er en selvfølge at studenter som ikke vil være medlem heller ikke kan være
med på å bestemme hvordan organisasjonen skal være, eller representere den utad.
3. Forslaget stadfester at driftstilskuddet ikke skal beregnes med grunnlag i studenter
som har reservert seg mot medlemskap. Komiteen mener dette forslaget ikke er like
selvfølgelig som de to andre forslagene. Komiteen har derimot vurdert det slik at et
driftstilskudd som beregnes på grunnlag av antall studenter i medlemslagene helt ned
på individnivå i realiteten er en medlemsavgift (NSO kan kalle det lunsjpenger for den
saks skyld, uten at det endrer hva slags midler dette faktisk er). Når det så er snakk om
en medlemsavgift mener komiteen det vil være problematisk å insistere på å kreve den
inn av ikke-medlemmer. Selv om problemstillingen ikke er entydig besvart juridisk når
det gjelder massebetaling av medlemsavgifter på denne måten mener komiteen det vil
gi helt feil signaler dersom NSO ikke respekterer studentenes individuelle integritet på
dette punktet. Komiteen mener derfor det ikke skal beregnes driftstilskudd på basis av
ikke-medlemmer.
Komiteen ønsker igjen å poengtere at studentene er forpliktet til å betale lik
semesteravgift til samskipnaden uavhengig av om de reserverer seg mot medlemskap i
NSO eller ikke. At NSO ikke krever inne medlemsavgift for ikke-medlemmer vil derfor
ikke medføre lavere semesteravgift for den enkelte student.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
3
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.1 og 2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 2.1 Medlemmer
henhold til § 4.2.
§ 2.4 Driftstilskudd
Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende
studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en
studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved
utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad
angående oppsigelse av avtalen.
Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen
trer i kraft påfølgende kalenderår.
Ny tekst
§ 2.1 Medlemmer
Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer.
38
Medlemslagene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut ifra
studenttallet ved det enkelte medlemslag.
Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende
studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en
studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved
utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad
angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet
med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår.
KK ønsker at alt som omhandler driftstilskudd samles i § 2.4 Driftstilskudd. De to siste
setningene i § 2.1 er derfor flyttet ned til første linje i § 2.4. I setning nr. 1 er det ingen
meningsbærende endring (Medlemslagene=NSO's medlemmer). I setning nummer to er
henvisningen til § 4.2. tatt ut, da § 4.2. ikke sier noe om hvordan studenttallet regnes ut.
Vi mener det er tilstrekkelig å poengtere at driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet
når dette ses i sammenheng med resten av teksten i § 2.4.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
4
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved
utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt
flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved
avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste
sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende
semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet
ved medlemslaget. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende
virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det
semesteret medlemslaget har andre gangs utmeldingsvedtak.
Ny tekst
Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved
utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt
flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved
avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste
sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende
semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet
ved medlemslaget. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har
utmeldingsvedtak.
39
Studentorganene er suverene i denne sammenhengen. En paraplyorganisasjon kan kun
instruere medlemsorganisasjoner under trussel om utkastelse. De har ingen
sanksjonsmuligheter overfor medlemsorganisasjonene med mindre det er en
forutsetning for medlemskap at de tar ting inn i vedtektene. Ved utmelding vil det
uansett ikke ha noen effekt. Organisasjoner har både positiv og negativ
organisasjonsfrihet.
Forslagsstiller ønsker å fjerne setningen «Vedtaket må også stadfestes av samme
organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig.» under
påskudd av at setningen ikke behøver å respekteres av medlemslagene. Det medfører
ikke riktighet.
Ved innmelding aksepteres de interne reglene i NSO av medlemslagene. Dette regnes
etter norsk rett som et avtaleforhold der medlemslagene som part i avtalen må innrette
seg etter de interne reglene som gjelder for dem som medlemslag i NSO. Dersom de
ikke ønsker å respektere endringene kan de melde seg ut.
Når det så gjelder muligheten til å melde seg ut vil bestemmelsen om å gjøre to
konsekutive vedtak utvilsomt gjelde for medlemslagene så fremt den ikke endres til
ugunst for medlemslagene. Dersom den skulle endres til ugunst for medlemslagene kan
det diskuteres om endringen er i strid med avtaleloven § 36; det er ikke relevant her p.t.
Når det gjelder den negative organisasjonsfriheten er det et irrelevant argument.
Medlemslagene har mulighet til å melde seg ut. At det kan virke tungvint for noen å
måtte gjøre det gjennom to konsekutive vedtak har ingen betydning når det som nevnt
over er en forutsetning for etableringen av medlemskapet.
Hensikten med bestemmelsen er å gi organisasjonen tid til å forhandle med medlemslag
som har et så sterkt ønske om å forlate organisasjonen at de har gjort
førstegangsvedtak.
Når det gjelder bestemmelsens praktiske sider viser komiteen til at flere medlemslag har
gjort førstegangsvedtak etter organisasjonens opprettelse i 2010. Per i dag kjenner ikke
komiteen til noe tilfelle av at noe medlemslag har fulgt opp vedtaket med full utmelding.
Komiteen mener dette viser at bestemmelsen fungerer etter sin hensikt.
Komiteen støtter ikke forslaget.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
5
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
studentdemokrati
Ny tekst
studentorgan
40
Studentorgan harmoniserer med universitets- og høyskoleloven § 4.1
Vedtektskomiteen er enig med forslagsstiller i at det er best å bruke samme ordlyd som
benyttes i universitets- og høyskoleloven. Vedtektskomiteen har sett gjennom
dokumentet og har kontrollert at den gjennomgående endringen vil kunne vedtas uten
problemer mtp. på ordlyd.
Forslaget bør sees i sammenheng med forslag 1.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
6
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
2.5
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Medlemslager
Ny tekst
Medlemslag
Vedtak
Vedtatt
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.1
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
DRIFTSTILSKUDD
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
7
William Sæbø
HiOA
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert
flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår.
Ny tekst
flertall. Driftstilskuddet skal minimum behandles hvert tredje år. Endringen trer i kraft
påfølgende kalenderår.
Det er naturlig at dette spørsmålet uansett kommer opp med jevne mellomrom da det
tross alt er snakk om "medlemskontigent". De økonomiske forutsetningene kan endre
seg noe over tre år og da bør man se på driftstilskuddet uansett med jevne mellomrom
og ikke bare etter når sentralstyret ønsker det.
41
Dueland og Schei (flertallet)
Flertallet mener det er naturlig å behandle driftstilskuddet ved behov. Flertallet finner det
derimot ikke naturlig å vedtektsfeste at behovet oppstår hvert tredje år. Enhver med
forslagsrett kan fremme sak om å behandle driftstilskuddet på LM og flertallet mener det
er en god ordningen som har vist seg å fungere.
Haugland (mindretallet)
Mindretallet mener det er fornuftig å vedtektsfeste et minimum for hvor ofte
driftstilskuddet skal behandles. Behandling av driftstilskudd kommer i dag på bakgrunn
av at en enkeltperson, en gruppe personer, eller et ledd i organisasjonen ønsker å løfte
saken med utgangspunkt i å øke eller redusere inntektsgrunnlaget. Mindretallet mener
det er naturlig at organisasjonen i utgangspunktet behandler driftstilskuddet hvert tredje
år. Dette kan gjøre behandlingene mer forutsigbare, og kan redusere risikoen for at
saken meldes opp ”i siste liten” uten grundig nok forberedelse.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
8
Anne Marte Holand
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.1
Forslagstype
Redaksjonell endring / flytting
Opprinnelig tekst
§ 4.8 Landsmøtets oppgaver
 Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.1.
§ 4.8.1 Landsmøtet skal behandle følgende:
Ny tekst
§ 4.8.1 Landsmøtet behandler følgende:
Komiteen støtter forslaget
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
9
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.2
STUDENTTALL
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert
medlemslag til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede
42
studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter
som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd.
Ny tekst
Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert
medlemslag til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnadene har
innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet.
En tydeligere presisering av hvilke studenttall som ligger til grunn. Redaksjonelt.
Komiteen mener arbeidsutvalgets vurderinger er feilaktig. Ved å vedta forslaget fjernes
det eneste grunnlaget for beregning av studenttallet «institusjonens studenttall» til fordel
for et system som kun baserer seg på hvilken innbetaling samskipnadene har ønske om
å gjøre.
I ytterste konsekvens medfører forslaget at enhver samskipnad kan kjøpe stemmer på
landsmøtet til en pålydende verdi av 64.000 NOK per stemme.
Dersom arbeidsutvalget ønsker en presisering av hvordan studenttallet beregnes må
det gjøres på en annen måte.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
10a
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
1000
Ny tekst
1500
Endring
I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet
medlemslag – og antallet studenter i medlemslagene – har økt raskt, blir også antallet
deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende,
spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil
sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende
for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen.Ved at hvert medlemslag har
én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det
blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene.For at landsmøtet skal ha et reelt
valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel
både per 1500 og per 1250 studenter.
Realitetene i de to reduksjonsforslagene (økning av påbegynte studenter til hhv. 1500
og 1250) vil føre til at antall delegater på landsmøtet reduseres fra hhv. 235 til 164 og
190. Dette er en reduksjon på omtrent 30 % og 20 %.
43
1500
13 inst.
11 inst.
15 inst.
5 inst.
- 30 %
0 % reduksjon
<= 30 %
> 30 %, <50 %
>= 50 %
Totalt
1250
17 inst.
22 inst.
2 inst.
3 inst.
- 20 %
Matrisen over viser hvor mange institusjoner som får redusert antall delegater. Det er de
små institusjonene som relativt sett har mest å tape på reduksjonen. De som allerede
har én delegat har selvsagt ingenting å miste. Det er de som har to som vil merke
endringen sterkest. Delegasjoner på 5 og 8 vil tape nest mest på 1500 forslaget.
9 av institusjonene har i dag betalt reise og opphold for 1 vara hver. Forslaget 1500
medfører at dette øker til 14 institusjoner (12 med 1250 forslaget). De institusjonene
som mister 50 % av sin delegasjon vil med andre ord ikke tilføre organisasjonen en
tilsvarende kostnadsreduksjon.
Endringene medfører at 24 institusjoner får en relativ økning i antall delegater (23 med
1250 forslaget), 19 institusjoner får en relativ nedgang (20 med 1250 forslaget).
Tre av medlemsinstitusjonene har i dag en delegasjon som hver for seg utgjør mer enn
7,5 % av det samlede antall delegater. Dette endrer seg ikke dersom forslaget vedtas.
Komiteen har videre sett på de meldte endringer i institusjonslandskapet. Komiteen
mener det kan være uheldig for organisasjonen å gjennomføre endringer med tanke på
sammensetning og representasjon på LM uten å ha oversikt over hvilke endringer som
vil komme i løpet av året. Komiteen mener derfor forslaget ikke bør vedtas i år, men tas
opp igjen til behandling neste år.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
10b
Håkon Ohren
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1000 studenter
Ny tekst
Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1500 studenter
Dette blir begrunnet med kostnader for NSO. Vi ser i dag at Landsmøte er stort og
kostbart, samtidig som den årlige veksten i studenttallene ved institusjonene gjør at
kostnaden og antallet delegater øker årlig. Et grep for å stabilisere økonomien.
Se forslag 10a
Likelydende endring som 10a. Realitetsbehandles ikke.
44
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
11
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
1000
Ny tekst
1250
I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet
medlemslag – og antallet studenter i medlemslagene – har økt raskt, blir også antallet
deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende,
spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil
sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende
for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen.Ved at hvert medlemslag har
én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det
blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene.For at landsmøtet skal ha et reelt
valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel
både per 1500 og per 1250 studenter.
Se forslag 10a
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
12
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.1
LANDSMØTET
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet under
enkeltsaker med kvalifisert flertall.
Ny tekst
Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til § 16.6, vedta å lukke
møtet.
Kontrollkomiteen mener det er ryddigere å henvise til paragrafen som omhandler lukking
av møter der dette står omtalt mer detaljert.
#redaksjonelt
45
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
13
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall
godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater.
Ny tekst
Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller
varadelegater.
Settevaradelegater kan ikke godkjennes.
Kontrollkomiteen mener det vil bli lettere å forstå forskjellen på settevaraer og for sent
innmeldte delegater dersom bestemmelsen om settevaraer står for seg selv, og ikke
midt i avsnittet om innmelding av valgte delegater.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
14
Anne Marte Holand
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.6
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Personer med møteplikt som ikke har gyldig permisjon fra møtet kan fratas
stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet.
Ny tekst
Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig
permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet.
Ingen meningsbærende endring. Det er kun delegater som kan miste stemmeretten.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
15
Anne Marte Holand
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
4.5.1
46
Valgkrets
KK
Setning nr.
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 4.5.1
Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet.
Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett:
• Sentralstyredelegater
(…)
Ny tekst
§ 4.5.1 Møteplikt:
Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett:
• Sentralstyremedlemmer
(…)
Ingen meningsbærende endring
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
16
Anne Marte Holand
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 4.5.2 Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett:
(…)
Ny tekst
§ 4.5.2 Møterett:
Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett:
(…)
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
17
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
4.5.1
47
Valgkrets
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Setning nr.
Tillegg
Ny tekst
Politiske komiteer
Fordi de politiske komiteene forbereder plattformene, bør hele komiteen være
observatører på LM.
Før LM 2016 har ikke plattformene blitt behandlet av LM, men av LS. Dette vil altså
endres fra LM 2016. Vedtektskomiteen mener da det er naturlig at de politiske
komiteene har observatørstatus når de politiske plattformene behandles på Landsmøtet.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
18
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Valgkomiteen
For å gjøre det eksplisitt av VK har tale- og forslagsrett i LM.
Valgkomiteen fanges i dag opp av andre formuleringer, og det er ikke tvil om at VK har
tale- og forslagsrett få LM. Endringen regnes derfor som redaksjonell.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
19
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Sentralstyredelegater
Ny tekst
Sentralstyrets medlemmer, faste og varaer
48
Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og
observatørstatus på Landsmøtet.
Komiteen støtter ikke forslaget. Se forslag 15.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
20
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Sentralstyredelegater
Ny tekst
Sentralstyrets medlemmer som har deltatt i innstillende møte(r) til Landsmøtet.
Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og
observatørstatus på Landsmøtet.
Komiteen støtter ikke forslaget. Se forslag 15.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
21
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer
Ny tekst
Én fra hver av de faglige komiteene.
De faglige komiteene er de eneste som faller inn under «faste komiteer» hvis alle i de
politiske komiteene får observatørstatus.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
22
Tommy Aarethun
UiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.5.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
49
 Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon
 Vara fra medlemslag i henhold til § 4.3
 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer
 Kandidater til arbeidsutvalget
 Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU)
 Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen(NOKUT)
 Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale
hjelpefond(SAIH)
 Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak
 Én representant fra studentene i styret i Lånekassen
 Én representant fra European Students Union (ESU)
 Én representant fra ANSA
Ny tekst
 Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon
 Vara fra medlemslag i henhold til § 4.3
 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer
 Kandidater til arbeidsutvalget
 Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU)
 Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen(NOKUT)
 Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale
hjelpefond(SAIH)
 Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak
 Én representant fra studentene i styret i Lånekassen
 Én representant fra European Students Union (ESU)
 Én representant fra ANSA
 Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN)
Ynskjer at velferdstinga i Noreg skal vera til stades under landsmøtet i NSO. Då
velferdstinga er ein nyttig samarbeidspartner som bør koplast tettare til NSO.
Dueland er medlem av Arbeidsutvalget til Velferdstinget i Bergen og arbeider med
opprettelsen av Velferdstingene i Norge som formell organisasjon. Han meldte seg
derfor inhabil.
Haugland
Haugland ønsker ikke å vedta forslaget. ViN vil kun representere studentene i de byene
som i dag har et Velferdsting. Dette gir en fordel til de byene som er av en slik størrelse
at de fordeler det politiske ansvaret mellom studentorganet ved den enkelte institusjon
og Velferdstinget. Haugland mener videre at de politikkområder som Velferdstingene
jobber med er områder som allerede jobbes mye med i både NSO og mange lokale
studentorgan, noe som betyr at LM ikke vil være avhengig av kompetansen til ViN for å
fatte gode vedtak i de aktuelle sakene.
Haugland mener også det vil være fornuftig å vente på resultatene av
strukturendringene i sektoren for å se hvordan dette vil påvirke hvor mange Velferdsting
50
vi i fremtiden vil ha i Norge, og hvor disse vil finnes.
Landsmøtet valgte i fjor å avvise et lignende forslag, og Haugland mener forholdene
ikke har endret seg slik at det skulle tilsi et annet vedtak i år.
Schei
Velferdstingene i Norge representerer et stort antall studenter. De jobber kontinuerlig
med velferdspolitikk og sitter med en betydelig kompetanse på dette området. Det er
viktig at alle relevante samarbeidsaktører er representert på NSO sine landsmøter. Nå
som Velferdstingene organiserer seg er det like naturlig at de som en samlet gruppe får
observatørstatus på lik linje med for eksempel SAIH.
Innstilling
Komiteen oppnådde
ikke enighet om
innstilling.
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.1
SENTRALSTYRET
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
23
Eline Stølan
KK
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 5.1 Myndighet og sammensetning
Ny tekst
§ 5.1 Myndighet
Sammensetning reguleres i neste paragraf, ikke denne.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
24a
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall
plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det
velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant
fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier:
 Universiteter
 Offentlige høgskoler
 Private høgskoler
 Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark)
 Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark,
51
Oppland)
 Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder)
 Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark)
Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter
avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den
representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle
kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn
av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i
henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er
kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en
ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene.
Ny tekst
Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret.
Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene:
• Universitet
• Offentlig høyskole
• Privat høyskole
Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene:
• Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark)
• Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark,
Oppland)
• Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder)
• Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark)
Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller
kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller
regiontilhørighet for varaer.
Med endringen ønsker arbeidsutvalget å tydeliggjøre hvordan varaplassene i
sentralstyret skal fylles. Det har vist seg vanskelig og meget komplisert å preferere
varaer etter kategoriene, og tolkningen til kontrollkomiteen har vært at dette ikke er
nødvendig. Det er derfor ønskelig å rydde opp slik at det kommer tydelig frem hvordan
man velger varaer til sentralstyret.
Se omforent forslag 24b-OF1.
Innstilling
Vedtas (dersom 58
vedtas)
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
24a-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.2
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
52
 Universiteter
Oppland)
Ny tekst
Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret.
• Universitet
Oppland)
Dersom forslag om valgparagraf ikke vedtas må det fortsatt stå et sted hvem som velger
sentralstyret.
Innstilling
Avvises (vedtas
dersom 58 avvises)
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
24b
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.2
53
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
 Universiteter
Oppland)
Ny tekst
Landsmøtet velger 13 representanter til sentralstyret. I tillegg velges 13
vararepresentanter i prioritert rekkefølge.
Disse institusjonstypene og regionene må være representert i sentralstyret:
• Universiteter
• Offentlige høgskoler
• Private høgskoler
Oppland)
Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om
representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de
manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater
oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget.
Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg.
Klargjør hvordan valg gjennomføres.
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Vedtatt
54
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
24b-OF1
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.2
Forslagstype
Omforent: Endring
Opprinnelig tekst
 Universiteter
Oppland)
Ny tekst
• Universitet
Oppland)
55
Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over.
Dagens bestemmelse er ikke veldig oversiktlig, og det er levert flere gode forslag til
endringer. Komiteen mener det omforente forslaget ivaretar disse hensynene på en god
måte.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
24b-OF2
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.2
Forslagstype
Omforent: Endring
Opprinnelig tekst
 Universiteter
Oppland)
Ny tekst
Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret.
• Universitet
Oppland)
56
Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over.
Dagens bestemmelse er ikke veldig oversiktlig, og det er levert flere gode forslag til
endringer. Komiteen mener det omforente forslaget ivaretar disse hensynene på en god
måte.
Komiteen støtter forslaget dersom forslaget om ny valgparagraf ikke blir vedtatt.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
25
Therese Eia Lerøen
Sondre Jahr
Nygaard,
Helge Schwitters
Kristian Myhre
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
5.3
Valgkrets
Setning nr.
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har
observatørstatus med tale- og forslagsrett.
Ny tekst
Flertallet i arbeidsutvalget ønsker ikke at verken leder eller andre i AU skal ha fulle
rettigheter i sentralstyret. Årsaken er at vi mener det vil svekke den klare ansvars- og
arbeidsfordelingen mellom arbeidsutvalget og sentralstyret, dersom en eller flere i AU
har fulle rettigheter i begge disse organene. Forslaget må ses i sammenheng med
forslag 12 som omhandler observatørstatus med tale- og forslagsrett.
Dueland og Schei (flertallet)
Flertallet er enig i begrunnelsen til forslagsstillerne. Det er mest demokratisk i et slikt
organ om alle har like rettigheter.
Flertallet mener det er gode grunner for å unngå et særordningsforhold mellom leder og
SS/AU der leder fort vil kunne havne i en konflikt mellom organene. Når begge organ
velges av LM er det problematisk dersom den som leder det overordnede organet også
skal lede det daglige arbeidet i det utøvende tillitsorganet. Dersom AU skal ha
stemmerett i SS må denne retten tilfalle hele AU. Når det ikke er et alternativ mener
komiteen det er klart at ingen i AU bør ha stemmerett i SS.
57
Haugland (mindretallet)
Mindretallet i komiteen støtter ikke forslaget. Mindretallet mener leder bør møte med
fulle rettigheter i Sentralstyret. Mindretallet mener det her bør skilles mellom de
rettigheter har gjennom å være leder av NSO og å være leder av AU. Mindretallet anser
det som naturlig at leder av NSO møter med fulle rettigheter i de saker som behandles
av SST.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
25-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Omforent: Endring
Ny tekst
Arbeidsutvalget har møteplikt og tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter.
Dersom forslag 25 vedtas, og forslag 28 og 28-OF ikke blir vedtatt er det behov for å
vedtektsfeste AUs rettigheter i sentralstyret.
Komiteen støtter forslaget dersom 25 vedtas og 28 og 28-OF faller.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
26
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.3 og 5.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 5.3 Oppmøte
Sentralstyrerepresentantene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. I
tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett.
§ 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget
fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen
utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter.
Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling,
saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig
for medlemslagene og komitéene. Sentralstyrets representanter og medlemslagene kan
melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker
som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av
sentralstyrerepresentantene bifaller det.
58
Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets
medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært
sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før
møtet.
Ny tekst
§5.4 Sentralstyrets møter
Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første
møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august.
Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter.
Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling,
saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig
for medlemslagene og komitéene. Sentralstyremedlemmene og medlemslagene kan
melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker
som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av
sentralstyreremedlemmene bifaller det.
Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets
medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært
sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før
møtet.
Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget.
§5.4.1 Oppmøte
Sentralstyreremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene.
2 representanter fra Kontrollkomiteen har møterett med tale- og forslagsrett.
For å få en mer oversiktlig struktur på kapitlet ønsker KK å slå sammen §5.3 og §5.4 til
en felles §5.4 som regulerer møtevirksomheten og hvem som skal delta i møtene.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
27a
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og
59
forslagsrett.
Ny tekst
Kontrollkomiteen har møte-, tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter.
Det burde være opp til KK selv hvor mange de vil være representert med, avhengig av
hva slags saker som skal opp. KK mener at det i enkelte saker er mer forsvarlig at hele
komiteen er tilstede, samt hensyn til opplæring av nye medlemmer i KK.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
27b
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og
forslagsrett
Ny tekst
I tillegg har også kontrollkomiteen møteplikt med tale- og forslagsrett
Fornuftig at hele kontrollkomiteen har møteplikt på sentralstyrets møte som de har på
landsstyrets møter i dag.
Komiteen mener kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere hva som skjer i
organisasjonens organer. Denne oppgaven er reaktiv, og kan baseres på de vedtak
som fattes i organene. Det er ikke et klart behov for å ha en kontrollkomite til stede i
møtene.
Det er viktig for komiteen å påpeke at kontrollkomiteen har møterett og derav kan
organisere sitt arbeid slik de selv finner best.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
28
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tillegg
Ny tekst
Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og NSOs sekretariat, samt én person
fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus
60
med tale- og forslagsrett.
Det er ønskelig å presisere hvem som har observatørstatus i sentralstyret.
Komiteen støtter intensjonen i forslaget men mener det er unaturlig å gi sekretariatet
tale- og forslagsrett i sentralstyret.
Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette vette ved behov. Dersom sekretariatet
har behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de
denne muligheten i arbeidsutvalgets møter.
I utgangspunktet burde arbeidsutvalget ha møteplikt for sentralstyret. Vi ser det derimot
ikke som et praktisk problem, og fremmer ikke forslag om redigering av punktet.
Komiteen støtter deler av forslaget og viser til omforent forslag.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
28-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Omforent
Avvist
Ny tekst
Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og valgkomiteen, samt én person fra
prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med
tale- og forslagsrett.
Komiteen mener det er unaturlig å gi alle ansatte tale- og forslagsrett i sentralstyret.
Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette ved behov. Dersom sekretariatet har
behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de denne
muligheten i arbeidsutvalgets møter; og per i dag også landsmøtet.
Se forslag 28.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
SENTRALSTYRETS OPPGAVER OG VEDTEKTSKOMITEEN
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
29
Eline Stølan
KK
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.5
61
§ 5.5 Sentralstyrets oppgaver
• Sentralstyret skal behandle dokumenter og budsjett som beskrevet i § 3.2.
• Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget.
• Politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer).
• Uttalelser/resolusjoner.
• Valg av faglige komitéer.
• Spesifisert budsjett.
• Rutiner og retningslinjer.
Ny tekst
• Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.2.
• Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og
valgprioriteringer).
• Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner.
• Rutiner og retningslinjer.
• Valg av faglige komitéer.
• Valg av Vedtektskomité.
KK mener at bestemmelsene om Sentralstyrets oppgaver burde presenteres før
reguleringen av møter, og foreslår derfor å endre paragrafnr. til 5.3. Setningen om
møteledelse flyttes til avsnittet om Sentralstyrets møter (dette er tatt med i et annet
forslag). Spesifisert budsjett er allerede listet opp i §3.2. Lagt til at Sst velger
vedtektskomite, slik det er beskrevet i §11.2.
Voteres sammen med 30a.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
30a
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
11.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Sentralstyret velger en vedtektskomite.
Ny tekst
KK ønsker at regulering av hvem som velger står som oppgave under velgers kapittel.
Dette har vi foreslått under Sentralstyrets oppgaver, og disse forslagene må sees i
sammenheng.
Voteres sammen med 29.
62
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
30b
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
11.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Sentralstyret velger en vedtektskomite
Ny tekst
Sentralstyret velger en vedtektskomite bestående av 3 personer.
Praksis i dag så man slipper å måtte vedta dette år etter år og at man har forutsigbarhet
i valgprosessene i organisasjonen.
Se forslag 30c.
Innstilling
Avvises
(Vedtas dersom 30a
avvises)
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
30c
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
11.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Vedtektskomiteen består av 3 personer.
Det er ikke regulert hvor mange medlemmer VTK skal ha i de gjeldende vedtektene. De
siste årene har det blitt valgt tre personer, og KK ønsker at dette vedtektsfestes.
Redaksjonskomiteene består i dag av tre personer og det virker naturlig å regulere dette
i vedtektene. Forslaget avvises derimot til fordel for forslagene fra kontrollkomiteen.
Innstilling
Vedtas
(Avvises dersom
30a avvises)
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
31
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.4
63
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan
Ny tekst
Sentralstyret fastsetter egen møteplan
sin er overlødig
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
INNSTILLING TIL SENTRALSTYRET
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
32
AU
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.4
Ny tekst
Arbeidsutvalget innstiller til sentralstyret.
Paragraf 5.4 er et mer naturlig sted å regulere hvem som innstiller til sentralstyret.
Vedtektskomiteen stiller seg bak det den anser som intensjonen i forslaget.
Vedtektskomiteen viser til omforent forslag (32-OF) med en annen ordlyd.
Avvises til fordel for 32-OF
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
32-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.4
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
… 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det.
Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall …
Ny tekst
… 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det.
Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne
forberedende komiteer/grupper.
64
Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall …
Vedtektskomiteen stiller seg bak forslaget om å regulere AUs innstillingsmyndighet i
§5.4. Komiteen har her brukt den ordlyd som i dag brukes i § 3.2.
Videre har Vedtektskomiteen her definert hvor i §5.4 den nye teksten bør stå.
Videre stiller Vedtektskomiteen seg bak forslagene om å fjerne tilsvarende tekst fra §§
3.2, 5.5 og 6.1.
Voteres sammen med 33, 34, 35
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
33
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne
Ny tekst
Hvem som innstiller bør reguleres i § 5-4 Sentralstyrets møter.
Se begrunnelse for 32-OF
Voteres over sammen med 32, 34, 35
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
34
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.5
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget.
Ny tekst
Sentralstyret velger egen møteledelse.
65
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
35
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er
angitt.
Ny tekst
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6
ARBEIDSUTVALGET
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
36
Eline Stølan
KK
Forslagstype
Redaksjonell endring / flytting
Opprinnelig tekst
§ 6.1 Myndighet
Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig
overfor sentralstyret og landsmøtet.
angitt.
Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to uker
overlapping før 01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i
overensstemmelse med organisasjonens vedtak.
§ 6.2 Arbeidsgiveransvar
Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar
stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på
åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets
lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av
arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder.
66
§ 6.3 Beslutningsdyktighet
Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede,
inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme
ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet.
§ 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en
supplere i henhold til § 13.6.
Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er
valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder.
Ny tekst
§ 6.1 Myndighet
Arbeidsutvalget er Norskstudentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor
sentralstyret og landsmøtet.
Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to
ukeroverlapping før 01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i
overensstemmelse med organisasjonens vedtak.
§ 6.2 Sammensetning
Arbeidsutvalget består av:
-Leder-Nestleder
-2 fagpolitisk ansvarlige
-Velferds- og likestillingsansvarlig
-Internasjonalt ansvarlig
§ 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver
angitt.
§ 6.3.1 Arbeidsgiveransvar
AUs sammensetning er flyttet hit fra § 4.8.2, da KK mener det er bedre å samle all info
om AU i dette kapittelet. Redaksjonell endring for å få en mer oversiktlig oppbyggning av
kapittelet. Gamle § 6.4 om suppleringsvalg er foreslått flyttet til kapittel 13 i et annet
forslag.
#redaksjonelt
67
Innstilling
Sammensetning
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
37
Tommy Aarethun
UiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
 Nestleder
 To fagpolitisk ansvarlige
 Velferds- og likestillingsansvarlig
 Internasjonalt ansvarlig
Ny tekst
 Nestleder
 Fag- og forskningsansvarlig
 Fag- og læringsmiljøansvarlig
 Fag- og internasjonalt ansvarlig
Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Då
bør arbeidet med læringsmiljø i NSO sitt arbeidsutval knyttast til eit av medlemmane i
Arbeidsutvalet. Ved å gå over til ein slik modell vil ein få ei "fag-gruppe" men som
samstundes har sine felt ved sidan av. Dette vil slik forslagsstillar ser det sikra ein betre
samansetnad av Arbeidsutvalet og styrka NSO.
Vedtektskomiteen mener det ikke finnes grunnlag for å vedta en slik endring på
nåværende tidspunkt. Vedtektskomiteen mener det vil være uklokt å vedta en endring
av et slikt omfang på det grunnlag vi har i dag, og viser til vedtak av gjort av LS3, der det
henstilles til et utredningsarbeid for blant annet å vurdere verdien av å ha en
læringsmiljøansvarlig i AU.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
38
Tommy Aarethun
UiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tidspunkt for ikrafttreden
Ny tekst
Dersom forslaget om ny samansetnad av Arbeidsutvalet får fleirtal ynskjer eg at ein
fattar eit vedtak med 3/4 kvalifisert fleirtal om at desse endringane trer i kraft
øyeblikkelig.
Dersom endringa av Arbeidsutvalet har fleirtal ser forslagsstillar det som føremålstenleg
at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig.
68
Vedtektskomiteen innstiller på at forslaget avvises. Komiteen mener det vil være
uhensiktsmessig å endre sammensetningen til AU etter at Valgkomiteens innstillingen er
lagt frem.
Komiteen legger likevel til at det rent teknisk ikke vil være et stort problem å vedta
ikrafttredelse på et tidligere tidspunkt, da en stiller som medlem av AU, og velges
samlet, og ikke til hvert enkelt verv. Internkonstitueringen vil først foregå i etterkant av
valget. Det vil være naturlig å anta at de som i utgangspunktet har stilt til AU med
dagens sammensetning også vil opprettholde sitt kandidatur til den nye
sammensetningen. Det som derimot er mer usikkert er om noen av de
forhåndsinnmeldte kandidatene vil være villig til å ta på seg vervet som Fag- og
lærlingsmiljøansvarlig.
Komiteen merker seg også at valgkomiteen mener det kan være problematisk med
tanke på innstillingen dersom endringen trer i kraft mellom kunngjøring av innstilling og
gjennomføring av valg.
Innstilling
Valgmåte
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Avvises
Vedtak
Avvist
39
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et
separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges:
Nestleder
To fagpolitisk ansvarlige
Velferds- og likestillingsansvarlig
Internasjonalt ansvarlig
Ny tekst
Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved seperate valg.
Likelydende verv kan velges i blokk. Arbeidsutvalget består av:
Leder
Nestleder
Undertegnende fremmer nok en gang dette forslaget da AU i fjor ikke klarte å
internkonstituere seg fordi preferansevalget gav det utslaget at det ble valgt inn en
velferds og likestillingsansvarlig for mye. Dette førte til at en person trakk seg og man
supplerte inn nestemann på lista. Ved å vedta dette forslaget her unngår man denne
problematikken for all fremtid og man unngår også påkjenningen ved å sende
arbeidsutvalget inn på et rom for å bli enige i løpet av 5 minutter. Det er tross alt en
tidkrevende og omfattende prosess for en person å stille til arbeidsutvalget.
Haugland og Schei (flertallet)
Flertallet stiller seg bak intensjonen om å velge AU ved separate valg, men er ikke enig i
69
at to av seks (fagpolitiske ansvarlige) skal kunne velges i blokk. Viser for øvrig til 39-OF
med vurdering på dette forslaget.
Dueland (mindretallet)
Med et AU på 5 personer (ekskludert leder) og et mulig antall delegater på 237 vil det
med dagens ordning stå minst 39,51 stemmer bak hver valgte person i AU.
Det medfører at 198 av delegatene vil stille seg bak minst 1 av representantene i AU.
Dersom forslaget vedtas vil hver enkelt av AU-medlemmene velges med et flertall på
118,5 stemmer.
Det medfører at 119 av delegatene vil stille seg bak minst 1 av representantene i AU.
Dersom fagpolitisk ansvarlige fortsatt skal velges på preferansevalg øker den generelle
oppslutningen til 158 personer, men flertallet bak hver av de fagpolitiske vil kun være
118,5 stemmer.
Mindretallets vurdering er at NSO som representerer så mange forskjellige institusjoner
med så spredt geografi er best tjent med å ha et AU der spredning av stemmene vektes
tyngre enn et rent flertall av stemmene på landsmøtet.
Videre mener mindretallet at ordningen med preferansevalg på fagpolitisk ansvarlige,
dersom det blir vedtatt direktevalg på det øvrige, medfører en klar skjevfordeling av
legitimitet innad i AU som organisasjonen ikke er tjent med. Ordningen må være lik for
alle ordinære AU-medlemmer.
Mindretallet støtter ikke forslaget.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
39-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.1
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et
separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges:
Nestleder
Ny tekst
Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved separate valg.
Leder
Nestleder
70
Haugland & Schei (flertallet)
Flertallet ønsker at medlemmene til AU skal velges ved separate valg. Ved to
anledninger har det skjedd at det nyvalgte AU ikke har vært i stand til å internkonstituere
seg etter valget. Flertallet mener dette er svært uheldig for organisasjonen, samtidig
som det er en svært tung prosess for de personer dette innebærer. Flertallet mener at
direkte valg på hvert av de ulike vervene vil gjøre at Landsmøtet er mer bevisst på å
velge den beste representantet til den aktuelle posisjonen, fremfor å kun se på den
helhetlige sammensetningen av AU, som ikke en gang er garantert å bli slik LM ser for
seg om det for eksempel resulterer i at valgte AU-medlemmer velger å trekke seg.
Flertallet ønsker å vedta forslaget.
Dueland (mindretallet)
Se mindretallets vurdering i forslag 39.
Mindretallet mener det er uheldig å vedta forslaget, men er enig med flertallet i at det
omforente forslaget er bedre enn det opprinnelige forslaget.
Mindretallet støtter ikke forslaget.
Innstilling
Myndighet
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Vedtas
Vedtak
Avvist
40
Alexander Løtvedt
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon.
Behov for å vedtektsfeste at signaturrett tilfaller arbeidsutvalget. Sentralstyret er valgt av
samme organ, og siden arbeidsutvalget svarer til sentralstyre bør dette vedtektsfestes
hvem som har denne myndigheten
Forslaget medfører ingen realitetsendring. Det vesentlige er at det etableres at
arbeidsutvalget har tillit til å inngå avtaler på vegne av organisasjonen. Hvilke avtaler
som inngås reguleres for arbeidsutvalget av andre styringsdokumenter.
Ved å etablere dette i vedtektene mener komiteen at NSO sikrer seg mot at
arbeidsutvalgets medlemmer blir å regne for arbeidstakere snarere enn tillitsvalgte ved
opprettelsen av sentralstyret.
71
Komiteen presiserer forøvrig at formuleringen "Arbeidsutvalget har signatur" peker på
arbeidsutvalget som organ, og ikke de enkelte medlemmer i organet.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
41
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Ny tekst
åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om
forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar
overfor sekretariatsleder.
Stryker «Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål.» Det står
også i §12
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
42
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Ny tekst
ved stemmelikhet. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved
stemmelikhet
72
Erstatter «nestleder» på linje 274 med «leders stedfortreder».Leders stedfortreder er
brukt i foregående setning. Gjør det helt klart at det er leders stedfortreder og ikke en
hvilken som helst nestleder som har dobbeltstemme (hvis nso får to nestledere f.eks.)
Det står ikke definert noe sted i NSOs vedtekter hvem «leders stedfortreder» er.
Komiteen mener derfor setningen er mer selvforklarende slik den opprinnelig står.
Argumentet om flere nestleder vektlegges ikke, da dette uansett vil kreve en
vedtektsendring.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
8
FAGLIGE KOMITEER
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
43
Tommy Aarethun
UiB
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Kapittel 8 Faglige komiteer
§ 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer
De faste faglige komiteene er:
 Faglig komite for humanistiske fag
 Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag
 Faglig komite for realfag· Faglig komite for juridiske fag
 Faglig komite for medisin og odontologi
 Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning
 Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap
 Faglig komite for teknologisk utdanning
 Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag
 Faglig komite for kunstfag
§ 8.2 Oppnevninger
Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter § 5.5.
§ 8.3 Myndighet
De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og
direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens
ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller
sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene
rapporterer til arbeidsutvalget.
Ny tekst
Ynskjer å leggja ned dei faglege komiteane på bakgrunn av manglande resultat.
Forslagstillar ser det som føremålstenleg at ein heller nyttar ressursane på andre viktige
oppgåver. Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange
73
tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget
er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene,
Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på
slike organisasjonar. Dette forslaget må sjåast i samanheng med forslagsstillar sitt
forslag om å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS).
Komiteen ser nytten av å reise dette spørsmålet nå, og er enig med forslagsstiller i
problemstillingen dagens organisering av faglige komiteer reiser. Komiteen er likevel
ikke enig i at løsningen på problemet er å legge ned komiteene. Vi mener enkelt sagt at
dersom du har vondt i foten er det verd å se nærmere på måter å fikse det på før man
går til amputasjon.
Vedtektskomiteen har forhørt seg med lederne av de faglige komiteene med spørsmål
om hvordan de ser på forslaget og dets begrunnelse. Komitelederne fikk relativt kort
svarfrist men seks av komitelederne svarte på forespørselen.
Blant komitelederne er det så vidt vi kan se en klar oppfatning om at dagens komiteer
ikke fungerer etter hensikten. Komitelederne er delt i oppfatningen på hvordan dette kan
løses. Av problemstillinger som løftes frem er det derimot en større gjenganger. Det
virker som flere av komiteene mener forholdet mellom det generelle og det spesielle
mandatet er uklart. Videre er det ikke tilfredsstillende oppfølging av komiteene.
Enkelte av komitelederne er enig med Aarethun i argumentet om at andre
organisasjoner kan i vareta oppgavene. Flere av komitelederne og VTK mener derimot
det kan være vanskelig å koordinere samt føre til at studentpolitiske problemstillinger
løses utenfor organisasjonen. VTK mener dette ikke kan løses med etablering av én
koordinerende politisk komite.
Et annet element som trekkes frem er komiteens funksjon som rekruteringsarena. VTJ
er usikker på hvor sterkt dette argumentet kan vektlegges slik dagens faglige komiteer
fungerer. Derimot ser VTK, som enkelte av komitelederne, at dette elementet kan bli
viktig dersom komiteene forbedres; særlig nå som organisasjonen ikke lenger har et
landsstyre.
VTK mener problemer med komiteene må løses, snarere enn å avvikle komiteene.
Ideen med faglige komiteer er å ha en sterk faglig base for utvikling av organisasjonens
politikk. VTK mener dette vil være viktig for fremtiden, dersom NSO skal fremstå som en
solid politisk aktør i UH-miljøet. Derimot ser vi ikke at dagens organisering av komiteene
legger opp til dette.
Dagens komiteer er organisert lik. Det er også fremmet forslag (forslag 46) om å igjen
vedtektsfeste denne likheten. VTK mener derimot de faglige komiteene må settes bedre
i stand til å arbeide for å utvikle NSOs politikk innenfor sitt område. For å få til det mener
VTK for det første at størrelsen på komiteene må være hensiktsmessig for hvert
område. Som eksempel nevnes at FKJ og FKSV nå har fem medlemmer hver. FKJ
representerer kun et par tusen studenter på tre institusjoner og én type utdanning.
FKSV representerer flere titalls tusen studenter på et titalls utdanningsinstitusjoner med
et vell av forskjellige utdanningsretninger. Komiteen ser ingen grunn til at disse
komiteene skal organiseres likt.
Komiteene deler også mandat etter et hierarkiprinsipp, der det spesifikke mandatet for
komiteene er det komiteene vanligvis jobber etter. VTK mener det bør være helt klare
74
selvstendige mandater for alle komiteene. Dette bær være et varig mandat som sier noe
om hva komiteen skal arbeide med, og hvordan forholdet mellom komiteen og
organisasjonene for øvrig skal være. Her bør også størrelsen på komiteene stadfestes.
Hva komiteene skal arbeide etter fra år til år bør kanskje stadfestes i egne
arbeidsprogram for komiteene snarere enn i mandatene.
Forslagene VTK legger frem er kun basert på komiteens selvstendige vurderinger. Vi
mener derimot dette er eksempler på andre løsninger enn å legge ned komiteene. VTK
mener komiteene har et potensiale organisasjonen må utnytte og at forslaget om å
legge dem ned, dersom det blir vedtatt, fornekter organisasjonen muligheten til å utnytte
et slikt potensial.
Se også vurderingen til forslag 46a.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
44
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
8.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Faglig komite for medisin og odontologi
Ny tekst
Omstruktureringer i Universitets- og høyskolerådet (UHR) innebærer at det ikke lenger
eksisterer en overordnet fagstrategisk enhet for medisin og odontologi (tidligere hadde
man et eget fakultetsmøte). I UHR-systemet er medisin og odontologi nå underordnet
Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning.Det er et mål for AU at
sammensetningen av faglige komiteer i NSO skal harmonere med UHR-systemet for at
kommunikasjonslinjene skal være tydelige og tilgjengelige. Derfor foreslår AU å avvikle
faglig komite for medisin og odontologi. Medisin og odontologi blir dermed tilknyttet
faglig komite for helse- og sosialfag.
Komiteen stiller seg bak forslaget. De øvrige komiteene speiler som nevnt i
begrunnelsen UHRs enheter. Komiteen mener derfor det vil virke unaturlig for NSOs
struktur om én faglig komité skal avvike fra dette prinsippet.
Faglig komite for medisin og odontologi har i forbindelse med høring av forslag 43 uttalt
at de ikke er negative til at komiteen legges ned.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
45
Paragraf nr.
8.1
75
Forslagsstiller
Valgkrets
FKØL
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag
Ny tekst
Faglig komite for økonomisk-administrative fag
Forslaget er for å gjøre det lettere å definere komiteens ansvarsområde. Dette kommer
fordi at man ser en trend i at man ved mange institusjoner gjør om navn på studier
gjennom å legge på "... og ledelse" eller liknende, uten at man nødvendigvis forandrer i
stor grad eller i hele tatt på studiet. Når dette da er fag som hovedsaklig er fokusert på
andre fagområder og mer naturlig hører inn under andre komiteer så er dette
forvirrende. Dette gjør også at komiteens navn passer bedre sammen med den
inndeling av fagkretsene som brukes av andre organ NSO arbeider mot, f.eks.
Universitets og høgskolerådet og andre deler av sektoren.
Endringen medfører ingen realitetsendring. Navneendringen harmonerer med
tilsvarende navn i UHR-systemet.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
46a
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
5.6 NY
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Ny § 5.6 Sentralstyret skal avholde følgende valg:
Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige
komiteer som angitt i § 8.1. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet.
Det står jo faktisk ingen steder i vedtektene hvor mange medlemmer de faglige
komiteene består av. Kan være greit å vedtektsfeste.
Komiteen mener det er hensiktsmessig å ikke bestemme størrelsen på de faglige
komiteene i vedtektene. De faglige komiteene representerer vidt forskjellige fagområder,
der både faglig bredde og antall studerende varierer mye. Komiteen mener at de faglige
komiteene bør settes sammen basert på en konkret vurdering av den enkelte komites
oppgaver og hvilket fagområde den representerer. Etter komiteens syn passer en
bestemmelse om komiteenes størrelse derfor best inn i den enkelte komites mandat.
Se også vurderingen til forslag 43.
76
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
46b
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 8.2 Oppnevninger
Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter § 5.5.
Ny tekst
Til hver faglige komite velges en leder, tre øvrige medlemmer og tre varaer.
AU foreslår å redusere antallet medlemmer i de faglige komiteene fra fem til fire. Det vil
være et kostnadsreduserende tiltak, og på grunn av komiteenes avgrensede mandat vil
de etter AUs vurdering fint være i stand til å fylle sin rolle med fire medlemmer.
Bestemmelsen om antall medlemmer i de faglige komiteene falt for øvrig ut fra
vedtektene i forbindelse med at landsstyrets oppgaver ble tatt ut av vedtektene. Antallet
medlemmer vil derfor ikke være regulert i dagens vedtekter når de trer i kraft 1. juli.
Se komiteens vurdering til forslag 46a.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
47
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 8.2 Oppnevninger
Ny tekst
KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Regulering
av det valgtekniske er foreslått beskrevet i kapittel 13 Valg. Dagens vedtekter regulerer
ikke lenger sammensetning av faglige komiteer, men dersom LM vedtar et av forslagene
som omhandler dette, vil KK at det skal plasseres i denne paragrafen.
Se omforent forslag (47-OF)
Innstilling
Realitetsbehandles
Vedtak
Ikke
77
realitetsbehandlet
ikke
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
47-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
§ 8.2 Oppnevninger
Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter § 5.5.
Ny tekst
Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige
komiteer. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det velges tre
varaer til hver komité.
Komiteen anser det omforente forslaget til å ivareta intensjonen i forslagene 46a, 47 og
48 på en bedre måte.
Vedtektskomiteen mener forslaget ivaretar intensjonen til forslagene 46a, 47 og 48 på
en bedre måte.
Forslagene 46a, 47 og 48 anses ivaretatt av dette forslaget.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
48
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Ny tekst
Dersom tilleggsforslaget på § 5.6 går igjennom vil dette være en mer hensiktsmessig
paragraf å se på.
Forslaget må sees i sammenheng med forslag om redaksjonell fullmakt.
Forslagsstiller viser til forslag 46a, som komiteen ikke støtter.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
7.1
POLITISKE KOMITEER
Forslag nr.
49
78
Forslagsstiller
Valgkrets
Tommy Aarethun
UiB
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
De faste politiske komiteene er:
 Fag- og forskningspolitisk komite
 Velferds- og likestillingspolitisk komite
 Internasjonal komite
Ny tekst
 Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK)
 Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK)
 Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK)
 Internasjonal komite (IK)
Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø.
Forslaget må sjåast i samanheng med forslaget om å knytta læringsmiljø til ein av verva
i Arbeidsutvalet. Det er ynskjeleg med ein slik politisk komite for å få same struktur som
for dei andre verva/politiske komiteane.
Uavhengig av forslaget om endring av AU mener vedtektskomiteen organisasjonen er
tjent med en politisk komite som arbeider med læringsmiljø. Komiteen vil ikke velges før
på LM 2016.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
50
Tommy Aarethun
UiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
7.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
 Fag- og forskningspolitisk komite
 Velferds- og likestillingspolitisk komite
 Internasjonal komite
Ny tekst
 Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK)
 Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK)
 Internasjonal komite (IK)
 Komite for faglig samarbeid (KFS)
Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller
overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å
79
styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene,
Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på
slike organisasjonar. Ein ynskjer å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS)
som skal koordinera og styrka NSO sitt samarbeid med desse organisasjonane.
Forslaget må sjåast i samanheng med forslagstillar sitt forslag om å leggja ned dei
faglege komiteane.
Forslaget må sees i sammenheng med forslag 43 som Vedtektskomiteen ikke støtter.
Ved å opprettholde ordningen med faglige komiteer blir en slik komité overflødig.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
9.2
KONTROLLKOMITEEN
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
51a
Marius Eidem
HiB
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder.
Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder
fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning.
Ny tekst
Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med
kvalifisert flertall.
Dette gjør kontrollkomiteens tolkninger mer enn rådgivende. Hvis KK kan overprøves
med alminnelig flertall har kontrollkomiteen ingen kontrollerende funksjon.
Vedtektskomiteen mener det vil være uheldig å kreve et kvalifisert flertall for Landsmøtet
eller Sentralstyret å overprøve Kontrollkomiteens tolkning.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
51b
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
9.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Ny tekst
Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med
alminnelig flertall.
80
Vedtektskomiteen støtter forslaget om å endre praksis for tolkninger av vedtektene.
Dagens tekst legger opp til at SST/LM aktivt må ta en vurdering av KKs tolkning
uavhengig av om organet støtter KKs innstilling eller ikke. Den nye teksten åpner for at
SST/LM kan overprøve KKs tolkning, men forenkler prosessen i de tilfeller der organet
stiller seg bak KKs tolkning.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
52
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
9
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Kapittel 9 Kontrollkomiteen
§9.1
Kontrollkomiteen i Norskstudentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og
sentralstyrethandler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med
Norskstudentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også
kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets
retningslinjer.
§9.2
fram til sentralstyreteller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning.
§9.3
Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal
få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter.
§ 9.4
Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i
henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning.
Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget.
§ 9.5
Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i
organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende
låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt.
Ny tekst
Kapittel 9 Kontrollkomiteen
§9.1 Myndighet og oppgaver
Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og
sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk
studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere
at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets
81
retningslinjer.
Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal
få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter.
Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i
henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning.
Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i
organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende
låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt.
§9.2 Sammensetning og virketid
Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er
to år. Komiteen konstituerer seg selv.
Dette kapittelet har ikke overskrifter i gjeldende vedtekter. KK foreslår å legge alt som
står i kapittelet fra før under §9.1, og at denne paragrafen kalles Myndighet og
oppgaver. Lagt til paragraf om KKs sammensetning, ettersom KK vil samle informasjon
om organet under organets kapittel.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
53
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
10
VALGKOMITEEN
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Kapittel 10 Valgkomiteen
§ 10.1
Valgkomiteen skal innstille på
personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen,
leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt
vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til
arbeidsutvalg og til kontrollkomite.
Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på
hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort.
82
Medlemmer av valgkomiteen skal
ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til.
§ 10.2
Valgkomiteen innstiller ved
suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som
gjennomføres uten innstilling.
§ 10.3
Valgkomiteen skal aktivt søke å
finne gode kandidater til vervene de etter § 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til
øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med
å finne kandidater ved behov og kapasitet.
§ 10.4
Valgkomiteen skal innstille i
henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene.
§ 10.5
Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner
at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført
valg.
Ny tekst
Kapittel 10 Valgkomiteen
§ 10.1 Myndighet
Valgkomiteen i Norsk Studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt
i § 10.3.
Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer.
§ 10.3 Oppgaver
§ 10.3.1 Innstillinger til landsmøte
Til landsmøte skal valgkomiteen skal innstille på:
 Leder av Norsk studentorganisasjon
 Helhetlig forslag til arbeidsutvalg
 Medlemmer og varamedlemmer til Sentralstyret
 Leder av valgkomiteen
 Ledere av de politiske komiteene
 Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år)
 Medlemmer av Kontrollkomiteen
§ 10.3.2 Innstillinger til sentralstyret Til sentralstyret skal valgkomiteen innstille på:
 Ledere av de faglige komiteene
 Et helhetlig forslag til vedtektskomité.
§ 10.3.3 Suppleringsvalg
Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til alle landsmøtevalgte verv, med unntak av
supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling.
83
§ 10.3.4 Finne kandidater
Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til
medlemmer av de faglige komiteene.
Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå
med å finne kandidater ved behov og kapasitet.
§ 10.3.5 Vurdering av kandidater
Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet.
Valgkomiteen skal innstille i henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos
kandidatene.
§ 10.4 Presentasjon av innstillinger
Valgkomiteen skal legge sin innstilling frem for valgforsamlingen, og på en
hensiktsmessig måte gi innsikt i vurderingen som er gjort.
§ 10.5 Konfidensialitet
Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner
at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført
valg
§ 10.6 Øvrige bestemmelser
Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv
stiller til.
KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel. I tillegg mener vi
at dette kapittelet var rotete satt opp, og foreslår en ny struktur. Ingen meningsbærende
endringer.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
54
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
10.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder
av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige
komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig
forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite.
Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på
hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort.
Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv
84
stiller til.
Ny tekst
Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder
av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige
komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig
forslag til arbeidsutvalg og kontrollkomite. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke
innstille til verv i organer de selv stiller til.
Kutter at valgkomiteen skal vurdere kandidatenes kompetanse og egnethet, hva skal de
ellers vurdere? Kutter også at komiteen skal gi «innsikt i innstillingen». Det gir ingen
mening.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
55
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
10.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av
Ny tekst
Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til verv valgt av landsmøtet, med unntak av
Landsmøtevalgte er ikke et bra ord :/
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
56
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
10.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter § 10.1
innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og
sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og
kapasitet.
Ny tekst
Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de innstiller på, og til
85
faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan
valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet.
Overflødig referanse til noe som står ti linjer ovenfor i teksten.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
57
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
10.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Valgkomiteen skal innstille i henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos
kandidatene
Ny tekst
Valgkomiteen skal innstille i henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning
blant kandidatene
Norsk
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
13.7 NY
VALGPARAGRAF M.V.
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
58
Eline Stølan
KK
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
§ 13.7 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet
§ 13.7.1 Arbeidsutvalget
Leder av Norsk Studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av
arbeidsutvalget velges samlet.
§ 13.7.2 Sentralstyret
• Universitet
86
Oppland)
§13.7.3 Politiske komiteer
Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av
komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite.
§13.7.4 Valgkomiteen
Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet.
§13.7.5 Kontrollkomiteen
Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år.
§13.7.6 Prinsipprogramkomiteen
Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet.
KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet. Beskrivelsen av valg til Sentralstyret
er likelydende med AU sitt forslag, og i tråd med KKs tolkning av gjeldende vedtekter.
KK mener altså at dette forslaget ikke har meningbærende endringer, kun tydeliggjøring
og omstrukturering. Dersom et annet forslag på valgmodell av Sst blir vedtatt ønsker KK
at denne skal settes inn i dette kapittelet.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
59
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
13.8 NY
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
§ 13.8 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter
§ 13.8.1 Vedtekskomite
Medlemmene velges samlet.
87
§ 13.8.2 Faglige komiteer
Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre
varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene.
KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
60
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Hele avsnittet
Ny tekst
§ 4.8.2 Landsmøtet skal gjennomføre valg av:
-Midlertidige landsmøteverv
-Arbeidsutvalget
-Sentralstyret
-Kontrollkomiteen
-Valgkomiteen
-Politiske komiteer
-Prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år)
-Revisor
KK mener at det valgtekniske burde reguleres i kapittel 13 Valg, og at
sammensetningen av utvalg, styrer og komiteer skal reguleres i kapitlene som
omhandler de forskjellige utvalg, styrer og komiteer. Må sees i sammenheng med
endringsforslag i kapittel 5, 6, 7, 9, 10, 11 og 13.
Forslaget harmonerer ikke med tilsvarende forslag om opplisting av dokumenter
landsmøtet skal vedtas.
Det vises til komiteens omforente forslag.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
60-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.2 og 13.7.6 NY
Forslagstype
Omforent: Endring
88
Opprinnelig tekst
(…)
Ny tekst
- Verv nevnt i § 13.7
- Midlertidige landsmøteverv
- Revisor
Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært
av landsmøtet.
Endringen i forslag 47 er hensiktsmessig, men tungvint. Det er etter komiteens
oppfatning hensiktsmessig å vise til § 13.7 der alle verv som skal velges av landsmøtet
er regulert.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
61
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
6.4 og 13.6.1 NY
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 6.4 Supplering til arbeidsutvalget
Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til § 13.6.
Ny tekst
§ 13.6.1 Supplering til arbeidsutvalget
KK ønsker å flytte bestemmelser om suppleringsvalg i kapittel 13 Valg, for å samle alle
bestemmelsene om valg i det kapitlet.
89
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
62
Eline Stølan
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
7.2
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 7.2 Oppnevninger
Alle medlemmer i de politiske komiteer velges etter § 4.8.2.
Ny tekst
Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer.
Komiteene skal også ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge.
KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Setningen er
foreslått strøket fra §4.8.2 i et annet forslag. Regulering av det valgtekniske er foreslått
beskrevet i kapittel 13 Valg.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
63
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
11.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer.
KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
64
Marius Eidem
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
13.1
90
Valgkrets
HiB
Setning nr.
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen:
Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av
Norsk studentorganisasjon.
Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende
semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett
år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon.
Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget,
kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke
valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon.
Ny tekst
Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene samt arbeidsutvalget i Norsk
Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende
semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett
år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon.
Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget,
kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke
valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon.
Nåværende formulering åpner for at man kan hoppe rundt fra verv til verv i all evighet.
Hvem som velges bør i størst mulig grad reguleres av de som velger, og ikke av
vedtektene. Vedtektene bør kun legge begrensninger som hindrer ikkemedlemmer å bli
valgt, og hindrer enkelte vervskombinasjoner.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1 og 3.2
DOKUMENTER
Når dokumenter skal revideres
Forslag nr.
65
Forslagsstiller
AU
Valgkrets
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Syklus for behandling av dokumenter vedtas når dokumentene behandles.
Ny tekst
91
De politiske dokumentene til organisasjonen skal være overordnede og ikke ha en
utløpsdato. AU mener det skal være opp til organisasjon å selv bestemme når det burde
gjøres endringer i et politisk dokument og ikke utløpsdatoen som settes.
Vedtektskomiteen stiller seg bak forslaget om at syklus for behandling av dokumenter
ikke skal vedtas samtidig med behandlingen av dokumentet.
Komiteen mener videre at det er viktig med en bestemmelse som sier noe om hvor ofte
de politiske plattformene skal behandles, og viser til 65-OF.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
65-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
3.2.4
(…) plattformene der disse finnes.
Ny tekst
3.2.4
(…) plattformene der disse finnes. Hver av de politiske plattformene skal opp til ny
behandling innen tre år etter siste behandling på Landsmøtet.
Vedtektskomiteen mener det er fornuftig med en bestemmelse som sier noe om hvor
ofte de politiske plattformene skal tas opp. I dag blir syklus for behandling av de politiske
plattformene vedtatt ved behandlingen av hver enkelt plattform. Dersom forslag 65
vedtas vil det ikke lengre stå noe om hyppigheten av revidering av de politiske
plattformene. Komiteen mener det er uheldig om det ikke vedtas et minimumskrav for
når dokumentene skal behandles.
Dersom forslag 65 vedtas ønsker komiteen at forslaget vedtas.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
66
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tillegg
Ny tekst
Landsmøtet skal hvert år vedta hvilke politiske plattformer som skal behandles på neste
års Landsmøte.
92
Det bør være noe som sier hvordan Landsmøtet velger hvilke politiske plattformer som
skal behandles det neste året. Ved å gjøre dette legger man opp til at Landsmøtet selv
bestemmer hvor NSO skal videreutvikle politikken det neste året.
Vedtektskomiteen mener det er uheldig at ett Landsmøte skal bestemme hvilke
dokumenter som skal behandles av det neste Landsmøtet.
Komiteen viser til det omforente forslaget 65-OF
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
67
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tillegg
Ny tekst
Landsmøte kan behandle inntil tre plattformer på et landsmøte, to dersom
prinsipprogrammet skal behandles.
Det bør være en regulering på hvor mange plattformer som skal behandles, slik at man
ikke ender opp med å revidere dem hvert år. Dette vil også gjøre det lettere for AU,
Komiteene og Sst å vite hva man skal prioritere.
Vedtektskomiteen mener det ikke bør legges begrensninger på hvor mange plattformer
som skal behandles på ett møte. Komiteen viser for øvrig til det omforente forslaget 65OF.
Innstilling
Avvises
Frist for endringsforslag
Forslag nr.
68a
Forslagsstiller
Tord Øverland
Valgkrets
VLPK
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.2
Endring
Ny tekst
Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 10
virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes
slutt.
For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle
93
endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben
til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å
gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram.
Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 68b.
Avvises til fordel for 68b.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
68b
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 5
virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes
slutt.
Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers vurdering om at endringsforslag til
prinsipprogrammet bør sendes inn i forkant av møtet programmet behandles på.
Vedtektskomiteen er av den vurdering at fem dager er et tilstrekkelig antall dager for å
få til en god behandling av prinsipprogrammet.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
68c
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst en time
før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt.
94
Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 68b.
Avvises til fordel for 68b.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
69a
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget
i hende minst 10 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er
gjeldende fra møtes slutt.
For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle
gjøre det slik, for å få gode plattformer.
Vedtektskomiteen er av den oppfatning at dokumenter som krever at forslag sendes inn
i forkant av Landsmøtet bør være unntaket, heller enn regelen. Komiteen mener videre
at det kun er vedtektene og prinsipprogrammet som er dokumenter av en slik art at det
krever unntak fra normalregelen.
Videre peker Komiteen på at en slik bestemmelse vil fjerne redaksjonskomiteenes
ansvar om å innstille i tråd med debattene på Landsmøtet.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
69b
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
i hende minst 5 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er
95
Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 69a.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
69c
Tord Øverland
VLPK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Endring
Ny tekst
i hende minst en time før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er
Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 69a.
Innstilling
Avvises
Handlingsplan og politiske plattformer
Forslag nr.
70
Forslagsstiller
William Sæbø
Valgkrets
HiOA
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i
organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene
Ny tekst
organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer og
vedtektene.
Samsvarer med landsmøtevedtatte plattformer fra og med landsmøtet i 2016.
Komiteen støtter forslaget, men mener det må tas hensyn til hvem som har vedtatt de
politiske plattformene.
Komiteen viser til omforent forslag.
96
Innstilling
Avvises
Vedtak
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
70-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Avvist
Forslagstype
Omforent: Endring
Opprinnelig tekst
organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene
Ny tekst
organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt
av landsmøtet og vedtektene.
Omforent forslag av William Sæbøs forslag til endring av 3.1.3. Det omforente forslaget
korrigerer de innvendinger komiteen har mot det opprinnelige forslaget.
Forslaget etablerer at handlingsplanen er underordnet de politiske plattformene (i tillegg
til prinsipprogrammet og vedtektene, som allerede er overordnet handlingsplanen).
Komiteens forslag avgrenser underordningsforholdet til plattformer vedtatt av
landsmøtet. Dette sikrer at landsmøtet står fritt til å gjøre selvstendige vedtak uten å
være bundet av underordnede organs tidligere vedtak.
Komiteen mener det er naturlig å endre forholdet mellom handlingsplanen og de
politiske plattformene på denne måten.
Komiteen mener det er positivt å ha klare bestemmelser om rangering av enkelte
dokumenter slik at det ved motstrid er klart hvilke dokumenter som bestemmer
organisasjonens politikk.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
71
William Sæbø
HiOA
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensete
saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram og handlingsplan. Øvrige politiske
vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ utenom landsmøtet skal
være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes.
Ny tekst
Flyttes oppover til ny § 3.1.5
97
Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede
saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av
sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske
plattformene der disse finnes.
Flytter litt rundt på hiarkiet i organisasjonen og viser at vedtatt politikk (som nå blir LM
vedtatt) skal være i tråd med de politiske plattformer og at de politiske plattformene ikke
skal være i tråd med handlingsplan, men heller motsatt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
72
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tillegg
Ny tekst
Politiske dokumenter
Dagens vedtekter er ikke tydelige på at sentralstyret skal behandle politiske
dokumenter. Det foreslås å legge til politiske dokumenter i §§ 3.2 og 5.5, slik at det ikke
er tvil.
Reguleringen er unødvendig.
Sentralstyret kan vedta hva de vil, så lenge det er innenfor grensene av vedtak gjort av
LM.
Komiteen støtter ikke forslaget
Innstilling
Avvises
Redaksjonelle endringer
Forslag nr.
73
Forslagsstiller
Anne Marte Holand
Valgkrets
KK
Vedtak
Avvist
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Landsmøtet vedtar rammebudsjett.
Ny tekst
98
Vi har allerede punktet "Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.1."
Rammebudsjett er inkludert der og trenger ikke å nevnes igjen.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
74
Anne Marte Holand
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
4.8.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår.
Ny tekst
Det er allerede regulert i § 2.4 Driftstilskudd at det er landsmøte som kan vedta
endringer i driftstilskuddet og hvordan dette gjøres. Dette trenger ikke å stå dobbelt. Det
er bedre å samle alt som har med driftstilskudd å gjøre på ett sted.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
75
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 3.2.4 Politiske plattformer
(…)
Ny tekst
(…)
Flytte paragrafen så den står under Landsmøtet der den skal vedtas, og ikke under
Sentralstyret.
Ivaretatt av forslag 71.
99
Komiteen beklager at dette forslaget ikke har stått sammen med forslag 71, som 71a og
71b.
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
76
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.2 og 4.8.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 3.1.2
[Eksisterer ikke]
§ 4.8.1
Landsmøtet skal hvert tredje år ordinært behandle prinsipprogrammet. Landsmøtet kan
hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall.
Ny tekst
§ 3.1.2
Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne
prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall.
§ 4.8.1
[Eksisterer ikke]
KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en
paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra § 4.8.1.
KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en
paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i § 3.1.2.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
77
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.3 og 4.8.1
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 3.1.3
[Eksisterer ikke]
§ 4.8.1
Handlingsplanen behandles hver år.
Ny tekst
100
§ 3.1.3
Handlingsplanen behandles hver år.
§ 4.8.1
[Eksisterer ikke]
KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf.
Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra § 4.8.1.
KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf.
Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i § 3.1.3.
#redaksjonelt
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
78
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.4
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 3.1.4 Budsjett og regnskap
(…)
Ny tekst
§ 3.1.4 Rammebudsjett
(…)
Endre slik at det blir konsistent med § 3.1
Vedtektskomiteen stiller seg bak forslagsstillers forslag og begrunnelse.
Komiteen ser likevel en nødvendighet av å ha en formulering om både rammebudsjettet
og det spesifiserte budsjettet i kapittel 3 og viser til det omforente forslaget 78-OF.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
78-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.4 og ny 3.2.3
Forslagstype
Omforent
Opprinnelig tekst
§ 3.1.4 Budsjett og regnskap
Budsjett og regnskap er omhandlet i kapittel 15 Økonomi
101
3.2.3
[Eksisterer ikke]
Ny tekst
Rammebudsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi
3.2.3 Spesifisert budsjett
Spesifisert budsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi
Regnskap er ikke et styringsdokument som vedtas av landsmøtet. Bestemmelsene om
regnskap er behandlet et annet sted i vedtektene og som KK påpeker skal paragrafen
her bare omtale rammebudsjett. Endringen ivaretar at forslaget om endre overskriften
også reflekteres i teksten.
Forslaget ivaretar også behovet som oppstår for å nevne spesifisert budsjett i kapittel 3.
Forslaget medfører ingen realitetsendring.
Vedtektskomiteen mener forslaget ivaretar intensjonen fra forslag 78, samtidig som den
definerer behandling av ”Spesifisert budsjett” under dokumenter som behandles av
Sentralstyret.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
79
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.2.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og
retninger for organisasjonen.
Ny tekst
Økonomireglementet er beskrevet i kapittel 15 Økonomi.
KK mener det er fornuftig å samle all informasjon om økonomi i kapittel 15 Økonomi. Må
sees i sammenheng med forslag om å opprette paragraf om dette i Kapittel 15.
Voteres sammen med 80
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
80
Eline Stølan
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
15.3 NY
102
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Ny tekst
Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og
retninger for organisasjonen.
KK mener det er fornuftig å samle informasjon om økonomi i kapittel 15 om økonomi.
Voteres sammen med 79
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
81
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
15.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Tillegg
Innstilling
BUDSJETT
Ny tekst
Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal
disponeres for å oppnå NSOs politiske, organisatoriske og økonomiske mål.
Dagens vedtekter sier ikke noe om spesifisert budsjett, bortsett fra at det skal vedtas av
sentralstyret. AU foreslår å spesifisere formålet, slik man har gjort med de andre
dokumentene i som sentralstyret skal vedta.
Komiteen mener forslaget ikke er nødvendig. Komiteen mener beskrivelsen av hva et
budsjett skal være er overflødig. Dersom det skal defineres hva det spesifiserte
budsjettet er bør det avgrenses til «Spesifisert budsjett definerer hvordan
organisasjonens økonomiske midler skal disponeres.»
Se omforent forslag.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
81-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
15.2
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Omforent: Tillegg
Ny tekst
103
Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal
disponeres.
Dersom det skal defineres hva det spesifiserte budsjettet er bør det avgrenses til
«Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal
disponeres.»
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
82
AU
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Rammebudsjett
Ny tekst
Budsjettramme
Endring
Vedtatt
AU foreslår en begrepsendring i at landsmøtet skal vedta en budsjettramme heller enn
et rammebudsjett. Begrepet budsjettramme som brukes mye i offentlig budsjettering
levner ikke tvil om hva landsmøtet skal vedta, i motsetning til rammebudsjett, som ikke
har fått en definisjon.
Komiteen mener begrunnelsen er misvisende. Et rammebudsjett definerer rammer for
grupper innad i et budsjett. Budsjettrammer er i utgangspunktet de budsjetterte inntekter
og kostnader organisasjonen har å forholdet seg til. Således vil endringen medføre at
landsmøtet kun skal vedta hvor høye inntekter og kostnader organisasjonen skal ha
samlet. Forslaget harmonerer ikke med vedtak gjort av landsmøtet 2014 eller
oppfølgende vedtak i landsstyret våren 2015.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
83
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.1
VEDTEKTER
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 3.1.1 Vedtekter
Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige
styringsdokumenter.
Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer.
104
Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av
landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling.
Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er
gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet
ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter
vedtektsvoteringen er avsluttet.
Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til § 4.5 samt medlemslagsledere har rett
til å levere inn forslag til vedtektsendringer.
Ny tekst
§ 3.1.1 Vedtekter
styringsdokumenter.
Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til § 4.5, samt medlemslagsledere, har rett
til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være
arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle
vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling.
KK mener setningen "Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til § 4.5, samt
medlemslagsledere, har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer." bør flyttes fra
siste linje og legges inn i andre avsnitt, slik at den står i samme avsnitt som resten av
teksten som omhandler innsending av endringsforslag.
Komiteen viser til omforent forslag 87-OF
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Ikke
realitetsbehandlet
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
84
Helle Østensvik
KK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
16.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
§ 16.3 Vedtektsendringer
Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende
retningslinjer.
Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen
av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling.
105
Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4
kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke
tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet.
Ny tekst
Dette er allerede regulert i § 3.1.1 Vedtekter og bør ikke stå dobbelt.
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Ikke
realitetsbehandlet
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
85
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.1
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
styringsdokumenter.
Ny tekst
Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter.
Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Alle med forslagsrett på
landsmøtet i henhold til § 4.5 samt ledere i medlemsorganisasjoner har rett til å levere
forslag til vedtektsendringer.
Fjerner at vedtektene er organisasjonens formelle regler (vedtekter er et etablert
konsept)Fjerner formulering om når endringer trer i kraft. Dette står i §16.3
106
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Ikke
realitetsbehandlet
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
86
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
16.3
Forslagstype
Endring
Opprinnelig tekst
retningslinjer.
Ny tekst
retningslinjer.
av landsmøtet. Alle forslag til endringer av vedtektene gjøres kjent ved foreløpig
innkalling.
Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt med mindre landsmøtet med ¾
kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke ha tilbakevirkende effekt.
Gjør det klart når vedtektsendringer trer i kraft
Innstilling
Realitetsbehandles
ikke
Vedtak
Ikke
realitetsbehandlet
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
87-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
3.1.1 og 16.3
Forslagstype
Opprinnelig tekst
§ 3.1.1 Vedtekter
Omforent: Endring
107
styringsdokumenter.
retningslinjer.
Ny tekst
§ 3.1.1 Vedtekter
Behandling av vedtekter er regulert i § 16.3
til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være
arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle
vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling.
Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall.
Vedtatte endringer gjelder fra møtet slutt med mindre landsmøtet med ¾ kvalifisert
flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektesbehandlingen er
avsluttet.
Forslaget forsøker å ta opp i seg intensjonen i forslagene 83, 84, 85 og 86.
Komiteen er enig i at dobbeltføringen i §§ 3.1.1 og 16.3 er uheldig. Komiteen mener
derimot at bestemmelsene om vedtektsendringer hører naturlig hjemme i slutten av
dokumentet og ønsker å beholde bestemmelsene i § 16.3. Videre mener komiteen det
etter vedtektenes oppbygning er naturlig å definere hvilken betydning vedtektene har i
108
forhold til andre dokumenter i § 3.1.1. Komiteen mener forenklingen i forslag 85 her er
hensiktsmessig. Den videreføres derfor i komiteens forslag. Det er komiteens oppfatning
at det er naturlig å vise til § 16.3 i § 3.1.1 når bestemmelsene flyttes. Se tilsvarende for
dokumenter om økonomi.
Komiteen mener det i § 16.3 skal være en naturlig oppbygning av innholdet i
bestemmelsen. Komiteen foreslår derfor en oppbygning over fire avsnitt slik:
- Behandling
- Forslag
- Vedtak
- Ikrafttredelse
Komiteen mener forslagene 83 til 86 er gode, men at hensynet til helhet, konsistens og
brukervennlighet blir best ivaretatt med komiteens omforente forslag.
Komiteen mener det omforente forslaget er en vesentlig forbedring av dagens
bestemmelser og at forslaget ivaretar alle andre forslag i dette kapitlet.
Forslaget er i seg selv redaksjonelt, men komiteen mener likevel det skal voteres over
for seg selv.
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
88
Marius Eidem
HiB
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Gjennomgående
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Medlemslag
Ny tekst
Medlem
Vedtak
Vedtatt
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Gjennomgående
Innstilling
REDAKSJONELT
"Medlem" er definert i § 2.1
Innstilling
Vedtas
REDAKSJONELL FULLMAKT
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
89
AU
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Fullmakt
Ny tekst
109
Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med
landsmøtets vedtak, for å gjøre vedtektene mer forståelige og lesbare.
Vedtektene er blitt nokså rotete etter flere revideringer. Mange av bestemmelsene er
også vanskelig å forstå, eller er gjentatt flere steder i dokumentet. Det foreslås derfor at
kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å rydde og ferdigstille vedtektene etter at de
er behandlet på landsmøtet.
Vedtektskomiteen støtter forslagsstiller i at Kontrollkomiteen bør gis redaksjonell
fullmakt til å ferdigstille dokumentet i tråd med Landsmøtets vedtak. Komiteen mener
likevel at forslaget trenger tydeligere spesifisering av mandatet og viser med dette til det
omforente forslaget 89-OF.
Avvises til fordel for 89-OF.
Innstilling
Avvises
Vedtak
Avvist
Forslag nr.
Forslagsstiller
Valgkrets
89-OF
VTK
Paragraf nr.
Avsnitt nr.
Setning nr.
Gjennomgående
Forslagstype
Opprinnelig tekst
Omforent- fullmakt
Ny tekst
Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med
Landsmøtets vedtak. Fullmakten begrenser seg til korrektur, formatering og å se til at
paragrafene er riktig nummerert. Alle endringer skal godkjennes av Sentralstyret i tråd
med Landsmøtets vedtak.
Begrenser fullmakten
Vedtektskomiteen mener det er viktig at noen ser over vedtektene og ferdigstiller disse i
etterkant av Landsmøtet. Komiteen mener videre at forslaget gir et klart mandat og en
klar ansvarsfordeling for hvordan de redaksjonelle endringene skal innarbeides.
Innstilling
Vedtas
Vedtak
Vedtatt
LM5 05.02-15 Handlingsplan for NSO 2015/2016
Handlingsplan for NSO 2015/2016 vedtas.
Votering:
Endelig handlingsplan for NSO 2015/2016 ligger som vedlegg 11.
110
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Marius Eidem
7-70
Opprinnelig tekst:
* NSO skal sikre...
samfunnsdebatten.
...*NSO skal være en tydelig og aktiv stemme i
Endring:
Erstatter hele handlingsplanen med et punkt om økt studiestøtte.
Ny tekst:
Studiestøtten skal knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og utbetales
over 11 måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
2
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Ragna Staven
Medlemslag/komite: HiSF
8-10
Opprinnelig tekst:
NSO skal sikre lik mulighet til utdanning gjennom at offentlig norsk høyere utdanning
skal være gratis for norske og internasjonale studenter, ha gode økonomiske rammer
og foregår i et inkluderende akademia.
Endring:
I hovedsak er redaksjonell endring
Ny tekst:
NSO skal sikre lik mulighet til høyere utdanning for alle studenter i Norge ved at det
skal være gratis.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
3
Kapittel og/eller
11-12
111
linjenummer:
Forslagstiller: Hans Petter Kleppan
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
Organisasjonen skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et mål om
at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
Endring:
NSO skal ikke arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning. NSO skal arbeide
for at de høyere utdanningsinstitusjonene og andre premissaktører for høyere
utdanning skal arbeide for bred rekruttering. Det må være i institusjonenes og
samfunnets egen interesse å nå ut til mangfoldet i befolkningen og ha god, bred
rekruttering. Dette føles litt #redaksjonelt, men likevel det er en meningsbærende
forskjell her. Da man ikke ønsker at NSO skal stå for rekrutteringen til høyere
utdanning, men heller bidra til og eller sørge for at når de nye studenten kommer til
høyere utdanning. Har de da kommet riktig og blir tatt godt i mot på en
utdanningsinstitusjon med høy faglig- og undervisningskompetanse på alle fagområder
og nivå.
Ny tekst:
Organisasjonen skal arbeide for at de høyere utdanningsinstitusjonene og andre
premissaktører skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et mål om
at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvist. Ivaretatt i forslag R1.
Vedtak:
Dersom red.koms. innstilling på forslag 5 faller, innstiller red.kom på at
forslag 3 vedtas.
Avvist
Forslag nr.:
4
Forslagstiller: Ragna Staven
Kapittel og/eller linjenummer: 11-12
Medlemslag/komite:
HiSF
Opprinnelig tekst:
Organisasjonen skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et mål om
at akademia skal gjenspeile mangfoldet i beforlkningen.
Endring:
redaksjonell
Ny tekst:
NSO skal arbeide for at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen ved bred
rekruttering til høyere utdanning.
Redaksjonskomiteens
112
innstilling
Vedtak:
Dersom red.kom sin innstilling på at forslag 3 faller, innstiller red.kom
på at forslag 4 vedtas.
Avvist
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslag nr.:
5
Forslagstiller:
Marianne Rødseth Espelid Medlemslag/komite:
11-15
HiB
Opprinnelig tekst:
? Organisasjonen skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et mål
om at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.? NSO skal i perioden
utvikle politikk på hele studieløpet basert på et bredt tilgangsperspektiv. Dette skal
inkludere et nasjonalt arbeid for tilgang til høyere utdanning, gjennomføring og
fullføring av studier.
Endring:
Slår sammen de to kulepunktene og foreslår at det skal lages politikk på en mangfoldig
rekruttering.
Ny tekst:
NSO skal utvikle politikk om hvordan man kan sikre en bred rekruttering til akademia
som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen og som motvirke at egen eller foresattes
bakgrunn påvirker forutsetningen for å velge og gjennomføre høyere utdanning.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
Dersom red.kom sin innstilling på R1 faller, innstilles det på at forslag
5 vedtas.
Avvist
R1
Forslagstiller: Red.kom
Kapittel
og/eller
11-15
linjenummer:
Medlemslag/k
omite:
Opprinnelig tekst:


Organisasjonen skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et
mål om at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
NSO skal i perioden utvikle politikk på hele studieløpet basert på et bredt
tilgangsperspektiv. Dette skal inkludere et nasjonalt arbeid for tilgang til høyere
utdanning, gjennomføring og fullføring av studier.
113
Endring:
Redaksjonell endring av forslag 3, 4, og 5.
Ny tekst:

NSO skal utvikle politikk om hvordan man kan sikre en bred rekruttering til
akademia, som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Denne skal ta høyde for
at egen eller foresattes bakgrunn ikke skal påvirke forutsetningen for å velge og
gjennomføre høyere utdanning.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Kapittel
og/eller
13-15
linjenummer:
6
Therese Norstrøm, Eirin Vetaas, Camilla
Jenshus, Lars-Erik Samuelsen, Gjermund
Forslagstiller: Håkonseth (NLA), Arne Borgersen, Jonas
Strisland, Helene Vole, Erlend Hjertås,
Ruben Haugland
Medlemslag/k
UiA
omite:
Opprinnelig tekst:
NSO skal i perioden utvikle politikk på hele studieløpet basert på et bredt
tilgangsperspektiv. Dette skal inkludere et nasjonalt arbeid for tilgang til høyere
utdanning, gjennomføring og fullføring av studier.
Endring:
Endrer setningsoppbygging og fjerner tekst.
Ny tekst:
NSO skal i perioden utvikle politikk på gjennomføring og fullføring av høyere utdanning.
Redaksjonskomiteens
Avvises.
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
7
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Ragna Staven
17-17
114
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
nytt kulepunkt under kap LIKE MULIGHETER TIL UTDANNING
Ny tekst:
NSO skal jobbe for universell utforming av eksisterende byggmasse, også utenfor
oppussingssammenheng for å sikre like muligheter til høyere utdanning.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Ansett ivaretatt i velferd- og likestillingspolitisk plattform.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
Forslagstiller:
8
Kapittel og/eller
linjenummer:
18-18
Marianne Rødseth Espelid Medlemslag/komite: HiB
Opprinnelig tekst:
Studentvelferd
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
9
Kapittel og/eller
linjenummer:
19-20
Forslagstiller:
Sverre Daniel Gaupås
Medlemslag/komite:
UiS
Opprinnelig tekst:
Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.
Tillegg:
Studiesteder med stort press på leiemarkedet og byggeklare prosjekter prioriteres.
Ny tekst:
115
Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene. Studiesteder med stort press på leiemarkedet og byggeklare
prosjekter prioriteres.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
Forslagstiller:
10
Kapittel og/eller
linjenummer:
Camilla Jenshus Hansen, Eirin Vetaas,
Ruben Haugland
Medlemslag/komite: UiA
19-22
Opprinnelig tekst:
- Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.- Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i
folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder
Endring:
Endrer ordlyden og omgjør de to punktene til ett
Ny tekst:
NSO skal aktivt arbeide for at det gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000
studentboliger, og for at studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i
folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
11
Kapittel og/eller
linjenummer:
19-22
Erlend Hjertås, Helene Vole, Thore
Kristian Svennevig, Tine Borg, Ruben
Forslagstiller:
Haugland, Eirin Vetaas, Camilla Jenshus
Hansen
Opprinnelig tekst:
- Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.- Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i
folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder
116
Endring:
Endrer ordlyden, fjerner "i regi av studentsamskipnadene"
Ny tekst:
- NSO skal aktivt arbeide for at det gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000
studentboliger- NSO skal jobbe for at studiestøtten skal økes til 1,5 ganger
grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
12
Kapittel og/eller
linjenummer:
Kristian Bjelbøle Bakken, Jonas
Forslagstiller: Strisland, Lars-Erik Samuelsen, Arne
Borgersen, Tamara Nevmerzhytska
19-22
Opprinnelig tekst:
* Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene.* Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i
folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder.
Endring:
Legger til at teksten blir "NSO skal arbeide for", for å være i tråd med resten av
dokumentet.
Ny tekst:
* NSO skal arbeide for at det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000
studentboliger i regi av studentsamskipnadene.* NSO skal arbeide for at studiestøtten
skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over elleve
måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas. Redaksjonell endring.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
13
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Hans Petter Kleppan
Medlemslag/komite: NTNU
20-21
117
Opprinnelig tekst:
19 ? Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av20
studentsamskipnadene.21 ? Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i
folketrygden (G) og fordeles over22 elleve måneder
Tillegg:
nytt kulepunkt mellom linje 20-21. etter "...3000 studentboliger i regi av
studentsamskipnadene."og før "Studiestøtten skal økes...."
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at stattilskuddet til bygging av studentboliger i regi av
studentsamskipnadene låses til en prosentfordeling og at rammevilkårene knyttes til en
indeks som utvikler seg i takt med byggekostnadene i samfunnet.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
14
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Johanna Åhrberg
Medlemslag/komite: HiOA
21-21
Opprinnelig tekst:
Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over
elleve måneder.
Endring:
Endre fra "økes" til "knyttes".
Ny tekst:
Studiestøtten skal knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles
over elleve måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
15
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Fredrik Bødtker
21-22
Opprinnelig tekst:
118
elleve måneder.
Endring:
Flytter punktet til over linje 7 (Like muligheter til utdanning), og utheves med fet skrift.
Bytter også "økes" med "knyttes".
Ny tekst:
elleve måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Flertallet (Nadia Heyler, Øystein Parelius, Merete Falck): Avvises.
Dissens fra mindretallet (Christoffer Alsvik, Ragna Staven): Vedtas
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
16
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Tollak Mikal Kaldheim
21-22
Opprinnelig tekst:
elleve måneder.
Endring:
Bytter også "økes" med "knyttes".Fjerner fordeling over elleve måneder.
Ny tekst:
Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G)
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
17
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
21-22
Opprinnelig tekst:
elleve måneder.
119
Endring:
Bytter også "økes" med "knyttes".
Ny tekst:
elleve måneder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
18
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Ragna Staven
24-24
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
nytt kulepunkt under studentveferd
Ny tekst:
NSO skal arbeide for at alle semesterbetalende studenter skal kunne benytte seg av
studentrabatter uavhengig av alder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
19
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Ragna Staven
26-27
Opprinnelig tekst:
NSO skal arbeide for tydelig faglige profiler ved institusjonene, et velfungerende
finansieringssystem og reell arbeidsdeling og konsentrasjon.
Endring:
Tar med samarbeid
Ny tekst:
120
NSO skal arbeide for et velfungerende og rettferdig finansieringssystem, forpliktende
samarbeid, reell arbeidsdeling og konsentrasjon ved institusjonene.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
20
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Andreas Olsbø
28-29
Opprinnelig tekst:
NSO skal i perioden følge produktivitetskommisjonens arbeid og være en tydelig
stemme i debatten om hva høyere utdanning kan og skal bidra med til samfunnet.
Strykning:
Stryke punktet.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
21
Forslagstiller:
Madeleine Sjøbrend, Julie PausMedlemslag/komite: UiO
Knudsen
Kapittel og/eller
linjenummer:
28-29
Opprinnelig tekst:
NSO skal i perioden følge produktivitetskommisjonens arbeid og være en tydelig
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjons-
121
komiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
22
Kapittel og/eller
linjenummer:
30-30
Forslagstiller:
Ellen Helstad
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt punkt under organisering og finansiering av høyere utdanning.
Ny tekst:
NSO skal være en bidragsyter ovenfor medlemslagene i fusjonsprosessene.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises. Ivaretatt i nytt R2.
Dersom red.kom. sin innstilling på R2 faller innstiller red.kom. på at
forslag 22 vedtas.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
R2
Forslagstiller: Red.kom.
Kapittel og/eller
linjenummer:
30-30
Medlemslag/komite:
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt punkt under organisering og finansiering av høyere utdanning.
Ny tekst:
NSO skal bistå medlemslagene i fusjonsprosessene som følg av strukturmeldingen.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
23
Kapittel og/eller
linjenummer:
30-30
122
Forslagstiller:
Madeleine Sjøbrend, Julie PausKnudsen
Medlemslag/komite: UiO
Opprinnelig tekst:
UTDANNINGS- OG STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ
Endring:
Fjerner utdannings- og.
Ny tekst:
Studiekvalitet og læringsmiljø
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
24
Kapittel og/eller
linjenummer:
Ruben Haugland, Thore Kristian
Svennevig, Camilla Jenshus, Erlend
Hjertås, Jonas Strisland, Helene Vole,
Forslagstiller: Gjermund Håkonseth (NLA), Arne
Borgersen, Kim Richard Henden, Tine
Borg, Eirin Vetaas, Kristian Bjelbøle
Bakken, Lars-Erik Samuelsen,
3131
Opprinnelig tekst:
NSO krever at alle faste undervisere har dokumentert pedagogisk kompetanse.
Endring:
Endrer setningsoppbyggingen, men med samme intensjon.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for innføringen av et system for å sikre at alle faste undervisere må
dokumentere pedagogisk kompetanse.
Redaksjonskomiteens
Vedtas.
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
Vedtatt
25
Kapittel og/eller
linjenummer:
34-35
123
Forslagstiller:
Andreas Olsbø
Opprinnelig tekst:
NSO skal stille krav til om at institusjonene må begrunne hvordan utdanningsløpene er
organiserte og lagt opp.
Strykning:
Stryke punktet.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Kapittel og/eller
linjenummer:
26
Camilla Jenshus, Erlend Hjertås, Jonas
Strisland, Helene Vole, Arne Borgersen,
Forslagstiller: Kim Richard Henden, Tine Borg, Eirin
Vetaas, Kristian Bjelbøle Bakken, LarsErik Samuelsen, Ruben Haugland
36-37
Opprinnelig tekst:
NSO skal jobbe for at studiekvalitet blir en selvsagt del av institusjonenes årlige
rapportering til Kunnskapsdepartementet (KD).
Endring:
Endrer ordlyden.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at studiekvalitet blir en fast del av institusjonens årlige rapportering
til Kunnskapsdepartementet (KD).
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslag nr.:
27
Forslagstiller:
Madeleine Sjøbrend, Julie Paus- Medlemslag/komite: UiO
38-39
124
Knudsen
Opprinnelig tekst:
NSO skal jobbe for en tettere kobling mellom utdanning og forskning, og fremme
internasjonalisering av norsk høyere utdanning.
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
28
Forslagstiller:
Madeleine Sjøbrend, Julie PausMedlemslag/komite: UiO
Knudsen
Kapittel og/eller
linjenummer:
40-41
Opprinnelig tekst:
NSO skal jobbe for å koble akademia og arbeids- og næringslivet tettere sammen, for
å sikre en bedre sammenheng mellom utdanningen og livet etter studiet.
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Flertallet: Avvises
Vedtak:
Avvist
Mindretallets dissens (Nadia Heyler): Vedtas
Forslag nr.:
29
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Ragna Staven
40-41
Opprinnelig tekst:
125
NSO skal jobbe for å koble akademia og arbeids- og næringslivet tettere sammen , for
å sikre en bedre sammenheng mellom utdanning og livet etter studiet.
Endring:
Redaksjonell
Ny tekst:
NSO skal jobbe for å koble akademia og arbeids- og næringslivet tettere sammen , for
å sikre en bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidslivet.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
30
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Jakob Loe
44-45
Opprinnelig tekst:
NSO skal ta et større nasjonalt ansvar og ha en koordinerende rolle i arbeidet med å
styrke studentene sitt læringsmiljø.
Strykning:
Stryke punktet
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
31
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Hana Colakovic
45-46
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legge til et punkt
Ny tekst:
126
NSO skal arbeide for at det utarbeides nasjonale retningslinjer for karaktersetting, som
gir en mer rettferdig karaktersetting og minimale muligheter for egentolkning hos
sensor.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
32
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Christoffer Storm Tiller
Alsvik
46-46
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt punkt under Utdannings- og studiekvalitet og læringsmiljø.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at regjeringen lovfester at offentlige instanser skal tilby relevante
praksisplasser.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
Forslagstiller:
33
Kapittel og/eller
linjenummer:
Line Willersrud
46-51
Opprinnelig tekst:
Infrastruktur og bygningsmasse
Strykning:
Stryke overskriften og inkludere kulepunktene på linje 47-51 inn under linje 45, slik at
de blir en del av kapittelet på linje 30: ”utdannings – og studiekvalitet og læringsmiljø”.
Ny tekst:
Redaksjons-
Vedtas.
127
komiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
4749
Forslag nr.:
34
Forslagstiller:
Arne Borgersen, Jonas Strisland, Lars-Erik
Samuelsen, Tine Borg, Kristian Bakken
Opprinnelig tekst:
NSO skal jobbe for at digital eksamen blir hovedmodellen ved skriftlig eksamen. For å
oppnå dette må det legges til rette nødvendig infrastruktur, og juridiske utfordringer må
løses.
Endring:
Ønsker å flytte punktet til kapittelet som omhandler Utdannings- og studiekvalitet og
læringsmiljø
Ny tekst:
Avvises. Ivaretatt av forslag 33.
Redaksjonskomiteens
Dersom red.kom. sin innstilling på forslag 33 faller, innstiller red.kom.
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
Avvist
35
Erlend Hertås, Kristian Bakken, Ruben
Forslagstiller: Haugland, Tine Borg, Jonas Strisland,
Camilla Jenshus, Helene Vole
Kapittel og/eller
linjenummer:
4749
Opprinnelig tekst:
løses
Strykning:
Stryker siste setning i punktet.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at digital eksamen blir hovedmodellen ved skriftlig eksamen.
128
Redaksjonskomiteens
Avvises.
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
36
Forslagstiller: Line Willersrud
Kapittel og/eller
linjenummer:
51-52
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt kulepunkt
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at det innføres nye vurderingsformer som fremmer læring og kan
knyttes opp mot arbeidslivet.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Flertallet: Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Mindretallets dissens (Nadia Heyler): Avvises
37
Kapittel og/eller
linjenummer:
5257
Jonas Strisland, Kristian Bjelbøe Bakken,
Camilla Jenshus, Kim Richard Henden, Thore
Forslagstiller:
Kristian Svennevig, Erlend Hjertås, Ruben
Haugland
Opprinnelig tekst:
DEN GLOBALE STUDENTSTEMMENNSO skal utforme et seminar om «Den globale
studentstemmen» som skal avholdes i Bergen i forbindelse med Board Meeting (BM) i
European Students’ Union (ESU).NSO skal bygge opp et nettverk av
studentorganisasjoner med en målsetning om å utforme en global plattform innen
høyere utdanningspolitikk. Høyere utdanning og studentinvolvering skal settes på den
globale dagsordenen.
Strykning:
Fjerner kapittelet
Ny tekst:
Ingen tekst
129
Redaksjonskomiteens
Avvises
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
38
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Sverre Daniel Gaupås
Medlemslag/komite: UiS
55-57
Opprinnelig tekst:
NSO skal bygge opp et nettverk av studentorganisasjoner med en målsetning om å
utforme en global plattform innen høyere utdanningspolitikk. Høyere utdanning og
studentinvolvering skal settes på den globale dagsordenen.
Endring:
Presisering
Ny tekst:
NSO mener høyere utdanning og studentinvolvering skal settes på den globale
dagsordenen. NSO skal bidra til å bygge opp et nettverk av studentorganisasjoner,
med en målsetning om å utforme en global plattform innen høyere utdanningspolitikk.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
39
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Magne Bartlett
57-58
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt kulepunkt
Ny tekst:
NSO skal arbeide for at det opprettes en egen organisasjon for studenter og
akademikeres rettigheter i FN-systemet.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
130
Vedtak:
Forslag nr.:
Avvist
40
Forslagstiller: Amund Thomassen
Medlemslag/komite:
UiS
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Tillegg
Ny tekst:
* NSO skal bistå medlemslagene i fusjonsarbeidet som følger av strukturmeldingen.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
Forslagstiller:
Avvises. Ivaretatt i R2.
Dersom red.kom. sin innstilling på forslag 22 faller, innstiller red.kom.
Avvist
41
Kapittel og/eller
linjenummer:
64-65
Andreas Olsbø
Medlemslag/komite:
HiB
Opprinnelig tekst:
NSO skal markere studentbevegelsens 80-årsjubileum og NSOs alumnusnettverk skal
brukes i arbeidet.
Strykning:
Stryke punktet.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
42
Kapittel og/eller
linjenummer:
66-67
Forslagstiller:
Ragna Staven
Medlemslag/komite:
HiSF
131
Opprinnelig tekst:
NSO skal i perioden planlegge og arrangere det 70. board meeting(BM) i European
Students`s Union (ESU)
Strykning:
Reell betydning siden det står i linje 53
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
Kapittel og/eller
linjenummer:
43
6868
Kim Richard Henden, Erlend Hjertås, Kristian
Forslagstiller: Bjelbøe Bakken, Camilla Jenshus, Ruben
Haugland
Opprinnelig tekst:
Ingen tekst
Tillegg:
Legger til nytt kulepunkt
Ny tekst:
NSO skal i perioden planlegge og arrangere et seminar om "Den globale
studentstemmen", som skal avholdes i forbindelse med Board Meeting (BM) i
European Student´s Union (ESU)
Redaksjonskomiteens
Avvises.
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
44
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Andreas Olsbø
70-70
Opprinnelig tekst:
NSO skal være en tydelig og aktiv stemme i samfunnsdebatten
Strykning:
132
Stryke punktet.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Flertallet: Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Mindretallets dissens (Ragna Staven): Avvises
Forslag nr.:
45
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Madeleine Sjøbrend, Julie PausKnudsen
70-70
Opprinnelig tekst:
NSO skal være en tydelig og aktiv stemme i samfunnsdebatten.
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Ivaretatt av forslag 45
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
46
Kapittel og/eller
linjenummer:
7171
Camilla Jenshus, Kristian Bakken, Lars-Erik
Forslagstiller: Samuelsen, Tine Borg, Erlend Hjertås, Kim Medlemslag/komite: UiA
Richard Henden Klem
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legger til et punkt om å ha et større fokus rettet mot medlemslagene
Ny tekst:
NSO skal rette et større fokus mot hvert enkelt medlemslag.
133
Redaksjonskomiteens
Avvises.
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
47
Kapittel og/eller
linjenummer:
42-43
Forslagstiller:
Martin uleberg
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
NSO skal arbeide med å få på plass en forskrift i universitets og høyskoleloven om
studenters fysiske og psykiske læringsmiljø
Endring:
Dagens lovverk er både mangelfullt og vagt. Studenter er i dag ikke sikret vern mot
gjengjeldelse ved varsling, kravene til fysisk læringsmiljø så vage at arbeidstilsynet ikke
fører tilsyn, og psykisk læringsmiljø er nevnt kun en gang. Loven må forbedres.
Ny tekst:
NSO skal arbeide for at det opprettes et eget kapittel i universitets- og høyskoleloven om
studenters psykiske og fysiske læringsmiljø, med tilhørende utdypende forskrift.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Avvist.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
48
Kapittel og/eller
linjenummer:
29-31
Forslagstiller:
Martin uleberg
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
Endring:
At Akademika har for høy andel av midlertidighet er noe det er bred politisk enighet om,
dette inkluderer vår kjære kunnskapsministers parti. NSO har politikk på område, nå er
det på tide å prioritere det.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for å redusere andelen av midlertidige ansettelser i akademika.
Redaksjons-
Avvist.
134
komiteens
innstilling:
Vedtak:
Forslag nr.:
Forslagstiller:
Avvist
49
Runar B. Mæland og
Torgeir Lebesbye
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
løses.
Endring:
Digital eksamen handlar ikkje berre om at studenten skal skrive på PC, men også om at
heile prosessen rundt eksamen, frå førebuing og planlegging til retting og arkivering, skal
skje i ein digital arbeidsflyt. Difor er det relevant for alle eksamensformer, ikkje berre
skriftleg eksamen. Vidare bør NSO ha eit aktivt standpunkt om at studentane sine rettar
må vege tyngst når ein skal løyse dei juridiske utfordringane rundt digital eksamen.
Ny tekst:
NSO skal jobbe for at alle utdanningsinstitusjoner innfører digital eksamen, og at
studentenes rettssikkerhet og personvern ivaretas.
RedaksjonsVedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
50
Forslagstiller:
Medlemslag/komite:
FKØL
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt kulepunkt
Ny tekst:
NSO skal, frem til LM 2016, utrede hvordan man kan få til en bedre utnyttelse og
integrasjon av de faglige komiteene
135
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Forslagstiller:
51
Andreas Thomassen
Slørdahl
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
NSO skal arbeide for å engasjere og mobilisere medlemmene i hele organisasjonen. NSO
skal være en inkluderende organisasjon som jobber for å rekruttere bredt til nasjonale
studenttillitsverv i, og på vegne av, NSO. NSO skal videreutvikle møteplasser i
organisasjonen og bruke disse aktivt til inkludering, forankring og kompetansebygging.
Endring:
Gjøre om tre intetsigende og lite konkrete punkt til ett forenende punkt som ivaretar
formålet med de tre punktene.
Ny tekst:
NSO skal opprette møteplasser for medlemmer av organisasjonen, hvor nye medlemmer
skal komme i kontakt med mer erfarne medlemmer og hverandre for å diskutere relevant
politikk, med det formål å skape bred rekruttering til alle nasjonale tillitsverv.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
52
23-24
Forslagstiller:
Camilla Jenshus
Hansen
Medlemslag/komite:
UiA
Opprinnelig tekst:
NSO skal arbeide for en statlig tilskuddsordning slik at alle samskipnader eller læresteder
kan gi studentene et psykisk helsetilbud
Tillegg:
Tilleggsforslag pga tillegg av ord i setning.
Ny tekst:
136
kan gi studentene et velfungerende psykisk helsetilbud
RedaksjonsVedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
Forslagstiller:
53
Kapittel og/eller linjenummer: 27
Åsmund M. Kvifte
Medlemslag/komite:
NMBU
Opprinnelig tekst:
(..) reell arbeidsdeling og konsentrasjon.
Endring:
Spesifisera at det er vitskapsretta universitetsutdanningar, ikkje profesjonsretta
høgskuleutdanningar, som skal konsentrerast.
Ny tekst:
(…) reell arbeidsdeling og konsentrasjon av universitetsutdannelsene.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
54
Kapittel og/eller
linjenummer:
26-27
Forslagstiller:
Åsmund M. Kvifte
Medlemslag/komite:
NMBU
Opprinnelig tekst:
NSO skal arbeide for tydelige faglige profiler ved institusjonene, et velfungerende
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Dersom red.kom sin innstilling faller, faller forslag 19 og 53.
Vedtak:
Avvist
Avvises.
137
Forslag nr.:
55
Forslagstiller:
Åsmund M. Kvifte Medlemslag/komite:
25-29
NMBU
Opprinnelig tekst:
ORGANISERING OG FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING
 NSO skal arbeide for tydelige faglige profiler ved institusjonene, et velfungerende
 NSO skal i perioden følge produktivitetskommisjonens arbeid og være en tydelig
Strykning:
 NSO skal arbeide for tydelige faglige profiler ved institusjonene, et velfungerende
 NSO skal i perioden følge produktivitetskommisjonens arbeid og være en tydelig
Ny tekst:
Avvises.
Redaksjonskomiteens innstilling: Dersom red.koms innstilling faller, faller forslag 19, 20, 21, 53 og
54.
Vedtak:
Avvist
LM5 05.03-15 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO
Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur vedtas.
Votering:
Endelige prinsipper for oppførsel og organisasjonkultur i NSO ligger som vedlegg 12.
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
24-25
138
Forslagstiller:
Rune Keisuke Kosaka
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
På alle arrangement i regi av NSO skal det være en fra arbeidsutvalget, en fra
sekretariatet og en deltaker som er tillitspersoner...
Endring:
Endring til minst en
Ny tekst:
På alle arrangement i regi av NSO skal det være minst en fra arbeidsutvalget,
sekretariatet og deltaker som er tillitspersoner...
Begrunnelse:
Åpner for å ha flere tillitspersoner ved behov. F.eks på større arrangement
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
2
Kapittel og/eller
linjenummer:
34-34
Forslagstiller:
Anja Maria Aardal
Medlemslag/komite:
UiO
Opprinnelig tekst:
Dersom det er behov for det skal tillitspersonene ta saken videre til arbeidsutvalget, og
sammen med pårørende avgjøre videre saksgang.
Endring:
Endre "pårørende" til "berørte"
Ny tekst:
Dersom det er behov for det skal tillitspersonene ta saken videre til arbeidsutvalget, og
sammen med berørte avgjøre videre saksgang.
Begrunnelse:
Setningen henviser til personen som er berørt, ikke dennes pårørende. Det gir ingen
mening at NSO skal kontakte foreldre/samboer/etc. til berørte, men ikke inkludere den
berørte selv i videre saksgang.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
3
Kapittel og/eller
linjenummer:
10-13
Forslagstiller:
Arve Lingaas
Medlemslag/komite:
HiST
139
Opprinnelig tekst:
Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller
behandling som kan oppleves krenkende. Ikke kom med upassende uttalelser som kan få
noen til å oppleve ubehag eller å føle seg diskriminert.
Strykning:
Stryke Linje 10-13, bortsett fra "Behandle alle med respekt"
Ny tekst:
Behandle alle med respekt.
Vedtak:
Forslag nr.:
Avvist
Kapittel og/eller
linjenummer:
4
Forslagstiller: Arve Lingaas
14-14
Medlemslag/komite: HiST
Opprinnelig tekst:
Unngå berøringer og verbal intimitet som kan oppleves som uønsket.
Endring:
Endre til: "Vise respekt for andres grenser."
Ny tekst:
Vise respekt for andres grenser.
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
5
Kapittel og/eller
linjenummer:
19-22
Forslagstiller:
Arve Lingaas
Medlemslag/komite:
HiST
Opprinnelig tekst:
Vær tilstede på programfestede aktiviteter under seminarer, konferanser og møter.
Respekter tidsrammer og møtetid fastsatt av de ansvarlige for arrangementet. Inntak av
ulovlige rusmidler er strengt forbudt på alle NSOs arrangementer. Ved bruk av ulovlige
rusmidler vil politiet bli kontaktet.
Endring/strykning:
Endre vær til være. Legge til "og vise respekt for disse." Etter "....... møter".
Stryke setningene på linje 20-22.
Ny tekst:
140
Være tilstede på programfestede aktiviteter under seminarer, konferanser og møter, og
vise respekt for disse.
Vedtak:
Forslag nr.:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
6
Forslagstiller: Anders Kvernmo Langset
25-
Opprinnelig tekst:
Blant disse skal begge kjønn være representert.
Endring:
Endre "begge kjønn" til "flere kjønn"
Ny tekst:
Blant disse skal flere kjønn være representert.
Vedtak:
Vedtatt
LM5 06 INNKOMNE SAKER
LM5 06.01-15 Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren
Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren vedtas.
Votering:
Endelig politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
ligger som vedlegg 13.
Forslag nr.:
1
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Jakob Loe
1-190
Opprinnelig tekst:
Hele teksten.
Endring:
Helhetlig endringsforslag.
141
Ny tekst:
Politisk dokument om styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
Dette dokumentet er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på styring og ledelse i
universitet og høgskolesektoren (UH-sektoren). Dokumentet er underlagt øvrig politikk i
NSOs prinsipprogram og politiske plattformer.
Styring og ledelse i akademia handler om å ta samfunnsoppdraget ved institusjonene
på alvor, og at institusjonene skal videreutvikle sin forskning og utdanning innenfor sin
faglige profil.
For å oppnå god ledelse må hele institusjonen være kjent med hvordan ledelse foregår
på institusjonen. I tillegg må man sikre medvirkningsprosesser og tydelige
beslutningslinjer og prosesser. Studentene er den største gruppen ved alle
utdanningsinstitusjoner og skal derfor delta i alle prosesser som angår det faglige
tilbudet, og hvordan arbeids- og læringsmiljøet ved institusjonen er utformet.
Styringsnivåer og styringslinjer:
Alle institusjoner er ulike, og det finnes ingen universell løsning på hvordan man skal
organiserer en institusjon. Det er institusjonsstyret som vedtar organiseringen av
institusjonen, men NSO mener at prinsippet om at beslutninger blir best når de tas
nært der arbeidet utføres skal legges til grunn. Likevel er det et behov for koordinering
av arbeidsoppgaver for å sikre god disponering av menneskelige og økonomiske
ressurser.
NSO mener at det avgjørende med klarhet i rapporteringslinjene ved institusjonen,
dette gjelder særlig ved delt ledelse. For å sikre en god og effektiv behandling mener
NSO at alle institusjoner skal ha møteplasser på tvers av enheter hvor de kan utveksle
ideer og erfaringer.
Ved de fleste institusjoner behandles en sak i beslutningsorganer på flere nivåer. I slike
situasjoner er det viktig at kommunikasjonen i styringslinjen er klar og tydelig. De ulike
nivåene må ha tid til å behandle saken og komme med innspill før nivåene over eller
under kan ta en avgjørelse. Når et vedtak fattes på et overordnet nivå må det være
tydelig hva konsekvensene blir for resten av institusjonen. Det må også være tydelig
hva slags ansvar personer og enheter på disse nivåene har for å følge opp vedtakene.
Styringsmodell på institusjonsnivå:
Institusjonene i UH-sektoren har ulike faglig profiler, internt mangfold, og oppbygging.
Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor mener NSO at det skal være
opp til styret å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor, og at UH-loven ikke skal ha
en normalmodell for ledelse.
Styret og styreleder:
142
Styret er det øverste organet, og har ansvar for strategiske valg og at forholdene til
rette for driften av institusjonen. Styret skal bestå av både undervisnings og
forskningsansatte (UF-ansatte), teknisk administrativt ansatte (TA-ansatte), studenter
og eksterne representanter/medlemmer. Ved institusjoner som er spredt over flere
campus og store geografiske avstander bør styrets sammensetning ta hensyn til dette.
Dersom institusjonens styre har elleve medlemmer, skal styret har tre
studentrepresentanter.
Oppnevninger av eksterne styremedlemmer skal skje etter en anbefaling fra
institusjonen selv. Representantene skal ha bred erfaring fra ulike sektorer og dersom
KD ikke følger institusjonens anbefaling, skal det gis en offentlig begrunnelse.
Departementet kan ikke delegere oppnevningsansvaret, med unntak av samisk
høgskole og kunsthøgskolene.
Styreleder har det øverste ansvaret for den faglige utviklingen av institusjonen og
kontakten med Kunnskapsdepartementet (KD). Styreleder skal sørge for tilstrekkelig
forankring av alle saker i hele institusjonen før viktige beslutninger tas. NSO mener at
alle styrer skal ha en ekstern styreleder.
Øverste leder (Rektor):
En rektor for en høyere utdanningsinstitusjon skal ha skal ha høy kompetanse om hva
som skal til for å lede en kunnskapsinstitusjon. Rektor skal ha evnen til se samspillet
mellom institusjonen og samfunnet, og skal balansere ulike perspektiver og
grupperinger.
En rektor må ha gode evner til nettverksbygging både internt på institusjonen og med
arbeids- og næringsliv. Nettverksbygging er viktig for å være en synlig aktør i
samfunnsdebatten og for å tiltrekke seg ressurser. Det er viktig at en rektor er godt
synlig både for studenter og ansatte.
Uavhengig av valgt eller tilsatt rektor mener NSO at rektor skal være styretsekretær, og
innstille på saker til styret etter innspill fra institusjonen.
Ansatt rektor:
En ansatt rektor er utdanningsinstitusjonens øverste leder, og har ansvar for både den
faglige og administrative delen av virksomheten. Ved ansatt rektor skal det ikke være
en universitet/høgskoledirektør.
Ved tilsetting av ledere er det alle ved institusjonens ansvar å sørge for at dyktige
kandidater blir oppfordret til å søke. Studenter skal ha reell mulighet til å delta i
tilsettingsprosessen, og alle ansettelses/innstillingsutvalg skal ha minst 20 prosent
studentrepresentasjon.
Valgt rektor:
143
En valgt rektor er utdanningsinstitusjonens øverste faglige leder. NSO mener at man
må se på en universitet/høgskoledirektør som en administrativ leder, og at det er viktig
med et godt samspill mellom rektor og direktør.
Øverste administrative leder har ansvaret for at studenter og ansatte som har
stemmerett får god informasjon om alle kandidater i et valg. Informasjon om valget skal
være tilgjengelig i god tid før valget. Det skal være møteplasser hvor studenter og
ansatte kan bli kjent med kandidatene.
Studentene skal gis mulighet til å være med å bestemme både i prosessene rundt
valget, og gjennomføringen av selve valget, ved institusjonen. Alle valgkomiteer og
valgstyrer skal ha minst 20 prosent studentrepresentasjon.
Dersom et medlem av et valgt rektorat må fratre sin stilling, skal det utlyses nyvalg på
den aktuelle plassen. Om styret ønsker at institusjonen skal ha en viserektor, skal
kandidater stille til valg på samme måte som rektor og prorektor. Dette skal sikre
åpenhet og gjennomsiktighet i valgprosessene.
Ledelse på mellomnivå:
NSO bruker betegnelsen mellomnivåer for ledelse på fakultet, institutt og avdeling.
Som mellomleder stilles det andre krav til ledelse. Derfor mener NSO at man, på alle
andre nivåer enn rektor, skal ansette ledere. En grunn er at man trenger større
kompetanse om personallederskap, administrative prosedyrer, og evnen til å motivere
og engasjere ansatte og studenter.
Det er som regel vanskeligere å rekruttere ledere på disse nivåene. NSO mener derfor
at alle utdanningsinstitusjoner skal tilby et godt rekrutterings- og
lederopplæringsprogram for sine ansatte. Lederprogrammene skal bistå ledere i å bli
bedre på utdanning-, forsknings- og personalledelse.
Utdanningsledelse:
God utdanningsledelse handler om å forstå, utvikle og lede utdanningsinstitusjonen og
studieprogrammene. Studieprogrammene skal være forskningsbasert og godt
koordinert og strukturert.
Forskningsledelse:
God forskningsledelse handler om å sørge for gode rammevilkår for forskningen ved
institusjonen. Derfor må alle utdanningsinstitusjoner ha gode administrative systemer
og oppfølgingsrutiner av forskere og forskingsprosjekter.
Institusjonene skal ha en plan for hvordan de ønsker å prioritere ressurser, som skal
være i tråd med samfunnsoppdraget. Dette skal ikke gå utover forskerfriheten til den
enkelte forsker.
NSO mener at norske utdanningsinstitusjoner kan bli langt flinkere til å organisere
144
forskningsvirksomheten sin, for eksempel gjennom forskningsgrupper.
Forskningsgrupper bør være temabaserte slik at man oppnår økt tverrfaglighet i
gruppene.
Rekruttering og valg:
Det er viktig at studentene blir inkludert i prosessene med rekruttering og utvelgelse av
ledere. Studentene skal delta i beslutningene om hvilke kriterier man ser etter og
hvilket grunnlag man vurderer søkere etter. For å få til dette skal
studentrepresentantene få opplæring i det relevante lovverket om ansettelser og
rekruttering.
Det skal være lav terskel for å stille til valg, og institusjonens ledelse har ansvar for at
det ikke finnes hindre som stopper noen fra å stille. Ledelsen skal også jobbe for at
kandidatene gjenspeiler et mangfold, både med tanke på kjønn, faglig bakgrunn,
funksjonsnivå, etnisitet og andre minoritetshensyn.
Beslutningsorganer:
Studentrepresentanter i beslutningsorganer skal ha lik tilgang til bakgrunnsinformasjon
som andre. Studentene skal også ha mulighet til å benytte seg av institusjonens
personale til utredninger og analyser i forbindelse med saksbehandlingen. Det er
institusjonene, ved rektor, som har ansvaret for at studentrepresentanter i
beslutningsorganer mottar tilfredsstillende opplæring ved oppstarten av sin periode.
Rådgivende organer:
For å sikre forankring ved institusjonen er det viktig med rådgivende organer, men
dessverre kan også rådgivende organer skape uklare beslutningsprosesser. NSO
mener at dette kan bli bedre ved å gi tydeligere mandat til de ulike rådgivende
organene ved institusjonene. I tillegg mener NSO at man ved alle
utdanningsinstitusjoner skal ha saksbehandlingsrutiner som er gode og
gjennomsiktige.
NSO mener det er viktig at rådgivende organer har bred representasjon, og at det ikke
finnes en universell nøkkel på hvordan rådgivende organer skal settes sammen. NSO
mener likevel at det er viktig at man har et brukerperspektiv i rådgivende organer.
NSO mener at alle utdanningsinstitusjoner skal ha gode organisasjonskart over styrer,
råd og utvalg ved institusjonen liggende lett tilgjengelig.
Innstillende og saksforberedende organer:
Det er viktig at studentenes innspill kommer med tidlig i prosessen derfor mener NSO
at studenter skal ha krav på minimum 20 prosent representasjon i saksforberedende
og beslutningstagende organer ved institusjonene. Dette skal gjelde uavhengig av om
det enkelte organet behandler saker om utdanningstilbudet eller ikke, fordi all
145
virksomhet ved institusjonen angår studentene.
Alle beslutninger som fattes knyttet til administrasjon og drift er også direkte relevant
for studenter. Dette er fordi den administrative virksomheten har betydning for blant
annet effektive arbeidsformer og tilgang på utstyr og gode arbeidsplasser.
Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA):
RSA skal være et koordinerende og strategisk organ for institusjonen og
samarbeidsparter i arbeids- og næringsliv. NSO mener at alle RSAene skal levere
årsrapporter til styrene, slik at styret blir oppdatert hva RSAene gjør.
RSA skal gi institusjonene råd om hvordan man kan utvikle studietilbudet, for å dekke
både regionale og nasjonale behov. RSA skal komme med råd som både er på kort og
langsikt. RSA skal også komme med innspill på hvordan man kan etablere
fellesprosjekter mellom institusjonen og arbeids- og næringsliv.
For å sikre regional forankring mener NSO at man bør åpne for at
utdanningsinstitusjoner som har campuser i ulike fylker kan opprette RSA for regionen.
Læringsmiljøutvalg (LMU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU):
LMU skal være et overordnet koordinerende og rådgivende organ ved institusjonen.
LMU skal komme med innspill og anbefalinger for videre arbeid i saker som angår
studenters fysiske og psykiske læringsmiljø, samt rapportere til institusjonens styre om
arbeidet som blir gjort.
Dersom det skal tas større avgjørelser som angår studenters læringsmiljø, skal LMU
være en naturlig høringsinstans. De bør også involveres i den saksforberedende
prosessen.
NSO mener at studentdemokratiene skal ha innsyn i saker som skal opp i AMU, og
observatørstatus i utvalget. NSO mener at LMU og AMU skal ha årlige møter hvor man
diskuterer saker som angår begge parter.
Studentorganer:
Studentene har ifølge universitets- og høyskolelovens § 4.1.Studentorgan, rett til å
opprette studentorgan på avdelings- eller grunnivå. Institusjonens styre har ansvar for
at studentene er representert gjennom studentorganer på alle styringsnivå.
Det er institusjonenes ansvar å sikre at alle studenter som har tillitsverv får tilstrekkelig
opplæring for å skjøtte sitt verv. Institusjonen skal legge til rette for studentorganene
ved å organisere kurs for tillitsvalgte i starten av studieåret. Planleggingen av kurs og
opplæring skal foregå i dialog med det øverste studentorganet ved institusjonen.
Institusjoner skal tilby gode administrative systemer og rutiner for registrering og
oppfølging av studenttillitsvalgte slik at studentdemokratiene kan utføre jobben sin på
146
en hensiktsmessig måte. NSO mener at alle studenter som har et verv skal ha
muligheten for å ta poenggivende kurs for tillitsvervet.
Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling:
Institusjonen skal legge til rette for kvalitetsutviklingen av studiene, og at studentene får
komme med sine innspill til utforming av studie- og fagplan. NSO mener det viktig at
alle institusjoner skal ha studieplaner med gode læringsutbyttebeskrivelser for alle
emner på institusjonen, NSO mener at det er institusjonens ansvar å lage gode maler
som fagmiljøene kan bruke til utforme gode grunndokumenter.
Når Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomfører evalueringer av
kvalitetssikringssystemene til institusjonene skal det alltid være studentrepresentasjon i
møte med den sakkyndige komiteen. NSO mener at det er studentdemokratiene som
skal ha ansvaret for å velge studentrepresentantene. Studentrepresentantene skal ha
krav på saklig og objektiv opplæring før møtet.
Faglige samarbeidsutvalg:
NSO mener kvalitetsutvikling best skjer gjennom samarbeidsorganer mellom studenter,
ansatte og representanter fra yrket eller næringslivsfeltet. Disse faglige
samarbeidsutvalgene skal ha som mål å forbedre studie- og læringsmiljøet gjennom å
anbefale tiltak basert på evalueringer og diskusjoner. Utvalgene skal komme med
innspill basert på studentevalueringer, evalueringer gjort av ansatte og eksterne
rapporter som angår enkeltstudiet. De faglige samarbeidsutvalgene skal drøfte
spørsmål som gjelder studiet som helhet, inkludert fagplaner/studieplaner,
tverrfaglighet, praksis, lærings- og vurderingsformer, organisering og pensumlitteratur.
Instituttleder eller emneansvarlig har ansvar for oppfølging av de faglige utvalgene.
Dersom utvalget ser det som nødvendig kan man gjennomføre egne utredninger.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
2
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Nadia Heyler
1-190
Opprinnelig tekst:
Hele vedlegg 1
Endring:
147
Drastisk nedkutting av dokumentet, omformulering av det som oppfatttes som
intensjonen bak noen lengre utgreininger.Setningene som sier noe om hva NSO
mener, og ikke bare er beskrivelser, er beholdt. Endring til at hovedregelen skal være
tilsatt rektor, men institusjoenen skal kunne velge å ha valgt rektor.
Ny tekst:
POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UNIVERSITETS- OG
HØYSKOLESEKTOREN Dette dokumentet er Norsk studentorganisasjons (NSO)
politikk på styring og ledelse ved alle universiteter og høyskoler i Norge. Dokumentet er
underlagt øvrig politikk i NSOs prinsipprogram og politiske
plattformer.Studentinvolvering i styring og ledelseStudentenes rett til 20%
representasjon, jf. uhl. § 4-4, skal utvides til å gjelde også representasjonsrett i alle
saksforberederne organ. Dette skal gjelde uavhengig av om det enkelte organet
behandler saker om utdanningstilbudet eller ikke. Styring og ledelse ved universiteter
og høyskolerHovedregelen og utgangspunktet bør være tilsatt rektor. Institusjonene
kan likevel velge ordningen med valgt rektor.For å sikre integritet i ledelsesstrukturen
skal alle universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder, uavhengig av om rektor
er valgt eller tilsatt. Oppnevninger av eksterne styremedlemmer skal skje etter en
anbefaling fra institusjonen selv. Det må sikres gjennomsiktighet i
Kunnskapsdepartementets oppnevningsprosesser, og det skal begrunnes dersom
departementet ikke følger anbefalingene fra institusjonen. Departementet skal ikke
kunne delegere oppnevningsansvaret til andre organer, med unntak av samisk
høyskole og kunsthøyskoleneIntern organiseringDet skal være opp til institusjonsstyret
å vedta den interne organiseringen ved institusjonen. Det skal også være opp til
institusjonen selv å vurdere hvor arbeidsgiveransvar og eierskap til emne og
programtilbud skal ligge.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
27
Kapittel og/eller
linjenummer:
19-22
Forslagstiller:
Ellen Helstad
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
En rektor må ha gode evner til nettverksbygging både internt på situasjonen og med
arbeids- og næringsliv. Nettverksbygging er viktig for å være en synlig aktør i
samfunnsdebatten og for å tiltrekke seg ressurser. Det er viktig at en rektor er godt synlig
både for studenter og ansatte.
Strykning:
At en rektor skal ha gode evner til nettverksbygging og være synlig for studenter og
148
ansatte mener forslagsstiller er en selvfølge, og mener derfor det er unødvendig å nevne
dette eksplisitt.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Komiteens innstilling: Avvises
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
32
Kapittel og/eller
linjenummer:
26-30
Forslagstiller:
Jakob Loe
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
Det er spesielt viktig med god personal- og utdanningsledelse på alle nivå under
institusjonsledelsen. Det er større behov for motivasjon og gode personforståelser på
lavere nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Samtidig er det også
på lavere nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Samtidig er det
også på lavere nivå det er vanskeligst å rekruttere dyktige ledere. Alle institusjoner skal ha
lederutviklingsprogrammer som på en god måte utdanner ledere til å drive personal-,
utdannings- og forskningsledelse.
Endring:
Tillegg om at vi ønsker at mellomledere skal ansettes.
Ny tekst:
lavere nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Derfor mener NSO at
man, på alle andre nivåer enn rektor, skal ansette ledere. Det er som regel vanskeligere å
rekruttere ledere på disse nivåene. NSO mener derfor at alle utdanningsinstitusjoner skal
tilby et godt rekrutterings- og lederopplæringsprogram for sine ansatte.
Lederprogrammene skal bistå ledere i å bli bedre på utdanning-, forsknings- og
personalledelse.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtak:
Avvist
149
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslag nr.:
4
Forslagstiller:
Ole Edward Johns Nystad, Andrea
Harjo
27-29
Opprinnelig tekst:
lavere nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Samtidig er det
også på lavere nivå det er vanskeligst å rekruttere dyktige ledere. Alle institusjoner skal
ha lederutviklingsprogrammer som på en god måte utdanner ledere til å drive personal, utdannings- og forskningsledelse.
Strykning:
Strykning av "Det er større behov for motivasjon og gode personforståelser på lavere
nivåer, hvor ledere og ansatte i større grad omgår hverandre. Samtidig er det også på
lavere nivå det er vanskeligst å rekruttere dyktige ledere."
Ny tekst:
institusjonsledelsen. Alle institusjoner skal ha lederutviklingsprogrammer som på en
god måte utdanner ledere til å drive personal-, utdannings- og forskningsledelse.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
5
Forslagstiller:
Marianne Andenæs, Runar Mæland,
Knut Frydenlund og Torgeir Lebesbye
Kapittel og/eller
linjenummer:
34-34
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legge til en setning på slutten av avsnittet
Ny tekst:
NSO mener studenter skal ha minst 20 % representasjon i rådgivende organer
Redaksjonskomiteens
innstilling
150
Vedtak:
Forslag nr.:
Avvist
Kapittel og/eller
linjenummer:
29
Forslagstiller: Martin Fredheim
34-34
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Legge til en setning på slutten av avsnittet.
Ny tekst:
NSO mener studenter skal ha representasjon i rådgivende organer.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Komiteens innstilling: Ikke realitetsbehandling.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
26
Kapittel og/eller
linjenummer:
35-36
Forslagstiller:
Karen Ane F.
Skjennum
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
Rådgivende organer skal, i tillegg til å ha studentrepresentasjon, også ha representasjon
fra andre interessegrupper som vitenskapelig- og teknisk-administrativt ansatte.
Strykning:
Stryk av "som vitenskapelig- og teknisk-administrativt ansatte".
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Komiteens innstilling: Avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
6
Kapittel og/eller
linjenummer:
44-46
151
Ole Edward Johns Nystad, Synne
Forslagstiller: Trudesdotter Grønvold, Marte Øien,
Andrea Harjo
Opprinnelig tekst:
For å få god utdanningsledelse må institusjonene og alle ansatte være oppmerksomme
på hvordan utdanningsledelsen foregår på deres institusjon, og hva som er målet med
utdanningsledelsen.
Strykning:
Strykning av hele avsnittet.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Komiteens innstilling: Vedtas
Vedtak:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslag nr.:
7
Forslagstiller:
Ole Edward Johns Nystad Medlemslag/komite: HiST
56-56
Opprinnelig tekst:
Samfunnskontakt og samfunnsansvar
Strykning:
Sletting av "og samfunnsansvar"
Ny tekst:
Samfunnskontakt
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
8
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Runar Bjørkvik Mæland,
Marianne Andenæs
61-65
152
Opprinnelig tekst:
Råd for samarbeid med arbeidslivet skal være et koordinerende organ for den
strategiske arbeidet 61 hver enkelt institusjon har med arbeids- og næringsliv utenfor
akademia. RSA-ene skal gi 62 institusjonene råd om hvordan de best kan utvikle
studietilbudene for å dekke både regionale og 63 nasjonale behov. Det er viktig at
institusjonenes ledelse legger opp til overordnede og prinsipielle 64 strategiske
diskusjoner i RSA-møtene, for å få maksimalt ut av rådenes strategiske potensiale.
Strykning:
Stryk alt
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
25
Forslagstiller: Karen Ane F. Skjennum
Kapittel og/eller
linjenummer:
78-
Medlemslag/komite: NTNU
Opprinnelig tekst:
Det er viktig for studentene at institusjonenes ledere er godt kvalifisert og egnet i jobben.
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Komiteens innstilling: Vedtas.
Vedtak:
Vedtatt
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslag nr.:
9
Forslagstiller:
Ole Edward Johns Nystad, Marte
Øien, Andrea Harjo
95-96
Opprinnelig tekst:
Ledelsen skal også jobbe for at kandidatene gjenspeiler et mangfold, både med tanke
på kjønn, faglig bakgrunn og minoritetshensyn.
153
Strykning:
Strykning av "et" og "både med tanke på kjønn, faglig bakgrunn og minoritetshensyn."
Samt tillegg av "samfunnets"
Ny tekst:
Ledelsen skal også jobbe for at kandidatene gjenspeiler samfunnets mangfold.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
10
Forslagstiller:
Torgeir Lebesbye og Knut Frydenlund
Kapittel og/eller
linjenummer:
98-98
Opprinnelig tekst:
Stillingene må også gjøres attraktive.
Tillegg:
Ny setning etter "stillingene må også gjøres attraktive" som sier hvordan studentenes
stemmer skal vektes i ledelsesvalg.
Ny tekst:
Stillingene må også gjøres attraktive. Ved ledelsesvalg skal studentenes stemmer
vektes med 33,3 %
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
11
Forslagstiller:
Torgeir Lebesbye og Knut Frydenlund
Kapittel og/eller
linjenummer:
98-99
Opprinnelig tekst:
Om et medlem av et valgt rektorat må fratre sin stilling, skal det utlyses nyvalg på den
aktuelle plassen.
Endring:
154
Presisering om når det skal utlyses nyvalg og at hele rektoratet skal på nyvalg.
Ny tekst:
Om et medlem av et valgt rektorat må fratre sin stilling, skal utlyses nyvalg på hele
rektoratet dersom det er mer enn 1 år igjen av perioden.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
28
Kapittel og/eller
linjenummer:
117-118
Forslagstiller:
Julie Seriana Melhus
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
Dersom institusjonens øverste styre har elleve medlemmer, skal styret ha tre
studentrepresentanter
Strykning:
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
12
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Runar Bjørkvik Mæland
126-129
Opprinnelig tekst:
Institusjonen skal 126 legge til rette for studentorganene ved å organisere kurs for
tillitsvalgte i starten av studieåret. Det 127 skal også tilbys kompetanseheving rettet
mot det aktuelle vervet. Planleggingen av kurs og 128 opplæring skal foregå i dialog
med det øverste valgte studentorganet ved institusjonen.
155
Endring:
Ny tekst:
Institusjonen skal legge til rette for studentorganene ved å bistå med organisering av
kurs for tillitsvalgte i den grad og på den måte som det lokale studentdemokratiet
mener det er behov for.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
13
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Martin Fredheim
131-131
Opprinnelig tekst:
Institusjonen skal legge til rette for at studentene har en rolle i kvalitetsutviklingen av
studiene.
Endring:
Endre setningen
Ny tekst:
Studenter er en del av kvalitetsutviklingen ved studiene, og institusjonene skal
inkludere studenter i deres arbeid med dette.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
14
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
132-132
Opprinnelig tekst:
Det skal skje gjennom å opprette faglige samarbeidsorganer mellom studenter, ansatte
og eventuelt yrkesfelt for de aktuelle studiene.
Strykning:
156
Stryk "å opprette"
Ny tekst:
Det skal skje gjennom faglige samarbeidsorganer mellom studenter, ansatte og
eventuelt yrkesfelt for de aktuelle studiene.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
15
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
140-141
Opprinnelig tekst:
Instituttleder eller emneansvarlig har ansvar for å starte opp de aktuelle organene.
Strykning:
Stryk setningen
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
16
Forslagstiller:
Ole Edward Johns Nystad, Marte
Øien, Andrea Harjo
Kapittel og/eller
linjenummer:
143-145
Opprinnelig tekst:
I Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) evaluering av kvalitets
157
sikringssystemer er institusjonene forpliktet til å ha studentrepresentasjon i møte med
den sakkyndige komiteen. For å sikre uavhengighet er det viktig at noen av
studentrepresentantene er aktive deltakere i lokalt studentdemokrati. Institusjonene har
øverste ansvar for å sikre at studentene er representerte, men studentdemokratiene
bør ha ansvaret for å velge disse studentrepresentantene. Studentrepresentantene
skal ha krav på saklig og objektivopplæring før møtet.
Strykning:
Strykning av setningen: "For å sikre uavhengighet er det viktig at noen av
studentrepresentantene er aktive deltakere i lokalt studentdemokrati."
Ny tekst:
I Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) evaluering av
kvalitetssikringssystemer er institusjonene forpliktet til å ha studentrepresentasjon i
møte med den sakkyndige komiteen. Institusjonene har øverste ansvar for å sikre at
studentene er representerte, men studentdemokratiene bør ha ansvaret for å velge
disse studentrepresentantene. Studentrepresentantene skal ha krav på saklig og
objektivopplæring før møtet.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
17
Francesca Frugård, Ole Edward Johns
Nystad, Morten Djupdal, Marte Øien,
Forslagstiller: Andrea Harjo, Victoria Sofie Hojem,
Jonas Krokan Ledal, Benjamin
Gjermstad
Kapittel og/eller
linjenummer:
145146
Opprinnelig tekst:
Institusjonene har øverste ansvar for å sikre at studentene er representerte, men
studentdemokratiene bør ha ansvaret for å velge disse studentrepresentantene.
Endring:
Endring av ordet "bør" til "skal".
Ny tekst:
studentdemokratiene skal ha ansvaret for å velge disse studentrepresentantene.
Redaksjonskomiteens
158
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
18
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Runar Bjørkvik Mæland, Marianne
Andenæs, Eva Holthe Enoksen
147--
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Nytt avsnitt
Ny tekst:
Læringsmiljø
Styret ved institusjonen har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø,
herunder både det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Som en del av dette
ansvaret må ledelsen sikre seg oppdatert kunnskap om læringsmiljøet, og sørge for at
det finnes et enkelt og effektivt system for å ta imot og følge opp tilbakemeldinger fra
studentene om deres læringsmiljø. Institusjonen plikter å ha et læringsmiljøutvalg
(LMU) hvor halvparten av medlemmene er studenter, og hvor leder annethvert år skal
være en student. Ledelsen ved institusjonen må sørge for at medlemmene i LMU får
god opplæring tidlig i perioden. Ledelsen har også et ansvar for å at innspill fra LMU
blir følgt opp i organisasjonen og tatt videre til styret når det er nødvendig, og må
særlig følge opp leder av utvalget når dette er en student.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Redaksjonskomiteens flertall innstiller at forslaget avvises.
Vedtak:
Avvist
Dissens: Line Willersrud innstiller at forslaget vedtas.
Forslag nr.:
31
Kapittel og/eller
linjenummer:
38-38
Forslagstiller:
Jakob Loe
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Presisering om læringsmiljøutvalg, da det er noe av det viktigste for studenter.
Overskriften er ment som overskrift til underkapittel.
Ny tekst:
159
LMU skal være et overordnet koordinerende og rådgivende organ ved institusjonen. LMU
skal komme med innspill og anbefalinger for videre arbeid i saker som angår studenters
fysiske og psykiske læringsmiljø, samt rapportere til institusjonens styre om arbeidet som
blir gjort. Dersom det skal tas større avgjørelser som angår studenters læringsmiljø, skal
LMU være en naturlig høringsinstans. De bør også involveres i den saksforberedende
prosessen. NSO mener at studentdemokratiene skal ha innsyn i saker som skal opp i
AMU, og observatørstatus i utvalget. NSO mener at LMU og AMU skal ha årlige møter
hvor man diskuterer saker som angår begge parter.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Dersom forslaget vedtas, innstiller red.kom. på at R1 vedtas.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
R1
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Red.kom
Medlemslag/komite:
147--
Opprinnelig tekst:
Tillegg:
Red. kom foreslår en ny plassering for forslaget, slik at avsnittet kommer i forlengelse av
forslag 18.
Ny tekst:
LMU skal være et overordnet koordinerende og rådgivende organ ved institusjonen. LMU
skal komme med innspill og anbefalinger for videre arbeid i saker som angår studenters
fysiske og psykiske læringsmiljø, samt rapportere til institusjonens styre om arbeidet som
blir gjort. Dersom det skal tas større avgjørelser som angår studenters læringsmiljø, skal
LMU være en naturlig høringsinstans. De bør også involveres i den saksforberedende
prosessen. NSO mener at studentdemokratiene skal ha innsyn i saker som skal opp i
AMU, og observatørstatus i utvalget. NSO mener at LMU og AMU skal ha årlige møter
hvor man diskuterer saker som angår begge parter.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Komiteens innstilling: Dersom forslag 31 vedtas, innstiller komiteen
på at R1 vedtas. Dersom 31 avvises, faller forslag R1.
Vedtak:
Avvist
160
Forslag nr.:
30
Kapittel og/eller
linjenummer:
175-182
Forslagstiller:
Michael Melbye
Medlemslag/komite:
HiT
Opprinnelig tekst:
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike faglig profiler, internt mangfold,
og oppbygging. Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor må det være
opp til institusjonenes styre å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor, og om de skal
ha enhetlig eller delt ledelse. Universitet- og høyskoleloven skal ikke favorisere en
ledelsesmodell gjennom å angi en hovedmodell. For å sikre integritet i ledelsesstrukturen
skal alle universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder, uavhengig av om rektor er
valgt eller tilsatt.
Endring:
Ny tekst:
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike profiler, størrelser og
oppbygging. Felles for alle er behovet for god styring og ledelse. NSO mener at tilsatt
rektor på åremål og enhetlig ledelse, med ekstern styreleder er den beste
ledelsesmodellen. Universitet- og høyskoleloven skal angi dette som eneste modell.
Redaksjonskomiteens
innstilling:
Dersom forslaget vedtas faller forslag Dissens 1, 19 og 3.
Vedtak:
Avvist
161
Forslag nr.:
Dissens 1
175-179
Forslagstiller:
Håkon Ohren
Medlemslag/komite:
LS
Opprinnelig tekst:
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike faglig profiler, internt mangfold,
og oppbygging. Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor må det være opp til
institusjonenes styre å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor, og om de skal ha enhetlig
eller delt ledelse. Universitet- og høyskoleloven skal ikke favorisere en ledelsesmodell
gjennom å angi en hovedmodell.
Endring:
Erstatte avsnittet
Ny tekst:
Redaksjons- komiteens innstilling:
Komitee
Dersom forslaget vedtas, faller forslag 19 og 3.
Vedtatt/A
Vedtak:
Forslag nr.:
Avvist
19
Forslagstiller: Kim Allgot
Kapittel og/eller
linjenummer:
175-179
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike faglig profiler, internt
mangfold, og oppbygging. Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor
må det være opp til institusjonenes styre å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor,
og om de skal ha enhetlig eller delt ledelse. Universitet- og høyskoleloven skal ikke
favorisere en ledelsesmodell gjennom å angi en hovedmodell.
Endring:
Stadfeste at NSO ønsker tilsatt rektorat og enhetlig ledelse og at dette skal være
hovedmodellen også etter universitet- og høyskoleloven.
Ny tekst:
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike profiler, størrelser og
oppbygging. Felles for alle er behovet for god styring og ledelse. NSO mener at tilsatt
rektorat på åremål og enhetlig ledelse er den beste ledelsesmodellen. Universitets- og
162
høyskoleloven skal angi dette som hovedmodell.
Forslaget behandles i blokk med forslag 3.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Flertallet i redaksjonskomiteen innstiller forslaget som avvises.
Dissens: Et mindretall av redaksjonskomiteen, bestående av Marius
Eidem og Tina Melfjord, innstiller at forslaget vedtas.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
3
Forslagstiller: Kim Allgot
Kapittel og/eller
linjenummer:
14-15
Medlemslag/komite:
NTNU
Opprinnelig tekst:
...Dette skal føre til mer kunnskap for enkeltindivider i akademia, men også samfunnet
for øvrig.
Tillegg:
Presisere tidlig i dokumentet hvilken ledelsesmodell vi ønsker.
Ny tekst:
... Dette skal føre til mer kunnskap for enkeltindivider i akademia, men også samfunnet
for øvrig. NSO mener at tilsatt rektorat og enhetlig ledelse er den beste styringsformen
for universitets- og høyskolesektoren
Forslaget behandles i blokk med forslag 19.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Flertallet i redaksjonskomiteen innstiller forslaget som avvises.
Dissens: Et mindretall av redaksjonskomiteen, bestående av Marius
Eidem og Tina Melfjord, innstiller at forslaget vedtas.
Avvist
163
Forslag nr.:
22
Kapittel og/eller
linjenummer:
181-182
Forslagstiller: Torgeir Lebesbye og Knut
Frydenlund
Opprinnelig tekst:
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler skal ha
ekstern styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller tilsatt
Strykning:
Strykning av hele setningen.
Ny tekst:
Redaksjonskomiteens
innstilling
Komiteen innstiller at forslaget avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
21
Kapittel og/eller
linjenummer:
181-182
Forslagstiller: Torgeir Lebesbye og Knut
Frydenlund
Opprinnelig tekst:
For a? sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler skal ha
ekstern styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller tilsatt.
Endring:
Endringsforslaget åpner for at institusjonene skal kunne avgjøre å ha ekstern
styreleder selv om man har valgt rektor og omvendt
Ny tekst:
For a? sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler ha
mulighet til å selv avgjøre hvorvidt man skal ha ekstern styreleder eller intern
styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller ikke
164
Redaksjonskomiteens
innstilling
Vedtak:
Forslag nr.:
Innstilt vedtatt av flertallet.
DISSENS: Mindretallet bestående av EIDEM og MELFJORD innstiller
på forslaget som avvist.
Vedtatt
23
Forslagstiller: William Giffen Sæbø
Kapittel og/eller
linjenummer:
181-182
Medlemslag/komite:
HiOA
Opprinnelig tekst:
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler skal ha
Endring:
Endre til at det skal være opp til institusjonene selv
Ny tekst:
Det skal være opp til institusjonene selv å ha ekstern eller intern styreleder.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Komiteen innstiller på at forlaget ikke realitetsbehandles, da forslaget
ivaretas av forslag 21.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
R2
Forslagstiller: Redaksjonskomiteen
Kapittel og/eller
linjenummer:
181-182
Medlemslag/komite:
Red.kom.
Opprinnelig tekst:
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universitet og høyskoler skal ha
Tillegg:
Foreslår å føye til en setning som presiserer at styreleder kun bør være styreleder ved
en høyere utdanningsinstitusjon om gangen.
Ny tekst:
Styreleder bør kun være styreleder ved en høyere utdanningsinstitusjon om gangen.
Redaksjonskomiteens
Komiteen innstiller på at forslaget vedtas. Dersom forslaget vedtas,
faller forslag 20.
165
innstilling
Vedtak:
Vedtatt
Forslag nr.:
20
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Magnhild Ingebrigtsen
Medlemslag/komite: HiNT
181-182
Opprinnelig tekst:
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universitet og høyskoler skal ha
Tillegg:
Foreslår å føye til en setning som presiserer at styreleder kun bør være styreleder ved
en institusjon om gangen. I tillegg en redaksjonell endring i første setning.
Ny tekst:
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universitet og høyskoler ha ekstern
styreleder, uavhengig av om rektor er valgt eller tilsatt. Styreleder bør kun være
styreleder i en institusjon om gangen
Redaksjonskomiteens
innstilling
Dersom R1 ikke vedtas, innstiller komiteen at forslaget avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
24
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Wiliam Giffen Sæbø
183-187
Opprinnelig tekst:
Ingen
Tillegg:
Legge til noe om universitets og høgskoledirektør.
Ny tekst:
Dagens UH lov sier at ved valgt rektor skal det være en lovpålagt administrerende
direktør. Dette kan gi uklarheter for hvem som har ansvar for hva. Norsk
Studentorganisasjon foreslår derfor at man bør fjerne en lovpålagt administrerende
direktør og at eventuelt administrerende direktør bør være opp til institusjonene selv å
fastsette.
166
Redaksjonskomiteens
innstilling
Kommiteen innstilt at forslaget avvises.
Vedtak:
Avvist
Forslag nr.:
R3
Kapittel og/eller
linjenummer:
Forslagstiller:
Redaksjonskomiteen.
Medlemslag/komite:
Tillegg: Red.kom innstiller på at AU får rett til å gjøre redaksjonelle endringer.
Redaksjonskomiteens
innstilling
Innstilt som vedtatt.
Vedtak:
Vedtatt
LM5 06.02-15 Generaldebatt
Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.
PROTOKOLLTILFØRSLER
Protokolltilførsel til møtet
Det observeres at det gjentatte ganger settes opp et program som er alt for optimistisk i
forhold til tidsrammen.
Spesielt gjelder det fredagens program. Flere timers forsinkelser fører til at delegatene
ikke har kapasitet til å bli med å AU-utspørringen, noe som er synd. Men respekt for
organisasjonen og de som har stilt til valg, burde flere hatt muligheten for å delta på
utspørringen.
Det bør etterstrebes i større grad at programmet settes opp med tilstrekkelig tid og
eventuelt med flere/lengre pauser for å kunne hente igjen eventuelle forsinkelser.
Signert av:
André Kleven
Camilla Kjersem
Sandra Michelle Kleven
Siv Marlene Hagen
Andrea Nicoline Misund
167
Ragnhild Gabrielsen
Christoffer Berg
Eli Kristin Sjøen
Henrik Søhoel
Fatma Fejalli
Trine Mathisen
Andreas Slørdahl
Håkon Melgård Nelson
Ida Grimstad
PERMISJONSSØKNADER
Permisjonssøknad nr. 1
Navn:
Åsmund Mikalsen Kvifte
Rolle:
Delegat
Institusjon: NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Tidspunkt: Fra: Fredag 17. april 10:00
Til: Fredag 17. april 15:00
Innvilget
Navn:
Rolle:
Delegat
Institusjon: UiO - Universitetet i Oslo
Ikke behandlet
Navn:
Maria Messenlien
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus
Innvilget
Navn:
Ingrid Handeland
Rolle:
Delegat
Institusjon: UiB - Universitetet i Bergen
168
Tidspunkt:
Innvilget
Fra: 17.apr 12:00
Navn:
Christophe Cunen-Classens
Rolle:
Delegat
Institusjon: BI - Handelshøyskolen BI Oslo
Tidspunkt: Fra: 17.apr 17:00
Avvist
Navn:
Barbro Årnes
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Michael Melbye
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiT - Høgskolen i Telemark
Avvist
Navn:
Hans Christian Paulsen
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Kristine Olthuis
Rolle:
Delegat
Avvist
Navn:
Helge Leander B. Jensen
Rolle:
Delegat
Tidspunkt: Fra: Hele møtet x
Innvilget
Til: 17.apr 18:30
Til: 17.apr 23:30
Til: Hele møtet x
Navn:
Magne Lima
169
Rolle:
Institusjon:
Tidspunkt:
Delegat
HiSF - Høgskulen i Sogn og Fjordane
Fra: Fredag 17. april, Lørdag 18.
Til: Fredag 17. april, Lørdag 18. april,
april, Søndag 19. april
Søndag 19. april
Innvilget
Navn:
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Manjit Kaur
Rolle:
Delegat
Tidspunkt: Fra: Fredag 17. april, Lørdag 18.
Søndag 19. april
Innvilget
Navn:
Madeleine Sjøbrend
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Helene Vole
Rolle:
Delegat
Institusjon: UiA - Universitetet i Agder
april 16:15
Innvilget
Navn:
daniel pettersen
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiØ - Høgskolen i Østfold
Innvilget
Til: Fredag 17. april, Lørdag 18. april
16:00
Søndag 19. april
Navn:
Stine Ristesund Brekke
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: HiÅ - Høgskolen i Ålesund
170
Tidspunkt:
Innvilget
Fra: Fredag 17. april 12:30
Navn:
Valg komiteen
Rolle:
Observatør - Valgkomiteen
Institusjon: NSO VK
april, Søndag 19. april 09:00
Innvilget
Søndag 19. april 20:00
Navn:
Jørgen Andersen
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Nina Jeanette Tollehaug
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Innvilget
Navn:
Tina Årikstad Sørensen
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Christoffer Storm Tiller Alsvik
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: HiG - Høgskolen i Gjøvik
Innvilget
Navn:
Joanna Antoniak
171
Rolle:
Institusjon:
Tidspunkt:
Innvilget
Delegat
HVO - Høgskulen i Volda
Fra: Lørdag 18. april 12:30
Til: Lørdag 18. april 15:00
Navn:
Maria Honerød
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: NTNU - Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet
Tidspunkt: Fra: Søndag 19. april 08:00
Til: Søndag 19. april 18:00
Innvilget
Navn:
Johan Ludwig Troye
Rolle:
Delegat
Institusjon: UIS
Tidspunkt: Fra: Lørdag 18. april 15:00
Innvilget
Navn:
Øystein Parelius
Rolle:
Delegat
Institusjon: UiN - Universitetet i Nordland
Innvilget
Navn:
Christian A. Schjelderup
Rolle:
Delegat
Avvist
Navn:
Henrik Wangberg
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiL - Høgskolen i Lillehammer
Avvist
Navn:
Johan Ludwig Troye
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiL - Høgskolen i Lillehammer
Innvilget
Til: Fredag 17. april
172
Navn:
Lisa Marie Lunden
Rolle:
Delegat
Institusjon: NDH - Norges dansehøgskole
Innvilget
Navn:
Jørgen Andersen
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Håkon Melgård Nelson
Rolle:
Delegat
Avvist
Navn:
Markus Knutsen
Rolle:
Delegat
Avvist
Navn:
Dan Terje Nytrem
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiH - Høgskolen i Harstad
april, Søndag 19. april 00:00
Innvilget
Søndag 19. april 00:00
Navn:
Maria Honerød
Rolle:
Landsstyret
Innvilget
Navn:
Karen Marie Skaret
Rolle:
Landsstyret
173
Innvilget
Navn:
Therese Scheffenberg
Rolle:
Delegat
Institusjon: NLA - NLA Høgskolen
Innvilget
Navn:
Synne Grønvold
Rolle:
Observatør - AU-kandidat
Tidspunkt: Fra: Lørdag 18. april, Søndag 19.
april 15:00
Innvilget
Til: Lørdag 18. april, Søndag 19. april
16:30
Navn:
Elise Landsem
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Joanna Antoniak
Rolle:
Delegat
Institusjon: HVO - Høgskulen i Volda
Innvilget
Navn:
Faiza Butt
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiNT - Høgskolen i Nord-Trøndelag
Innvilget
Navn:
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Jørgen Andersen
174
Rolle:
Institusjon:
Tidspunkt:
Innvilget
Delegat
HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus
Fra: Lørdag 18. april 17:15
Navn:
Simen Johnsrud
Rolle:
Observatør - Komite
Institusjon: FKHS
Avvist
Navn:
Mats Beldo
Rolle:
Delegat
Institusjon: UiT - Norges arktiske universitet
Innvilget
Navn:
Tommy Aarethun
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: UiB - Universitetet i Bergen
Innvilget
Navn:
Tamara V. Eiret
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Øyvind Dammerud
Rolle:
Delegat
Innvilget
Navn:
Daniel Hermansen
Rolle:
Delegat
Innvilget
175
Navn:
Gro Anita Tømmerås
Rolle:
Delegat
Institusjon: HiNT - Høgskolen i Nord-Trøndelag
Innvilget
Navn:
Sandra Yeomans
Rolle:
Landsstyret
Innvilget
Navn:
Amanda Schei
Rolle:
Observatør - AU-kandidat
Tidspunkt: Fra: Lørdag 18. april, Søndag 19.
april 14:00
Innvilget
Til: Lørdag 18. april, Søndag 19. april
17:00
Navn:
Trond Ødegård
Rolle:
Landsstyret
Institusjon: HSH - Høgskolen Stord/Haugesund
Innvilget
Navn:
Jor H Tvedt
Rolle:
Landsstyret
Innvilget
176
Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015 Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015
1
vedlegg 1
VEDLEGG 1: SAKSLISTE FOR LANDSMØTET
2
Saksnummer
Sak
LM5 00
Konstituering
LM5 00.01-15
Godkjenning av innkalling
LM5 00.02-15
Valg av møteledelse
LM5 00.03-15
Godkjenning av forretningsorden
LM5 00.04-15
Godkjenning av saksliste
LM5 00.05-15
Godkjenning av tidsplan
LM5 00.06-15
Valg av tellekorps
LM5 00.07-15
Valg av redaksjonskomiteer
LM5 00.08-15
Godkjenning av delegater
LM5 01
Rapporter og orienteringer
LM5 01.01-15
Rapport fra arbeidsutvalget
LM5 01.02-15
Rapporter komiteer
LM5 01.03-15
Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014
LM5 01.04-15
BM 2016: Den globale studentstemmen
LM5 02
Økonomi- og fullmaktsaker
LM5 02.01-15
Regnskap for NSO 2014
LM5 02.02-15
Rammebudsjett for 2016
LM5 03
Resolusjoner og uttalelser
LM5 03.01-15
Resolusjoner
LM5 04
Valg
LM5 04.01-15
Valg av arbeidsutvalg
LM5 04.02-15
Valg til kontrollkomiteen
LM5 04.03-15
Valg av valgkomité
LM5 04.04-15
Valg av politiske komiteer
LM5 04.05-15
Valg av sentralstyre
LM5 04.06-15
Valg av prinsipprogramkomité
LM5 05
Styringsdokumenter
LM5 05.01-15
Vedtekter
LM5 05.02-15
Handlingsplan for NSO 2015/2016
LM5 05.03-15
LM5 06
Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO
Innkomne saker
LM5 06.01-15
Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren
LM5 06.02-15
Generaldebatt
3
1 sider
Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015
vedlegg 2
1
VEDLEGG 2: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2015
2
FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTET I NORSK STUDENTORGANISASJON
3
4
5
1
Landsmøtet
Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons (NSO) øverste organ. Møtet reguleres av NSOs
vedtekter, kapittel 4, samt forretningsordenen for møtet.
6
7
1.1
Landsmøtets delegater
Landsmøtets delegater velges av medlemslagene etter §§ 4.2-4.4 i NSOs vedtekter.
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
1.2
Landsmøtets observatører
Landsmøtets observatører er regulert i §§ 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende har
observatørstatus i landsmøtet:









landsstyredelegater
arbeidsutvalget
kontrollkomiteen
komiteer som innstiller direkte til landsmøtet
sekretariatet i NSO
vara fra medlemslag med kun én delegat (jf. § 4.3)
én fra hver av NSOs faste komiteer
kandidater til arbeidsutvalget
én studentrepresentant fra:
 International Students’ Union of Norway (ISU)
 Styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
 Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
 Styret i Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
 Styret i Lånekassen
 European Students’ Union (ESU)
 ANSA
27
28
29
30
1.3
Rettigheter og plikter i møtet
Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtet
etter innstilling fra landsstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemslaget ha levert inn
bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen.
31
Observatører har tale- og forslagsrett.
32
Gjester har ikke tale-, forslags- eller stemmerett i møtet.
33
34
Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, og valgkomiteen har
møteplikt i landsmøtet.
35
36
37
1.4
Beslutningsdyktighet
Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede, jf.
vedtektenes § 14.3.
6 sider
38
39
40
41
42
43
44
45
1.5
Permisjoner
Dersom delegater eller observatører med møteplikt ønsker å forlate møtet underveis i
forhandlingene må det søkes om permisjon. Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist
plass. Alle søknader om permisjon skal inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen.
Fullmaktskomiteen behandler permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig
fravær, og delegater/observatører med møteplikt kan forlate salen dersom deres søknad innvilges.
Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, sykdom, omsorg for barn eller andre
tungtveiende årsaker.
46
47
48
49
50
Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis
hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til
fullmaktskomiteen. Dette gjelder også delegater som har vararepresentant. Fullmaktskomiteen har
ansvar for å oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i
salen, og informere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaksdyktig.
51
52
53
54
55
56
57
58
1.6
Ikke godkjent fravær
Dersom en delegat eller observatør med møteplikt forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad
kan dette føre til tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to
ganger hver dag. Delegater som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 2 –
opptellinger vil miste delegatstatusen. Delegatstatus kan overdras til vara. Observatører med
møteplikt som ikke har godkjent permisjon og er fraværende ved to – 2 – opptellinger vil miste
observatørstatusen. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende ved opptelling og
informerer salen dersom noen mister delegatstatus.
59
60
61
Det er mulig å anke tap av delegat- eller observatørstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en
delegat, vil den gjeldende medlemsinstitusjonen bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet.
Ved tap av observatørstatus vil personen bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet.
62
2
63
64
65
66
2.1
Fullmaktskomité
Kontrollkomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er behov for flere
medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter innstilling fra
landsstyret.
67
68
69
70
71
2.2
Redaksjonskomité
Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal
bestå av fem – 5 – personer og velges under konstituering, etter innstilling fra landsstyret. Det
velges ingen leder for komiteene, og komiteene bestemmer selv hvem som skal legge frem
innstillingen i landsmøtet.
72
73
74
Den enkelte komité bør være sammensatt ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at
komiteene har minst to – 2 – medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold
til vedtektenes § 4.3 kan velges til redaksjonskomité.
75
76
77
78
79
2.3
Mandat for redaksjonskomité
Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag
til vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene og sette opp forslag til en
voteringsorden. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har
anledning til å komme med redaksjonelle eller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme
Midlertidige landsmøteverv
Vedlegg 2 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: forretningsorden for NSOs landsmøte
2015
side 2
80
81
82
med forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere
delt innstilling ved uenighet i komiteen; det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de
ulike innstillingene.
83
84
85
2.4
Møteledelse
Møteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsen
velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll.
86
87
88
2.5
Tellekorps
Kontrollkomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå av minimum 10
personer og velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret.
89
90
91
3
Saksbehandling under landsmøtet
Landsmøtets saksbehandling er som hovedregel åpen for offentligheten. Landsmøtet kan vedta å
lukke møtet i enkeltsaker med kvalifisert flertall.
92
93
94
95
3.1
Lukking av møte
Landsmøtet kan lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes § 16.6. Ved forslag om lukking av
møtet skal debatt om dette foretas med kun delegater og observatører etter vedtektenes § 4.5.1 og
§ 4.5.2 tilstede. Votering gjøres i lukket møte med kun delegater og kontrollkomiteen til stede.
96
97
3.2
Innvilgning av talerett til gjester
Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall.
98
99
3.3
Talestol
Ordet tas fra anvist plass.
100
101
102
103
104
105
106
3.4
Taletid
Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn to – 2 – minutter. Det gis adgang til to – 2 –
replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 –
minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i
enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste
overskrider avsatt tid til debatten. Møteledelsen skal føre statistikk på innlegg per institusjon og
kjønn.
107
108
109
110
111
112
113
3.5
Inntegning til debatt
Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt eller elektronisk. Delegatskiltet har én
side for innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig
inntegning. Dette vil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelle
skal møteledelsen gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det
vil fremdeles være anledning for inntegning i løpet av debatten. Møteledelsen har anledning til å
redigere talerlisten slik at forslagsstillere for presentert sine forslag tidlig i debatten.
114
115
116
117
118
3.6
Til orden
Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart
etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1- minutt. Replikker gis ikke til
slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve
møteledelsens avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter.
2015
side 3
119
120
121
122
123
3.7
Sette strek
Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Det innebærer at inntegning til
debatt og levering av nye forslag avsluttes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Når det er vedtatt
at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg før talerlisten så
leses opp og strek er satt.
124
125
126
3.8
Sette kontantstrek
Møteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres med
kvalifisert flertall.
127
128
129
130
131
132
3.9
Innlevering og presentasjon av forslag
Alle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/i angitt mal, eller elektronisk på angitt
måte. Alle forslag skal presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert inn i forkant
av møtet ansees som fremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten
forslagsrett i møtet, vil forslaget bli forkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal
være delt ut før møtestart.
133
134
135
136
3.10 Frister for innlevering og presentasjon av forslag
Frist for å fremme forslag er når strek settes i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner til
behandling utløper før møtestart. For valg gjelder egne frister. Alle frister skal opplyses om under
behandling av tidsplan.
137
138
139
3.11 Behandling av resolusjoner
Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles etter innstilling fra
landsstyret. Disse blir deretter gjenstand for ordinær behandling i landsmøtet.
140
141
142
143
144
145
3.12 Protokolltilførsler
Protokolltilførsler kan leveres av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak
eller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig til
møteledelsen på angitte ark og referere til den aktuelle saken. Protokolltilførsler blir gjort
tilgjengelig for tilslutning ut neste pause i møtet. En tilslutter seg en protokolltilførsel ved å påføre
sitt navn og delegatnummer.
146
4
Voteringer
147
148
149
4.1
a)
Definisjoner (i henhold til vedtektenes § 14.1)
Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot
forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.
150
151
b)
Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på
møtet stemmer for forslaget.
152
153
c)
Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på
154
155
d)
3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på
156
157
158
4.2
Avgjøring av votering
Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes § 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er
bestemt. Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt, eller elektronisk.
2015
side 4
159
160
161
162
163
164
4.3
Prøvevotering
Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering.
Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg og
replikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skal
gjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett – 1 – minutt per innlegg.
Replikker er ikke tillatt.
165
166
167
168
169
170
4.4
Votering over flere forslag under ett
Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt
behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett
(blokkvotering). Da voteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra
redaksjonskomiteen. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner
for dette før hver voteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall.
171
172
173
174
5
Valg
Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vil
valget bli gjennomført skriftlig. Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater
som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller delegat krever ordinært valg.
175
176
177
178
5.1
Fremme kandidater
Kandidater må fremmes på eget skjema på student.no, innen gitte tidsfrister. Dersom en kandidat
som ikke er innstilt av valgkomiteen ønsker å opprettholde sitt kandidatur, må dette formidles
skriftlig til kontrollkomiteen innen gitt frist per e-post til [email protected].
179
180
181
5.2
Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling
Alle kandidatpresentasjoner skal gjøres tilgjengelig for landsmøtet. Valgkomiteen presenterer sine
innstillinger til valgene som fastsatt i tidsplanen.
182
183
184
185
186
187
188
189
190
5.3
Valgtale
Kandidater til arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis
anledning til korte valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre – 3 –
minutter for AU-kandidater og ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å
holde støttetaler eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Dersom det kommer andre
kandidater til øvrige verv, enn innstilt av valgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til
en kort presentasjon av seg selv. En slik presentasjon skal ikke overskride ett – 1 – minutt.
Dersom en kandidat, med rett til å holde valgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på
vegne av kandidaten.
191
192
193
194
5.4
Offentliggjøring av valgresultat
Kontrollkomiteen oppgir valgtall og hvilken valgrunde kandidatene velges i ved offentliggjøring av
valgresultater. Stemmetallene offentliggjøres ikke, men den enkelte kandidat kan etterspørre sitt
eget stemmetall.
195
6
196
197
198
6.1
Spørsmål som ikke er regulert
Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, eller gjennom vedtektene, skal
landsmøtet avgjøre hvilken praksis som skal gjelde.
Sluttbestemmelser
2015
side 5
199
200
6.2
Fravik fra forretningsorden
Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet.
2015
side 6
vedlegg 3
1
VEDLEGG 3: FORSLAG TIL DELEGATLISTE
2
INNMELDTE DELEGATER OG VARADELEGATER TIL NSOS LANDSMØTE 2015
Navn
Benedicte Overøie
Christophe Cunen
Classens
Håkon Melgår Nelson
Ine Sophie Atterås
Karl Söderman Reistad
Reidar Vøllo
Morten Tobiassen
Maren Gravdal
Victoria Sofie Hojem
André Kleven
Christoffer Berg
Eli Kristine Sjøen
Fatma Mejalli
Henrik Søhoel
Ragnhild Gabrielsen
Sandra Michelle Kleven
Sheida Ferdowsian
Siv Marlene Hagen
Trine Mathisen
Ida Ramsrud
Sigrid Seim
Jan Vågenes
Anders Førde Midtbø
Anders Hansen
Kristine Johnsen
Stian Aanerud
Stine Dahl
Thomas Gruer Haakonsen
Tom Eriksen
Ulrikke Thomsen
Dag Erik Hauge
Andreas Olsbø
Bjørn Iversen
Fredrik Bødtker
Hana Colakovic
Ida Austgulen
Marianne Rødseth Espelid
Marius Eidem
Tom Gunnar Kallekleiv
Bårtvedt
Institusjon
BI - Handelshøyskolen BI Oslo
Delegat/vara
Delegat
Delegat
DHS - Diakonhjemmets høyskole
DMMH - Dronning Mauds Minne Høyskole
DMMH - Dronning Mauds Minne Høyskole
HBV - Høgskolen i Buskerud og Vestfold
HD - Høgskolen Diakonova
HDH - Haraldsplass Diakonale høyskole
HDH - Haraldsplass Diakonale høyskole
HH - Høgskolen i Hedmark
HiB - Høgskolen i Bergen
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
9 sider
Andrea Holst
Hege Mari Støfring
Anne Marte Gaarder
Nora Eline Borgvatn
Karlsen
Ole-Jacob Oosetrhof
Bjørn Erik Næss
Randi Mykkeltveit
Terjesen
Dan Terje Nytrem
Renathe Solberg
Aleksander Milde
Charlotte Gliddi
Henrik Wangberg
Johan Ludwig Troye
Vegard Vikøren
Ole Marius Svendsen
Simen Lindgaard
Andreas Jakobsen
Faiza Butt
Ida M. Grimstad
Shabir Kohestani
Zorab Dådåv
Anders Skaug
Anette Magnussen
Christoffer Storm Tiller
Alsvik
Erling Magnus Vestlie
Berby
Hoang Vi Pham
Isabel Byrkjeflot Nærø
Jakob Loe
Johanna Celina Åhrberg
Lillian Eide Sørensen
Manjit Kaur
Maria Reitås Messenlien
Marius Muggerud
Martine Josefine Frantzen
Rune Keisuke Kosaka
Shan Mohammed
Tamara Valdueza Eiret
Ane Larsen Mjøen
Carl Alexander Kessen
Sverdrup
Christoffer Udenæs
HiG - Høgskolen i Gjøvik
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
HiH - Høgskolen i Harstad
HiH - Høgskolen i Harstad
HiL - Høgskolen i Lillehammer
HiN - Høgskolen i Narvik
HiNT - Høgskolen i Nord-Trøndelag
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vedlegg 3 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: Forslag til delegatliste
side 2
Hedda Eia Vestad
Mari Tønnessen Flåtåmo
Philip Stampe
Tina Årikstad Sørensen
Tord Øverland
Viktor Emanuel Johansson
Vilde Følling Folland
Magne Lima
Ragna Staven
Yngve Snarberg
Henrik Brown Halleraker
Arve Lingaas
Francesca Frugård
Jonas Krokan Ledal
Magnus Bjerke
Marte Øien
Morten Djupdal
Ole Edward J. Nystad
Øystein Haug
Andrea Ohna Harjo
Benjamin Gjermstad
Synne T. Grønvold
Thomas Krogstad Eriksen
Adrian Nicolay Wenner
Temte
Anette Babcock
Anne Aase-Mæland
Eva Elverud Skålnes
Henrik Lien
Michael Melbye
Tore Henriksen Marki
Oda Hestvik Larsen
Victor Polit
Christian Strømnes
Daniel Pettersen
Jenny Camilla Johansen
Kadi Pooryian
Raymond Enevoldsen
Tonje Karidotter Økland
Joakim Klevmo Hansen
Malin Krå Simonsen
Andrea Misund
Ferdinand Refsnes
Thomas Hjelseth
Anders Justad
Camilla Kjersem
HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
HiT - Høgskolen i Telemark
Delegat
HiØ - Høgskolen i Østfold
HiÅ - Høgskolen i Ålesund
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
side 3
Linn Therese Østby
Stian Andre Golden
Torbjørn Instebø Warhuus
Axel Lund
David Fiskaa
Erlend Kvernmo Langset
Joanna Teresa Antoniak
Karoline Stand
Marie Dahle Storfjord
Britt-Iren Steinland
Live Houth Fjellseth
Lisa Marie Lunden
Rebecca Helena Holm
Are Nikolai Solli
Ingvild Kvinnslang
Peder Engesæth
Aida Matre
Hege Aketun
Katrine Bjørnsen
Cecilie Kappelslåen
Gjermund Håkonseth
Ingeborg Kraft
Therese Scherffenber
Vilde Haavik Tønnessen
Ingrid Larsen Wigestrand
Ole Johan Holtet
Remi Aasum
Tord Eirik Feldt Enger
Åsmund Kvifte
Birgit Hagalid
Christian Schultz
Edith Kitsao
Eivind Bølum Thomassen
Guro Ediassen
Anne Helene Bakke
Bendik Deraas
Christoffer Nesse
HSH - Høgskolen Stord/Haugesund
MF - Det teologiske menighetsfakultet
NDH - Norges dansehøgskole
NDH - Norges dansehøgskole
NHH - Norges Handelshøyskole
NiH - Norges idrettshøyskole
NLA - NLA Høgskolen
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
universitet
NTNU - Norges Teknisk-Naturvitenskaplige
universitet
universitet
universitet
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Delegat
Vara
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
side 4
universitet
Elisa Elmies
universitet
Ellen Helstad
universitet
Hans Petter Kleppan
universitet
Julie Seriana Melhus
universitet
Karen Ane F. Skjennum
universitet
Kim Allgot
universitet
Knut Jørgen Vie
universitet
Lars Flå
universitet
Marta Ranestad
universitet
Merete Falck
universitet
Per Christian Tangene
universitet
Siv Haarberg
universitet
Stein Olav Romslo
universitet
Sverre Johann Bjørke
universitet
Tina Melfjord
universitet
Tor Midtbø
universitet
Yngve Mannsåker Hereide
universitet
Anne Finstad
universitet
Eirik Degnes Neerland
universitet
Elena Slydal
universitet
Elise Landsem
universitet
Haakon Utby
universitet
Jarle Alexander Møller
universitet
Kathrine Bache Nilsberg
universitet
Knut N. Figenschou
universitet
Maiken Vasset Størkersen
universitet
Eivind Rindal
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
side 5
universitet
Vilde Coward
universitet
Anders L. Hurum
UiA - Universitetet i Agder
Arne Borgersen
Camilla J. Hansen
Eirin Vetaas
Helene Vole
Kim Richard Henden Klem UiA - Universitetet i Agder
Kristian B. Bakken
Lars- Erik Samuelsen
Mirela Cacan
Thore Kristian Svennevig UiA - Universitetet i Agder
Erlend Hjertås
Jonas Strisland
Sindre T.Dokken
Tamara Nevmerzhytska
Anders Sætra
UiB - Universitetet i Bergen
Audun Syltevik
Eirik Lie Reikerås
Erlend Søbye Grønvold
Ingrid Handeland
Jin Sigve Mæland
Johanne Vaagland
Jonas Sletten
Lars Arne Nilssen
Magnus Brekke Nygaard
Mia Milde
Pernille Reitan Jensen
Sindre Dueland
Tord Lauvland Bjørnevik
Eivind Storm Olsen
Johanna Winther
Magdalena Thorbjørnsen UiB - Universitetet i Bergen
Thea Katrin Mjelstad
Thea Sofie Jåsund
Grastveit
Vegard Asbjørnsen
Arnfinn Storsveen
UiN - Universitetet i Nordland
Even Aronsen
Hanne Fredrikke
Bjørnstad
Kjersti Buseth
Kristoffer Grorud
Øystein Parelius
Dino Omerovic
Jenny Frisholm
Vegard Elde Vefring
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
side 6
Lise Johanne Johnsen
Mats Myrstad
Oda Oldertrøen
Ruben Killie
Aleksander Martin
Gjøsæter
Andreas Thomassen
Slørdahl
Anja Maria Aardal
Barbro Ragnhilde Årnes
Hans Christian Paulsen
Heidi Bang
Helge Leander Braathen
Jensen
Ingelin Rendal
Ingvil Enoksen
Ingvild Mageli
Javier godoy
Julie Sørlie Paus-Knudsen
Karoline Soot
Knut Frydenlund
Kristine Olthuis
Line Willersrud
Madeleine Sjøbrend
Mads Andreas Danielsen
Marius Myhre
Marja Andreassen
Martin Uleberg
Sigmund Berg
Sigrid Mæhle Grimsrud
Simen Eriksen
Svein Tømmerdal DY
Torgeir Lebesbye
Alexander Fleischer
Axel Fjeldavli
Balraj Singh
Christian Strandenæs
Dagmara Grzybowska
Daniel Sandbakken Nilsen
Edvard Wølner Bjørnson
Felicitas Scheffknecht
Hamed Hassan
Heidrun Elisabeth Lode
Håkon Beckstrøm
Håkon Refsland Fougner
Håkon Sandbakken
Vara
Vara
Vara
Vara
UiO - Universitetet i Oslo
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
side 7
Ingrid Keenan
Jeanette Viken
Josefine Eilsø Nielsen
Kaja Kirsebom
Kristin Hubred Nygård
Kristina Klakegg
Lars Grøvlen
Marie Samuelsen
Mats Molland Haug
Morten Grinna Normann
Runa Næss Thomassen
Runar Mæland
Truls Aarseth
Vetle Bo Saga
Amund Thomassen
Bjørn Ole Gjersdal
Christian Dale
Daniel Iniesta
Henrik Hanasand
Jørn Kyle Finnesand
Magne Bartlett
Morten Asbjørnsen
Nadia Heyler
Sverre Gaupås
Caroline Midtlien
Faher Abbas
Farhia B. Nur
Rebecca Øglænd
Shazia Ali Zade
Aurora Meland
Emil Ellefsen
Endré Wenz
Hanna Bakke-Jensen
Helge Sættem
Ida Sandvik Knudsen
Jørgen Bunk Olsen
Kristian Eilertsen
Mats Beldo
Morten Antonsen
Ruben Doornebal
Stine Jørgensen Andersen
Asmir Ajnadzic
Chris Stokvik
Daniel Hermansen
Rubesh Thirumeny
Øyvind Dammerud
UiS - Universitetet i Stavanger
UiT - Norges arktiske universitet
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
side 8
3
4
INNMELDTE DELEGATER OG VARADELEGATER, ETTER FRISTEN 6. MARS
Delegater/varaer på denne listen må godkjennes med 2/3 flertall for å få stemmerett i landsmøtet.
Christian Altmann
Schjelderup
Markus Knutsen
Camilla Delet
Emeli Torvund
Daniel Benjaminsen
Fredrik Winsnes
Veronica Silden
Vipulan Koneswaran
Lena-Mari Solberg Aas
Fam Karine Heer Aas
Kaja Karinsdatter
Kirubl Hailu
Truls Erik Opheim
Vara
HiM - Høgskolen i Molde
HiM - Høgskolen i Molde
Vara
Vara
Vara
Vara
Vara
Delegat
Delegat
Vara
Delegat
Vara
Vara
Vara
5
side 9
1
vedlegg 3b
VEDLEGG 3B: DELTAKERLISTE LANDSMØTE 5 2015
Fornavn
Ine Sophie
Christophe
Markus
Håkon Melgård
Christian Altmann
Karl Söderman
Reidar
Maren
Victoria Sofie
Christoffer
Ragnhild
Siv Marlene
André
Sandra Michelle
Trine
Fatma
Eli Kristin
Henrik
Ida
Jan
Stian
Stine
Camilla
Tom E.
Anders
Dag Erik
Ulrikke
Emeli
Ida
Andrea
Tom Gunnar
Kallekleiv
Hana
Marius
Marianne
Rødseth
Bjørn
Andreas
Nora Eline
Anne Marte
Ole-Jacob
Charlotte K.
Aleksander
Etternavn
Atterås
Cunen-Classens
Knutsen
Nelson
Overøie
Reistad
Vøllo
Gravdal
Hojem
Berg
Gabrielsen
Hagen
Kleven
Kleven
Mathisen
Mejalli
Sjøen
Søhoel
Ramsrud
Vågenes
Aanerud
Dahl
Delet
Eriksen
Førde Midtbø
Hauge
Thomsen
Torvund
Austgulen
Holst
Bårtvedt
Rolle
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Tilhørighet
BI
BI
BI
BI
BI
BI
BI
DMMH
DMMH
HBV
HBV
HBV
HBV
HBV
HBV
HBV
HBV
HBV
HD
HDH
HH
HH
HH
HH
HH
HH
HH
HH
HiB
HiB
HiB
Nummer
Colakovic
Eidem
Espelid
Delegat
Delegat
Delegat
HiB
HiB
HiB
101
121
122
Iversen
Olsbø
Borgvatn Karlsen
Gaarder
Oosterhof
Gliddi
Milde
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiB
HiB
HiG
HiG
HiG
HiL
HiL
123
124
146
147
148
181
182
14
15
16
17
29
30
31
119
120
32
34
35
36
37
38
39
40
41
178
193
212
213
214
215
216
222
223
224
98
99
100
8 sider
Johan Ludwig
Vegard
Henrik
Vipulan
Veronica Lofnes
Simen
Ole Marius
Lena-Mari
Solberg
Faiza
Zorab
Ida
Gro Anita
Christoffer Storm
Tiller
Isabel
Martine Josefine
Ane Larsen
Rune Keisuke
Jakob
Maria
Shan
Anette
Troye
Vikøren
Wangberg
Koneswaran
Silden
Lindgaard
Svendsen
Aas
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiL
HiL
HiL
HiM
HiM
HiN
HiN
HiNT
183
184
185
179
180
111
112
217
Butt
Dådåv
Grimstad
Tømmerås
Alsvik
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiNT
HiNT
HiNT
HiNT
HiOA
218
219
220
221
125
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
126
127
128
129
130
131
149
150
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiOA
HiSF
HiSF
HiSF
HiSF
HiST
HiST
HiST
HiST
HiST
HiST
HiST
151
152
153
154
155
156
157
158
159
1
2
3
4
72
73
91
92
93
102
103
Delegat
Delegat
Delegat
HiST
HiT
HiT
104
18
19
Byrkjeflot Nærø
Frantzen
Mjøen
Kosaka
Loe
Messenlien
Mohammed
Myklemyr
Magnussen
Jørgen
Ringen Andersen
Anders
Skaug
Mari
Tønnesen
Lillian Eide
Sørensen
Tina Årikstad
Sørensen
Tord
Øverland
Hoang
Vi Pham
Johanna
Åhrberg
Erling Magnus Vestlie Berby
Tollak Mikal
Kaldheim
Henrik
Halleraker
Yngve
Snarberg
Ragna
Staven
Magnus
Bjerke
Morten
Djupdal
Francesca
Frugård
Øystein
Haug
Jonas Krokan
Ledal
Arve
Lingaas
Ole Edward
Nystad
Johns
Marte
Øien
Anne
Aase-Mæland
Anette
Babcock
Vedlegg 3b til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: Deltakerliste landsmøte 5 2015
side 2
Eva
Henrik
Tore Henriksen
Michael
Adrian
Victor
Raymond
Christian
Tonje Karidotter
Camilla
Andrea Nicoline
Ferdinand
Stian
Torbjørn Instebø
Linn Therese
Joanna
David
Marie Dahle
Axel
Fam Karine
Britt-Iren F.
Lisa Marie
Peder
Ingvild
Aida
Kaja Karinsdatter
Hege
Katrine
Gjermund
Therese
Scherffenberg
Tord Eirik Feldt
Birgit Sundbø
Åsmund Mikalsen
Ingrid
Ole Johan
Kim
Anne Helene
Sverre Johann
Bendik
Merete
Lars
Siv
Anne
Hans Petter
Tina
Elverud Skålnes
Lien
Marki
Melbye
Temte
Polit
Enevoldsen
Strømnes
Økland
Kjersem
Misund
Refsnes
Golden
Warhuus
Østby
Antoniak
Fiskaa
Storfjord
Lund
Heer Aas
Steinland
Lunden
Engesæth
Kvinnsland
Matre
Toset
Aketun
Bjørnsen
Håkonseth
Norstrøm
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
HiT
HiT
HiT
HiT
HiT
HiT
HiØ
HiØ
HiØ
HiÅ
HiÅ
HiÅ
HSH
HSH
HSH
HVO
HVO
HVO
HVO
MF
MF
NDH
NHH
NHH
NHH
NHH
NiH
NiH
NLA
NLA
20
25
26
27
28
28
9
10
11
5
6
7
160
161
162
198
199
200
201
23
24
21
194
195
196
197
42
43
191
192
Enger
Hagalid
Kvifte
Larsen
Wigestrand
Rosenvold Holtet
Allgot
Bakke
Bjørke
Deraas
Falck
Flå
Haarberg
Finstad
Kleppan
Melfjord
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
NMBU
NMBU
NMBU
NMBU
202
203
204
205
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
NMBU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
206
132
133
134
135
136
137
138
140
141
142
side 3
Julie Seriana
Tor
Christoffer
Marta
Eivind
Stein Olav
Karen Ane F.
Vegard
Knut Jørgen
Per Christian
Melhus
Midtbø
Nesse
Ranestad
Rindal
Romslo
Skjennum
Vefring
Vie
Tangene
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
NTNU
143
144
145
163
164
165
166
167
168
169
Kristian Bjelbøle
Arne
Erlend
Anders Lorentsen
Camilla
Kim Richard
Henden
Lars-Erik
Thore Kristian
Eirin
Helene
Vegard Falkanger
Sindre
Thea
Erlend Søbye
Ingrid
Tord
Bakken
Borgersen
Hjertås
Hurum
Jenshus Hansen
Klem
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiA
UiA
UiA
UiA
UiA
UiA
207
208
209
210
211
225
Samuelsen
Svennevig
Vetaas
Vole
Asbjørnsen
Dueland
Grastveit
Grønvold
Handeland
Lauvland
Bjørnevik
Milde
Mæland
Nilssen
Nygaard
Reikerås
Sletten
Syltevik
Sætra
Vaagland
Aronsen
Bjørnstad
Grorud
Grøholt Buseth
Parelius
Storsveen
Willersrud
Berg
Årnes
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiA
UiA
UiA
UiA
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
226
227
228
229
62
63
63
64
65
66
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiB
UiN
UiN
UiN
UiN
UiN
UiN
UiO
UiO
UiO
67
68
69
70
71
94
95
96
97
113
114
115
116
117
118
44
45
46
Mia
Jin Sigve
Lars Arne
Magnus Brekke
Eirik
Jonas
Audun
Anders
Johanne
Even
Hanne Fredrikke
Kristoffer
Kjersti
Øystein
Arnfinn
Line
Sigmund
Barbro
side 4
Javier
Ingelin
Ingvild
Aleksander
Knut
Heidi
Anja Maria
Helge Leander B.
Torgeir
Sigrid
Julie
Madeleine
Marja Liisa
Mads
Karoline
Runar
Svein
Marius
Runa Næss
Hans Christian
Simen
Martin
Sahana
Andreas
Kristine-Petrine
Sollid
Ingvil
Magne
Christian
Jørn Kyle
Sverre
Bjørn Ole
Rebecca Adele
Daniel
Nadia
Morten
Amund
Stine
Morten
Hanna
Daniel
Mats
Øyvind
Ruben
Kristian
Godoy
Rendal
Mageli
Gjøsæter
Frydenlund
Bang
Aardal
Jensen
Lebesbye
Mæhle Grimsrud
Paus-Knudsen
Sjøbrend
Andreassen
Danielsen
Soot
Mæland
Tømmerdal
Myhre
Thomassen
Paulsen
Eriksen
Uleberg
Sriskandarajah
Slørdahl
Olthuis
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
UiO
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
74
74
75
75
76
77
78
79
80
81
Holthe Enoksen
Bartlett
Dale
Finnesand
Gaupås
Gjersdal
Øglænd
Hernandez
Iniesta
Heyler
Landråk
Asbjørnsen
Thomassen
Andersen
Antonsen
Bakke-Jensen
Hermansen
Beldo
Dammerud
Doornebal
Eilertsen
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiO
UiS
UiS
UiS
UiS
UiS
UiS
UiS
82
173
174
175
176
177
186
187
Delegat
Delegat
UiS
UiS
188
189
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
UiS
UiT
UiT
UiT
UiT
UiT
UiT
UiT
UiT
190
85
86
87
88
88
89
90
105
side 5
Emil
Jørgen Bunk
Helge Krangnes
Rubesh
Endrè
Linnea Reitan
Anne
Andrea
Randi
Andreas
Henrik Brown
Andrea Ohna
Karoline
Rebecca
Truls Erik
Kim
Elias
Jorun
Mats
Kristin Hubred
Anne Marit
Daniel
Grete
Ingeborg Marie
Østby
Kent
Nils Magne
Anders Kvernmo
Therese Eia
Alexander
Kristian
Sondre Jahr
Helge
Erin
Martin
Simen
Lise
Mari
Maria
Elise
Tommy
Rikke
Amanda
Synne
Anne Marte
Ellefsen
Olsen
Sættem
Thirumeny
Wenz
Jensen
Finstad
Holst
Mykkeltveit
Terjesen
Jakobsen
Halleraker
Harjo
Strand
Holm
Opheim
Kantardjiev
Glein Feragen
Hansebråten
Myrstad
Nygård
Ringvold
Rugaas
Noem
Laukvik
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Delegat
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
UiT
UiT
UiT
UiT
UiT
BAS
DMMH
HiB
HiG
106
107
108
109
110
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Gjest
Hjelper
Hjelper
Hjelper
Hjelper
HiN
HiSF
HiST
HVO
NDH
NLA
NOKUT
NSF Student
NSF student
UiN
UiO
NSO
NSO
NSO
NSO
Varmedal
Killingberg
Langset
Lerøen
Løtvedt
Myhre
Nygaard
Schwitters
Nordal
Fredheim
Johnsrud
Strandenæs
Tønnessen
Flåtåmo
Wold
Landsem
Bjørnødegård
Andersen
Schei
Grønvold
Holand
Hjelper
Hjelper
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
NSO
NSO
AU
AU
AU
AU
AU
AU
ESU
FFPK
FKHS
FKJ
FKLU
270
271
272
273
274
275
291
299
292
294
295
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
FKR
FKT
FKØL
ISU
Kandidat til AU
Kandidat til AU
KK
296
293
298
288
283
308
276
307
280
289
side 6
Eline Weidemann
Helle Amalie
Daniel
Morten
Runa
Siw Noria
Britt-Marie
Pernille Marie
Inger Kristine
Emil
Lasse
Bjørn
Magnhild Moan
Kine
Christine Adriane
Sandra
Ingrid
Karen Marie
Nina Jeanette
Camilla Berg
Herman
Stine
Trond
Embla
Maria Terese
Camilla
Lasse
Maria
Madeleine
Jone
Christine
Tine
Tommy
Susann
Marianne
Jor
Eva
Kaja Elisabeth de
Henrik Andersen
Anine
Håkon
Kari Ripel
Amalie
Aengus
Bjørn-Anders
Helga
Stølan
Østensvik
Faldmo
Telle
Aas-Eng
Øiongen
Andersson
Våge
Liodden
Høyforslett
Heggedal
Dinesen
Ingebrigtsen
Nossen
Svendsrud
Yeomans
Moe Albrigtsen
Skaret
Tollehaug
Rindahl
Lund
Ristesund
Brekke
Ødegård
Belsvik
Kittilsen
Hermansen
Hjelle
Honerød
Lorås
Trovåg
Alveberg
Borg
Aarethun
Strømsvåg
Andenæs
Hjulstad Tvedt
Holthe Enoksen
Ru
Sveinsson
Klepp
Ohren
Eie
Hollen
Ó Maoláin
Hind
Skau
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
KK
KK
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
277
278
230
231
232
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
LS
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
268
269
305
306
side 7
Janne
Karsten Werner
Marianne
Marie
Tord
Wence
Emilie Larsen
Tuva Aune
Jonas
Bjørn-Åge
Axel Hvistendahl
Tord
Ruben
Christian
Mari
Mari Helén
Sigurd Solberg
Åsne Ø.
Nyhus
Nielsen
Wergeland
Gjerde
Rolandsen
Kristensen
Åsheim
Ørneseidet
Wettland
Ohlgren Østvik
Nilsen
Nerdrum
Øverland
Haugland
Bjerke
Berdal Djupvik
Varøy
Jakobsen
Høgetveit
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
Observatør
NSOs sekretariat
NSOs sekretariat
SAIH
VK
VK
VK
VK
VLPK
VTK
Ordstyrer
Ordstyrer
Ordstyrer
Ordstyrer
Ordstyrer
290
284
285
286
287
297
282
2
side 8
Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2014 vedlegg 4
1
VEDLEGG 4: ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2014
2
3
4
5
PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO)
Norsk studentorganisasjon ble stiftet 25.04.2010 på Stiftelsesmøtet, og organisasjonens virke
startet 01.07.2010. Organisasjonen ble stiftet som resultat av en sammenslåing mellom
Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk studentunion (NSU).
6
7
8
9
10
Norsk studentorganisasjon er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen har som oppgave å ivareta og fremme
studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale
utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer på nasjonalt plan. Norsk
studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig.
11
12
13
MEDLEMSLAG I NSO
Det er studentdemokratier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som kan være medlem i
NSO. Øverste studentdemokrati ved følgende institusjoner har vært medlemslag i NSO i 2014:
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Bergen arkitektskole (BAS)
Det teologiske menighetsfakultetet (MF)
Diakonhjemmets Høyskole (DHS)
Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH)
Handelshøgskolen BI i Oslo
Haraldsplass Diakonale Høyskole (HDH)
Høgskolen Diakonova (HD)
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)
Høgskolen i Gjøvik (HiG)
Høgskolen i Harstad (HiH)
Høgskolen i Hedmark (HH)
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
Høgskolen i Molde (HiM)
Høgskolen i Narvik (HiN)
Høgskolen i Nesna (HiNe)
Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Østfold (HiØ)
Høgskolen i Ålesund (HiÅ)
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)
Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF)
Høgskulen i Volda (HVO)
Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB)
Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO)
Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH)
Misjonshøgskolen (MHS)
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges idrettshøyskole (NiH)
NLA Høgskolen (NLA)
Norges musikkhøyskole (NMH)
Norges dansehøgskole (NDH)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Universitetet i Nordland (UiN)
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske
universitet(UiT)
14
15
16
ORGANER I NSO
Organisasjonen har i 2014 hatt følgende organer i virke:
14 sider
17
18
19
20
21
22
Landsstyret (LS)
Landsstyret (LS) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Landsstyret er satt
sammen etter en samskipnadsmodell hvor medlemslag tilhørende samme studentsamskipnad får
representasjon basert på antall studenter og antall institusjoner tilknyttet samskipnaden. Én
landsstyreperiode går ett år fra og med 01.07 med første møte innen utgangen av september. Det
har i 2014 vært 43 representanter i landsstyret etter følgende fordeling:
23
Fra 01.01.2014 – 30.06.2014
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
Studentsamskipnad / Valgkrets
Antall representanter
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
5
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO)
9
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)
6
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
1
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS)
1
Studensamskipanden i Nordland (Studentinord)
1
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)
2
Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø)
2
Studentsamskipnaden i Agder (SiA)
2
Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu)
1
Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF)
1
Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa)
1
Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH)
1
Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN)
1
Studentsamskipnaden i Nesna (SiNe)
1
Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT)
1
Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF)
1
Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH)
1
Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel)
1
Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV)
1
Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ)
1
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs)
1
DiaVelferd
1
Totalt
43
50
Fra 01.07.2014 – 31.12.2014
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
Studentsamskipnad / Valgkrets
Antall representanter
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
5
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO)
10
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)
6
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
1
Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS)
1
Studensamskipnaden i Nordland (Studentinord)
1
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)
2
Norges arktiske studensamskipnad (Samskipnaden)
2
Studentsamskipnaden i Agder (SiA)
2
Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu)
1
Vedlegg 4 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015 : Årsrapport for Norsk
studentorganisasjon 2014
side 2
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV)
Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa)
Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH)
Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN)
Studentsamskipnaden i Nesna (SiNE)
Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT)
Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF)
Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH)
Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel)
Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ)
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs)
DiaVelferd
Totalt
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
43
76
Landsstyret valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 3, 4 og 5 2014:
77
Åsne Ø. Høgetveit, Gunhild Foss Heggem, Mari Helen Varøy, Amund Aarvelta
78
Landsstyret valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 1 og 2 2014:
79
Åsne Ø. Høgetveit, Gunhild Foss Heggem, Mari Helen Varøy, Amund Aarvelta
80
81
82
Arbeidsutvalget (AU)
Arbeidsutvalget (AU) er NSOs utøvende organ. Arbeidsutvalget for første halvdel av 2014 ble valgt
av landsmøte 3 for perioden 01.07.2013 – 30.06.2014 og bestod av følgende:
83
Leder
Ola Magnussen Rydje
84
Nestleder
André Almås Christiansen
85
Fagpolitisk ansvarlig
Tuva Aune Wettland
86
Alexander Sæbø Løtvedt
87
Jonas Ohlgren Østvik
88
89
Axel Hvistendal Nerdrum
90
91
Arbeidsutvalget for andre halvdel av 2014 ble valgt av landmøte 4 for perioden 01.07.2014 –
30.06.2015 og består av følgende:
92
Leder
Anders Kvernmo Langset
93
Nestleder
94
Therese Eia Lerøen
95
Sondre Jahr Nygaard
96
Kristian Myhre
side 3
97
98
Helge Sander Lie Schwitters
99
100
101
Valgkomiteen (VK)
Valgkomiteen er ansvarlig for innstilling på personvalg til landsmøte 3 2013 og landsmøte 4 2014,
samt bistand i øvrige valg.
102
103
Valgkomiteen som skal innstille til landsmøte 4 2014 ble valgt av landsmøte 3 med virketid
01.07.2013 – 30.06.2014 og bestod av følgende:
104
105
106
107
108
Mari Berdal Djupvik – leder
Anja Ziolkowski
Jorid Martinsen
Morten Olsen
Mats Kirkebirkeland
109
110
Valgkomiteen som skal innstille til landsmøte 5 2015 ble valgt av landsmøte 4 med virketid
01.07.2014 – 30.06.2015 og bestod av følgende:
111
112
113
114
115
Tuva Aune Wetland – leder
Axel Hvistendahl Nedrum
Bjørn-Åge Nilsen
Gina Helstad
Jonas Ohlgren Østvik
116
117
118
119
Kontrollkomiteen (KK)
Kontrollkomiteen består av fire medlemmer, hvorav to velges hvert år for to år. Komiteen er
ansvarlig for at organisasjonen handler i samsvar med vedtatt politikk, vedtekter og retningslinjer.
Komiteen har bestått av følgende i 2014:
120
121
122
123
124
125
Anders Rohde (01.07.12–30.06.14)
Sigurd Langseth (01.07.12–30.06.14)
Jens Folland (01.07.13–30.06.15)
Helle Amalie Østensvik (01.07.13–30.06.15)
Anne Marte Holand (01.07.2014-30.06.16)
Eline Stølan (01.07.2014-30.06.16)
126
127
128
129
Vedtektskomiteen (VTK)
Vedtektskomiteen velges på landsstyremøte 2 med virketid fram til landsmøtet. Komiteen har
ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant av landsmøtet. Komiteen
som jobbet frem mot landsmøte 4 2014 var:
130
131
132
Sigurd Jakobsen (NTNU)
Eline Stølan (HiOA)
Kristian Myhre (MF)
133
134
135
136
137
138
Og komiteen som jobber frem mot landsmøte 5 2015 er:
Sindre Dueland (UiB)
Amanda Schei (UiO)
Ruben Haugland (UiA)
side 4
139
140
141
142
Politiske komiteer
NSO har tre politiske komiteer. Komiteenes medlemmer for første halvdel av 2014 ble valgt på
Landsmøte 3 med virketid fra 01.07.2013 – 30.06.2014. Komiteenes medlemmer for andre halvdel
landsmøte 4 med virketid fra 01.07.2014 – 30.06.2015. Komiteene har bestått av følgende:
143
Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK)
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
Anders Kvernmo Langset – leder
Martin Fredheim
Therese Eia Lerøen
Annette Torp
Sondre Jahr Nygaard
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
Anna Gjertsen – leder
Christian Strandenæs
Vilde Coward
Tord Øverland
Trond Ødegård
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
Erin Nordal – ble valgt som leder men trakk seg i perioden
Matias Olsen – ble valgt som leder på LS5
Nils Magne Killingberg – trakk seg i perioden
Martin Uleberg
Elena Bogen Slydal
Camilla Hermansen
Ivo Kantardjiev – rykket inn fra varalisten
Martin Fredheim, leder
Hilde Krstine Moe – trakk seg i løpet av perioden
Madeleine Sjøbrend
Nina Jeanette Tollehaug
Kine Nossen – rykket inn fra varalisten
Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK)
Tord Øverland – leder
Tor Sivertsen Prestegaard
Kaia Marie Rosseland
Lena Byrkjeland- trakk seg i løpet av perioden
Anne Finstad
Synne Arnesen Jenseg – rykket inn fra varalisten
Internasjonal komité (IK)
Martin Uleberg – ble valgt som leder men trakk seg i løpet av perioden
Oda Berntsen – valgt som ordinært medlem, ble valgt som leder på LS2
Ivo Kantardijev
Elena Bogen Slydal
side 5
184
185
Camilla Hermansen
Johanne Vaagland – rykket inn fra varalisten, som vara for Oda Berntsen
186
187
188
189
190
Faglige komiteer
NSO har ti faglige komiteer. Komiteene for første halvdel av 2014 ble valgt på landsstyremøte 5
12/13 med virketid fra 01.07.2013 – 30.06.2014. Komiteene for andre halvdel av 2014 ble valgt på
landsstyremøte 5 13/14 med virketid fra 01.07.2014 – 30.06.2015. Komiteene har hatt følgende
medlemmer i 2014:
191
Faglig komité for humanistiske fag (FKHF)
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
Camilla Holm – leder
Marie Samuelsen
Rikke Magnarsdatter Lund
Håkon Ohren
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
Emilie Langbråten Wilberg – leder
Erlend Fikse
Marianne Andenæs
John Christer Rusti
Jonas Wærnhus
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
Madeleine Sjøbrend – leder
Eirik Degnes Neerland
Madeleine Lorås
Merete Falck
Håvard Ørtisland Eggestøl
Knut Figenschou – leder
Anders Nodeland Indregard
Helene Jørum
Jin Sigve Mæland
Øyvind Dammerud
Faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag (FKSV)
Christian Tangene – leder
Cathrine Nordberget
Joanna Antionak
Kaja Elisabet de Ru
Sindre Dueland
Faglig komité for realfag (FKR)
Torgeir Lebesbye – leder
Julie Paus-Knudsen
Karen Marie Skaret
Mari Wold
side 6
228
229
230
Merete Falck
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
Peter Hatlebakk – leder
Ann-Kristin Midtskog
Knut Knapskog
Anders Parmann
Siri Knapskog
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
Faglig komité for medisin og odontologi (FKMO)
Naresh Sugandiran – leder
Ane Drougge Vassbotn
Ole Marius Gaasø
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
266
267
Oda Christine Hagalid – leder
Suzanne Nordgård
Mari Bergem
Margrete Kanstad
268
269
270
271
272
Åshild Stava – leder
Camilla Rikardsen Solheim
Pernille Marie Våge
Line Willersrud
Faglig komité for juridiske fag (FKJ)
Ann-Kristin Midtskog – leder
Arne Petter Sandvik
Lise Strandnæs
Sindre Dueland
Ole Marius Gaasø – leder
Eivind A. Valestrand
Erlend Frøland
Stine Andersen
Torfinn Støve Madsen
Faglig komité for helse- og sosialfagutdanninger (FKHS)
Simen Johnsrud – leder
Synne Grønvold
Ane Larsen Mjøen
Christoffer Storm Alsvik
Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU)
side 7
273
274
275
276
277
278
279
280
281
Mari Tønnesen Flåtåmo
Maria Honerød – trakk seg i løpet av perioden
Marita Vassnes
Silje Merete Bentzen
Jeanette Viken – rykket inn fra varalisten, som vara for Maria Honerød
Faglig komité for økonomi- og ledelsesfag (FKØL)
282
283
284
285
286
287
288
289
290
291
292
293
294
295
296
297
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
312
313
314
Tommy Bjørnødegård - leder
Audun Granskogen
Henny Marie Fløystad
Kristina Brend
Martin Savland
315
316
317
LANDSMØTE 4 2014
Tommy Bjørnødegård – leder
Margit Abel Grape
Ole Edward Johns Nystad
Pål Harald Lilleengen
Sandra Yeomans
Faglig komité for teknologifag (FKT) – Må endres
Haakon Utby – leder
Gustav Ramstad Gunnerud
Ida Harper
Mikkel Brattset Oddum
Elise Landsem – leder
Eli Kristin Sjøen
Elsie Elmies
Maria Tvedt
William Griffen Sæbø
Faglige komité for kunstfag (FKK)
Eskild Abelseth – leder
Lasse Heggedal
Maria Therese Wiig
Manjit Kaur – leder
Christiane Adirane Svendsrud
Emilie Nørstelien Selmer
Landsmøte ble avholdt på Clarion Hotel Tønsberg 28.03.-30.03.2014. Følgende saker ble
behandlet:
side 8
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
333
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
344
345
346
347










Konstituering
Rapporter og orienteringer
o Rapport arbeidsutvalget
o Rapport valgkomiteen
o Rapport kontrollkomiteen
o Rapport politiske komiteer
o Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2013
Regnskap for NSO 2013
Budsjett for NSO 2013
Vedtekter
Handlingsplan for NSO 2014/2015
Politisk dokument om om nasjonale undersøkesler
Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdannin
Politisk dokument om frafall i høyere utdanning
Resolusjoner
Det ble gjort valg til følgende tillitsverv:






Arbeidsutvalget
Kontrollkomiteen
Valgkomiteen
Fag- og forskningspolitisk komité
Velferds- og likestillingspolitisk komité
Internasjonal komité
LANDSSTYRET (LS)
Landsstyret i NSO møtes etter vedtektene minst 5 ganger i løpet av perioden, og har hatt følgende
møter i 2014





Landsstyremøte 3 ble avholdt på Høgskolen i Oslo og Akershus 24.-26.01.2014
Landsstyremøte 4 ble avholdt på Quality Hotel Tønsberg 28.-30.03.2014
Landsstyremøte 5 ble avholdt på Thon Hotel Vettre 23.-25.05.2014
Landsstyremøte 1 ble avholdt på NITO Konferansesenter 26.-28.09.2014
Landsstyremøte 2 ble avholdt på Handelshøyskolen BI 28.-30.11.2014
348
Landsstyret har behandlet følgende:
349
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
Faste saker:
 Konstitueringssaker
 Rapporter og orienteringer
o
o
o
o
o
o
o
o
Arbeidsutvalgets rapport
Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport
Valgkomiteens rapport
Rapporter fra tillitsvalgte
Rapporter fra politiske- og faglige komiteer
Rapport fra International Students Union (ISU)
Rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Rapporter fra medlemslag
side 9
360
361
362
o

Protokollsaker
Økonomi- og fullmaktsaker
o
Økonomirapport
363
Øvrige saker:
364
365
366
367
368
369
370
371
372
Økonomi- og fullmaktssaker
373
374
375
376
377
Høringer
378
379
380
381
382
Valg
383
384
385
386
387
388
389
390
391
Styringsdokumenter
392
393
394
395
396
397
398
399
400
401
402
403
404
405
Innkomne saker







Søknad om midler til skikkethetsprosjekt –FKHS
Økonomirapport
Revidering av økonomireglement og retningslinjer for fond
Revidert budsjett 2014
Søknad kampanjer og aksjoner – SAIH – Politisk kampanje 2014
Spesifisert budsjett 2015
Søknad internasjonale erfaringsmidler – Sekretariatet for studentenes fredspris – Fredsprosjektet
2015
Ettergodkjenning av høringer
 Høring om forslag til forskrift om forsterking av gaver til forskning
 Høring om forlsag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
 Forespørsel om innspill til Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand 2014
Supplering av leder til velferds- og likestillingspolitisk komite
Valg og oppnevninger
Valg av vedtektskomite
Supplering av leder til internasjonal komite
Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning
Internasjonal plattform
Mandat for komiteer
Forretningsorden for landsstyret 2014/2015
Mandat faglige og politiske komiteer
Likestillingspolitisk plattform
Forskningspolitisk plattform – diskusjonssak
Vedtektsendring om kjønnsbalanse i AU - diskusjonssak
Innstillinger til NSOs landsmøte 2014
NSOs konferanseportefølje
Kjønnsbalanse i NSO
Politisk dokument om digitalisering
Søknad om medlemskap Misjonshøgskolen
Mandatprosess for komiteer
Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte
Årsplan for landsstyret 2014/2015
Prosess for sentralstyret – diskusjonssak
Produktivitetskommisjonen – diskusjonssak
Stortingsmelding om struktur – diskusjonssak
Politisk dokument om studiekvalitet og velferd
Likestillingspolitisk plattform – diskusjonssak
side 10
406
407
408
409
410
Valg 2015 – Den gode vertskommunen
Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015
Statsbudsjettprioriteringer 2016
NSOs konferanseportefølje – diskusjonssak
Generaldebatt – diskusjonssak
411
OPPNEVNINGER – EKSTERN REPRESENTASJON
Kunnskapsdepartementet
Styret i Norgesuniversitetet
Den nasjonale
politiattestnenmnda
Klagenemnda for Statens
lånekasse for utdanning
GNIST-arbeidsutvalget
Referansegruppen Universell
Utvalg om kompetanser
utenfor det formelle
utdannignssystemet
Felles klagenemd for
studentsaker etter UoH-loven
§4-7 yil 4-10
Samspillrådet
Styret for felels administrativt
tjenestesenter
NOKUT – Sakkyndige
Torgeir Lebesbye
Håvard Uhre Halvorsen - vara
Gjermund Aaset Løkhaug
Mikkel Øgrim Haugen (13/14)
Mari Berdal Djupvik (14/15)
Morten Olsen (13/14)
Madelene Leidland (14/15)
(14/15)
Tord Øverland
Jorid Martinsen
Pål Preede Revheim
Gjermund Aaseth Løkhaug
Madeleine Sjøbrend
Even Holth Rustad
Ulla Hogne
Kristian Myhre - vara
Fritjof Eide Fjeldstad
Statens lånekasse for
utdanning
Styret i Statens Lånekasse
Jonas Østvik (13/14)
Kristian Myhre (14/15)
Klagenemnda for høyere
utdanning
NOKUT-styret
Julie Ness
UHR-styret
Anders Kvernmo Langset
Sondre Jahr Nygaard- vara
Thereise Eia Lærøen- vara
Sondre Jahr Nygaard
Sondre Jahr Nygaard
Therese Eia Lerøen
Alexander Sæbø Løtvedt- vara
Anders Kvernmo Langset-vara
Ida Susannah Fattah
NOKUT
Nils Magne Killingberg
Ingeborg Østby Laukvik
Universitets- og
høyskolerådet (UHR)
Forskingsutvalget
Utdanningsutvalget
Nasjonal fagstrategisk enhet
for helse- og sosialfag
Prosejktgruppe- Kvalitet i
Mia Andresen
side 11
praksis
Nasjonale fakultetsmøter
(UHR)
Det nasjonale fakultetsmøte
for juridiske fag
Ann-Kristin Midtskog
Faizan Mahmud
Lie Strandenæs
Sahana Sriskandarajah-vara
Nasjonalt profesjonsråd for
arkitektur- og
landskapsarkitektururdanning
ernæring
farmasitudanning
fysitoterapi
odontologi
psykologitudanning
radiografiutdanning
sykepleie
Ingrid Fallet
Nasjonalt fagråd for filosofi og
idehistorie
Nasjonalt fagråd for gresk og
latin
Nasjonalt fagråd for idrett
Nasjonalt fagråd for kjemi
Ole Johnny Yttri
Per Ivan Grini
Alexander Lyngsnes
Peter Astrup Sundt
Maria Hagen
Kristina Erikstad Sæterdal
Mustafa Kømurcu
Erlend Buflaten
Lucile Haugmoen
Thea meidell Sjule
Thomas Andre Ims
Nasjonale profesjonsråd
(UHR)
Siri Halland Nesse
Josefine Eilsø Nielsen
Trym Olivier Vogt
Markus Fosseli
Badra Hussain
Minh Thieu
Maiken Tingvold
Alexander Bremnes
Erik Normann Andersen
Mia Andresen
Silje Linnerud
Nasjonale fagråd
Nasjonalt fagråd for
mediestudier
Nasjonalt fagråd for musikk
sosialantropologi
statsvitenskap
utdanningsvitenskap
utviklingsstudier
Nasjonalt fagråd for vitenskap
og teknologistudier
Norsk matematikkråd
Nora Rydne
Tale Krogsæther Aarre
Celestina Da Silva
Isabel Byrkjeflot Nærø
Bjørn Dinesen
Chris Toft
Marthe Fallang
Pia Lindstrøm
Nasjonale råd (UHR)
Nasjonalt råd for
lærerutdanning
Line Silde Bungum
Mari Snildal Nordsæther
side 12
Nasjonalt råd for teknologisk
utdanning
Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning
Silje Marie Bentzen
Kjetil Egeland – vara
Elise Landsem
Nikolai Bern
Shun Gong
Øystein Grøndahl
William Giffen Sæbø – vara
Kim Richard Henden Klem –
vara
Jørgen Kristoffer Svartasmo
Jørund Thomassen Gjesvik
Kaja Karinsdatter Toset
Hogne Ulla
International Student Festival
in Trondheim (ISFiT)
Utvalg for Studentenes
Fredspris
Helge Schwitters
Johanne Vaagland
Kristina Munoz Klakegg
Matias Olsen
SAIH-styret
Helge Schwitters
SIU-styret
Helge Scwhitters
Magnus Malnes - vara
Studentenes og
akademikernes internasjonale
hjelpefond (SAIH)
Senter for
internasjonalisering av
utdanning (SIU)
412
413
SEKRETARIATET I NSO
414
415
Sekretariatsleder
Inger Marie Skinderhaug etterfulgt av
Helga Aalberg Skau (f.o.m. 1. mai 2014 )
416
Økonomikonsulent
Marianne Wergeland
417
Administrasjonskonsulent
Bjørn Anders Hind
418
Medlemskonsulent (vikariat for Wenche Åsheim)
Følgende har vært ansatt i NSO i 2014:
419
Tina Marii Skare etterfulgt av Edvin Søvik
420
(f.o.m. 1. juni 2014)
421
Politisk rådgiver 30%
Jorid Holstad Nordmelan
422
Politisk rådgiver – fag og forskning (vikariat for Maria Middelthon)
423
Wenche Danielsen Åsheim (i perioden
424
01.07.2013 – 31.03.2015)
side 13
425
Politisk rådgiver – velferd og likestilling
Janne Nyhus
426
Politisk rådgiver – tillitsvalgtansvar
Aengus Ó Maoláin
427
Informasjonsrådgiver
Karsten Werner Nielsen
428
IKT-konsulent
Tord Kleppe Kristensen
429
430
KAMPANJER, KONFERANSER, SEMINARER OG DEBATTER
431
432
433
434
435
436
437
438
439
Internasjonale arrangement:
Nordisk Ordförande møte (NOM), Stockholm
European Students’ Unions 66. Board Meeting i Wien, Østerrike
European Students’ Convention (ESC) i Brüssel, Belgia
Nordiskt Ordförande møte (NOM) i Riga, Latvia
European Access Network sitt årsmøte i Edinburgh, Skottland
European Quality Assurance Forum i Barcelona, Spania
European Student’ Unions 67. Board Meeting i Baku, Aserbajdsjan
European Students Convention (ESC) i Firenze, Italia
440
Kurs holdt for medlemslag:
Institusjon
Tema
UiN
NSOs prioriteringer og studiekvalitet
NTNU
Studentenes rettigheter og plikter
HiT
Internasjonalisering og om NSO
HiST
Samarbeid med institusjonen og hersketeknikker
UiB
Skrivekurs om politiske dokumenter
HiST
SAK: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon
HiL
Engasjementskurs
VT Trondheim
Om NSO og vår velferdspolitikk
BIS
Om et eventuelt medlemskap
UiO
Organisering og dimensjonering
HiOA
kvalitetssikring og kvalitetssikringssystemer
HiØ
Studentaktiv forskning og forskningspolitikk
HiÅ
Tale/debatt-kurs og om engasjement
HiT
Tale/debatt-kurs og om NSO
UiT
Internasjonalisering, studentvelferd, SAK(s) og studiekvalitet
HiB
Organisering og dimensjonering, SAK(s)
HiOA
Inkluderende lederskap
DHS
Studentdemokratiets oppbygging, hvordan få gjennomslag
HiÅ
Stressmestringskurs
NHH
Hvordan NSO jobber
HiSF
Studiekvalitet og om NSO generelt
HVO
Høgskolen i Volda – Studentvelferd og studenters rettigheter og plikter
HiB
NSOs arbeid framover
UiO
Hvordan være god stuidenttillitsvalgt? Hvordan få gjennomslag?
UiO
Halvårsevaluering for AU
NSO har, blant annet deltatt på følgende kampanjer, konferanser, seminarer og debatter.
441
side 14
vedlegg 5
1
VEDLEGG 5: RAMMEBUDSJETT FOR NSO 2016
2
RAMMEBUDSJETT 2016
Inntekter
Driftstøtte
Andre inntekter
Sum inntekter
Utgifter
Informasjonskostnader
Personalkostnader
Kontordrift
Reiser inn- og utland
Sentralstyremøter
Landsmøte
Komiteer
Konferanser
Frifond
Diverse kostnader
Sum utgifter
Driftsresultat
Finansinntekter og kostnader
Resultat før fond
-14 000 000
-4 550 000
-18 550 000
500 000
9 265 000
2 730 000
1 330 000
350 000
2 000 000
585 000
1 675 000
570 000
40 000
19 045 000
495 000
-355 000
140 000
3
1 sider
1
2
3
vedlegg 6
VEDLEGG 6: RESOLUSJON OM STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG
STUDENTIDRETT
Vedtatt av NSOs landsmøte 2015, 19.04.2015.
4
5
6
7
8
9
10
STUDENTKULTUR, STUDENTMEDIA OG STUDENTIDRETT
11
12
13
14
Rammevilkår for studentkultur
Den enkelte utdanningsinstitusjon har ansvar for å stille infrastruktur til rådighet for sine
studentforeninger. Dette innebærer lokaler, kontorplasser, kommunikasjonsutstyr og andre
tjenester som er nødvendig for driften av den enkelte forening.
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Rammevilkår for studentidrett
Idrettsdeltagelse gir sosial tilhørighet, mestringsopplevelse og opplevelsen av å ta del i en
demokratisk organisasjon. Samtidig er idrett og fysisk aktivitet forebyggende for en rekke
livsstilsrelaterte sykdommer. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen, og idrett kan virke
helsefremmende på begge områder. NSO har derfor tiltro til at helsefremmende og forebyggende
arbeid må skje lokalt der studenter bor og oppholder seg under studietiden. Det er først og fremst
et lokalt ansvar å støtte driften av studentidretten, og først og fremst et nasjonalt ansvar å
finansiere utbygging av anlegg og andre nødvendigheter. Samskipnadene og
utdanningsinstitusjonene skal støtte opp om driften av studentidrettslagene. Idrettslag skal som
selvstendige innretninger ha full autonomi over egen virksomhet, og støtteordninger skal ikke
påvirke styringen av idrettslaget.
26
27
28
29
30
31
32
Studenter skal være en prioritert målgruppe i idrettsanlegg som er finansiert av studentsamskipnad
og/eller utdanningsinstitusjon. Sentrale brukergrupper skal involveres i referansegrupper og
brukerutvalg eller linkende, med mulighet til å følge prosessen og komme med innspill underveis.
Studentidretten skal ha tilgang til kommunale idrettsanlegg på lik linje med andre idrettsforeninger.
NSO stiller seg positive til økt utbygging av idrettsanlegg der kapasiteten er mangelfull. Relevante
lokale og nasjonale interesseorganisasjoner skal være høringsinstans under planlegging og
utbygging av studentidrettsanlegg.
33
34
35
36
37
38
39
40
41
Rammevilkår for studentmedia
Studentmediene fungerer som formidler av studentkultur og aktuelle nyhetssaker, og som et
uformelt offentlig kontrollorgan for saker som berører studenter innenfor både formelle og
uformelle politiske og administrative prosesser. For å sikre at mediene oppfyller denne rollen
vektlegger NSO reell uavhengighet fra utenforstående interesser og forutsigbarhet i rammevilkår.
Det skal legges til rette for at studentmediene kan ha en stabil og forutsigbar økonomi. Dette er
avgjørende for medienes mulighet til å levere god journalistikk over tid. Studenttall og mediets
omfang på virksomhet bør styre forvaltning av midler til det enkelte studentmedie. Tildelingen skal
være fri for redaksjonell påvirkning og unngå å påvirke styringen av mediet.
Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), utført i 2014, viser en sterk korrelasjon mellom
studentengasjement og god psykisk helse. I den samme undersøkelsen fremkommer det at hele
én av fem studenter sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Studentidrett, studentmedia og
studentkultur er svært viktige deler av hverdagen for studenter, og har dermed stor betydning for
fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for organisasjoner innenfor disse tre områdene vil få
ringvirkninger i et bredt spekter av studentmassen.
2 sider
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
NSO mener at:
 studentkultur, studentidrett og studentmedia må være prioriterte felt i arbeidet med
studenters psykiske helse.
 ansvaret for finansieringen bør være et delt ansvar mellom studentene selv gjennom
semesteravgiften, utdanningsinstitusjonene, og det offentlige i tillegg til eventuell
brukerbetaling.
 studentkultur, studentidrett og studentmedia må være studentstyrt, og derfor bør
finansieringen tildeles i demokratiske organer styrt av studentene selv.
 det skal sikres gode og forutsigbare rammevilkår for studentkultur, studentmedia,
studentidrett.
 institusjonene, samskipnadene og det offentlige må ta delt ansvar i å styrke både
studentkultur, studentkultur og studentidrett.
Vedlegg 6 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: Resolusjon om studentkultur,
studentmedia og studentidrett
side 2
1
2
3
4
5
6
7
vedlegg 7
VEDLEGG 7: RESOLUSJON OM TETTERE KONTAKT MELLOM
UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG ARBEIDSLIVET
EN TETTERE KONTAKT MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG
ARBEIDSLIVET
Høyere utdanning i Norge har vært preget av store endringer siden 1950-tallet, hvor en av
hovedtendensene er den stadige økningen av studenter som tar høyere utdanning.
8
9
10
11
12
Analysene fra studiebarometeret viser at studenter som går profesjonsstudier finner
studieprogrammet sitt yrkesrelevant, mens andre mer «frie studier» ikke gjør dette i samme grad.
Krav til kvalitet i utdanningen må gjenspeile seg arbeids- og arbeidslivets behov for kompetanse.
Potensialet for å videreutvikle samarbeidet mellom arbeidsliv, forskning og universiteter og
høyskoler er stort.
13
14
15
16
Flere har pekt på at det er en utfordring å sikre at utdanningene er relevant for arbeidslivet, blant
annet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Nasjonalt organ for kvalitetssikring av studier
(NOKUT). Kun en liten prosentandel av studentene skal fortsette en karriere i akademia, resten
skal ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er derfor viktig med en arbeidsrelevant utdanning.
17
18
19
20
For å imøtekomme denne utfordringen er det dermed nyttig for studentene å ha en tettere kobling
mellom praksis og teori. Dette krever et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og
arbeidslivet. NSO mener dette vil bidra til at studentene får en tettere kontakt med arbeidslivet og
en refleksjon rundt sin egen utdanning.
21
22
23
24
NSO mener at samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, og at ulike former for
samarbeid, vil styrke kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. Derfor er det ønskelig at
studenter som ikke har obligatorisk praksis skal få tilbud og mulighet til å ta studiepoeng i form av
praksisarbeid i løpet av en 3-årig bachelorgrad.
25
26
27
28
29
30
31
NSO mener at:
 Studenter skal få tilbud om studiepoeng i form av en praksisordning eller traineestillinger.
 Det skal utarbeides et nasjonalt regelverk som avklarer studenters rettigheter og plikter når
man er i ulike praksisordninger i arbeidslivet.
 Økt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner for å fremme læring.
 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for en tettere kontakt mellom studentene og
arbeidslivet, blant annet i form av gjesteforelesninger og samarbeid om oppgaveskriving.
1 sider
vedlegg 8
1
2
VEDLEGG 8: RESOLUSJON OM TURBOSTIPEND
3
4
5
6
NEI TIL TURBOSTIPEND!
7
8
9
På 90-tallet fikk studenter økt studiestipendet med 18 000 kroner om de fullførte på normert tid.
Den gang var stipendandelen på 14 prosent, noe som gjorde at de 18 000 kronene hadde meget
stor innvirkning på det totale stipendet. I dag har vi derimot en stipendandel på 40 prosent.
10
11
12
13
14
15
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viste at 19 prosent av studentene hadde
opplevd psykiske symptomplager i løpet av studietiden. Mange studenter nevner økonomiske
bekymringer som en årsak til det. Studentene er hardt presset i dag, og må allerede produsere
studiepoeng for å få omgjort deler av studielånet til stipend. Turbostipend vil heller bidra til å øke
presset på studentene, og NSO er bekymret for hvilken effekt det vil ha på studentenes psykiske
helsetilstand.
16
17
18
NSO ønsker ikke å øke presset på studentene ytterligere, og mener turbostipend er et dyrt og
dårlig tiltak. Det vil heller ikke bedre studentene økonomiske situasjon i studiehverdagen, men
være en ytterligere bonus etter at studiet er ferdig. Det mener NSO er feil pengebruk.
19
20
I tillegg favoriserer turbostipend ressurssterke studenter, og er å systematisk diskriminere
studenter som allerede sliter. Det er et angrep på prinsippet om like muligheter til utdanning.
21
22
23
NSO mener den beste måten å få flere til å fullføre på normert tid er ved å heve studiestøtten til
1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Det gir alle studenter mulighet til å bruke mer tid på
studiene.
24
Norsk studentorganisasjon sier nei til innføring av turbostipend.
For mange bruker for lang tid på å fullføre påbegynte studier. Det er mange ulike og sammensatte
årsaker til dette, og det bør ikke være et mål at absolutt alle skal fullføre til normert tid. Til tross for
dette er det ingen tvil om at andelen som fullfører normert bør være høyere enn den er i dag.
1 sider
1
2
3
4
5
6
7
8
vedlegg 9
VEDLEGG 9: RESOLUSJON OM FJERNING AV
AUTORISASJONSAVGIFTEN
FJERN AUTORISASJONSAVGIFTEN FOR NORSK HØYERE UTDANNING!
I dag betaler ferdig utdannende studenter autorisasjonsavgift, enten rett etter at de har bestått
avsluttende eksamen, og/eller etter endt praktisk ferdighetstrening. Dette er en prosess som er
ment å sikre at studentene har de nødvendige faglige og praktiske ferdighetene, og er egnet for
yrket de skal utøve.
9
10
11
Autorisasjonen er i praksis et papir som viser at du har rett til å utøve et yrke som er lovregulert og
som myndighetene stiller visse krav til. Autorisasjonen gir kandidaten rett til å benytte seg av en
bestemt yrkestittel og/eller praktisere et spesifikt yrke.
12
13
14
15
16
17
18
19
NSO mener at all høyere utdanning skal være gratis, og stiller spørsmålstegn ved hvorfor
studenter som er utdannet i Norge etter nasjonale retningslinjer, skal måtte betale for å utøve
yrkene sine i Norge. Autorisasjonsprosessen baserer seg på det utdanningsinstitusjonen sier i
studentens vitnemål og eventuelt attest. Man ser at de utdanningene som krever ferdighetstrening
etter avlagt eksamen for å bli autorisert, kan trenge en form for nasjonal ordning for godkjenning
etter endt utdanning. Men hvorfor skal studenter som er utdannet etter allerede nasjonalt regulerte
rammeplaner og norsk lovverk, ved en norsk godkjent utdanningsinstitusjon, måtte betale for å
praktisere yrke sitt?
20
21
22
23
24
Dagens samfunn blir i stadig større grad digitalisert. Autorisasjonsordningen er et system som
bærer preg av å være utdatert. NSO ønsker at denne skal gjennomgås for å se på hvilken
funksjon den har i dag, og hva den gjør som ikke allerede er gjort ved institusjonene eller av andre
aktører som har ansvar for å godkjenne ferdigutdannede. NSO krever at autorisasjonsavgiften for
studenter i norsk høyere utdanning fjernes.
25
26
27
28
29
NSO mener at:
 All høyere utdanning skal være gratis, det innebærer også muligheten til å få utøve yrket
man har utdannet seg til.
 Autorisasjonsordningen skal gjennomgås med vekt på hvilken funksjon den har i dag.
 Autorisasjonsavgiften fjernes.
1 sider
vedlegg 10
1
VEDLEGG 10: VEDTEKTER
2
3
VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON
4
KAPITTEL 1 FORMÅL
5
6
7
§ 1.1 Norsk studentorganisasjon
Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere
utdanningsinstitusjoner i Norge.
Vedtatt på landsmøte 5 2015. Vedtektene er gyldige fra 19.04.2015.
8
9
10
11
§ 1.2 Norsk studentorganisasjons formål
Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og
rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene
samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig.
12
KAPITTEL 2 MEDLEMMER
13
14
15
§ 2.1 Medlemmer
Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven § 4-1 (1)
første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon.
16
17
18
19
20
21
§ 2.2 Innmelding og utmelding
Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen.
Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av
søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om
medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med
starten av påfølgende semester etter vedtak.
22
23
24
Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den
påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det
semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak.
25
26
27
28
§ 2.3 Endring av medlemskap ved fusjoner
Dersom det skjer endringer som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentorgan ved en eller
flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentorganet søke medlemskap.
Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført.
29
30
31
I tilfeller som beskrevet over vil studentorganer som var medlem før fusjon opprettholde sitt
medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til § 13.5 med tilhørende studenttall som
studentorganet representerte i den opprinnelige institusjonen.
32
33
Ved fusjoner hvor alle involverte studentorganer er medlemmer i NSO, videreføres
medlemskapene som ett medlem ved den nye institusjonen.
14 sider
34
35
36
Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet ved det
enkelte studentorganet.
37
38
39
40
Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad,
eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad.
Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemmene ansvar
for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen.
41
42
Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft
påfølgende kalenderår.
43
44
45
46
47
48
§ 2.5 Eksklusjon
Medlemmer som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk
studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall.
Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt
medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4
flertall.
49
KAPITTEL 3 DOKUMENTER
50
51
52
53
§ 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet
Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer
i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har
egne saksforberedende komiteer/grupper.
54
Landsmøtet vedtar følgende dokumenter:
55
56
57
58
59





Vedtekter
Prinsipprogram
Handlingsplan
Rammebudsjett
Politiske plattformer
60
61
§ 3.1.1 Vedtekter
62
Behandling av vedtekter er regulert i § 16.3.
63
64
65
§ 3.1.2 Prinsipprogram
Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske
prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter.
66
67
Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne
prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall.
68
69
Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før
konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt.
Vedlegg 10 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: vedtekter
side 2
70
71
72
73
§ 3.1.3 Handlingsplan
Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen
og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og
vedtektene.
74
Handlingsplanen behandles hvert år.
75
76
Rammebudsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi.
77
78
79
80
81
Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensete saksfelt, og skal
være i tråd med prinsipprogram og handlingsplan. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret,
arbeidsutvalget eller andre organ utenom landsmøtet skal være i tråd med de politiske
plattformene der disse finnes.
82
83
Hver av de politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på
landsmøtet.
84
85
§ 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret
Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet.
86
Sentralstyret vedtar følgende dokumenter:
87
88
89



Økonomireglement for organisasjonen
Spesifisert budsjett
Mandat for komiteer i NSO
90
91
§ 3.2.2 Økonomireglement for organisasjonen
Økonomireglementet er beskrevet i kapittel 15 Økonomi.
92
93
3.2.3 Spesifisert budsjett
Spesifisert budsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi.
94
95
§ 3.2.4 Mandat for komiteer i NSO
Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene.
96
97
98
§ 3.3 Øvrige vedtak
Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret.
Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ.
99
KAPITTEL 4 LANDSMØTET
100
101
102
§ 4.1 Myndighet
Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne.
Landsmøtet kan, i henhold til § 16.6, vedta å lukke møtet.
103
104
105
§ 4.2 Beregning av studenttall hos medlemmene
Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlem til
gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen
side 3
106
107
sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av
driftstilskudd. Delegatfordelingen sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet.
108
109
110
§ 4.3 Delegatfordeling
Alle medlemmene har en delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall § 4.2.
Medlemmer med kun en delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet.
111
112
113
114
115
116
117
118
§ 4.4 Delegater
Medlemmene velger selv sine delegater og varadelegater i det øverste valgte studentorganet ved
institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør
velges en varadelegat per ordinære delegat. For at representantene skal kunne innvilges
stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet.
Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig
dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater
og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes.
119
120
121
122
123
124





Arbeidsutvalget
Kontrollkomiteen
Valgkomiteen
Ansatte i Norsk studentorganisasjon
Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet.
125
§ 4.5 Regulering av delegater og observatører
126
127
§ 4.5.1Møteplikt
128
Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett:
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145






Sentralstyremedlemmer
Arbeidsutvalget
Kontrollkomiteen
Valgkomiteen
Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet
Politiske komiteer
§ 4.5.2Møterett









Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon
Vara fra medlemmer i henhold til § 4.3
Én fra hver av de faglige komiteene
Kandidater til arbeidsutvalget
Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU)
Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)
Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak
Én representant fra studentene i styret i Lånekassen
side 4
146
147


Én representant fra European Students Union (ESU)
Én representant fra ANSA
148
149
150
§ 4.5.3
Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk
tale- og forslagsrett.
151
152
153
154
§ 4.6 Tap av stemmerett
Medlemmer som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk
stemmeretten til delegatene. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til
delegatene fra et medlem som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon.
155
156
Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon,
kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet.
157
158
159
160
161
162
163
164
165
§ 4.7 Ordinært landsmøte
Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for
møtet, datofrist for fremming av saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for
preferansevalg skal sendes ut til medlemmene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. Innkalling
og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. Endelig saksliste med sakspapirer
sendes ut senest 4 uker før møtet. Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet.
Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte.
Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av
landsmøtet bifaller det.
166
167
168
169
170
§ 4.8.1 Landsmøtet skal behandle følgende:
 Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap.
 Andre innkomne saker.
171
172
§ 4.8.2 Landsmøtet skal avholde følgende valg:
Landsmøtet velger alle midlertidige landsmøteverv etter innstilling fra sentralstyret.
173
174
Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat
valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges:
175
176
177
178
179
180
 Nestleder
 To fagpolitisk ansvarlige
 Internasjonalt ansvarlig
Landsmøtet velger en kontrollkomite bestående av fire. Det velges to medlemmer hvert år for to år
av gangen. Komiteen konstituerer seg selv.
181
182
Landsmøtet velger hvert tredje år en prinsipprogramkomite bestående av fem medlemmer. Leder
velges ved et separat valg, de fire øvrige velges samlet.
183
184
Landsmøtet velger en valgkomite bestående av fem medlemmer. Leder velges ved et separat
valg, de fire øvrige velges samlet.
side 5
185
186
187
Landsmøtet velger fem medlemmer til hver av Norsk studentorganisasjons politiske komiteer som
angitt i § 7.1. Leder velges ved et separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det velges tre
varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av de politiske komiteene.
188
Landsmøtet velger revisor.
189
190
191
192
193
194
195
§ 4.9 Ekstraordinært landsmøte
Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemmer, en
enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget
innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal
kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer
sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene
som står på dagsorden.
196
KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET
197
198
199
200
§ 5.1 Myndighet
Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det
overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av
landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode.
201
202
203
204
§ 5.2 Sentralstyrets møter
Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i
sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for
å kalle inn til sentralstyremøter.
205
206
207
208
209
Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste
og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og
komitéene. Sentralstyremedlemmene og medlemmene kan melde saker til sentralstyremøtene.
Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare
behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det.
210
211
Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne
212
213
214
Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle
inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med
to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet.
215
Sentralstyret velger egen møteledelse.
216
217
§ 5.2.1 Oppmøte
Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene.
218
219
220
Arbeidsutvalget, valgkomiteen, to representanter fra kontrollkomiteen, samt én person fra
prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og
forslagsrett.
221
222
223
 Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i § 3.2.
 Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer).
side 6
224
225
226
227




Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner.
Rutiner og retningslinjer.
Valg av faglige komitéer.
Valg av vedtektskomité.
228
KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET
229
230
231
§ 6.1 Myndighet
Arbeidsutvalget er Norskstudentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor
sentralstyret og landsmøtet.
232
233
234
Arbeidsutvalget tiltrer 01.07 og perioden varer til 30.06 påfølgende år, med to ukeroverlapping før
01.07. Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med
organisasjonens vedtak. Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon.
235
236
237
238
239
240




Leder-Nestleder
241
242
§ 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver
Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt.
243
244
245
246
247
§ 6.3.1 Arbeidsgiveransvar
Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for
sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år
med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder.
248
249
250
251
Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder
eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders
fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet.
252
KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER
253
254
§ 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer
255
256
257
258




Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK)
Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK)
Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK)
Internasjonal komite (IK)
side 7
259
260
261
Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal
også ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge.
262
263
264
§ 7.3 Myndighet
De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan
selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret.
265
KAPITTEL 8 FAGLIGE KOMITEER
266
267
§ 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer
De faste faglige komiteene er:
268
269
270
271
272
273
274
275
276









Faglig komite for humanistiske fag
Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag
Faglig komite for realfag
Faglig komite for juridiske fag
Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning
Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap
Faglig komite for teknologisk utdanning
Faglig komite for økonomisk-administrative fag
Faglig komite for kunstfag
277
278
§ 8.2 Oppnevninger
279
280
281
282
283
§ 8.3 Myndighet
De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til
arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har
ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en
nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget.
284
KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN
285
286
287
288
289
§9.1 Myndighet og oppgaver
Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret
handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons
vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons
midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer.
290
291
292
Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til
sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning.
293
294
Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt
innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter.
295
296
Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til
vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning.
side 8
297
298
299
300
Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og
økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal
kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt.
301
302
303
§9.2 Sammensetning og virketid
Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år.
Komiteen konstituerer seg selv.
304
KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN
305
306
§ 10.1 Myndighet
Valgkomiteen i Norsk Studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i § 10.3.
307
308
Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer.
309
§ 10.3 Oppgaver
310
311
§ 10.3.1 Innstillinger til landsmøte
Til landsmøte skal valgkomiteen skal innstille på:
312
313
314
315
316
317
318







Leder av Norsk studentorganisasjon.
Helhetlig forslag til arbeidsutvalg.
Medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret.
Leder av valgkomiteen.
Ledere av de politiske komiteene.
Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år).
Medlemmer av kontrollkomiteen.
319
320
321
§ 10.3.2 Innstillinger til sentralstyret Til sentralstyret skal valgkomiteen innstille på:
 Ledere av de faglige komiteene.
 Et helhetlig forslag til vedtektskomité.
322
323
324
§ 10.3.3 Suppleringsvalg
Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til alle verv valgt av landsmøtet, med unntak av
325
326
327
§ 10.3.4 Finne kandidater
Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til
medlemmer av de faglige komiteene.
328
329
Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne
kandidater ved behov og kapasitet.
330
331
332
§ 10.3.5 Vurdering av kandidater
Valgkomiteen skal innstille i henhold til § 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant
kandidatene.
side 9
333
334
§ 10.4 Presentasjon av innstillinger
Valgkomiteen skal legge sin innstilling frem for valgforsamlingen.
335
336
337
§ 10.5 Konfidensialitet
Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at
videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg.
338
339
§ 10.6 Øvrige bestemmelser
Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til.
340
KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG
341
342
343
344
§ 11.1 Prinsipprogramkomiteen
Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til
det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling.
Alle organisasjonsledd har høringsrett.
345
Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer.
346
347
348
§ 11.2 Vedtektskomite
Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til
landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag.
349
Vedtektskomiteen består av tre personer.
350
351
352
§ 11.3 Ad hoc-komiteer
Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig
mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen.
353
KAPITTEL 12 SEKRETARIATET
354
355
356
§ 12.1 Generelle bestemmelser
Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner
fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet.
357
Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål.
358
359
Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk
studentorganisasjon og de ansatte. Instruksene vedtas av arbeidsutvalget.
360
361
362
Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i
arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i
sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse.
363
Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder.
364
KAPITTEL 13 VALG
365
366
§ 13.1 Valgbarhet
side 10
367
368
Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemmene, og personer som innehar verv valgt av Norsk
369
370
371
Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester
etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt
utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon.
372
373
374
Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen
eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk
375
376
377
§ 13.2 Kjønnsmessig representasjon
Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik
representasjon.
378
379
380
381
§ 13.3 Valgmåte
Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon
benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig
votering.
382
383
384
Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen.
En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av
sentralstyret.
385
386
387
388
389
§ 13.4 Stemmelikhet
Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved
stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er
stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal
valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet.
390
391
392
§ 13.5 Valgperiode
Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra 01.07 inneværende
år til 30.06 påfølgende år.
393
394
395
§ 13.6 Suppleringsvalg
Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av
sentralstyret.
396
397
§ 13.6.1 Supplering til arbeidsutvalget
398
399
400
Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt.
Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder.
401
§ 13.7 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet
402
403
404
§ 13.7.1 Arbeidsutvalget
Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget
velges samlet.
side 11
405
406
§ 13.7.2 Sentralstyret
407
408
409
410
 Universitet
 Offentlig høyskole
 Privat høyskole
411
412
413
414
415
 Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland)
416
417
418
Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er
oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen.
Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget.
419
420
421
422
§13.7.3 Politiske komiteer
Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene
velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite.
423
424
§13.7.4 Valgkomiteen
Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet.
425
426
§13.7.5 Kontrollkomiteen
Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år.
427
428
429
Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg
gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet.
430
§ 13.8 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter
431
432
§ 13.8.1 Vedtekskomite
Medlemmene velges samlet.
433
434
435
§ 13.8.2 Faglige komiteer
Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre
varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene.
436
KAPITTEL 14 VOTERINGER
437
438
439
§ 14.1 Definisjoner
Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn
mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.
440
441
Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet
stemmer for forslaget.
side 12
442
443
Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet
444
445
3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet
446
447
§ 14.2 Voteringer
Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt.
448
449
450
Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til
stede.
451
KAPITTEL 15 ØKONOMI
452
453
§ 15.1 Regnskap
Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret.
454
455
Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående
kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor.
456
457
458
§ 15.2 Budsjett
Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår.
Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet.
459
460
Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert
budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres.
461
462
463
§ 15.3 Økonomireglement
Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for
organisasjonen.
464
465
466
§ 15.4 Låneopptak
Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk
467
KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER
468
469
470
§ 16.1 Sammenslåing
Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en
annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål.
471
472
473
474
§ 16.2 Oppløsning
Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til
oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før
landsmøtet.
475
476
side 13
477
478
479
480
Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til § 4.5 samt ledere fra medlemmene har rett til å
levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9
uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig
innkalling.
481
Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall.
482
483
Vedtatte endringer gjelder fra møtets slutt med mindre landsmøtet med 3/4 kvalifisert flertall vedtar
noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektsbehandlingen er avsluttet.
484
485
486
§ 16.4 Mistillit
Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller
av medlemmene.
487
488
Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i
mistillitsaker er unntatt offentligheten.
489
490
491
492
493
494
495
496
Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av
sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og
legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal
kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens
dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som
hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den
saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4
flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes.
497
498
499
500
Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller
sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall.
Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken
gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes.
501
502
503
504
505
§ 16.5 Habilitet
En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig
betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha
fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk
ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet.
506
507
508
509
510
511
§ 16.6 Lukking av møter
Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte
består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn
andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med
rettigheter etter § 4.5.1, § 4.5.2, § 5.3.1 og § 5.3.2 tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak
må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten.
side 14
vedlegg 11
1
2
3
4
VEDLEGG 11: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016
5
6
I tillegg til punktene i handlingsplanen skal det arbeides med NSOs hovedprioriteringer til
statsbudsjettet som vedtas av landsstyret/sentralstyret.
Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for hvordan arbeidet i den kommende perioden
skal prioriteres. Handlingsplanen handler om hvilke saker som er aktuelle og viktige i perioden, i
tråd med den politiske sammenhengen og interne prosesser i organisasjonen.
7
8
9
10
11
12
13
14
15
LIKE MULIGHETER TIL UTDANNING
16
17
18
19
20
21
22
STUDENTVELFERD
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ













NSO skal sikre lik mulighet til utdanning gjennom at offentlig norsk høyere utdanning skal
være gratis for norske og internasjonale studenter, ha gode økonomiske rammer og foregå
i et inkluderende akademia.
NSO skal utvikle politikk om hvordan man kan sikre en bred rekruttering til akademia, som
gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Denne skal ta høyde for at egen eller foresattes
bakgrunn ikke skal påvirke forutsetningen for å velge og gjennomføre høyere utdanning.
NSO skal arbeide for at opptakssystemene i høyere utdanning skal være forutsigbare og
gjennomsiktige for alle studenter. Dette inkluderer tildeling av visum.
NSO skal arbeide for at det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i
regi av studentsamskipnadene.
NSO skal arbeide for at studiestøtten skal knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden
(G) og fordeles over elleve måneder.
kan gi studentene et velfungerende psykisk helsetilbud.
NSO skal bistå medlemslagene i fusjonsprosessene som følger av strukturmeldingen.
NSO skal jobbe for innføringen av et system for å sikre at alle faste undervisere må
dokumentere pedagogisk kompetanse.
NSO skal arbeide med tiltak for å redusere frafall og øke gjennomføringsgraden, og jobbe
for å sikre studentenes trivsel og mestring i studiene.
NSO skal jobbe for at studiekvalitet blir en fast del av institusjonens årlige rapportering til
Kunnskapsdepartementet (KD).
NSO skal jobbe for å koble akademia og arbeids- og næringslivet tettere sammen , for å
sikre en bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidslivet.
NSO skal arbeide for å få på plass en forskrift til universitets- og høyskoleloven om
studenters fysiske og psykiske læringsmiljø.
2 sider
38
39
40
41
42
43



NSO skal jobbe for at alle utdanningsinstitusjoner innfører digital eksamen, og at
studentenes rettssikkerhet og personvern ivaretas.
NSO skal jobbe for en investeringsplan for bygg, infrastruktur og vedlikehold i akademia.
Investeringsplanen skal vedtas av Stortinget.
NSO skal jobbe for at det innføres nye vurderingsformer som fremmer læring og kan
knyttes opp mot arbeidslivet.
44
45
46
47
48
49
DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
ORGANISASJON









NSO skal utforme et seminar om «Den globale studentstemmen» som skal avholdes i
Bergen i forbindelse med Board Meeting (BM) i European Students’ Union (ESU).
NSO mener høyere utdanning og studentinvolvering skal settes på den globale
dagsordenen. NSO skal bidra til å bygge opp et nettverk av studentorganisasjoner, med en
målsetning om å utforme en global plattform innen høyere utdanningspolitikk.
NSO skal arbeide for å engasjere og mobilisere medlemmene i hele organisasjonen.
NSO skal være en inkluderende organisasjon som jobber for å rekruttere bredt til nasjonale
studenttillitsverv i, og på vegne av, NSO.
NSO skal videreutvikle møteplasser i organisasjonen og bruke disse aktivt til inkludering,
forankring og kompetansebygging.
NSO skal markere studentbevegelsens 80-årsjubileum og NSOs alumnusnettverk skal
brukes i arbeidet.
NSO skal i perioden planlegge og arrangere det 70. Board Meeting (BM) i European
Students’ Union (ESU).
NSO skal prioritere god opplæring og kompetanseutvikling av organisasjonens tillitsvalgte
og medlemslagene.
NSO skal, frem til landsmøtet i 2016, utrede hvordan man kan få til en bedre utnyttelse og
integrasjon av de faglige komiteene.
Vedlegg 11 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: Forslag til handlingsplan for NSO
2015/2016
side 2
1
2
vedlegg 12
VEDLEGG 12: PRINSIPPER FOR OPPFØRSEL OG
ORGANISASJONSKULTUR I NSO
3
4
5
6
PRINSIPPER FOR OPPFØRSEL OG ORGANISASJONSKULTUR I NSO
7
8
9
Formålet med dette dokumentet er å ha retningslinjer som forebygger uønsket adferd i
organisasjonen, og fastsetter hvordan slike tilfeller følges opp. Det forventes at alle representanter
i NSO følger disse prinsippene:
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
Organisasjonskulturen er det usagte, det man tar for gitt – måtene man gjør ting på i
organisasjonen. Norsk studentorganisasjon (NSO) legger til grunn at alle medlemmer blir
respektert og inkludert av hverandre og av organisasjonen som helhet.






Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller
behandling som kan oppleves krenkende.
Ikke kom med upassende uttalelser som kan få noen til å oppleve ubehag eller å føle seg
diskriminert.
Vise respekt for andres grenser.
Bidra til et åpent debattklima der alle skal føle seg velkomne, og der det også tas ansvar for
å ytre uenighet på en saklig måte.
Bidra til å skape et inkluderende og innbydende miljø for alle deltakere på både formelle og
uformelle arenaer.
Være til stede på programfestede aktiviteter under seminarer, konferanser og møter, og
vise respekt for disse.
21
22
23
24
Tillitspersoner
På alle arrangement i regi av NSO skal det være minst én fra arbeidsutvalget, sekretariatet og
deltakerne som er tillitspersoner. Blant disse skal flere kjønn være representert. Tillitspersoner
velges på starten av hvert arrangement, etter forslag fra arbeidsutvalget.
25
26
Tillitspersonene har hovedansvaret, og kan kontaktes vedrørende brudd eller mulige brudd på ett
eller flere prinsipper.
27
28
29
30
31
32
Oppfølging
Foreligger det mistanke om atferd eller hendelser som strider med NSOs prinsipper skal
tillitspersonene kontaktes. Tillitspersonene skal være tilgjengelige for samtale, hvor deltakere kan
rådføre seg om hvorvidt et prinsipp er brutt og hvordan bruddet eventuelt skal følges opp. Dersom
det er behov for det skal tillitpersonene ta saken videre til arbeidsutvalget, og sammen med
berørte avgjøre videre saksgang.
33
34
35
Tillitspersonene og arbeidsutvalget har taushetsplikt. I en situasjon hvor det meldes om et mulig
brudd på prinsippene, skal det i regi av arbeidsutvalget gjennomføres samtaler med den berørte
for å finne ut hva som er best å gjøre i det aktuelle tilfellet.
36
37
38
Ved mistanke om lovbrudd skal politiet kontaktes. Det er ikke tillitspersjonene eller
arbeidsutvalgets oppgave å vurdere om en handling er i strid med norsk lov eller straffbart. Dette
er opp til det offentlige rettsvesenet og dets behandling av saken.
1 sider
1
2
vedlegg 13
VEDLEGG 13: POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UHSEKTOREN
3
4
5
6
7
POLITISK DOKUMENT OM STYRING OG LEDELSE I UNIVERSITETS- OG
HØYSKOLESEKTOREN
8
9
Den omtalte styringsmodellen (valgt eller tilsatt rektor) omfatter universitetene og høyskolene som
er underlagt lov om universiteter og høyskoler (UH-loven).
10
11
12
13
14
God styring og ledelse ved universiteter og høyskoler
Styring og ledelse ved universiteter og høyskoler handler om å ta samfunnsoppdraget ved
institusjonene på alvor. Det innebærer at ledelsen ved institusjonene skal jobbe aktivt med å styrke
forskning, utdanning og formidling innenfor sin faglige profil. Dette skal føre til mer kunnskap for
enkeltindivider i akademia, men også samfunnet for øvrig.
15
16
17
18
19
20
21
22
En rektor for en høyere utdanningsinstitusjon skal ha høy kompetanse innenfor å lede en
forsknings- og utdanningsinstitusjon. Rektor skal ha evnen til å se helheten i institusjonens
samfunnsoppdrag, og samspillet mellom institusjonen og samfunnet for øvrig. Rektor må også ha
en evne til å balansere og forholde seg til ulike perspektiver og grupperinger, både internt og
ekstern. En rektor må ha gode evner til nettverksbygging både internt på institusjonen og med
arbeids- og næringsliv. Nettverksbygging er viktig for å være en synlig aktør i samfunnsdebatten
og for å tiltrekke seg ressurser. Det er viktig at en rektor er godt synlig både for studenter og
ansatte.
23
24
25
Styreleder har det øverste ansvaret for den faglige utviklingen av institusjonen og kontakten med
Kunnskapsdepartementet. Styreleder skal sørge for tilstrekkelig forankring av alle saker i hele
organisasjonen før viktige beslutninger tas.
26
27
28
institusjonsledelsen. Alle institusjoner skal ha lederutviklingsprogrammer som på en god måte
utdanner ledere til å drive personal-, utdannings- og forskningsledelse.
29
30
31
32
For å sikre forankring i organisasjonen går saker ofte via rådgivende organer før endelige vedtak
fattes av styret eller ledelsen. Bruk av rådgivende organer kan av og til skape uklare
beslutningsprosesser. Studenter må være representert i disse rådgivende organene for å styrke og
forankre alle viktige beslutninger.
33
34
35
Rådgivende organer skal, i tillegg til å ha studentrepresentasjon, også ha representasjon fra andre
interessegrupper som vitenskapelig- og teknisk-administrativt ansatte. Saksbehandlingen i de
rådgivende organene skal alltid være gjennomsiktige og åpne for de berørte partene.
36
37
38
39
Utdanningsledelse
Ledelsen ved institusjonene har ansvar for å lede en kunnskapsorganisasjon. God
utdanningsledelse handler om å forstå, utvikle og lede utdanningsinstitusjonen og
studieprogrammene. Studieprogrammene skal være forskningsbaser og godt koordinert og
Dette dokumentet er Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på styring og ledelse ved
universiteter og høyskoler i Norge. Dokumentet er underlagt øvrig politikk i NSOs prinsipprogram
og politiske plattformer.
5 sider
40
41
strukturert. God utdanningsledelse er avgjørende på alle nivå, for å sikre at alle oppgavene til
institusjonen ivaretas på best mulig måte.
42
43
44
45
46
Forskningsledelse
God forskningsledelse handler om å legge til rette for og gi gode rammevilkår for forskningen på
alle nivå ved institusjonen. Ledere på ulike nivå spiller en viktig rolle i å prioritere ressurser,
organisere arbeid og sikre god oppfølging av den enkelte forsker. Lederne skal også bygge
nettverk med andre aktører for å bidra til god forskning.
47
48
49
50
Det krever høy faglig kompetanse og forståelse for forskningsarbeid og å se forskningen i
sammenheng med utdanningen. Ved prioritering av ressurser til forskning må ledelsen til enhver
tid sørge for at forskningsaktiviteten samsvarer med institusjonens profil, og at den kan brukes i
utdanningene på alle nivå.
51
52
53
54
55
Samfunnskontakt
Det er et lederansvar å ivareta god kontakt med samfunnet utenfor akademia. Institusjonsstyret er
ansvarlig for at det er et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved institusjonen, og rektor er
ansvarlig for at dette rådet er velfungerende. Studentene skal ha minimum 20 prosent
representasjon i disse rådene.
56
57
58
59
60
61
62
Råd for samarbeid med arbeidslivet skal være et koordinerende organ for den strategiske arbeidet
hver enkelt institusjon har med arbeids- og næringsliv utenfor akademia. RSA-ene skal gi
institusjonene råd om hvordan de best kan utvikle studietilbudene for å dekke både regionale og
nasjonale behov. Det er viktig at institusjonenes ledelse legger opp til overordnede og prinsipielle
strategiske diskusjoner i RSA-møtene, for å få maksimalt ut av rådenes strategiske potensiale.
Rådet rapporterer til styret ved institusjonen, som skal holdes løpende orientert om arbeidet. Det er
viktig at styret ved institusjonen er involvert i samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv.
63
64
65
66
67
Investering i kunnskap koster. Dette betyr at også den investeringen samfunnet gir til høyere
utdanning og forskning må komme befolkningen til gode gjennom kunnskapsformidling. Rektoren
ved institusjonen skal sette gode rammer for at forskere og studenter skal formidle sin kunnskap til
offentligheten. I prosessen med å rekruttere en rektor skal det vektlegges hvilke overordnede
tanker kandidatene har om en rektors samfunnsoppdrag.
68
69
70
71
72
Rekruttering av dyktige ledere
Studentene utgjør den største gruppen ved norske universiteter og høyskoler, og de sakene som
styret og ledelsen ved institusjonen arbeider med angår studentene. Det er blant annet fordi disse
sakene handler om det faglige tilbudet studentene får, og hvordan arbeids- og læringsmiljøet ved
institusjonen er.
73
74
75
76
Det er avgjørende at lederne er mottakelige og ser betydningen av studentenes stemme.
Studentene må bli inkludert og sett på som en viktig stemme i prosessene med rekruttering og
utvelgelse av ledere. For å få til dette skal studentrepresentantene få opplæring i det relevante
lovverket om ansettelser og rekruttering.
77
78
79
80
81
Studentene skal delta i beslutningene om hvilke kriterier man ser etter ved tilsetting, og hvilket
grunnlag man vurderer søkere etter. Studentene skal gis mulighet til å være med å bestemme
både i prosessene rundt valget, og gjennomføringen av selve valget, ved institusjonen. Alle
valgkomiteer og ansettelseskomiteer/innstillingsutvalg skal ha minst 20 prosent
studentrepresentasjon.
Vedlegg 13 til sak Protokoll landsmøte 5 - LM5 2015: politisk dokument om styring og ledelse
i UH-sektoren
side 2
82
83
84
85
86
87
Institusjonenes daglige leder har ansvaret for at alle studenter og ansatte som har stemmerett får
god informasjon om alle kandidater i et valg. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig i god tid
før valget. Institusjonsledelsen må sørge for å lage møteplasser hvor det er mulig for alle med
stemmerett å bli kjent med kandidatenes bakgrunn og synspunkter. Ved tilsetting av ledelse er det
institusjonens daglige leder som har ansvaret for at studentrepresentantene blir involvert i
tilsettingen, og at studentene får reell og lik mulighet til delta aktivt i tilsettingsprosessen.
88
89
90
Det skal være lav terskel for å stille til valg. Institusjonens ledelse har ansvar for at det ikke finnes
hindre som stopper noen fra å stille. Ledelsen skal også jobbe for at kandidatene gjenspeiler
samfunnets mangfold.
91
92
93
94
95
Ved tilsetting av ledere er det institusjonsledelsens ansvar å sørge for at dyktige kandidater blir
oppfordret til å søke. Stillingene må også gjøres attraktive. Om et medlem av et valgt rektorat må
fratre sin stilling, skal det utlyses nyvalg på den aktuelle plassen. Om institusjonens styre ønsker at
institusjonen skal ha en viserektor, skal kandidater også stille til valg på samme måte som rektor
og prorektor. Dette skal sikre åpenhet og gjennomsiktighet i valgprosessene.
96
97
98
99
Studentinvolvering i styring og ledelse ved institusjoner
Studenter ved universiteter og høyskoler skal ha krav på minimum 20 prosent representasjon i alle
saksforberedende og beslutningstagende organer ved institusjonene. Dette skal gjelde uavhengig
av om det enkelte organet behandler saker om utdanningstilbudet eller ikke.
100
101
102
All virksomhet ved universiteter og høyskoler angår studentene. Dette er fordi forskning,
innovasjon og formidling er relevant i all forskningsbasert utdanning, og fordi studentene skal være
aktører i innovasjonsarbeid både i løpet sine studier og senere i arbeidslivet.
103
104
105
Alle beslutninger som fattes knyttet til administrasjon og drift er også direkte relevant for studenter.
Dette er fordi den administrative virksomheten har betydning for blant annet effektive
arbeidsformer og tilgang på utstyr og gode arbeidsplasser.
106
107
108
109
110
Studentrepresentanter i beslutningsorganer skal ha tilgang til all relevant bakgrunnsinformasjon
om saker som behandles. Studentene skal også ha mulighet til å benytte seg av institusjonens
personale til utredninger og analyser i forbindelse saksbehandlingen. Det er institusjonene, ved
rektor, som har ansvaret for at studentrepresentanter i beslutningsorganer mottar tilfredsstillende
opplæring ved oppstarten av sin periode.
111
112
Dersom institusjonens øverste styre har elleve medlemmer, skal styret har tre
studentrepresentanter.
113
114
115
116
117
118
Studentorganer
Studentene har i følge universitets- og høyskolelovens § 4.1 Studentorgan, rett til å opprette
studentorgan på avdelings- eller grunnivå. Det er institusjonsledelsens ansvar å oppfordre
studentene til å bruke denne muligheten og å sørge for rammevilkår som gjør dette mulig.
Institusjonens styre har ansvar for at studentene er representert gjennom studentorganer på alle
styringsnivå.
119
120
121
122
Det er institusjonenes ansvar å sikre at alle studenter som har tillitsverv får tilstrekkelig opplæring,
enten tillitsvervet er i institusjonens formelle organer eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal
legge til rette for studentorganene ved å bistå med organisering av kurs for tillitsvalgte i den grad
og på den måten som det lokale studentdemokratiet mener det er behov for.
i UH-sektoren
side 3
123
124
125
126
Kvalitetssikring og -utvikling
Studenter er en del av kvalitetsutviklingen ved studiene, og institusjonene skal inkludere studenter
i deres arbeid med dette. Det skal skje gjennom faglige samarbeidsorganer mellom studenter,
ansatte og eventuelt yrkesfelt for de aktuelle studiene.
127
128
129
130
131
132
133
De faglige utvalgene skal bidra til å styrke studentenes medvirkning i arbeidet med å
kvalitetsutvikling. Utvalgene skal forbedre læringsmiljøet gjennom å anbefale tiltak til
institusjonsledelsens på det aktuelle nivået, basert på diskusjoner og evalueringer. De faglige
utvalgene skal vurdere resultatene av evalueringer og tilfredshetsundersøkelser som angår studiet,
men kan også ta initiativ til å gjennomføre utredninger. De faglige utvalgene skal drøfte spørsmål
som gjelder studiet som helhet, inkludert fagplaner/studieplaner, tverrfaglighet, praksis, lærings- og
vurderingsformer, organisering og litteratur.
134
135
136
137
138
I Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) evaluering av kvalitetssikringssystemer er
institusjonene forpliktet til å ha studentrepresentasjon i møte med den sakkyndige komiteen.
studentdemokratiene skal ha ansvaret for å velge disse studentrepresentantene.
Studentrepresentantene skal ha krav på saklig og objektiv opplæring før møtet.
139
140
141
142
143
144
Styringsnivåer og styringslinje
Avhengig av institusjonens størrelse og bredden i fagporteføljen, kan institusjonene ha ulike behov
for intern organisering. Det skal være opp til institusjonsstyret å vedta den interne organiseringen
ved institusjonen. Om en institusjon bør organisere seg i fakulteter, avdelinger, institutter eller
skole, er institusjonen selv best egnet til å vurdere. Det skal også være opp til institusjonen selv å
vurdere hvor arbeidsgiveransvar og eierskap til emne- og programtilbud skal ligge.
145
146
147
148
149
Beslutninger blir best når de tas nært der arbeidet utføres. At de ansatte med ansvar for
gjennomføring blir hørt beslutningsprosessene fører til så effektive tiltak som mulig, fordi disse har
god kjennskap til grunnivået. Likevel er det et behov for koordinering av arbeidsoppgaver for å
unngå dobbeltarbeid, sikre forutsigbarhet og god disponering av menneskelige og økonomiske
ressurser.
150
151
152
153
154
155
156
157
Når institusjonen vurderer og fatter beslutninger om intern organisering må det tas hensyn til
hvordan styringslinjer kommer til å fungere i praksis. Det må være fullstendig klarhet i hvem på de
forskjellige nivåene som rapporterer til hvem. Dette gjelder spesielt der hvor man på ett eller flere
av nivåene har delt ledelse. Det skal også tas hensyn til hvordan man på en god måte kan
opprette møteplasser på tvers av enheter. Slike møteplasser gjør at man kan dele ideer og
erfaringer mellom for eksempel ulike fakulteter. Her må det også gis mulighet til å bygge nettverk
på tvers av faglige enheter for å fremme tverrfaglige diskusjoner, forskningsarbeid og
utdanningstilbud.
158
159
160
161
162
163
Ved de fleste institusjonene behandles en og samme sak i beslutningsorganer på flere nivåer, fra
den opprettes til det konkluderes. I slike situasjoner er det viktig at bestillinger nedover i
styringslinjen er klare og tydelige. De ulike nivåene må ha god tid til å behandle saken og komme
med innspill før nivåene over eller under tar stilling i saken. Når et vedtak fattes på et overordnet
nivå må det være tydelig hva konsekvensene blir for de underliggende nivåene. Det må også være
tydelig hva slags ansvar ledelsen på disse nivåene har for å følge opp vedtaket.
i UH-sektoren
side 4
164
165
166
167
168
169
170
Universitets- og høyskolelovens regulering av styring og ledelse ved universiteter og
høyskoler
Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren har ulike faglig profiler, internt mangfold, og
oppbygging. Valg av styringsform avhenger av disse faktorene. Derfor må det være opp til
institusjonenes styre å velge om de skal ha valgt eller tilsatt rektor, og om de skal ha enhetlig eller
delt ledelse. Universitet- og høyskoleloven skal ikke favorisere en ledelsesmodell gjennom å angi
en hovedmodell.
171
172
173
174
For å sikre integritet i ledelsesstrukturen skal alle universiteter og høyskoler ha mulighet til å selv
avgjøre hvorvidt man skal ha ekstern styreleder eller intern styreleder, uavhengig av om rektor er
valgt eller ikke. Styreleder bør kun være styreleder ved én høyere utdanningsinstitusjon om
gangen.
175
176
177
178
Oppnevninger av eksterne styremedlemmer skal skje etter en anbefaling fra institusjonen selv. Når
institusjonene gir sin anbefaling skal de ta hensyn til sin rolle blant andre institusjoner i Norge.
Eksterne representanter i institusjonsstyrene skal ha bred erfaring fra ulike sektorer, og de skal ha
god politisk og økonomisk forståelse for institusjonens forutsetninger.
179
180
181
182
Det må sikres gjennomsiktighet i Kunnskapsdepartementets oppnevningsprosesser, og det skal
begrunnes dersom departementet ikke følger anbefalingene fra institusjonen. Departementet skal
ikke kunne delegere oppnevningsansvaret til andre organer, med unntak av samisk høyskole og
kunsthøyskolene.
i UH-sektoren
side 5

Protokoll landsmøte 5 2015 - Norsk studentorganisasjon

Transcription

Similar documents

2015 Innkalling landsmøte NFFNF

Medlemmer

Innkalling til landsmøte i Nei til EU 2015

valgoppgjør studentvalget 2015

ÅM 13 Vedtekter Akershus Venstre

Programgruppe for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for

ØKONOMIREGLEMENT FOR NSO - Norsk studentorganisasjon

Politisk dokument Studiekvalitet

Viktig når du fyller ut reiseregning