NR. 3/2015 - Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Transcription

TIDSSKRIFT FOR NATURMEDISIN
N R . 3 / 2015 – 21. Å R G A N G
Om matvareintoleranse
og diagnostikk
DEBATT:
UTDANNINGSSTRATEGIER
SYMPTOMLEKSIKONET
– ET UNIKT VERKTØY
INNEN HOMØOPATIEN
Nordisk naturmedisinsk fagkongress
30. oktober – 1. november 2015
Stiftet 1994
Løssalg kr. 75,-. www.nnh.no
NNHOLD
|
Er tida mogen for eit felles høgskuleløft?
5
Om matvareintoleranse og diagnostikk
10
Kraniosakralterapi16
Fokuserer alternative terapeuter for sterkt på symptombehandling?
20
Frå NNH-kontoret
24
Faglig oppdateringskalender
25
Fritt tilgjengelig: Kunnskap som allerede finnes
26
Homøopati og fiskeproduksjon
28
Vaksinasjon – tillit eller tvang?
30
Seriøse terapeuter – hvem er det? 33
Presentasjon av kasus: Symptomleksikonet – et unikt verktøy innen homøopatien
36
Flokkdyret menneske
47
Seriøse organisasjonar treng støtte frå forvaltning og politikarar – del 2
49
Kunnskapsbasert brobygging hele helgen!
52
Helsekampen. Hundre års strid om alternativ medisin
57
Betydelig mer næringsstoffer i økomat
59
Melk & helse
61
Kolesterol: venn eller fiende? 64
Givende seminar for tillitsvalgte
65
Valgkomiteen til NNHs Landsmøte 2016 i Bergen ønsker innspill
66
Den første nasjonale konferansen for kraniosakralterapeuter 67
Å lytte med hender og hjerte
70
Vaksiners plass i helsetjenesten
76
Retningslinjer for utdanning i refleksologi er sluttført og vedteke av sentralstyret
81
Triggerpunkter årsak og behandling
82
Om forkjølelse og homøpati
85
2 Naturterapeuten • Oktober 2015

www.nnh.no
AKTUELT
|
Utgiver
Norske Naturterapeuters
Hovedorganisasjon
Skippergata 9, 0152 OSLO
Tlf. 22 33 32 20.
E-post: [email protected]
Kontortid: Tirs., ons. og tors.
kl. 11.00–16.00
NNHs nettsider: www.nnh.no
Redaksjon
Redaktør Helen T. Holm, Gjøvik
Mobil : 993 44 388
Gunnar Johan Helliesen, Stavanger
Telefon 52 98 25 23
Maria Hauge, Moss
Telefon 990 28 416
Nettredaktør Svein Johannessen
Annonser
Ole Jørgen Strømberg
Tlf. 41 27 10 75.
Artikler & tips
Artikler, bilder, tips og andre
henvendelser sendes elektronisk til
[email protected].

Redaksjonen tar forbehold om
redigering og nedkorting av artikler
og stoff som publiseres.Meninger
som ytres i bladet representerer
ikke nødvendigvis NNHs syn.
Til alle artikler bør det foreligge
foto/illustrasjoner. Til papirutgaven
må disse være høyoppløselige.
Formgiving
Ingund Svendsen. Tlf. 480 55 068.
Utgivelser: 4 ganger pr. år.
www.nnh.no
NYHET!
:gYjeaV\ZibZY
Bjcci³gg]Zi4
PRØV
Bjai^"DgVaHegVn
Produktene inneholder ikke kjemikalier,
konserveringsmidler eller ingredienser av
animalsk opprinnelse. De er trygge og ufarlige
å svelge og har en nøytral, behagelig smak.
H`VYZiiVccZbVa_Z4
7a³YZcYZiVcc`_³ii4
HZch^i^kZiZccZg4
Hg!WaZbbZgd\^gg^iVh_dcZg
^ha^b]^ccZcZ^bjcc]jaZc4
Bjcchg4Bjcch`daY4
PRØV
PRØV
Bjai^"DgVaGZb^9Zci
Bjai^"DgVa<Za
<dY`_ZciVk:JhdbbZY^h^ch`jihingÄ[dgY^cign\\]Zi
lll#egdbZY"e]VgbV#cd`jcYZhZgk^XZ/952 92 509
HZa\Zh^]ZahZ`dhi[dggZic^c\ZcZ
AKTUELT
| JOHN PETTER LINDELAND, LEIAR NNH
[email protected]
Utviklingsstrategiar for den
naturmedisinske sektoren
Er tida mogen for eit felles høgskuleløft?
Som eg tidlegare har hevda: Ynskjer den naturmedisinske sektoren å vera ein subkultur
framover, slik fleire organisasjonar ser ut til å meina i høve til fagkrava dei presenterer
(eller mangel på slike), kan me slå oss til ro og oppretthalda status quo. Ynskjer me å bli
ein livskraftig motkultur og samarbeidspartnar med etablert helsevesen, må me skapa
utdanningar som samsvarar med det nivået ein finn innan offentlege helsefagutdanningar.
OFFENTLEGE UTGREIINGAR
I samband med gjennomføringa av Ot.pr. nr. 27 Om lov om alternativ behandling, blei
det blant anna gjort vedtak om utgreiing av fagstandard i homøopati, akupunktur, osteopati og naprapati.1) Sjølv var eg NNH sin representant når det gjeld homøopati. Alle
fire utgreiingane landa på eit fireårig fulltidstudium – ein bachelorgrad med eit års tillegg – totalt 240 studiepoeng.

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Arbeidsgruppene hadde i tidleg fase skapt konsensus om at studieomfanget for ein sjølvstendig terapeut med ansvar i eigen praksis burde liggja høgare enn ein bachelorgrad, som i
dag er 3 års heiltidsstudium. Samanlikningsgrunnlag var blant anna sjukepleiarstudiet som
er ein bachelorgrad – totalt 180 studiepoeng, men kvalifiserer ikkje til ansvar i sjølvstendig
praksis.
Det føreligg altså ein utdanningskonsensus med ei rimeleg brei forankring blant dei største organisasjonane innan den naturmedisinske behandlartradisjonen: Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Norske Homeopaters Landsforbund, Akupunkturforeningen, Norsk
Foreining for Klassisk Akupunktur, Norske Akupunktørers Hovedorganisasjon (dei to sistnemnde er gått inn i Akupunkturforeningen) og Norges Landsforbund av Homøopraktikare.
Eg kunne også her teke med Norsk Osteopat Forbund og Norges Naprapatforbund, men er
usikker på om dei definerer seg innafor den nemnde behandlartradisjonen.
REALITETSORIENTERING OM FINANSIERING
Norge har pr. dato ei høgskuleutdanning innanfor den naturmedisinske behandlartradisjonen ved Norges Helsehøyskole. Dei tilbyr ein bachelorgrad i akupunktur. På nettsidene blir
det opplyst at ved sist opptak var det 19 studentar det fyrste året.2)
Når ein veit at finansiering av slike offentleg akkrediterte studium ved private høgskuler
i hovudsak kviler på eigenbetaling frå studentar, skal det ikkje mykje fantasi til å førestilla
seg at eit slikt studentomfang gjev redusert utviklingspotensiale. I tillegg er det også kome
kommentarar om ein arbeidsmarknad som ikkje er optimal, noko som kan leggja ein dempar
på framtidig rekruttering.3)
Offentleg finansierte høgskular er også underlagt ei budsjettramme som kan vera utfordrande, spesielt for nye fagområde der arbeidsmarknaden er ein usikker faktor. Finansieringa
har vore delt inn i grunnstønad (basiskomponent) og produksjonstilskot (resultatkomponent)
med ei fordeling på om lag 70/30 %. Grunnstønaden blir utbetalt som forskot, medan produksjonsstilskotet blir etterbetalt når godkjenning av denne aktiviteten/resultata føreligg.4)
Finansieringsmodellen legg vekt på at utdanningsaktørane må driva kontinuerleg kvalitetsarbeid for å oppretthalda aktiviteten og dei ulike studietilboda.
NYE TANKAR
Om ein tenkjer seg ei naturmedisinsk høgskuleutdanning, som både har økonomisk handlingsrom og god fagkompetanse, trur eg ein må ha eit meir fleksibelt perspektiv når det
gjeld utdanningsmodell og endepunkt for kompetanse. Skal sektoren få breiare innpass i det
offentlege rommet, treng me ulike kompetansar som kan komplettera kvarandre. Difor bør
eit slik studium tuftast på ein brei allmenndannande fagkrets lik det ein finn innan andre
helsefagutdanningar (sjukepleiar, vernepleiar osb.) med tillegg av naturmedisinsk grunnforståing/kosthald/ernæring og grunnutdanningar innan til dømes to naturmedisinske terapifag. Dette vil kunne danna fundament for ei fleksibel utdanning, som forutan å gje eit godt

www.nnh.no
AKTUELT
FAGSKULE VERSUS HØGSKULE/
UNIVERSITET
Utviklinga mot at fleire undervisningsinstitusjonar har fått godkjent studietilbod innan naturmedisinske fag på fagskulenivå, er
svært gledeleg. Det vil både vera naturleg
og sterkt ynskjeleg at ein får eit samarbeid
mellom desse tilbydarane og eit slikt høgsku-
FORSLAG TIL MODELL
grunnlag for vidare spesialisering, også kan
nyttast som rekrutterings- og kompetansegrunnlag innan andre relaterte bransjesegment (styringsverk, media, apotek, helsekost, leverandørindustrien, skolering av
offentleg helsepersonell/pasientveiledning,
undervisning osb.). Eit av hovudpoenga er at
ikkje alle treng blir terapeutar, men heller
koma ut med eit anna endepunkt for kompetanse som sektoren sårt treng – alt etter kva
fagkrets dei vel.
Den relativt spreidde busetnaden i Norge, tilseier også at modellen i neste spalte vil
vera gunstig i eit terapeutperspektiv. Behovet for ein meir allsidig kompetanse er fordelaktig ute i distrikta med lange avstandar
til andre terapeutar/spesialistar.
Når det gjeld rekruttering, kan det vera
greitt å bli minna på at pr. januar 2015, var
me 5 165 802 innbyggjarar her i landet –
jamstort med folketalet i dei større byane litt
sør i Europa. I fyrste omgang vil det kanskje
vera nok med ei slik utdanning i Norge på
dette nivået, både med omsyn til rekruttering og samling av kompetanse.
Til modellen som er vist her, kan det også
føyas til vidare løp mot master/doktorgradsnivå, og dermed rekruttering av forskingskompetanse med god og relevant kompetanse om det feltet ein vil forska på.
[email protected]
1. år
Fellesfag:
VEKS-fag, med. fag, nat.
med grunnkunnskap/
terapi/kosthald/
ernæring.
60 studiepoeng
2. år
Fellesfag
60 studiepoeng
3. år
Fellesfag delt mellom
spesialisering/fordjuping
60 studiepoeng
4. år
Spesialisering/
fordjuping
60 studiepoeng
lestudium. Ein kan her få ein god symbiose
mellom eit praktisk orientert utdanningsnivå og ei meir akademisk tilnærming for dei
som ynskjer det.5)
AUTORISASJON OG
FAGLEG/POLITISK AKSEPT
Det er mogleg at det er prematurt å nemna
autorisasjon i denne samanhengen, sidan det

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
er kort tid sidan fleire organisasjonar fekk avslag på sine søknadar. Meldinga frå helsepolitisk forvaltning er at dei på det nåverande tidspunktet ikkje ynskjer fleire grupperingar inn
under Helsepersonellova. Frå eit forvaltningsperspektiv kan ein skjøna ei slik vurdering, spesielt med litt kjennskap til det mangfaldet som denne sektoren representerer. I NOU 1998:21
Alternativ medisin, er det presentert 99 terapiformer – meir eller mindre omfangsrike og
utbreidd. Om ein tenkjer seg at 15 av desse har potensial for eit høgare utdanningsomfang,
vil dette by på utfordringar reint forvaltningsmessig om dei skulle koma inn under Helsepersonellova. Ei løysing kunne då heller vera å autorisera grunnterapeutiske utdanningar innafor ein avgrensa fagidentitet, slik at ein stod att med ei handfull grupperingar – eller færre.
Fleire statar i både USA og Canada har relativ lang erfaring med ei slik regulering6).
Det viktigaste til å byrja med, ville likevel vera arbeidet med å overtyda både forvaltning
og politikarar om at samfunnet treng ein medisinsk tradisjon ved sida av den etablerte, som
har ei meir økologisk tilnærming til sjukdom og helse. Det biokjemiske hegemoniet i medisinsk
vitskap har utan tvil skapt framgang på mange område, men har samstundes svekka fokuset
på andre terapeutiske tilnærmingar – spesielt overfor samansette kroniske lidingar. Og sidan
folk flest er individ som responderer ulikt, må me difor ha eit mangfald i det terapeutiske feltet. Me treng pragmatiske tilnærmingar, gjerne på tvers av medisinske tradisjonar og fagfelt.
Hovudmålet er at dette skal skje innafor trygge rammar, både fagleg og etisk. Difor er utdanning og kompetanse avgjerande element for om samfunnet vil akseptera ei slik tilnærming.
SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONAR
NNH har hatt kontakt med høgskule i samband med utdanning på dette nivået. Rådet dei
gav oss var:
O Lag oversikt når det gjeld kompetanse innan feltet: høgskulelektor, forskarar med doktorgrad, anna fagpersonell som eventuelt kan realkompetansevurderast av høgskulen.
O Laga skisse til ein fagplan med studiepoengfordeling mellom dei ulike faga.
Mange organisasjonar sit på verdifull kompetanse når det gjeld slike prosessar. Om fleire gjekk saman, trur eg dette vil bli oppfatta som ein ny giv mange ville helsa velkommen.
Hansken er hermed kasta, ikkje i tydinga av at ein har resignert, men at ein ny er kasta inn
i ringen.
KJELDER
1. D
elrapportar om homøopati, akupunktur, osteopati og naprapati – Helsedirektoratet.
2. http://nhck.no/studie/akupunktur
3. Utdanning til fattigdom. De Qi – nr. 3/2011
4. https://www.regjeringen.no/contentassets/95742f2460c74ee5aecf9dd0d2a8fc9f/finansieringuh_rapport.pdf
5. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269378-rammeplan_for_
ingeniorutdanning_05.pdf
6. http://www.fnmra.org/
http://nzamh.org.nz/wp-content/uploads/2015/09/World-Federation-Report_June2015.pdf

www.nnh.no
Den store lille
banken for bedrifter
Hold fokus på det du kan best, så ordner
vi bank og forsikring for deg!
Du synes kanskje ikke det høres så spennende ut, men vi elsker
bank og forsikring. Ikke så rart egentlig – det er det vi er best på,
akkurat som du er best på det du driver med.
Du kan ditt fag, vi kan vårt fag. Vi tar oss av det trivielle slik at du
kan fokusere på det som sikrer bedriften vekst og inntjening.
Ta kontakt med oss for å høre mer om hvordan vi kan hjelpe bedrifter i
Oslo og Akershus!
Ring 07050 eller send e-post til [email protected]
AKTUELT
|
FRIDE AASEN, REG. BIOPAT MNNH
[email protected]
Om matvareintoleranse
og diagnostikk

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
VG slo i sommer stort opp under tema
«Gransker matintoleranse». Artikkelen
dekket mer enn 7 sider. I kjølvannet av denne
artikkelen har mange kastet seg på klagekoret
med utrolige kommentarer som blant annet
KrF-politiker i Helse- og omsorgskomiteen,
Olaug Bollestad: «Nå må det føres tilsyn, og
vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket.
Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her
er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt
til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de
som tar dem og hva de tilbyr av produkter».
Fride Aasen
P
aul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG1): «Rundt 1,2 millioner nordmenn
tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere
som vil fri oss fra våre lidelser. Problemet er at disse testene ikke har rot i virkeligheten. For
å parafrasere epidemiologen Preben Aavitsland2): Epidemien er falsk. Smitten kommer fra
internett, og smittekilden er en allianse av alternative klinikker og laboratorier. Med mindre
du har fått diagnosen av legen din, er sannsynligheten stor for at du ikke er matintolerant likevel. Varsellampene bør blinke allerede når man ser hvem som tilbyr testene: Akupunktører,
homøopater, naturterapeuter, kinesiologer – kjente aktører i alternativfloraen som har gode
intensjoner, men det til felles at de ikke er opptatt av dokumentert effekt. I stedet leverer de
personlige anekdoter og avanserte begreper som gir håp om bedring, uten eksplisitt å love det».
LETTERE FORVIRRET
Som aktør i denne «alternativfloraen av gode intensjoner» gjennom 30 år, satt jeg med åpen
munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til
testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var bare undring. Jeg gikk derfor rett til
selve testene som den gode journalisten hadde lagt tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da
ble jeg ennå mer forvirret og spørsmålet hang i luften: Hvordan er det mulig å skrive dette på
grunnlag av disse testene?
Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen har lest testresultatet.
Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har gode nok kunnskaper om immunforsvaret vårt
og hva en intoleranse er.

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
FRISK UNG JENTE
Journalisten er en frisk, ung jente som via 3 terapeuter/klinikker tok 3 forskjellige tester som
ble sendt til laboratoriet EU BioTek (30. september 2014, 11. februar 2015 og 12. februar 2015).
96 matvarer ble testet alle 3 ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle fra 1
til 6. Reaksjoner fra 4 til 6 har fargekode rød og indikerer et varsel om intoleranse.
Artikkelen kommer med en definisjon om hva en matintoleranse er: «Pr definisjon er man
syk dersom man har en matintoleranse», ifølge fagpersoner ved allergi- og overfølsomhetsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Det syntes jeg er en merkelig definisjon og finner den
ikke igjen innen relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil
de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor se mer på hva en matintoleranse er.
HVA ER EN MATINTOLERANSE?
En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse3). En allergi vil man straks reagere
på, og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser
det, uansett om det bare er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket
av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering.4)
I en artikkel på nettsiden til Europen Food Information Council kan vi lese blant annet
dette om matintoleranse5):
«Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the
same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component
without symptoms.»
Her er det tydelig å lese at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.
IMMUNREAKSJON
For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes –
ellers skjer det ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss
mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bildet, med sine
nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner. Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss
fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å
skille mellom det som er fremmed for kroppen og dens egne celler. Mat som ikke er brutt ned,
oppfattes av immuncellene som «fremmed». Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss
best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: «Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en
immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss». I og med at
en intoleranse er avhengig av fordøyelsen, vil denne reaksjonen kunne forandre seg, grunnet

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen
effektivt bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på
den samme matvaren som vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å gjøre det vanskelig og
finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle
epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen. Det vil si at vi har lavere toleranse for en matsort når vi samtidig blir utsatt for andre
ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter er altså ikke ute
etter å gå med millimetermål når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi reagerer sterkt
på, er det dog viktig å ta hensyn til6).
ANTIBIOTIKA OG TARM
I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har negativ virkning på fordøyelsen ved blant
annet å forandre sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og
holder oss friske7). Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke8). Det har i den senere tid eksplodert av forskningsstudier om dette tema.
Tilbake til testen som er nevnt i artikkelen: De tre testene har stor grad av reproduserbarhet. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre – 96 matvarer og over 90 % likhet9).
«Testene har ikke rot i virkeligheten», påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig? Det er litt større forskjell når det
gjelder den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe
forsker og direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø bemerker: «Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene», sier Fønnebø. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig uten å
komme med noen informativ begrunnelse.
I dag står vi overfor en stor trussel forårsaket av vårt offentlige helsevesen, nemlig antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan endre sine egenskaper ved at
de raskt får overført gener fra andre bakterier10). Det gjør at antibiotika virker dårligere eller
er helt uten effekt, og bakteriene er blitt enda mer patogene (sykdomsfremkallende).
KRITIKKVERDIG
Det som imidlertid er mest kritikkverdig, er det påståtte utsagnet fra terapeuten som sa at
journalisten var veldig syk. Testen viser utrolige små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert
som alvorlig, og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen slik. Noen få kolonner berører det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor påstanden fra
terapeuten, men den rokker ikke ved testens troverdighet som artikkelen og kommentarene
viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker, må ha utdanning
som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur. Det holder ikke å være sone-

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
terapeut/homøopat/akupunktør og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere
slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om
fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om
naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår
mye ny forskning innen dette området, er man også nødt
til å holde seg à jour. På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det ikke finnes bedre
tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til
legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også
verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester
for allergier og intoleranse er et vanskelig tema11). Derfor burde
vi samarbeide og dele kunnskap og erfaring.
Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av
matintoleranse. Her burde man gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler
og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er
det ganske tydelig at journalisten ikke hadde større problemer med matintoleranse. Disse to
faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke meningsløst.
Leger og politikere som journalisten har fått til å kommentere, virker ikke å ha satt seg
tilstrekkelig inn i verken testene som ble gjort eller relevant forskning om temaet, men stoler
kun på journalistens utsagn.
Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom
vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt
ellers i konsultasjonen, som selvfølgelig kan være utslagsgivende for kommentarene).
Vi bør gjøre det vi kan innen vår egen bransje for å utdanne terapeuter med god faglig
bakgrunn, til å forstå og vurdere slike tester.
«Skal man
vurdere slike
tester, må man ha
god medisinsk faglig
kunnskap.»
KILDER
1 og 2. http://www.vg.no/nyheter/meninger/matintoleranse-og-allergier/matintoleransebloeffen/a/23481289/
3. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse
4. http://physiology.elte.hu/gyakorlat/cikkek/Food%20allergies%20and%20food%20intolerances.pdf
5. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/
6. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost
7. http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
8. http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1757-4749-5-3.pdf
9. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/
10. http://forskning.no/helse-bakterier-mikrobiologi/2008/02/bakterier-gode-kommunikatorer
11. http://tidsskriftet.no/article/1618329

www.nnh.no
Annonse
Ny importør av NDS-produktene
Holum Consulting AS har nylig fått agenturet for NDS’ produkter i Norge.
Vegard Holum, som fra før er kjent for San Omega-3, er personen bak dette firmaet.
Med på laget er Eva Badendyck som også tidligere har jobbet med NDS-produktene.
Hun har vært i kostholdbransjen i en årrekke og er et kjent fjes for mange. Hun er
salgssjef og den som er ansvarlig for kundekontakten.
NDS har en serie produkter bestående av vitaminer og
mineraler. Det spesielle er at ingen av disse produktene
består av isolerte vitaminer eller mineraler, men finnes
sammen med matvarestrukturer som protein, fett, karbo
hydrat, lipoproteiner, glykoproteiner, glykolipider og
fosforbundet protein. Produktene er lagd slik fordi ingen
vitaminer finnes alene i naturen, men alltid inngår i en
helhet. NDS sine tilskudd er derfor sammensatt med de
synergister og antagonister som er hensiktsmessig for de
enkelte vitaminer eller mineraler.
Kosttilskudd laget på denne måten kalles «Food
Structure Nutrients» og produseres ved å la levende
organismer ta opp i seg de stoffene som vi ønsker. Deretter
lages tilskuddet av disse organismene. Vi kan derfor si at
disse tilskuddene er matvarer og ikke syntetiske substanser.
Det hevdes at dette gir et bedre opptak i kroppen og
at de ønskede vitaminer og mineraler ikke skilles ut av
kroppen på samme måte som syntetiske, noe som gjør at
organismen belastes mindre. Dette kan gi bedre utnyttelse
av vitaminer og mineraler, noe som kan være en fordel når
tillatte daglige doser er lave. I tillegg blir også risikoen for
overdosering mindre.
NDS har probiotika for en rekke formål. De ulike bakteries
tammene er sammensatt for å kunne gjenopprette ulike typer
ubalanser i tarmfloraen.
Hvis vi ikke har den rette balansen i vårt tarmsystem,
hindres opptaket av næringsstoffer fra mat og fra tilskudd.
De gode tarmbakteriene hjelper med den siste nedbrytningen
av kostens næringsstoffer og danner energi til den aktive
transporten gjennom tarmveggen og ut til blodbanen.
Uønskede bakterier, sopp, virus eller parasitter i tarm
kanalen kalles dysbiose. En slik tilstand kan gå kraftig ut over
vårt opptak av næringsstoffer. Alt for mange mennesker har
dårlig fordøyelse, dysbioser eller nedsatt næringsopptak, og
derfor vil NDS probiotika nesten alltid kunne inngå i den
grunnleggende tilskuddsplanen.
NDS probiotika er tørkede tarmbakterier som skal gjenopp
lives ved å bli tilført vann. Det gjøres best ved å tilsette ønsket
dose, som oftest mellom 1/2 og 1 teskje, probiotika i et glass
lunkent vann. Denne blanding skal stå minst 15 minutter for at
bli reaktivert før det drikkes. Det er best å drikke disse rehydrerte
tarmbakteriene rett før sengetid, så de har god tid til å passere,
og feste seg i, hele mave og tarmkanalen i løpet av natten.
Bakteriene i NDS Probiotika blir tørket, eller dehydrert, i sin
mest aktive livsfase. Når de blir vekket til live, eller rehydrert,
fortsetter de sin naturlige vekstfase. Det er også tilsatt litt
prebiotika, som er mat til probiotika, for å gi bakteriene en
“matpakke” med på reisen gjennom fordøyelseskanalen slik at
de fortsetter å vokse og fester seg til tarmens slimhinne.
Eva Badendyck svarer
på dine spørsmål om
nds-produktene.
naturen vet alltid best!
Med dette som leveregel
ønsker jeg å tilby
deg naturlige og
virkningsfulle
produkter av
høy kvalitet.
det er mitt ønske
å bidra til og sikre
deg den beste helsen.
som terapeut vil du få
spesielt gode tilbud.
Ta kontakt med Eva på
telefon eller e-post.
Foto: Eva Badendyck
Foto: Vegard Holum
Holum Consulting As
san Helse As
www.nds-norge.no
tlf: 400 65 333
[email protected]
www.sanhelse.no
tlf: 400 75 222
[email protected]
BOK
| TRINE HAMNVIK, REG. KRANIOSAKRALTERAPEUT MNNH
[email protected]
Kraniosakralterapi

www.nnh.no
BOK
[email protected]
Det er gledelig at det har kommet en bok om kraniosakralterapi (KST)
på norsk. Boken har fått god spredning via bokklubben Energica. Selv
har jeg fått flere pasienter som har fått lyst til å prøve KST etter å ha
lest boken. Denne anmeldelsen er skrevet for å få svar på spørsmålet
om dette er en bok vi kraniosakralterapeuter kan anbefale til de
av våre pasienter som ønsker å vite mer om kraniosakralterapi.
F
orfatteren er utdannet i kraniosakralterapi ved Upledger Institute (UI), – samme skole
som jeg har gått. En stor del av forklaringsmodellene og behandlingseksemplene i boken
omhandler somatoemosjonell release (SER) og energicyster, som mange terapeuter fra andre
retninger innen de kraniosakrale terapiformene ikke vil kjenne seg igjen i. Forfatteren beskriver ikke andre typer rytmer enn den grunnleggende kraniosakralrytmen som vanligvis er på
6–12 sykluser i minuttet, og nevner bare stopp i rytmen indusert av terapeuten (Stillpunkt) og
det vi UI-utdannede kaller significance detector, spontane stopp i rytmen når viktige endringer
hos pasienten skjer.
Boken har noen svakheter. Den forteller om KST på en lett forståelig måte for alle som
er vant til å lese alternativ litteratur, men som kan virke svært
fremmed for andre. Det burde vært illustrasjoner til kraniosakralsystemet når dette forklares. Det er vanskelig stoff å
Det er ikke
forklare bare med ord, selv for de som har gode anatomiske kunnskaper. Oversettelsen er ikke god nok når det
mange som vet
gjelder anatomi og fagbegrep. Det er ikke mange som
hva «respiratorisk
vet hva «respiratorisk diafragme» eller «hyoid» er, så
hvorfor ikke bruke gode norske ord som mellomgulv
diafragme» eller «hyoid»
og tungebein? «Stillpoint» har fått sitt navn etter A.
er, så hvorfor ikke bruke
T. Still, grunnleggeren av osteopati, og skal derfor
gode norske ord som
ikke oversettes til «stillepunkt». Av en eller annen
grunn blir behandlinger konsekvent kalt for seanser
mellomgulv og
i denne boken. Det kan være forfatterens valg, men jeg
tungebein?
har aldri hørt noen norske eller nordiske kraniosakralterapeuter bruke dette uttrykket. Til slutt vil jeg foreslå at vi
på norsk begynner å bruke «trykkregulator-modellen» som en
oversettelse av «The Pressurestat Model», navnet på modellen John
Upledger utviklet for å forstå hvordan kraniosakralsystemet og rytmen fungerer.
Forfatteren beskriver hvordan leseren selv skal kunne kjenne kraniosakralrytmen og

www.nnh.no
BOK
[email protected]
indusere Stillpunkt. Vi UI-terapeuter lærer gjerne våre pasienter å kunne dette, men jeg mener
at dette er kunnskap som trenger en overføring,
det vil si at en lærer eller terapeut viser og lar
den som lærer få mulighet til å oppleve det.
Deretter kan skriftlig informasjon brukes som
huskelapp når de skal utføre det selv hjemme.
Som oftest er det for at en i familien skal kunne
hjelpe et familiemedlem som helst skal ha noe
behandling daglig eller oftere, at vi lærer bort
enkelte teknikker.
Kate Mackinnon:
KRANIOSAKRALTERAPI
Oversatt av Kari Kahrs
Utgitt av Cappelen Damm
KONKLUSJON
Det meste av boken er lettlest med gode praktiske eksempler. I utgangspunktet passer den best
for UI-utdannede terapeuter, men kan anbefales
av terapeuter fra andre skoler, dersom de gjør
pasienten oppmerksom på at de tilhører en litt
annen tradisjon og derfor vektlegger andre aspekter og bruker litt andre begreper.
For terapeuter som ikke bruker somatoemosjonell release eller lignende metoder for å arbeide med restriksjoner som har oppstått på grunn
av emosjonelle og/eller fysiske hendelser, er det
dog bare første og halve andre kapittel som i
praksis er relevant. Dersom leseren er kritisk
eller blir skremt av alternativ tankegang, bør
nok resten av sidene rives ut av boken før du gir
den til ham/henne. Mye av informasjonen senere
i boken kunne vært presentert på en måte som
hadde vært lettere å forholde seg til for mennesker som ikke er vant til alternativ tankegang.
Jeg er takknemlig for at Cappelen Damm og
Enercia har tatt arbeidet med å få utgitt boken.
Håper det kommer flere bøker om KST på norsk,
og regner med at fremtidig oversettelse vil bli
lettere fordi det vil utvikle seg et norsk vokabular på begrepene vi bruker for å beskrive KST.

www.nnh.no
Gratis
vareprøve på
supershift.no
Les mer om SuperNaturlig-D3 på supershift.no
AKTUELT
|
ELIN VESTLI BERKERS, NATURTERAPEUT MNNH, REG.
[email protected]
Fokuserer alternative terapeuter
for sterkt på symptombehandling?

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
Erfaring viser at mange tradisjonelle
behandlingsmetoder som massasje, soneterapi,
akupressur, øreakupunktur og lignende gir
klienten midlertidig lindring. Det å drive en
praksis vil si at klienter kommer regelmessig
tilbake. Men hvor lenge bør vi fortsette å
behandle? Hva skjer med klienten etter
en tid? Blir de kvitt sine symptomer? Eller
går de til andre terapeuter for å prøve en
annen behandling? Hva med klienter som
ikke får effekt av behandlingen vi gir dem?
Elin Vestli Berkers
E
r det å ha en klient som kommer tilbake gang etter gang over lang tid ufarlig for klientens
helse, men positivt for vår inntekt? Foruten å generere en negativ oppfatning av alternativ
behandling, hvor klienten ikke reagerer på behandlingen, er det fortsatt bra for helsen i det
lange løp? Dette er viktige spørsmål å stille.
Min erfaring fra kurs i naturmedisinsk muskelterapi er at fokuset går på å behandle symptomer isteden for å finne ut årsaker til hvor disse symptomene kommer fra: på kurs i akupressur får vi utdelt oppskrifter på hvilke behandlingsprogrammer en skal utføre ved for eksempel
hodepine Vi lærer teknikker som kan virke på symptomene. På kurset behandler vi hverandre,
– og smertene forsvinner. Men smertene var vel et symptom på at noe er galt, – kanskje et
annet sted i kroppen?
HVOR KOMMER SYMPTOMENE FRA?
Hvor kommer egentlig disse symptomene fra og hvorfor oppstår de? Som friskt født barn er
kroppen i balanse, – og hvorfor forandrer dette seg med årene? Mens vi blir eldre akkumulerer vi avfallsstoffer og har opplevd mer stress. Kanskje et dødsfall i nærmeste familie, eller
vi havner i en ulykke selv. Slike endringer stresser både den fysiske og den psykiske kroppen,
og endrer den biokjemiske balansen. Mange har økt risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer ved å spise usunn mat og holde uregelmessige måltider. Blodsukkeret kan komme i
ubalanse, noe som gjør oss humørsyke og ute av form. Vi blir fristet til å spise ferdigmat og industrielt bearbeidet mat når vi har dårlig tid. Denne maten gir oss lite næring og fører til mye
slaggstoffer. Uten tilstrekkelig næring vil ikke kroppen produsere nok energi til å opprettholde
homøostasen.

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
Disse faktorene kan føre til mange ubalanser og problemer. Når ubalansene oppstår, tar vi
ikke opp alle næringsstoffer kroppen vår trenger for å gjøre den jobben den er avhengig av hver
dag. Den reagerer med å sende ut alarmsignaler, og et av disse signalene kan være smerter i
muskler og ledd.
IMMUNSYSTEMET
Men hvordan utvikles smerter, betennelser, allergi og matintoleranse som mange er preget av
i dagens samfunn?
Årsaken ligger blant annet i immunforsvaret vårt, som er av stor betydning. Det består av
mange ulike typer spesialiserte celler, som for eksempel granulocytter og lymfocytter. Disse
immuncellene finnes overalt i kroppen vår, rede til å beskytte oss og sette inn tiltak når noe
angriper kroppen. Tiltakene som iverksettes er det vi oppfatter som intoleranser, allergi og
inflammasjoner. I tillegg har vi millioner av gode bakterier som er med å bryte ned maten vi
spiser (uansett hvor usunn den er), produsere melkesyre som gir godt miljø for de gode bakteriene, men som sykdomsfremkallende bakterier ikke liker. I tillegg har de mange andre viktige
funksjoner. Alle deler av immunforsvaret arbeider sammen for å beskytte oss mot sykdom ved
å angripe og tilintetgjøre mikroorganismer og makromolekyler som er fremmede for kroppen.
TOKSINER
Problemer kroppen vår står overfor i dag er kjemiske stoffer fra forurenset luft og vann, sprøytemidler og tilsetningsstoffer i maten, og mat som er hel- eller halvfabrikata. I tillegg finner
vi kjemiske stoffer i byggmaterialer, møbler og klær som ingen kjenner langtidsvirkningen
av. Dette er stoffer som påvirker hormonsystemet og setter immunforsvaret vårt i høygir. Til
sammen resulterer dette ofte i et belastet immunforsvar og et hormonsystem som reagerer
med feilsignaler og autoimmunitet (immunforsvaret angriper egne celler og vev). Når immunsystemet ikke klarer å hamle opp med infeksjoner fra bakterier, virus og sopp, kapsles mikrobene inn og ligger der rede til å skape en ny infeksjon når vi blir slitne nok. Det utvikles
en negativ spiral. De gode bakteriene kan tape i konkurransen med de dårlige, noe som fører
til tynne slimhinner i tarmsystemet. Dette fører til at ufordøyde matrester, toksiner og annet
siver gjennom en dårlig tarmslimhinne. Det var aldri meningen at disse stoffene skulle inn
i kroppen,- de skulle føres ut med avføring. Avgiftningsorganene blir belastet og til slutt må
kroppen lagre toksiner i muskler, vev og ledd for å hindre toksiner fra å komme over i blodet.
Depoter i vevet forstyrrer balansen mellom cellen og dens ytre miljø; giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen, som igjen kan føre til sykdom på et dypere plan. Dette er et innblikk i hva som
kan skje i vår kropp om vi ikke ”snur i tide”.
HVA GJØR VI?
Klienten kommer til oss med smerter, og hva gjør vi? Masserer og trykker på punkter. Kan
dette skyldes at vi ikke har god nok forståelse av hva som er årsaken til klientens problemer?

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
Naturmedisinsk grunnutdanning som Tunsberg medisinske skole tilbyr, var en viktig oppvåkning for meg. Det lærte meg mer om hva som skjer med en ubehandlet ubalanse i kroppen.
Den grunnleggende kunnskapen om naturmedisin og grunnmedisin er viktig å ha før man
lærer å behandle problemene klienten måtte ha. Innen naturmedisinsk grunnutdanning lærer
vi om helheten i mennesket og å se hvor ubalanser kan sitte. Dette er flere tusen år gammel
lærdom som naturmedisin springer ut fra. Det tar tid å lære, men man må forstå kroppen både
ut fra et naturmedisinsk ståsted og selvfølgelig også ut fra den vestlige moderne medisinen, for
å se sammenhenger og forstå hva kroppen prøver å fortelle oss.
Naturmedisinsk grunnutdanning lærer oss at det er viktig å vurdere klientens sykdomshistorie og hvilke belastninger vedkommende har og har hatt i livet. Vi må forstå at hver person
er unik. Vi får et innblikk i forskjellige diagnosemetoder som irisanalyse, tungeanalyse, pulsdiagnose, og mørkefeltsmikroskopi som kan være til hjelp for å finne årsaken bak symptomene.
Viktigheten av naturmedisinsk grunnforståelse er å finne ut hvor symptomene stammer fra og
mulige årsaksforhold.
Hvis sykdom som ligger på et dypere plan blir symptombehandlet, vil sykdommen bevege
seg innover i kroppen til et dypere nivå og manifesteres på et mer kronisk nivå. Når sykdom
går fra det ytre til det indre, vil ofte pasienten tro at han eller hun er blitt bedre fordi symptomene forsvinner. At det dukker opp nye og mer kroniske symptomer, – sees på som en tilfeldighet.
Jeg tok naturmedisinsk grunnutdanning ved Tunsberg medisinske skole våren 2015. Denne grunnutdanningen er nettbasert. Det passet meg bra da jeg kunne studere i mitt eget
tempo, samtidig som jeg kunne arbeide i min klinikk «Berkers Helse og Lymfedrenasje». Min
erfaring er at det er lett å følge den nettbaserte utdanningen ved skolen. Pensum er bygget opp
på en slik måte at kunnskapen er lett å tilegne seg. Samtidig fikk jeg gode tilbakemeldinger og
hjelp fra lærer i faget.
Det er lett å finne informasjon på skolens nettside, samtidig som man får man rask tilbakemelding om man sender spørsmål om generelle saker på e-post, eller på forum når man
er innlogget. Naturmedisinsk grunnutdanning er et fag jeg vil anbefale alle terapeuter å ta.
Kunnskapen utdanningen gir er utrolig viktig for å forstå og utnytte kroppens egen evne til
selvhelbredelse.
Min mening er at terapeuter må ha en grundig forståelse av både grunnmedisin og naturmedisin for å forstå hvilke symptomer som er overfladiske (det finnes jo også) og hvilke som
springer ut fra dypere ubalanser.
Mer kunnskap vil gi bedre forklaringer og mer helhetlig behandling til våre klienter, slik
at de føler seg godt ivaretatt.
Med dette kan vi bedre ryktet til alternativ behandling og naturmedisin. Snarveier leder
til symptombehandling. Vi trenger å gjøre en innsats innenfor utdanning, med å lære og å
forstå naturmedisin. Dette vil gjøre oss til bedre behandlere og gi klienten den behandling og
omsorg vedkommende fortjener.

www.nnh.no
AKTUELT
|
Frå NNH-kontoret
Stiftet 1994
John Petter
Lindeland,
[email protected]
Trine Hamnvik,
[email protected]
Sigrun Kirkeberg,
[email protected]
LANDSMØTET 2016 I BERGEN: Husk å sette av fredag 11. og lørdag
12. mars. Da møtes vi i Bergen! Som vanlig vil landsmøtet starte fredag
ved lunsjtider og avsluttes på ettermiddagen med et foredrag, før vi samles til en felles middag om kvelden. Lørdag formiddag fortsetter vi med
flere foredrag, felles lunsj samt presentasjoner fra aktuelle utstillere til
utpå ettermiddagen. Detaljert program vil bli sendt ut i god tid før landsmøtet. Valgkomiteen ønsker innspill om personer til ulike tillitsverv!
NNH ARRANGERER KST-KONFERANSE I OSLO 28. JANUAR:
Interimstyret for faggruppen i kraniosakralterapi, Rikkeliva Augustine
Nygård og Trine Hamnvik, har tatt initiativ til å arrangere en konferanse om KST. Målet er å samle utøvere av KST fra både egne rekker og
miljøer utenfor NNH. Program for konferansen og en kort artikkel finner
du annet sted i dette bladet.
VIKTIG – ANSVARSFORSIKRINGEN ER FLYTTET TIL
SPAREBANK1: Hva inngår i ansvarsforsikringen?
Det er ikke sjelden at vi på kontoret får spørsmål om hva som inngår i ansvarsforsikringen som er inkludert i terapeut- og studentmedlemskap. Vi
ber alle lese nøye igjennom informasjonene dere finner på Medlemssidene,
se www.nnh.no. Kontakt kontoret om du trenger brukernavn og passord,
eller ønsker å få tilsendt informasjonen pr post.
På medlemssidene er det lagt ut:
OA
nsvarsforsikringen, nytt forsikringsbevis. NNH flyttet ansvarsforsikringen til Sparebank1 fra 17. 07.15
OA
nsvarsforsikringen, spørsmål og svar. En del av spørsmålene vi har
fått gjennom årene – alle bør lese dette!
OA
nsvarsforsikringen, uaktsomhet eller hendig uhell? Det er ikke alle
tilfeller hvor en pasient blir skadet, som utløser erstatningsansvar.
DU SOM ER REGISTRERT VIL MOTTA BREV FRA
BRØNNØYSUNDREGISTRENE OM GODKJENT FORSIKRING:
I forbindelse med at ansvarsforsikringen er flyttet til Sparebank1, vil
NNH sende melding til Brønnøysundregistrene om dette sammen med
liste over registrerte. Du som er registrert i Registeret for utøvere av
alternativ behandling vil deretter motta et rutineskriv fra Brønnøysund
om at du har godkjent forsikring med ny dato.

www.nnh.no
AKTUELT
|
Stiftet 1994
Faglig oppdateringskalender
Oversikt over kurs og seminarer som er godkjent som faglig oppdatering av NNH, og som blant annet
fører til rabatterte priser for våre medlemmer. Denne kalenderen er også tilgjengelig for medlemmer av
Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) med samme rabattfordel. For MNNH terapeuter, vil kurs
godkjent av NHL utløse den samme fordelen. Se deres kalender på nhl.no/events/maned.
Se mer informasjon under Kurs og møter på nnh.no
Gjennom NNH sitt etiske regelverk er alle terapeutmedlemmer forpliktet til å oppdatere seg faglig.
Eksempler på slik aktivitet kan være: fagkurs i både inn/utland, egenarrangerte studiegrupper, individuell
undervisning hos terapeut/lærer, nasjonale fagsymposier, studieturer med faglig innhold, foredrags/undervisningsvirksomhet, skriving av fagartikler, forskning.
Se NNHs Utdanningsdokument. www.nnh.no - Utdanning
16. – 20. OKTOBER 2015
Naturmedisinsk aromaterapi – oppgraderingskurs. Kursholder: Gry Fosstvedt. Oslo
27. OKTOBER 2015
Seminar om gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling.
Kursholder: NAFKAM/Register for eksepsjonelle sykdomsforløp. Oslo
30.–31. OKTOBER OG 1. NOVEMBER 2015
Nordisk naturmedisinsk fagkongress. Sundvolden Hotell
07.–10. JANUAR 2016
Kraniosakralterapi kurs 1
Instruktør fra Upledger Insitute Scandinavia. Arrangør: terapeutkurs.no. Lørenskog
28. JANUAR 2016
Kraniosakral-konferansen NNH. Arrangør: NNHs faggruppe for kraniosakralterapi. Oslo
11.–12. MARS 2016
NNHs landsmøte og seminarer. Bergen

www.nnh.no
AKTUELT
| SIGRUN KIRKEBERG, GENERALSEKRETÆR NNH
[email protected]
Fritt tilgjengelig:
Kunnskap som allerede finnes
I
Aftenposten 31.8.2015 skriver Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet
i Oslo, om den skjulte kunnskap som finnes, men som en stort sett ligger der som en ubrukt
ressurs. Han viser til masteroppgaver på ulike felter, som av og til kan være så gode at de blir
publisert i gode internasjonale fagtidsskrifter.
Jeg ble nysgjerrig på dette, googlet Universitetsbiblioteket, gikk inn på forsiden og søkte
på Alternativ behandling. Fikk opp 690 treff på bøker, tidsskrifter, masteroppgaver mv.
Naturmedisin ga 208 treff. Her kom opp både terapi og kosttilskudd.
Søkte på vaksine og fikk opp 134 treff. (Aktuelt for de som vil følge forelesninger og debatt
på Sundvolden senere i høst.)
Ved å søke på intoleranse, fikk jeg opp 58 treff, som handlet om alt fra ernæring til religion og politikk.
Du trenger hverken passord eller annet for å komme inn på disse sidene, som er en stor
kilde til kunnskap på mange områder. http://www.ub.uio.no/

www.nnh.no
Gi deg selv og dine
En meningsfull gave
Ønsker du en meningsfull gave?
Muskel & Ledd gel med EDTA kan være det beste alternativ. Muskel & Ledd gel kan fjerne plager, lidelser
og fremme ro og velvære i kroppen der man har smerter.
Muskel & Ledd gel med EDTA fungerer slik:
Når man smører Muskel & Ledd gel på huden der man har smerter eller stivhet, så trenger de aktive stoffer
(blant annet EDTA med sin rensende egenskaper) gjennom huden og inn i blodsystem og løser opp avfallstoffer som er årsak til problemene. Blodgjennomstrømning transporterer til lever og nyrer der det blir filtrert
og transportert ut av kroppen. Ingefær og chilliolje varmer og skaper behag og ro.
Bestill fra direkte fra vår nettside: universalhelseprodukter.no
AKTUELT
|
Homøopati og fiskeproduksjon
Veterinær Anne Viken og professor ved NMBU Veterinærhøgskolen Eystein
Skjerve har under temaspalta Vitendebatt i Aftenposten 29. april 20151),
skrive eit innlegg dei har kalla Knefall for homeopati og antivitenskap.
M
e som arbeidar med dette faget til dagleg, er like forundra som desse to når det gjeld
tekstformuleringa i forslaget til nye forskrifter for ein økologisk akvakultur. Dette er
ein finurleg måte å spreia språklege skoddeheimar om homøopatien på, og viser ei kunnskapsløyse som kan bringa fram både latter og harme samstundes.
Homøopatien byggjer på to grunnfundament: prinsippet liknande kurerar liknande og at
dei homøopatiske legemidla skal utprøvast på menneske. Det siste dannar grunnlaget for det
me kallar den homøopatiske legemiddelprotokollen – materia medica. Fundamentet her er
liknande det ein finn innan andre vitskaplege aksepterte metodar og er reproduserbart. Terapeutikken blir å samanlikna signifikante teikn og teiknkombinasjonar frå materia medica
med det karakteristisk/signifikante i symptombiletet hjå pasienten. Når språk er fundamentet for den terapeutiske bruken av homøopatiske midlar, blir det spekulativt å tru at ein kan
bruka dette på vesen/organismar utan språk. Unntaket er om ein eventuelt omformar teikn
og åtferd hjå dyr til språk i samsvar med den homøopatiske legemiddelprotokollen. Det seier
seg sjølv at ei slik tilnærming har sine terapeutiske begrensingar. Me har difor lite tru på at
homøopati er spesielt effektiv innan akvakultur. Det ville derimot vore interessant om forskinga kunne vore open for å prøva ut bruk av potenserte sjukdomsagensar2) i ein slik produksjon.
Fagkontaktar i homøopati,
Norske Naturterapeuters
Hovedorganisasjon:
John Petter Lindeland
Svein Johannessen
Einar Berntsen
KJELDER
1. http://www.aftenposten.no/viten/Knefall-for-homeopati-og-antivitenskap-7997249.html
2. http://www.homeopathyeurope.org/media/news/stunning-cuban-experiences-on-leptospirosis

www.nnh.no
Nevrotapper gjør din behandling mer effektiv
Nevrotapper avlaster hendene dine
Nevrotapper gir deg mulighet til å lære Nevroflexmetoden
Nevroflexmetoden er en kraftfull behandlingsmetode, hvor
nervepunktene er satt i system og som alle enkelt kan lære.
• Nevroflex holder kurs for terapeuter og sluttbruker/
egenbehandling
• Nevroflexmetoden styrker samspillet mellom terapeut og
pasient og gir meget gode resultater
• Økt behandlingsfrekvens gir resultater
•
•
•
•
NevroFlex-metoden bygger på teorien om å påvirke kroppens
prosesser refleksologisk for dermed å kunne lege organismen.
Teknologien og designet er under internasjonal patentbeskyttelse.
Med høy grad av innovasjon har Nevroflex designet og utviklet
Nevrotapper for terapeuter som jobber med aktivisering og stimulering av
nervepunkter, akupunkter og triggerpunkter. Den effektive behandlingsmetoden gjør at brukeren kan stimulere med minimal bruk av smertereseptorer og pasienten tåler lengre behandling. Apparatet er også utviklet
for egenbehandling.
Interessert i å vite mer? Ta kontakt:
Peder R. Køltzow Tlf.: 93 41 41 51 Mail: [email protected]
Wenche Wehus Tlf.: 918 02 290 Mail: [email protected]
www.nevroflex.no
Følg oss på
Nevroflex
Kurs i Nevroflexmetoden
Nevroflex holder 1 og 2 dagers kurs.
Mange terapeuter bruker Nevroflex metoden alene eller i
kombinasjon med andre behandlinger.
Hovedfokuset på kurset er praktisk systembehandling på de
viktigste områdene , som oppretting av skjevt bekken og
balansering av kroppen . Problemer som eks: nakke/ rygg, vondt
kne, skulder, arm eller andre livsstils utfordringer vil bli tatt opp.
Områder som mage/ tarm, hormoner, stoffskifte vil også være en
del av kurset.
Regionalt
Næringsfond
Våre pasienter forventer å møte seriøse og kvalifiserte
naturterapeuter
Vil du bli en av oss?
Vi kan tilby samarbeid med faglig dyktige kollegaer
– innovativt og kompetent sekretariat – fagpolitisk talerør inn mot
myndigheter og media – fokus på utdanning og kontinuerlig faglig
oppdatering – ansvarsforsikring – medlemsblad.
norske naturterapeuters HoVedorganisasjon
Ring oss på tlf. 22 33 32 20, eller send e-post til [email protected]
Mer informasjon finner du på www.nnh.no
KOMMENTAR
| ELLING ULVESTAD
[email protected]
Vaksinasjon – tillit eller tvang?
Å overbevise foreldre om at
barna bør vaksineres, krever mer
enn faktabasert argumentasjon.
Mye handler om ansvarlighet
og tillit. Blant annet derfor får
vaksinasjonsdebatter vel så mye en
politisk-moralsk dimensjon som en
medisinskfaglig. Slike debatter handler
dypest sett om hvilket samfunn vi ønsker.
Artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening Nr. 12/13 – 30. juni 2015
OM FORFATTEREN: Elling Ulvestad (f. 1958) er spesialist i immunologi og i transfusjonsmedisin. Han er avdelingssjef
ved Mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, og
redaktør i APMIS.

www.nnh.no
KOMMENTAR
| ELLING ULVESTAD
[email protected]
A
rbeiderpartiet grep nylig tak i erkjennelsen av at den norske modellen for vaksinasjon kommer med en kostnad – den åpner opp for individuell nekting ved solidaritetens alter. Og
dette mener partiet nå er blitt et så alvorlig problem at landsmøtet i april 2015 fant det nødvendig å vedta at alle barn i Norgeskal vaksineres – om så med tvang (1, 2). I første omgang ønsker
partiet at obligatorisk vaksinasjon skal utøves som et prøveprosjekt i Oslo. Argumentene for
tiltaket er tre i tallet(1).
Det første skisserer risikobildet – kun 91 % av hovedstadens barn blir vaksinert mot meslinger. Dette er bekymringsfullt, all den tid grensen for flokkimmunitet ligger ved 95 %. Det
andre argumentet angir risikobildets årsak og konsekvens – foreldre nekter sine barn vaksiner, dermed legger de forholdene til rette for større utbrudd av meslinger, slik vi blant annet
kjenner fra USA og Europa. Det tredje argumentet tydeliggjør skriften på veggen – hvert år
dør 122 000 barn av meslinger, og mange flere får varige skader på syn og hørsel.
Som for å bifalle argumentenes relevans for norske forhold og for å skissere vedtakets videre ferd, har Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre lagt til at «vi blir klokere av et slikt
forsøk. Vi må vite mer før vi ruller dette ut»(2).
TALLENES TALE
Går vi til statistikken, viser det seg at Arbeiderpartiets argumenter for obligatorisk vaksinasjon mangler god samfunnsmedisinsk begrunnelse. I Norge har vaksinasjonsandelen av barn
holdt seg stabilt høy – på mellom 93 % og 94 % – gjennom flere år(3). Og for Oslos vedkommende finner vi at mens 90 % av hovedstadens toåringer ble vaksinert mot meslinger i 2010, ble
92 % vaksinert i 2013 og hele 94 % i 2014. Ved det faller også det andre argumentet. For den
høye andelen vaksinerte, som så langt ikke synes å være fallende, mer enn antyder at norske
foreldre er innforstått med nytteverdien av vaksinasjon.
Styrken til det tredje argumentet – at meslinger er en farlig sykdom som er i ferd med
å komme ut av kontroll – kan evalueres ved å telle meldte sykdomstilfeller. Og også her er
tallene beroligende – i Norge har det vært langt under ti meslingtilfeller per år siden år 2000,
bortsett fra i 2007 og 2011, da små epidemier blant uvaksinerte ga henholdsvis 20 og 39 smittede(4). Relevansen av de høye dødstallene Arbeiderpartiet viser til er også lav – det er mer
enn 25 år siden sist vi hadde dødsfall som følge av meslinger i Norge(5).
I et folkehelseperspektiv er de høye vaksinasjonstallene og det lave antallet sykdomstilfeller betryggende. Og selv om sykdommen kan være alvorlig nok for den enkelte, har myndighetene av epidemiologiske grunner unnlatt å sette meslinger på listen over smittsomme
sykdommer som krever særlig omfattende tiltak etter smittevernloven(6).
ANSVARLIGHET VERSUS PATERNALISME
Påvirkning av andre i helsesammenhenger er en ferd der distinksjonen mellom ansvarlighet
og paternalisme er viktig å trekke(7). De etiske aspektene ved grensedragningen blir tydelige
dersom vaksinasjon av barn kontrasteres med vaksinasjon av laks i merder eller kyllinger
i innhengninger. For mens vaksinasjon av dyr kan utføres uten tanke for hva dyrene selv mener om vaksinen de blir påtvunget, er en slik fremferd knapt mulig overfor mennesker. Dette

www.nnh.no
KOMMENTAR
| ELLING ULVESTAD
[email protected]
fordi vaksinasjon av mennesker er en særegen sosial handling som involverer reflekterende
subjekter med selvstendig evne til å vurdere sitasjonen de står oppe i.
Er foreldrene usikre på om barnet skal vaksineres, er det helsepersonellets oppgave å avklare kildene til usikkerheten. Slike samtaler kan vanskelig gjennomføres i en atmosfære
preget av tvang og påbud, og blant annet derfor har Verdens helseorganisasjon presisert at
hovedmålet med kommunikasjon under smitteutbrudd er bygging og bevaring av tillit(8). Med
det erkjennes at god medisin er tett sammenvevd med etisk ansvarlig fremferd.
Det at vi i Norge knapt har utbrudd av meslinger, viser at myndighetenes satsing på
ansvarlighet har vært vellykket. Og nettopp derfor vil helsemyndighetene ha lite å vinne
ved å endre dagens strategi. Snarere tvert imot. For skulle myndighetene velge å håndtere
mennesket som var det et stykke ureflektert natur, ville tillitsforholdet mellom innbyggere og
myndigheter raskt brytes ned(7). Og dermed ville det knapt bli mulig å nå dagens høye vaksinasjonstall uten at tvangen ble understøttet med sanksjoner, for eksempel ved at uvaksinerte
barn nektes plass i barnehage, slik Tromsø Arbeiderparti har tatt til orde for(9).
INTERNASJONAL SOLIDARITET
Meslinger er en alvorlig sykdom som vil kunne utryddes globalt dersom vaksinasjonsdekningen blir tilstrekkelig høy. Den norske modellen, slik den nå fremstår, kan i så måte tjene som
forbilde for nasjoner som strever med å få opp vaksinasjonsraten. Innfører vi tvangsvaksinasjon, derimot, vil det ikke lenger være opportunt å anbefale «look to Norway» overfor land som
sliter med vaksinasjonsvilligheten. Tvert imot.
For ser tvilerne i disse landene at norske myndigheter er nødt til å tvinge en av verdens
best utdannede befolkninger til å la seg vaksinere, vil de få bestyrket sin antakelse om at
vaksiner er noe lureri og uten faglig begrunnelse. Og dermed kan konsekvensen av Arbeiderpartiets bejublede tvangsvaksinasjonsvedtak bli at målet om eliminering av meslinger blir
vanskeligere å oppnå. Spørsmålet om tillit eller tvang blir dermed også et spørsmål om evne
og vilje til å utvise internasjonal solidaritet.
LITTERATUR
1. A
rbeiderpartiet. Innstilling fra redaksjonskomiteen for helse – vedtak.
http://arbeiderpartiet.no/file/download/7892/123520/file/En%20helsepolitikk%20for%20v%c3%a5r%20tid.pdf (15.5.2015)
2. K
agge G, Tjernshaugen K. Ap vil teste vaksinepåbud i Oslo. Aftenposten 18.4.2015.
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Ap-vil-teste-vaksinepabud-i-Oslo-7986336.html(3.6.2015).
3. Barnevaksinasjon – statistikk. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no/artikler/?id=84900 (15.5.2015).
4. MSIS statistikk. Folkehelseinstituttet. www.msis.no/ (15.5.2015).
5. Meslinger (morbilli) – veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no/artikler/?id=82822 (15.5.2015).
6. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-01-01-100 (3.6.2015).
7. Ulvestad E. Mennesket og mikrobene. Oslo: Universitetsforlaget, 2015.
8. World Health Organization. 2005. Outbreak communication. Best practices for communicating with the public during
an outbreak.www.who.int/csr/resources/publications/WHO_CDS_2005_32web.pdf (3.6.2015).
9. Østvold K. Ap: – Først vaksine – så barnehageplass. www.nrk.no/troms/forst-vaksine---sa-barnehageplass-1.12378065
(3.6.2015).

www.nnh.no
DEBATT
| T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T . , F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T
[email protected]
SERIØSE
terapeuter –
hvem er det?
Det norske utdanningssystemet utdanner yrkesutøvere på ulike nivå.
På videregående kan en blant annet utdanne seg til helsefagarbeider
(tidligere hjelpepleier) og fotterapeut. Det neste nivået er fagskoleutdanning som er ment å være en yrkesrettet utdanning med
en varighet fra et halv til to år. Deretter følger bachelorutdanning
og mastergradsutdanning på henholdsvis tre og fem år.

www.nnh.no
DEBATT
[email protected]
K
ravet for å bli sykepleier er en bachelorgrad. Sykepleiere kan også spesialisere seg til
å bli jordmor og få en mastergrad. Noen utdanninger har mer enn fem år, som f.eks.
legestudiet. Den som ønsker å kvalifisere seg til forsker må ta en doktorgrad. Fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning skal godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen, NOKUT.
BASISUTDANNING
Sykepleiere, som er den største gruppen helsearbeidere, har en basisutdanning hvor
omtrent halvparten er fagspesifikk, mens resten er avsatt til samfunnsvitenskapelige fag og
naturvitenskapelige og medisinske fag. Et mål for mange alternative utøvere ville være en
utdanning som besto av minst et år med basismedisinske fag; og et halvt år med vitenskapsteori,
etikk, kommunikasjon og samfunnskunnskap; et halvt år med en biofysikk, altså den energetiske
tilnærmingen som er så sentral i alternativ medisin; ett år med basisutdanning i eget terapifag.
Ideelt sett ville, etter mitt syn, osteopater, naprapater, homøopater og akupunktører trenge
minst en mastergrad for å komme på nivå med skolemedisinere og psykologer.
SERIØS OG USERIØS
Til dags dato har jeg ennå ikke møtt en alternativ utøver som ser på seg selv som useriøs. Det
snakkes ofte om å skille mellom de seriøse og ikke seriøse. Men det er sjelden noen sier hvem
som er useriøs. Er det noen behandlingsformer som er useriøse eller er det manglende eller
for kort fagutdanning som gir denne betegnelsen? Et annet viktig spørsmål som alternative
terapeuter trenger å avklare, er om den behandlingen de ønsker å tilby skal være komplementær,
altså komme i tillegg til skolemedisinsk behandling som et supplement, eller om behandlingen
skal ses på som noe som kommer i stedet for skolemedisinsk behandling, i hvert fall når det
gjelder kroniske sykdommer. Jeg er overbevist om at dersom norske alternative utøvere i det
hele tatt skal ha mulighet for å bli anerkjente av helsemyndigheter og politikere, må de ha et
utdanningsnivå som er sammenlignbart med autoriserte helsearbeideres. Det er neppe nok,
men det kan være en begynnelse.
MARKEDSFØRING
Jeg skjønner godt at terapeuter som har god erfaring med å behandle sykdommer og plager,
gjerne vil at potensielle pasienter skal få høre om det. Problemet er at lovverket er strengt
med hensyn til hva du som utøver kan markedsføre. Men siden alternative utøvere blir fulgt
med argusøyne, vil det gi våre motstandere ekstra ammunisjon hvis vi bryter lovverket.
Jeg mener at noe av det som står under svar på spørsmålet om hva pasienter kommer for i
intervjuet med en av veteranene, Aud Aardal, side 15 i nr. 2 av Naturterapeuten, er brudd på
lovverket. Behandling av generelle lidelser er det tillatt å markedsføre, men å markedsføre
at man behandler f.eks. allergi og astma, er et klart brudd. Det er kun pasientorganisasjoner
som kan skrive nesten hva de vil, siden de ikke er omfattet av markedsføringsbestemmelsene.
Det er altså viktig å sette seg grundig inn i lovverket.

www.nnh.no
AVANSERT
LANGVARIG SMERTELINDRING
Skånsomme terapeutiske elektroimpulser
.YTEKNOLOGIFORKRONISKMUSKELOGLEDDSMERTER
sTIMERSLINDRING
s,EGEMIDDELFRIKLINISKDOKUMENTERTSIKKEROGEFFEKTIV
s"IDRARTILÍGJENOPPRETTELIVSKVALITET
ActiPatch® er en ny, klinisk dokumentert, legemiddelfri teknologi i kampen mot
kroniske smerter. Denne nytenkende teknologien er i form av en liten, lett
mikroelektronisk medisinsk enhet som du kan ha på deg. Enheten avgir et pulserende
elektromagnetisk felt som penetrerer kroppen uten at du merker det eller føler varme,
for å indusere et elektrisk felt i det berørte leddet eller vevet. Denne hittil ukjente
behandlingen ved bruk av elektriske felt, reduserer akutte og kroniske smerter
og betennelse.
ActiPatch® lindrer kroniske ryggsmerter, knesmerter, skulder- og
nakkesmerter, smerter som følge av leddgikt, fibromyalgi, forstuelser,
forstrekninger og mer. Færre legemidler, mindre smerter og mer liv.
Ta kontakt om du er interessert i smertelindring uten bivirkninger
TILGJENGELIGE PRODUKTER
4AKONTAKTOMDUERINTERESSERTINESTEGENERASJONSMEDISIN
Kjelsåsveien 114, 0491 Oslo – Tlf. 22 09 18 80
Epost salgsavdeling: [email protected]
Nettbutikk: shop.unovita.com – Hjemmeside: www.unovita.com
Copyright © 2014 Uno Vita AS - All rights reserved - ®
Klinikk for Integrert Medisin Medical Earthing - Distribueres av Uno Vita AS i Norge.
Virker
totalt i
720
timer
AKTUELT
|
EINAR BERNTSEN, HOMØOPAT MNNH
[email protected]
Presentasjon av kasus:
SYMPTOMLEKSIKONET – et
unikt verktøy innen homøopatien
H
ahnemann arbeidet i sin praksis med et symptomleksikon. Franz Hartmann, som besøkte Hahnemann i Köthen, skrev om dette i Allgemeinen Homöopathischen Zeitung:…
Et firkantet bord av middels størrelse nær vinduet med hans skriverier. Ved dette bordet tok
han også imot sine pasienter, eksaminerte dem nøye og skrev ned den tilsynelatende mest
ubetydelige bagatell hos den syke i en avlang bok i kvadratformat (sykejournal). Denne boken
lukket han så snart han skulle gå inn i et annet rom for å hente det nødvendige legemiddel.
Dersom han ikke stolte helt på sin hukommelse eller var usikker på valg av middel, gikk han,
før han ordinerte midlet, bort til et firkantet bord som sto midt i rommet, for å søke råd i to
store, tykke foliobind der alle symptomene som var fremkommet gjennom egne og elevers
prøvninger, var limt inn i alfabetisk orden (symptomet, ikke legemidlet). Et strålende arbeide – inndelingen av symptomene i alfabetisk rekkefølge, noe en av hans medhjelpere sammen
med en av hans døtre hadde sørget for!…
Disse foliobindene som Hahnemann søkte råd i, befinner seg i dag på institutt for medisinhistorie ved Robert Bosch Stiftelsen i Stuttgart. Richard Haehl trodde at dette var manuset til et repertorium, men det er faktisk Hahnemanns uferdige Symptomleksikon.
Hahnemann skriver til Bönninghausen om dette verket: «Utarbeidelsen av et symptomleksikon vil beskjeftige en skolert og svært flittig sekretær uavbrutt i et helt år… For 16 år
siden skrev jeg selv et symptomleksikon i stort folioformat, på grunnlag av de legemidlene
som til da var utprøvd… hvis jeg skulle skrive et nå, ville det bli dobbelt så stort… Alene for
de antipsoriske midlene har dr. Rückert… brukt fire år her i Köthen for å skrive for meg…»
M. Sthahl: Briefwechsel zwischen Hahnemann und Bönninghausen s. 91 (Haug 1997)
HENSIKTEN MED LEKSIKONET
Hva er hensikten med et symptomleksikon? Det handler ene og alene om å kartlegge de karakteristiske tegnkombinasjonene, som gjennom studium av legemiddellæren må bestemmes ved ethvert sykdomstilfelle. For å gjøre dette, må ethvert tegn fra Aconitum til Zincum,
fra første til siste symptom, gjennomarbeides i legemiddellæren. Symptomleksikonet er oppbygd etter alle tegn, og ikke anordnet etter organer, som i den rene legemiddellæren eller
i repertoriene. I den digitale versjonen av symptomleksikonet, kan vi med et museklikk,
fremskaffe samtlige tegnkombinasjoner, og ut fra antallet av symptomer, se om midlet er
signifikant eller ikke. I Materia Medicaen fins det tusenvis av kombinasjonsmuligheter

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
(tegnkombinasjoner), og på tilsvarende måte måtte de 10 bindene av den rene legemiddellæren gjennomarbeides fra første til siste symptom. En oppgave, som forståelig nok ikke er
gjennomførbar. Det eneste praktiske oppslagsverket til dette formålet er Symptomleksikonet, som Hahnemann satte alt inn på å få ferdigstilt. Han skrev til Bönninghausen: Bare
et leksikon kan gi den som søker en mer fullstendig opplysning (enn et repertorium). Dette
uhyre krevende arbeide kan vi bare overlate til Jahr, som er den eneste som er i stand til å
gjennomføre dette, så sant Gud forunner meg noen år til. Han har også svært lyst til dette
og vil på denne måten tjene vår kunst mer enn om han dro til Paris, Brüssel eller Amerika.
Slik Gud vil, kommer Jahr til å utarbeide Symptomleksikonet og jeg selv vil bidra så godt
jeg kan. Jahr har talent for dette og er i besittelse av en ubønnhørlig flid. Dette vil bli mektig,
og et ypperlig verk. [M. Stahl ,,Beiefwechsel zwichen Hahnemann und Bönninghausen S.
102 (Haug 1997)]
G.H.G. JAHR SITT FORSØK
G.H.G. Jahr fikk aldri utarbeidet Symptomleksikonet. Han skrev i forordet til sitt repertorium (Symptomenkodex): Jeg innrømmer gjerne at et repertorium som burde oppfylle alle krav
til en vitenskapelig, logisk–alfabetisk orden, ikke bare måtte inneholde ethvert symptom under hvert ord, men måtte også inneholde så mange underavdelinger som hvert symptom har
forskjellige momenter. Hvert symptom måtte da videre komme frem i enhver underavdeling
som det måtte tilhøre. Dersom man så skulle oppføre hvert symptom på hvert punkt i sin helhet, ville for eksempel brennende trykk i hode og øyne om kvelden, måtte oppføres åtte ganger
bare under begrepet ”om kvelden”. På lignende måte måtte dette også stå under hovedrubrikken brennende, trykkende, hode, øyne, som til sammen ville utgjøre hele 32 ganger. Dersom
vi så regner med i gjennomsnitt fire momenter til hvert symptom, som så skulle nedtegnes i
hoved- og underavdelinger, for ikke å gjøre den vitenskapelige logikk urett, ville dette i gjennomsnitt utgjøre 24 ganger så mange symptomer som det finnes i de to tekstbindene (Jahrs
Symptomenkodex), det vil si til sammen 48 lignende bind i stedet for to. Hvis vi så regner
med at forfatteren minst trenger et år per bind, ville jeg gjerne vite hvilken enkeltperson som
kunne fullføre et slikt verk, hvilken bokhandel som ville formidle det og hvilken leser som ville
være i stand til å anskaffe det! Skulle man her innvende at det kanskje er unødvendig å føre
opp hvert enkelt symptom fullstendig mer enn en gang, ettersom man bare kunne henvise til
dem på andre steder, ville spørsmålet da bli på hvilket sted det skulle føres opp delvis og på
hvilket sted fullstendig. Det ene symptomet vil da stå under omstendigheter, det andre under
organer, det tredje under smerte, og skulle vi yte alle rettferdighet, ville vi likevel ende opp
med 48 bind.
Samtidig er det ikke til å benekte at vi mest sannsynlig ikke kommer fram til en legemiddelvitenskap som er basert på sine egne prinsipper, før vi har lært virkningen av våre midler
å kjenne fra alle tenkelige bauger og kanter hva likhet og motsetninger angår. Det er heller
ikke til å legge skjul på at for å oppnå dette, er det nødvendig med et, som tidligere nevnt, verk

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
på 48 bind for å dekke alle tenkelige hoved– og underavdelinger fullstendig Alle våre repertorier er så langt bare som overgangsformer å regne, og det kan på nåværende tidspunkt ikke
være annerledes.
TANKER FRA C. HERING
Etter at Jahr hadde regnet ut behovet for 48 bind og et arbeidsomfang på 48 år, ga han opp
symptomleksikonprosjektet. Også Hering hadde en ide om et slikt verk, og offentliggjorde det
i en artikkel i tidsskriftet Arkiv:
«Om en veiledning til legemiddeltegnene» skrev han: Vi har nå tilgang til flere verker som
skal gjøre det lettere å finne ut av de enkelte legemidlene og som ved å sammenligne disse, skal
hjelpe oss i valg av middel – men alle er ennå svært ufullkomne. Det må skrives slike bøker, de
er nødvendige. Man kunne også unnskylde mange ufullkommenheter ved disse første forsøkene, men ettersom slike registre blir mer og mer uunnværlige for hver dag, og på grunn av det
stadig økende omfang av vår legemiddelskatt, blir de registre vi har hatt til nå, stadig mindre
anvendelige fra år til år. Det trengs derfor nye utgaver av de gamle verkene, eller noe som
ville være langt bedre; helt nye bearbeidelser. Disse må være mer fullkomne og mer i stand
til å oppfylle sin hensikt. Det er altså på tide å drøfte dette fra alle sider. Det er overordentlig
viktig at en bok som vi alle til daglig har bruk for, blir utformet på best mulig måte. Derfor
burde alle krefter settes inn for å bidra til dette. Når slike bøker er mangelfullt utformet, tar
de for mye av vår tid og forårsaker unødig ergrelse. Derfor må vi sette alle krefter inn for å få
til et mer fullkomment verk av dette slag.
Et tegn lar seg bare betraktes på fire måter og kan alltid bare søkes på en av disse måtene.
Det første er lokalisasjon, hvor dette forekommer i den menneskelige organisme; det andre
er karakteren på fornemmelsen, smerten osv.; det tredje er egenarten av dette i forbindelse
med andre modaliteter; ro, bevegelse, tidspunkter osv., når fenomenene oppstår, forsterkes
eller svekkes, og det fjerde er i hvilken forbindelse de står i sammenheng med andre tegn, og
gruppene som dannes. På denne måten må vi kun lage fire store hovedavdelinger…I den første delen vil nå for eksempel alle tegn der vi har henvisninger til lokalitet bli registrert, og alt
som ikke er relatert til lokalitet blir slettet og ikke tatt med…
Den andre og største delen inneholder kun alle slags fornemmelser, smerter og forandringer, men gjennomgående kun organisert etter disse. I stedet for at skjelvingen, svakheten,
rivingen, den sitrende smerten, kløen, utslettet, den bløende byllen osv. står samlet under for
eksempel tommelen, vil man her finne rivende smerte i hodet, i tennene, armene, i tommelen
og underlivet, plassert sammen. Er det for eksempel snakk om bløende byller, uansett hvor i
kroppen de forekommer, vil man finne dem listet ved siden av hverandre. Kort sagt: rekkefølgen i de oppslagsverkene vi har hatt til nå (repertoriene), er en sammenblanding, mens den
her vil være enkeltstående. I de tradisjonelle repertoriene må vi alltid søke fram og tilbake,
mens man her alltid lett og raskt vil finne det man søker her og nå…
Den tredje delen er en av de viktigste. Her blir særegenhetene mest fremhevet, og hva som

www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
oppstår, forsvinner, forverres eller blir bedre om morgenen, om kvelden, når vi er i ro eller
ved bevegelse, eller ved varme eller kulde, under arbeid eller ved ergrelse, under full- eller nymåne. Alt dette ville det være lett å overse hvis det ikke var plassert i en egen del…
Den fjerde delen er den som er vanskeligst å bestemme. Men den som har denne anordningen liggende foran seg, vil også raskt kunne finne en forståelig løsning…Verket skulle med
dette være fullstendig og hvert enkelt legemiddeltegn nevnt på alle tenkelige lokaliteter hvor
det er mulig å søke.
VIKTIGSTE FORDELEN
Den viktigste fordelen med Symptomleksikonet er at det er tidsbesparende ved undersøkelse
av midlene, ettersom man for hvert enkelt tegn ikke må lese igjennom hele listen fra første
til siste side. Her har man mulighet til å kombinere alle tegnene med hverandre. Det finnes
tusener av tegnkombinasjonsmuligheter, og det er kun gjennom et leksikon at det er mulig å
få en korrekt og rask informasjon om prøvningssymptomene i den rene legemiddellæren.
KASUS
Mann i slutten av 30 åra. Kroniker. Han har vært hos flere homøopater og fått forskrevet
mange homøopatiske legemidler uten særlig effekt. Jeg har også prøvd å behandle han over
flere år, med vekslende hell. Det har hele tiden vært de samme plagene som har kommet og
gått.
Vedkommende kontaktet meg igjen den 17.11.2014.
Han forteller at det startet med maveproblem da han var 6 år, så hemoroider, hodepine,
allergi og den sist tilkomne plagen er rygg.
Jeg valgte å fokusere på den plagen som var verst her og nå: spennsmerte og type sårhet
i korsryggen, verre av å gå. Det var det hele.
Mulige tegnkombinasjoner ble (se fig. 1): spenn – ryggen, spenn < gå, spenn – sårhet,
spenn – lenden, spenn – ryggen, sårhet – ryggen.
I tegnkombinasjonen spennsmerte < av å gå må similie være, fordi det er den tegnkombinasjonen som er mest karakteristisk ut ifra problemstillingen. Satt da igjen med to midler,
Nat c og Zink, som kunne være aktuelle og som måtte studeres i materia medica. Nat c har
4/1 spennsmerte < å gå og Zink, har 4/0. (4/1 og 4/0 betyr at Nat c har fire prøvningssymptomer verre av å gå, og et prøvningssymptom bedre av å gå. Zink har fire prøvningssymptomer verre av å gå, og ingen prøvningssymptomer med bedring av å gå). Ut ifra totaliteten
av hovedproblemet her og nå ga jeg Zink Q 1. Han fikk en tørr dose, og ved tilbakemelding
20.11. kunne han meddele at ryggen er 60–70% bedre. Den første reaksjonen etter dosen var
trøtthet og som om kroppen var oppspent. Deretter klarte han å slappe av. Etter tre doser er
bedringen 95%. Har økt energi og mer våken.
Etter noen dager kom allergisymptomene fram:
kløe med sårhet og brenning i øyne, verre inne i hus og i bil. Bedre med en gang kommer ut.

www.nnh.no
AKTUELT
Figur 1
|
1. Spannen - Rücken
2. Gehen - Spannen
3. Gehen - Rücken
4. Gehen - Wundheit
5. Wundheit - Rücken
6. Spannen - LWS
7. Spannen - Wundheit
8.
1
2
Acon
2
2
Agar
Agn
4
Alum
1
Ambr
1
Am-c
1
Am-m
1
1
Anac
1
1
Ang
1
1
Ant-c
3
Ant-t
Arg-m
1
Arn
1
Ars
Asaf
1
Asar
1
Aur
1
Bar-c
2
1
Bell
1
2
Bism
Borx
Bov
3
Bry
1
Calad
Calc
2
Camph
1
Cann-s
Canth
Caps
1
1
Carb-an 2
2
Carb-v
2
Caust
2
2
Cham
Chel
Chin
1
Cic
1
Cina
Cinnb
Clem
2
Cocc
1
Coff
Colch
1
1
Coloc
1
1
Con
2
Croc
Cupr
Cycl
Dig
1
1
Dros
Dulc
Eupho
1
Euphr
2
Ferr
2
3
Graph
Guaj
1
Hell
Hep
1
Hyos
1
Ign
1
1
Iod
Ipec
3
Kali-c
2
Kali-n
[email protected]
29.04.15
Bemerkungen:
1
1
2
1
3
3
4
5
1
6
7
1
2
2
1
1
1
3
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
2
2
1
2
1
2
2
1
1
2
1
1
2
1
1
1
3
1
1
1
1
1
1
2
1
2
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
2
1
2
1
2
1
1
1
8
1
2
3
4
Kreos
1
2
2
3
Lach
Laur
1
4
1
2
Led
3
1
3
3
Lyc
4
1
1
Mag-c
Mag-m
1
Mang
1
3
2
1
Meny
Merc
1
1
5
Merc.V
Mez
1
2
1
Mosch
1
Mur-ac
1
1
1
4
4
2
1
Nat-c
Nat-m
2
5
1
3
3
Nit-ac
1
1
Nux-m
3
4
Nux-v
1
Olnd
1
1
1
2
Op
Par
Petr
2
1
3
2
2
Phos
Ph-ac
1
1
3
Plat
1
1
1
1
Plumb
Psor
1
1
Puls
1
1
1
Ran-b
1
1
Ran-s
Rheum
1
Rhod
1
2
Rhus-t
2
2
2
Ruta
1
Sabad
2
2
Sabin
1
2
Samb
1
Sars
1
2
1
Scill
1
Sec-c
Selen
Seneg
2
2
4
6
5
2
Sep
3
1
3
1
Sil
Spig
9
2
3
1
Spong
Stann
1
2
Staph
1
Stram
3
3
Stront
Sulph
6
8
4
2
Sul-ac
1
1
Tarax
1
1
Teucr
1
Thuj
1
2
1
Valer
Verat
2
2
1
Verb
Viol-o
Viol-t
1
7
4
12
2
Zinc
SYMPTOMEN - LEXIKON - DIGITAL

5
6
7
8
1
1
1
1
1
3
2
1
1
1
1
4
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
2
(C) Verlag Uwe Plate 2009
www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
Mulige kombinasjoner (se fig. 2): sårhet – øyne, sårhet – brenning, sårhet < inne. For meg
ble den viktigste symptomkombinasjonen verre av å være inne signifikant. Veldig spesielt å
bli verre av å være inne ved allergiproblematikk.
Det ble to midler som måtte studeres, Sep. og Ran-b. Sep. har 2/2 sårhet < inne, og Ranb har 2/0, altså er Ran-b det best passende midlet. (2/2 ved Sepia betyr at i prøvningene har
Sepia to symptomer som blir verre av å være inne, og to symptomer som blir bedre av å være
inne. Dette utelukker dermed Sepia. Ran-b har derimot to prøvningssymptomer som blir verre av å være inne, men ingen prøvningssymptomer med bedre av å komme ut). Dermed blir
Ran-b det mest signifikante middelet å gi. Tok en dose Q – 1, om kvelden. Tilbakemelding
dagen etter, er at han er nesten 100% bra.
Etter noen dager kom en gammel skulderskade opp: skjærende smerte i venstre skulder,
< løfte arm og < i bevegelse.
Mulige kombinasjoner (se fig. 3): < bevegelse av skulder, skjærende smerte – skulder,
skulder – venstre side.
Her ble Caust. Q 1 - en tørr dose gitt. Det ble en kraftig forverring om natten, vondt om
belaster eller ikke. Stråling ned i arm og opp i nakke, og smertesensasjonen er kulde (husker
at han hadde dette før). Avventer. Dag 2 90% bedre. Etter 3 dager er han fortsatt bedre, men
ikke helt.
Ny smertesensajon: dump smerte langt inni skuldra, < i ro, > i bevegelse.
Mulige kombinasjoner (se fig. 4): forslåtthetssmerte – skulder, forslåtthet . Velger å bruke
forslåtthetssmerte i stedet for dump, på grunn av at han sier at smerten er dypt inne i skulderen. Da blir forslåtthet mer riktig å bruke.) Altså forslåtthetssmerte < i ro, > i bevegelse,
skulder < i ro.
De midlene som nå kom best ut ble Am – m, Asaf. og Spigelia.
Similie må være i tegnkombinasjonen forslåtthetssmerte < i ro, fordi den er mest signifikant i forhold til problemstillingen. Am – m 2/2 verre/ bedre bevegelse, Asaf. 2/0 og Spigelia
1/1. (Se forklaring ovenfor ang 2/2, 2/0 og 2/1). Asaf. ble gitt i Q 1 vått. Ga våt dose, fordi jeg
regnet med at jeg måtte gi flere doser etter hverandre, men skuldra ble bra etter første dose.
Timer etter første dose med Asaf., eksploderte hemoroidene og ny episode: rectum klør,
sprekker, blod og stikking/sårhet, væske og litt fuktig, < klø, berøre, klart < natt.
Mulige kombinasjoner (se fig. 5): kløe – natt, hemoroider – kløe, sårhet – hemoroider, natt
– sårhet, blødninger – hemoroider.
Vurderingen ble at tegnkombinasjonene hemoroider med kløe, og hemoroider med blødning og hemoroider med kløe natt var viktigst. Her ble Pulsatilla det best passende midlet,
på grunn av at alle symptomene opptrer samtidig på natten. 3 kuler D 200 ble gitt. Dagen etterpå: sårhet, sprekker og blødninger forsvant i går, samme dag som midlet ble gitt. Fortsatt
noe kløe i natt, men klart mindre. Avventer.
Etter noen dager har de gamle mageproblemene begynt å vise seg, de samme som var
starten da han var 6 år.

www.nnh.no
AKTUELT
Figur 2
|
1. Wundheit - Augen / Lider
2. Zimmer - Augen / Lider
3. Zimmer - Wundheit
4. Wundheit - Brennen
5.
6.
7.
8.
1
2
3
Acon
Agar
Agn
4
Alum
Ambr
Am-c
Am-m
Anac
Ang
1
Ant-c
Ant-t
Arg-m
Arn
1
Ars
1
Asaf
Asar
Aur
Bar-c
1
Bell
Bism
4
1
Borx
Bov
1
Bry
2
1
Calad
3
Calc
Camph
Cann-s
3
Canth
Caps
Carb-an 1
Carb-v
2
Caust
2
Cham
1
Chel
Chin
Cic
Cina
Cinnb
Clem
1
Cocc
Coff
Colch
Coloc
1
Con
3
Croc
Cupr
1
Cycl
Dig
1
2
Dros
1
Dulc
Eupho
Euphr
Ferr
Graph
Guaj
Hell
1
Hep
1
Hyos
Ign
1
Iod
Ipec
5
Kali-c
Kali-n
1
[email protected]
29.04.15
Bemerkungen:
4
3
1
3
1
2
1
2
1
1
2
1
2
4
2
6
1
2
5
1
9
1
2
1
2
1
1
1
1
1
2
2
1
2
1
1
1
1
1
1
2
2
3
5
6
7
8
1
2
3
4
Kreos
2
Lach
1
2
Laur
1
1
2
Led
1
1
4
Lyc
4
Mag-c
Mag-m
1
3
4
Mang
Meny
1
3
Merc
Merc.V
8
Mez
Mosch
3
3
Mur-ac
6
Nat-c
Nat-m
4
5
Nit-ac
1
1
Nux-m
1
4
1
Nux-v
Olnd
Op
Par
1
1
Petr
8
Phos
1
Ph-ac
1
6
Plat
2
1
2
Plumb
2
4
Psor
Puls
1
6
2
4
Ran-b
Ran-s
1
Rheum
Rhod
1
2
4
Rhus-t
1
1
Ruta
Sabad
1
Sabin
1
1
Samb
Sars
1
1
Scill
1
Sec-c
Selen
4
Seneg
2
4
2
7
Sep
3
2
Sil
Spig
2
Spong
1
Stann
1
1
Staph
1
2
Stram
Stront
5
7
Sulph
Sul-ac
2
Tarax
Teucr
Thuj
1
Valer
1
Verat
1
Verb
Viol-o
Viol-t
5
3
Zinc

5
6
7
8
www.nnh.no
AKTUELT
Figur 3
|
1. Bewegung - Schneiden
2. Bewegung - Oberarm
3. Schneiden - Schulter
4. - Schneiden L/R insgesamt
5. - Schulter L/R Schmerzen
6.
7.
8.
1
2
3
Acon
Agar
Agn
Alum
1
Ambr
Am-c
Am-m
1
Anac
2
1
3
1
Ang
Ant-c
Ant-t
Arg-m
1
Arn
Ars
Asaf
Asar
Aur
Bar-c
Bell
1
Bism
Borx
Bov
Bry
1
Calad
Calc
1
1
Camph
Cann-s
Canth
1
1
Caps
1
Carb-an
1
Carb-v
1
3
2
Caust
Cham
Chel
1
1
Chin
1
Cic
Cina
1
Cinnb
Clem
Cocc
1
2
Coff
Colch
Coloc
1
Con
Croc
Cupr
Cycl
1
Dig
1
Dros
Dulc
1
Eupho
1
Euphr
Ferr
2
Graph
Guaj
Hell
1
Hep
Hyos
1
Ign
1
Iod
1
Ipec
Kali-c
1
2
1
Kali-n
[email protected]
29.04.15
Bemerkungen:
4
1/1
5
2/0
1/0
1/3
1/2
0/1
1/1
5/2
4/2
0/2
1/2
1/0
4/2
2/1
0/1
1/0
1/2
1/1
7/5
0/2
2/1
0/1
0/1
1/0
0/1
3/0
1/0
1/0
1/0
0/1
1/1
0/3
1/1
2/2
1/0
2/1
0/1
0/2
1/1
0/1
1/0
0/4
1/8
4/2
0/1
1/0
2/1
1/1
2/3
2/1
2/1
0/1
0/1
3/0
1/0
1/3
0/1
2/0
1/0
3/2
3/2
0/1
1/0
1/0
0/4
1/1
4/2
1/1
0/1
1/1
1/0
1/0
4/4
0/1
7/9
4/3
6
7
8
1
2
3
4
Kreos
Lach
0/1
Laur
1/0
Led
2
Lyc
1
1/2
3/0
Mag-c
Mag-m
1/1
Mang
1
0/1
Meny
0/1
Merc
2/0
Merc.V
Mez
1
Mosch
1/6
Mur-ac
Nat-c
2
1/0
Nat-m
2
1/0
Nit-ac
1
0/1
Nux-m
Nux-v
1
Olnd
Op
Par
2/1
Petr
2
1
1/1
Phos
2/0
3/0
Ph-ac
Plat
1
1/1
Plumb
Psor
Puls
1
Ran-b
Ran-s
Rheum
2/0
Rhod
Rhus-t
1
2
2/1
Ruta
1
Sabad
1
Sabin
1
3
Samb
Sars
1/0
Scill
Sec-c
Selen
Seneg
Sep
1
2/0
Sil
1
0/1
3/0
Spig
1
Spong
2/0
Stann
1
1
4/4
3/0
Staph
1
2
Stram
Stront
0/2
Sulph
1
1/1
Sul-ac
1
2/0
Tarax
Teucr
1
0/1
Thuj
2/0
Valer
Verat
1
Verb
1/0
Viol-o
Viol-t
1
1
1/2
3
2/3
Zinc
1

5
0/1
1/1
9/15
3/2
2/3
2/8
8/4
6
7
8
0/1
1/0
0/5
2/4
2/1
0/2
2/1
1/1
1/1
2/0
1/0
3/5
1/2
1/2
0/4
2/0
0/1
1/1
1/1
2/3
5/0
2/1
0/1
3/1
0/2
3/0
1/0
2/4
3/3
2/6
1/2
4/1
1/1
1/2
1/1
1/1
1/1
7/6
www.nnh.no
AKTUELT
Figur 4
|
1. Zerschlagenheit - Schulter
2. Ruhe - Zerschlagenheit
3. Ruhe - Schulter
4.
5.
6.
7.
8.
1
2
3
Acon
2
Agar
Agn
Alum
1
Ambr
Am-c
2
3
2
1
Am-m
Anac
1
Ang
1
Ant-c
Ant-t
Arg-m
Arn
Ars
1
Asaf
1
2
2
Asar
Aur
2
Bar-c
Bell
1
Bism
Borx
Bov
Bry
1
Calad
Calc
1
2
1
Camph
Cann-s
Canth
3
Caps
Carb-an
1
Carb-v
1
Caust
1
Cham
Chel
1
Chin
1
2
Cic
1
Cina
Cinnb
Clem
Cocc
1
2
Coff
Colch
1
Coloc
Con
1
1
Croc
Cupr
Cycl
1
Dig
3
Dros
2
Dulc
1
Eupho
1
Euphr
Ferr
2
Graph
1
Guaj
Hell
Hep
Hyos
5
1
Ign
Iod
Ipec
3
2
Kali-c
1
Kali-n
2
[email protected]
29.04.15
Bemerkungen:
4
5
6
7
8
1
2
3
4
Kreos
Lach
Laur
2
Led
Lyc
1
2
4
Mag-c
Mag-m
1
Mang
1
1
4
Meny
Merc
Merc.V
Mez
2
1
Mosch
Mur-ac
1
1
1
Nat-c
1
2
1
5
1
Nat-m
Nit-ac
2
1
Nux-m
1
3
Nux-v
Olnd
Op
Par
Petr
1
Phos
1
1
1
Ph-ac
Plat
2
1
Plumb
1
1
Psor
1
Puls
1
1
Ran-b
Ran-s
Rheum
Rhod
1
1
Rhus-t
1
1
Ruta
1
1
Sabad
Sabin
Samb
Sars
1
Scill
Sec-c
Selen
Seneg
Sep
1
2
Sil
Spig
1
1
1
Spong
Stann
1
Staph
2
2
Stram
1
Stront
Sulph
2
1
2
Sul-ac
1
Tarax
Teucr
Thuj
1
Valer
Verat
Verb
1
Viol-o
Viol-t
1
Zinc
2

5
6
7
8
www.nnh.no
AKTUELT
Figur 5
|
1. Nacht - Jucken
2. Hämorrhoiden - Jucken
3. Wundheit - Hämorrhoiden
4. Nacht - Wundheit
5. Blutungen - Hämorrhoiden
6.
7.
8.
1
2
3
Acon
Agar
2
Agn
Alum
1
Ambr
Am-c
1
1
3
Am-m
Anac
1
1
Ang
1
8
Ant-c
Ant-t
1
Arg-m
Arn
1
Ars
1
Asaf
Asar
Aur
Bar-c
2
1
Bell
Bism
Borx
1
Bov
Bry
1
Calad
1
Calc
2
Camph
Cann-s
1
Canth
Caps
1
Carb-an
3
1
Carb-v
Caust
1
1
1
Cham
1
Chel
Chin
1
Cic
Cina
1
Cinnb
Clem
Cocc
2
Coff
Colch
Coloc
1
Con
1
Croc
Cupr
1
Cycl
3
Dig
Dros
Dulc
2
Eupho
Euphr
1
Ferr
1
Graph
Guaj
Hell
Hep
1
Hyos
5
Ign
1
1
Iod
Ipec
Kali-c
2
1
Kali-n
[email protected]
29.04.15
Bemerkungen:
4
1
1
3
1
3
1
1
3
1
1
1
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
1
1
3
5
6
7
8
1
2
3
4
Kreos
2
Lach
1
1
2
Laur
Led
1
3
Lyc
1
Mag-c
1
1
Mag-m
1
Mang
2
Meny
4
1
Merc
Merc.V
Mez
1
Mosch
1
3
Mur-ac
1
4
Nat-c
1
Nat-m
2
3
3
1
Nit-ac
Nux-m
3
Nux-v
1
2
Olnd
1
Op
Par
1
Petr
1
1
4
1
1
1
Phos
Ph-ac
1
Plat
1
1
Plumb
1
Psor
1
3
3
Puls
2
Ran-b
1
Ran-s
Rheum
Rhod
1
1
Rhus-t
1
1
1
1
Ruta
Sabad
1
Sabin
Samb
3
1
Sars
Scill
Sec-c
Selen
Seneg
Sep
1
1
1
1
Sil
2
2
2
Spig
Spong
1
Stann
1
Staph
1
1
1
Stram
Stront
1
1
4
1
2
Sulph
Sul-ac
1
1
1
Tarax
1
Teucr
1
Thuj
2
Valer
Verat
Verb
Viol-o
Viol-t
1
Zinc
2
1
2

5
6
7
8
2
1
2
1
1
1
1
www.nnh.no
AKTUELT
|
[email protected]
SLUTTKOMMENTAR
Det jeg vil vise med dette kasuset, er at ved bruk av Symptomleksikonet er det mulig å få
en rask kurs i forbindelse med kroniske plager. For meg har det ikke vært mulig uten dette
redskapet, noe dette kasuset tydelig viser. Resultatet er at vi i løpet av ca. en måneds tid, har
klart å bevege oss i kronologisk rekkefølge bakover i sykdomshistorien – i et tidsrom på over
30 år. Nå skal det sies at det hører med til sjeldenheten at det går så fort, men muligheten er
til stede. Dette er i tråd med Hahnemanns måte å jobbe på. Som dere også ser er symptomene
av begrenset omfang og karakter. Likevel er det mulig å finne passende homøopatiske midler
ved bruk av et slikt verktøy.
DET DIGITALISERTE SYMPTOMLEKSIKONET
Den tyske heilpraktikaren Uwe Plate var den som skulle få æren av å skape et moderne
symptomleksikon, først i papirversjon og siden som digitalt verktøy. Han har brukt 20 år på
utviklingsarbeid, og kommer stadig med forbedrede oppdateringer. Uwe Plate har i all hovedsak fulgt
C. Hering sitt forslag til struktur, med unntak av som ordning av organ/kroppsdel.
Han har også utarbeidet verktøy for det han kaller Kollektaner. Kollektaner vil, på lik linje med et
repertorium, bare være et redskap til å «snevre» inn antall midler som det kan vera aktuelt å studere
nærmere i Symptom-leksikonet (Materia Medica) med similimum som overordnet målsetting. I den
siste versjonen er det mulig å overføre valgte symptomkombinasjoner fra Materia Medica direkte inn i
Kollektanen. Dette er enormt arbeidssparende, og gir ledig tid til analyse.
SABORG arrangerer
årets kontaktforum
27. november: Tema
vil bli pasientsikkerhet og
presentasjon av forslag til
fagstandard i LUB format.
Program vil bli lagt ut på
www.saborg.no så snart det
er klart.
NESTE UTGAVE
Kommer i desember 2015.
Deadline for redaksjonelle
innlegg og annonser er
1. november. Kontakt
[email protected]
[email protected]
(annonsering)
Tenkjer du på
å studera
naturmedisin?
SJEKK VÅR SKULELISTE PÅ
www.nnh.no - Studietilbud/Utdanning

www.nnh.no
AKTUELT
| HELEN T. HOLM, REDAKTØR
[email protected]
FLOKKDYRET
MENNESKE
Fagseminaret Vaksiners plass i helsetjenesten var en spesiell opplevelse
for meg. Referat fra seansen finnes annet sted i bladet og gjengir blant
annet deler av deltakerlisten. Systemet vil oss vel, systemet passer på
oss, systemet er enig med seg selv og hekken vokser kjempehøy.
I
psykologien snakkes det om fenomenet gruppetenkning, noe som oppstår når en gruppe
holdes sammen ved at medlemmene snakker samme språk, støtter hverandre og baserer
seg på de fakta som gruppen selv er enig om å støtte seg på. Utenforstående bør helst holde
seg utenfor. Heldigvis tok jeg med meg et eksemplar av Dagens Medisin da jeg gikk, og der,
på side 46 fant jeg en artikkel av spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og fastlege i
Skien, Gisle Roksund. Han stiller spørsmålet: «Hva i all verden skal vi tro på?»

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Han beskriver hvordan Fastlegeforskriften krever at han skal drive sin virksomhet i tråd
med krav fastsatt i lov og forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer,
og at det er produsert over 5000 sider med retningslinjer. Det demrer for meg hvorfor leger
nødvendigvis må være litt forsiktige. Men så kommer det gledelige, i det Roksund tilkjennegir
sin bekymring for kunnskapsgrunnlaget til det han holder på med. Han oppfordrer sine kolleger
og myndighetene til å gjøre seg kjent med tre bøker og en artikkel.
Den første boka er Ben Goldacres «Bad Pharma. How Drug Companies Mislead Doctors
and Harm Patients» (2012), som beskriver en blomstrende 600 milliarders storindustri med
korrupsjon og grådighet. Den andre boka er «Deadly medicines and organised crime: How
big pharma has corrupted healthcare» av Peter C. Gøtzsche (2013), leder av det nordiske
Cochrane-senteret i København. Boka fikk førstepris i BMAs Book Award i 2014. Den tredje
boka Roksund trekker frem er Robert Wittakers «En psykiatrisk epidemi, illusjoner om
psykiatriske legemidler.» Forfatteren av boka stiller følgende spørsmål: Hvis nyere psykiatriske
legemidler er så gode som farmasøytisk industri og psykiatere vil ha det til, hvordan kan det
ha seg at psykiske lidelser har eksplodert i samme tidsrom som disse nye legemidlene har vært
på markedet? Fikser psykiatriske legemidler en «kjemisk ubalanse» i hjernen, eller er det slik
at disse medisinene er med å skape slike ubalanser?
Roksund skriver at han som «gammel» allmennlege, kjenner seg rystet hva gjelder
forestillinger om medikamenters effekter og bivirkninger, og anbefaler alle allmennleger og
psykiatere å lese boka! Og som om ikke dette er nok, refererer Roksund til Lancets redaktør,
Richard Horton, som har hevdet at «mye av den vitenskapelige litteraturen, kanskje 50 %, kanskje
rett og slett er usann.» I tillegg nevnes redaktøren av New England Journal of Medicine, dr.
Marcia Angell, som uttaler at det ikke lenger er mulig å tro på mye av den kliniske forskningen
som blir publisert. Roksund spør seg om EBM bør omdøpes til Evidence Biased Medicine.
Hvis leger og andre involverte på ulike nivåer i norsk helsevesen tar inn over seg noe
av innholdet i nevnte bøker, bør det utløse et krav om uavhengig forskning. Enn så lenge er
legene selv bundet av forskrifter som kan vise seg å være tuftet på tvilsomt
grunnlag, og regjeringens stortingsmelding om primærhelsetjenesten
tyder ikke på at regjeringen har til hensikt å iverksette slik
forskning. Fagseminaret om vaksiner var en alvorlig vekker
«Hvis leger
for meg når det gjelder innsikt i et blytungt helsebyråkrati
og norsk helsevesen
som ingen av de interne aktørene har interesse av å endre.
tar inn over seg noe av
Prestisje, gruppetenkning og byråkrati er en sterk blanding,
men det gir håp at Gisle Roksund anmoder sine kolleger om å
innholdet i nevnte bøker,
gå utenfor de opptrukne grensene.
bør det utløse et krav
Jeg håper du som leser vil glede deg over en fyldig og fargerik
om uavhengig
nettutgave av Naturterapeuten, og ønsker deg en fin høst med
forskning.»
rik tilgang på markens grøde. Håper vi sees på høstens Nordisk
naturmedisins fagkongress, hvor ett av temaene er vaksiner.

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Frå venstre Svein Olav Hansen, seniorrådgjevar avdeling godkjenning og regelverk - Sarwat Ansar, rådgjevar avdeling
godkjenning og regelverk - Karin Straume, divisjonsdirektør kompetanse og personell – John Petter Lindeland, leiar
NNH. Bak kameraet er gen.sekr. i NNH, Sigrun Kirkeberg – som også var med på møtet.
Møte med leiinga i Helsedirektoratet
Seriøse organisasjonar treng støtte
frå forvaltning og politikarar – del 2
Vi viser i denne samanhengen til artikkel i Naturterapeuten nr. 2/15
med same overskrift. Møtet med Helsedirektoratet hadde den same
agendaen som vårt møte med leiar i Stortingets Helse- og omsorgskomité,
Kari Kjos (Frp): pasienttryggleik og organisasjonsutvikling.
NNH var førespegla å møta Helsedirektør Bjørn Guldvog. Dessverre var han forhindra i
å møta oss denne dagen, grunna uventa hendingar. Divisjonsdirektør for kompetanse og
personell, Karin Straume, møtte i staden for helsedirektøren.

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
FORVALTNINGSORGAN
Helsedirektoratet har fått delegert arbeidet med godkjenning av organisasjonar for registreringsrett i Registeret for utøvarar av alternativ behandling. Forvaltningsorganet sit difor på
verdifull innsikt når det gjeld godkjenningsprosessen basert på det som er nedfelt i forskriftene 1). Ettersom Helsedirektoratet er eit reint forvaltningsorgan, har dei ikkje tradisjon for
å «meina» noko om politiske vedtak. NNH sitt mål for møtet, var difor å informera om vår
vurdering av utviklinga, og å få dei til å formidla dette vidare til Helse- og omsorgsdepartementet. Dei kunne i møtet opplysa at registeret er på sakskartet i departementet, men ikkje
kva prioritering dette arbeidet har. NNH kjem til å fylgja opp denne prosessen framover.
KJELDER
1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500?q=lov+om+alternativ+behandling
Offentlig godkjent utdanning i biopati
Biopati er et helhetlig analyse- og behandlingssystem, og kombinerer
det beste fra tradisjonell naturmedisin, orientalsk- og vestlig medisin.
Biopati er en offentlig godkjent fagskoleutdanning på deltid
over 4 år. Undervisningen legger vekt på praktisk trening, og
foregår som en kombinasjon av nettstudium og jevnlige
samlinger i Asker. Mulighet for studielån/stipend i Lånekassen.
Utdanningen inneholder alt du trenger for å kunne bli medlem av
NNH, og registrert terapeut i Brønnøysundregisteret. Hvis du er
utdannet terapeut kan det også være mulig å ta enkeltfag i biopati.
Våre andre tilbud innen naturmedisin:
• Naturmedisinsk hudterapi (4 måneder deltid nett)
• Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år deltid nett)
• Soneterapi (2 år deltid klasserom/nett)
• Ernæringsterapi (3 år deltid klasserom/nett)
• Detox del 1 og del 2 (nett)
Hos oss kan du kan også studere grunnmedisin, klinikkdrift,
optimal trening og ernæring, kostholdsveileder, VEKS-fag
og forkurs anatomi og fysiologi.
Tunsberg Medisinske Skole er en av Norges største private skoler innen
helse, naturmedisin og ernæring, og ble etablert i 1998.
www.tunmed.no

telefon 33 61 10 90
[email protected]
www.nnh.no
plantesteroler
APOTEK
1
NORDSTJERNEN
Stortingsgaten 6, oslo
Leo Xpress APO10553
Apotek 1
nordstjernen
er gjenåpnet i nye lokaler i Stortingsgaten 6
Vi har stort utvalg
av homøopatiske
midler på lager.
Senker kolesterolet - uten bivirkninger.
For høyt
kolesterol?
Omfattende forskning viser at mellom 1,5 - 2,4 gram
plantesteroler om dagen
senker kolesterolnivået på
en naturlig måte og uten bivirkninger. Zerochol er
et kosttilskudd med plantesteroler fra økologiske og
ikke genmodifiserte planteoljer. To tabletter Zerochol
til dagens hovedmåltid, sammen med et variert kosthold og mosjon vil for de fleste være tilstrekkelig for å
opprettholde et sunt kolesterolnivå. Mer informasjon
på www.zerochol.no
Vi sender direkte
til både homøopater
oghar
pasienter.
Vi
stort utvalg av homøopatiske midler på lager.
Vi sender direkte til både homøopater og pasienter.
Bestill gjerne på e-mail:
[email protected]
60 tabletter á 800 mg plantesteroler
Apotek 1 Nordstjernen. Stortingsgaten 6, 0161 Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.
Apotek 1 nordstjernen.
Stortingsgaten 6, 0161
Åpningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.
Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.
Åpningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.
Importør: Norges NaturmedisinSentral as, PB 529 Brakerøya - 3002 Drammen.
Kosttilskudd bør ikke brukes som erstatning for et variert kosthold og en sunn livsstil.
AKTUELT
|
De fleste av dere kjenner
til Nordisk naturmedisinsk fagkongress, som
arrangeres på Sundvolden 30. oktober – 1.
november. I år er det 10.
gang denne kongressen
arrangeres. Vi vil minne
om den hyggelig og sosiale stemningen, og ikke
minst muligheten til å
skape relasjoner kollegaer i mellom!
Programmet er meget variert og spennende – vi anbefaler dere å lese programmet som
dere finner i sin helhet på www.kongresspartner.no
UTDRAG AV HELGENS PROGRAM:
Fredag 30. oktober
Hele dagen er satt av til vaksineforedrag og avsluttes med spennende paneldebatt med lege
Stig Bruset som ordstyrer. Foredragsholdere er Suzanne Humphries, lege, Lisbeth Meyer
Næss, dr. scient, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Øystein Riise, overlege, avd. for
vaksine ved FHI.
Lørdag 31. oktober
O «Spis fett til hjertets begjær» v/ernæringsterapeut og forsker Johnny Laupsa-Borge
O «Takk for maten». Hørt om boken? Forfatter Eva Fjeldstad snakker om giftstoffer i mat
O Forfatter og blogger Gry Hammer viser i praksis fermentering av mat
OH
ovedsponsor EU BioTeks innlegg – presentasjon av ny hormontest ved naturterapeut
Stein Flaatrud.
Søndag 1. november
OJ
ens Veiersted, ernæringsterapeut med foredraget: «Hvordan kan vi påvirke genuttrykket
vårt?»
OH
ågen Haugrønningen. Problemløser, ressursbooster & pådriver. «Skap et godt liv og den
karrieren du ønsker deg«
PÅMELDING VIA www.kongresspartner.no VELKOMMEN!

www.nnh.no
KUNNSKAPSBASERT BROBYGGING HELE HELGEN!
Lisbeth Meyer Næss,
Folkehelseinstituttet - forsker, dr. scient
Øystein Riise,
Folkehelseinstituttet - overlege
Stein Flaatrud,
naturterapeut
Eva Fjeldstad,
homeopat og forfatter
Ingrid Brudevold,
5 RHYTHMS® Teacher in Training
Hågen Haugrønningen,
Problemløser, ressursbooster & pådriver
Jens Veiersted,
ernæringsterapeut
Suzanne Humphries,
lege- spesialist i indremedisin og nyresykdommer
Gry Hammer,
forfatter og blogger

Les mer om foredrag sho ld er ne
Johnny Laupsa-Borge,
ernæringsfysiolog og forsker
www.nnh.no
FOREDRAGSHOLDERE
Johnny Laupsa-Borge (47), ernæringsfysiolog og forsker ved hjerteavdelingen på
Haukeland Universitetssykehus. “Spis fett til hjertets begjær – nye erkjennelser om fett og hjertehelse
fra forskningsfronten og sunt fettvett i hverdagen“. Han har de siste årene vært involvert i diettintervensjonsstudier som har undersøkt effekter av lavkarbo-høyfettkosthold versus høykarbo-lavfettkosthold på blant
annet overvekt, kroppssammensetning, metabolske risikofaktorer og hjerteog karhelse. Nå arbeider han
med et nytt prosjekt som skal se nærmere på hvordan omega-3-fettsyrer fra en fiskeolje versus omega6-fettsyrer fra en planteolje påvirker en rekke fysiologiske parametere og risikoen for blant annet hjerteog karsykdom hos en høyrisikogruppe. Johnny har også arbeidet som ernæringsrådgiver ved Medisinsk
Helsesenter i Ulvik og vært forskningsjournalist i Mat & Helse og senere i Helsemagasinet vitenskap og
fornuft (VOF), hvor han fremdeles bidrar med artikler. Dessuten underviser han på universitets- og høgskolestudier innen mat, matkultur og ernæring og har i en årrekke drevet utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet
med særlig vekt på sammenhenger mellom matkultur, ernæringskvalitet og helse, blant annet om økologisk
landbruk og tradisjonelle foredlings- og konserveringsmetoder.
Hågen Haugrønningen,Problemløser, ressursbooster & pådriver.
“Skap et godt liv og den karrieren du ønsker deg.“ Første forelesningen handler om å gå fra å være versting
til veileder. Her favner jeg mange av de problemstillingene vi i dag møter i møte med våre kunder. Jeg har
gjort alt kroppen og helsa mi ikke setter pris på opptil flere ganger, og deler noen av mine erfaringer fra en
skikkelig snuopperasjon. Når helsa var på stell så trengte jeg jobb, og skapte min egen karriere som til nå
har tatt meg landet rundt med oppdrag og fulle avtale bøker hver dag.
“Hvordan oppnå tillit i markedet som terapeut?“
I denne prosessen lærte jeg viktigheten av balansen mellom holdning, kompetanse, kunnskap
og struktur for å skape tillit i markedet.
Øystein Riise, overlege ved vaksineavdelingen, divisjon for smittevern ved Nasjonalt
Folkehelseinstitutt. Han gir råd til helsepersonell og myndighetene om bruk av vaksiner og bivirkninger.
I forskningssammenheng er han særlig opptatt av vaksinasjon de to første leveår. Han er spesialist
i barnesykdommer (2011), har en doktorgrad (ph.d.) fra Universitetet i Oslo (2009) og en Mastergrad
i Folkehelsevitenskap fra Universitetet i Tromsø (2003).
“Vaksineprogram i Norge - går det mot “amerikanske tilstander”?“
- Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram?
- Utviklingen av det norske barnevaksinasjonsprogrammet
- Hvordan kommer en ny vaksine inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
- Hvordan blir barnevaksinasjonsprogrammet i fremtiden?
Lisbeth Meyer Næss har utdannelse som cand. scient (biokjemi) og har doktorgrad
i immunologi fra Universitetet i Oslo (2000). Hun har arbeidet med vaksineforskning i over 20 år:
utvikling av vaksiner, kvalitetskontroll av vaksiner, klinisk utprøving og vaksineeffekt i dyr og mennesker.
Hovedfokuset har vært forskning tilknyttet immunresponser etter vaksinasjon. Hun har i en årrekke arbeidet
med globale helseprosjekter bl.a. i Afrika og Latin-Amerika hovedsakelig på meningokokkvaksineområdet.
Hun underviser i immunologi og vaksinerelaterte emner på høyskole- og universitetsnivå.
“Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt?“
DET BLIR PANELDEBATT OM VAKSINEPROBLEMATIKKEN MED FLERE SPENNENDE DEBATTANTER!
Suzanne Humphries, lege- spesialist i indremedisin og nyresykdommer
“Vaccine aluminum and the toxic effects”
Hun har mange års praksis i amerikansk sykehusmedisin. Som nyrespesialist gjorde hun etterhvert noen
alarmerende observasjoner: Urovekkende mange av pasientene fikk akutt forverret helsetilstand med
påfølgende behov for dialyse. Dette sporet Humphries’ nysgjerrighet, og hun satte i gang en systematisk
utspørring av sine pasienter. Hun avdekket et gjennomgående mønster av sterkt svekket nyrefunksjon rett
etter vaksinering.
Suzanne Humphries har fått en betydelig posisjon internasjonalt som en sterkt faglig fundert kritiker av det
svært begrensende kunnskapsgrunnlaget som underbygger dagens vaksineprogram. Humphries er også
del av det faglige kollegiet som står bak nettsiden til International Medical Council on Vaccination
www.vaccinationcouncil.org . Dette er en nettside som publiserer vitenskapelig forskning og
artikler om vaksiner. Humphries hjemmeside: www.drsuzanne.net

www.nnh.no
Jens Veiersted, utdannet ved Institute for Optimum Nutrition i London 2000. Arbeidet i privat
praksis som ernæringsterapeut i 15 år, lærer i ernæringsterapi siden 2004. Siden 2008 har Jens vært
ansvarlig for ernæringsundervisningen på Tunsberg Medisinske Skole. Vi har brukt han som foredragsholder
innen kosthold og helse flere ganger og tilbakemeldingene viser stor popularitet!
“Kan vi påvirke vårt genuttrykk?” Epigenetikk er en ny vitenskapsgren som har utviklet seg med stormskritt de
siste 5-10 årene. Den viser at miljøet i stor grad påvirker hvordan genene våre uttrykkes, noe som rokker ved
den genetiske determinismen som stort sett er rådene i dag. Gjennom sin bok ”The Biology of belief” har den
amerikanske biologen Bruce Lipton beskrevet en modell som forklarer hvordan vårt miljø påvirker genene. Og
når våre tanker er en del av dette miljøet, har vi en mulig forklaring på hvordan tankene kan påvirke genuttrykket,
og derved vår helse.
Eva Fjeldstad, homeopat fra SIKH og aktuell med boka «Takk for maten?».
Med utgangspunkt i boken “Takk for maten?” samt nyere forskning vil hun i foredraget snakket om:
“Hvordan giftstoffene i maten påvirker helsa generelt og tarmhelsa og tarmbakteriene spesielt”
Det har vært lite fokus på tarmbakterier og deres betydning inntil 2007 i den tradisjonelle medisinske verden.
De siste årene har imidlertid legene i tillegg til de såkalt «alternative behandlere» fått stadig større fokus på
dette viktige helsetemaet. Det er nå allment kjent at antibiotika påvirker tarmhelsa. Men det er fortsatt lite
fokus på konsekvensene for tarmbakteriene og derved helsa av sprøytemidler, konserveringsmidler og
andre tilsettingsstoffer i maten.
Eva vil dokumentere hvordan vi ved et vanlig norsk kosthold bestående av ferdigmat og konvensjonell frukt
og grønt overskrider grensen for hva som er akseptabelt av mange ulike stoffer - hver dag.
Stein Flaatrud, naturterapeut ved Helhetshelse i Oslo holder hovedsponsors innlegg, som
lanserer ny hormontest. “Er det nyttig å teste hormonstatus?”
Stein Flaatrud viser oss hvilken informasjon vi kan få ved å teste hormoner i urinen. Hvordan kan vi korrigere
eventuelle ubalanser. Hormontesting brukes primært for å identifisere mangler og overskudd.
Disse tilstandene gjenkjennes gjennom laboratorietester i tillegg til bevis fra fysiske tegn, symptomer
og tidligere helsehistorikk. De danner også grunnlaget for å kontrollere og regulere behandling med
hormonerstatning, kost og ernæring.
Ingrid Brudevoll, eurytmist - 5RHYTHMS® Teacher in Training
Velkommen til en introduksjon til 5 rytmer - en herlig frigjørende og helsebringende bevegelsesmeditasjon
i 5 deler, skapt i USA av Gabrielle Roth ca 1980. En fellesnevner for mange av oss i det moderne livet er
for mye stress og press, og for lite rom for pust og bevegelse i hverdagen. Kroppen er lagd for bevegelse,
og dans er medisin for kropp, hjerte og sjel. Det handler om å koble seg på, finne pust, nærvær og kroppsbevissthet. Det medfører forebygging, opprettholding og restitusjon av god helse. Det er gøy og du blir glad.
Du trenger ikke være flink til å danse, og du trenger ikke være i god form. Du får enkel instruksjon som er lett
å følge. Ingrid er utdannet eurytmist, og har undervist i bevegelse siden 1988. Hun har også hatt roller både
foran, bak og på scenen. For Ingrid har 5 rytmer gjennom mange år vært en dyp kilde til fornyelse og
inspirasjon. Nå ønsker å dele dette med andre gjennom å sertifisere seg som lærer i 5RHYTHMS®.
Ta på løse behagelige klær, gjerne i flere lag, så du kan ta av deg når du blir varm. Ta gjerne også med deg
en vannflaske. Sko er ikke nødvendig.
Gry Hammer, forfatter og blogger “Fermentering av mat” Hun holder kurs i tradisjonelle tilberedningsmetoder over hele landet og er i tillegg frilanser, forfatter, yogalærer og en anerkjent blogger. Fra siden
www.frajordtilbord.no finner du oppskrifter, råd og hennes personlige erfaringer med kosthold og helse.
Høsten 2013 ga hun ut 3 e-bøker som omhandler tradisjonelle tilberedningsmetoder. Dette nyskapende
prosjektet har høstet mange fine tilbakemeldinger fra fagpersoner, oppmerksomhet i media og har solgt
godt. På Sundvolden skal hun demonstrere fermentering i praksis.
HOVEDSPONSOR
Bli kjent
med p rogrammet
www.eubiotek.no

www.nnh.no
PROGRAM 30. oktober- 1. november 2015
Fredag 30. okt.
1130
Registrering og innbydende fingerlunsj
blant deltakere og utstillere
1230
Åpning
1235-1315 Suzanne Humphries, lege- spesialist
i indremedisin og nyresykdommer
Vaccine aluminum and the toxic effects.
Aluminium i vaksiner og toksiske effekter.
1315- 1330 Benstrekk og hente seg litt mer fingermat
før den ryddes bort
1330- 1415 Suzanne Humphries fortsetter
1415- 1445 Pause med utstillerbesøk
1445- 1530 Lisbeth Meyer Næss, dr. scient,
forsker, ved Folkehelseinstituttet
Vaksineprinsipper og immunrespons,
hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt?
1530-1615 Øystein Riise, overlege,
avd. for vaksine, Folkehelseinstituttet
Vaksineprogram i Norge - går det mot
“amerikanske tilstander”
1615-1645 Pause med utstillerbesøk
1645-1815 Paneldebatt om vaksine med:
Dag Poleszynski, Sølje Bergmann,
Øystein Riise, Lisebeth Meyer Næss
og Sigurd Nes
1930
Bli kjent aktivitet
(årlig gjentagelse pga stor suksess!)
2000
Middagsbuffet
Lørdag 31. okt.
0700
Løpetur med Melissa Thelwall Bjargo eller
morgentur i gåtempo med Tove Gunn Skjulestad
0730
Frokost
0830
Registrering dagens ankomne
0900-0945 Johnny Laupsa-Borge, ernæringsfysiolog
og forsker
“Spis fett til hjertets begjær – nye erkjennelser
om fett og hjertehelse fra forskningsfronten,
og sunt fettvett i hverdagen.”
0945-1015 Pause m/utstillerbesøk
1015-1100 Johnny Laupsa-Borge fortsetter
1130-1230 Eva Fjeldstad, homeopat og forfatter
“Hvordan giftstoffene i maten påvirker helsa
generelt og tarmhelsa og tarmbakteriene
spesielt.” Basert på hennes bok
“Takk for maten?”
1230-1300 Gry Hammer, forfatter og blogger
“Fermentering av mat” Praktisk demonstrasjon!
1300-1400 Lunsj og utstillerbesøk
1400-1500 Stein Flaatrud, naturterapeut,
“Er det nyttig å teste hormonstatus?”
Hovedsponsor EU BioTek
lanserer ny hormontest
1530-1600 Stein Flaatrud fortsetter
Fordrag avsluttes 1600
1600-1615 Utdeling av Brobyggerprisen
Nå velges DANS, FRITID eller annet kos
1630-1715 Ingrid Brudevold, 5 RHYTHMS(R)Teacher
in Training «Introduksjon til 5 rytmer
- en herlig frigjørende bevegelsesmeditasjon
i 5 deler», se videosnutt av dansen på
www.kongresspartner.no
2000
Middag
Søndag 1. nov.
0800-1000 Frokost
0945-1000 Registrering av dagens ankomne
1000-1100 Hågen Haugrønningen. Problemløser,
ressursbooster & pådriver. «Skap et
godt liv og den karrieren du ønsker deg«
1100-1130 Pause m/siste handlemulighet hos utstillerne,
frukt og drikke samt utsjekking av rom
1130-1230 Hågen Haugrønningen fortsetter
1230-1315 Jens Veiersted, ernæringsterapeut
«Hvordan kan vi påvirke genuttrykket vårt?»
Hva sier forskningen 10 år etter Bruce Liptons
banebrytende bok The Biology of Belief?
1315-1330 Benstrekk
1330-1410 Jens Veiersted fortsetter
1410-1415 Takk for oss!
1415
Lunsj
Forbehold om endringer.
KONGRESS ARRANGØRER
Kongresspartner • www.kongresspartner.no Tlf. 922 42 756
Registrering, program, priser, frister for registrering og mer
informasjon om foredragsholdere: www.kongresspartner.no
Husk rimeligst pris ved påmelding før 15. august.
Tunsberg Medisinske skole støtter TMS studenter med kr. 600,Begrensede plasser – førstemann til mølla…
Påmelding via www.kongresspartner.no
Spørsmål kan sendes til [email protected]
Priser, klikk HER - Påmeldingsskjema, klikk HER
Transportinformasjon fra Gardermoen: Buss direkte fra
Gardermoen til Sundvolden Hotel - www.askeladden.net
ARRANGØRER:

www.nnh.no
BOK
[email protected]
HELSEKAMPEN
Hundre års strid om alternativ medisin
Et gjennomgangstema i boken er forskjellen på en biokjemisk og en biofysisk
tilnærming til behandling av syke mennesker. Det er flere grunner til at det er blitt slik.
D
et knyttes tråder tilbake til tidligere filosofer. Descartes´ skille mellom kropp og sjel
har fått stor betydning for dagens skolemedisin. Legenes frykt for å bli slått i hartkorn med kloke koner og hekser, har også hatt stor betydning. Flexner-rapporten fra USA
har hatt en skjebnesvanger innflytelse når det gjelder utdannelse av leger. Rapporten ga
grunnlaget for samrøre mellom sterke kapitalinteresser og skolemedisinen.
Boken gir et godt innblikk i hvordan det var å drive klinisk praksis, og ikke minst
hvordan leger forholdt seg til pasienter da de ble friske. Forfatterne trekker frem flere
alternative behandlingsmetoder. Soneterapi, homøopati og akupunktur er de viktigste. I
tillegg er et kapittel i boken viet ernæring, urter, vitaminer og mineraler. Bokens del IV
handler om helbredelsessystemet i biofysisk perspektiv. Her sies det at dagens forskning
ikke er i stand til å gi vitenskapelig forklaring på grunnleggende
livsprosser på grunn av sitt forskningsideal. Forfatteren av
denne delen mener at det er mulig å forklare homøopati
«Boken er
ut fra moderne naturvitenskap.
full av historier om
Forfatterne forklarer på en svært god måte
forskjellen på skolemedisin og alternativ medisin.
personer som forfatterne
Og de skal ha honnør for at de setter begge
ser på som unike, men som
systemene inn i en forståelig vitenskapsteorietisk
ikke har fått den anerkjennelsen
ramme. De viser også et samfunnsperspektiv på
som de har fortjent. Det er
det de skriver. Evidensbasert forskning går hånd
i hånd med «New Public Management». Boken er
kanskje noe som også
full av historier om personer som forfatterne ser på
bokens forfattere
som unike, men som ikke har fått den anerkjennelsen
opplever.»
som de har fortjent. Det er kanskje noe som også bokens
forfattere opplever.
Jeg finner ingen faktafeil i boken. Det er positivt at en av
forfatterne etterlyser forskning på homøopatisk behandling av epidemiske sykdommer.
Han kjenner neppe til det banebrytende arbeid som den australske Isac Golden i den
senere tid har utført på homøopatisk profylakse.

www.nnh.no
BOK
[email protected]
Vilhelm Schjelderup og
Britt Hertzberg Untiedt:
HELSEKAMPEN –
HUNDRE ÅRS STRID OM
ALTERNATIV MEDISIN
ISBN 9788293235101
Paradigmeskifte Forlag, 2014
KRITISKE MERKNADER
Når forfattere har mye erfaring og er svært
kunnskapsrike, kan det være en krevende øvelse å
begrense seg. Spesielt gjelder det del IV. Jeg tror at
leseren hadde vært tjent med at forfatteren av denne
delen, hadde gått mer i dybden på noen få sentrale og
betydningsfulle personer. Jeg synes det er et fornuftig
valg å bruke vedlegg. Loven om de fem elementene
ville etter mitt syn hørt hjemme der, hvis en i det hele
tatt skulle ha tatt det med.
Forfatterne henviser til kilder i mye av det
de skriver. Et par steder mer enn antyder de at
kontroversielle forskere har blitt tatt av dage. Om dette
ikke skal oppfattes bare som en konspirasjonsteori,
ville en kildehenvisning vært å foretrekke. Det er fint
med kildehenvisninger i fotnoter. I tillegg hadde jeg
foretrukket en litteraturliste. Boken inneholder en
stikkordsliste. Bokens forord er skrevet av Dagfinn
Høybråten.
Forfatterne forklarer stort sett faguttrykk og
vanskelige tema på en god måte. Det er klokt å
anvende skolemedisinske uttrykk som EKG og EEG
når det henvises til biofysikk og kvantefysikk. Å
bruke betegnelsen «kunde», vil muligens forsterke det
feilaktige synet mange har på alternativ medisin. Det
er en pengemaskin. Språket er stort sett godt, men
en av forfatterne har en hang til å bruke litt for lange
setninger. Det skulle ikke være nødvendig med opptil
50 ord mellom hvert punktum. Spesielt ved komplisert
fagstoff er korte setninger å foretrekke. Gjentagelser
kan ha en pedagogisk funksjon, hvis det ikke blir for
mange av dem. Det skulle ikke være noen som helst
tvil om hva forfatterne mener om Flexner-rapporten
og hvordan medforfatteren har blitt behandlet av
motstandere av alternativ medisin. Boken har noen
få trykkfeil. Selv for den kunnskapsrike alternative
utøver, vil det være verdt å lese boken. Men de som trolig
vil ha størst nytte av den, vil være skolemedisinere og
politikere med et åpent sinn.

www.nnh.no
AKTUELT
| MARIT G. WRIGHT/MAIKEN POLLESTAD SELE, OIKOS
NY STUDIE
Betydelig mer næringsstoffer i økomat
M
ed økologisk mat får du i deg mer sunne antioksidanter og mindre giftig kadmium og
sprøytemiddelrester. Dette viser en ny stor vitenskapelig analyse, basert på 343 fagfellevurderte publikasjoner.
Økologiske matvarer inneholder høyere nivåer av sunne antioksidanter og lavere nivåer av
giftige tungmetaller og sprøytemiddelrester. Dette er hovedkonklusjonen i den mest omfattende
vitenskapelige analysen hittil. Analysen har i hovedsak sett på studier av økologisk korn, frø,
frukt og grønnsaker. Resultatene ble publisert av Cambridge University Press i The British
Journal of Nutrition nå i juni.
VIKTIG FORBRUKERINFO
Når du velger mat som er produsert i henhold til økologiske standarder, kan du få et økt inntak
av antioksidanter som knyttes til bedre helse, uten økt kaloriinntak.
– Dette er en viktig opplysning til forbrukerne, mener forskerne ifølge britiske The Guardian.
– Med større næringsinnhold og antioksidant-tetthet, kan hver munnfull av økologisk frukt og
grønnsaker bety mer for helsa, samlet sett, mener de.
MER AV DET SUNNE
Studien har funnet høyere konsentrasjoner av en rekke viktige antioksidanter.
Mange av disse forbindelsene har tidligere vært knyttet til en redusert risiko for kroniske
sykdommer, inkludert hjerteog karsykdommer, nevrodegenerative sykdommer og visse
kreftformer.
– Denne studien ble publisert nå i juni, altså etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet
la fram sine funn i april i år, sier ernæringsfysiolog Kari Tande-Nilsen i Oikos. – Utfra det
forskerne har funnet, kan det å velge økologisk frukt, grønt og korn gi viktige bidrag til en
bedre helse for folk flest, mener Tande-Nilsen.

www.nnh.no
AKTUELT
| MARIT G. WRIGHT/MAIKEN POLLESTAD SELE, OIKOS
FEM PLUSS TO
Analysen er basert på så mange som 343 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner.
Signifikante forskjeller ble også påvist for andre viktige stoffer som f.eks mineraler og vitaminer.
Det internasjonale teamet som står bak det omfattende arbeidet, mener at deres funn tyder på
at å bytte til økologisk frukt og grønnsaker kan gi de samme fordelene som å øke de anbefalte
«fem om dagen» med en til to ekstra porsjoner.
MINDRE AV DET USUNNE
Studien finner også at innholdet av tungmetallet kadmium, som er giftig for mennesker,
var betraktelig lavere i økologisk mat sammenliknet med konvensjonell. Også forekomsten
av sprøytemiddelrester var, naturlig nok, betydelig lavere i økologisk mat. Det samme
gjelder forekomsten av nitrat og nitritt. Disse funnene er konsistente på tvers av regioner og
dyrkingssesonger.
– Det viktigste med denne store analysen er at den knuser myten om at hvordan vi dyrker
ikke påvirker kvaliteten på maten vi spiser. Nettopp derfor er en reell valgfrihet et viktig
forbrukerkrav. Vi vil ha rett til å velge å kjøpe økologisk mat for å ta vare på vår egen helse,
avslutter ernæringsfysiolog Kari Tande-Nilsen i Oikos.
SAMMENDRAG AV RAPPORTEN
O Gir en oppdatert analyse av næringsinnholdet i økologisk dyrkede matvarer, sammenlignet
med konvensjonelt produserte.
O E
r basert på 343 fagfellevurderte publikasjoner, med fokus på økologiske korn og frø, frukt
og grønnsaker.
O S
øker å identifisere og kvantifisere forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle avlinger
av korn, grønnsaker og frukt og foredlede produkter som oljer, vin og babymat, basert på
en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig litteratur og data.
O 50% av publikasjonene er publisert etter 2006.
O Undersøkelsen har avdekket følgende forskjeller:
– Høyere konsentrasjoner av antioksidanter,
–Lavere nivåer av kadmium, nitrat og nitritt,
–Mindre plantevernmiddelrester.
MER INFORMASJON
Les mer om tungmetaller og helse hos Folkehelseinstituttet.
Kilde: British Journal of Nutrition
Hele databasen i denne analysen er fritt tilgjengelig på nettet til Universitetet i Newcastle.
Se også omtale av studien på www.agropub.no

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Melk
&
helse
FOTO: TINE

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
I Naturterapeuten nr 3/2014 publiserte vi en artikkel av professor emeritus
Dag S. Thelle, «Då vi demoniserte mjølkefeittet». Artikkelen belyser hvordan
melkefettet og mettet fett fikk skylden for en hjerteinfarktepidemi som
nådde sitt høyeste nivå i Norge i 1975. Nivået av kolesterol i blodet ble
knyttet til forekomsten av angina pectoris, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk.
A
merikanske kostholdsforsøk viste at mettede fettsyrer, blant annet de en finner i melk,
økte nivået av serum-kolesterol. Med dette var koplingen mellom melk og hjertesykdommer på plass, mente man. Det som ikke ble tatt med i betraktningen var forskjellen mellom
transfett og mettet fett. At Norge skilte seg klart ut hva angikk forekomsten av hjerteproblemer, kan spores tilbake til høyt inntak av transfett fra herdet fiskeolje, som ble brukt i
produksjonen av margarin. Det er trolig at forbruket av denne type margarin bidro til den
raske økningen av hjerteinfarkt både før og etter andre verdenskrig.
REVURDERING AV TIDLIGERE FORSKNING
Tidsskrift for Den norske Legeforening nr 19, 01.10.2010, publiserte artikkelen Melk og helse,
av A. Haug, O.A.Christophersen, A.T.Høstmark og O. M. Harstad. Artikkelen oppsummerer
relevant litteratur fra perioden 1977 – 2006, og artiklene som ble benyttet ble funnet ved søk
i databasen PubMed ved bruk av søkeordene «milk», «fat», «atherosclerosis», «omega-3-fettsyrer», «omega-6», «cancer», «allergy», «trace elements», «iodine» og «selenium». Krav til studiene var at de er publisert i anerkjente tidsskrifter, at funnene ikke er enkeltstående og at
de støttes av flere undersøkelser.
Resultatene av undersøkelsen viser at melkens innhold av oljesyre, konjugert linolsyre,
omega-3-fettsyrer, noen korte og mellomlange fettsyrer, vitaminer, mineraler og bioaktive
forbindelser kan tenkes å bidra til positive helseeffekter. Selv om melkefett øker mengden
totalkolesterol i blodet, kan enkelte studier tolkes slik at et moderat inntak av melkefett
gir lavere risiko for hjerteog karsykdommer, muligens via redusert danning av små, tette
LDL-partikler. Imidlertid kan både fett, proteiner og karbohydrater i melk gi helseproblemer
for personer med genetiske metabolske defekter. I syrnet melk kan både lav pH og stoffer
som dannes under fermenteringsprosessen, ha en gunstig virkning. Helmelk og surmelk kan
gjøre at magesekken tømmes langsommere, noe som kan gi redusert glykemi og appetitt.
Helseskadelige forbindelser kan dannes når protein reagerer med sukker, spesielt ved høy
temperatur, noe som bør vurderes med tanke på et økende forbruk av søtede melkeprodukter. Kuas diett har stor innvirkning på melkens innhold av mange næringsstoffer, som for
eksempel fettsyrer, jod og selen.

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
EPIDEMIOLOGISKE STUDIER
De siste årene har mange hevdet at melkeinntaket bør begrenses, fordi melkefett er rikt på
mettet fett.
Kostråd til befolkningen bør være spesifikke, korte og klare, og det er hevdet at rådet bør
være slik: Reduser inntaket av matvarer som er rike på mettet fett, og erstatt disse med mat
som er relativt rik på flerumettet fett1.
Nå begynner denne oppfatningen å endre seg noe, fordi enkelte epidemiologiske studier
kan tolkes slik at det ikke er sammenheng mellom inntak av melk eller melkefett og risiko for
sykdommer2 – 5. Noen undersøkelser kan til og med tyde på at melk og melkefett har en gunstig
virkning på risiko for hjerteog karsykdom og fedme6,7, metabolsk syndrom8 og tykktarmskreft9.
En norsk undersøkelse som nylig er publisert, konkluderer med at resultatene kan tolkes slik
at inntak av melkefett, eller eventuelt andre komponenter i melkeprodukter, kan beskytte mot
hjerteinfarkt10. Det understrekes imidlertid at flere av de nevnte studiene er epidemiologiske
observasjonsstudier2 – 9 eller pasient-kontroll-studier1 og derfor har sine begrensninger.
I artikkelen hevdes det at «et kosthold med mye melkefett kan øke kolesterolinnholdet i blodet. Tidligere studier har vist at totalkolesterolinnholdet i blodet har betydning for opptreden
av hjerteog karsykdommer»11.
Hele artikkelen Mat og helse med fullstendig litteraturliste, finner du på
http://tidsskriftet.no/article/1595364
LITTERATUR
1. Shaper AG, Marr JW. Dietary recommendations for the community towards the postponement of coronary
heart disease. BMJ 1977; 1: 867 – 71.
2. Willett WC, Stampfer MJ, Manson JE et al. Intake of trans fatty acids and risk of coronary heart disease
among women. Lancet 1993; 341: 581 – 5.
3. Fehily AM, Yarnell JW, Sweetnam PM et al. Diet and incident ishcaemic heart disease: The Caerphilly
study. Br J Nutr 1993; 69: 303 – 14.
4. S tähelin HB. Nutritional factors correlating with cardivascular disease: Results of the Basel Study. I:
Somogyi JC, Biro GY, Hotzel D, red. Nutrition and cardiovascular risks. Basel: Karger, 1992; 24 – 35.
5. N
ess AR, Smith GD, Hart C. Milk, coronary heart disease and mortality. J Epidemiol Community
Health 2000; 55: 379 – 82.
6. S medman AE, Gustafsson IB, Berglund LG et al. Pentadecanoic acid in serum as a marker for intake of
milk fat: relations between intake of milk fat and metabolic risk factors. Am J Clin Nutr 1999; 69: 22 – 9.
7. Warensjö E, Jansson JH, Berglund L et al. Estimated intake of milk fat is negatively associated
with cardiovascular risk factors and does not increase the risk of a first acute myocardial infarction. A
prospective case-control study. Br J Nutr 2004; 91: 635 – 42.
8. Sjögren P, Rosell M, Skoglund-Andersson C et al. Milk-derived fatty acids are associated with a more
favorable LDL particle size distribution in healthy men. J Nutr 2004; 134: 1729 – 35.

www.nnh.no
AKTUELT
| H E L E N T . H O L M , R E D A K T Ø R [email protected]
Kolesterol: venn eller fiende?
Tor Ole Kjellevand er utdannet lege (UiO 1984). Han har jobbet 17
år med invasiv kardiologi ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus i Oslo.
Helsemagasinet VOF, nr 4/ 2015 inneholder artikkelen «Kolesterol: venn
eller fiende?» . I det følgende gjengis noen hovedpunkter fra artikkelen.
H
ypotesen om at kolesterol er et sykdomsfremkallende stoff oppstod i midten av
forrige århundre. På grunnlag av sin praksis
ved hjertemedisinsk avdeling, begynte Kjellevand å tvile på teorien, fordi det var mye som
ikke stemte. Han lurte blant annet på hvorfor
pasienter med lavt eller normalt kolesterol fikk
hjerteinfarkt.
I boka Good calories, bad calories av Gary
Taubes, beskrives det hvordan kolesterolmyten
oppstod på grunn av dårlig kontrollerte forsøk på
mennesker, observasjonsstudier som ikke skilte
mellom årsak og effekt, og dyrestudier uten relevans for mennesker. Legemiddelindustrien så
en mulighet til å tjene penger og en myte om at
kolesterol er farlig ble sementert fast, slik at det
ikke lenger stilles spørsmålstegn ved den.
Kjellevand slår fast at kolesterol er en av
de viktigste byggesteinene i cellene, og spesielt
viktig er det i cellemembranen som forsvar mot
infeksjoner og kreftsykdommer.
Kjellevand hevder at riktig kolesterolnivå er
det du har, at du har akkurat så mye kolesterol som kroppen trenger. Det er leveren som regulerer mengden av kolesterol ved enten å produsere stoffet eller bryte det ned.
En studie fra USA viser at 75 % av pasientene med hjerteinfarkt hadde normalt eller lavt
nivå av kolesterol. En studie av nyere dato viser at pasienter med diabetes 2 som fikk statiner,
fikk mer forkalkninger i hjertes kransårer enn de som ikke ble behandlet. Videre viser studier
at forkalkninger i kransårene er den beste indikatoren på økt risiko for hjerte/karsykom.

www.nnh.no
AKTUELT
| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG
[email protected]
Givende seminar for tillitsvalgte
11. juni var vi rundt 20 tillitsvalgte fra
5 ulike utøverorganisasjoner, som
møttes for å heve vår kompetanse
når det gjelder styrearbeid og andre
tillitsverv. Christopher Navelsaker fra
YS delte av sin lange erfaring fra arbeid
i organisasjoner, og satte fokus på
hvilke fallgruver tillitsvalgte må se opp
for, slik at organisasjonene skal kunne
fungere smidigst mulig, samtidig som de
demokratiske prosessene blir ivaretatt.
Christopher Navelsaker, YS.
TRANSPARENTE PROSESSER
Et nøkkelord for å sikre demokrati, er at prosessene må være transparente, det vil si at alle
vedtak som blir fattet, må kunne tåle en kritisk gjennomgang. I den forbindelsen diskuterte
salen utfordringer vi kan oppleve når det gjelder habilitet. Siden våre organisasjoner ofte
er startet av pionerene og andre nøkkelpersoner som gjerne også er aktive i undervisning
eller salg av produkter som brukes av terapeuter, sitter de ofte i styrer og utvalg. Vi trenger
deres erfaring og kunnskap i organisasjonsarbeidet, men kanskje bør vi bli mer bevisste
på hvordan vi skal håndtere situasjoner hvor enkelte styremedlemmer kan være inhabile.
Navelsakers beste råd til salen var at dette er noe de enkelte organisasjonene må ta opp og
diskutere. Hvor bør grensene gå for at et styremedlem bør melde seg inhabil i en sak? En
generell diskusjon kan gjøre det lettere å be et styremedlem om å vurdere om han eller hun
bør være med i behandlingen av en sak. Det er ikke alltid like lett for en selv å se at andre
kan oppfatte en som inhabil.
DEMOKRATI I PRAKSIS
I løpet av dagen ble forholdet mellom politisk arbeid og administrasjon tatt opp, eller for
å si det på en annen måte, forholdet mellom tillitsvalgte og ansatte. Hvordan organisasjonens høyeste organ, generalforsamling eller årsmøte, gir politiske føringer, fullmakter og
økonomiske rammer for styret, og hvordan styret lojalt må ta hensyn til dette i sitt arbeide,

www.nnh.no
AKTUELT
| TRINE HAMNVIK, SENTRALSTYREMEDLEM NNH OG AU-MEDLEM SABORG
[email protected]
når de sørger for at organisasjonen holder rett kurs til neste årsmøte – og hvorledes styret
i sin tur må rapportere tilbake til årsmøtet for at den demokratiske kontrollen skal kunne
fungere. Ulike problemstillinger ble tatt opp. Hva skjer om et styremedlem tar revisjonen av
regnskapet, – blir det bukken og havresekken? Hvem skal etisk råd rapportere til, styret eller
årsmøtet? Hva skjer med den demokratiske prosessen om en valgkomite får føringer fra styret? Vi fikk anledning til å diskutere mange slike praktiske problemstillinger, som er en del
av utfordringen med å være tillitsvalgt, – og de ulike tilpassningene de ulike organisasjonene
må gjøre når det mangler tid, mennesker eller andre ressurser som gjør at vi kanskje må vike
litt fra hvordan vi ideelt sett ønsker at en prosess skal løpe.
SABORG sto bak arrangementet, og forhåpentligvis blir det i årene fremover flere slike
samlinger hvor både nye og gamle tillitsvalgte får en sjanse til å øke sin kompetanse uten å
måtte bruke av sine egne ressurser for å arrangere kurs. Personlig finner jeg stor inspirasjon
i å høre hva slags erfaringer tillitsvalgte fra andre organisasjoner har. Det er mange muligheter til utdypningstemaer for neste tillitsvalgte seminar (som jeg håper kommer), som effektiv
møteteknikk og årsmøteforhandlinger, rekruttering av nye tillitsvalgte og valgkomitearbeid
og ikke minst, politiske prosesser og hvordan kunne bli hørt i disse.
Valgkomiteen til NNHs Landsmøte
2016 i Bergen ØNSKER INNSPILL
VIL DU VÆRE MED Å GJØRE EN LITEN ELLER EN
LITT MER KREVENDE JOBB I NNH?
Vi i valgkomiteen trenger forslag til aktuelle kandidater til
neste to års periode. Det kan være at du selv vil bidra, eller at
du vet om andre som kan være en god kandidat. Vi trenger deg
som bor hvor som helst i landet, du som tenker at du kan vel
ikke bidra, du som har alt for mye å gjøre allerede, eller du som
vil være med å gjøre en forskjell. Det er mye å lære ved å delta
som medlem i sentralstyret, i en komité eller et utvalg.
Vi vil være tilstede på Sundvolden på Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015. Kom gjerne og snakk med oss der. Vi
er også tilgjengelige på epost eller telefon.
Runa A. Tørnby, tlf. 90 58 36 71, epost: [email protected]
Turid Jacobsen, tlf 97 51 78 65, epost: [email protected],
Anne-Mette E. Hjemaas, tlf 92 03 66 86,
epost: [email protected]

Runa
Tørnby.
Turid
Jacobsen.
AnneMette E.
Hjemaas.
www.nnh.no
AKTUELT
| TRINE HAMNVIK OG AUGUSTINE RIKKELIVA NYGAARD
[email protected]
Den første nasjonale konferansen
for kraniosakralterapeuter
Konferansen er et møtested for alle som interesserer seg for kraniosakralterapi og som ønsker å få et overblikk over de ulike retningene
og hvilke teoretiske og praktiske forskjeller det er mellom disse.
F
or å få belyst temaet har vi hentet inn tre spennende foredragsholdere som til sammen
kan ta oss på en spennende reise.
FOREDRAGSHOLDERE
Anni Jørgensen og Heather Smith har lang erfaring som terapeuter og undervisere både fra
Stanley Rosenberg Institut og fra deres eget Institut for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi.
De vil ta oss med på den historiske reisen fra kraniell osteopati ble utviklet av osteopaten
William G. Sutherland (1873-1954), via hans innsikter som gjorde at han senere i livet endret
sine metoder til det som i dag har blitt til biodynamisk kraniosakralterapi, og til dagens mange ulike retninger innen kraniosakralterapi. De har begge mottatt undervisning av Alain
Gehin, Benjamin Shield, Michael Shea og mange andre lærere som har vært viktig for utviklingen av, og spredningen av kraniosakralterapi.
Vi er så heldige å få med oss Ragnar «Gusti» Axelsson fra Upledger Institute Scandinavia. Han vil ta for seg de hendelsene som gjorde at osteopat John Upledger (1932–2012) rundt
Ragnar «Gusti» Axelsson, Upledger
Institute Scandinavia.
Terapeutene Anni Jørgensen og Heather Smith og underviser på Stanley
Rosenberg Institut og på eget Institut for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi.

www.nnh.no
AKTUELT
| TRINE HAMNVIK OG AUGUSTINE RIKKELIVA NYGAARD
[email protected]
Line Rolvaag Juberg, Norsk Osteopat
Forbund.
1980 kom til å lede et forskningsprosjekt ved Michigan State University som studerte kraniet
med dens suturer og hvordan kraniell osteopati fungerer,- og som et resultat av dette ble kraniell osteopati endret til det Upledger kalte kraniosakralterapi. Axelsson kjenner Upledger
systemet innenfra som instruktør og som ansvarlig for dette internasjonale undervisnings
programmet i Norge, Sverige og Finland.
Det er nå klart at Line Rolvaag Juberg kommer fra Norsk Osteopat Forbund og forteller
om kraniosakralterapiens plass i moderne osteopati. Line er fysioterapeut og osteopat, og underviser ved osteopatistudiet ved Norges Helsehøyskole Campus Kristiania.
UTVIKLING AV FAGMILJØET I NORGE
For 6-7 år siden hadde jeg (Trine) den store gleden av å møte lærere fra noen av de viktigste
undervisningsinstitusjoner i kraniosakralterapi på den tiden, for å diskutere mitt forslag til
NNHs fagretningslinjer for de kraniosakrale terapiformene. Det viste seg at når de diskuterte hva en utdannelse i kraniosakralterapi burde inneholde, var det lett å bli enig, selv om
det var lite eller ingen kontakt på tvers av retningene. Mange av kraniosakralterapeutene i
Norge er blitt undervist ved det som i dag heter Sirius Naturterapeutiske skole i Haugesund
og det tidligere Bio Medicus Adademiet i Oslo. Det er mange som har fått sin kraniosakralundervisning utenfor Norge eller av utenlandske skoler som har arrangert kurs i Norge. Det
er også mange som har tatt den som etterutdanning, slik at de bruker kraniosakralterapi
som et ekstra verktøy de kan bruke sammen med den terapiformen som de har sin profesjonsutdanning i, uansett om det er som naturterapeut eller som autorisert helsepersonell. For å
gjøre kraniosakralterapi mer kjent i Norge og for å styrke fagmiljøet og inspirere den enkelte
terapeut til videreutvikling, håper vi at konferansen vil bli en fin møteplass. Vi ser fram til
å møte våre kollegaer!
Interimstyret i faggruppen for kraniosakralterapi

www.nnh.no
KRANIOSAKRAL‐KONFERANSEN 2016
Historisk innblikk. Presentasjon av ulike retninger. Status/situasjon i Norge og i verden.
Hvordan spre kunnskap om KST. Samarbeid på tvers av retninger utfordringer og fordeler.
Hvordan kommunisere likheter og forskjeller på lett forståelig måte.
KONFERANSEPROGRAM 10.00 – 17.00
HISTORIE, RETNINGER OG UTBREDELSE
UTVIKLING AV FAGMILJØET I NORGE
Kraniell osteopati og biodynamisk KST
Ved Anni Jørgensen og/eller Heather Smith fra Institut for
Biodynamisk KranioSakral Terapi
Upledgers kraniosakralterapi
Ved Ragnar A. Axelsson fra Upledger Insitute Scandinavia
Kranosakralterapi som en del av osteopati
Ved Line Rølvaag Juberg fra Norsk Osteopat Forbund
Deltakeravgift 850,
AKTUELT
| HEATHER SMITH, TIL NORSK VED AUGUSTINE RIKKELIVA NYGA ARD
[email protected]
Å lytte med hender og hjerte
«Den fysiske verden består utelukkende av energetisk informasjon
som vibrerer på forskjellige frekvenser. Når vi ikke ser verden som en
stor energivev, skyldes det at den vibrerer alt for raskt. Våre langsomt
fungerende sanser kan bare registrere «klumper» av denne energien
og aktiviteten. «Klumpene» blir til «stolen» – «min kropp» – «vann»
– og hvilken som helst annen gjenstand i det synlige universet.»
Deepak Chopra
F
or å sette ting inn i en forståelsesramme, gir jeg her
en veldig kort beskrivelse av de forskjellige retningene
innen kraniosakralterapi (KST).
I Danmark er det ikke vanlig at osteopater, kiropraktorer
eller leger bruker osteopatisk kraniebehandling. Hvis vi ser
utenfor Danmarks grenser, undervises det i mange former
for KST som stort sett ikke finnes i Danmark.
Disse forskjellige tilgangene til KST er alle virkningsfulle, og man kan kanskje si at det ikke finnes noen metode
som er «mer riktig» enn andre til å hjelpe kroppen til selvhelbredelse.
Det handler kanskje dypest sett om å ikke låse seg fast i
en bestemt metode og glemme at all helbredelse er universell
og uten tilhørihet, og at vi lever i et kreativt univers i kon- Heather Smith.
stant forandring.
Et hvert øyeblikk er nytt, og kroppen og psyken vår utfolder og forandrer seg hele tiden.
Det er mitt håp at vi som behandlere åpner oss for denne kreative utfoldelsen med ydmykhet
og respekt.
I den følgende beskrivelsen av de tre grunnleggende KST-retningene, understrekes det at
de er svært korte, og derfor også mangelfulle.
Det er 3 grunnleggende, primære retninger retninger i KST:
O Biomekanisk KST
O Funksjonell KST
O Biodynamisk KST

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Alle retningene er en del av Dr. W. Sutherlands (1875–1954) utforskning og overlevering,
selv om han ikke brukte disse betegnelsene selv – de er kommet til senere.
Sutherland brukte 50 år på å utvikle det han først kalte kranial osteopati og senere hans
Cranial Concept. Betegnelsen kraniosakralterapi oppsto først da Dr. J. Upledger begynte å
undervise andre enn leger og osteopater i faget.
Dr. Sutherlands arbeid ble til å begynne med undervist som mekanisk manuell terapi, og
var basert på de første studiene og kartleggingen hans av kranieknoklenes bevegelser.
Han kalte dette «Primary Respiratory Mechanism», etter hans tilfeldige oppdagelse av at
hele kraniet var «designet» til å lage en respiratorisk bevegelse.
Denne forståelsen bygger på en strukturell funksjonsmodell, og fungerer som et mekanisk
system hvor hjernens bevegelser skaper en mekanisk bevegelse av knoklene. Dette er den
bevegelsen vi kaller kranierytmen, som uttrykkes ved fleksjon/ekstensjon.
Sutherland kalte sphenobasilarleddet kraniets «gir», fordi alle de andre knoklene beveger
seg i forhold til sphenobasilarleddet i sekundære bevegelser som:
sidebøy, torsjon, lateral forskyvning, loddrett (vertikal) forskyvning, dekompresjon og
kompresjon. Disse bevegelsene kalles for lesjoner hvis de er låst i en bestemt bevegelse.
Biomekanisk KST baserer seg på å teste knoklenes bevegelser og så rette eventuelle lesjoner ved en direkte eller indirekte korreksjon. Som en del av den biomekaniske behandlingen
brukes også stillepunkt, som settes i gang av behandleren. Tilgangen til kroppen er mekanisk
ved at «det som er feil skal rettes». Det har i ettertiden oppstått flere varianter av å bruke
og å ikke bruke, Stillpunkt. Sutherland selv la stor vekt på ikke å tilføre kroppen et press/en
kraft utenfra.
Funksjonell KST skiller seg fra den biomekaniske ved at man ikke tar hensyn til fleksjon/
ekstensjon, man arbeider ikke i motstand, man overdriver ikke bevegelsen, det presses ikke
ut over grensen, holdes ikke ved grensen, og det gis ikke stillepunkt.
Behandlingen er fortsatt orientert rundt sphenobasilarleddet, hvor bevegelsene eventuelt testes, men i selve behandlingen støttes bevegelsen slik den nå er, og det ventes på at
spenningen løsner. Klienten bruker samtidig pusten som hjelp til avbalansering, – og også
til ytterligere avbalansering av det autonome nervesystemet ved en sympatisk dominans
(stress), slik at man med dette demper stressrefleksene.På denne måten lager kroppen sitt
eget «Stillpunkt» uten at behandleren setter det i gang.
Det er også her mange varianter av de funksjonelle metodene – hvor det også arbeides med
bindevevet og væsken, og en dyp intuitiv «lytting» inn i systemet.
Sutherland låste seg ikke fast i en bestemt metode, og hans Cranial Concept fortsatte
å åpne og utvikle seg hele hans liv. Etter å ha hatt fokus på knoklenes bevegelser og rettet
lesjoner, utfoldet han sansning til å kjenne bevegelsene i falx, tentorium og Dura Mater. Sutherland la disse delene til sin forståelse av Primary Respiratory System, og kalte bevegelsen av
dura mater for Reciprocal Tension Membrane (RTM).
Som 75-åring begynte Dr. Sutherland å behandle ut fra det han kalte «The Tide». Han

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
forholdt seg lyttende til kroppen, og sluttet samtidig helt med å teste for lesjoner. Han sanset
det han kalte en «intelligens» som skapte alle bevegelser/rytmer i kraniosakralsystemet som
helhet. Etter å ha oppfattet kroppen som en materialistisk struktur av forskjellige vev – som
knokler, bindevev og væsker, – var det vanskelig å finne ord for det han sanset. Det var en
slags livskraft, som han kalte «The Breath of Life». Han opplevde det som om det var denne
helende og terapeutiske kraften som utførte korreksjonene, og at «The Breath of Life» hadde
sin egen rytme og intelligens, og var mer grunnleggende enn pusten.
Etter dette sa han at arbeidet hans ikke handlet om teknikker eller metode, men om å
lytte og være til stede.
«Be still and know I am» står det på Dr. Sutherlands gravsten – hvilket interessant nok,
kunne være en setning man fant fra en bok av i dag om Mindfulness, – eller i en av Eckart
Tolles bøker om å leve i nuet.
Rollin Becker, James Jealous og Franklyn Sills har i ettertid utviklet denne tilgangen til
kroppen. Det er Franklyn Sills som etterhvert har kalt dette for Biodynamisk Cranial Therapy.
I den videre utviklingen har fokuset blant annet vært på de forskjellige måtene «The Breath of Life» manifesterer seg – som dynamic stillness, fluid tide, long tide, midtide og cranial
wave (KS-rytmen). Disse ulike rytmene representerer alle forskjellige bevissthetsaspekter og
har en «ut-og inn-pust» i sitt eget tempo. De kan kjennes overalt på kroppen, og de ses på som
en rytme manifestert i flere rytmer, som et hologram, hvor alle deler inneholder helheten.
«The Breath of Life» ses på som uttrykk for universets kreativitet – en intelligens som
gjennomstrømmer universet, og som alle ting organiserer seg rundt.
Vi ser dette beskrevet i mange spirituelle retninger, som f.eks. Prana-energi, Chi/qi-energi
fra Taoisme, og i Tibetansk medisin snakker man om vindkraften.
I den biodynamiske forståelse, og i flere av disse spirituelle tradisjonene, ses cerebrospinalvæsken som kroppens energireservoar. Denne væskens pulsering/rytme opfattes som et
uttrykk for livsenergien – som hele tiden fornyer og forandrer seg.
Behandlerens trening i den biodynamiske praksisen er å forfine nervesystemet sitt til
å kommunisere med «The Breath of Life», og å være til stede i sin berøring – i en åpen og
«non-doing» tilstand. Hele ideen er å ikke påføre kroppen noe, men istedet forholde seg lyttende og i resonans med klienten.
Rolin Becker beskriver hvordan behandleren skal legge egoet på hyllen og slutte med å
være behandleren. Klienten er ikke lenger klient, men behandler og lærer. Han gikk enda
lenger, og sa at hvis man bare lyttet til klientens ord, emosjoner og ego, får man ikke det
sanne bildet – det er nødvendig å trenge bakom maskene, – og så forsvinner klienten også.
«Get out of the way and be in tune with the experience», sier han. Han mener også at anatomien/fysiologien varierer hos klientene, og at det ikke er mulig å bruke like teknikker/regler
til behandling. Han betraktet seg selv som en anatomistudent hver gang han behandlet!
I praksis har Biodynamisk KST like mange varianter som de andre retningene. Hjertet i
biodynamisk KST er likevel en dyp ressonans med «The Breath of Life» og behandlerens evne

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
til å være tilstede med den. Og at kroppen trenger en bevisst, tilstedeværende berøring for å
mobilisere seg selv.
Dette må være en berøring som kjenner den iboende sunnhetstilstanden, som kjenner
anatomien/fysiologien som kommuniserer til behandleren, og som kan se og kjenne helheten.
Grunnen til at ubalanser oppstår er at en del av klienten har mistet sin relasjon til helheten. Behandlingen handler om å reetablere kontakten med helheten.
Det analyseres ikke i behandlingssituasjonen, man venter istedet på hva som utfolder
seg. Det er ikke noe ønske om å forandre på en bestemt måte, fordi man som behandler ikke
kan vite hva som er best. Det er ikke noe ønske om et bestemt resultat, istedet inviteres «The
Breath of Life» til å utfolde seg.
«The Original Matrix» (som betyr stammor på latin) – er en annen gjennomgripende platform i biodynamisk KST. Den opprinnelige Matrixen er «blue-printet» vårt, som var tilstede
ved unnfangelsen, da cellene våre begynte å forme den fysiske kroppen.
Det var Dr. James Jealous som gav dette blueprintet navnet «The Original Matrix», og
senere er det, interessant nok, blitt en del av forståelsen innen kvantefysikken. (Hvis du er

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
nysgjerrig på mer omkring den opprinnelige Matrix, anbefales filmen «The living Matrix – a
film on the new science of healing» )
De svært anerkjente embryologene dr. Blechschmidt og dr. Gasser, er inne på at det ikke
bare er genene som avgjør hvordan cellene organiserer seg. De mener at det også er et overordnet organiserende prinsipp til stede som transporteres via væsken til alle cellene i kroppen.
I biodynamisk KST ses det som universets uttrykk som former seg fra fødsel til død – og
hele livet former cellene seg ut fra dette bluprintet. Med andre ord er det livsenergien, Chi,
Prana, eller ganske enkelt energien, som organiserer cellene til å skape kroppen. Et av målene i biodynamisk behandling er å være fasilitator for gjenskapelsen av den patalogiske delen
som er ute av balanse i forhold til det opprinnelig Matrix/Blueprint.
Franklyn Sills sier: «No matter how desperate the situation, the information of the whole
- its inherent ordering principle, or blueprint – is still available in each part if it can be accessed». Man kan jo stille seg spørsmålet om den ene av disse tilgangene til KST er bedre enn en
annen? Vi kan velge å forholde oss åpne for organismens selvutfoldende kreative intelligens.
På Institutt for Biodynamisk Kranio-Sakral Terapi har vi valgt å arbeide med den biodynamiske tilgangen og ta utgangspunkt i å være åpne og lydhøre i samarbeid med livets
kreative intelligens. Vi jobber multidimensjonalt med helheten i et konstant forandringsflow,
hvor metode og teknikk ikke blir dogmatisk.
Grunnlaget er fortsatt kroppens ABC i form av anatomi/fysiologi og det å kjenne de forskjellige vevene i kroppen – og samtidig forholde seg åpen for den dynamiske utfoldelsen av
organismen – som gjennomstrømmes av energi hvert eneste øyeblikk.
Vi jobber helhetsintegrerende både med kroppens og sinnets mange aspekter.
I Biodynamisk KST trenes evnen til persepsjon/sanseobservasjon gjennom berøring, slik
at kroppens historie, ressurser, anatomi og iboende sunnhet kan utfolde seg.
Som terapeuter har vi det ofte travelt med å «gjøre noe» med kroppen. Vi fokuserer på strukturelle funksjoner og bruker vår tekniske kunnskap til å «fikse» med. Denne type tilgang har
sin primære oppmerksomhet på å løsne spenninger i de forskjellige vevene og kanskje påvirke
KS-rytmen og væsken. I biodynamisk KST jobbes det også på denne måten, men det gjøres ut
fra en forståelse av den energetiske dynamikken som ligger bak den fysiske strukturen.
I utdannelsen til Biodynamisk KS-terapeut undervises det både i de fysiologiske og energimessige sammenhengene i kroppen. Utdannelsen bygger på en vifte av alle elementene fra
utviklingen innen KST og på den nyeste viten omkring kropp-sinn-forbindelsen.
Biodynamisk KST er ikke et behandlingssystem, men en terapeutisk kunst, hvor det
arbeides individuelt med den enkeltes helt unike vesen. For å kunne oppfatte disse subtile
signalene fra kroppen, trenes det på å «tune» sitt nervesystem til å lytte, kommunisere og
samarbeide med de selvhelbredende kreftene i organismen – og ikke å pådytte, tvinge eller
forsere en helingsprosess som ikke er bærekraftig. Man lærer med andre ord å kommunisere
og snakke med kroppen, og utvikler verktøy til iakttagelse, nærvær og transformasjon via
berøring, kropp og bevissthet. Denne formen for dyp «lytting» inn i kroppen skjer utenfor den

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
mentale bevissthet og uten analyse av hva som er best å gjøre. Behandleren trenes i å la den
mentale strømmen av tanker og analyse bli stille og å hvile i stillheten, slik at det skapes plass
til klientens egen høyere intelligens. I dette rommet av stillhet åpner det seg et ordløst rom,
hvor sansning, kroppsfornemmelse og kroppsbevissthet kan få plass til å uttrykke seg. Dette
trener samtidig klienten i å kjenne bakom det aktuelle symptomet, smerten eller traumet. Vi
har vennet oss til å bearbeide og forklare med ord ut fra det mentale.
Under en biodynamisk KSTbehandling jobbes det uten å «vite på forhånd». Dette kan gi
adgang til ellers vanskelig tilgjengelige «intelligens-ressurser» i kroppen.
Når man arbeider uten fastlagt protokoll og teknikker,
må man våge å bevege seg på ukjent og usikker grunn
uten oppskrift. Treningen består her i å lære å
«Hvis vi kan
oppfatte og å stole på, de signalene som kommer fra den kreative intelligensen i kroppen.
akseptere at det er en
Disse signalene uttrykker seg mye raskere
iboende balanse i naturen, i oss, i
enn tanker, og det krever trening å forfine
sensitiviteten til å fange opp det som nå
livet – kan vi slippe litt av kontrollen,
uttrykker seg. Under denne treningen
litt av utålmodigheten etter at ting skal
styrkes også intuisjonen og gjør det lettere å oppfatte nyansene i «nuet».
utvikle seg i vårt tempo, på vår måte. Hvis
Å kunne være her, akkurat nå, med
vi klarer det, blir det mer plass til andre
alle sansene åpne, øker evnen til å fange
opp flere signaler. De automatiske tankekrefter, og vi må faktisk anstrenge
ne som hele tiden må analysere og vurdere
oss mindre.»
trer i bakgrunnen. Dette gjør det enklere
å være i en åpen, lyttende bevissthet – i en
Charlotte Mandrup
«non-doing» og «non-knowing» tilstand. I denne
tilstanden kan vi oppnå mer med mindre og tillate
klienten å folde seg ut i sitt eget tempo. «Be still and know
I am».
Utdannelsen er ikke bare en utdannelse i å hjelpe og behandle andre. Den styrker din selvinnsikt ved å gi en bedre forståelse av sammenhengen mellom kropp, tanker og følelser, og styrker
bevissthet og intuisjon.
Som en del av denne treningen inkluderes meditative metoder, blant annet Mindfulness,
pusteøvelser, visualisering og dybdeavspenning som hjelp til å integrere kroppen, sinnet og det
spirituelle. Denne formen for trening optimerer måten å behandle på, og gjør behandlingen dypere og mere effektiv fordi den jobber dypt inn i sammenhengen mellom kropp og bevissthet.
I tillegg til å være effektiv i forhold til fysiske smerter og ubalanser, er biodynamisk KST
virkningsfull overfor tilstander utløst av stress, angst og depresjon hos voksne og barn.

www.nnh.no
AKTUELT
Vaksiners plass i
helsetjenesten
Diakonhjemmet Sykehus 10.09.2015
C
irka 120 personer deltok på dette fagseminaret. 23 personer var påmeldt fra Folkehelseinstituttet, 8 fra Statens Legemiddelverk, 6 fra Pfizer, legemiddelfirma som leverer til
norsk helsevesen, 5 fra GlaxoSmithKline, et globalt, forskningsbasert legemiddelselskap, 3
fra Sanofi Pasteur, vaksinedivisionen av det multinasjonale pharmasøytiske selskapet Sanofi, 3 fra Helse- og omsorgsdepartementet, 3 fra Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Farmasøytisk Institutt ved UiO, Bufetat,
Trygderetten, Kreftregisteret og Kreftforeningen var også blant de fremmøtte sammen med
blant andre en homøopat og Naturterapeutens redaktør.
Cecilie Brein-Karlsen (Frp), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, innledet
med å slå fast at «Vaksiner er et av de viktigste redskaper for god helse.» Hun gjorde rede
for at det er lagt frem en Legemiddelmelding som skal behandles av Stortinget. Et vesentlig
forslag i denne meldingen er forslaget om et vaksinasjonsprogram for voksne, en oppfølging av
Barnevaksinasjonsprogrammet, - et program som ble introdusert i 1952 og er videreutviklet til

www.nnh.no
AKTUELT
å inneholder vaksiner mot 11 ulike sykdommer. Vaksinene gis ved i alt 9 besøk på helsestasjon
eller skolehelsetjeneste fra 6 ukers alder til 15 års alder. Alle barn skal tilbys vaksinasjon etter
programmet. Selv om all vaksinasjon er frivillig, har norske barn rett til å bli vaksinert og
få den beskyttelse vaksinene i programmet kan gi (jfr. Smittevernloven § 3.8). Det anbefalte
vaksinasjonsprogrammet fastsettes av Sosial- og helsedepartementet.
6 uker
Rotavirusvaksine
3 måneder
Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt og
Haemophilus influenzae type b (DTP-IPV-Hib)
Pneumokokksykdom (PKV-13)
Rotavirusvaksine
2
5 måneder
Pneumokokksykdom (PKV-13)
2
11-12 måneder
Pneumokokksykdom (PKV-13
2
15 måneder
Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)
1
2. klasse (7 år)
Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)
1
6. klasse (11 år)
Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)
1
7. klasse (12 år) – jenter
Humant papillomavirus (HPV), totalt 3 doser
1 per dose
10. klasse (15 år)
Difteri-tetanus-kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV)
1
0-18 år - vanligvis
spedbarnsalder
Hepatitt B - barn fra land utenfor lavendemisk
område - 3-4 doser
Tuberkulose (BCG) - for definerte risikogrupper
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/vaksinasjonsprogrammet-i-norge-3171.html?page=2
Organisering og finansiering og gjennomføring av vaksinering er viktige forhold som tas
opp i meldingen.
John-Arne Røttingen, smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet, presenterte «Dagens
vaksinasjonsprogram og mulige endringer.»
Han fulgte opp Brein-Karlsen sitt innlegg med å fortelle at eldre som er i kontakt med
barn, har lavere forekomst av helvetesild fordi de kommer i kontakt med vannkoppevirus,
noe som aktiverer deres ervervede immunitet, noe som tas til inntekt for betydningen av

www.nnh.no
AKTUELT
revaksinering av voksne. Vaksinasjoner skal registreres i nasjonalt vaksinasjonsregister,
SYSVAK, et register som gir personer født etter 1995, tilgang til egen vaksinehistorikk.
Hensikten med vaksinasjon:
O Beskytte den enkelte
O Skape flokkbeskyttelse
O Endre forekomsten av sykdommer
Eksempelvis viser undersøkelser at pneumokokkvaksinering av barn har redusert
forekomsten av infeksjonen hos eldre, det vil si personer over 65 år.
Røttingen kom inn på utfordringer når det gjelder å få folk til å forstå betydningen av
vaksinasjon. Et vellykket vaksinasjonsprogram forebygger en usynlig hendelse, og fraværet
av sykdom endrer folks oppfatning av forholdet mellom nytte og risiko.
Mulige endringer er å vektlegge vaksinasjon av helsepersonell for å beskytte sårbare
pasienter og redusere sykefravær, tilgangen til vaksine mot hepatitt B bør forbedres. Migranter
representerer en gruppe som har behov for vaksine mot for eksempel difteri, stivkrampe og
polio. Røttingen forsikret om at det er løpende overvåkning av vaksineprogrammet og mulige
bivirkninger, men slår fast at registreringen i SYSVAK er ennå ikke optimalisert.
Dag Berild, spesialist i infeksjonssykdommer og overlege ved Infeksjonsavdelingen ved Oslo
Universitetssykehus, snakket om «Antibiotika-resistens: Er vaksiner redningen?»
Utsagn: «Vaksiner følger oss hele livet. Antibiotika følger oss gjennom livet.»
Berlid viste en kurve som illustrerte utviklingen i levealderen i USA for perioden 1900 –
2000. Den viste at levealderen steg fra 50 – 80 år i denne perioden. Forbedringen i levekår
tilskrives 20 av disse 30 årene og fremskritt innen legevitenskapen 10. 7 av legevitenskapens
bidrag på 10 år tilskrives vaksinasjon.
Antibiotika har vært et av legevitenskapens trumfkort. Nå viser tall, at om det ikke
skjer nyvinninger, vil det innen 2050 dø flere av antibiotikaresistente bakterier enn av kreft.
Beregninger viser at det på verdensbasis dør 700 000 mennesker pr år på grunn av resistente
bakterier. I løpet av de siste 27 årene er det ikke funnet nye typer av antibiotika.
Berlid konkluderte med at all antibiotikabruk fører til resistensutvikling. Vaksinasjon
kan redusere antibiotikabruk ved at følgesykdommer forebygges, eksempelvis har vaksinering
mot influensa redusert forekomsten av infeksjoner i luftveier og mellomøre.
Andre virkninger av vaksiner er at serotyper endres (serotype: betegnelse på ulike typer
mikroorganismer av samme art som bare kan skjelnes ved typespesifikke sera (se serum). Se
også serodiagnostikk.), det samme gjelder antigen.
Bjørg Dysthe, smittevernoverlege i Bærum kommune, «Utfordringer og muligheter med
vaksinering i primærhelsetjenesten.»
Hun slo fast at Barnevaksinasjonsprogrammet nyter en høy grad av tillit og er et populært

www.nnh.no
AKTUELT
tiltak. I en bisetning ble det nevnt at det overraskende nok fortsatt finnes skepsis til vaksiner
på grunn av erfaringene med svineinfluensavaksinen. Utfordringer finnes innen grupper
av migranter og for eksempel antroposofer. Forsamlingens sammensetning er beskrevet, og
det falt tydeligvis naturlig å uttrykke tilfredshet med at Andrew Wakefield, som forsket på
vaksiner og autisme, ble fratatt sin legeautorisasjon og forskning han utførte, fratatt relevans.
(Hans historie er beskrevet i boka Folkefiender (2012), Paradigmeskifte forlag.)
Det er viktig at intervallene for vaksinasjon blir overholdt, og det skal gis tilbud om HPVvaksine til kvinner i alderen 20 – 26 år.
Den gratis vaksinasjonen i Barnevaksinasjonsprogrammet utløper ved 16 års alder, og
det er ønske om at det stilles midler til disposisjon slik at ungdom som ikke tidligere er
blitt vaksinert, kan få gjort dette uten å betale, såkalt opphenting. Som representant for
Smittevernlegene ønsket Dysthe seg mer midler til informasjonskampanjer om vaksiner.
Ole-Erik Iversen, professor (em.) og overlege, Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus, gjorde rede for: «Erfaringer med HPV-vaksine.»
Han beskrev sin reise fra skeptiker til entusiast for Vaksinen mot humant papillomavirus
(HVP), og gleder seg over å kunne forebygge underlivskreft hos kvinner. Som vist i
vaksinetabellen er det jenter som vaksineres til tross for at det største behovet for beskyttelse
finnes hos homoseksuelle gutter, men dem er det ikke lett å nå, ble det sagt. Det vurderes også
å vaksinere guttene.
Australia hevder at de ville ha oppnådd flokkimmunitet mot HVP i egen befolkning, om
de ikke ble besøkt av 500 000 uvaksinerte individer pr år.
Iversen la frem en oversikt over den skepsis media har vist overfor HPV- vaksinen,
og understreket med dette behovet for saklig informasjon ved innføring av nye vaksiner.
Virkningen av HVP-vaksinen ble beskrevet som en suksesshistorie og «ryktene om bivirkninger
som nå verserer i Danmark, vil selvfølgelig bli fulgt nøye, til tross for at beskrevne symptomer
jo forekommer uansett vaksine eller ikke.»
Til debatt om vaksinasjonsprogrammer stilte: Brein-Karlsen, Røttingen, Nasir Ahmed,
bystyrekandidat fra Oslo Ap, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen av
helsesøstre NSF, Tom Ole Øren, nestleder Allmennlegeforeningen, leder Vestfold legeforening
og fastlege Nøtterøy legesenter, Gunnar Roland Tjomlid, blogger, forfatter og foredragsholder.
Samtlige paneldeltakere var ening om at tvangsvaksinering ikke er veien å gå, men
praksisen i USA med krav om fremlegg av vaksinesertifikat, ble fremhevet. Innenfor denne
ordningen gis det mulighet til å søke om fritak etter bestemte kriterier, som eksempelvis tro
og overbevisning, eller helseårsaker. Ahmed var den av deltakerne som uttrykte det sterkeste
ønsket om å ha en obligatorisk ordning, da han mener det er feil at foreldrene har rett til
å frata barna deres rett til vaksinasjon. Blogger og skeptiker Tjomlid mener at press bare
vil føre til økt motstand og at veien å gå for å avvenne de sekteriske av oss, er faktabasert
kunnskap.

www.nnh.no
AKTUELT
| [email protected]
NNHs
retningslinjer for utdanning
i refleksologi
©Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon 2015
1

www.nnh.no
AKTUELT
| [email protected]
Refleksologi
Retningslinjer for utdanning i refleksologi
er sluttført og vedteke av sentralstyret
Forordet til dokumentet skisserer litt av den historiske bakgrunnen for dokumentet:
Norsk Refleksologisk Forbund (NRF) gjekk inn i NNH som ei faggruppe i 2004. Som
sjølvstendig forbund fylgde det i fotspora til eit avgrensa skulemiljø, og aksepterte disse
miljøa si utdanning som definisjonen på kva som skulle til for å kalle seg refleksolog.
Gjennom NNH har refleksologimiljøet lært av dei andre terapiretningane kordan
det er mogleg å halda eit ryddigare forhold mellom skuler og fagmiljøet elles. Nå som
også refleksologane får på plass sine fagretningslinjer vil det forhåpentlegvis betra
konkurranseforholda mellom skuler, og styrke det skuleuavhengige refleksologimiljøet.
Dette dokumentet er meint å danne grunnlag for ei slik utvikling innan refleksologien
i Norge. Det er forsøkt å la dokumentet reflektera den utdanninga som føregår i Norge
i dag, men også å gi føringar på kordan faget og undervisninga i faget bør utvikla seg i
framtida. Dokumentet er meint å væra levande, på same måte som faget vårt er levande
og dynamisk.
Læringsutbytteformuleringane er gjort med grunnlag i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dokumentet er såleis ei tilpassing i forhold til det
som er krav innan fagskuler og høgare utdanning.
NNH vonar at dokumentet skal føra til eit større medvit når det gjeld fagidentitet og
vera med på å auke kompetansenivå og profesjonalisering. Fagretningslinjene i refleksologi
dannar grunnlag for vurdering når det gjeld søknad om godkjenning av studieplanar i
dette faget.
NNH har valt å laga separate fagretningslinjer i soneterapi og refleksologi, sjølv om
desse to fagfelta har mykje samanfallande historie og faglege referansepunkt. Årsaka er
ulike forklaringsmodellar og praktisk bruk av kroppsprojeksjonar som vanskeleg lar seg
foreinast i eit felles dokument.
SAMARBEID OG VEDTAK
Arbeidet med retningslinjene har skjedd gjennom eit samarbeid mellom leiar i NNH John
Petter Lindeland og faggruppa i refleksologi – Arve Fahlvik og Siri Brøndelsbo.
Retningslinjene er gjort gjeldande for terapeutmedlemskap der refleksologiutdanninga
startar etter 1. juli 2015.

www.nnh.no
AKTUELT
| STINE RØTHING, CAND SCIENT
[email protected]
TRIGGERPUNKTER
årsak og behandling
Et triggerpunkt kan beskrives som en knutelignende sammentrekning i
muskelvevet, det kan kjennes som en ert som ligger begravd i muskelen. Et
triggerpunkt påvirker en muskel til å holde den både spent og svak på en gang.
Triggerpunktet gjør at muskelfibrene den inngår i, holdes stramt sammentrukket.
Når muskelfibrene er kontrahert og overspent, er det også et trekk på de
steder hvor muskelen hefter til skjelettet, som ligamenter og sener.
D
et har vært skrevet om triggerpunktenes karakteristiske, knutelignende struktur
i mer enn 150 år, og deres evne til å utløse reflekssmerter var kjent så tidlig som i
1938. Janet Travel bruket begrepet «triggerpunkt» første gang i 1942 (Travel & Simons,
1999). Triggerpunktets riktigere beskrivelse, er «myofasciale triggerpunkt», som refererer til de tynne bindevevshinnene som omgir hver eneste muskelfiber i en muskel. Har
man triggerpunkt i en muskelfiber, blir den tynne fascien spent og stiv, noe som bidrar
til problemet. Alle fascier i en muskel, fra de minste til de større som omgir en muskel,
utgjør ligamenter og sener som fester seg til bindevevet, periost på knokler og bein.
Den konstante spenningen i triggerpunktets muskelfibre og tilhørende ligamenter, gjør
at blodsirkulasjonen til området hemmes. Mangel på næring og oksygen til muskulaturen
samt opphopning av avfallsstoffer fra stoffskiftet, kan opprettholde triggerpunktet i
måneder og år.
Man vet at triggerpunkter kan være årsak til en hel rekke lidelser som f.eks hodepine,
smerter i halsen/nakken og i kjeven og rygg / lendesmerter. Men triggerpunkter kan også
forårsake problemer av så forskjellig art som ørepine, svimmelhet, kvalme, halsbrann,
falske hjertesmerter og tennisalbue. Og fordi triggerpunkter kan medføre kroniske
smerter og i noen tilfeller være invalidiserende, som det tilsynelatende ikke er noe å gjøre
med, kan de være årsak til blant annet depresjon.
AKUPRESSURPUNKTER, TRIGGERPUNKTER OG TENDER POINTS
Triggerpunkter forveksles ofte med akupressurpunkter. Akupressur, som er kommet til
oss fra den kinesiske legevitenskap, har en positiv virkning på de energier, som antas å
strømme igjennom hele kroppen. Akupressurpunkter danner ikke reflekssmerter, og de
trenger heller ikke å være ømme, når man trykker på dem.

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Kunnskap om triggerpunkter er imidlertid et direkte resultat av vestlig, vitenskapelig
forskning. Man kan merke dem med fingrene, de sender ut tydelige elektriske signaler,
som kan måles med følsomt elektronisk utstyr, og man kan ved hjelp av elektronmikroskop
fotografere triggerpunkter i muskelvev (Travell og Simons 1999)1.
Triggerpunkter forveksles også ofte med «tender points» (ømme muskler), som er et av
de offisielle kriteriene på fibromyalgi. Mange mennesker får denne diagnosen, mens de i
virkeligheten har utbredte triggerpunkter. (Travel & Simons 1999). Det er klare retningslinjer
når det gjelder å skjelne mellom triggerpunkter og tender points: Et triggerpunkt krever et
fast trykk for å utløse smerte, mens et tender point gjør så vondt, at man knapt nok kan røre
ved det. Videre gir «tender points» kun lokale smerter, og skaper altså ikke reflekssmerter
andre steder slik triggerpunkter gjør.
ÅRSAK TIL SMERTEN
Alminnelig smertebehandling bygger som regel på en antakelse om at årsaken til smerten
kan finnes der hvor det gjør vondt. Men triggerpunkter sender nesten alltid smertene sine et
helt annet sted. Disse reflekssmertene leder leger og helsepersonell på villspor.
I følge Travell og Simons slår alminnelig smertebehandling ofte feil ut, fordi den fokuserer
på selve smerten og behandler det stedet hvor smerten kjennes, mens man overser årsaken til
smerten, som kan være et stykke vekk. Derfor blir triggerpunktet ofte ikke behandlet.
Enda verre enn rutinemessig å behandle det stedet som gjør vondt, er når man behandler
hele kroppen med medisin, for å gjøre noe med et problem som faktisk er lokalt.
Smertestillende midler utgjør en stadig større og foretrukken behandlingsform, og skaper
en illusjon om at det skjer noe godt, mens det i virkeligheten bare dekker over problemet.
SMERTEN SOM BUDBRINGER
De fleste alminnelige smerter som hodepine, muskelømhet og leddsmerter er en advarsel –
en reaksjon, som skal beskytte musklene mot overanstrengelse, overbelastning eller skader.
Smerten forteller oss at det er noe galt, og at vi skal være oppmerksomme. Det er ikke god
medisin å drepe budbringeren. Når man ser smerten som budbringeren og ikke selve lidelsen,
kan behandlingen rettes mot årsaken til smerten.
I dag vet vi at reflekssmerter opptrer i forutsigbare mønstre. Når man først vet hvor man
skal lete, er det lett å finne triggerpunktene gjennom berøring og deaktivere dem ved hjelp
av flere ulike metoder.
BEHANDLING AV TRIGGERPUNKTER
Både aktive og latente triggerpunkter reagerer på trykk med en lett gjenkjennelig smerte.
Hvis et triggerpunkt befinner seg tett på kroppens overflate, kan følsomme fingre merke at det
er litt varmere enn vevet rundt. Denne temperaturforskjellen skyldes økt stoffskifteaktivitet
i triggerpunktet (Travel & Simons, 1999).

www.nnh.no
AKTUELT
[email protected]
Det er lett å tro at man kan løse et triggerpunkt ved å strekke muskelen, men fiberen er
tett sammentrukket (sarcomerene er forkortet), og derfor er muskelen strammet opp på begge
sider av muskelens utspring og feste. Det tilrådes derfor at man går meget forsiktig frem og
ikke strekker en muskel lenger enn til det punktet hvor naturlig motstand settes inn. Faren
er at man kan overstrekke med risiko for å ødelegge ligamentene.
Den sikreste og mest effektive metoden å behandle triggerpunkter på, er ifølge Travel og
Simons dype massasjestrøk direkte på triggerpunktet. Det har større virkning enn strekk av
muskelfiberen.
Skal man ha suksess med behandling av triggerpunkter, må
man finne dem, idet punktene som
regel ikke finnes der hvor det gjør
vondt. Man må ikke la seg narre
av de myofasciale smertene. Reflekspunktene til m.sternocleidomastoideus (figuren), ligger for
eksempel på hodet, i pannen og i
bakhodet, mens triggerpunktene
ligger i muskelens lengderetning.
Triggerpunktene på den sternale
delen kan forårsake sterke smerter i øynene, tungen, hodepine over øynene, bak ørene og på
issen, mens den klavikulære delen kan gi sterk øreverk og tannpine i de bakerste jekslene.
MASSASJE AV TRIGGERPUNKTER VIRKER PÅ TRE FORSKJELLIGE MÅTER:
1. Den bryter inn i den biokjemiske og neurologiske feedbackmekanismen som opprettholder
muskelsammentrekningen.
2. D
en forbedrer gjennomstrømningen av blod som har vært hemmet av det sammentrukne
vevet.
3. Den strekker direkte triggerpunktets knudrete muskelfibre.
Det er et stort behov for terapeuter som kan lindre smerter ved å behandle triggerpunkter.
Profesjonelle terapeuter med kompetanse til å forstå sammenhengen mellom opplevelse av
smerte, identifisere reflekspunktenes plassering og muskelens feste på skjelettet, har et flott
verktøy til klinisk smertebehandling.
KILDER
1) Janet Travel, 1983-1992, Myofascial Pain and Dysfunction, The trigger point Manual

www.nnh.no
BOK
|
UTDRAG FRA «ERNÆRINGSKODEN» AV AKSEL GJERSTAD
Om forkjølelse og homøpati
I Naturterapeuten nr 1/2015 presenterte vi en bokomtale av Aksel Gjerstad sin bok:
ERNÆRINGSKODEN. Med tillatelse fra forfatteren gjengir vi her et utdrag fra boka.
Påstander:
• Forkjølelse er de kroniske sykdommers akutte fase!
• Forkjølelse utløses av syre
• Kroniske sykdommer utvikles av syre
• Forbindelsen mellom kroniske sykdommer og forkjølelse
er syre
• Forbindelsen mellom ernæring og kroniske sykdommer er syre.
Aksel Gjerstad:
ERNÆRINGSKODEN
Forlag: Vormedal Forlag 2014
ISBN: 978-82-92879-53-5
105 sider
Kan kjøpes i bokhandel
eller direkte fra
forlaget, vormedal@
vormedalforlag.no
Men først:
En liten presentasjon av homøopativerdens største alternative behandlingsform (ved siden av akupunktur). Dette for å kunne forklare
ting videre.:
Du har sikkert hørt om ”Indian Water”, en kjent mineralvanntype. Det indianske ved dette navnet skriver seg fra Peru. En ingrediens i ”Indian water” er kinin fra kinabarktreet som vokser i Peru, en
gang oppdaget av en jesuittprest etter conquistadorenes erobringer av
Sør-Amerika.
Det var den tyske legen Samuel Hahnemann som i 1790 – årene
begynte å fundere over en merkelig egenskap ved kinin, som senere
viste seg å være allmenngyldig for svært mange stoffer; mineraler, plantestoffer, men også animalske stoffer, nemlig:
Ett og samme stoff har to effekter diametralt motsatt av hverandre, avhengig av styrkegraden (dosen) av stoffet. Her er det en liten
og en stor dose av stoffet som sammenlignes.
Et par eksempler; en liten dose alkohol virker stimulerende, det
samme gjør en liten dose koffein, men store doser av disse stoffene fører til i verste fall til koma og død. Gradene mellom kjenner de fleste.
Aspirin brukes mot feber, men overdreven bruk av aspirin kan også gi
en feberlignende tilstand.
Det stoffet som ble begynnelsen til homøopatien, (homoios er

www.nnh.no
BOK
|
gresk og betyr likhet, mens pathos betyr lidelse) var altså kinin (kinatreet kommer merkelig nok ikke fra
Kina). Kinin har i mer enn 200 år vært det spesifikke middel mot malaria. Man behandler altså malaria
med kinin ved å gi stoffet i fysiske, veibare doser til pasienten. Dersom en frisk person inntar doser av
kinin, vil forgiftningssymptomer utvikle seg, og symptomene vil ha malarias kjennetegn. Paradokset er
at om kinin fortynnes eller potenseres på homøopatisk måte – slik at knapt noe molekyl er igjen av det
opprinnelige kinin), vil denne fortynningen kurere malaria. Eller malarialignende symptomer. På grunnlag
av allmenngyldigheten (flere tusen stoffer er utprøvd etter det homøopatiske prinsipp) og det faktum at
paradokset var tilstede i alle disse utprøvningene, og at man kunne gjenta utprøvningene så ofte man ville
med samme resultat, utformet man i homøopatien likhetsloven på grunnlag av dette:
Likt kureres med likt eller lignende!
Prinsippet har vært brukt med hell i over 200 år i homøopatien verden over
(En overveldende empiri!)
Likhetsloven har alltid vært der som jordklodens magnetisme, som tyngdeloven. Det var bare snakk
om oppdagelse.
Newton oppdaget tyngdeloven, Hahnemann oppdaget likhetsloven.
Likhetsloven utgjør en form for antipatiens lov, som i fysikken uttrykkes med ordene ”Like poler frastøter hverandre. På grunn av dette virker likhetsloven i overensstemmelse med den store og vidt omfattende lov om aksjon og reaksjon. I følge denne lov er aksjon og reaksjon like i beskaffenhet og styrke,
men diametralt motsatt når det gjelder retning. På samme måte er det homøopatiske middels virkende
kraft og den derved framkalte reaksjon eller tilbakevirkning akkurat like i beskaffenhet og styrke, men
diametralt motsatt når det gjelder retning. Siden sykdommene og botemidlene er like, er også årsakene
like.
Som jeg var sterkt inne på i kapittel 1, er alle kroniske sykdommer forgiftningsprosesser, en opphopning av sure slaggstoffer, ofte gjennom mange, mange år.
Forkjølelse, som utløses av surhet i cellemiljøene, er det motsatte – altså en avgiftningsprosess.
Siden homøopatiloven ikke er så streng; ”Likt kureres med likt eller lignende,” er det nok at det
oppstår en kort og flyktig sur reaksjon i kroppscellene for at avgiftningsprosessen skal starte. Men et
inngrodd sykdomsbilde som har brukt kanskje flere tiår på å utvikle seg, vil ikke kunne avgiftes med en
flyktig sur reaksjon, med et enkelt tilfelle av forkjølelse, men hensikten er der. Det vi registrerer på et
ytre plan er jo all snørra og gørra som kommer ut av kroppen i etterkant av infeksjonen, og som bringer
med seg mye surt slagg og avfall.
NB! Når temperaturen i kroppscellene senkes (først og fremst kjernevarmen i bukhule, brysthule og
hode), reagerer cellene med å senke pH (cellemiljøet blir surere enn vanlig). At cellemiljøet virkelig blir
surere garanterer likhetloven for, fordi en akutt avkjøling som følge av forkjølelse (liten dose), avgifter
kroppen. Avgiftning gir den diametralt motsatte effekt på menneskekroppen av hva mange års forgiftning (stor dose) med sure stoffer gir. Med andre ord:
Det massive og vedvarende syreinnhold i mat, drikke, miljø og klima (se også kapittel 4), er derfor
en garanti for sur reaksjon i kroppscellene ved akutt avkjøling. Den store og den lille dosen har jo diametralt motsatt virkemåte.

www.nnh.no
BOK
|
Vi ser en gang til på homøopatiens paradoksale lov; ”Ett og samme stoff har to diametralt motsatt
effekter på menneskekroppen; stor dose gir forgiftning, liten dose gir avgiftning.”
I en syre- base- diskusjon er det bare ett forhold som er interessant, nemlig pH. H+ – konsentrasjonen er uttrykk for syre. Det samme er protonkonsentrasjonen. Proton = H+. Protonkonsentrasjonen
angis i milliliter/ mol, der ”mol” er uttrykk for stoffmengde av protoner. En stoffmengde kan vi igjen kalle
en dose. Dermed går ”dose” rett inn i den paradoksale lov ovenfor. Her ser man at ”Ett og samme stoff”
etter den paradoksale lov, krever at pH er under 7. Dette betyr jo bare at ”liten dose” ovenfor må ha
syreeffekt. Og det var det som skulle vises.
C- vitamin og forkjølelse
En bred folkemedisinsk erfaring de siste fire-fem tiårene har gitt folk klokketro på C-vitaminenes evne
til å styrke motstandskraften mot forkjølelse og influensa. Ja, for det er noe ”alle” har erfart at C-vitaminer kan stoppe en begynnende luftveisinfeksjon. Om de tas tidsnok. Dette må være en av de største
”studier” som er gjort på norsk jord, og folkeerfaringen (empirien) sier klart og tydelig at C-vitaminer
reduserer eller demper begynnende luftveisinfeksjon. Sagt med andre ord: C-vitaminer motvirker akutte
luftveisplager. Motstandskraften blir styrket i det avgjørende og viktige øyeblikk når infeksjonen starter,
slik at infeksjonen får et mildere forløp eller kureres helt av C-vitaminbruk. Dette er altså folkeerfaring!
Dette er sannhet!
Neste viktige spørsmål blir; går det an å forebygge luftveisinfeksjoner ved hjelp av C-vitaminer? Dette sier folkeerfaringen ingen ting om. Homøopatiens likhetslov sier imidlertid noe om dette.
I utgangspunktet er en forkjølelse en avgiftningsprosess (se ovenfor), men ved at C-vitaminer stopper forkjølelsen, blir det heller ingen avgiftning. C-vitaminer brukt på denne måten, virker symptomatisk
– de bare fjerner symptomene; nesten som hodepinetablett fjerner hodepine, men gjør ellers ingen ting
med årsak. Uten avgiftning rokkes det ikke ved årsaken til luftveisinfeksjonen, som er en langvarig forgiftnings-prosess.
C-vitamin (askorbinsyre) er et naturlig stoff som inngår i kroppens stoffskifteprosesser. Mennesket
er for øvrig ett av få pattedyr som ikke kan lage sitt eget C-vitamin. C-vitamin er altså en syre (kalt
askorbinsyre), og som alle andre syrer gir den forgiftning ved daglig inntak av vitaminet, store doser av
vitaminet gir selvfølgelig større forgiftning. Men inntak av både små og store doser C-vitaminer daglig er
betenkelig, for virus elsker syre. Virus aktiviseres av syre. Dette betyr igjen at syreoverskudd i kroppssystemet svekker motstandskraften. Da bør man ikke spise unødvendige eller skadelige mengder av
C- vitaminet. Hensikten med C-vitaminet var skjørbuken. Man har også funnet ut at C-vitamin har innvirkning på bindevev i tenner og skjelett. Samtidig sier herværende teori at syrer bryter ned bindevev,
og kan skape skjørbuklignende symptomer – rett og slett på grunn av overdosering (Likhetsloven). Da
bør man være forsiktig med inntak av C-vitamin, fordi symptomer på overdosering kan forveksles med
mangelsymptomer. Skjørbuken forsvant med de gamle laste- og fangstskuter. Etter at poteten ble vanlig
skipskost var skjørbuken en saga blott. Poteten inneholder nemlig C-vitaminer, ikke mye, men nok for
menneskets behov, nok til å holde skjørbuksymptomene borte – dersom man daglig spiser poteter.
[email protected]

www.nnh.no
Les og bli litt klokare
Naturmedisinsk antologi er i all hovudsak
ei samling av publiserte artiklar i Norske
Naturterapeuters Hovedorganisasjon
(NNH) sitt fagtidsskrift Naturterapeuten,
i tidrommet frå 1997 til 2014.
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH)
sitt fagtidsskrift Naturterapeuten, i tidrommet frå
NNHs ynskje er at antologien
skal bidra til eit auka
1997 til 2014. Antologien er delt inn i tre hovudtema:
refleksjonsnivå både
for dei som
til dagleg har
• NAturmedisiNske
priNsipp
• ForskiNg og dokumeNtAsjoN
sitt yrke i den naturmedisinske
tradisjonen, men
• NAturmedisiN, sAmFuNN og Helse
også for aktørar som
står utanfor og ynskjer meir
NNHs ynskje er at antologien skal bidra til eit auka
refleksjonsnivå
både
for dei som til dagleg burde
har
kunnskap og informasjon.
Antologien
også
sitt yrke i den naturmedisinske tradisjonen, men
også for aktørar som står utanfor og ynskjer meir
vera aktuelt for undervisningsinstitusjonar
som ei
kunnskap og informasjon. Antologien burde også
vera aktueltstudentar
for undervisningsinstitusjonar
som
nyttig lærebok for både
og lærarar.
ei nyttig lærebok for både studentar og lærarar.
Pris: Medlemmer NNH kr. 150,- / Andre kr. 200,2014. isBN: 978-82-999806-0-9
Porto og eksepdisjonsgebyr kjem i tillegg.
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon: Naturmedisinsk antologi
Antologien er delt inn i tre hovudtema:
Naturmedisinske prinsipp. Forsking og
Naturmedisinsk antologi
dokumentasjon. Naturmedisin,
samfunn og helse
er i all hovudsak ei samling av publiserte artiklar i
Naturmedisinsk
antologi
John Petter Lindeland (red)
Gunnar Pedersen (red)
20 år med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet
Bestilling: Ta kontakt med NNH-kontoret: [email protected] eller tlf. 22 33 32 20
NYTTIGE BØKER OG PLANSJER
for naturterapeuter til salgs i NNHs
nettbutikk http://nnh.mamutweb.com
Zoner for hjernen
Zoner for bryst og hode
Zoner for indre organer, bekken og hode
Zoner for armer og bein
1. Sinus sagittalis superior
2. Cortex cerebri
3. Cerebrum
4. Det limbiske system
5. Corpus callosum
6. Thalamus
7. Hypothalamus
8. Hypofyse
9. Pons
10. Cerebellum
11.
Epifyse
12.
Tonsiller
13.
Medulla oblongata
14.
Medulla spinalis
Produsert for Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon
Ersdal & Varpe Ans 2009
Tegnet: Charles Ersdal (18/3-80) 4/12-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-08
Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 10/8-89 Digitalisert: Terje Varpe 17/12-09

Tegnet: Charles.Ersdal (1/11-78) 4/6-90 Digitalisert: Terje Varpe 17/1-2006
Tegnet: Charles Ersdal (1/11-78) 16//9-89
Digitalisert: Terje Varpe 18/3-09
www.nnh.no

NR. 3/2015 - Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Transcription

Similar documents

mat – tarm – hjerne - Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon

Document

svar til nafkaMs leder Vinjar fønnebø

soneterapi og hormonsystemet - Norske Naturterapeuters

Lyskvalitet og lysforurensning

NNHs utdanningsdokument - Norske Naturterapeuters

NT 03 2013 - Om soneterapiens virkemåte

Energimedisin i behandling av urEgElmEssig hjerterytme

Org.kart per 15.08.15.

Line Elisabeth Aune (45) har selv hatt stor nytte av alterna