Rapport 2015: IKT i trondheimsskolen

Transcription

IKT I TRONDHEIMSSKOLEN
Rapport 2015
Rapport 2015
IKT I TRONDHEIMSSKOLEN
Innholdsfortegnelse
1
2
2.1
2.2
2.3
2.4
3
3.1
3.2
3.3
3.4
4
4.2
4.4
4.5
4.6
4.8
4.10
4.11
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
Sammendrag .................................................................................................................. 2
Bakgrunn og metode....................................................................................................... 7
Versjonslogg ............................................................................................................................. 7
Bakgrunn og mål for prosjektet ............................................................................................... 7
Metode..................................................................................................................................... 8
Prosjektorganisering .............................................................................................................. 10
Nåsituasjonen for IKT i trondheimsskolen...................................................................... 13
Hva bruker skolene av digitalt utstyr i dag? ........................................................................... 13
Hva bruker skolene av digitale verktøy i dag? ....................................................................... 16
Hvordan jobber skolene med målene om digitale ferdigheter i læreplanen i dag? .............. 18
Status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen ............................................... 22
Målbildet for IKT i trondheimsskolen............................................................................. 26
Strategi, plan og ledelse ......................................................................................................... 28
Godt sentralt og lokalt støtteapparat .................................................................................... 35
Lærere med digital kompetanse ............................................................................................ 38
Varierte arbeidsmåter ............................................................................................................ 44
Hensiktsmessig verktøy og utstyr .......................................................................................... 51
Framtidsrettet infrastruktur................................................................................................... 64
Sammenheng til andre systemer og IKT-prosjekter på Oppvekstområdet ........................... 69
Tiltak ............................................................................................................................ 76
Strategi, plan og ledelse ......................................................................................................... 78
Godt sentralt og lokalt støtteapparat .................................................................................... 79
Lærere med digital kompetanse ............................................................................................ 81
Varierte arbeidsmåter ............................................................................................................ 83
Hensiktsmessig verktøy og utstyr .......................................................................................... 84
Fremtidsrettet infrastruktur .................................................................................................. 86
Sammenheng til andre systemer ........................................................................................... 87
Videre arbeid med tiltak ........................................................................................................ 88
Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet ..................... 88
1 Sammendrag
Prosjektet “IKT i trondheimsskolen" har hatt som mål å utrede og anbefale tiltak til hvordan elevene best
kan nå kompetansemålene i læreplanen ved bruk av IKT i skolen. Prosjektet skulle også beskrive hvordan
Trondheim kommune kan legge til rette for mer lik digital praksis i trondheimsskolen, og på denne måten
bidra til å utjevne digitale skiller mellom skolene i Trondheim kommune. Prosjektet ble initiert på grunn av
et behov for et felles løft i pedagogisk bruk av IKT. De siste årene har det vært helt opp til den enkelte skole
hvor mye ressurser de bruker på IKT utover det rådmannen tildeler, noe som har ført til store forskjeller
mellom skolene. Det har også vært et behov for å oppgradere infrastrukturen på skolene i Trondheim
kommune. Prosjektarbeidet ble delt i tre faser; kartlegging av nåsituasjonen, utarbeidelse av målbildet for
IKT i trondheimsskolen og tiltak for å nå målbildet.
IKT i trondheimsskolen har pågått høsten 2014 og ferdigstilles i februar 2015. Det har vært et svært positivt
samarbeid i prosjektgruppa, med representanter fra oppvekstkontoret, digitalt førstevalg, læringssenteret,
lærere, IT-tjenesten og innleide konsulenter fra PwC. Prosjektet har blant annet gjennomført intervjuer på
skoler, hatt kontakt mot andre kommuner for å innhente erfaring, hatt møte med rektorer og IKT-veiledere
og hatt workshoper med referansegruppa, styringsgruppa, program for digitalt førstevalg, IT-tjenesten og
senter for IKT i utdanningen. Det har i tillegg vært gjennomført en pilot ved en ungdomsskole i Trondheim
kommune. Det er testet ut ny nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows
hybrid-PC) og skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og
Office 365).
Nåsituasjonen
Som første del i arbeidet ble nåsituasjonen kartlagt ved å innhente informasjon om praksis rundt bruk av
IKT i trondheimsskolen og tilgang til utstyr. I denne delen av prosjektet ble det gjennomført intervjuer med
fire skoler, med representanter både fra ledelsen, lærere og elever. Gjennom intervjuene ble det blant
annet kjent at noen skoler tillater elevene å ta med eget utstyr. Lærerne på en av ungdomskolene anslo at
omtrent 80 % av elevene medbrakte egen PC på skolen og at uten dette hadde de ikke hatt mulighet til å
bruke digitalt utstyr i undervisningen på samme måte som de gjør i dag. Både lærere og ledelsen hadde
motforestillinger til denne praksisen, og mente den er med på å fremheve forskjeller blant elevene innad
på skolen og at det kan stride mot gratisprinsippet.
Det er i dag stor variasjon i hvordan og i hvor stor grad lærere bruker digitale verktøy. Alle nye og renovert
skoler i Trondheim kommune har interaktive tavler i alle klasserom. Noen lærere bruker den interaktive
tavlen kun til å vise timeplanen, mens andre bruker den interaktivt i undervisningen. Flere etterspurte
kompetansehevende tiltak slik at de kunne ta i bruk digitale verktøy på en god måte.
Noen lærere hadde tatt i bruk spill som en del av undervisningen. Lisenser for ulike spill og digitale verktøy
har frem til i dag vært kjøpt inn på hver enkelt skole. Kommunelisens for de mest populære verktøyene var
etterspurt blant mange skoler da dette kunne redusere lisenskostnadene for skolene i Trondheim
kommune totalt sett. Dette var også praksis i flere av de andre kommunene som delte erfaringer i
prosjektet.
Prosjektet avdekket også at det er liten grad av erfaringsutveksling blant lærere i bruk av IKT i
undervisningen. Et sted der lærere kan dele erfaringer og bygge kompetanse var etterspurt.
Målbilde og analyse
I målbildet som ble utarbeidet av prosjektgruppa ligger de digitale ferdighetene sentralt. Trondheim
2
kommune må legge til rette for at elevene skal oppnå de digitale ferdighetene. Det ble identifisert seks
støtteelementer som prosjektgruppa anså som viktig for å oppnå målet om et likt digitalt tilbud i
trondheimsskolen. Disse seks støtteelementene er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Strategi, plan og ledelse
Lærere med digital kompetanse
Godt sentralt og lokalt støtteapparat
Varierte arbeidsmåter
Hensiktsmessig verktøy og utstyr
Fremtidsrettet infrastruktur
I målbilde og analysedelen analyserte prosjektgruppa alle disse temaene.
Da prosjektet gikk inn i tiltaksfasen ble det avholdt en heldagssamling med prosjektgruppe, styringsgruppe,
referansegruppe og Senter for IKT i utdanningen. Målbildet ble presentert og alle representantene fikk
mulighet til å foreslå tiltak. Basert på målbildet, analysen og innspillene fra samlingen, har prosjektgruppa
foreslått en rekke tiltak:
Tiltak innenfor strategi, plan og ledelse:
•
•
•
•
•
Innføre iktplan.no for alle skoler i Trondheim kommune
Ta beslutning om gjennomføring av kartlegging av elevenes digitale ferdigheter (nasjonal prøve) på
4.trinn
Lære av erfaringer ang. forankring og engasjement i ledelsen fra andre prosjekter og gjenbruke det
i videre arbeid med IKT i trondheimsskolen
Legge til rette for at ledere skal kunne gå foran å vise gode eksempler på bruk av metoder som
foreslås
Innarbeide mål rundt elevenes digitale ferdigheter som en del av enhetsavtale
Tiltak innenfor godt sentralt og lokalt støtteapparat:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Opprette en gruppe som ivaretar satsingen på IKT i trondheimsskolen videre i Trondheim kommune
Frikjøpe ressurser til å bemanne gruppe som ivaretar satsingen på IKT i trondheimsskolen videre
Splitte funksjonen IKT-veileder i to: teknisk og pedagogisk IKT-veileder
Beslutte en fordelingsnøkkel, som angir en minimum av tid til både teknisk og pedagogisk IKTveileder
Rollefordelingen i det sentrale støtteapparatet må komme tydelig frem (Tilpasning av sentralt
støtteapparat)
Kjøpe inn lisenser på de mest relevante pedagogiske programvarene sentralt
Videreutvikle eksisterende kompetansenettverk for å tilpasses satsing på digitale ferdigheter
Arrangere en lokal konferanse der lærere får delt gode erfaringer (best practice)
Opprette nettside for satsingsområdet IKT i trondheimsskolen
Innføre digitale pedagoger og digitale ledere
Endre kommunens IKT-reglementet i tråd med forslag i prosjektet
3
Tiltak innenfor lærere med digital kompetanse:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utarbeide plan for kompetanseutvikling
Innarbeide “arbeid med holdninger til bruk av IKT i undervisningen" som et element i
kompetanseplanene
Innarbeide “klasseledelse samt arbeidsmåter og organisering som fører til praktisk, variert og
relevant undervisning" som en del av kompetanseplanene
Gi opplæring i metodisk og pedagogisk bruk av IKT
Legge til rette for at opplæringen kan foregå på mange måter og på ulike læringsarenaer
Bruke arbeidsmåtene fra "Ungdomstrinn i utvikling" som grunnmodellen for kompetanseheving på
IKT i trondheimsskolen
Innføre prinsipp om at hver skole skal ha en til to ressurslærere på pedagogisk bruk av IKT
Tilby basisopplæring og etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT
Definere grunnleggende IKT kompetanse for alle lærerne i Trondheim kommune
Utarbeide opplegg for fagkurs
Utarbeide kursopplegg med fokus på arbeidsmåter som utvikler digitale ferdigheter
Ta i bruk Yammer som digital møteplass for IKT i trondheimsskolen, og digitale
pedagoger/prosjektgruppa tar på seg en “gartnerrolle" i dette nettverket
Sette av ressurser for å heve kompetansen på skolene
Tiltak innenfor varierte arbeidsmåter:
•
•
•
•
•
Beskrive ulike arbeidsmåter i Trondheim kommunes tilpassede versjon av IKTplan.no
Ha flere innslag med pedagogisk innhold på IKT-veiledermøtene
Lage oversikt over eksempler på varierte arbeidsmåter
Utnytte mulighetene som ligger for digital samhandling i den valgte skyløsningen (kontorpakke)
Beskrive IKT som verktøy inn mot elever med særskilte behov
Tiltak innenfor hensiktsmessig verktøy og utstyr:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Velge en av skytjenestene for kontorpakke til skolesektoren
Kartlegge hvordan eksamen må gjennomføres på valgte skyløsning for kontorpakke
Etablere integrasjon mellom skytjenesten av kontorpakke som velges og
brukeradministrasjonssystem (Active Directory)
Utarbeide plan for implementering av skyløsning for kontorpakke
Vurdere om skyløsningene er i tråd med arkitekturprinsippene
Velge digitalt utstyr
Vurdere ulike typer nettbrett
Opprettelse av måltall for maskintetthet
Fullføre arbeidet med piloten og trekke ut flere erfaringer av arbeidet som er gjort med både
skyløsning og nytt digitalt utstyr
Tiltak innenfor fremtidsrettet infrastruktur:
•
•
•
Samkjøre og forankre de to infrastruktur-prosjektene “IKT i skolen" og “NettOpp"
Fullføre pågående og planlagt arbeid i de to infrastruktur-prosjektene “IKT i skolen" og “NettOpp"
Samkjøre oppgradering av nettverk og utrulling av nytt digitalt utstyr
4
•
Nedfelle prinsipp som skal følges ved nybygg/renovering om at alle undervisningsrom på en skole
skal være "datarom" og vurdere fremtidens klasserom
Tiltak innenfor sammenheng til andre systemer:
•
•
•
•
Vurdere detaljer i hvordan valgt løsning for pedagogisk programvare skal henge sammen med øvrig
systemportefølje i Trondheim kommune
Detaljere ut hvordan integrasjoner skal settes opp
Se videre arbeid med prosjektet IKT i trondheimsskolen i sammenheng med andre IKT-prosjekter på
Oppvekstområdet.
En representant fra prosjektet IKT i trondheimsskolen bør (fortsatt) være representert i Digi 10samarbeidet
Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for oppvekstområdet i perioden 2015-2018
Kostnader forbundet med å fullføre infrastrukturprosjektet IKT i skolen i 2015, estimeres til rundt 11
MNOK. Dette innbefatter utskiftning og utbedring av det eksisterende fysiske nettet (trådløspunkter og
annet utstyr). Kostnader forbundet med å fullføre prosjektet NettOpp i 2015 vil estimeres i mars 2015,
etter at før- og ettermålinger er gjort. Dette innbefatter løsning for å koble utstyr på nett, herunder blant
annet løsning for å la elever, ansatte og gjester koble egne enheter på nett med brukernavn og passord,
gjestenett med mer.
Kostnader forbundet med utstyr:
Prisene på ulike typer digitalt utstyr varierer svært mye og estimatene under har derfor store spenn.
Laveste estimater baserer seg på Chromebooks og Nexus Android nettbrett og høyeste estimater baserer
seg på priser på TKE-maskiner.
Kostnad ved å øke antallet PC-er for å komme på linje med de andre ASSS-kommunene
(minimumsalternativet):
I temaplan IKT, digitalisering og velferdsteknologi 2015-2018 står det: “Det er ønskelig at skolene får en pctetthet som er på linje med de andre ASSS-kommunene. Dette innebærer at antallet pc-er må økes med
totalt 1 400 pc-er." Dette vil innebære en kostnad på mellom 3,6 MNOK og 8,4 MNOK avhengig av valg av
type digitalt utstyr. Prosjektgruppa mener at dette er et for defensivt mål, blant annet fordi gjennomsnittet
for ASSS-kommunene fra 2012 sannsynligvis ikke er gjeldene i dag. Det er stadig utvikling innen dette
området, også i de andre kommunene.
Kostnad ved å innføre en-til-en på alle trinn (maksimumsalternativet):
Prosjektgruppa ønsker helst en innføring av en-til-en på alle trinn i grunnskolen. Svært grovt regnet vil dette
koste mellom 50 MNOK og 116 MNOK, avhengig av valg av type digitalt utstyr.
Kostnader ved mellomalternativer:
I mellom disse to ytterpunktene, ligger det flere andre alternativ. Et eksempel som prosjektgruppa har
regnet på, er å innføre en-til-en på ungdomstrinnet og en-til-to på barnetrinnet. Svært grovt regnet vil
dette koste:
Ungdomstrinnet: 14MNOK - 33MNOK
Barnetrinnet: 18MNOK - 41MNOK
Samtidig kan midler omdisponeres. Med nytt digitalt utstyr, ny nettverksløsning og skytjeneste, er det ikke
lenger nødvendig med TKE-maskiner for å komme på nett eller lagre filer og dokumenter. Pedagogisk
5
programvare anbefales brukt som skytjeneste. Dermed trenger man ikke en TKE-maskin til å ta i bruk disse
tjenestene og TKE-maskiner kan gradvis fases ut. Trondheim kommune bytter ca. 1375 TKE-maskiner hvert
år. Dette utgjør ca 8,3MNOK per år. Disse midlene kan omdisponeres til å kjøpe andre typer digitalt utstyr.
Disse typene digitalt utstyr har lavere kostnad og PC-tettheten vil derfor økes ved omdisponering av midler.
Kostnader forbundet med lokalt lagringsområde kan også omdisponeres.
Kostnader forbundet med utstyr vil i stor grad avhenge av hvilken maskin-tetthet Trondheim kommune
legger opp til og hvilken type utstyr som velges. Alternative innføringsmåter er også overordnet vurdert.
Mer nøyaktige beregninger kan gjøres når overordnede beslutninger er tatt.
6
2 Bakgrunn og metode
2.1
Versjonslogg
Versjon
Dato
Endringsbeskrivelse
0.1 – 0.93
 03.02.2015
Utarbeidelse av utkast til rapport i prosjektgruppen. Internt dokument for
Trondheim kommune.
0.93
03.02.2015
Utkast til rapport sendt på høring til styringsgruppe og referansegruppe.
Internt dokument for Trondheim kommune.
0.94 –
0.95
09.02.2015
Utkast til rapport oppdatert i prosjektgruppen etter innspill fra
styringsgruppe og referansegruppe. Internt dokument for Trondheim
kommune.
0.95
10.02.2015
Utkast til rapport presentert for styringsgruppen. Internt dokument for
Trondheim kommune.
0.96
11.02.2015
Rapport presentert for styringsgruppen. Internt dokument for Trondheim
kommune.
2.2
2.2.1
Bakgrunn og mål for prosjektet
Bakgrunn
Trondheimskolen trenger et felles løft når det gjelder pedagogisk bruk av IKT, og i de siste årene har det
vært helt opp til den enkelte enhet hvor mye ressurser de bruker på IKT, noe som har ført til store
forskjeller mellom skolene. Det er også et behov for å oppgradere infrastrukturen på skolene.
Det har de to siste årene blitt et betydelig politisk fokus på IKT i
skolene i Trondheim. Politikerne ber om at “strategi for
digitalisering i Trondheimsskolen, med sikte på at elevene sikres
et likeverdig tilbud og utjevning av digitale klasseskiller", følges
opp. Det er bevilget midler til oppgradering av infrastruktur i
2013 og 2014, og spilt inn behov i Økonomi- og handlingsplanen
for perioden 2015-2018. Planene er nærmere beskrevet i
Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi 1.
1
“Noen grunnleggende ferdigheter er
nødvendige forutsetninger for læring
og utvikling i skole, arbeid og
samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er
disse definert som å kunne lese,
regne, uttrykke seg muntlig og
skriftlig, og bruke digitale verktøy"
http://innsyn.trondheim.kommune.no/application/getMoteDokument?dokbyverid=13381879
7
Skolene opplever et større press enn tidligere fra foreldre og andre utenfor skolen om innsyn, deltakelse og
kommunikasjon ved hjelp av digitale løsninger. Kommunenes Sentralforbund (KS) har publisert en
“Digitaliseringsstrategi 2013-2016 for kommuner og fylkeskommuner" 2, der de under overskrifta Oppvekst
og utdanning (s. 21) skriver:
“Digitale ferdigheter er nedfelt i læreplanverket som en av de fem grunnleggende ferdigheter i
skolen, og skal være integrert i alle fag. Dette skaper både muligheter og utfordringer for den
digitale utviklingen i skolen (...) Skoleeier bør ha en plan for innkjøp og forvaltning av digitale
læremidler, samt planer for kompetanseutvikling for lærere knyttet til bruken av læremidlene"
2.2.2
Mål
2.3
Metode
Prosjektet skal utrede og anbefale tiltak til hvordan elevene best kan nå kompetansemålene i læreplanen
ved bruk av IKT i skolen. Prosjektet skal også beskrive hvordan Trondheim kommune kan legge til rette for
mer lik digital praksis i trondheimsskolen, og på denne måten kunne bidra til å utjevne digitale skiller
mellom skoler.
2.3.1
Intervju på utvalgte skoler i Trondheim kommune
For å få en bedre oversikt og innsikt besøkte representanter fra prosjektgruppa fire skoler i Trondheim
kommune, to barneskoler og to ungdomsskoler. Det ble avholdt intervjuer. Når prosjektgruppa valgte ut
skoler, var det ønskelig med representasjon fra både:
- Barneskole
- Ungdomsskole
- Kombinertskolen
- Bynær skole
- Landskole
- Nytt skolebygg
- Gammelt skolebygg
En av skolene som var tiltenkt som deltager i prosjektet hadde ikke mulighet til å delta. Dermed ble verken
landskole eller kombinertskole representert.
2.3.2
Innspill fra rektorer
2.3.3
Innhentet dokumentasjon
Prosjektlederne fra prosjektet holdt en presentasjon for rektorer i trondheimsskolen på rektormøte 1.
oktober og fikk tilbakemeldinger på en rekke av spørsmålene som er besvart i denne rapporten. Rektorene
diskuterte videre spørsmålene i sine nettverk og sendte innspill som prosjektgruppa tok med i det videre
arbeidet.
For å kunne gjenbruke tidligere studier og statistikk har prosjektgruppa sett på ulike rapporter og litteratur
rundt digitale ferdigheter. I tillegg er det brukt dokumentasjon som Trondheim kommune har utarbeidet
tidligere.
2
http://www.ks.no/PageFiles/15910/KS%20Digitaliseringsstrategi.pdf
8
2.3.4
Innspill fra IKT-veiledere
2.3.5
Innspill fra andre kommuner og fylkeskommune
Torsdag 23. oktober ble det avholdt et møte der alle IKT-veiledere i Trondheim kommune ble invitert.
Deltagerne ble satt i grupper med sitt bydelsnettverk og diskuterte ulike spørsmål. I tillegg ble det henvist
til et spørreskjema på nett som deltagerne svarte på.
For å få perspektiv på arbeidet og høre andre kommuners erfaringer ble Bergen, Bærum og Fredrikstad
kommune kontaktet for innspill. For å bedre kunne sammenligne med Trondheim kommune er en oversikt
over antall skoler og elever for disse kommunene er vist i Figur 1.
Prosjektgruppa har også fått innspill fra Sør-Trøndelag fylkeskommune angående blant annet "Fremtidens
klasserom".
Figur 1 Oversikt skoler og elever
2.3.6
Innspill fra prosjektgruppa, styringsgruppa og referansegruppa
2.3.7
Innspill fra tilstøtende prosjekter
Prosjektgruppa hatt jevnlige arbeidsmøter gjennom hele prosjektet. Etter hvert som prosjektgruppa har
hatt progresjon i arbeidet har delrapporter blitt sendt ut på høring for kommentarer fra styringsgruppa og
referansegruppa. I tiltaksfasen deltok både prosjektgruppa, styringsgruppa og referansegruppa på felles
workshop.
Prosjektgruppa har underveis i prosjektet vært i kontakt med tilstøtende prosjekter. Representanter fra
flere tilstøtende prosjekter har deltatt i prosjektgruppa og referansegruppa og dermed deltatt i deler av
arbeidet.
Prosjektgruppa har hatt flere arbeidsmøter med Program for Digitalt Førstevalg angående "sammenheng til
andre systemer" og gjennomført en workshop der både prosjektgruppa, Digitalt Førstevalg og
representanter fra referansegruppa deltok.
Representanter fra prosjektgruppe har også hatt en rekke arbeidsmøter med IT-tjenesten for å beskrive
forhold knyttet til infrastruktur.
9
2.3.8
Pilottesting
Det har vært gjennomført en pilot ved en ungdomsskole i Trondheim kommune. Det er testet ut ny
nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows hybrid-PC) og skyløsninger av
kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365). Elever og lærere
fikk bruke utstyret og skyløsningene i praksis for å vinne erfaring om bruk. De ble i etterkant intervjuet og
de svarte på spørreundersøkelse relatert til sin bruk av utstyret og skyløsningene. IKT-veileder på skolen
uttalte seg om administrasjon og support av utstyret og skyløsningene.
I tillegg har prosjektgruppa innhentet erfaringer ved bruk av nettbrett i skolen, ved å få innspill fra en
barneskole som har tatt dette i bruk tidligere.
2.4
2.4.1
Prosjektorganisering
Organisering og forankring
Prosjektet har vært forankret hos kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Gunn Røstad, og
kommunaldirektør for organisasjon, Elin Rognes Solbu. Det er også forankret hos det politiske nivået i
Trondheim kommune, siden temaet er behandlet som sak i både bystyret og formannskapet. I
organiseringen av prosjektet er alle involverte representerte igjennom rådmannens fagstab, oppvekst og
utdanning, oppvekstkontoret, IT-tjenesten og programmene: Digitalt førstevalg og læringssenteret.
10
2.4.2
Ansvarsposisjoner (roller)
Rolle
Navn
Ansvar
Prosjekteier
Gunn Røstad
Har det overordnede prosjektansvaret
som utøves via Styringsgruppa
Styringsgruppe
Erlend Moen (OU-Stab), Monica Aasen
(oppvekstkontoret), Harald Moe/Kari
Morken (IT-tjenesten), Ola Eirik Klingen
(Digitalt førstevalg), Berit Kirksæther
(læringssenteret), Jan Tilset Larsen
(Skolene)
Er ansvarlig for å avsette nødvendige
Referansegruppe
ressurser, ta avgjørelser om
målsettinger og rammer for prosjektet,
ta avgjørelser vedrørende finansielle
spørsmål, samt godkjenne endringer
og behandle avvik
Cato Høve (OU-Stab)
Er ansvarlig for å ivareta
brukerinteresser og være prosjektets
Jannicke Akse (oppvekstkontoret)
rådgivende myndighet, samt at de skal
bidra til erfaringsoverføring om faglige
John Richard Hansen (Digitalt førstevalg),
spørsmål som har betydning for
Ståle Tømmerås (Digitalt førstevalg), Mikael prosjektet
Lyngstad (Lese- og skriveopplæring)
Ingeborg Ranøyen (Realfag)
Anders Fossen Trøan (Brundalen skole)
Trond Åge Langtind (Nidarvoll skole)
Hilde Sundfær (Åsveien skole)
Mats Gilberg (Dagskolen)
Prosjektledelse
Petter Helland, Trondheim kommune
Liss Johansen Sandø, PwC
Prosjektgruppe
Leif Cato L. Gjershaug (oppvekstkontoret)
Vibeke Wågheim (oppvekstkontoret)
Er ansvarlig for å sikre at prosjektets
mål nås innenfor definerte
rammebetingelser
Er ansvarlig for å utføre planlagte
aktiviteter i henhold til godkjent
mandat/aktivitetsplan
Christian Bøhn (IT-tjenesten)
Terje Johansson Vullum (IT-tjenesten)
Pål Sommerseth (Digitalt førstevalg)
11
Berit Eggset (læringssenteret)
Sverre Vikhammermo (Tonstad skole)
Kristian Mathisen (Singsaker skole)
Dagrun Hindseth (PwC)
Cathrine Hove (PwC)
PwC sine ressurser har bidratt med fasilitering, koordinering og dokumentering av arbeidet og har ikke
foretatt noen vurderinger av leverandører og løsninger eller vurderinger av hva som skal være offentlig i
rapporten.
12
3 Nåsituasjonen for IKT i
trondheimsskolen
I dette kapittelet besvares spørsmålene stilt i mandatet knyttet til kartleggingsfasen i prosjektet.
Underkapitlene er delt etter disse spørsmålene.
3.1
3.1.1
Hva bruker skolene av digitalt utstyr i dag?
Bruk av PC i undervisningen
Lav PC-tetthet i Trondheim kommune
Digitalt utstyr er hardware
De fire skolene som deltok med innspill til prosjektet har alle et antall
som for eksempel PC,
PC-er som elevene kan benytte. Det er ulik praksis blant skolene, der
nettbrett og smarttelefon
noen har egne datarom, noen har traller med bærbare maskiner som
kjøres mellom klasserommene, mens andre har PC-er i fellesareal.
Ledelsen understreker at det er en betydelig økonomisk belastning
for skolene å gjøre innkjøp av PC-er, noe som medfører at ingen av skolene har nok PC-er til at alle elevene
kan jobbe samtidig. De mener dette er en utfordring for å få brukt PC-ene på en god måte i undervisningen.
IKT-utstyr kjøpes inn av rådmannens sentrale budsjett i Trondheim kommune, men skolene kan også
supplere med innkjøp fra eget budsjett. Det varierer hvor mye utstyr skolene kjøper inn selv, noe som har
ført til forskjeller mellom skolene når det gjelder tilgang på digitalt utstyr. De store forskjellene mellom
skolene har også vært fokus i media. I desember 2013 skrev Adresseavisen at Selsbakk skole hadde to
elever per PC, mens Åsvang skole hadde ni elever per PC.
Tall fra juni 2014 viser at Trondheim kommune har 5044 bærbare og stasjonere maskiner i Trondheim
kommunes elevnett (TKE). Dette er et lavt antall sammenlignet med andre kommuner. Figuren under viser
PC-tetthet i de ti største kommunene i Norge fra en GSI rapport fra oktober 2012. Rapporten tilsier at
13
Trondheim kommune hadde det dårligste PC-tilbudet til elever med et snitt på 4,1 elever per PC.
Noen skoler tillater elevene å ta med eget digitalt utstyr
"Gratisprinsippet" i grunnskolen er regulert i opplæringsloven § 2-15. Der står det at kommunen ikke kan
kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen. Dette gjelder
både undervisningsmateriell og faglige og sosiale aktiviteter som skolen arrangerer som en del av
opplæringen. Lærerne på en av ungdomskolene anslår at omtrent 80 % av elevene medbringer egen PC på
skolen og at uten dette hadde de ikke hatt mulighet til å bruke digitalt utstyr i undervisningen på samme
måte som de gjør i dag. Både lærere og ledelsen har motforestillinger til denne praksisen, mener den er
med på å fremheve forskjeller blant elevene innad på skolen og at det strider mot gratisprinsippet. De
skolene som tillater elever å ta med eget utstyr peker på at dette ikke er et krav, men en mulighet for å få
brukt mer digitalt utstyr og for å supplere skolens eget utstyr.
Økende bruk av digitalt utstyr
Intervjuene viste at skolene har gjort investeringer i digitalt utstyr de siste årene, og at de generelt bruker
digitalt utstyr mer i undervisning enn for noen år tilbake. Dette er en naturlig utvikling som også gjenspeiles
i statistikk og forskning. Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å
vurdere i hvilken grad skolen dekker den kompetansen elevene vil trenge i fremtiden. Ludvigsen-utvalget
utarbeidet en rapport om dette i 2014 kalt "Elevens læring i fremtidens skole 3 ". Rapporten slår fast at
skolene har investert i utstyr og kompetanse de siste ti årene og at skolehverdagen for elevene har etter
hvert blitt preget av bruk av digitale verktøy. En oversikt fra rapporten over elevers tilgang og bruk av PC fra
2005 til 2013 er vist i figuren under. På åtte år er tilgang til PC for elever i barne- og ungdomskolen nesten
tredoblet på landsbasis.
Figur 2 Elevenes tilgang og bruk av digitale verktøy
3
NOU – Norges offentlige utredninger 2014:7, "Elevenes læring i fremtidens skole»
14
3.1.2
Bruk av annet digitalt utstyr
En del skoler har tilgang til interaktive tavler
Selv om PC dominerer blant de digitale verktøyene i bruk på skolene er det også annet digitalt utstyr som
brukes. Alle rehabiliterte og nye skoler har fått interaktive tavler i alle undervisningsarealene og noen
skoler har kjøpt inn dette på eget initiativ. Når det gjelder antall interaktive tavler (for eksempel
Smartboard) er det ingen offentlige tall å innhente i Trondheim kommune. Innkjøpssystemene viser ikke
den fulle oversikten, da innkjøp av slike tavler går 10 år tilbake i tid. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt
antall på slikt utstyr, men det omtrentlige tallet som foreligger er på 1000 tavler.
Det varierer hvordan de interaktive tavlene brukes
Flere av skolene som deltok i prosjektet har interaktive tavler i alle klasserom. Hvordan tavlene brukes
varierer fra skole til skole og også mellom lærerne. Noen bruker det kun som en erstatning for en vanlig
tavle, mens andre bruker det i interaksjon med elever og lar elevene selv få bruke tavlen. Ledelsen på en av
skolene understreker at det må utredes hvordan de skal ta i bruk digitalt utstyr før de går til større innkjøp.
De mener det fort blir dyrt hvis for eksempel PC-ene kun skal brukes som en skrivemaskin og de interaktive
tavlene kun brukes som en informasjonsskjerm. Viktigheten av hvordan digitalt utstyr brukes kommer også
frem i forskning. Ludvigsen-utvalgets rapport "Elevenes læring i fremtidens skole" står det at bruksfrekvens
har liten betydning for elevenes digitale kompetanse, men at det er hvordan IKT brukes som er sentralt for
læringen. Skolene synes det er viktig at fokuset ligger både på tilgang til digitalt utstyr og nye
arbeidsmetoder i tiden fremover.
Flere av skolene bruker også de interaktive tavlene og annet digitalt utstyr i stasjonsundervisning. Da
roterer elevene mellom stasjoner med ulike aktiviteter, og på en eller flere av stasjonene bruker de digitalt
utstyr som nettbrett, PC eller interaktiv tavle.
Noen skoler bruker nettbrett som en del av undervisningen
Enkelte skoler har kjøpt inn et begrenset antall nettbrett til bruk i klasserommet. IT-tjenesten i Trondheim
kommune melder at det er kjøpt inn omtrent 300 nettbrett i skolene gjennom kommunens avtale. Det kan
også være at en del skoler har kjøpt nettbrett utenom denne avtalen. En begrensning med nettbrettene i
dag er at de ikke kan koble på det kommunale trådløsnettet. Enkelte skoler har derimot sitt eget nettverk
som de har brukt for å koble nettbrettene til internett. En del mobilapplikasjoner på nettbrettene kan
kjøres uten tilgang til internett, selv om det kreves nettilgang for nedlasting av selve programvaren.
Lærerne mener at bruksområdet til nettbrettene blir kraftig begrenset uten tilgang til internett, og håper
denne utfordringen løses i fremtiden. En av skolene har også gått til innkjøp av Apple-TV som de kobler til
den interaktive tavlen, slik at elevene kan strømme presentasjoner fra nettbrett.
Nettbrettene brukes blant annet til fremføringer på den interaktive tavlen, til spill og informasjonsinnhenting. Lærerne på en av skolene peker på at klassesett hadde vært det beste, da nettbrett er beregnet
for som en en-til-en enhet. Forsker Siv Svanæs forteller i sin presentasjon på senter for IKT i utdanningen
sin temakonferanse om nettbrett i 2014 at de vil fokusere på en-til-en nettbrett for på best mulig måte
forberede elever på fremtidens jobber. Samtidig fremhever hun at finansiering er den største utfordringen
for skoler som ønsker å introdusere nettbrett 4, noe som også bekreftes av skolene. Ledelsen på en av
skolene sier at på grunn av at de gjorde innkjøp av PC-er i fjor ble det ikke mulighet for å gjøre innkjøp av
digitalt utstyr i år.
4
http://iktsenteret.no/aktuelt/presentasjoner-fra-nettbrett-i-skolen-2014
15
Bruk av digitalt utstyr krever god nettilgang
De fire skolene som deltok i prosjektet understreker at god nettilgang er helt avgjørende for at elevene kan
jobbe med digitale verktøy. Trådløsnettet oppleves som ustabilt og med for dårlig kapasitet, noe som
begrenser bruken av det digitale utstyret. Trådløse Trondheim fungerer heller ikke optimalt for de som
bruker det som et supplement.
3.2
3.2.1
Hva bruker skolene av digitale verktøy i dag?
Administrative digitale verktøy
Ledelse, lærere og elever nevner bruk av mange ulike digitale
verktøy på skolene. I kommunikasjon med elevene bruker lærerne
itslearning for å informere om timeplaner, ta imot innleveringer,
fraværsføring og karakterer. Lærerne og ledelsen på
ungdomskolene så større nytte av itslearning enn lærerne på
barneskolen. Resultater fra ulike kartleggingsprøver registreres i
vokal.no 5. Resultatene overføres ofte automatisk når man
bruker digitale kartleggingsverktøy, eller ved at man manuelt
registrerer dette.
Digitale verktøy er programvare
(software) som for eksempel
pedagogisk programvare,
skriveprogram og PC-spill
Enkelte skoler bruker også Google Disk 6 for elevinnleveringer, samarbeid og for å gi tilbakemeldinger. Det
er to skoler i Trondheim kommune som piloterer Google Disk som verktøy, men gjennom intervjuene kom
det frem at det er flere skoler enn de i pilot som benytter dette verktøyet. Skoler som bruker Google Disk
og som ikke er del av piloten gjør derfor dette utenfor kommunal administrasjon.
Blant ledelsen og mellom lærere på skolene ble Google Disk, Dropbox, Yammer og Trondheim kommunes
servere (U:, N: og M:) nevnt som digitale verktøy i bruk. Ut mot foreldre brukte de fleste skolene
itslearning, SMS, epost eller den tradisjonelle meldingsboken.
3.2.2
Digitale verktøy for læring
Lærere bruker digitale verktøy i ulik grad og på ulik måte
Ledelse og lærere påpeker at bruken av digitale verktøy varierer i stor grad mellom lærerne, ut fra
kompetanse og interesse. Muligheten lærerne har til å forberede undervisningen hjemme med hjelp av
digitale verktøy blir brukt av for få lærere i dag. Både i hvilken grad verktøyene brukes og hvordan de
brukes varierer. For eksempel bruker enkelte lærere den interaktive tavlen kun for å vise timeplanen, mens
andre bruker den til undervisning og "smart respons". Smart respons ligger i programvaren til de interaktive
tavlene (Smart Notebook 2014). Det er en mer interaktiv metode å undervise på, der elevene sitter med
hver sin digitale enhet og svarer på spørsmål fra læreren. Svarene kan vises på den digitale tavlen og
læreren kan dermed stille oppfølgingsspørsmål og se hvorvidt elevene har forstått pensum. Muligheten for
å la elevene forberede seg hjemme (omvendt undervisning 7) ble også nevnt av noen lærere som en
mulighet som de ikke utnyttet nok. Senter for IKT i utdanning nevner omvendt undervisning som en av fem
5
VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset
undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev: https://www.vokal.no/Account/Index?ReturnUrl=%2f
6
Med Google Disk begynner du med 15 GB gratis Google-lagring, så du kan lagre bilder, tekst, design, tegninger,
lydopptak, videoer osv: https://www.google.com/intl/no/drive/
7
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_nr_2-2012/5502-BS-2-12-webny_Engum.pdf
16
teknologier som vil sette preg på undervisningen i de neste fem årene 8. Denne metoden innebærer at
elevene for eksempel ser video av forelesningen hjemme og gjør oppgavene som tidligere ble gjort som
hjemmelekse på skolen. Lærere kan ved hjelp av denne metoden bruke mindre tid på introduksjon av nytt
stoff i undervisningsøktene (enveiskommunikasjon), og heller bruke mer av tiden til individuell oppfølging
av elevene når de er på skolen.
To av skolene har opplæring på digitale verktøy som et tiltak for å styrke elevenes digitale ferdigheter. Med
begrenset tilgang på utstyr blir tiden på de digitale verktøyene ofte brukt til å lære seg verktøyet, fremfor å
bruke verktøyet som et redskap i læring i ulike fag. Dette varierer mellom skolene og lærerne som tar
digitale verktøy i bruk, men tendensen er at verktøyene i for liten grad blir brukt på en god pedagogisk
måte. På en av skolene brukte elevene det de hadde lært av verktøyopplæring på 8. trinn til å løse
oppgaver og lære bort til yngre elever.
Noen skoler har tatt i bruk spill som en del av undervisningen
Noen av skolene brukte spill i undervisningen og interaktive oppgaver på PC. Senter for IKT i utdanningen
skriver på sine nettsider at dataspill er på vei inn i klasserommet for alvor, og stadig flere lærere ser nytten
av å bruke spill som en del av undervisningen 9. Flere av elevene nevnte matematikkspill som de hadde
prøvd på skolen, og synes dette var en god måte å lære på.
Kommunelisens er etterspurt for de mest populære programmene
Ulike webbaserte programmer og mobilapplikasjoner brukes av skolene. Eksempler nevnt på intervjuene er
Multi, Salaby, Youtube, Google Scholar, TV2 skole og Book Creator. Skolene betaler lisens for noen
programmer, mens andre er gratis. Flere skoler etterspurte felles kommunale lisenser på de mest brukte
verktøyene og mente dette kunne redusere lisensutgiftene for den enkelte skole. Kommunelisenser er
vanlig i andre kommuner og de tre kommunene som ble kontaktet i forbindelse med prosjektet hadde
kommuneavtaler på de mest populære digitale verktøyene. Skolene i disse kommunene hadde muligheten
til å kjøpe andre lisenser i tillegg hvis de hadde spesielle behov som lå utenfor den digitale pakken fra
kommunen. I en av kommunene ble piloter på verktøy gjennomført sentralt og kommunelisenser ble
etablert på de beste verktøyene ut fra resultatene i pilotene. Programmer som Kikora, Mobilskole og
Creaza ble nevnt som eksempler på kommunale lisenser.
Liten grad av erfaringsutveksling blant lærere
Gjennom intervjuene kom det fram at det ikke var så stor grad av erfaringsdeling mellom lærerne i bruk av
digitale verktøy. Flere lærere ønsket seg fora der de kunne bygge kompetanse og dele erfaringer rundt bruk
av IKT i skolen. IKT-veilederne i en av bydelene mener det må bli en sterkere kultur for å dele kunnskap og
opplegg for å kunne nå de digitale kompetansemålene i fremtiden. De mente en bedre delingskultur kan
bidra til å øke kompetansenivået innad på skolene.
3.2.3
Pedagogisk programvare i TKE
Historikk
I løpet av våren 2010 ble all installert programvare i TKE gjennomgått. Da ble det foreslått å beholde 27 av
de 60 programmene som den gangen var forhåndsinstallert i TKE. Selv om mange av de 27 programmene
var av gammel dato, så ble det foreslått å beholde disse:
8
9
http://iktsenteret.no/aktuelt/fremtidens-laeremidler-pa-agendaen
http://iktsenteret.no/prosjekter/dataspill-i-skolen
17
"Vi anbefaler å beholde 27 av programmene, av ulike årsaker. Noen av programmene må anses som
standard i en windows-installasjon (for eksempel Paint). Andre programmer har noe utdatert
design, men er innholdsrike og har tilfredsstillende pedagogisk verdi. Da det per dato ikke finnes
tilsvarende nettbaserte verktøy, anbefaler vi å beholde en del av det som ligger på TKE i dag."
(Konklusjon - Pedagogisk programvare - mai 2010)
I etter tid har operativsystemet blitt oppdatert fra Windows XP til Windows 7 (utrullet vinter/vår 2013) og
flere av programmene ble fjernet da de ikke var kompatible med det nye operativsystemet.
Nåsituasjon
I dag har følgende pedagogisk programvare kommunelisens eller er gratis (freeware) og er tilgjengelig for
alle i trondheimsskolen. Mat på data, Inspiration og Kidspiration er utdaterte programmer, mens følgende
er freeware (Audacity, Celestia, Final NotePad, Freemind, MuseScore, GeoGebra, GiMP, Pivot Animator,
Scratch, Stellarium, The Hat og Triptico). Det finnes også en rekke programmer som er nettbaserte med
Feidepålogging. Dette er Salaby (Skoleveien 1.-4. trinn) – Gyldendag Norsk Forlag AS, Syklus – Cyberbook
AS, Ordimellom – Cyberbook AS, Passport – Cyberbook AS, mNet matematikk – Cyberbook AS.
Skolen kan i tillegg til de ovennevnte ha kjøpt inn programvare på egen hånd. Dette kan være Aski Raski,
Kor Arti’, Kikora, Creaza og TV2 skole med flere. I tillegg har forlagene sin egne pedagogiske programvarer
som Smartboka (Gyldendal) og Lokus (Aschehoug). Det finnes per dags dato ingen felles oversikt over
hvilken programvare som skolene selv har kjøpt. I intervjuene kom det frem at skolene i liten grad bruker
programmene i TKE. Ungdomskolene mener at det nå finnes andre og bedre måter å sikre skolene
pedagogisk programvare på enn i dag. IKT-veilederne i en av bydelene mener det bør gjøres en kartlegging
av hvilke programmer som faktisk brukes av lærerne på de ulike skolene, slik at det kan kjøpes inn lisenser
for hele kommunen. Utviklingen av digitale verktøy er veldig dynamisk, der nye bedre løsninger dukker opp
og gamle går ut. Det er viktig at det finnes en ansvarlig i kommunen slik at det kan gjøres en veloverveid og
riktig satsing på digitale programmer.
Det er i den senere tid i Trondheim kommune vært et mål at pedagogisk programvare skal være nettbasert
og ha FEIDE-pålogging 10. IKT-veilederne i en av bydelene mener FEIDE 2.0 er det som bør brukes fremover,
med komplett logging av den faktiske bruken av pedagogisk programvare.
Apper
Noen skoler har på eget initiativ kjøpt inn nettbrett (primært iPad). Det er mellom 50-100 ulike apper som
er kjent at brukes av skolene i Trondheim kommune. Noen eksempler er Dragonbox, MathDuel, Book
Creator og Sirkus Salaby.
3.3
3.3.1
Hvordan jobber skolene med målene om digitale ferdigheter i
læreplanen i dag?
Skolenes planer for arbeidet med digitale ferdigheter
Inntrykket etter skolebesøkene er at det er forskjellig fra skole til skole hvordan de jobber med å nå målene
om digitale ferdigheter i læreplanen, og at det varierer om de har planer for dette. En av skolene begynte
på utarbeidelse av en plan da de gjorde innkjøp av nettbrett, men planen ble ikke ferdigstilt. Ledelsen på
skolen påpeker at planene fort blir utdaterte. IKT-veilederne fra en av bydelene peker også på utfordringen
10
http://www.trondheim.kommune.no/feide
18
med å oppdatere IKT-planene i takt med utviklingen som skjer fra år til år. Elevene får stadig mer digital
kompetanse hjemmefra og har oppnådd de digitale kompetansemålene for de ulike årestrinnene raskere
enn tidligere. Samtidig blir utstyr og verktøy oppgradert i et raskere tempo enn før, noe som gjør at skolene
synes det er utfordrende å lage en god plan som kan brukes aktivt. Ledelsen mener det krever kunnskap for
å lage en god plan, kunnskap som skolene ikke har i dag. Enkelte sier at digital kompetanse er nytt for
mange, og skolen synes det er positivt hvis det skulle komme sentrale føringer.
En annen skole hadde ingen plan direkte rettet mot digitale ferdigheter, men så på mål og tiltak i
lederavtalen. Tiltakene har størst fokus på kommunikasjon og det å sette av nok tid, men mangler fokus på
pedagogisk bruk av IKT. Lærerne har en plan på itslearning der digital kompetanse er satt opp for hvert
årstrinn. Denne planen fokuserer på tekniske ferdigheter som å kunne "logge på", og lærerne mener den er
for teknisk og spesifikk mot bestemte verktøy til at den kan brukes på en god måte. En tredje skole hadde
en omfattende plan, som de delvis har revidert, men ikke ferdigstilt.
En fjerde skole utviklet en IKT-plan noen år tilbake i forbindelse med et prosjekt, men planen har ikke blitt
revidert eller oppdatert. Denne planen har fokus på verktøyopplæring og ikke på hvordan man skal jobbe
med digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Ledelsen har brukt "skolementor" for å få en
ståstedsanalyse for skolen. Skolementor 11 er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter
skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Skolementor er utviklet av Senter for IKT i utdanningen og
er gratis.
Inntrykket av ulik praksis blant skolene med bruk av planer bekreftes av de fire rektornettverkene som har
gitt tilbakemelding på at skolene har kommet ulikt i arbeidet med IKT-planene. Det varierer fra skoler som
er i ferd med å lage planer, via de som har planer som er noen år gamle, til de som har en ny, oppdatert
plan ferdig nå i høst. Et av rektornettverkene etterspør videre en forskningsbasert veileder som forteller
hva som styrker elevenes digitale kompetanse. De mener at planen må være dynamisk og oppdatert og
inneholde pedagogiske prinsipper for bruk av IKT i fagene. I tillegg må planen oppdateres jevnlig og bør
forplikte skolene og skoleeier.
3.3.2
Behov for en felles plan i Trondheim kommune
IKT er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet. Det er beskrevet konkrete
ferdighetsmål og det foreligger en progresjonsplan for IKT som redskap i Trondheim kommune fra 2006.
Enkelte skoler bruker progresjonsplanen fra Trondheim kommune, mens andre bruker iktplan.no eller en
egen utarbeidet plan. Da skolene ble spurt om behovet for en felles plan var det gjennomgående svaret at
de ønsket en felles plan for kommunen der rammene ble satt for alle skolene. I tillegg ønsket skolene
muligheter for å gjøre lokale tilpasninger i planen hvis de skulle ønske det.
Mangel på en oppdatert og felles plan er med på å øke forskjellene mellom skolene i Trondheim kommune.
Intervjuene ga inntrykk av at det er engasjerte lærere som gir enkelte skoler et løft når det gjelder bruk av
IKT, da det er ganske varierende hva skolene bruker av ressurser til dette. Med ulik praksis blir forskjellene
store da noen skoler velger å utnytte fordelen med at elevene i skolekretsen har tilgang på digitalt utstyr
hjemme, som de også kan benytte i skolearbeid og som de tidvis bruker på skolen. Flere lærere mener
felles rammer i en sentral plan kunne satt betingelser for alle skolene, som vill gitt et mer likeverdig tilbud
på tvers av kommunen.
11
http://www.skolementor.no/index.php/nb/
19
Ledelsen på en av skolene mener en av fordelene med en felles plan er at elever som bytter skole kan følge
det samme opplegget videre på ny skole. Da vil de heller ikke bli berørt av de store forskjellene som man
ser i dag, men kan fortsette utviklingen av digitale ferdigheter på ny skole. IKT-veilederne i en av bydelene
peker på at en felles plan trengs spesielt for å gjøre overgangen mellom barneskole og ungdomsskole
lettere. De mener det nå er stor forskjell på hva elever fra ulike barneskoler har av digital kompetanse når
de begynner på ungdomsskolen. I tillegg vil en ny rektor og ledelse lettere kunne bygge videre på arbeidet
hvis de har en sentral plan å følge. Frem til nå har en utskifting i rektor og ledelse ført til at skolen gjør ting
på en ny måte og "starter på nytt" med nye planer og metoder.
I de tre kommunene som har delt sin erfaring i prosjektet er det flere føringer sentralt fra kommunen, både
når det gjelder strategi, planer og innkjøp. En av kommunene har et kvalitetsutviklingsprogram vedtatt av
bystyret, der strategier og planer revideres hvert halvår. En annen kommune har en todelt plan, en
overordnet kvalitetsplan for skoleutvikling som tar for seg det digitale som et av tre satsingsområder og en
plan med skolenes egne utviklingsplaner. Den overordnete planen sier noe om retning og hva skoleeier
mener er viktig, mens tiltakene finnes i skolenes egne utviklingsplaner. I en tredje kommune gis det også
føringer sentralt med investeringsmidler og strategiplan.
3.3.3
Tilrettelegging for å oppnå gode digitale ferdigheter
I Kunnskapsdepartementets rammeverk for
digitale ferdigheter nevnes både det å løse
praktiske oppgaver, innhente og behandle
Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke
informasjon, skape digitale produkter,
digitale verktøy, medier og ressurser
kommunikasjon og digital dømmekraft. Skolene
hensiktsmessig og forsvarlig for å løse
innfører bruk av digitale verktøy i undervisningen
praktiske oppgaver, innhente og behandle
for å tilrettelegge for at elevene skal bygge gode
informasjon, skape digitale produkter og
digitale ferdigheter. En av skolene har et
kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer
prøveprosjekt med Google Disk, en nettskyløsning
også å utvikle digital dømmekraft gjennom å
der elevene har sine dokumenter og
tilegne seg kunnskaper og gode strategier for
presentasjoner i "skyen". Disse er da tilgjengelig på
nettbruk (Kunnskapsdepartementet 2012).
de fleste digitale verktøy. De mener dette fungerer
godt da elevene kan jobbe med et dokument eller
presentasjon på skolen, og fortsette med dette
hjemme uten å måtte gjøre annet enn å logge seg på sin konto hjemmefra, med brukernavn og passord.
Elevene kan også dele dokumenter med hverandre i skyen, noe som gjør det enkelt å samarbeide på
samme prosjekt uten at man nødvendigvis sitter fysisk sammen. Det er forøvrig ikke alle skolene som har
tatt i bruk en skybasert løsning for kommunikasjon og samarbeid med elevene. På en annen skole sitter for
eksempel flere elever sammen foran én PC-skjerm når de samarbeider om en oppgave.
En Nettsky tilbyr utvidbare, behovsbaserte tjenester og verktøy for brukeren via internett fra et datasenter
som ikke ligger på brukerens enhet. En nettsky støtter samarbeid, fillagring, virtualisering og
behandlingskapasitet 12. Denne teknologien er en av fire teknologier som omtales i rapporten "Teknologiske
framtidsutsikter for norsk skole 2013-2018", utarbeidet av New media Consortium og Senter for IKT i
utdanningen 13, som mest aktuelle for bruk i skolen innen en ettårsperiode.
12
13
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/bokmal_horizon_web_1.pdf
20
Eleven har rett til opplæring i bruk av IKT for å kunne oppnå målene om digitale ferdigheter i henhold til
Kunnskapsløftet 14. Innenfor de digitale ferdighetene ligger digital dømmekraft. De fleste skolene ser ut til å
ha gode rutiner for å informere elevene om riktig bruk av internett. Deling av bilder, nettsider med
aldersbegrensning og nettmobbing er tema elevene tar opp når de blir spurt om digital dømmekraft.
Inntrykket tilsier at dette temaet blir tatt opp i starten av skoleløpet eller på ett trinn, men at det ikke er et
jevnlig tema i den daglige undervisningen. En skole gjennomførte et kurs om nettvett sammen med Røde
Kors for både foreldre og elever med gode tilbakemeldinger. Ledelsen på skolen tror god digital
dømmekraft hos elevene og samarbeid mellom hjem og skole vil bli enda viktigere i fremtiden. De mener
skillet mellom hjem og skole viskes ut, da elevene blir stadig yngre på bruk av digitale verktøy og for
eksempel sosiale medier og bruker dette både hjemme og på skolen.
3.3.1
IKT-veilederens rolle
For å kartlegge IKT-veilederens rolle ble det gjennomført gruppearbeid og en spørreundersøkelse i
forbindelse med IKT-veiledermøte 23. oktober 2014. Det var totalt 21 IKT-veiledere som svarte på
spørreundersøkelsen.
Pedagogisk støtte vs. teknisk støtte.
Et av spørsmålene i spørreundersøkelsen var hva primæroppgaven til IKT-veileder ved den enkelte skolen
var. I Figur 4 vises en oversikt over svarene. De aller fleste har en delt rolle, der de fungerer både som
teknisk og pedagogisk støtte.
Figur 3 Primæroppgave til IKT-veileder
Stillingsprosent
Det varierer mellom skolene hvor stor stillingsprosent IKT-veilederen har og hvor mye ressurser de bruker
samlet på å ivareta IKT. På en skole har IKT-veilederen 4 timer per uke til disposisjon, mens på andre skoler
er dette en 100 % stilling. Når det gjelder samlede ressurser brukt på å ivareta IKT i stillingsprosent varierer
svarene mellom 0-300 %.
14
http://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2006-06-15-944
21
Kompetanse
I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvilken kompetanse IKT-veilederen på skolen hadde. Figur 5 viser
oversikt over svarene. Flertallet av IKT-veilederne var lærerutdannet og en del hadde formell IKTkompetanse i tillegg. Et fåtall var ikke lærerutdannet, men hadde kun IKT-kompetanse.
Figur 4 IKT-veilederens kompetanse
3.4
Status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen
Fram til i dag har Trondheim kommune basert nettverksstrukturen på et eget nett (TKE) som opererer som
et selvstendig nett for elever. Samtidig opererer den administrative delen av skolene innenfor
administrasjonens hovednett (TKA).
Utfordringene med TKE har vært at det setter en del begrensninger for hvordan det kan brukes i en
læringssituasjon. Eksempelvis handler dette om følgende:
1. Hvis en skole benytter stor kapasitet i nettet, vil det kunne medføre at en annen skole får
problemer med å benytte PC-er i for eksempel læringssituasjon.
2. Ved avholdelse av nasjonale prøver, må skolene rigge i stand mye utstyr for å få avholdt disse på en
trygg måte. Dette krever mye ressurser.
3. Nye digitale hjelpemidler som nettbrett, mini-PC-er og smarttelefoner kjøpes av skolene, men
skolene har store utfordringer med å få tatt disse i bruk på grunn av måten TKE er satt opp.
4. Dagens PC-er i skolen oppleves som begrensende, særlig ved at oppstartstid, PC-tetthet, kapasitet
og lignende gjør at lærere opplever at mye tid går med til å komme i gang med undervisningen i
timene.
Trondheim kommune, ved IT-tjenesten og oppvekstkontoret, gjennomførte våren 2014 en gjennomgang av
det trådløse nettverket på alle skolene i kommunen. Hensikten var å kartlegge om nettverket hadde
tilstrekkelig kapasitet og ytelse og om antall/type aksesspunkter var plassert hensiktsmessig med riktig type
ut fra skolens prioriteringer. Trondheim kommunes driftsleverandør (EVRY) gjennomførte kartleggingen i
mai og juni 2014. Resultatet var én rapport per skole vedlagt pristilbud på utstyr og jobb, totalt 47
rapporter. To av disse er for interimskolene (Brøset og Sverresmyr), mens Dagskolen ble kartlagt sammen
med Lilleby skole.
22
Av 54 skoler i Trondheim kommune er åtte ikke kartlagt gjennom prosjektet av ulike årsaker. Det var for
eksempel skolene som var renovert eller ombygd innvendig, som var nybygg der byggeprosjektet står for
nettverk eller at de har benyttet eller benytter Linux og Mac.
Som en forberedelse til dette arbeidet tok Trondheim kommune / oppvekstkontoret en gjennomgang av
plantegninger og tilhørende regneark og indikerte arealer hvor trådløs dekning var påkrevd, samt indikert
maksimal elevtetthet en forventer i disse arealene. De 47 rapportene vurderer også tiltak i sammenheng
med ønskede endringer basert på oppvekstkontorets og IT-tjenestens kunnskap om skolens fremtidige
behov.
I arbeidet med kartleggingen ble følgende metoder benyttet:
•
•
•
Teknisk måling av dekningsgrad og radiostøy som en del av initial kartlegging.
Planmessig kategorisering av areal etter behov fra skolen med tanke på kapasitet/ytelse ble
benyttet som grunnlag for prioritering av dekningsgrad
Gjennomgang av eksisterende utstyr ved kartleggingens oppstart, som eksisterende
nettverkselektronikk, kabelføringer, koblingsrom, MAN-linker med mer
Rapportene beskriver behov for utbedringer både med tanke på antall, plassering og type aksesspunkter,
samt eventuelle andre behov for utbedring. Kartleggingen peker også på en del utdatert utstyr som står
lokalt i nettverket ved hver enkelt skole. Dette gjelder svitsjer og mediekonvertere (fiber-kopper) som ikke
er skiftet ut nå, men som må byttes ut på et senere tidspunkt. Dette er utstyr som det ikke lengre er
vedlikeholdsavtaler eller kommer oppdateringer til. Noen av disse er flaskehalser i forhold til kapasitet og
hastighet internt i nettverket, og utskifting av disse vil bidra til at lokal nettverkstrafikk går raskere og vil
bidra positivt i en undervisningssituasjon der lokale enheter ved en skole skal kommunisere med
hverandre.
Rapportene avdekket behov for både nye investeringer og omfattende vedlikehold og oppgraderinger av
eksisterende utstyr. De viser også at det er svært ulik oppfatning av det trådløse nettverket blant skolene,
og at forskjellene er store. Enkelte skoler er stort sett fornøyde med dagens nettverk. For eksempel sier en
skole:
“Lærere og elever ved skolen opplever nettverkstilbudet å være av grei art, foruten lang
påloggingstid på eldre laptop-modeller."
Andre skoler har svært store utfordringer knyttet til det trådløse nettverket. For eksempel uttaler en skole:
“Lærere og elever ved skolen opplever nettverkstilbudet å være av såpass dårlig art at det ødelegger
for undervisningssituasjonen. Infrastruktur ved skolen anses å være til dels utdatert og modent for
utskifting."
Etter en gjennomgang av de 47 rapportene kan nåsituasjonen oppsummeres i følgende hovedpunkter:
1. Dagens krav og forventninger i skolene er ikke tilfredsstilt
2. Forventninger til å kunne benytte nye digitale tjenester og utstyr (nettbrett, smarttelefoner, PC-er)
slik at Trondheimsskolen kan utnytte potensialet i de nye digitale mulighetene til å fremme bedre
læring er ikke tilfredsstilt. Autentisering og sporbarhet i nettverket i henhold til gjeldende
sikkerhetsvedtak i Trondheim kommune er ikke tilfredsstilt.
3. Kommende behov for digitale læremidler, nye tjenester, og nytt utstyr er ikke ivaretatt.
23
4. Krav om samme digitale kvalitet på alle skoler (rettferdighetsprinsippet) er ikke oppfylt.
Disse punktene er kort beskrevet under.
3.4.1
Dagens krav og forventninger i skolene er ikke tilfredsstilt
Dagens nettverksinfrastruktur støtter ikke nettbrett, smarttelefoner eller skolens egeninnkjøpte utstyr.
Omlag halvparten av det trådløse nettverksutstyret i Trondheimsskolen er ikke lenger støttet, utgått på
garanti og har ikke lenger vedlikeholdsavtaler. De får heller ikke sikkerhets- og softwareoppdateringer.
Resten er teknologisk avleggs. Videreføring av dette utstyret er lite hensiktsmessig på grunn av høy kost og
lav ytelse (gammel teknologi). Dette utstyret er derfor planlagt utskiftet som følge av ordinært vedlikehold
av nettet. En ren utskifting vil derimot ikke dekke behovet til økte dekningsområder, kapasitet og
funksjonalitet i dagens skole.
Det ble gjennomført pilot ved fire skoler for å se om nivået på trådløst nettverk ble slik Trondheim
kommune ønsket det etter oppgradering. Disse fire skolene har fått utvidet, raskere og mer stabil netttilgang. Skolene hadde veldig ulikt utgangspunkt i forhold til dekningsgrad og stabilitet og forbedring fra
skole til skole vil derfor variere. Skolene har per oktober 2014 ikke fått utvidet funksjonalitet slik som støtte
for mobilt utstyr, autentisering og sporbarhet. Prosjektet, kalt NettOpp, for å løse disse utfordringene er
etablert. Ti skoler er planlagt gjennomført innen utgangen av 2014. Resterende innen utgangen av 2015.
3.4.2
Ønsker om å benytte nye digitale tjenester og utstyr tilfredsstilles ikke
Enkelte skoler har gått til innkjøp av nettbrett, spesielt iPad, som de ønsker å benytte i undervisning. Også
andre nettbrett er på vei inn, og ikke minst Chromebooks, Windowsbrett og Mac. I tillegg gjennomføres det
mange prosjekt og undervisningsopplegg der elevene får benytte seg av eget digitalt utstyr. Elevene bruker
også i større eller mindre utstrekning, på høyere trinn, egen smarttelefon som oppslagsverktøy for faglig
utvikling. Det er en forventning om at disse enhetene skal kunne benytte seg av kommunens nettverk, men
i dag finnes det ikke noen god løsning for å få disse på nett.
Skolene har enten bestilt tjenesten "Internt Ekstranett" og selv satt opp trådløse løsninger, eller de
benytter Trådløse Trondheim. Noen har også tatt i bruk 3G/4G-rutere, med de abonnementskostnader
dette medfører. Det finnes også enkelte skoler som har fått bistand av EVRY til å sette opp også det
trådløse nettet. Felles for alle er at løsningene ikke er optimal, og tilfredsstiller ikke sikkerhetskrav til
autentisering og sporbarhet. Med unntak av Trådløse Trondheim er det ikke noe system for pålogging.
Noen skoler har helt åpne nett, andre har delt passord.
Når det gjelder Trådløse Trondheim fungerer det ikke optimalt på nettbrett og mobilt utstyr da påloggingen
i denne tjenesten er utformet for PC-er og ikke svarer til brukernes forventninger. Trådløse Trondheim har
heller ikke noen løsning for å “huske" enheter over lengre tid, noe som medfører behov for hyppig
pålogging. Det er også underdimensjonert med tanke på kapasitet og samtidige pålogginger. Trondheim
kommune har tidligere mottatt henvendelser fra amerikanske advokater og norsk politi om innsyn i hvem
som har benyttet kommunens nett til ulovlige handlinger. Kommunen opplevde da å ikke ha løsninger som
kan gi svar på slike spørsmål. Prosjekt for å løse disse utfordringene er etablert.
3.4.3
Utfordringer med bruk av strømmetjenester
Dagens nettverksløsning støtter ikke bruken av strømmetjenester, som Chromecast og Apple-TV. Med
dagens løsning vil en slik enhet som er påkoblet nettverket være synlig for alle skoler i Trondheim, og
dermed også det arbeidet den eventuelle eleven deler med sin klasse. Administrasjonen av en slik tjeneste
ville være uoversiktlig. For brukerne ville man fått uforholdsmessig mange komponenter å forholde seg til,
noe som ville gi komplikasjoner i undervisningen. Flere skoler etterlyser et nettverk som støtter bruken av
24
slike tjenester. Tendensen er at folk forventer å bruke samme type løsninger og utstyr på jobb/i skolen som
privat. Dette kalles på fagspråket the consumeration of IT og stiller nye krav til nettverksstruktur. Kontroll
og sikkerhet må løses på andre måter enn før og dette krever endringer. Prosjekt for å løse disse
utfordringene er etablert.
3.4.4
Kravene om samme digitale kvalitet på alle skoler ("rettferdighetsprinsippet")
tilfredsstilles ikke
Kartleggingene av skolene utført av EVRY har avdekket store forskjeller i kvalitet og kapasitet. Enkelte
skoler opplever å ha et nettverk som fungerer tilstrekkelig med dagens belastning, mens andre oppgir at
kvaliteten er så lav at digitale media ikke blir benyttet i det hele tatt. Prosjekt for å løse disse utfordringene
er etablert.
3.4.5
Status på dagens kvalitet på infrastruktur i trondheimsskolen er basert på
gjennomgang utført våren 2014
Nåsituasjonsbeskrivelsen av status på kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen baserer seg på
gjennomgang utført våren 2014. Per oktober 2014 pågår to prosjekter i regi av IT-tjenesten og
oppvekstkontoret som har som mål å forbedre kvalitet av dagens infrastruktur i trondheimskolen og løse
utfordringene som ble beskrevet i gjennomgangen fra våren 2014. Arbeidet i prosjektet er igangsatt og vil
bli nærmere beskrevet i neste kapittel.
25
4 Målbildet for IKT i
trondheimsskolen
Dette kapittelet tar utgangspunkt i delmålene for målbildet- og analysefasen som prosjektet ble bedt om å
vurdere, ref. mandatet. I tillegg til å analysere og vurdere funnene i kartleggingsfasen skulle det utarbeides
et målbilde for IKT i trondheimsskolen. Målbildet ble utarbeidet gjennom arbeidsmøter i prosjektgruppa.
Det gjenspeiler at trondheimsskolen når kompetansemålene om digitale ferdigheter i læreplanen og
oppnår et likeverdig digitalt tilbud på tvers av skolene. De ulike temaene fra målbildet diskuteres med
nåsituasjonsbeskrivelsen og informasjonen fra intervjuene som bakteppe. Det vil ikke gis noen fasitsvar i
dette kapitlet, men analysen vil danne grunnlaget for de konkrete tiltakene som foreslås i neste kapittel.
4.1.1 Målbildet
Som styrende faktorer for å jobbe med målene for digitale ferdigheter, ligger "sentrale og lokale krav,
føringer, forutsetninger, standarder og felles plan". I målbildet ligger derfor dette som en pil inn til sentrum
av målbildet.
I kjernen av målbildefiguren, illustrert i figur 1, finner vi de digitale ferdighetsområdene som elevene skal
arbeide med for å nå kompetansemålene i læreplanen. Dette skal de gjøre ved å bruke ulike digitale
verktøy, medier og ressurser.
Målet er at Trondheim kommune skal kunne legge til rette for at elevene skal oppnå digitale ferdigheter.
For å støtte opp om dette har arbeidsgruppa kommet frem til seks viktige elementer som er illustrert i
baner rundt ferdighetsområdene. Disse er:
• Strategi, plan og ledelse
• Lærere med digital kompetanse
• Godt sentralt og lokalt støtteapparat
• Varierte arbeidsmåter
• Hensiktsmessig verktøy og utstyr
• Fremtidsrettet infrastruktur
Videre er det viktig at de digitale ferdighetene er godt integrert i kompetansemålene for fag. Dette er
illustrert som en pil ut fra kjernen i målbildet.
Til sammen skal dette føre til at trondheimsskolen utvikler elevenes digitale ferdigheter slik at de oppnår
digital kompetanse, og at vi oppnår et likeverdig digitalt tilbud i trondheimsskolen.
Det skal også være et bidrag inn i målet om at elevene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper og
ferdigheter som er forutsetningene for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. I resten av
dette kapittelet oppsummeres prosjektgruppas analyse av disse elementene med henvisning til
målbildefiguren vist i figuren under.
26
27
4.2 Strategi, plan og ledelse
I arbeidet med å utarbeide målbildefiguren, identifiserte prosjektgruppa at
strategi, plan og ledelse var viktige elementer for å nå målene om at elevene
skal oppnå digitale ferdigheter. I mandatet ble også prosjektgruppa bedt om å
beskrive "hva vil konsekvensen bli for hvordan vi ønsker at IKT i
trondheimsskolen skal styres fremover?"
Strategi, plan og ledelse er illustrert i målbildet som en av banene rundt
kompetansemålene.
4.2.1 Strategi og plan
Nasjonalt rammeverk for digitale ferdigheter
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rammeverk som definerer de
grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver
progresjonen av hver av dem på fem nivåer 15.
Disse digitale ferdighetene er beskrevet i kjernen av målbildefiguren.
Figur 5 Digitale ferdigheter
iktplan.no
iktplan.no er utviklet av Drammen kommune, men Senter for IKT i utdanningen har senere tatt over
ansvaret for å videreutvikle nettstedet og gjøre det tilgjengelig for alle. iktplan.no er skolenes IKT-plan for
konkrete ferdigheter som skal læres. Den er ikke knyttet til fag, men konkretiserer ned rammeplanen for
digitale ferdigheter i form av konkrete læringsmål. Til denne blir det utviklet digitale ferdighetsprøver for
alle trinn i regi av Senter for IKT i Utdanningen. Prøvene er tenkt som et verktøy til bruk for lærer og elev.
Planen veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene og tar utgangspunkt i Læreplanverket
Kunnskapsløftet. Planen har integrert kompetansemålene for 1. til 10. trinn og har ulike verktøy og
vurderingskriterier konkretisert med videoer. Gjennom iktplan.no får elevene anledning til å utvikle sin
digitale kompetanse gjennom systematisk opplæring. Lærerne får hjelp til gjennomføring av
undervisningen, og kommunen som tar planen i bruk får hjelp til kvalitetssikring av arbeidet med
15
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
28
grunnleggende digitale ferdigheter. Hvem som helst kan bruke tjenesten kostnadsfritt. I dag er det over
5000 lærere som på ulike måter bruker innholdet på portalen IKTplan.no og over 200 kommuner har tatt
planen i bruk.
En av kommunene som deltok med innspill i prosjektet, bruker iktplan.no og jobber med å legge det
tidligere planverket sitt inn i iktplan.no. I tillegg til ikt-planen planlegger de å utarbeide et strategidokument
som beskriver blant annet ferdigheter. En annen kommune bruker ikke iktplan.no da de synes den er for
komplisert. En tredje kommune synes iktplan.no er for knyttet opp mot verktøy, og de ønsker heller å
fokusere på pedagogisk bruk samt undervisningsmetode for lærere. De har sagt at skolene kan se på
iktplan.no som et nyttig verktøy, men de tar ikke ansvar for å bruke den. Kommunen bruker
digitaldidaktikk.no som er et nettsted med informasjon og verktøy knyttet til satsingsområdene til
grunnskolen i kommunen. Digitaldidaktikk.no har blant annet utviklet et arbeids- og refleksjonsprogram for
skolebasert utvikling av digital didaktikk 16.
Blant skolene i Trondheim kommune som har deltatt i prosjektet, er det noen som har hørt om iktplan.no,
og en skole som har brukt den aktivt som innspill til sin egen plan. Flere synes den er for systemspesifikk og
fokusert på verktøy, og at den blir for omfattende. Andre synes at det er nettopp dette som er bra med
denne planen. Alle mål i planen blir forklart med små videosnutter som forklarer nøyaktig hvordan man skal
bruke et program eller nettressurs for å nå det aktuelle målet. Dette kan gjøre planleggingen enklere og
være det verktøyet mange lærere trenger.
iktplan.no er gratis i bruk, men det er også mulig å kjøpe den slik at kommunen eier planen selv og har
muligheter for å gjøre tilpasninger. Skal Trondheim kommune bruke iktplan.no vil det være behov for å
gjøre tilpasninger slik at verktøyet er tilpasset lokal praksis og verktøyene som benyttes i kommunen. Det
vil være en stor fordel å kunne benytte et sentralt utarbeidet og kvalitetssikret verktøy som sikrer at
kompetansemålene er i fokus.
Under en workshop med prosjektet ble iktplan.no presentert av senter for ikt i utdanningen og figuren
under illustrere hvordan iktplan.no kan brukes.
16
www.digitaldidaktikk.no
29
KS digitaliseringsstrategi
Videre har KS lagt frem en digitaliseringsstrategi for perioden
2013-2016 for kommuner og fylkeskommuner. De skriver: "En
gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT er viktig for en god
utvikling av tjenestene til kommunens og fylkeskommunens
innbyggere. For å lykkes med dette er det behov for kunnskap og
kompetanse, og en tydelig strategi for virksomhetenes utvikling
ved hjelp av IKT."
30
Trondheim kommunes egen planer
IKT-strategi i Trondheim kommune
Trondheim kommune har en temaplan for IKT, digitalisering og
velferdsteknologi for 2015-2018. Temaplanen skal fungere som
et styringsdokument med prinsipper og føringer som skal være
førende for alle IKT-investeringer som gjøres i neste planperiode.
Temaplanen erstatter den tidligere IKT-strategien.
Lokale læreplaner i Trondheim kommune
I forbindelse med innføringen av Læreplanverket
Kunnskapsløftet, ble det i Trondheim kommune laget en lokal
læreplan. Den inneholder en progresjonsplan for
kompetansemål i fag og fremdriftsplan for ulike emner og
ressurser. Denne planen er tilgjengelig på itslearning. En av
skolene vi intervjuet nevnte at de brukte denne planen, men vi
har ikke helhetlig oversikt over hvorvidt skolene kjenner til eller bruker denne planen. Læringssenteret i
Trondheim kommune arbeider nå med å utvikle lokale læreplaner for de andre grunnleggende
ferdighetene, og en ny lokal læreplan for digitale ferdigheter må sees i sammenheng med dette arbeidet.
iktplan.no i trondheimsskolen
Strategi for IKT i trondheimsskolen bør inneholde en overordnet plan som forutsettes brukt på alle skoler.
Denne planen kan gjøre det enkelt å implementere arbeidet med digitale ferdigheter i lokale
virksomhetsplaner. Planen bør peke på sentrale elementer og gi konkrete eksempler på ulike arbeidsmåter
og hensiktsmessig verktøy som lærerne kan bruke.
Det er viktig at kommunen legger til rette for at alle skoler har tilgang til de verktøy som beskrives i planen.
Det ligger et uutnyttet potensial i gode nettressurser, og planen må kunne forutsette at alle i skolen kan
skaffe seg oversikt over, og kunne utnytte disse ressursene aktivt. Dette blir dermed viktig i
etterutdanningen av digitalt kompetente lærere. Ved å bruke en sentralt utarbeidet plan vil en kunne
omdisponere tid en bruker på å vedlikeholde lokale planer til kompetanseheving på iktplan.no. Om
Trondheim kommune velger å implementere iktplan.no, får vi en god og anerkjent IKT-plan som er
gjennomarbeidet, og som jevnlig blir oppdatert.
Det kan være ulike meninger om hva en IKT-plan skal inneholde, og skolene kan ha ulike behov; utstyr,
verktøy, metoder, ferdigheter. En konsekvens av at skolenes planer til nå har vært svært lokale, er at det er
ulik forståelse av hvordan IKT skal implementeres i skolen og dette kan være en av årsakene til de digitale
forskjellene i trondheimsskolen
Det er mulig å kjøpe spesialtilpasning av iktplan.no til den enkelte kommune. Da kan løsningen skreddersys
for Trondheim kommunes bruk og bli en del av trondheimsskolens IKT-profil, både gjennom grafisk/visuell
tilpasning og gjennom å definere innholdet. Ved å kjøpe en spesialtilpasset utgave av iktplan.no kan
Trondheim kommune også legge inn formuleringer utover den grunnleggende ferdigheten. Som et
eksempel har matematikk mange spesifikke kompetansemål i bruk av digitale verktøy som del av å lære
matematikk, og disse må sikres for alle fag.
Gjennom bruk av iktplan.no kan Trondheim kommune få hjelp til å kvalitetssikre arbeidet med
grunnleggende digitale ferdigheter i trondheimsskolen.
31
Bodø kommune er en av kommunene som benytter iktplan.no som sin IKT-plan 17.
KS og KommIT sine anbefalinger
KS og KommIT har også utarbeidet mer konkrete anbefalinger og eksempler for IKT-strategi for skoler.
Dette er tilgjengelig her: https://kurs.kommit.no/mod/wiki/view.php?id=422
Tabellen under viser et eksempel på en plan fra en annen kommune. Dette er tilgjengelig
her: https://kurs.kommit.no/mod/wiki/view.php?id=422
Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter
Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål
som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten:
tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. Den har en varighet på
45 min og gjennomføres 2. mars til 20. mars (gjelder for 2015).
http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/#Digitale-ferdigheter
Prøvene er ikke laget for å kunne sammenligne resultater med andre skoler, kommuner eller fylker, men
for å brukes i klasserommet og på skolen. Resultatene fra kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til
Utdanningsdirektoratet.
4.2.2 Ledelse
I teorier rundt organisasjonslæring er organisasjonens kultur for læring en viktig faktor for å lykkes 18. Det er
viktig at læringskulturen er forankret i ledelsen, for det å etablere en sterk læringskultur. Skal en
organisasjon bli bedre på læring og kunnskapsutvikling må det skje endringer ved at kunnskapsdeling blir
tilstrekkelig verdsatt. Ledelsen må ha en kontinuerlig fokus på læring og kunnskap, slik at arbeidsdeling og
17
18
http://bodo.iktplan.no/
Schein, E. (1985). Organizational Culture and Leadership
32
måter å organisere arbeidet på i organisasjonen støtter oppunder læring og kunnskapsdeling. Det er læring
og kunnskap som gir ledere en struktur rundt sitt lederskap, og det betyr at de læringsprinsippene innenfor
en sterkt læringskultur styrer ledelsesprinsippene 19. Igjennom en sterk læringskultur gis det også rom for
uformell samhandling mellom kolleger og ubundet tid, slik at det bli mulig med læring igjennom det daglige
arbeidet og kunnskapsutvikling blir en integrert del av praksis.
Figur 6 Leder går foran som eksempel
Det blir viktig å lære av andre prosjekter i Trondheim kommune og at ledere går foran som gode eksempler
og viser at de bruker verktøyene som anbefales og så videre.
I Trondheim kommune har vi flere eksempler der engasjement og god forankring i ledelse har ført til en
endret praksis i skolen når det kommer til bruk av digitale verktøy.
Yammer ved en skole
Skolen i dette eksempelet er en av skolene i Trondheim med flest ansatte. Siden skolen også har et
byomfattende skoletilbud for elever med store, omfattende og vedvarende lærevansker er det mange
ansatte fra ulike yrkesgrupper der. Forskjellige arbeidstidsordninger og oppgaver blant de ansatte gjorde
sitt til at internkommunikasjon og kunnskapsdeling ble mer enn gjennomsnittlig utfordrende ved skolen.
Ledergruppa bestemte derfor at skolen skulle utarbeide en "kanalstrategi". En kanalstrategi ble vedtatt og
en av strategiene var å flytte store deler av internkommunikasjon over på det sosiale mediet Yammer.
Dette for å frigjøre tid, forenkle kommunikasjonsflyt og å involvere ansatte som man tidligere hadde
vansker med å nå ut til grunnet stillingsprosent, tilgang på IKT utstyr og arbeidstid.
Det var ledelsen som tok initiativ til prosjektet, og de hadde et sterkt eierskap til det gjennom hele
innføringsperioden. Innføring av en kanalstrategi ble gjennomført på et personalseminar, slik at det ble satt
av godt med tid for alle til å ta i bruk nye verktøy og gjøre seg kjent med disse. Ved at dette ble forankret i
ledelsen, og gjennomført som et felles løft for hele skolen med et bevist fokus på bruk og opplæring, ble
gjennomføringen og bruken en suksess. Tidligere rektor ved skolen mener hun fikk bedre oversikt over
skolen som organisasjon, og fikk bedre mulighet til å "se" sine medarbeidere ved å bruke et sosialt medium
til kunnskapsdeling og internkommunikasjon. Hennes opplevelse var også at flere av lærerteamene
19
Senge, P. M. (1990) The Fifth Discipline: The art & practice of the learning organisation
33
samarbeidet bedre. Når hun nå har skiftet jobb og er rektor for en skole som ikke bruker Yammer, synes
hun dette er et tilbakeskritt og føler seg satt tilbake i tid med tanke på muligheter til å dele og motta
informasjon og kunnskap i organisasjonen.
Utviklingsprosjekt på en undgdomsskole
Kjernen i dette omfattende prosjektet var basert på ny teknologi. Opplæring i og bruk av digitale verktøy
gjorde at hver enkelt elev kunne velge uttrykksformer som passet sin egen læringsprosess. Skolen var helt
fra starten opptatt av hva som skulle til for at det skulle bidra til varig endring av undervisningspraksis.
Gjennom prosjektet la ledelsen til rette for en rekke kollektive prosesser hvor målet var å forankre et
perspektiv på læring. De styrket eierforholdet gjennom å gi lærerne frihet som skapende
profesjonsutøvere. Arbeidet i team og fellestid dreiet seg om motivert og effektiv læringsarbeid og fokus på
elevens eget formidlingsarbeid var sentralt. På den måten ble kvaliteten på møtet mellom lærere
avgjørende for kvaliteten på møtet mellom lærer og elev. To år etter avslutningen av prosjektet fant de
forbedringer dokumentert 20 på en rekke områder, blant annet elevenes eksamensreslultater.
Disse eksemplene er hentet fra trondheimsskolen og viser klart at når man har en tydelig forankring og
forventning til bruk fra starten, er det større sjanse for å lykkes med den digitale satsingen. At ledelsen selv
er med på å ta i bruk den nye teknologien, øker også sjansene for å lykkes. Det finnes også eksempler på
lignende prosjekter som er forsøkt gjennomført uten det samme engasjementet i ledelsen, og hvor man
ikke oppnår like gode resultater.
20
Dons C.F. & Toldnes P, Kan et skoleutviklingsprosjekt endre undervisningspraksis? Trondheim: Høgskolen i SørTrøndelag.
34
4.4 Godt sentralt og lokalt støtteapparat
I mandatet for prosjektet “IKT i trondheimsskolen" ble prosjektgruppa
bedt om å beskrive hvordan IKT i skolen bør styres fremover, basert på
de endringene som kommer (endrede arbeidsformer, endret teknologi
med mer). I tillegg ble det stilt spørsmål om en ny måte å styre på får
føringer for IKT-veilederrollen og hvor tydelig Trondheim kommune må
være sentralt i hvordan denne rollen skal defineres og tolkes. Prosjektet
skulle også vurdere om iktplan.no kan tas i bruk for å styrke de digitale
ferdighetene blant elevene i trondheimsskolen.
Prosjektgruppa har også vurdert at skolene er avhengig av et godt
støtteapparat når det gjelder bruk av IKT i trondheimsskolen og
arbeidet med digitale ferdigheter. Kompetansemålene i
Kunnskapsløftet, nasjonale prøver / digitale eksamener, bruken av
læringsplattform og mengden av utstyr er noe av det skolene møter på
som krever et velfungerende støtteapparat - både sentralt og lokalt.
Dette er plassert som en viktig støtte for måloppnåelse i målbildet, se
figur til høyre. Disse temaene beskrives i avsnittene under.
4.4.1 Sentralt støtteapparat
Et sentralt støtteapparat er ressurser som ligger utenfor skolen og består av flere instanser. Dette er blant
annet IT-brukerhjelp, som er det sentrale kontaktpunkt for brukere av data- og telefonitjenester i
kommunen ved spørsmål eller feil knyttet til disse tjenestene. Skolene har i tillegg to tjenester de kan
benytte, IT-tjenesten og oppvekstkontoret. IT-tjenesten har ansvaret for data- og telefonitjenester. De har
blant annet ansvaret for skolenes IT-utstyr og koordinerer bytte av eldre PC-modeller. Oppvekstkontoret
yter bistand når det gjeldet eksamen, oppmelding til nasjonale prøver, læringsplattform (itslearning),
skoleadministrativt system (IST Extens), koordinerer IKT-veilederne, samt vurderer og inngår innkjøp av
felles programvare.
Bortsett fra ressursene knyttet til læringsplattform, er det per i dag ingen sentral støttefunksjon for
pedagogisk arbeid og kompetanseheving.
Digitale pedagoger
Erfaring fra andre kommuner tilsier at pedagogisk støtte fra et sentralt støtteapparat i kommunen har
bidratt positivt til kompetansen ute på skolene. En av kommunene som ble kontaktet i forbindelse med
prosjektet benytter “digitale pedagoger". De digitale pedagogene har spisskompetanse på pedagogisk bruk
av IKT i skolen og kan bidra på flere skoler. Skolene kan bestille de digitale pedagogene og få workshops for
hele skolen, team eller noen få lærere. De digitale pedagogene er knyttet opp mot faglige
satsningsområder i kommunen, og dermed ikke “allvitere" som kan bidra på alle områder. Det er også
knyttet kommunale innkjøp av pedagogisk programvare til dette tilbudet, slik at de digitale pedagogene har
konkrete verktøy de kan benytte i sitt arbeid ut mot lærerne. I tillegg har også en av kommunene “digitale
ledere":
"Digitale ledere er opprettet for å arbeide med spørsmål og utfordringer knyttet til skoleledelse i et
stadig mer digitalt landskap. Gruppa arbeider med å finne og anbefale gode digitale verktøy for
ledere og ledelsesgruppae i bergensskolen. I tillegg arbeider gruppa med å legge til rette for å dele
35
og diskutere strategier og valg skolelederne står overfor i utvikling av digitale ferdigheter i
personalet 21."
Prosjektgruppa har diskutert om Trondheim kommune bør knytte til seg digitale pedagoger / ledere som
kan inneha en støttefunksjon rundt riktig bruk av de verktøyene som prosjektgruppa anser som de rette for
trondheimsskolen.
Det er ofte ikke like akutt behov for pedagogisk støtte i skolen som det er for teknisk støtte. Derfor vil det
være en fordel med digitale pedagoger som har kompetanse og avsatt tid til å hjelpe andre skoler i
utviklingsarbeid innenfor IKT-området. En slik ordning vil også kunne være en gulrot for at pedagoger
ønsker å jobbe med IKT og bruke av egen tid og ressurser til dette arbeidet.
Felles innkjøp - pedagogisk programvare
Det er noen pedagogiske programvarer i trondheimsskolen som er kjøpt inn felles, se 2.2.3 Pedagogisk
programvare i TKE. Utover dette er det opp til hver enkelt skole hvilke programmer de ønsker å bruke.
Dette medfører at skolene selv må vurdere hvilke programvare som er kvalitativt godt og som er i henhold
til læreplanverket i Kunnskapsløftet. Videre må skolene bruke sine egne midler for å prioritere slike innkjøp.
Det er derfor et spørsmål om trondheimsskolen bør se på muligheten for å inngå flere felles innkjøp av
pedagogiske programvare. Tilbudene fra leverandørene er mange og det kan for mange skoler være
tidkrevende og vanskelig å følge med på dette. Det ligger også økonomiske fordeler ved felles innkjøp da
det er mulig å inngå kommunelisenser som ofte er betydelig lavere en skolelisenser / enkeltlisenser. Selv
om programvarene i dag ofte er mer intuitiv, så vil det være behov for å ha personer med kompetanse på å
benytte disse programvarene i undervisningen.
Ved felles innkjøp av programvare vil også kommunen sentralt kunne signalisere hvilke programmer som er
vurdert som de beste til ulike bruksområder, og på denne måten få til en mer lik praksis i skolene. Det vil
være naturlig å se på bruken av flere av disse programmene opp imot ressurspersoner som pedagogisk
støtte eller "digitale pedagoger" slik at skolene kan få veiledning og hjelp til å bruke programmene.
Felles innkjøp - utstyr
Innkjøp i Trondheim kommune styres av rammeavtaler 22 og innenfor IKT og skole, så er det spesielt PCmodeller/operativsystem og interaktive tavler som er det utstyret som flest bruker. Dette bestemmes
sentralt og medfører at skolen i stor grad sitter inne med de samme løsningene. Dette gjør det lettere for
støtteapparatet å gi skolene den supporten de trenger og skolene selv trenger ikke å drifte dette på
egenhånd.
Trondheim kommune har skoler som benytter / har benyttet alternative løsninger når det gjelder PC-er og
operativsystem (Mac OS X og Linux). I de siste årene har også flere skoler tatt i bruk nettbrett.
Prosjektgruppa ser at det er utfordringer når skolene avviker fra det som er fellesløsningene. Dette blant
annet på grunn av at de er avhengig av lokale ressurspersoner og at det er mangel på føringer fra det
sentrale støtteapparatet.
I dag kan skolene kun velge mellom om de vil ha stasjonære eller bærbare PC-er. Prosjektgruppa ser
derimot at det kan være pedagogisk mer riktig å differensiere type PC/enhet mellom hovedtrinnene; 1.-4.,
21
22
https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/personalrommet/9417/article-109610
https://intranett.trondheim.kommune.no/finnrammeavtale/
36
5.-7. og 8.-10. trinn. Prosjektgruppa ser allikevel det som utfordrende å ha mange ulike løsninger. Alle typer
løsninger krever support, brukeradministrasjon og applikasjonsadministrasjon. Det vil derfor være viktig at
utvalget av utstyr ikke gjør brukerstøtte vanskeligere enn nødvendig. Dette gjelder spesielt operativsystem
og kontorpakker, men også for stort utvalg av fysisk utstyr vil være krevende med tanke på god
brukerstøtte.
4.4.2 Lokalt støtteapparat
Et lokalt støtteapparat er ressurser som ligger på skolen, og denne hjelpen / støtten gis ofte som
øyeblikkelig hjelp. Den kan utføres av flere personer, men utføres av personer som kjenner skolen og er en
del av skolens personale. Den kan betegnes som førstelinjehjelp.
IKT-veilederne
I Trondheim kommune utføres denne førstehjelpen av IKT-veileder. Det finnes i dag ingen sentral
bestemmelse på hvor stor denne funksjonsstillingen skal være, noe som medfører at det er store
variasjoner mellom skolene. Arbeidsoppgavene løses forskjellig, men oppgavene er omfattende og ofte
tidkrevende. Oppgavene kan skilles mellom oppgaver av teknisk og pedagogisk karakter.
Flere ønsker å skille pedagogiske og tekniske IKT-veiledere
Innspillene fra IKT-veilederne tilsier at de ønsker å bruke mer tid på pedagogisk veiledning i fremtiden enn
de gjør i dag. IKT-veilederne i en av bydelene mente det kunne bli mer tid til pedagogisk utviklingsarbeid og
veiledning i fremtiden hvis man fikk teknisk personell inn i skolene som kunne ta en del av de tekniske
oppgavene som i dag ligger på IKT-veilederen på mange skoler. Flere av rektornettverkene peker også på en
deling mellom pedagogisk og teknisk IKT-veileder. De ønsker en ordning der skolens veiledere kan bruke
mye av tiden sin på pedagogisk bruk av IKT og der teknisk support gjennomføres av en tekniker flere skoler
deler på eller teknikere som har avtale med Trondheim kommune og som er lett tilgjengelig. En av IKTveilederne mener en fast IKT-veileder som fungerer som kontaktperson for flere skoler kan være en løsning
i fremtiden. Samtidig tror IKT-veilederne i en annen bydel at de vil bruke mindre tid på teknisk support i
fremtiden hvis et mer stabilt nett kommer på plass i Trondheim kommune.
Prosjektgruppa stiller seg bak argumentene for ønsket om å skille ut de tekniske oppgavene til et
ambulerende team, men man må også se på mulige konsekvenser med en slik løsning. Mange av
utfordringene på skolene skjer akutt. Læreren trenger hjelp med den interaktive tavlen når hun/han står
midt i undervisningen eller har problemer med skriveren på arealet. Med andre ord så er nærheten til
hjelpen samt god IKT-kompetanse en vesentlig poeng for mange. Dersom Trondheim kommune går for en
løsning med et ambulerende IKT-veilederkorps, så vil mange kunne oppleve at akutthjelpen forsvinner.
Dette vil også bety at man innfører et nytt ledd i supporten mellom skolen og IT-brukerhjelp.
Selv om flere skoler argumenterer for en teknisk IT-støtte som flere skoler kan dele på som en løsning, er
dette en løsning prosjektgruppa ikke ønsker å gå inn for. Det er stort behov for støtte til å ordne opp i
akutte problemer på teknisk utstyr ved en skole, slik som skrivere, PC-er, projektorer og interaktive tavler.
Ved å fjerne akutthjelpen fra skolen er det en fare for at enten mye utstyr blir stående ute av drift eller at
personer med kompetanse som ikke har avsatt tid til å gjøre jobben blir belemret med merarbeid.
Avsatt tid til IKT-veileder
Tiden som er avsatt til IKT-veilederrollen varierer. Noen skoler har ikke avsatt noe tid - kun funksjonsstilling,
mens andre skoler har avsatt en full stilling. Dette fører til digitale forskjeller mellom skolene.
Prosjektgruppa vurderer om det bør defineres en minimumsstandard eller anbefalt minimumsstandard på
hvor mye det skal avsettes i tid til IKT-veileder. Nøkkelen her kan være antall elever på skolen og muligens
37
også skilles mellom barneskole, ungdomsskole og kombinertskole. Dersom Trondheim kommune velger å
gå i denne retningen bør det også defineres hvilke oppgaver som ligger til en IKT-veileder.
4.5 Lærere med digital kompetanse
I dette delkapitlet besvares spørsmål fra mandatet rundt hvordan
prosjektgruppa ser for seg at nye verktøy vil påvirke
undervisningssituasjonen for lærerne og behovet for kompetanseheving
fremover. I målbildet ble lærere med digital kompetanse og bruk av
varierte arbeidsmåter identifisert som sentrale tema.
Monitor 2013
Monitor skole 23 er en undersøkelse om digital kompetanse og erfaringer
med bruk av IKT i skolen som har vært gjennomført siden 2003. Den viser
sammenhenger mellom mål i Kunnskapsløftet, bruk av digitale verktøy og
elevers læringsutbytte. Tema for Monitor 2013 er digital kompetanse,
bruk av IKT, motivasjon og læringsmiljø. IKT-senteret har samlet inn data
fra elever, lærere og skoleledere fra ulike skoler i Norge.
Sammen med egne undersøkelser og behovsanalyser kan resultatene fra
Monitor 2013 være nyttige i arbeidet med å utvikle en plan for
kompetanseheving for lærere og ledelsen ved skolene i Trondheim.
I arbeidet med målbildet ble lærere med digital kompetanse satt som et viktig element for å oppnå målene
rundt digitale ferdigheter i læreplanen. I dette delkapittelet drøftes derfor spørsmålet fra mandatet om
hvordan nye verktøy vil påvirke undervisningssituasjonen for lærerne og behovet for kompetanseheving
fremover etter hvert som flere digitale verktøy tas i bruk.
Sammen med kompetansen ute på skolene må oppvekstsektoren ha kompetanse til å kunne gi opplæring,
koordinere tiltak og støtte skolebasert kompetanseutvikling. Den må også ha god IKT strategisk
kompetanse og kompetanse til å drifte IKT-systemer og gjøre gode og kvalitetssikrede innkjøp.
•
•
•
•
Kompetanse er viktig for alle brukergrupper
Rådmannen, fagstaben og støttesystemene sentralt
Rektor og skoleledelsen
Ansatte ved skolen – ressurspersoner og lærere
Her skal alle opp på et høyere nivå slik at Trondheim kommune kan nyttegjøre oss de digitale mulighetene
som ligger her allerede. En rektor i trondheimsskolen kommer med følgende innspill:
“Jeg tror at gode strukturer for kompetanseheving/vedlikehold av kompetanse hos lærerne og
miljøterapeuter som er inne i skolen vil være avgjørende for å heve kvaliteten og få inn digital
23
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_skole_2013_4des.pdf
38
kompetanse i alle fag. Utviklinga går raskt, det er et typisk "ferskvareområde", og har ei teknisk side
som gjør det krevende å "følge" med i timen for en del ansatte"
Et av funnene i Monitor 2013 er at lærernes grunnleggende ferdighetene er viktige, men det trenger ikke
være nødvendig for lærerne å beherske alle sider ved teknologien. Opplevelsen lærerne har å beherske
grunnleggende digitale ferdigheter gir dem en trygghet i å bruke IKT i undervisningen og skolearbeidet for
øvrig.
I den samme undersøkelsen fikk lærerne spørsmål om hvorvidt det å bruke IKT kan være nyttig i
undervisningen. Nesten alle lærerne svarte at de bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige
og for å ha en mer variert undervisning, og nesten like mange svarer at bruk av IKT gjør det enklere å
aktivisere elevene og differensiere mellom dem. Om lag halvparten av lærerne mener bruk av IKT kan
forstyrre dialogen og skape uro i timene, men samtidig forklarer de det ved at bruk av IKT krever klarere
klasseledelse.
Ferdigheter i klasseledelse
Klasseledelse er et sentralt tema som blant annet alle ungdomsskolene skal jobbe med gjennom
"Ungdomstrinn i utvikling". Utdanningsdirektoratet har til denne satsingen samlet og utviklet mange
ressurser, og de skriver generelt om klasseledelse:
“Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev
er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne handle
proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i
klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må
oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til
hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt." (Utdanningsdirektoratet)
Senter for IKT i undervisningen har gitt ut en “Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser", og de
har gode eksempler på undervisningsopplegg med klasseledelse i fokus. Det er lite av forskningen på
klasseromsledelse som legger særlig vekt på utfordringer i teknologitette læringsmiljøer, men det finnes
noen særegne forhold knyttet til disse. Eksempler er tilgangen på smarttelefoner og nettbrett. Mange
lærere uttaler at teknologien utfordrer deres klasseledelse.
Klasseledelse er på generelt grunnlag utfordrende. Å skulle lede en klasse med IKT- baserte metoder krever
ofte bare et annet fokus. Det er ikke ensbetydende med kaos eller krever noen form for jerndisiplin. Det
handler fortsatt om det samme: tydelige voksne, tydelige forventninger og klare konsekvenser. Det krever
også at man må jobbe annerledes. Det går ikke alltid an å adoptere tradisjonelle arbeidsmetoder inn i den
digitale verden, man må endre noen tankeprosesser rundt hvordan man formidler, og i tillegg sette krav og
strukturer.
Ferdigheter i å organisere undervisningen
Senter for IKT i undervisningen bruker begrepet "teknologirike omgivelser". Det betyr at det finnes minst en
digital enhet per elev, og at de brukes primært til undervisnings- og læringsformål. Det betyr også
tilstrekkelig dekning av infrastruktur, drift og support.
I fremtidens kunnskapsbaserte velferdssamfunn må elevene bruke sine digitale ferdigheter til å samarbeide
med andre. Lærerne er de som best ser hvordan teknologien de bruker i det daglige liv påvirker hvordan
elevene lærer. Det er de som må organisere og utforme læringsarenaene og utfordre det typiske
klasserommet, hvor læring har foregått ganske uforandret gjennom de siste 100 år.
39
Lærerne trenger kunnskap om organisering av klasserommet ut fra hvilke arbeidsformer og –oppgaver det
er lagt opp til. De skal bruke ulike arbeidsmetoder, og elevene skal kunne benytte seg av forskjellige verktøy
i læringsarbeidet.
Variert undervisning vil være positivt for motivasjon og læringsresultater
I stortingsmeldingen “Motivasjon – Mestring – Muligheter" påpeker Kunnskapsdepartementet at det er
mye som tyder på at en mer praktisk, variert og relevant undervisning på ungdomstrinnet vil virke gunstig
på elevenes motivasjon og læringsresultater. Mange elever opplever opplæringen for teoretisk og kjedelig,
og en mulig årsak kan være at den er preget av lite variasjon (Meld. St. 22 (2010 – 2011) 24.
Dagens forståelse av læring fremhever betydningen av et samspill mellom det teoretiske og det praktiske,
fordi det åpner flere dører til kunnskap for alle elever 25. Hvis lærerne lykkes i å knytte kunnskap til handling,
vil opplæringen bli mer variert og relevant for elevene, og det vil styrke deres motivasjon og læringsutbytte
Dagens teknologi gir store muligheter til å gjøre kunnskap og læring tilgjengelig og engasjerende for
elevene gjennom å oppmuntre dem til å skape, kommunisere og samarbeide. Mye er avhengig av lærerens
evne til å ta i bruk denne teknologien i undervisningen 26.
Kompetanseheving og utviklingskurve ved bruk av teknologi på arbeidsplassen
I rapporten “Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013-2018" peker den norske ekspertgruppa på
utfordringer som er unike for Norge. Bekymring knyttet til digital opplæring for lærere var den største
utfordringen. Rapporten skriver at det legges vekt på elevers digitale ferdigheter i den nasjonale
læreplanen, men at det er knyttet bekymring til om grunnlaget hos mange av dagens lærere ikke er godt
nok.
“Lærerens digitale kompetanse spiller ikke uventet en rolle når det kommer til klasseledelse i
teknologitette omgivelser. Lærere som behersker teknologi blir tryggere på sin lederrolle i
klasserommet."
En vanlig utviklingskurve når det gjelder bruk av teknologi på arbeidsplassen kan deles opp i fire faser 27:
•
•
•
I første fase benyttes teknologien kun som en erstatning for allerede eksisterende
arbeidsoppgaver, for eksempel så skrives et og annet dokument på datamaskinen i stedet for i
kladdeboka. Men kladdeboka sameksisterer med teknologien og brukes gjerne oftere en den
digitale løsningen.
I fase to erstattes noen gamle løsninger med nye teknologiske, for eksempel penn og papir
erstattes med skriving på data, men det jobbes fortsatt ganske tradisjonelt også på den
teknologiske plattformen. Kladdeboka brukes kanskje ikke så mye lenger, men en eksperimenterer
heller ikke så mye med teknologien. Samskriving, deling og annet nytt som verktøyet også støtter
benyttes ikke i særlig grad.
I fase tre, modifisering, begynner man å endre måten man jobber på fordi en ser at de digitale
løsningene gir nye muligheter. Dette gjør at arbeidsformene endrer seg i takt med bruken av
24
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id641251/
http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/Klasseledelse-har-mange-rom/Praktisk-ogteoretisk-undervisning--to-sider-av-samme-sak/
26
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/21.century-learning
27
https://sites.google.com/a/msad60.org/technology-is-learning/samr-model
25
40
•
utstyret. Man begynner å eksperimentere med ting som samskriving, deling og annet som
verktøyene byr på av ekstra funksjonalitet, og en ser at dette kan endre måten vi jobber på, og
prosessene kan så smått endres på. Kladdeboka legges igjen hjemme.
I siste fase, redefinering, har man endret måten man benytter verktøyene på så mye at man har
redefinert hvordan man jobber, også prosesser og arbeidsflyt har endret seg. Her kan man se for
seg at man trekker inn den utvidede funksjonaliteten verktøyene gir som en naturlig del av
arbeidsprosessen (eks: video, chat, samskriving, deling).
IKT må tilføre en ekstra verdi til arbeidsprosessen og ikke kun være en avansert form for penn og papir 28.
Målet er å komme til den siste fasen, der prosesser og arbeidsflyt har endret seg i takt med bruk av digitale
verktøy. På alle skolene så prosjektgruppa eksempler på alle fasene, da metodene blant lærerne varierer.
Mange benytter fortsatt penn og papir samtidig som de bruker digitale skriveprogram. Andre har tatt i bruk
den interaktive tavlen, men bruker den fortsatt på en tradisjonell måte, mens noen har begynt å modifisere
måten man jobber på og benytter nye arbeidsmetoder. Det er en langsom modning å ta i bruk IKT på
arbeidsplassen på en god måte, men man beveger seg oppover trappen etter hvert som man blir mer
komfortabel med teknologien.
Figur 7 Utviklingskurve ved bruk av teknologi på arbeidsplassen
Lærerne vil ha behov for digital opplæring for å møte en ny læringssituasjon
Da lærerne ute på skolene ble spurt hvordan de så for seg at nye verktøy ville påvirke læringssituasjonen og
behovet for kompetanseheving fremover, sa de fleste at det krever tid og kompetanse for å benytte digitale
verktøy til å jobbe på en ny måte.
Ledelsen på en av skolene understreket at lærerne har behov for å heve sin kompetanse for å klare å ta i
bruk digitale verktøy på en interaktiv måte slik de er tenkt brukt.
På en annen skole peker de på at det er viktig at læreren er trygg i undervisningssituasjonen og derfor vil ha
behov for noe kursing/opplæring i forkant. Samtidig peker de på at det er viktig at nye digitale
arbeidsmetoder blir en del av lærerstudiet slik at skolene naturlig får kompetanse internt på sikt. De har
inntrykk av at lærerstudentene ikke får tilstrekkelig kjennskap til digitale arbeidsmetoder gjennom studiet.
28
Krokan, A. (2012) Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring
41
Den norske ekspertgruppa bak rapporten “Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013-2018"
konstaterer at digitale ferdigheter og bruk av IKT ikke har godt nok gjennomslag i utdanningssystemet.
Skolebasert kompetanseheving
Lærerne på en av skolene sier seg enige i at det trengs et kompetanseløft hos lærerne, men mener dette
bør gjøres på den enkelte skole. De mener det er mer hensiktsmessig å lære seg verktøyene samtidig som
man bruker dem, fremfor å lære verktøyene på kurs. Dette er i tråd med måten Trondheim kommune har
arbeidet med satsingsområdene i Trondheim kommune de siste par årene. Skolebasert
kompetanseutvikling virker positivt og bør også være den måten man bygger digital kompetanse på.
Dette er også kjernen i Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (2012) som
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet som oppfølging til ungdomstrinnmeldingen. (Meld. St. 22 (2010-11)
Motivasjon – Mestring – Muligheter). Den understreker behovet for en motiverende, praktisk og variert
opplæring. I rammeverket definerer Utdanningsdirektoratet skolebasert kompetanseutvikling slik:
"Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger
og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid"
Det legges til rette for kollegaveiledning og refleksjon, nye verktøy og arbeidsmåter innføres, og ny
kunnskap blir brukt umiddelbart. Skolen får overføring av den verdifulle, "tause" kompetansen, hele
personalet utvikler seg samtidig, og det utvikles en delingskultur på skolen.
Senter for IKT i utdanningen er i gang med å lage et utdanningsløp for kompetanseheving i forhold til
digitale ferdigheter. Dette vil Trondheim kommune kunne dra nytte av. Man kan også se på KS sitt verktøy
for strategisk kompetanseplanlegging 29, der de sier:
"For å lykkes med kompetanseplanlegging, er det avgjørende å ha en god forståelse av hva kompetanse
egentlig er og hva som kjennetegner kompetanse som ressurs. Viktige stikkord er;
• Kompetanse handler om "å være i stand til".
• Kompetanse reflekterer totalpotensialet en person har – for å yte og utvikle seg.
• Kompetanse er ikke en egenskap, men må sees i forhold til situasjoner, mål og krav.
• Kompetanse egner seg ikke så godt for lagring, men får verdi gjennom å bli brukt.
• Byggesteinene i kompetanse er kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger.
• Kunnskaper er ofte overfokusert i kompetansearbeid, mens holdninger er underfokusert.
• Den mest verdifulle kompetansen er "taus", det vil si vanskelig å måle og sette ord på.
• Realkompetanse består av formell kompetanse (basert på utdanning) og uformell kompetanse
(basert på erfaring).
• Organisasjoner får tilgang til kompetanse gjennom sine medarbeidere.
• Systemer, rutiner og databaser er ikke kompetanse, men virkemidler for å bruke kompetanse og
tilrettelegge for utvikling og kvalitetssikring. "
Samarbeid, erfaringsutveksling og nettverksarbeid
Trondheim kommune bruker læringsnettverk som arbeidsform på flere utviklingsområder, og det blir viktig
at eksisterende læringsnettverk integrerer digitale ferdigheter i sitt arbeid (for eksempel Vurdering for
29
http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Kompetanse-og-rekruttering/Strategisk-kompetanseplanlegging/Strategiskkompetanseplanlegging/
42
læring, realfag, tilgang til livet gjennom lesing og skriving). Erfaringene fra IKT-veiledermøter og samling for
itslearning-administatorer kan benyttes og videreutvikles.
En av kommunene som ble kontaktet i forbindelse med prosjektet mener et kompetansenettverk der de
bruker IKT i forbindelse med opparbeiding av annen type kompetanse, for eksempel lederkompetanse, er
bedre enn rene IKT-kurs.
Foruten felles møteplasser for erfaringsutveksling er det også vesentlig at kompetansen deles internt på
den enkelte skole. Ledelsen på en av skolene mente at de fleste skoler har lærere eller IKT-veiledere som
sitter på mye kunnskap rundt bruk av IKT i undervisningen, og at de bør bli bedre på å utnytte dette internt.
IKT-veilederne i en av bydelene mener det må bli en sterkere kultur for å dele kunnskap og opplegg. Både
IKT-veiledere og flere lærere mener en felles møteplass der man blant annet kan dele kunnskaper på
pedagogisk bruk av IKT og bygge nettverk i kommunen ville bidratt til å øke kompetansenivået på skolene. I
tillegg understreker de at det er viktig at kommunen legger føringer for deltakelse på slike fellesmøter, slik
at man sikrer at folk stiller opp.
Kunnskapsdeling med digitale møteplasser
Digitale møteplasser gjør det mulig å kommunisere, samhandle, dele erfaringer og konkrete
undervisningsopplegg med andre. Dette kan føre til mer åpenhet og felles utvikling på skolene, og dermed
et mer likeverdig tilbud til elevene i Trondheim. Nettverkseffekten oppstår når personer i nettverket skaper
noe som er til nytte for mange, og sosiale medier står i en særstilling siden de kan nå svært mange
mennesker på̊ samme tid 30.
Det er flere forhold som er viktige for å kunne ta i bruk digitale media til dialogbaserte møteplasser og
kunnskapsdeling i en organisasjon. I tillegg til selve teknologien er det viktig at ledelsen går foran, og at det
er en kultur for deling i organisasjonen. Teknologien kan da gi mulighet for bedre interaksjon og samarbeid.
En strategi for IKT i trondheimsskolen bør tydeliggjøre hvordan man kan utnytte digitale møteplasser til
systematisk kompetanseutvikling.
Itslearning er den læringsplattformen som Trondheim kommune for tiden bruker. Den er også tenkt brukt
til å gi skolene et felles grunnlag for egen kompetanseutvikling. Lokale læreplaner ligger her, og det er
opprettet rom for ulike faggrupper som kan kommunisere og dele kunnskap. Det er stor variasjon om og
hvor mye lærerne på de enkelte skolene bruker itslearning til dette formålet.
Trondheim kommune har tilgang til Yammer, et sosialt nettverk for bruk i organisasjoner. Det kan brukes til
deling av erfaring. Lærerne på en av skolene som ble intervjuet sa at de begynte å bruke Yammer til å
samarbeide da det ble lansert, men at de ikke hadde noen plan videre for hva de skulle bruke det til, og at
aktiviteten der etterhvert døde ut.
Prosjektgruppa vet at andre skoler i Trondheim har tatt i bruk Yammer til kommunikasjon og deling av
kunnskap internt. En av skolene tok i bruk verktøyet etter et personalseminar hvor de introduserte
mulighetene og sørget for at alle ansatte fikk konto og kom i gang jamfør "Yammer ved en skole" tidligere i
rapporten.
30
Krokan, A. (2011). Sosiale mediers inntog i samfunnet, i boka ”Sosiale medier i all offentlighet. Lytte-dele-delta”
43
4.6 Varierte arbeidsmåter
I kapittelet om lærere med digital kompetanse vises det til at variert
undervisning virker gunstig på elevenes motivasjon og læringsresultater. I
dette kapittelet diskuterer prosjektgruppa eksempler på ønskede
arbeidsmåter og – metoder. I dette kapittelet besvares spørsmål rundt
hvordan skolene (elever og lærere) ønsker å jobbe i fremtiden for å nå
målene om digitale ferdigheter.
I intervju med skolene ble det stilt spørsmål om hvordan skolene, elever og
lærere, ønsker å jobbe i fremtiden for å nå målene om digitale ferdigheter.
Få av skolene nevnte ønskede fremtidige arbeidsmåter eller metoder da de
ble spurt om dette. Alle var mest opptatt av at god kvalitet på nettverket
var en forutsetning for å ta i bruk nye arbeidsmåter. Selv med det utstyret
de har i dag går det bort alt for mye tid før elevene kan begynne å jobbe.
Lærerne på en av skolene fremhevet at en del nettbaserte pedagogiske
verktøy er gratis å bruke, men at det krever god nettilgang.
Det er verdt å merke seg at skolene har få tanker om digitale arbeidsmetoder i fremtiden. Noen av
fremtidens verktøy støttes per dags dato ikke av Trondheim kommunes infrastruktur, derfor kan det
kanskje være vanskelig å se for seg en hverdag der man bruker disse verktøyene. Alle skolene som ble
intervjuet var derimot opptatt av å kunne ta i bruk nye verktøy og hadde forslag til konkret utstyr.
Prosjektet IKT i trondheimsskolen bør rette fokuset mot de mulighetene som ligger i varierte arbeidsmåter.
Dette understøttes av forskning:
“Selv i 2014 er det bare 8 % av norske grunnskoleelever som bruker "data" på skolen hver dag, mens
75% av dem er daglige brukere på hjemmebane. Og da har de vel ikke en gang regnet med at
smarttelefonen også er en datamaskin. Norske skoler er blant dem som har mest datautstyr og best
nettverkstilgang i hele verden, men likevel blant de dårligste til å bruke det [1]. Måten
læreprosesser designes på i skolen er med andre ord relativt lite endret for det store flertall av
elever, selv om det meste av samfunnet ellers er blitt digitalisert.
Thoms Nordal, professor i pedagogikk har funnet ut at norske elever sitter 60 % av tiden alene og
arbeider med arbeidsplan, og Kunnskapsdepartementet sier at "forelesningen", det vil si
kateterundervisning er den dominerende formidlingsformen (Krokan 2012, hentet fra bloggen)."
Den kritikk som til tider reises mot bruk av teknologi i læringsarbeidet i form av distraksjon eller lignende,
må imøtegås ved en bevisst planlegging og gjennomføring av undervisningen på nye måter. Digitale
oppgaver løses på andre måter enn tradisjonelle, og elevene må vite hva som forventes av dem i
læringsløpet. Også digitale enheter må brukes med tanke på: læringsutbytte, motivasjon, kommunikasjon,
samhandling og vurdering.
Rektor ved en skole i Bærum sier i et intervju med bladet "Skolelederen" at "det må gis grundig opplæring i
metodisk og pedagogisk bruk for å unngå noen fallgruver. 31". Det er heller ikke nødvendig at lærerne
trenger å kunne beherske alle typer verktøy, men alle aktiviteter i undervisningen bør være initiert av
31
http://skolelederforbundet.no/images/Marketing/skolelederen/2014/101792_9_2014_web.pdf
44
konkrete læringsmål. Hvis elevene egentlig ikke trenger å bruke datamaskinen, så kan man be dem legge
den bort.
IKT-utstyret skal kun understøtte læringen og dermed gi bedre læringsutbytte. Eleven skal ikke behøve å
vurdere dette selv. Her må læreren være overtydelig. Elevene kan velge verktøy og ressurser selv hvis det
er mulig, men læreren må kreve at de kan forklare sine valg med tanke på læringsmål. En kan ikke forvente
at elevene, selv om de er digitalt dyktige, nødvendigvis har "digital skolekompetanse" (senter for IKT i
utdanningen).
Ikke alle arbeidsoppgaver krever nettilgang. En lærer i Trondheim sa i intervju at det er fullt mulig at
elevene av og til jobber med det som finnes på maskina, det vil si at man kan jobbe frakoblet fra skolens
nett. Læreren mente at det er viktig å bruke IKT når det gir en mergevinst i forbindelse med læring. Å kunne
utføre noe på data, for eksempel i regning, erstatter for eksempel ikke elevenes grunnforståelse for
begreper.
4.6.1
Eksempler på arbeidsmåter prosjektgruppa har vurdert
Omvendt undervisning
Flipped Classroom eller omvendt undervisning, som det kalles på norsk, er en undervisningsmetode som
har vokst frem i takt med de siste års teknologiske fremskritt og har sine røtter fra USA. Metoden går i
korte trekk ut på at instruksjoner og forelesninger legges tilgjengelig på nettet, mens tiden i klasserommet
blir brukt til oppgaveløsning og veiledning med lærer og medelever.
Dette snur opp ned på den tradisjonelle måten å undervise på, der læreren introduserer nytt pensum i
timene, og elever innarbeider dette ved å gjøre lekser hjemme. Når elevene har gjort seg kjent med stoffet
på forhånd gjennom å se de produserte videoene kan tiden i klasserommet brukes til å innarbeide dette,
løse oppgaver og få veiledning av lærer og medelever.
Nettstedet digitaldidaktikk.no omtaler metoden og lister opp hvilke fordeler slik undervisning innebærer.
Omvendt undervisning kan organiseres på mange ulike måter og det vanligste er å la elevene lese en tekst,
gjennomgå en presentasjon eller se en videosnutt hjemme i lekse. Det understrekes at det er viktig at dette
settes i en kontekst og at elevene får mulighet til å reflektere gjennom en quiz eller et skjema for å gi
tilbakemelding på ting de ikke forsto, eller kunne tenke seg veiledning på med lærer.
Begrunnelsen for å bruke omvendt undervisning er som regel:
•
•
•
•
•
•
•
det gir mer tid til veiledning med elevene
læring er uavhengig av tid og sted
forelesninger og instruksjoner er alltid tilgjengelige for elevene for repetisjon
enkelt å tilrettelegge for hver enkelt elev
elevene jobber i sitt tempo.
elever med stort fravær kan følge undervisningen
gir god mulighet for å sjekke ut forkunnskaper32
Rapporten "Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013-2018", gir informasjon om viktig
teknologisk utvikling som kan styrke undervisningen. Denne rapporten omtaler “omvendt undervisning"
som aktuell for norske skoler.
32
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/flipped-classroom
45
Enkelte lærere i Trondheim har begynt å bruke denne metoden og det har vært tilbud om
kompetanseheving for lærerne, blant annet et kurs og lokale tiltak på skolene. Ved en skole i Trondheim
kommune brukes itslearning når man gir matematikklekser. Leksene er tradisjonelle i den forstand at man
gjør matematikkoppgaver i læreboken, men i tillegg ser elevene video som forklarer fremgangsmåten, og
sender til slutt en tilbakemelding til læreren ved å svare på en undersøkelse som er blitt opprettet. Hvordan
oppgavene løses, er på forhånd ikke forklart av læreren, og elevene skal selv lære seg fremgangsmåten ved
å se på videoen som forklarer. På skolen bearbeider man det man har lært, og tar tak i det elevene synes
var vanskelig.
Figur 8 Lekse gitt i itslearning der elevene først skal se film, deretter gjøre oppgaver, og til slutt svare på undersøkelsen
Figur 9 Eksempel på tilbakemeldinger gitt av elever gjennom itslearning, som læreren kan se over i forkant av matematikktimen
Lærerne mener at en slik bruk av video i leksearbeidet har mange fordeler. Elever som synes
matematikkoppgavene er vanskelige, har mulighet til å sette filmen på pause, spole tilbake og se
forklaringene flere ganger. Andre elever derimot, trenger kun å se filmen en enkelt gang før de er klar for å
gjøre leksene. Det er også en støtte for elevene at videoene er lagt ut på itslearning og at elevene har
tilgang til å se disse om de skulle ha behov for det på et senere tidspunkt.
Lærerne som benytter denne undervisningsmetoden opplever at tiden i klasserommet blir effektivisert.
Man bruker mindre tid på innføring av nytt stoff (enveiskommunikasjon) og kan bruke mer av tiden til å gi
individuell hjelp til elevene.
En annen måte å bruke slik video på er å la den interaktive tavla (SmartBoard) vise en video av det som skal
utføres i timen på repetisjon. Ved at elevene først ser videoen som ruller på tavla før de spør om hjelp, er
det mange som klarer seg bare ved videoinstruksjonen. Da får læreren mer frigjort tid til å hjelpe de som
trenger det.
46
De interaktive tavlene som man har i trondheimsskolen har løsning i sin programvare for enkelt å kunne
lage slike videosnutter til bruk i undervisningen. De kan produseres av elever og lærer på et øyeblikk og
legges der man finner det formålstjenlig at elever og foreldre finner de. Dette kan for eksempel være på
læringsplattformen.
I tillegg ser finnes større prosjekter som Den virtuelle matematikkskolen. Dette er et prosjekt satt i gang av
Senter for IKT i utdanningen, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og skal prøve ut nye former for IKTbasert opplæring for å skape mestringsfølelse og motivasjon gjennom nivåtilpasset opplæring. Den virtuelle
matematikkskolen er en nettportal som tilbyr undervisningsvideoer, illustrerte forklaringer, quizer og
elementer fra spillverdenen. Sentralt for dette prosjektet vil være å gi umiddelbare tilbakemeldinger til
elevene og bruk av omvendt undervisning.
Samskriving
Nettstedet digitaldidaktikk.no har flere eksempler på samskriving 33. Med samskriving menes at elever er
sammen om å skape en felles tekst eller at læreren skriver sammen med elevene. Elevene og læreren
utgjør slik en viktig støtte for hverandre i skriveprosessen. Forskning viser at samskriving har positiv effekt
på både motivasjon og skriveutvikling hos den enkelte. Samskriving er nært beslektet med prosessorientert
skriving, der teksten ble vurdert av medelever og lærere som et ledd i utviklingen til ferdig tekst.
Samskriving gir samme mulighet, men med en teknisk løsning.
Læreren kan lettere koble seg på elevenes skriveprosesser i en tidlig fase om man bruker digitale
samskrivingsressurser. Samskriving kan organiseres på ulike måter for eksempel så kan elevene kan få en
lenke til et dokument de skriver på som lærer har opprettet. Dette er kanskje den enkleste formen, siden
kun lærer må være registrert på Google, men elevene vil da ikke ha mulighet til å opprette egne
dokumenter og du vil ikke kunne se hvem som skriver hva. Dersom elevene har en Google-konto selv, vil de
kunne opprette egne dokumenter og invitere inn de som skal skrive sammen (og lærer)"
Vurdering for læring: avstemming, tester, undersøkelser og quiz
I vurderingsarbeidet finnes det fire prinsipper for vurdering. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes
dersom de 34:
1.
2.
3.
4.
Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Det finnes flere digitale verktøy som kan hjelpe læreren med vurderingsarbeidet. I læringsplattformen
(itslearning) finnes verktøy som avstemning, undersøkelser, test, oppgaver, diskusjoner og forum. Disse gir
muligheter for å vurdere på flere måter; Lærervurdering, vurdering av hverandre, egenvurdering og
automatisk vurdering.
Et annet verktøy, som har blitt mer og mer populært er Kahoot 35 som er et verktøy for quiz, undersøkelser
og diskusjon som er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøer ved NTNU.
33
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/samskriving
http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/4-prinsipper/
35
https://getkahoot.com/
34
47
Musikkomponering
I faget musikk er det flere kompetansemål knyttet til komponering. Det er mange programmer som gjør det
mulig å komponere. En av skolene i Trondheim bruker programmet GarageBand 36 for å gjøre
musikkundervisningen mer elevaktiv. Elevene jobber da to og to med hodetelefoner og nettbrett. Lærer
instruerer og gir oppgaver ved hjelp av Smartboard koblet til iPad i plenum. Deretter jobber elevene
selvstendig med oppgavene, og lærerne kan ha avspilling av produksjonene i form av "konsert" etter endt
tema. Elevene får en visuell og auditiv innføring i mange fagbegreper og tema, for eksempel orkestrering,
tempo, toneart, miksing av lydbilde, lyddesign, komposisjon og lytting/refleksjon. De benytter også dette
verktøyet til samspill.
Skolen benytter også dette verktøyet til samspill. Nettbrett kan brukes som instrument der for eksempel
funksjonshemning forhindrer bruk av "vanlige" instrumenter. GarageBand gir også gode muligheter for
tverrfaglig arbeid der man kan skrive en handling, filme skuespill, ta opp lydkulisser, komponere filmmusikk,
lage animasjonsfilm med mer.
e-Twinning 37
eTwinning er et gratis nettbasert tilbud til lærere og elever i 39 land i og utenfor Europa, som legger til rette
for pedagogisk samarbeid mellom skoler i ulike land for å bidra til å utvikle bruk av IKT i læring. Fleksible,
IKT-baserte aktiviteter kan integreres som en naturlig og varig del av det faglige arbeidet i skolen.
eTwinning bidrar også til nettverksbygging og kompetanseutvikling innen IKT 38.
Flere skoler i Trondheim har gode erfaringer med eTwinning. Den enkle tilgjengeligheten er eTwinning sin
store styrke. Det er en gratis og trygg plattform der skoler kan bli kjent med hverandre, utvikle
samarbeidsprosjekter og dele ideer. Prosessen fram til et slikt samarbeid og beskrivelsen av hvordan det
foregår er lett tilgjengelig på nettet. Det foreligger også muligheter for å treffes på ulike samlinger for å få
hjelp både til temavalg og oppstart. I Trondheim finnes også en regional ambassadør som kan gi skoler som
er interessert rask og god hjelp til å komme i gang.
Ledelsen på en av skolene så for seg at alle skolene i Trondheim kommune kunne hatt nytte av et digitalt
klasserom, med en stor interaktiv tavle. De mente at elevene da kunne ha kommunisert med andre
skoleklasser i andre land, for eksempel gjennom e-Twinning. En kan godt drive med eTwinning både uten
digitalt klasserom og stor interaktiv tavle, men en slik tavle kan være til stor hjelp, for eksempel kan klasser
bruke Skype i fellesskap eller få brev til klassen opp på storskjerm for å lese og skrive på et annet språk.
På nettstedet til senter for IKT i utdanningen står det at eTwinning nå også har åpnet for at partnere fra
samme land skal kunne samarbeide. Det gir nye muligheter til å kombinere faglige kompetansemål og
generell digital kompetanse gjennom bruk av eTwinning.
Digitale fortellinger - Digital StoryTelling
Digital storytelling 394041 er en metode som i sin egentlige form er en kobling av fortidens fortellertradisjon
og ny teknologi. Det er en tekstsjanger hvor man forteller ved hjelp av lyd og bilder. Det ferdige produktet
blir en kort selvbiografisk film eller en dokumentarfilm på 1 ½ - 2 minutters lengde.
36
https://www.apple.com/no/mac/garageband/
http://www.etwinning.net/no/pub/index.htm
38
http://iktsenteret.no/prosjekter/etwinning
39
http://www.hioa.no/LSB/Medietjenester/Digital-historiefortelling-paa-HiOA
40
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/Digitale_fortellinger-1redigert_bakgrunnsartikkel.pdf
37
48
Flere skoler i Trondheim har etter hvert tatt i bruk denne måten å jobbe på. Den fokuserer på eleven som
formidler. De får praktisere digitale verktøy og blir produsenter istedenfor konsumenter og går fra passiv til
kreativ bruk av digitale verktøy. DST gir store muligheter for å differensiere og tilpasse undervisningen ut
fra elevenes evner og forutsetninger og bygger opp under mestring, bekreftelse, stolthet og
identitetsbygging. Mange elever synes dette er lærerikt og en morsom arbeidsmåte.
I tillegg til en idé eller en historie trenger skolene tilgang til ulike typer arkiv i digital form
(bilder/videoklipp/tegninger), utstyr (skanner, digitalt kamera, datamaskin), dataprogram for å redigere
bildene (Picture Manager, iPhoto, Photoshop) og dataprogram for å redigere selve filmen (Moviemaker,
Photostory, iMovie). I dag er mange av disse funksjonalitetene integrert i for eksempel nettbrett og
smarttelefoner.
“Fremtidens klasserom"
Sør-Trøndelag fylkeskommunes "Fremtidens klasserom" på Charlottenlund Videregående skole ble åpnet 3.
desember 2013. Rommet skal være en arena for utprøving av pedagogikk, teknologi og møblering i
samspill. Klasserommet er spesielt godt tilrettelagt for fleksibilitet og ny pedagogikk sammen med ny
teknologi. Når rommet først var ferdig sent i november 2013 var det landets mest moderne klasserom 42.
Torkild Svorkmo-Lundberg har skrevet masteroppgave om "Fremtidens klasserom":
Prosjekter i medvind eller motvind? En studie av faktorer som påvirker etableringsfasen av et
skoleutviklingsprosjekt 43. Masteroppgaven er datert juni 2014 og i sammendraget av masteroppgaven står
det:
"Intervjuene viser at prosjektet har hatt en krevende etableringsperiode. Initiativet til prosjektet
kom fra sentralt i fylkeskommunen, og skolen var lite involvert. Fokus var i stor grad på IKT-utstyr og
inventar. Forankringen i skolen, skolekulturen og pedagogisk teori manglet. Dette måtte
skoleledelsen og pilotlærerne legge inn i prosjektet. Pilotlærerne uttalte seg likevel positivt om
etableringsfasen av prosjektet. Elevene som har brukt rommet, var gjennomgående positive. Mine
funn viser at prosjektet så langt har lyktes godt. I utgangspunktet innebærer prosjektet mye positivt,
ved at skolen får tilgang til mye ressurser til et skoleutviklingsprosjekt, med stor grad av frihet. Den
deltakerstyrte utviklingen av prosjektet kan ha gjort mye for at prosjektet har kommet godt i gang.
Denne studien gir ingen svar på om "Framtidens klasserom" vil føre til praksisendringer. Studien
peker imidlertid på hvilke hensyn ledelsen bør ta i fortsettelsen. Jeg argumenterer for en
videreutvikling av prosjektet gjennom fokus på aksjonslæring, der erfaringer fra rommet evalueres
systematisk og videreutvikles. En naturlig fortsettelse av denne studien vil være å følge overgangen
fra etablering til implementering av prosjektet. Det er først da en vil se om "Framtidens klasserom"
kan være et prosjekt som bidrar til arbeidet med å integrere digitale verktøy på en mer helhetlig
måte i opplæringen i norsk skole".
Prosjektleder for "Fremtidens klasserom", Frode Kyrkjebø på Fagenhet for videregående opplæring i SørTrøndelag fylkeskommune oppsummerer status i prosjektet på følgende måte: Prosjektet "Fremtidens
41
http://storycenter.org/
https://framsikt.wordpress.com/2014/07/09/framtidens-klasserom/
43
https://framsikt.files.wordpress.com/2014/07/master_01_torkild-svorkmo-lundberg.pdf
42
49
klasserom" har i dag mer fokus på å utnytte teknologi i undervisning og å legge til rette for innovasjon i
skolen – fremfor å bygge egne klasserom.
50
4.8 Hensiktsmessig verktøy og utstyr
For å oppnå målene om digitale ferdigheter i læreplanen ble bruk av
hensiktsmessige verktøy og utstyr pekt på som vesentlig av
arbeidsgruppa. I mandatet for prosjektet “IKT i trondheimsskolen" ble
prosjektgruppa bedt om å si noe om hvilke verktøy som kan tas i bruk
for å styrke de digitale ferdighetene, hvordan pilot-verktøyene
understøtter ønskene skolene har til fremtidige arbeidsmåter og hvilke
krav dette stiller til valg av teknologier og infrastruktur i skolene
fremover.
"NMC Horizon report Europe: 2014 schools Edition" undersøker trender,
utfordringer og teknologier for deres potensielle innvirkning på og bruk i
undervisning og læring. Figuren under viser trendene utpekt i rapporten
innenfor teknologi i skolen for de neste fem årene. Figuren er hentet fra
senter for IKT i utdanningen sin presentasjon under en workshop med
prosjektgruppa.
4.8.1 Digitalt utstyr
I nåsituasjonsbeskrivelse kommer det fram at Trondheim
kommune har lavest PC-tetthet av de kommunene i landet det
er naturlig å sammenligne seg med. Den enkle løsningen på
denne utfordringen er å kjøpe inn mer av det utstyret som
skolene allerede bruker av TKE-maskiner og interaktive tavler.
Digitalt utstyr er hardware som for
eksempel PC, nettbrett og smarttelefon
51
Det er likevel stor usikkerhet knyttet til om kun økt PC-tetthet løser utfordringene rundt digitale forskjeller i
skolen. For å ikke kjøpe inn mer av utstyr som kanskje ikke brukes nok i dag, så ønsket prosjektet å vurdere
andre typer digitalt utstyr som mulige alternativer for skolene.
En-til-en/flerbruker
Med en-til-en menes at hver enkelt skolelev har sin PC. Flerbruker er løsninger der flere elever kan bruke
samme maskin. Flerbrukerløsninger krever en eller annen form for innlogging. Fordelene med en-til-en
bruk av digitalt utstyr er at man unngår mye av problematikken rundt det faktum at de fleste enheter på
markedet i dag er personlige. Eksempelvis er iPad fra leverandør Apple sin side beregnet på å være en
personlig enhet, og er ikke tiltenkt å skulle bytte bruker. Derfor må man logge inn i de ulike
programmene/appene man bruker, og det kan oppleves som tungvint å logge ut og inn igjen. Et resultat av
dette er at det ikke logges ut og inn, og dermed øker muligheten for at elevene roter med hvor de lagrer
sitt skolearbeid. Det er derfor en viss fare for at forrige bruker fortsatt er innlogget i en app når ny bruker
tar over brettet. Samme type problematikk gjelder mye elektronikk som er beregnet på en-til-en bruk og
ikke flerbruk. Det finnes annet digitalt utstyr som er beregnet på flerbrukere, for eksempel Google sin
Chromebook. PC-er med Windows vil også kunne settes opp til flere brukere, men leveres i utgangspunktet
ikke med det som standardløsning. Chromebook er laget for flerbruk, og har en teknologi som lar deg
enkelt avslutte og logge inn med ny bruker uten fare for at ny bruker kan få tilgang til forrige brukers arbeid
og informasjon. PC med Windows oppsatt for flere brukere fungerer også slik, men med en noe lengre
avslutning og oppstartstid enn en Chromebook.
Lettere og mer tilgjengelig utstyr styrker de digitale ferdighetene da de blir mer naturlig integrert som en
del av undervisningen. I tillegg til forbedring av nettverket nevnte også de fleste skolene at tilgangen til
digitalt utstyr var vesentlig for å kunne jobbe godt med digitale ferdigheter fremover. Økt PC-tetthet, med
flere bærbare PC-er var ønskelig hos alle skolene. De stasjonære PC-ene gjorde det utfordrende å samkjøre
undervisningen og flytte på utstyr. Elevene på en av skolene nevner også at de ønsker å bruke nettbrett og
smarttelefon i større grad for å innhente informasjon. Da nettbrett ble diskutert nevnte flere lærere at det
beste hadde vært klassesett med nettbrett da de er beregnet for en-til-en bruk.
Ledelsen på en av skolene ønsker å bruke lettere og mer tilgjengelig utstyr i fremtiden, som for eksempel
nettbrett. Da kan utstyret brukes i små økter og mer integrert som en naturlig del av undervisningen, slik
som blyant og bok i dag.
Eksempler på enklere og mer tilgjengelig utstyr kan være: PC-er (Hybrid-PC, Chromebook), nettbrett og
smarttelefoner.
PC-er
For å få kunnskap om andre PC-er enn de som brukes i skolen i dag, har det igjennom prosjektet blitt testet
ut to forskjellige typer PC-er ved en skole. Hvordan selve testen/piloten ble gjennomført beskrives senere i
kapitlet. De to typer PC-er som ble testet ut var en Hybrid-PC (med operativsystemet Windows 8 til
Microsoft installert) og en Chromebook (med operativsystemet Chrome fra Google installert).
Hybrid-PC
En hybrid PC er en PC med touch skjerm som også kan benyttes som nettbrett. Mange har fast tastatur,
men der tastaturet enten kan tas av eller brettes helt rundt slik at man kan benytte touch-skjermen uten
tastatur, som på et tradisjonelt nettbrett. Disse maskinene har Windows 8 og mulighet for installasjon av
det meste av programvare. De vil ha oppstartstid og muligheter som er lik vanlige PC-er i dag.
52
Chromebook
En Chromebook er en PC knyttet til Google sitt økosystem. Den kan også være med touch-skjerm og hybrid
slik beskrevet over. En Chromebook er en løsning der operativsystemet enkelt forklart er en nettleser, og
oppstartstiden er rask og på linje med en iPad. En Chromebook krever en Google-konto, og styrken er at
man enkelt kan bytte bruker av utstyret uten fare for at informasjon fra forrige bruker blir tilgjengelig.
Nettbrett og smarttelefoner
Nettbrett og smarttelefoner er personlig utstyr som mange elever er kjent med igjennom privat bruk.
Begge deler løser mange av oppgavene elevene trenger digitalt utstyr til i skolen, slik som kildeinnhenting,
kommunikasjon og lignende. Det er likevel en diskusjon rundt om personlig utstyr (Bring Your Own Device)
skal kunne brukes i skolen. Dette blir diskutert senere i kapitlet.
Når det gjelder nettbrett, og i hovedsak iPad, så har mange skoler erfaringer med innkjøp og bruk av dette
til læringsformål. Spesielt en skole har satset på dette.
iPads
En iPad er et nettbrett som befinner seg i Apple sitt økosystem og krever en Apple brukerkonto for å kunne
benyttes fullt ut. En av fordelene med iPads er rask oppstartstid og et meget stort utvalg av apper til
pedagogisk bruk i App Store. En av ulempene er at en iPad er en personlig digital enhet og mindre egnet til
å bytte mellom ulike brukere uten fare for at informasjon fra forrige bruker ligger igjen på brettet.
Android-brett
Et Android-brett skiller seg lite fra en iPad om man ser bort i fra at operativsystemet er ulikt og dermed er
også brukergrensesnittet og brukeropplevelsen forskjellig. I prinsippet kan man utføre samme oppgaver på
et Android-brett som på et Apple brett. Det finnes ikke like mange pedagogisk tilpassede apper for Androidbrett som det gjør for Apple brett.
Smarttelefoner
En smarttelefon i dag skiller seg i prinsippet lite fra et nettbrett. Man kan godt si at det er et nettbrett i
miniatyr med mulighet for å ringe og sende meldinger. De fleste smarttelefoner i dag er enten Apple- (iOS)
eller Android-telefoner. De er som oftest personlige digitale enheter, og ikke egnet for deling. Fordelen
med smarttelefonen er at mange elever fra ungdomsskolen og oppover har en slik telefon, og det kan
dermed være en stor uutnyttet ressurs man kan trekke inn i undervisningen.
Interaktive tavler
En interaktiv tavle er hovedsakelig en berøringsfølsom tavle med projektor som viser skjermbildet fra en
tilkoblet PC. En interaktiv tavle er en gjenstand for å styre tilkoblet PC i felleskap i klasserommet uten å
måtte sette seg foran maskinen. En interaktiv tavle er i prinsippet en stor variant av musepad på PC med
bilde i. Ved å bruke fingre eller spesialpenn på tavleflaten, styres PC-en på samme måte som om man
jobbet på den vanlig. Tavla gjør det samme som PC en din fordi det er den du fjernstyrer. Jo mer kreativ du
er med din PC jo mer kreativ er du på den interaktive tavla, derfor vil god bruk av en interaktiv tavle være
avhengig av både opplæring og hvilken fase du befinner deg i digitalt. I tillegg kommer tavlene med
tilleggsprogramvare for PC som lar deg tegne, skrive, presenter, få respons digitalt fra elevene, benytte
matematisk programvare direkte på tavla, lagre og dele undervisningsopplegg, ta opp og spille av video.
53
Tavla blir klasserommets forlengede arm inn i den digitale hverdagen og benyttes like mye av elevene i
fellesskap som av lærer som formidler 44.
De mulige fordelene ved bruk av interaktive tavler er mange:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
gode framvisningsmuligheter (tekst, bilde, film).
lettere å visualisere vanskelig fagstoff.
motiverende og aktiviserende for elever.
elever blir mer konsentrert over tid og fokusert.
positiv innvirkning på elevatferd.
gjenbruk av programmer og presentasjoner er tidsbesparende for læreren.
bruk dokumentkameraer og digitale mikroskop, alle ser det samme samtidig.
alt som gjøres på tavla kan lagres.
støtter innsamling og analyse av respons fra elever (Student Response Systems).
samarbeid og deltakelse.
Interaktive tavler av merket Smartboard er utbredt i trondheimsskolen. Smartboard er et egnet medium for
å diskutere fag og å reflektere rundt faglige utfordringer i fellesskap. Lærer kan ha forberedt sitt opplegg i
tavlas programvare i forkant av timen uten å være innom klasserommet, det han har forberedt kan være en
god blanding av nettressurser, innhold fra fagbøker og egen kreativitet. Alt med muligheter for lagring og
gjenbruk i senere undervisningsøkter. Elever kan komme opp på tavla og aktivt sammen med resten av
gruppa jobbe i lærerens opplegg direkte og engasjerende i selve formidlingen av stoffet. Det kan skrives
rett inn i oppgaver med penneverktøy, flyttes og redigeres direkte på tavla og prøves og feiles sammen i
fellesskap som gruppe.
Ved å benytte de digitale tavlene til å forberede gode økter i forkant av undervisningen og også lagre og
ivareta undervisningsøkter blir det et stort potensiale for deling av undervisningsopplegg blant lærere. Det
finnes flere gode eksempler på at lærere ved skoler har opprettet egne løsninger for lagring og deling av
undervisningsøkter og dermed skaper seg en digital bank med undervisningsopplegg som arves mellom
trinn. Dermed etablerer skolene en uvurderlig ressurs som kan benyttes for å gi elever en god og
engasjerende undervisning. De digitale tavlene har også mulighet til å hente undervisningsressurser fra
nasjonale nettsteder for deling av opplegg mellom pedagoger, her er www.smartskole.no et slikt eksempel.
Også de store forlagene som blant annet Aschehoug, Gyldendal med flere lager nå ressurser til sine
fagbøker som er ment brukt i fellesskap med elevene på slike interaktive tavler (eks. www.lokus.no)
Senter for IKT i utdanningen har en rapport “Board eller bored - Gunstein Egeberg og Tor Arne Wølner 45"
om bruk av Interaktive tavler, der de oppsummerer med følgende:
“I en endelig konklusjon for hele prosjektet slutter vi oss til Murcia og Sheffield (2010) og
konkluderer med at interaktive tavler i læring kun er så effektiv som didaktikken/pedagogikken den
omsluttes av."
Det er i tråd med de erfaringer som prosjektgruppa har gjort seg i trondheimsskolen, der utvidet og
gjennomgående god bruk av digitale ressurser forutsetter et utvidet fokus på god bruk og opplæring. Det er
alltid, som med all ny teknologi, en fare for at tavlene tilpasses inn i eksisterende pedagogikk.
44
45
http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/interaktive-tavler
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/interaktive_tavler_2011.pdf
54
Bring Your Own Device (BYOD)
Senter for IKT i utdanningen har gjort en kartlegging av "Bring Your Own Device" i skolen. BYOD henviser til
en trend hvor ansatte i større grad kan benytte sitt eget private digitale utstyr i arbeidet. En følge av
opplæringsloven § 3-1 er at det er begrensede muligheter for fylkeskommunene, det vil si skoleeier, å
innføre en BYOD-tilnærming for elever. En BYOD-tilnærming i skolen er derfor definert som en tilnærming
hvor elevene kan benytte sitt private utstyr, samtidig som de har en mulighet til å kjøpe utstyr gjennom
fylkeskommunen, hvis de skulle ønske det. Det private utstyret må kunne benyttes på lik linje med annet
utstyr, uten særlige begrensninger. Det fremgår av kartleggingen at det først og fremst er PC-ordningen og
bruk av bærbare datamaskiner som skoleeierne referer til når de omtaler en BYOD-tilnærming. Dette kan
ha sammenheng med at elevene per i dag har bærbare datamaskiner, og i mindre grad benytter nettbrett
og andre enheter i undervisningen. Selv om flere skoleeiere per i dag har forsøk for utprøving av nettbrett i
undervisningen, som et alternativ til bærbare datamaskiner 46.
Gjennom intervjuene ble det klart at flere skoler tillater elever å ta med eget digitalt utstyr på skolen.
Denne praksisen kalles "Bring Your Own Device" (BYOD) og er omtalt i rapporten "Teknologiske
framtidsutsikter for norsk skole i 2013-2018 47". De skriver at denne praksisen er drevet frem av en stor
økonomisk utfordring mange institusjoner står ovenfor med å gi hver elev en egen bærbar maskin. Videre
mener de det er viktig at familier som har behov for det får økonomisk støtte. Skolene har mulighet til å
forhandle fram gunstige priser for å redusere familiens utgifter til digitalt utstyr. Tidligere studier har vist at
elevers bruk av egne enheter på skolen øker elevenes produktivitet og engasjement, men bryter med
gratisprinsippet.
Rapporten sier at BYOD kan gi elevene utvidete læringsmuligheter ettersom de har tilgang til det samme
utstyret på skolen som hjemme og at læringen dermed kan utvides til tider og steder utenfor
klasserommet.
BYOD har allerede vunnet fram på videregående skoler i Norge og flere av lærerne utrykte ønske om at
skolene i Trondheim kommune fulgte og leide ut datamaskiner til elevene som begynner på
ungdomstrinnet. Flere fylkeskommuner vurderer/innfører nå ordninger der elevene kan velge mellom å
kjøpe en PC gjennom fylkeskommunens avtale eller å ta med sin egen datamaskin.
En av barneskolene mente at elevene fra 5. trinn kunne hatt sin egen PC eller nettbrett. En slik løsning ville
gjort det mulig for elevene å kjøpe PC-ene når de er ferdig på grunnskolen, noe som ville vært gunstig for
skolene da de får en naturlig utskifting i utstyr og slipper å bytte ut alle PC-ene etter en begrenset
tidsperiode på grunn av at de blir utdaterte. Lærerne mener også at denne ordningen ville bidratt til et mer
likeverdig tilbud for elevene, samt enklere for IKT-veiledere å gi teknisk støtte da alle elevene har det
samme utstyret.
En forutsetning for at elevene i trondheimsskolen kan ta med eget utstyr er nettilgang. I dag kan ikke utstyr
elevene medbringer på skolen kobles opp mot TKE. Det er kun de skolene som har satt opp sitt eget nett
som kan benytte medbrakt utstyr. Hvis BYOD skal realiseres i Trondheim kommune i fremtiden, må
nettilgangen endres. Endringen av denne nettilgangen er allerede et iverksatt prosjekt i Trondheim
kommune, med formål å presentere ny løsning innen utgangen av mars 2015. Dette er nærmere omtalt i
kapitlet om framtidsrettet infrastruktur.
46
https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/
kartlegging_av_skolenes_forhold_til_bring_your_own_device_0.pdf
47
55
4.8.2 Pilot ved to skoler på digitalt utstyr
Målet med piloten var å få testet ut et utvalg av nytt digitalt utstyr som startet opp raskere enn de
Windows-baserte TKE-maskinene som er i bruk i dag. Parallelt med piloten av utstyr og skyløsninger ble det
startet opp en pilot der ny nettverksløsning med støtte for mobilt utstyr ble testet ut på en skole. Det er
testet ut ny nettverksløsning, et utvalg av nytt digitalt utstyr (Chromebooks og Windows hybrid-PC) og
skyløsninger av kontorpakker som ikke krever lokal installasjon (Google Apps for Education og Office 365).
Digitalt utstyr
Det er testet ut tre typer digitalt utstyr: iPads med Apple sitt operativsystem iOS, hybrid-PC med Microsoft
sitt opreativsystem Windows 8 og hybrid-PC med Google sitt operativsystem Chrome OS (Chromebook). De
to hybrid-PC-ene var begge av type Lenovo Yoga 11 og er tilnærmet lik utvendig.
iPad
Erfaringer fra skolen skole var at iPads er lett å bruke i alle fag, og at de understøtter arbeidsmåter som
kreves for å nå målene i læreplanen. Ipads har ulike apper som egner seg til bruk i skole. Skolen har også
erfart at bruk av iPads påvirker læringssituasjonen og at kompetanseheving blant elever og lærere er
påkrevd. Erfaring viser også at elevene generelt har behov for mindre opplæring enn lærerne.
IPads er, ifølge skolen, nesten vedlikeholdsfrie, og restart ordner de fleste feil. Sett opp mot datarom, og
TKE-maskiner som ikke alltid virker og starter sent opp, er det ifølge skolen enklere med iPads. Dette fører
til mindre teknisk vedlikehold og behov for hjelp fra IKT-veileder. Skolen uttrykker samtidig at lærerne
trenger en del pedagogisk IKT-veiledning i form av å finne riktige programmer/apps til de forskjellige tema i
læreplanen.
Chromebook
Til Chromebookene ble det kjøpt inn lisenser til en egen admin-konsoll (Chrome-administrasjon) slik at
prosjektet kunne sette opp maskinene på en spesiell måte, tilsvarende et “image" på Windows-PC-ene. Via
admin-konsollen kan en holde oversikt over Chromebookene og styre tilgang til programmer, innstillinger
og sikkerhetsnivå. Her er det mulig å endre innstillinger på gruppenivå, slik som barneskole og
ungdomsskole, og deretter undergrupper. Man kan dermed finstyre Chromebookene slik at de tilpasses
den spesifikke skolen og aldersgruppa maskinene benyttes på. Det er også mulig å legge inn faste
bokmerker, apper og bakgrunnsbilde fra admin-konsollen. Cromebooks gir også mulighet for at elevene kan
dele på maskinene ved at det er innlogging med googlekonto, og ingen data ligger tilgjengelig når ny bruker
logger på maskinene. De er dermed meget godt egnet som flerbrukerutstyr.
Det finnes også et alternativ til stasjonære maskiner med Chrome OS installert. Disse maskinene kalles
Chromebox, og er på størrelse med en Apple-TV (15x15x5). Noe som vil være plassbesparende
sammenlignet med dagens stasjonær TKE-maskiner.
Oppdateringer på Chromebook er ikke tvunget. Når en ny oppdatering er tilgjengelig kommer et ikon til
syne i verktøylinja som viser at en oppdatering ligger klar. Velger en å oppdatere og maskinen krever
omstart tar dette vesentlig kortere tid enn ved tilsvarende på en Windows-PC (8-10 sekunder). Erfaringene
fra skolen er at Chromebookene krever lite innsats fra IKT-veileder. Det er en utfordring å få Chromebooks
til å fungere på dagens eksamensordning. Det er ikke lov med kommunikasjon eller
oversettelsesprogammer på eksamen, og dette har ikke piloten fått testet ut muligheten av å slå av på
enhetene.
Windows Hybrid-PC
Hybrid-PC-er med Windows 8 som operativsystem må settes opp med en eller annen form for “image"
56
(ikke fabrikkoppsett) av kommunens leverandør for at de skal kunne brukes med innlogging som gir
mulighet for at flere brukere kan logge seg inn på samme PC. PC-er med et slikt Windows-image er
tilsvarende de TKE-maskinene som skolene har i dag, med de påloggingsproblemer dette medfører. Det
betyr at muligheten for å bruke disse maskinene “én-til-mange" vil vel skape samme utfordringer som
dagens TKE-maskiner.
Hybrid-PC-ene er blitt benyttet kun i teorifag. De er testet ut på deling, lagring og gjenfinning av
dokumenter, men er ikke testet på bildebehandling og musikkomponering. Erfaringene fra skolen er at
hybrid-PC-ene har fungert bra, men siden disse maskinene ikke har hatt et oppsett for pålogging måtte en
lage lokale brukere.
En praktisk ulempe med operativsystemet (Windows 8) er versjonsoppdateringer som skjer plutselig og
som krever omstart av PC. Dette opplever både lærere og elever som uheldig. Sammenlignet med
Chromebookene tar oppstart og oppdateringer betydelig lengre tid med Windows, og når en i tillegg ikke
har kontroll på når oppdateringer må installeres så er dette en ulempe.
Vurdering
Elevene har fått utdelt hver sin PC (en-til-en) og dette har fungert veldig godt. Elevene har tatt godt vare på
maskinene. De har ikke fått lov å ta dem med seg hjem, men elevene har hatt et sterkt eierforhold til sin PC
og det har ikke vært episoder med at elever har “tuklet" med PC-en til en annen elev. PC-ene ble
nummerert og plassert i nummerrekkefølge i PC-skapet, og dette synes lærerne har fungert bra. Et
argument for at elevene skal ha vær sin maskin som de har ansvar for er også at de da er flinke til å sikre at
PC-en til enhver tid er oppladet.
I oppstart er iPad og Chromebook klart raskere enn Windows hybrid-PC. Chromebook er den av det digitale
utstyret som egner seg best for flere brukere da de kommer med pålogging for flerbrukere som
fabrikkoppsett. iPad har ikke mulighet for pålogging og Windows hybrid-PC må settes opp på en spesiell
måte om det skal være pålogging. Da vil de maskinene ligne på dagens TKE-maskiner.
IPad oppfattes som det digitale utstyret som egner seg best for de minste elevene. På grunn av
mulighetene i en touchskjerm og små programmer/apper til spesifikt bruk er den lett å bruke for elever
som ikke har lært å lese og skrive ennå. For de eldste elevene oppfattes hybrid-PC-er som mest egnet, da
de er et bedre verktøy for skriving av tekst. Skal iPad brukes på tilsvarende måte vil det være behov for
eksterne tastatur.
4.8.3 Digitale verktøy
Digitale lærebøker
Digitalt verktøy er ressurser i form av
Digitale lærebøker er ønskelig, men skolene som ble
programvare, lærebøker og nettsteder.
intervjuet mente at dette er for dyrt. Ledelsen og noen av
I tillegg innbefatter digitale verktøy
lærerne mente også at bruk av digitale lærebøker hadde
spill og skybaserte kontorpakker som
vært ønskelig i fremtiden, men at disse læremidlene er
Google Apps for Education og MS
dyre og at det derfor er lite gunstig økonomisk å satse på
Office 365.
dette. Prisen på de digitale lærebøkene er omtrent en
tredjedel av samme pris som en vanlig bok, men man
betaler denne summen hvert år. I effekt betyr det at man taper penger på å kjøpe digitalt hvis en lærebok
har lengre enn tre års levetid.
En av utfordringene som ekspertgruppa bak rapporten “teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i
2013-2018" peker på er norske skolers avhengighet av lærebøker på papir. Lærebøker på papir blir ofte
57
brukt for å sikre at undervisningen dekker hele den nasjonale læreplanen. Selv om det rettes mer
oppmerksomhet mot åpne undervisningsressurser, har forlagene ennå ikke tatt i bruk åpne
læringskonsepter, og det er uklart hvilken rolle de vil ha i produksjonen av denne typen innhold 48.
Flere forlag har læreverk med egne nettressurser som skolene kan kjøpe. Skolene som bruker dem
opplever det som svært nyttig. Trondheim kommune har kjøpt inn noen lisenser som skolene kan bruke
fritt. Det må være en løpende avveining om hvilke ressurser og omfanget av sentrale innkjøp, også fordi
skolene står fritt i å velge læreverk selv og dermed har skolene mange forskjellige typer læreverk. Dette
gjør det utfordrende med sentrale innkjøp.
Digitale verktøy på eksamen
Det er i læreplanmålene krav om å vise digital kompetanse som ligger i matematikk for både barne- og
ungdomstrinn. Dette gjelder regneark, graftegner (for eksempel Geogebra) og dynamisk geometriprogram.
I tillegg er det obligatorisk for elevene å vise sin kompetanse i bruk av digitale verktøy ved eksamen i
matematikk i 10. trinn. I dag må elever vise sin kompetanse i bruk av regneark, og fra våren 2015 blir det
også obligatoriske oppgaver i bruk av graftegner, det vil i praksis si bruk av Geogebra. Geogebra ligger som
funksjon i programvarene til de interaktive tavlene, og kan benyttes interaktivt sammen med elevene på
den. Dermed også lagres og ivaretas for bruk i flere undervisningsøkter. Geogebra er også en app til
Chromebooks, samt en nedlastbar løsning til Windowsmaskiner. Regneark er funksjonalitet som fungerer
både i Google apps for education og Office365. Geogebra er også en app i Appstore og kan brukes på iPad.
Geogebra som app for Chromebook og iPad er i dette prosjektet ikke testet med tanke på eksamen.
Spill til læringsformål
Spillbasert læring er en undervisningsform som er blitt mer aktuell i den siste tiden, og er en
undervisningsmetode som vil få betydning for norsk skole i de neste årene.
Dataspill i skolen kan knyttes til digitale ferdigheter, men også de øvrige grunnleggende ferdighetene lesing,
skriving, regning og muntlige ferdigheter kan øves opp ved å bruke dataspill. Kombinasjoner av
underholdning, spenning, refleksjon, utfordringer og oppgaver som må løses, gjør at dataspill kan brukes
både som verktøy og metode for å lære fag.
Dataspill i skolen har også en egenverdi i form av motivasjon, interaktivitet, kreativitet, lek og samarbeid 49.
Det å bruke spill i undervisningen er ikke noe nytt, men det som har kommet i det siste er bruk av såkalt
“hyllespill". Det vil si at man bruker populære spill som elevene ofte er kjent med fra før og som mange av
de spiller hjemme på fritiden. Forskjellen er at man at man bruker spillet i en pedagogisk ramme med mål
om at elevene skal lære. Det er mye som tilsier at bruken av slike spill i undervisning har en rekke fordeler,
og det er spesielt tre punkter som gjør spillbasert læring viktig 50:
•
•
•
48
49
50
Læring basert på digitale spill møter elever på en arena de allerede er godt kjent med.
Læring basert på digitale spill er motiverende og morsom.
Læring basert på digitale spill er svært allsidig og kan tilpasses nesten hvilket som helst emne.
Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole i 2013–2018
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/spill_i_skolen_-_sikt-notat_nr_1.pdf
Prensky, M. (2007). Digital Game Based Learning
58
Spillet Minecraft er et godt eksempel på spill som allerede er populært blant dagens elever og som kan
brukes i undervisning. En av skolene i Trondheim brukte spillet Minecraft i et prosjekt der elever skulle
bygge en digital modell av sin skole.
Figur 10 En digital modell av en av skolene i Trondheim. Laget av 53 elever i en 4.-klasse.
En annen skole har også brukt spillet Dragonbox i undervisningen til en 5. klasse. Dette er et norsk spill som
er laget for å lære elever algebra. Spillet bruker bilder i stedet for tall eller variabler for å illustrere likhetene
mellom spill og algebra.
Figur 11 Spillet Dragonbox bruker bilder og symboler i stedet for de matematiske uttrykkene.
Elevene ved denne skolen kunne over en periode spille Dragonbox når de var ferdige med de planlagte
oppgavene i timene. Etter en innføring av lærer som forklarte sammenhengen mellom spillet og hvordan
man løser algebra med blyant og papir, kunne mange av de elevene som hadde spilt Dragonbox i timene,
løse algebra som normalt gis på ungdomsskolenivå.
59
Figur 12 Eksempel på en oppgave løst av en 5. klasseelev etter å ha brukt spillet Dragonbox i undervisning.
Nettskyen
Ledelsen på en av skolene mener elevene bør få muligheten til å jobbe og lagre arbeidet sitt i "skyen". Da
kan elevene dele dokumenter med hverandre, samarbeide og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid,
selv om de ikke sitter fysisk sammen. Elevene på en av skolene sier de av og til korrekturleser tekster for
hverandre. Da roterer de mellom de stasjonære PC-ene eller de sender de bærbare PC-ene rundt. Et mer
fleksibelt alternativ i fremtiden hadde vært å brukt en skyløsning, slik at elevene kunne gitt
tilbakemeldinger til hverandre uten å fysisk flytte rundt i klasserommet. En annen fordel med denne
løsningen er at elevene kan arbeide sammen på skolen, og fortsette med samarbeidet hjemme, uten å
nødvendigvis måtte møtes utenfor skoletiden.
Enkelte lærere mener også at det er en fordel at skyløsningen kan brukes gjennom hele skoleløpet, slik at
man har arbeidet elevene har gjort fra år til år, og at man dermed kan dokumentere elevens progresjon og
utvikling. To skoler i Trondheim kommune er pilot på skytjenesten Google Disk, og bruker denne til nettopp
dette formålet. Den ene pilotskolen mente bruk av nettskyen, der hver elev har sin egen konto, fungerer
bra. En av skolene som ikke er pilot nevnte at de ønsket å teste og ta i bruk nettskyløsninger i nærmeste
fremtid
Rapporten beskriver nettsky som relevant for undervisning, læring og kreativitet fordi:
• “Bruken av nettskyplattformer og -tjenester gjør det mulig å tilpasse skolens infrastruktur og
teknologiske portefølje på en mer fleksibel måte.
• Nettskyressurser er ofte gratis (sett bort i fra administrasjon) og svært enkle å bruke, med bedre
tilgang til lagring, verktøy, medier og undervisningsmateriell enn noensinne.
• Tilgang til dokumenter og programmer på nettet gir større fleksibilitet, slik at elever og lærere kan
lage og redigere sitt eget materiell, få råd og gjennomgå informasjon hvor som helst - når de
trenger det."
Lærerne på en av skolene mente lagring i nettsky ville gitt store fordeler da det ville blitt enklere å dele
arbeidsdokumenter uten bruk av itslearning der de mente at dette var vanskeligere. Her er det viktig å
poengtere at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom å bruke en læringsplattform som
itslearning og en kontorpakke i skyen. Selv om man skriver og samhandler i skyløsningen, kan fortsatt det
60
ferdige arbeidet flyttes fra skyen og inn i læringsplattformløsningen (som også er en skyløsning) for
vurdering av lærer. Disse to verdenene kan sameksistere.
Datatilsynet har i flere runder vurdert om slike løsninger kan brukes av det offentlige, og konklusjonen er at
slike løsninger er fullt ut godkjente så lenge men forholder seg til vedtatte lover og regler. Datatilsynet har
vurdert bruken av nettskytjenester (https://www.datatilsynet.no/Regelverk/Tilsynsrapporter/2012/Brukav-nettskytjenester/) hos Narvik og Moss kommune. Konklusjonen er at tilsynet åpner for bruk av
tjenestene, og at Narvik kommune kan fortsette å bruke Google Apps. Moss har fått veiledning i bruken av
Microsoft Office 365:
“På denne bakgrunn, kan Datatilsynet ikke se at det er grunnlag for å opprettholde det varslede
vedtaket om å forby Google apps . Enkelte forutsetninger er imidlertid lagt til grunn for
Datatilsynets vurderinger. Disse er det redegjort for under de enkelte punkter. Datatilsynet avslutter
dermed saken“
På bakgrunn av Datatilsynets konklusjoner og vedtatte lovlighet av Office365 og Google Apps for Education
vil Trondheim kommune til enhver tid måtte forholde seg til vedtatte pålegg og lovverk rundt skyløsning og
behandling av data. For begge løsninger må det etableres databehandleravtale og sikres god
dokumentasjon rundt kontrakt, vilkår for bruk og sertifisering og sikkerhet (ISO 27001). Begge skyløsninger
er sertifisert og godkjent i forhold til gjeldende standarder og faller inn under Safe Harbour forpliktelsene.
Risiko og sårbarhetsanalyse for løsning som blir valgt vil etableres. For pilotløsningene er allerede en
forenklet utgave av analysen etablert og på plass.
Kontorpakker i skyen
I hovedsak tilbys det tre fullverdige kontorpakker som er skybaserte, og de leveres av de tre store aktørene:
Microsoft, Apple og Google.
iCloud
Apple sin kontorpakke i skyen kalles iCloud og består i hovedsak av Pages (dokumenter), Keynote
(presentasjoner) og Numbers (regneark). Skyløsningen fra Apple er fortsatt bare i betaversjon og er derfor
ikke vurdert og testet ut.
Office 365
Office 365 er Microsoft sin kontorpakke i skyen. Den består i hovedsak av Word (dokumenter), PowerPoint
(presentasjoner) og Excel (regneark). Av tilleggsprogrammer til disse tre er det også verd å nevne OneNote
som er et program for organisering av dokumenter med faner og skilleark.
Google Apps for Education (GAFE)
Google sin kontorpakke i skyen består i hovedsak av Google dokumenter, Google presentasjoner og Google
regneark. I tillegg er det verd å nevne Google skjemaer som er egnet for spørreundersøkelser, tester og
lignende.
Både Office 365 og Google Apps for Education ble testet i læringsøyemed ved en skole høsten 2014. Dette
blir nærmere beskrevet i kapitlet under.
4.8.4 Pilot ved en skole på skyløsninger av kontorpakker
Målet med pilotene var å få testet kontorpakker i skyen som ikke krever lokal installasjon. Arbeid med
dokumenter, presentasjoner og regneark ble testet ut, i tillegg til å opprette mapper for innleveringer,
samskriving, prosessorientert skriving og lagring i skyen.
61
Det er testet ut to forskjellige skyløsninger: Office 365 og Google Apps for Education. I begge skyløsningene
ble dokumenter, regneark og presentasjoner, dokumentlagring, deling og undersøkelser testet ut.
Office 365
Microsoft sin skyløsning Office 365 ble systematisk testet ut i fagene samfunnsfag og naturfag, men også
testet i andre teorifag.
Inntrykket av Office 365 er at det ikke er en fullverdig skyløsning, da det er lagt opp til at man kan installere
Office på PC-en lokalt. Selve skyløsningen fungerer bra, men siden en kan velge om en vil åpne for
eksempel et dokument i lokalt installert Word så får en også valget om å lagre lokalt. Dette gir muligheter
for lagring offline, men også mulighet for å lagre en plass der en ikke får tilgang til det når en jobber på en
annen PC. I online-versjonene av Word, Excel og PowerPoint så manglet det noe funksjonalitet
sammenlignet med den lokalt installerte “originale" versjonen av de samme programmene. Det er derimot
ikke mindre funksjonalitet enn det er i tilsvarende programmer i Google sin skyløsning.
Et program som fungerer godt til skolebruk er OneNote. Dette er en type program som bare Office 365
tilbyr. OneNote kan sammenlignes med en “ringperm" om man benytter den strukturert. “Ringpermen"
kan deles, men da deler man hele permen og ikke utvalgte notater/dokumenter. Dette er derimot ikke
testet ut i piloten
Google Apps for Education (GAFE)
Google sin skyløsning GAFE ble testet ut i teorifag. Skyløsningen har begrenset med valgmuligheter noe
som gjør den lett å ta i bruk. Samtidig mangler den funksjoner innenfor kontorpakken som er tilgjengelig i
Office 365, men da spesielt i den lokalt installerte versjonen av Office.
Det er enkelt å opprette mapper, dokumenter, regneark og presentasjoner i GAFE. Det er i tillegg enkelt å
dele filer med andre, og det er oversiktlig å definere hvilken type tilgang andre skal ha til dine filer;
redigere, kommentere eller lese.
Programmene i GAFE har alle vesentlige funksjoner for dokumentskriving, regneark og presentasjoner. I
regnearkene er formlene på engelsk, og dette gjør det vanskeligere for elevene. GAFE har for dårlig
grammatikk- og stavekontroll sammenlignet med Office, og dette kan skape ulike forutsetninger når
elevene arbeider med dokumenter og skrivearbeid. Prosjektgruppa er gjort kjent med at andre kommuner
som bruker GAFE som løsning har løst dette problemet ved å bruke skybasert ordbok som tilleggstjeneste
der elevene kan gjøre ordoppslag mens de jobber med teksten.
Vurdering
Begge skyløsningen fungerer bra og er godt egnet til å nå mange av målene i Kunnskapsløftet. Office 365
baserer seg i stor grad på en samhandling med de lokalt installerte programmene, noe som til tider kan
skape forvirring. Her scorer GAFE høyere med en mer helhetlig nettleserløsning.
Office 365 har en programpakke som gir flere muligheter enn GAFE, og spesielt Onenote er et program som
har store muligheter for å være et bra arbeidsverktøy for elevene, og som kan deles med lærererne. GAFE
har en variant av LMS-løsning lagt på toppen (Classroom 51) som lar læreren enkelt styre informasjonsflyt og
dokumentproduksjon.
51
https://www.google.com/edu/products/productivity-tools/classroom/
62
Begge skyløsninger krever en kompetanseheving, men inntrykket fra piloten er at det er lettere å komme i
gang med GAFE enn med Office. Dokumentproduksjon, lagring og deling fungerer bra i begge løsninger, og
de har sine ulike styrker. GAFE er en mer sømløs og som er mer gjennomtenkt som en enhetlig løsning.
Derfor vil nok GAFE oppleves som mer brukervennlig til de grunnleggende oppgavene. Office 365 har flere
muligheter, men det oppleves som om onlinefunksjonaliteten er bygd "oppå" tradisjonell lokal installasjon.
Både elever og lærere sitter igjen med en opplevelse av at det er vanskelig å forstå hvor man skal lagre til
enhver tid, og IKT-veileder vurderer at det er mer arbeid i administrasjon og opplæring i Office 365.
Piloten har hovedsakelig vurdert sluttbrukers (elever og lærere) opplevelse av de ulike løsningene. Det
gjenstår vurderinger før endelig beslutning kan tas. De ulike løsningene bør blant annet vurderes både opp
mot felles nasjonale arkitekturprinsipper og Trondheim kommunes spesifikke arkitekturprinsipper.
De nasjonale prinsippene er:
- Tjenesteorientering
- Interoperabilitet
- Tilgjengelighet
- Sikkerhet
- Åpenhet
- Fleksibilitet
- Skalerbarhet
Trondheim kommunes arkitekturprinsipper er:
Prinsipp 1: Brukeren i sentrum
Prinsipp 2: Informasjon som sentral ressurs
Prinsipp 3: Størst mulig verdi for virksomheten som helhet
Prinsipp 4: Helhetlig livssyklus
Prinsipp 5: Følger standarder
Prinsipp 6: Benytter anerkjent og velprøvd teknologi
63
4.10 Framtidsrettet infrastruktur
I mandatet for prosjektet står det at det skal utarbeides en modell som
beskriver fremtidig nettverkstopologi og krav til infrastruktur for hele
Oppvekstområdet. Infrastruktur ligger plassert nederst i målbildet, som
viser at det understøtter hele arbeidet med å nå kompetansemålene.
Beskrivelse av dagens og fremtidig nettverkstopologi i Trondheim
kommune
Trondheim kommunes nettverksinfrastruktur/topologi baseres på et
kjernenett med kjernesvitjser, hvor alle lokasjoner i Trondheim
kommune er tilknyttet med kantsvitsjer (kantnett). Flere enheter kan
være koblet til samme svitsj.
Figur 13 Dagens nettverkstopologi
Nettverket har støtte for prioritering av datatrafikk (QoS - Quality of Service), slik at tidskritiske tjenester
(slik som tale og videosamtaler i sanntid) kan prioriteres. Nettverket er delt inn i ulike soner og presenteres
på kantsvitsjene som VLAN, eksempelvis adminsone (TKA) og elevsone (TKE). Soner i kjernenettet er
etablert som egne rutede nettverk. Nettverket består av infrastrukturkomponenter som brannvegger,
rutere, svitsjer, kontrollere, gatewayer med flere. Filter for støtende innhold er aktivisert (innholdsorientert
URL-filtrering, Websense). Kjernenett og lokasjoner i kantnett er knyttet sammen med ulike forbindelse.
Det benyttes fibersamband, xDSL samband og radiolinker.
Kjernenettet er bygd opp for å dekke Trondheim kommunes geografiske utstrekning i best mulig grad. Det
er kun kritiske lokasjoner som er direkte knyttet til kjernenettet. Spesielt kritiske lokasjoner slik som
Legevakta og datahall har redundant tilknytning til kjernenettet. Andre lokasjoner er vurdert av
64
virksomheten til å kunne ha lavere tilgjengelighet på tjenester via TK-nett. Dette henger også sammen med
økonomiske hensyn hvor økt krav om tilgjengelighet har en kostnad.
Fremtidig nettverkstopologi
IT-tjenesten planlegger i all hovedsak å beholde den samme nettverkstopologien i fremtiden, da dette ikke
har vært årsak til de digitale utfordringene skolene møter i dag. Mindre endringer er planlagt, se neste
avsnitt. En fullstendig omlegging av infrastrukturen/nettverkstopologien vil ha betydelige kostnader for
Trondheim kommune og er ikke planlagt. I tillegg har det ikke vært brudd i kjernenettet siden 2005,
utenom planlagt nedetid ved oppgraderingen og lignende.
De utfordringer som oppleves i skolen i dag skyldes i stor grad at de trådløse nettene som strømmes i dag
(eks TKE og TKA) ikke er designet for å kunne kobles til med annet mobilt utstyr enn TKE og TKA (PC). Ny
løsning er allerede under etablering (prosjekt Nettopp med planlagt ferdigstillelse medio mars 2015) og vil
ha som hovedfokus blant annet å støtte alle varianter av mobilt utstyr.
Dette er i samsvar med vedtatt “Temaplan IKT, digitalisering og velferdsteknologi 2015-2018", kapitlene
5.2.4 og 6.3, spesielt 6.3.1.2 og 6.3.1.4.
Figur 14 Løsning for framtidig trådløst nettverk
Figuren over viser løsning for framtidig trådløst nettverk. Endringen fra dagens nettverkstopologi
(beskrevet over) er å etablere lokale WLC/svitsj, samt erstatte og øke antall aksesspunkt for å understøtte
eksisterende og kommende behov i skolene (se også figur over). Aksesspunktene måtte uansett vært skiftet
ut på grunn av at de hadde nådd endt levetid (ingen support/ny sw). Denne fremtidige nettverkstopologi
lar seg gjennomføre fordi sentrale nettverkskomponenter (blant annet to sentrale WLCer) allerede er på
plass.
De fleste behovene innenfor skole kan realiseres uten lokal WLC, men dette innebærer at annen
infrastruktur i stedet måtte erstattes, i denne sammenheng den første svitsjen på lokasjonen. Den
65
økonomiske konsekvensen ved innføring av lokal WLC vil derfor være begrenset til merkostnad ved lokal
WLC kontra ny sentral svitsj.
Den funksjonelle konsekvensen ved å utelate lokal WLC vil være at lokal strømming vil kreve mer ressurser i
nettet, samtidig som utstyr som muliggjør strømming ville være “globalt" tilgjengelig. Med andre ord lite
administrerbart og også lite brukervennlig. Tjenesten må være enkel i bruk for at den skal nyttegjøres.
Investering i flere sentraliserte WLC er ikke nødvendig per nå, da lokale WLCer løser behovene. Lokale
WLCer legger til rette for å kunne ta i bruk fremtidig og kommende teknologier, og gjør skolene fleksibel i
forhold til fremtidige digitale arbeidsformer. Lokale WLC gjør skolene mer digitalt fristilte kontra mer
sentralt plasserte WLC løsninger.
Denne løsningen (utskifting og oppgradering av hardware) ble pilotert på fire skoler høsten 2014 for å
bekrefte ønsket resultat - altså utvidet, raskere og mer stabil nettilgang. Pilotene ga meget gode svar på de
utfordringene som var avdekket under kartlegging av alle 59 skoler. Løsningen er implementert på 11 skoler
per desember 2014, og er planlagt implementert på alle skoler i løpet av 2015.
Ny nettverksløsning (trådløsnett som støtter mobilt utstyr og har oppgraderte løsninger for gjestenett og
strømmetjenester) vil ikke kunne rulles ut på skoler som ikke er oppgradert.
Videre investering av sentrale nettverkskomponenter vil bli aktuelt etterhvert. Behovene for oppvekst må
da sees i sammenheng med andre virksomhetsområdene og utvidelser vurderes fortløpende.
Beskrivelse av hvordan de funksjonelle behovene som ble identifisert i kartleggingsfasen, vil stille ev. nye
krav til nettverk og infrastruktur
IT-tjenesten har siden november 2013 jobbet med et trådløstnettprosjekt. Prosjektet baserte seg på
kunnskap og dialog med skolene. Intervjuene som er gjennomført i september 2014 samsvarer med
tidligere funn. I intervjuene beskrev skolene at de er veldig opptatt av å få et robust nett, men at de ikke
har kunnskap om hvordan dette løses i praksis. De er opptatt av at nettet er stabilt, har god kapasitet, rask
pålogging, er sikkert og kan brukes av alle typer digitalt utstyr. De fleste skolene understreket at
nettverksinfrastrukturen måtte forbedres før de kunne gå til innkjøp av mer utstyr og ta digitale verktøy og
nye arbeidsmetoder i bruk på en god måte. Skolene peker på at nettverkskapasiteten er for dårlig og at det
er begrenset med utstyr det er mulig å koble opp mot nettverket per i dag. I møtet med IKT-veilederne
kom det et innspill og at det var ønske om å se på muligheten for å få på plass et trådløst nett à la Eduroam,
hvor elevene bruker brukernavn og passord til å logge seg på det trådløse nettet. Skolene har også i lengre
tid vært misfornøyd med at Trådløse Trondheim har vært eneste løsning, da denne løsningen har vært
opplevd som for ustabil og hatt for dårlig kapasitet.
Tilbakemeldingene fra skolene er i samsvar med de kartlegginger IT-tjenesten selv har gjort, og er de
punktene som er brukt når man har lagt strategi i prosjektene for utbedring av nettverk i skolene.
Prosjektene baserer seg på følgende funn/avdekning (også beskrevet i nåsituasjonsbeskrivelsen):
Dagens krav og forventninger til nettverksløsning i skolene har ikke vært tilfredsstilt
1. Forventninger til å kunne benytte nye digitale tjenester og utstyr (nettbrett, smarttelefoner, PC-er)
slik at trondheimsskolen kan utnytte potensialet i de nye digitale mulighetene til å fremme bedre
læring har ikke vært tilfredsstilt. Autentisering og sporbarhet i nettverket i henhold til gjeldende
sikkerhetsvedtak i Trondheim kommune har heller ikke vært tilfredsstillende.
2. Kommende behov for digitale læremidler, nye tjenester, og nytt utstyr er ikke ivaretatt.
3. Krav om samme digitale kvalitet på alle skoler (rettferdighetsprinsippet) har ikke vært oppfylt.
66
Også EVRYs rapport viser at punkter må forbedres for å understøtte skolenes behov:
•
•
•
Lokale komponenter, det vil si svitsjer, fiberkonverterere og aksesspunkter (dekningsgrad) må
forbedres
Kabling og kablingskomponenter må forbedres
Løsning for autentisering, autorisering og kontoadministrasjon for mobilt utstyr må på plass
Avklaring av om ev. nye krav til nettverk og infrastruktur dekkes i Trondheim kommunes eksisterende
planer for oppgradering av nettverksinfrastruktur
For å løse den utfordringen skolene ser med nettverk som en flaskehals i bruken av digitalt utstyr, er det
startet to prosjekt som skal løse disse utfordringene. Det ene går på utskiftning og utbedring av det
eksisterende fysiske nettet (trådløspunkter og annet utstyr). Det heter IKT i skolen og prosjekteier er
Kommunaldirektør for Oppvekst og utdanning. Prosjektledelsen utøves av oppvekstkontoret. Prosjektet
pågår ut 2016. Alt utstyr skal være på plass innen utgangen av 2015.
Det andre prosjektet tar for seg faktisk løsning for å koble utstyr på nett, alt fra å la elever koble egne
enheter på nett med brukernavn og passord til gjestenett. Det heter NettOpp. Prosjekteier er enhetsleder
ved IT-tjenesten. Prosjektledelsen utøves av IT-tjenesten i samarbeid med EVRY som underleverandør.
Prosjektet avsluttes medio mars 2015.
Disse to prosjektene henger tett sammen, da det ikke kan innføres noen ny god nettverksløsning uten de
fysiske oppgraderingene. Og man kan heller ikke prosjektere en ny god trådløs nettverksløsning uten at de
fysiske hardware-oppdateringene er på plass. Derfor er dette nå to prosjektløp som går side ved side, og er
gjensidig avhengig av hverandre.
Frem til medio mars 2015 foregår arbeid i de to prosjektene parallelt. Etter medio mars 2015 vil IKT i skolen
gå videre og inkludere løsningen som ble utviklet i NettOpp.
Dette betyr at alle skoler etter planen skal ha utbedret nettverk innen utgangen av 2015. Den nye
nettverksløsningen skal løse utfordringene beskrevet i nåsituasjonsanalysen.
Dekningsgrad og kapasitet
Evrys kartlegging tok for seg dekningsgrad og kapasitet i nettverket. Dekningsgraden blir nå utbedret i form
av kabling til nye punkter og flytting av enkelte feilplasserte punkter. I tillegg blir de trådløse senderne
oppgradert til nye og bedre sendere. IT-tjenesten har også gått til innkjøp av lokale WLCer som blant annet
bidrar til å holde trafikk mellom interne trådløse enheter innenfor det aktuelle nettverket, noe som fører til
kjappere respons på nettet.
Kartleggingen peker også på en del utdatert utstyr som står lokalt i nettverket ved hver enkelt skole. Dette
gjelder svitsjer som må byttes ut på et senere tidspunkt. Mange av svitsjene har ikke vedlikeholdavtaler, og
vil derfor ikke få oppdateringer. Det må allikevel påpekes at svitsjene har livstidsgaranti. Noen av disse er
flaskehalser i forhold til kapasitet og hastighet internt i nettverket. Ved innføring av lokale WLC’er plasseres
disse som første punkt på lokasjonen. Dette medfører at eksisterende svitsjer ikke vil gi
kapasitetsproblematikk for det trådløse nettet.
Den tekniske oppgraderingen som foregår på skolene vil, om nok midler avsettes, sørge for at alle skoler
kommer opp på samme teknologiske nivå og vil være i stand til å nyttiggjøre seg den nye moderne
nettverksløsningen som er under utarbeiding.
67
Etableringen som nå gjøres av en ny og moderne trådløsnettløsning i skolene vil også fjerne behovet for å
benytte trådløse Trondheim, samt at løsningen for pålogging på trådløst nett av utstyr benyttet av lærere
og elever blir kraftig forbedret,
Sikkerhet/Sporbarhet
Trondheim kommune har krav til sporbarhet og må derfor vite hvem som har benyttet nettverket. I tillegg
er det ønskelig at autorisert person på enheten skal med enkelthet kunne legge til og slette utstyr med
tilgang til nettverket. Løsningen skal også gi enheten mulighet til selv å registrere mobilt utstyr som skal ha
tilgang til nettverket.
Den nye nettverksløsningen vil la lærere og elever logge på nettverket med sitt brukernavn og passord. De
vil dermed kunne, med sporbarhet ivaretatt, benytte sitt digitale utstyr når skolen finner det formålstjenlig.
All godkjenning og autentisering av brukere med brukerkonto i Trondheim kommune vil benytte sentral
Active Directory som brukerkatalog, vil få policystyring og sikkerhetsoppsett diktert av ISE, og
styres/overvåkes fra ett felles sted uavhengig av metode, plassering, enhet i bruk, identitet etc.
Det er viktig å presisere at det å legge til rette for å kunne benytte privat digitalt utstyr ikke er det samme
som å innføre BYOD (bring your own device). Her blir det viktig at det lages klare retningslinjer for hva man
kan forvente at elever og ansatte stiller med av eget utstyr. Prinsippet om gratisskolen skal fortsatt ivaretas.
Administrasjon av mobilt utstyr (MDM - mobile device management) skal ivareta sikkerhetsfunksjoner slik
som nullstilling etter bruk, sporing ved tap av utstyr og tilgang til trådløsnett. Samtidig kan MDM også bidra
med å gi riktig tilgang til det trådløse nettet, slik at utstyret kommer på nett med en gang det leveres ute på
skolene.
Strømmetjenester
Det nye nettverket vil også klargjøres for at skolen kan benytte strømmetjenester (som eks, Apple-TV og
Chromecast) og en utvidet og bedre gjestenettløsning vil bli implementert (alle ansatte kan gi gjester
tilgang på nettverket). Strømmenettsløsningen sikrer at strømming foregår lokalt på skolen og at utstyr som
benyttes kun er synlig lokalt. Dette for å sikre mindre kapasitetsbruk i nettet, samt at utstyret skal være
enklere søkbart.
Tilgang fra ulike typer utstyr
Ny løsning skal være en tilgang på siden av TKE og TKA som sikrer nettilgang til annet utstyr enn TKE og
TKA, herunder nettbrett, smarttelefoner og annet utstyr som krever nettilgang.
Utstyr som skal kunne benyttes på denne løsningen er Trondheim kommune-eid utstyr og Trondheim
kommune-ansattes utstyr samt eleveid utstyr.
Muligheter for mange å være på nett samtidig
På grunn av økt antall av PC-er og mobilt utstyr, både skole og privateid, har behovet for flere IP-adresser
på det trådløse nettet økt. Dette har vært opplevd som en flaskehals, med den konsekvens at ikke alle har
kommet på nett samtidig. IT-tjenesten følger dette opp mot sine leverandører.
Brannmuren må til enhver tid være så åpen at alt mobilt utstyr (nettbrett, PC, Mac, smarttelefon og annet
utstyr avhengig av nettverk) oppleves å fungere optimalt. Her må det etableres rutiner som sikrer at ny
funksjonalitet ikke stoppes.
68
Gjestetilgang
Forbedret gjestenett er avtalefestet. Tjenesten oppleves som tungvint og dermed lite anvendt løsning. Det
er kun noen få definerte personer som må være tilgjengelig for at en gjest skal få tilgang. Ny løsning vil
være mer fleksibel og tilgjengelig, og ikke personavhengig som tidligere.
Tjenesten ønskes etter hvert implementert på alle lokasjoner i TK (ikke bare skole), trådløst via
eksisterende sendere.
Status og videre planer for arbeidet med oppgradering av nettverksinfrastruktur
I høst har oppvekstkontoret og IT-tjenesten med underleverandører gjennomført oppgraderingen på ti
skoler. På grunn av kapasitet hos elektroentreprenører og vare/tjenesteleverandører har det ikke vært
mulig å gjennomføre oppgraderingen på flere skoler. Prioriteringen er sett i sammenheng med behov for
utskifting av defekte interaktive tavler på skolene, samt det samlede behov for kabling til tavlene og
trådløst nett.
Etableringen av løsningene overstyres av prosjektene, og det er ingenting skolene selv må drive frem. Når
prosjektene er i mål skal alle skolene få denne løsningen rullet ut. Flere av skolene er allerede deltagere i
prosjektene. At tidsplan i prosjektene overholdes er oppvekstkontoret og IT-tjenesten i samarbeid med
leverandør EVRY sitt ansvar. De skolene som har fått gjennomført den fysiske hardware-oppgradering kan
få på plass ny trådløs løsning når denne er ferdig etablert (planlagt medio mars 2015). For
oppgraderingstempo og fremdrift ved de andre skolene er kommunen avhengig av kapasitet hos
leverandører (spesielt elektromontører som står for den fysiske oppgraderingen ute på enhet) og ikke
minst om at det settes av nok midler til at man kan holde trykk på dette arbeidet. Om ikke trykket
opprettholdes ender man med at de digitale skillene som vil komme av at noen skoler er betydelig
oppgradert og andre ikke, kommer til å eksistere fram til alle er oppe på den nye moderne løsningen.
4.11 Sammenheng til andre systemer og IKT-prosjekter på
Oppvekstområdet
På Oppvekstområdet i Trondheim kommune pågår det flere prosjekter parallelt som jobber med å få på
plass nye systemer. Prosjektet IKT i trondheimsskolen er derfor bedt i mandatet om å samarbeide med de
prosjektene som går/er på vei til å starte når det gjelder digital meldingsbok, LMS og skoleadministrativt
system. Berøringspunktet vil være hvorvidt informasjon fra læringssituasjonen skal "henge sammen" med
de øvrige systemene på området.
4.11.1 Dagens systemstøtte på Oppvekstområdet
Prosjektet IKT i trondheimsskolen omhandler hovedsakelig områdene læringsstøtte og elevarbeid som
illustrert i figuren under. Læringsstøtte trengs blant annet for å distribuere læringsressurser og oppgaver,
levere besvarelser og gjennomføre prøver og evalueringer. Det er viktig at arbeidet i dette prosjektet sees i
sammenheng med andre prosjekter på Oppvekstområdet i Trondheim kommune, det vil si arbeid med
systemer for kommunikasjon med ansatte, skoleadministrative oppgaver og lærerens administrative
oppgaver. Dette kan danne grunnlaget for å tenke helthetlig rundt systemer på oppvekstområdet i
Trondheim kommune, blant annet i forhold til å vurdere hvilken funksjonalitet skal finnes i ulike systemer,
hvordan skal integrasjoner mellom systemer være og hvilke felleskomponenter skal benyttes på tvers av
systemer.
69
Frem til nå er læringsstøtten hovedsakelig vært itslearning. Elevarbeidet derimot, støttes av mange ulike
systemer og verktøy:
4.11.2 Fremtidsbilde for systemstøtte på Oppvekstområdet (prosjekter/initiativ som
IKT i trondheimsskolen må koordineres med)
Figuren under er tidligere utarbeidet og illustrerer et overordnet fremtidsbilde for systemstøtte på
oppvekstområdet i Trondheim kommune. Prosjekter og initiativ som systemer for læringsstøtte og
elevarbeid (pedagogisk programvare) må koordinere med er:
•
•
•
•
Digital meldingsbok, den primære kanalen for kommunikasjon med foresatte
Bruk av Min side med tanke på kommunikasjon med foresatte integrert med læringsplattform
Etablering av Barnets mappe for å kunne følge barnets utvikling og dele informasjon
Etablere en ensartet arbeidsflate for ansatte som er integrert med oppgavelister og felleskomponenter
70
•
•
Etablere systemstøtte for rapportering og virksomhetsstyring
Etablere felleskomponenter knyttet til innbyggerregister, varslinger, påmeldinger/timebestillinger,
samtykke, skjemamotor og to-veis kommunikasjon mellom innbygger og kommunen.
Prosjektgruppa for IKT i trondheimsskolen foreslår at det legges til en ny boks i figuren, under
skoleområdet. Den kan hete "pedagogisk programvare" og er nærmere beskrevet i andre deler av denne
rapporten.
Figur 15 Fremtidsbilde for systemstøtte
71
4.11.3 Undervisningsprosessen og tilgrensende prosesser
Representanter fra prosjektgruppa fra IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt
førstevalg (som blant annet har ansvar for andre prosjekter på oppvekstområdet), avklarte tidlig i
prosjektet at det prosjektgruppa ønsket å komme frem til for å svare på oppgaven i mandatet var:
-
Beskrivelse av identifiserte punkter hvor pedagogisk programvare og andre systemer på
oppvekstområdet (digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) må utveksle informasjon
Overordnet modell som beskriver informasjonsflyten mellom systemene.
For å svare på disse spørsmålene har prosjektgruppa:
1. Identifisert punkter hvor det var forventet at pedagogisk programvare og andre systemer på
oppvekstområdet (digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) måtte utveksle informasjon og
spurt skolene i intervjuene om hvordan informasjonsutvekslingen i disse prosessene går.
2. Det ble gjennomført en workshop med deltakere fra både prosjektgruppa og referansegruppa for
IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt førstevalg.
3. Fått innspill i samarbeidet med andre pågående prosjekter ang. systemstøtte på oppvekstområdet
Oppsummering av resultatene fra dette arbeidet er presenter under.
Innspill fra intervjuene
I forkant av intervjuene hadde prosjektgruppa identifisert særlig to områder hvor det var forventet at det
skulle være sammenheng mellom pedagogiske aktiviteter og programvare og administrative aktiviteter og
programvare. De to områdene var:
-
fraværsføring
karaktersetting/vurdering
I Intervjuene spurte prosjektgruppa både om hvilken type pedagogisk programvare skolene brukte og
hvordan informasjonsutvekslingen var i prosessene for fraværsføring og karaktersetting/vurdering.
I intervjuene med skolene ble mange pedagogiske verktøy som benyttes i undervisningsprosessen nevnt,
som for eksempel Multi, Salaby, Book Creator, Kikora og Creaza. De fleste av disse programmene benyttes
kun i pedagogisk sammenheng og er ikke knyttet mot administrative prosesser på oppvekstområdet i
Trondheim kommune.
Noen typer programvare benyttes både til administrative oppgaver og pedagogiske oppgaver. Dette kom
frem i intervjuene med skolene da itslearning ble nevnt som et verktøy i bruk for begge disse
oppgavetypene.
For fraværsføring ble både manuell klassedagbok, regneark og itslearning nevnt som løsninger som er i bruk
i dag. Kontaktlærerne får oversikt fra timelærerne og fører fraværet inn i itslearning.
I kommunikasjon med elevene om blant annet vurderinger, ble itslearning nevnt i intervjuene. Resultater
fra ulike kartleggingsprøver registreres i vokal.no. VOKAL er et nettbasert system som samler og
sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av
den enkelte elev. Vokal benyttes til å gi oversikt over kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Resultatene
72
overføres automatisk når man bruker digitale kartleggingsverktøy, eller ved at man manuelt registrerer
dette.
I kommunikasjon med foresatte generelt kom det i intervjuene frem at skolene bruker epost, SMS (tjeneste
på intranett), itslearning og den tradisjonelle meldeboken. Skolene har også åpen nettside som benyttes til
informasjon utad. Flere skoler har avtale med leverandørene Mobilskole og Transponder for SMS-løsninger.
Ledelse og lærerne bruker lokal lagringsplass (“hjemmeområde"), Dropbox, Google Disk og Yammer til
samarbeid og lagring.
Innspill fra workshop
Prosjektgruppa gjennomførte også en workshop med deltakere fra både prosjektgruppa og
referansegruppa for IKT i trondheimsskolen og representanter fra Program for digitalt førstevalg for å svare
på spørsmålene om sammenheng mellom pedagogisk programvare og administrativ programvare på
oppvekstområdet.
Prosjektgruppa tok utgangspunkt i "undervisningsprosessen" som er den sentrale prosessen for områdene
læringsstøtte og elevarbeid. Undervisningsprosessens tilgrensende prosesser ble definert, og er beskrevet i
grå bokser under. For de tilknyttede prosessene ble også systemstøtten beskrevet (grønne bokser). For
prosessene ble det skissert hvilken informasjon som fløt mellom dem og i noen tilfeller hvilken kanal som
ble benyttet for informasjonsutveksling (beskrevet på pilene). En oversikt er vist i figuren under.
Figur 16 Prosesser tilknyttet undervisningsprosessen
Som det fremkommer av figuren over, er det mange identifiserte punkter hvor undervisningsprosessen har
andre tilgrensende prosesser på oppvekstområdet. Det fremkommer her tydelig hvor mye en lærer må
73
forholde seg til i undervisningsprosessen. Det er mange typer input som skal tas hensyn til for å legge til
rette på en god og påkrevd måte. Denne type informasjon er i stor grad muntlig eller på papir og det er ikke
en helhetlig brukeropplevelse for læreren.
Figuren viser også at det behov for at pedagogisk programvare og andre systemer på oppvekstområdet
(digital meldingsbok, SAS og læringsplattform) må utveksle informasjon i flere sammenhenger. Det er
mange systemer i bruk relatert til disse prosessene i dag. Mye av informasjonsflyten foregår i dag på papir.
I tillegg til å se på tilknyttede prosesser ble også selve undervisningsprosessen detaljert ut med tilhørende
informasjon og systemer, vist i figuren under. Prosessen ble delt i tre hovedsteg:
1. Forberede undervisningsopplegg
2. Gjennomføre undervisningsopplegg
3. Evaluering/vurdering av elevarbeid.
Det ble identifisert aktiviteter knyttet til kommunikasjon med elever og/eller foresatte og hvilken
kommunikasjonsmetode som ble brukt i dag (grønn boks).
Som det fremkommer i figuren under, er det en rekke ulike systemer i bruk i undervisningsprosessen. En
del gjennomføres i "pedagogisk programvare" (boksene læringsstøtte og elevarbeid i figurene over) men
systemer for kommunikasjon med ansatte, skoleadministrative oppgaver og lærerens administrative
oppgaver (øvrige bokser i figurene over) brukes også i selve undervisningsprosessen. Figurene illustrerer
dermed at det er viktig å tenke helhet for systemstøtte på oppvekstområdet. En helhetlig brukeropplevelse
sett fra elevens og lærerens ståsted bør være målet. Figurene illustrerer dagens situasjon. Et naturlig neste
steg vil være å definere ønsket informasjonsflyt og ønsket systemstøtte for undervisningsprosessen og
tilgrensende prosesser.
Innspill fra samarbeidet med andre pågående prosjekter angående systemstøtte på oppvekstområdet
I diskusjoner med andre pågående prosjekter angående systemstøtte på oppvekstområdet har det også
kommet frem at det er behov for løsninger for deling av læringsressurser. Dette er etterspurt i andre
prosjekter som pågår og henger tett sammen med pedagogisk programvare. Det er for eksempel ønske om
å kunne dele lokale tilpasninger av sentrale planer. Dette er nærmere beskrevet i kapittel om lærere med
digital kompetanse.
Oppsummert om innspillene fra arbeidet
Da prosjektgruppa gikk i gang med intervjuene var det hovedsakelig på fraværsføring og karaktersetting det
var forventet at det var sammenheng mellom pedagogiske aktiviteter og programvare og administrative
aktiviteter og programvare. Intervjuene viste at itslearning var et av systemene som knyttet pedagogiske og
administrative oppgaver sammen da det ble brukt i begge sammenhenger. Innspillene fra workshopen viste
imidlertid at det er mange flere områder der undervisningsprosessen utveksler informasjon med
administrative prosesser, se Figur 17og Figur 18.
74
Figur 17 Undervisningsprosessen
75
5 Tiltak
I dette kapittelet foreslår prosjektgruppa ulike tiltak for å oppnå målbildet beskrevet i forrige kapittel. I
mandatet til prosjektet IKT i trondheimskolen står det at arbeidet skal ende opp i en overordnet plan som
beskriver blant annet hvordan digitale verktøy skal benyttes i trondheimsskolen i årene fremover for å
utjevne digitale skiller og legge til rette for lik praksis på tvers av skolene. I tillegg kommer spørsmålene om
hvordan skolene ønsker å jobbe med de digitale ferdighetene i fremtiden og hvilket digitalt utstyr og
digitale verktøy de ønsker å benytte. Videre presenteres en plan for investeringer innen teknologi og
infrastruktur for oppvekstområdet i perioden 2015-2018.
For å svare på disse spørsmålene har prosjektgruppa brukt målbildet og analysen som utgangspunkt. I
målbildet identifiserte prosjektgruppa seks understøttende elementer illustrert som baner rundt de digitale
ferdighetene, som ble drøftet i forrige kapittel. Tiltakene som legges frem i dette kapittelet er strukturert ut
fra de seks områdene i målbildet. Alle tiltakene er representert i et veikart i figuren under.
76
77
5.1
Strategi, plan og ledelse
5.1.1
Strategi og plan
Analysen i målbildefasen viste at det vil være
viktig for Trondheim kommune å ha en tydelig
strategi og konkrete planer for bruk av IKT i
skolen. Målbildet som er beskrevet i denne
rapporten er et godt utgangspunkt for videre
arbeid med strategi og ikke minst mer konkrete
planer for Trondheim kommune og for hver
enkelt skole. Strategien og planene må
implementeres og kontinuerlig videreutvikles.
Det er viktig at arbeidet er godt forankret i
ledelsen og at det operative arbeidet er tydelig
fordelt. Prosjektgruppa har definert tiltakene
under, relatert til strategi, plan og ledelse.
Innføre iktplan.no for alle skoler i Trondheim kommune
Prosjektgruppa anbefaler at Trondheim kommune kjøper spesialtilpasning av iktplan.no og at arbeidet med
å innføre og spesialtilpasse iktplan.no opprettes som et prosjekt. Målbildet og anbefalinger fra denne
rapporten tas inn i den overordnede delen av strategien og formuleres til prinsipper. Senter for IKT i
utdanningen, KS og KommIT sine anbefalinger og eksempler brukes som grunnlag for å gjøre tilpasninger.
Det bør utarbeides tiltaksdeler for hvert år. Den felles, overordnede strategien tilgjengeliggjøres på nett for
alle skoler. Prosjektet for innføring av iktplan.no må utarbeide en plan for hvordan hver enkelt skole skal
implementere strategien på sin skole og det bør være et sentralt støtteapparat tilgjengelig for å støtte
implementeringen både i prosjektperioden og i en senere forvaltningssituasjon.
Ta beslutning om gjennomføring av kartlegging av elevenes digitale ferdigheter (nasjonal
prøve) på 4. trinn
Det må besluttes om Trondheim kommune skal velge å gjennomføre den frivillige kartleggingsprøven om
digitale ferdigheter som obligatorisk for alle 4. trinnselever fra og med skoleåret 2015/2016. Dette vil gi en
bedre oversikt over elevenes digitale kompetanse på hver skole og kan brukes i skolens interne arbeid med
kontinuerlig forbedring.
5.1.2
Ledelse
Lære av erfaringer angående forankring og engasjement i ledelsen fra andre prosjekter og
gjenbruke det i videre arbeid med IKT i trondheimsskolen
Videre arbeid med IKT i trondheimsskolen (prosjekter og tiltak) skal forankres ved at ledere deltar i
prosjektorganisasjonen og følger opp arbeidet.
Ledere må gå foran og vise gode eksempler på bruk av metoder som foreslås
Dette kan blant annet gjøres ved at ny teknologi brukes i rektormøter og at for eksempel verktøy for
samskriving benyttes i ulike møtesammenhenger. Ledere i Trondheim kommune må utfordres til å tørre å
bruke nye, digitale metoder. Eksempler på hvordan det kan gjøres må tilgjengeliggjøres for dem. Det må
være tydelig hvem som skal ha kunnskap om og ansvar for å gi ledere den støtten de trenger for å tørre å
bruke nye, digitale metoder. Det bør også utarbeides et opplegg for å kunne "feire" og bruke skoler som
har oppnådd noe nytt (for eksempel fått nytt nettverksløsning) som suksesshistorier. Ved å vise ideer og
muligheter, vil andre kunne bruke det samme og det motiverer til videre arbeid.
Innarbeide mål rundt elevenes digitale ferdigheter som en del av enhetsavtale
Skolens ledelse må ha fokus på den grunnleggende ferdigheten digital kompetanse på lik linje med de
andre grunnleggende ferdighetene og dette konkretiseres i enhetsavtalen. Resultatene på
kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn legges inn som "indikator" for periodemålet: Barn og
unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter, på lik linje med Kartleggingsprøver i leseferdighet
på 1., 2. og 3. trinn, kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet på 2. trinn og nasjonale prøver i
lesing og regning på 5., 8. og 9. trinn. Dette tiltaket henger sammen med tiltaket over om nasjonale prøver.
5.2
Godt sentralt og lokalt støtteapparat
Et av de understøttende elementene som ble identifisert i
arbeidet med målbildet var et godt sentralt og lokalt
støtteapparat. Det har også kommet mange innspill til
dette punktet gjennom intervjuene og møtene
gjennomført i prosjektet. Under er tiltakene rundt sentralt
og lokalt støtteapparat oppsummert.
Opprette en gruppe som ivaretar satsingen på IKT i
trondheimsskolen videre i Trondheim kommune
Prosjektet “IKT i trondheimsskolen", slik det er beskrevet i
mandatet, avsluttes ved leveranse av denne rapporten og
prosjektgruppa vil opphøre. Prosjektgruppa foreslår å
opprette en ny gruppe som kan ivareta satsingen på IKT
videre i Trondheim kommune. Det kan være et alternativ å si at prosjektet som avsluttes med denne
rapporten har vært et forprosjekt og at det opprettes et hovedprosjekt som kommer som en naturlig
videreføring av dette forprosjektet. Prosjektgruppa for hovedprosjektet må sørge for at tiltakene blir fulgt
opp og at Trondheim kommune får hentet ut alle gevinstene innføring av de foreslåtte tiltakene vil gi. En
slik gruppe bør bestå av representanter fra skolene, skolestab, oppvekstkontoret, IT-tjenesten og
læringssenteret. Engasjementet og samarbeidet i prosjektgruppa har vært svært godt og det anbefales å
beholde deler av prosjektgruppa. Dette vil både kunne opprettholde engasjement og samarbeidsvilje og
det vil sikre kontinuitet. Det er viktig at gruppa har en tydelig leder som sikrer fremdrift og ser arbeidet med
ulike tiltak i sammenheng. Både leder og gruppemedlemmer må ha avsatt tid og tydelig definerte roller i
arbeidet. Det bør i tillegg opprettes en referansegruppe til denne gruppa som består av for eksempel
representanter fra skolene, oppvekstkontoret, IT-tjenesten, læringssenteret, digitalt førstevalg og eksterne
aktører som for eksempel NTNU og HIST.
Frikjøpe ressurser til å bemanne gruppe som ivaretar satsingen på IKT i trondheimsskolen
videre
Både ledelse og medlemmer av gruppa må ha avsatt tid og tydelig definerte roller i arbeidet. Se nærmere
beskrivelse i punktet over.
Splitte funksjonen IKT-veileder i to: teknisk IKT-veileder og pedagogisk IKT-veileder
Det er ønskelig å skille funksjonene teknisk og pedagogisk IKT-veileder. Det er også ønskelig med en
dreining i fokus fra teknisk til pedagogisk veiledning. Ved å skille dem blir ikke tiden tatt fra samme “pott",
og en har mulighet til å ansette andre yrkesgrupper enn pedagoger i den tekniske IKT-veilederfunksjonen.
Det vil likevel være mulig at samme person er både teknisk og pedagogisk veileder.
Beslutte en fordelingsnøkkel, som angir en minimum av tid til både teknisk og pedagogisk IKTveileder
For å sikre at utstyr som tilføres skolen tas i bruk på en god måte, er det nødvendig med både teknisk og
pedagogisk IKT-veileder. IKT-veilederen sin avsatte tid varierer i dag mellom skolene. Prosjektgruppa mener
at dette er en av grunnene til de digitale skillene i trondheimsskolen og foreslår derfor en felles norm som
minstekrav for alle skoler. Dette gjelder både teknisk og pedagogisk IKT-veileder. Prosjektgruppa har både
diskutert for å sette fordelingsnøkkelen basert på elevantall både for teknisk og pedagogisk IKT-veileder
eller basere fordelingsnøkkelen for teknisk IKT-veileder basert på antall maskiner. Dette må utredes
79
nærmere. Det må også utarbeides beskrivelser for hva som inngår i rollene teknisk IKT-veileder og
pedagogisk IKT-veileder.
Rollefordelingen i det sentrale støtteapparatet må komme tydelig frem (tilpasning av sentralt
støtteapparat)
Det er viktig med en rolleavklaring om hvilken type støtte de sentrale støtteapparatene: IT-brukerhjelp, ITtjenesten, oppvekstkontoret, leverandører og en ny prosjektgruppe gir. Alle i det sentrale støtteapparatet
må være representert i ny gruppe som skal arbeide med IKT i trondheimsskolen. Det bør beskrives på
Trondheim kommunes intranett hvilke tjenester de ulike interne enhetene skal kunne levere til skolene (for
eksempel hva skal oppvekstkontoret bistå skolene med, hva skal IT-tjenesten bistå med og så videre). På
internett bør det beskrives om satsingen IKT i trondheimsskolen rettet mot foresatte og andre interesserte.
Kjøpe inn lisenser til relevant pedagogisk programvarene sentralt
For å sikre et likeverdig tilbud for elevene, og for å nyttiggjøre seg den økonomiske fordelen av sentrale
innkjøp bør pedagogisk programvare kjøpes inn sentralt. Vurderingen av hvilke programmer som skal
kjøpes inn bør gjøres av de digitale pedagoger, eller av ny gruppe som skal ivareta IKT i trondheimsskolen.
Pedagogisk programvare må være skybasert, og bør helst ha FEIDE-pålogging og åpen kildekoding.
Videreutvikle eksisterende kompetansenettverk for å tilpasses satsing på digitale ferdigheter
Kompetanseheving og erfaringsutveksling skjer via nettverk, og nettverk for IKT-veiledere og itslearningadministratorer videreutvikles. Eksisterende læringsnettverk, for eksempel i vurdering for læring og
rektornettverk, skal ha fokus på digitale ferdigheter i sitt arbeid. Det må etableres eget nettverk for digitale
pedagoger, evt. må de inn i et av de eksisterende nettverkene. Et læringsnettverk bør bestå over tid, i mer
enn ett skoleår. Det kan settes sammen rundt ungdomsskolen med tilhørende barneskoler, med rene
barneskoler/ungdomsskoler, skoler i bydelsnettverk eller lignende ut fra for eksempel
fag/tema/utviklingsområde. Alle nettverk må ha en leder som kan drive arbeidet framover, og dette må
være en person som er ansatt sentralt i kommunen.
IKT-veilederen samles i dag 4 -5 ganger i året. Samlingene har en tidsramme på tre timer og preges av mye
informasjon fra IT-tjenesten og oppvekstkontoret. IKT-veilederne har i dag mange og komplekse
utfordringene, og det kan være behov for å utvide disse samlingene til også å omhandle kunnskaps- og
erfaringsutveksling. Innholdet på disse samlingene vil kunne nå flere dersom det har et mer tydelig skille
mellom pedagogisk og teknisk agenda. Samlingene kan også utvides til å ha et konferanselignende
organisering og utvidet målgruppe (lærere og skoleledelsen). Da med forskjellige sesjoner, som deltakerne
kan melde seg på ut i fra interesse og arbeidsoppgaver.
Arrangere en lokal konferanse der lærere får delt gode erfaringer (best practice)
Konferansen kan arrangeres av for eksempel læringsenteret og gruppa som skal ivareta satsingen på IKT i
trondheimsskolen. Den skal være en felles møteplass for inspirasjon, erfaringsutveksling og
kunnskapsdeling. Trondheim kommune vil imøtekomme ønsket fra flere hold om å opprette en felles
møteplass der man kunne dele erfaringer og tilegne seg ny kunnskap. Dette kan ha form som en
erfaringskonferanse, bør være årlig og skolene må være bidragsytere (for eksempel hvert tredje år). En slik
konferanse setter den digitale trondheimsskolen på kartet og kan eventuelt kombineres med en form for
belønning, pris eller lignende.
Opprette nettside for satsingsområdet IKT i trondheimsskolen
For å avhjelpe lærere og andre interesserte bør gruppa som jobber med IKT i trondheimsskolen opprette
nettside på kommunens nettsted, og ha redaktøransvar for denne sida. På sida kan det informeres om
satsingsområdet, samt lenke videre til ressurser, kurs, videreutdanning og lignende.
80
Når valget er tatt, bør kommunen etablere en nettside for skolene som blir en felles “portal" for veien inn i
de ulike verktøyene, alt fra kontorpakke til andre pedagogiske skybaserte verktøy. Har kan man benytte
skolesidene.no eller skole.tk.
Innføre digitale pedagoger og digitale ledere
Det er behov for å ha ressurspersoner som kan ha et spesielt ansvar for eksempel: realfag, lesing,
spesialpedagogikk, musikk når det gjelder digitale ressurser. Lærere med et spesielt ansvar innen de
grunnleggende ferdighetene blir definert som digitale pedagoger og frikjøpt i en prosentandel. Deres
oppgave vil være å følge med på pedagogisk programvare og digitale læringsressurser for sitt fagfelt,
foreslå endring/forbedringer og ha ansvar for kurs/kompetanseheving innenfor sitt området. I etterkant av
at innføring av digitale pedagoger er gjort kan det vurderes å trekke erfaringer fra dette og innføre en
lignende løsning med digitale ledere.
Endre kommunens IKT-reglementet i tråd med forslag i prosjektet
Hvis tiltakene i prosjektet fører til at Trondheim kommunes IKT-reglement må revideres, vil dette legges
fram til politisk behandling i Bystyret.
5.3
Lærernes grunnleggende digitale ferdigheter er
viktige, og den opplevelsen lærerne har av å
beherske disse, gir trygghet i å bruke IKT i
undervisningen og skolearbeidet for øvrig.
Utarbeide plan for kompetanseutvikling
Skoleeier har ansvar for denne planen, og skolene er
ansvarlige for å implementere tiltakene i sin
virksomhetsplan. Opplæringsplanen må inneholde
følgende:
•
•
•
•
Type kompetanse som lærerne (ansatte ved
skolene) trenger for å oppnå målene rundt
digitale ferdigheter i læreplanen, inkludert
kompetanse på fagverktøy.
Type tiltak og læringsarenaer for kompetanseheving.
Organisering og ansvar. Funksjoner/personer og struktur for tiltakene.
Konkrete tiltak for hvert skoleår i en treårsperiode.
Innarbeide “arbeid med holdninger til bruk av IKT i undervisningen" som et element i
kompetanseplanene
Kompetansebegrepet inneholder også holdninger som et element. Arbeid med holdninger til bruk av IKT
må derfor være en integrert del av den grunnleggende kompetansehevingen.
Innarbeide “klasseledelse samt arbeidsmåter og organisering som fører til praktisk, variert og
relevant undervisning" som en del av kompetanseplanene
Lærerne trenger kunnskap om organisering av elever og utstyr og hvordan de skal variere arbeidsmåtene.
Målet er å utvikle lærernes digitale kompetanse slik at de kan nyttiggjøre seg av de store mulighetene
dagens teknologi gir til å gjøre kunnskap og læring tilgjengelig, samt engasjere elevene gjennom å
oppmuntre dem til å skape, kommunisere og samarbeide ved å bruke digitale verktøy og arbeidsmåter.
81
Gi opplæring i metodisk og pedagogisk bruk av ulike verktøy
Når Trondheim kommune har valgt IKT-løsninger, vil det være behov for en oversikt over hvilke verktøy alle
skal bruke. Noen verktøy vil være obligatoriske (eller grunnleggende), mens andre er mer spesifikke ut fra
fag- eller interesseområde. Trondheim kommune bør tilby opplæring i metodisk og pedagogisk bruk av
ulike verktøy. Innføring av nytt utstyr må forplikte skolen til å kombinere det med opplæring. Eksempler på
dette er innkjøp av realfagsutstyr og digitale tavler. Bruk av og opplæring på digitale møteplasser,
læringsplattform (itslearning), mikroblogg (Yammer) og skytjenester (kontorpakke).
Legge til rette for at opplæringen kan foregå på mange måter og på ulike læringsarenaer
Eksempler på læringsarenaer er møter, kurs og samlinger, tverrfaglige arbeidsgrupper, e-læring og
nettverk. En viktig læringsarena er fellestid og teamtid på skolen, der formålet kan være felles refleksjon,
erfaringsdeling eller formalisert læring ved teoretiske innlegg og lignende. Ved planlegging og utforming av
utviklings- og læringstiltak, er det spesielt viktig å vurdere hvilke læringsarenaer som fungerer best (gir best
læringsutbytte). En helhetlig kompetanseutvikling vil over tid ha elementer av alle læringsarenaene som er
listet opp.
Bruke arbeidsmåtene fra "Ungdomstrinn i utvikling" som grunnmodellen for
kompetanseheving på IKT i trondheimsskolen
Den baserer seg på arbeidet som foregår på skolen, har sterk forankring i ledelsen og satsing på en til to
ressurslærere. Dette, kombinert med kurs, samlinger og nettverk, har så langt gitt gode, dokumenterte
resultater.
Innføre prinsipp om at hver skole skal ha en til to ressurslærere på pedagogisk bruk av IKT
Ressurslærerne kan være IKT-veiledere, digitale pedagoger eller lignende og har god kompetanse på
pedagogisk bruk av IKT. Disse må få en grunnskolering utenfor skolen og være med i et nettverk sentralt.
Ressurslærerne vil ha et ansvar for den interne skoleringen.
Tilby basisopplæring og etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT
Kurstilbudene skal være målrettet til enkeltlærere og fange opp skolenes behov med tanke på undervisning
og utviklingsområder. Noen kurs vil også være en del av den skolebaserte kompetansehevingen, for hele
eller deler av personalet. Det må lages et system for tema på kursene, og arbeidet må koordineres sentralt.
Det bør også utarbeides fagspesifikke kurs, om grunnleggende digitale ferdigheter i enkeltfag og spesielle
program som elevene skal bruke, for eksempel til eksamen i et konkret fag. Herunder bør også opplæring
på iktplan.no ligge.
Definere grunnleggende IKT kompetanse for alle lærerne i Trondheim kommune
I kompetanseplanen skal det defineres hvilken grunnleggende IKT-kompetanse alle lærerne i Trondheim
kommune skal ha. Det bør lages en kurspakke for denne basisopplæringen, og lærerne bør forplikte seg til
egeninnsats. Det må også stilles krav om slik kompetanse til nyansatte i kommunen, gjerne som
standardkrav i alle utlysninger. Det skal være en egen basisopplæring for ressurslærere (IKT-veiledere,
digitale pedagoger) som skal bringe kunnskapen videre på egen skole.
Utarbeide kursopplegg med fokus på arbeidsmåter som utvikler digitale ferdigheter
Slike kurs kan handle om alt fra spesifikke metoder til ulike arbeidsmåter og lærerens rolle som klasseleder
og organisator. Eksempler er beskrevet i målbildet.
Ta i bruk mikroblogg som for eksempel Yammer som digital møteplass for IKT i
trondheimsskolen, og digitale pedagoger/prosjektgruppa tar på seg en “gartnerrolle" i dette
nettverket
82
Digitale møteplasser har et stort potensial. Lærere kan kommunisere, samhandle, dele erfaringer og
konkrete undervisningsopplegg. En strategi for IKT i trondheimsskolen bør tydeliggjøre hvordan man kan
utnytte digitale møteplasser til systematisk kompetanseutvikling. Det bør også utarbeides en plan for
hvordan dette skal tas i bruk.
Sette av ressurser for å heve kompetansen på skolene
En prosjektleder for kompetanseheving på pedagogisk bruk av IKT i skolen, opplæring, drifting av nettverk
og oppfølging av skolebasert kompetanseutvikling må tillegges prosjektgruppa. I tillegg trengs en ressurs på
oppvekstkontoret og IT-tjenesten for fagspesifikk opplæring, program og verktøy.
5.4
Varierte arbeidsmåter
Mye tyder på at variert undervisning virker gunstig
på elevenes motivasjon og læringsresultater. I
intervjuene ute på skolene ble ingen spesifikke
arbeidsmåter nevnt som fordelaktige, skolene var
mest opptatt av å styrke et fagmiljø som er i stand
til å ta i bruk og dele kompetanse om fremtidens
måter å jobbe på. Med mer teknologitette
læringsmiljøer vil man kunne benytte flere og nye
arbeidsmåter. Metodefrihet er en av de sentrale
elementene i Kunnskapsløftet, og i praksis er det
opp til hver enkelt lærer å velge pedagogisk
metode. Det vil derfor ikke foreslås at enkelte
arbeidsmåter tas i bruk, men heller at det legges
til rette slik at lærerne kan ta i bruk ulike
arbeidsmåter, noe som igjen styrker og bidrar til
en mer variert undervisning. En tilpasset versjon
av IKTplan.no og eksempler kan brukes som støtteverktøy for lærerne i bruk av ulike arbeidsmåter.
Beskrive ulike arbeidsmåter til Trondheim kommunes tilpassede versjon av IKTplan.no
Planen skal dekke alle kunnskapsmål, for eksempel må Geogebra omtales i planen. Eksemplene i planen må
også tilpasses til den skyløsningen som velges.
Ha flere innslag med pedagogisk innhold på IKT-veiledermøtene
Dette vil spre kompetanse om varierte arbeidsmåter, og vil bidra til å skape det kompetansemiljøet som var
etterspurt av skolene. Her kan for eksempel de digitale pedagogene bistå med innhold.
Lage oversikt over eksempler på varierte arbeidsmåter
De ulike arbeidsmåtene må beskrives på en praktisk måte som kan hjelpe lærerne i å ta de i bruk.
Eksempler på arbeidsmåter som bør beskrives er omvendt undervisning, spillbasert læring, lær kidsa
koding, e-twinning, og digital samskriving. Arbeidsmåter og verktøy som legger til rette for tilpasset
undervisning bør inngå som eksempler.
Utnytte mulighetene som ligger for digital samhandling i den valgte skyløsningen
(kontorpakke)
Det er mange funksjoner man kan nyttiggjøre seg av ved bruk av en kontorpakke i skyen: lynmeldinger (IM),
video, samskriving, deling, nettverksbygging, asynkron jobbing er noen eksempler.
83
Beskrive IKT som verktøy inn mot elever med særskilte behov
Dette tydeliggjør IKT som et verktøy som kan brukes variert og som “treffer" elever som kanskje ikke fanges
opp i “ordinær" undervisning. Bruk av IKT sørger for at det er lettere å gi god undervisning til en større
andel av elevene i en klasse. Erfaringer fra spesialpedagoger kan være nyttig, da de har mye erfaring på
hvordan bruk av IKT kan hjelpe elever. Dette må koordineres opp mot arbeidet med revidering av
spesialpedagogisk håndbok i kommunen.
5.5
Hensiktsmessig verktøy og utstyr
Piloten som er gjennomført viser at det er
fordeler og ulemper med ulike typer utstyr og
de ulike skyløsningene for kontorpakker.
Piloten har vurdert hvordan elever og lærere
oppfatter de ulike løsningene.
Trondheim kommune velger en av
skytjenestene for kontorpakke til
skolesektoren
For å sikre at ikke skolene velger forskjellige
skyløsninger må dette bestemmes sentralt,
på blant annet bakgrunn av erfaringer fra
pilot. Det må oppnevnes en systemeier og en
systemadministrator for skyløsningen. De
alternative skyløsningene er Microsoft Office
365 eller Google Apps for Education (GAFE).
Det er ikke noe betydelig forskjell i kostnad
på de to forskjellige skyløsningene.
Uavhengig av valg vil det være en kostnad med at leverandør etablerer brukeradministrasjon.
Kartlegge hvordan eksamen kan gjennomføres på valgte skyløsning for kontorpakke
Det bør undersøkes nærmere hvordan det lar seg gjøre å gjennomføre eksamen i Office 365 eller GAFE.
Dagens eksamensordning forutsetter at elevene ikke kan kommunisere på nett. I tillegg krever eksamen i
norsk og engelsk mulighet for stavekontroll, men det er derimot ikke lov med oversettelsesprogram i
engelsk. I matematikk må det være tilgang til skriver, og det anbefales at program som Geogebra kan
benyttes. Det er i dag kommuner i Norge som gjennomfører eksamen på kontorpakke i skyen, og har
etablert rutiner for hvordan gjennomføringen må tilpasses bruk av skytjenester. Det må både gjøres
vurderinger som gjelder eksamen generelt, i tillegg til fagspesifikke vurderinger (for eksempel hvordan
eksamen i matematikk kan gjennomføres).
Etablere integrasjon mellom skytjenesten av kontorpakke som velges og
brukeradministrasjonssystem (Active Directory)
For å sikre integrering med eksisterende fagsystemer må skytjenesten som velges kunne administreres av
Active Directory. Det betyr for eksempel at elever og lærere som begynner eller slutter, automatisk får
tilgang eller blir slettet i skytjenesten.
Utarbeide plan for implementering av skyløsning for kontorpakke
Det må også lages en plan for implementering av skyløsningene på skolene i Trondheim. I en slik plan vil det
ligge kostnader knyttet til oppfølging og opplæring av elever og ansatte når løsningen skal rulles ut. Det vil
være økt behov for kompetanse og kapasitet i oppstartsfasen, både sentralt i støtteapparatet som kan
bidra inn imot skolene, men også ovenfor hver enkelt skole. Der må kompetansen til ledelsen ved skolene
84
styrkes i forkant, slik at de er i stand til å være pådrivere i den digitale prosessen. Tiltak vedrørende
kompetanseheving er beskrevet i eget kapittel. Det understrekes her fordi dette er spesielt viktig i
implementeringsfasen.
Vurdere om skyløsningene er i tråd med arkitekturprinsippene og andre utdypende
vurderinger relatert til skyløsningene
Før endelig beslutning tas, må andre vurderinger gjennomføres. Dette gjelder blant annet: Gjennomgang av
Trondheim kommunes arkitekturprinsipper og vurdering av de ulike løsningene i forhold til hvert enkelt av
disse prinsippene, mer detaljerte vurderinger og beskrivelser av hvordan integrasjoner skal settes opp,
vurderinger av hvilken betydning/konsekvenser mangler i skyløsningene kan ha.
Velge digitalt utstyr
En av hovedprioritetene ved kjøp av nytt digitalt utstyr er at utstyret har rask oppstart slik at elevene kan
komme raskt i gang med skolearbeid. Selv om det er ønskelig for mange skoler å stå fritt i valg av utstyr vil
prosjektet anbefale et begrenset utvalg som forenkler og effektiviserer support og innkjøpsavtaler. Det vil
være behov for å standardisere et utvalg inndelt i:
•
•
•
Stasjonær PC
Bærbar PC
Nettbrett
I det standardiserte utvalget vil det være forskjellige behov for utstyr avhengig av alder på elevene.
Nettbrett egner seg godt for de yngste elevene. Det samme gjør stasjonært utstyr som kan stå klart som en
del av for eksempel stasjonsundervisning. I tillegg vil det være spesielle behov som må tilpasses. Dette
gjelder for eksempel praktisk-estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og spesialundervisning som kan
ha behov for annet digitalt utstyr enn det som legges inn i et standardutvalg. For de eldre elevene, fra
mellomtrinnet og oppover vil bærbare PC-er være det mest naturlige valget. Det vil også være behov for å
se på hvilket digitalt utstyr en velger i lys av hvilken skyløsning for kontorpakke en velger.
Vurdere ulike typer nettbrett
I piloten ble iPads testet ut. Det er ønskelig å teste ut andre typer nettbrett i tillegg. Disse nettbrettene bør
ha pålogging slik at de er mulig å bruke for flere, uten at dette gjør innholdet tilgjengelig for alle.
Opprettelse av måltall for maskintetthet
Det er i det lange perspektivet ønskelig at hver elev har sitt eget digitale utstyr (bærbar PC eller nettbrett).
Dette er et svært kostnadskrevende tiltak, og for å gradere det noe ser prosjektet for seg en mulig løsning:
•
•
•
Elevene på ungdomstrinnene får hver sin PC. Dette kan gjennomføres for eksempel ved at alle
elevene på 8. trinn får PC ett skoleår, og det samme i de to neste skoleårene. Innen tre år vil alle
elever på u-trinn ha hver sin PC
På mellomtrinnet vil det være ønskelig med en dekningsgrad der annenhver elev har tilgang på PC
eller nettbrett. Dekningsgraden bør ses i sammenheng med antall elever i undervisningsgrupper,
slik at en kan ha klassesett.
På småskolen er det ønskelig med noen klassesett av nettbrett samt stasjonære PC-er.
Det er vanskelig å spesifisere en tetthetsgrad i tall, også fordi tetthet ikke er det eneste målet på om skolen
jobber godt med digitale ferdigheter. Høy tetthet fra 1. trinn vil være ønskelig slik at arbeid med digitalt
utstyr oppleves som en naturlig del av skolehverdagen. Det er kun når man har 1:1 at man opplever en
markant endring i arbeidsmetodene, dette oppnås ikke på samme måte ved å øke fra 4:1 til 3:1 eller 2:1. Da
85
vil man fortsatt oppleve behov for booking, avtale om når man kan bruke PC og så videre, og krever en
planlegging som kanskje begrenser den naturlige bruken.
Informere skolene om hvilke vurderinger de må gjøre før de åpner opp for at elever kan ta med
egen PC på skolen (nett-tilgang, nok utstyr med mer)
Det er ønskelig at elevene i trondheimskolen i størst mulig grad unngår bruk av privat digitalt utstyr som
PC-er og nettbrett, og tiltakene i dette prosjektet om økt tetthet vil kunne avhjelpe dette behovet. Det vil
med nytt nett (prosjekt NettOpp) være mulig å koble privat utstyr opp mot skolens nett, og i dag er det
flere skoler som tillater “Bring Your Own Device" (BYOD) som et supplement til skolens utstyr. Muligheten
for å gi elevene anledning til BYOD må vurderes opp mot dagens IKT-reglement 52.
Fullføre arbeidet med piloten og trekke ut flere erfaringer av arbeidet som er gjort med både
skyløsning og nytt digitalt utstyr
Piloten vil gå videre i arbeidet med å se på hvordan utstyret kan bedre samarbeid, deling, tilgjengelighet for
elevene i det daglige skolearbeidet.
Piloten har i oppstarten fokusert på teorifagene, og vil i fortsettelsen utvide sin faglig bredde. I hvilken grad
kan pilot-PC-ene benyttes i praktisk-estetiske fag som musikk og kunst og håndverk, er et av spørsmålene
piloten vil i fortsettelsen prøve å besvare.
I forbindelse med eksamen er det visse krav fra sentrale myndigheter som må tilfredsstilles. Dette gjelder
begrensning av kommunikasjon via internett, samt tilgang til oversettelsesprogram. Piloten vi se på
muligheten til å begrense tilgangen til kommunikasjon og oversettelseprogrammer.
Endelig dokumentasjon angående arbeidet med piloten skal samles og ferdigstilles.
5.6
Fremtidsrettet infrastruktur
Fremtidsrettet infrastruktur utgjør den
nederste delen av målbildefiguren. At
infrastrukturen fungerer er helt nødvendig
for en rekke av de andre tiltakene i denne
rapporten. Det er derfor svært viktig at
infrastrukturen på skolene i Trondheim
kommune løftes til et høyere og mer likt
nivå enn i dag. Prosjektgruppa har
beskrevet tiltakene under, relatert til
fremtidsrettet infrastruktur.
Samkjøre og forankre de to
infrastruktur-prosjektene “IKT i
skolen" og “NettOpp"
Siden infrastrukturen er avgjørende for så
mange av de andre tiltakene angående IKT
i trondheimsskolen skal være mulig å
gjennomføre, bør de to infrastrukturprosjektene “IKT i skolen" og “NettOpp" samkjøres og forankres på
kommunaldirektørnivå. Det bør utarbeides et samlet mandat for de to prosjektene og mandatet bør blant
annet tydelig peke på hvem som er prosjekteier og prosjektleder. Andre roller i prosjektorganisasjonen må
52
https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2006-06-15-944
86
også beskrives. Mandatet bør inneholde en fremdriftsplan som viser aktiviteter, milepæler, ansvar og
tidspunkter. Det skal komme frem hvem som skal gjøre beslutninger vedrørende økonomi, funksjonalitet
med mer. Fremdriftsplanen må fremstilles slik at hver enkelt skole kan gå inn å se når de vil ha sitt nettverk
ferdig oppgradert.
Fullføre pågående og planlagt arbeid i de to infrastruktur-prosjektene “IKT i skolen" og
“NettOpp"
Arbeidet i de to prosjektene bør fortsette parallelt med at punktet over om samkjøring og forankring
gjennomføres.
Samkjøre oppgradering av nettverk og utrulling av nytt digitalt utstyr
Når beslutning vedrørende digitalt utstyr er tatt, må utrulling av nytt utstyr samkjøres med oppgradering av
nettverk. Det vil kun være de skolene som har fått oppgradert nettverk som vil kunne bruke det nye digitale
utstyret..
Nedfelle prinsipp som skal følges ved nybygg/renovering om at alle undervisningsrom på en
skole skal være "datarom" og vurdere fremtidens klasserom
Prinsippet er også foreslått i funksjons- og arealprogram i Trondheim kommune. Dette skal behandles av
bystyret i løpet av våren 2015. Gjøre videre vurderinger av erfaringer som andre har gjort seg vedrørende
“fremtidens klasserom".
5.7
Sammenheng til andre systemer
Vurdere detaljer i hvordan valgt løsning
for pedagogisk programvare skal henge
sammen med øvrig systemportefølje i
Trondheim kommune
Kartleggingen som ble gjort i analysedelen viser
at det er mange områder der
undervisningsprosessen utveksler informasjon
med administrative prosesser. Med
utgangspunkt i den overordnede
informasjonsflyten for undervisningsprosessen
som er tegnet opp og oversikten over
tilgrensende prosesser, må fremtidig
informasjonsflyt tegnes opp. Disse tegningene
vil blant annet danne grunnlaget for å vurdere
hvordan valgt skyløsning skal henge sammen med annen programvare som for eksempel
skoleadministrativt system og læringsplattform.
Detaljere ut hvordan integrasjoner skal settes opp
Basert på tegningene og beskrivelsene om sammenhengen mellom ulike systemer på oppvekstområdet i
Trondheim kommune fra forrige tiltak, må aktuelle integrasjoner mellom systemer på oppvekstområdet
kravspesifiseres.
Se videre arbeid med prosjektet IKT i trondheimsskolen i sammenheng med andre IKTprosjekter på Oppvekstområdet.
Dette gjelder
• Digital meldingsbok, den primære kanalen for kommunikasjon med foresatte
87
•
•
•
•
•
•
•
Bruk av Min side med tanke på kommunikasjon med foresatte integrert med læringsplattform
Etablering av Barnets mappe for å kunne følge barnets utvikling og dele informasjon
Etablere en ensartet arbeidsflate for ansatte som er integrert med oppgavelister og
felleskomponenter
Etablere systemstøtte for rapportering og virksomhetsstyring
Etablere felleskomponenter knyttet til innbyggerregister, varslinger, påmeldinger/timebestillinger,
samtykke, skjemamotor og to-veis kommunikasjon mellom innbygger og kommunen.
Vurderinger knyttet til et eventuelt anbud på nytt læringsplattform
Vurderinger knyttet til et eventuelt anbud på ny SAS-løsning
En representant fra prosjektet IKT i trondheimsskolen bør (fortsatt) være representert i
Digi10-samarbeidet
Prosjektgruppa mener det er naturlig at Trondheim kommune fortsetter å samarbeide og utveksler
erfaringer som omhandler i IKT i skolen med de største kommunene. Dette gjelder blant annet pedagogiske
prosjekter, digitale læremidler, skoleadministrative systemer, læringsplattformer og juridiske avklaringer.
5.8
Videre arbeid med tiltak
5.9
Plan for investeringer innen teknologi og infrastruktur for
oppvekstområdet
Som en videreføring av tiltakene beskrevet i denne rapporten/ veikartet, foreslår prosjektgruppen at det
utarbeides en fremdriftsplan der alle tiltak spres utover i tid og der det utnevnes en ansvarlig for hvert
enkelt tiltak. Noen av tiltakene (for eksempel ledere må gå foran som gode eksempler, arbeid med
holdninger til bruk av IKT med flere) vil det måtte jobbes med over tid. Andre tiltak (for eksempel innføre
IKTplan.no, velge en av skytjenestene for kontorpakke til skolesektoren med flere) kan det settes en klar
frist for. Prosjektgruppen har valgt å inkludere alle tiltakene som har vært diskutert som viktige. I det videre
arbeidet kan det vurderes å for eksempel bake inn enkelte tiltak i andre tiltak. Selv om struktur og
fremstillingsmåte kan endres for tiltakene, er det prosjektgruppens anbefaling at alle tiltakene tas med i
videre arbeid med IKT i trondheimsskolen og at det konkretiseres hvordan dette skal gjøres.
Infrastruktur
Tabellene under oppsummerer estimerte kostnader for å gjennomføre nødvendige oppgraderinger av
infrastrukturen på alle skoler i Trondheim kommune. Estimeringen er utført av IT-tjenesten og
oppvekstkontoret. Alle tall er eks mva og må anses som grove estimater.
Kostnader forbundet med å fullføre prosjektet IKT i skolen i 2015. Dette innbefatter utskiftning og
utbedring av det eksisterende fysiske nettet (trådløspunkter og annet utstyr) på de 33 skolene som ikke
allerede er oppgradert.
88
Investeringer 2015
Kostnadselement
Kablingsarbeid
Sum
kr 2 600 000
Kommentar
Tallgrunnlaget baserer seg på gjennomsnitt av de 10
skoler som er oppgradert
Aksesspunkt og WLC
kr 6 800 000
Grunnlag fra kartleggingsarbeid utført av EVRY.
Prosjektledelse, internt
Prosjektledelse, eksternt
kr 700 000
kr 1 000 000
Estimert
Estimert
SUM
kr 11 100 000
Drift per år
Kostnadselement
Drift av aksesspunkt
Sum
kr 100 000
Kommentar
Årlig driftskostnad
kr 300 000
Årlig lønnskostnad i innfasingsperiode (forventet 1 - 2
år)
Administrasjon internt
Kostnader forbundet med å fullføre prosjektet NettOpp i 2015. Dette innbefatter løsning for å koble utstyr
på nett, herunder blant annet løsning for å la elever, ansatte og gjester koble egne enheter på nett med
brukernavn og passord, gjestenett med mer.
Investeringer 2015
Kostnadselement
Lisenser
Priselement
kr 2 000 000
Kommentar
Estimerte lisenskostnader som pt er under utredning,
og avhenger av behov og løsning
Internettkapasitet
(etablering)
Ukjent
Ikke mulig å estimere pr jan 2015. Forventes å kunne
estimeres i mars 2015.
Prosjektledelse
kr 1 500 000
SUM
kr 3 500 000
Estimert
Kostnader for etablering av internettkapasitet
kommer i tillegg
Drift per år
Kostnadselement
Internettkapasitet (årlig
driftskostnader)
Priselement
Ukjent
Kommentar
Med mer utstyr som kobler seg på internett vil det
sannsynlig tilkomme etablerings og økte
driftskostnader. Før og ettermålinger av brukt
internettkapasitet gjøres i løpet av
oppgraderingsperioden i løpet av 2015 for å estimere
dette.
Løpende opplæring internt
Kr 350 000
Pilotering, testing, intern prosjektledelse i
innfasingsperiode (forventet 1 - 2 år)
89
Utstyr
Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har undersøkt hva som
kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver. I rapporten NIFU 38/2012 53, trekker de
frem fire kjennetegn ved gode barneskoler:
1. Omfanget og innretningen av undervisningen har stor betydning for resultater på nasjonale prøver.
2. Det er viktig at elevene oppfatter arbeids-/læringsmiljøet på skolen som trivelig og støttende.
3. Gode skoler har en godt utbygget informasjonsteknologisk infrastruktur.
4. Et høyt timetall ser ut til å være viktig for prestasjoner.
NIFU sin studie viser at det er flere forhold som spiller sammen og som har betydning for kvaliteten på en
skole. Dette underbygger at det er nødvendig å ta flere grep når en skal satse på å utvikle gode barneskoler.
NIFU bruker PC-tetthet ved skolen, både hos elever og lærere, som indikatorer på en godt utbygget
informasjonsteknologisk infrastruktur. De trekker frem at det er en høy "elev PC-tetthet" blant elever som
får en høy skår i regning på nasjonale prøver, mens det er en høy "lærer PC-tetthet" på skoler som oppnår
høy skår i regning, lesing og engelsk. Det tyder på at det er viktig med et tilstrekkelig antall datamaskiner
både til elever og lærere. En høy PC-tetthet blant lærerne, i tillegg til tilstrekkelig opplæring, bidrar til mer
digitalt kompetente lærere som tar i bruk IKT på en aktiv måte.
Avsnittene under oppsummerer grove estimater på kostnader for alternative måter å gjennomføre
utstyrsoppgraderinger på alle skoler i Trondheim kommune. Estimeringen er utført av prosjektgruppa.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn:
- Alle tall er eks mva og må anses som svært grove estimater.
- Prosjektgruppa har forutsatt at det må kjøpes inn digitalt utstyr til alle elever og ikke hensyntatt at
¼ av elevene har tilgang på PC i dag, da disse PC-ene ikke er personlig og vil bli faset ut ved endt
levetid.
- I estimatene er det brukt priser på TKE-maskiner, basert på Trondheim kommunes avtaler i dag.
Priser på Windows-PC og Chromebooks baseres på utstyr kjøpt inn i forbindelse med pilot på en
skole i Trondheim. Priser for nettbrett er innhentet fra leverandørenes nettsider. TKE-maskiner og
det andre digitale utstyret kan ikke direkte sammenlignes blant annet fordi dagens TKE-maskiner
har enkelte typer funksjonalitet som det andre utstyret ikke har. Ved å fjerne kravene til denne
type funksjonalitet, kan en få rimeligere PC-er.
- Prisene inkluderer ikke image, support og lignende. Det må påregnes en kostnad i forbindelse med
dette. Den kan variere mellom ulike type digitalt utstyr. Denne er per tidspunkt ikke estimert.
- Avhengig av hva man skal nå av ressurser i nettet vil det kunne utløse lisenskostnader man må ta
høyde for. Hvis det utstyret som slippes inn på nettet skal nå kommunens lagringsområder som U:
og N:, og eventuelt utskriftstjenester vil det utløse lisenskostnader.
- Ytterligere forutsetninger og detaljer er beskrevet i eget regneark.
Prisene på ulike typer digitalt utstyr varierer svært mye og estimatene under har derfor store spenn.
Laveste estimater baserer seg på Chromebooks og Nexus Android nettbrett og høyeste estimater baserer
seg på priser på TKE-maskiner.
Kostnad ved å øke antallet PC-er for å komme på linje med de andre ASSS-kommunene
(minimumsalternativet):
53
http://iktsenteret.no/aktuelt/god-ikt-infrastruktur-er-ett-av-flere-kjennetegn-pa-gode-barneskoler#.VMoXDdVj8yg
90
I temaplan IKT, digitalisering og velferdsteknologi 2015-2018 står det: “Det er ønskelig at skolene får en pctetthet som er på linje med de andre ASSS-kommunene. Dette innebærer at antallet pc-er må økes med
totalt 1 400 pc-er." Dette vil innebære en kostnad på mellom 3,6 MNOK og 8,4 MNOK avhengig av valg av
type digitalt utstyr. Prosjektgruppa mener at dette er et for defensivt mål. Det er stadig utvikling innen
dette området, også i de andre kommunene.
Kostnad ved å innføre en-til-en på alle trinn (maksimumsalternativet):
Prosjektgruppa ønsker helst en innføring av en-til-en på alle trinn i grunnskolen. Svært grovt regnet vil dette
koste mellom 50 MNOK og 116 MNOK, avhengig av valg av type digitalt utstyr.
Kostnader ved mellomalternativer:
I mellom disse to ytterpunktene, ligger det flere andre alternativ. Et eksempel som prosjektgruppa har
regnet på, er å innføre en-til-en på ungdomstrinnet og en-til-to på barnetrinnet. Svært grovt regnet vil
dette koste:
Ungdomstrinnet: 14MNOK - 33MNOK
Barnetrinnet: 18MNOK 41MNOK
Samtidig kan midler omdisponeres. Med nytt digitalt utstyr, ny nettverksløsning og skytjeneste, er det ikke
lenger nødvendig med TKE-maskiner for å komme på nett eller lagre filer og dokumenter. Pedagogisk
programvare anbefales brukt som skytjeneste. Dermed trenger man ikke en TKE-maskin til å ta i bruk disse
tjenestene og TKE-maskiner kan gradvis fases ut. Trondheim kommune bytter ca. 1375 TKE-maskiner hvert
år. Dette utgjør ca 8,3MNOK per år. Disse midlene kan omdisponeres til å kjøpe andre typer digitalt utstyr.
Disse typene har lavere kostnad og PC-tettheten vil derfor økes ved omdisponering av midler. Kostnader
forbundet med lokalt lagringsområde kan også omdisponeres.
Det er alternative måter å innføre nytt utstyr på. Her nevnes noen av de alternativene prosjektgruppa har
vurdert:
Alternativ 1: Dagens løsning (TKE-maskiner) beholdes. Dette anses som et dårlig alternativ, da TKEmaskiner er dyre i innkjøp sammenlignet med alternativt utstyr og de inneholder mye funksjonalitet som
de aller fleste elever sjelden eller aldri trenger.
Alternativ 2: Dagens løsning (TKE-maskiner) beholdes inntil videre og skolene supplerer selv med nytt
utstyr. Standard-utvalget som er beskrevet tidligere i dette dokumentet brukes som utgangspunkt for
bestillingen. Dette alternativet krever at TKE-maskiner beholdes i en periode. Dette medfører kostnader.
Dette vil kunne opprettholde eller øke de digitale forskjellene mellom skolene, da noen skoler vil prioritere
å bruke penger på dette mens andre vil prioritere annerledes.
Alternativ 3: Dagens løsning (TKE-maskiner) beholdes inntil videre og nytt utstyr kjøpes inn sentralt i et
avtalt tempo. Hvis rimeligere utstyr velges, kan PC-tettheten økes gradvis. Standard-utvalget som er
beskrevet tidligere i dette dokumentet brukes som utgangspunkt for bestillingen. Dette alternativet krever
at TKE-maskiner beholdes i en periode. Dette medfører kostnader. Dette vil kunne opprettholde eller øke
de digitale forskjellene mellom skolene i en overgangsfase, da de skolene som får oppgradert nettverk også
vil måtte være de første som får nytt utstyr. På sikt kan dette minske forskjellene mellom skolene da tanken
er at alle skoler skal få både oppgradert nettverk og nytt utstyr og at dette skal fordeles likt på alle skoler.
Alternativ 4: Det innføres 1:1 dekning (eventuelt en annen dekningsgrad på ulike trinn) for utstyr og det
beholdes kun et klassesett med TKE-maskiner per skole og evt. egne PC’er til elever med spesielle behov
91
som krever lokalt installert programvare. Dette alternativet kan medføre reduserte kostnader knyttet til
TKE-maskiner. Investeringen i nytt utstyr vil imidlertid komme raskere enn tidligere alternativ. Dette vil
kunne opprettholde eller øke de digitale forskjellene mellom skolene i en overgangsfase, da de skolene som
får oppgradert nettverk også vil måtte være de første som får nytt utstyr. På sikt kan dette minske
forskjellene mellom skolene da tanken er at alle skoler skal få både oppgradert nettverk og nytt utstyr og at
dette skal fordeles likt på alle skoler.
Alternativ 2, 3 og 4 forutsetter at nettverket på skolen er oppgradert. Utrulling av nytt utstyr vil derfor
måtte samkjøres (følge etter) fremdriftsplanen for oppgradering av nettverk.
Det går an å se for seg en gradvis overgang fra alternativ 2 til 4, hvis det ikke er tilstrekkelig med midler til å
gå direkte på alternativ 4.
Drift av utstyret kan løses på flere måter når Trondheim kommune har valgt en nettverksløsning som er
fremtidsrettet og ikke låser oss i noen grad. Ved valg av TKA og TKE utstyr som i dag kan det driftes av
leverandør slik som i dag. For enkelte typer andre digitalt utstyr vil dette kunne administreres av Trondheim
kommune selv eller ekstern leverandør, ved administrasjonskonsoll i bakkant. Dette vil medføre behov for
systemadministrator. Prosjektgruppa har tidligere i dokumentet anbefalt et relativt lite utvalg av ulike typer
digitalt utstyr. Dette er blant annet for å redusere administrasjon og supportbehov.
Uansett valg av utstyr vil det alltid være et behov for kompetanse og opplæring. Behovet for kompetanse
vil være både i forhold til teknisk bruk av utstyret, men også i forhold til pedagogisk bruk i skolen. Dette må
det settes av ressurser til, både i form av personer, men også midler til opplæring og kompetanseheving.
Opplæringen legger grunnlaget for at utstyret skal kunne tas i bruk.
Andre kostnadselementer og videre arbeid med beregning av kostnader
En rekke av de andre tiltakene beskrevet over, vil også medføre kostnader, for eksempel i form av
ressursbehov internt i Trondheim kommune med mer Disse kostnadene er ikke beregnet.
Når overordnede beslutninger knyttet til tiltakene beskrevet over er tatt, bør mer detaljerte
kostnadsestimater settes opp.
Prosjektgruppa anbefaler at det settes av midler og ressurser til å gjennomføre tiltakene beskrevet i denne
rapporten. Det vil bidra til å sette elevene i stand til å nå kompetansemålene i læreplanen ved bruk av IKT i
skolen og det vil legge til rette for mer lik digital praksis i trondheimsskolen, og på denne måten kunne
bidra til å utjevne digitale skiller mellom skoler.
92
pi13159 • Print: Grafisk senter, Tk • Opplag: 100 • Mars 2014
Trondheim kommune
Postboks 2300 Sluppen
7004 Trondheim

Rapport 2015: IKT i trondheimsskolen

Transcription

Similar documents

Hallingdal lokalmedisinske tjenester Følg med på www.hallinghelse

Prosjektplan ”Ambulanseplan for Helgelandssykehuset 2015 – 2025

Rapport fra Prosjekt “Ett – åringen”

Program VIP-Makkerskap Midt-Norge

Undervisningsopplegg handskrift.pdf

Ordrebeeftelse for Pro-KS

Innhold i de forskjellinge øktene (pdf

Seminar VIP-makkerskap Østlandet

Konferannse - Fra bekymring til handling