pedagogisk virksomhet

Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Ordfører Einar Halvorsen åpner Stemmehagen nye barnehage
5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - PEDAGOGISK VIRKSOMHET
5.1
Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP 2015-2018
Kommuneplanens hovedmålsetting kap. 5, Kunnskapssamfunnet, er:
STERK KULTUR FOR LÆRING
Vi har betydelige levekårsutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn andre. Når vi
ser på sentrale levekårsindikatorer for Arendal i forhold til kommunegruppe 13, er det bl.a. tre indikatorer som bekymrer. Vi ligger høyt når det gjelder unge uføretrygdede, vi ligger høyt når det gjelder
unge arbeidsledige, vi ligger høyt når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggerne i alderen 20-66 år.
Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale
ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge, er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt.
Barnehagen er for de aller fleste barna starten på den livslange læringen. Barnehagen har sin egenart
basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder gir også et godt grunnlag for
en positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en
god overgang fra barnehage til skole.
At et barn eller en elev sliter i barnehage eller i skole, kan være et symptom på at hjemmesituasjonen
ikke er tilfredsstillende. Arendalsmodellen har alltid hatt fokus på dette, men ikke nok. Opprettelsen
av en ny enhet Levekår i Arendal har som mål å styrke dette samordnede arbeidet for barn og unge
og deres familier i Arendal, slik at kommunens tjenester oppleves ”helt- ikke stykkevis og delt”.
Arbeidet med ”Kommunedelplan: Tidlig innsats for bedre levekår 2023” har en målsetting om å få fram
et godt utfordringsbilde i forhold til levekårsutfordringer i Arendal, for så å sette inn riktige tiltak som
virker. Det er helt klart at kommunens barnehager og skoler har, og vil ha en rolle i å bidra til bedre
levekår i Arendal. Vi vil at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester i Arendal skal bidra
til å gi alle barn og unge like muligheter til et godt liv.
Enhet Spesialpedagogiske tjenester ble opprettet 1.6.2014, og har fra 2015 eget budsjett. Avdelingene PPT m/logopeder, Sandum m/ambulerende skoleteam og Pedagogisk fagteam er nå samlet under
en enhetsleder.
Pedagogisk fagteam er en nyopprettet avdeling, der ledelsen har arbeidsgiveransvaret for alle spesialpedagogene knyttet til barn under skolepliktig alder med enkeltvedtak. Fra 2015 vil også støtte-
35
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
personell som tidligere har tilhørt den enkelte barnehage, bli en del av pedagogisk fagteam. Avdelingen vil bistå med å vurdere henvisning til PPT for sakkyndig vurdering, og/eller til andre aktuelle
instanser. Pedagogisk fagteam fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens § 57, og effektuerer vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dette kan skje ved tildeling av ekstra fagpersoner, veiledning til barnehagepersonale og til foreldre.
Et avgjørende bidrag til å løse levekårsutfordringene i Arendal, vil være å skape gode oppvekstforhold
for barn og unge. Dette avhenger av en målrettet og god pedagogisk virksomhet i barnehager og skoler som sikrer et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt slik at alle som har forutsetninger for det, blir
i stand til å fullføre vidergående opplæring og senere delta i yrkes- og samfunnslivet. For å lykkes med
dette, kreves et tilrettelagt tilbud som bidrar til god læring for alle.
Spesialpedagogiske opplegg i barnehage og skole krever målbevisst og tydelig pedagogisk ledelse i
alle ledd. Og det må være vilje og evne til å velge effektive tiltak og hjelpe de barnehagebarn og elever som trenger hjelpen mest.
Den nye enheten Spesialpedagogiske tjenester er ment å bidra til å gi barnehager og skoler faglig
støtte til å tilpasse de pedagogiske oppleggene til hver enkelt barn/elev. Det vil også være viktig med
et nært samarbeid med den nye enhet Levekår.
Enhetene er kunnskapsbedrifter
Kunnskapsbedrifter søker ny kunnskap på jobben. Praksis diskuteres, en må stadig være på jakt etter
beste praksis. En viktig lederoppgave i kunnskapsbedrifter er å få kollegiet til å utvikle seg. Hvordan
få ”Drømmelærere” til å bli en ”Drømmeskole” (Irgens 2010)?
Kollektivet
Kollektiv utvikling (Utvikle felles mål, finne
felles løsninger og rutiner, felles planlegging
og evaluering).
Utvikling
Drift
Individuelt
Figur 18. Kollektiv utvikling
Kunnskapssamfunnet vårt skal utvikles videre. Mange oppgaver er lagt til barnehagen og skolen.
Etter år i barnehage, fortsetter den unge inn i skolen hvor hun/han blir i 13 år eller mer før jobb eller
evt videre studier. Store summer investeres i utdanning. Men likevel er barnehage-/skolesystemet
”kun” en kvalifisering til jobb. Etter- og videreutdanning på egen arbeidsplass eller andre steder er helt
avgørende for å utvikle seg som yrkesutøver. Lærende organisasjoner gir rom for egenutvikling og
felles utvikling. I denne sammenheng er god ledelse av helt avgjørende betydning.
Gjennomgående funn i nasjonal og internasjonal forskning viser at for eksempel lærere opplever at
egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskning tilsier også at refleksjon basert på konkret observasjon er det beste utgangspunktet
for å videreutvikle praksis. Denne refleksjonen bør være kunnskapsbasert, og bygge på praktiske
erfaringer og forskningsbasert teori. Det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha
en felles visjon, jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger.
Pedagoger og andre får kvalifikasjonsgrunnlaget gjennom sin høgskole- og universitetsutdanning.
Dypere profesjonsutvikling skjer i arbeidsfellesskap der det er kultur for stadig å analysere og videreutvikle et felles lærings- og undervisningsrepertoar som kan bidra til optimal læring og utvikling for
barn og unge.
Den forskningsbaserte kunnskapen må ses i sammenheng med ansattes egne erfaringer og kjennskap til barn og elever. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det er ledernes oppgave å
legge forholdene til rette for læring i et kollegium og å sørge for at kunnskapen blir en del av
36
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
organisasjonen. Barnehage – og skolelederne får derfor i 2014/2015 en kompetanseutvikling innenfor
endringsledelse og organisasjonsutvikling knyttet til den virksomhetsbaserte kompetanseutviklingen.
Profesjonalisering
Kvalifisering
Figur 19. Forholdet mellom kvalifisering(utdanning) og profesjonalisering (i arbeid)
Med utgangspunkt i bl.a. Strategiske kart, kompetanseplaner og dette dokumentet, lager enhetene
sine virksomhetsplaner som ferdigstilles i januar 2015, der lokale mål og tiltak for 2015 legges fram.
Gode prosesser for å samle seg rundt felles mål og tiltak er viktig for å lykkes med å gjennomføre
Virksomhetsplan 2015 på en god måte ved den enkelte enhet.
5.2
Barnehage
Barnehagen som læringsarena
Barnehagen er forpliktet til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom
hele barnehageoppholdet.
Barnehagen er en viktig arena for læring for barn i førskolealder og skal legge grunnlaget for livslang
læring og aktiv deltaking for barn i et demokratisk samfunn. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom
barnehage og skole for å gjøre læringsløpet mest mulig sammenhengende.
Strategiene og tiltakene i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, viser at statlige myndigheter ønsker å forsterke barnehagen som læringsarena:
"Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter".(Barnehageloven § 2. Barnehagens innhold).
Barnehagen skal støtte barns lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring i barnehagen skal ses i nær sammenheng med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale
relasjoner, har betydning for deres læring. Barnehagen representerer formelle og uformelle læringssituasjoner hvor det legges vekt på et helhetlig læringsbegrep som omfatter omsorg, lek og læring.
Samtidig skal barnehagens innhold være preget av kontinuitet og progresjon.
Det er en sterk sammenheng mellom lekeferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Nyere forskning
viser at dyktige lekere har store ferdigheter både sosialt, språklig og intellektuelt.
Personalet skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser og dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser,
skal personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan
være tilfredse med. Læringen i barnehagen skal være preget av god kvalitet i samspillet mellom barn
og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring og støtte og utfordre barna gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer. Den voksne hjelper barnet til å mestre ved å støtte, vise og fortelle. Det et barn kan gjøre med assistanse i dag, kan det gjøre
uten assistanse i morgen.
Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv
og andre. Leken står sentralt i barns trivsel og utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må derfor gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Som pedagogisk virksomhet
skal barnehagen legge til rette for at barna blir kjent med verden rundt seg. Samspill med andre er
avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap.
37
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Personalets personlige og faglige kompetanse er avgjørende for å skape en best mulig læringsarena
med omsorg, lek og læring i fokus.
Det skal foregå pedagogisk analyse/refleksjon på enheten; på enhetsnivå og på gruppe-nivå i forhold
til:


Hvordan kan de voksne i barnehagen bidra til å skape en positiv læringsarena hvor barn opplever gleden av å lykkes?
Hvilke krav bør stilles til et godt læringsmiljø for barn som gir muligheter og mangfold i hverdagen?
For å få til en fornying og utvikling av barnehagen som en læringsarena, må det legges vekt på gode
vurderingsprosesser. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i
forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og våre lokale retningslinjer og planer.
Vi må finne fram til det som virker og gjøre mer av det.
Tidlig innsats
Tidlig innsatsprosjektet har foregått i tre år, initiert av fylkesmannen i Aust – Agder, finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Foruten fylkesmannen, deltar Åmli kommune og Arendal kommune i prosjektet. Prosjektet blir avsluttet
i desember 2014. Videre arbeid og oppfølging gjøres gjennom veilederen Vi ser – vi samhandler og
Oppvekstteam 0 – 6 år. I tillegg innlemmes tidlig innsats-arbeidet i Kommunedelplan Tidlig innsats for
bedre levekår 2023.
Barnehageøkonomi
Det samlede budsjettet for barnehagekontoret for 2015 er på 239,1 mill kroner. Dette er en økning på
ca 29,2 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2014.
Kommunen betaler tilskudd til private barnehager etter reglene i barnehageloven og tilhørende forskrift
om likeverdig behandling. Faktorer som øker budsjettbehovet for tilskudd og rammer til private barnehager for 2015 ift opprinnelig budsjett for 2014:




Opptrapping av %-andelen til de private barnehagene: Regjeringen økte minimumsprosenten
fra 96% til 98% fra 1.8.2014. Derfor må den høye satsen også legges til grunn for 2015
Antall gjestebarn øker (differanse mellom inntekter og utgifter)
Kapitaltilskuddet har økt sats fra kr 9100 til kr 9500 pr barn
Lønnsvekst i private og kommunale barnehager
Foreldrebetalingen øker fra kr 2.405 til kr 2.580 pr måned. For de kommunale barnehagene blir dette
isolert sett en inntektsøkning på ca 1 267 000. I regjeringens forslag ligger det en reduksjon i rammetilskuddet på 312 mill kroner på landsbasis som følge av dette.
Det er ikke foreslått endringer i budsjettet for 2015 i forhold til budsjett 2014 når det gjelder spesialpedagoger i barnehagene, tiltak for fremmedspråklige barn og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne.
Regjeringen foreslår å bevilge 112 mill kroner til innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal da utgjøre maksimalt sju prosent av familiens samlede inntekt for
ett barn i barnehage. Alle familier med en samlet inntekt på under 405 000 kroner vil ha rett til redusert
foreldrebetaling. Forslaget sendes på høring høsten 2014 og skal etter planen tre i kraft 1. august
2015.
Regjeringen foreslår videre å bevilge 100 mill kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget
legger til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den
høsten de fyller ett år. Det er ikke meldt om endring av lovverket i forhold til rett til barnehageplass.
Tilskudd til private barnehager
Tilskudd til private barnehager i 2015 tar høyde for:


Regnskapstall og barnetall for 2013 i kommunale barnehager
Telling av barn i private barnehager er ihht årsmeldingen for barnehagen for 2014 (for året
2015) samt telling 15.08.2015 og 15.09.2015
38
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Samlet sett medfører dette at rådmannen foreslår følgende endringer i tilskuddssatsene til de privatebarnehagene (sammenlignet med endelig budsjetterte tilskuddssatser for 2014):
Kommunal
sats 2015
Kommunal
sats 2014
Endring
i%
Nasjonale
satser
Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn
209 135
196 904
6,2 %
206 700
Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn
108 653
101 678
6,9 %
105 200
Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn
164 500
160 200
164 500
Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn
128 300
125 200
128 300
Ordinære barnehager:
Private familiebarnehager:
Satser for åpne barnehager 2015:
6-15 timer
Åpne barnehager
16+ timer
17 100
28 200
Figur 20. Tilskuddssatser barnehager
Tilskuddssatsene til private barnehager i Arendal kommune ligger ca 0,2 % høyere enn nasjonale
satser for små barn og ca 2,2 % høyere for store barn.
De private barnehagene vil få tilskudd etter hvor mange barn de har i sine barnehager på telletidspunktene. Budsjettet for tilskudd til de private barnehagene baserer seg på barnetall i de private barnehagene pr 15.09.14. Det gjøres oppmerksom på at budsjettbeløpet kan endre seg utfra disse forholdene. Det faktiske tilskuddet som utbetales til de private barnehagene blir beregnet med barnetall
pr telling 15. desember 2014, 15. august 2015 og 15. september 2015.
Beregnet tilskudd til private barnehager – overgang fra budsjett til regnskap
Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to år gamle
regnskap, og ikke budsjett. Rundskriv Udir-7-2014 beskriver denne endringen og erstatter rundskriv
Udir-6-2013.
Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på det nye regelverket (regnskapsmodellen).
Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddssatsen.
Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren
(kommunal deflator) for 2014 og 2015. Etter at tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på
barnetallet for 2015 i de ikke-kommunale barnehagene.
Året 2015 er et overgangsår. I 2015 skal kommunen både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det
nye regelverket (regnskapsmodellen) og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket
(budsjettmodellen).
Vurdering av barnehageøkonomien sett i et lengre tidsperspektiv
I og med at satsene for 2015 skal beregnes ut fra regnskap og barnetall 2013 i de kommunale barnehagene, er det driften dette året som gir utslag for de høyere satsene. Regnskap 2013 er et år med
forholdsvis høye kostnader i barnehagesektoren. I 2014 ble det gjort endringer ved å bygge 2 store
kommunale barnehager og legge ned 4 barnehager med høye kostnader. Virkning av dette var forventet med halvårseffekt i 2014 og helårseffekt i 2015. Ved en endring av beregningsmodell (med 2 års
gamle regnskapstall) vil man ikke få full effekt av denne omleggingen før i 2017.
Våren 2015 vil kommunen etterjustere for tilskuddsåret 2014. Denne etterjusteringen skal gjøres på
samme måte som tidligere år. Kommunen kan så begynne å regne ut tilskuddssatsen for 2016.
Hvordan etterjusteringen slår ut er avhengig av endelige regnskapstall for 2014 og antall i barnehagene pr 15. desember 2014.
39
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Barnehager og barnehageplasser
I Arendal er det 60 kommunale og private barnehager. Totalt var det pr 01. oktober 2014, 2343 barn i
barnehagene og 772 av disse barna er 1 - 2 åringer.
Arendal kommune har full barnehagedekning i forhold til de barna som har rett på barnehageplass.
Det er fortsatt stor boligutbygging i Arendal vest som skaper et behov for flere barnehageplasser der.
Nye planlagte barnehager/barnehageplasser i 2015:


Skarvedalen barnehage øker kapasiteten ved nytt barnehagebygg med 40 - 60 nye private
plasser på Nidelvåsen
I forbindelse med nytt boligfelt på Vippa er det planlagt en barnehage på ca 60 plasser. Dette
er samme utbygger som Skarvedalen barnehage
Arendal bystyre har bedt administrasjonen å se på barnehagestrukturen på Tromøy. Det er bl.a. avsatt
tomt på Marisberg, som vil bli vurdert benyttet. Vi har fire kommunale barnehagebygg på Tromøy, der
ett leies. Det er behov for å se på en mer rasjonell barnehagedrift på Tromøy.
Løddesøl barnehage legges ned fra 01. august 2015 med tilsvarende utvidelse av antall barnehageplasser på Rykene barnehage.
Brukertilfredshet
Barnehagene hadde brukerundersøkelse i 2014 hvor det var særlig fokus på respekt og anerkjennelse
for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet, på regelmessig kontakt der informasjon utveksles og på om det samarbeides om barnets trivsel og utvikling.
Indikator i barnehageundersøkelsen
Mål 2014
Resultat 2014
Mål 2016
Brukertilfredshet
4,9
4,9
5
Opplevelse av respektfull behandling
5,5
5,5
5,6
5
5,2
5,3
Åpningstider
Figur 21. Resultat barnehageundersøkelse
Vi nådde målene vi samlet satte oss i forhold til foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning, respektfull behandling og tilgjengelighet. Utfordringen videre er å vedlikeholde og videreutvikle den gode
scoren barnehagene fikk.
Gjennom tilsyn vi har hatt i barnehagen, ser vi at ved å la foreldre medvirke i barnehagens planer for
innhold og vurdering underveis, vil foreldre/foresatte i større grad oppleve brukermedvirkning. Det er
allerede lovpålagte fora i barnehagen som kan ivareta dette på en bedre måte enn det gjøres i dag.
Neste brukerundersøkelse er i 2016.
Kvalitetsdokumentet
Dokumentet skal innarbeides i barnehagenes planer og brukes i planlegging, tilrettelegging, vurdering
og evaluering av barnehagens pedagogiske innhold. Dokumentet ligger på kommunens hjemmeside
for foreldre/foresattes innsyn.
Kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal er en kommunisert minstenorm for hva som er grunnlag
for god kvalitet. Det inneholder en felles visjon for barnehagene i kommunen og pedagogiske prinsipper som danner verdier og holdninger i arbeidet med barn.
Det er også et dokument som skal gi foreldre en trygghet om at Arendal kommune har fokus på
kvalitet uansett hvilken barnehage barnet går i. Kvalitetsdokumentet et samarbeidsprosjekt mellom
kommunale og private barnehager og andre samarbeidspartnere. Dokumentet skal også danne grunnlag for barnehagens egne planer.
Vårt fokus er et trygt og lærende miljø som utvikler lekne og rause barn med en god balanse mellom
selvfølelse og selvtillit.
Fokusområder i barnehagene er :

Sosial kompetanse
40
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015




Arendal kommune | 2014
Språkkompetanse
Grunnleggende matematiske begreper
Ledelse
Rom for lokale variasjoner
Tydelig ledelse og et kompetent personale
For at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunens målsettinger,
kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen.
Kompetanseplanen 2014 – 2015 er bygget på ”Kompetanse for fremtidens barnehage, en strategi for
kompetanse og rekruttering 2014-2020” og Arendal kommunes ”Kvalitetsdokument for barnehage”
som er førende for det pedagogiske arbeidet i barnehagene, samarbeidet med foreldrene og tverrfaglige samarbeidspartnere.
Kompetansesatsningen omfatter både kommunale og private barnehager i Arendal kommune og er
basert på de sentrale utfordringene med levekårsproblematikk, tidlig innsats, samordning av tjenester
og rammeplan for barnehager. Vi ønsker at alle ansatte gjennom denne organiseringen skal få mulighet til å tilegne seg ny kompetanse, uavhengig av fartstid i barnehagen.
De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og
de ansattes yrkesstatus, og for at barnehagene skal nå målene kommunen og barnehagene har satt
seg.
I barnehagene i Arendal skapes grunnlaget for danning og sosial kompetanse i det sammenhengende
utviklingsløpet fra barnehage opp til videregående skole. Barnehagene samarbeider med skolen for å
legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Det er satt i gang et arbeid med en
felles plan for overgangen fra barnehage til skole.
Lederutviklingsprogram for kommunale barnehager 2014 - 2015
Det satt i gang opplæring for en ny gruppe med pedagogiske ledere i kommunale barnehager. Dette
er et program som Arendal kommune som barnehageeier har satt i gang for å gi kompetanseheving i
takt med de krav og pedagogiske utfordringer som møter ledere i barnehagen i dag. Det er styrer og
pedagogiske ledere som har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det betyr at
barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser
i organisasjonen der målet er en enda bedre barnehage.
Arendal kommune ønsker seg ledere som er opptatt av å lede utviklings- og endringsprosesser som
bidrar til at barnehagen er en lærende organisasjon. Vi vil at de tar ansvar for å lede medarbeidere i
det daglige arbeidet med barna og er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis.
Tilsyn av kommunale - og private barnehager
Det har vært gjennomført stedlig tilsyn i alle barnehagene i perioden høsten 2013 til høsten 2014,
bortsett fra de to nye kommunale barnehagene som startet opp 01.08.2014. Stedlig tilsyn i disse to
barnehagene vil bli gjennomført i løpet av våren 2015.
Når det gjelder tilsyn videre, må vi se på tilsynsplanen og gjøre noen endringer. Det er for krevende å
gjennomføre stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år. Det er ikke noe krav i barnehageloven
om hvor ofte det skal gjennomføres tilsyn, men kommunen bør i hvert fall være så tett på at den enkelte barnehage skal ha et stedlig tilsyn hvert 3. år.
Tilsynet vil bestå av både dokumenttilsyn og stedlig tilsyn. Her vil også økonomi være tema.
41
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
5.3
Arendal kommune | 2014
Skole
Elevtallsutvikling i Arendal:
Skoleår
Elevtall totalt
Elever kommunale skoler
Elever private skoler
2010/11
5275
5001
274
2011/12
5305
5023
282
2012/13
5342
4920
422
2013/14
5368
4921
447
2014/15
5394
4929
465
Figur 22. Elevtallsutvikling
Vi ser at elevtallet i private skoler steg betydelig da Arendal Internasjonale Skole ble privat fra skoleåret 2012/13. Elevtallsøkningen i kommunen fra høsten 2012 har vært i private skoler. Både St. Fransiskus skole og Arendal Internasjonale skole har økt kapasiteten i tidsrommet 2012-2014.
Arendalsskolen framover
Samfunnet er i stadig endring og utvikling. Arendal skal være en kommune som er forberedt på fremtiden og klar for å møte de endringene som vil komme. Utdanning er helt avgjørende for å kunne stå
godt rustet til dette.
Nasjonal og internasjonal forskning på skole og utdanning gir oss stadig mer kunnskap om hvilke
faktorer som er av størst betydning i undervisningen. Dette gir oss muligheter for bedre å målrette
tiltakene våre.







Vi ønsker bedre læringsutbytte for den enkelte elev
Vi ønsker å ha skoler som er attraktive for gode jobbsøkere
Vi ønsker å redusere spesialundervisning gjennom bl.a. å bedre TPO innenfor det ordinære
undervisningstilbudet
Vi ønsker høyere lærertetthet pr klasse/trinn for å kunne tilpasse undervisningen og gi god
hjelp til de som trenger det
Vi ønsker sterke pedagogiske miljø som reflekterer mye og godt over egen praksis
Vi ønsker skoler med stor fleksibilitet, bredde i personalet, som er robuste
Vi må bruke de pengene vi har på en best mulig måte. God klasseoppfylling i Arendalsskolen
er etter rådmannens mening, helt nødvendig. Det er økonomisk gunstig, nødvendig, og like
godt sett fra en pedagogisk synsvinkel
Kompetanseplan for grunnskolene i Arendal
I skolesektoren skjer stadige endringer fra sentralt hold og økende krav fra omgivelsene. En ny 5-årig
masterutdanning for lærere er i anmarsj, kompetansekrav for lærere i fagene engelsk, matematikk og
norsk foreslås ytterligere skjerpet. Fokus på læringsutbyttet for den enkelte elev har blitt tydeligere.
Jevnlige målinger ved ulike sider av skolenes drift gir økt kunnskap om situasjonen og utvikling over
tid. Kunnskap skaper arbeidsplasser, kunnskap gir verdiskaping.
Vi startet høsten opp et skolelederutviklingstiltak, ”Elevsentrert skoleledelse”, i Arendalsskolen der
stiftelsen IMTEC har det faglige ansvaret. Dette tiltaket vil fortsette i 2015. Her er hovedfokus:



Hvordan utvikle en skolekultur preget av faglighet, gode relasjoner lærer–elev og tydelig
klasseledelse?
Hvordan lede profesjonelt og bidra til utvikling av den profesjonelle læreren?
Hvordan lede slik at foreldre har tillit til skolen?
Forskning viser, som beskrevet ovenfor, at det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanningen, og kunnskapskravene de ferdigutdannede kandidatene møter i
arbeidslivet. Derfor må vi ha fokus på etter- og videreutdanning på – og utenfor arbeidsplassen.
Lærende skoler er her avgjørende for videre utvikling. Refleksjon på den enkelte skole rundt hva som
42
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
fungerer godt og bør gjøres mer av, hva som må videreutvikles, og hva som bør legges bort, vil være
sentralt for skoleutvikling i Arendal.
Det pågår mye utviklingsarbeid ved skolene i Arendal, både i forhold til skolemiljø og i forhold til fag.
Tiltakene er ikke like ved kommunens skoler. Skolene har gjort ulike valg når det gjelder interne prioriteringer. For eksempel har noen skoler valgt å ha særlig fokus på lesing, andre på lokalt læreplanarbeid, mens andre jobber mye med regning eller vurderingspraksis. Gjennomgående er at læring og
elevers faglige og sosiale utvikling står sentralt.
Skolene har frihet til å gjøre valg i forhold til lokale tiltak og strategier i sitt arbeide. Det er flere måter å
få til god læring på, og skolene har muligheter for å velge å arbeide med områder som passer særlig
godt inn i deres drift og utvikling.
Det skjer mye godt utviklingsarbeid ute i skolene, men det er viktig at skoleeier bidrar til felles fokus på
noen utviklingsområder som skoleeier mener skal prioriteres.
Arendalsskolen har noen felles satsingsområder og tiltak som er overordnet og gjelder alle skolene.
Som føringer for arbeidet i Arendal ligger Regionplan Agder 2020, Kommuneplan 2011-202 og Strategisk kart for Arendalsskolen 2014-2015. Det er laget ambisiøse mål for kommunens skoler innen flere
områder.
Det overordnede målet for alt arbeidet er: (Fra ”Strategisk kart for Arendalsskolen”)



Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med profesjonell undervisning hvor elevene opplever mestring og tydelige forventinger, både faglig, sosialt og personlig
Alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen (det 13-årige skoleløpet)
Foreldre skal ha tillit til skolen
De tre områdene som særlig vektlegges i arbeidet med kompetansetiltak for alle de offentlige grunnskolene i Arendal i 2014 og 2015 er:



Regning
Tilpasset opplæring/spesialundervisning
Skoleledelse
Det legges vekt på at kompetansen gis nær klasserommet. Videre skal tiltak gå over tid, og i arbeidet
skal en ha fokus på bevisstgjøring og refleksjon over egen praksis.
Skolelederne er avgjørende for å legge til rette for og lede tiltakene og for å sikre kontinuitet i arbeidet.
I tillegg vil administrasjonen utvikle videre de digitale verktøyene som er kjøpt inn, og bruke de både
for å følge opp skolene og for å sikre mer felles standard og praksis.
Den pedagogiske staben i kommunen har en viktig oppgave i å bidra til at alle ledd i systemet har
tilstrekkelig kompetanse.
Ungdomstrinnssatsingen - skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Utdanningsdirektoratet legger denne
definisjonen til grunn:
"Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i
en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap,
holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid."
Denne nasjonale satsingen har som mål å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse,
regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske
kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er
god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og
ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring.
Arendal kommune er i pulje 2 i denne nasjonale satsingen, dvs at Arendal er med fra august 2014.
Prosjektperioden er på 3 semestre, altså ut 2015. Dette er en stor satsing, som det jobbes svært godt
med i Arendal.
43
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
To utviklingsveiledere i Aust–Agder er tilsatt for perioden 2014-17, og en av disse har base i Arendal
rådhus, ved pedagogisk stab. Kunnskapsdepartementet finansierer disse veilederstillingene som
dekker hele Aust-Agder.
Kompetanse for kvalitet
Dette er en nasjonal strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015. Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. I strategien “Lærerløftet” som ble lansert av regjerningen i september 2014 er satsing på videreutdanning et
av hovedområdene. Det vil på sikt bli stilt strengere studiepoengkrav til lærere. Det er viktig at Arendal
kommune framover sikrer at vi har tilstrekkelig med lærerkrefter som tilfredsstiller disse kravene.
I Arendal har lærere benyttet seg av muligheten for videreutdanning siden 2010. Oversikt over deltakere er som vist under:
År
Antall lærere
2009/2010
0
2010/2011
8
2011/2012
2
2012/2013
13
2013/2014
9
2014/2015
16
Figur 23. Deltakere videreutdanning - lærere
Det er ikke bare lærere som tar etter-/videreutdanning skoleåret 2014/15:
Studium
Antall
Rektorskolen
6
Videreutdanning for lærere
16
Lederutdanning for PP-leder
1
Videreutdanning for ansatte i PP-tjenesten
0
Totalt
23 personer
Figur 24. Deltakere videreutdanning - andre
Rådmannen vil arbeide for fortsatt å ha et høyt antall lærere som tar videreutdanning skoleåret
2015/2016, og prosessen vedr. dette starter ved årsskiftet 2014/2015.
Læring som prosess
Enkeltstående kursdager kan være inspirerende. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn med
hensyn til læringsutbytte av slike arrangement. Å tilegne seg ny kunnskap krever at en gjør noe mer
enn å sitte passivt og lytte til informasjon. Vi har derfor vektlagt at mye av vår opplæring går over flere
dager, med arbeidsoppgaver mellom øktene. Dette gjelder blant annet lederutviklingsprogrammet for
skolelederne.
God undervisning
Det er noen kjennetegn som synes å være til stede der lærere står for god undervisning. Først og
fremst er en slik situasjon kjennetegnet av at skolen som helhet er preget av samme praksis. Det vil si
at lærerkollegiet stiller de samme krav og forventninger til hvordan en time skal organiseres og hvordan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det tydelig for elevene hva det er meningen at de
skal kunne, og de må kreve at elevene skal yte, samtidig som undervisningsopplegget må være
tilpasset de behov og forutsetninger elevene har. Undervisningen må være godt forberedt og strukturert, og tida må utnyttes godt. En viktig suksessfaktor er også kvalitet på vurdering av elevers arbeid.
Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring.
44
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Kommunale styringsindikatorer. Følgende mål er satt:
Mål
2012
Resultat
2012
Mål
2013
Resultat
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Mål
2015
Nasjonale prøver 5. trinn – lesing
2
2,0
2,0
2.0
2.0
*
2.0
Nasjonale prøver 5. trinn – regning
2
2,1
2,1
1.9
2.0
*
2.0
Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing
2
1,9
2,0
2.0
2.0
*
2.0
Nasjonale prøver 8. trinn – lesing
3,1
2,9
3,0
3.0
3.1
*
3.1
Nasjonale prøver 8. trinn – regning
3,1
2,9
3,0
3,0
3,1
*
3,1
3
2,9
3,0
2,8
3,0
*
3,0
Nasjonale prøver 9. trinn – lesing
3,5
3,4
3,5
3,3
3,4
*
3,4
Nasjonale prøver 9. trinn – regning
3,4
3,3
3,4
3,3
3,4
*
3,4
Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk
3,6
3,5
3,5
3,5
3,5
3,4
3,5
Eksamenskarakter skr. sidemål norsk
3,4
3,2
3,3
3,3
3,3
2,9
3,3
Eksamenskarakter skr. engelsk
3,6
3,8
3,6
3,6
3,6
3,8
3,7
Eksamenskarakter skr. matematikk
3,2
3,1
3,1
2,7
3,1
2,8
3,1
Gjennomsnittlige grunnskolepoeng
40,5
39,0
40,0
39,3
40,0
39,7
40,0
Navn på indikator, resultater
Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing
Figur 25. Kommunale styringsindikatorer - Mål * = Disse resultatene foreligger ikke i skrivende stund
Gode læringsmiljø i skoler
Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som
virker inn på læring, helse og trivsel hos elevene. Læringsmiljøet består av ulike hovedkomponenter.
Det handler om relasjoner mellom elevene og mellom elev og lærer. Læringsmiljøet blir også formet
av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og av hvordan skolen er ledet og organisert.
I tillegg er samarbeidet mellom skolen og hjemmet viktig for et godt læringsmiljø.
Én viktig faktor for positive relasjoner mellom elevene er å redusere omfanget av mobbing og
krenkinger. Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for krenkinger.
Et generelt godt læringsmiljø, positiv kulturbygging med gode voksenmodeller som er tydelige ledere,
er faktorer som forebygger mobbing.
God klasseledelse og gode læringsmiljø vil også i 2015 ha et stort fokus i Arendalsskolen.
Det er en klar sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes
læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, gode relasjoner lærer-elev, trivsel med
medelever, fravær av mobbing, høye forventninger, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at
elevene presterer godt. På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer, har elevene et godt utgangspunkt for stort læringsutbytte.
En sterk og god kultur for læring vil bidra til å styrke klassens og skolens læringsmiljø.
Det er viktig at det er en kultur i klasserommet der det er rom for å spørre om hjelp og der det er greit
å si noe feil. Opp gjennom årene har ulike kulturer dominert.


kultur for belønning
kultur for måloppnåelse
Det vil ikke alltid være slik at læringskulturen i et klasserom kan kjennetegnes ved hjelp av den ene
eller den andre kulturen som beskrives her, men de illustrerer to ytterpunkter. Kulturene er utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen på den enkelte skole.
Når klasseromskulturen er preget av belønning som stjerner, karakterer og rangering, kan fokuset på
resultater og karakterer noen ganger overskygge fokuset på elevenes læringsbehov.
I slike klasser bruker gjerne elevene mye tid og energi på å lete etter riktige svar, noe som kan føre til
engstelse for å stille spørsmål av redsel for å mislykkes.
Der klasseromskulturen kjennetegnes ved en kultur for måloppnåelse, har lærer og elever tro på at
elevene kan oppnå målene. Vurdering er her et viktig virkemiddel for læring.
45
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Vi ønsker et stort læringstrykk i Arendalsskolen. Læringstrykk kan defineres som som summen av
forventningene til elevenes prestasjoner, foreldrenes støtte til skolen og elevenes respekt for skolen
samt lærernes forståelse av og suksess med implementering av læreplanen.
Læring er en prosess i hver enkelt elev. Den skjer raskt når eleven har en indre trang eller et ytre trykk
for å lære, og langsomt når verken ytre eller indre motivasjon er til stede. En god opplæring benytter
varierte pedagogiske metoder for både å motivere eleven til å lære og ivareta den ytre påvirkningens
betydning gjennom forventninger og krav til elevene.
I tabellen under vises noen resultater fra elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen ble omarbeidet i
2013, så vi hadde ingen mål for året, da vi ikke visste hvordan undersøkelsen ble utformet.
Resultat
2013
Nasjonalt
resultat 2013
Vurdering for læring 7. trinn
3,8
3,8
3,9
Vurdering for læring 10. trinn
3,0
3,2
3,2
Mobbing på skolen 7. trinn
1,3
1,3
1,2
Mobbing på skolen 10.trinn
1,3
1,3
1,2
Navn
Resultat
2014
Mål 2014
Figur 26. Resultater elevundersøkelse. * = Undersøkelsen gjennomføres høsten 2014, så resultater foreligger våren 2015
Nasjonalt tilsyn
I forbindelse med det nasjonale tilsynet som utdanningsdirektoratet har varslet at kommer i perioden
2014 til 2017, vil Arendal kommune få tilsyn og bli sjekket i forhold til:



Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Forvaltningskompetanse (saksbehandling)
Skolebasert vurdering
I forbindelse med tilsynet har alle skolene blitt bedt om å se særskilt på lokale læreplaner. Noen skoler
har planer for opplæringen som trenger revitalisering og oppgradering. Fra sentralt hold er det blant
annet blitt påpekt at lokale læreplaner har for lite fokus på de 5 grunnleggende ferdighetene. Dette vil
jobbes med i 2015.
Pedagogisk stab startet våren 2014 opp et arbeid med å gjennomgå de områdene som skal sjekkes.
I samarbeid med skolene vil vi videreutvikle rutinehåndboken for Arendalsskolen og utarbeide nye
felles rutiner og retningslinjer der det er behov.
Digitale verktøy
Hverdagen både for administrasjon og elever ute i skolene preges i stadig større grad av digitalisering.
Rådmannen er opptatt av å anskaffe gode digitale verktøy som gir en reell gevinst både i forhold til
effektivisering og for å gi mer og bedre kunnskap.
I januar 2014 investerte Arendal kommune i det digitale verktøyet Kikora. Kikora er et nettbasert
læremiddel for matematikkopplæring, tilpasset læreplanene for grunnskolen.
I mai 2014 ble Vokal innført. Vokal er et system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging av elevresultater, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte
elev.
Høsten 2014 innføres også programmet PULS. Hensikten med PULS, er å styrke skolenes kapasitet
gjennom å bruke vurderingsinformasjon på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. PULS
er både et analyseverktøy og et prosessverktøy.
Administrasjonen vurderer PULS som et viktig redskap for å bedre kunne følge opp ulike sider ved
skolenes drift. § 13-10 i opplæringsloven understreker skoleeiers ansvar for å sikre forsvarlig drift ved
grunnskolene. I skolene i Arendal ble det for noen år tilbake innført en felles digital læringsplattform It`s Learning. Her kan lærere kommunisere med elever, og legge til rette for faglig dialog av ulikt slag.
I It`s Learning ligger også muligheter for foreldre til å følge med på barnas skolegang og faglige
arbeider og utvikling. Denne muligheten er tatt i bruk i varierende grad i Arendalsskolen. Generelt
benyttes læringsplattformen i ulik grad ved skolene i Arendal, og rådmannen ser at her er et område
hvor innsatsen bør intensiveres.
46
Handlingsprogram 2015 - 2018. Budsjett 2015
Arendal kommune | 2014
Tre utfordringer
Utfordring 1, utviklingsbildet på Myra skole og dermed Stinta ungdomstrinn
Stinta skole er på ungdomstrinnet helt fullt. Til høsten er det akkurat plass til elevene, men fra høsten
2015 og fremover vil Stinta skole med dagens skolestruktur ha elever til 4 paralleller på ungdomstrinnet, og fra 2021 vil den ha elever til 5 paralleller.
Stinta har kapasitet til 3 paralleller.nDenne utfordringen må ha høy prioritet i ad hoc-utvalget framover.
Myra skole er å regne for en toparallell skole, men to av rommene ved Myra er bygget av en slik
karakter at den ikke kan være en fullstendig 2-parallell skole. Dette bør utbedres.
Utfordring 2, utviklingsbildet for skolene i øst
Høsten 2014 er Flosta skole Arendals nest minste skole med 114 elever. Høsten 2014 er det 111
elever på Nesheim skole og 139 elever på Eydehavn skole. Høsten 2014 er det 181 elever på Stuenes skole på barnetrinnet.
Til sammen er det 545 elever på disse 4 skolene. I 2007 var det til sammen 668 elever på disse
skolene: Flosta – 172 (nedgang på 33,7 %), Eydehavn – 165 (nedgang på 15,8 %), Nesheim - 96
(oppgang 15,6), Stuenes – 235 (nedgang på 23,0 %).
Dette gir en elevtallsnedgang på 18,6 % på disse 7 årene.
Dette er en trend som ikke snur ifølge fremskrivningene av fødte barn, og i 2019 vil det være til
sammen 523 elever på disse skolene, altså en ytterligere nedgang på 3,9 % ved disse fire skolene
samlet.
Vi har en negativ elevtallsutvikling her, og det er ikke indikasjoner på at denne snur med det første,
verken i forhold til boligbygging eller annet.
Utfordring 3, utviklingsbildet for skolene i vest
Nedenes skole øker nå betydelig i elevtall. Hisøy skole er bortimot fylt opp, og vi har noen utfordringer
på noen trinn. Strømmen skole er stort sett full.
Vi har en elevtallsvekst i denne delen av byen.
Det er her boligbygging i stor grad realiseres - på Willumstad, Engene, Skarpnes, His terrasse,
Nidelvåsen.
To av de tre ungdomstrinnene i vest har to paralleller.
Antallet skoler med to paralleller på ungdomstrinnet er også noe ad hoc-utvalget for skolestruktur bør
og vil se på.
5.4
Planer og kart
Strategisk kart og virksomhetsplaner
Vi har i Arendal et Strategisk kart for barnehagene og et Strategisk kart for grunnskoleopplæringen.
Disse to strategiske kartene skal evalueres og oppdateres innen utgangen av 2014 i tråd med fagligeresultater og resultater fra brukerundersøkelsene.
For at vi skal nå de kommunale målene, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål og
sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene, gjennom arbeidet med sine lokale strategiske
kart og virksomhetsplaner.
De strategiske kartene og virksomhetsplanene er derfor svært viktige dokumenter for kvalitetsutvikling
i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen.
Mennesker med særskilte utviklings- og læringsbehov - en håndbok
Vi startet i oktober 2014 et arbeid med å utarbeide en plan for innbyggere med særskilte utviklings- og
læringsbehov. Denne planen vil være en håndbok, og skal tydeliggjøre bl.a. gjeldende bestemmelser i
henhold til lov og til forskrift, saksgang, formkrav, rapporter, ansvarsforhold og oppgaver. Planen vil
også se på forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, og vi tar sikte på å ferdigstille håndboka våren 2015.
47