Dagbladet-innstikk 17.09.2015

Transcription

Dagbladet-innstikk 17.09.2015
ANNONSE
ANNONSE
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MARS 2015 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
PÅ NETT! Les hvordan
massasje kan hjelpe eldre.
ET AKTIVT LIV. Erik Gjendem
trosser sykdommen MS. s.4-5
TA MIGRENETESTEN! Mange
kan ha migrene uten å vite det. s.14
I SAMARBEID MED
Nevrologiske sykdommer
Vilde Lenning
fikk hjernesvulst som 7 -åring
«Jeg var redd for å bli sykere, jeg var redd
for å dø og fortsatt kan jeg kjenne på
angsten hvis jeg får vondt i hodet.»
Hjelp oss å bekjempe barnekreft
Barnekreftforeningen er en frivilling, landsdekkende organisasjon.
Vi er en pådriver ovenfor myndigheter og sykehus for å bedre
forholdene og rettighetene for barn med kreft og deres familier.
Vi gir håp, styrke, mot og glede.
www.barnekreftforeningen.no
Send SMS
barnekreft
til 2160 og gi
100 kr.
2 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
NYHETER
MEDIAPLANET
LES MER PÅ HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Mestring
Aktiv rehabilitering
kan hjelpe deg tilbake i
arbeid. Les hvordan og
få gode tips.
Leger ved OUS
er i ferd med å
gjennomføre en
ny studie som gir
enkelte pasienter med
hjernesvulst, en ny
mulighet.
Video
Annenhver dag
får et barn kreft i
Norge. Fire av fem
overlever kreften. Se
barnekreftforeningens
nylanserte video.
HJERNEHELSE
utfordringer og muligheter
En av tre får sykdommer i hjernen og nervesystemet. Dette er sykdommer som rammer i hele livsløpet
og ofte fører til betydelig funksjonstap og redusert livskvalitet. Allikevel er kunnskapen om hjernesykdommer begrenset og satsingen både innen forskning og
behandling underprioritert.
I
år markeres det europeiske Hjerneåret for å
sette fokus på hjernesykdommer. Mange av disse
sykdommene kan forebygges, men da trengs
det målrettet satsning.
Hjernen er den mest komplekse strukturen som vi kjenner til og
utgjør fundamentet for vår tilværelse som bevisste, unike og tenkende
individer.
Hjernen i stadig forandring
Hjernen endrer seg og det dannes
nye nerveceller hele livet. Trening,
sunt kosthold og trivsel er viktig
for hjernehelsen. Alt man opplever
setter fysiske spor i hjernen. Trening er bra for hjernen, enten det
er fysiske eller mentale oppgaver.
Det kan for eksempel være å lære
seg et nytt språk eller begynne med
en ny hobby. Da skjer det plastiske
endringer i hjernen. Det dannes
flere kjemiske kontaktpunkter og
nettverk. Motivasjon er svært viktig
for all læring.
I og med at hjernen er så påvirkelig, vil den også endres av skaFølg oss på
delig påvirkning. Høyt blodtrykk,
røyking, høyt kolesterol, inaktivtet,
usunt kosthold og fedme har ugunstig innvirkning på hjernen og kan
medvirke til hjernesykdommer
som demens og hjerneslag.
Mange tenker kanskje at sykdommer i hjernen kan man ikke
gjøre noe med. Men det er mulig å
trene opp igjen tapt funksjon. Hvis
man for eksempel trener opp igjen
kraftsvikt i en arm etter hjerneslag,
dannes nye kontaktpunkter mellom nervecellene og hjernevev som
ligger tett inntil det skadede området kan ta over funksjon til hjernecellene i det skadede området.
Evnen til slik tilpasning er størst i
den første tiden etter skaden. Det er
derfor vikitig å komme raskt i gang
med trening etter en skade.
Nye typer behandling
Det skjer en stadig utvikling i
behandlingen av hjernesykdommer. I det siste året har det vært et
stort gjennombrudd i slagbehandling der blodproppen kan fiskes ut
fra hjernen med kateter. Men det
er behov for videre forbedringer,
facebook.com/MediaplanetNorge
Anne Hege Aamodt
Leder i Norsk nevrologisk forening,
overlege ph.d.
FOTO: NORSK NEVROLOGISK FORENING
Hjernen endrer seg
og det dannes nye
nerveceller hele livet.
Trening, sunt kosthold
og trivsel er viktig for
hjernehelsen.
@MediaplanetNO
Mange kommer for sent til behandling. Det er behov for en nasjonal
informasjonskampanje rettet mot
både befolkningen og helsevesenet.
Også blant en rekke kronisk
nevrologiske sykdommer som
epilepsi, Parkinsons sykdom og
multippel sklerose (MS) er det
skjedd stor utvikling de senere årene. Nye behandlingstyper utvikles
og gjør det enklere for mange å leve
et aktivt liv med MS som om lag
10 000 nordmenn er rammet av.
Det finnes i dag en rekke behandlingsmuligheter for å bremse sykdomsforløpet for pasienter med den
vanligste MS-formen, den såkalte
attakvise. Men det finnes fortsatt
ingen effektiv behandling for dem
som ikke har denne formen, men
som blir gradvis dårligere.
Hjernen i fokus i år
En av de største utfordringene
innen hjernesykdommer er demens
hvor vi fortsatt ikke har noen
effektiv behandling. Det er i dag
over 70 000 nordmenn med demens, og tallene er forventet å stige
i årene som kommer. Flere av risiko@Mediaplanet_no
faktorene for Alzheimers sykdom
er det mulig å gjøre noe med, for
eksempel høyt blodtrykk og overvekt. Det kan bremse utvikling av
sykdommen. Likeledes kan mental
og fysisk trening forsinke utviklingen. Livsstil «midt i livet» har konsekvenser for risikoen for utvikling
av Alzheimers sykdom sent i livet.
Og jeg vil understreke at livsstil
midt i livet innarbeides tidlig i livet.
En hjernesykdom som mange
opplever at har for lav prioritet, er
migrene og annen hodepine. En
prosent av befolkningen lever med
kronisk hodepine. Dette har store
konsekvenser både for hver enkelt
som rammes, deres nærmeste og
medfører stort sykefravær. Bedre
forebygging og behandling for de
som plages av hodepine vil gi mange bedre helse og redusere helsekostnadene.
Gjennom Hjerneåret er det en
rekke foredrag og andre arrangement for å spre informasjon om
og sette fokus på hjernehelse og
hjernesykdommer. Mer informasjon om hva som skjer i Hjerneåret,
finner du på www.nevrologi.no. Q
Resirkuler gjerne avisen
Prosjektleder: Tina Birkeland ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Henrik Vorkinn Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, September 2015
Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde:Anne Høydal
VELKOMMEN
TIL VALNESFJORD
HELSESPORTSSENTER
Et helhetlig menneskesyn
– et helhetlig helsebegrep
Sykdom eller funksjonsnedsettelse
kan ramme oss alle i alle faser av livet.
Dette kan føre til et behov for rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå.
VHSS gir tilbud både til barn, unge,
ungdom og voksne. Erfaring forteller
oss at rehabilitering i grupper sammensatt av personer med ulike utfordringer
har god effekt. Vårt tilbud ivaretar en
helhetlig tilnærming til rehabiliteringsprosessen både fysisk, psykisk og
sosialt. Vi legger særlig vekt på aktivitets- og deltakelsesaspektet som er av
vesentlig betydning for alle menneskers
fysiske, psykiske og sosiale utvikling.
Natur og friluftsliv
VHSS – en faglig spydspiss
VHSS ligger i naturskjønne omgivelser i
Fauske kommune i Nordland fylke, ved
inngangen til Sjunkhatten nasjonalpark.
Vi er opptatt av å formidle friluftsliv som
et lavterskeltilbud med stort mangfold,
og som rehabiliteringsinstitusjon er
vi spesielt opptatt av å skape gode
naturopplevelser for mennesker med
funksjonsnedsettelser.
VHSS er en privat, non-profitt og ideell
stiftelse som har levert tjenester innen
spesialisert habilitering og rehabilitering
helt siden 1982.
I 2012 ble vi godkjent som forskningsinstitusjon og fikk også ansvaret for å
etablere Nasjonal kompetansetjeneste
for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særlig fokus på aktivitet og
deltakelse.
Valnesfjord
Helsesportssenter
TILBUD
2015:
Barn, unge og ungdom (døgn)
Ř Intensive treningsopphold med allsidig aktivitetsfokus - for barn/unge
med ulike funksjonsnedsettelser og
diagnoser
Ř Tett dialog og samhandling med
lokalt tjenesteapparat og skole
Ř Egne diagnoseopphold
- for barn/unge med CP
- for barn/unge med revmatisk syk
dom og hypermobilitetssyndrom
- for barn/unge med overvekt
Temaopphold
Ř Vinteraktivitetsopphold
Ř Aktivitetshjelpemiddelkurs
barmark og vinter
Ř Friluftskurs barmark og vinter
Ř Sykkelkurs
Ř Ridekurs
Ř Svømmekurs
Unge voksne/voksne (dag og døgn)
Ř Rehabiliterings- og mestringsopphold for personer
- i habiliteringstjenestens
målgrupper
- med sykelig overvekt
- som er operert for overvekt
- som har hatt hjerneslag eller
traumatisk/ervervet hjerneskade
- med ulike nevrologiske lidelser
og sykdommer
- med ryggmargskade
- etter kreftsykdom
- etter hjertesykdom
- med KOLS eller andre
luftveislidelser
- med inflammatoriske
revmatiske sykdommer
- med muskel-/skjelettplager
eller ikke-inflammatoriske
sykdommer
Henvisning/søknad
Fremmes av helsepersonell til den
regionale vurderingsenhet i ditt distrikt.
For Helse Nord-region sende
henvisning / søknad til;
Regional Vurderingsenhet for somatisk
rehabilitering i Nord-Norge (RVE Nord)
Rehabiliteringsklinikken UNN HF
Postboks 1 · 9038 TROMSØ
Tlf: 776 27 235 eller 776 69 434
For mer info om VHSS
Valnesfjord Helsesportssenter
Østerkløftveien 249
8215 Valnesfjord
Tlf: 756 02 100,
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.vhss.no
Facebook: https://www.facebook.
com/valnesfjordhelsesportssenter
4 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: HÅVAR FALCK-ANDERSEN
Gerd Hoff benytter seg av viktig hjelpemiddel for å kunne ha
en mer normal hverdag på tross av sitt kognitive problem.
Pasienter blir usikre og
mister selvtillit
Mennesker som har en nevrologisk sykdom kan
oppleve kognitive problemer eller
kommunikasjonsvansker. Det er viktig at de får
hjelpemidlene de trenger for å mestre hverdagen.
K
Av: Pia Beate Pedersen
ognisjon er prosessene som foregår i hodene våre. Dersom
du ikke kan ta til deg
eller forstå informasjon, og mangler evnen til å hente informasjonen frem igjen, så har du et
kognitivt problem. Mange får en nevrologisk sykdom i voksen alder. Når disse
Mona Falck Lines
har hatt god funksjon tidligere, blir dette
Hjelpemiddelet funksjonstap. Da er det viktig å skaffe
konsulent i Cognita.
FOTO: HÅVAR FALCK-ANDERSEN
hjelpemidler, forteller hjelpemiddelkonsulent i Cognita, Mona Falck Lines.
− Med riktige hjelpemidler kan disse menneskene fortsette å
mestre ting de klarte før. Pasientene blir usikre og engstelige av
å for eksempel ikke kunne forstå klokka lenger. I tillegg kan de ha
problemer med å forstå en tekst de leser. Med hjelpemidler kan
klokke og kalender visualiseres. De kan også få lest opp en tekst
med en syntetisk stemme, som hjelper pasientene med å forstå.
Det finnes dagsplaner, påminnere og annen spesialprogramvare som leveres på nettbrett og på smarttelefoner, noe som betyr
at de fortsatt kan lese aviser, og holde kontakten med familie og
samfunnet rundt seg.
Et personlig problem
Hvis du er blitt lam i et ben så forstår alle at du trenger et hjelpemiddel, men å slite med kognisjonen er mye vanskeligere å få øye på.
− Folk rundt deg kan tro at du er blitt dum, men det er du jo ikke.
Det er viktig at pårørende er oppmerksomme, og søker om hjelp
hvis de ser at det er nødvendig. NAVs hjelpemiddelsentral låner ut
hjelpemidlene gratis, men noen må søke om det, for pasientene
selv er ofte ikke i stand til å fremsette dette ønsket. Derfor er
det et stort underforbruk av hjelpemidler for kognisjon og
kommunikasjon, avslutter Falck Lines.
Q
Aktiv med MS
53 år gamle Erik Gjendem har levd
med multippel sklerose i over tjue år.
Han er aktiv og mobil både til lands
og til vanns takket være sterk vilje,
stahet og en stor dose kreativitet.
Av Pia Beate Pedersen
D
et tok fire år å
stille diagnosen, det hele
startet med
litt prikking i
fingrene.
- Jeg holdt
på i verkstedet mitt, skulle sveise
noe greier, og så begynte det å prikke i venstre hånd. Litt sånn som når
foten sovner. Jeg hadde fått noen
svakere, elektriske støt og trodde det
hadde med det å gjøre. Så gikk jeg å la
meg da kvelden kom, og da jeg våknet morgenen etter prikket det i hele
armen. Det bare fortsatte å spre seg,
tilslutt prikket halve kroppen. Det
var veldig rart, det var virkelig nøyaktig halve kroppen, som om du hadde
trukket en strek med en linjal.
Gjendem dro til legen, som først
vurderte muligheten for hjerneblødning. Rådet var å ta det med ro i noen
dager, for å se hvordan det hele utviklet seg. Det ble bare verre og verre.
- Den venstre armen falt helt ut,
jeg mistet kontroll over muskulaturen og så forsvant dypleddsfølelsen;
jeg visste ikke hvor armen min var.
Det tok omtrent tre måneder med
trening før styrken og følelsen kom
tilbake. Så dukket det opp andre steder på kroppen, i en periode var han
blind, og på et tidspunkt sluttet det
ene benet å virke. Men Gjendem lot
seg ikke stoppe av det.
- Jeg er en trassig person, jeg vil at
ting skal virke, så jeg fortsatte å sykle
de tre kilometerne til jobb. Det andre
benet fungerte jo. Jeg sykemeldte
meg ikke, jeg klarte jo å jobbe. Men
jeg var veldig urolig.
Var et sjokk
En stund trodde legene at han hadde
reagert på et flåttbitt, og så lurte de
på kvikksølvforgiftning. Men tilslutt,
fire år etter de første tegnene, fikk
han diagnosen, og det slo ned som en
bombe.
- Jeg jobbet med MS- pasienter på
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO 5
Med hundespann som hjelpemiddel - Etter hvert klarte jeg å stå så lenge at jeg skaffet meg en tre hjuls- sparkesykkel, og i dag har jeg to hunder som trekker meg rundt i den sparkesykkelen,
sier Erik Gjendem. FOTO: ENDRE GJENDEM
Hjelpemiddelsentralen, og mange av
dem kunne knapt bevege seg, så jeg
ble veldig redd for at også jeg skulle
havne der. Det jeg lengtet aller mest
etter i den perioden var å finne noen
som var eldre enn meg med den samme diagnosen, et menneske som fungerte godt med sykdommen.
Gjendem ble etter hvert dårlig til
fots, og fikk en elektrisk rullestol.
Men han syntes det ble klønete å bare
bruke denne rullestolen til å forflytte
seg med, så da begynte han like gjerne
med hundekjøring.
- Jeg trente den første hunden ved
at jeg kjørte rullestolen mens hun løp
ved siden av. Da lærte hun start og
stopp og høyre og venstre. Så begynte
jeg å stå mens jeg kjørte rullestolen.
Etter hvert klarte jeg å stå så lenge at
jeg skaffet meg en tre hjuls- sparkesykkel, og i dag har jeg to hunder som
trekker meg rundt i den sparkesykkelen. Det fungerer fint, hundene er veldig flinke til å oppføre seg i trafikken,
og rundt folk.
Ville enda lenger
Men det holdt ikke for Gjendem. Han
ville forflytte seg på større områder
enn det hundespannet tillot. I og med
at han bor ved kysten i Arendal slo
det ham at en båt ville kunne gi ham
enda større bevegelsesfrihet.
Jeg tror jo at jeg
har det mye bedre
nettopp fordi jeg er
så aktiv, og er så
mye ute. Jeg har en
sterk vilje.
- Jeg hadde ikke noe særlig forhold
til båt, men begynte å se meg rundt
etter noe som kunne fungere. Først
vurderte jeg en RIB, men falt tilslutt
ned på en Pioneer Multi 3. Det er jo en
minikopi av en landgangsbåt. Jeg kan
legge ned hele fronten og trille i land
med rullestolen, så nå kan jeg dra ut
på øyene med bikkjene.
angrepet enn meg, jeg tror ikke alle
har mulighet til å trene så mye som
jeg gjør. Men jeg tror jo at jeg har
det mye bedre nettopp fordi jeg er så
aktiv, og er så mye ute.
Jeg har en sterk vilje. Som Jan
Eggum sier i sangen Heksedans:
’- Stahet er hans styrke’. Det kan jeg
kjenne meg igjen i.
Q
Stahet er styrken
Han har et bra liv, men han kvier seg
for å briljere fordi han klarer seg så
godt.
- Denne sykdommen arter seg så
forskjellig fra person til person. Det
er mange andre som er mye sterkere
Les flere interessante artikler
om MS på:
hjernenognervesystemet.no
Kurs mot et høyere mål
PERSONER MED MULTIPPEL SKLEROSE SEILER I DISSE DAGER
VERDEN RUNDT MED BÅTEN ”OCEANS OF HOPE”.
Det finnes noen prosjekter som er vanskelig å si nei til. Det kan også være
vanskelig å si nei til ildsjeler som får drømmer til å skje – som fryktløst reiser
ut på jordomseiling med kurs mot et høyere mål.
Kanskje er det også fordi vi gjenkjenner en del av oss selv i ”Oceans of Hope”.
Da vi i Biogen Idec, i 1978, satte oss som mål å endre livet for personer med
multippel sklerose, stod vi også overfor en reise som var full av utfordringer.
Vi har hatt klare mål, og med en kombinasjon av innovasjon og vitenskapelig
nysgjerrighet, har vi kommet i havn gang på gang. Det er derfor vi tør å si at
det fortsatt er et hav av håp for personer med multippel sklerose. Du kan følge
det seilende beviset på www.sailing-sclerosis.org. Biogen Idec er offisiell
partner i ”Oceans of Hope” – et dansk prosjekt, som tar med personer med
multippelsklerose på etapper av en jordomseiling.
Formålet er å vise en annen side av multippel sklerose og inspirere pasienter
og pårørende verden over. Turen ble påbegynt i København i juni 2014 og
forventes avsluttet i januar 2016. Jordomseilingen omfatter 50 destinasjoner
fordelt på fem kontinenter og 24 land. Seilasenskjer i mindre etapper som
varer fra to til fem uker.
ALL-NO-0130
Det er nå mulighet for norske MS pasienter å delta på seilasen!
Besøk hjemmesiden til «Ocean of Hope»:
www.sailing-sclerosis.org/oceans-of-hope/
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
6 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: CATOSENTERET
SaeboFlex er en dynamisk håndortose med et fjærsystem
som posisjonerer hånden i en gunstig stilling for grep.
Arm bør prioriteres like
høyt som ben
Anne-Linn Kristiansen
Monica Ekornes
Logoped
Klinisk ernæringsfysiolog
DYSFAGI
Når svelgefunksjonen svikter
Etter et slag fokuseres det mye på å komme seg
på beina. Da kan man miste viktig tid til rehabilitering av hånd og arm.
Av Tom Backe
M
an tenker ikke så mye over det når man er
frisk, hvor viktig samspillet mellom hendene
er. Det kan bli utfordrende hos slagpasienter,
hvis ikke opptrening av arm og hånd prioriteres tilstrekkelig, forteller ergoterapeut ved
CatoSenteret i Son, Turid Fossen.
- Mitt inntrykk er at arm- og håndtrening fra en tidlig fase ikke
alltid prioriteres like høyt som det å komme seg opp i stående og
gående. Man kan få svært redusert funksjon etter et slag, og det
er mye som skal trenes opp. Det legges naturligvis mye vekt på å
komme seg på bena, men pasienter forteller at det ikke alltid blir
like mye trening på arm og hånd. Da er mye verdifull tid gått. Det
er i den tidlige fasen at man har størst potensial til forbedring. Det
vil for mange bli en betydelig begrensning hvis man bare har én
fungerende arm.
Mye kan gjøres med trening
Det varierer hvor krevende det er å trene opp en arm etter et slag.
Det avhenger blant annet av hvilke deler av hjernen som er rammet og hvor fort man kommer til sykehus. Mye kan trenes opp
igjen, men mange må leve med følgetilstander.
- Det har ikke vært så mange treningsmetoder for de med dårligst arm- og håndfunksjon tidligere. Ett av tiltakene vi kan bruke
nå er noe som heter SaeboFlex. Dette er en dynamisk håndortose
med et fjærsystem som posisjonerer hånden i en gunstig stilling
for grep. Pasienten klarer ofte å bøye fingrene noe, og da hjelper
fjærsystemet med å strekke de ut igjen. Det er ofte det å strekke ut
fingrene som er vanskeligst.
Denne muligheten med å trene aktivt selv er ikke bare viktig
rent fysisk.
- Dette er veldig positivt for motivasjonen. Fra å ikke kunne få til
noe med hånden, til å klare å gripe og slippe, skaper en opplevelse
av mestring som er veldig viktig.
Q
Dysfagi er en tilstand som
gjør at pasientene får problemer med å svelge mat og
drikke på en trygg måte.
Tilstanden rammer ofte pasienter
som har fått nevrologiske sykdommer og er spesielt vanlig etter hjerneslag. Bevisst svelgtrening ved
hjelp av logoped er en av behandlingene, men det er også svært
viktig å tilpasse kostens konsisten
kosten.
- De første tegnene på dysfagi
er gjerne hosting og kremting ved
inntak av mat og drikke. Kremtingen er med på å rense stemmeleppene som er siste skanse før
lungene. Hvis det kommer mat og
drikke i luftveiene vil man kremte og hoste, og etter hvert får man
gjerne lungebetennelse, forklarer
Anne-Linn Kristiansen som er
logoped på Oslo Universitetssykehus.
Merker ikke at de feilsvelger
Ved visse nevrologiske tilstander
kan pasienten ha mistet sensibiliteten i svelget, og dermed ikke
merke at de svelger feil. Dette
kalles stille aspirasjon, og leder
gjerne til lungebetennelse.
- Alt for mange kommer alt for
sent til behandling, og det er ikke
bra. Derfor er det samtidig godt å
se at for eksempel alle pasienter
som kommer til slagavdelingen på
Ullevål nå screenes og at det blir
gjort en vanntest. Finner sykepleieren vansker, blir pasientene henvist til logoped i en tidlig fase, sier
Kristiansen.
Dysfagi rammer ca. 65 prosent
av slagpasienter, men er en mulig
konsekvens av svært mange ulike
sykdommer. For å nevne noen
- traumatisk hodeskade, hjernesvulst, cerebral parese, operasjoner i hode og hals, kreft, demens,
Parkinson, multippel sklerose,
og ikke minst ALS, med fler.
Viktig for livskvaliteten
Tverrfaglighet er viktig for å få en
best mulig behandling. Når svelgfunksjonen er vurdert finner logopeden ut hva slags konsistens
det skal være på maten, mens ernæringsfysiologene sørger for at
pasientene får nok næring.
- Mange sliter med å få i seg nok
mat og drikke. Mens maten ofte må
moses med stavmikser eller gaffel,
er det også sånn at for eksempel
vann blir vanskelig å drikke og må
fortykkes med fortykningsmidler.
De fleste ønsker nok å spise vanlig mat, men det finnes også gode
ferdig fortykkede måltider og
drikker der konsistensen er tilrettelagt. Fordelen med disse er at
der er både næringsinnholdet og
konsistensen kjent, forklarer Monica Ekornes som er klinisk ernæringsfysiologpåOsloUniversitetssykehus.
I de vanskeligste tilfellene kan
ikke pasientene spise selv i det hele
tatt og da får de ernæring via en sonde isteden. Noen kan også trenge det
i tillegg til det de klarer å spise og
drikke selv.
- Det er viktig å ha fokus på å fortsatt ha matglede og at pasienten
kan ha et godt liv selv om de opplever svelgvansker og det kan vi få til
med god veiledning. Svelgvansker
påvirker ikke bare pasientenes livskvalitet, men også familien rundt,
sier Ekornes.
Resten av livet
Pasientene må diagnostiseres
riktig slik at de får mat med riktig
konsistens.
- Vi må huske på at for mange blir
dette et prosjekt som varer livet ut,
og derfor lager vi en plan som sørger
for at pasientene får i seg nok
ernæring etter at de opplever svelgvansker. I tillegg er det viktig at vi
følger med på hvordan sykdommen
påvirker eller forverrer svelgvanskene over tid, avslutter Ekornes.
Q
Fresubin® 2 kcal Creme
Næringskremer til bruk ved sviktende svelgefunksjon
Fresubin® 2 kcal Creme er proteinrike næringskremer med konsistens tilpasset
til bruk når svelgefunksjonen svikter (dysfagi). Fresubin® 2 kcal Creme kommer
i 5 ulike smaker og tilfører alle essensielle næringsstoffer i en konsistens som
er mulig å svelge selv ved sviktende svelgefunskjon.
Fresubin® 2 kcal Creme produktene er «Næringsmiddel til spesielle
medisinske formål» og kan dekkes på blå resept ved dysfagi. Produktene
kan bestilles på apotek eller hos bandagist. Spør også etter andre
Fresubin® produkter med konsistens tilpasset sviktende svelgefunksjon.
Fresenius Kabi er markedsledende leverandør av kliniske ernæringsprodukter til intravenøs
og enteral bruk. Personer som har hatt et opphold på sykehus og ikke vært i stand til å spise
eller drikke tilstrekkelig, har med stor sannsynlighet fått et produkt fra Fresenius Kabi.
Fresenius Kabi Norge AS
Postboks 4646 Nydalen
0405 Oslo
www.fresenius-kabi.no
NY
etikett
www.tintkom.no | O.nr.: 2119
Av: Pia Beate Pedersen
HJELPEMIDLER FOR
KOGNISJON OG
KOMMUNIKASJON
Cognita utvikler og selger hjelpemidler til mennesker med
kognitive utfordringer. Vi er opptatt av at du, og den du bryr
deg om, skal kunne kommunisere og bli forstått.
COGNITASS er et kognisjonshjelpemiddel for tid, påminnelser
og hukommelse, struktur og opplesing av tekst.
GRID2/GRIDPLAYER på nettbrett er en universell løsning for
kommunikasjon med tekst/ symboler eller foto. Betjenes med
berøringsskjerm, alternative mus eller øyestyring.
T:
22 12 14 50
cognita.no
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
8 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO:ANNE HØYDAL
Tove Nyenget
Fagansvarlig i Kreftforeningen
FOTO: ØYVIND BJØRKUM
Seneffekter hos barn
med hjernesvulst fører til
ensomhet
Barn som går gjennom operasjon, stråling og cellegiftkurer sliter med seneffekter. Dette kan gjøre
barna veldig ensomme.
Av Pia Beate Pedersen
H
vert år er det mellom 35 og 40 barn under
femten år som får svulst i sentralnervesystemet, og da i hovedsak hjernen. Disse går
gjennom en svært krevende behandling, og etter endt behandling sliter de gjerne med seneffekter, forteller fagansvarlig på kreft hos barn og unge i Kreftforeningen, Tove Nyenget.
- De kan få konsentrasjonsvansker, lærevansker og
hukommelsesproblematikk, og veldig mange sliter med
fatigue. Dette skaper en ensomhet hos barna som er rammet.
De sliter med å være i store forsamlinger, de faller utenfor
mange aktiviteter etter skoletid, og etter hvert blir de sittende mye alene.
Fikk hjernesvulst
som syvåring
Da Vilde var 7 år gammel fikk hun
diagnosen hjernesvulst. Nå er Vilde
20 år, hun er kvitt kreftsvulsten og
studerer på Universitetet i Agder.
Hun lever tilsynelatende normalt, men
sliter fortsatt med senskader.
Må tilrettelegges
Det er foreldrene som kjenner sine barn best, og det er viktig
med et samarbeid mellom fagmiljø, skole og foreldre.
- Det er veldig viktig å lytte til hva foreldrene har å si,
det er de som ser endringene hos barna. Dette må helsepersonell og lærere ha respekt for, det er viktig at alle
spiller på lag. Det kreves kompetanse ute i kommunene, det er
veldig varierende hvor mye oppfølging barna får. Vi
anbefaler alltid familiene som er rammet til å kontakte
Øverby Kompetansesenter. De har svært god kompetanse på
ervervede hjerneskader og kan derfor hjelpe familiene til å få
til et godt tilbud i hjemkommunen.
Behandling av barn med kreft er utfordrende, og det har
vært mye diskutert i fagmiljøene.
- Det kan være etisk vanskelig, fordi et barn får seneffekter
av stråling, i og med at hjernene ikke er ferdig utviklet. Vi
redder kanskje barnets liv, men vi må samtidig ta innover
oss hva slags liv det er vi redder dem til. Det er også viktig
at disse barna følges opp jevnlig, over tid, fordi vi vet at
Q
hjernekapasiteten endrer seg over årene.
Sliter med sens
mulig. Men jeg har
Av Tom Backe
D
et var ganske
dramatisk,
sier Vilde der
hun tenker
tilbake på hva
som skjedde
den gangen
hun fikk diagnosen hjernesvulst.
Det startet med at hun hadde mye
vondt i hodet, og det ble egentlig bare
verre og verre. Fastlegen henviste
henne til CT-røntgen, og da gikk ting
fort.
- Jeg husker at jeg ble hentet på
skolen og kjørt rett til sykehuset, for
de hadde sett noe på røntgenbildene.
Klinikken
På sykehuset avdekket MR-undersøkelsen en hjernesvulst rett ved
hypofysen og to væskefylte cyster,
forteller hun.
Kunne ikke operere
Vilde ble lagt inn veldig raskt og skulle opereres, men hjernesvulsten lå
vanskelig til. Kirurgene var redde for
følgeskadene som kunne oppstå hvis
de forsøkte å fjerne svulsten og valgte
derfor å ikke gjøre noe med den. De
tømte cystene, og det hjalp ihvertfall
litt på trykket i hodet og gjorde at
hun fikk litt mindre hodepine.
- Svulsten vokste veldig sakte,
så i mange år gikk jeg til jevnlige
kontroller, men uten at det ble foretatt noen inngrep eller behandling.
Helt frem til 2009, da hadde jeg blitt
fjorten år, og svulsten var nå blitt så
stor at den måtte behandles på en eller annen måte, minnes hun.
Løsningen ble en metode der
man bruker protonstråling. Denne
behandlingen gjøres ikke i Norge og
derfor reiste Vilde, moren og faren til
Uppsala for behandling.
- Fem dager i uka i to hele måneder var jeg til behandling, og
etter disse to månedene var mye av
svulsten faktisk borte, men det var
www.smartbrain.no
9HG$NHUVHOYDL2VORƬQQHUGXT((*VSHVLDOLVWHQRJ1RUJHVIUHPVWH1HYURIHHGEDFN
WUHQLQJVVHQWHU9ÀUHPHWRGHUVRPKMHUQHPÀOLQJT((*9(3(.**65KMHUQHWUHQLQJ
1HYURIHHGEDFN=6FRUH/RUHWD1HYURIHHGEDFNRJKMHUQHVWLPXOHULQJW'&67$&6
RJ6RWHUL[+'W'&6KDUGRNXPHQWHUEDUHƪHNW5HVSRQGHQWHUPHUNHUVRPUHJHO
UHVXOWDWHUHWWHUVHVMRQHUIRUHWYDULJUHVXOWDWJMHQQRPIÓUHUPDQYDQOLJYLV
PHOORPVHVMRQHU9LKDUJRGHUIDULQJPHGÀUHGXVHUHV\PSWRPHUYHGIHNV
ADHD
Afasi etter slag
Angst
Austisme / Asberger
Depresjon
Kronisk utmattelsessyndrom
Lærevansker
Rusmisbruk
Spillavhengighet
Søvnproblemer
Traumatiske hodeskader
9LKDUQÀLQWURGXNVMRQVWLOEXGSÀKMHUQHVWLPXOHULQJRJWLOE\UKDOYSULVIRUDOOHQ\HSDVLHQWHU6MHNNYÀUHKMHPPHVLGHUIRUPHULQIRUPDVMRQ
7D.RQWDNWTlf. 22 35 60 00_)DFHERRNSmartbrain_([email protected]
/HVPHURPRVVSÀwww.smartbrain.no
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO 9
FOTO: JON-HALVDAN LENNING
Legene ville ikke operere. I 2003 ble Vilde ble lagt inn og skulle opereres, men hjernesvulsten
lå vanskelig til. Kirurgene var redde for følgeskadene som kunne oppstå hvis de forsøkte å fjerne
svulsten og valgte derfor å ikke gjøre noe med den.
FOTO: JON-HALVDAN LENNING
skader - Jeg er en positiv og ambisiøs person og jeg ønsker å leve så normalt som
r permanente senskader som jeg kommer til å slite med.
ikke før ved juletider i fjor at jeg fikk
beskjed om at svulsten var helt borte
og at jeg faktisk var kreftfri, forteller
Vilde.
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Psykisk tungt
I høst startet Vilde markedsføringsstudier på Universitetet i Agder og
tilsynelatende lever hun et normalt
liv. Men det stemmer ikke helt med
hvordan hun har det, for hun sliter
med senskader og det vil hun gjøre
resten av livet:
- Da jeg fikk hjernesvulsten fikk
jeg også et veldig lavt energinivå,
det gjorde at jeg fikk tilpasset under-
visningen da jeg var yngre med kortere skoledager, ble hentet og kjørt
med egen skoleskyssordning og fikk
tilrettelagt undervisningen med lydbøker siden det å lese var et energisluk. Det er litt på samme måten nå
også, for jeg blir veldig fort sliten og
derfor studerer jeg på halv tid, ellers
ville jeg ikke klart det. Men sykdommen medfører også store psykiske
belastninger. Da jeg var liten og fikk
diagnosen startet jeg hos psykolog.
Jeg var redd for å bli sykere, jeg var
redd for å dø og fortsatt kan jeg kjenne på angsten hvis jeg får vondt i hodet, for da klarer jeg ikke å la være å
Behandling av svulsten. Da Vilde var 14 år måtte hun dra til Uppsala i Sverige for å få
protonstråling, en behandling som ikke fantes i Norge.
Det psykiske er mye
vanskeligere enn
mange tror og
tenker på. Det
gjelder både i forhold til depresjon
og angst, men også
det sosiale.
tenke på at det kan være en ny svulst,
forteller hun.
Rent sosialt var det heller ikke så
lett, for når andre barn gikk ut for å
leke etter skolen, eller spurte om hun
ville være med hjem, så orket hun
ikke. Det medførte at de etterhvert
sluttet å spørre om hun ville være
med.
- Det psykiske er mye vanskeligere
enn mange tror og tenker på. Det
gjelder både i forhold til depresjon og
angst, men også det sosiale. Vi hadde
noen samlinger og turer med Barnekreftforeningen hvor vi både reiste til
Kongeparken og Eurodisney, det var
veldig gode tiltak for meg, for da traff
jeg mange likesinnede som slet med
de samme tingene.
Så normalt som mulig
- Jeg er en positiv og ambisiøs
person og jeg ønsker å leve så normalt
som mulig. Men jeg har permanente senskader som jeg kommer til å
slite med. Siden kroppen ikke lenger
produserer hormoner spiser jeg også
et arsenal med piller hver dag. Allikevel skal jeg gjennomføre utdannelsen
og håper at jeg kan få en jobb som
er tilpasset mitt aktivitetsnivå, sier
Vilde til slutt.
Q
Lurer du på noe om kreft?
Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient,
pårørende eller helsepersonell.
> Hva skjer med følelser og familieliv?
> Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet?
> Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?
Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos
oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har
taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon.
Ukjent
terreng?
Åpningstider:
mandag–torsdag: 0900–2000, fredag: 0900–1500
Vi snakker norsk og engelsk – og somali og polsk
på tirsdager kl. 1500–2000.
Ring 800 57338 (800 KREFT) eller
chat med oss på kreftforeningen.no
10 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: ALERIS V. PROF. FRODE WILLLOCH.
BLOGG
Olav Førde
Informasjonsfaglig leder i
MS-forbundet
FOTO: MS-FORBUNDET
O
Påviser hjerneforandringer tidlig
Figuren viser amyloidnedslag projisert på hjerneoverflaten hos en pasient med mild kognitiv svikt, der farge-intensiteten tilsvarer binding av
flutemetamol til amyloid (rød>gul>grønn>blå).Ovenifra til venstre framstilling av høyre hjernehalvdel sett fra siden, venstre hjernehalvdel sett fra siden,
høyre hjernehalvdel sett fra innsiden, venstre hjernehalvdel sett fra innsiden, hjernen sett forfra, hjernensett bakfra, hjernen sett ovenifra og hjernen sett
nedenifra.
Av Pia Beate Pedersen
Nyere forskning gjør det
mulig å påvise endringer i
hjernen på et mye tidligere
stadium enn man har vært i
stand til før. Dette vil kunne
gjøre det mulig å forebygge
og forsinke utviklingen av
Alzheimers sykdom.
Vi lever lenger, men demens og
andre hjernesykdommer rammer
like tidlig som før. Alzheimers sykdom er den suverent viktigste årsaken til demens, og sykdommen
rammer stadig flere. I løpet av de
neste 20 årene vil antall mennesker med demens mer enn dobles.
En forskergruppe ved Akershus
universitetssykehus, ledet av professor Tormod Fladby, har bidratt
til nye, viktige oppdagelser innen
demensforskningen.
- Vi er nå i stand til å påvise hjerneforandringer så mye som 20 år
før demens. Problemet vi har hatt
før er at vi ikke har kunnet påvise
sykdommen før det har vært for
sent. Det vil si at pasienten allerede
har fått en hjerneskade som ikke
lar seg reversere, forteller Fladby.
En krevende sykdom
Tormod Fladby
Professor,
Akershus universitetssykehus
FOTO: GEIR LINDHJEM
Det er rundt 60 000 mennesker i
Norge som har demens. I tillegg
er det en god del flere som har predemenstilstander. Man kan ikke
si med sikkerhet hvor stor denne
gruppen er, men omtrent to tredjedeler av forløpet til en demenssykdom skjer før demensen inntreffer,
og ut fra dette vil et enkelt regnestykke tilsi at dobbelt så mange er
predemente.
Å forhindre eller utsette utvikling av demens vil ha svært stor
samfunnsnytte. Et menneske som
får Alzheimers får endret personlighet, et dårligere og dårligere
funksjonsnivå, og en redusert evne
til egenomsorg. Det er en svært
krevende sykdom, både for den
som blir syk og de pårørende som
ofte også blir syke fordi de blir utslitt.
Fortsatt et stykke frem
Resultatene som forskningsprosjektet til Tormod Fladby har gitt,
vil kunne få stor betydning for
pasienter med Alzheimer i fremtiden. Det er tidkrevende arbeid, og
professor Fladby er forsiktig med
å spå når pasienter vil få nytte av
forskningen.
- Det er nylig presentert resultater som dokumenterer at behandling mot plakkdannelse bremser
utvikling av Alzheimers sykdom,
så lenge den startes i nøye diagnostiserte pasientgrupper tidlig i
utviklingen – før demens, men effekten er foreløpig liten. Dette er
utprøvende behandling. Den må
gjentas i større pasientgrupper,
men funnene gir sterk motivasjon
til å fortsette, forbedre og utvikle
behandlingen, samt diagnostisere
og starte behandling tidligere. Vi
nærmer oss målet, men forskning
rundt tidlig diagnostisering, og utprøving for å finne medikamenter
som virker best mulig er minst like
viktig nå, forteller han.
Fladby poengterer at disse resultatene kommer som følge av mange forskningsgruppers iherdige
innsats over flere år.
- Dette er et felt som mange internasjonale grupper har jobbet
med i mange år. Vi har kollegaer
i USA og Sverige, og de fleste andre vestlige land som jobber med
denne type problemstillinger. Vi
har også jobbet med dette i mange år, og vi har publisert mye på
dette med å vise hvordan hjerneforandringer kan påvises tidlig for
å kunne predikere demens. Vi har
bidratt, og gjort noen nye oppdagelser som har brakt forskningen
videre, avslutter Fladby.
Q
lav Førde, Informasjonsfaglig leder i MS
forbundet vil gjennom fire uker gi deg
innsikt i en sykdom
som er svært utbredt i Norge.
Vi følger blant annet en ung manns
ferd fra Lindesnes til Nordkapp og
historien om hvordan Elin Holand
(41) gikk fra å bare greie å gå 200
meter før hun måtte sette seg i rullestolen til å fullføre «Melkesyra», en tre
kilometer lang kraftprøve!
Henrik Peersen
Generalsekretær, Epilepsiforbundet
FOTO: EPELEPSIFORBUNDET
G
eneralsekretær Henrik
Peersen vil gi deg en
innføring i hva det vil
si å ha epilepsi og sykdommens bredde.
Vi får lese om hvordan enkeltmennesker vinner over sykdommen på forskjellige måter, men
det alle har til felles er en god dose
stahet og motivasjon.
"*")$"#"()*
&1)"
"-#'((,!%#
+(*+"+)#'%#
()*$)!%$)!)#
!'(*(*$+'())((,!*(
Studiekoordinator Erna Utnes
Telefon: 94 13 91 67
(tirsdag og torsdag kl. 12-15)
[email protected]
"()+$'
Studiekoordinator Reidun Meling
Telefon: 51 51 29 47 / 975 34 161
(hverdager kl. 09-15)
[email protected]
Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet av det
siste året og du lurer på om det er et normalt resultat av aldring eller
noe mer alvorlig, kan du være interessert i å delta i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker om et medikament under utprøving
kan bidra til å forsinke utviklingen av det som kan være svært tidlig
Alzheimers sykdom.
For å delta, må du:
.+/'#""%#%1'
.))*!%##"((&'%"#'#$()))1'
.$+$$""')#"#"#(%#!$"#&1()*(0!
(#) "&#10"%&&()*&'%(,'$
Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse,
billedundersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt opp i ca.
2 år med jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil få detaljert informasjon om hva en evt. deltagelse i legemiddelstudien vil medføre for deg.
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS
Bo hjemme
så lenge som mulig?
Å BO HJEMME ER VIKTIG FOR DE FLESTE
For mange eldre, og personer med demens kan dette by på utfordringer. Abilia har hjelpemidler og
gode løsninger innen tid- og hukommelse, omgivelseskontroll og varsling som kan bidra til å gjøre
hverdagen enklere.
FORGLEMMEGEI er en elektronisk kalender som viser dag og dato i et display. Et nyttig hjelpemiddel
for den som er usikker på hvilken dag det er, og som vil slippe å spørre andre.
MEMOPLANNER er en digital kalender for den som trenger hjelp til å huske avtalte aktiviteter og tider
og strukturere sin dag, uke og måned. En unik funksjon med Memoplanner 11 er at den kan
fjernbetjenes via internett. Dette gjør at det er mulig å foreta innstillinger, også for den som skal hjelpe.
HANDI er en aktivitetskalender med tilpasset programvare. Den viser god oversikt over dagens
gjøremål og gir påminnelser med tekst, bilde, lyd og vibrasjon. Andre funksjoner kan kobles til en
aktivitet slik at et telefonnummer, en adresse eller en veibeskrivelse kommer opp når aktiviteten starter.
Vi arrangerer inspirasjonsdager, kurs og seminar rundt om i landet.
Se vår hjemmeside for mer informasjon, eller ta kontakt med oss!
ABILIA AS Tel 23 28 94 00 | [email protected] | www.abilia.no
12 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
NYHETER
FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK
BLOGG
Rolf J. Ledal
Nestleder, Hjernesvulstforeningen
FOTO: THOMAS ETHOLM
Skal blogge for å øke
oppmerksomheten rundt
hjernesvulst
Hjernesvulstforeningen har som formål å bidra
til økt kunnskap rundt det å leve med diagnosen
hjernesvulst. Nå starter de blogg.
Av Pia Beate Pedersen
D
et er rundt tusen personer som rammes av
hjernesvulst i Norge per år. Hjernesvulstforeningen er en pasientforening som arbeider
for økt kunnskap, både hos de som er rammet, deres pårørende, medisinsk personell og
befolkningen for øvrig. Bloggen er et ledd i dette, forteller
nestleder Rolf J. Ledal.
- Vi skal både gjøre oppmerksom på at Hjernesvulstforeningen finnes, og vi skal forsøke å påvirke politisk. Blant
annet jobber vi mot NAV for å få bedre tilrettelegging for de
som har hatt hjernesvulst, som skal tilbake i arbeid.
Blogger om nye muligheter
Det som har hatt størst betydning for folk er likepersonstjenesten som består av ressurspersoner for folk som blir
syke, og deres pårørende, fortsetter Ledal.
- Vi skal fortelle mer om denne i bloggen, i tillegg skal vi
blogge om ulike behandlingsmuligheter. Blant annet så
ønsker vi at Norge skal ta i bruk nye metoder, spesielt innen
Q
stråleterapi.
Les bloggen på hjernenognervesystemet.no
Tester en ny behandling. Medikamentene som benyttes i studien målrettet angriper konsekvensene av selve
genfeilen. Ved å nøytralisere genfeilen håper man at pasientene vil kunne leve lenger uten vesentlige bivirkninger.
NY STUDIE
Medikamentell behandling
mot hjernesvulst
Av Tom Backe
Ved Oslo universitetssykehus er de i ferd med å
gjennomføre en ny studie
som gir enkelte pasienter
med hjernesvulst mulighet til
utprøvende medikamentell
behandling.
Pasientene blir neppe kvitt sykdommen, formålet er at behandlingen skal gi dem et så normalt og
godt liv så lenge som mulig.
- En hjernesvulst er ikke en hjernesvulst, sier Petter Brandal som
er fagansvarlig overlege for denne pasientgruppen ved Radiumhospitalet.
Spredning fra kreft
Han sikter til at de fleste svulster
i hjernen ikke har oppstått i hjernen, men er svulster som kommer
som følge av spredning fra kreftsykdom andre steder i kroppen.
En av de vanligste typene hjernesvulst er hjernehinnesvulst, eller
meningeom, som i de fleste tilfeller
er godartet og som enten ikke skal
behandles eller behandles og kureres med operasjon alene.
- I den andre enden av skalaen
har vi en svulsttype som heter glioblastom, en svulstsykdom man
ikke kan bli kurert for og som
dessverre har en dårlig prognose.
Problemet med disse svulstene
er at de vokser infiltrativt inn
mellom normale hjerneceller, noe
som medfører at de ikke lar seg
operere bort. Man har per i dag
heller ingen annen behandling
som kan kurere pasienter med
glioblastom. I denne nye studien som er internasjonal og gjøres
i samarbeid med et legemiddelselskap, sjekker vi om svulstene
har en spesifikk genfeil. Hvis
svulsten ikke har denne feilen er
ikke pasienten aktuell for studien,
forklarer Brandal.
Årsaken er at medikamentene
som benyttes i studien målrettet angriper konsekvensene av
selve genfeilen. Ved å nøytralisere
genfeilen håper man at pasientene
vil kunne leve lenger uten vesent-
lige bivirkninger, selv om de ikke
nødvendigvis blir kurert.
Krevende studie
Spesielt ved denne studien er at
man kan inkludere pasienter med
mange forskjellige krefttyper,
forutsetningen for å få behandling er at de har den spesielle genfeilen. Man vet at det bare er rundt
to prosent av pasientene med
glioblastom som har genfeilen i
svulsten, så etter å ha screenet
cirka 50 pasienter er det foreløpig bare èn norsk pasient som
har kommet med i studien.
- Denne internasjonale studien
er derfor svært krevende, mange
pasienter skal screenes for hver
som kan få behandling. Ved å kunne
tilby denne behandlingen til de
pasientene som vi ikke har annen
behandling for, håper vi at de kan
leve et relativt normalt liv med
sykdommen noe lenger enn de
ellers ville ha gjort, sier Brandal til
slutt.
Q
<ĂŶ ƉĞƌƐŽŶĞƌ ŵĞĚ ŶĞǀƌŽůŽŐŝƐŬĞ ƐLJŬĚŽŵŵĞƌ ĨĊ ƌĞĚƵƐĞƌƚĞ ƐLJŵƉƚŽͲ
ŵĞƌĞƚƚĞƌŽƉƉƚƌĞŶŝŶŐŽŐďĞŚĂŶĚůŝŶŐŝǀĂƌŵƚŬůŝŵĂ͍WĊ>ĂŶnjĂƌŽƚĞĞƌ
ĚĞƚƐƚĂďŝůƚŽŐďĞŚĂŐĞůŝŐŬůŝŵĂ͕ŵĞŶŚǀĂĞƌŐŽĚĞŚĞůƐĞƌĞŝƐĞƌ͍
WĊĂƐĂƐ,ĞĚĚLJĞƌďLJŐͲ
ŶŝŶŐĞƌŽŐƵƚƐƚLJƌƚŝůƉĂƐƐĞƚ
ƐůŝŬĂƚĚƵƐŽŵŐũĞƐƚŬĂŶ
ŶLJƚĞĚŝŶĨĞƌŝĞ͘ĞĂŶƐĂƚƚĞ
ŚĂƌůĂŶŐĞƌĨĂƌŝŶŐŽŐŐŝƌ
ŐŽĚŝŶĚŝǀŝĚƵĞůůƐĞƌǀŝĐĞ͘
Ͳ&ĊƌũĞŐďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͍
:Ă͕ĨLJƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚĞŶĞƚŝůďLJƌ
ďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƚƚĞƌŐũĞůĚĞŶͲ
ĚĞƌĞŐůĞƌĨŽƌƌĞĨƵƐũŽŶĨƌĂ
,ĞůĨŽ͘/ƚŝůůĞŐŐǀŝůĞƚƐƚĂďŝůƚ
ǀĂƌŵƚŬůŝŵĂŝŵĂŶŐĞƚŝůĨĞůͲ
ůĞůŝŶĚƌĞƐLJŵƉƚŽŵĞƌ͘
sŝŶƚĞƌĞŶĞƌƐŽŵĞŶŐŽĚ
ŶŽƌƐŬƐŽŵŵĞƌŵĞĚůƵĨƚͲ
ƚĞŵƉĞƌĂƚƵƌƉĊϭϴͲϮϱΣ͘
/ƚŝůůĞŐŐĞƌĚĞƚůĂǀůƵĨƚĨƵŬͲ
ƚŝŐŚĞƚŽŵĚĂŐĞŶ͘
Ͳ,ǀĂŵĞĚƵƚĨůƵŬƚĞƌ͍
ƵƐƐƚƵƌĞƌŵĞĚŶŽƌƐŬƚĂůĞŶĚĞ
ŐƵŝĚĞĞƌŝŶŬůƵĚĞƌƚŝŽƉƉŚŽůͲ
ĚĞƚ͘/ƚŝůůĞŐŐĨŝŶŶĞƐǀĞůǀčƌĞͲ
ƚŝůďƵĚƐŽŵĂŶƐŝŬƚƐͲŽŐ
ŬƌŽƉƉƐďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƌ
WƌŝƐĨƌĂŬƌϵ͘ϵϵϬ
/ŶŬů͘ĨůLJ͕ƚƌĂŶƐĨĞƌ͕ŚĞůƉĞŶƐũŽŶ͕
ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌŽŐďƵƐƐƚƵƌĞƌ͘
Norges Massasjeforbund
Søk godkjent terapeut på våre sider
Tlf.: 22 33 10 90
www.massasjeforbundet.no
14 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO
Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet
MEDIAPLANET
INYHETER
TEST
INNSIKT
Espen Saxhaug
Kristoffersen
Lege og forsker ved Ahus og Universitetet i Oslo.
FOTO: ØIVIND LARSEN, UIO
Kan ha migrene
uten å vite det
Hvis du sliter med hodepine er det viktig at du får
riktig diagnose.
Av Pia Beate Pedersen
M
igrene er
en anfallspreget hodepine som
vanligvis
o p p t re r
i den ene halvdelen av hodet, og er
pulserende og bankende. Den ledsages gjerne av kvalme og oppkast,
i tillegg til lyd- og lysskyhet. Et anfall varer gjerne fra en til tre dager,
og de fleste vil ikke fungere i denne perioden. Den ’normale’ hodepinen, spenningshodepinen, er en
lavgrads, pressende hodepine hvor
personen vil fungere noenlunde i
det daglige.
Hyppig forekomst
Man vet ikke hva som er årsaken
til migrene, men det er en arvelig komponent; de fleste som får
migrene har noen i slekten med
den samme diagnosen.
Forekomsten er forholdsvis
hyppig i befolkningen: mellom
15 og 18 % av kvinner lider av det,
mens det er mellom 6 og 8 % av
mennene som har diagnosen. Man
tror hormonelle faktorer bidrar til
at det er rundt dobbelt så mange
kvinner som har migrene.
Migrene er underdiagnostisert, og det er et problem, forteller lege og forsker Espen Saxhaug
Kristoffersen ved Ahus og Universitetet i Oslo.
- Migrene er invalidiserende for
den enkelte og bidrar til sykefravær
for samfunnet. Tilstanden er sannsynligvis underbehandlet og det er
mange som har mye vondt i hodet
som ikke vet at de har migrene. Det
er viktig å at disse får korrekt diagnose, fordi de kan få riktig anfallsmedisin og eventuelt forebyggende
medisin. Brukt på rett måte kan
disse medisinene bidra til en bedre
hverdag for mange.
Overforbruk av smertestillende
Uansett om man har hyppig
migrene eller spenningshodepine
så er det essensielt at man får stilt
riktig diagnose, sånn at man får
riktige behandling.
- Halvparten av de som sliter med
kronisk hodepine har en blandingshodepine som ytterligere forverres
ved et overforbruk og feil bruk av
smertestillende, sier Kristoffersen.
- Kutter man ned på smertestillende hos disse pasientene så vil
tilstanden forbedres. Derfor er det
viktig at pasienter får informasjon
og at fastlegen er informert om alle
reseptfrie medisiner de bruker. Q
Les mer om migrene på
hjernenognervesystemet.no
BEHANDLING AV
HODEPINE OG MIGRENE
EFFEKTIV MED BOTOX OG XEOMIN
$QGUHWLQJYLHUöLQNHWLO
Behandling av svette med Botox/
Xeomin eller med medikamenter.
Utredning av årsaker til
hodepine og ansiktssmerter.
Demping av skjevheten ved
ansiktslammelse
Demping av spyttproduskjon
med Botox/Xeomin
Behandling av lermus
Behandling av kramper
Alt innen Øre, nese og hals
sykdommer
2PIDWWHQGHNRPSHWDQVHLQQHQ
Øyelokksplastikk
Nesekirurgi
Utstående ører
Facelift
Kosmetisk behandlng
)ºúHNNVMHNNRJIºúHNNIMHUQLQJ
Botox/Xeomin
Filler (Restylane, Teosyal, Belotero og andre)
Medisisnk Peeling
Dyp mikroneedling
Trådløft
Fjerning av blodårer
Arrkorreksjoner
%HKDQGOLQJDYVYHWWHPHG%RWR[;HRPLQHOOHUPHGPHGLNDPHQWHU
All undersøkelse, behandling og oppfølging gjøres av legespesialist. Lang erfaring
med utredning av hodepine, ansiktsmerter og bruk av Botox.
)¸öHNNVSHVLDOLVWHQ
)¸öHNNVMHNNRJIMHUQLQJÚ%RWXOLQXPWR[LQÚ)LOOHUÚ3HHOLQJRJP\HPHU
Privat klinikk, ingen ventetid, enkel timebestilling og mer
informasjon og priser:ZZZIRöHNNLQIR
SMS: 47818028, Email: [email protected]
SKREDDERSYDD ERNÆRING TIL DIN HUND OG KATT
Vi har utvalget!