FRAM INGENIØRKONTOR AS Postboks 4814

Transcription

FRAM INGENIØRKONTOR AS Postboks 4814
B-­‐1 FRAM INGENIØRKONTOR AS Postboks 4814 -­‐ Nydalen 0484 Oslo 30. september 2015 Oslo kommune Plan-­‐ og bygningsetaten Boks 364 Sentrum Oslo SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MARKALOVENS §5 SAMT VEGLOVENS §29 OG §43 Gnr/bnr 75/1, Oslo (Kommunal eiendom, leid av tiltakshaver i gnr/bnr 75/1049) Vi viser til Kommuneplan "Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn", vedtatt 23.09.15. (Kommunedelplan "Oslos del av marka" (Kdp 6) ble opphevet i og med ny plan.) Eiendommen ligger i område som omfattes av Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner), vedtatt 01.09.2009. Den er avsatt til LNF-­‐areal, eksisterende. Vi vil i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak (trippelgarasje) på ovennevnte eiendom gjerne søke om dispensasjon fra Markalovens §5 vedrørende forbud mot byggetiltak, Veglovens §29 vedrørende avstand til midt kommunal vei nærmere enn 15 meter, og Veglovens §43 vedrørende rygging ut i kommunal veigrunn/krav om snuplass på egen tomt. Markalovens §5 viser til et ”forbud mot bygge-­‐ og anleggstiltak” og sier følgende: “Bygge-­‐ og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge-­‐ og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan-­‐ og bygningsloven § 1-­‐6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.” Vi søker så om dispensasjon fra nevnte bestemmelse for oppføring av trippelgarasje på eiendommen. (Da hele Oslomarka er avsatt til LNF-­‐område, har vi fått informasjon fra kommunen om at LNF-­‐område i plan også går under denne bestemmelse, slik at vi ikke må omsøke dispensasjon fra kommuneplanen.) Det vises ikke til spesifiserte bestemmelser eller byggegrenser i kommuneplan eller plankart vedrørende tillatt avstand mot vei. Det vises derfor til Veglovens avstandsbestemmelser. Veglovens §29 sier vedrørende avstand fra kommunal vei: “Byggegrensene skal gå i ein avstand på … 15 meter frå kommunal veg. … Avstanden skal reknast frå midtlina i høvevis kjørebana.” Omsøkte tiltak vil stå med nærmeste avstand ca. 3,6 og 9,2 meter fra midt av to kommunale veier (Trollfaret og Grefsenkollveien). Vi søker om særskilt løyve for dette. Parkeringsnormer for boliger i Oslo §3.2 sier vedrørende rygging ut i kommunal veigrunn: "I henhold til Vegdirektoratets forskrift til Veglovens §43 tillates ikke rygging ut i vei". Videre B-­‐1 sier Avkjørsel -­‐ Veileder for krav i ytre by §5: "For å unngå rygging ut på veien må det være snumulighet utenfor regulert veigrunn". Da det i tiltaket ikke er mulig å snu på egen grunn, men rygging ut i vei er nødvendig, søker vi om særskilt løyve fra Veilovens §43. Bestemmelsene om dispensasjon er nedfelt i ny plan-­‐ og bygningslovs (plandelen) kapittel 19. Loven fastslår følgende i § 19-­‐2: ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.” Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset i ny lov. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, og det må i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Ved en vurdering av dispensasjon fra Markalovens §5 vedrørende byggeforbud, Veglovens §29 vedrørende avstand til midt kommunal vei og Veglovens §43 vedrørende rygging ut i kommunal veigrunn/krav om snuplass på egen tomt, bør man følgelig stille seg spørsmålet om hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, om fordelene er større enn ulempene samt om hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I den forbindelse anføres følgende: Hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud innenfor Marka-­‐grense og LNF-­‐område er å sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur-­‐ og kulturmiljø med kulturminner. Bestemmelsen fremmer og tilrettelegger for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Den ivaretar fulldyrket mark og forhindrer at natur og terreng skades unødvendig. Bestemmelsen skal samtidig forhindre ukontrollert oppføring av boliger/bygg som vanskeliggjør allmenhetens tilgang til områdene. Som særskilte grunner for å dispensere fra bestemmelsen kan nevnes: • Eiendommen er allerede bebygget med en garasje rett ved siden av omsøkte garasje. (Tiltakshaver og leietaker til eksisterende garasje og plassering er nærmeste nabo.) • Omsøkt garasje vil være en fortsettelse av allerede eksisterende garasje. • Da nabogarasjen ble bygd ut sprengte man plass slik at en garasje til kunne bygges. • Arealet for plassering av garasjen leies av tiltakshaver. Bruken av arealet på eiendommen vil være den samme som i dag, parkeringsplasser. • Ny garasje vil ikke virke ruvende eller skille seg nevneverdig ut fra øvrig bebyggelse i området, være i harmoni med eksisterende garasje og området for øvrig. • Omsøkte garasje er hensiktsmessig plassert rett under/ved stor skråning av en bergvegg på eiendommen. Det vil ikke ha negativ innvirkning på formålet friluftsliv, naturopplevelse og idrett, da nevnte aktiviteter ikke er mulig på omsøkte plassering. • Garasjens plassering er fordelaktig da den bidrar til minst mulig sjenanse for øvrige naboer. Parkering av biler på eiendommen blir lite synlig for allmenheten. B-­‐1 Ulempen ved å tillate dispensasjon fra en bestemmelse er at selve bestemmelsen da etter hvert kan miste sin kraft. En dispensasjon fra LNF/Markaloven i dette tilfelle vil ikke gi presedens for liknende saker senere, da dispensasjonsargumentene og vurderingene er knyttet konkret opp til hver enkelt sak. Med bakgrunn i ovennevnte anføres at dispensasjon ikke vil stride med hensynet bak bestemmelsen, og fordelene må kunne sies å oppveie bakdelene. Hensikten med Veglovens §29 vedrørende avstand til midt vei er å forhindre at bebyggelse ”klumper seg sammen” for nært vei og at den blir en mulig trafikkfare. Man vil også sikre en helhetlig og harmonisk bygningsmasse i området. Videre skal det sikres at myndighetene har en viss kontroll med ny bebyggelse som føres opp i nærheten av eksisterende vei, blant annet med tanke på eventuell utvidelse av veien senere. Veglovens § 29 vedrørende byggegrense mot veimidt er en generell bestemmelse. Denne vil ikke passe like godt i alle saker. Det vil med hjemmel i nevnte lovs § 30 måtte kunne dispenseres fra byggegrensen etter konkrete vurderinger i enkelttilfeller. Som særskilte grunner for å gi særskilt løyve fra bestemmelsen nevnes blant annet: • Eiendommen er per i dag bebygget med en garasje, plassert rett ved siden av ønsket tiltak, med likt avstand til adkomstveien. Planlagt garasje vil være en fortsettelse av allerede eksisterende bebyggelse på eiendommen. • Mange av bygningene langs adkomstveien i nærområdet ligger nærmere midt kommunal vei enn tillatt. Kommunen antas derfor å ha etablert en praksis for å dispensere fra vegloven i de fleste tilfeller dersom forholdene ligger til rette. • Likebehandlingsprinsippet i og med at det i området er mange øvrige bygninger langs adkomstveien som er plassert nærmere enn tillatt til veimidt, særlig i nærområdet. • Omsøkte tiltak er en fortsettelse av allerede godkjent garasje med lik avstand til vei. • Ovennevnte medfører at det ikke blir noen videre hindring for vedlikehold av vegen. • Den kommunale veien som fungerer som adkomstvei er en allerede utbygget vei, plassert i et allerede godt utbygget boligområde. Den vil sannsynligvis ikke måtte utvides i fremtiden. • Adkomstveien (Trollfaret) er en liten blindvei som tjener som adkomstvei til ca. 10 bolighus. Den er ikke særskilt trafikkert, og den fungerer ikke som passasje fra andre gater. Omsøkte tiltak vil plasseres halvveis inn veien. Hensikten bak bestemmelsen om rygging ut i kommunal veigrunn/krav til snuplass på egen tomt er bland annet å forhindre at trafikk i forbindelse med ny bebyggelse blir en mulig trafikkfare rundt og ved tiltaket samt å forhindre at ny bebyggelse klumper seg sammen mot vei. Hensynet til trafikksikkerhet tilsier at det vanligvis skal være plass til å snu på egen tomt. Som særskilte grunner for å gi særskilt løyve fra bestemmelsen nevnes blant annet: • Eiendommen er per i dag bebygget med en garasje, plassert rett ved siden av ønsket tiltak, med likt avstand til adkomstveien. Planlagt garasje vil være en hensiktsmessig fortsettelse av allerede eksisterende bebyggelse på eiendommen. B-­‐1 •
•
•
•
Omsøkte tiltak er en fortsettelse av allerede godkjent garasje med lik avstand til vei. Eksisterende garasje har ikke snuplass på egen eiendom, men er avhengig av rygging ut i kommunal veigrunn. Tiltaket vil dermed ikke medføre en ny trafikkfare. Den kommunale veien (Trollfaret) er en liten blindvei som tjener som adkomstvei til ca. 10 bolighus. Den er ikke særskilt trafikkert, og den fungerer ikke som passasje fra andre gater. Omsøkte tiltak vil plasseres halvveis inn på adkomstveien. Da veien ikke er særlig trafikkert, er det ikke en sannsynlig trafikkfare å bruke den kommunale veien for å snu eller manøvrere bilen til eller fra innkjørselen. Terrengforhold viser at plassering av tiltaket er den mest fordelaktige. Derfor må vi omsøke dispensasjon for snuplassforhold. Hensynene bak bestemmelsene kan på bakgrunn av ovennevnte ikke sies å bli vesentlig tilsidesatt selv om det gis dispensasjon fra Markalovens §5 vedrørende forbud mot byggetiltak, Veglovens §29 vedrørende avstand til midt kommunal vei nærmere enn 15 meter, og Veglovens §43 vedrørende rygging ut i kommunal veigrunn/krav om snuplass på egen tomt. Man må også kunne si at fordelene med å gi dispensasjon og særskilt løyve på bakgrunn av ovenstående må kunne sies å være større enn ulempene, både for eiere av den aktuelle eiendommen og for området i øvrig. Videre viser kommunens praksis på området at hensynene bak bestemmelsen ikke gjør seg gjeldende med full styrke. Vil avslutningsvis vise til Ot.prp. nr. 45 (2007-­‐2008) (lovforarbeidene) vedrørende dispensasjon: ”2.3.14 Dispensasjon: Bygningslovutvalget vurderer endringer i gjeldende lov § 7 for byggesaksdelen. Den praktiske bruk av dispensasjonsreglene har etter Bygningslovutvalgets oppfatning vist at det er behov for å kunne fravike plan-­‐ og bygningslovens regelverk i enkeltsaker for å få gode og hensiktsmessige løsninger. Selv om slike avvikende løsninger går ut over reglenes forutberegnelighet, tilsier hensynet til en fleksibel og effektiv byggesaksbehandling at dispensasjonsinstituttet opprettholdes.” For å få til gode og hensiktsmessige løsninger i vårt tilfelle, søkes det i denne saken om dispensasjon fra Markalovens §5 vedrørende forbud mot byggetiltak, Veglovens §29 vedrørende avstand til midt kommunal vei nærmere enn 15 meter, og Veglovens §43 vedrørende rygging ut i kommunal veigrunn/krav om snuplass på egen tomt. Vi håper at kommunen kan vise smidighet og imøtekomme denne søknaden. Dersom det er behov for flere opplysninger, kan vi nås på telefon 69390077 / 40699054. Med vennlig hilsen FRAM INGENIØRKONTOR AS Christel Jakobsen