FOLLDAL VERK AA

FOLLDAL
VERK
AA
REPPARFJORDFELTBT.
Rapport
Deltagere:
fra befaringer
Folldal
og drøftelser
ing. Oddmund Husum
dipl.geol. Hans Heim
Verk A/S
Repparfjord - kjentmann
Kvalsund kommune
Hammerfest Elektrisitetsverk
1. Forekomstens
beli
3.-4.9.1969.
gardbruker Henrik Johanser
ordfører Henning Bårdson
driftsbestyrer Rønnebeck
kontorsjef østvik
enhet.
3 km sydvest for bunnen av Repparfjord, ca. koo m.o.h.
ca. 11 km fra Skaidi - velkrysset Alta - Hammerfest
Lakselv.
ca. 2o km fra Kvalsund- nærmeste tettbebyggelse
ca. 50 km fra Hammerfest (7000 innbyggere)
ca.
Forekomstens
o,7 % Cu.
kjente
størrelse
ca. lo mill,
tonn med
-
FOLLDAL
VERK
AA
Oeologiske
forhold.
I noen deler av vestre Finnmark er det orekambriske underlag presset opp, slik at det overlip;gendo kambto-silutiske
dekke er fjernet fra oresjonen.
Slike områder kalles vinduer. (Kvænangen-,
fjord- og Repparfjord-vinduer).
Raipas-,
Komang-
Man skiller mellom kobberforekomster
av pyrj,tisk paragenesis
+ stratiform svovelkis - kobberkis kompaktmalmer
og foreIZomster av kobber paragenesis som overvelende består av
kobbersulfidførende
impregnasjonsmalmer.
Ulveryggen
representerer sistnevnte malmtype.
Mineraliserin
ens o
treden.
Ulveryggforekomsten
strekker seg mere eller mindre sammenhengende over en lengde av ca. 1,5 km og en bredde av ca. 3oo n.
Innenfor dette arealet varierer kobbergehalten mellom o,1 og
4 %. De med kobborantikte soner har linseform. Kobbergehalten
avtar mot dypet, Overgangen fra lavere til høyere kobberverdier er kontinuerlig slik at underkanten av driftverdighet
må fastlegges ved analyser. Linsene har, med unntagelse av
dypmalmen (SW) en nordostlig feltdragning av ca. 2o-3o0. Det
ser ikke ut til at mineraliseringen
står i sammenheng mad noor
primær struktur (lagdeling osv.).
Mineralinnhold.
Malmen ligger som imprognasjon av kobbersulfider
i en feltspatførende sandsteinsserie.
Malmkornenes størrelse varierer
mellom 5 og brokdelor av 1 mm, dens andel i bergarten beloper
seg til mellom 5 og 1 %.
Ved sidon av jevn impregnasjon står en rekke uregelmessige
små årer gjennom bergarten som fører ved siden av kobbersulfider hemalitt. I Ulvebergområdet
er det blitt observert
følgende Cu-m*aeraler:
Bornitt
Chalkpyritt
Neodigenitt
Covellin
Cu5FeS4
CuFeS2
0u255
CuS
Kobberkarbonater
og silikater forekommer som sekundærprodukter
i soner, som står under innflytelse av atmosfæriske betingelser
Karakteristisk
for Ulveryggforekomsten
er en høy kobberkonsentrasjon på og direkte under dagoverflaten. Det ser ut
til at dette ikke skyldes en sekundær anrikning av kobbermineraler i og mod at kobberglansen foreligger i don utelukkende primær dannede Neodigenitt - modifikasjonen.
Utenom de ovenfor nevnte sulfider sinnes ingen mineralor,
forekommer i økonomisk interessent mengde.
Ag-gehalten er strengt
mellom 7 og 1 g/t.
proporsjonal
til Cu-gehalten
som
og liggor
Det omtalos en geokjemisk nikkelanomali i Bergs-gruve (OstreArisgang). Man moder denne anomali frarørende nikkelmagnetkis.
De i Raipas vinduet forekommende kobolt-nikkelsulfider
kan
ikke være årsaken i og med at kobolt i geokjemiske analyser
mangler.
Mekaniske egenskaper av de feltspatforende
komsten er kn ttet til.
sandsteiner
fore-
Erfaringer fra diamantberingen
viser en usedvanlig skjærhardhet av bergarten, sl*k at slitasjen på diamantborkroner
ligger
betydelig over det vanlig antatte for metamorfe bergarter.
FOLLDAL
Ah
VERK
Sandsteinens kornstorrelse
Ved siden av kvarts finnes
varlerer
serisitt
mellom lo og 1 mm,
og litt kloritt.
Bergarten virker kompakt og skulle forutsatt normale
bergtrykksforhold
ikke by på noen problemer ved eventuell
uftderjordsdrift.
3. Malmbere
nin
.
De beste malmkvaliteter
ligger nær dagoverflaten.
Man kan
om man ønsker det bryte malm som prosjektert med f.eks.
o,9 % Cu inntil 6.644.000 tonn etter NGUIs nedenstående
beregninger:
11
lo
9
8
7
6 4,
5
4.
4
2
r
o,2
o,4
9.944.000
6.644.000
4.844.000
3.348.000
1.272.000
0,6
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
med
med
med
med
med
o,8
o,72
o,90
1,o3
1,14
1,41
1,o
%
%
%
%
%
Cu
Cu
Cu
Cu
Cu
1,2
1,4
1,6
"4
% Cu
FOLLDAL
VERK
Ais
eventuelle
4. Forekomstens
nin
in .
Fra Repparfjord må bygges ca. 4 km vei
i forholdsvis bratt og fjellendt terreng
from til forekomsben, stlgoing 1 : 12 1 : 14.
Veiforbindelse:
Yraftfors
utb
Rønnebeck opplysto at
: Driftsbestyrer
distriktet er forholdsvis godt forsynt
med eloktrisk kraft, og at levoring av
2 - 4000 kW ikke ville by på noen vanskelighet
og
6o kV kraftlinje passerer Repparfjord,
om denne skal
det blir on vurderingssak
føres opp til forekomsten med nedtransfermerin,
på stedet, eller om trafostasjonen 60 - 2o kV
i Skaidi skal benyttes og 2o kV linje derfra
byggos til anleggene.
opplyste videre at større
Driftsbestyreren
som Findus og lignonde
industribedriftor
betalte kr, 12o,- pr. kW år + 5 øre pr. kWh.
Donne tariff blir selvfølgelig gjonstand for
diskusjoner. Tariffen forutsetter kraften
til don
levert på stedet og nedtransformert
til
ønskedo sponning. Elektrisitetsavgiften
staten or også inkludert i prisen.
Vannfors
nin
Av an sanlo
:
Vostro Ariselv renner like forbi forekomsten,
men for lavt i terrenget til å gi trykkvann.
Vannet må pumpes med noen hundre moters
ledningslongdo og gies et ekstra trykk på ca.
lo kg. Vestre Ariselv kan muligens gi for lito
og tilskuddsvann fra
vann i vinterperioden
don nordliggende østre Ariselv kan komme på
talo. Detto gjøres enkelt med en liten kanal
på 3-400 meters lengde.
:
Terrenget er småkupert og dolvi bratt, og
intot velegnot sted for slamdam utpeker sog.
Avgangen kan lettest føres i ledning ca. 4 km.
ned til sjoen (Repparfjord) og nærsagt evigvarende slamdam oppnåes der. Dotto kan dog med
fore procoster fra Vestfinmark Jeger og Fiskeforoning som disponerer laksefisket i Repparfjordelvon. Fisket er meget atraktivt for
Hammerfests sportsfiskere og turister foravrig
kg. lak:
og dot anslåes å bli tatt opp til 4000
pr. år.
avgangen i den
Andro alternativer er å legge
Eller
rennor.
dype dalen hvor østre Ariselv
på
ligger
som
også å pumpe den til Arisvannot
er
sammo høyde som forekomsten. Arisvannet
4 - Soo da., meget dypt,og ligger ca. 2 km.
fra malmen. Dette er sannsynligyis det beste
altornativ m.h.b. naturvern, erstatningsansval
etc..
Plassering
:
anle
av
Malmen inneholder ca. 3/4 % Cu og ingen andre
nyttbare meneraler av neen storrelsesorden.
vil såledus bli unyttbarL
råmalmen
. av
95 - 98 51
borgmineraler som bar transporteres kortest
mulig voi før maling og oppredning. Dette tilbar legges så nærE
sier at eppredningsanlegget
forokomston som mulig.
FOLLDAL
VERK
AA
Ved prospektering ma det tas hensyn til at
det dypeste av malmen må brytns ved underjordsdrift enten ved sjaktoppfordring
eller også
ved "trackless mining".
På flere steder i malmens umiddelbare nærhet
finnes egnede steder for anlegget, og et platå
like ved "Erikmalmens" utgående synes mest
aktuelt.
Her kan oppredningsaniegget
bygges på
et nærmest horisontalt platå og tbrkeanlegg
med konsentratsiloer
plasseres inntil i et
steilt fallende terrend ned til veitraseen i
dalbunnen ved Ariselva.
Utlastningsanlegg
under konsentratsiloene
vil
med dette alternativ komme naturlig ned til
veitraseen for lastebiltransport.
Knuseanlegg, siloer for råmalm, mdlleavdeling,
flotasjonsavdeling,
törkeri, konsentratsiloer,
elektrisk- og mekanisk verksted og driftskontorer kan her plasseres under samme tak.
Ved denne plassering vil også anlegget komme
i et gunstig hbydenivå for den dypeste dagbruddsdrift, og vil ikke bli berdrt av
brytningen av sideberg langsetter malmen.
Utskibningsanle
:
Dette kan bygges ved den gamle Repparfjord kai
om stedet finnes mest hensiktsmessig.
Ellers
kan anlegget plasseres hvor som helst langs
Repparfjorden - eventuelt helt ute ved Kvalsund,
om noen kombinasjon med det stedlige behov
kan arrangeres.
Kobberkonsentratet,
som vil utgjöre 10 - 15.000
tonn pr. år, kan uten vesentlige ekstra utgifter
kjöres dit hvor kaibygningen blir gunstigst.
Plassering
boli er:
av
Det vil bli nadvendig å bygge boliger for de
fleste 2unksjonærer, men sannsynligvis ikke for
noen arbeidere.
Distrikcet har overskudd på
arbeidskraft, hvor mange arbeider på Svalbard,
veianlegg etc., etc, med tildels lange avstander fra hjemmet.
Kvalsund kommune
stimulerer boligbygging og ordfbrer Bårdson
holdt det mulig at opparbeidede tomter med
vei, vann og kloakk ville bli stilt gratis
eller meget rimelig til disposisjon.
Dette
forutsatt at boligene ble lagt i Kvalsund
tettbebyggelse.
De tre mest aktuelle
byggingen er:
1.
Kvalsund
alternativer
for bolig-
med ca, 300 innbyggere, 9-årig skole
butikker, kirke, vann og kloakk utbygget, regulert omrAde med rikelige
tomtearealer,
Baliggende ca. 2 mil
fra fcrakomsten og va. 3 mil fra
Hammerfest,
FOLLDAL
VERK
AA
med 2 turisthoteller,
en mindre butikk, bensinstasjrn
og en del r.ommarhytter. Beliggende ca. 1 mil fra fcrekomsten
og 6 mil fra Hammerfest.
tkivi5tetei
SkEltdi
7000 innbyggere, höyere skoler,
sentralgymnas, yrkesskoler,
sykehus, hoteller, kino etc,,ete
Beliggende ca. 5 mil fra anlegge:
Kvalsund ansees som det mest aktuelle sted for
Herfra vil også mange av arbeiderm.
bebyggelsen.
Det er ingen urimellg
ved bedriften bli bosatt„
vei til anlegget, og en tettbebyggelse som
funksjonærene måtte kunno akseptere.
Hammerfest
Skaidi vil være det fineste sted i sommertiden,
men ensomt og stille i vintertiden.
Hammerfest vil utvilsomt være det mest atrakfor familiene, men noe
five beboelsessted
langt fra anlegget.
Konklusjon:
Malmen ligger sentralt til med bare noen km.
og bebyggelse.
til nærmeste utskibningssted
Det meste av forekomsten kan taes ved daabruddsdrift og malmen blir liggende i hayde
med, eller over anlegget.
Brytningen vil naturlig gi den rikeste malm
de förste år av driften.
Malmen er beliggende i toppen av en fjellrygg,
og sideberget vil bli betydelig mindre enn om
den lå etter en dalbunn.
Overdekning
finnes praktisk
talt ikke.
blir meget enkel,
Vei, vann og krafttilförsel
og boligbygging blir kun på tale for funkFor utenbygds ansatte arbeidere
sjonærene.
kan det bli aktuelt å bygge et hybelhus.
Om noen negative sider ved forekomstan skal
nevnes, er det at Cu-innholdet er relativt lavt
og at malmen er delt i flere linser eller
soner.
Dette oppveies dog av beliggenhet, dagbrudd
og forholdsvis store kvantiteter,
Undertegnede mener at forekomsten er hayst
aktuell for utbygging, og sclv med vesentlig
nedgang i Cu-prisen, vil den gi regningssvarende drift.
Folldal, den 17.9.1969.
(Hans Heim)
Bilag:
Forelabig
Forelabig
investerinaskalkyle.
driftskalkyle.
(Oddmund Fusum)
FOLLDAL
VERK
AA
FORELÖBIG
INYESTERINGSflKYLE
M/_LNLEGG FOR 600.000
för utbygging igangset,
Videre undersökelser
Prosjektering, provisorier, erstatninger
Veier, vann og avgangsanlegg
med siloer og serviceOppredningsanlegg
avdelinger (bygningsarbeider)
Maskiner for dagbruddsdriften
Maskiner i knuse- og oppredningsanlegg
Elektriske anlegg (kraften leveres fritt
nedtransformert)
Diverse avdekning og forberedelser til
dagbruddsdrift
Kaianlegg m/konsentratsilo
Boliger og hypelhus
Innkjöring av anlegget
Uforutsette kostnader
TONNS BRYTNING
kr. 1.000.000." 4.000.000."
3.000.000.-
8.000.000."
5.000.000,"
" 15.000.000.3.000.000.-
"
"
"
"
"
"
2.000.000.2.000.000.3.000.000.1.000.000.-
4.000.000.-
kr.51.000.000.-
Renter
"
i byggetiden
4.000.000.-
kr.55.000.000.kr. 5.000,000.-
Driftskapital
FORELOBIG
DRIFTSKflLKYLE FOR 600.000
TONNS BRYTNING.
kr.35.000.000.-
‘rsinntekter:
(Förste 10 år brytes malm med 0,9% Cu
og en utvinning på min. 95% - not. £ 500)
Driftsut ifter 600.000
A kr. 25.-
tonn
Kapitalutgifter
(kr. 55.000.000.- amortisert
over 10 år med 8% rente)
Renter
å driftska
Ka italut
ital
ifter ved k'ö
"
II
11
8.000.000.-
530.000.1.000.000,500.000. -
Årlig royalty
Overskudd
kr. 15.000.000.-
fdr skatter
Med kobbernotering
för skatter bli
" 25.000.000.
Ca.
kr.10.000.000.-
Ca.
kr. 2.000.000.-
£ 400 vil overskudd
-