Økonomisk langtidsplan 2016-19 - Helse Sør-Øst

Saksframlegg
Saksgang:
Styre
Møtedato
Styret Helse Sør-Øst RHF
18. juni 2015
SAK NR 044-2015
ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2016-2019
Forslag til vedtak:
1. Styret tar økonomisk langtidsplan 2016-2019 til etterretning.
2. Styret tar de foreløpige plantallene for aktivitet i 2016 og ut perioden 2016-19 til
etterretning. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakenes
aktivitetsbudsjetter inn mot 2016 for å sikre at krav og føringer regionalt og som følger av
statsbudsjettet blir ivaretatt.
3. I økonomiplanperioden legges det opp til å gjennomføre tidligere vedtatte
investeringsprosjekter, samt prosjekt for vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo
universitetssykehus HF. I planperioden vil det også bli arbeidet videre med
Tønsbergprosjekt ved Sykehuset i Vestfold HF, prosjekt for nytt sykehus i Drammen for
Vestre Viken HF og nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF.
4. Styret ber administrerende direktør følge opp helseforetakene for å sikre at
foretaksgruppens planlagte resultater i perioden realiseres.
5. Styret forutsetter at driftsrelaterte tiltak som anses nødvendig for å sikre realisering av de
planlagte resultatene i helseforetakene i perioden konkretiseres, vedtas og settes i verk,
og at dette skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Hamar, 11. juni 2015
Cathrine M. Lofthus
administrerende direktør
Side 1 av 23
1.
Hva saken gjelder
Det vises til sak 012-2015 Økonomisk langtidsplan 2016-2019, planforutsetninger, som styret behandlet
12. mars. I den saken ble det lagt premisser for helseforetakenes arbeid med sine innspill til den
regionale økonomiske langtidsplanen knyttet til aktivitet, prioritering og inntektsforutsetninger.
Foreliggende sak beskriver foretaksgruppens samlede økonomiske langtidsplan, herunder det
økonomiske handlingsrommet for investeringer, basert på planforutsetninger og helseforetakenes
innspill.
2.
Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer
2.1
Mål for perioden 2016-2019
Styret har tidligere vedtatt følgende mål (jfr. sak 022-2013 Økonomisk langtidsplan 2014-2017,
planforutsetninger og sak 013-2014 Økonomisk langtidsplan 2015-2018, planforutsetninger ):
•
Ventetiden er redusert og pasientene opplever ikke fristbrudd
•
Sykehusinfeksjoner er redusert til 3 %
•
Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning
•
Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med
etablering av forbedringstiltak for egen enhet
•
Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer
I sak 012-2015 ble det forutsatt at administrerende direktør skulle komme tilbake til mål for HRområdet for perioden 2016-2019. Det er aktuelt å skifte ut det gjeldende målet med ett som
dekker andre elementer i den regionale HR-strategien. Dette utfra en tanke om at fokus bør
flyttes mellom ulike satsningsområder i takt med skiftende utfordringer. Administrerende direktør
har derfor igangsatt en prosess som omfatter innspill til og diskusjon av alternative mål med
lederfora på ulike nivåer og representanter for de ansattes organisasjoner. Dette arbeidet er
imidlertid ikke sluttført og administrerende direktør vil på denne bakgrunn komme tilbake til
styret på egnet måte når denne prosessen er avsluttet.
2.2
Nye inntektsforutsetninger
Som omtalt i sak 012-2015 var det i de utsendte planleggingsrammene 2016-2019 til
helseforetakene og sykehusene ikke innarbeidet konsekvenser av kompensasjon for økte
pensjonskostnader i 2015.
I Prop119 S (2014-2015), “Revidert nasjonalbudsjett i 2015” foreslås det tildelt 1.750 millioner
kroner til helseregionene som kompensasjon for økte pensjonskostnader. Helse- og
omsorgsdepartementet fordeler i 2015 disse midlene mellom regionene etter faktisk
kostnadsøkning, og Helse Sør-Øst RHF er tildelt 1.148 millioner kroner. For 2016 forventes
midlene å inngå i samlet inntektsfordeling ved bruk av nasjonal inntektsmodell.
Side 2 av 23
I planforutsetningene for økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst er den regionale
inntektsmodellen lagt til grunn for fordelingen til sykehusområdene. Dette gir i 2016 spesielt
store omfordelingsvirkninger for Akershus sykehusområde og Vestre Viken sykehusområde med
henholdsvis positivt og negativt fortegn. Det skal foretas en ny gjennomgang av alternative
modeller for håndtering av midler knyttet til økte pensjonskostnader i Helse Sør-Øst.
Helseforetakene vil bli invitert inn i dette arbeidet. Inntil det konkluderes på denne
gjennomgangen, kan Vestre Viken HF legge til grunn en særskilt inntektsstøtte fra Helse Sør-Øst
RHF på 120 millioner kroner årlig i planperioden, som en foreløpig planforutsetning. Akershus
universitetssykehus HF skal som en planforutsetning ikke disponere økte midler knyttet til
pensjon inn i ordinær drift i planperioden.
Ovenstående innebærer at planleggingsrammene for sykehusområdene inklusive pensjon, blir
som Tabell 1 under, tall i millioner 2015- kroner:
2016
2017
2018
2019
Akers hus
5 665
5 729
5 797
5 864
Innl a ndet
5 660
5 664
5 669
5 675
15 713
15 836
15 953
16 068
Os l o
Sørl a ndet
4 239
4 268
4 297
4 328
Tel ema rk-Ves tfol d
5 455
5 468
5 484
5 502
Ves tre vi ken
5 568
5 605
5 644
5 682
Øs tfol d
3 773
3 802
3 827
3 852
46 073
46 372
46 671
46 970
Sum s ykehus områ der
Tabell 1. Inntektsforutsetninger 2016-2019
I tillegg til pensjon, er det foretatt enkelte, mindre justeringer som følge av feil.
Det er disse rammene som er lagt til grunn i helseforetakenes innspill til økonomisk langtidsplan.
2.3
Kvalitet og pasientsikkerhet
Kvalitet og pasientsikkerhet er prioriterte områder i Helse Sør-Østs plan for strategisk utvikling
2013-2020. Arbeidet innenfor disse områdene skal bidra til at sykehustjenestene er virkningsfulle,
trygge, involverer brukerne, at de er samordnet, fremstår med kontinuitet og at ressursene
utnyttes på en god måte. Økt fokus på disse områdene krever blant annet en sterkere
kvalitetsorientert ledelse, gode systemer for kvalitetsutvikling og en sikkerhetsfokusert og lærende
kultur for hele tjenesten.
Dette arbeidet vil ha høy prioritet i økonomiplanperioden 2016-2019.
2.4
Pasientbehandling og aktivitet
I sak 012-2015 er forhold som har betydning for pasientbehandlingen innen ulike
tjenesteområder beskrevet. Videre fremgår premisser og føringer for utviklingen i
spesialisthelsetjenestetilbudet regionalt og i det enkelte sykehusområde i perioden 2016 til 2019.
Dette er forutsetninger for helseforetakenes arbeid med økonomisk langtidsplan for 2016-2019.
Side 3 av 23
Konkret ble det lagt til grunn følgende aktivitetsvekst for foretaksgruppen samlet for 2016:
•
2 % for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)
•
2 % for psykisk helsevern voksne
•
2 % for psykisk helsevern barn og ungdom
•
1,8 % for somatikk
I henhold til vedtaket skal det legges til grunn en generell vekst i aktiviteten innen somatikken på
om lag 7 % i perioden.
De overordnede kravene til utviklingen i aktivitet er
•
Veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal
være større enn innen somatikken
•
Ventetider og fristbrudd skal reduseres
For foretaksgruppen samlet skal det for hvert år i perioden 2016-2019 planlegges med en høyere
vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk. Kravet om større vekst innen psykisk
helsevern og TSB enn innen somatikk gjelder foretaksgruppen samlet, og ikke det enkelte
helseforetak. Det forutsettes likevel at helseforetakene og sykehusene bidrar til at målet innfris.
Administrerende direktør vil etablere dialog med det enkelte foretak inn mot budsjett 2016
vedrørende behov for tilpasning av aktivitetsnivået mellom tjenesteområdene, for å sikre at
statsbudsjettets krav og føringer blir ivaretatt.
Krav knyttet til reduksjon i ventetider og fristbrudd gjelder alle tjenesteområder og er et
avgjørende premiss for utformingen av foretakenes aktivitetsbudsjetter.
For øvrig er aktivitetsbudsjettene for de enkelte helseforetakene utarbeidet på bakgrunn av lokale
forhold og analyser, vurderinger av behov ut fra befolkningsutvikling i eget opptaksområde,
status på ventetider og øvrige forhold.
Tabell 2 under viser årlig aktivitetsvekst innen de ulike tjenesteområder for foretaksgruppen. Som
indikatorer for aktivitetsutviklingen er det her valgt utvikling i DRG-poeng for somatikk og
poliklinisk aktivitet for psykisk helsevern og TSB.
Årlig vekst
DRG- poeng, sørge for
Estimat
2015 pr april
Økonomiplan
2016
2017
2018
2019
3,9 %
0,8 %
1,3 %
1,3 %
1,4 %
4,5 %
3,2 %
1,9 %
1,9 %
1,9 %
5,2 %
0,2 %
1,7 %
1,7 %
1,7 %
5,8 %
1,9 %
1,6 %
1,6 %
1,6 %
Psykisk helsvern voksne
Polikliniske konsultasjoner
Psykisk helsevern barn og
unge
Polikliniske konsultasjoner
TSB
Polikliniske konsultasjoner
Tabell 2. Aktivitet- årlig vekst DRG- poeng og poliklinisk aktivitet
Tabell 2 tilsier at foretaksgruppen planlegger for en aktivitetsutvikling som gjennom hele
perioden er i samsvar med eiers krav. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid ikke
Side 4 av 23
definert hvilke måleparametere som skal legges til grunn for å avgjøre om kravet om høyere vekst
innen psykisk helsevern og TSB er innfridd.
Tabell 3 under viser sammenhengen mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling mellom
tjenesteområdene:
Estimat
2015 pr april
Økonomiplan
2016
2017
2018
Endring E
2015-2016
2019
Endring E 2015
til 2019
Somatikk
Antall utskrivninger døgn
Polikliniske konsultasjoner
494 077
493 444
497 352
501 574
506 523
-0,1 %
2,5 %
2719 924
2782 997
2850 104
2917 415
2982 571
2,3 %
9,7 %
Psykisk helsvern voksne
Antall utskrivninger døgn
Polikliniske konsultasjoner
25 095
25 252
25 234
25 320
25 333
0,6 %
0,9 %
847 898
874 974
891 534
908 487
925 987
3,2 %
9,2 %
Psykisk helsevern barn og unge
Antall utskrivninger døgn
Polikliniske konsultasjoner
1 085
1 060
1 061
1 062
1 065
-2,3 %
-1,9 %
478 043
497 084
487 134
495 309
503 829
0,2 %
5,4 %
8 557
8 599
8 599
8 600
8 606
0,5 %
0,6 %
231 004
235 314
238 994
242 874
246 866
1,9 %
6,9 %
TSB
Antall utskrivninger døgn
Polikliniske konsultasjoner
Tabell 3. Aktivitet- døgnbehandling og poliklinisk behandling
Det er avgjørende at den faktiske aktivitetsutviklingen i de ulike tjenesteområdene i det enkelte
sykehusområde og samlet regionalt blir fulgt tett for å sikre at eiers krav blir ivaretatt.
2.5
Private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot
betaling fra staten – fritt behandlingsvalg
Det legges til grunn at denne ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV) vil bli implementert i
løpet av fjerde kvartal 2015, jf Prop 119 S (2014-2015), ”Revidert nasjonalbudsjett 2015”.
Hvilken virkning ordningen vil få gjennom økonomiplanperioden er foreløpig uklart. FBV er ikke
eksplisitt hensyntatt i økonomisk langtidsplan 2016-2019.
2.6
Samhandlingsreformen
I helseforetakenes aktivitetsbudsjettering er det lagt til grunn at 2015 er siste år for etablering eller
opptrapping av døgntilbudet i kommunene, med påfølgende forutsetning om at en del av
aktivitetsveksten forutsettes å finne sted der.
Den største utfordringen i dag er bruken av tilbudene i kommunene. Nasjonale oversikter viser at
ca 30 % av kapasiteten blir utnyttet. I vår region varierer belegget fra 10-100 %. En forklaring kan
være at kommunene i for liten grad har vært gode til å involvere fastlegene, og at mange fastleger
er usikre på om tilbudet er forsvarlig. Flere av helseforetakene uttrykker usikkerhet i sine
tilbakemeldinger på om tiltaket har hatt særlig effekt på innleggelser i sykehusene.
Nasjonale evalueringer viser at det tar tid å øke bruken av disse tilbudene og at en suksessfaktor
blant mange er at spesialisthelsetjenesten er involvert i utviklingen av det kommunale
tilbudet. Det er viktig at kommunene og helseforetakene/sykehusene legger til rette for et godt
samarbeid om utvikling av tilbudene med gode rutiner for kompetanseutveksling.
Side 5 av 23
Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om dette tiltaket vil redusere øyeblikkelig
hjelpsinnleggelser i sykehus.
Det er varslet at ordningen utvides til å gjelde TSB og psykisk helsevern fra 2017.
2.7
Bemanningsutviklingen
Det planlegges for en kostnadstilpasning for å øke resultatene og dermed det økonomiske
handlingsrommet for investeringer. Helseforetakene har i liten grad konkretisert tiltak for hele
planperioden, men peker på at det vesentligste av kostnadstilpasningen vil måtte skje innenfor
bemanningskostnadene. Samlet sett legges det opp til en bemanningsreduksjon i foretaksgruppen
på 0,6 % fra 2015 til 2019. Dette utgjør 373 månedsverk. Bemanningsutviklingen varierer mellom
helseforetakene, eksempelvis tar Sykehuset Innlandet HF sikte på en bemanningsreduksjon i
perioden på 5,4 %.
Bemanningsutviklingen de seneste årene har vist en betydelig vekst, særlig innen somatikk.
Det blir derfor nødvendig å snu det nåværende utviklingsmønsteret. Foretakene vil måtte vurdere
endrede fullmakter og nye beslutningsrutiner for å sikre bedre kontroll med
bemanningsutviklingen. Alle foretak har nå innført arbeidsplansystemet GAT for alle
personellgrupper. Dette gir bedre oversikt og kontroll enn tidligere. Det legges opp til å
sammenstille planlagt bemanning med planlagt aktivitet gjennom integrasjon mellom GAT og
DIPS (pasientsystemet) for hele foretaksgruppen. Foreløpig er slik integrasjon satt i verk som et
pilotprosjekt. Kombinert med nye og strengere beslutningsrutiner vil bedre arbeidstidsplanlegging
legge til rette for en målrettet og balansert bemanningsreduksjon i foretaksgruppen.
Ved innføring av pakkeforløp forutsettes det langtidsplanlegging av legeressurser som
sammenstilt med god planlegging av øvrige bemanningsressurser skal gi mulighet til bedre
produktivitet og ressursutnyttelse. Det er også lagt til rette for langtidsplanlegging gjennom den
nye prosedyren for legeplanlegging i legenes overenskomst.
Foretakene skal følges opp systematisk i forbindelse med implementering av og gjennomføring
av god planlegging av legeressurser. Det regionale helseforetaket vil sette i verk tiltak for å
understøtte felles tilnærming og prosedyrer for dette.
Alle foretak har satt i verk ulike programmer for bedre ressursstyring (BRASSE) med fokus på å
sammenstille planlagt bemanningsbehov med aktivitet og faktisk bemanning. Fokus har vært å
sikre bemanning i tråd med planlagt behov og aktivitet, og unngå unødig bruk av overtid og
ekstra ressurser. I tillegg har det vært lagt vekt på å fjerne flaskehalser i bemanningen sett opp
mot samhandling, utnyttelse av arealer m.v. Gjennom innføring av nye verktøy for analyse vil
foretakene få bedre kontroll på bemanningsutviklingen, noe som er nødvendig for å nå ambisiøse
mål på bemanningsområdet.
Måloppnåelse krever ledelsesfokus, investering i gode oppfølgingssystemer og utvikling av en
kultur for god bemanningsstyring.
Side 6 av 23
2.8
DRG- produktivitet
Produktivitet innen somatisk sektor måles som antall DRG- poeng produsert i helseforetaket i
forhold til antall månedsverk pr måned, jf tabell 3 under:
Som det fremgår av Tabell 4 under planlegges det med en produktivitetsøkning innen somatisk
sektor for foretaksgruppen samlet på 6,8 % fra estimert 2015- nivå til 2019, dvs i gjennomsnitt
omlag 1,7 % pr år i perioden.
Faktisk 2014
Estimat
2015
Økonomisk langtidsplan
2016
2017
2018
2019
Endring E
2015-2019
Akershus universitetssykehus HF
1,70
1,76
1,75
1,77
1,80
1,83
3,9 %
Oslo universitetssykehus HF
1,43
1,46
1,50
1,53
1,56
1,57
7,8 %
Sunnaas sykehus HF
1,06
1,06
1,07
1,07
1,07
1,07
0,8 %
Sykehuset i Vestfold HF
2,03
2,07
2,11
2,14
2,17
2,20
6,3 %
Sykehuset Innlandet HF
1,72
1,71
1,76
1,81
1,86
1,90
10,7 %
Sykehuset Telemark HF
1,66
1,75
1,84
1,87
1,92
1,95
11,7 %
Sykehuset Østfold HF
1,95
1,99
2,05
2,07
2,10
2,13
7,0 %
Sørlandet sykehus HF
1,79
1,83
1,85
1,86
1,88
1,91
4,5 %
Vestre Viken HF
1,99
2,05
2,03
2,06
2,09
2,12
3,6 %
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen
1,67
1,71
1,74
1,77
1,80
1,83
6,8 %
Tabell 4. DRG- produktivitet
Det er store forskjeller i DRG- produktivitet mellom helseforetakene.
Helseforetaket med høyest produktivitet er Sykehuset i Vestfold HF, mens Sykehuset Telemark
HF og Sykehuset Innlandet HF planlegger for størst produktivitetsvekst i perioden.
Oslo universitetssykehus HF fremviser en lav produktivitet sammenholdt med øvrige
helseforetak. Dette har sammenheng med at dette helseforetaket er tillagt en rekke regionale og
nasjonale funksjoner, som i gjennomsnitt er mer ressurskrevende enn øvrig pasientbehandling.
Som en følge av pasientsammensetningen, har også Sunnaas sykehus HF en ressursbruk pr
DRG- poeng som avviker fra gjennomsnittet.
Beregninger viser at det ligger et gevinstpotensial i størrelsesorden 150-200 millioner kroner ved
1 %-poeng økt produktivitet.
2.9
Resultatutvikling
De resultatene helseforetakene har lagt til grunn i sine økonomiske langtidsplaner er forutsatt å
reflektere det investeringsnivået som er nødvendig for å vedlikeholde bygningsmassen og
opprettholde eller, om nødvendig, å øke investeringer i medisinsk teknisk utstyr. I tillegg til slike
løpende investeringer skal resultatet også bidra til egenfinansiering av større
investeringsprosjekter.
Side 7 av 23
Foretaksgruppens budsjetterte resultat for perioden fremstår som i Tabell 5 under tall i millioner
kroner:
Estimat
2015 pr april
Akershus universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF
Økonomisk langtidsplan
2016
2017
2018
2019
-100
50
100
151
201
175
300
450
600
600
Sunnaas sykehus HF
14
17
9
7
6
Sykehusapotekene HF
37
22
21
22
24
Sykehuspartner HF
30
0
0
0
0
Sykehuset i Vestfold HF
70
50
92
98
63
Sykehuset Innlandet HF
70
80
120
150
170
Sykehuset Telemark HF
0
15
45
60
80
Sykehuset Østfold HF
-100
-328
-287
-288
-233
Sørlandet sykehus HF
120
125
125
125
125
Vestre Viken HF
180
215
200
250
280
72
200
200
200
200
568
745
1075
1375
1517
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst Foretaksgruppen
Tabell 5. Resultatutvikling
I henhold til sak 012-2015 bør det i økonomiplanperioden legges opp til årlige økonomiske
resultater på minst 2 % av totale inntekter (resultatgrad). Det er betydelige variasjoner mellom
helseforetakene når det gjelder dette. For foretaksgruppen samlet viser Figur 2 under utviklingen i
resultatgrad fra 2012 til planlagt 2019- nivå:
Korrigert resultat (stolpe og venstre akse) og resultatgrad (linje og høyre akse)
1 600 000
2,0 %
1,8 %
1 400 000
1,6 %
1 200 000
1,4 %
1 000 000
1,2 %
800 000
1,0 %
0,8 %
600 000
0,6 %
400 000
0,4 %
200 000
0,2 %
-
0,0 %
F 2012
F 2013
F 2014
E 2015
ØLP 2016
ØLP 2017
ØLP 2018
ØLP 2019
Figur 2. Resultatgrad
Resultatutviklingen det legges opp til er positiv, men målet om 2 % i løpet av perioden oppnås
ikke helt for foretaksgruppen.
Side 8 av 23
I helseforetakenes innspill til økonomisk langtidsplan 2016-2019 er det bare i liten grad omtalt
hvilke konkrete tiltak som planlegges iverksatt for å nå de budsjetterte resultatene. Realisering av
forutsatte resultatmål i perioden påvirkes også av om resultatene for 2015 blir som forutsatt.
Utviklingen hittil i år viser risiko for at resultatmålene for 2015 ikke realiseres.
Det må derfor planlegges, besluttes og settes i verk konkrete og realistiske tiltak for å sikre at de
planlagte resultatene realiseres. Gjennomføring av tiltak er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig
handlefrihet og sikre økonomisk bæreevne i forhold til de investeringsplanene som foreligger.
Dette fordrer økt og kontinuerlig ledelsesmessig oppfølging på alle plan i helseforetakene, i tillegg
til forsterket oppfølging av dette arbeidet fra det regionale helseforetakets side.
Tilpasning til nye driftsløsninger må hele tiden skje ved prosesser i nært samarbeid og dialog med
ansatte og deres organisasjoner slik at disse tiltakene får tilstrekkelig legitimitet i organisasjonen
Spesielt om Sykehuset Østfold HF
Sykehuset Østfold HF planlegger i sitt innspill til økonomisk langtidsplan med en
resultatutvikling som ikke er tilstrekkelig. Foretaket må arbeide med å sikre at nødvendige
gevinster ved nytt bygg realiseres for derved å styrke sitt resultat og sin bæreevne. Som bidrag til
nødvendig endringsarbeid og gevinstrealisering, legges det opp til å tildele Sykehuset Østfold HF
ekstraordinær inntektsstøtte i 2016 på 75 millioner kroner.
2.10
Det regionale helseforetaket
Samlet sett er det forutsatt en vekst i basisrammen på 550 millioner kroner til økt aktivitet i 2016
over statsbudsjettet. Av dette er 250 millioner kroner forutsatt holdt tilbake på det regionale
helseforetaket. Det resterende, 300 millioner kroner, er fordelt til helseforetak og sykehus. For
årene 2017 til 2019 er det forutsatt 450 millioner årlig til økt aktivitet, hvorav 150 millioner
kroner til det regionale helseforetaket.
Midlene som settes av på Helse Sør-Øst RHF er forutsatt å inngå i finansieringen av et planlagt
resultat på 200 millioner kroner pr år, samt en resultat- og likviditetsbuffer på 300 millioner
kroner pr år i perioden. Disse midlene vil kunne benyttes til regionalt prioriterte investeringer.
Planlagt ekstraordinær inntektsstøtte som omtalt i saken vil belaste denne bufferen. I tillegg
kommer en regional investeringsbuffer på 200 millioner kroner i perioden 2016 til 2018.
2.11
Investeringer og økonomisk bæreevne
Helse Sør-Østs eiendomsstrategi fremgår av sak 010 – 2011 Strategi for eiendomsvirksomheten i Helse
Sør-Øst. Denne strategien legges til grunn for gjennomføring av investeringsprosjekter. Regionale
prioriteringer omfatter større byggeprosjekter over 100 millioner kroner og regional IKT
satsning, jf sak 093-2009. Det innebærer at det enkelte helseforetak forutsettes å foreta
nødvendige lokale investeringer knyttet til vedlikehold, teknisk og funksjonell oppgradering av
bygningsmassen, medisinsk teknisk utstyr mv. innenfor sin tilgjengelige likviditet. Videre er det
forutsatt at helseforetakene bidrar med egenfinansiering av større investeringsprosjekter.
Side 9 av 23
Helse Sør-Øst har i perioden 2007-2014 løftet store investerings- og omstillingsprosjekter.
Akershus universitetssykehus HF ble ferdigstilt i 2009-2010 og nytt østfoldsykehus ferdigstilles i
2015. I samme periode er det prioritert likviditet til nødvendige investeringer for gjennomføring
av omstillingen i hovedstaden, i tillegg til finansiering av negative resultater. Det er videre
prioritert betydelige investeringsmidler knyttet til regionens IKT- strategi, Digital fornying. Disse
aktivitetene har i sum lagt et betydelig press på foretaksgruppens økonomiske handlingsrom inn i
2015 og videre inn i perioden for økonomisk langtidsplan 2016-2019
I økonomisk langtidsplan 2016-2019 er målsetningen å styrke det økonomiske handlingsrommet
og egenfinansieringsevnen, i tråd med styres vedtak i sak 041-2014 Økonomisk langtidsplan 20152018, og sak 012-2015.
Finansiering av investeringer
Foretaksgruppens økonomiske handlingsrom kommer som resultat av god drift gjennom
positive resultater, tilgjengelige lånemidler og salg av eiendom. Innenfor dette handlingsrommet
må foretaksgruppen tilpasse gjennomføring av planlagte investeringer.
2.11.1
Det kan søkes om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet på byggeprosjekter over 500 millioner
kroner. Maksimal låneramme for byggeprosjekter er 70 % av forventet prosjektkostnad. For å få
lånetilsagn kreves det at investeringsprosjektet har gjennomgått de ulike planfasene inklusive
ekstern kvalitetssikring etter konseptfasen. I utarbeidelsen av økonomisk langtidsplan 2016-2019
er det forutsatt at alle byggeprosjekter over 500 millioner kroner som er inkludert i planen, vil få
lån fra Helse- og omsorgsdepartementet tilsvarende 70 % av prosjektets forventede totalramme.
Lån bevilges i de årlige statsbudsjettene.
Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har årlig om lag tre milliarder kroner tilgjengelig i fri likviditet
ved et resultat i balanse. Gruppen har en intern lånemodell som innebærer at Helse Sør-Øst RHF
holder tilbake en andel av helseforetakenes frie likviditet, og dette disponeres til finansiering av
store, felles prioriterte prosjekter og avdrag på lån til Helse- og omsorgsdepartementet.
Ved inngangen til økonomiplanperioden utgjør avdrag til Helse og omsorgsdepartementet om lag
500 millioner kroner årlig, mens Digital Fornying er forutsatt å kunne utgjøre 1.150 millioner
kroner årlig. I tillegg benyttes om lag 900 millioner kroner av den frie likviditeten til lokale
investeringer hos helseforetakene, herunder blant annet medisinsk teknisk utstyr og vedlikehold.
Gjenstående midler som kan benyttes til regional finansiering av øvrige store prosjekter utgjør
dermed om lag 500 millioner kroner årlig, med tillegg av årlig resultat i det regionale
helseforetaket.
Fra 2015 har Helse -og omsorgsdepartementet åpnet for at finansiell leasing kan benyttes som
finansieringsform, jf sak 015-2015. I økonomiplanperioden er det to helseforetak som melder at
det planlegges med å benytte seg av muligheten for finansiell leasing. Oslo universitetssykehus
HF planlegger med finansiell leasing av medisinsk-teknisk utstyr i perioden og Vestre Viken HF
planlegger å lease ambulanser.
Side 10 av 23
Kriterier for prioritering av store investeringsprosjekter
Det økonomiske handlingsrommet setter rammene for hvor mange investeringsprosjekter som
kan gjennomføres og når. Regionens kriterier for prioritering av investeringsprosjekter, herunder
store byggeprosjekter, fremgår av sak 048-2007. Kriteriene omfatter:
2.11.2
•
Generelle overordnede kriterier
•
Medisinsk og helsefaglige kriterier, herunder kapasitet og ivaretakelse av sørge-for
ansvaret
•
Bygningsmessige kriterier
•
Økonomiske kriterier, herunder prosjektets og helseforetakets bæreevne
I sammenheng med vurdering av ivaretakelse av “sørge for”- ansvaret, er det i en tidlig fase i
planleggingsarbeidet nødvendig å gjøre grundige vurderinger av fremtidig kompetansebehov og
bemanningsutvikling. Sammen med kartlegging og konsekvensvurdering av IKT-området, danner
dette også viktige forutsetninger for vurdering av prosjektets bæreevne.
Kriterier gjøres gjeldende ved beslutning om igangsetting av et prosjekt, ved prioritering mellom
prosjekter og ved prioritering mellom investeringsområdene. Videre anvendes kriteriene som
grunnlag for styrets godkjenning til neste prosjektfase.
Vurderingen av om en investering tilfredsstiller kriterier og krav er i utgangspunktet uavhengig av
hvordan investeringen kan finansieres.
Felles prioriterte prosjekter i økonomisk langtidsplan
I økonomisk langtidsplan 2016-2019 foreslår administrerende direktør å videreføre igangsatte
prosjekter og prosjekter som allerede er prioritert som regional satsning, det vil si
2.11.3
•
Sykehuset Østfold HF: Nytt østfoldsykehus ferdigstilles etter planen.
•
Oslo universitetssykehus HF: Ferdigstilling av samlokalisering fase I
•
Sykehuset i Vestfold HF: Tønsbergprosjektet, jfr. sak 044- 2014
•
Digital Fornying: Videreføring av regional satsning, hvor omfanget vurderes på bakgrunn
av gjennomføringsstrategi og tilgjengelig likviditet
Videre er det planmessig tatt høyde for prioritering og gjennomføring av investeringer knyttet til
•
Oslo universitetssykehus HF: Ombygging og lukking av myndighetspålegg i perioden
2016-2019, jamfør sak 045-2015
•
Vestre Viken HF: Nytt sykehus i Drammen (jamfør sak 043-2014)
•
Sørlandet sykehus HF: Oppføring av nytt psykiatribygg
Det vises til avsnitt 2.14 for nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene
Mot utløpet av økonomiplan 2016-2019 perioden vil det kunne være et handlingsrom for nye
investeringsprosjekter. Prioriterte prosjekter i tidligfase er:
•
Sykehuset Telemark HF: Byggeprosjekt
•
Oslo universitetssykehus HF: Nybygg trinn 1
Side 11 av 23
En eventuell etablering av protonsenter i planperioden vil kunne få innvirkning på prioriterte
prosjekter mht. tidspunkt for gjennomføring. I tillegg til ovenstående prosjekter pågår det idéfase
ved Sykehuset Innlandet HF, jf sak 066-2014.
Det vises for øvrig til omtalen av store investeringsprosjekter i kapittel 2.13.
Investeringer i økonomisk langtidsplan
Figur 3 under viser samlet investeringsnivå som foreslås prioritert og innarbeidet i økonomisk
langtidsplan fordelt på bygg og anlegg, IKT, medisinskteknisk utstyr og andre investeringer.
2.11.4
MNOK
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
2014
2015
Bygg & anlegg
2016
IKT
2017
MTU
2018
2019
Andre
2020
2021
Inv.nivå innspill
Figur 3. Investeringer i økonomisk langtidsplan
Det legges opp til et lavere investeringsnivå i 2016 enn for årene 2014 -2015. Dette har
sammenheng med at nytt østfoldsykehus nærmer seg ferdigstillelse. Det har i tillegg vært
nødvendig å tilpasse investeringsnivået for å sikre et nivå som ligger innenfor økonomisk
bæreevne og handlingsrom for foretaksgruppen.
Investeringsplanene som foreligger innebærer vekst i investeringene fra 2016 mot et nivå som fra
2019 og utover ligger over nivået for 2014. Endelig kostnadsomfang knyttet til prioriterte
prosjekter vil ikke være avklart før godkjent oppstart forprosjekt.
Figur 4 under viser omfanget av de felles prioriterte prosjektene sammen med investeringene som
gjennomføres i regi av helseforetakene (lokale investeringer). Som det fremgår av figuren vokser
det lokale investeringsnivået marginalt i perioden. Digital fornying er innarbeidet med 1 150
millioner kroner årlig.
Side 12 av 23
MNOK
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
F2014
E2015
Totale investeringer
2016
2017
2018
Lokale investeringer
2019
2020
2021
Felles prioriterte prosjekter
Figur 4 Regionale og lokale investeringer
Digital fornying
Økonomisk langtidsplan for 2016-2019 for Digital fornying tar utgangspunkt i
gjennomføringsplan og gjennomføringsstrategi som fremlagt for fornyingsstyret 16.desember
2014. Hovedtilnærmingen er å etablere en standardisert klinisk løsning ved Oslo
universitetssykehus HF som utgangspunkt for en regional konsolidering. Dette innebærer
etableringen av en regional infrastruktur som er egnet for bredding av kliniske og administrative
tjenester til alle helseforetak i regionen, samt standardiserte og konsoliderte tjenester innen
følgende områder:
2.11.5
•
PAS/EPJ basert på DIPS, inkludert overgang til Arena-plattformen
•
Laboratoriedata, basert på Softwarepoint LVMS
•
Radiologisystem, basert på Carestream
•
Kurve- og medikasjonssystem, basert på ImdSoft Metavision
•
Medikamentell kreftbehandling, basert på JAC.
•
Økonomi- og logistikksystem (ERP), basert på Oracle Financials.
I tillegg vil det ferdigstilles flere tiltak innen samhandling, herunder eResept. Det vil også bli
gjennomført enkelte oppgraderinger, deriblant innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP)området. I tillegg til de planlagte leveransene innenfor Digital fornying er det identifisert behov
for å gjøre forbedringer og utvikling innenfor områdene forskningsstøtte og prehospital IKT,
samt digital patologi.
En samlet vurdering av tilgjengelig likviditet tilsier en regional satsning på teknologiområdet på 1
150 millioner kroner hvert år.
Det er for 2016 innarbeidet IKT- investeringer innenfor prehospitalt område, forskning og digital
patologi.
Side 13 av 23
Det er i grunnlagstallene for økonomisk langtidsplan ikke hensyntatt konsekvenser av evt.
eksternt partnerskap for infrastruktur. Likviditetseffekten av evt. eksternt partnerskap vil være
avhengig av endelig finansieringsmodell.
Prosjekt nytt østfoldsykehus avsluttes ved utgangen av 2015 etter oppstarten av det nye
sykehuset. I utgangspunktet skulle da alle IKT-investeringer til det nye sykehuset være
gjennomført. På grunn av endringer og forsinkelser i leveransene til sykehuset er det et behov for
å gjennomføre ytterligere noen leveranser i 2016, omtalt som “fase 3”. Dette arbeidet vil skje i
tett koordinering med de øvrige programmene i Digital fornying for å sikre at regionale
nytteeffekter ivaretas og at løsningene videreføres innen Digital fornying. Det er forutsatt at dette
arbeidet kan gjennomføres innenfor en ramme av 40 millioner kroner i 2016.
Medisinsk teknisk utstyr – MTU
Foretakenes tilstand på utstyrsparken varierer, og prioritering av investering i MTU varierer
dermed også som en følge av dette. Gjennomsnittlig alder på utstyrsparken ved årsskiftet
2014/2015 var om lag 9,6 år, jf Tabell 6 under:
2.11.6
Snittalder m edisinsk teknisk utstyr
2013
2014
2015
Akershus universitetssykehus HF
6,2 år
5,3 år
6,0 år
11,1 år
11,1 år
11,0 år
Sørlandet sykehus HF
9,0 år
9,0 år
8,6 år
Sykehuset i Vestfold HF
9,2 år
8,3 år
8,9 år
Sykehuset Telemark HF
8,1 år
8,6 år
7,1 år
Sunnaas sykehus HF
9,5 år
9,2 år
4,5 år
Sykehus Innlandet HF
10,2 år
11,1 år
10,3 år
Sykehuset Østfold HF
9,1 år
9,1 år
7,9 år
Oslo universitetssykehus HF
Vestre Viken HF
9,8 år
9,6 år
8,6 år
Vektet gjennomsnitt HSØ
9,8 år
9,9 år
9,6 år
Tabell 6. Aldersfordeling MTU
Gjennomsnittsalderen mellom foretak varierer fra 4,5 år til 11,0 år. De som har nyest utstyrspark
er hovedsakelig de foretak med nylig ferdigstilte sykehusbygg.
Investeringer i medisinskteknisk utstyr har i perioden fra 2002 økt fra rundt 500 millioner
kroner til et årlig nivå ved slutten av økonomiplanperioden på ca 1.000 millioner kroner. I
perioder med store byggeprosjekter øker også investeringsnivået i medisinsk teknisk utstyr.
Side 14 av 23
MNOK
1 200
1 000
800
600
400
200
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Investering 2002-2015
Investering ØLP 2016-2019
Årlig avskrivning
Figur 5. Investeringer i MTU
Budsjettinnspillene viser at foretakene planlegger med et investeringsnivå på om lag 3.400
millioner kroner i perioden 2016-2019.
Gjennomsnittsalder
Investeringsnivå
1 000
900
13
800
700
11
600
9
500
400
7
300
200
5
100
0
3
2015
2016
Budsjettert investeringsnivå
2017
2018
2019
Utvikling snittalder MTU
Figur 6. Investering og levealder MTU
Foretakene melder om at MTU prioriteres i investeringsplanene, men at det er utfordrende å
senke gjennomsnittsalderen på det medisintekniske utstyret, sett i lys av behov for prioritering
mellom reanskaffelse og nyinvesteringer for å møte krav til nye behov og teknologisk utvikling.
Foretakenes innspill til økonomisk langtidsplan viser at gjennomsnittlig alder på foretakenes
utstyrspark reduseres i perioden. Spesielt påvirker nybyggprosjektet i Østfold utviklingen i positiv
retning sammenlignet med 2015.
Som et ledd i det pågående arbeidet med forbedringer av anskaffelsesprosesser knyttet til innkjøp
av medisinsk teknisk utstyr, har Oslo universitetssykehus HF fått i oppdrag å etablere og drifte et
regionalt senter for samordning av investeringer i medisinsk teknisk utstyr i Helse Sør-Øst.
Senteret skal blant annet ivareta et kategoriansvar for regionale anskaffelser, samt utarbeide en
kategoristrategi med langsiktige mål og handlingsplaner.
Side 15 av 23
Vedlikehold
Tilstandsbaserte vedlikeholdsplaner skal føre til en forpliktende oppgradering av helseforetakenes
bygningsmasse til en teknisk tilstandsgrad som er tilstrekkelig god for gjeldende og planlagt bruk.
2.11.7
I 2013 innhentet Helse Sør-Øst RHF data fra
tilstandsregistreringen av bygningsporteføljen i
Helse Sør-Øst som er registrert inn i verktøyet
Multimap. Ut i fra disse dataene er samlet vektet
tilstand beregnet.
Samlet arealfordeling pr. vektet
tilstandsgrad
9%
11 %
TG 0
38 %
42 %
TG 1
TG 2
TG 3
Totalt for hele Helse Sør-Øst hadde 9 % av
arealene svært kraftige symptomer og var i
tilstandsgrad 3 (TG 3), mens 38 % hadde middels
kraftige symptomer og var i tilstandsgrad 2 (TG
2). Litt over halvparten av arealene er i meget god
eller god tilstand (TG 0 eller 1)
Figur7: Tilstandsgrad bygningsmasse
Flere helseforetak har utfordringer knyttet til aldrende bygningsmasse som ikke har blitt
tilstrekkelig vedlikeholdt over tid, og hvor det vurderes som krevende å sette av tilstrekkelige
midler til håndtering av vedlikeholdsetterslepet. Samtidig vil ferdigstilling av flere store
byggeprosjekter, som nytt østfoldsykehus på Kalnes og oppgraderinger ved Moss i Østfold, nytt
bygg ved Sunnaas sykehus HF samt pågående vedlikeholdsprosjekter ved Oslo
universitetssykehus HF og Vestre Viken HF medføre at bygningsmassen i Helse Sør-Øst samlet
sett forbedres over de nærmeste år. I tillegg vil avhending av deler av den dårligste
bygningsmassen også redusere omfanget av bygg med de svakeste tilstandsgradene.
Gjennom økonomisk langtidsplan har helseforetakene rapportert inn sine planer for
bygningsmessig vedlikehold og utskifting for årene 2016-2019. Sammenholdt med historiske data
er det innarbeidet planer som indikerer en økning i midler benyttet til vedlikehold og utskifting
for helseforetaksgruppen sett under ett, hvor gjennomsnittlig beløp øker med om lag 30 %
sammenlignet med perioden 2012-2014.
2.12
Det økonomiske handlingsrommet
Foretaksgruppen må tilpasse gjennomføring av planlagte investeringer innenfor sitt økonomiske
handlingsrom, herunder ta tilstrekkelig høyde for risiko med resultat- og likviditetsbuffere.
Det er forskjell på foretaksgruppens totale tilgjengelige likviditet og tilgjengelig regional likviditet
til felles prioriterte prosjekter. Foretaksgruppens totale tilgjengelig likviditet er summen av all
likviditet i foretaksgruppen. Tilgjengelig regional likviditet er i hovedsak likviditeten som Helse
Sør-Øst RHF holder tilbake fra helseforetakene gjennom lånemodellen, og som, sammen med
eksternt låneopptak benyttes til å finansiere foretaksgruppens felles prioriterte prosjekter og
øvrige satsninger.
Side 16 av 23
Figur 8 under illustrerer disponeringen av regional likviditet til felles prioriterte
investeringsprosjekter i perioden:
MNOK
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
0
-200
-400
-600
2016
2017
2018
Årlig konsekves for regional likviditet
2019
2020
2021
Akkumulert konsekvens for regional likviditet
Figur 8. Regional likviditet
Det er i figur 8 valgt å vise likviditetsutviklingen frem til 2021 for å synliggjøre et behov for å
bygge regional likviditet som skal sikre finansiering av store byggeprosjekter som igangsettes, og
krever større regional finansiering enn hva som årlig er tilgjengelig. Med de prosjekter som er
innarbeidet i økonomisk langtidsplan 2016-2019, er utviklingen i tilgjengelig regional likviditet
igjen positiv i perioden etter 2021, og øker med det handlingsrommet for nye fellesprioriterte
prosjekter.
Figur 9 under viser foretaksgruppens planlagte resultat, totale tilgjengelige likviditet og tilgjengelig
likviditet til felles prioriterte prosjekter.
MNOK
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
2016
Resultat
2017
2018
2019
Foretaksgruppens tilgjengelig likviditet
2020
2021
Tilgjengelig regional likviditet
Figur 9. Tilgjengelig likviditet
Side 17 av 23
Foretaksgruppens samlede likviditet overstiger tilgjengelig regional likviditet som kan disponeres
til felles prioriterte investeringsprosjekter. Dette skyldes at helseforetakenes planlagte positive
resultater ikke inngår i de regionale midlene, og at helseforetakene i liten grad planlegger å benytte
egne positive resultater til å finansiere felles prioriterte prosjekter. Videre har foretakene ikke fullt
ut planlagt disponereringen av sine tilgjengelige midler utover planperioden. Det betyr at det kan
være et potensial for økt handlingsrom for gjennomføring av flere felles prioriterte prosjekter i
planperioden enn de som er innarbeidet, dersom helseforetakenes positive resultater i større grad
disponeres for disse formålene. Foretaksgruppens positive likviditetsutvikling er avhengig av at
planlagte positive resultater blir realisert. Det er forutsatt relativ høy resultatvekst i planperioden,
og det er risiko knyttet til denne utviklingen.
2.13
Store investeringsprosjekter
Figur 10 under viser prosjektporteføljen for byggeprosjekter i foretaksgruppen pr 01.06.15
fasefordelt:
Figur 10. Investeringsprosjekter fordelt på faser
Side 18 av 23
Under gis en kort vurdering av status for pågående prosjekter og prosjekter i tidligfase i
foretaksgruppen. En oversikt over hvilken fase prosjektene er i fremgår av figuren over.
Akershus universitetssykehus HF
Akershus universitetssykehus har gjennomført en idéfase for nybygg på Nordbyhagen. Nybygget
er ment å romme deler av sykehuspsykiatrien som i dag drives i lokaler eiet av Oslo
universitetssykehus HF. Antatt prosjektkostnad er i overkant av 400 millioner kroner.
Anmodning om videreføring til konsept er oversendt Helse Sør-Øst RHF. Oppføring av et
eventuelt nybygg må sees i sammenheng med helseforetakets arbeid med utviklingsplan, og
fortsatt leie ved Oslo universitetssykehus HF.
Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF forventes å fullføre arbeidet med en samlet idéfase for somatikk,
psykisk helse og avhengighet i foretaket i løpet av 2015. Denne samlede planen forutsettes delt
opp i byggefaser eller delprosjekter, som hver for seg forutsetter egne planprosesser, med
idé/konseptfaser. Første idéfase forventes søkt igangsatt i 2016, og eventuelle byggearbeider kan
tidligst starte mot utløpet av kommende økonomiplanplanperiode.
Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i sak 20-2013 Utviklingsplan og idèfasemandat Oslo universitetssykehus
HF vedtak om videreføring av arbeidet ved helseforetaket.
Planen for utbyggingene ved Oslo universitetssykehus HF skal innebære etappevis tilnærming til
en helhetlig utvikling for å sikre fremtidsrettede investeringer. Det må i denne sammenhengen
legges til rette for god samordning, tas utgangspunkt i risiko ved bygningsmessig tilstand og
legges vekt på potensial for gevinstrealisering. En etappevis tilnærming er viktig for å sikre driften
under bygging og for å kunne sørge for tilpasning til den medisinske og teknologiske utviklingen.
Det legges til grunn at den dårligste bygningsmassen erstattes først. Etablert fullmaktsregime og
tidligfaseveileder for sykehusplanlegging legges til grunn, hvilket blant annet betyr at styret i Helse
Sør-Øst RHF skal forelegges forslag til oppstart av idéfase for første etappe i en slik utbygging til
beslutning.
Oslo universitetssykehus HF har, i tillegg til ordinære løpende investeringer i foretaket, etablert et
investeringsprogram knyttet til lukking av myndighetspålegg. I perioden 2012-2015 vil det være
investert ca. 700 millioner kroner til dette formål. Foretaket har utarbeidet en tiltakspakke som
omfatter de mest kritiske tiltakene, som haster mest, og som også er mest krevende å
gjennomføre. I byggene som berøres foregår det omfattende klinisk aktivitet med mange
pasienter og ansatte. Tiltakene vurderes avgjørende for å ivareta ansvaret for pasientbehandling
ved Oslo universitetssykehus HF i påvente av senere nybygg. Det vises til sak 045-2015
Investeringstiltak i bygningsmassen ved Oslo universitetssykehus HF
Sykehuset Innlandet H F
Styret i Helse Sør-Øst RHF har, med utgangspunkt i Sykehuset Innlandet HFs utviklingsplan,
godkjent oppstart av samlet idéfase for investeringer i foretaket, jf sak 066-2014. Styret legger i
sak 066 til grunn at eventuell byggestart for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at
fremdriften av arbeidet tilpasses dette.
Side 19 av 23
Sykehuset i Vestfold H F
Tønsbergprosjektet, som innebærer fullføring av sykehusutbyggingen i Tønsberg, ble godkjent
for oppstart forprosjekt i juni 2014. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 milliarder kroner og
er foreløpig planlagt gjennomført i tidsperioden 2017-2020. Arbeidet med forprosjekt pågår.
Sykehuset Telemark H F
Sykehuset Telemark HF har utarbeidet ”Utviklingsplan 2014-2016 Sykehuset Telemark HF” som
setter rammene for helseforetakets virksomhet og struktur i perioden. På grunnlag av dette
arbeidet, ønsker helseforetaket å igangsette idefase for rehabilitering av eksisterende sengebygg,
og oppføring av nytt sengebygg i forbindelse med planlagt flytting av somatisk aktivitet fra
Porsgrunn til Skien. I det videre arbeid må tidligfaseveileder for sykehusplanlegging legges til
grunn, herunder tilstrekkelige aktivitetsfremskrivninger og krav til utredning av flere alternativer
med tilhørende driftsmodeller for helseforetakets virksomhet. Det er etablert dialog med
helseforetaket om videre prosess frem mot beslutning om igangsetting av idefase. En
gjennomføring av prosjektene kan tidligst vurderes for regional prioritering og gjennomføring
mot utløpet av økonomiplanperioden.
Sørlandet sykehus H F
Sørlandet sykehus HF har startet arbeidet med en utviklingsplan, som er planlagt ferdigstilt etter
at den nasjonale helse- og sykehusplanen er framlagt.
Sørlandet sykehus HF har utarbeidet konsept for nytt psykiatribygg i Kristiansand. Prosjektet
gjennomgås i fellesskap av helseforetaket og Helse Sør-Øst RHF med formål å sikre at bygget er
riktig og optimalt dimensjonert, og at planlegging og bygging kan gjennomføres effektivt. Videre
er det et mål at et eventuelt nytt psykiatribygg planlegges og bygges slik at det ikke binder opp
den videre utviklingen av Sørlandet sykehus HF. Det kan tidligst fremmes lånesøknad overfor
Helse- og omsorgsdepartementet inn mot statsbudsjettet for 2017.
Vestre Viken HF
Nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF er i konseptfase, som også omfatter
skisseprosjekt. Oppstart av konseptfasen ble godkjent i styret i Helse Sør-Øst RHF 19.06.2014, i
sak 043-2014.
Konseptfaseutredningen for nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF gjennomgås nå i
samarbeid mellom helseforetaket og Helse Sør-Øst RHF. Arbeidet vil inngå som premiss ved
helseforetakets ferdigstillelse av endelig konseptfaserapport.
Det vises til styrets vedtak i sak 043-2014 Idefase for prosjekt nytt sykehus i Drammen med mandat for
konseptfasen, hvor prosjektet ble ført over i konseptfase:
”Styret ber om at det planlegges for en eventuell etappevis ferdigstillelse av sykehuset, slik at det er
bygningsmessig fleksibilitet til å tilpasse kapasitetsbehovet i 2030”.
En slik faseinndeling representerer en risikodempende gjennomføring av prosjektet og tilhørende
finansiering, og sikrer tilstrekkelig etablering av bæreevne.
Når det gjelder investeringer i IKT, er det lagt til grunn at det skal bygges på regionale løsninger
levert av Digital fornying. Det er forutsatt at IKT - investeringene dekkes av byggeprosjektet.
Side 20 av 23
Vestre Viken HF har også lagt fram forslag om videreføring av DPS Drammen fra idéfase til
konseptfase, og inkludering av dette i prosjektet for nytt sykehus i Drammen. Antatt
prosjektkostnad er ca. 550 millioner kroner. Foretaket har også foreslått å samle akuttpsykiatrien
som i dag er på Lier og Blakstad i et nybygg på Blakstad, i påvente av samlokalisering med
somatikk i nytt sykehus i Drammen. Dette bygget er tenkt å benyttes til Asker DPS etter at
akuttpsykiatrien er flyttet. Forespørsel om oppstart av konsept er oversendt Helse Sør-Øst RHF.
Antatt prosjektkostnad er ca. 250 millioner kroner. Vestre Viken HF arbeider også med planer
for oppgraderinger av de øvrige somatiske sykehusene i foretaket (Kongsberg, Ringerike og
Bærum).
Det vises i denne sammenheng til styrets sak 043-2014 hvor det blant annet sies følgende: ”
Videre planarbeid for DPSene, samt utvikling av eiendomsmassen ved Ringerike og Bærum, må gjennomføres i
henhold til veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusbygg, samt underlegges gjeldende prioriteringskriterier for
byggeprosjekter i Helse Sør-Øst og eksisterende fullmaktsregime.
Andre bygningsmessige investeringer
Ut over de beskrevne større investeringer vil utvidelse av strålekapasiteten i Helse Sør-Øst RHF
med etablering av flere stråleterapienheter i regionen ha betydning for prioritering av
investeringsprosjekter.
Protonsenter
Nytt protonsenter i samsvar med styrevedtaket om idéfaserapporten for regionale protonsentre,
jf sak 096-2014 og foretaksmøte 9. april 2015 om samme sak, vil medføre store
investeringskostnader. For å følge opp styrevedtaket og foretaksmøtet vurderes det en rekke
kompetansetiltak for å sikre at norske pasienter får et fullverdig tilbud om protonbehandling.
Etablering av protonbehandling som kjernefasilitet og strategisk satsingsområde i Helse Sør-Øst
og med Oslo universitetssykehus HF som nav for kompetanseoppbygging, er viktige tiltak i
forberedelse til bygging av et protonanlegg. Etableringen av kjernefasiliteten vil bygge på et bredt
nasjonalt samarbeid med de øvrige regioner. En videre avklaring i planleggingsprosessene på
nasjonalt nivå vil kunne påvirke fremdrift og prioritering av øvrige investeringsprosjekter i
økonomiplanperioden.
2.14
Sykehuspartner HF
Sykehuspartner HF ble etablert som eget helseforetak med virkning fra 1.januar 2015.
Foretakets inntekter består i all hovedsak av tjenesteprisinntekter fra øvrige foretak i
foretaksgruppen. Sykehuspartner HF er i tillegg tillagt oppgaver på vegne av Helse Sør-Øst RHF
som ikke inngår i tjenesteprismodellen, men som basisfinansieres fra Helse Sør-Øst RHF.
Tjenesteprisen fra Sykehuspartner HF består hovedsakelig av tre komponenter (IKT):
1. Avskrivninger
2. Drifts- og forvaltningskostnader
3. Avtalekostnader
Tjenestepris for HR-området utgjøres av en pris per lønns- og trekkoppgave.
Side 21 av 23
Sykehuspartner HF har presentert tjenesteprisestimater overfor de øvrige foretakene, for hele
økonomiplanperioden. Samlet innebærer disse en økning fra ca 2.900 millioner kroner i budsjettet
for 2015 til 4.000 millioner kroner i 2019. Disse omfatter hele Sykehuspartner og er lagt til grunn
for helseforetakenes kostnader i perioden.
Helse Sør-Øst RHF har stilt krav om at Sykehuspartner HF kvalitetssikrer
kostnadsforutsetningene benyttet i innspillet til økonomisk langtidsplan, og det vil bli stilt
effektiviseringskrav overfor virksomheten for planperioden.
3.
Administrerende direktørs anbefaling
Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet står sentralt i Helse Sør-Østs plan for strategisk
utvikling 2013-2020. Dette arbeidet vil ha høy prioritet i kommende økonomiplanperiode.
Det er et styringskrav fra eier for 2015 at aktiviteten og ressursinnsatsen innen psykisk helsevern
og TSB skal øke mer enn innen somatisk sektor. Det forventes at dette kravet også vil bli gjort
gjeldende for hvert av de kommende årene, og det er fra styrets side lagt til grunn som en
planforutsetning i økonomisk langtidsplan at dette kraves skal innfris på regionalt nivå.
Helseforetakene vil bli fulgt opp inn mot 2016-budsjettet for å sikre at de krav og føringer som
fremkommer i statsbudsjettet blir ivaretatt.
Det resultatnivået som er planlagt krever at det iverksettes driftsrelaterte tiltak for å sikre
realistiske planer for kostnadstilpasning og gevinstuttak. Slike planer må forankres i
organisasjonen. I innspillene til økonomisk langtidsplan er planer og tiltak for å realisere
resultatmålene bare i begrenset grad dokumentert. Dette vil bli fulgt opp fra det regionale
helseforetakets side inn mot de enkelte helseforetak, slik at nødvendige tiltak for å realisere
resultatmålene blir konkretisert, vedtatt og iverksatt.
Igangsatte prosjekter, herunder satsningen på digital fornying, foreslås videreført. Etter at nytt
østfoldsykehus er ferdigstilt i 2015, står Tønsberg-prosjektet ved Sykehuset i Vestfold HF for tur.
Det foreslås også at vedlikeholdsbehov ved Oslo universitetssykehus HF føres over i forprosjekt,
og at styret gir sin tilslutning til at det søkes om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet til dette
prosjektet (jf sak 045-2015). Videre vil det i planperioden bli arbeidet videre med prosjekt nytt
psykiatribygg ved Sørlandet sykehus HF og nytt sykehus i Drammen for Vestre Viken HF.
Mot utløpet av økonomiplan 2016-2019 perioden vil det kunne være et handlingsrom for nye
investeringsprosjekter. Øvrige prioriterte prosjekter i tidligfase er byggeprosjekt ved Sykehuset
Telemark HF og nybygg trinn 1 ved Oslo universitetssykehus HF.
Det legges videre opp til at pågående idéfasearbeid ved Sykehuset Innlandet HF videreføres.
Gjennomføring og ibrukstagelse av nye store sykehusbygg representerer vesentlig økonomisk
risiko. Dette omfatter både risiko forbundet med prosjektkostnad og finansieringen. I tillegg
kommer risiko knyttet til de nødvendige kostnadstilpasningene i driften når byggene tas i bruk.
Tilpasningene av driften må skje i parallell med at pasientenes tilbud ivaretas, og på en slik måte
at medarbeidernes involvering sikres. Foretaksgruppens oppstart av nye prosjekter forutsetter
derfor rask etablering av bæreevne i allerede gjennomførte prosjekter. Foretaksgruppen vil til
Side 22 av 23
enhver tid måtte tilpasse planlegging og gjennomføring av nye store byggeprosjekter til det
handlingsrommet som foreligger, og på en slik måte at det tas tilstrekkelig hensyn til samlet
risikoeksponering.
Det er administrerende direktørs oppfatning at arbeidet med økonomisk langtidsplan gis høy
prioritet i helseforetakene. Det er vesentlig for prosessen på regionalt nivå at dette arbeidet er
behandlet i de enkelte foretaksstyrer, slik at formell forankring i organisasjonen er sikret.
Arbeidet med økonomisk langtidsplan 2016-2019 har involvert helseforetakene både ved de
administrerende direktørene og styrelederne. Arbeidet er videre presentert for konserntillitsvalgte
og brukerutvalget. Det er derfor administrerende direktørs oppfatning at prosessen er godt
forankret i foretaksgruppen.
Trykte vedlegg:
• Ingen
Utrykte vedlegg:
• Ingen
Side 23 av 23