Saksliste 08.06.2015

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Grue rådhus, kommunestyresalen
Mandag 08.06.2015
Kl. 17.00
Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av
varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Informasjon:



Ordfører
Varaordfører
Rådmann
Saksnr.
Innhold
031/15
Årsregnskap 2014, Årsberetning med vedlegg årsrapport fra enhetene.
032/15
Tertialrapport 1/2015
033/15
Overordnet retning 2016-2019
034/15
Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016
035/15
Høring: forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne
butikker
036/15
Hjorteviltplan
037/15
Aktivitetstilskudd til idrettslag 2015 og korrigering i retningslinjene.
038/15
Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2014
039/15
WRC-Rally - godkjenning av avtale for 2016
040/15
Kartlegging og verdsetting av friluftsområder
Kirkenær, 01.06.2015
Niels F. Rolsdorph
Ordfører
Turid Bjerkestrand
Rådmann
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-212
14/304
Solveig Furuberg
27.05.2015
Årsregnskap 2014, Årsberetning med vedlegg årsrapport fra
enhetene for 2014
Utvalgssaksnr. Utvalg
031/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt/fremme slik
innstilling
1. Regnskap 2014 og Årsberetning m/vedlegg årsrapport fra enhetene 2014 for Grue
kommune godkjennes.
2. Inndekning av merforbruk i driftsregnskapet på kr. 5 565 584,94 dekkes inn i
årsavslutningen 2016.
3. Garanti Solør Rideklubb (jfr note 7) på 4,3 millioner kroner slettes da forutsetningene for
den ikke er oppfylt.
Sakens dokumenter:
1. Regnskap 2014
2. Årsberetning 2014 m/vedlegg årsrapport fra enhetene
Saksopplysninger:
Vurdering:
Driftsregnskap:
Det er ingen fond til å dekke merforbruket på kr 5 565 584 ,94. Våre reserver er brukt opp.
Siste frist for inndekking er ved årsavslutningen 2016.
Regnskap 2014, Årsberetning m/vedlegg årsrapport fra enhetene:
Regnskap 2014 er et eget dokument. I fjor var regnskapet lagt inn i årsberetningen. Vi har
videre valgt å dele opp årsberetnings- og årsrapportarbeidet i år. Derfor blir nå årsrapporten et
vedlegg til årsberetningen.
Solør Rideklubb: Garanti opplyst i note 7. Garantien gjelder ikke pga at forutsetningene ikke
lenger er tilstede. Garantien ble gitt i vedtak FS 023/09.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-150
14/339
Solveig Furuberg
27.05.2015
Tertialrapport 1/2015
Utvalgssaksnr. Utvalg
032/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
Tertialrapport 1/2015 godkjennes.
Sakens dokumenter:
Tertialrapport 1/2015
Herav som vedlegg:
Tertialrapport 1/2015
Saksopplysninger:
Ifølge årshjulet for Grue kommune skal det utarbeides tre økonomirapporter til
kommunestyret hvert år, 1. og 2. samt årsregnskapet. I denne saken behandles 1. tertialrapport
2015 for Grue kommune.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-145
14/202
Turid J. Bjerkestrand
21.05.2015
Overordnet retning 2016-2019
Utvalgssaksnr. Utvalg
033/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
Overordnet retning 2016-2019 med forutsetninger og ambisjoner for perioden godkjennes
som styrende for innretningen på arbeidet med Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019.
Sakens dokumenter:
Overordnet retning 2016-2019.
Herav som vedlegg:
Overordnet retning 2016-2019.
Saksopplysninger:
Dokumentet ”Overordnet retning 2016-2019” skal være styrende for Grue kommunes
økonomi for kommende budsjett og økonomiplanperiode. Hovedtrekkene i dokumentet ble
presentert på felles møte med kommunestyret, ledergruppen og tillitsvalgte 18.5.2015. I
tillegg deltok fylkesmannen med innlegg om situasjonen nasjonalt og for Grues
vedkommende.
Dokumentet inneholder fakta om situasjonen og utviklingstrekk for kommunen på sentrale
tjenesteområder. Drift av barnehager, skole og helse og omsorg utgjør nærmere 80 % av
kommunens virksomhet. Disse er dermed viet særlig oppmerksomhet i dokumentet.
Retningen for Grue kommune vil derfor ha særlig fokus på disse områdene.
Vurdering:
Siste kapittel i dokumentet er inntatt i sin helhet nedenfor:
Følgende indikatorer og ambisjoner legges til grunn for arbeidet:
Resultatgrad
Arbeidskapital
Gjeldsgrad
Befolkningsreduksjon
2015
2,3 %
>-5 %
<80 %
<1 %
2016
>3 %
>-5 %
<80 %
<1 %
2017
>=3 %
>-3 %
<80 %
<1 %
2018
>=3 %
>0 %
<80 %
<1 %
2019
>=3 %
>0 %
<80 %
<1 %
Overordnet styringskort for Økonomiplan 2015-2018 rulleres høsten 2015 og prosess starter opp på
dialogmøte i september.
Ambisjoner og retninger for de sentrale tjenestene:
Barnehage: Ambisjonen er å tilpasse struktur, i form av antall barnehager og avdelinger, samt nivå på
tjenesten i takt med nedgangen i antallet barn.
Grunnskole: Grunnskolen må opprettholde den kontinuerlige tilpasningen i takt med antall barn
Barnevern: Målsetting for barnevernet må være en tilpasning til nivået på linje med kostragruppe 2 i
løpet av økonomiplanperioden. Dersom evalueringen som er varslet ikke medfører endringer som
justerer utviklingen må kommunen vurdere om man skal trekke seg ut av samarbeidet i Solør
barneverntjeneste.
Sosialtjeneste: Ambisjonen innenfor sosialtjenesten må være å redusere andelen sosialhjelpsmottakere
i alderen 18-24 år, redusere antallet sosialhjelpsmottakere totalt samt stønadslengde.
Helse- og omsorgstjeneste: Målsetting må være å fortsette arbeidet for å oppnå et nivå på helse og
omsorgsutgiftene på linje med kostragruppe 2. Dette arbeidet er allerede i gang og må tilta i
begynnelsen av økonomiplanperioden.
Veg og vedlikehold av kommunale eiendommer: Målsettingen må være å ikke redusere dette
ytterligere i økonomiplanperioden.
Administrasjon: En ytterligere reduksjon i utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter
forutsettes å skje gjennom interkommunale samarbeid.
Når det gjelder arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 og de økonomiske rammer til
den enkelte enhet forberedes dette og presenteres enhetene i et eget budsjettrundskriv.
Med dette som styrende for arbeidet med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 foreslår
rådmannen at ”Overordnet retning 2016-2019” godkjennes.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-F30
11/578
Jan Atle Thorvaldsen
20.05.2015
Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016
Utvalgssaksnr. Utvalg
008/15
Komité for omsorg og miljø
034/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
28.05.2015
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår komite for omsorg og miljø til å fremme slik
i n n s t i l l i n g:
Med hensyn til manglende tilgengelige boliger, manglende ressurs til å utføre arbeidsoppgavene med
bosetting og integrering og manglende kostnadsdekning gjennom tilskuddsordningen, anses det ikke
som forsvarlig å åpne for bosetting av ett større antall enn det vi gjør i dag.
Behandling i KOMITÉ FOR OMSORG OG MILJØ - 28.05.2015
Komiteen fremmet følgende enstemmige innstilling:
Grue kommune ønsker økt bosetting av flyktninger i perioden 2015 – 2016, ut over
allerede vedtatte 5 personer pr. år.
Innstilling i: K2-008/15
Grue kommune ønsker økt bosetting av flyktninger i perioden 2015 – 2016, ut over allerede
vedtatte 5 personer pr. år.
…….
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
Saksopplysninger:
Utgangspunkt for saken er brev fra KS datert den 28.04.2015 der det vises til brev fra barne-,
likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til landets ordførere, datert 23. april. I
brevet viser statsråden til det økte behovet for bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, både
på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, og på
grunn av flyktningkrisen i Syria. Det varsles i brevet at Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet snart vil sende ut en tilleggs anmodning til kommunene for 2015 og
2016, og at et eventuelt mottak av 10.000 overføringsflyktninger i 2015 vil komme på toppen
av dette (3500 flere i 2015 og 4500 flere i 2016 ut over det antallet Norge allerede har sagt ja
til).
KS skriver videre at brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av
integreringstilskuddet, på tross av at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for
kommunene. Etter KS sin vurdering, vil det også være behov for å styrke de samlede
tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger både i 2015 og 2016. Eventuelle forbedringer av
de økonomiske virkemidler fra statens side vil først bli avklart i forbindelse med Stortingets
behandling av Revidert Nasjonalbudsjett 2015.
Grue kommunene avventer ikke tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for
politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og svarer ut fra de vedtak som da
fattes.
Vurdering:
Utfordringer ved bosetting av flyktninger
I tillegg til overnevnte utfordringer i forhold til at tilskuddsordningen ikke er kostnadsdekkende
kommer utfordringene på boligmarkedet samt bemanningsressurs på flyktningeområder.
Bolig
Grue kommune har gjort et vedtak om bosetting av 5 flyktninger pr år fra og med 2014 til og med
2018. Grue kommune har bosatt 5 flyktninger etter vedtak for 2014 og skal ta i mot 5 nye for 2015 i
løp av sommeren. I tillegg har kommunen hatt familiegjenforening med 4 personer.
Utfordringen fremover er å finne egnet bolig til de som skal bosettes. Grue kommune vil ha klargjorte
boliger for bosetting i 2016. For bosetting i 2017 og 2018 blir dette utfordrende.
Boligmarkedet i Grue kommune tilsier at vi vil få problemer med å finne boliger til dette formål. Det
er pr i dag utfordrende og finne gode boliger til de som skal bosettes etter vedtak. Utvidet antall
krever nye boliger til bosetting, noe vi pr i dag ikke har.
Skal det bosettes et større antall en det vi gjør i dag, må Grue kommune skaffe til veie
innflytningsklare boliger til dette formålet.
Ressurs
Ansvar for bosetting og integreringsarbeidet er lagt til NAV Grue. Vi har pr i dag satt av ressurs på 0,5
årsverk til dette arbeidet. Bosetting og oppfølging er krevende å mestre med så liten bemanning. Økes
antallet som bosettes ytterlige, må vi tilføre ytterligere ressurser som bemanning til dette område.
Bosetting av 5 pr år fører til gradvis økning i arbeidsmengden på dette område. Den innsatsen som blir
gjort er av vesentlig betydning for en god integrering. Det er ikke mulig å bosette flere pr år med de
ressursene vi har i dag.
Økes antallet med ytterlige 5 til 10 personer vil det måtte tilføres ett årsverk til flyktningetjenesten for
å kunne ivareta dette på en forsvarlig måte. Dette vil gi en ekstrakostnad på 650.000,- pr år.
Oppsummert
Ved bosetting av ett større antall flyktninger pr år krever dette følgende;
Grue kommune må skaffe til veie innflytningsklare boliger til dette formålet
Bemanningen på flyktningeområdet må økes med ett årsverk, kostnad 650.000,- pr år.
Tilskuddsordningen er ikke kostnadsdekkende.
Med dette som bakteppe vurderer rådmannen det dit hen at Grue kommune ikke kan ta imot flere
flyktninger enn det kommunen allerede har forpliktet seg til.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE15/273
Haakon Gjems
20.05.2015
Høring: forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate
søndagsåpne butikker
Utvalgssaksnr. Utvalg
035/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Saken legges fram uten innstilling.
Sakens dokumenter:
Herav som vedlegg:
-
Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred
Høring – forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker
Høringsnotat –Søndagsåpne butikker
Saksopplysninger:
Kulturdepartementet har sendt forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate
søndagsåpne butikker på høring bl.a. til landets kommuner. Formannskapet i Grue ba
rådmannen den 13.04.15 at det skal avgis høringsuttalelse fra Grue kommune i denne saken.
Departementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for
butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for
de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-,
pinse-, og julaften fra kl. 16.
Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges
til den enkelte kommune.
Høringsfristen er 30. juni 2015.
Selv om hovedregelen i helligdagsloven er at butikker i Norge skal holde stengt søndager
åpner lovens § 5 for en rekke unntak:
1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet
salgsflate som ikke overstiger 100 kvm («Brustadbua»)
2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm
3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske
turiststeder
5. salg fra serveringssted
6. salg ved auksjon
7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende
8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som
normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet
9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler
10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer
11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har
tillatelse til avgiftsfritt salg
12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme.
I tillegg til disse spesielle unntakene er det et generelt unntak i helligdagsloven § 5 tredje ledd,
som sier at faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl.
14 og kl. 20.
I høringsnotatet er både historikk og referanser til sammenlignbare land tatt inn. Sverige og
Danmark har for eksempel ingen forbud mot søndagsåpne butikker.
Departementet ønsker å høre høringsinstansenes syn på spørsmålet om en lovregulering hvor
avgjørende beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune kan være et hensiktsmessig
alternativ til departementets primærforslag. Konkret vil en slik lovregulering kunne gjøres ved
for eksempel å innføre et nytt ledd i helligdagsloven § 5 som fastsetter at kommunen ved
forskrift kan tillate at faste utsalgssteder i kommunen kan holde åpent utover det som ellers
følger av rammene i bestemmelsen. Departementet forutsetter at eventuell kommunal
reguleringsmyndighet ikke skal kunne innebære en innstramming i forhold til dagens rammer.
Vurdering:
Spørsmålet om mulighet for søndagsåpne butikker engasjerer mange innbyggere og det er
naturlig at formannskapet ønsker å uttale seg om saken. Å ha en faglig vurdering på en sak
som i sin natur er nokså partipolitisk kontroversiell er ikke enkelt, men rådmannen prøver kort
å oppsummere fordeler og ulemper med de foreslåtte endringene som grunnlag for
drøftingene i formannskapet.
Fordeler:

Mindre byråkrati og større lokal frihet

Mulighet for bredere vareutvalg og mindre trengsel enn det er i dagens «Brustadbuer»
dersom ordinære dagligvarebutikker holder åpne søndager.

Flere deltidsarbeidsplasser for skoleelever og andre som kan tenke seg å arbeide
søndag.

Mer likeverdig konkurranse med naboland som ikke har begrensninger i forhold til
mulighet til å ha søndagsåpne butikker
Ulemper:

Innbyggerne utsettes for mer «kjøpepress» som medfører økt forbruk dersom også
søndagen blir handelsdag

Søndagen som «annerledesdag» hvor hovedaktivitet for mange er friluftsliv kommer
under press.

Større andel av innbyggerne må arbeide helgedag

Økte driftskostnader for forretningene kan kanskje gi svakere resultat og dårligere
skatteinntekter fra handelsnæringen, evt økte priser for forbrukerne.
Saken legges fram uten innstilling.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
15/65
Stein Sorknes
30.04.2015
Hjorteviltplan
Utvalgssaksnr. Utvalg
036/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling
Grue kommune vedtar og stadfester Forvaltningsplan for hjortevilt 2015 - 2016
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
2
04.03.2015 Hedmark
Forvaltningsplan for hjortevilt 2015 fylkeskommune;
2026 - høring
Fylkesmannen i Hedmark;
Vestsiden elgforvaltning;
Namnå elgforvaltning;
Surstad elgforvaltning;
Skasen elgforvaltning;
Nordre Røgden
elgforvaltning;
Grue Finnskog
elgforvaltning;
Kongsvinger kommune;
Nord-Odal kommune;
Sør-Odal kommune;
Åsnes kommune;
Våler kommune;
Eidskog kommune
U
Avsender/Mottaker
Tittel
(samtlige er høringsinstanser)
Herav som vedlegg:
Forvaltningsplan for hjortevilt 2015 - 2026
SAKSOPPLYSNINGER:
I ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt” er det satt krav om at kommunene skal vedta
målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på
disse artene. I tilhørende rundskriv anbefales det at disse målsettingene bør utarbeides og
vedtas gjennom kommunale planer.
Planen er utarbeidet av viltansvarlig saksbehandler i kommunens administrasjon og er faglig
forankret. Den skal også forankres politisk i kommunen.
Planen skal være et styringsdokument for hjorteviltforvaltningen i kommunen og skal legges
til grunn ved utarbeidelse av framtidige bestandsplaner. Dette er en plan for alle de tre
viltlevende hjorteviltartene i kommunen, men hovedvekten er lagt på den i de fleste
sammenhenger viktigste arten, elgen.
Det er viktig for kommunen å ha et godt og nært samarbeid og dialog med rettighetshavere,
nabokommuner og overordnede myndigheter i dette arbeidet. Planen har derfor vært ute på
høring hos relevante instanser og har også blitt lagt ut på kommunens nettside.
Det har ikke kommet inn bemerkninger til planen innen fristens utløp, kun positive
kommentarer.
Planen skal, med grunnlag i dagens status, gi mål og retningslinjer for forvaltningen av
hjorteviltet i Grue. Planen skal også synliggjøre de viktigste utfordringene knyttet til
forvaltningen av disse artene.
Planen gis status som temaplan og har en varighet på 12 år. Behovet for rullering av planen
vurderes hvert 4. år.
Vurdering:
Rådmann mener planen er i tråd med hva en hjorteviltplan bør og kan inneholde.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-223
15/167
Anne Grete Bråten
22.05.2015
Aktivitetstilskudd til idrettslag 2015 og korrigering i
retningslinjene.
Utvalgssaksnr. Utvalg
037/15
Formannskapet
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k:
Tilskudd til idretts- og friluftsformål etter vedlagte tabell godkjennes..
Endring av ordlyden i andre avsnitt i retningslinjene godkjennes..
Sakens dokumenter:
Oversikt over søkere og forslag til fordeling utarbeidet av Grue Idrettsråd.
Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål vedtatt av Formannskapet 10.3.2014.
(FS-011/14) og forslag til endringer i retningslinjene.
Herav som vedlegg:
Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål vedtatt av Formannskapet 10.3.2014.
(FS-011/14) og forslag til endringer i retningslinjene.
Saksopplysninger:
Aktivitetstilskudd 2015.
Det foreligger søknader fra fem idrettslag om tilskudd til aktiviteter for 2015. Søknadene er
oversendt Grue Idrettsråd med oppfordring om å sette opp forslag til fordeling. I tillegg til
idrettslagene tildeles det kr. 10 000,- til idrettsrådet for bruk til arbeidet med å fremme
aktiviteter for idretten i Grue. Beløpet som kan fordeles er kr. 60 000,- av totalt 70 000,-.
Kr. 10 000,- er vedtatt at skal tildeles som idrettsstipend (FS.011-14).
Endring av Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål.
Når retningslinjene er vedtatt av Formannskapet så synes det unødvendig at fordelingen, som
Grue Idrettsråd har foretatt etter en fordelingsnøkkel, skal behandles i Formannskapet.
Vurdering:
Kulturmidler 2015
Til fordeling
Til idrettsrådet
Fastbeløp pr klubb
Til fordeling etter ant medl
Lag
Idrettsrådet
Grinder IL
Grue Finnskog IL
Grue Finnskog Skytterlag
Sportsskyttergruppa
Grue IL
Solør rideklubb
kontrollsummer
60 000,00
10 000,00
5 000,00
25 000,00
Ant medl u 18
år
Fastbeløp
Etter ant medl
10 000
41
5 000
1 909
12
5 000
559
14
450
20
537
5 000
5 000
5 000
35 000
Til utbetaling
10 000
6 909
5 559
652
20 950
931
25 000
5 652
25 950
5 931
60 000
Forutsetninger:
Idrettsrådet tar sin del
Resten deles i to like deler.
Den ene halvparten deles likt mellom lagene. Den andre halvparten fordeles etter
medlemstall
Retningslinjer for aktivitetstilskudd til idrettsformål.
Når retningslinjene er vedtatt av Formannskapet så synes det unødvendig at fordelingen, som
Grue Idrettsråd har foretatt etter en fordelingsnøkkel, skal behandles i Formannskapet. I
retningslinjene vises det også til at Grue kommune forbeholder seg retten evt. korrigeringer
før utbetaling finner sted. Forslaget til endringer fremkommer i kursiv.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FE-026
10/237
Torbjørn Øveråsen
05.05.2015
Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2014 2014
Utvalgssaksnr. Utvalg
038/15
Formannskapet
Kommunestyret
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik
innstilling:
Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2014 tas til orientering.
Sakens dokumenter:
Nr T
Dok.dato
15
30.04.2015 Solørfondet
I
Avsender/Mottaker
Tittel
Årsberetning og årsregnskap 2014 for
Solørfondet.
Herav som vedlegg:
Årsberetning, årsregnskap og revisors beretning.
Til orientering vedlegges også tilskuddsoversikt og vedtekter.
Saksopplysninger:
Solørfondet ble etablert i 1989 som et regionalpolitisk samarbeid mellom Grue, Åsnes og
Våler kommune i h. t. kommunelovens § 27, etter at staten startet ordningen med å bevilge
penger til kommunale næringsfond. Det er Hedmark fylkeskommune som fordeler disse
midlene til en rekke kommuner i Hedmark.
Tilskuddsmidlene til Solørkommunene blir gjennom dette samarbeidet slått sammen til et
felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre (ordførerne), med felles sekretariat,
regnskap, revisjon og rapportering. Saksbehandlerne har fullmakt til å innvilge søknader
innenfor bestemte rammer.
For 2014 ble det til sammen overført kr. 1.227.366,- til de tre kommunene. Midlene kan bl.a.
benyttes til å støtte etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende
bedrifter. Midlene blir også i stor grad brukt til felles tiltak i Solør.
Styremøtene i Solørfondet er også en naturlig arena for samarbeid utover å disponere
næringsfondsmidlene, hvor ordførerne og saksbehandlerne tar opp for eksempel andre
samarbeidstiltak, infrastruktur og næringssaker av felles interesse.
I Solørfondets vedtekter av 08.06.2011 heter det at fondets styre skal legge fram årsregnskap
og årsberetning for kommunestyrene som en orienteringssak. Det vises til disse.
Vurdering:
Årsoppgjøret for 2014 inneholder ikke noen spesielle forhold.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-C29
12/138
Niels-F. Rolsdorph
27.05.2015
WRC-Rally - godkjenning av avtale for 2016
Utvalgssaksnr. Utvalg
039/15
Formannskapet
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k:
Avtalen med Rally Sweden for 2016 godkjennes.
Sakens dokumenter:
FS-sak 030/15 fra formannskapets møte 04.05.15.
Avtale med Rally Sweden for 2016. (Unntatt offentlighet).
Herav som vedlegg:
Avtalen legges fram på møtet.
Saksopplysninger:
Det vises til formannskapets vedtak i sak 030/15 fra møte 04.05.2015:
”Grue kommune går i forhandlinger med Rally Sweden om en avtale for 2016”.
Vurdering:
Det er nå gjennomført forhandlinger med Rally Sweden (RS) og en avtale for 2016 er
fremskaffet innenfor de gitte rammer. Av forretningsmessige hensyn ønsker RS at avtalen er
unntatt offentlighet. Kommunens andel av kostnadene utgjør kr. ??? og dekkes innenfor
næringsbudsjettet og rammen gitt i formannskapets møte 04.05.15.
Arkiv:
Arkivsaksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
FA-C22
13/671
Stein Sorknes
01.06.2015
Kartlegging og verdsetting av friluftsområder
Utvalgssaksnr. Utvalg
040/15
Formannskapet
Møtedato
08.06.2015
Innstilling:
Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt
v e d t a k:
Grue kommune skal kartlegge friluftsområdene i Grue.
Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe.
Grue kommune søker Hedmark fylkeskommune om økonomisk bidrag til kartleggingen.
Sakens dokumenter:
Brev av 28.04.15 fra Hedmark fylkeskommune vedlagt utdrag fra notat om kartlegging og
verdsetting av friluftsområder.
Herav som vedlegg:
Brev av 28.04.15 fra Hedmark fylkeskommune vedlagt utdrag fra notat om kartlegging og
verdsetting av friluftsområder.
Saksopplysninger:
Hedmark fylkeskommune inviterer kommunene i Hedmark til å delta i et flerårig prosjekt med formål
å kartlegge og verdsette kommunenes områder for friluftsliv. Målet er at kommunens viktigste
områder for friluftsliv er kartlagt og verdsatt innen 2018.
God dokumentasjon av friluftsområder skal bidra til å:





Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen
Ta vare på opplevelseskvaliteter
Unngå bit for bit nedbygging
Gi grunnlag for planer for grønnstruktur og sti- løypeplaner
Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler
Det er en forutsetning for kommunene å ha gjort en slik kartlegging og verdsetting hvis det skal
etableres scooterløyper for rekreasjon eller at det skal søkes om midler til å sikre friluftslivsområder.
Hedmark fylkeskommune bidrar med veiledning og økonomisk støtte – kr 40.000,- til kartleggingen.