Statsminister Gerhardsen, Paal Berg, Berggra\`" L~lrs

Transcription

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
o s
l
o
ø lppris Z5 • •
Nr~ 14 - 3. årg.
Lørdag 20. aug. 1949
I
Statsminister Gerhardsen, Paal Berg, Berggra\'" L~lrs
Evensen~ Didrik Arup Seip og Gunnar Jahn - k lar tÅl
å gjøre statskupp i 1945
Det
o
_ _
seg sjølv og som kan gi r-om for
nærare fortolkning.
norske folk har grunn til
å vera hr. Moseid ta:k1tm..m fal'
at sanninga på ein so sak leg og
overtydande måte kom fmm om
dei menn som i ei lagnadstu ng
otid :for landet freista bryte red
Planene ble utarbeidet allerede i 43
I den mest lagnadstunge tid for landet, søkte disse menn
bryte den konstitusjonelle forfatning og innføre diktatur
,
den konstitusjonelle forfatni !log
og innfØr-8 diktaturet °
Historiens dom vil gi Mowlid
rett.
O
Dagspressen - bortsett fra noen få hederlige unntakelser,
har søkt å tåkelegge de sensasjonelle avsløringer som storti.l1gsmann Moseid kom med i sitt innlegg i Odelstinget, da Nygaards
yold-regjeringens London-tid var opp til behandling. Særlig er
.et opplysningene om «kretsens» statskupplaner som er blitt Så
finpusset, at de er gått helt ubelUerket fordi storparten av det
aorske folk. Den eneste avis vi har sett, som redaksjonelt har
ltehandlet «kretsens- statskupplaner på grunnlag av Moseids opp
Iysnirnger, er ..Agder Tidend. SOlD lørdag den 23. juli offentligcjorde føJgeade· JeIec
«Under okkupasjonen og ser-! o g vende seg til president Magleg etter frigjeI"inga, val t det· ,lUS Nilssen, som straks skyna .
om
til
«Kretsen» hadde heller ikkje
Moseid sa m. a. i sitt innlegg
diktabrar og gjera kup mot vår i 1945 gJoeve opp kup-planane.
desse ord, som gir grunn til ettertanke:
konstitusjonelle forfatning, o.s.b.
Ein skulle ha venta at proto-Jeg skal ikke gjøre krav
Bin tok det som rykte og laust kollkomiteen
hadde felt ein
på at noen stilles til konstitu-.akk, som ingen ville høyra på. streng dom over «Kretsen» og sjonelt ansvar, til tross for at
Høgsteretts
konstitusjonsbrot, meget kan tale for det. Mea
Biskop BPrggrav
og over regjeringa som bØygde
av for pr-esset frå cKretsen. Men jeg vil at vårt folk skal Tite
at mange av hetsens medlemistaden oppkonstruerar komiteen
mer har gjort seg skyldig i et
eit kunstig forsvar for «Kretsen» lan"gt
grovere
forfatBiDgsog undergravinga av konstitusjo
brudd enn mange aT tie __
nen. Komiteen tar klart standpunkta for Kretsen» og regjeriner dømt yed våre retter i
I..andssvikoppgjøret - som dd
ga mot Stortinget og freistar senere tid. cKretsen-s med- så smukt heter - har inntil L
forsvara kupforsøket. Ikkje godt lemmer har skrytt hVeranGn juli i år innbargt 137 mill. kroå få tiltru til ei slik gransking.
over~ev~nt opp, . det er
ner i bØter~ inndragningeI° og CJrDei leidande menn i cKretsen»
_økt a ~Jør~ dem til. engler - statninger.
' tOt··
andre ti l dJevler. Slik er uver Vi går- ut fra, at disse kJ' em'j)6var m. a. h ~~t erettsJUS l larl~
dig for et demokrati.Paal Ber-g, Eivmd Berggrav, EiHr. Hambro gav Jrloseid sin messige beløp, som betyr- utarmnar Gerhardsen, Lars Evensen, studnad og sa at det var gru.nn ing for mange av landets be1te
til å tal::ke Moseid for- hans doku- familier, oer fØrt på konto og at
de ikke går inn i statens umet tementasjon, som var av den Jige gap. For det er vel in501'l
største historiske og som for alvår tror, at staten .'år
Einar GeI'hardsen
kon sti t u s jon e Il eve r d i beholde disse pengene så len,~e.
«Det vilde ikke være tilstede- Der må nok gjøres opp en ga ng,
No syner det seg at «ryk:teb
lig
on man for framtiden skulde og da vil vi også gjerne ha en
ikkje var grunnlaust. Moseids
overse den lette omgang med reell oppgave over, hva der!ne
aftlØringar i Odelstinget har
konstitusjonen som grupper av •
hist'
tø t
lit Ok
~ årgaum over heile landet.
'
tatsr-~.
. d H aLI.LD.i.UIU
-+-- - - var
anes s rs e po IS e
Kret~E'n»
«
og
s
hevnakt
bar
kostet
årt
f
Ik. V'
Han dokumenterte at fØrande
har gJort seg skyldig l. Det v a r . .
v
o
l
menn i Heimefronten, den
gansl,e uhørt a.t 11 dommere av vil da. ik:lte ~ oss. m~ en oppJa «Kretsen» tok opp arbeidet far
Høgsterett var ugilde uten 1 gjø stykking pa forskjellige poster
i kvitta seg med Stortinget av
re oppmerksom på det.:.
her og ~, men kreve en hel og
U36, og med de n regjering som
Også vinstremannen Sundt ~ o~ersikt. Det vil da komme
nr utgått frå dette storting.
gav M(lSeide medhald. Det var til å VISe seg. at Marshall-pengeBtter frigjeringa skulle sa menhr. Hambro som til slutt slo det ne er ~ brøkdel av hva der er
aene i «Kretsen» sjØlv overta
politiske spelet ut av hendene ofret pa Koloks alter.
aaak:ta. Ogso «Kretsen»s samarpå «Kretsen».
lJei.d. med. regjeringa sikta mot
Vinstremannen Fjermeros, sa.
Ame mål, og planene var langt
under ordskiftet at «situasjonen
binne. For å få eit juridisk
var så ekstraordinær at det var er iferd.· __ & atarte valgkampea.
IøfJnt for folket, men hadde sine
rimeleg at ein ikkje i alle høveBedMt« TanJy Fanebust skal tal.
kontakter ute, plent slik som
kunde rekna med. å fylgja parla- .ft!d atImIe i BIde. Østfold, 8Ø11da&'
Atatorane driv det. Moseid
mentarisk prakiis:..
2.1. aDpIIt. Bm har VIde:te lavet A
. . . til statskupet alt i 1943,
Paal Berg
Eit standpunkt 110m taJa.:r btaltt i '.l'eIrær1;. SIiIt. • 0I1rL
SN
ten. nei ville kaste seg opp
l
,
•
for-l
Samfundsparfief
2
8. MAI
LØRDAG 20. AUGUST 1949
Pål Berg og hans private hjemmefront er avslørt
«KI elsens» renkespill og hniestel1etts dobbelte standpunkter i bengalsk belysning
1I
Forferdende avsløringer
Odelstinget av statskupforsøkene
Den 20. og 21. juli behan{ tet Odelstinget Prot6kollkomite- hos dommer Alten og etter' Paal
Storfinansen i tyskernes
e~ i~nstmi~ om Ny~aar.dsvol-regjer!ngens ~kso~t fra den Bergs initiativ, slo fast det saIntjeneste
7. lunl 1940 til den 25. JunI 1945 KomIteens nmsti1li:ug var - me syn som «KretSelb hevdet o g .
.
.
som man Jamne vente - pA ~en måte oppsiktsv~ l'DeD lorsøkte li. vinne regjeringen for:
Et mteressant innlegg l debatdet kan man nok si om selve debatten. Den mnbddt ea rekke at Stortinget av 1936 etter fri- ten hadde
Ham m a.I' ~ t e d t
nye opplysninger av sensasjonen karakter ·om . . . . . .
..... gjtItringen iJdr.e bmne ~ sin (k) som ~ttalte at sam~uhg so~
fIODl under okkupasjonen ble vevet aT d.en selvllestalteile hjem- konstitusjonelle myndighet.
det ~oregikk en vekst l folket l
mefrontledelse, den såkalte eKrets- med Paal Berg og Eivind Sundt hadde i 1945 foreslått at r~trung av øket. m?tsta.nd, foreBerggrav i spissen.
man innhentet høyesteretts be- gikk det en utVIkling l motsatt
tenkning i spØrsmålet. Hadde vi l~i .innenfor landets storkapi~Mos eid (b) dokumenterte sen.. holdt tilbake fra ...Oslo-i da visst om det som hendte i listlske kretser. Deres samarbeId
uimotsagt at ...Kretsen.
ville pressen» - det feIles presseor- høyesterett i 1942, ville selvsagt med fiend~n som beg)""llte .alleI
kvitte seg med Stortinget av gan for hovedstaden. En anonym. ikke hverken jeg eller noen an- rede 9. april 1940 avtok ikke,
1936 og med den regjering som avskrift av et telegram fra re-- neo fremmet forslaget. Høyeste- men tiltok etterhevrt som krigen
var utgått av dette storting, for gjeringen viste at det innen re- rett selv brude i 1945 ha brakt skred fram. Storbankene fortsatetter frigjøringen selv å overta gjeringen fremdeles var krefter på bane spØ:rsmålet om ugildhe- te sin virksomhet og finansierte
makten: Også «Kretsen,.s samar- sam sammen med «Kretsen.. ØD- ten hos de dommere som også ~ , bare . ty~kerne, men også
beide med London-regjeringen sket å holde Stortinget og presi- hadde vært med på høyesteretts I Quisling-regJenngen. Mens lansiktet mot samme mål og regje- dentskapet ute.
uttalelse av 1942. Taleren nevn- det og !olket lå ~ krig på. liv Of;
ringen synes å ha akseptert krate riksrett i denne sammenheng dØd, 1radte storfmansen apent l
vet om at det gamle storting
Kritikk mot ProtakoDOm Hartmanns og Sund~ fiendens og ~dertrykkernes tjeskulle avsettes.
komiteen
protokolltilførsel i statsråd 12. I neste. I?et dreIer seg om opp~agt
'Jr . J'uni 194;; - med henstilling til landssvik som hver dag og tlllle
M
skule vente sa. .LY~05eld'"
. og lande ts
Paal Berg bruker den
.d an
t
Pr ok
.'
kongen om i oppfordre Paal b'dr
l
o til f'lend ens seIr
VI ere,
a
ot ollkorruteen Ber til' danne
..
. • _ undertrykkelse. Også storindufratrådte høyesterett
felte en streng dom over .,Kretg
li
~ l pa strien fortsatte sin virksomhet
FOl" å få et juridisk grunnlag sens"
og HØyesteretts konstitu- vente av et ~yvalgt storting - som om landet ocr folket ikke
og kanskje også over sa Sundt at tilfØYelsen omhand-, k l i ' kr' OD
. 1..
tor dette - sa Moseid - gikk sjonsbrudd
. .
ler forhold som kunne ha ført til I stie være l
19. enne Vlr..«Kretsen. til og med til det des- regJermgen som hØyde av for
I
perate skritt å trekke høyeste- presset fra «Kretsen". Istedet til riksrett.
Forts. side 12
rett inn i sitt spill. Man fikk i opplever vi at Komiteen oppkon1942 hØyesterett til å uttale at struerer et meget kunstig forslag
Stortingets myndighet var defi- for «Kretsen» og dens undernitivt ut1Øpet og at det ikke, med gravning av konstitusjonen.
hjemmel i konstitusjonen, kunne
r f .ål
å r .................It~1tft· f'wd(W":"ftr~em ftMS«c- retfstJtpfjør
tre sammen, hverken i ordentlig' for «Kr~tsen» og reg}erwgen
eller overordentlig samling.
mot StortInget og søker a forsvaOdd B liJ l a a oS :
' "Desto mere b e un d r ing sve r d i g t
re kuppforsøket.
NORGX
er det, at domstolene har avgjort
Moseid refererte deretter nav- I serien; Verdea e.v idag. oo:m Hirsch- skyldsspørsmåJet og fastsatt stratI. , .
Statskupp
nene på en rekke av «Kretsens" sprungs forlag. KøberJ.b.avn gir ut, er 32000 landssvikere.»
. Det påtenkte statskupp
ble ledende menn, bl. a. Paal Berg, ovenstående bok u.f1rommet. Forfa.tteDet er vel mulig at den kultiv\?'xte
heldigvis avvreget, uttalte Mos- Eivind Berggrav, Einar Gerhard- ren er norsk presseattascbe i Dan- og ten.kaomme danske leser ville ha
eid, men at det var «Kretsens.. sen, Lars Evensen, Didrik Arup mark.
funnet det mer beundringsverdig om
mening å overta makten ved fri- Seip, Gunnar Jahn og Carl P.
BokEn gir et tver.rmitt av det ma- man i Norge, som i Danrnark,. hadde
gjØringen, framgår helt klart av Wright.
teridle og åndelige liv i Norge i dag. begrenset avstraffelsen til dem som
«KretSeIlsJ> egne uttalelser. Hvis
Jeg skal ikke gjøre krav på at Foruten at det er litt for meget skryt hadde begått kriminelle ting. angivere.
vårt folk hadde fått sin frihet noen stilles til konstitusjonelt av de styrendes innsats - det er jo torturister osv.
tilbake så tidlig som i 1943, vil- ansvar til tross for at meget kan lett f«)I'ståelig - får dette passert,
Herr Hølaas er full av ros: .,- men
le denne frihet med en gang blitt I tale for det, sa Moseid. Men, jeg Verre er nemlig avsnittet: cOpgjøret I en avvikling av 75000 saker på et
krenket ved et statskupp, som. vil at vårt folk skal vite at man- med dem, rom svigtede.,.
l par år er en respektinngydende prekunne ha fØrt til lignende til-j ge av «Kretsens» medlemmer har Det er all grunn til å se litt nær-\ stasjon, så meget mere som man kan
stander som i Hellas. "Kretsen" gjort se g skyldig i et langt gr(}o- mere på denne framstilling, især da ha full tillit til, at de er lagt an og
holdt selvsagt sine planer skjult vere forfatningsbrudd enn man- den er &krevet for et nabofolk.
gjennemført på en forsvarlig måde."
for folket, me n den hadde sine ge av dem som er dømt ved vå- Når en har lest den, får en et sterkt Når ethvert menneske her i Ia.'"ldet
kontakter ute. Da .,Kretsen,. opp re retter i den senere tid.
inntrykk: av at det er et forsvarsmn- vet at det såkalte rettsoppgjør vrimler
daget at dens planer begynte å
legg for regjeringen Nygårdsvold og av vilkårligheter og at det på det
bli kjent, sendte den ut en redeHjemmefronten viDe sam- de provisoriske anordninger. Fortat- store dommermøte i Oslo ble uttalt.
gjØreIse der det bl a. het at
arbeide med Wehrmacht
teren går i sin iver ikke av veien for at straffen avhang av hvor en bodde
Hjemmefronten (som fremdeles
Ny ga
d
Id () ttal- fordreininger av fakta. Således skriver -synes herr presseattacheen å være
var ... Kretsen,,) skulle sette inn I t bl
atr d StVfOl
a u
han et sted: «net er en stor ti1f:reds.. nokså livsfjern - for å si det &kAn1__ d
b
å
l tea. a
e
ere ganger var
.
.I.i1D ets
este menn n r se vs y- uoverensstemm l
li
stillelse for det norske :rettssamfund somt.
--.4•
•
t.
D"
eser
me
om
:
r
e
.
t
.
D
,'"'" #.orsteael'tg a t d e --_
......
""".. Igjen var vunne
isse gjeringen og "Kretsen,. men at man ikke behøvede a glve nye
et er no...."..·
llV<.,....,.
c.landets beste menn» var de selv diskuterte seg til
. het. Det love for at st.æffe Jcaæd.erDe. Man iscenesettere av «:rettsoppgjøret:. bar
Jeg fikk, fortalte Moseid, i 1943 kom forslag fr Nemg
k:Imde fuldt ud ~ forbudet i følt behov for forsvarere i utlandet . om statskuppet og satt e meg gjeringen ikke ka -orge eIge.
som Det
re- gnmdloven mot at l1VEI
. straffeloven men v'le
il det ikke være heldigere f or
'Ylte
~a.k:s i ~orbindelse med .stor- ble til og med fo~~t~at Wehr- tiIbag~rkende kraft" - Hva:for da landets ren~ at denne mørke
tingspresIden~ Magnus Nilsen. macht skulle opprettholde ro og ~k.anordningen?
episode ble forbigått i taushet
Etter noen tid forstod også han orden etter
ka 'tulas'
Også et annet sted forsøker herr
Det er vel f. eks. ikke noen .kringalvoret og vi ~envendte oss til at det skull:noppi~ : n
presseatiaeMe.n seg som jurist
kaster i verden som har utbasunert
professor Scheie. øom allerede unde
..
Disse ~l_~ ble Han Slierer straffelovens § 98 og etterkrigsoppgjøret i den utstrekning
kjente forholdet og skrev en ut- henlaITegJennggt.•
"...... ~
sier bl. a.: «Efter dette måtte det blotte som den norske. Vi har i sannhet
ft!dning om det.
medIem.sskab av Nasjaoal Samling vasket vårt skittentøy for all verdens.
«Kretsen,. hadde heller ikke i
Samme ~yesieI U lar
rammes av ~sen, øyne. Kfr. også biskop Fjellbua f~
1945 oppgitt sine planer om stats,
to
fF
.....
dragsreise i Sverige og at Berggravs:
kupp, og da det gamle storting
S
l"~
Her går han i mot det store flertall Folkedommen over NS, utkom i Sve'trådte sammen, ventet den frem
Sun d ~ (v) uttalte at «~ av norske jur.i61:er og gir det danske rige.
deles på et påskudd til å iverk- sem,. politiske spill ble slått .folk inntrykk av at vi bar 100000 Herr Hølaas er forsåvidt i høyt, om
:ætte sin plan. «Kretsens" leder, overende av stortingspresident forrædere i Norge.
ikke god t selskap.
Paal Berg, lyktes det ikke presi- Hambro. Som et deklatant ut- Hv-orror gjør herr HøIaas dette?
Tonen i artikkelen er i det hele slik
dentskapet å få i tale. Det bud- trykk for dette «Kretsens,. spill Det normale antall straffede såkalte at vi skjønner forfatteren i virkelig*-ap som presidentskapet den
så taleren også det faktum. at forbrytere i Norge er nonnalt kun 4000 heten lrune er «his masters voit.-e».
mai 1945 utformet, ble aT cKret- høyesterett i 1942 - i et møte om året. - Forfatteren sier derfor:
J3oJaaeIditY.
•
I
SN
O
_
I
His Masters Voice
i
l
ru:;;
tand,----
8.1
•
8. MAI
UJRDAG 20. AUGUST 1949
1«Landssvil{aktor» Petter Meyer~ Larvik
iga 1000 kr. til Det tyske sikkerhl8tspoliti
II
Redaktør og utgiver
NILS VIKDAL
Kristiansund N. Box (1
overleverte pengene' personlig
Skogen. (v) erkjente, al synelpå'Han
rettsoppgjøret har endret seg et'
terh~
som
tiden
~
gått
og
alle
Kvittering
00'
takkeskriVt-'I~e
hl..~ .....~ndt til
Telefon 1m
I er eng om at det ikke har vært
. M
Bladet ntkommer' Z gaager I mnd. i mulig å dØmme rettferdig i alAlfred Andersens M~~k. Verksted
tilleller. Komiteens flertall
Abonnementspris
følger proposisjonen, fordi det
Etterhvert som tiden går kom-I som vi i dag har beviser for kr. s,oo pr. kvarlaL
. mener at det ikke er riktig å gå mer flere og flere ting for dagen. skulle tilsi ham det, men så be-- - - - - - - - - - - - - ' til radikale forandringer sålenge Det kan være handlinger begått kursendring, nål' det nye storting
ikke alle er dØmt, og at det nye av «gode» nordmenn, som i gjer-! samles. For det begynner å har-storting vil stå. friere i og med ningsØyeblikket ikke ofret enste nå.
at det ikke er bundet av fe1les- tanke på om det de gjorde var skjeden var han dessverre ikke.
programmet. Vi innskyter at der galt eller rett.
Vi mener også, at tør han stilte
i denne uttalelse ligger den beMange av disse ~handlingen.s krav om straff for andre, burde
,mexkelsesverdige kjennsgjerning menn,. ble angstbitere da .,fre- han ha tatt sm egen handllilg
I at alle fØler seg bundet til det den,. brØt løs i 1945, og for om opp til kritisk gjennomgåelse. Og
Det var et sterkt motstriden-· fatale oppgør og denar med en mulig å redde seg over på den da er det godt mulig at fØlgende
.te syn på rettsoppgjøret med hederlig untage1se er fullstendig rette siden benyttet de seg av erklæring ville ha gitt ham not!
~lk:ene, som kom til uttrykk forfrosne på fingrene, når denne alle mulige midler.
Var disse å tenke på:
atlet Odelstingets behandling sak behandles. Skogen har dog angstbitere jurister, spratt de
«EJlKI.lEBING.
h1ag 22. juli av innstillingen funnet et moment, som trekker som troll av eske - og de ble
In justiskomiteen om endringer i en annen retning enn flertallets nidkjære tjenere i Påtalemyndig- På henvendelse bekreftes hef..
.. rettsreglene i landssvikloven.· og det er, at for mange som han hetens forskjellige avdelinger ved at undertegnede i ege~
av stedfortredende leder av det
Gnømlaget for innstillingen var gjerne vil ha tilbake til samfun- rundt om i landet.
s proposisjon fra justisdepar_·. net, som han sier, kan ventetiBlant de som på denne måten tyske sikkerhetspolitis kontor i
lraentet som har som formål å den bli så lang, at de blir mot- reddet seg over til makt og ~ vinteren 19<11-U mottok
lette adgangen for de "landssvi- løse. Det disse fØrst og fremst senere embetsstilling er også h.r.- kr. 1000.-, ett tusen kroner I
b-e som har gjort opp for seg trenger, er en raskest mulig av- advokat Petter Meyer, Larvik. gave av daværende h.r.advokat
Ul å komme inn i arbeidslivet gjøre1se som kan skaffe dem Han ble en meget arg og påsitt- Petter Meyer, Larvik. Penge_
eøen-. Proposisjonen foreslår visshet for at de ikke blir satt ende aktor og han gikk inn for ble perscmlig overlevert av Pel-a..-pninger i landssviklovens §§ utenfor i den tiden de har igjen den pålagte oppgave og krevde ter Meyer. Herr Meyer var i
lO og 11. Komiteens flertall er å leve.
strenge straffer for de som han følge med. en annen herre, SODl
jeg ikke husker navnet på, ma
~ med departementet, men
Mindretallets
representant, fikk til behandling.
et mindretall, Lyng (h) og Sta- i Stavang, betraktet de lempnin- Etter endt stordåd som lands- jeg antar at det var en tank.
yaag (a) vil gå lengere i 1emp-j gex som nå er kommet, som et svik,.aktor, fikk den samme herr sjoaær fra Alfred AnderseD8
Mek. Ve.dratecl A.S, da kvitter-.b~. idet de hevder at for- r skritt på veien mot ytterligere Meyer påskjØnnelse for sin mndAget fra fJe'talle: (il' fr'r ma.n-· Jfcmpninger som må komme. Han satl> som heilh'.lga nordmann og ingen for beløpet ble sendt det.
te firma.. Det ble samtidig seJMtt
Mf stiiulll!! GavelJeløpet ble
a,r.t retten til offentlig tjeneste av offentlige tjenestemenn falt
Vi er av den oppfatning at inniørt i protokollforiegnelsell
Id kunne tas in.'1 igjen om ar- bort og håpet at den i hvert fall herr Meyer, sammen med mange over gave~ til -Deuisehe Wu...
beidsherrell skulle ville det når ikke mer ville bli brukt.
Han andre, burde ha holdt seg noe terhilfe-.
Biktighetea av ovenståea4e
JIOIlen blir ledig. Det skulle hel- hadde også håpet at der var kom mere beskjedne i bakgrunnen.
ler ikke være grunn til å gjøre met til en avgjØrelse om stem Hans handling - bare den ene erklæring bekreftes likesom der
~tage1.ser for sakførere, leger, meretten i år, men slik som for- _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
også kau skaffes ytterligere et
vitne, om !!å måtte ønskes.
apotekere, jordmØdre, prester, holdene lå an var det intet å si
Oslo, den 23-2 194&.
lærere e. l Mindretallet foreslår, på at den ble utsatt til neste år. ~i~ e~!!~~~~s:. han med
at unntagelsene i disse tilfeller ,. Et lyspunkt i debatten var
Så er det ikke stort mer å si
Ærbødigst
JkaJ. gjelde baTe dem som har Moseid, som anså landssviklo- om denne debatten. For enhver,
lIcrmama Wernisch,
4.ommer på over to år. Det sam~ vens bestemmelser som et brudd som er blitt rammet av den paforhv. bim.sekretæl'.Be må gjøres gjeldende hva
på det rettssyn vi var kommet litiske banbule og som ser hulVi vet ikke, men vi finoor
gAr 5temmeretten og retten til il fram til her i Norge, nemlig at heten i det hele, er det forstem.det
meget sannsynlig at aktor
ftiIi'te militærtjeneste. Det er vell samfunnet skulle ha mest mulig mende at det norske storting vil
lltSten overflØdig å bemerke, at! beskyttelse med minst mulig ture videre i sin uforstand. Bit- Meyer utallige ganger har kre-80vjetrepresentanten i justisko- ulykkelige fØlger for samfunnets ter heten kan ikke fjernes ved vet straff og inndragning fordi
~ Berg, i det hele tatt .ik- mest ulykkelige mennesker, for- slikt lappverk, som det Odels- tiltalte hadde gitt noen kroner
Iæ ville ha noen saksbehandling bryterne. Han mente det. hadde tinget har laget, og vi må derfor til Frontkjemperkontoret eller
i Ar.
.
~rt bedr~ 0T? lan~svikloven hamre videre p å hele oppgjøret NSH. Og vi l'5år som gl'Vet ut
V0tt:nngen ga det resultat, atl lkke var blitt gItt VI b~de ha og lære folket å forstå., at det fra at hans påstand. er blitt tatt
Øeriallets forslag b~e vedtatt, n~yet. oss med adgang til lemp- er ført bak lyset og at der ikke tilfølge.
Noen påstand om inndragning
<log med den foranm:m~ at. § 4: rung l straffe~ovens ~atr:a! om er noen annen vei til å lege de
eller
bot er imidlertid aktO!'
cDenne .lova . tek , til a g)~lde Ian~o~ræderL Det vil al~l ~yk~ verste sår enn snarest mulig å
Meyer
ikke blitt forelagt seg.
*ak&. fikk Jølgenee o:rdlyd. - kes a la det. norske folk til a Sl sette en strek over den politiske
~ .8. mal 1950 kan mgen dø: at ~ttsoPPg)øret ~ ~ rett- del av oppgjøret og gjøre godt Men han listet seg i tiden over
den rette s",den, og da spiller
mm ~ rettstap som nemnd l, !et'dtg. ~ er nå pa tI~e å søke igjen, så meget som mulig, av på
vel
1000 kroner som gave til
~viklQvens § ~O, nr. 1 .ell~ a rette p il. .de ulykkelige fØlger de skader som er forvoldt. Der-I
I. mindre d?meZl: gjeng ut 'pa fri- av denne CJ akt l o yen». Af· for må hver eneste stortingskan-, Det tyske si k.kerhetspoliti Å
~ l merr enn. l ar. For færen med handelsrad Johann~- di dat spørres, om han er villig I liten rolle
4ei som er dømde til rettstap ! sen burde mane noen hver til til å gå inn for en Øyeblikkelig
IIOID nemnd i .,landssvikanordnin· ettertanke. Mange er blitt dØmt
gea.. § 11. nr. 1 eller 2.. eller for forbrytelser de
har be- : - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - clilftdssvikanordningen.. § lOs nr. gått.
1 eller' 2, fell rettstapet burt frå Av justisministerens uttalelser
med. 9. mai 1950, når domen· noterer vi at han mente man
Mje gjeld fridomsstraff i mår fikk ta sikte på at de nevnte
__ 2 år.»
kategorier
får
stemmeretten
Ti har tidligere karakterisert igjen ved neste valg. Det er, sa
Flyttet til:
jwJtisdepartementets forslag som han, hensikten å fjerne rettiglIIkvm på havet, og etter all den~ hetstapene ~om straffeart, og
ID
Jlflht'i. som det har vært omkringl straffe1ovskommisjonen arbeider
OtJeh>tingets behandling av
med dette. Men det vil virke
Ile Jak, må vi konstatere, at ber- urimelig at landssvikerne skulle
Telefon 33 32 06, O s l o
. . ftldte en mus.
.
få slike lempninger nå. Overfor
I'
.kens ordfØrer i Odelstinget dem er det heller naturlig å bru- _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___
I
Ile
I
I
O
Be rget fødte
en mus
SN
:;:!::erPa~ne...~:!l: =~t!,!:tO::~ln~~~~=:';:;t!r t~~~
an-I'
I
I
ikke
Røds Rettskont()r
-«
denj
I
Møllergaten 7
I
WlillAG 20. AUGUST IMf
8. MAI
-----------------
•
o
«Svaret på det høyeste moralske niva»
•
Sovjet VIser til Norge
tj
I
forbi ndt~Ise med t va Il f!; ~ ar hei ds 1(~i ren e
L,
(Ass. Press): Geneve i dag (4..8,49): Den amerikanske sjef-I
ielegerte ved FN., økonomiske og sQsiale råd takket j går Norge I
for det~ svar på en forespørsel om tvangsarbeidsleirer. lian sa at:
Ji\raret «lå pa det høyeste moralske niva som noen :r~jerilng
kunne na med et svar på dett~ spørsmal ... Thorp kom rne:d denne
ørklær!:lgen etter at den russiske delegasjon hadde heBvist til
Norge som et land hvor det forekommer tvangsarbeid.
Dt t norske svaret på spØrsmålet er sendt l"U.ndt til alle recjerir;:'el'. Norge ilUU'Ømmer her at det blir tydd til denne ut.
A VlSE'!'.e foræHer at Eidsiva· l-;':emsomhelst var jo nok til li
1__
• f
I-,~:~!"'Llann.srctts La.rld~'i:.~":~:dem ned fra E):(ra:~.kcn. ~,.k
tUf
veiei~ i eneJte
. e Iler f . e~ l orbmdehe med en lov mu nm.. ',.1
.,1,,?,,"
,dreiff'ie, betleri og drukkenskap og i noen 'Lilfca{CT Dill Jet gj.,ldt
~''''.;I.Å
d.-;'e har E~kk:'TL hJndlft ander
fulk l'om ikke underholder kone og bal'n.
!C,o;: "':",' <:xi-r':":', som e:;::;'~ :':"-1n: ~;:,)l" tv,lag', (l.,'.se Lu' b.tt mest
"
sL~tde p~i. SU1 ~-:, ic·l. PalalleD(:e !TIan
.. Ant.'lHd flV personer i t"ungne arr.ddsiustitusJ'oDer l. mai
.g>: er jo bukket li..'1der i løpet
194~) var :U5 menn og 2~ kvinn;ltg , het det i svaret..
i
HY3.
,av disse år.
Tborp roste den ærlIge og apne karakteren av det Dome: L~,-,-,-,.-,.,n",<:",.",., T _._~r .a.. "
If
•
.'
,4-- k t
t N·
d
d ~"_,~... 1.,--1d .~.I_",':, "-::",'OC.L"""~,,,..,,re.1:,-,_. """, ~">o:>V.iA-, ll.. en, endel av va,re JUTIster har
d ersue
svare t og
un
e
li
orge
erme
<Ul:LK ..e ll4U e ".4~l't', ., F~ -'.. <-;1 1--.";""
d"
ikk
·11
t
l
' ti"l·a d,e l"~'
_L
d
1. l
'
,a\tieha';:,t:~ Lli ~'liAe
e~ øven-,
e VI e se ge seg.' Sl·tt ~ J rk te
~ vill tg
.... 1 eu.uver
tm' ersØ""e se
.
"
.
' .'
- -".
,b
l e c,ppne\;~t særlig .. t.1;-' og sin gode samvittighet
ill ulov-'
Dette teJE:'~ram har 'Vi tillatt oss de norske m'-nd! rh Æ
' L ' ,J valgte, dertil 5kikkede dommere,
ligheten. De har unngått å delta.
'- {'jen!"r,i ettel"'r D"g7bladet
4,8.49 og være ""iho","";'-,:'.:,·
~,.,e,..erd'~..
"r lskx:~f~
har !l'J. l .'! .ål'
oomt !\"S-folk
bli k
far~ ~-~,
...... y~ .. -~ ........
v ........ __, ..tr_H::,n.
-.J(.t.i.f
. . . ' Lo-~
. d l - i den.. Disse jurister
r
h ' kan D
med bladets ('gen overskrift.
ties O,? _ _ , ø r st etter '.len l
uuon l *~,gs- l;g .1 or. m ynClig eten~. . e .an
•
~
,mat" f"rfat·~,·r --d~""'"'-il;:"'nr,.}~\'. 7~""\1 li,~pr
utl.-, ("e l~..ran hlPl
Vi mll uv'e,i~eTlig
spørr-e: rt...,""a
vi_ setter
ti~ norske d,~~~'h~;zat.ers
-,~ .LlWi.~'t
~
J
,·u-~_d.
~..
iling., d€r:~ etter d·?n -r~v S1.:.-...0~til"l- :)-::- t~l å
dt-D ~~um.bug,
eI" det som foregår \ler- nec.2 i ;,.;,ttrue]ser i Ger:cve l klasse meci
r,~
·
'
·
'
,
,
get
vedtatte
Land.ssv'i..Llc,'.
,':"1
LaT
vært
l
SV~c[lg
og som
C. fm eve , og er d et V1 ;211er c:[~ r:.a\'æt.f.el:er~ Ro:;cber Nielsens
,
• . • --; ,
..
Mano'e heder-Lt'~
ny~,j <~ SElysagt skulle {la sunget ut
norske delegater som er ga.:.e"cortrcrkla:'lI'::; a'; kapItulasJOnssto;~
~.
;, ".,',
"l
f
A
p'
"
,
l
. . ' n~ Jr'~,l
;, ;;;',cL'Y cm for 4. år siden. Men de har
L (-; er: nSS.
feSS. som gil' svare. ;:;o.(~~rcer.:t2:., s::;m han pa ~ner""l
'
•
J . !"~~ l' ~C" 'sen h;:; c' h,~It !,"'l :>;!:::nr:::ere.I! 194:5 yært underkastet samme terror
lJå det fØrste Sp,;!"S:måL , TDEn . det
Ruge;;
\'eg;'~2
UYlcers.,rrev
l
..::xL
'.
- 1 •.
I
!
cm ne!} sehi.ø;gf'..ngl?, som a.I
el
an'are som h'ar f orl';'ØA"t
er ufu!Jstendig:r og forteller Li{:r;:2, ..på n::"ts.r:r.:3.
•
:k v
e t ' "
o
D et;;,,'~ n7e~, ell l ...kiIHl.S fl rope e - \"U.r~~,L-:O 1 d!SSe ar.
hva Norges delegater egentlig il j~,:~i ~:;.;
7_:P
r' li; :)to~'
':;~_1" for
hhr sar;t.
Er imidlertid refera::et gaarC:s'::::~'.:!
o'"h
_.
n;lj
rihtig, byr;ger det pa et vev av ber:Cl;,:E>:;,; 3,':
~nl-1:::",.~:<~ ~J: ~=.gen a;" rieili
!fal1ge av' dis.t;e jurister har
t{)J~ticlsfT og
, .
' lan~ssvlkdom·
cl
.
. u:sFd'nh,"t,?r fra offi- på
. se~':';'l.::~::':; cl.:..k:";::JJenL J~a l,i ,~)SS .;:;;~r
e'
to-,:]] ':"m Røyesteret.'t . ,-ei1 ogsa' unrgatt
sidt norsk bC1 jd. og da er de':
C'f,~så ';,'i, :c:2:: ..:.c:cdc:rso.keJStO'Skor:> \'~':"J.€!"
"l
'
r
~,
-r
'
.;"-,=:,-;,.~
n€-m~
n;er~or-:;(~:~. . rp._::;;:r\
sonl l.crge av
tid{' å rope et varsko" som n3res
cs:~: prc;!.')koi} knmjræe;:;s '-:e bu'iif-r :nu"~:~:';.=:"',Yjv.;,r:
l'tUU.':ltcts . (London)
Å p(~nt brev
I
til N()rg(&s
jUI~istS~:'ll)d.
,',
__
r
7"(,
1'..('
\o.<\_
LL_,-\_,
li.
J.
JV-
-
-
J
O
"!
.
OV~~o?~J~~=;~i~n·har i løpet a·y,;~~~;:;~.,~~LI:n.,;;TanSking~r aV;i;:re~~·~~=:' .-~ ':'~~':4~;':~~r . . ::4~Å:e~:e ~;~',11'4'~lii:~~'\!V~
An!ne etter mai 1945 friStet enl . Det he1e er'1!t 'lIø1i1et.~t!·ii:J~e~'"~,,,"-*,,,c,,,,,,c':"!'*,:rift~L!!!,,c~
.. ~'Æ!f!";~,-4mltt~
......... .....""-,---,,
.
~ ..... ~ m:?l1:qæ:e
'Ja 6~~""1I
~ Iar
kl.trn;:rlPr.1
t·_) ,,: ,":"
: 1~rbeidsleirer for det :meste aten f:eK;':~:'E: :':? Lt ;orferdemle b,,> ;;<ml
'.. .. {j',; .L·"r'".!:'lf:.~-e nært. get a\' dommer\,~. Va;:e ntn'æren[wen faglig ledelse. Mange ble v~
;:':-":-::SE:;,,tcec"l i den norske med
..';, praktL3e18 iJlDvligbeter~, ! de enbel.isdorn.n,j,crc
.
er utvilsomt
{ drevet i tvangsarbeid, i r:1.3neder iGlI{el':,:2. ~'-,~k.~;2:.
de har dnmt tusir'J.,jer av medoor- j gjc:c:noD1_gående høyt k,-alifisert
og år f~"r de tikk sin dom erte!'
t ,Jr l:.,,:' ,,'et all e bedre og gere (;tt:',l" i.U1orrkdnger og lover; b:'-tde faglig ':,; mun~:;;;,:, r~dpT
den politiske rettergang. Det ble mgen 'KS,: t7Ctte sine hender på. SO"-'.2 "Låtte ,-it", var ulovlig0, i he:;,syn til alder og kli'L,idsførhet
arheidet helg som hverdag i den Pil2i:l v~s, ,Hv::r lenge vil så alEvc:r·,i',D d' ;;;cl.rL ::nuHg?
må en imidlertid regne med at
føJ"Ste tiden og på en kost so:o me:-:'jl~te::-l ~a seg snyt,e for sanT:- . En;':~~Lc' ha:' ~~:-.J~1.. t.a~t del i! ~nge ;,il. :-v~re ute av st.ar;d til
for mange har gitt merker for heteE.1:J=r:. pi-ok'St la h.--:!le forb-e:-e-.:i2:3e::le til clovligheten. a l'~u.re pa."-J2J:nmgen ...-ed a belivet Og vaktene øvet vol og de:me
komeilie bH de a:bt.~ifiet for den store pla:!; handle og p.a,dømme .:lISSe krevt~rror uten at myndighete::€ har
om CD alwverskyggende general- ende saker under forhold som
t,wnet det fOITTlålstjenlig å gr:r.re
syndebukk som skulle ta på seg forutsetter en særlig graq. av
inn. Enkelte av nem by'te til
.1
alle deres og :ill..: m:rndigheterlf.'S ~:;i!'lJ1Sro, karakLcrstyrke og sterdf!n k.:'ltegori av Svc>rig€-eofare!'E','
~ fl lfH f1
VI l fl forsyn(::e~~::r ':f"d før, under og' B.€ nerveI'>;.
Bom rømte fra ska
;eKK opp-;
i etter ':.k,kcIJ::a,;,sj-anen, Andre så ve~
Våre cmbe:lsdommere hadde
f(,stringsbidrag og underslag, Qg. OI)
~ fl i
en apen for seg til forfremmel- ::Asa j 1~15 ikke sinn ro. karakdf'! ble i korte måneder skolert til
t
: se, mange a.v dem 'j,'lU" jo ikkf, l.n'Styrk.~ og sterke nerver til å
knor og var for en gangs skyld
I bladet <!io:-dtnJ:nderen,. fGr 10. juli I modr.e tHer hadde ansienitet til l Kcume håndtere LandssviKloven
u.~revilJige. Ennå opprettholdes i år f'mnes en no~ om en iy.skarbei- i den oppgave de bie satt til. A:n- i pa sine uskyldige medborgere, de
tvangsarbeidsleirene for de poli~, der i Namdal, æm bar gjort
dre hadde <gått fienden til
,,-ar dessuten for gamle og mangtif;ke fanger, f. eks. det beryktede vendelse til myndighetene fm' i få de>, de ILti.dde vist svak holdning let arbeidsførhet: JustisdeparteLil1e Sibir på Hustad i Møre og. fjernet !a:ud5s--;,;kstemplef i anledning under okkupa.s~ de hadde jo mentet har. såvidt sees. ikke tilRnmsdaL
. av åt han en kort tid under krigen f. eks. prosedert 'ved NS-domsto- kjent dem disse egenskaper nu
Men om alt dette skal der ties,' Yal' på t;'&~.~æ::L
ler eller presidert 'ftd samme., heller. Men nu skal de allikeve!
ja ikke bare det, men likefrem
Arbs:,j,':::'0:: E~!::;-, :it vel er bnn hVeT- Dis.<;e matte vjse særlig god na-l prøve sine faglige og
moralske
tyv-es. Russerne later til i følge 1.-= t::tal: e~e: :s:ra~fet, m.:n han me" Sj0:~;:t1 h·j!dUl:::.g, Et ....'tnk fra' 'l-:yalifikasjl)uer på syndebukket:elegrammt't å ha protestert mot ner seg 3~e:r;,l",; .9..."Iffi landsfnrrede:r
' r"o..
de norske delagters historier, og gjennotn l&.·idssv~ beEr hensikten hermed å gjØre
de visste nok hva de talte om, for, stemmek,'er og ende! dommer mot an- landssYik. H.Im &ler ~ at ban dem implisert i ulovlighetene? Å
en stor prosent av vaktene i de· <ire tysk;a.."beide.1"t;, samt pclreT han på har hart en Ild del ubehageligheter ta fra dem muligheten tjl i frampolitiske tvangsarbeidsleirer er riksadvokat Amta"nS ~ ill privat foUt: har ~ ham. l ansiktrl tiden å avsløre humbugen? Hvis
lu,mmunister og enkelte enndog landetH poli1:ime<,-tr-;:- 37 febl'tJaT 1946. at hal'! har V'ærl på tysbrbcid og! så e~ tilfelle så er planen uhyre
Ulknyttet Komimorm. Dette kan Der bl:: ty3i-.arb-ejd ~ !Un derfor er en ~. Ol' at ban bITl"; snedIg lagt.
anætt SQ[ll .~ av folk. Imid- i Det står nu til embedsd.omlerlid ~--der b.æt at bom pl det
roerne å vise hvo.rdan det er beTil «8. mai», Box 41, Kristiansund N.
punkt han tak arilIeid pi ~ vendt med moralen og fagligheikke fikk t1ØeIl . . . . . . . . . eder hadde teIt. re har det i sin makt å avsi
Undertegnede overtar ... , aksjer a kr. 50,- i
tanke orm s.t det ~.ao.tic. ~ dommer som avslører de av særmerket han aeg at ~ dommerne feidte sårlanne, som
ten.
og av dem AI' det i lMl ~ lar sænlommene grine i all sin
8. MAI Å.S.
i stillinger, ~ . . . CIC A'bdn: loviæbet.
til å reiæ pi ~ lU ri hIlD
En vet ennå ikke om Eidsiva....... den ........ 1949.
ba sak reist . . . . . far , ,. 'IIIIlbt ting La.gma.nusrett ved fremtidig
av seg 1wtocIira... pIeI..... * ø pådømmelse av da.ndssviksa.ken
vil forlIIiea __ .... .... __ .. skal benytte de gamle
lEnge MR. t.enr. ___ ....
F..........
(Navn. og adresøe)
,
SN
c
e}
l'y k, ro t· er '1 t
11 rrn
nfl
:
ben-I
hån-I
tids-!
lov.
LØRDAG 20. AUGUS'r ~.94=9_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _.:::&.:...:MAI==-__________ •__________________
,
Knut IIamsun og Ola Etterkrigsnordmann l
Stati~til{k
og svind~~l
Statistikk er en vitenskap hvis i ningsstatistikk Byrået o~et"er
formål
med uangripelige tall" med kan en try~t kaUe svmde1.
I å belyseer en
•
utvikling eller en Den holder nemlIg skattene uten
Det var Johan Nygardsvold opp det Knut Hamsun allerede 't
.
M
Od
ta for Pa' denne måte og ved sam,
k .
h
't'
fl
h
fr Sl uas]on.
en som sa an er s .
som i en 1. mal-~ale fØr ng~n ar gJor. - . ~
ar, a tistikken kommet i vannry, så- tidig å overfØre en rekke priset"
uttalte d~ profetIske ord:. «Nari hØY~ stade oppe l gelllernes stjer ledes at en taler om tre slags i beskatningen kan en holde leve
~k:en mge,n annen utveI .ser, I nehlIDIIlel sett, ned. 1._ d~"P€t av løgn, grov lØgn, fin lØgn og sta- omkostnings in d e k.s e n
nede
blIr han n~s]onal.. Da Ia:lge?l den mennskelige dårsKap
og tistikk. Derfor er det også så vik- på et passende niva, men ~l\l'e
var slutt, flk~ profeten N~g~ds- ondskap, og han, har avs10rt tig at det er ærlige og høyt kva- leve omkostningene kan en ikke
vold a;resgasJe» - . for sm mn- mennskenes hykleri og trelle- lifiserte vitenskapsmenn som stel redusere.' Denne manøvre p'~d
sats pa den «nas]onale,fronh. sinn.
ler med statistikken.
prissubsidier koster landet arhg
(<<Æresgasjen ble for,ØVrIg beSjefskred.deren. for det demorundt regnet 700 millioner k.rf>..
·l
I vårt Statistiske Centralbyrå
vilget ham av nøyaktIg det sam- k ratiske kulturi
• lY op~l yser t l
ner, som ikke tjener noe annet
roe o:nødanker i farens stund. pressen, at var SIste dikter .av satt det fØr alltid som sjefer lan- formål enn å kaste almenheu~n
som få år i forveien var villig! dem m,ed.Nobelpris. en· gikk bort dets mest ansette statistikere, blå~ i øynene. Hva forbrukerne
som f. eks. Gunnar Jahn og sje1t
ed Sign.
d U n d s~t. «-San:uh een,.
til å gi både ham og hans
.
re- m.
direktør Rygg.
tjener på de subsidierte varepri~
gjering på båten!)
er JO. et ~h~ tøyelIg ~
ser får de igjen på skattesedde~
Det var Fr. Mo~ som fram- gn;p l ette:krigstiden: det er VI
Nå er det blitt anderledes. Stil len. Og ettersom en ikke kan
for andre var den drivend~ kraft s a vant til at det ikke lenger ling.en. er ~litt besat~ med et i leve i dette land uten å betale
i arbeidet med å bryte ned for-I ~:~jør 0e inntrykk. Det er da hel- statistisk,VI~apelig henseen- skatter av sin inntekt, hØrer
svaret i vårt land. Han agIterte,! le r mgen som har brydd seg de funste~d!g ubeskrevet blad,. sktateutgiftene med i en leveom
talte og skrev - og ga også ut med å ~orrigere sjefskredderer:s HØyt kvahfis~te a:s~kere som kostningsindeks. Det indekstall
brosjyrer, f. eks. en sor? hette opplysrung.
Eller er ~J€ professor Erling PeUe.L~en ~g.. a..k- byrået forelegger almenheten gir
.Militært vanvidd eller SIvil for- Knut Hamsun fradØmt Sln dikt- tuar Pa~trøm ble Lrbigat. og denor et falskt bilde av det som
nuft., som er til å bli klok av. ning og sin Nobelpris? Eller kan- som ny Sjef ble ansatt ex:' mann" søkes illustrert. Det er svindpj og
-Norge kan ikke og vil ikke fø-, skje fratatt den ved en eller an- som har høst:e t he~ostratlsk. be- intet annet.
re krig,,, roper han ut av all nen provisorisk anordning?
rØmmeIse pa nasJonalbudsjettet
Noe lignende gjelder beregnin~
kraft, og streker selv under. Det
Dog: det skal vel noe skarpere og ~om ellers h.ad~e medl~msbo- gen av statsgjelden. Den oppgi1
er nesten en selvfølge at den skyts. til å felle vår sto::e dikter- k~ l or~er: Reg]:r~g~partIe~ opp til 6,7 milliardE'I kroner Hllel'
samme Monsen etter «befrielsen" ~-øvdmg, .. det største dlk~ernavn n~dde a fa en pahtehg p~ifell; 2128 kr. pr. innbygger i den m...
ble
valgt til landets høyeste l Norge", som merkelig nok ~ denne~. Det er Ikke sa ste årgang av Statistisk Arbok.
embetsmann, nest etter kongen: -Dagblælet- kaller ham l en le- SIkkert at vI~enskapsmenn som Men hertil kommer kontogjeldel\
han ble stortingspresident!
I ?,:rartikke1så sent som 29. juni professor Erlmg P~tersen og a.k:- i Norges Bank på 7,7 milliarder,
Det var Einar Gerhardsen soml l a r . .
.
tuar P~I~trØ.rn. vl~le f. eks. h.a hvorfra dog går 3,1 milliard
i
sammen med likesinnede forbe-l Tross all verdens demokratiske vært vill~ge til a ~ på de VI- foliomidler. Ved å holde <l.isJe
av til fo~del for tall utenfor får en folk til å 1;1.'0
redte den «endelige seir" ved å skreddere og politiske kannest,.;- tenskapehge,
drive
antimilitært oppvigleri pere fortset~er Knut. Hams~n å en opport~ bearbeIdelse av at stillingen er bedre eim den i
blant rekruttene på moen. Det leve. -.- .og ~ leve Vld~re sa len- et tallmateriale.
•
.
• virkeligheten er. Det er svindel
h.endte. at befalet .matte ta den~- ge SIVIlIsert liv leves pa Plane.ten
At~. nettopp ~a d~tte omra-. å. fortelle fOlk. at .Norg~ .~r en
ne mannen i trøyekragen og put Jorden.
de er 1 ferd med a glI ut er det statsgjeld på innpa 7 millIarder,
te ham i leirens arrest. Sem ri. . . . Bovdea. tydelige tegn på Den leveomkost , Danmark en på noe over 12 mil·
melig kan være, ble hen' Gef.
lliarder . og Sverige en på næt
hardsE'!! sfatsministe.r i "den na-. R~ I
l. I i
h .J
• ri n
,11 1/2 milliard kroner, når sann...
Sjo.uale hUL.· ili111. 1.gS.·~.s 'or~g,e.
. .:...... .. . ..3 .. }_l. ;;.1'~ r~'flw
..ct:~"'
~sammenligrung
er d~ ~t Norge ec ~
. llet..,. Øen. ~ -GlI.
' '<·'C··C~,"h<..
,It
. . . .e.,~,Jlw
. ..
9 t· uten
mest forgjeJ
prelat sin egen tusenfryd.
I
_..i",l,."..-i
n rt· ...1• l p h It ' . d t Med'
d dede land i Norden.
' . t'·
Breggrav og
I
en 1O!V........."Jone . a l.!UI..e. «. a- e emg l e .
parØren eiD t· hk ..
f :lrdeler 3·1..d en gels
llge «rev..
-I . 1:
l
t ' H . '··~T ff
1_.. ' d'
.
d t
O' h
tu
I
e
ar no Slue. l
u..
,
k k k·
" nas .empe. o.g lueggs.,::'l, a . ". SlUI . reIer e. se", er om mange -I
ål· ter
'e:ffor
atfen nors esl.kIrd:sd·. «prdlInass». -~! ',ler regj eril1g sorg
Arbeider-. sen menneskers daglige brØd og eSntat~ t~ klgCematrnnalbso~;; vite.....
u ørte en l . a un. er . den I A visa», redaktør Ole øvsang, bl.: velferd."
IS IS
n
yra n
første del av oklmpas]onstIden,
~
I
Ett
• ha
tt'
t· t
_.:1' skapsmann, en fagmann kunne
3..
er a
ga l re e mt;;U.
.
h
t'
t k
at mange - blant dem T orgnv
V' kaI ikk ku
.
• . h a l f · S d f' -gJerne l sann I:-!tens Jenes e om
pa 'kk
V
Seg.erstedt - oppfattet ham so~. i le l :....,~ ....~"" etmmed mnfak
a~lge~te l an e_Jo~C1,. S°tami me til å slippe ut noen tall som
" se ve r"' ... ...,..,.l'I:'6J,..r og en
- l e VI VI e av noen gJenInn - i b l
A b'd
. t' t øk
ty;;.k agent. (Se Helge Kr ogs t'sk urkh t ·
ka h f
k Is
NS fIk· 'tt k
kr'! e yste
r el erpar le s
OUf>4
1
51
bo. k: «6, kolonne". «Reven" fikk kl e tI .e ·ds~m"";"'ldn at °irfe- e eb1avdet ti.ls:Ol tt •
yr e, s 1-,1 miske politikk og. fØlgene av den.
,
omme nar el. 6'/= er s ra e- ver
a
ti .
o · · · f U f·
a~
se.lvsagt
hØye
oraener og stor u t rna°l·Ingen f or no~
1-..l'..al
Dette
1_ _ ;1_1_
f rtsett
"
.
an oge til
.
l!.4U liU\.e
o
e. E n-I k PålItelIge
° d
1parh e er :mner ....stas pa brystet.
feller. Landssvikoppgjøret er i. kelte grupper innenfor arbeidsli-I e pa en s ags.
Det ~ar Knut Ham~un som det hele tatt et såre trist kapi-! vet kan ikke ha noen som helst i
Plutos.
skrev sm~ bøker og gJorde seg" tel i landets historie, det er på rett til å idØmme mennesker t i l-I
- ---selv og SItt land berØmt og av- den ene siden en nasjonal be- leg g s t s raf f
etter at den! \ l r
holdt over hele den siviliserte skjemelse og en vanærende ru- idØmte straff er sonet. Det er li
,,~
C
verCeL. Hans ?iktning lyder som storie for de skyldige, og på den urettferdig og opprØrende, og det i
•
-en. mektlg fectr.;:l,:ndssang, S?m andre siden rommer oppgjøret må bli slutt med denne egen-i
brmger lys og ana og varme mn en sum av uforskyldte krenkel- mektige domm.ervirksomhet som!
u
u
,
i. menn..eskenes
stur.,
og
hjerter.
ser
og
lid-f'lser
for
tusener
av
setter
pariastempel
på
menne-I
N
'
ds
Id
tt
It
d
........
.
kl
.
.
- ygar vo u a e un er tit.........:n
ux ......,....
Hans diktnmg lyser som en
ar pårørende, som ganske naturlig sker som er ferdig med det retts.
.
st.lt'lTJErtmunel over tIdens og har skapt stor bitterhet i vide lige oppgjøret.»
,debatten om Londonerhden, at lma
darska~s mør~e. f,I~ har satt" kretser av folket, en bitterhet
Dette er både motig og rettfer- under krigen hadde fått forslag trø
mnt ~ hvslyst mn l ae nye ge-; som sitter dypt i sinet og som dig. Men hvorledes er det i re- heimefrontledel.seu i Norge am at
nerasJoner. Han har sung~t ny- kan få alvorlige fØlger dersom en daktørens eget yrke. Minnes vi wehrmacht skulle overta vaktholde.t
brottsmannens og nyskapmgens. ikke ~ke.r i btJte på skadevirk- rett, så har pressens organisasjo- og sørge for orde.nens oppr€t~
bøy,,·'nz. fedrelandets høysang. ningene.
: ner s3 brt tydelig fra, at at i presKnut E,lrr:su~
ble selvsagt
Vi er ennå ikke fe:dig med sen er der ikke plass fOT tidlige- etter kapitulasjone.n.
•.-dømt. som "landsforræder».
landssvikoppgjøret. og Yi er midt re NS-folk, og ingen avis har en- Uttalelsen er høyst oppsiktsvekkshdl!
~/rE'n i et land hvor hUID...'!1er oppe i vanskene med spørsmålet: nå tatt avstand fra dette. Altså:· og trenger i høy grad en nærm'.t'Q
·er F::k, hvor det brukne geværs Deretter --1 Det er i samsvar Ikke du, bare jeg!
forkl:lling.
riddere er beste patrioter,
og med vår rettskjensle og moral"
Forela det noen avtale mellom we:"skredder Moen «kultursjef,., høl' med alminnelig praksis og med.
macht og heimefronten? Hvort:1tl
en ikke undre seg over noe som. alle forsikringer helt fra 1945, at:
1ru..Tlne heimefronten foreslå llOI'! ~ctt1
helst. Tvertimot. Det sørgelige når en landssviker hadde sonet·
Det hele lyder kinesllk .far vadiS
er bare at Knut Hamsun i dag sin brøde og ellers skikket seg
Det er nå bare en måned til menneske forstand. men det ktmlL>_
ikke er 25 år, så hans sprutende,. bra, så skulle han kUJ'.U'l1e vende siste frist for aksjetegningen i 8. jQ stadig fram skjulte ting fra okkupaJ
geniale penn kunne tatt skrabb- i .. tilbake til samfmmeh. Både mai A.a
sjonstiden. Det lukter svidd bådE biet
J:alsene
i
na1kken
0skrg~::..
dem
Pdå."
Ar
beidartsgi~oreningel
.ogstrLOf
På
de
steder
hvor
noen
har
og
der, og slike hentydninger sam .....
ble sn
sm rette p ass t:!AA og a -.
enige om at nar
a , d e k k e r ,;like tilsynelatende menin....
varsel for kommende generasjo-' fen var sonet skulle vedkom- tatt seg av dette arbeIdet er re- løsheter, gjør aUt til at folket ~
De r både i vårt eget og i andre de kunne vende tilbake til ar- sultatet blitt godt. Vi ber om god ner å bli mer og mer skeptiak.
land Forresten: det er jo nett-! beidslivet, og folk fiest er også spurt i siste runde.
TiIøkoft.
.1
Av Hroar Hovden
I
O
n.
k:r
SN
. e,ell.
J:.
. .sefl.
•
•.
.an.e.t •.
I.
LO
o
Ak sJetegn
.
.
Ingen
erm a ht og
hnlmnfronten
I
~:B
~-
re" t,·L ,,8.
cm......,.. •
Ja, no går det sin skjeive gang. aeier han Olaus. Eg har sagt dilt lenge
.11
,
LØRDAG 20. AUGUSt' . .
8. MAl
eg, eg har sagt det to gonger og, men
eg sa ikkje ~ eg. For det er så rådlaust å seie noe så lenge det la.lallar
•
Da Hitlers Tyskland gikk ....
•_ _. . . .EI!;_ _ _!!IaI_ _ _ _ _ _ _ _ _...._ _...._ _ _. . . .
d~, fOtrlanvi1k~ oRosevelt ~pibdakjære og l Valdres fra 1945 så vel- o g går.
sJon U en
ar og rasenng . .
!Flalvbetens apostel kjente landssvikpolitifu1lmektig Har- A, det retter eeg nok. seier eg. landets industri. Han opptdille
..-.-..L
-'d ....~..;-'tad på --nem"""
Ja, du må berre tru det du, med i broderlig forståelse med Stalia
r 1940 ville biskøp Bergrav av~"".R&CJ.6""
.10'<0\6.....
Ch chill dilt t tte
Doromen ble som J' eg ventet påanket optinUsmen din, seier han Olaus.
og
ur
e e
r.
t, kongf>.D,
han utsendte nm.dskri'v
Roosevelt er blitt grundig dell(j~ -hyrdebrev, «forbedret» lårlæbøll,.. av påtalemyndigheten. I mai fikk jeg Beste heIsing
Vidar v...
avouert av USA's nåvænmdø
Wd
ved å gi sine ~ i meddelelse fra politimesteren i veststyre, og i dag inntar ame:ri1Ja.
l . rreD6 vingård nrdre om å utelate opp1and at Høyesteretts kjæremålsut•
uerne det diametralt motsatte
ckongen og hans h~. Men han bør valg hadde forkastet anken.
Dette er kopi a.v et })J<oev IBID standpunkt og er ennå intere8, b'~'·......
-tt...J~Dette til underretn;~
.... '" for andre som
en eller DOen cuforbeder'-.~
: - bar sert i nymontering av tysk aøm
l"""pelt'ge k a ppe -el
..
Lun:~.
på begge skuldre og presterte i 1945 måtte kommeE~fo~!=e = l e .
våget seg til å seade øtahrid dustri. England derimot foJ'tså..
øin beryktede cfolkedom». Det ~
Aasland.
ter demonteringene og sprengni:a
jo i det riktige øyeblikk å være på
•
Kjære sta.brid A.slend!
gene, vant som de er til kolmØden riktige Bide og høns ord hadde
Vi konuner ofte når vi sitter SBIIl- styre, og her har de Stalins velcdobbelt bunn» - etter de beste je.
men til å tenke på Deres. uttalelse påsignelse. Bare ta og riv det Dell,
suitiske oppskrifter, vel egnet til å
Sant å seie blir vi herute i Vika det nordiske sykepleierskemøtet i året er kommunistenes parole.
berolige - eventuelt ~. toppe munnen meir og meir forundra over «Familien' 1945 at vi ikke ville hatt så mange
Nå er det imidlertid oppstått
på mulige i ånden fattige medbrødre. KlossmajoI'l>. For om disse folka har landssvikere hvis vi her i Norge had- et problem, som påkaller også
Han wmgikk med flid uttrykk som denne forunderlege evna til å åle seg de hatt en bedre åndssvakeforsorg.
vår interesse. Til sitt ødelegge.
«dobbelt tunge» eUt7 «tvedelt tUDgb. fram mot tOI>pen av samtunnsstigen,
Vi har gjettet på, hvem De bar sesverk har englenderne utkomHans mer eller mindre 6kriftkloke så kan ikkje vi vikværingane aner- tenkt på med Deres ånssvake ener mandert arbeidere fra det okJm,..
proselytter kunne jo lett komme til å kjenne dem for det.
slike som kunne trenge noe av Deres i perte Tyskland. Disse arbeide:m
tenkt' på slangen i F-d.l'adiset - en
Vi blir enige om det eg og baD. i åndssvakclorsorg. Til de rom vi for æreskjelles av sine egne 1a:nd5penn-on fIOl» jo ifølge Asbjørnsen og OIaus i Vika, at det forheld $eg med vårt vedkommende finner egnet for menn som forrædere og svike.re
Moe ofte opptrer i prestelig skrud. denne vidt forgreina «Familien», som Deres omsorgsfulle pleie og tramfor- etter gammel og velkjent oppmen som altså overfor Eva opptrådte ein original prest se. om e i gruppe alt intellektuelt oppdragende virkE:orn- skrift. Forleden dag ble de __
i en mer tillitsvekkende forkledning.
dekadente kvinnfolk, han mislika dei het hører professor Hoel, komponisten dog overfalt av befolkningem.
Kjære belT biskoI>! Det er kanskje fordi det var så langt iDn på edet Monrad-Johannessen, aktuar Thesen, Da de så nektet å gå tilbake til
hårdt å si det, men De har alle rett egentlige menneske».
professorene Skarpbagen og Meidell arbeidet, ble de stillet for retta
tenkende roennskers beklagende furNo er det ei kjent sak ikkje ber- når de koxvmer ut av fengslet.
av den britiske okkupasjonsmakt
akt. Med «mezweskt.~:.· fOl1ltår jeg her re her i Vika, .men overalt og alle
Hertil tallrike andre &ml De i falsk og dømt for obstruksjon mot de
et åndsvesen, oom i sitt lønnkammer I stader at i store og små samfunn er mindreverdighetsfølelse .kanskje har allierte, hvis makt er hØYeste ]oy
ber sin gud ~ kraft og styrke til eiD på leiting etter det menneskj~ege sett opp til før krigen. Vi tror at om i Tyskland i dag.
A følge det pliktens bud, som ska- hos menneskje. Vi har for lenge Sldan I antallet av /a..'1&svikere d:l ved DeLa oss nå tenke noen år tilbaperen har nedlagt i hans Indre. vorte lei av at det umenneskjelege res inngripen vil gå med i fr1'lmtiden, ke. Norske arbeidere og funk:sjoGjør det gode. Allmakten bar utstyrt skal råda g:runnen, Slik blir vi enige så vil ilivertfall Deres ånssv.likehjem nærer ble med eller mot sm vilmenneskene med evnen til å $kjeld- om det eg og han Olaus i kvartfllil, ganske sikkert bli sprengt. Så meget je tat i tysk tjeneste til allslags
ne mellom godt o g ondt og mel om etter dei endelause d.røftingane vi hur mere som rekrutteringen av ungdom arbeide, og var det noen SOllI.
rett og urett. Men det kreves av Deg: hernede ved fjorden no i dei ljose fra det åndelige mindreverdige parti stakk av, ble de hentet av nonk
Adlyd budd enten resultatet
blir sommarkveldane.
(NS) synes å være tilfredsstillende.
politi og sendt tilbake til arbeids
storkors eller døden foran eksekuMen ser du ikkje kor dei held fast
Allerede nå vil vi derfor foreslå plassen eller dømt til fengsel aT
SN
I
O
«Familien KlossmaJ'or»
pi JQoømajønme både herbEime
ute i den st0re verda" seier han OraUg l min
som tog teologie embets..· var forbitret både over tvskeTD.e
A, du må ikkje tru Klossmajorane fø- eksamen med Innstilling samt for en og over dommene. Men hundrt!'ler seg så trygg på dei skal styre ver- rekke studenter som har gått opp til de tusener arbeidet videre, 1..,
da i· all evigbeit, seier eg. Eg kom universitetseksamener med gode, til- nen lokket og de hadde de .....
inn til byen eiD dag for mange år si- dels utmerkede karakterer. Særlig ske myndigheters
velsignelæ.
dan. Så kom eg til å gå i gata etter henledes Deres oppmerksombet på Tenk: bare på Centralkomiteen i
eiD stor sver kar, som gikk og slei- han som ble den beste av kullets 300 Trondheim med den geschattige
va i gata. Eg visste at denne same studenter.
fylkesmann Skjånes i spissen.
mannen hadde talt på eit stort poUDe vil, statsrAd Aa.sland., sikkert
Så kom sceneforandringen GI
tisk møte dagen før og vorte hylda kunne yte landet store tjenester om de allierte makters spasertur :ima
I både for det som var rett sagt og for De fortsetter
Deres intellektuelle ar- i det nye Norge. Det ble en hlJl'oo<
det som var rangt. Og at han visste beide, gjerne i tilknytning til et ånd&- lumhei uten like med kontraktmed seg sjølv at han på mange må- svakehjem,
med åndsforeby~ messig jakt på alle NS-folk og
S-~
tar representerte mindreverdigbeita virkromhet.
mange av tyskarbeiderne. Oppog ikkje den harmoniske heilskapen,
Oslo, .26. juli 1949,
gaven vokste den hevnglade lK)oo
•
tok eg på det at han rett som det var
cLan.ds.sviker»
sialistregjering og dens borge.rJi..
vende seg om i gata og såg bakover.
Candidatus imbeeibilia.
ge lclsvende over hodet og så bla
Den 15. mai 1946 ble jeg i ru.,I't'eds-.
Slik er det med Familien Klossmahetzen mot tyskarbeiderne iDDretten på FIlgernes idømt 3;~ år jor, seier eg til han Olaus, dei blir
stillet, mens forfølgelsen mot NS
tvangsarbeid og 1500 kraner i bot. no og da nøgd til il sjå seg bakover,
folkene intensifisertes. OrgamEtter at jeg lwade snnet straffen og og ær da at fotelara den merker
serte arbeidere ble beskyttet av
øjonspeletongen. Vi
bw;k.er jo alle
Olav den hellige, .Tean d'Arc, Giordono Bruno og Johann Buuss.
La meg i ell besk:jedenhet fl ei
Dem at jeg tror godt om Dem.
Finn igjen Deres virkelige jeg
det som bærer den a1mektiges sfempel, og De skal se at de pletter som
De etter min næning har satt på Deres biskopelig'C skrud forsVinner så
De uten frykt kan vise det for HAM
- og kanskje det da vil få en ny og
i'>rgjettendc glans - og sorkorset bli
et gjenskinn BV et aJl1].f!t kors.
I
•
Den gang el
G)" Ori gl" ern ing Iil r
betalt boten fikk jeg av En..tatnings- seg ut på vegar, som då &Jarl vil
direktoratets fylkesrepresentant 0.1",- angre på <lei gjekk.
mkfører Helg(: BasJev, l..iDehammer,
Ja. du bar rett i det seier han
erklæring for st jeg hadde full dis- Olaus..
posiBjonsrclt over min fDrmne. Jeg
Det spørs om eg ikkje hal' x-ett ja.
akrev da til Osi" Sparebank for å få
Det hjelper ikkje seier eg kor my·
1rtbebllt et beløp på ca. _
krclIaa:. kje Klossrnajorane rådfører seg med
(Frontkjempt~rkonto amn VBl'tatt med kvarandre, held }ronfera.nær og kapi min formuesvppgave i ~- pøst om å prestere det mest vidunten.) Jeg fikk til svar fra banlæll. at derlege for å kverke det menneskjeleDeVme beløp allerede i 1946 var oveI'- ge i seg og omgangskretsen øin. idet
liIrt til Erst.atningsdirektaratcl - uten vesle og det store semfunnet.
at jeg var 1.JIldert'ettet om det..Jeg
For det kan gå an å ~ det,
protesterte da mot ~ - flCJID skulle vera heilt utruleg. når em
Øyeblikkelig fikk jeg rm. Erstatnings- har kvitta seg med alt som heiter hem
direktoratet et forelegg på dclte be- ningar, og alt øom held att på noe
Iep, .3g med antTKdning am å undrer- ølegs vis. Det går øn det går da, og
_rive det I!IDI4t eodtatt. :Dett!! Dektrt dit det ber, dit ber det. Nord og ned.,
Jeg. Den 12. rnal'IiI HN9 ble jeg igjHl ener opp og tram, det kjem på det
Ifm.c;tevnel til h~ på l'IIgft- I!ØJDI!.
leg Vilr min ep!Il fwsvlJl'e'_ ~
Berre det knallar og går ein SjeløuJta:et ble a1 jee ble frik:jeat.
ve gang, så er Familien
Al for i llIIhn vør dm lille - Did- vdnøcd med det øl.ik som det gAl-.
.eL
lOoømajæ'l
seg kke endr'e
høyere makter, mens de andre
gikk mot dom og årelangt feDafsel. Resten kjenner vi.
Den franske statsmann MooHvem har så rett? Og hvarJe.
tesquieu (1689-1755) har i sine des skal befolkningen stille
verker om staten og Jrta1sretten ved neste korsveg?
uttalt følgende:
Vi har gjentatte ganger stiDet
Alt vil være tapt, hvis samme dette spØrsmål, men det er tre.
mann eller samme gru'ppe av deles ubesvart av sosialistregjeoverordnede utøver disse tre ringen.
makter:
-------------A lage lover,
stikk mot denne gylne regel.,.
å sette dem i verk,
dermed ikke bare krenket interå avsi dom i kriminelle øa1ær nasjonal rett og rettsfølelse, mea
og rettstretter.
også gravet sin egen grav.
Vi er bange for at Londonre-Vår Herres mØlle maler ~
gjeringen og dens lovmalære fra I ~mt, men den.ma l.er, og ~
alle leirer ikke ~jenner den vis-I nens d?m vil bli ~Y~
mann som sa disse ord. De har; Imens far London-reg]e~
i hvert fall ved sin hjemkomst! leder fryde seg over sta~
på alliert nådes vinger og til Il nen og sine ~edsa~m~.
skjult forarg~e for de overvint- ~t. Men gjort gJe.rnmg Ja
rende
konspIrat~
handlet I seg ikke endre.
l"
aer
________________________________________~
LØRDAG 30. AUGUST l8Ø
8. MAI
7
Fra det indre opgjør:
Ukens kronikk:
Var Norge i 1905 en bondebrikke i stormaktsspillet?
General Fleischers tragedie
i Londonregjeringen tok dårlig vare på vår største nasjonale helligdo.
For siste gang er C. J. Ham- sannsynlig, at regjeringen kaD
b.r angrepet for s~ framstll- ha trodd at det forelå en oppga0
ling ~v general ~eJSehers sak
og skJebne. Fo r SISte gang, for
i Odelstinget 20. juli svarte
han angripende på en måte,
som gjorde dem stumme. Han
uttalte bl. a.:
Under ov~ten: «Sverige søkte Her studerte han og tok øenere
Det er sagt ganske liketil, det
TyM1an<t:' hJelp mot Norge under Matematisk _ Naturvitenskapelig som var det faktiske forhold: GelJnioru;striden» har Aderesscavisen i tes i midten av 30-åxene såvidt neral Fleischer hØrte i London at
"l'rcmdheim for 28. juli 1949 en arlilt- i midten av 30-årene me~ såvidt det ble hvisket om ham. og satt i
tel h~is innhold .er hentet fra en av- vites var han de siste år fØr sin omlØP rykter om at han hadde
fvmdIing. av ~ ~e bistoriker dØd under okkupasjonen lærer villet oppgi kampen mot tyskerI'ClIke Lindberg l siste nummer av ved en av de høyere skoler i Os- ne. Det var en stabssjefskrivelse
Bvcmsk Historisk Tidsskrift. Arliklen 10.
som alle angjeldende kjenner til.
PDlbaDdIer kong Oscar II's utenriksUnder samværet i 1929-31 Og der gikk han, ensom og uten
poJiiikk fon:åvidt d~e ang~ Norge drøftet vi mangt et spørsmål og ~ oppgave eller
en gjerning,
DS ser seg a bygge pa matenale fun- kom også en gang inn på unions- l Canada og fØlte seg utenfor og
Ilet ! det tyske utenriksdepartements striden i 1905. Jeg skal nedenforl deklassert, knuget dette hans
arldYe:r etter den annen verdenskrig. gjengi hva han uttalte i denne sinn mer og mer. Så en dag
i
Øedenfor gjengis et utmitt av nevnte forbindelse _ en uttalelse som desember 1942 satte han seg ned
1L1'Wdrel:
det er umulig å glerOme:
og skrev brev til noen av dem
«Det kong Oscar i de første Arene
«Min far,» sa han, «var en av han satte pris på, bad dem ikke
efter sin tronbestigelse i 1873 søkte å de hØyeste embetsmenn i Zarens dØmme ham etter de ~kter som
DpJlIlå ved tysk hjelp, var et moraJsk\ utenriksdepartement, og det jeg var spredt og som han ~e kunpreeø mot nordmennene, heter det i
nå forteller har jeg direkte fra ne v~rge seg mot. Jeg fikk. også
øent Lindbergs avhandling. Hensikten ham selv. I 1905 var man i de· et slikt b::ev fra ham, hvon han
WaJ' A få dem til å forstå at stormak- høyeste russiske utenrikskretser I bad meg Ikke tr? på rykt~ne om
lene og først og fremst TysJ>.land, som fullstendig på det rene med at ~ at ~n hadde villet oppgI kamt:Jenøang efter seiren over .J'rankrike krigen med Tyskland på den enel pen ~ Norge og ba~ meg være
\Var den mektigste stat på kontinentet, og Russland, Frankrike og Eng- med a ~erge. hans mmne mot enIJlisbjDiget de norske bestrebelser for land på den annen side
ville i hver slik IDlsforståelse.
.
I lø:me unionsbåndene mellom Sve- komme. På grunn av Sveriges I J~g. har aldri ~et bestride
rlge og Norge. Keiser Wilhelm _ (det tysk-orienterte innstilling fryk- I regJermgens. re~t.til å opprette
IDA altså være keiser Wilhelm den I tet en at et forent Sverige-Norge en fo~sv~ssJefstilling eller dens
tørsIf-., fort. enm.) _ stilte seg meget II ville komme med i krigen på tysk rett til a foreta de. utnevnelser
1NlriIig til disse ønskene, som også side og da et forent Sverige Nor- og ~~et som hØrer mn under en
synft'os å være oppfylt i en viss grad. ge var en militær faktor hvis reg]enngs oppgave, men jeg
Men koog Oscar forberedte seg også betydning i aller høyeste grad ~ente, og mener frem~el.es det
ve for ham i Canada. Herr Mygaardsvold har nevnt i dag DOe
om de merkelige forestiJ.inger
som enkelte militære og andre
som hadde vært i Amerika, ~te å bibringe ·regjeringen i Lo&don. De fablet om at man skulle
kunne mobilisere eller skaffe
60 000 mann i Amerika og i Canada. Da jeg ble spurt, svarte
jeg at det er nØdvendig å dindere med 1000, men selv 60 Uer
jeg til slutt ble for meget.
Det er helt riktig det fru J'leischer skrev i et brev: «Sannheten
er at hans .d}~ skyldtes sorg 0Yer
at Norge ikj;e hadde bruk for
ham lenger.» Det var mangesoa
gremmet seg i utlendigheten. Når
det engang skal anstilles en vil'kelig undersøkelse av forholdeBe
bØr det også underSØkes hvor
mange det var av nordmenn som
kom over, som tok sitt liv, hvor
stor prosentdel ~et var av ~
ske som havnet l sykehus, enkelte i ~engsler, enkelte i sinnsykehUS,.l England og Skottland Det
var lkke en helt liten prosentdel
Ingen kan bebreides det. Det
var skuffelsen bos de mangesom
kom og !I"o?de a~ de med en gag
kunne ga til aksjon mot tyskerne
a~ de ~ en .gang kunne sette
til en mtens VIrksomhet, og SOlD
ble forbitret når de måtte anbrin
ges i Prepa;atory Shool eller gl
Q.L"!.~te pa annen måte. Det er
lØ I foreligge hvis fOrhandlingene, Russland den svensk-norske uni- .
• re nasjonale··
et ledd i hele tragedien som :fl.
m~ Norges1randet. En .svensk-norsk on opplØst før krigen mot Tysk- som FleIScher var,. den eneste været fra Norge var ~or de :maJlkris var da en evenfualJfet som ikke: land kom _ fordi man mente at general som hadde slatt tyskerne ge mennesker som ikke 'kunDe
hJ' lEiannsynlig. Hovedhensikten med: Norge enten ville holde seg nøy- i ~mp inntil det tidspunkt, og gjøre en innsats med en gang, og
Irongms følere i Berlin var å få opp- tralt eller gå med mot Tyskland. hVIS ry var st?rl i de allierte so mled under det. Og det -.ar
kIa:ri ~ .han kunne regne med tysk o.g i alle tilfelle gjøre det umu- land. Det er mulig, det er endog også eD: av ~gjeringens mange
atøtte l tilfelle av en vepnet unions- lig for Sverige alene å delta på
bekymringer l London. General
Iømffikt.
.
tys.k side. Russland ønsket altså
noe løfte om tysk militær Dahl
den. 12. septem~
PA kong 0scaJ.'S direkte forespørsel uroon mellom Sverige og Norge
hjelp i tilfelle et russisk an- 1947 en artikk~l l «Harstad. Tiom ben kunne re~ med tysk hjelp opplØst for derved å få eliminert
grep på Sverige.
d~de» ?m FlelSCber. «Intriger.
lsf?rståelser! manglende iJm..
I liJ~e av et rtlSSlsk angrep mot noen av Tysklands mulige bunds
.
Sve7lge
under en unionskonftikt, forvandte fØr den anstundene
Sett på bakgrunn av Luzanskis sikt l de faktiske forhold og den
Irva:rte keiseren unnvikende. Likevel krig kom. Og under unionsfor-! uttalelse. er ~ette også rimelig. nye. forsvarsministers syn pA
ble øpørsmåIet om tysk: militær hjelp handlingene sendte den russiske B~de kelSer Wilhelm I og keiser FlelSchers kapasitet som fagdrøftet gjennom diplamatiske kanaler regjering et ultimatum til Sveri- Wilhelm Il ~ uten tvil infor-· mann dannet ingredienser i dell
I de påfølgende år og forutsetningene ge med beskjed om at Russland mert o~ yar sik:kert J:dar over at aksjon som fikk et så tragisk u .....
. . da ikke ~ et ventuelt russisk krevet Unionen oppløst og at tysk mpitær h~elp til Sv~rige. i fall. ~y~ folk som hadde før8D8Jep. _
KeISerens råd til Sverige man for å understreke sitt krav d~tte tilfelle Vllle fØre til ~g SVa:slIllIUSterens Øre, kom. ti\.
hl' ~ holde fast ved. unionen om nød- gjorde oppmerksom på at den både med Engl~d og Frankrike, FlelSC~er ble satt på pone:a..
lrelldig med våpenmakt.»
russiske østersjØ-flåte lå med ro. a. ? den krIg som. brØt ut i .J~g gar ut fra at man ildre -ril
dampen oppe i Kronstadt.»
,1914 ville da k~)ulIn~t l 1905. m~ gJenta noe krav. o~ at riJu!IaII..
Ved lesninger av disse linjer
!Ja jeg. for 20 år siden hørte Norge og Svenge pa hver SIn Sl- vokaten skal sJo:lde Inn 2DOl ",..
ble jeg minnet om en nå avdødd' m.In ruSSIske venn komme med de. .
.
~eral. Dahl fordi. han bar 'Yågd
russiske studiekamerat. Vi arbei- disse opplyninger, trodde jeg . Hyu; Luzanskis 1!-ttaleIst:r er a skrive det~, slik. .som «MWde1 sammen ved et av laboratori- h~ns fantasi lØp fullstendig lØpsk riktIge -:- og det rna medgIS at derblade1» påkalte riksadvokat..
ene ved Universitetet i Oslo i Riktigheten kan vel ikke kontral sannsynligheten. taler for ~et - mot meg.
ueJle 1929-31. Hans navn var· leres og selv er han død. Men ~va da med UmonsopplØsrungen - - - - - - - - - - - - Nieolai Luzanski _ hvorvidt' s~mmenholdt med det ovenfor l 1905? Var den.resultatet av ~t
dette var hans riktige navn eller I SIterte fra Aderesseavisen synes
lange og s':lge kamp for friom det var antat vet jeg ikke det å. være en god del sant i ~ og selvstendIghet - eller var
•
Han fortalte at h~ ved krigsut: hva han sa. Det må i all fall an- tad~ ~o~ og .Sverige et par
Vi heuviser Ul annoDSell i .....
bruddet i 1914 nylig var uteks- sees fastslått at:
te°nnrik~n lie~ kl :stormaktenes gens avis om forlNJø'eJsea 8'11linert.som
tIs vel
e spill?
.--et
. lØytnant ved Krigs- L K ong Oscar fryktet et russisk u Men spo
det er
spØrsmål som tegningsfrisflm.
~eIDlet l St. Petersburg (Leangrep hvis der oppstod en. aldri vil kunn b
Tid
Då
•
unionskotnflikt.
helt skje Ønskes d:t
k:: stmerenUlervåre
åVI. : . . :
.
overenss ememn e .ws:u Lu- svart av de kretser som besty 1_~'"
1918 var ~ ~ tysk krig?fangen-,
zanskis uttalelse.
rer» d e n ·
« - a r......_
for avisen.
lb)>. BolsJevik-omveltnmgen i 2. Keiser Wilhelm ønsket unio- f~engelignahStJonalkfrestolthfetS og
Hver aksje er satt Ul 50 ....
Ruøsland
at h an ikke
. pro.kapituver- neI' for at :flest mulig kaa ...-.
.unne .medførte
.
nen b·b
l eh OIdt.
re -Sten some «glemmer»
.'-. ure:JSe ~bake. .Etter å ha
Dette stemmer med Luzanskis lasjonsavtalen av 10 juni 1940 i med. De som har 81J1erbrhqJ ........
ØP.P.I10lUt seg l Fr.mkrike og Tysk
uttalelser
·tt
k
.'.
-laDd, kom han i 1923 til Norge. 3. Keiser Wilhelm ville ikke . Sl ver om krigen l Norg~
ner seg for f1ere aksjer.
fl
RealUt.
Vær med i vin arbeide! .
Russisk ultimatum ti I Sverige med
henblikk på 1. verdenskrig
SN
O
00,
•
I
.,. . . . . . .
. .. . . . . . . . ."
•. ,
.
_
... < ' .
.•
."
'.,
..
..
..' .
_
.
:
n:
Ak SJ·eteg ni·ngen
~o~
=::s k~:l~i~:gonil
dDet~_~
•
skrev:
I
=-~~Og
•
he:~~kke
~;g
8
LØRDAG 20. AUGUST
8. MAI
Til
r<Samarbeide med fienden»1
Spøl'srnålHfs kierne
Norges Storting
Oslo
l
I
I
I
I
I
l
sjonen av et okkupert land
n~( S~!l~?:end:"
ro å
SN
Vi henstiller i ærbødighet
Ul Norges Storting å få oppJlevnt en humanitær-komite
som kan sørge for å få frigitt politiske fanger- som er
så syke at det er fare for de1'8\..liv om de blir holdt i
feogslig forvaring.
Videre at det btir forbiod!'\'J't a.i syke NS:-folk settes inn
i varetektsfengsel eller Ul son
Urg når det foreligger legeerklæring for at et fengselsopphOld kan knekke deres
helbred.
Det er oss bekjent at det
i den siste tid er satt inn folk
som er dødssyke, og at det pa.
nehn sitter tuberkuløse fanger hvis helbred sikkert vil
bli totaJt svekket nnder fengselsoppholdet.
Forøvrig vil vi henvise til
ilmberetning av 17. mai d. å..
med 26 bilag, adressert til
stortingsrepresentant Claudia
Olsen.
Vi tør håpe at denne sak
vil bli behaJldlet før Stortinget slutter denne sesjon og
at komiteen kan tre i virksomhet uoppholdelig.
. Vi ville være forbtmden for
at iet i denne komite kunne
bli innsatt en tidligere NSkvinne, som er orientert om
forholdene.
I ærbødighet
Ragnhild Wiesenør
Otto R. Rød
h.r.advokat
John Giæver, som reiste dis- fortsette for befolkningens egen1fikk i juli 150 nye abonnenter.
kusjonen i Morgenbladet om ei-I skyld. Men samarbeid slik er na-i Vi takker de som bidrog til detvil Affairs og «samarbeidet med I turligvis a v vesentlig betydning' te ode
-'.. t . f . tid
Nå
o f
klru
de kr'rgs-!
g.
· d en, skr'Iver l. e t svar t'l
f len
l d en ogsa
or d en operen
.resw ...a • l• ene en.
anonyme britiske obenitlØtnant makt. Jeg vet ikke i hvilken: er tiden:In.M til a fa litt mere fart
hvis artikkel vi gjenga i forrige grad tyskerne forsøkte å tvinge I i nytegningen. Tidligere abonnummer:
norske tjenestemenn til samar-! nenter som står til rest med kon. j
Som oberstlØytnanten også un- heid men jeg er altså interessert i tingenten må ordne dette straks,
'derstreker, har enhver okkupa- i å få klarlagt hva man mener IS r
'f
be' det
ed 1
sjonsmakt plikt og rett til å' med det oberstløytnanten kaller; pa oss _ or ar I
m
I etablere
administrasjon av den for erettferdig og lovlig bruk. av stanse aVisen, og spar Dem selv
sivile befolkning innen et okku- de tjenestemenn som er tilgjen- for ergrelsen ved at bladet slutI pert område. Dette gjaldt også gelig i et forsØk på å styre i over I ter å komme.
i for tyskerne.
ensstemmelse med internasJonal
, : Oberstløvtnanten skriver vide- lov».
• re, og fr~;nhever det, at britene) Jeg har etterlyst en instruks
Ro..:lc,
påla alle sine offisers-elever nett I for embetsmenn, tjenestemenn
.., Itett~kontor
opp dette som jeg nevnt~ i min l og private nordmenn Ill. h. t. ut- er nå flyttet til :MøUergaten 1 m.
artikkel: eå bringe videre til de strekningen av det samarbeid
'fiendtlige tjenestemenn når dis-j som ansees som lovlig etter in. Tel€fon 33 3:: 06, Oslo..
se viste seg umedgjØrlige, at ad- ternasjonal lov og etter norsk
Vi ber Der:-: bemerke denne adrc3!Je,
ministrasjonen av et sivilisert l oppfatning.
da a;-monsen i ..'årt blad nr. 13 haoMe
land m å fortsette, og at de, hvis! Jeg mener det vil være på- f'n feil i både adresse og telefOGde ikke var villig ti l å fortsette I krevd å vite dette.
num;:ner.
j ikke ville samarbeide, gjorde sittjl
Og hvor går grensen for det
,eget land en bjØrnetjeneste».
samarbeid som er forenlig «med
!
Dette er da spørsmålets kjerne! ens eget lands interesser», når
Lignende instruks fikk nemlig' ethvert samarbeid er til nytte
jeg ved US Shool of Military . for fienden?
Government, om den nok ikke
I; var så klart utalt.
•
~Olll
La oss imidlertid forutsette at
Der er ennå intet tegn til at
I tyskerne nyttet det samme ar-: regjeringen vil ta denne sak opp:
For en tid siden hadde "Valdi gument i Norge overfor norske. til klarlegging. Nå er d~n mest· resbonde.
endel betraktninger
embetsmenn, tjenestemenn og opptatt av å kapre stemmer, og over de forskjellige politIske
private. «Samarbeid,. er et stygt når de n så har brukt dem, kan partiers stillingtaken til landsord i Norge i dag.
velgerne seile sm egen sjø, Selv svikoppgj(!lrP1. Ran konstaterte
Og vel er det så at administra- har de Nordsjøen i reserye, om, meget rikti. at i.ngen av ~J.rtie-
O
Følgende skrivelse ble den
25. juli sendt stortinget.
1~
_«>.,
,,-,t::!i
: ddere
tatt
f'lf
i korrLlnen~e
End rin~t~"4'
;;:.~gt ;".\tkt ~.
~'.T:·1dE'parbets
~'i"d-
h1:3 enk.elte lyspi.i.nk.·
ter så er inlidlertid. ikke tilfelle. Det e: riktignok enkelte
LOH'1l sunkFjonc·,·t
personer tilLi!irende Bondepartitil komite som i samarbeid med I
tea.gselsmyndighetene kan sørge 1
et
som har c:::taJ.t sin misbiiligelDet er gitt sanksjon på Stortingets I Endelig kan etter endr:ingslm'en infor 6. få frigitt politiske fanger . vedtak. til lov om endring i landssvik-j gen etter 8. mai 1950 dmnmes til ret- se med land>,.svikoppgjøret, men
lIOIIl er så syke at det er fare
,lOVgiVningens regler om rettighetstap. l tighetstap etter landssviklovens pgr. som parti bEtraktet har det iltfor deres liv om de blil' holdt i
Endringen innebærer at tap av rettig- I 10 nr. 1 (stemmerett i offentlige an- ke tatt noe!j 3.vsta'1d fra det. Ali
feu.gslig forvaring:
ns.'"tier er medanhetene etter landssviklovens pgr. 10 liggender) eller nr. 2 (retten til å le polit.sk"
l-l. Fengselsoverlege L eik v a m,
nr. 4 (rett til å oppnå offentlig tjene- gjøre militærtjeneste),
medmindre svarlige. de: kan i beste fall ba21. En fengselsprest, f. eks. Ragnv.
ste) nr. 8 (rett til å ha ledende stil- dommen går ut på frihetsstraff i mer re bli tale om en liten gradsfotEng e r, Bredtvedt fengsel,
ling eller tillitsverv i aksjeselskaper enn 1 år. Rettighetstap av den om- skjell i så måte.
s.. NS-kvinne" dr. Ragnhild Vogt m. V.), og nr. 9 (rett til å eie eller handlede art som allerede er idømt,
Det er kun et parti som hat utH a. u g e, Arendal
erverve fast eiendom m. v.) ikke kan faller bort fra og med 9. mai 1950, taU sin fordØmmelse av oppgjø.idømmes uten i forbindelse med fri· når dommen ikke går ut på frihets- ret og SOI!! program.rnsssig har
hetsstraff i over 8 år. Det samme straff i mer enn ett år.
forpliktet seg til å gå inn for en
gjelder tap av rettighet etter pgr. 10
revisjon a",' det.. Sarnfundspartiet
nr. 5 (rett til å ha stilling eller drive
er det ene"te som ved komI'Uende
va.lg offisi':,': har påt.att seg å arDen engelske forfatter Erle erverv som trenger ~ffentlig autorisasjon
eller
godkjenning)
når
tapet
ikke
:
heide for at \"i igjen skc.l koro.me
Linklater (f. 1899) har funnet
gjelder rett til å inneha noen av de meddeler at tilslutningen til den i over i gam~'2 r~ttslige former.
fram til følgende visdomsord:
stillinger som er nevnt i straffelovens reiste aksjon for lønn j suspen-' Så vidt Jeg forstår har enhver
((Den beste regjering er den pgT. 29 nr. 1, (d.v.s. stilling som sak-.·
tid
t
b
ne"lo g]e
. 1-... matst.a.'1der
av rettssv::'ket intet
ra.
• l ha·'"
>-__
ed
som regjerer minst. Typisk for fører, lege. dyrlege, apoteker, jordmor, sJons en egner
• .
' "\ a g,
n. ,-.ar Ud! e a særnm,,' ID_
de sosialistiske regjeringer er at prest dier menighetsforstander, be-' der bare na at a l..fe kommer' Samfunns-oartiet uansett om han
styrer av eller lærer ved undervis- med. Derved får aksjonen den ellers €T ~:T7, ! partiets politikk
de styrer svært meget.»
ningsanstalt, oppdragelsesanstalt eller . bredde og tyngde som skal til, og livss;>'n. De sum ikke har stem
I lange og tunge år har også
barnehjem eller som skipsfører). Ret- og den kraft som trenges til å, merett m~ f~ sine kjente og påTi fått føle sannheten av disse tighetstap' a.v den omhandlede art som f
ak .
"'-_ t"
. , r\ltrende til a stenL.'Ile med dette
.
.
øre
sJonen.
l.r4ll1
li seIr.
cl \....:- 1"."....
t
oru på kroppen. Sosialistene sty- allerede er Idømt,
faller bort sa fremt·
•
'partI og e U\lIl =55€ stØrS m.arer og styrer, og det blir mer og den dømte ikke har fått frihetsstraff Norsk lov og Grunnloven er SOle- hg iver i arbeidet hermed. A :få
registrert w .., kraftig oppusisjon
mer tydelig hvor det bærer hen. i mer enn 8 år. Rettighetstap etter klar på dette punkt.
nT. 5 faller dog ikke bort i den utEmbedsmenn,
tjenestemenn
og
mot oppgji'lI"e': er a," den aUer
Den store slagskygge er landsstrekning det gjelder rett til li. inneha. lærere kan aldri finne seg i de' største betydning \..Og. t!.t ITu,,-re
svikoppgjøret, som er sosialiste- noen av de stillinger som er nevnt i brutale overgrep som er fore- viktig enn å få Vii1gt flest muli;:nes verk, selvom det ikke gjør straffelovens pgr. 29 nr. 4.
ti Retten kan ikk
. denne ge representanter. Det er hare a
Videre vil de særlige følger som i ta .
e pa
kaste stemm~n sin bort vil mande andre partiers medskyld mindre. Vi har intet å vente fra lovgivningen er knyttet til tap a.v måte tråkkes under fot. Norge ge si., men så er alt annet enn
T.
noen av dem. NS-folkenes frihet stemmerett i offentlige anliggender, kan ikke være tjent med å ha til fella
i ordets videste forstand må der- ikke gjelde for dem som er dømt etter rettsløse tilstander. Derfor tror
for bli deres eget verk. Husk det landssviklovgivningen så fremt de vi at lov og rett vil .seire til
Du. som går der ensom og lider
~=. er dømt til frihetsstraff over ~~~~~ Se an8OID. en av sa.m.fun.nets fors1:øtte.
Forslag
I
RBltsnemn da
.
e
I
..
I
I
•
I
I
Husk kontint:1enten
•
8. HAI
Tusener hilste Hamsun den 4. august
«8. Mai»s appell fikk uanet tilslutning
En fl ~)t t skinnnlappe nled onlla t"If' 2000 ad l·(~sserblc sendt dikteren
""
Tusener ,av hilsener ble< den l
, dets. grenser sendte ham også sin
4. august sendt !(nut. Hamsun på
hans 90 års dag fra takknemlige
I
hilsen.
Fra Buenos ..wes, Argentina.
mottok ...i den 3. a.ugust fØlg-
i
landsmenn. Og den appell som ble
r.ertdt ut fra .. 8. Mai» om il slutte,
opp
en liten hed<2rsgavc, fikk:
t'.n uanet tilsJutr:mg. Helt til siste
dag kom det iIm lange lister på
navn til folk fra det hele land
som ønsket å 'være med på å
hylle var store dikter.
På vegne av alle de som sluttet seg til <R 1-,rai~s appell, ble,
det ~~cr:dt :FI:,:tr:-::;',.lll C11 _-:lo~t skinn- i
mappe (som d8 :0 Cil]cder viser).
Mappen var ;;tV stort fclio format.
Utenpå av rØdt semsket skinn.
Inni gult semsket skinn med klaffer til il. l(~gge alle adressene inne
i. På o!ll,slaget trykt med gullbokstaver: "TIL
~1:ESTEREN
KNUT HAlv!SUN PA 90 ABS'
DAGEN DEN 4. AUGUST 1949
l<~RA VE:-;::~I{». ,
,
erk telegr<un sum VI liIyebillde;;;.endte di..~te.ren: ~
om
......~m~<e
I
lli;':'i.;';;,
i
~. ~-(f-....
L ...~."4.i
-,~i,·{
~d
i
G.i)_~.
til å
Deres
Frcr.kr'"Jte,
•
hyldest
st~:r.;;
Hamsun~s la:konisk~
T!I
.,
t.ui.: !y;!er.
dt~tt;,_~
tilfD\~i;::r
I
n
I
I
59"
b;311S
~j.g
bid.J.~.i2.':t
ut av tliIDllen og hele landssvikopp...
I·
h~
kjenner vel
:w:::;~ :'e:erv~ld~~~~
Alle
et
domstlraden,
SIlCll
. måtte ha visst at Norge var i krir .. "
store statsmer>..n visste det ikke.
,,('OfHH' De
Hvorfor får de andre land 4/5 av ennå i dag ikke beregnede verdier.
alle..
~sr.lall~hjeIpen sam gav~ og bare
Ja, <:v:rmotet og skryt~t var ~å stort,
% . som lan, men..'l Norge roa nøye seg at SO.Siahstene og deres teoretiserende
I æ:rbøffig.bet
med 1;~ som gave og
som lån?
finan;,TIUnister stillet .seg kjølig til
ARNE BEBGSVIK.
Dette ubehagelige spørsmål vil nok I MarshaU-hjeJpen så sent .som i juli
Billi.ngstad . . . 3. august lMJ. de styrende. av i dag helst unngå å i måned 1947, for så en måncl .senere
, .
•
I beS;id;c-e, og det
har dypere årsaker.: å oppdage at burmen var nådd i den
.Men aet var ~e ~are VI h;r Ved verdenskrigens slutt og da Lon-I så Jetfvl11t bekomne vaiatta...l::asse. Og
hjeJ1llrL€ som sendte Hamsun var donregjeringen etterhåfiden overtok i følgene lider vi !LYlder i dag.
hile.;.en. Hundreder og atter hun-o tn3kten her i landet og de allierte
Dette kan ha medvirket til at amedreder av nordmenn utenom lan- o1'!.lsielt drog seg ut av landet, stillet rikanerne satte sine beHngelæ.r så
skipsfarten 2600 mill. kroner i uten-I stramt for Fattig Per· Nor6e.
~pent
landsk valuta til rådighet, og overMen en dypereliggende årsak er det
r
floden var så stor, at deil danske vel, at Norge ikke var i krig med
Furts.. fra ,,""le L
I politiker Chrishnas Møner med be- Tyskland og dermed ikke en av de
øtnffeprosessregiel', eller om de rettiget mL<runnelse kunne tale om allierte, men bare et okkupert land
i London forfa.t1ede, av Skeie "den norsk;e miIlia.rdær:o. For vi hadde som slapp forholdsvis lett fra ulykken.
lltemplede, sær-straffeprosessreg ikke bare pengene, IDel rømlingene Det var derfor sett med nøkterne
ler skal følges.. Det eT jo i tilfeDe kom hjem til et velordnet sfyTe i både amerikanske ~ n.aru.rlig, o.f betingikke første gang de ~rune dom- stat og komrmmer, til et sånær intakt elsene for hjelp måtte bli andre enn
JDere avvekslende h;U' dømt et-. næringsliv og til bevarte na1urherlig- for dem som deltok aktivt og sløyfet
tD den ene og den .a.zmea
heter, sømtidig an mange av de skrytet.
f~ utea .), r.une der· tyl!dæ anlegg i Norge. veier, jembøner,
Dette må for enhve!' pris skjule.
cnreF.
bier, tru. ..... repltllmterte stor, for den alminnelige mmm her i Iaa-
.-~--------
r:~k
det har den :l1)rs-~e ;::-e..-;;.,.::-e
tH etter rrJHbu.'·~dL"n ~\'--:n[-,,-. 1'~1'"
ffi2d en apen erkjenneLse ::;.v {l;~tt!: ~:..k.
tU!r.t., som foro~.rrig de store st;.lfs.."'1).enn
med Bev in og Molokw i spL.'>..<:en tir
, lengst har fastslått, vil bunden r.a...'Die
d'-..-'!:
oppgjøret)} gaende
It·,
.
. t» 2 mIlan
. '11' ]nr
on I .l dag kos ter «oppmnrn
sender vi Dem
strai-I
eg
AriW Ha""'llr:
..:\10«3 og:,;:i min æ1"h&d'i::~
takk for det "to:r~~ {,~ ue;.;eil~
nyttige arbeide De har nedlMi."1
med adressen til min br - - -
o
denne m.appe..
På vegn e av
hr('v
es
«Kc'"lJ"T HlUfSlJN TAKKE&...
mlvt=:'ild~e latt
rupen bl' de
lmeWe
~rh;;~~m,l::t:snmvar! «~an SSVI
var
~il
Fl:"~
ry~..:;;ed.e åJ"ld3h,øv(i~c~g"
N
I
f
:~tosb-I or ge ane r pen geror å h1) Ide ~~r;~~:~ ~ml
d .k · O
N
~.'
..
ø: l.Ur:bl!au .i orges _nn·
sønn. Og, som et lite tegn pa
1.
rike. som ikke bar ,,,,"~ i SMg:e sidea ffllr krig~n.. IDel! hat\l.
holder ..&. )bi~. Hu.n fwtal~
at V'u stnreliik:ter K.'lUt Hamsun fyller" år -l. zu.,.~t, ~
at arisen .tar [mot hl!sE'l'!~r til
ham. Hils ham b oss aU" bet'
under palru.ene i Toul!}}l.
AH GIen~.
Fra i\}}e ka!1ter ,j.'V ~:::_r:~-~e-'_~ r-:ar'
\-1 fått
tighet er jo j behold, den som
så mange go4e 'um!r'~nn i dag
t_
ri
,.I'iiirld~.s tul,,~
oorskf....ttn--n.... her
""~ :~L,i}) sendte budstikken
nt og på dere bud kom hilsningene fra. bele landet: Fr-l
Finnmark til Lista, fra bønder
og byfolk. fra gamle og unge,
fra fanger og frie.
Tross alt sbevet nyttet det
ikke a kru~kke deIL<1e gruppe
ml'nnesker, Uf'U gode samvit-
j
oi't
:ci':~:
SN
DES fant ~i trangen
llyHe Dem, l\iesre.T, på
st ån; t1<lg.
T~J.IC!f':._
lf?'.a.
Redaktør Nils Vikdal og under-:
driver mest på den
ttange ..'ei. som en så stor;·
mengtfe retMf;se. kvinner , og
te~nede
hel"'~
Koca~j!,.~u ~
sen:
..Til
Knut Hamsun.
~
virkelig g<t:.ce !'W>i"dn~'l ,~l",t:itet'
- - tilDoeres app>ell ~ e;tl
___ til ~teD i:~ pi.
Boms .aitti .m dag.
O
fL.' )Ver~C'1d.t Hamsun'
iv1-~er.l(~a hi.nd~}s:..l~evne l'Jl-
JliLpf-:en
med
lig
og V...arshall-hjelpens adnlinistratorer
enda mindre. Derfor må vi. betaler
Det groteske er, at på denne måte
lånes der vitterlig per<.ger for å kunne
holde landssvikoppgjøret gående. Reclf
og statsøkonomisk beregnet koster da
os.'1 i dag nærmere 2 nulliarder kft»ner, og regningen vil t:.terhvert bi
presentert.
Vi fristes til å bruke Churchills ~rd
om forholdene i England, for de
vel så
godt bos
passt'J'
oss:
.De siste dolla.-rsre!'Jerver i ster1l:n«området, som dette land har an..::,."V~
for, svinner bort. Det er de siste reserver som står mellom oss og insolvet.l&.»
I en annen forbindelse sa han opl
følgende ord BOm vi kan gjøre til
våre: «Det vtl bli utrolig for dQa
som lwmmer etter OSIS, at så meed
.skuI1e bli kastet bort pil så kort tid,
så mange rætrilrsjoner og reguJeriager bli in.nfæ't og adlydt, og al Yl
tilBIutt 6kuIle bli ståeDde hvor Yi stAI.a
/'
~~~~~~~~_
..
--------
--------
10
LØRDAG 20. AUGUST 1949
8. MAI
.
'1 Kartlegging
Med saks gjennom dagspressenJ
.... deIis egne innsendere. som 4.7,49
Ilkrhrer:
&Det klan ikke være mulig at norIorfattere tenker på å underfl1mIye en adresse til Knut Hamstm?
Det er aldeles forferdelig - og i
...,. gIIad nedslående at en slik tanke
i. def: hele tatt kan forekomme. Hvis
m
elet bU&kes at Hamsun var en 6to1'
...... i norsk litteratur før i tiden
- d må det og&l hUSkes at han
gikk ty6k:ernes ærend under krigen.
JIIe nordmenn var flaue over at
lliIIauu.n var norsk da. og så skulle
_ _ begynne å sende ham adresser
IlA! Hv~ noe så vanvittig skulle
*ie - da må vi begynne å sende ut
~ igjen som under krigen.
- De forfattere rom har undemk:re'I'Iet - de boikotter vi. For de har
Me lov til å utsette osa nordmenn
føl: en Bånn skam.,.
Det er liberalisme som forslår. Våger
du å ha en selvstendig mening, som
strider mot min, så boykot1er jeg deg
og setter hele maskineriet i gang.
Det er terror, avlet i krigens og
~jonstidens tider,
og etterpå
holdt godt vedlike av Dagb\adgjengen.
Mea. kum da ikke og snakk om åndsfrihet og liberalisme.
VAR TIDS
KRISE
Pris kr. 3.20 + porto.
AlS AMA, NYE TEATER, .Oslo
Takk som byr!
Norge har bedt om 120 millioner
MiarshaU-dollars, men det er adskillig mere enn vi kan vente å få. For
to år siden da Marshall-hjelpen begynte, var dette lands regjering be..
satt av en meget kostbar ærgjerrighet. Da bad vi om et mindre beløp
enn noe annet land, og regjeringspartiets talsmenn brisket seg u.genert
av det. Lutfattige var vi også da,
men Peer Gynt satt i regjeringen.
Marshall-hjelp er ingen nødvendighet for oss, var omkvedet den gang,
for er vi ikke det land som hurtigst
er kommet akonornisk på fote, og
bar vi ikke den dyktigste regjering
og er vi ikke et miraklenes land?
Men for høftighets skyld nedverdiget
vi oss til å ta imot et beskjedent
beløp, betydelig ro i n d r e enn vi
k&e~en~ ~ måneder;.~ iJlbegyutIC vi il sende irm iwsøkninger
om tilleggsbevilgninger av Marshall·
hjelp.
V i har ikke lenger råd til den
Peer Gynt'ska fattigfornemhet, og
stort sett er det bra vi er kvitt den.
I det Lange løp kan vi ikke leve og
handle på annet enn realiteter. Til
disse realiteter hører det at vi har
et ganske alminnelig,heller lite land,
og en regjering av ganske alrninne.
lige, noe av dem heller små menn.
(Tøn..'>berg Blad 3.8,49.)
I følge dagspressen har
den britiske
delegasjon ved FN.s økonomiske og
flOIiiMle råd skaffet tilveie beviser for
at det j Sovjet-Russland finnes tvangs~ciret.
Den norske dagspresse - og ikke
minst Arbeiderpartipre.ssen - slo denne melding opp som ren sensasjon.
cDen styggeste plett på det 20. århundre,., het det i av,sky.
Vi er enige i at det -er en stygg
plett. Men disse plettene finnes også
i Norge. For ikke lenge siden hadde
Norge 21 tvangsarbeidsleire hvor
nOlldmenn var og er innesperret. Det
er Ørtre nødvendig for en briti..'ik: delegasj(D å legge fram beviser på dette,
idet de norske makthavere etter ordre
fm britene, amerikanerne og russerne
gikk: til angrep på egne landsmenn og
4ipel'l'et dem inne bak de norske
tv~rbeidsleirers piggtråd
Den norske dagspresse burde ha
rduk.ket tingeren i jorden og luktet
hvor den var, før den gikk til en
så heslblesende kunngjøring av de britisIaJ bevi.ser.
Amnesti i Østerrike.
uten
kommentar gjengir vi dette
Wien-telegram til det kommunistiske
blad med det fordrings.fulle navn
cFriheten»:
«Den østerrikske regjering har
forelagt parlamentet et amnesti for
øa.zister. Forslaget krever øyeblikkeHg ifutt på aU straff for flertallet av
4e IIåk;alte «større oozJster,., og de
... ha .slutt på strYkningen av de
øåkIalte «mindre ~r,. på :regjeringslistene. Alle nazister, helt opp
til «OrtisgruppenleHer,., cSA-Haupt&l'Uonfuhrer», css...scbarfuhrer,. og
ale lloIlZiISter som er blitt dømt tor
~eri, sbl ha amnesti. De
. . . behandles sam om ~ aldri
~ fra sine tdilUnget'.
Vet'
BØKER
som kan bestilles
i «8. Mai»:
er farligere enn alle tidligere
fordi den ikke bare er sosial eller
økonomisk eller politisk - det Birger Kvitting: «.Angrer du iklæT.
er, kult.ur~rise. Når kult~en
Pris kr. 10.mIster SItt Ideelle grunnlag driver, Bjørn Vardås: «De utstøtte.
vi jevnt og ubønnhørlig tilbake
Pris kr. 8.~
til barbariet gjennom krig,
kaos og despoti. Bare ett kan Bjørn Vardås: «Hvorfor ble det i.k1IIie
o
dd
E
f
riksrett?» -, Pris kr. 3.50.
enna re e oss: n ny re ormaP.
Harsem
: «Utrolig men san!»,
sjon - en re~essanse.
lill I Rektor Lødrup: «Læreraksjonens
Les dr. Alf M. Amble's
e
ænne bakgrwm». Pris kr. f.,bok TALAMA.
Justus Lex: «Var Norge faktisk ~
Enslig ektepar
rettslig i krig etter 10. juni 1940 b
Pris kr. 4.50.
Vebjørn Stegner: «Fakta omkring
9. april og deretter», 3. oppL
Pris kr. 3.-
kan få leie flott, stor peisestue i O. H. Langeland: o:Forat I ikke iIIBI
fJ·ellbygd. Nevenyttige folk kan
dømmes». - Pria kr. 12,50.
regne med å få godt lønnet ar- Marta Steinsvik: «De hvite ravnen
heide i bygden. Bill. mrk. «Fullt
broderskap». - Pris kr. 6.50.
møblert», nr. 181.
Marta Steinsvik: «Frimodige ytringen
_ _ _._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
3. opplag. -
Pris kr. 5.--
HVOR FINNES DEN KVINNE N. Vikdal : «Det frie ord i en frt
presse». - Pris kr. 4,under 50 år som vil stelle 4 kyr
NB. Porto kommer i tillegg ti.
hos en enslig herre fra 1. oktober? En med 1 eller 2 barn over
dissEt priser.
5 år passer fint. Bill. mrk. «Trive..8. Mai,.
lig sted», nr. 196.
Boks 41 - Kristiansund K.
Major Langelands
'_~~__Nc'_"~9
«For
~lt
...
J!ye ..,bok:.··
I ikke skal
SN
Det er unødvendig å skaffe
beviser for at det er tv:mgsarlteidsleire i Norge.
Hvi.s forslaget blir vedtatt, vil dette
føre til at 90 pst. av alle nazister blir
helt frikjent og får sine stillinger
tilbake. Videre får de pensjonsrett,
deres leiligheter og møbler fåes til..
bake og alle bøter vil bli annulert.
Dette vil bety at llli.nBt 50 pst. av
de tidligere politiske fanger må forlate sine stillinger og leiligheter for
å gi plass til n.azi6tenel
Ved å gjennomføre forslaget, vil
den østerrikske regjering- &om
iklke. bekymrer seg det minste om
ta.scismen.s ofre ~ oppnå ~t tredje
og nesten fullstendig amnesti for na,zlStene.
Til li begynne med ble det gitt
løfter til fasci.sroon,s ofre om at deres
krav skulle bli oppfylt. De tre p0litiske partier i Øliterri.ke ble alt i
mars 1945 enig om at rettighetene
for di.sse ble sikret ved lov før
naziproblemet ble løst - eller i det
minste samtidig med dette. Dette
løftet er aldri blitt oppfyll»
utføres etter fast tilbud av fagfolk.
TOMTEBYGG, arkitekt- og ingeniørkontor,
Dronningens gate 32, Oslo. - Telefon 41 31 H
O
Dagblads-liberalisme.
Mens regjeringspressen beruser seg
i det etterhvert nokså tøyelige begrep
delDDknatiet,
svirrer
balvsøsteren,
Døgbiadet i Oslo, med en blanding av
daaokDati, radikalimne og liberalisme,
lraaskje især det siste, som også synes
l lIaa blitt nokså tøyelig.
U:ea når det er tale om liberalisme,
lkaI. ri konfrontere Dagbladet med en
og utparsel(lringsplaner
d~)rrlllles»
Porteføljemaker
ækæ61-HTM'~bri1kpi~~·_·~'------
det. Frambd:o;muligheter. Billett
bes sendt ekspedisjonen, mrlt.
koster kr. 12,50 plus porto 65 Øre «Porteføljemaken, nr. 193.
og kan nå bestilles for omgående levering.
Husholderske
-s. Mai,.s eksp. får god post på trivelig sted yOO
Snåsavatnet. Lys og vann inn.lagt i kjøkkenet. Må kunne stelle
for 3-4 mann. Ett barn oftl'
at ved en annonse i 0:8. MAI» 5 år ingen hindring.
Lønsskrav og opplysninger
rekker De ut over hele landet.
Norge og Tyskerne.
Averter derfor når De har noe sendes dr. Hauffen, Jørstad at.
- - - _..__
Det later til at tyskerne ikke for- å selge, når De søker arbeide elstår noen ting om krigen i No.rge. ler når De selv Ønsker arbeidere
Stilling søli:es.
Tyske fanger forklarte at de trodde eller funks)' onærer.
Bondegutt, 27 år, med peil
de kom som vennligsinnede besettel.
sestropper for å forsvare Norge mot
Gjennom «8. MAI» rekker De framtreden, søker fast stilling,
engelskmennene, og det samme tror et stort og allsidig publikum.
helst Oslo. Husrom må skaffes.
de åpenbart ennå i al~elighet. D.e
Annonseprisen er 1,50 kroner Tidl. frontkj.
norske mannsk;aper l T:ysklandsbrt-, pr. korpuslinje.
Bill. l"lrk. «Danneb, nr. 17$),
gaden bar stadIg vanskeligheter med I
Husk
å forklare saken. Kunne det ikke - - - - - - - - - - - - - være en tanke å få laget et lite
hefte - på tysk naturligvis - med
de mest nødvendige opplysninger om
begivenhetene i 1940 - og senere?
Så kunne de norske soldater bare
gi sine tyske bekjente et .slikt hefte.
o
Muntlige diskusjoner med tys.kere er
helt unyttige; de tror mer på det
Send inn
Innegjente
BLADPENGENE
som er viljug til å stelle ein del
smågris og høner, får plass fri.
20. august. Løn etter avtale.
Oddvar Aukrust, Lo....
sa° stans unngas
rom er trykt.
Gardskar
W. Werenskiold.
Ovenstående fant vi i Dagbladet for
21. juli. Er det noe å forundre seg
over at de tyskere, som var i Norge
under okkupasjonen, fremdeles tror,
at det råder det vennskapeligste forhold mellom dem og nordmenn.
stort sett var det under okkupasjonen et meget godt forhold mellom de
tyske soldater og de i dag så gullkantede og overnasjonale nordmenn.
Derfor tror tyskerne at nordmennene
er de samm.e nå som de var dengang.
Formodentlig er denne W. Werenskiold blitt ille berørt av et gammelt
vennskap, og i sin vånde - muligens
for å redde sitt cgode navn og rykte»,
.~~---------
grep han denne utvei - den siste,
for derved å avlede oppmerksomheten
fra en fortid han i dag ikke synes
passer med sitt nye nasjonale sinnelag.
Men er det egentlig så ille om vi
3 millioner nordmenn fortsatt, tro..-.:s
alt, i framtiden kunne regne også det
tyske folk på ca. 60 millioner som
våre venner?
Vi vil anbefale bl'. Werenskiold o:å
få laget et lite hefte» - på norsk -om Norges; militære forfall i 1940 og
de engelske planer og nøytralitet:lkrenkelsec samme år, og la hefh~t
spredæ i Norge. Det trenges i høyest,e
grad.
får plass frå 20. august. Løo
etter avtale.
Oddvar Aukrust, Lo-.
Hjelp.
Stille studentektepar fra 1&0.det søker husrom i Oslo in, ~
sept. eller Senere. Henvenddse
tlf. 42 53 08, frk. Holtedahl.
Hallo, Oslo!
Velstillet enslig ektepar oae4
de heste attester, ønsker bra lei-o
lighet i Oslo-distriktet. Manaea
N.S. og sak oppgjort.
Bill. mrk. nr. 171.
SOlll
•
il[l
l
Il
8. MAI
LØRDAG 20. AUGt.:"S'! 194.9
-
ført
«ANGRER DU IKKE»
Fra. den store brevbunke fra begeistrede lesere henter vi følgende uttalelser:
«Gud bevare meg for en bok! Glimrende - både i inDbold, stil
og komposisjon.
I går kveld satt jeg ved peisen og leste høyt av den. Både
familien og gjester glemte måltider og annet av interesse for boken».
Lærer.
« I natt leste jeg til kl. %4, og det er lenge siden en bok maktet
å holde meg våken så lenge, men da var jeg også ferdig med den.
Det første jeg ble bedt om ved frokostbordet i dag, var at jeg måtte
lese høyt i kveld. Og selvfølgelig gjør jeg det,. for her er jøssinger
blant oss som trenger å høre sannheten.»
Forretningsmann..
«Etter å ha lest «Angrer du ikke>, sitter jeg igjen med en
ulykkelig følelse: Hadde jeg hatt plenty mony ville jeg ha kjøpt
tusen eksemplarer og sendt rundt til rette vedkommende.»
F u nks jon æ r.
I
Lønn i suspensjonstiden .
De respektive grupper av embets-, tjenestemenn og lærere 80_
har vært suspendert i kortere eller lengere tid etter 7. mai 1945, vil
nu etter gjeldende lover gjøre økonomisk krav gjeldende mot aJ'-beidsgiver, stat eller kommune. Alle som mener seg å være urettferdig behandlet, må i egen interesse være med her. .. .. .. .. ..
Juridisk assistanse er sikret. I første omgang vil spørsmålet
om lønn i suspensjonstiden bli prøvd prinsipielt, og man har tro
på et positivt resultat. Men for å kunne løse spørsmålet økonomisk,
er en pengeinnsamling nødvendig. Alle som kan, må gi sitt bidrag
- stort eller lite, men minst kr. 20. Det trenges i første omgang
ca. 5000 kr.
Vi er klar over at mange ikke kan unnvære 20 kr. i disse vaaskelige tider, men vi er samtidig også klar over at mange flere
kan unnvære 20 kr. og enda meget mer, til den felles aksjon for
rett og rettferd.
Nøl derfor ikke! Det gjelder nettopp din egen sak, og det haster!
Send Deres beløp til «8. mai», Box 41, Kristiansund N.
Alle som deltar vil bli tilstillet revidert regnskapsutdrag.
For Rettsnemnda
Nils Vikdal
Produsenter.
«Tusen takk for boken! Den var alle tiders. Sann - og derfor
frekk og avslørende - - -:..
Agenturfirma på Vestlandet, med kontor i Bergen, søker fOPEn venn av forfatteren.
bindelse med produsenter av aktuelle artikler, uansett bransje. K;;.p
i fast regning. Beste anbefalinger. Bill. mrk. 170.
«Jeg har lest boken c.Angrer du ikkel>. Det var vanskelig å
slippe den når jeg først hadde tatt fatt på den. Hadde ventet meget
av den som følge av anmeldelsen i «8. Mai» - og jeg ble ikke
skuffet - tvertimot! Denne boken ",il få ben å gå på.
Synd at den kom ut i årets verste måned for boksalg. Men søkes av all round kontormann i 3O-årene, ro. handelsgymn.. og allsidig praksis, delv. i ledende stilling. Helst Bergen en. Vest!.
salget viUøsne når folk begynner l snakke om den -:..
Bill. mrk. «Arbe:.dskrafb, Dr. 187.
Bok han dIe r.
SN
O
Selvstendig stilling
Hjelpl -
selvhjelp.
Jeg har nettopp lest Birger Kvittings bok. Den er velskreven
og treffer spikeren på hodet. Det er å håpe at boken blir lest av så
mange som mulig. Mitt eksemplas skal iallfall få. gå i utlån her i
Jeg mistet Still. p. g. a. medL NS. Delv. invalid etter fengs.opplL
bygda. Den vil nok gjøre sin virkning.
14 års praks. fra adm. still. i off. tjen. 2 år i aviseksp. Søker pass..
Bon d 6.
arb. Kass., sekretær, bokh., aviseksp. e. 1. Helst Østlandet.
Event. søk. lån t. å komme i gang ID. hønseri/gartneri. Bar
BOKEN KOSTER kr. 10~ + porto.. Kall beptjlJes wd A tD- pa-.. toJnt.BiJL -cFamilief...... geu, Dr. 185.
skrive eS. )(ai~s e.kspedisj. Box 41, K.ristia.nsund N. eDer direkte til
GRlPAB FORLAG
Kristiansund N.
(Avert.)
To
unge gjenter
SVEISER
søkes til sentralt beliggende gård i Nord-Trøndelag. Lett fjøs m/
melkemaskiner og automatisk vatning. Middelsstor besetning. Flink
og interessert mann får gode betingelser.
Jon Skatvold, Ska.tva1
3 flinke piker
som vil utføre forefallende innearbeide, får pIass på trivelig sted
m.ed mye ungdom.
Centralvarme, varmt og kaldt vann på værelset.
får plass nå eller senere. Den ene gjerne interessert i matlagnjng.
Attestavskrifter og lønnsforlangende sendes
Gode arbeidsforhold.
Anders Ha.fskjold, G~ Lier.
FABERG GJESTGIVERI
7 km nord for Lillehammer.
------------------------------------------Di stri kssrepresentanter.
Vi. er en familie på 4 voksne som ønsker hus over hodet nå
Husnød.
etter at freden er brutt løs.
Damer og herrer med litt kjennskap til gikt, rheumat.i.sme
Fruen er gartnerkyndig og blomsterelsker. Vi andre tre skal
alm.
anatomi, søkes. Distr. Sørlandet, Telemark, Vestfold.
også gjøre vårt til for å kunne få være visevert i en hytte eller et
Gode
muligheter for de rette.
hus som blir stående tomt for vinteren.
Skriv straks til Billett mrk. cResultab, nr. 183.
Jeg, man n e n, er blant samfunnets ulykkelige N.8., som er
ferdigbehandlet og gjerne har lyst å leve livet videre.
Jeg er takknemlig for et fjøs.
Bill. mrk. dlele folket i arbeide::., Dr. 189.
søkes. B. m. «Stor forbruksartikkeb, nr. 174.
~
Agent med lorb. bl. gårdbrukere
Gårdbrukere.
Importører - Fa bri ka nter - Grossister
Forlovet frontkjemper, 29 år, ønsker plass på gård som sveiser
eDer gårdskar fra. 1. oktober. Vant med begge deler. Leilighet må
Salgsoppdrag og representasjon av enhver art på provisjouskaffes. - Bill. mrk. «Gode attester::., Dr. 188.
basis søkes av frontkjemper.
Bill. mrk. «Mjøsbyene med oppland», nr. 175.
REB&E SØKER LETT ARBEID
Dyktig agronom
s. O. S.
kan få selvst. bestyrerstillin
på gård, ca. 170 mål, like ved. by.
Ausrød. Gård og PmsjoDat
Stavern. - Tlf. 86
;;:.
~
~~. c~~: ~~
____________
Ung forlovet mann i fast arbeid søker husrom i, Oslo eller
n.."ktig kokke
nænneste omegn.. Tidligere front-/
~J
kjemper. Sak oppgjort. HenVeD- kan få plass fra 1. september.
deIse Hoff-Hansen.. N. Skogvei 10
Ausrød Gård og Pensjonat
Bestun.
Stavern. - Tlf. 86
I
.
Hallo bonde - skogeier - arbeidsgiver
Tidligere NS-mann søker arbeide hvor liten leilighet kan skaffes.
Bill. mrk. «Fast arbeide:., nr. 178.
Alle fhv. NS jurister
der ønsker å komme i fagmessig virksomhet, bes henvende seg til
SAMBANDET FOR SOSIAL OPPREISNING
O.r.sa.Id. O. Lindheun, Gvarv.
I
AVERTER
I
1
ABONNER
Slik er det 1 Danrnark og slik el'
det i Norge.
BEST-SAKEN I det sist ankomne nr. av det ameåkaruilke tidsskrift «Time> finner vi
tlllgende artikkel om den norske komMtIIWJt Godtfred Hoelvold:
«VENNER OG NABOER,.
Mellom fjellene i det bjerkekledde Finnmark, ligger den lille by
Kirkenes lunt og koselig på en av
de rikeste jernmalmforekomster i
Itele Norge. Her sitter selvtilfreds
lI1eo bebrillede og innesluttede Godtfred Hoelvold. Aktede borgere av
.lIJtaden bukker høflig når de møter
Godtfred på gaten, og hvisker englltelig når han er passert. Politimenn hilser ham med underdanig
()ftlhyggelighet. Endog den norske
armes garnosin er nødt til å opp_ke Godtfred for bistand fra tid
til annen.
Med sine russiske venner strålende fra den annen side av Pasvik,
fordømte han Norges arbeiderregjering som bestående av «imperialistiske lakeier>.
Nå sniker den priviligerte kamerat Hoelvold seg en gang om uken
over grensen til et «pow-wow> indianermøte - med sine venner.
Den norske regjering som er sikker på at U.S.S.R. vil gjøre ham til
en cause ceh!bre i det øyeblikk den
utsteder en arrestordre mot ham,
lar ham i fred. Armeen har god
. nytte av ham som tolk i fiffige
grensetvister når beitende kyr eller en bonde forsvinner på den russiske side. Men naboene i Kirkenes
hvisker: «Forbannede kommunister>
og nikker til Godtfred, «Det er best
å være forsiktig for russerne kan
være her om 15 minutter, og vi
ønsker ikke ubehageligheter».
Godtfred Hoelvold
RETTSTILSTANDENE
I NORGE.
EN
OVER HOTSTANDS.
I
Pål Berg -
side 2.
DO. somhetForts.måfraogså
kara.kteriserel
BEVEGELSEN.
Det danske blad cRevlsion> skriver
om den nettopp avsagte dom 1 Best-
som landssvik..
Hjemmefrontens
kuvending
Taleren kom deretter i.ml pl
hjemmefrontens virksomhet og
sa at de storindustrielle og storfinansielle krefter ikke unnsi
seg for å gjøre en viss innflytelse
. Id d '
f
d
kr t
gJe en e Innen or
e
e sel!
som proklamerte seg som «ledel..
sen for hjemmefronten». Den le-deIse av hjemmefronten som bæ
b:_1..
rer navnet Paal Berg og i:ur..op
Berggrav var - politisk \'Ut'..
dert - et bedrag som en må vre-re ferdig med i og med at Odelstinget er ferdig me d sine forhandlinger. Denne hjemmefront..
ledelse var i mot en aktiv krigs-fØringslinje mot okkupanten helt
til ut i 1943. Kommunistene ble
avvist. Først etter Hitler-Tysk..
lands nederlag ved Stalingrad
endret ledelsen av hJ' emmefron..
ten nødt og tvungent sitt stand..
punkt. såvel til krigfØringen
som til metodene til den. Fra
hl' emmefrontledelsens side bla
...
det drevet et enestående spill
bak folkets rygg.
.
Det er av den største betyd•
ning og verdi at disse opplysrun-
saken:
..
Til forferdelse tor pøbelen og dens
medløpere i pressen endret østre
landsrett byrettens dødsdom over dr.
Best til 5 års fengsel. Også den helt
frifunne general v. Hanneken er forlengst i pressen stemplet som krigsforbryter, idet mere eller mindre hatefulle journalister har påtatt seg på
forhånd å felle dommer og stemple
folk som de ikke kan like. Slik trafikk straffes hårdt i England. Landsrettens premisser er på det avgjørende punkt megetsigende:
«Det er for retten opplyst, at
der forut for de enkelte tyske
aksjoner er gått aksjoner fra
dansk side, hviJke aksjoner etter de for besettelse og krig
gjeldende lover og sedvaner beret.tigede besettelsesmakten til
å foreta represaliehandlinger».
Det opplyses likeledes i premissene,
at tallet på drepte dansker ikke overgår tallet på tyskere, der forinden
var drept av den illegale Motstandsbevege Ise. Skylden for besettelsestidens
drap i Danmark legges altså hvor den
hører hjemme, nemlig på den både
etter nasjonale og internasjonale 10ver ulovlige og straffverdige såkalte
motstandsbevegelse. Der kan alle pårørende til de drepte henvende seg.
Mange av oss har jo alltid visst, at
således er det, men godtfolk, som konf l
l
stant er y It med øgn og propaganda
med hensyn til.. «den tysketerrorl>J
~~eIm.gQdt av A se det'"·Pf.'~~~'JOr.!wr~~m~~;';am~:11~~o~M1pft,.';"'_III!I'Ir-·_---<
idornspremisser. Samtidig burde de B l '
f
•
1"..4studere hvorledes englendere, ameriergs lJemmexont er na avsw':"
kanere og russere sammen med alle engang for alle i det norske folks
andre land behandler partisaner. Det øyne.
Når okkupansjonstidens
varer sikkert heller ikke så lenge før historie skal skrives, vil det fore
livet er tatt av myten om «det av
tyskerne utplyndrede Danmark», som ligge offentlige dokumenter som
ennå benyttes av framtredende politi- ingen vil kunne bestride, til tross
kere, som vet bedre beskjed. 'Plyn- for at man lenge har sØkt å skjudringen begynte 5. mai 1945, og det le sannheten og til tross fo!' at
var andre som foretok den.
SN
O
Borgermester Erik Bendz har i en
artikkel i Gøteborgs Handelstidning
belyst enkelte sider ved «rettsoppgjøreb mot NS-medlemmene i Norge.
Han skriver bl. a.:
Blant de særskilte straffer som
ble innført gjennom «landssvikanordningen» har tapet av medborgerHg aktelse vakt livlig diskusjon og
sterk kritikk. Denne straff fører
med seg bl. a. tap av stemmerett
r tt
til å'
h
"
og e en
. m~e a offentlIg tJe·
neste og drive. Vlrksomhet .. som er.
avb~g'ig av offentlig ~tftotfsa~t11t;
o~ Videre tal? av retten.LII ~ eIe fast
eiendom, skip ?g aksjer 1 norske
selskaper: HenSIkten med dette har
yært å hindre at medlemmer ?,V NS
ikke s~al oppnå ~o~n ø~onomisk eller SOSIal maktstIlling 1 samfunnet.
Det er ~elt oppla~ at anvendelsen
aven slik straff. l det lengste må
unngåes. Det s~Tl~er mot alle moderne straffeprmslpper.
I og med at NS-medlemmene blir
Godtfred Hoelvold er ingen overfradømt de borgerlige rettigheter
FRI TALE MÅ BEGRENSES
legen grubeekspert eller en høy p0tentat innen regjeringen. Den enestraffes de også med at de blir
utstøtt av samfunnet ved en skånEn telegrambyrå-melding fra New
ste offisielle stilling han har, er av
selsløs boikott. Men man har dog York forteller:
ringe natur. Han er sekretær hos
etterhånden vært nødt til å komme
«Negersangeren Paul Robeson omreguleringssjefen og mottar en lønn
med en del lempninger på dette
talte seg selv som kommunist for
av ca. 500,- kr. pr. måned. En
område».
første gang da han talte på et ofblid liten mann med glatt stemme
Borgermester Bendz minner om at
fentlig møte sammen med bl. a.
og krøllete klær, som bor stille samHenry Wallaee. - Vi kommunister
men med sin kone og fire barn. Det disse problemer -- også i dag er I og negrene skal høre til fortroppene
som skiller ham fra de andre er meget aktuelle for Sveriges vedkomi kampen for å sikre det amerikanho..ns forbindelser, og han sier selv:
mende. Han skriver:
ske folk de rettigheter det er i ferd
«Jeg har venner i Moskva».
med å miste. Men retten til fri tale
«Hvem vet når problemer av likFor femogfirti år siden da Godtmå begrenses når det gjelder fascisnende art kan få aktualitet også
fred ble født i nærheten av Kirmens allierte og fiender aV' arbeiderfor vår egen del. Også i vårt land
kenes, ville dette kanskje ikke hatt
klassen, erklærte Robeson.»
finnes et parti, som iallfall for en
noen betydning. Da var Russland
Det kommer til å bli stille i USA
del består av notoriske landsforræover 65 km. borte. Men tidene har
n~r Paul Robeson og Henry Wallace
dere. Skal vi i dette tilfelle si forandret seg siden da. Godtfred var
at medli'mskap i dette parti er for- får makten. Men det tar vel litt tid
sønn aven marxistisk dagarbeider
enni.\., og imens kan han fryde verden
ræderi?
og han har reist vidt og bredt som
me,] sin sang.
sjømann, boktrykker og omstreiker.
MAKTEN SIKRES PA.
I 1931 reiste han til Moskva. SeDET NAZISTISKE BAYERN
nere kom han tilbake til Norge.
MANGE MATER
. Likeledes uten kommentar henter vi
Men under krIgen var Hoelvold i
følgende fra Høires Pressebyrå:
Y:ussland som nvb"tskommer:tat·,r i
«Jyllands-Posten» skriver:
«Man får ofte bevis for at nazisde russiske sendinger på nors]- Da
men i Tyskland ikke på langt nær
han kom tilbake t.~ Lh:kenes i 1945
Overalt, der det er mulig, settes
hadde Russlands ~r ...'dstraktat med
partikamerater inn i de ledende stil- I er utryddet. Særlig i Bayern er det
"innland S:ctt0t ,.It Ln hel seksjon
linger. Og uer de ledende stillinger i svært urolig under overflaten. De
Il '1 den norsk-finske
grense, og
allerede er besatt, sørges det for at ; fleste nazister som hadde stillinger
her under Hitler er i dag å finne på
P'lssland var blitt Kir.I{enes' nærvedkommende embets- eller bestilrr'.este nabo.
lingsmann blir omringet aven Lr _,. I s rte gamle plasser. En statistikk viKirkenes' finske naboer ble omfast garde partikaInerater, slik pt' SH' at 41,5 prosent av de styrende i
Bayern er tidligere nazister og bare
h/ggelig flyttet tilbake til et rusarvefølgen hlir sikret. Dette gjelda
7 prosent er uttalte antinazister. I
SlS.l<" «sikkerhetsområde>,
og om- særlig pe~rnanente stillinger, fra.
bydistriktene består 42 prosent av
kring seks divisjaner av Den Røde
hvilke de ikke kan avskjediges slik
administrasjonen av nazister, i
.f.rme marsjerte 0Jlll for å beskytte
uten videre.
landdistriktene 67 prosent.
den nye grense. Nordmenn ble forSelv om den sosialdemokratiske re
I den verdenskjente tvillingby
budt fL reise til Petsamo (som
gjering blir avløst aven borgerlig,
Garmisch Partenkirchen, hvor tuserusserne kai te Pp.chenga) det finske
blir alle ledende embetsr,'I'),~n nillenner av amerikanere, engelskmenn og
nikkel-sentrum lJå den annen side
de i sine nøkkelstilling'~r. der de
andre tilbringer sommer- og vinterav Pasvikelven. I mellomtiden etabfortsetter å øve sin innflytelse pl.!.
ferier, regner man at der er nazister
lerte Hoelvold seg som den lokale
utviklingen. En kan ikke komme
rfldc leder. Han bygget opp en åtte
denne infiltrasjon til Hvs- hvis \ 1 så godt som alle offentlige nøkkelstillinger. En aT toppstillingene bemanns kommunistiak blokk i Kirke-\ ikke en effektiv kontroll blir innkles således aven tidligere major l
nes' bystyre som bestod av 28 medfø~t, og .som kan ~dre at en reHimmlers innenriksministerium.
lemmer og begynte A. utgi en sten-\ gjermg IlUBb~er sm makt for A
Den amerlkaDake militærregjering
silert partiavis.
' fremme politiake formAl.>
hjemmefrontens spisser, trass l
sine· forsøk på konstitusjonsbrudd er blitt belønnet med Stor
kors av St. OlaV'.
har nylig forets.tt undersøkelsl".t' l
sin sone, som viste at 55,5 prosent
av tyskerne synes nasjonalsosialismen var «en god ide -- som ble då.rlig gjennomført». I 1946 var bare 40
prosent av de utspurte av den oppfatning - så kan refleksjonene
gjøre seg selv.»
VI TRODDE VI HADDm
FOLKET MED OSS I anledning dommen i Best-saken,
har Jyllands-Posten hatt intervjuer
med to kjente danske motstandsmenn
(hjemmefront). Disse motstandsmenn
protesterer ikke mot dommen, og en
Kl dem gir følgende motivering:
«En kan ikke kjempe mol den
m~ntalitet som råder her hjemme.
(\,~. d€t er min absolutte mening, at
flertallet av det danske folk godtar
'lisse dommer. Det viser jessverre,
at det vi trodde den 5. ma' for 4 Ar
s.·~den, nemlig at nesten hel:: det danske folk var med imotst, ndel). mot
tyskerne bare var i,-u,'::.i:1ning.
lVatslandsmannen sier iki~e dette
fordi han er forarget over dommen.
Han legger til:
«Hadde det vært for tre eller fire
år siden, ville jeg ha gjort det, lntm
i dag er jeg likeglad. Og kan en
vente noe annet?»
Vi kjenner tonen.
Våre egne
hjemmefronl-«helter» benytter seg Il",,'
de samme argumenter! «Nå er de luta.
lei>. <Og hadde de visst at det blø
slik, da hadde de ikke vært med>, GIiIY.
Jo, vi kjenner tonen.
Nordmørspostens trykkat

Statsminister Gerhardsen, Paal Berg, Berggra\`" L~lrs

Transcription

Similar documents

NASJONAL SAMLING

Bønder fra 13 fylker d`ltok •

Norge vårt land, du hvis fremtid er vår, du fedrene jord langt nord. Til

Opland.

Voss 18/11 1957.

RAGNAR S. GRUDE

Krets-referat-26 10 15 - Norges gymnastikk og turnforbund

Referat styremøte 4 HGTK 28 10 15

Det politiske landssvikoppgjøret meningsløst

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

hamsun-nytt - Hamsun

landstrykere - Riksteatret