Saksunderlag - Norsk Helsenett

Transcription

Sak 16-15_SamUT-2015-09-15-Revisjon-PLOv2 0.docx
Sak 17-15_pilotering PLO 2 0_SamUT.docx
Sak 18-15 Konsekvensutredning for støtte av ikke-elektroniske adresser i AR_ SamUT.pdf
Sak 19-15_Postadresser i Adresseregisteret_SamUT.docx
Sak 22-15_fødselsepikrise_SamUT.docx
Sak 23-15 Saksnotat SamUT-150915-Orientering status referansekatalogen-forskrift.doc
Sak 25-15 _SamUT_OSEAN fremdriftsrapport aug 2015.pptx
Innmelding av sak:
SamUT 10.06.2015
Tittel:
Revisjon av PLO-meldinger v2.0 - Høring
Saksnummer:
16/2015
Sakseier:
Helsedirektoratet ved Hanne Merete Glad
Saken fremmes for utvalget som:
x Orienteringssak
x Drøftingssak
Tilslutningssak
Forslag til vedtak:
SamUT gir sin tilslutning til den .Frist xx.xx.xxxx.
Tiltaket er forankret i:
x Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:………..………………………….
Lov- og regelverk: …………………………………………………………………………..
Myndighetspålagt oppgave: ……………………………………………………………….
Annet: ………………………………………………………………………………………..
Type tiltak og fase:
Strategisk
Prosjektmandat/direktiv
x Pågående prosjekt*
Annet
* Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: EPJ-løftet, del B
Forstudie
Forprosjekt
Prosjektgjennomføring
Hvis annet, spesifiser: ……………………………………………………………………….
Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører:
x Kommunehelsetjenesten
x Spesialisthelsetjenesten
x Allmennlegetjenesten
Tannhelsetjenesten
Statens legemiddelverk
Folkehelseinstituttet
x Norsk Helsenett
x Helsedirektoratet
NAV
x Leverandører (spesifiser): EPJ-leverandører
Andre (spesifiser): ………………………………………………………………………………………….
Er det utredet konsekvenser i henhold til:
Arkitekturprinsipper
Helsefaglige forhold x Ytre påvirkning* x Annet
Spesifiser ihht. avkrysning:.
* Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt
1
Begrunnelse for saksinnmeldingen:
Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for SamUT?
 Revisjon av PLO-meldingene sendes på høring uke 37, og vi ønsker å informere
SamUT om status, muligheter og utfordringer.
 Bakgrunn for revisjon PLO 2.0 er at sektoren har meldt inn behov for endringer og
videreutvikling.
 Revisjon PLO 2.0 er et NUIT prioritert tiltak. Revisjon PLO 2.0 skal bidra til at
nødvendig informasjon er tilgjengelig der hvor pasienten befinner seg for å ivareta
sømløse pasientforløp.
 Revisjonen er tilpasset et større bruksområde og harmonisert for å imøtekomme nye
måter å organisere helsehjelp til pasienter, implementert nye lovmessige krav, bedret
kvaliteten samt tilpasses øvrige nasjonale løsninger.
Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for
ovenfor?
 PLO-meldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal pleie- og
omsorgstjeneste har vært bygd rundt pasienten sin innleggelse og utskrivelse fra HF.
Det gjelder spesielt Innleggelsesrapporten (fra kommune til HF) og
Utskrivningsrapporten (fra HF til kommune).
 Pasientforløp endres, pasienter har kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten,
pasienter behandles i økende grad poliklinisk eller får dagtilbud. Det etableres nye
organisatoriske samhandlingsformer som for eksempel interkommunale
sykehjemsplasser, kommunal akutt døgnenheter (KAD, som alle kommuner skal gi et
tilbud om 1.1.2016), intermediære sengeplasser som finansieres i fellesskap av
kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om?
 Orientere om resultatet av arbeidet
 Hvordan kan vi synliggjøre gevinstene ved å ta i bruk PLO v2.0?
 Pilotering: Innspill ønskes til hva dere mener må være på plass
Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser?
 Er kravspesifikasjonen tydelig nok?
 Vil administrative krav knyttet til versjonshåndtering støtte opp under en sømløs
innføring?
Virksomhetsarkitektoniske utfordringer?
 Nye navn og bruksområder vil kreve fokus på opplæring og nye rutiner. Nye
meldinger vil også kunne erstatte lokale løsninger (ulik bruk av dialogmelding,
epikrise, brev, telefon mv.)
Helsefaglige utfordringer?
 Gode funksjonelle krav og gode brukergrensesnitt er viktige for å sikre korrekt bruk av
meldingene
Viktige grensesnitt?
 Gjenbruk og samordning av løsninger som er i drift (M25)
 Forenkling og tydeliggjøring av krav
Endringer/avvik?
Innretning og tid i møtet:
Hvor mange/hvem skal presentere? Annebeth Askevold (Hdir)
Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? 30 min
Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 15+15 min
2
Oppsummering og eventuelt revidert vedtak (fylles ut av sekretariatet etter møtet)
[Huskeliste for referent:
Hva var det viktigste som ble diskutert?
Hva ble tilrådningen?
Var alle enige? Beskriv eventuelt hva det var uenighet om.
Oppsummeringen bør omfatte en vurdering av om tiltaket/prosjektet skal prioriteres i NUIT,
eventuelt fremmes for utvalgene på nytt.
Dersom det anbefales andre aksjoner, bør disse beskrives.
Saksdokumenter med frister (fylles ut av sekretariatet)
Her listes nødvendige saksunderlag (rapport, prosjektmandat, konsekvensutredning eller
prosjektforslag).
Nr
1
2
3
4
Tittel
Toppnotat (Maks 2 sider)
Annet saksunderlag
Presentasjon for møtet
Link
Frist
16 dager før møtet
Dagen før møtet
3
Innmelding av sak: Pilotering PLO 2.0
SamUT 15.9.2015
Tittel:
Pilotering PLO 2.0 og overordnede krav til meldingshåndtering
Saksnummer:
17/2015
Sakseier:
KS
Orienteringssak
X Drøftingssak
Tilslutningssak
Forslag til vedtak:
SamUT ber Helsedirektoratet i samarbeid med Norsk helsenett og representanter for
aktørene i sektoren utrede hva som må legges til rette for at det skal være mulig å kreve at
alle EPJ skal kunne vise alle meldingstyper og meldingsversjoner.
X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:Helsepersonelltjenester
Lov- og regelverk: …………………………………………………………………………..
Annet: ………………………………………………………………………………………..
Strategisk
Pågående prosjekt*
X Annet
* Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase:
Forstudie
Forprosjekt
Hvis annet, spesifiser: Utredning av infrastruktur for å kunne pilotere og utbre nye
meldingstyper og meldingsversjoner raskere.
X
X
X
X
Kommunehelsetjenesten
X Spesialisthelsetjenesten
X Allmennlegetjenesten
Tannhelsetjenesten
X Statens legemiddelverk
X Folkehelseinstituttet
Norsk Helsenett
X Helsedirektoratet
X NAV
Leverandører (spesifiser): allle fagsytem/EPJ og meldingstjenere
Helsefaglige forhold
Ytre påvirkning*
Annet
Spesifiser ihht. avkrysning:..…………………………………………………………………
1
PLO 2.0 representerer et så stort utviklingssprang for PLO-meldingene at det ikke er relevant
å be om bakoverkompatibilitet. Prosjektet presenterer bl.a. to nye meldinger for strukturert
journalinnhold som skal erstatte langt flere eksisterende meldinger.
Det er ikke tvil om at de nye meldingene innebærer betydelige faglige forbedringer i forhold til
meldingene som er i bruk i dag.
Samtidig vil testing, pilotering og utbredelse av PLO 2.0 gi betydelig større utfordringer enn vi
har hatt ved tidligere oppgraderinger.
Praktisk talt alle kommuner, helseforetak og fastlegekontor benytter nå PLO-meldinger som
et daglig verktøy for overføring av informasjon som kommunikasjonsparten trenger til sin
oppfølging av pasienter, eller for å forespørre om informasjon en trenger til
pasientoppfølgingen.
Alle som utveksler pleie- og omsorgsmeldinger har flere kommunikasjonsparter av ulike
kategorier. Pleie- og omsorgtjenesten i en kommune kommuniserer med et eller flere lokale
helseforetak, samt et eller flere fastlegekontor. Oslo Universitetssykehus er i ferd med å
legge til rette for meldingsutveksling med pleie og omsorgstjenesten i alle landets kommuner.
Fastlegekontoret kommuniserer med pleie og omsorg i en eller flere kommuner, med flere
helseforetak, med legevakt, kolleger, spesialister, NAV/Helfo og snart med en eller flere
kommuners helsestasjoner.
Innenfor dagens regime vil en pilotaktør som skal pilotere PLO 2.0 måtte holde styr på hvilke
kommunikasjonsparter en skal utveksle PLO 2.0-meldinger med, og hvilke som må ha eldre
versjoner. Alle som sender meldinger fra pilotkommune, pilotsykehus eller pilotlegekontor må
være bevisst hva kommunikasjonsparten kan ta imot når de skal avgjøre hvilken melding de
skal sende.
Alternativt kan funksjonaliteten i EPJ-systemene legges om slik at en tvinges til å velge
mottaker før en velger meldingstype. Men dette forutsetter et lokalt vedlikehold av hvilke
parter som kan håndtere hvilke meldingstyper og meldingsversjoner.
Krav om slikt lokalt vedlikehold kan muligens gjennomføres i forbindelse med pilotering, men
det er neppe gjennomførbart i en spredningsfase.
Sending til kopimottakere vil være en kompliserende faktor. Når meldingstype er valgt vil
avsender måtte velge om det skal genereres en annen relevant meldingstype til kopimottaker
dersom denne ikke kan motta meldingen som sendes til hovedmottaker. Eventuelt må EPJ
kreve at både hovedmottaker og kopimottaker er valgt før valg av meldingstype, og bare tilby
meldingstyper som alle mottakere kan håndtere.
Den opplagte måten å sikre kjennskap til hva mottaker kan håndtere er å innføre CPP/CPA,
og legge opp til at fagsystemet skal sjekke motpartens CPP eller partenes felles CPA i
forbindelse med produksjon av meldinger. Ved kopimottakere må alle mottakeres CPA
kontrolleres for å velge melding som alle mottakere kan håndtere.
CPP/CPA er en løsning som allerede er innført i noen grad, og erfaring så langt taler for at
testing, pilotering og utbredelse av dette til alle vil ta en del år. Dette vil kunne forsinke
utbredelse av PLO 2.0 ganske kraftig.
2
Et alternativ kan være å innføre krav om at alle skal kunne motta PLO 2.0 fra en gitt dato.
Fra denne datoen kan så alle parter ta i bruk nye meldingstyper uten å trenge bekymre seg
for om kommunikasjonsparten kan motta og lese meldingen.
Skal en innføre et slikt krav, vil det sannsynligvis være enda bedre med et generelt krav om
at alle meldingstjenere og EPJ-system må kunne motta og vise alle meldinger, forutsatt at
meldingen bygger på hodemeldingen og det er publisert XML-schema og stilark for
meldingen.
Det er sannsynligvis behov for noen ytterligere krav, f.eks. at meldingstypen skal finnes i et
kodeverk som er publisert og tilgjengelig for EPJ.
Dette bør utredes. Standardiseringsavdelingen, pt i Helsedirektoratet, bør være sentral i en
slik utredning, men støttet av Norsk helsenett og representanter for aktørene i sektoren.
Hvis det viser seg mulig og realistisk å innføre krav om at alle meldingstyper og
meldingsversjoner skal kunne vises i alle EPJ-systemene, vil arbeidet med fornying av
meldinger bli vesentlig forenkling.
Hvor mange/hvem skal presentere: Egil Rasmussen
Hvor mye tid ønskes til saken i møtet?
Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 10 min
prosjektforslag).
Nr
1
2
3
4
Tittel
Annet saksunderlag
Link
Frist
Dagen før møtet
3
15. september 2014
KONSEKVENSUTREDNING FOR INNFØRING AV
IKKE-ELEKTRONISKE ADRESSER I ADRESSEREGISTERET
BAKGRUNN
Målet med Strakstiltaksprosjektet er å øke påliteligheten og datakvaliteten til Adresseregisteret.
Tidlig i prosessen med å samle inn hvilke tiltak som skal prioriteres ble det meldt inn at det var svært
viktig å avklare om Adresseregisteret skal støtte ikke-elektroniske adresser eller ikke.
Det finnes ikke i dag et felles adresse-/kontaktregister for helseog omsorgssektoren. Strakstiltaket
har vurdert å inkludere ikke-elektroniske adresser i Adresseregisteret for å bedre datakvaliteten –
ved at alle enhetenes kommunikasjonsadresser samles ett sted, og at behovet og muligheten for
vedlikehold hos den enkelte øker.
Et felles adresse-/kontaktregister gir isolert sett følgende fordeler:






Det brukes i dag mange ressurser på å holde lokale registre oppdatert og tilgjengelig
Det brukes i dag mange forskjellige lokale adresseregistre i form av Excel ark,
egenproduserte databaser eller kommersielle registre.
o Når et register oppdateres, oppstår det misforståelser knyttet til at det fortsatt
sendes til gammel postadresse. Det skyldes at hvert register opererer individuelt.
Noen aktører betaler mellom 200.000,- og 300.000,- i årlig abonnement til kommersielle
registre.
Legekontorene bruker i dag egen tid på å holde adresser i helsesektoren oppdatert, estimert
til ca 15 min pr. dag pr. legekontor. (det er over 2000 legekonto)
Folkehelseinstituttet bruker store ressurser på å holde adresser oppdaterte –
kommunikasjon i forhold til folkehelsearbeid og varsling om smittefare.
Helsedirektoratet bruker store ressurser på å holde adressene oppdatert – kommunikasjon i
forhold til beredskap, fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg.
AVKLARING
Avklaring om Adresseregisteret skal inneholde ikke-elektroniske adresser eller ikke ble et av de første
tiltakene i prosjektet. Følgende konsekvensutredning er blitt gjort:





Presentasjon av Strakstiltaksprosjektet på SamUT møtet (4.juni 2014) med informasjon om
at avklaring for ikke-elektroniske adresser er et av tiltakene. Påfølgende diskusjon og eget
punkt på agenda hvor KS presenterer sine innspill til saken.
Møte med FHI hvor de presentere sine behov for et felles ikke-elektronisk register i
sektoren, spesielt rettet mot kommuneleger ifbm bl.a. utsending av smitteverninformasjon.
Presentasjon av Strakstiltaksprosjektet på NUFA møtet (19.juni 2014) med informasjon om
at avklaring for ikke-elektroniske adresser er et av tiltakene.
Innspill på viktige tiltak fra sektoren i aksjonsgruppe-workshoper avholdt 25.juni (Helse SørØst/OUS) og 27.juni 2014 (Helse Midt-Norge), der det kom frem at støtte for ikkeelektroniske adresser er viktig spesielt for spesialisthelsetjenesten.
11.aug. Egen workshop om temaet støtte for ikke-elektroniske adresser, arrangert av
Strakstiltaksprosjektet. Følgende aktører var representert: Helsedirektoratet, Norsk
Helsenett, KS, Oslo kommune, Oslo Universitetssykehus, Sykehuspartner, St. Olav, HEMIT.
Helsedirektoratet ser at det er behov for ett felles ikke-elektronisk adresseregister med god
forvaltning. Det vil totalt sett frigjøre betydelige ressurser som i dag oppdaterer lokale registre og
øke påliteligheten og tilliten betraktelig til riktig adressering i sektoren.
Strakstiltaksprosjektet har utarbeidet en funksjonell- og prosess spesifikasjon for støtte av ikkeelektroniske adresser. Denne beskrivelsen innebærer at Norsk Helsenetts Kunde- og driftssenter
tildeles oppgaven med å registrere nye oppføringer og endringer i Adresseregisteret, basert på
brukernes innmelding. Enhver enhet vil fortsatt være ansvarlig for at sine registreringer i
Adresseregisteret er oppdatert, men den nye prosessen vil gjøre det mindre tidkrevende å melde inn
sin(s) registeringer / endringer. Det vil også gjøres tilpasninger i Adresseregisteret som tilrettelegger
for endringen og forenkler innsending av endring av adresser/informasjon.
Helsedirektoratet som eier av Adresseregisteret vil med dette innføre obligatorisk støtte for ikkeelektronisk adresseinformasjon i Adresseregisteret. Det innebærer at alle kommunikasjonsparter skal
ha registrert elektronisk adresse og postadresse. I tillegg er det ønskelig at kontaktopplysninger som
besøksadresse, telefonnummer og e-post registreres pr. tjenestested dersom det er tilgjengelig.
Innmelding av sak:
SamUT [15.09.15]
Tittel:
Adresseregisteret for PLO kommune
Saksnummer:
19/2015
Sakseier:
Kommunerepresentanter -NHN/Hdir?
X Orienteringssak
X Drøftingssak
Tilslutningssak
Forslag til vedtak:
Tydelige beslutningslinjer hvor berørte parter er inkludert.
Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:………..………………………….
Lov- og regelverk: …………………………………………………………………………..
X Myndighetspålagt oppgave: ……………………………………………………………….
Annet: ………………………………………………………………………………………..
X Strategisk
X Pågående prosjekt*
Annet
Forstudie
Forprosjekt
X Prosjektgjennomføring
Hvis annet, spesifiser: ……………………………………………………………………….
X Kommunehelsetjenesten
Tannhelsetjenesten
X Norsk Helsenett
X Helsedirektoratet
X NAV
Leverandører (spesifiser): …………………………………………………………………………………
Ytre påvirkning*
Annet
1
Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for SamUT?
Kommunene opplever at beslutninger tilknyttet registrering av postadresser i
Adresseregisteret er tatt uten at representanter for kommunene er hørt eller involvert i
prosessen. Dette har medført at det er gjort beslutning om at alle kommuner skal registrere
postadresser i AR. Dette har store konsekvenser for kommunikasjonen med andre aktører
som kommunene kommuniserer med, eksempelvis fastleger da det ikke samtidig er krav til
leverandørene om visning av adresseregisteret i EPJ systemet. Vi ber om en redegjørelse
for hvordan beslutningen er fattet og hvordan de i fremtiden kan sikre at kommunen blir
involvert i saker som berører dem og en endring i denne beslutningen.
Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for
ovenfor?
Saken berører alle involverte parter som bruker NHN Adresseregister
Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om?
Vi ønsker en redegjørelse fra NHN/Hdir på hvilket grunnlag beslutningen ble tatt og en
omgjørelse av beslutningen om å legge inn postadresser i adresseregisteret da dette har for
store konsekvenser og risiko for pasientsikkerheten ved kommunikasjon med bl. annet
fastleger. Det er ønskelig at denne prosessen starter på nytt med kommunerepresentanter
med i prosessen for å utvikle adresseregisteret.
Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser?
Virksomhetsarkitektoniske utfordringer?
Helsefaglige utfordringer?
Viktige grensesnitt?
Endringer/avvik?
Hvor mange/hvem skal presentere? Anne Marit Rennemo Oslo kommune
Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 5 min
NB!
Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat
(maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken.
prosjektforslag).
2
Nr
1
2
3
4
Tittel
Annet saksunderlag
Link
Frist
Dagen før møtet
3
Innmelding av sak: Oppfølging fødselsepikrise
SamUT 15.9.2015
Tittel:
Fødselsepikrise – videre oppfølging
Saksnummer:
22/2015
Sakseier:
KS – Egil Rasmussen
Orienteringssak
X Drøftingssak
Tilslutningssak
Forslag til vedtak:
SamUT oppfordrer alle helseforetak til å legge til rette slik at helsestasjonene kan få en faglig
god nok elektronisk melding om fødsel tidsnok til at de kan følge opp barn og foreldre i
samsvar med «Veileder for barselomsorgen»
X Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde: Helsepersonelltjenester
Lov- og regelverk: …………………………………………………………………………..
Annet: ………………………………………………………………………………………..
Strategisk
Pågående prosjekt*
X Annet
Forstudie
Forprosjekt
Hvis annet, spesifiser: Frysing av prosjekt
X Kommunehelsetjenesten
Tannhelsetjenesten
X Norsk Helsenett
X Helsedirektoratet
NAV
X Leverandører (spesifiser): helsestasjon, fødejournal, sykehusjournal, allmenlegesystem
Ytre påvirkning*
Annet
1
KS har stått som prosjekteier for prosjekt fødselsepikrise i ehelseplanen.
Manglende mulighet for å få helseforetakene til å produsere og sende meldingen gjør at KS
må overlate initiativet på dette området til andre.
Helseforetakene har ansvar for å gi helsestasjonene den informasjonen de trenger for å
følge opp nyfødt barn og foreldre. Helsedirektoratet har publisert veileder for barselomsorgen
som i praksis ikke kan etterleves uten elektronisk informasjonsoverføring. Direktoratet og
foretakene må ta ansvar for at helsestasjonene får den informasjonen de trenger i tide.
Elin-h-prosjektet, som var eid av Sykepleierforbundet og Stavanger kommune, ble opprettet
for å definere hvilken informasjon helsestasjonene trenger etter en fødsel, og utvikle
meldingsformat til å overføre informasjonen.. Sammen med KITH/Helsedirektoratet
engasjerte Elin-h forprosjekt erfarne fagpersoner fra kommune- og sykehussiden som
utviklet kravspesifikasjon og meldingsbeskrivelse for «Fødselsepikrise for barn» og
«Fødselsepikrise for mor». Med i styringsgruppen for Elin-h-prosjektet var bl.a. Nasjonal IKT
og KS. Som oppfølging etter Elin-h forprosjekt etablerte Nasjonal IKT sitt tiltak 5.12 for å
beskrive hvordan helseforetakene skulle kunne produsere meldingene. Utredningen fra
tiltaket anbefalte å ta i bruk HL7 CDA i stedet for meldingen som KITH hadde utviklet, selv
om det ikke var utviklet noen CDA for dette fagområdet. I desember 2012 ble tiltaket stanset
av Nasjonal IKT.
Fagmiljøene både på helsestasjon og fødeavdelinger er samstemt om at det er stort behov
for elektronisk fødselsepikrise for at nyfødte og foreldre skal få en god oppfølging. Prosjektet
er et eksempel på at vurderinger fra IKT-ledelse i Nasjonal IKT har fått overstyre samstemte
helsefaglige vurderinger og prioriteringer.
Nasjonal IKT’s systemeierforum diskuterte fødselsepikrise i juni og anbefalte lokale initiativ
for å få en rask løsning: «Hver kommune må avtale med sitt sykehus hvordan de best kan
motta informasjonen i dag, inntil videre utviklet løsning kommer på plass. Det vil f. eks være
fullt mulig å kopiere tekst over i hoved-EPJ for å få sendt melding derfra, dersom kommunen
kan motta meldingen i helsestasjonssystemet.»
En utfordring vil være identifikator for barnet. Foreløpig tar det noe tid å få fødselsnummer til
nyfødte, og det er sjelden på plass før barnet reiser hjem. Helseforetakene har heller ikke tatt
i bruk nasjonalt hjelpenummer, så den identifikatoren som kan sendes så langt er sykehusets
interne hjelpenummer.
I kommunen vil intern distribusjon også være en utfordring. I større kommuner med flere
helsestasjoner vil ofte morens adresse avgjøre hvilken helsestasjon som skal følge opp barn
og foreldre. Inntil helsestasjonssystemene får funksjonalitet for å distribuere meldingen til rett
helsestasjon på grunnlag av adressen, vil kommunen måtte ivareta videre distribusjon i
helsestasjonssystemet manuelt.
KomUT-prosjektet har utbredelse av meldingsutveksling til helsestasjonstjenesten som del
av sitt mandat. Tre av helsestasjonssystemene er basert på legekontorsystem, og godkjent
for mottak av basismeldinger, dialogmeldinger og PLO-meldinger. Disse systemene har
imidlertid en utfordring med tjenesteadressering: de må både kunne motta meldinger til
tjenesteadresser som benytter helsestasjonssystemet, og de må kunne sende meldinger
med tjenesteadresse som avsender.
Det siste helsestasjonssystemet er foreløpig ikke godkjent for noen meldinger, men ifølge
leverandør Visma er slik godkjenning like rundt hjørnet. Dette systemet er tilrettelagt for
tjenesteadressering.
2
Saken legges fram for SamUT for å klargjøre at KS nå fryser fødselsepikrise-prosjektet i
påvente av intiativ fra myndigheter eller helseforetak. Samtidig ønskes lokale initiativ for å
bidra til en mer forsvarlig barselomsorg velkommen.
Hvor mange/hvem skal presentere? Egil Rasmussen
Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? 5 min/10 min
NB!
Dersom saksunderlaget er på mange sider, er det nødvendig med et toppnotat
(maks 2 sider) for å hjelpe representantene å sette seg inn i saken.
prosjektforslag).
Nr
1
2
3
4
Tittel
Annet saksunderlag
Link
Frist
Dagen før møtet
Vedlegg: notat om fødselsepikrise
3
Fra:
Til:
Kopi til:
Egil Rasmussen
NUIT og Nasjonal IKT
Dato:
Dokument nr.:
02.06.2015
15/00853-1
Fødselsepikrise: informasjon helsesøster trenger for å løse sine oppgaver
På møte 1.6.15 mellom KS ved Egil Rasmussen og Grete Verløy (Oslo kommune) og Nasjonal IKT
ved Jan Erik Olsen og Gunnar Jårvik, ble det avtalt at KS lager et kortfattet notat som sammenfatter
argumenter om fødselsepikrise i forkant av NUIT-møtet 4.6.2015.







Helse
Noen nyfødte er i en spesiell risikosituasjon og trenger ekstra oppfølging
o Foreldre og nettverk har varierende kompetanse om spebarns helse og utvikling, og varierende
kjennskap og holdning til samfunnets støtteapparat
o Tidlig hjelp kan være avgjørende for hvordan problemer i nyfødtperioden utvikler seg.
o Jordmor og helsesøster kan vurdere hvem som har behov for ekstra støtte, og iverksette nødvendige
tiltak der de trenges
Juss
o Spesialisthelsetjenesteloven §6.3: skal gi kommunale helse og omsorgstjenester opplysningene som
kreves for at de skal kunne løse sine oppgaver.
o Nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen 5.6:
 Hjemmebesøk av jordmor i løpet av 1-2 døgn, innen 3 døgn hvis kvinnen har født før og har
gode erfaringer
 Nytt besøk første uke hvis det er problemer
 Hjemmebesøk av helsesøster 7. - 10. dag etter fødselen
o Avsender har taushetsplikt, og må sikre at informasjon som utelukkende gjelder morens forhold ikke
kommer i barnets journal. Når flere mennesker (mor og barn) skrives ut og trenger oppfølging, må
informasjon om hver av dem skilles.
IKT
o Helseforetakene dokumenterer dels i fødejournal, dels i hovedjournal i forbindelse med fødsel og
barsel. Framtiden på dette feltet er uklar. Strukturert elektronisk melding til Medisinsk fødselsregister
sendes fra fødejournal.
o Helsestasjonen dokumenterer i helsestasjonssystem. Deler av dokumentasjonen er strukturert, og
oppfølging av vekt og utvikling er sentralt
o Prosjektet for automatisk tildeling av fødselsnummer er et viktig bidrag til at nyfødte bare får én
journal på helsestasjonen
o Det må sikres at informasjon kommer helt fram til rett helsestasjon elektronisk
Kost/nytte
o Oslo Economics gjorde i 2011 en kostnads/nytteanalyse av elektroniske fødselsepikriser (Elin-hløsningen) og konkluderte med samfunnsøkonomisk gevinst
Dagens situasjon
o Helsestasjonstjenesten har ingen elektronisk informasjonsutveksling med helseforetakene.
o Man må stole på at foresatte tar kontakt med helsestasjonen og informere om fødselen.
o Fødeavdeling sender melding om fødsel til kommunen på papir i posten. Det kan gjerne gå 1-3 uker fra
fødselen til helsestasjonen har fått melding om den.
Hasteløsning
o Det er avgjørende for å få en hasteløsning at Nasjonal IKT og helseforetakene blir med i et samarbeid
for å utrede konsept og utvikle løsning for å overføre den informasjonen helsestasjonen trenger
o Så lenge dagens papirløsning fortsetter må helseforetakene ta ansvar for hjemmebesøk i tiden fram til
jordmor og helsesøster har fått tilstrekkelig informasjon.
o Ved utredning av løsningskonsept kan man for eksempel vurdere å benytte dagens epikrisemelding,
sende dagens papirmelding som pdf-vedlegg til dialogmelding, ta i bruk fødselsepikrisene fra Elin-hprosjektet, sende kopi av melding til Medisinsk fødselsregister eller hente informasjon om fødte barn
elektronisk.
Varig løsning
o Denne bør sees i sammenheng med «Én innbygger, én journal» og utredes i den forbindelse. Det er
viktig å sikre at helsesøsters informasjonsbehov støttes på en god måte.
4
Dokument X
Til:
SamUT
Dato:
Saksnr:
04.09.2015
23/15
Notat
Saksbehandler: Inger Dybdahl Sørby, Helsedirektoratet
Orienteringssak:
Referansekatalogen og forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten
1 Bakgrunn
Referansekatalog over IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten gir en oversikt
over obligatoriske kravdokumenter med hjemmel i forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten og andre forskrifter. Den gir også en oversikt over andre
kravdokumenter anbefalt av Helsedirektoratet eller annen offentlig myndighet.
Forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten ble vedtatt 1. juli 2015, med
ikrafttredelse 1. september 2015.
Seksjon standardisering har etablert et sekretariat for Referansekatalogen.
Sekretariatet har blant annet ansvaret for saksbehandling i forbindelse med forslag til
nye oppføringer i Referansekatalogen samt behandling av søknader om unntak fra
bestemmelser i forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten
Referansekatalogen har vært på høring med høringsfrist 10.08.15. Det er mottatt 18
høringssvar fra helseforetak, kommuner, Legeforeningen, Sykepleierforbundet,
Apotekforeningen med flere. Alle høringssvarene uttrykker en positiv holdning til
etableringen av Referansekatalogen. Høringssvarene inneholder forbedringsforslag
til presentasjon og søkemuligheter i den nettbaserte versjonen av
Referansekatalogen. De inkluderer også forslag om å anbefale enkelte av
standardene for andre typer virksomheter, samt konkrete forslag om nye standarder
som bør inn i Referansekatalogen. Noen av disse standardene har hjemmel i annen
forskrift og vil derfor bli tatt med i versjon 1.0 av Referansekatalogen:
 Melding om nyfødte overflyttet barneavdeling (Folkehelseinstituttet)
 Melding om svangerskapsavbrudd (Folkehelseinstituttet)
 M09-7 Forespørsel om utleveringer på resept (E-resept)
 M9.8 Utleveringer på resept (E-resept)
Versjon 1.0 av Referansekatalogen vil ferdigstilles og publiseres i løpet av kort tid.
Referansekatalogen publiseres og oppdateres fortløpende på ehelse.no, mens PDFversjonen av Referansekatalogen vil publiseres 1 gang i året.
2 Forskrift om IKT-standarder i helseog
omsorgstjenesten
Forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten inneholder 4 hovedgrupper
obligatoriske krav:
 Krav om elektronisk føring av pasientjournal
 Krav om oppdatert adresseinformasjon
 Krav til funksjonalitet i IKT-systemenes programvare:
o ebXML
o Applikasjonskvittering
 Krav til funksjonalitet ved meldingsutveksling:
o Avviksmelding
o Henvisningsmelding
o Epikrisemelding
o Svarrapportering – medisinsk biokjemi
o Svarrapportering – mikrobiologi
o Svarrapportering – immunologi
o Svarrapportering – patologi
o Svarrapportering – radiologi
o Rekvisisjon/henvisning - radiologi
o Innleggelsesrapport
o Helseopplysninger
o Helseopplysninger til lege
o Orientering om tjenestetilbud
o Medisinske opplysninger
o Pasientlogistikkmelding
o Forespørsel og svar på forespørsel i tilknytning til pleie- og omsorgsmeldinger
For de fleste meldinger angir forskriften 2 versjoner. I slike tilfeller er kravet oppfylt
dersom virksomheten kan håndtere minst en av de angitte versjonene.
For hver av disse meldingsstandardene er det angitt hvilke typer virksomheter som
pålegges å kunne sende og/eller motta meldingen.
I Referansekatalogen er det i tillegg oversikt over hvilke typer virksomheter som er
anbefalt å sende og/eller motta meldingene.
3 Søknad om unntak
Fra 1. september 2015 skal virksomhetene oppfylle obligatoriske krav i forskriften.
Det er den enkelte virksomhet i helseog omsorgstjenesten som skal forsikre seg om
at de IKT-systemer som benyttes, oppfyller relevante krav.
Etter forskrift om IKT-standarder i helseog omsorgstjenesten § 8 kan
Helsedirektoratet på eget initiativ eller etter søknad unnta en eller flere virksomheter
for en begrenset periode fra ett eller flere av kravene i forskriften. Unntak kan kun gis
dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene.
Virksomhetene bør kartlegge om de ikke er i stand til å oppfylle alle obligatoriske
krav, eller om de oppfyller de obligatoriske kravene, men likevel sender eller mottar
på annet format i enkelte tilfeller. I så fall bør det sendes inn søknad om tidsbegrenset unntak. Søknaden bør inkludere en plan for utfasing av sending/mottak av
det aktuelle formatet. Denne planen bør utarbeides i samarbeid med kommunikasjonspartene.
Informasjon om søknad om unntak finnes på https://ehelse.no/Sider/Søknad-omunntak.aspx. Oversikt over innvilgede unntak og hvilke virksomheter unntakene
gjelder publiseres i Referansekatalogen på ehelse.no. Søknader vil bli behandlet
fortløpende.
4 Forslag til vedtak:
SamUT tar informasjonen om forskrift om IKT-standarder i helseog
omsorgstjenesten og Referansekatalogen til orientering.
.
OSEAN
Fremdriftsrapport
Per 10. aug 2015
Antall legekontor med OSEAN
Planlagt totalt
Resultat
Måloppnåelse
17321)
16612)
96%
1) Antall potensielle legekontor med støtte for Osean
2) Sum av installerte og aktiverte per 10.8.15
2
Antall HF med OSEAN
•
•
•
•
Sør-Øst: 9 av 9
Midt: 3 av 3
Nord: 0 av 4
Vest: 4 av 4
3
Moment 2015 (per 10.8)
4
Bunntekst
Fargeforklaring
Grønn farge betyr at OSEAN er
aktivert og i ordinær bruk
Rød farge betyr at OSEAN ikke er aktivert
Gul farge betyr at OSEAN er installert men brukes ikke i
påvente av at HF-siden blir klar. Synkronisering mot
Adresseregisteret er slått på.
5
Status pr
EPJ-system
Winmed 2+3
6
Plenario
SystemX
Fylke
Aktivert
Installert
Akershus
Aust Agder
Buskerud
Hedmark
Oppland
Oslo
Telemark
Vest Agder
Vestfold
Østfold
Sum
Gjenstående
Totalt
10.08.2015
37
0
2
39
16
28
23
11
57
19
17
28
35
271
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
4
0
0
0
0
7
17
28
23
11
61
19
17
28
37
280
SystemX
Sør-Øst
Aktivert
OSEAN Allmennlege Helse Sør-Øst
Installert
0 3%%
70
60
40
50
40
20
0
30
20
57
0
37
10
0
10
16
0
28
23
0
11
0
0
0
19
17
28
Gjenstående
Installert
35
Aktivert
97 %
7
Gjenstående
Aktivert
Fylke
Installert
Akershus
Gjenstående
Totalt
10.8.215
101
0
19
120
Aust Agder
Buskerud
Hedmark
26
51
34
0
0
0
6
16
6
32
67
40
Oppland
Oslo
Telemark
Vest Agder
Vestfold
Østfold
Sum
39
106
23
14
35
60
489
0
0
0
0
0
0
0
9
37
4
2
0
16
115
48
143
27
16
42
76
611
Winmed
Sør-Øst
Aktivert
Installert
Gjenstående
160
140
37
120
19
0
100
19 %
0
0%
80
60
40
16
0
101
60
26
20
0
8
51
60
90
34
39
16
0
106
40
23
0
20
14
60
Gjenstående
Installert
Aktivert
35
81 %
Fylke
Aktivert
Installert
Akershus
Aust Agder
Buskerud
Hedmark
Oppland
Oslo
Telemark
Vest Agder
Vestfold
Østfold
Sum
Gjenstående
Totalt
10.08.2015
41
0
1
42
10
12
13
7
45
13
19
32
23
215
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
0
1
0
0
4
10
12
13
7
47
13
20
32
23
219
Aktivert
50
Installert
02 %
20
45
10
40
35
0
30
25
20
Plenario
Sør-Øst
15
10
0
5
0
45
41
10
0
0
12
13
10
0
0
7
13
19
Gjenstående
Installert
32
23
Aktivert
0
98 %
9
Gjenstående
10.08.2015
Fylke
Hordaland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Aktivert
Sum
Installert
Gjenstående
SystemX
Vest
Totalt
14
35
1
0
0
0
1
1
0
15
36
1
50
0
2
52
Aktivert
OSEAN Allmennlege Helse Vest
Installert
0%
40
4%
10
35
30
25
Gjenstående
20
Installert
35
15
10
Aktivert
10
14
5
01
0
Hordaland
10
Rogaland
Sogn og Fjordane
96 %
Gjenstående
10.08.2015
Fylke
Hordaland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Aktivert
Sum
Installert
Gjenstående
Winmed
Vest
Totalt
16
71
10
0
0
0
5
25
9
21
96
19
97
0
39
136
Aktivert
Installert
Gjenstående
120
100
29 %
25
80
0
Gjenstående
60
Installert
Aktivert
40
20
71
05
16
9
0
10
0
Hordaland
11
Rogaland
Sogn og Fjordane
0%
71 %
10.08.2015
Fylke
Hordaland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Aktivert
Sum
Installert
Gjenstående
157
39
12
0
0
0
Totalt
3
160
1
40
0
12
208
0
4
Plenario
Vest
212
Aktivert
0 2%%
180
160
Installert
30
140
120
Gjenstående
100
80
Installert
157
Aktivert
60
40
10
20
39
0
Hordaland
12
Rogaland
0
12
Sogn og Fjordane
98 %
Gjenstående
Fylke
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sum
Aktivert
Installert
Gjenstående
32
25
48
105
0
0
0
0
Totalt
0
0
2
2
32
25
50
107
OSEAN Allmennlege Helse Midt
10.08.2015
SystemX
Midt
Aktivert
60
Installert
0 2%%
50
20
40
Gjenstående
0
30
0
Installert
48
20
Aktivert
32
25
10
98 %
0
Møre og Romsdal
13
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Gjenstående
Fylke
Aktivert
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sum
Installert
Gjenstående
31
19
31
81
0
0
0
0
Totalt
10
4
8
22
41
23
39
103
10.08.2015
Winmed
Midt
Aktivert
Installert
Gjenstående
45
40
35
10
8
30
0
0
21 %
Gjenstående
25
4
0
20
31
15
10
Installert
31
19
0
14
Nord-Trøndelag
Aktivert
79 %
5
Møre og Romsdal
0%
Sør-Trøndelag
Fylke
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sum
Aktivert
Installert
Gjenstående
5
4
5
14
0
0
0
0
Totalt
0
0
0
0
10.08.2015
5
4
5
14
Plenario
Midt
Aktivert
Installert
00%%
6
5
0
4
0
0
Gjenstående
3
5
2
5
Installert
Aktivert
4
1
100 %
0
Møre og Romsdal
15
Bunntekst
Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Gjenstående
Fylke
Finnmark
Nordland
Troms
Aktivert
Sum
Installert
Gjenstående
Totalt
0
5
7
0
0
0
0
0
3
0
5
10
12
0
3
15
SystemX
Nord
Aktivert
OSEAN Allmennlege Helse Nord
Installert
Gjenstående
12
10
20 %
3
8
0%
0
6
Gjenstående
Installert
0
Aktivert
4
7
5
2
0
0
Finnmark
16
Nordland
80 %
Troms
10.08.2015
Fylke
Aktivert
Installert
Gjenstående
Winmed
Nord
Totalt
Finnmark
Nordland
Troms
0
0
0
18
54
25
5
15
7
23
69
32
Sum
0
97
27
124
Aktivert
Installert
Gjenstående
0%
80
70
22 %
15
60
50
Gjenstående
40
Installert
30
54
20
5
10
18
0
0
Finnmark
17
7
25
0
Nordland
0
Troms
Aktivert
78 %
10.08.2015
Fylke
Finnmark
Nordland
Troms
Aktivert
Sum
Installert
Gjenstående
Totalt
3
14
6
0
0
0
0
0
0
3
14
6
23
0
0
23
Plenario
Nord
Aktivert
Installert
0%
16
14
0
12
10
Gjenstående
8
Installert
14
6
0
Aktivert
4
0
2
6
3
100 %
0
Finnmark
18
Nordland
Troms
Gjenstående
10.08.2015

Saksunderlag - Norsk Helsenett

Transcription

Similar documents

Presentasjoner - Norsk Helsenett

MØTEREFERAT

Duotour Collapsible Doorset Instruksjonskort

Angrerettskjemaet

Angreskjema kan du laste ned herfra

Skademelding Sykdom på reise

AVVIKSSKJEMA FOR PASIENTREISER

Legekontrollskjema AIP

Kjøpekontrakt bil

Brukermanual