Prosjektbeskrivelse Sápmi Næringshage

SÁPMI NÆRINGSHAGE AS
Forprosjekt «Nye IFU 2015»
Sápmi Næringshage
Innhold
1.
Innledning ......................................................................................................... 2
2.
Hva er en næringshage? ..................................................................................... 2
3.
Næringshager i Finnmark................................................................................... 3
4.
Hvorfor Sápmi Næringshage? ............................................................................ 4
5.
Visjon og mål .................................................................................................... 5
6.
Utviklingspotensialet i Indre Finnmark .............................................................. 5
7.
Organisasjon og innhold .................................................................................... 6
8.
9.
7.1
Geografisk område ...................................................................................... 6
7.2
Utfordringer ................................................................................................ 6
7.3
Profil & fokusområder ................................................................................. 7
7.4
Innhold ........................................................................................................ 7
7.5
Organisasjon ............................................................................................... 9
7.6
Organisering av Sápmi Næringshage AS ................................................... 10
Økonomi.......................................................................................................... 11
8.1
Budsjett ..................................................................................................... 11
8.2
Finansiering av næringshagen.................................................................... 12
8.3
Hvilken investering tilkommer bedrifter? .................................................. 13
Næringshagene - et viktig virkemiddel for å skape vekst i regionen ................. 13
10. Vedlegg: Utfyllende informasjon på enkeltområder ......................................... 15
10.1
Hva er en næringshage? ......................................................................... 15
10.2
Begreper ................................................................................................ 16
10.3
Befolkningsutvikling – overordnede utfordringer fremover .................... 17
10.4
Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder ..................... 18
10.5
Indre Finnmark Utviklingsselskap - litt av historien ............................... 18
1
1. Innledning
IFU har gjennom prosjekt «Nye IFU 2015» jobbet med ulike tilnærminger for å få til
en mer robust næringsutvikling i Indre Finnmark. Dette med bakgrunn i at en ny tid
krever nye måter å jobbe på og samarbeidsmodellen som IFU er tuftet på har vist seg
å være for svak til å få til ønskemålet til kommunene, nemlig en robust utvikling av
næringslivet i Indre Finnmark.
Derfor inviterer vi nå kommunene og næringslivet i dialog rundt et spennende
utviklingsprosjekt – Sápmi Næringshage - som både vil ha direkte betydning for den
enkelte bedrift og bidra til å skape vekst og utvikling i hele regionen.
Næringshagene har vist seg å ha en viktig funksjon som stabiliserende miljøer i
distriktskommunene der de er etablert, og har i stor grad bidratt til å redusere
kunnskapsflukt fra disse kommunene. Satsingen nasjonalt har ikke bare bidratt til
redusert fraflytting, men også økt tilflytting.
Vi har i forprosjektet hatt dialog med Nordkapp næringshage, og vil referere til de der
det er relevant for å gi et best mulig bilde av konseptet. Se for øvrig
www.nordkappnh.no for mer informasjon om deres virksomhet.
I det følgende vil vi forsøke å gi en så nøyaktig beskrivelse av prosjektet, basert på det
vi har svar på i dag. Vi tar forbehold om endelig anbefaling av organisasjonsmodell,
den totale økonomiske rammen og om vi klarer å få på plass en modell som
tilfredsstiller næringshageprogrammets krav.
2. Hva er en næringshage?
Det nye næringshageprogrammet (fra 2011) er et viktig verktøy og virkemiddel for å
skape attraktive regioner samt å bidra til å bygge opp og beholde
kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene. Spesielt viktig er det å bygge opp
attraktive næringsmiljøer og arbeidsplasser for velutdannede personer, både kvinner
og menn. Grunnfjellet i næringslivet består av bedrifter innen SMB-segmentet. Det er
viktig å opprettholde og forsterke utviklingsmiljøer som tilrettelegger for fornying og
vekst i dette segmentet.
Næringshageprogrammet skal bidra økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for
utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering
av nye bedrifter. Som deltakere i næringshageprogrammet, mottar næringshagene
tilskudd fra blant annet programoperatør SIVA som delvis finansiering av
innovasjonsaktiviteter for næringshagebedriftene.
Mer informasjon om næringshager: http://siva.no/innovasjon/naeringshager.
2
3. Næringshager i Finnmark
Finnmark har i dag fem næringshager som jobber med ulike tilnærminger:

Kirkenes Næringshage AS, som «skal være en ledende næringsutvikler i
regionen. Vi skal samarbeide med medlemmer, eiere, myndigheter, partnere
og kunder, og derigjennom bidra til å gi næringslivet økt idétilfang,
kompetanse og gjennomføringsevne. Hovedvirkemidler vil være
næringspolitisk arbeid, utviklingsprosjekter, arenabygging og bedriftsrettede
tiltak.» (80 medlemsbedrifter.) http://knh.no/

Linken Næringshage AS i Båtsfjord, som «skal være en markant bidragsyter
til å fremme sjømatnæringa i regionen. Prosjektene kan være både store og
små, men samlet skal vi markere at Linken Næringshage er en positiv
representant for Sjømat-Norge.» Linken Næringshage er også kommunens
næringsavdeling. (30 medlemsbedrifter, 32 eiere) http://www.linken-nh.no

Hermetikken Næringshage AS i Vadsø, som var «landets første
kulturnæringshage, med kunnskapsrike og kreative bedrifter i et skapende
samarbeid. Siden starten i 2001 har næringshagen utviklet seg til å bli et av
landets mest sentrale miljøer for kulturnæringsutvikling. Kulturnæring er en
stor vekstnæring i Finnmark, og vokser mer her enn ellers i landet.» (30+
nettverksbedrifter) http://www.hermetikken.no/

Nordkapp Næringshage AS «har som formål å koble enkeltmennesker,
bedrifter og organisasjoner i faglig og forretningsmessig nettverk. Selskapet
skal skape og drifte et samlokalisert miljø for etablering og utvikling av
virksomheter, tilrettelegging for næringsutvikling og kompetanseheving
gjennom nettverksintegrasjon og samarbeid.» (56 medlemsbedrifter)
http://www.nordkappnh.no

Hammerfest Næringshage AS, som «skal være et synlig og attraktivt
kompetansemiljø for nærings- og industriutvikling i Nordområdene. HNH skal
bidra til å forme samfunns- og næringsliv i nord, og fortsette med å bygge opp
et miljø som er en sentral bidragsyter for regional utvikling.» (ca 30 bedrifter,
70 mennesker) http://www.energibyen.no/
For en bedre forståelse av hvordan næringshagene er bygd opp, anbefaler vi også å
sjekke andre næringshager i Norge, for eksempel Nord-Gudbrandsdal Næringshage
(http://www.naeringshagen.no/), som også dekker flere kommuner.
3
4. Hvorfor Sápmi Næringshage?
Vi har valgt å jobbe videre med etableringen av en næringshage med samisk
overbygning i Indre Finnmark, da vi mener dette er et konsept som kan gi oss det
handlingsrommet en trenger for å utføre oppdraget med å skape vekst og utvikling i
regionen.
Gjennom vår dialog med både kommunene og næringslivet har vi fått bekreftet et
behov for «noen» som i større grad ivaretar næringslivets behov i alle kommuner.
Selv om arbeidet i dag organiseres ulikt, står en overfor de samme utfordringene:

Befolkningen i samiske området er blitt eldre de siste 20 årene, og det er grunn
til uro i forhold til egenvekst av arbeidskraft. Den mest urovekkende
endringen er nedgangen av aldersgruppa 20-39 år, og særlig er kvinneandelen
i aldersgruppa redusert. For næringslivet gir dette store utfordringer. Når
gjennomsnittsalderen går opp i en kommune vil det føre til større behov for
eldreomsorg. Den vil kreve større andel av den tilgjengelige arbeidskraften, noe
som særlig vil påvirke tilgangen på arbeidskraft. (jfr. kap 10.3
Befolkningsutvikling – overordnede utfordringer fremover)

I tiårsperioden 2003-2012 har offentlig sektor vokst mer enn privat sektor (jfr.
kap 10.4 Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder)

Kommunene har utfordringer i å følge opp i henhold til næringslivets behov.

Næringsforeningene har utfordringer i det å skape engasjement blant sine
medlemmer samt være «bestillere» til kommunene.

En stadig strammere kommuneøkonomi gjør det også vanskeligere for
kommunene å prioritere næringsutvikling tilstrekkelig.
Dette underbygger behovet for å etablere en «motor» i regionen som i sterkere grad
kan mobilisere næringslivet, noe vi mener å finne en løsning på gjennom etableringen
av en næringshage. Dersom vi kommer inn i programmet med IFN, gir dette rom for
en sterkere økonomi og dermed bedre forutsetninger for å jobbe med utvikling i
regionen.
Finnmark Fylkeskommune og SIVA (Statens Selskap for Industrivekst), er positive til
å etablere en næringshage i Indre Finnmark. Dette forutsetter en sterk involvering av
næringslivet selv. Sametinget er også positiv til etableringen og en aktuell
samarbeidspart. Innovasjon Norge vil også være en indirekte samarbeidspart gjennom
sine virkemiddelordninger
4
Forutsetningen for en etablering av IFN er at bedrifter i regionen eier minimum 50 %
av aksjene og står for 25% av driftskostnadene i grunnfinansieringspakken fra
SIVA/FFK. Derfor er vi nå på en konkret kartleggingsrunde for å invitere bedrifter
med på en intensjonsavtale, slik at vi kan komme videre i søkeprosessen.
5. Visjon og mål
Det viktigste formålet med en næringshage i Indre Finnmark, vil være å bidra til økt
verdiskaping gjennom å tilrettelegge for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser
innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Dette tenkes i
hovedsak
gjort
gjennom
samarbeidsprosjekter,
nettverksbygging
og
utviklingsprosjekter.
Sápmi Næringshage skal jobbe for å
- bidra til økt lønnsomhet for den enkelte bedrift gjennom en sterk og god
førstelinjetjeneste samt oppfølging av bedrifter gjennom målbedrift-avtaler.
- skape arenaer der mennesker fra ulike næringslivsmiljø møtes for å dele
erfaring og kunnskap (relevante kurs, seminarer, konferanser, mv)
- bidra til økt bevissthet og fokus på markedsmuligheter og innovasjon i
bedrifter.
- initiere og koordinere ulike markedsføringstiltak ved behov.
- etablere bransjegrupper og eventuelt følge opp næringsforeninger etter avtale.
- fortsatt tilføre «kompetent kapital» gjennom IFI-fondet.
6. Utviklingspotensialet i Indre Finnmark
Indre Finnmark har et stort utviklingspotensiale på flere områder. Innenfor
primærnæringer er det et ganske betydelig potensiale til verdiskapning i form av
 Tradisjonell matkultur i lokal- og reiselivssammenheng
 Bygge opplevelsestilbud med samisk kultur som base – både til turist og
konferansemarked
 Videreforedle råvareprodukter til markedet – med arktisk og ren produkt som
merkevarefordel
 Kvalitets-duodji både til befolkningens hverdags- og festbruk og som
suvenirer til et større marked.
 Samisk musikk, kunst og kultur som næringsvei.
For å utløse utviklingspotensialet er det behov for å jobbe systematisk med tilpasset
kompetanseutvikling i form av tilpasset bransje- og forretningskurs/opplæring både på
kort og lang sikt. Nettverksbygging og oppfølgertjeneste.
5
7. Organisasjon og innhold
Et næringshagemiljø består gjerne av en fysisk samlokalisering av flere bedrifter
under samme tak. Eksterne bedrifter som ikke naturlig tilhører i en samlokalisering
kan være tilknyttet næringshageselskapet gjennom egne avtaler som medlems- eller
målbedrift.
7.1 Geografisk område
IFU-området består i dag av Nesseby, Tana, Karasjok og Porsanger. Vi har innledet til
dialog også med Kautokeino, da kommunen naturlig ligger innenfor det geografiske
området som dekker Indre Finnmark. Kautokeino har vist interesse for å være med, og
eierkommunene har signalisert at de ønsker Kautokeino velkommen, når en eventuell
etablering er klar.
7.2 Utfordringer
Vår utfordring ligger først og fremst i det store geografiske området i Indre Finnmark,
og alle de aktuelle kommunene ønsker sin del av den administrative ressursen
lokalisert til seg, naturlig nok. IFU har i dag en stilling lokalisert i Tana, og mange
føler at avstanden er for stor til at dette er tilstrekkelig for det en ønsker å ha igjen.
Derfor er det et ønske om at INF må ha en viss tilstedeværelse i alle kommuner
gjennom en fysisk lokasjon.
Vi ser derfor på en modell der vi kan samle et fagmiljø i en desentralisert modell, med
teknologi som «limet» og et kontorfellesskap i hver kommune. Det vil være helt
naturlig at de som allerede jobber med næringsutvikling i kommunene på en eller
annen måte er knyttet til næringshagen for å kunne bygge et robust fellesskap med
kompetansedeling og utvikling i fokus. Vi ser for oss en samlokalisering/samarbeid
med nærliggende bedrifter i den enkelte kommune, som også kan ha interesse av å
levere tjenester til næringshagen og bedriftene som knytter seg opp til den.
Samtidig mener vi det er avgjørende at miljøet ikke blir for spredt, for at det skal gi
ønsket effekt. Etter møtene våre med næringslivet og kommunene, viser
tilbakemeldingene at aktiviteten i den enkelte kommune, som arena- og
nettverksbygging, kompetanseheving er minst like viktig som en førstelinjetjeneste
med fokus på etablererveiledning og oppfølging.
Det vil derfor være naturlig at deler av virksomheten bygges rundt nettopp dette, å
skape møtesteder for næringslivet i de ulike kommunene og på tvers av
kommunegrenser. Med bakgrunn i dette er det av underordnet betydning hvor
arbeidsplassene fysisk er plassert.
6
7.3 Profil & fokusområder
Næringslivet i Indre Finnmark er preget av tilknytning til primærnæringene, fiskeri,
landbruk, utmark og reindrift. Det ligger også et stort uutnyttet potensiale i reiseliv,
opplevelser og lokal mat.
En profil bør knyttes opp mot det samiske, samtidig som kulturnæringsoverbygningen
vil være et naturlig utgangspunkt. Det er viktig å presisere at dette ikke utelukker at
andre bedrifter kan knytte seg opp mot en næringshage. Skillelinjene og miljøet er
ikke så stort at en bør sette strenge kriterier på dette.
Kjært barn har mange navn, og vi har brukt Indre Finnmark Næringshage som
arbeidsnavn på prosjektet. Vi har valgt å bruke Sápmi Næringshage i dette
dokumentet, men har ikke tatt endelig stilling til navnevalg. Vi mener Sápmi
Næringshage er et dekkende navn som etterlater inntrykk av en større visjon, samtidig
som det speiler både geografi og kompetanse på en god måte. Vi tror navnet vil
skille seg ut i det store nettverket av 70 næringshager i Norge, og det vil gi oss et
mulighetsrom til å bygge en særegen enhet med bakgrunn i vår unike kompetanse –
det samiske.
Det er naturlig å samarbeide med de andre næringshagene i Finnmark, og kanskje
også andre næringshager i Norge som har noenlunde lik profil. Vi har etablert dialog
med Nordkapp Næringshage, som har valgt seg nettverk som fokusområde. I Vadsø
har vi Hermetikken med kulturnæring i fokus og i Båtsfjord fiskeri.
Det er også her viktig å presisere at dette er våre tanker innledningsvis, dersom andre
behov og ideer dukker opp i tiden frem mot en etablering, er det selvsagt rom for
endring.
7.4 Innhold
Vi ønsker også å drøfte innholdet av tjenester INF skal holde fokus på, og ser
foreløpig for oss følgende tjenester løst i en næringshagemodell:





Førstelinjetjeneste,
gjennom
etablererveiledning
og
oppfølging,
forretningsplaner, avtaler og forhandlinger, søknadsveiledning og bistand til
målbedriftene
Kompetanseutvikling gjennom kurs, mentorordninger, gründergrupper,
styrekompetanse i porteføljebedrifter, mv
Nettverk og nettverksbygging, for nærings- og samfunnsutviklere i
kommunene, næringsforeningene i kommunene og nettverksgrupper for
etablerere
Prosjektkompetanse og utvikling
Risikokapital gjennom IFI-fondene
7
Under følger en nærmere beskrivelse av tiltak som er tenkt inn som en del av Sápmi
Næringshage:
7.4.1 Serviceavtale med eierkommunene om førstelinjetjenesten
Førstelinjetjenesten handler først og fremst om etablerehjelp og tilrettelegging for
næringsutvikling, og det er kommunene som har ansvaret for dette lokalt. En tydelig
dør inn til virkemiddelapparat og rådgivning er et suksesskriterie. For å lykkes med
etableringen av en næringshage i Indre Finnmark er det viktig at kommunene tar
eierskap til prosjektet gjennom serviceavtaler om kjøp av førstelinjetjenesten. I tillegg
kan oppgaver som saksbehandling og utredninger til næringsfondsstyrer/annet politisk
nivå avtales. Det kan gjøres avtaler om andre oppgaver som samsvarer med formålet i
næringshagens arbeid.
7.4.2 Avtaler om oppfølging av målbedrifter i Næringshageprogrammet
I henhold til formål med næringshageprogrammet skal næringshagen jobbe tettere
med å bistå enkelte bedrifter i sin utvikling. Målbedrifter i næringshagen
 har et mål for utvikling av din bedrift, og du inngår en gjensidig forpliktende
avtale med næringshagen som omfatter profilering, informasjonsutveksling,
nettverksdeling og erfaringsutveksling om forhold som er viktig for å skape
utvikling.
 får tilgang til utviklingsressurser til en sterkt redusert pris, der mellomlegget
dekkes av et FoUI-tilskudd (forskning, utvikling og innovasjon) fra det
nasjonale næringshageprogrammet
 får tilgang til et forretningsnettverk og deltakelse i relevante
innovasjonsaktiviteter som næringshagen tilbyr, gratis eller til selvkost.
 kan sammen med de andre bedriftene initiere bedriftsspesifikke aktiviteter
(workshop, rådgivning, kompetanse, og lignende) etter nærmere avtale med
næringshagen, da med inntil 75% rabatt av ordinær timepris.
Øvrige bedrifter tilbys medlemsavtaler, og kan delta på arrangementer, kurs og
nettverkssamlinger i regi av IFN.
7.4.3 Mentoravtaler
Mentoravtaler skal tilbys etablerere som skal i gang med oppstart av egen bedrift,
samt etablerte som ønsker å utvikle ide. Dette vil kunne bidra til å styrke bedriftene,
slik at de kommer gjennom de første årene på en slik måte at de blir bærekraftige og
sikrer sin eksistens. Tilbudet gis til inntil 8 bedrifter pr år. Finansiering søkes eksternt
fra Innovasjon Norge. I tillegg vil kommunal egenandel og grunnfinansieringen bære
deler av kostnaden.
8
7.4.4 Etablerergrupper
For å stimulere etablerere til å komme i gang med å ta sin ide ut i handling, vil IFN
initiere til etablerergrupper – en i hver kommune. Gjennom faglig påfyll,
nettverksbygging, formidling av kontakter og nettverk og gjensidig støtte gjennom de
andre etablererne i gruppa, skal etablerergruppene gjøre gründere i en startfasen bedre
i stand til å realisere sin forretningsidé. Når det gjelder finansiering søkes det eksternt,
sammen med en kommunal egenandel gjennom den kommunale serviceavgiften til
førstelinjetjeneste.
7.4.5 Etablereropplæring
Som et ledd i satsingen på gründere, vil IFN arrangere minimum ett etablererkurs pr
år. Målsettingen er å stimulere potensielle og nye gründere med en forretningsidé til å
ta ut sitt potensiale. Ungdom er en målgruppe vi vil ha høyt fokus på, og det vil blant
annet være aktuelt å søke samarbeid med Ungt Entreprenørskap for å målretta tilbud
til denne gruppen. Når det gjelder finansiering søkes det eksternt, sammen med en
kommunal egenandel gjennom den kommunale serviceavgiften til førstelinjetjeneste.
7.4.6 Næringsutviklingskonferanse
Når en skal etablere nettverk blant etablererer og etablerte bedrifter, er det naturlig å
skape arenaer for å møte andre i samme situasjon, med fokus på felle utfordringer og
muligheter for løsninger. IFU vil legge til rette for slike møter gjennom en årlig
næringskonferanse, gjerne i samarbeid med Sametinget, IN, FFK, næringsforeninger
og/eller andre naturlige samarbeidsparter i kommunene. I denne forbindelse bør en
også se på andre mulige løsninger for finansiering. Når det gjelder finansiering søkes
det eksternt, sammen med en kommunal egenandel gjennom den kommunale
serviceavgiften til førstelinjetjeneste.
7.4.7 Serviceavtale om oppfølging av tilskuddsmottakere
IFU har tidligere drøftet muligheten for en serviceavtale med Sametinget om
oppfølging av tilskuddsmottakere. Dette må imidlertid drøftes mer inngående med
Sametinget. Innovasjon Norge kan også være en aktuell samarbeidspart å initiere til
dialog med. Prosessene rundt dette starter når grunnlaget for finansiering fra
kommunene og de øvrige prosjektene er på plass.
7.4.8 Investere IFI-midler i minimum 6 nye bedrifter med utviklingspotensiale
IFU skal fortsette å betjene Indre Finnmark Investeringsselskap, der formålet er å
investere IFI sine fondsmidler i bedrifter med utviklingspotensiale.
7.5 Organisasjon
Rent organisatorisk må vi ha en vertskommune som hovedbase, med mål om at alle
kommunene skal ha sin del av ressursene i et næringshagemiljø. Vi vil bygge videre
9
(Tana - dekker også Nesseby)
Hovedkontor
på eksisterende fagmiljø som det er naturlig å knytte inn i et næringshagemiljø – både
fysisk og interaktivt via teknologiske løsninger.
Node Porsanger
Node Karasjok
(Node
Kautokeino)
Det er naturlig å etablere hovedkontor i Tana, som også dekker etterspørselen for de
«nære tjenestene» i Nesseby, fordi IFU allerede har sitt hovedsete her. Samtidig
etableres det «noder» eller «bed» i de andre kommunene, i samarbeid med etablerte
miljøer som kan utføre oppgaver for næringshagen med utgangspunkt i definerte
behov. Noen næringshager driver næringsavdelingen i kommunen, dette er ikke en del
av oppgavene innenfor næringshagens kjerneområde, men vil kunne være et tilbud til
kommunene som en tilleggstjeneste.
Kommunene og næringslivet definerer sammen med næringshagen behovet i den
enkelte kommune, og næringshagen må bygges på denne grunnmuren. Innenfor den
økonomiske rammen som er anslått i kap 8, er det realistisk å tenke seg 2-3 stillinger i
næringshagen. Den endelige fordelingen av stillingsressurser vil være avhengig av
den endelige finansieringen.
7.6 Organisering av Sápmi Næringshage AS
Indre Finnmark Utviklingsselskap AS (IFU) er 100 % eid av kommunene Nesseby,
Tana, Karasjok og Porsanger med en aksjeandel på 25 % hver, totalt kr 800.000. IFU
ble etablert i 2002 med tilskudd over 3 år fra kommunene, Kommunaldepartementet,
Finnmark Fylkeskommune og Sametinget. Tilskuddene fra nevnte bidragsytere kunne
anvendes til utvikling og ikke til drift. Disse midlene ble over 3 år overført som lån til
Indre Finnmark Investeringsselskap AS (IFI) med til sammen 10 millioner.
10
IFI ble stiftet høsten 2003 som heleid datterselskap til IFU AS. IFI fikk også
forvaltningsansvar fra FFK for 10 millioner som er en del av overskuddet etter salg av
FFR.
Vi har sett på to aktuelle modeller for å løse overgangen fra IFU til IFN:
1. IFU består, men omdannes til et holdingselskap. IFN etableres som eget
selskap der IFU blir medeier.
Følgende prosedyre gjennomføres:






Omdanne IFU til holdingselskap. IFU forblir 100 % eier av IFI.
Etablere Sápmi Næringshage. Næringslivet inviteres til å etablere IFN
sammen med IFU, som gjennom holdingselskapet blir aktiv eier av IFN.
Næringslivet kjøper tjenester av IFN gjennom medlemsavgiften og
målbedriftsavtalen.
IFU kjøper forvaltningstjenester av IFN (videreføre managementavtale), både
for forvaltningen av IFI fondet og forvaltningen av IFU.
Samarbeidsavtaler med 4(5) eierkommuner etableres direkte mellom IFN og
kommuner,
Det etableres samarbeidsavtaler mellom IFN, Sametinget og andre.
2. IFU AS omgjøres til Sápmi Næringshage AS.
Følgende prosedyre gjennomføres:
 Aksjekapitalen nedskrives og overføres til egenkapital, slik at næringslivet kan
matche eierskapet i IFN med 50 %.
 Ny aksjeemisjon der næringslivet inviteres med som medeier i selskapet
minimum 50%. IFN 100% eier av IFI AS. Bruk av fondene reguleres fortsatt
av egne vedtekter.
 Styret oppnevnes med representasjon fra eierne, både kommunene og
næringslivet skal være representert.
 IFI AS kjøper tjenester av IFN gjennom managementavtalen.
Kautokeino kan inviteres med i begge modeller.
8. Økonomi
8.1 Investeringsbudsjett
Kostnad
50000
150000
150000
450000
Investering
Profil og designprosess
Hardware kontor
Datamaskiner/telekonferanseutstyr/systemer
Totalt
11
Merknad
Utarbeide ny logo og profil IFN
3*50000
3*50000
8.2 Driftsbudsjett
Mulige inntekter
SIVA næringshagestøtte
FFK næringshagestøtte
Medlemskap bedrifter
Managementavtale IFI-fondene
Driftsavtaler kommunene
Sametinget, samarbeidsavtale
Prosjektmidler eksterne
Egenandel arrangement, eksterne
Totalt
År 1
År 2
-600000 -600000
-300000 -300000
-300000 -300000
-250000 -250000
-1200000 -1200000
-300000 -300000
-200000 -500000
-100000 -100000
-3250000 -3550000
År 3
-600000
-300000
-300000
-250000
-1200000
-300000
-500000
-100000
-3550000
Merknad
Grunnfinansiering
Grunnfinansiering
Grunnfinansiering
Utenfor gr.pakken
Utenfor gr.pakken
Utenfor gr.pakken
Utenfor gr.pakken
Utenfor gr.pakken
Utgifter
Lønn og sosiale kostnader, 2 stillinger
Kjøp av tjenester fra 3 noder
Kontorleie
Datasystemer, forbruksmateriell, mv
Møte- og kurskostnader, arr/prosjekt
Reise og oppholdskostnader
Diverse
Styrekostnader
Regnskap og revisjon
Totalt
År 1
1370000
560000
150000
100000
300000
300000
100000
250000
120000
3250000
År 3
1370000
860000
150000
100000
300000
300000
100000
250000
120000
3550000
Merknad
År 2
1370000
860000
150000
100000
300000
300000
100000
250000
120000
3550000
Deles på antall
kontorer/noder,
avhengig av hvor
mange kommuner
som blir med.
8.3 Finansiering av næringshagen
De offentlige tilskuddene knyttet til næringshageprogrammet utgjør kr 900 000 årlig.
Fordelt med kr 600 000 på SIVA og kr 300 000 på Finnmark Fylkeskommune (FFK).
Det er i tillegg krav til at medlemsbedriftene i en næringshage bidrar med minimum
25 %, dvs minimum kr 300.000 årlig i en grunnpakke.
Det er også viktig at eierkommunene og Sametinget kjøper tjenester fra næringshagen
for å sikre en robust og solid økonomi i det nye selskapet. Vi tenker oss at det
utarbeides samarbeidsavtaler om kjøp av tjenester, for å avklare innhold og omfang.
Dette kan for eksempel omfatte førstelinje- og oppfølgertjeneste, kurs, seminarer og
konferanser. Vi har beregnet at en ramme på 3,2 – 3,6 mill årlig til drift er et behov,
inkl grunnpakken på 1,2 mill.
Kort oppsummert ser vi for oss en grunnfinansiering av drift på følgende måte:
 SIVA, 50%
900.000
 FFK, 25 %
300.000
 Medlemsbedrifter
300.000
 Totalt
1.200.000
12
For å utnytte potensialet til fullt ut, er det viktig at vi også har en tilleggsfinansiering1
gjennom konkrete samarbeidsavtaler, dette for å kunne utføre samfunnsoppdrag ol for
regionen.
 Kommunene
 Sametinget
 Finnmark Fylkeskommune
 Indre Finnmark Investeringsselskap AS
 Næringsforeningene
 Innovasjon Norge
8.4 Hvilken investering tilkommer bedrifter?
Ved realiseringen av Sápmi Næringshage har vi behov for bedrifter som knytter seg
til etableringen i to segmenter:
Eiere
For å få med SIVA og FFK er vi avhengige av bedrifter på eiersiden, og det stilles
krav om minimum 50 % eierandel. Avhengig av hvor mange eierbedrifter vi får med
og hvor mye kapital de er villige til å gå inn med, kan vi også invitere offentlige
instanser som SIVA og kommunene med på eiersiden. I Nordkapp har man satt
aksjeverdien lik kr 2500, og hadde ved etablering kr 531.000 i aksjekapital. De er nå i
ferd med å gjennomføre en emisjon for å utvide aksjekapitalen til minimum kr
600.000 og maksimum kr 1.000.000. Vi tenker at dette kan være et realistisk nivå å
legge aksjekapitalen på for Sápmi Næringshage.
Medlemsbedrifter
Når det kommer til medlemsbedrifter, stilles det ikke krav til eierskap for å være
medlems- eller målbedrift. Nordkapp og Kirkenes har lagt seg på følgende prismodell
for medlemsbedrifter, og vi tenker at dette kan være et naturlig utgangspunkt også for
oss:
 Bedrifter med en omsetning under 2 mill
kr 5.000
 Bedrifter men en omsetning mellom 2 – 7 mill
kr 7.000
 Bedrifter med en omsetning mellom 7 og 10 mill kr 10.000
 Bedrifter med en omsetning mer enn 10 mill
kr 15.000
9. Næringshagene - et viktig virkemiddel for å skape vekst i regionen
Forskningsstiftelsen NORUT har tidligere laget rapporten «Hager i skiftende
landskap» (2008). De konkluderte med at næringshagene gjorde en god jobb. Nå
1
NB! Summene under er avhengig av at avtaler om tjenestekjøp kommer på plass.
13
forsker Nordlandsforskning på næringshagene. Deres resultater så langt gir liten
grunn til å tvile:
 40 % av næringshagebedriftene er engasjert i FoU (20 % for landet)
 67 % av næringshagebedriftene holder på med produktinnovasjon (16 % snitt
for landet)
 43 % av næringshagebedriftene driver prosessinnovasjon (11 % snitt for
landet)
 87 % av næringshagebedriftene er involverte i utvikling av nye produkter
og/eller salg av produkter til nye kundegrupper
 Ca 50 % av næringshagebedriftene tilskriver hele eller deler av
innovasjonsaktiviteten til næringshage miljøene
Avslutningsvis tror vi at næringshageprogrammet kan være vår mulighet til å
finansiere en større satsing der vi videreutvikler det etablerte samarbeidet over
kommunegrensen. Målet må være å skape vekst og utvikling i regionen, og dette kan
vi best gjøre ved å ha et robust fagmiljø å spille på.
I dag er det store forskjeller i hvordan kommunene organiserer dette arbeidet på, og vi
ser at en stram kommuneøkonomi vil gjøre det vanskelig å satse større hver for seg.
Derfor tror vi på å skape kompetansemiljø på tvers av kommunegrensene. Å spille
hverandre gode er en forutsetning for å skape suksess, og kompetansedeling er en
nøkkel til dette. I stedet for at hver kommune jobber tungt hver for seg, kan vi løse
oppgaver sammen, og bruke hverandres erfaring og kunnskap der det er relevant.
14
10. Vedlegg: Utfyllende informasjon på enkeltområder
10.1 Hva er en næringshage?
Næringshageprogrammet legger vekt på at innovasjon og nyskaping skal fremme
kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale
bedrift- og kunnskapsmiljø. Hensikten er å øke næringshagenes attraktivitet for høyt
utdannede mennesker samt styrke næringshagemiljøets evne som lokalt
nettverkssenter og pådriver for kunnskapsbedrifter i regionen.
En næringshage er en samling av næringsaktiviteter som sammen utgjør et godt og
innovativt faglig og sosialt miljø. Gjennom utvikling av sterke verdiskapingsmiljøer
forventer en at næringshagene vil gi positive effekter ut fra to perspektiver:
Bedriftsøkonomisk perspektiv - Levedyktige bedrifter:
Økt overlevelsesrate
Lettere tilgang til attraktive fasiliteter
Økt tilgang til potensielle samarbeidspartnere, leverandører og kunder
Økt tilgang til potensielle nye markeder nasjonalt og internasjonalt
Forretningsutviklingskompetanse
Deltaker i et utviklingsorientert miljø
Økt tilgang til FoU-miljøer
Lettere tilgang til sparringspartnere
Nettverksdeltaker
Økt bedriftsetableringer
Samfunnsøkonomisk perspektiv - Økt verdiskaping:
Distrikts- og regionalutvikling (lokalsamfunnsutvikling)
Sterkere kompetansemiljøer innenfor næringer hvor regionen/Norge har
gode forutsetninger for å lykkes
Flere fremtidsretta arbeidsplasser (morgendagens talenter)
Økt sysselsetting (- økt skatteinngang)
Regionale og nasjonale møteplasser
Fremme entreprenørskapskultur
Mer effektiv bruk av offentlige midler
Knytte offentlig og privat sektor sammen
Styrket samarbeid og koordinering på tvers av næringsområder
Kompetanseutvikling og kompetansespredning
Utvikling av innovasjonsevnen
Økt bedriftsetableringer
Økt regional verdiskaping, flere og bedre bedrifter
15
Næringshagens rolle i det regionale innovasjonssystemet
Figuren viser en grafisk fremstilling av næringshagens plass i det regionale
innovasjonssystemet. Målsettingen er at næringshagen skal bidra til økt verdiskaping
gjennom tilrettelegging for kunnskapsbedrifter over hele landet. Dette skal skje i et
samspill med øvrige verktøy og virkemidler både på regionalt og nasjonalt nivå.
Førstelinjetjenesten inngår ikke som basisaktivitet i næringshagene, men kan få tillagt
disse oppgavene som en betalt tjeneste fra kommunen.
Mer informasjon om næringshager: http://siva.no/innovasjon/naeringshager
10.2 Begreper





Næringshagemiljø Fysisk samlokalisering som består av flere bedrifter
inkludert Næringshageselskapet lokalisert under samme tak. Eksterne bedrifter
kan også være inkludert, men da gjennom bindende avtaler med
Næringshageselskapet
Næringshageselskap Aksjeselskap bestående av private og offentlige eiere
Næringshagebedrift En bedrift tilknyttet Næringshageselskapet gjennom
avtale om enten å være målbedrift eller medlemsbedrift.
Hovedmiljø Hovedmiljøet i et næringshagemiljø som også har tilknyttet
noder.
Node Samlokalisering tilknyttet et hovedmiljø gjennom gjensidige
forpliktende avtaler.
16
10.3 Befolkningsutvikling – overordnede utfordringer fremover
Befolkningsutvikling er den mest betydningsfulle indikatoren for områdeutvikling.
Befolkningsutviklingen oppsummerer totaliteten i regional utvikling, og er et resultat
av vekst i arbeidsplasser i privat og offentlig virksomhet, attraktivitet og beliggenhet.
Folketallet har hatt betydelig nedgang i samiske områder de siste 20 år. Det har
imidlertid stabilisert seg de siste 5 årene. Folketallet holdes oppe i hovedsak av netto
innvandring. Befolkningen i samiske området er blitt eldre de siste 20 årene, og det er
grunn til uro i forhold til egenvekst avarbeidskraft.
Den mest urovekkende endringen er nedgangen av aldersgruppa 20-39 år, og særlig er
kvinneandelen i aldersgruppa redusert. I 1990 var 57 % av befolkningen under 40 år. I
2009 var den sunket til 46 %. En befolkning med høy alderssammensetting vil ventelig
oppleve fødselsunderskudd og synkende befolkningstall om ikke innvandringen kan
kompensere for dette.
For næringslivet gir dette store utfordringer. Når gjennomsnittsalderen går opp i en
kommune vil det føre til større behov for eldreomsorg. Den vil kreve større andel av den
tilgjengelige arbeidskraften, noe som særlig vil påvirke tilgangen på arbeidskraft. For
næringslivet oppfattes ofte arbeidskraften fra de mellom 20 – 39 år som særlig attraktiv.
Det er i den gruppen potensialet for nyskaping og nyetableringer er størst.
Figuren viser folketallet fordelt på de ulike aldersgrupper i 1990 og 2014. Det er
likevel variasjoner hvordan folketallet har utviklet seg i de ulike kommuner. Men det
som er ensidig, det er stor forskjell på folketallsutvikling i samiske områder,
sammenlignet med resten av landet. Og tabellen illustrerer at befolkningssammensetningen er blitt eldre.
17
De viktigste bostedpreferanser for folk for valg av bosted, er arbeidsplassutvikling og
bostedsattraktivitet. Derfor er det behov for Indre Finnmark kommuner å rette sterkere
fokus på nettopp det for å stoppe den negative befolkningsutviklingen og
befolkningsstrukturen.
10.4 Generelle endringer og utviklingstrekk i samiske områder
Innenfor arbeidslivet i de samiske områder har endringene i tiårsperioden 2003-2012
ført til at offentlig sektor har vokst mer enn privat sektor. I underkant av halvparten av
de sysselsatte i samiske områder er sysselsatt i offentlig sektor, der helse- og
sosialtjenester er den klart største. De private næringene har utvikla seg til dels svært
ulikt, med stor nedgang for noen og stor vekst for andre. Privat sektor består i
hovedsak av primærnæringer – fiskeri, reindrift, jordbruk og av varehandel, bygg- og
anlegg og transport retta mot lokalmarkedet. Primærnæringer med unntak av fiskeri
har hatt sterkt nedgang generelt. Reindrift har imidlertid hatt vekst i Karasjok og
Kautokeino. Mens fiskeri har hatt vekst generelt. (Figuren viser sysselsetting i de
største sysselsettingsgrupper i samiske områder 4. kvartal 2012(kilde Angell mfl
2012:31)
10.5 Indre Finnmark Utviklingsselskap - litt av historien
Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) ble i 2002 etablert som et samarbeid mellom
kommunene Karasjok, Nesseby, Porsanger og Tana og med bakgrunn i
omstillingsprogrammet for Indre Finnmark. Mangelen på risikokapital og kompetanse
på forretningsdrift var to av de viktigste innsatsfaktorene som manglet i disse
kommunene. Kommunene så derfor et behov for en regional aktør for å bidra til
næringsutvikling i Indre Finnmark.
18
I løpet av perioden 2004 – 2012 har IFU tilført bedrifter i regionen utviklings- og
investeringsmidler i form av ansvarlige lån eller aksjekapital gjennom IFI-fondet. I
tillegg til å bidra med risikokapital i en oppstarts- eller utviklingsfase, bistår blant
annet IFU selskapene med å finne riktig styrekompetanse. Kommunenes interesse og
involvering i enkeltprosjekter har vært betydelig. Erfaringene viser også at de
grunninvesteringene som er gjort i enkeltprosjekter, har beredt grunnen til at nye
bedrifter har kunnet etablere sine virksomheter.
Rammebetingelsene for driften av IFU har i årenes løp endret seg, og en har de siste
årene hatt begrenset mulighet til å bistå næringslivet og gründere med rådgivning og
veiledning på forretningsdrift. Erfaringen viser at dette er et behov bedriftene har, og
eierkommunene har gitt IFU mandat til å utrede muligheten for å bygge et sterkere
fundament for fremtidig næringsutvikling i regionen. Dette er bakgrunnen for at vi nå
jobber med prosjekt «Nye IFU 2015».
Næringshageprogrammet startet i 1998 og har gått over to programperioder.
Grunnideen
for
næringshagekonseptet
var
å
samlokalisere
mindre,
kunnskapsintensive virksomheter for å bygge opp et større faglig og sosialt miljø. Et
annet viktig element i programmet har vært ideer, engasjement og utviklingsrom.
Deltakelse i et slikt miljø kan gjennom nær samhandling med andre aktører gi
utviklingsmuligheter i form av større nettverk, nye markeder, tilgang på kompetanse,
bedre utgangspunkt for faglig utvikling og økt trivsel for den enkelte bedrift og de
som arbeider i virksomhetene.
Det opprinnelige programmet fra 1998 hadde sterkt fokus på den fysiske
samlokaliseringen, mens andre programperiode fra 2006 dreide fokus over på
utviklings- og nyskapingsaktivitet rettet mot bedriftene i eller tilknyttet
samlokaliseringsmiljøet.
19