Søknad om tillatelse til virksomhet etter

Transcription

ENINO/PRJ/5914020
Document
ID: 0096_DV_PR_HSE_0005.
000_00
SØ KN AD
OM TI LLATE LSE TI L VI RKSO M HET
ETTE R FORU REN SNI N GSL OVE N
FOR DRI FT AV GOLI AT,
UTVI N NI N GSTI LLATE LSE 229
5
Final for submittal
JFB
PROJECT
OPDS
PHASE
REASON FOR ISSUE
PREPARED
EH
VERIFIED
RG
APPROVED
12.01.2015
DATE
9 Planlagte utslipp til sjø
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
Opprenskning av brønner
Produsert vann
Drenasjevann
Kloakk, sanitært vaskevann og organisk kjøkkenavfall
Kjølevann og ballastvann
10 Planlagte utslipp til luft
10.1 Boring
10.2 Utslipp i forbindelse med opprenskning av brønn
10.3 Regulære utslipp til luft
10.3.1 Kraftgenerering
10.3.2 Fakling
10.3.3 Kaldventilering og diffuse utslipp
10.3.4 Lagring og lasting av olje
11 Måling og rapportering av utslipp
11.1 Utslipp til sjø
11.2 Utslipp til luft
11.3 Utilsiktede utslipp
12 Avfallshåndtering
13 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp
13.1
13.2
13.3
13.4
Effekter av utslipp til luft
Effekter av utslipp til sjø
Gjennomføring av EIF-beregninger
Nullutslippsarbeid
14 Miljørisiko og beredskap mot akutte oljeutslipp
14.1 Arbeidsprosesser
14.2 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og
beredskapsanalysene
14.2.1 Etablering og bruk av akseptkriterier
14.2.2 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser
14.2.3 Goliatoljenes fysiske og kjemiske egenskaper
14.2.4 Dispergerbarhet
14.2.5 Vannløselige oljekomponenter
14.2.6 Oljenes egenskaper av betydning for oljevernberedskapen
14.3 Drift og spredning av olje
14.3.1 Modellverktøy og inngangsdata
14.3.2 Drift og spredningsmodellering av DFU-utblåsning
14.4 Miljørisiko
14.4.1 Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen
14.4.2 Resultater av miljørisikoanalysen
14.5 Beredskap mot akutt forurensning
14.5.1 Ytelseskrav og metodikk
14.5.2 Beredskapsbehov i barriere 1A og 1B (åpent hav)
14.5.2.1 Effektberegnet systembehov
14.5.2.2 Resultat av statistisk beregning av beredskapsbehov
14.5.2.3 Resultat av modellering av enkeltscenario med
NEDRA-tilnærming
14.5.3 Resultat av beregningene av beredskapsbehov i barriere 2
og 3
37
37
37
38
38
38
40
40
40
40
41
43
43
44
45
45
45
46
47
48
48
48
48
48
50
50
50
50
51
52
53
54
54
55
55
55
61
61
64
66
66
67
67
69
74
76
14.5.4 Eni Norges anbefalte beredskapsløsning
14.5.5 Deteksjon og overvåking av akutte utslipp
14.5.6 Ivaretakelse av aksjon utover dimensjonerende scenario
15 Referanser
Vedlegg
77
80
83
84
87
Liste over figurer
5.1
5.2
5.3
5.4
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
6.8
8.1
9.1
10.1
14.1
14.2
14.3
14.4
14.5
14.6
14.7
14.8
14.9
14.10
14.11
14.12
Kart over PL 229-lokasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Brønner og infrastruktur på havbunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Goliat FPSO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Rensesystemet for produsert vann på Goliat FPSO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Vannsirkulasjon i Barentshavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Strømrose for årlig strømfordeling på 1,5 meters dyp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Statistisk vindretninger gjennom året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Lysforhold ved Goliatfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Oversikt over verneområder innenfor interesseområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Kart over marine verneområder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Norsk fiskefartøyaktivitet i havområdet rundt Goliatfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Flytdiagram for sporingsstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Forventet årlig vannproduksjon og utslipp på Goliatfeltet. . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Kraftforsyningen på Goliat FPSO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
Influensområde sjø gitt en sjøbunnsutblåsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Influensområde sjø gitt en overflateutblåsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Influensområde kyst gitt en sjøbunnsutblåsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Influensområde vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Sårbare strandområder i influensområdet til Goliat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
Eksempelområder innen influensområdet til Goliat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Massebalanse for alle overflatescenarioer for sommersesong . . . . . . . . . . . . 71
Massebalanse for alle overflatescenarioer for vintersesong . . . . . . . . . . . . . . 72
Sveipet/påvirket areal på overflaten for overflateutslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Oppsummering av massebalanse for de ulike scenarioene . . . . . . . . . . . . . . . . 75
Goliat deteksjon- og fjernmålingssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
Liste over tabeller
4.1
4.2
5.1
7.1
9.1
10.1
14.1
14.2
14.3
14.4
14.5
14.6
14.7
14.8
14.9
14.10
14.11
14.12
14.13
14.14
14.15
14.16
14.17
14.18
Total mengde omsøkte kjemikalier over feltets levetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Årlig utslipp til luft fra Goliatfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Rettighetshavere for Goliat PL 229 og 229B. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Utslipp til luft før oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Forventet mengde kloakk og sanitært vaskevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Forventede utslipp til luft fra Goliatfeltet for perioden 2015-30 . . . . . . . . . . 40
Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Oversikt over DFU-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Rate- og frekvensfordeling for Goliat ved en utblåsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Vektet rater og varigheter for ulike utblåsningsscenarier . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Utvalgte fysisk-kjemiske egenskaper for Goliatoljene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Dispergerbarhetsgrenser for bruk av dispergeringsmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliatfeltet . . . . . . . . . . . . . . 61
Beregnet systembehov for mekanisk oppsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Beredskapssystemer benyttet i OSCAR-modelleringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
Beskrivelse av tiltaksalternativer modellert for sommersesongen . . . . . . . . 70
Beskrivelse av tiltaksalternativer modellert for vintersesongen . . . . . . . . . . 70
95-persentil for strandet oljeemulsjon og drivtid til land . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Beregnet kapasitets- og ressursbehov i barriere 2 og 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
Beregnet effekt av innsatsenheter på volum av oljeemulsjon . . . . . . . . . . . . 77
Eni Norges anbefalte beredskapsløsning for produksjonsfasen . . . . . . . . . . 79
Fjernmålingssystemene for produksjonsfasen på Goliatfeltet . . . . . . . . . . . . 80
Oversikt over valg av målingsverktøy i ulike lys- og siktforhold . . . . . . . . . . 82
ENINO/PRJ/5914020
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Goliat drift
1 Sammendrag
Eni Norge AS (Eni Norge) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
§§ 4 og 11. Søknaden omfatter bruk av kjemikalier i forbindelse med produksjon på
Goliatfeltet, samt utslipp til luft og sjø, i perioden fra ankomst av Goliat installasjonen
på feltet og gjennom produksjonsfasen. Søknaden omfatter også planlagt bruk av
dispergeringsmidler som bekjempingsmetode ved eventuelle akutte oljeutslipp,
jf. forurensningsforskriften § 19-4.
Goliatfeltet består av åtte bunnrammer knyttet opp mot en sirkulær flytende
installasjon for prosessering, lagring og lossing (FPSO). For utvinning av hydrokarboner fra feltet er det planlagt å bore 22 brønner. Disse fordeler seg som tolv
produksjonsbrønner, syv brønner for vanninjeksjon og tre brønner for gassinjeksjon.
Goliatfeltet ligger i blokkene 7122/7 og 7122/8 samt deler av 7122/9, 7122/10,
7122/11 og 7123/7. Feltet ligger i den sørvestlige delen av Barentshavet ca. 85 km
nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke og ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet.
Havdypet på Goliat er mellom 320 og 420 m.
Produksjonen på Goliat vil foregå med FPSO-en. Feltet vil bestå av bunnrammer
knyttet opp mot FPSO-en ved hjelp av fleksible stigerør. Produksjonsstart er planlagt
til andre halvdel 2015. Produksjonsperiode for Goliatfeltet er 15 år. Utvinnbare oljeog gassmengder er beregnet til 20,2 millioner Sm3 olje, 7,3 milliarder Sm3 gass og
0,3 millioner tonn NGL. Elektrisk kraft- og varmebehov på innretningen leveres som
elektrisitet fra land via en 105,5 km lang sjøkabel kombinert med en gassturbindrevet
generator på innretningen.
Det vil være ordinært utslipp av renset sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under
operasjon. Tilsvarende vil det være utslipp til luft fra kraftgenerering for drift og
operasjon på feltet, fra fakling av gass, og ved lagring og lasting av olje. Totale
årlige utslipp til luft er beregnet til maksimalt 201 600 tonn CO2, 145 tonn NOx,
3,5 tonn SO2 og årlig gjennomsnitt på 106 tonn CH4 og 844 tonn nmVOC.
I produksjonsperioden vil det bli generert ordinært avfall som sendes til land for
videre behandling. Av total mengde produsert vann forventes minimum 95 % å bli
reinjisert i reservoarene. Produsert vann som eventuelt kan bli sluppet til sjø, blir
renset iht. krav før det slippes ut.
Under produksjon på Goliatfeltet vil det bli brukt produksjonskjemikalier,
gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. Det vil bli benyttet kjemikalier i
svart og/eller rød miljøkategori (bl.a. til sporingsstoff, hydraulikkvæsker og
brannskum). Over feltets levetid søkes det om tillatelse til å bruke totalt 389,4 tonn
kjemikalier hvorav alle produksjonskjemikalier, som totalt utgjør 76,5 tonn, er
planlagt injisert. Omsøkte mengder hydraulikkvæsker og brannskum gjelder «første
påfylling» av lukkede systemer. Disse kjemikaliemengdene utgjør en vesentlig andel
av planlagt brukte røde og svarte kjemikalier. Forurenset vann (slopvann) blir renset
og planlegges injisert sammen med injeksjonsvann som benyttes til trykkstøtte.
1 Sammendrag
Page 1
ENINO/PRJ/5914020
Produksjonen vil foregå med bruk av miljøvennlige produkter så langt det er mulig, og
det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Avfallsstyring vil bli
gjennomført iht. en FPSO-dedikert avfallsplan. Avfallsstyringen innebærer bl.a. at de
satte mål for avfallsreduksjon blir kontrollert og fulgt opp i samarbeid med
avfallskontraktør.
Miljørisikoen for akutte utslipp under produksjonsfasen av Goliatfeltet er analysert iht.
metodikk for miljørisikoanalyse (OLF 2007). Som grunnlag for analysen har Eni Norge
definert fem ulike definerte fare- og ulykkeshendelser (DFU) i et år med høy aktivitet
på feltet. Resultatene er presentert som andel av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier og er vist for utvalgte verdsatte økosystem-komponenter (VØK) hvor
bidraget fra DFU-ene er illustrert. Pelagisk sjøfugl er mest utsatt ettersom artene
tilhørende denne VØK-kategorien oppholder seg i området nær identifiserte
utslippslokasjoner.
Resultatene viser begrenset stranding. Dette innebærer redusert oljeeksponering for
kystnær sjøfugl og strandhabitat med generell lav miljøkonsekvens i strandsonen.
Totalt er miljørisikobidraget størst for «DFU Utblåsning» sammenliknet med de
bidragene fra de øvrige DFU-ene. Miljørisikoanalysen konkluderer med at miljørisikoen
for alle utvalgte økosystemkomponentene både enkeltvis og samlet, med god margin
ligger innenfor Eni Norges akseptkriterier og er således lav.
Tap av brønnkontroll med utblåsning fra havbunn eller overflate er lagt til grunn som
dimensjonerende hendelse for analyse av beredskapsbehovet ved akutt forurensning
under driftsfasen. Dimensjonerende rate er hhv. 4920 Sm3/d for overflateutblåsning
og 4505 Sm3/d for utblåsning fra sjøbunn. Korresponderende varigheter er hhv.
9 dager for overflate og 13 dager for sjøbunnsutblåsning. Goliat Realgrunnen er
benyttet som dimensjonerende oljetype.
Som grunnlag for å vurdere beredskapsbehovet i barriere 1A og 1B (åpent hav), er
det benyttet tre metodiske tilnærminger:
Beregning av mekaniske systembehov etter "Veiledning for miljørettede
beredskapsanalyser" (OLF/NOFO 2007, Norsk olje og gass 2013a)
Statistisk modelleringer av ulike tiltaksalternativer
Modellering av enkeltscenario med Net Environment Damage and Response
Assessment-tilnærming (NEDRA) med særskilt fokus på bruk av
dispergeringsmidler.
Beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 er gjennomført i samsvar med metodikk for
dimensjonering av beredskap i kyst og strandsonen (NPS 2011). Analysene viser at
beredskapsbehovet for driftsfasen kan ivaretas med eksisterende beredskap som
allerede er implementert for produksjonsboringen på Goliatfeltet både med hensyn til
kapasitet og responstid.
Page 2
1 Sammendrag
ENINO/PRJ/5914020
Fordi sjøfugl på åpent hav og i kystsonen er mest utslagsgivende med hensyn til
miljørisiko, vil tiltak som bidrar til effektiv fjerning av olje fra havoverflaten ha en
positiv innvirkning på reduksjon av miljørisikoen. Samtidig viser analysene at den
økte konsentrasjonen i vannsøylen som følge av dispergering, ikke fører til en målbar
effekt på bestandsnivå på fisk. Beredskapen i barriere 1 (åpent hav) foreslås derfor
å bestå av en kombinasjon av systemer for både mekanisk oppsamling og
dispergering fra fartøy. I perioder med tilstrekkelig lysforhold inngår også
dispergering fra fly i beredskapsløsningen. Basert på en helhetsvurdering planlegges
det med seks NOFO-systemer på helårlig basis hvorav fire fartøyer også vil ha
dispergeringskapasitet.
For barriere 2 vil Eni Norge videreføre den stående beredskapsløsningen for
Innsatsgruppe (IG) Kyst med en opptakskapasitet tilvarende syv kystsystemer
inklusive støttefunksjoner som støttefartøy, dedikerte fjernmålingsressurser og
mellomlagringsenheter for oljeemulsjon. Dette ligger vel innenfor de ressursene som
er etablert av Goliatlisensen i Finnmark.
For barriere 3 anbefales videreføring av eksisterende konsepter for Strand Akutt og
Strandrensing. For Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) vil kapasiteten i vinterhalvåret,
basert på analysen, øke tilsvarende med ett lag.
Behovet for strandrensing foreslås ivaretatt med helårlig tilgang til personell og utstyr
tilsvarende syv strandrensegrupper á 40 personer.
En egen plan med tilhørende prosedyrer vil bli utarbeidet for deteksjon og fjernmåling
og implementert før produksjonsoppstart. Omfanget for Goliatfeltet går utover det
som har vært vanlig for liknende aktiviteter.
1 Sammendrag
Page 3
ENINO/PRJ/5914020
2 Forkortelser
AIS
Automatisk identifikasjonssystem
AWSAR
All Weather Search and Rescue
BAOAC
Bonn Agreement Oil Appearance Code
BAT
Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk
DFU
Definerte fare- og ulykkeshendelser
DNV
Det Norske Veritas
EIF
Environmental Impact Factor
FLIR
Forward Looking Infra-Red
FPSO
Floating Production Storage and Offloading
GC
Gasskromatograf
GIS
Geografisk informasjonssystem
GOR
Gas Oil Ratio
HFB
Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
HI
Havforskningsinstituttet
HOCNF
Harmonized Offshore Chemicals Notification Format
HVAC
Heating, Ventilation and Air Conditioning
IG
Innsatsgruppe
IGSA
Innsatsgruppe Strand Akutt
IMO
International Maritime Organization
IR
Infrarød
IUA
Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning
KLIF
Klima- og forurensningsdirektoratet, nå Miljødirektoratet
NEBA
Net Environmental Benefit Analysis
NEDRA
Net Environment Damage Response Assessment
NILU
Norsk institutt for luftforskning
NINA
Norsk institutt for naturforskning
NGL
Natural Gas Liquids
NOFO
Norsk oljevernforening for operatørselskap
OIW
Olje i vann
Page 4
2 Forkortelser
ENINO/PRJ/5914020
OILTRAJ
Oil Spill Trajectory Model
OLF
Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk olje og gass
OR
Oil Recovery
OSCAR
Oil Spill Contingency And Response modell
OSD
Oil Spill Detection
OSRL
Oil Spill Response Limited
PEMS
Predictive Emmission Monitoring System
PL
Production Licence - utvinningstillatelse
PUD
Plan for utbygging og drift
QRA
Quantified Risk Assessment
RFO
Ready for Operation
ROV
Remote Operated Vehicle
SEAPOP
Seabird Population
TVDSS
Total Vertical Depth Subsea
TCMS
Tactical Collaboration and Management System
UV
Ultrafiolett
VOC
Volatile Organic Compounds - flyktige organiske komponenter
VØK
Verdsatte økosystem-komponenter
WAF
Water Accommodated Fraction - vannløselige fraksjon
WHRU
Waste Heat Recovery Unit - varmegjenvinningsenhet
2 Forkortelser
Page 5
ENINO/PRJ/5914020
3 Innledning
I henhold til forurensningsloven §§ 4 og 11 og styringsforskriften §§ 4-6, søker Eni
Norge om tillatelse til bruk av kjemikalier og utslipp til luft og sjø i forbindelse med
oppstart og drift på Goliatfeltet. Søknaden omfatter virksomhet i utvinningstillatelsene
(PL) 229 og 229B.
Goliat er et oljeog gassfelt som ligger i PL 229 og 229B i den sørvestlige delen av
Barentshavet ca. 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke og ca. 50 km
sørøst for Snøhvitfeltet. For mer informasjon om Goliatprosjektet henvises til
Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat (PUD, del 2) som ble godkjent i
juni 2009. Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Eni Norges hjemmeside
www.eninorge.com.
Denne søknaden er den tredje i rekken av utslippssøknader for Goliat. Det er tidligere
søkt om tillatelse til virksomhet for Goliat feltutvikling (Eni Norge 2012a) og for Goliat
avgrensnings- og produksjonsboring (Eni Norge 2012b). Det foreligger tillatelse fra
Miljødirektoratet for begge disse aktivitetene. Det er planlagt at pågående
produksjonsboring vil vedvare i omtrent to år etter produksjonsoppstart.
Foreliggende søknad omhandler forventede utslipp til luft og sjø, og planlagt
kjemikalieforbruk i forbindelse med klargjøring ved ankomst på Goliatfeltet, oppstart
og drift. Søknaden gjelder ikke for aktiviteter i fjordfase i Hammerfest.
Denne søknaden omhandler
planlagt forbruk av kjemikalier
planlagt utslipp til luft
utslipp av organisk kjøkkenavfall, sanitærvann og ballastvann
utslipp til sjø av renset produsert vann
avfallshåndtering
bruk av dispergeringsmiddel for bekjemping av eventuelle akutte oljeutslipp på
havoverflaten
Eni Norges vurdering av planlagte utslipp fra oppstart og drift av Goliatfeltet er at
disse ikke vil gi miljøkonsekvenser av betydning.
Page 6
3 Innledning
ENINO/PRJ/5914020
4 Søknadens omfang
En fullstendig oversikt over omsøkte kjemikalier, med mengder og miljøklassifisering,
er presentert i vedlegg 2 Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat produksjon.
Antatt forbruk av produksjonskjemikalier er basert på estimert årlig forbruk
multitiplisert med driftstid. Planlagt driftstid er 15 år. De ulike kjemikaliene er valgt ut
fra hensynet om å ivareta miljøet og produksjonen på best mulig måte. Eni Norge
jobber systematisk sammen med kjemikalieleverandørene for å finne mer miljøvennlige kjemikalier. Det gjelder spesielt substitusjon av kjemikalier i miljøfargekategori svart, rød og gul Y2/Y3.
En nærmere beskrivelse av bruk av kjemikalier og regulære utslipp til sjø er gitt i
kapittel 8 Bruk av kjemikalier og kapittel 9 Planlagte utslipp til sjø.
Planlagte utslipp til luft for driftsfasen er beskrevet i kapittel 10 Planlagte utslipp til
luft, mens planlagte utslipp til luft i forberedelsene til oppstart er beskrevet i
kapittel 7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon.
4.1 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og injeksjon
I forbindelse med produksjon vil det benyttes produksjons-, gassbehandlings- og
hjelpekjemikalier. Det planlegges å bruke kjemikalier i svart og/eller rød fargekategori
(sporingsstoff, hydraulikkvæsker og brannskum).
Over feltets levetid søkes det om tillatelse til å bruke totalt 389,4 tonn kjemikalier
hvorav alle produksjonskjemikalier, som utgjør 76,5 tonn, er planlagt injisert.
Omsøkte mengder hydraulikkvæsker og brannskum gjelder «første påfylling» av
lukkede systemer. Disse kjemikaliemengdene utgjør en vesentlig andel av planlagt
brukte røde og/eller svarte kjemikalier. Forurenset vann (slopvann) blir renset og
planlegges injisert sammen med injeksjonsvann som benyttes til trykkstøtte.
Tabell 4.1 Total mengde omsøkte kjemikalier over feltets levetid. Kjemikaliemengdene er
fordelt iht. til Miljødirektoratets fargekategorier.
Bruksområde
Produksjon
Forbruk
stoff i
grønn
kategori
(kg)
Injeksjon
stoff i
grønn
kategori
(kg)
54 210
54 210
Hydraulikkvæsker
Hjelpekjemikalier
Sum:
90 402
144 612
4 Søknadens omfang
54 210
Forbruk stoff i gul
kategori (kg)
Y
Injeksjon stoff i gul
kategori (kg)
Y1
Y2
Y
Y1
Y2
22 328
1 495
1 020
22 328
1 495
1 020
712
712
119 180
1 794
142 220
4 001
1 020
22 328
1 495
1 020
Forbruk
stoff i
rød
kategori
(kg)
Injeksjon
stoff i
rød
kategori
(kg)
Forbruk
stoff i
svart
kategori
(kg)
7
18 502
1 047
29
83 000
18 531
84 054
Injeksjon
stoff i
svart
kategori
(kg)
7
7
Page 7
ENINO/PRJ/5914020
På grunnlag av resultatene fra analyse av netto miljøgevinst (NEBA) og med
forankring i forurensningsloven og forurensningsforskriften, søker Eni Norge som en
del av denne søknaden, om tillatelse til planlagt bruk av dispergeringsmidler i sin
beredskap for Goliatfeltet. Anvendelse av dispergeringsmidler vil i så fall utgjøre et
viktig verktøy i å redusere konsekvensene av akutt oljesøl. Dispergeringsmiddelet
som er planlagt anvendt vil være av typen Dasic Slickgone NS.
4.2 Forventet utslipp til luft
Forventede årlige utslipp til luft fra Goliatfeltet er vist i Tabell 4.2. En mer detaljert
oversikt over forventet utslipp per år vises i kapittel 10.3 Regulære utslipp til luft.
Utslippene av CO2 kommer fra brenning av gass og forbrenning av diesel.
Utslippsnivåene for CO2 er konservative og basert på drift av gassturbinen ved full
last. Avgassvarmen fra eksosgassen vil bli utnyttet og energieffektiviteten for
gassturbinen i kombinasjon med gjenvinning av avgassvarmen forventes å være over
80 %.
Tabell 4.2 Årlig utslipp til luft fra Goliatfeltet. CO2, NOx og SO2 er estimert årlig utslipp, som
representerer en konstant verdi fra år til år, mens CH4 og nmVOC er estimerte årlige
gjennomsnittsverdier.
Utslippskilde
Gassturbin
Fakkel
Diesel forbrenning
Diffuse utslipp og kaldventilering
Lagring og lasting av olje
Totalt
Page 8
CO2
(tonn/år)
175 000
21 000
5 600
201 600
NOx
(tonn/år)
126
14
5
145
SO2
(tonn/år)
CH4
(tonn/år)
45,5
nmVOC
(tonn/år)
12,00
31,0
29,0
105,5
0,05
27,00
805,00
844,05
3,5
3,5
4.1 Omsøkte mengder kjemikalier for forbruk og injeksjon
ENINO/PRJ/5914020
Søknad om tillatelse
til virksomhet
etter forurensningsloven
- Goliat drift
5 Fe lt b e s krive ls e
5 . 1 Be lig g e n h e t o g lis e n s fo r h o ld
Golia t e r e t olj e - og gassfun n so m ligge r i de n s ørvestlig e dele n a v Barentshave
ca . 8 5 km nordves t fo r Hammerfes t i Finnmar k fylk e o g ca . 5 0 km s ør ø s t fo r
S n ø hvitfelte t , s e Figu r 5 . 1 . Havdype t p å Golia t e r mello m 32 0 o g 42 0 m .
t
Fig u r 5 . 1 Ka rt o ve r PL 2 2 9 - loka s jon e n . PL 2 2 9 lig g e r h o ve d s a ke lig i kva d ra n t 7 1 2 2 , m e n g å r
og s å lit t in n i kva d ra n t 7 1 2 3 .
Goliatfelte t omfatte s a v PL 22 9 o g 229 B so m ligge r inne n blokken e 712 2 / 7 o g 712 2 / 8
samt deler av 7122/9, 71 2 2 / 1 0 , 712 2 / 1 1 og 712 3 / 7 .
PL 22 9 bl e tildel t i "Barentshavsru
n de n " i 199 7 . Runde n bl e igangsat t a v myndi g hetene for å få en økt interess e i Barentshave t so m olj e - o g gassregio n . PL 229 B bl e
tildelt i 2007. En mindr e de l a v Golia t e r kartlag t ti l å ligg e i PL 229 B.
De t bl e funne t olj e i leteb r ø n n 712 2 / 7 - 1 i 200 0 . Rettighetshav e r e fo r Golia t e r vis t i
Tabel l 5 . 1 . Rettighetshav e rn e ha r bore t fe m b r ø nne r plus s e t sideste g p å Golia t i
perioden 2000-07. Det ha r blit t funne t olj e o g gas s i fler e strukture r / segmente r p å
flere nivå. Avgrensningo g produksjonsbo rin g starte t i 201 2 , o g fra m til i da g ha r de t
totalt blitt boret én av grensningsb rø n n ( 712 2 / 7 - 6 ) o g å tt e utvinningsb r ø nne r .
5 Feltbeskrivelse
Page 9
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 5.1 Rettighetshavere for Goliat PL 229 og 229B
Rettighetshavere
Eni Norge AS
Statoil Petroleum AS
Andel (%)
65
35
5.2 Reservoarforhold
Reservoarene ligger 1100-1800 m under havbunnen. Utvinnbare oljeog gassmengder er beregnet til 20,2 millioner Sm3 olje, 7,3 milliarder Sm3 gass og
0,3 millioner tonn NGL.
Strukturen er et resultat av den tektoniske ekstensjonsfasen i sen jura til tidlig kritt.
Goliatfeltet er delt i to hovedreservoarer som begge inneholder gass og olje: Kobbe
avsatt i midtre trias alder og Realgrunnen avsatt i sen trias. I tillegg er det gjort
begrensede oljefunn i Snadd- og Klappmyssformasjonene som ikke er inkludert i
reservegrunnlaget. Både Kobbe- og Realgrunnenreservoarene er segmentert.
Realgrunnen er klart delt opp i tre separate roterte horststrukturer, mens
segmenteringen i Kobbeantiklinalen skyldes små forkastninger som ikke danner
egne strukturer.
De to hovedreservoarene i Goliatfeltet har en poretrykk gradient på ca. 1,1 kPa/m.
Realgrunnen ved 1100 m TVDSS, som representerer hoved-, sentral- og sørlig
seksjon, har et reservoartrykk på 120 bar. Kobbe ved 1800 m TVDSS har et
reservoartrykk på 190 bar. Goliat skal dreneres med vann som trykkstøtte. Gassen
reinjiseres inntil en gasseksportløsning er funnet gjennomførbar.
Realgrunnen råolje er klassifisert som en bionedbrytbar parafinholdig olje, med
høyere egenvekt enn råolje fra Kobbereservoaret. Kobbe råolje er klassifisert som en
lett parafinholdig olje.
5.3 Boring og brønnoperasjoner
For Goliat er det planlagt å bore 22 brønner til bruk for utvinning i driftsfasen. Disse
fordeler seg som tolv produksjonsbrønner (hvorav to er flergrensbrønner), syv
brønner for vanninjeksjon og tre brønner for gassinjeksjon.
Det er totalt åtte brønnrammer med fire slisser på hver, som muliggjør boring av
inntil 32 brønner. De første 22 brønnene bores med boreriggen Scarabeo 8. Boringen
av produksjonsbrønnene startet sent 2012 og antas å vare frem til høsten 2017.
Page 10
5.1 Beliggenhet og lisensforhold
ENINO/PRJ/5914020
Figur 5.2 Brønner og infrastruktur på havbunnen
5.4 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning
Produksjonsperioden for Goliatfeltet er estimert til 15 år, med planlagt oppstart
31. juli 2015.
Goliatfeltet blir bygget ut med en sirkulær FPSO, modell Sevan 1000, (Figur 5.3) og
et havbunns produksjonssystem. Til sammen åtte havbunnsrammer er koblet til
FPSO-en via produksjonsrørledning installert som en rundsløyfe. FPSO-en har foruten
prosessering et integrert lager- og lastesystem.
Prosesstekniske og operasjonelle løsninger på Goliatfeltet er valgt på basis av BATanalyser. Både kraftløsning, fakkelløsning, system for rensing av produsert vann og
valg av utstyrskomponenter i prosessystemet er besluttet etter at BAT-metodikken
har vært benyttet.
5.3 Boring og brønnoperasjoner
Page 11
ENINO/PRJ/5914020
Figur 5.3 Goliat FPSO
5.5 Brønnsystemet
Undervannsproduksjonssystemer er designet for inntil 32 brønner, fordelt på 22
planlagte og 10 mulige fremtidige. For produksjons- og testmanifolden er det satt av
plass til å ta imot brønnstrømmen fra 12 produserende brønner med ledig kapasitet
for fremtidige tilknytninger.
Brønnsystemet omfatter brønnhoder, produksjonsrør, strupeventiler, produksjons-,
test- og trykkutligningsmanifolder samt en brønndrepingsmanifold.
Avleiringshemmer og vokshemmer er designet for kontinuerlig injeksjon. Disse
planlegges brukt kontinuerlig ved hhv. start vannproduksjon (avleiring) eller lave
driftstemperaturer (voks). I tillegg har hver brønn injeksjonspunkt for høytrykks-MEG
(glykol), som primært er tenkt for hydratinhibering. Høytrykks-MEG brukes også for
å trykkutligne over ventiler på brønnhodet ved oppstart.
Page 12
5.4 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning
ENINO/PRJ/5914020
5.6 Prosessanlegg
En grafisk oversikt over hovedprosessene på Goliat FPSO er vist i vedlegg 1.
Prosessanlegget på FPSO-en vil inneholde følgende hovedsystemer:
Undervanns produksjonssystem
Separasjon
Oljeeksport
Gassrekompresjon
Øvrige støtte- og hjelpesystemer inkluderer bl.a. følgende:
Slangelastesystem for ferskvann, diesel, MEG, vokshemmer, asfalthemmer
Kjøle- og varmemedium
Kjemikalieinjeksjon
Fakling og ventilering
Produsert vann
Sjøvann
Ferskvannsgenerering og varmt vann
Dreneringssystem
Dieselsystem
Komprimert luft
Nitrogengass
Hydraulisk kraft
Undervanns-hydraulikkraft
System for avløpsvann fra boligkvarter
Felles smøreolje og tetningsolje
Brannvann
Aktive brannslukningssystemer
Klimakontrollsystemer (HVAC)
5.7 Separasjon og oljeprosessering
Separasjonssystemet skal skille brønnstrømmen i tre faser: olje, gass og vann.
For å sikre gode separasjonsforhold er det installert innløpsvarmere før innløp og
testseparator. Disse varmer brønnstrømmen opp til 55 °C, som er funnet fra
separasjonsforsøk som en sikker temperatur for effektiv separasjon mellom olje og
vann.
5.5 Brønnsystemet
Page 13
ENINO/PRJ/5914020
Systemet er satt opp med innløpsseparator og lavtrykkseparator, med følgende
designkapasiteter:
16 500 Sm³/d olje
12 000 Sm²/d produsert vann
3,9 MSm³/d gass
Kapasiteten for produsert vann er høyere enn nødvendig for Goliat for å kunne
håndtere innfasing av nye volumer når Goliat går av platåfase for oljeproduksjon. Det
er i tillegg installert en testseparator med lik kapasitet som innløpseparator som
planlegges brukt for brønnoperasjoner og økt robusthet for separasjonstid og store
væskemengder i en oppstart.
Saltinnholdet i oljen kontrolleres via egen vannvaskeenhet, hvor oljestrømmen mikses
med en ferskvannsstrøm før vannet skilles ut igjen. Basis oppholdstid er 3 minutter i
alle separatorer, med fleksibilitet i innløpsarrangement for å øke oppholdstid ved
å bruke test- og innløpsseparator i parallell. Operasjonstrykkene er 9 barg og
0,8 barg for hhv. innløpseparator og lavtrykkseparator.
5.8 Produsert vann, drenasjevann og kloakk
Rensesystemet for produsert vann består av et tre-trinns system med hydrosykloner
og flotasjonsenhet i kombinasjon med avgassingstank.
Det er installert fire injeksjonspumper, to stigerør for injeksjon, to vanninjeksjonslinjer og syv vanninjeksjonsbrønner som vil bidra til at man når målet om 95 %
regularitet, se Figur 5.4. I tillegg vil eventuell produsert sand bli separert og fjernet i
dette systemet.
Figur 5.4 Rensesystemet for produsert vann på Goliat FPSO
Page 14
5.7 Separasjon og oljeprosessering
ENINO/PRJ/5914020
Dreneringssystemet om bord er designet for å kunne samle opp og rense alt som
måtte være av drenering fra områder med fare for miljøfarlig søl og lekkasjer og oljeog kjemikalieforurenset søl.
Kloakk sammen med sanitært vaskevann vil bli behandlet i eget renseanlegg om bord
iht. etablerte tekniske prosedyrer for anlegget. Kloakken renses iht. regelverkskrav.
5.9 Gassrekompresjon
All gass fra lavtrykkseparator og gjenvunnet gass fra fakkelsystem komprimeres
tilbake til innløpstrykk. Kompressorsystemet består av to trinn med felles motor.
Det er kjøling og væskefjerning foran hvert trinn.
5.10 Gasskompresjon for injeksjon og løftegass
All gass fra innløpseparator, testseparator og rekompresjonssystemet komprimeres
via totalt tre kompresjonstrinn. Første og andre trinn er to enheter i parallell, med
kjøling og væskefjerning foran hvert trinn. Løftegass til Realgrunnenbrønner tas ut
etter andre trinn, mens resten av gassen sendes til injeksjon.
Goliat vil ikke ha en eksportløsning for gass ved oppstart, men det er via tekniske
studier verifisert mulige løsninger og bekreftet at det er tilstrekkelig plass for en
fremtidig eksportløsning.
5.11 Lossing av olje
Olje vil bli lagret om bord på innretningen i tanker med en total kapasitet på omtrent
950 000 fat (151 000 Sm3). Lagertankene er plassert på innsiden av ballasttankene
som vil medføre dobbel skrogfunksjon. Det vil være frekvensstyrte elektriske motorer
for lossepumper, 3 x 50 %, som håndterer lossing fra alle tanker via et manifoldsystem. Normal losserate for olje vil være 8000 Sm3/time. Alle tankene er beskyttet
med hydrokarbondekkgass med et lite overtrykk. En fiskal målepakke vil måle oljen
som overføres til skip via en losseslange på innretningen.
5.12 Kraftløsning
Elektrisk kraft- og varmebehov på innretningen blir dekket ved kraftforsyning fra land
via en 105,5 km lang sjøkabel kombinert med en gassturbindrevet generator installert
med varmegjenvinningsenhet på innretningen.
Goliat FPSO har et høyt varmebehov og den valgte løsningen muliggjør maksimal
utnyttelse av spillvarme fra gassturbinen. Løsningen med to uavhengige energikilder
vil bidra til høy driftsregularitet, og gjør det mulig å opprettholde produksjon ved
utfall av en av kraftkildene, men med reduksjon i kapasitet.
5.8 Produsert vann, drenasjevann og kloakk
Page 15
ENINO/PRJ/5914020
5.13 Fakkel og ventilering
Fakkelsystemet skal ivareta sikker håndtering og utslipp av gass i følgende
situasjoner:
Overtrykking av prosessutstyr som følge av prosessforstyrrelser
Trykkavlastning av hydrokarbonsystemer i nødsituasjoner og for vedlikehold
Fakling på grunn av kompressorstopp/-start
Kontinuerlig ventilasjon av atmosfærisk utstyr som spyles med nitrogen
Page 16
5.12 Kraftløsning
ENINO/PRJ/5914020
6 Miljøforhold og naturressurser
I dette avsnittet er det gitt en kortfattet beskrivelse av fysiske miljøforhold og
biologiske ressurser på Goliatfeltet og i influensområdet.
For nærmere beskrivelse av fysisk miljø og biologi vises det til:
Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten (von Quillfeldt (red.) 2010).
Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for
Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp
for sjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV/NINA 2010)
Goliat konsekvensutredning (Eni Norge 2008)
Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008 (DNV 2009)
Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV 2008a)
Naturressurser og miljøforhold i Barentshavet 2007. Konsekvensutredning for
utbygging og drift av Goliat (HI/NINA 2008)
6.1 Fysiske miljøforhold
Barentshavet er et forholdsvis grunt sokkelhav og vanndypet i Goliatområdet er
mellom 325 og 390 m.
Havbunn
Havbunnen i området er forholdsvis flat og består av et løst lag øverst. Ved Goliatfeltet er dette undersøkt og målt til vel 1,3 m tykkelse av sandig eller siltig leire som
går over i et 10-15 m dypt lag med sandig leire. På de grunneste delene av feltet er
sedimentene noe grovere. Det ble under den visuelle undersøkelsen sommeren 2008
registrert høy tetthet av spor etter tråling i sedimentene og enkelte spor etter hva
som sannsynligvis kan ha vært ankerkjettinger og andre tegn på riggvirksomhet (DNV
2008a).
Strømforhold
Vannsirkulasjonen i Barentshavet domineres av innstrømmende atlantisk vann, som
igjen er viktig for biologiske prosesser i hele havområdet. Strømmen følger
kontinentalskråningen og går langs utsiden av Tromsøflaket og videre inn i
Barentshavet (Figur 6.1). Langs norskekysten kommer også vann med kyststrømmen
og denne strømmen er dominerende i Goliatområdet. Strømmen danner et stort
virvelsystem over Tromsøflaket, men lokale virveldannelser skjer også over banker
lenger øst (gjerne 5-10 km omfang). Det finnes også sterke tidevannsstrømmer i
Barentshavet som i hovedsak bidrar til vertikal blanding av vannmassene.
Strømretning i overflaten er generelt øst- og nordgående, men med lokale virveldannelser (Figur 6.2). Strømhastigheten varierer over året. For sesongmessig strøm i
området ved Goliat henvises videre til grunnlagsrapporten fra HI/NINA (2008).
6 Miljøforhold og naturressurser
Page 17
ENINO/PRJ/5914020
Figur 6.1 Vannsirkulasjon i Barentshavet. Lengden på pilene angir ikke styrke. Goliat
lokasjon er indikert med rød stjerne. Kilde: Havforskningsinstituttet, 2012.
Figur 6.2 Strømrose for årlig strømfordeling på 1,5 meters dyp. Figuren er basert på målte
data og strømretningene er oppgitt som "går mot". Kilde: Saipem, 2008.
Page 18
ENINO/PRJ/5914020
Sjøtemperatur
Overflatetemperaturen i området er normalt 5-6 °C, noe høyere sommer og høst
(6-10 °C). På 300 m dyp er temperaturen mer stabil, rundt 4 °C.
Vindforhold
Det er spesielle værforhold som skiller Barentshavet fra andre norske havområder
lenger sør. Lave temperaturer, ising, tåke og plutselige værforandringer er eksempler
på dette. I tillegg til vanlig lavtrykksaktivitet kan det dannes polare lavtrykk og
arktiske fronter som igjen kan gi betydelig påvirkning på lokal vind- og bølgeaktivitet.
Polare lavtrykk i sammenheng med vanlige lavtrykk kan medføre sterke vinder,
normalt fra øst og nord. Denne typen vær har vist seg vanskelig å varsle, basert på
færre observasjonskilder i tillegg til mindre romlig utbredelse av lavtrykkene enn
lenger sør (Grønås 2004).
Det generelle vindbildet viser dominerende vindretninger fra sørvest til sørøst (Figur
6.3). De sterkeste vindene (>20 m/s) kommer imidlertid statistisk sett i hovedsak fra
vest og nordvest. Det er noe sesongmessig variasjon i vindretninger og styrke.
Figur 6.3 Statistisk vindretninger gjennom året. Figuren for Goliatområdet er basert på
hindcast-data og vindretningene er oppgitt som "kommer fra". Kilde: Saipem, 2008.
Lufttemperaturer
Månedlig gjennomsnittstemperatur i området er normalt rundt 0 °C om vinteren og
ca. 8 °C om sommeren, med minimumstemperaturer om vinteren ned mot -15 °C og
maksimumstemperaturer om sommeren opp mot 15 °C.
Page 19
ENINO/PRJ/5914020
Bølgeforhold
Normale bølgeforhold i området er om lag 2 m signifikant bølgehøyde (40 % av tiden)
og generelt lavere enn 3 m (80 % av tiden) (Figur 6.4). Bølger over 6 m signifikant
inntreffer i vel 3 % av tiden. På grunn av spesielle værforhold som nevnt over, kan
det imidlertid oppstå ekstremsituasjoner med høye bølger. I designbasis for Goliat er
det derfor lagt til grunn 100-årsbølger opp mot 16,5 m. Sammenlignet med norsk del
av Nordsjøen og Norskehavet er det generelt større forekomst av lavere bølgehøyder i
Goliatområdet (jf. www.nofo.no).
Figur 6.4 Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde. Signifikant bølgehøyde (Hs) i
Goliatområdet er angitt i meter. Kilde: Saipem 2008.
Isforhold
Det vurderes å være svært lite sannsynlig med isfjell/drivis i dette området. Det er
kun tre observasjoner av isfjell så langt sør som til kysten av Finnmark; i 1881, 1929
og 1939 (Ptil 2014).
Lysforhold
Lysforhold ved Goliatfeltet for ulike måneder er presentert i Figur 6.5. Lysforhold er
interessant i forhold til operasjoner og viktig i forhold til oljevern og behov for
fjernmåling. Med operasjonslys menes dagslys i tillegg til perioder med borgerlig/
alminnelig tussmørke. I desember er dette nede i 15 %, mens det i perioden maiseptember er operasjonslys hele døgnet. Samlet sett over året er det mer lys i NordNorge enn lenger sør, noe som skyldes solens bane under horisonten (lengre
tussmørkeperioder).
Page 20
ENINO/PRJ/5914020
Figur 6.5 Lysforhold ved Goliatfeltet. Lysfasene gjennom døgnet er inndelt i dagslys,
borgerlig tussmørke (BTM), nautisk tussmørke (NTM), astronomisk tussmørke (ATM) og
mørke. Kilde: Saipem, 2008.
6.2 Plankton
Primærproduksjon (planteplankton)
Planteplanktonproduksjon i Barentshavet varierer gjennom året og er i hovedsak styrt
av tilgangen på lys og næringsstoffer. Om våren når stratifiseringen av vannmassene
kommer over det kritiske dyp og næringstilgangen er god, vil en kraftig
våroppblomstring finne sted. Mot sommeren vil produksjonen avta og en stabil
produksjon vil finne sted basert på regenererte næringssalter. En ytterligere
reduksjon av planteplanktonproduksjon skjer utover høsten til et minimum på
vinteren når lysforholdene er ugunstige. Det er stor variasjon i planteplanktonproduksjonen i Barentshavet med lavest produksjon i isdekte områder til høy
produksjon i områder med kraftig miksing av vannmassene.
Planteplanktonproduksjonen kan også variere mellom år. Omtrent halvparten av
primærproduksjonen i Barentshavet er ny produksjon (dvs. produksjon på
næringsstoffer tilført området) og dermed høstbar produksjon.
Sekundærproduksjon (dyreplankton)
I Barentshavet er det høye konsentrasjoner av dyreplankton, noe som gir et godt
næringsgrunnlag for fiskelarver og yngel samt de store bestandene av pelagisk fisk
som lodde, kolmule, sild, torsk og polartorsk. Våroppblomstringa av planteplankton
og oppblomstringa ved iskanten gir gode beiteforhold for herbivor dyreplankton, men
også innstrømming av dyreplankton via Atlanterhavstrømmen fra Norskehavet, og
isfauna fra Polhavet over kontinentalskråningen nord for Svalbard bidrar til de store
konsentrasjonene av dyreplankton.
Page 21
ENINO/PRJ/5914020
Hoppekreps og krill dominerer i biomasse og er viktig føde for fisk. Det finnes flere
arter av hoppekreps og den dominerende arten er Calanus finmarchicus (Raudåte)
som ved våroppblomstringa alene kan utgjøre 80-90 % av den totale
dyreplanktonbiomassen i Barentshavet. Av krill er Meganyctiphanes norvegica
(Storkrill) den viktigste for det sørvestlige Barentshavet. Denne arten gyter langs
norskekysten og avkommet drifter med strømmen inn i Barentshavet. Thysanoessa
intermis og T. longicaudata er to andre krillarter som dominerer, disse gyter i
Barentshavet. Krill går i liten grad inn i arktiske vannmasser. Amfipoder er den tredje
viktige dyreplanktongruppa i Barentshavet og utgjør et bindeledd mellom hoppekreps
og fisk, sjøfugl og sel. Den dominerende arten er Themisto libellula og er i motsetning
til krillen godt tilpasset arktiske forhold og kan forekomme i store konsentrasjoner i
den nordlige delen av Barentshavet.
6.3 Bunndyr/bunndyrsamfunn
Makrofaunasamfunnet på sedimentoverflaten (Epifauna) karakteriseres som relativt
arts- og individfattig. Individer av bløtbunnsvamp finnes spredt utover, den vanligst
forekommende er piperensersvamp (Asbestopluma sp.). Andre vanlige arter på feltet
er rødpølse (Parastichopus tremulus), rød kråkebolle (Echinus acutus), og
mudderbunnsjørose (Bolocera tuediae). Tubelaria-liknende athekate-hydroider er
også vanlig på hele feltet. Helt sør på feltet er det registrert høye tettheter av denne
hydroiden i et område med relativt skrånende bunn og noe sterkere strøm.
Bunndyrsamfunnet (innfaunaen) på Goliat domineres av polychaeta både med hensyn
til antall taxa og antall individer. Andre som utgjør en stor andel av de representerte
taxa er Crustacea og Mollusca.
Tilstanden til området er generelt god. Diversitetsindeksene er høye og er sammenlignbare med de på de regionale stasjonene. Det er representert taxa som anses
følsomme for forstyrrelse, samtidig med opportunistiske arter som anses å favorisere
forstyrrede områder.
Det er ikke registrert steinkoraller, hornkoraller eller rester etter dette på Goliatfeltet,
hverken under den visuelle undersøkelsen eller ved grabbprøver og tråling. Det
nordligste registrerte Lophelia-revet ligger nordvest for Sørøya innenfor utredningsområdet. Også sør for Sørøya innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet finner
en flere Lophelia-rev samt forekomster av koralltreet Paragorgia.
Page 22
6.2 Plankton
ENINO/PRJ/5914020
6.4 Fisk
Barentshavet er et polart økosystem og sammenlignet med mange tempererte
økosystem er det relativt enkelt i den forstand at noen få nøkkelarter har avgjørende
betydning for dynamikken. Tre arter av fisk blir ofte regnet som avgjørende for
å forstå den trofiske dynamikken i Barentshavet: lodde, torsk og sild. Alle tre
bestandene er potensielt de største i verden innen sin art, og er sentrale som føde for
dyr på høyere trofisk nivå, føde for hverandre og som konsumenter av mindre dyr.
Lodda er den viktigste føden for torsken og lav loddebestand virker negativt inn på
torskeveksten. Torsken beiter i tillegg på silda og yngre torsk (kannibalisme). Silda er
til stede i Barentshavet fram til 3-4 års alderen og konkurrerer med ung lodde i
matfatet i de sørlige delene av Barentshavet. I tillegg beiter ungsild på loddelarver i
en slik grad at store årsklasser av sild i Barentshavet kan desimere hele
loddeårsklasser og medføre svikt i lodderekrutteringen.
Fra april og framover mot sommeren vil det være store mengder larver av torsk og
sild, som strømmer inn fra gytefeltet utenfor Lofoten og Møre, i området omkring
Goliat. Lodde gyter i Barentshavet både vest og øst for Goliat, avhengig av sesong.
I år med vestlig gyting vil det være store mengder larver omkring Goliat fra april og
framover sommeren. Etter flere år med lave bestander, har loddebestanden i
Barentshavet stabilisert seg i det siste. 2009 var det første året for kommersielt fiske
av lodde siden 2003. For norsk vårgytende sild og arktisk torsk er gytebestanden på
et historisk høyt nivå.
6.5 Sjøfugl
Barentshavet er et svært viktig område for sjøfugl; store forekomster av
kolonihekkende sjøfugl er tilknyttet de gode næringsbetingelsene i Norskehavet og
Barentshavet. De største sjøfuglkoloniene langs kysten tilgrensende Barentshavet
finnes på Nord-Fugløy, Loppa, Hjelmsøy, Gjesvær, Omgang, Syltefjord og Hornøya.
Av disse ligger Hjelmsøy og Gjesvær innenfor området som potensielt kan bli berørt
av et større oljeutslipp fra Goliat.
Myting, et fullstendig skifte av vingefjær for gjess, ender og alkefugler, varer i
3-7 uker mellom juli og august. Fuglene mister flygeferdigheten og kan finnes i
konsentrerte flokker langs kysten, noe som gjør dem spesielt sårbare i denne
perioden.
Lunde er den desidert mest tallrike arten på fastlandet med over 1,7 millioner
hekkende par (minimum 3,5 millioner individer avhengig av størrelsen på ungfuglbestanden). Barentshavsbestanden av lundefugl består av 900 000 hekkende par.
Deretter følger krykkje med 250 000 par i Barentshavregionen og gråmåke med
100 000 par (DNV/NINA 2010).
6.3 Bunndyr/bunndyrsamfunn
Page 23
ENINO/PRJ/5914020
Datagrunnlaget for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet ble revidert i forbindelse
med utarbeidelse av Grunnlagsrapporten for forvaltningsplan Barentshavet og Lofoten
(DNV/NINA 2010). Beskrivelse av datagrunnlaget er i noen grad gjengitt i det
følgende, men det henvises til rapporten for ytterligere informasjon.
Datasettene for sjøfugl er delt i to, med ett kystdatasett som er basert på tellinger fra
land, sjø og fly, og ett datasett for sjøfugl i åpent hav som er basert på båttransekter
utenfor grunnlinjen. Sjøfuglarter med særlig tilknytning til området er valgt som
indikatorarter i analysen. Disse er representert ved pelagisk dykkende arter som
lomvi og lunde, pelagisk overflatebeitende arter som krykkje, og kystbundne
dykkende arter som ærfugl, toppskarv og storskarv.
I regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP (www.seapop.no), hvor også oljeindustrien
deltar via Norsk olje og gass, har det blitt foretatt nye tellinger i Lofoten, Vesterålen
og Troms i deler av året, samt i Finnmark (sommer) i perioden 2005-09. Tellingene
har gitt følgende nye funn:
Bestandnedgang for krykkje på norsk fastland
Bestandnedgang for polarlomvi på Hjelmsøy
Tilbakegang for lomvi som hekker åpent i Nordland, Troms og Vest-Finnmark
Økning i kystnære bestander, for eksempel storskarv og toppskarv
6.6 Sjøpattedyr
Hvalarter
En rekke hvalarter forekommer i Barentshavet, de fleste er gjester i sommerhalvåret i
forbindelse med beitevandringen, mens noen få er til stede året rundt.
Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) er den mest tallrike av hvalartene som
benytter Barentshavet som beiteområde. Vågehvalen beiter på krill og amfipoder,
samt lodde og sild i Barentshavet, fra mai til oktober helt nord til iskanten. Innen
utrednings-området er det hyppige observasjoner av vågehval i beiteperioden marsnovember, men det er vist at fordelingen i Barentshavet kan variere kraftig mellom år
og at utbredelsen enkelte år er øst for det estimerte influensområdet til Goliat.
Finnhval (Balaenoptera physalus) og knølhval (Megaptera novaengliae) er to andre
arter av bardehval som har fisk på menyen. Finnhval beiter på lodde om våren i
Barentshavet og trekker ut i Norskehavet og beiter der på dyreplankton og til en viss
grad sild. Knølhvalen beiter på lodde på senvinteren i Barentshavet og krill utover
sommeren.
Page 24
6.5 Sjøfugl
ENINO/PRJ/5914020
Av tannhvalarter er springerne (Lagenorhynchus spp.) de mest tallrike i Barentshavet.
Springerne i Barentshavet tilhører to arter: kvitnosen (L. albirostris) og kvitskjevingen
(L. acutus). Biologien til disse to springerartene er lite kjent, men en antar at sild og
torskefisk er viktig i dietten. Det er også en del nise (Phocoena phocoena) i området;
estimert at omkring 11 000 individer av en anslått totalbestand på 95 000 niser i
norske farvann oppholder seg i områdene nord for Lofoten. Nisa er kystbunden og
sjelden å finne i farvann med dyp større enn 200 m. Den er relativt stasjonær og
beiter på lodde, sild, kolmule og sei.
Selarter
Steinkobbe (Phoca vitulina) og havert (Halichoerus grypus) oppholder seg gjennom
hele livet i kystnære strøk relativt stasjonært. Sild, torskefisk og steinbit er trolig den
viktigste føden. Disse er spesielt sårbare i kaste- og hårfellingsperioden. Steinkobbe
har parringstid og ungekasting (fødsel) i juni-juli. Hårfelling skjer i august-september.
Havert har parringstid og ungekasting i september-desember. Hårfelling skjer i
februar-april.
Grønlandssel (Phoca groenlandica) er den mest tallrike og trolig den viktigste topppredatoren av sjøpattedyra i Barentshavet. Den består av to bestander hvorav den
ene overvintrer i Østisen (sørlige deler av Barentshavet/Kvitsjøen), mens den andre
bestanden overvintrer i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen). Grønlandssel er
opportunistisk i fødevalget, men lodde, polartorsk, sild, krill og amfipoden Themisto
libellula utgjør størstedelen av dietten. Under overvintringen og kaste- og hårfellingsperioden er grønlandsselen fordelt utenfor utredningsområdet. Også i sommerperioden vil fordelingen i hovedsak være nord for området, men en liten andel vil
typisk beite innenfor utredningsområdet.
Andre selarter i Barentshavet er ringsel (Phoca hispida) som i hovedsak befinner seg i
isfylte deler av Barentshavet og ved Svalbard. Svalbard er viktigste kaste- og
hvileområde om vinteren og våren. Polartorsk er essensiell føde, men andelen
krepsdyr øker utover sommeren (særlig amfipoden T. libellula). Ringselen er et viktig
byttedyr for isbjørn. Storkobben (Erignathus barbatus) er solitær og knyttet til isen;
på Svalbard og drivisen i Barentshavet. I kaste- og hårfellingsperioder (mai-juni)
ligger storkobben ofte på små isflak i åpen is. Den lever av bunndyr og foretrekker
derfor grunne områder (<100 m).
Oter
Oter tilbringer det meste av døgnet på land, men er en fremragende svømmer og
jakter hovedsakelig etter byttedyr i vann/sjø. Den er utbredt langs kysten, og i noen
grad langs elver og vann i hele utredningsområdet. Utbredelsen er sammenhengende,
men med noe høyere forekomster i de ytre kyststrøkene. Trolig er det ingen store
sesongmessige forskjeller i utbredelse. Den er angitt med stor sårbarhet for olje.
6.6 Sjøpattedyr
Page 25
ENINO/PRJ/5914020
6.7 Kystbeskrivelse
Finnmark fylke har en lang og variert kystlinje som består av en mengde ulike
habitattyper med særegne fysiske og biologiske karakterer. Kysten består av både
dype fjorder og grunne viker, og en mengde større og mindre øyer, holmer og skjær.
Kystlinjen innenfor interesseområdet er på totalt 2646 km og strekker seg fra
beskyttede fjordområder til sterkt eksponerte klippeområder mot åpent hav.
Strandberg er den dominerende strandtypen med 1986 km av kystlinjen etterfulgt av
klipper, steinstrand og sandstrand på hhv. 578 km, 286 km og 196 km.
Bløtbunnstrender som leirstrender er tilnærmet ikke representert i interesseområdet
med kun 1,4 km strandlinje (Akvaplan-niva 2008).
6.8 Verneområder
Innen interesseområdet er det lokalisert flere miljøprioriterte områder. Verneområder
som er lokalisert er én nasjonalpark (Seiland), 15 naturreservater, ett naturminne og
ett område med artsfredninger og biotopvern. En oversikt over lokaliseringen av disse
verneområdene er vist i Figur 6.6. Nærmere beskrivelse av de ulike verneområdene
og formålet med vern er gitt i vedlegg 1 i «Beskrivelse av miljøforhold og
naturressurser i kyst- og strandsonen» (Akvaplan-niva 2008).
Figur 6.6 Oversikt over verneområder innenfor interesseområdet. Kilde: Eni Norge, 2008.
Page 26
6.7 Kystbeskrivelse
ENINO/PRJ/5914020
Lopphavet ligger innenfor det estimerte influensområdet for Goliat, og er ett av 17
områder som det i september 2009 ble meldt oppstart for i første pulje i Nasjonal
marin verneplan (Figur 6.7). To andre foreslåtte marine verneområder ligger i
randsonen av influensområdet; de indre deler av Porsangerfjorden og deler av
Tanafjorden. De foreslåtte verneområdene ligger generelt et godt stykke fra områder
som planlegges berørt av Goliatutbyggingen (Eni Norge 2008).
Figur 6.7 Kart over marine verneområder.
Det er også registrert en rekke kulturminner og kulturlandskap innenfor
interesseområdet. For nærmere beskrivelse, se «Beskrivelse av miljøforhold og
naturressurser i kyst- og strandsonen» (Akvaplan-niva 2008).
6.8 Verneområder
Page 27
ENINO/PRJ/5914020
6.9 Fiskeri
Økt innstrømning av varmt vann i Barentshavet de siste årene med korresponderende
økt oppblomstring av plankton, fører til at vi nå finner de største forekomstene av
voksen torsk (skrei) som noen gang er målt. I tillegg er Barentshavet et viktig
oppvekstområde for norsk vårgytende sild som utgjør en sentral matressurs for torsk
og sei. Vinterfiske etter lodde, som er på vei inn til kysten for å gyte, representerer
sammen med fiske etter torsk, en stor del av samlet fiskeriaktivitet i havområdet
rundt Goliatfeltet slik som vist i Figur 6.8.
1. Kvartal 2013
2. kvartal
Goliat
Goliat
3. kvartal
4. kvartal
Goliat
Goliat
Figur 6.8 Norsk fiskefartøyaktivitet i havområdet rundt Goliatfeltet. Aktiviteten er vist
kvartalsvis for 2013 basert på AIS-data. Goliatfeltet markert med rød stjerne. Kilde:
www.fiskeridirektoratet.no.
I driftsfasen vil arealbeslag i første rekke kunne være til ulempe for fiske med
bunntrål. Det foregår bare et begrenset trålfiske omkring Goliatfeltet. Torsketrålfiske
ved feltet er av begrenset omfang og siden det i tillegg er kvoteregulert, vil et
arealbeslag i praksis ikke medføre fangsttap, men en geografisk forflytning av
fiskeriaktiviteten. Reketrålfisket i området er av et så begrenset omfang at et
arealbeslag ikke forventes å medføre fangstreduksjoner eller operasjonelle ulemper
av noen betydning (Acona Wellpro/Akvaplan-niva 2008).
Page 28
6.9 Fiskeri
ENINO/PRJ/5914020
I forbindelse med oppdatering av HFB er Goliat vurdert med hensyn på konsekvenser
for fiskeri i underlagsrapporten "Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og
akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet" (Acona Wellpro/Akvaplanniva 2010). For Goliat konkluderer rapporten at fiske med garn, line, snurrevad, not,
flytetrål og bunntrål vil bli ubetydelig påvirket av en feltutbygging med unntak av
første kvartal hvor påvirkningen antas å være liten. For reketrål antas virkningen
å være ubetydelig hele året.
6.9 Fiskeri
Page 29
ENINO/PRJ/5914020
7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon
Fra planlagt ankomst av Goliat FPSO på lokasjon i månedsskiftet april-mai, vil det
pågå aktiviteter før oppkobling av brønner og oppstart av produksjon. Et flotell
(boligplattform) planlegges anvendt i en begrenset periode etter ankomst av FPSO-en
på feltet.
7.1 Goliat FPSO
Kraftgenerering
Kraftgenerering før elektrisk kabel er tilkoblet og klar, vil være ved bruk av fem
midlertidig installert dieselgeneratorer hver på 1 MW. I tillegg vil nødgeneratoren om
bord og gassturbinen kunne supplere med noe kraft i kortere perioder før oppstart.
Hovedsakelig vil fire av de fem midlertidige generatorene være i drift i forbindelse
med oppankring av FPSO, tilkobling av stigerør og oppkobling av elektrisk kabel.
Omtrent 10 uker er planlagt for bruk av disse før elektrisk kraftforsyning vil skje via
elektrisk kabel. Dieselgeneratorene vil da bli løftet av og transportert til land.
Forventet utslipp fra de midlertidige dieselgeneratorene på feltet, i tillegg til mindre
bidrag fra nødgenerator og gassturbin, er vist i Tabell 7.1.
Tabell 7.1 Utslipp til luft før oppstart
Hydraulikksystemer og hjelpesystemer
Kjemikalier til hydraulikksystemer og hjelpesystemer vil allerede være installert
om bord på FPSO ved ankomst feltet og vil delvis bli benyttet i forbindelse med
oppankring og kranaktivitet. Omtale av kjemikaliene, inkludert estimerte forbruksmengder, er gjort i kapittel 8 Bruk av kjemikalier.
Klargjøring ved oppstart
Klargjøringsfasen før oppstart av produksjon vil bestå av følgende aktiviteter:
Testing av lastesystemet og lasteoperasjon med tankfartøy
Testing av kraftoverføring fra land
Testing av telekommunikasjonssystemet
Testing av kommunikasjon til frakteskip, vaktfartøy, borerigg og tankfartøy
Rekalibrering av samtlige nedstengningsventiler for hydrokarbonsystemer
Nitrogen-/heliumlekkasjetesting av alle hydrokarbonsystemer
Oppkobling av FPSO mot brønn med håndtering av kompletteringsvæske
(jf. 8.1 Kjemikalier brukt under produksjonsboring)
Page 30
7 Aktivitet på feltet før oppstart av produksjon
ENINO/PRJ/5914020
Ballastvann
Ved transport av Goliat FPSO fra verftet i Sør-Korea til Barentshavet vil det følge med
noe ballastvann som rester fra sjøtest før avreise samt noe tilførsel av vann for
stabilisering av innretningen for transport. Når FPSO-en ankommer havnebassenget
nær land ved Hammerfest, vil ytterligere mer sjøvann bli tilført før slep til feltet. På
feltet vil resirkulering av ballastvann starte etter forankring av innretningen for
stabilisering.
7.2 Flotell (Boligplattform)
Intensjonen med å bruke boligplattform er å innkvartere det nødvendige antall
personell i løpet av installasjonsfasen. For ytterligere informasjon vises det til egen
samtykkesøknad for å ta i bruk boligplattformen.
Boligplattformen er planlagt brukt i perioden 1. juni 2015 til slutten av august 2015,
men i tilfelle uforutsette hendelser, søker Eni Norge om samtykke fra 1. juni til
30. september 2015.
Utslipp til luft
Kraftgenerering om bord på boligplattformen er ved drift av seks dieselgeneratorer,
hver på 3,68 MW. Avhengig av varighet for bruk av boligplattformen, forventes det
totale CO2-utslippet å bli maksimum 9000 tonn CO2 og 96 tonn NOx.
Forbruk og utslipp til sjø
Boligplattformen benytter et kjemikaliestyringssystem for kvalitetssikring av
kjemikaliebruk. Det finnes bl.a. en kjemikaliedatabase om bord for å sikre rask
tilgang på informasjon om kjemikalier. Boligplattformen har lukkede systemer med
hydraulikkvæske. Mengde med kjemikalie i systemer med hydraulikkvæske er mindre
enn 3000 kg; det er derfor ikke krav til HOCNF-dokumentasjon for hydraulikkvæskene. Vann fra rensesystem om bord på boligplattformen blir renset for olje iht. til
regelverkskrav, før utslipp til sjø. Månedlig utslipp av renset vann er beregnet til
omtrent 36 m3 basert på erfaringstall. Vann som går til utslipp blir analysert for
oljeinnhold. Renset vann som har oljekonsentrasjon mindre enn 15 ppm planlegges
sluppet til sjø. Oljeholdig avfall blir transportert til godkjent mottak på land.
Forventet mengde sanitærvann (kloakk og sanitært vaskevann) fra boligplattformen
er estimert til 200 liter per person per dag. Maksimal aktivitetsperiode for boligplattformen er på 129 dager og maksimalt antall personell om bord, inklusive
boligplattformens egen besetning, er på 440 personer. Ved maksimal antall personell
om bord vil utslipp av sanitærvann være på omtrent 88 m3 per døgn.
Biologisk nedbrytbart husholdningsavfall kvernes før det blir sluppet til sjø.
7.1 Goliat FPSO
Page 31
ENINO/PRJ/5914020
8 Bruk av kjemikalier
Dette kapittelet tar for seg bruk av kjemikalier i produksjonsfasen.
Eni Norge har utviklet et kjemikaliestyringssystem som kontrollerer at alle kjemikalier
som ønskes brukt, blir vurdert ut fra risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/
toksikologi, og tekniske håndteringsmessige forhold som har betydning for bruk av
kjemikaliene, før godkjenning til spesifikt bruk gis. Regelverkskrav om godkjent
dokumentasjon for hvert kjemikalie/produkt legges til grunn for alle vurderinger som
skal utføres. Behandling av søknad om bruk av kjemikalier utføres av personell med
særskilt kompetanse innen respektive fagdisipliner. Endelig totalvurdering av
kjemikalier omfatter og imøtekommer krav som bl.a. er beskrevet i aktivitetsforskriften §§ 62-66 og produktkontrolloven § 3a. Substitusjonsplikten, som følger av
produktkontrolloven, ivaretas på to nivåer: ved første gangs kontroll (intern søknad
om tillatelse til bruk av kjemikalier), deretter med årlig gjennomgang av kjemikalielistene sammen med hver enkelt leverandør.
Kjemikalier som er vurdert innen Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3
og/eller Y2), inngår i Eni Norges løpende substitusjonsplaner. Bruk av kjemikalier i
disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave,
produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig
vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse
kjemikaliene. Eni Norge prioriterer substitusjonskandidater som følger vannstrøm til
sjø.
Tabell 4.1 viser en oversikt over omsøkte kjemikalier for bruk under produksjon av
Goliatfeltet. Det vises til vedlegg 2 Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat
produksjon for en detaljert oversikt over omsøkte mengder og miljøklassifisering av
kjemikaliene for de forskjellige bruksområdene.
Omsøkte svarte kjemikalier
Det søkes om forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori. Disse kjemikaliene benyttes
i lukkede systemer, som for eksempel hydrauliske systemer, og som sporingsstoff i
reservoaret. Noen av hydraulikkvæskene er klassifisert som svarte og utgjør en
vesentlig del av de svarte produktene. I tillegg kommer sporingsstoff (7,2 kg) og bruk
av brannskum (83 000 kg). For detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering
av sporingsstoff og hydraulikkvæsker, se vedlegg 2.
Omsøkte røde kjemikalier
Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer inneholder kjemikalier som er
miljøklassifisert som svarte, men inneholder også kjemikalier som er miljøklassifisert
som røde. Det omsøkes ikke bruk av andre røde kjemikalier. En detaljert oversikt
over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker vises i vedlegg 2.
Page 32
ENINO/PRJ/5914020
Omsøkte gule kjemikalier
Ni av de omsøkte produksjonskjemikaliene er miljøklassifisert som gule. Fire av disse
tilhører underkategori Y2, hvilket vil si at de har lav bionedbrytbarhet. Man regner
ikke med at de kan bioakkumulere, og de nedbrutte komponentene er ikke regnet
som miljøskadelige.
8.1 Kjemikalier brukt under produksjonsboring
Ved oppkobling av FPSO mot brønnrammene på Goliatfeltet vil det være behov for
å håndtere kjemikaliene som står igjen i brønnene etter avsluttet boring og
komplettering (produksjonsboring). Ved oppkobling av FPSO vil kjemikaliene bli
tilbakeprodusert til FPSO, hvor de renses og reinjiseres. Dersom vanninjeksjonsbrønnen ikke er klar ved oppstart, vil kjemikaliene bli sendt som slop til land for
videre håndtering. Kjemikaliene blir håndtert på en forsvarlig måte og mengdene
redegjort for ved årsrapportering. Disse kjemikaliene er allerede omsøkt (se oversikt i
vedlegg 3 Håndtering av kompletteringskjemikalier ved oppkobling av FPSO), og
omfattes av tillatelse etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn og
produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B (Klima- og forurensningsdirektoratet 2012).
8.2 Kjemikalier brukt under forberedelse til
produksjonsfase
Det vil stå kjemikalier i stigerør og rørledninger fra arbeid med klargjøring/
forberedelse til produksjonsfase (Ready for Operation, RFO-fase). Disse kjemikaliene
er omsøkt og omfattes av tillatelse etter forurensningsloven (Miljødirektoratet 2014)
til å slippes ut til sjø. Kjemikalier som står i produsert vanninjeksjonslinjer vil bli
injisert i reservoaret sammen med sjøvann.
8.3 Produksjonskjemikalier
Produksjonskjemikalier blir benyttet for å sikre optimal og effektiv drenering av de
hydrokarbonførende reservoarene. Kjemikaliene vil fordeles mellom olje og vannfase,
og følger oljeog produsert vannstrømmen. Separasjon av olje skjer på FPSO-en og
kjemikalier som partisjonerer i oljefasen følger oljen videre. Kjemikalier som
partisjonerer i vannfase, fases til reinjeksjon/trykkstøtte til drenering av reservoarer.
Sporingsstoff tilsettes injeksjonsvannet til de brønner som skal produsere olje;
brønnene 7122/7-D-1 H (KP9) & 7122/7-B-1 H Y1 & Y2 (RMP1 forgrening 1 & 2), se
Figur 8.1. Sporingsstoffet, som er karakterisert som miljøfarge svart kategori,
partisjonerer 99,9 % i oljefase. Ved vanngjennombrudd vil små mengder
sporingsstoff være partisjonert (1,27 gram) i vannet, fordelt over feltets totale
levetid.
Page 33
ENINO/PRJ/5914020
Figur 8.1 Flytdiagram for sporingsstoff. Diagrammet viser partisjonering og distribusjon av
sporingsstoffet som brukes for sporing av olje og vann.
Produksjonskjemikaliene som omsøkes vurderes å ivareta de produksjons- og
miljømessige forhold på beste mulige måte. Det vises til vedlegg 2 for en oversikt
over omsøkte mengder og miljøklassifisering av kjemikaliene som vil bli brukt under
produksjon fra Goliatfeltet.
Page 34
ENINO/PRJ/5914020
8.4 Hjelpekjemikalier
8.4.1 Vaskemidler
Det vil bli benyttet vaskemiddel (såpe/surfaktant) for å rengjøre utstyr på FPSO-en.
Vaskemiddelet (Surfatron ND-179) er klassifisert i miljøkategori gul. Produktet regnes
ikke å være giftig for vannlevende organismer; komponentene bioakkumuleres ikke
og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Vaskevannet vil
samles opp i lukket dreneringssystem. Primært vil vaskevannet behandles i renseanlegg om bord. Dersom dette ikke er teknisk mulig, fraktes vaskevann til land for
alternativ avfallsbehandling.
8.4.2 Hydraulikkvæske
Undervanns styringskabel (umbilical) til rammene på havbunnen ble fylt opp med
hydraulikkolje under RFO-fase. Dette er et lukket system og underlagt plikt om å ha
HOCNF-data for hydraulikkvæske som benyttes da mengden overstiger 3000 kg ved
første påfyll. Hydraulikkvæsken som benyttes, er miljøfargekategorisert som gul. Det
vil være behov for etterfylling av hydraulikkvæske (Castrol Transaqua HT2-N) i
styringskabel i forbindelse med oppkobling mot FPSO og trykktesting og i løpet av
produksjonsfasen til feltet.
8.4.3 Brannskum
For bekjempelse av brann på Goliat FPSO, spesielt for helikopterdekket, er det
nødvendig å bruke brannskum. Brannskum installert på Goliat FPSO er Foamtec 1%.
Brannskummet er miljøfargekategorisert som svart kjemikalie. Dette er valgt for
å oppfylle designkravet på minus 20 °C og det er per i dag ingen tilsvarende
brannskum i markedet som kan tilfredsstille dette kravet. Brannskum om bord
befinner seg i tre lagertanker på hhv. 62 m3, 20 m3 og 1,1 m3. For å imøtekomme
myndighetenes krav om utskiftning av brannskum basert på fluorkomponenter,
igangsettes et kvalifiseringsarbeid for å utvikle alternativt brannskum som
tilfredsstiller både branntekniske og miljømessige krav samt designkrav som er satt til
operasjon på Goliatfeltet. Det antas at små mengder av brannskummet vil gå som
utslipp til sjø under rutinekontroller av spredningsanlegget. Mesteparten vil gå i
avløpssystemet på FPSO-e og samles i fartøyets sloptanker for videre behandling
(injeksjon eller sendes til land for rensing ved godkjent avfallsanlegg).
Page 35
ENINO/PRJ/5914020
8.4.4 Neddykkede brannvannspumper
På FPSO-en er det installert fire dieselelektriske brannvannspumper av typen
Framo SE. Pumpene står i åpne sjøvannskister i direkte kontakt med sjøvann for å ha
robust tilgang til sjøvann ved bruk. Pumpene planlegges å bli testet mellom 30 til 60
minutter per uke. Basert på erfaring og tilbakemelding fra leverandør av pumpene, er
normal forbruk av tetningsolje rundt 40 ml/time. Det er videre blitt bekreftet av
leverandør at det ikke vil være noen lekkasjer fra pumpene når disse ikke er i drift.
Page 36
8.4.4 Neddykkede brannvannspumper
ENINO/PRJ/5914020
9.1 Opprenskning av brønner
Det planlegges ikke med utslipp til sjø i forbindelse med opprenskning av brønner.
Brønnvæske planlegges tatt inn via testseparator og videre inn i renseanlegget for
produsert vann. Oppsamling av vannfasen planlegges midlertidig lagret i en av de to
sloptankene om bord for videre injeksjon tilbake i brønn etter oppstart av produksjon.
9.2 Produsert vann
Eni Norge har hatt stor fokus på å etablere et rense- og injeksjonssystem som skal
kunne ivareta målet om 95 % injeksjon på Goliatfeltet. Forventede årlige mengder
produsert vann og mengder utslipp av produsert vann er vist i Figur 9.1.
Figur 9.1 Forventet årlig vannproduksjon og utslipp på Goliatfeltet.
Det som kjennetegner et tre-trinns rensesystem, slik som installert på Goliat FPSO
(Figur 5.4), er lave olje-i-vann-konsentrasjoner i det produserte vannet.
Forventningene til oljeinnhold i det produserte vannet på Goliat er ned mot 10 ppm
volum. Oljen som produseres på Goliat er lett og dette forventes å bidra til en mer
effektiv rensegrad. Oppvarming er sentral for at separasjonen skal bli god, sammen
med installerte vannutskillere i alle separatorer. Rensegraden forventes i tillegg å bli
påvirket mer effektivt av at det ikke blir benyttet korrosjonsinhibitor i prosessen.
Page 37
ENINO/PRJ/5914020
Kontinuerlig måling av olje i vann er installert på utløp fra både høytrykks- og
lavtrykksseparator og utløp etter tredje rensetrinn som er avgassingstanken. Dette
muliggjør overvåking med påfølgende justering av renseprosessen mer optimalt.
I tillegg viser antallet på pumper, stigerør, vanninjeksjonslinjer og vanninjektorer
fleksibilitet og robusthet som gir grunnlaget for å oppnå tilstrekkelig regularitet slik at
målet om 95 % injeksjon av produsert vann forventes å bli nådd.
Oljekonsentrasjon i produsert vann vil bli kontinuerlig målt (jf. kapittel 11.1 Utslipp til
sjø).
9.3 Drenasjevann
Det er ikke planlagt noe utslipp av drenasjevann fra Goliat FPSO. Dreneringssystemet
om bord er utviklet for å kunne samle opp og rense alt som måtte være av drenering
fra områder med fare for miljøfarlig søl og lekkasjer og oljeog kjemikalieforurenset
søl. Etter oppsamling av drenasjevann, blir eventuell oljefase fraskilt og vannet blir
renset før videre reinjeksjon. Kun regnvann fra rene områder vil bli ledet til sjø.
9.4 Kloakk, sanitært vaskevann og organisk kjøkkenavfall
Biologisk nedbrytbart husholdningsavfall kvernes før det blir sluppet til sjø. Kloakk
sammen med sanitært vaskevann planlegges å bli behandlet i eget renseanlegg om
bord i henhold til etablerte tekniske prosedyrer for anlegget. Fraskilt tørrstoff
planlegges fraktet til land, mens renset vannfraksjon ledes til sjø.
Tabell 9.1: Forventet mengde kloakk og sanitært vaskevann
Bemanning
Vannforbruk
Mengde sanitærvann
Første to år
120
200 l/pers/dag
8 760 m3/år
Senere
70
200 l/pers/dag
5 110 m3/år
9.5 Kjølevann og ballastvann
I forbindelse med oppstart og drift av Goliatfeltet vil det være lav risiko for
introduksjon av fremmede arter via ballastvann.
Ballastvannet på Goliat FPSO, vil med unntak av et begrenset volum som av tekniske
og sikkerhetsmessige grunner er i ballasttankene ved ankomst på Goliatfeltet, kun
bestå av vann fra feltet. Volumet som medbringes fra Sør-Korea vil før utslipp på
feltet bli fortynnet med vann fra Goliatlokasjonen i forbindelse med etablering av
ønsket draft for FPSO-en. Dette volumet vil over tid slippes ut fortynnet på lokasjon i
forbindelse med ballastsyklusen FPSO-en gjennomgår i forbindelse med
oljeproduksjon og lossing av olje.
Page 38
9.2 Produsert vann
ENINO/PRJ/5914020
Alle tankskipene som skal betjene Goliat vil ha installert IMO-godkjent renseanlegg
for å redusere risikoen for introduksjon av fremmede arter.
Kjølevann, brannvann og ballastvann vil bli pumpet inn i sjøvannskister for videre
å bli behandlet med antibegroingssystem for å forhindre vekst av bakterier i
rørsystemer og tanker om bord.
For å forhindre marin begroing i sjøvannsystemer, vil kobber- og klorioner bli tilført
ved sjøvannsinntak. Klorionene blir framstilt ved elektrolyse av sjøvann til en
hypoklorittløsning, mens kobberionene har en kobberanode som kilde.
Konsentrasjoner av ioner vil ligge i størrelsesorden 5 ppb for kobber og 75 ppb for
klor. Dosering av hypokloritt- og kobberløsning tilpasses sjøvannsforbruk ved hver av
sjøvannsinntakene.
9.5 Kjølevann og ballastvann
Page 39
ENINO/PRJ/5914020
10.1 Boring
Iht. foreliggende plan vil det foregå produksjonsboring på Goliatfeltet fram til høsten
2017. Aktiviteten, forbruket og utslippet av kjemikalier er beskrevet i tillatelse etter
forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på
Goliatfeltet, PL 229 og 229B (Klima- og forurensningsdirektoratet 2012).
10.2 Utslipp i forbindelse med opprenskning av brønn
I forbindelse med klargjøring av kompressor og opprenskning av brønner før
oppstart av produksjon, vil det bli behov for brenning av gass. Forventet utslipp av
CO2 og NOx ved brønnopprenskning er beregnet til hhv. rundt 60 000 tonn CO2 og
35 tonn NOx.
På Goliatfeltet vil utslipp til luft stamme fra:
Kraftgenerering
Fakling
Kaldventilering og diffuse utslipp
Lagring og lasting av olje
En oversikt over forventede årlig utslipp til luft fra Goliatfeltet er vist i Tabell 10.1.
Tabell 10.1 Forventede utslipp til luft fra Goliatfeltet for perioden 2015-30
Page 40
ENINO/PRJ/5914020
Utslippene for CO2 er basert på ytelsesdata for den spesifikke gassturbinen om bord
ved full last-kjøring. Dette representerer konservative utslippstall. Utslippene av
NOx fra kraftgenerering er basert på utslipp fra gassturbinen med lav NOx teknologi i
brennkammer. Utslippene av nmVOC og CH4 er basert på forventninger til utslippsreduserende teknologi installert på FPSO og tankskip for hhv. lagring og lasting av
olje samt vurdering av kilder på FPSO-en for diffuse utslipp. Utslipp av SOx er basert
på årlig brenning av diesel med lavt svovel innhold.
Kraftløsningen på Goliatfeltet er en kombinasjon av overføring av kraft fra land og
drift av en gassturbin med varmegjenvinningsenhet om bord på FPSO-en.
Figur 10.1 under gir en oversikt over kraftforsyningskildene om bord.
Figur 10.1 Kraftforsyningen på Goliat FPSO
Gassturbinen er en GE LM2500+G4, kombinert gass/væske-turbin med lav-NOx
forbrenningskammer med teoretisk ytelse på 32,7 MW ved optimale forhold.
Avgassvarmen fra gassturbinen vil bli utnyttet i varmegjenvinningsenhet (WHRU)
med varmekapasitet rundt 35 MW.
Page 41
ENINO/PRJ/5914020
Elektrisk kabel fra land har en overføringskapasitet på 75 MW ved 110 kV. Lengde på
kabelen, inkludert dynamisk del som utgjør 1,5 km, er totalt 105,5 km. To fiberoptiske kabler er bygget inn i den elektriske kabelen for muligheter til integrerte
operasjoner og kommunikasjonsoverføring fra FPSO til land.
For å dekke opp det totale varmebehovet om bord i perioder da varmegjenvinningsenheten ikke kan levere eller har tilstrekkelig kapasitet, er det installert fem
elektriske varmere hver med kapasitet på omkring 3 MW.
Som følge av det høye varmebehovet på FPSO-en, vil energiutnyttelsen av turbinen
med varmegjenvinning være på over 80 %.
Under optimale forhold for turbindrift vil det totale utslippet av CO2 fra kraftgenerering medføre totalt 175 000 tonn. Dette er et konservativt utslippsnivå.
Turbinen vurderes å gi størst energiutnyttelse på opp mot full last ved normale
forhold.
For bestemmelse av NOx-utslipp fra gassturbinen har turbinleverandørene utviklet et
Predictive Emission Monitoring System (PEMS) spesifikt for LM2500+G4 lav-NOx.
Dette vil kunne angi NOx-utslipp med en usikkerhet på 12 % for gass som brensel.
Utslipp av NOx fra gassturbinen forventes ikke å overstige 25 ppm volum.
Energiledelse
Største utslippsreduserende tiltak ved design av Goliatfeltet er overføring av kraft fra
land. Videre er energieffektiviseringstiltak implementert ved valg av en effektiv
gassturbin med elektrisk virkningsgrad på over 38 % under optimale forhold.
Avgassvarmen brukes for å dekke varmebehov i prosessen. Dette bidrar til at den
totale energiutnyttelsen blir høy og en vil kunne oppnå en virkningsgrad for
gassturbinen over 80 %.
Turtallsregulering er installert på de fleste større forbrukere av strøm, inkludert
vanninjeksjons- og oljelastepumpene om bord. Dette medfører at resirkulasjon kan
unngås og reduserer dermed energiforbruket. Kompressorene er drevet med
turtallsregulering og opererer dermed mer energioptimalt.
FPSO-en er bygget med siste generasjon av instrumentering for å operere utstyr
optimalt, inkludert energibruk. De større forbrukerne er også satt opp med
kontinuerlig modellering og tilstandskontroll for å verifisere effektivitet. Dette gir
muligheter for effektiv overvåking og oversikt for å kunne planlegge og prioritere
innenfor energieffektivisering.
Plan for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak blir aktuelt etterhvert som
anlegget om bord blir innkjørt og erfaringsgrunnlag er tilstrekkelig. Et system for
energiledelse med utgangspunkt i ISO 5001 vil bli ferdigstilt etter oppstart og når
erfaringsgrunnlag fra drift er etablert.
Page 42
ENINO/PRJ/5914020
Forbruk av diesel om bord
Gassturbinen om bord er tilrettelagt til å kunne drives på diesel, men dette vil kun
skje under unormale driftssituasjoner. Andre dieselforbrukere er nødkraft,
brannvannspumper og inertgassgenerator.
Nødkraftgenerator
Nødkraftgeneratoren på 2704 kW er kun til bruk ved bortfall av hovedkraftkildene om
bord. Nødkraftgeneratoren planlegges testet hver måned og har en garantert
utslippsverdi på 1794 g CO2/kWh og 6,00 g NOx/kWh.
Brannvannspumpe
Brannvannspumpene består av fire enheter på hver 2800 kW. Disse planlegges testet
hver uke.
Inertgassgenerator
Dersom hydrokarbongass fra prosessen skulle være utilgjengelig som teppegass, vil
inertgassystemet bli benyttet i en kortere periode. Diesel vil da bli forbrent og rundt
10 000 Sm3 gass vil bli produsert per time til midlertidig bruk som teppegass.
10.3.2 Fakling
Fakkelsystemet på Goliat FPSO består av høytrykks- og lavtrykksfakkel som er et
lukket system der gass rekomprimeres tilbake til prosessen ved normal drift. Gass til
fakkel vil ved normal drift bli rutet tilbake til første trinns rekompressor. Det skal ikke
være fakling av gass ved normal drift. Ved eventuelle forstyrrelser i prosessen som vil
medføre behov for fakling av gass, vil signal til et tennsystem bli gitt og gass som
videre blir rutet til fakkel vil antennes og forbrennes. Det er knyttet større usikkerhet
til faklingsnivået ved normal drift da erfaringsverdier for dette ikke foreligger.
Et konservativt utslippsnivå av CO2 og NOx fra fakling ved et normalt driftsår er hhv.
21 000 tonn CO2 og 14 tonn NOx.
Faklingsstrategien er under utarbeidelse og endelig versjon vil følge søknad om
tillatelse til produksjon, som sendes Olje- og energidepartementet.
Det vil ikke være noe kaldventilering fra Goliat.
Som følge av et fokus på å redusere kilder til diffuse utslipp, har det gjennom hele
prosjektperioden for Goliat pågått et program for å teste ventilene iht. ISO 15848 klasse B. Lekkasje over 1,76x10-6 atm cm3 s-1 mm-1 er ikke akseptert for ventiler.
Page 43
ENINO/PRJ/5914020
Det vil være noen mindre kilder til diffuse utslipp på Goliat da avgass resirkuleres ved
normal drift fra vannrenseanlegg og fra tanker som benytter teppegass. Kildene til
diffuse utslipp er identifisert til å være spyling av instrumenter og prøvetaking,
trykkavlasting av utstyr ved trykk lavere enn det som kan ivaretas av lavtrykksfakkel,
bruk av inertgass som teppegass ved bortfall av hydrokarbongass som ordinær kilde,
slukket fakkel for de gassmengder som ventileres før tennsystemet har slått inn,
startgass for turbin, lekkasjer i prosess og mulige lekkasjer gjennom tørre
kompressortetninger.
10.3.4 Lagring og lasting av olje
Lagring av olje på FPSO
Olje blir lagret i oljetankene i skroget og det skal ikke være utslipp fra lagring av olje.
Hydrokarbongass fra første trinns separator blir brukt som teppegass og iblandet VOC
fra oljen, resirkuleres gassen tilbake til første trinns rekompressor. Ved eventuelle
forstyrrelser i dette systemet, vil inertgassgeneratoren starte og erstatte hydrokarbongassen med inertgass. I denne situasjonen vil inertgass bli ledet til
fakkelsystemet og brent. Påliteligheten til rekompressoren for hydrokarbongass er
høy og det er ikke forventninger om bruk av inertgassgenerator utover én gang per år
for et fåtall av de ti oljelastetankene som planlegges frigjort for hydrokarbongass før
inspeksjon.
Lasting av olje
Tankskip til bruk for frakt av olje fra feltet er bygget spesifikt for Goliat sitt
lastesystem. Skipene har værbeskyttelse for områder der utstyr og systemer er
plassert for håndtering og operasjon i forbindelse med lasteaktiviteten. Tre IRkameraer er installert på hvert skip i tillegg til oljedetekterende radar for å overvåke
lasteaktiviteten og raskt oppdage eventuelle akutte utslipp av olje.
Utslippsreduserende teknisk løsning om bord består av en MINI KVOC® installert i
«Nordsjølinjen», det vil si mellom baugkobling og midtskip. Videre er to standard
KVOC® installert, én i hver av de to linjene for fylling av oljetankene. Hver lastetank
vil ha et økt tanktrykk der operasjonstrykket vil ligge på 1,5 barg. KVOC-systemer er
installert på hvert skip for å forhindre utslipp ved lasting, under overfart og ved
lossing på terminal.
Utslipp av nmVOC ved lasting av olje fra FPSO-en til tankskip forventes ikke å overstige 0,45 kg nmVOC/Sm3 lastet olje.
Hvert skip får installert direkte måling av VOC-avdampingen i skipets felles
avluftingslinje fra oljetankene om bord. En gasskromatograf (GC) blir installert på
hvert skip for kontinuerlig analyse av avluftingsgassen. I tillegg foretas trykk- og
temperaturmåling for total bestemmelse av utslipp.
Page 44
ENINO/PRJ/5914020
11.1 Utslipp til sjø
Eni Norge har krav og retningslinjer for kontroll av drift, utslippsmåling og
rapportering i forbindelse med virksomheten på Goliat FPSO for å sikre at
myndighetskrav og interne krav ivaretas. Rapportering av forbruk og utslipp av
kjemikalier overvåkes kontinuerlig og rapporteres i miljørapporteringsverktøyet
Nems Accounter. Leverandører pålegges å rapportere på månedsbasis. Eni Norge
følger myndighetspålagte rapporteringskrav og leverer årsrapport for Goliat FPSO iht.
retningslinjene (Norsk olje og gass 2014).
Måling av olje i vann
På linje ut fra produsert vann-avgassingstank er det installert en kontinuerlig olje-ivann-analysator (OIW) (Argus Environment OIW System) og et manuelt prøvepunkt.
Dette er en inline-måler, dvs. proben står direkte i linjen med produsert vann og
måler oljeinnhold kontinuerlig. Måleprinsippet er UV fluorescence, og nøyaktighet er
oppgitt til ±10 % og repeterbarhet er oppgitt til ±5 %. Kalibrert måleområde er
0-50 ppm. Ved oppstart på Goliatfeltet vil det bli tatt manuelle prøver fra oppgitt
prøvepunkt som analyseres med GC. Disse prøvene benyttes til myndighetsrapportering. Instrument vil bli benyttet til rapportering når den er kalibrert mot GC
og med ukentlig verifisering av kalibrering ved å ta parallelle prøver som analyseres
med GC. En vil følge retningslinjene iht. «Anbefalte retningslinjer for prøvetaking og
analyse av produsert vann» (Norsk olje og gass 2013b).
Måling av CO2-utslipp
Måling og bestemmelse av CO2-utslipp vil følge de krav som gjelder for CO2 kvotebestemmelse iht. "Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av
klimagasser (klimakvoteforskriften)". Dette gjelder samtlige kilder for utslipp av
CO2 om bord på Goliat FPSO. Utvidelse av gjeldende kvotetillatelse for Goliatfeltet vil
bli søkt om i forkant av oppstart av Goliat.
Måling av NOx-utslipp
For bestemmelse av NOx-utslipp er det etablert et PEMS som beregner utslippene fra
gassturbinen når den drives både på gass og diesel. Utslipp av NOx fra fakkel vil
beregnes ved bruk av standardfaktor. De øvrige utslippskilder for NOx vil bli beregnet
ved bruk av utstyrsspesifikk utslippsfaktor ut fra driftstid for inertgassgenerator,
nødgenerator og brannvannspumpene.
Page 45
ENINO/PRJ/5914020
Måling av VOC-utslipp
Den største kilden til VOC-utslipp vil være lasting av olje. Utslippene vil bli målt
kontinuerlig ved hjelp av en GC installert om bord på hvert tankskip.
Måling av SOx-utslipp
Utslipp av SOx fra forbruk av diesel vil bli beregnet utfra spesifikasjoner til
dieselkvalitet (mengde svovel i vektprosent).
11.3 Utilsiktede utslipp
Eni Norge har utarbeidet «Guidance Matrix for Alert, Notification, Registration &
Reporting Situations of Hazard and Accident» som beskriver rutiner for hvordan bl.a.
akutte utslipp fra Eni Norge-opererte aktiviteter skal varsles/meldes/rapporteres til
tilsynsmyndighetene.
I den del av dokumentet som omhandler «utilsiktede utslipp av betydning for ytre
miljø av petroleum, borevæske og kjemikalier» er anbefalte nivåer for varsling av
akutt forurensning i styringsforskriften § 29, Varsling og melding til tilsynsmyndighetene om fare- og ulykkessituasjoner, lagt til grunn sammen med
aktivitetsforskriften § 63, Kategorisering av kjemikalier, og forurensningsloven
kapittel 6, Akutt forurensning.
Alle hendelser som medfører akutt forurensning vil bli lagt inn i Synergi, Eni Norges
system for oppfølging av uønskede hendelser.
Page 46
ENINO/PRJ/5914020
Norsk olje og gass' retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse med
avfallshåndtering. Det blir etablert en installasjonsspesifikk avfallsplan for FPSO.
Eni Norge er i ferd med å avslutte vurdering av hvilken kontraktør som vil få
kontrakten på avfallshåndtering for Goliat FPSO.
Avfallskontrakten inneholder bl.a. konkrete sorteringsmål som vil være styrende for
avfallsarbeidet. Alt næringsavfall fra FPSO og farlig avfall fra produksjon blir håndtert
av avfallskontraktør og/eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktøren sørger for en
optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet iht. myndighetskrav og kontrakten.
Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Eni Norge før de tas i
bruk. Avfallskontraktøren pålegges også å lage et miljøregnskap for sine valgte
nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre
høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore iht. Norsk olje og gass' anbefalte avfallskategorier.
Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir
avvikshåndtert og sortert på nytt på land. Avfallskontraktøren benyttes også som
rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på innretningen.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres.
Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk,
gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en
forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet samt kvalitet.
Slopvann
Forurenset vann (slop) som sendes fra rigg, vil bli kontrollert med hensyn på bl.a.
flammepunkt og mulig H2S-dannelse før det lastes til båt og sikker transport til land.
Interne rutiner, i samsvar med bransjestandarden «Guidelines for Offshore Marine
Operations (GOMO)», er implementert.
Produsert sand
Det er forventet noe produsert sand ved utvinning av Goliat. Systemene for
håndtering av produsert sand omfatter deteksjon, oppsamling, rensing og lagring for
frakt til land. Alle separatorer har installert system for automatisk spyling av sand for
å holde separatorene rene. Disse systemene fjernovervåkes kontinuerlig for å minimere intervensjon av drift. Overløp fra sandfjerningsenheten blir gjenbrukt som
spylemedium og pumpet tilbake til separatorene ved hjelp av sirkulasjonspumper.
Systemet for sandhåndtering behandler oljeholdig sand til den kvaliteten som normalt
kreves for utslipp til sjø. Likevel vil all produsert sand på Goliat i utgangspunktet bli
transportert i egnet kontainer til land for videre rensing og disponering hos
avfallskontraktør.
Page 47
ENINO/PRJ/5914020
13.1 Effekter av utslipp til luft
Som en del av konsekvensutredningen for Goliat ble det laget en underlagsrapport
om konsekvenser av utslipp til luft fra Goliatfeltet (NILU 2008). I denne rapporten
vises det at konsekvensene av utslipp til luft er små, både i forhold til eksisterende
nivåer og i forhold til tålegrenser. Denne konklusjonen er fremdeles gjeldende da det
ikke har vært noen vesentlige endringer siden rapporten ble skrevet. NILU støtter
denne konklusjonen (NILU 2013).
13.2 Effekter av utslipp til sjø
Drift av Goliatfeltet skal følge de rammebetingelsene som ligger til grunn for
Barentshavet. Basert på dette er følgende strategier definert:
Produsert vann skal reinjiseres, med høy regularitet, målsetning er 95 %.
Andre vannstrømmer vil generelt renses og ledes til injeksjon, og utslipp til sjø
vil kun forekomme hvor BAT-vurderinger favoriserer dette.
De meget begrensede utslippene av produsert vann fra drift av Goliatfeltet forventes
ikke å medføre målbare miljøkonsekvenser.
13.3 Gjennomføring av EIF-beregninger
På grunn av mangel på reelle analytiske data på olje i vann fra FPSO-en før oppstart,
vil Environmental Impact Factor-beregninger (EIF) ikke generere representative data.
EIF vil bli gjennomført når vanngjennombrudd oppnås, og representative prøver av
produsert vann kan tas. EIF-systemet er ment som et verktøy i nullutslippsarbeidet
for identifikasjon og redusert utslipp av de mest miljøskadelige stoffene. EIFberegninger er derfor ikke inkludert som del av forberedelsene til oppstart av Goliat
produksjon. Når Goliat kommer i drift og de første reelle analytiske data for produsert
vann foreligger, vil EIF beregnes og videre oppfølging bestemmes.
13.4 Nullutslippsarbeid
Basert på driftserfaring vil virkningsgrad og effektivitet for rensing av produsert vann
bli overvåket og målt og beste praksis vil bli videre utviklet.
Goliat FPSO har et utviklet dreneringssystem for å forhindre oljeog kjemikalieforurenset vann å bli sluppet over bord.
Page 48
ENINO/PRJ/5914020
Utslipp til luft inngår i nullutslippsfilosofien for Goliatfeltet og flere tiltak er
gjennomført for å redusere utslippene. Det største bidraget er elektrifisering av
innretningen slik at deler av kraftforsyningen blir dekket med kraft fra land.
Utnyttelsen av gassturbinen om bord forventes å oppnå en energieffektivitet på over
80 % ved at all avgassvarme utnyttes.
Videre er kilder til diffuse utslipp begrenset ved bl.a. lekkasjesertifisering av ventiler i
prosessanlegget og resirkulering av spylegass og fakkelgass.
13.4 Nullutslippsarbeid
Page 49
ENINO/PRJ/5914020
I dette kapittelet beskrives nærmere hvordan miljørisiko- og beredskapsanalysene er
utført, resultatene fra analysene samt Eni Norges vurdering av og beredskapsløsning
for Goliatfeltet.
14.1 Arbeidsprosesser
Arbeidsprosessene knyttet til datainnsamling, analyser og beslutning om
beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet
på norsk sokkel:
Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon
Etablering av akseptkriterier
Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp
Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning
Fastsetting av dimensjonerende scenario - beskrivelse av rammebetingelser
Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger
vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak
Beredskapsanalyse som grunnlag for vurdering av beredskapsbehov
Dimensjonering av beredskapen - beslutte omfang og innhold i beredskapen
14.2 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og
beredskapsanalysene
Eni Norge har etablert feltspesifikke og installasjonsspesifikke akseptkriterier for
miljørisiko (Eni Norge 2010). Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni Norge har
definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert
som "grad av skade på bestander", uttrykt ved varighet og ulik grad av miljøskade.
Det tas hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det aktuelle
analyseområdet, og den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til
at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte,
sårbare bestander og ressurstyper enn i områder med lavere forekomst av sårbare
miljøressurser. Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gitt i
Tabell 14.1.
Page 50
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.1 Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko. Akseptkriteriene for risiko
for miljøskade ved akutt forurensning.
Som underlag til miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse har Eni Norge
utarbeidet utblåsningsfrekvens, rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra
Realgrunnen og Kobbe i produksjonsfasen (Eni Norge 2014). Frekvenser og rater er
beregnet både for overflate- og sjøbunnsutblåsning. I analysene er det valgt
å modellere med Realgrunnen råolje i et år med høy aktivitet med syv produserende
brønner, en brønnoverhaling og en brønnkabeloperasjon. Valget av Realgrunnen som
dimensjonerende olje er foretatt på bakgrunn av tidligere analyser for både
produksjonsboring og leteboring på Goliatfeltet hvor utslipp av Realgrunnen råolje har
vært mest utslagsgivende i forhold til både miljørisiko og beredskap. Full rate/
varighetsmatrise er lagt til grunn for miljørisikoanalysen.
Det er i miljørisikoanalysen i tillegg definert og modellert fire andre dimensjonerende
fare- og ulykkeshendelser (DFU) med tilhørende utslippsrater, -varigheter og
-frekvenser. De utvalgte DFU-ene omfatter andre typer utslippshendelser enn
utblåsning i forbindelse med driftsfasen av feltet og er basert på QRA-rapporten for
Goliat (Lilleaker Consulting 2013). Tabell 14.2 og Tabell 14.3 gir en samlet oversikt
over rater og varigheter for de definerte DFU-ene som er benyttet i miljørisikoanalysen.
Tabell 14.2 Oversikt over DFU-er. Tabellen viser de respektive utslippsrater, varigheter og
frekvenser benyttet i miljørisikoanalysen. *Se tabell 14.3.
DFU
Rater (Sm3)
Varighet
Overflate (2 rater)*
Overflate (5varigheter)*
Sjøbunn (2 rater)*
Sjøbunn (5varigheter)*
50
3 timer
1,02 x 10-2
500
12 timer
8,91 x 10-4
4. Kollisjon mellom skip
og FPSO med utslipp av
lagertank på FPSO
5 000
12 timer
2,10 x 10-6
5. Totalhavari av FPSO
med utslipp fra
lagertanker
75 00
2 døgn
1,05 x 10-4
1. Utblåsing
2. Utslipp under
lasteoperasjoner
3. Prosesslekkasje
Frekvens
4,47x10-4
Page 51
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.3 Rate- og frekvensfordeling for Goliat ved en utblåsning
Utslippssted
Overflate
Sjøbunn
Fordeling
overflate/
sjøbunn
0.15
0.85
Rate Sm /d
3
1588 (lav)
4920 (høy)
2103 (lav)
4505 (høy)
Varigheter (døgn) og
sannsynlighetsfordeling for de ulike
varighetene
2
5
15
30
50
0.542
0.182
0.157
0.044
0.071
0.435
0.168
0.19
0.082
0.125
Sannsynlighet for
raten
18%
82%
49%
51%
Iht. gjeldende industristandard (Norsk olje og gass 2013a) skal 90 persentil benyttes
for utblåsningsrate og vektet utblåsningsvarighet som dimensjonerende hendelse for
dimensjonering av beredskap for felt under utbygging og drift.
For Goliat har Eni Norge benyttet 100-persentilen for utblåsningsrate da egenskapene
til brønnene på feltet ikke gjør det hensiktsmessig å beregne 90 persentil som følge
av at det er liten variasjon i utblåsningspotensiale mellom brønnene. Raten som er
benyttet er basert på et høyt aktivitetsnivå. Samlet gir dette en konservativ
tilnærming med hensyn til utblåsningsrate. Vektet varighet er fremkommet basert på
en sannsynlighetsfordeling for varighetene av et gitt utblåsningsscenario. Lengste
varighet er satt til 50 dager som tilsvarer forventet tid til avlastningsbrønn er
operativ. Vektet varighet er fremkommet basert på en sannsynlighetsfordeling for
varighetene av et gitt utblåsningsscenario (Tabell 14.4). I modelleringen benyttes 15dagers følgetid etter utslippsslutt, noe som gir en stimuleringstid på hhv. 24 døgn for
overflateutblåsning og 28 døgn for sjøbunnsutblåsning. Tidspunktet er valgt forå
fremstille oljens massebalanse på et tidspunkt etter at selve utblåsningen er opphørt.
Tabell 14.4 Vektet rater og varigheter for ulike utblåsningsscenarier. Vektet rate og
varighetskombinasjon som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for Goliat (Eni Norge
2014). Verdiene oppgitt i parentes er varigheten avrundet til nærmeste heltall.
Utblåsningslokasjon
Overflate
Sjøbunn
Rate (Sm3/d)
4920
4505
Varighet (dager)
9,2 (9)
13,3 (13)
I denne analysen er det benyttet følgende datasett for strøm i OSCAR-simuleringene:
"NS4-ERAI-avg" 3D-strøm med 4x4 km-oppløsning og døgnmidlet, modellert fra
perioden 1998-2005. Datasettet er opparbeidet av Havforskningsinstituttet (HI) og er
behandlet videre av SINTEF. Dette er en oppdatering i forhold til beredskapsanalysen
for produksjonsfasen i 2011 hvor strømdatasettet hadde en oppløsning på 10x10 km.
Det eksisterer to hovedtyper av råoljer på Goliatfeltet; Realgrunnen og Kobbe. Det er
gjennomført fullverdige forvitringsstudier inkludert dispergerbarhet og effektstudier
av dispergering for både Realgrunnen og Kobbe, samt en blanding av de to råoljene:
Page 52
ENINO/PRJ/5914020
Goliat Realgrunnen (Moldestad et al. 2003).
Goliat Kobbe (Sørheim et al. 2008).
Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen) (Sørheim et al. 2008).
Det er ikke registrert forhold som kan påvirke forholdene i reservoarene siden
studiene ble gjennomført og de foreliggende analysene anses derfor som fortsatt
fullt ut gjeldende.
Tabell 14.5 viser utvalgte fysisk-kjemiske egenskaper til de to oljetypene på
Goliatfeltet samt en blanding av de to råoljene. Kobbe er kategorisert som en
parafinsk råolje med lavt innhold av asfaltener, mens Realgrunnen er karakterisert
som en delvis biodegradert olje (naftensk) med egenskaper som grenser til både
parafinske og voksholdige oljetyper.
Tabell 14.5 Utvalgte fysisk-kjemiske egenskaper for Goliatoljene
Sammenligningen viser at Kobbe er en olje med et større innhold av lette
komponenter enn Realgrunnen. Dette vil medføre raskere fordampning av oljen på
overflaten og en noe større utløsning av vannløselige oljekomponenter i vannfasen.
Begge oljene tar opp vann raskt og danner stabile emulsjoner.
Goliatoljene har relativt stort og sammenfallende tidsvindu for bruk av
dispergeringsmiddel, jf. Tabell 14.6. Det er faglig godt grunnlag for å la resultatene
fra analysene for Realgrunnen også gjelde for bruk av dispergering på både Kobbe og
Goliat Blend.
Tabell 14.6 Dispergerbarhetsgrenser for bruk av dispergeringsmiddel. Dispergerbarhet er gitt
for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend.
Dispergerbarhet
Kjemisk dispergerbar
Dårlig kjemisk dispergerbar
Realgrunnen
viskositet 2),
mPas, 5 ºC
< 2000
> 7000
Kobbe
Viskositet 2),
mPas, 5 ºC
< 2300
> 8500
Blend 1)
Viskositet 2)
mPas, 5 °C
< 5000
> 10 000
1. 70 % Kobbe / 30 % Realgrunnen
2. Målt ved skjær 10 s-1
Page 53
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.7 oppsummerer tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel ved forskjellige
vindhastigheter, gitt i antall døgn for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend. Med basis i
egenskapene/tidsvinduene for dispergering, kan samme strategi for bruk av
dispergeringsmiddel benyttes for alle råoljene.
Tabell 14.7 Tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Tidsvindu ved forskjellige
vindhastigheter for oljene Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend.
Realgrunnen
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
Kobbe
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
Blend
Sommer (10 °C)
Vinter (5 °C)
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
5 m/s vind
> 5 døgn
> 5 døgn
10 m/s vind
> 5 døgn
3 døgn
10 m/s vind
4 døgn
3 døgn
10 m/s vind
5 døgn
2,5 døgn
12 m/s vind
5 døgn
2,2 døgn
12 m/s vind
3 døgn
2,3 døgn
12 m/s vind
4 døgn
2 døgn
14.2.5 Vannløselige oljekomponenter
Det er gjennomført kjemisk karakterisering og giftighetsstudier av den vannløselige
fraksjonen (WAF = Water Accommodated Fraction) av Goliat Realgrunnen (Moldestad
et al. 2003) og Goliat Kobbe (Faksness og Altin 2010). I tillegg er målt og teoretisk
(predikert) Hazard Index beregnet.
Resultatene fra Microtox® indikerer at WAF fra Kobbe er mer toksisk enn
Realgrunnen. Ved testing med Calanus finmarchicus (hoppekreps) er forskjellene
mindre mellom de to oljetypene. Ved beregning av teoretisk Hazard Index for WAF fra
Kobbe, viser prediksjonene at Kobbe har noe lavere toksisitet enn Realgrunnen.
Med basis i de analysene som er gjennomført på vannløselige fraksjoner av de to
oljekvalitetene, forventes ingen vesentlig større eksponering av torskeyngel ved bruk
av dispergeringsmiddel på Kobbe sammenlignet med Realgrunnen. Det er derfor
konkludert med at de simuleringene som er gjennomført med basis i Realgrunnen,
også er representative for Kobbe og Goliat Blend.
De viktigste punktene når det gjelder Goliatoljenes egenskaper knyttet til beredskap
kan summeres i følgende:
Goliatoljene danner stabile emulsjoner med relativt lav viskositet. Emulsjonene
er godt egnet for både dispergering og mekanisk bekjemping.
Oljene når en viskositet på 1000 cP relativt raskt, innen 2 timer både sommer
og vinter. Dette gjør oljen egnet til opptak med konvensjonelt NOFO
oppsamlingsutstyr (Transrec overløpsskimmer).
Forventet flaktykkelse for oljeemulsjonen er 3-7 mm.
Page 54
ENINO/PRJ/5914020
Oljen har medium fordampning og ca. 40 % av oljen vil være fordampet etter
fem døgn på sjøen.
Flammepunktet til oljen vil være under 60 °C (grense for lagring i tanker) og
utgjøre en eksplosjonsfare i opptil 0,75 time (under 1 time) om vinteren (5 °C)
og 10 m/s.
Det lave stivnepunktet indikerer at oppsamlet emulsjon ikke vil ha tendens til
å stivne i lagringstanker.
14.3 Drift og spredning av olje
14.3.1 Modellverktøy og inngangsdata
Oljedriftsmodellen som er anvendt er SINTEFs Oil Spill Contingency And Responsemodell (OSCAR) (SINTEF 2012). Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som
beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje samt olje
nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor
oljen kan forventes å spres.
Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon med posisjon 71° 18,7' N,
22° 15,2' E (Goliatfeltet), og et havdyp på 336 m. Spredningsberegningene for DFU 1
av olje er gjennomført for fem varigheter og to utblåsningsrater for både overflate og
sjøbunn, jf. 14.2.2 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner
i vind og havstrømmer gjennom året.
For de øvrige fire DFU-ene (2-5) er det kun gjennomført modelleringer for overflateutslipp da disse primært omfatter situasjoner med utslipp direkte til sjøoverflaten.
For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (gass/olje-forhold) lik
62 Sm3/Sm3 for utslipp fra Goliatfeltet. Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene
som driver oljen opp til overflaten er metan. De statistiske oljedriftsresultatene er
presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på 10×10 km og med
fordeling på de fire årstidene. Alle modelleringene er gjennomført uten effekt av
oljevernberedskap.
Influensområdene gitt en utblåsning fra hhv. overflate og sjøbunn fra feltet i de ulike
sesongene er presentert i Figur 14.1 og Figur 14.2. Det markerte området viser ikke
omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres av >1 tonn
olje i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver
sesong.
Page 55
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.1 Influensområde sjø gitt en sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for treff av >1
tonn olje i 10×10 km sjøruter i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte
området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området som berøres i
≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Page 56
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.2 Influensområde sjø gitt en overflateutblåsning. Sannsynligheten for treff av > 1
tonn olje i 10×10 km sjøruter i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
Page 57
ENINO/PRJ/5914020
Influensområdene indikerer relativt små forandringer mellom sesongene gitt en
overflateutblåsning eller en sjøbunnsutblåsning. Influensområdet, gitt en
overflateutblåsning, er potensielt størst i utstrekning om vinteren. Influensområdet
hvor sannsynligheten er større enn 50 % (oransje til rødt i figurene), for > 1 tonn
olje, er konsentrert i østlig retning fra Goliatfeltets lokasjon for både overflate- og
sjøbunnsutblåsningen. Influensområdet har en mer østlig utbredelse sammenliknet
med tidligere gjennomførte analyser. Dette skyldes både bruk av en annen
oljedriftsmodell, OSCAR, mens OILTRAJ ble benyttet i tidligere analyse (DNV 2008b),
og nytt datasett med høyere oppløsning for både vind og strøm.
Figur 14.3 viser sannsynligheten for stranding av olje langs kysten gitt en sjøbunnsutblåsning fra Goliat, med ≥ 5 % treffsannsynlighet av ≥ 1 tonn olje per 10 × 10 km
kystrute. Figuren viser at treffsannsynligheten ligger hovedsakelig mellom 5-35 %, og
er konsentrert i kystområdene øst for Goliat. Resultater for overflateutblåsning er ikke
presentert da sjøbunnsutblåsning er dimensjonerende for beredskapen. Det refereres
til miljørisikoanalyse (DNV GL 2014) for resultater fra overflateutblåsning.
Figur 14.4 viser konsentrasjon av THC (totalt hydrokarbon) i vannsøylen etter sjøbunnsutblåsning fra Goliat. Det er vist THC-konsentrasjoner i vannsøylen ≥ 100 ppb
per 10×10 km rute, som er den nedre effektgrensen for fiskeegg og larver. Resultater
for THC-konsentrasjon i vannsøylen etter overflateutblåsning fra Goliat er ikke
presentert her da sjøbunnsutblåsning gir størst influensområde. Det refereres til
miljørisikoanalyse (DNV GL 2014) for resultater fra overflateutblåsning.
For en nærmere redegjørelse for oljedriftsberegningene for de øvrige fire DFU-ene
vises det til miljørisikoanalysen (DNV GL 2014). DFU 4 har tilnærmet likt
influensområde som DFU 1, mens de øvrige har et signifikant mindre
påvirkningsområde.
Page 58
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.3 Influensområde kyst gitt en sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for treff av mer
enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter i hver sesong. Influensområdet er basert på alle
Page 59
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.4 Influensområde vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning. Beregnet gjennomsnittlige
THC konsentrasjoner (≥ 100 ppb) i 10 × 10 km sjøruter i hver sesong. Influensområdet er
basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at
det markerte området ikke viser omfanget av en enkelt oljeutblåsning, men er det området
som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver
sesong.
Page 60
ENINO/PRJ/5914020
14.4 Miljørisiko
Naturressurser i influensområdet til Goliatfeltet er godt beskrevet og dokumentert
gjennom flere rapporter, jf. kapittel 4 Miljøforhold og naturressurser.
Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke
naturressurser som representerer de største miljøkonsekvensene ved akutte
oljeutslipp fra Goliatfeltet. Verdsatte økosystem-komponenter (VØK-er) er definert og
valgt ut iht. veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF/NOFO 2007).
Tabell 14.8 viser de utvalgte VØK-ene som er inkludert i miljørisikoanalysen for
Goliatfeltet.
Tabell 14.8 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliatfeltet. Datakilder er
Artsdatabanken (2010) og SEAPOP (2012, 2013).
Navn
Alke
Alkekonge
Gråmåke
Havhest
Havsule
Krykkje
Lomvi
Lunde
Polarlomvi
Polarmåke
Svartbak
Alke
Fiskemåke
Gråstupedykker
Havelle
Havhest
Havsule
Islom
Krykkje
Laksand
Lomvi
Lunde
Polarlomvi
Polarmåke
Praktærfugl
Siland
Sjøorre
Smålom
Stellerand
Storskarv
Svartand
Svartbak
Teist
Toppskarv
Ærfugl
Havert
Steinkobbe
Torsk
Lodde
Habitat
Latinsk navn
Alca torda
Alle alle
Larus argentatus
Fulmarus glacialis
Morus bassanus
Rissa tridactyla
Uria aalge
Fratercula arctica
Uria lomvia
Larus hyperboreus
Larus marinus
Alca torda
Larus canus
Podiceps grisegena
Clangula hyemalis
Fulmarus glacialis
Morus bassanus
Gavia immer
Rissa tridactyla
Mergus merganser
Uria aalge
Fratercula arctica
Uria lomvia
Larus hyperboreus
Somateria spectabilis
Mergus serrator
Melanitta fusca
Gavia stellata
Polysticta stelleri
Phalacrocorax carbo
Melanitta nigra
Larus marinus
Cepphus grylle
Phalacrocorax aristotelis
Somateria molissima
Phoca vitulina
Halichoerus grypus
Gadus morhua
Mallotus villosus
-
Rødlista
VU
LC
NT
LC
EN
CR
VU
VU
LC
VU
NT
LC
LC
NT
LC
LC
EN
LC
CR
VU
VU
LC
NT
LC
VU
LC
LC
LC
VU
LC
LC
VU
LC
LC
LC
-
Tilhørighet
Pelagisk sjøfugl
(åpent hav)
Kystnær sjøfugl
Marine Pattedyr
Fisk
Strand
NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet, VU – Sårbar, LC – Livskraftig
14.4 Miljørisiko
Page 61
ENINO/PRJ/5914020
Sjøfugl
Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnær sjøfugl da det
benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse
artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestanden som oppholder seg rundt
hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Sjøfugl-datasettene for
regionen Barentshavet er benyttet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP
(2013) og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP (2012).
Marine pattedyr
Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de
samler seg i kolonier i kystnære områder. Haverten er sårbar under hårfellingen i
februar-mars, mens steinkobben har kaste-/hårfellingsperiode i juni-august. Oter har
høy sårbarhetsverdi hele året. Det er valgt å gjennomføre risikoberegninger for
havert, steinkobbe og oter i den foreliggende analysen. Datasettene som er benyttet
for havert og steinkobbe er hentet fra DN & HI (2007) og for oter fra Bjørn (2000).
Fisk
Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype,
nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen samt
varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er
generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus i miljørisikoanalysen satt på
fisk. Egg og larver kan være sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel
(større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd
med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter oljeutslipp.
For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har
størst skadepotensial for akutte oljeutslipp. Goliatfeltet ligger i Barentshavet og det er
valgt å analysere for gyteprodukter av torsk og lodde. Datasettet for torsk er hentet
fra Vikebø et al. (2009) og for lodde fra Eriksen et al. (2006).
Strand
En utblåsning fra Goliat kan berøre finnmarkskysten, og det er derfor gjennomført
skadebaserte analyser for strand med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten.
Datasettene for strandhabitat er hentet fra DNV (2006).
På bakgrunn av substrattype, habitat og eksponering for vind, bølger og tidevann kan
kystens sensitivitet for olje beregnes. Sårbarhetsindeksen 1-3 benyttes, hvor
sårbarhet 3 er mest sårbart. Denne indeksen bygger på prinsipper om at et
kysthabitat er sårbart for olje på grunnlag av type substrat og type flora/fauna i
habitatet. I OLFs MIRA-metode (OLF 2007) er det standard å benytte
sårbarhetsindeksen S1-S3.
Page 62
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.5 viser prosentvis fordeling av de tre sårbarhetsklassene i 10 x 10 km ruter
langs finnmarkskysten. Denne fordelingen er benyttet videre i risikoanalysen for
strandhabitater. Den mest dominerende strandtypen innen analyseområdet er
strandberg som hovedsakelig forekommer i eksponerte områder (DNV 2006). Dette er
en strandtype med lav sårbarhet.
Figur 14.5 Sårbare strandområder i influensområdet til Goliat. Strandområder innenfor hhv.
sårbarhetsindeks 1, 2 og 3 innen Goliat analyseområde.
Eksempelområder
Eksempelområdene er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet
av miljøprioriterte lokaliteter og som setter strenge krav til oljevernberedskapen. For
eksempelområdene er det utarbeidet detaljerte planer for bekjemping av akutt
oljeforurensning.
Følgende eksempelområder er identifisert innen influensområdet til et potensielt
utslipp fra Goliat og er vist i Figur 14.6:
Sørøya nordvest i Hammerfest kommune
Ingøy i Måsøy kommune
Hjelmsøy i Måsøy kommune
Gjesværstappan i Nordkapp kommune
Sværholtklubben Nordkapp og Lebesby kommuner
Nordkinn i Lebesby og Gamvik kommuner
Page 63
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.6 Eksempelområder innen influensområdet til Goliat
I dette kapittelet presenteres resultatene av miljørisikoanalysen for Goliat i et år med
høy aktivitet under produksjonsfasen, jf. kapittel 14.2.2 Dimensjonerende fare- og
ulykkeshendelser
Det er gjennomført skadeberegninger for ulike miljøressurser som kan tenkes å bli
berørt gitt et akuttutslipp av olje fra Goliat basert på MIRA-metodikken (OLF 2007).
Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og
resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: marsmai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar).
Resultater presenteres for arten som har høyest sesongvis utslag.
Miljørisikoen på årsbasis er oppsummert i Figur 14.7 for hver VØK-gruppe (sjøfugl i
åpent hav, kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat). Resultatene er
presentert som andel av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier og presenteres for
de ulike VØK-kategorier hvor bidraget knyttet til DFU-ene er illustrert.
Page 64
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.7 Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene. Miljørisiko er vist i et høyaktivitetsår ved
Goliat og er fremstilt som andel av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier.
Pelagisk sjøfugl er mest utsatt ettersom artene tilhørende denne VØK-kategorien
oppholder seg i området nær den identifiserte utblåsningslokasjonen og dermed i
områder det potensielt vil befinne seg olje hvis en utblåsning eller et annet
lekkasjeutslipp inntreffer. Alke er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap om
våren, sommeren og vinteren, mens havsule har høyest bestandstap i høstsesongen.
Miljørisikonivået for Goliat er beregnet å være høyest for pelagisk sjøfugl med en total
risiko på 7,9 % av det feltspesifikke akseptkriteriet for moderat miljøskade. De
høyeste bidragene er fra henholdsvis DFU 1 (4,1 %) og DFU 3 (2,7 %).
For alvorlig miljøskade utgjør pelagisk sjøfugl det største bidraget av det feltspesifikke
akseptkriteriet med totalt 4,6 %, der de største bidragene er fra hhv. DFU 1 (3,0 %)
og DFU 4 (1,6 %).
Resultatene viser begrenset stranding, noe som innebærer mindre oljeeksponering for
kystnær sjøfugl og strandhabitat. Dette fører til en relativ lav miljøkonsekvens i
strandsonen. Av de kystnære sjøfuglene har lomvi høyest sannsynlighet for
bestandstap om våren og sommeren, islom har høyest om høsten og praktærfugl har
høyest i sommersesongen.
Tapsandelene for de marine pattedyrene er også på et lavt nivå. Oter har høyest
sannsynlighet for bestandstap i vår-, sommer- og vintersesongene, mens havert har
høyest bestandstap i høstsesongen.
Page 65
ENINO/PRJ/5914020
Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra Goliat
viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene for hverken
torsk eller lodde. Mulige konsekvenser anses derfor som svært lave.
Miljørisikobidrag fra DFU 1 er totalt høyere sammenlignet med bidragene fra de øvrige
DFU-ene. Dette skyldes i hovedsak et større utbredelsesområde.
Miljørisikoen er generelt høyest under vår- og sommermånedene både for pelagiske
og kystnære sjøfuglarter på grunn av hekkesesongen når en større andel av
bestandene er innenfor et potensielt influensområde.
Analyseresultatene som legges til grunn i denne rapporten viser samlet at
miljørisikoen for planlagt aktivitetsnivå på feltet er innenfor Eni Norges feltspesifikke
akseptkriterier (høyest risiko på 7,9 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade).
Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med aktiviteten ved
Goliat er akseptabel sammenlignet med Eni Norges akseptkriterier for feltspesifikk
risiko.
14.5 Beredskap mot akutt forurensning
DFU for å analysere beredskapsbehovet er tap av brønnkontroll/utblåsninger fra hhv.
sjøoverflate og havbunn. Dimensjonerende oljetype er Goliat Realgrunnen, jf. kapittel
14.2.3 Goliatoljenes fysiske og kjemiske egenskaper.
I praksis oppnår ett enkelt tiltak aldri en effektivitet på 100 % og beredskapsstrategien omfatter derfor etablering av flere barrierer. I tillegg til bekjemping på
åpent hav, omfatter dette å bekjempe eventuell olje i kystområder, samt bekjemping
av olje som har strandet. Barriereinndeling som benyttes i denne analysen er (Norsk
olje og gass 2013):
Barriere 1: Bekjemping på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs
drivbanen (funksjon B)
Barriere 2: Bekjemping i kystsonen
Barriere 3: Bekjemping og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje
(funksjon A), og oppsamling av stasjonær (strandet) olje på land (funksjon B).
Eni Norge har satt følgende ytelseskrav til barrierene:
Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne
håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av
dimensjonerende rate (jf. kapittel 14.2.2 Dimensjonerende fare- og
ulykkeshendelser), med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95
persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder
identifisert i miljørisikoanalysen.
Page 66
ENINO/PRJ/5914020
Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95 persentil
emulsjonsmengde inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt
til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode.
Minimum responstid skal være lik 95-persentilen av minste drivtid til land.
Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe
innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg
skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde
som beregnes strandet innenfor kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og
bekjempingsmetoder. Responstiden skal være kortere enn 95 persentil av
korteste drivtid til land.
Som grunnlag for å vurdere beredskapsbehov i barriere 1A og 1B (åpent hav) er det
benyttet tre metodiske tilnærminger;
1. Effektberegnet mekanisk systembehov iht. "Veiledning for miljørettede
beredskapsanalyser" (OLF/NOFO 2007, Norsk olje og gass 2013)
2. Stokastisk modellering av ulike tiltaksalternativer
3. Modellering av enkeltscenario.
Studien av enkeltscenarioet er gjennomført som en NEDRA-analyse (Net Environment
Damage and Response Assement) som, sammen med resultatene fra de stokastiske
simuleringene, gir grunnlag for å fastsette beredskapsnivået og for utarbeidelse av
generiske aksjonsplaner for de relevante utslippsscenarioene.
Resultatene fra de stokastiske OSCAR-modelleringene er igjen benyttet til beregning
av beredskapsbehov for barriere 2 og 3 (kyst og strandsone). Beregningene for
beredskapsbehov i barrierene 2 og 3 er gjennomført med metodikk for
dimensjonering av oljevernberedskap i kyst- og strandsonen (NPS 2011).
14.5.2 Beredskapsbehov i barriere 1A og 1B (åpent hav)
Effektberegnet systembehov
Effektberegnet systembehov er basert på sesongvis inndeling, hhv. sommer (marsaugust) og vinter (september-februar). Resultatene fra beregningene med «NOFOkalkulator» er presentert i Tabell 14.9. Antall NOFO-systemer rundes opp til
nærmeste heltall for å møte kravet om å kunne håndtere lik eller større mengde
emulsjon som tilflyter barrieren.
Page 67
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.9 Beregnet systembehov for mekanisk oppsamling. Systembehovene gjelder for
barriere 1A og 1B i sommer- og vinterperioden for hhv. overflate- og sjøbunnsutslipp i
forbindelse med produksjon på Goliat.
Sommer (mars – august)
Overflate
Sjøbunn
Systembehov i barriere 1a
3
2
Systembehov i barriere 1b
2
2
Gjennomsnittlig systemeffektivitet for begge barrierene i perioden 63%
63%
Emulsjon i barriere 1a (2 timer etter utslippets start)
5845 Sm3/d
5352 Sm3/d
Emulsjon i barriere 1b uten effekt av mekanisk opptak i barriere 1a (12
timer etter utslippets start)
9198 Sm3/d
8422 Sm3/d
Emulsjon i barriere 1b med effekt av mekanisk opptak i barriere 1a
3403 Sm3/d
3116 Sm3/d
Systembehov i barriere 1a
3
3
Systembehov i barriere 1b
3
3
Gjennomsnittlig systemeffektivitet i perioden
41%
41%
Emulsjon i barriere 1a (2 timer etter utslippets start)
6962 Sm3/d
6375 Sm3/d
Emulsjon i barriere 1b uten effekt av mekanisk opptak i barriere 1a (12
timer etter utslippets start)
8856 Sm3/d
8109 Sm3/d
Emulsjon i barriere 1b med effekt av mekanisk opptak i barriere 1a
5217 Sm3/d
4777 Sm3/d
Vinter (september – februar)
Page 68
ENINO/PRJ/5914020
For overflateutblåsning er det behov for:
Tre NOFO-systemer i barriere 1A i begge sesongene
Tre NOFO-systemer i barriere 1B om vinteren og to NOFO-systemer på
sommeren
For sjøbunnsutblåsning er det behov for:
To NOFO-systemer i barriere 1A i sommersesong og tre NOFO-systemer
vintersesong
To NOFO-systemer i barriere 1B i sommersesong og tre NOFO-systemer i
vintersesong
Forskjellen i systembehov mellom sesongene kommer fra forskjell i vær og
operasjonelt lys som begrenser systemeffekten om vinteren.
Det beregnete systembehovet med «NOFO-kalkulator» er et supplement til
beredskapsmodellering i OSCAR, og belyser systembehovet i barriere 1A og 1B
forutsatt kun mekanisk oppsamling.
Beredskapssystemene med tilhørende responstider som er benyttet i OSCARsimuleringene er vist i Tabell 14.10. Det er vektlagt at modellerte ressurser er reelt
tilgjengelige med realistiske responstider og systemoppsett.
Tabell 14.10 Beredskapssystemer benyttet i OSCAR-modelleringene. Systemene 1-3 og 6-8
er benyttet i modelleringen med kjemisk dispergering (DNV GL/SINTEF/Acona 2014).
System nr. (ankomstrekkefølge)
Beredskapsfartøy
Slepebåt
Responstid
(timer)
1
Eni Norge AS standbyfartøy
Eni Norge AS
2
2
Eni Norge AS forsyningsfartøy med
utstyr
Eni Norge AS
16
3*
NOFO Haltenbanken
(Stril Poseidon)
Fiskefartøy
39
4
NOFO Sandnessjøen
Fiskefartøy
44
5
NOFO Kristiansund
Fiskefartøy
57
6
NOFO Troll/Oseberg
(Havila Runde)
Fiskefartøy
59
7
NOFO Tampen
(Stril Herkules)
Fiskefartøy
59
8
NOFO Troll/Oseberg
(Havila Troll)
Fiskefartøy
60
*I sommerhalvåret ankommer dispergeringsfly fra OSRL som system nummer 3 med
responstid på 24 timer
Page 69
ENINO/PRJ/5914020
I de statistiske analysene er det modellert med åtte ulike tiltaksalternativer for to
perioder, mars-august (sommer) og september-februar (vinter) med ulike antall og
kombinasjoner av systemer for mekanisk bekjemping og dispergering, jf. Tabell 14.11
og Tabell 14.12.
Tabell 14.11 Beskrivelse av tiltaksalternativer modellert for sommersesongen
Taktikk
System
Nr.1
System
Nr.2
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
System
Nr.3
40 m3 disp.
væske +
Mek.
mek.
opptak
opptak
etter 48h
0
Tiltaksalternativ
System
Nr.4
System
Nr.5
Mek.
opptak
System
Nr.6
System
Nr.7
System
Nr.8
FLY
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
Maks. 840
m3 disp.
væske/ 48
turer
-------- Ingen beredskap --------
1
X
--
--
--
--
--
--
--
--
2
X
X
--
--
--
--
--
--
--
3
X
X
X
--
--
--
--
--
X
4
X
X
X
X
--
--
--
--
X
5
X
X
X
X
X
--
--
--
X
6
X
X
X
X
X
X
--
--
X
7
X
X
X
X
X
X
X
--
X
8
X
X
X
X
X
X
X
X
X
System
Nr.8
FLY
Tabell 14.12 Beskrivelse av tiltaksalternativer modellert for vintersesongen
System
Nr.1
System
Nr.2
150 m3
disp.
væske +
mek.
opptak
etter 144h
150 m3
disp.
væske +
mek.
opptak
etter 144h
1
X
--
--
--
--
--
--
--
--
2
X
X
--
--
--
--
--
--
--
3
X
X
X
--
--
--
--
--
--
4
X
X
X
X
--
--
--
--
--
5
X
X
X
X
X
--
--
--
--
6
X
X
X
X
X
X
--
--
--
7
X
X
X
X
X
X
X
--
--
8
X
X
X
X
X
X
X
X
--
Taktikk
System
Nr.3
100 m3
disp.
væske +
mek.
opptak
etter 96h
Tiltaksalternativ
0
System
Nr.4
Mek.
opptak
System
Nr.5
Mek.
opptak
System
Nr.6
System
Nr.7
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
50 m3 disp.
væske +
mek.
opptak
etter 48h
50 m3 disp.
væske +
Ingen fly i
mek.
vinteropptak
sesong
etter 48h
-------- Ingen beredskap --------
Figur 14.8 (sommersesong) og Figur 14.9 (vintersesong) viser massebalansen for et
dimensjonerende overflateutslipp ved endt simulering (dag 24) med og uten
beredskapstiltak i barriere 1A og 1B (åpent hav).
Page 70
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.8 Massebalanse for alle overflatescenarioer for sommersesong. Massebalanse er gitt
ved endt simulering, 24 døgn etter utslippsstart og 15 døgn etter utslippsslutt.
Page 71
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.9 Massebalanse for alle overflatescenarioer for vintersesong. Massebalanse er gitt
ved endt simulering, 24 døgn etter utslippsstart og 15 døgn etter utslippsslutt, for
vintersesong.
Page 72
ENINO/PRJ/5914020
Med beredskapstiltak viser resultatene generelt god korrelasjon mellom bekjempet
olje og reduksjon i strandingsandel, samt reduksjon i oljeandel på sjøoverflaten.
Andel olje som samles opp mekanisk framkommer direkte i figuren, mens effekten av
kjemisk dispergering er fordelt på flere kategorier, hhv. dispergert, oppløst og
nedbrutt. Resultatene viser at uten beredskapstiltak (tiltaksalternativ 0) vil
mesteparten av oljen enten fordampe (sommer 40,3 % og vinter 39,7 %) eller
dispergere naturlig (sommer 26,2 % og vinter 29,0 %). Biologisk nedbrytning
forventes å utgjøre 22,7 % (sommer) og 24,8 % (vinter) av det totale utslippet. Av
gjenværende olje er 3,1 % på overflaten i sommersesong sammenlignet med 0,8 % i
vintersesongen. Prosentandel som strander, uten bruk av tiltak, er modellert til 4,0 %
og 1,9 % av utslippets totale volum, for hhv. sommer og vinter.
I sommersesongen viser modelleringene god effekt av beredskapstiltakene spesielt
for tiltaksalternativene som omfatter bruk av dispergering fra fly i kombinasjon med
dispergering fra fartøy og mekanisk bekjemping. Som det framgår i Figur 14.8 viser
modelleringsresultatene markert variasjon i stranding mellom tiltaksalternativ 0-3,
mens alternativ 3-8 viser liten variasjon for alle scenarioene.
For vinterperioden (Figur 14.9), er det modellert med dispergeringspåføring fra fartøy
i kombinasjon med mekanisk bekjemping. Tendensen er den samme som for
sommersesongen, men det er noe høyere strandingsandel og oljemengde på
sjøoverflaten. Dette indikerer generelt en noe lavere effekt av beredskapstiltak enn
sommerstid, men forskjellene er små.
Mekanisk bekjemping viser en relativt jevn, men begrenset økning i oppsamlet
mengde med økende antall systemer. Det kan se ut som om kjemisk dispergering har
relativ begrenset effekt, ettersom summen av olje som enten er dispergert, oppløst
eller nedbrutt endres lite med økende antall systemer. Ser man nærmere på
kategorien nedbrutt olje, ser man likevel at denne øker markert med økende antall
systemer, en effekt som sannsynligvis må tilskrives kjemisk dispergering.
Tilsvarende analyser er gjennomført med dimensjonerende rate og varighet for
sjøbunnsutslipp med de samme trendene som for overflateutslipp. Sammenlignet med
overflateutslipp medfører undervannsutslippet gjennomgående mindre stranding,
mindre olje på overflaten, men mer olje som er dispergert, oppløst og nedbrutt i
vannmassen. Oljemengden som er oppløst øker markert. Dette er som forventet ved
et sjøbunnsutslipp.
Page 73
ENINO/PRJ/5914020
14.5.2.3 Resultat av modellering av enkeltscenario med NEDRAtilnærming
Som en del av beredskapsanalysen har det blitt brukt metodikk med NEDRAtilnærming (Sørheim et al. 2010) for ytterligere å belyse bruk av dispergeringsmiddel
på Goliatfeltet.
Analysen ble utført for ett enkeltscenario basert på 95-persentilen for strandet
mengde olje fra de stokastiske simuleringene utført av DNV GL/SINTEF/Acona (2014).
Ved å velge et sommerscenario er det forventet at i dette tidsrommet vil det være
størst mulig påvirkning av oljeutslipp på naturressurser både i vannsøylen og
fordeling av sjøfugl på havoverflaten. Det presiseres at NEDRA-tilnærmingen omfatter
en beregning av skadepotensial på fiskeegg/larver ("Critical Body Residue") og sjøfugl
(sveipet/påvirket areal og oljefilmtykkelse) og representerer ulike metodikker
sammenlignet med miljørisikoanalyse (OLF 2007). Hensikten med NEDRAtilnærmingen er å vurdere effekten av dispergeringsmiddel med bruk av ulike
responsstrategier for det dimensjonerende scenarioet.
Resultatene fra den scenariobaserte beredskapsanalysen viser at bruk av dispergering
og spesielt flypåføring, bidrar til å redusere oljen fra havoverflaten med en stor
reduksjon i påvirket overflateareal, jf. Figur 14.10.
Figur 14.10 Sveipet/påvirket areal på overflaten for overflateutslipp. Sveipet/påvirket areal
(km2) på overflate med filmtykkelse større enn 0,1 mm for overflateutslipp (4920 m3 over 9
døgn) for tiltaksalternativene 1-8 for sommerscenario. Tiltaksalternativ 0 innebærer ingen
respons.
Page 74
ENINO/PRJ/5914020
Massebalansene fra den scenariobaserte analysen viser god overenstemmelse med
resultater (massebalanser) fra de stokastiske analysene for overflateutslipp utført for
sommerhalvåret (Figur 14.11), men det er en høyere andel olje som når kystlinjen for
enkeltscenarioet hvor 95-persentilen for strandet mengde olje er valgt. Derfor vil
andelen av mengde olje på strand være større for dette enkeltscenarioet
sammenlignet med de stokastiske simuleringene. Trenden er likevel sammenlignbar,
hvor mengde olje som når strand reduseres ved å gå fra 2 til 3 fartøysystemer samt
fly.
Figur 14.11 Oppsummering av massebalanse for de ulike scenarioene. Oppsummering av
massebalanse etter 24 dagers stimuleringstid for ingen tiltak (tiltaksalternativ 0) samt
tiltaksalternativene 1-8.
Eksponering i vannsøylen viser at andel berørte torskeyngel ligger svært lavt, med
0,9 % sannsynlighet for at det oppstår en dødelighet større eller lik 1 %. Resultatene
fra eksponering av sjøfugl er i overenstemmelse med effekt av bestandstap med
oljevernberedskap utført med stokastiske simuleringer hvor det er en signifikant
reduksjon av skadepotensialet for sjøfugl med anvendelse av økt antall
beredskapssystemer.
Det forventes ikke at dispergeringsstrategien på vinterhalvåret vil påvirke en større
andel av naturressurser i vannsøylen sammenlignet med et sommerscenario. Fra
oktober-desember bunnslår torsken og den pelagiske perioden vil være over, og
voksen fisk antas i liten grad å påvirkes av oljeforurensning i vannsøylen.
14.5.2.3 Resultat av modellering av enkeltscenario med NEDRA-tilnærming
Page 75
ENINO/PRJ/5914020
14.5.3 Resultat av beregningene av beredskapsbehov i barriere 2
og 3
Beregningene er gjennomført med metodikk for dimensjonering av oljevernberedskap
i kyst- og strandsonen (NPS 2011). Dimensjonerende emulsjonsmengde for kyst- og
strandberedskapen er definert som 95 persentil av strandet emulsjonsmengde etter
effekt av beredskapstiltakene i barriere 1A og 1B. Siden det er overflateutslipp i
vinterhalvåret som gir størst strandet mengde, har Eni Norge lagt dette til grunn for
dimensjoneringen. Modelleringsresultatene viser markert variasjon i stranding mellom
tiltaksalternativ 0-3, mens alternativ 3-8 viser mindre variasjon for alle scenarioene.
Gjennomsnittet fra tiltaksalternativ 3-8 er derfor valgt som dimensjonerende
strandingsmengde.
Dimensjonerende drivtid til land er definert som 95-persentilen av korteste modellerte
drivtid til land. Drivtiden til land er generelt noe lengre enn ved tidligere
oljedriftsanalyser for Goliat, noe som med stor sannsynlighet skyldes høyere
oppløsning i strømdatasettet som er benyttet i foreliggende modellering med større
innflytelse av kystnær strøm. En oversikt over dimensjonerende drivtider og
emulsjonsmengder for barriere 2 og 3 er vist i Tabell 14.13.
Tabell 14.13 95-persentil for strandet oljeemulsjon og drivtid til land. Dataene presenteres
for sommer og vinter og blir brukt for beredskapsberegninger for barrierene 2 og 3.
Scenario
Sesong
Emulsjon strandet
(tonn)
Drivtid til land
(døgn)
95 persentil
Overflateutslipp
Sjøbunnsutslipp
Sommer
854
3.4
Vinter
5079
2.5
Sommer
3246
3.5
Vinter
4485
3.5
Beregningen viser at det for barriere 2 er behov for en Innsatsgruppe Kyst (IGK) med
en opptakskapasitet tilsvarende ett kystsystem i sommerhalvåret og syv kystsystem i
vinterhalvåret. Forskjellene i dimensjoneringsbehovet mellom sommer og
vintersesong skyldes at det generelt er større emulsjonsmengder som driver inn til
kyst og strandsonen i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret samt lavere effektivitet av
den havgående beredskapen.
For barriere 3a (strand akutt) viser beregningen behov for ett lag sommerstid og seks
lag i vinterperioden.
Beregningene for barriere 3 b (strandrensing) tilsier et behov for 5350 dagsverk i
sommerperioden, og 21 804 dagsverk i vinterperioden. Dette tilsvarer to
innsatsgrupper sommerstid og elleve i vintersesongen, forutsatt en varighet på
strandrensingen på hhv. 107 og 111 arbeidsdager, se Tabell 14.14.
Tabell 14.15 viser beregnet effekt av de ulike innsatsenhetene i barriere 2 og 3, og
reduksjonen i emulsjonsmengde mellom barrierene.
Page 76
14.5.2.3 Resultat av modellering av enkeltscenario med NEDRA-tilnærming
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.14 Beregnet kapasitets- og ressursbehov i barriere 2 og 3. Beregninger er basert
på dimensjonerende emulsjonsmengde (overflateutslipp).
Tabell 14.15 Beregnet effekt av innsatsenheter på volum av oljeemulsjon. Beregning gjelder
for overflateutslipp.
Barriere 2
Influensområdet for
Goliat
vurdert
samlet
Barriere 3
Mengde inn i
barrieren
Oppsamlet
mengde IG Kyst
Mengde inn i
barrieren
IG Strand Akutt
IG Strand
(tonn emulsjon)
(tonn emulsjon)
(tonn emulsjon)
Oppsamlet mengde
(tonn emulsjon)
Strandet mengde
(tonn emulsjon)
Sommer
853
427
213
107
107
Vinter
5079
2540
1270
635
635
På bakgrunn av gjennomførte analyser, kan det diskuteres hva som er den optimale
dimensjoneringen for barriere 1 (åpent hav). Forskjellene er relativt små mellom de
ulike tiltaksalternativene 3-8. Kapasitetsmessig vil seks mekaniske NOFO-systemer
fullt ut tilfredsstille ytelseskravene gjennom hele året. Fordi sjøfugl på åpent hav og i
kystsonen er mest utslagsgivende mht. miljørisiko, vil tiltak som bidrar til effektiv
fjerning av olje fra havoverflaten ha en positiv innvirkning på reduksjon av miljørisikoen. I denne forbindelse viser de stokastiske analysene at dispergering har god
effekt. Dette støttes av den NEBA-baserte analysen av enkeltscenarioet. Samtidig
viser analysene at den økte konsentrasjonen i vannsøylen som følge av dispergering,
ikke fører til en målbar effekt på bestandsnivå på fisk. Eni Norge ønsker derfor å
legge til rette for aktiv bruk av dispergering som bekjempingsmetode, samtidig som
den mekaniske bekjempingskapasiteten opprettholdes. Dette gir en god robusthet
både i forhold til kapasitet og valg av bekjempingsstrategi. Dispergeringskapasiteten
planlegges dekket av Eni Norge-disponerte fartøyer (System 1 og 2), fartøyene i
områdeberedskapen på Haltenbanken og Troll-Oseberg, System 3b og System 6.
Alle de nevnte systemene er fartøysbaserte og tilrettelagt for både dispergering og
mekanisk oppsamling. I tillegg ønsker Eni Norge å planlegge med bruk av
dispergering fra fly fra OSRL, System 3a, i sommerhalvåret. Sistnevnte har i
analysene vist god effekt mht. til reduksjon av olje på sjøoverflaten med tilsvarende
reduksjon av miljørisiko. Responstiden for første dispergeringssystem er satt til
2 timer og fullt utbygd dispergeringskapasitet i barriere 1 er satt til 60 timer.
14.5.3 Resultat av beregningene av beredskapsbehov i barriere 2 og 3
Page 77
ENINO/PRJ/5914020
NOFO-systemer for mekanisk oppsamling planlegges dekket av seks helårlige
systemer. Responstid for første system er satt til 2 timer og fullt utbygd barriere skal
være etablert innen korteste drivtid til land som iht. analysene er 60 timer.
Eni Norge ønsker å presisere at systemene 1, 2, 3 og 6 dekker både mekanisk
bekjemping og dispergering og vil ikke kunne gjennomføre begge operasjoner
samtidig. Valg av aksjonsstrategi vil bl.a. være avhengig av værhold og derfor være
situasjonsbetinget. De generiske aksjonsplanene og utfylt kontroll- og
beslutningsskjema for dispergering vil danne grunnlaget for valg av aksjonsstrategi.
For barriere 2 vil Eni Norge videreføre den stående beredskapsløsningen for
Innsatsgruppe Kyst (IGK) med opptakskapasitet tilvarende syv kystsystemer inklusive
støttefunksjoner som støttefartøy, dedikerte fjernmålingsressurser og mellomlagringsenheter for oljeemulsjon. Dette ligger godt innenfor de ressursene som
allerede er etablert og videreutviklet av Goliatlisensen i Finnmark.
For barriere 3 vil Eni Norge videreføre eksisterende konsepter som er utviklet og
implementert for produksjonsboringen i form av Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA)
og Strandrensing. For IGSA bør kapasiteten i vinterhalvåret, basert på denne
analysen, øke tilsvarende ett lag i forhold til dagens løsning.
Når det gjelder strandrensing viser analysene et større ressursbehov i vinterhalvåret
enn i sommerhalvåret. I tillegg vil varigheten være avgjørende for ressursbehovet.
Ut fra praktisk operasjonelle og sikkerhetsmessige forhold, vil Eni Norge velge å legge
til rette for rensing av strender over et lengre tidsrom med mindre bruk av personell i
vinterhalvåret enn det som framgår av foreliggende analyse. I Eni Norges
beredskapsløsning er varigheten er satt til 180 dager i vinterhalvåret, mens
111 dager er benyttet i analysen.
Eni Norges anbefalte beredskapsløsning for produksjonsfasen på Goliatfeltet med
tilhørende systemer og responstider er vist i Tabell 14.16.
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal alltid iverksettes senest etter 48 timer ved akutt forurensning
av betydning. Biologisk og kjemisk overvåking skal iverksettes iht. «Retningslinjer for
miljøundersøkelser i marint miljø etter akutt oljeforurensning» (Miljødirektoratet
2012).
Page 78
ENINO/PRJ/5914020
Tabell 14.16 Eni Norges anbefalte beredskapsløsning for produksjonsfasen
Åpent hav
Barrierestrategi og funksjon
Dimensjonerende
emulsjonsmengde
Beredskapsressurs/system
System 1. Eni Norge AS Standby-fartøy, responstid
2 timer
Funksjon A: Nær kilden
Funksjon B: Bekjempelse langs
drivbanen
5845 m3/døgn-sommer
6962 m3/døgn-vinter
3403 m3/d – sommer
5217 m3/d - vinter
System 2. Eni Norge Forsyningsfartøy, responstid
16 timer
System 3a. Dispergeringsfly OSRL (sommerhalvår),
responstid 24 timer
System 3b. Områdeberedskap Haltenbanken,
responstid 39 timer
System 4. NOFO Sandnessjøen, responstid 44 timer
System 5. NOFO Kristiansund, responstid 57 timer
System 6. Områdeberedskap Troll/Oseberg,
responstid 59 timer
Barrierestrategi 2. Kyst
Funksjon: Bekjempelse i kystsonen 564 m3/døgn
Innsatsgruppe Kyst (IG K), 7 kystsystemer responstid 2,5 døgn
Barrierestrategi 3. Strand
Funksjon A: Bekjempelse av mobil
141 m3/døgn
olje i strandsonen
Funksjon B: Strandrensing
Innsatsgruppe strand Akutt (IGSA) med kapasitet
tilsvarende 6 lag.
Responstid 2,5 døgn.
Kapasitet til å rense opp 635 Helårig kapasitet tilsvarende 7 strandrensegrupper
m3 strandet oljeemulsjon
a 40 personer over en periode på 180 dager
Page 79
ENINO/PRJ/5914020
Generiske aksjonsplaner
På bakgrunn av anbefalt beredskapsløsning er det utarbeidet fem sett med generiske
aksjonsplaner for DFU-ene indentifisert i miljørisikoanalysen for produksjonsfasen
(DNV GL 2014). De generiske aksjonsplanene vil bli oppdatert og implementert som
en del av beredskapsplanen mot akutt forurensning for produksjonsfasen på
Goliatfeltet etter at Miljødirektoratets tillatelse til virksomhet med tilhørende krav til
beredskap foreligger.
Deteksjons- og fjernmålingssystemene under produksjonsfasen på Goliatfeltet skal gi
tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra produksjonen raskt blir
oppdaget og kartlagt slik at:
Tiltak for å stanse utslipp blir iverksatt
Utslippsmengde og spredning på sjøen kan fastslås
Nødvendige bekjempingstiltak kan igangsettes og gjennomføres over tid
De fleste store utslipp vil kunne identifiseres gjennom sensorer på innretningen.
Goliat FPSO vil ha to uavhengige sensortyper og vil dermed bruke både prosess- og
eksterne sensorer for deteksjon av lekkasje.
Prosessensorene måler tilstanden inne i prosesstrømmen. Sensorenes
primærfunksjon er prosessovervåking, men kan også detektere utslipp.
Eksterne sensorer skal måle utenfor brønnen/prosesstrømmen. De har som
primærfunksjon å oppdage og overvåke akutte utslipp og for å gi en operativ
beslutningsstøtte under en hendelse.
Det finnes også flere andre typer utstyr som vil brukes til deteksjon og fjernmåling av
olje på havet. En oppsummering av de forskjellige ressursene er vist i Tabell 14.17,
mens dataflyten er vist Figur 14.12. Valg av ressurs tilpasses på grunnlag av sikt- og
lysforhold. Tabell 14.18 viser en oversikt over valg av målingsverktøy i ulike lys- og
siktforhold.
Tabell 14.17 Fjernmålingssystemene for produksjonsfasen på Goliatfeltet
Plattform/system
Stigerør
Sensor
To uavhengige sensorer, basert på ledningsevne (kapasitans) og lyd (akustikk),
totalt 4 stk kapasitanssensorer og 3 stk akustiske sensorer på hver bunnramme
Sensorer for overvåking av ringrommet i stigerørene
FPSO
Prosessovervåking, trykkmåling, oljedetekterende radar, IR/video kamera, TCMS*
Beredskapsfartøy
Forsyningsfartøy
Oljedetekterende radar, IR/video kamera, AIS bøyer, ROV inspeksjon, TCMS*
Oljedetekterende radar, IR/video kamera, AIS bøyer, TCMS
Shuttletankerne som er tilknyttet Goliat er utstyrt med 3 SECurus og en OSD
radar, TCMS*
Bunnrammer
Tankfartøy
Støttefartøy for kystnær
Aerostat, TCMS*
bekjempning
Helikopter
IR, video, downlink, visuell observasjon
Fly
IR, SLAR, foto, video, downlink
Satelitt
Radar
Page 80
ENINO/PRJ/5914020
Figur 14.12 Goliat deteksjon- og fjernmålingssystem. Figuren viser sensorer og dataflyt.
Visuell overvåking vil kunne utføres fra både innretningen, OR-fartøy, beredskapsfartøy, helikopter og fly. Visuell overvåking vil bare kunne brukes i dagslys. Ved
tilstrekkelig lysforhold vil BAOAC-koden brukes visuelt for å identifisere størrelsen på
et oljeutslipp.
SECurus er et IR-målesystem som er installert på Goliat FPSO og fartøy knyttet til
Goliatfeltet (inkludert tre SECurus på tankskipene). Hovedmålet er å overvåke og
registrere eventuelle oljeutslipp. IR er uavhengig av dagslys, men avhengig av sikt.
Den kan til en viss grad trenge gjennom tåke. Ved et påvist oljeutslipp benyttes
systemet til å avgjøre hvor nødvendige oljevernberedskapsressurser skal settes inn
for å aksjonere mot bekjempbar olje. Tynne, ikke bekjempbare oljefilmer synes
normalt ikke i SECurus.
Page 81
ENINO/PRJ/5914020
Det vil også brukes flybasert IR og FLIR (Forward Looking Infra-Red) kamera på
helikopter. Den nasjonale flytjenesten rekvirert gjennom Kystverket via NOFO har
også følgende materiell i tillegg til IR/FLIR:
Visuell video og foto
SLAR (Side-looking airborn radar)
GIS med AIS
Downlink-system
Bare et av helikoptrene (AWSAR EC225) fra Hammerfest lufthavn har FLIR og
downlink. Dersom AWSAR EC225 er ute av drift, vil passasjerhelikopteret kunne utøve
enkel visuell fjernmåling. Maskinene vil stå i beredskap med 1 times responstid.
OSD-radar er installert på Goliat FPSO og fartøy knyttet til Goliatfeltet (inkludert
NOFO OR-fartøy) og vil brukes til å detektere lekkasje. Radar detekterer olje gjennom
oljens demping av krusninger på sjøoverflaten. Den er uavhengig av lys, skyer og
sikt, og kan dermed brukes i alle lys- og siktforhold. Ved helt "flat sjø" vil radar ikke
gi noe informasjon og vil være lite egnet.
Tabell 14.18 Oversikt over valg av målingsverktøy i ulike lys- og siktforhold
Lysforhold*
Dagslys
Dagslys
Mørke
Mørke
God sikt
x
Dårlig sikt
x
x
x
Verktøy
Alle
OSD radar, IR (SECurus) og visuell vurdering
OSD radar, Flybasert IR, Helikopterbasert FLIR
OSD radar
*Dagslys = operasjonslys; Mørke er definert som at solen er 6 grader eller mer under
horisonten.
TCMS er en server som er koblet opp mot SECurus, OSD-radar og satellitt for å dele
informasjon både internt og eksternt, deriblant til NOFO. Sensorene som er installert
på havbunnsrammene skal også kobles opp slik at man raskt kan styre SECuruskamera i retning utslippet det varsles om. Det er også mulig å koble opp for eksempel
ROV og Aerostat fra beredskapsfartøyet slik at man kan registrere hva som foregår
over og under vann. Skipenes AIS-data vises på TCMS.
De ulike systemene for deteksjon og fjernmåling vil bli satt i system i en egen plan
som vil bli ferdigstilt og implementert før produksjonsoppstart.
Page 82
ENINO/PRJ/5914020
De høyeste forventede utblåsningsratene er ivaretatt i beredskapsdimensjoneringen
siden Eni Norge benyttet 100-persentilen for utblåsningsrate fordi egenskapene til
brønnene på feltet ikke gjør det hensiktsmessig å beregne 90 persentil som følge av
at det er liten variasjon i utblåsningspotensial mellom brønnene, jf. kapittel 14.2.2
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser.
Dimensjonerende vektet varigheter som er lagt til grunn for dimensjoneringen er 9 og
13 dager for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Sannsynligheten for varigheter
utover dette er svært lav, hhv. 1,51x10-5 og 1,82x10-4 for overflate og sjøbunn.
Eni Norge har i denne forbindelse kartlagt og vurdert tilgjengeligheten av tilleggsressurser som kan mobiliseres ved en opptrapping av en oljevernaksjon utover den
dimensjonerende hendelsen. Dette er gjennomført for alle barrierene. I tillegg er det
vurdert hvordan en slik opptrapping kan skje i forhold til ledelse, organisering og
logistikk. Konklusjonen er at det er betydelige tilleggsressurser tilgjengelig for
opptrapping av en aksjon både nasjonalt og internasjonalt som Eni Norge har tilgang
til. Dette gjelder både NOFOs avtaler med Kystverket og IUA-ene nasjonalt og
Eni Norges avtale med OSRL i Southampton. En oversikt over disse ressursene og
bruken av dem vil inngå som en del av den spesifikke beredskapsplanen som vil bli
implementert for produksjonsfasen. Oversikt over ressursene vil bli rutinemessig
oppdatert.
Page 83
ENINO/PRJ/5914020
15 Referanser
Acona Wellpro/Akvaplan-niva (2010). Oppdatering av faglig grunnlag for
forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).
Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og akuttutslipp fra skipstrafikk eller
petroleumsvirksomhet. Rapport 200029-3.
Akvaplan-niva (2008). Utbygging av Goliatfeltet. Beskrivelse av miljøforhold og
naturressurser i kyst- og strandsonen. Rapport 421-4041-1.
Bjørn, T.H (2000). Oteren i Finnmark: En kartlegging av oterbestanden i Finnmark
ved bruk av sportegnmetoden: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen.
DN & HI (2007). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø
og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet 6-2007.
DNV (2011) Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. Odd Willy Brude et
al., DNV-rapport nr. 2010-0708.
DNV (2009). Grunnlagsundersøkelser i Region IX og X - Barentshavet, 2008.
Rapportnr. 2009-0157, rev. 02, 2009-04-03.
DNV (2008a). Visuelle kartlegginger i Barentshavet. ROV-undersøkelser utført
sommer 2008 og oppsummering av tidligere resultater. DNV-rapport 2008-1704.
DNV (2008b). Goliat utviklingsprosjekt. Mulige konsekvenser ved innføring av
fremmede arter og vurdering av tiltak. DNV-rapport 2007-1874.
DNV (2006). MIRA revisjon 2005. Rapport til OLF. DNV rapport nr. 11466, rev. 01.
DNV GL (2014). Miljørisikoanalyse for produksjon ved Goliat. Eni Norge AS.
Rapportnr. 2014-0406. 2014-04-28.
DNV GL/SINTEF/Acona (2014). Beredskapsanalyse for produksjonsfasen på
Goliatfeltet i Barentshavet. Oppdatering MRABA Goliat. Dokumentnr. 18R7C1Z-4.
Revisjon 1.0 Final, 2014-08-27.
DNV/NINA (2010). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for
forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).
Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./DNV
Referansenr.: 2010-0539, rev. 0, 2010-04-08.
Eni Norge (2014). Updated Derivation of Blowout rates, Durations and Frequencies for
the Goliat Field - Start up and Production Phase.
Page 84
15 Referanser
ENINO/PRJ/5914020
Eni Norge (2012a). Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
installasjon og klargjøring... PL 229 Goliat feltutvikling. Eni Norge, 9.03.2012.
Eni Norge (2012b). Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
avgrensnings- og produksjonsboring i PL 229 Goliat. Eni Norge, 20.06.2012.
Eni Norge (2010). Eni Norge Risk Reduction Principles. DM 223748.
Eni Norge (2008). Plan for utbygging og drift av Goliat - Del 2, Konsekvensutredning.
Eni Norge (2005). Emergency Preparedness Plan. Eni Norge, 11.07.2005.
Eriksen m.fl. (2006). Estimation of capelin larval indices using GIS.
Faksness og Altin (2010). Vannløselig fraksjon og toksisitet av Kobbe. SINTEF-rapport
F17456
Grønås, S (2004). Barskt vær i Barentshavet. I Havets miljø, Havforskningsinstituttet,
Universitetet i Bergen.
Havforskningsinstituttet (2012). Kunnskap om marine ressurser i Barentshavet sørøst
(Red. Fosså). Rapport 21-2012.
HI/NINA (2008). Grunnlagsrapport: Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet
2007. Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat.
Havforskningsinstituttet/Norsk institutt for naturforskning.
Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) (2012). Tillatelse etter forurensningsloven
for boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og
229B Eni Norge AS.
Lilleaker Consulting (2013). QRA of Goliat FPSO. Doc. no. LA-2010-R036.
Miljødirektoratet (2014). Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av
kontrollkabler, rørlegninger og stigerør - Goliatfeltet - Eni Norge AS. Ref: 2013/4636.
Miljødirektoratet (2012). Retningslinjer for miljøundersøkelser i marint miljø etter
akutt oljeforurensning. TA 2955/2012.
Moldestad M.Ø, Leirvik F, Melbye A.G, Ditlevsen M.K, Wang U.M (2003). Goliat
weathering properties appearance code, water solubility and toxicity. SINTEF report,
STF66 F03104 - Confidential
NILU (2013). Konsekvenser av utslipp til luft fra Goliat-feltet. Underlag for
konsekvensutredning. Oppdatering gitt i E-post av NILU sendt Eni Norge 28.10.2013.
15 Referanser
Page 85
ENINO/PRJ/5914020
NILU (2008). Konsekvenser av utslipp til luft fra Goliat-feltet. Underlag for
konsekvensutredning. Ref: O-107163. ISBN: 978-82-425-2018-0 (elektronisk).
Norsk olje og gass (2014). 044 - Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering.
Revisjon 13, 09.01.2014.
Norsk olje og gass (2013a). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Norsk
olje og gass, 16.08.2013.
Norsk olje og gass (2013a). Anbefalte retningslinjer for prøvetaking og analyse av
produsert vann. Revisjon 1, 08.02.2013.
NPS (2011). Dimensjonering av beredskap i kyst- og strandsonen - Goliat, versjon
2.0, 15.06.2011.
OLF (2007). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) - revisjon 2007. OLF rapport.
OLF/NOFO 2007. Veileder for miljørettet beredskapsanalyse, DNV-rapport 2207-0934.
Petroleumstilsynet (2014). http://www.ptil.no/fakta-naturgitte-forhold/isarticle10410-1134.html, 20.02.2014
Saipem (2008). Metocean design parameters. Document B39346-B-050-ZR-6004.
SINTEF (2012). OSCAR - Oil Spill Contingency And Response
Sørheim, K.R og Leirvik F (2010). Innledende analyser, dispergerbarhet, egenfarge og
spredningsegenskaper av oljer på Goliatfeltet (Kobbe, Realgrunnen og Blend). SINTEF
F17609.
Sørheim, K.R. og Moldestad (2008). Weathering properties of the Goliat Kobbe and
two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF F3959.
Vikebø m.fl. (2009). Havforskningsinstituttets larvedriftsmodell.
von Quillfeldt, C.H (red.) 2010. Det faglige grunnlaget for oppdateringen av
forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Fisken og
havet, Særnummer 1a 2010.
Page 86
15 Referanser
ENINO/PRJ/5914020
Vedlegg
Vedlegg 1. Hovedprosesser Goliat FPSO
Vedlegg 2. Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat produksjon
Vedlegg 3. Håndtering av kompletteringskjemikalier ved oppkobling av FPSO
Vedlegg
Page 87
Crudeoil
PL01
Riser
ESV
Pig Launcher/
Receiver
Riser
ESV
PL02
XV
XV
XV
XV
23VG001
20VA002
Test separator
Test Heater
20VA001
Inlet separator
55 °C
10 BARA
23HB002
55 °C
10 BARA
Inlet Heater
From Test Manifold
XV
XV
23PA001A/B
16HA001
20HA003
Pig Launcher/
Receiver
23HB001
20HA001
16LE002
ASDS
Inlet Manifold
23VG002
44CE001C
44CE001B
44CE001A
44CE002B
44CE002A
20VA002
LP separator
20HA002
Interstage
Heater
44VD002
CFU 2
44VD001
CFU 1
68 °C
1.8 BARA
TO SEA
20PA001A/B
ASDS
27HJ003
33PG002A/B
From
Seawater
system
SLOP
TANKS
44VD003
Produced Water Degassing
44PG004A/B
68 °C
3.3 BARA
HP Flare
20VJ001
Electrostatic
Coalescer
Shuttle
Freshwater
27HJ002B
27KA002A
27VG002A
27KA002B
27HJ002A
To Fuel gas
27KA001B
44PG002A/B
27HA001B
ASDS
27HA001A
ASDS
27KA001A
27VG001A
27VG001B
23KA002
27HB004
A/B
43XX002
27VG003
29PA301/2/3
29PA401/2/3
29PA201/2/3
29PA101/2/3
To Sea water
injection
wells
To Produced
water
injection
wells
Fiscal
Metering
Crude Oil
Storage 35 °C
33PA001A/B/C
To Gas
Injection
To Gas Lift
27HJ004
Vapour
recovery
27KA003
Offloading
Hose
Page 88
27VG002B
23KA001
ENINO/PRJ/5914020
Vedlegg 1. Hovedprosesser Goliat FPSO
Vedlegg
16LE001
Vedlegg
HC, akryl vinyl
polymer
Iso-butylketon, Fsilikon polymer
Etandiol, 2,2',2''(heksahydro-triazintriyl)tri-etanol
2-Butoxy etanol
2 183
Hydrogensulfidfjerner
76 538
1 466
7 070
Skumdemper
Voksfjerner
3 600
241
Løsemiddel
348
Oksygenfjerner
606
2 400
2 188
20 000
36 000
436
Forbruk
(kg)
Flokkulant
Sum:
Miljø/
Farge
kategori
33,33
100,00
100,00
100,00
0,00
11,63
14,16
100,00
61,54
27,50
0,00
21,05
9,44
61,54
21,05
Y1
23,59
8,57
11,63
4,72
Y2
%-vis per fargekategori
Gul Y
66,67
0,00
0,00
0,00
100,00
88,37
85,84
0,00
38,46
72,50
100,00
78,95
Grønn
22 328
728
1 466
7 070
3 600
0
40
86
2 400
1 346
5 500
0
92
Gul Y
1 495
0
0
0
0
0
0
57
0
1 346
0
0
92
Y1
1 020
0
345
606
0
0
40
29
0
0
0
0
0
Y2
54 210
1 455
0
0
0
241
308
520
0
842
14 500
36 000
344
Grønn
Forbruk av stoff i kategori (kg)
22 328
728
1 466
7 070
3 600
0
40
86
2 400
1 346
5 500
0
92
Gul Y
1 495
0
0
0
0
0
0
57
0
1 346
0
0
92
Y1
Metyl benzylert polymer
RES-0203
RES-0204
RES-0205
Hovedkomponent
RES-0202
Handelsnavn
Sum:
Miljø/
Farge
kategori
7,2
2,4
1,9
1,9
1,0
Forbruk
(kg)
100
100
100
100
Svart
Rød
Gul
Grønn
7,2
2,4
1,9
1,9
1,0
Svart
Rød
Gul
Grønn
7,2
2,4
1,9
1,9
1,0
Svart
Rød
7,2
Gul
Grønn
Reinjeksjon av stoff i kategori (kg)
1 020
0
345
606
0
0
40
29
0
0
0
0
0
Y2
54 210
1 455
0
0
0
241
308
520
0
842
14 500
36 000
344
Grønn
Reinjeksjon av stoff i kategori (kg)
Tabell V2. Kjemikaliemengde, fargekategori og disponering av sporingsstoff i oljeprodusent for sporing av olje/vann (Leverandør: Resman AS).
Defoamer
AF119M
H2S
scavenger
K300
FX2886
EGMBE
OS2
Aluminium salt/1,2Etandiol
Ammoniumhydrogensulfitt
Demulgator
Løsemiddel
Tri-etylenglykol
TEG
Nafta
Avleiringshemmer
KOH,
Natriumaspartat
Emulsotron
X-8067
Cleartron
ZB-594
pH justering
Frostvæske
NaOH 20 %
Monoetylenglykol
MEG
Biocid
Funksjon
Natriumhydroksyd
Gyptron®
SA3810
Glutaraldehyd
Hovedkomponent
Bactron
B1125
Handelsnavn
Tabell V1. Kjemikaliemengde, fargekategori og disponering av produksjonskjemikalier (Leverandør: Champion Technologies AS).
ENINO/PRJ/5914020
Vedlegg 2. Forbruk og reinjeksjon av kjemikalier for Goliat produksjon
Page 89
Page 90
HydraWay
HVXA 15 HP
HydraWay SE
46 HP
Statoil
Lubricants
Statoil Fuel
& Retail
Sverige AB
Brukt til kraner
Livbåt, ventil
hoved HPU
Bruksområde
Petroleumsprodukter
Petroleumsprodukter
Hovedkomponent
smøreolje
Funksjon
Sum:
Miljø/
Farge
kategori
20 262
3 600
16 662
Forbruk
(kg)
TEG;
tetningssystem
Univar AS
EC 6004A
Champion
Technologies
AS
Produksjon
Korrosjonshemmer
Fjerne
utfellinger
(scale)
Gyptron
SD140A
HCM9
Aminer og glykol
Rigg
vaskemiddel
Surfatron
DN-179
Champion
Technologies
AS
Surfaktant
Bruk i
kjølesystem
MEG; 62/38 wt%
vann/ MEG
Hydrokarboner,
C10, naftalen
Boraks, NaNO2,
NaOH
Monoetylenglykol
Bruk i
varmesystem
TEG; 48/52 wt%
vann/TEG
Trietylen-glykol
Trietylen-glykol
Bruk i
tetningssystem til
pumper
Champion
Technologies
AS
Champion
Technologies
AS
Champion
Technologies
AS
Champion
Technologies
AS
Fluorosurfaktanter
Hovedkomponent
Brannskum
Bruksområde
Arctic Foam
201 AF AFFF1%
Handelsnavn
Fomtec
Leverandør
Løsemiddel
utfellinger
Hindre
korrosjon i
varmemedium
Løsemiddel for
voks
Vaskemiddel
Kjølemedium
Varme
medium
Tetningsmiddel
Brannslukking
Funksjon
Sum:
Miljø/
Farge
kategori
Tabell V4. Kjemikaliemengde, fargekategori og disponering av hjelpekjemikalier.
Handelsnavn
Leverandør
Tabell V3. Kjemikaliemengde, fargekategori og disponering av hydraulikkvæsker.
292 611
3 000
30 000
2 000
30 000
56 808
76 219
11 584
83 000
Forbruk
(kg)
1,76
5,91
Svart
100
78,45
94,09
19,79
Y1
Y2
0,00
0,00
Grønn
1,43
100
0,51
0,95
94,02
100
100
Gul Y
5,98
Y1
Y
2
19,79
Gul Y
Rød
99,49
97,62
5,98
100
Grønn
1047
63
984
Svart
83 000
0
0
0
0
0
0
0
83 000
712
712
0
Gul Y
712
712
0
Y1
0
0
0
Y2
29
0
0
29
0
0
0
0
0
119 180
3 000
153
19
28 206
0
76 219
11 584
0
Gul Y
1 794
0
0
0
1 794
0
0
0
0
Y1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Y
2
18 502
2 824
15 678
Rød
90 402
0
29 847
1952
1 794
56 808
0
0
0
Grønn
0
0
0
Grønn
ENINO/PRJ/5914020
Vedlegg
Vedlegg
Dispergeringsmiddel
Dasic
Slickgone NS
oil dispersant
SD250
K. Todnem
Champion
Technologies AS
Skallfjerner
Bruksområde
Handelsnavn
Leverandør
Karboksylsyreester
Petroleumsdestillat,
natriumdialkylsulfosuksinat
Hovedkomponent
Sulfatskallfjerner
Dispergering av
olje
Funksjon
Miljø/ Farge
kategori
Tabell V5. Oversikt over beredskapskjemikalier for bruk i oljevern beredskap (oljesøl).
Forbruk
(kg)
56,45
Gul Y
Y1
Y2
43,55
Grønn
ENINO/PRJ/5914020
Tabell V5. Oversikt over beredskapskjemikalier
Page 91
ENINO/PRJ/5914020
Vedlegg 3. Håndtering av kompletteringskjemikalier ved oppkobling av FPSO
Kompletteringskjemikaliene er omhandlet av Klima- og forurensningsdirektoratets
(2012) tillatelse etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn og
produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B.
Bruksområde
Komplettering
Page 92
Forbruk
stoff i
grønn
kategori
(kg)
1 175 236
Injeksjon
stoff i
grønn
kategori
(kg)
660 610
Forbruk stoff i gul
kategori (kg)
Y
267 036
Injeksjon stoff i gul
kategori (kg)
Y1
Y2
1 981
7 638
Y
267 036
Y1
Y2
1 981
7 638
Forbruk
stoff i
rød
kategori
(kg)
20 050
Injeksjon
stoff i
rød
kategori
(kg)
20 050
Forbruk
stoff i
svart
kategori
(kg)
Injeksjon
stoff i
svart
kategori
(kg)
0
Vedlegg

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

Transcription

Similar documents

Tilsynsrapport - Petroleumstilsynet

v/Ingrid Kristin Viken, HR Manager Visma Services

Print http://epaper.24heures.ch/eebrowser/frame/2_5t.dev/php

Uke 42 12. – 16. oktober 2015 FAG: MÅL: LEKSER: Norsk

Mediainfo

Dagens og framtidens helikoptre, Infrastruktur, operative erfaringer

MainTech KONFERANSEN

Last ned rapporten her.

Media plan 2016, english

Arbeidsplan uke 4/15 Norsk: