Årsplan 2015 - 2016 - Bergen

Comments

Transcription

Årsplan 2015 - 2016 - Bergen
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
2
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme
som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen,
samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns
læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
3
Barnehagens innledning
Vår visjon:
 ALLE MED, INGEN UTENFOR 
Sæterdal barnehage har lokaler i underetasjen i en av borettslagets lavblokker. Barnehagen
har Kanadaskogen som nærmeste nabo og derfor kort vei til spennende steder å utforske og
å leke.
Utenfor lokalene våre ligger en stor lekeplass, med en del asfalt og en større del kupert
skogbunn. Der er plass til sykler og løpehjul, sandkasse, leke-hus, balansebom, disser og
sklie. I tillegg er der trær og skråninger å klatre i og vi har vår egen lille akebakke når det er
snø.
I borettslaget er det flere små og store lekeplasser vi kan besøke, samt ballbinge og en stor
gressbakke som er akebakke om vinteren og rulle- og løpebakke ellers.
I Bergen kommunes barnehager skal vi jobbe med følgende satsningsområder:
● matematisk kompetanse
● pedagogisk relasjonskompetanse
● språk som basiskompetanse
Hele barnehageåret 2015 – 2016 vil matematisk kompetanse være vårt hovedtema. I alt hva
vi holder på med i barnehagen, skal det vises. For personalet innebærer matematisk
kompetanse en bevisstgjøring av når barnet bruker sin iboende kompetanse. Personalet må
se barna når de sorterer leker etc. etter størrelse, farger, i mønstre, etter type leke etc. Barna
må ha tilgang til leker av ulike slag og antall, ulike og like størrelser, ulike og like farger etc.
Abstrakte konkreter som kan være ulike ting må og være tilgjengelig og i daglig bruk, f.eks. en
klosse kan være mobil, bil, et hus osv.
Personalet må være bevisst sitt bruk av ord og uttrykk, sammen med barna, se barnet der det
er og ta barnets perspektiv. En må kunne ta seg tid sammen med barna, la det enkelte
barnet finne sin kunnskap i sitt tempo.
Når vi beveger oss på tur, vil vi og ha et matematikk-fokus, vi teller, vi systematiserer, vi
måler: trær, planter, nisten vår, størrelsen på barn og voksne osv.
I de tilfeller vi har behov for ekstern kompetanse, f.eks. fra PPT (Pedagogisk Psykologisk
Tjeneste) og/eller Fagsenteret i Laksevåg samarbeider vi med foreldre om det.
Dersom vi opplever at barn utsettes for omsorgssvikt og/eller andre overgrep, er vi
forpliktet til å melde dette til Barnevernet (Lov om barnehagen § 23).
Barnets beste går alltid foran foreldrenes, i slike saker.
4
Bergen kommunes satsningsområder:
Matematisk
kompetanse
Språk som
basiskompetanse
Pedagogisk
relasjonskompetanse
Vår visjon:
ALLE MED,
INGEN UTENFOR
Våre tema gjennom året:
Gjennomgående i hele 2015 -16:
Høst:
Det
nære
Matematisk
kompetanse og
friluftsliv
Vår:
Det litt
lengre
unna
TRADISJONER OG MERKEDAGER
Underveis skal vi ha med oss fagområdene:
Kommunikasjon, Kropp,
språk og tekst
bevegelse
og helse
Kunst,
kultur og
kreativitet
Natur,
miljø og
teknikk
Etikk,
Nærmiljø
Antall,
religion og og samfunn rom og
filosofI
form
Alt skal flettes sammen og tilpasses barnas alder, interessefelt der og da,
- uten at det blir verken for mye eller for lite, men god plass til barnas daglige og
nødvendige frie lek
5
Bergen kommunes satsningsområder:
Matematisk kompetanse:
Matematikk utgjør en naturlig del av alle situasjoner, uten at det nødvendigvis vises eller en
er det bevisst i øyeblikket.
Barn som dekker bord, definerer sin plass i garderoben og foretar ulike typer valg, har noen
preferanser som kan forklare metodene de bruker og valgene de tar. Tankene de har i
forkant av en handling, er basert på en hel mengde prosesser. Erfaringene barnet har fått i
barnehagen og andre miljøer, er med på å skape barnets evne til «å se for seg» hvordan de
vil at noe skal foregå. Det er kimen til abstrakt tenkning, også kalt fantasi.
Matematikk er så mye mer enn å telle antall klosser på bordet og å kunne sortere de røde og
grønne duplo klossene. I barnehagen vil vi stimulere til før-matematisk tenkning, ved å gjøre
det naturlig for barnet å oppdage og ville sortere og kategorisere likheter og forskjelligheter.
Etter hvert som barnet får et verbalspråk og selv undersøker inne- og utemiljøet, vil vi støtte
det ved å bruke benevnelser det senere vil møte i skolens mer systematiske og formelle
matematikk-tilnærming. I «her-og-nå situasjoner» vil vi utfordre barnet til selv å oppdage nye
måter å bruke konkreter på. 10 klosser kan f.eks. brukes til mer enn å stables oppå
hverandre, for så å rives ned. Barnet kan legge de etter hverandre, så blir det en vei. En kan
sette de på høykant, så de blir et gjerde. Legges de på bordet kan de selges som brød, eller
kan hende bli til 8 kasser brød, en truck og en mobiltelefon.
Matematikk er mest kjent for regler og oppskrifter, faste strukturer, systemer og formler.
I barnehagen synliggjøres det gjennom våre rutiner. Vi har tydelige ritualer i forkant av de
faste daglige gjøremål, f.eks. vi samler oss og synger før måltidene. I samlingsstunder brukes
rim og regler og bevegelsessanger med tydelig rytme. Vi kan danse i ring og på rekke, strekke
oss opp i høyden, krype sammen som en ball på gulvet, holde rytmen og takten og være i
begrepene «tid, rom, antall» m.m, sammen med barna.
Matematikken er, i likhet med språket, noe vi har med oss hele tiden. Det ligger mye
forutsigbarhet og trygghet i kjente formler og faste rutiner. Det er viktig å følge med på
barnas reaksjoner, deltakelse og egne uttrykksformer i ulike situasjoner. Sammen med
barnets bruk av tilgjengelig utstyr og materiale, kan det gi et innblikk i matematiske ståsted
og progresjon. Å kunne kombinere bruk av erfaring og fantasi til reel problemløsning, er
kjernekompetansen i det matematiske kunnskapsfeltet. Barnehagens oppgave, i samarbeid
med hjemmene, er å gi mulighet og å stimulere til dette.
6
Språk som basiskompetanse:
Språkutviklingen er grunnleggende for barns læring og utvikling. For å gi barna et bredest
mulig grunnlag og erfaringer på ulike plan, bruker vi eventyr/fortellinger, høytlesing, sang,
rim og regler, samtaler, leke- og språkgrupper, tilpasset barnas ferdigheter og mestringsnivå.
Mestring av et felles språk er grunnleggende for barns mulighet til deltakelse i lek med
jevnaldrende. De må kunne «lekekoder» og «lekespråk», for å være likeverdige i rolleleken.
Skal de klare gå inn i og ut av rollelek, gi og ta i leken, vite når starte og avslutte lek osv. må
barna forstå betydningen og innholdet av ordene. Dette jobber en med i mindre grupper, der
aktivitetene består av spill, samtale om bilder, voksenstyrt lek m.m. Ved sitt valg av ord og
uttrykk, kan den voksne forklare og gi mening underveis.
Barnehagepersonale er språklige rollemodeller i alle situasjoner, gjennom hele dagen.
I tillegg til bevisst bruk av eget språk, skal vi ha fokus på barnas språkutvikling; den direkte
verbale, i form av ord- og begrepsforståelse og den fysiske uttrykksformen, kroppsspråket.
Kroppsspråket er en stor og viktig del av det språklige uttrykket. I henhold til
kommunikasjonsforskere skjer inntil 70 % av all kommunikasjon via bruk av kroppen. Voksnes
bruk av det verbale språket er derfor særdeles viktig, både for å skape forståelse og for å
støtte barna i deres egen verbal utvikling. Barn som har annet morsmål enn norsk, eller som
har særskilte utfordringer på annen måte, trenger ekstra tydelige voksne. Det hjelper lite å si
det rette, om kroppspråket sier noe annet, sier en noe hyggelig med rynket nese, kan mening
og forståelse fort bli uklar og forvirrende.
7
Pedagogisk relasjonskompetanse:
I møte med sine omgivelser bygger barna opp kunnskap og identitet. Personalet i
barnehagen er viktige aktører i å gjøre barnas hverdag positiv. Pedagogisk relasjonskompetanse handler om de ansattes barne- og læringssyn, holdninger, verdier. Personalet
skal se barnas behov, skape trygge rammer og en inkluderende hverdag, der alle opplever og
føler seg som en del av fellesskapet. Alle barn skal oppleve å bli tatt på alvor og å bli lyttet til.
I barnehagen har vi i mange år arbeidet etter Samspillsmetoden Dialog og dens 7 prinsipper
for godt samspill:
1: Vis at du bryr deg: barnet skal bli gitt oppmerksomhet og oppleve at det blir sett,
skal ha et fang å sitte på når behov, en oppmuntring og trøst når nødvendig. Vi skal gi
barnet nærhet, blikk-kontakt, «tommel opp» og respons på kontaktforsøk
2: Juster deg: finne ut hva barnet er opptatt av og prøve å forstå barnets opplevelser
og følelser. Barnet skal få uttale seg og bli hørt, ikke nødvendigvis få viljen sin, men
når mulig
3: Snakk (hyggelig) om det barnet er opptatt av: å vise interesse, svare, snakke om og
sette ord på det barnet er opptatt av, vente på tur når den andre snakker og følge opp
det som blir sagt
4: Gi ros og anerkjennelse: se og gi tilbakemelding på det positive barnet gjør og/eller
sier, være konkret. Vise barnet at en setter pris på den det er, mer enn hva det
presterer.
5: Felles fokus: den voksne må se det barnet er opptatt av og ta utgangspunkt i det,
når noe skal formidles. En sang, en klappende rytme, el.l. kan og brukes for å skape
felles fokus og samle barnas oppmerksomhet
6: Gi mening: en setter ord på aktiviteten, eller det barna holder på med, en forklarer
med utgangspunkt i barnets forutsetninger; for slik å øke barnas forståelse, ord- og
begrepsforråd.
7: Sett positive grenser: gi barnet positive alternativer, planlegg aktivitet sammen
med barnet. Gi barnet mulighet til å forklare seg. Om noe negativt har skjedd, finn
alternative handlingsmåter sammen med barnet, forklare konsekvenser av
handlinger; hvordan andre kan oppleve/føle, forklare at noe kan være farlig, - uten å
skremme el. «true».
(for evt. mer informasjon om Dialog: http://www.shk-kommunikasjon.no/om-dialog)
Vi jobber med ulike aspekter av relasjonskompetanse; f.eks. vise hvordan en kan «bry» seg
ved å vise omsorg, inkludere hverandre, lytte, vente på tur og snakke om hva det vil si å være
venner. Vi voksne er rollemodeller i dette arbeidet, for det vi synliggjør av egen atferd og
egne utsagn foran barna, blir sett og hørt og har stor tyngde.
8
Våre tema:
Høst: Det nære
Det viktigste hver høst, er å trygge barna som starter opp sitt liv i barnehagen, i nye
omgivelser. Barn som har vært på ferie, trenger og en god «landing» i hverdagen, tilbake i
barnehagen. Tydelige voksne må være gode og stødige forbilder, som sørger for at alle får
dekket sitt behov for nærhet og daglig oppfølging.
Bergen kommunes verdier: varme, inkluderende og se barnet
Matematisk kompetanse:
Vi finner oss selv, i oss selv. Vi teller fingre, armer, øyne, føtter osv. Så beveger vi oss videre
og teller hverandre, det vi ser i rommet rundt oss og det vi kan finne ute på lekeplassen og på
tur i nabolaget. Hele tiden er vi omgitt av ulike størrelser, fasonger, avstander og i løpet av
dagen går tiden. I løpet av høsten kan det bli mye bruk av ulike matematiske begrep..
Pedagogisk relasjonskompetanse:
Gjennom å bruke fortellinger og eventyr, sanger, fortellinger og dramatisering fra
eventyrsjangeren og historier fra vår egen hverdag, som omhandler vennskap, likheter og
ulikheter, kan vi oppdage og lære av hverandre. Vi skal bli kjent med nye venner, som skal bli
kjent med oss. Vi skal lære å leke, spise, snakke og vente på tur og gjøre forskjellige
aktiviteter sammen, samtidig!
Språk som basiskompetanse:
Ved å bruke de samme fortellingene og eventyrene mye, slik at barna til slutt kan ord og
innhold, kan de selv fortelle, vise, dramatisere, snakke om ulike karakterer og gjøre det til sitt
eget. Det forutsetter en felles språklig forståelse, som bygges ved gjentakelser og forklaring
av personalet. Barna befinner seg på ulike nivå, både m.h.t alder og m.h.t annet morsmål, så
det er utgangspunktet tidlig i august og så bygger en opp ord for ord og begrep for begrep
utover høst og vinter.
Friluftsliv:
1 - 3 år: vi er mest inne, men har en tid på lekeplassen hver dag for å bli kjent med leker,
lekeapparat og lærer å mestre ulendt terreng og trappene.
3 - 4 år: vi bruker hele lekeplassen, mye! Vi tar de nære delene av Kanadaskogen i bruk, f.eks.
«Løveklippen», prøver ut andre lekeplasser i området og går på oppdagelsestur i
skogen bak flaggstangen.
Førskolegruppen: vi er mye ute. Kanadaskogen er stor, så der er mange steder å utforske og
leke, hele året. Vi finner en fast plass i begynnelsen av høsten og gjør oss kjent der.
9
Vinter/vår: Det litt lengre unna
Etter hvert som barnet som begynte i høst blir trygg på sine omgivelser og trygg i sin verbale
uttrykksform, vil det ut fra sin indre motivasjon gjøre sine oppdagelser. Barnet vil bevege seg
fra det nære og trygge, mot det mer ukjente og litt lengre borte. Et trygt barn er et nysgjerrig
barn, som vil undersøke og finne ut av verden rundt seg.
Matematisk kompetanse:
Hvor langt kan en telle? De yngste blir introdusert for og ser på tall og mengder. Hvem er
størst, - er den også eldst? Barn i 3 -4 års alder er gode på undring og finner som regel gode
løsninger og svar. De begynner å forstå matematiske begrep, tallrekker utvides, vi jobber
med å telle og sortere, inne og ute. De eldste barna, førskolebarna, liker å fabulere og bruke
fantasien i det meste. De kan finne sine egne logiske løsninger og tøyser med det meste. De
er likevel opptatt av å sjekke ut sammenhenger og finne nye. Tid og rom er aktuelle tema,
som de nå mestrer stadig bedre. Forståelsen av at alt har konsekvenser, positive så vel som
negative, øker også.
Pedagogisk relasjonskompetanse:
På lekeplassen, på tur, ute eller inne; med støttende voksne lærer barna å ha omsorg for og
ta vare på hverandre. En hjelper om en annen faller, en trøster om noen er lei seg og en klem
er godt for det meste. En hilser når en kommer og går, en snakker og oppfører seg fint med
hverandre. De yngste barna lærer at der er noen andre, utenfor seg selv, som de må dele
oppmerksomhet og leker med. Det kan være vanskelig for et barn, som akkurat har
oppdaget «min» og «mitt». 3 – 4 åringene finner venner i leken, der de må vente på tur,
følge andre barns lekeregler og delta selv med sine tanker og idéer. Støttende voksne ser når
det blir vanskelig og vet når hjelp trengs, i form av en «besøkende» som akkurat der og da
trenger litt «sølevann-te». Barna i førskolegruppen veksler mellom å være støttende og i
knallhard konkurranse med hverandre, f.eks. i spill. Da kan det være vanskelig å «belite seg»!
De skal begynne på skolen om litt, har som regel vært lenge i barnehagen og «kan alt».
Fokuset kan vandre og tålmodigheten med seg selv og de rundt, kan være vanskelig å
opprettholde. Personalets relasjonskompetanse er avgjørende for å skape trygghet,
forutsigbarhet og en god utvikling hos barnet.
Språk som basiskompetanse:
I alt hva en gjør, bruker en ordene sine, med trygghet i at en forstår og blir forstått. En
forteller og forklarer, leser og synger, men et godt samspill forutsetter at en kommuniserer
på samme språk. Nivåforskjellen på norsk språklig kunnskap og forståelse er stor i en
barnehage. Det krever god kunnskap om og kjennskap til barnet, for å tilrettelegge for den
enkelte på sitt nivå, fra de yngste som er på vei inn i språket, til de eldste som skal møtes på
et mer avansert nivå, via de som har et annet morsmål og kanskje alt har lært et eller flere
andre språk i tillegg til norsk. Særlig blant disse barna er kompetansen til personalet utrolig
viktig. En må forsikre seg om at barnet forstår, ikke bare ser ut til å forstå, innhold og
betydning av ordene. Skal barnet forstå det som skjer rundt det, må den grunnleggende
språkforståelsen være på plass. Forståelse gir forutsigbarhet, mening og trygghet og er en
grunnpilar for barnets videre utvikling og læring
10
Friluftsliv:
Vi har Kanadaskogen som nærmeste nabo til barnehagen, den begynner egentlig inne på
lekeplassen vår! I skogen er det mye å utforske, lære om og bli kjent med! I løpet av tiden i
barnehagen skal barna bli bedre kjent med måter å ivareta og sette pris på det vi finner der
av trær, planter, dyre- og insektliv.
1 - 3 år: vi er mest inne, men har en tid på lekeplassen hver dag så vi får leke under busker og
trær, holde balansen på ujevn skogbunn, grave og lage veier og hus i sandkassen,
reise på turer i båten, lage «kaker» i lekehuset, disse og lære å mestre trappene.
Etter hvert blir det turer til flaggstangen på haugen og området ved ball-bingen.
3- 4 år: hele lekeplassen er i bruk og begynner å bevege oss utenfor gjerdet. Vi finner og
prøver ut andre lekeplasser i området Vi tar de nære delene av Kanadaskogen i bruk,
f.eks. «Løveklippen» og går på oppdagelsesturer innover i skogen bak flaggstangen.
4 - 5 år: vi er mye ute! Kanadaskogen er stor, så der er mye å utforske og mange fine steder å
leke, hele året. I løpet av høsten finner vi et fast sted vi går til og gjør oss ekstra godt
kjent med. Vi tar med utstyr så vi kan studere insekter, blader etc. på nært hold.
Førskolebarna: Ha eget opplegg, som bl.a. inkluderer fast turdag. Da er de på lengre tur.
I løpet av siste barnehageår skal barna lære å bli selvstendige m.h.t påkledning, kunne
ta i mot og følge en beskjed, gå sammen i følge og ta vare på seg selv og hverandre,
på tur og inne i barnehagen.
11
Kap 1
Omsorg
Det du tror om meg
Slik du er mot meg
Hvordan du ser på meg
Hva du gjør mot meg
- slik blir jeg
(M. Jennes)
Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt
overfor alle barn i barnehagen (Rammeplanen)
Mål
Personale må
Metode
* hvert barn opplever
barnehagen som et
trygt sted å være.
* barnet opplever
omsorg og positivt
samspill, sammen
med øvrige barn og
voksne
* se og lytte til barna
* følge opp det enkelte
barn og møte det der
det er
* møte barnet med
åpenhet, innlevelse,
humor og vilje til samspill
* Samspillsmetoden
Dialog
* barnesamtaler
* bruke og følge opp
observasjoner
* samtaler med foreldre
Kap 2
Danning
Vi dannes til mennesker
Bare ansikt til ansikt
Bare hjerte til hjerte
(Pestalozzi)
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å
reflektere over egne handlinger og væremåter. (Rammeplanen)
Mål
* barna gis mulighet til
å bli den beste
utgaven av seg selv
* barnet takler
utfordringer
* barnet opplever
mestring
* barnet blir i stand til å
ta egne valg, og se
andres behov og
følelser.
Personale må
* gi barnet erfaringer og
utfordringer på sitt nivå,
slik at det kan oppleve
mestring
* se hvert enkelt barn som
verdifull i seg selv og
vise det i ord og
handling.
12
Metode
* lekegrupper
* Samspillsmetoden
dialog
* barnesamtaler
* refleksjon over egen
praksis
Kap 3
Lek
Barn liker å ha venner, noen å leke med, også voksne
(Søbstad 2004)
Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barnehagen skal
legge til rette for variert lek både organisatorisk og ved bruk av det fysiske
miljø. (Rammeplanen)
Mål
* barna får erfaringer
med og opplever
mestring
* barnehagen har felles
repertoar for
bevegelsesleker og
regel-lek
* barna opplever
samhold og forståelse
for den andres lekeforståelse, ved å leke ut
felles opplevelser
sammen
* barna har gode
lekevenner i barnehagen
* barna utfordrer seg selv
i ulike typer lek
Personale må
u. 3 år:
* være observant på og
gi tid og rom for
barnets lek
* gi støtte og være
tilstede
* gi mulighet til bruk av
sanser og konkrete og
abstrakte utrykk
o. 3 år:
* gi tid, sted og ro til frilek
* gi støtte, når behov, til
trygg og utviklende lek
* tilrettelegge for bruk av
konkreter o.a.
matematisk materiale
* stimulere fantasi og
virketrang gjennom
felles opplevelser
13
Metode
u. 3 år:
* musikk
* fysisk fostring; vente
og å ta tur
* dramaforløp (den
voksne går inn i rolle
og får barna med i
begynnende rollelek)
o. 3 år:
* rollelek
* øve på å vente på
tur og å «belite» seg
* lekegrupper
* gå på tur
Kap 4
Læring
Alle barn har gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den
(Roald Dahl)
Personalet i barnehagen har et aktivt forhold til barnas læringsprosesser. Barns
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær er uttrykk for søk etter kunnskap. Gode
opplevelser og erfaringer i barnehagen vil gi barn et positivt forhold og
motivasjon for å lære mer.
Mål
* barna er trygge i
barnehagen
* barnas nysgjerrighet
og lyst til å lære
stimuleres
* barna opplever glede
ved læringslyst og
mestring
Personale må
u. 3 år:
* se barnet der det er og
ta dennes perspektiv når
det utfordrer seg selv,
eller blir utfordret av
andre
Metode
u. 3 år:
* observasjoner
* være deltagende og
tilstede
* se barnet
u. 3 år:
* sikre trygge relasjoner
barn – barn,
barn - voksen og
voksen - voksen
* se barnet og vise
interesse for hva det er
opptatt av
* vise respekt for barnets
lek, gi støtte og
veiledning
* sikre at barnet også får
rolige stunder i løpet av
dagen, til hvile og rolig
lek
o. 3 år:
* Samspillsmetoden
Dialog
* prosjektarbeid
* lekegrupper
* deltakende voksne
* førskolegruppe
* språkgruppe
* naturen som læringsarena
14
Kap 5
Barns medvirkning
Barn liker å bestemme over seg selv, selv definere hva som er lek og ikke lek
(Sutton Smith & McGee, 1993)
For at barn skal kunne oppleve å være en del av en større helhet og senere
kunne bidra til at andre også føler seg sett, hørt og tatt på alvor, må det ha
erfaringer med dette i forkant. Personalet må planlegge, organisere og i
praksis gjennomføre dagen slik at hvert barn får beholde sin egenart, utvikle
sin personlighet og gis mulighet til å medvirke i daglige gjøremål, på sine vilkår
og muligheter.
Mål
* barna opplever
medvirkning i
hverdagen, f.eks:
- avtivitet i.f.t tema
- pålegg ved måltid
- velge sanger
- velge lek og leker
- velge lekevenn/-er
- o.a. valg når det er
naturlig
* medvirkning betyr
også å kunne velge
vekk, f.eks:
- deltakelse i lek eller
annen aktivitet
- må ikke synge, selv
om de andre gjør det
- og ellers når det er
naturlig og greit
Personale må
u. 3 år:
* tilrettelegge for at
barna skal kunne ta
realistiske valg
* umiddelbart følge opp
barnets valg
* være nær, forklare og
følge opp, dersom
barnets valg ble feil for
barnet. En kan ikke
alltid velge igjen
Metode
u. 3 år:
* gi barna valg de har
forutsetninger for å
kunne ta
* respektere barnets vilje
i den før verbale tiden
og sette ord på
følelsene.
* legge opp dagene slik
at det blir mulig for
barnet å ta valg.
o. 3 år:
* gi barnet reell mulighet
til å velge
* gi tydelige alternativer
* støtte barnet i sitt valg
* være tydelig når der
ikke er valgmulighet
o. 3 år:
* samlinger der barna får
komme med innspill i
forhold til egen
hverdag i barnehagen
* ta barna med på råd i
saker som angår dem
* barnesamtaler
15
Kap 6
Inkluderende fellesskap
En venn er Godt å ha
En venn er til å stole på.
En venn kan hjelpa når du har det vondt.
Når tårene renn er det alltid godt å ha en venn. (Nikolai, 13 år, -07)
Barna er i barnehagen sammen med mange andre barn. Barna er ulike m.h.t.
alder, forutsetninger, kulturell og sosial bakgrunn. Sammen skal de lære
grunnleggende ferdigheter og kunnskap, samtidig som de skal beholde sin
egenart og sitt utrykk. Personalet må være gode rollemodeller, som kan se og
ivareta hendelser ut fra den enkelte barns perspektiv og gi god og tidlig støtte
til barn som trenger ekstra omsorg og tilrettelagt tilbud og motvirke mobbing
og rasisme.
Mål
* barna opplever at de
hører til et fellesskap,
der de utgjør en viktig
del
* barna blir møtt med
smil, trygghet og
respekt
* at barnet opplever
en god tone og
stemning, mellom
sine foreldre og
personalet i
barnehagen
Personale må
u. 3 år:
* være gode rollemodeller
* gi positive felles
opplevelser
* vente på hverandre, gi
barna tid
* snakke sammen
o. 3 år:
* være gode rollemodeller
* gi positive felles
opplevelser
* bruke ulikheter mellom
barn som en positiv
ressurs i barnehagen
* øke toleranse, forståelse
og respekt for hverandre
* være aktivt bevisste ift
forebygging av
mobbing
16
Metode
u. 3 år:
* legge opp til positiv,
fysisk berøring.
* bevegelses-sanger
* stimulere til samspill i
ulike felles aktiviteter
o. 3 år:
* vektlegge prososiale
handlinger; der en gjør
og sier noe fint om
hverandre
* skape forståelse for
verdien av å samarbeid
* barnesamtaler
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Forståelse er en toveis gate (Eleanor Roosevelt)
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både
den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og
tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Å samtale om
opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Det
gir igjen mulighet til å formidle ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å
skape gode relasjoner i lek og annet samvær. Et positivt forhold til tekst og
bilde, lyder og rytme, gjør språket levende.
Mål
* barna bruker språket
sitt til å uttrykke
følelser, ønsker og
behov.
* barna lytter,
observerer og gir
respons i gjensidig
samhandling.
* barna er fortrolige
med betydningen av
tall og bokstaver som
symboler
Personale må
Metode
u. 3 år:
*ha øyenkontakt med
barnet
* være bevisst sine nonverbale signaler
* være lydhøre
* sette ord på det
barnet formidler av
behov, tanker og ideer
* ha god formidlingsevne
* ha god oversikt
* bruke alle sanser
u. 3 år:
* gjøre bruk av tegn til
tale i rutinesituasjoner.
* sette ord på det en
gjør, mens en gjør det
* bruke bilder, figurer,
symboler og konkreter
barnet kan formidle seg
med, før ordene
kommer
* fra lite til stort repertoar
av bevegelsessanger
* sang, rytme og rim
* gjentakelser og
fabulering
o. 3 år:
* synliggjøre tall og
bokstaver på avdeling
* lese og se i bøker
* sang, rytme og rim
* telling
* bruke samlingen til
samtale og dialog
* tid til samtale utenom
samling
* bevisst bruk av ord og
uttrykk
* bruke naturen aktivt
o. 3 år:
* lage struktur for
samtale, eks. turtaking
* la barna møte tall og
bokstaver i hverdagen
* være lyttende og
gode språkmodeller
* gi variasjon i
opplevelser
* være obs på at det er i
dagliglivet en lærer
mest
17
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne.
(Rammeplanen 3.2)
Kroppen er noe vi bærer med oss hele tiden, men vi har ulikt behov for å
bevege oss. En lærer seg selv å kjenne gjennom fysisk aktivitet og skaffer seg
erfaringer, ferdigheter og kunnskap gjennom sanseinntrykk underveis. Noen
barn er mer glad i fysisk utfoldelse enn andre. I barnehagen tilrettelegger vi
for at barna skal kunne utvikle seg i takt med sitt behov. God veksling mellom
fysisk aktivitet og hvile, bruk av inne- og utemiljø, samt aktivt bruk av naturen i
nærmiljøet gir mange muligheter.
Mål
* barna får gode
erfaringer med
friluftsliv og uteliv til
ulike årstider, med
utgangspunkt i sine
behov og sin
mestring.
* barna utvikler seg
fysisk, ved god og
allsidig kroppslig
bevegelse
* barna kler seg etter
hvert selv, i henhold
til vær og årstid
Personale må
Metode
u. 3 år:
* følge barnets utvikling
og gi utfordringer
tilpasset den enkelte
og gruppen som
helhet.
* gi barnet tid til å mestre
sin kropp
* tilrettelegge for allsidig
bevegelsesfrihet
u. 3 år:
* ha faste fysisk fostring
ritualer
* bruke bevegelsessanger, helst spontant
* allmenn forståelse av
de ulike barnas evne til
å delta.
* tydelig definerte
områder for ulik type
lek.
o. 3 år:
* dans og lek med rytme
* sangleker
* tur og lek i ulikt terreng
* eksperimentering med
vann, luft og sand.
* finne tegn i naturen
knyttet til de ulike
årstidene.
* observere vær og
kjenne på
temperaturen før vi skal
ut.
o. 3 år:
* planlegge og
tilrettelegge det fysiske
miljøet, i.h.t aktiviteten/-e
* bruke musikk,
Instrumenter og sanger
* oppmuntre og motivere
til turer og uteaktiviteter til
alle årstider
* snakke med barna om
klær, etter vær
18
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Rommet er som tiden: noe som inneholder
oss og som vi inneholder, noe
som skaper oss og som vi skaper
(Carla Rinaldi, Reggio Emilia)
Når barna får utdelt materiale og skal lage noe ut fra en mal, vil det alltid bli
ulikt resultat. Vi må gi barna en forståelse for at hver og en har sine måter å
gjøre ting på. Slik det også er i kunstens verden og andre kulturer. Kreativitet er
noe som kommer innenfra en selv, og da er det vanskelig å skulle kopiere
noen andre.
Mål
Personale må
Metode
* barnets personlige
uttrykk er styrket
* barna har mulighet
til å skape sin egen
kultur, ut fra egne
opplevelser
* barna bruker fantasi,
kreativ tenking og
utvikler opplever
glede gjennom det å
skape noe unikt, - selv
u. 3 år:
* være oppmerksomt
lyttende i forhold til
barnets uttrykk
* vise respekt for
barnas egne estetiske
uttrykk
* la barnet selv tilnærme
seg nye teksturer,
sanger, rutiner og stoff
* vise, men ikke forvente
o. 3 år:
* ha ulike typer materiale
tilgjengelig
* observere hva barna er
opptatt av og mestrer
* sørge for tilgang til
bøker, bilder o.l.
u. 3 år:
* i planlegging: ta høyde
for barnets indre
motivasjon for å gripe
det nye
* gi nødvendig
individuell oppfølging,
etter/om behov
* felles deltakelse
* følge opp våre
tradisjoner
o. 3 år:
* bruke materiale vi
finner ute i naturen
* jobbe med mønster og
farger
* la barna bli kjent med
ulike tradisjoner
19
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Barn er jordens levende blomster
(Maksim Gorkij)
Naturen gir oss ett vell av materiale og opplevelser som vi kan bruke kreativt.
Miljøet rundt barnehagen er fantastisk å følge med på i løpet av året. Vi kan
følge hele prosessen i naturens kretsløp, fra blåbærknopp, til ferdig syltetøy på
skiven.
Mål
Personale må
Metode
* barna opplever
glede med å ferdes i
naturen.
* barna opplever
endringer i naturens
syklus
* barna lærer om
naturen og å ivareta
den
* barna får
begynnende
kjennskap til digitale
hjelpemidler
u. 3 år:
* gi barnet en førforståelse av hva vi
møter på tur
* bruke ord og uttrykk
Som hører naturen til
u. 3 år:
* være gode rollemodeller, som selv viser
glede ved å være ute
* undrende, nysgjerrige
og positive voksne
* i forkant av turer: vi står i
sirkel, teller barna, sier
hvor vi skal, og hva vi
skal se etter
* bilder og virkelighet
sammenlignes. Finne
likheter og ulikheter,
sammenligne
o. 3 år:
* bruke data/Smart Board
* ha utstyr tilgjengelig
* faktabøker
* kunnskapsrike voksne
* gå på tur til alle årstider.
* se på og samtale om
* forming
* fortellinger, sanger
* resirkulering
* natursti, hinderløyper
o. 3 år:
* være gode rollemodeller ved ferd i
naturen
* motivere til positive
opplevelser
* støtte barna og gi dem
mestringsfølelse
* ha kunnskap om bruk
av data/Smart Board
20
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
I leken får problemer vinger
(Erik Lerdahl)
Måten personalet møter barn og foreldre på, skal gjenspeile, og være
forankret i samfunnets regler og normer. Vi skal være solidariske og reflektere
det mangfoldet som er representert i barnehagen. Barnehagen har sin egen
kultur.
Vi filosoferer og reflekterer sammen over etiske dilemma. Samspillsmetoden
Dialog er et nyttig redskap og gir spesielt godt grunnlag for personalets
oppfølging av fagområdet
Mål
* barna undrer,
reflekterer og snakker
om verden og det de
ser rundt seg
* barna lærer om
grunnleggende
normer og verdier i
samfunnet; om rett
og galt
* barna utvikler
toleranse og respekt
for hverandre
* barna hjelper og tar
vare på hverandre
Personale må
Metode
u. 3 år:
* gi rom for barnets
uttrykk.
* stille åpne spørsmål
* lytte til barnet
* ikke umiddelbart gi
eller forvente svar,
men ta tid til å undre
seg sammen
u. 3 år:
* tilrettelegge for ulike
aktiviteter
* ha en undrende
tilnærming til barnets
tanker og utsagn
* la barnet finne sine
løsninger
* ta vare på og snakke
med barna om våre
felles tradisjoner
o. 3 år:
* undre sammen med
barna om ulike etiske
utfordringer; vennskap
og mobbing, ærlighet,
uærlighet etc.
* reflektere og «tenke
høyt», om barnas syn og
tanker om saker og ting
* skape toleranse for
ulikheter i språk, kultur
og levesett
* følge barnets tanker, la
barna finne sine egne
løsninger og svar,
innenfor vår felles ramme
o. 3 år:
* være bevisst hvilke
verdier vi vil lære
barna, i samarbeid
med barnas foreldre
* stille åpne spørsmål og
gi rom for barnas
tanker og undring
* ta barnas følelser og
meninger på alvor
* bruke tid til å lytte til og
å samtale med barna
21
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår:
Det er som å dra på en reise
Tilbake titusener av år
(André Bjerke)
I barnehagens samfunnsmandat ligger det et stort ansvar. Vi skal se barnet i
nåtid og fremtid og bidra til at hvert enkelt barn gis lik mulighet, til å kunne bli
den beste utgaven av seg selv. Gjennom å gi barna medvirkning i egen
hverdag, gi jenter og gutter like muligheter og blir tatt like mye hensyn til,
gjennom å la barna bli kjent med og få forståelse for hverandre, ved å la
barna bli kjent i og med nærmiljøet, utgjør barnehagen en viktig del av
barnets utdanningsløp.
Mål
* barna blir kjent i og
med nærmiljøet sitt.
* barna opplever
glede og trygghet
ved å være en del
av et fellesskap.
Personale må
Metode
u. 3 år:
* være/gjøre seg kjent i
nærmiljøet
* inspirere til nysgjerrighet
og utforsking
* ha likestillingsperspektiv
* ha basiskunnskap om
lands-/verdensdel der
barna/foreldre kommer
fra
* gjøre seg kjent med kultur
og tradisjoner, der det
kan virke inn på barnets
hverdag i barnehagen
o. 3 år:
* være/gjøre seg kjent i
nærmiljøet og vite hvilke
muligheter som finnes her
* inspirere til nysgjerrighet
og utforsking
* være rollemodeller
* være inkluderende
* vise respekt og toleranse
u. 3 år:
* kartlegge og benytte
muligheter i nærmiljøet
* ha tett og godt
samarbeid med
foreldre
* synlige og gode rutiner
22
o. 3 år:
* gå turer i skog og mark
og på lekeplasser rundt
om i nærmiljøet
* se på/snakke om ulike
typer arbeidsplasser i
nærmiljøet
* fokus på vennskap,
samarbeid og medvirkning
* «du og jeg og vi to»
som arbeidsredskap
Kap 13
Antall, rom og form
Barn fungerer som forskere, og ikke som elever
(Jesper Juul)
Barn utforsker først det nære og konkrete. Ettersom det får erfaringer og
opplevelser, vil det på eget initiativ prøve ut ulike sammensetninger og lage
egne modeller. Språkforståelse er en bidragsyter til at barnet skal oppdage
sammenhenger; ulikheter og likheter. Opplevelsen av seg selv i verden, er
med på å legge grunnlaget for hvor oppmerksom barnet blir på sine
omgivelser. I alle disse stadiene og fasene tilegner barnet seg før-matematisk
kompetanse.
Mål
Personale må
Metode
* barna blir kjent med
ulike matematiske
begrep
* barna opplever
glede og mestring
ved lek med tall,
former, farger og
mønster
* barna får erfaring
og erfaring med
ulike størrelser,
former, plassering
og orientering
u. 3 år:
* kunne definere barnets
førmatematiske
kompetanse
* sette ord på barnets
handlinger
* gi barnet mulighet til å
oppleve rommet fra
ulike vinkler
o. 3 år:
* ha kunnskap om hva
matematisk kompetanse
i barnehagen er og
innebærer
* være oppmerksom på
matematikken i barnas
hverdagslek og når den
kommer til uttrykk
* bruke riktige matematiske
begrep, ord og uttrykk i
aktiviteter sammen med
barna
u. 3 år:
* tilrettelegge for
konstruksjonslek
*være i tett samspill med
barna
* gjøre barnet
oppmerksom på
variasjoner i rommet
23
o. 3 år:
* veiledning for
personalet
* sortere og
sammenligne
* konstruere og bygge
* orientering i rommet,
inne og ute
* måle og sammenligne
* bruke matematiske
begreper, og materiale
* gå på tur med
målebånd, tau o.l.
* lete etter ulike former
i naturen
* sortere og forske ute
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Det å gjøre de samme tingene sammen hvert år skaper minner, trygghet og
rom for små samtaler. Selv om det vi gjør sammen bare varer en liten time, kan
det ha stor betydning. (Kvalvaag, Matre)
Jul, påske og andre tradisjoner gjennom året:
I barnehagen bruker vi vårt samfunnsmandat og markerer norske tradisjoner.
Vi tilpasser disse i forhold til barn i de ulike aldersgruppene. Vi bruker, forklarer
og øver på ord og uttrykk, slik at barna får forståelse for hva ordene
innebærer og betyr. Vi har ulike aktiviteter, historier, sanger etc. relatert til de
ulike høytidene. Det tilrettelegges slik at barna deltar i forberedelser i.h.t
mestring, men alle deltar i gjennomføring, enten det er Lucia-feiring,
juletregang eller påske det handler om. Noe inviteres foreldrene med på
(f.eks. Lucia), noe koser vi oss med selv (f.eks. påskeharens besøk, - kommer
han i år og?)
Hver vår har små og store vært på en felles tur, i innleid buss, til 4H-gården på
Garnestangen. Der er det godt tilrettelagt for barnehager. Barna kommer tett
på dyrene, de får mate og klappe, kjenne på lukter og lyder. Det er læring og
erfaring på mange nivå å være sammen med og tett på dyrene.
Vår
tradisjoner
Høstfest
Mål
Metode
Barna kjenner og smaker på
våre vanligste grønnsaker, i rå
og kokt form.
Fellesskap ved bordet,
omkring et måltid en har
tilberedt selv
Barn 3 – 5 år deltar i å skjære
opp grønnsakene til
lapskaus/suppe, sammen
med voksen. Sammen m.
voksen håndteres skarpe
redskap, en måler og veier
Lucia
Felles opplevelse av mestring
ved framføring av sanger
foran publikum (foreldrene)
Førskolebarna serverer
lussekatter og pepperkaker til
foreldrene
Nissefest
Gammel tradisjon: Sangglede
og gange rundt juletreet.
Barna nærmer seg julenissen i
eget tempo, sammen med en
voksen, eller får slippe
Fortellinger og samtaler i
forkant om Lucia, hvem hun
var og hvorfor dagen
markeres
Barn og voksne trener på
forhånd, så barna vet og er
forberedt på hvor de skal gå
og stå
Julesanger synges i samlinger,
garderoben og ved andre
aktiviteter
Samtaler m. barna om nissen
Høytlesing
24
Jul
Karneval
Påske
Tur til Garnes
4H-gård
Barna blir kjent med norske
førjuls- og juletradisjoner
Lærer noen norske julesanger
Lager julepynt og – gaver selv
Gir rom for moro og fargerik
livsglede i slutten av lang vinter
Barna deltar i felles aktiviteter
før og under karnevalet og
kler på seg noe rart, for å ha
en rar og gøy dag sammen
Barna får innblikk i hva påsken
er og ulike måter å markere
på
Barna får en reell og fysisk
opplevelse av dyr og
bygninger på en bondegård.
De opplever hvor noe av
maten de kjøper i butikken
kommer fra, de ser dyrene i
riktig størrelse og kjenner alle
de uvante luktene på gården
Juleverksted
Samtaler m. barna
Samlingsstunder m. sanger og
fortellinger om jul
Samtaler m. barna
Se på bilder
Formingsaktiviteter
Danse, bevege seg til musikk
Bake: måle, veie, beregne
Påskeaktiviteter: lage kyllinger
av fjær, papir m.m
Samtaler m. barna
Samlingsstunder
Sanger, samtaler, bildebruk
etc. i samlinger
Tegne- og formingsaktiviteter
En bestemmer ut fra det enkelte barn, egne ressurser og gruppens
sammensetning hvor ambisiøse vi skal være når det kommer til produksjon av
ulike objekter.
Vi verdsetter prosessen høyere enn det ferdige produktet
25
Kap 15
Plan for overgang barnehage – skole
Bergen kommune ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har utarbeidet
en egen plan for samarbeidet mellom barnehage og skole.
Om barnehagens og skolens mandat og mål, står der på s.5:
«Barnehagens og skolens mandat berører de samme barna. Barna har krav
på helhet og sammenheng i oppvekst og læring, selv om institusjonene er
formet av ulike historiske konstruksjoner. Barnehage og skole representerer
ulike trinn i danning og utdanning. Å konstruere motsetning mellom de to
institusjonene gavner ikke barna.»
Les mer:
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00187/Plan_for_sa
marbeid__187739a.pdf
Der er utarbeidet egne lokale overgangsplaner mellom barnehager og skoler:
Mål
* barnet får en
positiv, trygg og
god start på
skolen
Personale må
* samhandle med skolen
i forkant, i.h.t utarbeidet
plan
* skape positive
forventninger og
holdninger til skolen.
* gi trygghet og mestring i
aktiviteter i forkant, i
forberedelser til det å
begynne på skolen
(førskolegruppen)
26
Metode
* førskolegruppe.
* besøk av 1-klassinger fra
skolen
* besøke skolen
* barnesamtaler
* deltakelse på tilstelninger
på skolen
* overgangssamtaler
barnehage - skole om
våren, i samarbeid med
foresatte
* egne overgangssamtaler
for barn med spesielle
behov, der PPT deltar
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Barn pleier å leve opp til det du tror om dem
(Lady Bird Johnson)
I formålsparagrafen i barnehageloven (§ 1) står det slik:
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling».
Det innebærer at personalet skal lytte til foreldrenes ønsker og behov og i den
grad mulig, følge opp disse. Foreldre skal forvente å bli møtt med respekt og å
bli lyttet til. Forventninger må avklares og avstemmes. Foreldre og personale
har felles ansvar for et godt samarbeide, men personalet har hovedansvaret.
Mål
* barnet har en
primærkontakt i
tilvenningsperioden
* personalet samarbeider
med foreldrene. Især i
oppstartsfasen er det
viktig
Tiltak
* hvert nytt barn knyttes
til en bestemt voksen
på avd., i oppstarten
* primærkontakt følger
opp barnet og
foreldrene med info.
den første tiden i
barnehagen
* tilrettelegge for god
dialog med foreldre, i
garderoben og i egne
samtaler
* samarbeide med skole
i forhold til overgangen
fra barnehagen til
skolen.
Metode
* oppstatssamtaler
* daglige samtaler når
barna kommer og går
* egne, forhåndsavtalte
foreldremøter/-samtaler
* henge litt om «dagen i
dag» på oppslagstavle
i garderoben
(når kapasitet)
* månedsplan m. referat
fra forrige måneds
aktiviteter
* SU- og foreldrerådsmøter
* overgangssamtaler
med repr. fra skolen,
før skolestart
Foreldreutvalget for barnehager har utarbeidet et eget ressurshefte:
«Samarbeidet hjem – barnehage»:
http://www.fubhg.no/ressurshefte-om-samarbeid-hjembarnehage.179663.no.html
27
Kap 17
Vurdering
«Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som
lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner,
sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette
ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.»
Rammeplan for barnehagens innhold
Mål
* taus kunnskap
synliggjøres og
reflekteres rundt
* foreldre medvirker i
utarbeiding av
årsplan
* personalet jobber
aktivt hver dag,for å
nå målene i årsplanen og andre
planverk
Tiltak
* daglig, god
kommunikasjon
* tid i møter til å reflektere
over barnesyn og
læringssyn: hva gjør vi,
hvordan og hvorfor, hva
kan vi bli bedre på,
hvordan
* skape felles forståelse for
hvilke regler og grenser
som er viktige; gi plass til
foreldre og barns
medvirkning
* månedsbrev m.
månedsplan og
månedsreferat fra
avdelingene, til
foreldrene
* vurdering av planverk
underveis gjennom året,
evt. justere om behov
* evaluering av aktiviteter
og opplegg underveis
28
Metode
* diskutere, reflektere og
Samtale i:
- lederteam
- avdelingsmøter
- personalmøter
- planleggingsdager
- foreldresamtaler
- drøftingsmøter
* bruke:
- praksisfortellinger
- barnesamtaler
- foreldresamtaler
Sæterdal barnehage
Bjørndalsskogen 41
5170 Bjørndalstræ
Telefon:
53 03 93 75 (kontor)
53 03 93 76 (avd. Månestråle)
53 03 93 79 (trådløs, avd. Solgløtt)
www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/saterdalbarnehage
e-post: [email protected]
29

Similar documents