Bergvesenet Rapportarkivet - Norges geologiske undersøkelse

Rapportarkivet
Bergvesenet
Posthoks 307 I . N-7441 Trondheim
Bergvesenet rapport nr
Intern Journal nr
Rapport lokalisering
Gradering
1670 '1977 OB
7324
Kommer fra ..arkiv
Internt arkiv nr
Ekstern rappori nr
Oversendt fra
Ostlandske
Ostlandske
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato
Tittel
Ringerikes nikkelverk. Skjerping på Holleia
Forfatter
Dato
Johannessen, G.A.
1975
Kommune
Ringeriket
Fylke
Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker)
År
Bergdistrikt
Ringerike lokalhistorie
!
1 50 000 kartblad
Buskerud
18153
—
Fagområde
Dokument type
Geologi
Råstoffgruppe
Malm/metall
Ni, Cu
Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse
Gjennorngang av historikken til nikkelverket på Ringerike.
—
Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt)
Ertelien
Holleia
!, Langdalen
Støvertangen
Ask
Råstofftype
1: 250 000 kartblad
Hamar
Pjåkerud
Hole
Kittelsbyåsen
Heieren skjerp
BA nr
3„
9101
732
16
RINGH(11:1:,
RINGERIKES
. . ,Mineraha findes og
naa Itingerige, som Solvkobber- og
ern-erts,
var det -at onske, saadant
kunde blive optaget og
komme i Gang hvorved
Bonderne kunde fortjene
noget ved Kjorsel og årbenle, og mange hjelpes,
som nu lever i yderlig
Armod,a
.
NIKKELVERK
Skjerping på Hottein
VED G.A. JOHANNESSEN
Fogn1 IV irl , 1743
Siden
forekomstene
metaller
av
ble oppdaget
bar interessen
visse deler
interesse
som forst
lylke.
fant
av 1600-årene
skal Jakob
og
kom
imidlertid
darlig,
1716. Senere,
menn
fra
i gang
for stoffet
sulfat,
norske
Virksomheten
Iffertz,
I I.Ktt,
å få
av kobber
Dette
er forståelig.
meogder
i fog-
nikkel
ble
gå lang tid
ble tatt
opp
til fremstilling
og brunrodt,
igjen
i
av vitriol,
en okerfarve.
la seg efter
i denne
fra hyttedriften.
var
vitriolverk-,
omkring
og
Tikeirkning.-
kisgruver
som biprodukt
rums
i
i naturen.
ere råstoff
eller
ned
nok to berg-
Hementet
pa sulfid-forekomsten
svovelsvre
var
lagt
for tuvinning
og Brunradts
171 9 for å
som inang
ble
i underordoete
ble pavist
skjer-
gruvedrift
for i 174K og det skulle
rl'itriolsydern.
Priften
bare vært
riktig
Weichart
kjent
og
under
navn
produksjoneo
la mkkelproduksionen
av
Vard-
forRaue
iii
var kommet
Eftersporselen
eftel
en del, så driften
mengder
disse
begynte
virksombeten
lenge,
malm
prodnktene
(izi,m, i, t Ennl
av ei parri iraw,kap
1,1
rfgedil
1,I;
("I 1f.gill11.1;5111nbydihr
f or
bar
den
ble drevet
å bli lonnsom,
ble der-
Ringerikes
den varte
kfter
ikke
at
Skuttertol
ut.
11,7kohlyrf
Oppr
oreLoml tror
oriy,wal
i
eil
ved
liii-
I7 to av lo.rpoennene
ongdyry,
irbr
tif lalrf3r
Da
stanset. Selv
forarsaket
ri f
varierm
har va:1 i nokså nregelmessig.
nikkelproduksjonen
ganske
hav flet)nyi; öffib 2f111MNr erabgrt
eg Dnu'inignclt,iifc t5iftnnelft'c9teactficre/feincf,
itt fin tunulitte 23tiebent0gleaD uNkeler fmf,
,
23cI94liel9aOtraceunDerna/ 00 uN et nnttca
1/ 9tble Dar tictlaat een OttritniaDeD af De ieaf
:
Ri 4 feacrpaa rt onba hDerflanpal/(mucIlecnDraa
t,ct iU1enniircnI forntana 1:151111:10X11-e
ef ecu
8een.3Dcutttn
ca ineDprttc(3
1,1aelp
Nn cenc91abeemiNDetiltrenaenDe
SimafanDeDcenfckit nhiDcti(TulleDett,cttanelccNara 111
at Ittle uDi
ctn nelD Harni,wc, lulDteninan kfinigiteNtIlatuD rclbtttaatImficr,
Clii•f;en./46;IDIantantrc mnone9:lim 09 ffiolloc trite.hcbecnf ercpc
tiirt'criar Zmnifirrinntc licIi Na pt DeantePercafurc p:ternc
SMR091eracnirt)
Inft nficfmanDcpaaa Alcra4rr uJ ,k/rnerafier, her af DcPtoracinipper 09 fneiDemiten ni alle Per vwcfr.
p;114.41o31.runrcr Dit oticoleNåb:D; figent1fem Mgcn 9tere anNd
nun t-2-,•pfne/
fan hat ect911mitruinnitcr DeticfaalDe c/haj finac Dc
cmic .th 1.4r. I
aN7illtnc A hurn1firr ca tinaceeAktut,;rr, tamc
ilfant i earDallcIteD 5ecn
.lurr,trum inteft prnifcrrr. feni e(tc
Int flarfic t;plarNtattenDeD
cnDen ingonemDEnD
obafteSillitfl)CT,
, paner fon jfre urt facop Farer fdlID ftinac(1/
t`c kinfr t'e
fler 2tell nt Nt Derunete Ine/ririe neDeon Cticre
.11:14fetbruibli el Dcrpan71orklatnncd/ in unecntiDentifflactla
nearn?terDtchlana:).-p...1..,”
enn0tTce/ en feigniin nona nritla ctlee
inDeuna. tDutc Dar ha, piteet 42,0fmae/
prefirdlkBeDaDe Deepaa
til Dcfurc Pan r,ter, Itttpraffnatt ttli! filgrt efu anNt
anc;pc ed
pad Cfnil M(VcfblignDnr hd1,..frmrt et fnaretibnu 23cue gjt e„:.,
rr ra fornnlinitlinfittn
ePrhalft 4 badm`ho” el raffailin 25163'
fltNaWrccNIDie EtteaDfrrinarinD ten Mt for lioc ea pra1441 :Innrct,
ef,
ttlfe Inat1;11taftlfe en Fundr,:riter ti fnaDanti3eettocrtft3
ter lanntmeintcraIrent antmiNe ?..1treanntaon fftlIDICe0Rrirt figt
tunng ferlaer Dit ti untnnnifinner DitbetDe/DubcretDaca faaltD10tunr
offirctict anDreLitItabere efactiperent a:Ifircre/ at nuntOflcIDtti ntt
mullunDrelinDcrtuatme/ foln paa nne 9,`›enterat inDrette
tpmc
mInDftebrprnrr, Deottereen inanne fnaDannetneDRungc .11merasirt,,;”
ber founcnn
png al1fidlik1C
Glitt/11: liget ett ca u,bm,
Itt;Or.
of: 1ff 1:,
ler
a 11:1-3ilikino, 0,1o.
vel i gang.
for denne
gintt ilrnrettelibc Participantifaecbbet
fodaffe
,Sanakturff pcm jtIletcti
91orge.
,-•
Asterud,
i 1()I1.1. lamnsombeten
i forekomsten.
ikke opodaget
halvdel
fra omkring
regelmessig
men uten resultat.
opptrer
lll f
å utvinne
ved
så virksomheten
kongsberg,
til Inkkel
tiden,
Nler
et partisipantskap
kobber
holti
i
dager
av kobberkis
Kittilsbv,
i 1730, forsokte
ved Åsterud,
sterk
i andre
1,uth ha Mrsokt
har det nok
forsoksdrift.
på kobber
dannet
Allerede
1675, og ved
1665. 1 begynnelsen
ping
i 1623,
i våre
solfidmalmfoVekbmstene
fra omkring
verdifulle
vært
Selv
forekomstene
vet vi ikke.
av
andre
merlthar.
ved Åsterud,
kobber
og
metallforekomster
av I3nskerud
er slik lokal
Ilvem
for
solv
i Kongsberg-traktene
storre
nord
NIkkelyrrk.
at det var blitt
sau i gang drilt
pa Nlodum
og vest for denne
på kobolt
ved
i 1772, ble også muradene
forekomsten
undersokt
av
RINGERIKE
I7
bergfolk
fra Kongsberg
I lyttemesteren
professor
Solvverk
og Illåfarveverket.
på Blararveverket,
ved universitetet
bergboyskolen
i Freiberg
i 1817 en betydelig
som senere
i Christiania
i Tyskland,
bk
og
ved
Sebeerer,
fant
nikkeIgebah
i prover fra titaI lan oppga ikke funnstedet,
men det var ved den gande kobbergruva
J Asterud. Fa ar senere ble nikkel runnet i en lignende
forekomst
ved Klefva i Sverige. Nletallet
ble altså
forst påvist i denne type forekomster
vet1 Ertelia
radet nord
for isdodum.
på Ringerike.
tre
ble
forst
år senere,
interessentskap
for
flere
nådde
i 1848,
tid
i
ble det
og
dannet
av nikkelmetall
ble
det
andre steder
Selve driften
jevnt 'Irem
offentliggjort
utvinning
samme
nikkelverk
også
satt
et
ved
i gang
i landet.
i det sma i 18-19, og okte
1870-arene.
leunahnproduksjonen
til
i Skandinavia.
i I.angdalen
nikkelverk),
Samtidig
i Ertelia
og
Here nye forekom-
Kittilsbasen
(Norderbovs
dannet
et eget slorl
A/S,
nikkelmatte.
Dette
legeringstnetaller
bk
tatt
opp
for
fullt
1913, efter
at det i 1910 var
i Krisliansand,
Raffi-
selskap
for elektrolytisk
selskapet
raftinering
sto for driften
av
og det
en ny smeltebytte
ved Asterudvannet
i
for de gamle, som badde ligget spredt, ved
Ertelia, Valeren
og Kittilsby.
Det feldige produktet ble fraktet med taubane til Nakkerud
jernbanestasjon, mens brensel og materialer
gikk den andre
stedet
Denne
stordriften
okte ytterligere
under
verdenskrig,
og alle kjente forekotnster
ble
latt Opp•
forste
Mot
Efter
av 1920 kont antall arbeidere opp i
200 og 300. Da boykonninkturen
var over,
i 1921, avtok virksombeten,
og dl gruvedrift
oppliorte i 1922. Efter den tid har det ikke vært forsokt.med
noen form for drift av nikkelforekomstRingerike.
Ptunpeanlegget
ble
i 1932, og
eiter
den forste detaljerte
gjennomfort
pa Ringerike
boylwnjunkturen
forandringer
inniorte
nikkel
i
geologiske
av Norges
I870-arene
sjaktene
som myntmetall,
store
nikkelforekomster
forte
til
De fleste
med
norske
forst
Allerede
prisen
driften og til slutt
i 1/180-årene.
i 1889 forsokte
ten med en liten
fikk
Ringerikes
stor
for
forståelsen
nedlegge
Disse
som efterbvert
og Australia.
å arbeide med
13(mune til
mer enn 40 år.
metoder,
konister
For
å vordere
fra
forekomstene
skille
og
og
fylt
ined vann.
denne
stordriften
ble
undersokelsesarbeider
det
satt
efter
Andre
Norges
drif-
mellom
i
mofore-
rålnalmproduksjonen
tre perioder
er det nodVendig
med mer eller
1665-1716
og brunrodiproduk5jon
171(1, er
I 78')-I85(1
mengden
1849-1922
med
det
vært meget
grenser,
kobbetproduksjon,
fra 1m,5 td
vanskelig
3 skaffe
oppgaver
oser
utdrevet
tamalin.
Produksjonen
bar
liten.
Den neste driftsperioden,
Professor
utdrevet
fra
skulle
i
stor.
1789
mindre
drift:
1:or perioden
har
undersokelsene
samlede
på Ringerike,
Nikl,e1prothiksjon
denne
Vogt
den
Kobberproduksjon
for slike nikkeler oppdaget i Canada,
disse
stanset
Id. a. thatuandwring.
illi5triktet
ble befart.
Vitrio1-
undersokelsene
langt ut over
av dannelsesmåten
Sibir
derne
virk-
gjeimppta
betydning
forekomster,
omfattende
arbeidsstyrke,
Trondhjem.
ined
gang
regelmessig
oppluffte
fått
Samtidig
vanske-
Nikkelverk
men denne forsoksi 19o3. Samtidig ble forekomstene
inngående studert av prdessor
Vogt ved Universitelet i Christiania,
senere ved Norges
Tekniske
driften
som ikke er drenert,
ble
er de synkene
Pyrkinksjonen
i fransk Nypa metallet
likevel
nikkelverkene
avsetningen.
innskrenke
sombeten
at
TysIdand
men oppdagelsen
meget
tvert
inntrådte
på verdensmarkedet.
Kaledonia
ligheter
slutten
melloni
fjernet
Undersokelse.
Dette arbeidet
dannet
for flere senere geologiske og bergtnessige undersnkelser
av enkeltforekomstene
som ligger spredt i omradet vest for 'Fyrifjorden.
Finland,
1912 til
neringsverket
Geologislie
måtte
fra
strategiske
og driften
ene pa
grunnlaget
sank.
sterkt,
I de avbygd.
kartleggingen
av
verdifulle
sitt
nikkelprodusent
store
slike
som nikkel
veien.
begynte
til da hoyeste niva i 1H76, med 10.000
tonn utdrevet
malm, som ihneholdt
100 tonn nikkel, 1/7 av verdensproduksjonen.
Forekomstene
på
Ringerike
sto i denne tiden som den nest storste
ster,
efter
ble bygd
Oppdagelsen
allerede
Som et resultat av den industrielle
opprustningen
i det nye, selvstendige
Norge, ble det satt i gang
nye undersnkelsesarbeider
ved Ertelia fra 1905. Pa
grunn av krigsrustningene
ute, steg eftersporselen
til
driften
1850,
varte
var særlig
råntalin
behoser
på vitriol
lenger,
inun
og brunrodt
heller
ikke
1onnsom,
sa wengden
ikke
vant
å ha
tmv
særlig
Til sammen har det neppe vært tatt ut iner
enn 30.000 tonn i lopet av dlC w forste periodene.
18
RINGERIKE
Nikkelproduksjonen,
1922, var preget
ninger
p
markedet.
produksjonen
det li a va:rt
sterkt
tatt
Ilvis
Som
kjemisk
og
komme
Ved
folge
kan
opp i IleSlen
5
oolvhy
grove
grove
på 57 anvisninger
på
nikkel
flere)
(Aklangen.
(1,angdalen)
polve 4;jerp
(Kittilsbyåven)
.ylkena
metoder
fra
koholt
i
og
riktig
0,8
nok
Mon‘rin
Nnoen
rungen
sklerp
I)poen
Ljero
Pial;vrod
skierp
(Valeren/
egellang
o•e
Sra.vrod
slatop
Sonern
(Kittibbyrisen)
(Erlelta)
skjery
Nruppelnatvo
og 2,5 % kobber
(Erielia)
ykjern
!:rioe
(Ertelia)
(Langdalen)
glipe (Kitolsby:oen)
soodue skaoggnoc ((yske, (ivre og
Stoverotangro
pa Tyrimand
I årenes lop, fra 1861 og utover,
4(ierp
41111s
gone
I lonrod
Nikkelforekontsier
nere)
(Soltun)
.t ihergse(er
tonn
man
vkjerp
.nngdalen
skal
giennomsnittsgehalten
nikkel
i forekomstene.
visse partier
sammen
analyse og scr bort
kunne
hvile !ade; p (Ask,
lok
svigvarierte
til datidens
I % nikkel
brytningen
18-19 til
av dette
300.0(8)
tar hensyn
regnes som
% kobber.
fra
fra år til år. Til
anrikninger,
rånialmen
perioden
konjunkturmessige
ut mukring
man
for provetaking
lokale
i
av sterke
.l durod
og i liolleia.
området.
De
vildiigste
kartet.
av disse forckomstene
Som det kan ses, ligger
sakelig
fleste cr i dag på Statens hender:
nedre)
(P)
gran r I og 2 (Faaelial
De
er det i alt mutet
innen
skierp
langs to soner,
cr angitt
lorekomstene
fra I lede til
på
hoved-
Stoverntangen
og ved Ask.
Bakhen
Ertelin
grove
(Langdnlen)
grove
Godthap
grove
Ileieren
skierp
GoIslovern
(Kioils1”-aven)
Sencre undersokelser.
((lere)
grove
Også inot slutten
nasjonal
av
IV
spenning
og
tned en overhengende
[ 3,........,,
sen for tlet viktige
-?,----...,
In-;71rege, med okende
bedrete
inter-
konjunkturforhold.
krigstrossel,
strawgiske
begynte
metallet
interes-
å gjore
gieldende igien. Allerede i 1939 hadde Norges
logiske Undersokelse
satt i gang geologisk
\)-
1
legging
av Tyristrand
og llolleia
1bin dode imidlertid
ning
for
merksombet
av
,
behoy
nikkel
1 Norge
og kobber
som
for stor og til dels ubehagelig
fra ty5kernes
tyske
Reiehsamt
Oslo,
av krigsmateriell.
molyhden,
ble det hurtig
den
hadde et stort
slike som har betyd-
produksjonen
var gjenstand
Derfor
Tvskland
av metaller,
var det spesielt
Hofseth.
i 1941, bare 24 år gammel.
Det krigforende
for tilforsel
vcd Brit
liir
en underavdeling
tuulersokelse,
BmIenforsehung,
;"i drive
opp-
side.
opprettet
geologiske
oppgave
scg
Geo_
kart-
i
Oslo,
Aussenstelle
malumndersokelser
over
hele landui.
l'a
Ringerike
avgjore
tar
livimi
formålet
med
til
affirgge en llt -smeltylwity
mlikelmany
pa stydet. Vi privat
scIlstImali
to.
prald isebe
liii
li
fystske
bgnende
. 11.,
netiske
2.1 ne
nikkellnlel-ontnenr
p
kingerike.
resultat,
mulersokelser.
Ved
olii1Mper
andre
Emulia
hosien
malmen
var stort
fremstilling
selskap,
nok
av
k-
Lagerst at tenforsehung,
Selskapet
undersokelser
lordi
for
bly engaskri
kupasjonsårene.
(Figur
undersokelsene
idi råstof fgrunnlaget
liii
har
steder
ble
å utfore
også
i landet
det utfort
11)41, nne
også inneholder
som
geoutfort
i okmag-
Pa godt
det magne-
RINGERIKE
19
jigur
;.)
Ringerikes
Ntikkehserk
i n'ag.
Ertelia
—
Toftene
tiske jernmineralet
magnetitt.
En senere vurdering
imidlertid
at mahnreserven,
under 200.000
tonn, syntes for liten. Derfo
r
ble ingen videre
undersokelser
eller arbeider satt i gang.
Til tross for de lite oppmuntre
nde
resultatene
fra de tyske undersokelsene,
ble t1e geofysiske
m:ilingene
gjenopptatt
ved Ertelia
like efter frigioringen,
med statsstotte.
I 1946 utforte
Geofysisk NIalmletMg,
Trondlienn,
som sencre er gatt
inn i Norges Geologiske
Undersokelse,
alektromagnetiske nnllinger
over forekornsiene
ved Ertelia.
Slike
beror j•Ca ti sullidinalmer
vanlinxis
er gode ledere for elelarish
stiont.
blingene
ga
igeri betydlige
indikasJoner
utenom dem soin allerede var funnet
iv lySherne.
Ved Raflineringverket .1/S ansa man forekomstenes
beliggenbet
for
ugunstig, malmreservene
var fOr sina og selve maimen var for rik pa sulfit
t til at drift kunne komme
tale.
efter
skrindehuset.
Fra
viste
begynnelsen
eftersporselen
virket
av
efter
1960-årene
nikkel
at interessen
for
er oket sterkt.
I samarbeid
Undersokelse
har flere
drift
og
interesser
deler
landct.
.1V
kartlegging
wlskap,
gatt
..1/S
Nikkelverk
i forste
loiei,II
geologkk
ved et datter-
rirllirigci
Oslo.
mcd
A/S
av canadiske
Ringerike
Ide
i
Senere
.\ /S Notsk
I lvdro,
lile
det innsom
fort-
undersokekene.
Oppgme
vendelse
ble
Det
og geofysiske
samarbeid
setter
Raffineringsverkez
undersokelser
1960-;irenc.
bergverks-
undersokelser
overratt
om til hiconbridge
og tlopt
Geologiske
innen
i gang
som i i929
begyme
balvdel
med Norges
selskaper
satt
i Krisriansand,
A/S,
den store
pa verdensinarkedet
benorske nikhelforekomster
metallurgi
forskjellige
har
o cr
i il fortatteren.
latcrdiur
(pg kilder
1,3,1 13cs ved
licn-