Kløver – en plante med undervurderte egenskaper

Kløver – en plante med undervurderte egenskaper?
Av Bastian Hoffmann,
Midt-Helgeland forsøksring
Det er ikke bare som et godt grovfôr at
kløveren er viktig. Som et ledd i
vekstskiftet i økologisk landbruk har den
enda større betydning. Med stigende
priser på nitrogengjødsel og større
fokus på billigere grovfôr, er det ikke
lenger bare økologiske bønder som vil
utnytte kløveren som nitrogenkilde og
jordforbedrer i vekstskiftet.
Rødkløver Foto: Kristin Sørensen
At kløveren har mange positive egenskaper er ingen nyh
et. Men kløveren har fremdeles et stort, uutnyttet potensial som stadig flere forskningsprosjekter
prøver å utforske. For å virkelig å kunne utnytte kløveren som et produktivt element i
grovfôrproduksjonen, må vi kjenne kløverartene/sortene vi har tilgjengelig og hvordan de egner seg
under lokale klimaforhold, gjødslingsstyrken må reduseres, og ikke minst må en ta hensyn til
kløverens fôrverdi ved oppsett av fôrplan.
Belgvekster fikserer nitrogen
Kløver og andre belgvekster har symbiose (samliv) med Rhizobiumbakterier, som benytter seg av
planten som energikilde for å fiksere nitrogen fra luften. Det fikserte nitrogenet kan så benyttes av
plantene. Best forhold for stor biologisk nitrogenfiksering får vi ved
• lite lett-tilgjengelig nitrogen i jorda (svak N-gjødsling)
• god jordstruktur og drenering som gir tilstrekkelig lufttilgang
• ”høg” jordtemperatur, aktiviteten hos mikroorganismer begynner ved ca. + 8° C
• lang vekstsesong og tidlig vekststart hos plantene
• høg lysintensitet (sol) og lang dag. Da produserer plantene rikelig med energi til
mikroorganismene
• forekomst av effektive bakteriestammer i jorda (naturlig forekomst eller smitting av frøet med
innkjøpt bakteriekultur)
• moderat høsteintensitet. Hyppig slått vil hemme belgvekstplantene og de vil ha lite
energioverskudd til bakteriene.
Mest nitrogen fikseres av luserne med opp til ca 30
kg N/daa (i renbestand), fulgt av fôrvikke med opptil
ca 20 kg, perserkløver med ca 15 kg og rød- og
hvitkløver med ca 12 kg N/ daa. (www.agropub.no)
Kløver kan også brukes i åker, og som underkultur i
korn kan den fiksere 4-6 kg nitrogen/daa. Det er
altså store nitrogenmengder som kan bli fiksert.
Dette nitrogenet kan vi utnytte direkte ved å høste
proteinrike belgvekstavlinger til mat eller fôr, eller
indirekte ved at røtter og planterester råtner i jorda
og nitrogenet frigis som (grønn)gjødsel til andre
planter i vekstskiftet.
Med sitt store rotsystem bidrar kløveren til løsning
av pakka jord, bedre jordstruktur og oppbygging av humus i jorda (særlig viktig på moldfattig jord). I
tillegg vil den forebygge problemer med sykdom, skadedyr eller ugras ved ensidig dyrkning av
enkelte vekster.
Kløvereng gir godt fôr
Fôrverdien av kløver, og blanding av gras og kløver, er jevnt over bedre enn i rent gras. Fôropptaket
hos kyr og sau er høyere med kløver enn med bare gras. Dette skyldes bl.a. at kløver fyller mindre og
blir raskere omsatt i vomma enn gras. Kløver har lavere innhold av celleveggstoff, og kan ha bare
halvparten så høg NDF som gras.
Økt melkeproduksjon med kløver i surfôret er dokumentert, og det er en tendens til at kløver gir
høgere fettprosent i melka. I enkelte undersøkelser har man dessuten funnet at kløver i fôringa har
gitt en ernæringsmessig gunstigere fettsyresammensetningen i melka.
Rødkløver versus hvitkløver
Rød- og hvitkløver har ulik voksemåte og egenskaper.
Rødkløver har opprettete skudd og stengler. Ved
slått og beiting mister rødkløveren en stor del av
strekte skudd med blad. Gjenveksten skjer derfor i
hovedsak i fra nydanna skudd i kronen som ligger
i overgangen mellom skudd og rot. Rødkløver
sprer seg ikke vegetativt og må bruke samme
røtter hele livet. Ved tidlig og ofte slått blir den
mindre varig. Is- og vannskader, og oppfrysing av
røtter er viktigste årsaker til vinterutgang. Den
angripes også av råtesopper (viktig med
vekstskifte), og selv ved optimale vekstforhold vil
rødkløveren tynnes ut etter noen år. Derfor
brukes rødkløveren heller i eng enn på beite.
Pga vekstmåten trives rødkløver godt sammen
med timotei og engsvingel.
Rødkløver Foto: Anne Marit Isachsen
Hvitkløver er per i dag lite brukt i slåtteng, men
den er mer varig og tåler både å beites og å bli
slått tidlig og ofte bedre enn rødkløver. I tillegg
gir den høyere proteininnhold i melk enn
rødkløver. Bioforsk og Universitet for Miljø og
Biovitenskap har i forsøk med nye
kvitkløversorter i senere år funnet at hvitkløver
egner seg godt i slåtteng, også under norske
forhold. For å utnytte hvitkløveren godt, må den
høstes ofte med en tidlig 1.slått. Den trives
derfor best sammen med grasarter som også
tåler intensiv høsting, for eksempel engrapp og
flerårig raigras. Avlingsnivået er på høgde med
rødkløvereng. I gjennomsnitt gir hvitkløvergrassurfôr et høyere opptak av tørrstoff og
råprotein enn rødkløver-grassurfôr.
Kvitkløver Foto: Anne Marit Isachsen
Kraftfôrinnsparing
Den økonomiske gevinsten ved fôring av kløverikt grovfôr blir størst når man reduserer
kraftfortildelinga i takt med det økte fôropptaket av grovfôr, og dermed spare kraftfôrutgifter. Fortsetter
en med samme mengde kraftfôr, begrenser gevinsten seg til litt høyere avdrått og proteinprosent i
melken.
Utfordringer med kløver
Kløveren stiller høgere krav til pH enn gras. Kjøring med traktor og redskap gir ofte knuseskader og
sår på krona hos rødkløveren. Kløveren går ut i kjøresporene, bl.a. fordi sårene infiseres av
kløverfusariose. Ved ensilering trengs det mer ensileringsmiddel for å senke pH enn i reint
grassurfôr.
På kløverrikt beite skal vi være oppmerksom på faren for trommesjuke, særlig på sensommeren etter
en kald natt. Det er viktig at dyra også får annet grovfôr i tillegg. Når kløverenga er stressa pga kald
vær eller fosformangel kan kløverplantene utvikle et østrogenlignende stoff som kan føre til
manglende fruktbarhet hos sau under beiteperioden. Ensilering bevarer innhold av østrogener, men
fortørking vil redusere innhold av disse stoffer. Kløverrikt fôr som er tørket til høy kan brukes uten
risiko mht fruktbarhet på sau.
Gjødsling av kløvereng
Siden kløveren har evnen å forsyne seg selv med nitrogen, og under gode betingelser også forsyne
graset i enga med noe nitrogen, kan kløverenga (30-50% kløver) gjødsles med 5 til 7 kg N/daa
mindre enn grasenga. Anbefalt gjødslingsstyrke til kløvereng blir derfor ca 14 kg N/daa ved 2 slåtter
(inkludert nitrogenet i husdyrgjødsla). Sterkere nitrogengjødsling vil føre til at kløveren forsvinner.
Kløverenga trenger like mye fosfor og kalium som grasenga.
Avlingene i ei svakt gjødsla kløvereng vil bli litt lågere enn i ei optimalt gjødsla graseng. I en
forsøksserie i Nordland ga ei ekstensivt drevet 2.års kløvereng (ca 20-30% kløver) gjødslet med 13
kg N/daa ca 10 % lavere avling enn ved gjødsling med 21,6 kg N/daa.
I forsøk i kløverrikt beite i Trøndelag oppnådde en beiteavlinger på om lag 550 kg TS per dekar totalt
over 4- 5 beiterunder uten tilførsel av nitrogen. Generelt kan en si, at en liten startgjødsling med
nitrogen, for eksempel 2 tonn storfeblautgjødsel til våren får veksten fortere i gang og gi en bedre
første slått.
Såmengde og sortsvalg
Høvelig småmengde i engfrøblanding er 0,5 kg/ daa rødkløver, litt mindre frø kan brukes dersom en
har gode såforhold. For å ha full effekt av kløveren bør man ha 100 planter/ daa i såingsåret, for hvit
kløver er det da 0,3 kg frø per daa.
Til oversåing i gammel eng anbefales en blanding med rødkløver og flerårig raigras (0.5 kg + 5 kg).
Milkanova er en mye brukt kvitkløversort i Sør-Norge. For Nord-Norge anbefales de nye norske
sortene Snowy (Helgeland) og Norstar (lenger nord). Anbefalte rødkløversorter er Betty (mest
vintersterk) Bjursele, Nordi, og Reipo.
Kløveren bør såes om våren. Vinteren blir ofte for hard for små kløverplanter som er sådd på
sensommeren eller høsten.
Mer info kan en finne her:
www.grovfornett.no, www.lfr.no (se etter medlemmstoff), www.bioforsk.no, www.agropub.no ,
www.umb.no