Vedtak og saksutredning (sak 40/16)

Brønnøy kommune
Politisk sekretariat
«MOTTAKERNAVN»
«POSTNR» «POSTSTED»
«KONTAKT»
Melding om vedtak
Vår ref.:
Saksbehandler:
Dato:
2016/333-17
Line Tholstrup
29.06.2016
Kystplan Helgeland - behandling av planforslag for offentlig ettersyn
Det vises til siste møte i det faste utvalg for plansaker, der følgende vedtak ble fattet:
Saksprotokoll i Det faste utvalg for plansaker - 28.06.2016
Vedtak:
1. Brønnøy kommune sender interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland,
med endringer jf. punkt 2 ut på høring, og legger den ut til offentlig ettersyn med hjemmel i
plan- og bygningsloven § 9 og § 11-14.
2. Brønnøy kommune har på dette stadium forslag til endringer og rettelser som er beskrevet i
saksutredningen, det vises til denne for utfyllende opplysninger. De nevnte endringer
framstilles på eget plankart som vedlegg til saken og offentlig ettersyn av Kystplan
Helgeland.
Med hilsen
Aina Helen Slotterøy
Formannskapssekretær
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Postadresse:
Rådhuset
8905 BRØNNØYSUND
Besøksadresse:
Sivert Nielsens gate 24
E-post:
[email protected]
Internett:
www.bronnoy.kommune.no
Telefon: 75 01 20 00
Telefaks: 75 01 20 01
Bankkto.: 4534 05 00117
Org.nr.: 964 983 291
Adresseliste:
Algea AS
Aquaculture Innovation
Avinor
Barn og unges representant,
Sturla Ditlefsen
Bindal kommune
Brynhild og Arild Larsen
Brønnøy Arbeiderparti v/Jørn G.
Johansen
Brønnøy eldreråd v/Elin
Aaspaas Nilsen
Brønnøy fiskarlag v/Ove-Johnny
Måsøy
Brønnøy FrP v/Johnny Eilif
Klæbo
Brønnøy Havn KF
Brønnøy Høyre v/ Margunn
Ebbesen
Brønnøy jeger- og
fiskerforening
Brønnøy KrF v/Helge Hamre
Brønnøy Senterparti v/ Aasa
Storlien
Brønnøy Sjøsportsklubb v/
Hilde Berntsen
Brønnøy SV v/ Liv Solli
Brønnøy turlag v/Aasta Høyland
Brønnøy ungdomsråd v/Kåre
Johan Råbakk
Brønnøy Venstre v/Jostein
Toftebakk
Brønnøysund Båtforening v/Tor
Berg
Brønnøysund dykkerklubb v/
Steffen Johan Nilsen
Direktoratet for
mineralforvaltning
Fiskeridirektoratet region
Nordland
Fjellsøya Nord Velforening
Forum for natur- og friluftsliv
Nordland v/Gisle Sæterhaug
Frank Bjørgan og Beate
Gjessing
Fylkesmannen i Nordland
Helgeland Kraft AS
Helgeland Reiseliv
v/regionsansvarlig Brønnøysund
m/omegn
Biskopholmen
Torgar Næringshage, Toft
Postboks 150
8909
8909
2061
BRØNNØYSUND
BRØNNØYSUND
GARDERMOEN
Bindal Rådhus, Oldervikveien 5 7980
Toftoddvn. 7
8909
TERRÅK
BRØNNØYSUND
8908
BRØNNØYSUND
Postboks 65
8901
BRØNNØYSUND
Postboks 436
8901
BRØNNØYSUND
Alkeveien 1
8900
BRØNNØYSUND
Postboks 233
Rådhuset
8901
8905
BRØNNØYSUND
BRØNNØYSUND
Laukholmveien 25
8904
BRØNNØYSUND
Postboks 3021 Lade
7441
TRONDHEIM
Postboks 185 Sentrum
5804
BERGEN
Tyvikveien 5
Storgata 39
8909
8200
BRØNNØYSUND
FAUSKE
Skrenten 3
8909
BRØNNØYSUND
Postboks 1405
Postboks 702
8002
8654
BODØ
MOSJØEN
Side 2 av 20
Idrettsrådet i Brønnøy v/Geir
Lien
Indre Velfjord fiskarlag
v/Solbjørg Storvik
Jillen-Njaarke reinbeitedristrikt
v/Torstein Appfjell
Kystlaget Torghatten v/Solveig
Lund
Kystverket Nordland
Lomsdal-Visten
nasjonalpark/Njaarken
vaarjelimmiedajve v/Torhild
Lamo
Lomsdal-Visten
Nasjonalparkstyre
v/Fylkesmannen i Nordland
Marine Harvest ASA
Mattilsynet - Regionkontoret
Nordland
Naturvernforbundet på SørHelgeland
Nevernes Vel v/ Solbjørg
Klausmark
Nordhusholmen båtforening v/
Alf Harald Aune
Nordland fylkeskommune
Norges vassdrags- og
energidirektorat - Region MidtNorge
Norgeskjell AS
Norsk Havbrukssenter
Opplysningsvesenets fond
Reindriftsforvaltningen i
Nordland
Robert Storvik
Sametinget/Sámediggi
Sausvassdraget grunneierlag
v/Jan O. Nielsen
SinkabergHansen AS
Statens vegvesen - Region Nord
Sømna kommune
Sør-Helgeland oppdretterlag
v/Arnfinn Torgnes
Sør-Helgeland Regionråd
Tilgjengelighetsutvalget
v/Politisk sekretariat
Torghatten Trafikkselskap AS
Tosbotn grunneierlag v/Håkon
Johansen
Vassbygda jeger- og
8960
VELFJORD
Nevernes
8960
VELFJORD
Haustreis
8680
TROFORS
Postboks 1502
6025
ÅLESUND
Moloveien 10
8002
BODØ
Pb 4102
Postboks 383
5835
2381
BERGEN
BRUMUNDDAL
Innerveien 26
8906
BRØNNØYSUND
Nevernes
8960
VELFJORD
Tyvikveien 2
8909
BRØNNØYSUND
Fylkeshuset
Vestre Rosten 81
8048
7075
BODØ
TILLER
Toft
Postboks 535 Sentrum
Moloveien 10
7170
8909
0105
8002
ÅFJORD
BRØNNØYSUND
OSLO
BODØ
Nevernes
Ávjovárgeaidnu 50
Sausvatn
8960
9730
8960
VELFJORD
KARASJOK
HOMMELSTØ
Marøy
Postboks 1403
Kystveien 84 A
Toftsundet
7900
8002
8920
8909
RØRVIK
BODØ
SØMNA
BRØNNØYSUND
Boks 473
8901
8905
BRØNNØYSUND
BRØNNØYSUND
Havnegata 40
Granveien 2
8900
8660
BRØNNØYSUND
MOSJØEN
Sausvatn
8960
HOMMELSTØ
Side 3 av 20
fiskerforening v/Bengt Hansen
Vega kommune
Vevelstad kommune
Vitenskapsmuseet
Voengelh-Njaarke
reinbeitedistrikt v/Mads
Kappfjell
Aasa Storlien
Rådhuset
Rådhuset
Seksjon for arkeologi og
kulturhistorie
Smalåsen
8980
8976
7491
VEGA
VEVELSTAD
TRONDHEIM
7890
NAMSSKOGAN
Innerveien 4
8906
BRØNNØYSUND
Side 4 av 20
Brønnøy kommune
Plan og utvikling
Utv.saksnr.:
40/16
Arkivsaksnr.: 2016/333-15
Saksbehandler: Lill-Anita Horn og
Line Tholstrup
Utvalg:
Det faste utvalg for plansaker
Saksfremlegg
Møtedato:
28.06.2016
Kystplan Helgeland - behandling av planforslag for offentlig ettersyn
Vedlegg:
1 Oversendelsesbrev Kystplan Helgeland
2 Kystplan Helgeland 2016-2020, Del 1 datert 01.05.2016
3 Del 2 KU kapittel 1 - Utredning og analyser av ulike tema
4 Del 2 KU kapittel 2 - Konsekvensutredning av enkelttiltak (Brønnøy)
5 Del 2 KU kapittel 3 - Samlet vurdering av virkninger av tiltakene i Kystplan Helgeland +
kapittel 4 Risiko- og sårbarhetsvurdering
6 Kystplan Helgeland - Plankart for hele planområdet
7 Plankart til Kystplan Helgeland med forslag til endringer og rettelser for Brønnøy
Saksprotokoll i Det faste utvalg for plansaker - 28.06.2016
Behandling:
Enstemmig vedtak:
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
3. Brønnøy kommune sender interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland,
med endringer jf. punkt 2 ut på høring, og legger den ut til offentlig ettersyn med hjemmel i
plan- og bygningsloven § 9 og § 11-14.
4. Brønnøy kommune har på dette stadium forslag til endringer og rettelser som er beskrevet i
saksutredningen, det vises til denne for utfyllende opplysninger. De nevnte endringer
framstilles på eget plankart som vedlegg til saken og offentlig ettersyn av Kystplan
Helgeland.
Rådmannens innstilling:
Side 5 av 20
5. Brønnøy kommune sender interkommunal kystsoneplan for Helgeland, Kystplan Helgeland,
med endringer jf. punkt 2 ut på høring, og legger den ut til offentlig ettersyn med hjemmel i
plan- og bygningsloven § 9 og § 11-14.
6. Brønnøy kommune har på dette stadium forslag til endringer og rettelser som er beskrevet i
saksutredningen, det vises til denne for utfyllende opplysninger. De nevnte endringer
framstilles på eget plankart som vedlegg til saken og offentlig ettersyn av Kystplan
Helgeland.
Saksopplysninger:
Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna,
Lurøy og Rødøy kommune har fattet vedtak om et samarbeid om interkommunal kystsoneplan
Helgeland i 2013. Samtlige kommuner har også vedtatt Planprogram for Kystplan Helgeland i
2014/2015.
Kystplan Helgeland har følgende hovedmålsettinger:




Være sentralt beslutningsgrunnlag i saker som berører kommunenes sjøarealer med sikte
på bærekraftig bruk av arealer
På en balansert måte sikre viktige arealer til bærekraftig oppdrett, fiske, naturvern,
kulturminnevern, reiseliv og friluftsliv, samt ferdsel.
Være dynamisk og fleksibel i forhold til framtidige behov.
Legge til rette for raskere saksbehandling og unngå dispensasjoner
(fra Kystplan Helgeland, Interkommunal kystsoneplan med konsekvensutredning for Bindal,
Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Leirfjord, Vefsn, Nesna, Træna, Lurøy og
Rødøy. DEL 1. 01.05.2016, s. 8)
De 13 kommunene har gått sammen om å utarbeide en interkommunal kystsoneplan på
kommuneplannivå. Planarbeidet er organisert som et interkommunalt plansamarbeid, jf. plan og
bygningsloven (pbl) kapittel 9. Den enkelte kommune kan kun gjøre vedtak om areal i egen
kommune.
Det foreligger nå et planforslag for Kystplan Helgeland datert 01.05.2016. Kommunene
Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna,
Lurøy og Rødøy kan derfor i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) § 9 og § 11- 14 sende
forslag til interkommunal kystsoneplan på høring og legge planen ut til offentlig ettersyn.
Hva kjennetegner en interkommunal plan
Kystplan Helgeland er en interkommunal plan som på de aller fleste punkter tilsvarer planer
vedtatt etter Plan- og bygningslovens kapittel 11, men som skal vedtas både etter kapittel 9 og
kapittel 11.
Prosjektledelsen i Kystplan Helgeland har presisert dette slik:
Side 6 av 20





«§ 9-2. Organisering: "Planarbeidet ledes av et styre”
§ 9-3. "For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende
plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at
saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. Hvert kommunestyre treffer
endelig planvedtak for sitt område." Paragrafen viser at styret i Kystplan Helgeland ikke
egentlig har makt, og at hvert kommunestyre har vedtaksmakt. Siden alle forhold om hva
den enkelte kommune gjør, og hva den enkelte kommune skal vedta ikke er definert, er
kap. 9-planer svært løse.
§ 9-5. Uenighet: "Er kommunene uenige om innholdet i et samlet planforslag, kan
styret eller den enkelte kommune anmode fylkesmannen eller regional planmyndighet
om å mekle. En kommune kan med tre måneders skriftlig varsel tre ut av
plansamarbeidet. De øvrige kommunene kan fortsette plansamarbeidet for det området
de dekker”. Planforslaget fremstår som en helhet, og uenigheter skal mekles over.
§ 9-6. Gjennomføring og endring: "Partene i et interkommunalt plansamarbeid bør
inngå avtale om gjennomføring av planer som er vedtatt på grunnlag av slikt
samarbeid, når det er behov for samordning av bruk av virkemidler for gjennomføring.
Dersom en kommune eller regional planmyndighet ensidig ønsker å endre en plan etter
kapitlet her, skal de øvrige deltakende og berørte parter få skriftlig varsel om dette før
planarbeidet starter." I Kystplan Helgeland varslet alle kommunene samtidig om at
planarbeidet startet, samt at de vedtok det politisk
Kap. 11 er en vanlig kommuneplan, og under her ligger kommunedelplan. Forskjellen
mener vi er følgende: Under kapitel 11 har kommunen all makt når det gjelder endring av
sine planer. Under kap. 9 må kommunene gi beskjed til de andre kommunene om at de
skal gjøre endringer. Kommunestyrene er suverene i sine vedtak, og kan vedta planen
eller ikke, evt. si opp samarbeidet med 3 mnd oppsigelse. Det er i praksis kun § 9-6 som
står i veien for at planen kan fungere på akkurat samme måte som en kommunedelplan
vedtatt etter kap. 11. Det betyr at kommunene under kap. 9 vil få en konkret, lovfestet
konsekvens: Samtlige samarbeidskommuner blir å anse som parter under høring av
planer som berører kysten, når de vedtar å endre planen i etterkant. Det vil teknisk sett
være slik inntil kommunene velger å oppløse den, ved en ny plan som dekker det arealet.»
(fra Kystplan Helgeland, Interkommunal kystsoneplan med konsekvensutredning for Bindal,
Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Leirfjord, Vefsn, Nesna, Træna, Lurøy og
Rødøy. DEL 1. 01.05.2016, s.9-10)
De juridiske konsekvensene av å vedta interkommunalt samarbeid jf. kap. 9 er at den enkelte
kommune må varsle samtlige kommuner om endringer i sine sjøareal, der man tidligere kun
varslet nabokommunene.
Prosessbeskrivelse og tidligere vedtak i Brønnøy
30.3.2011 tilsluttet Brønnøy kommune seg handlingsplan for KOM OPP, hvor ett av
tiltakene var samarbeid om en interkommunal kystsoneplan på Helgeland (sak 18/11). Følgende
vedtak ble gjort i det faste utvalget for plansaker:
 «Brønnøy kommune er positiv til at det jobbes videre med beskrevne mål og tiltak i
Handlingsplan for KOM OPP, Fase 1»
Brønnøy kommune kunngjorde i desember 2012 oppstart av arbeidet med ny kommuneplan for
Brønnøy. Arbeidet skulle resultere i samfunnsdel med handlingsdel knyttet opp mot
Side 7 av 20
økonomiplan, samt arealdel (for både land- og sjøarealer). Kommunen hadde da ingen
samfunnsdel, og arealdelen var vedtatt 25.06.1998. Den 01.03.2013 fastsatte kommunestyret
planprogram for kommuneplanarbeidet (sak 12/13). Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2014
for Brønnøy ble vedtatt 18.12.2013 (sak 87/13).
Den tverrfaglige arbeidsgruppen, som var satt ned for å utarbeide forslag til kommuneplanens
arealdel, startet arbeidet på høsten 2013. Brønnøy kommune gjennomførte i den forbindelse flere
dialogmøter for å avklare sentrale spørsmål innen flere relevante tema. Den 17.10.2013 var
havbrukets og fiskeriets arealinteresser i Brønnøy tema i et slikt dialogmøte. I møtet deltok
representanter fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Brønnøy Havn, Brønnøy fiskarlag, Indre
Velfjord fiskarlag, Bindalslaks, Marine Harvest, Norsk Havbrukssenter og Aquaculture
innovation. Fra kommunens administrasjon deltok arealplangruppa og næringssjef. Målsettingen
med dette møtet var å kvalitetssikre kommunens kunnskapsgrunnlag innen temaet (fiskeplasser,
gyteområder, låssettingsplasser etc.) og få innspill til framtidig arealbruk og sameksistens for
næringene.
Brønnøy planutvalg vedtok den 8. november 2013 (sak 70/13) konkret deltakelse i Kystplan
Helgeland som et interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø. Følgende vedtak ble gjort:
 «Brønnøy kommune vedtar deltakelse i interkommunalt samarbeid om arealplan i sjø:
Kystplan Helgeland.
 Brønnøy kommune slutter seg til forslaget til styringsgruppe for Kystplan Helgeland
 Brønnøy kommune vedtar for sin del å legge ut utkast til planprogram for Kystplan til
offentlig ettersyn i 6 uker når gruppe to (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad og Vega
kommune) starter planprosessen. Oppstarten avhenger av framdrift i gruppe 1 (Herøy,
Alstahaug, Leirfjord og Dønna kommune).
Hjemmel for vedtak punkt 1 til 3 er etter PBL §§ 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og §
4-1 (for planprogram).
 Brønnøy kommune forbeholder seg muligheten for vedtakelse av kystsoneplan etter PBL §
11-15 som en del av samlet rullering av kommuneplanens arealdel for Brønnøy.»
Med dette vedtaket ble det det igangsatt to parallelle prosesser i forhold til avklaring av framtidig
arealdisponering i sjø; dels Brønnøy kommunes egen kommuneplanprosess og dels prosessen
med utarbeidelse av interkommunal kystsoneplan på Helgeland.
Den 1. desember 2014 fastsatte Brønnøy planutvalg planprogrammet for Kystplan Helgeland
(sak 75/14). Det faste utvalget for plansaker gjorde følgende vedtak:
 «Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 11-3 fastsetter Brønnøy planutvalg
planprogram for Interkommunal kystsoneplan, Kystplan Helgeland, revidert
19.08.2014.»
Deretter har det vært arbeidet med forslag til interkommunal kystsoneplan i Kystplan Helgelands
styringsgruppe, i ulike arbeidsgrupper og hver enkelt kommune. Et utkast til plan ble presentert
for kommunenes planleggere og politikere 11. mai 2015 i Sandnessjøen og i regionalt planforum
i Brønnøysund 10. juni 2015. Det er også avholdt to møter med lokale fiskerlag i samarbeid med
Fiskeridirektoratet.
Den 22. oktober 2015 fikk Brønnøy kommune oversendt et foreløpig planutkast fra
prosjektledelsen i Kystplan Helgeland. Det ble i planutvalgsmøtet 3. februar 2016 orientert om
Brønnøy kommunes arealplanprosess og koordineringen med Kystplan Helgeland. 10. februar
2016 ble hele kommunestyret orientert om Kystplan Helgeland fra prosjektleder Mona Gilstad.
Side 8 av 20
Orienteringen var del av et miniseminar om oppdrett generelt og klarering av oppdrettslokaliteter
spesielt.
Den 10. februar 2016 (sak 3/16) gjorde kommunestyret i Brønnøy følgende vedtak:
 «Brønnøy kommune ønsker å delta i det videre arbeidet med Kystplan Helgeland sammen
med de øvrige kystkommunene på Helgeland og NFK i tråd med tidligere vedtak i
Kommunestyre og planutvalg.
 Planutvalget anmodes om å følge opp med en snarlig behandling av konkret innspill til
arealdisponeringer i sjø i Brønnøy kommune til Kystplan Helgeland.»
På bakgrunn av dette vedtaket ble det med henblikk til nasjonale, regionale og lokale føringer
lagt fram to alternative arealplanutkast for sjøarealene i tillegg til det oversendte planutkast fra
Kystplan Helgeland til politisk behandling 15. mars 2016 (sak 13/16). Her gjorde Brønnøy
planutvalg følgende vedtak:



«Brønnøy kommune ønsker at Kystplan Helgeland justerer planforslaget for sjøarealene i
Brønnøy slik at det tilsvarer vedlagte kartutkast 2, men med følgende endringer:
o Skillebotnfjorden og Torgfjorden forblir fortsatt fri for oppdrett / akvakultur. Om
nødvendig og inntil ny utgave av kommuneplanens arealdel er vedtatt vil Brønnøy
kommune nedlegge bygge- og deleforbud for sjøarealene ved Svennøya. Dette
med bakgrunn i tidligere kommunestyrebehandling, nåværende arealplan og med
hjemmel i Plan- og bygningslovens paragraf
13-1: «midlertidig forbud mot tiltak».
o Ny lokalitet ved Warholmen tegnes inn i kartet – i henhold til siste vedtak i
Brønnøy kommunestyre.
o Reetablering av lokaliteter for torskeoppdrett i Rambergvikan (Storbørja) og
Rysteinvika (Lessbørja) aksepteres og tegnes inn i plankartet. De to fjordarmene
forblir førøvrig uten nye oppdrettslokaliteter, og gis karttegn deretter.
o I Velfjorden søkes etablert flere oppdrettslokaliteter – disse gis karttegn
«Akvakultur»: Ved Stegan, Geitberget, Nevervika, og Storhestvika. Forutsetning
at lokaliteten ikke berører områder som er avmerket «Fiske» i kartet (alt. 2).
o I Tilremsfjorden (nord) kan det vurderes oppdrettslokaliteter – disse gis karttegn
«Akvakultur». Forutsetning at lokaliteten ikke berører områder som er avmerket
«Fiske» i kartet (alt. 2).
o Ved Gåsholman (Småværet) og ved Burøya (sør) og ved Lyngøya søkes etablert
oppdrettslokaliteter – disse gis karttegn «Akvakultur». Forutsetning at lokaliteten
ikke berører områder som er avmerket «Fiske» i kartet (alt. 2).
o I Tosenfjorden søkes etablert oppdrettslokaliteter og disse gis karttegn
«Akvakultur»:Ved Finnskjærodden og utenfor smoltanlegget i Tosen.
Forutsetning at lokaliteten ikke berører områder som er avmerket «Fiske» i kartet
(alt. 2).
Brønnøy kommune har 39 reguleringsplaner som i varierende grad strekker seg ut i
sjøområdene, og som i denne omgang planlegges videreført uten endringer. Disse
framgår av vedlegget «Reguleringsplaner i sjø», og brutto planavgrensninger er
oppdatert og tilrettelagt digitalt for oversendelse til Kystplan Helgeland. Brønnøy
kommune ber om at disse innarbeides i planen som detaljeringssoner for
reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde.
Brønnøy kommune ber Kystplan Helgeland vurdere en forenkling av bestemmelser og
retningslinjer for den interkommunale planen slik at resultatet blir tydeligere og mer
Side 9 av 20
tilgjengelig i framtidig forvaltning av planen. Brønnøy kommune har i saksutredningen
gitt et forslag til en slik forenkling.»
Ovenfor refererte vedtak ble oversendt til prosjektledelsen i Kystplan Helgeland med et revidert
kartutkast slik at prosjektledelsen kunne gjennomføre en faglig konsekvensutredning av
foreslåtte arealdisponering i Brønnøy og innarbeide innspillene i endelig planforslag. Brønnøy
kommune fikk oversendt planforslag til interkommunal kystsoneplan 1. mai 2016.
Det har gjennom store deler av arbeidet med Kystplan Helgeland vært en utfordring for Brønnøy
kommune å koordinere arbeidet med revideringen av kommuneplanens arealdel og arbeidet med
Kystplan Helgeland. Framdriften i eget arealplanarbeid og framdriften i Kystplan Helgeland har
til tider vært usikker, og det har vært vanskelig å forutse på hvilke punkter de to prosessene har
kunnet forløpe parallelt, og på hvilke tidspunkter prosessene har vært i utakt. Som tidligere nevnt
har Brønnøy kommune allerede i et vedtak i 2013 lagt vekt på at kommunen ønsker å kunne
vedta en kystsoneplan som en del av en samlet kommuneplanens arealdel. Dette for å sikre at
planleggingen av sjø- og landområdene ses i sammenheng. Av ulike grunner foreligger det på
nåværende tidspunkt ikke ferdigstilt et planforslag til kommuneplanens arealdel for Brønnøy
kommune, og det er derfor ikke mulig å koordinere høringen av Kystplan Helgeland med en
høring av kommuneplanens arealdel for Brønnøy kommune. Likevel har administrasjonen
forsøkt å ivareta samspillet mellom land og sjø i kystsonen i arbeidet med innspill til Kystplan
Helgeland.
Det må tilsvarende ha vært utfordrende for prosjektgruppa i Kystplan Helgeland å koordinere
innspill og henvendelser som involverer alle kommunene, da denne aktiviteten har variert både i
tid og med hensyn til omfang og innhold.
Om planforslaget
Det er målet at Kystplan Helgeland skal utgjøre en felles plattform for en bærekraftig forvaltning
av kystsonen på Helgeland. Planen skal gi sjørettede næringer mulighet til økt verdiskaping i tråd
med prinsippet om bærekraftig utvikling samtidig som andre interesser ivaretas. Planen dekker
sjøområdene i de deltakende kommunene, og ambisjonen er å skape en forutsigbar og avklart
situasjon for næringsliv og andre aktører som ønsker å ta i bruk sjøarealer i regionen. Øyriket og
fjordsystemene er vurdert under ett i planarbeidet.
Det er utarbeidet plankart for hele området, samt at plankartet er delt ned på hver enkelt
kommune da den enkelte kommune kun kan vedta arealbruk i egen kommune. Bestemmelsene er
sammen med plankartet den juridisk bindende delen av planen. Retningslinjene for planen finnes
i samme dokument som bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke hjemmel for vedtak, men er en
hjelp til tolkning av bestemmelsene og er retningsgivende for kommunens saksbehandling.
Planbeskrivelsen omtaler føringer for planarbeidet fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Videre
gir dokumentet en beskrivelse av planprosessen og av hvordan problemstillingene i planen er
løst. Planbeskrivelsen har en omtale av all ny arealbruk i kystplanen.
Side 10 av 20
Konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er et vedlegg til planen. Det er
utarbeidet KU for alle forslag til ny arealbruk. Det er også laget et overordnet KU og ROS for
planen, samt en oversikt over samlete konsekvenser. Konsekvensutredningen er en viktig del av
beslutningsgrunnlaget for planforslaget.
I Kystplan Helgeland videreføres arealformål og nye områder foreslås. For både videreførte og
nye akvakulturområder og områder for bruk og vern av sjø og vassdrag (inkludert akvakultur) er
det nasjonale myndigheter som bestemmer hvordan arealene skal brukes. Det er også nasjonale
myndigheter som setter driftskrav til akvakultur. I tillegg skal sektormyndighetene
enkeltsaksbehandle og eventuelt gi tillatelse til nye akvakulturlokalteter jf. Akvakulturloven. Når
kommunene avsetter områder for akvakultur er det derfor ikke gitt at områdene tas i bruk til
formålet. Dette avklares på bakgrunn av nasjonale rammer, regionale vedtak og lokale uttalelser.
Hvis det nasjonalt ikke tillates ny vekst i oppdrettsnæringen, vil mange nye avsatte
akvakulturarealer bli brukt i en omlokaliseringssammenheng for å bedre bærekraften i oppdrett.
I Brønnøy kommune har det vært et betydelig politisk og administrativt fokus på hvordan man i
forbindelse med tilrettelegging for nye akvakulturområder på best mulig måte har kunnet bruke
arealformålene «akvakultur» og «bruk og vern av sjø og vassdrag» (som et flerbruksområde hvor
det også åpnes for at akvakultur kan omsøkes) i ny arealplan. Det har vært utfordrende å avklare
nye akvakulturområder som man i et langsiktig perspektiv mener kan være aktuelle å ta i bruk for
havbruksnæringen. Det har dog vært et politisk ønske å «anvise» områder i Brønnøy til
akvakultur slik at disse områdene så vidt mulig kan være konfliktavklart ved endelig planvedtak,
og samtidig ha større områder til bruk og vern av sjø og vassdrag (inkludert akvakultur).
I planforslaget er det derfor både avsatt framtidige akvakulturområder og relativt store områder
til bruk og vern av sjø og vassdrag (inkludert akvakultur). Ønsket er at oppdrettsnæringen i all
hovedsak skal søke om nye lokaliteter innenfor de avsatte akvakulturområdene. Samtidig åpnes
det opp for at det kan søkes om akvakulturlokaliteter også i områder avsatt til bruk og vern av sjø
og vassdrag, men her presiseres det i bestemmelsene at disse områdene er «fellesområder i
kystsonen hvor det ikke er foretatt en konkret avveining mellom ulike brukerinteresser. Innenfor
disse områdene kan det tillates etablering av akvakultur, dersom det ikke foreligger særlige
grunner for å avslå søknaden».
Brønnøy kommune har på anbefaling fra Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i
Nordland konsultert Kommunal- og Moderniseringsdepartementet for å få avklart hvordan
planen kan innrettes for å oppnå intensjonen om at det skal framstå som enklere for
havbruksnæringen å få tildelt en ny oppdrettslokalitet i område avsatt kun til akvakultur enn i et
område avsatt til flerbruk gjennom formålet «bruk og vern av sjø og vassdrag». Departementet
svarte på henvendelsen 14.4.2016 og henviste til at departementet for tiden jobber med en
veileder om planlegging i sjø, og problemstillingene Brønnøy kommune adresserer har vært tatt
opp, men det foreligger ikke en konklusjon på disse spørsmålene på nåværende tidspunkt. Det er
derfor ikke juridisk avklart i hvilket omfang ovennevnte intensjon ivaretas av den allerede
refererte bestemmelsen til områdene avsatt til «bruk og vern av sjø og vassdrag». Sagt med andre
ord - det er ingen juridisk garanti for Brønnøy kommunes framtidige uttalelser til nye omsøkte
Side 11 av 20
oppdrettslokalitet i områder avsatt til «bruk og vern av sjø og vassdrag» vil bli tillagt større vekt
enn de blir i dag i uplanlagte områder i Brønnøy kommunes gjeldende arealplan.
Rammer for planarbeidet og innspill fra revideringsprosessen av kommuneplanens
arealdel for Brønnøy kommune
Kystplan Helgeland må vurdere nasjonale og regionale forventninger til arealbruken. Her er
Kommunal- og moderniseringsdepartementets «Nasjonale forventninger til regional og
kommunal planlegging» (2015) og Nordland Fylkeskommunens «Fylkesplan for Nordland 20132025» premissgivende for planleggingen. I regjeringens forventningsdokument fremheves det at
regjeringen ønsker å legge til rette for en forutsigbar og ikke minst bærekraftig vekst innen
oppdrett av laks og ørret. Derfor er det en nasjonal forventning at kommunene sikrer tilstrekkelig
areal til fiskeri- og havbruksnæringen fremover, og dette grepet gjøres med et grunnleggende
regionalt perspektiv. I fylkesplan for Nordland 2013-2025 står det sentralt at planleggingen i
kystsonen skal være helhetlig og ses i sammenheng med arealplanleggingen på land. Videre
oppfordres kommunene til å bygge inn en viss fleksibilitet i arealplanene i sjø.
Også kommunens egne vedtatte planer legger føringer for arealplanleggingen i sjø.
I kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 (vedtatt desember 2013, sak 87/13) er det et mål at
både fiskeri- og havbruksnæringen skal ha styrket sin posisjon som eksportnæringer i Brønnøy i
2024. Videre vedtok planutvalget i mars 2014 (sak 26/14) en rekke overordnede arealpolitiske
strategier. For sjøarealene er følgende relevante:



Fiskeriinteressene prioriteres i gyteområder, reketrålfelter og på de viktigste kaste- og
låssettingsplasser.
I restarealet på sjøen åpnes for lokalisering av oppdrettsaktivitet i områder der det ikke er
avdekket større interessekonflikter i forhold til naturmangfold, kulturminner og
samferdsel.
Rekreative kvaliteter rundt boligområder, ved mye brukte utfartsområder, ved
småbåthavner og rundt avsatte områder for fritids- og turismeformål prioriteres.
I forbindelse med oppstart av kommuneplanarbeidet i 2013 har Brønnøy kommune mottatt en
rekke innspill til planarbeidet. De som ble vurdert som relevante for kystsoneplanleggingen, ble
oversendt til Kystplan Helgeland i forbindelse med høringen av planprogram for Kystplan
Helgeland. Kystplan Helgeland har i sitt arbeid vurdert dem nærmere, og innhentet ytterligere
informasjon og vurderinger fra regionens aktører i havbruksnæringa. Som følge av disse
tilbakemeldingene har enkelte av de konkrete forslagene til nye oppdrettslokaliteter i kommunens
materiale fått justert plassering, mens andre er avskrevet som lite relevante, og er derfor heller
ikke viet plass i konsekvensutredningene til Kystplan Helgeland.
Også i forbindelse med høring av planprogram for Kystplan Helgeland mottok Brønnøy
kommune innspill. Det vises til vedlagte planbeskrivelse for Kystplan Helgeland («Kystplan
Helgeland DEL 1) for gjennomgang av overordnede innspill til planprogrammet (s. 37).
De relevante lokale innspillene er:
Brønnøy Havn skisserer i sitt innspill til kommuneplanprosessen i Brønnøy kommune hvilke
områder som har interesse i et havneutviklingsperspektiv. Her nevnes videreføring av dagens
fiskerihavner og midthavna i Brønnøysund sentrum, eventuell utvidelse av gjestehavna i
Brønnøysund, fortsatt tilrettelegging for sjørettet industri på Gårdsøya, sjørettet reiseliv/mindre
Side 12 av 20
næringsareal på Verøya og fortsatt havneaktivitet på Lande, på Nevernes/Hommelstø, Toft og
Lessremman.
Konsekvens i planforslag: Fiskerihavn Biskopholmen, midthavna i Brønnøysund,
Gårdsøya og Verøya er ikke en del av korrigert planområde jf. forslag til vedtak. Også
Lessremman og Nevernes er utenfor korrigert planområde jf. forslag til vedtak.
Fiskerihavna på Toft er ikke tatt inn i planforslaget. Det samme gjelder småbåthavnen i
Hommelstø og på Lande. Dette rettes opp i jf. forslag til vedtak.
Fjellsøya Nord Velforening ønsker at Tyvika i framtiden ikke skal anvendes til oppdrettsaktivitet.
Beboerne i området opplever at dagens oppdrett ødelegger fiskemulighetene i området, og at
oppdrett er et negativt element for beboerne i nærområdet.
Konsekvens i planforslag: Oppdrettslokaliteten Sjåvikodden i Tyvika er en allerede
godkjent lokalitet som videreføres i planforslaget.
Havbruksbedrifter lokalisert i Brønnøy kommune (Norsk Havbrukssenter, Aquaculture
Innovation, Sinkaberg Hansen og Marine Harvest) ønsker å opprettholde nåværende
oppdrettslokaliteter i Brønnøy og foreslår nye lokaliteter ved smoltanlegget i Tosen, i Velfjorden,
ved Varholmen, i Tilremsfjorden, ved Burøya, øst for Småværet og ved Torghatten.
Konsekvens i planforslag: Reguleringsplan for settefiskanlegg på Borkamo i Tosen ble
vedtatt 10.02.2016, og omfatter også et spesialområde i sjø for anlegg og installasjoner i
tilknytning til landanlegget. I forbindelse med dette er det foreslått et større
akvakulturområde utenfor Borkamo. Det foreslås også flere nye akvakulturområder i
Velfjorden, ved Varholmen og ved Småværet. Området rundt Torghatten er satt av til
kombinerte formål for fiske, ferdsel, natur og friluftsliv.
Indre Velfjord Fiskarlag ber i sine innspill om at det ikke gis flere konsesjoner til oppdrett i
Velfjorden på grunn av forurensningsrisikoen og konfliktene med tradisjonell fiskeri i fjorden.
Fiskarlaget ønsker at kaste- og låssettingsplasser, fiskeområder for passive og aktive redskaper,
oppvekst- og beiteområder og gyteområder avmerkes i plankartet. Fiskarlaget ber om at
kommunen legger til rette for at fiskeriet har gode rammebetingelser for å sikre rekruttering til
næringen og fortsatt bosetting i distriktene.
Konsekvens i planforslag: Prioriterte kaste- og låssettingsplasser, gyteområder og
fiskeområder for aktive redskaper er avsatt til arealformålet «fiske» i planforslaget. I
Velfjorden er det i planforslaget avsatt arealer hvor nye oppdrettslokaliteter kan omsøkes.
Det er også avsatt større områder til «bruk og vern av sjø og vassdrag» hvor akvakultur
kan omsøkes. Utover dette er Heggfjorden, Langfjorden og midtre deler av Storfjorden
satt av dels til kombinerte formål uten akvakultur og dels til fiskeriformål. Okfjorden og
indre deler av Storfjorden er satt av til naturområder innenfor grensene av LomsdalVisten nasjonalpark/Njaarken vaarjelimmiedajve. I planforslaget er indre del av
Sørfjorden satt av til formålet «bruk og vern av sjø og vassdrag». Dette foreslår Brønnøy
kommune endres til kombinerte formål for ferdsel, fiskeri, natur og friluftsliv (FFNF) jf.
Side 13 av 20
innstilling til vedtak. Lessbørja er avsatt til akvakultur i ytre deler og dels fiskeri og dels
kombinerte formål for ferdsel, fiske og akvakultur (FFA) i indre deler. Brønnøy
kommune ønsker ikke at det åpnes for akvakultur i det kombinerte området, men at det i
stedet avsettes til ferdsel, fiske, natur og friluftsliv jf. innstilling til vedtak. Storbørja er
også avsatt til akvakultur i ytre deler og kombinerte formål for ferdsel, fiske og
akvakultur i midtre deler (FFA). Brønnøy kommune ønsker ikke at det åpnes for
akvakultur i det kombinerte området, men at det i stedet avsettes til ferdsel, fiske, natur og
friluftsliv (FFNF) jf. innstilling til vedtak.
Brønnøy fiskarlag framhever i sitt innspill at de ønsker å legge til rette for god sameksistens
mellom fiskeri- og oppdrettsnæringen. Fiskarlaget beskriver Brønnøy kommunes tre
fjordsystemer; Velfjorden, Tilremsfjorden og Torgfjorden-Skillebotn og fjordenes fiske- og
rekebestand. Fiskarlaget påpeker at rekefisket i Velfjorden og Tilremsfjorden har blitt betydelig
dårligere i løpet av de siste årene. Dette er en forandring som fiskarlaget ikke mener kan
tilskrives naturlige svingninger i bestanden, men i stedet må skyldes økt oppdrettsaktivitet i
fjordene. Fiskarlaget etterspør økt kunnskap om oppdrettsaktivitetens miljøpåvirkning, og ønsker
at føre-var-prinsippet legges til grunn i forbindelse med vurderinger av nye oppdrettsområder.
Konkret vurderer fiskarlaget at det ikke bør etableres nye oppdrettslokaliteter i Velfjorden,
Skillebotn og Torgfjorden. Også i Toftsundet og rundt Torgnesøyene vurderer fiskarlaget at
hensynet til gyteområder for torsk og viktige fiskefelt for torsk og krabbe bør prioriteres framfor
nye oppdrettslokaliteter. Fiskarlaget er derimot positiv til å diskutere nye oppdrettslokaliteter øst
og vest for Slåttøya og Varholmen.
Konsekvens i planforslag: Generelt er prioriterte kaste- og låssettingsplasser, gyte- og
oppvekstområder og fiskeområder for aktive redskaper avsatt til arealformålet «fiske» i
planforslaget. Det vises til ovenstående beskrivelse av planforslagets konsekvenser i
Velfjorden. I planforslaget foreslås hele Skillebotnfjorden og størstedelen av Torgfjorden
avsatt til fiskeriformål og til kombinerte formål for fiske, ferdsel, natur og friluftsliv
(FFNF). I Toftsundet er foreslått større områder til fiskeriformål og i nærområdene til
Torgnesøyene er det foreslått kombinerte formål for fiske, ferdsel og friluftsliv (FFF) og
kombinerte formål for fiske, ferdsel, natur og friluftsliv (FFNF) rundt Stortorgnes og vest
for Sauren.
Brynhild og Arild Larsen er grunneiere på eiendommen gnr 93 bnr 2 på Toft. De anfører at de
ikke ønsker utvidelse av det eksisterende oppdrettsanlegget (Lamholmen) ved eiendommen og
heller ikke nye oppdrettsanlegg i nærheten på grunn av risiko for lys- og støypåvirkning.
Konsekvens i planforslag: Planforslaget legger ikke opp til en arealmessig utvidelse av
anlegget Lamholmen.
Det er videre mottatt flere innspill til tiltak på land hvor det er formulert ønske om
kai/flytebrygge/småbåthavn, som nå også vurderes som relevante for planleggingen i sjø, dette
gjelder innspill fra:
Aasa Storlien vedr. Prestøya, gnr 104, bnr 23, som bl.a. omfatter ønske om gjenoppbygging av
fast kai.
Side 14 av 20
Konsekvens i planforslag: Sjøarealene omkring Prestøya er foreslått avsatt som
«kombinert formål for fiske, ferdsel og friluftsliv» (markert FFF). Her tillates det ikke
tiltak som kan være i konflikt med fiske, ferdsel eller friluftsliv. Det kan tilrettelegges for
ferdsel i området.
Frank Bjørgan og Beate Gjessing vedr. eiendommen Granheim, gnr 188, bnr 5 i Storbørja. Som
ledd i planer om næringsutvikling m.v. og mulighet for helårsdrift, ønskes en rettighet på
eiendommen gnr 188, bnr 1 lenger ut tatt i bruk til oppføring av naust og utlegging av landgang
fra sjø. Innspillet begrunnes med at det kan være islagt om vinteren der det er landgang på bnr 5.
Konsekvens i planforslag: Formålet ligger inne i gjeldende arealdel som en
punktmarkering, men lokalisert til deltaområdet Børjeøra. Dette er derfor foreslått flyttet
til det aktuelle sjøarealet i området og avsatt til småbåthavn. Det foreligger ikke forslag til
bestemmelser og retningslinjer for dette formålet i planutkastet, og kommunen bør derfor
utarbeide slike.
Robert Storvik vedr. eiendommen Børjeøra, gnr 183, bnr 3 i Storbørja, der det på noe sikt ønskes
å tilrettelegge for en molo ved eksisterende kaianlegg, både for å lette tilkomst til eiendommen
og lette drift av utmarksarealene, men også som en tilrettelegging i forbindelse med at området er
en innfallsport til nasjonalparken Lomsdal-Visten/Njaarken vaarjelimmiedajve.
Konsekvens i planforslag: Området er foreslått avsatt som «kombinert formål for fiske,
ferdsel og friluftsliv» (markert FFF). Her tillates det ikke tiltak som kan være i konflikt
med fiske, ferdsel eller friluftsliv. Det kan tilrettelegges for ferdsel i området.
Nevernes Vel/Solbjørg Klausmark vedr. eiendommen Fredlund gnr 169, bnr 3, der det ønskes å
legge til rette for kai og brygge samt molo på eiendommen.
Konsekvens i planforslag: Området er i hovedsak innenfor en reguleringsplan som
videreføres. I området rundt foreslås sjøarealene avsatt til «bruk og vern av sjø og
vassdrag».
Kystplan Helgelands betydning for Brønnøy kommunes arealdel
Kystplan Helgeland (KPH) vil erstatte sjødelen av kommuneplanens arealdel 1998-2010 for
Brønnøy (KPA), vedtatt 25.06.1998. Svært store deler av KPA er i dag uplanlagt. Der er også
områder rundt Brønnøysund og Hommelstø som ikke omfattes av KPA, da man i sin tid mente å
utarbeide kommunedelplaner for disse områdene. Kommunedelplan for Brønnøysund (vedtatt
1992) ble videreført da KPA ble vedtatt. Den 24.04.1999 ble kommunedelplan for Salhus/Mosheim-/Trælvikområdet vedtatt. Etter dette har det ikke blitt fullført noe
komunedelplanarbeid.
Arealformålene i gjeldende arealdel for Brønnøy kommune for sjødelen, er relativt få og
oversiktlige, nedenstående er hentet fra retningslinjer/bestemmelser/tegnforklaring for arealdelen.
Tallene i parentes angir antall av hvert formål i gjeldende plan.
OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 20-4, NR. 5)
Sjøarealer som ikke er lagt ut til særskilt bruk eller vern, er uplanlagt.
(25)
(1)
(2)
(11)
(2)
(32)
Side 15 av 20
De store uplanlagte sjøarealene i kommunen har betydd at oppdrettsnæringen i årenes løp har
kunnet søke om lokaliteter innenfor dem.
Ved rullering av kommuneplanens arealdel – som kystplan Helgeland er ment å være en del av –
er det et planfaglig prinsipp at eksisterende områder er de områder som finnes avsatt i gjeldende
arealdel (jf tallene i parentes over), men som av ulike årsaker ikke nødvendigvis sammenfaller
med godkjente, etablerte eller omsøkte lokaliteter.
Brønnøys arbeidsgruppe har i forbindelse med sitt planarbeid (etter avklaring 17.09.2014 i
planforum, der både fylkeskommune og fylkesmannen er representert) lagt dette prinsippet til
grunn. Dermed er de eksisterende lokalitetene regnet som de områder som allerede er avsatt i
gjeldende arealdel (25, hvorav 8 forbeholdt skjelloppdrett - ikke i hht gjeldende lovverk i 1998).
Av disse er det kun 5 områder som faktisk inngår i godkjente lokaliteter i dag, helt eller delvis.
Disse er Lismåsøy, Mortenøy, Istervika, Råkneset og Klavbekken, som framkommer på kartet
med noe lysere farge. Til 4 av de planlagte oppdrettslokalitetene som lå i sidefjordene til
Velfjorden ble det fremmet innsigelser fra Fylkesmannen, dels på bakgrunn av at Velfjorden
burde holdes oppdrettsfri, og dels fordi det i den tids gjeldende plan- og bygningslov ikke var
anledning til å sette artsspesifikke bestemmelser (skille mellom fisk/skjell). Ved seinere søknader
om oppdrett innenfor disse, er det likevel gitt tillatelser innen eller delvis innen 2 av disse
(Slåttvika, Kvitneset).
På denne bakgrunnen er lista over eksisterende og nye akvakulturformål i Brønnøy revidert som
vist under, og det endelige resultat bør erstatte listene i Kystplan Helgeland s. 26 og 27.
Brønnøy:
Eksisterende akvakulturområder (jf gjeldende arealdel):
1813 – A03a: Lismåsøy ID: 14076
1813 – A05a: Mortenøy ID: 10876
1813 – A05b: Istervika ID: 10877
1813 – A06a: Råkneset ID: 10873
1813 – A14a: Klavbekken ID 15487 Blåskjell.
Nye akvakulturområder i Brønnøy (ref. gjeldende arealdel), dvs godkjente lokaliteter:
1813 – A01: Lamholmen ID: 10898
1813 – A02: Skjåvikodden ID: 27196
1813 – A03b: Lismåsøy ID: 14076
1813 – A04: Slåttvika-Gavlen ID: 13000 og ID: 34217
1813 – A05c: Mortenøy-Istervika
1813 – A06b: Råkneset ID: 10873
1813 – A07: Kobbskjæret ID: 10882 Blåskjell.
1813 – A08: Langskjæret Ø ID: 10598 Blåskjell.
1813 – A09: Granholmen ID: 10857 Blåskjell.
1813 – A10: Dyrnesvågen ID: 15395 Blåskjell.
Side 16 av 20
1813 – A11: Kvitneset ID: 10872 Blåskjell.
1813 – A12: Lavika ID: 10869 Blåskjell.
1813 – A13: Skavika ID: 10868 Blåskjell.
1813 – A14b: Klavbekken 15487 Blåskjell.
1813 – A15: Klubben ID: 19755 (deler med Sømna 1812 – A10)
1813 – A16: Tosen ID: 34917 (Deler med Bindal 1811 – A18: Tosen)
Nye akvakulturområder i Brønnøy i hht forslag 15.03.2016, planutvalgsvedtak 13/16:
1813 – A17a: Borkamo
1813 – A17b: Borkamo
1813 – A18: Sæterosen
1813 – A19: Varholmen
1813 – A20: Rambergvikan
1813 – A21: Rysteinvika
1813 – A22: Stegan
1813 – A23: Geitberget
1813 – A24: Nevervika (tas ut av planen da den strider mot arealpolitiske retningslinjer)
1813 – A25: Storhestvika
1813 – A26 Tilremsfjorden
1813 – A27: Gåsholman
1813 – A28: Burøya
1813 – A29: Lyngøya
1813 – A30: Finnskjærodden
Kommunens KPA-gruppe har foreslått å avsette relativt store områder til kombinerte formål for
henholdsvis «ferdsel, fiske, natur og friluftsliv» (FFNF) nært bebygde områder på land, eller i
tilknytning til friluftsområder (?). Dette er områder der kommunen ønsker å prioritere natur – og
friluftslivshensyn, og utelukke akvakultur. I disse områdene er det ikke uten videre tillatt med
flytebrygger eller andre inngrep. For andre sjøområder der det kan være aktuelt med
landgangsmuligheter, er det avsatt til kombinert formål «ferdsel, fiske, friluftsliv» (FFF).
Akvakultur: Det et ønske fra næringa om etablering i større og mer eksponerte areal. I
Tosenfjorden pågår et forsøk med påvekst av lusefri smolt som senere skal settes ut i havet. Det
er også utredet soner basert på Strømmodell Nordland. Da planforslaget ble oversendt
kommunene 11. oktober 2015, var det kommet inn 30 nye innspill om akvakultur til planen,
hvorav 24 var nye lokaliteter og de resterende var arealendring/flytting av etablerte lokaliteter.
Fram til planforslaget på nytt ble oversendt 1.mai i år, er det kommet til ytterligere 17 nye
innspill (hvorav 14 nye fra Brønnøy, jf. planutvalgsvedtak 13/16), slik at de totale tall etter dette
er henholdsvis 47 totalt hvorav 40 nye.
Fiske: Fiskeområder er satt av i samarbeid med Fiskeridirektoratet og bygger på nye og
kvalitetssikrede kystnære fiskerdata. Disse områdene omfatter viktige fiskeområder/gytefelt
(GYT), områder for aktive redskap (A.RED) og låssettingsplasser (LÅS). Et framtidig behov for
å legge til rette for levendelagring av villfisk kan løses på låssettingsplasser.
Prosjektledelsen i Kystplan Helgeland vurderer at det ikke har vært store arealkonflikter mellom
fiskeri og havbruk. I flere kommuner er det et godt samarbeid mellom næringene, som er til dels
er avhengige av et godt samarbeid. I områder med viktige rekefelt og gytefelt har
fiskeinteressene blitt tillagt størst vekt som enbruks fiske.
Ferdsel og farleder, havner og deponi: De viktigste farledene er sikret som egne formål, evt.
som kombinertformål med fortøyninger som ligger dypere enn 25 m. Kystplan Helgeland tar
Side 17 av 20
ikke stilling til fiskerihavner, industrihavnene eller småbåthavner, da dette ansees som den
enkelte kommune sitt anliggende. Det er heller ikke ressurser til denne delen av planleggingen og
den påvirker i liten grad nabokommunene (her har arbeidsgruppen i Brønnøy valgt å foreslå
videreføring av gjeldende arealdels avsatte småbåthavner (SH), dog er det ikke utarbeidet
konkrete bestemmelser for disse). Kommunene ønsket ikke å avsette deponi for dumping av rene
masser da tiltakene kan være er langt unna deponiene. Det må derfor søkes til Fylkesmannen i
Nordland om hvert enkelt tiltak.
Friluftsliv: Kystsonen i planområdet har store verdier i forhold til friluftsliv. De viktigste
områdene som på lang sikt skal forbeholdes friluftsliv er satt at til dette formålet etter
kommunenes innspill. For Brønnøy sin del er disse søkt ivaretatt gjennom kombinasjonsformål
avsatt til enten «ferdsel, fiske, friluftsliv» (FFF) eller «ferdsel, fiske, natur, friluftsliv» (FFNF).
Samisk kultur- og naturgrunnlag: Svømmeleier for reindrift er vist med hensynssone i
kystsoneplanen. Det er imidlertid ikke kartfestet/registrert svømmeleier i Brønnøy kommune, jf.
reindriftsforvaltningens kartløsning.
Samfunnssikkerhet: Det er ikke lagt inn ras- og flomutsatte områder i kartet. Det enkelte tiltak
(her: akvakultur) vil bli vurdert i forhold til konkrete søknader. Det er ikke lagt inn tilpasning til
ventede klimaendringer, slik som høyere havnivå, da landhevinga i Norge foregår raskere enn
havstigninga.
Natur: Naturverdiene i planområdet omfatter ville laksestammer, røye og sjøørret, lokalt og
regionalt viktige gytefelt for kysttorsk, sjøfugl, hubro og marine naturtyper. Det er satt av store
arealer til naturformål, og areal som er grunnere enn 20 m har egne bestemmelser. Det er gjort en
vurdering av kystsoneplanen i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§8-12.
Planområdet er leveområder for en rekke arter som står på Norsk rødliste for arter og dette er
hensyntatt i overordnet konsekvensutredning og i konsekvensutredning av enkelttiltak. Det er
godt kunnskapsgrunnlag for virkningen av ny arealbruk på naturmangfoldet i forhold til
kommuneplanen arealdel i sjø. Lakselus og rømming er de største truslene for villaksen og
sjøørret. På denne bakgrunnen er føre-var prinsippet lagt til grunn. Vefsnfjorden og Ranfjorden
er nasjonale laksefjorder og bevares oppdrettsfrie, og hovedmålet i planen er å flytte akvakultur
ut i mer eksponerte havområder.
Samfunn: Samfunnsinteressene er sterke og må veies opp mot mulige negative konsekvenser for
naturmiljøet. Nye data fra Fiskeridirektoratet viser at av 1627 årsverk som NOFIMA har
beregnet for planområdet (basert på at 51 tonn produsert laks git ca. 1 årsverk i primær og
sekundærproduksjon), så finner vi nærmere 1000 årsverk er i planområdet (eksklusive bygg- og
anlegg). Samlet belastning på naturmangfoldet er vurdert til å være akseptabelt for hele
planområdet sett under ett. For ytterligere beskrivelse av planen og dens virkninger for miljø og
samfunn blir det vist til planbeskrivelsen og konsekvensutredningen. Kystsoneplanen viderefører
mye av arealbruken i gjeldende kommuneplaner.
Vurdering:
For Brønnøy sin del, med store uplanlagte sjøområder i gjeldende plan, er det etter råd fra
overordnede planmyndigheter og sektormyndigheter gjort et større arbeid i de parallelle
planprosessene (KPH og KPA) for å oppnå arealavklaring og dermed større grad av
forutsigbarhet, ved at fiskeområder for første gang er tatt inn i arealplan, akvakulturområder
foreslås endret og utvidet samt at nye områder er foreslått. I tillegg har man pekt på områder hvor
Side 18 av 20
det ikke er ønskelig med akvakultur gjennom store områder med kombinasjonsformål uten
akvakultur.
I forbindelse med den politiske behandlingen av Brønnøy kommunes innspill til førsteutkastet av
Kystplan Helgeland den 15.3.2016 ble det foreslått en rekke nye akvakulturområder i
kommunen. Disse områdene var på dette tidspunktet ikke konsekvensutredet, verken av Brønnøy
kommune eller prosjektledelsen i Kystplan Helgeland. Gjennom et samarbeid med kommunen
har dette har etterfølgende blitt gjennomført i regi av Kystplan Helgeland, men på grunn av
tidsfaktoren har man ikke rukket å framstille strømmodeller for alle nye innspill tilsvarende som
for de første 30. Prosjektledelsen i Kystplan Helgeland konkluderes det med at hovedparten av de
foreslåtte områdene kan tas inn i plan, mens noen foreslåtte områder ikke anbefales tatt inn i
planen på bakgrunn av konsekvensvurderingen. Man har likevel valgt å være lydhør for
kommunens innspill, og status i det oversendte planforslaget er dog også de områdene som på
bakgrunn av konsekvensutredningene ikke anbefales avsatt til akvakultur nettopp er satt av til
akvakultur i forslaget. Administrasjonen i Brønnøy kommune anbefaler dog at disse områdene
tas ut av planforslaget ved neste revisjon, og derfor ikke inngår i høringen av forslaget. Dette
fordi man siden 1. mai har hatt anledning til å se de nye innspillene også opp mot foreslått
arealbruk/kjent aktivitet på land, noe som for så vidt også kommer fram i
konsekvensutredningene. Det er spesielt akvakulturlokaliteten utenfor Nevervika, som både
ligger utenfor et område med etablert camping og noe fritidsbebyggelse på landsiden, samt at en
av reindriftens flyttleier munner ut ved lokaliteten (uten at den er videreført ut i sjøområdet), som
bryter med de arealpolitiske retningslinjer som ligger til grunn for kommuneplanarbeidet. Deet
foreslås at arealformålet i stedet settes til «ferdsel, fiske, friluftsliv» (FFF).
Dernest er det områdene rundt Brønnøysund, som allerede dekkes av reguleringsplaner og der
skal utarbeides en kommunedelplan for eksisterende og framtidig byutviklingsområde – Byplan
Brønnøysund – som det vil være mer rasjonelt å holde utenfor Kystplan Helgeland, sørlig
ettersom reguleringsplanene rundt Brønnøysund ikke er tatt inn i planforsalget ennå.
En slik revidert liste vil til forskjell fra 39 planer, inneholde bare 1/3:
Nasj. PlanID
18132008006
18132007012
18132008002
18132007001
18132006001
18132003001
18132001007
18132001004
18132000005
18131996002
(18131994003
)
18131993001
18131986004
Vedtaksdat
Plannavn
o
Reguleringsplan for settefiskanlegg Borkamo
10.02.2016
Reguleringsplan for Akselberg kalkbrudd
04.11.2009
Stor-Torgnes fritidsbebyggelse, endring friluftsområde FL2/FLS1
27.02.2008
Skutstøen hytteområde
12.06.2007
Stor-Torgnes fritidsbebyggelse (del av gnr 102, bnr 5, 19 og 21)
20.09.2006
Reguleringsplan Buøy sør
05.02.2003
Reguleringsplan Torgvikran hyttefelt
27.09.2001
Reguleringsplan Sjøhaugen
26.04.2001
Reguleringsplan Straumsås
06.09.2000
Reguleringsplan for Rugåsnesodden
30.10.1996
Reguleringsplan for Nevernes
Svarthopen hytteområde
Navan - Hopen
14.12.1994)
28.06.1993
05.06.1986
Side 19 av 20
Oppsummering og konklusjon
På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale at forslag til interkommunal kystsoneplan for
Helgeland, Kystplan Helgeland kan legges ut til offentlig ettersyn.
Rådmannen anbefaler også på bakgrunn av forutgående saksutredning at Brønnøy sin del av
planområdet, endres slik:





Sjøområdene rundt Brønnøysund som omfattes av gjeldende reguleringsplaner jf lista nevnt i
planutvalgets vedtak av 15.3.2015 i sak 13/16 over planer som skal videreføres uendret, tas ut
av Kystplan Helgeland, jf revidert liste. De berørte områdene vil likevel bli gjenstand for mer
detaljert og treffende planlegging i forbindelse med Kommunedelplan for Brønnøysund med
omland («Byplan Brønnøysund»).
Følgende rettelser i henhold til planutvalgets vedtak av 15.3.2016 i sak 13/16, 1. punkt;
«Brønnøy kommune ønsker at Kystplan Helgeland justerer planforslaget for sjøarealene i
Brønnøy slik at det tilsvarer vedlagte kartutkast 2)», der kartutkast 2) med rettelser i hht
resten av vedtaket var inntatt er tidligere oversendt som planfil som innspill til Kystplan
Helgeland, men har av ukjent årsak falt ut:
o Reguleringsplan Hommelstø fjernes som detaljeringssone. Reguleringsplanenes
sjøområder tas inn i Kystplan Helgeland med arealformål jf kartutkast 2) – område for
kombinert formål «ferdsel, fiske, friluftsliv» (FFF), og område for småbåthavn (SH).
o Reguleringsendring Rugåshylla, sjørettet del, fjernes som detaljeringssone.
Reguleringsplanenes sjøområder tas inn i Kystplan Helgeland med arealformål jf
kartutkast 2) - område for småbåthavn (SH).
o Indre del av Sørfjorden endres fra «bruk og vern av sjø og vassdrag» til område for
kombinerte formål «fiske, ferdsel, natur og friluftsliv» (FFNF), jf kartutkast 2).
o Indre deler av Storbørja og indre deler av Lessbørja: rettes fra område for kombinert
formål «ferdsel, fiske, akvakultur» (FFA) til områder for kombinerte formål «fiske,
ferdsel, natur og friluftsliv» (FFNF)
o Fiskerihavna på Toft avsettes som havneformål (H) i Kystplan Helgeland
o Det tas et generelt forbehold om evt. rettelser som ikke er tatt med her.
På Lande inntas et område for småbåthavn (SH) i henhold til innspill fra Brønnøy Havn.
Område for akvakultur i Nevervika tas ut og erstattes med område for kombinert formål
«ferdsel, fiske, friluftsliv» (FFF).
Lister over eksisterende og framtidige arealformål vedr Akvakultur i Kystplan Helgeland s.
26-27, oppdateres i hht saksutredningen.
Side 20 av 20