Iren Ramsøy, samhandlingsleder

Samhandling
Helgeland
Samhandlingssjef Iren Ramsøy
10 – 11 juni 2015
2
3
Senter for samhandling, Helgelandssykehuset HF
PKO ( Praksiskonsulentkoordinator)
LMS (Læring og Mestring)
KE (Koordinerende enhet)
Brukerutvalg
Avvik
Avtaler
Revidering inngåtte tjenesteavtaler
Felles samarbeidsavtale turnusleger
Følgetjenester + følgetjenester gravide
Jordmortjenester
Legevaktsentral
Nødnett
Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen
Møtearenaer
OSO ( Overordnet
samhandlingsorgan)
Dialogmøter
Samhandlingsutvalg
Beredskapsgruppe - felles
Prosjekter
FUNNKE (Elektronisk meldesystem)
Utviklingsplan 2025, LMS (Lokalmedisinsk senter Sør
Helgeland)
Legevaktsentral
Omorganisering sykehuset i Mosjøen
Poliklinikk sør Helgeland
Beredskapsgruppe
KOLS
Palleative team, Samstemming
legemidler,
Oppdragsdokument til helseforetakene 2015
Langsiktige mål:
•Styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet
•En større andel av helse- og omsorgsarbeidet skal ytes av
kommunene
•Helseforetaket skal understøtte den kommunale helse og
omsorgstjenesten i tråd med intensjonen i
samhandlingsreformen.
•Bistå kommunene i kompetansebehov som følge av
samhandlingsreformen – legges til grunn for videre arbeid.
•Hva trenger kommunene?
•Hvordan skal Helseforetaket overføre kompetanse?
5
PKO/PK praksiskonsulent-/koordinator
3 praksiskonsulenter og 1 praksiskoordinator
•Henvisninger og epikriser
•Avvik
•Pasientforløp
•Pakkeforløp
•Møteserier
•Prosjekter
6
Læring og mestring:
Redusert fra 3 til 1 enhet, organisert under senter for
samhandling.
Strukturendringer knyttet til:
• hvordan kursene tilbys, arrangeres
•Arbeidsflyt i DIPS
•Gruppekonsultasjoner istedenfor enkeltkonsultasjoner –
effektivt for leger/ behandlere
•En del av pasientforløpet
•Stor forebyggende effekt
•Økt samarbeid med kommunene som kan følge opp slik at man i
større grad sikrer langvarig og forebyggende effekt
7
Eks. pasientforløp
8
Koordinerende enhet
-Forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse og
omsorgstjenester, Lov om etabelering og gjennomføring av psykisk
helsevern og i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan
og koordinator .
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven,
spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevern loven har rett til å få utarbeidet en individuell plan.
På plass 1 sept. 2015, Marit Hermstad ansatt i 50 % stilling
Det skal utarbeides et verktøy og metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og
mellom de ulike tjenesteyterne.
Initiativet til å få laget en IP kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide
IP ligger hos tjenesteyteren.
Har en person behov for langvarige koordinerte tjenester både fra kommune og spes.h.tjenesten er det
kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en individuell plan. Spes. H.tjenesten har plikt til å
medvirke. Kommunen skal tilby koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging, samording og fremdrift i
arbeidet med IP
9
ØHD/KAD
Vefsn, Grane – oppstart juni 2013
Rana-, Hemnes-, Nesna-, Rødøy-, Lurøy: oppstart desember 2013
Brønnøy, Sømna: oppstart 2014
Hattfjelldal-, Leirfjord-, Dønna-, Herøy-, Træna, Vega: Oppstart 2015
Ikke søkt om tilskudd innen fristen:
Alstahaug
Vevelstad
Erfaring:
belegg,
Effekt på forbruk av sykehus
Feil målgruppe?
Har felles fokus på hvordan tilbudene skal utvikles videre for å sikre at rett målgruppe får tilbud
10
Dialogmøter
•Overordnet nivå – OSO
•Ledelse i sykehus – ledelse i kommune x 2 pr. år
•Primærleger – sykehus leger
•Avdelingsleder nivå x 1-2 pr. år
•++(overlegeforum, regionråd, rådmenn/ordfører)
11
Utskrivningsklare
12
Suksesskriterier
Tidligmelding fra sykehuset – mulig for kommunene å planlegge bedre.
Konsulent ved Utredningskontoret sjekker ekstra nøye om utskrivningsklare pasienter kan skrives ut
direkte til hjemme med hjelp fra hjemmetjenesten. Har ofte god kommunikasjon direkte med avdeling i
Helgelandssykehuset for best mulig å kunne planlegge og tilrettelegge.
Enhetelederne engasjerer seg i regelmessige møter ang. inntak og utskriving, og "phuser" på systemer
som fremmer så tidlig utskriving som mulig. Feks oppfølging fra hjemmerehabiliteringsteam etter
utskrivning fra ØHD/korttid, omsorgsboligtilbud, økt engasjement i forhold til hjemmetjenesten og
hvordan de legger opp sine tjenester, palliativt team har systemer som gjør at pasientene kan være
lenger hjemme og/eller utskrives direkte til hjemmet.
Personale i sykehjemmet har økt sin kompetanse på å gjør gode vurderinger, setter raskt igang
rehabiliteringsprogram /andre tiltak og er aktiv med å tenke hjelpemidler til hjemmet m.m. for å kunne
skrive pasienten ut så tidlig som mulig.
Effekt: Økt kapasitet til å kunne motta utskrivningsklare pasienter i institusjon.
- Økt fleksibilitet og kapasitetsutnyttelse i sykehjemmene i bruken av korttidsplasser og bruk av
dobbeltrom.
13
Takk for oppmerksomheten
•
14
Det er prisverdig å hjelpe de syke til å bli friske, men det
er like prisverdig å hjelpe de friske til å bevare sin
helse” (Hippokrates, 400 år f.kr