møteinnkalling - Bærum kommune

Transcription

BÆRUM KOMMUNE
POLITISK SEKRETARIAT
MØTEINNKALLING
Dato:
31.08.2016
FORMANNSKAPET
Tirsdag 06.09.2016 kl. 15:00
Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte 06.09.2016 kl. 15:00 i Formannskapssalen.
Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi
forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon 917 45 011 eller epost:
[email protected]
Kl. 13.30 – 15:00:
Befaring E16 Kjørbo – Vøyen
Kl. 15:00:
Ny kommunelov – NOU:4 v/Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen
kommune
_________________________________________________________________________
SAKSLISTE
Saksnummer
141/16
Sakstittel
Godkjenning av protokoll
142/16
Eiksveien 110 - sykehjem - fritak fra krav om
bebyggelsesplan (detaljplan) og dispensasjoner
143/16
Utbyggingsavtale for gml. Drammensvei 48A og 48B
144/16
Dønskiveien 39-47 - Bofellesskap for personer med demens
- Forankring etter konseptfase
145/16
TV-aksjonen 2016: Røde Kors - søknad om økonomisk
støtte
2
146/16
Valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og
Borgarting lagmannsrett
147/16
Referatsaker
Eventuelt
Lisbeth Hammer Krog
Ordfører
Tone Halvorsen
Formannskapssekretær
3
BÆRUM KOMMUNE
Dato:
30.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
N - 125
Tone Halvorsen
Tone Halvorsen
Bilag nr:
Arkivsak ID:
16/24441
J.post ID:
16/170906
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
141/16
Godkjenning av protokoll
Forslag til vedtak:
Protokoll fra formannskapets møte 30.08.2016 godkjennes slik den foreligger.
Vedlegg:
Protokoll - Formannskapet - 30.08.2016
3281425
4
BÆRUM KOMMUNE
RÅDMANNEN
Dato:
17.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
GBR - 35/169, N 531
Byggesak team 4
Arthur Wøhni
Bilag nr:
Arkivsak ID:
15/149946
J.post ID:
16/149758
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Planutvalget
25.08.2016
140/16
Formannskapet
06.09.2016
142/16
Eiksveien 110 - sykehjem - fritak fra krav om bebyggelsesplan (detaljplan) og
dispensasjoner
Planutvalget 25.08.2016
Vedtak:
1. I medhold av § 7 i bestemmelser til reguleringsplan for EIKSVEIEN 110, planID 2008007, frafalles
krav om bebyggelsesplan (detaljplan) på vilkår av at en mer detaljert fremstilling av
fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket kan søkes igangsatt.
2. I medhold av plan- og bygningslovens kap. 19 gis dispensasjon fra planID 2008007 for
overskridelse av byggegrense mot nord og fra bestemmelser i planens § 5 om grad av
sammenbygging og om tilbaketrukket fasade for 1. etg og for takoppbygg (5.etg).
Bygningssjefen fatter etterfølgende vedtak om rammetillatelse med eventuelle vilkår.
I byggesaken skal det legges vekt på visuelle kvaliteter som f.eks variasjoner i fasader, materialer og
farger. Dette skal legges frem for planutvalget til behandling.
Saken oversendes Hovedutvalg for bistand og omsorg til informasjon.
Mindretallsanke fra Ida Ohme Pedersen (Frp)
Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for reglemeter for kommunestyret,
formannskapet, utvalg, nevnder og råd.
Rådmannens forslag til vedtak:
5
SAKEN I KORTE TREKK
Reguleringsplan for EIKSVEIEN 110 § 7 – BEBYGGELSESPLAN lyder: Det er krav om bebyggelsesplan.
Dersom tiltaket byggemeldes i samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjonen som
vist på illustrasjonene kan krav om bebyggelsesplan frafalles (se dokument 530140, 530141 Tegn. 2,
365122, 303350) Byggesaken skal i så fall legges fram for politisk behandling.
Petter Bogen arkitektkontor AS har på vegne av Eiksveien 110 ANS fremmet søknad om
rammetillatelse for nytt sykehjemsbygg for 60 beboere og hvor Bærum kommune skal være
leietaker.
Bygget forholder seg til reguleringsplanens rammer for høyder og bruksareal, og fremstår å være
utformet i samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjonen med hensyn til volumer
som vist på illustrasjonene i planen. Rådmannen forutsetter at nærmere redegjørelse for
materialvalg, farger og detaljering innsendes til vurdering i den videre saksbehandling.
Det søkes om dispensasjon fra plan for følgende forhold:
-Overskridelse av byggegrense mot Eiksveien fastsatt i plankart.
-Sammenbygging av 1. etg med eksisterende bygg i strid med § 5
-Krav om at 1.etg skal være tilbaketrukket 1,5 meter fra overliggende etasje, jfr §5
-Krav om at takoppbygg (5.etg) skal være tilbaketrukket min. 3 meter fra kant hovedgesims, jfr § 5
Etter rådmannens vurdering kan de omsøkte dispensasjoner gis da de ikke vil sette hensynet bak
bestemmelsene vesentlig til side og fordelen ved å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene.
Etter rådmannens vurdering kan det fritas fra kravet om bebyggelsesplan på vilkår av at en mer
detaljert fremstilling av fasadematerialer fremlegges bygningssjefen for godkjenning før tiltaket
tillates igangsatt.
Vedlegg:
Rammesøknad
Situasjonsplan
Utomhusplan
Fasader og snitt
Plan 1.etasje
Plan 2.etasje
Plan 3.etasje
Plan 4.etasje
Plan 5.etasje
303350_Perspektiver_illustrasjon fra reguleringsplan
3249192
3249193
3249194
3249195
3249196
3249197
3249198
3249199
3249200
3250138
6
530141_Illustrasjonsprosjekt
539572_Reguleringsplankart
588016_Reguleringsbestemmelser (L)(4142531)
365122_Illustrasjon i reguleringsplan
530140_Illustrasjon regulering plan 1
3250139
3250140
3254222
3250142
3250143
DEL 2 – MER OM SAKEN:
Søkers redegjørelse for tiltaket
Det søkes om oppføring av et nybygg i 4 etasjer til Solbakken bo- og behandlingssenter. Solbakken
bo- og behandlingssenter består av 88 sykehjemsplasser. Nybygget tilsluttes eksisterende bygg i
form av innglasset gangbro. Nybygget vil gi en økning på 60 sykehjemsplasser.
Bruksarealet for bygget er oppgitt til 4209 kvm. Hovedgesims ligger på kote +144,0.
Prosjektet vil være i samsvar med TEK´s krav om tilgjengelighet (jf. TEK § 12-2(1)), og med TEK`s krav
til uteareal med krav om at heis skal ha universell utforming (jf.TEK §8.4-10). Allerede opparbeidede
utearealer for Solbakken bo- og behandlingssenter vil kunne deles med nybyggets beboere. Det
etableres en egen gangbro fra nybygget bort til utearealet for Solbakken bo- og behandlingssenter
på utsiden av eksisterende betongmur. Nybygget tar opp i seg volumer, proporsjoner og materialer
fra eksisterende sykehjem. Første etasje i nybygget er inntrukket i forhold til de 3 overliggende
etasjer, som understøttes av søyler. På denne måten legges det til rette for tilstrekkelig arealer på
bakkenivå for gangareal, for manøvrering av biler. Første etasje skal gjennomføres med stor grad av
transparente flater. Den inntrukne 1. etasje ivaretar adkomst til eksisterende sykehjem og dagens
parkeringskjeller. 2. til 4. etasje utformes likt med 20 beboerrom pr. etasje. Felles balkonger og
stuer er plassert mot syd. Nybygget får samme horisontale inndeling i fasaden som eksisterende
sykehjem. Midtpartiet på nybyggets sydfasade tenkes utført med murpuss (stokledning) og får
dermed en tilnærmet todeling av fasaden som tilsvarer todelingen av eksisterende bygg. 1. etasjes
inntrukne fasade tenkes kledd med en horisontal trepanel i form av spilekledning for å oppnå en
lett og luftig karakter.
Eiendommen har en atkomst til Eiksveien. Brannadkomst fra Nordveien. Det er15 parkeringsplasser
på terreng hvorav 1 Hc plass. Garasje i kjeller i eksisterende sykehjem har 91 plasser. Dette gir en
parkeringsdekning på til sammen 106 plasser. Nytt tilbygg får 60 sengerom og med en
parkeringsnorm på 0,4 gir dette 24 nye parkeringsplasser.
Tilbygget knyttes til det kommunale fjernvarme og vann-og avløpsnettet.
Ivaretakelsen av avfallshåndtering for nybygget er plassert på samme sted og som en del av
eksisterende bygg´s avfallshåndtering. Eventuelt plasseres avfallshåndteringen i nybygget´s kjeller,
se tegning E2 (illustrerer begge løsninger). Nærmere detaljprosjektering vil avklare endelig
plassering og løsning. Boder plasseres i underetasjen i eksisterende bygg. Detaljprosjekteringen vil
avklare endelig plassering.
Søkers redegjørelse for dispensasjonssøknader
·
·
Reguleringsplanens byggegrense mot nord: Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at den
avtrappede byggelinjen mot Eiksveien var basert på en planløsning for omsorgsboliger. Sykehjem vil kreve
en litt annen etasjeplan og dermed også en litt annen form for avtrapping. Overskridelsen av byggegrensen
i nord synes å være minimal i forhold til byggegrensens intensjon og har ingen innvirkning i forhold til utsyn
for bakenforliggende naboer i nord.
Reguleringsplanen § 5 – Utforming: "Ny bygning skal fremstå som et frittstående volum, men kan tillates
7
sammenbygget med eksisterende bygning med en transparent gangforbindelse over 1.etasje." Det søkes
dispensasjon fra gjeldende regulering med hensyn til også å gjelde gangforbindelse i 1.etasje.
Reguleringsplanens nybygg var et selvstendig bygg, den gang tenkt som omsorgsboliger. Nå skal nybygget
fungere som sykehjem, som et tilbygg til eksisterende sykehjem og derav behovet for horisontale
forbindelser mellom nytt og eksisterende bygg også i 1.etasje. En slik forbindelse er viktig for å ivareta
driften. Ny plassering av trapperom og heis, i forhold til reguleringsplanens illustrasjon ivaretar denne
horisontale forbindelsen også mellom de øvrige etasjer. Forbindelsen i 1.etasje vil ha en transparent
karakter. Med den tilbaketrukne forbindelsen vil nybygget fremdeles ha en karakter som et frittstående
bygg. Ulempene dette medfører synes minimale.
·
Reguleringsplanens § 5 – Utforming: 1. etasje skal være tilbaketrukket med minimum 1,5 meter i forhold til
overliggende etasje. BYA for 1.etasje skal maksimalt utgjøre 50% av overliggende etasje." BYA i 1.etasje
utgjør nå 50% av overliggende etasje. Fasaden er trukket 1,5 meter med unntak av et mindre område rundt
trapp og heis og det er dette forholdet det søkes dispensasjon om. Ulempene dette medfører får ingen i
betydning for bakenforliggende naboer eller byggets karakter som et selvstendig bygg.
·
Reguleringsplanens § 5 – Utforming: «Takoppbygg skal være tilbaketrukket minimum 3,0 meter fra kant for
hovedgesims.
Ventilasjonsanlegget
skal
være
innebygget."
Takoppbygget er tilbaketrukket med min. 3,0 meter med unntak av trapperommet med heis i nordvest og
det er denne plasseringen det nå søkes dispensasjon for. Ulempen med plassering synes minimal sett i
forhold til reguleringsplanens plassering av takoppbygg jfr. bilag 530141. Reguleringsplanens takoppbygg er
stiplet med grønn strek og vist på vedlegg E7.1. For bakenforliggende naboer vil den aktuelle plassering av
takoppbygg
gi
bedre
utsyn
enn
det
som
er
illustrert
i
reguleringsplanen.
Ventilasjonsoppbygget er forøvrig plassert i kjelleretasjen.
Plangrunnlag
Eiendommen er i kommuneplan for Bærum kommune 2010 – 2030 avsatt til offentlig tjenesteyting
og omfattes av reguleringsplan for Eiksveien 110, Plan ID 2008007. Det tillates oppført nybygg i 4
etasjer for allmennyttig institusjon, boliger med service eller sykehjem. Maks gesimshøyde er satt
til kote + 144,00.
Takflaten kan nyttes som takterrasse, og takoppbygg tillates på inntil 20 % av takflaten. Nybygget
kan ha maksimal bruksareal 4300 kvm, det skal være frittstående men kan være sammenbygget
med eksisterende bygg med transparent gangforbindelse over 1. etasje.
BYA for 1. etg skal maksimalt utgjøre 50 % av overliggende etasje.
Planen setter krav om bebyggelsesplan, jfr § 7 i bestemmelsene; Dersom tiltaket byggemeldes i
samsvar med reguleringsplanens forutsetninger og intensjon som vist på illustrasjonene kan krav
om bebyggelsesplan frafalles. Byggesaken skal i så fall legges fram for politisk behandling.
Byggetomta
Byggetomta grenser mot trasé for Østeråsbanens forlengelse i sør og mot Eiksveien i nord. Del av
eiendommen som søkes bebygget er utsatt for trafikkstøy fra Eiksveien.
Det etableres ny atkomst til eiendommen fra Eiksveien i samsvar med gjeldende regulering.
Nybygget kan tilknyttes offentlig VA-anlegg i Eiksveien.
Nabovarsling/merknader
Søker redegjør for at det har innkommet en klage på nabovarsel fra naboer Else Irene og Marius
Bentzen- Lunder, gnr.35 bnr.138 til første søknadsutkast hvor bygget hadde fem hele etasjer. Deres
hovedinnvending er at "Tilbygget vil med foreslåtte høyde fjerne hele vår flotte utsikt mot
Oslofjorden fra hele vår tomt".
8
På bakgrunn av revidert søknad hvor 5. etasje er erstattet med mindre takoppbygg uttaler samme
naboer: "Vi har følgende bemerkning da tilbygget vil være til vesentlig sjenanse grunnet : Plassert
takoppbygg med disponibelt rom. Denne vil komme akkurat i siktlinjen for den beste utsikten mot
Oslofjorden. Vi synes at det er trist at et underliggende disponibelt rom på taket skal ødelegge for
den fine utsikten vår. Vi henstiller dette omplassert i bygningskroppen forøvrig".
Søkers kommentar:
Rommet er på ingen måte underliggende, men er et av de mest betydningsfulle rommene i tilbygget.
Betegnelsen "disponibelt rom" er i denne sammenheng gjort utfra hva rommet endelig vil bli brukt
til. Det er en mulighet for at rommet må benyttes som teknisk rom, slik som vist i reguleringsplanens
illustrasjon, j.nr. 08/84720. Dette vil nærmere detaljprosjektering avklare. Det er selvfølgelig vårt
håp om at arealet på taket kan brukes slik det illustrert i tegning E7, nemlig stue / oppholdsareal for
beboerne. Teksten på innsendt tegning, endret søknad datert 07.04.16, er nå betegnet
"oppholdsareal/teknisk rom". Vi håper at løsningen som innendørs oppholdsareal lar seg
gjennomføre slik at alle de 60 beboerne kan få gleden av utsikten mot fjorden uavhengig av gitte
værforhold og årstider.
Rådmannen viser til at det omsøkte bygningsvolum er i samsvar med reguleringsplanen hva gjelder
høyde-eksponering mot den aktuelle naboeiendom, og at ulemper ved tiltaket er vurdert i den
planfaglige prosessen.
Rådmannens vurdering
Bygget er vist med samme proporsjoner og visuelle uttrykk som i illustrasjoner til reguleringsplanen.
Tiltaket slik det fremstår vurderes å oppfylle krav til estetisk utforming i pbl § 29-2. I beskrivelse fra
søker fremstår likevel materialvalget å ikke være endelig avklart, og rådmannen anbefaler at gis
fritak for bebyggelsesplan på vilkår av at det innsendes en detaljert redegjøres for material- og
fargevalg til godkjenning senest til søknad om igangsetting.
Utomhus
Det er oppgitt at reguleringsplanens krav til MUA på bakgrunn av beboerantallet vil være 3700
kvm, og som er oppfylt ved at MUA for tiltaket er 3785 kvm.
Det er redegjort for at parkering er løst i henhold til krav i planen.
Dispensasjoner
Tiltaket er i strid med planens byggegrense mot nord, bestemmelse om grad av sammenbygging og
bestemmelser om tilbaketrukket fasade i 1. etg og på tak. og kan ikke godkjennes med mindre det
gis dispensasjon etter pbl § 19-2. Pbl § 19-2 stiller to vilkår som begge må være oppfylt:
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi
dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Dispensasjon fra byggegrense 2. – 4. etasje:
Hensynene bak planens byggegrense mot Eiksveien har vært å fastsette avgrensning for bebyggelse
slik at sikt og åpenhet langs veien ivaretas. Det skal også være en intern kjørbar atkomst langs
denne fasaden.
Utvidelsen strekker seg over kjørbar gangvei langs byggets nordfasade, og under forutsetning av at
denne veien er sikret tilstrekkelig høyde under 2. etasje vurderes hensynet bak byggegrensen ikke å
9
bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon.
Fordelsvilkåret referer i utgangspunktet ikke til fordeler for tiltakshaver, men fordeler for tomta og
området. Søker opplyser at byggegrensen opprinnelig er fastsatt med tanke på omsorgsboliger. Det
vil være samfunnsnyttig fordel at bygget kan gis en god planløsning også som sykehjem. Ulempe til
være at bygget på det angjeldende sted kommer noe nærmere Eiksveien, og kan oppleves mer
nedbyggende langs denne veien. Overskridelsen kommer likevel ikke nærmere vei enn tilfellet er
for byggegrensen i området ved innkjøring til planområdet. Det er god avstand til Østerås kirke som
ligger på en høyde på motsatt side av Eiksveien.
Rådmannen anser med bakgrunn i denne vurderingen at fordelene ved å dispensere er klart større
enn ulempene etter en samlet vurdering.
Dispensasjon for sammenbygging i 1. etasje
Hensynet bak bestemmelsen har vært å etablere et tydelig selvstendig bygg som kan tilrettelegges
for omsorgsboliger og å skape mulighet for ferdsel på terreng mellom byggene. Det vil fortsatt være
mulig å passere mellom bygningsvolumene gjennom det sammenbyggete volumet. Med den valgte
bruken som sykehjem, som for resten av bygningene på eiendommen, anses ikke hensynet bak
bestemmelsen å bli vesentlig tilsidesatt ved at det gis dispensasjon for en mindre sammenbygging
også i 1. etasje.
området. Bortfall av den regulerte gjennomgangsmulighet på terreng mellom byggene vurderes
ikke å være en ulempe for området, og forutsettes å ikke være en ulempe for driften av dagens eller
kommende sykehjemsarealer. Det vil være samfunnsnyttig fordel at bygget får en utforming som er
mest mulig hensiktsmessig for sykehjem.
Dispensasjon fra bestemmelse om 1,5 m tilbaketrukket 1. etg
Hensikten med bestemmelse om tilbaketrukket 1. etg har vært å sikre størst mulig areal på terreng
og å etablere tydelig og hensiktsmessig skille mellom sykehjem om omsorgsboliger.
Ettersom bruken nå blir sykehjem for begge bygg anses ikke bestemmelsen i planen å bli vesentlig
tilsidesatt ved at det gis dispensasjon. En mindre del av arealet i 1. etg er ikke tilbaketrukket med
1,5 meter for heis og trapp mot nordvest. Dette er interne arealer som er tilknyttet bruken av
bygget, overskridelsen vil være lite synlig for omgivelsene.
Dispensasjon fra bestemmelse om min. 3,0 m tilbaketrukket takoppbygg
Bestemmelsen om at volum skal være tilbaketrukket fra hovedvolum med minimum tre meter har
som hovedhensikt å nedtone byggets høyde. Området det søkes dispensasjon for er trapperommet
med heis i nordvest som er trukket mot fasadeliv i retning det eksisterende bygget. Denne del av
bygget vil være minst synlig fra terreng og hensikten med bestemmelsen anses derfor ikke å bli
vesentlig tilsidesatt som følge av at det gis dispensasjon.
området. Kun fra et begrenset område på terreng vil takoppbygg kunne bidra til at bygget fremstår
med en ekstra etasje. Det kan derimot være en fordel for bakenforliggende naboer at takoppbygget
er trukket mot denne indre fasaden.
10
Behandlingen i møtet 25.08.2016 Planutvalget
Odd Willy Lørstad (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag:
Votering:
Rådmannens forslag ble vedtatt med 4 mot 1 (Frp) stemmer.
Lørstads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
PLAN-140/16:
Vedtak:
Saken oversendes Hovedutvalg for bistand og omsorg til informasjon.
Mindretallsanke fra Ida Ohme Pedersen (Frp)
Saken forelegges formannskapet til avgjørelse, jfr. reglementet for reglemeter for kommunestyret,
formannskapet, utvalg, nevnder og råd.
11
BÆRUM KOMMUNE
RÅDMANNEN
Dato:
30.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
Johan Steffensen
Arthur Wøhni
Bilag nr:
Arkivsak ID:
15/152327
J.post ID:
16/169394
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
143/16
Utbyggingsavtale for gml. Drammensvei 48A og 48B
Utbyggingsavtalen for Gamle Drammensvei 48A og 48B GNR 14 BNR 30 og GNR14 BNR357
godkjennes.
SAKEN I KORTE TREKK
Reguleringsplanen for Gamle Drammensvei 48A og 48B ble vedtatt av Bærum kommunestyre
27.04.2016. Iht plan og bygningsloven § 17-4 siste ledd skal også utbyggingsavtalen vedtas av
kommunestyret. Se del 2 av saken for nærmere beskrivelse.
Utbyggingsavtalens formål er å regulere hvem som skal besørge og bekoster gjennomføring av
offentlig tilgjengelige arealer og teknisk infrastruktur knyttet til vedtatt prosjekt.
Omfang – realytelser
Utbygger skal oppfylle eller bidra til å oppfylle rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene § 7 og §
9 ved å prosjektere og opparbeide følgende definerte tiltak:
Fortau langs Gml Drammensvei – mot eiendommen (oV1 og oV2) i henhold til krav fra Statens
Vegvesen. Fortauet er en del av fylkesveinettet.
II. Torg inne på eiendommen, som skal vbære offentlig tilgjengelig.
I.
Fortau:
Utbygger skal for egen regning og risiko prosjektere og opparbeide fortau langs Gamle
Drammensvei (oV1 og oV2) i samsvar med krav og prosedyrer fra Statens Vegvesen. Etter
opparbeidelse skal regulert fortausareal overdras vederlagsfritt til Statens Vegvesen dersom
sistnevnte krever det. Utbygger skal selv avklare overtakelse av fortau med Statens Vegvesen. Drift
og vedlikehold av fortauet besørges av utbygger inntil overtakelse har funnet sted.
Byggeplan for fortauet skal være godkjent av Statens Vegvesen før det gis igangsettingstillatelse for
12
bygget.
Torget:
Utbygger skal opparbeide torget slik at det fungerer som et allment tilgjengelig, attraktivt torg og
møteplass. Det skal benyttes løsninger og materialer med høy kvalitet, iht nærmere krav som
Bærum kommune fastsetter.
Tiltaket omfatter blant annet mur mellom torget og fortauet, nytt dekke, benker, beplantning og
gatevarme.
Utbygger skal til enhver tid vedlikeholde torget med tilhørende anlegg og utstyr slik at det holder
høy standard og fremstår som ryddig og attraktivt.
Omfang – Kontantbidrag
I tillegg til realytelsene skal utbygger innbetale til Bærum kommune et kontantbidrag som skal bidra
til å sikre opparbeidelsen av felles infrastrukturtiltak (oppgradering av vei, vann og avløp) som
Bærum kommune er ansvarlig for.
Kontantbidraget tilsvarer de beregnede kostnadene ved den oppgradering av det kommunale vannog avløpsanlegget i Gamle Ringeriksvei langs Eiendommen som utbyggingen gjør nødvendig.
Partene har vurdert det som mest hensiktsmessig å vente med å foreta denne oppgraderingen til
det likevel skal graves i veien på et senere tidspunkt. I mellomtiden bekoster og etablerer utbygger
provisoriske løsninger for vann- og avløp herunder brannvannsforsyning og overvannshåndtering i
samsvar med krav fra Bærum kommunes vann-og avløpsmyndighet. Provisoriske anlegg holdes
utenfor utbyggingsavtalen.
Kontantbidraget utgjør kr. 1 500 000,- (enmillionfemhundretusen). Eventuelle senere
kostnadsberegninger endrer ikke Kontantbidraget. Kontantbidraget skal ikke reguleres.
Økonomisk belastning for utbygger
Det er ikke gjennomført en «Veiledende plan for offentlig rom» på Stabekk, som normalt er
grunnlaget for beregning av den økonomiske belastningen (kr/m2 BRA) for et utbyggingsområde. I
dette tilfelle er det derfor benyttet referansepriser for tilsvarende utbyggingsprosjekt (ref pågående
forhandlinger for Sandvika Øst og Bekkestua Nord). Summen av kostnadene for realytelser og
kontantbidrag ligger her innenfor beregnede kostnader (kr/m2 BRA) for disse referanseprosjektene.
Utbygger skal stille sikkerhet overfor Bærum kommune og Statens vegvesen i form av bankgaranti
for riktig oppfyllelse av sine forpliktelser. Bankgaranti skal fremlegges før byggeplanene godkjennes.
Vedlegg:
Utbyggingsavtale for Gamle Drammensvei 48 (L)(3782655)
2811429
Utdrag Plan og bygningsloven
Kap 17 i Plan&bygningsloven definerer Utbyggingsavtaler:
3281020
3281221
13
«Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og utbygger om utbygging av et
område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder
gjennomføring av kommunal arealplan.
Avtalen beskriver at utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige
for gjennomføringen av planvedtak. Generelt gjelder at slike tiltak må stå i rimelig forhold til
utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser
etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger må stå i forhold til den belastning den aktuelle
utbygging påfører kommunen.»
Gjeldende rekkefølgebestemmelser og vilkår for tiltak (pbl § 12-7 nr 10):
§ 9 Vilkår for tiltak
§ 9.1 Før det kan gis rammetillatelse må Gamle Drammensvei og Gamle Ringeriksvei langsmed
planområdet være sikret ombygd med fortau og tilrettelegging for syklister.
§ 10 Rekkefølgebestemmelser
§ 10.1 Før boligene tas i bruk skal tilhørende uteoppholdsareal være ferdigstilt.
§ 10.2 Før bygg A tas i bruk skal torg, felt T, være ferdigstilt
14
BÆRUM KOMMUNE
RÅDMANNEN
Dato:
30.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
Bilag nr:
Jørn Forbord
Kristine Hjellup Horne
Arkivsak ID:
16/23080
J.post ID:
16/162946
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
144/16
Dønskiveien 39-47 - Bofellesskap for personer med demens - Forankring etter
konseptfase
1. Rådmannens redegjørelse om konseptet for Dønskiveien 39-47 Bofellesskap for personer
med demens tas til orientering.
2. Rådmannen gis fullmakt til å fullføre planleggingsfase med anskaffelse iht. anbefalt
gjennomføringsmodell, samspill.
3. Det legges frem egen sak etter gjennomført planlegging/anskaffelse for fastsettelse av
kostnadsramme og fremdrift.
4. Prosjektet vil ha driftsmodell som bo- og behandlingssenter, og det er planlagt 158
beboerplasser totalt.
5. Det legges frem egne saker til BIOM om tjenestekonsept ved oppstart, og ny sak med
erfaringer etter 1 års drift.
SAKEN I KORTE TREKK
Formål og bakgrunn
Kommunestyret vedtok Investeringsreglement Bærum kommune i sak 021/16, 16.3.2016. Dette
reglementet gir føringer for prosjektets faser og beslutningspunkter. For prosjekter som allerede er
igangsatt vil rådmannen i en overgangsfase legge frem saker best mulig tilpasset de nye
beslutningspunktene.
Denne saken legges frem for å forankre konseptet med ambisjonsnivå og kvaliteter, med tilhørende
beskrivelse av gjennomføringsmodell, kostnadsanslag og stipulert fremdrift.
Kommunen kjøpte tomten 12.4.2010 fra Smart Leiligheter Bærum AS for kr. 55 mill. med mål om å
bygge omsorgsboliger. I 2013 ble rådmannen bedt om å vurdere innføring av demenskonsept etter
15
modell av landsbymodellen De Hogewyek i Nederland Størrelse, innhold, omfang og driftsform har
vært utviklet- også i tett dialog Husbanken. Konseptet som nå presenteres, er utviklet i samråd med
Husbanken.
Redegjørelse
Med befolkningsveksten og økt levealder vil antall personer med demens vokse i årene fremover.
Målsettingen for dette prosjektet er å etablere et bygningskompleks hvor beboerne skal få en best
mulig livskvalitet. Ved å tilrettelegge bygninger og uterom vil vi gi beboerne mulighet for økt
aktivitet og mestring. Prosjektet skal underbygge utvikling av gode og bærekraftige tjenester som
stabiliserer sykdomsutviklingen og gir beboerne en verdig tilværelse.
Dette er et pilotprosjekt, hvor anlegget skal gi svar på om dette er måten vi skal bygge på i
fremtiden for å oppnå bedre og mer effektiv drift av omsorgstjenestene, og samtidig ta høyde for
den veksten som kommer innen demensomsorgen.
Det planlegges etablering av et nytt bo- og behandlingssenter for personer med demens med 158
plasser etter modell fra De Hogeweyk demenslandsby i Nederland på kommunens tomt i
Dønskiveien 39-47. Anlegget skal tilpasses forholdene i Bærum. Anlegget vil ha et bruttoareal på
ca.16 000 m2 med gode uteområder for brukergruppen. Det legges opp til to ulike «omsorgsnivåer»
i prosjektet. 136 boenheter i bofellesskap, og 22 forsterkede demensplasser.
Dette som svar på utfordring om kapasitet og tomteutnyttelse i orienteringssak til BIOM i mars
2015. Demens er en sykdom som utvikler seg individuelt med symptomer som tiltar. Mange får i
tillegg andre komplekse somatiske sykdommer. Beboerne i bofellesskapet skal leve et alminnelig liv
med en hjemlighet de er vant til fra tidligere, i bogrupper med 8 beboere. De 22 forsterkede
demensplassene skal ivareta beboerne når de ikke lenger har utbytte av bofellesskapet.
Det planlegges samarbeid og synergi med lokalmiljøet, det være seg andre bo- og
behandlingssentrene, barnehager, barneskoler, videregående skoler, næringsliv, publikum og
frivillighet.
Bofellesskapet er et nytt konsept og vil gi Bærum kommunes innbyggere et tilbud som ikke finnes
noe annet sted. Ulike driftskonsepter og fysiske løsninger, herunder antall boenheter, har vært
vurdert, også i dialog med Husbanken. Konseptet krever store aktivitetsarealer for å tilby beboerne
mest mulig «normal» hverdag, noe som bidrar til økt areal per beboer.
Pleie og Omsorg gjennomførte våren 2016 en kartlegging av fordeler og ulemper knyttet til å
definere prosjektet som bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger. Det er flere forhold som
taler for at et bo- og behandlingssenter kan være den beste løsningen for bofellesskapet:
1. Fleksibilitet i tilpasning av beboergruppene
2. Bedre kontinuitet og legebehandling
3. Raskere tildeling
Vurdering av de totale kostnadene viser at det er en svært liten differanse mellom bo- og
behandlingssenter og omsorgsboliger. Kostnadsbildet inkluderer finansutgifter-/inntekter,
driftsutgifter-/inntekter, husleie, bostøtte og FDV. En helhetlig vurdering der også driftsperspektivet
vektlegges gjør at rådmannen anbefaler å definere prosjektet som et bo- og behandlingssenter.
16
I langsiktig investeringsplan er det for «bofellesskap for personer med demens» tatt utgangspunkt i
kostnad tilsvarende som for etablering av sykehjemsplasser med antatt totalkostnad på 603 mill.,
inkludert tomtekostnad. I konseptfasen er kalkyler og risikoanalyse gjennomført, og det anslås
behov for kr. 697 mill. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det derfor lagt inn forslag om å
øke reservert ramme til kr. 697 mill. Det er usikkerheter knyttet til kostnadene, og kostnadsramme
vil i tråd med investeringsreglementet fastsettes etter at planleggings/anskaffelse er gjennomført.
Tilskudd fra Husbanken er en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. Det har vært tett dialog
og involvering med Husbanken som er positive til nåværende løsning. Usikkerheten knyttet til
finansiering er imidlertid ikke utelukket før Husbanken har gitt tilsagn om tilskudd etter innsendt
søknad.
Prosjektet vil gjennomføres i samspillsmodell basert på samspill med totalentreprenør. Modellen
legger til rette for at man utarbeider et best mulig prosjekt i samarbeid
(entreprenør/rådgiver/bruker/byggherre) i en forprosjektfase for så å låse løsning og kostnader før
man igangsetter bygging. Avtaleverket vil legge til rette for en mulig «exit» etter gjennomført
forprosjekt dersom kostnadene i prosjektet blir for høye eller dersom finansiering bortfaller.
Anskaffelsen gjennomføres som konkurranse med forhandling.
Usikkerheten i prosjektet er primært knyttet til at det skal bygges et pilotkonsept som ikke finnes i
Norge pr. i dag. Bygningsmessig er dette anlegget ikke spesielt utfordrende. Det er imidlertid
utfordrende å finne en organisatorisk form som passer til den nye driftsformen som pleie og omsorg
ser for seg. I tillegg til dette er det en viss utfordring å få implementert velferdsteknologi med
byggets andre tekniske installasjoner (samspill bygningsteknisk, automatikk og velferdsteknologi).
Rådmannen mener at denne risikoen er minimert med den anbefalte gjennomføringsmodellen. Ut
over dette er usikkerheten ikke større enn for andre byggeprosjekter som gjennomføres. Det er
knyttet usikkerhet til delfinansieringen med tilskudd fra Husbanken, og responsen fra markedet.
Anlegget kan tidligst stå ferdig tidligst til sommeren 2020. Fremdriften forutsetter at tiltaket kan
gjennomføres innenfor gjeldende regulering. Skisse til fremdrift følger under.
Planleggingsfase/anskaffelse:
· Prekvalifisering – august og september 2016
· Konkurranseperiode, evaluering og forhandlinger – oktober 2016-juni 2017
· Politisk sak etter planlegging/anskaffelse for fastsettelse av rammer – Sommer 2017
· Fase 1 av samspillskontrakten: Samspillsfase og forprosjekt – august 2017 til april 2018
· Fase 2 av samspillskontrakten: Detaljprosjektering og bygging – mai 2018 til sommer 2020
· Tidligste innflytting: Sommer/ høst 2020.
Vedlegg:
Vedlegg 1 - BIOM sak 50-2013
Vedlegg 2 - Notat av 20-11-2014 Sak om bofelleskap for personer med
demens (landsbykonsept)
3281056
3281057
17
Bakgrunn
Behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger 2014-2033 skal sikre
riktig dimensjonert kapasitet og gode løsninger på den sosiale infrastrukturen i kommunen.
Den største omsorgsutfordringen vi står overfor som følge av økt levealder og endret
alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser
sannsynligvis vil bli mer enn fordoblet i løpet av 25 år.
Figur 1, Framskrivning antall personer med demens
Prognose for befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper, Bærum 2015–2030 (Kompas, 2015)
The global prevalence of dementia, Prince, Bryce, Albanese, Wimo, Ribeiro, Ferri, Alzheimer’s & Dementia, 2013
Kilder:
Det forventes at det offentlige må dekke hele det forventede omsorgsbehovet, noe som forutsetter
en lokalt forankret omsorgstjeneste i et samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn.
Undersøkelser peker på at daglig stimulans og aktivitet, med sosialt og kulturelt innhold er de
største svakhetene med dagens omsorgstilbud. For denne brukergruppen er stimulans og aktivitet
viktig for å kunne utnytte og beholde egne ressurser med sikte på økt selvhjulpenhet og opplevelse
av mestring.
Pilotprosjektet planlegges for å møte disse utfordringene. Dette er et nytt konsept, med ny fysisk
utforming og driftsmodell. Anleggets bygningsmasse, teknologi og driftsmodell skal bidra til
hjemlige kjente omgivelser som stimulerer til mestring og inngir trygghet. Beboerne skal kunne
bevege seg fritt innenfor anlegget samtidig som tjenesten kan oppnå en mer effektiv drift. I tillegg
til omtale i handlingsprogrammene har hovedutvalg for bistand og omsorg behandlet eller blitt
orientert om prosjektet ved flere anledninger:
·
BIOM 12.03.2013: Under eventuelt: Utvalgsleder Siw Wikan (H) fikk enstemmig tilslutning
18
til å be rådmannen vurdere muligheten for innføring av konseptet ”landsby”, ref. De
Hogeweyk, innenfor sykehjem og bolig med service, samt å vurdere om bygging av
vedtatte sykehjem i HP 2012-2016 for demente kan bygges basert på denne modellen.
·
BIOM 20.08.2013: BIOM sak 50/13 Bofellesskap for personer med demens bygd i
landsbykonsept - en mulighet i Bærum? (vedlegg 1)
·
BIOM 09.12.2014: Notat fra rådmannen datert 20.11.2014 (journalpostID: 14/223985) Sak
om bofelleskap for personer med demens (landsbykonsept) (vedlegg 2)
·
BIOM 10.03.2015: Muntlig orientering om prosjekt demenslandsby v/prosjektleder Trude
Schei og arkitekt Ingeborg Åre.
·
BIOM 02.03.2016: Muntlig orientering: møtet startet med en orientering om
demenslandsbyen – Dønskiveien 39-47. Kommunalsjef Morten Svarverud og
eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne ga en gjennomgang av
byggeprogrammet/prosjektet – omsorgsboliger for personer med demens
Prosjektet ligger inne i Rådmannens langsiktige finansieringsplan for investeringsprosjekter med
603 mill., inkludert tomtekostnad på kr. 56 mill. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det lagt
inn en økning fra kr. 603 mill. til kr. 697 mill. grunnet oppdatert kalkyle og risikovurdering.
Bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger
Pleie og Omsorg gjennomførte våren 2016 en kartlegging av fordeler og ulemper knyttet til å
definere demenslandsbyen som bo- og behandlingssenter kontra omsorgsboliger. Kartleggingen
hadde som mål å synliggjøre forskjellene for kommunen med hensyn til drift, med tanke på
praktiske fordeler og ulemper for bruker/pårørende, samt forskjeller i «administrative»/faglige
oppgaver de forskjellige formålene krever. Kartleggingen viser at det i hovedsak er følgende
områder som peker mot at et bo- og behandlingssenter kan være den beste løsningen for
prosjektet:
1. Fleksibilitet i tilpasning av beboergruppene
Den største fordelen med et bo- og behandlingssenter er muligheten til enklere og
raskere å kunne tilpasse beboergruppene dersom endret behov/adferd skulle oppstå.
2. Bedre kontinuitet og behandling
Kommuneoverlege og faggruppen mener at tilsynslege på huset gir bedre kontinuitet i
behandling og legemiddelgjennomgang, det er mindre ressurskrevende for ansatte og
forholde seg til en lege kontra flere fastleger. Et annet moment er mulighet for felles
oppbevaring av utstyr som blant annet hjelpemidler, inkontinensutstyr og lignende som
frigir plass på beboernes private rom og gir enklere administrasjon, koordinering og
levering.
3. Raskere tildeling
Kartleggingen viser at et bo- og behandlingssenter har enklere prosess knyttet til tildeling
av plass og kortere tid mellom ut- og innflytting. Det at rommene er møblert med seng er
fordelaktig med tanke på arbeidsforhold for ansatte, logistikk for inn og utflytting, samt
slitasje på bygg.
19
Kartleggingen belyste også det økonomiske aspektet. Hvis hele prosjektet defineres som bo- og
behandlingssenter utgår husleie som finansiering. Beregninger viser at husleieinntekt uansett ikke
vil dekke finansutgiftene i sin helhet. Ved å bygge prosjektet som bo- og behandlingssenter vil det
være følgende økonomiske konsekvenser:
· Høyere tilskudd per plass (1,925 mill. for bo- og behandlingssenter kontra 1,575 mill.
for omsorgsboliger)
· Får vederlagsinntekter (som kommunen ikke får ved å bygge som omsorgsboliger)
· Kan ikke kreve husleie (som omsorgsboliger)
· Må dekke en større andel av finansutgiftene
De totale kostnadene viser at det er en svært liten differanse mellom bo- og behandlingssenter og
omsorgsboliger. Kostnadsbildet inkluderer finansutgifter-/inntekter, driftsutgifter-/inntekter,
husleie, bostøtte og FDV. En helhetlig vurdering der også driftsperspektivet vektlegges gjør at
rådmannen anbefaler å definere prosjektet som et bo- og behandlingssenter.
Prosjektets mål og ambisjon
Konseptet
Bærum kommune ønsker å utvikle et nytt og bedre tilpasset tilbud til personer med demens som
har behov for døgnkontinuerlig tilrettelegging og omsorg. Kommunenes bo- og behandlingssenter
og omsorgsboliger er i dag ikke godt nok tilrettelagt for personer med demens. For å sikre og gi
beboerne et trygt tilbud må tjenesten enkelte steder holde dører låst, med få muligheter for
beboerne til å vandre og holde seg i aktivitet. Mange beboere med demens som i dag bor på
institusjon vil kunne få en mer helsebringende og verdig tilværelse i et mer tilrettelagt bomiljø,
samtidig som dette vil gi redusert bemanningsbehov og dermed reduserte kostnader.
Det nye anlegget som bygges skal være tilrettelagt for personer med demens. I anlegget skal de leve
et så alminnelig liv som mulig, med en hjemlighet de er vant til fra tidligere samtidig som de får
nødvendig omsorg. Det etableres fellesfunksjoner med et bredt tilbud til beboerne samt gode
uteområder for aktivitet.
Det er forventet at prosjektet skal gi et bedre omsorgstilbud som forsinker sykdomsutviklingen til
beboerne. Det er også et mål at prosjektet vil bidra til at de pårørende opplever et velfungerende
kommunalt omsorgstilbud. Dette er et suksesskriterium for at kommunen skal kunne trekke veksler
på de ressursene som pårørende representerer i forhold til å skape aktivitet i bofellesskapet. I
tillegg til bofellesskapet etableres det 22 plasser utformet som et tradisjonelt sykehjem.
Sykehjemmet vil ivareta beboere som ikke lenger har utbytte av bofelleskap og aktiviteter.
Det planlegges samarbeid og synergi med lokalmiljøet, det være seg andre bo- og
behandlingssentrene, barnehager, barneskoler, videregående skoler, næringsliv, publikum og
frivillighet.
Dette er et pilotprosjekt, anlegget skal gi svar på om det er denne måten kommunen skal bygge på i
fremtiden for å oppnå effektivisering av omsorgstjenestene for å ta høyde for den store vekst som
kommer i demensomsorgen.
Pleie og omsorg har estimert effektivitetsgevinsten ved et slikt konsept til ca. 20 % på
driftskostnader. Foreløpig er dette beregnet til 18,7 mill. kroner årlig.
20
Prosjektplan
Regulering
Planområdet Dønskiveien 39-47 ble detaljregulert i februar 2013. Reguleringsformålet er offentlig
institusjon. I forbindelse med detaljreguleringen ble det utviklet et skisseprosjekt for ca.110
omsorgsboliger med service som blokkbebyggelse.
Høsten 2014 startet studier for en tilpasning etter nederlandsk modell fra De Hogeweyk med
karrèbebyggelse. Endret volum og kapasitet innenfor reguleringsbestemmelsene ble utprøvd.
Regulering har blitt forespurt underveis. Prosjektets omfang slik det foreligger nå utnytter det
mulighetsrom som er gitt i reguleringen. Med sin desentraliserte utforming utnyttes byggegrense
maksimalt. Bofellesskapet planlegges i to etasjer, felleshuset i en etasje og det tradisjonelle
sykehjemmet som en tredje etasje innenfor maks gesimshøyde i reguleringen.
Beskrivelse av prosjektet
Oppbyggingen av anlegget og enhetene er planlagt med inspirasjon fra nederlandske De Hogeweyk.
Prosjektet har latt seg inspirere av deres visjon: «Pleie og omsorg i normale omgivelser slik at
personer med demens kan få leve sine liv slik de er vant til». Anlegget skal ha minst mulig
institusjonspreg og gjenspeile hverdagslivet i sin alminnelighet. I anlegget skal livet kunne leves
mest mulig normalt med gjøremål og aktiviteter som beboerne har vært vant til før de ble syke. Det
er en forutsetning for å bli tildelt plass at beboer kan nyttiggjøre seg av tilbud og aktiviteter. Yngre
personer med demens blir samlet i eget bofellesskap.
Oversiktsplan utomhus
Illustrasjon VSO Consulting
21
Hjemmene samles i bofellesskap
Hvert bofellesskap defineres som et hjem med plass til 8 beboere. Hver beboer har sitt eget rom
med bad. Beboerne har felles stue og kjøkken, gang, gjestetoalett og vaskerom.
Fellesarealene i bofellesskapet skal være innredet slik at det avspeiles en form for «hjemlighet» som
beboergruppen er vant til fra tidligere. Hvert hjem har sine egne rutiner, rytme og hverdagslige
gjøremål. Beboerne deltar selv i hverdagslige aktiviteter tilknyttet hjemmet slik som matlaging,
klesvask og annet husarbeid. Hver beboer bidrar ut fra eget funksjonsnivå. Det er et av
suksesskriteriene at beboergruppene blir satt sammen av beboere som fungerer godt sammen.
Tilgang til fellesområder og aktivitetsrom
Fellesområder og aktivitetsrom er de arealene som skiller demenslandsbyen fra tradisjonelle
sykehjem, da det er disse arealene som muliggjør aktiviteter, sosiale og kulturelle opplevelser.
Innenfor anleggets trygge og kjente rammer gis beboerne mulighet til å handle, trene, gå til frisør og
velværeterapeut samt å delta på ulike aktiviteter. Beboerne tilbys ulike former for aktiviteter inne
på huset, i hageområdet og eksternt. Kafe og Grendehuset er sosiale møteplasser både for beboere,
pårørende og eksterne. Anlegget er utformet med fleksible flerbruksrom til bruk for ulike
aktiviteter. Dette krever investering i arealer, men er nødvendig for konseptet.
Hage og uteområder
Hage og uterom gir rike muligheter for fri bevegelse i avgrensede trygge omgivelser. Hagen er
trappefri og har helårs vandreruter. Hagen har også områder for ro og hvile.
Uterommene har stor variasjon i utforming med holdepunkter som gjør det lettere for beboerne å
orientere seg. Målet er at hage og uterom skal fremme aktivitet og gi beboerne lyst til å være ute.
Aktiviteter, kurs og klubber
Aktivitet og kultur er essensielt for å skape innhold i hverdagen til beboerne. Det tilbys kostnadsfrie
aktiviteter i kommunal regi som «Den kulturelle spaserstokken» for å fremme samspillet mellom
kultur og omsorg på kommunens tjenestesteder. Det skal også tilbys ulike former for klubber som
utformes utfra interesseområdene hos beboerne. Dette er planlagt i samarbeid med eksterne
foreninger der beboer selv dekker kostandene for aktivitetene de velger å delta i.
Frivillighet og familieomsorg
Frivillighet vil være en viktigste faktor for å få til et levende tilbud til beboerne. I tråd med mål i
Mestrings og omsorgsmeldingen 2013-2023 legges det opp til et samarbeide med frivillige. Det
legges opp til innovative samarbeids former med andre kommunale enheter i nærområdet og med
lokale frivillige organisasjoner, enkelt personer og private aktører
Pårørende og familie er en viktig ressurs for alle som blir syke. For å sikre at denne omsorgen også
fortsetter når beboerne ikke lenger bor hjemme ønsker å utvikle nye og inkluderende arenaer der
pårørende og familie kan bidra.
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er en vesentlig faktor for at tjenesten skal kunne ta i bruk anlegget slik det er
planlagt, og for at tjenesten skal kunne hente ut den planlagte gevinst i både bedre og tryggere
omsorg og en mer effektiv drift. Velferdsteknologi er et viktig strategisk satsningsområde for
Bærum kommune og Pleie og omsorg spesielt.
Hovedmålsetning for velferdsteknologi er:
22
·
·
·
Å forebygge funksjonsnedsettelse og skade
Å tilrettelegge for økt mestring for brukere/medarbeidere
Å effektivisere pleie- og omsorgstjenesten
Byggkvalitet
Prosjektets omfang defineres av plangrensen i reguleringen. Bygningsmassen danner den ytre
grensen for beboerne, beboerne kan vandre fritt i gode uterom av forskjellig karakter. Anlegget
varierer fra 1-3 etasjer, for det meste i 2 etasjer. Anleggets interiører og fasader planlegges i
materialer som er tilpasset funksjonene og som har god holdbarhet. Fasader planlegges vesentlig i
tegl som har langt livsløp og lavt vedlikeholdsbehov.
Areal
På skisseprosjektnivå er anlegget planlagt med ca.16 000 m2. Programarealet har følgende
sammensetning:
Arealdel
Bofellesskap med 136 plasser
Sykehjem med 22 plasser
Administrasjon
Fellesareal
Helsetilbud
Aktivitetstilbud
Andre brukere (dagsenter)
Service/driftsareal
Parkering i kjeller
Tekniske rom
Uteboder
kvadratmeter
9 075
1 053
536
509
240
621
57
550
1 200
1 288
90
Sammenlignet med andre tradisjonelle bo- og behandlingssentre er arealbruken tilnærmet lik,
unntatt areal avsatt til aktivitetstilbud. Det er i programmeringsfasen lagt vekt på sambruk av rom
ved utarbeidelsen av arealbehov og effektiv planløsning. Belegningsplan for døgnet/uken er tatt
med i vurderingene for plassbehov. Rom utrustes slik at disse kan benyttes til ulik aktivitet.
Eksempelvis skal aktivitetsrom (klubber) fungere som møterom for de ansatte og
kontorarbeidsplasser arrangeres slik at de kan brukes til flere skift. Større møterom får
flytarbeidsplasser for fleksibelt bruk.
Kapasitet
«Bofellesskap for personer med demens» er dimensjonert for totalt 136 plasser i bofellesskap
fordelt på 17 bofellesskap med 8 beboere i hver gruppe.
Sykehjemmet er dimensjonert for totalt 22 plasser fordelt på 2 avdelinger.
Dagsenter for brukere som bor utenfor anlegget vil ha kapasitet til 10-12 brukere. De vil daglig
benytte aktivitetene i anlegget med base i en tilrettelagt del av kafeen.
Felleshus/aktivitetsrom
Kafé med kjøkken er dimensjonert for 50 personer samtidig, samt 12 dagsenterbrukere.
Grendehus er dimensjonert for 70 personer i middagsoppsett (for utleie). Grendehuset kan utvides
til å omfatte vrimleareal i vestibyleområde utenfor med en belastning på 50 personer samt utvides
23
til å omfatte tilliggende matklubb med kjøkken (15p), totalt 135 personer.
Miljø
Prosjektet følger kommunens krav om at anlegget skal være energieffektivt og ligge i forkant av
tekniske forskrifter. Prosjektet skal leveres med passivhusstandard med krav som stilles i NS3701.
En av boligene skal som opsjon planlegges som plusshus.
Det er gjort en vurdering om man skal BREEAM-sertifisere bygget. Per i dag finnes det ikke BREEAM
manual tilpasset denne type bygg. Dette betyr at det vil bli omfattende med en sertifisering av
bygget da manual må etableres. Dette vurderes ikke som hensiktsmessig da prosjektet fra før av er
komplekst, samt at konseptet for bygget er nytt.
Det stilles generelt krav til bruk av type materialer. Det vil bli stilt krav til entreprenør om at
miljødokumentasjon og klimagassregnskap skal utarbeides.
Gjennomføringsmodell og anskaffelse
Prosjektet er komplekst og konseptet er nytt. Det er viktig for kommunen å ha en
gjennomføringsmodell som:
·
·
·
·
·
·
Sikrer god dialog og mulighet til påvirkning for å sikre de beste løsningene i samarbeid
med leverandørmarkedet
Gir mulighet til å utvikle prosjektet videre i samarbeid med en gruppe bestående av
arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør, bruker (Pleie og omsorg) og
byggherreorganisasjonen.
Avdekker risiko og sikrer riktig fremdrift og kostnader tidlig.
Sikrer klare ansvarsforhold som det er mulig å styre etter
Sikrer grundig tverrfaglig prosjektering.
Har mulighet til å implementere velferdsteknologi som underbygger de
driftsgevinstene som skal oppnås.
På bakgrunn av ovennevnte er det gjort en vurdering av følgende modeller:
OPS
En OPS avtale er en langsiktig avtale, gjerne på 25-30 år. En av forutsetningene for et vellykket OPSprosjekt er at leveransekrav både til bygg og leveranser i byggets levetid kan beskrives tydelig i
konkurransefasen. I dette pilotprosjektet skal det tenkes nytt omkring tjeneste‐ og aktivitetstilbud,
prosjektet vil videreutvikles og konkretiseres gjennomsamarbeid med avtalepart. Det vil derfor
være vanskelig å beskrive tydelige funksjons‐ og leveransekrav, noe som er nødvendig som ramme
for et fullt OPS‐prosjekt hvor leverandøren av bygningsmassen også har ansvar for driften.
Totalentreprise
I en totalentreprise beskriver kommunen funksjoner, mens totalentreprenøren har ansvar for å
finne løsninger og produkter som tilfredsstiller funksjonene. Kommunen i liten grad muligheten til
dialog etter at løsning er besluttet av totalentreprenøren, og endring av løsninger er kostbart. For
dette bygget som er et nytt konsept, hvor dialog mellom deltagerne i prosjektet er viktig for å få en
god kostnadseffektiv løsning, anses totalentreprise som hensiktsmessig kun i kombinasjon med en
samspillsfase der forprosjekt er utviklet i fellesskap.
Utførelsesentreprise
24
Utførelsesentreprise innebærer at kommunen mister muligheten til å ha en god dialog med
utførelsesleddet før entreprisekontrakten inngås og prisen fastsettes, hvilket er uheldig. Det vil
blant annet innebære at det blir vanskelig å få implementert de nyeste løsningene i prosjektet da
detaljeringprosjektering gjennomføres i god tid før utførelse.
Samspillkontrakt
I en samspillkontrakt vil kommunen inngå kontrakt med en entreprenør som har med en
prosjekteringsgruppe basert på et relativt overordnet løsningsforslag.
Kontraktens fase 1 gjennomføres etter medgått tid og har som formål å gjennomarbeide
prosjektet for å finne effektive og gode løsninger for å oppfylle kommunens behov. I denne fasen
defineres prosjektet videre frem til et relativt detaljert forprosjekt. Ved utløpet av fase 1 fastlegges
og avtales den endelig kontraktssummen og ferdigstillelsesdatoen. Forutsatt at partene blir enige
om pris og fremdrift på det ajourførte og detaljerte prosjektet, videreføres kontrakten i fase 2.
Dersom partene ikke skulle bli enige, vil byggherren i henhold til kontrakt-bestemmelsene kunne
avslutte samarbeidet mot å betale for utført arbeid i fase 1.
Byggherren kan i så fall benytte prosjektmaterialet i en ny konkurranse. En slik «avhoppsklausul»
skal sikre at byggherren har et «ris bak speilet» i forhandlingene om endelig pris og fremdrift.
Fase 2 omfatter inngåelse av totalentreprise med entreprenøren, basert på prosjektet som er
utviklet i fellesskap, med betingelser som ble fastsatt ved kontrahering
Som det fremgår av ovenstående er det flere fordeler ved å benytte en samspillkontrakt framfor de
tradisjonelle kontraktmodeller, særlig i dette pilotprosjektet.
Det har vært avholdt dialogmøte, samt en-til-en møter med interesserte i entreprenørbransjen for å
avklare/avstemme hvilken gjennomføringsmodell som er mest hensiktsmessig.
Det legges opp til en gjennomføringsmodell med samspill i fase 1 fram til et forprosjekt, og en fase 2
hvor prosjektet kjøres som en ren totalentreprisekontrakt. Denne modellen er tidligere benyttet
både av Undervisningsbygg og av Statsbygg. Modellen legger til rette for at man utarbeider et best
mulig prosjekt i samarbeid (entreprenør/rådgiver/bruker/byggherre) i en forprosjektfase for så å
låse løsning og kostnader før man igangsetter bygging. Avtaleverket vil legge til rette for en mulig
«exit» etter gjennomført forprosjekt dersom kostnadene i prosjektet blir for høye eller dersom
finansiering bortfaller.
Rådmannen vurderer samspill som mest hensiktsmessig gjennomføringsmodell for dette prosjektet.
Dette er i tråd med vedtak i formannskapssak «OPS som gjennomføringsmodell - mulighetsrom,
konsekvenser og anbefalinger om bruk», hvor det ble vedtatt at det skulle startes minst 1
samspillsprosjekt i neste 4-årsperiode.
Mulig opsjon – Vaskeri
Bærum Arbeidssenter og NAV ønsker tilrettelagte arbeidsplasser, og arbeidsplasser i vaskeri er
egnet. Prosjektet har derfor sett på muligheten for å legge et vaskeri i anleggets kjeller. Da
kjellerlokaler ikke har tilstrekkelig med dagslys i forhold til det som kreves for faste arbeidsplasser,
kan ikke dette realiseres.
Foreløpig vurdering av totalkostnad og risiko i prosjektet
I langsiktig investeringsplan er det for «bofellesskap for personer med demens» tatt utgangspunkt i
25
kostnad tilsvarende som for etablering av sykehjemsplasser med antatt totalkostnad på 603 mill.,
inkludert tomtekostnad. I forslag til Handlingsprogram 2017-2020 er det lagt inn en økning til 697
mill. grunnet oppdatert kalkyle og risikovurdering.
Usikkerhet og risiko
Usikkerheten i prosjektet er primært knyttet til at det skal bygges et anlegg som ikke finnes i Norge
pr. i dag. Bygningsmessig er dette anlegget ikke spesielt utfordrende. Det er imidlertid utfordrende
å finne en organisatorisk form som passer til den nye driftsformen som pleie og omsorg ser for seg. I
tillegg til dette er det en viss utfordring å få implementert velferdsteknologi med byggets andre
tekniske installasjoner (samspill bygningsteknisk, automatikk og velferdsteknologi). Rådmannen
mener at denne risikoen er minimert med den anbefalte gjennomføringsmodellen. Ut over dette er
usikkerheten ikke større enn for andre byggeprosjekter som gjennomføres. Det er knyttet
usikkerhet til delfinansieringen med tilskudd fra Husbanken, se punkt under.
Finansiering
Det er en forutsetning at prosjektet delfinansieres ved hjelp av Husbankens investeringstilskudd. Da
dette er et pilotprosjekt har de vært behov for tett dialog med Husbanken. Forhåndssøknad ble
sendt Husbanken i mars 2015. I etterkant har det vært gjennomført avklaringsmøter med
Husbanken med tilhørende tilpasninger for å få godkjent prosjektet for søknad om tilskudd.
Husbanken er positiv til planløsning og konsept slik det foreligger per i dag. Prosjektet er et
pilotprosjekt med et nytt trinn i omsorgstrappen, noe som faller utenfor dagens retningslinjer som
Husbanken forvalter. Det er knyttet usikkerhet til om prosjektet får tilskudd og hvor stort tilskuddet
vil bli. Maksimalt tilskudd til investering vil være 304 mill. basert på en tilskuddssats på 1 925 000
kroner per enhet.
Kommunens største usikkerhet knyttet til investeringstilskudd kommer som en følge av at dagens
regjering legger opp til å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra 2019, slik at
det kun gis støtte til prosjekter som øker det totalet antallet plasser i en kommune. Det er
kommunisert at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2017.
Endringen innebærer at det fra 2019 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir
netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns
omsorgsplasser i kommunen skal øke. Kommuner som mottar tilskudd skal ikke kunne avvikle gamle
plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk.
Driftsmessige konsekvenser av investeringen
Kommunen har ingen sammenlignbare anlegg på samme nivå i omsorgstrappen som dette
anlegget, tilbudet til denne brukergruppen er i dag tradisjonelle institusjonsplasser.
Erfaring fra våre institusjoner viser at vanskelig adferd ofte oppstår når beboeren blir hindret fra å
være i fysisk aktivitet og ikke får muligheten til å bruke kroppen ved for eksempel vandring. Ved å
legge til rette for at beboeren kan vandre rundt i anlegget begrenses utfordrende og urolig atferd.
Det forventes at dette anlegget som tilbyr både fri ferdsel og aktiviteter vil medføre at beboerne er
roligere, noe som igjen vil gjenspeiles i redusert bemanning og forutsigbar drift i forhold til
erfaringer på eksisterende institusjonsløsninger.
Dette anlegget vil gi beboerne/brukerne mulighet til å motta effektive tjenester på et lavere nivå i
omsorgstrappen enn en tradisjonell institusjon og samtidig oppnås besparelser for kommunen.
Dette er en ny måte å yte tjenester til denne brukergruppen på. Tjenestene og behovene er ulike fra
26
person til person og vil variere ut fra hvor i sykdomsforløpet den enkelte befinner seg. Besparelser
er av den grunn vanskelig å tallfeste, men foreløpige beregninger viser at drift av demenslandsby vil
koste omkring 20 prosent mindre enn ordinære institusjonsplasser. Dette tilsvarer 18,7 mill. per år
og denne effekten vil kunne tas ut når bofellesskapet er ferdigstilt og i drift.
På tjenestesiden jobbes det med å utvikle en driftseffektiv organisasjon med riktig kompetanse
tilgjengelig, samt å definere omsorgskulturen for driften. I dette arbeidet er et av målene å skape et
omsorgstilbud hvor tjenestene som ytes har fokus på å ivareta det friske på lik linje med å gi omsorg
og pleie der det er behov.
Demens er en sykdom som utvikler seg individuelt med symptomer som tiltar. Mange får i tillegg
andre komplekse somatiske sykdommer. De 22 plassene som blir tilrettelagt for beboere med mer
somatiske utordringer vil ivareta et helhetlig tilbud til beboerne gjennom hele sykdomsforløpet.
Kostnader til Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget.
Det finnes per i dag ingen erfaringstall i forhold til kostnader for FDVU for denne type bygg. I
foreløpig anslag for sykehjem fra Holte-nøkkelen legges kr. 865,86 pr. m2 til grunn, og FDVkostnadene vil beregnes særskilt i forprosjektfasen. Dette vil også være et viktig erfaringstall å
identifisere slik at dette kan benyttes dersom denne type bygg skal bygges mer i fremtiden.
Med erfaring fra tidligere prosjekter i forhold til utfordringer med feil/mangler i bygninger og driftog vedlikehold av bygg og tekniske anlegg vil rådmannen innhente pris på å sette bort drift og
vedlikehold de første 5 år tas med som en opsjon i konkurransen. Dette vil kunne bidra til både å få
erfaringstall for videre bruk, og gi insentiver til å rette opp feil og mangler og få velfungerende bygg.
Skisse til fremdrift:
Det er i hovedsak ytre faktorer som kan påvirke planlagt fremdrift. Fremdrift for aktiviteter som
prosjektering og bygging er planlagt med normert tid, vurdert i forhold til sammenlignbare
prosjekter, og i forhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på bygg- og anleggsplasser.
Det forutsettes at prosjektet kan gjennomføres innenfor gjeldende regulering. Eventuelt krav om
endring av regulering vil forsinke prosjektet.
Byggeprosjektet:
·
·
·
·
·
·
·
·
Prekvalifisering – august og september 2016
Politisk sak I – september 2016
Konkurransegrunnlag – oktober til desember 2016
Evaluering og forhandlinger – januar til juni 2017
Politisk sak II – fastsettelse av rammer – juni til august 2017
Samspillsfase – august 2017 til april 2018
Detaljprosjektering og bygging – mai 2018 til mai 2020
Utomhus sommer 2020
Historikk i prosjektutviklingen:
·
·
Kommunen kjøpte tomten 12.4.2010 fra Smart Leiligheter Bærum AS for 55 mill.
Det ble vedtatt å regulere tomten til ca. 100 boliger med service i 2010 og det ble satt av
27
·
·
·
·
·
313 mill. til formålet i HP i 2010. Detaljregulering med bestemmelser for ca. 110 boliger
med service ble godkjent i februar 2013.
I sektorutvalg for bistand og omsorgs møte 12. mars 2013 ble rådmannen bedt om å
«…vurdere muligheten for innføring av konseptet ”landsby”, ref. De Hogeweyk, innenfor
sykehjem og bolig med service, samt å vurdere om bygging av vedtatte sykehjem i HP
2012-2016 for demente kan bygges basert på denne modellen.»
Eldrerådet tok 15.8.2013 prosjektet til orientering og vedtok å støtte prosjektet.
BIOM vedtok 20.8.2013 å utrede muligheten for å etablere et bofellesskap for personer
med demens i landsbykonsept ved Lommedalen bolig med service.
I Handlingsprogram 2015-2018 kom man frem til at Lommedalen bolig med service var lite
egnet til formålet og at rådmannen foreslår å iverksette landsbykonseptet i den nye
planlagte Dønski bolig med service.
I Handlingsprogram 2016-2019 blir tiltaket fremhevet under «viktige satsinger i perioden»,
og at det planlegges med 156 plasser (senere økt til 158) til 603 mill., inkludert
tomtekostnaden.
28
BÆRUM KOMMUNE
Dato:
30.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
Stig Olai Kapskarmo
Stig Olai Kapskarmo
Bilag nr:
Arkivsak ID:
16/24267
J.post ID:
16/170131
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
145/16
TV-aksjonen 2016: Røde Kors - søknad om økonomisk støtte
Forslag til vedtak:
Bærum kommune bevilger kr. 2 per innbygger til årets TV-aksjon.
Beløpet dekkes over formannskapets disposisjonskonto.
SAKEN I KORTE TREKK
TV-aksjonen 2016 går til Røde Kors. Midlene som samles inn skal gå til Røde Kors sitt arbeid i ni
land: Syria, Libanon, Sør-Sudan, Afghanistan, Myanmar, Somalia, El Salvador, Guatemala og
Honduras, samt til å hjelpe flyktninger som har kommet til Norge.
MER OM SAKEN
TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon og har blitt arrangert hver høst en søndag i oktober
siden 1974. I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober. Aksjonen har utviklet seg til å bli et felles
møtepunkt for dugnad og frivillighet i Norge. TV-aksjonen er antageligvis den innsamlingsaksjon i
Verden hvor det samles inn mest penger.
I Bærum har man med stort hell innført en skolemodell for innsamlingsaksjonen og bøssebæringen.
Alle som vokser opp i Bærum vil en eller flere ganger i løpet av oppveksten gå fra dør til dør for å
samle inn penger til TV-aksjonen. Barna i Bærum samler inn 2 – 3,5 millioner kroner på
innsamlingsdagen.
I tillegg til bøssebæringen arrangerer Bærum kommune ringepanel med deltagere fra lokalt
næringsliv. Dette er et nokså nytt konsept som stadig er i utvikling. Mellom 500.000 og 1 million har
blitt samlet inn av ringepanelet de siste tre årene.
Vedlegg:
tva_brosjyre_2016_lowres
3280353
30
BÆRUM KOMMUNE
Dato:
30.06.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
Randi Lie
Randi Lie
Bilag nr:
Arkivsak ID:
16/19884
J.post ID:
16/140815
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
146/16
Kommunestyret
Valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagmannsrett
Forslag til vedtak:
Kommunestyret innbys til å foreta valg av meddommere til Asker og Bærum tingrett og
meddommere til Borgarting lagmannsrett.
SAKEN I KORTE TREKK
For Borgarting lagmannsrett skal det oppnevnes 241 kvinner og 241 menn.
For Asker og Bærum tingrett skal det oppnevnes 167 kvinner og 167 menn.
Aktuelle kandidater må fylle en rekke formelle regler etter domstolloven. De skal i hovedsak være
vanlige innbyggere som har stemmerett ved kommunestyrevalg. Det er viktig med gode
norskkunnskaper og det er også et krav at de oppnevnte ved valgperiodens start er over 21 år og
under 70 år, dette jfr. domstollovens § 70. Personer som innehar enkelte stillinger bl.a. ved
domstolene og i politiet kan ikke velges. Det er foretatt vandelskontroll av alle foreslåtte kandidater
til både tingretten og lagmannsretten.
Forslaget til kandidater har vært lagt ut til offentlig ettersyn i over to uker, jfr. domstolloven § 68.
Vi har ikke mottatt noen innvendinger eller mottatt søknader om fritak.
Redegjørelse
Som det kommer frem av listene har vi ikke klart å oppnevne tilstrekkelig med kandidater til
domstolene, men vi har fått inn noen nye kandidater som vi ikke har fått vandelskontroll på. Dette
er fortsatt ikke tilstrekkelig til at vi i denne omgang fyller kravet til domstolene om antall
kandidater, slik at vi må komme tilbake med suppleringsvalg så snart vi får flere på plass og
vandelskontrollene er utført.
31
Prosess/medvirkning internt og eksternt
Politisk sekretariat har i prosessen med å skaffe kandidater benyttet seg av omtale i pressen,
oppslag i media, annonsering i lokalpressen samt Bærumsavisen og Aftenposten, samt via
kommunens internettsider for å komme i kontakt med personer i kommunen som er interessert i å
ta på seg slikt samfunnsoppdrag. Vi har i tillegg også kontaktet alle vellene i Bærum om hjelp til
denne oppnevningen.
Vedlegg:
Ferdig utfylt skjema lagmannsretten pr. 18-04-16 (ajour)
Ferdig utfylt skjema tingretten Bærum pr 19-04-16
Suppleringslisten lagrette - ajour 21-04-16
3279031
3279032
3279033
32
BÆRUM KOMMUNE
Dato:
30.08.2016
Saksbehandler:
Saksansvarlig:
Arkivkode:
N - 125
Tone Halvorsen
Tone Halvorsen
Bilag nr:
Arkivsak ID:
16/24441
J.post ID:
16/170907
Behandlingsutvalg
Møtedato
Politisk saksnr.
Formannskapet
06.09.2016
147/16
Referatsaker
Forslag til vedtak:
Refererte dokumenter tas til orientering slik de foreligger.
Refererte dokumenter til orientering:
Dokumentnummer
Tittel
1.
Båtforbindelsen mellom Fornebu og Aker brygge (B12)
2.
Båtforbindelsen mellom Fornebu og Aker brygge (B12) - svar

møteinnkalling - Bærum kommune

Transcription

Similar documents

HUSKEUGEN - Egedal Kommune

Demens

Tjenestekart helse og levekår

Orientering om helse

Hordnestunet - Bergen kommune

Informasjonsbrev - Sjøhagen Moss Borettslag

Heidi Vige - Fylkesmannen.no

Asker demensforening - Nasjonalforeningen for folkehelsen

PÅRØRENDESKOLEN Høsten 2015

Åpent folkemøte - 36 nye omsorgsboliger i Åsen