docLast ned som PDF
download 
Report Transcription
Last ned som PDF
STUDENTAVISA I TRONDHEIM Fotofarsott 1914 - 2005 NR. 8 SIDE 52 – Kameraderi i nyskapings-Trondheim SIDE 4 Kollektiv bomtur SIDE 23 Gløshaugens underverden SIDE 34 Jubileumsnummer MIDTEN 91. ÅRGANG 3. MAI - 8. AUGUST LEDER KOMMENTAR Kritisk evaluering Til høsten er det to år siden den såkalte kvalitetsreformen gjorde sitt inntog i høyere norsk utdanning. Under Dusken har skrevet spaltemeter på spaltemeter om reformen: Før, under og etter. Det skulle bare mangle. Reformen har medført massive endringer i utdanningsnorge, og krever et kritisk blikk. Fra studenter, ansatte, ledelse og media ved høgskoler og universiteter. Det største problemet i dag er at ingen har god nok oversikt over tingenes tilstand. Svært mye har vært gjort på kort tid, og ingen har rukket å evaluere reformen helt, kun stykkevis og delt. Ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen har nettopp valgt Sigmund Grønmo på et reformkritisk program, og det samme kan fort skje ved Universitetet i Oslo. Kanskje hadde vi fått en reformkritisk rektorkandidat ved NTNU også, hvis kandidatene stilte til valg. De skal de som kjent ikke, da NTNU i år ansetter rektor. Kandidatene bør likevel tørre å tone flagg om hva de mener om reformen. NTNU trenger en rektor som tør å være kritisk mot det systemet han eller hun er ansatt for å lede, både oppover og nedover. Det er tid for å evaluere kvalitetsreformen skikkelig, nasjonalt og lokalt. Tid for å beholde de velfungerende elementene, og ikke minst for å kaste de ubrukelige på skraphaugen. NTNUs administrasjon bør snarest mulig forberede en stor, kritisk gjennomgang av reformen. Og universitetets nyansatte rektor bør ta fatt på den samme oppgaven når han starter i august. Suverene menn? Ti menn har søkt rektorstillingen ved NTNU. Ingen kvinner. Det er synd. Hvorfor har ingen kvinner søkt? En svært ambisiøs utlysningstekst må trolig ta noe av skylden. Å be om at rektor skal være superhelt avskrekker kvinner, men fyrer opp under menns ærgjerrighet. Det er ikke bare rektor som skal ansettes i år. Om ikke lenge utlyser NTNU-administrasjonen dekanstillingene. Vi ber om mer edruelig språkbruk i utlysningstekstene, og håper på mange godt kvalifiserte kvinnelige søkere. ILLUSTRASJON: ALEJANDRA BARAHONA Til tvilerne ANDREAS RUNESSON Det er vår ute. Gresset er grønt, trekkfuglene returnerer og jentene har hentet fram skjørtet fra klesskapet. Det er egentlig en ganske så fin tid. Ut med det gamle og inn med det nye, på et vis. På NTNU skjer det også utskiftninger. Eivind Hiis Hauge slutter som universitetets øverste sjef, og det knytter seg naturlig nok stor spenning til hvem som blir hans etterfølger. Styret har valgt en løsning hvor rektor skal ansettes, og ikke velges. Kjempeflott, sier jeg. Motstandere av ordningen ser helst at den nye rektoren skal være en person med god kjennskap til NTNU, og med en personlighet som vil virke samlende på de spredte fagmiljøene. De kritiserer også ordningen fordi den forkaster det demokratiske valg. Det første argumentet er forståelig. Samtidig har hele seks interne kandidater unngått eliminasjon og blitt funnet verdige til å stå på styrets kandidatliste. I tillegg har Arne Bjørlykke, det eneste kjente navnet av de fire eksterne, sterke bånd til både Trondheim og NTNU. De resterende tre eksterne er det ikke lett å si noe om, da deres navn fortsatt er hemmelige. Men til dem som frykter en nådeløs bedriftsleder, født med sølvskje i munnen, rasjonaliseringsplaner i kofferten og skinnende dollarglis: Jeg tror frykten er ubegrunnet. Når det gjelder det andre argumentet, faller det på sin egen urimelighet. Da beslutningen om å gå for en ansatt rektor ble fattet for to år siden, skjedde det gjennom et demokratisk styrevedtak. Beslutningen er altså i høyeste grad legitim. Det betyr ikke at det ikke er lov å si seg uenig i den, men man bør akseptere styrets vedtak og heller sette alle kluter til for å passe på at en kompetent rektor blir ansatt. Man kan alltids gå tilbake til den gamle ordningen i neste omgang, om dette ikke fungerer. Det er en befrielse å se at NTNUs visjon om å være nyskapende ikke bare følges opp på forskningssiden, men også på det organisatoriske plan. Hvem har sagt at det å vandre gjennom upløyd mark nødvendigvis vil lede til fiasko? Det er jo nettopp ved å prøve man oppnår nyskapning. Eller som Nils Arne Eggen sa det: «Assa, vi må tørr!». Nei, gi ordningen en sjanse og analyser heller i etterkant, i stedet for å tvile og ta sorgene på forskudd. Les saken om rektoransettelse på side 7. Les også sak på side 7 NYHET SIDE 13 God sommer! Dette er semesterets siste nummer av Under Dusken. Vedlagt følger et smekkert jubileumsnummer for en stolt 90 år gammel jubilant. Vi sees igjen i august!w 2 www.underdusken.no REPORTASJE SIDE 24 KULTUR SIDE 43 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 NTNU vil gi deg skylden ansvarlig redaktør EDMUND ØYNER NISSEN nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARRRER STENHARDT reportasjeredaktør ALT FOR KREKSELIG kulturredaktør VANILLA KILER I NESEN fotoansvarlig HARE KRISHNA NØSTEBØL debattansvarlig GARNHILD BRÅTAHAUG grafisk ansvarlig HARVER OVER RØYEN gjengsjef BLIR ITTE BERGTATT økonomiansvarlig EIN FIN HJERTELØS PISKEDUDE annonseansvarlig LØK I RINGEN maskinansvarlig LILLEBROR HAMNABERG sivilarbeider PÅL BLÅBLEK VIRKESLØS CV-RYTTERE Anders super med Ryddegutten, Andreas i Rugesonen, Ane Brekker Istosken, Arvet Rusproblem, Bleikebjørn Romerstrand, Daniel Flatmagen, Elin «må ha seg en fyr» og gråt nesten, Klinevarp på nyhet fra Aardal, Elendig å Synge Viser, Hikkende Forsanger, Derrida Billeba Genhaug, Gørr I Fua, Ville Inga Tomhomsen Bæsø, Jan Bare Kulturkalender, Kristent Rasshøl, Leken Bertebuse, Manglemus Tafatt Giddesløs, Mari Gjeller Kjøttetere, Meget Hjelpsom Sirnes, Ro med Alvehår, Sjaaan Har Alle Svara, Steinrar Sensommer, Stian ikke akkurat RimiHagen, Tonedøv og nølende slottssvik. PAPPARAZZI Kline med Stine i Høyslåtten, Dun Gås, Mensen-Jensen, Eirin Hadet På Badet, Erlend Selvmotsigende Etternavn Pascal, Espen alltid Høy, Maktesløs Fossmunn, Nils Hilser Pilsen. TEGNING, FORM OG FARGE Nina Buldret Ei, Tsaren Var Fredløs i 1917, Sylvia lang som et Lysår, Erich M. Arbeidsløs, Ingen Kristen Tvang, Markus han er ekkel han (Kirkenes Webdesign), Silje Gryteteit. TULL OG TØYS: Frode Reinertsen mener det er helt bak mål å straffe studenter som intetanende bidrar til å spre datavirus på NTNUs nett. – Det er ikke sånn at folk som er forkjølet ønsker å smitte andre, sier han. MALERE Alle andre tegner bedre og spøkelset Endresen BANGALOOH TZOOH Eier ikke naala i veggen, Erik hersker lett, John merket av sola, Tubahornet. WINDOWS Håvard Bjeffgang, Ikke en gang salt på bordet, Ja roper haugland, Mat i Kårboligen, St. Nicolas i Dåsa, Ro i nesa, Urdu sa maskina. DEN SJETTE STATSMAKT Anniken First Aid Sjefsrud, Ellevill Sprell Natt-til-istad, Fare For Kølle Opp, Karoline Hekla Seg i Form, Emanuel Desperat og Kjempesint, Erlend Vrang og Maktsyk Rompesprekk, Simen for Femininisering altfor romsligteit i kjeften. OMSLAGSFOTO Maktesløs Fossmunn telefon 73 53 18 13 telefaks 73 89 96 71 e-post [email protected] nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. phooning phor phun! Hvis et datavirus sniker seg inn på NTNUs nettverk via din maskin vil NTNU legge ansvaret på deg. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL [email protected] FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ NTNUs data-avdeling, ITEA, har sendt en revisjon av dagens ITreglement til høring hos fakultetene og Studenttinget. Nå ønsker ITEA å endre regelverket slik at du blir gjort ansvarlig dersom det spres et virus fra din maskin, eller om du deler filer som ligger under åndsverksloven. Uavhengig om du gjør det med vilje eller ikke. – Hensikten er at du som bruker skal være klar over hva du holder på med, sier IT-sjef ved NTNU, Roar Aspli. – Frihet under ansvar Tidligere har ITEA måttet bevise at virusspredningen har skjedd i den hensikt å skade nettverket, men om de nå får det som de vil, vil det fulle og hele ansvaret ligge på deg. – Nå slipper man ikke lenger unna med unnskyldninger som «Ja, men jeg visste ikke...» og «Jeg var ikke klar over...», sier saksbehandler Arild Nybraaten hos ITEA. Slike unnskyldninger fører til økt ressursbruk for dataavdelingen. – Generelt vil vi bruke minst mulig ressurser på å kontrollere datatrafikken på NTNUs nett. Vi ønsker at studentene skal ha frihet under ansvar. Men hvis bruken av nettet sklir ut, kan mye bli stengt, slik som i Oslo, sier Aspli. Universitetet i Oslo har blokkert alle oppkoblinger inn til studentbyene. Dette innebærer en sperring av fildelingsprogrammer som DC++ og Kazaa. Nå kan fildelingstrafikken være i ferd med å bli et problem også på NTNUs nett. – Er det en reell mulighet for å gjennomføre lignende tiltak også i Trondheim? – Vi drøfter det kontinuerlig, og hvis vi må bruke for store ressurser på å ta dem som bryter regelverket, kan det være en løsning. Vi må stramme inn om vi ser behov for det, sier Aspli. Om du ikke er ditt ansvar bevisst, vanker det pisk på nettpungen. – Ved første gangs forseelse vil vi gi brukeren en advarsel. Gjentas forseelsen vil normal sanksjon være tre måneders utestengelse fra nettverket, forteller han. – Håpløst Beboer Frode Reinertsen på Bloksberg studentby synes ikke noe om regelpresiseringen. – Det er jo ikke noe man gjør med vilje. Det er ikke sånn at folk som er forkjølet selv ønsker å smitte andre, sier han. Reinertsen tror presiseringen i lovteksten først og fremst går utover de urutinerte databrukerne. – Det er stort sett de som ikke kan så mye om data som uten forsett sprer virus. Reinertsen mener tre måneders utestengelse fra NTNUs nett er altfor strengt. – Det kan være mer enn nok med tre timer, om det er en påminnelse som er poenget, sier han.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 3 NYHET DATA NYHET SÅKORNFOND Investor om Såkorn Management: – Mangler erfaring til å forvalte KRASS KRITIKK: – De har ingen store suksesshistorier og er ikke tilstrekkelig med i Investor Rune Rinnan går kraftig ut mot det nye selskapet Såkorn Management, som trolig skal forvalte et såkornfond på over 660 millioner kroner. 4 www.underdusken.no TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN [email protected] FOTO: AUDUN REINAAS I disse dager stables et nytt såkornfond på beina i Trøndelag. Fondet skal bidra til nyskaping og kommersialisering av forskning. En konstellasjon bestående av Leiv Eriksson Nyskaping (LEN), NTNU, SINTEF, DnB Nor, SpareBank 1 Midt-Norge og Fokus Bank har stiftet Såkorn Management AS. Selskapet får trolig forvalteransvaret for gigantfondet på over 660 millioner kroner. LEN har en eierandel på ti prosent, mens NTNU og SINTEF har 7,5 prosent hver. – «Gutteklubben Grei» har fått monopol – Jeg stiller meg skeptisk til om denne konstellasjonen har det nettverket og den erfaringen som trengs, sier Rune Rinnan. Han er investor og leder av Telenor Venture. I løpet av sine tolv år innen venturevirksomhet, har han vært med på å få fram blant annet suksessbedriftene Tandberg og Eltek. Kritikken bunner blant annet i LENs rolle som forvalter av SåkornInvest Midt-Norge (SIM), et såkornfond som ble stiftet i 1998. – Det er jo sjelden man hører noe til SIM, og jeg har bare hørt om LEN én gang. De har ikke gjort en eneste «kule», har ingen store suksesshistorier, og er ikke tilstrekkelig med i de riktige fora for næringsutvikling gigantfond FAKTA SÅKORNFOND Såkornfond er penger som stilles til disposisjon til bedrifter i oppstartsfasen. Ofte brukes såkornmidler når forskningsresultater skal kommersialiseres. Investeringer gjennom såkornfondene skal bidra til utvikling av prototyper, forretningsplaner og markedsføring. For å bidra til nyskapning og nyetableringer, har staten etablert flere regionale såkornfond. Staten går inn med halvparten av kapitalen mot at private investorer bidrar med den andre halvparten. SåkornInvest Midt-Norge ble etablert i 1998 og har inngått en managementavtale med Leiv Eriksson Nyskaping (LEN). Staten deler nå ut nye 333 millioner kroner til såkornfond i Midt-Norge, som til sammen dermed blir på over 660 millioner. LEN, NTNU, SINTEF og lokale banker går nå sammen om selskapet Såkorn Management, som skal forsøke å skaffe til veie privat kapital. Selskapet er høyaktuell som forvalter av det nye fondet. Venturekapital oversettes ofte med risikokapital, og betegner investeringer i foretak i oppstartsfasen. Ventureselskapet tar ofte aktiv deltakelse i styringen av foretaket, og trekker seg vanligvis ut av selskapet en stund. -Kritikken bommer Styreleder i Leiv Eriksson Nyskaping slår tilbake på kritikken fra investor Rune Rinnan. Etter det Under Dusken erfarer, er Hans Olav Torsen en sannsynlig kandidat til stillingen som leder for det nye såkornfondet. Torsen er styreleder i Leiv Eriksson Nyskaping, som har forvalteransvaret for SåkornInvest Midt-Norge (SIM). – Om SIM har gjort det dårlig, er for tidlig å si. Et slikt fond har høy risiko og må vurderes ved dets avvikling. Ikke ved dets avkastning fra år til år, sier Torsen om den krasse kritikken fra Rune Rinnan. Torsen. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal er enig, og påpeker videre: – Det er ikke etablert noe Såkorn Management enda. Det er bare det formelle selskapet som er opprettet, og det jobbes med å finne de rette folkene med rett kompetanse og godt nettverk. Det kan godt tenkes at vi må ut av Trondheim og ut av Norge for å få satt sammen et godt team. Rapport: Dårligst på oppfølging – Det tar lang tid å opparbeide seg et godt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Vi har stor erfaring med dette, for eksempel i forbindelse med Seatex/Navia-bedriften, som utgikk fra SINTEF-miljøet i 1984. Rune Rinnan og Telenor Venture var den enkeltinvestoren som tjente mest på denne suksessen, og gevinsten var på flere hundre millioner kroner, sier Nærings og Handelsdepartementet utarbeidet i desember 2003 rapporten «Evaluering av såkornordningen». På vurderingen «I hvilken grad har såkornfondet tilstrekkelig kompetanse til å følge opp bedriften», er SåkornInvest Midt-Norge dårligste fond med karakteren 2 på en skala fra 1 til 5. Rapporten nevner imidlertid at fondet har kapasitetsproblemer, og at dette kan være forklaringen på den lave scoren. Den nevner også at fondet har opparbeidet betydelig forvalterkompetanse siden oppstart i 1998. – SåkornInvest Midt-Norge kommer klart best ut av evalueringen, hvis du ser på de kriteriene staten gikk ut med. Den må sees i sin helhet, sier Hans Olav Torsen.UD har samlet seg om et fond med lokalt fokus, lokalt nettverk og manglende «track-record». Dette er en stor feil fordi det ser ut som om trondheimsmiljøet har bestemt seg for hvilket forvaltermiljø det skal satses på, uten å åpne for mulige forvaltermiljø utenbysfra. Østereng har selv lang erfaring med kommersialisering av forskning og såkornvirksomhet, og har studert ved både MiT og Cambridge. Han presiserer at han ikke snakker på vegne av TTO. – Vi må tenke kommersielt og sørge for at venturekapitalen har erfaring fra såkornfonddrift. Dette er de mest interessante arbeidsplassene i Trondheim på mange år. Det virker som en har vært mer interessert i å få saken ferdig enn å få tak i de rette folkene. – Dette er ny næringsvirksomhet som Norge skal leve av i framtiden, så det er enormt viktig å ta tak i dette nå, avslutter Østereng.UD – Har stor erfaring Kilde: Nærings- og handelsdepartementet og Norsk Venturekapital Forening og kommersialisering. Avkastningen på deres portefølje er fryktelig dårlig sammenliknet med generell markedsutvikling i perioden de har forvaltet fondet sitt. Det virker ikke som tyngdekraften alltid fungerer i Trondheim, utdyper han. – Det er horribelt at man ikke har greid å komme opp med et alternativt managementselskap. Jeg er usikker på om miljøet har slagkraft nok til å lede fondet. Det virker imidlertid som «Gutteklubben Grei» har fått monopol på såkornforvaltning i Trøndelag, fortsetter Rinnan. Han mener det hele minner om en familiebedrift. – Navlebeskuende miljøer som satser på «innavl» kommer dårlig ut. -Må tenke kommersielt Gisle Østereng er tidligere leder i Start NTNU og nå ansatt i NTNU Technology Transfer (TTO). Han er enig i kritikken. – Faren nå er at NTNU og SINTEF UNDER DUSKEN NR 8, 2005 5 NYHET SÅKORNFOND Ti menn vil bli NTNU-rektor Styrerepresentant Rigmor Austgulen trur at utlysingsteksten ikkje trekkjer til seg kvinnelege søkjarar. TEKST: BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN – At ingen av dei ti søkjarane er kvinner, bør vere ein tankevekkjar, meiner Austgulen. Ho frykter at kvinner har kvia seg for å søkje av di utlysingsteksten set altfor høge krav. I annonsen krevjer NTNU ein rektor som mellom anna «kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner», «har førstehånds erfaring fra universitetets kjerneområder og høy vitenskapelig kompetanse innenfor et av universitetets fagområder» og «besitter gode kommunikative evner og evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt». Austgulen trur at menn er meir tilbøyelege til å sjå på seg sjølv som ein slik supermann. – Kvinner tek nok utlysingsteksten meir bokstaveleg og tenkjer at dei ikkje passer til beskrivelsen, trur ho. – Bør få konsekvensar Austgulen håper at likestillingsfiaskoen får konsekvensar for korleis ein utlyser stillingane for dekanar og prorektor. – Eg trur ikkje at ein skremmer bort gode kandidatar med ein meir nøktern utlysingstekst. Derimot har vi sett at ein ambisiøs annonse kan skape problem, meiner ho. Styrerepresentant Siri Beate Hatlen leier utvalet som skal hjelpe NTNU-styret med å finne Noregs første tilsette universitetsrektor. Ho er også skuffa over at utvalet ikkje har lukkast i å drive opp ein kvinneleg søkjar. MANNSBASTIONEN: NTNU vil bli styrt av menn - også etter sommaren. Ingen kvinner har søkt på rektorstillinga ved universitetet. Fra venstre: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal og rektor Eivind Hiis Hauge. FAKTA FAKTA TILSETJING AV REKTOR DESSE VIL BLI NTNU-REKTOR Til hausten skal NTNU, som første norske universitet, tilsetje rektor. Vanleg praksis er at studentar og tilsette går til urnene og vel rektor. Det nye styret, som tiltrer 1. august, skal tilsetje rektor. Men det sitjande styret ønskjer å kome med ei innstilling til det nye styret. Då NTNU gjorde lista over søkjarar offentleg tysdag 26. april, viste det seg at ingen kvinner hadde søkt på stillinga. Styrerepresentant Rigmor Austgulen trur at den fryktinngytande stillingsannonsen har skremt bort potensielle kvinnelege søkjarar. Petter Aaslestad (52), dekan ved Historisk-filosofisk fakultet, professor i nordisk litteraturvitenskap. Arne Bjørlykke (62), administrerande direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Torbjørn Digernes (58), dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, professor i marin prosjektering. Bjarne Foss (47), professor i teknisk kybernetikk, medlem av NTNUs styre. Bjørn Hafskjold (58), professor i fysikalsk kjemi. Eivin Røskaft (54), professor i biologi. Ingvald Strømmen (54), professor i kuldeteknikk. Tre ukjende søkjarar. – Utvalet har brukt mykje tid på å kontakte kvinner som kunne ha vore aktuelle for stillinga. Men vi lyt altså forhalde oss til at dette er ein tilsetjingsprosess der ein må søkje for å kome med, seier ho. Lian første flaskehals Konsulentane Tor Lian og Torvald Reinertsen skal no intervjue dei ti søkjarane. Denne intervjurunda utgjer første del av utveljingsprosessen. Den skal redusere lista over kandidatar til fem-seks søkjarar. Desse kandidatane går vidare til neste runde med intervju. Dei vert så presentert for det nye styret som tiltrer i haust, så snart det er Hemmelege søkjarar Tre av søkjarane til rektorstillinga har bedt om å bli unndregne offentlegheita. Av dei fire eksterne søkarane er det berre adm. dir. Arne Bjørlykke ved Norges geologiske undersøkelse som er kjent. Dei tre andre har bedt om å bli unndrage offentlegheita. Etter det Under Dusken erfarer, er direktør Petter Aasen ved NIFU STEP ein av desse tre. Han har tidlegare vore tilsett ved NTNU, blant anna som dekan ved Faktultet for samfunnsvitskap og teknologileiing og som instituttstyrar ved Pedagogisk institutt. Dermed er ikkje Petter Aaslestad den einaste søkjaren med bakgrunn frå Dragvoll. Aasen ønskjer ikkje å kommentere overfor Under Dusken om han har søkt. Han ønskjer heller ikkje å kommentere prosessen rundt rektortilsetjinga vidare.UD utnemt i løpet av mai. Styret vil i utgangspunktet velje ein av desse kandidatane, men står i prinsippet fritt i forhold til det arbeidet Hatlenutvalet har gjort. – Eg kan ikkje utlukke at det kan dukke opp nye kandidatar, sjølv om fristen er gått ut. Dette er opp til det nye styret å avgjere, seier Hatlen.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 7 NYHET REKTORTILSETJING NYHET STYREVALG Ni håpefulle klare for kamp To nye studentrepresentanter skal velges til NTNU-styret. Under Dusken har tatt en prat med de ni som skal kjempe om studentenes gunst. TEKST: ANDREAS RUNESSON [email protected] FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN KANDIDATENE 2005 8 www.underdusken.no Styret er NTNUs øverste organ og tar avgjørelser i saker av prinsipiell og overordnet karakter. Det består av totalt 11 medlemmer, hvorav to er studenter. – Gode kandidater Tradisjonen tro er guttene og Dragvoll overrepresentert blant de håpefulle, men Lars Weydahl fra Valgstyret er likevel fornøyd. – Vi er svært godt fornøyde med kandidatene som stiller. Nytt av året er at representantene velges for kun ett år av gangen, samt Navn: Jasmin Jahre (25) Fra: Røyken Studerer: Industriell økonomi Hva er din viktigste kampsak? – Kvalitetsreformen. Vi bør evaluere hvordan den har gått. Mye har blitt endret på, men har man fått de ønskede resultatene? Jeg synes ikke det. Hva gjør deg unik? – Jeg er en studentpolitiker som ikke drikker øl, og oss er det ikke mange av. at vervene skal lønnes som fulltidsstillinger. Du kan avgi din stemme elektronisk helt fram til 12. mai kl. 23:59. Nettadressen er: www.studenttinget. no/valg – Spennende, men krevende verv Ragnhild Birgitte Slettebø er en av de to som har representert studentene i styret den siste perioden. Hun uttrykker at det er et spennende verv, men også at det krever sitt. – Man kan bli litt presset i enkelte situasjoner. Det er mange meninger rundt bordet og man må kunne tale for seg, og stå for sine meninger. – Det er forøvrig positivt å se at Navn: Jan Helge Maurtvedt (22) Fra: Trøgstad Studerer: Industriell økonomi (datateknikk) Hva er din viktigste kampsak? – Internasjonalisering. NTNU skal være et attraktiv sted for både norske og utenlandske studenter. Da må vi vise fram de enkelte bestanddelene vi er gode på, f.eks. å promotere medisinstudiet. Hva gjør deg unik? – Jeg er en konstruktiv, visjonær og tør å tale de grå menn imot. Jeg er god til å lytte og gjøre meg opp en mening om hva som er det beste for alle. Følg også debatten på www.underdusken.no/ meinger det stiller kandidater av begge kjønn, bemerker Slettebø.UD Navn: Jens Maseng (27) Fra: Trondheim Studerer: Filosofi Hva er din viktigste kampsak? – At studentene skal føle tilhørighet og eierskap til universitetet. Dette skal vi klare ved å følge opp og videreføre karriere-, og rådgivningstjenesten, samt å inkludere studentene mer i forskningen. Hva gjør deg unik? – At jeg er utmerket klar over at, og hvordan, studentene er en viktig spillebrikke for NTNU framover. NTNU skal være jævlig gode på alt. Navn: Dagrun Astrid Aarø Engen (27) Fra: Født i Trondheim, men ble sunnmøring etterhvert Studerer: Religionsvitenskap Hva er din viktigste kampsak? – Få studieordningen mer tilpasset studentene. De gamle studieordningene ble brutt opp av Kvalitetsreformen, og jeg føler vi er midt i et samrøre, spesielt på bachelornivå. Hva gjør deg unik? – At jeg er gjennomtenkt og lydhør for mange argumenter. Personlig liker jeg ikke de som bestemmer seg for noe, og så bare leter etter argumenter for å begrunne det. Jeg er ikke redd for å tale makta imot. NOTERT Endrar ikkje på eingangsregelen Fleire søkjer NTNU Blåbok for ferske studenter NTNU er det einaste universitetet i Noreg som berre gir studentane ein sjanse til å forbetre eksamensresultatet i eit emne. I tillegg kan studentane berre ta opp ein eksamen per år. Trass i protestar frå studentane, vel NTNU å behalde regelen. Det er særleg humaniora og samfunnsfag som er populært mellom årets søkjarar, medan ein del av realfaga merkar ein nedadgåande interesse. Det sentrale utdanningsutvalet (SEUV) har handsama saka etter iniativ frå SVTfakultetet. Konklusjonen vart at det har gått for kort tid sidan regelen vart innført, til ein kan vite om den har negative konsekvensar. Navn: Marius Blanke (23) Fra: Hamburg/Trondheim Studerer: Samfunnskunnskap og latin. Har bachelor i kjemi fra før. Hva er din viktigste kampsak? – Studentkulturen. Jeg vil få mer oppmerksomhet rundt det studentene driver med på fritiden, og integrere det mer i studiene. Hva gjør deg unik? – Min to-språklige oppvekst, og det at når jeg går inn for noe så går jeg inn med hud og hår. Jeg har i tillegg mye erfaring fra lignende verv. Talet på søkjarar til NTNU har auka med ni prosent samanlikna med i fjor. Velferdstinget vedtok 28. april at de ønsker å opprette en informasjonsbase for nye studenter, som de vil kalle Blåbok. Denne skal svare på alle de spørsmål en nyankommen trondheimsstudent kan tenkes å ha til studiehverdagen. Meningen er at ferske studenter skal ha ett ensartet nettsted å gå til med alle spørsmål de har angående SiTs tilbud og studenters rettigheter opp mot kommune, stat og øvrige instanser. – Utviklinga når det gjeld interesse for realfaga er ikkje slik vi ønskjer, seier rektor Hiis Hauge. – Det er vanskelig for ferske studenter å orientere seg i det mylderet av informasjon som møter dem når de kommer til studiestedet for første gang. Denne tjenesten skal gi oppdatert og upartisk informasjon, sier nestleder i Velferdstinget Eirik Sandaas. Søkinga til sivilingenørutdanninga har teke seg opp etter fleire år med nedgang. Hiis Hauge trur dette har samanheng med større etterspurnad etter sivilingenørar på arbeidsmarknaden. Prosjekt Blåbok er tenkt å utvikles som et samarbeid mellom StudiebyEN, SiT Velferd og andre kilder. VT vil nedsette en gruppe som skal bestemme hva slags informasjon som skal tas med i informasjonsbasen og hva som bør prioriteres. Tjenesten er ment å være operativ ved semesterstart høsten 2005. Navn: Vegard Austmo (25) Fra: Levanger Studerer: Historie Hva er din viktigste kampsak? – Studentenes frihet. Studentene må kunne bestemme mer over sitt eget studieløp. Dette krever god studieveiledning, og den er for dårlig lagt opp i dag. Hva gjør deg unik? – En kombinasjon av stor kunnskap og bredt engasjement, samt min evne til å gjennomføre de mål jeg setter meg. I tillegg har jeg erfaring fra tre ulike studiemiljø. Navn: Maja Enes (23) Fra: Lillesand Studerer: Psykologi og sosialantropologi Navn: Gard Eirik Jørgensen (23) Fra: Namsos Studerer: Medisin Hva er din viktigste kampsak? – Pedagogisk merittering. Altså belønning av gode undervisere. De som underviser skal få kompensasjon, akkurat som professorerer som publiserer og driver forskning. Hva er din viktigste kampsak? – Studiekvaliteten. Etter Kvalitetsreformen har studentene blitt mer bundet i forhold til studieløp og innleveringer. Dette, og den pedagogiske kvaliteten, vil jeg gjøre noe med. Hva gjør deg unik? – Mine to sterkeste egenskaper kan oppsummeres i to ord; kunnskap og morro. De lar seg fint kombinere. Hva gjør deg unik? – At jeg ikke tilhører verken Gløshaugen-, eller Dragvollmiljøet. Jeg vil altså ikke favorisere ett av dem, og dette tror jeg blir positivt i vervet. Navn: Anders Lindholm Båtstrand (22) Fra: Tønsberg Studerer: Ingeniørvitenskap og IKT Hva er din viktigste kampsak? – Økt frihet til studentene. Dette betyr at vi må utvikle Kvalitetsreformen. Dagens ordning er en samlebåndsproduksjon av studiepoeng og mer individuell makt til studenten blir viktig. Hva gjør deg unik? – En kritisk og vurderende holdning til meg selv og det meste, egentlig. Tror det kan få en positiv ringeffekt i vervet, hvis jeg skulle bli valgt. Setter ingen personlig prestisje i vervet eller kampsaken UNDER DUSKEN NR 8, 2005 9 NYHET STYREVALG NYHET UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Akademisk bladkjøp «I sin tid vilde eksredaktør Einar Hoffstad kjøpe hele Under Dusken og lave et stor bladforetagende med filialer og stort apparat. Det gikk ikke, og det var vel heldigst for alle parter. Nu optrer der en sån akademisk bladkjøper i Kjøbenhavn, den tidligere redaktør av Den akademiske borger, cand.polit. Frans Rasmusen som vil kjøpe hele tre studenterblade.» JUSHJELPA Flere saker - lik behandlingstid 25 ÅR SIDEN Partiet som ikke turde mene «Høyre har hatt landsmøte. Et landsmøte preget av stagnasjon. Partiets hasardiøse fremgang på gallupbarometrene er stoppet opp. Det er uro i rekkene, og samarbeidsmulighetene foran stortingsvalget synes diffuse. Selvsagt virker et landsmøte i Høyre dempende på gemyttene i partiet. Med en landsmøteavvikling der det sentrale i programmet er at delegatene får stille stortingsgruppen spørsmål om hva partiet mener om alle trolige og utrolige saker, kan kontroversielle punkter vanskelig få noen skikkelig behandling.» 10 ÅR SIDEN Inkompetente rektorer «Samtidig med overgangen fra UNIT til NTNU skal universitetet gjennomføre et nytt rektorvalg. Spekulasjonene om kandidater som sikter mot toppstillingen har allerede begynt å svirre. Sentrale personer fra debatten rundt universitetsloven, fristilling av NTH og nye NTNU diskuteres blant ansatte og studenter. (...) Ingen av dagens rektorer eller prorektorer er kompetente til å tiltre som NTNU-rektor. For den profilen NTNU vil representere er det best for alle parter at nye ansikter kan representere det nye universitetet.» 10 www.underdusken.no TRAVEL HVERDAG: Isabel Sotuyo (f.v), Ola Fredriksen, Monica Haugen og Audun Thorshaug legger ned mange timer i arbeidet med Jushjelpa. Jushjelpa Midt-Norge hadde en formidabel økning i antall saker i løpet av 2004. TEKST: GØRIL FURU [email protected] FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN Økninga gikk fra i underkant av 900 saker i 2003, til 1380 saker i 2004. Jushjelpa Midt-Norge er en organisasjon drevet av jusstudenter. De bistår med gratis juridisk rådgivning til innbyggere i Midt-Norge. Daglig leder Gunn Helen Lundgreen tror mye av den store økninga i saker henger sammen med en økt tilgjengelighet på sommerstid. Tidligere fantes det ikke midler til dette, selv om det aldri har vært ønskelig å ha stengt tre måneder i strekk. – Åpning på sommeren kan gjennomføres takket være Velferdstinget (VT) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som har bevilget oss fristasjon, sier Lundgreen. Det vil si at Jushjelpa slipper unna husleie. Tilbudet om sommeråpent har øyensynlig blitt godt mottatt. – Bare i fjor sommer ble over 200 saker behandlet, forteller Lundgreen. Økning på alle saksområder Ifølge Lundgreen har økninga stort sett vært jevnt fordelt utover de ulike saksområdene. I husleiesakene og arbeidsrettssakene ligger økninga på henholdsvis 30 og 40 prosent. Fengselssakene utmerker seg. – I fengselssakene har vi sett en økning på over 100 prosent det siste året, sier hun, og hevder videre det skyldes at dette er et ferskt satningsområde. Det er andre året Jushjelpa MidtNorge tar imot saker fra fengslet på Tunga. De behandler hovedsakelig saker som går på straffegjennomføring. Permisjonssøknader og gjeldssaker er følgelig en stor del av saksomfanget. – De innsatte har blitt kjent med oss, og har sett hva vi har hjulpet de andre klientene med, sier hun. Den store økninga i saksomfang har naturlig nok sine konsekvenser. – Vi ser at det legges ned flere gratistimer hos saksbehandlerne, uttaler Lundgreen, men understreker at Jushjelpa likevel veldig sjelden har en saksbehandlingstid som overskrider to uker. – At det er flere saker, betyr altså ikke at det har gått på bekostning av behandlingstiden. Vi får mer gjort i løpet av mindre tid, hevder hun. – Jushjelpa et positivt bidrag Dag Skjervold, fengselsbetsjent ved Trondheim fengsel på Tunga, er positiv til at Jushjelpa Midt-Norge bistår de innsatte i juridiske spørsmål. – De er helt klart et velkomment bidrag blant de innsatte, sier han og peker på at det bestandig er noen som benytter seg av tilbudet. Advokat Berit Langeland hos Advokatene Jan E. Strand & Geir Hatling ANS er også positiv til studentenes engasjement. – Jushjelpa er et flott supplement når vi får klienter som ikke har råd til å betale selv. Her har de en mulighet til å få fri rettshjelp, uttaler hun. Hun sier videre at advokatfirmaet i enkelte tilfeller anbefaler Jushjelpa. Særlig i små saker hvor det blir uforholdsmessig dyrt for klienten i forhold til sakens størrelse. – Et slikt engasjement er en kjempebra erfaring for studentene, og jeg tviler ikke på at de klarer å hjelpe på en fin måte, sier Langeland.UD NYHET ISFIT Ny ISFiT-leder valgt Globalisering har erstattet utdanning, og den nye ISFiT-lederen heter nå Martin Svarva. storsal gi sosiologistudenten Svarva ledervervet. Han fikk 122 stemmer, mot Østerdals 24. Ingen stemte blankt, noe som er uvanlig i Storsalen. Globalisering. Why? TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN [email protected] FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Onsdag 27. april var Storsalen samlet for å velge Sæba Bajoghlis etterfølger som leder for den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). To forhåndsmeldte kandidater, Ola Østerdal og Martin Svarva, hadde begge blitt intervjuet og innstilt av valgkomiteen. Etter en utspørring fra de frammøtte, kunne en nesten samstemt NY ISFIT-LEDER: Martin Svarva ble valgt til leder av ISFiT-07 av Storsalen onsdag 27. april. Begge lederkandidatene hadde globalisering som festivaltema, men Martin Svarvas «globalisering» var et åpnere tema enn Ola Østerdals «økonomisk globalisering». Dette tror Svarva kan ha vært avgjørende for hvem som ble valgt. – Siden temaet ikke er snevret inn noe mer, kan vi få mange spennende vinklinger. Olas vinkling «økonomisk globalisering» er et viktig undertema for meg, men personlig mener jeg at vi også må få med andre perspektiver. Grunnen til at Svarva valgte globalisering som tema, er først og fremst at Fokus på miljø og handel Det nye Samfundetstyret blir innsatt 17.mai. TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA [email protected] FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL – Politisk favner vi ganske bredt, men heller nok ørlite mot venstre, oppsummerer kommende nestleder Øyvind Pedersen (24). Styret har også en bred bakgrunn med medlemmer fra både HiST, Gløshaugen og Dragvoll. Halve styret består riktignok av økonomistudenter i en eller annen form, og det tematiske hovedfokuset slår ikke akkurat ned som en bombe. – Vi planlegger foreløpig å vie miljø og rettferdig handel en spesiell oppmerksomhet, slår Raunsgard fast mens de andre nikker ivrig. Hun understreker samtidig at det er for tidlig for konkrete ideer og fastspikrede planer. Foruten det tematiske vil det påtroppende styret prøver å lokke høgskolestudenter til det runde røde, samt å styrke tilhørighetsfølelsen hos medlemmene. Sammen med husets øvrige gjenger legges det opp til et 12 www.underdusken.no samarbeid med fadderordningen til høsten. – Vi gleder oss til semesterstart og håper de nye studentene finner veien til Samfundet, forteller Raunsgard og blottlegger baktanker. – De nye studentene stifter tidlig et bekjentskap med Samfundet som forhåpentligvis vil styrke statusen som studentenes midtpunkt og møteplass. De fleste av styremedlemmene har slitt ned Samfundets dørstokker i forbindelse med UKA03 og ISFiT, mens den nyvalgte lederen i tillegg har fartstid fra Studentersamfundets Interne Teater. – Kan trondheimsstudentene forvente teatralske sprell fra lederen under Storsalsmøtene? – He he, nei. Like etter at jeg hadde blitt valgt til samfundsleder syntes jeg det var litt trist å droppe teateret for et helt år, men samtidig tror jeg at utfordringene som samfundsleder blir fornøyelse stor nok.UD NYTT SAMFUNDSSTYRE: Mari Martinsen, Øyvind Pedersen, Melina Garcia, Lene S. Eilertsen, Mari Raunsgard og Thor Richard Isaksen håper å bli godkjent av Storsalen på selve nasjonaldagen. det har vært et av de viktigste trekkene i verden de siste 15 årene. – Globalisering omfatter hele verden, og festivalen har hele verden som nedslagsfelt. Svarva er også opptatt av det han kaller «kraften i møteplassen». – Når vi får folk fra hele verden til å møtes, vil dette skape en positiv effekt. Mange fra de fattigste landene ser kanskje vestlige land som fienden. Festivalen kan da fungere som en øyeåpner for deltagerne, fordi de ser at vi bryr oss, forteller han. – Lykke til Leder for ISFiT-05, Sæba Bajoghli, gratulerer Svarva med seieren og oppfordrer ham til å nyte de to årene han har foran seg som festivalsjef. – Å være leder for ISFiT er gøy, og jeg ønsker Martin lykke til.UD Skår i vårgleden Med våren kommer Moholt-fester – og knuste ølflasker. TEKST: ELIN GROTNES [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN De siste helgene har det blitt arrangert to store fester i kjellerne på Moholt, og med disse følger mye folk og mange knuste flasker på området. Nå reagerer naboene. – Ødelegger sommeridyll – Jeg forstår ikke hvilken glede folk har av å knuse flasker på denne måten, sier studentbynabo Bjørn Engh. Han er mest bekymret for barna som leker på området, og tror det bare er beboerne selv som kan gjøre noe med problemet. Småbarnsmødrene og beboerne Elisabet Gjestad og Lise Langsand er heller ikke imponert over vårtrenden. – Du mister sommerfølelsen når ungene ikke kan gå barbeint om sommeren. Det virker som om holdningen er at noen andre enn de som roter skal rydde opp, sier de, og synes folk skal tenke på at ungene er ute og leker på en søndagsmorgen selv om andre ligger og sover. Umulige glasskår Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er klar over problemet, men rekker ikke over alt. – Vi har våre rutiner på opprydning, men å være der til enhver BEKYMRET: Kristian på 4 år og Daniel på 5 år har heldigvis ennå ikke skadet seg på glasskår som skjuler seg i gresset, men mamma Elisabet Gjestad er bekymret. tid og gå over det 70 mål store området er ikke mulig, mener leder for vedlikehold ved SiT, Jonny Hellevik. SiT har avtale med et feiefirma som feier de asfalterte områdene. Glasskår på plenen må derimot håndplukkes, og er dessuten vanskelig å få øye på når gresset begynner å gro. – Det er visst fryktelig morsomt å knuse flasker, og om man absolutt må, kan man gjøre det på gangveiene og ikke på plenen, så får vi i alle fall fjernet glasset etterpå, sier Hellevik fortvilet. – En skulle jo tro folk hadde litt mer vett i hodet enn at de holdt på sånn. Kjellersjefene ser at mye av problemet kommer av festene de arrangerer, men tar likevel ikke på seg all skyld. – Det bor tross alt mengder av andre studenter her, og de fester helt på eget initiativ, sier sjefen for kjemikjelleren, Jan Ove Øyen. Han innser likevel at de bør ta mer ansvar, og kanskje utvide områdene sine. Han er ikke fremmed for at kjellerne kan stille opp på dugnad for å rydde. – Knust glass er en kjip ting uansett hvor mye eller lite det er, og vi vil selvfølgelig ta opp problemet og være med på ryddedugnad, avslutter Øyen. UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 13 NYHET ROTEKOPPER Tett til toppen i Tiomila NTNUI hadde store ambisjoner i årets Tiomila, men rakk ikke helt opp til toppen. – Vi hadde nok tjent på litt vanskeligere orientering, tror førsteetappeløper Carl Waaler Kaas. TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN [email protected] Tiomila er en av verdens største og mest prestisjetunge orienteringsstafetter, som hvert år går av stabelen i Stockholmsområdet i Sverige. Stafetten som samler over 6000 deltakere og verdens beste orienteringsløpere, er NTNUIs største satsingsarrangement både i dame- og herreklassen. Klubben har fått flere nye og gode løpere i år, og forventingene om topplasseringer var derfor høye foran årets stafett. For lette løyper Lørdag kveld gikk startskuddet for herrestafetten, og stemningen i NTNUI-leiren var stor da NTNUIs førsteetappeløper Carl Waaler Kaas ble meldt få sekunder bak teten på de første postene. Han vekslet til slutt et par minutter bak, og laget kom seg aldri helt opp i teten igjen. Etter ti etapper og en lang natt avsluttet ankermann Lars Skjeset med å løpe laget inn til en noe skuffende 19. plass. – Vi er fornøyde fordi alle løperne løp greie etapper, sier Waaler Kaas. Han synes likevel det var surt at de bare var to minutter unna tiendeplassen, som var målsetningen. – Mange av oss løp ikke helt optimalt, men det får holde at alle gjorde sikre og tabbefrie etapper, mener han. NTNUI ble likevel nest beste av de norske lagene, kun slått av Halden SK, som tok andreplassen etter å ha tapt en dramatisk spurt mot svenske Södertälje-Nykvarn. På samlingsplass ble det visket at nordmennene i år tapte på at løypene var for lette orienteringsteknisk, slik at de ikke klarte å orientere seg fra de løpssterke svenskene. – Veldig mange av våre løpere blir bedre jo vanskeligere det er, så vi hadde nok tjent på vanskeligere løyper, sier Waaler Kaas. Mistet to løpere Og muligens var det det samme som felte NTNUI i damestafetten. Med flere av løperne i landslagsstallen hadde de som mål å komme blant de fem beste lagene, men endte til slutt på litt skuffende 24. plass av 340 startende lag. Førsteetappeløperen Lene Bergersen er likevel passe fornøyd med innsatsen, men også hun tror laget kunne gjort det bedre hvis løypene hadde vært vanskeligere. – To av våre mest løpssterke løpere var syke og måtte byttes ut. Med det laget vi hadde ville vi nok gjort det bedre hvis løpsstyrke hadde betydd mindre, sier hun.UD TIL VENSTRE: Carl Waaler Kaass (t.v.) løper inn til veksling etter første etappe. UNDER: 350 herrelag løp ut i natteskogen da startstkuddet på Tiomila gikk. Ti mil og ti timer senere løp NTNUIs førstelag inn til 19. plass. (Foto: Privat/Ivar Gilså) UNDER DUSKEN NR 8, 2005 15 NYHET SPORT NYHET TRANSIT Utdanning i et internasjonalt perspektiv. – Vi trenger reformer! I Litauen er det studentene som strever med å overbevise utdanningsministeren om nødvendigheten av en kvalitetsreform. TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA [email protected] FOTO: MINDAUGAS KULBIS/AP – Hvilke land vil egentlig sende sine studenter hit? spør lederen for studentunionen i Litauen. Viaceslavas Palkevicius har sammen med mange andre studenter arrangert en rekke aksjoner mot myndighetene på grunn av de dårlige studieforholdene som preger landet. – Store deler av undervisningspersonellet behersker ikke engelsk. Dessuten er det flust med korrupsjon innenfor utdanningsinstitusjonene. Har man pengene kan man enkelt kjøpe seg et vitnemål med strålende karakterer, forteller Palkevicius oppgitt. På vei inn i det gode selskap Litauen var en av fjorårets nykommere i EU, og fikk anerkjent sin selverklærte uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991. Årene etter unionsoppløsningen har gått med til å riste av seg den tunge sosialpolitiske arven fra kommunistregimet. Landet er sakte men sikkert i ferd med å tilpasse seg det moderne Europa. Arbeidsledigheten er på vei ned og forbindelsene oppstår i større grad mot vest. Bolognaprosessen startet i 1999 og er de europeiske utdanningsministres formulerte drøm om en delt plattform og felles visjoner. Målet er å realisere visjonene innen 2010 og ett av dem er å senke hindrene for studentutveksling. FAKTA BOLOGNAPROSESSEN Bolognaprosessen startet i 1999 da utdanningsministre fra 29 europeiske land møttes i Bologna i Italia for å drøfte videre utvikling og samarbeid innen høyere utdanning på tvers av landegrensene. Bologna-erklæringen inneholder ti satsingsområder som kort oppsummert er et to-trinns gradssystem med overgangsmuligheter mellom landene, samt fremming av både mobilitet, kvalitetssikring og institusjonssamarbeid. Siden har det vært ministermøte i både Praha og Berlin. Antall medlemsland har økt til 40, og i midten av mai i år samles utdanningsministrene igjen i Bergen. I Litauen ønsker studentene økt fokus på Bolognaprosessens sosiale dimensjon: At sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal viskes ut. 16 www.underdusken.no Andre stikkord i Bolognaprosessen er sammenlignbart gradssystem, mobilitet og kvalitetssikring. I Norge er disse legemliggjort i kvalitetsreformen, og i mai skal ministrene møtes i Bergen for evaluering av hverandres arbeid og videre diskusjon. Bolognaprosessens overordnede mål Den såkalte «sosiale dimensjon» beskrives likevel som et overgripende satsningsområde i prosessen. Sosiale og kjønnsbetingede ulikheter skal viskes ut både på nasjonalt og europeisk plan, og lik rett til utdanning skal bli reelt for alle. – Vi trenger et annet system. Nå, insisterer Palkevicius. Studentene i Litauen har gjennomført en rekke protestaksjoner mot parlamentet, og etter Palkevicius’s oppfatning griper også myndighetene innimellom til spede forsøk på forandring. Likevel er han ikke imponert, og studentene i Lituaen ønsker at Bolognaprosessen hadde vært avtalemessig bindende. Det er den ikke. – Nei, landene som deltar i Bolognaprosessen forplikter seg til å jobbe for at deres utdanningssystem skal tilpasses målene, og det er her snakk om en moralsk forpliktelse. De må få sine egne parlamenter med på endringer i eget utdanningssystem, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Ministre kan normalt ikke inngå mellomnasjonale avtaler på vegne av sine land siden disse må godkjennes av parlamentet før de blir gyldige. Men Bolognaprosessens sinker føler nok likevel et sterkt press, selv om det ikke er av rettslig art. – Det å henge langt etter i utviklingen føles nok flaut for andre land, det er jo aldri behagelig å være utenfor. Inntrykket er likevel at det jobbes seriøst i samtlige land, sier Haugstad. Den sosiale dimensjonen Viaceslavas Palkevicius betviler at den sosiale dimensjonen er en viktig sak for Norge, fordi norske studenter i følge ham allerede befinner seg i en drømmesituasjon. – For oss betyr det derimot alt. De fleste studenter må jobbe ved siden av studiene. På tross av dette er de fleste økonomisk avhengige av foreldrene sine, og mulighetene for å gjøre det bra er mer eller mindre betinget av den enkeltes utgangspunkt, sier Palkevicius. Selv om den jevne norske student neppe bekymrer seg for litauensk INN I VARMEN: I fjor feiret Litauen sitt nye medlemskap studentvelferd i stor grad, er det likevel mye som tyder på at det er en hjertesak for norske myndigheter. Per Nyborg er leder for Bologna-sekretariatet. Han er klar over forskjellene landene i mellom. – Prinsipielt sett kan ikke Bolognaprosessen ordne opp i og med at den ikke har overnasjonal myndighet. Man blander seg ikke inn i andre lands anliggender på annen måte enn at man blir enige om felles mål. Det er og blir det enkelte lands ansvar. Men i en del land som tidligere var under kommunistiske regimer, ser vi at de ikke tar dette ansvaret på fullt alvor. Vi har prøvd å gjøre dem oppmerksomme på det, sier han og får tilslutning fra statssekretær Haugstad. – Den sosiale dimensjonen er veldig viktig og Norge har sammen med de andre skandinaviske landene presset på for å sette søkelyset på nettopp dette, sier Haugstad. Samtidig erkjenner han at en del øst- og sydeuropeiske land sliter med enorme utfordringer fordi de er avhengige av å løfte hele systemet. Bolognaprosessen som bistand – Vi får førti euro i måneden i lån og stipend. Det er like mye som minsteprisen på et internatrom, men der er det så gammelt, slitt og skittent at der er uutholdelig å bo, sier Viaceslavas Palkevicius. Alternativene er få, da hybler på det private markedet gjerne koster 100-200 euro i måneden. Statssekretær Bjørn Haugstad er ikke ukjent med forskjellene. – Særlig landene fra sør og øst betrakter Bolognaprosessen som en mulighet til å reformere sine egne utdanningssystemer, og samtidig en mulighet for de rike landene for å ta et ansvar ved å trekke opp øst- og sydeuropa, sier han. – For å få nytte av det Bolognaprosessen har å tilby, må landene kvalifiserere seg. Vi kan ikke gjøre mer enn å peke på hvor langt det enkelte land er kommet i forhold til forpliktelsene og noen land har faktisk et stykke igjen å gå. Men så lenge vi registrerer en vilje til å gjøre noe med problemene, på tross av ressursmangel , skal vi være hjelpsomme og positive. Å vifte for mye med pekefingeren tror jeg ikke bringer mye konstruktivt med seg, slår statssekretær Haugstad fast.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 17 NYHET TRANSIT NYHET MIN STUDIETID PÅL TRULSEN 43 ÅR Olympisk mester i Curling. 4. plass i årets VM. Studert til Elektroingeniør ved Sofienberg tekniske fagskole i Oslo Hvorfor valgte du disse studiene? – Min far har et firma som gjorde det naturlig for meg å følge etter ham. Du ble tvunget til å følge i din fars fotspor? – Man kan vel enten si det, ellers så var jeg en av de bortskjemte guttungene som var sikret jobb rett etter studiene. Hvordan var studietiden? Mye festing? – Det var ikke mye festing, men det ble nok! Det var en tid da hodepinen kanskje var den største bekymringen man hadde. Kort oppsummert en relativt bekymringsfri periode. Beste studieminne? – Russetiden, kanskje. Hvis det er studietid, da? Etter det var kanskje det beste minnet å bli ferdig med studiene. Det ser jeg jo i ettertid var dumt av meg. Kunne jeg velge nå ville jeg nok studert hele tiden. Hva er det verste minnet, da? – Hmm. Kan egentlig ikke komme på noe, men det er vel et godt tegn. Hvis du skulle valgt studium på nytt, hva ville du valgt da? – Da tror jeg kanskje at jeg hadde blitt rakettforsker. Enten det, eller så hadde jeg gjort det samme igjen. Var du en flittig student? – Kan nok ikke beskrive meg selv som en flittig student. Hadde veldig mye annet å gjøre ved siden av studiene. Spilte fotball og curling. Den gangen var jeg med på alle curlingarrangementer som var. Det gikk selvfølgelig ut over studiene, men jeg kom vel gjennom med ... greie karakterer. Har du noen gode råd til dagens studenter? – Nyt situasjonen du er i nå. Studietiden er en sorgløs tid. Et annet råd må være å bruke den tiden man trenger på å velge riktig. Et eksempel på det er reserven på det norske curlinglandslaget. Han ble først arkitekt, men så ombestemte han seg og begynte på legeutdanningen etterpå. Av Anders Sund Rydningen 18 www.underdusken.no BETENKNINGSTID Vi snakker med elektronikkprofessor Einar Johan Aas om kulturkløften mellom ulike vitenskapelige fagretninger. Vitenskapelig stevnemøte – Realister og humanister bør drikke mer vin sammen, mener professor i elektronikk Einar Johan Aas. TEKST: HILDE FOSSANGER [email protected] ILL.: KRISTIAN ENDRESEN Er NTNU splittet i to forskjellige kulturer? – Slik jeg oppfatter det har det tradisjonelt vært ulik studiekultur på Gløshaugen og Dragvoll. Gløshaugen bekjenner seg i hovedsak til problemløsning, og utdanner sivilingeniører som skal ha «relevant handlingskompetanse». Dragvoll vil neppe uttrykke seg slik. Lett karikert kan man kanskje si at profesjonsstudiene utdanner deg til «å handle uten å tenke», mens du på de allmennvitenskapelige studiene skal «tenke uten at det utløser handling». Slik jeg ser det, består «kulturkløften» på NTNU grovt oppsummert av et skille mellom problematisering kontra problemløsning. Sivilingeniørene skal opparbeide handlingskompetanse, humanistene øves opp til refleksjon. Har dette å gjøre med ulikt syn på hva vitenskap er? – Enhver vitenskap har sine verktøy for å avdekke nye sammenhenger. Naturvitenskapen bekjenner seg til mer «objektive» størrelser som kan måles. Typisk er Lord Kelvin, som sa at «når du måler det du snakker om, og uttrykker det i tall, vet du noe om det. Men når du ikke kan uttrykke det i tall, blir din kunnskap om det mager og utilfredsstillende». Innenfor de mykere vitenskaper benytter man andre metoder, tilpasset det fenomen man skal studere. Vi hadde et tilfelle for noen år siden der en filosof fremstilte Newtons lover på en måte som fysikerne ikke likte. Den påfølgende debatten avdekket vidt forskjellige tankesett og ulik vektlegging av hva som er viktig og interessant ved diskusjonen om naturlovene. Likevel opplever jeg ikke ʻʻ Jeg har vondt for å se noen samfunnsoppgaver der tverrfaglighet ikke trengs noen grunnleggende kulturkonflikt mellom Dragvoll og Gløshaugen. Det har vært mer maktkamp enn kulturkamp. Min uærbødige påstand er at det finnes flere interne konflikter på Dragvoll og på Gløshaugen, enn den lille konflikten dem imellom. Men det er et klart behov for en felles arena for diskusjon om eksistensielle spørsmål ved NTNU. Er det mulig å tenke seg en «tredje kultur» der man overskrider de to andre? – NTNU og andre universiteter er flerkulturelle, ikke tokulturelle. En tredje kultur ville vel bli en monokultur, i skarp kontrast til det flerfaglige mangfold vi ønsker å oppnå. Vi trenger flere møteplasser, men jeg tror ikke samlokalisering er veien å gå. Først og fremst trenger vi en arena der intellektuelle av alle NTNUkulturer kan møtes og diskutere. Dekan Petter Aaslestad ved HFfakultetet har etterlyst det samme. Det er særdeles viktig å lage fysiske møteplasser, for eksempel «på byen» der både studenter og lærere må ha adgang. Slik var jo Samfundet en gang i tiden. De to vitenskapsakademienes møter i Trondheim er åpne for alle interesserte, men det kommer sjelden til gode debatter på tvers i disse akademiene. Mens vi er inne på å skape en felles arena; er tverrfaglighet per definisjon et gode? – Så absolutt. Helse er ett slikt eksempel. Medisinsk teknologi er i sin natur tverrfaglig. I mitt nærområde har for eksempel forskning på automatisk oversetting fra tale til skrift vært vellykket fordi lingvister og signalbehandlere (forskere som omformer talesignaler til digitale signaler og trekker ut meningen i det talte) har samarbeidet. Noen kritikere av samlokaliseringen kaller tverrfaglighet et moteord som ikke nødvendigvis er et gode for alle linjer og studieprogram. – Tverrfaglighet er opplagt bedre enn enfaglighet. Jeg har vondt for å se noen samfunnsoppgaver der tverrfaglighet ikke trengs. Men begrepet rommer mye forskjellig. Når noen bare vil ha tverrfaglige studenter, kommer begrepet «dessertgenerasjonen» opp hos meg. Du kan spise ti desserter og droppe begge hovedrettene, men er du da utrustet til å gjøre en jobb i samfunnet etterpå? Du trenger snarere Alcaselzer mot fordøyelsesbesvær. For NTNU må løsningen være å utdanne til flerfaglig jobbing i team. Det var hovedintensjonen bak emnet Eksperter i Team. Alle må ha en solid dybdekompetanse i et begrenset fagområde, men vi må lære studentene å samarbeide med andre fagfolk også. hadde hatt én campus, ville det vært flott. Personlig er jeg imot en flytting Bunner frykten for samlokalisering i ulik studiekultur og studietradisjon? Det har vært mer maktkamp enn kulturkamp – Det finnes muligens en frykt for samlokalisering også her, men jeg tror den er marginal i forhold til frykten for «plunder og heft». Motstanden mot samlokalisering kommer fra begge leirer. Debatten tyder på at motstanderne ikke vil bruke tid og penger på et usikkert prosjekt. Alle ser ut til å være enige om at hvis vi ʻʻ fordi prosjektet i flere år vil ta mye av NTNUs oppmerksomhet vekk fra de primære oppgavene. Vi er derimot mange som vil ha flere uformelle møteplasser mellom ulike fagmiljø. Noen har ønsket seg en «faculty club» der vitenskapelig ansatte kan møtes til lunsj, kaffe, middag eller et glass vin. En slik møteplass vil kunne bedre forståelsen og kunnskapsutvekslingen mellom de vitenskapelige kulturene, noe forskningen og undervisningen kan få et stort utbytte av. Det vil være mer nyttig enn en eventuell samlokalisering.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 19 NYHET BETENKNINGSTID NYHET KRONIKK Ellen Rykkja Gilbert, studentrepresentant SU-HSV (Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap) Overfladisk og lovstridig eksamen? Prøveformen fremmer ikke den kritiske og kunnskapssøkende studenten, men tvinger studentene til å pugge pensumboka på langs og på tvers for å gjøre det godt til eksamen. ʻʻ ULIK TOLKNING: Studentene har liten mulighet til å klage på flervalgseksamen dersom de mener at spørsmålene kan tolkes forskjellig, argumenterer kronikkforfatteren, og spør om eksamensformen dermed er lovstridig (Foto: Anne-Stine Johnsbråten). Høsten 2003 innførte NTNU flervalgseksamen, eller «Multiple Choice», for førsteårsstudenter på psykologi. Innføringen av flervalgseksamen var en avgjørelse med stor innvirkning på de over 700 studentene som tar innføringsemner i psykologi, men den ble likevel tatt over hodet på studentene. Eksamensformen ble hovedsaklig satt inn som et ressurssparende tiltak, og heller ikke professorene ble rådspurt før instituttet satte i verk den nye eksamensformen. Fakultetet hevder at flervalgseksamen, i tillegg til å være ressurssparende, ble innført for å følge opp kvalitetsreformens intensjoner om 20 www.underdusken.no sterkere oppfølging av studentene. De ønsket også å legge sterkere vekt på undervisningen. Det er likevel vanskelig å se hvordan studentene får økt oppfølging med kun en tretimers avkrysningseksamen på slutten av semesteret? Selv ikke i USA brukes flervalgsoppgaver som det eneste evalueringsgrunnlaget på eksamen, men kombineres gjerne med andre typer oppgaver. Det er derfor på tide at NTNU spør seg hva slags type studenter de egentlig ønsker å skape. Selv om flervalgseksamen kan teste studentenes breddekunnskap, vil jeg påstå at den har alvorlige konsekvenser for dybdekunnskapen. Det er på tide at NTNU spør seg hva slags type studenter de egentlig ønsker å skape Faktisk kan det straffe seg å sitte inne med kunnskap som overskrider pensumboka! Det er sannsynlig at en student med mye kunnskap vil ha kjennskap til alternative teorier, og derfor kan tolke en oppgave og svaralternativene som gis på flere måter. Fokuseringen på formuleringer og språkforståelse kan dessuten sette dyslektiske studenter i en utsatt posisjon. At foreleserne mottar kritikk fra studentene for å ha laget flervalgsspørsmål med formuleringer som de ikke finner igjen i pensum, er et eksempel på hvor slavisk rettet mot pensum eksamensformen kan gjøre studentene. Undervisningsforandringene som fakultetet etterlyser, vil sannsynligvis vise seg gjennom forelesninger med stort fokus på gjenfortelling av nøyaktig det som står i pensumboka. Forelesninger med vekt på supplerende kunnskap utover pensum, vil gi studentene lite utbytte på eksamen. Mange tar det som en selvfølge at det heller ikke er mulig å klage på en flervalgseksamen. Enten så har man satt krysset på rett sted, eller så har man det ikke. Men er det ikke slik at det spørsmålet og svaralternativene som gis, i enkelte tilfeller vil kunne tolkes forskjellig? Dette gjelder særlig for studenter som sitter inne med mye kunnskap. Siden studentene gjennom sin eksamensbesvarelse ikke får muligheten til å spesifisere hvordan de tolker oppgaven, burde det være mulig å klage i ettertid, dersom man mener spørsmålet kan tolkes på flere måter. I dag har ikke engang studentene rett til å se de forskjellige svaralternativene (kun spørsmålet) i etterkant av eksamen. Hvordan skal det da være mulig i ettertid å vurdere besvarelsen? Kunne noen av alternativene vært tolket annerledes, og er det grunnlag for å sende inn en klage? Muligheten til å kunne klage på eksamen er en lovfestet rett for studenter i Norge. Går jeg da for langt når jeg herved kaller flervalgseksamen, slik den praktiseres ved NTNU, for lovstridig? Flervalgseksamen praktiseres i dag på førsteåret psykologi og ved flere naturvitenskaplige fagretninger. Det er sannsynlig at eksamensformen snart vil spre seg også til andre fag. Eksamensformen, slik den praktiseres i dag, står i motsetning til kvalitetsreformens intensjoner om å fremme den kritiske, selvstendige og kunnskapssøkende studenten, og gir dessuten begrensede klagemuligheter. NTNU-studenter bør kreve et ord med i laget før en utvidelse av eksamensformen finner sted, og ikke minst bør de sikre sine klagemuligheter. Send inn kronikkforslag til [email protected] Samfundet bygger ut RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN DEBATTANSVARLIG Har du en mening du ønsker å dele med resten av byens studenter, er dette stedet for å ytre den. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg og kronikk kan sendes til: [email protected] Frist: torsdag 4. august TOMMELTRYKK Jeg så trond giske stjele kaffe på mormors. Fy! Bor hos SiT,på Lerkendal.Parkerte utenfor døra hos meg selv,fikk bot. HVER gang det er Rbk kamp,parkerer hele Trondheim ulovlig der,uten bot. Rettferdig? Død over MSN 7! Jg vil ikke ha alle de nye fancy funskjonene, la oss få snakke i fred. Nei til NettTV! Nå som eksamenstiden starter: Kan alle som kliner, spiser potetgull eller gjør andre ting på lesesalen jeg også vil i stedet for å lese, venligst gå et annet sted! Jeg kan klare meg uten Jaffaappelsiner, men ikke uten Jaffakaker. Peace out. Si din mening på SMS! Under Dusken ønsker å gjøre det allment attraktivt å mene noe om det som skjer. Ønsker du din mening her: Send: DUSKEN <din mening> til 1933. Tjenesten koster tre kroner per melding. I UD7 stiller Ragnhild Ask Torvik spørsmål rundt utbygginga av Fengselstomta. Spørsmåla fortener svar, og misforståingar krev oppretting. I tittelen spør Torvik om kven som bygger på Fengselstomta og i kva grad Samfundet har påverknad på utbygginga. Lat oss difor kort gjere greie for arbeidsforma i prosjektet: Samfundet avgjer korleis huset skal vere. Vi utformar romplan, spesifiserer korleis kvart rom skal vere og får eit bygg som er skreddarsydd for våre behov. Samfundet får disponere huset i all framtid, i alle fall dei komande 99 åra. NTNU fører opp bygget for oss og står formelt som eigar. Dei tek også rolla som utbyggar og sørgjer for tilsetjing av arkitekt, entreprenør, administrasjon av utbygginga og så vidare. Torvik meiner at prosjektet har romsleg nok økonomi til å tillate arkitektkonkurranse, 25 millionar for å bygge 1000 kvadratmeter. Dette krev korreksjon for faktiske tilhøve. Totalramma for nybygget er 22 millionar kroner. I tillegg til dette kjem det sokalla konsekvensprosjektet, som skjer for eiga rekning og krev 3 millionar kroner, og det er for dette Samfundet har sett av 200 tusen til forprosjektering. Totalramma for heile prosjektet er altså 25 millionar. Nybygget vert 1000 kvadratmeter netto (bruksareal). Bruttoarealet til bygget er i overkant av 1400 kvadratmeter, noko som gjev ein kvadratmeterpris på rundt 15 400 kroner. Dette er ikkje mykje, og ligg godt i underkant av det som er vanleg for forretningsbygg. Det er altså i seg sjølv ei utfordring å få bygget opp SNART NYBYGG: Nybygget på fengselstomta hadde ikke råd til arkitektkonkurranser, mener artikkelforfatterene (Foto: Christian Nørstebø). innanfor kostnadsrammene, og ein million ekstra til arkitektkonkurranse er ikkje forsvarleg bruk av pengar, meiner vi. Vidare kan vi nemne at kostnadane ved arkitektkonkurranse for Samfundsbygningen i 1926 låg på 0,8 promille av totalentreprisen, medan vi i dette prosjektet må rekne med rundt fem prosent. Vi er svært nøgde med samarbeidet med NTNU Teknisk avdeling og Per Knudsen Arkitekter (PKA), som har vist tolmod og openheit for innspel frå ein kravstor og kreativ organisasjon. Dei førebelse planane for utforminga av nybygget er resultatet av ein nesten to år lang prosess der ein har gått mange rundar med dei som skal bruke bygget. No går vi inn i ein fase med detaljprosjektering der vi skal sjå nærare på mellom anna fasaden. For dei som er uroa for korleis dette kan bli, vil vi vise til at byantikvaren er inkludert i diskusjonane. Framsynte menn tok sjansen på å setje Samfundets økonomi over styr i 1926, og dei lukkast i skape eit legendarisk bygg, som har vore ein føresetnad for utviklinga av eit unikt miljø. Fengselstomtprosjektet vil ikkje samanliknast med dei; forskjellen er at vi har deira arv å forvalte. Samfundsbygningen legg estetiske, funksjonelle og kulturelle føringar på den nye bygningen som er så sterke at ingen arkitekt vil klare å tukte henne. Vi er ikkje i startgropa, vi er på oppløpssida. Femti år med vurderingar er over. Godvilje, kapital og fullføringsevne er tilstades, no er det tid for handling. For Nybygg, Hallstein Havåg og Håvard Hamnaberg Åpen arkitektkonkurranse på Fengselstomta! I UD nr 6, 2005 kunne vi lese at planene for et nybygg på Fengselstomta endelig er klare. Det er skuffende å konstatere at ledelsen i Fengselstomtprosjektet (FTP) ønsker utbygning så sterkt, at de tar til takke med hva som helst. Når teknisk sjef i FTP, Eirik Sæther sier at «et mer «spennende» bygg ville ha kostet minimum ti millioner kroner ekstra», blir vi nødt til å stille spørsmålstegn ved hans kunnskap om prosjektering av bygg. Man kunne for eksempel arrangert en arkitektkonkurranse hvor kostnad var et tungt kriterium. Det at han i tillegg innrømmer at bygget kunne vært mer spennende, sier sitt om ambisjonsnivået til Sæther. Trang økonomi utelukker ikke god arkitektur. Tvert imot kan det bringe fram smarte løsninger, og gjøre prosjektet mer gjennomtenkt. Når Samfundet endelig skal vokse, kan man ikke nøye seg med det nest beste. For å få fram flere av mulighetene ved utbygningen, er en åpen konkurranse det beste alternativet. Konkurransen kunne også avdekket hvordan man kan utnytte studentarbeidskraft i høyest mulig grad. Som Torvik (UD 7) poengterer har tomta ligget brakk i 50 år, og når finansieringen endelig er på plass gjelder det å ikke forhaste seg. At prosjektet blir ferdig mens de som sitter i FTP fremdeles studerer i Trondheim, er uvesentlig. Det nye bygget skal, som Studentersamfundet, brukes av studenter i hundrevis av år. Det er NTNU og SiT som i hovedsak finansierer utbygningen. De bør anerkjenne hvor viktig Studentersamfundet er for Trondheim som studentby, og bevilge de midlene som skal til for å lage det bygget som gjør byen enda bedre. Dette gjør de ved å finansiere en åpen arkitektkonkurranse. Erling Ekerholt Sæveraas og Eystein Talleraas, 3. årskull siv.ark UNDER DUSKEN NR 8, 2005 21 NYHET MENINGER NYHET MENINGER Sponsormidler og linjeforeninger Trondheim profilerer seg som byen i Norge med best studentliv. Ett av mange sosiale tilbud som en stor del av studentene møter, er linjeforeningene. De ivaretar det sosiale miljøet på de forskjellige studieprogrammene. Noe av det første du møter som student på Gløshaugen er linjeforeningene. Fadderperioden gir en forsmak på en tradisjonsrik kultur. Studentgalla, kjellere og hyttetur har gitt mang en studenttilværelse en ekstra piff, i tillegg til at linjeforeningene er knutepunkt både for det faglige personalet og næringslivet. For å drive disse organisasjonene trengs det midler. Den støtten fakultetene bidrar med er uvurderlig. Men det trengs penger som dekker mer enn fadderperiode og immatrikuleringsfest. SiT Tapir bidrar med midler til studentorganisasjoner. I år ble en ny søknadsordning satt i gang. Nå vil SiT ha mer konkrete gjenytelser for midlene de deler ut. Det ble derfor kort tid før søknadsfristen kalt inn til informasjonsmøte. Det som ble formidlet der var tvetydig og uklart, man fikk ulike svar på spørsmål både om krav til gjenytelsene, søknadsskriving og budsjettføring. Og organisasjoner som ikke deltok på møtet mistet sin mulighet på grunn av at skrivet som ble delt ut ikke var fullstendig. Nytt av året er også at man ikke kan anke ved avslått søknad. Det slo negativt ut for de som hadde misforstått søknadsprosessen eller hadde feil i søknaden som lett kunne rettes opp. Når ordningen er så ny oppleves det som urettferdig at SiT har mulighet til å feile, mens søkerne, som og må ta konsekvensene av de uklare nye retningslinjene, kun får én sjanse. UDs valgdekning I Under Duskens (UD) dekning av Norsk Studentunions (NSU) Landsting i nummer 7, 2005, fremsettes det noen påstander om valget til Arbeidsutvalget (AU) for 2005-2006. Artikkelen inneholder direkte feil som NSU føler behov for å kommentere. Artikkelen innledes med: «Skjelbred Refsdal ønsket å stille som kandidat mot Jon Ivar Eikeland i arbeidsutvalget til Norsk Studentunion. Begge ønsket å bli internasjonalt ansvarlig. Men Landstinget velger representantene inn i AU og ikke i de spesifikke vervene. Dermed kunne ikke Skjelbred Refsdal stille som motkandidat.» Denne innledningen bærer preg av at journalisten enten ikke har satt seg inn i statuttene til NSU, fått disse galt presentert eller ikke sett behov for å introdusere saken korrekt. I § 8A står det «Leder av Arbeidsutvalget og samtidig av NSU velges ved separat valg, de fire øvrige medlemmene velges samlet.» Det betyr at det aldri har vært mulig å stille til et enkeltverv i AU og at det heller ikke er mulig å stille som motkandidat mot noen person. Her har UDs journalist i beste fall misforstått NSUs statutter, og trekker dermed feil konklusjon innledningsvis i sin artikkel. I artikkelen siteres Skjelbred 22 www.underdusken.no Refsdal med: «Ettersom stillingen jeg ønsket allerede var lovet bort til Eikeland (…)». Det er ikke mulig for verken Landstinget gjennom vedtak, eller noen andre, å love bort stillinger i AU slik Skjelbred Refsdal påstår. Skjelbred Refsdal hadde den samme mulighet som alle andre å stille til valg som AU-medlem. Men siden AU velges som en gruppe, og ikke enkeltvis, kunne både Eikeland og Skjelbred Refsdal bli valgt inn i AU. Etter valget konstituerer AU seg selv. Det vil si at de representantene som er valgt inn i arbeidsutvalget selv må komme til enighet seg imellom om hvem som skal ha de ulike ansvarsområdene. Dermed ville Skjelbred Refsdal ha måttet ta kampen om plassen som internasjonalt ansvarlig innad i AU mot Eikeland. UD vinkler sin artikkel i et angrep fra Skjelbred Refsdal med språkbruk som «avtalt spill», «stillingen jeg ønsket allerede var lovt bort», «brukt som brikke i et spill» og «avtaler på gangen». For NSU virker det som UD mest har ønsket å presentere en valgskandale, men ikke tatt seg tilstrekkelig tid til å kontrollere fakta. Jørn A. Henriksen Leder av Norsk Studentunion Selv om mange er fornøyde med tildelingen ser vi på årets utdeling som en skjev fordeling av ressurser, der Velferdstinget sin kjennskap til studentliv og organisasjoner skulle ligge til grunn for et mer fleksibelt og rettferdig opplegg. Det burde være i alles interesse å holde liv i de eksisterende student- organer. Det kan holde hardt for flere om man ikke får tilført midler. Linjeforeningene Hybrida, Bergstuderendes Forening, H.M. Aarhønen, A.F. Smørekoppen, Emil, Mannhullet, Nabla, Delta, VolvoxAlkymisten og Spanskrøret SiT boikotter israelske varer Vårt formål med boikotten er å sette fokus på en blodig og langvarig konflikt som har engasjert studenter over lengre tid. En virksomhet som en studentsamskipnad bør på lik linje med andre bedrifter kunne delta i den offentlige debatten. For vår del gjelder det særlig saker som engasjerer Trondheims studenter. Engasjementet kom senest til uttrykk gjennom en resolusjon fra Studentersamfundet, hvor et overveldende flertall i Storsalen stemte for en boikott, og samtidig oppfordret SiT til å gjøre det samme. Å ikke ta standpunkt i en konflikt som engasjerer våre forbrukere, ville etter vår mening ha sendt feil signal til studentene i Trondheim. Når det gjelder konflikten IsraelPalestina, hersker det liten tvil om at Israel er den overlegne part i forhold til militære og økonomiske ressurser. Det er derfor naturlig at første skritt for en fredelig løsning kommer fra dem. Dette fritar selvfølgelig ikke palestinerne fra ansvar. Den siste store boikotten i norsk og internasjonalt samfunnsliv var boikotten av Sør-Afrika og det styrende apartheidregimet. Kort sagt bidro dette sterke internasjonale presset og oppmerksomheten rundt saken til at apartheidregimet falt. Det viser at slike aksjoner kan hjelpe. Det synes underlig for oss at Tone Njølstad Slotsvik, journalist i Under Dusken, velger å kritisere SiT for å høre på studentenes mening. Det var for oss ny politikk som kom på trykk på Under Dusken sine sider. Det er for vår del ikke noe ubehagelig med andres synspunkt i selve konflikten, tvert imot. Dette er en klar nødvendighet for å skape fortsatt diskusjon, noe som er vårt formål med boikotten. Vi ønsker en debatt rundt konflikten, og ikke måten boikotten er vedtatt på. Vi utfordrer herved Under Dusken til å ta standpunkt i denne konflikten, i stedet for å kritisere de som gjør det. Vi vil understreke at vi har stor respekt for andres meninger i denne konflikten, og ser frem til enda mer engasjement rundt denne saken. Åge Halvorsen og Ola Edvin Vie, Leder og nestleder styret i SiT Foto: Christian Nørstebø REPORTASJE Grønt Lor incip lys ex forea øktfaci privatbilisme? bla augiamc nsendion verosto do odmodigni UNDER DUSKEN NR 8, 2005 23 REPORTASJE TRANSPORT Kollektiv tristesse Har: Svevestøv og trafikkproblemer. Mangler: Et miljørettet kollektivtilbud. TEKST: AMUND AUNE NILSEN OG ELLEN SYNNØVE VISETH [email protected] FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN – Trondheim ligger dårlig an. Verre enn Oslo og Bergen. Luftforurensingsproblemene våre er ille, også i europeisk målestokk. Miljødirektør Thorbjørn Bratt i Trondheim Kommune er bekymret. – Det er min daglige fortvilelse at vi ikke kan utføre tiltakene vi ønsker. Problemet er både at vi ikke får nok penger fra statlig hold, og at vi hindres av lovgivninger. Vi står i Elgeseter gate og ser på rushtrafikken. Det er fredag ettermiddag og busser, trailere og ikke minst privatbiler står i stampe. En rask titt på nettsidene til Norsk Institutt for Luftforurensing bekrefter mistanken: Det helseskadelige svevestøvet brer seg atter en gang over byen, og grafene viser at Trondheim er verstingen blant de største norske byene. I tillegg til dieselpartikler, benzen, svevestøv, astma og kreft, springer tankene til de uhyggelige forskningsresultatene NTNU-forsker Bjørn Hilt presenterte forrige måned: Andelen hjerteinfarkt i Trondheim øker på dager med store mengder svevestøv. Bilen er det hyppigst brukte transportmiddelet i Trondheim. 60 prosent av alle reiser foretas på denne måten. Det har vært en betydelig vekst i bilholdet i Trondheim, og prognosene varsler om en fortsatt økning. – Det trafikkskapte miljøproblemet er det største problemet vi har i Trondheim. Vi har ikke et utviklet kollektivnett, og folk flest har ikke forståelse for viktigheten av å reise kollektivt, beklager Bratt. – Flere steder i Europa subsidierer staten 50 prosent av bussbillettene. Det er fornuftig miljøpolitikk. Her får vi ingenting fra staten. Bussbilletten i Trondheim burde koste 10 kroner. Månedskortet er også svindyrt! Lokal- og rikspolitikere har i flere tiår drømt om å flytte brorparten av trafikken ut av Trondheim sentrum. Tidligere i år gikk startskuddet AVLASTENDE VEI. GAMLE BYBRO BARE BEGYNNELSEN: Flertallet i bystyret vil heller stenge bygatene enn å innføre veiprising. 24 www.underdusken.no for byggingen av «Nordre avlastningsveg», et spleiselag mellom stat og kommune som etter planen skal stå ferdig i 2009. Men fremdeles vil store mengder persontrafikk og dieselbusser rulle inn i Trondheims innerste sentrum. Da skulle man tro byens politikere fant andre måter å begrense trafikkstrømmen på, for eksempel med bedre kollektivløsninger og avgifter på bilkjøring. Paradokset for Trondheims del er bomringen. Siden 1991 har den finansiert store veiprosjekt i den såkalte «Trondheimspakken». Men i løpet av året skal bomringen ned. Politikerne som gikk inn for fjerningen er også tydelige på at den ikke skal erstattes av veiprising. Dermed er muligheten til å skaffe penger til utbedring av kollektivtrafikken også kraftig redusert. «ET STEG I GÆLI RETNING». Statens Vegvesen uttalte i forbindelse med behandlingen av ny nasjonal transportplan at bomringen ikke burde bli fjernet, fordi dette ville gå imot Stortingets ønsker. Kollektivkoordinator Steinar Simonsen i Statens Vegvesen kaller fjerningen av bomringen «absolutt et steg i gæli retning». – Vårt forslag gikk inn for vegprising i sentrumsområdet sammen med sterk kollektivsatsing og et solid stamnett utenfor byen. Parkeringsrestriksjoner er også et viktig grep, forklarer Simonsen. Forskningssjef Eirik Skjetne for kollektivtrafikk ved SINTEF teknologi og samfunn er også skeptisk: – Når bomringen fjernes, vil vi se en økning av trafikken inn mot sentrum på mellom 10 og 15 prosent. Forskeren påpeker, i likhet med Thorbjørn Bratt, at Trondheim kommune fra før av ligger på et bunnivå i verden når det gjelder å gi driftstilskudd til kollektivtrafikk. Når bomringen i tillegg forsvinner, mister kommunen omtrent 40 millioner årlig. Dette er penger som tidligere har gått direkte til kollektiv-, sikkerhets- og miljøtiltak. Bergen er byen Trondheim som regel liker å briske seg mot. Der har politikerne nylig vedtatt å videreføre bomringen for en ny femtenårsperiode. Blant annet for å kunne finansiere veiutbygginger og kollektivtilbud. Skjetne tror vei- og kollektivutbygginger vil tape mot andre offentlige investeringer, når bompengeinntektene forsvinner. – Internasjonalt stusser mange over at Trondheim har kuttet ut et eksisterende og fungerende betalingssystem. Det er ikke akkurat noen hallelujastemning i Samferdselsdepartementet heller. BELØNNING FRA STOREBROR. Fjerningen av bomringen har vakt oppmerksomhet i Torild Skogsholms departement. Og har allerede fått konsekvenser for pengestrømmen inn til Trondheim. – Dette er den viktigste årsaken til at Trondheim ikke fikk økte belønningsmidler for kollektivtrafikk i år, opplyser Sverre Molandsveen, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet. Belønningsordningen Molandsveen henviser til, premierer friske kollektivsatsinger, som et tillegg til de kollektivmidlene storbyene selv har. – Våre beregninger viser at miljøforholdene i Trondheim blir betydelig verre når bomringen forsvinner. Og vi har ikke sett at kommunen har satt i gang gode nok tiltak som kan veie opp for bomringen. – Hvilke virkemidler bør Trondheim ta i bruk for å få en større andel av belønningsmidlene? – Det er opp til Trondheim kommune selv, lyder det drillede byråkratsvaret fra Molandsveen. veispørsmålet. Med to unntak: AP sikret i sin tid flertall for fjerning av bomringen, og Venstre går mot resten av den borgerlige fløyen. – Vi mener det er greit med en viss styring av biltrafikken, slik at vi unngår at så mange kjører gjennom byen til de verste tidene på døgnet, sier Monica Rolfsen, samferdselsministerens partifelle i Trondheim. Hun står på plena bak det staselige rådhuset og taler varmt for veiprising. En avgift som skal begrense biltrafikken gjennom byen, ikke primært tjene inn penger. Men penger vil en slik ordning unektelig sope inn. Tanken er at disse skulle være øremerket utbedring av kollektiv-, gang- og INNTEKTSKILDE FJERNES: Ingen andre byer har fjernet et velfungerende bomsystem. I byens rådhus er stemningen typisk nok delt mellom høyre og venstre i bomTRÆGE TRØNDERE. UNDER DUSKEN NR 8, 2005 25 REPORTASJE TRANSPORT REPORTASJE TRANSPORT sykkelløsninger. Men om veiprising er noe helt annet enn bomring, vil velgerne forstå det? – AP har bestemt seg for å ta ned bomringen. Men jeg har tro på at de kommer til fornuft. Vi trenger jo pengene. Ta trikken som eksempel. Med dagens trikkesatsning, på vel 2 millioner kroner i året, vil det ta 45 år før vi får trikk ned til Pirbadet, humrer Rolfsen. – Det er et lite paradoks at det er de høyrestyrte byene Bergen, Oslo og Kristiansand som er mest for veiprising. Jeg tror ikke det vil gå lang tid før vi har en lignende løsning i Trondheim. Rolfsen mener vi må venne oss til at vi ikke kan kjøre bil over alt, hele tida. – Selv om situasjonen forhåpentligvis forbedrer seg på sikt, er vi treige her i Trondheim. Skikkelig treige. En koalisjon av de veiprisvillige, bestående av RV, Venstre, De Grønne og SV, foreslo tidligere i år for bystyret å innføre en gjennomkjøringsavgift for Midtbyen. – Du greier ikke å løse problemer med gjennomkjøring og luftforurensning i Midtbyen uten å innføre en gjennomkjøringsavgift, mener Arne Byrkjeflot fra RV. Han er oppgitt over APs vedtak om å fjerne bomringen, og kaller den standhaftige holdningen nå i ettertid «helt katolsk». – Vi fjerner bomringen av respekt for demokratiet. AP og Høyre lovte dette i 1991, og det må vi holde, parerer APs Rune Olsø. Brudd på valgløfter er altså en kardinalsynd. Frykten for angrep fra høyre flanke ved neste valg har åpenbart påvirket standhaftigheten. AP ønsker imidlertid å stenge for privatbilisme i Midtbyen. De mener de allerede har begynt, med stengningen av Torget og Gamle Bybro. – Men vi vil også stenge Olav Trygvasons gate for privatbiler, og gjøre den til en miljøgate for trikk og fotgjengere. Vi vil tilrettelegge for handel i VALGLØFTER I BOKS. Midtbyen og stenge den helt for gjennomkjøring. Vi foretrekker stenging foran veiprising fordi stenging er likhet for alle; man skal ikke kunne kjøpe seg rett til å forurense. Byens administrasjon og politikere forhandler nå med Team Trafikk om fornying av kontrakten deres. Olsø er optimistisk på kollektivtrafikkens vegne. – Vi krever både lavere takster, mindre utslipp, bedre tilrettelegging for funksjonshemmede, flere busser, flere avganger og signalprioritering. Og trikken? Den skal få gode rammebetingelser. – Vi er veldig for et utvidet trikketilbud. Vi tjene inn en slik sum på denne ruten. Investeringen er langsiktig, ut fra et ønske om å bite seg fast og ekspandere på kollektivmarkedet i Trondheim. – Vi har ikke hatt noen utviklingsmuligheter tidligere. Det får vi nå med Connex. Vi ønsker derfor å teste ut små elbusser, og planlegger et prøveprosjekt med start høsten 2006. Plutselig reiser Solem seg. Han har fått øye på en stabel med nye skinner ved siden av sporet. – Her skal vi rive opp gamle spor, og legge nye. Rekorden fra forrige gang var 60 meter spor på 45 minutter! RADIKALE TRAFIKKLØSNINGER. Får Erlend Solem det slik han vil, skal han snart legge trikkeskinner i forlengelse «Med dagens trikkesatsning, vil det ta 45 av dagens trikkelinje. Den nye linjen skal gå ned Prinsens gate, år før vi får trikk ned til Pirbadet» via Olav Tryggvassons gate og Royal Garden til Pirterminalen. En utvidet versjon av den Monica Rolfsen, bystyrerepresentant (V) såkalte «Midtbysløyfa», som trondheimspolitikerne forlengst har vedtatt, uten å sørge for finansieringen. tenker på å selge trikkestallen til Gråkallbanen, og bruke pengene på et bedre kollektivtilbud. – Vi trenger andre løsninger enn vei i denne byen, men det foreligger ingen planer for avlastning TRIKK, TAKK? Hva «et bedre kollektivtilbud» er, er av Elgeseter gate. NTNU blir kanskje samlet i for Trondheims del noe uklart. Tempe-området, og sykehuset er ferdig i 2012. – Trondheim er og blir en bussby. Men i dag Innen den tid bør vi få en baneløsning, mener er det i stor grad bussene som skaper bilkøer i Solem. Midtbyen. Dieselbusser på lav effekt forurenser Det har ikke gått trikk i Elgeseter gate siden mye. 1984, og det blir neppe aktuelt å starte den opp Det er Erlend Solem, administrerende direktør på nytt. Vi tusler over broen i samme tempo som i AS Gråkallbanen som snakker. Vi befinner oss køen, som nå har korket seg i krysset ved St.Olavs på selskapets eneste eiendom per i dag; trikkelinja hospital. Vi kikker bort mot Klæbuveien, som Solem mellom Midtbyen og Lian i Bymarka. Men Solem mener har trikke-potensiale. Tankene går til fagre har store planer. I ryggen har han den franske politikerløfter, kruser rundt fine miljøvisjoner, men kollektivgiganten Connex, som 10. mai i år sikret seg strander i en tom kommunekasse.UD kontrollen over lille og idealistiske AS Gråkallbanen. Slik har de fått en inngangsport til Trondheims Følg saken om luftforurensning og kollektivtrafikk kollektivmarked. i Trondheim i Studentradions Aktualitetsmagasin Connex har alt skaffet seg en stor porsjon kl. 22.00 onsdag 4. mai og på Student-TV søndag godvilje ved å investere 12 millioner kroner på 8.mai kl. 23.15. Lianbanen. Vel vitende om at det ikke er mulig å FAKTA TRAFIKK I TRONDHEIM En tredjedel av alle veiprosjektene i Trondheim er finansiert av bompenger. 31.desember i år skal bomringen fjernes. Dette ble bestemt i Bystyret 4.november 2004 av en koalisjon bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Veiprising har ikke som mål å finansiere veiprosjekter. En vellykket veiprising skal begrense trafikken, og dermed hente inn så lite penger som mulig. De to siste årene har samferdselsministeren delt ut en ekstra pott med belønningsmidler til de fem største byregionene i Norge. I 2004 fikk Trondheim 10 av totalt 75 millioner i 2004. I 2005 sto summen på stedet hvil, til tross for at den totale belønningspotten hadde økt til 115 millioner. 26 www.underdusken.no FRANSK ÅPNING: Administrerende direktør Erlend Solem i AS Gråkallbanen håper på en oppsving for trikken i Trondheim når franske Connex nå går inn på eiersiden. – Shite! Jeg vil óg være bransjehore! Ute med nytt showbuiz-triks: – Håret mitt imiterer bark Sylvia Lysgård, layout Fighting her way to freedom Alejandra Barahona, Tegner – Få av vennene mine vet at skinnjakken min er fra IKEA Safurudin Mahic, Data – Du har ikkje dårleg tid Stian Svehagen, Journalist – Rødglødende ambivalens i irrganger Silje Grytli Tveten, Layout Steinar Sommerset Glasur gikk amok, igjen! Sian C. O’Hara, Journalist Norges nye luring Pål Vikesland, Sivilarbeider – Ølflasker er skikkelig små Marianne Gjeldnes, Journ. Ingunn K. Forfang, Layout Journalist på vift(e) Ellen S. Viseth, Journalist Bakemester Harepus Hilde Fossanger, Journalist Slik blir sommerens frisbeemoter Elin B. Grotnes, Journalist Navlestrengen kuttet: – Mor svarer ikke lenger Roald Elvegård, Journalist Dampende begjær! Ketsjuptryne ødela fotokarriere Birger Jensen, Fotograf Koste med veggen: Akt sabotert av lim Kristian Endresen, Tegner I claim fame! Markus Ackermann, Layout – Kuk i computeren Maren Fredbo, Layout og Tuva Horne, Annonse – Oss ska faen ikkje ha nokke vin Leif Aksnes, Barsjef Ingvild T. Sæbø, Journalist Møt: I åndenes hus: I dyp gjeld etter at boblen kræsjet Magnus Drabløs, Journalist Nina Bull Eide, Layout Karrierebevisst klatremus Redaksjonen 2005: Våre refuserte forsider Lurt av Nes Bank: Ståle Stiil 4 evah! Eide 1/4 av Edgar. Bullshit sier Styret Erlend Hamnaberg, Data Trangt i skapet? – Neida! Ny personlig rekord: Løftet 230 gigabyte Ingar Saltvik, Data og Ronnie Nessa, Data Håvard Barkhall, Data Bort med bart og ball - ble blind Ragnhild Bråten, Meninger She'll make you an offer you can't refuse Birgitte Berggreen, Gjengsjef Selger tommeltott Merete Sirnes, Journalist Mistet bussen - måtte sitte Andreas Runesson, Journalist Naboen satte fyr på huset: Solgte sjela si: Forholdet surnet ytterligere Reddet av dårlig mobildekning Espen Høe, Fotograf Misfornøyd med trykken: Saksøker CMYK Erlend Paxal, Foto Erik Hersleth, Annonse Graver muggsoppen: Erlendetter Paxal, Fotograf Dobbeltmoralens dobbelthake Nils Chr. Roscher-Nilsen, Foto Æ e i bla æ å Fikk mageknip: Reddet audition Eline Aardal, Journalist Ida M. Haugen, Journalist – Jeg skal skrape den opp før rottene kommer! Amund A. Nilsen, Ansv. Red. Fulgte Vasco Da Gama: Kjørte seg vill! Erich de Vasconcelos, Layout Posen sprakk: Smuglet 18 kilo kokain i nesa Skeiv, blid og på glid Anders Rydningen, Journalist Mann med horer håver inn! Eivind Fiskerud, Økonomi Mathias Fossum, Fotograf Lekeen? Gøril Furu, Journalist Miss Dusk: Fikset verdensfred! Eirin Lade, Fotograf Spiller for det andre laget: – Baller best, deretter hest Eirik Naalsund, John Solli og Ingve Løkken (ansv.), Annonse Sitter på panser - jenter stanser Tre realitydeltagere fra TV3s "Alle gode ting er tre" snakker ut om livet i treet: Daniel Flathagen. Journalist – Det gikk tregt i starten Synger ut mot studentpolitikerne Christian Stendal, Nyhetsred. – Hvit. men ikke særlig stolt Bjørn Romestrand, Journalist Som kamera, som mann: Burger bestilt over Pho(o)ning Arve Rosland, Journalist Blitzen kommer for tidlig Tone Slotsvik, Lene Bertheussen og Kristian Rasmussen, Jour. Audun Reinaas, Fotograf Sloknet på skrivemaskinen: qwerty i trynet! Alternativ til phooning: Mysing Fikk kebabsjokk: Ringte Ibrahim! Ane Teksum, Journalist – Se hvor stor den blir når jeg drar den! Camilla Kilnes, Kulturedaktør Parykk falt av saksøker været Anne-Stine Johnsbråten, Foto – No e det slutt, gå hjæm aill sammen Christian Nørstebø, Fotoansv. Alf T. Bergsli, Reportasjered. Are Håvard Høien, Layoutsjef REPORTASJE PORTRETT LISA CHARLOTTE BAUDOUIN LIE 24 ÅR DIKTER, FORFATTER OG SCENEKUNSTNER Lisa mot verden DEL 1. Der vi møter forfatteren og scenekunstneren Lisa C. Lie, romanheltinnene Vanja og Becca, en hamster og et korps. TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK [email protected] FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Bare så du er advart: Blir du med inn i Lisas fantasiverden risikerer du å møte hamstre som er limt fast i tapetet og jenter som overvintrer inne i en stekeovn. Men du løper ingen risiko for å treffe på hollywoodkonstruerte klisjéhelter. – Jeg vil vise at det finnes alternative virkeligheter, alternative måter å leve livet sitt på, sier dikter, forfatter og scenekunstner Lisa Charlotte Baudouin Lie. Én av disse virkelighetene kommer til syne i den nylig utgitte romanen Armløs slår tilbake. Der møter vi Vanja og Becca, som forsøker å manøvrere i en verden bestående av utstoppede dyr, en død pilot og to frusterte naboer med en hamster som Vanja kidnapper. «Dette er en kjærlighetshistorie. Bruk litt tid på å venne deg til tanken før vi går videre.» Slik innleder Lisa romanen. For dette er først og fremst historien om Vanjas forhold til Becca, som hun «elsker sultefôret vrengt ut inn». – Romanen handler om to jenter som prøver å skape sin helt egen virkelighet. Dette gjør de ved å sove så mye at skillet mellom drøm og virkelighet viskes ut. Den spesielle historien har også en oppbygning som skiller den fra en typisk roman. Blant annet PERSONALIA Lisa Charlotte Baudouin Lie er født og oppvokst i Trondheim. Hun er 24 år gammel. For tiden bor hun i Oslo. Hun har blant annet studert ved Akademi for scenekunst i Fredrikstad og ved Kunstakademiet i Reykjavik. Den litterære debuten kom med diktsamlingen Forbausende få katastrofer i 2000. I år ga hun ut romanen Armløs slår tilbake. Av foretrukne forfattere, har hun tidligere trukket fram navn som Kathy Acker, Neil Gaiman og Barbro Lindgren. Dramatikeren Sarah Kane står også høyt i kurs. Av andre ting,har hun en fascinasjon David Bowie, barbieøyne og selvlysende ting. 30 www.underdusken.no innledes hvert kapittel med en liten antydning om hva som skal skje videre. Språket og strukturen bærer tydelig preg av hvor Lisa har tilbragt en viktig del av livet sitt: På scenen. DEL 2. SOM HANDLER OM SCENEKUNST OG LITT OM EN SLAGS VAMPYR Når vi møter henne, er hun kun på kort visitt i Trondheim. Barndomsbyen. Her ble hun introdusert for teaterutøvelsens gleder allerede i ni-ti års alderen. På videregående gikk hun på dramalinjen på Ringve. Deretter ble det flere sceneskifter. Først Danmark og en privat teaterskole, før hun kom inn på Akademi for scenekunst i Fredrikstad. – Ved Akademiet lærte jeg mye om hvilke muligheter som ligger i scenekunsten. Dessuten ble jeg veldig klar over hva jeg ville og hva jeg interesserte meg for, både med tanke på tematikk og formspråk, forteller hun. Scenekunsten hviler ikke på tross av hennes nyutgitt roman. For tiden jobber Lisa med et soloprosjekt, som etter planen skal bli til en spilleklar teaterforestilling i løpet av 2006. – Jeg skal konstruere kvasivitenskaplige teorier som prøver å knytte sammen ting som egentlig ikke har noe til felles. Disse skal underbygges med en salig blanding av fiksjon og fakta, som for eksempel den eksisterende teorien om at prins Charles egentlig er en øgle fra det ytre rom. Soloprosjektet er ikke det første hun gir seg i kast med på teaterscenen. Tidligere har hun også realisert forestillingene Sons of Liberty 1 og 2 sammen med svenske Stina Kajaso. Den siste av de to ble blant annet satt opp på Avant Garden. – Nå er vi i gang med Sons of Liberty 3. Også i denne forestillingen forsøker vi å vri på ikoner fra populærkulturen, opplyser Lisa entusiastisk. – På hvilken måte da? – I Sons of Liberty 2 tok vi utgangspunkt i kategorien «helter i populærkulturen». Denne gangen jobber vi videre med samme inspirasjonskilde, men tar tak i «den mystiske personen». Slik som den ene karakteren i Plan 9 From Outer Space, han som hele tiden kommer ut av samme busk, og vel egentlig skal framstille en vampyr. Lisa driver også med slampoesi, som er en scenesjanger som blander poesi og sceneopptreden, og som blir vurdert av publikum underveis. – Det er mange spor av slampoesien i rytmen, fragmenteringen og musikaliteten i Armløs slår tilbake. Scenekunsten har også satt sitt preg på hvordan jeg skriver skjønnlitterært. Jeg jobber mye ʻʻ Man må regne med at noen ikke liker eller skjønner det man gjør når man skriver på tvers av sjangergrenser med å veksle mellom et muntlig og litterært språk, forteller hun. DEL 3. DER VI SNAKKER MER OM MUSIKALITET OG DET DUKKER OPP ET KORPS. Lisa har også hentet det melodiøse fra en annen kunstform: Musikken. – Jeg spilte cello i tolv år, men ble aldri særlig flink. Jeg kjedet meg, og måtte ha noe som ga et mer umiddelbart resultat. Men jeg har lært mye av musikken som jeg kan bruke både i teateret og når jeg skriver, for eksempel timingen og følelsen for melodi. I Armløs slår tilbake dukker musikken opp i form av et korps som marsjerer i takt inn i Vanjas liv. Utover det å være musikere, kan den grå korpsmassen tolkes som vanlige, kjedelige mennesker som følger strømmen i retning av et normalt «åtte til fire»-liv. – I boka kritiserer jeg dette, ja. Men jeg respekterer selvfølgelig folk som tar andre valg enn meg. Selv om jeg ikke nødvendigvis forstår det, legger hun diplomatisk til. «Du er ikke en av oss», sier korpsets saksofonist til hovedpersonen Vanja i Armløs slår tilbake. Vi har vendt tilbake til det Lisa er opptatt av: Å UNDER DUSKEN NR 8, 2005 31 REPORTASJE PORTRETT REPORTASJE PORTRETT vise fram alternativene til det å marsjere i takt med alle andre. – Kanskje, men jeg synes det er befriende. Plutselig er det ikke gitt hvordan jeg skal forholde meg til barnet. DEL 4. DELEN DER BLANT ANNET H&M FÅR GJENNOMGÅ Rollefigurene media byr på reflekterer ikke den komplekse virkeligheten, mener Lisa. – Sex og singelliv har fått folk til å hyle når de møtes. Vi trenger å se andre roller og relasjoner enn de som fremstilles gjennom massemedia. Heller ikke i det tradisjonelle teateret finner Lisa de rollefigurene hun leter etter. – Jeg vil i hverfall ikke se Peer Gynt én eneste gang til! Jeg kan ikke relatere meg til noen av figurene i stykket. Ta Solveig, for eksempel. Er det meningen at jeg skal kjenne meg igjen i en rollefigur som er så selvutslettende som henne? Lisa sier at hun ikke liker folk som klager uten å gjøre noe med det de synes er galt. For henne er det å selv skape nye rollemodeller én måte å forandre ting på. De to hovedpersonene i Armløs slår tilbake er kanskje ikke typiske jenter? – Becca og Vanja er først og fremst personer, sier hun kortfattet. – Kunne de liksågodt vært gutter? – Det kan vel godt hende. Det er litt likegyldig. Kjønn er ikke så viktig som det vi hjernevaskes til å tro. Vi gir oss i kast med en liten diskusjon om kjønn og roller. – Vi henvises til kjønnsrollemønstre allerede som barn. Jeg var nettopp på barneavdeling til Hennes & Mauritz, og der var jenteklærne rosa og søte mens gutteklærne var tøffe. Hva er vitsen med det? Lisa mener forskjellsbehandlingen delvis skjer ubevisst. Også for henne. – Så når jeg ser en unge som jeg ikke klarer å si om er gutt eller jente føler jeg det som en befrielse. – Andre ville kanskje opplevd det som frustrerende? 32 www.underdusken.no DEL 5. DER TING GODT KUNNE VÆRT FORANDRET Når en leser Armløs slår tilbake er det lett å få inntrykk av at Lisa er i opposisjon til mye i samfunnet. – Er du opptatt av å rive ned det etablerte? – Ja, men litt etter litt. Å forandre samfunnet er en kontinuerlig prosess som alltid har pågått. Men det burde vært større plass for alt det som faller utenfor. Armløs slår tilbake kan kanskje betraktes som et steg i riktig retning, i så fall. Men det var et steg for sært for Gyldendal. – Jeg sendte romanutkastet til Gyldendal. ʻʻ Kjønn er ikke så viktig som det vi hjernevaskes til å tro Beskjeden jeg fikk tilbake, var at at jeg godt kunne få slippe til - hvis jeg noensinne skulle skrive en vanlig bok. Heldigvis for Lisa var Oktober forlag av en annen oppfatning. De ga ut romanen tidligere i år. Anmeldelsene av romanen spriker, fra slakt i Fædrelandsvennen og P2 til terningkast fem i VG. Førstnevntes anmelder kalte boka «inkjeseiande», og lot seg forvirre av den fragmenterte fortellerstilen: «Det som finst av handling, er hakka opp i mindre bitar.» I følge VG er Armløs slår tilbake en «ganske så genial studie i galskap, kjærlighet og rett ut ubesudlet dødsdrift». – Hva synes du om anmeldelsene du har fått? – Man må regne med at noen ikke liker eller skjønner det man gjør når man skriver på tvers av sjangergrenser. – Kommer du til å skrive mer? – Jeg har lyst, men det blir ikke med det første. Det må roe seg litt rundt Armløs slår tilbake før jeg orker å begynne på noe nytt. DEL 6. SOM FAKTISK HANDLER OM PENGER I mellomtiden er det teaterkunsten som opptar henne. Når vi møter henne har hun en ukes avbrekk fra livet i Oslo. Men det er ikke for feriens skyld hun vender hjem. Anledningen er et prosjekt ved Saupstad barneskole i Trondheim. Scenekunstneren og forfatteren skulle gjerne vært foruten den evinnelige jakten på økonomisk støtte til det hun lever av og brenner for. Hun må hele tiden være på utkikk etter sideprosjekter. – Folk har en slags romantisk forestilling om at kunstnere skal leve på knekkebrød. Jeg var på et kurs i regi av Skuespillerforbundet om hva vi som frilansskuespillere har krav på. Kort sagt har vi ikke rett til noen ting, utbryter hun. I følge Lisa går 97 prosent av statsstøtten til teateret i Norge til de etablerte institusjonene. Problemet for frilansskuespillere er ikke at det ikke finnes støtte, men at støtteordningene er prosjektbaserte. Da blir det vanskelig å få kontinuitet i arbeidet. Det er ikke så lett å forutsi framtiden, men hun innrømmer at hun gjerne vil ha makt og innflytelse på sikt, også fordi det gjerne følger penger med på lasset. – Vi snakker jo om en type arbeid som ikke har det helt inntjeningspotensialet. Men foreløpig har scenekunstneren og forfatteren tro på det hun holder på med. – Jeg har flere ben å stå på. Og det tror jeg lønner seg. UD REPORTASJE KATAKOMBENE En reise til Gløshaugens indre Visste du at det finnes hundre år gamle tunneler under jorda på Gløshaugen? Bli med til stedet der sola aldri skinner. TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN [email protected] FOTO: NILS CHRISIAN ROSCHER-NIELSEN – DET VAR POPULÆRT å gå der når det var dårlig vær, forteller Åge Løkvold. Han er nå driftstekniker, og har 34 www.underdusken.no jobbet på Gløshaugen i 31 år. Vi møter ham og kollega Arne Skjevik i Kjelbygget en solrik dag i april. De skal guide oss gjennom svunne tider i Gløshaugens glemte katakomber. – Men det var mange som gikk seg vill, og da var det lett å bli borte i timevis. Jeg husker spesielt én, jeg tror han het Helge. Han skulle bare gå fra Kjemiblokk 1 til Kjemiblokk 3, en avstand på noen få meter. Men han greide selvsagt å rote seg bort, og gikk og gikk i over en time før han kom opp i et av Sentralbyggene. «Aldri mer», sa han da han dukket opp igjen, temmelig hissig og sliten. – Det er helt umulig å ha retningssans her nede, fortsetter driftsteknikeren. De kilometerlange tunnelene kalles både katakomber og kulverter, avhengig av hvem du spør. Disse rommet i sin tid rør med varmtvann fra Kjelhuset, som varmet opp de andre bygningene på Gløshaugen. Nå ligger det fiberoptikk her, og varmeledningene har siden begynnelsen på nittitallet vært erstattet med moderne fjernvarmerør. – Før, da vi fyrte med kull, var rørene dårlig isolert og det kunne bli opptil 35 grader i tunnelene. Det var mytji vann og mytji varme, og vi kunne gå i bar overkropp midt på vinteren, erindrer Skjevik, før Løkvold legger til: – Et år var det noen som hadde opptak til linje- foreningen der nede. De hang råtten fisk i taket, og så ble ferskingene jagd gjennom tunnelene. For en lukt! Og for en lyd da de løp inn i surfisken! Klask, klask! Hehe! ARBEIDSKARENE FLIRER. Vi prøver å le med, men er litt for spente på hva som venter oss nede i dypet, til at latteren høres naturlig ut. Til slutt reiser kjentmennene seg. De skal lede oss gjennom porten til Gløshaugens underverden. Derfra videre inn i det ukjente. Fotografen har fingeren på avtrekkeren idet vi går inn. Dunkelt. Det er som å komme inn i en ubåt, og det er langt mellom lysene. I bakgrunnen hører vi vifter som suser. «R-r-r-r-r-r.» Det perfekte miljø å spille inn skrekkfilm i. – En lørdag midt på 80-tallet sprang et rør lekk mens jeg var her nede. Det var vel en 18-19 atmosfærers trykk i dem på den tiden, og jeg holdt på å kveles da tunnelene fyltes med damp. Jeg klarte så vidt å krype ut, mimrer Løkvold. Brannvesenet brukte før i tiden gangene til å trene på røykdykking. De er da også klaustrofobiske. Taket er omtrent 1,7 meter høyt, og med utstrakte armer når en begge veggene samtidig. Etter en stund deler tunnelen seg, og det står skrevet noen tegn med kritt på veggen. – Det der ble nok skrevet av en som hadde gått seg vill. Da var det vanlig å merke opp hvor man hadde vært, slik at det var lettere å finne utgangen. Parallellen til Tesevs i Knossos-palasset er slående, men som hjelpemiddel bruker professorer altså kritt i stedet for tråd. Den var skikkelig svær, altså! VI FORLATER GJENGEN og fortsetter vår vandring i mørket. Gangene ble bygd ved at en gravde dype grøfter, murte opp rundt, for til slutt å fylle igjen over hulrommet. En kan tydelig se avtrykk etter forskalingen, hundre år etter at noen bygde en liten del av Norge. Det er tre meter til overflaten og enkelte steder har det trengt inn vann gjennom muren. Tiden gir seg ut for å ha stått stille her nede, men blir avslørt av hvite, hårete saltflekker her og der. Stalagmittene er et par centimeter store. – Før i tiden hendte det at folk spurte vaskedamene om lov til å komme ned en tur og titte litt i tunnelene. Da var det selvsagt om å gjøre og skru av lyset og springe det du var kar om. Du skulle hørt så folk skreik og bar seg, ler Skjevik før Løkvold fortsetter: – Og jeg husker at jeg en gang på 70-tallet hørte noen komme gående mot meg. Jeg skrudde av lyset, og akkurat da de hadde passert meg, satte jeg i et forferdelig stygt brøl. De kaldkauket, og fy flate som de sprang! Etter det var de ikke så høye i hatten lenger, og jeg torde heller aldri å fortelle det til dem. Det er lett å skjønne at folk ble redde. I det overveldende mørket har lyset fra lommelyktene våre lite å stille opp med. En har absolutt ingen kontroll med hva som befinner seg ti meter lenger fram, eller rundt neste sving for den saks skyld. Oksemannen Minotaurus hadde nok trivdes her nede. Heldigvis har vi to staute karer fra driftsseksjonen med oss. De finner ikke på noe tull – denne gangen. NESTEN TO TIMER I DYPET gjør at hverdagen kommer litt brått på, idet vi spretter opp fra det store intet og entrer plenen utenfor Hovedbygget. Med pupillene maksimalt åpne blir øynene spiddet av solstråler, og netthinnen bombarderes med all verdens farger. Atmosfæren endres fra hundre år gammel sval, innestengt luft, til aprils friske vårduft. Vi tar farvel og går hver til vårt. En liten verden er gjenoppdaget. I hælene på fortidens uværsskye professorer har vi fått innblikk i en liten del av Gløshaugens mange mørke irrganger.UD GLØSHAUGEN UNDERVERDEN: Det perfekte miljo å spille inn skrekkfilm i. HER OG DER kommer vi over noen pussigheter. På tvers av gangen, i snublehøyde, går et digert kloakkrør som nok har forårsaket mangt et skrubbsår opp gjennom årene. – Dette er helt sikkert stelt i stand av noen nybegynneringeniører, humrer Skjevik med lette hentydninger. Litt senere kommer det en kraftig luftstrøm rett ut av et hull i veggen. En parykk hadde ikke hatt en sjanse. – Luft presses inn i tunnelen for å holde sirkulasjonen oppe, forklarer han videre. Det er lett å se at folk har vært her før. Et sted ligger en gammel ølflaske, og litt senere finner vi en godt gjemt flaske med noe blankt og kjent i. – Hmmmmm, kan dette være sprit? sier de to, ikke fullt så overraskede driftsteknikerne i kor. – Før i tiden var det jo høvelig å sitte her og ta et par-tre øl i ny og ne. Hehe. Det har nok blitt avholdt mang en fest her, forteller Løkvold, med glimt i øyet. PLUTSELIG KOMMER vi inn i kjelleren til en av Kjemiblokkene. Eller er det Elektrobygget? Uansett er det kaffetid, og praten går muntert blant gutta som sitter der inne og koser seg. Oppmerksomheten dras øyeblikkelig mot journalisten og fotografen som plumper inn i rommet. – Har dere sett alle rottene? Det kryr av dem! Hehe! – Nei, de har vi ikke sett. Er det noen her? – Neida, det er nesten ingen, beroliger Løkvold. – Men jeg så én for lenge siden. Det var en kjemperotte, stor som en katt. Jeg så den gikk etter ei kabelbru, før den forsvant inn i et traforom. Den natta fikk vi blackout i hele bygget, og dagen etter fant vi den grillet. UNDER DUSKEN NR 8, 2005 35 REPORTASJE KATAKOMBENE REPORTASJE UTEPILSTEST VÅREN ER HER: Og med den er Malt og Humle sitt ansvar bevisst. De har drukket utepils - kun for din nytte og glede. Mye god mat i godt øl To fulle menn rider utepilsbølgen igjen. TEKST: MALT OG HUMLE [email protected] FOTO: PHIL LÉ SWEAN Våre venner er nok en gang øltørste. Solen skinner for første gang på et halvt år. – Det er tid for utepils, sier Humle. Smilet er ikke til å ta feil av. Vi har sett det før. – Nå skal solbrillene byttes ut med ølbriller, ler Malt uten helt å vite konsekvensen av det han sier. – Byttes ut, sier du? Tror heller vi sier at solbriller og ølbriller kan gå hånd i hånd, kverulerer Humle i kjent stil. Hummeline og Malt-Lill ville være med og leske seg med det gyldenbrune vannet. Men alle vet jo at man ikke sender kvinnfolk ut for å gjøre en manns jobb. 36 www.underdusken.no FORVENTNINGENE ER til å ta og føle på. De to drankerne vet med største selvfølgelighet at utepilsen vaker i Trondheim by. Litt som snertne russetøser på Marinen i maisolen. – Jeg kjenner jeg gleder meg til utsikten fra Grenaderen allerede, smiler Malt lurt bak brilleglassene, som ikke helt er mørke nok til å skjule kåtskapen i blikket. – Du og jeg begge, compadre. Du og jeg begge. Humle har bestemt at engelsk er ut. Nå er det kombinasjonen av norsk og spansk som står i høysetet. – Men hvem forstår vel spansk i dette landet? undrer Malt. SIMPEL HODEREGNING tilsier at det er ett år siden forrige runde. I fjor, som året før, bestemte våre eksperter seg for at Den Gode Nabo var stedet å gå. Føler de seg bundet av tidligere eskapader? – Vi er ikke forutinntatte, kommenterer Malt tørt. – Nei, men vi går på tur med forventninger om å bli fulle. Av både øl og sol, påpeker Humle, og minnes fjorårets 0,4-liters-fadese på Brukbar, dette årets første sted under lupen. BRUKBAR, MIDTBYEN (0,4 LITER DAHLS: 49,-) Vel til rette i solveggen på Brukbar tar Malt ansvar, og strener rett til baren for å plukke med seg to stykk godsaker i glass. Forfjamset kommer han tilbake – uten øl i hendene. – Den obsternasige dama måtte absolutt ha leg, sier han lett frustrert, mens han henter fram den falske legitimasjonen fra lommeboken. Humle er egentlig litt misunnelig. Det er år og dag siden han gikk for å være ung og sprek. – Det er absolutt koselig her, men glassene er usedvanlig små, halvklager Malt som nå er tilbake med øl. – Og kan det egentlig være nødvendig med de høylytte sirenene som farer forbi? utfyller Humle spørrende, før han lar blikket vandre etter et kvinnfolk, type snerten. Man er da ikke langsint. Det er tross alt snakk om utepils. Og at det aldri slår feil, er de to skjønt enige om. 3 DEN GODE NABO, BAKKLANDET (0,5 LITER DAHLS: 50,-) – Her skal jeg bygge og her skal jeg bo, begynner Humle å nynne tilfreds. – Det er jo sånn at lekteren gynger akkurat passe på fjerde ølen, selv om det nok kan virke ekstra berusende, innrømmer Malt. Malt, historiestudent som han er, synes utsikten rett og slett er historisk estetisk. Halvveis i glasset begynner talefeilene så smått å melde seg. Likevel blir det slått fast at stillaset på naboen til Naboen er temmelig stygt. – Er det virkelig Den Gode Nabos feil at naboen setter opp et stygt stillas? kverulerer Malt. – Og så må for all del betjeningen slutte å løpe på landgangen. Ikke går det fortere, og det gir en ekkel følelse av å være bedugget, nærmest roper han ut, idet han lener seg tilbake for å nyte solen som skinner pent ned på lekteren. Tre kvarter etter at ølen er fortært sitter de der fremdeles. Fortapte i skjønnheten. 5 BLÆST SOLSIDEN (0,5 LITER DAHLS: 49,-) Testens andre stopp byr på en duggfrisk halvliter fra Dahls til en hyggelig pris. Musikken her er både god og lite sjenerende for den gode samtalen. – Livet er alltid fint på Solsiden, filosoferer Malt. – Ja, her er det faktisk sol hele dagen, fortsetter 4 han. Kanskje det er filosof han skal bli. – Hm ... Humle mumler stille og lar blikket vandre langs vannkanten. Brunetten der borte aner ikke at øynene hans er festet på nettopp henne. Han undrer om ikke en flaskepils nede i vannkanten ville vært det beste. – Jeg kunne blitt her, skyter Malt inn. – Ja, hadde det bare ikke vært for disse hersens barnevognene hadde utsikten vært topp, fnyser Humle. 4 Bortgjemt i en bakgård, med gitter, persienner og en total mangel på sol, ligger uteserveringen til Mormors. Et helvete av en plassering, og med en prispolitikk så grusom som kun Kristin Clemet kan være. – Vi snakker om Ringnes her. Det er da for pokker ikke mulig å ta over femtilappen for dette skvipet, raser Humle. – Når jeg flytter fra østlandet og hit til Trondheim forventer jeg å få noe annet enn kattepiss, istemmer Malt buldrende - minst like indignert. Fotografen kikker seg forvirret rundt i den klaustrofobiske bakgården. – Fandens syltelabb! Det er noe alvorlig galt fatt når solen ikke treffer serveringsplassen i hele tatt, til tross for skyfri himmel. Ikke det at de ikke er glade i Mormors, men dette er fæle greier, konstanterer våre tre drankere. 1 KINGS CROSS, NORDRE (0,5 LITER HEINEKEN: 59,-) Den britiske fotballpuben i Nordre et naturlig sted å ta turen for alle som «livet er morsommere for». – Jeg trives, sier Malt blidt. Han lar blikket sveipe over folkelivet på Nordre. Det er mye pent å se på. Våren spirer rundt ølglassene. – Er det bare jeg som irriterer meg over musikken, undrer en lite glad Humle til lydene av en australsk bimbo med sprettrumpe. Fotografen, Phil lè Swine, er også god i gassen nå, og legger ikke fingrene i mellom. – Det må da for helvete finnes bedre radiokanaler i London, lyner han, før også han vender blikket mot snellene i gågaten. Han er ikke så vanskelig å blidgjøre. – Men pilsen er steike dyr, legger han til. 2 CHOCO BOCO, BAKK LANDET (0,5 LITER DAHLS: 38,-) Mellom gamle trehus og brostein på Bakklandet peker Humle på et hyggelig lite krypinn. – Nå hadde det gjort seg med en øl, sier han med vant mine. Også Malt må innrømme at ideen er god. Det er på høy tid å få lesket ganen. – Vi har tross alt gått nesten et kvarter uten å fylle bensin på tanken, stønner han. De setter seg ved det eneste ledige av de fem bordene ute på gaten og bestiller full tank. – En halvliter for 38 kroner gjør seg, smiler Humle, langt på vei tilfredsstilt. – Ja, du kan jo bli bedugget av mindre, mener Malt, og beviser at han allerede på tredje pilsen er god i gassen. Promillen begynner å påvirke samtaleemnene. – Camel kan jeg ikke røyke, kjenner jeg. Det er mer sånn Rio-røyk, sier han, og tar fatt på en lengre utlegging om røyk og andre trivialiteter. MORMORS STUE, MIDTBYEN (0,5 LITER RINGNES: 54,-/29,(ETTER KL 18)) ODIN, MIDTBYEN (0,5 LITER DAHLS: 56,-) – Her var det ikke bare skår i gleden, det var pokker meg skår i glasset også, klager Humle. – Ja, selv ikke ølen kan rette opp dette førsteinntrykket, sukker en samtykkende Malt. Byggeplassen i Nordre der det «liksom» bygges virker svært så sjenerende på dette stedet. God temperatur er ikke nok når man må sitte på plast omgitt av byggestøv. – Får i grunn ikke noe særlig studentfølelse her altså, sier en litt misfornøyd Malt. – Nei, man gjør ikke det. Men utsikten her var da slettes ikke verst, humrer den vårkåte Humle. – Tror rett og slett vi er på feil plass. Damemagneten Vivaldi hadde jo vært betydelig koseligere - bare for å sette prikken under utropstegnet, slår Malt selvsikkert fast, men kaster et bekymret blikk ned i glasset: – Jeg tør ikke engang tenke på hva slags støv som har lagt seg i ølen vår her. 2 GRENADEREN, PRINSENS GATE (0,5 LITER DAHLS: 16,- VED 0 GRADER. + 2,- PER EKSTRA GRAD. MAKSPRIS: 56,- VED 20 GRADER) 4 Den hyggelige prispolitikken gjør at været bestemmer prisen på ølen. Fint sted å gå på kalde vårdager. – Det her er jo faktisk en utepils, vi ser jo himmelen og solen har god plass å skinne ned på, smiler Humle. – Jeg bare ser for meg varme sommerdager med toppløs frisbee nede på Marinen jeg nå, smiler Malt bak en sky av røyk. Betjeningen skal ha ros. Ikke nok med at de spør om det skal være mer å leske seg på. De kommer faktisk med vekslepenger også. – Når man drikker utepils, må man nesten kunne forlange at man blir tilbudt mer, sier Malt i en alvorlig, nærmest politisk tone. Grenaderen skaffer seg med andre ord noen ekstrapoeng her. ÅTTE HALVLITERE er konsumert. Reisen er over. Humle og Malt gir full gass, og rider bølgen videre inn i solnedgangen. Og har de ikke gått og lagt seg, så sitter de nok der fremdeles.UD KARAKTERER 1: Bajs, vrøvl og bare dumt. Verre utepils finnes ikke. 2: Går til nød - men kun om alle andre steder er stengt. 3: Glassene er hele, og utepilsen smaker bra. Helt ok. 4: Ta turen. Nyt dagen - og pilsen. 5: Dette er Ferrarien blant utepils. Skam deg om du ikke utnytter tilbudet. UNDER DUSKEN NR 8, 2005 37 REPORTASJE UTEPILSTEST REPORTASJE TANKESPINN I spalten tankespinn lar vi pennen leke fritt. Jorda rundt er like langt Hva er vitsen med å gå over bekken etter vann for å skyte spurver med kanon? TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN [email protected] ILL.: KRISTIAN ENDRESEN «Go before it's too late» er vår tids mantra, for ifølge Kilroy er det over og ut når vi blir 33. Da erstattes potensen med tøfler og Volvo, og vi dømmes til de evige jaktmarker på IKEA. Det sies at levealderen stiger, men det kommer an på hvordan man ser det. 33 år er ikke langt unna, så vi har det travelt. Derfor backpakker Kilroy-vikingene seg gjennom lavkostnadsland og inn i vill jungel, på jakt etter Autensiteten og Det Uberørte. Våpen: Lonely Planet og en snerten kronekurs. Har man 38 www.underdusken.no jaktlykke skal man etter sigende krones med både Opplevelse, Lærdom og Lykke, og er man riktig heldig finner man seg selv i samme slengen. Men vil vi noen gang kunne si til oss selv, med Amazonas’ snatrende papegøyer i bakgrunnen, «Myself, I presume?» Jeg tror ikke det. Hvordan er det logisk sett mulig å finne seg selv, hvis man drar ut og leter? Er ikke det litt som å spise sin egen mage, eller å løfte seg selv etter håret? La oss sammenligne mulighetene på buss 36, som går i ring rundt Jakobsli, med en reise rundt jorda. Ambisiøst, men legg godviljen til og gi TT en sjanse. Du går på bussen, svir av tjueto spenn, og setter deg ned. Hva ser du? Masse folk. Se litt til. Gamle og unge. Litt til; en hiphoper. Og enda litt til; åpne øynene. Du ser en nittiåring som ser litt trist ut. Er han alene i verden? Du ser en liten jente som lykkelig titter ut av vinduet, for der skinner jo sola. Eller kanskje du ser to bikkjer på sjekker'n i midtgangen. Det er jo tross alt løpetid. Ti minutter senere har vi passert Moholt, og du kan hilse på både afrikanere og pakistanere. Vips, så er du invitert på indisk middag samme kveld. Noe senere prater du med en gammel dame om hvordan hun opplevde tredveårene. Annen verden? Jepp. Eller du kan gjøre som sosiologistudentene på semesteroppgaven: Forsk litt på verden! Hvis det er bare én på bussen når du kommer på, så sett deg ved siden av og lat som ingenting. Garantert absurd. Så hvorfor er det så helvetes viktig å brøle seg på tvers av kontinenter, i tusen kilometer i timen, mens man spiser trasig flymat som uansett skal komme ut som diaré på en praktisk do i India? Eller var det Ulan Bator? Vi har jo lassevis av muligheter her hjemme. Kanskje er en reise ofte en flukt fra noe, heller enn en reise til noe? Er det slik at vi i vår higen etter innholdsrike og komplekse liv, bare oppnår kompliserte liv? Hva med å foreta en indre reise. Lese en bok, eller bare stirre inn i en vegg og tenke. Kanskje man finner seg selv på badet, i speilet? Foto: Anne-Stine Johnsbråten KULTUR En paves død blir medienes brød UNDER DUSKEN NR 8, 2005 39 KULTUR KULTURKOMMENTAR Hvem kan mene? TEKST: IDA MARIE HAUGEN Da venner og erkefiender blant verdens statsledere satt som tente lys langs pavens kiste, innså også nordmenn hvilken unik og betydelig maktfaktor Den katolske kirke er i verdenssammenheng. Nå vil mange mene noe om det de aldri har hatt noen befatning med. Med norske briller virker institusjonens natur ubegripelig og provoserende. Mentaliteten er fremmed, og i det provinsielle undersøkelseslys er dette synonymt med «skummelt». Den katolske kirke er autoritær og udemokratisk og i Norge sier man i ekte konsensus-ånd «fy» til slikt. En holdning som er like automatisk som dogmatisk. Den katolske kirke brakte oss Platon, Aristoteles og kimen til det moderne demokratiet. Fra Bysant la kirken grunnen for det vestlige tankegods. Uten denne kirken ville vi fremdeles bedrevet massevoldtekt iført hjelm med horn på. Som et paradoksalt «takk for alt» dolker sivilisasjonen nå sin mor i ryggen. Kirken er per definisjon «Guds hus», og gjester har ingen selvfølgelig bestemmelsesrett. Som gjest innreder man ikke andres stue og man bør takke for seg dersom man misliker husreglene. Synserne bør ta Den norske kirke i betraktning og tenke seg om. Denne selverklærte «folkekirken» er i beste fall ruiner av en kirke med sin kompromitterende innredning. Forbudet mot abort og skilsmisse er i praksis opphevet, men ekskluderingen av homoseksuelle består. Majoriteten har i demokratiets ånd ordnet det riktig behagelig for seg selv ved å fjerne egne begrensninger, men bevarer dem som er myntet på minoriteten. Flertallet kaller det Guds vilje, men ignorerer begrensningene som hemmer egen livsutfoldelse. Slik er dette ensomme forbudet mot homofilt samliv redusert til et ondskapsfullt uttrykk for menneskenes vilje til å utestenge andre fra fellesskapet. Man tror at religiøse påbudene kommer ovenfra og religioners natur er å være overstyrende. Hvis man ikke lar seg dominere av følelser, er det å være religiøs et bevisst valg. Den kristne lære etterlater ingen tvil; Man kan ikke få i pose og sekk med et komfortabelt liv avrundet med evig liv. Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er de eneste i vår tid som våger å formidle dette klart. Kardinal Ratzinger tok navnet Benedikt som betyr «velsignet», men tradisjonen tro kunne han like gjerne tatt navnet Clement som betyr mild. Hvis Gud virkelig finnes så vil menneskeheten være tjent med en pave som leder kirken i tråd med den guddommelige vilje, og ikke en som oppfyller impulsive julenisseønsker. Forhåpentligvis vil Benedict XVI føre kirken videre i dagens og historiens utgave. Eller stramme grepet ytterligere med henblikk på kirkens rolle som sivilisasjonens ryggrad også de neste tusen år. 40 www.underdusken.no KATOLISISME Misjonerende media Interessen for livets åndelige aspekter tar seg opp igjen etter mediedekningen av pave Johannes Paul IIs død. TEKST: SIAN CONSTANCE O’HARA [email protected] FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN – Vi har registrert en større interesse for kirken og en markant økning i henvendelser av typen «hvordan blir jeg katolikk?» siden februar i år, sier daglig leder Stian Erdal ved informasjonstjenesten i Oslo katolske bispedømme. Mediefokuset økte da pave Johannes Paul II ble kritisk syk. og skjøt fart i kjølvannet av pavens død. Erdal tror ikke dette skyldes tilfeldigheter. – Sammenfallet i tid tyder med stor sannsynlighet på at det er en sammenheng mellom økningen i disse henvendelsene og oppmerksomheten rundt Den katolske kirke i forbindelse med den forrige pavens død og den nye pavens innsettelse. Ennå vet vi ikke hvilke utslag dette eventuelt vil gi, fordi det tar minst ett år med forberedelser for å bli tatt opp i Den katolske kirke, sier Erdal. Pave for en generasjon Også i Trondheim har den økte interessen for åndelig føde vært merkbar. Som i Oslo knytter man dette til den siste tids begivenheter i Roma, effektivt formidlet gjennom fjernsynet til nordlige strøk. FAKTA DEN KATOLSKE KIRKE Den katolske kirke har 1,1 milliarder medlemmer og er verdensomspennende. Norge har i underkant av 50 000 katolikker. Kirken regnes for å være grunnlagt av apostelen Peter, som virket i Roma etter Jesu død. Han het egentlig Symeon og fikk tilnavnet Kipha (gr. Petros, no. Klippe). «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke» er befalingen Peter mottok fra Jesus. Og dette ble senere Kirkens fundament. Paven er Romas biskop og dermed Kirkens overhode. Paven betraktes som apostelen Peters etterkommer og guddommelig kallet til å utføre sine pålagte oppgaver. Katolikkene tilber ikke paven. Pave Johannes Paul II fikk en lang regjeringstid på 26 år og døde 84 år gammel den 2. april 2005. Konklavet består av samtlige kardinaler under 80 år. De trådte sammen en tid etter pavens død og valgte daværende kardinal Joseph Ratzinger til ny pave. Han tok navnet Benedikt XIV. – For det første er det flere, særlig studenter, som kommer til messe på søndagene. I tillegg har jeg også mottatt et økt antall forespørsler angående medlemskap i kirken, sier pater Dominic Thanh Van Nguyen ved St. Olav menighet. I det nyetablerte studentlaget som omfatter katolikkene ved HiST og NTNU sitter tankene rundt pavevalget og dets konsekvenser løst. – Jeg så på CNN ti timer i strekk da jeg hørte at paven var død, sier Nikola Almening og får spontan tilslutning fra en polsk student i stolen ved siden av. Pave Johannes Paul II var selv fra Polen, og fikk status som nasjonalhelt etter at han bidro betydelig til kommunismens fall i Øst-Europa. I tillegg oppnådde han historiens tredje lengste regjeringstid som kirkelig overhode, og en hel generasjon har aldri opplevd andre paver. – Før var jeg nok ikke særlig reflektert over mitt forhold til paven, og først etter den nye pavens innsettelse gikk det opp for meg hva han faktisk betydde. Han vil for meg alltid være paven med stor P og det føles litt rart at han plutselig er erstattet av en ny mann i stolen, medgir Thor Anders Svensson. – Hva synes du om den nye paven? – Jeg hadde vel ikke akkurat håpet at det skulle bli Ratzinger, men jeg tror likevel Den Hellige Ånd sørget for at den riktige ble valgt. Samtidig får nå Pave Benedikt XVI store utfordringer som pave, for det blir jo som å hoppe etter Wirkola, mener han. – For fjernt – Dette var uten tvil en veldig stor begivenhet og en ekte sak for katolikkene, men jeg tror ikke det betyr så mye for lutherske nordmenn. Vi opplever ikke sorg i forhold til pavens død – han var for fjern, sier Otto Krogseth. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Krogseth synes imidlertid at mediebegivenheten er betegnende i seg selv. – Det som er typisk for vår tid er en voldsom apetitt på det religiøse, og det vil fortsette. Det har sammenheng med at folk opplevde at andre politiske ideer sviktet, sier Krogseth. Han viser til delvis oppgitte og forlatte ideologier som ble laget for å forandre verden. Isteden vender man seg innover i seg selv og blir tilbakeskuende i fortiden, mener religionsviteren. – Den nye religiøsiteten er dessuten flyktig, og slik virker den eksotiske katolisismen mer spennende enn den hjemlige protestantismen, mener Krogseth. – Foruten dette er det en side ved vår samtid som konkurrerer eller reagerer på den postmodernistiske dekonstruksjonen av alt. Slik blir interessen for røtter, forankring og identitet en slags reaksjon på nettopp dette. Nå for tiden er vi for eksempel svært internasjonale og kosmopolitiske, samtidig som vi er veldig opptatt av det lokale, poengterer professor Krogseth.UD PAVELIG DEBATT: Arkitektstudent Thor Anders Sv Thanh Van Nguyen. – En mediebegivenhet lik et kongebryllup Journalistikkprofessor Sigurd Allern stiller seg sterkt kritisk til mediedekningen i Roma. Aftenposten parerer. – Det er klart at internasjonale nyhetsbegivenheter som er felles for alle land er av interesse. Men pavens død og innsettelse av en ny pave ble dekket på en ukritisk måte, sier Sigurd Allern. Han er professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo og tidligere redaktør i Klassekampen. Allern mener å finne likhetstrekk mellom nyhetsdekningen av pavens død, kongelige bryllup og sportsarrangement. – Det appellerer til følelsene og ikke til intellektet, sier han og synes at man heller burde ha gransket hvilke krefter som er i aksjon innad i Den katolske kirken. – Mediene ble kanaler som Vatikanet lett kan bruke til å skaffe nye sjeler, sier Allern. – Vi skal ikke bare politisere Aftenposten var en av flere riksaviser som ga Vatikanet stor prioritet på sine nyhetssider. – Grunnene til det er sammensatte. Det er lenge siden det kom en ny pave, og dessuten var Johannes Paul II en mye mer markert pave enn sine forgjengere, sier nyhetsredaktør i Aftenposten, Ola Bernhus. I følge nyhetsredaktøren må også dagens medier forholde seg til en ny medievirkelighet, hvor folk er mye mer informerte enn før. Nettopp dette gjør pavens død til en stor mediebegivenhet, mener han. – Det var en stor interesse for personen Wojtyla og for prosessen rundt pavevalget, samtidig som mange nye lesere ikke kjente til de mange fascinerende prosedyrene i Vatikanet. Paven ble også på mange måter sett på som en helt etter hans mangeårige kamp mot alvorlig sykdom, i tillegg til at han ble utsatt for attentat, sier Bernhus. Han minner om at formidling av informasjon også er en vesentlig del av journalistikken. – De politiske aspektene ved pavekirken, som også er grundig dekket, er likevel bare en del av det som gjorde paveskiftet interessant.UD Mer om religiøst oppsving i Studentradions Aktualitetsmagasin. 4. mai kl. 21-22 FM 104,2 og 107,0 UNDER DUSKEN NR 8, 2005 41 KULTUR KATOLISISME 2xH i huset Det er vår, og tradisjonen tru er det hiphop på Samfundet. Fredag 29. april gjekk 2xH av stabelen. TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS [email protected] FOTO: AUDUN REINAAS OG MATHIAS FOSSUM – I’ve been Thorstein for the last hour, flirar Thirstin Howl III og vil gje solbrillene tilbake til Thorstein Hyl frå Side Brok. – No, you keep them, svarar Hyl og dreg fram eit nytt par frå lomma. Vi har komme inn backstage etter at Side Brok har avslutta festivalen. Fem slitne karar frå Sunnmøre sit på bakrommet. Ettersom dei var siste gruppe ut på scena og klokka i Storsalen nærma seg to, hadde diverre ein stor del av publikum allereie teke kvelden. – Vi frykta eigentleg at det skulle vere heilt tomt, så vi var nøgde vi, fortel Thorstein Hyl. – Kva var høgdepunktet i kveld? – Slick Rick! Den mannen klarar alt, seier Skatebård. For andre året på rad arrangerast det hiphopfestival i Trondheim. Dirty Oppland er første opptreden på den største scena, og dei jobbar hardt for å få liv i ein glissen Storsal. I det dei dreg i gang låta «Stank Ass Ho», spring det flust av miniskjørt og utringingar fram til scena. På Knaus spelar The Rovers for eit publikum på ti personar, og fremst ved scena finn vi jentene frå Røde Sauer. Vi sikrar dokumentasjon av noko så uvanleg som ein kvinneleg rap-duo. Så var det endeleg klart for eit av dei verkelege høgdepunkta for norske hiphop-fans i år. Den anerkjende artisten Thirstin Howl III blir fanga inn av lyskastarane i Storsalen, og dei neste 20 minutta går han rundt på scena med ein mikrofon i kvar hand. Ikkje den beste opptredenen i kveld, men ein av dei mest fascinerande. – Ååå! Sjå, der stend Lille Phillip! To lett berusa jenter har sikta seg inn på festivalen sin yngste artist, og berre må gje han ein klem. Under dei fleste konsertane står dei norske artistane mellom publikum, og var å sjå under opptredenen til Thirstin Howl III og den beste konserten av kvelden, Slick Rick. Raplegenden står på scena med meir bling-bling enn alle dei andre artistane til saman. Old-school hiphop på sitt aller beste med reine beats og morosame liner. Ein flott kveld på Samfundet som berre mangla eit større publikum.UD Se flere bilder på www.underdusken.no. Mer hiphop i Feber på Studentradion. Hver tirsdag kl. 22.00 (FM 104,2 og 107,0) UNDER DUSKEN NR 8, 2005 43 KULTUR HIPHOPFESTIVAL KULTUR MUSIKKVIDEO Stilleben for Span Span sin nye, innovative musikkvideo er laget av studenter ved Norsk Fotofagskole i Trondheim. NYSKAPENDE: Jentene i KariKaristisk er godt fornøyd med debuten som musikkvideoskapere. Fra venstre: Anja Elmine Basma, Nadia Frantsen og Mona Ødegård Iversen. TEKST: STIAN SVEHAGEN [email protected] FOTO: MATHIAS FOSSUM Anja Elmine Basma, Mona Ødegård Iversen og Nadia Frantsen studerer til daglig ved Norsk Fotofagskole. Jentene har startet produksjonsselskapet KariKaristisk, og det største oppdraget hittil utarbeidet de selv. – Vi satt på kafé og begynte å leke med tanken om å lage en musikkvideo kun bestående av stillbilder, forteller Anja Elmine Basma. – Jeg kjenner gutta i Span litt fra før, så jeg ringte dem og fortalte om ideen vår, fortsetter hun. Gutta i Span fattet raskt interesserte, og tok kontakt med plateselskapet. Dermed fikk jentene lage video til sangen «Outside» fra det nye albumet vs. Time. – Vi tente virkelig på ideen. De tidligere videoene våre har kun bestått av opptredener av oss selv, og nå var vi alle ivrige på noe nytt, sier Fritjof Nilsen, gitarist i Span. – Vi visste at jentene var flinke fotografer og at de hadde gode ideer, så vi tenkte at det her kan vi jammen prøve, fortsetter Nilsen. Påske i Plankebyen Bildene til videoen ble tatt hjemme hos bassist Kim Nordbæk i Fredrikstad i påsken. Noen ganger kan musikkvideoinnspilling være et slit, men denne gangen var det god stemning og full dugnadsånd. Her jobbet alle gratis, ifølge Nilsen. De tre fotografene satte stor pris på både været og familien Nordbæk. – Vi var råheldige med været, spesielt med tanke på at vi ikke hadde noen reserveplan. Jeg tror vi hadde 44 www.underdusken.no med oss én paraply. Kims familie fikk alle til å føle seg hjemme, forteller Nadia Frantsen. I løpet av noen dager ble det tatt over fem tusen stillbilder til videoen. – Fritjof har mest erfaring med slik produksjon, og han fortalte at man i en musikkvideo må jobbe etter mottoet «kill your darlings». Derfor har noen av våre favorittbilder falt ut, forteller Mona Ødegård Iversen. Jentene hevder likevel at dette totalt sett hevet det endelige resultatet. – Se den mange ganger Selv om innspillingen hadde gått knirkefritt, kom problemene da redigeringen tok til. – Det har blitt en del nybegynnerfeil, som for eksempel at vi rotet bort den filen vi akkurat hadde redigert, og dermed måtte begynne på nytt igjen. Heldigvis er vi tre, så om en av oss er lei, kan alltids to andre fortsette å arbeide, ler jentene. Videoen er laget på en slik måte at du skal få lyst til å se den mange ganger. – Vi har lagt inn en del skjulte elementer i videoen, så for at seerne skal kunne få med seg alt, kreves det repetisjon, sier de tre jentene engasjert. De legger til at dette er noe de selv faller for i musikkvideoer og filmer. Gutta i Span var nysgjerrige på resultatet, men er nå enige om at det har blitt en knallbra musikkvideo. Jentene føler at det harde arbeidet ga avkastning. – Etter å ha jobbet med videoen nærmest døgnet rundt i tre uker nå, er vi godt fornøyde med resultatet og gleder oss som unger til å se den på tv. Samstemt konluderer jentene med at dette absolutt frister til gjentagelse.UD Solsidens reklame drar tilbake i tid Har Solsidens reklameskapere tatt seg en tur tilbake til 1920tallet? TEKST: PÅL VIKESLAND [email protected] FOTO: AUDUN REINAAS «Annonsør og den som utformer reklame skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann». Slik lyder markedsføringslovens kapittel 1, §1. Kjøpesenteret Solsiden hadde onsdag 13. april en annonse i Byavisa (se innfelt bilde). Kathrine Skretting er professor ved institutt for kunst- og medievitenskap. Hun forstår ikke hvilket budskap man ønsker å formidle. – Jeg har problemer med å se hvordan denne reklamen skal forstås. Dette er så gammeldags at det er umulig å ta den alvorlig. Selv om Skretting ikke lar seg begeistre av livet på Solsiden, ser hun ikke noe ulovlig ved reklamen. – Regelen som omhandler diskriminering av kjønn går mer eksplisitt på nakenhet. I dette tilfellet er det for så vidt en erotisering av beina. Denne formen for estetikk hører filmene fra tjuetallet til, og kan være en indikasjon på at dette er en ironisk reklame. Festlig ironi er det imidlertid ikke. – Et grensetilfelle Anna Charlotte Neumayer er førstekonsulent i Forbrukerombudet. Hun utelukker derimot ikke at reklamen er i strid med markedsføringsloven. – Vi har ikke mottatt noen formelle klager, men hadde vi gjort det måtte vi selvfølgelig ha sett på saken. Hun mener at Solsiden beveger seg i et grenseområde hva ulovlig markedsføring angår. – Det er legitimt å stille spørsmål om hvorvidt denne formen for reklame bryter markedsføringsloven. Kombinasjonen tekst og bilde gjør denne reklamen til et tvilstilfelle. Tar selvkritikk Christoffer Kvarberg fra reklamebyrået CenterTeam, som har utformet reklamen, ser i ettertid at annonsen kan oppfattes som kjønnsdiskriminerende. – Da jeg så annonsen på trykk, streifet det meg at teksten kunne oppfattes i den retning du antyder. Av en eller annen grunn har ingen av oss sett det før den ble sendt. Samtidig mener Kvarberg at hele annonsen er lett og uhøytidlig, og håper man forstår at det er vårmoten teksten spiller på. – Vi mente ikke å spille på sex. Det er det derimot mange som gjør helt bevisst og spekulativt. Dette var rett og slett et arbeidsuhell. Han synes imidlertid det kan være nyttig med en liten reprimande en gang iblant. – Vi er mottagelige for kritikk og innspill. Dette bidrar til vaktsomhet fra vår side i framtiden.UD GAMMELDAGS: Solsiden kjøpesenter har en moderne fasade, men markedsføringsstrategien har gått ut på dato, mener filmprofessor Kathrine Skretting. Den omtalte reklamen stod i Byavisa 13. april (Innfelt bilde) – Blir irritert over reklamen Mastergradsstudentene Erlend Hykkerud, Evy Nilsen og Eva Leksen lar seg ikke lokke til Solsiden etter å ha sett kjøpesenterets reklameframstøt. – Jeg blir ikke kjempeprovosert, men merker at jeg blir litt irritert når jeg ser reklamen, sier filmvitenskapsstudent Evy Nilsen. Hun utdyper: – I denne reklamen spiller man på at jenter bare kler seg opp for at gutta skal få noe å se på. Slik er det ikke. Jeg kler meg opp først og fremst for meg selv. Heller ikke medstudent på filmvitenskap Eva Leksen eller medievitenskapstudent Erlend Hykkerud er spesielt imponert over reklamen Solsiden velger å profilere seg med. – Den fungerer ganske dårlig, synes jeg. Spesielt med teksten som følger med, sier Leksen. – Jeg tror kanskje ikke folk bryr seg så veldig når de ser denne reklamen. Den spiller vel på ironi, i og med at scenen utspilles på catwalken. Solsiden er også en se-og-bli-sett-plass, så dersom vi skal reagere sterkt på denne reklamen, må vi jo også reagere sterkt på catwalken, mener Hyklerud. Selv om de tre studentene ikke lar seg provosere nevneverdig, er de ikke overrasket over Forbrukerombudets karakteristikk av reklamen som et grensetilfelle i henhold til markedsføringslovens bestemmelser om kjønnsdiskriminerende reklame. – Ja, det forstår jeg godt. Det er en viss grad av objektifisering av kvinnekroppen i denne reklamen, avslutter Evy Nilsen.UD UNDER DUSKEN NR 8, 2005 45 KULTUR REKLAMEKRITIKK KULTUR MIN ANBEFALING PÅL VIKESLAND 25 ÅR AVTROPPENDE SIVILARBEIDER (KAFFEKOKER) I UNDER DUSKEN OG VANLIGVIS FORFATTER AV DENNE SPALTEN PLATEKONTRAKT – Unødvendig med kontrakt MUSIKK – Musikk, ja, hm ... du får ikke skrive tull!? – Neida. – Da anbefaler jeg Seigmens album Total. Det albumet står for meg som en bautastein i norsk rockehistorie. På en ikke-seksuell måte, altså. BOK – Her vil jeg anbefale Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese. Ja, og Robert Wilsons Et lite drap i Lisboa også, forresten. En meget velskrevet og spennende krimroman. FILM – Her er det ingen tvil: Gudfaren-trilogien. Ingen over, ingen ved siden. TV-SERIE – Det kan ikke bli annet enn The Sopranos. En fantastisk serie som rommer masse følelser, humor og spenning. Og på tross av at den tar for seg en virkelighet som er fjern fra vår egen, kjenner vi oss igjen i karakterene. – Så mafiaverdenen er ikke den samme som sivilarbeiderverden? – Vel, på noen måter. På samme måte som at jeg daglig må gå og hente posten på Bunnpris, må også Tonys undersåtter gå og kreve inn penger hver dag. Det er en skitten jobb, «but somebody’s got to do it». TEATER – «Huff, nei dette ble en utfordring», som folk pleier å si. Hm. Vel, SITs oppsetning av A Clockwork Orange kan jeg trygt anbefale. BILLEDKUNST – Salvador Dalí. Jeg liker de litt burleske tilnærmingene han har til vår eksistens her på denne lille kloden. – Burleske? – Ja, han har jo brennende elefanter og sånn..eh. Jeg vil forresten trekke fram Hege Beate Lindemark også. Da blir hun glad. TEGNESERIE – Da går jeg for Rocky. En utmerket serie som tar livet til de unge voksne på kornet. KOMIKER – Valget faller vel på Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Tazte priv er orgasmisk bra. SIVILARBEIDEROPPGAVE I DUSKEN – Helt klart å koke kaffe til reportasjeredaktøren. – Bra svar. Takk for intervjuet, Pål. Setter du på litt kaffe med det samme, kanskje? – Skal jeg gjøre. Men vil du ikke høre begrunnelsen først? – Vel ... Ålreit. Hvorfor det? – Du merker aldri om koppen du får har blitt vasket eller ikke. Av Alf Tore Bergsli SATSER PÅ SCENE: Bandet Third Kind velger å gå veien gjennom liveoppdrag for å få suksess. Fra venstre: Snorre Hovdal, Rune Blåsmo, Eskil Nyhus, Runar Hemmingshytt og Erlend Kvarm. I Trondheim kryr det av lovende, men usignerte band. Men er det nødvendig med et plateselskap i ryggen for å lykkes? TEKST: MARIANNE KONSTANSE GJELDNES [email protected] FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN I følge Trondheim Underground Radio (TUR), er ikke platekontrakt så vesentlig som mange skal ha det til. Anders Lund er ansvarlig for TUR, og han mener band kan få musikken sin publisert og distribuert uansett. – Alt ligger på egen innsats fra bandets side. Band kan være uten kontrakt, spille inn en ep og opprette et eget plateselskap. Da har de jo muligheten til å gi ut plater og oppsøke ditribusjonskanaler selv, konstaterer han. Han er skeptisk til å la større plateselskap få kontrollen. – Store plateselskap tenker penger, og de vil selvsagt ha igjen noe når de investerer. Kresne plateselskap Gunnar Andreas Berg eier plateselskapet Bergland Productions. Han mener enkelte plateselskap tenker for mye på det som selger, framfor å støtte unge og lovende band. – Noen sier at en viss type musikk er for sært til at de tør å satse på det. Det er gull verdt for meg, sier han, og fortsetter: – Om et band ikke har truffet de riktige menneskene, ikke har selvtillit nok til å stå på og i tillegg ikke har et særpreg, så kommer de ikke langt. Det er ingen som kjøper noe som høres ut som andre band. – Trondheim er for lite Et Trondheimsband som står uten platekontrakt, 46 www.underdusken.no men som allikevel gjør det bra, er stoner- og artrockerne i Third Kind. De har selvfinansiert ep-en Madre, og i helga spilte de på Nattrock 05 på kulturhuset ISAK i Trondheim. Vokalist Runar Hemminghytt sier at Trondheim er for lite for et band som har store ambisjoner, og Third Kind satser nå på USA. – Vi er et typisk rockeband, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra europeiske land som Tyskland, England og Sverige. Trondheim er for lite til å romme band som satser høyt. Det er verken nok scener eller store plateselskap her, sier han. Hemminghytt mener det å få spredd musikken er viktigere enn å ha et stort plateselskap i ryggen. – Vi holder på med musikken fordi vi liker det, ikke for å tjene penger. Det er selvfølgelig flott hvis vi blir signert, men vi satser heller på å spille. Man må spille mest mulig live for å få folk til å høre på deg, sier han. – Enklere med særpreg Plateselskap og butikk Aftermath Music er et av stedene i Trondheim som har tatt inn ep-en til Third Kind. Eieren Haavard Holm sier årsaken er at bandet selv kom og spurte om de ville selge den. – Det er nok vanskeligere for et band som Third Kind å få platekontrakt, enn det er for band innen ekstremmetal. Det er større konkurranse innen sjangeren til Third Kind, og markedet der er mer kommersielt. Hvis man har et særpreg er det enklere å bli tatt opp, hevder Holm. Han tror noe av utfordringen ligger i større konkurranse etter økt tilgang til mp3-spillere og nedlastinger på internett. – Det er vanskelig å satse på unge band etter mp3-bølgen. Salget har stupt i løpet av den siste tiden, og mange plateselskap velger den trygge veien gjennom å satse på band som allerede har navn. På den måten får de pengene sine, avslutter han.UD En annerledes eksamensform Nervøs foran eksamen? Prøv å ta eksamen med publikum til stede. Førsteårsstuderende ved drama og teater setter opp eksamensforestillinger. TEKST: ELINE BUVARP AARDAL [email protected] FOTO: ESPEN HØE I motsetning til den mest kjente eksamensformen, der du prøver å lire av deg det du kan av pensum på noen få timer, er dette en praktisk eksamen. Den består av tre deler: Forestilling, rapportoppgave og til slutt en muntlig justeringsdel, der hver enkelt student skal forsvare sitt arbeid. Uten manus – Dette er helt klart noe annet enn å sitte og skrive en oppgave. Ved å lage en hel forestilling selv lærer vi noe under hele prosessen, men det er også veldig krevende. Det er en utfordring å lage et godt produkt sammen med en hel gruppe, sier student Andreas Medbøe Thoresen. Nytt av året er at studentene ikke har noe manus å ta utgangspunkt i. Alle gruppene har fått forskjellige tekster som de skal jobbe ut i fra, noe som vil føre til fire helt forskjellige forestillinger. I FULL GANG: Dramaelevene på Dragvoll jobber intenst med sine forestillinger Den nasjonale studentradiolista er sammensatt av bidrag fra Radio Nova (Studentradioen i Oslo), Studentradioen i Bergen og Studentradion i Trondheim. Forskjellige roller I tillegg til å være skuespillere, har studentene også andre oppgaver som scenografer, regiassistenter, inspisienter og kostymeansvarlige. Dramastudent Frode Eriksen sitter foran datamaskinen. Han skal lage plakat til forestillingen, og er veldig fornøyd med denne måten å jobbe på. – Vi får brukt teorien i praksis. Eksamensformen gjør det hele mer inspirerende, og alle er på skolen til fra ni til fire hver dag. Det er noe helt annet enn å ta et skippertak helt på slutten, noe som neppe er ideelt, tror Eriksen. Forestillingsdelen er åpen for alle, og dramastudentene håper på mye publikum under eksamensvisningene. UD FAKTA EKSAMENSFORESTILLING Fire dramaforestillinger: Denne side opp Barnesikring Ikke i rute Mønsterfamilien Forestillinger på Dragvoll 9. mai: 18.00, 19.00, 20.00 og 21.00. 10. mai: 11.15, 12.15, 13.15, 14.15. 11. mai: 10.15, 11.15, 12.15, 13.15. NYKOMMERE: SCOTT H. BIRHAM – Wiskey Texaneren Scott H. Birams debutplate The Dirty Old One Man Band er rølpete og stygg, til tider faktisk litt ekkel. Men samtidig som jeg rynker på nesa og grøsser litt, legger jeg merke til at det er gode grøss som går nedover ryggen på meg. Dette er et en-manns-band, hvor Scott naturlig nok er sjefen. Han leverer en fengende blanding av gammel blues og country, skitten rock og rå punk i Black Flag-stil. Birham knurrer, snerrer, spytter og snøfter hele plata gjennom, og låta «Wiskey» er intet unntak. I kveld spiller han i San Francisco. Han vil bevege seg sørover utover mai, og til slutt ende opp i sin hjemby, Austin, Texas. Sånn i tilfelle du skulle være i området. - Radio Nova EDAN – I See Colours Lille, bebrillede, hvite Edan Portnoy har siden slutten av nitti-tallet servert oss eksperimentell hip-hop, og med Beauty and the Beat, Edans siste langspiller, har han virkelig truffet bullseye. Edan klarer kunststykket å kombinere beats tatt rett ut av det seine åttitallets hardeste hip-hop, med psykedeliske samples som tar oss ytterligere tjue år tilbake i tid. Beauty and the Beat er plata hvor syretapet og lavalamper møter Adidaskicks og BDP-mixtapes. Og det låter utrolig bra! Sa jeg at Edan selv produserer, kutter og rapper? En såpass eksperimentell amerikansk hiphop-er som Edan får også oppleve å få anerkjennelse i Europa, og bli oversett i sitt hjemland. Vi skal med andre ord nok en gang prise oss lykkelige over å bo på denne siden av Atlanteren. - Studentradion i Trondheim TURBONEGER – High On The Crime Norges udiskutabelt største og mest sagnomsuste rockeband er tilbake med singel nummer to fra det kommende albumet Party Animals. To år er gått siden Scandinavian Leather og atskillig flere siden den spede begynnelse som et parodisk punkband fra grimme Oslo. Proporsjonalt er de også like langt fra undergrunnsstempelet de engang hadde, men hva gjør vel det? Fra punkrocken har de beveget seg til et langt større og komplekst lydbilde, med blåserekke og lydeffekter som sirener og brannalarmer. Det låter stort og flott, og ikke ulikt hva bandet har prestert på de senere album. Gutta er blitt flinkest i klassen, ingen tvil om det. Kommer sirkuset til byen, ta deg turen. - Studentradioen i Bergen LISTA: THULSA DOOM – Tears In The Morning JOE BATAAN – Chick-a-Boom OKKERVIL RIVER – Black SIDE BROK – Side Brooklyn UNGDOMSKULEN – Surf’s Up MF DOOM FEAT. MR FANTASTIK – Rapp Snitch Knishes UNDER DUSKEN NR 8, 2005 47 KULTUR DRAMAEKSAMEN KULTUR INTERVJUET PER OLAV ALVESTAD 25 ÅR NY PROGRAMLEDER I NEWTON LEKEN: Per Olav Alvestad vil bruke lek for å få barn interessert i naturvitenskap. Drømmen om Newton For et år siden sa Per Olav Alvestad at det ville vært kult å være programleder i Newton. Nå har drømmen gått i oppfyllelse. verdensrommet og livet under havoverflaten. – Det er jo så utrolig mye vi ikke vet ennå. Tenk å finne ut om det finnes intelligent liv på andre planeter. Eller at det bare er noen få prosent av dyrelivet som er oppdaget, det synes jeg er kjempespennende, sier Alvestad. Satser på moro og underholdning TEKST: ELINE BUVARP AARDAL [email protected] FOTO: ESPEN HØE – Jeg så jobbutlysningen på NRKs internettsider. Søknadsfristen var dagen etter, og jeg slengte inn en søknad og cv, forteller Alvestad. Han er nå fjerdeårsstudent på maskinlinjen ved NTNU. Viktig oppgave Og tydeligvis ble NRK imponert under jobbintervjuet. Selv om de i utgangspunktet ville ansette en ferdigutdannet programleder, ble Alvestad plukket ut blant hundre søkere, og fikk stillingen som han selv omtaler som drømmejobben. – Jeg har alltid vært interessert i naturvitenskap og er en nysgjerrig person, noe som passer bra som programleder i Newton. Selv om programmet ikke skal være en vervekampanje til realfagslinjer, er det viktig å få unge mennesker interessert i disse temaene, sier Alvestad. Selv interesserer han seg spesielt for 48 www.underdusken.no Årets programleder for Newton, Unni Eikeseth, er veldig populær blant barn. Men Alvestad er ikke redd for å ta over etter henne. – At hun er så populær er bare positivt. Da har folk gode assosiasjoner til programmet. Selv vil han finne sin egen måte å formidle på. Alvestad har vært med i Studenteramfundets Interne Teater (SIT) og han tror at skuespillererfaringen kommer godt med. – Jeg synes det er gøy å leke og tulle, og håper det kommer til å gjøre det morsomt og underholdende å se på Newton. Det er jo bare å peise på, så blir det sikkert bra, tror Alvestad. – Ikke undervurder seerne Han gleder seg til å få oppleve alt det morsomme man får være med på som programleder i Newton. Men samtidig kjenner han sommerfuglene i magen når han tenker på hvordan han vil bli oppfattet. – Hvis jeg oppfører meg som en tulling, blir det jo bare teit. Men jeg kommer ikke til å spille barnslig bare fordi målgruppa er barn fra 7 til 12 år. Det gjennomskuer barna fort, mener Alvestad. På spørsmål om hvor god han er i Trivial Pursuit er han litt vag. – Jeg er god på sportspørsmålene, men burde vel strengt tatt vært bedre på de grønne, de med naturvitenskap. Men der er pappa bedre. Første møte med Alvestad vil skje under Newtons siste sending før sommeren. Og i slutten av august braker det løs med sending hver uke.UD NEWTONSJEKKEN Er den nye programlederen kunnskapsrik og flink til å forklare? Vi tester ferdighetene. Hvorfor er himmelen blå? – Ja, sei da, begynner Alvestad på kav hardangerdialekt. – Når sollyset treffer de stoffene som er der oppe, må det reflektere en blåfarge, for det er jo den vi ser. Hvorfor krøller håret seg hos noen, mens andre har stritt hår? – Fordi de er født med krøllegener. Det er bestemt fra ... nei, jeg vet ikke det heller, jeg. Hvorfor høres brannbiler annerledes ut når de er langt unna enn når de har kjørt forbi? – Det er på grunn av Doppler-effekten. Lyd som kommer mot deg høres annerledes ut enn lyd som går fra deg. Lydbølgene er forskjellige. Den visste jeg i alle fall, svarer han tydelig fornøyd. Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til [email protected]. Iselin Strømsvåg er 23 år og studerer sosialantropologi ved NTNU. På fritiden designer hun smykker. Merkevaren heter Isis Design og består foreløpig av øreanheng, halskjede og armbånd. Materialene som blir brukt er blant annet sølv, glasskrystaller og ferskvannsperler. – Det er to ting som er viktige med smykkene mine. For det første må det ha mitt særpreg over seg. Det skal kunne kjennes igjen. For det andre skal det kunne brukes til mye og ha en funksjonalitet. UNDER DUSKEN NR 8, 2005 49 KULTUR PROSPEKT KULTUR ANMELDELSER LITTERATUR Et Bra Band av Anders Bortne Tiden forlag PLATE STUDENTRADIOALBUMET Troll av Lumsk (Tabu/Tuba Records) Eit bra tidsfordriv Eventyrlig visjon TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS TEKST: STIAN SVEHAGEN Vi møter Jonas i det han returnerar frå eit år i utlendingskap. Frå tidlegare har han eit trøblete forhold til rockemiljøet i Bergen, men kompisane maktar å overtyde han til å byrje i bandet deira The Seculars. Jonas er hovudpersonen i boka, og vi opplever alt gjennom hans auge. Vi blir vitne til korleis The Seculars utviklar seg frå å vere eit garasjeband utan spelejobbar, til frelsarane av norsk rock på ni månader. Dette går såpass snøgt at eg har vanskeleg for å tru på det. Vi følgjer bandet gjennom innspeling av plate og påfølgjande turne. Forfattaren teiknar gode bilete av det norske musikkmiljøet, og det er ikkje vanskeleg å tru på det han skriv. Midt oppi konsertar og sniffing av kokain frå dasslokk, får vi også skildra ei litt sår og klumsete kjærleikshistorie. Jonas har vanskeleg for å forhalde seg til eks-kjærasten Liss, men finn i løpet av romanen fram til kva han vil. Bortne skal ha ros for å ha skapt ei dynamisk historie i sitt første forsøk som forfattar, og dei nærare 400 sidene går fort unna. Du blar deg i alle fall fort over dei tre svært unødvendige sidene med pinleg sexskildring. Språket er jamt godt, men skjemmast av eit litt vel «hipt» ordforråd. Det kan tykkjast som om Bortne prøver litt for hardt å vere like rocka som bandet han skriv om. Boka varer diverre ikkje noko særleg utover det som står mellom permane. Den er lettlest og ganske underholdane, men ikkje spesielt spanande. Retten til å lage film av boka er allereie seld, så kanskje Norsk Film får noko meir ut av plottet. Lumsk sin andre fullengder Troll er ei plate det har vært knyttet store forventninger til etter at bandet gikk hen og vant det nyopprettede Bylarmstipendet tidligere i år. Plata starter med lyden av ei fele fra de norske folketonene. Fela får først følge av et hardt og kontant metalltrøkk, deretter en vokal som er så ven at den er som hentet rett fra eventyrene. Spørsmålet er så, fungerer dette? Til min forbauselse gjør det absolutt det. Det tok meg riktignok noen gjennomlyttinger før det satt som det skulle i øregangene. Og fremdeles sitter ikke alt like godt. Troll kan minne mye om eskapadene til enkelte progrockband på søttitallet, og jeg synes Lumsk er på sitt beste når de toner ned metallaspektet og fokuserer nettopp på det litt lekne progrockelementet. Vokalen til Stine-Mari Langstrand kler dette musikalske bakteppet bedre enn det mer staute metalluttrykket som nok fungerer i større grad i konsertsammenheng enn på plate, i hvert fall for min del. Særlig sangen «Allvis» fungerer godt. Her bæres i sterkere grad progrock-arven fra band som King Crimson videre enn norske folketoner. På denne sangen er også vokalsamspillet mellom Langstrands klare stemme og Andreas Kjerkhol Elvenes' mørkere røst framtredende og vakkert. Denne sangen har, i likhet med andre spor, monologer framført av skuespillere fra Trøndelag Teater. Tekstene er skrevet av forfatteren Birger Sivertsen og kona Kristin. De bygger på eventyr fra regionen, noe som gjør at Troll blir et konseptalbum der sagn og folkemusikk blir blandet inn i et mer moderne lydbilde. Lettlest frå forfattardebut, men diverre ikkje engasjerande nok. Kanskje eit bra band, men ei midt-på-treet-bok. Spennende prosjekt som til dels fungerer svært godt. Likevel ikke helt vellykket. 50 www.underdusken.no Further Adventures of Lord Quas av Quasimoto (Stones Throw Records) Krevande nyting TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS DANSEFORESTILLING Kø Av NTNUI Dans Avant garden 29. april. Dansende køkultur TEKST: INGVILD THOMMESEN SÆBØ FOTO: BIRGER JENSEN Ein av hiphop-verdas snålaste artistar er tilbake med ei flott plate. Quasimoto er alter ego for ein av dei mest produktive aktørane innan amerikansk hiphop, nemleg Madlib. Allmennheita kjenner kanskje Madlib best frå samarbeidet med MF Doom kalla Madvillain, der også karakteren Quasimoto dukka opp. Og likte du den skiva, treng du neppe uroa deg. Denne plata gjeng i samme spor, og imponerar med eit rikt lydbilete fullt av samplingar frå blacksploitationfilmar. På eit av dei betre spora dukkar Madvillain opp som gjest. Ei heil plate med Quasimoto kan høyrast ut som litt mykje, ettersom ein skulle tru han inhalerer helium heile plata igjennom. Men med svært gode beats, samplingar og underfundige rim reddar han dagen. Plata kjem nok ikkje til å vere nokon slager på dansegolvet, men fortener å bli lytta til nøye. For kvar gong du høyrer gjennom albumet dukkar nye ting opp. Og 68 minutt med god flyt gir deg eit heilt univers å oppdage. Lengda på albumet er kan hende det største ankepunktet mot eit ellers utmerka stykke arbeid. Noko klart hit-potensial er ikkje lett å finne mellom dei 27 spora albumet teller. Nærast kjem vel «Raw Adict part 2» og «Privacy». Dette er ikkje ei lett tilgjengeleg plate. Einaste sporet som rykker godt i dansefoten er plassert heilt til slutt på plata. Resten av plata faller eit godt stykke utanfor allfarveg, men av og til er det berre bra. Eg sit igjen med eit inntrykk av at dette er noko av det betre som er utgjeve av hiphop så langt i år, og det er synd at den sannsynlegvis aldri vil nå ut til eit så stort publikum som den burde. Bak forestillingen Kø står det åtte instruktører i jazzdans ved NTNUI. Og de skal vise ulike former for køkultur. Alle karakterene har forskjellige personligheter. Temaet i forestillingen dreier seg om køkultur og hva denne sosiale situasjonen bringer fram av innfall, følelser og reaksjoner i den enkelte. Det irrasjonelle, det egoistiske og det humoristiske dukker raskt opp. Spenningsforholdet mellom personene gir danseforestillingen drivkraft. Hvem er det som til slutt vil komme fremst, og hva er det de venter på? Intelligens, list og rå makt brukes for å nå målet. Det samlende momentet i forestillingen er som sagt køen. Samtidig skapes det sekvenser der publikum får en nærmere presentasjon av de forskjellige karakterene. De ulike personlighetene viser seg i varierte dansestiler. «Den syke» har en helt annet artikulasjon og sensibilitet i sin dans enn «Gangsteren». Intensitet og uttrykk endres dermed kontinuerlig gjennom køen. Nivået på danserne varierer noe, men trekker ikke oppmerksomheten bort fra en gjennomgående lekker koreografi. Det er for eksempel danseuttrykk akkompagnert av Kaizers Orchestra som appellerer til publikum gjennom en god og visuell helhet. Likevel lykkes ikke dansegruppen i alle uttrykkene og innlevelsene. Dette ser en tydelig i «Punkerens» dans. Danserne er for lite ekspressive i forhold til musikkvalget. Av den grunn når dansen aldri den eksplosjon av energi som alltid er tilstedeværende i musikken til Rage Against the Machine. Kanskje ei av årets beste hiphop-skiver så langt, men manglar hit-potensiale. NTNUIs danseensemble viser en tydelig glede og engasjement i dansen og treffer publikum til tross for noen feilskjær. KULTUR ANMELDELSER GEOMETRIMAGI: Per Formo foran det geometriske verket La Battaglia som henger i Trøndelag Senter for Samtidskunst. Melodisk strukturert geometri UTSTILLING Per Formo Trøndelag Senter for Samtidskunst 24. april - 22. mai TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES [email protected] FOTO OG REPROD: MATHIAS FOSSUM Nå i disse eksamenstider kan det være greit å hente inspirasjon fra andre steder enn lesesalen. På Per Formos utstilling kan realfagsstudenter såvel som dataingeniører hente en dose påfyll hva utforming og tankegang angår. Formo har i over tjue år lekt med geometriske former, og denne utstillingen tar for seg matematisk geometri satt i system. Gjennom primær- og jordfarger bruker han lyskontraster for å oppnå optiske utfordringer for synssansene. Kunstverkene er laget ut fra et grunnskjema der kunstneren snur firkanter førtifem grader mot klokka, på bakgrunn av usynlige sirkler. Det er sannsynligvis ikke så komplisert som det høres ut. Det største maleriet er malt rett på veggen, og er rundt tre meter høyt. En av de første tankene som slo meg var at denne utstillingen må være mattelærernes drøm. Geometri strukturert i en slags graf sett fra ulike vinkler - samtidig som det er vakkert og kan brukes til annet enn statistikk. Ikke at det er noe nytt at kunstnere tar i bruk matematiske formler og regler. Formo bruker prinsippene slavisk, men klarer likevel å lage vakre og mangfoldige uttrykk. Alle hans bilder er behagelige å se på, noen mer utfordrende hva optiske illusjoner for øyet angår. Spesielt godt likte jeg bildet «La Battaglia». Det består av to deler, satt opp mot hverandre. Bakgrunnen er brunsvart, hvit og solgul – med lyseblå og orangerøde «nett» som overflate. Jeg klarer ikke å trekke noe annet budskap ut av verkene enn at det utfordrer seeren på helhetstenkning og linjestruktur. Det er brukt former og farger som er behagelige å se på, som gjør at man som betrakter tiltrekkes bildene uten helt å vite hvorfor. En faktor som kan spille inn er deres størrelse. Mange av bildene er store og krever dermed mye plass. Et annet moment kan være bildenes harmoni i all sin tilsynelatende ustruktur. Til tross for at Per Formos bilder har strenge geometriske føringer, er det noe lekent og melodisk over verkene. UNDER DUSKEN NR 8, 2005 51 KULTURTEGN KULTUR LITT PÅ SIDEN I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden. Phoonky fototrend Vårblues Sola skinner, det er vår og jeg bør være glad. Om kun få dager er forhåpentligvis eksamen unnagjort. Ikke alt for langt der framme venter deilige uker med godtfolk, vin og sang. Barbeint i varm sjø med sol som farger himmelen rød. Idyll? Jeg må trekke pusten lenge og dypt. Holde den inne, kjenne på stillheten før jeg slipper lufta ukontrollert ut. Alene. Det har gått mange dager nå. Ettusentrehundre ogførtiåtte døgn for å være nøyaktig. Det utgjør en del timer, men det er faktisk så lenge siden krompen giftet seg og vi to møttes i vår tokt etter en bil. Når sola vekker meg om morgenen er du det første jeg hører. Bak forhenget merkes dus innånding. En jevn rytme av ut- og innpust vitner om vakre drømmer i et plettfritt sinn. Ingen står opp enda. Vi venter litt til begge to, uten å ha avtalt eller snakket sammen. Man må ikke alltid skynde seg. Neste gang vi møtes er du ikke her lenger. Blenderen lager ikke lenger appelsinjuice på vårt kjøkken. Jeg kommer ikke til å finne din parfyme i mitt kjøleskap. Dressjakka di vil være borte, og jeg må få tilbake gjenferdarmbåndet mitt. Bare tulla smykket skal få være begravd hvor det er. Om knappe tre måneder går augustsola ned over Trondheim. Nye studenter dukker opp på stasjonen, i nattens mulm og mørke, for å ta vare på byens ry. Ved morgenengry hører jeg ikke lenger pusten din. Olav Tryggvasson snur hodet og kikker 90 grader i retning øst - etter deg. Steinkongen feller en tåre. Skuer etter prinsessa som målbandt midtdelen av kongeriket. NSB har allerede innkassert nette tohundreogfemti kroner for din billett ut fra staden. Samme strekkode avgir hos meg: Savn etter min beste venninne. Døren låses. Porten lukkes. Nå er det slutt for denne gang. Gi meg hånden før du reiser. Så har jeg noe vakkert å si: Aldri vil jeg glemme det vi delte du og jeg. Alltid vil jeg huske alt du er for meg. Kappen senker seg om dine skuldre. Du snører den tett sammen. Så tett at kappen ikke kan tas av før landskapet endrer seg, og tigre kan skimtes over åskammen. Nye jaktmarker frister og jeg ønsker deg alt hell. Det er snart sommer, det er sol, og jeg skulle ønske at søndag aldri endte. På mandag flytter du. Thelma uten Louise Glem de gamle turistbildene med stive smil foran det skjeve tårn i Pisa. Nå er det phooning som gjelder. TEKST: ARVE ROSLAND [email protected] ILLUSTRASJON: MARKUS ACKERMANN Amerikanske John Darrow er en 43 år gammel programmerer fra California som ved en tilfeldighet egenhendig startet en fototrend. Sommeren 1980 poserte han på et familiebilde hos tante Rachel i en heller spesiell positur, som en stillestående løper. Han fortsatte i samme stil på mange av bildene den sommeren. Uten noen som helst forankring i andre ord kalte han stuntet for et «phoon» - rett og slett fordi det hørtes morsomt ut. Og mer moro har det blitt. Glemt i 19 år I 1999 tok han opp tråden igjen etter å ha funnet inspirasjon i et Bloomingdales-kjøpesenter. Like etterpå startet han nettsiden phoons.com for å vise fritidsaktiviteten til andre. Da fikk han virkelig erfart hvordan internett skaper farsotter. I dag finnes det nesten 1800 bidrag fra 66 land på denne siden. – Folk har blitt med meg på et enkelt uttrykk for glede, frihet, selvtillit og opprør, uttalte Darrow til Dagbladet i februar i år. – De beste phoon-bildene imponerer den som ser på. De frambringer en reaksjon av glede, overraskelse eller latter fra seeren, forklarer han videre. Sommeren 2003 tok interessen virkelig av, og bilder begynte å strømme inn fra bidragsytere verden over. Darrow så seg nødt til å slette mange bilder fra databasen, og nye bidrag gjennomgår nå en streng sensur før de legges ut på nettstedet. – Jeg slettet dem hvis stillingen var ukorrekt, beskjeden eller uten energi. Og hvis folk så uinteresserte ut, eller var tvunget til å posere for en annen phoon-entusiast, uttalte han til Dagbladet. Darrow poengterte at dette var nødvendig for at ikke phooningen skulle vannes ut og blekne. Innsatsen betalte seg, og bildene er i dag mer interessante og holder høyere kvalitet. Masse uphoonet mark Darrow framholder at de beste bildene er de med et diskré phoon i vakre omgivelser. Vårt langstrakte 52 www.underdusken.no land er i så måte et mekka for hardbarkede entusiaster, og fenomenet har da også for lengst ankommet både Norge og spesielt Trondheim. – Jeg kom ved en tilfeldighet over nettstedet i slutten av 2002, forteller studenten og fritidsphooneren Vegard T. Magnussen. Siden den gang har han knipset ved enhver anledning. Han forteller at det ble et fast rituale hver gang noen i vennegjengen hadde med seg et digitalkamera. – Phooning er dessuten et hverdagsfenomen og alkohol er sjelden med i bildet, fortsetter han. Det er strenge krav til hvordan bildene skal se ut, og phooningen skal utføres med sjel og i korrekt positur. Magnussen mener at det er det surrealistiske ved phooningen som gjør det morsomt. – Det er ikke ekstremsport jeg driver med, og jeg får heller ikke noe kick av å phoone, men det er utrolig morsomt når man finner absurde og uvanlige steder å phoone på. Phoonet på webkamera Øverst på merittlista til Magnussen var den gang han og ti kamerater gruppephoonet på webkameraet til Adresseavisen i Nordre gate. – En annen gang fikk vi tak i et stort isoporbrød som vi festet på taket av en bil, og tok masse oppsiktsvekkende bilder over hele byen, ler Magnussen. Han forteller at høydepunktet var å phoone oppå brødet ved siden av en kanon på festningen. Det er vanskelig å finne en klar årsak til at fenomenet har spredd seg over så mange landegrenser på så kort tid, men det er likevel ikke første gangen internett fører til bemerkelsesverdige aktiviteter. – En forklaring kan være at phooning er en enkel ting å utføre, og det blir ganske morsomt i forhold til den lille anstrengelsen man må legge i det, mener Magnussen. Det som derimot er sikkert, er at feriebildene med dette enkle grepet kan få en helt ny dimensjon.UD GOD BALANSE: Har du en god idé og et digitalkamera er phooning en hobby for deg (Alle bilder fra www.phoons.com). UNDER DUSKEN NR 8, 2005 53 KULTUR KULTURTEGN LESERBREV, MENINGER OG SÅNN: Førslipp av lørdagsmøter: 27.8 Kva er eit innskot? 3.9 Kva er eit uttak? 15.10 Prosentregning 29.10 Momsen, ei glede og ei bør 5.11 Eit storsalsvedtak: Me slettar U-landsgjelda 11.11 Kven er Trygve Hegnar? 18.11 Sparegrisen Ivar Aasen spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott Spitposten registrerer... ...at ingen trend er for ubetydelig for arkitektstudentene ved NTNU som nå phooner så ofte de kan. Hvorfor skjønner ingen, men det skal visstnok være schpaa ...at de retningsløse studentene også vurderer å konvertere etter den enorme pressedekningen pavevalget fikk ...at det gjør også vi ...at i serien «utvidede kulturbegrep» slår 90-års-jubilanten Snuske Dusken på stortromma, og smeller ut to sider om paver, kverulerende mediekonger og annet bajs ...at om det er sektkulturer man vil skrive om, kunne man like gjerne kastet bort spalteplassen på studentpolitikere, men ...at nyhetssjefen i nevnte blekke har fått saker som faller i vanlige studenters smak opp i halsen, og at neste nummer av Under Dusken vil inneholde to femsiders reportasjer om landsting og studentunioner, samt en dobbeltside pensjonsordning ...at vi er jo kjent som ydmyke og lite selvhøytidelige, og med dette i tankene vurderer vi å innrømme en liten feil når vi en sjelden gang tråkker i salaten, ca. èn gang hvert nittiende år ...at i den forbindelse er det naturlig å dra inn Universitetsavisa, bedre kjent som NTNU-ansattes krigsarena og administrasjonens livegne journalister som melder at man blir uintelligent av å motta for mange e-poster fordi infomania er bedre enn marihuana. ...at noen har sendt for mange e-poster til Universitetsavisa. Og dette på tross av at nesten ingen vet at den eksisterer. Kanskje noen la marihuana i vedlegget? ...at apropos ugler i mosen og pot i i posten. Den integritetsløse amatørblekka Under Dusken burde fått påpakning for den årlige snikreklamen for Den Gode Nabo. ...at vi likevel tviholdt på restene av vår journalistiske integritet da vi nektet å motta smøring for den 100 meter lange turen fra Samfundet til Gløshaugen i anledning NSUlandsmøte. ...at en utepilstest er en god unnskyldning for en innholdsløs fyll, type flat. ...at tøysevannet forringer den journalistiske kredibilitet og testen vår er like troverdig som TeamTrafikks rutetabeller. ...at vi ønsker dere en god sommer, hvor enn dere skal slite dere gjennom en eller annen totalt uinteressant og irrelevant sommerjobb. ...at vi sees til høsten! Befaling fra himmelriket: – Eg dømmer årets russ til å drive gatelangs luktande av billeg øl og tobakk, seier Gud i ei fersk pressemelding. Vår Herre påbyr også russen å blåse i tåpelege fløyter. – Slik kan potensielle drapsfolk høyre kor bermen befinner seg, forklarar vår mann i det høge. Etter å ha gransket årets russ har Gud blitt meir og meir tilhengar av gammaltestamentiske metodar for å få bukt med pøbelen. – Dommen i dag er basert på eit framlegg St. Peter har kome med. Personleg er eg tilhengar av at russen skal bindast fast til ein staur, for så sakte å bli oppetne av skjelpadder. Grunnen til at St. Peter har fått sitt framlegg gjennom, er at han slo Gud i eit slag whist førre søndag. – Men eg vil opplyse russen om at eg møter Peter til eit nytt slag whist neste helg, seier Gud truende. Djevelen var ikkje tilgjengelig for kommentar, da han var på markedsføringskurs i Trysil. Befalende: Bangaloo Tsoo (hendig plassert oppe til høyre) opererer for guds venstre hånd, nesten-frelseren Helly Hansen, som måtte leve sitt liv plaget av armhulesopp i bot for menneskenes synder. Her utføres en baptisme som fører til kontinuerlige alkoholisismer og skjærende stemmeleier. Rektor velges på pavemåten Etter å ha studert en gammel universitetslov, viser det seg nå at hvis en rektor skal ansettes samme år som en pave slutter å virke, må rektoransettelsen skje på nøyaktig samme måte som pavevalget. – Ansettelsesprosessen slik den var planlagt Utgår dermed, forteller styrerepresentant Bjørn. Styrerepresentant Ragnhild sier; – Dette betyr at prosessen til nå må Slettes... Bø! bryter en annen inn, i et forsøk på å skremme henne. – Jeg håper ikke dere slår billige vitser på navnene til styrerepresentantene, sier rektor Eivind til Spitpost«journalisten». – Det er vi lei av. Men den formaningen kaster vi på Haugen. Presserunden: Røykeforbud knekker nærradioen i Bykle Hund drepte katt og stakk (Bergens Tidende) (Fædrelandsvennen) Ernæring mest fett (Aftenposten) Munter som et hjerteinfarkt (Nettavisen) Vold er ikke vanlig (Haugesunds avis) Våt mann dukka opp på redningsskøyta (Firda) – Bodø har blitt en ond by (Avisa Nordland) Mistet trygd da postmannen sladret Latskap er dødelig (Vårt Land) (Aftenposten) Nordmenn legg ofte ut på tur (Vårt Land) Måtte gjøre det utrivelig etter skoletid Alle sauer blir elektroniske (Sirdølen) (Aftenbladet) «Bjoren» ikkje på fjorden i sommar Bygde bergenser av brukte damebind (Setesdølen) (Begrensetavisen) Flyktet fra politiet i kranbil (Demokraten) Ugudelige dusken Det var med tvilsom glede – nei, tvi vorde – det var med avgrunnsdyp bestyrtelse at jeg stavet meg gjennom den siste utgave av Under Den Brennende Dusk (jmf. barneskoleforlagets ypperlige verk; Lær ABC på 1-23). Jeg må rett og slett spidde et tankekors ned i grunden. Er eders blekke overhodet skikket til noget som helst – med unntak av at tørke bort de siste dangelbærrester av det som en gang var deilige SITkjøttkaker? Dette preker jeg med bakgrund i eders mildt sagt elendige dekning av noget jeg egenhendig tilstedeværet: Paveeleksjonen. Her fantes ingen Dusketerere at se den første uken, alt i mens jeg blant hopen iakttok journalister fra minst tre andre lignende aviser; Studprest, Gudihimlen, Ass og Nærmere Deg Min Guds Journal. Kun på den siste dag, da den hvite røg steg opp, kom det én ruslende bort. Han rablet ned nogen bokstaver, knipset et billede, før han nok en gang forsvunnet var. Blasfemiske [Spitposten måtte her kutte et lengre parti av leserhensyn] hedninger! Det kunne jo tenkes at nogen av oss har ervervet en lang erfaring både fra journalistisk og geistlig arbeide (elevrepresentantvaravara Søndagskolen 1976-77, redaktør Søvnligata 32As avis våren 1984, klubbformann i Kottheim Kapells kirkegårdsblomstervann ingsråd (14.-27. juli 1986) - samt mange andre verv selvsagt). Det kan tenkes, uten at det er relevant her. Men så var det paveeleksjonen da, kjære Unni Busk, min stakkars forvillede datter. Selv om jeg egenhendig var på Petersplassen som pavehattoppasser, ser jeg en rekke gode vinklingsmuligheter som UDBDs penneknekter kunne ha ridd av: 1) Den nyvalgte Paven gjenoppfrisker den deponente a verbo-bøyningen i 1. konjugasjon 2) Paven prøver Popemobilen for første gang. Tut-tut! - Forsiktig i svingen, Benny! 3) Hvit eller kremhvit? Paven velger antrekk for den store dagen. 4) Fem på Petersplassen: Hva synes dere om den nye paven? Har han en litt for homoerotisk trutmunn, kanskje? Er han hipp nok til å preke om Jesus? Noen er muligens uenige i min sak, men de lekker kun sin egen tarmgass, og hører hjemme i kassa på Rimi. Så moralen er: Mer Gud - da er du min dude. Og førsteprisen i trangspisthet går til... SIXPACK PRATEN: ... tre sultne menn, for å ha overlevd en måned med et kosthold i firstprice-produkters tegn. Viva la Sesam! Billig, Billigere og Billigst sitter i sofaen. De krangler om rekkefølgen riktignok, men det som er sikkert er at de i dette øyeblikk har levd kun på firstprice-produkter i 29 dager, 23 timer og ett kvarter. Siklende teller de ned minuttene til klokka blir tolv og måneden er omme. I Sesams time. – Det er to ting som er viktig å huske på når du lever firstpricelivet, begynner Billigere. – Ikke drit deg ut nå, avbrytes han fra høyre flanke. Den første avsløringen kommer på bordet. Utdritingen kan oppsummeres med ordet «fiskekaker». Firstprice fiskekaker. Selvsagt. Ikke å anbefale, i følge ekspertpanelet, som for øvrig må sies å være fint i farta. Alkohol er det eneste som er utelatt fra forbudslista. – Mangelsykdommer? Hva snakker du om? Nei da! First price produserer både kiwi, epler, appelsiner og bananer. Er du bajs eller? Bajs eller ikke. Livet med firstprice Lookalikes: Vant Big Poper ´05 Tapte slaget i Star Wars 06 PÅSMURT: Tollef, Richard og Jon liker å gni førsteklasses bordmargarin utover kroppene sine mens de utfører hellige Botswanske ritualer. har vært litt som andre verdenskrig. Det kostet blod (stikker du kniven inn i kjøttdeigen deres, spruter det ut en blodstråle). Det kostet svette (Billig holdt på å miste dama da de skulle tilbringe en helg med svigers. De var ikke så forståelsesfulle). Og det kostet mest av alt tårer (etter eget utsagn, kunne Billigeres mage dekket Botswanas gassforbruk i årevis. Akselerator: De nevnte fiskekakene). også funnet en mistenkelighet: Selve ordet «ost» nevnes ikke et eneste sted. Varen heter ganske enkelt «revet». Nöt-praten utvikler seg til en lengre diskusjon om hvorvidt Botswaneserne har det bra eller ikke, siden de sender alt kjøttet sitt nordover. Spitpostens internasjonalt ansvarlige får gjennomgå. Spørsmålene om landets juridiske og politiske situasjon hagler over bordet. Spartansk på Botswansk Billig pulings Riktignok tok det dem to uker å finne ut at Firstprice hadde brød og kjøtt, noe som utvidet matreportoaret betraktelig. Før det hadde gründerne levd på fiskepinner. Nå kunne de i tillegg nyte brød med løs skorpe og «Botswana-nöt». – Jeg tror «nöt» betyr okse på svensk. Men det såkalte «kjøttet» besto kun av 17% bindevevsproteiner. Hva faen dét er for noe ekkelt aner vi ikke. Og ikke vil vi vite det heller. På pakken med revet ost, har de Etter en kjapp research viser det seg at Botswaneserne lever skremmende kort, at de har en president som heter Festus, og at myntenheten heter «Pula». Det passer bra. – Jeg har dratt flere damer på firstpricediett, enn uten, innrømmer ham vi i utgangspuktet trodde bare var Billig. – «Hva er det du går på, da», spør jenter meg, når samtalen begynner å gå i stå. Da svarer jeg: «Firstprice!» Det er et magisk ord. Damene svermer som fluer over en gammel firstpricebanan. – Ja, fy faen, samstemmer sidemannen. – All den jokkinga i siderommet! Jeg har fått sjelelige sår! Firstpricekondomer inngår forresten ikke i prosjektet, skyter gutta inn. – Vi sutter ikke så mye på kondomene vi bruker, på tross av lavt proteinnivå. Men om jenter skulle finne på å følge vårt eksempel, burde de nok vurdert å inkludere det også, råder han. En journalist av det terroristiske slaget entrer rommet, med en osende sesamburger i hånda. Tre par øyne blir våte og nesebor vibrerer. – Litt som Clemets balletak på studentmassen, er firstprice i grunn, filosoferes det høylydt i hjørnet. (kvalitetsreformen - spit.anm.) – Det er økonomisk. Men dritt smaker det. Av: Eldorado, X-tra og Haakon returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM Kulturkalender Lett lefling med homoerotikken når Turboneger inntar Storsalen 4. mai. Pøbelrock tre dager til ende på UFFA helga før nasjonaldagen. Tirsdag 3. mai Samfundet: Fra nå av er det eksamenskafe i Edgar. Uten mat og drikke duger studenten ikke og alt det der. Liverpool vs. Chelsea i andre semifinale i Champions League klokka 2045. Go Reds! Cinemateket: X - The Man with the X-Ray Eyes klokka 1630 og Red River klokka 18.30. Onsdag 4. mai Samfundet: PSV vs. Milan i andre semifinale i Champions League klokka 2045. TRBNRG, unnskyld, Turboneger lager et hælvetes læven i Storsalen klokka 2200 Rock City: Turbojugend kjører vorespiel og nachspiel i forbindelse med konserten på Samfundet. Trang Hjelm og Slumber spiller live. Kanskje dukker Hank opp også... Blæst: Konsert med Lars Winnerbäck Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester klokka 1930 Torsdag 5. mai Cherrox: Improforestillingen 2 mot 1 starter klokka 21.00. Samfundet: Afternoon Tea arrangeres av studenter ved Kunstakademiet i Trondheim. Vårsalg, platesnurring og noe leskende attpåtil på Selskapssiden klokka 1900 Cinemateket: Vital klokka 1630 og Nådeløse menn 1830. Fredag 6. mai Samfundet: Konsert med The Soundtrack Of Our Lives i Storsalen klokka 2200. Sake: Konsert med The Droogies Lørdag 7. mai Blæst: Konsert med Hayseed Dixie Kafe Larssen: Metal Night med DJ Illzint og DJ Intoxicated fra klokka 2200 Olavshallen: The Sinatra Way med Yngvar Numme og Kjellerbandet samt gjesteartister klokka 2000 Mandag 9. mai 3B: Det begynner med at Nina og Stine skal over gata for å kjøpe røyk av Elvis, innehaveren på Mix i Brattørgata. På vei tilbake møter de på Ninas eks-kjæreste, noe som fører til en kjeklingssceanse hvor han krever retten til hamsteren Willy, som de hadde kjøpt i fellesskap den gang de var nyforelskede, og som Nina tok med seg etter bruddet. Det hele ender med at han fiker til Nina. Tre dager senere, stående utenfor inngangsdøren sin, finner han et bur med Willy i. Men han er død. Willy er død, drept i sitt tredje år, gjennomborret av en spisset q-tip i hans favoritt farge: Blå. Bare fordi han var elsket av to. Uforståelig. Urettferdig. En uskyldig hamster, myrdet av kjærlighetens biprodukter. Død. Cinemateket: Pat Garrett & Billy the Kid klokka 1630 og The Man Who Shot Liberty Valance klokka 1845 Tirsdag 10. mai Samfundet: Nybygg informerer om planene for fengselstomta, og svarer på spørsmål i Storsalen klokka 2000 Cinemateket: Same procedure as last day Torsdag 12. mai Samfundet: Møte i Velferdstinget i Klubben klokka 1815 Cinemateket: Den gode, den onde og den grusomme klokka 1730 Fredag 13. mai Trondhjem Kunstforening: Riksutstilling med navnet Detox. Blæst: Konsert med King Midas Lørdag 14. mai Cinemateket: Den gode, den onde og den grusomme klokka 1730 UFFA: Pøbelrocken 2005 kjøres i gang. Få med deg Skumdum (Sverige), Sons of Saturn (Frankrike) Slutstation Tjernobyl (Sverige), IOU (Bergen) og Quiritatio (Sortland) Søndag 15. mai UFFA: Mer Pøbelrock. I kveld spiller Frost (Sverige), Total Egon (Sverige), Ambulance (Sverige) og 220 (Oslo) Mandag 16. mai UFFA: Pøbelrocken fortsetter: I kveld kan du få med deg Mormones (Lillehammer), Ingen Utvei (Tønsberg), Victimised (Trondheim), Bin Lads (la’mon) og Støggminator (Trondheim) Tirsdag 17. mai Samfundet: Norge er 100 år. 3x3 hurra i Storsalen klokka 1900. Etterpå er det konsert med The Margarets i Storsalen. Gøril takker for seg og Mari overtar klubba. Nå tar vi ferie! Nytt nummer av Under Dusken kommer ved semesterstart til høsten. Prim av Bodil Revhaug
Similar documents
Den store kjærlighetsutgaven
at mye vil bli anderledes enn slik det
har vært de siste 30 årene.
– Den digitale hverdagen gjør allerede nå at vi jobber nesten når som
helst, og campus må dermed kunne
bli en arbeidsplass der stu...
