introduksjons - program

Comments

Transcription

introduksjons - program
INTRODUKSJONS PROGRAM
FOR NYANSATTE VED
GULLSTØLTUNET SYKEHJEM
BERGEN KOMMUNE
1
Velkommen som medarbeider ved
Gullstøltunet sykehjem
Du skal arbeide på avdeling
Din nærmeste overordnede heter:
Telefon nummer til avdelingen er
Din leder kan nås direkte på
telefonnummer
2
Innholdsfortegnelse
1
Velkommen til Gullstøltunet sykehjem.................................................................................... 5
2
Innledning.............................................................................................................................. 6
3
4
2.1
Generelt............................................................................................................................................6
2.2
Introduksjonsprogam i 2 deler ..........................................................................................................6
2.3
Veiledning og informasjon på vårt intranett .....................................................................................6
Gjensidige forventning ........................................................................................................... 7
3.1
Som medarbeider kan forvent av oss at du får:.................................................................................7
3.2
Arbeidsgivers forventer at du som ansatt: ........................................................................................7
Mål og verdier for Bergen kommune....................................................................................... 8
4.1
5
Overordnet mål for Bergen kommune ..............................................................................................8
Mål og verdier for Gullstøltunet Sykehjem .............................................................................. 8
5.1
Mål for Gullstøltunet ........................................................................................................................8
5.2
Visjon- og verdigrunnlag for Gullstøltunet ........................................................................................8
5.3
Generelt om Gullstøltunet ................................................................................................................9
5.4
Prestetjenesten.................................................................................................................................9
5.5
Legetjenesten: ..................................................................................................................................9
5.6
Institusjonsplasser ..........................................................................................................................10
5.7
Dagtilbud ........................................................................................................................................10
5.7.1
5.7.2
5.8
5.8.1
5.8.2
Dagavdeling....................................................................................................................................................... 10
Aktivitetsavdelingen.......................................................................................................................................... 10
Servicetjenester ..............................................................................................................................11
Fotterapeut ....................................................................................................................................................... 11
Frisør ................................................................................................................................................................. 11
6
Organisasjonskart Gullstøltunet sykehjem - 2010 ...................................................................12
7
Tverrfaglig samarbeid ...........................................................................................................13
7.1
8
Kompetanseutvikling.............................................................................................................14
8.1
Intern opplæringsplan.....................................................................................................................14
8.2
Medarbeidersamtale- kompetanseplan ..........................................................................................14
8.3
Vaktsystem .....................................................................................................................................15
8.3.1
9
10
Fagutvikling.....................................................................................................................................13
Døgnrytme ........................................................................................................................................................ 15
Rettigheter og plikter ............................................................................................................16
9.1
Lovverk ...........................................................................................................................................16
9.2
Prøvetid ..........................................................................................................................................16
9.3
Taushetsplikt ..................................................................................................................................16
9.4
Skader.............................................................................................................................................16
9.5
Fravær / sykdom .............................................................................................................................16
9.6
Telefonbruk ....................................................................................................................................16
Opplæringsprogram til nyansatt............................................................................................17
3
11
10.1
Kontaktperson ................................................................................................................................17
10.2
Introduksjonsheftet ........................................................................................................................17
10.3
Oppfølgingssamtaler.......................................................................................................................17
10.4
Sjekkliste for opplæring ..................................................................................................................18
10.5
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 2 uker ..................................................................................21
10.6
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 8 uker ..................................................................................22
10.7
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 5,5 måneder – oppsummering av prøvetiden ......................23
RUTINER PÅ SYKEHJEMMET...................................................................................................25
11.1
Uniform / påkledning......................................................................................................................25
11.2
Generelt om hygiene.......................................................................................................................25
11.3
Personlige forhold...........................................................................................................................25
11.3.1
11.3.2
11.3.3
12
13
Holdninger til sykehjemspasienter .........................................................................................26
12.1
Gode holdninger – hva vil det si? ....................................................................................................26
12.2
Når du er hos pasienten husk å: .....................................................................................................26
Rutiner og observasjoner av sykehjemspasienter ...................................................................27
13.1
Personlig hygiene............................................................................................................................27
13.2
Munn- og tannstell..........................................................................................................................27
13.3
Ernæring .........................................................................................................................................27
13.4
Bevisstheten ...................................................................................................................................28
13.5
Respirasjon .....................................................................................................................................28
13.6
Pulsen .............................................................................................................................................29
13.7
Huden .............................................................................................................................................29
13.7.1
14
15
Hånd hygiene ............................................................................................................................................... 25
Slik desinfiserer du hendene:....................................................................................................................... 26
Slik vasker du hendene: ............................................................................................................................... 26
Trykksår ....................................................................................................................................................... 30
13.8
Væskeansamling i kroppen / Ødem ................................................................................................30
13.9
Smerter...........................................................................................................................................31
13.10
Treg mage (obstipasjon) .............................................................................................................31
13.11
Ufrivillig avgang av urin og avføring (inkontinens)......................................................................31
13.12
Psykisk tilstand...........................................................................................................................31
13.13
Dødsfall (mors)...........................................................................................................................32
Vanlige sykdomstilstander hos eldre ......................................................................................33
14.1
Hjerneslag (apoplexia cerebri) ........................................................................................................33
14.2
Demens...........................................................................................................................................34
14.3
Hjerte - kar lidelser .........................................................................................................................35
Forord til sjekkliste ................................................................................................................36
15.1
Sjekkliste for pleiepersonell ............................................................................................................36
4
1 Velkommen til Gullstøltunet sykehjem
På vegne av Gullstøltunet sykehjem så har jeg fått den udelte glede å ønske deg velkommen.
Uavhengig av om du har fått en fast ansettelse eller en ansettelse som ”vikar på tilkalling”,
håper jeg at du vil trives her hos oss.
Jeg ønsker at du skal få meningsfylte og utfordrende arbeidsoppgaver som gir deg muligheter
til å utvikle deg i ditt yrke, og også som menneske.
Dette introduksjonsprogrammet skal bidra til at du som nyansatt ved Gullstøltunet skal få
nødvendig informasjon og en plan for opplæringen, slik at du raskere skal kunne mestre
jobben. Den er ment som et hjelpemiddel til å komme inn i rutiner og arbeidsformer på en god
måte, og bidra til at du vet hva som forventes av deg og hvor du kan få nødvendig informasjon
og støtte underveis.
Du vil få en kontaktperson på din primæravdeling som vil ha et spesielt ansvar for å følge deg
opp, sammen med avdelingsleder. Vi ønsker at du holder din leder orientert om hva du synes
fungerer bra og mindre bra.
Husk at det er lov å være ny på et arbeidssted, og ingen forventer at du skal vite alt etter å ha
vært gjennom introduksjonsprogrammet. Jeg mener at uansett rolle eller tittel her i livet så er
det bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.
Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å benytte en liten skrivebok hvor du noterer deg ned
hvordan og når oppgaver utføres. Det er ingen gitt å huske alt.
Igjen vil jeg ønske deg som nyansatt ved Gullstøltunet sykehjem hjertelig velkommen.
Vi ser frem til å ha deg som medarbeider!
Vennlig hilsen
Svein Gunnar Melsnes
Institusjonssleder
5
2 Innledning
2.1
Generelt
Som tidligere nevnt så får du tildelt en kontaktperson, som følger deg opp den første tiden og
som hjelper deg til rette for at du skal komme inn i arbeidet på en smidig måte. Din
kontaktperson har et spesielt ansvar for å følge deg opp sammen med avdelingsleder.
I dette heftet finner du opplysninger om sykehjemmets organisering, rettigheter og plikter,
kvalitetssikring og sjekkliste for nyansatte.
Introduksjonsheftet med sjekklisten er et hjelpemiddel for deg i din prøvetid for å sikre at du
som nyansatt får orientering og opplæring i avdelingens rutiner.
Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få oppfølgingssamtaler hvor
bl.a. sjekklisten for opplæring blir gjennomgått sammen med kontaktperson og avdelingsleder.
Skjema for oppfølgingssamtaler finner under punkt 10.5.
2.2
Introduksjonsprogam i 2 deler
Introduksjonsprogammet består av 2 ulike deler:
1. Introduksjonshefte for nyansatte
2. Opplæringshefte for assistenter.
I noen versjoner av dette introduksjonsprogrammet så er del 2 ”opplæringshefte for assistenter”
fradelt og utformet som et eget hefte. Spør din kontaktperson eller avdelingsleder hvis du
ønsker heftet men ikke har fått det.
2.3
Veiledning og informasjon på vårt intranett
Er du ansatt som assistent så
anbefaler vi Opplæringshefte
for assistenter i pleien”.
Opplæringsheftet har egen
sjekkliste ment som et
hjelpemiddel for deg uten
tidligere helsefaglig
bakgrunn / fagutdannelse.
6
På intern sone ser du et ikon som heter ”Personlig info”. Vi ber deg være vennlig å kontrollere
at den informasjonen som er registrert er korrekt. Hvis noe er feil eller mangler så må du
oppdatere eller fylle inn korrekt informasjon.
Du finner dette ikonet ved å klikke på: ”Start”, ”alle programmer”
3 Gjensidige forventning
3.1
Som medarbeider kan forvent av oss at du får:
Informasjon om dine rettigheter og plikter som arbeidstaker i Bergen kommune.
Informasjon om Bergen kommunes etiske retningslinjer, herunder meldeplikt/varsling.
Opplæring i bruk av Bergen kommune sitt intranett.
Innføring i interne rutiner og prosedyrer ved sykehjemmet.
Opplæring i elektroniske dokumentasjonssystem.
Kunnskapsløft i henhold til intern og ekstern kompetanseplan.
Oppfølgingssamtaler i opplæringsperioden.
Medarbeidersamtaler.
Inkludert i et tverrfaglig arbeidsmiljø.
3.2
Arbeidsgivers forventer at du som ansatt:
Overholder ditt taushetsløfte.
Er lojal og følger Bergen kommunes retningslinjer.
Følger sykehjemmets rutiner og prosedyrer.
Bærer navneskilt med yrkestittel.
Bruker Bergen kommune sin uniform og egne arbeidssko.
Arbeider etter hygieniske prinsipper.
Viser respekt for pasienter, pårørende og kolleger.
Setter pasienten i sentrum.
Lar pasienten selv velge tiltaleform.
Holder deg faglig oppdatert.
Er villig til å forbedre norsk skriftlig og muntlig dersom det er nødvendig.
Deler ny kunnskap med dine kolleger.
Er aktiv i et faglig miljø.
Begrenser privat bruk av telefon og egen mobil.
Følger sykehjemmets retningslinjer vedr. røyking.
Bidrar til et positivt og godt arbeidsmiljø!
7
4 Mål og verdier for Bergen kommune
4.1
Overordnet mål for Bergen kommune
Overordnet mål for organisasjonen Bergen kommune er:
Tilfredshet med kommunens tjenester hos brukere, innbyggere og nærings- og organisasjonsliv.
Effektiv ressursutnyttelse og høy produktivitet.
Være en attraktiv arbeidsgiver.
Arbeidsgiverpolitiske verdier og mål i Bergen kommune
Tre verdielementer står sentralt i arbeidsgiverpolitikken:
Tilretteleggende ledelse
Myndiggjorte medarbeidere
Omgivelsesorientering
Bergen kommune har en målsetning om å:
Være en serviceinnstilt og effektiv organisasjon
Være en attraktiv og utviklende arbeidsplass med trygt og sikkert arbeidsmiljø
Fremme likestilling, mangfold og inkluderende holdninger
5 Mål og verdier for Gullstøltunet Sykehjem
5.1
Mål for Gullstøltunet
Gullstøltunet skal være et godt sted å bo, besøke, og arbeide.
5.2
Visjon- og verdigrunnlag for Gullstøltunet
Den enkelte beboer og pårørende er i sentrum for vår aktivitet. Våre tjenester retter seg i
hovedsak mot beboernes grunnleggende behov, og muligheten til å dekke disse.
Vi tar hensyn til den enkelte beboer som selvstendig individ med sine rettigheter knyttet til
integritet, sikkerhet og kontinuitet i behandling, pleie og omsorg. Den enkelte beboer skal
behandles med verdighet og respekt.
Gullstøltunet legger vekt på at personalet har forskjellig og sammensatt kompetanse for å
kunne løse avdelingens oppgaver i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere.
Kompetansebygging er et viktig ledd i kommunens satsing på eldreomsorgen. Våre ansatte
jobber i tråd med Bergen Kommunes etiske standard, og skal være åpen, pålitelig,
sammfunnsengasjert og kompetent.
Vi ønsker at vårt arbeidsmiljø skal preges av trygghet og respekt.
8
5.3
Generelt om Gullstøltunet
Gullstøltunet er et kommunalt sykehjem som stod ferdig i 1993. Det ligger fint til på Bønes,
ved foten av Løvstakken. Det tar ca 20. minutter med buss fra sentrum; det er god
bussforbindelse.
I umiddelbar nærhet har vi butikk, barnehage, barneskole, og flotte turområder.
Gullstøltunet er en stor
arbeidsplass, med ca. 90
årsverk fordelt på 140
ansatte, og i tillegg en
betydelig andel vikarer.
Her arbeider personer
med ulik utdannings- og
yrkesbakgrunn, og
forskjellig etnisk
tilhørighet, som
sammen skal dekke alle
de funksjoner og
arbeidsoppgaver som
finnes i et stort
sykehjem.
Gullstøltunet har eget
vaskeri til vask av
beboernes private tøy.
Ellers har vi
vaktmestertjeneste,
aktivitetsavdeling, og beboerne har tilbud om frisør og fotpleier.
5.4
Prestetjenesten
Sykehjemspresten er kommunalt ansatt i en 30 % stilling. Det vil si presten er på sykehjemmet
minst en dag i uken; men er alltid tilgjengelig i løpet av uken for spørsmål gjennom telefon.
Presten har sitt kontor på Løvåsen sykehjem i Fyllingsdalen.
Sykehjemspresten heter Arthur Pilskog.
Generelt gis det tilbud om samtale, forbønn og nattverd for den som måtte ønske det.
Det blir arrangert tre gudstjenester hvert semester i kantinen på sykehjemmet.
5.5
Legetjenesten:
Vi har 3 leger knyttet til sykehjemmet, som kommer til Gullstøltunet på ulike dager.
2. etasje har sin legedag på mandager, 3. etasje har sin legedag på fredager og 4. etasje har sin
legedag på onsdager.
Legene har hovedsakelig sitt arbeide ved et ordinært legesenter og kommer til Gullstøltunet
sykehjem som del av sine ”kommunale oppgaver”
9
5.6
Institusjonsplasser
Gullstøltunet har 90 beboere fordelt på 3 etasjer og 5 avdelinger.
4. etasje
4A, 4B og 4C
3. etasje
3A, 3B og 3C
2. etasje
Avdelingen benevnes i dagligtale som Solbuen.
Avdelingen har 3 x 10 beboere (30)
Avdelingsleder er Anita Bøe, telefon 55 92 98 40
Avdelingen benevnes i dagligtale som Rosenlund.
Avdelingen har 3 x 10 beboere (30)
Avdelingsleder er Siri Helle , telefon 55 92 98 30
Parasollen (4A)
Palmehagen (4B)
10 beboere
10 beboere
Avdelingsleder er:
Avdelingsleder er:
Reidun Fauske
Marit Østensen
Telefon 55 92 98 22
Telefon 55 92 98 26
Promenaden (4C)
10 beboere
Avdelingsleder er:
Ingunn Omdahl.
Telefon 55 92 98 20
Gordana Sandved
fra 2.8.2010
De små avdelingene i 2. etasje er dement avdelinger, og beboerne der har demens som
hoveddiagnose.
I 3. og 4. etasje er det vanlige sykehjemsavdelinger. En stor andel av beboerne i 3. og 4. er også
demente men de har andre hoveddiagnoser.
5.7
5.7.1
Dagtilbud
Dagavdeling
Dagsentret tar i mot ca 20 brukere alle hverdager, hele uken.
Hjemmeboende hentes og bringes i to kjøringer hver vei, da minibussen tar 10 personer.
Alle blir hentet i sitt eget hjem og har som oftest fra 1 – 3 dager/uke.
Brukeren trenger vedtak fra forvaltningstjenesten før de kan få plass på dagavdelingen.
Frokost blir servert når brukeren ankommer, mens middagen spiser alle i fellesskap. Ved
måltidene bruker vi god tid, da mange synes det smaker bedre å sitte sammen med andre.
Annenhver uke legges det opp til å en ekstra biltur, noe som er meget populært når det er fint
vær. Ellers spilles det bingo, diskuterer avisen, trim. m.m
5.7.2
Aktivitetsavdelingen
Aktivitetsavdelingen er åpen alle dager unntatt onsdag.
10
5.8
5.8.1
Servicetjenester
Fotterapeut
Alle har mulighet å få stelt føttene under oppholdet, hver sjette uke blir brukeren kalt inn og
betaler da en pris som er fastsatt av kommunen.
5.8.2
Frisør
Frisøren er tilstede to ganger i uken, brukeren betaler også her en pris fastsatt av kommunen.
11
6 Organisasjonskart Gullstøltunet sykehjem - 2010
Institusjonssleder
Svein Gunnar Melsnes
Merkantile tjenester
Fagutviklingssykepleier
Anita Jorn
Roald Hjartåker (øk.konsulent)
Akt.avd
(Alette)
Dagsenter
Anne Karin Bygnes-Burt
Promenaden (10)
Gordana Sandved
Vaskeri
(Signe)
Palmehagen (10)
Marit Østensen
Inger Stigen
Anne Kuven
Parasollen (10)
Reidun Fauske
Rosenlund (30)
Siri Helle
Solbuen (30)
Anita Bøe
Natt
Sykehjemslege 4.etg.:
Sykehjemslege 3.etg.:
Sykehjemslege 2.etg.
Prest:
Lars Worren
(koordinerende sykehjemslege)
Olga Andresen(Vikar for Torgeir Skavøy)
Lene Kroken (ansvarlig lege i akutt team)
Arthur Pilskog
28.9.2010
12
7 Tverrfaglig samarbeid
Å arbeide tverrfaglig vil si at de forskjellige yrkesgruppene på sykehjemmet arbeider sammen for å oppnå et
felles mål. Alle har et ansvar for resultatet og må være villig til å bidra til at de andre får gjort sin del av
arbeidet så godt som mulig. Vi er innbyrdes avhengig av hverandre for å nå målene våre.
7.1
Fagutvikling
Fagutvikling er en kontinuerlig prosess som skal bidra til å øke kvaliteten på de tjenestene vi tilbyr
beboerne.
Kunnskapsbasert praksis er den prosessen som oftest benyttes som modell for fagutvikling i helsesektoren.
Dette er en kritisk prosess som går ut på at en ser på forskningsresultater i lys av erfaringsbasert kunnskap
og brukermedvirkning. Vi har rammer vi må jobbe innenfor, og den etiske refleksjon setter også grenser for
vår yrkesutøvelse.
13
8 Kompetanseutvikling
8.1
Intern opplæringsplan
TEMA
HVEM
Informasjon om
Nyansatte
sykehjemmets rutiner
Brannvern
opplæring
Internkontroll
beboer
Internkontroll
mat
Profil
GBD
Forflytningsteknikk/ bruk
av heis
Medikamenthåndtering
Beboerøkonomi
ANSVAR
Institusjonsleder/
Avdelingsleder./
fadder
Institusjonsleder
TID
Ved oppstart/
2 mnd.
Alle
Juni/desember
fortløpende
Fagutviklingssykepleier 4 g i året
Alle
Matkontakter
Fortløpende
Pleiepersonalet
Sykepleierog
hj.pl./helsefagarb.
Pleiepersonalet
Sykepleierog hj.pl.
Fag.utv.spl.
Fag.utv.spl.
Superbruker
Forflyningsveiledere
Fortløpende
2 g i året
Fortløpende
Hj.pl./
oms.arb.
Avd. spl.
Avd. spl.
Fortløpende etter
bestått examen
Ved behov
Alle
Hygiene
Alle
Forebygging /
Stell av sår
Prosedyrer v/
dødsfall
Ernæring
Pleiepersonalet
Alle
Tannpleie/
munnhygiene
RIK /SIK
Bruk av intranett/
fellesområdet
Pleie-personalet
8.2
Pleie-personalet
Hj.pl./ oms.
Alle
Pers. og øko.
konsulent
Hygiene
kontakter
De som har
hatt kurs
Avd. spl.
Avd. spl./
Fagutviklingssykepleier
Tannpleier/
Fagutviklingssykepleier
Avd. spl.
Fagutviklingssykepleier
2 g i året/
ved behov
Fortløpende
2 g i året
2 g i året
2 g i året
Årlig
Årlig
Fortløpende
2 g i året
Medarbeidersamtale- kompetanseplan
Den enkelte leder har ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtale med sine ansatte en gang i året. Tema er
den enkeltes arbeidssituasjon, mestring av arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, og kompetanse og utvikling.
Avdelingsleder skal kartlegge den ansattes ønske om eventuelt videreutdanning eller kompetanseheving.
14
8.3
Vaktsystem
Pleiepersonalet går i to-delt turnus, med dag- og kveldsvakter, og arbeid hver 3. helg.
Nattevaktene har egen turnus, med arbeid hver 4.helg.
8.3.1
Døgnrytme
Beboerne skal i størst mulig grad få velge tidspunkt for når de ønsker å stå opp og legge seg. Måltidene
avvikles innen følgende tidspunkt
FROKOST
MIDDAG
KAFFE
KVELDSMAT
kl. 08.00 – 10.00 ca
kl. 13.00 – 14.00
kl. 16.00 ca
kl. 18.30 – 19.30
I tillegg serveres det frukt og drikke mellom frokost og middag.
15
9 Rettigheter og plikter
9.1
Lovverk
Helsepersonell loven gjelder for alt personell som arbeider i institusjonen. Denne loven regulerer også dere
som ikke har en fagutdanning. Loven spesifisert at dere selv har ansvar for at dere ikke går ut over deres
kompetansenivå (Jfr Lov om helsepersonell 1999 nr 64, sist oppdatert 2002). Loven innebærer at en utfører
arbeidet på en etisk forsvarlig måte og at arbeidet blir holdt innen det eksisterende lovverk. Helsepersonell
loven sier blant annet at en ikke kan nyte alkohol mindre enn åtte timer før arbeidsvaktens begynnelse.
Er du usikker på hva loven utover dette vil si for deg i praksis, skal du henvende deg til ansvarshavende i
avdelingen.
9.2
Prøvetid
I faste og midlertidige stillinger og ved åremålsansettelser, ansettes arbeidstakeren med en prøvetid på 6
måneder og med en gjensidig oppsigelse 14 dager i prøvetiden. Ved vikariat, åremål og midlertidig
ansettelser er den gjensidige oppsigelse 14 dager for inntil 2 måneders arbeid og 1 måneds oppsigelse for
arbeid ved lengre varighet. Arbeidsforholdet opphører uten oppsigelse ved tidsrommets utløp eller når det
bestemte arbeidet er avsluttet. Vi henviser til Bergen kommunes Arbeids- og personalreglement, samt
Bergen kommunes etiske retningslinjer.
9.3
Taushetsplikt
Alle som arbeider innen helsetjenesten er pålagt taushetsplikt. ”Alle arbeidstakere plikter til å underskrive
taushetserklæring” (jfr. Forvaltningsloven §13). Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidstaker har sluttet
i tjenesten.
9.4
Skader
Hvis en blir skadet når en er på jobb, skal en fylle ut skademeldingsskjema. Dette skjemaet finner en i
avdelingen. Utfylt skjema leveres nærmeste leder. Hvis skaden skulle tilsi det, skal en oppsøke lege for
registrering. Dette bør en gjøre samme dag, for å få det registrert som en eventuell yrkesskade.
9.5
Fravær / sykdom
Hvis du blir syk skal du ringe til avdelingen og gi beskjed om at du ikke kommer på jobb. Den som tar imot
samtalen skal fylle ut et egenmeldingsskjema med opplysninger om ditt navn og hvor mange dager du
eventuelt blir borte. Når du kommer på jobb igjen skal dette skjemaet fylles helt ut og leveres til nærmeste
leder. For å unngå trekk i lønn, må skriftlig melding, enten sykemelding eller egenmelding, leveres første
arbeidsdag etter fravær.
Vi er en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). Se personalreglementet for ytterligere informasjon.
9.6
Telefonbruk
Private samtaler begrenses i arbeidstiden. Legg mobiltelefonen igjen hjemme eller i garderobeskap /
veskeskap på lydløs.
16
10 Opplæringsprogram til nyansatt
10.1
Kontaktperson
Du blir tildelt en kontaktperson når du starter på sykehjemmet og vedkommende vil følge deg opp i
prøvetiden. Prøvetiden strekker seg over 6 måneder og du vil jevnlig bli evaluert sammen med din
kontaktperson og en sykepleier i avdelingen.
Kontaktperson skal:
Ha ansvar for at du føler deg velkommen og ivaretatt på avdelingen
Delta i kartleggingssamtale etter ca 2 uker
Delta på oppfølgingssamtale etter ca 8 uker
Legge veiledning opp etter din tidligere erfaring
Ansvar for at du blir satt til oppgaver som samsvarer med ditt kompetansenivå
10.2
Introduksjonsheftet
Hensikten med introduksjonsheftet er at du som nyansatt skal få orientering om sykehjemmets / avdelingens
rutiner. Bak i heftet finner du sjekkliste for sykepleier / helsefagarbeider. Det er ditt ansvar å tilegne deg de
ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Kryss av i sjekklisten etter hvert som du har fått opplæring og
behersker oppgaven. Sjekklisten skal tilslutt oppbevares som dokumentasjon for gjennomført opplæring i
personalmappen. Antall opplæringsvakter avtales.
10.3
Oppfølgingssamtaler
Som nyansatt vil du i løpet av de 6 første månedene i avdelingen få flere oppfølgingssamtaler hvor bl.a.
sjekklisten for opplæring til nyansatte blir gjennomgått.
2 uker: Nyansatt og kontaktperson.
2 måneder: Nyansatt og kontaktperson.
5 1/2 måneder: Oppsummering av prøvetiden. Nyansatt, kontaktperson og mellomleder
17
10.4
Sjekkliste for opplæring
Fått opplæring av: Behersker oppgaven:
LØNN/PERSONAL
Introduksjonshefte
Arbeids- og personalreglementet
Kontrakt / Arbeidsavtale
Kopi av autorisasjonspapirer / relevant skole / praksis
Taushetserklæring
Opplysningsskjema MRSA / Tuberkulose
Skattekort
Bankkontonummer
Lønnsutbetaling
Ferie
Melding om fravær
Adgangskort / rutiner for nøkkelsystem
Garderobeskap
Rutiner for arbeidsantrekk
Bruk av navneskilt
Retningslinjer vedrørende røyking
Parkering
Informasjon om tillitsvalgt / verneombud
AVDELINGEN
Kontaktperson
Omvisning på hele sykehjemmet
Innføring i avdelingens rutiner
Innføring i primærkontaktens ansvarsområde
Rutiner for rapportering
Opplæring i dokumentasjon
KJØKKEN
Kjøkkenrutiner (IK-mat)
Dampkoker / Oppvaskmaskin / Kaffetrakter etc.
Matservering
Ernæring (IK-ernæring)
LINTØYROM
Håndtering av rent tøy
18
Sjekkliste for opplæring fortsetter
Fått opplæring av: Behersker oppgaven:
SKYLLEROM / RENHOLD
Rutiner for skyllerom
Håndtering og sortering av urent tøy
Håndtering av privat tøy
Håndtering av avdelings tøy (gardiner, duker etc.)
Vaskemaskin / Tørketrommel / Dekontaminator
Håndtering av avfall
Rutiner for renhold på avdelingen
LAGER FOR FORBRUKSVARER
Bleier
Medisinsk rekvisita
FORFLYTNING
Bruk av vanlig / elektrisk seng
Forflytning i seng
Forflytning fra stol til seng / seng til stol
Forflytning fra stol til toalett
Forflytning ved gange
Rullestol / Prekestol / Rullator
Personløftere (Ståheis / seilheis)
Takheis
Forflytningsbelte / Mini-slide / Easy-slide /
Dreieskive
Rutiner for retur av utstyr fra hjelpemiddelsentralen
Rutiner vedrørende kontroll / reparasjon av utstyr
MEDISINSKTEKNISK
UTSTYR
Vekt
Høreapparat /
samtaleapparat
BT apparat
O2 konsentrator
Sug
EKG
Urinprøver / Stix / Uricult
Hemo-fec
I.V. utstyr
Forstøverapparat
Medisintralle
Akuttutstyr
Ulike type sykesenger
OPPBEVARINGSSTED:
Fått opplæring av: Behersker oppgaven:
19
Sjekkliste for opplæring fortsetter
Fått opplæring av: Behersker oppgaven:
SYKEPLEIER
Medisinrom / Medisinskap
Telefon AMK / Legevakt / Sykehjemslege
Akuttprosedyre
Ansvarshavende sykepleier
Rutiner for blodprøver / laboratoriearbeid
KVALITETSSYSTEMET
Kvalitetssystemet på hovedsiden BKDOK /
institusjon med underpunkt - Se ny mappestruktur i
BKDOK
Avvik
Arbeidsmiljø - lenke til egen side
Beboer - økonomi og administrasjon
Beredskap og brann
Ernæring og IK-mat
Generelle faglige retningslinjer og prosedyrer
Kompetanse
Legemiddelhåndtering og bruk
Samhandling og samarbeidsavtaler
Smittevern og hygiene
Sykehjemsmedisin
Sjekklisten tar du med deg til oppfølgingssamtalene og gjennomgår den sammen med kontaktperson og
nærmeste leder. Den skal oppbevares i personalmappen som dokumentasjon på gjennomført opplæring.
20
10.5
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 2 uker
Nyansatt sin vurdering:
Kontaktperson sin vurdering:
Konklusjon:
Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale:
Dato:
Nyansatt
Kontaktperson
21
10.6
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 8 uker
Nyansatt sin vurdering:
Kontaktperson sin vurdering:
Konklusjon:
Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale:
Dato:
Nyansatt
Kontaktperson
22
10.7
Oppfølgingsamtale for nyansatt etter 5,5 måneder – oppsummering av prøvetiden
Nyansatt sin vurdering:
Kontaktperson sin vurdering:
Konklusjon:
Evt. Arbeidsområde det skal fokuseres spesielt på til neste samtale:
Dato:
Nyansatt
Kontaktperson
____________________________________________________________________________
Nærmeste leder
23
OPPLÆRINGSHEFTE FOR NYANSATT
TIL
VELKOMMEN SOM
MEDARBEIDER VED
Gullstøltunet Sykehjem
24
11 RUTINER PÅ SYKEHJEMMET
11.1
Uniform / påkledning.
Det er uniformsplikt ved sykehjemmene i Bergen kommune og vi har egne uniformer.
Uniformen skal tas på når en kommer og tas av og legges til vask før en forlater
sykehjemmet. Uniformsoverdelen og uniformsbuksen skal legges med retten ut i en
skittentøystralle. Uniformen skal ikke brukes utenfor sykehjemmet. En må ha egnet skotøy
som kun brukes på arbeid
11.2
Generelt om hygiene
For de fleste pasienter er sykehjemmet deres hjem. Det innbærer at de har møbler, planter, bilder og
eiendeler på sine rom. Hvordan vi forholder oss til hygiene har konsekvenser for infeksjoner hos pasientene.
Pasienter har nedsatt immunforsvar og pådrar seg infeksjoner og betennelser lettere enn normalt friske
mennesker. De kan også ha infeksjoner som kan smitte andre.
Dersom helsepersonell slurver med håndhygiene kan pasienter påføres infeksjoner.
Hva gjør du?
Smittevernloven (jfr. Forskrift om smittevern i helsetjenesten, Smittevernloven av 17.6.2005 nr 610)
pålegger deg til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet. På hver avdeling er det
en hygienekontakt med særlig ansvar smittevern.
Du har plikt til å gjøre deg kjent med rutiner for smittevern.
11.3
Personlige forhold
hold huden ren og hel
hold håret rent og langt hår samlet
ha kort klippet negler uten neglelakk
ta av ringer, armbånd og armbåndsur
ingen piercing
ha rent og kortklippet skjegg
11.3.1 Hånd hygiene
Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til
ENGANGSBRUK. Hendene vaskes før og etter hanskebruk.
Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Hva
signaliserer en når en vasker pasientens ansikt med hansker på?
Vinylhansker skal brukes i de sammenhenger hvor man håndterer smittestoff, svært urene objekter, eller der
en trenger tettere hansker som for eksempel nedentilvask, oppkast etc.
25
Man skal alltid desinfisere/vaske hendene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Dette fordi urenheter og
bakterier trekker gjennom hansken. I tillegg er det et varmt og fuktig miljø inne i hansken, som bakterier
trives og vokser godt i.
Verdt å merke seg:
Riktig håndhygiene er ren omsorg
Vi har dispensere med desinfeksjonsmiddel for å:
Sikre god håndhygiene
Hindre spredning av smitte og
Redusere risikoen for at infeksjoner
påføres beboerne
”bruk desinfeksjonsmiddel når du kan, ikke såpe og vann!”
Håndvask med såpe og vann, brukes først og fremst når hendene er synlig tilsølt eller
forurenset med blod eller andre kroppsvæsker.
11.3.2 Slik desinfiserer du hendene:
Hold hendene under dispenseren.
Du får en ferdig tilmålt dose med desinfeksjonssprit.
Masser inn i hendene i minst 15 sekunder, til huden er dekket og tørr.
Det skal altså ikke brukes tørkepapir etter at du har brukt hånddesinfeksjon!
Klokke, armbånd, store øredobber, halsbånd, ringer(også gifteringer), er IKKE
tillatt.
Kleber ikke, og huden bevarer sin naturlige fuktighetsbalanse.
11.3.3 Slik vasker du hendene:
Skyll hender og håndledd under rennende vann.
Ta såpe fra dispenseren, en dose er tilstrekkelig.
Vask hendene grundig i minst 30 sekunder, vær nøye med tomler, fingertupper,
mellom fingrene og håndledd.
Skyll av all såpe.
Klapp hendene tørre med papirhåndkle, ikke gni, det gir sår hud.
Steng kranen med det brukte papirhåndkle, slik at de rene hendene ikke blir
forurenset av vannkranen.
12 Holdninger til sykehjemspasienter
12.1
Gode holdninger – hva vil det si?
Når du som helsepersonell møter en pasient er det viktig å vise respekt for
enkeltindividet og det innebærer at pasienten har rett til å bestemme over eget liv
(autonomi).
Du har på denne måten et faglig ansvar for å ta vare på og respektere hver enkelt.
Du er som pleier på besøk i pasientens hjem og vær ydmyk for pasientens situasjon
(empati).
12.2
Eli Stav
”Kjærlighet”
Når du er hos pasienten husk å:
Banke på/ ringe på, før du går inn på rommet til pasienten
Hilse på pasienten og presentere deg selv
Tiltale pasienten med fornavn og etternavn
26
Bruke et forståelig språk i samtale med pasienten
Informere pasienten om det du til enhver tid skal utføre
Dekk pasienten til i pleiesituasjoner for å unngå blottlegging
Du skal ikke utøve makt dersom pasienten motsetter seg hjelp
Ha fokus på en god relasjon til pasienten
Rapportere endringer du observerer hos pasienten til den som har ansvar for avdelingen
13 Rutiner og observasjoner av sykehjemspasienter
Enhver pasientrelasjon forutsetter at du har kunnskap slik at pasienten får tilpasset hjelp. Denne kunnskapen
finner en i Profil (elektronisk pasient journal), og hos personalet på avdelingen. For å gi pasientene best
mulig pleie trenger du basis kunnskaper om hva som er normal tilstand hos mennesker.
I dette kapitelet vil du tilegne deg kunnskap om personlig hygiene, munn- og tannstell, ernæring og
generelle observasjoner.
Det er viktig å kjenne til pasientens normaltilstand.
Ved endring av denne normaltilstand må det rapporteres til sykepleier eller den ansvarlige på avdelingen.
Dette gjelder alle punktene nedenfor.
13.1
Personlig hygiene
Vi har forskjellig oppfatning av hva som er god hygiene.
Planlegg med beboeren dersom det lar seg gjøre.
Følg det som står i pleieplanen.
Planlegg hva du skal ha med deg for å utføre pleieoppgavene.
Sett på alarmen/ringeklokken/dekktelefonen for å signalisere til dine kolleger hvor du er
Tilrettelegg for at pasienten selv kan bidra til å gjennomføre deler av pleien.
Pasienten skal oppleve selvstendighet og mestring.
13.2
Munn- og tannstell
Er en del av det daglige stellet, og utføres morgen og kveld. Noen beboere kan
oppleve munnen som veldig privat, og det er ikke alltid at beboerne ønsker hjelp
til munn- og tannstell. Det er likevel viktig at vi også ivaretar en god
munnhygiene, fordi manglende munnstell vil kunne gi dårlig smak i munnen,
dårlig ånde og sår og infeksjoner i munnhule og tenner, som også kan være svært
smertefullt (eks. tannverk ).
HUSK at hvordan munnhygienen ivaretas også har innvirkning på opplevelsen av
velvære, smak og matlyst, og sosialt samvær med familien og andre mennesker. For å kunne hjelpe og
oppmuntre beboerne til å ivareta munnhygienen, bør en sørge for å få god opplæring i avdelingen i praktisk
munn- og tannstell!
Alle pasientene på sykehjemmet skal ha personlige munnstellkort. Ta kontakt med fadder eller tannkontakt
på avdelingen for mer informasjon.
13.3
Ernæring
Alder og ulike sykdommer kan føre til behov for spesielt tilpasset kosthold.
Mange pasienter står på ulike dietter pga ulike sykdomstilstander, f.eks:
fett-fattig kost
diabetes kost
27
moset mat
lett kost
redusert kalori inntak
salt fattig kost
protein rik kost
kaloririk kost
Hver pasient har sitt eget matkort som oppbevares på kjøkkenet. På dette står det opplysninger om pasienten
står på en spesiell diett, og hva pasienten liker / ikke liker av mat.
Noen pasienter får mat via magesonde. Dette er det fagpersonalets oppgave å håndtere, men du må kunne
observere om sondematen fortsatt drypper eller har stoppet å dryppe.
Enkelte eldre mennesker står i fare for å bli uttørket (dehydrert). Dette kan få store konsekvenser for
pasienten og kan unngås ved å tilby drikke ofte. Ved behov fører vi drikkelister. En persons dagsbehov for
væske er ca. 2 liter. Ett glass er 150 ml. Når vi fører drikkelister fører vi opp den drikken pasienten drikker.
Symptomer på dehydrering:
stående hudfolder
konsentrert urin (liten mengde, mørk i farge og sterk lukt)
liten mengde urin i bleien ved bleieskift
dårlig matlyst, med påfølgende avmagring
tørr munnhule
13.4
Bevisstheten
Bevisstheten hos en person er normal, når en er våken, har hukommelse og evne til å oppfatte og reagere på
ytre stimuli (påvirkning).
Vi deler bevisstheten inn i ulike grader:
fullt våken
sløv, men svarer på tiltale
svarer tregt på tiltale
reagerer på tiltale, men svarer ikke
reagerer kun på smerte
reagerer ikke på smerte
13.5
Respirasjon
Respirasjon er måten en puster på.
En normal respirasjonsfrekvens er ca. 16 innpust pr. minutt.
Respirasjonen skal være ubesværet og dyp,
28
dvs. uten piping, surkling eller hosting.
Mange ting kan påvirke respirasjonen:
sitte-/ liggestilling
feber
hjerte-/ lungesykdom
smerter
angst
Respirasjonen forandrer seg når livet går mot slutten, da mener vi de siste dager / timer.
Når pasienten ligger på dødsleiet kan en observere at pusten stopper opp med ujevne mellomrom og
intervaller for så å begynne igjen. Disse situasjonene kaller vi ofte ”apnoe perioder” og / eller ”cheyne
stokes respirasjon”.
13.6
Pulsen
Skal i hvile normalt være mellom 60-80 slag pr. minutt, men kan hos eldre mennesker være opp mot 100
slag pr. minutt. Den skal være kraftig og regelmessig, men kan være uregelmessig og svak hos eldre. Den
skal kunne telles på håndleddet. Pulsen påvirkes av:
hjerte-/ lungesykdom
feber
smerte
angst
fysisk aktivitet
13.7
Huden
Er normalt varm og tørr. Både kroniske og akutte sykdomstilstander kan påvirke huden. Forandringer kan
være:
kald
blek
klam
svett
rødmusset
Når huden begynner å bli blå på for eksempel lepper, negler, ører, nese, kan det skyldes dårlig sirkulasjon og
oksygentilførsel. Dette kaller vi for ”cyanose”. Cyanose skal i utgangspunktet behandles. Det kan være tegn
på forverring av for eksempel hjerte - lungelidelser.
Pasienter som ligger på dødsleiet kan ofte få såkalt marmorert (blålilla avtegninger på hud, særlig på ben,
rygg, armer). Armer og ben blir ofte kalde pga nedsatt blodsirkulasjon.
Dette er viktige observasjoner som er normale i denne situasjonen, men som skal rapporteres.
29
13.7.1 Trykksår
Trykksår (decubitus) er svært viktig å forebygge.
Sykehjemsbeboere er en utsatt gruppe for å få trykksår. Sår oppstår når hud ligger i klem eller under trykk
for lenge, for eksempel ved bruk av rullestol, eller langvarig sengeleie.
De vanligste plassene er over benframspring, der trykk fra underlaget møter ben.
Mest utsatt er:
Hofter
Setet
Hæler
Ankler
Skulderblad
Albuer
Knær
Bakhodet
Ører
Trykksår kan hos pasienter med
nedsatt allmenntilstand,
blodsirkulasjon, sensibilitet (følelse),
eller førlighet oppstå svært raskt. En
pasient som har ligget eller sittet i
samme stilling over noe tid kan få
symptomer på trykksår.
Første faresignal er at huden er rød på utsatte punkter. Dette går som regel tilbake når pasienten blir snudd,
og området blir trykkavlastet. Det er viktig at vi ikke masserer huden når den er rød.
Det finnes mange hjelpemidler i forhold til trykkavlastning som spesialmadrasser og puter. Noen produkter
som finnes på sykehjem er:
Tempur-madrasser
JAY-puter
ROHO-puter
Luftmadrasser
Det er viktig å bruke hjelpemidlene rett ellers kan de virke mot sin hensikt.
Ergoterapeuter kan veilede deg i rett bruk av utstyret. Det er ellers en viktig
forebyggingsfaktor at huden er ren, tørr og myk.
13.8
Bilde: 1 ROHO-pute
Væskeansamling i kroppen / Ødem
Er væskeansamling i kroppen, som oppstår som følge av sykdom og nedsatt funksjon i sirkulasjonssystemet
(hjerte, blodårer og / eller lymfesystemet). Ødemer i ankler er det mest vanlige hos sykehjemspasienter.
Slagpasienter har ofte ødemer i lammet fot og arm.
Det som er viktig i forhold til ødemer er å se forandringer fra det som er normalt for pasienten, og rapportere
dette.
Vektøkning kan være symptom på ødem. Det er derfor viktig å veie pasienten jevnlig.
30
13.9
Smerter
Smerte er en subjektiv opplevelse. Mange eldre er plaget med kroniske smerter.
Hyppigheten av smerteplager hos eldre har variert fra 25- 30 % i noen undersøkelser, og opp mot 73-80 % i
andre undersøkelser. Det er ingen grunn til å anta at eldre har en høyere smerteterskel, og derfor tåler smerte
bedre enn unge mennesker. Å tro på pasientens plager er ett overordnet prinsipp, uavhengig av alder.
Mange demente klarer ikke å gjøre rede for sine plager, og dette gjør det vanskelig å vurdere smerten.
Irritabilitet, uro, apati, vandring, aggressivitet eller spisevegring kan være uttrykk for smerte. Dersom
demente utrykker at de har smerte eller svarer ja (eller evt. nei) på spørsmål om dette, skal dette tas like
alvorlig som for mentalt friske personer.
13.10
Treg mage (obstipasjon)
Når man blir eldre skjer en del prosesser i kroppen som fører til at fordøyelsen ikke fungerer som før. Dette
kan føre til plager for pasientene, derfor er det viktig å observere symptomer på dette:
Hvor hyppig avføring (noteres i kardex)
Siving / diare uten ordentlig tømming
Oppblåst mage
Nedsatt matlyst
Kvalme
Generell utilpasshet
Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke obstipasjon er å gi pasientene rikelig
drikke og oppfordre til fysisk aktivitet. Riktig ernæring kan også være med
på å forebygge.
13.11
Ufrivillig avgang av urin og avføring (inkontinens)
Er en naturlig del av det å eldes. Inkontinens kan føre til ulike plager for pasienten. Disse plagene kan blant
annet være:
lukt
sår hud
vegring for sosial kontakt, på grunn av redsel for lukt og ufrivillig lekkasje
ubehag
Regelmessig toalett besøk kan forebygge plager som følge av inkontinens.
Disse plagene kan lindres eller unngås ved bruk av rett utstyr og stell.
13.12
Psykisk tilstand
Hos pasientene er en viktig del av observasjonen i stellsituasjonen. Dette tidspunktet er gjerne en av de få
stunder i løpet av dagen, der pasienten har pleierens fulle oppmerksomhet. Det er viktig å benytte seg av
dette, og la pasienten få snakke om hvordan han har det. Still gjerne spørsmål om hvordan pasienten har det,
slik at han får en reell mulighet til å fortelle.
31
13.13
Dødsfall (mors)
Det vil forekomme dødsfall på sykehjemmet. Det er ikke forventet at du som pleiemedhjelpere skal være
med på stell av døde. Men, det vil kanskje være en naturlig ting å se den som er død.
Når en har døende pasienter i avdelingen, og dens pårørende, må en være var for den sorg som er tilstede.
For de pårørende er det tungt å miste en nær person.
For å hjelpe til i denne situasjonen må personalet prøve å skape stillhet i avdelingen, slik at det blir ro og
verdighet rundt dødsfallet.
32
14 Vanlige sykdomstilstander hos eldre
Eldre mennesker som bor på sykehjem har ofte flere diagnoser samtidig. Vi vil gi dere en oversikt over de
vanligste sykdommene som dere vil se blant våre pasienter:
14.1
Hjerneslag (apoplexia cerebri)
Svært mange av våre pasienter har gjennomgått ett hjerneslag.
For pasienten selv kan det ha mange, og forskjellige utslag. Vi nevner noen av de vanligste:
Talesenteret er i normalt i venstre hjernehalvdel, og en venstresidig apoplexi, gir ofte problemer med
pasientens evne til tale dvs. språket.
Disse pasientene kan både miste tale- evnen og miste evnen til å utføre det en ønsker å gjøre.
Å miste taleevnen (afasi):
Noen pasienter kan delvis miste denne evnen, og noen kan miste evnen til å svare korrekt- de svarer ja, når
de vil si nei, og omvendt.
Å miste evnen til å utføre det hjernen sier en skal gjøre (apraxi).
Både afasi og apraxi kan gjøre pasienten svært hjelpeløs. Disse tilstandene kan virke inn på vår måte å se
pasienten på. Pasienten kan være mentalt frisk men kan oppfattes som dement på grunn av
kommunikasjonsproblemer.
Ustabilt humør (labilt humør):
Ett hjerneslag kan føre til ustabilitet i humøret. Mange pasienter kan gråte for ingenting, eller de gråter når
de egentlig vil le.
Den vanligste synlige konsekvensen en ser etter hjerneslag er halvsidig lammelse, det som blir kalt
hemiparese.
Skade av høyre hjernehalvdel gir normalt neglekt (å overse den ene siden
av ens egen kropp) og vansker med kroppsorientering. Symptomene kan
observeres i dagliglivet ved for eksempel at pasienten kler kun på sin
høyre side, spiser kun maten som ligger på høyre side av tallerkenen,
støter borti ting, leser ikke venstre siden av en tekst
33
En får problemer med å bedømme avstand, slik at de kan feilvurdere trapper, sette seg ved siden av stolen,
og på denne måten øker risikoen for fall..
Hjerneslag på høyre side av hjernen vil føre til lammelse av venstre side av
kroppen, og omvendt.
Pasienter med hjerneslag kan ha en hånd som er lammet, og denne hånden vil
ofte være lukket, og bøyd inn - og oppover. Det er derfor viktig med god
håndhygiene for å hindre soppinfeksjon. Et godt tiltak kan være å legge en tørr
bomullsduk i hånden.
Noen av pasientene får svelgparese, dvs. at de får en lammelse av tungen.
Svelgparese fører til at pasienten lett får maten i pusterøret. Dette gir også
talevansker, og må skilles fra afasi.
14.2
Demens
Aldersdemens er et hjerneorganisk syndrom som er kjennetegnet ved at det er
følelsesmessig (emosjonell) og viljemessig svikt som er kronisk. Sykdommen
kan ikke ”snues” (irreversibel). Språkevne, læring, hukommelse og tenkning er
svekket.
Ca 70-80 % av de eldre i sykehjem har demens og forekomsten stiger med
økende alder.
Samhandling med personer med demens:
Ta den demente på alvor og forsøk å akseptere ham som han er
Fokuser på situasjoner og øyeblikk som får den demente til å føle seg betydningsfull og verdifull
La den demente være med på å påvirke sin situasjon så mye som mulig
Husk at de krav som stilles til den demente må tilpasses den dementes funksjonsnivå
Husk at sang og musikk vekker minner – det gjør også dufter / lukter
Begynn ikke en samtale med spørsmål som ”husker du”
Still ikke så mange spørsmål – fortell heller
Unngå spørsmål som når, hvem, hva – det får ofte den demente til å føle seg usikker
Husk at den demente har problemer med å gjenkalle spontant – dvs. spontant å hente fram fra hukommelsen.
Den demente trenger ofte ledetråder for å komme på ting. Foto kan være en slik ledetråd
La den demente få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving ikke den demente til å innrømme sine
hukommelsesvansker
Vær oppmerksom på at den demente lett føler seg såret, krenket og avvist
Vær oppmerksom på at den demente kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper
ansikt
34
Vær oppmerksom på at det er lettere for en person med demens å ha kontakt med en person enn med flere
samtidig
Unngå støy som skaper unødvendig uro (TV, radio, flere personer som snakker i nærheten av pasienten og
lignende)
14.3
Hjerte - kar lidelser
Brystsmerter kan oppstå av ulike årsaker. Angina Pectoris er en vanlig sykdom hos våre pasienter. Det er
blodårene som forsyner hjertet som er forsnevret og dette gir pasienten smerter. Smertene omtales ofte som
hjertekrampe, tilsnøring, vondt i bryst og ut i venstre arm. Brystsmerter kan forårsakes av for eksempel
anstrengelse, kulde eller psykisk belastning. Pasienten bruker ofte medisin som utvider blodårene
(nitroglycerin) for å hjelpe mot dette. (De samme symptomene kan komme med hjerteinfarkt). Det kan også
hjelpe pasienten å få legge seg ned, med hevet overkropp, og å ha noen inne hos seg mens anfallet varer.
Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke fungerer optimalt. Lunge og hjertet samarbeider, og svikt i hjertet
kan føre til for eksempel tungpust for pasienten. Pasienter med denne lidelsen ser vi ofte med hovne ben
(ødemer).
Riktig sitte- og liggestilling for pasienten og en rolig adferd er det viktigste en som pleiemedhjelper kan
gjøre for å hjelpe pasienten.
35
15 Forord til sjekkliste
Sjekklisten er et redskap som skal kvalitetssikre at du får den opplæringen som er nødvendig. Du vil få
tildelt en fadder i avdelingen og denne vil være din kontaktperson i prøvetiden. Det er ditt ansvar å tilegne
deg de ferdigheter som er listet opp i sjekklisten. Etter hvert som du har observert, utført og er trygg på
ferdighetene, krysser du av på sjekklisten, med dato, signatur og signatur fra fadder.
Prøvetiden for fastansatte strekker seg over 6 måneder. Etter 3 måneder vil det bli gitt en evaluering av deg
sammen med din kontakt og en sykepleier på avdelingen.
15.1
Sjekkliste for pleiepersonell
GRUNNLEGGENDE STELL
Utøve god håndhygiene
Kommunikasjon m/ pasient under stell
Planlegge stell
Vask og stell av pasient på bad
Dusj
Kroppsvask i seng
Hudpleie
Fotvask / - pleie
Negleklipp hender/føtter
Hårvask / - pleie
Barbering m/maskin eller høvel
Munnstell se munnstell kort
Sengeredning med pasient
Sengeredning uten pasient
Håndtere rent og urent tøy
Observer pasient og rapporter til leder
Fått opplæring
Behersker oppgaven
MÅLTIDER
Forberedelse av måltid/ servering
Opplæring i hvordan man mater beboerne
Assistere ved måltid/ mating
Stimulere til øket væskeinntak
Drikkeliste
Kunne observere sondeernæring
Kunnskaper om diverse hjelpemidler
Observer pasient og rapporter til leder
Fått opplæring
Behersker oppgaven
ELIMINIASJON
Urinflaske i seng
Fått opplæring
Behersker oppgaven
36
Bekken i seng
Rett bruk av bleier
Kunnskap om ulike bleier
Ulike toalettrutiner for tømming av blære
Ulike toalettrutiner for tømming av tarm
Observer pasient og rapporter til leder
RENHOLD
Fått opplæring
Garderobe beliggenhet
Gjennomgang av rengjøringsvogn
Vaskemidler, riktig bruk
Mopperom obs. moppeliste.
Opplæring i riktig bruk av
vaskemaskin på mopperom.
Opplæring i riktig bruk av mopp,
unngå belastninger på armer og
rygg.
Opplæring i forskjellige maskiner
på gulv
Behersker oppgaven
KJØKKEN
IK-hygiene
Opplæring på kjøkken,
gjennomgang av oppvaskmaskin,
mikrobølgeovn og kaffemaskin
IK-mat
Behersker oppgaven
Fått opplæring
37
BEKREFTELSE PÅ GJENNOMGÅTT SJEKKLISTE
Som et ledd i kvalitetssikringen av våre tjenester til pasienten og opplæringen av helsepersonell, skal du, din
fadder og en sykepleier på avdelingen, signere når sjekklisten er fullført.
Vi bekrefter med dette at du har gjennomgått sjekklisten.
Et eksemplar av sjekklisten skal i personalmappen.
Sted og dato
Helsepersonell
Fadder
Sykepleier
38
Egne notater
39
40
Gullstøltunet sykehjem
Øvre Kråkenes 111
5152 Bønes
Tlf 55 92 98 00
Informasjonshefte nr 3
Introduksjonsprogram
41