Ekko - april 2012 - Oslo Voksenopplæring Helsfyr

Comments

Transcription

Ekko - april 2012 - Oslo Voksenopplæring Helsfyr
Nr. 13 - årgang 4
Meninger og tanker
om
frihet og
demokrati
Mitt lille land
Sedegeh
fra
Iran
besøkte
skolen
vår
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Kjære leser!
Det du holder i hendene dine nå, er det ferske vårnummeret av EKKO.
Avisen handler denne gangen om frihet og demokrati. Selv om vi lever i
en moderne verden, kjemper mange land og befolkninger fortsatt for sitt
frihet og demokrati.
I denne nye verden kjemper kvinner mer for sine rettigheter enn før. Et
godt eksempel kan være de tre kvinnene som vant verdens Nobels
fredspris. Det er noe som kvinner i hele verden kan være stolte av.
Det er vår, selv om vi har hatt det kaldt en stund og snøen kom tilbake.
Det er bare å nyte lyset og lange dager. Det begynner å bli grønt og
noen blomster har kommet fram. Vi ønsker dere alle en fin vår videre og
lykke til med forberedelser til norskprøvene.
Mvh Rahmatullah Faribarz
2
April 2012
Nr. 13 årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
“Mitt lille land”, Kurdistan
Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men de har
aldri hatt sin egen stat. Det geografiske området som kalles Kurdistan er
det mellom Iran, Irak, Syria og tyrkia.
Den samlede kurdiske befolkningen utgjør trolig mellom 25 og 30 millioner mennesker. Det er den største folkegruppen i verden uten eget land.
Kurderne har levd i det samme området i 4000 år, men de mangler
fremdeles et hjemland.
Fra ca. år 1514 til ca. 1920 ble “Kurdistan” delt mellom Iran og Tyrkia
(Det Osmanske riket). I denne perioden fikk kurderne lov til å styre seg
selv. De fikk lov til å bestemme mye selv.
Etter første verdenskrig ble kurderne lovet sitt eget land. Den tyrkiske
lederen Kemal Ataturk var ikke enig og tok en stor del av den planlagte
Kurdistan. Et annet problem var at lederne for de forskjellige kurdiske
gruppene og partier, heller ikke var enige.
3
Til slutt ble det kurdiske bosettingsområdet delt mellom Tyrkia, Iran, Irak
og Syria.
Ca. 85% av den kurdiske befolkningen er muslimer (både sunni og shia)
Dessuten er det ca. 10% kristne og resten fordelt på mindre religiøse
grupper, som jazidier, jøder og m.fl.
Den 21. mars starter feiringen av Newroz – kurdisk nyttår og festlighetene pågår i over en måned.
Newroz betyr “ny sol” eller “ny dag” og Newroz-flammen har blitt et symbol på kurdisk frigjøringsvilje.
Newroz-myten sier at festen hedrer smeden Kawa som skal ha tatt livet
av en tyrann som drepte tusenvis av barn
Andre historikere går dypere og følger Newroz tilbake til tida før religionsstifteren Zerdest. Han grunnla religionen som preget Perserriket
og Kurdistan i før-islamsk tid. Feiringen av vårjevndøgn som solårets
begynnelse sto sterkt i denne religionen. På grunnlag av dette har
Newrozfesten den 21. mars årtusen lange tradisjoner hos flere av folkene i det vestlige Asia.
Skrivet av Necla Demirbas
4
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Frihet og demokrati !
Jeg vil gjerne fortelle om demokrati for kvinner i Iran. Først skal jeg si at
hva demokrati betyr. Demokrati er en styreform som baserer seg på at
folket
bestemmer
hva
slags
politikk
som
skal
føres.
Ordet betyr folkestyre. Jeg skal tilbake til historien i Iran. Det er historiens første skriv om menneskerettigheter. Iran hadde en konge som het
Kyros. Han var konge av Persia for nesten 2500 år siden. Den gangen
var Persia et stort imperie, det største i verden. Navnet Kyros betyr
"som en sol". Han var en god konge, kalt kongenes konge. I 1879 ble
Kyros-sylinderen funnet i Babylon. Det er en sylinder i stein med aramiske språktegn. Det er historiens første skriv om menneskerettigheter.
Kyros hadde tankene og andre skrev hva han sa. Denne sylinderen er
på museum i England. Kyros grav ligger i Pasargadae i Iran og er på
UNESCOS Verdensarvliste. Iran hadde demokrati fra starten av, men
etter hvert kom islam i Iran, da ble det ble annerledes. Jeg fortsetter videre med flere eksempler på regler i islam:
Kvinnene er verdt halvparten av menn i alle regler i islam som f.eks
blodpenger, vitne, arv m.m. Kvinner får halvparten av det menn får i
revn(???) og kona får 1/8. En muslimsk kvinne kan bare gifte seg med
en muslimsk mann. En mann kan ha opptil fire koner samtidig.
I alle regler i islam har vi ikke likestilling mellom kvinne og mann.
Skrivet av Raha Mehr
5
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Frihet og demokrati!
Demokrati kommer fra gresk og består av to ord, demos som betyr folk
og kratia som betyr styrer.
Demokrati: Det betyr alle kriteriene, prinsippene og stiftelse som garanterer frihet og lykke for mennesker. I tillegg å få sine nasjonale rettigheter. Dessuten betyr det å kunne delta i sitt politiske system. Det finnes to
typer av demokrati:
1. Direkte demokrati eksisterte i staten Aristortelse. Det var i den dydige
byen bare. Nærmeste internasjonale system i dag er det i Sveits nå.
2. Representativt demokrati: Demokratiet virker indirekte gjennom folkekongressen. For eksempel i Norge, Frankrike og U.S.A .
Hva er prinsippene for demokrati?
Det finnes mange prinsipper for demokrati som kan oppsummeres som
følger :
Maktfordeling, handlet fredelig overføring av makt, folkevalgt parlament,
samfunnsorganisasjoner, flerpartisystem, flertallet leder og mindretallet
er i opposisjon, pressefrihet og mediefrihet. Dessuten andre ting til rekken av betydninger av demokrati som betyr at folket styrer. Skrivet av
Shaker Alkubaisi
6
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Kvinners stilling i hjemlandet mitt !
Folk sier at Afghanistan er verdens verste land å leve for kvinner. Det er
medias negative propaganda og folk stoler mye på media. I muslimske
land har kvinner ikke likestilling, fordi regjeringen styrer landet i følge religion. Det er veldig vanskelig å skille mellom hva religion, kultur og folk
sier. Afghanistan er et konservativt land. Regjeringen sier at menn og
kvinnene har samme rettigheter men jentene må dekke seg med HIJAB.
De har ikke lov til å reise alene til utlandet. Det er stor forskjell mellom
kvinner i Norge og Afghanistan. Norske kvinner kjemper for likelønn og
for å få viktige jobber, men mange afghanske kvinner har andre problemer. De opplever vold, urettferdighet og menn bestemmer alt. Norske
kvinner er selvstendige, de har mange nettverk og de spiller en viktig
rolle i samfunnet. Norske kvinnene er veldig aktive, kreative og ivrige for
å få utdanning. På grunn av 25 år blodig borgerkrig, ble folk veldig redde i Afghanistan. I noen landsbyer har ikke kvinner lov å gå på jobb.
Foreldrene synes at de kan passe best på dem når de er hjemme. Men
alle tenker ikke sånn. I store landsbyer går kvinnene på skolen og de
kan ha utearbeid også. De har samme stilling og lønn som en mann.
50 % av stortingets medlemmer i Norge er kvinner, og de kan bestemme og nekte. Vi har kvinner i politiet, som advokater og i andre stillinger
i samfunnet Det er tre store universitetet i Afghanistan og 30 % av elevene er kvinner. Jeg håper at alle kvinner i Afghanistan vil få samme rettighetet som menn og samme likestilling som norske kvinner. Jeg håper
også at kvinnene vil være selvstendige og aktive deltakere i samfunnet.
Skrivet av Mariam ghaznavi
7
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Innvandring i Norge!
I dag er Norge et flerkulturelt samfunn. Det kommer mange innvandrere
fra hele verden. Noen flytter fra hjemlandet sitt på grunn av krig, sult,
nød og fattigdom mens andre på grunn av forfølgelse av en spesiell
gruppe. Innvandring er ikke noe nytt i Norge, ettersom det begynte i
gamle dager. I gamle dager kom det mange fra nabolandene. Først kom
svensker, russere og finner for å finne seg jobb. På begynnelsen av
1970 kom det flere fra Asia. Pakistanere og tyrkere er de første som
kom fra Asia. De kom for å arbeide og da fikk de arbeidsoppholdstillatelse. Norge hadde behov for arbeidskraft og hadde gode økonomiske forhold.
Innvandringen økte i Norge mens behovet for arbeidskraft ble mindre.
Arbeidsledigheten økte og det var vanskelig å få jobb og bosted. Derfor
ble det innvandringsstopp i 1975, men de tok imot flyktning fra krigslandene. De arbeiderne som bosatte seg her hentet familien etter hvert.
Familien kom på familiegjenforening. Det var bare kona som kunne
komme og barn under 18 år.
Familiegjenforning gjelder bare for nær familie og syke og gamle foreldre. Familiegjenforening krever også at man tjener bra for å kunne forsørge familien sin. Det betyr at du må ha en god jobb og tjene bra for å
kunne ta deg av familien din.
De som kommer for å studere får også midlertidig oppholdstillatelse for
å fullføre utdanningen sin. I dag er de fleste innvandrere kommet på familiegjenforening.
Skrivet av Saoudatou Diallo
8
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Litt om hvordan kvinners stilling i Norge har endret seg fra 1950
tallet fram til i dag!
Det er stor forskjell i levekår og på kvinners stilling fra land til land. Norge er
et av de rikeste land i verden med et godt velferdssystem. Slik var det ikke for
70 år siden. Før Norge fikk oljeeventyret, var det et fattig land. Folk hadde
ikke råd til å kjøpe kjøleskap, vaskemaskin eller oppvaskemaskin. Etter 1960
tallet ble folk rike og kunne ha mer tid hjemme. På 1970-tallet bygde staten
noen barnehager slik at kvinnene kunne sende barna sine til barnehager og
ha mer fritid eller jobbe. Etter hvert kom p-piller slik at kvinnene kunne planlegge når de skulle bli gravide. På denne tiden var det kvinnene startet en bevegelse ikke bare i Norge, men i hele verden. I denne perioden ble det dannet mange kvinneorganisasjoner. De kjempet for kvinners rettigheter og for
bedre arbeidsmiljø. De kjempet for at kvinnene skulle ha samme rettigheter i
samfunnet.
Ideen om kvinnedagen og kvinners rettigheter dukket opp første gang i USA
på 1900 tallet og litt etter spredde tankene seg i hele verden. I 1909 markertes 8.mars for første gang som en spesiell dag for kvinnene i USA, og etter
noen år akkurat i 1913, markerte Norge også 8. mars for første gang. Samme
år fikk kvinnene i Norge stemmerett.
I dag har kvinnene samme rettigheter og likestilling og lik lønn i Norge. Derfor
kåret FN Norge som det beste land for kvinnene.
Mange menn har kommet til den konklusjon at kvinner spiller en viktig rolle i
et moderne samfunn. Likevel ønsker de ikke at kvinnene skal ha kontroll over
dem, men de vil at kvinnene skal bestemme over seg selv.
Skrevet av Rahmatullah faribarz
9
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
Dikt!
Uten deg
Du var ikke her igjen i dag, da jeg våknet.
Jeg ventet på deg igjen,
men du kommer/kom ikke igjen/tilbake
Jeg venter på deg igjen og igjen
Slik smerter pusten meg uten deg.
Livet er hardt og alt er meningsløst.
Alt var veldig fint i livet mitt med deg
Men lærer jeg å leve uten deg?
Du er en lærer for livet mitt
Og jeg en elev for deg.
Du lærte meg alt ordentlig.
Ingen vet hva jeg føler
Ingen vet hva jeg føler
fordi jeg ikke tør å snakke med noen.
om han jeg kanskje er forelsket i.
Jeg kan ikke innrømme det for meg selv
Men jeg vet kjærlighet kjenner ingen grenser?
Når jeg ser på ham, banker hjertet mitt fort
Jeg kan ikke gjøre noe
Bare leve i denne tiden
Som om tiden stopper opp for meg
Umulig kjærlighet gjør vondt hele tiden
Av og til tenker jeg på at jeg vil rive ut
hjertet mitt av kroppen min.
Jeg er et offer for kjærligheten
10
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
(den ulykkelige kjærligheten)uoppnåelige/ubesverte)umulige
Jeg spør deg;
Når kjærligeheten banker på din dør,
hva vil du gjøre?
Livet!
Noen ganger er livet umulig å forstå,
fordi man aldri vet
hva som skal skje i livet sitt.
Den ene dagen er man veldig lykkelig
og er fornøyd med alt.
Men på en annen dag
forsvinner alt mellom hendene dine.
Er man modig klarer man
å vinne lykken tilbake.
Er man svak taper man fort.
Livet endrer seg hele tiden
og man kan ikke alltid bestemme alt selv.
Mange mennesker sier
at man må akseptere skjebnen sin.
Men vi kan ikke alltid si
at det som skjer er skjebnebestemt.
Skrivet av en elev på smedstua
11
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
NYTT i BIBLIOTEKET
LESE OG FORSTÅ:
Vi har bøkene som kan hjelpe deg:
Hanne Solem: Leseforståelse 2, 3 og 4
Hanne Solem: Leseforståelse A, B og C på litt høyere nivå.
Barbro Thorvaldsen: Leseglede 1,2 og 3
Esther Skriver: Tine og Ole
Døren åpnes: Antologi 1 og 2 med Studiehefter
Nye filmer:
Oslo 31.august: Anders er 34 år og nesten ferdig med rusrehabilitering
på landsbygda. Han er ressurssterk og fra en god familie, men er hjemsøkt av alle mulighetene han har kastet bort og av alle han har sviktet.
Tilbake i Oslo møter han gamle venner og står ansikt til ansikt med sine
tapte ambisjoner og drømmer- er dette livet han ønsker seg nå?(Norsk
tale og tekst)
Knerten i knipe I den tredje filmen har Knerten, Lillebror og familien
hans flyttet til byen. Knerten har fått en sønn, Lilleknerten, og lykken er
stor, men mamma og pappa er bekymret for Lillebror. Lillebror bryr seg
ikke. Han liker ikke bølla Gunnar og vennene hans i gata, men han har
jo Knerten. Lillebror og familien blir kjent med en ung jente som trenger
deres hjelp og støtte. Filmen fikk terningkast 3-5 i norske aviser. (Norsk
tale og tekst)
Rødt hjerte: Shirin og Soran er to forelskede tenåringer som ønsker å
gifte seg. Men Shirins far har lovet henne bort til en annen og Shirin blir
giftet bort mot sin vilje. På selveste bryllupsnatten blir Shirin kidnappet
av Soran, og sammen rømmer de til storbyen hvor ingen kjenner dem
for å starte et nytt liv sammen. (Kurdisk tale, norsk tekst)
12
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Thor tales of Asgard: Norrøn mytologi på engelsk! Thor, sønn av Odin,
og hans halvbror Loke nærmer seg voksen alder. For å bevise sin
manndom drar de på et oppdrag for å finne Surturs sverd, et kraftig
sverd som mange er på jakt etter og som gir uante krefter. Til og med
den svakeste kan ta opp kampen mot Jotunheimen med dette sverdet.
(Eng. tale, norsk tekst)
Nawals hemmelighet: I Canada utfordres de to tvillingene Jeanne og
Simon til å følge sin mors testament. Hennes siste ønske er at de skal
avlevere to forseglede brev til en bror de ikke visste eksisterte og til en
far de trodde var død ett sted i Midt-Østen. De reiser for å finne sannheten om en mor som skjulte en grensesprengende hemmelighet som vil
forandre livene deres for alltid. Filmen fikk terningkast 4-6 i norske aviser og ble nominert til Oscar i 2011. (Arabisk og fransk tale, norsk tekst)
Mitt navn er Khan: Rizwan Khan kommer fra Mumbai i India og har Aspergers syndrom. Som voksen gifter han seg i San Francisco med Mandira, en hindu som er enslig mor. Etter 9/11 blir han tatt hånd om av
myndighetene på flyplassen i LA fordi de synes hanoppfører seg mistenkelig. Etter løslatelsen begynner Rizwan på en reise for å treffe president Obama for å renvaske seg. Filmen er vist på Bollywood-festivaler
i Norge. (Eng. urdu og hindi tale, norsk tekst)
Utenfor kjærligheten: Shmuli er vakt på den jødiske skolen i Ryparken. Han er en dagdrømmer som bor hos foreldrene sine sammen
med sin fem år gamle sønn. Kona er død i en ulykke.Livet endrer seg
dramatisk når han treffer den skjønne pakistanske jenta Amina. Kjærligheten blomstrer, men snart ulmer konfliktene i begge familiene. Filmen er ikke vist i Norge. Danske medier har gitt den terningkast 3-4.
(Dansk tale, norsk tekst)
13
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
MINNER
Interview med Fadila.
Ekko: Kan du fortelle litt
om dine interesser og
hobbyer?
Fadila: Jeg har ikke spesielle hobbyer, men jeg
er veldig glad i å lese.
Det har jeg gjort siden jeg var 10-12 år gammel. Jeg liker også musikkmange forskjellige typer musikk. Jeg er også glad i å gå på kino.
Ekko: Du har sagt at du begynte å lese da du var 10 år gammel. Hvordan kan man bli glad i å lese ?
Fadila :For meg var lesing to ting. Det ene var en erstatning for å reise,
fordi på denne tiden reiste vi ikke så mye der jeg bodde. Jeg vokste opp
i et fritt og fantastisk land, men vi reiste ikke så mye, men gjennom litteratur har jeg reist mye i hele verden. For det andre blir man en litt bedre
menneskekjenner.
Ekko: Det betyr at du liker å reise også?
Fadila: Ja, det liker jeg.
Ekko: Hva er dine arbeidsoppgaver på jobben?
Fadila: Jeg jobber som lærer i 100% stilling, og det er en jobb jeg liker
veldig godt . Jeg tenkte ikke på å bli lærer da jeg var 20 år. Det kom etter hvert da jeg kom til Norge og jeg trives godt med vår elevgruppe.
14
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Jeg synes det passer meg godt egentlig, dette yrket.
Jeg liker denne jobben. Det er aldri kjedelig. Jeg ser aldri på klokka i
denne jobben.
Ekko: Er det ikke en slitsom jobb?
Fadila: Jo, det som er det beste, er ofte det verste også. Det er en
spennende jobb. Du kjeder deg aldri, men du får ikke så mye ro heller.
Hele tiden må du være klar til å endre deg og tilpasse deg til å gjøre nye
ting.
Ekko: Hva frustrerer deg i jobben din?
Fadila: Vi har en del administrative oppgaver som vi må gjøre. Når du
ser meg i undervisningen, er det bare en del av jobben, og det er den
viktigste delen. Å føre fravær er nok det kjedeligste. Jeg får ikke alltid
beskjed, og hvis jeg skriver feil, må jeg rette det dagen etterpå. Det tar
tid og jeg kunne heller tenke meg å bruke den tiden på forberedelse til
undervisningen.
Ekko: Trordu at det å være lærer her i Norge er bedre enn i Bosnia?
Fadila: Det er det absolutt.
Ekko: Hva er forskjellen?
Fadila: Den største forskjellen er arbeidsforholdene. Alle ansatte i Norge
har regulerte arbeidsforhold, mens lærerne i Bosnia er ikke sikre på om
de får lønn hver måned. Det er også slik at man føler at man har større
makt til å påvirke politikerne her enn det har kollegaene mine i Bosnia.
Ekko: Er det vanskelig å jobbe som15lærer i grunnskolen i Norge, tror
du?
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Fadila: Ja, det er det fordi både elevene og foreldrene har mer å si. Jeg
har jobbet 2 år i grunnskolen i Norge, og jeg har opplevd at det krever
mye samarbeid med foreldrene, og det tar tid. Så jeg vil bare si at jeg er
glad for at jeg jobber i voksenopplæringen. Da har jeg bare en person å
forholde meg til.
Ekko: Hvordan føler du det er å jobbe som innvandrerlærer?
Fadila: Jeg har fått bare positive tilbakemeldinger som lærer med utenlandsk bakgrunn, både i grunnskolen her i Oslo og spesielt i voksenopplæringen.
Ekko: Hvordan finner du deg til rette her, med nye innvandrere?
Fadila: Jeg føler meg som fisken i vannet. Men når man kommer fra en
kultur og lever i en annen, kan det noen ganger oppleves vanskelig.
Det er ikke bare to språk. Det er to verdener, og det er to måter å tenke
på. Men på jobben opplever jeg det som en kjempefordel. Kanskje kan
jeg snakke med en elev på morsmålet og snakke med en annen elev på
norsk eller engelsk. Dessuten har jeg gått alle de skrittene fra å være ny
i Norge til å være en ganske godt integrert arbeidstaker. Mine egne innvandrererfaringer gjør jobben min lettere.
Ekko: Synes du at innvandrere har forandret seg siden du kom til Norge? Er det forskjell på innvandrere før og nå ?
Fadila: Ja. Jeg har merket i løpet av de siste årene i VO, at folk har blitt
mye mer motiverte for å lære norsk og ivrige etter å integrere seg i det
norske samfunnet. Vi får flere og flere folk som vil lære norsk for å komme seg videre i livet, for å søke jobb, for å integrere seg i samfunnet og
ikke bare fordrive tiden.
16
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Ekko: Kanskje det er p g a de nye strenge reglene som Stortinget vedtok.
Fadila : Ja, jeg tror at det er mye pga det. De skjerpede reglene og det
at de krever at man stiller krav til innvandrere, er en positiv ting, men
jeg tror også det har noe med globaliseringen å gjøre. Forholdene endrer seg ikke bare i Norge. De endrer seg i hele verden.
5 på gangen
Hva betyr frihet og demokrati for deg ?
Frihet er i vid forstand det å være fri i et samfunn . Ordet ” frihet” betyr
å gjøre noe fritt, men også frihet fra å måtte gjøre noe eller å bli utsatt
for noe.
Frihet er den viktigste menneskerettigheten, mener jeg. For eksampel
personlig frihet og retten til å binde seg
til en avtale eller kontrakt . Frihet det
betyr retten til liv, stemmerett, religionsfrihet, personlig frihet og handle-frihet.
Hvis en person ikke har for eksempel
frihet, vil han miste alle viktige menneskerettigheter og muligheter
Mohammad Jakob
Demokrati for meg betyr alle regler og
lover som gir alle rettigheter og frihet til
folk. Det er avhengig av å skille mellom
myndighetene og respekten for alle
menneskers frihet. (Det er avhengig av
at myndighetene respekterer alle menneskers frihet)???
Shaker Alkubaisi
17
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Demokrati er beste system for
ledelse. Folk bestemmer hvem
som skal bli statsminister. Alle
vil bo i et demokratisk land.
Raushan
Frihet og demokrati for meg har
det samme betydning . det betyr
at man må ha frihet og ha rett til
å gjøre hva en vil .Det er mulig
bare i et demokrati land
Asheken
Demokrati for meg betyr å leve
på egen hånd, selvstendig. Jeg
kan bestemme selv. Ikke noen
annen skal bestemme isteden for
meg.
Shinin
18
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
Quiz
1: I hvilket land snakker man farsi?
Svaralternativer:
•
I Yemen
•
I Iran
I Kenya
2: I hvilket land snakker man khmer?
Svaralternativer:
•
I Columbia
•
I Vietnam
I Kambodsja
3: I hvilket land snakker man tamil?
Svaralternativer:
•
På Sri Lanka
•
I Pakistan
I Paraguay
4: I hvilket landsnakker man mandarin?
Svaralternativer:
•
I Kina
•
I Thailand
I Malaysia
5: I hvilket land snakker man bambara?
Svaralternativer:
•
I Somalia
•
I Togo
I Mali
6: I hvilket land snakker man urdu?
Svaralternativer:
•
I Sudan
•
I Pakistan
I Tyrkia
7: I hvilket land snakker man bengali?
Svaralternativer:
•
I Belgia
•
I Bangladesh
I Burkina Faso
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
8: I hvilket land snakker man santali?
Svaralternativer:
•
I San Marino
•
På Zanzibar
I India
9: I hvilket land snakker man tagalog?
Svaralternativer:
•
På Filippinene
•
I Kroatia
I Japan
10: I hvilket land snakker man gassisk?
Svaralternativer:
•
På Madagaskar
•
I Gambia
På Færøyene
11: I hvilket land snakker man portugisisk?
Svaralternativer:
•
På Cuba
•
I Guatemala
I Brasil
12: I hvilket land snakker man flamsk?
Svaralternativer:
•
I Belgia
•
I serbia
I Finnland
13: I hvilket land snakker man tigrinja?
Svaralternativer:
•
I Marokko
•
I Turkmenistan
I Eritrea
14: I hvilket land snakker man dari?
Svaralternativer:
•
I Afghanistan
•
I Saudi - Arabia
I Hviterussland
15: I hvilket land snakker man amharisk?
Svaralternativer:
•
I Sierra Leone
•
I Amerika
I Etiopia
20
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Kjenner du disse ordtakene? Sett strek fra bokstav til tall.
A. Det er ingen
1. danser musene på bordet.
B. Bedre sent
2. skam å snu.
C. Eplet faller ikke
3. bekken etter vann.
D. Når katten er borte,
4. enn aldri.
E. Gå ikke over veien
5. langt fra stammen.
F. Jula varer
6. men hjemme best.
G. Bak skyene
7. gjør mester.
H. Øvelse
8. er himmelen alltid blå.
I. Borte bra,
9. helt til påske.
J. En god latter
10. forlenger livet.
Fasit til oppgavers ???
1: Iran, 2: Kambodsja, 3: Sri Lanka, 4: Kina, 5: Mali, 6: Pakistan,7:
Bangladesh, 8: India, 9: Fillipinene, 10: Madagaskar, 11: Brasil, 12: Belgia, 13. Eritrea, 14: Afghanistan, 15: Etiopia
21
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Fasit av ordtak:
A2: Det er ingen skam å snu. (Brukes ofte om turer i fjellet. Gå hjem
igjen hvis været blir dårlig)
B4: Bedre sent enn aldri. (Sier vi til trøst eller unnskyldning hvis noen
kommer for sent eller leverer noe for sent)
C 5: Eplet faller ikke langt fra stammen (Brukes om at vi ofte er lik eller
oppfører oss likt en av foreldrene)
D1: Når katten er borte, danser musene på bordet.(Når sjefen eller foreldrene ikke er tilstede, slipper vi oss løs og gjør som vi vil)
E3: Gå ikke over bekken etter vann( ikke gjøre noe vanskeligere eller
mer tungvint enn det er)
F9: Jula varer helt til påske( Handler nok om at noe av oss gjerne feirer
jula lå senge som mulig)
G8: Bak skyene er himmelen alltid blå (Dette handler om at det er håp
for oss alle lenger framme)
H7: Øvelse gjør mester( For å bli bra/flink må man jobbe hard tog ikke gi
opp)
I 6: Borte bra, men hjemme best ( Vi drømmer oss bort og reiser vekk,
men lengter ofte hjem igjen)
J10:En god latter forlenger livet.(Det er sundt å le. Godt humør er bra å
ha!)
Bilder . f.eks Mus som danser på bordene, noen som ler godt el.
22
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Sedegeh
fra
Iran besøkte skolen
vår
Tro, håp og revlusjon !
Siste uke før påske hadde Smedstua VO besøk av Sedegeh Gharagozlian, ei modig dame fra Iran. Sammen med henne var journalist og forfatter Tove Skagestad. Hun har skrevet ei bok som forteller Sedegeh
Ghargozlian historie, som heter Tro, håp og revolusjon. Sedegeh
Ghargozlian er ei kvinne som andre kvinner også forfatteren, kan være
stolte av.
Denne boka kom ut i fjor høst. Grunnen til at forfatteren skrev denne
boka, var at hun var veldig nysgjerrig på folk som gikk med korte skjørt
og uten hijab på 60 tallet og plutselig etter en revolusjon på 70 tallet,
gikk kledd i side tildekkende klær. ”Jeg ville fokusere på en kvinne, og
der fant jeg Sedegeh. Jeg har skrevet hennes ekte historie,” sier forfatteren, Tove Skagestad.
Det var spennende å høre Sedegeh fortelle om sine erfaringer og utfordringer som kvinne, før, under og etter revolusjonen i Iran. Hun fortalte også om hvordan hun flyktet først til Tyrkia og tilslutt til Norge. Da hun
ankom Norge, opplevde hun mange nye utfordringer. Like mye som alle
andre innvandrere, måtte hun lære en ny kultur og nye koder i et nytt
samfunn. .
23
April 2012
Nr. 13 - årgang 4
WWW.SMEDSTUA.OSLOVO.NO
Hun delte med oss historier fra sitt private liv om hvordan hun skulle klare å oppdra sine to gutter, passe på sin syke mann, forsørge dem og
samtidig lære et fremmed språk.
Det var ikke lett. Det krever gode egenskaper og tålmodighet. Hun ga
aldri opp og tilslutt klarte hun alt som hun drømte om.
I dag, etter 20 år som innvandrer i Norge, har hun skaffet seg en betydningsfull og verdig plass i samfunnet. Hun er ferdig med doktorgraden i
ernæringsfysiologi.
“Jeg har jobbet hardt. Jeg har ikke vært på ferie som andre. Det har
vært så viktig for meg å få denne graden,” sier Sedegeh.
Under dette besøket stilte noen av elevene noen spørsmål og var fornøyde med svarene. Noen ble veldig imponerte, fordi de har hatt slike
opplevelser selv og kanskje noen enda verre, i sine liv. Arrangementet
ble avsluttet med å donere en liten men verdifull gave fra bibliotekarene
til de to modige kvinnene på vegne av skolen vår. Det var to små diktsamlinger med tekster av våre egne elever.
Skrevet av Rahmatullah Faribarz
Ekko ønsker alle lykke til
med norskprøver!
Ekko er elevenes egen avis. Vi vil gjerne at dere
skriver innlegg/tekster. Du kan legge tekstene i
postkassa til Ekko som henger i gangen, eller
dere kan levere i biblioteket.
24