Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det

Transcription

NUMMER 3 – 2011
Er forvaltningen på ville veier? [ side 6 ]
Laksen og Det journalistiske parti [ side 14 ]
Karls Fisk og Skalldyr [ side 16 ]
Snorre Seafood tenker nytt og stort [ side 36 ]
Si ja til en
forbruksvareleverandør
utenom det vanlige!
I Norengros kombinerer vi
personlig service og kompetanse
med den beste logistikkløsningen
i bransjen.
Arendal Tlf: 37 07 31 31 • Bergen Tlf: 55 53 53 53 • Bodø Tlf: 08522 • Bryne Tlf: 928 17 044 • Drammen Tlf: 32 88 27 00 • Forus Tlf: 51 88 75 00
Fredrikstad Tlf: 69 36 78 00 • Gjøvik Tlf: 02330 • Grimstad Tlf: 37 25 61 90 • Hamar Tlf: 02330 • Harstad Tlf: 08522 • Haugesund Tlf: 52 84 73 80 • Jessheim Tlf: 02330
Kristiansand Tlf: 38 14 46 00 • Kristiansund Tlf: 70 10 92 65 • Levanger Tlf: 74 02 80 80 • Lillehammer Tlf: 02330 • Lillehammer Tlf: 61 24 80 00 • Mandal Tlf: 38 27 22 90
Mo i Rana Tlf: 08522 • Narvik Tlf: 08522 • Oslo Tlf: 02330 • Sandnes Tlf: 51 97 25 00 • Skien Tlf: 35 90 40 00 • Stokke Tlf: 33 36 33 00 • Stokmarknes Tlf: 76 11 75 00
Tromsø Tlf: 77 75 26 26 • Trondheim Tlf: 73 84 46 00 • Tønsberg Tlf: 33 35 94 30 • Ålesund Tlf: 70 10 92 92
www.anuga.com
Köln, 8. – 12. 10. 2011
TASTE THE FUTURE
ANUGA CHILLED & FRESH FOOD
Et
hav
av friske ideer.
Som eneste messe i verden tilbyr Anuga Chilled &
Fresh Food et komplett og globalt utvalg av ferdigmat, delikatesser, fisk, frukt og grønnsaker. Grip sjansen for inspirasjon, innovasjon og nettverksbygging.
Kjøp adgangskort på www.anuga.com
og spar opptil 42 % !
Representant for Koelnmesse i Norge:
Norsk-Tysk Handelskammer
Drammensveien 111B, 0273 Oslo
Tlf. 22 12 82 13, Faks 22 12 82 22
[email protected]
3-88x260_sw_N-Norsk Sjomat 1
12.05.11 12:37
[ innhold ]
Er forvaltningen på ville veier? 6
Ett år yngre enn oppdrettsnæringen
8
FiskOK 9
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Hvorfor HI sier nei til oljeboring 10
Laksen og Det journalistiske parti 14
Karls Fisk og Skalldyr 16
Bedre kontroll med digital sporbarhet 18
Kysttorsk nord for 62°N. Hvorfor har rekrutteringen minket? 22
Sjømatens hjemmeseier 24
Hard konkurranse om å bli best i Norge 25
Mikropartikler
26
Pall-Pack AS: Norsk leverandør av strekkfilm, tape og stroppemaskiner
28
European Seafood Exposition 2011
30
Norsk laks = japansk sushi
32
Advokatens hjørne: Oppdrettsnæringens rammevilkår under EØS-rettslig press 34
Snorre Seafood tenker nytt og stort 36
Ny middagsrett: reker 38
Rett fra rogna: Bærekraft – et misbrukt begrep 39
Fagtur til Kina 40
Skal sikre Aspmyra verdensrekord
42
Mathjørnet: Grillet tørrfisk 43
Fersk fisk på iPhone 44
Ny trøndersk oppdretter på børsen
45
FIAS-NYTT
46
ISSN 0807-1551
Kystklima 48
Bladet er trykket på miljøpapir.
SJØMATNYTT
50
4 norsk sjømat 3-2011
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 913 71 444
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Håvard Y. Jørgensen
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Web:
www.nsl.no
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Forsidefoto:
Karl’s Fisk og Skalldyr
© Karl A. Hansen
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
Trykk:
Trykkpartner Grytting AS
[ LEDER ]
Blanke ark uten fargestifter til
Jeg har bestemt meg for å skrive
om bærekraft enda en gang i denne
spalte. Det slo meg for en tid siden
at i ytterste konsekvens er ikke
bærekraft bærekraftig i seg selv.
Det jeg prøver å få frem er
at hvis all aktivitet skal være 100
% bærekraftig så har vi kanskje
ikke noe å gi videre til kommende
generasjoner.
Hvis ingenting kan røres av
Norges natur fordi det kanskje vil gå
utover en barkebille, eller en tangloppe, da har vi mener jeg,
lagt det helt store egget. Det må være mulig å få lov til å røre
ved noe, selv om vi vet at aktiviteten er forbundet med en viss
risiko. Jeg tenker spesielt på hvor vanskelig det kan være å få
de nødvendige tillatelser til å starte noe nytt. Noe ingen har
gjort før deg, og som innebærer bruk av naturgitte muligheter.
NSL
Hvis vi skal ta vare på framtidige generasjoner, gi dem
noe å leve av, og som de kan utvikle videre. Ja, da holder det
ikke med å gi dem et Norge som ikke har tatt vare på sine
muligheter. Det blir som å gi de en bunke blanke ark uten at
det følger med fargestifter. Da blir det lite å bruke arkene til
annet enn å lage papirfly.
Vi som lever nå har ikke bare et ansvar for natur og miljø,
vi har også et ansvar for de som kommer etter oss.
Derfor er det vår plikt å ikke vise unnfallenhet når
verneinteressene er I ferd med å ta overhand. Lar vi oss
kneble kan det gå som med selfangstnæringen; de ble
mobbet til å gi opp en ellers bærekraftig aktivitet. Resultatet
av dette er at vi i dag må bruke offentlige midler til en
desimering av sel for å unngå en økologisk katastrofe i
nordområdene. Jeg håper inderlig at de som trykte selen til
sitt hjerte også har fått med seg etterspillet.
Svein Reppe
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 3-2011
5
[©] Tekst: Even Søfteland, Capmare
Er forvaltningen på ville veier?
I disse dager får mange oppdrettere besøk av kontrollører fra Klima- og forurensningsdirektoratet og
Fylkesmannens Miljøvernavdeling. De skal sjekke utslipp, kunnskap, risiko m.v.. Akkurat som i fjor.
Og de markedsfører sin ankomst i media. Akkurat som i fjor. Og de kommer sikkert til å sende ut
dramatiske pressemeldinger om hvor dårlig det står til i næringen. Akkurat som i fjor. Og vi kommer
til å slå fast at dette er jo ikke så dramatisk. Akkurat som i fjor. Ønsker vi å ha det slik?
Har det slått deg hvem det er som kommer på besøk for å kontrollere akkurat din
bedrift? Har du tenkt på at det ofte er de
samme personene som kommer på kontroll
og avgir rapport på dette, som uken etter
behandler søknaden din om utslippsløyve
på en ny lokalitet du gjerne skulle hatt.
Tror du de behandler denne habilt? At de
overser manglene de fant hos deg sist uke?
Da er du heldig. De fleste mennesker klarer
ikke å skille roller. Klarer ikke å la være å
bli påvirket. Slik har det vært i hundrevis av
år, og slik vil det sikkert være i årene som
kommer.
På begynnelsen av dette årtusenet
bestemte Bondevik 1-regjering seg for å
se nærmere på hvordan våre direktorat og
tilsyn var organisert og drevet. Stortingsmelding 17 (2002 – 2003) om Statlig tilsyn
beskriver på en god måte håpløsheten i vår
forvaltning, og skillet mellom det å drive
tilsyn og det å drive forvaltning av våre
naturressurser. Stortingsmeldingen trakk
spesielt fram at:
• Dagens Tilsyn er et produkt av praktiske
adhoc-vurderinger og det er en viss uklarhet i tilsynenes roller.
• Tilsynsfloraen har vokst fram over lang
tid og fremstår på mange måter som
uoversiktlig og komplisert.
• Tilsynene er til dels på kollisjonskurs
med utviklingen av en funksjonsdyktig
offentlig sektor.
• Mange Tilsyn arbeider inn mot samme
tilsynsobjekt, men med hjemmel i ulikt
regelverk.
• Tilsynene er en sammenveving av politikk og fag.
• Tilsynene er blandingsorgan – direktoratoppgaver, tjenesteprodusent, tilsyn – ofte
med de samme personene.
m.v.
Det er hele 40 Statlige organ som driver tilsyn i Norge. Omkring 20 av disse
opererer innenfor HMS-området. Det er
ca. 7.000 ansatte i de ulike tilsynene som
skal sikre enkeltinnbyggere og virksomhet
mot maktovergrep. Spørsmålet som mer og
mer trer fram er om tilsynene i seg selv, og
sammen, blir maktovergripere. Langt utenfor politisk kontroll?
Tilsynene skal ha en rolle som korrektiv og kvalitetsgarantist i samfunnet, men
skal passe seg for å bli en hemsko for innovasjon og utvikling i næringsliv og offentlig
tjenesteytelse.
Vårt eget Fiskeridirektorat driver både
tilsyn og forvaltning av naturressurser. De
siste årene har tilsynsoppgaven i større
grad tatt over for ressursforvaltningen.
Utfordringen ligger på flere områder:
• Direktoratet selv innser ikke
uheldigheten i blandingsrollene.
• Direktoratet har fjernet seg fra
næringene de ”forvalter”.
• Næringen føler usikkerhet i
blandingsrollene.
Vel har Fiskeridirektoratet opprettet
en egen ”tilsynsavdeling”, finansiert av
næringen. Men hva hjelper det når den er
lagt under de samme sjefene vi som aktører møter i sammenhenger når det gjelder
utvikling av næringen / bedre utnyttelse av
naturressursene.
Direktoratet for Naturforvaltning har
lik organisering som Fiskeridirektoratet.
Men Statens Naturoppsyn er organisert litt
på siden, men like fullt underlagt direktøren i DN.
En mulig skade i tilknytning til overnevnte organisering ligger i at en oppgave
man er tillagt påvirker måten man utfører
andre oppgaver på. Samtidig kan det oppstå
en vertikal uryddighet om et tilsyn er premissleverandør for et departement som man
samtidig skal utføre kontrolloppgaver for.
En konsekvens av overnevnte ligger
i at en bør unngå at Tilsyn opptrer som
tjenesteleverandører i forhold til sine egne
tilsynsobjekt. Og som følge av dette burde
Direktorat og Tilsyn, på generelt grunnlag,
skilles fra hverandre. Dette kunne føre til at
Tilsyn ble slått sammen, eller i det minste
tilsynsoppgaver, og at Direktorat ble slått
sammen. Resultatet kunne blitt en mer
målrettet forvaltning.
Stortingsmeldinger havner ofte i en
skuff. Så også med Stortingsmelding nr 17.
Men noe godt kom det ut av den, og ryktet sier at enkelte er begynt å pusse støvet
av innholdet igjen. I 2004 fikk vi et skille
mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Et skille som klaret opp i roller og
muligheter:
• Oljedirektoratet (OD) skal arbeide med
forvaltning av petroleumsressursene, og
rapporterer til Olje- og Energidepartementet
• Petroleumstilsynet (PT) skal arbeide
med trygghet og tilsyn, og rapporterer
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Begge har tatt aktive posisjoner på sitt
virkeområde. I dag er det slik at om du får
tildelt en lisens på norsk sokkel som tilsier
en årlig produksjon på 10 millioner fat
olje, og OD oppdager at du er på vei mot 7
millioner fat. Da griper OD inn og pålegger
deg økt produksjon.
Hva skjer hos oppdretterne når de
nærmer seg taket på MTB-en? Da rasler
Fiskeridirektoratet med sablene og advarer
deg som oppdretter om at du er på vei til
å produsere for mye. Oljedirektoratet skal
påse at det norske samfunn får mest mulig
verdier ut av Nordsjøen. Denne tanken
gjelder ikke for oppdrettsnæringen.
Før OD ble splittet fra PT var handlingsmønsteret mye likt det vi i dag ser i
Fiskeridirektoratet og i Direktoratet for
Naturforvaltning. I dag er forskjellen milevidt. Det siste året har jeg fulgt litt med på
OD sin måte å jobbe på, og det er en glede
og en framtidsretting på arbeidet som
mangler sidestykke i andre direktorat. De
arbeider for å skape verdier for samfunnet.
Der vårt Direktorat forteller omverdenen at havbruksnæringen ikke er bærekraftig, forteller Oljedirektoratet at deres
næring skal ha minst mulig innvirkning
på omkringliggende miljø. Alle vet at olje
og gass ikke er bærekraftig. Men hvorfor
Even Søfteland. Foto: Bent-Are Jensen
fokusere på det negative når det er så mye
positivt å gripe fatt i. Her har vårt Direktorat mye å lære.
Men også oljenæringen har organisert
seg annerledes. Der havbruksnæringen
”roter rundt” og ikke klarer å samhandle
seg, har oljenæringen klart det. Og de har
skilt rollene. Oljeindustriens landsforening
(OLF) står for det politiske arbeidet. De
skal berede grunnen for mer utvinning,
mer utbygging og større pengestrøm til
det norske samfunn (og til seg selv). Norsk
Oljevernforening For Operatørselskap
(NOFO) tar seg av alt som omhandler sikkerhet, felles beredskapsplaner ved oljesøl
fra installasjoner, øvelser m.v. på vegne av
alle operatørselskapene på Norsk sokkel.
Faktisk er det slik at Fylkesmenn og kommuner er pålagt å samarbeide med NOFO
om beredskap i tilfelle oljesøl. Hvordan
takler vi dette i oppdrettsnæringen? Her
må vi slå fast at vi er amatører sammenlignet med oljenæringen.
Dagens organisering av direktorat og tilsyn
er uheldig, og den er på ville veier skal vi
skape et robust samfunn bygd på robust
næringsvirksomhet og stabile inntekter.
Hvorfor har ikke norsk oppdrettsnæring
satt saken på dagsordenen? Uvitenhet og/
eller latskap og/eller mangel på fokus? Men
det er aldri for sent!
7
[©] Tekst: Reidun Lilleholt, Nofima
Ett år yngre enn
oppdrettsnæringen
Oversiktsbilde av Sunndalsøra.
Foto: Frode Nerland
Da oppdrettsnæringen var nyfødt, kom forskningsstasjonen på Sunndalsøra til verden.
Lite visste man der om at lakseoppdrettsnæringen, som da var mindre enn birøkt og honningproduksjon, skulle være en av Norges største eksportnæringer 40 år etter.
40 år i år
I mars 1971 startet byggingen av forskningsstasjonen for fisk på Sunndalsøra. Man kan
spørre seg om hva som gjorde at Norges
første forskningsstasjon i akvakultur ble til
akkurat da.
- Avlsprofessoren Harald Skjervold ved
Norges Landbrukshøgskole (i dag Universitetet for miljø og biovitenskap) hadde i
noen år brukt regnbueørret som modelldyr for husdyravl. Det ble problemer med
vannkvaliteten på det første anlegget på
Dal så det ble behov for en bedre lokalitet.
Derfor etablerte vi stasjonen på SunnArne Kittelsen.
Foto: Nofima
dalsøra, sier Arne Kittelsen, mannen som
lette landet rundt i 1970 på jakt etter den
perfekte lokaliteten.
Supre forhold
Han kom til Sunndalsøra, og fant god plass,
en kraftstasjon som kunne levere temperert
vann, tilgang på elvevann og sjøvann, en
velvillig kommune og Hydro som nabo og
økonomisk støttespiller. Han ville plassert
stasjonen der i dag også, om han skulle valgt
på nytt.
Da brødrene Grøntvedt satte fisk i merder i sjøen i 1970, ble lakseoppdrett raskt
interessant i seg selv, og avl fikk selskap
av flere fagområder. - Vi så allerede i 1972
behovet for å begynne med fôr- og ernæringsforskning i tillegg til avl, sier Arne.
I dag drives det også forskning innen
marine arter, resirkulering av vann, og selskapet Akvaforsk Genetics Centre (AFGC)
har sin hovedaktivitet på stasjonen. AFGC
er et spin-off selskap fra forskningen, og
er verdensledende i planlegging og drift av
avlsprogram i akvakultur globalt.
Dagens forskningsstasjon
• Landbasert anlegg med ferskvann og
sjøvann, og resirkulering av vann
• Ligger sentralt i Midt-Norge, ved
tyngdepunktet av norsk lakse produksjon
• Mangfoldigheten er stasjonens styrke
– har utviklet mange verktøy mot
spesielle problemstillinger
• Har forskningsfasiliteter for blant
annet ernæring, formulert fôr,
levendefôr, fysiologi, avl,
resirkulering, røntgen, stoffskifte
• Aquaculture Protein Centre er et
senter for fremragende forskning,
som har respirasjonsavdeling for fisk
på Sunndalsøra
• Holder avlskjerner for laks og torsk
• Nærmere 50 ansatte
[©] Tekst: Odd Lennart Blindheim. foto: Fiskok
FiskOK
Framtida er sjømat!
Marine bransjer i Møre og Romsdal gir plass til
ungdommen – bedrifter og rederier stiller rundt 100 læreplasser
innen flere forskjellige fagområder.
Historisk har fiskeri, foredling, havbruk
og nærliggende industri hatt stor betydning for oss som bor i Møre og Romsdal.
Møre og Romsdal er det største sjømatfylket i Norge, og eksportverdien blir høyere
for hvert år som går. Når oljen tar slutt
en gang i framtiden, vil sjømat bli enda
viktigere for landet vårt. Til å utvikle sjømatbaserte bransjer videre, er vi avhengig
at mange ungdommer velger en framtid i
våre bedrifter/rederier.
Daglig leder i FiskOK, Odd Lennart
Blindheim mener utsiktene for sjømatbransjene aldri har sett lysere ut. Det er liten tvil
om at vi i Norge er flinke til å produsere
og eksportere sjømat; her er vi så definitivt i verdenstoppen. Potensialet er likevel
så mye større. Dersom myndigheter og
bedrifter/rederier innenfor marine bransjer
satser enda sterkere på kompetanse, vil det
om noen år være betraktelig mer å hente.
Rekruttering og kompetansebygging vil på
sikt bidra til høyere verdiskaping gjennom
at vi i enda større grad utvikler metoder
for å utnytte sjømatressursene maksimalt.
Blindheim mener at den synliggjøring av
muligheter som bedrifter og rederier i sjømatbransjene i Møre og Romsdal nå i flere
år har gjort gjennom å stille læreplasser, er
viktig for at ungdom skal satse på en karriere innen sjømat.
FiskOK har rundt 100 medlemsbedrifter (og rederier) tilknyttet kontoret og ca. 100 lærlinger på løpende
lærekontrakt. Vår hovedoppgave
er å sørge for at alle våre lærlinger
har oppdatert opplæringsverktøy, vi
skal følge med at alle lærlinger får
god opplæring og vi skal jobbe med
rekruttering og kompetanseheving i
sjømatbransjene. Det er bedriftene
og rederiene som eier kontoret.
Fiskerifaglig Opplæringskontor i Møre
og Romsdal (FiskOK) som dekker regionene; Nordre Sunnmøre, Nordmøre og
Romsdal kan framover mot sommeren,
tilby nærmere 100 læreplasser i våre medlemsbedrifter. Læreplassene er innenfor
fagene; sjømatproduksjon, fiske og fangst
(fiskeri), matros, motormann, akvakultur,
industrimekaniker, industriell matproduksjon med mer. FiskOK er det største av
13-14 fiskerifaglige opplæringskontor i
Norge.
9
Hvorfor HI
sier nei til oljeboring
[©] TeksT:
Erik Olsen
Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om miljøkonsekvenser av oljevirksomheten. Sannsynligheten
for et utslipp kan beregnes, mens skadeomfanget vil variere alt etter tid, sted, oljens giftighet, vær og
temperatur. Derfor fraråder Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet
i kjerneområder for våre fiskebestander. Rådet bygger på en streng føre-var-tilnærming og en versttenkelig-situasjon som kan ramme en hel årsklasse fisk.
Olje- og gassnæringen har gjort Norge til en
av verdens rikeste nasjoner, men har samtidig satt sitt preg på det marine miljøet. I
tillegg henger trusselen om alvorlige ulykker med tap av menneskeliv og betydelige
miljøkonsekvenser over oss. Avveiningen
mellom samfunnsmessig nytte og faren for
dramatiske miljøkonsekvenser har vært
under politisk debatt i snart 40 år. I år når
debatten et klimaks i det Forvaltningsplanen for Barentshavet skal revideres og
man igjen skal ta stilling til om Lofoten/
Vesterålen-området skal åpnes for petroleumsvirksomhet.
Uhell på norsk sokkel
I løpet av vår tid som oljenasjon har Norge
opplevd to store og mange mindre uhellsutslipp på egen sokkel. Det største var
Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977,
der 12.000 kubikkmeter olje slapp ut før
brønnen ble stengt. I 2007 skjedde det nest
største uhellsutslippet – da røk en lasteslange ved Statfjord A og 4000 kubikkmeter slapp ut. I begge tilfellene ble heldigvis
konsekvensene små og kortvarige. Flaks,
sier noen, for utslipp andre steder, som etter
Exxon Valdez i Alaska, viser at utslipp kan
få store og langvarige miljøkonsekvenser.
Verdifulle, men sårbare områder
Den norske oljenæringen er velregulert.
Før en eneste brønn bores, vurderes de
potensielle konsekvensene for miljøet. Det
undersøkes hvordan oljevirksomheten
kan påvirke de biologiske naturressursene.
Analyse av sårbarhet står helt sentralt. Sårbarheten vil variere fra art til art, gjennom
året og fra område til område. Fåtallige arter
er mer sårbare enn de med store bestander. Fisk er mest sårbar på larvestadiet rett
etter klekking og spesielt på gytefeltene
der de er konsentrert i store antall. Slike
gyteområder er viktige for reproduksjonen.
Gyteområdene er, sammen med de viktige,
høyproduktive frontene der varme og kalde
havstrømmer møtes (polarfronten), de mest
verdifulle områdene i våre marine økosys-
temer. I tillegg utgjør dypvannskorallrev
unike habitater som er spesielt sårbare for
fysisk påvirkning.
Seismisk støy
Hovedpåvirkningene fra petroleumsvirksomheten deles i støy, påvirkning av havbunnen, operasjonelle utslipp og uhellsutslipp.
Av støy er det seismisk støy som klart får
mest oppmerksomhet. Forskningsresultater
så langt viser at seismisk støy kan drepe
fiskelarver inntil 5 meter fra luftkanonene.
Voksen fisk svømmer vekk når seismikkfartøyet nærmer seg – de hører lyden fra
luftkanonen. Fiskelarvene er for små til å
kunne rømme unna, og kan havne i dødelig
avstand til kanonene.
dyr kan rask reetablere seg, men for arter
med lang levetid, som koraller og svamper,
kan slik fysisk skade eller nedslamming
føre til at de aldri kommer tilbake. Derfor
undersøkes alltid havbunnen med video for
å unngå slike spesielt sårbare habitater.
Lodde, sild og tobis er blant fiskeslagene
som gyter på bunnen. De er avhengig av at
sanden har en viss kornstørrelse for å kunne
gyte. Et område som utsettes for nedslamming kan bli forringet som gyteområde
i lang tid fordi selve sedimenttypen blir
endret. Dette gjør gyteområder spesielt sårbare for fysisk påvirkning fra installasjoner.
Det gjelder spesielt i artenes kjerneområder,
der de gyter i perioder med små bestander.
Borekaks og produsert vann
De aller fleste fiskelarver dør imidlertid av
naturlig årsaker (sult eller predasjon) før
de når voksen alder. Våre analyser viser at
seismisk støy som dreper fiskelarver ikke
fører til noen nedgang i bestandsstørrelsen
av voksen fisk, og at det derved ikke har
noen langsiktige effekter. Samtidig skremmer seismisk støy fisk opp til 33 kilometer
fra lydkilden, men dette vil variere med
intensiteten av seismikkskytingen (støydosen), arten av fisk (stor forskjell på fisk med
og uten svømmeblære) samt tilvenningstid
for fisken . Man er derfor bekymret for at
seismikk kan skremme fisk på gytevandring
og under gyting og derved forstyrre gyteprosessene det året. Havforskningsinstituttet fraråder derfor at det gjennomføres seismiske undersøkelser i områder og perioder
der gytevandring og gyting foregår.
Utvinning av olje og gass er en storskala
industriell aktivitet som medfører regulerte og planlagte utslipp til sjø og luft. De
operasjonelle utslippene omfatter CO2 og
andre avgasser til luft og utslipp av borekaks, produsert vann og kjemikalier til sjø.
Utslippene til sjø overvåkes jevnlig ved
årlige rapporter fra oljeselskapene og gjennom prøvetaking på feltene.
Utslipp av borekaks fører til fysisk
påvirkning av habitatet, med de effektene
som er omtalt i avsnittet over.
Produsert vann finnes sammen med olje
i reservoarbergartene og pumpes opp med
oljen. Produsert vann har vært i kontakt
med olje over millioner av år og har derfor høye konsentrasjoner av vannløselige
oljekomponenter. På plattformene blir det
produserte vannet renset, men restkonsentrasjonen av oljekomponenter er på 9,5 milligram per liter vann.
Vern av sårbare habitat
Giftige oljekomponenter
Oljeindustrien er avhengig av store installasjoner på havbunnen for å hente opp og
transportere oljen og gassen til lands. Slike
installasjoner skader bunnen der de legges
ned og i en radius rundt. Oppvirvlet slam og
mudder sedimenterer i nærheten og kveler
fastsittende bunndyr. Mange arter av bunn-
I 2007 ble det sluppet ut 163 millioner
kubikkmeter produsert vann, noe som tilsvarer et utslipp av nærmere 4000 kubikkmeter ren olje. Oljekomponentene i produsert vann er giftige og forskning har vist at
de kan påvirke marine organismer, spesielt
fiskelarver. Så langt har man ikke kunnet
Støy gir fangstnedgang
11
påvise skadelige effekter ved realistiske
konsentrasjoner av produsert vann i en viss
avstand fra plattformene, der utslippene er
fortynnet ut i vannmassene. Samtidig er det
fremdeles betydelige kunnskapsmangler om
blant annet langtidseffekter og påvirkning
av immunsystemet hos marine organismer.
Dette gjør at vi ut fra en føre-var-tilnærming
anbefaler nullutslipp av produsert vann på
nye installasjoner, slik regelen er i Barentshavet. Samtidig jobber næringen med ny
teknologi for å redusere utslippene. Utslippene forventes ellers å øke betraktelig etter
hvert som oljefeltene nærmer seg slutten
av sin levetid og de produserer mer og mer
vann for hvert fat olje.
Mindre bruk av kjemikalier
Boring og produksjon medfører også
utslipp av kjemikalier. Bruken av miljøskadelige kjemikalier har gått drastisk ned i
løpet av de siste ti årene, og næringen jobber aktivt med å erstatte alle miljøskadelige
stoffer med mer miljøvennlige stoffer. Samtidig viser uhell, senest på boreriggen Eirik
Raude i 2005, at uhell i antatt sikre systemer
kan skje. De samlede utslippene er i imidlertid i dag på et så lavt nivå at vi ikke tror de
kan ha noen negative miljømessige effekter
annet enn enkelte helt lokale påvirkninger
rundt installasjonene.
Risiko og konsekvens av akutte
utslipp
Akutte utslipp er jokeren i spørsmålet om
miljøkonsekvenser av oljevirksomheten.
Akutte utslipp følger av uhell og er derved
ikke forutsigbare eller mulige å planlegge.
Omfang av utslippet, hvor ofte det skjer
og konsekvensene er ukjente faktorer som
man tradisjonelt analyserer ved hjelp av
risikometodikk. Risiko er i sin enkleste form
produktet av sannsynlighet og konsekvens.
Sannsynligheten for en hendelse beregnes
ut fra internasjonale databaser over uhellshendelser i oljeindustrien, der alle utslipp
og utblåsninger er registrert. Konsekvensene er mer kompliserte å forutse da de vil
variere med miljøets sårbarhet som igjen
varier fra område til område og gjennom
året, oljens giftighet, vær og temperatur og
overlapp i tid og rom mellom oljeutslippet
og naturressurser.
Utsatte fiskelarver
Igjen er det fiskelarver som er mest sårbare i
forhold til oljeutslipp. Gitt en situasjon med
en liten bestand med et lite kjerneområde,
lik den som ble observert for norsk vårgytende sild på 1970-tallet (se figuren), kan
man se for seg en situasjon der ett oljesøl
fra et tenkt oljefelt på Møre kan ramme et
helt gytefelt og derved slå ut en hel årsklasse. Sannsynligheten for at dette skal
skje kan ikke kvantifiseres på grunn av
store naturlige svingninger i økosystemet,
manglende metoder og usikkerheter, men
Havforskningsinstituttet mener det er sannsynlig fordi en ekstremt lav bestand kan
opptre både i perioder med høyt fiskepress
(1970-tallet) og med liten menneskelig
påvirkning (begynnelsen av 1900-tallet).
Derfor fraråder også Havforskningsinstituttet alle former for offshore petroleumsvirksomhet i kjerneområder for våre fiskebestander.
Store utslipp kan skje
I dagens situasjon og under ordinær drift
utgjør oljevirksomhetene kun en liten trussel mot miljøet. Vi er likevel bekymret
for eventuelle ukjente langtidseffekter av
produsert vann og seismiske undersøkelser, som begge øker i omfang. Samtidig
mener vi det er riktig å forvalte trusselen
om uhellsutslipp ut fra en streng føre var-
tilnærming og en verst tenkelig-situasjon
der en hel årsklasse fisk kan rammes.
Konsekvensene av reelle utslipp i andre
havområder slik som etter Exxon Valdezforliset viser at selv begrensede mengder
olje kan tilgrise en kyststrekning tilsvarende
Bergen–Trondheim med påfølgende dramatiske langtidseffekter. Selv om skipsforlis
historisk sett har hatt de største miljøkonsekvensene, skal vi ikke ta for lett på risikoen for akutte utslipp fra oljeinstallasjoner.
Det 75 dager lange utslippet fra oljeriggen
på Montara-feltet i den australske delen
av Timorhavet viser at langvarige og store
utslipp kan skje selv på moderne installasjoner og i områder med like strenge miljø- og
teknologiske krav til næringen som i Norge.
Tekniske og forvaltningsmessige
løsninger
Et utslipp av samme størrelse i et tenkt
framtidig oljefelt utenfor Lofoten/Vesterålen
vil kunne påvirke hele torskens gyteområde
og vare gjennom hele gyteperioden. Konsekvensene av akutte utslipp vil være størst i
kjerneområdene, i perioder med svært lave
bestander og når fiskelarvene kommer ut av
eggene. I tillegg øker konsekvensbildet jo
nærmere kysten man kommer. Et kystnært
utslipp kan ramme lokale bestander (kysttorsk), og søle til strandlinjen. Det kan føre
til at oljen blir værende i miljøet i flere tiår
slik man har observert på grusstrender i
Alaska etter Exxon Valdez.
Utfordringene for næring og forvaltning
er å utvikle tekniske og forvaltningsmessige
løsninger som helt fjerner muligheten for å
påvirke organismer i de mest sårbare områdene og tidene på året. Fram til det skjer
bør man ut fra føre-var-hensyn ikke tillate
offshore petroleumsvirksomhet i spesielt
verdifulle områder som Lofoten/Vesterålen
og Mørebankene.
God sommer
Skal din bedrift
selge brukte maskiner
og utstyr?
I år og til neste år og året etter
og året etter der igjen og ...
Legg ut tekst og bilder selv –
gratis på FIAS sine hjemmesider
www.fhias.no
NSL
For spørsmål,
kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00
www.karlsens.no Foto: Astri Hals
Vi verner om framtida
norges sildesalgslag samarbeider med forskere
og myndigheter for at det ikke blir fisket mer
enn miljøet tåler. derfor er norsk sild og makrell
også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene
mette syv millioner mennesker.
om 100 år kan vi gjøre det samme.
TIl TjenesTe
sIldelAGeT.no
Fiskeri og Havbruk
Slanger, kuplinger og
DVH-produkter med
tilhørende tjenester
TESS samarbeider med fiskeri- og havbruksnæringen om gode innkjøp av slanger og
produkter til drift og vedlikehold (DVHP).
eH
ose the wo
r
ld
TESS finner du mer enn 100 steder i Norge og i
Aberdeen og Esbjerg. Se www.tess.no for å finne din
nærmeste TESS-butikk, eller grønt nr. 800 83 777.
W
TESS, som er landets ledende leverandør av
slanger for alle formål og tilhørende tjenester, har
et omfattende sortiment av produkter til drift og
vedlikehold. Mye er tilpasset behovene og kvalitet i
fiskeri- og havbruksnæringen.
The World
TOTAL SOLUTION PROVIDER
13
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i skuddlinjen. Foto: Kari M. Griegel
Laksen og Det journalistiske parti
Norsk oppdrettslaks er noe av det beste og sunneste du kan spise. Men når du snakker
med norske journalister, får du nærmest inntrykk av at laksen er giftig og næringa pyton.
IntraFishs’ redaktør kritiserer norske journalister på deres egen nettside: journalisten.no
Journalistikk skal være kritisk, men skal
den også være forutinntatt? Omtale av
norsk laks i norske medier kommer ofte i
kategorien katastrofe-journalistikk.
Noe av det siste var et oppslag i Dagsrevyen (11.april) der Kurt Oddekalv var
sannhetsvitne. Han hadde kjørt en fjernstyrt miniubåt under eller like ved et oppdrettsanlegg, og reporterne kunne sjokkert
konstatere at det blir gjødsel etter husdyr.
Du kunne nesten tro at det var TV2nyhetene som var på ferde.
Arne Ervik er forsker på miljøeffekter
av akvakultur og jobber ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han sier til IntraFish at det ikke var noe i bildene i Dagsrevyens Oddekalv-innslag som viste at det
var noe skadelig i bunnslammet.
Hvorfor kom ikke det synspunktet
fram i reportasjen? Det er jo vesentlig.
Hva blir det neste? Dagsrevyen som
kan avsløre en gjødseldynge ved et grisefjøs?
Perspektivet er, hvis du vil sjekke saken
i hjel: Jo, havbruk står for størstedelen av
menneskeskapte norske utslipp i sjø av
næringssalter (som er et pent ord for det
vi her snakker om). MEN i forhold til det
som naturlig kommer med Golfstrømmen,
er det peanuts (og utgjør rundt 2 prosent
av naturlig transport av næringssalter for
strekningen fra Lindesnes til Stadt, ifølge
Havforskningsinstituttet).
Dårlig kildekritikk
I februar la forsker Ivar Andenæs ved
Institutt for journalistikk fram en rapport
om mediedekningen av laksenæringa i
fjor. Rapporten er en innholdsanalyse av et
representativt utvalg medier på oppdrag fra
Eksportutvalget for fisk (EFF).
Rapporten konstaterer at Oddekalv
framstår som laksenæringas fremste kritiker: ”Rundt halvparten av alle artiklene
hvor Oddekalv er omtalt, framstiller miljøkrigeren i et positivt lys...”
Rapporten framstiller ham som tilnærmet genial når det gjelder å skaffe oppmerksomhet: ”Det er... påfallende at han
ble brukt som sannhetsvitne i saker som
gjelder medisinering av fisk. Man kan vel
her få mistanke om at det er miljøkrigerens
evne til slående formuleringer mer enn
hans faktiske sakkunnskap som har styrt
medienes kildevalg.”
Rapporten konkluderer med at ”mediene ikke gikk særlig dypt inn i konflikten
mellom miljøverninteresser og laksenæringen, og heller ikke utøvet særlig aktiv
kildekritikk”.
Farlig forskning
Reaksjonene på IJ-rapporten var interessan-
[©] TeKST: BENT-ARE JENSEN, REDAKTØR I INTRAFISH.NO
te. Påfallende mange går i forsvar. Enkelte er
kritiske til at den kritiserte part kan finansiere en undersøkelse som går journalistikken
etter i sømmene – og slik kan brukes mot
journalister.
Mener norske journalister – som gruppe
– at oppdragsforskning er feil? Eller er oppdragsforskning feil bare når den kritiserer
journalister?
Det fører til et spørsmål om norske
journalister er et laug, et slags Norges
journalistiske parti (NJP)? Debatten etter
IJ-rapporten viser at overraskende mange
journalister ikke liker å få kritisk søkelys
på seg – sjøl om mange tramper bråkende
i takt og i flokk.
Det overrasker neppe. Det er lite nytt
under en regntung himmel.
Holder kjeft
Jeg har skrevet om akvakultur i over ti år.
Når jeg diskuterer med kolleger og viser til
fagekspertisen, snakker jeg ofte for døve
ører. Enkelte sier at de ikke er overbevist
om uavhengigheten til norske forskningsmiljøer.
Holdningen viser at Oddekalv har lyktes i å mistenkeliggjøre norske forskere som
tør si seg uenige med hans ytterliggående
standpunkter. Saklige innvendinger blir
gjerne møtt med at forskerne er talspersoner
for oppdretterne – eller for myndighetene
som er i lomma på oppdretterne.
Følgelig holder mange forskere kjeft.
Én forsker fortalte meg at han kvier seg
for å stå fram i media, og særlig når det gjelder Oddekalv som anses som useriøs i store
deler av forskningsmiljøene.
Forskeren oppfatter situasjonen omtrent
slik: Erfaring viser at Oddekalv får mesteparten av tida på skjermen og så blir forskeren som kan sette ting på plass, mistenkeliggjort eller nærmest latterliggjort, i en kort
sekvens helt til slutt. Slikt vurderes som
”balansert” framstilling av journalistene.
Følgelig vil ikke alle eksperter henges
ut av medier med forhåndsinntatte standpunkter. Journalistene liker jo ikke hva de
har å si uansett.
Fremmedgjort dypkultur
Hvorfor er journalistkorpset så utbredt forutinntatt i dekningen av akvakultur?
OK. Det er plenty å kritisere og det kan
bli verre. For eksempel kan høyere sjøtem-
Bent-Are Jensen. Foto: Agnar Berg.
peraturer gjøre luseplagen enda mer pyton
(det er et tips).
Men kan dette også handle om dypkultur? For eksempel om en spenning mellom sentrum og periferi? Er det bare den
urbane levemåte som gjelder?
Er tanken på hvordan mat produseres,
motbydelig for sarte urbane sinn? Journalister og folk flest bor i byer og jobber på
kontor og er fremmedgjort overfor matproduksjon og gjødsel og fjøs og mær. Mat
kommer jo fra supermarkedet, i steril innpakning. Hvis du visste eller tenkte lenge
på hvordan ei pølse ble til, ville du kanskje
ikke spise den.
Revolusjonært
Lakseoppdrett er en revolusjonerende norsk
oppfinnelse, og det er nytt, og det er i ferd
med å forandre Kyst-Norge – raskt.
Også dampmaskinen og ikke minst
fargefjernsynet vakte negative reaksjoner i
begynnelsen.
Bare 20.000 mennesker (i stor grad utenlandske arbeidere) produserer én million
tonn fisk i året – og det er over tre ganger mer
enn kjøttproduksjonen i norsk landbruk.
Fiskeoppdrettsanlegg (inkludert ferdselsforbudssonene rundt) legger beslag på
et havområde som tilsvarer 8 promille av
nasjonens jordbruksareal (fulldyrket og
overflatedyrket jord samt innmarksbeite).
Det er arealeffektivt (Kilde: Nofima).
Enkelte kystsamfunn har en svimlende
verdiskaping – uten subsidier. Norske byer
blir utgiftsposter til sammenlikning.
Hva skal vi leve av i framtida når oljefesten tar slutt?
I utlandet er det i økende grad laks og
annen sjømat som forbindes med Norge.
Er det galt?
Snevert repertoar
I USA har sinnsykt rike stiftelser lagt kvalfangst og akvakultur for hat. Årsaken(e) er
ikke åpenbar – og burde interessere norske
journalister.
Bare Packard-stiftelsen har brukt 4,5
MILLIARDER kroner det siste tiåret på å
styre forbrukere vekk fra oppdrettslaks.
Det meldte Bergens Tidende i fjor. I tillegg
kommer stiftelser som David Suzuki og
Pew Charitable Trusts, som er enda rikere.
Hvor tar disse pengene veien? Naturvernforbundet (ikke Oddekalvs organisasjon)
innrømmer å ha mottatt 175.000 kroner
fra Pew i fjor. Flere norske miljøaktivister
(og dermed journalister) fører en argumentasjon som til forveksling likner argumentasjonen til amerikanske oppdrettsmotstandere.
Burde ikke journalister utvide repertoaret til også å trekke fram slike forhold
– i tillegg til lus og rømming?
Eller er det slik at vi er unntatt fra
handelskriger – fordi vi er norsk, blåøyd
og snill?
15
[©] Tekst: Jurgen Meinert. foto: Karl A. Hansen
Karls Fisk og Skalldyr
Karls Fisk og Skalldyr er et grossistfirma innen fisk og skalldyr og selger og leverer varer over hele
Norge. Selskapet ble etablert i 2003 av Karl Alberth Hansen som er daglig leder, aleneaksjonær og
styreformann. Kvalitet er i høysete og det jobbes hele tiden med å tilfredsstille kunder med et topp
produkt. Av aktørene som driver med flyforsendelse av fersk sjømat ut fra Tromsø, er Karls Fisk og
Skalldyr den største. I 2010 sendte selskapet vel 130 tonn ferske skallreker, torsk/rogn/lever, kveite,
marulk og steinbit med fly ut fra Tromsø. Dette tilsvarer ca. 500 kg hver virkedag. Det må nevnes at
det alene i januar/februar 2011 ble sendt 30 tonn med mølje (torsk, lever, rogn) med fly.
Daglig leder Karl Alberth Hansen har
arbeidet innenfor fiskeriene i ”hele sitt
liv”. Først livnærte han seg som rekefisker, fisker og fjordfisker med egen båt.
Deretter var han ansatt i mer landbaserte
fiskerivirksomheter hos både en fiskehandler i 8 år og i et grossistfirma i 8 år.
Etter dette fant han ut at han ville satse
selv og selskapet så dagens lys i sommeren
2003, da han med 2 paller frosne skalldyr
startet bedriften.
Etter de første driftsårene med bare en
ansatt, har selskapet sakte, men sikkert
ekspandert. Sommeren 2008 hadde selskapet vokst såpass at det var behov for å øke
staben med en person til. Samtidig flyttet
selskapet fra Tromsø sentrum, og inn i mer
produksjonsrelaterte hus ved Skittenelv, vel
28 kilometer nord for Tromsø sentrum på
fastlandsiden. De nye lokalene ga muligheten til å utvide sortimentet fra hovedsakelig
frysevarer til å produsere og foredle fersk
fisk (filetering, røyking, salting, lutefisk,
boknafisk, etc.). Dette krevde igjen flere
folk og i dag teller bedriften 9-10 ansatte.
For å etterkomme blant annet Mattilsynets
krav om tilfredstillende kjøletilstander i
hele transport- og produksjonsprosessen,
har selskapet store fryse- og kjølelagre. I
tillegg brukes fire moderne kjøl/frysebiler
for å hente og bringe råvarene og ferdigvarene. Selskapet var for øvrig den første
av fiskegrossisten i Tromsø som eide egne
termobiler og Karl våger således å kalle seg
pioner i så henseende.
utvidet til også å gjelde hvitfisk. Fra 2003
til 2010 har salget av reker økt fra 20 tonn
(2005) til vel 200 tonn (2010). Reker er
således selskapets største enkeltprodukt,
og Karl har leverandøravtale med ca 10-15
forskjellig båter.
Karls Fisk og Skalldyrs omsetning har
også økt betraktelig de siste årene. I 2009
fikk selskapet en omsetningsøkning på
73 % fra året før. Samtidig ble Karls Fisk
og Skalldyr kåret til en ”gasellebedrift” i
Troms. Også i 2010 økte omsetningen med
32 %. Dette er Karl som daglig leder veldig
stolt av, og det beviser at arbeidsinnsatsen,
strategi og de valgene han tok, har gitt
uttelling.
Han er også godt fornøyd med det hans
lag har fått til. Arbeidstokken er stabil og
særdeles lojal, og hver enkelt yter alltid
det lille ekstra når dette kreves. Når det
gjelder den daglige lederen, Karl, så er det
slik at han i tillegg til ordinært innkjøp,
salgsarbeidet, fordeling av arbeidsoppgaver, administrativt arbeid, koordinering og
kontroll, ofte trenges ”nede på gulvet” for å
ta unna toppene. “Hvis jeg hadde fått velge
mellom å sitte på kontoret eller filetere fisk
hadde jeg valgt det siste”, sier han. Karl er
ikke tungbedt, og da kan det fort bli lange
dager og helgene må av og til også tas i
bruk for å bli à jour.
Veksten de siste årene har medført at
Karls Fisk og Skalldyr var nødt til å begynne å se seg om etter nye, mer sentrale og
ikke minst større lokaler. Dette prosjektet
startet i fjor, og Karl jobber i dag mot et
konkret prosjekt som vil gi nye sentrale
lokaliteter på vel 880 kvm med egen kai.
Om alt går etter planen er Karls Fisk
og Skalldyr innflyttet i nye lokaler i løpet
av våren 2012, klar for fortsatt vekst med
fokus på produkt og kundens ønsker.
Frem til 2008 hadde selskapet bare
kjøpegodkjenning gjeldende for ferske
skallreker, men i 2008 ble godkjenningen
17
CSBs stand på ESE i Brussel.
Bedre kontroll
med digital sporbarhet
Kunder krever i stadig større grad kunnskap om produktenes opprinnelse.
Sporbarhet gjennom hele verdikjeden ivaretar både vareflyt og matvaretrygghet.
De seneste årene har vi sett situasjoner hvor det har vært usikkerhet ved
matvaretryggheten til enkeltprodukter.
Forbrukere vil også på generelt grunnlag
vite hvor maten kommer fra og hvordan
maten er produsert. Dette har synliggjort
behovet for mulighet til sporing av produktene gjennom hele matvarekjeden.
Både myndigheter og næringsliv har gitt
problemstillingen økt fokus. Eksempel
på dette er eSporingsprosjektet som ble
omtalt i siste nummer av Norsk Sjømat
(Norsk Sjømat nr 2, 2011).
Kravene fremover vil øke. Med henblikk på den norske regjerings ambisjoner
for sjømatnæringen, er det nærliggende
å tro at kravene om bedre kontroll og
dokumentasjon vil tilta. For kundene er
det heller ikke lengre nok at produsenter
leverer produkter med god kvaliteten. Produksjonen må også tilfredsstille kundenes
krav til dokumentasjon av produksjonen
og mulighet for sporing.
CSB Systems
CSB Systems startet i 1977 utvikling av
sine IT-løsninger som først og fremst skal
hjelpe bedrifter i matsektoren til bedre
utnyttelse av sine ressurser. I 1992 var
CSB System en av de første i Europa til
å innføre sporbarhet i sin ERP-løsning.
Siden den gang er løsningene utviklet for
å gi bedrifter i matvaresektoren retningslinjer og prosedyrer for å sikre digital
sporbarhet gjennom alle prosesser og
funksjoner.
Under European Seafood Exhibition
(ESE) i Brussel i år var CSB til stede med
egen stand for 5. år på rad. Selskapet har
[©] Tekst og foto: Kristin Sæther
de siste 10 årene også utviklet sine løsninger for sjømatindustrien. Budskapet
til eksisterende og potensielle kunder
var at de kunne få bedre kontroll og
spare mye tid ved å samle alle prosesser
i bedriften i et IT-system. Norsk Sjømat
møtte Lars Erik Jensen, representant for
CSB Norden.
- Enkelt sagt har vi systematisert alle
prosesser inn i et ERP system som tar for
seg hele produksjonen fra A til Å, sier
Jensen. - Vår hverdag består i å hjelpe
bedrifter til å ta kontroll over alle prosesser i bedriften og gjennom dette sikre at
all informasjon logges i en felles database.
All informasjon knyttet opp mot hvor
råvarene kommer fra, og kanskje enda
viktigere, hva den enkelte bedrift har gjort
med disse råvarene i egen produksjon, er
dermed tilgjengelig i et system. Sporbarhetsdata for hele bedriften er dermed bare
noen tastetrykk unna.
I følge CSB vil det gjennom bruken av
systemet være mulig å få ut nøkkeltall og
statistikker for alle prosesser i den enkelte
bedrift. For ledelsen i bedriften vil disse
nøkkeltallene danne grunnlag for bedre
overvåking og oppfølging, ikke bare på
salgstallene men også på kontroll og innsyn i produksjonskostnader. CSB System
fremholder at de også kan bidra til å optimalisere planleggingen for produksjon
basert på resept, der det er kobling til en
lagermodul som kontrollsjekker hva som
er på lager og ordner med bestillingsforslag basert på det som ikke er på lager. I
tillegg bidrar reseptmodulen til å optimalisere reseptene basert på alltid å velge den
billigste leverandøren.
- Dette er viktig ute i markedet, hvor
Outi Nurminen, leder for sjømat i CSB System og Lars Erik Jensen, representant for CSB Norden.
konkurransen stadig tilspisser seg og
marginene blir presset av store aktører i
dagligvaresektoren, sier Jensen.
Ved å samle inn alle data som hvor
fisken er fanget eller oppdrettet, opphav
og hvordan den har blitt behandlet, skal
systemet gjøre det mulig å følge alle detaljer fra hav til bord. Det er stort fokus i CSB
sine team på å bruke så mye som mulig av
bedriftenes eksisterende utstyr.
- Alle våre moduler kan om ønskelig
integreres mot eksisterende løsninger, forklarer Jensen. En bedrift behøver dermed
ikke å bytte ut alt, men bare legge til de
delene som trengs for å få et komplett
sporings- og kvalitetssystem. Jensen fremholder likevel at større bedrifter som styrer
CSB System AG:
Eierforhold: Familieeid tysk selskap med hovedkontor i Geilenkirchen
Konsernsjef & Styreleder: Dr. Peter Schimitzek
Etablert: 1977
Antall ansatte: ca 450 ansatte – økende
Hvor: Representert i mer enn 40 land. Etablert i Asker
Hvem er kundene: Produsenter av matvareprodukter innen kjøttindustrien,
fisk, bryggerier, meierier og dagligvare
Bedriftens forretningsmodell: Utvikler innovative IT-løsninger for matvaresektoren som sikrer optimal utnyttelse av råvarer, personell og maskiner, og
gjennomgående digital sporbarhet, samt kvalitetsledelse i alle ledd og prosesser.
Web: www.csb.de
hele produksjonsprosessen selv vil ha stor
nytte av å systematisere hele prosessen
under ett og samme system. For de mindre
bedriftene kan det være enklere inngrep
som må til, dette varierer fra bedrift til
bedrift.
Strengere krav
Et sjømatprodukt har i de fleste tilfellene
vært innom flere produksjonsledd før
den når butikkhyllene. Informasjon som
hvor råvaren har blitt høstet, hvor den
er bearbeidet, pakket og hvordan den er
transportert, inklusive kontroll med temperatur, er derfor nyttig både for innkjøperne og forbrukerne.
Lars Erik Jensen påpeker at grensen
for presisjon flyttes hele tiden mot et stadig strengere regelverk. - Dette kan virke
kontrollerende og innfløkt, men dersom
man skal overleve som matprodusent må
man ta innover seg viktigheten av kontroll
som i sum gir bedre sporbarhet. Målet må
være å fremme høy kvalitet på sjømat, sier
Jensen. - Vi tror at de bedrifter som tar
dette med i sine vurderinger og planlegger
deretter vil tjene på dette gjennom å vinne
folkets tillit til nettopp sine produkter.
For forbrukerne betyr det sikkerhet i alle
ledd og at man med stor sannsynlighet
trygt kan spise maten de kjøper, forklarer
Jensen.
norsk sjømat 3 -2011
19
Alle produsenter har et eget ansvar for
å ha kontroll over varemottak, produksjon
og hvem varene er sendt til. Og alle små og
store produsenter er en del av verdikjeden.
Når alle ledd i verdikjeden kan spore sine
produkter oppnår man full sporbarhet i
verdikjeden, uavhengig av hvor mange
bedrifter som er ansvarlige for sluttproduktet underveis.
- For fiskeriene og oppdrettsnæringen
er det spesielt viktig å sikre integreringen
av nasjonalt og internasjonalt sporbarhetssystem, sier Jensen. All kommunikasjon
og registrering av data må være i tråd med
lover og regler både innenlands og globalt.
Fokus på sporbarhet kan også bidra til
bedre kontroll og kan sikre bedre utnyttelse av råvarene som benyttes i produksjonen. Mattrygghet og bedre kontroll med
utnyttelse av råvarene er saker som media
har satt et større fokus på, også for sjømatnæringen.
- Konkurransen mellom produsentene tilspisser seg samtidig som kjedene i
dagligvaresektoren presser prisene. Det er
derfor etter min vurdering viktig å ha fokus
på bedre utnyttelse av ressursene samtidig
som det legges til rette for å digitalisere
sporbarheten i produksjonen, sier Jensen.
Alle har en mening om mattrygghet og
sporbarhet. Og dette er spesielt viktig for
forbrukerne som til slutt betaler og spiser
maten.
- Ettersom markedet og konkurransen
tilspisser seg, både her hjemme og ute, er
det viktig å se på muligheter som ligger i å
få bedre kontroll med interne prosesser i
bedriften. Det er også etter vår vurdering
viktig å sette fokus på bedre interne prosedyrer for sporbarhet, fordi det er en av
nøklene til å vinne markedets tillit, understreker Jensen.
Kjennetegn på morgendagens
sjømatprodusenter
Per i dag har CSB kunder i 40 land og det
jobbes nå målrettet inn mot det Norske
markedet. Bedriften har derfor inngått en
avtale med FIAS (Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS) om å hjelpe medlemsbedriftene i NSL og FIAS til å optimalisere sine prosesser og sikre bedriftene full
kontroll i alle ledd.
- Ved hjelp av vårt sporingssystem påser
dette den beste bearbeidingen av dataene
slik at man kan forberede innkjøp, produksjon og salg. Det å satse på sporing er en
vinn-vinn situasjon, sier Jensen. - Systemet
ivaretar vareflyt samtidig som det tar vare
på forbrukeren.
- Den store forskjellen med å innføre et sporingssystem som vårt er etter vår
vurdering mengden av innsamlede data,
sier Jensen. Denne samles inn digitalt og
informasjonen brukes til å differensiere
og underbygge kvaliteten på produktene. Dette vil i stor grad kunne benyttes
i markedsføringen der forbruker har fullt
innsyn i produktets livssyklus fra hav til
bord, avslutter Jensen. - Fokus er Kvalitet,
Kvalitet, Kvalitet…….. !
Brenntag har ansatt Bård Monsen som sammen
med Espen Halvorsen vil jobbe mot fiskeindustrien.
Vi vil være din leverandør av krydder og tilsetningsstoffer og
skreddersyr blandinger fra vår egen blande- og pakkeavdeling.
Førsteklasses råvarer og smak gir kvalitetsprodukter som alle
i familien liker. Dette er den beste garantien for fremgang i
salget av fiskeprodukter. Brenntag Nordic AS vil gjerne
være med å sikre suksess med dine varer.
Brenntag Nordic AS
Torvlia 2 1740 Borgenhaugen
Tlf: 69102500
Faks: 69102501
e-mail: [email protected]
God sommer
I år og til neste år og året etter
og året etter der igjen og ...
hygienekontroll atp
Vi verner om framtida
norges sildesalgslag samarbeider med forskere
og myndigheter for at det ikke blir fisket mer
enn miljøet tåler. derfor er norsk sild og makrell
også blitt miljøsertifisert. I år kan norsk sild alene
mette syv millioner mennesker.
om 100 år kan vi gjøre det samme.
TIl TjenesTe
sIldelAGeT.no
www.karlsens.no Foto: Astri Hals
ATP måling og logging av måleresultater. FIREFLY2 – enkelt og
robust måleinstrument leverer
rask og kostnadseffektiv kontroll av renholdet og hygienisk
standard gjennom ATP testing.
atago
refraktometre
Aktuelle produkter kan
være saltlake, fruktjuce,
saft, syltetøy, honning
og alkohol. Kun få dråper
er nødvendig for analysen
og resultatet kommer i
løpet av 3 sekunder.
Din leverandør av fersk fisk
og skalldyr fra Ytre Oslofjord
og Skagerak
thermo
pH meter
For generell pH-målinger
på laboratoriet.
Brukervennlig og robust
konstruksjon gir raske
og gode målinger.
● Produserer håndskåren filet
av alle sorter fisk
● Røkeri
●Fiskematproduksjon
●Lutefiskbløteri
● Mottak for fersk fisk, kokte reker,
sjøkreps og hummer
Våre fiskemottak i Sandefjord og på
Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff.
Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64.
termometre
Laboratorienøyaktige og
robuste håndholdte
termometre fra Fluke og
Testo.
Fluke har også dataloggingsprogram.
analyse- og laboratorieutstyr
Brygga – 3210 Sandefjord
Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53
e-post: [email protected]
– sentralt for matvaresikkerheten
Vi leverer et bredt spekter av spesialiserte analyseinstrumenter
for næringsmiddelindustrien.
Kontakt oss om hvordan vi kan løse dine analysebehov!
www.landteknikk.no
21
Tlf. : 23 05 28 00
Kysttorsk nord for 62°N
Foto: © Per Eide Studio/EFF
Hvorfor har
rekrutteringen
minket?
Siden 1996 har bestanden av kysttorsk nord for 62°N stadig minket. De fleste diskusjoner om kysttorsk dreier seg om regulering av fisket, noe som er viktig for å unngå ytterligere bestandsnedgang.
Det store spørsmålet er likevel hvorfor rekrutteringen minker.
For kysttorsk i nord fins det lite data på
de tidlige livsstadiene, og vi vet ikke hvordan forekomstene av larver og ettåringer
har variert. Analyser av fangstdata og toktresultater viser at årsklassestyrken til to
år gammel fisk har minket mye fra 1984
til i dag. Så langt er det ingen enkeltfaktor
som forklarer dette.
Beiting
Haverten sin beiting på torsk har fått stor
oppmerksomhet (se egen temaartikkel).
Havertbestanden har økt noe i den perioden hvor kysttorskbestanden har minket.
I perioden 1996–2008 er det foretatt tre
tellinger av havert på norskekysten. Tellingene viser en årlig bestandsvekst på ca.
2,5 %. Basert på mageprøver fra havert i
norske områder er det beregnet at havertens årlige konsum av torsk langs hele
norskekysten nå er ca. 5000 tonn. Dette
estimatet inkluderer både kysttorsk og
skrei. Prøvematerialet er imidlertid noe
tynt både med hensyn til områder og
sesonger, så havert kan ikke avskrives som
en faktor, men peker seg ikke ut som den
viktigste. Bestanden av steinkobbe har
vist en minkende tendens, og konsumet
av torsk har vært anslått til ca. 300 tonn.
Det er anslått å være nesten ti ganger
flere niser enn kystsel i norske kystfarvann. Årlig konsum av fisk er anslått til
drøyt 100 000 tonn. To diettanalyser for
nise (1988–1990 og 1999–2000) viser
store variasjoner i sammensetningen av
byttedyr. I den siste perioden ble mengden konsumert torsk (kysttorsk og skrei)
anslått til å være ca. 30 000 tonn. Det er på
nivå med samlet årlig fangst av kysttorsk
nord for Stad.
I en studie i Sørfjorden i Troms ble det
konkludert med at den viktigste predatoren på småtorsk var stor torsk, deretter
skarv og oter. Disse resultatene kan ikke
overføres direkte til andre områder, men
flere studier bekrefter at skarv og stor torsk
kan beite hardt på småtorsk. Bestanden
av skarv har økt på kysten mellom Stad
og grensen til Russland og kan dermed
ha bidratt til økt dødelighet for kysttorsken, særlig for de yngste aldersgrupper.
På bakgrunn av tellinger i 2005 ble antall
hekkende par beregnet til ca. 30 000 for
storskarv, sammenliknet med ca. 21 000 i
1995. For toppskarv (småskarv) er antall
hekkende par beregnet til ca. 24 000 i
2005, mot ca. 15 000 på 1980-tallet. Tallene for toppskarv inkluderer også Vestlandet sør for Stad, som utgjør ca. 20 % av
totalen. Ungfugl er ikke inkludert i noen
av tallene.
Det er påvist at 1–3 år gammel sei beiter på 0-gruppe torsk i grunne områder om
sommeren. Datagrunnlaget er for spinkelt
til å tallfeste effekten av dette, men det er et
tidsmessig sammenfall i økende seibestand
og fallende torskerekruttering (se figur).
Det er også påvist at sild kan spise både
egg og yngel av torsk. Det er noe tidsmessig sammenfall mellom økende bestand
av norsk vårgytende sild (nvg) og fallende
rekruttering hos kysttorsk (se figur).
Mesteparten av nvg-silda vandrer
imidlertid ut fra kysten før torsken starter
gytingen, så det geografiske overlappet er
ganske lite, men kan variere noe fra år til
år. I tillegg finnes lokale kystbestander av
sild, som kan ha betydningfor kysttorsken.
Her er både vandring og bestandsutvikling
lite kjent.
Gytebestandens størrelse
Alle anerkjente rekrutteringsmodeller tilsier at når gytebestanden er lav vil
rekrutteringen falle bratt ved ytterligere
reduksjon i bestanden. For kysttorsk ser
vi et gradvis fall i både rekruttering og
gytebestand over en forholdsvis lang periode. Det store spørsmålet er om det er lav
gytebestand som har forårsaket reduksjon
i rekruttering, eller om gytebestanden
ganske enkelt har minket fordi det stadig
har blitt færre rekrutter. Rekrutteringen
viste en fallende tendens også i perioder
mens gytebestanden var Ganske stor (se
figur), men dette utelukker likevel ikke
at dagens gytebestand kan være for lav til
å gi god rekruttering.Kysttorsken er ikke
en enhetlig bestand men omfatter ulike
250
100
200
80
150
60
100
40
Årsklassestyrke kysttorsk
20
50
Gytebestand kysttorsk
0
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
0
1984
Miljøforandringer/oppvekstforhold
120
1200
1000
80
800
60
600
40
400
20
200
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
0
1984
0
Totalbestand sei (tusen tonn)
Totalbestand sei
1982
16,0
120
100
14,0
Totalbestand sild
12,0
80
Totalbestand sild (mill. tonn)
Årsklassestyrke Kysttorsk (millioner)
100
10,0
60
8,0
6,0
40
4,0
20
2,0
0
2008
2006
2004
2002
2000
1998
1996
1994
1992
1990
1988
1986
1984
0,0
1982
Tareskog er et tema som ofte kommer opp
når rekruttering hos kysttorsk diskuteres.
Yngel og småfisk av mange arter finnes
ofte i tareskog. Her finner de både mat og
et skjulested som gir vern mot predatorer.
Fra Nord-Trøndelag og nordover forsvant
mesteparten av tareskogen i 1970-årene
og har bare i liten grad kommet tilbake
igjen. Denne endringen inntraff altså
lenge før perioden med dokumentert nedgang i torskerekrutteringen. Vi har derfor
ingen tall for rekruttering med og uten
tareskog. En hypotese er at småtorsk har
blitt mer sårbar for økning i predatorbestander etter at tareskogen forsvant. En
gjenoppbygging av tareskogen vil i så fall
kunne redusere beitetrykket på småtorsk.
Høsting og forvaltning av tareskogen bør
derfor ta slike hensyn til dette samtidig
med at forholdene omkring fisk og yngel
bør undersøkes i områder med taretråling.
Reduksjonen i rekrutteringen i kysttorskbestandene har skjedd samtidig med at
det har vært en betydelig økning I havbruksaktiviteter langs kysten. Det er ikke
dokumentert noen årsakssammenheng
her, men dagens regelverk søker å hindre
at oppdrettsanlegg legges i nærheten av
dokumenterte torskegytefelt, ut fra en
føre-var-holdning.
Vassdragsregulering har foregått i over
50 år, og fører til at ferskvannsavrenningen
til fjorder og kyst får et annet sesongforløp
enn det naturlige. Dette kan endre forløpet
I planktonoppblomstringen, vertikalfordeling og transport av torskeegg samt føre til
endret overleving og spredning av kråkebolleyngel, noe som igjen fører til endret
beitetrykk på tareskogen. Teoriene er
mange, men de fleste er vanskelige å teste
ut. Analyser av vertikalfordeling og trans-
Gytebestand kysttorsk (tusen tonn)
120
1982
gytekomponenter, hvorav noen trolig
kan anses som egne bestander. Mengden gytefisk kan derfor være kritisk lav
i noen av komponentene, mens den kan
være tilfredsstillende i andre. En intervjuundersøkelse blant kystbefolkningen
i Finnmark i 1990-årene identifiserte 41
gytefelt for kysttorsk. Det ble hevdet at
torsken hadde sluttet å gyte på ti av disse
feltene, som dermed har sluttet å bidra til
rekrutteringen.
[©] Tekst: Asgeir Aglen, Erik Berg og Kjell Nedreaas
Historisk utvikling av årsklassestyrken hos kysttorsk sammenliknet med utviklingen av gytebestand av kysttorsk, totalbestand av sei og totalbestand av sild.
port av torskeegg har påvist at endring i
ferskvannsavrenning kan ha betydelige
konsekvenser.
Oppsummering
Listen over mulige årsakssammenhenger
er lang, og vi har ikke engang nevnt global oppvarming og utslipp av stoffer som
kan tenkes å påvirke torsken. Selv om vi
begrenser oss til predatorer er det vanskelig å peke på en hovedskyldig.
Ved siden av torsken selv er nok skarv,
nise og sei som har flest indisier mot seg,
men det er fortsatt grunn til mistanke mot
sild og sel som medskyldige.
23
[©] TekST: pjokken eide, eff. Fotos: Esten Borgos, EFF
Bacalao med klippfisk passer utmerket når man inviterer gjester
til lystig lag.
Astrid Haugslett frister norske TV-seere med ovnsbakt torsk og reker med
nudler i Eksportutvalgets nyeste reklamefilmer.
Sjømatens hjemmeseier
Eksportutvalget for fisk satser stort for å skape norsk sjømatglede
Norsk sjømat er ikke bare en internasjonal suksess. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt mer enn 23 kilo
sjømat årlig, og Eksportutvalget for fisk (EFF) satser mye på at vi skal spise enda mer. I år investerer
organisasjonen 42 millioner kroner i markedsføring innenlands, over 50 prosent mer enn året før.
- Vi ser stor verdi i å satse på det norske markedet. For det første fordi nordmenn er glad
i fisk og annen sjømat, for det andre fordi
det betyr mye internasjonalt at råvarene står
sterkt på hjemmebane, fastslår markedsdirektør Merete N. Kristiansen i EFF.
Nye hverdagssmaker
I kommunikasjonen med sjømatglade
nordmenn bruker EFF reklamefilmer for
første gang på mange år, og i større utstrekning enn noensinne. I de aktuelle filmene
løftes spesielt råvarene laks, torsk og reker
fram som hverdagsmat med utradisjonelle
og moderne smaker. Den “nye generasjonen” TV-reklamer ble innledet i fjor, da
Hilde Wøhni Joakimsen var fjernsynskokk
med en serie lekre hverdagsretter komponert av Harald Osa.
- TV er en unik kanal for å vise matglede og sensoriske opplevelser. Et veldig
godt eksempel er filmen med den dampende bacalaogryten som vi sendte like før
påske. Du kjenner nesten lukten helt hjem,
sier Kristiansen med stor overbevisning.
Strategi
- Vår markedsføring i Norge henvender seg
i første rekke til par og barnefamilier, da
vi vurderer denne målgruppen til å ha det
største potensialet for konsumvekst. Og vi
har hverdagssituasjonen i fokus – det er
jo tross alt hverdager det er flest av, året
rundt, påpeker markedsrådgiver Ragnhild
Eriksen Heen i EFF.
Dette har da også lagt føringene for valg
av en mediestrategi som er konsentrert om
sosiale medier, internett og magasiner, men
altså først og fremst TV. For tiden er det
Astrid Haugslett, blant annet kjent fra barne-TV-serien «Ugler i mosen», som frister
de norske TV-titterne med enkle, lekre og
sikre vinnere av torsk, reker og klippfisk
på middagsbordet.
I tillegg har vi ved flere anledninger fått
brukt vår samarbeidspartner og gode sjømatambassadør, Marit Bjørgen, i TV-ruten
– både i fjor og i vår med VM i Oslo som
høydepunkt. Hun hjelper oss på sin tillitvekkende og sjarmerende måte å minne
den idrettsinteresserte delen av det norske
folk om sjømatens utallige gode helseeffekter.
Digitale kanaler
Reklamefilmene på TV genererer også mye
trafikk til EFFs digitale kanaler, en annen
viktig satsing for å skape engasjement for
norsk sjømat på hjemmebane. På slutten
av fjoråret kom forbrukerportalen Godfisk.
no i ny drakt. De tre første månedene av
2011 har nettstedet hatt 270.000 besøk,
hele 80 prosent mer enn i 2010. På Facebook har Godfisk snart 40.000 tilhengene,
som diskuterer oppskrifter, ber om tips og
inspirerer hverandre.
- Det er krevende, men framfor alt
spennende å være til stede i sosiale medier.
Facebook skaper dialog, både mellom oss
og forbrukeren og forbrukerne seg imellom. I denne dialogen sporer vi levende
interesse og stort engasjement for norsk
sjømat. Vi har fått mange nye ambassadører det siste året, avslutter markedsdirektør
Merete N. Kristiansen.
[©] tekST: svein reppe. Foto: NSL
Hard konkurranse om
å bli best i Norge
Konkurransen i år samlet 34 produsenter
fra hele landet, og til sammen ble i alt 88
forskjellige produkter bedømt.
Dette er 8 flere produkter enn i 2009,
sist mesterskapet ble arrangert, og er rekord
for arrangementet som har vært avholdt
siden midten av 90-tallet.
Som vanlig arrangerer Norske Sjømatbedrifters Landsforening NM i røkt og
gravet laks i forbindelse med messen Aqua
Nor.
Selve kåringen er gjennomført i god tid
før Aqua Nor 2011 arrangeres, og messen
vil bli benyttet til å sette ramme rundt selve
prisutdelingen.
I uken før påske var hele 24 personer fra
Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i sving
med å velge ut finalister blant de 88 produktene som deltok. Av disse ble 27 produkter fra 18 forskjellige bedrifter hedret
med en plass i finalen.
Det ble konkurrert i 4 klasser og finalistene
ble:
KALDRØKT
· MaxMat AS
· Knutstad & Holen AS
·Sjømat
· Brødr. Remø AS
· Sotra Fiskeindustri AS
· Mikals Laks
· Isfjord Seafood AS
· Dale Fisk Røykeri
NM
2011
GRAVET
· Bofisk AS
· Villfisken AS
røkt
· Brødr. Remø AS
· Lofotprodukt AS
· Trondheim Fiskmat og Røykeri
og gr avet l aks
VARMRØKT
· Rørvik Fiskmat AS
· Mikals Laks AS
· Hansens Røykeri AS
· Espevær Røykeri AS
· Gjendemsjø Fisk AS
· M.Aakervik AS
ÅPEN
· Lofotprodukt AS
· Fiskeeksperten Reinhartsen AS
· Bofisk AS (med 2 forskjellige produkter)
· Gjendemsjø Fisk AS
· Petters Sjømat AS
I finalen ble produktene vurdert av en
fagjury bestående av 5 personer. De 3 beste
i hver klasse ble funnet, men vinnerne blir
som nevnt ikke offentliggjort før under
Aqua Nor den 18. august.
- Fagsjef Svein Reppe i NSL sier at
konkurransen i år var beinhard, og at
mesterskapet nå har et omfang som gjør at
vinnerne med rette kan kalle seg Norgesmestre.
Som i 2009 er det bevilget støtte fra
Innovasjon Norge (IN) og Eksportutvalget
for Fisk (EFF) til selve gjennomføringen.
25
Foto: Eksportutvalget for fisk
Vinnerne vil bli offentliggjort og premiert den 18. august.
”Den vanlige forbruker
har hverdagsprodukter
som inneholder mikroplast
som lett tilføres det marine
miljø.”
Mikropartikler
Mikropartikler omfatter små partikler fra menneskelige produserte produkter som kan bestå av plast,
naturfiber, malingsrester eller slitasjepartikler fra biltrafikk. Fra svensk forskningslitteratur er det blant
annet beskrevet mikropartikler i marine vannmasser som sannsynligvis kommer fra slitasje av
veier og gummidekk. Mikropartiklene tilføres havet med regn og smeltevann.
Mikroskopiske plastfragmenter ned til
20 μm i størrelse forsøpler miljøet. Disse
mikropartiklene slippes ut enten direkte
ved bruk av ”skrubbemateriale” i rengjøringsprodukter og som slipekuler som
benyttes ved rengjøring av skip. En stor
del av mikroplasten oppstår også som slitasjeprodukt fra større plastpartikler.
Rapporter fra hele verden viser at
mengden plastfragmenter og mikroplast
i havet øker. Første gang man observerte
plast i sjøfuglmager var på 1960-tallet.
Akkumulering av mikroplast over tid
er spesielt bekymringsfullt da de er vanskelige å fjerne fra miljøet og fordi de kan
konsumeres av et større antall dyr enn det
større plastgjenstander kan.
Plast dominerer
Mye av det arbeidet som er gjort på marin
forsøpling i Nordsjøen har foregått i regi av
OSPAR. Resultater fra flere undersøkelser
viser at plast er den dominerende typen
marint søppel, både på havbunn og langs
kysten. Plastfragmenter finnes flytende på
havoverflaten, deponert på sjøbunnen og
på sandstrender. Plast brytes ned til mindre
fragmenter gjennom ulike degraderingsprosesser, som termiske, fotokjemiske (sollys),
kjemiske (salt og nedgraving i sand som
inneholder mange ulike organiske forbindelser) og fysiske prosesser (vind, bølger
og sandslitasje). Gjennom disse prosessene
blir plast med ulikt opphav brutt ned til små
partikler med tilnærmet samme størrelse og
som vil oppføre seg likt i det marine miljø.
[©] Tekst: fra Kunnskap om marint søppel i Norge 2010 – Rapport fra KLIF og DN (TA-2753/2011)
Plastfragmenter klassifiseres i forhold
til størrelse. En manglende felles nomenklatur for å beskrive størrelsen til plastfragmenter har blitt påpekt i vitenskapelige
publikasjoner. Mikroplast har vært forsøkt
definert som fragmenter som ikke kan
samles individuelt på strender, men som
krever identifikasjon og analyser i laboratoriet ved hjelp av optiske instrumenter.
Mikroplast har også vært definert som
plastpartikler som er en millimeter eller
mindre plastpartikler som er under fem
millimeter og plastpartikler som er mellom
333 mikrometer og fem millimeter.
Hverdagsprodukter
Mikroplast som flyter i vannmassene er
utsatt for UVB stråling. Dette kan medføre at plastpolymerer blir sprø og brekker i mindre biter helt til det dannes små
nanopartikler. I tillegg til degradering av
større plastfragmenter tilføres mikroplast
det marine miljø direkte gjennom vanlige
forbruksprodukter som hånd- og ansikts-
rensemidler. Mikroplast erstatter i disse
produktene naturlige avstøtende materialer laget av pimpestein, aprikoskjerner og
nøtteskall fra valnøtter. Dette betyr at den
vanlige forbruker har hverdagsprodukter
som inneholder mikroplast som lett tilføres det marine miljø. Størrelsesfraksjoner
under fem millimeter blir ofte ikke omtalt
i rapporter som omhandler marint søppel,
og det er derfor liten kunnskap om de miljømessige konsekvensene av mikroplast.
Næringskjeden
Det finnes noe kunnskap om miljømessige
konsekvenser i den vitenskapelige litteraturen, men det er begrenset kunnskap om
effektene av mikroplast. Det er kjent at
opptak av mikroplast har innvirkning på et
stort antall arter. Opptak av plastpartikler
er rapportert for marine fugler, pattedyr,
skilpadder, fisk, blekksprut og marine virvelløse dyr. Av disse gruppene ser marine
fugler ut til å være den mest berørte dyregruppen. Det er kjent at mikroplast tas opp
av nesten alle små predatorer og vannfiltrerende organsimer i vannsøylen. Forsøk på
vannfiltrerende muslinger viser at mikroplast akkumulerer i tarmen, forflyttes til
sirkulasjonssystemet innen tre dager etter
opptak. Mikroplasten forblir i muslingen
i mer enn 48 dager. Små dyr som spiser
mikroplast får redusert næringsomsetning
på grunn av metthetsfølelse eller blokkering av tarmsystemet.
Lite kunnskap
Siden mikroplast er langlevde partikler
som flyter i vannmassene har de potensial
til å spres over store avstander via hydrodynamiske prosesser og havstrømmer. Små
plastfragmenter kan binde og ta opp toksiske, hydrofobe miljøgifter som polyklorerte bifenyler og kan derved fungere som
en transportør for organiske miljøgifter i
næringskjedene.
Langtidseffekter av mikroplastpartikler
i marine organsimer er hittil ukjent og lite
studert.
Ei vellukka avlusing krev god planlegging og utstyr
du kan stole på. PLANY presenning gjer avlusinga
enklare for deg.
FORBE T R A O G K O N T R O L L E R T AV L U S I N G
plany.no
PLANY AS NO-6082 Gursken NORWAY
T: +47 70 02 68 20 F: +47 70 02 68 21
[email protected] www.plany.no
27
Ny leverandør i FIAS:
Pall-Pack AS
Norsk leverandør av strekkfilm, tape og stroppemaskiner
Pall-Pack AS utviklet seg tidlig til å bli en spesialist på å lage maskiner for å vikle strekkfilm rundt paller.
Maskinene ble utviklet så tidlig som i 1974. Produksjonen startet på Raufoss i Norge av Eina Mek AS
så tidlig som i 1975, og de ble en Europeisk pioner på området med stor eksport.
Pall-Pack AS var først ute med
motorisert forstrekksaggragat
Til sammen er over 2500 maskiner levert.
Selskapet var først ute med motorisert
forstrekksaggregat som reduserte filmforbruket med mer enn 50% og medførte
at strekkfilm ble den desidert rimeligste
emballasjen for pallsikring. I 1999 ble
selskapet innlemmet i ITO gruppen og
navnet endret til Pall-Pack AS.
I tillegg til å serieprodusere standard
maskiner for det europeiske marked utvikler og produserer Pall-Pack AS avanserte
helautomatiske sluttbehandlingslinjer der
både strekkfilm, tape og stroppemaskiner
inngår.
Revolusjonerende Mosca
stroppemaskin med pattentert
SoniXs sveiser
Siste nytt på stammen til Pall-Pack er
den rustfrie stroppemaskinen fra Tyske
Mosca. Denne maskinen er verdens første
- og eneste maskin godkjent for IP56 krav.
Det vil si at maskinen tåler nedvask med
inntil 100 liter vann i minuttet. Absolutt
alle maskindeler inklusive kniv og SoniXs
stroppehodet er i rustfritt materiale. Maskinen har en kapasitet på ca. 22 kasser pr.
minutt (ca. 0,8 sekunder pr. stropp) - noe
som gjør maskinen til markeds raskeste
maskin.
Samtidig med den høye kapasiteten
får maskinen meget gode tilbakemeldinger
knytte til driftssikkerhet og oppetid, noe
som er viktig for alle typer av sjømatindustri.
De er nå i gang med å rulle ut flere
maskiner til test i markedet, og har allerede
[©] Tekst: FRODE KVAMSTAD. foto: pall-pack
solgt to maskiner, hvor den ene er levert
Sunnmøre Seafood AS. Pall-Pack ønsker
selvfølgelig kontakt med flere potensielle
kunder som ønsker å få testet deres nye
Mosca stroppemaskin. Maskinen sendes
da enten fra Svolvær i Lofoten via deres
partner i DNG Norge AS eller via deres
verksted på Tyristrand utenfor Hønefoss.
Tapemaskiner for lukking av
kartonger – i alle størrelser
Det er fortsatt en stor gruppe av produsentene som taper eskene manuelt. Her tilbyr
Pall-Pack både hel og halvautomatiske
tapemaskiner – i både rustfri og lakkert
standard.
Maskinene er meget kompakte og
passer fint inn i de automatiske så vell
som manuelle transportlinjer. Alle typer
av Pall-Packs tapemaskiner leveres med
to stk. tape-aggregater for både topp og
bunntaping. Maskinen finnes på lager og
kan leveres nær sagt på dagen.
Service og reservedeler i eget hus
Som følge av at de produserer pakkemaskiner selv, så har de til enhver tid reservedeler
liggende på eget verksted på Tyristrand
utenfor Hønefoss. Dette sikrer kundene
deler senest dagen etter, sendt via ekspress
over natt. I tillegg til dette utarbeider bedriften fornuftige reservedelspakker sammen
med deg som kunde, slik at du har de nødvendige delene liggende i egne hyller.
Bedriften har til sammen 5 serviceteknikere som behersker både mekanikk,
elektro og PLS styring - og betjener hele
landet.
DNG Norge AS – Pall-Pack’s
forhandler i Nord Norge
Med tilholdssted i Svolvær i Lofoten finner
vi DNG Norge AS og Thorvardur Gunnlaugsson.
DNG Norge AS er en stor aktør innenfor direktesalg av bekledning og personlig
verneutstyr - samt et utvalg av forbruksvarer til industrien på hav og på land.
Samarbeidet med DNG Norge AS
strekker seg tilbake til 2003, da Pall-Pack
leverte en helautomatisk strekkfilmmaskin til Lofoten Pelagiske AS (nå Egersund
Lofoten AS) via DNG Norge AS. For bedriftens kunder nord for Bodø vil det bety at
de står enda sterkere med både levering
av nye maskiner samt en lokal partner for
service og reservedeler.
For mer informasjon om DNG Norge
AS se: www.dng-norge.no
Strekkfilm og stroppebånd på
lager
Pall-Pack tilbyr også stroppebånd og strekkfilm fra eget lager på Tyristrand og via deres
samarbeidspartner DNG Norge AS. Her
kan du som bedrift hente ut strekkfilm i de
fleste varianter fra 17 til 23 my, samt at de
har stroppebånd 8 mm til den nye Mosca
stroppemaskinen på hylla.
Så for alle FIAS aksjonærer og andre
kunder, ta kontakt med Christian Hagen
eller Lars-Martin Nervik i Pall-Pack AS på
telefon 23 30 26 00 for en nærmere prat
rundt dine pakkebehov og for en god pris
på både strekkfilm og stroppebånd.
29
[©] Tekst og foto: NSL
European Seafood
Exposition 2011
Årets messe i Brussel ble avholdt i tidsrommet 3. til 5. mai.
Messen skiltet med besøkende fra i alt 140 land og totalt
1700 utstillere fra 81 land.
Fra Norge deltok 48 selskap på fellesstanden, 25 på standen
til Nordland, samt at Lerøy Seafood, Grieg Seafood og
Marine Harvest hadde egne stands. Vi kunne konstatere at
medlemsbedrifter i NSL var godt representert både i fellesstanden og i standen fra Nordland.
I år som tidligere år var tilstrømmingen av besøkende stor,
og det kunne til tider være trangt ved dørene og i korridorene
mellom standene. Arrangøren hevdet at messen var besøkt
av 25.000 mennesker.
31
Statsminister Jens Stoltenberg besøkte i januar de åtte norske kokkene som forberedte tidenes største norske sjømatlunch i Davos.
Norsk laks = japansk sushi
Den norske laksenæringen har som mål å bli intet mindre enn best i verden innenfor dette segmentet.
«Laksen gjorde nemlig suksess blant sushielskerne, stikk i strid med alle spådommer
fra japanske bransjefolk, som mente at den
norske laksen hadde for stort hode, for lite
hode, feil størrelse, feil lukt og feil farge.»
(denne teksten settes i tekstboks)
Dette målet fortoner seg ikke lenger som
galskap når vi vet at laks på under 30 år har
etablert seg innenfor en mattradisjon som
sannsynligvis har en like lang historie som
både Romerriket og Babylons hengende
hager.
I dag foretrekker unge japanere norsk
laks framfor alle andre fiskearter til sushi
og sashimi. Målet om å bli best ser også
realistisk ut når et bildesøk på søkemotoren
Google gir oss minst sju av ti bilder med
norsk laks. Den norske laksens suksess i
sushiens hjemland er alt annet enn selvsagt.
Det er tvert imot en historie som både bør
fortelles og forstås for at den norske laksenæringen skal oppnå global suksess i dette
uhyre viktige segmentet.
I 1985 ledet fiskeriminister Thor Listau
en ekspedisjon til Japan for å undersøke
potensialet for norsk sjømateksport.
Reisen ble startskuddet for «Prosjekt
Japan», der målet var å doble norsk fiskeeksport til Japan. Resultatet var langt bedre:
I de fem årene mellom 1986 og 1991 økte
eksporten med 250 prosent. Laks og ørret
sto for den største delen av denne veksten
fordi artene kom seg inn i det svært viktige
sushimarkedet, der tunfisk og andre eksklusive fiskeslag dominerte.
Det som har skjedd etter i Japan etter
1985 er like sannsynlig som at noen skulle
forsøke, og i tillegg lykkes med, å erstatte
norsk lam med importert oksekjøtt i vår
egen tradisjonelle fårikål. Laksen gjorde
nemlig suksess blant sushielskerne, stikk
i strid med alle spådommer fra japanske
bransjefolk, som mente at den norske laksen hadde for stort hode, for lite hode, feil
størrelse, feil lukt og feil farge. Pionerene
trodde likevel på prosjektet, på at de skulle
klare å plassere og beholde tynne, norske
lakseskiver på sushirisen.
Denne historien er ikke bare et fascinerende unorsk opprør mot janteloven, den er
også en viktig del av norsk markedsføringshistorie. Alle som ble involvert i «Prosjekt
Japan» hadde en genuin tro på konsumenten, de analyserte markedet og valgte vekk
alle stemmene som stod mellom produsenten og konsumenten. Resultatet av denne
markedsforskningen er slående i dag: For
[©] TekST: Bjørn-Erik Stabell, Markedssjef for laks og ørret, Eksportutvalget for fisk. foto: EFF
30 år siden fantes det ikke norsk laks på
sushi. I dag er den så selvsagt at vi trygt kan
påstå at hvis sushi vokser, så vokser også
etterspørselen etter norsk laks.
Og sushi vokser! For hvert år øker dette
segmentet med opptil 30% i flere av våre
sentrale laksemarkeder. Alderen på sushispiserne lover også norsk laks en lysende
framtid. I Storbritannia står for eksempel
forbrukere under 44 år for 62 prosent av
sushikonsumet, mens den samme gruppen står for 35 prosent av landets totale
sjømatkonsum. Med sushi treffer vi altså de
unge. Båret av sushitrenden kan altså den
norske laksen vinne verden, intet mindre!
Dette skjer fordi vi har lært av pionerene
som dro til Japan: Vi leser forbrukeren. Det
er særlig tre trekk ved den moderne forbrukeren som gir laksen suksess på sushi.
For det første er han, og spesielt hun, svært
helsebevisst. I rapporten Consumer Stories
sier analysebyråene Synovate og OnLive
Research at disse forbrukerne har et «ønske
om å leve sunt, unngå unødig risiko og ta
kontroll over egen kropp og liv».
For det andre er den moderne forbrukeren
opptatt av kvalitet og valg som viser individuelle særtrekk. Mat fra havet har både
den kvaliteten og de variasjonsmulighetene som denne forbrukeren krever. Den
moderne forbrukeren er for det tredje på
jakt etter raske løsninger og større bekvemmelighet. Denne holdningen kan forklare
hvorfor sushirestauranter ikke lenger er
hovedstadsfenomen, verken i Norge eller
andre land. For å nå målet om at norsk laks
skal bli best i verden på sushi, skal vi også
møte det som kalles den meningssøkende
forbruker, som er opptatt av miljø og sitt
eget ansvar i verden.
Det betyr at norsk havbruk fortsatt må skje
innenfor en bærekraftig ramme. Ifølge FNs
definisjoner driver den norske havbruksnæringen bærekraftig. Det finnes likevel
områder som kan og skal forbedres. Dette
samarbeidet sjømatnæringen med myndigheter, forsknings- og utviklingsmiljøer
om. Statsminister Jens Stoltenberg skulle
snakke med japanske sushielskere. Da ville
han ha hørt at de omtalte den norske laksen
som «Nama Salmon». Det kinesiske ordet
Nama betyr ganske enkelt «det som ingen
har gjort noe med». Vanligvis må nemlig
rå og fersk fisk fryses før den blir brukt i
sushi, men den norske laksen er så ren at
den trygt kan legges rett på risen. Japanerne
bruker ordet om den dagen de kom til verden, om øl før det blir tappet på flaske – og
om fisken som fiskeriminister Thor Listau
introduserte i 1985.
I år feirer vi at det er 100 år siden Roald
Amundsen nådde Sørpolen og at det er 150
år siden Fridtjof Nansen ble født. Markeringene begrunnes, vel fortjent, med rollen
disse to har hatt som nasjonsbyggere. Thor
Listau og hans følge var også uredde oppdagelsesreisende da de reiste til Japan. De
har satt minst like sterke spor av Norge i
verden.
Disse sporene betyr hver dag arbeidsplasser over hele landet og en god slump penger i den store sekken som vi kaller norsk
verdiskaping.
Give me five!
Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister
både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige
eller en marinade med røyksmak som er perfekt
til spareribs, biffer eller kyllingklubber.
Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader
er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og
smaksretninger.
I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg
marinader som du kan finne på våre nettsider.
Arne B. Corneliussen AS
Oslo, Norge
Tlf.
+47 22 88 46 00
Faks +47 22 88 46 46
www.abcorneliussen.no
33
avokatens hjørn
ens hjørne
Oppdrettsnæringens
rammevilkår under
EØS-rettslig press
Norske myndigheters svar på EØS-klagen fra Marine Harvest
over de norske eierbegrensningene på oppdrettsnæringen, viser
at myndighetene og EØS-avtalens vokter i Brussel har et diametralt
motsatt syn på EØS-rettens betydning for oppdrettsnæringen.
Saken avslører dermed at selv 17 år etter at Norges viktigste traktat
trådte i kraft, er det fortsatt omstridt om den i det hele tatt kommer
til anvendelse på en av Norges viktigste og mest internasjonale
næringer. EØS-avtalen har stor betydning på en rekke områder,
og en så grunnleggende uklarhet er ikke heldig for næringens
rettssikkerhet.
Bakgrunn
På samme måte som mange andre næringer i Norge, er også fiskeoppdrett gjort
avhengig av tillatelse fra staten (konsesjon). Det norske konsesjonsregelverket
setter i tillegg en begrensning på hvor stor
del av den nasjonale og regionale oppdrettsproduksjonen som kan kontrolleres
av den samme eieren.
I henhold til regelverket kan inntil 15 %
av den totale konsesjonsbiomassen erverves
uten tillatelse fra Fiskeri- og Kystdepartementet. Erverv av inntil 25 % av biomassen
kan foretas på nærmere vilkår og etter tillatelse fra departementet. Erverv av mer enn
disse 25 % er ikke tillatt. I tillegg gjelder det
et forbud mot erverv av mer enn 50 % av
den regionale konsesjonsbiomassen.
Slike konsesjonsordninger er i utgangspunktet regnet som restriksjoner på EØSavtalens friheter, og må derfor oppfylle
nærmere bestemte vilkår for å være lovlige.
Eierbegrensningene utgjør en tilleggshindring for selskaper som ønsker å etablere
seg innen oppdrett i Norge eller investere
i næringen.
Lignende eierskapsbegrensninger har
vært påtalt og pålagt opphevet overfor en
Aksel Joachim Hageler er advokat/partner i
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
og leder av firmaets gruppe for EU/EØS-og
konkurranserett.
rekke land og innen en rekke forskjellige
næringer. I norsk sammenheng er EØSproblemstillingen knyttet til eierbegrensninger kanskje best kjent fra bank-og
finanssektoren. Klagen fra Marine Harvest
utfordrer imidlertid for første gang eierskapsbegrensningene innen oppdrettssektoren.
seg gjeldende på dette området. De synes
alminnelig antatt at disse EØS-rettslige
unntakene gjelder tradisjonelt kystfiske.
Stridens kjerne i denne saken er imidlertid
om disse unntakene også får anvendelse på
oppdrettsnæringen, med andre ord om fisk
skal behandles ulikt avhengig av hvordan
den hentes opp fra havet.
Stridens kjerne – er alle fisker
fisk?
Marine Harvest legger til grunn at særbestemmelsene er begrenset til det tradisjonelle kystfisket og at det var det - og bare det
- Norge ønsket å skjerme da EØS-avtalen ble
inngått. Etter denne oppfatningen får EØSavtalen anvendelse på oppdrettsnæringen,
selv om næringen strengt tatt også relaterer
seg til produksjon av fisk. Etter staten oppfatning, er imidlertid all fiskerivirksomhet,
hva enten den relaterer seg til kystfisket
eller oppdrettsnæringen unntatt. Stortingsmeldingen som ble skrevet i forbindelse
med Norges tiltredelse til EØS-avtalen, kan
imidlertid tyde på at unntaket kun rettet seg
mot investeringer i fiskefartøyer i motsetning til Islands reservasjon, som gjaldt for
all fiskerirelatert virksomhet.
Utgangspunktet under EØS-avtalen er at
restriksjoner på etableringsmuligheter og
kapital (eierskapsmuligheter), ikke er tillatt. Dersom EØS-avtalen først kommer til
anvendelse på oppdrettsnæringen, påhviler det derfor norske myndigheter å påvise
hvorfor den norske oppdrettsnæringen
fortjenter unntak. Normalt er det en vanskelig oppgave, med mindre det foreligger
tvingende allmenne hensyn som gjør unntaket strengt nødvendig og forholdsmessig.
EØS-avtalen har imidlertid visse unntak for investering og etablering i norsk
fiskerinæring. Disse unntakene gir norske
myndigheter et større EØS-rettslig spillerom og har sin bakgrunn i at Norge ikke
ønsket å gjøre fiskerinæringen til en del
av EØS-avtalen, gitt de særlige politiske
hensynene som i norsk sammenheng gjør
Striden om, og i tilfellet hvordan, EØSavtalen regulerer norsk fiskerivirksomhet
har vært fremme også tidligere. I 2003
påtalte ESA Norges krav om at minst 50
ne
avokatens
hjø
Advokatens
hjørne
[ advokatens hjørne ]
prosent av mannskapet på norske fiskebåter skulle være norske statsborgere under
henvisning til EØS-avtalens regler om fri
flyt av arbeidskraft. Fra oppdrettsnæringen
har ESA tidligere påtalt tildelingskriterier
som favoriserte konsesjonssøkere med lokal
norsk tilknytning. I begge sakene valgte
norske myndigheter å endre regelverket,
fremfor å ta saken til EFTA Domstolen.
ESAs praksis synes imidlertid heller ikke å være helt konsistent på dette
området. Norske myndigheter fremhever
for eksempel en annen avgjørelse fra ESA,
hvor det gis uttrykk for at EØS-avtalens
regler om statsstøtte ikke gjelder for fiskerinæringen, med mindre dette uttrykkelig er regulert i bestemmelsene i avtalens
hoveddel.
Avslutning
Saken er fortsatt under behandling hos
ESA og utfallet er derfor fortsatt ikke kjent.
Basert på ESAs tidligere uttalelser om
oppdrettsnæringen og de forutsetninger
som lå til grunn for det norske unntaket
for fiskerinæringen, kan mye tyde på at
det norske konsesjonssystemet strider mot
EØS-retten og derfor må endres. Det er
imidlertid en mulighet for at ESA godkjenner ordningen hvis den kan begrunnes i
såkalte tvingende allmenne hensyn. Hvilket utfall denne saken får, vil kunne ha stor
betydning for aktørene i bransjen, og vil
også kunne danne grunnlag for erstatning
for aktører som har lidd tap som følge av
dagens konsesjonsordning.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen.
35
Storstilt investering: Byggearbeidene er i full
gang, og daglig leder Steven Jensen håper
hele selskapet kan være samlet på Raudeberg.
Snorre Seafood tenker
nytt og stort
– Samlokaliseringen var et nødvendig grep
Gleder seg: Daglig leder Steven Jensen (t.v),
kontorleder Merete Eliassen og Tom André
Hopland ved Havfruen ser fram til å bli
samlet under ett tak. Om 14 dager begynner
arbeidet på administrasjonslokalene.
[©] Tekst og foto: Svanhild Breidalen
– Utbyggingen er en langsiktig investering i fremtida, sier daglig leder i Snorre Seafood, Steven Jensen.
Om noen uker håper han at driften av selskapet skal være samlokalisert på Raudeberg.
Byggefasen ved Snorre Seafood har ført til
tungvint drift og økt belasting den siste tiden,
men l Steven Jensen ser nå lyset i enden av
effektiviseringstunnelen.
– Det er kostnadskrevende å drive med
to umoderne anlegg så investeringen tvang
seg egentlig fram. Nå håper vi å være oppe
og stå i løpet av mai, sier Steven Jensen, som
anslår at Snorre Seafood etter utbyggingen
vil kunne kutte kostnader med en million
kroner i året.
For tiden driver Snorre Seafood fra
anlegget i Måløy samt at de har midlertidig produksjon fra Kvalheim og Vedvik på
Kapellneset. Når aktiviteten samles under ett
tak senere i vår, vil anlegget i Måløy bli lagt
ut for salg.
Utbyggingen
Over ett år har Snorre Seafood brukt på
planlegging, prosjektering og finansiering
av utbyggingen. Selve byggearbeidet startet i
desember i fjor. Når de er ferdige vil eksisterende bygningsmasse være oppgradert til
dagens standard og et nybygg på 300 m2
være kommet til.
– Det er jo sånn at to tredjedeler av jobben ligger før spaden i det hele tatt kommer
i jorda. Vi har planlagt, prosjektert og tilrettelagt alt rundt byggeprosjektet selv, og også
håndtert alt i forhold til underentreprenører.
Det gir oss et anlegg etter våre spesifikasjoner basert på erfaringer vi har gjort oss, sier
Jensen.
Til sammen vil Snorre Seafood disponere
rundt 2500 m2 totalt. De har lagt opp til
et allsidig anlegg der bearbeiding av fisken,
for eksempel røyking, salting og tining, står
sentralt.
– Vi har tenkt mye på produksjonsflyten, at
det ikke skal være kryssforurensing mellom
rene og urene soner. Det gjelder både for folk
og varer, sier den daglige lederen.
I tillegg vil utbyggingen bringe med seg nye
og bedre systemer for opprinnelsesdokumentasjon, det vil si informasjon om hvilke
båter som har fanget fisken og hvor den ble
fanget.
– Å sette sammen denne informasjonen
med over 2.000 anløp i året og store variasjoner i mengde fisk som leveres per anløp er
utfordrende, forteller Jensen, som håper de
nye systemene vil lette hverdagen.
Prislappen for hele utbyggingsprosjektet
kommer til å ligge et sted mellom ni og elleve
millioner kroner.
– Planen var å klare oss med ni, men
slike prosjekt er ikke ferdige før de er ferdige.
Vi får se, smiler Steven Jensen.
Lokalt marked
Ferskfiskmottak fra lokal flåte er vågsøybedriftens hovedsegment, og de mottar rundt
800-1000 tonn i året.
– Vi er en forholdsvis stor aktør i det
norske markedet, antageligvis blant de fem
største, sier Jensen.
Selskapet utforsker for tiden lokale
muligheter.
– Vi har sett at det finnes et nærmarked
som er verdt å ta vare på. Lokal mat er i vinden, og butikkene er spesielt opptatt av dette.
Det er vanskelig å drive transport i Sogn og
Fjordane, men vi er fleksible og kan ha fisken
ute i butikkene allerde neste morgen fordi vi
ligger nærmere markedene. Nord-Norge klarer ikke det, sier Jensen.
Bedre pris per kilo forsvarer lokaldistribusjonen, og Jensen anslår at denne delen av
virksomheten nå ligger på rundt 30 prosent,
mens grossistdelen ligger på 50-60 prosent
og eksport, som de fjerner seg mer fra, på 20
prosent.
– Vi tilbyr et A til Å-spekter innen sjømat,
og er for eksempel totalleverandør til hotellog cateringbransjen. Den type produkt og
fleksibilitet vi har etterspørres bare mer og
mer, sier Jensen.
Levering til butikk
Etter utbyggingen venter nye kundesegmenter som Snorre-sjefen har stor tro på. Det er
spesielt levering til butikk de satser på.
– For oss har butikksegmentet blitt en fot
å stå på. Når produksjonen er oppe og står på
Raudeberg, skal vi distribuere lokalt til 30-40
butikker i Sogn og Fjordane og Møre og
Romsdal, sier Jensen som forteller at selskapet har kontrakter med de fleste av kjedene,
blant annet Coop og Norgesgruppen.
Han innrømmer at denne type virksomhet er krevende logistikkmessig, det er mange
produkter som skal settes sammen fra et stort
varespekter, men at lønnsomheten forsvares
av større volum og økt foredlingsgrad. Selskapet legger opp til stor egenproduksjon på
fisk, mens skalldyr som reker, kamskjell og
kreps tas inn eksternt som supplement.
– Butikksegmentet kommer bare til å bli
viktigere framover, og vi flytter omsetning fra
grossist- til konsumentmarkedet fordi det er
bedre betalt. Det er ikke ubegrenset med fisk
i vår region, og vi får klart mer ut av fisken i
konsumentmarkedet, forklarer Jensen.
– Etterspørselen er rett og slett større enn
tilgangen. Det er egentlig et luksusproblem,
avslutter han.
Vil prege resultatene
Snorre Seafood hadde rundt 35 millioner
kroner i omsetning i 2010, på nivå med året
før, og kom på plussiden resultatmessig. Jensen skulle selvfølgelig ønsket at det var mer,
men sier at det er kostnadskrevende å drive
to umoderne anlegg.
– Det er en langsiktig investering dette,
og det er først i 2012 at vi får vårt første
ordinære driftsår. Utbyggingen kommer til å
prege årets første kvartaler og også resultatet.
Det tar tid før ting setter seg etter endring.
Siden Steven Jensen kom inn i selskapet
i 2000 har antall ansatte økt fra fire-fem til
rundt 25.
– Økningen i ansatte har ikke kommet
på grunn av volumøkning, men på grunn av
økt produktforedling, sier han.
Selskapet planlegger å opprettholde stillingene slik de er på dagens nivå.
– Vi har hatt grei sysselsetting til nå og
det ser bra ut fremover. Vi har lite permitteringer, toppen en-to uker i året, ellers er alt
heltidsstillinger, forteller Jensen.
Nye eiere i Snorre
Nylig gikk Oslo-baserte Keco ut av Snorre
Seafood og inn kom Nor Seafoods fra Ålesund, en stor aktør på frysemarkedet.
Daglig leder i selskapet, Johan Oksholen,
kommer opprinnelig fra Vågsøy, og Steven
Jensen forteller at de nye medeierne virker
engasjerte og interesserte i å involvere seg i
selskapets framtid.
Steven Jensen og Nor Seafoods eier etter
endringene henholdsvis 60 og 40 prosent av
selskapet.
37
[©] Tekst: Irene Midling Andreassen. foto: tom haga, eff.
Ny middagsrett: reker
Nå utvikles nye og spennende oppskrifter for norske forbrukere, med reker som hovedingrediens.
Reker som hovedrett og særlig til middag er en helt ny måte å anvende reker på. Nofima har i
samarbeid med næringen og dyktige kokker utviklet oppskrifter som er testet
hos utvalgte forbrukere.
Ferske reker med
skall er det som
norske forbrukere
forbinder
med
reker, og forbruket har vært klart
størst om sommeren. Pillede reker
fra norske fabrikMorten Heide, forsker
ker har i liten grad
ved Nofima.
vært brukt. På
oppdrag fra FHF har Nofima sammen med
norsk rekeindustri utviklet nye måter å
anvende ferdigpillede reker på. Parallelt har
industrien selv utviklet nye og spennende
rekeprodukter som anvendes i de ulike
oppskriftene prosjektet har utviklet.
Rekeindustrien er veldig
engasjert
Prosjektleder Morten Heide i Nofima
berømmer industrien for den entusiasmen
og velviljen de har vist i prosjektet. Rekeindustrien selv har lenge ønsket å utvikle
nye måter å bruke reker på for det norske
markedet. Dette prosjektet har derfor vært
helt i tråd med det.
- Måten vi jobber med produktutvik-
ling i prosjektet er også ny, med tett dialog
mot industri og kokkefaglig miljø. Videre
er ikke fokuset bare på å utvikle produktet
reke, men også hvordan rekene på best
mulig måte kan brukes i ulike retter og
anvendes av forbrukerne, forteller Heide.
I samarbeid med næringa har Nofima engasjert tre kokker fra forskjellige matmiljø,
som alle representerer ulik kompetanse
innenfor norsk mat- og restaurantbransje.
I dialog med rekenæringen utviklet kokkene 33 ulike kalde og varme retter basert
på ferdigpillede reker. Et ekspertpanel har
så valgt ut 26 forskjellige retter som forbrukere har fått testet.
Mange med på smakstest
Testene har foregått i Nofimas lokaler i
Tromsø og Stavanger. Til sammen 400 personer i aldersgruppen 18 til 65 har deltatt.
Over 2000 enkeltporsjoner har vært tilberedt og servert, med Nofima som praktisk
tilrettelegger.
- Et veldig bra prosjekt med interessante resultater for næringen, mener Heide.
Gjennomføringen og deltagelsen fra forbrukerne i undersøkelsen var avgjørende
for det gode forskningsmessige resultatet.
- Interessant er det også at hele 17 av
de 26 rettene som ble testet presterte godt
i smakstesten, sier forskeren.
Nå skal deltagere i TasteNet Tromsø
(Nofima sitt forbrukerpanel for hjemmetesting, se under) prøve ut noen av rettene
hjemme for å se hvordan de oppleves når
forbrukeren selv tilbereder dem.
Nå finner du tre forskjellige rekeprodukter med oppskrifter til hverdags- og festmat i en kjøledisk i dagligvarebutikken din.
rett fra rogna
Rett fra rogna
[ rett fra rogna ]
Bærekraft
– et misbrukt begrep
Begrepet bærekraft ble første gang brukt i
Brundtlandkommisjonens rapport i 1987,
der bærekraftig utvikling (sustainable
development) defineres som «en utvikling
som imøtekommer behovene til dagens
generasjon uten å redusere mulighetene for
kommende generasjoner til å dekke sine
behov» (wikipedia). Begrepet synes å ha
fått en oppblomstring i de siste årene, og
da spesielt i forhold til miljøpåvirkninger.
I følge Brundtlandkommisjonen spiller tre viktige dimensjoner sammen i
begrepet bærekraft: Økologi, økonomi og
sosiale faktorer. Disse tre dimensjonene må
vurderes samtidig når en skal avgjøre hva
som er bærekraftig. For å få en bærekraftig utvikling må en derfor diskutere hvor
balansepunktet mellom disse tre dimensjonene skal ligge.
I den offentlige debatten om bærekraft
i oppdrettsnæringen synes det imidlertid
som om bærekraft bare blir brukt med
hensyn til miljøpåvirkning. Vi ser jevnlig påstander om at oppdrett må bli “mer
bærekraftig” fordi det påvirker miljøet.
Dette er i beste fall en misforstått
begrepsbruk. Dersom næringen drives på
en slik måte at den ikke reduserer mulighetene for kommende generasjoner til å
dekke sine behov, så er den i følge Brundtlandkommisjonens definisjon bærekraftig.
Ikke “litt bærekraftig” eller “mye bærekraftig”. Og det man egentlig diskuterer er den
miljømessige påvirkningen fra oppdrettsaktivitet.
All menneskelig aktivitet påvirker naturen. Dette gjelder også oppdrett. Uansett
om det er næringsaktivitet, sosiale aktiviteter eller rekreasjon bruker vi naturen for
å tilfredsstille våre behov. Bygging av veier,
hus, hytter og industriområder er direkte
inngrep i naturen. Skogbruk innebærer
periodevis stor påvirkning på levevilkår for
planter og dyr. Jakt og fiske er uttak fra ville
bestander. For å nevne noen eksempler.
I et miljøperspektiv er det selvfølgelig
viktig at den påvirkningen vi gir er minst
mulig. Det viktige i et bærekraftperspektiv
er at den påvirkning våre aktiviteter har
på miljøet ikke ødelegger for kommende
generasjoner.
Det store politiske spørsmålet er hva
som er akseptabel påvirkning i forhold til
en utvikling som skal ivareta både miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn.
Vi tillater utbygging av sosiale og økonomiske hensyn, selv om inngrepet er
både synlig og vanskelig å rette opp. Vi tillater fiske på ville bestander innenfor fastsatte kvoter som vi mener vil ivareta både
sosiale og økonomiske hensyn i tillegg til
en varig bestand. Og vi tillater utslipp av
avfall fra ulike aktiviteter som er innenfor
de grenser vi mener miljøet kan håndtere.
Dersom vi derimot ønsker at vår aktivi-
tet ikke skal påvirke naturen, må vi slutte
med det meste av de aktiviteter vi i dag
anser som viktig for samfunnet. Hva er da
alternativet? Kan vi i stedet bruke tiden på
de tilbud urbane strøk har å by på, verne
mest mulig av naturen for påvirkning,
importere de varer vi trenger og satse på
at oljepengene kan betale de offentlige tjenester vi ønsker oss? For mange vil dette
kunne betraktes som et godt liv og imøtekomme behovene til dagens generasjon.
Det vil også gi en begrenset påvirkning
på naturen, i alle fall her hjemme - rent
bortsett fra de oljeressursene vi bruker opp
selvfølgelig.
Men hvordan har vi da forvaltet de
mulighetene landet gir i forhold til neste
generasjon? Har vi sørget for en utvikling som imøtekommer mulighetene for
kommende generasjoner til å dekke sine
behov? Vil neste generasjon takke oss for at
kysten er urørt og at bankkontoen er tom?
Er dette en bærekraftig bruk av landet? Jeg
mener svaret er nei.
Vi må bruke de naturgitte muligheter
landet har for å skape verdier, både for oss
selv og for kommende generasjoner. Det å
overlate til neste generasjon en livskraftig
kyst, som skaper inntekter til landet gjennom å produsere god og helsebringende
trendmat – det er etter min vurdering en
bærekraftig utvikling!
Kristin Sæther
Har du sterke meninger?
I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
39
[©] tekst og foto: frode kvamstad
Fagtur til Kina
Med Norske Sjømatbedrifters Landsforening, 30. oktober – 7. november 2011.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
planlegger en ny fagtur til Kina. Vi skal besøke China Fisheries and Seafood Expo 2011
i Qingdao. Vi planlegger flere bedriftsbesøk
hos sjømatproduserende selskaper i Qingdao og besøk på fiskemarkedet i Beijing.
Reisen starter fra Gardermoen søndag
ettermiddag den 30.oktober og vi er tilbake mandag 7. november.
Vi reiser med Finnair med flybytte
i Helsinki og videre til Beijing. Vi reiser
videre til Qingdao som er en koselig
kystby. Fiskeri og fiskeoppdrett er viktige
næringer i området.
1. og 2. november besøker vi China
Fisheries and Seafood Show www.chinaseafoodexpo.com. Denne messen består
av 3 messer i en – Sjømat, akvakultur og
teknologi.
Etter messebesøket skal vi ha en dag
med bedriftsbesøk før vi returnerer med
hurtigtog til Beijing. Her vil vi få til fagbesøk på et av byens fiskemarked og supermarkedbesøk.
I tillegg vil vi avlegge et besøk hos en
ørretoppdretter ved den kinesiske mur.
Til slutt avrundes fagturen med et
besøk på den kinesiske mur, silkemarked,
himmelens tempel, den forbudte by og en
ufattelig oppvisning av akrobatikk.
KOSTNADER
Prisen garanteres for de 10 første påmeldte.
Deretter vil denne prisen kunne bli noe
høyere.
Pris pr. person
kr. 23.300,- Enkeltromtillegg kr. 2900,-
Prisen inkluderer følgende:
• Fly tur/retur Gardermoen inkl. flyskatter
og all transport i Kina iflg. program
• Dobbeltrom på førsteklasses hotell med
frokost (4 eller 5-stjerners hotel)
• Måltider iflg program ekskl. drikkevarer
- 6 lunsj og 8 middag - alle dager
• Sightseeing inkl. inngangsbilletter
og avgifter
(akrobatikkshow – som tillegg)
• Egen buss og lokale guider hver dag
PÅMELDING
Påmeldingsfrist er 1. august.
Påmeldingen er da bindende.
Påmeldingsskjema vil bli lagt ut på:
www.nsl.no og www.fhias.no
eller send en mail til [email protected]
og du får tilsendt et påmeldingsskjema.
For spørsmål om denne studieturen
- ta kontakt på tlf. 73841400
• Tilslutning kommer i tillegg.
• Prisen inkluderer ikke inngangsbilletter
fiskerimessen.
• Visum til Kina (kr.700) kommer i tillegg.
• Man bør også regne med ca. 300 kr i tips
til guider og sjåfører.
OVERNATTING
Qingdao: Holiday Inn Parkview Qingdao,
www.crownplaza.com
Beijing: Park Plaza Beijing West,
www.parkplaza.com/beijingcn_west
PROGRAM
Dag
Formiddag
Ettermiddag
Dag 1
Avreise Gardermoen.
Dag 2
Ankomst Beijing. Fly videre til Qingdao. Velkomstmiddag
Dag 3
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Dag 4
Fiskerimesse
Fiskerimesse
Dag 5
Fagbesøk foredlingsbedrifter Hurtigtog til Beijing.
Dag 6
Besøke fiskemarked/supermarked
Shopping på Silkemarkedet
Dag 7
Fagbesøk Fiskeoppdrett
Den kinesiske mur /
og akrobatikkshow om kvelden
Dag 8
Morgengymnastikk/ Den forbudte by /
Himmelens Tempel
Tehus og avslutningsmiddag
Dag 9
Hjemreise fra Beijing.
41
[©] Tekst: Freddy Toresen, journalist i avisa nordland
Skal sette rekord. Geir Wenberg, Roy Magne Berglund og Runar Berg satser på å fylle Aspmyra og sette verdensrekordforsøk i sushimosaikk.
Foto: Freddy Toresen
Skal sikre Aspmyra verdensrekord
I forbindelse med kampen mot Hønefoss den 14. august skal det hentes hjem
en verdensrekord til Nordland, Bodø og Aspmyra. Ikke rekord i form av antall
baklengsmål på finurlig vis, kreative taklinger eller raskeste utvisning.
Verdensrekorden skal hentes innen sushimosaikk.
Planen er å lage en Glimt-logo av sushibiter som skal plasserer i midtsirkelen
14. august. Totalt skal det lages 10.000
sushibiter til bruk i forbindelse med
rekordforsøket. Med så mange biter regner
en med at sushimosaikken blir på hele 25
kvadratmeter.
- Norge er verdens største lakseprodusent. Nordland er det fylket i landet
som produserer mest laks. Bodø/Glimt er
Nordlands sterkeste merkevare. Derfor
slår vi oss nå sammen for å sette ny verdensrekord i sushimosaikk, forteller Geir
Wenberg i Salten aqua.
Skal fylle stadion
Bodø/Glimt satser på å fylle Aspmyra stadion i forbindelse med kampen den 14.
august mot Hønefoss. Nå får de drahjelp
av dette spenstige verdensrekordforsøket.
Den gjeldende rekorden ble satt i Shanghai oktober i fjor. Rekorden innehas av
Eksportutvalget for Fisk (EFF). Sushimosaikken var på 20.13 kvadratmeter og
inneholdt over 8000 enkeltstående sushibiter.
40 kokker
Nytilsatt kokk ved Kaia i Bodø, Roy Magne
Berglund, er ikke skvetten av seg. Han har
sagt ja til å organisere jobben med å sette
ny verdensrekord.
- Det er en stor utfordring. Vi trenger
rundt 40 kokker for å lage sushiene som
skal brukes. Jeg skal kontakte kokkelinjene rundt om for å høre om elevene vil
være med. Dette gir god praksis og kanskje finner vi noen stortalenter underveis
også, smiler Berglund.
- Logoen blir ikke gul og sort, men folk
skal helt klart kjenne igjen Glimt-merket,
lover han.
Deler ut til publikum
Etter at rekorden er godkjent, skal alle sushibitene deles ut på direkten til tilskuerne
på Aspmyra.
- Det er litt av poenget her. Alle skal
få føle at de er en del av dette. Det er litt
galskap, men det er morsom form for galskap, smiler Geir Wenberg.
- Vi håper det blir litt sånn; «Fikk
du smake på sushien da det ble satt verdensrekord på Aspmyra», gliser Runar
Berg. Eller; «Ble du dårlig da du smakte
på verdensrekorden», spøker sjefskokk
Berglund.
- Vi håper folk vil være med på dette.
Jeg håper på fullsatte tribuner, godt vær,
ny verdensrekord i sushimosaikk og tre
poeng til Glimt,sier Runar Berg. Geir Wenberg avrunder med å legge til at i hele uka
før rekordforsøket, vil det bli servert gratis
sushi i Bodø sentrum.
mathjørnet
Mathjørnet
Foto: © Kjell Ove Storvik
[ mathjørnet ]
Grillet tørrfisk
Grillsesongen står for tur. Hvorfor ikke prøve noe litt utenom det vanlige, nemlig grillet tørrfisk.
Dette trenger du til 4 porsjoner:
600 – 800 g utvannet, skinn og benfri
tørrfisk
Marinade av:
1/2 l olivenolje
1.5 dl hvitvin
1.5 dl hvitvinseddik
1 ss salt
1/2 ss peppermix eller sitronpepper
2 fedd hvitløk (finhakket eller presset)
1/2 sitron i skiver
Slik gjør du:
Bland ingrediensene til marinaden og slå den over fiskestykkene.
La dette stå 4 i timer. Rør i blandingen av og til.
Stek fiskestykkene på grill, og server med potetsalat,
friske grønnsaker/salat og brød.
Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster
så send den inn til: [email protected]
43
[©] Tekst: Lidunn Mosaker Boge og Wilhelm Andreas Solheim. Foto: Nofima
Fersk fisk på
iPhone
En iPhone-app fra Nofima hjelper fiskehandlere
til raskt å vurdere hvor fersk et parti fisk er.
Appen er gratis og beregnet på fiskehandlere og andre som skal vurdere holdbarheten til hel, sløyd, fersk fisk.
Gjennom noen få trinn vurderer man
ferskheten på fisken, blant annet lukt, tekstur og utseendet på fiskens øyne, skinn og
gjeller. Sluttresultatet kommer opp umiddelbart.
- Ved hjelp av kompetent sjømatforskning har vi et godt utgangspunkt for å
være den ledende sjømatnasjonen i verden.
Vi kan øke eksportverdien først og fremst
med nyvinninger og utvikling. - Denne
appen er et godt eksempel på anvendt
forskning, sier direktør Terje Martinussen i
Eksportutvalget for fisk.
Han var den første til å teste appen da
den ble lansert under den store internasjonale sjømatmessa i Brüssel.
nettet. Men appen gjør
det enda lettere å bruke
metoden.- Det er svært
viktigat fisk holder god
kvalitet gjennom hele
produksjonskjeden, fra fangst og
slakting til produksjon, transport og
butikkhylle. Appen kan brukes for å
sjekke fisken underveis i hele kjeden, så
lenge den er rå, fersk og hel, sier Luten.
Flere arter
Foreløpig er det laks, torsk og rødspette
som kan sjekkes med appen, men den vil
etter hvert utvides til å gjelde flere arter,
blant annet hyse, uer, reker og sei.
Appen ”How fresh is your fish?” finnes
på 11 språk, deriblant norsk.
Selv om metoden i utgangspunktet er
laget til bruk i fiskeindustrien, kan den
godt brukes i undervisning og i fiskedisker i supermarkeder. Foreløpig er den
mest brukt i industrien, i vitenskapelige
institusjoner og av inspeksjonsmyndigheter.
Appen er gratis og tilgjengelig for alle
som har en iPhone, iPad eller iPod touch.
Beste metode
- Metoden er det beste tilgjengelige verktøy for å vurdere ferskhet som finnes i dag.
Man trenger ikke vite hvor gammel fisken
er, for metoden beregner fiskens videre
holdbarhet, forteller prosjektleder Joop
Luten i Nofima.
Appen bygger på Kvalitetsindeksmetoden, en standardisert målemetode for
ferskhet på fisk som er utviklet av forskere
fra flere europeiske forskningsinstitutt, og
brukes over hele verden. Til nå har brukere
over hele verden lastet ned manualen via
Direktør Terje Martinussen i Eksportutvalget for fisk, testet appen under veiledning av Mats
Carlehög i Nofima da appen ble lansert under den internasjonale sjømatmessa i Brüssel i mai.
[©] Tekst: BØRGE SVED, adresseavisen
Foto: © NSL
Ny trøndersk
oppdretter på børsen
- Vi er Trondheims største eksportbedrift.
Selskapet Norway Royal Salmon har i flere
år jobbet mot å komme seg på børsen, og
etter at den endelige søknaden ble sendt i
februar ble de listet ved Oslo Børs den 29.
mars i år.
Selskapet eksporterer laks til 49 ulike
land. I fjor hadde de en omsetning på i
overkant av to milliarder kroner, noe selskapets ledelse mener gjør dem til Trondheims største eksportbedrift.
- 95 prosent av inntektene våre kommer fra eksport. Jeg tror ganske bestemt vi
er det selskapet i Trondheim som er størst
på eksport, sier konsernsjef John Binde til
adressa.no.
Forventer kjempevekst
Det har vært en formidabel utvikling i
selskapet de siste årene. Siden 2005 har
selskapet doblet omsetningen, og nær
tidoblet overskuddet. Driftsresultatet i fjor
endte på 123 millioner kroner.
- I år kommer vi til å doble slaktevolumet på laks. Mens vi i fjor slaktet 10.677
tonn, vil vi i 2011 slakte over 20.000 tonn,
og 25.000 tonn i 2012, sier Binde.
Han mener børsen vil gi dem muligheter for tilførsel av mer kapital, og at selskapet har en fordel i fordel til konkurrentene.
- Vi har større potensiale for vekst enn
flere av de andre store aktørene i markedet. De får ikke tildelt flere konsesjoner,
og har kun muligheter for vekst gjennom
oppkjøp. Vi kan imidlertid vokse også på
konsesjonssiden, sier Binde.
Selskapet har i dag 25 matfiskkonsesjoner.
80 ansatte
Norway Royal Salmon driver både smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakterivirksomhet og salgs- og markedsarbeid.
Selskapet har hovedkontor i Trondheim,
men ingen oppdrettsanlegg i regionen.
- Våre oppdrettsanlegg ligger utenfor Haugesund, i Troms og Finmark, sier
Binde.
Hovedkontoret i Trondheim har 16
ansatte, mens selskapet også har et kontor
i Kristiansand med 14 ansatte. Teller man
med alle som driver oppdrettsanleggene,
teller bedriften til sammen 80 personer.
Konsernsjef John Binde mener børsnoteringen
vil gi selskapet mer tilgang på kapital til videre
investeringer. Foto: Rune Petter Ness.
Eksporterer mest til Europa
- En stor del av virksomheten går også ut
på salg. I tillegg til de 20 000 tonnene med
fisk vi skal slakte selv i år, kommer vi til å
omsette 40 000 tonn fisk for andre kunder,
opplyser Binde.
Av fisken som eksporteres går rundt
84 prosent til europeiske land. Knapt fem
prosent selges i Norge, og drøyt ti prosent
til Asia. Under én prosent av fisken havner
i andre verdensdeler.
45
FIAS arrangerer en felles fagtur til ANUGA
2011. Dette er verdens største næringsmiddelmesse og arrangeres hvert 2. år i Køln i
Tyskland. Messen går fra 8. til 12. oktober.
Vår tur går fra Oslo fredag ettermiddag den
7. oktober med retur mandag 10.oktober på
kvelden.
Tidspunkt
Avreise fra Oslo:
fredag 7. oktober kl. 16:15
Ankomst
Dusseldorf flyplass: kl. 18:15
Avreise fra Dusseldorf:
mandag 10. oktober kl. 19.05
Ankomst Oslo:
kl. 20.55
Hotell
Vi skal bo på et 3-stjerners hotellskip
med gangavstand til messeområdet.
Hotellskipet heter:
MS Rembrandt Van Reijn
Program
Fredag 07. oktober: Avreise fra Oslo
Lørdag 08. oktober: Messebesøk
Søndag. 09. oktober: Messebesøk
Mandag 10.okotber: Butikkrunde/
bedriftsbesøk og
hjemreise.
Priser
Pris pr. person i enkeltrom kr. 11.735,Prisen inkluderer:
- Flyreise Oslo/Køln t/r
-Flyskatter
- Hotellopphold med frokost
på hotellskip 3 døgn
Mulig et lite tillegg for leie av buss ved
butikkrunde/bedriftsbesøk/hjemreise.
Påmeldingsfrist er 1. august.
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
FIAS - NYTT
NSL
Qvantum – ny emballasjeserie
fra Bewi Norplasta
Ny emb
allasjes
er
ie fra N
o
> Perf
ekt emb rplasta: Qvantum
al
Ny etterlengtet skålprogram fra Bewi Norplasta AS på Stjørdal.
Dette er større beger for ferske og frosne fisk og kjøttprodukter.
lasje
i
n
g
s
•Tilfers
midler
keogf
rosnep
•Solid
ro
s
for nær
du
tablesty
rkesom kter
•Kanf
orsegle
gjøran
smedf
nenytt
•Produ
olie,lo
eremba
seresi
kkeller
llasjeo
næring
•Kans
begged
verflød
smidde
teames
ig
eler.
lg
odkjen
/kokes
tPolyp
ropylen
Begrene fås i størrelsene 5, 8 og 10 kilo og disse kan både forsegles
med folie, lokk eller begge deler. Begrene produseres i næringsmiddelgodkjent polypropylen og kan da også varmebehandle
produkter i begeret.
Se mer på www.norplasta.com
Fyllevo
lum
i liter og
kilo
H100
H100
medlo
kk
Lokket
åpnes
uten
å bruk
e kraft
Stablek
ant gir
yrke
god st
H100
TRALLE
H80
• Ytremål.
Bredde600mmxlengde800mmxhøyde150mm
H50
• Egenvekt:9kg
• Totalvekt:500kg
Fortrinn
• PEHDplastikombinasjonmedgalvanisertstål
• Storstablestyrke
• Nylonhjulmedrullelager
• Langlevetid
• Påmontertfriksjonsjonsbelegg
• Ypperligeksponeringsløsningforekstorv.ibutikk
• Påstøptslingrekant
• Lettforbedreflyttbarhet
w w w .n
or pl as
ta .c om
• Bedrerlogistikkpålagerogibutikk
• Ideellkombinasjonavplastogmetall
Rentokil
skadedyr
FIAS har nylig inngått en samarbeidsavtale
med Rentokil på bl.annet skadedyrbekjempelse. De er landsdekkende og har en sterk
posisjon i mange land i både Europa og
Asia. Rentokil er representert i 44 land og
Har 8000 ansatte. De dekker alle segmenter i markedet og har mange bedrifter som
kunder i sjømatnæringen allerede.
Vår kontaktperson hos Rentokil er Key
Account Manager, Vidar Thon
mob: 930 60 106
Ny samarbeidspartner i FIAS
FIAS har inngått en samarbeidsavtale med CSB Systems.
CSB systems- er et tysk selskap som har
spesialisert seg på å utvikle IT løsninger
for næringsmiddelindustrien i Tyskland.
De har spesialisert seg på å ha full kontroll
på de interne produksjonsprosessene og å
samle alle prosessene i en IT-løsning. Ved
å ha alle produksjonsdata i en løsning, vil
også den interne sporbarheten være tilfredsstillende.
Vi ser at næringen trenger slike løsninger og at det er behov for økt konkurranse
på dette området i sjømatnæringen.
Produktet til CSB er bygd opp i bolker
og man knytter til seg de bolkene man har
bruk for. Gevinsten med et slikt system vil
være å få ut nøkkeltall og statistikker for
alle de interne prosessene og bruke disse
til å utnytte råvarene mer effektivt og å øke
lønnsomheten i alle ledd i en foredling.
Vår kontaktperson er Lars Erik Jensen
og han kan nås på mob: 92660390
47
[©] AV JAN AURE
Kystklima
Semøyene
Sørkapp
75° N
I øvre lag av kystvannet ventes det
sjøtemperaturer lavere eller nær normalen
vinteren 2011. I dypere vannlag ventes det noe
lavere temperaturer enn i de siste årene, og da
særlig i sørlige kystområder.
Vardø–Nord
Bjørnøya–Vest
Fugløya–Bjørnøya
Ko la
Ingøy
Gi
m
70°N
sø
y
Eggum
Skrova
St. M
65° N
Sv
in
øy
Fedje–Shetland
60°N
Utsira
Bud
Sognesjøen
Utsira I\Y
Lista Torungen–Hirtshals
Hanstholm–Aberdeen
Oksøy–
Hanstholm
10° V
Klimatilstanden i kystfarvannene observeres
regelmessig på faste hydrografiske stasjoner
fra Torungen (Skagerrak) til Ingøy (Finnmark), to–fire ganger per måned (figur 1).
Hurtigruten utfører målinger i overflatelaget
ved en rekke lokaliteter mellom Bergen og
Kirkenes (Termograftjenesten). I Flødevigen
ved Arendal måles temperaturen daglig i
hhv. 1, 19 og 75 meters dyp.
7,5
Langtidsendringer
Langtidsendringer i havklimaet i øvre lag
av kystvannet oppdages best ved å studere
vintertemperaturene. De laveste vintertemperaturene ved Ytre Utsira og Skrova etter
1930 ble observert i periodene 1963–70
og 1979–86 (figur 2). Det var en periode
med forholdsvis varme vintrer ved Skrova
mellom 1944 og 1961 og i første del av
5,0
Ytre Utsira 10 m dyp
vinter
7,0
4,5
6,5
10° Ø
20°Ø
30° Ø
40° Ø
1970-årene ved Ytre Utsira sør for Stad.
Etter 1988 har vintertemperaturene I kystvannet økt gradvis med rekordhøye vintertemperaturer i 2006–2007. Midlere vintertemperatur i øvre vannlag av kystvannet
etter 1990 ved Ytre Utsira og Skrova var
henholdsvis 0,8 og 0,4 °C høyere enn i
perioden 1940–1990.
Etter 2007 har det vært et fall i vinter-
Skrova 10 m dyp
vinter
4,0
6,0
Temperatur
Temperatur
0°
5,5
5,0
4,5
3,5
3,0
2,5
4,0
2,0
3,5
3,0
1935
1940
1945
8,0
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
1,5
1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
2010
8,0
Ytre Utsira 150 m dyp
sommer
7,5
7,5
7,0
Temperatur
Temperatur
1950
6,5
7,0
6,5
6,0
6,0
5,5
5,5
5,0
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Skrova 200 m dyp
sommer
5,0
1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Figur 2. Midlere temperaturer i overflatelaget om vinteren (januar–mars) og på 150–200 m dyp på sensommeren (juli–september) ved Ytre
Utsira og Skrova i årene 1936–2010. Prikket linje angir middelverdien (1936–1990) og heltrukken linje angir +/- ett standardavvik.
juli–august på 17,4 °C, ca. 1 °C over det
normale for årstiden.
Temperaturforholdene i 2010
Temperatur °C
Øvre lag av kystvannet var forholdsvis kaldt
i sørlige og forholdsvis varmt i nordlige
kystområder vinteren 2010, mens det var
relativt høye sommertemperaturer i sørlige
kystområder. Ellers i 2010 var det tilnærmet
normale sjøtemperaturer.
Figur 4 viser temperaturforholdene i
10 m dyp ved stasjonene Sognesjøen og
Skrova i 2010. I dype lag av kystvannet
(150–200 m), dominert av atlantisk vann,
var det fortsatt forholdsvis høye temperaturer i 2010 (figur 4), men temperturavviket
ble gradvis redusert fra ca. + 1 °C i januar
6,5
6,0
5,5
5,0
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
-0,5
1925
1930
1935
Ventet temperaturutvikling i 2011
I øvre lag av kystvannet ventes det sjøtemperaturer lavere eller nær normalen
vinteren 2011. I dype vannlag langs norskekysten (150–200 m), som bl.a. påvirkes
av temperaturforholdene i innstrømmende
atlantisk vann, ventes det noe lavere
temperaturer enn i foregående år, med
tilnærmet normale temperaturer i sørlige
kystområder og noe overnormalen lenger
nord.
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
1990
1995
2000
2005
2010
Sommer
Flødevigen 1m
19
Temperatur °C
til ca. +0,5 °C i begynnelsen av november
fra Vestlandet og nordover. Langs Skagerrakkysten var det et større temperaturfall,
og fra juni 2010 var det tilnærmet normale
temperaturer i 150–200 m dyp.
Vinter
Flødevigen 1m
20
18
17
16
15
14
1925
1930
1935
1940
1945
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
01
Skrova 10 m dyp
2010
Temperatur
Temperatur
Figur 3. Midlere vintertemperatur (februar–mars) og sommertemperatur (juli–august) på 1 m
dyp i Flødevigen, Arendal, 1925–2010. Prikket linje angir middelverdien (1930–1990), og
heltrukken linje angir +/- ett standardavvik.
02
03
04
05
06
07
08
Måned
09
10
11
12
Skrova 200 m dyp
2010
Sognesjøen 10 m dyp
2010
01
02
03
04
05
06
07 08
Måned
09
10
11
12
09
10
11
12
Sognesjøen 150 m dyp
2010
9,0
8,5
Temperatur
8,0
7,5
7,0
6,5
6,0
01
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
9,5
8,5
Temperatur
temperaturene, og I 2010 var vintertemperaturen tilnærmet normal ved Ytre Utsira,
mens den ved Skrova fortsatt lå ca. 0,5 °C
over det normale for årstiden.
Temperaturforholdene i dypere lag av
kystvannet er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann og er representert ved observasjoner på 200 m dyp
ved Skrova og 150 m dyp på Ytre Utsira
(figur 2). Etter en kald periode omkring
1980 økte temperaturen omkring 1990
til det høyeste nivået som er observert
siden målingene startet i 1930-årene. Dette
gjenspeiler de milde vintrene i perioden
1988–1993 med økte tilførsler av atlantisk
vann til kystområdene. De laveste temperaturene i dypere lag av kyststrømmen ble
observert i begynnelsen av 1940-årene og
omkring 1970 og 1980, de var om lag 2
°C lavere enn i første del av 1990-årene.
Etter en markert temperaturnedgang i
1993–94, var det en jevn temperaturøkning i de dypere lag av kystvannet fram
til 2006/2007. Temperaturen i de dypere
lag av kystvannet ved Utsira i 2010 var
noe lavere (ca. –0,4 °C) sammenlignet
med 2007. Temperaturen på 200 m dyp
ved Skrova i 2010 var fortsatt rekordhøy
til tross for en liten nedgang de siste fire
årene. Temperaturøkningen i dypere lag av
kystvannet har også ført til ca. 1 °C temperaturøkning i mange fjordbasseng langs
norskekysten etter 1988.
Figur 3 viser at det etter 1988 også
har vært en rekke varme vintrer langs
Skagerrakkysten, med uvanlig høye vintertemperaturer i overflatelaget i 1989 og
1990. Perioden etter 1988 er den varmeste
siden målingene startet i 1924, og trolig
den varmeste de siste hundre årene. Etter
tilnærmet normale vintrer i 1994 og 1996,
var det forholdsvis varmt i hele perioden
fra 1997 til 2009, med unntak av vintrene
2006 og 2009. Vinteren 2010 var forholdsvis kald.
Etter 1994 har det også vært en rekke
varme somrer langs Skagerrakkysten, og
somrene 1997, 2002 og 2006 skiller seg ut
som de varmeste siden målingene startet i
1925 (figur 3). I disse tre varme somrene
lå middeltemperaturen 2–4 °C over normalen langs hele norskekysten, med størst
avvik i sør. Sommeren 2010 var også forholdsvis varm i sørlige kystområder, med
f.eks. middeltemperatur i Flødevigen i
8,0
7,5
7,0
6,5
02
03
04
05
06
07
08
Måned
09
10
11
12
6,0
01
02
03
04
05
06
07 08
Måned
Figur 4. Temperaturer fra Skrova og Sognesjøen i 2010. Tykk linje er temperatur i 10 og 150 m
(200 m) dyp. Prikket linje angir middelverdien (1936–1990), og heltrukken linje angir +/- ett
standardavvik.
49
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Sekretariatet i Arktisk
råd legges til Tromsø n
Arktisk Råd er det eneste sirkumpolare
samarbeidsorganet som omfatter alle de
arktiske landene. Hovedfokus har vært
bærekraftig utvikling og miljø.
Arktisk råd består av Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, USA,
Canada og Russland. I tillegg deltar
representanter for de arktiske urfolksgruppene som «permanente deltakere»
av rådet. Blant disse er også Samerådet
som representerer samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Arktisk råd
ble opprettet i 1996 som en utvidelse
av det arktiske miljøvernsamarbeidet
(Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) fra 1991.
Norge hadde formannskapet i Arktisk råd fram til våren 2009. Formannskapet rulerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Danmark
og Sverige vil overta etter Norge. Dette
sikrer økt kontinuitet og langsiktighet i
Arktisk råds arbeid.
Det norske formannskapet i Arktisk
råd legger særlig vekt på klimaendringer og helhetlig ressursforvaltning i de
arktiske havområdene. Når det gjelder
helhetlig ressursforvaltning vil det norske formannskapet bygge på erfaringene fra arbeidet med Forvaltningsplanen
for Barentshavet. Innenfor klima vil
Norge bruke formannskapet til å skaffe
mer kunnskap om globale og regionale
konsekvenser av de svært raske klimaendringene som nå finner sted i Arktis.
Ny politisk rådgiver n
Statsministerens kontor har fra 18. mai
2011 ansatt student og rådgiver Martin
Henriksen (32), Oslo, som politisk rådgiver for statsråd Lisbeth Berg-Hansen i
Fiskeri- og kystdepartementet.
Martin Henriksen overtar etter Fride Solbakken, som slutter i stillingen
samme dag, skriver fiskeri- og kystdepartementet i en pressemelding.
Henriksen er vararepresentant til
Stortinget for Arbeiderpartiet i Troms
for perioden 2009-2013. Han var leder
i AUF 2006-2010. Henriksen er født
i Trondheim og oppvokst i Harstad.
Henriksen er vara til styret i Nei til EU.
Ny statssekretær n Kronprinsregenten utnevnte den 13 mai
gruppeleder Kristine Gramstad (33),
Stavanger, til statssekretær for statsråd
Lisbeth Berg-Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet. Hun etterfølger Hans
Kristian Amundsen, som fra 9. mai 2011
er statssekretær for statsministeren.
Kristine Gramstad er gruppeleder
for Arbeiderpartiet i Rogaland fylkesting. Hun kommer opprinnelig fra
Sandnes.
Nytt forskningsanlegg
bygges på Ås n Universitetet for
miljø- og biovitenskap og Nofima mat
får 27 millioner kroner fra Norges forskningråd for å bygge et nytt pilotanlegg
for matforskning. Det skal være mulig å
forske innenfor hele produksjonskjeden
– frå råvare til ferdig matvare.
- Det er svært gledelig med en slik
storsatsing på matforskning. Det er i
landbrukets interesse at næringsmiddelindustrien leverer produkter av
god kvalitet. Økt kunnskap om produksjonssystemer og prosessering er
nødvendig for å få, sunne, trygge og
velsmakende næringsmidler basert på
norske naturgitte forhold frem til for-
bruker, sier landbruks- og matminister
Lars Peder Brekk. Det er første gang et
matrelatert prosjekt har fått infrastrukturmidler.
Nybygget på Ås omfatter egne forskningsfasiliteter både for melk og meieriprodukter, kjøtt- og fiskeprodukter,
grønnsaker, bær og kornprodukter.
Det er også lagt inn et eget patogenlaboratorium som skal forske spesielt på
sykdomsfremkallende bakterier i trygg
og effektiv matproduksjon.
Nye ernæringspåstander
om omega-3 n Ernærings- og
helsepåstander brukes for å framheve
spesielle ernæringsmessige egenskaper
ved matvaren eller hvilken effekt en
matvare, en ingrediens eller et stoff har
på kroppen.
Dette regelverket regulerer hva
produsenter av næringsmidler har lov
å si om produktene. Hensikten er å
stoppe villedende markedsføring og å
sikre forbrukerne korrekt informasjon
og like konkurransevilkår for næringsmiddelindustrien. Reglene gjelder både
ferdigpakkede og ikke-ferdigpakkede
næringsmidler og omfatter alle påstander og symboler på emballasje eller
i reklame som kan oppfattes som en
ernærings- eller helsepåstand.
En ernæringspåstand sier noe om
egenskapene til en matvare, for eksempel at den inneholder lite fett eller sukker, eller at den er en kilde til et vitamin
eller mineral. Eksempel: sukkerfri,
fiberrik, redusert fettinnhold.
Kun ernæringspåstander oppført i
vedlegget til påstandsforordningen, og
helsepåstander som er godkjent av EUKommisjonen kan brukes. Bruken av
slike påstander er frivillig, men når de
brukes skal alle krav i regelverket være
oppfylt. Medisinske påstander er ikke
tillatt å bruke på næringsmidler.
Mattilsynet fastsatte 27. april 2011
endringer i forskrift om ernærings- og
helsepåstander om næringsmidler. Endringene gjelder nye tillatte ernæringspåstander om omega-3 og umettet fett.
De nye ernæringspåstandene om-
Sjømatnytt
[ sjømatnytt • nr 3]
fatter fem nye påstander som kan
anvendes på nærmere angitte vilkår:
Kilde til omega-3-fettsyrer
Høyt innhold av omega-3-fettsyrer
Høyt innhold av enumettet fett
Høyt innhold av flerumettet fett
Høyt innhold av umettet fett
For mer informasjon, se
www.mattilsynet.no
Ungdomsfisket 2011 n
Ungdomsfiskeordningen som gir
ungdom mellom 12 og 25 år adgang
til å drive fiske i sommerferien skal
iverksettes også i 2011. Ungdomsfiskeordningen vil gjelde for hele landet
i perioden fra og med 20. juni og til og
med 12. august 2011. For fiske etter
rognkjeks gjelder imidlertid ordningen
i perioden fra og med 1. mai til og med
20. juni 2011 vest for 26°Ø (ca Nordkapp), og i perioden fra og med 1. mai
til og med 5. juli 2011 i Finnmark øst
for 26°Ø. Avslutningstidspunkt er lik
stoppdatoene i det kommersielle rognkjeksfisket.
Ungdomsfisket kan drives med
stang, håndsnøre, juksamaskin, garn
med samlet lengde på inntil 210 meter,
liner med inntil 300 angler samt inntil
20 teiner eller ruser. Redskapsbegrensningene gjelder pr. fartøy. Ved
ungdomsfiske i regi av en kommune
– hvor flere ungdommer fisker med
samme fartøy – kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi unntak fra redskapsbegrensingen pr. fartøy, men ikke
pr. person.
For fiske etter rognkjeks i denne
ordningen gjelder det en begrensning
på 600 kg utilvirket rognkjeksrogn pr.
person og pr. fartøy. Rognkjeksfisket
foregår på grunt vann langs fjæra, og
med en redskapsbegrensning på inntil
210 meter garn er det satt vilkår om at
fartøyet må være mindre enn 6 meter.
Dette for å sikre at ordningen kommer
målgruppen til gode. I sommerfisket
etter andre fiskeslag er det ikke en slik
begrensning mht. fartøystørrelse.
Interesserte ungdommer kan
henvende seg til Fiskeridirektoratets
lokalkontor for nærmere orientering
og registrering.
EFF i Kina n Den verdenskjente
kinesiske skuespilleren Jackie Chan
framhevet norsk sjømat og spesielt
laks da Nobu åpnet i Beijing. Nobu er
en moderne eksklusiv japansk restaurant med 27 restauranter rundt om i
verden. Den eies av kokken Nobu
Matsuhisa og har kjente medeiere som
Robert de Niro og Jackie Chan. På
gårsdagens åpning deltok Jackie Chan
og EFF sponset Norsk Sjømat til arrangementet. De norske sjømatproduktene inkluderte: levende kongekrabbe,
kamskjell, blåskjell, fersk kveite, piggvar, torsk, reker, sjøkreps og laks mm.
Rundt 4-500 gjester deltok på åpningen, deriblant flere kinesiske kjendiser. Foran et stort pressekorps takket
Jackie Chan Norge for samarbeidet og
framhevet at den gode laksen kommer
fra Norge og at den ikke er radioaktiv
så folk trygt kan spise den.
Lanserer laksepålegg n
Norsk Sjømat og Norgesgruppen lanserer nå fiskepålegg i skiver i en rekke
norske butikker, en varegruppe partnerne mener har stort potensiale.
Noe av bakgrunnen for innovasjonsprosjektet mellom Norsk Sjømat og
Norgesgruppen, som har pågått i et
par år, er at produktene for røkt/gravet
laks i dag i stor grad er i et “uhåndterlig” format, med produkter som slipper
mye væske/fett, og gjerne i en emballasje som er annerledes i format og løsning enn alternativene.
Målet med prosjektet har vært et
ønske om å lansere et mer forbrukertilpasset laksepålegg. 1.mai lanserte en
to nye varianter i Kiwi, Ultra og Centra:
- Lakserull naturell
- Lakserull pastrami
Innovasjonen mener selskapene er viktig fordi det gir forbrukerne sunt pålegg
i et mer “tilgjengelig format” som de
kjenner fra øvrige påleggskategorier, og
at det gir produksjonsmessige fordeler
med tanke på utnyttelse av hele råstoffet.
Produktet er tynne skiver av bearbeidet laks (97 prosent fisk, røkt og
naturell). Det er 100 grams forpakninger, med to smaksvarianter og produktene er nøkkelhullsmerket.
Folkehelse n Kostholdet før
man blir gravid ser ut til å ha betydning for hvorvidt den gravide blir
plaget av alvorlig kvalme, viser en ny
undersøkelse fra Folkehelseinstituttet.
Gravide som fikk i seg mye sjømat
og alliumgrønnsaker (løk, purre og
hvitløk), samt moderat med vann før
graviditeten hadde mindre risiko for
å utvikle alvorlig svangerskapskvalme
sammenlignet med kvinner som ikke
hadde dette kostholdet.
I den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) har nærmere 8 000
gravide kvinner besvart et kostholdsspørreskjema i første del av svangerskapet om hva de hadde spist året
før de ble gravide. Av disse kvinnene
rapporterte nesten 100 at de i løpet
av svangerskapet hadde vært innlagt
på sykehus på grunn av sin alvorlige
svangeskapskvalme (hyperemesis gravidarum). De sykehusinnlagte kvinnene hadde hatt et lavere inntak av
sjømat, alliumgrønnsaker (purre, løk
og lignende) og vann, sammenlignet
med kvinner som ikke hadde alvorlig
svangerskapskvalme.
51
[ Bransjeregister ]
kjøle- og fryselagringstjenester
utdanning
NORSK SJØMATSKOLE
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
laboratorietjenester
VI KAN MATSIKKERHET!
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
.
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Eurofins Norsk Matanalyse
Nils Hansens vei 4
Postboks 6166 Etterstad
0602 OSLO
T| 23 05 05 00
F| 23 05 05 01
[email protected]
www.eurofins.no
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
INGREDIENSER
— Tapiokastivelse
— Potetmel
— Vegetabilske oljer
— Stekeoljer
— Melkepulver
— Røykeflis
— Flytende røyk
— Eggehvitepulver
— Proteiner
— Tørkede grønnsaker
— Blodplasma
— Laktat
Arcon AS
Se www.nsl.no
NYHET !
SKUMMET MELKEPULVER
Arcon skummet melkepulver
Arcon skummet melkepulver kan
erstatte fersk melk og annen
tørrmelk i de fleste næringsmidler.
Inneholder 34 % proteiner.
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
53
[ Bransjeregister ]
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Produsent og leverandør av alt
innen fisk og skalldyr.
Fiskehallen, 4610 Kristiansand
Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00
Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03
Fax: 38 12 24 10 • [email protected]
Uterestaurant april – september
Sandanger as
6083 Gjerdsvika
Tlf: 70 02 64 40
Fax: 70 02 64 41
Totalleverandør
av fiskemat,
fiskehermetikk og
sjømat til dagligvare
og storhusholdningsmarkedet.
www.sunnmöre.com
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
www.salt.no
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
[ Bransjeregister ]
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
sildeprodukter
H.J. KYVIK A/S
Spesialist i skjell og hummer
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
annet
Ferdigmat AS,
Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66
Faks 37 01 51 55
Epost: [email protected]
Din leverandør av fiskemat!
enghav
haugesund
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
laks og
ørret
Enghav Haugesund • Raglamyrv.20 • 5536 Haugesund
Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.naustvik.no
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Fiskemat
Kompe/klubb
Middagsretter
WWW.CSB-SYSTEM.COM
WWW.CSB-SYSTEM.CO
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Laks og blåskjell
CSB_Fish_01_2011.indd 2
27.01.2011 13:09:17
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
55
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim

Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det

Transcription

Similar documents

Et første besøk til et utvalg kunder i Kina ble gjennomført for å skaffe

Norsk Sjømat 1/2010

Brussel er mer enn bare Grand Place [ SIDE 6 ] Miljøfondet

Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ] Glimt inn i morgenskolen [ side

sjømatdagene 2015

Les mer om resultatene fra prosjektet HealthMeal

Artikkelens side 2

Vedlegg 2: Liste over produktgruppe, produktnavn

Coop Kaffe med rask besparelse.pdf

Historisk prisfall. Torsken på bunn!

Årsrapport 2014 - Norges sjømatråd

Norsk - Skretting

januar februar mars oktober november desember september juli