Protokoll med samlet saksframstilling - Nasjonalpark

Transcription

Møteprotokoll med samlet saksframstilling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Dombås hotell
05.01.2015
12:00 – 16:10
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Representerer
Møyfrid Brendryen
Rolf Jonas Hurlen
Ola Røtvei
Magnhild Vik
Merete Myhre Moen
Toril Melheim Strand
Aud Hove 1)
Arne Braut
Medlem
Medlem
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Folldal kommune
Nesset kommune
Oppdal kommune
Rauma kommune
Tynset kommune
Møre og Romsdal fylkesk.
Oppland fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkesk.
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Representerer
Ståle Refstie
Gunn Randi Fjæstad 2)
Steinar Tronhus
Bengt Fasteraune
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Sunndal kommune
Hedmark fylkeskommune
Lesja kommune
Dovre kommune
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Representerer
Hanne Alstrup Velure
Inger Lise Vorkinn
Steinar Tronhus
Bengt Fasteraune
Lesja kommune
Dovre kommune
Merknader
1)
2)
Aud Hove forlot møtet kl 1330, under behandlingen av sak 8
Arnfinn Nergård skulle ha møtt for Gunn Randi Fjæstad, men måtte melde
sykdomsforfall kvelden før møtet.
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter
Lars Børve
nasjonalparkforvalter
Underskrift:
Protokollen bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos de tre valgte medlemmer i sak 1,
se arkivsak 14/8634 og følgende dokumenter:
Protokoll m/ samlet saksframstilling – møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 5.1.2025
Utsendt protokollutkast (dok. nr. 4) og godkjenninger fra Merete Myhre Moen (dok.nr.
5), Toril Melheim Strand (dok. nr. 9) og Ola Røtvei (dok. nr. 11).
Side 2 av 89
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
ST 1/2015
Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden. Valg av tre
medlemmer til å godkjenne protokollen.
2003/4333
ST 2/2015
Referatsaker
2003/4333
RS 1/2015
Rapport 2014 - Rydding av vegetasjon på strekningen
Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg
Hjerkinnhø.
2014/6172
RS 2/2015
Rapport 2014 - Rydding av vegetasjon på strekningen
Grønbakken- grense Oppland, Gamle Kongeveg
Hjerkinnhø.
2014/6172
ST 3/2015
Møteplan for 2015
2014/800
ST 4/2015
Forslag til foreløpig årsplan for 2015
2014/800
ST 5/2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
2014/8297
ST 6/2015
Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning
til framdriftsplan for verneplanarbeidet forHjerkinn skytefelt
2014/4132
ST 7/2015
Ny kommunal forskrift om motorferdsel i utmark, Lesja
kommune. Høring.
2014/8336
ST 8/2015
Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter
ved Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen
biotopvernområde
2014/3318
ST 9/2015
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - søknad om
dispensasjon for organisert hundkjøring og fast teltleir Savannah AS, 2015-17
2014/6509
ST 10/2015
Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (Nasjonalparken) Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak
av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
2014/7557
ST 11/2015
Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak
og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn
biotopvernområde. Glutra og Saufonn kraftverk, Tafjord
kraft.
2014/7239
ST 12/2015
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens
naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt.
delegering av myndighet til Arbeidsutvalget
2014/7031
ST 13/2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 5.1.2015
2014/4199
ST 14/2015
Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 - 2017 - Villrein,
ferdsel og forvaltning ("FOU-prosjektet", videreføring)
Representanter fra nasjonalparkstyret, oppnevning
Side 3 av 89
2018/84
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/800-112
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.12.2014
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
3/2015
05.01.2015
Møteplan for 2015
Forslag til vedtak - innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for følgende møteplan for 2015:
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015
Behandling i møtet
Møyfrid Brendryen tok opp ønske om å ha AU-møtene utpå dagen. Gjerne fra 13 og
utover.
Møtet i juni settes opp som to-dagers med tanke på befaring dag to om det er aktuelt.
Vedtak
Styret vedtok følgende møteplan for 2015:
Mandag
2.2. (uke 5) Arbeidsutvalget
Torsdag
26.3. (uke 13) Styret (kl. 12, Oppdal)
Mandag
Torsdag(-fre) 11.(-12.)6. (uke 24) Styret
Mandag
Mandag
28.9. (uke 40) Styret
Mandag
Mandag
7.12. (uke 50) Styret
Side 4 av 89
Saksopplysninger
Forslag til møtedager resten av 2015 er:
Uke 5
Mandag
Uke 11 eller 13
Mandag
Uke 18 eller 19
Mandag
Uke 24
Mandag eller tirsdag
Uke 33 eller 34
Mandag
Uke 39
Mandag
Uke 44 eller 45
Mandag
Uke 50 eller 52
Mandag
02.02
09.03 eller 23.03.
27.04. eller 04.05.
08.06. eller 09.09
10.08. eller 17.08
28.09.
26.10. eller 02.11.
07.12. eller 21.12.
AU
Styret
AU
Styret
AU
Styret
AU
Styret
Vurderinger
Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf.
forvaltningsloven § 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn en måned
mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU
bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for 2015.
Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på
sommeren 2015, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Fylkesmannen i Oppland
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Administrativt kontaktutvalg
Faglig rådgivende utvalg
Side 5 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.12.2014
Utvalg
4/2015
05.01.2015
Forslag til foreløpig årsplan for 2015
Nasjonalparkstyret godkjenner forslag til foreløpig årsplan for 2015, med de endringene
som styret ble enige om på møtet.
Behandling i møtet
•
•
Framdriftsplanen for forvaltningsplanen innarbeides i årsplanen.
Strekpunkt om informasjon (februar) flyttes til november, sammenheng med møte i
faglig rådgivende utvalg.
Vedtak
Som innstillingen - enstemmig.
Dokumenter
-
Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Stillingsbeskrivelse for verneområdeforvalterne.
Saksopplysninger
Sekretariatet har ikke oversikt over alle store og viktige arbeidsoppgaver i 2015, og
legger derfor fram forslag til foreløpig årsplan for 2015:
Side 6 av 89
Januar
- Bestillingsdialogen med SNO: Innmelding av behov for tiltak i 2015 til SNO.
(Frist 31.12.2014)
- Rapportering framdrift og økonomisk forbruk for tiltak i verneområder 2014. (Frist
31.12.2014?)
Februar
- Informere om forvaltningen til grunneiere, rettighetshavere, brukere, lag og
organisasjoner, jf. stillingsbeskrivelse forvaltere.
Mars
- Bestillingsdialogen med SNO: Møte 2, innen midten av mars.
- Prioritering av tiltak i bestillingsdialogen for 2015.
- Vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak bl.a. oppsetting og vedlikehold
av informasjonstavler og plakater.
- Vurdere behovet for ny grensemerking og vedlikehold av eksisterende merking i
verneområdene.
April
- Evt. planlegge oppsetting og vedlikehold av informasjonstavler og plakater.
- Evt. utarbeide brosjyrer og annet informasjonsmateriell.
Mai
-
Igangsetting av ev. tiltak som nasjonalparkstyret har ansvaret for.
Juni
-
Befaringer?
Juli
-
Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 1. halvår.
Ferietid.
August
- Befaringer?
September
- Bestillingsdialogen med SNO: Foreløpig rapportering til SNO om framdrift og
økonomisk forbruk for tiltak i verneområder pr. 31.08.2015.
- Befaringer?
Oktober
- Brev til kommunene om innmelding av planer og behov for tiltak i 2016.
- 31.10.2015 er siste frist for utbetalingsanmodninger, rapporter og regnskap som
grunnlag for utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i 2015.
- Befaringer?
November
- Dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. (Evt. annet tidspunkt.)
- Møte med administrativt kontaktutvalg. (Evt. annet tidspunkt.)
- Utbetaling av midler til gjennomførte tiltak i 2014.
- Oppgjør av møtegodtgjøring og reiseregninger for 2. halvår.
Side 7 av 89
-
Foreløpig rapportering på økonomi ca. pr. 15.11. for drift styre og sekretariat, og
tiltak i bestillingsdialogen, til fylkesmannen i Oppland.
Budsjett for 2016.
Årlig vurdering og prioritering av skjøtsels-, tilretteleggings- og forvaltningstiltak i
verneområdene.
Bestillingsdialog med SNO: Møte 1.
Desember
- Innmelding av tiltak i bestillingsdialogen for 2016.
- Årsplan for 2016.
- Møteplan for 2016.
I tillegg kommer revisjon av forvaltningsplan (med egen framdriftsplan),
saksbehandling, møteinnkalling, gjennomføring av møter, utarbeiding og godkjenning
av protokoller, utsending av vedtatte saker, faglig kontakt med Fylkesmannen i
Oppland og Miljødirektoraret, deltaking på samlinger og konferanser, m.m.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
Side 8 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 18.12.2014
Utvalg
5/2015
05.01.2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
Vedlegg:
1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen
(He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST)
3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet
forvaltning av Bjørndalen naturreservat
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre
Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet
hva gjelder disse.
2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere
avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her.
Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt,
og at det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna.
Behandling i møtet
Ingen merknader.
Vedtak
Som innstillingen, enstemmig.
Side 9 av 89
Saksopplysninger
Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for
naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene.
1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) - http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001814
2. Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002201
3. Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002198
4. Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001815
Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av
forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi
hva som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba 9.12. om
svar innen 17.12.
For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal.
Verneformålet er kvartærgeologi.
For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som
påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser.
Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn.
Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet
og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset
NR.
For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par
hytter i reservatet. . Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt
hekkende vannfugler.
Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført
forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige
verneområdene vi forvalter.
Vurdering
Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten
medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små
at det vil være snakk om en svært liten stillingsbrøk.
Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke
tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om
motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig.
Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av
skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen
tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil
måtte skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av
Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer
naturlig at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med
Nesset kommune.
Nordre Snøfjelltjønn – her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to
hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov
Side 10 av 89
Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre.
Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen
vurderes som neglisjerbar.
Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a.
Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi
må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre
fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder
Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de
overtar ansvaret her – dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av
verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse
her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen.
Side 11 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 27.11.2014
Utvalg
6/2015
05.01.2015
Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen - tilpasning
til framdriftsplan for verneplanarbeidet forHjerkinn skytefelt
Vedlegg:
1 Revidert prosjektplan til styremøte 15.12.14 (forslag)
2 Sak - Revisjon av forvaltningsplanen - Vedtak av oppstart av planarbeidet Prosjektplan
Dovrefjell nasjonalparkstyre endrer framdriftsplanen for revisjon av forvaltningsplanen
som foreslått, med sikte på endelig godkjenning og ferdigstillelse av forvaltningsplanen
1. halvår 2017.
Bakgrunnen for endringen i framdriftsplanen er samordning med verneplanprosessen
for Hjerkinn skytefelt. Mindre tilpasninger av framdriften for å tilpasse prosessen til
verneplanprosessen for skytefeltet underveis, kan gjøres av administrasjonen.
Behandling i møtet
Ingen merknader
Vedtak
Som innstillingen – enstemmig.
Side 12 av 89
Saksopplysninger
Fylkesmannen i Oppland har i et møte miljøvernavdelingen hadde med forvalterne
6.10. tatt opp om nasjonalparkstyret kan tilpasse sin framdriftsplan til prosessen med
verneplan for skytefeltet. Det beste vil ut fra Fylkesmannens syn være om de to
forvaltningsplanene kan sendes på felles høring. Bakgrunnen for dette er at:
• Etter alt å dømme vil vern av skytefeltet skje som utvidelser av nasjonalparken
og Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn (og muligens Fokstugu) LVO. Vår
forvaltningsplan omfatter disse
• Sammen med verneplanen skal utarbeides et utkast til forvaltningsplan, i og med
det etter all sannsynlighet vil bli en utvidelse av eksisterende nasjonalpark.
Mindre arealer er i tillegg aktuelle som biotopvernområde og
landskapsvernområder. Muligens kan det også bli igangsatt en prosess i
etterkant av verneplanprosessen for å knytte evt. nytt landskapsvernområde
sammen med eksisterende Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO.
Krav til forvaltningsplan som del av verneprosessen følger av
naturmangfoldloven, siste avsnitt i §§ 35 og 36.
• Det vil være svært uheldig om forvaltningsplanene for gamle og nye deler av de
overnevnte verneområdene ikke er identiske, ut over det som eventuelt måtte
følge av spesielle, stedstilknyttede forhold.
Fylkesmannens forslag innebærer ferdigstillelse av forvaltningsplanen i første halvår av
2017 i stedet for først halvår av 2016.
I tillegg til forslaget fra Fylkesmannen kommer at arbeid med hjemmesidene og dermed
varsling av planarbeidet, har tatt vesentlig mer tid enn det som ble antatt.
Prosjektplanen (vedlegg 1, siste side) viser vedtatt og forslag til revidert framdriftsplan.
Prosjektplanen er revidert ut fra det som ble vedtatt i styremøte 23.6. På nest siste
side er tatt inn en kort omtale av samordning med verneplanprosessen for skytefeltet,
skrevet i samarbeid med Fylkesmannen.
Vurdering
Etter min vurdering er det viktig at forvaltningsplanarbeidet i de to planprosessene
samkjøres, i og med det sannsynlige utfallet er at vernet vil skje som utvidelser
inkludert revisjon av forskrifter for to eller tre av de verneområdene vår forvaltningsplan
gjelder for.
Med opprinnelig framdriftsplan ville det vært det sittende styret som hadde ansvar for
hele prosessen fram til oversending for endelig godkjenning. Med revidert plan vil det
være sittende nasjonalparkstyre som behandlerplanutkastet, men nytt styre som får
planen tilbake fra DN, innarbeider eventuelle endinger direktoratet krever og sender det
på høring, og sluttbehandler.
Dette vil ha både fordeler og ulemper. Med opprinnelig tidsplan vil sittende styre følge
hele prosessen. Med revidert framdriftsplan, vil det nye styret bli bedre kjent med
planen, men kan komme til å ha andre vurderinger enn sittende styre.
Det er vanskelig å si det ene er bedre enn det andre, det avhenger av hva man
vektlegger.
Forsinket oppstartmelding pga. hjemmesidene gjør også at det vil være en fordel å
utvide tidsrammen for arbeidet.
Det vil trolig bli behov for justeringer av framdriftsplanen underveis for å tilpasse den til
skytefeltprosessen. Mindre endringer (± 3 måneder) bør administrasjonen ha fullmakt
til å foreta.
Jeg tilrår derfor at Fylkesmannens anmodning etterkommes.
Side 13 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 11.12.2014
Utvalg
7/2015
05.01.2015
Endret kommunal forskrift for motorferdsel i utmark, Lesja
kommune. Høring.
Vedlegg:
1 Høring - Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy
2 Forslag til ny kommunal forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy
3 Saksutskrift Lesja kommune, forvaltningsstyret: Forslag til ny kommunal forskrift for
bruk av motorfartøy og luftfartøy
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke prinsipielle merknader til de foreslåtte
endringer i forskrift for bruk av motorfartøy, Lesja kommune, Oppland.
2. Nasjonalparkstyret foreslår likevel følgende presiseringer av orienterende art:
a. Ny setning sist i § 4 a):
«Ein visar likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.»
b. En ny § mellom §§ 7 og 8 i forslaget:
«Tilhøve til anna regelverk:
Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et
kvart vedtak, jf. § 7i lova.
Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven,
reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta:
- [liste over verneområde i kommunen]»
3. Dersom sluttbehandlingen i kommunen medfører prinsipielle endringer i forskriften
som vedrører verneområdene direkte eller indirekte, ber vi om å få saken på ny
høring.
4. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil be kommunene om å sette høringsfrister som gjør
det mulig å behandle sakene uten ekstraordinære møter, og oppfordrer til at dette
avklares med nasjonalparkforvalter før høringsfrister fastsettes.
Side 14 av 89
Behandling i møtet
Ingen merknader.
Vedtak
Saksopplysninger
Lesja kommune har 5.12. sendt forslag til endringer i kommunal forskrift for bruk av
motorfartøy og luftfartøy i utmark på høring med frist for uttalelse 5.1.15.
Med ét unntak berører endringene ikke verneområdene direkte. Unntaket gjelder
Vangsvatnet i Dalsida landskapsvernområde. Her foreslås en forskriftstekst om at
forskriften gjelder (§ 2) «(…) innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i
konflikt med vernereglane. (…)» Senere (§ 4 a) i forskriften foreslås for innsjøer større
enn 2 km2 at det kan nyttes motor inntil 9,9 hk, i praksis tenker en da på Vangsvatnet. (I
tillegg er kun Aursjøen og Lesjaskogsvatnet større enn 2km2.)
Formuleringene er ment å dekke opp at det i dag er forbud i verneforskriften mot bruk
av motor på Vangsvatnet, men at kommunen ved en eventuell endring i
verneforskriften som åpner for bruk av motorbåt, skal slippe å justere forskriften. .
I tillegg berører noen endringer områder nær verneområdene, slik at nasjonalparkstyret
i høringssvaret bør ha vurdert forholdet til naturmangfoldloven § 49 om utenforliggende
virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Dette gjelder økt
motorstørrelse til 15 hk på Aursjøen (harmonisering med Nesset kommune) og bruk av
motor på Flisarvatnet og Sjongsvatnet, der forslaget går ut på å opprettholde
eksisterende forbud. Aursjøen genser til / ligger nær nasjonalparken, Dalsida LVO og
Torbudalen BVO. Flisarvatnet grenser til Jora LVO.
I tillegg kommer at forslaget til forskrift forbyr bruk av vannscooter på vann i
kommunen. Det er kun midtpartiet i Aursjøen > 500 m fra land som kunne vært aktuelt
ut fra gjeldende regelverk for dette..
Vurdering
Endringene virker greie. Når det gjelder Vangsvatnet, gjør jeg ikke noen nærmere
vurdering av realitetene utover å konstatere at det fortsatt er verneforskriften og
eventuelle dispensasjoner fra nasjonalparkstyret som vil regulere bruk av motor på
Vangsvatnet. Realitetene vil vi måtte drøfte nærmere dersom endring i forskriften for
Dalsida LVO blir aktuell.
Et forslag om forskriftsendring for å tillate bruk av motorbåt på Vangsvatnet er ikke med
i de forslag til forskriftendringer Dovrefjellrådet oversendte direktoratet i 2008.Om det er
aktuelt, bør det drøftes som egen sak i styret.
Jeg vil likevel tilrå å presisere dette ved å legge til en ny setning sist i § 4 a): «Ein visar
likevel til den verneforskrifta som til en kvar tid gjeld for Vangsvatnet.» (Som i Sunndals
tilsvarende forskrift med tilsvarende problemstilling for Reinsvatnet).
Når det gjelder områdene der vurdering etter § 49 kan gjøres gjeldende, vil jeg
bemerke:
• 15 hk på Aursjøen vil neppe medføre noen vesentlig endring i støybildet fra
båtbruk som vil ha effekt i verneområdene.
Side 15 av 89
• At forbudet mot motor på Sjongs- og Flisarvatnet opprettholdes, har (selvsagt)
ingen effekt.
Opphevelse av forbudet på Sjongsvatnet ville eventuelt neppe hatt effekt inn i
verneområder, opphevelse på Flisarvatnet som grenser til Jora LVO vil kunne ha
en viss negativ effekt der.
• Jeg er enig i kommunen i at de ikke bør åpnes for bruk av vannscooter o.l. på
Aursjøen. Dette ville ha kunne gitt uønsket støy inn i tilliggende verneområder.
• Jeg er enig i forbud mot landing med luftfartøy, selv om det neppe er nødvendig
å ha med i forskriften, da det så sant en ikke legger ut faste landingsplasser
reguleres direkte av motorferdselloven. Som informasjon er det nyttig å ha med.
• Det kan være fornuftig å ta med en ny paragraf (mellom 7 og 8) til informasjon,
selv om dette i likhet med landingsforbudet ligger implisitt i lovverket:
«Tilhøve til anna regelverk:
Lov om naturens mangfald 19. juni 2009 nr. skal takast med som grunnlag i et
kvart vedtak, jf. § 7 i lova.
Ein visar til desse forskriftene gjeve etter lov om naturvern/ naturmangfoldloven,
reglane i desse går framføre reglane i denne forskrifta:
- [liste over verneområde i kommunen]»
Forskriften gjør ellers at det er viktig at en bruker de rutinene for saksbehandling vi er
enige om i administrativt kontaktutvalg om at søknader skal gå inn og ut via
kommunen.
En høringsfrist på 4 uker er normalt for kort for nasjonalparkstyret. Hadde ikke vi
tilfeldigvis flyttet møtet fra 15.12. til 5.1. hadde vi ikke kunnet behandle saken før 16.
mars (om forslag til møteplan vedtas). Kommunene bør kontakte nasjonalparkstyret før
de fastsetter høringsfrister. Høringssaker må normalt opp i selve styret.
Side 16 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.12.2014
Utvalg
8/2015
05.01.2015
Forslag om prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved
Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen biotopvernområde
All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden 20.31.05., kan påvirke villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og
opp i fjellområdene rundt Aursjødammen (skiturer og fotturer).
Et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05. i
Torbudalen biotopvernområde, er derfor i strid med verneformålet for
biotopvernområdet. Ferdsel fra hyttene og opp i fjellområdene rundt Aursjødammen,
kan i tillegge påvirke kalvingsområdene i nærheten (områdene rundt Torbuhøa,
Stordalen og Odden), og påvirke villreinen i kalvingsperioden, dvs. det kan påvirke
verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i
naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt.
Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd,
til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i
tiden 20.-31.05., er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene
i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag
for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet.
Det må klarlegges om dispensasjonen til å brøyte vegen før 1. juni som Aursjøvegen
AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov
som er årvisse.
Side 17 av 89
Behandling i møtet
Framlegg frå Toril Melheim Strand:
«Dovrefjell Nasjonalparkstyre gjev dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 til å
gjennomføre eit prøveprosjekt med opning av Aursjøvegen frå Krøsbekken til Aursjøen
i avgrensa kjøretid pr. dag den 22.-25.5.2015, 29.-31.5.2015, 20.5.-22.5.2016 og den
27.-29.5.2016.
Opninga gjeld berre dei hytteeigarane som har søkt om dispensasjon til å køyre og kan
vise slik løyve.
AU får myndigheit til å godkjenne eit fullverdig oppsett av køyrereglar som blir utarbeidd
i samråd med dei partane som det vedkjem.
DNPS vil bruke erfaringane frå prøveprosjektet i arbeidet med forvaltningsplanen.»
Avstemning
For innstillingen 5, for forslag fra Toril Melheim Strand 4 stemmer (Arne Braut, Toril
Melheim Strand, Rolf Jonas Hurlen, Hanne Alstrup Velure) 1. Vedtaket blir som følger:
Vedtak
All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden 20.31.05. kan påvirke villreinen, i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og
verneverdiene mer enn nevneverdig. Det er dermed heller ikke hjemmel i
naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi dispensasjon til et slikt prøveprosjekt.
Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd,
til å gi dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i
tiden 20.-31.05., er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene
i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, siden det i denne saken ikke er rettslig grunnlag
for å treffe noen beslutning som berører naturmangfoldet.
AS fikk i 2007 fortsatt gjelder, siden dispensasjoner normalt bare gis for 4 år for behov
som er årvisse.
Dokumenter i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014
01.04.2012: NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet.
02.12.2013: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 149-2013: Søknad fra
Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen, om dispensasjon til
1
Aud Hove fikk permisjon før avstemningen
Side 18 av 89
kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni.
Saksopplysninger i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014
Det vises til sak nr. 149-2013: Søknad fra Hege Samseth og Ole Andre Orvik,
Måndalen, om dispensasjon til kjøring til hytter ved Aursjøen fra Nesset side før 1. juni.
Saken ble behandlet i Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.12.2013, og nasjonalparkstyret
fattet følgende vedtak:
Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår i møte 2.12.2013 søknad fra Hege Samseth
av 28.5.2013 som omhandler søknad om kjøring til hytter ved Aursjøen innenfor
Nesset kommune fra medio mai – 1. juni årlig.
Nasjonalparkstyret vil i samarbeid og forståelse med veiselskapet, Aursjøvegen
as, forsøke å få til et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og
som går ut på at nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for
organisert kjøring to ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar
og klar til å tas i bruk.
Begrunnelsen for dette er bl.a. «Snøheimdommen» og nyere forskning som
ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
motorferdsel enn av gående som oppholder seg lenge i området.
Søknaden er avslått med hjemmel i verneforskriften for Torbudalen
biotopvernområde, § 3, pkt. 1.1 og pkt. 3.2 b.
2. og 3. avsnitt i vedtaket ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Resten av vedtaket
var enstemmig.
I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen
et av fokusområdene i prosjektet. I NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og
Knutshøområdet går det (s. 61-63) bl.a. fram:
Nest etter Dovrebarrieren er reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget og tilhørende
veganlegg og senere kraftlinjer og hyttebygging det største naturinngrepet i
Snøhettaområdet. Dalsida og Torbudalen var opprinnelig et viktig knutepunkt mellom
øst- og vestområdet, der flokkene kunne vandre fritt mellom, uten vesentlige hindringer.
Fangstanlegg viser at det blant annet har vært trekk over Aursjøen ved sundene rundt
Langodden og Alvsetra. Vår- og seinvintertrekk over Aura mot Stordalen (en del av
vestområdet) har det vært i lang tid, men området er sårbart på grunn av sommeråpen
veg med tidvis svært stor trafikk og hyttebebyggelse langs vegen. Fra Stordalsområdet
er korridoren over Torbuhalsen et aktuelt trekkområde videre inn mot østområdet. Hit
har flokkene ofte trukket ved sørlig- og østlig vindretning. Det er stor vegtrafikk og
ferdsel langs turistruta her over denne flaskehalsen. I trekkperioden på vårvinteren er
denne aktiviteten imidlertid ubetydelig da vegen er vinterstengt og ferdselen generelt
liten. De siste åra har det for første gang på lang tid trukket over større fostringsflokker
her og langt inn i østområdet. (…)
Også i dette området ser vi betydningen av den tydelige årstidsvekslingen i arealbruken
i Snøhettaområdet. Så langt er det dyr som opprinnelig har vært radiomerka i Snøhetta
Side 19 av 89
vest som har levert GPS-data fra dette området. Vi understreker derfor at vi i Snøhetta
vest kun har radiomerka simler, og at vi derfor ikke har muligheter til å belyse bukkenes
bruk av dette fokusområdet.
I Snøhetta vest har de GPS-merka simlene vist en tydelig årstidsavhengig preferanse i
arealbruken, med en overveiende bruk av det sentrale vestområdet sør for Stordalen
gjennom sein høst og vinter, mens områdene i Stordalen og videre vestover har vært
brukt om våren og sommeren. Dette gjenspeiles i dyras bruk av Torbuhalsen og det er
stort sett i perioden april og mai at vi har registreringer i dette området (figur 42a, 42b).
(…)
Torbuhalsen er et typisk pressområde mht. potensielle konflikter mellom villrein og
mennesker. Dataene fra prosjektet har så langt vist at dette også er et potensielt viktig,
og trolig det viktigste området med tanke på mulig utveksling mellom vest- og
østområdet. Torbuhalsen er dermed et svært viktig fokusområde også mht. betydningen
for villreinens arealbruk og tilgang til viktige funksjonsområder.
Figur 42a og 42b. GPS-data fra fokusområdet rundt Eikesdalen-Aursjøen-Torbuhalsen. I
øverste figur har vi vist samtlige data som er registrert i dette området. Data fra våren (april
Side 20 av 89
og mai) er vist med røde prikker, øvrige med blå. I det nederste kartet har vi vist et utsnitt av
det samme datasettet, men her er sammenhørende datapunkter forbundet med en rett linje.
Legg merke til at dyra som har kryssa på Torbuhalsen bare i beskjeden grad har benyttet
areal på østområdet. NINA-data
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Torbudalen biotopvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i
februar 2010.
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde
sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf. § 2 i
verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt slik at det ikke skjer
skade på villreinen sitt leveområde. Villreinen må ikke forstyrres. Jf. § 3 pkt. 2.1 i
verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde er motorferdsel forbudt, jf. § 3 pkt. 3.1 i
verneforskriften, men forbudet gjelder ikke motorferdsel på Aursjøvegen mellom
Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset i perioden 01.06.30.11., jf. § 3 pkt. 3.2 b.
I verneforskriften, § 3 pkt. 3. 2b, går det også fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet
med Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal
åpnes i perioden 01.12.-31.05.
Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til
«et prøveprosjekt der en ivaretar både hytteeiere og villrein, og som går ut på at
nasjonalparkstyret i perioden 20.-31.05. kan gi dispensasjon for organisert kjøring to
ganger pr. dag i forbindelse med helg, dersom veien er bar og klar til å tas i bruk», jf.
vedtaket i Dovrefjell nasjonalparkstyre i sak nr. 149-2013.
Forsøket om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle
retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram:
Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i
svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne
hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
Side 21 av 89
-
§ 9 føre-var-prinsippet,
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse,
§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurdering i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
De fleste villreinkalvene blir født i mai, og simlene og kalvene bør ikke bli forstyrret i
mai, også hvis / når de oppholder seg nær Aursjøvegen eller hyttefeltet ved
Aursjødammen.
I FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, var Torbuhalsen og Torbudalen
et av fokusområdene i prosjektet, og i NINA Rapport 800 Villreinen i Snøhetta og
Knutshøområdet, er de faglige registreringene når det gjelder Aursjøvegen og
områdene vest for Aursjødammen, helt klare:
De GPS-merka simlene i vestområdet har de siste årene i stor grad brukt områdene
sør for Stordalen (dvs. sør for Aursjøvegen) sent på høsten og om vinteren, og
områdene i Stordalen og videre vestover (dvs. nord for Aursjøvegen) om våren og
sommeren. Villreinen krysser Aursjøvegen fra sør mot nord i april-mai om våren, og fra
nord mot sør om høsten. Denne kryssingen skjer vanligvis vest for Aursjødammen.
Torbudalen biotopvernområde ble opprettet alene med det formål «å sikre viktige
trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområder for villreinen i Snøhettastammen». Det ble for Torbudalen biotopvernområde også gjort en meget omfattende
og konkret vurdering av åpningstider for Aursjøvegen før vernevedtaket ble truffet.
De faglige registreringene i FoU-prosjektet er helt klare når det gjelder villreinens
arealbruk vest for Aursjødammen i april og mai, og disse registreringene er helt
sammenfallende med formålet med verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde,
og bestemmelsene i verneforskriften for når Aursjøvegen kan være åpen:
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og
binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhetta-stammen, jf.
§ 2 i verneforskriften.
Aursjøvegen fra krysningspunktet med Krøsbekken og vest til vestgrensen for
biotopvernområdet i Nesset, skal ikke åpnes i perioden 01.12.-31.05, jf. § 3 pkt.
3 b.
Dette er forhold som må tillegges stor vekt når nasjonalparkstyret skal vurdere om en
eventuell dispensasjon kan stride mot verneformålet og påvirke verneverdiene
nevneverdig. Hvis ikke begge kravene i § 48 er oppfylt, vil det ikke være hjemmel for
vedtaket, og heller ingen muligheter for å gjøre noen skjønnsmessige vurderinger.
Naturmangfoldloven er ingen ordinær dispensasjonshjemmel, og åpner ikke for å gå ut
over rammene i en verneforskrift. Nasjonalparkstyret bør derfor være varsom med å
overprøve rammene i verneforskriften ved bruk av naturmangfoldloven § 48, ikke minst
når forskriften trekker opp så konkrete tidsrammer som i Torbudalen biotopvernområde.
Side 22 av 89
Føre-var-prinsippet skal også legges til grunn som retningslinje når det fattes vedtak
om en eventuell dispensasjon, jf. naturmangfoldloven § 7.
Vesentlige endringer av rammene i verneforskriften for Torbudalen biotopvernområde,
skal skje som en forskriftsendring, og ikke gjennom dispensasjoner. En dispensasjon
som åpner for en kjøring til en ubestemt krets av personer, jf. forvaltningsloven § 2 c, er
i realiteten også å betrakte som en forskriftsendring.
Et prøveprosjekt vil også kreve store ressurser med oppfølging og evaluering, hvis det
skal kunne gi gode nok faglige holdepunkter for å kunne gjøre en ny vurdering av
åpningsdatoen for Aursjøvegen i Torbudalen biotopvernområde.
I samråd med styreleder foreslår derfor sekretariatet at den delen av vedtaket i sak nr.
149-2013 som går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser,
grunneiere og rettighetshavere:
Berørte instanser er bl.a.: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Snøhetta og Knutshø
villreinnemnd, Snøhetta Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal
kommune og Sunndal fjellstyre, Torbudalen Hytteeierforening og Aursjøvegen AS.
Forslag til vedtak i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014
Dovrefjell nasjonalparkstyre går inn for at den delen av vedtaket i sak nr. 149-2013 som
går ut på å få til et prøveprosjekt, sendes på høring til berørte instanser, grunneiere og
rettighetshavere:
Vedtak i sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
Side 23 av 89
Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak.
Enstemmig.
Nye dokumenter
25.04.2014: Møtebok for sak nr. 06-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014.
06.05.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Fylkesmannen i Møre og
Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta
Villreinutvalg, Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre,
Aursjøvegen AS, Torbudalen Hytteeierforening – Forslag om
prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.31.05 i Torbudalen biotopvernområde – Høring.
07.05.2014: Epost fra Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Høringsuttalelse.
16.05.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Anmodning
om utsatt høringsfrist til 20.06.2014.
21.05.2014: Epost fra Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øyen til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Høringsuttalelse.
28.05.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og
Aursjøvegen AS vedr. trafikk på Aursjøvegen.
01.06.2014: Møtebok for sak nr. 15-2014 i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø:
Forslag om prøveprosjekt – organisert kjøring til hytter ved Aursjøen
20.05.-31.05. – Torbudalen biotopvernområde.
03.06.2014: Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – oversending av møtebok for sak nr. 15-2014 i
villreinnemnda 01.06.2014.
18.06.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av
møtebok for sak nr. 27-2014 i Nesset fjellstyre: Trafikk over Torbuhalsen
mellom 20. mai og 1. juni.
Nye saksopplysninger (til møte 5.1.2015)
Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte forslaget om prøveprosjekt for organisert kjøring til
hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05., på høring i epost 06.05.2014 til Fylkesmannen i
Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Snøhetta Villreinutvalg,
Nesset kommune, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre,
Aursjøvegen AS og Torbudalen Hytteeierforening. Høringsfrist var 30.05.2014.
Aursjøvegen AS v/ Terje Erstad uttalte i epost 07.05.2014 bl.a.:
Aursjøvegen ser ingen problemer med å ivareta prøveprosjektet for organisert
kjøring til hyttene ved Aursjøen fra 20.-31.05. Det må være en forutsetning at
veien blir brøytet og eventuelle vedlikehold etter vinteren er utført. Brøytinga må
da skje minimum en uke før 20.05.
Nesset fjellstyre ba i epost 16.05.2014 om utsatt høringsfrist til 20.06.2014.
Side 24 av 89
Torbudalen Hytteeierforening v/ Aud Irene Øien uttalte i epost 21.05.2014:
Torbudalen Hytteeierforening støtter dette tiltaket, og ønsker at
prøveprosjektet gjennomføres. Dette er til det beste for villreinen i området.
Nesset fjellstyre opplyste i epost 28.05.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og
Aursjøvegen AS at det allerede (dvs. før 01.06.) har vært en del trafikk over fjellet, og at
bommen ved Krøsbekken på Aursjøvegen ikke har fungert som den skal. Bommen var
«låst» med sjaktler som var lett å skru opp med verktøy. I eposten opplyste Nesset
fjellstyre også at det i dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått for å brøyte før 1.
juni, står at «Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien
holdes stengt nede i dalen, eller der strekningen begynner.»
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet forslaget om prøveprosjekt som
epostbehandling 01.06.2014 (sak nr. 15-2014), og vedtok følgende uttalelse:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en prøveordning ikke bør
gjennomføres. Videre at den uansett ikke kan hjemles i en dispensasjonsbehandling etter naturmangfoldlovens paragraf 48, der villreinen som
hovedverneformål skal vurderes med et føre-var prinsipp.
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at en ikke skal legge til rette for
enklere tilkomst og derav utfartsmuligheter fra hytter ved svært viktige
trekkområder for villrein og attpåtil i en svært viktig tidsperiode for årssyklusen
for villrein og potensielt trekk mellom øst og vestområdet i Snøhetta
villreinområde. Dette kan føre til negativ samlet effekt dersom en legger til grunn
at dette kan føre til uønsket trafikk utfra hytter i neste omgang, altså med flere
uthvilte mennesker som har kjørt inn ved hjelp av kolonnekjøring, enn dersom
potensielt færre går inn til fots eller på ski.
Vedtaket i villreinnemnda var enstemmig. Et av medlemmene i nemda fikk ikke åpnet
vedlegget i saken på sin pc, og deltok ikke i behandlingen av saken.
Nesset fjellstyre behandlet forslaget om prøveprosjekt på møte 13.06.2014 (sak nr. 272014). Saksutredningen inneholder en del relevante opplysninger som gjengis her, i
tillegg til vedtaket i fjellstyret:
Torbudalen biotopvernområde
Torbudalen biotopvernområde vart oppretta i 2002. Formålet var å sikre viktige
trekkområder, og binde saman beite- og kalvingsområder for villreinen i
Snøhettastammen.
Aura-utbygginga førte til oppdemming av Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen i
sør og Sandvatnet, Langvatnet, Osvatnet og Holbuvatnet i nord. Saman med
anleggsvegar, kraftliner og hyttebygging vart Snøhetta villreinområde fysisk delt i
to villreinområde, Snøhetta aust og vest.
Einaste strekninga det ikkje er oppdemt vatn er frå Aursjøen og nordover forbi
Torbuvatnet. Her er det imidlertid ein naturleg bergvegg, og einaste punktet der
reinen kan krysse er ved Torbuhalsen med ei opning på om lag 100 m
(Fattigbekken). Her finn ein eit gamalt fangstanlegg med dyregroper.
Side 25 av 89
Nokre bukkar kryssar truleg mellom Osbudemninga og Holbudammen. Her er
det ei opning på om lag 50 m. Det er eit område med kraftverk, vegar, kraftliner
og demningar.
Sør for Gautsjøen er det og fysisk mogleg for reine å krysse, men her er det veg
med stor ferdsel, kraftliner og hytteområder.
På ei strekning på om lag 40 km frå Dalsida i Lesja til Litledalen i Sunndal er det
i praksis kun ved Torbuhalsen det er mogleg å få gjenoppretta reinstrekket
mellom aust og vest utan større økonomiske investeringar (tersklar, fjerning av
hytter, kraftliner m.m.).
Aursjøvegen AS, dispensasjon
Aursjøvegen AS, der Sunndal og Nesset kommunar er medeigarar, søkte i 2007
om dispensasjon frå verneforskriftene for brøyting av Aursjøvegen før 1. juni slik
at vegen kunne tørke til vegopning 1. juni. Dette for å unngå skader på vegen.
Dispensasjon vart gitt mai 2007 med flg. føresetnadar:
a)
b)
c)
d)
Arbeidet skal ikke startes tidligere enn nødvendig.
På strekningen Krøsbekken – vestgrense BVO i Nesset tillates kun
nødvendig trafikk i forbindelse med brøytingen.
Om det observeres rein som ser ut til å ville krysse veien, skal
arbeidet/tilbringertjenesten stanse, og personell holde seg i kjøretøyene til
dyra har trukket forbi, eller bort.
Strekningen holdes stengt for annen ferdsel. Dette kan skje ved at veien
holdes stengt nede i dalene, eller der strekningen begynner.
Etter at Aursjøvegen AS fikk dispensasjon til brøyting byrja hytteigarar og andre
å køyre vegen før 1. juni. Provisoriske sperrer vart fjerna, og personar vart
melde til politiet. Søknadar frå hytteigarar om dispensasjon til å køyre før 1. juni
vart avslegne. Etter at det kom fysiske sperrer med lås (ulåst våren 2014) er det
ikkje observert ulovleg køyring, men folk byrja i staden å sykle, eller gå,
strekninga frå Krøsbekken til Aursjøen.
Den auka ferdsla over Torbuhalsen før 1. juni er soleis ein konsekvens av ein
tidligare dispensasjon gitt til Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni.
Historisk er 1. juni ei tidleg vegopning. Før veiselskapet Aursjøvegen AS vart
stifta var det normalt at vegen var køyrbar frå midten av juni og utover. Det var
svært sjeldan at nokon kunne køyre til Aursjøen 1. juni.
Verneforskrift og naturmangfaldlova
I forvaltningsplanen for verneområda på Dovrefjell står det:
«Det legges opp til at paragraf 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon frå
vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert
ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller».
I Naturmangfoldloven paragraf 9 (føre-var-prinsippet) står det:
«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om
hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig
vesentlig skade på naturmangfoldet».
Side 26 av 89
Dovrefjell Nasjonalparkstyre syner til «Snøheimdommen» og nyare forskning
som ligger til grunn for denne om at villreinen forstyrres mindre av organisert
Regimet med frakting av folk med bussar langs Snøheimvegen har vore
praktisert i eit par år. Situasjonen i dag er at reinen held seg unna dette området.
Her er og andre faktorar som spelar inn, men reinen kryssar i dag
Snøheimvegen i svært liten grad, og det ser ut til at reinstrekket rundt Snøhetta
har stoppa opp.
Auka trafikk fører til meir folk. Kor mykje trafikk reinen toler over Torbuhalsen er
uvisst. Her er det eit mål å få re-etablert eit reinstrekk. Det er difor svært viktig at
dei reinsdyra som ifølge GPS merking prøver på dette, får så mykje ro som råd
er. Desse dyra er viktige då dei kan trekke andre reinsdyr med seg seinare.
Eventuell dispensasjon
Ein dispensasjon til opning av vegen før 1. juni stiller ei rekkje spørsmål:
-
Kan ein seie nei til eventuell søknad om dispensasjon om køyring frå
Eikesdal?
Kven skal ha ansvaret for opning og stenging av vegen?
Kven skal dekke kostnadane med opning, stenging og kontroll?
Kva med køyring internt i verneområdet etter at bilane har køyrt forbi
bommen?
Kor lang tid, og kor ofte skal vegen vere open?
Informasjon om oppførsel dersom ein ser rein?
Nesset Fjellstyre ser det som naturleg å vere med i ei arbeidsgruppe som skal
vurdere reglar for vegbruken dersom dispensasjon vert gitt.
Vurdering
Verneformålet tilseier at det ikkje bør gjevast dispensasjon til køyring i
Torbudalen biotopvernområde før 1. juni. Dette er hjemla i verneforskriftene og i
naturmangfaldlova. Føre-var-prinsippet bør vurderast nøye, ikkje minst ut frå
erfaringar med bussregimet etter Snøheimvegen. Det synest og klart at det må
vere eit strengt regime på ferdsla over Torbuhalsen dersom ein skal klare og reetablere reinstrekket her.
Tangen frå Storslågan til Fattigbekken må sjåast som ein del av reinstrekket
over Torbuhalsen. All erfaring syner at motorisert ferdsel fører til meir aktivitet i
eit område, både av hyttefolk og dagsturistar. Det er grunn til å tru at det og kan
skje i dette området.
Auka ferdsel over Torbuhalsen er ein konsekvens av ein dispensasjon gitt til
Aursjøvegen AS for brøyting før 1. juni. Å tillate køyring før denne datoen blir ei
utviding av ein allereie gitt dispensasjon. Dersom Aursjøvegen AS meinar at det
er forsvarleg å setje på trafikk på vegen like etter brøyting, så er det ikkje lenger
grunnlag for å gi dispensasjon til brøyting før 1. juni.
Forslag til vedtak
Nesset Fjellstyre ynskjer ikkje at det vert gitt dispensasjon for trafikk over
Torbuhalsen før 1. juni. Dispensasjonen som Aursjøvegen AS har fått til brøyting
før 1. juni vert trekt attende, eller sterkt tidsavgrensa.
Side 27 av 89
Dersom dispensasjon for køyring før 1. juni vert gitt, ser Nesset Fjellstyre at det
vert sett opp eit regelverk som avgrensar biltrafikken til eit minimum. Nesset
Fjellstyre ser det som naturleg at vi i tilfelle får vere med å utarbeide dette
regelverket.
Vedtak
Saka vart tatt opp på styremøte i Nesset Fjellstyre 13.6.2014 med fylgjande
vedtak:
Dersom det vert gitt dispensasjon til verneforskrifta for Torbudalen
Biotopvernområde er Nesset Fjellstyre positiv til at det vert oppretta eit
tidsvindu for biltrafikk frå Krøsbekken til Aursjødemninga mellom 20. mai
og 1. juni.
Det er ein føresetnad at dette kun gjeld helg, og dagen før helg, ein time
kvar dag.
Det er og ein føresetnad at bommen ved Krøsbekken elles er låst, og at
det vert gitt ansvar for at reglane for dispensasjonen vert følgt.
Dette i fyrste omgang som ei prøve.
Ny vurdering (til 5.1.2015)
Et prøveprosjekt som går ut på å gi dispensasjon for organisert kjøring til hytter ved
Aursjøen i tiden 20.-31.05. i Torbudalen biotopvernområde, er i strid med formålet for
biotopvernområdet:
Formålet med Torbudalen biotopvernområde er å sikre viktige trekkområder og
binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen, jf.
§ 2 i verneforskriften.
I Torbudalen biotopvernområde skal dessuten all ferdsel skje hensynsfullt slik at det
ikke skjer skade på villreinen sitt leveområde, og villreinen må ikke forstyrres. Jf. § 3
pkt. 2.1 i verneforskriften.
I verneforskriften går det også klart fram at Aursjøvegen fra krysningspunktet med
Krøsbekken og vest til vestgrensen for biotopvernområdet i Nesset, ikke skal være
åpen i perioden 01.12.-31.05, jf. § 3 pkt. 3. 2b.
Det er med andre ord ikke hjemmel i verneforskriften i Torbudalen biotopvernområde til
å gi tillatelse til organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.-31.05.
Forslaget om å få til et prøveprosjekt må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Side 28 av 89
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
All ferdsel til og fra hyttene ved Aursjødammen med bil, sykkel eller til fots i tiden 20.31.05., kan påvirke villreinen i forskjellig grad. Det samme gjelder ferdsel fra hyttene og
verneverdiene mer enn nevneverdig.
Det er dermed heller ikke hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi
dispensasjon til et slikt prøveprosjekt.
Siden Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke har hjemmel i verneforskriften for Torbudalen
biotopvernområde eller naturmangfoldloven § 48 1. ledd, til å gi tillatelse eller
dispensasjon til et prøveprosjekt for organisert kjøring til hytter ved Aursjøen i tiden 20.31.05., er det heller ikke nødvendig å vurdere eller legge til grunn prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, siden det ikke er rettslig grunnlag for å treffe noen
beslutning som berører naturmangfoldet.
AS fikk i 2007, fortsatt gjelder. Denne dispensasjonen ble gitt av Sunndal kommune og
Nesset kommune. For behov som er årvisse gis dispensasjon normalt bare for 4 år, jf.
forvaltningsplanen kap. 6.6.2 Retningslinjer for motorferdsel – felles for barmark og
vinterføre (s. 83).
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell
nasjonalparkstyre.
Kopi til:
- Fylkesmannen i Møre og Romsdal
- Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Side 29 av 89
-
Snøhetta Villreinutvalg
Nesset kommune
Nesset fjellstyre
Sunndal kommune
Sunndal fjellstyre
Torbudalen Hytteeierforening
Aursjøvegen AS
Hege Samseth og Ole Andre Orvik, Måndalen
Side 30 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 20.12.2014
Utvalg
9/2015
05.01.2015
Sak – Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Organisert hundekjøring og fast teltleir - Savannah AS
2015-17
Vedlegg:
1
Søknad om organisert ferdsel i Dovrefjell Nasjonalpark for Savannah AS
2
Uttalelse (Snøhetta villreinutvalg) - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert
ferdsel - Hundekjøring
3
Uttalelse (møtebok Snøhetta og Knutshø villreinnemnd) - DovrefjellSunndalsfjella NP - Organisert ferdsel - Hundekjøring
4
Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding med mer.) -DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark (oversendelse fra SNO sentralt)
4 a) SNO Notat -Organisert ferdsel (hundekjøring, teltleir, moskusguiding) Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark
5
Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland til søknad om organisert ferdsel fra
Savannah AS
6
Reinens bruk av Stroplsjødalen gjennom året
7
Revidert søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Organisert ferdsel Hundekjøring og moskusguiding
7 a) Bell'Europa
7 b) Italiensk avis moskus
8. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
9. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
10. Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr
11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Side 31 av 89
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Savannah AS dispensasjon til organiserte turer med
hundespann, fast teltleir inntil en uke og moskusguiding i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark på vilkår angitt i 2:
2. For tillatelsen gjelder følgende vilkår:
a) Tillatelsen gjelder løyve til moskusguiding innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella
nasjonalpark i området vist på kart i saksutredningen, det forutsettes at
virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Anbefalt sikkerhetsavstand til
moskus er 200 meter.
b) For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase
1, jf. søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder
angitt i søknad.
c) Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte
kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken.
d) Moskusguiding må ikke forstyrre annet dyreliv. Villreinen er svært sårbar for
forstyrrelser i dette området, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i
konflikt med denne. I møte med villrein, må moskusguidene trekke seg unna
området.
e) Det forutsettes at de som driver med moskusguiding har relevant kunnskap om
dyras adferd, samt hvilke bestemmelser som gjelder i området.
f) Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som
gjelder der.
g) Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Søppel,
inklusive latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i
kommunens avfallssystem.
h) Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten,
nasjonalparkforvalterne og Statens naturoppsyn.
i) Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for
informasjon om eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur
om det skulle være rein i området, og innehaver må ellers rette seg etter
eventuelle anvisninger som gis.
j) Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse.
k) Manglende rapportering, brudd på verneforskriftene (for eksempel forsøpling)
eller andre vilkår som er satt, kan føre til at dispensasjonen inndras.
l) Forvaltningsmyndigheten tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake
permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom
hensynet til dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig.
3. Løyvet gjelder for vintersesongene 2014-15 til 2016-17, og daglig lede ansvarlig for
at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående.
Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert
kart over område og trase m.v.
Side 32 av 89
4. Nasjonalparkstyret gjør eventuelle andre som ønsker å drive moskusguiding med
hundespann oppmerksom på at overstående også vil gjelde dem. Styret ber
forvalterne ta kontakt med moskusguider og reiselivsbedrifter som annonserer med
vinterguiding på moskus, med eller uten hundespann, og gjøre dem
oppmerksomme på regelverket og minne dem om vilkårene for guidetillatelsen.
5. Erfaringene med ordningen skal integreres i revidert forvaltningsplan så langt råd.
Behandling i møtet
Ingen merknader.
Vedtak
Saksopplysninger
Savanah AS søkte opprinnelig (vedlegg 1) om organisert ferdsel i nasjonalparken med
og uten hundespann, og etablering av teltleirer. Se søknaden og kart nedenfor:
Som det framgår, så søker for seg aktiviteter både i skytefeltet – som er under
utredning for vern, i nasjonalparken samt transitt opp gjennom Kongsvoll LVO. Søker
beskriver et konsept der turdeltakerne (6-8) kjøres med hundespann til et utgangspunkt
der teltleir etableres om det er fler dagers tur – de ser for seg alt fra dags- til ukesturer
etter deltakernes ønsker. Hundespann frakter folk og utstyr. Ved flere dagers turer vil
hundene returnere, deltakerne bor i leiren og tar utflukter på ski/truger. Hundespann
henter så folk og utstyr når oppholdet er slutt. Poenget med bruk av hundespann er
Side 33 av 89
dels å senke terskelen for egenferdighet hos deltakerne, dels å få med utstyr for å øke
komfort og sikkerhet ved opphold i leiren.
Moskus vil være hoved mål for turene, fjellrev kan også være aktuelt. Søker oppgir å
ville og å kunne ta hensyn til villrein, noe som det åpne terrenget gjør lettere enn i
andre områder.
Dette er første sak nasjonalparkstyret får til behandling knyttet til organisert aktivitet om
vinteren der hundespann ønskes brukt, den er dermed prinsipiell og har
presedensvirkning. Vi har derfor sendt den på høring til villreininteressene, Statens
naturoppsyn og grunneierne. Det er komet svar fra villreinutvalget, villreinnemnda og
SNO:
•
•
•
Villreinutvalget (vedlegg 2) går i mot at det gis tillatelse. De viser til at trafikk
innover Stroplsjødalen må holdes på et minimum, viktige trekkveier over
Stroplsjødalen og at ferdsel derfor må holdes på et minimum.
Villreinnemnda (vedlegg 3) viser til Horisont Snøhetta og anbefalingene om å
“styrke viktige trekk-korridorer mellom funksjonsområdene [og å] hindre økt bruk og
ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene.” Dette gjelder
Stroplsjødalen i stor grad. Tiltaket med jevnlig bruk av hundespann til frakt av
mennesker og utstyr inn i et sårbart område vil kunne påføre villreinen uønsket
forstyrrelse ved et viktig beite- og vandringsområde. Det kan ikke aksepteres mer
organisert ferdsel inn i området, og nemnda ber nasjonalparkstyret om å avslå
søknaden.
Statens naturoppsyn (vedlegg 4) viser til at trafikktellingene viser en stigende
tendens i trafikken i Stroplsjødalen. Vi har god kunnskap om vil reinen i området,
men tålegrensene er dårlig kjent. Horisont Snøhetta har for første gang begynt å gi
oss noen svar på dette i forhold til ferdsel. Det er sumeffektene som må legges til
grunn ved vurdering av effektene av ferdsel. Det er sommer og høst (juli –
september) som er mest kritisk i Stroplsjødalen da reinen må krysse fra nord til sør
på “stortrekket”. Men også resten av året bruker reinen dalen og det er konflikter i
forhold til ferdsel.
Rein er nesten årviss rundt Snøheimvegen og i Stroplsjødalen i perioden
desember-mars. Områdene mellom Snøheimvegen og Stroplsjødalen (Veltkolla,
Sletthø, Tvillingkollan, Brunkollen) og selve dalbunnen (fra Tverranden og østover
forbi Kolla) er attraktive vinterområder, hvor det kan beite opp mot 1000 dyr.
Gjentatte forstyrrelser i reinens vinterbeiteområder medfører økt stress og
mindre beitetid og dersom forstyrrelsene blir hyppige nok (sumeffekt), kan resultatet
være unnvikelse og at området går ut av bruk. Om vinteren vil aksjonsradiusen til de
besøkende være større enn om sommeren, og hundespann eller turister på ski vil
kunne influere på langt større arealer enn det fotturister gjør på sommerstid.
Vinterbeite er begrensende i Snøhetta og derfor er det viktig at reinen har tilgang
til mest mulig uforstyrra vinterarealer. Selv om formålet med turene til Savannah AS
er å se moskus, er vinterområdene dens i stor grad overlappende med villreinens,
og det er vanskelig å foreslå alternative områder. Høgsnyta er et mulig område.
SNO peker på at det har vært liten guideaktivitet vinterstid fram til nå og at
forvaltningspraksis har vært restriktiv av hensyn til reinen. Forvaltningsplanen sier at
guiding rettet mot rein ikke skal tillates. I hovedsak er traseer og basecamper
forslått av Savannah problematiske i forhold til reinen.
SNO er skeptisk til guiding på fjellrev, som de vanskelig kan se for seg annet
enn rettet mot hilokaliteter, noe som er problematisk når det gjelder en sårbar
rødlisteart.
Avslutningsvis peker SNO på at konflikten mellom ferdsel og villrein er en
statistisk funksjon av antall personbevegelser i et område. Det vil være vanskelig
Side 34 av 89
•
med økt bruk av Stroplsjødalen om vinteren uten å øke konfliktnivået i forhold til
villrein. SNO peker på Høgsnyta som eneste område der omsøkte aktiviteter kan
skje uten store konflikter med reinen.
Fylkesmannen i Oppland (vedlegg 5) har vurdert søknadene ut fra forhodet til
Hjerkinn skytefelt som er under utredning for vern, og mener søknaden bør avslås.
Fylkesmannen har ansvar for at verneverdiene ivaretas mens verneplanarbeidet
pågår, jf. naturmangfoldloven § 44, og mener nasjonalparkstyret så langt mulig bør
ta hensyn til dette. Fylkesmannens syn på effektene sammenfaller av omsøkt tiltak
med synet til SNO, Fylkesmannen viser også til synet til villreinnemnd og –utvalg.
Jeg har oppsummert satellittposisjonene for villreinen i Snøhetta i vedlegg 6. Dette bør
gi et brukbart bilde av reinens bruk av området. Med det antall simler som er merket
og over en periode på 4 år er det rimelig å anta at posisjonene gir et representativt
bilde av fostringsflokkenes områdebruk gjennom året. Det 4 års data ikke sier noe om,
er imidlertid langtids fluktuasjoner i bruken av områdene.
Merk: Høgsnyta blir sentral i diskusjonen videre. Den har ikke navn på
kartgrunnlaget i vedl. 6, men er toppen nord for Kongsvold med høyde 1335. (Vedl. 6)
Disse dataene viser at reinen bruker Stroplsjødalen mye, særlig fra en linje
mellom foten av Nystugguhøa på østsida og foten av Kolla (mot øst) og videre vestover
i dalen så å si hele året. Øst for den nevnte linjen er bruken mindre, selv om reinen av
og til er innom også her.
I november-februar bruker reinen det nevnte området i liten grad. Det er lite
sannsynlig at dette er en unnvikelseseffekt ettersom dette er en periode med lite
ferdsel (unntatt påska, men også da lite i forhold til sommersesongen), jf. SNOs notat
(vedlegg 5), selv om reinen er mer sky om vinteren.
Jeg var selv i Høgsnyta og fikk en rask opplæring i vurdering av vinterbeite for rein av
Christian Nellemann for noen år siden. Laven var ganske kraftig nedbeitet, dette kan
være noe av forklaringen på at reinen i liten grad har brukt området om vinteren i
“satellittdataperioden”. Det betyr også at området på sikt kan bli attraktivt vinterbeite
igjen, jf. det som er sagt foran om langtids fluktuasjoner i beitebruken.
Savannah AS kom med revidert søknad (vedlegg 7) etter høringsrunden og det er
denne som legges til grunn for behandlingen:
Savannah søker nå om aktivitet i
det området som reinen ut fra
satellittdata bruker lite, dvs. området
Kongsvoll – Høgsnyta, avgrenset av
fjellfoten mot nordøst og
korresponderende linje over dalen – se
kart (rødt område). De søker om å ha
aktivitet med hundespann etter en noe
revidert trase 1 (jf. opprinnelig søknad)
og teltleir fra november til 15.mars og
ikke i perioden fram til 15. mai. Vi er da
utenfor hundekjørings- og
skisesongen, så jeg antar de da mener
i forhold til sin ordinære guideaktivitet
på sommerføre. Dette vil bli en egen
søknadsrunde seinere.
De søker om en prøveperiode på 3 vintre og vil før hver tur ta kontakt mede
sekretariatet.
Savannah AS viser videre til fjellteksten, og til Horisont Snøhettas beskrivelse av
Side 35 av 89
hvordan skap en vinn-vinnsituasjon i sin begrunnelse for hvorfor søknaden nå bør
imøtekommes.
Revidert søknad kom 16.12. og ble umiddelbart sendt høringsinstansene for merknad,
det har naturlig nok ikke kommet noen til nå. Eventuelle merknader vil bli lagt fram i
møtet. Søker ønsker å få behandlet søknaden nå, med tanke på årets sesong.
Det bør legges til at flere bedrifter i høst / har annonsert vinterguiding delvis med
hundespann, rettet mot moskus / nasjonalparken ut fra tekst og bilder i annonsene.
Det er også kommet noen meldinger om slik aktivitet tidligere år. Som kjent er det i
nasjonalparken kun tillatt med organisert hundekjøring i traseer godkjent i
forvaltningsplan. Det er ingen slike traseer. Årsaken er at det ikke kom innspill på dette,
heller ikke svar på konkrete henvendelser til aktører i området. Søknaden fra
Savannah er den eneste hittil.
Alle moskusguidene har i sin dispensasjon krav om at de skal kontakte SNO før slik
guiding. SNO oppgir at de aldri blir kontaktet om dette. Videre setter guidetillatelsene
forbud mot guiding i de områdene moskusen kalver i kalvingstida, dvs. skogliene i
Drivdalen om våren.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|
Forskriften sier at organisert ferdsel og ferdsel som kan skade verneverdiene må ha
tillatelse fra forvaltningsmyndigheten (§ 3, 5.2 2. avsnitt). Organisert hundekjøring er
kun tillatt på traseer angitt i forvaltningsplan. Telting på samme sted utover en uke
krever
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens
leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og
geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til
naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk
tilrettelegging.
Forvaltningsplan
Denne peker på at det er begrenset omfang av hundekjøring men at det er viktig å
styre for å unngå konflikter med verneverdiene. Organisert hundekjøring er i
nasjonalparken kun tillatt etter traseer vist i forvaltningsplan. Slike traseer er ikke angitt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble
vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok. 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er slik vurdering kun nødvendig om en ønsker å gi dispensasjon.
Vurdering
I og med det ikke finnes traseer for organisert hundekjøring, vil den omsøkte aktivitet
kreve dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Slik jeg leser søknaden, er det ikke
Side 36 av 89
snakk om å ha teltleir stående utover en uke, noe som i tilfelle vil kreve tillatelse etter
§ 3, 5.6.
Forskriften åpner for gjennom forvaltningsplan å legge ut traseer til organisert
hundekjøring. Det må da være anledning til å gi dispensasjon til samme fram til revisjon
av forvaltningsplan fastsetter eventuelle traseer, om betingelsene i
naturmangfoldlovens § 48 og §§ 8-12 ellers er oppfylt.
Omsøkte aktivitet kan ikke sies å være i strid med verneformålet – hundekjøring og
overnatting i telt vurderes å høre inn under “enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk
tilrettelegging”. Spørsmålet er om det vil kunne komme i strid med den biologiske
delen av verneformålet, det vises her til påfølgende vurdering etter naturmangfoldloven
§§ 8-12 jf. § 7:
Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være svært godt, og er drøftet foran. Ut fra dette
er det liten grunn til å mistenke uforutsette effekter som gjør føre-var-prinsippet (§ 9)
aktuelt, det viktigste usikkerhetsmomentet er om reinen kan tenkes å ta i bruk
vinterbeiter i Høgsnyta når lavmattene har vokst til. Dette bør vurderes nærmere
gjennom og etter forsøksperioden.
Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) kan som vist under saksopplysninger aktiviteten
være til skade for viktige og sårbare arter om gjennomført som opprinnelig omsøkt.
Imidlertid vil aktiviteten i det område og tidsrom som er oppgitt i den reviderte søknaden
måtte sies å ha liten negativ effekt. Slik reinens bruksmønster er for tiden, er faren for
konflikt liten og vurderes som akseptabel.
Et eventuelt positivt vedtak vil gi presedens og andre søkere vil måtte behandles på
samme måte. Det er tenkelig at det kan bli nødvendig å avgrense aktiviteten, men jeg
vurderer det som lite sannsynlig på kort sikt. Trolig er markedet begrenset.
Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver
(§ 11). Det må forutsettes at søppel, avfall m.m. bringes tilbake fra tur og at
teltplassene ikke gi vesentlig terrengslitasje. § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder – innenfor de rammer som foreslås i innstillingen må
aktiviteten sies å være miljøforsvarlig.
Jeg er enig i mange av de anførsler søker gjør i forhold til viktigheten av å kunne a folk
oppleve verneverdiene og at dette bør kunne være grunnlag for næringsutvikling, så
lenge det kan skje innenfor rammen av verneformål og uten å skade verneverdiene. Ut
fra dette tilrår jeg at den reviderte søknaden imøtekommes på vilkår som angitt i
innstillingen.
Side 37 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 12.12.2014
Utvalg
10/2015
05.01.2015
Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak
av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
Vedlegg:
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre
& Romsdal AS
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre
& Romsdal AS
2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter
til filming
3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella
- Visit Nordmøre & Romsdal AS
4 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt
- Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal
5 Eikedalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb
med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes)
6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på
Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret opgjøres
avslag
Andre dokumenter i saken
8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida
9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS /
Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og
Side 38 av 89
Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen
Supervention 2.
2. Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren
våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet
til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og
kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets
begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et
engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende
formål nå vil skape presedens (jf. naturmangfoldloven § 10) og medføre en utvikling
som over tid vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de
verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder.
Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i
verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor
verneområdene om kommunene gir tillatelse (jf NML § 12).
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77.
4. Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to
landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær
Hårstadnebba).
Behandling i møtet
Forslag Fra Rolf Jonas Hurlen
«Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i
tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4
dager i forbindelse med filmen Supervention 2.
Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i
fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset
kommune
Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt:
"Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider
mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene
Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente
hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.»
Avstemning
Forslag fra Rolf Jonas Hurlen ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger:
Vedtak
Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i
tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4
dager i forbindelse med filmen Supervention 2.
Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i
fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset
kommune
Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt:
"Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider
mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene
Side 39 av 89
Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente
hekke- og yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.
Saksopplysninger
Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon
for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen
Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten 2013.
Supervention er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne
skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her:
https://www.youtube.com/watch?v=HBbhZRKxp7M og scener fra Sunndal på
https://www.youtube.com/watch?v=6VG4ztcAdiU.
Supervention 2 skal produseres i 2015-2016 og vil vise skikjøring i unike og
spektakulære fjellområder i Norge. Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset og
Rauma kommuner er egnet for denne typen skikjøring og filmproduksjon. Som
kartvedlegget (2) viser er det et stort utvalg av topper som vurderes brukt og derfor
omsøkes: To i Dalsida landskapsvernområde, 17 i Eikesdalsvatnet LVO og en på
grensen til nasjonalparken. I tillegg en rekke topper i andre verneområder og utenfor
verneområder. Søker ønsker primært et åpent løyve til å filme inntil 5 timer over en
periode på 4 dager i perioden 5. februar – 30. april 2015.
Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten
begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og
Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til
nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp.
Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være
topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og
i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på
http://bit.ly/HKVNMR2015
Fjelltopp
Verneområde
Kommune
(tar tid!).
Store Venjetind
Dalsida LVO
Rauma
Søker oppgir at at
Kvanndalstindan
Dalsida LVO
Rauma
helikopter er nødvending
Helvetestinden
Eikesdalsvatnet LVO (grense) Rauma
for å få gjort de krevende
Helvetestinden
Eikesdalsvatnet LVO
Rauma/Nesset
Gjuratinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
opptakene under såpass
Nyheitinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
vanskelige logistiske og
Nebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
geografiske forhold.
Hauduken
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
Helikopteret nyttes til
Sjøvdøla
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
transportert av utstyr og
Fløtatinden
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset
Vikesoksa
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal filmcrew til location av
Saufjellet
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal hensyn til sikkerhet og
Henrikbotnnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal logistikk. Filming av
Glennfjellet
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal skikjøring i fjellsider fra
Litlgladnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal
luften er i flg. søker
Staveskoren
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal
Ryssdalsnebba
Eikesdalsvatnet LVO
Nesset/Sunndal absolutt nødvendig for å
få de virkelig og unike
Hjellbønebba
Eikesdalsvatnet LVO
Sunndal
opptakene.
Kleppen
Eikesdalsvatnet LVO
Sunndal
Litlkalkinn
(Dovrefj-Sunndalsfj NP –
Sunndal
Videre skrever søker at
0-50 m utafor grense)
de vil ta et selvpålagt
ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Deler av det
produserte materiellet vil stilles til fri bruk for kommunene. Årsaken til det åpne
tidsrommet for søknaden begrunnes med at det må være optimale vær- og føreforhold,
i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til opptak.
Side 40 av 89
Filmingen i 2011 og 12 skulle gi filmmateriale til kommuner og regionalt reiseliv for bruk
i flere år framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå
opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte
snutter på YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale
fra disse opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren).
I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige
fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er
et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å
se på dette som en søknad i verneområdene.
Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også
sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse.
I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen,
Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse
områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme
innstilling.
Erfaring fra forrige søknad
Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i 2011-12. Denne ble først
overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene.
Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de
kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i
verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til – i alt fire landinger, før de fløy
videre. Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på
grunn av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så
samlet antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt /
tillatt.
Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i 2011-12, og det er ikke kjent negative
effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså
beskjedent omfang.
Tidligere presedenssaker
Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra
nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba.
Verneområdestyret for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall
landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken
var at selv om produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet
som er tillatt, ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv.
Tiltaket var i seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt
vekt på at det var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og
destinasjonsselskaper for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4.
Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som
pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML § 12),
men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak
og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å
markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne
nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi
flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav.
Det vises til vedlegg 5.
Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde
gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet
gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst
Side 41 av 89
andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i
utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og
foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å
promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre
kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt
dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for
promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter
det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med
retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil
inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se
under om nåværende forvaltningsplan.
Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit
Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing
og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot
motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også
lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging
over de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs.
minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med
minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.)
§ 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3
(6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel.
Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene.
Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77.
Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i
Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter
fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein
til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og
landskapsformer.
Forvaltningsplan
I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til
«Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
(…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne
gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.»
Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er
derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom
det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
Side 42 av 89
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble
vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi
dispensasjon.
I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan § 49 være aktuell
for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet
som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal
hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis,
og ved fastsetting av vilkår. (…)»
Vurdering
Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe
forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i
forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på
vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke § 48 til å gi
dispensasjon til. Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet
omgjorde vedtakene. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar
unntaksavgjørelse. At dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende
forutsetning. Ut fra søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av
regionen tonet ned og filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette
svekker også søknaden i forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny
dispensasjon til samme formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som
ligger i omgjøringene fra departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å
innstille på å avslå søknaden.
Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12.
Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene,
og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til
verneformålet.
§ 8 kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner /
klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta.
Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein.
Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar
størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til
aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke
nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på
ettervinteren 2015. Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene
unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle.
Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene.
SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er
hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs
brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og
ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februarmars til vandrefalk i april-mai.
Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme
skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere
sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være
en trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål.
Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret
under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det
Side 43 av 89
dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang
erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes
motorisert.
Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik
karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her
I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er
mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her,
forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at
topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med
dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med
SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning
Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres,
f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen
medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for
flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med
filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet
(ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier
at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem.
Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i
forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for
dispensasjonen i 2011-12 var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte
aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den
ville gi promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år
framover. I tillegg til vurderinger etter § 8 og 9 som nå.
En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i
2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at
tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra
likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader,
eller i samband med f.eks. en mulig Supervention 3.
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse
Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle
likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte
bæres av tiltakshaver.
§ 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til
helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne §. Alternativene er flere:
•
•
•
Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør
disse velges framfor landinger innenfor verneområdene.
Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over
150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell
skikjøring.
Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av
helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene
til «Fri Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt.
Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av
helikopter i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter – både for å
frakte skikjørere, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få
bra skifilmer, ble blant annet denne filmen løftet fram:
https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qERhOY Jeg finner det vanskelig å si at
helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig.
Side 44 av 89
Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at
bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg
fram i områdene. Sagt på filmspråket – film i verneområdene må skje etter lars von
Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer
enn noe som er tvingende nødvendig.
I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere
helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk.
§ 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing
rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe
aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn /
Hårstadnebba.
Forhold til verneformål
Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for
verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med
verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene
at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor.
Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til
det generelle lovverket.
Oppsummert
Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er
vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige
handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles
også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av
lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta
nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å
imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse
eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger.
Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke
hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse.
I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn:
1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og
§ 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell.
2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter
3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn.
4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av
sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML § 10). Det er vanskelig å si
at det som var et engangstilfelle i 2011-12, fortsatt er det om det på nytt gis
dispensasjon for 2015.
5. Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12), både for
lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene.
At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart.
Side 45 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 10.12.2014
Utvalg
11/2015
05.01.2015
Søknad om dispensasjon for etablering av kraftverksinntak
og massedeponi i Sandgrovbotn-Mardalsbotn
biotopvernområde. Tverrberget (Glutra) og Saufonn
kraftverk, Tafjord kraft.
Vedlegg:
1
Søknad - Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - Helikoptertransport, etablering av to
kraftverksinntak og massedeponi - Tafjord Kraftproduksjon
1b Glutra og Saufonn kraftverk, Rauma kommune. Miljøvurdering. 12.2012. Se
http://bit.ly/SaufonnKRV (ekstern lenke, stort dokument)
2
Utdrag fra foredraget til kronprinsregentens resolusjon 3.5.2001 - Glutra KRV
3
Kart som viser prosjektet, vernegrenser, villreinens leveområder og
kommunedelplan små kraftverk, Rauma
4
Vassdragsplan Rauma (juni 2006) - regelverk
5
Kart vassdragsplan Rauma
6
NVE, 9.12.14 - Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset
Andre dokumenter i saken
7. Arkivsak 2012/4107 Sandgrovbotn - Mardalsbotn biotopvernområde Konsekvensutredning for Glutra og Saufonn kraftverk
9. Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - http://bit.ly/Forskr-Sandgrov
12. Høringsutkast til Regional plan for Dovrefjell http://www.oppland.no/rpvillrein/Dovrefjellomradet/Offentleg_ettersyn/
Side 46 av 89
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Tafjord Kraftproduksjon om etablering
av
a. et elveinntak i Glutra
b. et elveinntak i Saufonngrova med
c. tunelldriving fram til
d. riggområde / massedeponi og følgelig
e. helikopterlandinger i samband med a.-d.
innenfor Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde som del av utbygging av
Tverrberget og Glutra kraftverk.
2. Nasjonalparkstyret finner at de omsøkte tiltak er i strid med verneformålet, jf.
naturmangfoldloven § 48. Videre påpeker nasjonalparkstyret at utbyggingen er
avvist i foredraget til kronprinsregentens resolusjon av 2.5.2002 om vern av
Dovrefjell.
3. Hjemmel for vedtaket hva gjelder punktene a.- c. er naturmangfoldloven § 48 jf.
§ 77, jf. forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde § 3.
Når det gjelder punktene d. og. e. er hjemmelen forskriftens § 3.
Behandling i møtet
Ingen merknader
Avstemning
8 medlemmer stemte for innstillingen, Magnhild Vik stemte i mot.
Vedtak
Som innstillingen.
Saksopplysninger
Søknaden
Det var i 2012 spørsmål fra Tafjord kraft om muligheter for og søknadsprosedyre for
elvekraftverk med bekkeinntak ved Gluter- og Saufonnvatnet (se dokumenter i 9). Dette
med tanke på å vurdere alternative løsninger med inntak utenfor verneområdet. Svaret
fra sekretariatet var at for å vurdere dette trengtes opplysninger bl.a. om utforming av
inntakene, eventuell regulering av vatna, minstevassføring i Saufonngrova (inne i BVO)
og lokalkunnskap om villreinens arealbruk. Det ble videre opplyst at saken i tilfelle ville
måtte behandles etter naturmangfoldloven § 48 ettersom det ikke er hjemmel for tiltaket
i vernebestemmelsene.
Tafjord kraft søker nå om dispensasjon for kraftutbygging med tilhørende
anleggsvirksomhet i Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde. Området ligger
sørøst for Isfjorden i Rauma, i Erstaddalen. Nylig har NVE sendt utbyggingen på
høring – se dokument 6. Vedtaket blir derved også nasjonalparkstyrets uttalelse her.
Side 47 av 89
Tafjord kraft ønsker å bygge ut Tverrberget (tidligere benevnt Glutra) og Saufonn
kraftverk i et felles kraftstasjonsbygg innerst i Erstaddalen. Planen er at kraftverkene
skal få vann fra henholdsvis Glutervatnet og Saufonnvatnet. Anslått produksjon er 16,1
hhv. 15,2 GWh/år.
Følgende inngrep planlegges i biotopvernområdet:
•
•
Tverrberget KRV
o Bekkeinntak i utløpsosen til Glutervatnet, ca. 25 m inne i verneområdet og
ca. 165 m innenfor biologisk og høringsgrense for villreinens leveområde (jf.
høringsutkast til regional plan for Dovrefjell).
o Boret tunnel til riggområde / massedeponi nede i lia, utenfor BVO og
villreinens leveområde.
Saufonn KRV
o Bekkeinntak i bekken ut fra Saufonnvatnet, ca. 920 m inne i verneområdet og
ca. 220 m innenfor grensen for villreinens leveområde.
o Boret tunnel fra forrige til neste kulepunkt:
o Riggområde for tunnelboring og massedeponi ca. 10-80 m inne i
verneområdet og 700 m utenfor villreinens leveområde.
Planene er vist på kart i vedlegg 3. Her er også verneområdegrenser, grenser for
villreinens leveområde og klassifisering i Rauma kommunes vassdragsplan (se
nedenfor) vist.
Planen er en del av småkraftpakke Rauma og Nesset og er oppsummert kort skriftlig i
vedlegg 6, her finnes også oversiktskart.
NVE kan ikke konsesjonsbehandle kraftutbygging i verneområder med mindre
vernemyndigheten har gitt dispensasjon.
Konsekvensvurdering
Det er utarbeidet en «miljøvurdering» (konsekvensvurdering) for utbyggingsprosjektet. I
og med verneformålet for biotopvernområdet (se neste hovedoverskrift) refereres her
kun rapportens sammendrag og konklusjonene når det gjelder villrein (jf. vedlegg 1.b,
sidetall referert).
•
Sammendrag – villrein (s. vi-vii):
«l perioden juni-september er det enkelte bukkeflokker som kan bruke
influensområdet. Disse er mindre sensitive enn simler, men i anleggsfasen er
graden av menneskelig forstyrrelse så stor at områdene innenfor en kilometers
radius sannsynligvis går ut av bruk. Dette medfører også en barriere for eventuelle
trekk forbi på nordvestre side (utosen) av Saufonnvatnet og Glutervatnet, med
potensielle effekter på arealbruk i både fjellpartiene rundt Middagsfjellet og
Tverrberget.
Selv om reinen vil skremmes unna i anleggsfasen er det få dyr som vil påvirkes, og
dette er da også reflektert i den relativt lave verdien av influensområdene grunnet
lav bruksfrekvens. Det faktum at berørte arealer er i randsonen av villreinområdet
betyr at det ikke er noen vesentlige trekk som berøres, og det kan derfor ikke
forventes noen vidtrekkende effekter på dyrenes arealbruk i anleggsfasen.
l driftsfasen vil dammer/inntak utgjøre fysiske inngrep som potensielt kan gjøre
reinen skeptisk i forhold til å benytte nærliggende beiter. Det er imidlertid allerede
hyttebebyggelse like ved de to inntaksområdene, og det forventes i liten grad økt
menneskelig aktivitet i driftsfasen (knyttet til vedlikehold og lignende) som vil kunne
medvirke til å skremme rein. Det er derfor sannsynlig at det kan skje en gradvis
Side 48 av 89
tilvenning slik at reinen viser normal beiteatferd nær de fysiske inngrepene.
Sannsynligheten for dette øker fordi det primært er bukk som bruker beiter i dette
området, og disse er mindre sensitive for forstyrrelser enn simler.»
•
•
•
Verdivurdering (villrein) er liten til middels (s. 23-27)
Konsekvensvurdering (villrein) er middels negativ i anleggsfasen, lite/ikke negativ i
driftsfasen (s. 56-58). En bit av vurderingen her ar at utbyggingen kan gjøre
området mindre attraktivt for turformål og følgelig litt mindre brukt, og at den lille
positive effekten av dette oppveier en liten negativ effekt av inngrepene.
Hen fjellstyre viser til kjente villreintrekk ved begge bekkeinntakene (s. 78). De
mener hensyn til villreinen tilsier at det ikke bør skje nye inngrep i området.
Forvalter har bedt NINA v/ Olav Strand gi en rask evaluering av villreindelen av
rapporten. Han har etter en svært rask gjennomgang ikke vesentlige innvendinger.
Vassdragsplan, Rauma kommune
Rauma kommune har vedtatt en vassdragsplan, en kommunedelplan for vassdragene i
forhold til utbygging av småkraft. Planen legger til grunn at
«Innen de 10 vedtatte verneområdene samt de 3 foreslåtte er det ikke åpnet for at det
kan gis dispensasjon til utbygging av vannkraft.»
Utenfor verneområdet ligger Glutra og Saufonngrova i rød sone:
«Vassdrag med viktige allmenne interesser som gjør at kommunen på det sterkeste vil
anbefale NVE å kreve konsesjonsbehandling. Kommunene er negativ til utbygging og
vil overfor utbygger og NVE signalisere en svært restriktiv holdning til
arealbruksendringer i disse vassdragene.»
Etter at planen ble laget, er også Kvanndalen inkludert i rød sone, opplyser kommunen,
vedlegg 3 er oppdatert i forhold til dette.
Vassdragsplanen gir ikke føringer for nasjonalparkstyret, men er en bakgrunn som bør
være med som grunnlag for styrets vurderinger, spesielt det planen sier om hva
kommunen forutsetter om kraftutbygging i verneområdene.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Vassdragsutbygging som omsøkt er ikke tillatt i biotopvernområdet jf. § 3.1.1. «Det må
ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan forringe villreinen sitt livsmiljø eller hindre
villreinen sin bruk av området. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3
er det forbud mot inngrep som oppføring (…) av (…)anlegg og faste innretninger, (…)
vassdragsregulering, oppdemninger, (…)drenering og annen form for tørrlegging, uttak,
oppfylling, planering og lagring av masse, (…)grave-, sprengnings- eller borearbeider,
(…).Opplistinga er ikke uttømmende.»
Etter § 3.1.3. kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til e) «Masseuttak og
massedeponering.». Dette kan i tilfelle nyttes for massedeponiet. Også
helikopterlandinger behandles etter § 3.
Formålet med vern av området «er å sikre viktige trekkområder og binde sammen
beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.»
Vernevedtaket, foredraget til kronprinsregentens resolusjon
Planene om utbygging av Glutra og Saufonngrova ble behandlet spesielt i
vernevedtaket (se vedlegg 2).
Side 49 av 89
I foredraget framgår at Tafjord kraft i høringen ba om at grensen ble flyttet i forhold til
verneforslaget slik at konsesjonsbehandling av Glutra [jeg antar Saufonngrova inngikk i
prosjektet også den gang] ikke hindres.
Fylkestinget så i den sammenheng positivt på biotopvernområdet, og ønsket vern av
[Isa og]Glutra. NVE sa i sin uttalelse bl.a. at utbygging av disse vassdragene bør vike
for vernet. DN støttet fylkesmannens tilråding til biotopvernområde (dvs. dagens
avgrensing) og departementet sluttet seg til dette og konkluderte at ut fra de merknader
som var kommet inn ikke syntes å være konflikter mellom opprettelsen av de aktuelle
verneområder og spørsmålet om ny kraftutbygging.
Forvaltningsplan
Kapittel 6.9 om tyngre inngrep og anlegg nevner ikke ny kraftutbygging. Dette fordi alle
verneforskriftene ble vurdert å hindre dette og at det derfor ikke var behov for noen
nærmere drøfting av dette i forvaltningsplanen. Det var en grunnleggende forutsetning
for verneprosessen at ny kraftutbygging innenfor vernegrensene ikke kunne finne sted.
Naturmangfoldloven
Biotopvern var i ved vernet 2002 hjemlet i viltloven. Hjemmelen for biotopvern er
senere overført til naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven § 77 sier at «…§§ 47 og
48 gjelder også for eldre vernevedtak. …». Vernet som biotopvernområde i 2002 var et
vernevedtak (2 BVO, 1 NP og 7 LVO i samme vedtak), hjemmelen for å opprette BVO
er flyttet til naturmangfoldloven og § 48 gjelder for eldre vernevedtak. Min vurdering blir
at også saker som tidligere skulle vurderes etter § 4 i forskriftene for eldre vernevedtak
om biotopvern nå skal vurderes etter NML § 48. Miljødirektoratet har bekreftet dette.
§ 48 i naturmangfoldloven åpner for at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon til tiltak
som 1) ikke strider mot verneformålet og som 2) ikke påvirker verneverdiene
nevneverdig, begge må oppfylles. Utbygging av småkraft kommer ikke inn under siste
delformål i denne § om vesentlige samfunnsinteresser.
Om det vurderes å gi dispensasjon, må saken også vurderes etter de miljørettslige
prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7.
Vurdering
Det følger av verneforskriftens § 3 at kraftutbygging i Sandgrovbotn-Mardalsbotn ikke
er tillatt. Dette er også vanlig forvaltningspraksis i verneområder, og som det framgår
over, lå det til grunn for verneplanen for Dovrefjell.
Om et tiltak er forbudt etter verneforskriften, kan forvaltningsmyndigheten velge å
vurdere om det kan gis dispensasjon for det i henhold til § 48 i naturmangfoldloven
I dette tilfellet er utbyggingen vurdert konkret som en del av verneprosessen, og
grensen for verneområdet er trukket ut fra at denne utbyggingen ikke skal finne sted.
Bak dette lå bl.a. uttalelser fra statens fagetat NVE og fylkestinget i Møre og Romsdal.
I og med at utbygging er vurdert konkret med negativt resultat i foredraget til
vernevedtaket, kan nasjonalparkstyret etter min vurdering vanskelig gå inn for å tillate
tiltaket. Foredraget til kronprinsregentens resolusjon er å se på som en instruks for
seinere forvaltning.
Foredraget til et regjeringsvedtak er å se på som instruks for hele statsforvaltningen.
Jeg er derfor noe overrasket over at NVE nå har sendt søknaden på høring og ikke
avvist å t den til behandling, når utbygging er i strid med regjeringsvedtak fra 2002
bygd bl.a. på NVEs egen tilrådning.
Side 50 av 89
Verneformålet for Sandgrovbotn er å ivareta verneområdet for villrein. Selv om det er
faglig dokumentert at effektene av prosjektet er små men negative for villreinen, er det i
strid med første delvilkår i naturmangfoldlovens § 48 om strid med verneformålet. Det
er da ikke av betydning for vurderingen om man muligens kan si at betydningen for
verneverdiene er små, slik konsekvensvurderingen viser. Det skal også påpekes at
konsekvensvurderingen på dette punkt svekkes av uttalelsen fra lokalt villreinkyndig
hold (vedlegg i konsekvensvurderingen).
Der er derfor åpenbart at jeg må tilrå ikke å gi dispensasjon for utbygging av
Tverrberget og Glutra kraftverk som omsøkt med inngrep i Sandgrovbotn-Mardalsbotn
landskapsvernområde. Det er dermed ikke nødvendig å vurdere den del av søknaden
som omhandler helikopterlandinger i samband med tiltaket nærmere.
I og med det innstilles på avslag gjøres ingen nærmere vurdering etter
naturmangfoldlovens §§ 8-12. Dette er først nødvendig om det vurderes å gi
dispensasjon. Dog vil jeg påpeke at de samlede effektene av å åpne for kraftutbygging
i naturvernområder vil, ut fra at det er mange prosjekter der inntak inne i verneområder
er ønsket, kunne bli svært negative, jf. naturmangfoldlovens § 10 om
økosystemtilnærming og samlet belastning.
Side 51 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.12.2014
Utvalg
12/2015
05.01.2015
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens
naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 orientering til Dovrefjell nasjonalparkstyre og evt. delegering
av myndighet til Arbeidsutvalget
Saken legges fram uten forslag til vedtak.
Behandling i møtet
Nasjonalparkforvalteren (LB) orienterte om innkomne søknader.
Vedtak
Styret tar søknadene til etterretning. Søknadene oversendes miljødirektoratet som
grunnlag for videre behandling. Endelig prioritering gjøres når rammen fra direktoratet
foreligger. –Enstemmig.
Dokumenter
28.04.2014: Epost fra NINA v/ Dagmar Hagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr.
buskfuru ved Kongsvold.
29.09.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøheim turisthytte –
Steinlegging av deler av stien til Snøhetta.
28.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell – Informasjon i
Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde.
Side 52 av 89
31.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til 8 kommuner, medlemmene i
administrativt kontaktutvalg og faglig rådgivende utvalg m.fl. – Tiltak i
verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella 2015.
06.11.2014: Epost fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn til verneområdetyrene –
Føringer for bestillingsdialogen 2015.
07.11.2014: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Rapport vedr.
sykkelveg Hjerkinn – Folldal – Bestillingsdialog 2014.
09.11.2014: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til
vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
14.11.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, SNO Dovrefjell, NINA
og Kongsvoll Fjellstue – Referat fra møte om tilrettelegging av rundtur fra
Kongsvoll / Grønbakken 02.10.2014.
14.11.2014: Brev fra Stein Arnt Stai til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. infotavle i
Innerdalen.
18.11.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til fjerning av demning og røtter og bygging av ny bru ved
Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde.
25.11.2014: Epost fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til ny bru ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til tiltak for å bedre villreintrekket ved Veslvonin i Knutshø
landskapsvernområde.
26.11.2014: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, parsell 4, og utkikkspunkt
for ved rasteplassen på Storrhusranden.
26.11.2014: Epost fra Villreinsenteret på Hjerkinn til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Søknad om midler til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta.
28.11.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for Ryphusan i
Knutshø landskapsvernområde.
29.11.2014: Brev fra Vinstradalsveien til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til opprydding og fjerning av gammel bru etter flommen 2011.
01.12.2014: Epost fra iNasjonalparker fra Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til naturveiledning og undervisningsopplegg i forbindelse med
nasjonalparker og verneområder.
01.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til oppgradering av stier og bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde.
01.12.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til restaurering av bru over Jora elv i Jora landskapsvernområde,
og til oppsatt bru over Sjongsåa.
04.12.2014: Epost fra SNO, på vegne av Villreinsenteret på Herkinn, til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Søknad om midler til informasjonstiltak ved
Villreinsenteret på Hjerkinn.
10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Stein Arnt Stai, Kvkne, vedr.
infotavle i Innerdalen.
15.12.2014: Epost fra Fylkesmannen i Oppland til verneområdestyrene i Oppland –
Friluftslivets år 2015.
16.12.2014: Epost fra NINA v/ Olav Strand til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Formidling
av overvåkingsprosjektet i Snøhetta.
Side 53 av 89
Side 54 av 89
Saksopplysninger
Generelt om bestillingsdialogen
Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO) sentralt 06.11.2014: Opplegg
for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark- / verneområdestyrer og
SNO for 2015 med vedlegg, beskriver opplegg og rammer for bestillingsdialogen
mellom forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder og
SNO lokalt:
Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO
lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av
oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for
rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er
både et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats
og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til
Miljødirektoratet/SNO.
Bakgrunn og bestillinger
Kjerneoppgaver: SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med
naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i
miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt driver med informasjons- og
veiledningsarbeid.
SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og
rapportering av disse ”kjerneoppgavene”. For å sikre en omforent forståelse av behov
og prioriteringer er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige
utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill på prioriteringer for
kommende år.
Bestillingsoppgaver: Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført
feltoppgaver ut over SNOs egne, faste kjerneoppgaver, som registreringsarbeid,
overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtselseller tilretteleggingstiltak) og lignende. Forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt kan
avtale å gjennomføre slikt feltarbeid gjennom bestillingsdialogen, mao
forvaltningsmyndigheten bestiller oppdrag.
Bestillingsoppgavene sendes SNO-L på vedlagte skjema, som vil videreformidle dette til
SNO-S. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene ift andre pålagte oppgaver og
kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f
eks fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være
feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver.
Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialogen
Side 55 av 89
Figuren beskriver årshjulet for bestillingsdialogen. Bestillingsmøte 1 avholdes i
november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og
tiltak. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding av bestilling/behov (alle skjemadeler) til Miljødirektoratet/SNO er 9. januar.
Etter budsjett-tildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent
med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man
endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter
iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak.
Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil
slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer.
SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste
bestillingsmøte 1.
Tiltaksmidler over 1420.31
Tiltaksmidler: Innmelding av behov for tiltaksmidler, over post 1420.31, skal skje
gjennom Elektronisk søknadssenter https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/.
Elektronisk søknadssenter er Miljødirektoratets portal for søknad og innmelding av
behov for midler til ulike typer naturforvaltningstiltak. Tilgang til søknadsmodulen for
tiltaksmidler gis til forvaltere og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse
registrerer seg som brukere av søknadssenteret (dersom de ikke er det fra før) ved
melding til [email protected]. En brukerveiledning til skjemaet kan sendes ut til
de som skal benytte tjenesten.
Føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene – post 1420.31
Budsjettpost 1420.31 Tiltak i verneområder (Prop. 1 S (2014-2015)) har følgende føring:
Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde.
Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert
utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka
omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i
verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda.
Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for
nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei
Side 56 av 89
tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument.
Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post 1420.31 til tiltak i verneområder
inngår i bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil
skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». I tråd med strategi for tiltaksmidler vil det bli
prioritert midler til utvalgte piloter for utvikling av besøksstrategier. Dette gjelder
nasjonalparkene Varangerhalvøya, Jotunheimen, Hallingskarvet og Rondane.
Miljødirektoratet/SNO presiserer viktigheten av god planlegging i forkant
av tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet
for å ha nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler
for gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig
med en realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte
og/eller kostbare tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på
inkl. kostnadsberegninger knyttet til tiltaket. Prosjektbeskrivelser kan
legges ved/lenkes.
Tildeling av midler
Etter innmelding av behov for tiltaksmidler vil SNO og Miljødirektoratets fagavdelinger
foreta en endelig prioritering av tiltaksmidlene.
I bestillingsdialogen avklarer forvaltningsmyndighet og SNO lokalt hvem som skal være
økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (Styret eller SNO). For
Troms og Nordland vil i tillegg noen midler tildeles direkte til Fjelltjenesten som del av
årlig oppdrag, der dette er angitt gjennom bestillingsdialogen.
Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever
midler bør realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket
forhåndsklareres med SNO-Sentralt. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er
og vil bli høyt prioritert i den endelige bestillingen
Rapportering og omdisponeringer
Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med
Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2015) og Endelig årsrapport (EÅR,
pr 31. des. 2015). Samtidig med EÅR skal det i 2015 rapporteres på
enkelttiltak finansiert over post 1420.31 via Elektronisk søknadssenter.
Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere
til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til SNO sentralt. Tilsvarende
rapportering skal skje til SNO sentralt for tiltak med underforbruk, hvor det da blir
frigjort ledige tiltaksmidler.
Vedlegg
1 Skjema for bruk i bestillingsdialogen
2 Strategi for tiltaksmidler
(Strategi for tiltaksmidler er tatt inn / omtales senere i saksutredningen.)
Side 57 av 89
Innmelding av planer og behov for tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella i 2015
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post 30.10.2014 kommunene og
andre organisasjoner o.l. med arealer i verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i 2015.
Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde:
-
Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan.
Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flere-årig / evt.
spleiselag.
Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva).
I brevet ble det opplyst at tiltak som fikk tildelt midler i 2014, men som ikke ble utført,
måtte søke på nytt hvis tiltaket skal gjennomføres / videreføres i 2015.
Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak var 01.12.2014.
Miljødirektoratet v/ Statens naturoppsyn opplyser i epost 06.11.2014 bl.a.:
Regjeringen innfører fra og med 2015 «nettoføringsordning for budsjettering og
regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Med bakgrunn i dette skal
innmeldte behov for tiltaksmidler over post 1420.31 – tiltak i verneområder, meldes inn
netto uten merverdiavgift.
Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i
Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes her:
http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/R_116_2014.pdf
Det ble meldt inn 24 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt inn videre
til Miljødirektoratet XX.01.2015 via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.
Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn.
Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og
tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak».
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 26.11.2014 om 50 000 kr. til
naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta i 2015. I brevet skriver Villreinsenteret:
Siden åpningen i 2011 har Viewpoint Snøhetta vært betjent av en naturveileder 5 dager
per uke (ons-søn). De to første årene var dette begrenset til perioden juli og halve
august, mens de to siste årene har naturveilederen vært ansatt fra slutten av juni til 1.
oktober.
Norsk Villreinsenter har rekruttert naturveiledere som er studenter ved NMBU og NTNU.
Dette har vært personer med god faglig kunnskap og gode formidlingsevner.
Naturveilederne arbeider etter plan og prinsipper utarbeidet av naturveilederne i Statens
naturoppsyn. Stillingen har vært finansiert gjennom et spleiselag mellom Norsk
Villreinsenter og Statens naturoppsyn.
Side 58 av 89
Ferdselstellinger viser at det har vært et stabilt høyt besøk de siste 3 sesongene med
ca. 20 000 besøkende pr. sesong. Naturveilederens arbeidsoppgaver har vært
naturveiledning i bygget og driftsoppgaver knyttet til anlegget. Naturveilederen har også
veiledet skoleklasser og andre grupper langs stien opp til Viewpoint Snøhetta.
Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, villrein, fjellrev, moskus og Hjerkinn skytefelt har
vært de viktigste temaene naturveilederen har informert om. Ved hjelp av kraftig
teleskop og diverse gjenstander som skinn, klauver, gevir og moskuskranier har
informasjonen hatt et tydelig preg av aktiv formidling. Deltagerne har både sett og tatt
på diverse gjenstander, og svært mange besøkende har sett moskus gjennom
teleskopet. Naturveilederne har ført sett-rein skjema. Sesongen 2014 har skilt seg ut
med ca. 50 villreinobservasjoner fra Viewpoint Snøhetta.
Naturveilederen ved Viewpoint Snøhetta møter mange personer i løpet av sesongen.
De besøkende blir positivt overrasket over å møte en person i bygget, og det utvikler
seg ofte til gode samtaler som gir grobunn for refleksjon, økt kunnskap og ikke minst økt
forståelse for verneformålet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark.
For sesongen 2014 var det naturveileder ved Viewpoint Snøhetta i 5 dager pr. uke
(onsdag – søndag) i 14 uker. Dette hadde en samlet kostnad på kr
93 103,-. For å finansiere tiltaket med naturveiledning for sesongen 2015 søker vi om kr
50 000,- for tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella. Norsk Villreinsenter
sin egeninnsats til tiltaket vil utgjøre ca. det samme som omsøkt beløp.
Bilde 1: Viewpoint Snøhetta
Nye plakater på infotavla i Vinstradalen
Infotavla i Vinstradalen ble i 2014 satt opp igjen etter flommen i 2011. Det gjenstår å
sette opp plakatene med informasjon om Knutshø landskapsvernområde.
Kostnadene er anslått til ca. 5 000 kr.
Nye plakater på ny infotavle i Kanndalen
Det ble satt opp ei ny infotavle i Kanndalen i 2014. Det gjenstår å sette opp plakater
med informasjon om Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
Side 59 av 89
Evt. flytting av infotavla på Bekkelægret
Utbedring av dammen på Elgsjøen ble ferdig i 2013, og Glommen og Laagens
Brukseierforening utarbeidet vinteren 2014 forslag til plan for arealdisponeringen ved
Bekkelægret, bl.a. opparbeiding av ny parkeringsplass. Det var samtidig aktuelt å flytte
infotavla som står ved Bekkelægret.
Det ble gjennomført en befaring til Bekkelægret 02.06.2014, og på befaringen ble det
foreslått en enklere løsning for ny parkeringsplass. Glommen og Laagens
Brukseierforening har derfor utarbeidet nytt forslag til arealplan for Bekkelægret.
Planforslaget medfører at det fortsatt er aktuelt å flytte infotavla.
Bilde 2: Nåværende parkering ved Bekkelægret.
Evt. fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen
Stein Arnt Stai, Kvikne, som er rettighetshaver i Innerdalen Setersameie, har i brev
14.11.2014 av forskjellige grunner bedt om at infotavla ved Falkberget i Innerdalen blir
fjernet.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har i epost til Stein Arnt Stai 10.12.2014 opplyst at hvis
setersameiet ønsker det, kan nasjonalparkstyret anmode Statens naturoppsyn om å ta
ned infotavla eller flytte den til et annet sted. I eposten ba nasjonalparkstyret om å få
tilsendt et brev eller et vedtak fra sameiet om at infotavla skal tas ned eller flyttes.
Kostnadene er anslått til 10-15 000 kr.
Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 25 000 kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av et
Side 60 av 89
felles undervisningsopplegg om nasjonalparker og verneområder på Dovrefjell, i
Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Gjøre elever og studenter bedre kjent med bakgrunn og hensikten med
opprettelse av verneområder, hvilke kvaliteter som finnes, bruksmuligheter og
forvaltningen av områdene.
Våre sentre i Folldal, Sunndal og Otta har løpende aktiviteter for barnehage,
grunnskole, videregående skole og grupper fra høyere utdanningsinstitusjoner. I kort
avstand fra sentrene ligger det mange forskjellige typer verneområder. De store
verneområdene forvaltes av nasjonalparkstyrene, og de mindre verneområdene av
fylkesmennene og evt. kommunene. I vårt nærområde ligger det også to
Ramsarområder, Fokustumyra og Atnsjømyrene.
Det mangler et felles undervisningsopplegg dvs. en struktur med innhold videre tilpasset
hvert sted/senter som kan benyttes av vår veiledere i samarbeid med lærere. En felles
struktur og mal kan med fordel utarbeides for alle sentrene. Den lokale tilpasningen og
bruk av lokale eksempler blir svært viktig i forhold til våre besøkende. Det utarbeides en
perm med elevark og lærerark.
Det er behov for et faglig grunnlag og tilrettelegging med aktiviteter og oppgaver som
spiller opp mot kompetansemålene i læreplanene. Sentrene og steder ute benyttes som
læringsarena. Våre veiledere kan utvikle opplegget sammen med daglig leder,
nasjonalparkforvalterne og SNO. Elementer fra allerede utarbeidede tilgrensende
opplegg fra SNO vil bli benyttet.
Når det gjelder finansiering foreslår vi en deling mellom forvaltningsaktørene.
Kostnader:
Innhenting og sammenstilling av grunnlagsdata
Layout
Mangfoldiggjøring
Sum:
80 000
20 000
15 000
115 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Fire fylkesmenn, hver kr. 10000,-.
Sum:
25 000
25 000
25 000
40 000
115 000
Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 25 000 kr. fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding av en
håndbok / guide for opplevelser og attraksjoner på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i
Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Få folk til å bruke tilrettelagte steder i og ved verneområdene, øke interessen
for verneområdene og region, bli lengre i regionen og kanalisere ferdsel.
Vår region med de mange verneområdene har en rekke attraksjoner og steder som kan
oppleves og utforskes på egenhånd. Dette omfatter steder som både ligger i
verneområdene og nær verneområdene. Det mangler imidlertid en enkel oversikt over
disse stedene. En slik guide i A5 har vi behov for ved sentrene når vi tar imot de
Side 61 av 89
besøkende og skal veilede dem videre. Sentrene har totalt sett et stort besøk, og
samarbeider tett med turistkontorene. På den måten har vi svært gode muligheter til å
påvirke hvor de besøkende ferdes og dermed bidra til å oppfylle forvaltningsmålene.
Eksempler på steder kan være Fokstumyra, Formokampen, Viewpoint Snøhetta, Muen,
Kvitskriuprestin, Reiret, gravfeltet på Vang, Åmotan osv. Vi antar at det kan være aktuelt
å plukke ut 2 – 3 steder pr. kommune slik at totalantallet kommer opp 30 – 40. Vi antar
at heftet vil få enten 12 eller 16 sider.
Guiden kan inneholde et bilde fra hvert sted med en kort tekst om kvalitet og adkomst.
Et enkelt kart viser til beliggenhet. Informasjon om verneområder og besøksforvaltning
vil bli lagt inn. Guiden legges også på aktuelle nettsider. På www.nasjonalparker.org er
det allerede laget et visst grunnlag i form av ”Rondanerunden” og ”Dovrefjellrunden”.
Guiden revideres etter to års bruk.
Kostnader:
Utarbeiding av tekst og kartskisse
Kartgrunnlag
Bilderetter
Lay-out og trykking
Sum:
20 000
5 000
10 000
30 000
65 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Sum:
15 000
25 000
25 000
65 000
Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 04.12.2014 om 75 000 kr. til
informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella i 2015.
I brevet skriver Villreinsenteret på Hjerkinn:
Norsk Villreinsenter har siden etableringen i 2007, arbeidet med informasjon om
villreinen. Arbeidet har fordelt seg blant annet på deltakelser i møter, utarbeiding av kart
med kunnskapsgrunnlagene om villreinens arealbruk, kurs av ulike grupper, avvikling av
folkemøter samt naturveiledning, for å nevne noen tiltak.
Villreinsenteret arbeider nå med en videreutvikling av informasjonstiltakene. Dette for å
informere enda flere besøkende i området om temaet villrein, et av verneformålene i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Norsk Villreinsenter har i samarbeid med Forsvarsbygg laget en informasjons cd som
avspilles på Snøheimbussen. De som benytter seg av bussen til Snøheim har gitt
positive tilbakemeldinger på cd’n.
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark trekker mange besøkende, og det legges til rette
for besøkende ved ulike innfallsområder. På Hjerkinn har Norsk Villreinsenter bygd opp
en Fangstminnepark utendørs, som tar mål av seg å gi de besøkende et innblikk i
menneskenes bruk og høsting av fjellets ressurser i lange tider. Fangstminneparken tar
mål av seg å videreutvikle seg over de kommende årene, selv om den vil ha offisiell
åpning i løpet av våren 2015.
Side 62 av 89
Informasjon om villreinen kan være krevende, og villreinsenteret ønsker derfor å arbeide
systematisk med å nå nye besøkende. Det er derfor villreinsenteret ser nye veier for å
skape flere arenaer til informasjon om villreinen. Som et tillegg i tilknytning til
Fangstminneparken, arbeider Norsk Villreinsenter med et nytt informasjonstiltak.
Skisser av informasjonstiltaket kan ettersendes når det er behandlet og godkjent i styret
til Norsk Villreinsenter. Arbeidet vil ta sikte på å informere de besøkende til Hjerkinn om
villreinen på en moderne og i øyenfallende måte.
Kostnadene til prosjektet er ikke avklart, og Norsk Villreinsenter søker derfor om et
beløp som en delfinansiering av informasjonstiltaket. Norsk Villreinsenter søker om kr
75 000,- for informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella
for 2015.
Friluftslivets år 2015
Fylkesmannen i Oppland har i epost 15.12.2014 oppfordret verneområdestyrene til å
bidra til å markere Friluftslivets år 2015, enten ved noe spesielt på åpningstidspunktet
13. januar, eller ellers gjennom året.
På møte med SNO Dovrefjell 17.12.2014 ble det foreslått at Friluftslivets år 2015 kan
markeres på Dovrefjell når Viewpoint Snøhetta åpner for sesongen i mai-juni, eller i
forbindelse med åpningen av Fangstminneparken på Villreinsenteret i første halvdel av
juni.
REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK
Vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell
Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune søker i brev 09.11.2014
om 85 500 kr. til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Den planlagte kartleggingen i vestfjellet er siste del av et større kartleggingsprosjekt i
Kvikne. I 2011 og 2012 ble det kartlagt til sammen 146 km2 i Kvikne Østfjell og
dalsidene i hoveddalføret.
Området nord for Orkla og vest for Innerdalsmagasinet mot Oppdal, er et viktig og mye
brukt beiteområde for sau. Ønsket kartleggingsareal er 120 km2, der ca. 90 km2 ligger i
Knutshø landskapsvernområde. Det har tidligere blitt foretatt vegetasjons-kartlegging
på Oppdalssida inn til grensa mot Tynset. Hvis den planlagte kartleggingen
gjennomføres, vil et stort sammenhengende beiteområde i og utenfor Knutshø
landskapsvernområde være kartlagt.
Vegetasjonskartleggingen er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Kvikne
Vestfjell beitelag, Kvikne Østfjell beitelag, Kvikne sau og geit, Kvikne bondelag, Tynset
kommune og Alvdal kommune. Norsk institutt for skog og landskap utfører
kartleggingen. Kvikne Vestfjell beitelag har 15 aktive medlemmer og slipper ca. 4900
sauer på beite.
Det er begrensa nydyrkingsmuligheter i Kvikne, og en bedre utnyttelse av den
gardsnære utmarka og fjellbeite er en mulighet for å kunne øke kjøttproduksjonen på
Side 63 av 89
sau og storfe. For beitebrukerne er det derfor viktig å få kartlagt kvaliteten og
kapasiteten på beitene for sau og storfe. Vegetasjonskartlegging vil dermed gi et godt
grunnlag for å optimalisere beitebruken gjennom en beitebruksplan. Å opprettholde
beitebruken og hindre gjengroing av beitelandskapet er også en utfordring.
Vegetasjonskart kan også brukes innen annen planlegging og forvaltning,
næringsutvikling, forskning, undervisning og friluftsliv.
Kostnadsoverslag og finansieringsplan for vegetasjonskartlegging av 120 km2 i Kvikne
Vestfjell i 2015:
Kostnadsoverslag
Kartlegging i følge tilbud fra Skog og landskap
Planlegging og administrasjon
Sum:
256 500
10 000
266 500
Finansieringsplan
Næringsfondet i Tynset kommune
SMIL-midler
Egeninnsats / egenfinansiering
Sum:
85 500
85 500
85 500
10 000
266 500
Kart 1: Planlagt område for vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Side 64 av 89
Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen
Oppdal kommune søker i brev 28.11.2014 om 100 000 kr. til å utarbeide en plan for
kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde, hvor det inngår en kartlegging av både naturtyper og kulturminner, samt
en anbefaling om skjøtselstiltak. I brevet skriver Oppdal kommune bl.a.:
Seterområdet Ryphusan ligger innenfor verneområde, og her har det vært aktiv setring
fram til 2011. Pilegrimsleden går gjennom dalen, og ett av seterfjøsene her ble i 1997
ombygd til pilegrimsherberge med selvbetjening. Setervollene og områdene rundt
setrene er kartlagt som naturbeitemark, men dette en noe grov kartlegging som ble
gjennomført i 1996. Det er derfor behov for å få gjennomført en ny kartlegging sammen
med anbefalinger om skjøtselstiltak. Videre hadde det vært ønskelig og fått en
kartfesting av kulturminner som steinutgarder, råk og andre anlegg som er tilknyttet
seterdrifta, og i tillegg en beskrivelse av bygningene og eventuelle behov for
restaurering.
En slik helhetlig plan vil videre kunne danne grunnlaget for tiltak og skjøtsel av
seterområdet Ryphusan. Det at pilegrimsleden går gjennom seterområdet og
Vinstradalen er av stor betydning, og kan sees på som en forlengelse av
Dovrefjellaksen fra Hjerkinn og ned til Oppdal. Vinstradalen og Loe utmarkslag ønsker
også at det settes fokus på pilegrimsleden og hvilke forbedringer mht. både overnatting
og ly for vær og vind som kan gjøres i området.
Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for
setergrendene på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 55 000 kr til kartlegging av viktige
naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (kart
1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalslia ligger innenfor Jora
landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra
og Filling ligger utenfor verneområdene.
Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak
for å tavare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på
viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i
jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd
jordbruket sitt kulturlandskap er at det finst et aktivt jordbruk i området. Hogst er en
trussel for gammal skog med spesialiserte arter tilknyttet denne.
Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid
med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten.
Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger.
Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på
biologisk verdier i de aktuelle områdene.
I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging
vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom
naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan
benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver
lokalitet.
Side 65 av 89
Kostnadsoverslag basert på lignende registreringer:
Feltarbeid
3 dager
700 kr/t
Rapportskriving
3 dager
700 kr/t
Reiseutgifter
Overnatting
3 dager
1 500 kr/dag
Uforutsette utgifter
Planlegging, skjøtselsplan
Sum:
15 750
21 000
2 000
4 500
10 000
15 000
68 250
Finansiering:
Lesja kommune
Sum:
13 250
55 000
68 250
Kart 2: Kart over Dalsida i Lesja. Røde sirkler markerer setergrendene.
Verneområdene er skravert.
Fjerning av buskfuru ved Kongsvold
Botaniker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning, opplyste på
nasjonalparkkonferansen i Trondheim 05.11.2013, at buskfuru sprer seg ved
Kongsvold. Buskfurua har blitt planta ved Kongsvold, har spredt seg og er uønsket.
I epost 28.04.2014 anbefaler Dagmar hagen at det bør gjøres en vurdering av
omfanget og effektene av buskfuru ved Kongsvold før det settes i verk tiltak for å fjerne
den.
SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 sagt at de kan lage en enkel oversikt over
utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold.
Side 66 av 89
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av turog sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune
Folldal kommune foreslo i 2012 å videreføre Folldals del av turog sykkelvegen over
Dovrefjell, fra Folldals grense ved Hjerkinn – gjennom Kvitdalen og ned til Folldal. Det
meste av denne traséen fulgte eksisterende stier / traktorveger, men valg av trasé ville
prosjektet komme tilbake til, bl.a. etter nærmere avtaler med grunneiere langs
strekningen. Dovrefjell nasjonalparkstyre tildelte 90 000 kr. til tiltaket i 2013.
Folldal kommune skrev i epost 01.11.2013 at det planlagte tiltaket om å videreføre turog sykkelvegen mellom Hjerkinn og Folldal, ikke ble gjennomført som planlagt i 2013.
Etter dialog med Folldal fjellstyre og Statskog har kommunen kommet fram til at det må
brukes en annen trasé enn planlagt. Folldal kommune fikk dermed ikke behov for de
tildelte midlene på 90 000 kr. i 2013. Folldal kommune søkte derfor i e-post 10.12.2013
om 90.000 kr til videreføring av tur og sykkelvegen over Dovrefjell fra Hjerkinn til
Dalholen / Folldal i 2014, og fikk tildelt 90 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014 (sak nr. 012-2014, arkivsak nr. 2013/6780).
Folldal kommune skrev i brev 07.11.2014 bl.a.:
Prosjektet med sykkelveg fra Hjerkinn til Folldal er påbegynt, men er av ulike
årsaker dessverre ikke ferdigstilt iht. omsøkt plan.
Det har vært befaring av strekningen med utførende maskinfører, og mottatt
tilbud som stemmer overens med det budsjetterte. Det har blitt hogget ut ca. 5m
bred trasé der vi må inn med maskin.
Det har vært dialog med Statens vegvesen som stiller seg positive til å skilte
sykkelruter fra hovedvei. Dette må samkjøres med sykkelvegprosjektet over
Dovrefjell.
Vi søker om å få opprettholde søknaden og midlene, for å kunne jobbe videre
med formalitetene gjennom vinteren og sluttføre prosjektet i 2015. Budsjettet ser
ut til å stemme med tidligere omsøkte midler.
Folldal kommune søker m.a.o. om 90 000 kr til videreføring av turog sykkelvegen over
Dovrefjell i Folldal kommune i 2015.
Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bro
Neset fjellstyre søker i brev 18.11.2014 om 25 000 kr. til fjerning av gammel demning
og røtter i Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde og bygging av ny bru over
bekken. I søknaden skriver Nesset fjellstyre bl.a.:
Turiststien frå Torbuhalsen / Aursjøhytta til Naustvika passerer der Fattigbekken renn ut
i Aursjøen. Her er det bygd ei demning / bru for at ein skal koma over bekken. Denne
demninga stenger for oppgang av gytefisk frå Aursjøen. Sameleis har det samla seg
opp store mengder røter i overgangen mellom Fattigbekken og Aursjøen som og
stengjer for fisken. Desse røtene er eit resultat av skog som vart neddemt under
Side 67 av 89
Aursjøutbygginga. Skogen flyt opp og samlar seg ved høgste vasstand i viker rundt
heile vatnet.
På grunn av bratt og høg reguleringssone er Fattigbekken i praksis den einaste bekken i
den nordre delen av Aursjøen der det med enkle midlar er råd å fisken til gå opp frå
Aursjøen for å gyte.
Nesset Fjellstyre ynskjer å rydde i området slik at fisken får fri ferdsel. Dette
må gjerast ved at røter fjernast i ei gate, slik at bekken får renne fritt. Røtene
må flyttast over høgste vasstand. Delar av demninga må erstattast med ei bru,
og elveløpet nedstrøms demninga må samlast i eitt løp.
Alt arbeid må gjerast manuelt. Arbeidet er kalkulert til ein kostnad av kr. 75000 (budsjett
og finansiering vedlagd).
Arbeidet er tenkt finansiert av tiltaksmidlar frå bestillingsdialogen (kr. 25 000),
Statkraft (kr. 40 000) og Nesset Fjellstyre (kr. 10 000). Nesset Fjellstyre er
ansvarshavande for tiltaket.
Kostnadsoverslag
Rydding av demning, røtter, elveløp
Planlegging / adm.
Transport / overnatting / diett
Brumateriell og diverse
Sum:
120 t a 400 kr.
15 t a 400 kr.
Finansieringsplan
Statkraft
Nesset fjellstyre
Sum:
48 000
6 000
10 000
11 000
75 000
25 000
40 000
10 000
75 000
Side 68 av 89
Bilde 3: Nedre del av Fattigbekken mot Aursjømagasinet.
(Tiltaket må sannsynligvis godkjennes av NVE før det kan gjennomføres.)
Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin
Oppdal Bygdealmenning søker i brev 25.11.2014 om 50 850 kr. (eks. mva.) til tiltak for
å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og
Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde.
Almenningsstyret foreslår å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til
Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en
p-plass nærmere Veslvonlægeret. Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt
med parkering langs veien.
Det ble gjennomført en befaring på den aktuelle strekningen 28.10.2014 med
styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter
fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr. (eks. mva.)
på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende
parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye
parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i
2015 dersom nødvendige tillatelser er på plass.
Side 69 av 89
Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin.
Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte
DNT Oslo og Omegn søker i epost 25.11.2014 om 10 000 kr. til bygging av ny bru over
Stridåa ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I eposten skriver DNT oslo og Omegn at brua på den merkede ruta til Snøhetta, ca.
100 m vest fra Snøheim, er skadet, og må erstattes med ny og sterkere bru for å sikre
at den tåler årlig snøsmelting, isgang og flom. Steinene i fundamentene må mures opp
på nytt slik at brua kommer litt høyere, og ny bru må bygges med litt grovere dimensjon
enn i dag.
Ny bro er kostnadsberegnet til ca. 15 000 kr. DNT Oslo og Omegn tar ansvaret for evt.
kostnader ut over dette, og tar ansvaret for nødvendig vedlikehold videre.
Steinlegging av deler av stien mellom Snøheim og Snøhetta
Bestyreren på Snøheim turisthytte har orientert sekretariatet om at det begynner å bli
noe slitasje i på noen deler av stien (der stien går over løsmasser) opp til Snøhetta, og
at det kan være behov for å steinlegge disse delene av stien.
SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 tatt på seg å se på stien opp til Snøhetta, og lage
en oversikt over de delene av stien der det er behov for å steinlegging.
Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell
Side 70 av 89
Dovre kommune søker i epost 26.11.2014 om 400 000 kr. til parsell 4 på Tur- og
sykkelvegen over Dovrefjell, strekningen Storsandviksseter – Gautåsetervegen med
lengde 4200 m.
Planleggingen av parsell 4 pågår, og Dovre kommune har som mål å starte arbeidene i
terrenget senhøsten 2015 med avslutning i 2016. Totalkostnaden for parsell 4 er
anslått til ca. 3 mill. kr. Etter at denne parsellen er opparbeidet, gjenstår det opprusting
av den gamle fjellvegen mellom Hjellseter / Hundyrju og øvre del av bebyggelsen på
Dombås.
Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over
Dovrefjell
Statens vegvesen fikk i 2014 5-6 mill. kr. til utbedring av rasteplasser langs E6 over
Dovrefjell, og rasteplassen ved Storrhusranden som ligger i Fokstugu
landskapsvernområde, ble utbedret i 2014.
Dovre kommune foreslo i e-post 10.12.2013 at det kan settes opp et utkikkstårn for elg
og fugl utover Fokstumyra naturreservat ved rasteplassen ved Storrhusranden, og
opparbeide gang- og rullestolsti rundt ei lita tjønn i nærheten.
Side 71 av 89
Kart 5: Tidlig forslag til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Utkikkstårnet er tenkt som et tilbud til både fuglekikkere, «elg-kikkere» og andre som
bare ønsker en liten spasertur og få litt oversikt over området. Utkikkstårnet skal også
være tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er også planer om å informere om
verneområdene i nærheten. Plassering av utkikkstårnet må sees i sammenheng med
rasteplassen ved Storrhusranden.
Fylkesmannen i Oppland som er forvaltningsmyndighet for Fokstumyra naturreservat,
foreslo i e-post 09.01.2014 at det i bestillingsdialogen for 2014 settes av 50 000 kr. til
planlegging / tegning av utkikkstårnet med adkomst, og gang- og rullestolsti rundt / ved
den lille tjønna.
Dovre kommune fikk derfor tildelt 50 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014
til planlegging av gangsti og tegning av utkikkstårn (sak nr. 012-2014). Dovre kommune
skriver i epost 31.10.2014 bl.a.:
Rapport for arbeidet:
- Planarbeidet for utkikkspunktet er oppstartet.
- Det er inngått avtale med det firmaet og landskapsarkitekten som har planlagt
rasteplassen ved Storrhusranden for Statens Vegvesen (Grindaker AS
v/landskapsarkitekt Lars Flugsrud). Slik vil de to prosjektene som ligger innenfor det
samme geografiske området, få et felles preg og med samme materialvalg.
- Det har vært holdt en befaring med landskapsarkitekten der bl.a. repr. for SNO,
Dovrefjell nasjonalparkstyre og kommunen deltok.
- Det er videre mottatt et forslag til utforming på utkikkspunktet med utgangspunkt i
det som ble diskutert på befaringen (jf. vedlegg). Dette utkastet viser en
tilrettelegging som harmonerer godt med tilretteleggingen av rasteplassfunksjonene
som nå er under arbeid på rasteplassen.
- Det er foretatt en delutbetaling for deler av arbeidet som er gjennomført med i
underkant av 20 000 kr. Avtalen er at det med det første skal utbetales ytterligere
Side 72 av 89
-
20 000 kr for å dekke gjennomført arbeid. Restbeløpet på 10 000 kr skal utbetales
når arbeidet er sluttført i løpet av desember 2014.
Planarbeidet vil være sluttført innen utgangen av 2014.
Det er ut fra dette for tidlig å sette opp en sluttrapport og et sluttregnskap for
prosjektet.
Det som gjenstår i denne planprosessen er:
- Vi lokalt må ha et møte, helst sammen med arkitekten (som f.eks. videomøte)
- Vi må bli enig om endelig utformingen, ev. justeringer i forhold til forslaget fra
arkitekten, ev. en noe mer detaljert beskrivelse av tiltaket.
- Avtalen med konsulent forutsetter at det skal utarbeides en grov kalkyle for
tiltaket slik at vi ut fra det kan budsjettere og gå videre ut mot entreprenører.
Dovre kommune skriver videre i epost 26.11.2014 bl.a.:
Vi fikk i 2014 50 000 kr. til planlegging av utkikkspunktet. Planarbeidet er
igangsatt, og vi har fått utarbeidet tegninger, men har enda ikke fått en kalkyle
for tiltaket. Tegningene er en foreløpig skisse, som kanskje blir endret noe, men
som nok i grove trekk vil være utgangspunkt for kostnadsberegning.
Det ble utbetalt 50 000 kr til Dovre kommune i desember 2014, men behovet for midler
i 2015 er ennå ikke avklart. Det må også søkes om nødvendige tillatelser fra bl.a.
Dovrefjell nasjonalparkstyre og Dovre kommune.
Illustrasjon 1: Planforslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden
Side 73 av 89
Illustrasjon 2: Forslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan
Sunndal kommune søker i brev 01.12.2014 om 174 500 kr. til fornying av skilt, rydding
av stier og istandsetting av bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde
i 2015. Sunndal kommune skriver i brevet bl.a.:
Søknaden kan deles i tre prosjekter og ingen skal gi nye inngrep i Åmotan
landskapsvernområde. Antall besøkende i Åmotan er registret til rundt 4500 årlig.
Hensikten er å gi turgåere bedre og flere opplysninger og en tryggere ferdsel. Det blir
lagt vekt på å formidle lokal kulturhistorie, geologi, flora og fauna. Området har helt
spesielle kvaliteter innenfor disse fagområdene. Grunneiere og organisasjoner har i
mange år bistått og vil fortsatt bistå med å formidle kunnskap til kommunens egne
innbyggere og tilreisende turister.
Det er en klar målsetting fra Sunndal kommune at antall besøkende skal økes.
1. Skilting
Det har vært god skilting rundt Åmotan, men en del skilt er forsvunnet av forskjellige
grunner og en fornying av flere skilt er nødvendig. Nye skilt vil få samme utforming som
dagens skilt. Kostnadsoverslag: 20 nye skilt til en pris av kr 500,- kr 10 000,2. Rydding av stien
Utformingen av stiene tåler ikke så stor gangtrafikk som det nå er blitt. I perioder med
mye nedbør betyr det at stiene blir utvidet og lite attraktive for turistene. På de mest
krevende strekningene skulle det vært lagt stein, delvis som en trapp. Trappa som er
laget fra Åndalsnes opp til Nesaksla kan være et godt eksempel. Men i denne
omgangen søkes det kun om skogrydding og mindre forbedringer av stien. Kart over
stien og bruene følger vedlagt. Kostnadsoverslag: 25 timer til kr 300 pr time kr 7 500,3. Istandsetting av bruer
Det er to bruer i Åmotan som ble bygd for rundt 25 år siden. Det er nødvendig med en
risikovurdering og spesielt når Åmotan også blir markedsført som et egnet turmål for et
stort publikum.
Side 74 av 89
Kart 6 og 7: Kart over Åmotan.
Side 75 av 89
Bilde 4: Brennbrua. Brua er 17 m, og har god forankring. Wirene og dekket må skiftes.
Bilde 5: Jenkabrua. Brua er 15 m, og bygd med kun ett wirestrekk. Wirene må skiftes.
Kostnadsoverslag:
Prosjektering
Prosjektledelse
Wire og forankring
Dekke og rekkverk
Innleid entreprenør
Frakt og tilrettelegging
Sum:
70 000
25 000
80 000
120 000
50 000
70 000
405 000
Side 76 av 89
Kostnader til sammen for alle tre prosjektene blir: 432 500 kr.
Fiansiering:
Fra Møre og Romsdal fylkeskommune er det bevilget kr 83 000 i forbindelse med
prosjektet «lågterskel i fysisk aktivitet». Gjøra bygdeutvikling (GBU) er en meget aktiv
organisasjon som har som målsetting å legge til rette for nærings-utvikling og bolyst i
øvre Sunndal. Prosjektet i Åmotan blir prioritert i 2015, og det kommer til å bli utført en
stor dugnadsinnsats.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Dugnad, GBU og grunneiere
Sunndal kommune
Sum:
83 000
125 000
50 000
174 500
432 500
Gjennoppsetting av bru over Sjongsåa på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 20 000 kr til gjenoppsetting av bru over
Sjongsåa nær Jora landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
I setergrenda Sjong har det vært en bru over Sjongsåa (kart 8) siden de første setrene
ble bygd. Denne har blitt skadet i vårløsningen ved flere anledninger, og for 10 år siden
ble den revet i et is- og steinras. Etter dette har det ikke vært noen bru over denne
passasjen. Setereierne på Sjong hadde et stort ønske om å få satt opp igjen brua og
utførte dette i 2014, da de ville få gjort dette mens det fortsatt var engasjement for
prosjektet. Setereierne søkte om SMIL-midler for å dekke kostnadene, men denne ble
avslått på grunn av at tiltak som var under planlegging ble prioritert høyere da det ble
gitt tilsagn om midler.
Brua er en del av sti- og vegnettverket som knytter sammen de viktige beiteområdene i
Svabotn inne i nasjonalparken med setergrenda Nysetra inne i Jora
landskapsvernområde. Brua var et viktig krysningspunkt over Sjongsåa for folk og
beitedyr. I senere tid har den vært et viktig innslag i kulturlandskapet, i tillegg til at det
både blir benyttet av sau på utmarksbeite og folk til fots, som ferdes inn/ut av
verneområdene, og i utkanten av verneområdene.
Brua ligger ikke inne i verneområdene, men er sterkt knyttet opp mot disse, da den er
en del av et sti-nettverk som hovedsakelig går inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark og Jora landskapsvernområde.
Kostnader:
Arbeid
Bruk av traktor
Materialer
Grus 2 m3
Sum:
40 timer a 300 kr.
14 timer a 600 kr.
Finansiering:
Setereiere
Sum:
12 000
8 400
9 400
300
30 100
10 100
20 000
30 100
Side 77 av 89
Kart 8: Brua over Sjongsåa er merket med rød sirkel.
Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 128 000 kr til restaurering av bru over Jora
elv ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
I setergrenda Nysetra i Jora landskapsvernområde ligger en gammel utliggerbru. Ved
brua ligger også post 15 i natur- og kulturstien (kart 9). Brua er siste komplette bru av
type utliggerbru med lafta motvekt. Brua er et viktig lokalt kulturminne som viser en
spesiell byggeteknikk. Brua ligger i Jora Landskapsvernområde, der et av
hovedformålene i følge verneplanen er «å ta vare på en særpreget og vakkert natur- og
kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for
villrein utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.»
Brua er en viktig del av setermiljøet ved Nysetra, da brua har vært og er bruk til å frakte
småfe fra vest til øst. Brua blir også brukt i forbindelse med natur- og kulturstigen og for
anna friluftsliv.
Brua er i dag i dårlig forfatning, der landkar på østsiden er i særlig dårlig forfatning (se
bilder). Stokkene har råtna og holder på å rase ut. Reparasjon fra 2011 på de vestlige
landkarene er i god forfatning. Brudekket er også godt, men rekkverket må forbedres.
Lesja og Dovre Byggconsult har gitt en kostnadsoversikt og vurdering av brua for
reparasjon i 2012, dette kostnadsoverslaget er noe oppjustert til dagens satser.
Ansvarlig for tiltaket vil være Lesja fjellstyre. Eiere av tiltaket vil være Lesja kommune og
beitebruker Kristen Kaarbø fra Lesja, som har beitedyr på vestsiden av Jora.
I tilknytning til brua ønsker beitebruker å sette opp sperregjerde, samt forbedre traktorsti
fra Nysetra og bort til brua, slik at det blir mulig å komme inntil brua med traktor og
henger. Dette vil gjøre sankearbeidet betraktelig lettere. Samlekve og gammelt
sperregjerde er i dag oppført på vestsiden av Jora.
Kostnadsoverslag:
Maskinarbied med gravemaskin og kran
Levering tømmer og trelast
Lafting og øvrig tømrararbeid
Rigg, transport og uforutsette kostnader
Side 78 av 89
55 000
45 000
70 000
60 000
Sum utgifter
220 000
Finansiering:
SMIL-midler
Tilskudd til tiltak i beiteområder
Sum:
77 000
15 000
128 000
220 000
Kart 9: Brua over Jora ved Nysetra er merket med rød sirkel.
Side 79 av 89
Bilde 6: Utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra i Jora landskapsvernområde.
Bilde 7: Det østlige landkaret på utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra.
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing
Vinstradalsveien v/ Øystein Riise, Oppdal, søker i brev 29.11.2014 om 97 000 kr. (eks.
mva.) til riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppusing mm.
Brua ligger i Knutshø landskapsvernområde. I brevet skriver Vinstradalsveien bl.a.:
Etter flommen i 2011 ble brua ved Tronget skadet og erstattet med en kulvert like
ovenfor eksisterende bru. Avtalen med entreprenøren som gjorde jobben omfattet også
rydding og fjerning av gammelbrua, men denne siste delen av jobben ble ikke gjort
samtidig med nyanlegget, og ble aldri fullført da vedkommende som hadde oppdraget
omkom i en tragisk ulykke i 2013 like ved brua.
Veiforeningen ble etter flommen tilkjent erstatning, men oppgjør ble ikke godtatt og
havnet i Tingretten. Her ble resultatet avkortning i utbetalingen, som igjen har medført til
anstrengt økonomi i veilaget. I inneværende år har vi derfor prioritert nødvendig
vedlikehold, og har ikke kunnet avslutte denne saken.
Arbeidet som gjenstår består av å fjerne gamle brukar og toppdekke, muring av nye
steinvanger ved utløpet av kulvert og rydding / pussing samt tilkjøring av masser. Med
ekstra midler blir vi i stand til å få området presentabelt for alle som passerer – enten i
bil eller til fots i Pilegrimsleia.
Veilaget har innhentet kostnadsoverslag fra lokal entreprenør.
Side 80 av 89
Bilde 8: Ødelagt bru i Vinstradalen og ny kulvert.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Notat 06.11.2014 fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO): Opplegg for
gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark-/verneområdestyrer og
SNO for 2015.
- Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020. (Vedlegg til notatet
over.)
Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020
Strategi for bruk av tiltaksmidler er her gjengitt i sin helhet:
Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og
verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for
2015 (Prop.1S (2014-2015)) sies det slik:
«Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som
dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God
forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane
ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er
berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for
framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida».
Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen
av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet
Side 81 av 89
arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post 1420.31 Tiltak i
verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres.
Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i
verneområdene bedres.
Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til
20 % innen 2020.
Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av
resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås.
De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres
slik:
• Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt
antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall
truede områder har økt.
• Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare,
særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som
sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder.
• Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede
igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser
handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som
hovedregel at investeringen går tapt.
• Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak)
binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler.
• Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og
dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et
stort opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang
mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket
lokalpolitisk rom for prioritering.
• Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg
fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever
kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort
behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi
grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra
Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker.
• Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av
kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og
gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange
verneområder
• Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må
skaleres opp.
Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler
Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av
tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som
også vil ligge til grunn for prioriteringene.
Side 82 av 89
For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest
mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som
basis jf. også postbeskrivelsen for post 1420.31. For nasjonalpark- og
verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig
tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene.
Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal
godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og
verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne
forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner.
Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i
det aktuelle området..
For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har
høyeste prioritet.
o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for
skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet.
o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der
det ikke er behov for akutte tiltak
For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til
besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen
er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom
problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak.
For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er
nødvendige for å ivareta verneformålet.
o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som
en del av forvaltningsplanen. I perioden 2014 – 2017 vil det bli prioritert
midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen
og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle
besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i
pilotperioden.
o Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta
verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder
(i prioritert rekkefølge):
 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene
 2) Formidling av verneverdier
 3) Tiltak for å fremme friluftslivet
o Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor
det er behov
Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting
m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold
inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis.
I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges
vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak:
♦ Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr. krone
♦ Samfinansiering med andre aktører
♦ Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige lag
og foreninger.
Side 83 av 89
Andre forhold
Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke
problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler
omtales under.
Kartlegging
Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging
som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten.
Planavklaring og forprosjektering
For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før
tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan
igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra
grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert.
Installasjoner i verneområder
Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en
besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i
bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye
installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav
om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og
vedlikeholdsansvar avklares på forhånd.
Tiltak utenfor verneområder
For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig
av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være
nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta
verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med
grunneiere utenfor verneområdet.
Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder
Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må
metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges
vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell
rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og
forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde.
Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort
og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det
enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal
foreta disse vurderingene.
Typeområder
For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon,
foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først
gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut.
Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre
verneområder. Ved behov for forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med
skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap
fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset
ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for
utvelgelse;
o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan
o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert
overvåkningssystem
o Området skal være representativt for den aktuelle regionen
Side 84 av 89
Foreløpig oppsummering
Tiltak
Innenfor
postformål?
Innenfor
verneområde(r)
Prioritet
i
Strategi
for
tiltak?
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved
Viewpoint Snøhetta
Nye plakater på infotavla
i Vinstradalen
Nye plakater på infotavle
i Kanndalen
Evt. flytting av infotavla
på Bekkelægret
Evt. fjerning eller flytting
av infotavla i Innerdalen
Felles undervisningsopplegg - verneområder
Håndbok/guide –
opplevelser/attraksjoner
Informasjonstiltak på
Villreinsenteret Hjerkinn
Markering av
Friluftslivets år 2015
I samsvar m/
forvaltningsplan?
Kan
utføres
i 2015?
Behov
for
midler
m/ mva
50 000
5 000
5 000
15 000
15 000
25 000
25 000
75 000
?
REGISTRERINGS- OG
SKJØTSELSTILTAK
Vegetasjonskartlegging i
Kvikne Vestfjell
Skjøtselsplan for
kulturlandskapet
Ryphusan i Vinstradalen
Kartlegging og
skjøtselsplan for
setergrendene Dalsida
Fjerning av buskfuru ved
Kongsvold
85 500
100 000
55 000
?
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i
Folldal kommune
Fjerning av demning og
røtter i Fattigbekken og
bygging av ny bro
Bedring av villreintrekk
over veien ved Veslvonin
Ny bru over Stridåa ved
Snøheim turisthytte
Steinlegging av deler av
stien Snøheim-Snøhetta
– vurdering / planlegging
Videreføring av Tur- og
sykkelvegen over
Dovrefjell
90 000
25 000
63 600
10 000
?
400 000
Side 85 av 89
Tiltak
Innenfor
postformål?
Innenfor
verneområde(r)
Prioritet
i
Strategi
for
tiltak?
Utkikkspunkt og sti ved
rasteplassen ved
Storrhusranden ved E6
Oppgradering skilt, stier
og bruer i Åmotan
Gjenoppsetting av bru
over Sjongsåa på
Dalsida
Restaurering av bru over
Jora elv ved Nysetra på
Dalsida
I samsvar m/
forvaltningsplan?
Kan
utføres
i 2015?
Behov
for
midler
m/ mva
?
174 500
20 000
128 000
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av
ødelagt bru i
Vinstradalen
121 250
Sum m/mva:
1 487 850
+?
Foreløpige vurderinger
Dovrefjell nasjonalparkstyre får sannsynligvis tildelt midler fra Miljødirektoratet til
prioriterte tiltak i bestillingsdialogen 2015, i første halvdel av mars.
Det er foreløpig ikke vedtatt møteplan for 2015. Hvis datoen for tildeling av midler fra
Miljødirektoratet ikke passer i forhold til møtedatoen for nasjonalparkstyret i mars, kan
det være en fordel at nasjonalparkstyret delegerer myndighet til å prioritere bruken av
midlene til Arbeidsutvalget.
Kopi til
- Fylkesmannen i Oppland
Side 86 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 22.12.2014
Utvalg
13/2015
05.01.2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre
5.1.2015
-
Ingen saker til orientering
Saksopplysninger
Ingen saker til orientering. Saken står på sakskartet for å ha mulighet til å ta opp ting
som måtte komme til mellom utsending og møte, og eventuelle saker medlemmene tar
opp i møtet.
Behandling i møtet
Forvalter (LB) orienterte om
• At endringer i vedtekter for styret og stillingsinstruks for nasjonalparkforvalter er
på høring. AU-sak første møte. Dette blir også tatt opp på
• nasjonalparkkonferansen (Miljødirektoratet) – Trondheim, 14.-15. april..
• høring av regional plan Dovrefjell. Vi har fått planen på høring, men det virker
uaktuelt å legge fram planen for styret når styret er styringsgruppe for regional
plan og skal forestå merknadsbehandling.
Leder minnet om høringskonferansen for regional plan i Oppdal 13. og 14. januar.
Flere av styremedlemmene er påmeldt.
Vedtak
Orienteringene ble tatt til etterretning.
Side 87 av 89
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 05.01.2015
Utvalg
14/2015
05.01.2015
Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 - 2017 - Villrein,
ferdsel og forvaltning ("FOU-prosjektet", videreføring)
Representanter fra nasjonalparkstyret, oppnevning.
Vedlegg:
1
Møtereferat 9. desember, Overvåkning av Snøhettaområdet
2
Møteinnkalling, Overvåkning Snøhetta. 9.12.2014 Hjerkinn
2 a Prosjektbeskrivelse. Overvåkning av Snøhettaområdet 2014-2017. 14.11.2014
2 b Vedlegg. Utkast til finansieringsplan. Overvåkning av Snøhettaområdet 20142017
Innstilling
Saken ble fremmet av leder i møtet, med forslag om at:
Styret tar til etterretning at styres leder er leder av styringsgruppen for prosjektet
«Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 - 2017 - Villrein, ferdsel og forvaltning».
Behandling i møtet
Ingen merknader.
Vedtak
Styret tar til etterretning at styres leder er leder av styringsgruppen for prosjektet
«Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 - 2017 - Villrein, ferdsel og forvaltning».
– Enstemmig.
Side 88 av 89
Saksopplysninger
I konstituerende møte for prosjektet «Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 - 2017 Villrein, ferdsel og forvaltning» ble det nedsatt en styringsgruppe med 11 medlemmer.
Nasjonalparkstyret har et medlem.
I møtet ble det foreslår at den til en hver tid sittende leder i nasjonalparkstyret er leder i
styringsgruppen. Lederen godtok dette, under forutsetning av at nasjonalparkstyret var
enig.
Flere aktører ønsker å kunne ta med flere medarbeidere/samarbeidspartnere på
møtene. Det ble enighet om at alle representantene kan ta med egne fagressurser etter
behov.
Vurdering
Lederen mener at nasjonalparkstyret må ta stilling til om det er ønskelig at styrets leder
også leder styringsgruppen. Lederen mener selv dette er hensiktsmessig og at vervet
knyttes til funksjon, ikke til person.
Side 89 av 89

Protokoll med samlet saksframstilling - Nasjonalpark

Transcription

Similar documents

Protokoll - Nasjonalpark

Innkalling - Nasjonalpark

Retningslinjer for administrativt kontaktutvalg

Innkalling

Dispensasjon fra verneforskrift for etablering av gang

DOVREFJELL- SUNNDALSFJELLA

Sak 20 - Søknad om bygging av bro og klopp over elv i Finnebotn

Nasjonalt EK-symposium 2014

Møteprotokoll - Nasjonalpark

Side 10 vindusfabrikk.indd

Den store låvereisa