3. Merknadsrapport april 2015

Transcription

Fv. 247 Hov - Hasvoldseter
Sammendrag av merknader til offentlig ettersyn
av planforslag
April 2015
Sammendrag av merknader til offentlig ettersyn av planforslag for Fv. 247 Hov - Hasvoldseter
INNHOLD
INNLEDNING ................................................................................................................................ 3
1 MERKNADER FRA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER........................................................... 4
1.1 Oppland Fylkeskommune .......................................................................................................................... 4
1.2 Søndre Land kommune ............................................................................................................................. 5
1.5 Fylkesmannen (FM)................................................................................................................................... 8
2
MERKNADER FRA GRUNNEIERE OG ANDRE ............................................................................ 8
2.1 Knut Skaugrud ........................................................................................................................................... 8
2.2 Øystein Slåttsveen..................................................................................................................................... 9
2.3 Ståle Avlestuen og Kristin Sletten ........................................................................................................... 10
2.4 Hilde Glomsås-Eide og Anders Eide ....................................................................................................... 11
2.5 Bjørn H. Stuedal ...................................................................................................................................... 11
2.6 Hov og Scheeskroken Beitelag SA .......................................................................................................... 12
2.7 Norgers Lastebileier-forbund, Hedmark og Oppland ............................................................................... 14
3
4
KONKLUSJON ...................................................................................................................... 14
VEDLEGG ............................................................................................................................ 14
2
INNLEDNING
Formålet med prosjektet er å utnytte mulighetsrommet for en kostnadseffektiv utbedring av
strekningen fv.247 fra Rådyrvegen til fv.33 Hasvoldseter.
Oppland fylkeskommune har bevilget midler til opprustning innenfor reinvesteringsprogrammet for
fylkesvegnettet. Dette innebærer at bredde, vertikal- og horisontalkurvatur primært videreføres som
på foreliggende veg. Håndtering av overflatevann (stikkrenner og grøfter) prioriteres sammen med
bæreevneutbedringer.
Planområdet
Statens vegvesen Region øst la fram planforslag til offentlig høring 28.02.2015, med merknadsfrist
13.04.2015. Det ble gjennomført åpent møte i Hov den 10.mars. Det kom inn ……….. merknader.
Statens vegvesen har laget et sammendrag av merknadene, og kommentert hver merknad.
Merknader fra offentlige etater og instanser kommer først i denne rapporten, deretter kommer
merknader fra grunneiere og andre.
Bak i rapporten er alle merknadene vist slik de er kommet inn til Statens vegvesen.
Statens vegvesen Region Øst
April 2015
3
1
MERKNADER FRA OFFENTLIGE ETATER OG
INSTANSER
1.1 Oppland Fylkeskommune
Sammendrag, brev datert 13.april 2015, fra Fylkeskommunen:
Regionalenheten gjør oppmerksom på at det ikke er samsvar mellom pdf-kart i planheftet og digitalt
plankart tilgjengelig i vår kartbase. Vi ber Statens vegvesen påse at Lauselva/ Liafossen blir framstilt
med formålet «Bruk og vern av vann og vassdrag». I vår uttalelse til varsel om oppstart ba vi om at
det ble vist særskilt hensyn til denne elva. I bestemmelsene finner vi regler for formålet «Bruk og
vern av vann og vassdrag». Etter vår oppfatning syntes 2 meters vegetasjonsbelte noe knapt for å
oppnå ønsket hensikt. Som et minimum bør denne settes til 3 meter, i samsvar med regelen under
generelle bestemmelser.
Anleggsbeltene er av merket med benevnelsen # 1- 19. Områdene som åpner for midlertidige
anleggsbelter er store/ langstrakte, og vi ber Statens vegvesen vurdere nærmere om det er
nødvendig å tillate anleggsbelter i såpass stort omfang langs hele strekningen, utenfor arealene
avsatt til annen veggrunn. Spesielt ved Liafossen bør bestemmelsesområdet avgrenses til avstanden
30 meter (angitt i generelle bestemmelser) for å sikre at det blir minimalt med inngrep nær elva i
anleggsfasen. Hvis ikke dette sikres bør en vurdering av risiko for forurensing/ tilslamming av elva tas
inn i ROS-analysen. Det bør ikke åpnes for anleggsområder på fulldyrka mark/ aktive
landbruksarealer. Eksempelvis mener vi at jordet på 44/1 ikke bør inngå i anleggsbelte/
bestemmelsesområde #1, hvis det ikke er helt nødvendig for anleggsarbeidet.
Vi kan ikke se at det er utarbeidet arealregnskap for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. For
oversikt over omdisponering av dyrkbare landbruksarealer og for kommunens rapportering til
KOSTRA er det viktig at dett medfølger i planforslaget.
Det er både langsgående og kryssende høyspentlinjer i planområdet. ROS- analysen angir risiko for
uønskede hendelser med arbeid under/ i nærheten av høyspentledninger som ubetydelig/
usannsynlig. Vi ber tiltakshaver vurdere dette nærmere, da arbeide med gravemaskin i nærheten av
høyspent etter vårt skjønn kan gi alvorlig konsekvens.
Hensynet til bussholdeplasser er etter det vi kan se tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Men det ville
være en fordel om disse ble vist i planen som formål Kollektivanlegg Sosi-kode 2060 el.l., men dette
er ikke vesentlig i denne planen.
Frisiktssoner ser ut til å mangle på enkelte steder, og vi ber om at dette avmerkes i plankartet.
Viktigst av disse mener vi avkjøringen til næringsområdet Hasvoldseter. Her er det i stor grad
tungtransport som skal inn på fylkesvegen, og det er i kommuneplanens arealdel, som er nå under
utarbeidelse lagt inn forslag om vesentlig utvidelse av næringsområdet knyttet til denne
adkomstvegen.
Kulturarvenheten har ikke merknader til planforslaget. Det er ikke kjent kulturminner i planområdet,
og undersøkelsesplikten etter kml § 9 er oppfylt. Befaringsrapport er oversendt tiltakshaver og
kommunen.
4
Statens vegvesen sin kommentar:
Merknaden om anleggsbelte medfører ikke behov for å justere planforslaget, innsnevring vil bli
vurdert i byggeplanfasen. Påpekningen om arealregnskap vil bli korrigert og ved oversending vil
planen inneholde dette.
1.2 Søndre Land kommune
Høringsuttalelse, vedtak av 25.mars 2015, formannskapet:
Formannskapet i Søndre Land kommune vedtar ønske om at følgende momenter tas inn i
reguleringsplanen for Fv 247 Hov-Hasvoldseter, utarbeidet av Statens vegvesen Region øst:
1. Vegbanen breddeutvides fra 6,5 til 7,5 m
2. Opprustning av bæreevnen sikres gjennom tilstrekkelig masseutskiftning og frostsikring
a. Dette begrunnes i at fylkesvegen er hovedveg mellom kommunesenteret Hov og
regionsenteret Gjøvik, og har derfor langt større betydning enn det trafikktelling
skulle tilsi. Vegen er svært viktig for mange pendlere og for offentlig virksomhet.
Vegen er også viktig for tungtrafikk, ikke minst er transport med tømmerbiler økt
vesentlig grunnet eksport til Sverige via godsterminalen «Sørli».
b. Om selve utbyggingen ikke kan fullføres første åra grunnet manglende bevilgning, vil
det likevel være svært viktig at reguleringsplanen er framtidsrettet.
c. Reguleringsplanen sier for øvrig at målet er å gi vegen samme kvalitet som da den var
nyanlagt. Problemet med vegen er nettopp at den opprinnelig var anlagt med
mangelfullt bærelag på telefarlig grunn. Vegen bør derfor rustes opp betydelig i
forhold til andre reinvesteringsprosjekt.
3. kommuneplanens arealdel som er til revisjon planlegges det for en forlengelse av gang- og
sykkelvegen (eventuelt fortauløsning) langs innside av fylkesvegen fra Rådyrvegen til første
ferist. Det bes om at dette tas hensyn til i pågående planarbeid selv om tiltaket ikke ligger
inne i reguleringsplanen. Dette for å sikre en framtidig mulighet.
4. Det er behov for velteplasser langs vegen, det bes om at SVV har dialog med skogeierne om
plassering av disse.
5. Det bes om at lokalisering av deponier og massetak avklares tidlig i prosjektet og ikke
overlates til underleverandører å løse. Lokalisering av massetak bes vurdert i samråd med
skogbruksnæringen med sikte på en fornuftig etterbruk av massetaket til skogsvegformål.
6. Dagens bro over Lifossen (Lauselva) er allerede for smal og utbedring av denne bes tatt inn i
planen
7. Det bør ikke avvikes fra utbedringsstandarden slik det forespeiles i kap.4.1.
8. Det bes om at tilbakemeldinger fra kommunen vedr. planarbeidet av 7.nov.2014 og 13.febr.
2015 tas inn i merknadsbehandlingen etter offentlig ettersyn, dette vedlegges denne
uttalelsen.
9. Det vises for øvrig til innspill fra Søndre Land kommune både med hensyn til medvirkning i
finansiering og prioriteringen hva gjelder veistrekning.
Formannskapet gir ellers sin tilslutning til planarbeidet.
5
1. Statens vegvesen ønsker ikke å imøtekomme ønsket om vegbredde på 7,5 meter, dette
grunnet fremdrift. En slik justering vil kreve nytt ettersyn som planen i utgangspunkt ikke har
tid til innenfor tidsplanen det er lagt opp til.
Beslutningen om 6,5 meter er i henhold til bestilling fra fylkeskommunen og vil kreve en
beslutning fra fylke for at denne planen skal endres.
2. Utbyggingen vil skje etappevis og ikke punktvis, utføres med hogst, utbedring av grøfter
masseutskifting, stikkrenner og ny overbygning.
Vegen blir ikke bygget frostsikker, da dette betyr frostsikring ned til 2,5 meter for å hindre
frost i vegkroppen. Vegen vil derimot få kvalitetsmasser og bedre vannhåndtering, som vil gi
ett god resultat og hindre at frosten påfører vegen skader. De forskjellige massetykkelsene vil
bli bedre beskrevet på byggeplan.
3. Gang og sykkelveg reguleres ikke inn i denne planen, dette planforslaget har ingen mulighet
til å ta hensyn til en fremtidig gang og sykkelveg.
4. SVV har hatt kontakt med grunneier ang. velteplass. Grunneier har ikke behov for oppretting
av velteplass.
5. Merknaden om massedeponi og massetak avklares ikke i reg.planen, da dette vil kreve nytt
offentlig ettersyn.
6. Utbedringen av dagens bro over Lifossen vil ikke være en del av denne planen. Det vil ikke
være i tråd med bestillingen Statens vegvesen har fått fra fylkeskommunen.
7. Prosjektet opprettholder sine planer om å avvike noe i fra utbedringsstandarden (U-Hø2) gitt
en dimensjonerende hastighet på 80 km/t. Standardavviket følger som en naturlig
konsekvens av den metodiske tilnærmingen som ligger til grunn for reinvesteringsprosjekter i
Oppland, hvor prinsippet om «godt-nok» er styrende for detaljplanlegging av
utbedringsarbeidet. Dette innebærer at vertikal- og horisontalkurvatur primært videreføres
som på foreliggende veg. Håndtering av overflatevann (stikkrenner og grøfter) prioriteres
sammen med bæreevneutbedringer.
8. Tilbakemeldinger fra kommunen vedr. planarbeidet av 7.nov.2014 og 13.febr. 2015 tas inn i
merknadsbehandlingen
9. SVV må forholde seg til rammer og føringer fra vegeier (OFK), endring i dette må gå gjennom
fylkeskommunen.
Sammendrag, brev datert 13.02.2015:
Formannskapet i Søndre Land kommune ønske å gi vegvesenet tilbakemelding om følgende:
1. Det er beklagelig at vegstrekningen ikke har fått tilstrekkelige midler. Fv.247 er
hovedferdselsåra mellom Hov og Gjøvik. Her er mye trafikk, også av tyngre kjøretøyer som
bør få tilstrekkelig plass for trygge møtesituasjoner. Reguleringsplanen må derfor legge til
rette for en vegbredde med gul midtlinje. Det er bedre at utbyggingen eventuelt foregår over
lengre tid enn av vi ender opp med en smal vegbredde med store ulemper som ikke vil være
fremtidsrettet.
2. Kommunen aksepterer at G/S-vegen ovenfor Rådyrvegen og fram til ferista ikke tas inn i
reg.planen i denne omgangen. Dog ønsker kommunen å synliggjøre traseen for framtida
gjennom kommuneplanen som nå er under utarbeidelse.
3. Kommunen vil gjerne være i dialog med vegvesenet om hvilke prioriteringer ellers som gjøres
vedr. utbyggingen for øvrig. Vi vil samtidig minne om at kommunen er positiv til å bli med på
en forskuttering av prosjektet.
6
Punkt 1 er besvart i denne rapportens punkt 1.2.
Punkt 2 medfører ikke behov for å justere planforslaget.
Punkt 3 er en dialog som kommunen må holde mot fylkeskommunen, da det er de som er vegeier.
Merknaden medfører ikke behov for å justere planforslaget.
Sammendrag, brev datert 7.11.2014:
Med erfaring fra tidligere prosjekter ber vi om at SVV i planleggingsfasen tar inn lokaliseringer for
deponier og massetak, gjerne som del av reguleringsplanen. Dette bør avklares tidlig og ikke
overlates til underleverandører å løse.
I området vet vi det vil være framtidige behov for massetak i forbindelse med vedlikehold av
skogsvegnettet, det vil derfor være formålstjenlig at det nå planlegges lokalitet (-er) nær Fv.247 som
vil ha kapasitet for levering utover behovet i forbindelse med opprustningen av Fv.247. Det anmodes
om at SVV søker kontakt med skogbruksnæringen i området om dette.
Det minnes om at det foreligger en vedtatt reguleringsplan for fortau mellom Hov (krysset
Sentrumsvegen) og krysset Rådyrvegen der det siste partiet mellom Nordbergvegen og
Rådyrvegen ikke er gjennomført. Det forutsettes at dette partiet av fortau gjøres ferdig når vegen
rustes opp. Ny reguleringsplan vil derfor være mellom krysset Rådyrvegen og Hasvoldseter.
Mellom Rådyrvegen og ferista ca. 2,6 km lenger inn i retning Gjøvik, er det mange beboere langs
fylkesvegen, det vil derfor være viktig å vurdere om hele eller deler av denne strekningen burde fått
enten gang- og sykkelveg eller fortauløsning. Dette er et spørsmål som vil tas opp i
trafikksikkerhetsutvalget på møte 14.nov. Om det ikke økonomisk er gjennomførbart i første
omgang, vil det være viktig å planlegge inn tiltaket i reguleringsplanen.
Det er fra kommunens side ønskelig å kunne legge vann og avløp langs vegen opp mot nevnte ferist i
forbindelse med anleggsvirksomheten. Det kan også være ønskelig å tilrettelegge for bredbånd
gjennom legging av varerør langs vegen.
Kommunen ser positivt på stengning i perioder hvis dette fører til en effektiv og rimeligere utbedring
av vegen. Det må imidlertid ivaretas behov langs vegen, eks. for utkjøring av tømmer og annen lokal
transport det vil være behov for. Det gjøres oppmerksom på viktig avkjøringsveg ned til Stena oppe
ved Hasvoldseter. Omkjøringsveg bør ikke være om Lausgarda da vegen er smal med mye svinger og
ikke dimensjonert for stor økning i trafikken. Omkjøringsveg bør derfor være om Svingvold.
Massedeponi/uttak vil ikke tas med i denne planen, da det medfører nytt høringsbehov, noe planen
ikke har rom for innenfor sin tidsplan.
Angånde tidligere regulert fortau mellom Nordbergvegen og Rådyrvegen, overlates det til byggeplan
å vurdere hvilken parti som blir utbygd i hvilken rekkefølge. Det er ikke tildelt tilstrekkelig midler til å
bygge hele planområde i denne omgang, derfor blir dette en vurdering på byggeplan.
G/S besvart tidligere i rapporten punkt 1.2.
Merknaden om Stenging/ trafikkavvikling vil bli fulgt opp i den kommende byggeplanen.
7
1.5 Fylkesmannen (FM)
Sammendrag, brev datert 9.april 2015:
Planforslaget inneholder gode vurderinger rundt kryssing av bekker, kantvegetasjon og hensynet til
fremmede arter, men FM påpeker også mangler ved forslaget. FM forutsetter at planbeskrivelsen før
sluttbehandling inneholder en detaljert arealoppgave over hva slag areal som omdisponeres og til
hvilke formål de omdisponeres. FM vurderer ifølge kartdata at planen medfører omdisponering av ca
6 daa dyrka areal og ca 135 daa skogsareal hvorav ca 90 daa er dyrkbart areal. FM ber om å få
oversendt kopi av arealoppgaven før reguleringsplanen blir sluttbehandlet i kommunen.
Arealer til bebyggelse og anlegg som ikke er i tråd med kommuneplanen må enten tas ut av
planavgrensningen eller avsettes til en arealbrukskategori som er i tråd med kommuneplanen (LNF).
Området avsatt til landbruksformål, bør heller vises som LNF – i tråd med kommuneplanen.
Arealbrukskategorien for kryssingen av utløpselva til Gåstjernet må avklares. FM anbefaler at det
bruks arealbrukskategorien Bruk og vern av vassdrag. Dette formålet kan også med fordel brukes for
bekkekryssingen rett sør for Åsbekken.
Merknaden om tabell over arealomdisponering tas med i planbeskrivelsen.
Areal vil bli tilbakeført slik at det er i samsvar med eksisterende kommunedelplan.
Arealet som er merket med landbruk, vil få benevningen for LNF
2 MERKNADER FRA GRUNNEIERE OG ANDRE
2.1 Knut Skaugrud
Sammendrag, brev av 9.april 2015:
Skaugrud (eier av Rud G.nr. 44 Br.nr 1) har følgende merknader til planforslaget:
• Det ble ikke enighet mellom vegvesenet og meg vedr. utvidelse av 247 med fortau til
Rådyrvegen i 2012, da vegvesenet endret hele utbyggingen med å avslutte vegen og fortauet
ved Nordbergveien, uten noe mer informasjon om dette. Jeg er ikke sikker på om
reguleringsarbeidet fra den gang er gyldig heller, da vegvesenet ikke sluttførte med
tiltredelse, så her må det forhandles på nytt.
• Vil understreke at jeg er for en utbedring.
• Når det gjelder måten vegvesenet har tenkt utbedringen, så er jeg helt imot den
«billigløsningen» som ble fremlagt på et åpent møte i rådhuset i Hov. De argumenterte med
at de hadde gode erfaringer med det flere steder i fylket. Det er ikke nødvendig å bruke
andre steder da de har prøvd en «billigløsning» her på RV 247 tidligere, som var en fiasko og
helt bortkastede penger, med den vanskelige grunnen som er på denne strekningen. Den
gangen ble asfalten frest av, noen stikkrenner skiftet, lagt duk, kjørt på 30 cm grov stein med
litt grus og asfaltert. To til tre år senere var vegen nesten i like dårlig forfatning.
• Dette er hovedvegen mellom regionsenteret Gjøvik og Hov/Fall som bare vil få mer trafikk da
det kanskje i fremtiden vil være en kommune. En kan ta to vegstrekninger dere har bygget i
Søndre Land de senere årene, Halmrast – Grime og FV 247 – Nordbergveien som gode
eksempler på hvordan det skal gjøres, så dere vet og kan.
8
•
Mener vegen nå må bygges slik det har vært foreskrevet og som kommunen også har fått
forståelsen av med en fullverdig utbygging med 7.5 m. vegbredde og store masseutskiftinger
så vegen blir som de to overnevnte eksempler.
Ang merknad om utførelse, se punkt 1.2 for redgjørelse.
Reguleringsplanen fra tidligere parsell er gyldig, vedtatt i kommunestyret i Søndre Land. Det som
gjenstår er å komme til enighet med grunneier ang kompensasjon for erverv.
2.2 Øystein Slåttsveen
Sammendrag, brev datert 13.april 2015:
Siden det er planlagt inngrep på min eiendom (44/13) i forbindelse med vegprosjektet, ønsker jeg å
komme med noen merknader:
1. Jeg ønsker at utvidelse av vegen kan skje på vestsiden av vegen. Dette vil minimere behovet
for å ta av areal på østsiden.
2. Jeg er gjort kjent med at Statens vegvesen ønsker å rette ut vegen. Dette mener jeg ikke er
nødvendig, da det ikke er skarp kurve på vegen i dag. Dersom man finner dette nødvendig på
grunn av fartsgrensen på strekningen, bør man heller vurdere å ha lavere fartsgrense.
Sammen med naboer i Rådyrvegen har jeg tidligere ønsket en redusert fartsgrense mellom
krysset i Rådyrvegen og Scheeskroken. Stor fart oppover og nedover strekningen er et
problem, da mange kjøretøy har for stor fart forbi krysset i Rådyrvegen.
3. Jeg frykter også at veg nærmere min eiendom og bolig vil føre til økt trafikkstøy og
forurensing. Ber om at det vurderes skjermende tiltak, alternativt også på selve boligen om
nødvendig.
Uttak av masse
Ønsker at entreprenør tar kontakt med meg vedrørende overskuddsmasse fra anleggsarbeidet. Jeg
har behov for fyllmasse på min tomt, og ønsker en dialog om dette.
Statens vegvesen vil gjøre sitt ytterste for at inngrepet på tomter vil bli så lite som mulig.
Inngrep på tomtene vil bli erstattet. Grunnerververe fra Statens vegvesen vil ta kontakt med
grunneiere etter at det foreligger planvedtak på reguleringsplanen.
Innspillet om skiltet hastighet tas med videre når skiltet hastighet skal fastsettes, med hjemmel i
vegtrafikkloven.
Angående støy, så er hovedregelen i støyretningslinjen T-1521 at den i utgangspunktet gjelder for
alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven, og at det må gjennomføres tiltak som
bringer støynivået ned under 55 dB på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Det er unntak
for miljø- og sikkerhetstiltak: «miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved
eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av
støyforholdene». Da dette er et reinvesteringsprosjekt i kategorien «tungt vedlikehold», vurderer
SVV at prosjektet er å anse som miljø- og sikkerhetstiltak.
Miljø- og sikkerhetstiltak utløser ikke krav om avbøtende tiltak om ikke støynivået for støyfølsomme
bygninger øker med mer enn 3dB(A) i gul sone, dvs. mellom 55‐65 dB(A). En dobling av
trafikkmengden vil medføre en økning på 3 dB. Tiltaket vil derfor ikke utløse krav om støytiltak.
9
Bortsett fra anleggsperioden vil ikke tiltaket føre til merkbar økning av støy eller vibrasjoner for
naboeiendommer. Støy fra veganlegget vil kunne berøre fritidsboliger langs traséen. Arbeidstid
reguleres i kontrakt med entreprenør.
2.3 Ståle Avlestuen og Kristin Sletten
Sammendrag, e-post av 12. april 2015:
Vi er naboer til Fv. 247, og bor i Rådyrvegen 8 (gnr. 44, bnr. 41 + 47). I plankartet er ikke bnr. 47 med
som vår eiendom og regulert til boligformål. Ber om at dette korrigeres i planen.
Vi mener inngrepene på vår eiendom får urimelige konsekvenser for oss, og ber statens vegvesen og
kommunen om å vurdere andre alternativer.
• Reguleringsforslaget fører til store endringer på vår tomt, og på den delen som har størst
bruksverdi for oss (vestsiden av huset). Det er på denne delen av tomten vi har opparbeidet
plen, og som er vårt primære bruksareal f. eks på sommeren. Plenen er ikke veldig bred fra
før, og inngrepene som er foreslått vil forringe verdi og bruksopplevelse kraftig. På østsiden
av huset er det gruslagt oppstillingsplass for biler, og området egner seg ikke for annen bruk.
• På nordsiden av huset (bnr. 47) vil det meste av flatt terreng på tomta gå bort i planforslaget.
Dette er område som blant annet har vært brukt til ballspill og trampoline, og er slik sett en
viktig del av tomta.
• Vi vil også få trafikkert veg nærmere innpå eiendommen, noe som ventelig vil føre til økt støy
og forurensende støv etc.
• De negative konsekvensene nevnt over blir enda mer gjeldende, dersom vegbredde økes fra
6,5 m til 7,5 m.
Alternative løsninger
•
•
En bør kunne utvide vegen mot vest. Her er det areal regulert til landbruk, og det er kun
skogsfelt der i dag. Ved en slik løsning vil en ikke få en så stor inngripen i tomtene langs
strekningen.
I følge Satens vegvesen begrunnes å ta av østsiden av vegen med at en ønsker å rette ut
vegen. Årsaken til dette er at det er 70 km/t fartssone på strekningen fra krysset ved
Rådyrvegen og opp mot Scheeskroken (ca 900 m). Det har vært samme fartssone der i mange
år, og da har det ikke vært et problem i fht kurven på vegen. Den nye vegen vil uansett få en
bedre standard (og bredde?). Det er også gode argumenter for å fjerne 70 km/t fartsgrense
mellom Rådyrvegen og Scheeskroken. Slik det er i dag, bruker en del strekningen fra
Nordbergvegen og oppover som aksellerasjonssone. De har derfor langt høyere hastighet
forbi krysset Rådyrvegen enn 50 km/t. Jevnlig observeres direkte råkjøring oppover denne
strekningen. Dette vil bli mindre aktuelt om en fjerner 70-sona, og innfører 60-sone hele
vegen gjennom Scheeskroken.
Mottsatt har en samme effekt for trafikken som går fra Scheeskroken og ned mot Hov. Når
trafikk har passert punktet for redusert fartsgrense ved Rådyrvegkrysset, er farten fortsatt
høy. En slipper gjerne opp gassen i det en passerer krysset, og gradvis reduseres farten
nedover mot Nordbergvegen. Siden vegen heller en god del nedover, er dette særlig farlig på
glatt vinterføre. Dette utgjør en fare for alle trafikanter, men særlig alvorlig er det for barn og
unge som bruker vegen.
Dersom en ønsker høyere fartsgrense oppover der, ber vi om at denne starter etter
tomtegrensa vår. Utretting av vegen bør kunne starte fra samme punkt, og dermed ikke få så
store konsekvenser for vår eiendom.
10
Etter vårt syn er ikke 900 meter med 70-sone viktig nok til den foreslåtte inngripen på vår
tomt, ei heller i fht til trafikksikkerhet.
Statens vegvesen vil gjøre sitt ytterste for at inngrepet på tomter vil bli så lite som mulig.
Inngrep på tomtene vil bli erstattet. Grunnerververe fra Statens vegvesen vil ta kontakt med
grunneiere etter at det foreligger planvedtak på reguleringsplanen.
Det kan være aktuelt å legge skjæring på 1:1,5 eventuelt å anlegge mur for å minimere
eiendomsinngrep ved boligene i Rådyrvegen. Dette er detalj avklaringer som blir gjort på byggeplan.
For besvarelse om støy, se tidligere i rapporten, punkt 2.2.
2.4 Hilde Glomsås-Eide og Anders Eide
Sammendrag, brev datert 7. april 2015:
Den største ulempen ved dagens avkjøring til Skjølaasvegen 316 er søkket ca 100 m nord for
adkomsten. Her er bilene på fylkesvegen ute av syne en kort periode. Det hadde vært svært ønskelig
at dette problemet ble løst når det først skal foregå en utbedring av veien.
Det påpekes at dagens avkjøring til Klokkersvea fungerer fint, og at en løsning slik reguleringsplanen
legger opp til derfor vil medføre unødvendig bruk av ressurser og av fulldyrket matjord.
Justering av høybrekk er en vurdering som vil bli gjort på byggeplan.
Ny avkjørsel trenger ikke bygges selv om den vises i reg.plan, men da foreligger det en mulighet for å
endre avkjøring.
2.5 Bjørn H. Stuedal
Sammendrag, brev datert 27. mars 2015:
Gjelder eiendom 43/1
Nevnte MIS-figurer er opphevet. Det ligger ikke lenger begrensninger på avvirkning av skog inntil fv.
247
Alle eksisterende avkjørsler og oppfyllinger som sikrer tilgang til eiendommen på begge sider av fv.
247 (fra Tyskervegen til Hasvoldseter) må ivaretas. Det er i dag fire avkjørsler for skogsbilveg, samt en
rekke mindre avkjørsler for traktor/skogsmaskin. I tillegg avkjørsel til parkeringsplass for skiløyper.
Dette er ikke inntegnet på kartene vedlagt høringsdokumentet. For utkjørslene fra skogsveg må det
tas hensyn til at disse skal kunne fungere for vogntog i forbindelse med tømmertransport.
Avvirkning av tømmer i forbindelse med etablering av frisiktsone må skje på slik måte at maksimal
tømmerkvalitet beholdes. Dette er i hovedsak sagtømmer av beste kvalitet og avvirkning og
uttransport må ivareta dette. Vi ber om at vegen ved Schee-setra trekkes østover ved bredding og
etablering av frisiktsone. Dette for å unngå konflikt med seterhus og avkjøring. Se kart:
11
Schee gård skal i perioden 2017 - 2018 avvirke og uttransportere mellom 15.000 og 20.000 kbm
tømmer fra eiendommen på begge sider av fv. 247. Vi er helt avhengige av tilgang til skog og
skogsveger for avvirkning og for transport, og vi vil motsette oss stenging av vegen hvis dette
kommer i konflikt med skogsdriften. Schee seter skal i samme periode renoveres og tilgang til Schee
seter må uansett ivaretas også i anleggsperioden.
Ved nylig utbedring av strekningen Rådyrvegen –Scheeskroken ble stikkrenner lagt slik at vannet ble
ledet bort fra eksisterende grøfter og bekker på eiendommen nedenfor. Dette har i ettertid ført til
flomskader og utrasing. Ved istandsettelse av strekningen må stikkrenner utformes så vannet ledes i
eksisterende bekkeløp og dreneringsgrøfter nedenfor vegen.
Ang merknad om flytting av linje er ikke dette i tråd med bestilling, se punkt 1.2. bestillingen er å
forholde seg til eksisterende senterlinje og utvide dagens vegbane. En flytting av vegbane vil bli for
kostbart med de rammene dette prosjektet har. En eventuell breddeutvidelse kan utføres på en side,
dette vurderes på byggeplan.
Reguleringsplanen er ikke til hinder for opparbeidelse av velteplass i fremtiden.
Når byggeplan bestemmer hvilken parsell som skal utbygges i denne omgang, vil det bli gjort en
vurdering på stikkrenneplassering.
2.6 Hov og Scheeskroken Beitelag SA
Bakgrunn:
Det blir årlig påkjørt, skadet og drept flere sauer langs veien. I 2014 ble det drept tre lam som vi fant
igjen. I tillegg måtte vi lete i to dager etter et skadet lam. Når vi til slutt fant lammet, hadde det store
sår over rygg og side, det var gått mark i sårene og lammet var helt avmagret. Det måtte avlives pga.
skadene. Vi får og stadig beskjed om sau som halter hvor det viser seg at det er trafikkskader. Det
største problemet er likevel her som flere andre steder at bilister ikke gir beskjed om
hendelser/påkjørsler, som gjør det umulig å finne skadde dyr. Den mest dramatiske hendelsen
mellom bil og sau på fv 247 skjedde for noen år siden. En flokk sau ble skremt av en jogger ved
tyskervegen, saueflokken kom i stor fart ut på fv 247. En ung dame kom kjørende sørfra. Hun
forsøkte å unngå sammenstøt med sauene. Hun skrenset, snurret rundt og tippet over på siden i
grøfta. Hun kom fra hendelsen med lettere skader, bilen ble totalvrak og ei søye måtte avlives av
politiet. Da alle etater måtte rykke ut pga denne hendelsen, er 10 km gjerde billig samfunnsmessig.
Vi i beitelagene mener at det bør unngås å ha beitedyr langs en fylkesvei med så stor trafikk som fv
247.
12
Det praktiske:
Vi som beitelag har mulighet til å søke midler til sperregjerde. Vi kan og ta på oss jobben med å sette
opp gjerdet, det vil da bli et elektrisk gjerde som legges ned utenom beitesesongen. Dette har de god
erfaring med i Vardal /Gjøvik.
I forbindelse med oppgradering av fv 247 ønsker vi at det legges til rette for at gjerdet kan settes
opp. I passe avstand langs vei. Dvs. at grøfte og gravearbeidet utføres slik at det blir en forholdsvis
jevn avslutning mot utmark, og at det ikke blir lagt store steiner, stubber eller grøfter som gjør det
vanskelig å sette opp stolp og gjerde.
Et viktig moment for veien totalt vil være mulighet for å fjerne to ferister, samt fremtidig vedlikehold
av disse. Det vil allikevel være behov for ferist på tyskervegen. Vi håper at vegvesenet da har en
ferist til overs som vi kan sette den ned på tyskervegen. Resterende avkjørsler, stier, og skogsbilveger
kan det brukes grinder eller lignende.
Vi har og ytret ønske om mulighet for passering for dyr i en kulvert, rør eller lignede da fv 247 splitter
beiteområdet. Derved vil det være av stor nytte å få tilgang til begge sider av veien. Det vil trolig
være nok med ca. to meter bredde. Vi kan være med å se på alternativer hvis det blir aktuelt.
Passering av en kulvert / gjennomgang vil være best i området ved tyskervegen fordi det enklest med
tilpassinger i terrenget.
Vedlikehold i fremtiden:
Vi antar at beitelagene og Statens Vegvesen kan komme frem til en hensiktsmessig
vedlikeholdsavtale for x antall år. Slik det er nå, har beitelagene mulighet for å søke tilskudd per
meter sperregjerde. Det forutsetter minimum 10 års vedlikeholdsplan.
Med dette tilskuddet samt støtte fra Statens Vegvesen. I stedefor at Statens Vegvesen skal ha
kostnader i forhold til vedlikehold av to ferister, på/av med vinterplater, rensing og reparasjoner av
ferist, kan pengene bukes på vedlikehold av gjerder. Eventuelt et gitt antall timer vedlikehold.
Grunneiere og framdrift:
Undertegnede har vært i kontakt med Anne Sigrid B. Stuedal fra Schee gård (gnr. 43, bnr. 1) som er
den største grunneier langs fv 247. Hun var positiv til vårt initiativ og mener at vi skal få til en avtale
om gjerde så lenge deres behov for skogsdrift, jakt og avkjøringer langs fv 247 kan gjennomføres.
Hov & Scheeskroken Beitelag SA har en plan om og gjennomføre et møte med grunneiere, dyreeiere,
beitelagene, vegstyre tyskervegen, representanter fra S.Land kommune og interessegrupper for
fritid, jakt mv, for og avklare eventuelle ønsker og innspill ang sperregjerdet.
Dette blir så snart vi vet hvordan framdrifta på vegprosjektet blir og vi har en avklaring med Statens
Vegvesen.
Vi håper på et godt samarbeid med Statens vegvesen og at vi får bli med på å gjøre Fv 247 til en
bedre veg uten beitedyr i vegbanen.
SVV er positiv til at beitelaget setter opp gjerde. Merknaden påvirker ikke reg.planen. Tilskudd fra
SVV må tas opp med TS / drift.
13
2.7 Norgers Lastebileier-forbund, Hedmark og Oppland
Positive til fokuset på denne vegen, men mener forslaget til vegbredde er uakseptabel.
NLF er positive til en kostnadseffektiv utbedring av strekningen, men påpeker at vegbanen må
tilfredsstille brukerne i lang tid fremover. Mener at fokus ikke må være billig løsninger.
Mener at en vegbredde på 6,5 ikke vil gi plass til at to lastebiler møtes i tillegg til fotgjenger.
Påpeker en ÅDT som er vesentlig høyrere mot Hov sentrum (Hp1 km 0-0,06 ÅDT 2673).
LNF påpeker også at en omkjøring om fv 33 er tilfredstillende.
LNF ønsker at planene skal endres etter deres merknader.
Vegbredden er beskrevet tidligere i rapporten, se punkt 1.2.
Påpekningen om ÅDT er ikke relevant da denne ikke beskriver planområde.
3 KONKLUSJON
Statens vegvesen vurderer at innkomne merknader ikke medfører behov for å utvide planområdet.
Som følge av merknadene har det blitt foretatt mindre justeringer av plankart og bestemmelser.
Statens vegvesen vurderer at disse justeringene ikke utløser nytt offentlig ettersyn av planforslaget.
Planforslaget anses som klart for sluttbehandling i kommunen.
4 VEDLEGG
Innkomne merknader
14

3. Merknadsrapport april 2015

Transcription

Similar documents

Terje Brenner.

Fullstendig program for flyslipparrangementene

Fremlegg: GODKJENNING AV

Desember 2015/ januar 2016

Kulturnytt april og mai 2015.indd

Oppstartsvarsel - Søndre Land kommune

Protokoll - Søndre Land kommune

Vedtak og saksfremstilling

Kulturnytt Oktober og november 2015