Kommunestruktur-arbeidsnotat-statistikkhefte-28.05.2015

Transcription

Utredning om
KOMMUNESTRUKTUR FOR GRIMSTAD KOMMUNE
28.mai 2015
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE ........................................................................................................................ 2
SAMMENDRAG........................................................................................................................................ 4
KAP. 1: INNLEDNING ............................................................................................................................... 5
Hensikt med utredningen ................................................................................................................... 5
Kommunereformprosessens faser...................................................................................................... 6
Dokumentets form, innhold og avgrensning ...................................................................................... 7
Hva innebærer det å skape en ny kommune? .................................................................................... 8
KAP. 2: STATENS RAMMER OG ANBEFALINGER FOR KOMMUNEREFORMEN........................................ 9
Mål for kommunereformen................................................................................................................ 9
Samfunnsmessige hensyn kommunene skal oppfylle ......................................................................10
Kommunenes fire roller .................................................................................................................... 10
Kommunen som tjenesteyter .......................................................................................................11
Kommunen som myndighetsutøver ............................................................................................. 11
Kommunen som demokratisk arena............................................................................................. 11
Kommunen som samfunnsutvikler ............................................................................................... 12
Kriterier for god kommunestruktur ..................................................................................................12
Ekspertutvalgets anbefalinger for god kommunestruktur ............................................................... 15
Forslag om nye oppgaver til kommunene ........................................................................................ 16
Kommunereformen – økonomiske virkemidler................................................................................ 17
Generelle utviklingstrekk og utfordringer for kommunene ............................................................. 18
KAP. 3: GRIMSTAD KOMMUNE I DAG...................................................................................................22
Kort beskrivelse av Grimstad i dag....................................................................................................22
Grimstad vurdert i forhold til ekspertutvalgets anbefalinger........................................................... 22
Grimstad vurdert i forhold til kriteriene for god kommunestruktur ................................................ 24
Grimstads overordnede styrker, svakheter, muligheter og trusler .................................................. 27
Grimstads utfordringer i dag og i framtid......................................................................................... 28
Om kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver ............................................................. 29
Om kommunen som samfunnsutvikler......................................................................................... 32
Om kommunen som demokratisk arena ...................................................................................... 33
Regionens utfordringer..................................................................................................................... 34
Utfordringer for regionen sett fra Grimstad? ............................................................................... 36
KAP. 4: KONSEKVENSER VED VALG AV ULIKE LØSNINGER FOR FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR....37
2
Grimstad bevarer dagens kommunegrenser (O-alternativet).......................................................... 37
Justering av kommunegrenser......................................................................................................38
Hva kan tale FOR at Grimstad skal bevare dagens kommunegrenser? ........................................39
Hva kan tale FOR at Grimstad slår seg sammen med en eller flere andre kommuner?............... 39
Konsekvenser hvis Grimstad består uten å endre sine grenser.................................................... 40
Konklusjon.....................................................................................................................................41
Vest-kommunen................................................................................................................................ 42
Hva kan være tiltalende med dette alternativet for Grimstad? ................................................... 43
Hva kan tale mot dette alternativet for Grimstad? ......................................................................43
Konklusjon.....................................................................................................................................43
Øst-kommunen .................................................................................................................................44
Konklusjon.....................................................................................................................................45
ØstreAgder-kommunen .................................................................................................................... 46
Konklusjon.....................................................................................................................................47
Kystkommunen .................................................................................................................................49
Konklusjon.....................................................................................................................................50
KAP. 5 FEM LESERINNLEGG OM KOMMUNESTRUKTUR .......................................................................51
Bevar Grimstad! ............................................................................................................................ 51
Indrefileten på Agder .................................................................................................................... 53
Arendalsuka – hele året!............................................................................................................... 54
Vi trenger en storkommune i Østre Agder! .................................................................................. 55
Sørlandsporten.............................................................................................................................. 57
KAP. 6: MEDVIRKNING .......................................................................................................................... 59
Innbyggerundersøkelse..................................................................................................................... 60
Vedlegg ................................................................................................................................................. 61
Noen kilder og ressurser i arbeidet med kommunestruktur ............................................................ 61
3
SAMMENDRAG
Stortinget som har bedt alle kommunene utrede framtidig kommunestruktur. Denne rapporten skal
gi Grimstad kommunestyre grunnlag for å velge kommunens vei videre i spørsmålet om framtidig
kommunestruktur.
Ytterpunktene i valgalternativene for kommunestyret ved behandling av saken sommeren 2015 er:
 Kommunestyret kan velge å lukke videre arbeid og prosess rundt saken og beslutte at
Grimstad har en god og ønsket størrelse for å takle sine utfordringer på både kort og lang
sikt. Grimstad ønsker ikke endringer i sine grenser.
 Kommunestyret kan velger å fortsette prosessen og arbeid med saken og ta initiativ til
konkret dialog med en eller flere kommuner med intensjon om å avklare om kommunene
skal slå seg sammen. Det vil være mulig å arbeide med ett eller flere nye
kommunealternativer parallelt. Endelig beslutning tas våren 2016.
I kapittel 1 utdypes den lokale bakgrunn for med utredningen, kommunestruktursakens faser og
dokumentets form og avgrensning. Kapittel 2 omhandler de statlige mål, rammer, perspektiver og
kriterier for god kommunestruktur. Grimstads status i dag gjennomgås i kapittel 3, blant annet
vurdert i forhold til kommunens fire roller som tjenesteutøver, myndighetsutøver, demokratisk
arena og samfunnsutvikler. Kapittelet inneholder også en vurdering av regionens utfordringer sett
fra Grimstad. I kapittel 4 gjennomgås fem ulike alternative kommunedannelser: Grimstad (0alternativet), Vest-kommunen (kommunene Birkenes, Lillesand og Grimstad), Øst-kommunen
(kommunene Arendal, Tvedestrand, Froland og Grimstad), ØstreAgder-kommunen (kommunene
Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland og Grimstad) og Kystkommunen
(kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør). For å folkeliggjøre
kommunestruktursaken, men også for å få frem noen poenger knyttet til følelser og ulike verdier, er
det i kapittel 5 laget fem fiktive leserinnlegg fra ikke-levende personer i Grimstad. I kapittel 6
beskrives noen måter medvirkning fra innbyggerne kan gjennomføres på.
For å gjøre dokumentet mer oversiktlig og ikke så omfattende inneholder det lite grafer, tabeller og
tall. Det er laget et eget statistikkhefte som er et bakteppe for rapporten. Det er også knyttet noen
egenproduserte underdokumenter til rapporten, se vedleggslista bakerst. Det er for øvrig (bakerst)
laget en oversikt over relevante dokumenter og henvisning til ulike nettsteder med relevans for
kommunestruktursaken.
4
KAP.1:INNLEDNING
Stortinget har gjennom sin behandling av Kommuneproposisjonen 2015 lagt føringer for
kommunestrukturprosessen som kommunene i august-2014 ble invitert til å delta i. Kommunene har
et utredningsansvar og skal senest 31.06.16 fatte vedtak om hvilken kommunestruktur kommunen
for egen del ønsker. Stortinget vil våren 2017 behandle en samlet proposisjon om ny
kommunestruktur.
De grunnleggende prinsipper som gjelder for reformen er frivillighet og
generalistkommuneprinsippet.
Hensiktmedutredningen
Hensikten med utredningen er å gi kommunens folkevalgte et godt beslutningsgrunnvalg for valg av
fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Utredningen vil inneholde en oversikt over hvor
kommunen står i dag, utfordringer både kortsiktig og langsiktig og mulige konsekvenser av ulike
kommunekonstellasjoner.
Utredningen skal bidra til kunnskap og få fram argumenter både for og mot ulike
kommunealternativer. Utredningen vil slik sett inneholde vel så mange spørsmål som svar. Det har
sammenheng med sakens kompleksitet, men også det faktum at debatten om eventuell endring av
kommunegrensen for Grimstad så vidt har startet. Saken er (våren 2015) i en relativt tidlig fase (ide
og problemstillinger) hvor det å stille spørsmål, utveksle problemstillinger og ideer står sentralt.
Kommunestruktursaken er en modningsprosess. Det er å håpe at utredningen bidrar til noe mindre
skråsikkerhet, men samtidig at den kan bidra til at den enkelte får større trygghet for eget
standpunkt om det handler om et standpunkt i den ene eller andre retning eller om å være i fortsatt
prosess.
Rådmannen har laget en utredning hvor det ikke har vært et poeng å gå inn i mange detaljer, men ha
fokus på viktigste sidene av saken - et godt nok beslutningsgrunnlag. Grunnlaget som nå legges fram
for beslutning juni-15 har to hovedutganger:
a) Kommunestyret kan mene at det ikke er behov for å gå videre med saken. Grimstad er
fornøyd med sin størrelse og dagens grenser, og vil ikke ta initiativ til samtaler med andre
kommuner med tanke på mulig sammenslåing.
b) Kommunestyret mener det er grunnlag for å gå i samtaler med X kommune/kommuner for å
skaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår-16 om Grimstad skal bevare dagens
grenser eller slå seg sammen med andre kommuner.
Dersom kommunestyret i juni-15 velger en eller annen variant innenfor b-alternativet over, vil
utredningsarbeidet fortsette, men da målrettet og i samarbeid med de kommunene som omfattes
av vedtaket.
Grimstad kommunestyre behandlet kommunestruktursaken i sak 15/3 og fattet slikt vedtak:
1. Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ framtidig
kommunestruktur for Grimstad på grunnlag av fremlagt mandat.
5
2. Kommunestyret behandler utredningen 18. mai 2015. Kommunestyret bestemmer da om
Grimstad kommune skal gå i videre dialog/prosess med en eller flere andre kommuner med
tanke på å fremskaffe grunnlag for endelig beslutning første halvår 2016 om fremtidig
kommunestruktur for Grimstad.
Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere
vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning.
3. Kommunestyret nedsetter en arbeidsgruppe (kommunestrukturgruppa) som kan føre
samtaler med andre kommuner underveis i prosessen:
1. Ordfører Hans Antonsen
2. Anne Merete Holmberg
3. Johannes Kristiansen
4. Rådmann Per Kristian Vareide
Kommunestrukturgruppa rapporterer fortløpende til styringsgruppen. Rådmannen peker ut
sekretær for arbeidsgruppen.
Kommunereformprosessensfaser
Kommunereformprosessen vil strekke seg over flere år og kan litt forenklet deles inn i tre faser:
1. Utredningsfasen (våren 2015)
Skaffe grunnlag for beslutning i kommunestyret 22. juni om Grimstad kommune skal inngå
nærmere samarbeid/dialog med andre kommuner om framtidig kommunestruktur.
Grimstad kommunestyre har vedtatt mandat for utredningen. Utredningen skal ta for seg
alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene innen Østre Agder og i
tillegg kommunene Lillesand og Birkenes. Utredningen skal også belyse et 0-alternativ, at
Grimstad beholder nåværende grenser. Dersom kommunestyret foreslår å gå videre med
prosessen, skal forslaget omfatte en nærmere vurdering av hvordan innbyggermedvirkning
skal være, blant annet vudere en folkeavstemning.
2. Dialog- og beslutningsfasen (sommeren 2015-våren 2016)
18. mai kan Grimstad kommunestyre vedta at kommunen skal gå i nærmere dialog med
bestemte kommuner med tanke på at man på våren 2016 kan beslutte framtidig
kommunestruktur for Grimstad.
Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny
kommunestruktur våren 2017. Sammenslåingene som da blir vedtatt av Stortinget, vil som
hovedregel tre i kraft 1.1.2020, det vil si i etterkant av kommunevalget høsten 2019.
3.
Skape en ny kommune (2017-2020)
Tredje fase faller bort dersom Grimstad kommunestyre våren 2015 eller våren 2016 vedtar å
ikke gjøre endringer i nåværende kommunegrenser. Tredje fase kan imidlertid bli aktuell
dersom Stortinget i våren 2017 fatter nasjonalt vedtak om kommunestruktur med
konsekvenser for Grimstad kommune.
Tredje fase handler om å skape en ny kommune med nytt navn, ny organisering,
6
gjennomføre sammenslåingsprosess mellom dagens kommuner etc. Det handler ikke om at
mindre kommuner "flytter inn i og blir en del av den største kommunen". Den nye
kommunen skal bygges ny fra bunnen av. For nærmere informasjon henvises det til
dokumentet ”Veien mot ny kommune” (prosjekt.fylkesmannen.no):
http://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Kommunereform/Dokument/Dokumenter/nyVeien_mot_en_ny_kommune.pdf
Dokumentetsform,innholdogavgrensning
Denne rapporten inneholder ikke en avsluttende drøfting og konklusjon/anbefaling. Den
oppsummeringen vil fremkomme i rådmannens saksfremstilling for kommunestyret.
I denne rapporten er det lagt vekt på å få frem ulike sider ved spørsmålet om fremtidig
kommunestruktur for Grimstad. Saken er svært sammensatt og ikke minst verdiladet. Det er derfor
ikke ett riktig svar, en riktig konklusjon i denne saken. Hva den enkelte og til sist kommunestyret
konkluderer med, vil til slutt i vesentlig grad avhenge av hvilke verdier den enkelte legger til grunn og
tror på for samfunnsutviklingen.
Ved utforming av dette dokumentet er det lagt vekt på:
 At dokumentet skal være kort, mer rett på sak. I deler av rapporten er det derfor benyttet
kulepunkter med korte pro et contra setninger i stede for lengre resonnementer, blant annet
med bruk av SWOT-analyseskjema. SWOT skjemaene blir «smørbrødfat» leser kan forsyne seg
av.
 At dokumentet er en foreløpig utredning. I denne omgang skal utredningen danne grunnlag for
valg om Grimstad skal gå i nærmere dialog med andre kommuner med tanke på å avgjøre i 2016
om Grimstad skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dersom Grimstad
kommune velger å gå i nærmere dialog med andre vil utredningsarbeidet fortsette, og gå mer i
dybden sammen med den/disse.
 At dokumentet skal gjenspeile de viktigste momentene, de store linjer og ikke grave seg ned i
detaljer.
Konsekvensen av ovenstående er at dokumentet bygger på diverse underlag/-dokumenter som det
ikke er gitt løpende henvisninger til. Leser kan selv velge å fordype seg mer om ulike tema i
underliggende dokumenter. Det er blant annet vedlagt et statistikkhefte, henvisninger til
underlagsdokumenter og ulike hjemmesider med informasjon om kommunereformen. I det
innledende, generelle kapittelet er det i vesentlig grad referert til statlige dokumenter;
ekspertutvalgets dokumenter, kommuneproposisjonen 2015 mv.
Å ta stilling til spørsmålet om å slå sammen kommunen med andre eller ei, er en stor, vanskelig
avgjørelse. Det tar tid og er en prosess mange, både innbyggere, folkevalgte og ansatte skal være
involvert i og fortrolig med. Slik sett er Grimstad på nåværende tidspunkt i en tidlig fase av en slik
prosess.
7
Hvainnebærerdetåskapeennykommune?
Å slå sammen kommuner handler ikke om at en eller noen kommuner (les: de minste) flytter inn i en
annen kommune (les: den største). Det handler om å skape en NY kommune, ny fra bunnen av.
Dette er en meget omfattende prosess.
Rådmannen har ikke funnet rom for å prioritere å gå nærmere inn i beskrivelsen av dette her, men
avvente kommunestyrets behandling av utredningen for øvrig. I første omgang henvises det til
vedlegget ”Veien mot ny kommune”;
http://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Kommunereform/Dokument/Dokumenter/nyVeien_m
ot_en_ny_kommune.pdf
8
KAP.2:STATENSRAMMEROGANBEFALINGERFOR
KOMMUNEREFORMEN
Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste
kommuner med økt makt og myndighet og et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre
verdiskapning og trivsel.
Målforkommunereformen
Følgende overordnede mål for reformen er skissert fra Stortinget:
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.
4. Styrket lokaldemokrati.
https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Hvorfor-kommunereform/id752904/
Noe mer konkretisert fra regjeringen innebærer dette følgende:
1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og
likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i
kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.
2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal
bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av
landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring,
miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og
næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og
utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer
effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.
4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet
til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet
for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en
velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring.
Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og til å tilpasse velferdstilbudet til
innbyggernes behov.
I kommunalkomiteens innstilling om kommunereformen fra sommeren 2014 legges det vekt på at
det skal være ”reell frivillighet” for kommunene når det gjelder spørsmålet om sammenslåing, men
9
med unntak av ”i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer
som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn”.
Regjeringens ekspertutvalg har utarbeidet to rapporter (mars-2014 og desember-2014) om Kriterier
for god kommunestruktur. Kommunestruktursaken er en nasjonal kommunereform som skal ivareta
mange og ulike hensyn:
Samfunnsmessige hensyn
 Nasjonale
 Regionale
 Lokale
Kriterier rettet mot
 Kommuner
 Staten
I mars-15 la Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram Meld. St. 14 (2014–2015)
Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke
oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den
statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i
kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået.
I denne rapporten legges ekspertutvalgets kriterier og samfunnsmessige hensyn til grunn for
vurderinger og anbefalinger om framtidig kommunestruktur for Grimstad. Kriteriene forklares
under.
Samfunnsmessigehensynkommuneneskaloppfylle
De samfunnsmessige hensyn som ekspertutvalget peker på at kommunene skal oppfylle innenfor
kommunens fire roller er:
 god kvalitet i de kommunale tjenestene,
 effektiv ressursbruk,
 kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet,
 rettssikkerheten skal ivaretas i kommunenes myndighetsutøvelse,
 ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn,
 tilretteleggelse for en positiv utvikling både i lokalsamfunnet og storsamfunnet,
Utvalget mener det er sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta
sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte at kommunene har betydningsfulle oppgaver og at
staten legger til rette for rammestyring. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken
lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena.
Kommunenesfireroller
De norske kommunene er generalistkommuner. Dette innebærer at alle kommuner skal
imøtekomme de samme kravene når det gjelder kommunens fire roller:
 Tjenesteyter: kommunene har et bredt ansvar for offentlige velferdstjenester
 Myndighetsutøver: utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov
 Demokratisk arena: legge til rette for innbyggernes mulighet til deltaking og påvirkning i
lokalpolitikken
10

Samfunnsutvikler: medvirke til å utvikle lokalsamfunnet og gjøre det attraktivt å leve og bo
der, blant annet gjennom god planlegging
Kommunensomtjenesteyter
Kommunen har en viktig rolle som produsent av velferdstjenester, og staten stiller krav til de
kommunale tjenestene. Et sentralt nasjonalt mål er at tjenestene skal være likeverdige.
Utjevning og likeverdige tjenester mellom innbyggere og mellom geografiske områder har vært et
sentralt mål i oppbyggingen av velferdsstaten.
Kommunene har i dag en bred og omfattende oppgaveportefølje, med ansvaret for sentrale
velferdstjenester som barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.
Videre har de ansvaret for bibliotek, ulike kulturtiltak, brannvern, havner, kommunale veier, lokalt
miljøvern og renovasjon. Kommunene har også ansvaret for planlegging og
tilrettelegging for bruk av areal i kommunene, som tilrettelegging for næringstomter og
boligbygging. Kommuner (og fylkeskommuner) kan frivillig ta på seg oppgaver som ikke er lagt til
andreoffentlige eller private organer.
Kommunen som myndighetsutøver
Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter i medhold av lov. Kommunene kan for
eksempel fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele
tilskudd og gi bevilgninger. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltindivider, bedrifter eller
organisasjoner.
Rollen som myndighetsutøver er nær beslektet med kommunens rolle som tjenesteleverandør.
Offentlig virksomhet har tradisjonelt håndtert ansvaret for myndighetsutøvelsen og
tjenesteutøvelsen parallelt i samme organisatoriske enhet.
Myndighetsutøving inngår også som et sentralt element i kommunenes rolle som
samfunnsutvikler. For eksempel er utbyggere og grunneiere avhengige av planvedtak og
byggetillatelser fra kommunen.
Det har også betydning at informasjon fra kommunen er lett tilgjengelig og at saksbehandlere
(kommunen) er tilgjengelige, gir god veiledning og har en konstruktiv måte å møte innbyggere og
næringsliv på. Kommunene må utøve sin myndighetsrolle ut fra faglig og politisk skjønn, men
innenfor de rammene lovgivingen setter. Det er derfor sentralt at kommunene ivaretar hensynet til
innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelse.
Kommunen som demokratisk arena
Kommunene i Norge er sterkt knyttet til demokratiske verdier og en demokratisk tradisjon. I over
170 år har innbyggerne lokalt hatt anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene kommunestyrene. Kommunenes demokratiske rolle har blitt viktigere ettersom velferdssystemet i
stadig større grad har blitt bygget opp rundt kommunen som ansvarlig for viktige deler av offentlige
fellesytelser. At innbyggerne har anledning til selv å velge lokale politiske ledere og å stille dem til
ansvar for deres innsats, er en del av kjernen i hele vårt demokratiske system. Det klassiske
verdigrunnlaget for et lokalt selvstyre er demokrati, frihet og effektivitet. Dette er verdier som
henger sammen.
11
Demokrati handler også om å skape arenaer for deltakelse og meningsytring mellom valg. I tillegg til
det representative demokratiet vil derfor tilrettelegging av deltakelsesformer som omfatter politisk
diskusjon inngå i kommunenes rolle som demokratisk arena. For å oppnå dette forutsettes et aktivt
lokalt organisasjonsliv, så vel som en oppegående lokal presse. Nyere former for deltakelse er
kommunal tilrettelegging for brukermedvirkning og brukerstyring.
Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunenes rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster,
utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i
videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom
lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor
egen kommune.
Kommunene skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode
levekår for innbyggerne. Lovgrunnlaget er først og fremst plan- og bygningsloven, der
kommunens rolle som ansvarlig for arealdisponeringen innenfor kommunens grenser er helt
sentral. Det skal i planleggingen legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og
samfunn skal vurderes.
Mye av den kommunale innsatsen for samfunnsutvikling skjer på områder der de statlige føringene
er begrenset og den lokale friheten stor. Kommunene har gjennom sin lokalkunnskap gode
forutsetninger for å være førstelinje for bedrifter, gründere, samfunnsentreprenører og ildsjeler.
I både små og store kommuner er samarbeid viktig i utførelsen av samfunnsutviklerrollen.
Aktører kommunen har kontakt og samarbeid med, er innbyggere, lag og organisasjoner,
næringsliv og kompetansemiljøer i kommunen, men også ulike aktører på regionalt, nasjonalt og
internasjonalt nivå. Samarbeidet dreier seg om arenabygging, dialog, medvirkning,
samarbeid, nettverksbygging og etablering av partnerskap.
Kriterierforgodkommunestruktur
Regjeringens ekspertutvalg anbefaler 10 kriterier som skal til for at en kommune på en god måte skal
kunne ivareta viktige samfunnsmessige hensyn i kommunens fire roller – tjenesteyting,
myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kriteriene og de samfunnsmessige
hensyn danner grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning innenfor dagens
kommunestruktur og i forhold til mulige framtidige kommunestrukturløsninger.
Ekspertutvalgets kriterier er nærmere beskrevet under. Kriteriene skal i sum ivareta kommunenes
fire funksjoner som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver.
1. Tilstrekkelig kapasitet
Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse
oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til
relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt
fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og
oversikt, og til å utvikle fagområdene.
2. Relevant kompetanse
12
I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke
fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i
kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at
kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor
kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og
kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og
utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende
at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og ikke er avhengig av samarbeid
eller hjelp fra andre.
3. Tilstrekkelig distanse
Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og
innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i
myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal
habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene, og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig
press.
4. Effektiv tjenesteproduksjon
Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side, og dermed økt
mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse
av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes
ønske om nærhet til tjenestene, kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester
i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den
overordnede styringen og planleggingen i sektoren.
5. Økonomisk soliditet
En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er
at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner
med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere
uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små
kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å
omdisponere innenfor.
6. Valgfrihet
Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan
tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se
i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene
har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at
kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i
byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør
vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta
egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i
13
implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om
samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes.
8. Høy politisk deltakelse
Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med
stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større
kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike
former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest –
valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene, og flere innbyggere i små kommuner
har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse
indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten.
9. Lokal politisk styring
Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig
kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene
bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å
organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte
velferdstjenester.
10. Lokal identitet
Det er etter utvalgts vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som
kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles
identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større
kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor
sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik
opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses
nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som
utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad
opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det.
Kriterier rettet mot staten:
11. Bred oppgaveportefølje
Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje.
Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere
oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke
lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse
av sin rolle som demokratisk arena, at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver.
12. Statlig rammestyring
Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale
demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende
for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En
kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere
dagens behov for detaljert statlig styring.
14
Nedenfor er det vist sammenhengen mellom de samfunnsmessige hensyn, og kriteriene rettet mot
kommunene sett i forhold til kommunenes fire roller:
Samfunnsmessige hensyn
Kriterier
TJENESTEYTING
- Kvalitet i tjenestene
- Effektiv bruk av samfunnets ressurser
- Likeverdighet
- Tilstrekkelig kapasitet
- Relevant kompetanse
- Effektiv tjenesteproduksjon
- Økonomisk soliditet
- Valgfrihet
- Statlig rammestyring
MYNDIGHETSUTØVELSE
- Rettssikkerhet
- Tilstrekkelig distanse
SAMFUNNSUTVIKLING
- Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn
- Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet
og storsamfunnet
- Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DEMOKRATISK ARENA
- Betydningsfulle oppgaver og rammestyring
- Lokal politisk styring
- Levende lokalt folkestyre
- Aktiv lokal politisk arena
- Høy politisk deltakelse
- Lokal politisk styring
- Lokal identitet
- Bred oppgaveportefølje
- Statlig rammestyring
Ekspertutvalgetsanbefalingerforgodkommunestruktur
Ekspertutvalget gir følgende anbefalinger for en god kommunestruktur i Norge:
1. Kommunene bør ha minst 15 000–20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.
Dette er en minstestørrelse, og utvalget legger da vesentlig vekt på behovet for kompetanse
innenfor de spesialiserte helsetjenestene. Utvalget skriver at driften av større tjenester som
grunnskole og pleie og omsorg kan være effektiv ved et lavere innbyggertall.
2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.
Ekspertutvalget anbefaler at selv om kommunen oppfyller minstekriteriet for
kommunestørrelse på 15-20 000 innbyggere, bør framtidig kommunestruktur ramme inn
byområder og tettsteder som favner flere kommuner når innbyggere og næringsliv lever sine
daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser. Et tett integrert arbeidsmarked bør
utgjøre én kommune. Utvalget mener at arbeidsmarkedet er tett integrert når rundt 25
prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens
senterkommune(r)
Utvalget mener det er hensiktsmessig med flerkommunale byområder og nevner
Skien/Porskgrunn og Moss som eksempler. ”Dette vil si i de tilfellene der tettsteder er splittet
opp mellom flere kommuner (inkludert tvillingbyer), der kommuner er sterkt integrerte
15
gjennom pendling i et felles bo- og arbeidsmarked, og der det er kombinasjoner av disse
forholdene (s. 16).
3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for
å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.
Demokratiske verdier taler for både mindre og større kommuner. Undersøkelser viser blant
annet at flere innbyggere i små kommuner er i kontakt med ordføreren enn det som er
tilfelle i større kommuner. Innbyggerne i små kommuner har også mer tillit til lokalpolitikere,
større forståelse av lokalpolitikken og en større vilje til å ta på seg politiske verv enn
innbyggerne i store kommuner. Andre demokratiindikatorer trekker mer i retning av større
kommuner. Deltakelsen mellom valg ser ut til å være størst blant innbyggerne i store
kommuner. I større kommuner er at behovet for interkommunalt samarbeid om kommunale
oppgaver mindre. Større kommuner vil føre til færre folkevalgte, men på den andre siden vil
det gi mulighet til flere heltidspolitikere og profesjonalisering av rollen.
Ekspertutvalgets samlede vurdering er ”at økt kommunestørrelse vil kunne styrke heller enn
svekke lokaldemokratiet, men at måten lokaldemokratiet fungerer på vil måtte endres” (s.
17).
Forslagomnyeoppgavertilkommunene
Våren 2015 la regjeringen fram St. melding 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til
større kommuner. Meldingen gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan
få ansvar for. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og
omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det
regionale folkevalgte nivået.
Regjeringens forslag til nye oppgaver for store kommuner:
Velferd:
Lokal utvikling:
Tannhelse
Forenkling av utmarksforvaltning
Rehabilitering
Lokal nærings- og samfunnsutvikling
Forsøk DPS
Motorferdsel i utmark
Hjelpemidler
Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om
Boligtilskudd
konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet
Varig tilrettelagt arbeid
Vannscooter
Arbeids- og utdanningsreiser
Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk,
Finansieringsansvar pasienttransport
Tilskudd til tiltak i beiteområder
Statlig barnevern
Tilskudd til kulturlandskap jordbruk
Familievern
Tilskudd til verdensarvområdene
Konsesjonsbehandling småkraftverk
Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven
Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter
innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangstider for enkelte fremmede
arter
Tilskudd til frivilligsentralene
Andre oppgaver
Annet
Vigselsrett
Videregående opplæring
16
Notarialforretninger
Skoleskyss
Godkjenning svømmeanlegg
Kollektivtransport
Sivile politioppgaver
Regjeringen ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi
innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet.
Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler, er blant
oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. Meldingen legger ikke opp til noen automatisk flytting
av store oppgaver til storbyene, men åpner for at de kan få muligheten til å ta over ansvaret for
videregående skole og kollektivtrafikken under bestemte forutsetninger.
Regjeringen mener det er behov for et regionalt nivå som kan ta en sterkere rolle i
samfunnsutviklingen og møte de ulike utfordringene regionene i landet vårt står overfor. Endrede
kommunegrenser gjør at fylkene også bør se på sine grenser.
Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt
nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar
2020. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene
våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå.
Sommeren 2015 vil fylkeskommunene inviteres til å innlede drøftinger av
sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg
sammen med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene fatter vedtak høsten
2016. På denne måten vil de fylkeskommunale strukturvedtakene kunne tilpasses ny kommunal
struktur.
St. melding 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, s. 10.
Kommunereformen– økonomiskevirkemidler
Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny
kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for
kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet
nasjonale vedtak innen 1.1.2018.
Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell.
Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort.
Antall kommuner og innbyggere i
0-19 999
20- 49 999
50- 99 999
Over 100 000
sammenslåingen
innbyggere
innbyggere
innbyggere
innbyggere
2 kommuner
20 000 000
25 000 000
30 000 000
35 000 000
3 kommuner
30 000 000
35 000 000
40 000 000
45 000 000
4 kommuner
40 000 000
45 000 000
50 000 000
55 000 000
5 eller flere kommuner
50 000 000
55 000 000
60 000 000
65 000 000
Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte
17
kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing.
Støtten er differensiert etter innbyggertall.
Antall innbyggere i sammenslåingen
0-14 999 innbyggere
15 000- 29 999 innbyggere
30 000- 49 999 innbyggere
Over 50 000 innbyggere
Reformstøtte
5 mill.
20 mill.
25 mill.
30 mill.
Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye
sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år
etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og
langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.
Modell for beregning av inndelingstilskuddet fra KS
Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i
kommunereformen. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen,
blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016. Etter reformperioden vil ordningen bli
strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil
bli vurdert.
Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av
perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen.
Generelleutviklingstrekkogutfordringerforkommunene
Det er under, mer stikkordsmessig, vise til noen generelle utviklingstrekk og utfordringer for
kommunene som danner bakteppet for kommunestrukturreformen. Dette er utviklingstrekk og
utfordringer som i større eller mindre grad vil gjelde enkeltkommuner. Momentene er i hovedsak
hentet fra statlige dokumenter.
Noen globale og nasjonale drivkrefter
 Demografi – flere eldre
 Sentralisering
 Globalisering og global økonomi
 Kunnskaps- og teknologiutvikling
 Klimaendringer
 Helseutfordringer – livsstil og alder
Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer
Oppgavefordelingen mellom nivået – stat, fylker, kommuner – er utgangspunkt for
kommunestrukturreformen:
18


Trenden har over år vært at kommunene har fått stadig flere oppgaver, fylkeskommunen færre.
Det har skapt en dynamikk at jo flere oppgaver kommunene får desto mer øker behovet for
store kommuner.
Økt statlig styring
- Større omfang og detaljeringsgrad
- Herunder tilsyn, internkontroll og rapportering
- Kompensatoriske tiltak – økt statlig involvering
- Overkommunal involvering i arealplanleggingen
o Innsigelser fra statlige sektormyndigheter og statlige planer
o Fylkeskommunen kan vedta regionale planbestemmelser (2009)
Nærmere om sentralisering
 Halvparten av befolkningen i Norge bor i storbyregioner
 Klar tendens til økning i folketallet i de større kommunene
o Tilflytting fra mindre sentrale strøk
o Høy innvandring
 Økende regional integrasjon og utvidelse av tettsteder på tvers av kommunegrenser
 Økende gap mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner og kommunegrensene
 Økende pendling
 Byer med voksesmerter
Regionale drivkrefter
 Arbeidsmarkedet
 Vekst i næringslivet
 Konkurranse med andre regioner – Stavangerregionen og Grenlandsregionen
 Levekår
 Infrastruktur – vei, fly, jernbane, havn
 Felles bo- og arbeidsmarked med relativt korete avstander – bl.a Agderbyen
Regionens konkurranse med andre regioner
 Omdømme
 Størrelse
 Rekruttering
 Universitet
 Samferdselsmidler
Større og nye krav til utdanning og kompetanse
 Kvinner står for den største økningen i utdanningsnivå
 Kommunene har i dag vansker med å rekruttere kompetanse innen Ingeniører, sykepleiere,
førskolelærere
 Utviklingen innen helse og omsorg vil kreve radikale teknologiske tiltak
Noen helseutfordringer
 Veksten i utgifter innen spesialisthelsetjenesten de siste 40 år skyldes primært standardheving
 Høyere fremtidig vekst innen primærhelsetjenesten enn spesialisthelsetjenesten
19




Hyppighet av en rekke sykdommer øker med økt levealder og flere eldre øker behovet for
helsetjenester
Diabetes, hjerte og karsykdommer, kols, kreft
Demens for eldre over 80 år
Multikronikere med sammensatt sykdomsbilde
Litt om utviklingen i noen kommunale oppgaver:
 Pleie og omsorg
o 20 000 årsverk i 1971 – nesten 130 000 årsverk i 2011
o Handlingsplaner for eldreomsorg (1998–2007, 2008–2015)
o Opptrappingsplaner for psykisk helse
o Samhandlingsreformen 2012
o Flere boformer og flere brukere under 67 år
o Sykere brukere/pasienter
o Ansvarsreformen (PU), 1991
 Grunnskolen
o Reform 97 – utvidelse av grunnskolens varighet, skolestart for 6-åringer
o Kunnskapsløftet 2006–2007
o Økt oppmerksomhet om kvalitet (TIMSS, PISA)
o Større krav til skoleeier, fokus på kvalitetssystemer
o PP-tjenesten utvidet
 Barnehager
 barnehagereformen med høyt tempo i utbygging til full dekning
 Planlegging
o Tiltakende krav til arealplanleggingen (lovendringer PBL 2009) og til hensyn som skal ivaretas
o Tiltakende utfordringer for planlegging av areal- og transportløsninger – næringsområder,
boligområder, infrastruktur
 Folkehelselov
o Større ansvar for forebyggende arbeid
o Utjevning av sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling og
medvirkning (2012)
 En av konsekvensene av at kommunene har fått flere og mer omfattende oppgaver er økende
interkommunalt samarbeid
Interkommunalt samarbeid
Velferdsstaten omfatter stadig mer spesialiserte tjenester. Kommunene kan i dag inngå samarbeid
med andre kommuner om alle typer oppgaver, både foretningsmessige drift/næringsvirksomhet og
lovpålagte kjerneoppgaver. Stadig flere kommuner inngår i ulike interkommunalt arbeid. Et
omfattende samarbeid vil innebære at saker i økende grad løses utenfor direkte folkevalgt kontroll.
Krav om konsensus i samarbeidsorganer kan gjøre det vanskelig å fatte beslutninger i kontroversielle
spørsmål. Erfaringene viser at kommunene ofte har mangelfull oversikt over det interkommunale
arbeidet, og det er stor mulighet for systematisk frafall i kommunenes egne rapporteringer
(Ekspertutvalget).
Kommunenes utvikling i antall og størrelse:
Årstall:
1837
1957
1967
20
2015
Antall kommuner:
Størrelse:
Antall kommuner:
392
Små (under 5000)
228
744
454
Mellom (5-20 000)
147
428
Store (over 20 000)
53
Noen utfordringer med dagens kommunestruktur
 Byer/byområder:
o Med for liten plass
o Som vokser sammen
o Med lite overordnet samordning av arealbruk, transport, bolig- og næringsutvikling
 Noen kommuner med gamle grenser lite tilpasset innbyggernes daglige aktiviteter
 Små kommuner med:
o Stagnasjon eller synkende innbyggertall
o Sårbare tjenester, små fagmiljø og rekrutteringsproblemer
o Krevende å ta imot nye oppgaver
Noen (mer) holdnings- og følelsesbaserte posisjoner/synspunkter
 Frykt for at ”det meste” blir sentralisert, at større/stor kommune sluker små
 Storbyarroganse
 Tap av lokal identitet
 ”Mi har det jo så greit” – motstand mot forandring
Noen utfordrende strategiske posisjoner
 Lokalvalg 2015; kommunereform blir kampsak, reformprosessen stopper opp, nye politikere inn,
”gamle” ut
 Det investeres mest mulig i egen kommune før sammenslåing
 Kommunene venter på hverandre – hvem skal ta det første skikkelige initiativet?
Noen forutsetninger og drivkrefter for vellykkede prosesser fram mot dannelse av NY kommune
 Ledelse: den politisk- og administrativ ledelse må være i førersetet, tydelig motivert for det nye.
 Informasjon: innbyggerne er opptatt av hva vi har, hva vi får og hva kommunen mister. Lokale
behov for sammenslåing er identifisert.
 Åpenhet: åpne, inkluderende prosesser der ulike interessegrupper blir involvert.
 Ansatte bør ha garantier om at det ikke skal være oppsigelser.
 God tid til prosess frem til vedtak. Med vårt utgangspunkt i GK ser dette ut til å være et viktig
moment
 Lokalisering av sentrale funksjoner bør være avklart før sammenslåing
 At det er relativt liten avstand mellom kommunesentraene i kommunene som slår seg sammen
Noen forhold/motkrefter som kan hemme/hindre vellykket sammenslåing av kommuner
 Lokale ledere følger (”bare”) opp nasjonale initiativ. Pliktløp. Svakt fundert motivasjon.
 At det blir langt til sentralsenteret for noen/mange innbyggere.
 Liten kommune ”flytter inn i” stor kommune. Den store ”vinner”, den/de små ”taper”.
21
KAP.3:GRIMSTADKOMMUNE IDAG
I dette kapittelet skal vi beskrive Grimstad i dag. Til denne rapporten er det også laget et eget
statistikkhefte hvor ytterligere opplysninger er. Her er det de viktigste momentene som trekkes
frem, og da særlig momenter med betydning for kommunestrukturspørsmål.
I dette kapittelet, og i senere kapitler, har vi benyttet et enkelt SWOT-analyseskjema for å få frem
dagens styrker og svakheter og framtidige muligheter og trusler.
KortbeskrivelseavGrimstadidag
Grimstad kommune har hatt en jevn, god befolkningsvekst i over 50 år og har i dag (22 000 innb)
dobbelt så mange innbyggere som ved kommunesammensammenslåingen i 1971. Grimstad har en
ung befolkningsstruktur. Næringsutviklingen har stagnert som viser seg ved at kommunen de siste
årene har blitt mindre selvforsynt med arbeidsplasser (79 % - 2013). Kommunen har en ordnet
økonomi, men er økonomisk sårbar, blant annet avhengig av relativt høy eiendomsskatt.
Skolestrukturen har vært stabil i mange år og ser ut til å kunne ligge fast fremover. Det er en relativt
liten sentrumsnær skolekrets noe som trolig vil gi behov for å vurdere kapasitet og struktur i
forholdet mellom denne og tilgrensende skolekretser.
Grimstad kommune har ikke betydelige problemer med rekruttering til stillinger og andelen sårbare
fagmiljøer er begrenset. Utfordringer i forhold til oppgaveløsninger er begrensede sett med
kommunestrukturbriller, men utvidet samarbeid med andre kommuner kan være aktuelt for noen
tjenester (som eksempelvis overordnet planlegging, næring, miljø og byggesak). Det
interkommunale samarbeidet har økt de senere år, særlig østover med Arendal kommune (AKST og
IKT Agder), men også gjennom innmeldelse i kommunesamarbeidet Østre Agder hvor samarbeid på
næring og med samhandlingsreformen har stått sentralt.
Grimstad og Arendal vokser mer og mer sammen som et felles bo- og arbeidsmarked, og pendlingen
mellom kommunene øker, primært fra Grimstad mot Arendal. Samarbeidet mellom kommunene har
økt de senere år, noe som også på noen områder omfatter flere kommuner øst for Grimstad.
Undersøkelser viser at innbyggernes identitet og tilhørighet i større grad er knyttet til stedet der
man bor enn til kommunen som sådan. I en del tilfeller er kommunestrukturens betydning for
identitet og tilhørighet mer indirekte. Folks oppfatninger om kommunestruktur formes derfor av
hvordan den sosiale konteksten og stedet de bor på påvirkes av denne strukturen. I Grimstad er
dette litt delt. For noen innbyggere er Grimstad både ”stedet man bor” og kommunen.
Grimstadidentiteten er sterk. For noen andre, på for eksempelvis Fevik, Landvik eller Eide, kan den
lokale identiteten til stedet være vel så sterk som til (kommunen) Grimstad. Spørsmålet blir hvordan
og om stedsidentiteten vil endre seg ved en eventuell kommunegrensejustering for Grimstads del?
Grimstadvurdertiforholdtilekspertutvalgetsanbefalinger.
Ekspertutvalget har gitt noen anbefalinger og kriterier for god kommunestruktur. Vi vil her kort
kommentere disse.
Anbefalt (minimum) kommunestørrelse: 15-20 000 innbyggere.
22
Grimstad har 22 000 innbyggere. Kommunen har hatt konstant vekst i over 50 år og alle prognoser
viser at befolkningsveksten vil fortsette. Grimstad vil trolig ha rundt 30 000 innbyggere i 2040.
Grimstad har en størrelse i dag og et vekstpotensial som er tilpasset samfunnets planlagte rammer
for framtidens kommuner.
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder.
Spørsmålet er om og i hvilken grad kommunene Arendal og Grimstad og/eller Tvedestrand og
Froland utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde? Disse kommunene utgjør 65-80 000
innbyggere i dag, avhengig av om de to minste kommunene regnes med. Vi avgrenser oss her til å
kommentere Arendal og Grimstad.
I et funksjonelt samfunnsutviklingsområde lever innbyggerne og næringsliv sine liv på tvers av
kommunegrenser, og i vår sammenheng er ett av «kravene» for å være funksjonelt
samfunnsutviklingsområde at rundt 25 % av arbeidstakerne i en kommune arbeider i
nabokommunen. Samhandlingen på tvers av kommunegrensen Arendal/Grimstad er slik:
 20 – 25 % av de sysselsatte bosatt i Grimstad arbeider i Arendal
 Det er mye handel på tvers av kommunegrensen, i særlig grad handler dette om
handelslekasje fra Grimstad til Arendal
 Det har skjedde en gradvis fortetting av boliger langs kollektivaksen Fv 420 fra sentrum i
begge byene til kommunegrensen, og på kommunegrensen nær Engene kirke er et stort
boligområde med rundt 800-1000 boenheter, Linnheia, under utbygging.
 Kommunene Arendal og Grimstad har relativt mye eierskap og interkommunalt samarbeid
(IKT Agder, Agder renovasjon, AKST, Østre Agder med samhandlingsreformen, krisesenter,
kommunal øyeblikkelig hjelp og Legevakt mv). Samarbeidet har økt i omfang de siste 10-år.
 Begge kommunene har to store moderne videregående skoler – Sam Eyde og Dahlske – som
benyttes gjensidig av elever fra begge kommunene.
 Sørlandet sykehus – Arendal er primærsykehus for innbyggerne i Grimstad.
Arendal og Grimstad er ikke blant de tettest sammenvevde kommunene. Det vil være mulig å
argumentere for at sammenvevingen ikke er SÅ sterk. For mange innbyggere fremtrer kommunene
som to greit avgrensede og selvstendige kommuner. På den andre siden er det ikke tvil om at begge
kommunene vokser i størrelse og på sikt vil kommunene bli mer sammenvevd enn tilfellet er i dag.
Fram mot 2040 vil trolig kommunene Arendal og Grimstad vokse med til sammen 15-20 000
innbyggere og samlet ha 85 000 innbyggere. Altså like stor som Kristiansand kommune i dag. Dersom
begge kommunene velger å bevare dagens kommunegrenser er det ikke usannsynlig at det
interkommunale samarbeidet mellom kommunene vil fortsette å øke.
Det kanskje mest usikre moment mht framtidig vekst for Arendal/Grimstadregionen er forholdet
mellom Arendal og Kristiansand. Blir det en storkommune rundt Kristiansand, kan det få følger for
framtidig plassering av regionale og statlige arbeidsplasser på Sørlandet. Det er lite trolig at det
primært vil skje til Arendals gunst. For innbyggerne i Grimstad er det kortest vei til arbeidsplasser og
sykehus i Arendal, men veien til Kristiansand er ikke avskrekkende lang. Og pendlingen fra Grimstad
mot vest har økt for hvert år etter at ny E 18 ble tatt i bruk.
23
Grimstadvurdertiforholdtilkriterieneforgodkommunestruktur
Det gis kun korte kommentarer til det enkelte kriterium. Kommentarene er avgrenset til det som har
klar relevans til spørsmålet om Grimstad skal forbli med dagens størrelse eller har klare behov eller
mangler som er momenter for å vurdere sammenslåing med andre kommuner.
Tilstrekkelig kapasitet: Grimstad har i dag tilstrekkelig kapasitet på alle de store tjenesteområdene.
På enkelte smalere områder som logoped, jordmor etc er kapasiteten lav og sårbar. Alt i alt er det
ikke tunge momenter etter dette kriteriet for endring av kommunegrensen. Se for øvrig eget vedlegg
med gjennomgang av tjenestene.
Relevant kompetanse:
Kommunen har i all hovedsak god kompetanse i sine avdelinger og opplever lite problemer med å
rekruttere medarbeider med ønsket kompetanse. Unntakene er knyttet til rekruttering til plan og
byggesak og sårbarhet ved enkelte smale funksjoner, eksempelvis kommunelege, logoped. Se eget
vedlegg.
Alt i alt er det ikke tunge argumenter etter dette kriteriet for kommunesammenslåing, men det kan
være aktuelt å samarbeide med andre på visse områder. Det viktigste i den sammenheng er
funksjoner knyttet til planlegging, næring, klima og byggesak. Dette er funksjoner som i vesentlig
grad er inne på kommunens rolle som samfunnsutvikler, det området hvor de sterkeste
argumentene for å slå Grimstad sammen med andre kommuner er.
Tilstrekkelig distanse:
I hovedsak er det, med Grimstads størrelse, en god balanse mellom nærhet og distanse når det
gjelder tjeneste- og myndighetsutøvelsen i Grimstad. Og på de fleste områdene er tjenestene slik
sammensatt at habilitetsproblematikk lar seg ordne innenfor gjeldende ordninger.
Effektiv tjenesteproduksjon:
Grimstad kommune har en god, stabil og akseptert skolestruktur. Kapasiteten på institusjonsplasser
er tilfredsstillende. Enkelte tjenester/funksjoner som overordnet ledelse, fellesfunksjoner, plan,
byggesak, næring, klima mv, hvor nærhet til innbyggerne har en noe mer dempet betydning, vil det
muligens være noe effektiviserings- og kvalitetsgevinster å hente med sammenslåing med en eller
flere kommuner. Det vil kunne gjøre kommunen mer effektiv og aktiv som regional aktør. Men det
vil svekke nærhet og tett kontakt med lokalsamfunnet.
Økonomisk soliditet:
Økonomigjennomgangen viser at at Grimstad er økonomisk best stilt av kommunene i utredningen.
Grimstad har en ordnet, men sårbar, kommuneøkonomi. Det svakeste området for Grimstad er
disposisjonsfond, men Grimstad er, sammen med Gjerstad, likevel bedre stilt også på dette området
enn andre kommuner i regionen. Alt i alt viser økonomigjennomgangen en region med svak
kommuneøkonomi. Se for øvrig eget vedlegg: Notat om Økonomiske konsekvenser av ulike
alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune, 28.05.15.
24
Valgfrihet:
Som en av Norges 50 største kommuner er Grimstad blant kommunene med bedre valgmuligheter
for innbyggerne enn hva mange mindre kommuner kan tilby. Det gjelder også til en viss grad når det
gjelder valg mellom privat eller offentlig tjenesteyting. Grimstad har eksempelvis mange private
barnehager og fra høsten 2015 en privat ungdomsskole. Valgmulighetene vil trolig bli noe flere ved
sammenslåing med andre kommuner, men det er trolig ikke et veldig viktig tema siden innbyggerne
på eksempelvis kulturområdet shopper organisasjoner og andre tilbud uavhengig av
kommunegrense. Grimstad kommunes nærhet til UiA gir Grimstad en unik mulighet samspill mellom
kommunens tjenester og universitets fag-, forsknings- og innovasjonsmiljøer.
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder:
Behandlet over.
Høy politisk deltakelse:
KS utarbeidet i 2014 en rapport om forskning på forholdet mellom kommunestørrelse og
lokaldemokrati. Hovedkonklusjonen er at det finnes forskjeller mellom kommuner, men at det er
trekk ved befolkningen som forklarer deltakelse, vurderinger av det representative demokratiet og
den statlige styringen av kommunene, ikke kommunenes størrelse.
Deltakelsen ved lokalvalg i Grimstad har vært lav, ca 5 % under landsgjennomsnittet. Tidligere
innbyggerundersøkelser (2009, 2011) og lokaldemokratiundersøkelser i Grimstad har avdekket
betydelig svikt i tillit mellom innbygger folkevalgte og kommunens administrasjon. Det gjensidige
tillitsforholdet har bedret seg de siste årene.
Lokal identitet:
Det er lettere å gjennomføre sammenslåing av kommuner hvor innbyggerne har interkommunal
stedsidentitet (felles identitet) enn mellom kommuner som ikke har dette. For innbyggerne i
Grimstad blir det spørsmål om de opplever interkommunal identitet med de andre
utredningskommunene; Arendal, Lillesand, Østre Agder. Det er lite som tyder på at interkommunal
identitet i særlig grad vil være en (sammenslåings-) kraft i Grimstad. Tvert imot vil mangel på
interkommunal identitet i Grimstad kunne være et moment som vil kunne vanskeliggjør
sammenslåing med andre kommuner.
En del innbyggere i Grimstad har opplevd stedstilknytning til både et lokalt, avgrenset område innen
kommunens grenser (Eide, Landvik, Fevik, Tjore, Prestegårdskogen mv) og til Grimstad kommune
som helhet. Dette er identiteter som gjensidig forsterker hverandre. Identiteten knyttet til Grimstad
har lange tradisjoner og materialiserer seg med 200 årsjubileum i 2016. Det er vanskelig å se at
spesielt mange innbyggere i Grimstad har felles stedsidentitet med mange innbyggere i
omkringliggende kommuner. En svakere form for stedsidentitet er nok for mange knyttet til
Sørlandet, å være sørlending, og på det plan deler innbyggerne i Grimstad identitet med
innbyggerne i de andre kommunene. Østre Agder er en politisk, administrativ, ny konstruksjon uten
forankring hos innbyggerne i grimstad og er uten betydning i vår sammenheng.
Å røre med kommunens grenser, oppheve Grimstad som formelt sted (dagens grenser), vil berøre
mange innbyggere. Selv om vi ikke har forskningsbasert kunnskap om temaet er trolig den lokale
25
identiteten sterk i Grimstad, både til kommunen og mer avgrensede områder innen kommunen. En
kommunesammenslåing vil kunne oppleves truende i forhold til innbyggernes stedsidentitet, men
også deres opplevelse av nærhet til folkevalgte, tjenester og kommunens administrative apparat og
demokratiske ordninger for øvrig. Motstanden mot Arendal er trolig til stede i deler av befolkningen,
men dette har vi ingen kjente undersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte. For å veie opp
eventuell motstanden mot sammenslåing av Grimstad med andre kommuner må innbyggerne få
forståelse av og være enig i at det er vesentlig for kommunens tjenester og Grimstadsamfunnets
samlede utvikling, at Grimstad blir en del av en ny og større kommune.
26
Grimstadsoverordnedestyrker,svakheter,muligheterogtrusler
I oversikten under er det de overordnede sidene ved Grimstad som kommune og samfunn som er
fremhevet. Kommunens fire roller blir noe mer detaljert gjennomgått i de neste kapitlene.
Sterke sider i dag – som kommune:

God kompetanse i de fleste tjenestene

Kommunens størrelse på de store tjenesteområdene

Kommunens størrelse gir nærhet mellom innbyggere,
folkevalgte, tjenester og administrasjon

Kommunen har i noen sammenhenger en selvstendig,
tydelig stemme regionalt. Grimstad kan ikke plasseres
på konfliktlinjen Arendal – Kristiansand

Samarbeid med UiA/Campus Grimstad om
velferdstekologi/LivingLab/Campus Helse
Grimstad/CIEM etc
Svake sider i dag – som kommune:

Relativt god kontroll, men sårbar kommuneøkonomi

Kommunens omdømme

Enkelte tjenesteområder - kvalitet

På enkelte områder uklar, kostnadskrevende
arbeidsfordeling mellom politikk og administrasjon

Kapasitet på overordnet analyse-, utrednings- og
planarbeid

Regional tenking og bevissthet har ikke bred
forankring.
Sterke sider i dag – som samfunn:

Universitet – Campus Grimstad – en regional drivkraft

Forskningspark på campusområdet

Stabil, god befolkningsvekst i 50 år – ung befolkning

Samfunnsansvarlige, tunge investorer

Grimstad er plassert sentralt i en stor bo- og
arbeidsregion med Arendal/øst og Kristiansand/vest

Attraktiv bo-kommune

Sørlandets største jordbrukskommune

Sterk lokal identitet og selvbevissthet

Store tomte- og arealreserve
Svake sider i dag – som samfunn:

Svak vekst i arbeidsplasser/egendekningen i
arbeidsplasser er synkende

Levekårsutfordringer felles med omkringliggende
kommuner

Det bygges ikke tett nok

Kultur for nedsnakking
Muligheter (fram mot 2040) – som kommune:

Samarbeid med UiA på flere områder. Eksempelvis om
velferdsteknologi. Campus Helse Grimstad

Den strategiske plasseringen i regionen: rekruttering
til stillinger, fortsatt befolkningsvekst, god
infrastruktur. Kanskje jernbane

Samarbeid med private samfunnsaktører

Nærhet til brukerne både mellom tjenester og bruker
og mellom administrasjon og innbyggere

Kan ta en selvstendig rolle på den regionale arena
uavhengig av Kristiansand og Arendal (som den
tidligere ”EØS-rollen”).

Ung befolkningsstruktur som gir en ”dempet”
eldrebølge. Skatteinntektsreduksjonen mindre i
Grimstad enn i kommuner med befolkningsstruktur
med mange eldre. Mao; bedre øk rustet for
eldrebølgen.
Muligheter (fram mot 2040) – som kommune:

Den strategiske plasseringen mellom Kristiansand og
Arendal: attraktiv bokommune med tilgang på stort
arbeidsmarked og med mulig plassering av
fellesfunksjoner i regionen

Næringsutviklingsmuligheter og næringsklynge
dannelse nær Campus Grimstad

Relativt høyt utdanningsnivå

Fortsatt god, stabil befolkningsvekst; ung befolkning –
framtidig arbeidskraft

Den lokale identiteten

En åpen kosmopolitisk kultur

Trusler (fram mot 2040) – som kommune:

Store endringer i omkringliggende kommunestruktur
mens Grimstad forblir som nå

Tilførsel av nye oppgaver i an annen takt enn
finansieringstilførselen

At oppgavene som følge av eldrebølgen og varslede
nye velferdsoppgaver blir for store for kommunen
alene

Kommunen blir liten i regionen og får ingen kraftig
stemme (andre slår seg sammen/Grimstad beholder
dagens grenser)

Trusler (fram mot 2040) – som samfunn:

At Agder fortsetter sin nedgang nasjonalt, særlig
knyttet til næringsutvikling

Konfliktlinja Arendal – Kristiansand; særlig hvis
Grimstad blir dratt inn i denne.

Hvis en eller flere sentrale, kapitalsterke
samfunnsaktører går konk eller flytter (fysisk eller
identitet)

Campus Grimstad forsvinner

Behovet for interkommunalt samarbeid øker med de
negative følger det kan ha

Eierforholdet til Campus Grimstad utenfor Grimstad
blir svakt

Næringslivet og kommunen har ikke nok kraft til å
skape nye arbeidsplasser. Det skjer en utvikling i
retning soveby.
27
Grimstadsutfordringeridagogiframtid
Vi skal her peke på viktige utfordringer for Grimstad og kommentere disse i forhold til
kommunestruktur.

Andelen eldre (67 år og eldre) i befolkningen vil fordobles fra i dag til 2040
Utfordringen er felles for alle kommunene. For kommunens tjenesteapparat betyr dette:
rekruttere medarbeidere, ha kompetente fagmiljø, velferdsteknologi og økonomi/effektive
tjenester. Kommentar: Grimstad vil trolig kunne mestre eldrebølgen alene og ved
interkommunalt samarbeid, og her vil samarbeidet med UiA/Campus Grimstad
(velferdsteknologi/universitetssykehjem/kompetanseproduksjon etc) være viktig. Utfordringene
blir store, og det vil ikke være noen ulempe å bli del av en større kommune.

Næringsutvikling
Det er skapt færre arbeidsplasser i privat sektor i Grimstad enn i omkringliggende kommuner de
senere år, samtidig med at hele regionen har vært/er inne i en svak periode. Grimstad har hatt
en befolkningsdrevet befolkningsvekst, ikke en næringsdrevet. Det er behov for samordnet
næringsutvikling for hele regionen.
Kommentar: Det langsiktige regionale næringsutviklingsarbeidet for økt sysselsetting og vekst er
vel så viktig som det kommunale. Det vil være en fordel for næringsutviklingen å være del av en
større, mer robust kommune som kan ta overordnede grep for samfunnsutviklingen.

Være vertskapskommune for Universitet i Agder – Campus Grimstad
Det er utfordringer for UiA/Campus Grimstad langs flere akser og Grimstad kommune kan bidra
til:
1. å beholde og rekruttere studenter, ansatte og forskere
2. å være årvåken for om eventuelle endringer i den nasjonale strukturen for høyere utdanning
kan endre betingelsene for Campus Grimstad
3. å utvikling av utdannings, forsknings- og innovasjonsmiljøer i samarbeid med
næringer/offentlige virksomheter (eks SørlandsLab, CIEM/kommunal beredskap, Campus
Helse Grimstad) og næringsutvikling i Campusområdet
4. god samhandling Campus Grimstad - Grimstad/regionen
5. å skape et bredt offentlig og privat eierforhold til Campus Grimstad i regionen
Kommentar: Grimstad kommune kan ivareta vertskapsrollen på en god måte, forutsatt at dette
får prioritet. For UiA vil det trolig være en fordel å samarbeide med en større, robust kommune
med god overordnet kapasitet enn mange mindre. Det er ingen ulempe knyttet til det å bli en del
av en større kommune.

Utvikling i sentrumsområdene,
særlig på rutebilstasjonsområdet (bibliotek/park), transformering av områdene på
Odden/Gundersholmen, redusert parkering i friluft/parkering i fjell og samhandling mellom det
historiske sentrum og det nye sentrum. Kommentar: Dette kan Grimstad håndtere selv. Å være
del av en større kommune kan muligens gi større innflytelse på regional plan for senterstruktur
og handel.

Vil kommunen Arendal og Grimstad
28
vokse såpass mye i framtiden – bli et klart definert felles samfunnsutviklingsområde - at de
enten nå eller etter hvert bør bli en kommune? Kommentar: åpent, ikke noe entydig svar.

Hvilken rolle regionalt ønsker Grimstad å innta?
Spørsmålet er avhengig av i hvilken grad en ser på sammenhengen mellom utfordringene
Grimstad har og regionens utfordringer. Kommentar: større kommuner har gjerne større evne til
å være samfunnsaktør og delta på eksterne arenaer. For utvikling innen en region vil samordning
av aktiviteter og krefter være viktig for målrettet arbeid. Mange mindre og selvstendige enheter
(her kommuner) gjør det vanskelig å samordne krefter for løsning av felles utfordringer.

Levekårsutfordringene
Tidlig innsats i forhold til barn og unge er en utfordring Grimstad har sammen med de andre
kommunene i regionen. Kommentar: De individuelle/direkte brukerorientert grep må tas på
brukernivå og berører i mindre grad kommuner av Grimstads størrelse
(kompetanse/rekruttering/fagmiljø etc). Strukturelle/regionale grep kan med fordel skje
innenfor en større kommunedannelse.

Klimautfordringen
er felles for ”alle” – for både offentlige og private virksomheter og den enkelte innbygger. Den
enkelte kommune må gjøre sine grep, feie for egen dør. De store strukturelle grep skjer dels på
internasjonalt/nasjonalt nivå, men også regionalt. Det handler om infrastruktur, tilrettelegging
for fornybare energi mv. Forsknings og innovasjonsmiljøer knyttet til UiA vil ha en nøkkelrolle.
Kommentar: større kommuner har mulighet til å ta større, effektive grep enn mindre kommuner.
Omkommunensomtjenesteyter ogmyndighetsutøver
I dette kapittelet ser vi nærmere på kommunens rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver.
Kapittelet innbefatter også interkommunalt tjenestesamarbeid.
Kommunens administrative ledergruppe har gjennomgått dagens tjenester og vurdert disse i forhold
til ekspertutvalgets kriterier om kapasitet, kompetanse, sårbarhet ved vakanser mv, dessuten en
enkel vurdering av eventuell nye oppgaver til kommunene. Gjennomgangen hadde følgende
konklusjon (Se vedlegg: Vurdering av kommunens tjenestetilbud – i dag, 27.april2015):
Avgrenset til spørsmålet om Grimstad kommune som tjenesteutøver har behov (og motiv) for å
slå seg sammen med andre kommuner pga manglende kapasitet, kompetanse, problemer med
rekruttering og/eller problematisk distanse mellom tjenesteutøver og innbyggerne er svaret;
det er få argumenter for at Grimstad kommune som tjenesteutøver har behov for å slå seg
sammen med andre kommuner.
Enkelte tjenester er sårbare som eksempelvis logoped, vikarpool med faste sykepleiere til natt og
vikariater, byggesaksbehandling og bestillerenheten. Dette er tjenester som på grunn av ulike
former for sårbarhet kan vært aktuelt å utføre innenfor rammen av en større kommune/i
samarbeid med andre kommuner.
29
Det må samtidig understrekes at det ikke er forbundet med særlige ulemper mht kapasitet,
kompetanse, sårbarhet å bli del av en større kommune. For de fleste tjenester vil både kapasitet og
samlet kompetanse øke og sårbarheten minke. Men i en slik sammenheng, og det gjelder også ved
interkommunalt samarbeid blir det et spørsmål om hvor tjenesten skal ”ligge”/utøves fra. Det
handler om kriteriene nærhet og distanse mellom innbyggere og tjeneste/saksbehandler. En
veiledende norm i denne sammenheng kan være at der det er snakk om produksjon av tjenester til
innbyggerne kan dette tale for en viss nærhet til innbyggerne, mens der produksjonen handler om å
utarbeide grunnlag for beslutninger (blant annet myndighetsutøvelse) så er ikke nærhetsaspektet
like viktig. For skoler, barnehager, hjemmetjenester etc er nærhet til innbyggerne viktig, mens
utarbeidelse av planer, byggesaksvedtak etc ikke vil ha samme krav til nærhet.
Det er gjort en helt enkel vurdering av regjeringens forslag til nye oppgaver til kommunen.
Hovedkonklusjonen er at Grimstad med sine 22 000 innbyggere og med forventet framtidig
folkevekst har en størrelse som tilsier at kommunen trolig kan ivareta de fleste foreslåtte nye
oppgaver innenfor dagens kommunestruktur. Noen tjenester, som eksempelvis DPS og barnevern,
kan det være usikkert knyttet til om (dagens) kommunen vil være robust nok mht kompetanse,
kapasitet og mulighet for rekruttering. En slik konklusjon er imidlertid ikke til hinder for at noen av
de nye oppgavene kanskje med fordel best kan utøves innenfor rammen av en større
kommunedannelse enn dagens, alternativt innenfor en interkommunal løsning. Dette aspektet er
imidlertid ikke nøye vurdert i denne sammenheng.
I kartleggingsdokumentet er det gitt en oversikt over kommunens ulike eierskap. Oversikten viser at
Grimstad kommune har eierskap og ulike former for samarbeid sammen med alle kommunene som
er med i utredningen om fremtidig kommunestruktur for Grimstad. Dersom Grimstad kommune i
framtiden slås sammen med en eller flere andre kommuner, vil noen av dagens eierskap kunne
inngå i den nye kommunens ordinære drift; eksempelvis Langemyr skole (Lillesand og Birkenes) og
legevakten i Arendal (Østre Agder kommunene) mv.
Kommunens eierskapsutvalg la fram for kommunestyret en revidert eierskapsmelding i 2013/PS
109/13. Det er ikke gjort en egen vurdering (våren-15) av Grimstad kommunens selskaper sett i
sammenheng med kommunereformen.
30
Kommunen som tjenesteyter og myndighetsutøver
I dag/styrker:

Kommunen har god kompetanse og kapasitet på alle
sine større tjenesteområder og er ikke kritisk sårbar.
Det er i hovedsak lett å rekruttere medarbeidere med
rett kompetanse til stillinger.

Økonomien i kommunen er under kontroll, men
sårbar. Grimstad har lavere gjeld enn de fleste
sammenligningskommunene.

Interkommunalt samarbeid om noen tjenester –
samhandlingsreformen, legevakt, regional
næringsplan/næring, krisesenter, AKST-arkivtjenester
mv – har bidratt til kvalitet og mer robuste tjenester

Kommunen er rangert gjennomsnittlig og noe over for
de fleste basistjenester (skole, helse og omsorg etc) i
ulike målinger. Det er få, virkelig svake resultater.

Er i ferd med å få overordnede planer på alle de store
tjenestefeltene.
2040/muligheter:

Samarbeidet mellom kommunen, UiA og private
aktører knyttet til velferdsteknologi, Campus Grimstad
Helse mv, gjør Grimstad bedre i stand til å møte
eldrebølgen på en innovativ, fremtidsrettet måte.
Dette har betydning for alle kommunene i regionen.

I en større kommune kan Grimstad ta en mer aktiv
posisjon som samfunnsutvikler og regional aktør
I dag/svakheter:

Interkommunalt samarbeid om tjenester har gradvis
økt. Ikke samme innsyn, kontroll og demokratisk
styring med slike virksomheter som tjenestene i
linjeorganisasjonen.

Kompetanse, samhandling og ordninger for bedre
identifisering og iverksetting av tiltak for barn som har
en vanskelig omsorgssituasjon. Tidlig innsats.

Kompetanse og kapasitet innenfor plan-, byggesak og
det forvaltningsrettslige området

Sårbarhet ved enkelte tjenester som logoped,
vikarpool/sykepleiere, byggesaksbehandling.

Skårer svakt på enkelte tjenester
(kommunebarometeret): kultur, barnehage, helse,
sosial.

Fylkesmannen opphever mange vedtak på plan-,
byggesak og det forvaltningsrettslige området (42 % i
2013)

På noen områder som byggesak,
omsorgsvedtak/bestillerenheten etc kan nærhet
(manglende distanse) vært en ulempe.

Mangler ved matrikkelføringen over mange år.
2040/trusler:

Interkommunale løsninger øker i omfang – hadde det
vært like godt å være en felles kommune?

Grimstad er en del av en storkommune. Innbyggerne
opplever at det er lang avstand til folkevalgte, de som
leder kommunens ulike tjenester og opplever at
ledelsen ikke skjønner godt nok de lokale behov (ved
skoler, barnehager, institusjoner, hjemmetjenester
mv)
31
Omkommunen somsamfunnsutvikler
Kommunen skal som samfunnsutvikler medvirke til å utvikle lokalsamfunnet og gjøre det attraktivt å
leve og bo der, blant annet gjennom god planlegging.
Kommunen som samfunnsutvikler
I dag/styrker:

Høy befolkningsvekst stabilt i 50 år

Universitet – Campus Grimstad er her. Bidrar til
Grimstads omdømme. Virker tiltrekkende på folk
(tilflytting). Stor betydning for hele regionens
kompetanseutvikling og næringsutvikling

Aktivt samarbeid mellom UiA og kommunen. Har
handlingsplan for universitetsbyen Grimstad og faste
møter med universitets ledelse

Kapitalsterke innbyggere som tar samfunnsansvar

Har de siste årene vedtatt flere store overordnede
planer (områdeplaner og kommunedelplaner) som
legger føringer for handling/utvikling.

Lite press på arealer. Store arealressurser i både
sentrum og ellers til bolig og næring. Har vedtatte og
allment aksepterte kollektivakser som legger føringer
for videre utvikling av grunnleggende infrastruktur, og
som kobles til naturlig til nabokommune i vest og øst.

Er Sørlandets største jordbrukskommune

Godt samarbeid med næringslivets organisasjon –
Grimstad næringsråd

Har erfaring og kompetanse på offentlig-privat
samarbeid
2040/muligheter:

Alle prognoser tilsier fortsatt befolkningsvekst -trolig
30 000 innbyggere før 2040. Eldrebølgen kommer
senere og mykere til Grimstad enn i en del andre
kommuner. Kan bygge på andres erfaringer.

I en større kommune kan Grimstad ta en mer aktiv
posisjon som samfunnsutvikler og regional aktør

Campus Grimstad og aktivitetene i området rundt
vokser: flere studenter, lab-/innovasjons/forskningsmiljøer, Campus Helse Grimstad,
næringspark på Campusområdet/vesterled etc.

GK har videreutviklet offentlig-privat samhandling

Største kommune på jordbruk, foredling og smak.

Utvikling av ny bydel i området lyskrysset Gundersholmen. Handelslekasjen stoppet/redusert.

Kapitalsterke Grimstadinnbyggere tar fortsatt
samfunnsansvar

Grimstad er en attraktiv bo-, fritids- og
oppvekstkommune

Grimstad er (enda mer) kjent for sin
kystsone/kystsoneforvaltning åpent tilgjengelig for
allmennheten. Felles forvaltning i regionen

Videre utvikling av kommunens grønne arealer i et
folkehelseperspektiv
I dag/svakheter:

Svak vekst i sysselsettingen. Befolkningsveksten er
innbyggerdrevet, ikke næringsdrevet. Kommunen har
blitt mindre selvforsynt på arbeidsplasser.
Utpendlingen øker. Arbeidsplasser innen industri og
produksjon minker.

Betydelig handelslekasje fra Grimstad til Stoa/Arendal
og Sørlandssenteret

Kapasitet på overordnet plan- og utredningsarbeid,
herunder kapasitet på kommunens rolle som
samfunns- og næringsutvikler

Har hatt en kommuneorientert og ikke regionorientert
næringsutvikling (er under endring, jf Strategisk
næringsplan for Østre Agder)

Kollektivtilbudet er svakt i deler av kommunen

Kultur for nedsnakking, for lite saklig kritisk debatt

Lite vilje til mer ”smertefulle” klimagrep
2040/trusler:

Nasjonal universitets- og høgskolestruktur raderer ut
Campus Grimstad

Grimstad har valgt en lav regional profil og lite
samarbeid med andre kommuner. Næringsutviklingen
har stagnert, kommunen har mer og mer blitt en
soveby.

32
Omkommunen somdemokratiskarena
Vi bygger her hovedsakelig på innspill fra folkevalgte/kommuneplanutvalget (våren-15),
lokaldemokratiundersøkelsen 2014, innbyggerundersøkelsen 2011 og noe statistikk.
Kommunen som demokratisk arena
I dag/styrker:

Kommunens omdømme steg betydelig fra
innbyggerundersøkelsen i 2009 til 2011. det samme
galt innbyggernes opplevelse av hvordan de
folkevalgte lyttet til innbyggeren og løste lokale
utfordringer

Oversiktlig kommune

Kort vei for innbyggerne til de folkevalgte og mellom
innbyggere og kommunens tjenester

Mange engasjerte mennesker og aktive og sterke
organisasjoner

Folkevalgte har god kommunikasjon med innbyggere
gjennom folkemøter

Stor grad av enighet på tvers av partier og at
relasjonen mellom partiene i hovedsak er god

Skillet mellom politikk og administrasjon/god
rolleavklaring

Folkevalgte med lokal forankring, -kunnskap og
nærhet

Mye oppfølging fra media om kommunale saker

Lokalavis med mange abonnenter

Det er lite forskjell i syn på lokaldemokratiet mellom
innbyggerne i Grimstad og andre store kommuner

Styrken i innbyggernes misnøye med lokaldemokratiet
er redusert (i 2011) fra innbyggerundersøkelsen i 2009
2040/muligheter:

At kommunene får flere oppgaver

Grimstad har en størrelse med sin beliggenhet med
gode muligheter for fortsatt vekst

Større region, bedre kompetanse

Mer profesjonalitet i politikken i større kommuner

Større saker i stor kommune

Kommunesammenslåing

Legge til rette for en politisk møteplan slik at flere kan
se muligheten for å ville være med i lokaldemokratiet
I dag/svakheter:

Innbyggerne gav i 2011 uttrykk (2011) for misnøye
med hvordan kommunen følger opp det som blir
lovet, at like saker blir behandlet likt og at lover og
regler følges. Det var lav tillitt til lokaldemokratiet i
2011, men bedre enn i 2009.

Det er betydelig forskjell i syn (2014) mellom
folkevalgte og innbyggere i Grimstad på spørsmål om
hvilken mulighet innbyggerne har til å påvirke
beslutninger som engasjerer dem og i hvor stor grad
politikerne involverer innbyggerne for å finne
løsninger på lokale problemer. De folkevalgte har en
langt mer positiv beskrivelse av dette enn innbyggerne

Innbyggerne er betydelig mer tilbøyelige til å mene at
folkevalgte misbruker makt til personlig fordel enn de
folkevalgte selv

Alderssammensetningen til de folkevalgte. 50 år+
styre.

Mannsdominans i folkevalgte organer og i
kommunens øverste administrative ledelse

Innsyn, styring og demokratisk kontroll med
interkommunale selskap

Rekruttering til politisk arbeid

Forholdet mellom Østre Agder (regionråd) og de
ordinære, demokratiske styringsorganene. Behov for
evaluering, samordning og tydeligere formalisering.

Folkevalgte kan bli litt påvirket av aksjonsgrupper

Er innbyggerne for tett på politikerne?

Svak valgdeltakelse ved kommunevalg i Grimstad

Allianser og argumentasjon i lukkede fora – ”noen
snakker sammen”

Tidkrevende å være aktiv politiker
2040/trusler:

Mange ”bygdelister” – særinteresser hvis flere
kommuner slår seg sammen

Fortsatt dårlig valgdeltakelse

At fylkeskommunen nedlegges og at det innføres 2
forvaltningsnivåer

Hva skjer rundt oss av eventuelle
kommunesammenslåinger? Det kan bli store, sterke
enheter som er en trussel for Grimstad

Uoversiktlige demokratiske beslutningsprosesser i stor
kommune

Større avstand mellom politikere og innbyggere i en
større kommune

Politikere og innbyggere mister de små sakene/mindre
detaljstyring

Grimstad klarer ikke å løse pålagte oppgaver – ikke
robust nok
33
Regionensutfordringer
Innbyggerne i Grimstad lever ikke bare i Grimstad, de lever sine liv i regionen Grimstad er en del av,
innbefattet Kristiansandsregionen. Nærmere halvparten av arbeidstakerne i Grimstad pendler til
arbeid i andre kommuner, studenter forholder seg til både Campus Grimstad og Campus
Kristiansand, elever fra Grimstad går på videregående skole både øst for og vest for Grimstad, det er
betydelig handelslekasje fra Grimstad både mot både øst og vest, og Grimstads innbyggerne
benytter seg av kulturtilbud i hele regionen.
Regionens utfordringer er (også) Grimstads utfordringer!
Regionen er i denne sammenheng (imidlertid) avgrenset til området som utgjør kommunene som
vurderes i denne rapporten, altså Østre Agder kommunene og kommunene Lillesand og Birkenes.
Utgangspunktet for vurderingen er posisjonen Grimstad kommune. Hvordan ser styrker, svakheter,
muligheter og fremtidige trusler og utfordringer ut for denne regionen sett fra Grimstad?
Et sentralt perspektiv er å se ”vår” region (-er) i sammenheng med omkringliggende regioner;
Kristiansandsregionen og Grenlandsregionen. For Grimstad er de tre mest ”opplagte” framtidig,
mulige regionsalternativene Birkenes/Lillesand/Grimstad, Arendalsregionen med kommunene
Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand og regionen Østre Agder. I tillegg ser vi i denne saken på
alternativet Kystkommunen; kystlinjen fra Lillesand til Risør.
Diagrammet under viser de store byområdene i Norge i dag. Arendal-Grimstad regionen i
diagrammet utgjør kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand. Østre Agder har i dag ca
90 000 innbyggere og vil under forutsetning av at det ikke skjer endringer andre steder bli en
betydelig kommune i kommune-Norge. Med tett på 100 000 innbygger vil kommunen også være i
posisjon for (mulig) nye oppgaver; videregående skole og kollektivtrafikk.
34
Regionen: Østre Agder og Lillesand og Birkenes
I dag/styrker:

Har tunge kompetansemiljø: UiA/Campus Grimstad og
Kunnskapshavna i Arendal

Flere sterke, internasjonale næringsklynger i regionen:
NODE og Eyde.

Har en unik kystsone/kystkultur

Har store arealreserver for både bolig og næring og
rekreasjonsområder langs kysten og i innlandet

Arendal kommune har tatt en nasjonal posisjon som
konferansekommune for kommunesektoren
(Arendalskonferansen) og politisk virksomhet
(Arendalsuka)

Utredningskommunene har i sum en rekke festivaler
av høy kvalitet
2040/muligheter:

En sterk, stor kommune vil kunne være en drivkraft for
samfunns- og næringsutvikling i regionen. Det gjelder
både det kommunale nærings og utviklingsarbeidet og
næringenes eget arbeid/næringsforening. Kan matche
Kristiansand/-regionen mot vest og
Grenlandsregionen mor øst. Vil det virke dempende
på konflikten mellom Kristiansand og Arendal?

Større kommuner kan ta mer helhetlige grep på
levekårs- og klimaområdet

Infrastrukturforbedringer. Ny e 18 fra Grimstad til
Grenland. Jernbane: Vestfoldbanen koblet på
Sørlandsbanen.

At Aust-Agder og Vest-Agder slås saman

Større kommuner gir mer likeverdige tjenester for
innbyggerne i regionen
I dag/svakheter:

Mye energi går med i den regionale konflikten
Øst/Arendal-Vest/Kristiansand: sykehus, plassering av
offentlige virksomheter/arbeidsplasser etc. Vest
vinner.

Regionen framstår fragmentert med mange små,
selvstendige kommuner som i vesentlig grad er
opptatt av seg selv.

Regionen mangler en samlende ”utviklingsmotor”.
Regionens største kommune, Arendal, har bare i
moderat grad en posisjon som regionens ”motor”. De
andre kommunene er i moderat grad koblet på.

Østre Agder er per dato mer en organisasjon i en
startfase som arbeider med avgrensede, konkrete
tiltak enn et velutviklet handlekraftig regionråd som
taler/handler klart på vegne av medlemskommunene.

Det er lite koordinert samhandling mellom
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør
og kommunene. I (for) stor grad lever disse systemene
hvert sitt liv – og kommunene er lite samordnet.

Jernbanenettet

E 18 fra Grimstad til Telemark
2040/trusler:

Regionen er lite synlig på den nasjonale arena. Det er
ingen store kommuner, lett synlig sett utenfra/fra
Oslo. Når blikket vendes mot Sørlandet er det ”kun”
Kristiansand/-regionen som fremtrer tydelig.

Regionen tilhører fremdeles Aust-Agder. Et minifylke
uten særlig kraft.

Få politikere og andre samfunnsaktører på den
nasjonale arena
35
UtfordringerforregionensettfraGrimstad?
 At regionen fremstår mer samlet og sterk utad. At det blir enklere å kommunisere (vis versa)
med nasjonale myndigheter, med andre regioner og større utviklingsaktører. At regionen har et
kraftigere virkemiddelapparat for samfunns- og næringsutvikling på kommunenivå. Blir regionen
i framtiden ”usynlig” mellom Kristiansandsregionen og Grenlandsregionen?
 At regionen – både fylkesnivået og kommunene og mellom fylkesnivå og kommunene – utvikler
ordninger og samordner ressursene til mer robust plan- og utviklingsarbeid for hele regionen.
 Konflikten mellom Arendal og Krisitansand. Den tar oppmerksomhet og energi vekk fra langt mer
konstruktive aktiviteter. For Grimstad er det viktig ikke å bli en del av denne konflikten.
 At regionen støtter opp om og legger til rette for forskning, innovasjon og omstilling i både privat
og offentlig virksomheter
 At regionen har et bredt eierforhold og engasjement for utvikling av UiA/Campus Grimstad
 At regionen får til et samferdselsløft; vei, jernbane og myke trafikanter
 Hvis Østre Agder skal bestå, er det behov for evaluering av ordningen med tanke på å ruste
denne opp for oppgaven og skape bedre samordning mellom Østre Agder og kommunenes
ordinære demokratiske og administrative ordninger.
36
KAP.4:KONSEKVENSERVEDVALGAVULIKELØSNINGERFOR
FRAMTIDIGKOMMUNESTRUKTUR
Grimstad kommunestyre har bestemt at følgende alternativer for framtidig kommunestruktur skal
utrede ”alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene innen Østre Agder og i
tillegg kommunene Lillesand og Birkenes. Utredningen skal også belyse et 0-alternativ, at Grimstad
beholder nåværende grenser”. I praksis betyr dette alternativene:
1. Grimstad består med dagens grenser
2. Øst-kommunen. Ny kommune av kommunene Arendal, Grimstad og/eller kommunen Froland
og/eller Tvedestrand
3. ØstreAgder-kommunen. Ny kommune av kommunene innen Østre Agder (Arendal, Tvedestrand,
Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland og Grimstad)
4. Vest-kommunen. Ny kommune av kommunen Lillesand, Birkenes og Grimstad.
5. Kyst-kommunen. Ny kommune bestående av kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal,
Tvedestrand, Risør.
Vi skal i de neste kapitlene beskrive disse alternativene og hva som fra posisjonen Grimstad, kan tale
for og mot den enkelte kommunevarianten. I vurderingene er både kortsiktige og langsiktige
konsekvenser innbakt. Til slutt vil det bli gjort en samlet, oppsummerende vurdering av det enkelte
alternativet.
Listene over pro et contra-argumenter under det enkelte alternativ vil (naturlig nok) inneholde en
del gjentakelser. Listen av argumenter for at Grimstad skal bli større/slå seg sammen med en eller
flere andre kommuner, har ingen spesiell referanse til noen av de ulike kommunealternativene ipkt
2-5 over.
Grimstadbevarerdagens kommunegrenser (O-alternativet)
Grimsted, i dag, er beskrevet i et tidligere kapittel, også Grimstad utfordringer.
Reformstøtte: 0
Engangsstøtte: 0
Befolkning
2015
22 000
2020
23 500
2030
27 000
2040
30 000
Økning 2015-2040
8 000
I framtiden, i 2040, vil Grimstad kommune være en større kommune enn i deg, trolig med rundt 30
000 innbyggere. Alderssammensetningen på innbyggerne vil være radikalt forandret fra dagens.
Andelen eldre mennesker vil nær dobles. På tjenestesiden er det omsorgs- og
rehabiliteringsoppgavene og folkehelsearbeidet rettet mot hele befolkningen som inneholder de
største framtidige utfordringer for kommunen. Og det er på velferdsområdet de fleste og største
(forslaget) nye oppgavene for kommunene kommer. Vil Grimstad klare disse utfordringene ”alene”?
Spørsmålet om Grimstad skal bevare sine grenser eller endre disse slik at kommunen blir en del av
en større kommunedannelse må også sees i sammenheng med hva som kan skje i våre omgivelser.
37
Grimstad kan velge å bevare sine grenser, samtidig kan det skje radikale endringer i andre
kommuner, eksempelvis: 4-5 kommuner i Østre Agder slår seg sammen med Arendal (over 60 000
innb), Knutepunktkommunene slår seg sammen med Kristiansand (135 000 innb) og i på Lister, rundt
Lindesnes og i de indre bygder danner det seg også kommuner langt større enn dagens. Har dette
betydning for vurderingen av om Grimstad skal bevare sine grenser eller vurdere å slå seg sammen
med andre kommuner?
Hele regionen har store utfordringer for tiden med å skape nye arbeidsplasser. Og den oljeorienterte
næringsstrukturen er sårbar for internasjonale konjunkturer. Næringsutvikling er med andre ord ikke
noe Grimstad sliter med alene. Og i økende grad pendler Grimstadinnbyggere til arbeid med adresse
i andre kommuner. Vil Grimstad best klare disse utfordringene alene eller i samarbeid med andre?
Hvordan kan Grimstad bidra til utviklingskraft for hele regionen?
Sentralisering er en grunnleggende drivkraft i samfunnet. Grimstad har blant annet merket det de
senere år. Flere rederier har flyttet sine kontorer vekk fra Grimstad til andre sentra (Stavanger og
Oslo) og vekst i privat sektor har skjedd i en annen takt i Kristiansand og Arendal enn i Grimstad.
Dagens kommunegrenser ser derfor ikke ut til å være en buffer mot disse kreftene, hvor
beslutningen tas andre steder enn i folkevalgte fora. Når kommuner slår seg sammen vil sentrum og
periferidimensjonen endre seg. Nye kommunedannelser vil måtte velge hva som skal være den nye
kommunens kommunesentrum, et valg som vil påvirke sentrum - periferi, herunder
sentraliseringsstrømmer. Grimstad kan velge seg mot vest og sannsynlig bli kommunesenteret i en
ny kommune eller mot øst med Arendal som den nye kommunens senter. Ligger den fremtidige,
langsiktige ”gevinsten” i det å tenke bevaring, beholde det vi har, eller i det å gi slipp på noe for å
høste siden?
Lokaldemokratiet i Grimstad har både sine styrker og svakheter? Kan det være sundt for
lokaldemokratiet i Grimstad å blande seg med tilsvarende i andre kommuner, bli utfordret, skape
nye relasjoner og kulturer?
Justeringavkommunegrenser
I utredningens mandat heter det at en skal vurdere om det er aktuelt med grensejusteringer for
Grimstad i forhold til andre kommuner.
Rådmannen har lokalisert ett område mellom Arendal og Grimstad hvor det kan være aktuelt å
vurdere grensejustering, nemlig på Linnheia boligområde. Linnheia er et nytt boligområde under
utvikling. På Arendalssiden er området bygd ut. På Grimstadsiden er en mindre del nylig regulert og
på en større del av området pågår det arbeid med områderegulering. Rådmannen har ikke funnet
det tjenelig å gå nærmere inn i denne problematikken nå, annet enn å lokalisere den.
Saken synliggjør imidlertid at kommunene Arendal og Grimstad vokser sammen og problemstillinger
dette kan medføre. Kommunene har blant annet ikke gått sammen om felles områdeplan på tross
av at boligområdet utgjør en helhet over kommunegrensen.
38
HvakantaleFOR atGrimstadskalbevaredagenskommunegrenser?
 Grimstad har allerede ”ønsket” (15-20 000 innb) størrelse, jf ekspertutvalgets anbefalinger om
kommunestørrelse. Kommunen vil dessuten ifølge alle prognoser fortsette sin gode
befolkningsvekst og trolig ha rundt 30 000 innbyggere i 2040. Grimstad har i mange år vært den
mest vekstkraftige kommunen i Aust-Agder.
 Befolkningsstrukturen i Grimstad – en relativt ung befolkning – gjør Grimstad noe bedre i stand
til rustet økonomisk (skatteinntekter fra lønnstakere) og arbeidskraftmessig til å møte
eldrebølgen enn tilfellet er i flere av de andre kommunene.
 Grimstad er i dag en sammensveiset kommune og har med sine lange historiske tradisjoner sitt
200-årsjubileum i 2016.
 Grimstad står sterkt som stedsidentitet og det er merkbar lokalpatriotisme og Grimstad-stolthet
blant kommunens innbyggere.
 Grimstad er oversiktlig for innbyggerne med korte avstander til folkevalgte og tjenestene.
 Grimstad har relativt lite behov for å slå seg sammen med andre kommuner med utgangspunkt i
kommunens roller som tjenesteutøver og myndighetsutøver (kompetanse, kapasitet eller
sårbarhet), med noen begrensede unntak. Selv om ikke Grimstad er en liten kommune, viser
undersøkelser at kommunestørrelse ikke nødvendigvis er et avgjørende moment i forhold til
kvaliteten innen mange kommunale tjenester.
 Det har så langt vært heller labert (registrert) engasjement i det politiske miljø i både Grimstad
og andre kommuner i regionen for sammenslåing av kommuner. Sammenslåing av kommuner er
avhengig av en tydelig, motivert politisk ledelse.
 Det har så langt vær lite engasjement å spore i det offentlige rom om spørsmålet om
kommunestruktur. Det er vanskelig å registrere noen kraft i befolkningen for endring av dagens
kommunegrenser.
 I flere av (nykommune-) alternativene vil Grimstad trolig miste status som sentrum i egen
kommune. Sentralisering vil føre til at en del stillinger flyttes til annen kommune (les: Arendal)
Sammenslåing vil føre til økt sentralisering av ledelse, stabsfunksjoner og tjenester hvor krav til
nærhet til brukerne ikke har stor, avgjørende betydning. Med andre ord større avstand mellom
innbyggere og enkelte funksjoner.
 Sammenslåing vil trolig føre til færre lokale folkevalgte. Større avstand mellom velgerne og de
valgte. Partiene får økt innflytelse over hvilke personer som blir valgt.
 Stordrifts- og koordineringsulemper i kommune med stor geografisk flate. Blir det mer eller
mindre byråkrati?
 Blanding av mange ulike organisasjonskulturer og steds-/identiteter – krevende å utvikle felles
kultur i ny kommune.
 Grimstad kommune har en rekke utfordringer (naturlig nok). Det har vært lite registrerbar
argumentasjon knyttet til at løsning på de ulike utfordringene er knyttet til spørsmål om
kommunegrenser og/eller kommunestørrelse.
HvakantaleFORatGrimstadslårsegsammenmedenellerflereandrekommuner?
 Større tyngde og konkurransekraft i regional og i nasjonal sammenheng. Undersøkelser viser at
større kommuner har størst egenfinansiering og større muligheter til å finansiere tiltak som
spenner over mer enn de sentrale kommunale tjenestene. Større kommuner har mer robuste
fagmiljø som gjør at disse kommunene får større slagkraft i regionen.
o Blir mer synlig nasjonalt
39
Letter tilgang på statlige ”pakker”, prosjekter, storbymidler etc
Blir i større grad tatt med i råd, utvalg et cetera regionalt og nasjonalt
Større tyngde og effektivitet i forhold til store samfunnsutfordringer innen næring,
levekår, sykehus, universitet, infrastruktur, innflytelse på utvikling av kjøpsenter og
senterstrukturen i regionen
Mer kraft og samordning i samfunns- og næringsutvikling innenfor et større område
Noen stordriftsfordeler med mer felles ressurser til større prosjekter, satsinger og
fellesfunksjoner
Selv om det fra et tjenesteståsted ikke er sterke behov for at Grimstad slår seg sammen med
andre kommuner, vil det for mange tjenester kunne bli positive konsekvenser ved
sammenslåing. Fagmiljøer blir større, sårbarhet blir mindre og rekruttering av kvalifisert
personell blir trolig lettere.
Kan blir lettere å påta seg nye oppgaver
Mindre behov for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid kan gi
styringsutfordringer fordi man styrer sammen med andre, vil Grimstad miste sin eneråderett
over virksomheten. Enighet mellom parter gjør styringen tyngre, mindre effektiv.
En viss økonomisk gevinst? Beholder basistillegget i 15 år.
Demokrati: mindre behov for interkommunalt samarbeid: effektivisering, demokratigevinst
(styring/innsyn).
Fare for at (små-) kommunene bruker krefter på å konkurrere mot hverandre enn for regionens
beste. Eksempelvis på næringsområdet.
o
o
o








KonsekvenserhvisGrimstadbestårutenåendresinegrenser
Grimstad vil under ”normale” omstendigheter klare fremtidige utfordringer med dagens kommunale
oppgaver og eventuelt nye oppgaver. Kommunen vil ha en størrelse som er trygt innenfor
størrelsesrammen staten vil ha som mal for videre utvikling av oppgave- og ansvarsstrukturen
mellom samfunnets tre forvaltningsnivå; stat, regioner og kommuner.
Det har ikke vært registrerbare krav fra innbyggerne om at Grimstad skal slå seg sammen med andre
kommuner. Innbyggerne vil trolig enkelt forsone seg med en beslutning om at Grimstad ikke skal
røre på sine grenser. Den lokale identiteten og andre kjente rammer blir bevart. Et slikt valg vil ikke
skape kjente eller i dag ukjente konflikter eller krevende prosesser som sammenslåing med andre
kommuner trolig vil føre til (på godt og vont). For kommunens ansatte, vil en 0-løsning føre til at
noen av disse, langt ifra alle, slipper krevende endringsprosesser. Det siste momentet er imidlertid
underordnet andre behov i saken som er knyttet til hvordan kommunen best kan yte gode tjenester
til innbyggerne og ivareta sine fire roller. På den andre siden kan det godt tenkes at
kommunen/kommunens tjenester går glipp av nyttig erfaringsutveksling og fornyelsesprosesser som
sammenslåing og benchmarking med andre vil kunne gi.
Grimstad er ingen økonomisk robust kommune. Men kommunen har mindre gjeldsforpliktelser enn
de fleste kommunene det kan være aktuelt å slå seg sammen med. På kort sikt ser det ikke ut til at
kommuneøkonomien vil bedre seg med å slå seg sammen med andre.
De kanskje viktigste konsekvensene av at Grimstad består med dagens grenser, handler om
regionperspektivet, om rollen som samfunnsutvikler. Grimstad har en nøkkelrolle mht om regionen
Grimstad er en del av, og Grimstad selv, skal fremstå robust på den nasjonale arena og i forhold til
40
både Kristiansands- og Grenlandsregionen. Kystområdene i Aust-Agder fremstår i dag med mange
små kommuner, fragmentert, mindre innbydende for større næringsetableringer som søker
kraftsentra. Vil samarbeid mellom kommuner gjennom regionale rådsordninger som Østre Agder
kunne kompensere dette? Da må i tilfelle regionrådet opprustes både kapasitetsmessig og bli bedre
samordnet med det formelle demokratiske system.
Konklusjon
Grimstad kommune har en størrelse og et vekstpotensial som gjør kommunen i stand til å ivareta
framtidige oppgaver på en god måte. Kommunen er naturlig avgrenset i forhold til omgivelsene og
sammen med størrelsen gjør det den godt egnet som lokaldemokratisk arena. Stedsidentiteten står
sterkt. Kommunen vil imidlertid ha en begrenset rolle på den regionale arena og bare i moderat
grad være robust som samfunnsutvikler. Det siste handler ikke bare om kommunestørrelse, men
også om kommunens egne prioriteringer av sine ressurser.
41
Vest-kommunen
Ny kommune av kommunene Birkenes, Lillesand og Grimstad.
Reformstøtte: 25 000 000
Engangsstøtte: 35 000 000
2015
Befolkning
37 500
2020
40 250
2030
46 000
2040
50 750
Økning 2015-2040
13 250
Det er noen historiske bånd og fungerende relasjoner mellom Grimstad og Lillesand, noe også med
Birkenes, men disse er svakere. I dag handler det blant annet om arbeidsmarkedsbedrifter, flyt av
elever mellom de videregående skolene Møglestu og Dahlske og samarbeid på barnevernsområdet.
Selv om Grimstad har felles grenser med Lillesand og Birkenes, er ikke kommunene i ferd med å
vokse sammen. Grenseområdene preges av mye grøntområder, skog, og det er lite bebyggelse i
grenseområdene. Grimstad knyttes kommunikasjonsmessig til Lillesand og Birkenes først og fremst
via E18 mellom Lillesand-Grimstad, gamle E18, nå Rv 420, mellom Grimstad og Lillesand og Rv 402
mellom Lillesand og Birkenes. To indre veier (Rv 41 og FV 251) fører også fra Grimstad til Birkenes.
Kommunene har tre selvstendige kommunesentra hvor det er drøyt 1,5 mil fra Lillesand, som ligger i
midten, til Birkenes og Grimstad.
Grimstad er den klart største kommunen (22 000), også betydelig større enn Lillesand (10 000) og
Birkenes (5 000) til sammen (15 000). Grimstad har historisk hatt en klart høyere befolkningsvekst
over tid enn Lillesand og Birkenes. Kommunenes ulike størrelser tilsier at utfordringsbildet i forhold
til kommunestruktur er noe ulik mellom kommunene, særlig kommunen som tjenesteutøver.
Felles for de tre kommunene er at de grenser opp til regionens største kommuner; Kristiansand og
Arendal. Kommunene er ikke selvforsynt med arbeidsplasser. En vesentlig del av arbeidsstokken i
kommunene jobber i den store kommunen de grenser mot. Grimstad skiller seg ut på den måten at
en relativt betydelig andel innbyggere pendler til jobb både i Arendal og Kristiansand. Kommunene
er med andre ord bosted for mange med jobb i annen kommune; bo- og pendlerkommuner.
De tre kommunene har ikke ett felles, naturlig tyngdepunkt. Grimstad er klart størst og har
universitet og er slik sett det mest åpenbare sentrum i denne kommunedannelsen. Sett fra deler av
Birkenes kommune vil trolig Lillesand være et akseptabelt kompromiss. Sett fra Herefoss (i Birkenes
kommune) er Grimstad nærmeste tettsted. Med tre sentra vil en felles kommune i mindre grad true
innbyggernes lokale identitet.
De tre kommunene vil ved en sammenslåing få ca 40 000 innbyggere og med forventet
befolkningsvekst 50 000 i løpet av et par 10-år. Altså en kommune på Arendals størrelse. Med en slik
størrelse vil kommunen samlet bli mer robust, ikke bare ut fra et tjenesteperspektiv, men også som
samfunnsaktør og ”røst” på den regionale arena. Vil en relativt stor, robust kommune mellom
Arendal og Kristiansand kunne ha en regional funksjon? Og vil en slik kommune kunne være en
”kompromissarena” for ulike regionale tiltak, funksjoner etc?
42
HvakanværetiltalendemeddettealternativetforGrimstad?
 Blir en relativt stor, robust kommune (som Arendal), på sikt 50 000 innbyggere. Kommunen vil
være stor nok til å levere tjenester uten mye interkommunalt samarbeid.
 Grimstad er det naturlige kommunesenteret – et midtpunkt mellom Arendal og Kristiansand.
 Dette blir en bo-, fritids- og oppvekstkommune med relativt mange pendlere fra alle tre
kommunene til større nabokommuner.
 Lillesand og Grimstad vil i sum (kanskje) kunne profilere seg som Norges flotteste
skjærgårdskommune, lett tilgjengelig for allmennheten.
 Kommunen har store arealreserver, blant annet store regulerte og delvis planerte
næringsarealer tett på E 18 mellom Arendal og Kristiansand.
 Kommunen blir relativt stor (på Sørlandet) og kan til en viss grad ta en regional rolle, blant annet
mellom Kristiansand og Arendal. Brobygger?
 God infrastruktur mellom kommunens sentra.
 Kommunen er godt rustet med videregående skoler og har i tillegg universitet.
 Oversiktlig drift i den enkelte kommune.
HvakantalemotdettealternativetforGrimstad?
 Det er noe avstand mellom sentraene i dagens tre kommuner. Kommunen vil muligens slite med
å fremstå som en helhet, men mer oppfattes som tre deler. Kommunene utgjør ikke et opplagt
funksjonelt samfunnsutviklingsområde.
 Noen innbyggere får relativ lang avstand til kommunesenteret. Sammenslåing kan føre til behov
for grensejustering av deler av Lillesand (Høvåg) og deler av Birkenes (Vegusdal til Evje?) til
andre kommuner?
 Lillesand og Birkenes har høy lånegjeld (som Grimstad da ”overtar”). Dette blir en relativt
gjeldstynget kommune.
 Grimstad må bryte en del innarbeidete samarbeidsbånd mot øst. Tilsvarende mot vest for de
andre kommunene.
Konklusjon
Kommunen vil få en god størrelse og bli robust for nåværende og framtidige oppgaver. Kommunen
kan med sin størrelse og plassering få en regional posisjon, kanskje en brobyggerfunksjon langs
konfliktlinjen Kristiansand – Arendal.
Kommunen vil arealmessig få en god, rund form, men det kan bli aktuelt å vurdere å grensejustere
mot Kristiansand og Evje. At kommunen har tre tydelige sentra gjør at en ny kommunedannelse i
mindre grad utfordrer innbyggernes stedsidentitet. Det vil være naturlig å legge kommunesenteret
til Grimstad. Kommunens svakhet er at den bare i moderat grad kan sies å være et funksjonelt
samfunnsutviklingsområde.
43
Øst-kommunen
Ny kommune av kommunene Arendal og Grimstad og/eller Froland og/eller Tvedestrand.
2015
Befolkning
78 000
2020
82 750
2030
92 000
2040
99 000
Økning 2015-2040
21 000
Den nye kommunen kan dannes med ulike varianter av to, tre eller fire av dagens kommuner. Vi har
her valgt å beskrive den nye kommunen med alle de fire kommunene Arendal, Tvedestrand, Froland
og Grimstad med.
Kommunene som danner Arendalsregionen, kan bli en stor, robust og nasjonalt synlig kommune
mellom Kristiansandsregionen og Grenlandsregionen. Den nye kommunen har i dag nær 80 000
innbyggere og vil om ikke mange år trolig passere 100 000. Kommunen kan bli en betydelig
samfunnsutviklingsaktør.
Den nye kommunen har en naturlig avgrensning slik bebyggelse og øvrig infrastruktur har
materialisert seg i terrenget. Det er betydelig pendling mellom kommunene med Arendal som det
naturlige sentrum og den kommunen med flest arbeidsplasser. Kommunene er i dag tett vevd
sammen og kommunene vokser sakte (mer) sammen. Kommunene kan i dag i stor grad defineres
som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde og dette vil forsterke seg i framtiden. Selv om
kommunene vokser sammen har hver kommune sitt naturlige sentrum og en avgrensning i forhold
til hverandre som gjør at innbyggernes stedsidentitet ikke blir så truet av en ny kommunedannelse.
Snart er ny E 18 klar mellom Arendal og Tvedestrand, og kollektivaksene skaper gode forbindelser,
men det er betydelige kapasitetsutfordringer øst for Arendal retning Tvedestrand/Tromøya.
Arendal er i dag fylkeshovedstad og huser flere regionale og statlige institusjoner. Disse og Sørlandet
Sykehus – Arendal er en viktig arbeidsplass for mange innbyggere i alle de fire kommunene.
Med UiA – Campus Grimstad – i Grimstad, Kunnskapshavna i Arendal og tre videregående skoler
(Sam Eyde, Dahlske og Tvedestrand og Åmli vgs) vil kommunen bli en kunnskapskommune. Store,
etablerte arrangementer som Arendalsuka og Arendalskonferansen vil supplere dette. Kommunen
kan, hvis regjeringens forslag om å overføre ansvar for videregående skole til store kommuner blir
gjennomført, kunne komme i posisjon for å styre hele utdanningsløpet for barn og unge.
Kommunene vil også kunne samordne levekårsinnsatsen, herunder tidlig innsatstiltakene.
Kunnskapsinstitusjonene vil være trekkplaster for tilflytting og en drivkraft for næringsliv, forskning
og utvikling i både offentlig og privat sektor.
Kommunen vil ha store, attraktive naturkvaliteter både i innlandet og langs kysten hvor Raet
Nasjonalpark vil ruve. Kystforvaltningen kan samordnes over et langt større område enn i dag.
Kommunene har i dag et ganske utstrakt interkommunalt samarbeid og eierskap felles og
kommunene kjenner hverandre på den måten noe fra før – på godt og vondt.
44
 Kan det være like greit å skape en ny kommune med disse fire kommunene med en gang?
Kommunene utgjør et felles samfunnsutviklingsområde som vokser mer og mer sammen og har
allerede relativt mye samarbeid. Kommunene vil om ikke mange år slå seg sammen uansett?
 Grimstad blir del av et større fellesskap med tyngde og synlighet i regional og nasjonal
sammenheng og får større tyngde på overordnet planlegging og samfunnsutvikling
(samfunnsutviklerrollen): fysisk planlegging næring, infrastruktur,
sykehus/samhandlingsreformen, levekår, universitet, kommunale fellesfunksjoner/støtte mv.
 Eierskapet til Campus Grimstad utvides og UiA kan kommunisere med en større, mer robust
vertskommune.
 Det blir mindre behov for interkommunalt samarbeid.
 Sterkere fagmiljøer, mindre sårbare tjenester. Gjelder særlig de minste fagområdene.
 Den politiske styringen vil bli mer profesjonell med større fokus på overordnet styring og
prinsipper, mindre ”store” småsaker.
 Kan bli en kunnskapskommune med universitet/Campus Grimstad, Kunnskapshavna, store,
moderne videregående skoler og nasjonale konferanser.
 Kan få ansvar for videregående skoler og kollektivtrafikk.
 Grimstad blir lillebror til Arendal og vil tape en del funksjoner til kommunesenteret i Arendal.
Det vil også skje en sentralisering mot Arendal på flere områder.
 Grimstad blir en del av konfliktlinjen Arendal-Kristiansand. Kan Grimstads (eventuelle) inntreden
skape en ny, mer konstruktiv dimensjon?
 Stedsidentiteten knyttet til Grimstad og andre lokalsamfunn innen Grimstad står sterkt i
befolkningen. Deler av denne identiteten er bygd opp og vedlikeholdes på ”kamp” mot
Arendal/Grane mv.
 Avstanden mellom sentrale politikere og innbyggerne. Blir det mer usynlige, uformelle
maktstrukturer? Representerer det politiske miljøet i de andre kommunene, slik dette fremtrer i
det offentlige rom, en inspirasjon til fornyelse og kvalitetsheving av det folkevalgte
arbeidet/lokaldemokratiet?
Konklusjon
Kommunen vil bli stor og robust, også stor i nasjonal sammenheng. Kommunen utgjør et funksjonelt
samfunnsutviklingsområde som det vil være mulig å utvikle felles mål og identitet for. Kommunen vil
bli en betydelig regional aktør kun litt mindre enn Kristiansand kommune. Som samfunnsutvikler vil
kommunen bli robust på sentrale utfordringer for Grimstad som næring, universitet/kunnskap,
levekår, samferdsel og klima.
For Grimstad vil det bli et tap at kommunesenteret ”flytter” til Arendal. Det vil bli mindre nærhet for
innbyggerne både til folkevalgte, sentrale funksjoner i kommunen og til noen spesialfunksjoner. Det
er noe usikkerhet knyttet til Arendal kommunes gjeld og økonomiske forpliktelser. Det er også
usikkert om Grimstad på en uheldig måte vil bli en del av den gamle konfliktlinjen mellom
kommunene Kristiansand og Arendal, eller om dannelse av ny kommune vil sette en ny, annerledes
dagsorden for denne.
45
ØstreAgder-kommunen
Ny kommune av kommunene Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland, og
Grimstad.
2015
Befolkning
91 250
2020
96 500
2030
106 500
2040
114 250
Økning 2015-2040
22 944
Kommunene som i dag utgjør Østre Agder danner allerede i dag et fellesskap, et felles regionråd.
Grimstad kommune ble del av Østre Agder fra sommeren 2013.
Arendal er det naturlige tyngdepunkt i denne kommunen. Grimstads beliggenhet er i randsonen mot
vest. Som randsonekommune vil Grimstad også ha viktige relasjoner mot vest/Kristiansand og
Lillesand. Det handler blant annet om universitet, arbeidsmarked- og næringsutvikling og
infrastruktur.
En stor Østre Agder kommune kan bidra til å sette denne regionen tydeligere på kartet både
regionalt og nasjonalt. Kjøttvektballansen mellom Østre Agder og Kristiansand/
Kristiansandsregionen blir også (noe) mer likevektig. Spørsmålet blir om dette vil øke eller kunne
virke dempende på regionkonflikten mellom kommunene Arendal og Kristiansand? Og om det vil bli
enklere å komme frem til omforente løsninger på Sørlandet?
ØstreAgder-kommunen vil inneholde en rekke naturlige sentra, hvor dagens kommunesenter i den
enkelte kommune vil danne grunnelementer i en eventuell framtidig kommunal infrastruktur både
administrativt og på det demokratiske området. Det går an å se for seg at kommunestyret/bystyret
har tilhold i Arendal, mens det dannes bydelsutvalg knyttet til dagens kommunesentra i den nye
kommunen. Det vil kunne virke dempende på reduksjonen i samlet antall folkevalgte som blir en
naturlig følge av å danne en så stor kommune.
Innbyggerne har identitet knyttet til den enkelte kommune. Formen på den nye kommunen, med så
klart selvstendige enheter/sentra i utgangspunktet, gjør at den nye kommunedannelsen ikke vil virke
(så) truende på innbyggernes stedsidentitet. De blir innbyggere i et litt mindre (Aust-Agder-) ”fylke”.
Østre Agder utgjør nemlig 80 % av innbyggerne i Aust-Agder fylke.
Med så mange ”utkanter” i forhold til sentrum – Arendal – vil trolig distriktshensynene i denne
kommunedannelsen veie tyngre enn om et fåtall kommuner slår seg sammen med Arendal. Det vil
neppe være snakk om å stoppe sentraliseringsdimensjonen, men virke dempende på denne.
Sentralisering vil være en kraft innen Østre Agder området uavhengig om en har dagens
kommunegrenser eller gjør endringer på disse. Men i en stor kommune vil det dannes ett felles
politisk og demokratisk styringssystem som i noe grad vil kunne dempe markedskreftene.
De siste årene har regionsamarbeidet Østre Agder hatt mest fokus på Ny E 18 Arendal-Tvedestrand,
samhandlingsreformen og Strategisk næringsplan for Østre Agder. Samarbeid om brannvesen,
krisesenter og legevakt står også sentralt i samarbeidet.
46
 Grimstad blir del av en virkelig stor kommune med tyngde og synlighet både regionalt og
nasjonalt; mellom Kristiansand og Grenland.
 En stor region/område kan utvikles i sammenheng og ikke så fragmentert og usystematisk som i
dag. Det blir større kraft på overordnet planlegging og samfunnsutvikling
(samfunnsutviklerrollen): fysisk planlegging næring, infrastruktur, sykehus/
samhandlingsreformen, levekår, universitet, kommunale fellesfunksjoner/støtte mv.
 Eierskapet til Campus Grimstad utvides og UiA kan kommunisere med en større, mer robust
vertskommune.
 Det blir trolig lettere å bevare stedsidentitet innenfor en så stor kommunedannelse enn om kun
noen få kommuner slår seg sammen.
 Mye interkommunalt samarbeid faller bort. Det blir bedre styring og kontroll med dette.
 Den politiske styringen vil bli mer profesjonell med større fokus på overordnet styring og
prinsipper, mindre ”store” småsaker.
 De syv ”små” kommunene kan ballansere den store kommunen (Arendal). ”Distriktshensynene”
vil være godt representert i kommunestyret. En så stor kommune må ha et bydelsnivå – både
administrativt og demokratisk.
 Robust kommune med sterkere fagmiljøer og lite sårbare tjenester. Kan få styring med
videregående skoler og kollektivtrafikk.
 Store arealreserver.
 Det blir svært krevende å utvikle ny, felles identitet, mål, organisasjonskultur mv for både
innbyggere, folkevalgte og det administrative apparat med så mange ulike kommuner (by og
land, kyst og innland, stor og liten osv).
 En omfattende kommune i areal. Det er store avstander mellom randsonene i kommunen. Vil
mange stordriftsfordeler bli spist opp av reiser, flere administrative nivåer mv? Vil tre politiske
nivå med bydelsutvalg/bydelsadministrasjoner føre til en overadministrert kommune?
 Det blir langt større avstand mellom sentrale folkevalgte og innbyggerne og mellom innbyggerne
og øverste administrative ledelse. Mer usynlige, uformelle maktstrukturer?
 Som helhet danner ikke kommunen et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Kommunen vil ha
et stort distriktsomland.
 Kommunedannelsen kan føre til akselererende sentralisering og dermed indre spenninger
mellom sentrum (A-G-F-T) og periferi (R-G-V-Å). Politisk distriktsvilje kan tape for mer
markedsstyrte sentraliseringskrefter.
 Grimstad blir liggende i kommunens vestre del og vil blir dradd mellom øst (inn i kommunen) og
vest (ut av kommunen) hvor Kristiansand er den store drivkraft for Sørlandet.
 Store avstander mellom folkevalgte og administrative toppledere og innbyggere.
Konklusjon
Kommunen vil bli stor og robust. Det er imidlertid usikkert om stordriftsfordelene vil bli spist opp av
utgifter som følge av de store avstandene innad i kommunen og behovet for kompenserende tiltak
pga redusert nærhet mellom innbyggere og folkevalgte (kommunen som demokratisk arena) og
innbyggere og deler av det administrative apparatet/tjenester (kommunen som tjeneste- og
myndighetsutøver).
47
De indre spenninger og motsetninger i denne kommunen vil være betydelige. Kun deler av
kommunen er en del av et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Konfliktlinjene innad i kommunen
følger tradisjonelle konflikter som by og land, kyst og innland, stor og liten, ”rettferdig” fordeling
mellom de 8 opprinnelige kommunene mv. Det kan bli i overkant krevende å danne felles identitet,
felles organisasjonskultur og felles mål for den nye kommunen.
Selv om denne kommunen vil kunne bli en betydelig regional aktør og robust samfunnsutvikler,
anbefales det ikke å gå videre med dette alternativet.
48
Kystkommunen
Ny kommune av kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør.
2015
Befolkning
89 500
2020
95 000
2030
105 000
2040
112 750
Økning 2015-2040
23 250
Kystkommunen vil være mindre fragmentert og inneholde mindre indre motsetninger enn
ØstreAgder-kommunen. De minste kommunene, innlandskommunene, er ikke med. Interesse- og
kulturmotsetningene innad i kommunen blir dermed noe mindre. Kommunen blir imidlertid stor i
areal, og ikke minst i avstand fra Lillesand til Risør. Reiseavstanden for innbyggere i Lillesand blir
omtrent som mellom Grimstad og Mandal, men om ikke mange år blir veien «kortere» med 4 felt
gjennom hele kommunen. Kommunedannelsen vil trolig føre til grensejusteringer mellom Lillesand
og Kristiansand.
På tross av de store avstandene innad i kommunen, vil denne kommunen med felles kyststripe ha
bedre rammebetingelser enn ØstreAgder-kommunen for utvikling av felles identitet, kultur og mål.
Kommunen er imidlertid ikke, som helhet, en kommune som kommer inn under definisjonen
funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Til det er kontakten mellom ulike deler av kommunen (langt)
for liten. Det er eksempelvis lite pendleraktivitet fra Lillesand mot øst.
Den kanskje største haken ved Kystkommunen er at de minste kommunene i regionen,
innlandskommunene, kommunene som kanskje mest av alt har behov for å bli inkludert i et større
fellesskap for å møte framtidas utfordringer, ikke er inkludert. Kystkommunen vil kunne bli oppfattet
som et usolidarisk prosjekt. Her har imidlertid også kommunene dette gjelder selv et ansvar. De må
vise initiativ inn i kommunestrukturprosessen og for det finnes ulike innlandsalternativer. Å skape en
ny kommune handler også om å danne fellesskap det er mulig å skape felles identitet og mål
sammen med. Da kan ikke kommunene interesse- og identitetsmessig sprike i alle retninger. Da vil
det som i utgangspunktet var et prosjekt for å danne en robust samfunnsutviklings- og
regionalaktørkommune kunne ende opp i en kommune mest opptatt av indre stridigheter.
 Blir en robust samfunns- og regionaktør. Skaper er tyngdepunkt mellom Kristiansand og
Grenlandsområdet.
 Grimstad blir ikke liggende i ytterkant mot vest, men mer mot kommunens sentrum.
 En robust vertskommune for UiA.
 Får (trolig) styring med videregående opplæring og har enheter i alle kommunene.
 Mye interkommunalt samarbeid kan organiseres som del av kommunens ordinære demokratiske
og administrative apparat. Bedre kontroll og styring.
 Mer overordnet helhetlig styring og ledelse.
 Robuste fagmiljøer, lite sårbare tjenester.
 Store arealreserver, blant annet næringsarealer langs E 18.
49


Kommunen har potensial til å utvikle seg på viktige tradisjoner for Grimstad; kystkultur, sjøfart
og småbåtproduksjon.
En reiselivs- og turistkommune med en unik skjærgård.

Krevende å utvikle felles identitet og kultur i en så stor, langstrakt kommune, men «enklere» enn
i ØstreAgder-alternativet

Blir det mye byråkrati og tungrodde politiske prosesser for å kompensere avstand mellom
folkevalgte og innbyggere og for å holde kommunen samlet?
Kommunen som helhet, danner ikke et funksjonelt samfunnsutviklingsområde.
Spenninger innad i kommunen hvor den vestre delen, som deler av Grimstad er en del av
sammen med Lillesand, dras (også) mot vest/Kristiansand.
Vil Arendal oppføre seg som Arendal opplever Kristiansand, overfor de andre kommunene?



Konklusjon
Kystkommunen ligner på ØstreAgder-kommunen og vil ha mange av de samme styrker og svakheter.
Kommunen blir robust og vil kunne bli en betydelig regional aktør med ressurser på
samfunnsutviklingsområdet. Kommunen vil imidlertid ha åpenbare indre spenninger, dog noe
mindre enn i ØstreAgder-kommunen siden innlandet og de minste kommunene ikke er med.
Kommunen er arealmessig stor og langstrakt. Deler av kommunen er imidlertid ikke en del av
kommunens funksjonelle samfunnsutviklingsområde. Det er svært langt fra Lillesands vestlige deler
til Risør vis versa.
Det anbefales ikke å gå videre med dette alternativet.
50
KAP.5 FEM LESERINNLEGGOMKOMMUNESTRUKTUR
I dette kapittelet er det laget fem fiktive leserinnlegg. Innleggene er en blanding av alvor og humor,
et forsøk på å folkeliggjøre noen sider ved kommunestruktursaken. Innleggene har derfor en noe
røffere, verdi- og følelsesladet form enn offentlige dokumenter vanligvis har. Hvert innlegg er uttrykk
for ”avsenders” syn, og avsender er fire fiktive innbyggere i Grimstad som representanter for noe
ulike syn og innfallsvinkler på kommunestrukturdebatten. Leserinnleggene skal gi leser både
gjenkjennelse og bidra til å fremprovosere motforestillinger, og kanskje ny erkjennelse?
Leserinnlegg fra Enok Grøm, Grimstad
BevarGrimstad!
Grimstad er jammen stor nok som den er med sine 22 000 innbyggerne! Hvorfor slå kommunen
sammen med andre? Grimstads størrelse er jo ideell ifølge ekspertutvalget regjeringa har brukt
på saken om å slå sammen kommuner. At det er for mange småkommuner i Norge, det er helt
klart! Så der har Storting og regjering en jobb å gjøre! Men det er noe helt annet enn å begynne å
flytte kommunegrensene til kommuner som allerede har en ideell størrelse. Selv Statistisk
sentralbyrå har skjønt det. I deres systemer har Grimstad, sammen med ca. 50 andre kommuner,
status som ”stor kommune” i dag. Og hva er da problemet for Grimstad?
Bare å tenke tanken på at Grimstad skal slå seg sammen med fienden – Grane – er en synd så
stor at det nesten ikke er til å tilgi. De som tenker slike tanker skjønner seg lite på Grimstad, på
vår kultur og våre tradisjoner. Det kan bare være innflytter som finner plass til slike ideer i hodet.
Og i den sammenheng er det nifse at Grimstad over år har samla seg opp så mange innflyttere.
Og særlig på byens rådhus og i de politiske miljøene! Her må alle vi som skjønner oss på
Grimstad, som har vokst opp her og skjønner kommunens sjel, tale klart!
Grimstad ble slått sammen med Eide, Landvik og Fjære for 40-50 år siden. Stort rabalder var det
den gangen og fremdeles har ikke konfliktene lagt seg helt. Landvikfolka kjemper fremdeles for
skole, sykehjem, idrettshaller og asfalt på Landvik og i skauen innafor, og på Fevik ser det ikke ut
til at de noen gang blir fornøyde. Riktignok er de fornøyd med den nye skolen, men de finner mye
annet å klage på. Og ingen er så gode som Fevikfolk til å gjøre om på valglistene!
Hvis vi nå begynner med en ny runde med sammenslåinger, vil konfliktene bare øke. Tenk om
konfliktnivået de har i Arendal bystyre skal infisere våre miljøer! Det kommer aldri til å gå godt!
Det blir bare uvennskap av slikt. La Arendal krangle med Kristiansand, og ikke trekk Grimstad inn
den krangelen! Vi er ikke ukjente med omkamper i Grimstad bystyre, der har vi nok et potensial
for utvikling også i vår kommunen, men det er ikke noe mot hva som skjer i Arendal.
Vi, Grimstadfolk, må kjenne vår besøkelsestid og tenke på hva vi har. På alt Arendalsfolka kan
komme til å ta fra oss. Jerv for eksempel! Med ny storkommune av Arendal og Grimstad, ja
kanskje med Tvedestrand og Froland i tillegg, kommer nok etter kort tid kravet om at den store
kommunen må ha et stort felles, samlende fotballag. Det må jo skapes felles identitet i den nye
kommunen! Hvilke garantier har vi de for at det da blir snakk om å bygge videre på noe av det
viktigst vi har i Grimstad i dag, Jerv, og de stolte fortballtradisjonene det laget? Her må vi ikke
være naive! Her må vi verne om det vi har! Både om fotballaget og investeringene som er gjort i
nytt tribuneanlegg, klubbhus og andre fasiliteter på Levermyr. Det handler om å bevare en viktig
51
del av byens sjel. Og tenk på universitet! Det var jo opplagt i 2005 at det skulle ligge i Grimstad.
Men jammen prøvde de å få det til Arendal, nærmest ved et kupp! Det kan skje igjen. Vær du
sikker!
Vi er heldige i Grimstad som har Uglandfamiliene og noen andre kraftige rikinger. Vi kan ikke da
viske ut kommunegrensene på en slik måte at det blir uklart for disse rikingene hvor de i framtida
skal investere pengene sine! Og de må ikke komme under dårlig innflytelse.
Enok Grøm, Grimstad
52
Leserinnlegg fra Lillian G. Birken, Grimstad
IndrefiletenpåAgder
Det virker som om kommunesammenslåinger bare skal handle om hvilke kommuner som skal slås
sammen med de største byene, slik at de kan vokse seg store. Jeg tror ikke det er det beste for
Grimstad-folk. Vi vil aldri bli byfolk som Arendalittene og Kristiansanderne. Kulturforskjellene er
for store.
Men hva med indrefileten på Agder? Grimstad, Lillesand og Birkenes er tre kommuner som har
mye til felles. Stikkord er mat, natur og kultur. Vi er kommuner med mye jordbruk og skogbruk. Vi
har gode og lange mattradisjoner fra poteter i Landvik og kjøtt fra Storegra eller slakter Eide i
Lillesand, til godt tilbehør fra Røyland gård. Grimstad er største jordbrukskommune, og sammen
med matforedlingsvirksomhet og skogbruk i Birkenes er vi Agders naturressurssenter!
Vi er også tre kommuner som kjennetegnes av gode bomiljø. Folk vil bo her hos oss! Og det er det
gode grunner til. Hvis du bosetter deg i en av de tre kommunen, kan du nyte godt av
arbeidsplasser fra øst til vest i Agder. Vi har flotte naturopplevelser å by på, og gode bomiljø uten
storbyens kjas og mas og storbyproblemer.
Selve mentaliteten til de som bor her er også noe som vi har felles. Husk at kultur spiser struktur
til frokost. Skal vi slå sammen tre kommuner må vi starte med de som har mest til felles. Da må
det bli Grimstad, Lillesand og Birkenes. Og Froland kunne også blitt med om de bare ikke var så
opptatt av å være som de er. Da ville vi hatt svømmehall i Froland, Friidrettshall i Grimstad, og
med en skiskytterarena i Birkenes så er vi komplette! Og i Lillesand har de jo Ikea.
Grimstad er kanskje stor nok som den er i dag, men jeg tror at vi også må bli større i framtiden.
Da vil vi være 40.000 innbyggere i dag, og om få år vil vi være 50.000, fordi befolkningsveksten er
stor i alle de tre kommunene.
Noe av det som gjør med trist er å se på hvordan Kristiansand og Arendal alltid skal ligge i krig
med hverandre, og sykehusstriden viser det så alt for tydelig. Jeg synes ikke Grimstad skal bli en
del av den krigen, men hvis vi slår oss sammen i Grimstad, Lillesand og Birkenes, så blir vi et
tyngdepunkt som kan skape mer likevekt i Agder. Hit vil folk bo som vil utvikle noe, være
entreprenører, lage nye bedrifter og nyte det gode livet på Sørlandet. I stedet for å spise
bankebiff i ”banke-du” -byen eller pæreskinke i ”høy på pæra” -byen kan vi sammen spise
indrefilet!
Lillian G. Birken
53
Leserinnlegg fra Are Grimstrand, Grimstad
Arendalsuka– heleåret!
I Kristiansand kaller de det ”byen”, som om det ikke er andre byer på Sørlandet. Slik er
holdningene til innbyggerne der borte. De ser ned på oss andre. For de i Kristiansand er det langt,
langt lengre fra Kristiansand til Grimstad og Arendal enn motsatt vei. Det er en selvfølge at det
som tilflyter landsdelen av nye statlige virksomheter og ulike ”utviklingspakker” først og fremst
skal tilflyte ”byen”. Slik har det vært i flere hundre år. Og slik kommer det til å fortsette. Hvis ikke
vi her øst kjenner vår besøkelsestid og tar grep. Det kan vi nemlig nå!
Den muligheten regjeringa nå har gitt oss, Arendal og kommunene rundt, får vi kanskje aldri
tilbake. Og det er ikke bare det at det er en mulighet. Regjeringa nærmest trygler om at det må
skje; at kommunene Arendal, Froland og Tvedestrand, som utgjør et felles
samfunnsutviklingsområde, slår seg sammen til en stor robust kommune. En av de største i
landet! Da blir ikke vårt område kun synlig for resten av landet en uke hvert år, under
Arendalsuke. Kommunen kommer til å blir synlig og hørbar for resten av landet hele året. Og folk
fra andre kanter kommer fort til å skjønne at det har vokst opp flere her enn Einar Gelius.
At det er en del stridigheter og skjær i sjøen mellom disse kommunene, ja, det kan vi være enige
om. Men med litt godvilje lar mye seg løse. At Froland stort sett går sine egne veier kan bli et
problem, men nytt fengsel kan ha lagt grunnlag for et annet klima. Det er heller ikke til å stikke
under en stol at de samme storebrorsnykker som arendalittene opplever fra Kristiansand, det
samme kan nok være tilfelle for Grimstadfolk i forhold til Arendal. Så der må nok de folkevalgte i
Grimstad bare lese fra skriften når de skal forhandle om ny kommune med Arendal; om splinten
og bjelken. Det poenget har de nok også tatt i både Froland og Tvedestrand også – for lenge
siden. Og når våre folkevalgte har fått fortalt Arendalsfolka om hvor universitetet ligger, hvem
som er i eliteserien og første divisjon i fotball og hvor den private kapitalen i distriktet har
adresse, så tenker jeg de inntar en mer ydmyk rolle i forhold til oss tre andre (kommuner).
Grimstad har et annet godt forhandlingskort i forhold til Arendal. Sykehuset. For folk i Grimstad
er det i stor grad det samme om de må dra på sykehus til Arendal eller Kristiansand, både som
pasient, pårørende eller ansatt. Det er stort sett vanen som gjør at vi i dag stort sett havner i
Arendal når adressen som skal nås er ”sykehuset”. Men for Arendal er forskjellen 10 000
demonstranter som alle, sammen med folkevalgte på ulike nivå, nærmest krever å bli direktører
for sykehuset. Hvis Grimstad truer med å trekke støtten til sykehuset kan vi oppnå mye med
Arendal.
Konkurranse er sundt! Og Kristiansand trenger bedre konkurranse enn de har hatt tidligere. En
mer jevnbyrdig konkurranse mellom Kristiansand og en ny stor kommune rundt Arendal vil skape
en helt ny dynamikk på Sørlandet. Til det beste for samfunns- og næringsutviklingen på
Sørlandet. Da vil nok resten av landet legge merke til oss – hele året!
Are Grimstrand, Grimstad
54
Leserinnlegg fra Åmund Holte, Grimstad.
VitrengerenstorkommuneiØstreAgder!
Kommunene i Østre Agder (Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland Arendal og
Grimstad) har i dag 91 000 innbyggere og vil om få år passere 100 000 innbyggere. Slår en
sammen kommunene i Østre Agder til en kommune blir den like stor som Kristiansand! Det vil
forrykke dagens maktballanse i regionen. Regionen vil få to likeverdige kraftsentra. Og begge vil
ta en posisjon blant de store kommunene i landet.
Vi kan for enkelhets skyld kalle kommunen Østre Agder. Østre Agder utgjør i dag 80 % av
innbyggerne i Aust-Agder, og vil hvis de slår seg sammen virkelig bli en robust kommune. Ikke
bare gjelder dette tjenestene til innbyggerne, men også som regional utviklingsaktør. Og den blir
stor nok til å få overført oppgavene regjeringen har foreslått for de aller største kommunene;
videregående opplæring og kollektivtrafikk.
Hvis alle disse kommunene, som allerede samarbeider tett med hverandre gjennom Østre Agder
samarbeidet, slår seg sammen kan en kutte ut fylkeskommunen. Snakk om effektivisering! Og om
å flytte beslutninger og forvaltning nærmere innbyggerne! Hvorfor skal en for eksempel ha en
egen næringsavdeling med flere årsverk på fylkesnivå når Østre Agder kommunene nå har fått en
egen strategisk næringsplan (for 80 % av fylket)? Hadde det ikke vært bedre at fylkets
næringsavdeling flyttet ”ned en etasje”, til kommunene, nærmere innbyggerne og det pulserende
næringslivet som sårt trenger kommunal støtte, koordinering og tilrettelegging?
Det er alt for mange småkommuner i Aust-Agder i dag, ja på hele Agder. Og typisk for alle er
evnen til å kikke i egen navle. Det er for eksempel snart ikke en eneste kommune på Sørlandet
som ikke kjemper for nytt fengsel. Den ene kommunen etter den andre sender delegasjoner til
Oslo, og det betales ut 100-tusenvis av kroner til lobbyister. Og hva blir resultatet av dette? Folka
i Oslo, de som bestemmer, går lei av Agders mangel på samarbeid. På all kranglinga i regionen
om detaljer som løftes opp på høyeste beslutningsplan. Godt hjulpet av regionens
stortingspolitikere. Med større kommuner vil mye av dette kunne løses ”internt” og regionen vil
kunne fremstå utad med klare, prioriterte krav som det blir mye enklere for beslutningstakerne
sentralt å forholde seg til. En stor Østre Agder kommune har potensial til å kunne bli en tydelig
stemme sentrale myndigheter må forholde seg lyttende til.
Hvis ikke kommunene i Østre Agder nå kjenner sin besøkelsestid og danner en stor, robust
kommune vil Kristiansand til slutt overta ”alt”. Og er det ikke nettopp det vi frykter? Vi risikerer at
næringer flytter dit, og statlige virksomheter som skal plasseres utenfor Oslo vil fort havne i
Kristiansand når noe av dette skal ha en sydlig adresse. Og for ikke å glemme sykehuset! Og
Campus Grimstad!
En stor Østre Agder kommune vil bli en av de 10 største kommunene i landet. Da er det ikke
lengre opplagt at Kristiansand er førstevalget for næringsvirksomhet og offentlige virksomheter.
Og med en så stor kommune i ryggen skal det ikke bli lett for helseregionens ledelse å fortsette å
tappe sykehuset i Arendal for funksjoner.
55
Men hva har så Grimstad å tjene på å slå seg sammen med Østre Agder kommunene? Hvis 7
kommuner slår seg sammen med Arendal blir det ikke like lett for Arendal å være regionens
”Kristiansand”. En slik kommune vil måtte ha en ordentlig distriktsprofil, en ballanse mellom
sentrum (Arendal) og de andre kommunene. Det vil (distrikts-) representantene fra de syv
kommunene sørge for i den nye storkommunens kommunestyre og utvalg.
Hvis Grimstad slår seg sammen med Arendal, eller blir stående alene med dagens
kommunegrense, vil Grimstad sakte bli ”slukt” av Arendal. De offentlige etatene som skal være i
vår region vil bli lagt til Arendal og de store næringene vil søke dit. Grimstad vil tape i
næringsutviklingen. Det ser vi allerede. Hvis Grimstad slår seg sammen med de andre
kommunene i Østre Agder vil disse få et klarere eierforhold til Campus Grimstad, Grimstads juvel
både for ungdommen og for regionens nærings- og kulturutvikling.
Hvis Grimstad skal slå seg sammen med andre kommuner, frykter jeg for at kommunens identitet
som er bygd opp over mange generasjoner skal gå tapt. Grimstad, vår felles stedsidentitet
symbolisert med den unike skjærgården, Skral, sommerrevyene, Jerv, sjøfarts- og
redertradisjonene, Grimstad kirke, heiene, dikterne, det historiske sentrum, sørlandsstilen osv,
betyr mye for mange mennesker. Dette må vi verne om. Jeg tror det blir lettere å bevare og
videreutvikle denne identiteten i et felleskap med mange kommuner enn om en eller to
kommuner skal slå seg sammen med ”storebror” Arendal.
Åmot Holte, Grimstad
56
Leserinnlegg fra Terje Vigen
Sørlandsporten
Egentlig kunne jeg tenke meg å kalle den nye kommunen som kan dannes av kommunene
Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør, for Sørlandet. Men det hadde nok andre deler
av Agder sett på som et tyveri. Det nest beste navnet vil imidlertid fungere like godt, nemlig
Sørlandsporten. Jeg har smakt på navnet Sørlandsperlen også, men det blir for klissent.
Med Sørlandet i navnet vil den nye kommunen umiddelbart sette seg på det nasjonale kartet med
et begrep hele landet har positive assosiasjoner knyttet til. Kommunen vil dessuten med nær 100
000 innbyggere, bli av de største i landet. Og på linje med Kristiansand!
Med denne kommunen kan det politiske nivå profesjonaliseres med heltidsansatte politikere i alle
rollene ordfører, varaordfører og utvalgsleder. Det politiske nivå vil kunne utgjøre et team. Et
effektivt tema som blant annet kan overta rollen som tydelig stemme i regionens mange
utfordringer, blant annet slik at våre stortingspolitikere mer kan konsentrere seg om å drive med
stortingsting og ikke lokalpolitikk.
Og hva kan denne kommunen så skilte med? Hva kan bli kommunens profil? Dette vil kunne bli en
fremtidsrettet kommune langs tre linjer; kompetanse, oppvekstmiljø og kystkultur.
Kompetansekommunen Sørlandsporten vil ha universitet i Grimstad og kunnskapshavn med
vitensenter i Arendal og kommunen vil med sin størrelse få kommunal ledelse av videregående
skoler. Slår en sammen næringsressursene disse kommunene allerede i dag har, vil en få en
næringsavdeling med fem årsverk og eget etablerersenter. Kommunen vil med dette kunne
fremstå med tiltrekningskraft for næringslivet og det kan snu sysselsettingssvikten som preger
regionen i dag.
Kommunen vil være stor, men samtidig liten på den måten at den både kan tilby urbanisering og
livskraftige "småbyer"(dagens kommuner) langs kystlinjen. Kommunen vil på denne måten ha
noe unikt. Mens de andre storbyene i landet vil fremstå som en stor urban enhet, vil
Sørlandsporten både være stor og ha mindre, oversiktlige byer/steder i varierende størrelse.
Dette vil tiltrekke folk fra andre kanter av landet. Ikke minst som oppvekstalternativ for
småbarnsfamilier med behov for trygt oppvekstmiljø og stort arbeidsmarked.
Tradisjoner og aktiviteter knyttet til kyst og sjø vil være en bærebjelke i det å skape felles
identitet i den nye kommunen. Kommunen vil få Raet nasjonalpark, den vil kunne få felles
kystsoneforvaltning, en målrettet turistavdeling og det vil kanskje være lettere å knytte bånd
mellom og videreutvikle de private organisasjons- og kystkulturaktivitetene i dagens kommuner
som Trebåtfestivalen, offshore arrangementene (Arendal og Tvedestrand), kystlagene,
sjøfartsmuseet, sjømannsforeningene mv. Og med en mer robust kommune vil det være lettere å
se for seg mer kraft og fart på utvikling av en kyststi fra Risør til Kristiansand.
57
Kommunikasjon mellom kommunene har to hovedløp. Det ene er E 18 som om ikke mange år er i
fire felt gjennom hele kommunen. Det andre løpet er langs kysten - kystveien fra Lillesand til
Risør. Kommunikasjonsmessig vil denne kommunen ha to hovedutfordringer. Det ene ligger i
Arendals østre løp mot Eydehavn og Tromøya. Det andre er veien fra Risør til E 18. Skal disse
utfordringene løses, noe som vil være i hele regionens interesse, må det dannes en stor kommune
som kan komme inn på de nasjonale samferdselsbudsjettene slik Kristiansand er. Risør bør få en
vei lik den Kragerø i dag har til E 18. På sikt vil det som i dag kan oppleves langt mellom
kommunene, bli kort. Et politisk topp-team på toppen vil kunne hente ut millioner i Oslo til både
vei og andre prosjekter!
Terje Vigen, Grimstad
58
KAP.6:MEDVIRKNING
I dette kapittelet skal vi belyse ulike aktuelle medvirkningsformer som kan være aktuelle i
kommunestruktursakens fase 2 (sommeren 2015-våren 2016). Kommunestyret har fattet følgende
vedtak om dette (PS sak 15/3):
Dersom det foreslås å gå videre med prosessen, skal det i forslaget inngå en nærmere
vurdering av hvordan innbyggermedvirkning skal være, herunder en folkeavstemning.
Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Inndelingslova § 10
sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike
høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, folkemøter, referansegrupper,
innbyggerpanel eller lignende. Loven stiller med andre ord ikke krav til kommunene om å
gjennomføre en eller annen bestemt form for innbyggerhøring, og kommunene står fritt til å velge
form. Innbyggernes tilbakemelding vil være rådgivende såfremt ikke kommunestyret selv før
gjennomføring beslutter at innbyggerhøringen skal være bindende. Departementet vil dekke kr.
100.000,- ved eventuell innbyggerhøring.
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2540.pdf
Telemarksforskning har utarbeidet følgende oversikt over høringsmåter og vurdert disse ut fra
aktuelle kriterier. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt. 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt.
Kriterier
Høringsmåter
Betydning
for dialog
Innbyggernes
muligheter til å
fremme sine
synspunkter
4
Kunnskap
og innsikt
om
konsekven
ser
1
SUM
1
Politikernes
muligheter
til å ta en
selvstendig
avgjørelse
1
1
5
1
2
2
3
13
4
1
2
3
3
13
Utvida folkehøringer
3
3
4
4
4
18
Fokusgrupper
2
4
5
5
4
20
Høring
2
2
2
3
4
13
Rådgivende
folkeavstemming
Opinionsundersøkelse
ved telefonintervju
Opinionsundersøkelse
ved postale eller
nettbaserte skjema
Represent
ativitet
8
Folkeavstemning er den tradisjonelle og mest brukte innbyggerhøringsform ved
kommunesammenslåinger. Opinionsundersøkelser er en vanlig form for innhenting av folks
oppfatninger og gir innbyggerne mulighet til å gi uttrykk for mer nyanserte synspunkter enn
folkeavstemming. Utvida folkehøringer er ulike former for samlinger av en tilfeldig utvalgt
innbyggergruppe som presentere for synspunkter og argumenter for og mot et forslag, eksempelvis
sammenslåing av flere kommuner. Gruppen kan gjennomføre ulike former for gruppearbeid knyttet
59
til temaet. Ved denne høringsformen kommer folkevalgte/kommuneadministrasjonen i direkte
kontakt med innbyggerne og kan gjennomføre prosesser i samspill. Fokusgrupper er en form for
gruppeintervju, der formålet er få fram ulike grupper sine synspunkter. Høring innebærer at den
enkelte på eget initiativ må engasjere seg, men høringsformen gir mulighet for mer nyanserte
tilbakemeldinger fra innbyggerne.
Telemarksforskning konkluderer med at andre høringsformer enn folkeavstemming kan være bedre
egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog og for å
fremme en felles virkelighetsoppfatning.
Innbyggerundersøkelse
Regjeringens opplegg til innbyggerundersøkelse:
https://www.regjeringen.no/contentassets/11f8d0d695d548c486a70dc97210d338/innbyggerunder
sokelse.pdf
Grimstad kommune har ved flere anledninger gjennomført innbyggerundersøkelsen til KS og
bestemt at det skal gjøres hvert fjerde år ved oppstart av ny valgperiode. Undersøkelsen gir mulighet
til å bake inn egne spørsmål. Planen er å gjennomføre den på ny i 2015/16, altså tidlig i ny
valgperiode.
Innbyggerundersøkelse kan gjennomføres i samarbeid med andre kommuner Grimstad eventuelt
ønsker å ha dialog med i perioden fram til våren 2016.
60
Vedlegg
Følgende vedlegg er vedlagt saksdokumentet til kommunestyret i juni 2015:






Arbeidsnotat som vedlegg til utredning om Kommunestruktur for Grimstad kommune,
28.mai 2015. Statistikk og annen bakgrunnsinformasjon
Notat: Vurdering av kommunens tjenestetilbud – i dag, 28.mai 2015
Notat: Nye oppgaver til kommunene – vil Grimstad kommunen være robust nok til å overta
disse? (28.5.15)
Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for
Grimstad kommune – 28.mai.2015
K-sak 3/15 Særutskrift: Mandat for utredning om kommunestruktur
Kommunebarometeret 2015 – foreløpig analyse med hovedtall og vedlegg.
Disse rapportene er en del av kartleggingsgrunnlaget. Det er derfor ikke kopiert herfra over
til statistikkheftet (over)
Følgende dokumenter følger saken med netthenvisning:
 Fylkesmannens kommunebilde 2014 – Grimstad kommune.
Denne rapporten er en del av kartleggingsgrunnlaget. Det er derfor ikke kopiert herfra over
til statistikkheftet (over). http://www.fylkesmannen.no/Aust-Agder/Kommunalstyring/Kommunebilde/
 Kommunebarometeret 2015 – foreløpig analyse med hovedtall og vedlegg. Se
kommunestyret 18 .ai 2015: RS 15/16. Disse rapportene er en del av kartleggingsgrunnlaget.
Det er derfor ikke kopiert herfra over til statistikkheftet (over)
 KS mai 2014, rapport: Kommunestørrelse og lokaldemokrati.
http://www.ks.no/PageFiles/63047/KommuneLokaldemokratiNy.pdf
 ”Veien mot ny kommune”:
http://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Kommunereform/Dokument/Dokumenter/nyVeien_mot_en_ny_kommune.pdf
Noenkilderogressurseriarbeidetmedkommunestruktur
Det er hentet informasjon fra mange kilder – nettsteder om kommunereformen, rapporter, artikler
mv - i forbindelse med utarbeidelse av kommunestrukturrapporten. Her er noen av disse:
https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/
http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati1/Folkevalgtportalen/Kommunestruktur/
http://distriktssenteret.no/
http://knutepunktsorlandet.no/artikkel.aspx?MId1=27&AId=1
 Alternativer for regionalt folkevalgt nivå (Møreforskning, nov 2014)
 Forslag til strategisk næringsplan for Østre Agder (høringsutgave 2014)
 Velferd i nytt terreng (KS, juni 2014)
 LIM-planen (høringsutkast, sommer 2014)
 Fylkesmannens kommunebilde 2014
 Kommunenes folkehelseprofil (Folkehelseinstituttet, 2014)
 Fakta om kommunesektoren til stortingsvalget 2013 (KS, 2013)
 Sørlandet i verden, verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget, 2013)
 Regionplan Agder 2020
 Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen (KS, 2012)
61



Kommunens egne planer (kommuneplan, omsorgsplan, oppvekstplan osv)
Telemarksforskning gjorde i 2014 en utredning av kommunestruktur i Ofoten hvor ulike
alternativer ble vurdert.
Distriktssenteret (2014): Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåinger.
62

Kommunestruktur-arbeidsnotat-statistikkhefte-28.05.2015

Transcription

Similar documents

Hugo Thode Hansen: Status og veien videre

LILLESAND DESIGN AS

Lillesand IL svømmegruppe ønsker seg en hovedtrener fra neste

Forfatter Selma Lønning Aarø

Erklæring om taushetsplikt

Program - Kristiansand kommune

File - Lillesand by

Svarene i kortform

(27. august 2015)

Standhaven - årets nyetablerer