Barnehagebruksplan 2016-2030, Høringsutkast

Comments

Transcription

Barnehagebruksplan 2016-2030, Høringsutkast
AS
T
SU
TK
NG
RI
2016-2030
HØ
Barnehagebruksplan
Innhold
Byrådens forord ...................... 3
Fremtidig barnehagestruktur i byområdene .......................................68
1. Mål og premisser ......................................................................... 4
BYOMRÅDEVISE OMTALER
Om planen og planarbeidet ...........................................................................4
Om barnehagestruktur i Bergen kommune ............................................6
Hva er oppnådd så langt? ..............................................................................9
Nasjonale og lokale rammebetingelser .................................................. 12
Barnetallsutvikling i Bergen kommune ................................................. 15
2. Rom, lek og læring ................................................................... 21
Forskningen, diskurser og vurderinger ................................................. 21
Pedagogisk utviklingsarbeid i byggeprosjekter .................................. 26
Areal- og funksjonsprogram ..................................................................... 32
Areal- og funksjonsprogram for Bergen kommune ........................... 34
3. Barnehageanleggenes tilstand .......................................... 48
Bakgrunn og aktuelt regelverk ................................................................. 48
Hva har skjedd med barnehagene siden forrige plan ....................... 49
Godkjenning av kommunale barnehager .............................................. 49
Barnehagenes byggtekniske tilstand ...................................................... 50
Handlingsplaner og økonomiplanen....................................................... 51
Barnehagebeskrivelsene............................................................................. 52
Veien videre fra tilstandsrapportene:
Behov for tiltak og prioriteringer ............................................................ 61
4. Fremtidig barnehagestruktur ............................................ 63
Sentrale momenter i vurdering av barnehagestruktur .................... 63
Lovfestet barnehagerett og barnehageplass i egen bydel ............... 64
Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og
barnetallsprognoser, .................................................................................... 64
Fysisk miljø...................................................................................................... 66
Barnehagestørrelse ...................................................................................... 66
Byutvikling og barnehagers lokalisering............................................... 67
Alternativ bruk av bygningskapasitet .................................................... 67
Bærekraftig økonomi ................................................................................... 68
4.1. Arna byområde .......................................................................................70
4.2. Åsane byområde ....................................................................................80
4.3. Bergenhus byområde ...........................................................................90
4.4. Årstad byområde ................................................................................ 103
4.5. Fyllingsdalen byområde ................................................................... 116
4.6. Laksevåg byområde ........................................................................... 126
4.7. Fana byområde .................................................................................... 137
4.8. Ytrebygda byområde ......................................................................... 148
4.9 Oppsummering - fremtidig barnehagestruktur ........................ 158
Tabeller ................................................................................................... 164
5. Retningslinjer for tilskudd ................................................169
Gjeldende retningslinjer ........................................................................... 170
Forslag til justering .................................................................................... 170
Forslag til justerte retningslinjer........................................................... 171
Søknader om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser pr. mai 2016 ............................................................. 172
6. Oppveksttun .............................................................................176
Oppveksttun ................................................................................................. 176
Tidligere vedtak om oppveksttun ......................................................... 178
Etablering/utvidelse av nye oppveksttun .......................................... 179
7. Utvikling mot 2030 ...............................................................180
Kommuneplanens samfunnsdel ............................................................ 180
Kommuneplanens arealdel ...................................................................... 182
Sikring av areal til barnehager ............................................................... 183
Sambruk og barnehagen som nærmiljøanlegg ................................. 183
Behov for barnehagetomter på lengre sikt ........................................ 183
Referanser ......................................................................................186
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #2
Byrådens forord
B
ergen er en by i vekst. Det gir enorme muligheter, men også enkelte
utfordringer for barnehagesektoren. Tall fra SSB viser at Bergen
kommune sannsynligvis vil nå 300 000 innbyggere innen ti år. Det
forventes at det skal bo 2500 flere barn i alderen 1-5 år i byen frem mot 2030.
Dersom vi skal klare å møte veksten på en bærekraftig måte, må vi legge
grunnsteinene nå.
Samtidig som andelen barn i aldersgruppen 1-5 år øker og skal gjøre sitt
inntog i barnehager, er kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon. Det
gjør det nødvendig å vurdere hele barnehagestrukturen samlet, slik at
investeringene gjøres der det er størst behov. Dette innebærer en prioritering
av hvilke kommunale barnehager som de neste årene skal rehabiliteres,
bygges nye eller avvikles, og hvilke private tiltak som skal gis kommunale
tilskudd.
B
arnehagebruksplanen skal gi grunnlag for planlegging av en
barnehagestruktur som sikrer tilstrekkelig antall barnehageplasser på
kort og lang sikt, ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk.
Samtidig skal planen gi føringer for utforming av barnehager som gir rom for
lek og læring i trygge og gode arealer. Forenklet kan en si at målet er en
barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted til rett
tid. For å oppnå dette må det gjennomføres endringer i strukturen slik at
tilbudet vris fra byområder hvor det er overdekning til områder med
underdekning.
Kommunen er barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen og eier
av de kommunale barnehagene. Av Bergens 247 barnehager, er 73
kommunale og 174 private. Dette gir en fordeling på rundt 30/70 kommunale
og private. Private barnehageeiere bidrar til mangfoldet av barnehager og til
at byen har nok barnehageplasser. Kommunen jobber for bydelsvis dekning,
men dette utfordres av begrenset styringsrett, spesielt knyttet til opptak.
Dette skaper også utfordringer for kommunal planlegging og styring av
sektoren. I Bergenhus, Årstad og Arna oppnår vi ikke bydelsvis dekning i
2016.
B
yrådet ønsker et fortsatt mangfold av barnehager, med både privat og
kommunal drift, og er avhengig av begge typer for å klare å tilby nok
barnehageplasser i fremtiden. Samtidig ser byrådet at for å kunne
planlegge for en økning i antall barn og gi alle familier et godt tilbud bør
andelen kommunale barnehager økes.
Byrådet vil i neste fireårsperiode arbeide for å nå målet om full
barnehagedekning, med rett til barnehageplass fra fylte ett år. Kommunen
skal ha bydelsvis prioritering av barnehageplasser, og fleksibilitet dersom
foreldre ønsker plass i nærheten av arbeidssted.
Fra høsten 2016 utvides retten til barnehageplass til at også barn født i
september og oktober får rett til plass i tråd med foreslått nasjonal rett. I tråd
med byrådets plattform er intensjonen på sikt å utvide retten slik at alle barn
skal kunne tilbys barnehageplass fra og med fylte ett år, noe som vil innebære
kontinuerlig opptak. Dette skal gjøres gradvis når bydelsrett er innfridd, ved
først å utvide slik at også barn født i november/desember får barnehageplass.
Det er en utfordring å skaffe arealer til nye barnehager, særlig i de områdene
der det er størst vekst. En ser også at økt boligbygging og fortetting gir større
behov for barnehageplasser, særlig langs bybanetraseen og i enkelte
byområder. For byrådet er det et mål at flest mulig skal få barnehageplass i
nærheten av der de bor eller arbeider. Det er med på å skape gode nabolag og
nærmiljø, samtidig som det bidrar til mindre transportbehov og en grønnere
by.
B
yrådet håper at denne planen vil være med å skape en fremtidsrettet
barnehagestruktur i Bergen. Vi vil at alle barn i byen vår skal få oppleve
gode og funksjonelle barnehagebygg som legger til rette for lek, læring
og kreativitet.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #3
PÅL HAFSTAD THORSEN
Byråd for barnehage, skole og idrett
» Barnehagebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for utforming av kommunale
barnehager og fremtidig barnehagestruktur for alle (kommunale og private) barnehager i Bergen
kommune.
» Barnehagebruksplanen skal støtte opp under visjonen for barnehagefeltet i Bergen.
» Nasjonale og lokale føringer gir en rekke premisser for barnehagebruksplanen.
1. Mål og premisser
Høringsutkastet gir innledningsvis en redegjørelse for planprosessen, målsettinger med
planen og dens innhold. Deretter omtales nasjonale og lokale føringer, i form av lovverk
eller vedtak, som gir premisser for planen. Til sist i kapittelet gis en beskrivelse av forventet
barnetallsutvikling i Bergen kommune, ut fra prognoser på kort og lang sikt.
Om planen og planarbeidet
Barnehagebruksplanen er kommunens viktigste
plandokument for utforming av kommunale barnehager og
fremtidig barnehagestruktur for alle (kommunale og private)
barnehager i Bergen kommune. Den skal gi en oppdatering av
status for barnehagebygg og en samlet oversikt over areal og
kapasitet i kommunale barnehager. Planperioden er 20162030, med en konkret tiltaksdel knyttet opp til
økonomiplanperioden 2017-2020, og en langsiktig del frem
mot 2030. Forrige «Plan for barnehageutbygging 2012-2024»
ble vedtatt av Bergen bystyre i juni 2011.
opp under visjonen, gjennom utforming av barnehager og
fremtidig barnehagestruktur.
Barnehagebruksplanen skal gi føringer for utforming av
barnehager, som gir gode rom for lek og læring i trygge og
hensiktsmessige arealer. Planlegging av barnehagestruktur
skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på kort og lang
sikt, ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk.
Forenklet kan en si at målsettingen er å planlegge en
barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på
rett sted, til rett tid.
Mål for planen
Visjonen for barnehagefeltet i Bergen er «En mangfoldig
barnehage av høy kvalitet for alle barn». Den overordnede
målsettingen med barnehagebruksplanen er at den skal støtte
Planarbeidet konsentreres om de til enhver tid mest relevante
problemstillingene knyttet til utforming av barnehager og
barnehagestruktur.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #4
Deltakere
Om høringsutkastet
Arbeidet med barnehagebruksplanen har vært ledet av en
prosjektgruppe bestående av:
Kapittel 1 gir en introduksjon til høringsutkastet, om
planverkets innhold og prosessen frem til høringsutkastet ble
fremlagt. Det gjøres rede for målsettinger og strategier for å
oppnå disse. I vurderinger som omhandler kapasitet og
barnehagestruktur er det gitt en rekke premisser gjennom
ulike nasjonale og lokale føringer, som gjøres rede for.
Avslutningsvis i kapittelet omtales barnetallsprognoser.
Merete Rosvold Bogen, seksjonsleder, BBSI
Helle Næss, planlegger, BBSI
Asgeir Kilhus, planlegger, BBSI
Mette Karlsen, planlegger, BBSI
Laila Samset, planlegger, BBSI
Hege Haldorsen, (tidligere prosjektmedarbeider i BBSI)
Maria Drivenes, rådgiver, BBSI
Kapittel 2 handler om rom for lek og læring. Her gjøres rede
for diskurser om rom, lek og læring i barnehager, og
vurderinger av sammenhenger mellom disse. Deretter
beskrives funksjoner og arealrammer for nye eller
totalrehabiliterte kommunale barnehager, omtalt som arealog funksjonsprogram.
Prosess
I utarbeidelsen av høringsutkastet har flere aktører vært
involvert knyttet til ulike tema og problemstillinger. Dette har
gitt gode innspill i forarbeidet og utgjort en viktig del av
kunnskapsgrunnlaget i utredningen.
Kapittel 3 omhandler barnehagenes tekniske tilstand, og
omorganiseringen som har vært gjort knyttet til ansvar og
gjennomføring av vedlikehold og bygging av barnehager i
Bergen kommune.
Seksjon barnehage ved Fagavdelingen har bidratt med innspill
i kapittelet om «Rom, lek og læring».
Kapittel 4 består av en innledende del, åtte underkapitler og en
oppsummering. Først gjøres rede for sentrale momenter i
vurderingen av barnehagestrukturen i Bergen kommune.
Deretter gis en presentasjon av hvert byområde, dets status og
utfordringer, etterfulgt av vurderinger og anbefalte tiltak på
kort og lang sikt.
Byråd for barnehage, skole og idrett inviterte i februar 2016 til
dialogmøte med styrere og tillitsvalgte, som har erfaring med
gjeldende areal- og funksjonsprogram, i nye eller
totalrehabiliterte barnehager.
Det har vært dialog med Etat for bygg og eiendom (EBE)
vedrørende barnehagenes tilstand, som er tema for kapittel 3 i
planen.
Informasjon om barnehagebruksplanens oppbygning og videre
prosess ble gitt til fagorganisasjonene i drøftingsmøte 27.april
2016.
Retningslinjer for kommunalt tilskudd er tema for kapittel 5.
Kapittel 6 omhandler oppveksttun, om hvorfor Bergen
kommune oppretter oppveksttun og hvordan disse er
organiserte, samt en vurdering av om det skal etableres flere
oppveksttun og endringer av gjeldende oppveksttun.
Kapittel 7 omhandler kommuneplanens samfunnsdel og de
langsiktige føringene som gis her for barnehagestruktur og nye
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #5
barnehager i Bergen kommune. I kapittelet synliggjøres også
hvor det er behov for barnehagetomter på lengre sikt.
Høring
Byrådet sender utkast til barnehagebruksplan ut på høring til
alle barnehager og andre aktuelle høringsinstanser 14.6. 2016.
Høringsutkastet skal være tilgjengelig for publikum på
nettsidene til BBSI. Høringsfristen er 7.9. 2016.
Høringsuttalelser må merkes med saksnr. 201613015
Politisk behandling
På bakgrunn av høringsutkastet og uttalelser som gis til denne,
vil det utarbeides politisk sak som byrådet legger fram for
videre behandling i Komite for barnehage, skole og idrett og i
bystyret. Høringsutkastet og høringsuttalelsene vil følge den
politiske saken fram til bystyrebehandlingen, som er
berammet til høsten 2016.
(ordinære og familiebarnehager) og 15 åpne barnehager
(private). Med private barnehager menes alle ikke-kommunale
barnehager, og omfatter også statlige og fylkeskommunale
barnehager.
Barnehagene inndeles geografisk etter barnehageområder og
byområder. Et barnehageområde er satt sammen av
opptaksområder (per 2014) til kommunens barneskoler. Et
byområde består av flere barnehageområder. Opptaksområdene for skoler krysser ofte bydelsgrenser, og som følge
av at det er noe avvikende grenser mellom flere
barnehageområder og bydeler, brukes benevningen byområde
i barnehage- og skolebruksplansammenheng. Totalt er det åtte
byområder og 25 barnehageområder.
Barnehagestruktur er tema for kapittel 4, og vil beskrives og
vurderes utførlig her.
Om barnehagestruktur i Bergen kommune
Ved utgangen av desember 2015 bestod barnehagesektoren i
Bergen av 73 kommunale barnehager, 174 private barnehager
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #6
2
ne
Oversiktskart over de
25 barnehageområdene
1
3
1
2
3
4
5
8
6
7
8
9
10
11
12
13
Garnes, Trengereid
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Varden
Haugland, Ytre-Arna
Lone, Ådnamarka
Fridalen, Kronstad, Landås, Slettebakken
Chr. Krybbe, Hellen, Krohnengen, Haukeland
Møhlenspris, Nordnes
Apeltun, Skjold, Smørås
Kaland
Kirkevoll, Krokeide, Nordvik
Midtun, Kringlebotn, Sædal, Nattland, Paradis
Riple, Ulsmåg
Bønes, Fjellsdalen
Lyshovden, Løvås, Seljedalen, Sælen
Damsgård, Holen, Nygårdslien
Kjøkkelvik, Olsvik
Alvøen,Bjørndalskogen,Loddefjord,Mathopen,Vadmyra
Aurdalslia,Skranevatnet,Søreide,Skeie,Søråshøgda
Hjellestad, Liland
Minde, Ny-Krohnborg
Eidsvåg, Kalvatræet
Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen
Haukås,Hordvik
Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland
Mjølkeråen, Salhus
Bydelsgrense
1
illustr. jasi /Plan og geodata
! FAKTA
Lovfestet rett og dekningsgrad
«At retten til barnehageplass trådte i kraft 1.
januar 2009 betyr at
kommunen fra da er
forpliktet til å oppfylle
retten til barnehageplass.
(…) Barnet har rett til plass i
barnehage fra august.
Dette betyr at plassen må
være disponibel for barnet i
løpet av august.»
Utdanningsdirektoratet,
Rett til barnehageplass
Bergen kommune oppfylte rett til barnehageplass i 2009, og
har gjort det hvert år siden. Lovfestet rett innebærer at alle
barn som fyller ett år innen utgangen av august og som søker
om plass ved hovedopptaket 1. mars, får tilbud om
barnehageplass. Retten til barnehageplass er knyttet til den
kommunen barnet er bosatt i, og forutsetter at foresatte har
søkt plass innen gitte søknadsfrister.
Les mer om rett til
barnehageplass.
I perioden for gjeldende plan har dekningsgraden økt fra
91,1 % i 2012, til 93,5 % i 2015. Med dekningsgrad menes
antall barn i barnehager i Bergen kommune i prosent av totalt
antall bosatte barn i samme aldersgruppe.
På lik linje med landets øvrige kommuner, vurderer Bergen
hvordan best mulig å håndtere og ivareta det store antall
flyktninger som ankommer. Innfrielse av rett til
barnehageplass etter barnehagelovens § 12a er knyttet til
bostedskommune, som vil si at det må være fattet vedtak om
oppholdstillatelse og at foreldre og barn er varig bosatt i
kommunen. Så lenge barn er midlertidig akuttplassert i
mottak, vil det være praktiske utfordringer knyttet til å gi
barna tilbud om en ordinær barnehageplass i Bergen
kommune. Det foreligger heller ikke statlige midler til å tilby
plasser utover lovfestet rett.
Fra høsten 2016 utvides retten til barnehageplass, som
innebærer at barn født i september og oktober skal få rett til
plass den måneden de fyller ett år.
Tabellen under viser utvikling i antall barnehageplasser i
Bergen kommune i fra 2012 til 2015. Tall for 2015 er justert
fra årsmelding for Bergen kommune 2015, med befolkningstall
per 1.1.2016 og derav oppdatert dekningsgrad.
Barn 1-3 år
Barn 3-5 år
Sum barn 1-5 år
Barn 0 år med barnehageplass
Barn 1-3 år med barnehageplass
2012
6 739
9 784
16 523
85
5 479
2013
6 678
9 955
16 633
70
5 375
2014
6 634
9 849
16 483
194
5 501
20151
6 532
9 748
16 280
206
5 522
Herav barn 1 år uten lovmessig rett til plass
Barn 3-5 år med barnehageplass
Barn 6 år med barnehageplass
Sum barn med barnehageplass
Dekningsgrad barn 1-3 år
Dekningsgrad barn 3-5 år
611
9 574
25
15 163
81,3 %
97,9 %
513
9 738
21
15 204
80,5 %
97,8 %
585
9 585
33
15 313
82,9 %
97,3 %
657
9 487
15
15 230
84,5 %
97,3 %
91,1 %
278
31,6 %
90,9 %
273
31,2 %
91,5 %
267
31,1 %
93,5 %
262
30,8 %
Dekningsgrad barn 1-5 år
Antall barnehager **
Andel barn i kommunale barnehager
1 Prognosen tar utgangspunkt i folkeregisterets tall for barn i
barneskolenes opptaksområder pr. 1.1.2016 (barnehageområdene
består av et aggregat av barneskolens opptaksområder).
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #8
KILDE: Basil (Utdanningsdirektoratet)
Hva er oppnådd så langt?
Kristianborg
«Plan for barnehageutbygging 2012-2024» ble vedtatt av
Bergen bystyre i mai 2011.2 I saken ble det fattet en rekke
vedtak med ulikt omfang og ulike investeringsstørrelser.
Nygårdsparken
I desember 2011 behandlet bystyret saken «Prinsipper for
realisering av barnehageretten i 2012-2015», hvor det ble
vedtatt blant annet at barnehageutbyggingssaker skulle gis
hovedprioritet i alle avdelinger og etater og i økonomiplanperioden 2012-2015. Det ble vedtatt nye vilkår for
tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, og
justering av arealnormen i de kommunale barnehagene fra
5,3m2 til 5m2 for barn under tre år. 3
Kniksens plass (reguleringsplan for permanent barnehage
godkjent i bystyret i september 2015. 5)
I løpet av 2007/2008 ble det etablert åtte midlertidige
barnehager, som tiltak for å oppnå full barnehagedekning.
Intensjonen med de midlertidige barnehagene var at de skulle
avvikles etter hvert som det ble etablert tilstrekkelig antall
barnehageplasser i det enkelte byområde. I februar 2013
vedtok byrådet at det skulle søkes om nødvendige
godkjenninger for forlenget drift ut 2016 for de midlertidige
kommunale barnehagebyggene. I vedtaket fremgikk også at
det «i perioden frem mot 2016 vil de midlertidige byggene bli
avviklet etter hvert som det er etablert tilstrekkelig
permanente barnehageplasser i bydelene som kan tilbys
barna».4 Av de åtte er Ytrebygda barnehage og Montana
barnehage avviklet.
Indre Arna (politisk vedtak om å gjøre til permanent
barnehage.)
Marken avdeling Birkebeiner
Sletten/ ISB
Hellemyren
Olsvik barnehage (avvikles juli 2016).
Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og
kultur(midlertidige plasser)
I forbindelse med rehabilitering eller nybygg er enkelte
barnehager i erstatningsarealer i påvente av ferdigstillelse.
Dette omfatter Vadmyra barnehage (Laksevåg), Storetveit
barnehage (Årstad) og Minde barnehage (Årstad).
Mindre prosjekter i kommunale barnehager
I perioden er det gjennomført en rekke mindre prosjekter som
omfatter barnehagers uteareal, mindre ombygginger, som
kjøkken eller temarom, tiltak for funksjonshemmede og
inneklimatiltak.
Per januar 2016 er følgende midlertidige barnehagebygg i
drift:
Tabellen på neste side viser hvilke tiltak som er etablert i
kommunal og privat regi (både nye barnehager og utvidelser i
eksisterende barnehager) perioden 2011-2015.
Bystyresak 144-11
Bystyresak 70-12
4 «Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler - veien
videre». Behandlet i byråd i møtet 070213 sak 1049-13
5
2
3
Bystyresak 1049/13
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #9
! FAKTA
Etat for utbygging (EFU)
har ansvar for
gjennomføringen av
byggeprosjekter og
nybygg og større
rehabiliteringsprosjekter i
regi av Bergen kommune.
På EFUs nettsider kan du
lese mer om pågående
bygge- og rehabiliteringsprosjekter av eller i
barnehager.
Kommunale tiltak
Private tiltak
2011
Kniksens plass barnehage
Indre Arna barnehage
Løvås oppveksttun (utvidelse)
Lyshovden oppveksttun (utvidelse)
Sletten ISB (Kommunal midlertidig bygg)
Furukollen familiebarnehage
Smurfene familiebarnehage
Vappus Midtbygda (utvidelser)
Regnbuen Myrdal (utvidelse)
Vappus Festtangen (utvidelse)
Vappus Olsvikfjellet (utvidelse)
2012
Trengereid oppveksttun (midlertidige lokaler)
Ny Krohnborg barnehage (utvidelse)
Hellemyren barnehage (kommunal overtakelse)
Midttunbråtet barnehage
Neshaugane barnehage
Pitt Pottnøtt barnehage
Sandslimarka barnehage
Kvernslåtten barnehage (utvidelse)
Søreide menighetsbarnehage (utvidelse)
Fantoft Gårdsbarnehage (utvidelse)
Nykirken menighetsbarnehage (utvidelse)
2013
Pinnelien barnehage (utvidelse)
Trengereid barnehage (utvidelse)
Capella barnehage
Eplekarten Steinerbarnehage (utvidelse)
Sion menighetsbarnehage (utvidelse)
Kidsa Ladegården (utvidelse)
Nygårds menighetsbarnehage (utvidelse)
2014
Sollien barnehage
Valheim barnehage
Akasia Ramstad gård barnehage
2015
Solheimslien barnehage
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #10
Uteområde Kniksens plass barnehage.
Foto: Kari Ingvaldsen
Nygårdsparken midlertidige barnehage.
Foto: Elisabeth Farstad
Språklek i Valheim barnehage.
Foto: Anne-Christin Boge
Sollien barnehage.
Foto: Anne-Christin Boge
Valheim barnehage.
Foto: Anne-Christin Boge
Nasjonale og lokale rammebetingelser
Barnehagene skal planlegges, bygges og drives ut fra gjeldende
lovverk med tilhørende forskrifter. Sentralt står
Barnehageloven og Rammeplanens krav til virksomheten.
Øvrige nasjonale føringer som er relevante for utforming av
barnehager nevnes avslutningsvis, og enkelte kommenteres
ytterligere i senere kapitler.
Nasjonale rammebetingelser
! FAKTA
«Alle barn og unge skal
oppleve å være i
barnehager og skoler med
gode og funksjonelle
arealer uavhengig av
bosted. Barnehagene og
skolene skal inkludere alle,
og være en arena der barn
og unge møter, og lærer å
verdsette, mangfoldet i
byen. Samtidig skal
barnehagene og skolene
være viktige arenaer for å
fremme sosial mobilitet og
integrasjon. Vi skal arbeide
aktivt i skoler og
barnehager for å forebygge
diskriminering og redusere
mobbing.»
Kommuneplanens
samfunnsdel, s.39
Barnehagelov (Lov om barnehager) regulerer barnehagens
formål og innhold. Her slås fast at barnehagens formål er å
ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og
danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og
forståelse med barnas hjem. Her nedfelles også grunnleggende
verdier, som fellesskap, omsorg og medansvar. Loven
omhandler også krav om godkjenning, krav om bemanning,
samordnet opptaksprosess, barn og foreldres rett til
medvirkning, ulike samarbeidsfora, og regler for hvilke
oppgaver som tilligger barnehageeier og barnehagemyndighet.
Barnehageloven har ikke en egen bestemmelse om størrelsen
på inne- og uteareal i barnehagen, men departementet har i
sine merknader til barnehagelovens § 10 gitt en veiledende
norm for barns leke- og oppholdsareal: «(…)4 kvadratmeter
netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under
tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så
stort som leke- og oppholdsarealet inne».6
Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven §
8 og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter
barnehageloven § 10 og familiebarnehager etter § 11 og
forskrift om familiebarnehager. Godkjenning av barnehagens
leke- og oppholdsareal regulerer hvor mange barn barnehagen
kan ta imot. Barnegruppene kan derfor settes sammen på
mange ulike måter og med ulik størrelse under forutsetning av
at en tar hensyn til barnas alder og behov, godkjent areal og
norm for bemanning.
I henhold til Barnehageloven § 14 med tilhørende forskrift har
det siden 2011 vært opp til kommunens skjønn å finansiere
nye, ikke-kommunale barnehageplasser, i motsetning til
kommunens tidligere plikt.7
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir styrer,
pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende
ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av
barnehagens virksomhet. Dens mest sentrale funksjon er å
angi retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og
oppgave.8
Gjennom Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» (20082009) fremmet daværende regjering tre hovedmål for
barnehagesektoren, med utgangspunkt i barnehagens
samfunnsmandat:
Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager.
Styrke barnehagen som læringsarena.
Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap.
Meldingen «Framtidens barnehage» (Meld. St. 24 (2012–2013)
anga en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, om
kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av
sektoren. Sentralt stod også mangfoldsperspektivet; å
inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, for å
videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging,
inkludering og sosial utjevning.
7
Rundskriv F-08-06: Barnehageloven med forskrifter og
Kunnskapsdepartementets merknader
6
8
Omtales ytterligere i kapittel 5 om Retningslinjer for tilskudd
Rammeplanen omtales ytterligere i kapittel 2.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #12
Kunnskapsdepartementet la i april 2016 frem melding til
Stortinget, kalt «Tid for lek og læring- Bedre innhold i
barnehagen» (2015-2016), som omhandlet barnehagens
innhold og oppgaver. I meldingen fremmes at viktige
premisser for barnehagens innhold allerede ligger fast,
gjennom barnehagelovens formåls- og innholds-bestemmelser.
Det pekes blant annet på at barnehagen, i samarbeid og
forståelse med hjemmet, skal ivareta barnas behov for omsorg
og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling. I meldingen vises det også til at barnehagetilbudet
fortsatt skal bygge på den nordiske tradisjonen med et
helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under
skolepliktig alder, og at det skal være rom for ulike eiere og
ulike barnehageprofiler. Samtidig fremheves viktigheten av at
barnehagens innhold videreutvikles for å møte behovene til et
samfunn i endring.
Tydelige nasjonale rammer som regulerer de viktigste
sidene ved barnehagevirksomheten. Eiere og ansatte må,
innenfor de nasjonale rammene, kunne begrunne sine valg
overfor foreldrene og myndighetsnivåene.
Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og
oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede
føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og
oppgaver, som skal tre i kraft fra høsten 2017. De mest
sentrale tema meldingen, som forventes å sees igjen i ny
rammeplan er:
Plan og bygningsloven
Høyere ambisjoner for barnets trivsel, utvikling av språk
og læring i hverdagen. Barna skal gå ut av barnehagen med
erfaringer, kunnskap og ferdigheter som har verdi for
deres videre livsløp og for et liv i et mer komplekst og
mangfoldig samfunn.
En mer systematisk tilnærming til det pedagogiske
arbeidet for å sikre et godt og tilpasset tilbud til alle barn.
Barnehagen skal ha systemer og rutiner som sikrer at barn
som har behov for særskilt tilrettelegging eller støtte, får
det tilbudet de trenger, om nødvendig i samarbeid med
andre instanser.
Barn og foreldre skal oppleve sammenheng og kontinuitet i
overgangen mellom barnehage og skole – selv om
barnehage og skole er ulike som pedagogiske institusjoner.
Foreldre skal i større grad vite hva de kan forvente av
barnehagen, og væresikret god informasjon om hvordan
deres barn trives, utvikler seg og lærer i barnehagen.
Øvrig lovverk som legger nasjonale føringer for barnehagens
rammer, innhold og kvalitet:
Arbeidsmiljøloven
Folkehelseloven
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Matloven
Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold
til offentlige tilskudd
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
m. v.
Forskrift om pedagogisk bemanning
«Folkehelsemeldingen — God helse – felles ansvar»
"Folkehelserapporten 2014 – Helse hos barn og unge"
Kompetanse for framtidens barnehage – strategi for
kompetanse og rekruttering 2014-2020
«Tett på realfag»
For å øke kommunenes bestillerkompetanse har
Utdanningsdirektoratet etablert Rådgivningstjenesten for
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #13
barnehage- og skoleanlegg. Intensjonen er at kommunene
som eier, bruker, forvalter og byggherre skal ha kunnskap
om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at
kommunen ikke bruker unødvendig ressurser på
vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine
barnehager og skoler.
Lokale føringer
Både Bergen bystyre og byrådet har gjennom ulike planer og
saker vedtatt målsettinger og føringer for barnehagesektoren i
kommunen.
I kommuneplanen skal en svare på hvordan kommunen skal
møte de viktigste samfunnsutfordringene fremover mot 2030
og består av en samfunnsdel med tilhørende handlingsdel og
en arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, ble vedtatt av
bystyret i juni 2015, og fastsetter langsiktige mål og strategier
for hele kommunesamfunnet, Bergen kommunes
tjenesteproduksjon og for kommunen som organisasjon.
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i
arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye
tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige
hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.
Gjeldende plan ble vedtatt i bystyret i juni 2012.9
Ny arealdel til kommuneplanen er under utarbeidelse. Den
skal være en oppfølging av føringer gitt i samfunnsdelen og gi
rammer for ny arealbruk. Arealdelen skal bestå av et plankart
for kommunens samlede areal med utfyllende bestemmelser
og retningslinjer, samt en planbeskrivelse.
På grunn av uløste innsigelser måtte planen sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning, og ble godkjent 24.april 2013 med
enkelte endringer.
I «Plan for barnehageutbygging 2012-2024», som ble vedtatt
av i mai 201110, ble prinsippene i planen fra 2005-2010 lagt til
grunn. I tillegg ble det fattet en rekke vedtak med ulikt omfang
og ulike investeringsstørrelser.
I saken «Prinsipper for realisering av barnehageretten i 20122015», vedtatt desember 2011, ble det vedtatt vilkår for
tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager og
justering av arealnormen i de kommunale barnehagene fra
5,3m2 til 5m2 for barn under tre år. 11 Vilkår for tilskudd og
arealnormene fra saken utgjør lokale føringer på
barnehagefeltet.
I november 2014 vedtok Bergen bystyre
Kvalitetsutviklingsplan for barnehagen, «Sammen for kvalitet»
(for 2013-2016, prolongert til 2017), som angir hovedretning
for barnehagesektoren i Bergen. I planen er barnehagens
satsingsområder satt i sammenheng med skolens
satsingsområder, som blant annet grunnleggende ferdigheter.
Planen skal rulleres og innhold og satsingsområder vil være i
tråd med ny rammeplan.
I mai 2015 vedtok Bergen bystyre Bybarnehagestandard for
Bergen kommune, som et virkemiddel for å få opprettet
barnehageplasser i Bergenhus og Årstad byområder som har
særlige utfordringer i forhold til uteområder og parkering.
Bybarnehagestandard omtales ytterligere i kapittel 2.
I tillegg til nasjonale og lokale føringer som retter seg direkte
mot barnehagesektoren, legger flere lokale planer og saker
føringer for planen, som:
9
10
11
Bystyresak 144-11
Bystyresak 70-12
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #14
Folkehelseplan for Bergen kommune 2015 - 2025
Levekårsrapport for Bergen 2011
Trafikksikkerhetsplanen for Bergen kommune 20142017
Barnetallsutvikling i Bergen kommune
Oppdaterte barnetallsprognoser er en forutsetning for å kunne
planlegge for full barnehagedekning. Prognosene synliggjør
behov for endret barnehagekapasitet i kommunen som helhet
og i ulike delområder. Prognosene tar hensyn til forventet
flytting og planlagt boligbygging i de ulike
barnehageområdene.
Bergen kommune utarbeidet i april/mai 2015 nye
befolkningsprognoser som danner grunnlaget for
framskrivinger av barnetallet i byen, byområdene og
barnehageområdene. Barnetallsframskrivingene ble i mai
2016 oppdatert med tall fra innbyggerregisteret pr. 1. januar
2016, slik at tallene er justert for alle årskull som er født til og
med 2015. Det er den justerte framskrivingen fra mai 2016
som er lagt til grunn for denne barnehagebruksplanen.
I den siste framskrivingen er det også gjort en liten
nedjustering av de framtidige fødselstallene i den opprinnelige
prognosen. Dette har sammenheng med at fruktbarheten i
landet følge SSB nå er på sitt laveste nivå siden 1986 og fordi
fødselstallet i 2015 var lavere enn det den opprinnelige
prognosen la til grunn.
Om prognosen
Prognosen tar utgangspunkt i folkeregisterets tall for barn i
barneskolenes opptaksområder pr. 1.1.2016
(barnehageområdene består av et aggregat av barneskolens
opptaksområder). Prognoseperioden strekker seg til 1.1.2030.
Beskrivelse av forutsetninger og datagrunnlag er oppsummert
i notatet «Barnetallsprognose 2016-2029» Her finnes også
figurer og tabeller med barnetallsprognose for de enkelte
barnehageområdene, samt oversikt over planlagt boligbygging
som er hensyntatt i prognosen.
Folketallsutvikling
Folketallet i Bergen forventes å øke mye i årene framover. Den
siste prognosen fra SSB (alternativet middels nasjonal vekst)
antyder en årlig vekst på 2500-3000 personer de nærmeste 6
årene og mellom 2200-2500 personer videre fram mot 2030.
Hvis denne veksttakten slår til vil folketallet i Bergen passere
300.000 ved årsskiftet 2024/25. På grunn av aldersstrukturen
i befolkningen og forventede flyttestrømmer, vil den største
veksten komme i andre aldersgrupper enn barn i
førskolealder. Middelsprognosen fra SSB anslår for eksempel
en samlet vekst i antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år)
på om lag 16.000 de neste 14 årene, mens aldersgruppen 67+
år vil trolig øke med vel 13.000 personer.
Figuren på neste side viser befolkningsutviklingen i Bergen
kommune fra år 2000 og fram til i dag, samt 3 ulike
prognosealternativer fra SSB (fra juni 2014). Hvis tallene som
figuren bygger på studeres mer inngående ser vi at
befolkningsveksten i Bergen kommune de siste 2 årene har
lagt litt under middelsalternativet til SSB. I løpet av disse2
årene har antall bergensere under 20 år blitt lavere, mens
antallet over 20 år er blitt høyere enn prognosetallene til SSB
fra 2014 viser. I aldersgruppen 0-5 år er det i denne perioden i
første rekke fødselstallene som har vært lavere enn forventet.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #15
Befolkningsutvikling i Bergen kommune 2000 - 2030,
(SSB-prognoser fra juni 2014) (tall pr. 1.1)
350000
Høyt alternativ
325000
Antall innbyggere
Middels alternativ
300000
Lavt alternativ
275000
250000
Prognose
225000
200000
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
2018
2020
2022
2024
2026
2028
2030
År
Kommunens egen prognose fra mai 2016 viser at antall barn i
førskolealder forventes å øke i perioden fram mot 2030. Den
årlige veksten vil variere fra 100 til 300 barn. Utviklingen for
barn i alderen 1 - 2 år og 3 - 5 år er vist i figuren under
dag har det blitt ca. 300 færre barn i aldersgruppen. I årene
framover viser prognosen en økning med 750 barn fram mot
2022 og ytterligere 470 barn i siste del av prognoseperioden.
Men jo lengre den lave fruktbarheten fortsetter, jo mindre vil
økningen faktisk bli.
Barn 1-2 år. Figuren viser at det var en økning på ca. 700 barn
i denne aldersgruppen fra 2004 til 2011. Fra 2011 og fram til i
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #16
tilsammen 150 barn, mens det i resten av prognoseperioden
forventes en økning på nærmere 1500 barn i aldersgruppen.
På samme måte som for den yngste aldersgruppen vil
fruktbarheten i befolkningen ha mye å si for utviklingen
utover i prognoseperioden.
Barn 3-5 år. Figuren viser at det fra 2000 og fram til 2007 var
en nedgang på ca. 1000 barn i aldersgruppen 3 - 5 år. I 2014
var barnetallet igjen tilbake på et tilsvarende nivå som 14 år
tidligere etter 7 år med en gjennomsnittlig vekst på ca. 150
barn pr. år. De to siste årene har antallet i aldersgruppen blitt
redusert med tilsammen ca. 200 barn.
Antall førskolebarn i kommunen
I 2016 var det 16.280 førskolebarn i alderen 1-5 år i
De to neste årene forventes en ytterligere nedgang på
Prognose for barn i førskolealder i Bergen kommune 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
12000
10000
Antall barn
8000
6000
4000
2000
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
År
Prognose 1-2 år
Prognose 3-5 år
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #17
2027
2028
2029
2030
men også i Årstad og Bergenhus forventes det en tilvekst på
over 400 barn i perioden. Prognosen viser også en vekst på vel
350 barn i Åsane, opp mot 300 barn i Laksevåg og Ytrebygda
og ca. 250 barn i Arna. Barnetallet i Fyllingsdalen forventes å
holde seg relativt stabilt eller svakt økende gjennom hele
prognoseperioden, med en samlet forventet økning på 80 barn.
kommunen, fordelt på 6.532 i aldersgruppen 1-2 år og 9.748 i
aldersgruppen 3-5 år. Barnetallet i begge gruppene forventes å
øke fram mot 2030, til henholdsvis ca. 7.750 og 11.100. Det gir
et forventet antall barn i aldersgruppen 1-5 år på ca. 18.850 i 1.
januar 2030.
Det er til dels store variasjoner i utviklingen i ulike byområder,
men i alle byområder kan det forventes et økende antall
førskolebarn. Den nye prognosen viser størst vekst i Fana
(akkumulert endring på opp mot 500 barn fram mot 2030),
Det kan også forventes store variasjoner i barnetallsutvikling
for de ulike barnehageområdene innenfor samme byområde,
først og fremst på grunn av nye boligområder. Det vises til
Barn i førskolealder i Bergen kommune 2000 - 2030 (tall pr 1.1.)
14000
12000
3 - 5 år
Antall barn
10000
8000
6000
1 - 2 år
Prognose
4000
2000
0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
2018
2020
År
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #18
2022
2024
2026
2028
2030
figurer og tabeller i «Barnetallsprognose 2016-2029» for en
mer detaljert oversikt over barnetall og antall nye boliger.
Samlet barnetallsprognose for barn i alderen 1-5 år i Bergen
kommune, fordelt på barn i alderen 1-2 år og 3-5 år, er vist
under i tabell og i figuren på forrige side.
Totalt (1-5 år)
Antall barn 1-2 år
Antall barn 3-5 år
Antall barn
Endring i
løpet av året
Akkumulert endring fra
1.1.2016 og ut årene
2016
6 532
9 748
16 280
-16
-16
2017
6 650
9 614
16 264
140
124
2018
6 811
9 593
16 404
172
296
2019
6 920
9 656
16 576
257
553
2020
7 054
9 779
16 833
330
883
2021
7 179
9 984
17 163
262
1 145
2022
7 277
10 148
17 425
274
1 419
2023
7 369
10 330
17 699
235
1 654
2024
7 451
10 483
17 934
211
1 865
2025
7 522
10 623
18 145
180
2 045
2026
7 585
10 740
18 325
153
2 198
2027
7 632
10 846
18 478
142
2 340
2028
7 674
10 946
18 620
116
2 456
2029
7 717
11 019
18 736
105
2 561
2030
7 749
11 092
18 841
Årstall
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #19
» Bergen kommune skal utforme barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode
lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder.
» Bergen kommune bygger og rehabiliterer barnehager med fleksible arealer.
» I barnehagene skal barn få oppleve skaperglede, undring og lyst til og utforske.
2. Rom, lek og læring
Først i kapittelet gjøres det rede for ulike diskurser innenfor barnehagefeltet, som
omhandler barns lek, læring og medvirkning og betydningen av barnehagens miljø og
utforming i denne sammenheng. Det greies ut om forskning, diskurser – i betydningen
forståelser eller sannhetsregimer - og erfaringer som gir implikasjoner for barnehagens
utforming. Dette knyttes til siste del av kapittelet, som omhandler funksjoner og
arealrammer for nybygg eller totalrehabilitering av kommunale barnehager og hvordan
byggeprosessene gjennomføres.
! FAKTA
Et læringsmiljø består både
av det synlige miljøet, som
arkitektur, møblering,
design og materialer, og
det usynlige miljøet, som
holdninger til og
perspektiver på barn og
læring og organisatoriske
aspekter.
Elisabeth NordinHultman, 2004
Det er en målsetting å utforme barnehager som legger til rette
for et mangfold av aktiviteter, og gode leke-, lærings- og
utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. Areal- og
funksjonsprogrammet skal baseres på kunnskap og erfaringer,
som gir implikasjoner for utforming av barnehager. Da den
siste storstilte barnehageutbyggingen startet rundt 2003,
eksisterte det lite forskning om sammenhengen mellom lek,
barnehagepedagogikk og bygg. De siste ti årene har det
imidlertid kommet et bredere kunnskapsgrunnlag om de
fysiske rammenes betydning, for størrelse på barnehager og
barnehagenes organisering og driftsform.
Nasjonalt bygges barnehager gjerne som mellomløsninger av
avdelingsbarnehager og basebarnehager, omtalt som fleksible
arealer og gjerne med fleksibel driftsform.
Forskningen, diskurser og vurderinger
Barnehagens fysiske rammer kan begrense, men også
stimulere til aktiviteter og utvikling, til lek og læring. Et lekeog læringsmiljø består både av det synlige miljøet, som
arkitektur, møblering, design og materialer, og det usynlige
miljøet, som holdninger til og perspektiver på barn og læring
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #21
og organisatoriske aspekter.1 En slik bred forståelse ligger til
grunn i den videre omtalen av leke- og læringsmiljøet.
Først beskrives sentrale samfunnsendringer, som barnehager
må tilpasses etter. Deretter presenteres enkelte rapporter som
sier noe om sammenheng mellom barnehagers størrelse og
organisering. Til sist belyses diskurser som har betydning for
barnehagens synlige og usynlige miljø.
Samfunnsendringer inn i barnehagen
Barnehagen som organisasjon har gjennomgått store
endringer de siste tiår. Utviklingen går mot større barnehager
og mer komplekse organisasjoner med ulike
organiseringsmodeller. Utviklingen har sammenheng med
generelle samfunnsendringer, som større mangfold med
økende andel minoritetsspråklige barn og flere yngre barn i
barnehagen. Disse faktorene krever i enda større grad
kunnskap om pedagogisk ledelse, organisasjonsutvikling og at
den fysiske organiseringen, utformingen og innredningen av
barnehagen.
! FAKTA
I Norge går 8 av 10
minoritetsspråklige barn i
barnehage.
Minoritetsspråklige barn er
definert ved at både barnet
og barnets foresatte har et
annet morsmål enn norsk,
samisk, svensk, dansk og
engelsk.
Barnehagespeilet 2015
Små barn inn i barnehager
En økt kvantitativ institusjonalisering av barndommen
innebærer at barnehagen er blitt en viktig samfunnsinstitusjon og arena i oppveksten. Mens det i 1975 var 7 % av
barn i alderen 1-5 år som gikk i barnehager, var andelen 90 % i
2015 på landsbasis, noe som er en høy andel i internasjonal
sammenheng. Andelen barn med heltidsplass i barnehagen har
økt gradvis de siste årene. I 2015 hadde 94,6 % av barn i
barnehager heltidsplass (41 timer eller mer) på landsbasis,
som var en økning fra 83 % i 2008.
På landsbasis var dekningsgraden i 1990 15 % for 1- og 2åringer og 58 % for barn over 3 år. Innføring av rett til
1
Elisabeth Nordin-Hultman, 2004
barnehageplass i 2009, førte imidlertid til økt antall små barn
(under tre år) i barnehager. Stadig flere av de yngste barna går
nå i barnehage, med hele 80,7 % av 1-og 2 åringer 2015.2
I Bergen kommune var det bosatt 16 280 barn i desember
2015, mens det totale antall barn i barnehager på samme tid
var 15 230, som utgjør en dekningsgrad på 93 %. Vel 6 500 av
barnehagebarna var 1-2 år.
I forskning påpekes viktigheten av at små barn har få
voksenpersoner å forholde seg til for å utvikle en trygg
tilknytning i barnehagen. Det handler om trygghet og de
voksnes mulighet for å få oversikt og se hvert enkelt barn.
Forskning viser at store barnegrupper med stor
aldersspredning og med mange ukjente voksne er forbundet
med høyt stressnivå hos barna. Flere fagmiljøer peker på
nødvendigheten av relasjonskompetanse hos de voksne og
betydningen av tilknytning for små barns psykiske helse.
Barnehagens organisering har mye å si, særlig for de minste
barna og dette bør få følger for planlegging og utbyggingen av
barnehager.3
Minoritetsgrupper inn i barnehagen
Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehager.4 Siden
2005 har antallet barn i denne gruppen steget fra 14 000 til 43
500 i 2015.5 I samme tidsrom har dekningsgraden blant
minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år økt fra 54 % til 79 %.
Det er spesielt dekningsgraden for 2-åringer som har økt (i
http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager
Liten i barnehagen – forskning, teori og praksis, May Britt Dregla,
2011)
4 Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet
morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.
5 http://www.udir.no/Barnehage/Statistikk-ogforskning/Statistikk/Barn-og-ansatte-ibarnehager/Minoritetsspraklige-barn/
2
3
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #22
perioden 2009-2014), mens dekningsgraden for 4- og 5åringene har vært relativt stabil siden 2009.6
I Bergen kommune utgjorde minoritetsspråklige barn
gjennomsnittlig 15 % av barna i barnehagene (SSB 2015). I
enkelte bydeler er det imidlertid et betydelig høyere antall
minoritetsspråklige barn enn gjennomsnittet. Dette innebærer
en utvikling, hvor barnehagene har gått fra å være relativt
homogent kulturelle til å bli multikulturelle organisasjoner
preget av mangfold. Utviklingen gjør at det i barnehagen, som
inkluderingsarena, må legges til rette for at barn skal kunne
lære norsk språk og inkluderes i barnegruppen.
Barnehagers størrelse og organisering
! FAKTA
I Fafo-rapporten «Har barn
det bra i store
barnehager?» konkluderes
blant annet med at
størrelse i seg selv ikke
avgjør en barnehages
kvalitet. Størrelse spiller en
rolle sammen med andre
strukturelle faktorer, som
barnehagens indre
organisering, ledelse,
eierskap, ansattes
kompetanse og arbeidsstil.
Kunnskapsdepartementet la i 2011 frem en rapport om
”Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers
betydning for kvalitet”, hvor det var gjort undersøkelser i en
norsk barnehagekontekst der en så på nye
organiseringsformer av barnehager. Rapporten antydet at
fleksibelt organiserte barnehager i større grad imøtekom
behovene til de eldste barna i barnehagen, mens de yngste så
ut til å forsvinne noe i mengden.7 Rapporten undersøkte også
variasjoner i kvalitet i ulike former for barnehager, og fant
blant annet at barnehagens størrelse og organisering var
avgjørende for barnehagekvaliteten. Mens de små og
tradisjonelle barnehagene hadde sterkt fokus på omsorg og i
stor grad skapte stabile og trygge rammer for barna, var de
ofte også preget av en tradisjonell og noe ureflektert
pedagogikk hvor faglig fornying og nye impulser var en
utfordring. I de større og ofte nye barnehagene fant rapporten
gode vilkår for de ansattes faglige utviklingsmuligheter og
felles faglige refleksjoner og diskusjoner, men en slik
organiseringsform var imidlertid krevende og kompleks og
medførte ofte mindre stabilitet i relasjoner,
samspillsituasjoner og mer uoversiktlige rammer for barn og
personale. 8
I rapporten fremkom en anbefaling om at en burde satse
sterkere på mellomstore barnehager, med forsiktig anslått
størrelsesorden på rundt 60 barn. Dette var ut fra at slike
barnehager i det store og det hele kom godt ut på ulike
indikatorer for strukturell kvalitet, som ansattes
utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn,
størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes
tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte
voksne forholder seg til i løpet av dagen.
I desember 2015 leverte Fafo rapporten «Har barn det bra i
store barnehager?», hvor målet med prosjektet var å
undersøke hvordan barnehagens størrelse påvirker
barnehagetilbudets kvalitet. Det ble gjennomført
undersøkelser i 105 barnehager i Oslo, Bergen, Stavanger,
Kristiansand og Trondheim. Utvalget bestod av halvparten
private og halvparten kommunale barnehager, med syv store,
syv mellomstore og syv små barnehager i hver av de fem store
byene.9 Undersøkelsene er gjort ut fra fire ulike
kvalitetsindikatorer; prosesskvalitet, resultatkvalitet,
likeverdskvalitet og strukturkvalitet, som til sammen etablerer
forutsetninger for å skape kvalitet i relasjoner og resultater.10
I rapporten konkluderes blant annet med at størrelse i seg selv
ikke avgjør en barnehages kvalitet. Størrelse spiller en rolle
sammen med andre strukturelle faktorer, som barnehagens
Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, Vol 10 (2015), s.2-3:
https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1424/1272
9 I studien ble en stor barnehage er definert som 100+, en mellomstor
som 51–100 barn og en liten barnehage som 50 barn eller under.
10 Fafo-rapport 2015:48, s. 7
8
Utdanningsspeilet 2015,
http://utdanningsspeilet.udir.no/innhold/kapittel-1/1-1-barn-ibarnehage/
7 Amundsen et al., 2007; Seland, 2009; Vassenden et al., 2011
6
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #23
indre organisering, ledelse, eierskap, ansattes kompetanse og
arbeidsstil.
Undersøkelsene fant også at barnehagens størrelse har
betydning for grad av tilfredshet. Foreldre som har barn i små
barnehager, var gjennomgående mer tilfredse med tilbudet
enn foreldre som har barn i mellomstore og store barnehager.
Skillet gikk i midlertidig ikke mellom store barnehager og de
øvrige, men mellom store og mellomstore barnehager på den
ene siden og de små på den andre. 11
I Fafo-rapporten fremmes at en stor barnehage sitt fremste
fortrinn er bredden og mangfoldet blant barn og ansatte. Men
for at dette skal bli plussfaktorer også i praksis, kreves det,
særlig for de minste barna, en organisering av barnegrupper,
ansatte og rom som skaper stabilitet, bidrar til trygghet og gir
rom for omsorg. Den store barnehagen er også avhengig av en
fast logistikk i form av et dags- og aktivitetsprogram som alle
kjenner og slutter seg til. I en stor barnehage er det å skape
sammenheng mellom et godt og trygt tilbud her og nå og
utvikling på sikt, noe som må planlegges, organiseres og ledes i
gjennomføringen. Det fremkommer i undersøkelsen at et slikt
lederansvar stiller andre krav til arbeidsdeling og til styrers
kompetanse i en stor barnehage enn i en mindre barnehage.
rom og dermed også barns aktivitetsmuligheter.12 Det vises til
hvordan den dominerende læringsdiskursens posisjonering av
barn som kunnskapstørste og lærelystne kan bli for snever, og
at barna gjennom sine handlinger utfordrer denne måten og
definere dem på.
Mer formelle aktiviteter knyttet til språkopplæring og lese-,
skrive- og matematikkforberedelser vektlegges i dag mange
steder framfor lek, estetiske aktiviteter og høytlesning.13 Ved at
noen diskurser eller forståelser blir dominerende, vil det ofte
bli stillhet rundt andre forståelser av det samme fenomenet.
Barnehagens fysiske miljø kan forstås som en materialisering
av enkelte dominerende diskurser. Følgelig kan barnehagens
rom fortelle noe om samfunnets forståelse av hva en god
barnehage skal være.
Barnehagen er første frivillige trinn i et helhetlig
utdanningsløp, og skal gi barn en god start, uavhengig av
bakgrunn og behov. Rammeplanen understreker barnehagens
særegenhet som pedagogisk virksomhet, og skal støtte barns
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Rammeplanen angir følgende syv fagområder:
Kommunikasjon, språk og tekst
Barns lek, læring og medvirkning
Diskurser, i betydningen forståelser eller sannhetsregimer, har
makt til å styre både handlinger, praksiser og også materielle
forhold, fordi vi ønsker å handle ut fra hva en forstår som rett
og sant. Når barnehagene blir forstått som en viktig
læringsarena og et fundament for skolen, vil det derfor påvirke
hvordan rommene innredes og hvilke aktiviteter som
vektlegges. I forskning fra 2011 pekes det på hvordan
samfunnets fokus på barnehagen som læringsarena og
fundament for skolen kan påvirke innredning av barnehagens
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
12
11
Fafo-rapport 2015:48, s. 9
13
Monica Seland, 2011, «Livet i den fleksible barnehagen»
Høier, 2010; Østrem 2011: Østrem et al.2009
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #24
Antall, rom og form
Av barnehageloven og rammeplanen fremgår at det fysiske
miljøet i barnehagen skal fremme alle barns utvikling. Den skal
bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal gi
barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter.14
Når barn får bestemme
Da Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i januar 1991 åpnet
det en samfunnsmessig diskurs som vektlegger og framhever
barn som deltakere i samfunnet, som subjekter og borgere.
Barn og innflytelse i barnehagen endret seg også i 2005, da
barn fikk lovfestet rett til medvirkning, nedfelt i
Barnehageloven. Dette ble også presisert i Rammeplanen for
barnehagens innhold og oppgaver (2006).
! FAKTA
Analyser av ulike
pedagogiske tradisjoner
viser hvordan noen rom
legger opp til en synlig og
andre en mer usynlig
pedagogikk. Dette omtales
som at rommene har en
sterk eller svak «koding» og
dermed stiller mer eller
mindre tydelige krav til den
oppførelsen og de
handlingene som skal finne
sted i rommet.
I utredningen «Med forskertrang og lærelyst» (NOU 2010:8)
finnes føringer for å se barnehagen som en læringsarena og en
understreker barns rett til medvirkning i både barnehageloven
og rammeplanen. I utredningen fremholdes at barn er sosiale
aktører, aktive og kompetente. Barna lyttes til og bidrar til
utformingen av eget hverdagsliv i institusjonen. Innholdet i
barnehagen skal funderes på barns rett til og behov for omsorg
og lek, og skal i tillegg fremme læring og danning.
Barnehagens nye rom og utstyr gir barnet mulighet til å lære
andre ting, utforske omgivelsene på nye måter og slik
forberede seg på videre skolegang og livet generelt. Rom som
er sterk kodet har tydelige forventninger til hva som skal og
bør skje i rommet og kan ses i sammenheng med en tydelig
pedagogisk tradisjon. Sterkt kodede rom vil virke styrende på
den aktiviteten som skal foregå der inne, og slik inneholde
Barnehageloven § 1 Formål, 3. ledd, annet punktum og § 2
Barnehagens innhold, 2. ledd
14
begrensende muligheter for kreativitet og improvisasjon ut
over intensjonen. Mens rom som er svakt kodet innbyr til
selvstendig og kreativ utforming av aktivitetene i samspill og
forhandlinger med andre barn og gir dermed barna reell
innflytelse og medvirkning på aktivitetene. Med en
tilbaketrukket, men støttende, lyttende og tilstedeværende
voksen viser studien at aktivitetene i slike rom er preget av
barnas egne valg, prioriteringer og organisering i et sosialt
fellesskap og ikke minst byr på ulike former for rollelek.
Rom ute og inne som gir mulighet for å skape små private
frirom, som gir mulighet for intimitet, privathet og kanskje
også spenning og motstand mot barnehagens regler og kultur
er også høyt verdsatt av en del barn. At mange barn hver dag
velger de svakest kodede rommene, hvor det er størst mulighet
for å organisere sin egen kreative og lekende aktivitet i
fellesskap med andre barn, kan forstås som en måte å
posisjonere seg i forhold til andre forståelser for hva
barnehagebarn er og har lyst til og gjøre.15
Miljøet i barnehagen må derfor ikke være utformet slik at det
begrenser barns aktive livsutfoldelse. Dersom en barnehage
har flere spesialiserte rom som legger sterke føringer og styrer
aktiviteten i en bestemt retning bør det kompenseres med rom
som er svakere kodet, slik at barnehagens rom som en helhet
ivaretar barnehagens mandat som læringsarena og barns rett
til medvirkning. Miljøet må heller ikke begrense de ansattes
prioritering og anerkjennelse av for eksempel barnas
egenorganisert rollelek og andre «unyttige» aktiviteter. 16
Barn, som voksne, er noe mer enn kunnskapstørste og
lærelystne, og barnehagen som både lærings- og lekearena må
gjennom sin romlige organisering, innredning og utstyr legge
til rette for et stort mangfold av ulike typer leke og
15
16
Øksnes 2010; Seland 2012
Dahlberg og Moss, 2005
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #25
! FAKTA
Barnehagens innhold skal
bygge på et helhetlig
læringssyn, hvor omsorg,
lek og læring er sentrale
deler. Barnehagen skal
representere et miljø som
bygger opp om respekt for
menneskeverd og retten til
å være forskjellige.
Innledning til Rammeplan
for barnehagens innhold
og oppgaver
læringsaktiviteter for alle barn. En læringsdiskurs som
posisjonerer barnehagen som en førskole, kan derfor begrense
barns handlingsmuligheter og dermed deres demokratiske rett
til å medvirke i utformingen av sitt eget hverdags, og læringsliv
i institusjonen. Derfor er det viktig at barnehagen fokuserer på
å legge til rette for flere sider ved det barnlige, som for
eksempel variert og spennende rollelek, når rommene skal
planlegges.
Implikasjoner for utforming av barnehager
Erfaringer og kunnskap om sentrale trekk i
samfunnsutviklingen, om sammenhengen mellom fysisk
utforming og gode leke- og læringsmiljø, gir implikasjoner for
utforminger av barnehager. Under pekes punktvis på flere av
disse:
Flere yngre barn bidrar til et mangfold i barnehagen. De
minste barna må ivaretas gjennom mulighet for skjerming
og en utforming inne og ute, som gjør at barna skal oppleve
å bli utfordret, få utforske og samtidig være trygge i
barnehagen.
Et større mangfold i barnehagen, med mange
minoritetsspråklige barn, gjør at rommene må legges til
rette slik at de blir gode arenaer for at barn skal kunne
lære norsk språk og inkluderes i barnegruppen.
Nasjonale og lokale satsingsområder gir føringer for
barnehagens innhold, og en må lage rom som legger til
rette for ulike leke- og læringssituasjoner.
Samtidig skal barnas kreativitet og nysgjerrighet kunne
utfoldes i svakt kodede rom, hvor det er størst mulighet for
å organisere sin egen kreative og lekende aktivitet i
fellesskap med andre barn
Barna skal være medvirkende i sin hverdag, som aktører i
sitt eget liv. Denne må gjenspeiles i utformingen av
barnehageanlegget og i valg av interiør i barnehagen.
Forskningen ellers påpeker viktigheten av tilknytning
mellom små barn og få voksne. Flere fagmiljøer tar til orde
for nødvendigheten av relasjonskompetanser hos voksne
og betydningen av tilknytning for små barns psykiske
helse. Dette kan legges bedre til rette for med mindre
grupper ved behov og ved tilstrekkelig skjerming.
Det fremste fortrinnet til store barnehager er bredden og
mangfoldet blant barn og ansatte. Men for at dette skal bli
plussfaktorer i praksis, kreves det, særlig for de minste
barna, en organisering av barnegrupper, ansatte og rom
som skaper stabilitet, bidrar til trygghet og gir rom for
omsorg.
Det må utformes arealer som gir mulighet til bruk av varierte
gruppestørrelser og grad av skjerming, for lek og læring, og et
miljø som både utfordrer og gir barna trygghet i barnehagen.
Det er på bakgrunn av kunnskap, erfaringer og påfølgende
vurderinger om rom, lek og læring i den moderne barnehagen,
som gjør at Bergen kommune fortsatt vil bygge barnehager
med fleksible arealer. Det vil si at det bygges barnehager som
inneholder rom av ulike størrelser og fellesarealer og temarom
med ulik grav av koding. Barnehagene skal være fleksible i den
forstand at framtidige endringer og utvikling av pedagogisk
praksis ivaretas.
Pedagogisk utviklingsarbeid i byggeprosjekter
Organisering og drift av barnehager som er etablert i fleksible
arealer, vil være annerledes enn i barnehager med
tradisjonelle avdelinger. Det er derfor viktig at det i
barnehager som skal inn i fleksible arealer, gjennomføres
prosesser knyttet til ledelse og organisasjonsutvikling, for å
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #26
sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i
barnehagebruksplanen.
I oppsummeringen blir innspill fra barnehagene angitt under
disse tre temaene. Hvilke barnehager som kommenterte hva er
ikke angitt.
Oppsummering fra dialogmøte om gjeldende
areal- og funksjonsprogram
Prosessen rundt å ta bruk fleksible arealer etter
nybygg/rehabilitering
Byråd for barnehage, skole og idrett inviterte i februar 2016 til
dialogmøte med styrere og tillitsvalgte, som har erfaring med
gjeldende areal- og funksjonsprogram i nye eller
totalrehabiliterte barnehager. Hensikten med møtet var
erfaringsutveksling som en del av beslutningsgrunnlaget for
eventuelle justeringer i programmet. Representant fra
barnehageledelse og tillitsvalgt møtte fra følgende
barnehager17:
Kniksen plass
Sollien barnehage
Lyshovden oppveksttun Valheim barnehage
Ny-Krohnborg avd.
barnehage
Solheimslien barnehage
I forkant av møtet mottok de inviterte barnehagene flere
problemstillinger, som skulle utgjøre diskusjonsgrunnlag for
møtet. Disse omfattet tre tema:
Prosessen rundt å ta bruk fleksible arealer etter
nybygg/rehabilitering
Anvendelse av fleksible arealer i barnehagehverdagen
Justeringer i areal- og funksjonsprogrammet
I tillegg var Øyjorden barnehage, Årstad brannstasjon barnehage
og Storetveit barnehage invitert til dialogmøte, men hadde ikke
anledning til å møte. Både Storetveit barnehage og Årstad
brannstasjon har imidlertid sendt skriftlige innspill, som er tatt med i
oppsummeringen her.
17
De første spørsmålene omhandlet barnehagens erfaringer med
prosessene både før og når en tok i bruk fleksible arealer,
herunder tid, faglig og organisatorisk støtte.
Flertallet av barnehagene argumenterte for at forarbeid og
forberedelse hadde vært viktig. Prosessen med å ta i bruk nytt
bygg ble preget av en engasjert og ivrig personalgruppe, som
ønsket «å komme i gang», samtidig som en måtte ta seg tid til
felles refleksjoner, planlegging og forarbeid.
Personalgruppene hadde gjerne ideer og tanker fra tidligere
arbeidsplasser som de ville sette ut i livet - helst med en gang –
i de nye byggene. Prosessene kunne være tidkrevende, kreve
tålmodighet og burde være styrte prosesser. Det ble uttalt som
en fordel å ha ansatte som hadde jobbet i avdelingsløse
barnehager eller som aldri hadde jobbet i barnehage, når nye
arealer skulle tas i bruk.
Barnehagene fortalte om noe ulike tilnærminger og
vektlegginger i det felles forarbeidet (før åpning). Det ble
beskrevet en oppstartsperiode hvor det ble lagt stor vekt på
felles refleksjoner om hvilke typer rom barnehagen skulle ha,
hvordan rommene skulle innredes og om hvilket utstyr
barnehagen skulle ha. Ansattgruppene reflekterte også
sammen om deres rolle som voksne, om verdier,
ressursutnyttelse, kommunikasjon og samarbeid. Det ble også
reflektert rundt systematisk bruk av rommene opp mot barns
medvirkning, og om barnas alderssammensetting og
plassering. Mens andre hadde lagt vekt på å tenke helhetlig om
barnehagen og om «å legge fra seg avdelingstanken».
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #27
! FAKTA
Flere av barnehagene fremholdt enkelte suksessfaktorer som
kritiske i prosessen med å ta i bruk fleksible arealer, som:
«En kan ha så fine lokaler
en bare vil, men det hjelper
ikke hvis ikke
organiseringen og
utnyttelsen av dem er bra».
Barnehagestyrer
Styrer må være ansatt i god tid før oppstart og åpning av
barnehagen.
Viktig med tid bare med personalet før åpning.
Muligheter og utfordringer med fleksible arealer
Flere barnehager ga uttrykk for at fleksible arealer utgjør
rammer for gode leke- og læringsmiljø, for både barn og
voksne i barnehagen. Fleksibilitet i utforming og bruk ble
fremhevet som et gode, etter som det gir flere organisatoriske
fordeler:
Mange personalmøter i de første månedene, og gjerne det
første året barnehagen er i drift.
Muligheter for små grupper
Anvendelse av fleksible arealer i
barnehagehverdagen
Ivaretakelse av barns medvirkning
Voksne tett-på
Hjemmeområdene kan endres etter søkerlistene
Spørsmålene under dette temaet omhandlet utfordringer og
fordeler i den daglige bruken av fleksible arealer.
Organisering og samarbeid
Sentralt i en god organisering er fokus på samarbeid og
utnyttelse av personalets kompetanser og ressurser. Skjerming
og gode arealer for de minste henger sammen med gode
lukkede rom og organisering.
Det ble fremhevet at ved å ha fleksible arealer oppnådde de at
«alle ansatte jobber sammen og at barn og foreldre hos oss får
et tilnærmet likt tilbud». Dette var blant annet i betydningen av
det ikke er slik at du fikk plass på den avdelingen som er «god i
musikk», eller «går mye på tur». Med fleksible arealer og
organisering fører det til at barna kjenner til alle ansatte, selv
om de selvsagt har sine primærpersoner. Dette fører også til at
hvis det er sykdom i personalet, merkes det ikke på samme
måten som i en avdelingsbarnehage, og at vikarer hjelper på
tvers av hjemmeområder. Ved ikke å navngi hjemmeområdene
gir det og en større opplevelse av at alle barna går i en og
samme barnehage.
Om størrelse på barnegruppen i barnehagen ble det av en av
styrerne fremhevet at en mellomstørrelse på barnehagen, på
rundt 75 barn, er fint.
Gode arbeidsbetingelser for personalet i personalfløyen.
Bygg med mange varierte rom og innhold gir gode muligheter
for å innfri målene i rammeplan og lovverk hvis de blir
innredet, brukt og utnyttet godt av personale med god
kompetanse. Mens det ikke er heldig med store åpne arenaer
med mye lyd som gjør at alt for mange barn og voksne er
samlet på et sted samtidig.
Av flere barnehager ble det pekt på som positivt med mange
mindre rom i barnehagen. Dette var ut fra at mindre rom gir
mulighet for aktiviteter i mindre grupper, som kan gi roligere
aktiviteter og et fornuftig støynivå. Det ble gitt uttrykk for at
temarommene benyttes av alle aldersgrupper i barnehagen.
Transparens kan være positivt, men det gir også en utfordring
når glass/transparens går fra gulv til tak. Dette vekker
nysgjerrighet hos barna, men kan også distrahere i aktiviteter
og være forstyrrende for de aller minste.
Samlingsrom
Det ble fremhevet at samlingsrommet er for lite til å brukes til
samling for hele barne- og voksengruppen. En av barnehagene
har valgt å dele inn rommet i lekesoner med hyller. Av andre
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #28
brukes samlingsrommet til personalmøter og foreldremøter,
men det er egentlig for lite til dette også. Det ble også savnet
lagringsrom i tilknytning til samlingsrommet.
Inngangsparti, halvklimatiserte rom og garderobe
Enkelte utrykte misnøye med størrelse på inngangspartiet og
erfaringen med at overbygget er for lite. Det ble foreslått at
det i tilknytning til hovedbygget kan bygges halvklimatiserte
rom, som kan nyttes til oppbevaring av vogner og til soving,
som temarom natur- og miljø og/eller som formingsrom.
Avfallsskur/kompostbeholdere og utvendige boder til leker og
redskap må sees i sammenheng med dette.
Om garderober mente en barnehage at skille mellom ren og
skitten sone fungerer godt og er tydelig avskilt. De hevdet også
det var lurt ikke å ha sittemulighet i fingarderoben.
Innredning og interiør
Enkelte barnehager fremhever at interiør og kjøkkenbenk tar
mye plass, og kan begrense lekesoner. Det ble derfor
oppfordret til å innrede med fleksible møbler og interiør som
lett kan flyttes eller endre bruken av rommene. I tillegg ble det
nevnt at skap og hyller i størst mulig grad bør kunne betjenes
av barna selv. Det må likevel være en løsning som sikrer at det
ikke er helt åpent for de minste barna.
Personalfasiliteter
Flere styrere uttrykte at de var svært fornøyde med
personalfasilitetene, og spesielt med mange og store
arbeidsrom. Mens en av styrerne ønsket seg større møterom,
slik at det er mulig å holde personalmøter her.
Av en barnehage ble det hevdet at personalgarderobene er for
trange, og at det bør lages garderobeplass for personalets
arbeidsyttertøy i barnas grovgarderobe.
Utearealer
Flere av barnehagene er svært fornøyde med sitt uteareal.
Enkelte påpeker at valg av busker og bær må være tilpasset
allergikere. Eksempelvis er bjørk ugunstig i barnehager.
En barnehage har positive erfaringer med takterrasse og
mener løsningen er god, men ønsker støydempende dekke her,
slik at barna kan sykle der. Det savnes tak over større deler av
uteplassen for å kunne spise ute hele året.
En barnehage nevner at de har bare en inngang, noe som
fungerer greit. Men de anbefaler at en planlegger med to
innganger der det er mulig på tomt.
Justeringer i areal- og funksjonsprogrammet
Mange av barnehagene gir uttrykk for at de generelt er veldig
godt fornøyde! Av justeringer i programmet pekes det likevel
på ulike funksjoner.
Det er ønske om større grovgarderober, toaletter og
stellerom. Barnehagestyrerne er positive til små (lave)
toaletter.
Det pekes på små kjøkkenområder, som ikke gir mulighet
til skitten og ren sone.
For å kunne ha møter med foresatte vil det være
hensiktsmessig med små møterom.
Flere er positive til at barnehager bygges på et plan.
Mange har positive erfaringer med mange små rom
(temarom), og mener rommenes innhold (matematikk,
drama, atelier, våtrom) er gode.
Av flere påpekes at det er ønskelig med vindu i
voksenhøyde til alle rom, slik at voksne ikke skal forstyrre
lek og aktiviteter unødig ved tilsyn, og for å sikre
gjennomsyn i rommene.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #29
Det etterlyses en tydeligere plan for soving, ut fra
utfordringer med avstand mellom hjemmeområdestellerom-utgang og soving. Det er ønskelig at vogner kan
stå i barnehagen hele døgnet. Legging av barn er det som
sliter mest fysisk på de ansatte. Det ble også foreslått at
rommene som skal benyttes til innendørs soving bør ha
glassfelt i vegger eller dør. Dette gir god mulighet for
personalet å holde tilsyn med barna.
Det pekes på at det er for lite lagringsplass (boder), og at
det er ønskelig med kjølerom.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #30
Bilder fra Valheim og Solheimslien barnehager. Foto: Synnøve Aas
Areal- og funksjonsprogram
Målsettingen med areal- og funksjonsprogrammet er at det
skal gi føringer for utforming av barnehager som gir gode rom
for lek og læring i trygge og hensiktsmessige arealer.
I justert areal- og funksjonsprogram for kommunale
barnehager i Bergen kommune vil gjeldende program legges til
grunn. På bakgrunn av forskning, vurderinger og erfaringer
med programmet vil en imidlertid gjøre enkelte justeringer.
Dette vil munne ut i et revidert areal- og funksjonsprogram for
bygging og totalrehabilitering av barnehager i Bergen
kommune.
Føringer for utforming og innredning i barnehager
! FAKTA
Hensikten med et areal- og
funksjonsprogram er å angi
hvilke funksjoner
barnehagene skal ha og
hvilke arealrammer som
gjelder for disse.
Areal- og funksjonsprogrammet gjelder ved
nybygging. Ved totalrehabilitering av
kommunale barnehager er
programmet retningsgivende. Ved mindre
rehabiliteringer er
programmet veiledende.
I Rundskriv F-08/2006 om Kunnskapsdepartementets
merknader til barnehageloven av 2005 § 10 er det gitt en
veiledende norm for barns lekeareal. Veiledende norm for
barns lekeareal inne er 4 m² netto per barn over tre år og om
lag 1/3 mer per barn under 3 år. Utearealet i barnehagen bør
være omlag seks ganger så stort som leke – og oppholdsarealet
inne. Det er opp til den enkelte barnehageeier å fastsette
barnehagens leke- og oppholdsareal per barn innenfor den
veiledende normen, og de enkelte barnehageeiere kan følgelig
ha ulike arealkrav.
For de kommunale barnehagene i Bergen har bystyret fastsatt
arealnormen for leke- og oppholdsareal inne til 5m² for barn
under tre år og 4 m² for barn over tre år.18 Før endringen kan
gjøres gjeldende i den enkelte kommunale barnehage, skal
barnehageeier foreta en skjønnsmessig vurdering for å se til at
lekearealet blir forsvarlig.
I mai 2015 vedtok bystyret «Bybarnehagestandard for Bergen
kommune», som et virkemiddel for å få opprettet
Prinsipper for realisering av barnehageretten i 2012-2015, B-sak
56/12.
18
barnehageplasser i sentrumsnære byområder med særlige
utfordringer i forhold til uteareal og parkering.19
Bybarnehagestandarden gjelder ved nyetablering som krever
ny godkjenning og kun i områder i Bergenhus og Årstad med
særlige utfordringer i forhold til uteareal og parkering. Ikke
alle områder i Bergenhus og Årstad har særlige utfordringer og
her holdes den veiledende normen for uteareal på 24 m² for
kommunale barnehager. Ved etablering av nye tiltak skal en
tilstrebe et så stort lekeareal som mulig. I områder med
særlige utfordringer i disse bydelene kan en etter vurdering gå
under normen på 24 m². Ved særlige utfordringer skal en
normalt ikke gå under 40 % av normen. Der
bybarnehagestandarden legges til grunn for fastsettelse av
utearealet skal det avsettes et minimum uteareal av høy
kvalitet. I tillegg må det framgå hvordan redusert uteareal
kompenseres med andre kvaliteter; som sambruk av
utearealer og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud,
parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene osv.
Bybarnehagestandarden innebærer også at det gis
dispensasjon fra parkeringsbestemmelsene slik at alt
tilgjengelig areal kan benyttes til lekeareal.
Det er kommunen som godkjenningsmyndighet som fastsetter
hvor mye av barnehagens areal (i private og kommunale), som
kan godkjennes som leke- og oppholdsareal.
Sammenlikning med andre storbyer
Trondheim
Trondheim kommune vedtok i juni 2014 funksjons- og
arealprogram for kommunale barnehager. En viktig lokal
føring og overordnet prinsipp i Trondheim er at 80 % av
19
Ny barnehagestandard i Bergen
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #32
utbyggingen i byen skal skje ved fortetting. Dette gir høyere
barnehagetetthet i sentrale bydeler.
I Trondheim kommune skal nye barnehager ha en størrelse
på ca. 85-150 barn, det vil si fem til åtte barnegrupper, med
fem som den vanligste; to småbarngrupper, to
storbarnsgrupper og en ”mellomgruppe”. Mellomgruppa er
den mest fleksible i forhold til barnas
alderssammensetning.
Trondheim kommune skal planlegge for fleksible
barnehager, med mulighet for en variasjon av
organiseringsformer. Det skal tas utgangspunkt i
småbarnsgrupper på 14 og storbarnsgrupper på 20.
Bygget skal utformes med hensikt om å støtte opp under
denne organisasjonsformen; bl.a. ivareta vekslende
barnetall, effektiv areal- og bemanningsutnyttelse og
fleksibel gruppeorgansering for de store i kombinasjon
med trygge rammer for de yngste gjennom mindre rom.
! FAKTA
«Det er en målsetting å
utforme barnehager som
legger til rette for et
mangfold av aktiviteter, og
gode leke-, lærings- og
utviklingsmuligheter for
alle barn i førskolealder.
Areal- og funksjonsprogrammet skal baseres
på kunnskap og erfaringer,
som gir implikasjoner for
utforming av barnehager.»
I Trondheim regnes 6 x 4 m² = 24 m² pr barn som norm for
størrelse på utearealene. Dette er arealer som skal være
egnet for lek og opphold.
Summen av fellesarealer, allrom, verksteder og basearealer
er den samme som summen av leke- og oppholdsarealet i
avdelingene i en tradisjonell barnehage.
I utgangspunktet inngår hverken kjøkken eller garderober
i leke- og oppholdsarealet i de kommunale barnehagene i
Trondheim.
Stavanger
Stavanger kommune har vedtatt Barnehagebruksplanen
2015-2020. I Stavanger kommune er areal til barnehage en
del av «Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029»,
der oppvekstfeltet er omtalt i et samlekapittel felles for
barnehage og barnehage.
Det legges opp til større, fleksible barnehagebygg som vil gi
mer robuste barnehageenheter, både utfra økonomisk,
driftsmessige og personalmessige hensyn. Store
barnehager ivaretar også et godt fagmiljø.
Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen
barnehager på 6-12 avdelinger.
Stavanger bruker ikke begrepet baser, men at det bygges
fleksible løsninger, det vil si at det tilrettelegges for 0-6 år i
hele bygget. Mest mulig areal skal være tilgjengelig for flest
mulig. Arealet avgjør antall barn.
Flere små barn i barnehagene øker behovet for skjermede
soveplasser ute og oppbevaring av vogner.
Oslo
Funksjons- og arealprogram for barnehager i Oslo er nedfelt i
Felles kravspesifikasjon barnehager Oslo kommune 2015 som
beskriver de krav som stilles til utforming når Oslo kommune
bygger barnehager.
Oslo kommune bygger hovedsakelig basebarnehager, som i
programmet er definert som «barnehager bygget som
baser som en kjerne, og hvor leke- og oppholdsarealene er
fordelt slik at en større andel blir fellesarealer som kan
brukes av alle i barnehagen, samtidig eller på skift».
Det bygges barnehager i størrelse 4, 6 eller 8 baser, med
hhv. 72, 108 og 144 storbarnsplasser. Oslo kommune
legger til grunn at det skal være 18 plasser for barn over 3
år pr. base med 4m² netto leke- og oppholdsareal per. plass.
Basene skal ligge i tilknytning til felles leke- og
oppholdsareal og ha enkel tilgang til toaletter og stellerom.
Det skal etableres ett kjøkken per etasje, i nærhet /
tilknytning til felles spiserom, men regnes som separat
areal.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #33
Bergen
Bergen kommune sitt gjeldede areal- og funksjonsprogram, ble
vedtatt i «Plan for barnehageutbygging 2012-2024».
Anbefalt størrelse 60-80 barn, men tomtestørrelse førende.
Det er fastsatt arealnorm for leke- og oppholdsareal inne til
5m² for barn under tre år og 4 m² for barn over tre år.20
Areal- og funksjonsprogram
for Bergen kommune
De mest sentrale justeringene som foreslås i areal- og
funksjonsprogrammet er:
Veiledende norm for uteareal 6 x 4 m² = 24 m² pr barn.
Transparens skal inngå som en gjennomgående kvalitet i
barnehagen, både mellom rom inne i barnehagen og i
barnehagens rom inne og ute.
Fleksible arealer, med skjerming av de yngste og mer
fleksible arealer for de største.
Tomtens størrelse skal være avgjørende for barnehagens
størrelse.
To hovedinnganger gjennom grovgarderobe og
personalinngang.
Antall hjemmeområder økes fra tre til fem.
Fingarderoben er en del av netto leke- og oppholdsareal,
møblert med tanke på lek.
Et hovedkjøkken og vurdere behov for desentraliserte
kjøkkenkroker i hjemmeområdene (som del av leke- og
oppholdsareal).
Samlingsrom i tilknytning til kjøkken.
Fellesarealer som består av flere temarom.
Samlet areal til hjemmeområder økes fra 90 m² til 150 m²,
mens fellesareal reduseres tilsvarende, fra 270 m² til 210
m². Barns leke- og oppholdsareal utgjør fortsatt 360 m²
samlet.
En går bort fra å ha garderobeinnredning i både
fingarderobe og grovgarderobe, men kun å innrede en
garderobe. Totalt økes samlet areal til garderobe med 14
m². Oppholdsareal endres ikke som følge av justeringen.
Det foreslås en justering av temarom, der enkelte temarom
skal være svakt kodet.
Areal til kontor for administrasjon og arbeidsplasser
omdisponeres, fra to kontor og arbeidsplasser/møterom,
til et kontor og arbeidsplasser som kan utformes i ett eller
to rom.
Nettoareal i forslag til justert areal- og funksjonsprogram
utgjør i eksempelet for en barnehage for 80 barn samlet
629 m², og er tilsvarende gjeldende program.
Videre redegjøres kort for hva som fremgår om de ulike
kategoriene fra gjeldende program. Deretter omtales forslag til
justeringer i programmet.
Prinsipper for realisering av barnehageretten i 2012-2015, B-sak
56/12.
20
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #34
Areal- og funksjonskategorier
gode klimatiske forhold som sol og dagslystilgang
Fleksible arealer i barnehager deles inn i følgende kategorier.
Barnehagers tomt og uteareal, som omfatter tomt,
avkjørsel og parkering og lekeareal ute
Barnehagens arealer inne, som omfatter både arealer
som inngår i leke- og oppholdsareal og arealer som ikke
inngår i leke- og oppholdsareal, herunder personal og
administrasjonsareal.
Barnehagers tomt og uteareal
Barnehagers tomt og utearealer omfatter tomt, avkjørsel og
parkering og barnehagens lekearealer ute.
Tomt
Av gjeldende program fremgår at tomter til barnehage bør
være minimum 4 dekar, for en barnehage med 60-80 barn. En
tomt på minimum 4 dekar vil gi mulighet for en lønnsom drift
og et bygg med mulighet for et spekter av aktiviteter og et godt
fagmiljø ut fra personalets størrelse. I sentrumsnære områder
kan tomtestørrelsen dispenseres fra.
I gjeldende program fremgikk prinsipper for lokalisering for
nye barnehager:
primært i barnas bydel
lett tilkomst til naturområder i gangavstand fra
barnehagetomten
god atkomst for kjøretøy, syklende og gående og god
tilknytting til kollektivtrafikk
beskyttelse mot farer som trafikk, støy og forurensning
variert terreng
Avkjørsel og parkering
Anlegget skal ha tilfredsstillende planløsning for parkering og
avsetningsplasser. I gjeldende areal- og funksjonsprogram
vises det til Kommuneplanens arealdel, som den gang var
under rullering. I denne fremgår gjeldende
parkeringsbestemmelser. Hensikten var å begrense parkering i
områder hvor det finnes gode alternativer til bilbruk. 21
Barnas lekeareal ute
Det fremgår at ved plassering av bygget må det tas hensyn til
at det bør være god visuell kontakt mellom barnas
oppholdsareal inne og utelekeplassen.
I opparbeidelse av lekeområdet bør det i størst mulig grad
søkes å bevare og benytte naturkvaliteter på tomten. En må ta
hensyn til alle aldersgrupper samtidig som lekearealet skal
være inspirerende og utfordrende.
sekundært i arbeidsplasskonsentrasjoner
riktig fordeling innen og mellom byområder slik at
overkapasitet unngås
god tilgang til grøntområder
god trafikkmessig adkomst/tilgjengelighet/hente- og
bringeløsning.
Tomten bør være godt egnet til formålet som innebærer:
gode grunnforhold
Les mer om Kommuneplanens arealdel 2010, som ble vedtatt av
Bergen bystyre oktober 2011 og godkjent av
Miljøverndepartementet april 2013.
21
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #35
I uteområdet bør det tilrettelegges for følgende aktiviteter:
Vann
Sandbasseng
programs tilrådning om barnehager for 60-80 barn, men vil i
større grad åpne opp for større barnehager dersom
tomtestørrelser tillater det.
Det vil presiseres at dersom en bygger barnehager for mer enn
80 barn må det sikres god organisering, i tråd med Faforapportens funn. Og at uavhengig av størrelse på barnehagen,
skal den ha felles ledelse og et felles personale.
Sklie og klatring
Disser
Sykling
I siste del av kapittelet legges frem et eksempel på
arealprogram for en barnehage for inntil 80 barn. Dersom en
barnehage skal ha mer en 80 barnehageplasser må
arealprogram justeres i forhold til antall barnehageplasser.
Ball
Lekehus
Kjøkkenhage/grønnsakhage
Inngangspartiet skal være overbygget og skjermet for vær. I
tilknytning til hovedbygget kan det bygges halvklimatiserte
rom som kan gi mulighet for ulike aktiviteter. Halvklimatiserte
rom kan f.eks. nyttes til oppbevaring av vogner og til soving,
som temarom natur- og miljø og/eller som formingsrom.
Rommet må også kunne brukes som vognskur.
Avfallskur, kompostbeholdere og utvendige boder til leker og
redskap må sees i sammenheng med dette.
Justeringer av barnehagens tomt og uteareal
Tomt
Det foreslås en justering i programmet om at det er tomtens
størrelse som skal være avgjørende for barnehagens størrelse.
Det innebærer at det på større tomter kan bygges barnehager
for flere enn 60-80 barn, som er normen i gjeldende program.
Justeringen har bakgrunn i flere forhold. Det pekes på funn fra
omtalt Fafo-rapport om barn i store barnehager (2015:48), om
at størrelse alene ikke har betydning for kvalitet, men at indre
organisering, ledelse, trygghet og prosesskvalitet betyr mye for
kvalitet. En går derfor ikke kategorisk bort fra gjeldende
Avkjørsel og parkering
Krav til avkjørsel og parkering justeres i tråd med bystyrets
vedtak i juni 2012 om ny parkeringsnorm for barnehagene.22 I
tillegg må avkjørsel og parkering ivareta intensjonen om
«gåbyen» fra Kommuneplanens samfunnsdel, og følgelig gi
mulighet for parkering av sykler og ev (sykkel-)vogner i tiden
mens barnet er i barnehagen. Disse skal etableres i
uteområdets randsone.
Kommuneplanens arealdel er under rullering. Det skal
utarbeides et planforslag i løpet av 2016. En vil til enhver tid
holde seg til gjeldende retningslinjer for avkjørsel og
parkering.
Barnas lekeareal ute
Det foreslås enkelte presiseringer om barnas lekeareal ute, av
generell art og knyttet til bybarnehagestandard.
Barnas lekeareal ute skal vektlegges i større grad i bygge- og
rehabiliteringsprosjekter. Lekearealene ute skal være sikre,
men også spennende og utfordrende for alle aldersgrupper.
22
Kommuneplanens arealdel
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #36
! FAKTA
*Benevningen
«hjemmeområde» har
erstattet «hjemmebase»,
som ble brukt i tidligere
plan. Dette er for at
begrepet skal samsvare
med hvordan det anvendes
i praksis, og fordi
«hjemmeområde» er et mer
naturlig begrep om et
område i barnehagen, hvor
en fast gruppe barn og
ansatte har sin tilhørighet i
barnehagen.
Barnehagenes uteområder skal utgjøre en viktig del av et
nærmiljøanlegg utenom barnehagens åpningstider.
I barnehageprosjekter hvor bybarnehagestandard kommer til
anvendelse, skal det avsettes uteareal av høy kvalitet. Når
utearealet er lite er det viktig at barnegruppene i barnehagen
bruker arealet til ulik tid etter en fastsatt aktivitetsplan. Der
bybarnehagestandarden legges til grunn må det framgå
hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter.
Det må foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal
barnehagen skal benytte, som sambruk av uteareal og
lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker,
grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til
egnede lekeområder.
I barnehageprosjekter med begrenset uteareal, kan det
vurderes å tilrettelegge for lekeareal på tak, som vil utgjøre en
del av det totale lekearealet. Spørsmålet må vurderes i hvert
enkelt prosjekt.
Inngangsparti, halvklimatiserte rom (soverom ute)omtales
under kategorien «Arealer som ikke inngår i leke- og
oppholdsareal».
Ny organisering for systematisk ivaretakelse av lekeplasser
Tidligere har det vært den enkelte barnehage som har hatt
ansvar for uteområdet, samt anskaffelse, drift og vedlikehold
av lekeplassutstyret. Fra januar 2016 overtok Etat for bygg og
eiendom (EBE) det helhetlige ansvaret for uteområdene,
inkludert lekeapparater.
Barnas byrom (et ressurssenter for utearealer og lekeplasser,
underlagt Grønn Etat) har ansvar for årlige kontroller av
skolenes lekeplasser, og at kvartalsvis ettersyn gjennomføres.
Kontrollene vil avdekke behov for oppgraderinger eller
utbedringer.
Barnehagene vil fortsatt ha mulighet til å søke og å melde
behov for oppgradering av sitt uteareal, men det er EBE som
vil foreta anskaffelse og vedlikeholde lekeplassutstyret. Det er
utlyst midler til oppgradering av uteareal, og BBSI erfarer stor
pågang. Det er satt av 2, 5 millioner årlig til investeringstiltak
Samlet sett er dette tiltak for å gi barnehager et bedre og mer
helhetlig tilbud og en tettere oppfølging.
Barnehagens arealer inne
Barnehagens arealer inne omfatter både arealer som inngår i
leke- og oppholdsareal og arealer som ikke inngår i leke- og
oppholdsareal.
I det følgende omtales først arealer som inngår i leke- og
oppholdsareal med forslag til justeringer, og deretter arealene
som ikke inngår i leke- og oppholdsareal med forslag til
justeringer.
Arealer som inngår i leke- og oppholdsarealer – gjeldende
program
Dette omfatter hjemmeområder, temarom, samlingsrom,
fingarderobe og kjøkken, og er arealet som står til disposisjon
for barnas aktiviteter. Arealet skal være egnet for barns lek og
kunne benyttes i hele barnehagens åpningstid.
Hjemmeområde*
Til hvert hjemmeområde har en fast barne- og voksengruppe
sin tilhørighet. Gruppestørrelse og sammensetning av gruppen
kan variere og skal ta utgangspunkt i barns behov for trygghet,
oversikt og mulighet for medvirkning. Spesielt skal det tas
hensyn til de minste barnas behov for skjerming (flere rom).
Inndeling i grupper og hjemmeområder kan løses innenfor
aldersinndelte grupper. Et hjemmeområde kan bestå av et rom
som innredes med løse romdelere eller av flere mindre rom.
Hvert område må ha god tilgang til hovedkjøkken eller
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #37
kjøkkenkrok, og kan ellers innredes ulikt og med ulike
funksjoner.
I gjeldende program fremgår at det skal være tre
hjemmeområder. I ett av barnehagens tre hjemmeområder
inngår hovedkjøkken. Hvert hjemmeområde dimensjoneres for
inntil 20 barn, avhengig av alderssammensetning (barn o/u 3
år).
Hjemmeområder kan ligge ved siden av hverandre og gjerne
med døråpning mellom. Hjemmeområder kan ligge i
tilknytning til hovedkjøkken slik at et hjemmeområde og
kjøkken kan fungere som allrom for hele barnehagen i de
fellesaktiviteter som er naturlig at barnehagen arrangerer.
Temarom
Temarommene skal legge til rette for ulike aktiviteter, som gir
mulighet for varierte pedagogiske aktiviteter. Interiør og
organisatoriske tiltak er virkemidler for å motivere og fremme
pedagogikk i samsvar med rammeplanens målsetninger og
fagområder. Temarommene kan ha fleksible tema- og
innredning. I gjeldende areal- og funksjonsprogram kan
rommene inneholde følgende tema:
rom for vannaktiviteter
musikkrom/teater/danserom
utforskning og eksperimentering
sanserom
Rom spesielt tilrettelagt for hvile og soving. Soverommet
kan brukes til lek når barn ikke sover der, f eks balanselek
og turnlek. Rommene som skal benyttes til innendørs
soving bør ha glassfelt i vegger eller dør. Dette gir god
mulighet for personalet å holde tilsyn med barna.
Temarommene bør være enkelt tilgjengelig fra
hjemmeområdene.
Samlingsrom
Samlingsrommet skal ha funksjon som større lokale for alle
barnehagens brukere på dagtid til større samlinger, fester og
arrangementer. Rommet må etableres i tilknytning til
hovedkjøkken. I det daglige kan samlingsrommet fungere som
et aktivitetsareal for grovmotoriske aktiviteter, byggelek med
mer.
Det må etableres lager for leker og utstyr i nærhet av
samlingsrommet. Samlingsrommet kan fungere som
utleielokaler for nærmiljøaktiviteter og bør utformes i tråde
med det.
Fingarderobe
I gjeldende program fremgår at fingarderoben skal være
inkludert i netto leke- og oppholdsareal for barn, og at dette
må tas hensyn til ved innredning og møblering av rommet.
Innredningen kan være skuffer eller skap, i tillegg skal arealet
ha plass for leker og utstyr tilpasset bruk. Skap og/ eller hyller
skal i størst mulig grad kunne betjenes av barna selv.
I inngangspartiet til fingarderoben bør det etableres en
foreldersone med funksjon som informasjons- og møteplass.
Her bør det være lave vinduer/ "vinkevindu" med utsyn til
inngangsparti slik at barna ha visuell kontakt med barn og
foreldre som kommer og går til/fra barnehagen.
Kjøkken
I gjeldende program fremgår det at hovedkjøkken inngår som
ett av barnehagens tre hjemmeområder. Funksjonene i
kjøkkenet skal tilrettelegges for både barns og voksnes bruk.
Hovedkjøkkenet skal utstyres med kjølerom, komfyr,
oppvaskmaskin, håndvask med skåldesperre, høye skap og
overskap som føres opp til tak for å unngå støvdeponering. I
tillegg skal det være mulighet for sortering av avfall. På
kjøkkenet skal det være mulig å tilberede varm og kald mat
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #38
Justeringer av arealer som inngår i leke- og
oppholdsarealer
Gjennomgående kvaliteter i barnehager
Det foreslår at transparens skal inngå som en gjennomgående
kvalitet i barnehagen, både mellom rom inne i barnehagen og i
barnehagens rom inne og ute. Dette er for å sikre godt dagslys i
alle aktivitetsrom og for ivareta hensyn til åpenhet og
gjennomsyn. Graden av transparens skal vurderes ut fra dens
hensikt. Dette kan være løsninger med glassfelt i dører, større
eller mindre glassfelt mellom rom eller i gulv mellom etasjer.
Hensyn til barns integritet må ivaretas i vurdering av grad av
transparens.
Hjemmeområdet
Det foreslås at antall hjemmeområder økes fra tre til fem.
Justeringen skal gi en mer fleksibel organisering, ved at
barnehagen kan ha flere og mindre barnegrupper og for
mulighet til organisering av barnegrupper på tvers av faste
grupper. Det skal også gi mulighet for skjerming ved behov og
legge til rette for en organisering som ivaretar barns
tilhørighet til grupper og tilknytning til voksne.
Justeringen av antall hjemmeområder innebærer en
omdisponering av areal, hvor en øker areal til fra 90 m² til
150 m², og reduserer fellesarealer tilsvarende, fra 270 m² til
210 m².
I gjeldende program er det kjøkken i alle de tre
hjemmeområdene. Dette foreslås justert til at kun to av
barnehagens fem hjemmeområder har kjøkken. Barnehagens
tredje kjøkken, som skal være et hovedkjøkken, skal plasseres i
barnehagens fellesarealer. Antall kjøkken blir likt som i
gjeldende program, men tre av barnehagens fem
hjemmeområder skal ikke ha kjøkken. Dette skal frigjøre noe
areal som tidligere gikk med til fast innredning.
Det foreslås en presisering om at hjemmeområdene må
plasseres i nærheten av hverandre i barnehagen, gjerne to og
to. Dette er for å tilrettelegge for fleksibilitet i perioder med
varierende gruppestørrelser, og for å ha mulighet til og åpne
hjemmeområdene til større arealer og bedre utnyttelse av
arealer.
Temarom
Det foreslås en justering av temarom, om at enkelte temarom
skal være svakt kodet med mulighet for allsidig bruk, slik at
barnehagens rom som en helhet ivaretar barnehagens mandat
som læringsarena, spontane initiativ og barns rett til
medvirkning.
Minst et temarom skal være tilpasset vannaktiviteter.
Samlingsrom
Det foreslås å legge ytterligere vekt på at samlingsrommene
kan ha funksjon som utleielokal for nærmiljøaktiviteter og må
utformes i tråd med dette.
Fingarderobe
Fingarderobe har vært tilknyttet grovgarderobe, og har
tradisjonelt inneholdt garderobeoppbevaring for tøfler, sekk,
sko og byttetøy.
Det foreslås at det ikke lengre skal innredes for fingarderobe.
Justeringen innebærer at funksjoner som ligger til dagens
fingarderobe skal ivaretas i grovgarderobe, i stellerom og i
hjemmeområde. Det foreslås å øke areal til grovgarderobe og
betegne denne som garderobe.
Justeringen utgjør ingen endring i leke- og oppholdsarealet.
Kjøkken
Det foreslås å endre hovedkjøkken fra å være en del av et
hjemmeområde, til at kjøkken skal være del av fellesareal.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #39
Barnehagen skal ha tre kjøkken, hvor et hovedkjøkken i
fellesarealene og to kjøkken som skal plasseres i to av de fem
hjemmeområdene. Dette er en justering fra gjeldende program
som sier at det skal være kjøkken på hvert hjemmeområde.
De tre kjøkkenene i barnehagen skal ha tørrlager for
oppbevaring av matvarer.
Arealer som ikke inngår i leke- og oppholdsareal omfatter
inngangsparti, grovgarderobe, utendørs soverom, sanitære
rom, kommunikasjonsarealer, lager og personal- og
administrasjonsarealer.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #40
Hjemmeområde 1
m/kjøkken
Stellerom
Transparente løsninger i bygget
Temarom
Hjemmeområde 2
Temarom
Temarom
Hjemmeområde 3
Fellesarealer
Temarom
Personalsone
Hjemmeområde 4
Hjemmeområde 5
m/kjøkken
Stellerom
Temarom
Temarom
Samlings-rom
Kjøkken
Inngangsparti
og garderobe
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #41
Inngangsparti
Av gjeldende program fremgår at det skal lages to innganger
med direkte utgang til lekearealet ute. En av inngangene skal
da være tydelig skiltet/markert som inngang til administrasjon
og personalsone. Inngangspartiene skal ha direkte atkomst til
barnas grovgarderobe.
Inngangspartiene bør være overbygget og ute skal det
etableres gode rister/sluk og mulighet til å skylle barns
yttertøy.
Grovgarderobe
Utformingen av bygget må ivareta rene og skitne soner jf.
forskrift om miljørettet helsevern i skoler barnehage mv.
Grovgarderoben må ha tilfredsstillende plass slik at barna kan
bre ut klær på gulvet for å organisere påkledning. Garderoben
bør ligge som en lomme til kommunikasjonsarealer og
innredes i seksjoner.
Garderoben skal etableres ved inngangspartiet til utelekeplass.
Garderoben dimensjoneres for det antall barn tomten og
bygget maksimalt gir mulighet for. Garderobene bør
dimensjoneres med min 30 cm bredde garderobeplass pr barn.
Grovgarderoben skal gi plass til alt yttertøy og skotøy tilpasset
ulike årstider. Garderobene skal ha sittemuligheter og det må
være plass (rist) til oppbevaring av sko, slik at disse ikke
trenger å stå på gulvet.
Sanitære rom
Det skal være veggmonterte toalett og hev-/senk stelleplass
med tilgang til vask, antall avklares i hvert enkelt prosjekt.
Hvert hjemmeområde skal ha direkte tilknytning til toaletter
og stellefasiliteter.
I grovgarderobe og i fingarderobe skal det være direkte tilgang
til toaletter og stellerom.
Kommunikasjonsareal
Av gjeldende program fremgår at det bør etableres minst
mulig trafikkareal og rommene skal utformes slik at det ikke
blir nødvendig å krysse/forstyrre aktivitet i andre arealer.
Nødvendig trafikkareal bør fortrinnsvis utformes og
dimensjoneres slik at det i seg selv kan romme allsidig aktivitet
og være en del av barnas netto-leke og oppholdsareal.
Areal til lagring
Lagerfasiliteter i form av nærlager i aktivitetsrom eller i
tilknytning til aktivitetsrom. Hovedkjøkken bør ha tørrlager og
kjølerom med enkel tilkomst for varelevering.
Renholdssentral og vaskerom med plass for vaskemaskin,
tørketrommel og lagerplass til vaskemidler etc. I tillegg
kommer tekniske rom til varme- og ventilasjonsanlegg, og
sentraler for el-kraft og IKT.
Toalett og stellefunksjon skal være tilgjengelig fra garderobe,
og tørkerom bør bygges i tilknytning til garderoben. Rommet
må ha avfukter og utlufting til friluft. Det bør lages
garderobeplass på minimum 15 cm til personalets
arbeidsyttertøy i barnas grovgarderobe.
Personalfasiliteter
Av gjeldende program skal personalfasiliteter samles i en sone.
Barnehager i oppveksttun skal ha felles personalfasiliteter med
barnehagen. Personalsone skal ha egen inngang og inneholde
kontor, pauserom, arbeidsplasser, møterom, garderobe og
toaletter/dusj.
Utendørs soveplass
I de tilfellene det etableres halvklimatiserte rom kan dette i
tillegg også benyttes til utendørs soving for barn.
Kontor for administrasjon/arbeidsplasser med tilgang til
dataverktøy for personale.
Pauserom, inkl. kjøkken med oppvaskmaskin, kjøleskap og
komfyr.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #42
avgjøre antall og plassering av innganger. Inngangspartiet skal
være tilstrekkelig overbygget og skjermet til at det skal kunne
brukes til oppbevaring av vogner og for at barn skal kunne
sove ute i vogn.
Konferanse- /møterom.
Garderobe med låsbare skap på minimum 30 cm ytre
bredde.
Personaltoaletter. Det tilrettelegges for toalett for damer
og for herrer, samt en dusj. Ett av toalettene skal være et
HC-toalett.
Grovgarderobe
Det foreslås at barnehagen kan ha en eller to garderober, og at
disse skal innredes i soner. Det foreslås å ha en garderobe, til
forskjell fra tidligere to; fin- og grovgarderobe. Garderoben
foreslås økt med 10m² ved å redusere areal fra inngangsparti i
tidligere program.
Justeringer av arealer som ikke inngår i leke- og
oppholdsareal
Inngangsparti
Det foreslås å omdisponere 10 m² fra inngangsparti til
garderobe (for barn). En opprettholder at bygget kan ha en
eller to innganger til garderobe. Inngangsparti blir 5 m2.
Det fastsettes areal til personalet arbeidstøy i barnas
garderobe. Dette arealet kommer i tillegg til garderobeareal for
barn. Det foreslås garderobe på 4m² spesifisert som areal for
arbeidsyttertøy. I garderobe skal det være direkte tilgang til
toalett for å redusere tilsmussing av arealene i ren sone.
Inngangene skal være tydelige velkomstområder for barn og
foresatte. Det kan vurderes egen inngang for personalet og
adkomst for varelevering. Barnehagens utforming og tomt må
Stellerom og
toalett
Tørkerom/skap
Foreldreinfo
og møteplass
Sone for garderobeplasser
Sone for yttertøy
og yttersko
Overbygd
inngangsområde
med fast dekke, rist
og sandfangskum
Overbygd område
for spyling av
regntøy. Vannuttak
for hageslange,
sandfangskum og
drenering
Garderobeplass for
personalet
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #43
Sanitære rom
Det foreslås en presisering om at sanitære rom skal plasseres i
nærheten av aktivitetsområder for barn og voksne. Det skal
være to stelleplasser i hvert rom og toaletter med skjerming.
Personalfasiliteter i gjeldende program omdisponeres med
4m² avsatt til garderobe og personaltoalett/dusj til garderobe
for arbeidsyttertøy i barnas garderobe.
Det foreslås videre transparente vegger eller glassvindu i
voksenhøyde i alle sanitære rom ut mot aktivitetsområder, i
tråd med foreslått transparens som gjennomgående kvalitet i
barnehagen.
Det foreslås enkelte presiseringer om sanitære rom. Det skal
være et veggmontert toalett pr 10 barn. Antall hev- og senk
stelleplass med tilgang til vask, avklares i hvert enkelt prosjekt.
Hvert hjemmeområde skal ha direkte tilknytning til toaletter
og stellefasiliteter. I sanitære rom må det være funksjonell
oppbevaring til bleier, byttetøy og annet nødvendig utstyr.
Areal til lagring
Det presiseres at renholdsentral og vaskerom også skal
inneholde lagerplass.
Personalfasiliteter
Areal til kontor for administrasjon og arbeidsplasser
omdisponeres. Det foreslås et kontor til styrer på 10m². I
tillegg skal det avsettes 30m² til fleksible arbeidsplasser og
møterom, som utformes i ett eller to rom. Samlet areal for
kontor til administrasjon og arbeidsplasser blir som i
gjeldende program.
Det foreslås en garderobe dimensjonert for samtlige ansatte i
personalgruppen. I garderoben skal det være toaletter, dusj,
omkledningsrom og låsbare skap. Dette er en endring fra
dagens program som sier adskilt garderobe med låsbare skap
og toalett for damer og for herrer, samt en dusj for herrer og
en for damer.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #44
Gjeldende Romprogram
Romprogram barnehage 60-80 barn
Barns leke- og oppholdsareal
Hjemmeområde (2 stk.) og kjøkken (som hjemmeområde)
60-80 barn
Forslag til arealprogram
Arealprogram barnehage inntil 80 barn
Inntil 80
barn
Barnas leke – og oppholdsareal
90 m² Hjemmeområder 5 stk.
150 m²
Fellesarealer /Temarom herunder hvile-/soverom * og samlingsrom
270 m² Fellesarealer med rom i ulike størrelser**
210 m²
Sum barns leke- og oppholdsareal
360 m² Sum barnas leke – og oppholdsareal
360 m²
Areal som ikke inngår i netto leke – og oppholdsarealareal
Areal som ikke inngår i netto leke – og oppholdsarealareal
Inngangsparti
15 m² Inngangsparti
Garderobe 2x20m²
40 m² Garderobe 2x25m² og ansattes tøy 4m²
Toaletter og stellerom
35 m² Toaletter og stellerom
35
Lager
35 m² Lager
35
Vaskerom
10 m² Vaskerom og lager
10m²
Renhold
10 m² Renhold og lager
10m²
Sum Areal som ikke inngår i netto leke – og oppholdsarealareal
Personalfasiliteter
145 m² Sum areal som ikke inngår i netto leke – og oppholdsarealareal
5 m²
54 m²
149 m²
Personalfasiliteter
2 kontorer til administrasjon
20 m² Kontor til styrer
10m²
Arbeidsplasser i åpent landskap/fellesareal
20 m² Arbeidsplasser og møterom
30m²
Pauserom
20 m² Pauserom
20m²
Garderober og personaltoalett/dusj
44 m² Garderobe/toaletter/dusj
40m²
Konferanserom/møterom
12 m² Møterom
12m²
Kopi/datarom/rekvisita lager
Sum Personalfasiliteter
Netto areal
8 m² Kopi/data/rekvisita lager
8m²
124 Sum Personalfasiliteter
120
629 m² Netto areal
*I ulike størrelser f.eks. 3x25m², 6x20m², 1x15m², inkludert samlingsrom og kjøkken 2 x 30m²
** Størrelse avklares i hvert prosjekt
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #45
629 m²
Organisering av byggeprosjekter
En forutsetning for god fremdrift og gode sluttprodukter ved
realiseringen av byggeprosjekter er:
at det er raske beslutningsveier
EFU gjennomfører byggeprosjektene og leder
byggprosjektgruppene.
EBE representerer byggeier i prosjektene.
Andre etater/avdelinger eller ressursmiljø trekkes inn ved
behov (f.eks. Etat for helsetjenester, Byantikvar og
arkitekt).
tydelige mandater
godt samarbeid og god dialog mellom ulike
byrådsavdelinger
tett samhandling mellom de ulike profesjoner som er
involvert
Prosjektsamarbeid skal bidra til å sikre disse forutsetningene.
Prosjektsamarbeidet som omtales her gjelder nybygg og
omfattende rehabiliteringsprosjekt – ikke mindre
byggearbeider og løpende vedlikehold.
BBSI (Byrådsavdeling for barnehage, barnehage og idrett) er
bestiller av byggprosjekt og premissleverandør for
dimensjonering, funksjonsbeskrivelse og brukermedvirkning i
egne bestilte prosjekter.
I byggeprosjekter bestilt av Byrådsavdeling for finans,
eiendom og eierskap (BFEE) (handlingsplaner), styrer BBSI
brukermedvirkningen og skal gi faglige innspill til Etat for
utbygging (EFU)/Etat for bygg og eiendom (EBE) når det
gjelder dimensjonering og funksjonsbeskrivelser.
Brukermedvirkning er et viktig suksesskriterium for å få et
godt prosjektresultat. I starten av et prosjekt er
brukermedvirkningen størst. Spesielt viktig er det med
brukermedvirkning når funksjons- og arealprogram,
nærhetsmatrise og tegninger utarbeides. Brukermedvirkningen er og viktig i reklamasjonsfasen.
De stedlige brukerne i barnehagene skal være med å påvirke
byggeprosjekter i sin barnehage innenfor definerte rammer
gitt av BBSI, hvor standard funksjonsbeskrivelser fra
barnehagebruksplanen, gjeldende barnehagebruksplan for
barnehageutbygging og økonomiavsetning vil være førende i
nye byggeprosjekt og ved omfattende
rehabilitering. Påvirkningsmulighetene for brukerne skal
være tilstede gjennom hele byggeprosjektet i samsvar med
retningslinjer fra BBSI.
Byrådet ber om høringsinstansenes syn på:
Justering i areal- og funksjonsprogram
Organiseringen består av byggprosjektgruppe,
prosjektadministrativ gruppe og styringsgruppe. Disse er
tverrfaglig sammensatt.
BBSI gir føringer for utforming av barnehager og er formell
brukerrepresentant i prosjektene
Det opprettes brukergruppe på den enkelte barnehage.
Denne arbeider på oppdrag og mandat fra BBSI.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #46
» I Bergen er det 73 kommunale barnehager.
» Samtlige kommunale barnehager er tilstandskartlagt. Handlingsplaner for barnehagene er behandlet av
bystyret.
3. Barnehageanleggenes tilstand
Bergen kommune har 73 kommunale barnehager med et samlet areal på rundt 48.600 m2
pr. mai 2016. Barnehagene har ulik størrelse – fra den minste, Salhus barnehage med 17
barn til en av de største Øyjorden barnehage med 151 barn. Gjennom vedlikehold og
rehabilitering skal det sikres et godt fysisk og psykososialt miljø for barn og ansatte i de
kommunale barnehagene.
Bakgrunn og aktuelt regelverk
Aktuelt regelverk som legger føringer for barnehagenes fysiske
miljø:
Lov om barnehager.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
mv.
Arbeidsmiljøloven (HMS arbeid i barnehagene).
Plan og bygningsloven.
! FAKTA
De kommunale
barnehagene utgjør samlet
i areal rundt 48.600 m2.
Dette kapittelet omhandler i hovedsak de kommunale
barnehagene, hvor Bergen bystyre er formell barnehageeier.
Når det gjelder de private barnehagene er eier ansvarlig for at
bygg og tomt er i forskriftsmessig stand gjennom lov om
barnehager og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager
og skoler mv.
kommunale barnehagene i forskriftsmessig stand. EBE har det
formelle byggeieransvaret og har i tillegg ansvar for
vaktmestertjenesten i de kommunale barnehagene. EBE har
som hovedoppgave å drifte og vedlikeholde de kommunale
barnehagene, utarbeide vedlikeholdsplaner og gjennomføre
tilstandskartlegging.
Etat for utbygging (EFU) gjennomfører større rehabiliteringsog utbyggingsprosjekter etter bestilling fra BBSI. Begge disse
etatene (EBE, EFU) tilhører byrådsavdeling for finans, eiendom
og eierskap (BFEE).
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI), er
tjenesteytende byrådsavdeling. Avdelingen er også bestiller
når det gjelder arealutvidelser, nybygg og når det er behov for
å utvikle barnehagen i henhold til dagens pedagogiske føringer
og behov for moderniseringer.
Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) ved
Etat for bygg og eiendom (EBE) har ansvar for å holde de
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #48
Hva har skjedd med barnehagene siden forrige plan
for barnehageutbygging
Siden plan for barnehageutbygging ble vedtatt i 2011 er en
rekke kommunale barnehager både utvidet og etablert. En
oversikt over dette finnes i kapittel 1 av planen.
I mai 2013 vedtok bystyret vedlikeholdsplan for kommunale
bygg for perioden 2014-2017. Vedlikeholdsplanens viktigste
siktemål er å gi en samlet oversikt over bygningsmassen til
kommunen, avsetting av vedlikeholds- og driftsmidler i årlige
budsjett- og økonomiplaner og en konkret oversikt over tiltak
pr. anlegg som planlegges gjennomført i perioden. Det ble
samtidig vedtatt en ny vedlikeholdsstrategi, som sikrer at ikke
nye eller nylig rehabiliterte bygg blir utsatt for manglende
vedlikehold. I vedtatt budsjett 2016 og økonomiplan 20162019 er kostnaden til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
angitt til å være 12,5 mill. kr for de kommunale barnehagene.
Ny organisering av vaktmestertjenesten og samarbeidsavtale
Den nye organiseringen av vaktmestertjenesten ble vedtatt av
bystyret 23. april 2014 og trådte i kraft 18. august 2014.
! FAKTA
3 kommunale barnehager
mangler godkjenning pr.
mai 2016. Flere av disse er
i godkjenningsprosess.
Det er inngått en samarbeidsavtale1 hvor det stadfestes at Etat
for bygg og eiendom har ansvaret for å drifte, vedlikeholde og
utvikle bygget slik at det tilfredsstiller gjeldende lover og
forskrifter. Den nye ordningen medførte at en tidligere
tredeling av funksjoner (brukervaktmester, teknisk personell
og brannteknisk) ble slått sammen til en ny stilling som fikk
benevnelsen vedlikeholdstekniker. En del ansvar ble også
overført fra bruker, barnehagene, til etat for bygg og eiendom.
Samarbeidsavtalen skal evalueres 2 år etter den ble inngått.
En undersøkelse utført av EBE høsten 2015 viser at styrerne er
fornøyde med oppfølging, drift, vedlikehold og samarbeid i den
1
Samarbeidsavtale om vaktmestertjenester
nye organiseringen2. Undersøkelsen skal bidra med å forbedre
tjenestene som gis av etaten.
Etat for bygg og eiendom (EBE) har ansvar for barnehagenes
uteområder – blant annet vedlikehold av lekeapparater,
rensing av sandfangskummer, kosting, spyling, klipping av
plener osv. Barnehagene må imidlertid selv dekke utgifter til
vedlikehold av lekeapparater av egne avsatte driftsmidler.
Samlet gir dette barnehagene et bedre og mer helhetlig tilbud
og en tettere oppfølging enn tidligere.
Godkjenning av kommunale barnehager
Godkjennings- og tilsynsmyndighet etter lov om barnehager ved
fagavdeling for barnehage og skole.
Etter barnehageloven skal alle kommuner ha en tilsyns- og
godkjenningsmyndighet som forvalter lov om barnehager.
Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett sin fagavdeling
er delegert denne myndigheten i Bergen kommune. Avdelingen
er også overordnet godkjennings- og barnehagemyndighet
etter lov om barnehager. Barnehagemyndighet har ansvar for å
innhente samtlige innspill og faglige vurderinger som er
relevante og nødvendig i godkjenning av en privat eller
kommunal barnehage.
Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven
arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i
samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Bergen kommune
skal ha høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen
av sin rolle som tilsynsmyndighet. Årlig gjennomfører
tilsynsmyndighet elektronisk tilsyn etter barnehageloven med
samtlige barnehager i kommunen, både kommunale og ikke
kommunale. I tillegg gjennomføres tematilsyn,
inspeksjonstilsyn og systemrevisjon
2
Kundeundersøkelse 2015, Etat for bygg og eiendom
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #49
! FAKTA
Vedlikehold innebærer å
gjennomføre tiltak slik at
bygningen opprettholder
de byggetekniske
kvaliteter som var
gjeldende ved byggeår.
Rehabilitering innebærer
å gjennomføre
standardhevinger/
oppgraderinger slik at
bygningen tilfredsstiller
dagens krav.
Forskrift om miljørettet helsevern blir ofte omtalt som
«barnas arbeidsmiljølov» og legger opp til et systematisk
arbeid for å bedre barn og unges arbeidsmiljø. Forskriften
forvaltes av byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) ved
Etat for helsetjenester.
I en godkjenningsprosess settes det krav til internkontroll og
forskjellige områder knyttet til renhold, vedlikehold,
inneklima, sikkerhet, smittevern m.m. Fra 1.1.2012 er
hjemmelen for forskriften i lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorens påvirkning
på barn og unges helse og trivsel i barnehage- og skolemiljøet,
nye driftsformer, bygningstyper og endringer i annen aktuell
lovgivning har skapt behov for en oppdatert og mer målrettet
veiledning.
Våren 2014 ble det utgitt revidert veileder til forskriften:
«Miljø og helse i barnehagen». Mer utfyllende informasjon om
miljørettet helsevern i barnehagene finnes på nettsidene til
forum for miljø og helse: www.fmh.no.
Det er en klar målsetting at alle barnehager i kommunen skal
være helseverngodkjent. Ansvar for å imøtekomme krav som
er fastsatt i forskriften, er delt mellom den enkelte barnehage,
byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett og byggeier,
byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap. Ulike
avdelinger samarbeider derfor med å følge opp eventuelle
pålegg og gjeldende forskriftskrav.
Pr. mai 2016 var det 2 private og 3 kommunale barnehager
som manglet godkjenning. Ved større endringer i driften i
eksisterende kommunale barnehager og ved nybygg er det
nødvendig å søke om ny godkjenning. Flere av disse er i en
godkjenningsprosess.
Barnehage som
mangler
godkjenning
Kommentar
Laksevåg
barnehage
Avd. Solhaug mangler godkjenning, men det må
søkes om godkjenning av hele barnehagen.
Liakroken
barnehage
Mangler godkjenning. I godkjenningsprosess.
Rolland/Ulsetåsen
barnehage.
Mangler godkjenning. I godkjenningsprosess.
Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter angir
bestemmelser for de ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø
Dette gjelder blant annet arbeidsplasser for barnehagelærere,
kontorforholdene for øvrige ansatte, samt andre
personalfasiliteter i barnehagene. Arbeidstilsynet både
godkjenner og fører tilsyn med at loven etterfølges.
Barnehagenes byggtekniske tilstand
I forbindelse med arbeidstilsynets tilsyn og pålegg i 2011
rettet mot grunnskolene ble det iverksatt en omfattende
kartlegging av kommunens bygningsmasse foretatt av
eksterne rådgivere. Alle rapportene ligger tilgjengelig på
Bergen Kommunes nettside.
De kommunale barnehagene er tilstandskartlagt i 2 ulike faser
i perioden fra 2014 til 2016. I den første fasen,
(tilstandskartlegging 1), som var ferdig høsten 2015, ble totalt
36 barnehager tilstandskartlagt, hvorav kommunen leier 3 av
byggene (Sæterdal, Arnatveit og Arna familiebarnehage). I den
andre fasen (tilstandskartlegging 2) ble 23 kommunale
barnehager kartlagt, hvorav 2 er utleid til privat drift
(Unneland og ISB Slettebakken). Noen kommunale barnehager
er ikke kartlagt siden de holder til i innleide bygg, er helt nye
eller er av midlertidig karakter.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #50
Barnehagene som inngår i fase 1 er generelt fra eldre byggeår
og bærer dels preg av dette. For noen av de eldre og
tidstypiske barnehagebyggene er derfor også antikvarisk
dokumentasjon blitt utarbeidet. Dette gjelder for åtte
barnehager. Dette er utført i regi av Byantikvaren for å sikre en
god kulturminneforvaltning og et godt bygningsvern.
Barnehagene som inngår i fase 2 er i hovedsak fra senere
byggeår (etter 1985). De fleste av disse holder en akseptabel
byggteknisk standard, selv om noen av disse etterhvert også
har behov for større eller mindre målrettede tiltak.
Generelt holder de fleste barnehagene en akseptabel
byggteknisk standard, hvor ulike målrettede tiltak og
vedlikehold har blitt utført gjennom årenes løp.
Det er likevel en større andel av barnehagene som har påvist
behov for å gjøre mer omfattende og helhetlige tiltak som
modernisering, oppgradering av teknisk utstyr, utvendig
vedlikehold, energireduserende tiltak og tilrettelegging av
universell utforming.
Vurdering av barnehagebyggene
I de utarbeidede tilstandsrapportene er byggene generelt
kartlagt etter standarden NS 3424 - Tilstandsanalyse av
byggverk. Det er vurdert tiltak innenfor tre kategorier:
1. Ordinært vedlikehold/etterslep.
2. Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for
utvikling/modernisering/tilstand.
3. Riving. Eiendommer som anbefales revet.
EBE har deretter delt kategori 2 i to underkategorier for å få et
mer nyansert bilde. Det er lagt til grunn følgende definisjon:
2 a) Større vedlikeholdstiltak/etterslep. Eiendommer
med forholdsvis akseptabel standard.
2 b) Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for
utvikling/modernisering/tilstand.
Gjennomføring av større tiltak og rehabilitering for noen av
barnehagene vil medføre utfordringer med tanke på
opprettholdelse av normal, eller redusert drift.
I tillegg til kriteriene/tiltaksklassene som nevnt i standarden
er også egnethet for bruk lagt til grunn for enkelte av byggene.
Tilstandsrapportene gir et samlet oppgraderings- og
vedlikeholdsbehov for bygningsmassen. Rapportene er et
verktøy og innspill for planer for de enkelte bygg, både på kort
og lang sikt.
På bakgrunn av tilstandsrapportene er det utarbeidet 2
handlingsplaner/løypemeldinger som er fremlagt for bystyret
(bsak, 323/15, 91/16). Løypemeldingene gir bystyret en
oversikt over tilstanden ved den enkelte barnehage, hvilke
strakstiltak som er under utførelse eller planlagt utført, samt
de hovedtiltak som det på sikt er behov for å gjennomføre i
barnehagene.
ENØK
Det er foretatt en enkel ENØK-analyse for alle bygg. Det er også
blitt gjennomført energimerking av bygg og tekniske anlegg på
eiendommene som faller inn under kravene til dette. I
handlingsplan 1 gjelder dette 4 bygg, mens det i handlingsplan 2 gjelder 1 bygg.
Handlingsplaner og økonomiplanen
I vedtatt økonomiplan for 2016-2019 er det avsatt 33. mill. kr.
til oppstart av rehabiliteringsprosjekt i eksisterende
kommunale barnehager. Midlene de første årene omfatter kun
nødvendige for-/skisseprosjekter, prosjektering mv. Økonomiske
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #51
konsekvenser av handlingsplanene forutsettes innarbeidet i
forbindelse med de løpende rulleringer av økonomiplanen.
Barnehagebeskrivelsene
Tabellen nedenfor gir en oppsummering av ulik
nøkkelinformasjon for den enkelte kommunale barnehage.
Opprinnelig byggeår. Denne viser ikke om det er utført
større bygningsmessige inngrep etter barnehagen var
nybygd/oppført.
Gårds- og bruksnummer samt adresse.
Total tomtestørrelse er hentet ut fra matrikkelen.
BTA: Angir brutto bygningsareal inkludert yttervegger.
Barnehagens godkjente netto leke- og oppholdsareal som
er gitt av godkjenningsmyndighet etter lov om barnehager.
Tilstand slik det er kategorisert i tilstandsrapportene.
Om barnehagen holder til i leid bygg.
Antall barn over og under 3 år pr. 15.12.15.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #52
Barnehagebeskrivelser
Kommunale barnehager
ARNA BYDEL
Barnehage- Bygge- Gnr/bnr, adresse.
område
år
Arnatveit barnehage
3
1984 288/64.
Hølbekken 1.
Arna familiebarnehage
3
1986 289/5.
Stephansens veg 45
Bogane barnehage
1
1994 286/542.
Bogane 3.
Indre Arna barnehage
3
1937 287/57.
Ådnavegen 42
Trengereid oppveksttun barnehage
1
Ytre Arna barnehage
2
Tomte- BTA (m2) Godkjent netto
Tilstand Leid bygg Antall
Antall
størrelse
leke- og oppholdsbarn under barn over
(m2)
areal (m2)
3 år.
3 år.
3432
505
256,8
1
X
20
39
995
500
135
2a
X
13
26
4653
568
216,2
1
18
32
-
1738
379
*
17
43
1947 271/37.
Skulstadvegen 8
1063
352
84
-
8
11
1989 302/502.
Gudrun Kolderups vei 22.
2537
371
194
1
11
32
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse, jf. tilstandsrapport.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #53
Kommunale barnehager
BERGENHUS BYDEL
Barnehage- Bygge- Gnr/bnr, adresse.
område
år
Tomte- BTA (m2) Godkjent netto
størrelse
leke- og oppholds2
2
(m )
areal (m )
Tilstand Leid bygg Antall
Antall
barn under barn over
3 år.
3 år.
Fredriksberg
6
1903
165/439.
Nordnesbakken 2
-
398
153
-
30
-
Granebo og Radiostasjonen
5
2005/
2008
166/24.
Fløyfjellet 3.
-
766
335
1
-
70
Hellemyren
5
-
168/1228
Ellerhusens vei 35
-
-
142
-
7
15
Kalfarveien
5
1970
166/1130.
Kalfarveien 43
1262
965
239
*
17
39
Klosteret
6
1903
165/278.
Klosteret 2.
1333
192
*
20
20
478
207
73
*
-
18
20
32
-
-
X
1526
Klosteret barnehage avd. Kalmargaten**
6
1706
165/171.
Kalmargaten 2
Marken
5
1986
166/1657.
Kong Oscars gate 55
1520
313
124
1
Marken barnehage, avd. Birkebeiner**
5
-
167/522.
Vågsallmenningen 3
4493
192
126
1
Mulesvingen
5
2008
167/1727
Mulesvingen 2
5272
950
381
1
31
54
Nygårdsparken
6
2007
164/474
Thormøhlens gate 44
-
680
341
-
30
48
Rosetårnet
6
1850
164/1132
Olav Kyrres gate 59
945
491
188
*
9
35
Solbakken
5
1971
168/1679
Solbakken 16
3073
652
327
1
23
39
Solbakken avd. Hellebakken**
5
1969
168/1769
Hellebakken 31
1560
385
144
2b
14
18
Øyjorden
5
2008
168/1510.
Øyjordsveien 69
9705
1500
711
1
72
79
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport.
**Avdelinger under Klosteret, Marken og Solbakken
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #54
X
Kommunale barnehager
FANA BYDEL
Barnehage- Bygge- Gnr/bnr, adresse.
område
år
2
Tomtestørrelse
2
(m )
Apeltun
7
2004
87/71.
Apeltunlien 16.
Hop oppveksttun
10
2012
41/472.
Kloppedalsveien 18.
Idavollen
10
1993
42/886.
Odins veg 41.
Natlandsfjellet
10
1988
10/606.
Nattlandsrinden 71.
Sandalsbotn
10
1990
Skjold
7
Storetveit
BTA (m ) Godkjent netto
Tilstand
leke- og oppholds2
areal (m )
3240
640
340
2550
(lekeareal
barnehage)
-
3924
610
304,6
573
399
8/198.
Sandalsbotn 54.
3028
1972
40/77.
Skjoldvegen 6.
10
2007
13/808
Storetveitvegen 125B.
Ulsmåg
11
1983
Vallalia
8
1994
Leid bygg Antall
barn under
3 år.
Antall
barn over
3 år.
1
25
52
336 Oppv. Kartlagt HP5
27
50
1
18
52
189
2b
20
22
615
310
1
23
49
1943
620
313,3
2b
29
42
-
-
337
-
29
41
46/345.
Solåsen 52.
3875
519
271,3
2b
26
31
49/291.
Vallalia 3.
2805
497
286
1
23
44
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #55
Kommunale barnehager Barnehage- Bygge- Gnr/bnr, adresse.
FYLLINGSDALEN BYDEL område
år
BTA (m2) Godkjent netto
Tilstand Leid bygg Antall
Antall
leke- og oppholdsbarn under barn over
2
areal (m )
3 år.
3 år.
Tomtestørrelse
2
(m )
Brinken
14
1991
22/820.
Vardeveien 1.
3655
527
271
2a
22
32
Bønes
12
1984
20/824.
Bønesstølen 11.
3001
365
203,5
1
16
29
Gullstølsbotn
12
1992
3261
868
472
1
24
72
Lyshovden oppv.
13
22/405.
Lillehatten 1.
1792
(lekeareal
barnehage)
Oppv
412 Oppv. Kartlagt HP1
29
52
Løvås oppv.
13
23/202.
Nebbeveien 1.
1980
(lekeareal
barnehage)
Oppv
296 Oppv. Kartlagt HP3
18
46
Myrholtet
14
1983
22/279.
Myrholtet 133.
2238
416
204,2
1
15
27
Nebbestølen
13
1990
3217
533
265
1
21
37
Seljedalen
13
1993
4758
727
305
2b
21
36
Sælen oppv.
13
15085
Oppv
381 Oppv. Kartlagt HP4
32
53
20/1417.
Gullstølsbotn 1.
23/335.
Folke Bernadottes vei 32.
23/344.
Seljesvingen 33.
22/10.
Torgny Segerstedts vei 4.
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapporten.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #56
BTA (m2) Godkjent Tilstand
Tomte2
størrelse (m )
lekeareal
2
(m )
Kommunale barnehager
LAKSEVÅG BYDEL
Barnehage- Byggeår/
område
ervervet
Gnr/bnr, adresse.
Bjørgedalen
17
1993
29/451.
Bjørgedalen 94.
4778
662
326
1
20
45
Grøntulien
16
1980
123/307.
Skjenlia 125.
3283
554
260
1
20
39
Haugatun
17
1980
124/390.
Vadmyrveien 79.
4671
741
453
2b
38
65
Laksevåg
15
1940
154/418.
Sverre Hjetlands vei 17.
2006
802
331,7
*
30
43
Laksevåg avd. Solhaug**
15
1979
154/842.
Solhaugveien 13.
1283
142
-
2b
-
-
Lyngfaret
17
1976
124/401.
Lyngfaret 13.
3315
644
247,7
2b
19
38
Norheim
16
1983
142/32.
Olsvikåsen 33A.
1930
494
270
1
25
36
Skårungen
17
-
Haakonsvern 1.
-
270,6
-
X
27
26
Sæterdal
17
1976
122/337.
Bjørndalsskogen 41.
-
201
129,7
2b
X
13
16
Vadmyra
17
1971
124/402.
Vestre Vadmyra 2D.
3350
458
189,5
-
17
21
Valheim
15
2014
149/1100.
Gravdalspollen 25.
8280
1522
731,6
-
79
52
Olsvik
16
-
123/344.
Olsvikåsen 73.
-
1200
592
-
4
28
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse
**Avdeling under Laksevåg barnehage
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #57
Leid bygg Antall
Antall
barn under barn over
3 år.
3 år.
Kommunale barnehager
YTREBYGDA BYDEL
Barnehageområde
Byggeår
Gnr/bnr, adresse.
Aurdalslia
18
1990
37/103.
Aurdalslia 12.
Eldsbakkane
18
1994
Iristunet
18
Nordås
Petedalsheia
BTA (m2)
Tomtestørrelse
(m2)
Godkjent
lekeareal
(m2)
Tilstand
Leid bygg
Antall
barn under
3 år.
Antall
barn over
3 år.
-
523
260
1
20
38
35/426.
Eldsbakkane 60.
4151
744
317
2a
27
42
1989
121/758.
Søråshøgda 7.
2526
507
274,5
1
12
28
18
1985
121/536.
Nordåsvegen 179.
3197
501
251
2b
23
32
18
1988
39/387.
Petedalsheia 166.
3132
509
247
1
19
38
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #58
Kommunale barnehager
ÅRSTAD BYDEL
Barne- Byggehageår
område
Gnr/bnr, adresse.
Gimle oppv.
4
1966
162/968.
St. Olavs vei 20.
Gyldenpris
20
1900/
1951
158/607,605
Lien 81/83.
Kniksen plass
4
2014
Kniksens plass 1
Kristianborg
20
2007
15/7
Conrad Mohrs veg
17
Mannsverk
4
1992
Minde
4
Tomtestørrelse
(m2)
BTA
(m2)
Godkjent
lekeareal
(m2)
Tilstand
Leid bygg
Antall
barn under
3 år.
Antall
barn over
3 år.
1526 Oppv
(lekeareal
barnehage)
250
Oppv. Kartlagt
HP5.
20
37
4685
949
466
1
38
56
-
738
355
-
31
46
8536
-
592
-
65
50
160/799.
Mannsverk 8.
-
507
241
1
15
24
1968
13/691.
Bendixens vei 49.
-
716
335,8
-
18
36
20
1924
158/237
Rogagaten 9
1285 Oppv
(lekeareal
.
barnehage)
338
-
21
34
Pinnelien
4
-
162/174.
Kronstadveien 35.
-
182
190
-
19
22
Sletten
4
1965
160/687.
Kristofer Jansons
vei 31.
2842
516
192
*
9
36
Sollien
4
2014
161/49
Sollien 36
-
766
350
-
19
50
Solheimslien
20
2015
158/758
Solheimslien 12
2700 1275
334
-
46
26
Søre Skogvei
20
1978
158/360.
Firdagaten 35.
3940
582
274
2b
23
37
Årstad brannstasjon
4
1944
160/144
Slettebakksveien
41
- 1439
535,4
*
38
86
Øvrebø
4
1955
160/904.
Vilhelm Bjerknesvei
15
460
258
Kartlagt med
Slettebakken
skole HP5.
21
36
Ny-Krohnborg
18667
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #59
X
Kommunale barnehager
ÅSANE BYDEL
Barnehage- Byggeområde
år
Gnr/bnr, adresse.
BTA (m2) Godkjent
lekeareal
(m2)
Tomtestørrelse
(m2)
Tilstand Leid bygg Antall
barn under
3 år.
Antall
barn over
3 år.
Blokkhaugen
22
1994
188/477,478
Myrdalsskogen 55.
4405
631
298
1
22
37
Ervik
21
1970
211/7.
Ervikvegen 27.
2097
771
309,4
2b
27
40
Flaktveit
24
1992
206/796.
Flaktveitsvingane 19.
-
657
255
1
20
38
Flaktveit, avd. Ulvedalen**
24
-
206/274.
Ulvedalen 5.
-
395
236
1
7
22
Langerinden
24
1986
206/583.
Breimyra 90.
3108
517
257
2b
20
38
Liakroken
24
1979/
1981
207/142.
Liakroken 24A.
5902
948
522
2b
39
72
Morvikbotn
22
1990
185/676.
Morvikbotn 174.
7253
507
290
1
20
37
22/24.
1971/
1992
208/324. 189/183. Åslia 7.
4182,2049
1100
600,5
2b
32
64
25
1972
177/266.
Vikavegen 10.
1217
139
79
2b
3
14
Rolland/Ulsetåsen
Salhus
*Egen antikvarisk dokumentasjon/analyse jf. tilstandsrapport.
**Avdeling under Flaktveit barnehage
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #60
X
I oversikten under er barnehagene med behov for mer
omfattende og helhetlige tiltak gjengitt ut fra
tilstandsrapportene.
2 a) Større vedlikeholdstiltak/etterslep. Eiendommer med
forholdsvis akseptabel standard
2 b) Større vedlikeholdstiltak/etterslep og behov for
utvikling/modernisering/tilstand
Tilstandskategori
2a.
2b.
Kommunal barnehage
Arna familiebarnehage, Brinken,
Eldsbakkane.
Laksevåg, Sletten (egen antikvarisk
dokumentasjon/tilstandsanalyse)
Ervik, Haugatun, Laksevåg, avd.
Solhaug, Lyngfaret, Langerinden,
Liakroken, Natlandsfjellet, Nordås,
Rolland/Ulsetåsen, Søre Skogvei,
Solbakken, avd. Hellebakken, Skjold,
Salhus, Seljedalen, Ulsmåg.
Indre Arna, Kalfarveien, Klosteret, avd.
Kalmargaten(egen antikvarisk
dokumentasjon/tilstandsanalyse).
Barnehagebehov og forventet fremtidig barnetall og
dekningsgrad.
Når det gjelder Indre Arna barnehage er det avsatt 15,4 mill. kr
for å gjøre barnehagen permanent. Arna familiebarnehage
vurderes avviklet når Indre Arna barnehage står ferdig.
Generelt vil BBSI prioritere barnehager i byområdene
Bergenhus og Årstad samt barnehager i opptaksområdet til
Damsgård og Holen med tanke på rehabilitering. Det er ikke
oppnådd bydelsvis barnehagedekning i disse byområdene de
siste årene i tillegg forventes det fortsatt vekst i barnetallet i
årene fremover.
Pågående asbestkartlegging, nye krav og endrede behov for å
nevne noe kan også endre forutsetningen for
vedlikeholdsplanene og prioriteringen av hvilke barnehager
som skal få utført tiltak.
Aktuelle kommunale barnehager og gjennomføringshastighet
av ulike rehabiliteringsprosjekter vil avklares ved årlige
rulleringer av økonomiplanen.
Veien videre fra tilstandsrapportene:
Behov for tiltak og prioriteringer
Vurderingen av hvilke tiltak som kommer til utførelse blir
blant annet gjort av EBE i tett samarbeid med EFU og BBSI.
Barnehagene vil prioriteres for rehabilitering og ombygging
blant annet på bakgrunn av følgende:
Tilstandsrapporter og vurdering fra fagetaten, etat for bygg
og eiendom (EBE) og etat for utbygging (EFU).
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #61
» En fremtidig barnehagestruktur skal sikre rett bygg på rett sted til rett tid
» Kapittelet synliggjør status og utfordringer i barnehagestrukturen i hvert byområde, samt byrådets
vurderinger og anbefalte forslag
4. Fremtidig barnehagestruktur
I kapittelet gjøres det først rede for sentrale momenter som legges til grunn i vurderingen
av barnehagestrukturen i Bergen kommune. Deretter synliggjøres status og utfordringer
når det gjelder barnehagestruktur og kapasitet i hvert byområde. Til slutt i hvert delkapittel
presenteres byrådets vurderinger og anbefalte forslag til tiltak på kort og lang sikt.
Sentrale momenter i vurdering av
barnehagestruktur
! FAKTA
I Norge går om lag 90
prosent av barna i
barnehagealder (1-5 år) i
barnehage. Dette ligger
langt over snittet internasjonalt. Bare Danmark
og Island har bedre
fulltidsdekning enn
Norge.
Kilde: Barnehagespeilet.
Udir 2015
Barnehagebruksplanen skal gi føringer for utforming av de
kommunale barnehagene som gir gode rom for lek og læring i
trygge og hensiktsmessige arealer. Samtidig skal planen gi
grunnlag for planlegging av barnehagestruktur som sikrer
tilstrekkelig antall barnehageplasser i kommunal og privat
regi, både på kort og lang sikt, og ut fra etterspørsel og
hensiktsmessig ressursbruk. Forenklet kan en si at
målsettingen innebærer planlegging av en barnehagestruktur
som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid.
For å kunne vurdere behov for endringer innad i byområdene,
er det nødvendig å gjøre opp status for gjeldende
barnehagestruktur. Dette omfatter en gjennomgang av:
barnehagenes kapasitet, nåværende barnetall og
byggetekniske tilstand. Deretter ser en på status og fremtidig
behov ut fra barnetallsprognoser. På bakgrunn av dette gjøres
det vurderinger og det fremlegges forslag til tiltak på kort og
lang sikt, henholdsvis i løpet av økonomiplanperioden 20172020 og i perioden 2021-2030.
I vurderingen av fremtidig barnehagestruktur i Bergen
kommune er en rekke momenter sentrale:
Alternativ bruk av bygningskapasitet
Bærekraftig økonomi
Lovfestet barnehagerett og barnehageplass i egen bydel
Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og
barnetallsprognoser
Fysisk miljø
Barnehagestørrelse
Byutvikling og barnehagers lokalisering
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #63
Lovfestet barnehagerett og
barnehageplass i egen bydel
og 73 kommunale barnehager. Antallet barnehageplasser har
altså økt med vel 7300 plasser på 15 år.
Lovfestet rett til barnehage ble innført i 2009 og innebærer at
alle barn som fyller ett år innen utgangen av august og som
søker om plass ved hovedopptaket 1. mars, får et tilbud om
barnehageplass. Retten til barnehageplass er knyttet til den
kommunen barnet er bosatt i, og forutsetter at foresatte har
søkt plass innen gitte søknadsfrister.
Regjeringen har i vår sendt på høring et forslag om at retten til
barnehageplass etter fylte ett år utvides. Retten foreslås
utvidet til også å gjelde barn født i september og oktober, og
forslaget skal gjelde fra høsten 2016.
Bystyret har vedtatt en målsetning om at alle søkerne skal få
plass i den bydelen de bor i, og som et ledd i dette er det
vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Dette har
vært utfordrende i de sentrumsnære bydelene, og i
hovedopptaket i 2016 er bydelsvis dekning realisert for fem
bydeler utenom Bergenhus, Arna og Årstad. Tilsammen 111
barn bosatt i disse tre bydelene fikk tilbud i en ikke-søkt
barnehage i annen bydel enn bostedsbydel. At en ikke har
tilstrekkelig antall barnehageplasser i Arna skyldes
hovedsakelig at private tiltak ikke ble realisert i tråd med
«Plan for barnehageutbygging 2012-2024».
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i Bergen i
prosent av totalt antall barn i samme aldersgruppe. Ved
utgangen av 2015 gikk 15230 av totalt 16280 barn i
aldersgruppen 1-5 år i barnehage. Dette gir en dekningsgrad
på 93,55 %. For barn 1-3 år var dekningsgraden 84,54 % og for
barn 3-5 år var den 83,55 %.
Dekningsgraden varierer mellom de ulike byområdene og
mellom barnehageområder1, fra en dekningsgrad på 75,33 % i
Arna byområde til 112,94 % i Ytrebygda byområde. Samtidig
må byområder sees i sammenheng. Hvis en bor i randsonen av
et byområde kan det være like aktuelt å søke barnehageplass i
nabobyområdet, avhengig av bosted, arbeidssted og
infrastruktur.
Ut fra de siste års søknad om barnehageplass har det vist seg at
en dekningsgrad på 93 % ser ut til å være tilstrekkelig til å gi
alle med nasjonal barnehagerett en plass. Ut fra dette la en i
vedtatt økonomiplan 2016-2019 til grunn en nettoøkning på
om lag 300 plasser innen 2019.
Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet
i Bergen kommune gjennom flere år, og etter innføringen av
barnehageretten i 2009 har Bergen kommune oppfylt retten
årlig.
Dekningsgrad, behov, barnehagestruktur og
barnetallsprognoser,
Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet den siste
tiårsperioden. Ved utgangen av år 2000 var det rundt 9100
barn med barnehageplass i Bergen kommune. Ved årsskiftet
2015-2016, var tallet 16280, fordelt på 174 private barnehager
For en forklaring på hva et byområde og et barnehageområde er, se
kap. 1.
1
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #64
Byområde
Antall barn
bosatt i område
Antall barn
i barnehage
per 151215
Dekningsgrad
912
687
75,33 %
Bergenhus
1 636
1 735
106,05 %
Fana
2 948
2 649
89,86 %
Fyllingsdalen
1 601
1 422
88,82 %
Laksevåg
2 306
2 137
92,67 %
Ytrebygda
2 025
2 287
112,94 %
Årstad
2 380
1 977
83,07 %
Åsane
2 472
2 336
94,50 %
Totalt
16 280
15 230
93,55 %
Arna
I tråd med byrådets plattform er intensjonen på sikt å utvide
retten slik at barn skal kunne tilbys barnehageplass fra og med
fylte ett år, noe som vil innebære et kontinuerlig opptak. Dette
skal gjøres gradvis når bydelsrett er innfridd, ved først å utvide
slik at også barn født i november/desember får
barnehageplass.
Det er forventet en økning i barnetall på 2561 barn i 2030.
Forventet barnetallsutvikling for det enkelte byområde
omtales i underkapitlene om de respektive byområdene.
Siden plan for barnehageutbygging 2012-2014 ble lagt fram i
2011 er det gjennomført en rekke tiltak; både etablering av
nye barnehageplasser i privat og kommunal regi, nybygg og
utvidelser. I samme periode er noen barnehager avviklet.
Barnetallsprognosene som viser forventet barnetallsutvikling
innenfor hvert byområde er det viktigste verktøyet kommunen
har for å planlegge fremtidig barnehagestruktur. En mest
mulig oppdatert barnetallsprognose er en forutsetning for å
kunne gjøre de riktige valgene i forhold til vurdering av
barnehagestruktur, utbygging og eventuelt reduksjon av
barnehagekapasitet.
Antall fødsler økte i Bergen i 2015, og det er kort tid fra barn
blir født til familien vil ha behov for en barnehageplass. Det
medfører at det er knapp tid til å etablere tilstrekkelig med
barnehageplasser om faktisk barnetall avviker fra prognosen.
Det er forventet at totalt antall barn 1 – 5 år kommer til å øke
fra 16280 i 2015/2016 til 18841 i 2030. Dette vil si en økning
på 2561 barn frem til 2030. Den største økningen i perioden
kommer i bydelene Årstad, Åsane og Fana med en økning på
rundt 400 barn i hver av bydelene i perioden. Fyllingsdalen er
den bydelen der barnetallsveksten er minst, hvor det forventes
en vekst på rundt 100 barn fram til 2030.
Legger en til grunn de nye barnetallsprognosene tilsier det et
behov for om lag 755 plasser for å realisere en dekningsgrad
på 93 % innen 2020.
I omtalen av de enkelte byområdene oppgis
barnehagebehovet. Barnehagebehov defineres som summen
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #65
av de som har og de som ønsker barnehageplass i et byområde,
sett i forhold til totalt antall barn i aldersgruppen 1-5 år i
samme byområde.
nybygg, eller om barnehagen skal legges ned eller få endret
lokalisering. For andre kommunale barnehager kan det være
aktuelt med utvidelser.
Det er en utfordring å få rett bygg på rett sted til rett tid. Det vil
innebære å vri barnehagetilbudet fra byområder hvor det er
overdekning til byområder med underdekning. Det innebærer
at det kan være behov for å opprettholde overkapasitet en
stund.
Tidligere gjennomførte ombyggings-/rehabiliteringsprosjekter
har vist at det har vært utfordrende for barnehager som har
vært i drift på samme sted som bygging har pågått.
Erstatningsarealer bør derfor vektlegges i
rehabiliteringsprosjekter, og et viktig prinsipp bør være at
barn og personalet i barnehager som er omfattet av et
ombyggings- eller rehabiliteringsprosjekt, og som må inn i
andre lokaler, skal få et godt fysisk læringsmiljø i
erstatningslokalene. Det vil til enhver tid vil være barn som går
i erstatningsbarnehager mens egen barnehage
rehabiliteres/bygges. Dette gjelder særlig barnehager som har
vært i midlertidige lokaler og som bygges permanente.
Det vil fremover særlig være en utfordring å få opprettet nok
barnehageplasser i Bergenhus, Årstad og deler av indre
Laksevåg. Dette skyldes blant annet knapphet på egnede
tomter og arealbehov knyttet til uteareal og parkering i
barnehagene. Dette vil fortsatt være en utfordring.
Fysisk miljø
Barnehagene skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og
arealer både inne og ute. Kommunen er lokal
barnehagemyndighet, jf. barnehageloven § 8 og har ansvaret
for å godkjenne barnehager etter barnehageloven § 10 og
familiebarnehager etter § 11 og forskrift om
familiebarnehager. Barnehagene skal være godkjent i henhold
til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og
i henhold til annet relevant regelverk som arbeidsmiljølov,
plan og bygningslov m.m.
Barnehagestørrelse
I vurdering av barnehagestruktur tilstrebes det at alle
barnehager får gode og hensiktsmessige arealer. Det er en
målsetting at alle barnehager skal være helseverngodkjente.
Pr. mars 2016 var det 4 kommunale barnehager som manglet
godkjenning og 2 private.
Det finnes få norske undersøkelser som eksplisitt utforsker
forholdet mellom barnehagens størrelse og kvalitet og det
finnes ingen fasit på hva som er den optimale
barnehagestørrelse. Størrelse i seg selv avgjør ikke en
barnehages kvalitet, men spiller en rolle sammen med andre
I Bergen var det i 2015/2016 i alt 257 barnehager når vi ser
bort fra de private åpne barnehagene. 174 private og 73
kommunale. En kan dele inn barnehager i små- mellomstore
eller store barnehager, der de små er barnehager med under
50 barn, mellomstore har 50-100 barn og store er over 100
barn. I Bergen er det 100 barnehager som har under 50 barn.
22 av disse er kommunale. I alt 25 barnehager hadde 100 barn
eller flere, 6 av disse er kommunale.
Alle barnehager er nå tilstandskartlagt, og det er lagt frem
handlingsplaner med forslag til tiltak og estimerte kostnader
som er behandlet av bystyret. For barnehagene som har
dårligst tilstand må en vurdere om bygget skal erstattes av
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #66
strukturelle faktorer, som barnehagens indre organisering,
ledelse, eierskap, ansattes kompetanse og arbeidsstil. 2
barnehageplasser i randsoner skal være like høy som i mer
sentrale deler av et byområde.
I Bergen kommune vil tomtens størrelse være førende for hvor
store barnehager som bygges, der organiseringsform må sees i
sammenheng med størrelse.
Befolkningsprognosene er utarbeidet av Byrådsavdeling for
finans, eiendom og eierskap og Etat for plan og geodata ved
Byrådsavdeling for byutvikling.. Når det gjelder forventet
boligbygging i framskrivingsperioden er det tatt utgangspunkt
i en vurdering av opplysninger om boligtall i byggesaker,
reguleringsplaner og store boligområder i kommuneplanens
arealdel. Det er derfor viktig slik det er uttrykt innledningsvis i
høringsutkastet at barnehagene kommer «til rett tid på rett
sted».
Byutvikling og barnehagers lokalisering
Hvor nye barnehager etableres og hvordan de utformes er
viktige i et byutviklingsperspektiv. I vurderingen av framtidig
barnehagestruktur må en legge overordnede
byutviklingsstrategier til grunn slik de er vedtatt i
kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030, som ble vedtatt
av bystyret i juni 2015. Kommuneplanens samfunnsdel legger
til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv
by. Under denne visjonen er det valgt ni hovedmål som
uttrykker hva kommunen ønsker å legge vekt på og prioritere i
planperioden. I kapittel 7 i høringsutkastet er de viktigste
føringene for barnehagesektoren synliggjort.
Kommuneplanens samfunnsdel sier blant annet at det skal
utvikles en tettere og mer kompakt by der alle barn og unge
skal oppleve å være i barnehager og skoler med gode og
funksjonelle arealer uavhengig av bosted. Også
kommuneplanens arealdel gir føringer for en tydelig
fortettingsstrategi. Lokalisering av nye barnehager skal derfor
vurderes i forhold til hvor barna bor, være i tråd med vedtatt
fortettingsstrategi og sees i forhold til nye utbyggingsområder.
Fortetting medfører også en høyere barnehagetetthet i
sentrale bydeler enn andre steder, noe som gjør at det er viktig
at kommunen setter av tomter og etablerer nok
barnehageplasser her. En ser ikke for seg at dekningsgrad av
Når det gjelder å nå visjonen om Gåbyen så vil løsninger for
tilkomst, sykkelparkering, fartsdempende tiltak osv. bli
håndtert i det enkelte byggeprosjekt.
Barnehager bør også utformes fleksibelt, slik at byggene enkelt
kan tilpasses andre formål og endrete krav og funksjoner
innenfor oppvekstfeltet eller andre kommunale behov.
Alternativ bruk av bygningskapasitet
Dersom en barnehage blir lagt ned/det blir bygd en ny
barnehage på et nytt sted, vil hele eller deler av eksisterende
bygg kunne frigjøres til andre formål. Evt. kan en beholde
tomten til kommunens tomteportefølje som kan bygges ut ved
behov, for eksempel til en midlertidig barnehage eller til
benyttelse som avlastningsarealer. Her vil det bli gjort en
vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Alternativ bruk av bygningskapasitet avklares av strategisk
eiendomsseksjon i Byrådsavdeling for finans, eiendom og
eierskap. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett
vurderer om det er behov for å beholde barnehagebygget til
avlastningsarealer.
Forholdet mellom barnehagens størrelse og kvalitet er nærmere
drøftet i kapittel 2: Rom, lek og læring
2
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #67
Bærekraftig økonomi
Byområder
Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på sine
barnehager (omtalt nærmere i kapittel 3 av høringsutkastet).
Det er derfor nødvendig å prioritere hvilke barnehager som
skal rehabiliteres/bygges nye. I tillegg må en sikre nok
barnehageplasser i byområder med underdekning slik at
bydelsvis prioritering kan realiseres.
Samtidig må investeringskostnadene ned til et bærekraftig
nivå for kommunen slik at gjeldsoppbyggingen reduseres og
kommunen raskere kan betale ned på lån.
Tilpassing til et bærekraftig investerings- og gjeldsnivå fordrer
at kommunen må vurdere hvilke barnehager som de neste
årene skal få avsatt investeringsmidler til rehabilitering og
opprustning, hvilke nye barnehager som skal etableres og
hvilke barnehager som skal foreslås avviklet for å redusere
kostnadene til rehabilitering.
I tillegg til å redusere investeringsutgifter som følge av behov
for rehabilitering vil også en eventuell avvikling av barnehager
redusere kostnad og driftsutgifter for kommunen knyttet til
byggrelaterte utgifter. Byggrelaterte utgifter er driftsutgifter
tilhørende bygget, som husleie, energi, renhold, tilsyn,
rekvisita til bygget.
Rulleringer av fremtidige økonomiplaner vil fastsette
gjennomføringshastigheten av prosjektene.
Fremtidig barnehagestruktur i byområdene
De bydelsvise kapitlene presenteres i rekkefølge ut fra
byområder som har tilknytning til hverandre. Underkapitlene
presenteres i følgende rekkefølge:
4.1.
4.2.
4.3.
4.4.
4.5.
4.6.
4.7.
4.8.
Arna
Åsane
Bergenhus
Årstad
Fyllingsdalen
Laksevåg
Fana
Ytrebygda
I underkapitlene kommer vi inn på følgende:
En redegjørelse for hva som er skjedd siden forrige
barnehagebruksplan med en oppdatert oversikt over
barnetall, forventet barnetallsutvikling, kapasitet og
byggeteknisk tilstand for de kommunale barnehagene i
byområdet.
En vurdering av dagens barnehagestruktur og -kapasitet i
lys av framtidige behov.
En vurdering av behov for kapasitetsøkning og/eller
strukturendring/rehabilitering/nedlegging ut fra
barnetallsutvikling.
Vurderinger av strukturtiltak og byrådets anbefalte forslag.
Barnehagene i byområdet
I den tabellariske oversikten innledningsvis i hvert av
byområdene presenteres barnehagene i byområdet pr. 15.12
2015 og hvor mange barn som gikk i barnehagen på samme
tid. I kartene over det enkelte byområde er barnehagene
markert som hhv kommunal eller privat barnehage. Antall
barnehager i kartet avviker fra tabellen der det har vært
nedleggelser og nyetableringer etter siste telling. Nedlagte
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #68
barnehager er tatt bort fra kartene, mens nye barnehager er
lagt til i kartene.
Bygningsmessige og strukturmessige endringer
Det henvises under hvert byområde til hva som er gjennomført
av strukturmessige og bygningsmessige endringer siden
forrige plan.
Alternativer og forslag
For hvert byområde vises det til hvilke alternativer som er
vurdert på kort og lang sikt. På bakgrunn av dette presenteres
byrådets forslag
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #69
Kidsa Øyrane. Foto: Bjarte Nygard
ARNA BYOMRÅDE
Ytre Arna barnehage. Foto: Grethe Schjønning
Arna byområde 1
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata
Ytre Arna bhg.
Garnes Gårdsbhg.
Festtangen bhg.
Bogane bhg.
Øyrane bhg.
Indre Arna bhg.
Trengereid oppveksttun bhg.
Arna Kyrkjelyds bhg.
Arnatveit bhg.
Arna familebhg.
Neshaugane bhg.
Unneland bhg.
N
» Dekningsgrad i Arna byområde per 15.12.2015 var på 75 %.
» Det foreslås å gi tilskudd til etablering av Oppetveiten barnehage i 2018 og at Indre Arna barnehage
bygges om til permanent barnehage med 120 plasser i 2021.
4.1 Arna byområde
Arna er det byområdet i Bergen som har færrest innbyggere. Folketallet pr. 31. desember
2015 var 13 758. Geografisk er Arna langstrakt med store avstander; den strekker seg fra
Haukeland i sør (grense mot Fana bydel), til Ytre Arna og Haugland i nord (grense mot
Åsane bydel). Østover går grensen ved Trengereid (kommunegrensene til Vaksdal,
Samnanger og Osterøy). I vest er byfjellene et naturlig skille.
Arna byområde har totalt 12 barnehager, fordelt mellom 6 kommunale, inkludert Trengereid oppveksttun - og 6 private barnehager. Pr 15. desember 2015 var det totalt 687
barn som gikk i barnehage i Arna byområde, av disse var 217 barn under 3 år og 470 barn
over 3 år.
Arna byområde sammenfaller med Arna bydel og består av tre
barnehageområder:
plasser er blitt etablert i Arna byområde siden forrige plan
(2011):
Barnehageområde 1: Garnes og Trengereid
Indre Arna midl. barnehage (K) i 2011 – 60 plasser
Barnehageområde 2: Haugland og Ytre Arna
Trengereid oppveksttun (K) i 2012/13 – 20 plasser
Barnehageområde 3: Lone og Ådnamarka
Akasia Neshaugane barnehage (P) i 2012 - 80 plasser
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad i
Arna byområde 72 % (tall per 15.12.2010), mens
barnehagebehovet på samme tid var på 79 %. Følgende
Dekningsgraden pr. 31.12.2015 var 75 %.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #72
Om barnehagene i Arna byområde
Barnehager i Arna byområde
I Arna byområde er hovedvekten av barnehagene små enheter.
Antall barn under og over tre år i hver enkelt barnehage per.
15.12.2015 framgår av barnehagebeskrivelsene for Arna
byområde i kapittel 3.
Tabellen under gir en oversikt over alle barnehagene i Arna
byområde pr. 15.12.2015, fordelt på barnehageområde,
eierform (kommunal eller privat) samt totalt antall barn i
barnehagen.
Barnehageområde og enhet
K/P
Antall
barn
Barnehageområde 1 Garnes og Trengereid
Bogane barnehage
K
50
Garnes Gårdsbarnehage AS
P
51
Trengereid oppveksttun, avdeling barnehage
K
19
Sum barnehageområde 1
120
Barnehageområde 2 Haugland og Ytre Arna
Kidsa Festtangen
P
81
Ytre Arna barnehage
K
43
Sum barnehageområde 2
124
Barnehageområde 3 Lone og Ådnamarka
! FAKTA
Visste du at barnehager i
Arna byområde i
gjennomsnitt har 57 barn?
Av byområdets 12
barnehager, har den største
114 barn, mens den minste
har 19 barn.
Akasia Arna kyrkjelyd barnehage
P
33
Akasia Neshaugane barnehage
P
80
Arna Familiebarnehage
K
39
Arnatveit barnehage
K
59
Indre Arna barnehage
K
60
Kidsa Øyrane
P
114
Unneland barnehage
P
58
Sum barnehageområde 3
443
SUM ARNA BYOMRÅDE
687
Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil.
Av de kommunale barnehagene i Arna drives Arnatveit
barnehage og Arna familiebarnehage i leide bygg. Indre Arna
barnehage holder til i midlertidige lokaler i tidligere Indre
Arna skule.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Arna byområde tilstandskartlagt. Arna
familiebarnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de
øvrige barnehagene i byområdet har ordinært
vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av
barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Dekningsgrad
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad i Arna byområde pr. 31.12.2015 i det enkelte av
de tre barnehageområdene samt i Arna byområde samlet.
Barnehageområde
Barn 1-5 år
bosatt i
området
Barn i
barnehage
per 151215
Dekningsgrad
1. Garnes og Trengereid
255
120
47 %
2. Haugland og Ytre Arna
194
124
64 %
3. Lone og Ådnamarka
463
443
96 %
Arna byområde
912
687
75 %
Pr. 15.12.2015 hadde Arna byområde 687 barn i barnehager,
på samme tid var antall barn bosatt i området 912 barn. Dette
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #73
gir en dekningsgrad barnehage for Arna byområde totalt på
75 %. Dette er den nest laveste dekningsgraden blant
byområdene, bare Årstad ligger lavere. Arna byområde har
tradisjonelt også hatt lavere behov for barnehageplasser enn
de øvrige byområdene, men det er forventet at behovet stiger i
takt med utbygging av barnehageplasser i Arna.
Dekningsgraden er lavest i barnehageområde 1: Garnes og
Trengereid på 47 %, og høyest i barnehageområde 3: Lone og
Ådnamarka med dekningsgrad på 96 %. Dette er også det mest
barnerike barnehageområdet i Arna byområde med 463 barn i
alderen 1-5 år.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 160 barn med barnehagerett søkte plass i Arna i
hovedopptaket 2016; 137 barn under 3 år og 23 barn over tre
år.
Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet
i Arna 75 %. 91,3 % av søkerne søker plass i egen bydel som
alternativ nr. 1. Få barn uten barnehagerett ønsker plass i Arna
innen 31.12.2016.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. Bergen
kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis
prioritering i Arna. Bergen kommune har i flere år oppfylt
bydelsvis dekning i Arna byområde, men i hovedopptaket
2016 var det 10 barn som ønsket plass i byområdet som ikke
fikk dette ønsket innfridd. Tilsvarende tall i hovedopptaket i
2015 var 30 barn.
Forventet barnetallsutvikling
i perioden 2016-2030
prognoseperioden forventes det et jevnt økende antall. I 2030
forventes det at antall barn i gruppen 1 - 5 år vil være 1155,
som er ca. 240 høyere enn i 2016.
Det er 36 flere barn i førskolealder i Arna byområde i 2016 enn
det prognosen fra 2010 prognostiserte, men i årene fram til
2024 viser 2016-prognosen et lavere barnetall enn prognosen
fra 2010. Figuren på neste side viser den nye prognosen for
Arna byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for
aldersgruppen 1-5 år.
Barn 1-2 år. Det er 350 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
tilnærmet identisk med anslaget i prognosen fra 2010. I
motsetning til den forrige prognosen viser 2016-prognosen en
liten nedgang de nærmeste 2 årene. Fra 2019 og ut
prognoseperioden forventes et økende antall. Sammenlignet
med prognosen fra 2010 viser den nye prognosen lavere tall
helt fram til 2024, med størst avvik (35 barn) i 2018. I 2030
viser den nye prognosen ca. 450 barn i aldersgruppen, som er
ca. 100 flere barn enn i 2016.
Barn 3-5 år. Det er 562 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
35 flere barn enn i prognosen fra 2010. Mens den gamle
prognosen viste et jevnt økende antall barn fram mot 2024,
viser den nye prognosen en reduksjon til ca. 520 barn i 2021,
mens det fra 2022 og ut prognoseperioden vises en jevnt stor
økning til 700 barn i 2030.
I den siste prognosen er det forutsatt bygget nærmere 1900
nye boliger i byområdet fram mot 2030. Bare vel 200 av disse
er ventet i den første 4-årsperioden, mens 1050 boliger først
forventes bygget etter 2025. Antall boliger i første halvdel av
prognoseperioden samsvarer relativt bra med antall boliger i
2010-prognosen.
Det forventes en liten nedgang i antall barn i førskolealder i
Arna byområde de nærmeste 3 årene, men fra 2021 og ut
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #74
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Arna byområde
1400
1200
1000
Antall barn
800
600
400
200
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Den klart mest omfattende boligbyggingen forventes å skje i
barnehageområde 3 Lone/Ådnamarka, med hele 1500 nye
boliger i løpet av perioden. 500 av disse boligene ligger i det
nye boligområdet Vårheia, hvor det forventes byggestart etter
2025. Forventninger om omfattende boligbygging fører til en
kraftig økning i antall barn i barnehagealder (1-5 år) i
Prognose 1-5 år (2010)
barnehageområdet i siste del av prognoseperioden, fra dagens
antall på 430 barn til nærmere 680 barn i 2030.
I barnehageområde 1 Garnes/Trengereid er det lagt inn i
underkant av 400 boliger i prognosen. Dette medvirker til et
økende barnetall mot slutten av prognoseperioden etter en
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #75
nedgang i første del av perioden. I 2030 kan det forventes 270
barn i barnehagealder i barnehageområdet, som vil være en
økning på ca. 50 barn fra 2020.
I barnehageområde 2 Haugland/Ytre Arna forventes det
nesten ingen nye boliger i prognoseperioden. Her forventes
barnetallet å endre seg lite, men tallene i siste del av perioden
ligger likevel ca. 20 høyere enn dagens barnetall i området
(190 1-5 åringer i 2016 og 210 i 2030).
Utfordringer
På kort sikt blir utfordringen i Arna byområde å skaffe
tilstrekkelig antall plasser til de som bor i bydelen og som
ønsker plass i Arna bydel. Det må derfor planlegges for flere
barnehageplasser fremover.
Barnehagebehovet i Arna byområde er lavere enn i de øvrige
byområdene, men en antar at behovet vil stige i takt med
tilbudet. På lengre sikt må det etableres flere barnehageplasser
i tråd med forventet vekst i barnetallet. Veksten i barnetallet i
Arna byområde forventes å komme etter 2020, og prognosen
viser en økning på om lag 275 barn 1-5 år i 2030 i forhold til
barnetallet pr.15.12.2015.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Vedtatte tiltak
Til følgende kommunale tiltak/barnehageplasser er det avsatt
investeringsmidler i gjeldende økonomiplan:
Indre Arna midlertidige barnehage (K) omgjøres til
permanent barnehage.
Indre Arna barnehage er per i dag midlertidig, men det
pågår regulering med tanke på permanent barnehage, og
samtidig en utvidelse av barnehagen. Planlagt ferdigstilt i
2021. I økonomiplan 2016-2019 er det avsatt 15,4 mill. til
tiltaket. Når barnehagen står ferdig er det aktuelt å
vurdere avvikling av Arna familiebarnehage.
Mulige tiltak
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Oppetveiten barnehage (P)
Tomten ligger i barnehageområde 3. Trygge barnehager er
tiltakshaver og det er søkt om kommunalt tilskudd for et
leke- og oppholdsareal på 365m2. Under forutsetning av at
det gis kommunalt tilskudd til denne private
barnehageutbyggeren kan Oppetveiten barnehage stå
ferdig august 2017.
Kommunale tiltak
Indre Arna midlertidige barnehage
Ligger i barnehageområde 3. Barnehagen har ca. 125 m2
uutnyttet leke- og oppholdsareal inne, men begrensninger i
utearealet når det gjelder parkering. Barnehagen kan
utvides med 9 plasser fra høsten 2016.
Haugland skole
I høringsinnspill til skolebruksplanen er det kommet
forslag om etablering av oppveksttun ved Haugland skole,
eventuelt at anlegget omgjøres til barnehage om ny skole
bygges i Brurastien. (barnehageområde 2, Haugland, Ytre
Arna).
Vurderinger
Tomten i Oppetveiten ligger i barnehageområde 3 der det vil
være behov for flere barnehageplasser. Tiltakshaver er Trygge
barnehager. Barnehagen skulle opprinnelig komme innen
2013, men ble ikke bygget. Utbygger mistet derfor retten til
tilskudd. Det ble søkt pånytt om kommunalt tilskudd høsten
2015. Bergen kommune går inn for at det gis kommunalt
tilskudd til 80 plasser i Oppetveiten fra høsten 2017.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #76
Indre Arna midlertidige barnehage utvides med 9 plasser fra
høsten 2016 ved at det foretas noen bygningsmessige
endringer. Utfordringen ligger i tilkomst og parkering, siden
det er mye byggeaktivitet rundt barnehagen.
Parallelt pågår det reguleringsplan for permanent barnehage i
Indre Arna. Barnehagen har behov for avlastningslokaler i
byggeperioden. Det foreslås at avlastningsplasser er på plass i
på Lone i 2020.
På Haugland går en ikke inn for å etablere oppveksttun her.
Forutsatt at skolebruksplanen vedtas av bystyret 15.juni 2016,
foreslås Haugland skole avviklet fra skoleåret 2018/19. En vil
fortrinnsvis legge opp til utbygging og etablering av nye
barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og planlegges
for fortetting og utbygging av større boligprosjekter i tråd med
kommuneplanens samfunns- og arealdel. En ser ikke for seg at
dekningsgrad av barnehageplasser i randsoner skal være like
høy som i mer sentrale deler av et byområde.
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
Strukturtiltak
Antall
plasser
Indre Arna midl. bhg. (K) - utvidelse
Oppetveiten barnehage (P)
Når
9
2016
80
2017
De foreslåtte strukturtiltak vil gi en netto økning på 89
barnehageplasser i Arna byområde, og en dekningsgrad
barnehage i Arna byområde på 89,5 % i 2020.
80 plasser
Vedtatte tiltak
Indre Arna barnehage gjøres permanent
Ligger i barnehageområde 3 og omgjøres fra midlertidig til
permanent barnehage med 120 plasser i 2021. Dette
forutsetter at barnehagen drives i midlertidige
avlastningslokaler i byggeperioden 2020-2021.
Mulige tiltak
Arna familiebarnehage
Ligger i barnehageområde 3, og kan avvikles i 2021 i
sammenheng med utvidelsen av Indre Arna barnehage, og
barna overflyttes til Indre Arna barnehage.
Lone gamle skule
Ligger i barnehageområde 3. Tomt er på 7,7 dekar og er
uregulert. Det vil være mulig å etablere avlastningslokaler
her i ombyggingsperioden av Indre Arna barnehage i
perioden 2020-2021. Barnehagen kan driftes som ordinær
barnehage etter at Indre Arna er ferdigstilt.
Moldalia
Tomten ligger i et boligutbyggingsområde i
barnehageområde 3 (Lone, Ådnamarka). Tomten er
regulert til barnehage med 80 plasser, og kan bygges ut
ved behov.
Vurderinger
Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden
Oppetveiten barnehage
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
2017
Indre Arna midlertidige barnehage bygges om til permanent
barnehage, og utvides samtidig med 60 barnehageplasser til
120 plasser. Antatt ferdigstillelse i 2021.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #77
Det foreslås å etablere avlastningsbarnehage ved Lone gamle
skule i ombyggingsperioden. Lone gamle skule ble fraflyttet i
forbindelse med at Lone skole fikk ny paviljong i 2010.
Skolebruksplanen foreslår ikke å gjennomføre tiltak i
planperioden som omfatter Lone gamle skole, men
bygningsmassen er i dårlig forfatning og bør rives. Det er ca. 6
km fra Indre Arna barnehage til Lone. Det kan etableres en
kommunal barnehage som først kan nyttes til
avlastningsarealer for Indre Arna barnehage, og etter dette bli
ordinær barnehage. Det foreslås å starte regulering av tomten
til barnehageformål. Det er ikke avsatt investeringsmidler til
tiltaket.
Arna familiebarnehage har nå 40 plasser som holder til i leide,
ikke optimale lokaler. Det foreslås å avvikle barnehagen når
Indre Arna barnehage står ferdig. Barna tilbys plass i Indre
Arna barnehage.
Det er behov for ytterligere tomter i boligutbyggingsområder i
Arna i tråd med forventet vekst i barnetallet.
Forslag til tiltak etter 2020
Tiltak
Antall
plasser
Når
Indre Arna permanent barnehage (K) –
med utvidelse
60
2021
Arna familiebarnehage (K)- avvikling
-40
2021
Lone barnehage (K)
80
2021
Moldalia barnehage (K)
80
Ut ifra gjeldende prognose vil de skisserte mulighetene etter
2020 kunne gi en dekningsgrad barnehage i Arna byområde på
ca. 82 % i 2030.
Etablering av barnehage i Moldalia sees i sammenheng med
boligutbyggingen i området. Bergen kommune eier tomten,
som kan bygges ut ved behov. Det foreslås kommunal
utbygging. Det er ikke avsatt investeringsmidler til tiltaket.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #78
Andel kommunale og private barnehageplasser i Arna byområde pr. 15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres:
Plasser
Barnehageplasser
pr. 31.12.2015
Antall
Andel i %
Kommunale
270
39,3
Private
417
Total
687
Forslag til nye
plasser 20162020
Barnehageplasser
2020
Antall
Andel i %
9
279
36,0
60,7
80
497
100
89
776
Forslag til nye
plasser etter
2020
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
180
459
48,0
64,0
0
497
52,0
100
180
956
100
Investeringsmidler
I gjeldende økonomiplan 2016-2019 er det avsatt 15,4 mill til
Indre Arna permanente barnehage. Ytterligere midler avsettes
ved rullering av økonomiplanen.
Investeringsmidler til Moldalia barnehage og barnehage ved
Lone skole må spilles inn ved rullering av økonomiplanen.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #79
Blokkhaugen barnehage. Foto: Ola Henning Målsnes
ÅSANE BYOMRÅDE
Eidsvågsneset barnehage. Foto: Barnehagen.
Åsane område 8
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata.
Hordvik bhg.
Hylkje bhg.
Salhus bhg.
Sofus bhg.
Heimly bhg.
Breistein bhg.
Toppemyr bhg.
Morvikbotn bhg.
Haukedalsmyra bhg.
Myrdal bhg.
Blokkhaugen bhg.
Midtbygda bhg.
Selegrend bhg.
Liakroken bhg.
Haukedalen bhg.
RollandFlaktveit bhg. avd. Ulvedal
Ulsetskogen bhg. Ulset bhg. Ulsetåsen bhg.
Flaktveit bhg. avd. Ulvehøyen
Rolland-Ulsetåsen bhg.
Langerinden bhg.
Tertitten bhg.
Tertnesparken bhg.
Grønskjeret bhg.
Åsane gårds- og frilufts bhg.
Rollandslia bhg.
A2G bhg.
Våganeset bhg.
Eidsvågnest bhg.
Ervik bhg.
Eidsvåg bhg.
N
» Åsane byområde hadde en dekningsgrad per 15.12.2015 på 94,5 %
» Det forventes en svak vekst i barnetallet i Åsane byområde fra 2017
» Det er god barnehagedekning i byområdet, og det foreslås ingen nye tiltak på kort sikt
4.2 Åsane byområde
I Åsane var det 40 979 innbyggere ved årsskiftet 2015/2016. Byområdet er det nordligste i
Bergen og strekker seg geografisk fra Eidsvåg i sør (grense mot Bergenhus) til
Nordhordlandsbroen i nord. Åsane har også grense til Arna i øst.
Åsane byområde har totalt 32 barnehager, fordelt mellom 10 kommunale og 22 private
barnehager. Pr. 15.12.2015 var det totalt 2336 barn som gikk i barnehage i Åsane
byområde; av disse var 879 barn under tre år og 1457 barn over tre år.
Åsane byområde sammenfaller med Åsane bydel. Byområdet
består av fem barnehageområder:
Barnehageområde 21: Eidsvåg, Kalvatræet
Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen
Barnehageområde 23: Haukås, Hordvik
en mindre utvidelse av Regnbuen barnehage i 2011 har det
ikke blitt etablert nye barnehageplasser i Åsane byområde
siden forrige plan (2011). I 2014 ble den kommunale
barnehagen Bekkjarkrokane barnehage avviklet . I 2015 ble
Trollskogen barnehage avviklet.
Dekningsgraden i Åsane byområde pr. 15.12.2015 var 94,5 %.
Barnehageområde 24: Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li, Rolland
Barnehageområde 25: Mjølkeråen, Salhus
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
barnehage i Åsane byområde 93 % (tall per 15.12.2010) mens
barnehagebehovet på samme tid var anslått til 91 %. Utenom
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #82
Barnehager i Åsane byområde
Tabellen under gir en oversikt over alle barnehager i Åsane byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er kommunal eller
privat og antall barn i barnehagen per 15.12.2015.
Barnehageområde og enhet
K/P
Antall barn
Barnehageområde 21: Eidsvåg, Kalvatræet
Antall barn
Kidsa Hylkje AS
P
154
Sofusbarnehagen AS
P
31
K
0
P
144
Eidsvågneset barnehage
P
40
Trollskogen barnehage
Ervik barnehage
K
67
Sum barnehageområde 23
Kidsa Eidsvåg
P
30
Våganeset barnehage
P
14
Barnehageområde 24: Flaktveit, Kyrkjekrinsen, Li
Rolland
Gnist Barnehager Rollandslia AS
Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes,
Ulsetskogen
Blokkhaugen barnehage
Barnehager i Åsane
byområde har i
gjennomsnitt 73 barn.
Av byområdets 32
barnehager, har den største
299 barn, mens den minste
har 14 barn.
K/P
A2G barnehage
Sum barnehageområde 21
! FAKTA
Barnehageområde og enhet
295
350
P
110
Kidsa Myrdal AS
P
172
Langerinden barnehage
K
58
Liakroken barnehage
K
111
Rolland barnehage
K
68
K
59
Espira Ulsetskogen barnehage
P
299
Grønskjeret barnehage AS
P
96
Stiftelsen Selegrend barnehage
P
23
Haukedalsmyra Kanvas-Barnehage
P
60
Ulvedalen barnehage
K
29
Kidsa Haukedalen AS
P
84
Ulvhøyen barnehage
K
58
Kidsa Midtbygda
P
66
Åsane Gårds- og friluftsbarnehage
P
92
Kidsa Tertitten
P
44
Sum barnehageområde 24
Morvikbotn barnehage
K
57
Barnehageområde 25: Mjølkeråen, Salhus
Tertnes Førskole AS
P
28
Heimly barnehage
P
30
Ulset barnehage
P
54
Kidsa Toppemyr AS
P
48
Ulsetåsen barnehage
K
28
Salhus barnehage
K
17
Sum barnehageområde 22
875
Barnehageområde 23: Haukås, Hordvik
Sum barnehageområde 25
SUM ÅSANE BYOMRÅDE
Gamleskulen barnehage
P
60
Kidsa Breistein AS
P
105
Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #83
721
95
2 336
Om barnehager i Åsane byområde
Antall barn under og over tre år i hver enkelt barnehage pr.
15.12.2015 framgår av barnehagebeskrivelsene for Åsane
byområde i kapittel 3.
Flaktveit barnehage drives er i to bygg. Avdelingen i Ulvedalen
torg holder til i lokaler som Bergen kommune leier av
borettslaget. Rolland-Ulsetåsen barnehage holder også til i to
bygg.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Åsane byområde tilstandskartlagt. Seks av de
kommunale barnehagene i Åsane har større
vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet
har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling
av barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Dekningsgrad
Barnehageområde
Barn 1-5 Barn i
år bosatt barnei området hage pr
151215
Dekn.grad
Barnehageområde 21: Eidsvåg,
Kalvatræet
293
295 100,7 %
Barnehageområde 22: Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen
638
875 137,2 %
Barnehageområde 23: Haukås,
Hordvik
344
350 101,7 %
Barnehageområde 24: Flaktveit,
Kyrkjekrinsen, Li, Rolland
Barnehageområde 25: Mjølkeråen,
Salhus
SUM ÅSANE BYOMRÅDE
815
721
88,5 %
382
95
24,9 %
2472
2336
94,5 %
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe.
Tabellen viser dekningsgrad barnehage i Åsane byområde pr.
31.12.2015 i det enkelte av de fem barnehageområdene, samt i
Åsane byområde samlet.
Pr. 15.12.2015 var det 2336 barn som gikk i barnehage i Åsane
byområde. På samme tid var det registrert 2472 barn bosatt i
Åsane. Dette gir en dekningsgrad på 94,5 %.
Det er store variasjoner i dekningsgrad mellom
barnehageområdene. Dekningsgraden er lavest i
barnehageområde 25 (Mjølkeråen, Salhus) med en
dekningsgrad på ca. 25 %, og høyest i barnehageområde 22
(Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen) med en dekningsgrad på
137 %. Barnehagebehovet antas også å være ulikt fra
barnehageområde til barnehageområde; blant annet ut fra om
barnehageområdet ligger sentralt eller mer i randsonen av et
byområde.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 419 barn med barnehagerett søkte plass i Åsane i
hovedopptaket 2016; 374 barn under 3 år og 45 barn over tre
år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er
barnehagebehovet i Åsane 91 %. Til sammen 366 barn med
barnehagerett søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1,
dvs. 87,4 %.
37 barn uten barnehagerett ønsker plass i Åsane innen
31.12.2016.
Hovedopptaket for barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For
Åsane ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som søkte
plass i Åsane fikk tilbud om plass i egen bydel.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #84
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Åsane byområde
3500
3000
2500
Antall barn
2000
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Forventet barnetallsutvikling i perioden 2016- 2030
Antall førskolebarn i Åsane har blitt noe lavere de siste årene.
Fra og med 2017 og ut prognoseperioden forventes det nå et
økende antall, men veksten som ventes er betydelig lavere enn
i prognosen fra 2010. I 2016 er det 2472 1-5 åringer i Åsane
byområde. Dette er 160 færre enn 2010-prognosen viste.
Prognose 1-5 år (2010)
Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen
øker til nærmere 350 barn i 2024.
I 2030 kan det forventes i overkant av 1800 1-5 åringer i
byområdet. Dette er ca. 350 høyere enn i 2016, men ca. 200
lavere enn 2010 prognosen viste i 2024. Hovedgrunnen til
forskjellen mellom prognosene er sannsynligvis at det til
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #85
erstatning for større familieboliger i nordre deler av Åsane
(som er blitt utsatt i flere omganger) nå både bygges og vil bli
bygget flere mindre leiligheter i sentrale deler av Åsane i årene
framover. Dette gir ikke like stor vekst i barnetallet i
byområdet som tidligere forventet.
forventes i årene før 2025 ligger i sentrale deler; ved Åsane
senter, Myrdal og Ulset Vest. Resten av boligbyggingen fordeler
seg i denne perioden over hele Åsane. Etter 2024 forventes
halvparten av de nye boligene å komme i den nordøstlige
delen; i skolene Haukås og Hordvik sine opptaksområder.
Figuren på forrige side viser den nye prognosen for Åsane
byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for
aldersgruppen 1-5 år.
Det har vært bygget ca. 350 færre boliger i Åsane de siste 5
årene enn det som ble forutsatt i 2010-prognosen. Dette er
med på å forklare at barnetallene ikke har holdt seg høyere de
siste årene. Dette vil påvirke utviklingen de nærmeste årene,
spesielt for aldersgruppen 3-5 år. I årene fram mot 2024 er det
lagt inn like mange boliger i begge prognosene, men i den siste
prognosen med en høyere andel boliger i sentrale deler av
Åsane.
Barn 1-2 år. Det er 967 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
81 færre enn prognosen fra 2010 viste. Det forventes en jevn
økning i aldersgruppen fra 2017 og ut prognoseperioden.
Forskjellen mellom den nye prognosen og 2010-prognosen vil
først øke litt og deretter holde seg konstant i årene framover. I
2030 viser den nye prognosen ca. 1120 barn i aldersgruppen,
som er ca. 150 flere enn i 2016.
Barn 3-5 år. Det er 1505 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
79 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover
forventes det først en liten nedgang i antall 3-5 åringer, men
fra 2020 kan det forventes en relativt stor og jevn økning ut
prognoseperioden. Forskjellen mellom den nye prognosen og
2010-prognosen forventes å bli større og opp mot 250 barn fra
og med 2020. I løpet av hele prognoseperioden kan det
forventes en økning på ca. 190 barn, til ca. 1693 1-5 åringer i
2030.
Avklaringer rundt bybanetraseen og videre utredning og
bygging av bybane vil kunne påvirke den framtidige
boligutbyggingen og utviklingen av Åsane i stor grad. En
fortetting med mer sentralisering av boligbyggingen på og ved
Åsane senter, er allerede i gang.
I den nye prognosen er det forutsatt bygget 2400 nye boliger i
Åsane fram mot 2024, og ytterligere 1200 boliger i perioden
2025-2030. Mer enn halvparten av den boligbyggingen som
I den nye prognosen er det forventet flest nye boliger (vel
1350 boliger) i barnehageområde 24
Flaktveit/Kyrkjekrinsen/Li/Rolland, alle i første halvdel av
prognoseperioden. Boligbyggingen i dette området er
konsentrert i Kyrkjekrinsen skole sitt opptaksområde, i
Vågsbotn/Eikås i retning mot Haukås, i Myrdal/Ulset/Saurås
(Ulset Vest) og like nord for Åsane senter. Forventet vekst i
barnetallet i barnehageområdet er mindre enn antall nye
boliger skulle tilsi, men dette skyldes både at det er mange
mindre leiligheter som ikke er tiltenkt barnefamilier og at
barnetallet i andre deler av barnehageområdet er synkende.
Antall 1-5 åringer i barnehageområde 24 forventes å øke fra
815 i 2016 til ca. 970 i 2023, for deretter å bli redusert til
rundt 920 i 2030. Dette tilsvarer dermed bare en økning på vel
100 barn i barnehagealder hele perioden.
I barnehageområde 23 Haukås/Hordvik er det forventet ca.
900 boliger i prognoseperioden, hvorav vel 750 i siste halvdel.
En ytterligere utsettelse av den boligbyggingen som lenge har
vært antydet gjør at antall 1-5 åringer i dette
barnehageområdet nå ikke forventes å øke før etter 2021. Fra
2021 forventes antallet å øke fra ca. 340 barn til nærmere 470
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #86
barn i 2030. I 2016 er det 344 barn i barnehageområdet. Hvis
alle planlagte boligområder blir realisert, kan det bli en
betydelig boligbygging i området også etter 2030.
I barnehageområde 22 Haukedalen/Tertnes/Ulsetskogen er
det forventet ca. 700 nye boliger i prognoseperioden, hvorav
nærmere 500 i siste halvdel. Boligbyggingen i dette området er
også utsatt i forhold til det som ble lagt til grunn i 2010prognosen. Den forventede økningen i barnetallet blir derfor
både mindre og utsatt i tid i forhold til det den forrige
prognosen viste. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet
forventes nå å bli redusert med ca. 40 barn fram mot 2019, for
deretter å øke med ca. 80 barn utover i perioden, til ca. 680
barn i 2030.
I barnehageområde 21 Eidsvåg/Kalvatræet er det forventet ca.
350 boliger i prognoseperioden. Det har vært bygget færre
boliger i området de siste 5 årene enn det som ble lagt inn i
2010-prognosen, men disse boligene ser ut til å bli realisert i
den kommende perioden. I 2016 er det 293 1-5 åringer i
området. Dette er ca. 70 færre enn prognosen fra 2010 viste. I
årene framover forventes antallet å øke til opp mot 350 barn i
2030, men tallene er lavere enn i prognosen fra 2010.
Overkapasiteten i Åsane skyldes bl.a. forventning om økt
boligbygging, men denne er blitt skjøvet ut i tid. Dette gjelder
spesielt i barnehageområde 23 Haukås, Hordvik. Flere av de
store, private barnehagene i dette området har mye ledig areal.
Dekningsgraden i Åsane byområde framover vil være høyere
enn det behovet tilsier, og det vil derfor ikke være behov for å
øke kapasiteten i Åsane byområde på kort sikt. Det er ønskelig
med noen strukturtiltak for å vri tilbudet mot der behovet er
størst.
Det er mange store barnehager i Åsane byområde, og i flere av
disse mye ledige areal. Dersom en ser på barnehager som har
mer enn 20m2 ledig areal og der det ikke foreligger
begrensninger i godkjenning, var det pr. 15.12. 2015 i
underkant av 1500m2 ledig areal til sammen i barnehagene i
Åsane byområde.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Vedtatte tiltak på kort sikt
I barnehageområde 25 Mjølkeråen/Salhus er det forutsatt
bygget 250 nye boliger i perioden. Barnetallsutviklingen i dette
området i årene framover ut til å samsvare godt med
prognosen fra 2010, selv om tallene de siste årene har vært
høyere enn 2010-prognosen viste. Antall 1-5 åringer i
barnehageområdet forventes å holde seg mellom 360 og 410 i
hele perioden. De høyeste tallene er mot slutten av perioden,
men tallene er på samme nivå som i 2012 og 2013.
Det er ingen vedtatte tiltak i Åsane byområde som har søkt om
eller blitt lovet kommunalt tilskudd.
Utfordringer
Vurderinger
Bergen kommune har årlig oppfylt bydelsvis dekning i Åsane
byområde. Byområdet har høy dekningsgrad og det er en
utfordring at mange barnehager går med ledig kapasitet.
Flaktveit barnehage, avdeling Ulvedalen holder til i
sokkeletasjen i en boligblokk, og lokalene er ikke optimale. Det
Mulige tiltak
Kommunale tiltak
Flaktveit barnehage i barnehageområde 24 (Flaktveit,
Kyrkjekrinsen, Li, Rolland) drives i to bygg. Den ene
avdelingen drives i leide lokaler, og kan avvikles.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #87
er heller ikke tjenlig med barnehage i to bygg, og det foreslås å
avvikle avdeling Ulvedalen (36 plasser) fra 2018.
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020
Strukturtiltak
Antall
plasser
Flaktveit barnehage avd. Ulvedalen, avvikling -36
Når
2018
Med det foreslåtte strukturtiltaket vil antall barnehageplasser i
Åsane reduseres med 36 plasser, noe som gir en dekningsgrad
barnehage i Åsane byområde i 2020 på ca. 90 %.
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Det er forventet en svak vekst i barnetallet i Åsane byområde
på lengre sikt. Det er knyttet noe usikkerhet til om - og i tilfelle
hvor stor – effekt en mulig bybanetrase til Åsane vil gi. Det er
ønskelig at det avsettes tomter til barnehageformål som kan
bygges ut på sikt ved behov. For tiltak basert på forslag i
skolebruksplanen forutsettes det at skolebruksplanen blir
vedtatt av bystyret, som behandler planen 16. juni 2016.
Mulige tiltak
Tomten til Trollskogen barnehage i barnehageområde 23
(Haukås, Hordvik) reguleres til permanent barnehage for
75 barn. Tomten kan bygges ut ved behov.
Ulset Vest er et stort boligutbyggingsområde i Åsane i
barnehageområde 22 (Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen ).
To tomter er regulert til barnehageformål og kan utbygges
på sikt i takt med behov. Tomten Ulset Vest 1, som ligger i
Salhusveien ved BiR, kan gi en barnehage for ca. 75 barn.
Grendaskolen på Skinstø er nå fraflyttet. Tomten er
kommunal og det kan etableres barnehage på tomten ved
behov.
Mjølkeråen skole er i dag skole for 1.-10.trinn (kombinert
skole). Dersom elever fra Hordvik i framtiden får
Kyrkjekrinsen som ny ungdomsskole, og ikke busses til
Mjølkeråen som i dag, vil dette frigjøre areal ved
Mjølkeråen skole. I dag er det tilstrekkelig med
barnehageplasser i Åsane. En vil komme tilbake til om det
er behov for å etablere barnehageplasser her ved neste
rullering av barnehagebruksplanen.
Når Eidsvåg skole skal bygges ny vil det bli tomteareal
igjen. Ut fra at det er få barnehager i dette området, og det
grenser mot Bergenhus byområde, kan en på sikt vurdere
om det er behov for barnehageplasser. Det vil gjøres ved
neste rullering av barnehagebruksplanen.
Forslag til tiltak etter 2021
Antall plasser
Når
Trollskogen barnehage, regulering av
tomt (K)
80
Ulset Vest 1 (P)
80
Skinstø grendaskole (K)
80
Dersom det etableres 225 plasser i Åsane etter 2020 vil
dekningsgrad barnehage i Åsane byområde anslagsvis bli på
90 % i 2030.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #88
Andel kommunale og private barnehager i Åsane byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om tiltakene realiseres:
Plasser
Barnehageplasser
pr. 31.12.2015
Forslag til nye
plasser 20162020
Antall
Andel i %
552
23,6
Private
1784
Total
2336
Kommunale
Barnehageplasser
2020
Forslag til nye
plasser etter
2020
Antall
Andel i %
-36
516
22,4
76,4
0
1784
100
-36
2300
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
240
756
29,8
77,6
0
1784
70,2
100
240
2540
100
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #89
Kidsa Christinegård. Foto: Barnehagen
BERGENHUS BYOMRÅDE
Rosetårnet barnehage. Foto: Barnehagen
Bergenhus byområde 2
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata.
Solbakken bhg. avd. Hellebakken
Øyjorden bhg.
Solbakken bhg.
Hellemyren bhg.
Biskopshavn kirke bhg.
Blokksberg bhg.
Sølvberget bhg.
Vinterdalen bhg.
Nyhavn bhg.
Christinegård bhg.
Sandviken menighets bhg.
Mulesvingen bhg.
Ladegården bhg.
Marken bhg. Avd. Birkebeiner
Fredriksberg bhg.
Bergen bhg.
Nykirken Menighets bhg.
Klosteret bhg.
Kalmargaten bhg.
Jekteviken bhg.
Granebo/Radiostasjonen Naturbhg.
Granebo/Radiostasjonen Naturbhg.
Bergens Barneasyl
Marken bhg.
Rosetårnet bhg.
Nygårdsparken bhg.
Domkirken bhg.
Starefossen bhg.
Kalfarveien bhg.
Fagertun bhg.
Nubben bhg.
Marineholmen bhg.
Landås Menighets bhg.
Karusellen bhg.
Hunstad bhg.
Ravneberget bhg.
Vognstølen bhg.
N
» Flere barn enn de som bor i Bergenhus ønsker plass i byområdet
» Det forventes en økning på ca. 350 barn i byområdet i perioden 2017-2021
» Det etableres nye kommunale barnehageplasser i Haugeveien, på Skansemyren og i Møhlenpris
oppveksttun
4.3 Bergenhus byområde
Bergenhus omfatter sentrale deler av byen, og hadde 41 775 innbyggere pr. 31.desember
2015. Området strekker seg geografisk til Lønborg i nord mot Åsane bydel, og Haukeland
universitetssykehus i sør mot Årstad bydel, Arna mot øst og Laksevåg mot vest.
Bergenhus byområde har totalt 36 barnehager, fordelt mellom 13 kommunale og 21 private
barnehager, hvorav fire drives av Helse Bergen og tre drives av Studentsamskipnaden i
Bergen (SiB). Pr.15.12.2015 var det totalt 1735 barn som gikk i barnehage i Bergenhus
byområde; av disse var 666 barn under tre år og 1069 barn over tre år.
! FAKTA
Flere barn enn de som bor i
byområdet ønsker
barnehageplass i
Bergenhus. Til tross for at
antall plasser i byområdet
er høyere enn barnetallet,
er det en utfordring å
oppfylle bydelsvis dekning
i Bergenhus.
Bergenhus byområde består av to barnehageområder:
Barnehageområde 5: Chr. Krybbe, Eventyrskogen, Hellen,
Krohnengen og Haukeland
Barnehageområde 6: Møhlenpris og Nordnes
Byområdet sammenfaller med Bergenhus bydel, med unntak
av Vognstølen barnehage. Denne barnehagen ligger i Årstad
bydel, men er medregnet i Bergenhus byområde fordi
barnehagen hører til Haukeland skolekrets (barnehageområde
5).
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
barnehage i Bergenhus byområde 97 % (tall pr. 15.12.2010)
mens barnehagebehovet på samme tid var på 104 %. Dette
viser at byområdet hadde flere søkere enn bosatte barn.
Følgende plasser er blitt etablert i Bergenhus byområde siden
2011:
Nykirken menighetsbarnehage (P) – utvidelse i 2012 med
20 plasser
Kidsa Ladegården barnehage (P) –utvidelse i 2013 med 20
plasser.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #92
! FAKTA
Dekningsgraden i Bergenhus pr. 31.12.2015 var 106 %.
Barnehageområde og enhet
Barnehager i Bergenhus
byområde har i
gjennomsnitt 48 barn.
Av byområdets 36
barnehager, har den
største 151 barn, mens
den minste har 18 barn.
Barnehager i Bergenhus byområde
Tabellen gir en oversikt over alle barnehager i Bergenhus
byområde, fordelt på barnehageområde, eierforhold
(K=kommunal, P=privat/ikke-kommunal, S=Statlig), samt
totalt antall barn i barnehagen per 15.12.2015.
Barnehageområde og enhet
K/P
Antall barn
Barnehageområde 5 Christi Krybbe, Eventyrskogen, Hellen,
Krohnengen og Haukeland
K/P
Antall barn
Kidsa Ladegården AS
P
85
Kidsa Nyhavn
P
42
Kidsa Sølvberget
P
29
Marken barnehage
K
52
Mulesvingen barnehage
K
85
Nubben barnehage
P
40
Solbakken barnehage
K
62
Akasia Domkirken barnehage
P
34
Starfossen barnehage
P
18
Akasia Landås Menighetsbarnehage
P
29
Øyjorden barnehage
K
151
Akasia Sandviken Menighet barnehage
P
29
Sum Barnehageområde 5
Bergens Barneasyl
P
75
Barnehageområde 6 Møhlenpris og Nordnes
Biskopshavn Kirkes barnehage
P
20
Akasia Nykirken barnehage
P
66
Blokksberg barnehage SiB
P
49
Bergen barnehage
P
28
Fagertun barnehage SiB
P
53
Fredriksberg barnehage
K
30
Granebo naturbarnehage
K
70
Jekteviken barnehage SiB
P
61
Hellebakken barnehage
K
32
Kalmargaten barnehage
K
18
Hellemyren barnehage
K
22
Klosteret barnehage
K
40
Helse Bergen HF Hunstad Barnehage
S
43
Marineholmen barnehage Drift AS
P
29
Helse Bergen HF Ravnebjerget Barnehage
S
71
Nygårdsparken barnehage
K
78
Helse Bergen HF Vinterdalen Barnehage
S
58
Rosetårnet barnehage
K
44
Helse Bergen HF Vognstølen Barnehage
S
70
Sum Barnehageområde 6
Kalfarveien barnehage
K
56
SUM BERGENHUS BYOMRÅDE
Karusellen barnehage
P
18
Kilde: Udir og årsmeldingstall for 2015 i Basil
Kidsa Christinegård
P
48
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #93
1341
394
1735
Om barnehagene i Bergenhus byområde
Antall barn under og over tre år i den enkelte kommunale
barnehage per 15.12.2015 fremgår av barnehagebeskrivelsene
for Bergenhus byområde, se kapittel 3.
Størrelsen på byggene på eiendommene der det tidligere ble
drevet barnepark er mellom 20m2 - 60 m2 . En kartlegging av
byggene viser at bruken av dem varierer, noen er fortsatt i
bruk, dvs. leid ut til ordinære barnehager eller brukt av
velforeninger og andre er i dårlig stand.
Marken barnehage drives i to bygg, der Marken avdeling
Birkebeiner er midlertidig og holder til i leide lokaler ved
Støletorget.
Navn
Ca. str.på Tilstand/kommentar
parkhus
Tomtestr.
(m2)
Hellemyren barnehage (K) har også midlertidig godkjenning,
og holder til i lokaler leid av Røde Kors.
Christinegård
55 m2 I god stand. I dag i bruk
som tilleggsareal til en
barnehage.
1620
Helse Bergen HF driver fire barnehager i Bergenhus
byområde: Hunstad, Vinterdalen, Vognstølen og Ravnebjerget
barnehager, mens Studentsamskipnaden i Bergen driver tre;
Jekteviken, Fagertun og Blokksberg. Dette er barnehager som
retter seg mot egne grupper av søkere. Helse Bergen
prioriterer barn av ansatte som et rekrutteringstiltak, SiB sine
barnehager er et velferdsgode for studenter.
Dokkebakken
35 m2 I god stand. Barnepark
2500
Flagghaugen
50 m2 I god stand. Brukes av
Hellen skole
*
Jægermyren
40 m2 I dårlig stand. Utleid
Nordnes
lekeplass
20 m2 Blir en del av Haugeveien
barnehage
Ole Irgensvei
15 m2 I dårlig stand.
Skansemyren
30 m2 Blir en del av
Skansemyren barnehage
Skanseparken
35 m2 Leid ut til Stølestrøkene
velforening
Stemmeveien
35 m2 I god stand. Leid ut til
Svartedikets Vel
Nygårdsparken
35 m2 I bruk av Nygårdsparken
midlertidige barnehage
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Bergenhus byområde tilstandskartlagt. I
Kalfarveien barnehage, Klosteret barnehage (Kalmargaten)
samt Hellebakken barnehage er det større vedlikeholdsbehov,
mens de øvrige barnehagene i byområdet har ordinært
vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av
barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Kommunale barneparker i Bergenhus
I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding
barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å
gjennomføre en kartlegging av kommunale tomter hvor det
tidligere var barneparker, med tanke på om disse kunne
nyttiggjøres og eventuelt gi barnehageplasser. I Bergenhus
byområde ble det tidligere drevet en rekke barneparker. Med
unntak av Dokkebakken er ingen av parkene lengre i drift.
Sudmannsvei
2800
*
770
*
1900
*
33 m2 I god stand. Uavklart bruk
Parkeiendommene er relativt små og av de som er utskilt med
egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom 770m2 og
2800 m2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som er
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #94
delt opp i flere parseller og underbruk. For disse barneparkene
er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse (markert med *).
Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon
for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer
strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse
parkarealene, og det må også påregnes kostnader til
istandsetting av området.
Dekningsgrad
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Bergenhus byområde pr. 31.12.2015
i hver av de to barnehageområdene samt i byområdet samlet.
Barnehageområde
Barn 1-5 år Barn i
Dekn.bosatt i
barnehg.
grad
område
per 151215
5: Christi Krybbe, Eventyrskogen, 1185
Hellen, Krohnengen og Haukeland
1341
113 %
6: Møhlenpris og Nordnes
451
394
87 %
Bergenhus byområde
1636
1735
106 %
Pr. 15.12.2015 var det 1735 barn som gikk i barnehage i
Bergenhus byområde. På samme tid var det bosatt 1636 barn i
alderen 1-5 år. Dette gir en dekningsgrad i Bergenhus
byområde på 106 % ved utgangen utgangen av 2015. Lavest
dekningsgrad hadde barnehageområde 6 Møhlenpris og
Nordnes med 87 %. Dekningsgraden i barnehageområde 5
Christi Krybbe, Eventyrskogen, Hellen, Krohnengen og
Haukeland var på 113 %.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 458 barn med barnehagerett søkte plass i
Bergenhus i hovedopptaket 2016; 398 barn under 3 år og 60
barn over tre år. 71,2 % av søkerne søker plass i egen bydel
som alternativ nr. 1. Til sammen 41 barn uten barnehagerett
ønsker plass i Bergenhus innen 31.12.2016. Basert på
søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet i
Bergenhus 113 %.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. Bergen
kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis
prioritering i Bergenhus.
Forventet barnetallsutvikling i
perioden 2016- 2030
I Bergenhus byområde forventes det at antall barn i
førskolealder vil øke mye fra og med 2017 til og med 2021,
først i aldersgruppen 1-2 år og deretter i aldersgruppen 3-5 år.
I løpet av disse 5 årene forventes antall 1-5 åringer i
Bergenhus å øke med ca. 350 barn, fra knapt 1650 barn til
nærmere 2000 barn. I resten av prognoseperioden forventes
antallet å holde seg relativt stabilt. I 2030 viser prognosen ca.
2050 barn.
Det er 180 færre barn i førskolealder i Bergenhus byområde i
2016 enn det prognosen fra 2010 viste, men fra og med 2021
ligger den nye prognosen høyere enn 2010-prognosen. Som
følge av netto utflytting av barnefamilier fra Bergenhus, er det
forholdsmessig flere 1-2 åringer enn 3-5 åringer i dette
byområdet sammenlignet med andre byområder. Dette er et
viktig poeng i planleggingen av barnehagekapasitet. Figuren
nedenfor viser den nye prognosen for Bergenhus byområde
sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5
år.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #95
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Bergenhus byområde
2500
2000
Antall barn
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Barn 1-2 år. Det er 724 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
115 færre enn prognosen fra 2010 viste. I løpet av de 3 neste
årene forventes denne forskjellen å være utliknet. Fra og med
2019 ligger den nye prognosen noe over 2010-prognosen. Fra
2021 og ut prognoseperioden forventes antall 1-2 åringer å
holde seg stabilt mellom 920 og 950 barn, som er ca. 200 over
antallet i 2016.
Prognose 1-5 år (2010)
Barn 3-5 år. Det er 912 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
64 færre enn prognosen fra 2010 viste. Mens den gamle
prognosen viste et svakt økende antall barn i hele perioden
fram mot 2024, viser den nye prognosen, på grunn av lavere
fødselstall, en liten nedgang de nærmeste 3 årene, men til
gjengjeld en mye større vekst de påfølgende årene. Fra og med
2022, når prognosen viser 1055 barn, ligger den nye
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #96
prognosen over den gamle. I siste del av prognoseperioden
forventes antallet å øke til ca. 1100 barn, som også er ca. 200
over antallet i 2016.
I tabellen på forrige side er 2016-prognosen for barn i alderen
1-5 år gjengitt. Tabellen viser den forventede utviklingen i
gruppene 1-2 år og 3-5 år hver for seg, og det samlede antall
barn i alderen 1-5 år vises med årlig endring og akkumulert
endring i forhold til året 2016.
I den siste prognosen er det tatt høyde for over 1700 nye
boliger i byområdet. Tallene er høyest i starten av
prognoseperioden og i årene 2022-2025. Antall nye boliger er
litt høyere enn i 2010-prognosen, noe som også medvirker til
en forventning om høyere barnetall. Veksten er likevel noe
mindre enn for tilsvarende antall boliger i andre byområder.
Dette er fordi mange av boligene forventes å være mindre
leiligheter som i utgangspunktet ikke er beregnet for
barnefamilier. Mange nye leiligheter vil også medføre en god
del internflytting i Bergenhus slik at en del andre typer boliger
blir ledige i markedet. Det er derfor ikke helt enkelt å vite
hvordan boligbyggingen og flyttingen vil påvirke antall barn i
de ulike barnehageområdene.
Hele 1300 av de nye boligene er forventet i barnehageområde
5 Chr. Krybbe/Hellen/Krohnengen/Haukeland. Her er det
forventet mye boligbygging flere steder, men lite i
opptaksområdet til Christi Krybbe skoler. Omfattende
boligbygging bidrar til en kraftig økning i antall barn i
barnehagealder (1-5 år) i barnehageområdet, fra i underkant
av 1200 barn i 2016 til over 1400 fra og med 2024.
I barnehageområde 6 Møhlenpris/Nordnes er det ventet ca.
400 nye boliger. Dette bidrar til en vekst fra 450 barn i 2016 til
over 600 fra og med 2021.
Utfordringer
Til tross for at antall plasser i byområdet er høyere enn
barnetallet, noe som gir en dekningsgrad i byområdet over 100
%, er det en utfordring å oppfylle bydelsvis prioritering
barnehage til de som bor i Bergenhus. Flere barn enn de som
bor i byområdet søker barnehageplass i Bergenhus. I
hovedopptaket 2016 var det 36 barn som ønsket plass i
Bergenhus byområde som ikke fikk dette ønsket innfridd.
Tilsvarende tall i hovedopptaket 2015 var 61 barn.
Flere årsaker spiller inn. Byområdet har en rekke barnehager
som er rettet mot egne grupper av søkere. Helse Bergen og
Studentsamskipnaden har til sammen sju barnehager i
Bergenhus, og disse tilbyr barnehageplass etter andre kriterier
enn bostedsadresse. En opptelling i mai 2016 viser at
nærmere 200 barn som ikke bor i Bergenhus har en plass i en
av SiB sine barnehager i byområdet. Antall barn i byområdet
kan også være noe underrapportert, som følge av høy
studentandel.
Dette gjør at Bergenhus byområdet har ekstra utfordringer;
det er nok barnehageplasser, men likevel oppnår en ikke
bydelsvis prioritering. På kort sikt er utfordringen å sikre at de
som ønsker plass i byområdet får dette.
I Bergenhus byområde er det begrensede og små arealer som
vanskeliggjør etablering av plasser i byområdet med
tilstrekkelig uteareal. På denne bakgrunn ble det våren 2015
vedtatt en Bybarnehagestandard for byområdene Bergenhus
og Årstad. Etter bybarnehagestandarden kan det legges et
lavere areal til grunn ved etablering av kommunale og private
barnehageplasser som krever ny godkjenning.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #97
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Vedtatte tiltak
Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt
investeringsmidler til etablering i gjeldende økonomiplan:
Haugeveien barnehage (K).
Det er avsatt 15,5 mill til prosjektet i økonomiplan 20162019, og bygging pågår. Forventet ferdigstilt i august 2016
med 75 plasser.
Skansemyren barnehage (K).
Det er avsatt 38,4 mill til prosjektet i
økonomiplanperioden. Skansemyren gir 60 plasser, og er
planlagt ferdigstilt i 2017. Skansemyren barnehage skal
overta for Fredriksberg barnehage som
rekrutteringsbarnehage til Granebo.
Møhlenpris oppveksttun (K).
Det er avsatt 28,7 mill. i økonomiplanperioden til
Møhlenpris oppveksttun barnehage, med forventet
ferdigstillelse 2017. Barnehagedelen i oppveksttunet
bygges etter bybarnehagestandarden og vil gi 70 plasser.
Følgende tiltak har politiske vedtak knyttet til seg:
Marken barnehage, avdeling Birkebeiner.
I B-sak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i
midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling
av de midlertidige barnehagene innen 2016.
Godkjenningen muliggjør at en opprettholder plassene i
Marken barnehage avdeling Birkebeiner barnehageåret
2016/2017.
Nygårdsparken midlertidige barnehage.
I B-sak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i
midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling
av de midlertidige barnehagene innen 2016.
Hellemyren barnehage, midlertidig drift
Bergen kommune har driftet Hellemyren barnehage siden
2012, jfr. B-sak1064/12. Barnehagen har midlertidig
godkjenning og holder til i leide lokaler i Bergen Røde kors
sykehjem i Ellerhusens vei i Sandviken, og skulle vært
avviklet i 2016 utfra vedtaket om avvikling av de
midlertidige barnehagene (B-sak 1049/13).
Mulige tiltak
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Jekteviken barnehage (P).
Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har søkt om
kommunalt tilskudd til en utvidelse på 190 m2, som kan gi
42 plasser vurdert etter bybarnehagestandarden. Antatt
ferdigstillelse januar 2017/august 2017.
Akasia Nykirken barnehage(P)
Akasia søker om tilskudd til en utvidelse med 4 plasser.
Nyhavn (P).
Akasia søker om kommunalt tilskudd til etablering av en
barnehage for 100-120 barn. Forventet ferdigstillelse
august 2018.
Kommunale tiltak
Barnehage på Nordnes skole (K).
Det er mulig å få opprettet barnehageplasser i forbindelse
med rehabilitering av Nordnes skole.
Nygårdsparken midlertidige barnehage
Barn og personale fra Nygårdsparken barnehage flytter inn
i Møhlenpris oppveksttun i 2017. Det foreslås å
opprettholde drift av Nygårdsparken midlertidige
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #98
barnehage som en del av Møhlenpris oppveksttun i to år til
flere tiltak er på plass i byområdet.
Vurderinger
Bergen kommune har ikke oppfylt bydelsvis prioritering til
barnehageplass i Bergenhus byområde, til tross for at
dekningsgrad barnehage i byområdet er over 100 %. Med den
store etterspørselen etter barnehageplass i Bergenhus, er det
behov for flere plasser i byområdet.
På bakgrunn av lav barnehagedekning i byområdet, og i
påvente av at bl.a. barnehage i Damsgårdssundet (Årstad) skal
ferdigstilles, foreslås det å drive den midlertidige barnehage i
Nygårdsparken til 2019, under forutsetning av at de
nødvendige godkjenninger foreligger. Når Småpudden åpner i
juni 2016 blir Damsgård knyttet til Møhlenpris på en måte som
gjør det mulig å se områdene i sammenheng med hverandre.
Det foreslås å gi kommunalt tilskudd til utvidelsen i Jekteviken
barnehage. Jekteviken barnehage ligger i barnehageområde 6.
En går ikke inn for å gi tilskudd til utvidelse i Akasia Nykirken
barnehage utifra en totalvurdering av at barnehagen ikke har
tilstrekkelig areal til dette.
En går inn for å opprette barnehageplasser på Nordnes i
forbindelse med rehabilitering av skolen. Dette forutsetter at
det avsettes investeringsmidler til tiltaket ved rullering av
økonomiplan 2017-2020. Organisasjonsform avgjøres på et
senere tidspunkt når en er kommet lenger i prosessen.
forlenget drift av de midlertidige plassene i Marken barnehage
avdeling Birkebeiner, og en tar sikte for å drifte avdelingen til
og med barnehageåret 2016/17 i påvente av andre tiltak i
byområdet som vil realiseres.
Bergen kommune overtok i 2012 midlertidig drift av
Hellemyren barnehage som holder til i lokaler ved Bergen
Røde kors sykehjem. Byggeier har på kort sikt ikke planer for
lokalene, og det foreslås å videreføre driften av Hellemyren
barnehage ut barnehageåret 2018/2019 i påvente av andre
tiltak i byområdet som vil realiseres.
Reguleringsplan for Nyhavn ble vedtatt i 2009. Planen tillater
inntil 350-400 boliger og gir samlet rom for inntil 250
barnehageplasser om eiendommene Nyhavnsveien 4 og 6
utvikles til barnehage. Akasia eier eiendommen det søkes
bygget barnehage. Heftelser på eiendommen er slettet og
godkjent av Byrådet i september 2010 (B-sak1330-10). Akasia
opplyser at de ser for seg en utvikling av eiendommen
Nyhavnsveien 6 innenfor en 2 års periode.
Tomten er ferdig regulert, og Akasia har fått rivingstillatelse
av eksisterende bygg. På bakgrunn av stor boligutbygging i
Nyhavnsområdet, er det ønskelig å få etablert en barnehage
her. Byrådet går inn for å gi kommunalt tilskudd til barnehage
for 75 barn i Nyhavn, dersom søknaden tilfredsstiller de krav
som stilles i gjeldende retningslinjer for tilskudd.
Avdeling Fredriksberg ved Haugeveien avvikles når
rehabiliteringen starter i august 2017.
Marken, avdeling Birkebeiner, holder til i leide lokaler i
Birkebeiner Borettslag. Det er gitt ny helseverngodkjenning for
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #99
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
Strukturtiltak
Antall
plasser
Når
Jekteviken barnehage (P) utvidelse
42
2017
Haugeveien 40 (K)
75
2016
Skansemyren barnehage (K)
60
2017
Haugeveien avd. Fredriksberg barnehage (K)
-30
2017
Møhlenpris oppveksttun barnehage (K)
70
2017
Nygårdsparken midlertidige barnehage
avvikling (K)
-78
2019
Hellemyren barnehage (K) avvikling
-22
2019
Marken bhg, avd. Birkebeiner (K) avvikling
-23
2017
Barnehageplasser på Nordnes skole (K)
40
2020
Barnehage Nyhavn Akasia (P)
75
2020
De foreslåtte strukturtiltak på kort sikt gir en netto tilvekst på
209 barnehageplasser i Bergenhus byområde i perioden, noe
som gir en dekningsgrad på ca. 102 % i 2020.
Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden
Jekteviken barnehage
42 plasser
1.8.2017
Nyhavn
75 plasser
1.8.2020
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Mulige tiltak
Mulebanen. I B-sak 3/12Prinsipper for realisering av
barnehageretten i 2012-2015 (B-sak 3/12) ble det fattet
følgende vedtak: «Følgende nye tiltak prioriteres i forhold
til kommunalt tilskudd: Barnehage i forbindelse med
Varegghallen (Bergenhus). Forpliktende fremdriftsplan
med utbygger avtales. Forventet ferdigstillelse etter 2015».
Møllendal/ Grønneviksøren. I reguleringsplanene for
området er det regulert inn to tomter til barnehage, en på
Grønneviksøren (felt S1) og en på Tonningsneset (felt S2).
Begge tiltakene ligger frem i tid og det er ikke mulig å
tidfeste årstall pr. dags dato.
Kunsthøyskolen/Strømgaten 1. Kunst og
designhøgskolen flytter til nytt bygg i 2017. Bygget og
eiendommen Strømgaten 1, ( Kunst- og Designhøyskolen)
vil da være disponibel for andre formål.
Vurderinger
Det pågår kommunal regulering av Mulebanen/Varegghallen,
der barnehage for 80-100 barn inngår. Det er foreløpig ikke
inngått avtale med privat utbygger og heller ikke kommet inn
formell søknad om kommunalt tilskudd. Det antas at tiltaket
tidligst vil kunne realiseres i 2021.
Når det gjelder det mulige tiltaket Kunsthøyskolen/
Strømgaten 1 så er eiendommen er på vel 3,6 dekar og bygget
et bruttoareal på 4000m2. Bergen kommune er i dialog med
Entra om tilbakeføring av eiendommen, som er omfattet av
«Angeravtalen».
Eiendommen er aktuell for utvikling til flere formål derav
barnehage. Den er sentralt plassert og et godt uteareal. Det er
behov for nye barnehageplasser i Bergenhus byområde. Det
foreslås å avslutte regulering av ny permanent barnehage i
Nygårdsparken. Ny barnehage i Strømgaten kan komme som
erstatning for dette kommunale tiltaket. Det er avsatt 10 mill i
økonomiplanen til permanent barnehage i Nygårdsparken og
disse midlene foreslås omdisponert til andre barnehageformål.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #100
Byområdet vil på sikt også ha behov for avlastningsarealer i
forbindelse med rehabilitering av eksisterende barnehage. Det
kan også bli behov for å eksisterende arealer i små
eksisterende barnehager og bygge om arealer i Strømgaten for
en større og et mer funksjonelt og tidsriktig barnehagebygg. En
barnehage i Strømgaten vil kunne vurderes etter
bybarnehagestandard.
Mulige tiltak etter 2020
Mulige tiltak
Mulebanen/Varegghallen - barnehage (P)
Møllendal/Grønneviksøren
Kunsthøyskolen/Strømgaten 1
Antall
plasser
Når
80
2021
Dersom kun tiltaket Mulebanen/Varegghallen blir realisert, vil
antatt dekningsgrad i 2030 i Bergenhus byområde være
nærmere 100 %.
Tiltak etter bybarnehagestandarden
Møhlenpris oppveksttun barnehage (K)
Jekteviken barnehage (P)
Investeringsmidler
I gjeldende økonomiplan 2016-2019 er det avsatt
15,5 mill til Haugeveien barnehage
38 4 mill til Skansemyren barnehage
28,7 mill til Møhlenpris oppveksttun barnehage
Investeringsmidler til etablering av barnehageplasser på
Nordnes i forbindelse med rehabilitering av skolen forutsettes
avsatt ved rullering av økonomiplan 2017-2020.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #101
Andel kommunale og private barnehager i Bergenhus byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres.
Plasser
Barnehageplasser
pr. 31.12.2015
Forslag til nye
plasser 20162020
Antall
Andel i %
Kommunale
740
42,7
Private
995
1735
Total
Barnehageplasser
2020
Forslag til nye
plasser etter
2020
Antall
Andel i %
92
832
42,8
57,3
117
1112
100
209
1944
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
0
832
41,1
57,2
80
1192
58,9
100
80
2024
100
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #102
Fantoft gård barnehage. Foto: Kumaran Moorthy
ÅRSTAD BYOMRÅDE
Sletten barnehage.
Foto: Barnehagen.
Årstad område 7
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata
Gyldenpris bhg.
Solheimslien bhg.
Søre Skogvei bhg.
Ny-Krohnborg bhg.
Pinnelien bhg.
Kronen bhg.
Lekefabrikken bhg.
Gimle oppveksttun bhg.
Sollien bhg.
Smurfene familie bhg.
Kniksens plass bhg.
Den Internasjonale bhg.
Årstad Brannstasjon bhg.
Fridalen bhg.
Birken bhg.
Inndalen bhg.
Løbergstien bhg.
Minde bhg.
Kjelleren bhg.
Sletten bhg.
Grønnestølen bhg.
Kristianborg bhg.
Øvrebø bhg.
Slettebakken Menighets bhg.
Erleveien bhg.
International School of Bergen
Slettebakken bhg.
Mannsverk bhg.
Storetveit Menighets bhg.
Låven bhg.
Tveitevannet bhg.
Fantoft gård og bhg.
Bjerknesparken bhg.
Oppigard bhg.
Nerigard bhg.
Bortigard bhg.
N
» Dekningsgrad i Årstad byområde pr. 15.12.2015 var på 83 %
» Barnetallet i byområdet forventes å stige med om lag 450 barn fram til 2030. Økningen er størst tidlig i
perioden (2016-2022) og flater deretter ut
» Det foreslås å realisere en rekke nye tiltak i Årstad byområde, både i kommunal og privat regi
4.4 Årstad byområde
Årstad bydel strekker seg geografisk fra Slettebakken og Minde i Sør og Haukeland og
Puddefjordsbroen mot nord. Det var 40 663 innbyggere i Årstad pr. 31. desember 2015.
Årstad byområde har totalt 36 barnehager, fordelt mellom 14 kommunale - hvorav to
oppveksttun - og 22 private barnehager. Pr. 15.12. 2015 var det tilsammen 1977 barn som
gikk i barnehage i Årstad byområde, av disse var 772 barn under tre år og 1205 barn over
tre år.
Årstad byområde sammenfaller med Årstad bydel, med unntak
av Vognstølen barnehage som ligger i Årstad bydel, men er
medregnet i Bergenhus byområde. Dette ettersom den inngår i
Haukeland skolekrets, som ligger under barnehageområde 5.
! FAKTA
Årstad byområde hadde
nest lavest dekning av
byområdene med 83 % pr
15.12.2015.
Det er utfordrende å
oppfylle bydelsvis
prioritering i Årstad.
Låven og Storetveit menighets barnehage ligger i Fana bydel,
men hører til Minde skolekrets, og inngår derfor i Årstad
byområde.
Årstad byområde består av to barnehageområder:
Barnehageområde 4: Fridalen, Kronstad, Landås og
Slettebakken
Barnehageområde 20: Minde og Ny-Krohnborg
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
barnehage i Årstad byområde 71 % (tall pr. 15.12.2010) mens
barnehagebehovet på samme tid var anslått til 84 %.
Følgende plasser er blitt etablert i Årstad byområde siden
forrige plan (2011):
Kniksens plass barnehage (K) i 2011
ISB Slettebakken i 2011
Ny-Krohnborg barnehage (K) utvidelse i 2012
Fantoft gårdsbarnehage (P) utvidelse i 2012
Pinnelien barnehage (K) utvidelse i 2013
Sollien barnehage (K) i 2014
Solheimslien barnehage (K) i 2015
Akasia Bjerknesparken barnehage (P) i 2015
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #105
! FAKTA
Barnehager i Årstad
byområde har i
gjennomsnitt 55 barn.
Av byområdets barnehager har den største 124
barn, mens den minste har
fire barn.
Dekningsgrad barnehage for byområdet pr. 15.12.2015 var på
83 %.
Slettebakken Menighets barnehage
P
20
Sletten barnehage
K
45
Barnehager i Årstad byområde
Sollien barnehage
K
69
Tveitevannet barnehage Sa
P
17
Kjelleren Barnehage
P
13
Øvrebø barnehage
K
57
Årstad Brannstasjon barnehage
K
124
Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Årstad
byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er
kommunal eller privat og antall barn i barnehagen pr.
15.12.2015.
Sum barnehageområde 4
Barnehageområde og enhet
K/P Antall barn
1 415
Barnehageområde 20
Barnehageområde 4
Akasia Bjeknesparken barnehage
P
59
Birken barnehage
P
15
Bortigard barnehage
P
91
Den Internasjonale barnehage i Berg
P
45
Fantoft Gård barnehage
P
103
Fridalen barnehage
P
90
Gimle Oppveksttun Barnehage
K
57
International School Of Bergen Avd bhg
P
54
Kidsa Erleveien
P
68
Kidsa Inndalen
P
31
Kidsa Slettebakken
P
57
Kniksens Plass barnehage
K
77
Kronen barnehage
P
48
Lekefabrikken barnehage AS
P
25
Mannsverk barnehage
K
39
Minde barnehage
K
54
Nerigard barnehage
P
54
Oppigard barnehage
P
62
Pinnelien barnehage
K
41
Løbergstien barnehage
P
18
Espira Grønnestølen barnehage
P
75
Gyldenpris barnehage
K
94
Kristianborg barnehage
K
115
Låven barnehage
P
56
Ny-Krohnborg barnehage
K
55
Smurfene Familiebarnehage
P
4
Solheimslien barnehage
K
72
Storetveit Menighets barnehage
P
13
Søre Skogvei barnehage
K
60
Sum barnehageområde 20
562
SUM ÅRSTAD BYOMRÅDE
1 977
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #106
Om barnehager i Årstad byområde
Antall barn under og over tre år i de enkelte kommunale
barnehage pr. 15.12.2015 fremgår av barnehagebeskrivelsene
for Årstad byområde, kapittel 3.
Årstad byområde har tre midlertidige barnehager;
barnehagen til International School of Bergen på Slettebakken,
Kristianborg barnehage, og Kniksens plass barnehage. Det er
to oppveksttun i byområdet; Gimle og Ny-Krohnborg.
Studentsamskipnaden har fire barnehager i Årstad, og de tilbyr
barnehageplass etter andre kriterier enn bostedsadresse. SiB
sine barnehager er et velferdsgode for studenter. I tillegg
driver International School of Bergen en barnehage i
byområdet.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Årstad byområde tilstandskartlagt. Sletten
barnehage og Søre Skogvei barnehage har større
vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet
har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling
av barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Barneparker i Årstad
I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding
barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å
gjennomføre en kartlegging av tomter hvor det tidligere var
barneparker, med tanke på om disse kunne nyttiggjøres og
eventuelt gi barnehageplasser. I Årstad byområde ble det
tidligere drevet en rekke barneparker, men ingen av parkene
er lengre i drift. Størrelsen på de kommunale parkhusene der
det tidligere ble drevet barnepark er mellom 20m2 - 60 m2 . En
kartlegging av eiendommene viser at bruken av dem varierer
og at de er i ulik stand. I Årstad byområde er flesteparten av
parkhusene i gjennomgående dårlig stand.
Parkeiendommene er relativt små, og av de som er utskilt med
egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom ca. 1200m2
og 2100 m2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som
er delt opp i flere parseller og underbruk. For disse
barneparkene er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse
(markert med *).
Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon
for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer
strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse
parkarealene, og det må også påregnes kostnader til
istandsetting av områdene.
Navn
Ca. str.på
parkhus
Tilstand/kommentar
Tomtestr.
Birkeveien
40 m2 I meget dårlig stand.
Bør rives
1320
Camilla Colletts
gate
65 m2 I god stand, utleid
1785
Hordagaten
35 m2 I dårlig stand. Bør rives
1315
2
Kanonhaugen
65 m I bruk. Pusset opp og
utleid til Sophus
Madsens stiftelse
*
Rugdeveien
50 m2 I dårlig stand. Bør rives
*
Soleiveien
30 m2 I dårlig stand. Bør rives
*
St. Markus
I dårlig stand.
*
Ibsensgate
2
35 m I dårlig stand.
1240
Solhaugparken
50 m Kan bli brukt av
barnehagen som skal
bygges i Leaparken.
2
*
Fargeklatten
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #107
I bruk som lekeareal
for Kniksens plass bhg.
2120
Dekningsgrad
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Årstad byområde pr. 31.12.2015 i
hver av de to barnehageområdene samt i byområdet samlet.
Pr. 15.12.2015 var det 1977 barn som gikk i barnehage i
Årstad byområde. På samme tid var antall barn 1-5 år bosatt i
området 2380 barn. Dette gir en dekningsgrad barnehage i
Årstad byområde på 83 %.
Dekningsgraden er nokså lik i de to barnehageområdene i
byområdet.
Barnehageområde
Barn 1-5 år Barn i
Dekn.bosatt i
barnehg.
grad
område
pr. 151215
4: Fridalen, Kronstad, Landås, og
Slettebakken
20: Minde og Ny-Krohnborg
Årstad byområde
1711
1415
82 %
669
562
84 %
2380
1977
83 %
Forventet barnetallsutvikling i
perioden 2016- 2030
Prognosen i den forrige barnehageplanen viste en raskere
vekst i barnetallet enn den nye prognosen for Årstad. I 2016 er
det 2380 1-5 åringer i Årstad byområde. Dette er 116 færre
barn enn 2010-prognosen viste. Antall 1-5 åringer i byområdet
forventes nå å bli redusert i 2016, men øke mye i perioden fra
2017 til 2021; med i gjennomsnitt 70 barn i året. Veksten
fortsetter også videre utover i prognoseperioden, men da med
en langt lavere årlig økning. I 2030 forventes det at det vil
være ca. 2830 barn i aldersgruppen 1 - 5 år, som er ca. 450
høyere enn i 2016. Den nye prognosen ligger over 2010prognosen fra og med 2022.
Årstad har mange små leiligheter og en netto utflytting av
familier med små barn. Byområdet har derfor forholdsmessig
mange flere 1-2 åringer enn 3-5 åringer sammenlignet med
andre byområder. Dette et viktig poeng i planleggingen av
barnehagekapasitet.
Figuren på neste side viser den nye prognosen for Årstad
byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for
aldersgruppen 1-5 år.
Hovedopptak barnehage 2016
Tilsammen 506 barn med barnehagerett søkte plass i Årstad i
hovedopptaket 2016; 440 barn under 3 år og 66 barn over tre
år. Basert på søkertallene er behovet for barnehageplasser i
Årstad på 87 %. 78 % av søkerne søker plass i egen bydel som
som alternativ nr, 1.
34 barn uten barnehagerett ønsker plass i Årstad innen
31.12.2016.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20. mai. Bergen
kommune oppfylte barnehageretten, men ikke bydelsvis
prioritering i Årstad.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #108
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Årstad byområde
3000
2500
Antall barn
2000
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Barn 1-2 år. Det er 1037 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
80 færre enn prognosen fra 2010 viste. Det forventes en stor
økning i aldersgruppen de neste 5 årene, mens det i resten av
prognoseperioden forventes en svakt økende tendens. Allerede
i 2019 forventes tallene i den nye prognosen å passere tallene i
2010-prognosen. I 2030 viser den nye prognosen ca. 1260
barn i aldersgruppen, som er vel 200 flere enn i 2016.
Prognose 1-5 år (2010)
Barn 3-5 år. Det er 1343 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
36 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover
forventes det først en nedgang i antall 3-5 åringer, så en
påfølgende kraftig økning i årene 2019-22 og deretter en noe
mindre økning resten av prognoseperioden. Forskjellen
mellom den nye prognosen og 2010-prognosen forventes å bli
større de nærmeste årene, men fra 2022 er prognosene
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #109
tilnærmet identiske. I løpet av hele prognoseperioden kan det
forvente en økning på ca. 225 barn, til ca. 1570 barn i 2030.
I den nye prognosen er det tatt høyde for 2100 nye boliger,
fordelt utover hele perioden, men med flest (ca. 800) de første
4 årene. Dette medvirker til den store økningen i
aldersgruppen 1-2 år de nærmeste årene og tilsvarende økning
i aldersgruppen 3-5 år noen år senere.
Det forventes nye boliger i alle deler av byområdet, men over
1400 forventes å komme i barnehageområde 20 Minde/NyKrohnborg. Av disse forventes det 1000 nye boliger i Minde
skole sitt opptaksområde, hvorav 600 etter 2025. Det er
knyttet usikkerhet til realisering av alle boligprosjektene på
sentrale deler av Wergeland og Mindemyren, bl.a. som følge av
at forhandlinger om bidrag til fellesanlegg er vanskelig, men
avklaringer og realisering av bybanen til Fyllingsdalen vil
sannsynligvis kunne sette fart i planene.
I Ny-Krohnborg sitt opptaksområde, hvor det de siste 5 årene
er kommet mer enn 500 nye boliger, er det forventet
ytterligere 400 nye boliger i årene framover. I
barnehageområde 20 kan det derfor forventes en kraftig
barnetallsøkning i hele perioden, fra ca. 670 1-5 åringer i 2016
til ca. 1020 i 2030; en økning på hele 350 barn.
I barnehageområde 4. Fridalen/Kronstad/Landås/
Slettebakken er det lagt inn i underkant av 700 nye boliger i
prognosen, hvorav nesten halvparten i opptaksområdet til
Kronstad skole. Alle boligene i dette barnehageområdet
forventes bygget før 2024. Det forventes derfor en økning i
barnetallet i første halvdel av prognoseperioden og et litt
avtagende tall helt mot slutten av perioden. I 2030 er det
forventet vel 1800 1-5 åringer i barnehageområdet, som
tilsvarer en økning på vel 100 barn fra 2016.
Utfordringer
Årstad byområde hadde nest lavest dekning av byområdene
med 83 % pr 15.12.2015, kun Arna byområde hadde lavere
dekningsgrad. I hovedopptaket 2016 var det til sammen 65
barn som ønsket plass i Årstad som ikke fikk dette ønsket
oppfylt. I 2015 klarte en bydelsvis dekning barnehage i Årstad
byområde, noe som blant annet skyltes to større
nyetableringer i byområdet det året.
Studentsamskipnaden har fire barnehager i Årstad, og de tilbyr
barnehageplass etter andre kriterier enn bostedsadresse. En
opptelling i mai 2016 viser at til sammen 65 barn som ikke bor
i Årstad bydel har en plass i en av SiB barnehagene.
International School of Bergen har også en barnehage i
byområdet, og til sammen 32 barn som ikke bor i Årstad bydel
som har plass i ISB barnehagen mai 2016. Barnetallet i
byområdet kan også være noe underrapportert, som følge av
høy studentandel i byområdet.
Dette gjør at Årstad byområde har ekstra utfordring med å
klare bydelsvis prioritering. På kort sikt er utfordringen å sikre
at alle som ønsker plass i byområdet får dette. I tillegg er det
forventet vekst i barnetallet i byområdet de nærmeste årene.
Det er derfor behov for å etablere barnehageplasser på kort
sikt for å dekke etterspørselen.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Vedtatte tiltak
Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt midler til
etablering i gjeldende økonomiplan:
Minde barnehage (K) i barnehageområde 4;
rehabilitering og ombygging. Arbeidet pågår og
barnehagen utvides med 80 plasser etter
bybarnehagestandarden. Det er avsatt 37,5 mill i gjeldende
økonomiplan. Nye Minde barnehage vil stå ferdig med 140
plasser i 2017. Det er etablert avlastningslokaler i
byggeperioden.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #110
Kniksens plass barnehage (K). I byrådssak 1049/13
Forlenget drift av barnehageplasser i midlertidige lokaler –
veien videre ble det vedtatt avvikling av de midlertidige
barnehagene innen 2016. Kniksens plass midlertidig
barnehage har en godkjenning etter forskrift om
miljørettet helsevern ut 2016. Reguleringsplan for
Kniksens plass ble godkjent i bystyret i september 2015.
Det er rekkefølgekrav/myndighetskrav knyttet til
gjennomføring for ombygging til permanent barnehage, og
dette er planlagt gjennomført i 2017.
Leaparken barnehage (K) ligger i barnehageområde 4.
Det er avsatt 30,5 mill til tiltaket i gjeldende økonomiplan
og regulering pågår parallelt med utviklingen av
prosjektet. Barnehagen kan få inntil 75 plasser etter
bybarnehagestandarden og planlegges ferdigstilt ved
utgangen av 2017.
Damsgårdssundet BOB (barnehageområde 20).
Tiltakshaver har søkt om kommunalt tilskudd til en
barnehage med 80 plasser i 2018.
Idrettsbarnehage /Gimlehallen ved Bergenshallen (P).
Tiltakshaver har søkt om å etablere en idrettsbarnehage
for 80-110 barn i den planlagte Gimlehallen, anslått
ferdigstillelse er 2018.
Kommunale tiltak
Omregulering av Kristianborg til permanent barnehage
(barnehageområde 20). Kan på sikt gi flere plasser enn
dagens barnehage.
Ny-Krohnborg. De midlertidige plassene som er opprettet
i barnehagedelen på Ny–Krohnborg vil måtte avvikles som
følge av elevtallsvekst ved skolen.
Pinnelien barnehage på tidligere Hunstad skole i Jonas
Lies vei (barnehageområde 4) skal flyttes til Nattland
oppveksttun i Fana byområde i 2017. Dette betyr en
reduksjon på 42 plasser i Årstad byområde.
Slettebakken. Det er International School of Bergen som
driver barnehagen pr i dag, men tomten er kommunal. Når
ISB etter planen flytter til Lærerhøyskolen på Landås, kan
det etableres kommunal barnehage på tomten.
Kronstad oppveksttun. Det er avsatt 35,5, mill til
barnehagedelen i oppveksttunet i gjeldende økonomiplan.
Kan gi 80 plasser i 2020.
Vurderinger
Ulriken. Det er tidligere avsatt 1 mill. kr. til etablering av
barnehageplasser ved Ulriken avlastningsskole.
Mulige tiltak
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Fantoft barnehage (P) (barnehageområde 20).
Studentsamskipnaden i Bergen søker om å etablere en
barnehage for 60-80 barn samlokalisert med
studentboliger på Fantoft. Planlagt ferdigstillelse august
2017.
Leaparken barnehage bygges etter bybarnehagestandarden,
med redusert krav til parkering. Dersom en tar i bruk både det
tidligere skolebygget og gymnastikkbygget vil barnehagen
kunne gi inntil 75 plasser i 2017. Det må avsettes ytterligere
midler ved rullering av økonomiplanen.
Pinnelien barnehage er en barnehage for hørselshemmede og
hørende barn, og holder til på tidligere Hunstad skole. Det er
vedtatt at barnehagen skal flyttes til Nattland oppveksttun i
2017, da all opplæring i og på tegnspråk styres til Nattland. Det
betyr 42 plasser færre plasser i Årstad byområde.
Kronstad oppveksttun. Bergen kommune har i 2015 kjøpt
tilbake Hunstad skole av staten og det planlegges for et
oppveksttun sammen med Kronstad skole. Oppveksttunet kan
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #111
gi en barnehage med plass til 80 barn i barnehagedelen, om
bybarnehagestandarden legges til grunn.
kommunal drift. Det må avsettes investeringsmidler i
forbindelse med rullering av økonomiplan.
Den omsøkte barnehagen i Damsgårdssundet (BOB) ligger i et
område i Årstad byområde hvor det er stort behov for plasser
og grenser også til (indre deler av) Laksevåg. BOB er i dialog
med mulig barnehagedriver. Det innstilles på å gi kommunalt
tilskudd til en barnehage med 80 plasser i 2018.
Elevtallet på Ny-Krohnborg øker og skolen trenger mer areal
for å møte vekst i elevtallet. Det er derfor i skolebruksplanen,
(B-sak 176/16) foreslått en gradvis reduksjon av plasser ved
at de midlertidige plassene som er opprettet i barnehagedelen
på Ny–Krohnborg legges ned i to omganger; 18 plasser fra
august 2017 og 18 plasser fra august 2018.
SiB har søkt om kommunalt tilskudd til en barnehage på
Fantoft, som kan etableres i sammenheng med nye
studentboliger som planlegges på Fantoft. Barnehagen kan gi
inntil 80 plasser og stå ferdig i 2017. Det innstilles på å gi
tilskudd til dette tiltaket utifra behov i byområdet, samt at
området ligger i randsonen til Fana byområde der det
forventes stor barnetallsvekst i Paradis-området. Barnehagen
vil også tilby plasser til andre søkere enn studentbarn.
Når det gjelder Kristianborg midlertidige barnehage vil det
være behov for forlengelse av driften utover 2016 for å få på
plass avlastningslokaler, og i påvente av godkjent
reguleringsplan. Kristianborg-området er en del av en større
plan for Mindemyren. Barna i den ene modulen i Kristianborg
midlertidige barnehage (60 plasser) kan flytte til midlertidig til
avlastningsbarnehagen på Storetveit, forutsatt at nødvendige
godkjenninger blir gitt. Barna i den andre modulen (60
plasser) kan flytte til International School of Bergen sine
lokaler på Slettebakken når disse blir ledige. Deretter etableres
det i første omgang en permanent barnehage på Kristianborg i
2020 med 120 plasser (som i dag). Det foreslås å bygge
barnehagen kommunal.
Når det gjelder tiltaket Idrettsbarnehage i Gimlehallen er en i
dialog med tiltakshaver i forhold til reguleringsplan for
området. Gimlehallen må sees i sammenheng med avklaringer
om hva som skal skje i området og i den planlagte sanering i
grunnen på Slettebakken. En anslår derfor at en barnehage i
Gimlehallen først vil komme etter 2020. Det innstilles derfor
ikke på å gi kommunalt tilskudd på kort sikt til tiltaket.
Barnehageplasser ved Ulriken utgår, da det i skolebruksplanen
foreslås at Tveiterås relokaliseres til Ulriken fra skoleåret
2018/2019.
Det pågår regulering av tomten ved Bergenshallen der
barnehagen til International School of Bergen (ISB) holder til i
midlertidige lokaler pr i dag. Når ISB flytter virksomheten til
Lærerskolen på Landås, og tomten er regulert til formålet, kan
det etableres permanent barnehage her. Det foreslås
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #112
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020
Strukturtiltak
Antall
plasser
Når
Nye Minde barnehage (K)
80
2017
Leaparken barnehage(K)
75
2017
-42
2017
80
2020
Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge
midlertidige plasser i barnehagedelen
-18
2017
Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge
midlertidige plasser i barnehagedelen
-18
2018
Damsgårdssundet barnehage BOB (P)
80
2018
Fantoft barnehage, SiB (P)
80
2017
Pinnelien barnehage – flyttes (K)
Kronstad oppveksttun
årene vært stor fortetting langs bybanetraseen, men det er
usikkert om - og i hvilken grad - trenden fortsetter.
Med de foreslåtte strukturtiltak vil Årstad byområde ha en
netto tilvekst på barnehageplasser i perioden 2016-2020 på
322 plasser. Da er 5 plasser som nylig er etablert i Espira
Grønnestølen tatt med. Dekningsgrad barnehage i byområdet
vil da være på ca. 88 % i 2020.
Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden
Fantoft barnehage, SiB
80 plasser
1.8 2017
Damsgårdssundet barnehage BOB
80 plasser
1.8 2018
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Mulige tiltak
På lang sikt vil det være større usikkerhet knyttet til
barnetallsprognosene. I Årstad byområde har det de siste
Selv om barnetallsprognosene i Årstad byområde viser en
lavere vekst i barnetallet etter 2022 ønsker Bergen kommune
å avsatte tomter til barnehageformål som kan bygges ut ved
behov. Det planlegges utvikling av to områder,
Kronstadparken og NRK-tomten på Mindemyren. I begge disse
to plansakene vurderes det areal til barnehage.
Tomten der idrettsbarnehage/Gimlehallen planlegges er
regulert til formål idrett. Planene for Gimlehallen må også sees
i sammenheng med flertallsmerknad i behandling av budsjett
og økonomiplan 2015-2018, om utredning av ny oppvekst- og
idrettspark lokalisert mellom Fysak og Bergenshallen. I
skolebruksplanen (B-sak 176/16) er det foreslått at flytting av
Slettebakken skole, eller tilrettelegging til mer
hensiktsmessige arealer på dagens skoletomt vurderes ved
rullering av skolebruksplan om fire år. En vil derfor komme
tilbake til tidsplan.
Når Kristianborg barnehage bygges som ordinær barnehage
planlegges denne for en kapasitetsvekst på 80 plasser som kan
åpne etter 2020. Barnehagen etableres som kommunal
barnehage.
Det pågår også regulering av tomten på Montana til permanent
barnehage, og denne kan bygges ut ved behov.
Ved Slettebakken skole er det i dag en kommunal barnehage,
Øvrebø, samt at den internasjonale skolen har arealer i
skoleanlegget. Slettebakken skole overtar arealene til
International School of Bergen (ISB) når de flytter til den
gamle lærerhøyskolen i 2019. Slettebakken har da god
kapasitet til å ta i mot den forventede økningen i elevtallet i
årene framover. Om Slettebakken skole skal bli oppveksttun
avklares når skolens fremtidige lokalisering er klar.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #113
Muligheter på lang sikt
Antall plasser
Idrettsbarnehage/Gimlehallen (P)
80
Barnehage Sletten, nå ISB Slettebakken
(K)
60
Kristianborg barnehage (K) -utvidelse
80
Montana permanent barnehage (K)
80
Dersom disse mulige tiltakene blir realisert vil dekningsgrad
barnehage i Årstad byområde anslagsvis være på 92 % i 2030.
Midler til tiltakene må søkes innarbeidet i forbindelse med
rullering av økonomiplanen.
Tiltak etter bybarnehagestandarden
Minde barnehage (K)
Leaparken barnehage (K)
Investeringsmidler
I gjeldende økonomiplan 2016-2019 er det avsatt
37,5 mill til Minde barnehage
30,5 mill til Leaparken barnehage
35,5 mill til Kronstad oppveksttun barnehagedelen
Investeringsmidler til permanent barnehage Kristianborg må
spilles inn ved rullering av økonomiplan 2017-2021. Det må
også avsettes midler til utvidelse av Leaparken.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #114
Andel kommunale og private barnehager i Årstad byområde pr.15.12.2015, i 2020 og 2030 om tiltakene realiseres:
Plasser
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Forslag til nye
plasser 20162020
Antall
Andel i %
959
48,5
Private
1018
Total
1977
Kommunale
Barnehageplasser
2020
Forslag til nye
plasser etter
2020
Antall
Andel i %
157
1116
48,5
51,5
165
1183
100
322
2299
Barnehageplasser
2029
Antall
Andel i %
220
1336
51,4
51,5
80
1263
48,6
100
300
2599
100
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #115
Seljedalen barnehage. Foto: Barnehagen.
FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE
Senterhagen barnehage. Foto: Barnehagen.
Fyllingsdalen byområde 4
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata.
Betanien bhg.
Lekeklossen bhg. avd. Storhammeren
Seljedalen bhg.
Lekeklossen bhg. avd. Torgny Segerstedsvei.
Lekeklossen bhg. avd. Løvåsen
Løvåsbakken bhg.
Kanadaskogen friluftsbhg.
Ørnahaugen bhg.
Løvås oppvekstun bhg.
Nebbestølen bhg.
Minken bhg.
Sælen oppvekstun bhg.
Myrholtet bhg.
Ospeli bhg.
Lyshovden oppveksttun bhg.
Allestadhaugen bhg.
Brinken bhg.
Varden bhg.
Naturbasen bhg.
Bønestoppen bhg.
Straumsgrend bhg.
Senterhagen bhg.
Spiren bhg.
Løvstakken bhg.
Gullstølsbotn bhg.
Bergen miljøbhg.
Våkleivbråtet bhg.
Våtun bhg.
Bønes bhg.
Bønes menighets bhg.
N
» Dekningsgrad i Fyllingsdalen byområde pr. 15.12.2015 var 88,8 %
» Det forventes en svak vekst i barnetallet i byområdet frem til 2030
» Det foreslås barnehage på Brennhaugen i 2020. Anslagsvis dekningsgrad i 2020 blir da 93 %.
4.5 Fyllingsdalen byområde
Fyllingsdalen ligger vest for fjellet Løvstakken og er omgitt av Årstad og Fana i øst,
Ytrebygda i Sør og Laksevåg mot nord og vest. Fyllingsdalen er naturlig avgrenset mot de
andre byområdene av topografi og fjell. Det var til sammen 29 493 innbyggere i
Fyllingsdalen pr. 31.12.2015.
Fyllingsdalen byområde har totalt 29 barnehager per 15.12.2015, fordelt mellom 20 private
barnehager og ni kommunale, hvorav tre er oppveksttun. I disse barnehagene var det totalt
1 422 barn, hvorav 524 små og 898 store barn.
Byområdet omfatter tre barnehageområder:
Barnehageområde 12: Bønes og Fjellsdalen
Barnehageområde 13: Lyshovden, Løvås, Seljedalen, Sælen
Barnehageområde 14: Varden
Byområdet sammenfaller med bydel med unntak av Litlafjell
barnehage, som ligger i Fyllingsdalen bydel, men er medregnet
i Laksevåg byområde siden den hører under Damsgård
skolekrets (område 15).
Siden forrige barnehageplan er det gjort en justering i
barnehageområde 14, ved at Bjørndalsskogen skolekrets nå er
lagt til Laksevåg bydel (område 17), sammen med Alvøen,
Loddefjord, Mathopen og Vadmyra. Barnehageområdet var ved
en inkurie tatt med under Fyllingsdalen byområde i forrige
plan.
Ved utarbeidelsen av Plan for barnehageutbygging 2012-2024
var dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde 87 %
(tall per 15.12.2010). Det var forventet stabilt barnetall i
byområdet i prognosen for 2011-2024. Av nye plasser i
byområdet siden sist plan har det kun vært mindre utvidelser i
Lyshovden og Løvås oppveksttun barnehager. Plassene i Løvås
oppveksttun er nå redusert igjen med 9 plasser, da skolen
hadde behov for mer areal. Dekningsgrad barnehage i
Fyllingsdalen byområde pr. 31.12.2015 var 88,8 %.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #118
Barnehager i Fyllingsdalen byområde
Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Fyllingsdalen byområde, fordelt på barnehageområde, eierform (kommunal eller
privat) samt totalt antall barn i barnehagen per 15.12.2015.
Barnehageområde og enhet
K/P Antall barn
Barnehageområde og enhet
Barnehageområde 12: Bønes og Fjellsdalen
K/P Antall barn
Minken barnehage
P
41
Bønes barnehage
K
45
Nebbestølen barnehage
K
58
Bønes Menighets barnehage
P
22
Seljedalen barnehage
K
57
Bønestoppen Kanvas barnehage
P
61
Straumsgrend barnehage
P
47
Eventyrbarnehagene
P
0
Sælen oppveksttun, avdeling barnehage
K
85
Gullstølsbotn barnehage
K
96
Ørnehaugen barnehage
P
11
Løvstakken barnehage AS
P
26
Sum barnehageområde 13
Naturbasen barnehage
P
35
Barnehageområde 14: Varden
Senterhagen barnehage
P
96
Bergen Miljøbarnehage AS
P
19
Spiren barnehage AS
P
19
Brinken barnehage
K
54
Våkleivbrotet Kanvas barnehage
P
61
Kidsa Allestadhaugen
P
56
Våtun barnehage
P
22
Kidsa Varden
P
46
Myrholtet barnehage
K
42
Sum barnehageområde 12
483
Bhg.område 13:Lyshovden, Løvås, Seljedalen og Sælen
722
Sum barnehageområde 14
Betanien barnehage
P
50
SUM FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE
! FAKTA
Kanadaskogen Friluftsbarnehage
P
52
Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil.
Kidsa Løvåsbakken AS
P
58
Barnehager i Fyllingsdalen
byområde har i
gjennomsnitt 49 barn.
Av byområdets 29
barnehager, har den største
96 barn, mens den minste
har 11 barn.
Kidsa Ospeli
P
41
Lekeklossen barnehage AS Avd 1
P
31
Lekeklossen barnehage AS Avd 2
P
28
Lekeklossen barnehage AS Avd
Storhammeren
Lyshovden oppveksttun, barnehage
P
18
K
81
Løvås Oppveksttun, avdeling barnehage
K
64
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #119
217
1 422
Om barnehager i Fyllingsdalen byområde
Antall barn over og under tre år i den enkelte kommunale
barnehagene i Fyllingsdalen byområde per 15.12.2015
framgår av barnehagebeskrivelsene for Fyllingsdalen
byområde i kap. 3.
Tre av de kommunale barnehager i byområdet er
oppveksttunene Lyshovden, Løvås og Sælen. Det er ingen
barnehager i leide lokaler i Fyllingsdalen byområde, og heller
ingen midlertidige barnehager i byområdet.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Fyllingsdalen byområde tilstandskartlagt.
Seljedalen barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de
øvrige barnehagene i byområdet har ordinært
vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling av
barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Dekningsgrad
Barnehageområde
Barn 1-5 år Barn i
Dekningsbosatt i
barnehage grad
området per 151215
Område 12
Bønes og Fjellsdalen
552
483
87,5 %
Område 13
Lyshovden, Løvås,
Seljedalen og Sælen
802
722
90,0 %
Område 14
Varden
247
217
87,9 %
1601
1422
88,8 %
Fyllingsdalen
Byområde
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde per
31.12.2015 i de enkelte barnehageområdene i Fyllingsdalen
byområde, samt Fyllingsdalen byområde samlet.
Per 15.12.2015 hadde Fyllingsdalen 1 465 barn i barnehager. I
bydelen var det registrert 1 583 barn bosatt i bydelen. Dette
gir en dekningsgrad på 88,8 %. Dekningsgraden er lavest i
barnehageområde 12, med en dekningsgrad på 87,5 %, og
høyest i barnehageområde 13 med en dekningsgrad på 90 %.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 318 barn med barnehagerett søkte plass i
Fyllingsdalen i hovedopptaket 2016; 294 barn under 3 år og 24
barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er
barnehagebehovet i Fyllingsdalen 86 %.
84 % av søkerne søker plass i egen bydel som alternativ nr. 1.
Til sammen 28 barn uten barnehagerett ønsker plass i
Fyllingsdalen innen 31.12.2016. Hovedopptak barnehage
2016 ble avsluttet 20. mai. For Fyllingsdalen ble bydelsvis
prioritering oppfylt, ved at alle som søkte plass i Fyllingsdalen
fikk et tilbud om plass i egen bydel.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #120
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Fyllingsdalen byområde
1800
1600
1400
Antall barn
1200
1000
800
600
400
200
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Forventet barnetallsutvikling
i perioden 2016- 2030
Det har vært en positiv utvikling i barnetallet i Fyllingsdalen de
siste årene, etter mange år med nedadgående tall. I 2016 er det
også 86 flere 1-5 åringer i byområdet enn det 2010-prognosen
viste. Den positive trenden ser ut til å fortsette, selv om antall
førskolebarn ikke forventes å endre seg så veldig mye i
Prognose 1-5 år (2010)
prognoseperioden. I løpet av hele perioden forventes det en
vekst på 80 barn i aldersgruppen 1-5 år, fra ca. 1600 i 2016 til
ca. 1680 i 2030. Dette er likevel en mer positiv prognose enn
den som ble laget i 2010 der det ikke var vist noen vekst.
Figuren over viser den nye prognosen for Fyllingsdalen
byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for
aldersgruppen 1-5 år. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #121
på at barnehageområde 14 Varden tidligere også omfattet
opptaksområdet til Bjørndalskogen skole. De opprinnelige
tallene i 2010-prognosen var derfor høyere, men barn fra
Bjørndalsskogen er tatt ut av 2010-prognosen i
sammenligningene som er gjort i dette kapittelet.
Det er knyttet en viss usikkerhet til hvordan bybanen og de
nye boligene vil påvirke aldersstrukturen og
befolkningsutviklingen i Fyllingsdalen i årene etter 2020, og
dette vil en måtte se nærmere på og eventuelt ta
konsekvensene av i senere rulleringer av barnehageplanen.
Barn 1-2 år. Det er 640 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
24 flere enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom
prognosene forventes å øke utover i perioden, til ca. 60 barn i
2024. Antall barn i gruppen 1 - 2 år forventes nå å øke til
nærmere 680 barn i slutten av prognoseperioden.
750 av de nye boligene i perioden 2016-2030 forventes å
komme i barnehageområde 13
Lyshovden/Løvås/Seljedalen/Sælen, og da fortrinnsvis i
opptaksområdene til Sælen oppveksttun og Seljedalen skole. I
dette barnehageområdet forventes det en økning i antall 1-5
åringer; fra ca. 800 i 2016 til ca. 850 mot slutten av
prognoseperioden.
Barn 3-5 år. Det er 961 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
62 flere enn prognosen fra 2010 viste. Den siste prognosen
viser at antall 3 - 5 åringer i Fyllingsdalen vil være ca. 1000 i år
2023.
Fyllingsdalen er det byområdet hvor det er ventet minst
boligbygging, men det er lagt inn flere nye boliger i den siste
prognosen sammenlignet med prognosen fra 2010 (400 flere i
perioden fram til 2024). I den nye prognosen er det forutsatt
bygget ca. 900 nye boliger i byområdet fram mot 2030.
Boligbyggingen forventes å fordele seg utover i hele
prognoseperioden.
Bybane og ny plan for Fyllingsdalen sentrale deler, som pågår,
er tatt hensyn til i prognosene, men vil ikke ha synlig effekt de
nærmeste 8-10 årene. I den langsiktige befolkningsprognosen
som kommunen har utarbeidet for perioden 2030-2039 er det
lagt inn ytterligere 1000 nye boliger i sentrale deler av
Fyllingsdalen. Det er for tidlig å ta høyde for en slik utbygging
nå, men dersom det bygges så mange boliger vil det bli behov
for en økning av barnehagekapasiteten i byområdet. For
sikkerhets skyld bør det vurderes å sette av tomt(er) til skoleog/eller barnehageformål i alle store reguleringsplaner eller
områdeplaner i byområdet.
I barnehageområde 12 Bønes/Fjellsdalen forventes det 150
nye boliger i prognoseperioden. Her forventes det en økning i
antall 1-5 åringer fra ca. 550 i 2016 til i overkant av 600 i
slutten av perioden.
I barnehageområde 14 Varden forventes det kun et fåtall nye
boliger. I dette området kan det forventes en nedgang i antall
1-5 åringer, fra ca. 250 i 2016 til ca. 225 fra 2021 og ut
prognoseperioden.
350 nye boliger på Strømme Gård (på grensen mellom
opptaksområdene til skolene Varden og Søreide) er plassert på
Søreide (Ytrebygda byområde) i prognosen. Mange barn fra
dette området vil sannsynligvis søke mot barnehager i
Fyllingsdalen byområde selv om de ikke er med i prognosen.
Utfordringer
Bergen kommune oppfyller årlig bydelsvis dekning barnehage
i Fyllingsdalen byområde, som vil si at alle som bor og ønsker
seg plass i Fyllingsdalen byområde, får dette ønsket innfridd.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #122
Utfordringen i Fyllingsdalen byområde på kort sikt er å
opprettholde dagens dekningsgrad barnehage.
På sikt avsettes det areal til barnehager som kan bygges ut ved
behov.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Mulige tiltak
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Spiren barnehage (P) har søkt om kommunalt tilskudd til
en utvidelse med 6 plasser i 2016. Barnehagen ligger i
barnehageområde 12 Bønes, Fjellsdalen.
KIDSA Strømme gård har søkt om tilskudd til en
barnehage for 90 barn fra januar 2016. Tomten er regulert
og er i barnehageområde 14 Varden.
Gnist Brennhaugen (Gartnermarka) har søkt om
kommunalt tilskudd til etablering av barnehage for 80-100
barn. Tomten er regulert og ligger i barnehageområde 13.
Stiftelsen Montessoriskolen i Bergen, har søkt om å få
etablere barnehage i lokaler på Gnr 22, Bnr 612.
Barnehagen kan gi inntil 50 plasser fra august 2017.
Kommunale tiltak
Utvidelse av Lyshovden oppveksttun. Det er mulig å
etablere noen flere plasser i barnehagedelen ved å benytte
ledig kapasitet ved oppveksttunet.
Utnytte ledig kapasitet – eksisterende barnehager. Det
er tillegg noe ledig/uutnyttet areal i barnehagene i
Fyllingsdalen byområde, dersom en ser på barnehager som
har mer enn 20m2 ledig areal . Det kan foreligge
begrensninger i forhold til godkjenning, og det må
vurderes i hvert enkelt tilfelle om arealet kan gi flere
barnehageplasser Pr. 15.12. 2015 var det ca. 800 m2 ledig
areal i barnehagene i Fyllingsdalen byområde.
Vurderinger
Fyllingsdalen byområde har pr. i dag tilfredsstillende
dekningsgrad barnehage, og har oppfylt bydelsvis dekning
årlig. Bergen kommune innstiller ikke på å gi kommunalt
tilskudd til den omsøkte utvidelsen i Spiren barnehage.
Når det gjelder den omsøkte barnehagetomten KIDSA
Strømme gård (barnehageområde 14 Varden) ligger denne i et
utbyggingsområde i randsonen til Ytrebygda bydel, med
adkomst fra Bjørgeveien og Straume/Knappen. Første
byggetrinn boliger er igangsatt, og en barnehage for 70 barn er
regulert inn. Det er trolig at Søreide vil bli nærskole for
området , og derfor naturlig å legge området under Søreide
skolekrets i Ytrebygda bydel. Ytrebygda har overkapasitet mht.
barnehageplasser og på denne bakgrunn går Bergen kommune
inn for å avvente å bygge ut barnehage på Strømme Gård og
det innstilles ikke på å gi kommunalt tilskudd til disse plassene
på kort sikt. Vurdering i forhold til kommunalt tilskudd vil bli
gjort ved behov/ ved rullering av planen.
Både den regulerte tomten Brennhaugen/Gartnermarka og
bygget der stiftelsen Montessori skole Bergen ønsker å
etablere en barnehage ligger ved Sælen oppveksttun og i det
området i Fyllingsdalen byområde som berøres av en eventuell
bybanetrase og av fortetting rundt bydelssenteret Oasen. Det
er derfor ønskelig å få etablert en barnehage her mot slutten av
økonomiplanperioden for å opprettholde tilfredsstillende
dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen byområde. Bygget der
Montessorriskolen ønsker å drive skole og barnehage er ikke
regulert til formålet, og det vil være usikkerhet knyttet til dette
tiltaket.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #123
Barnehagetomten på Strømme gård kan bygges ut ved behov
og i takt med boligutbyggingen i dette området.
Tomten på Brennhaugen er regulert til barnehage, og Gnist
barnehager AS har søkt om kommunalt tilskudd til en
barnehage med 80 plasser. En går inn for å realisere tiltaket
Brennhaugen i 2020.
På kort sikt kan behov for flere barnehageplasser i
Fyllingsdalen byområde imøtekommes ved å legge til rette for
å utnytte ledig/uutnyttet areal i barnehager i byområdet
og/eller utvide kapasiteten i et eller flere av oppveksttunene.
Byrådets foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
Strukturtiltak
Antall
plasser
80
Gnist Brennhaugen (P)
Når
2020
I Fyllingsdalen byområde er også en tomt på Krohnegården, i
barnehageområde 12, som er regulert til barnehage. Tomten
eies av privat barnehageutbygger og kan gi 80 plasser.
Ved Lyshovden oppveksttun forventes nedgang i elevtallet på
kort sikt, og det vil derfor være mulig å utvide
barnehagedelen av Lyshovden oppveksttun, dersom ikke
Fjellsdalen skole får behov for avlastning. Skolebruksplanen
foreslår ikke konkrete tiltak for Lyshovden (skoledelen). Det er
ikke behov for flere barnehageplasser ved oppveksttunet nå,
men ved behov kan antall plasser økes. Det foreslås derfor ikke
å utvide på kort sikt, men en utvidelse vil vurderes ved neste
rullering av barnehagebruksplanen.
Dersom kun tiltaket på Strømme gård realiseres i perioden
etter 2020, vil dekningsgrad barnehage i Fyllingsdalen
byområde være rundt 94 %.
Med det foreslåtte strukturtiltaket Brennhaugen vil
dekningsgrad i 2020 i Fyllingsdalen byområde være på
anslagsvis 93 %.
Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden
Gnist Brennhaugen
80 plasser
1.8. 2020
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Mulige tiltak etter 2020
Muligheter etter 2020
Antall
plasser
KIDSA Strømme Gård
70
Når
Krohnegården
Utvidelse Lyshovden oppveksttun
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #124
Andel kommunale og private barnehager i Fyllingsdalen byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene
realiseres
Plasser
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Antall
Forslag til nye
plasser 20162020
Andel i %
Barnehageplasser
2020
Antall
Forslag til nye
plasser etter
2020
Andel i %
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
Kommunale
582
40,9
0
582
38,7
0
582
37,0
Private
840
59,1
80
920
61,3
70
990
63,0
1422
100
80
1502
100
70
1572
100
Total
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #125
Kanvas Olsvikåsen barnehage. Foto: Reidun Berntsen
LAKSEVÅG BYOMRÅDE
Valheim barnehage. Foto: Rebecca Gilja
Laksevåg område 5
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata.
Sjøsprøyten bhg.
Festeråsen bhg.
Gjæringsvik fam. bhg.
Olsvikfjellet bhg.
Norheim bhg.
Olsvik bhg.
Nygård Menighetsbhg.
Valheim bhg.
Olsvikåsen bhg.
Godvik bhg.
Kladden bhg.
Vågedalen bhg.
Laksevåg Kirkes bhg.
Den Internasjonale bhg.
Solgløtt bhg.
Laksevåg bhg. avd.Solhaug
Damsgård bhg.
Laksevåg bhg.
Kjøkkelvik bhg.
Grøntulien bhg.
Brønndalen bhg.
Litlafjell bhg.
Kanutten bhg.
Vadmyra bhg.
Lyngfaret bhg.
Haugatun bhg.
Sandgotna bhg.
Eventyrskogen bhg.
Håkonshella bhg.
Seledammen bhg.
Mathopen bhg.
Sæterdal bhg.
Skårungen bhg.
Mathopen natur og friluftsbhg.
Hillertun bhg.
Bjørgedalen bhg.
N
» Dekningsgrad i Laksevåg byområde pr. 15.12.2015 var på 92,7 %
» Det forventes en svak vekst i barnetallet i Laksevåg byområde utover i prognoseperioden
» Det foreslås mindre strukturtiltak for å opprettholde dekningsgraden i byområdet.
4.6 Laksevåg byområde
Laksevåg hadde 40 020 innbyggere ved utgangen av 2015. Geografisk har Laksevåg grense
mot Årstad i øst og Fyllingsdalen i sørøst. I tillegg grenser byområdet mot øykommunene
Askøy i nord, Fjell i vest, samt Bergenhus i nordøst og Ytrebygda i sør. Byområdet er
naturlig inndelt i Indre og Ytre Laksevåg med byfjellet Lyderhorn som et naturlig skille.
Laksevåg byområde har 35 barnehager, fordelt mellom 11 kommunale og 24 private
barnehager per 15.12.2015. I disse barnehagene gikk det 2137 barn, hvorav 827 små og
1310 store barn.
Byområdet sammenfaller med Laksevåg bydel, med unntak av
Litlafjell barnehage som ligger i Fyllingsdalen bydel, men er
medregnet i Laksevåg byområde, da den hører til Damsgård
skolekrets.
mens barnehagebehovet var antatt å være på ca. 86 %.
Følgende plasser har blitt etablert i byområdet siden forrige
plan (2011):
Nygård menighets barnehage (P) – utvidelse i 2013
Laksevåg byområde består tre barnehageområder:
Barnehageområde 15:
Damsgård, Holen og Nygårdslien
Barnehageområde 16: Kjøkkelvik og Olsvik
Valheim barnehage (K) med 150 plasser i 2014
Gnist Festeråsen (P) med 100 plasser (2015)
Dekningsgraden for byområdet pr. 15.12.2015 var på 92,7 %.
Barnehageområde 17: Alvøen, Bjørndalskogen, Loddefjord,
Mathopen og Vadmyra
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
barnehage i Laksevåg byområde 81 % (tall pr. 15.12.2010)
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #128
Barnehager i Laksevåg byområde
Barnehageområde og enhet
Tabellen under gir en oversikt over alle barnehager i Laksevåg
byområde, fordelt på barnehageområde, eierform (kommunal
eller privat) samt totalt antall barn i barnehagen per
15.12.2015.
Barnehageområde og enhet
K/P
Antall
Barnehageområde 15 Damsgård, Holen og
Nygårdslien
Akasia Laksevåg Kirkes barnehage
P
32
Akasia Litlafjell barnehage AS
P
158
Akasia Nygård Menighets barnehage
P
65
Damsgård barnehage
P
80
Den Internasjonale barnehage i Bergen
P
26
Kidsa Vågedalen
P
68
Laksevåg barnehage
K
73
Sjøsprøyten barnehage
P
62
Solgløtt barnehage
P
31
Valheim barnehage
K
131
Sum barnehageområde 15
726
Barnehageområde 16 Kjøkkelvik og Olsvik
! FAKTA
Visste du at barnehager i
Laksevåg byområde i
gjennomsnitt har 61 barn?
Av byområdets barnehager, har den største 158
barn, mens den minste har
8 barn.
Gjæringsvik Familiebarnehage
P
9
Gnist Barnehager Festeråsen AS
P
74
Godvik barnehage
P
77
Grøntulien barnehage
K
59
Kidsa Brønndalen
P
45
Kidsa Olsvikfjellet
P
51
Kjøkkelvik barnehage AS
P
82
Norheim barnehage
K
61
Olsvik barnehage
K
32
K/P
Olsvikåsen Kanvas-Barnehage
Antall
P
Sum barnehageområde 16
65
555
Barnehageområde 17 Alvøen, Bjørndalskogen,
Bjørgedalen barnehage
K
65
Espira Eventyrskogen barnehage
P
75
Haugatun barnehage
K
103
Hillertun barnehage AS
P
12
Håkonshella Fus barnehage AS
P
77
Kanutten barnehage
P
91
Kidsa Sandgotna AS
P
63
Kladden Kanvas-Barnehage
P
91
Lyngfaret barnehage
K
57
Mathopen barnehage AS
P
69
Mathopen Natur- og Friluftsbarnehage AS
P
25
Seledammen Fus barnehage AS
P
8
Skårungen barnehage
K
53
Sæterdal barnehage
K
29
Vadmyra barnehage
K
38
Sum barnehageområde 17
SUM BYOMRÅDE LAKSEVÅG
Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #129
856
2 137
Om barnehager i Laksevåg byområde
Skårungen barnehage (K) er for barn av ansatte i Sjøforsvaret
og holder til i leide lokaler inne på området til Håkonsvern.
Barnehagen har egne opptakskriterier.
Olsvik midlertidige barnehage (K) avvikles i sin helhet
sommeren 2016. Sæterdal barnehage (K) holder til i lokaler
leid av Bjørndalsskogen borettslag.
Fordelingen mellom små og store barn i hver enkelt kommunal
barnehage pr. 15.12.2015 kan ellers sees i
barnehagebeskrivelsene for Laksevåg byområde i kapittel 3.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Laksevåg byområde tilstandskartlagt. I alt fem
av de kommunale barnehagene i Laksevåg har større
vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet
har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling
av barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Dekningsgrad
Barnehageområde
i det enkelte av de tre barnehageområdene samt i Laksevåg
byområde samlet.
Pr. 15.12.2015 hadde Laksevåg byområde 2306 barn i alderen
1-5 år. Til sammen 2137 barn gikk i barnehage på samme tid,
noe som gir en dekningsgrad på 92,7 %. Høyest dekningsgrad
finner vi i barnehageområde 16 med 115,6 %.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 389 barn med barnehagerett søkte plass i
Laksevåg i hovedopptaket 2016; 349 barn under 3 år og 40
barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er
barnehagebehovet i Laksevåg 92,7 %. 88 % av søkerne søker
plass i egen bydel som alternativ nr 1.
Til sammen 35 barn uten barnehagerett ønsker plass i
Laksevåg innen 31.12.2016.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For
Laksevåg ble bydelsvis prioritering oppfylt; alle som søkte
plass i Laksevåg fikk et tilbud om plass i egen bydel.
Forventet barnetallsutvikling i perioden 2016 - 2030
Barn 1-5 år Barn i
bosatt i
bhg.
området
per
151215
Dekn.grad
15: Damsgård, Holen og
Nygårdslien
779
726
93,2 %
16: Kjøkkelvik og Olsvik
480
555 115,6 %
17: Alvøen, Bjørndalskogen,
Loddefjord, Mathopen og Vadmyra
1047
856
81,8 %
Laksevåg byområde
2 306
2 137
92,7 %
Antall 1-5 åringer i Laksevåg byområde er blitt gradvis lavere
de senere årene. I 2016 består aldersgruppen av 2306 barn.
Dette er hele 413 færre barn enn 2010-prognosen viste.
Prognosen fra 2010 antydet at antall 1-5 åringer skulle øke
med 140 de siste 5 årene, mens antallet i stedet har blitt 270
lavere. Hovedgrunnene til at barnetallet er blitt lavere er
lavere fødselstall enn forventet og at det er bygget mer enn
200 færre boliger siden 2010 enn det som var forutsatt i den
forrige prognosen.
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Laksevåg byområde per 31.12.2015
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #130
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Laksevåg byområde
3500
3000
2500
Antall barn
2000
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Utover i den nye prognoseperioden forventes det at barnetallet
vil øke igjen, og mot slutten av perioden er det forventet
nærmere 2600 1-5 åringer i Laksevåg. Dette er det samme
antallet som i 2010. Det meste av veksten er ventet i starten av
perioden.
Prognose 1-5 år (2010)
Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at
opptaksområdet til Bjørndalsskogen skole, som nå tilhører
barnehageområde 17, tidligere tilhørte barnehageområde 14 i
Fyllingsdalen byområde. De opprinnelige tallene for Laksevåg
byområde i 2010-prognosen var derfor lavere, men det er tall
for de nye grensene som er lagt inn i sammenligningene som er
gjort i dette kapittelet.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #131
Figuren på siden foran viser den nye prognosen for Laksevåg
byområde sammenlignet med prognosen fra 2010 for
aldersgruppen 1-5 år.
Barn 1 - 2 år. Det er 925 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
206 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom
prognosene forventes å bli noe mindre de nærmeste årene,
men den nye prognosen forventes likevel å ligge betydelig
under 2010-prognosen utover i perioden. I 2030 forventes det
å være ca. 1070 1-2 åringer i Laksevåg byområde, en økning på
knapt 150 barn fra 2016.
Barn 3 - 5 år. Også i denne aldersgruppen forventes
barnetallet å øke noe i perioden, men de to nærmeste årene
kan det fremdeles forventes en liten nedgang. Det er 1381 3-5
åringer i Laksevåg i 2016. Dette er 207 færre enn 2010prognosen viste. Den nye prognosen viser at den akkumulerte
økningen fra 2016 til 2030 vil være på omlag 140 barn. Det
forventes over 1500 barn i aldersgruppen i årene 2021 og
2027-2030.
I 2016-prognosen er det lagt inn nesten 2000 nye boliger i
løpet av prognoseperioden. Boligene fordeler seg noenlunde
likt utover hele perioden og det forventes en betydelig
boligbygging i alle barnehageområdene. Fram mot 2024 er det
forventet litt flere nye boliger i den nye prognosen enn i den
forrige (1300 boliger i den nye prognosen mot 1100 i den
forrige). Veksten i aldersgruppen 1-2 år og etterhvert i
aldersgruppen 3-5 år, er likevel ikke så mye større fram mot
2024 enn i den forrige prognosen.
Det er ventet flest nye boliger i barnehageområde 17
Alvøen/Bjørndalskogen/Loddefjord/ Mathopen/Vadmyra. Her
er det forventet nærmere 900 nye boliger i prognoseperioden,
hvorav nærmere 800 i første halvdel. 550 av boligene ser ut til
å komme i Loddefjord skole sitt opptaksområde. Til tross for
omfattende boligbygging viser prognosen bare en økning på
ca. 100 barn i aldersgruppen 1-5 år i første halvdel av
perioden, og en mindre nedgang i årene etter. Dette må ha
sammenheng med forventet fruktbarhet, flyttestrømmer og
alderssammensetning i området.
I barnehageområde15 Damsgård/Holen/Nygårdslien er det
ventet nærmere 700 nye boliger fordelt utover hele
prognoseperioden. Prognosen viser at antall 1-5 åringer kan
forventes å øke fra ca. 780 i 2016 til nærmere 950 i slutten av
prognoseperioden. Pågående områdesatsing og utarbeidelse
av nye områdeplaner i Indre Laksevåg kan etterhvert gi flere
nye boliger enn det som er lagt inn i prognosen. Dette vil på
lengre sikt kunne gi en større befolkningsvekst som eventuelt
må ses nærmere på i neste rullering av barnehageplanen.
Barnehageområde 16 Kjøkkelvik/Olsvik ser ut til å kunne få
vel 400 nye boliger i løpet av prognoseperioden. De fleste av
disse boligene kan forventes i siste halvdel av perioden, i
Olsvik skole sitt opptaksområde. I 2010-prognosen var det
forventet flere boliger enn det som har kommet de senere
årene og flere boliger de nærmeste årene. Den nye prognosen
ligger, blant annet derfor, betydelig lavere enn den forrige. Det
forventes nå at antall 1-5 åringer holder seg relativt stabilt
mellom 470 og 500 barn i hele prognoseperioden, men med litt
høyere tall helt mot slutten av perioden.
Utfordringer
Bergen kommune oppfylte også i 2016 bydelsvis dekning i
Laksevåg byområde. Målsetningen er å opprettholde den
bydelsvise barnehagedekningen.
En utfordring i Laksevåg byområde er at det er store
forskjeller innen byområdet. Mens det er en del små enheter
og dårlig dekning i Indre Laksevåg (barnehageområde 15
Holen, Damsgård Nygårdslien), er det god dekning i ytre deler
av byområdet, hvor det er kommet flere store barnehager. I
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #132
Indre Laksevåg i Damsgård/Holen-området foreligger det pr i
dag ingen planer for nye tiltak.
Mulige tiltak
Kommunale tiltak
Det er tillegg noe ubenyttet areal i barnehagene i Laksevåg
byområde, dersom en ser på barnehager som har mer enn
20m2 ledig areal. Det kan foreligge begrensninger i forhold til
godkjenning, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle om arealet
kan gi flere barnehageplasser. Pr. 15.12. 2015 var det ca. 450
m2 ledig areal i barnehagene i Laksevåg byområde.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Vedtatte tiltak
Til følgende tiltak/barnehageplasser er det avsatt midler til
etablering i gjeldende økonomiplan:
Rehabilitering Vadmyra barnehage
Det er avsatt 48,5 mill i økonomiplan til rehabilitering og
ombygging av Vadmyra barnehage, planlagt ferdigstilt i
2017. I forbindelse med rehabiliteringen utvider
barnehagen med 33 plasser. Dette gir til sammen 70
plasser i Vadmyra barnehage etter rehabiliteringen.
Olsvik barnehage
I Byrådssak 1049 /13 Forlenget drift av barnehageplasser i
midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling
av de midlertidige barnehagene innen 2016. Den ene
paviljongen i Olsvik midlertidige barnehage ble avviklet i
2015. Det er vedtatt å avvikle den andre paviljongen til
sommeren 2016. Kommunen eier bygningsmassen.
Myren barnehage
Privat tiltak under bygging som har fått tilsagn om
kommunalt tilskudd fra august 2016 (78 plasser).
Sæterdal barnehage (K)
Ligger i barnehageområde 17. Det er mulig å avvikle
enheten, som er liten og holder til i leide lokaler i
borettslag.
Utnytte ledig kapasitet i eksisterende barnehager.
Noen barnehager i Laksevåg byområde har ledige
kapasitet. Uutnyttet areal i eksisterende barnehager kan
utnyttes i takt med barnetallsveksten.
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Gnist Fæsteråsdalen har søkt om å få utvidet med 20
barnehageplasser.
Vurderinger
Sæterdal barnehage er en liten toavdelings barnehage med til
sammen 27 plasser. Den holder til i leide lokaler i
sokkeletasjen i en blokk i Bjørndalsskogen borettslag. Grunnet
størrelse, utforming og byggets begrensinger er det vanskelig å
få til optimal drift. Det faglige miljøet er lite med få pedagoger,
i tillegg ligger Sæterdal i et område opp mot Fyllingsdalen der
en nå har god barnehagedekning. Bergen kommune ønsker
som barnehageeier å ha større enheter, da de lettere gir
optimal drift og sikrer pedagogisk kvalitet. Barnehagen
foreslås avviklet i 2017.
På bakgrunn av at det er god dekning barnehage i ytre del av
Laksevåg, mens behovet for barnehageplasser er i indre deler
av byområdet, går en ikke inn for å utvide antall
barnehageplasser i Gnist Fæsteråsdalen.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #133
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
Strukturtiltak
Myren barnehage (P)
Avvikling av Olsvik barnehage (K) paviljong 2
(Nye) Vadmyra barnehage (K)
Avvikling av Sæterdal barnehage (K)
Antall
plasser
Når
Fagerdalen
Det pågår reguleringsplan for Fagerdalen, som ligger i
barnehageområde 16.
Lyderhornslien.
Det er igangsatt reguleringsplan for Lyderhornslien sør, i
barnehageområde 17.
78
2016
-60
2016
33
2017
Vurderinger
-27
2017
Tomten i Olsvik er regulert til barnehage, og kan bygges ved
behov. Det foreslås kommunal utbygging. Det er ikke avsatt
midler til dette, men må spilles inn ved rullering av
økonomiplanen.
De foreslåtte strukturtiltak vil gi en nettoøkning på 24
barnehageplasser i Laksevåg byområde fram til 2020. Da er 78
plasser som nylig er etablert i Myren barnehage tatt med .
Dekningsgrad i byområdet vil da være anslagsvis på 85 % i
2020.
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Mulige tiltak
Kommunale tiltak
Olsvik barnehage
I Laksevåg byområde er tomten til Olsvik barnehage
(barnehageområde 16) regulert til formålet og denne kan
bygges ut ved behov. Kan gi en barnehage for inntil 120
barn.
Private tiltak
B-sykehuset på Laksevåg
Det er startet opp reguleringsplan for Solhaugveien, Bsykehuset (tidl. Avlastningssykehus) på Laksevåg
(barnehageområde 15). Tiltakshaver er Laksevåg
Sanitetsforening. Planområdet er på 58,5 daa og formålet
med planarbeidet er å regulere området til bolig,
institusjon m.v. Når reguleringsplanen er klar vil en ta
stilling til videre drift i avdeling Solhaug.
Når det gjelder Avlastningssykehuset (B-sykehuset) på
Laksevåg har Bergen kommune har spilt inn at det er av
interesse å få regulert inn areal til barnehage.
I reguleringen av området Fagerdalen har fylkesmannen
fremmet innsigelser til omfanget av boliger i planen, bl.a.
knyttet til flystøy.
For Lyderhornslien sør er det i bestemmelsene påkrevd at
barnehagetomt skal avklares før oppstart av detaljregulering.
Detaljregulering starter opp i 2016 og det er behov for å få
vurdert barnehagetomt. Det antas at prosessen vil ta 2-2.5 år,
samt at det må bygges tilkomst til eiendommen. Dette er et
tiltak som antas å kunne bygges ut etter 2021 i tråd med
behov.
Mulige tiltak etter 2020
Tiltak
Olsvik barnehage (K)
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #134
Antall
plasser
Når
120
Dersom kun tiltaket Olsvik barnehage blir realisert, vil
dekningsgrad i Laksevåg byområde være anslagsvis 88 % i
2030.
Øvrige tomter avsattes i tråd med økt boligbygging.
Andel kommunale og private barnehager i Laksevåg byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres
Plasser
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Forslag til nye plasser
2016-2020
Antall
Andel i %
701
32,8
Private
1436
Total
2137
Kommunale
Barnehageplasser
2020
Antall
Andel i %
-54
647
29,9
67,2
78
1514
100
24
2161
Forslag til nye plasser
etter 2020
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
120
767
33,6
70,1
0
1514
66,4
100
120
2281
100
Investeringsmidler
Det er avsatt 38,5 mill til rehabilitering og utvidelse av
Vadmyra barnehage
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #135
Akasia Ramstad barnehage. Foto: Barnehagen.
FANA BYOMRÅDE
Skjold barnehage. Foto: Barnehagen
Fana område 3
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
Fana Gårds-og friluftsbhg. bhg.
Eplekarten bhg.
Øvre Sædalen bhg.
Sædalen bhg.
Østre
Natlandsfjellet bhg.
illustr. jasi / Plan og geodata.
Storetveit bhg.
Tryllefløyten Steinerbhg. Avd. Tryllehuset
Natlandsfjellet bhg.
Tryllefløyten Steinerbhg. Avd. Seljeføten
Fagerbakken familiebhg.
Paradis bhg.
Rambjøra bhg.
Helldalsåsen bhg.
Lekehagen familiebhg.
Sandalsbotn bhg.
Kjenndalslia bhg.
Hop oppveksttun
Trollhatten bhg.
Midtun bhg.
Midtunbråtet bhg.
Prismen bhg.
Gledesbarna familiebhg.
Solknatten bhg.
Øvsttun bhg.
Ulsmåg bhg.
Nesttun Indremisjons bhg.
Ramstad bhg.
Montessoribhg. Knerten
Rosenhage Steinerbhg.
Nordåstræet bhg.
Idavollen bhg.
Nordåsgrenda bhg. Skjold bhg.
Eventyrdalen bhg.
Skjoldtun bhg.
Skjold Menighetsbhg.
Fanatunet bhg.
Klem bhg.
Apeltun bhg.
Valle familiebhg.
Vallalia bhg.
Kaland bhg.
Kvernabekken miljøbhg.
Fana bhg.
Fanavollen familiebhg.
N
» Dekningsgrad barnehage i Fana byområde pr. 31.12.2015 var på 89,9 %
» I Fana byområde er 79 % av barnehagene ikke-kommunale
» Antall barn 1-5 år øker med ca. 100 fram mot 2020 og med omlag 350 barn i perioden 2020-2030.
4.7 Fana byområde
Fana byområde er størst målt i geografisk utstrekning, og har også det høyeste folketallet
med 41945 innbyggere pr 31.desember 2015, noe større enn Bergenhus. Fana strekker seg
fra og med Fjøsanger og Sædalen i nord (grenser mot Fyllingsdalen, Årstad og Arna) til
Nordvik i sør og Kaland i sørøst (grenser mot Os kommune). Fana har også grense mot
Ytrebygda i vest (langs motorveien i Rådalen).
Pr. 15.12.2015 hadde Fana byområde 43 barnehager, fordelt mellom 9 kommunale, hvorav
ett oppveksttun, og 34 private barnehager. Fire av de private er familiebarnehager. I
barnehagene i Fana var til sammen 2 649 barn pr. 15.12.2015, hvorav 1 018 barn under tre
år og 1 631 barn over tre år.
Fana byområdet sammenfaller med Fana bydel, med unntak av
Rosenhagen barnehage, Nordåsgrenda barnehage og
Nordåstræet barnehage som ligger i Ytrebygda bydel, men som
er medregnet i Fana byområde fordi de hører under Skjold
skolekrets (område 7). Natlandsfjellet barnehage og Østre
Natlandsfjellet barnehage ligger begge i Årstad bydel, men er
medregnet i Fana byområde fordi de hører under Nattland
skolekrets (område 10). Låven barnehage og Storetveit
menighetsbarnehage ligger i Fana bydel, men lagt til Årstad
byområde fordi de hører til Minde skolekrets (område 20).
Fana byområde omfatter følgende barnehageområder:
Barnehageområde 7: Apeltun, Skjold, Smørås
Barnehageområde 8: Kaland
Barnehageområde 9: Kirkevoll, Krokeide, Nordvik
Barnehageområde 10: Midtun, Kringlebotn, Sædal,
Nattland, Paradis
Barnehageområde 11: Riple, Ulsmåg
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #139
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
barnehage i Fana byområde 97 % (tall per 15.12.2010) mens
barnehagebehovet på samme tid var anslått til 102 %.
Følgende plasser er blitt etablert i Fana byområde siden
forrige plan (2011):
Barnehageområde og enhet
K/P Antall barn
Klem barnehage AS
P
26
Vallalia barnehage
K
67
Valle Familiebarnehage
P
9
Sum barnehageområde 8
Midttunbråtet barnehage i 2012
Fana Gårds- og friluftsbarnehage - utvidelse
Eplekarten Steinerbarnehage – utvidelse i 2013
Akasia Ramstad barnehage i 2014
Barnehageområde 9 Kirkevoll, Krokeide, Nordvik
Dekningsgraden i Fana byområde pr. 15.12.2015 var 89,9 %.
Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i Fana
byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de er
kommunal eller privat og antall barn i barnehagen per
15.12.2015.
K/P Antall barn
Barnehageområde 7: Apeltun, Skjold, Smørås
! FAKTA
Visste du at barnehager i
Fana byområde i
gjennomsnitt har 61 barn?
Av byområdets 43
barnehager, har den største
162 barn, mens den minste
har ni barn.
Akasia Fana barnehage AS
P
115
Midttunheia Familiebarnehage
P
10
Nøff AS Kulur Kvarnabekken
Miljøbarnehage
P
67
Sum barnehageområde 9
Barnehager i Fana byområde
Barnehageområde og enhet
120
192
Barnehageområde 10 Midttun, Kringlebotn, Sædal, Nattland,
Paradis
Akasia Paradis barnehage AS
P
103
Akasia Sædalen barnehage AS
P
162
Eplekarten Steinerbarnehage Sa
P
50
Espira Helldalsåsen barnehage
P
82
Espira Rambjøra barnehage
P
86
Akasia Ramstad barnehage AS
P
78
Espira Solknatten barnehage
P
158
Akasia Skjold Menighetsbarnehage
P
86
Eventus Midtun barnehage AS
P
97
Apeltun barnehage
K
77
Fagerbakken Familiebarnehage AS
P
7
Eventus Eventyrdalen barnehage AS
P
29
Fana Gårds- og Friluftsbarnehage AS
P
125
Nordås Selegrend Borettslag Nordås
Selegrend Barnehage
P
28
Hop Oppveksttun barnehage
K
77
Nordåstræets barnehage S Nordås
P
27
Idavollen barnehage
K
70
Rosenhagen barnehage
P
39
Kidsa Øvre Sædalen AS
P
84
Skjold barnehage
K
71
Kidsa Øvsttun AS
P
89
Skjoldtun barnehage
P
55
Kjenndalslia Kanvas-Barnehage
P
62
Lekehagen Familiebarnehage
P
12
Midtunbråtet barnehage AS
P
77
Montessoribarnehagen Knerten AS
P
30
Sum barnehageområde 7
490
Barnehageområde 8 Kaland
Kaland barnehage AS
P
18
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #140
Barnehageområde og enhet
K/P Antall barn
Natlandsfjellet barnehage
K
42
Nesttun Indremisjons barnehage
P
19
Prismen Kanvas-Barnehage
P
39
Sandalsbotn barnehage
K
72
Storetveit barnehage
K
70
Trollhatten barnehage AS
P
15
Tryllefløyten Steinerbarnehage Sa
P
72
Østre Nattlandsfjellet barnehage Ans
P
25
Sum barnehageområde 10
1725
Barnehageområde 11 Riple, Ulsmåg
Fanatunet barnehage Sa
P
65
Gledesbarna Familiebarnehage Da
P
0
Ulsmåg barnehage
K
57
Sum barnehageområde 11
122
Sum Fana byområde
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Fana byområde tilstandskartlagt. Skjold
barnehage, Natlandsfjellet og Ulsmåg barnehage har større
vedlikeholdsbehov, mens de øvrige barnehagene i byområdet
har ordinært vedlikeholdsbehov. En mer detaljert framstilling
av barnehageanleggene finnes i kapittel 3.
Kommunale barneparker i Fana
I forbindelse med bystyrebehandling av Kvalitetsmelding
barnehage (B-sak 20-15) ble det fattet vedtak om å
gjennomføre en kartlegging av tomter hvor det tidligere var
barneparker, med tanke på om disse kunne nyttiggjøres og
eventuelt gi barnehageplasser. I Fana byområde ble det
tidligere drevet noen barneparker, men ingen av parkene er
lengre i drift. Størrelsen på parkbyggene er mellom 20m2 - 60
m2. En kartlegging av byggene viser at bruken av dem varierer
og at de er i ulik stand. I Fana byområde er alle parkhusene i
gjennomgående dårlig stand.
2 649
Kilde: Utdanningsdirektoratet og årsmeldingstall for 2015 i Basil.
Om barnehagene i Fana byområde
Navn
Ca. str.på Tilstand/kommentar Tomtestr.
parkhus
Kirkevoll
40 m2 I dårlig stand. Bør
rives
*
Odins vei
40 m2 I dårlig stand.
*
Fordelingen mellom antall barn under tre år og antall barn
over tre år i den enkelte kommunale barnehage pr. 15.12.2015
framgår av barnehagebeskrivelsene for Fana byområde (se
vedlegg).
Paradis
55 m I dårlig stand. Bør
rives
1558
Det er ingen midlertidige barnehager Fana byområde.
Hareveien,
tidl. Skjold
Husmorlag
60 m2 I dårlig stand. Råte.
Bør rives.
3530
Hovedvekten av barnehagene i Fana byområde er private. Det
er fire private familiebarnehager i Fana byområde
(Fagerbakken, Lekehagen, Valle og Midtunheia) med til
sammen totalt 38 barn. Fanavollen familiebarnehage het
tidligere Midttunheia familiebarnehage.
2
Parkeiendommene er relativt små, og av de som er utskilt med
egnet gårds- og bruksnummer varierer de mellom 15002 og
3500 m2. Noen parker tilhører gårds- og bruksnummer som er
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #141
delt opp i flere parseller og underbruk. For disse barneparkene
er det ikke mulig å oppgi tomtestørrelse (markert med *).
Parkarealene er mest egnet som tilleggsareal/kompensasjon
for manglende uteareal i andre barnehager. Skal en få en mer
strategisk bruk må en se på utleiepraksis av disse
parkarealene, og det må også påregnes kostnader til
istandsetting av områdene.
Dekningsgrad
Barnehageområde
Barn 1-5 år Barn i
bosatt i
bhg.pr.
området
151215
Dekn.
grad
Barnehageområde 7: Apeltun,
Skjold, Smørås
624
490
78,5 %
Barnehageområde 8: Kaland
218
120
55,1 %
Barnehageområde 9: Kirkevoll,
Krokeide, Nordvik
314
192
61,1 %
Barnehageområde 10: Midtun,
Kringlebotn, Sædal, Nattland,
Paradis
1380
Barnehageområde 11: Riple,
Ulsmåg
Fana byområde
1725 125,0 %
412
122
29,6 %
2948
2649
89,9 %
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Fana byområde pr. 31.12.2015 i
hver av de fem barnehageområdene, samt i byområdet samlet.
Pr. 15.12.2015 var det 2649 barn som gikk i barnehage i Fana
byområde. På samme tid var antall barn bosatt i området 2948
barn 1-5 år.
Dette gir en dekningsgrad på 89,9 % totalt i byområdet ved
utgangen av 2015, men det er store variasjoner i dekningsgrad
mellom barnehageområdene. Dekningsgraden er lavest i
barnehageområde 11 (Riple, Ulsmåg), med 29,6 %, og høyest i
barnehageområde 10 (Midttun, Kringlebotn, Sædal, Nattland,
Paradis) med en dekningsgrad på 125 %.
Det vil ikke være mulig – og heller ikke ønskelig - å planlegge
for samme dekningsgrad i randsonen som i mer sentrale deler
av et byområde.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 448 barn med barnehagerett søkte plass i Fana i
hovedopptaket 2016; 404 barn under 3 år og 44 barn over tre
år.
Basert på søkertallene til hovedopptaket er barnehagebehovet
i Fana 87 %. 81 % av søkerne søker plass i egen bydel som
alternativ nr. 1. Til sammen 33 barn uten barnehagerett
ønsker plass i Fana innen 31.12.2016.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For Fana
ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som søkte plass i
Fana fikk et tilbud om plass i egen bydel.
Forventet barnetallsutvikling i perioden 2016- 2030
I Fana byområde forventes antall førskolebarn å øke mye fram
mot år 2030. Det meste av veksten ser ut til å komme i
perioden 2020- 2026. I 2030 forventes det at antall barn i
aldersgruppen 1 - 5 år vil være 3420, som er ca. 470 høyere
enn i 2016.
Det er 80 færre barn i førskolealder i Fana byområde i 2016
enn det prognosen fra 2010 prognostiserte, og også i årene
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #142
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Fana byområde
4000
3500
3000
Antall barn
2500
2000
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
fram til 2024 viser 2016-prognosen et lavere barnetall enn
prognosen fra 2010.
Figuren over viser den nye prognosen for Fana byområde
sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5
år.
Prognose 1-5 år (2010)
Barn 1-2 år. Det er 1151 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
48 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom de
to prognosene øker noe de nærmeste årene, men i 2024, når
den nye prognosen viser 1276 barn, er prognosene tilnærmet
identiske. I 2030 viser den nye prognosen ca. 1350 barn i
aldersgruppen, som er ca. 200 flere enn i 2016.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #143
Barn 3-5 år. Det er 1797 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
32 færre enn prognosen fra 2010 viste. I årene fram mot 2020
forventes forskjellen mellom prognosene å øke til ca. 100 barn.
Disse årene forventes det, på grunn av lave fødselstall de
senere årene, ingen vekst i aldersgruppen. Fra 2020 til
utgangen av prognoseperioden i 2030 forventes antallet 3-5
åringer i Fana byområde å øke med ca. 280, fra 1800 til 2080
barn.
I den siste prognosen er det tatt høyde for nærmere 4100 nye
boliger i Fana. Ny vei til Os og videre utbygging av bybanen vil
kunne få betydning for framtidig utvikling av byområdet. Dette
er forhold som vil kunne påvirke barnetallsutviklingen i
betydelig grad.
Det forventes et relativt jevnt tilsig av nye boliger i hele
prognoseperioden. I årene 2016-2024 er det lagt inn 775 flere
boliger i den nye prognosen sammenlignet med 2010prognosen. Dette er medvirkende til at den nye prognosen, til
tross for lavere fødselstall, tar igjen 2010-prognosen i løpet av
disse årene, og at barnetallet forventes å fortsette å øke ut
prognoseperioden.
Nesten halvparten (vel 1850) av de nye boligene er forventet i
barnehageområde 10 Midtun/Kringlebotn/Sædal/
Nattland/Paradis (i første rekke langs bybanetraseen fra
Paradis og sørover). Vel 1550 av boligene forventes å komme
før 2025. Antall 1-5 åringer i dette området kan forventes å
øke med 200 barn, fra ca. 1400 i 2016 til ca. 1600 i siste del av
prognoseperioden.
I årene etter 2020 er det forventet vel 800 nye boliger i
barnehageområde 7 Apeltun/Skjold/ Smørås (i første rekke
langs bybanen gjennom Skjold skole sitt opptaksområde).
Dette gjør at antall 1-5 åringer i barnehageområdet kan
forventes å øke fra ca. 610 før 2020 til ca. 700 i 2030.
I barnehageområde 11 Riple/Ulsmåg er det forventet vel 600
nye boliger, hvorav 500 boliger i Dyngelandsåsen etter 2024.
Dette bidrar til en økning i antall 1-5 åringer i
barnehageområdet fra ca. 410 før 2024 til nesten 500 i 2030.
I barnehageområde 8 Kaland er det forventet rundt 500 nye
boliger, spredt utover hele prognoseperioden, men flest i siste
halvdel. Antall 1-5 åringer i barnehageområdet forventes å øke
med ca. 100 barn, fra 225 barn i 2016 til 325 barn i 2030.
I barnehageområde 9 Kirkevoll/Krokeide/Nordvik er det
forventet ca. 250 nye boliger; noen boliger de nærmeste årene
men flest mot slutten av prognoseperioden. Dette vil ikke være
nok nye boliger til å få et økt barnetall i området. Antall 1-5
åringer i barnehageområdet forventes å være det samme i
2030 som i 2016 (i underkant av 320 barn), mens det i årene
mellom kan forventes litt lavere tall.
Utfordringer
Bergen kommune oppfyller bydelsvis dekning i Fana
byområde. Tidligere barnetallsprognoser for Fana, som lå til
grunn for Plan for barnehageutbygging 2012-2024, la opp til
en større forventet vekst i barnetallet enn det som faktisk ble
tilfelle. Barnehagedekningen i byområdet har derfor vært
høyere enn behovet i en tid.
Gjeldende barnetallsprognose fra 2015 viser vekst i barnetallet
i Fana byområde, men veksten kommer først etter 2020. På
kort sikt blir utfordringen å opprettholde dagens
dekningsgrad. På sikt vil det være behov for noen tiltak for å
møte veksten og øke kapasiteten barnehagene i Fana
byområde etter 2020.
Det er imidlertid en del ledig/ubenyttet areal i barnehagene i
Fana byområde, dersom en ser på barnehager som har mer
enn 20m2 ledig areal og der det ikke foreligger begrensninger i
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #144
godkjenning. Pr. 15.12. 2015 var det ca. 750 m2 ledig areal i
barnehagene i Fana byområde.
Mulige tiltak
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Eventus Eventyrdalen barnehage (P) har søkt om
kommunalt tilskudd til en utvidelse med 50 plasser
Øvrige muligheter
Tiltak der det foreligger politiske vedtak:
Birk barnehage (P) i barnehageområde 8. Tiltaket fikk i
2014 tilsagn om kommunalt tilskudd for 80 plasser fra 1.
januar 2016, jf. B-sak 1256/14. Barnehagen er fortsatt ikke
etablert.
Fana gårds- og friluftsbarnehage (P). I forbindelse med
gjenoppbygging etter en brann har Fana Gårds- og
friluftsbarnehage (P) i barnehageområde 10 fått
kommunalt tilskudd til en utvidelse med 6 plasser i 2016.
(B-sak 1068/16). Plassene er etablert .
Nattland oppveksttun. (K). Barnehageplassene i
Pinnelien barnehage (barnehage før hørselshemmede og
hørende barn) - som ligger i Årstad byområde - er vedtatt
flyttet til Nattland oppveksttun i 2017, da all opplæring i og
på tegnspråk styres til Nattland. Dette gir en økning i antall
barnehageplasser i Fana byområde med 30 i 2017. Det er
avsatt 15,5 mill til barnehagedelen ved oppveksttunet i
gjeldende økonomiplan.
Permanent barnehage Storetveit (K). Storetveit
barnehage ligger i barnehageområde 10. Barnehagen er
under ombygging til permanent barnehage. Barnehagen
holder til i avlastningsbarnehage i byggeperioden.
Storetveit barnehage får 15 nye plasser i august 2017 når
den permanente barnehagen er etablert (økes fra 60 til 75
plasser). Avlastningsbarnehagen legges ned fra samme
tidspunkt. Det er avsatt 43,4 mill i gjeldende økonomiplan.
Nordvik skole. I høringsinnspill til skolebruksplanen er
det kommet forslag om å etablere oppveksttun ved
Nordvik skole.
Vurderinger
Birk barnehage har tidligere blitt gitt tilsagn om kommunalt
tilskudd fra januar 2016, og tiltakshaver er blitt gjort
oppmerksom på fristen for ferdigstillelse, som iht. gjeldende
retningslinjer er innen 6 måneder fra det tidsrom det er gitt
tilskudd. Ny søknad er levert inn og en går inn for at det gis
kommunalt tilskudd fra august 2017.
Det omsøkte tiltaket Eventus Eventyrdalen barnehage ligger
på Slåtthaug/Nesttun i et område av Fana byområde hvor det
er en rekke andre barnehager. Området er i randsonen til
Ytrebygda byområde, hvor det er stor overkapasitet
barnehage, og det er naturlig å se behovet for nye plasser i lys
av dette. I tillegg er tomten knapp og det er lagt opp til at en så
stor andel av uteoppholdsarealene legges til takarealer. Videre
fastsatte reguleringsplanen at det er en forutsetning for
barnehagens drift at den delvis drives som friluftsbarnehage
og delvis som ordinær barnehage. Etter en helhetsvurdering
går en ikke inn for å gi kommunalt tilskudd til en utvidelse i
Eventus Eventyrdalen på kort sikt.
En går ikke inn for å etablere oppveksttun i Nordvik. Forutsatt
at skolebruksplanen vedtas av bystyret 16. juni 2016, foreslås
Nordvik skole avviklet fra skoleåret 2017/18. En vil
fortrinnsvis legge opp til utbygging og etablering av nye
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #145
barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og planlegges
for fortetting og utbygging av større boligprosjekter i tråd med
kommuneplanens samfunns- og arealdel. En ser ikke for seg at
dekningsgrad av barnehageplasser i randsoner skal være like
høy som i mer sentrale deler av et byområde.
Byrådets foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
Strukturtiltak
Antall
plasser
Birk barnehage (P)
Når
80
2017
6
2016
Nattland oppveksttun (K)
30
2017
Storetveit permanente barnehage (K)
15
2017
Fana gårds- og friluftsbarnehage (P)-utvidelse
De foreslåtte strukturtiltak vil kunne gi en netto tilvekst på 131
plasser i Fana byområde i perioden. Da er 6 plasser i Fana
gårds- og friluftsbarnehage, som nylig er etablert, tatt med.
Dekningsgraden i Fana byområde forventet å bli ca. 91 % i
2020.
Fana byområde har i tillegg ledig/uutnyttet areal som gi flere
barnehageplasser på kort sikt.
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Mulige tiltak
Det foreligger flere store planer for byområdet, bl.a.
områdeplan for Paradis , som på lang sikt forventes å få
konsekvenser for befolkningsutviklingen av i Fana. Også på
bakgrunn av erfaringer knyttet til utbygging av bybanenett i
andre bydeler, kan det være behov for å avsette areal til
barnehager innenfor utviklingsområdet, som kan bygges ut på
sikt.
Det omsøkte tiltaket på Fantoft i Årstad byområde, der SiB
planlegger barnehage med 80 plasser, er i randsonen til Fana
byområde og kun ett bybanestopp fra Paradis. Dermed er det
naturlig å se dette tiltaket i sammenheng med Paradisområdet,
der barnetallet ventes å stige på sikt. Studentsamskipnaden
har tilbakemeldt at de ikke vil trenge plassene kun til
studenter, men at alle som vil kan søke seg til barnehagen.
Kringlebotn skole (barnehageområde 10) kan vurderes til
oppveksttun. Skolen har pr i dag kapasitet for 450 elever, men
et elevtall godt under 300 i perioden frem mot 2030, jfr.
elevtallsprognosen. Dersom det skal bli oppveksttun ved
Kringlebotn må det avsettes midler i rulleringen av
økonomiplanen.
Det er også mulig å ta i bruk ledig/ubenyttet areal i
eksisterende barnehager i Fana byområde på lengre sikt.
Innstilling til kommunalt tilskudd til ikke-kommunale
barnehageplasser innenfor økonomiplanperioden
Birk barnehage
80 plasser
August 2017
Fana Gårds- og
friluftsbarnehage
6 plasser
August 2016
Muligheter
Antall plasser
Kringlebotn oppveksttun
80
Når
Dersom det etableres oppveksttun på Kringlebotn med 80
plasser, antas dekningsgraden å bli ca. 84 % i 2030.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #146
Dersom det ikke etableres noen nye barnehageplasser i Fana
byområde etter 2020 vil dekningsgraden i Fana byområde i
2030 være på rundt 81 %.
Andel kommunale og private barnehager i Fana byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres
Plasser
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Antall
Andel i %
Kommunale
603
22,8
Private
2046
Total
2649
Forslag til nye
plasser 20162020
Barnehageplasser 2020
Antall
Andel i %
45
648
23,3
77,2
86
2132
100
131
2780
Forslag til nye
plasser etter
2020
Barnehageplasser 2030
Antall
Andel i %
80
728
25,5
76,7
0
2132
74,5
100
80
2860
100
Investeringsmidler
I gjeldende økonomiplan 2016-2019 er det avsatt 15,5 mill til barnehage ved Nattland oppveksttun. Det er avsatt 43,4 mill til
Storetveit barnehage.
Investeringsmidler til eventuelt oppveksttun ved Kringlebotn må spilles inn ved fremtidig rullering av økonomiplanen.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #147
Einerhaugen barnehage. Foto: Ellen Bratland
YTREBYGDA BYOMRÅDE
Espira Rå barnehage. Foto: Dan Eckholm
Ytrebygda område 6
Kommunal barnehager
Privat barnehager
Bydelsgrense
illustr. jasi / Plan og geodata
Søreidtunet bhg.
Søreide Menighetsbhg.
Fremtiden bhg.
Eldsbakken bhg.
Energiparken bhg.
Eldshovden bhg.
Skranesvingen bhg.
Steinsviken bhg.
Einerhaugen bhg. Iristunet bhg.
Aurdalslia bhg.
Nordås bhg.
Sandslimarka bhg.
Kokstad bhg.
Akrobaten bhg.
Petedalsheia bhg.
Tiriltoppen bhg.
Vindharpen bhg.
Steinsvikkroken bhg.
Kvernslåtten bhg.
Capella bhg.
Rå bhg.
Helgatun bhg.
Råtun bhg.
Blomsterdalen bhg.
Liland bhg.
Sion Menighets bhg.
Bedehus bhg.
Solsikken bhg. Skeie
Krokusbakken bhg.
N
» Dekningsgrad i Ytrebygda byområde pr. 15.12.2015 var på 113 %.
» Barnetallet i Ytrebygda forventes å gå noe ned i fram mot 2020, for deretter å øke igjen mot 2030
» Det foreslås strukturtiltak (avviklinger) i byområdet for å redusere kapasiteten i byområdet i takt med økt
utbygging i andre byområder.
4.8 Ytrebygda byområde
Ytrebygda byområde grenser i sør til Fanafjorden og i nord til Grimstadfjorden og
Nordåsvannet. I vest grenser byområdet til Raunefjorden og i øst til Fana byområde, fra
Nordåsvannet med grense langs Fritz Riebers vei, videre langs søndre innfartsåre til
Lagunen, langs Fanaveien og videre over Hordneset til Fanafjorden. Antall innbyggere i
Ytrebygda pr. 31.12.2015 var 27 619.
Ytrebygda byområde har totalt 31 barnehager, fordelt mellom 25 private barnehager og 5
kommunale. Pr. 15.12.2015 var det totalt 2 287 barn som gikk i barnehage i Ytrebygda
byområde, hvorav 825 små og 1 462 store barn pr. 15.12.2015.
Ytrebygda byområde omfatter to barnehageområder:
! FAKTA
Barnehager i Ytrebygda
byområde har i
gjennomsnitt 74 barn.
Av byområdets
barnehager, har den største
255 barn, mens den minste
har 22 barn.
Barnehageområde 18: Aurdalslia, Skranevatnet, Søreide,
Skeie, Søråshøgda
Barnehageområde 19: Hjellestad, Liland
barnehage i Ytrebygda byområde 95 % (tall pr 15.12.2010)
mens barnehagebehovet var antatt å være 92 %. Følgende
plasser har blitt etablert i byområdet siden forrige plan
(2011):
Ytrebygda byområde sammenfaller med Ytrebygda bydel med
unntak av Rosenhagen barnehage, Nordåsgrenda barnehage og
Nordåstræet barnehage som ligger i Ytrebygda bydel, men er
medregnet i Fana byområde, fordi de hører under Skjold
skolekrets, område 7.
I plan for barnehageutbygging 2012-2024 var dekningsgrad
Dekningsgrad barnehage for Ytrebygda byområde pr.
15.12.2015 var på 113 %.
Sandslimarka barnehage (P) i 2012
Søreide menighetsbarnehage (P) utvidelse i 2012
Kulur Steinsvikkroken barnehage (P) i 2012
Eventus Kvernslåtten barnehage (P) i 2012
Sion menighets barnehage (P) utvidelse i 2013
Capella barnehage (P) i 2012
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #150
Barnehager i Ytrebygda byområde
Helgatun barnehage
P
22
Tabellen under gir en oversikt med alle barnehager i
Ytrebygda byområde, for hvert barnehageområde, hvorvidt de
er kommunal eller privat og antall barn i barnehagen pr.
15.12.2015.
Iristunet barnehage
K
40
Kidsa Kokstad AS
P
105
Læringsverkstedet Søreidtunet barnehage
P
122
Nordås barnehage
K
55
Petedalsheia barnehage
K
57
Pittpottnøtt AS
P
90
Solsikken barnehage Skeie AS
P
45
Barnehageområde og enhet
K/P
Antall
barn
Barnehageområde 18: Aurdalslia, Skranevatnet,
Søreide, Skeie, Søråshøgda
Akasia Råtun barnehage AS
P
99
Vindharpen Barnehage Sa
P
65
Akasia Skranesvingen barnehage AS
P
76
Ytrebygda barnehage
K
0
Akasia Søreide Menighetsbarnehage
P
77
Sum barnehageområde 18
Aurdalslia barnehage
K
58
Bhg.område 19:Hjellestad, Liland
Einerhaugen barnehage Sa
P
63
Akrobaten barnehage AS
P
61
Eldsbakkane barnehage
K
69
Bedehusbarnehagen
P
37
Eldshovden barnehage Sa
P
46
Blomsterdalen barnehage AS
P
53
Energiparken barnehage
P
30
Capella barnehage
P
55
Espira Rå barnehage
P
255
Krokusbakken barnehage AS
P
90
Espira Steinsviken barnehage
P
71
Liland barnehage AS
P
89
Eventus Kvernslåtten barnehage AS
P
112
Sandslimarka barnehage
P
127
Eventus Tiriltoppen barnehage AS
P
103
Sion Menighetsbarnehage
P
30
Fremtiden barnehage AS
P
85
Furukollen Familiebarnehage Lise Næss
P
0
Sum barnehageområde 19
SUM YTREBYGDA BYOMRÅDE
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #151
1 745
542
2 287
Om barnehager i Ytrebygda byområde
Antall små og store barn i hver enkelt barnehage pr.
15.12.2015 kan sees i barnehagebeskrivelsene for Ytrebygda
byområde i kapittel 3.
En avdeling i Eldsbakkane barnehage holder til i lokaler leid av
Grendahuset.
Ytrebygda barnehage (K) holdt til i midlertidig bygg, men hele
barnehagen er nå avviklet.
Bergen kommune har nylig foretatt en tilstandsvurdering av
kommunale bygg. I den forbindelse er alle de kommunale
barnehagene i Ytrebygda byområde tilstandskartlagt. Nordås
barnehage har større vedlikeholdsbehov, mens de øvrige
barnehagene i byområdet har ordinært vedlikeholdsbehov. En
mer detaljert framstilling av barnehageanleggene finnes i
kapittel 3.
Pr. 15.12.2015 hadde Ytrebygda 2 287 barn i barnehager. Det
var samtidig registrert 2025 barn bosatt i byområdet. Dette ga
en dekningsgrad på 113 %. Dekningsgraden varierer mellom
barnehageområdene, lavest dekningsgrad i barnehageområde
18 med 106 % og høyest med hele 141 % i barnehageområde
19.
Hovedopptak barnehage 2016
Til sammen 329 barn med barnehagerett søkte plass i
Ytrebygda i hovedopptaket 2016; 305 barn under 3 år og 24
barn over tre år. Basert på søkertallene til hovedopptaket er
barnehagebehovet i Ytrebygda 103,2 %.
Til sammen 239 barn med barnehagerett søker plass i egen
bydel som alternativ nr. 1, dvs. 72,6 %.
Dekningsgrad
37 barn uten barnehagerett ønsker plass i Ytrebygda innen
31.12.2016.
Med dekningsgrad menes antall barn i barnehage i prosent av
totalt antall barn i samme aldersgruppe. Tabellen viser
dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde pr. 31.12.2015
i det enkelte av de to barnehageområdene, samt i Ytrebygda
byområde samlet.
Hovedopptak barnehage 2016 ble avsluttet 20.mai. For
Ytrebygda ble bydelsvis prioritering oppfylt ved at alle som
søkte plass i Ytrebygda fikk et tilbud om plass i egen bydel.
Forventet barnetallsutvikling i perioden 2016- 2030
Barnehageområde
Område 18: Aurdalslia,
Skranevatnet, Søreide, Skeie og
Søråshøgda
Område 19: Hjellestad, Liland
Ytrebygda byområde
Barn
bosatt i
område
Barn i
barnehage pr.
151215
Dekn.grad
1 640
1 745
106 %
385
542
141 %
2025
2287
113 %
I 2016 er det 2025 1-5 åringer i Ytrebygda byområde. Dette er
110 flere barn enn 2010-prognosen viste. Antall førskolebarn i
byområdet forventes å holde seg relativt stabilt de nærmeste 6
årene, for deretter å øke mye fram mot år 2030. I 2030
forventes det at det vil være vel 2300 barn i aldersgruppen 1 5 år, som er nesten 300 høyere enn i 2016. Lavere fødselstall
gir litt lavere tall i den nye prognosen fram mot 2024 enn i
2010-prognosen.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #152
Barn i førskolealder 2016 - 2030 (tall pr. 1.1.)
Ytrebygda byområde
2500
2000
Antall barn
1500
1000
500
0
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
År
Prognose 1-5 år (2016)
Siden Ytrebygda er et byområde med en stor andel nyere
boligmasse og stor nettoinnflytting av småbarnsfamilier, er det
forholdsmessig flere 3-5 åringer enn 1-2 åringer i dette
byområdet sammenlignet med andre byområder.
Etterhvert som Ytrebygda får en større befolkning vil dette
jevne seg mer ut, men foreløpig er dette et viktig poeng i
planleggingen av barnehagekapasitet.
Prognose 1-5 år (2010)
Figuren over viser den nye prognosen for Ytrebygda byområde
sammenlignet med prognosen fra 2010 for aldersgruppen 1-5
år.
Barn 1-2 år. Det er 738 barn i aldersgruppen i 2016. Dette er
10 færre enn prognosen fra 2010 viste. Forskjellen mellom de
to prognosene varierer litt de nærmeste årene, men i 2024, når
den nye prognosen viser 831 barn, er prognosene igjen
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #153
tilnærmet identiske. I 2030 viser den nye prognosen ca. 890
barn i aldersgruppen, som er ca. 150 flere enn i 2016.
Barn 3-5 år. Det er 1287 barn i aldersgruppen i 2016. Som
følge av stor innflytting av småbarnsfamilier er dette hele 120
flere enn prognosen fra 2010 viste. I årene framover forventes
forskjellen mellom prognosene å bli mindre og i 2024 er de to
prognosene tilnærmet identiske. De nærmeste årene forventes
det en liten nedgang, men fra 2021 og ut prognoseperioden
kan det forventes en økning på 170 barn, fra ca. 1250 barn i
2021 til ca. 1420 i 2030.
I den nye prognosen er det forutsatt bygget til sammen ca.
3650 nye boliger i byområdet i løpet av prognoseperioden. De
nye boligene er relativt jevnt fordelt utover hele perioden med
i gjennomsnitt 250 nye boliger årlig. Dette er flere boliger enn
det som var lagt til grunn i den forrige prognosen, der det var
lagt inn i gjennomsnitt 200 nye boliger hvert år.
Bybanen fra Lagunen til Flesland forventes ferdigstilt i 2016.
Omfanget av boligfortetting langs bybanetraseen er usikkert,
men skal så langt det er mulig være hensyntatt i prognosen.
Det er imidlertid grunn til å følge boligbyggingen og
barnetallsutviklingen i byområdet spesielt nøye i årene
framover.
Ca. 2400 av de nye boligene i Ytrebygda forventes å komme i
barnehageområde 18 Aurdalslia/
Skranevatnet/Søreide/Skeie/Søråshøgda. Ca. 900 av disse
boligene forventes å komme i Søreide skole sitt
opptaksområde, men de fleste først fra 2020 og utover. 350 av
«Søreideboligene» ligger på Strømme Gård (på grensen
mellom opptaksområdene til skolene Varden og Søreide).
Mange barn fra dette området, som altså er med i prognosen
for Ytrebygda byområde, vil sannsynligvis heller søke mot
barnehager i Fyllingsdalen byområde.
I Søråshøgda skole sitt opptaksområde er det lagt inn vel 550
nye boliger, relativt jevnt fordelt de nærmeste 10-11 årene,
mens opptaksområdene til skolene Skeie og Skranevatnet
begge kan forvente rundt regnet 375 nye boliger i sine
områder. Området til Skranevatnet ser ut til å få de fleste
boligene i starten av prognoseperioden, mens Skeieområdet
ser ut til å få mest i årene etter 2020.
Prognosen for 1-5 åringer i barnehageområde 18 viser en liten
nedgang de nærmeste årene, i første rekke på grunn av lave
fødselstall de senere årene. Fra 2020 og ut perioden kan det
forventes en økning på nærmere 200 barn til nærmere 1800
barn i slutten av prognoseperioden.
I barnehageområde 19 Hjellestad/Liland er det ventet ca. 1250
nye boliger, hvorav bare 250 boliger i første halvdel av
prognoseperioden. Dette er betydelig lavere antall nye boliger
de nærmeste årene enn i 2010-prognosen. Usikkerheten rundt
en eventuell utvidelse av flyplassen gjør at flere boligområder i
Liland-Birkeland området står på vent, men det er likevel lagt
inn en omfattende boligbygging her mot slutten av
prognoseperioden. Utviklingen her må følges nøye i framtidige
rulleringer av barnehageplanen.
Prognosen for barnehageområde 19 viser en stabil utvikling de
nærmeste årene, men i årene etter 2021 kan det forventes en
økning på ca. 150 førskolebarn til ca. 550 1-5 åringer i 2030,
dersom de nye boligene kommer. En tidligere forventet
realisering av nye boligfelt gjorde at veksten så ut til å komme
mye tidligere i 2010-prognosen.
Utfordringer
Det er nå overkapasitet på barnehageplasser i Ytrebygda
byområde. Byområdet hadde både areal og mange konkrete
utbyggingsprosjekter i tidsperioden for «Plan for
barnehageutbygging 2012-2024», og i barnetallsprognosene
som ble lagt til grunn for vurderinger i forrige plan, forventet
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #154
man vekst i barnetallet i Ytrebygda allerede fra 2016. Denne
veksten kom ikke som forventet. Overkapasiteten på
barnehageplasser i Ytrebygda her vært medvirkende til at
Bergen kommune årlig har oppfylt barnehageretten i
kommunen siden den ble innført i 2009.
barnehage er nå er avviklet i sin helhet (tilsammen 120
plasser).
Det foreligger ingen vedtak om nye tiltak i byområdet.
Mulige tiltak
Utfordringen nå for Ytrebygda byområde at flere av
barnehagene over lang tid mangler søkere. Det er behov for å
redusere kapasiteten i byområdet i takt med økt utbygging i
andre byområder.
Det er hovedsakelig private barnehager i Ytrebygda byområde.
Bare fem av de tilsammen 31 barnehagene i byområdet er
kommunale. I barnehageområde 19 (Hjellestad, Liland) er alle
barnehagene private. Bergen kommune har styringsrett over
de kommunale barnehagene, men kan gjennom
tilskuddsordningen til private barnehager avslå nye
tiltak/utvidelser i byområdet.
Det er i mye ledig areal i barnehagene i Ytrebygda byområde,
dersom en ser på barnehager som har mer enn 20m2 ledig
areal. Det kan foreligge begrensninger i forhold til
godkjenning, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om
arealet kan gi flere barnehageplasser. Pr. 15.12. 2015 var det
ca. 1200 m2 ledig areal til sammen i barnehagene i Ytrebygda
byområde.
Barnehagestruktur på kort sikt 2016-2020
Følgende private tiltak har søkt om kommunalt tilskudd
Capella barnehage (P) har søkt om en utvidelse med 5
plasser
Helgatun barnehage (P) har søkt om å utvide med 5
plasser
Kommunale tiltak
Med en målsetning om å vri barnehagetilbudet til der det er
behov for plasser i kommunen, er situasjonen at en må
redusere antall barnehageplasser i Ytrebygda byområde.
Handlingsrommet til Bergen kommune er begrenset til å
omfatte de barnehagene kommunen selv driver. Ulike
muligheter vurderes:
Eldsbakkane barnehage (K) har en avdeling med 18
plasser som holder til i leide lokaler (Grendahus). Disse
plassene kan vurderes avviklet i 2017.
Iristunet barnehage (K) ligger ved Nordås i et område
med god kapasitet. Barnehagen har over flere år ikke hatt
nok søkere til å få fylt opp plassene, og kan vurderes
avviklet.
Vedtatte tiltak
Vurdering
I Byrådssak 1049/13 Forlenget drift av barnehageplasser i
midlertidige lokaler - veien videre ble det vedtatt avvikling av
de midlertidige barnehagene innen 2016. Ytrebygda
På bakgrunn av at Ytrebygda byområde har svært god
barnehagedekning går en ikke inn for å gi kommunalt tilskudd
til utvidelser i Capella barnehage eller i Helgatun barnehage.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #155
Det legges fram forslag om å avvikle den avdelingen i
Eldsbakkane barnehage som holder til i grendahuset.
Barnehagestruktur på lang sikt 2021-2030
Iristunet barnehage har over lang tid hatt en nedgang i
barnetallet, og problemer med å fylle opp plassene.
Barnehagen har nå en storbarnsavdeling som ikke har barn fra
høsten 2016. Barnehagen ligger i et område hvor det er flere
større barnehager, og det foreslås å avvikle Iristunet
barnehage i 2017. Bygningsmassen til Iristunet kan benyttes
som f.eks. avlastningsarealer i forbindelse med rehabilitering
av andre barnehager i byområdet.
Muligheter på lang sikt
Antall plasser
Når
Ådland
Ytrebygda barnehage
Byrådet foreslår følgende tiltak for perioden 2016-2020:
For Ytrebygda pågår det en større reguleringsplan for
Ådlandsområdet. Det planlegges større boligutbygging, og det
er avsatt en tomt til barnehage på Ådland, som kan bygges ved
behov.
Strukturtiltak
Antall plasser
Når
Tomten til Ytrebygda midlertidige barnehage er regulert med
tanke på permanent barnehage, og kan utbygges ved behov.
Eldsbakkane barnehage (K)
-18
2017
Iristunet barnehage (K)
-50
2017
De foreslåtte strukturtiltakene gir en netto nedgang i antall
barnehageplasser i Ytrebygda byområde på 68 plasser.
Dekningsgrad barnehage i Ytrebygda byområde i 2020 vil med
disse strukturtiltakene bli på anslagsvis 111 %.
Utover dette vil behov for flere barnehageplasser i Ytrebygda
imøtekommes ved å utnytte ledig areal i de eksisterende
barnehager.
Dersom det ikke etableres noen nye tiltak i Ytrebygda i
perioden fram til 2030 antas dekningsgraden i Ytrebygda
byområde å være ca. 96 % i 2030.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #156
Andel kommunale og private barnehager i Ytrebygda byområde pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om forslagene realiseres
Plasser
Forslag til nye
plasser 20162020
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Antall
Andel i %
279
12,2
Private
2008
Total
2287
Kommunale
Forslag til nye
plasser etter
2020
Barnehageplasser
2020
Antall
Andel i %
-68
211
9,5
87,8
0
2008
100
-68
2219
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
0
211
9,5
90,5
0
2008
90,5
100
0
2219
100
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #157
» Kommunal andel barnehager i Bergen kommune opprettholdes på vel 30 % i økonomiplanperioden, og
øker til ca. 33 % i 2030
» Rundt 280 plasser etableres etter bybarnehagestandarden
» Samtlige barnehageplasser i midlertidige lokaler blir enten omgjort til permanente plasser eller avviklet i
løpet økonomiplanperioden
4.9 Oppsummering - fremtidig
barnehagestruktur
Barnehagebruksplanen legger opp til en nettoøkning på 751 barnehageplasser, 606 plasser
i privat regi og 145 i kommunal regi for perioden 2016-2020. Med de foreslåtte tiltak
opprettholdes dagens dekningsgrad på ca. 93 % fram til 2020. Her blir det gitt en kort
oppsummering av byrådets forslag til strukturtiltak i det enkelte byområde på kort og på
lang sikt. Til sist i kapitlet følger samletabeller over dekningsgrader, andel kommunale og
private tiltak, innstilling kommunalt tilskudd, samt tiltak etter bybarnehagestandarden og
status barnehager i midlertidige lokaler.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #158
Byrådets forslag etter byområde
ARNA BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Indre Arna midl. barnehage (K) - utvidelse
9
Oppetveiten barnehage (P)
80
Muligheter etter 2020
Antall plasser
Indre Arna permanent barnehage (K) – med utvidelse
Arna familiebarnehage (K)- avvikling
60
-40
Lone barnehage (K)
80
Moldalia barnehage (K)
80
Når Kommentar
2016 De foreslåtte strukturtiltak vil gi en netto
2017 økning på 89 barnehageplasser i Arna
byområde, og en dekningsgrad barnehage i
Arna byområde på 89,5 % i 2020.
Når Kommentar
2021
Ut ifra gjeldende prognose vil de skisserte
2021 mulighetene etter 2020 kunne gi en
2021 dekningsgrad barnehage i Arna byområde
på ca. 83 % i 2030
ÅSANE BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Flaktveit barnehage avd. Ulvedalen, avvikling
Muligheter etter 2020
Antall plasser
-36
Antall plasser
Trollskogen barnehage (K)
80
Ulset Vest 1 (P)
80
Skinstø grendaskole (K)
80
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #159
Når Kommentar
2018 Med det foreslåtte strukturtiltaket vil antall
barnehageplasser i Åsane reduseres med 36
plasser, noe som gir en dekningsgrad
barnehage i Åsane byområde i 2020 på ca.
90 %.
Når Kommentar
Dersom det etableres 240 plasser i Åsane
etter 2020 vil dekningsgrad barnehage i
Åsane byområde ut ifra gjeldende prognose
bli på ca. 90 % i 2030
BERGENHUS BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Når Kommentar
Jekteviken barnehage (P) utvidelse
42
2017
Haugeveien 40 (K)
75
2016
Skansemyren barnehage (K)
60
2017
Fredriksberg barnehage (K)
-30
2017
Nygårdsparken midlertidige barnehage avvikling (K)
-78
Hellemyren barnehage (K) avvikling
-22
De foreslåtte strukturtiltak på kort sikt gir
2017 en netto tilvekst på 209 barnehageplasser i
2019 Bergenhus byområde i perioden, noe som
gir en dekningsgrad på ca. 102 % i 2020.
2019
Marken bhg, avd Birkebeiner (K) avvikling
-23
2017
Nordnes oppveksttun (K)
40
2020
Nyhavn (P)
75
2020
Møhlenpris oppveksttun barnehage (K)
70
Muligheter etter 2020
Antall plasser
Mulebanen/Varegghallen - barnehage (P)
80
Møllendal/Grønneviksøren
Når Kommentar
2021 Dersom kun tiltaket Mulebanen/
Varegghallen blir realisert, vil antatt
dekningsgrad i 2030 i Bergenhus byområde
ut ifra gjeldende prognose være ca. 99 %.
ÅRSTAD BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Nye Minde barnehage (K)
80
Leaparken barnehage(K)
75
Pinnelien barnehage – flyttes (K)
-42
Kronstad oppveksttun
80
Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i
barnehagedelen
-18
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #160
Når Kommentar
2017 Med de foreslåtte strukturtiltak vil Årstad
2017 byområde ha en netto tilvekst på
barnehageplasser i perioden 2016-2020 på
2017
322 plasser. Da er 5 plasser som nylig er
2020 etablert i Espira Grønnestølen tatt med.
Dekningsgrad barnehage i byområdet vil da
2017 være på ca. 88 % i 2020.
ÅRSTAD BYOMRÅDE (forts).
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Ny-Krohnborg oppveksttun, nedlegge midlertidige plasser i
barnehagedelen
Når Kommentar
-18
2018
Damsgårdssundet barnehage BOB (P)
80
2018
Fantoft barnehage, SiB (P)
80
2017
Muligheter etter 2020
Antall plasser
Idrettsbarnehage/Gimlehallen (P)
80
Barnehage Sletten, nå ISB Slettebakken (K)
60
Kristianborg barnehage (K) – utvidelse (K)
80
Montana permanent barnehage (K)
80
(Se forrige side)
Når Kommentar
Ut ifra gjeldende prognose og om disse
mulige tiltakene blir realisert, vil
dekningsgrad barnehage i Årstad byområde
anslagsvis være på 92 % i 2030.
FYLLINGSDALEN BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Gnist Brennhaugen (P)
80
Muligheter etter 2020
KIDSA Strømme Gård (P)
Antall plasser
70
Krohnegården
Utvidelse Lyshovden oppveksttun
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #161
Når Kommentar
2020 Med det foreslåtte strukturtiltaket
Brennhaugen vil dekningsgrad i 2020 i
Fyllingsdalen byområde være på anslagsvis
93 %.
Når Kommentar
Dersom kun tiltaket på Strømme gård
realiseres i perioden etter 2020, og ut ifra
gjeldende prognose, vil dekningsgrad
barnehage i Fyllingsdalen byområde være
rundt 94 %.
LAKSEVÅG BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Myren barnehage (P)
Avvikling av Olsvik barnehage (K) paviljong 2
(Nye) Vadmyra barnehage (K)
Avvikling av Sæterdal barnehage (K)
Muligheter etter 2020
Olsvik barnehage (K)
Antall plasser
78
-60
33
-27
Antall plasser
120
Når Kommentar
2016 De foreslåtte strukturtiltak vil gi en
2016 nettoøkning på 24 barnehageplasser i
Laksevåg byområde fram til 2020. Da er 78
2017 plasser som nylig er etablert i Myren
2017 barnehage tatt med. Dekningsgrad
barnehage i byområdet vil da være
anslagsvis på 85 % i 2020.
Når Kommentar
Ut ifra gjeldende prognose og dersom kun
tiltaket Olsvik barnehage blir realisert, vil
dekningsgrad i Laksevåg byområde være
anslagsvis 88 % i 2030.
FANA BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Birk barnehage (P)
Fana gårds- og friluftsbarnehage (P)-utvidelse
Antall plasser
80
6
Natland oppveksttun (K)
30
Storetveit permanente barnehage (K)
15
Muligheter etter 2020
Kringlebotn oppveksttun (K)
Antall plasser
80
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #162
Når Kommentar
2017 De foreslåtte strukturtiltak vil kunne gi en
2016 netto tilvekst på 131 plasser i Fana
byområde i perioden. Da er 6 plasser i Fana
2017 gårds- og friluftsbarnehage, som nylig er
2017 etablert, tatt med. Dekningsgraden i Fana
byområde forventet å bli ca. 91 % i 2020.
Når Kommentar
Ut ifra gjeldende prognose og dersom det
etableres oppveksttun på Kringlebotn med
80 plasser, antas dekningsgraden å bli ca. 84
% i 2030.
YTREBYGDA BYOMRÅDE
Strukturtiltak 2016-2020
Antall plasser
Eldsbakkane barnehage (K)
-18
Iristunet barnehage (K)
-50
Muligheter etter 2020
Antall plasser
Ådland
Når Kommentar
2017 De foreslåtte strukturtiltakene gir en netto
nedgang i antall barnehageplasser i
Ytrebygda byområde på 68 plasser.
2017 Dekningsgrad barnehage i Ytrebygda
byområde i 2020 vil med disse
strukturtiltakene bli på anslagsvis 111 %.
Når Kommentar
Ut ifra gjeldende prognose og dersom det
ikke etableres noen nye tiltak i Ytrebygda i
perioden fram til 2030, antas
dekningsgraden i Ytrebygda byområde å
være ca. 96 % i 2030
Ytrebygda barnehage
Byrådet ber om høringsinstansenes innspill på de foreslåtte strukturtiltakene i byområdene.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #163
TABELLER
Dekningsgrad barnehage i byområdene pr. 15.12.2015, i 2020 og 2030 med de foreslåtte tiltak
BYOMRÅDE
15.12.2015
2020
2030
75,3 %
89,5 %
82 %
106,1 %
101,6 %
99 %
Fana byområde
89,9 %
90,6 %
84 %
Fyllingsdalen byområde
88,8 %
92,5 %
94 %
Laksevåg byområde
92,7 %
85,3 %
88 %
Ytrebygda byområde
112,9 %
111,3 %
96 %
Årstad byområde
83,1 %
87,8 %
92 %
Åsane byområde
94,5 %
90, 5 %
90 %
Dekningsgrad barnehage
93,6 %
93,1 %
90 %
Arna byområde
Bergenhus byområde
Antall og andel kommunale og private barnehager i Bergen kommune pr.15.12.2015, i 2020 og i 2030 om
tiltakene realiseres
Plasser
Forslag til nye
plasser 20162020
Barnehageplasser pr.
31.12.2015
Antall
Andel i %
4686
30,8
Private
10544
Total
15230
Kommunale
Forslag til nye
plasser etter
2020
Barnehageplasser
2020
Antall
Andel i %
145
4831
30,3
69,2
606
11150
100
751
15981
Barnehageplasser
2030
Antall
Andel i %
840
5671
33,3
69,7
230
11380
66,7
100
1070
17051
100
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #164
Andel kommunale og private barnehageplasser pr. 31.12.2015, andel i 2020 med foreslåtte tiltak på kort sikt og
andel i 2030 med de foreslåtte tiltak på lang sikt
Plasser pr 31.12.2015
Andel 2015
Antall nye plasser
2016-2020
Andel 2020
Antall nye plasser
etter 2020
Andel 2030
Kommunal
Privat
Komm.
Privat
Komm.
Privat
Komm.
Privat
Komm.
Privat
Komm.
Privat
Arna
270
417
39,3 %
60,7 %
9
80
36,0 %
64,0 %
180
0
48,0 %
52,0 %
Bergenhus
740
995
42,6 %
57,3 %
92
117
42,8 %
57,2 %
0
80
41,1 %
58,9 %
Fana
603
2046
22,8 %
77,2 %
45
86
23,3 %
76,7 %
80
0
25,5 %
74,5 %
Fyllingsdalen
582
840
40,9 %
59,1 %
0
80
38,7 %
61,2 %
0
70
37,0 %
63,0 %
Laksevåg
701
1436
32,8 %
67,2 %
-54
78
29,9 %
70,1 %
120
0
33,6 %
66,4 %
Ytrebygda
279
2008
12,2 %
87,8 %
-68
0
9,5 %
90,5 %
0
0
9,5 %
90,5 %
Årstad
959
1018
48,5 %
51,5 %
157
165
48,5 %
51,5 %
220
80
51,4 %
48,6 %
Åsane
552
1784
23,6 %
76,4 %
-36
0
22,4 %
77,6 %
240
0
29,8 %
70,2 %
TOTAL
4686
10544
30,8 %
69,2 %
145
606
30,2 %
69,8 %
840
230
33,3 %
66,7 %
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #165
Fordeling av de til sammen 751 plassene (606 plassene i privat regi og 145 (netto) i kommunal regi på det enkelte
år i økonomiplanperioden 2017-2020
Private tiltak
Fana Gårds og frilufts barnehage
Myren
Espira Grønnestølen
2016
2017
2018
2019
2020
Sum
6
6
78
78
5
5
Oppetveiten
80
80
Jekteviken
42
42
Nyhavn
75
75
Brennhaugen
80
80
Bob Damsgård
80
80
Fantoft SiB
80
80
Birk
80
80
Private plasser totalt
89
282
80
0
155
606
Kommunale tiltak
Indre Arna
9
9
Haugeveien
75
75
Skansemyren
60
60
Møhlenpris
70
70
Nordnes
40
40
Natland
30
30
Storetveit
15
15
Vadmyra
33
33
Nye Minde
80
80
Leaparken
75
75
Kronstad
Fredriksberg
80
-30
Nygårdsparken
Pinnelien
80
-30
-78
-78
-22
-22
-42
Hellemyren
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #166
Marken/Birken.
-23
Olsvik
-23
-60
-60
Sæterdal
-27
-27
Eldsbakkane
-18
-18
Iristunet
-50
-50
Flaktveit/Ulvedal
-36
-36
-18
-18
-36
24
155
-54
-100
120
145
113
437
26
-100
275
751
Ny-Krohnborg
Kommunale plasser (netto)
Plasser totalt pr år
Innstilling - kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser i økonomiplanperioden 2017-2020
Private tiltak som gis kommunalt
tilskudd
Antall plasser i
20161
Antall plasser i
2017
Oppetveiten barnehage
80
Jekteviken SiB
42
Antall plasser i
2018
Antall plasser i
2019
Antall plasser i
2020
Nyhavn
Fana gårds- og friluftsbarnehage
75
6
Birk barnehage
80
Gnist Brennhaugen
80
Myren barnehage
78
Espira Grønnestølen
5
Fantoft SiB
80
Damsgårdssundet
TOTALT
1
80
89
282
80
-
De 89 plassene som etableres i 2016 har allerede fått tilsagn om tilskudd egne saker, B-sak 1256/14 og B-sak 1068/16.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #167
155
Tabell over tiltak vurdert etter bybarnehagestandarden
2017
Jekteviken barnehage (utvidelse) (P)
42 plasser
Minde barnehage (utvidelse) (K)
80 plasser
Leaparken barnehage (K)
75 plasser
Kronstad oppveksttun (K)
2020
80 plasser
Barnehageplasser i midlertidige lokaler som blir omgjort til permanente barnehager eller som avvikles
Permanent i 2017
Indre Arna barnehage (K)
Avvikles
2021
Nygårdsparken barnehag (K)
2019
Marken barnehage, avdeling Birkebeiner (K)
2017
Hellemyren barnehage (K)
2019
Storetveit barnehage (K)
2017
Olsvik barnehage (K)
Kniksens plass barnehage (K)
2016
2017
Midl. plasser i Ny-Krohnborg oppveksttun (K)
2017/2018
ISB barnehage, Slettebakken (P)
Kristianborg barnehage (K)
2019
2020
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #168
» Bergen kommune vurderer søknader om tilskudd ut fra vedtatte retningslinjer.
» Det foreslås enkelte justeringer av gjeldende retningslinjer.
5. Retningslinjer for tilskudd
For barnehageplasser som etableres etter 1.1.2011 er det opp til kommunens skjønn å
finansiere nye, ikke-kommunale barnehageplasser, i motsetning til kommunens tidligere
plikt.1 Bergen kommune vurderer søknader om tilskudd ut fra vedtatte retningslinjer.
Retningslinjene gjelder ved nyetablering, utvidelser og overdragelse eller salg av
barnehager. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av i byråd i desember 2012 og justert i juni
2014. I det følgende gjøres vurderinger av gjeldende retningslinjer og det foreslås
justeringer av disse.
1
jf. barnehageloven § 14 med tilhørende forskrift
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #169
Først gjøres rede for gjeldende retningslinjer for tildeling av
kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Deretter
fremholdes forslag til justeringer av disse, før det legges fram
forslag til justerte retningslinjer. Sist i kapittelet er en oversikt
med mottatte søknader om kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehageplasser pr. mai 2016
Gjeldende retningslinjer
Saker som omhandler tilskudd til ikke-kommunale
barnehager fremlegges for politisk behandling ved behov. 2
For å hindre overetablering i bydelene må det søkes om
tilskudd ved enhver form for utvidelse som krever ny
godkjenning.
Behov for nye barnehageplasser i nærmiljøet og bydelen
vil i første omgang vurderes i:
o
o
bydeler hvor det per dags dato er underdekning.
Dette gjelder spesielt bydelene Bergenhus og
Årstad, samt indre Laksevåg.
I forhold til tomtens egnethet til barnehageformål
jf. barnehagelovens § 10.
Konkrete barnehageutbyggingsprosjekt vil vurderes utfra:
o
om søker har eierrettigheter til eiendommen i
henhold til plan- og bygningsloven, om
eiendommen er regulert til formålet og hvorvidt
det foreligger rammetillatelse etter plan- og
bygningsloven.
o
at det foreligger ferdigattest og brukstillatelse etter
plan- og bygningsloven.
o
at det foreligger finansieringsplan for realisering av
prosjektet, inkludert eventuelle
rekkefølgebestemmelser.
o
at rekkefølgekrav er innfridd før åpning av
barnehagen
Tilsagn om kommunalt tilskudd, gis ut ifra et nærmere
angitt areal.
Ved overdragelse/salg av barnehager i drift må det søkes
om overføring av kommunalt tilskudd til ny barnehageeier
på skjema for eierskiftemelding.
Tilsagn om kommunalt tilskudd gjelder i 6 måneder fra
vedtatt måned tilsagnet om kommunalt tilskudd gjelder
fra. Er barnehagen ikke etablert i dette tidsrommet må det
sendes ny søknad.
Et vilkår for utbetaling av tilskudd er at det foreligger
ferdigattest og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven.
Det er en forutsetning for kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager at alle krav i reguleringsplaner og
annet lovverk er oppfylt før tilskuddet gis. Kommunalt
tilskudd vil kun bli gitt når barnehagen er godkjent i
henhold til Lov om barnehager, jf. barnehageloven § 10 om
Godkjenning. Det er eiers ansvar å påse dette.
Forslag til justeringer
Fremlegging av søknader ved behov
2 Justert i sak 1256/14 fra tidl. Pkt: «Byrådsavdeling for barnehage
og skole vil behandle og vurdere søknadene om kommunalt tilskudd
to ganger i året, høst og vår, og deretter fremlegge tiltakene for
politisk behandling.»
I henhold til gjeldende retningslinjer skal saker som
omhandler tilskudd til ikke-kommunale barnehager
fremlegges «ved behov».
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #170
Det foreslås et tillegg under retningslinjen: «For byområder
med overdekning vil søknader om tilskudd til nye
barnehageplasser i utgangspunktet ikke prioriteres. For slike
områder må avslag på søknad påberegnes.»
Vilkåret foreslås fasthold, men omformulert. Det foreslås også
en presisering om at ansvaret for at kommunen jevnlig
oppdateres om prosjektets status skal ligge hos tiltakshaver.
Det foreslås følgende justering av dette vilkåret:
Prioritering ut fra behov for barnehageplasser
Vilkår om rammetillatelse for tilsagn om tilskudd
I gjeldende vilkår som omfatter behov for barnehageplasser i
nærmiljøet og i bydelen fremgår at: «Behov for
barnehageplasser i nærmiljøet og i bydelen. Nye
barnehager/plasser vil i første omgang vurderes i:
I gjeldende retningslinjer fremgår at tilsagn om tilskudd kan
gis når det foreligger rammetillatelse etter plan- og
bygningsloven. Det foreslås endret til at «Når rammetillatelse
er gitt etter plan- og bygningsloven må tiltakshaver fremsette
fremdriftsplan som er bindende for tilsagn om tilskudd.»
•
Bydeler hvor det er underdekning i dag. I dag gjelder dette
spesielt bydelene Bergenhus og Årstad, samt indre
Laksevåg.»
Det foreslås å endre punktet til å gjelde underdekning generelt.
Vilkåret foreslås av den grunn til å endres til «Byområder hvor
det er underdekning p.t eller hvor det forventes
barnetallsutvikling som tilsier behov for flere
barnehageplasser». Retningslinjene vil da favne om både den
underdekning bydelene opplever i dag, men også den utvikling
som forventes å få en innvirkning på antall fremtidige nye
barnehageplasser.
Tilsagn om kommunalt tilskudd ut fra angitt areal
Forslag til justerte retningslinjer
Saker som omhandler tilskudd til ikke-kommunale
barnehager fremlegges for politisk behandling ved behov.
For byområder med overdekning vil søknader om tilskudd
til nye barnehageplasser i utgangspunktet ikke prioriteres.
Søknader om nye barnehageplasser vil i første omgang
vurderes i byområder hvor det er underdekning p.t eller
hvor det forventes barnetallsutvikling som tilsier behov for
flere barnehageplasser.
Konkrete barnehageutbyggingsprosjekt vil vurderes utfra:
Av gjeldende retningslinjer fremgår at «Tilsagn om kommunalt
tilskudd, gis ut ifra et nærmere angitt areal.»
o
tomtens egnethet til barnehageformål jf.
barnehagelovens § 10.
Punktet foreslås endret til «Det gis tilsagn om tilskudd for et
konkret areal jf. barnehageloven § 14.
o
om søker har eierrettigheter til eiendommen i
henhold til plan- og bygningsloven, om
eiendommen er regulert til formålet og hvorvidt
det foreligger rammetillatelse etter plan- og
bygningsloven.
o
at det foreligger finansieringsplan for realisering av
prosjektet, inkludert eventuelle
rekkefølgebestemmelser.
Vilkår for opprettholdelse av tilsagn om tilskudd
I gjeldende vilkår fremgår at: «Tilsagn om kommunalt tilskudd
gjelder i 6 måneder fra vedtatt måned tilsagnet om kommunalt
tilskudd gjelder fra. Er barnehagen ikke etablert i dette
tidsrommet må det sendes ny søknad.»
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #171
endringer i fremdriftsplan etter innvilget tilsagn om
tilskudd til Bergen kommune ved BBSI (ved SU).
For å hindre overetablering i bydelene må det søkes om
tilskudd ved enhver form for utvidelse som krever ny
godkjenning etter barnehageloven § 10.
o
Det gis tilsagn om tilskudd for et konkret areal jf.
barnehageloven § 14.
Ved overdragelse/salg av barnehager i drift må det søkes
om overføring av kommunalt tilskudd til ny barnehageeier
på skjema for eierskiftemelding.
Kommunen gir tilsagn om tilskudd fra en gitt dato. For
barnehager som ikke har åpnet inn innen seks (6) måneder
fra denne dato, bortfaller tilsagn om tilskudd. Dersom
tilsagn bortfaller jf. punkt over, må tiltakshaver sende ny
søknad om tilskudd.
o
Når rammetillatelse er gitt etter plan- og
bygningsloven må tiltakshaver fremsette
fremdriftsplan som er bindende for tilsagn om tilskudd.
Når rammetillatelse er gitt etter plan- og bygningsloven må
tiltakshaver fremsette fremdriftsplan som er bindende for
tilsagn om tilskudd.
Det er et vilkår for tildeling av tilskudd at alle krav i
reguleringsplaner og annet lovverk er oppfylt før det
utbetales tilskudd. Det er eiers ansvar å påse dette.
Tiltakshaver er ansvarlig for skriftlig oppdatering av
status på fremdrift kvartalsvis eller ved betydelige
Søknader om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehageplasser pr. mai 2016
Tiltak/Tiltakshaver
Bydel
Mottatt
søknad
Søker om: Søkers
Areal/plasser Merknader til søknad
nytt tiltak ferdigstillelseseller
tidspunkt
utvidelse
Forslag til
vedtak
Oppetveiten FUS
barnehage/
Arna
10.9.2015
Nytt tiltak Januar 2017
365 m²
Foreslås
innvilget.
August 2017
Jekteviken barnehage, SIB. Bergenhus
6.1.2016
Utvidelse
Januar 2017
199,6 m²
Foreslås
innvilget.
August 2017
Akasia Nykirken barnehage Bergenhus
29.1.2016
Utvidelse
August 2016
4 plasser
Trygge barnehager’
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #172
Omdisp. bruk av 40m²
inneareal
Foreslås ikke
innvilget
Tiltak/Tiltakshaver
Bydel
Mottatt
søknad
Søker om: Søkers
Areal/plasser Merknader til søknad
nytt tiltak ferdigstillelseseller
tidspunkt
utvidelse
Mulebanen barnehage/
Varegghallen
Bergenhus
-
Nytt tiltak August 2019
Nyhavnsveien 6
Bergenhus
23.5.2016
Nytt tiltak August 2018
80 plasser
Birk barnehage
Fana
Eventus Eventyrdalen
barnehage
Fana
Brennhaugen
Gitt tilsagn om tilskudd i B-sak Foreslås
3/12. Ikke levert formell
innvilget, men
søknad. Reguleringsplanen er etter 2020
fremmet av idrettsseksjonen
Skissetegninger er utarbeidet
før
Bybarnehagestandarden ble
gjeldende og må derfor
bearbeides. Det er i tillegg nå
gitt rivingstillatelse for
eksisterende bygg-
Akasia
Foreslås
innvilget.
August 2020
Nytt tiltak August 2016
80 plasser
Kommunalt tilskudd gitt i B-sak Foreslås
1256/14.
innvilget.
August 2017
14.1.2016
Nytt tiltak August 2017
50 plasser
Er regulert, men ikke godkjent Foreslås ikke
rammetillatelse. Rive og bygge innvilget.
nytt
Fyllingsdalen 23.2.2016
Nytt tiltak August 2018
Inntil 100
plasser
Foreslås
innvilget.
August 2020
Fyllingsdalen 12.6.2015
Utvidelse
6 barn over 3 Friluftgruppe
år
Foreslås ikke
innvilget.
Gnist barnehage AS
Spiren barnehage
Forslag til
vedtak
Er ferdigstilt
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #173
Tiltak/Tiltakshaver
Bydel
Kidsa Strømme Gård
Søker om: Søkers
Areal/plasser Merknader til søknad
nytt tiltak ferdigstillelseseller
tidspunkt
utvidelse
Forslag til
vedtak
Fyllingsdalen 23.6.2014
Nytt tiltak Januar 2016
461 m²
Reguleringsplan sier inntil 70
plasser
Foreslås
innvilget, men
etter 2020
Stiftelsen
Montessoriskolen
Fyllingsdalen 5.2.2016
Nytt tiltak August 2017
338 m²
Søkt om bruksendring av
bygget i desember 2015
Foreslås ikke
innvilget.
Myren barnehage
Laksevåg
Nytt tiltak August 2016
78 plasser
Kommunalt tilskudd gitt i B-sak Foreslås
1256/14
innvilget.
August 2016
Gnist Fæsteråsdalen AS
Laksevåg
23.2.2016
Utvidelse
August 2016
20 plasser
Har godkjenning for 100
plasser
Capella barnehage,
Norlandia
Ytrebygda
17.12.2015 Utvidelse
Er ferdigstilt
5 pl./26,5 m²
Foreslås ikke
innvilget.
Helgatun barnehage
Ytrebygda
22.2.2016
1.8.2017
5 barn o.3 år Uregulert (nabo)tomt
Foreslås ikke
innvilget.
Espira Grønnestølen
barnehage
Årstad
15.10.2014 Utvidelse
Er ferdigstilt
24,5 m²
Kommunalt tilskudd er gitt, jf.
B-sak1068/16
Foreslås
innvilget.
August 2016
Gimlehallen
idrettsbarnehage
Årstad
5.10.2015
288m² 432m² /
Eiendom er ikke regulert til
formålet. Området skal
saneres
Foreslås
innvilget, etter
2020
Stiftelsen Gimlehallen.
Inngått avtale med Kanvas
som skal drive barnehagen)
Mottatt
søknad
Utvidelse
Nytt tiltak Høst 2017/vår
2018
80-110 barn
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #174
Foreslås ikke
innvilget.
Tiltak/Tiltakshaver
Bydel
Mottatt
søknad
Søker om: Søkers
Areal/plasser Merknader til søknad
nytt tiltak ferdigstillelseseller
tidspunkt
utvidelse
Forslag til
vedtak
Damsgårdsveien 62,
Årstad
23.9.2015
Nytt tiltak Avklares med
ny eier ila
2016.
368 m². 80
plasser
Foreslås
innvilget.
August 2018
400 m². 80
plasser
Ikke godkjent ramme-tillatelse. Foreslås
Sambygges med
innvilget.
studentboliger
August 2017
BOB Eiendomsutvikling
(skal ikke drive
barnehagen)
Fantoft barnehage
SiB
Antatt 2018
Årstad (på
grensen til
Fana)
17.12.2015 Nytt tiltak August 2017
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #175
» I 2016 er det til sammen sju oppveksttun i Bergen.
» Oppveksttun gir mulighet for god utnyttelse og sambruk av arealer og ressurser.
6. Oppveksttun
Oppveksttun gir muligheter for god utnyttelse av arealer mellom barnehage og skole. En av
intensjonene med oppveksttun er at kapasiteten både på skoledel og barnehagedel skal
kunne endres i tråd med behovene. I kapittelet beskrives oppveksttunene i Bergen
kommune og målsettingen med disse, og det vurderes om det er behov for å opprette nye
oppveksttun.
Oppveksttun
Bergen kommune har i dag syv oppveksttun; Hop, Sælen,
Løvås, Lyshovden, Ny-Krohnborg1, Gimle og Trengereid.
Oppveksttun er organisering av barnehage og skole med felles
ledelse, hvor målet er fellesskap og helhetstenkning rundt
barns kompetanse og vilkår. Oppveksttun gir muligheter for
god utnyttelse av arealer mellom barnehage og skole, samtidig
som størrelsen kan justeres i tråd med varierende barne- og
elevtall i barnehagedel- eller skoledel av oppveksttunet.
I forbindelse med behandling av forrige skolebruksplan,
bystyresak 302/10, vedtok bystyret at det skulle etableres
oppveksttun der det er ledig plass og etterspørsel etter
barnehageplasser. I plan for barnehageutbygging ble det også
1
Ny-Krohnborg er senter for oppvekst, idrett og kultur
nedfelt et prinsipp om at oppveksttun skal etableres på skoler
hvor elevtallet er synkende og behovet for barnehageplasser er
til stede.
Siden forrige barnehagebruksplan har barnehagedelen i
oppveksttunene på Løvås og Lyshovden blitt utvidet som følge
av ledig kapasitet. I tillegg er det opprettet oppveksttun på
Trengereid.
Når det gjelder Løvås ble barnehagedelen i oppveksttunet først
utvidet noe i 2011 og 2012 og så redusert igjen i 2014 som
følge av endret kapasitetsbehov for skoledelen. På Lyshovden
har barnehagedelen ved oppveksttunet blitt utvidet etter
etableringen. Skoledelen på Lyshovden er nylig ferdig
rehabilitert.
Lokalisering av oppveksttun
Oppveksttun blir vurdert opprettet hvis det er ledig kapasitet
ved en skole og det samtidig er et behov for barnehageplasser.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #176
I tråd med kommuneplanens samfunns- og arealdel vil det
fortrinnsvis planlegges utbygging og etablering av nye
barnehageplasser i områder hvor det tilrettelegges og
planlegges for fortetting og utbygging av større
boligprosjekter. Det er imidlertid ikke mulig eller ønskelig å
planlegge for samme dekningsgrad barnehage i randsoner som
i mer sentrale deler av et byområde.
overganger og læringssammenhenger mellom barnehage- og
skole for et helhetlig opplæringsløp, eksempelvis kommunens
satsing på tidlig innsats og 4-8 års prosjektet. Det er også
mulig å benytte kompetansen til barnehagelærer og lærer på
nye og bedre måter. Ansatte kan få innsikt og forståelse for
hverandres oppgaver og fagfelt. På denne måten kan en sikre
sammenheng og progresjon i læringsarbeidet basert på
rammeplan, læreplan og lokale planer.
Målsetting
Formålet med oppveksttun er følgende:
Det er en gevinst i driften av oppveksttun at det er mulig å
kople barn fra ulike aldersgrupper sammen. At de kan fungere
som «søskengrupper» på ulike arenaer. Her møtes barn og
unge til ulike kulturtiltak, fysisk fostring osv. Store hjelper små
og får nye roller og alle kan fremstå med kompetanse og bli
positivt speilet av små barn som har glede av dem som ressurs.
fleksibilitet ved endrede behov for barnehage- og
skolearealer
sambruk av lokaler og uteområder og utnytting av
kommunalt areal
helhetlig oppveksttenkning, se utdanningsløpet i
sammenheng.
pedagogisk nytenkning
felles administrasjon og personale
organisasjonsutvikling
felles ressursutnytting når det gjelder kompetanse og
økonomi
I et oppveksttun er det viktig å tenke helhetlig rundt barn og
unges utdanningsløp samtidig som egenarten mellom
barnehage- og skole ivaretas. Et oppveksttun er en kompleks
organisasjon hvor ulike regelverk må håndteres, både
barnehagelov med forskrifter, samt opplæringslov med
forskrifter.
Et oppveksttun kan også ha et tett samarbeid mellom
barnehagedel og småskoletrinnet for å skape bedre
I et oppveksttun som består av barnehage og ungdomsskole er
det potensiale for samhandling mellom barnehagebarn og
ungdomsskoleelever. Ungdomsskoleelevene kan videreutvikle
sosial kompetanse og mestring gjennom å være ressurser for
barnehagebarna. Ungdomsskoleelever har en annen
kompetanse enn de voksne og kan for eksempel være
lekeressurser, forbilder og rollemodeller, samtidig som de
lærer å ta ansvar og får mestringsopplevelser.
Organisering av felles planleggingsdager og fadderordninger
er grep som kan gjennomføres for å skape et godt fellesskap i
et oppveksttun. I tillegg kan det for en del foreldre kan det
være en praktisk gevinst i hverdagen at barnehage og skole
ligger på samme sted.
En forutsetning for å lykkes med etablering av oppveksttun er
at barnehagen og skolen har et felles lederteam bestående av
ledere med kompetanse som kan ivareta både skolens og
barnehagens egenart. Det krever videre en felles
oppveksttenkning med et pedagogisk grunnsyn som bygger på
samme menneskesyn, læringssyn og verdier, og at det
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #177
etableres felles arenaer for personalgruppen. Samtidig må
begge virksomheter må få anerkjennelse, plass og rom både
hver for seg og sammen, for å lykkes.
Sambruk av inne- og utearealer
For barnehagen i oppveksttunet kan det være fordelaktig å ha
tilgang til skolens ulike spesialarealer, eksempelvis musikk,
dans og drama, kjøkken, gymsal og andre arealer i skolen som
barnehagen kan benytte. Sambruk av arealer krever god dialog
mellom ledelse og personale i oppveksttunet. Dette kan være
særlig aktuelt etter skoletid, når barnehagen fremdeles er
åpen.
Når det gjelder utvendig areal må deler av dette være
inngjerdet til bruk for barnehagen. Samtidig må det være
muligheter for å se hele utearealet i sammenheng slik at det
kan utvikles fellesskap mellom barnehage og skole der det er
naturlig – når det gjelder pedagogikk, rom og utelekeplass.
Arealene i et oppveksttun må derfor være utformet slik at
arealer hvor barnehagedelen og skoledelen grenser til
hverandre, må utformes på en slik måte at det lett kan nyttes
av både barnehagebarn og elever, om de er behov for
endringer av størrelse i skole- eller barnehagedelen. Dette bør
være styrende når funksjonsprogrammet for oppveksttun
utformes for å unngå store ombygginger og
tilretteleggingskostnader i etterkant.
Når det gjelder eventuelle reduksjoner av barnehagen i et
oppveksttun som følge av elevtallsvekst, bør dette i første
omgang gjennomføres ved naturlig avgang av barn som er
skolestartere.
Oppveksttun skal fremdeles være en aktuell organisering og
driftsform i årene hvor det er ledig skolekapasitet og hvor
behovet for barnehageplasser er tilstede.
Tidligere vedtak om oppveksttun
Det er tidligere vedtatt oppveksttun på følgende skoler:
Areal- og funksjonsprogram
Oppveksttun har de samme arealrammene som hhv.
barnehagenes- og skolenes areal og funksjonsprogram. Det
foreslås å videreføre at barnehager i oppveksttun har felles
personalfasiliteter med skoledelen, slik det ble vedtatt i
arealprogrammet i plan for barnehageutbygging.
Fleksibilitet ved endrede behov for barnehage- og skolearealer
i oppveksttun
Førende prinsipp for etablering av oppveksttun har vært å
vurdere om areal på skoler som følge av ledig kapasitet, eller
nedgang i elevtall kan benyttes til å enten opprette
oppveksttun, eller utvide barnehagedel i eksisterende
oppveksttun. Dette vil også være gjeldende i motsatt tilfelle:
når elevtallet øker, kan det være behov for å redusere
størrelsen på barnehagedelen. Dette må vurderes i hvert
enkelt tilfelle.
Møhlenpris
Rehabilitering og ombygging av Møhlenpris skole til et
oppveksttun startet i 2013 og forventes å ferdigstilles i løpet
av skoleåret 2016/17. Det vil være 70 plasser i
barnehagedelen av oppveksttunet, med et uteareal etter
bybarnehagestandarden.
Nattland
Nattland oppveksttun er under bygging og ferdigstilles i 2017.
Det er vedtatt at Pinnelien barnehage, som per i dag er
lokalisert på Hunstad skole i og som gir tilbud i og på
tegnspråk, skal flyttes til oppveksttunet og gi 30
barnehageplasser ved oppveksttunet.
Kronstad
Det er vedtatt at det skal etableres et oppveksttun på Kronstad.
Oppveksttunet gir 300 skoleplasser og 80 barnehageplasser.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #178
Oppveksttunet etableres når nødvendige byggearbeider på
Kronstad og Hunstad skoler er ferdig. Forventet ferdigstillelse
er i slutten av 2020.
Etablering/utvidelse av nye oppveksttun
Forslag om etablering av nye oppveksttun er avhengig av, og
må sees i sammenheng med, vedtak i Skolebruksplanen for
2016-2030. Planen skal behandles av bystyret 15.juni 2016.
Det ble i høringsutkastet til skolebruksplanen vurdert at det
kan være aktuelt å etablere eller utvide oppveksttun på
følgende skoler:
Nordnes
Kringlebotn
Lyshovden skole (utvidelse)
Slettebakken
Eidsvåg skole
Mjølkeråen skole
Nordnes
Det vil være mulig å opprette barnehageplasser i forbindelse
med rehabiliteringen av Nordnes skole. Ved en eventuell
etablering av barnehageplasser vil organiseringsform avgjøres
når en er kommet i gang med prosessen.
behov for avlastning. Skolebruksplanen foreslår ikke konkrete
tiltak for Lyshovden (skoledelen). Det er ikke behov for flere
barnehageplasser ved oppveksttunet nå, men ved behov kan
antall plasser økes. Det foreslås derfor ikke å utvide på kort
sikt, men en utvidelse vil vurderes ved neste rullering av
barnehagebruksplanen.
Slettebakken
Ved Slettebakken skole er det i dag en kommunal barnehage,
Øvrebø, samt at den internasjonale skolen har arealer i
skoleanlegget. Slettebakken skole overtar arealene til
International School of Bergen (ISB) når de flytter til den
gamle lærerhøyskolen i 2019. Slettebakken skole overtar
arealene til International School of Bergen (ISB) når de flytter
til den gamle lærerhøyskolen i 2019. Slettebakken har da god
kapasitet til å ta i mot den forventede økningen i elevtallet i
årene framover. Om Slettebakken skole skal bli oppveksttun
avklares når skolens fremtidige lokalisering er klar.
Eidsvåg
Når Eidsvåg skole skal bygges ny vil det bli tomteareal igjen. Ut
fra at det er få barnehager i dette området, og det grenser mot
Bergenhus byområde, kan en på sikt vurdere om det er behov
for barnehageplasser. Det vil gjøres ved neste rullering av
barnehagebruksplanen.
Kringlebotn
Kringlebotn skole har hatt et nedadgående elevtall over mange
år. Skolens opptaksområde er også blitt noe mindre de senere
årene etter at Sædalen skole ble bygget.
Det er god barnehagedekning i Fana byområde nå. På kort sikt
vil det derfor ikke bli foreslått å etablere oppveksttun her, men
ut fra forventet vekst i barnetallet i byområdet, vil oppveksttun
blir vurdert ved neste rullering av barnehageplanen.
Mjølkeråen
Dersom elever fra Hordvik i framtiden får Kyrkjekrinsen som
ny ungdomsskole, og ikke busses til Mjølkeråen som i dag, vil
dette frigjøre areal ved Mjølkeråen skole. I dag er det
tilstrekkelig med barnehageplasser i Åsane. En vil komme
tilbake til om det er behov for å etablere barnehageplasser her
ved neste rullering av barnehagebruksplanen.
Lyshovden oppveksttun (utvidelse)
På sikt vil det være mulig å utvide barnehagedelen av
Lyshovden oppveksttun, dersom ikke Fjellsdalen skole får
Byrådet ber om høringsinstansenes innspill på:
Generelle kommentarer til kapittelet.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #179
» Kommuneplanens samfunns- og arealdel gir føringer for planlegging av barnehagestruktur og nye
barnehager.
» Etablering av nye barnehager er viktige i et byutviklingsperspektiv.
» Det er viktig å sikre arealer til nye barnehageanlegg på lang sikt.
7. Utvikling mot 2030
Kommuneplanen fastsetter langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet og gir
føringer for barnehageanlegg og barnehagestruktur i Bergen. Hvor barnehagene bygges og
hvordan de utformes er viktig i et byutviklingsperspektiv. I nye utbyggingsområder er det
avgjørende at det avsettes tomter til barnehager.
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanen skal svare på hvordan kommunen skal
møte de viktigste samfunnsutfordringene fremover mot
2030. Planen består av en samfunnsdel, med tilhørende
handlingsdel, og en arealdel.
Ny kommuneplan er under utarbeiding i Bergen.
Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, er ferdig og
ble vedtatt av bystyret 24. juni 2015. Den fastsetter
langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet,
for Bergen kommunes tjenesteproduksjon og for
kommunen som organisasjon.
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for
kommunens virksomhet og for utarbeidelse av
kommuneplanens arealdel og sektorplaner, og gir dermed
premisser for hvordan en skal planlegge for barnehager og
barnehagestruktur i Bergen i fremtiden.
Konkrete tiltak og forpliktende bestemmelser vil komme i
kommuneplanens arealdel og i kommunens økonomiplan.
Arealdelen er under utarbeidelse.
I samfunnsdelen fremkommer det at en vil møte
utfordringene frem mot 2030 med å utvikle en tettere og
mer kompakt by hvor innbyggerne skal bevege seg mer i
hverdagen. Hensynet til grønn og bærekraftig utvikling skal
være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging og
virksomhet. Trafikkøkningen må skje gjennom
kollektivtransport, gange eller sykkelbruk. Det skal legges til
rette for et mangfold innen næringsliv og kultur, og en
ønsker å skape en by som alle innbyggere føler seg trygge og
inkluderte i.
Kommuneplanens samfunnsdel legger til grunn en visjon
om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Under
denne visjonen er det valgt ni hovedmål som uttrykker hva
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #180
kommunen ønsker å legge vekt på og prioritere i
planperioden.
tilkomst. Barnehage- og skoletilbud skal være basert på at
gange er den vanligste transportformen.
Bergen skal etablere gode sykkelanlegg. En må sikre bedre
parkeringsmuligheter for sykler i sentrumsområder og nye
utbyggingsprosjekt.
Mål for å nå visjonen om en aktiv by:
Gåbyen
Bergen kommune skal sørge for byfortetting. Kommunal
infrastruktur må planlegges og realiseres samlet.
Fremtidsrettet
Grønn
Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima- og
miljøhensyn. Bergen skal jobbe for å redusere
klimagassutslipp fra bygninger og arbeide fram
nullutslippsområder selvforsynt med lokal fornybar energi.
Engasjert
Drivkraft i regionen
Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig
infrastruktur. Dette vil gi brukerne et mer effektivt
tjenestetilbud, både når det gjelder arealutnyttelse, kortere
avstander, større tilgjengelighet og bedre sammenheng i
tilbudene. Dette tilsier at et sykehjem blir lokalisert
sammen med en barnehage, helsestasjon, kulturtilbud eller
andre offentlige tjenester tett på et sammensatt bomiljø.
Mål for å nå visjonen om en attraktiv by:
Kompakt
Mangfoldig
Trygg
Særpreget
Barnehager og skoler bør utformes fleksibelt, slik at
byggene enkelt kan tilpasses andre formål og endrete krav
og funksjoner innenfor oppvekstfeltet eller andre
kommunale behov.
For hvert av hovedmålene er det formulert politiske
satsingsområder for å nå målene. Det er ulikt i hvilken grad
de ulike målene og satsingsområdene i samfunnsdelen gir
føringer for barnehagebygg og barnehagestruktur i Bergen.
Bergen skal satse på moderne miljøvennlig arkitektur og
fornybar energi. Planleggings- og byggefase skal ha et mål
om å skape gode bymiljø med lave utslipp og energibruk
gjennom hele livssyklusen. Materialbruk, plassering,
utforming, tekniske anlegg og bevisste brukere gir
reduserte utslipp. Bygging i tre er klimavennlig, gir bedre
inneklima og kan gi reduserte vedlikeholdskostnader.
Videre følger målene og politiske satsingsområdene av
størst betydning for feltet.
Bergen skal prioritere utbygging og tjenestetilbud som gjør
det lettere for folk å gå i hverdagen. Alle nye bygninger skal
utformes slik at fotgjengere har hovedprioritet ved
Bergen skal ha målrettet innsats i strøk med
levekårsutfordringer. Det er en målsetting å utjevne sosiale
og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og
folkehelse.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #181
Bergen skal legge til rette for sosiale møteplasser.
Sosiale møteplasser kan være aktivitetssenter for unge
og eldre, kultur og samfunnshus, byrom, parker og
lekeplasser. Tilgjengelighet er avgjørende for at
møteplassene skal bli brukt.
Bergen skal utvikle en kompakt bystruktur med et
nettverk av urbane senterområder. En skal tilrettelegge
for en balanse mellom bydelene når det gjelder andel
arbeidsplasser, skoler, barnehager og helse- og
omsorgstjenester. Dette gir grunnlag for redusert
transportbehov og bedre funksjonsblanding
Senterområdene skal utvikles som gåbyer med høy
tetthet og kvalitet. Senterområdene skal utvikles slik at
innbyggerne har gangavstand til barnehage, skole,
dagligvarehandel, kultur- og idrettstilbud og
grøntområder. Fortetting i senterområdene skal bygge
opp under områdets egenart.
Bergen kommune skal samordne offentlige funksjoner i
tilknytning til senterområdene. Kommunens
fortettingsstrategi legges til grunn for den kommunale
eiendomsutviklingen, ved at det settes økt fokus på
muligheter for sambruk, økt bruk, flerbruk og
fleksibilitet i bruken av bygg og eiendommer.
Kommunale aktører skal samarbeide for at offentlige
tilbud som barnehage, skole, idrett, kultur, helse og
omsorg, grønt og lokaler for religiøse formål skal
samlokaliseres eller dele fasiliteter der det er mulig.
Dette vil gi brukerne et bedre og mer effektivt
tjenestetilbud
Bergen skal være preget av åpenhet og inkludering og
tilby god levekår for alle.
Levekårskartlegginger har vist at Bergen har relativt
store sosiale forskjeller, og noen områder har
utfordringer knyttet til levekår. Det er et mål og utjevne
levekårsforskjeller og gi alle like muligheter for
deltakelse og utvikling, uavhengig av alder, kjønn,
funksjon, seksuell orientering, tro, sosial eller kulturell
bakgrunn og bosted.
Alle barn og unge skal oppleve å være i barnehager og
skoler med gode og funksjonelle arealer uavhengig av
bosted.
Alle skal ha tilgang til trygge oppvekstmiljø og kunne
ferdes trygt. fra bolig til idretts- og nærmiljøanlegg og
kulturhus I boligområdene vil nærmiljøanlegg og
flerbruksløsninger i skole- og barnehagebygg være
møtearenaer, ikke bare for barn og unge, men for alle
aldersgrupper.
Mulighetene for et godt liv skal være uavhengig av
sosiale lag, bosted og kulturell bakgrunn.
Levekårsundersøkelsen i Bergen avdekker ulikheter i
levekår mellom bydeler. Dette skal motvirkes gjennom
aktive tiltak. Tilrettelegging av gode oppvekstsvilkår er
en nøkkelfaktor i denne sammenheng.
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i
arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye
tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke
viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av
arealene.
Gjeldende plan ble vedtatt i bystyret 18.juni 2012. På grunn
av 5 uløste innsigelser måtte planen sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning. Arealplanen ble godkjent i
Miljøverndepartementet 24.april 2013 med noen endringer.
Ny arealdel til kommuneplanen er nå under utarbeidelse.
Den skal være en oppfølging av føringer gitt i
samfunnsdelen og gi rammer for ny arealbruk. Arealdelen
skal bestå av et plankart for kommunens samlede areal med
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #182
utfyllende bestemmelser og retningslinjer, samt en
planbeskrivelse.
Sikring av areal til barnehager
Bergen kommune og bergensregionen har opplevd stor
vekst de siste tiårene, og prognosene tilsier at veksten vil
fortsette. Samtidig har Bergen vedtatt en arealpolitikk
basert på fortetting i knutepunkt. Det kan derfor være en
utfordring å skaffe arealer til nye barnehager, særlig i de
områdene med tettest befolkning og der det er størst vekst.
En ser også at i tråd med økt boligbygging og økt fortetning
ser en at behovet for barnehageplasser øker.
I kommuneplanens samfunnsdel slås det fast at Bergen
kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig
infrastruktur. Samtidig er vedtatt en fortettingsstrategi.
Dette gjør at det er nødvendig å kunne ha fleksibilitet til å
kunne foreta strategiske oppkjøp av eiendommer til egne
formål som for eksempel barnehager, i områder der
kommunen ikke har egne, tilstrekkelige eiendomsreserver.
Byrådet har derfor i økonomiplan 2016- 2019 forslått å
legge inn midler til strategiske eiendomskjøp, og ført dette
opp i investeringsprogrammet for 2016.
Sambruk og barnehagen som nærmiljøanlegg
! FAKTA
Bergen kommune skal
gjøre barnehager og skoler
tilgjengelig for
nabolagsaktiviteter (Et av
flere tiltak for en god og
trygg oppvekst). I
Folkehelseplan for Bergen
kommune 2015-2015).
Barnehagenes utearealer benyttes av barn og familier i
nærområdet etter barnehagens åpningstid og er derfor en
viktig arena som møteplass i lokalmiljøet også etter stengetid.
Plassering og utforming av nye barnehager er derfor viktig i et
byutviklingsperspektiv fordi barnehagen og barnehagens
uteområde kan ha andre funksjoner enn å være barnehage på
dagtid. Gjennom plassering og utforming kan barnehager være
lokale møteplasser som kan brukes av lokalmiljøet. Dette er
særlig viktig da en fortetting av byen kan gi mindre friareal.
Sambruk av idrettshaller og idrettsbaner i bydelene kan være
viktige faktorer ved planlegging av nye barnehager.
Idrettsbarnehager skaper et mangfold i det totale
barnehagetilbudet.
For at barnehagen skal kunne fungere som en møteplass i
nærmiljøet må den ha god adkomst via gang- og
sykkelvegnettet, i tillegg til gode kollektive transporttilbud.
Behov for barnehagetomter på lengre sikt
Kommuneplanens arealdel har føringer som må ivaretas i
planarbeid som omhandler boligutvikling.
Det fremgår at behov for nye barnehageplasser skal
vurderes i alle reguleringsplaner for ny boligbygging.
Dersom det er underdekning i området/skolekretsen, eller
dersom den enkelte reguleringsplan i seg selv utløser behov
for nye plasser, skal nødvendig areal avsettes og
rekkefølgekrav innarbeides i reguleringsplanens
bestemmelser.
I arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel må det
avsettes areal til barnehager i alle bydeler. Det foreslås at
gjeldende rekkefølgebestemmelse videreføres: Behov for
nye barnehageplasser skal vurderes i alle reguleringsplaner
for ny boligbygging. Dersom det er underdekning i
området/skolekretsen, eller dersom den enkelte
reguleringsplan i seg selv utløser behov for nye plasser, skal
nødvendig areal avsettes og rekkefølgekrav innarbeides i
reguleringsplanens bestemmelser.
Nedenfor er det en oversikt over langsiktige planer
(kommunedelplaner/områdeplaner) og mulighetsstudier
der det er foreslått barnehagetomter, eller der
barnehagetomter bør avsettes om forventet antall boliger er
høyere enn det som er lagt til grunn i prognosene.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #183
Arna:
Mulighetsstudier for byutvikling i Indre Arna
Bergenhus:
Møllendal vest. Det er regulert inn areal for 2 barnehager i
planen for Møllendal vest – på Grønneviksøren (felt S1) og på
Tonningsneset (felt S2). Arealet på Grønneviksøren ble stilt til
disposisjon i den internasjonale arkitektkonkurransen
European 13. Vinneren ble kåret i desember 2013. Bergen
kommune arbeider med tjenestekontrakt med vinneren om
videre bearbeiding av vinnerforslaget frem mot salg av
eiendommen. BBSI har meldt behov for egnet barnehageareal i
forslaget.
Fana:
Nøttveit:
Vedtatt offentlig reguleringsplan som behandles av
Byrådsavdeling for byutvikling. Planen er redusert fra
opprinnelig ca. 450 boenheter til nå maksimalt 164 boenheter.
Det er ikke stilt krav om barnehagetomt i planen. Ytterligere
fortetting vil medføre behov for areal til barnehage.
Dyngeland:
Pågående arbeid med områdeplan. Det er satt krav om
barnehage og skoletomt. Planprogram vedtatt. Planforslag
kommer i løpet av 2016.
Det er stilt krav om barnehage innen for planområdet.
Sædalen:
Etat for plan- og geodata ved Byrådsavdeling for byutvikling
arbeider med en områdeplan for Indre Sædal. Om det legges
opp til ytterligere fortetting må behov for areal til nye
barnehager vurderes.
Paradis:
Det er vedtatt områdeplan for området.
I reguleringsbestemmelser pkt. 4.4 sentrumsformål er det viste
til områdene S1-5 skal benyttes til blant annet offentlig og
privat tjenesteyting. Under tjenesteyting inngår barnehage.
I planlegging av områdene må det vurderes mer konkret
plassering av barnehagetomt/barnehagearealer. Det pågår
detaljregulering av flere delområder. I oppstartsmøte for
Paradisalleen, er det bemerket at barnehageformål er vurdert
å inngå som del av sentrumsformål. Det kan være
barnehageformål kombinert med andre formål innenfor bygg.
Fyllingsdalen:
Områdeplan for Fyllingsdalen sentrale deler. Kommuneplanen
fastsetter at bydelssentrene, deriblant Oasen i Fyllingsdalen,
skal videreutvikles som urbane, aktive og attraktive
møtesteder for bydelen.
Laksevåg:
Strategisk planprogram for Laksevåg. Planprogrammet vil
legge mer detaljerte rammer for utviklingen på Laksevåg.
Ytrebygda:
Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland.
Arealstrategi for kommunale tjenester.
Årstad:
Området ved Sletten og Slettebakken er i kommuneplanens
arealdel vist som senterområde Sletten senter. Offentlige
tilbud som skole, barnehage og idrett må ivaretas og
videreutvikles. Mål for planarbeidet er å vurdere
utbyggingsmulighet på kommunal eiendom, samordning og
samlokalisering av kommunale funksjoner, avklare framtidig
rolle for idrettsområdet, både for innendørs og utendørs
aktiviteter og vurdere tiltak for å utjevne levekårsforskjeller.
Åsane:
Områdereguleringsplan for Nyborg næringsområde.
Byrådet ber om høringsinstansenes innspill vedrørende:
Generelle kommentarer til kapittelet.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #184
Referanser
Det ligger elektroniske lenker til de fleste referansene inne i
høringsutkastet. Under følger referanser som ikke det ligger
lenker til inne i planutkastet.
Amundsen et al (2007) Barn og rom. Refleksjoner over
barns opplevelse av rom. Trondheim: Trondheim
kommune, SINTEF; DMMH
Bergen kommune (2015): Forslag til budsjett 2016.
Økonomiplan 2016 - 2019.
Bergen kommune (2015). Kommuneplanens samfunnsdel.
Bergen 2030. Bystyresak 164-15.
Bergen kommune (2015). Folkehelseplan for Bergen
kommune 2015 - 2025. Bystyresak 118-15.
Nordin-Hultman Elisabeth. (2004) Pedagogiske miljøer og
barns subjektskaping. Pedagogisk forum
NOU 2010: 8. Med forskertrang og lekelyst — Systematisk
pedagogisk tilbud til alle førskolebarn.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-20108/id616123/
Meld. St. 24 (2012–2013). Framtidens barnehage.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-2420122013/id720200/
Trondheim commune (2015)¨. Funksjons- og arealprogram
for kommunale skoleanlegg i Trondheim, behandlet i
Trondheim bystyre, 26.3.2015, sak nr. 33/15
Bergen kommune(2012) : Sammen for kvalitet.
Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 20132016. Bystyresak 288-12.
Rundskriv F-05-11: Forskrift om likeverdig behandling ved
tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale
barnehager.
http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Rundskriv/20
11/Rundskriv-F-05-11-Forskrift-om-likeverdigbehandling-ved-tildeling-av-offentlig-tilskudd-til-ikkekommunale-barnehager--/
Bråten, Beret, Hedda Haakestad, Hanne Cecilie Kavli og Jon
Rogstad. Har barn det bra i store barnehager? FAFO 2015
(Oppdragsgiver: Oslo kommune/Storbynettverket),
http://www.fafo.no/images/pub/2015/20553.pdf
Seland, M (2009): Det moderne barn og den fleksible
barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens
hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet.
Dr. avhandling Trondheim: NTNU
Drugli, May Britt (2011) Liten i barnehagen – forskning,
teori og praksis. Cappelen Damm 2014.
Seland, M. (2012): Barnehagens nye rom sett i lys av
diskurser om livslang læring. I A.Krogstad et al. (Red.). Rom
for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens
fysiske miljø . Bergen: Fagbokforlaget.
Bergen commune (2012). Sammen for kvalitet. Plan for
kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene
2012/2013-2015/2016. Bystyresak 105-12.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #186
Utdanningsdirektoratet (2015): Barnehagespeilet 2015.
Tall og analyse av barnehager i Norge.
Utdanningsspeilet 2015,
http://utdanningsspeilet.udir.no/innhold/kapittel-1/1-1barn-i-barnehage/
Vassenden, Anders, IRIS
http://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/fors
kning_og_statistikk/rapporter/strukturelle_faktorers_bety
dning_for_kvalitet.pdf
Øksnes, Maria. (2010) Lekens flertydighet; om barns lek i en
institusjonalisert barndom. Cappelen Damm Akademisk.
2010.
BARNEHAGEBRUKSPLAN 2016-2030 #187
TEGNINGENE FORAN OG INNI: Tegningene i barnehagebruksplanen er bidrag fra barnehager som deltok i en tegnekonkurranse våren 2015. Kommunale og
private barnehager sendte inn bidrag for å si noe om fremtidens barnehage. På forsiden av barnehagebruksplanen er vinnertegningen fra Akasia Litlafjells
barnehage, tegnet av Troy Patrick (6 år). Juryens begrunnelse for kåringen var at «barnehagen så ut som et vilt spennende hus og at det må være tydelig for
alle at denne barnehagen vil mange barn trives i».
BAKSIDE: Bilder fra barnehagene Valheim, Sollien og Solheimslien. Foto: Anne-Christine Boge.
PRESENTASJON: Ola Henning Målsnes, Seksjon informasjon

Similar documents