semester iia høst 2016

Comments

Transcription

semester iia høst 2016
SEMESTER IIA
Kull 2014
HØST 2016
(Oppdatert 15.08.2016)
NTNU
Det medisinske fakultet
Innholdsfortegnelse
GENERELT OM SEMESTER IIA – ”HODETS SEMESTER” ........................................................... 3
FAGOMRÅDER I SEMESTER IIA ........................................................................................................ 4
LÆRINGSMÅL: ........................................................................................................................................ 4
KONTAKTINFORMASJON .................................................................................................................... 5
UNDERVISNINGSFORMER: ................................................................................................................. 6
UKE 1 .......................................................................................................................................................... 6
PROBLEMBASERT LÆRING (PBL) ........................................................................................................ 6
KLINIKKER ................................................................................................................................................ 7
KURS ........................................................................................................................................................... 7
FELLESUNDERVISNING FOR HELE KULLET ..................................................................................... 8
UKETJENESTEN ........................................................................................................................................ 8
TVERRFAGLIG UTDANNING INNEN SAMHANDLING (TVERRSAM) ............................................ 9
EKSAMEN ................................................................................................................................................ 10
REFERANSEGRUPPE ............................................................................................................................. 10
ROTASJONSPLAN FOR UKETJENESTEN HØST 2015, IIA .......................................................... 10
GRUPPEINNDELING FOR PBL OG UKETJENESTE, IIA ............................................................. 12
UNDERVISNINGEN PÅ DE ENKELTE AVDELINGER .................................................................. 13
ØRE-NESE-HALS OG KJEVEKIRURGI ................................................................................................ 13
NEVROLOGI OG KLINISK NEVROFYSIOLOGI ................................................................................. 16
ØYEAVDELINGEN ................................................................................................................................. 20
NEVROKIRURGISK AVDELING ........................................................................................................... 24
KREFTKLINIKKEN ................................................................................................................................. 26
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING ................................................................................... 28
GERIATRI ................................................................................................................................................. 32
HJERNESLAG (SLAGENHETEN) .......................................................................................................... 35
MIKROBIOLOGISK AVDELING ........................................................................................................... 38
NEVRORADIOLOGI ................................................................................................................................ 39
EPIDEMIOLOGI ....................................................................................................................................... 40
KLINISK BESLUTNINGSLÆRE ............................................................................................................ 41
PATOLOGI ................................................................................................................................................ 42
2
GENERELT OM SEMESTER IIA – ”Hodets semester”
Kjære studenter!
I stadium I har dere tilegnet dere ganske mye kunnskap om basalfag, men også en del kliniske
kunnskaper. Nå skal dere i stadium II spesielt utdype og systematisere kliniske kunnskaper og
ferdigheter. Imidlertid vil basalfag og parakliniske fag hele tiden følges ad i en integrert
studiemodell der mange fagmiljøer bidrar for å belyse emnene.
Felles undervisning med IIB foregår dels som enkeltforelesninger, og dels intensivert i to
felles uker på høsten og en på våren. I disse ukene er det ikke uketjeneste, men vi oppfordrer
dere likevel til å møte til spinalpunksjoner, da det er en flaskehals.
PBL-gruppene er identiske med uketjenestegruppene (se gruppeinndeling i dette heftet). PBL
er som dere vet bærebjelken i studiet, og vi vektlegger et svært godt oppmøte og aktiv
deltagelse fra alle. Det er ett PBL-møte ukentlig. Alle PBL-oppgavene dere skal igjennom vil
bli gjort tilgjengelige fra semesterstart. Dere kan selv velge hvilken rekkefølge oppgavene
skal komme i, men det lønner seg som regel å velge oppgaver som samsvarer med
uketjenesten.
Uketjenesten er en sentral del av undervisningen. Det er først og fremst her dere vil få kontakt
med pasienter. I tillegg vil det bli anledning til å øve på kliniske ferdigheter og diskutere
faglige problemer. Tidspunkter og opplegg for uketjeneste varierer fra avdeling til avdeling.
For en vellykket uketjeneste er det på flere avdelinger avgjørende at en representant for
gruppen tar kontakt på forhånd, og ofte vil det være nødvendig å fordele seg innbyrdes på
ulike dager i uka. Det er derfor svært viktig å studere uketjenesteopplegget for de forskjellige
avdelinger! Fordelingen av uketjeneste fremgår av tabellene i dette heftet.
Medisinske sannheter endres stadig, og ny og viktig kunnskap utvikles! En forståelse for det
vitenskapelige grunnlag som medisinsk praksis hviler på er derfor også nødvendig og svært
nyttig å tilegne seg. I dette semesteret vil bl.a. forelesninger i klinisk beslutningslære og
epidemiologi ivareta dette. Samarbeid på tvers av spesialiteter og helsefaglige yrkesgrupper er
økende til det beste for pasientene. Derfor vil tverrfaglige seminarer bli brukt til å belyse flere
ulike sykdommer/sykdomsgrupper, og det arrangeres et 2 dagers seminar for tverrfaglig
utdanning innen samhandling i januar 2017.
Mengden fellesundervisning med klinikker og forelesninger er begrenset i forhold til
tradisjonelle studiemodeller. For de viktigste emnene i semesteret er det nå formulert sentrale
læringsmål (se web-link i heftet), men de er generelle og ikke spesifikke i forhold til hver
enkelt sykdom.
Erfaringsmessig blir det mange endringer på timeplanen utover i semesteret. Oppdatert
timeplan er tilgjengelig på ”Levende timeplan” på nettet. Gjør det til en regel å sjekke denne
timeplanen før hver uke (avtal gjerne at en i gruppa tar denne jobben). Viktige endringer og
endringer med kort tidsfrist (< 1 uke) vil kunngjøres på e-post, men ellers kommer endringene
bare i ”Levende timeplan”.
Skulle det oppstå problemer underveis, bør dere ta fatt i det med det samme. Praktiske
problemer/spørsmål som gjelder enkeltstudenter, grupper eller hele kullhalvdelen kan rettes til
studiekonsulent Lisbet Aagaard. Problemer som ikke kan løses på den måten, eller mer
3
generelle forhold vil jeg gjerne bli kontaktet om. Dette bør da helst gjøres gjennom
tillitsvalgt/referansegruppa.
Lykke til med et spennende semester!
Vennlig hilsen
Semesterkoordinator
Anne Vik
Professor i nevrokirurgi
Fagområder i Semester IIA
Hovedfag
Assosierte fag
Parakliniske fag
Basalfag
Øye
Fysikalsk medisin
Farmakologi/toksikologi
Morfologi
ØNH
Nevrokirurgi
Mikrobiologi
Epidemiologi
Nevrologi
Onkologi/Palliativ med.
Patologi
Atferdsmedisin
Infeksjonsmedisin
Bildediagnostikk
Slagenhetsbehandling
Klinisk kjemi
Geriatri
Klinisk beslutningslære
Ortopedi
Klinisk nevrofysiologi
Rettsmedisin
Læringsmål:
Læringsmål for semester IIAB finnes i Studiehåndboka
4
Kontaktinformasjon
Semesterkoordinator:
Professor Anne Vik
Telefon: 95921554
[email protected]
Studiekonsulent:
Lisbet Aagaard
72820671
[email protected]
Undervisningsenheter og undervisningsenhetsledere:
Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet.
Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra
timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan
som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte – faglig og
pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar
mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har
undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene
med uketjenesten.
Oppdatert oversikt over undervisningsenhetene og deres ledere finnes her:
https://vev.medisin.ntnu.no/uvkategori/build/index.php
5
Undervisningsformer:
UKE 1
Den første undervisningsuken starter med en semesterorientering der alle fagmiljøene er
invitert til å informere om undervisningen innen sitt fag. For øvrig er dette en innføringsuke
der man hovedsakelig tar sikte på å gjennomgå spesifikke kliniske undersøkelser.
KIRURGISK VASKEKURS:
Kirurgisk vaskekurs arrangeres i starten av høstsemesteret. Kurset består av en teoretisk del
og en praktisk øvelse. Den teoretiske delen av kurset gis som fellesforelesning for IIAB. For
IIA gjennomføres den praktiske delen av vaskekurset i grupper ifm ØNH-informasjonskurs.
Alle studenter må ha fått opplæring i kirurgisk håndvask før de kan delta på kirurgisk
uketjeneste.
For den praktiske delen av kurset gjelder følgende:
•
•
•
•
Møt i grønne operasjonsklær med hvit frakk utenpå
Fjerne klokker, ringer, smykker, neglelakk
Ikke ta med sekker eller andre store ting
Møt i innesko
PROBLEMBASERT LÆRING (PBL)
PBL-møtene vil foregå på onsdager 08.15 - 11.00 med oppstart andre undervisningsuke.
Fraværsregler
PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær (3 møter i
semester IIA) aksepteres. Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og
kan dokumenteres (eks. sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær
overstiger 25 % (4 eller flere møter) kan retten til å gå opp til eksamen tapes.
PBL-oppgavene i semester IIA
Det vil foreligge 17 PBL-oppgaver for hele semester IIA, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen
er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i
aktuelle uke. For de ukene der det ikke er uketjeneste kan det være hensiktsmessig å velge
oppgaver fra de parakliniske fagene (farmakologi, mikrobiologi, klinisk beslutningslære og
epidemiologi).
Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige
problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen.
For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og
“fordøyd” som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor
i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får
gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og
diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte
vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har
gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle
problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså
vekk fra den tidligere “brainstorming” rundt oppgaveteksten og over til en strukturert
diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter
6
oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og
atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål
som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i
pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å
formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta
for seg ulike legemidler der det er naturlig (”ukens medikament”) i tillegg til rent kliniske
læringsmål.
Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i
oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi
en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven.
Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem
fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til
PBL-oppgavene.
Evalueringer
En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 17,
Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7.
Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og
svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi
og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne
studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår
skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få
tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene
gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side
kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant
medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet
får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier
der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og
for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse
evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av
atferdsfagene.
Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan
gjøre dem bedre til senere kull.
KLINIKKER
Også dette semesteret kjøres noe av undervisningen som såkalt «Klinikk». Studentene er selv
ansvarlige for å sette opp en navneliste over hvem av studentene som skal foreta den kliniske
undersøkelsen av pasienten og fremlegge dette under klinikken. De to studentene som
sammen har ansvaret for en klinikk, kontakter foreleseren noen dager før for å få vite om de
skal undersøke pasienten på forhånd og eventuelt hvilken pasient som skal undersøkes.
KURS
Disse er ment som en øvingsarena for teoretiske fag. Målet med kursene er å få trening i å
anvende teoretisk kunnskap i praktisk klinisk arbeid. Kursene spenner over fagene anatomi,
patologi, mikrobiologi, farmakologi, klinisk beslutningslære og atferdsmedisin, og de vil
7
hovedsakelig bestå av demonstrasjoner, øvelser og diskusjoner innen de ulike fagområdene.
Noen av kursene vil kunne minne om ferdighetslaboratorier, men det meste av
ferdighetstreningen i de kliniske fagene vil foregå på uketjenesten på de enkelte avdelinger.
FELLESUNDERVISNING FOR HELE KULLET
I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten,
og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre
uker er felles for hele kullet.
UKETJENESTEN
Organisering og struktur
Vanlig uketjenesterotasjon starter opp i undervisningsuke 4. Rotasjonsplan og
gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten
varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er lagt inn i timeplanen, men
avvik fra disse oppgitte tidspunktene kan forekomme.
For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én
student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. Se oversikt under
gruppeinndeling for PBL og uketjeneste.
Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm
egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet.
Formål
Læring av ulike sykdomsbilder, kliniske ferdigheter og klinisk tenkning er det overordnede
målet med uketjenesten. Studentene skal under uketjenesten lære seg den spesifikke kliniske
undersøkelsen for de ulike fagfeltene - ta opp en systematisk sykehistorie og utføre en
relevant undersøkelse. Ved slutten av uketjenesten forventes det at studentene skal kunne
beherske disse undersøkelsene.
Fraværsregler
Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes
her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin
Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten.
Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan likevel ikke
være helt borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene.
Pedagogisk metode
Organiseringen varierer fra avdeling til avdeling, men prinsipielt tenker man seg det følgende:
I løpet av ukens første dager får studentene tildelt pasienter som de samtaler med og
undersøker, eller de får utlevert skriftlige kasuistikker. Vanligvis vil 2 eller 3 studenter
arbeide med samme pasient/kasuistikk etter PBL-metoden. Læringsmålene vil som regel dreie
seg om relevante basalfagsemner, patofysiologi, diagnostikk, terapi, prognose. De
gjennomgås på tutormøtene som er en form for “miniklinikker”. Under denne “miniklinikken” vil studentene med sin nyvunne kunnskap diskutere håndteringen av pasienten med
læreren og få feedback på sin kunnskap og de tiltak de foreslår. Avhengig av hvordan
8
studentene har jobbet (enkeltvis, parvis, gruppevis), vil fra 1 til 6 pasienter eller kasuistikker
kunne diskuteres på denne måten pr. uke.
Viktige tilstander som ikke er tilgjengelig på avdelingen, vil bli presentert i form av
papirkasus eller på en fellesklinikk. Ved hvert av tutormøtene kan f.eks. en eller to av
studentene ha hatt en slik oppgave.
Studentene bør om mulig delta i praktisk avdelingsarbeid eller på poliklinikken. Hensikten er
å gi dem god anledning til selv å undersøke pasienter, samt observere spesialistenes
undersøkelse, utredning og behandling av pasienter. For å sikre studentene lesetid, bør den
enkelte avdeling kritisk vurdere hvilket utbytte studentene har av å delta på ordinære
morgenmøter og visittgang. Det er viktig hele tiden å konfrontere studentene med kliniske
problem som kan bli utgangspunkt for læring. Læreren og postlegene bør påskynde denne
prosessen ved å hjelpe studentene til å stille spørsmål omkring håndteringen av pasientene.
Kommunikasjonsferdighetene fra lege-pasient-kurset skal anvendes i møtet med pasienter på
avdelingen og tilpasses den spesielle situasjonen at pasienten nå befinner seg på sykehuset.
TVERRFAGLIG UTDANNING INNEN SAMHANDLING (TVERRSAM)
I studieåret 2016/17 arrangeres TverrSam 5. og 6. januar 2017.
Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i
medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års
studenter i Medisin, Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie, Sosionom, Radiograf, Bioteknologi,
Ergoterapi og Audiograf . Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og
profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive
komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap
om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål
og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og
individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle
”uavhengig av tid og sted”. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp
fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon
av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av
utdanningene.
Etter endt gjennomføring, skal studentene ha:
- kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp.
- kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre
profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp.
Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager.
Alternativ ved fravær er et ”arbeidskrav”, som innebærer at studenten skal levere en konkret
skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket.
Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft [email protected]
9
EKSAMEN
Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig
prøve og en muntlig/praktisk eksamen.
Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra
alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire
kortsvarsoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der kortsvarsoppgavene teller 10 % hver
og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde
av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes
her: http://www.ntnu.no/dmf/studier/medisin/eksamensoppgaver
Muntlig/praktisk eksamen for IIAB vil våren 2017 gjennomføres som OSKE.
Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen
Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne
prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet
ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene
fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en
samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og
meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere
ganger totalt.
REFERANSEGRUPPE
I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen
av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter.
Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til
semesterkoordinator og studiekonsulent om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet
av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og
studiekonsulent. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport.
Mer om kvalitetssikring:
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Referansegruppe+-+kvalitetssikring+av+utdanning
10
Rotasjonsplan for uketjenesten høst 2016, IIA
Uke
Nevrologi Øye
ØNH
Fys.med
Nevro- NevroMikro- HjerneKreft
Geriatri
radiologi kirurgi
biologi
slag
Alle
grupper
33
34
35
Fellesuke
36
1+ 2
3+4
8
7
6
5
37
3+4
1+2
7
8
5
6
38
5+6
7+8
4
1
2
39
7+8
5+6
3
4
2
1
40
1+2
3
5
6
7
8
41
3+4
1
2
5
8
7
42
5+6
2
1
8
4
3
43
7+8
5
6
2
3
4
44
1+2
4
1
7+8
45
3+5
6
Fellesuke
46
3+4
7
47
5+6
8
3+4
7
1+2
48
7+8
6
1+2
5
3+4
4
7+8
3
5+6
49
50
6+8
5+6
1+2
4+7
2
3
1
11
Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høst 2016, IIA
Gruppe 1
PBL-rom: LG11
1 Gundersen, Ida Foyn
2 Myhra, Marthe
3 Fougner, Kristian Bentesønn
4 Rønneberg, Anne
5 Adde, Håvard Askim
6 Svinndal, Marit
7 Toft, Kristina
Gruppe 2
PBL-rom: LG12
1 Støen, Sigbjørn
2 Tvedten, Benjamin Knudsen
3 Skeie, Hanne Robbestad
4 Hagen, Lisa
5 Moldal, Ragnhild
6 Sivakumar, Niruja
7 Myklebust, Matias Urke
8 Thaning, Astrid Josefin
Gruppe 3
PBL-rom: LG13
1 Gulbrandsen, Kristian
2 Røyland, Andrea Lilleeidet
3 Vollan, Abraham Zelalem
4 Gjære, Sigrid
5 Christiansen, Vilde Stefansson
6 Bråtesveen, Silje
7 Kvisten, Magnus
8 Verlo, Kristine Ringnes
Veiledere:
1 Haarstad, Helge
2 Engstrøm, Morten
Veiledere:
1 Pape, Kristine
2 Bugten, Vegard
Veiledere:
1 Romundstad, Liv-Bente Bergem
2 Morken, Tora Sund
Gruppe 4
PBL-rom: LG14
Gruppe 5
PBL-rom: LG15
1 Gaustad, Andreas
2 Jystad, Kristine Hatling
3 Evensen, Katrine Barli
4 Stranden, Elin
5 Jakic, Anida
6 Pham, Duc-Tien
7 Thun, Sebastian Andre
1 Vefling, Simen Karlsen
2 Sylte, Malene Hovdenak
3 Lien, Marit Elise Tokle
4 Monterotti, Irene Elena
5 Skipenes, Kristin Paulsen
6 Nordlund, Ragnhild
7 Rakner, Johanne Johnsen
8 Slettmoen, Torstein
Veiledere:
1 Risnes, Kari Ravndal
2 Hov, Gunhild Garmo
Veiledere:
1 Grimsmo, Anders
2 Seim, Arnfinn
Gruppe 7
PBL-rom: LG17
1 Andreassen, Maren Marie
Sjaastad
2 Savosnick, Alexander Preisler
3 Gråwe, Jo Willy
4 Skavland, Signe-Elise Høidahl
5 Eliesen, Jeanette
6 Sørensen, Sigurd Volle
7 Rem, Hanna
Gruppe 8
PBL-rom: LG18
1 Petersen, Sindre Hoff
2 Nordlund, Johanne Solum
3 Landsverk, Eirik
4 Houge, Ingrid Sæther
5 Arild, Anette
6 Fleisje, Marie
7 Krüger, Janina
Veiledere:
1 Øie, Lise Rystad
2X
Veiledere:
1 Grøntvedt, Gøril Rolfseng
2X
Kontaktpersoner for uketjenesten:
Student nr.:
Kontaktperson for avdeling:
1
ØNH
2
Øyeavdelingen
3
Slagenheten og Mikrobiologisk avdeling
4
Nevrologisk avdeling
5
Avd. for fysikalsk medisin/rehabilitering
6
MR/Nevroradiologi og Seksjon for geriatri
7
Nevrokirurgisk avdeling og Kreftavdelingen
12
Gruppe 6
PBL-rom: LG16
1 Nordlund, Paul-Alexandre
2 Ottersen, Thea Caroline
3 Dalheim, Kjersti
4 Flatla, Inger-Johanne
5 Hole, Fredrik Gangsås
6 Hong, Shelley
7 Saleh, Marah Monther Dawood
8 Østnor, Hilde
Veiledere:
1 Rohweder, Gitta
2 Reimers, Arne
Undervisningen på de enkelte avdelinger
ØRE-NESE-HALS OG KJEVEKIRURGI
Velkommen,
Vårt fag er i økende grad blitt subspesialisert. Det stilles ferdighetskrav til studentene i
forhold til flere av disse subspesialiteter. Hovedsakelig vil undervisningen ta sikte på å
formidle kunnskaper om ØNH-undersøkelsesteknikk samt relevante medisinske og kirurgiske
aspekter innenfor de ulike deler av faget:
 Otologi og ørekirurgi
 Otonevrologi
 Audiologi
 Rhinologi
 Foniatri
 Allergologi
 Traumatologi
 Munnhulesykdommer
 Kjeve-og tannsykdommer
 Laryngologi (incl. hypopharynx, bronchier, øesofagus)
 Hode-hals-onkologi
 Hode-hals-kirurgi / rekonstruktiv kirurgi
Litteratur:
Atle Rønning Arnesen. ØNH-sykdommer – en kortfattet innføring Universitetsforlaget 2002.
Poul Bretlau, Chr.Brahe Pedersen – Jespen/Thomsen: Øre-næse-halssygdomme & hovedhalskirurgi. 11.Udgave. Inkl 1 CD-ROM. Munkgaard, København 2006.
Walter Becker, Hans Heinz Naumann, Carl Pfaltz: Ear, Nose and Throat Diseases: With head
and Neck surgery. Thieme Stuttgart - New York 2009.
T.R.Bull, A Colour Atlas of E.N.T.-Diagnosis. 4th edition. Wolfe Medical Publications,
London 2003.
L.G.Close, DL Larson, JP Shah: Essentials of Head and Neck Oncology. Thieme Stuttgart –
New York 1998.
Uketjeneste:
ØNH informasjonskurs: I løpet av de første ukene av semesteret får alle gruppene et
informasjonskurs i ØNH med gjennomgang av undersøkelsesteknikk og praktisk trening. I
høstsemesteret inkluderes i tillegg opplæring i kirurgisk håndvask i dette kurset.
Uketjenesten for øvrig innebærer gruppevis daglig undervisning over ei uke.
Oppmøtested: F-lab, ØNH Poliklinikk, 1. etg. Nevro Vest (innerst i gangen på høresentralen)
Møt opp i hvitt tøy på uketjenesten.
13
MANDAG
10.15 – 12-15
Oppmøte F- lab
Tumor colli.
Lære hvordan utrede og palpere
tumor på halsen
Stroboskopi
Delta i stroboskopipoliklinikk
10.30–11.00
11.00–11.30
Stud. 1-4
Stud. 5-8
Stud. 5-8
Stud. 1-4
Vertigo
Gjennomgang av
kasuistikk
11.30 – 12.15
Alle
TIRSDAG
08.15 – 10.15
08.15 – 09.30
09.30 - 10.15
ØNH-undersøkelse
2 pasienter fordelt på studentene.
4 og 4 studenter jobber sammen.
Neseblødning
Praktisk gjennomgang av fremre og
bakre tamponade. Etsing/koagulering av
neseslimhinne
Gjennomgang i plenum og gjennomgang
svar kasuisitikk
Audiometri og tympanometri.
ONSDAG
Hele gruppen kl 14.00 – 15.30
14.00 – 15.30
Oppmøte høresentralen
Les gjennom kompendiet før oppmøte.
TORSDAG
11.15 – 14.00
Oppmøte F-lab
11.15-12.00
Kjevekirurgisk
avd.
Pasient med
kjevekirurgisk
problemstilling
12.00- 12.45
Gjennomgå
indikasjoner for
tracheotomi, lære
litt om stell og
skifte av
trachealkanyler,
om mulig møte
tracheostomert
pasient
FREDAG
8.15 – 10.15
Oppmøte F-lab
ØNH-Journal
8.30 – 9.30
Stud. 1-4 full status pasient 1
9.35 – 10.00
Stud. 5 – 8 se spes. funn
Pasient 2
12.45 – 13.15
Nødtracheotomi,
praktisk
gjennomgang av
prosedyre på modell
13.15 – 14.00 Repetere
undersøkelsesteknikk /
øve prosedyrer
Gjennomgå vertigo
kasuistikk
ØNH-journal
Alle
10.00 - 10.15
Stud 5 - 8 full status
pasient 2
Stud. 1-4 se spes. funn
Pasient 1
Felles gjennomgang av
pasienter og vertigo
kasuistikk, kort
evaluering av
uketjenesten.
Frivillig påmelding til kalorisk undersøkelse på egen liste som legges ut på F-lab.
Kontaktpersoner for uketjenesten:
Vegard Bugten tlf 725 7 53 38
Wenche Moe Thorstensen tlf 725 74478
14
Viktige undersøkelsesteknikker:
1. Fremre rhinoskopi
2. Bakre rhinoskopi
3. Undersøkelse av munnhule og pharynx
4. Otoskopi
5. Indirekte laryngoskopi
6. Palpasjon av halsen
Praktiske prosedyrer demonstreres som f.eks. punksjonscytologi av tumor på halsen,
endoskopisk laryngoskopi med stroboskopi, tympanometri, audiometri, kalorisk undersøkelse,
tamponade ved neseblødning, svimmelhetsutredning, audiometri, øreskylling, tilgang for
nødtrakesostomi, stell av tracheostomi mv.
Introduksjonskurset i studieuke 1 og fire av de fem dagene i uketjeneste-uken er obligatorisk.
Dersom det ikke passer å møte i den oppsatte uketjenesteuken, ta kontakt med oss slik at dere
får bli med en annen gruppe.
I forbindelse med uketjenesten, og ellers i semesteret, oppfordrer vi alle studenter å følge
vakthavende lege. Calling 30-3605.
Dere er også velkommen på operasjonsstuene i 2. etg, sengepost i 4. etg samt på øre-nese-hals
og kjevekirurgisk poliklinikk og høresentralen utenom uketjenesten.
Forelesninger
Det holdes 10 forelesninger:
1. Undersøkelsesteknikk
2. Øresykdommer
3. Spyttkjertel/larynx-sykdommer
4. Audiologi/otonevrologi
5. Foniatri
6. Onkologi/tumor colli/munnhulesykdommer
7. Rhinologi/allergi
8. Søvnapnoe
9. Febrile halssykdommer
10. Nese-/ansiktstraumer
og 1 seminar:
1. Øre-nese-hals-sykdommer i allmennpraksis
ØNH-lege deltar også i praktisk kurs anatomi/ hode-hals disseksjon.
Henvendelser om praktiske ting, spørsmål og veiledning rettes til:
Tove Helen Midtlyng
Spesialhjelpepleier
Tlf. (725)75375
tove.helen.midtly[email protected]
Ståle Nordgård
Professor / avdelingssjef
Tlf. (725)75334
Calling 30-8901
[email protected]
15
NEVROLOGI OG KLINISK NEVROFYSIOLOGI
Velkommen til Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi! Det er vårt håp at du får en
utbytterik tid hos oss, med muligheter for å lære nevrologifaget godt å kjenne. Det
menneskelige nervesystem er kanskje det mest kompliserte og interessante organsystem i hele
universet - vel verdt å spandere tid og interesse på!
Du vil få muligheter til å samarbeide med ulike grupper ved avdelingen, på samme måte som
du senere skal som lege. Husk at i en travel klinisk hverdag kreves det smidighet fra alle
parter for å få tingene til å fungere!
UKETJENESTE
Alle studenter har tre uketjenesteuker som hovedelement i undervisningen. Tjenesten består
av ulike deler:
Spinalpunksjon
Alle bør dersom det er praktisk mulig ha utført en spinalpunksjon under veiledning. Før
spinalpunksjonen bør dere både ha sett spinalpunksjonsprosedyren på video og øvd på en
spinalpunksjonssimulator. Videoen ligger på læremiddelbanken i [email protected] (evt. følg denne
lenken: http://video.adm.ntnu.no/openVideo/pres/52302ad171bde ) og er tilgjengelig for alle
registrerte studenter fra enhver pc tilknyttet NTNUs nettverk. Simulatoren er plassert på PCrom 121.01.017 (Nevro øst 1 etg, sørfløy).
Det anbefales at kullet setter opp et rulleringssystem for spinalpunksjon med utgangspunkt i
uketjenesten. To studenter skal være til stede hver gang. En student spinalpunkterer og én ser
på. Neste gang spinalpunkterer den studenten som har sett på, med en ny student til stede.
Pga. knapphet på pasienter, er det viktig at alle møter opp på de aktuelle dagene! Merk at det
også blir satt opp spinalpunksjoner i uker uten uketjeneste.
Dere bør også i fellesskap administrere en reserveliste over dem som av ulike grunner ikke
har fått sin spinalpunksjon, slik at disse kan tilkalles på kort varsel når vi har kapasitet.
Tid: Klokken 12.15 på den dagen man får tildelt.
Sted: Nevrologisk poliklinikk, Nevrosenteret, østfløya 1.etg.
På grunn av økt studenttall oppfordres studentene nå i større grad enn før å delta sammen med
vakthavende på ettermiddag/kveld da en stor andel spinalpunksjoner vil utføres samme kveld
som nye pasienter innlegges.
Journalopptak
To eller tre studenter skal sammen undersøke én inneliggende pasient i hver uketjenesteuke. I
en rød ringperm plassert i ekspedisjonen ved sengetun 2 på nevrologisk sengepost i 5.etg.
Nevro vest, finner dere informasjon om hvem av de inneliggende pasientene dere skal
undersøke. Undersøkelsen finner sted på pasientens eget rom dersom dere ikke får beskjed om
noe annet. To undersøkelseskofferter (en til hver gruppe) er plassert til deres disposisjon ved
informasjonsdisken i ”kneet” 5. etg. Nevro vest. Det må kvitteres ut med navn og
mobiltelefonnummer. Etter undersøkelsen skal dere skrive en journal. Denne skal følge malen
for en standard innkomstjournal og inneholde en full nevrologisk status. Journalen skal
benyttes ved gjennomgangen på tutormøtet. Da forventes det at dere gir en strukturert og grei
16
fremstilling av anamnese, kliniske funn, tentativ diagnose og forslag til videre utredning eller
behandling. Veileder vil gi tilbakemelding på arbeidet. Hensikten er å lære journalskriving, og
å få øvelse i å konkludere ut fra egne undersøkelser. Denne journalen blir et arbeidsredskap i
undervisningen og er ikke noe offentlig dokument. Pass på at den ikke inneholder navn eller
fødselsnummer, og at den ikke kommer uvedkommende i hende. Studentene skal også etter å
ha undersøkt pasienten skrive opp et begrenset læringsmål. Anamnese, funn og utbyttet av
lesingen til læringsmålet skal legges fram på tutormøtet.
Tid: Jfr. Ukeplanen.
F-lab i undersøkelsesteknikk med undervisningsvisitt
For å kunne evaluere patologiske nevrologiske funn, må man først vite hva som er normalt.
Det krever at man behersker nevrologisk undersøkelsesteknikk, og har undersøkt tilstrekkelig
mange uten nevrologiske utfall. Disse ferdighetene blir det lagt stor vekt på til eksamen. Møt
frem med kortermet skjorte og shorts eller lignende. Studentene undersøker hverandre. I den
første uketjenesterunden vil hjernenervene bli gjennomgått, i andre uketjenesterunde motilitet
og reflekser, og i tredje uke er det sensibilitet, cerebellære prøver, sensibilitet, gangfunksjon
etc. På undervisningsvisitten får studentene anledning til å se pasienter med spesielle funn.
Gruppen med laveste nummer begynner med undervisningsvisitt, gruppen med høyeste
nummer avslutter med denne.
Tid: Tirsdager kl. 13.15, jfr. ukeplanen. Sted: Nevrosenteret, Nevro Øst, sørfløya 1.etg.
Tutormøtet
Møtet er en oppsummering av ukens opplevelser, der man sammen med veileder går gjennom
ukens pasienter med spesiell vekt på de inneliggende pasientene som dere har undersøkt.
Møtet skal i størst mulig grad være gjennomført ut fra studentenes initiativ, dette er ikke ment
å være gruppeforelesninger.
Tid: Torsdager kl. 1315, jfr. ukeplanen. Sted: F-lab i 3. etg. i Nevrosenteret (Nevro Vest).
VIKTIG
Student nr. 4 i hver uketjenestegruppe er ansvarlig for å fordele studentene på uketjenesten.
Det er avgjørende at dette er klart før uka begynner. Vedkommende skal derfor torsdag før
uketjenesten tar til, ta kontakt med Grethe Helde ved Nevrologisk avd. 1.etg. Nevro øst,
sørfløya for nærmere informasjon om endelig ukeplan. Dette gjelder for alle tre
uketjenesterundene.
Undervisning på eget initiativ; Deltakelse i vaktordning
Det kan være meget lærerikt å være med vakthavende lege ved avdelingen. Det bør maksimalt
være to studenter samtidig. Ved dagvakt kan dere møte kl. 08.00 mandag-torsdag på
røntgenmøtet i 2.etasje Nevro Vest (Rom 135.02.004). På ettermiddagen kan dere møte kl.
15.30, 5.etasje Nevro Vest, forskningskontoret (Rom 135.05.002).
17
”PENSUM”
Vi regner med at studentene i løpet av semesteret etablerer kunnskaper og ferdigheter innen
hele faget nevrologi og har god kjennskap til prinsipper og anvendelsesområder for de
viktigste nevrofysiologiske metodene.
KLINIKKER OG OVERSIKTSFORELESNINGER
Bare noen utvalgte hovedelementer innen faget Nevrologi blir belyst i klinikker og
oversiktsforelesninger. Hovedhensikten er å gi kliniske oversikter, men vi vil også søke å
integrere elementer fra parakliniske fag og basalfag.
Det blir også forelest en dobbelttime i Klinisk nevrofysiologi. De fleste lærebøker i Nevrologi
dekker også grunnleggende kunnskap om nevrofysiologiske metoder.
ANBEFALT LITTERATUR
Lærebøker i Nevrologi
Forlag:
1. Leif Gjerstad, Ola Skjeldal og Eirik Helseth:
Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen. 4de. utgave
Vett og Viten AS
2. Aminoff, Simon and Greenberg. Clinical Neurology 8th ed
Lange 2012
3. Adams and Victor’s Principles of Neurology. 9th edition.
McGraw Hill
4. Adams. Mayo Clinic Essential Neurology 2008
5. Merritt´s Neurology. 12th edition.
Lippincott Williams & Wilkins
6. Mumenthaler: Neurology
Georg Thieme
7. Wilkinson: Essential Neurology
Blackwell
Undersøkelsesteknikk:
1. Mayo Clinic examinations in Neurology 7th ed1998
2. De Myer: Technique of the Neurological Examination
3. Fuller: Neurological examination made easy. 2008
McGraw Hill
Med vennlig hilsen,
Erling Tronvik
Postdoktor / Undervisningsenhetsleder
[email protected]
Tlf. 72 57 50 86
Grethe Helde
Avdelingssykepleier
[email protected]
Tlf. 72 57 51 46
Gøril Rolfseng Grøntvedt
Universitetslektor/lege i spesialisering
Trond Sand
Professor i klinisk nevrofysiologi
[email protected]
[email protected]
Tlf. 72 57 68 87
18
Uketjenesteplan Semester - IIA, Nevrologisk avdeling
UKE I-III
Mandag
Gruppe med
laveste nummer
08.15-10.00
Forelesninger
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
08.15-11.00 PBL
08.15-10.00 Klinikk /
10.15-13.00
Forelesning Forelesninger
10.15-11.45 Innl.pas
(1 pas -- 2-3 stud)
10.15-11.45 Innl.pas
(1 pas -- 2-3 stud)
13.15-16.15 Kurs
13.15-15.45 F-lab
13.15-15.15 Tutormøte
12.15-13 Sp.p (2 stud)
12.15-13 Sp.p (2stud)
12.15-13 Sp.p (2 stud)
Fredag
11.15-12.45 Innl.pas
(1 pas – 2-3 stud)
Begge grupper
Gruppe med
høyeste nummer
08.15-10.00
Forelesninger
08.15-11.00 PBL
10.15-11.45 Innl.pas
(1 pas -- 2-3 stud)
08.15-10.00 Klinikk /
10.15-13.00
Forelesning Forelesninger
10.15-11.45 Innl.pas
(1 pas -- 2-3 stud)
13.15-15.45 F-lab
13.15-16.15 Kurs
13.15-14.45 Innl.pas
(1 pas -- 2-3 stud)
13.15-15.15 Tutormøte
ØYEAVDELINGEN
VELKOMMEN TIL UNDERVISNING I OFTALMOLOGI!
Undervisning i oftalmologi tar sikte på å gi studentene en innføring i grunnleggende
kunnskaper og ferdigheter i diagnostikken og behandlingen av sykdommer som affiserer øyet,
vårt viktigste sanseorgan. Sykdomspanorama omfatter både sykdommer som rammer selve
øyet, og sykdommer som påvirker det kompliserte samspillet mellom øye og andre deler av
nervesystemet. Flere systemsykdommer gir også forandringer i øyet. Dette byr på mange
interessante utfordringer.
Forskningsaktiviteten ved Øyeavdelingen omfatter doktorgradsarbeider knyttet til
Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD), der man nå har en relativt god behandling med
injeksjoner med anti-VEGF (veksthemmer) i øyet. Det er også andre pågående prosjekter.
Flere studenter har arbeidet med forskningsoppgave ved vår avdeling med gode resultater.
Lokaler:
Undervisningen foregår i Nevrosenteret (vest):
F.Lab:
1. etasje (v. Øye poliklinikken)
Sengepost
4. etasje
Operasjonsstuer:
1. etasje
Poliklinikk:
1. etasje
Uketjeneste:
Alle studenter har 2 uker uketjeneste. Den første uken er et kurs i praktisk innføring i
undersøkelsesteknikk med hovedtema fordelt over 3 dager. Dere skal også få undersøke noen
pasienter.
I den andre uken er det 2 dager uketjeneste med undersøkelse av utvalgte pasienter under
veiledning og 1 dag med utplassering operasjonsavdelingen.
For læringsmål under uketjeneste, se tabellen nedenfor.
F- LAB
Det er viktig å beherske undersøkelsesteknikk for å stille en riktig diagnose. Øvelse gjør
mester, og mye kan læres ved å øve på hverandre.
Studentene er velkomne til å komme og øve når de måtte ønske.
Studieseksjonen ordner med at studenter har korttilgang til f-lab Øye. Alt utstyr må ryddes
pent på plass etter bruk!
Forelesninger/klinikker:
Undervisning i sentrale emner i oftalmologi (kfr. timeplan).
Deltagelse i avdelingens kliniske virksomhet:
Studentene er velkommen til å delta på morgenmøte, på poliklinikken eller til å være med
vakthavende lege. Det er ofte lurt å spørre om det passer, spesielt dersom flere er interesserte
i å være med samtidig. Husk på pasientene - det kan være meget anstrengende å bli undersøkt
i øyet.
Uketjeneste del 1:
2 grupper per uke (4 uker). Sted: F-lab øye
__________________________________________________________________________
Tid:
Aktivitet:
__________________________________________________________________________
MANDAG
Øyedråper. Oftalmoskopi/rød refleks, øvelse på hverandre. Evt
10.30-12.30
undersøke pasienter
__________________________________________________________________________
TIRSDAG
Visustesting. Refraksjon. Pupille. Fargesyn. Undersøkelse av fremre
09.00-11.00
segment. Fluorescein farging. Evertering av øyelokk. Fjerning av
fremmedlegme. Skylling. Kompresjonsbandasje. Bakterie/virusprøve.
Evt undersøke pasienter.
__________________________________________________________________________
TORSDAG
Synsfelt a.m. Donder. Tonometri. Øyebevegelser. Skjeling. Hirschberg.
10.30-12.30
Cover/uncover. Studentene trener på hverandre. Evt undersøke
pasienter.
__________________________________________________________________________
Uketjeneste del 2:
1 gruppe per uke 8 uker. Sted: F-lab øye
__________________________________________________________________________
Tid:
Aktivitet:
__________________________________________________________________________
MANDAG
10.30-12.30
Tildeling av pasient for anamnese og undersøkelse
2-3 studenter arbeider med samme pasient. Rullering. Gjennomgang til
slutt.
__________________________________________________________________________
TIRSDAG
Operasjon. Mål om at alle skal se en catarakt-operasjon.
09.00-11.00
Samt evt andre operasjoner som foregår denne dagen: Netthinne,
hornhinne, tåreveier, øyelokk, etc.
__________________________________________________________________________
TORSDAG
Tildeling av pasient for anamnese og undersøkelse
10.30-12.30
2-3 studenter arbeider med samme pasient. Rullering. Gjennomgang til
slutt.
21
I LØPET AV UKETJENESTEN BØR DU HA SETT:
taking av conjunctival prøve
cataract
cornea erosjon /cornea arr
normal /patologisk pupillereaksjon
injeksjon av øyet
patologisk papille
strabisme
normal og svekket rød refleks
- OG UTFØRT:
Oftalmoskopi og rød refleks
drypping av øye og legging av salve
evertering av øyelokk
fluorescein farging av cornea
enkel fargesynsundersøkelse
enkel synsfeltsundersøkelse.
trykkmåling med icare tonometer
(enkel refraksjonering)
- OG DET KAN VÆRE EN FORDEL Å HA SETT:
Øyelokkssykdommer
 entropium
 ectropium
 hordeolum
 chalazion
lysvei i forkammeret
tåreveisskylling
spyling av øye
Schirmers test
bakre synekier
hypopion
hyphema
maculopati
retinopati
presipitater på corneal bakflate
fjerning av fremmed legeme
applanasjons tonometri
Goldmann synsfelt
automatisk perimetri
Litteratur:
Praktisk oftalmologi 3. utg. Dansk bok. Bra.
Oftalmologi – Basal klinisk undersøkelse
Kompendie om undersøkelsesteknikk for medisinstudenter fra forfattere tilknyttet oslo
universitetssykehus. Anbefales. Til salgs i lokal bokhandel.
Alternativer:
Nordisk lærebok i øyesykdommer.
Bjørn Nicolaissen.
Ophtobook.com
Bra side av amerikansk øyelege. Mange fine videoer. Også en bok for gratis nedlastning.
Fokus på forståelse. En del her går litt ut over pensum for dere.
Mer omfattende, brukes av mange øyeleger:
Kanski. Clinical ophtalmology. 7th edition. (Anbefales ikke å begynne med denne boken)
22
Om pensum:
Forelesninger med resyme, uketjeneste og PBL dekker pensum. Det er en fordel om dere
oppnår en viss forståelse av øyets anatomi og funksjon, de fleste øyesymptom og
øyesykdommer kan forstås ut ifra dette. Det meste i øyet er logisk.
Kontaktpersoner:
Uketjenestelektor: Tora Sund Morken
E-post: [email protected]
Telefon (728) 36333
Undervisningsenhetsleder: Tor Elsås
E-post: [email protected]
Telefon: (725) 75446
23
NEVROKIRURGISK AVDELING
Velkommen til undervisning i nevrokirurgi!
Nevrokirurgi er et relativt lite, men meget spennende fag. Faget er nokså variert og spennet er
vidt fra behandling av bl.a. hodeskader til behandling av ulike hjernesvulster,
hjerneblødninger, vannhode, medfødte misdannelser, kirurgisk behandling av Parkinson
sykdom, og nerverotsmerter i nakke og rygg. Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital
har ansvar for nevrokirurgiske tjenester i helseregion Midt-Norge (RHF). I tillegg har
avdelingen delt landsfunksjon med Rikshospitalet for behandling av Parkinsons sykdom med
såkalt deep brain stimulation. Avdelingen omfatter 16 vanlige senger på to sengetun (4.etg.
Nevro Vest), Nevrointensiv med 8 senger derav 2 respiratorsenger (2.etg. Nevro Vest), en
operasjonsavdeling med 3 operasjonsstuer (2. etg. Nevro Vest), Nevrokirurgisk poliklinikk (1.
etg. Nevro Øst) samt poliklinisk virksomhet ved tverrfaglig ryggpoliklinikk (1. og 2. etg
Revmatismehuset). I tillegg har vi ofte pasienter på hovedintensivavdelingen og ved barne- og
ungdomsklinikken. Hvert år blir ca. 1500 pasienter operert ved nevrokirurgisk avdeling.
Nevrokirurgi er i Norge et «universitetssykehusfag» og ved avdelingen er det høy og variert
forskningsaktivitet. Det drives bl.a. klinisk forskning på hjernesvulster og forskning på
avanserte billeddiagnostiske metoder som MR og tredimensjonal ultralyd (Nasjonal
kompetansetjeneste for Ultralyd og Bildeveiledet behandling). Det foregår videre utstrakt og
tverrfaglig forskning på hodeskader, bl.a med avanserte MR-teknikker (Trondheim Brain
Injury Group). I tillegg foregår klinisk forskning på behandling av lidelser i rygg og nakke
(Nasjonalt Senter for Spinale Lidelser).
For å få mest mulig ut av undervisningen i nevrokirurgi er det sentralt å beherske sentral
nevroanatomi (fra stadium I) og klinisk nevrologisk undersøkelsesteknikk (stadium IIA). I
tillegg er bildediagnostikk stadig viktigere i utredning av nevrokirurgiske pasienter slik at
kunnskap om ulike bildemodaliteter og bildesekvenser er viktig.
Det er utarbeidet felles læringsmål med nevrologifaget.
Forelesninger/F-Lab i stadium IIA
Nevrokirurgisk patofysiologi (2 timer)
CNS- svulster (2 timer)
Funksjonell nevrokirurgi (1 time)
Nevrokirurgi hos barn/hydrocephalus (2 timer)
Intrakraniale blødninger (2 timer)
Hodeskader (2 timer)
Nakkeskader (1 time)
Cervikobrachialgi (1 time)
Ryggsmerter med utstråling til ben (1 time)
F-Lab undersøkelse av nakke/rygg (2 timer)
Forelesning i stadium IID
Pituitary surgery (1 time)
Undervisning i stadium III
Minimale og lette hodeskader (1 time)
Cervical radikulopati/myelopati (1 time)
Nakke- og ryggseminar (heldags)
Nevrokirurgiske vaskulære tilstander (1 time)
24
UKETJENESTE
Gruppen vil få tilsendt en e-post med mer utfyllende informasjon om avdelingens drift ca. 1
uke i før uketjenesten. Hvis det dukker opp spørsmål før den tid, vennligst ta kontakt direkte
med uketjenesteansvarlig.
Uketjenesten består av deltagelse ved poliklinikk, operasjon og gruppeundervisning
(”bedside”):
a) “Bedside”-undervisning:
Dette er gruppeundervisning på sengeavdelingen og nevrointensiv avdeling. Radiologisk
utredning er sentralt hos våre pasienter, så vurdering av bildediagnostikk inngår i
undervisningen. Hovedvekten legges på presentasjon av pasienter med: Hjernesvulst,
hjerneblødninger (spesielt subaraknoidal blødning), rygg- og nakke-lidelse, hodeskader eller
hydrocephalus. Disse tilstandene bør du ha lest om før uketjenesten.
Ansvarlig for uketjenesten:
Førsteamanuensis Vidar Rao [email protected]
Universitetslektor Even Hovig Fyllingen [email protected]
Undervisningsenhetsleder:
Professor Ole Solheim [email protected]
25
KREFTKLINIKKEN
Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er blant de
hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil komme i kontakt
med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre forståelse av basale
sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes flere kreftforskningsmiljø
ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt fremme innen sitt felt.
Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange
kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt kirurger.
Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for Midt-Norge.
Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling med
fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel) og
sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende behandling
(SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter besøker
poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger.
Uketjeneste
Oppmøte:
Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør
Tid
Mandag
Tirsdag
Onsdag
8.15
08.15-10.00
Pasientdemo
Gjennomgang
journalopptak
10.15 10.15-12.00
11.15-12.15
Innføring i
Gjennomgang av
onkologi
journal
Pasientdemo
13.00
12.30-16.00
13.00-16.00
Journalopptak og Palliativ medisin,
-skriving
SLB
Torsdag
10.15-12.15
Stråleterapi
13.00-16.00
Omvisning
stråleavdeling
Pasientdemo
Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal oppnå
en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste behandlingsformer.
Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få trening i kommunikasjon
med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk.
Under ”Pasientdemonstrasjon” vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike
kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive. I termin IIA er
uketjenesten onsdag etter lunsj ved Seksjon lindrende behandling mens torsdag er viet
gjennomgang av strålebehandling.
På tirsdag skal to studenter sammen ta opp fullstendig innkomstjournal på en kreftpasient.
Mal for innkomstjournal ligger ute på læremiddelbanken og vil bli gjennomgått i forkant.
Etter undersøkelsen skal dere skrive en journal som gjennomgås i samlet gruppe på onsdag.
Journalen skal ikke inneholde navn eller fødselsnummer og skal ikke komme uvedkommende
i hende.
26
Ansvarlig for uketjenesten stadium IIA:
Jarle Karlsen, tlf (728) 25699
E-post: [email protected]
Ansvarlig for uketjeneste SLB:
Anne Kvikstad, tlf (728) 26544
E-post: [email protected]
Forelesninger
Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og
spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes av
(blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig for dere å
se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til uketjeneste.
Litteratur
Lærebøker Onkologi og Palliasjon:
Rolf Kåresen, Erik Wist: Kreftsykdommer, 4. utg. 495 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.
Pris NOK 645. ISBN 978-82-05-42550-7
Redaktør: Stein Kaasa: Palliasjon, 2. utg. 690 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008. Pris
NOK 865. ISBN/EAN: 9788205351813
Anbefalt litteratur:
Siddharta Mukjarhee: Keiseren over alle sykdommer. Kreftens biografi. Forlaget Press AS.
Anbefalte linker:
Helsedirektoratet: Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, utredning,
behandling og oppfølging av kreft:
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/Sider/default.aspx?Kategori=Nasjonale+faglige+retni
ngslinjer
Kreftforeningen: https://kreftforeningen.no/
Oncolex: http://www.oncolex.no/
Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken (finnes også i papirutgave):
http://cytostatikaboken.moses.no/
27
FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING
Kjære student
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ønsker dere velkommen til et nytt semester!
Undervisningen er lagt opp som seminar, klinikk, basisforelesninger, f-lab og uketjeneste,
med bevegelsesapparatets og sentralnervesystemets sykdommer og funksjon i fokus.
Våre forslag til problemløsninger vil være holistisk og funksjonsrettet.
Egen medvirkning og interesse vil forhåpentligvis være med på å gjøre undervisningen til en
kreativ og problemløsende prosess.
Hovedansvarlige for undervisningen vil være:
Gunn Hege Marchand ([email protected])
Tom Tørhaug ([email protected])
Toril Skandsen ([email protected])
Faget
Fysikalsk medisin og rehabilitering er et «annerledes fag» på sykehus. Vi utreder, behandler
og rehabiliterer pasienter med:
- Degenerative, belastningsutløste bløtdelstilstander
- Skader i bevegelsesapparatet (inkludert idrettsskader)
- Sykdomstilstander i nakke / rygg / ekstremiteter med vekt på funksjonstrening eller
kompensering
- Somatoforme tilstander
- Skader/sykdom i sentralnervesystemet, sirkulasjonssystemet, kreftsykdommer og
kroniske smerter
- Multitraumer
- Andre funksjonshemninger
Spesialkompetansen til spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering er kartlegging av
funksjon, utarbeiding av plan og gjennomføring av tiltak. Vi har utstrakt bruk av samhandling
med andre spesialiteter og faggrupper.
Klinikken vår har flere avdelinger:
Avdeling
Avdeling for ryggmargskader
Avdeling for ervervede
hjerneskader
Betania rehabiliteringssenter
Tverrfaglig poliklinikk ryggnakke-skulder
28
Lokalisasjon
Nevro øst, 4. etg
Lian
Malvik
Gamle revmatismehuset
Størrelse
10 sengeplasser
12 sengeplasser + 6 5døgnsplasser
Geriatrisk rehabilitering
Kun poliklinikk og
rygg/nakke/skulder
rehabiliteringsgrupper
OVERSIKTSFORELESNINGER
Epidemiologi og klassifisering av nakke og ryggforelesninger gis som tverrfaglige
oversikter.
Håndtering av uspesifikke nakke- og ryggplager gir råd om tiltak hos en stor gruppe
pasienter. Ved disse lidelsene er det også ofte uklare grenser mellom normalitet og patologi
samt psykososiale problemer og somatiske lidelser. I et slikt landskap er det hensiktsmessig å
fokusere på muligheter og mestring fremfor begrensninger og dysfunksjon, og individet bør
sees i et helhetlig lys i forhold til de krav og muligheter som samfunnet gir.
Traumatiske hjerneskader kan gi omfattende eller mer begrensede sykdomstilstander, til
dels med ”skjulte” dysfunksjoner i form av kognitive utfall. Som lege blir en stilt ovenfor
spørsmål om normal/patologisk funksjon og atferd. Kognitiv funksjon har betydning for bl.a.
utdanning og arbeid, førerkorthabilitet og ved erstatningsrett.
Det vil bli gitt en teoretisk gjennomgang av mulighetene for undersøkelser av kognitiv
dysfunksjon, og det vil bli redegjort for samfunnsmessige hjelpetiltak og
kompensasjonsmuligheter.
De nevrogene urinblæreforstyrrelser gir funksjonsforstyrrelser som også ofte holdes skjult.
Rett diagnostisering og behandling i akuttstadiet er viktig for senere funksjon og sykelighet.
SEMINAR
Mulighet for behandling hos fysioterapeut og kiropraktor blir belyst med kasuistikker fra
bevegelsesapparatets lidelser.
F-LAB:
Det blir vist en systematisk gjennomgang i undersøkelse av pasienter med plager, henholdsvis
i nakke- og rygg. Dette er en påbygning av kliniske ferdigheter til de kunnskapene som ble
ervervet i stadium IB, da dere fikk en gjennomgang av normalfunksjon i de samme
organområdene.
UKETJENESTEN
TEMA:
1) En hyppig forekommende årsak til skuldersmerter er forårsaket av seneforandringer
(tendinopatier) i det subacromiale rom. Subacromial injeksjonsteknikk kan være
nødvendig å beherske ved diagnostisering/behandling av tilstanden.
2) Funksjonell undersøkelse av pasient med ryggsmerter ved hjelp av en poliklinisk
pasientgjennomgang.
3) ”De naturlige funksjoner” er viktige for menneskers selvaktelse, men også avgjørende for
mange funksjonshemmedes og eldres helse. Det blir gitt opplæring i ”Steril
Intermitterende Kateterisering” (SIK) på mannlig og kvinnelig fantom.
4) Pasienter med ryggmargskade – Undersøkelse av pasienter med ryggmargskade og
opplæring i helhetlig vurdering og rehabilitering.
5) Hjernefunksjon og psykisk adferd etter ulykker/sykdom vil bli belyst gjennom
egentesting, undervisning og undersøkelse av pasienten.
29
Planen for uketjenesten blir som følger:
MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
Kl. 10.15-12.00
Rom:
NFFYSMED
Kl. 12.15-15.45
Sted:
Avdeling for
ryggmargskade
Nevro øst 4.etg.
Kl. 11.15-14.15
Sted: Tverrfaglig
poliklinikk ryggnakke-skulder
Revmatismehuset,
sokkeletasjen
Kl. 12.15-16.00
Sted: Fys.med.Lian
Subacromial
injeksjon
Pasient
undersøkelse
Nevropsykologisk
undersøkelse
Rygg/nakke
undersøkelse av
pasient
Kl. 14.15-15.45
Sted: Avdeling for
ryggmargskade
Nevro øst 4.etg.
Steril intermitterende
kateterisering
Subacromial injeksjon øver dere på hverandre med injeksjon av sterilt saltvann subacromialt
under veiledning. Dette har vi gjort i omtrent 20 år uten noen komplikasjoner, og det er
sjelden noen reserverer seg mot å være med. Vi injiserer ikke i ledd, kun i bursa.
Den ene undervisningsdagen vil foregå ved avdeling for ervervede hjerneskader på Lian.
Denne ligger litt avsides til ved Haukvatnet oppe ved bymarka. Man kan ta både trikk og
buss opp dit, men må gå et lite stykke fra holdeplassene.
- Buss nr 8 (Holdeplass Dalgård )
- Buss nr 19 (Holdeplass Stavset senter).
- Trikken stopper ved Lian og man kan gå ned langs tursti ved Lianvatnet.
Hvis man har privatbil er det parkeringsmuligheter på ansattparkeringen.
Det er garderobe med dusj dersom noen ønsker å sykle opp, men det kan være lurt å avtale at
noen kan låse en inn i garderoben.
HUSK Å TA MED HVIT FRAKK og reflekshammer til uketjenesten ved Lian!
30
Kart som viser avdeling for ervervede hjerneskader:
Anbefalt litteratur:
Roald Bahr (redaktør): «Idrettsskader-diagnostikk og behandling», Fagbokforlaget (2014)
Juel N.G.: «Norsk Fysikalsk Medisin» (2014)
Kendell H., Kendell F., Wadswoth G.: “Muscles Testing and Function” (1971)
Wekre L L, Vardeberg K.: «Lærebok i rehabilitering» (2004)
http://www.med.uio.no/studier/ressurser/elaring/fag/anatomi/bevegelsesapparatet/
http://www.formi.no
http://www.asia-spinalinjury.org/elearning/ASIA_ISCOS_high.pdf
31
GERIATRI
Kjære student,
Velkommen til Avdeling for geriatri! Du har tidligere hatt befatning med deler av
geriatrifaget, ikke minst gerontologien. Gerontologi er som kjent faget om de normale
aldersforandringer og representerer en helt nødvendig basis for den kliniske virksomheten i
geriatri. Geriatriens målgruppe er gamle pasienter kjennetegnet av aldersforandringer og
multimorbiditet, og som konsekvens funksjonsbegrensninger og ferdighetstap.
Alle geriatriske pasienter er gamle, men alle gamle pasienter er ikke geriatriske. Du har
dessuten hatt befatning med geriatriske pasienter på andre avdelinger uten at disse er blitt
definert som geriatriske. Dette har dels sammenheng med at kapasiteten ved Avdeling for
geriatri er sterkt begrenset, og dels at fagområdets ansvar og oppgaver i flere år har vært
dårlig definert og lite kjent.
Faget er en sub-spesialitet av indremedisin, men har tilknytningspunkter til en rekke andre
disipliner f.eks. psykiatri, nevrologi, ortopedi, allmennmedisin etc. I nytt sykehus er geriatrien
plassert i Nevrosenteret. Det er vårt håp at geriatriundervisningen her i Trondheim vil bidra til
å klargjøre fagområdet og ikke minst gi dere kunnskaper og ferdigheter som vil komme
pasientene til gode.
Kort om Avdeling for geriatri
Avdelingen ble etablert i 1994. Den består av 15 senger lokalisert i 6. etg. Nevrosenteret.
Poliklinikk er lokalisert i 1. etg. Østfløya, Nevrosenteret. De fleste inneliggende pasienter er
primært akuttinnlagt ved Medisinsk klinikk og overflyttet Avdeling for geriatri direkte fra
Mottakelsen.
Virksomheten ved avdelingen har som mål å gi geriatriske pasienter et optimalt medisinsk
tilbud. Dette krever et nært samarbeid både med pasienten selv, pårørende, og andre aktører
både i sykehuset og i primærhelsetjenesten. Internt tilstrebes det at faggrupper som leger,
sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter arbeider sammen i et forpliktende tverrfaglig samarbeid,
og ikke bare på konsulentbasis.
Målet med dette semesteret
Geriatriundervisningen i Stadium IIA består av en introduksjonsforelesning på 1-2 timer og
uketjeneste.
Læringsmålene for stadium IIA er mer detaljert beskrevet andre steder i dette heftet. Dere vil
på langt nær lære alt om geriatri gjennom en introduksjonsforelesning og uketjeneste. Det er
ellers viktig å utvikle et bevisst forhold til aldringsprosessen og egen alderdom og en
reflektert holdning til begreper som respekt, autonomi og mestring.
Introduksjonsforelesningen skal gi perspektiv og holdning til geriatriske problemstillinger og
en kortfattet gjennomgang av uketjenesten, og inneholder dessuten presentasjon av maler og
«verktøy» for denne. Selve uketjenesten er PBL-orientert.
32
UKETJENESTEN VED AVDELING FOR GERIATRI
Målsettingen for uketjenesten er:
 Pasientkontakt
 Ferdighetstrening
 Holdningsskaping
 Klinisk resonnement
Organisering og studentinnsats:
 Det er avsatt 2 dager (tirsdag og onsdag) per student med “bundet” undervisning.
Torsdagen kan benyttes til hospitering etter muligheter, behov og interesse.
 For hver uke fordeles åtte studenter på fire minigrupper.
 Studentene arbeider sammen to og to.
 Gjennomgang av kasuistikker, maler for journalopptak og annen forberedelse foregår på
tirsdager mellom kl. 10.30-11.00, på onsdager mellom kl. 11.30 og 12.00.
 Det meste av pasientkontakten på sengeposten skal skje tirsdager mellom kl. 11.00-13.00,
onsdager mellom 12.00 og 14.00.
 Det er tid til evt. fordypning før tutormøtet..
 Det er tutormøte for alle på tirsdag og onsdag kl. 15.00-16.30, evt. annet tidspunkt etter
avtale.
Aktuelle kliniske problemstillinger:
 Kognitiv svikt
 Falltendens
 Forflytningsproblemer
Hjelpemidler:
 Geriatri-kompendiet (inneholder diverse skjemaer)
GJENNOMFØRING
Uketjeneste på sengeposten:
 Fremmøte utenfor Ekspedisjonen i 6. etg. Nevrosenteret kl. 10.30 tirsdag og 11.30 onsdag.
Hvert studentpar får utlevert kjent sykehistorie på 1 inneliggende pasient.
 Oppstart på sengeposten etterpå.
 Studentene samtaler med og undersøker pasientene i fellesskap. Bruk inntil 2 timer pr.
pasient, ta dere god tid, særlig til anamnesen! Benytt pasientrommene! Alle pasienter har
enerom.
 Det oppfordres til å utforme PBL-læringsmål med utgangspunkt i en eller flere geriatriske
problemstillinger.
 Studentene skal kunne søke råd hos uketjenesteansvarlig lege fra kl. 13.00
 De skal også kunne snakke med og innhente råd fra andre aktuelle faggrupper. Spør!
 Det kan gjerne være behov for fordypning i de problemstillinger man har valgt å fokusere
på. Ved behov kan uketjenesteansvarlig bidra med aktuell litteratur.
 Kasuistikkene gjennomgås i forbindelse med tutormøte på ettermiddag.
33
Uketjenesteansvarlig lege ved Avdeling for geriatri:
 Velger ut pasienter.
 Koordinerer virksomheten med driften på sengeposten.
 Fremskaffer nødvendig materiale (sykehistorie, maler, litteratur etc.).
Ansvarlig for uketjenesten:
Universitetslektor Sigurd Evensen [email protected]
Universitetslektor Stina Aam [email protected]
34
HJERNESLAG (SLAGENHETEN)
Velkommen til undervisning ved Slagenheten!
Hjerneslag er én av våre store folkesykdommer, og omlag 12000 personer i Norge rammes
hvert år. Det er den tredje hyppigste dødsårsak og den hyppigste årsak til alvorlig
funksjonshemning i vårt land, og således en sykdomsgruppe som de fleste leger kommer i
kontakt med i sitt daglige virke som lege.
Hjerneslag har tradisjonelt vært oppfattet som en alvorlig sykdom, som i liten grad har vært
tilgjengelig for behandling. Dette har endret seg dramatisk i de siste 10 årene, og vi håper i
løpet av forelesninger og uketjeneste å vise både hva som er effektiv etablert behandling og
hva som er under utforskning.
Avdeling for hjerneslag (Slagenheten) er en spesialenhet for diagnostikk, utredning,
akuttbehandling og tidlig rehabilitering av hjerneslag. Det foreligger klare anbefalinger om at
alle pasienter med hjerneslag i Norge bør få tilbud om behandling i slagenhet, og i følge
årsrapporten 2014 til Norsk Hjerneslagregister er 88 % av slagpasienter i Norge innlagt i en
slagenhet i løpet av sitt akutte sykehusopphold. Slagenheten ved St. Olavs Hospital har tjent
som én av hovedmodellene for utbygging av slagenheter ved norske sykehus, og vi håper dere
i løpet av terminen får et lite innblikk i hva behandling i en slagenhet innebærer.
Avdeling for hjerneslag ligger i Nevrosenteret, 5. etasje og består av 15 senger, og der
behandles ca. 500 pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom pr. år.
UNDERVISNING
Det vil via klinikk/seminar og forelesning bli gitt en generell oversikt omkring hjerneslag,
med vektlegging av de mest sentrale læremål i forhold til cerebrovaskulær sykdom (se
læringsmål). Det meste av undervisningen vil være knyttet til uketjeneste. I uketjenesten vil vi
prioritere pasientkontakt, slik at studentene direkte kan få innsikt i hvem som får hjerneslag
og hvilke konsekvenser som følger av et hjerneslag. Videre skal vi prøve å gi innblikk i
hvordan det oppleves å skulle trene seg opp og leve videre med de store eller små
funksjonshemninger som følger av slaget.
Vi vil også i den praktiske kliniske uketjeneste vektlegge det som vi oppfatter som de sentrale
læringsmål.
En studentversjon av Slagmanualen blir delt ut ved semesterstart.
Vi anbefaler dere å bli kjent med hovedpunktene før uketjenesten.
35
Uketjenesten vil finne sted til følgende tidspunkter:
Tirsdager:
Oppmøte F-lab NFSlag i 3. etasje Nevro vest
kl. 08.15 - 09:00: Informasjon om uketjeneste, intro til Slagenheten og oversikt over utredning
og behandling av hjerneslag.
kl. 09.00 - 10.00: Morgenmøte, visittgang, undersøkelser, vurderinger.
Onsdager:
Oppmøte i korridoren utenfor Slagenheten i 5. etasje Nevro vest
kl. 13:30 - 15:30: Studentgruppen deles i grupper av 2 og undersøker hver sin pasient, hvor
målet er å komme fram til hvilke risikofaktorer, symptomer og funn som foreligger. Videre
diagnostiske overveielser, utredningsplan, terapiforslag, overveielse vedrørende videre
oppfølging og prognose.
Torsdager:
Oppmøte F-lab NFSlag i 3. etasje Nevro vest
13.30 - 15.30 Gjennomgang av pasienter fra foregående dag. Demonstrasjon av spesielle funn
eller problemer hos andre aktuelle pasienter. Gjennomgang av utredning og behandling av
hjerneslag.
Det er mulighet for å være med på vurdering av akutte slagpasienter (trombolysealarm)
sammen med vakthavende lege fram til kl. 21:00 på hverdager. Kontaktperson (student nr. 3)
blir oppringt.
Ovennevnte opplegg kan måtte avvikes i enkelte uker, grunnet kolliderende engasjementer,
men i store trekk vil opplegget bli forsøkt gjennomført i alle de aktuelle uker for uketjenester i
Slagenheten.
Litteratur:
Større lærebøker i nevrologi og indremedisin dekker cerebrovaskulære sykdommer bra
bortsett fra behandlingstiltak.
Slagmanualen gir god informasjon om moderne slagbehandling.
Læringsmål for hjerneslag.
Semester IIA (uketjeneste, PBL, forelesninger)
Revidert 23.03.15/ BI og GR
På slutten av semesteret skal studenten ha følgende ferdigheter og kunnskap:
Ferdigheter:
Studenten skal kunne
- Gjennomføre en systematisk klinisk undersøkelse av en potensiell slagpasient
- Vurdere vitale funksjoner og gjennomføre av en systematisk og målrettet nevrologisk
undersøkelse og hjerte kar – status.
- Gjennomføre en helhetlig vurdering av pasientens funksjon.
36
Kunnskap:
Studenten skal kunne
- Vurdere aktuelle differensialdiagnoser og ta hensyn til de i anamnese og undersøkelse.
- Risikofaktorer for aterosklerotisk kar-sykdom og særlig hjerneslag.
- Forstå hovedpunktene i diagnostikk:
Bruk av bildediagnostikk, EKG, overvåkning, relevante blodprøver og ultralyd av
halskar og hjertet.
- Forklare de viktigste behandlingsmetodene ved akutt hjerneinfarkt:
Reperfusjon/ trombolyse
Fysiologisk homeostase
- Forklare behandlingsmetoder ved akutt hjerneblødning
- Forklare de fysiologiske prinsippene som ligger bak akutt behandling av
hjerneblødning og hjerneinfarkt.
- Beskrive forebygging og behandling av de viktigste komplikasjonene ved akutt
hjerneslag.
- Forstå prinsippene for primær- og sekundærforebygging ved hjerneinfarkt og TIA og
kunne anvende dem i praksis.
- Forklare de rehabiliteringsprinsippene som benyttes hos slagpasienter.
Ansvarlig for uketjenesten:
Universitetslektor Gitta Rohweder
[email protected] eller 725 75495
Undervisningsenhetsleder:
Professor Bent Indredavik
[email protected]
37
MIKROBIOLOGISK AVDELING
Velkommen til nye møter med mikroorganismene! I dette semestret vinkler vi mer på
aktuelle, klinisk relaterte mikroorganismer med fokus på infeksjonssykdommer i øvre
luftveier og sentralnervesystemet. Senere i semesteret vil vi avholde uketjeneste
/”mikrobiologisk F-lab” med grupper à 12-15 studenter (2 PBL-grupper) hvor vi legger fram
reelle pasientprøver innsendt til vår rutinediagnostikk for bakteriologisk undersøkelse. Disse
er ledsaget av kliniske opplysninger, så her får studentene bryne seg på hverdagsbakteriologi
(garantert spennende!!). Målet med denne uketjenesten er å gi forståelse av viktige muligheter
og begrensninger knyttet til analyse av kliniske prøvematerialer, samt og vise nødvendigheten
av gode kliniske opplysninger for korrekt prøvehåndtering i laboratoriet. På slutten av
seansen vil bli gjennomgått en del hovedtrekk vedrørende diagnostikk, resistensforhold for
aktuelle antibiotika samt behandlingsopsjoner. I tillegg blir det repetisjon av noen essensielle
elementer vedrørende mikroskopi i mikrobiologisk diagnostikk.
Til uketjenesten må medbringes hvit frakk.
Vel møtt!
Ansvarlig for undervisningen:
Professor Kåre Bergh
tlf 72573065
[email protected]
Mikrobiologi – aktuelle lærebøker
Microbiology, 2nd Ed.; (Eds: RA Harvey, PC Champe, BD Fisher) i serien Lippincotts
Illustrated Reviews. 2.utgave 2007. Ca 440 s – ikke tettskrevet. Denne serien er populær
innenfor flere fagområder. Jeg synes den er riktig god og er ikke for voluminøs. Den nye 2.
utgaven kommer nå med fargeillustrasjoner og –bilder. Dekker godt bakteriologi, mykologi,
parasittologi og virologi. Også greit klinisk vinklet. Etter min mening utmerket bok for hele
studiet.
Medical Microbiology 6th Edition (2009) PA Murray, KS Rosenthal, MA Pfaller. Ca 960s.
Alldeles utmerket bok, flotte illustrasjoner, men ulempen er kanskje at den er relativt stor.
Amerikansk, men synes likevel den passer godt for norske forhold. Nyttig også i flere år etter
studiet.
Medical Microbiology 17.utgave (høsten) 2007. D Greenwood, RCB Slack, JF Peutherer.
Britisk verk, ekvivalent til den amerikanske nevnt ovenfor. Absolutt god bok.
Mims, Dockrell, Goering, Roitt, Wakelin & Zuckerman: Medical Microbiology, 4.utgave,
2008. Tar for en stor del utgangspunkt i vert-mikrobe interaksjoner og kliniske syndromer.
Mikrobeomtalen relativt begrenset i en ”Pathogen Parade”. Fine illustrasjoner. Bra
inspirerende.
Degre, Hovig, Bukholm og Rollag: Medisinsk mikrobiologi. Gyldendal Akademisk, 3. utgave
2008. Omfattende norsk lærebok, tradisjonell, mer preg av «oppslagsverk».
38
NEVRORADIOLOGI
Avdeling for radiologi ved Klinikk for Bildediagnostikk utfører diagnostiske og terapeutiske
radiologiske prosedyrer, dvs. alle typer røntgenundersøkelser, CT, MR og ultralyd. Avdelingens
leger står også for bildeveiledet biopsitaking og gjennomføring av andre bildeveiledede
prosedyrer, slik som innsetting av stenter, stent-graft og drenasje. I alt utføres omtrent 170 000
undersøkelser per år. Mye av arbeidet består i presentasjon for, og kommunikasjon med, de
kliniske avdelingene.
Både forelesningene og uketjenesten i nevroradiologi er delt opp i en MR-del og generell del (CT
og konvensjonell angiografi).
Forelesningen i generell nevroradiologi fokuserer mest på CT, arbeidshesten i enhver radiologisk
avdeling. Forelesningen i MR vil omfatte en kort innføring i de fysiske basalprinsippene for MR
og de viktigste kliniske indikasjonsområdene for å gjøre MR-undersøkelser i nevroradiologi.
Uketjenestene vil fokusere på valg av bildediagnostiske metoder ved nevroradiologiske
problemstillinger, hovedsakelig ved hjelp av pasientkasuistikker. Målsettingen er å gi studentene
kunnskap om styrker og svakheter ved de forskjellige nevroradiologiske bildediagnostiske
metodene. Indikasjoner for de ulike bildemetodene vil også bli belyst gjennom bruk av
sykehistorier.
Leder for undervisningsenheten i
Bildediagnostikk
&
Faglig ansvarlig nevroradiologi
Uketjeneste
Førsteamanuensis Erik M. Berntsen
[email protected] /
[email protected]
Telefon 725 76555 eller 934 58 559
Uketjenesten er organisert som undervisning i små
grupper med noe teori og mange kasuistikker, samt
en omvisning og demonstrasjon av MR-maskinene.
Alle må ha hvit frakk til omvisningen!
Tirsdag kl. 1230-1600
Underviser: Førsteamanuensis Erik M. Berntsen
Torsdag kl. 1400-1600
Underviser: Universitetslektor Pål Christensen
[email protected]
Telefon : 725 75804
Oppmøte for uketjenesten i nevroradiologi
Tirsdager (1230-1600)
NSU2
Torsdager (1400-1600)
NSU1
Anbefalt litteratur
Kompendium i Nevroradiologi laget av dr. Kjell
Arne Kvistad (ligger i læremiddelbanken).
Bildediagnostikk kapitelet i «Nevrologi og
nevrokirurgi fra barn til voksen» i den reviderte
utgaven (2014, ISBN 9788241207099).
39
EPIDEMIOLOGI
Epidemiologi er et forskningsfag som studerer fordeling og årsaker til sykdom i befolkningen.
Det kalles ofte grunnfaget for den forebyggende medisin, fordi faget har vært spesielt
interessert i å forstå hvordan livsstil og levevaner innvirker på risikoen for å utvikle sykdom.
Undervisningen vil bestå av en metodedel som beskriver grunnbegrepene i epidemiologien og
de såkalte “forskningsdesign” som brukes for å søke etter årsaker til sykdom. Enkle
statistiske analyser vil også dekkes. Dessuten vil det undervises i enkelte viktige sykdommers
epidemiologi, spesielt på områder hvor den epidemiologiske tilnærmingen har hatt stor
betydning for å forstå sykdommens naturlige forløp.
Undervisningen av epidemiologi i IIAB består av 3 timer med forelesning/øvelser som gis i
høstsemesteret (dvs. enten i semester IIA eller IIB).
40
KLINISK BESLUTNINGSLÆRE
Hva bygger vi våre kliniske beslutninger på? Vel, på den ene siden er det informasjon om den
aktuelle pasienten basert på anamnestiske opplysninger, kliniske funn, svar på ulike prøver og
resultater fra teknisk pregede undersøkelser. På den andre siden er det kunnskap fra
tilgjengelig forskning om diagnostikk, terapi, prognose, forebyggende tiltak. Dessverre er det
slik i medisinen at intet er 100 % sikkert eller 100 % galt. I tillegg bidrar den økende mengden
av forskningspublikasjoner til at medisinske «sannheter» stadig endres. Vi må kritisk vurdere
våre observasjoner og den kunnskap vi velger å bruke.
Det er dette klinisk beslutningslære dreier seg om. Fra 3. studieår og ut studiet vil det bli
avholdt egne kurs for å øve opp studentenes evne til kritisk tenkning og vurdering.
Undervisningen i IIAB bygger videre på kunnskapsgrunnlaget i epidemiologi fra stadium 1 og
undervises i vårsemesteret, dvs. enten i IIA eller IIB. Undervisningen består av totalt 5 kurs a
2-3 timer, er praktisk rettet og innebærer oppgaveløsning og diskusjoner. Vi veksler mellom
egenaktivitet, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.

To kurs (hver på 3 timer) tar for seg håndtering av forskningsbasert kunnskap og
lesing av forskningsartikler: Hvor kan vi finne god forskningsbasert kunnskap? Hva er
denne kunnskapen basert på? Hvordan ser en forskningsartikkel ut? Hva er viktig når
vi leser forskningsartikler? Hvordan kan vi benytte forskning i klinisk praksis?

Tre kurs (hver på 2 timer) tar for seg diagnostiske tester: Når skal vi teste? Hvilken
informasjon gir en positiv eller negativ test oss? Hvor sikker er testen? Hvilke
sykdommer og tester egner seg for masseundersøkelser (screening) i befolkningen?
Ta med kalkulator!
41
PATOLOGI
Velkommen til et nytt semester!
Patologifaget kan oversettes som «sykdomslære» og omfatter sykdommers etiologi og
patogenese og er således et helt grunnleggende fag i medisinerutdanningen. I dette semesteret
vil undervisningen i patologi bestå av to mikrokurs/forelesninger i nevropatologi: det ene om
tumores i nervesystemet og det andre om vaskulære, infeksiøse og degenerative tilstander.
Disse to kursene er kasusbaserte. Det vil også være en organdemonstrasjon
(makrodemonstrasjon) i nevropatologi samt en forelesning om muskelpatologi. Da
patologiundervisningen ikke dekker alle fagene i semesteret, anbefales det at studentene leser
om dette på egenhånd i lærebøker i patologi. Til kursene er det lagt ut undervisningsmateriell
(lysbilder og kompendium).
Lykke til!
Sverre H. Torp
Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
Overlege dr. med., Avd. for patologi og medisinsk genetikk
Tlf.: 72573365
Email: [email protected]
Bøker
Lærebøker i patologi for medisinstudenter
 Underwood’s Pathology, a clinical approach. Churchill Livingstone
 Robbins & Cotran Pathologic Basis of Disease. Elsevier
 Rubin’s Essentials of Pathology. Lippincott Williams & Wilkins
 Core Pathology. Mosby
 Muir’s Textbook of Pathology. Hodder Arnold
Atlas
 Wheather’s Basic Histopathology. A text, atlas and review of histopathology. Churchill
Livingston
 Robbins and Cotran Atlas of Pathology. Saunders Elsevier
42

Similar documents