Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16
Transcription
Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16
YRKE NR. 4 - desember 2010 - årgang 54 Fagblad om yrkesopplæring Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16 Yrkesopplæring i Italia s. 28 Ny byggemetode for tradisjonsrike hus s. 42 Gitarmakerlærling s. 44 Innhold • Leder: Faglige entusiaster 3 • Sødra Cell Tofte: Go´ på masse! 4 • Gavedryss på Skedsmo 9 • Fagskolen i endring 11 • Opplæringskontoret ved Drammensælva 12 • Finmekanikk på HTS 14 • Hudpleiere ønsker autorisasjon 16 • Klart det Blir.no 20 • Medietrykk på Sørumsand 20 • NM i Yrkesfag 24 • Vibeke Madsen: Behov for endring 27 • Yrkesopplæring i Italia 28 • Om relevans i yrkesopplæringen 30 • Kvalitet i utdanning 31 • Pioner i Spania 32 • Forbundskommentar: ”Jeg gleder meg!” 34 • Renholdsguru pensjoneres 35 • Interiørdesign på Bjørkelangen 36 • Om dannelse. Kristin Skogen Lund 38 • Verftet helt ytterst i vest 39 • Revolusjonerende byggemetode for tradisjonshus 42 • Første lærling i gitarmakerfaget 44 • Hva skjer med den faglige autonomien? 46 • Pilotprosjekt på Høyskolen i Buskerud 48 • Mat og vin 50 Forsidefoto viser Iselin Steen-Gundersen som øver på Isabell Celine Eng. Foto: Petter Opperud YRKE - desember 2010 • 3 Redaktørens Spalte Faglige entusiaster I arbeidet med å lage YRKE er jeg på mange reportasjebesøk på skoler og i bedrifter. Det er alltid veldig hyggelig. Jeg blir tatt vel i mot og får se masse interessante steder. Men det som alltid imponerer meg mest er alle de faglige entusiastene jeg treffer. Fra byggfag til melkefag, fra hudpleie til murerfaget, fra kokker til sveisere, fra blomsterdekoratører til elektromontører, fra kunsthåndverkere til industrimekanikere, fra reiselivsfaget til mediegrafikere, fra renhold til blikkenslager; alle fag har sine entusiastiske og dyptpløyende forkjempere. Entusiastene har gjerne vært dyktige fagarbeidere i faget i mange år og gløder nå like mye for undervisningssituasjonen. De har ofte skrevet lærebøker og deltatt i læreplanutforming. Eller i alle fall er de drivende i arbeidet med å konkretisere læreplanene. De viser meg ofte fantastiske undervisningsopplegg og klasserom/verksteder/kjøkkener som de har vært med å planlegge og utstyre. Og de har ofte planer videre framover både for faget og for undervisningen. En lærer som både er kunnskapsrik og entusiastisk har sjelden disiplinproblemer. Og entusiasme er den beste medisin mot frafall. Når man kan krydre undervisningen med 1001 morsomme og lærerike anekdoter fra yrkeslivet, da er det lett å få elevene til å forstå detaljene i læreplanen. Entusiastene er ikke alltid pådrivere i lønnsoppgjørene, de jobber nok tvert om ofte en del gratis. Men de er den aller beste ammunisjonen i profesjonens lønnskamp. Det er entusiastene som lager reklamen som elevene serverer ved middagsbordene i de tusen hjem. OK, så kan ikke alle være like glødende hele tiden. Og det er lov for alle å være sliten og lei i blant. Og av og til blir alt arbeid rutine. Men jeg er likevel glad for at jeg vet at de er der ute, entusiastene. Jeg bare håper at de som har ansvaret for skolene vet å sette pris på dem, vet å rose dem, belønne dem og gi dem romslige arbeidsvilkår. Og jeg vet også at det finnes en god del potensielle entusiaster som kan hjelpes ut av skapene sine. Hver eneste yrkesfaglærer jeg noen gang har snakket med, har store mengder faglig stolthet og dyktighet. Men det er ikke alltid arbeidsgiver klarer å blåse til entusiasmeglørne og få dem til å flamme opp. Det er synd, for med enda flere entusiaster, ville norsk yrkesopplæring blitt enda bedre. Jeg tror faktisk at det å ta vare på og dyrke fram entusiasmen i lærerkorpset er det aller enkleste kvalitetshevingstiltaket som finnes. God jul! Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 20 30 Mobil: 959 04 552 [email protected] [email protected] http://old.utdanningsforbundet.no/ Akademiet/Yrke/ Abonnement Hilde Aalborg [email protected] Telefon: 24 14 22 45 Telefax: 24 14 21 50 Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: 24 14 20 58 Mobil: 452 23 346 Ulf B. Amundstad Mobil: 915 90 945 Utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS, Ulf B. Amundstad Telefon: 915 90 945 ISSN 1504-1905 4 • YRKE - desember 2010 Södra Cell Tofte: Go´ på masse! Det store flertallet av de ansatte på Södra er fagarbeidere. Vi har noen få ufaglærte ansatte, men de oppmuntres til å ta fagbrev. Vi har et eget system for kompetanseoppbygging som kalles Medopp (Medarbeiderbasert Opplæring). Det omfatter ikke bare lærlingene, men all kompetanseoppbygging av operatørene i bedriften. Tekst og foto Petter Opperud I dag er det ca 300 ansatte på den enorme fabrikkanlegget ved Oslofjorden. Av disse kommer ca. 30 fra Sverige. Vi har fått et godt samarbeide med Laksevåg videregående skole ved Bergen, forteller Hvinden. – De sender mange elever hit på utplassering hvert år. Noen av disse får læreplass her og ikke så rent få ender opp med å slå seg ned på Tofte. Medopp er organisert i faser med fagprøven i enden. Det er driftsingeniørene som er faglige ledere, Anders Hvinden med et ark valset papirmasse, klart for videreforedling pluss at hver lærling får en fadder som følger dem hele veien og tar dem gjennom opplæringen. Alle ansatte i produksjonen er delt i 6 skift a 22 personer. Det er skiftsjefen som er sjefen i det daglige rent administrativt. Skiftsjefen fungerer også som nærmeste overordnede for kjemiprosesslærlingene i det daglige arbeidet. For å følge opp lærlingenes læring, er vi med på et forsøk med dokumentasjonsprogrammet Blir.no i regi av Buskerud fylkeskommune og Utdanningsdirektoratet, forteller Hvinden. (Se egen artikkel i dette nr av YRKE) Men vi har også en kompetanseutviklingsplan for andre enn lærlingene. Skiftsjefene følger hver enkelt ansatt og merker seg f eks hvem som egner seg som faddere, og hvem som kanskje kan anbefales for videreutvikling. De 22 som utgjør et skift driver hele anlegget. Det betyr at hver enkelt ansatt har et enormt ansvar, for det innebærer voldsomme kostnader hvis vi skulle få en produksjonsstopp. Prosessene her er svært kompliserte, og selv om de fleste fagarbeiderne får fagbrev som operatør i kjemi/prosess, så er de spesialiserte til å styre helt bestemte, avgrensede deler av produksjonen. Hvis noen ønsker å bytte arbeidssted, må de gjennom en helt ny opplæring på flere år. I tillegg til skiftene har bedriften ▼ ▼ Det er Anders Hvinden, leder for kompetanseutvikling ved Södra Cell Tofte, som forklarer hvordan man tenker intern kompetanseutvikling i Södra. Anlegget på Tofte har hatt mange eiere og mange navn opp gjennom tidene, men det har vært drevet papirmasseproduksjon her siden 1897. Fabrikken ble startet av Anton B Nilsen. Han var en mangfoldig mann med mange talenter. I tillegg til å drive papirfabrikk var han bl a stortingspolitiker og forfatter under navnet Elias Kræmer. STORT BILDE: Flis er hovedråstoffet i produksjonen LITE BILDE: Kristine Olsen og Kristina Solheim er nyutdannede fagarbeidere 6 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ ansatte som jobber med vedlikehold på dagtid. Det er industrimekanikere, elektrikere, automatikere, sveisere, anleggsmaskinmekanikere og andre. Noen av disse jobber i et sentralverksted. Men det er også mekanikere og elektrikere med på skiftene. orden, eller regulere litt på en ventil. Mye kan styres elektronisk, men detaljkunnskapene fra selve produksjonskjeden må være 100%. Produksjonen krever store mengder varme som kommer av fyring med sagflis fra oppkappingen av tømmer. Södra Cell Tofte lager faktisk så mye energi at de kan selge elektrisk kraft. Men i Norge er slikt kraftsalg foreløpig ikke så lønnsomt som i Sverige, der søsterbedriftene gjør gode penger på dette. Kontrollrom og fyrhus I praksis tilbringer operatørene størstedelen av dagen foran digre dataskjermer og instrumentpaneler. Her styres produksjonen fra flis til ferdige ark med papirmasse. For de lager ikke papir på Södra Cell. De Lærling i fyrhuset lager papirmasse som de så selger til Chris Joakim Vågan er lærling i andre fabrikker som fyrhuset. Her sitter han lager papir. Langfibret sammen med sin fadder masse av f eks gran Rune Nordhagen. De har og furu eller kortfibret kontrolltavlene foran seg, som bl a blir laget av men også monitorer som store mengder eukaviser kontinuerlig opptak lyptus som importeres fra de viktigste produkfra Sør-Amerika. sjonsleddene. En viser Totalt produseres det ca situasjonen inni selve 400 000 tonn papirfyrkjelen. – Dette er masse hvert år, hvorav Helvete, sier Nordhagen. litt over halvparten er Og for alt vi vet kan det Rune Nordhagen være en viss likhet! langfibret. Men operatørene må Vi blir tatt med ut til hallen vite hvor i produksjonen hver enkelt som huser den store turbinen. Her kontrollampe eller hvert enkelt iner det varmt, men framfor alt er strument henter sine data fra, og rett rommet fylt av intens støy. Normal som det er må de ut i selve produksamtale er umulig, her må solid sjonshallene for å sjekke at alt er i verneutstyr alltid være på. Lærling Chris Joakim Vågan, Anders Hvinden og skiftsjef Kurt Jørgensen Chris kommer fra Laksevåg vgs. I fyrhuset renses det vann, det genereres damp som igjen genererer strøm. Hans fagbrev vil være knyttet til denne funksjonen. - Det begynte med at jeg hadde hørt mye bra om denne bedriften mens jeg gikk på skolen, forteller han. – Jeg kjente også en som var lærling her, pluss at faren min jobber i det samme faget, men i Nordsjøen. Han sa alltid at jeg burde prøve å få en læreplass i faget. Så fikk vi besøk fra bedriften til skolen, og etter en spennende presentasjon så søkte jeg om læreplass. Det er jeg veldig glad for nå, fordi jeg trives veldig godt både på bedriften og i lokalsamfunnet Tofte. Dagen starter med en samtale med foregående skift for at vi som tar over skal få vite hva som har skjedd. Fadderen er stort sett med meg hele tiden, men jeg har fått oppgaver som jeg skal gjennom og jeg vet hva jeg skal lære. Det er fadderen som retter oppgavene også. Skiftsjef Kurt Jørgensen kom hit til Tofte fra Kristiansand i 1981 og har jobba 20 år i Lut & Kraft, hvor den elektriske energien produseres og produksjonskjemikaliene gjenvinnes. Nå har han god oversikt over alle prosessene som pågår langs hele produksjonslinja. Han understreker kompleksiteten i de forskjellige prosessene. – Skal en arbeider flytte til et annet sted i fabrikken, kan det gå opp til 7 år før man er fullt utlært igjen. Vi forvalter veldig store verdier og hver enkelt ansatt har et stort, selvstendig ansvar. Vi er 6 skift som kontinuerlig overlapper hverandre. Vi må for alt i verden unngå uplanlagte stopp i produksjonen. To jenter Fem lærlinger har nylig avlagt fagprøven her, forteller Hvinden. Tre i kjemi/prosess, en sveiser og en industrimekaniker. Kristine Olsen og Kristina Solheim kommer begge fra Laksevåg, men har nå slått seg til i Tofte etter å ha fått fast jobb. De tok begge nylig fagbrev som operatør i kjemi/prosess, men jobber på forskjellige steder i bedriften. Begge hadde familie som YRKE - desember 2010 • 7 Fra fabrikkanlegget hadde jobber innen samme sektor og begge var tidlig bestemt på jobbvalg. – Vi visste nok omtrent hva vi ville jobbe med allerede på ungdomsskolen. Men bedriften her på Tofte var større enn vi hadde ventet da vi kom hit første gangen, sier de. Likevel likte begge to seg så godt at de ikke nølte med å søke læreplass og flytte hit. Nå har de bosatt seg. Ingen av de to synes foreløpig at det er vanskelig å jobbe skift, de er tvert om enige i at skift er bedre enn fast dagtid. Kristina jobber i det som kalles sodahuset, mens Kristine jobber i tørkeavdelingen, altså med det ferdige produktet. De er venninner privat og siden de er på samme skift, er de mye sammen også på fritida. De synes Tofte er et trivelig sted, og med 3000 innbyggere blir det et ungdomsmiljø også. Men veldig mye av næringslivet på stedet er knyttet til papirmassefabrikken eller servicenæring rettet mot de som jobber der og deres familier. Sosiale funksjoner Når en bedrift får unge lærlinger som flytter hjemmefra til et helt nytt lokalmiljø, blir det en del sosiale funksjoner som skal ivaretas. Vi er behjelpelige med å skaffe dem bolig, sier Anders Hvinden, og de har mobilnummeret mitt og vet at de alltid kan ringe. Men Kari B. Inderberg som sitter på resepsjon og sentralbord har også mye med lærlingene å gjøre både innenfor og utenfor arbeidstida. Om Södra... Starten på Södra tidfestes vanligvis til 1938, da Sydøstre Sveriges Skogseierforeningers Forbund ble dannet. Da var Södra også en skogeierforening, noe som har vært viktig for utviklingen. I Södras verden kommer alt fra skogen. Det er skogen som er den stadig voksende råvaren, den grunnleggende forutsetningen for alle de ulike virksomhetene i Södra. Mer enn 51 000 sørsvenske skogeiere er medlemmer i skogeierforeningen Södra. De eier drøyt halvparten av all privateid skog i området, i tillegg til et konsern med bedrifter som har stor fremgang både på det svenske og det internasjonale markedet. Det gjør at de får avsetning for skogsråvaren og legger samtidig forutsetninger for et lønnsomt skogbruk. Södra er også en stor arbeidsgiver. 4000 mennesker jobber i konsernet, med alt fra skogpleie og miljøvern til økonomi, salg og produktutvikling. Innenfor de fem forretningsområdene blir det produsert sagede og høvlede trevarer, innredningsdetaljer, papirmasse og biobrensel. De siste årene har Södra også blitt en betydelig produsent av elektrisitet. Konsernet produserer nå mer enn det forbruker. Langsiktig vekst er målet for Södras medlemmer. Den langsiktige tankegangen gjelder ikke bare tilveksten i egen skog, men også vekst i egen industri. Virksomhetsidé Södra skal fremme lønnsomheten i medlemmenes skogbruk gjennom å • handle med, utvikle og foredle skogsråvarer • utvikle og markedsføre foredlede skogsprodukter • drive en aktiv næringspolitikk • stille avvirkningstjenester og andre skogstjenester til rådighet Engasjement og ekspansjon Historien om Södra er historien om hvordan enkeltstående skogeiere med engasjement og visjoner sammen har klart å skape et fremgangsrikt industrikonsern i stadig vekst. Behovet for å få avsetning for skogsråvarer til en bra pris har vært en sterk drivkraft helt siden starten på 1920-tallet. I 1926 slo flere fylkeslag seg sammen og dannet Smålands Skogseierforening. Det ble starten på en rekke sammenslåinger som har fortsatt og gjort at Södra har vokst geografisk. Så sent som 1. januar 2007 ble Bohuslän og Dalsland en del av Södra. Da krigen var slutt, ble det igjen importert olje til Sverige. og denne gangen ikke bare for å drive kjøretøyer. Oljefyring ble vanlig, og etterspørselen etter ved som brensel sank. Gamle arbeiderboliger Sagverkene klarte ikke å få avsetning for den økte tilveksten i skogen som ble pleiet på en stadig mer profesjonell måte. Södras administrerende direktør Gösta Edström innså at det var behov for å starte egne massefabrikker for å få avsetning for skogsråvarene. Massefabrikkene ble lokalisert i Mönsterås, Mörrum og Värö. De ble innviet i 1959, 1962 og 1972. En sterk satsing på produktutvikling, ikke minst på miljøsiden, førte til ytterligere økning i etterspørselen. I 2000 kjøpte Södra de to norske brukene Tofte og Folla. Forretningsområder Södra har bygget opp en betydelig produksjon av papirmasse, trevarer, biobrensel og interiørtreprodukter. Produktene selges hovedsakelig på det internasjonale markedet. Medlemmene leverer skogsråvarer til sin industri til markedspriser. Dermed fremmes lønnsomheten i medlemmenes skogbruk. Virksomheten er organisert i fem forretningsområder: • Södra Skog– skogsråvare, skogtjenester • Södra Timber – trevarer • Södra Cell – papirmasse • Södra Interiör – interiørtreprodukter • Södra Vindkraft AB YRKE - desember 2010 • 9 Rekrutteringsdag med Gavedryss 27. september var det julaftenstemning på Skedsmo videregående skole. Maskinentreprenørenes Forbund stakk innom på skolens rekrutteringsdag for Vg2 anleggsteknikk og overrakte nyttige gaver. Distriktssjef Jon Stenerud i MEF (t.h.) overrakte nyttige gaver til Skedsmo vgs. Her poseres det i Ripper-kloa til den nye beltegraveren. F.v. lærer Espen Ånerud, Ole Siem fra leverandøren OTS og opplæringskonsulent Gunnar Lia fra OKAB Tekst og foto jacob westersund Drøyt 130 vg1-elever fra forskjellige videregående skoler hadde tatt turen til Skedsmo for å få vite mer om vg2 anleggsteknikk. Først fikk gjestene en presentasjon i skolens auditorium, og deretter fikk de prøvekjøre noen av skolens anleggsmaskiner. Bransjen trenger folk Jon Stenerud fra Maskinentreprenørenes Forbund fastslo at bygge- og anleggsbransjen er Norges, trolig også verdens, største bransje. - Bare i Norge omsetter bransjen for Anleggslærer Espen Ånerud fortalte vg1-elevene hvilke jobbmuligheter som finnes seg overfor bedrifter. Når dere kjenner bedriften og bedriften kjenner dere, kan det ende opp i en lærlingplass senere, fastslo Lia. Forskjellige fagbrev Anleggslærer Espen Ånerud forklarte vg1-elevene at bygg- og anleggsfag kan være så mangt. Etter fullført vg-2 kan man bli lærling og etter hvert av- ▼ ▼ Vg1-elevene syntes det var stas å prøvekjøre anleggsmaskiner 45 mrd. kroner i året, og vi trenger stadig nye mennesker til maskinene våre, sa Stenerud. Gunnar Lia fra Opplæringskontoret for anleggsfag og bergfag (OKAB) var også tilstede på rekrutteringsdagen. - OKAB har tegnet 35 lærlingkontrakter hittil i år og vi håper på flere. Bruk Prosjekt til Fordypning - det er en fin anledning til å markedsføre 10 • YRKE - desember 2010 Klart for prøvekjøring av anleggsmaskiner ▼ ▼ legge fagprøve innen forskjellige fag: banemontørfaget, vei- og anleggsfaget, anleggsmaskinfaget, asfaltfaget, eller fjell- og bergverksfaget. - Med et fagbrev innen bygg- og anleggsbransjen har dere gode muligheter på arbeidsmarkedet og dere vil få variert arbeid. Vi pleier å beskrive det sånn: Det kan være bløtt, kaldt, tørt og varmt - men ikke samtidig. Arbeidsdagene er ofte både fysisk og psykisk krevende, men nettopp derfor er jobbene også interessante, sa Espen Ånerud. Hjelp til selvhjelp Etter auditoriumsøkta fikk de besøkende vg1-elevene omvisning på skolens verksted, og deretter var det klart for det som alle hadde ventet på: Prøvekjøring av anleggsmaskiner. Det dannet seg rakst køer av prøvelystne, særlig ved en flunkende ny Hitachi ZX 8-tonns beltegraver. Før prøvegraving startet overrakte Jon Stenerud fra Maskinentrprenørenes Forbund nyttig ekstrautstyr til beltegraveren: Ripper-klo og steinklype. - At skolene har godt utstyr kommer jo hele bransjen til gode, så detter er egentlig litt hjelp til selvhjelp. Vi har fått signaler fra MEFs fylkesavdeling i Oslo og Akershus om at lærlingene ofte har for lite kunnskap om stikking og nivellering. Så derfor vi l vi gjerne gi dere en grøftelaser og en tofallslaser også, sa Jon Stenerud og høstet applaus fra både elever og lærere. Bedre søkning Når næringslivet gir gaver til skolene, vekker det ofte også kritikk. Noen mener det er galt at bransjen - altså private aktører - betaler for noe fylkeskommunen skal betale for. Med andre ord: Når Akershus fylkeskommune har opprettet en slik linje på Skedsmo videregående skole, ja, så må de også betale det utstyret som trengs i opplæringen, hevder noen. Men Marianne Monsrud, avde- YRKE - desember 2010 • 11 Fagskolen i endring Fagskolen er i endring. Noen vil kanskje si at det har den alltid vært, men med etableringen av et nasjonalt råd for alle typer fagskoler, samt rammefinansiering gjennom fylkesnivået, er det lagt et helt nytt grunnlag for skoleslaget. Sentralstyremedlem Evy Ann Eriksen representerer Utdanningsforbundet i fagskolerådet. Sammen med Astrid Sund fra sekretariatet hadde hun samlet et knippe av forbundsmedlemmer som jobber i fagskolen for å få innspill. Disse vil bli tatt med i arbeidet med et hefte om fagskolen som Utdanningsforbundet skal utgi. Diskusjonen gikk mye på fordeler og ulemper med den nye ”samlingen”. Det kom også fram erfaringer angående samarbeid med henholdsvis videregående skoler og høyskoler. Det er viktig for Utdanningsforbundet at fagskolen blir stående som et særegent skoleslag med sitt eget tilbud og nivå. Blant temaene som ble diskutert for øvrig var vurdering, finansiering og rekruttering. På møtet om fagskolen deltok (fra venstre): Jofrid Kæboe, Tore Gunnar Berglund, Per Magnar Skånøy, Astrid Sund, Evy Ann Eriksen og Kirsti Nordhaug Second chance Det var lang kø av elever som ville prøvekjøre den nye beltegraveren lingsleder for yrkesfag ved Skedsmo videregående skole, var likevel glad for gaven. - Anleggsteknikk på Skedsmo var bortimot nedleggelsestruet fram til 2006. Da hadde vi omtrent seks søkere i året. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har det økt kraftig og i inneværende skoleår fyller vi to klasser med 12 elever i hver. Vi er inne i en svært god utvikling og trenger alt utstyret vi kan, fastslår Marianne Monsrud. En gavepakke til bedrifter og en unik ny mulighet for elever med stort fravær eller stryk. Det er innholdet i et fylkeskommunalt prøveprosjekt for elever som ikke har fått læreplass i år. 16 mill kroner er lagt i en tiltakspakke der konjunkturutsatte bransjer inviteres til å gi elever en second chance. Bedriftene får et «utprøvingstilskudd» på kr 16 000 for 4 måneder, uten andre forpliktelser enn å gjøre et forsøk på å få eleven til å fungere. 3-4 elver har fått jobb hos OFTs medlemsbedrifter. Får disse elever lærlingkontrakt etter utprøving, blir det gitt ett ekstra tilskudd på kr 36000. 12 • YRKE - desember 2010 Nede ved ælva Drammen er et svært tradisjonsrikt industriområde. Og det er bare naturlig at Opplæringskontoret for Industrifag i Buskerud har eksistert i snart 14 år som en samlende kraft i fagopplæringen. Kontoret har for tiden 24 medlemsbedrifter og 45 løpende lærekontrakter. Dette administreres av to personer plassert i et område preget av rivende utvikling helt nede ved Drammenselva. Tekst og foto Petter Opperud Medlemsbedriftene opererer innen offshore, romfart, teknologi, emballasje og miljø, forteller Egil K. Leira, som er daglig leder. Sammen med konsulent Elin Reiersen besøker han skoler og messer, samt bedrifter og lærlinger for å gjøre fagopplæringen i Buskerud best mulig. Opplæringskontorets to ansatte håndterer mange faglige og sosiale utfordringer selv, mens det er vel så viktig å knytte til seg faglærere og konsulenter på ulike felter. Sekretariatet driver en svært variert og utadrettet aktivitet, blant annet med oppfølging innen ca 10 ulike fag. Undervisning, administrasjon og ”salg” må holde et kvalitativt nivå, og da er det nødvendig å leie inn ressurspersoner i skoleverk og servicebransje. Kontoret er samlokalisert med NHO, Ungt Entreprenørskap og en del Elin Reiersen og Egil K Leira andre opplæringskontorer, men det er ikke opprettet noen prøvestasjon her. - Vi måtte jo i så fall velge, for vi kan ikke ha en prøvestasjon for hvert av alle de fagene vi administrerer, sier Leira. Han har arbeidet ved kontoret siden opprettelsen i 1996, mens Reiersen kom til i 2008. Hun har en mangfoldig yrkesbakgrunn før hun kom til kontoret, men har ikke vært innom skoleverket. Reiersen besøker lærlingene i bedriftene og avholder en del kurssamlinger for lærlingene. Dette kan f eks være kurs i HMS eller f eks om gjenvinning og avfall. –Dette kurset holdt vi på en avfallsplass, en søppelfylling, og lærlingene var litt skeptiske da vi ankom, men da vi var ferdige var de enige i at dette hadde vært et svært nyttig kurs, sier hun. Leira samler på sin side veilederne, dvs instruktørene og de faglige lederne, til kurs med jevne mellomrom. - Vi tar opp emner som læreplanforståelse, læreplantolking, veiledning, kommunikasjon og rollespill, forklarer han. Målet er at veilederne skal bli tryggere og mer effektive i å utvikle en læreplan tilpasset sin egen bedrift slik at opplæringen blir best mulig. Vi diskuterer også vurdering, slik at vi har en mest mulig felles forståelse av hva som kjennetegner dårlige, gode eller svært gode ferdigheter hos en lærling. - Vi forsøker dessuten å få til en forsøksordning med 4 år som lærling rett fra ungdomsskolen i Kjemi/prosess, forteller han. Det er fordi denne industrien har opplevd et markant fall i søkningen til læreplasser etter Kunnskapsløftet. For å få til dette må vi blant annet komme inn med informasjon og kontakt tidlig på ungdomstrinnet. Blir.no -Vi har også møter i kontaktfora for prøvenemnder, lærere, skoler, bedrifter og opplæringskontorer i regi av fylkets utdanningsavdeling. Dette er en videreføring av de gruppene som ble opprettet for å lage lokale læreplaner da Kunnskapsløftet ble innført. - Som et ledd i arbeidet med å få til en lik vurdering av opplæringen og sammenhengende dokumentasjon av opplæringsløpet, har Pedlex utviklet et nettbasert dokumentasjonsverktøy som heter Blir.no. Dette videreutvikles nå med Buskerud som prøvefylke, forteller Leira. – Her er alle kompetansemålene i lærerplanene brutt ned til ”målbare” enheter. Så skal læreren/instruktøren og lærlingen/eleven hver for seg krysse av på en beskrivelse av hvor godt stoffet beherskes. For hver læreplandel finnes en beskrivelse av hva som er lav, middels og høy kompetanse. Dersom læreren/instruktøren og lærlingen/eleven er enige, blir dette resultatet. Avviker vurderingene, må de ta en samtale og bli enige. Er de YRKE - desember 2010 enige i at kompetansen er for lav, må man se på hva man kan gjøre med det. Systemet er internettbasert og omfatter import av læreplaner fra Grep, metodikk for å bryte kompetansemålene i læreplanene ned i konkrete delmål, deretter i kjennetegn på måloppnåelse. Det gir lærer/instruktør en svært god metodikk når de skal utarbeide lokale læreplaner. Læreplanene kan også deles med andre – innen skolen/ bedriften/opplæringskontoret, fylket eller nasjonalt. Systemet brukes dessuten som kommunikasjonsverktøy mellom elev–lærer eller lærling–instruktør i underveisvurderingen. Læreren eller veilederen vil dermed også ha dokumentasjon på at opplæring og underveisvurdering er gitt og elev/ lærling gis tilgang til å legge inn dokumentasjon av opplæringen. God gjennomføring Leira og Reiersen er godt fornøyde med hvor stor andel av lærlingene som gjennomfører opplæringen. – Vi har svært få som bryter lærekontrakten eller stryker, sier de. –Brudd er oftest et resultat av feilvalg. Det er • 13 Opplæringskontoret som har lærekontrakten, noe som fører til at man kan forsøke å finne en ny lærebedrift, dersom det ”skjærer seg” ett sted. - Stadig flere veiledere skjønner at veiledning er et fag, og vi ser også at det stadig oftere går kort tid før en nyutdannet fagarbeider selv blir veileder, forteller de to. - Veilederrollen er svært viktig, sier Leira. – Veileder i bedrift skal være en rollemodell og må være nøye på å ivareta både de svake og sterke lærlingene. Det er dessuten svært viktig at yrkesopplæringen forankres godt i lokalsamfunnet. Avdelingsleder Ole Arne Kristiansen og Opplæringskontorleder Egil K Leira med lærling Amanj Masoud Mostafa, som nettopp har avlagt fagprøven med beste resultat! Her dreier det seg om Finmekanikk HTS maskinteknikk as ble etablert i 1982 som et finmekanisk verksted for produksjon av teknisk utstyr til medisinteknisk sektor og offshore, og startet tidlig med datastyrte verktøy- og målemaskiner. Bedriften har utviklet seg mot spesialiteter som snevre toleranser og meget fine overflater i forbindelse med krevende materialer til kunder med strenge krav. I tråd med dette ble det allerede tidlig innført meget nøyaktige datastyrte målemaskiner. Her er to deler som Amanj Masoud Mostafa laget som del av sin fagprøve Tekst og foto Petter Opperud HTS har hele tiden hatt som mål å være en markedsleder innen ny produksjonsteknologi, og har en velutstyrt maskinpark og kunnskaper som kan tilfredsstille de strengeste krav til presisjon. Bedriften har bl a en av Norges største parker av numerisk styrte sponfraskillende maskiner med 40 CNC-maskiner. De fleste ordrene gjelder ren oppdragsproduksjon etter kunders spesifikasjoner, men etter hvert har også HTS’ kunnskaper bidratt til utvikling av produkter i samarbeid med oppdragsgiverne. Kompetanseutvikling blant de ansatte er prioritert for å få optimalt utbytte av den avanserte maskinparken. Kvalitetsstyringssystemet er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2008. Her ble bedriften sertifisert for første gang i 1998. Videre er systemet sertifisert i hht BS OHSAS 18001 standarden, og denne sertifiseringen ble første gang foretatt i Juli 2009. Produkter HTS maskinteknikk as leverer årlig 800-1000 forskjellige varenummer så et stort antall komponenter i forskjellige materialer går gjennom produksjonen. Her håndteres årlig i overkant av 1 million deler når man tar med stort og smått som inngår i sammenstillingene som monteres. Hovedsegmentene er Offshore, De- fence og Aerospace, og etter noen års fravær ser det nå ut til at leveranser til medisinteknisk sektor kommer tilbake igjen. Som rendyrket underleverandør, produserer HTS etter kundenes tegninger, og har derfor liten anledning til å eksponere komponenter. De er imidlertid hovedleverandør, og i enkelte tilfeller single-source, for høypresisjons nøkkelprodukter til verdensomspennende aktører som er ledende innenfor sine felt, f.eks. FMC Technologies og Kongsberg Defence and Aerospace. Kontroll og kalibrering HTS har fra oppstarten hatt fokus på YRKE - desember 2010 • 15 Lærlingene får slippe til... Vi har hatt lærlinger her de siste 12 årene, sier Ole Arne Kristiansen, avdelingsleder i dreieavdelingen på HTS. – Vi har hatt mye glede av å være medeier i Opplæringskontoret, og vi har også selv bidratt til fellesskapet ved å ta over en lærling som det skar seg litt for i en annen bedrift. at kontrollavdelingen må følge utviklingen i resten av bedriften og ha best mulig utstyr for å kontrollere de kompliserte oppdragene. Kontrollrommet er på 63m², med vibrasjonsdempet gulv, konstant temperatur på 20°C ± 1° og overtrykk. Ca 15% av de ansatte jobber direkte eller indirekte med kontroll og verifikasjon av delene som produseres. HTS kalibrerer alt eget måleverktøy i egen kalibreringsavdeling. Her tar HTS også på seg kalibreringsoppgaver for andre firmaer. Kalibreringsrommet har vibrasjonsdempet gulv, konstant temperatur på 20°C ± 0,5° og overtrykk. Nå har vi 2 lærlinger, 1 i dreieavdelingen og 1 i freseavdelingen. Begge er i lære i cnc-maskineringsfaget. Lærlingene våre har stort sett fått i jobb i bedriften etter avlagt fagbrev. Det å ta inn lærlinger er for oss en naturlig måte å rekruttere nye fagarbeidere på. Vi tar ofte inn lærlinger som har vært her på utplassering/PTF og det vi legger hovedvekten på er at de kommer om morran. Vi har god kontakt med Åssiden videregående skole som ligger ganske nær her. Jeg er der et par ganger pr år og informerer og de har elevene sine her på utplassering/ PTF eller gruppevis på rent bedriftsbesøk. - Selv fikk jeg ansvar for lærlingene da jeg ble avdelingsleder for 10 år siden. Nå har jeg ansvaret for 22 ansatte, bare menn. Jeg liker godt å være leder, liker å jobbe med mennesker, og ansvaret for lærlingene er en positiv opplevelse som får meg til å tenke på arbeidsoppgavene her på en litt annen måte. Jeg jobber også med ungdom gjennom et idrettslag. - Opplæringen i det daglige er det instruktører blant fagarbeiderne i avdelingene som står for. Vi sørger for at lærlingene etter hvert får med seg en helhet av det vi driver med her, og at alle målene i læreplanen blir dekket. - Det er noen som passer bedre til å være instruktør enn andre. Instruktørene må ikke bare gjøre jobben selv og la lærlingene se på. De må trå til siden og slippe til lærlingen. Etter hvert la dem få selvstendig ansvar. Og så er det jo en del av dette at de må kunne kommunisere. Vi har delt inn maskinhallen i celler med 2-3 maskiner og en lærling m/ instruktør betjener da en slik celle. - Våre instruktører har alle gått på veilederkurs på Opplæringskontoret. Akkurat nå sender vi to til på kurs. Jeg snakker med lærlingene hver dag og vi har jevnlige møter der 1 fra hver avdeling pluss lærlingen deltar. - Vi tar oss tid til å gjennomføre opplæringa på en ordentlig måte. Hvis en lærling sliter litt, så bruker vi bare litt mer tid. Det alle MÅ lære seg her ganske fort er programmet som styrer maskinene. Så er selvsagt noen av maskinene mer kompliserte enn andre. Det å stille om maskinene til nye oppgaver er egentlig hele jobben her. Det er jo maskinene som gjør selve bearbeidingen av metallet. Det er det å klare å stille om en maskin som viser om du er fagarbeider. - Ellers er det vel slik at overgangen fra elev til lærling dreier seg mye om å forstå at bedriften faktisk er her for å tjene penger. At det ikke blir noen lønn uten at bedriften har inntjening. Noen sliter litt med å tilpasse seg de strengere grensene som er her i forhold til skolen. Ugyldig fravær og forsentkomming har vi svært liten toleranse for. 16 • YRKE - desember 2010 - Vi vil ha på plass en offentlig autorisasjon som helsepersonell for fagutdannede hudpleiere. Utdanningen våre elever får er faglig sett helt på linje med f eks fotterapeuter. Det ville betydd mye for fagets anseelse å få en slik autorisasjon, sier Kari Grønli, hudpeleielærer på Rud videregående i Akershus. Autorisasjon ønskes Tekst og foto Petter Opperud - Vi behandler lettere sykdommer som acme og noen eksemsorter, men oppdager vi at kundene våre har behov for behandling utover dette, sender vi dem til lege. Vi driver først og fremst med pleie, forebyggende behandling og velvære. Vi må alltid spørre nye kunder om de har vært behandlet for hudproblemer før, eller om de har spesielle allergier som gjør at enkelte medikamenter må unngås. Det er hard konkurranse for å komme inn i de 2 klassene vi har her på skolen, så de elevene som går her nå er både dyktige og målbevisste. Det var da også 100% som svarte ja, da vi spurte elevene om de hadde tenkt å bli hudpleiere. - Det er dessuten slik at alle elever som har gått ut herfra, og som har ønsket det, har fått jobb innen faget, forteller Grønli videre. Men faget kvalifiserer for mange typer jobb. Du kan rett og slett få jobb som hudpleier i en salong, du kan starte opp for deg selv, du kan jobbe på apotek, hos en produsent eller leverandør, på et legekontor, på en institusjon, mulighetene er mange. Opplæringen på Rud er organisert i ungdomsbedrifter. 2 bedrifter pr klasse. Noen tar oppgaven som økonomiansvarlig, for her er det ordentlige penger med i spillet. Elevene skyter inn eller skaffer til veie penger til andeler for å kjøpe kremer osv som trengs til be- Varmelampe gir økt velvære under behandlingen handlingen. 3. september ble bedriftene registrert i Brønnøysundregisteret. Så må bedriftene markedsføre seg (i konkurranse med hverandre) og skaffe inn eksterne kunder. Noen av skolens lærere og elever har kjøpt behandling, men ellers er det folk fra lokalmiljøet som dominerer. - Ungdomsbedriftmodellen gir elevene et realistisk bilde av hva det betyr å praktisere som hudpleier, forklarer Grønli. - Markedsføring, avtalebok, økonomistyring, innkjøp og selvfølgelig HMS er uomgjengelige deler av hverdagen i yrket. Pengene som kommer inn skal gå til kurs som ansees som nødvendig utover opplæringen man får på skolen. En tur til Paris hører med i 3. klasse. Dette må elevene betale selv, så overskuddet fra ungdomsbedriftene kommer godt med. Hyggelig yrke - Dette er et hyggelig yrke, forteller Iselin Steen-Gundersen. – Det er svært vanlig at kundene kommer igjen flere ganger, slik at man blir litt kjent med dem. De fleste kommer fordi behandlingen rett og slett er behagelig, sier hun mens hun masserer ryggen på medelev Isabell Celine Eng, som har tatt på seg kunderollen for anledningen. En varmelampe øker velværet mens Iselins kyndige fingre følger muskelgruppene i nakke og skuldre. Begge de to jentene har hatt yrkesvalget klart i mange år og er helt sikre på at de skal ut og praktisere som hudpleiere når de er ferdige på skolen. Men de er enige om at faget ikke er noe man spaserer inn til, det er tungt lærestoff med mye teori om kropp og bein og hudtyper. Da YRKE har fått de nødvendige bildene går de to bort til resten av klassen som trener inn en ny massasjeteknikk for hode og ansiktsmassasje. - Det trengs mye trening før teknikkene sitter, sier lærer Karin Bø. – Så for å spare våre egne hoder, trener vi på plastikkmodeller. Massasjen gir avslapning, økt blodgjennomstrømming og produserer endorfiner, som gir en lykke- eller velværefølelse. Avslutningsvis forteller Grønli at det er mange videreutdanningsmuligheter for de som måtte ønske det etter noen år i yrket. YRKE - desember 2010 • 17 Hudpleiefaget handler om helse og livsstil Hudpleieryrket vil aldri bli umoderne. Dette er et yrke som retter seg mot mennesker i alle aldre med ulike behov. Om du har kviser i puberteten som i verste fall kan medføre psykiske problemer eller om du har nakkeog ryggplager med stive lemmer på grunn av at du sitter i rullestol på et bo- og behandlingssenter, vil en hudpleier kunne gi lindrende støtte. Tekst kari grønli foto Petter Opperud Hudpleieyrket har kanskje gjennom tidene vært relatert til luksus og velvære for en liten del av befolkningen. Samfunnsutviklingen har imidlertid gjort at hudpleieren har en plass som har betydning for utvikling av helse og livstil i en større sammenheng. Hudpleiefager er forebyggende og helsefremmende for alle lag av befolkningen. ▼ ▼ Hvem er brukerne? Det er mange som har problemer med kviser blant ungdommen i dag. Vi ser at mange av våre elever og andre ungdommer behandler huden sin feil og gjør huden bare verre. Dette kan en hudpleier i de fleste sammenhenger hjelpe til med, og kan ikke hudpleieren hjelpe til har hudpleieren et samarbeid med hudleger som de kan rådføre seg Iselin Steen-Gundersen øver på Isabell Celine Eng Hele hudpleierklassen samlet. Foran dem på bordet ligger redskap til make-up, som er en del av faget i dag. Lærer Kari Grønli mener dette kan tas ut for å styrke andre deler av faget om dette er nødvendig for å oppnå autorisasjon ▼ ▼ med og sende kundene videre til. Er hudpleieren i tvil om behandling blir kundene raskt sendt videre til fastlege, fysioterapeut osv. De som kommer til en hudpleier har som oftest konkrete problemer. Det kan være skjemmende hårvekst i ansiktet eller andre steder på kroppen, tørr og irritert hud, acne/kvise problemer, neglbiting eller stramme og stive muskler. Opplæringen innenfor hudpleiefaget har til hensikt å utdanne yrkesutøvere med kompetanse innenfor forebygging av hudsykdommer, utvikle praktiske ferdigheter i faget, kunne møte mennesker i ulike livssituasjoner, utvikle kunnskap om apparater og utvikle evne til å samarbeide med andre samt arbeide selvstendig. En hudpleier skal også kunne analysere, planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere sitt arbeid.. Etter kunnskapsløftet har læreplanen blitt mye videre, og det er opp til hver enkelt skole og lærer å tolke disse. De fleste arbeidsplassene der en hudpleier kan få arbeid er ofte i små bedrifter som utfører mange forskjellige typer forbyggende behandlinger innenfor nevnte tema. I tillegg til behandlinger skal elevene kunne vurdere hvilke behandlinger det er forsvarlig å utføre med hensyn til for eksempel hjerte og karsykdommer, astma og allergier og epilepsi. En hudpleier skal også lære ingredienser i produktene for å kunne anbefale de riktige produktene i salgssituasjoner. Det er flere hudpleiere som nå blir foretrukket i parfymerier og Apotek, på grunn av deres produktkunnskap. I tillegg arbeider hudpleieren i spasentre, der kunden ofte er bedrifter som legger seminarene sine til hotell som har spa-avdeling. De ansatte kan få behandlinger som gir dem mer krefter til å møte en tøff hverdag i jobbsituasjon. Etter hvert er også hudpleiere stadig oftere å finne innen- for helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap og foreninger der livskvalitet står sentralt. I videregående skole er det nå stadig flere som starter Ungdomsbedrift innenfor faget hudpleie. I Ungdomsbedrift har elevene mulighet til å lære å markedsføre sitt yrke. Med denne arbeidsmetoden lærer elevene håndtering av budsjett og regnskap Lærer Karin Bø, Iselin Steen-Gundersen og lærer Kari Grønli YRKE - desember 2010 og de blir mer bevisst på refleksjon over eget arbeid og dermed også deres egen utvikling i faget. Ungdomsbedrift I Ungdomsbedrift har Rud videregående skole nå i flere år hatt tradisjoner om å gi tilbud til de eldre i nærmiljøet. De har startet opp egne Ungdomsbedrifter på to bo- og behandlingshjem og gir behandlinger til både beboere og ansatte ved sentrene. Dette har hatt så stor betydning for miljøet på disse institusjonene, at leder ved en av institusjonene har latt de ansatte bruke arbeidstiden sin til å ta behandlinger sammen med beboere fordi de mener det er av vesentlig betydning med hensyn til sykefravær og trivsel på arbeidsplassen. Beboere ved bo- og behandlingssentrene kommer og får ryggmassasje og kroppsmassasje for å få i gang blodsirkulasjonen i kroppsdeler som ikke er så mye i aktivitet. De får også for klippet og stelt negler som de selv har vanskelig for å klare. En av beboerne på behandlingssenteret har nå vært til behandling for femte året på rad. Han sier at disse behandlingene er lyspunktet i hans tilværelse og gir ham noe å se fram til i tillegg til at det er godt for kropp og sjel. Hudpleiefaget er et populært programfag og det er stor rift om plassene. I motsetning til de andre yrkene i helse- og sosialfagene er hudpleiefaget en utdannelse der elevene er ferdig etter tre år i den videregående skole. Teorimengden er stor i faget og det er mange latinske ord og uttrykk. Dette er yrkeskunnskap som elevene har behov for i kommunikasjon med andre samarbeidspartnere i helsesektoren og også de gangene de skal på kurs i inn og utland. Hudpleiefaget er i motsetning til fotterapautfaget et fag som ikke gir noen offentlig godkjent helsepersonelltittel, til tross for at en hudpleier har de sammen kunnskapene om livsstilssykdommer og helse som en fotterapaut. I tillegg har hudpleieren kompetanse i forebygging av hudsykdommer og må kunne møte mennesker i ulike livssituasjoner. Hudpleielever og lærere stiller spørsmål ved hvorfor hudpleieyrket ikke får den samme status som fotterapautene. I læreplanmålene for hudpleiere står det også et kompetansemål som omhandler sminke. Åpenbart har dette ikke så mye å gjøre med forebyggende helsearbeid. Det hadde vært mer relevant å bytte ut sminke med kamuflasjeteknikker. Om dette er et ankepunkt mot å gi hudpleierne godkjennelse som autorisert helsepersonell, er hudpleieren mer enn villige til å ”ofre” denne delen av utdanningskravene. Hudpleier – Kompetanseplattformen En hudpleiers viktigste oppgaver er å forebygge hudlidelser og hudproblemer. Sentrale arbeidsområder er: •å kommunisere og anvende kundepsykologi •å utøve hudpleie og kroppspleie •å spesialbehandle ansikt og kropp •å forestå håndpleie og ørehulling •å farge vipper og bryn •å utøve ulike depilerings- og epileringsteknikker •å drive salg, markedsføring og daglig drift av hudpleierelaterte bedrifter •å utføre make-up og farge analyse/-lære •å praktisere ulike massasje teknikker • 19 •å anvende apparat- og produktkunnskap •å anvende bedriftslære, økonomisk forståelse og logistikk •å anvende kreativitet, etisk og estetisk sans Yrkets utvikling Yrket har lange tradisjoner, men er også i rivende utvikling. Ny teknologi og kunnskap om produkter og hudens prosesser krever endringskompetanse i en livslang læringsprosess. Hudpleieryrket vil aldri bli umoderne. I stedet for at yrkesutøvelsen tidligere har vært relatert til luksus og velvære for en liten del av befolkningen, viser samfunnsutviklingen en stadig tydeligere vinkling mot hudpleierens plass i en helhetlig og utvidet livsstils- og helserelatert forståelse og sammenheng. Yrket er internasjonalt, og hudpleieren må kunne forholde seg til utviklingen nasjonalt og globalt. Arbeidsplassen er ofte i små bedrifter, i salg, hudpleiesalonger, spa-sentre, og er etter hvert å finne innenfor helsevesenet, knyttet til institusjoner og sykehjem, bofellesskap og foreninger der livskvalitet står sentralt. Utviklingen representerer et utvidet spekter av samarbeidspartnere og synliggjør hudpleierens plass i et helhetsperspektiv. Hudpleieryrket har likheter med de fleste yrker innen utdanningsprogrammet for helse- og sosialfag, særlig med fotterapiyrket. Hovedtendenser i utviklinga innen yrkesopplæringa siste ti - år 10. januar 2011 kl. 12.00- 17.00 Kan vi her se tendenser fra EU-presset mot felles arbeidsmarked mv. Sted: Sommerveita 4-6, Trondheim Pris: Gratis Foredragsholder: Dan Fagerlund, Skolverket, Sverige Arrangører: Sør-Trøndelag Han vil presentere utviklingen av svensk yrkesopplæring fra tidlig 70-tall og fram til og med de reformer som skal gjennomføres i 2011. Han vil beskrive utviklingen av svensk yrkesopplæring som han har arbeidet med i ulike funksjoner i Skoleverket og Departementet. I tillegg til Fagerlund vil det bli innlegg fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og EL og IT- forbundet. LO i Trondheim Deltakerne på seminaret som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud arrangerte. Daglig leder Thor Strand sittende foran Klart det Blir no’ - Det er ikke så lett å komme med kritiske innlegg når dette opplegget faktisk fungerer! Slik lød det fra flere av deltakerne på et seminar som Bilbransjens Opplæringskontor i Buskerud arrangerte på Tyrifjorden midt i november. Opplegget som fungerte kalles blir.no. Buskerud fylkeskommune er med på et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Tema er gjennomgående dokumentasjon i videregående opplæring. I den sammenheng har Pedlex, på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune, laget et web-basert dokumentasjons og vurderingssystem. Systemet er nå i bruk for alle yrkesfaglige Vg2 klasser i fylket og vil fra neste år innføres i Vg1. Om lærebedriftene vil bruke det, må de selv konkretisere læreplanmålene knyttet til den enkelte bedrifts virksomhet. Men her er opplæringskontorene behjelpelige og har allerede nedlagt et stort arbeid. Deltakerne på seminaret på Tyrifjorden kom både fra skoler, opplæringskontoret og medlemsbedriftene, og det var helt klart at Blir.no fungerer i bruk. Det er eleven/lærlingen og faglig leder/instruktøren som skal bruke blir.no i det daglige og legge inn vurdering av måloppnåelse etter hvert som de føler at de har vært innom målene i læreplanen. Vurdering av om måloppnåelsen er lav, middels eller høy, kan så endres etter hvert som man jobber med stoffet eller arbeidsoppgaven. Blir.no fungerer således som erstatning for opplæringsboka. Elevene/lærlingene kan også legge inn f eks foto som dokumentasjon. Systemet er basert på utstrakt deling av tilgang, slik at den som f eks har ansvar for elevene i bedriften under ptf kan gå inn i elevenes mappe og se hva de har vært gjennom på skolen. Hvis så bedriften og eleven er flinke med å bruke systemet under ptf vil faglæreren hele tiden kunne følge med i hva eleven gjør og lærer på bedriften. Når eleven så blir lærling vil lærebedriften ha full oversikt over hva lærlingen faktisk har vært gjennom på skolen og hvor godt kunnskapene er tilegnet. De 50 nye som ble lærlinger innen bilbransjen er de første som bruker systemet 100%. På seminaret ble det understreket at systemet fungerer best dersom man bruker det daglig eller i hvert fall flere ganger pr uke. Lar man det gå uker eller lengre mellom hver gang man er innom for å oppdatere, mister verktøyet mye av sin verdi. Mediet Tekst og foto jacob westersund Hver tredje elev ved Sørumsand videregående skole går på ”medier og kommunikasjon.” 18 faglærere strør om seg med spisskompetanse og gir medie-elevene interessante og lærerike skoledager. Lydstudioet på Sørumsand videregående har Pro Tools programvare. Her er Ronja Lie Lundin t.v, Adin Repesa og Tauhid Omar i gang med en lydproduksjon. Nærmest kameraet sitter lærer Rune Breck rykk på Sørumsand Spesialiserte lærere De fleste av MK-lærerne på Sørumsand har mange års erfaring fra mediebransjen. TV-reportere, videoprodusenter, lydteknikere, fotografer og journalister dekker et bredt spekter av spesialiteter innen medieproduksjon. - Ja, vi har noen stordriftsfordeler. Med en så stor avdeling og så mange elever kan vi knytte til oss spesialister. Vi har for eksempel to lærere med spesialkompetanse i lydproduksjon. På andre skoler med mye mindre MK-avdeling, må man ansette lærere med sammensatt kompetanse og la lydbiten gå inn i en sammensatt lærerstilling. Mange lærere med forskjellig spisskompetanse gir oss selvfølgelig også muligheter til å ha et bredt tilbud innen Prosjekt til fordypning, sier Lislien. Ungdomsbedrifter En måte å organisere Prosjekt til fordypning på, er å etablere en ungdomsbedrift. Katrine Ekeberg (vg2) har startet bedriften Hot Shot sammen med to andre elever. ▼ ▼ - Medier og kommunikasjon (MK) er blitt skolens desidert største utdanningsprogram. Høsten 2003 startet vi med én klasse og i inneværende skoleår har vi hele fem klasser på vg1, fire på vg2 og to på vg3. Til sammen har vi 165 MK-elever, forteller avdelingsleder for medier og kommunikasjon, Emma Lislien. 22 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ - Vårt produkt er fotografering av mennesker og dyr. Foreløpig har vi to bryllupsfotograferinger i avtaleboka. Vi kommer også til å besøke hestestevner for å markedsføre firmaet vårt og skaffe oss flere oppdrag. Bendik Johnsgård (vg2) er en av fem medarbeidere i ungdomsbedriften Unik Media. - Vi tilbyr mediepakker til bedrifter. En pakke kan for eksempel bestå av hjemmeside, reklamemateriell og foto- eller videoproduksjoner. Vi er helt i startfasen, men har allerede en avtale med Lillestrøm Håndballklubb. De har engasjert oss til å videofilme og nettpublisere alle hjemmekampene til klubben. Virkelighetsnært Bendik synes ungdomsbedrift er en interessant og virkelighetsnær måte å lære på. - Vi får innsikt i hvordan en bedrift fungerer. Vi starter og registrerer firmaet, vi budsjetterer og fører regnskap og til slutt legger vi ned firmaet igjen. En ungdomsbedrift får jo ekte oppdrag betalt i ekte penger og det gjør jo at det stilles de samme kravene til oss som til en ”vanlig” bedrift. Vi er nødt til å skape tillit, og vi er nødt til å levere. Også lærer Trine Heggedal har sans for ungdomsbedrift som undervisningsform. - Ungdomsbedrift er en metode som gjør undervisningen mer praktisk og vesentlig mer elevstyrt, og Prosjekt til fordypning har gode rammer for å drive ungdomsbedrift. Jeg vil også si at ungdomsbedrift er særlig relevant på MK, ettersom mange av elevene her sannsynligvis kommer til å starte egen bedrift etter hvert, fastslår Trine Heggedal. Dette kan bli det nye d Marianne Isaksen er medieviter fra NTNU og underviser i mediekommunikasjon på alle tre klassetrinn. I år underviser hun også i ”Nettavis” som Prosjekt til fordypning. Avisen skal ha et lokalt fokus med stoff fra skolehverdagen og aktuelle ting i nærmiljøet. Elevene skal gå inn i de vanlige rollene i en redaksjon: redaktør, journalist, fotograf og layout-ansvarlig. - Elevene vokser veldig i den situa- Ungdomsbedrift er en fin måte å lære på, mener vg2-elevene Bendik Johnsgård t.v. og Katrine Ekeberg sjonen. Det er klart det er noe helt annet å publisere tekst og bilder i en nettavis enn å levere det til en lærer for vurdering. Noen har uttrykt bekymring over at det etter hvert er for mange elever som går på medier og kommunikasjon. Men Marianne er ikke særlig bekymret. - Det vil nok kanskje ikke være så veldig mange som søker seg videre til en høyskoleutdanning innen mediefagene, men det betyr ikke at de har gått her forgjeves. Jeg tror at mediekommunikasjon er i ferd med å bli det nye dannelsesfaget. I vår digitale hverdag trenger de aller fleste å vite litt om nettvett. Å lære seg å ha en bevisst distanse til det man leser, er også viktig. Og sist men ikke minst, så vil man i flere og flere jobber bli en slags medieprodusent. Man må kanskje lage eller vedlikeholde firmaets hjemmesider, og man må kunne håndtere en større og større informasjonsstrøm. Mange av elevene har for lengst skjønt dette og velger derfor MK framfor SSP. Tre år på MK gir jo også studiekompetanse, så da får man jo i både pose og sekk. Rune Breck er utdannet lydtekniker og journalist, og før han begynte som lærer på Sørumsand jobbet han med radio. Rune underviser i lyd innenfor fagene medieproduksjon og mediedesign. - Ja, lyd er så mye: Lyd i journalistikk, lyd i dokumentar og selvfølgelig også msikk i forskjellige sammenhenger. Undervisningen foregår gjerne sånn at jeg holder en kort forelesning ispedd en del lydeksempler, og så er det elevenes tur til å løse forskjellige produksjonsoppgaver. Mye av pensumet er knyttet til det å kunne bruke diverse teknisk utstyr i lydformidlingen. Rune kan fortelle at når det gjelder lydpensumet, kan det være så som så på mange av skolene som har MK. - Læringsmålene som har med lyd å gjøre blir nok av og til tatt temmelig lett på sammenlignet med læringsmålene for tekst og bilde. YRKE - desember 2010 • 23 MK-elever Ida Løkke-Sørensen, vg2: - Jeg hadde hørt mye bra om MK-linja og så ville jeg gjøre noe litt annet enn å gå på vanlig allmennfag. Så langt svarer det til forventningene, og det morsomste er at vi gjør så mye forskjellig innen medieproduksjon. Egentlig tviler jeg på at jeg kommer til å havne i en fulltids mediejobb, jeg har nemlig planer om å bli advokat. Vg2-elever i fulle sving med å lage en musikkvideo. F.v. Fredrik Andersen, Ida Løkke-Sørensen, Svein Amund Åstebøl og Marie Nilsson. dannelsesfaget Men her på Sørumsand har vi lydfolk det veldig bra. Skolen har topp utstyr: Pro Tools programvare som er selve standardprogrammet for lydstudioer og et miksebord som er skreddersydd for programmet, pluss et stort antall Mac`er. Den enorme økningen i antall elever MK-linja, bekymrer heller ikke Rune. - Mediekunnskap kommer godt med i flere og flere jobber, og for elever som spesialiserer seg på lyd, er det relativt gode utsikter. Det produseres stadig mer for film, TV og nett, så det er faktisk økende etterspørsel etter lydfolk, fastslår Rune Breck. Helle Andreassen har TV-utdannelse fra USA og har jobbet i diverse produksjonsselskaper og i TV Innlandet. Helle har jobbet et drøyt år på Sørumsand og trives veldig godt. - Det morsomste med å være lærer er å se at elevene vokser med oppgavene de får. Den største utfordringen er å holde seg oppdatert på det tekniske, for der går utviklingen vanvittig fort. - Av og til får elevene hakeslepp når vi krever mye av dem. Men vi må jo for eksempel gjennomgå en del teori før vi løper ut med kamera. Vi må også lære elevene å overholde tidsfrister. Har du sending klokka sju, kan du ikke levere stoffet fem over sju, for å si det sånn. Min viktigste oppgave er å forberede elevene på den hverdagen de vil møte når de kommer i jobb. Helle mener hun langt på vei kan ane hvem av elevene som kommer til å gå videre og kanskje havne i en produksjonsjobb. - Ja, noen brenner virkelig for det de holder på med og de er villige til å jobbe for å nå målet sitt. Men også de som er litt mer usikre har stor nytte av å gå her. Vi lever i en verden som blir stadig mer digitalisert. Det skal lages en hjemmeside, skrives et nyhetsbrev eller tas et bilde og alt skal legges ut på nett. Mediekunnskap vil du alltid ha bruk for, avslutter Helle Andreassen. Svein Amund Åstebøl, vg2: - Drømmen min er å bli sportsjournalist, så det var helt naturlig å begynne på MK. Jeg er glad i å skrive og jeg har vært interessert i fotball så lenge jeg kan huske. Sørumsand videregående er kjent for å ha gode lærere, og jeg synes skolen har svart til forventningene. Etter videregående vil jeg antagelig studere journalistikk eller sosiologi. Stian Bernstrøm Rønbeck, vg1: - Jeg valgte MK fordi det er en kreativ linje som samtidig gir studiekompetanse. Her får jeg videreført mine hobbyer og interesser. Selv om jeg bare har gått her noen uker, vil jeg si at det absolutt har svart til forventningene - mange varierte prosjekter og mye forskjellig å jobbe med. Drømmen min er å bli fotograf eller fotojournalist og jeg er villig til å jobbe hardt for å lykkes. 4 dager Kjøttskjærerelev Kristoffer Flateby og dommer Espen Lynghaug YRKE - desember 2010 • 25 18. – 21. oktober var Fag- og yrkesopplæringas dager i Norge. To gigantiske arrangementer, delvis samkjørte, på Lillehammer ga en uomtvistelig markedsføringseffekt. Så får man leve med at det kanskje ble mer show enn fag til tider… Tekst og foto Petter Opperud 300 elever/lærlinger konkurrerer i 28 fag og det er ikke minst beundringsverdig at de som konkurrerer inne i hallene klarer å konsentrere seg om konkurransen. Men alle fag har ikke fått plass her. Søm og sveising finner vi på Vargstad Videregående skole, ca 3 km nordover mot Gudbrandsdalen, mens kokk, servitør og konditor er plassert på Mesna vgs, opp en bratt bakke ved siden av Håkons hall. På disse to stedene var det ikke noe publikum da YRKE var der. Til gjengjeld hadde både LO, LO-ungdom, Fagforbundet, Delta og NAV store stands inne i Kristins hall. Dette har vel økonomiske årsaker, men virker likevel litt underlig. Man skulle tro det ville være naturlig å prioritere deltakerne under et NM. Det mest overraskende var kanskje likevel en stand med reklame for studiespesialisering!!! I det nordøstlige hjørnet av Håkons på Lillehammer Derfor er det litt overraskende når man ankommer hallene og oppdager at de i grunnen ikke er fylt av NM i yrkesfag. Det som totalt dominerer er de forskjellige studieprogrammene som konkurrerer i å markedsføre seg for kommende elever. De to gigantiske idrettshallene samt plassen mellom er fylt av yrkesfagenes mangfoldige verden. Her er det motorsagkonkurranser, ambulanser med blålys, Norges største wok (3 meter i diameter og med en effekt på 40 000 watt), kjøttskjæring, blomsterdekoratører, jetmotor som promoterer flyfag, anleggsgartnere som lager hellelagte plasser, helsefagarbeidere som konkurrerer foran hundrevis av tilskuere på hovedtribunen, snekkere som lager skap, mediegrafikere, iskremmakere, elektrofag med snedige alarmer, kjemi/prosess, automatikere, idrettsfag med lasermåling av hvor fort/hardt du kan sparke en fotball, du får vafler og sjømat og framfor alt sukkertøy og karameller med logo. Fra en av standene ▼ ▼ NM i yrkesfag blir presentert som en happening i overskriften på NMavisa. Og det er vel kanskje et godt ordvalg. Arrangementet ble åpnet av selveste HKH Mette Marit og NHOs administrerende direktør John G. Bernander. Hele gågata i Lillehammer er smykket av faner som reklamerer for NM i yrkesfag. Og begivenheten fyller i utgangspunktet de to olympiahallene Håkons hall og Kristins hall. 26 • YRKE - desember 2010 Ingrid Gaarder Stigen er treskjærer ▼ ▼ hall treffer vi Kristoffer Flateby som skal delta i NM i kjøttskjærerfaget. Han kommer fra Nannestad vgs, som jo er kjent som ”kjøttskolen”. Og som lærer har han hatt en skikkelig kjøttekspert, nemlig Thorleif Aarre, som ble intervjuet i YRKE nr 1/09. Espen Lynghaug fra NHO Mat og Bio skal være dommer, men har allerede rukket å se Kristoffer i aksjon og er dypt imponert. – Når man skjærer en svinebog så profesjonelt, ligger det både talent og masse trening bak, sier Lynghaug. Lenger inne i salen finner vi møbelsnekkerarenaen. Her er Christer Sande i sving med å lage det lille skapet som er oppgaven i NM. Christer er lærling hos Sven Eckhoff. Morten Hiorth er dommer og mener Christer jobber svært bra. Det skulle da også vise seg at Christer gikk helt til topps og vant NM i faget sitt! Gamle håndverksfag En del gamle håndverksfag har stands på Maihaugen, ca 1 km sørover fra Håkons hall. Disse fagene er ikke med i NM, og er av rent informativ karakter. Og en masse ungdomsskolelever benytter sjansen til å få noen glimt av helt ukjente verdener. I et hjørnehus i den gamle gjenoppbygde bygata, finner vi Kent Ivan Hovelsen, restaureringstekniker og blyglassmaker. Han er til daglig fast ansatt med restaureringsarbeider ved Nidaros Domkirke. Her pågår restaureringen kontinuerlig, og for å bli restaureringstekniker må du ha en 4-årig utdannelse etter fagbrev i et relevant håndverk. Han forteller at de praktfulle blyglassvinduene i domkirken må restaureres hele tida, fordi solvarmen får vinduene til å bule utover fordi blyet utvider seg. Når det så blir kaldt, trekker blyet seg sammen igjen og etter hvert vil det oppstå sprekker der det kan komme inn vann som så kan fryse og utvide sprekkene ytterligere. På samme måte langs vinduets grense mot murveggen. Ingrid Gaarder Stigen er treskjærer og har fått sin opplæring på Senter for bygdekultur på Hjerleid på Dovre. En liten gruppe ungdomsskolelever er interessert i å vite lønna, og blir forskrekket da Ingrid svarer at lønna verken er fast eller Vinner i møbelsnekkerfaget, Christer Sande, sammen med dommer Morten Hiorth høy, men tvert om nesten ikke til å leve av. – Dette er et yrke du må ha fordi du elsker det, sier Ingrid. – Hvis vi skulle tatt timebetalt for ordinære treskjæreroppdrag, ville det blitt så dyrt at ingen ville bestille oss. Det eneste er hvis du f eks får i oppdrag å utsmykke framsida på et skap noen har fått bygd. Da kan du ta timebetaling, for da har de bestemt seg for at dette vil de ha. Andre Kvebek er utstopper, taksidermist, og er ansatt i farens firma på Elverum. Firmaet går greit, for det er nok oppdrag. De fleste oppdragene er fra folk som har vært i Russland og skutt bjørn, som de så vil ha utstoppet. Som taksidermist må du ikke bare være flink til å sy skinn, du må også kunne bygge opp et naturtro ”skjelett” eller en statue som du kan tre skinnet på, så det ser ekte ut. Håvard Bakka Lindberg er orgelbyggerlærling. Han falt for faget fordi han både var glad i musikk og dessuten har han alltid likt å lage noe med hendene. Han forteller at firmaet han jobber i har mer enn nok å gjøre. Noe reparasjoner, men mest nybygging av orgler i alle størrelser. Konferansen Parallelt med de to siste dagene av yrkes-NM, arrangerte Utdanningsdirektoratet en nasjonal konferanse om kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Konferansen samlet nærmere 600 deltakere som også besøkte yrkes-NM pluss at premieutdelinga fra NM samtidig var avslutningen på konferansen med Kristin Halvorsen til stede. Konferansen gikk over 2 dager med mange prominente innledere, men det var ingen faglærere eller folk med yrkesfaglig bakgrunn på scenen. Konferansen fikk dermed et visst preg av fjernhet fra hverdagen og virkeligheten i fag- og yrkesopplæringa og det var langt mellom konkrete krav eller forslag til forbedret kvalitet. Vibeke H Madsen fra HSH sa rett ut at dagens fagutdanning ikke fungerte for handels og servicefagene. (Se egen artikkel neste side) YRKE - desember 2010 • 27 Behov for endring Det er min påstand at Norge har en utdanningspolitikk men ingen kompetansepolitikk. Fremdeles er utsiktspunktet utdanningsinstitusjonene - eller skolestua når vi diskuterer strategier for framtidas kompetanse. Alle er enige om at vi lærer hele livet og både dagligliv og daglig arbeid gir muligheter for mye læring. Likevel er det langt igjen før arbeidsplassen er likestilt som læringsarena. På Utdanningsdirektoratets yrkesfagkonferanse holdt administrerende direktør i HSH, Vibeke Hammer Madsen, et innlegg der hun krevde endringer i den eksisterende modellen for fag og yrkesopplæring. Madsen sa bl a: - Lærlingordningen er tilpasset håndverks- og industrifag der bransjene har tydelig eierskap til utdanninger, og der mester-svennlæring har svært lange tradisjoner. Tjenestebedrifter er usikre på hvilken merverdi ulike typer fag- og yrkesopplæring gir, de kjenner utdanningene for dårlig og har varierende erfaringer med lærlingordningen. Arbeidsplassene innen tjenesteyting er vant til å sørge for kompetanseheving av sine ansatte på egen hånd. De er vant til å måtte endre seg raskt i takt med kundens behov og har ofte ikke tid til å vente på det de oppfatter som langsomme, byråkratiske prosesser Det jeg imidlertid er helt enig i, er at potensialet for både lærlinger, læreplasser og ansatte med fagbrev er veldig mye større både innen varehandel og mange andre bransjer innen tjenesteyting. Imidlertid må bedriftene se merverdien av fagbrev, det må finnes en naturlig plass i arbeidsdelingen i bedriften for faglærte og utdanningssystemet må spille på lag med de tradisjoner og strukturer for opplæring som allerede fins i bedriftene. Ulike behov - HSHs medlemmer har svært ulike kompetansebehov og ulike tradisjoner for å innhente og videreutvikle rett kompetanse. De har ulikt språk for å definere dette men de er definitivt opptatt av læring både på og utenfor arbeidsplassen. Det kan heller ikke være noen overraskelse at utvikling i retning av en grønnere økonomi og et grønnere samfunn både vil skape nye job- ber men i enda sterkere grad endre eksisterende jobber og kreve mer eller annen kunnskap. Det er altså en stor og viktig jobb å gjøre for å sikre at den opplæringen vi tilbyr på videregående skoles nivå holder mål og til enhver tid er i tråd med arbeidslivets behov. Læring på arbeidsplassen - Kiwiskolen og andre tilsvarende gjør en svært viktig jobb – de tilbyr arbeidsplassbasert opplæring også for dem som har minst. I det nasjonale prosjektet for å gi alle livslange læringsmuligheter er varehandelen en svært sentral, men akk så underkjent, aktør. Tjenesteyting kan ikke alltid adoptere industriens metoder og verktøy, men vi er overbevist om at det å gi voksne med erfaring mulighet til å ta fagbrev på arbeidsplassen er en klok strategi. Det er nettopp det Bohus utvikler en modell for gjennom sin internopplæring som har det fantastiske navnet Lysthuset. - Slike læringsarenaer må derfor inkluderes i en nasjonal strategi for livslang læring. Men den mangler vi altså: Det vi har er program for basiskompetanse i arbeidslivet – BKA, administrert av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Vi har i flere år samarbeidet med Vox for å få flere innen handel til å søke om midler til opplæring i basisferdigheter. Stadig flere søker og i år måtte flere gode søknader avvises. Faktisk så mange som 139 av totalt 343. Det betyr behov for minst 90 mill kroner mer for neste år. Det har vi ikke råd til å la være, og det har vi også sagt tydelig fra om på Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Praksis, entreprenørskap og hospitering Videre i talen la Madsen også vekt på muligheter for at elevene kan starte med praksis fra første dag på skolen og innføring av entreprenørskap i undervisningen som viktige faktorer i en bedre yrkesopplæring. Hun mente også at utstrakt bruk av hospitering i næringslivet for lærere fra den videregående skolen ville være kvalitetsfremmende. Oppsummering: Madsen avsluttet sin innledning med følgende oppsummering: •Egne ordninger for økt kunnskap: La oss få på plass en hospiteringsordning for lærere og instruktører som tar servicefagene på alvor. Vi kan ikke slå oss til ro med at om lag halvparten av dem som velger Service og samferdsel og Helse- og sosialfag velger yrkesfaget vekk etter Vg2. •Modeller for opplæring som inviterer kjedeskolene inn i et forpliktende og likeverdig samarbeid for å utvikle noe sammen med utdanningssystemet men likevel integrert i deres egen struktur for kompetanseutvikling. På sikt kan en lagvis modell i tett integrasjon mellom skole og næring være løsningen. • Felles arenaer for utvikling og samarbeid mellom bedrift og skole må inkludere bredden av norsk næringsliv bedr enn i dag. Yrkesopplæringsnemndene er ikke sammensatt slik at de speiler mangfoldet i verken organisasjons- eller arbeidsliv Vi trenger samarbeid på mange nivå, og vi må utvikle en kultur både i skole og arbeidsliv som gjør at vi kan trekke lasset sammen om en kompetansepolitikk for framtida der arbeidsplassen er en helt sentral læringsarena. 28 • YRKE - desember 2010 På den 100 år gamle landbrukskolen like utenfor Roma finnes alt fra en samling av noen av Italias eldste landbruksmaskiner til 120 kuer, 1400 oliventrær, vinranker og et internat for de som trenger det. Skolen smykker seg også med utmerkelsen for å ha produsert Romas beste melk. Lokalt spillerom i Italia Tekst og foto lisbet jære Ifølge direktør Franco Antonio Sabia ved Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi, har interessen for yrkesopplæring i Italia økt i de siste årene. Skolen, som vi endelig har klart å finne etter en lang og kronglete busstur mellom Romas ruiner og etter å ha rotet oss bort i åkre og olivenlunder, ligger like utenfor Roma i landlige omgivelser. Skolen driver også en gård, og det føles mer som å komme på gårdsbesøk enn skolebesøk med alle åkrene, landbruksmaskinene og dyrene rundt om. - Før var det å gå på yrkesopplæring kjent som lavstatus og for de som ikke var så privilegere. Men i de siste åtte årene har det blitt mer populært, og nå velger omtrent halvparten av elevene en form for yrkesopplæring, sier Sabia på italiensk mens Caterina Gueli oversetter. Vi satt lenge og ventet og var nervøse for at han hadde glemt oss, men nå sitter Sapia her på kontoret sitt og forteller om skolen som han er direktør for mens armene veiver på italiensk vis avbrutt av telefonen som ringer med jevne mellomrom. Status og studiekompetanse - Spesielt har landsbruksskolene, som er egne skoler i Italia, slitt med lav status og dårlig rekruttering. Men nå har heldigvis dette gått i bedre retning. På tre år har antall elever hos oss økt fra 280 til 750, sier Sabia. For de som kommer langt borte fra tilbyr skolen internat. For kun 3000 Euro i året har de full kost og losji. Det er omtrent like mange jenter som gutter. Ifølge Sabia er det i underkant av 50 landbruksskoler som driver videregående opplæring spredt rundt i Italia. For 15 år siden skrev Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi under en samarbeidsavtale med 24 andre skoler i Italia. Nå blir det spennende å se hva som skjer når Gelmini-reformen settes i kraft (se faktaboks). Det har vært stor motstand mot reformen, men Sabia ønsker ikke å kommentere det videre. I Italia varer det som tilsvarer norsk videregående opplæring fem år, og elevene begynner når de er 14. Det vil si at de siste årene av ungdomsskolen også er med her. Elevene må tidlig bestemme seg for om de vil fortsette på allmenne fag (Lieceo) eller ”Istitutos tecnicos”. På grunn av at mange har problemer med å velge og begynner på nytt med andre fag fordi de har valgt feil, har utdanningsdepartementet hatt flere informasjonskampanjer i det siste. Det finnes også noe som heter ”Istitutos profesionales” hvor en for eksempel kan studere kunst og musikk. Studier YRKE - desember 2010 Egen olivenolje Men så var det altså nok prat. Vi er ute og spaserer i solskinnet denne varme høstdagen hvor Orlando Frederico Casali og viser oss rundt Romano Orlando på en liten del av de 80 hekfra Istituto tecnico tarene som Isgir full studiekompetituto Tecnico tanse og dermed rett Agrario Statale til å studere hvilket som helst fag på Direktør Franco Antonio Sabio Giuseppe Garibaldi eier. universitetet. - Dette er hjertebarnet mitt. Jeg og direktøren var begge elever her i En bedrift 1966, og siden har jeg blitt her, sier Leder for den praktiske undervisninOrlando med et lurt smil. gen, Romano Orlando, synes fort det 1400 oliventrær sørger for en solid olivenoljeproduksjon. Det er ingenting i denne prosessen som skolen ikke selv kan stå for og som elevene ikke kan få være del i. I rommet der olivenpressa står driver Alessandro Iafrati (21) med å tappe olivenoljen for å sjekke kvaliteten. Han er tidligere student og har nå fatt seg jobb på skolen. På åkeren utenfor er det flere studenter som graver og raker i jorda. Vanskelig med jobb Med oss er også Federico Casali (19), han går nå det femte og siste året på Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi. - Tror du at det er enklere å få jobb med bakgrunn fra yrkesfag i forhold til allmenne fag? - Dersom en ikke har tenkt å fortsette på universitetet så er det utvilsomt det. Nå under finanskrisen er det uansett ikke mange jobber å få, men det finnes fortsatt noen i landbruket. Casali er bekymret for den vanskelige situasjonen, men legger til at det fins mange jobber der ute men det er bare det at italienerne holder seg for gode til dem. Selv jobber han som gartner og med å passe barn ved siden av studiene. En vanlig skoledag varer sju timer. - Hva har du tenkt til å gjøre når du blir ferdig her? - Jeg skal begynne på universitet og har lyst til å studere mediefag eller statsvitenskap, sier Casali som skriver for skoleavisa og ikke ser for seg en framtid i landbruksnæringen. Motivasjon På et område spriker det mellom informasjonen fra studenten Casali og direktør Sabia. Ifølge Casali er ikke medelevene ved Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi særlig motiverte og interesserte i fagene. Men da jeg spør direktør Sabia om det er problemer med høyt frafall i Italia slik som i Norge, sier han selvsikkert: - Dersom de synes det er kjedelig så send de norske studentene hit, her er det ikke et problem. Det er lærernes feil dersom de mister motivasjonen, ▼ ▼ blir nok prat inne på kontoret, og vil mer gjerne få oss ut i solen for å vise hva som skjer på skolen i praksis. De har flere godt utstyrte laboratorier, men det som kanskje slår en mest er at skolen ligner en gård. Her er kuer, hester, bier, åkre hvor det blant annet dyrkes grønnsaker, og til og med en liten butikk hvor produktene selges. Han kaller gården ”bedriften” Ifølge Sabia er midlene de får fra staten så begrensete at de må ta saken med å skaffe nok ressurser for en tilfredsstillende skoledrift i egne hender. Og her er det bare ens egen kreativitet som setter begrensninger. Da vi besøkte skolen var det faktisk et filmteam utenfor i ferd med å filme inn en italiensk såpeopera. Det er også litt penger å hente fra å leie ut skolen til bruk i location. - Vi har noen retningslinjer fra utdanningsdepartementet som vi må holde oss til, men står temmelig fritt til å gjøre hva vi vil utover det. Dersom vi ikke hadde hatt egen gård, ville det stått dårlige til her fordi de statlige bevilgningene er lave. Skolen fungerer som en bedrift, og pengene som vi tjener på gården går til nye investeringer og prosjekter, sier han stolt. Det er på gården at studentene får sin praksis, så trenger de ikke tenke på å skaffe praksisplasser andre steder. - De beste studentene får tilbud om å jobbe her etter skoletid, fortsetter Sabia. • 29 30 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ sier Sabia overbevist med gnistrende, blått blikk. Noe som i alle fall helt sikkert gjør skolen mer dynamisk, er at det hver måned arrangeres en kongress der både foreldre og representanter fra andre institutter, universiteter med landbruksfag og bedrifter samles for å diskutere skolens innhold og driften av den. Nye muligheter Vi er nå kommet til omvisningens ende. Orlando har tatt oss med til det stedet han mest av alt er glad i, skolens samling av landbruksmaskiner. Det er blitt et helt lite museum og den eldste er fra 1830 med dampmotor. Siden det meste gikk med under 2. verdenskrig der de ble omprodusert og brukt til alt annet enn landbruk, er dette en unik samling. Vi blir også bedt på lunsj i kantina, men takker heller ja til en liten matbit i skolens bar – skolen har virkelig det meste. Her forteller Orlando at etter så mange års lidenskaplig omgang med landbruksmaskiner har han ”knekket koden”, og er i ferd med å patentere sin egen oppfinnelse. Kanskje er det Romano Orlando skolen kan takke for alle nyvinningene, nå har de startet på et prosjekt for å kunne produsere solenergi. Dagens aller siste stopp er skolens butikk hvor de selger det gården produserer til folk i lokalsamfunnet. Her henger det et diplom på veggen, tidligere i år fikk Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi prisen for å produsere den beste melken i regionen Roma. Men det er ikke melk vi har med oss når vi sitter på bussen tilbake til sentrum av roma. I veska har vi en hvitvinsflaske, og på etiketten står det riktignok at produsenten er yrkesskolen Istituto Tecnico Agrario Statale Giuseppe Garibaldi. Det er mange veier som fører til Rom. Fakta om Gelminireformen Gelmini reformen ble vedtatt i 2008 og settes i kraft i 2014. Den omfatter hele utdanningssystemet, men innebærer spesielt store forandringer for yrkesopplæringen. På paritet står det at målet er at skolene skal bli mer relatert til arbeidsmarkedet. Men det har vært store demonstrasjoner av lærere og andre som mener at reformen kun settes igang for å spare penger og at kvaliteten på utdanningen kommer i andre rekke. Helt konkret så går yrkesopplæringsskolene fra å være inndelt i 10 hovedsektorer med 39 ulike fagmuligheter for spesialisering til to hovedsektorer (sector economico og sector tecnologico) som til sammen har 11 kursbolker. De fem årene yrkesopplæringen pågår kommer til å organiseres slik: I de to første årene tar alle samme fag. I tredje og fjerde året velger man en kursspesialisering, mens det femte året først og fremst består av praksis. Det kommer til å bli en kraftig redusering av antall timer praksis, spesielt i de to første årene, da de reduseres fra 1122 til 264 timer. Antall timer engelsk og naturfag vil forsterkes. Om relevans i yrkesopplæringen Tilsvar på Halvor Spetalens artikkel om relevans gjennom yrkesforankring i Yrke nr. 3 for 2010 Av 1. lektor Jarl Ove Glein PLU/NTNU Først en takk til Spetalen for respons på min artikkel om relevans i yrkesfagopplæringen. Hans fokus på yrkesforankring er jeg helt enig i, men det er bare ett av mange utfordringer i yrkesfagene. Modellen for breddelæring i de ulike programmer er jeg kjent med gjennom samarbeid og kontakt med HiAK i over 30 år. Jeg husker godt slutten av 70 – tallet da SYH som det het den gang og lokalitetene var rett over et propanlager. Snakk om motivasjon for diskusjoner og sensur! Når en gammel mann ser tilbake, så er det forunderlig at tema i opplæringen har en sånn cirka 30 – årssyklus. Historikere sier det samme. Tema kommer igjen, antagelig fordi generasjonene har fokus på de samme utfordringer. Noen vil si at det er motiverende å være lærer fordi det ikke finnes fasitløsninger på mange av utfordringene. Relevans eller sammenheng/nytteverdi, mange ulike begrep nyttes, har opptatt lærere, forskere og yrkesutøvere generelt gjennom mange generasjoner. Sånn vil det bli i framtida også. Hvorfor? Jeg tror det er fordi at samfunnet nasjonalt som globalt, personene, kravene, forventningene, yrkene, ansvar og deltagelse i arbeidslivet endres, men ikke nødvendigvis i takt. En viktig forutsetning for all diskusjon er at begrepene defineres likt, konteksten er konkret og målet for diskusjonen er avklart. Vi er for mange som sporer av, meg inkludert, og da blir det lett generelle vendinger. En måte å systematisere temaet på er å lage modeller slik som Spetalen viser til i artikkelen. Hans tema er svært viktig for lærernes organisering og studentenes læring. Om vi løfter relevansutfordringen til et prinsipielt nivå, så kan vi finne mange innfallsvinkler til temaet. Kanskje må vi starte der med for eksempel: Hvem skal delta i utviklingen av læreplaner for yrkesfagene? Hvorfor stille det spørsmålet? Jo, fordi alle deltagere i opplæringen/utdanningen har en mening om relevans. Det gjelder på alle nivå og tema. Hvorfor skal vi lære dette? Får vi bruk for dette? Kjente spørsmål? Har interesser og forutsetninger innvirkning på relevansoppfatningen? Hva med næringslivet? Hvem skal ha størst innflytelse? Vi kan lage mange overordnede spørsmål, men deltagernes meninger, forutsetninger, lærernes kompetanse, arbeidslivets behov og samfunnets interesser er viktige. Spørsmålene kan lett bli av etisk karakter som: I hvor stor grad skal studentenes interesser og ønsker innvirke på yrkesvalg når samfunnet mangler kompetanse på viktige oppgaver? Eksemplet er helse og sosialsektoren. Skal vi være selvforsynte eller er det greit at vi henter kompetanse fra andre land? Nå er du på vei til å spore av vil noen si. Kanskje. Poenget er at relevans har som mange andre tema, sammenheng med tema. I pedagogikk/yrkesdidaktikk som i læring generelt er mennesket i fokus. Vi er individualister på mange områder. En kan som lærer spørre: Hvor ulike kan vi være for å bli behandlet likt? Relevans er på samme måte. Vi oppfatter sammenhenger og nødvendighet for å lære svært ulikt. Det er lærerens dilemma, men også utfordring. For mange er det en motivasjon for læreryrket. Lykke til videre som lærere! Hilsen Jarl Ove Glein YRKE - desember 2010 Statistisk Sentralbyrå ( SSB ) har utviklet et verktøy for systematisering av kvalitetsindikatorer. De skriver at ved å ta utgangspunkt i en prinsipiell og systematisk drøfting av kvalitetsbegrepet framfor hvilke data som er tilgjengelig eller mulig å skaffe til veie, er det mer sannsynlig at man måler elementer som har stor betydning for tjenestens evne til dekke de behovene den er ment å dekke. I et europeisk perspektiv utvikles nå et kvalifikasjonsrammeverk for all utdanning som grunnlag for kompetansemåling. Spørsmålet blir: Kan vi i utdanningen bruke samme modell for å finne kvalitetsav indikatorer? Artikkelen er ment som et innspill for å systematisere hva kvalitet er og hvor forbedringer kan gjøres med utgangspunkt i en modell som brukes for rapportering av produksjon og tjenester fra kommune og stat til Statistisk Sentralbyrå. En systematisk kvalitetsoversikt må nyanseres ved for eksempel å dele utdanningen inn etter skole, bedrift og lærerutdanning og/eller etter personvariabler som elev, lærling, fagarbeider, instruktør, lærer, lærerutdanner o.l. Å få en oversikt over alle elementer som innvirker på kvalitet er viktig i utdanningen. Likeså brukerbehov av utdanningens tjenester fra start til slutt. • 31 erne, sensorene m.m. som vi utdanner? Hvordan kvalitetssikrer vi produktet/ tjenesten, altså de vi utdanner? Hva står på varedeklarasjonen? Er det produktet vi leverer i fra oss enten det er fra skole, bedrift eller lærerutdanning i samsvar med behovet brukeren har/ønsker for eksempel for ansettelse i et arbeidsforhold? I hvilken grad påvirkes produktet av strukturen og prosessen? Resultatkvalitet er den vikning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved 1. lektor Jarl Ove Glein PLU/NTNU hjelp av tjenesten/produktet. Eksempler kan være: Karakterer fra grunnskole, andel som har slutKvalitet og dermed kvalitetsindikatorer tet i løpet av året, bestått fagprøve, komkan grupperes fra produksjon av tjenester petanse, måloppnåelse, læringsutbytte og til den nytten brukerne har av disse, som relevans. Hvem er våre brukere? Skole, i figuren under. Strukturkvalitet omfatter forhold som bedrifter, institusjoner m.m. Hvilket bekan knyttes til institusjonen (strukturen) hov etterspør de og hva får de? Hvordan som produserer varer og tjenester, og utvikler vi brukerundersøkelser? Hva vet defineres ved den standard som finnes på vi og hvilke kilder brukes for å utvikle innsatsfaktorene. Dette er for eksempel vår resultatkvalitet? økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Eksempler Konklusjon kan være: PC tetthet, lærertetthet, antall Ved å definere kvalitet, vurdere leveansatte med fagutdanning, lover, regler, ransen av produkter og tjenester på omlæreplaner, ressurser, studentgruppens rådet, definere brukerne og bestemme størrelse og sammensetning og bygningskvalitetsgruppen for eksempel tjenestekvalitet, kan vi foreta en samlet vurdering for utdanningsområdet. Vi kan utvikle indikatorer ut fra hva det er mulig å måle. Produktkvalitet Resultatkvalitet Hva ønsker vi å levere, hva må vi ha for å nå målene for leveransen og hvem er våre tjenestebrukere? Tjenestens innhold Dekning av sene, som kan karakteriseres ved prosesskvalitet. Deretter følger strukturkvalitet som karakteriserer forhold som gir grunnlag for gode prosesser og produkter. Gjennomføring av slike brukerundersøkelser er imidlertid krevende, og mange av undersøkelsene som brukes i dag tilfredsstiller ikke metodiske krav som bl.a. sikrer sammenliknbarhet mellom tjenesteområder og produsent. Kvalitet i utdanning Strukturkvalitet Ressurser Kompetanse mv. Prosesskvalitet Rutiner Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. Denne internasjonale definisjonen hentet fra ISO (Internasjonal kvalitetsstandard) tar utgangspunkt i brukerbehov for de aktuelle produktene eller tjenestene. I tillegg er det arbeidet med en gruppering av kvalitetsindikatorer fra produksjonen av varer og tjenester til den nytten og den oppfatningen brukerne har av disse. Det er tatt utgangspunkt i at brukertilfredsstillelse eller dekningen av brukerbehov i seg selv gir uttrykk for resultatkvalitet. Fra brukerbehovene er det avledet krav til produkter og tjenester som kan utrykkes ved produktkvalitet. Bak produktene eller tjenestene ligger produksjonsproses- brukerbehov massen. Hvordan påvirker strukturen kvaliteten i utdanningen? Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Her inngår alle som er i læringsprosessen av personer og institusjoner, vurderingsformer, læringsmiljø og medbestemmelse. Hva mener vi med kvalitet innen denne sektoren? Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Hvilke egenskaper/kvaliteter har elevene, studentene, instruktørene, lærerne, skoleled- Ved å systematisere hva som innvirker på kvaliteten av de vi utdanner får vi bedre en oversikt over de faktorer som finnes fra start til slutt i utdanningen. Et annet viktig moment er vekting av faktorene. Hva er viktigst for kvaliteten i utdanningen av studentantall/sammensetning, læreplaner, vurderingsformer eller lærerkompetanse? Kanskje kan vi ikke svare på det, kanskje varierer det avhengig av utdanningsnivå? Eller studiets lengde? Eller studentforutsetningene? Uansett gir systematiske modeller oss en oversikt for slike vurderinger. Lykke til! Hilsen Jarl Ove Glein Kilder: Se internett på ordene: KOSTRA.no. og ISO.no. FAFO rapport 2005 av Anne Hagen om Kvalitet i fag og yrkesopplæring Pionèr Ingvild Tvedt (24) er en pionèr innen utdanning. Hun ble første nordmann som tok fagbrev som helsefagarbeider på norsk i utlandet. – Jeg stortrives i jobben min i Spania, sier hun. Tekst og foto Harald Vingelsgaard Ingvild Tvedt flyttet fra Karmøy til Spania sammen med sin familie da hun var 11 år, og hun føler seg nesten som spanjol etter å ha bodd i landet i så lang tid. Jeg ville bli helsefagarbeider. Men jeg ønsket ikke å reise tilbake til Norge, jeg ville være i Spania. Og jeg visste at Den norske skole Costa Blanca i Alfaz del Pi i Alicante hadde teorien. Men de manglet praksis. Derfor gikk jeg til rektor og spurte om hvilke muligheter det var til å få læretiden i Spania, minnes Ingvild Tvedt. Dette var for noen år siden, da hun var elev ved grunnkurs helse- og sosialfag VG1 ved denne skolen. Og hennes henvendelse til rektor viste seg å bli svært viktig for utdanning av helsefagarbeidere i utlandet. Skolen la til rette for at hun kunne ta læretiden som helsefagarbeider i norske institusjoner i Spania. Det er store norske miljøer i Alicante, med flere tusen nordmenn, og der har de blant mye annet flere rehabiliteringssentere. Ingvild Tvedt har varierte arbeidsdager, her med en norsk kvinne som er på korttids opphold i CAN-senteret i Spania Sol og varme Solen skinner når vi møter Ingvild Tvedt i Centro Asistencial Noruego (CAN-senteret) hvor hun nå arbeider. Det er solskinn nesten hver dag der i Alicante-regionen i Spania. Svært godt klima, med sommer fra april til oktober og milde vintre. - Mange føler at det er godt å være her, spesielt når de kommer om vin- i Spania Ingvild Tvedt stortrives som helsefagarbeider i CAN-senteret i Spania. Her spør hun om hvem som ønsker å være med på utflukt teren. I stedet for å sitte inne, kan de her være mye ute i solen. Her er det aldri snø, is eller glatt om vinteren. Det er Bærum kommune som eier CAN-senteret. Ingvild Tvedt tok sitt fagbrev i april i år. I den anledning kom to sensorer fra Rogaland fylkeskommune til Spania. Glimrende. Det gikk kjempefint å ta fagbrevet, sier hun. Da hun skulle motta sitt bevis på at hun ble helsefagarbeider, fikk hun beskjed om å møte opp på Hotel Kaktus i Spania. Det gjorde hun. Der ble det en festlig mottagelse av henne, hvor hun både fikk fagbrevet, blomster og mange gode ord med på veien til sitt yrkesliv som helsefagarbeider. Ingvild Tvedt ble med andre ord hedret som pionèr innen utdanning i utlandet. Nå i høst er to andre ungdommer i ferd med å gå den samme veien som henne ved at de tar læretid i norske institusjoner i Spania for å bli helsefagarbeider, en av dem i CAN-senteret. - Jeg synes det er veldig fint at jeg kunne være med og åpne opp slik at andre også kan bli helsefagarbeider her i Spania. Alt jeg gjorde i læretiden var svært godt planlagt, så det går sikkert bra for de andre også, mener hun. Populær Ingvild Tvedt var lærling i flere norske institusjoner og et spansk sykehus i Benidorm. Hun fikk mange tilbud om jobb etterpå. Hun valgte CAN-senteret i Altea siden hun trivdes spesielt godt der. - Her arbeider jeg sammen med både unge og eldre mennesker. Vi lærer mye av hverandre. Helt topp, synes hun. Jeg begynte å jobbe dagen etter at jeg tok fagbrev. Og senere fikk jeg fast jobb, sier hun blid og fornøyd. Hvorfor ville du bli helsefagarbeider? Fordi jeg liker å jobbe med mennesker og jeg trives med nye utfordringer hele tiden. Ingen dager er like i dette faget. Når jeg går hjem fra jobb, så har jeg god samvittighet, fordi jeg vet at jeg har hjulpet andre mennesker slik at de kan få det godt. - Hva gjør du som helsefagarbeider? Arbeidsdagene er veldig varierte. •Jeg hjelper syke mennesker i stell, fordi de ikke greier det selv. Noen må ha hjelp til å stå opp om morgenen, noen må også hjelpes med hygienen. •Jeg aktiviserer de som er her; leder trim, deltar på turer langs strandpromenaden og er med på utflukter til forskjellige steder. YRKE - desember 2010 • 33 •Jeg har samtaler med noen av de som er på opptrening om hva slags mål de har for oppholdet her og hva de ønsker å gjøre. For noen av dem er jeg kontaktperson, sier hun, for å nevne noe av det hun gjør. Blir i Spania Ingvild Tvedt har ingen planer om å reise tilbake til Norge for å arbeide som helsefagarbeider. Hun ser derimot fram til å være i Spania, hvor hennes familie er og hvor hun har alle sine venner. Hun har mange spanske venner, samtidig synes hun det er fint å arbeide i et norsk miljø. - Jeg snakker spansk like godt som jeg snakker norsk. Det kan være litt frustrerende å drømme på to språk, men ellers går det veldig fint, ler hun. Norskspanjolen Ingvild Tvedt oppfordrer gjerne ungdom i Norge til å prøve lykken i Spania. - Her kan de utdanne seg til å bli helsefagarbeider og her kan de få jobb i norske institusjoner i et land med mye sol og varme. Veldig dyktig - Ingvild Tvedt var en veldig dyktig elev hos oss, sier rektor Knut Lithell i Den norske skole Costa Blanca. Skolen mener det er viktig at elever som har bodd mange år i Spania kan fullføre sin fagutdanning der, uten å reise hjem til Norge. Et samarbeid med Rogaland fylkeskommune om utdanning, ble forsterket da skolen kom med tilbud om læretid i helsearbeiderfag. Penger ble satt av til å ansette en person på deltid for å følge opp lærlingen i læretiden. Alle norske ungdommer, enten de bor i Spania eller i Norge, kan nå gjøre som Ingvild og bli helsefagarbeider ved å gå denne skolen, være lærling og ta fagbrev i Spania. Det beste skussmål vi kan gi til våre lærlinger, er å ansette vedkommende, sier daglig leder Rune Helmersen i CAN-senteret, et av stedene hvor Ingvild var lærling. – Vi skal være et godt sted for studenter. Og vi som arbeider her må skjerpe oss for å være faglig oppdaterte når vi har studenter. CAN-senteret har 38 plasser til korttids opphold for personer fra Bærum kommune som eier senteret, Stavanger kommune og noen andre steder i Norge. 34 • YRKE - desember 2010 Jeg gleder meg! Som leder av Utdanningsforbundets kontaktforum for videregående opplæring og fagskoler har jeg mange spennende utfordringer foran meg som jeg brenner for. Kontaktforumet er en viktig innspillsarena for meg og består av en representant fra hvert fylkeslag, noe som gjør at vi sammen kan bidra til å utvikle landsdekkende politikk på vårt felt. I videregående opplæring har utfordringene stått i kø etter innføringen av Kunnskapsløftet, kanskje først og fremst med fokus på økt gjennomføring. Regjeringas satsing på Ny giv! kan bli et viktig bidrag til å øke gjennomstrømninga i videregående opplæring. Utdanningsforbundet følger satsinga og har store forventninger til dette arbeidet. Ny giv! kan imidlertid ikke stå aleine. Skal vi få flest mulig elever til å fullføre videregående utdanning, må rammene for å kunne gi en god utdanning til alle styrkes betydelig. Ikke minst er det viktig at Prosjekt til fordypning blir et kvalitativt godt tilbud til elevene og ikke en salderingspost. Prosjekt til fordypning er en god anledning til å gi elevene en fordypning i fag de er spesielt interessert i, samtidig som det er en unik anledning til å knytte nær kontakt mellom skole og arbeidsliv til beste for elevene. Det er mange steiner som kan snus i arbeidet med å utvikle en opplæring som treffer alle, og vi er de første som vil brette opp ermene og ta tak. Får vi også en gjennomgang av utstyrssituasjonen i videregående opplæring, har vi kommet enda et stykke lengre i å lykkes med intensjonene om å utvikle en attraktiv fagopplæring både for elever, lærling og arbeidslivet. Forbundskommentaren! Evy Ann Eriksen er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Fagskolen har lange tradisjoner for å være et attraktivt etter- eller videreutdanningstilbud for mange fagarbeidere, litt sånn på sida av det ordinære utdanningssystemet. Med Utdanningslinja har regjeringa omsider tatt et sterkere grep om denne delen av utdanningssystemet også. I meldinga foreslås det blant annet opprettelsen av et eget råd for fagskolen. Dette er nå en realitet! Fagskolerådet er på plass, det har vært oppstartskonferanse og medlemmene er oppnevnt. Fagskolerådet har et bredt mandat. Rådet skal blant annet bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningene som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesretta kompetanse og livslang læring. Fagskolerådet skal fremme fagskolenes samlede interesser som selvstendig del av utdanningssystemet og stimulere til samordning og samarbeid og kvalitetsutvikling av fagskoletilbudene. Skal alle gode ønsker realiseres er det en rekke forhold som må på plass. Jeg er særlig opptatt av å arbeide for å videreutvikle arbeidet med kvalitet og kvalitetssystemer i fagskolene og å sikre forutsigbare økonomiske rammer. Men alt annet arbeid hviler på arbeidslivets innstilling til utdanningsnivået: skal vi lykkes med rekruttering og videreutvikling av skolene er det en forutsetning at bedrifter og virksomheter etterspør denne kompetansen. Det er nedfelt i fagskoleloven at utdanningene skal gi en kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fagskolens egenart må videreutvikles sammen med arbeidslivet, og arbeidslivet må gjennom praksis vise at dette utdanningsnivået og dens egenart både lønnes og verdsettes. Det er med en viss ydmykhet, men også store forventninger jeg går inn i dette arbeidet. Som Utdanningsforbundets representant og lærernes talsperson i rådet er jeg opptatt av å ha god kontakt med våre medlemmer i fagskolene. Fagskolen skal være en attraktiv arbeidsplass for våre medlemmer, jeg ser frem til videre dialog med alle våre medlemmer og jeg gleder meg til de kommende diskusjonene og utfordringene i det nyetablerte rådet. Renholdsguru pensjoneres Tekst og foto Petter Opperud Jeg er utdannet oldfrue, (nå husøkonom) og hadde min første jobb på Røde Kors Klinikken fra 1976 – 78. Deretter begynte jeg som rådgiver i KBD-gruppen og har vært der siden. Hagesæther har godt handlag med moppen Jobben min består bl.a. i å bistå kommuner, institusjoner og firmaer i å velge riktig kvalitetsnivå på renholdet og kvalitetssikre arbeidet som blir utført, eller å innhente tilbud fra renholdsfirma. Kvalitets-sikringsarbeidet fikk et skikkelig løft da vi fikk Norsk Standard for renhold, NS-INSTA 800. Den kom i år 2000 og ble revidert i 2006. Ved hjelp av denne standarden kan vi definere både hvilke kvalitetsnivå en ønsker på renhold utført av egne ansatte og av renholdsfirma. I forbindelse med tilbud/anbud, sikrer en seg at renholdsfirmaene beregner pris på samme jobben, slik var det ikke før. Det er fortsatt ikke noe krav om at alle renholdere må ha fagbrev, men trenden er klar. Innføringen av INSTA 800 gjør at alle renholdere bør kjenne til de forskjellige kvalitetsnivåene og vite hvordan man skal gå fram for å levere avtalte kvalitetsnivåer. I en del bransjer er det jo offentlige krav til renhold, f eks i restaurantbransjen og næringsmidelproduksjon. Her kan man miste bevillingen om kontrollører finner for mye sjusk. Men i andre bransjer er det oftest opp til virksomheten selv å velge og kontrollere kvaliteten på renholdet. Lavt prioritert Faget er dessverre nedprioritert i skolen. Lærerne har sjelden fagbrev i faget sjøl, og sprer liten entusiasme. Men også dette er i ferd med å endre seg. Renholdsfaget ligger under bygg- og anlegg, fordi det er et vedlikholdsfag. Og det er svært mye penger å tjene på å holde riktig standard på renhold, sier Hagesæther med overbevisning. – Men det kan også gå store verdier tapt dersom jobben utføres feil. Else Liv Hagesæther med deler av sin bokproduksjon Det er veldig få ungdommer som velger renhold som sitt førstevalg. Det sprer lite entusiasme når du får høre at: Nå må du skjerpe deg, ellers kanskje du bare kommer inn på renhold. Men trivselen er stor blant de som er i faget og det er en økende tendens til at voksne renholdere med mange års praksis tar fagbrev for å kunne dokumentere sine kunnskaper. I kommuner betyr fagbrev i renhold automatisk et ekstra lønnstrinn. De går også opp i lønn i de fleste firmaer. Voksenopplæring er det særlig AOF og TI som driver med. De bruker mine lærebøker i Renhold, bind 1, 2 og 3. Bøkene følger målene i læreplanen, og har kontrollspørsmål etter hvert kapittel, så elevene selv kan sjekke om de har fått med seg kunnskapene. Denne serien er en bearbeiding/videreutvikling av en bokserie jeg var med å skrive da vi endelig fikk Renhold godkjent som eget fag i 1994. Det tok mye ”lobbying”, til dels direkte mot Hernes, å få det til. Men det gikk. Jeg ble hoppende glad da brevet endelig kom fra KUF, som departementet het da. Kirkerenhold Den mest spesielle boka i Else Liv Hagesæthers forfatterskap må vel sies å være en bok spesielt viet kirkerenhold. –Ja, den blir i alle fall ▼ ▼ Jeg har vært rådgiver i renholdsfaget i 32 år, sier Else Liv Hagesæther, som nå sysler med tanken på å pensjonere seg. I tillegg til jobben som omreisende rådgiver har hun skrevet en rekke bøker om renhold, deriblant flere serier med lærebøker etter at faget ble et ”fag under lov om fagopplæring” med Reform 94. 36 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ ikke noen bestselger, for det finnes bare 1650 kirker i Norge, sier Hagesæther og smiler. – Men den er kjøpt inn av en del museer også. I boka kan man lese om rydding, daglig renhold og storrengjøring av de hellige og mindre hellige rom. Her fins råd mot stearinflekker på alterduker, oppbevaring av liturgiske tekstiler, vask av kirkegulv av stein, tre eller teppelagte. Hvilke midler som er mest skånsomme mot kirkesølvet er vurdert og et eget avsnitt dreier seg om rengjøring av alterkalkene. For ikke å glemme avsnittet om hva man skal gjøre med altervin som blir til overs. Den er jo blitt helliget etter handlingen ved alteret, så den skal ikke helles i vasken. Hagesæther anbefaler en av to løsninger: Man kan helle vinen ut på jorden utenfor kirken, etter tanken ”Av jord er druene kommet, til jord skal de igjen bli”. Men Hagesæther ser ikke bort fra at mange prester selv drikker opp vinen, slik man gjør det i de katolske land!! Jeg fant ut at jeg måtte skrive denne boka da jeg en gang hørte en kirketjener si stolt til min mann at hun hadde vasket altertavlen med grønnsåpe. Og mannen, det er tidligere prest og biskop Ole D Hagesæther. – Jeg måtte ta et valg da Ole ble prest, sier Else Liv Hagesæther. – Skulle jeg ha en egen yrkeskarriere, eller skulle jeg være ”bare” prestefrue. Jeg valgte det første, men særlig etter at Ole ble biskop, har det vært mange oppgaver også som bispefrue, både hjemme og på representasjon. Men jeg har fått sjansen til å reise mye og se veldig mange kirker, og da har jeg brukt alle anledninger til å fremme mitt eget fag. Bispegården på Landås i Bergen har hun stelt selv i de 14 årene hun var bispefrue. - Jeg lagde også maten til alle mottakelsene selv, forteller hun. Nå har paret bosatt seg på Knarvik, ca 3 mil nordøst for Bergen, i en stor leilighet med flott utsikt over fjorder og fjell. Framtida Det har vært en enorm faglig utvikling de siste årene, forteller Hagesæther. Vi har fått NS-INSTA 800, systemrenhold, nye kjemikalier, flotte renholdsmaskiner, mopper og kluter i mikrofiber som gjør bedre rent tørt enn tidligere våte skurefiller. Men til søl og flekker som sitter fast, må vi fortsatt bruke vann. Hagesæther ser for seg en fin framtid for renholdsfaget. Faglærte renholdere er stadig mer etterspurt, og ny kunnskap om renhold er med å heve standarden. Men på ett område er det fortsatt nødvendig med kompetanseheving og standardisering, og det er hos prøvenemndene, sukker Hagesæther. – Det er så stor forskjell på vurderingen fra nemnd til nemnd at noe som gir toppkarakter hos en nemnd kan gi stryk hos en annen. Slik kan vi ikke ha det. Til gjengjeld vil jeg gi toppkarakter til forlaget mitt Yrkeslitteratur as. De har i alle år vært villig (våget) å satse på et lite fag som renhold, og det er jeg dem evig takknemlig for, slutter snart pensjonert renholdsguru Else Liv Hagesæther. Jeg er egentlig ikke så god til å tegne, men det gjør ikke noe, for det lærer vi her! Slik oppsummerer Isabell Delmann Løchen i et nøtteskall det gode læringsmiljøet på Design og Håndverk på Bjørkelangen videregående skole. Pionerskole i full drift Tekst og foto Petter Opperud Bjørkelangen videregående skole ble bygd i 1971 og var den første nybygde kombinerte videregående skolen i Norge, dvs at den hadde både allmennfag og yrkesfag. Slike skoler ble først offisielt vedtatt ved Lov om videregående skoler i 1974, så skolen kan trygt sies å ha vært en pioner. Bjørkelangen ligger i Akershus, ca 6 mil nordøstover fra Oslo, så det er ikke langt videre til svenskegrensa. Skolen har i dag 635 elever og ca 80 lærere. Totalt undervises det i 7 utdanningsprogram, hvorav 5 yrkesfaglige, pluss voksenopplæring og fagskole innen helsefag. På utdanningsprogram for Design og håndverksfag har skolen fullt 3 årig løp fram til Vg3 Interiør. På Vg2 Interiør og utstillingsdesign treffer vi Are Alexander Wingård og Linn-Helene Larsen, som begge hadde en litt uvanlig bakgrunn for hvorfor de var akkurat der akkurat da. - Jeg ville egentlig bli børsemaker, men kom ikke inn, forteller Are. – Nå går jeg her fordi dette var det nærmeste jeg kom, og så kan jeg kanskje prøve en gang til Jeg synes det er helt greit å gå her jeg går nå, men er nok egentlig interessert i litt mer praktiske fag, liker å lage ting med Are Alexander Wingård og Linn Helene Larsen fra Vg2 med lærer Kristin Sønderaal Tolfsen Isabell Delman og Siri Linn Jensen går på Vg3 Interiør hendene. Teoretiske fag er jeg ikke så glad i og har alltid valgt dem bort når det har vært mulig. Vi tipser Are på å ta kontakt med Kulturringen i Akershus, noe han blir glad for. Linn-Helene går her fordi hun liker faget, men hun tok først Vg1 Bygg og anlegg. – men det var jo ikke nødvendigvis så dumt hvis jeg ender opp som interiørarkitekt. Da er det ikke bortkastet å vite f eks hvilke vegger i et hus som er bærevegger eller hvilke materialer man kan bruke til forskjellige deler av et hus. - Men jeg kan jo bli mye annet. Landskapsarkitekt høres artig ut, profileringsdesigner, jobbe i en interiørbutikk…. Jeg vil i alle fall ta allmenn påbygning for å ha muligheten til å ta høyere utdanning. Akkurat da YRKE kommer på besøk lager klassen små bokser i kapapapp, eller foamboard, som skal være modeller av utstillingsmontre. Ares skal handle om energidrikker og er ferdig kuttet til og montert. Linns skal være en utstilling til et maritimt museum. Her skal det bl a være seilskuter. Vg3 Interiør Isabell Delmann Løchen og Siri Linn Jensen går på Vg3 interiør og begge har bestemt seg for at yrket vil bli innen dette faget. – Dette bestemte vi oss for tidlig, i alle fall på ungdomsskolen, sier de to, som har mye kontakt også på fritida. - Dette er første gangen dette utdanningstilbudet gis her på skolen, og vi er heldige som får gå her. Det er mange jobbmuligheter etterpå, men vi vil ha allmenn påbygning for å kunne studere. Ingen av de to hadde noen spesielt klar formening om hvordan deres egne hjem skulle se ut i framtida, men det skulle være hus, ikke leilighet, og det skulle ikke være minimalistisk stål og plast. Nå holdt de på med å tegne ut et mønster som skulle overføres til en krakk Isabells krakk skulle være et slags pyntemøbel på et ganske romantisk soverom. Siris var derimot dominert av torden, lyn og mørke horisonter og det var litt uklart hvor den egentlig ville passe. De brukte ikke avanserte teknikker for å få overført mønsteret. Det ble gammeldags blåpapir etter at krakken var pusset og grunnet. 38 • YRKE - desember 2010 Arbeidslivets dannelse Begrepet dannelse bygger på kulturell forståelse i tilknytning til kunnskap og ferdigheter (kompetanse). Det klassiske europeiske dannelsesbegrepet, med utspring fra den greske og romerske kulturen, bygger tradisjonelt på et skille mellom hånd (det konkrete) og ånd (det abstrakte). I Norge har ordet også en relasjon til det danske embetsverket under enevoldstiden. Å være dannet var noe som knyttet seg til det å være boklærd fra universitetet i København. Dannelsen var hevet over det manuelle arbeid. Siden opplysningstiden innebar dannelse å slippe å arbeide, å kunne bruke tid og formue til filosofi og abstraksjon. De virkelig lærde – ved universitetene – skulle i den såkalte humboldtske tradisjonen ikke bidra med kunnskap til arbeidslivet, men nøye seg med å betrakte, reflektere og filosofere over arbeidslivet utenfor akademia. Dannede mennesker delte ikke av sin kunnskap med de arbeidende, men med de andre dannede. Dannelsesbegrepet er heldigvis i endring. I dagens arbeidsliv lærer vi verdien av å forstå kulturer, tradisjoner og uskrevne normer som man ikke lærer på skolen eller universitetet. Man lærer slik forståelse gjennom utøvelsen av et yrke i en virksomhet. Derfor må det skilles mellom dannelse og praktiske ferdigheter. Fagarbeiderens eller håndverkerens rolle som samfunnsbygger er ofte undervurdert og underkommunisert i dagens samfunn. Det kan skyldes at høyere utdanninger ofte ikke fører til et konkret yrke. Akademiske yrker er gjerne mangfoldige. Et klassisk håndverk – derimot – retter seg mer Om dannelse NHOs president, Kristin Skogen Lund mot klart definerte yrkesmuligheter. Det ligger i håndverkets natur at det er spesialisert. Man kan si at det gode håndverk er en motsats til den abstrakte og kreative kunst, fordi det ofte bygger på nøyaktighet, mål og tall. Det ligger likevel et betydelig dannelseselement i godt håndverk. For å sitere statsråd Tora Aasland (Aftenposten 25. mai 2009): ”For en fremtidsrettet og inkluderende utdanningspolitikk er det avgjørende å erkjenne at de aller fleste dannelseselementer springer ut av yrkesfag, og at de deles på tvers av yrker”. Den amerikanske sosiologiprofessoren Richard Sennett er inne på tematikken i sin bok ”The Craftsman”. Her tar han til orde for at det gode håndverk er en stor verdi i seg selv. Konkurranse i seg selv vil aldri alene skape godt håndverk. Tilfredsheten i å kunne et håndverk er den største motivasjonsfaktoren. Dannelse er altså en forutsetning for deltakelse i yrkeslivet. For de fleste vil jobben bety noe mer enn en nødvendig handling for å forsørge seg og sin familie. En meningsfull tilværelse er for mange avhengig av et meningsfylt yrke. I den gamle tradisjonen var dannelse nesten det motsatte av arbeidsliv, deltakelse og demokrati. Utviklingen av demokrati og deltakelse skjedde gjennom revolusjoner og politiske omveltninger. I liten grad fokuserer man på at utviklingen av samfunnet også henger sammen med teknologi, håndverk og industri. Ut av den industrielle utviklingen springer klare elementer av yrkeskompetanse. Det er de økonomiske mekanismene som i sin tur er selve motoren i det moderne samfunn – på godt og vondt. Behov og etterspørsel etter varer og tjenester skaper samhandling og utvikling. Uten fagkompetanse og yrker får vi ingen omsetningsøkonomi. Men som Sennett er inne på – ferdigheter knyttet til en yrkesutøvelse drives av noe mer enn økonomiske prinsipper. En vesentlig drivkraft er yrkesstolthet. Gjennom historien finner vi en rekke eksempler på håndverksmestere som har skapt mesterverk uten at de har blitt tilkjent synlig anerkjennelse for dette. Derfor er det spesielt å besøke Oslo rådhus. Bygget med sine rikholdige utsmykninger, fresker og kunstneriske detaljer hadde aldri blitt til uten innstas fra landets fremste håndverkere. Innsatsen ble verdsatt på linje med kunstnerne. I Munch-rommet er navnetrekkene til håndverkerne inngravert i gull synlig den dag i dag. Å anerkjenne er også en form for dannelse. Solund Verft Helt ytterst i vest Solund verft ligger i Solund kommune, Norges vestligste. Helt ytterst i Sognefjorden, men likevel et stykke fra Utvær fyr, som er Norges vestligste punkt. Verftet bygger ikke båter, men bygger om, eller reparerer båter opp til 1000 tonn eller 76 meters lengde. Tekst og foto Petter Opperud og er sammen barna eneste fastboende på stedet. Men kommunesenteret Hardbakke med ca 400 innbyggere ligger bare 10 minutter unna med bil. I kommunen som helhet bor det ca 850 mennesker. Fagarbeiderne her er stort sett polske, fordi vi ikke får norske fagarbeidere til å bosette seg her, sier Reigstad, Tariffen er den samme uansett hvilket land man kommer fra, men de fleste polakkene har valgt å pendle til Polen i et system der de jobber 10-timers dager i 6 uker og så har 4 uker 4 hjemme i Polen. - Noen polakker har imidlertid likt seg så godt her at de har bosatt seg med familien i Hardbakke, forteller Reigstad. Jostein Birkeland er lærling på verftet Pendlerne bor i godt utstyrte brakker på verftet og svært mange av dem jobber fast her gjennom mange år. Lærlingene skaffer vi hybel til i Hardbakke, brakkelivet på verftet kan bli litt i tøffeste laget for en 17 åring. Dessuten håper vi at noen av dem kanskje vil like stedet så godt at de bosetter seg her. Vi trenger nye, unge innbyggere. ▼ ▼ Solund Verft består av 2 haller, den ene helt splitter ny og med store dimensjoner som ruver godt i kystlandskapet. Dessuten en bygning til mekanisk verksted, kontor og rekreasjonslokaler, samt en bygning som bl a huser lager. Verftet ligger selvsagt helt i sjøkanten og har også dokksystem til å få båter opp fra sjøen og ned igjen, samt et jernbaneliknende anlegg til å frakte båtene ut og inn av hallene. - Den nye hallen vil gjøre det mulig for oss å male og jobbe med båtene litt mer uavhengig av vær og vind hele året gjennom, sier driftsingeniør Anne Kari Reigstad. Hun er gift med verftets daglige leder Svein-Tore Eide 40 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ Om man kommer sjøveien, ligger verftet ideelt plassert, forteller hun. –Men logistikk landeveien byr på problemer. Veien hit er svært smal og svingete, men vi er likevel avhengig av å få en god del materialer, f eks stålplater, fraktet hit med trailer. Historie og drift Solund verft ble startet opp i 1976 og har hatt en historie som mange andre mellomstore norske bedrifter. Det har vært perioder med god inntjening, og det har vært konkurser med påfølgende oppstart med nye eiere og tilførsel av ny kapital. Nå eies verftet av en samling lokale støttespillere og driften går rundt uten mangel på oppdrag i øyeblikket. - Den nye hallen har vært en stor investering som vi vurderte veldig nøye, men som vi nå er sikre på vil lønne seg over tid, sier Reigstad. Verftet er basert på at den enkelte ansatte kan trå til med det som trengs når det trengs. Alle må av og til rydde, eller sjaue, eller kanskje svinge en malerkost. Blant verftets spesialiteter er å forlenge båter både midtskips og på hekk. Man tar en båt, deler den i to eller 3 og skjøter f eks på 10 meter på midten. Og vips har eierne fått ”ny” båt langt under nybåtpris. Slik ombygging krever likevel av og til endringer i baug og hekk, fordi sjøegenskapene forandres. Ellers er det reparasjoner av absolutt alle slag som er hverdagen på verftet. Båter går stadig på skjær, selv om skjærene slett ikke er nye, som Reigstad påpeker med litt undring. En slik grunnstøting fører ikke nødvendigvis til at det direkte går hull i skroget, men det er regler for hvor store bulker kan være, og dessuten blir det ofte skader på propell og ror. Selve støtet medfører også ofte skader helt andre steder på båten enn der man treffer skjæret. At det ikke er helt sjelden at båter treffer på både det ene og det andre, ser man lett på skroget når de er tatt på land! Anne Kari Reigstad har ansvaret for rekruttering av lærlinger, mens Lending har ansvaret for selve opplæringen. De har begge god hjelp av opplæringskontoret PRO i Førde. Lederen av opplæringskontoret, Jorunn Kirketeig, er jevnlig innom og har samtaler med lærlingene. - Vi starter hver morgen med at alle, inkludert lærlingene, får vite hva de skal begynne å jobbe med, forteller Lending. - For mange av fagarbeiderne blir det å fortsette der de slapp i går. Jeg passer på at lærlingene etter hvert kommer innom oppgaver der de forskjellige opplæringsmålene dekkes. Når lærlingene er helt nye, jobber de alltid sammen med en fagarbeider, eller jeg viser dem selv hvordan et stykke arbeid skal gjøres. Ganske snart Lærlingene blir de satt til selvstendig - Lærlinger har vi hatt Ny prop arbeid, men alltid slik at det her nesten bestandig, sier ell e grunns tter er noen de kan spørre eller Svein Helge Lending, som tøting søke råd hos, om det skulle er faglig leder. I dag er her 2 lærtrengs. Verftet er ikke større enn linger i industrimekanikerfaget, samt at både jeg og Anne Kari stort sett en i elektrofaget, men han er ansatt snakker med lærlingene flere ganger i et elektromontørfirma som er fast hver dag. stasjonert i egen bygning på verftsAlt arbeid her er prosjektorganisert, området. Dessuten er en person i forteller Reigstad, som har ansvar voksenopplæring i sveisefaget. Anne Kari Reigstad og Linda Kalmer Faglig leder Svein Helge Lending Å sveise undersiden av en båt kan være tungt arbeid Ferdig reparerte båter som venter på å bli satt i drift for framdriften i en del av prosjektene. – Båtene vi får inn er ulike, og det betyr at alle dager er ulike og alle jobber er litt ulike. Lærlingene får bred arbeidserfaring og lærer også mye utenom selve faget. Lending og Reigstad synes det er gøy å jobbe med lærlinger. – Det er kjekt å se når de får det til, når de får glimtet i øyet, sier de. Verftet tar i mot elever på utplassering, Prosjekt til fordypning. – Da får vi ofte kontakter som utvikler seg til lærekontrakter. Men det er ingen selvfølge at de får jobb her etter avlagt fagbrev. Det er avhengig av situasjonen for verftet, og om vi synes den enkelte passer inn i organisasjonen her. Det er ingen videregående skole på Hardbakke, så lærlingene kommer fra forskjellig plasser i fylket, eller til og med fra nabofylker. - Det er mange aktivitetsmuligheter for ungdom på Hardbakke, men du må vise litt initiativ selv, sier Lending og Reigstad. På verftet er det selvsagt en spesiell utfordring at det meste foregår på engelsk. Det kan bli litt blandingsspråk, men vi prøver å holde oss til ordentlig engelsk, forteller Lending. Det betyr at lærlingene får svært gode kunnskaper i faguttrykk og navn på deler og arbeidsoppgaver på engelsk, noe som er en svært nyttig ekstrabonus. Jostein Birkeland er lærling i industrimekanikerfaget og skal avlegge fagprøven før jul. han sier at han lik- er arbeidet på verftet. Han kommer til å søke seg jobb i dette faget, men ikke på Solund verft, fordi han synes Hardbakke er et alt for lite sted å slå seg ned på. Han trives imidlertid på selve verftet og søkte seg hit fordi han kjente en som hadde jobbet her og trivdes her. Jostein synes ikke det er noe problem at man må kommunisere på engelsk, tvert om synes han det er fint at han har lært så mye engelsk i tida her. Anders Øyre har ett år igjen av læretida og har ikke konkludert med hva han skal gjøre etter fagprøven. Men han trives med at det er så varierende arbeid på verftet og han liker faget og arbeidsmiljøet. Han har heller ingen problemer med at samtaler må foregå på engelsk, det blir man vant med. Anders Kan godt tenke seg å søke jobb i utlandet etter fagbrevet. Han er fra Sogndal og drar hjem hver helg, det tar 4-5 timer hver vei. Anders bor ikke på Hardbakke, han har en egen leilighet litt øst for verftet og trives godt med det. Den tredje lærlingen på Solund verft, Thomas, er tysk og er formelt ikke ansatt på verftet, men i Hafs Elektro, som er fast underleverandør til verftet og har en egen bygning der. Thomas var i opplæring i Tyskland før han flyttet til Norge. Men siden fagopplæringssystemene i de to landene er veldig ulike, får Thomas godskrevet svært lite av dette. Løsningen ble at han får en læretid på 3 år i her i Norge og må i løpet av denne tida også ta mange allmennfag. Til tross for dette mente Thomas selv at opplæringen og fagene ikke var så forskjellige i Tyskland og Norge som mange tror. Linda Kalmer har drevet Hardbakke Gjestehus i 10 år, men måtte til slutt kaste inn håndkledet. Hun gikk til verftet, som er eneste store arbeidsplass i kommunen, og spurte om det var arbeid å få der. Svaret var at arbeid kunne hun få, dersom hun omskolerte seg til sveiser! Utvilsomt en stor omstilling, men for Linda og familien ville fast arbeidstid være et så stort pluss at svaret ble JA. Så med støtte fra NAV fikk Linda grunnleggende opplæring i sveisefaget og øvingsmuligheter på verftet og er nå i ansatt i full stilling som eneste kvinne i produksjonen. Som alle andre er hun godt fornøyd med det varierende arbeidet. Det blir ikke kjedelig på jobben når du sveiser, sliper, primer, maler, rydder og sjauer om hverandre. Men hun innrømmer at arbeidet av og til blir tungt, og at hun kanskje må bruke mekaniske hjelpemidler mer enn gutta. Selve arbeidsstillingene kan også være tunge og krevende, for mye må utføres i trange rom. Men hun liker seg og holder nå på med truckførersertifikat. Hun leser sveiseteori på fritida og satser på fullt fagbrev om ikke alt for lenge. – Ungene er også fornøyde med at mor er blitt sveiser, for de ser mye mer til meg nå enn før, smiler hun. 42 • YRKE - desember 2010 Revolusjonerende byggemetode: Sett av mandag 14. februar 2011 FORMGIVINGSFAG 2011 • medvind i samfunns- og næringsliv, motvind i skolen? • en konferanse til inspirasjon for lærere og ledere i formgivingsfag og design og håndverk På programmet: Erling Dokk Holm Forsker, skribent, stipendiat ved AHO, underviser ved NMH Brit Iren Hetland Haavik Vågen vgs. Hanne Beate Ueland Prosjektleder Astrup Fearnly museet Julie Skarland Klesdesigner Siri Legernes Arkitekt, adm.dir. i Link Signatur Thurid Vold HiO Andreas Vaa Bermann Direktør i Norsk Form John Arve Eide Rektor, Jessheim vgs. Sted: Lærernes Hus, Osterhaus’ gate 4A, Oslo Tid: 14. februar 2011 kl. 10.00–16.00 Invitasjon sendes til skolene. Mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs [email protected] Arrangører: • Utdanningsforbundet • Gyldendal kurs og kompetanse • Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen • Kunst og design i skolen Tradisjonshus uten knekk! Når vi nå står foran jula, kan det være godt å vite at noen nå har funnet ut hvordan man kan lage pepperkakehus uten å måtte lime dem med knekk. Oppfinneren heter Andreas Blom-Bakke og er selvsagt sivilingeniør. Han har rett og slett funnet ut hvordan man lager et pepperkakehus der delene ganske enkelt hektes fast i hverandre etter at de er stekt. Tekst Petter Opperud foto andreas blom-bakke Mange foreldre er nok engstelige hver jul når pepperkakehuset skal lages og smårollingene yrer rundt kjelen med den glovarme knekken som skal lime sammen delene. Det knekkfrie pepperkakehuset kan du f eks lese om på internett: www.utenknekk.no. Og skulle du få lyst til å prøve, kan du bestille ferdige former for vegger og tak her. Formene er av plast og har blitt en hel liten småindustri på Sætre, mellom Drammen og Oslo. Om du bestiller får du også oppskrift på deigen, samt verktøy for å lage smårutete vinduer og pipa etter samme metode, samt skjæreredskap. Du kan også kjøpe formene, som heter CutterKIT på Jernia. YRKE - desember 2010 Husket egen jul - Dette startet jula for 4 år siden. Datteren min var ett år og vi skulle ha tradisjonell jul hjemme. Da må man ha pepperkakehus. Men jeg husket jula hjemme da jeg var barn. Fattern bante og skrek og vi ungene fløy livredde i alle retninger på grunn av den varme knekken. Siden jeg jobber som konstruktør, så tenkte jeg at det måtte kunne være mulig å tegne deler som kan settes sammen uten knekk. Så gjorde jeg det, og så lagde vi huset. Det hadde jo bl a den fordelen at alle delene kan pyntes ferdig hver for seg før du setter det sammen. Så da kunne alle sitte med hver sin bit og pynte. Men så fikk jeg ideen til å lage plastikkformer som kunne brukes om igjen og om igjen. Tilfeldigvis hadde jeg nettopp fått en ny og revolusjonerende 3-D printer på jobben. Den printer ut en plastikkmodell av det du tegner i det 3-dimensjonale tegneprogrammet vi bruker. Så jeg tegnet former og ”printet” dem ut. Så sto vi hele sommeren og bakte pepperkaker og forbedret produktet. Jeg fant blant annet ut at det måtte være ”matsikker” plast. Siden det selges nærmere 2 millioner ferdige pepperkakehus hver jul, tenkte jeg det måtte være et marked, men de som lager pepperkakehusene • 43 var ikke interessert. Innovasjon Norge bare lo av ideen, men endelig fikk jeg kontakt med et patentbyrå som lot meg ta ut patent. Så sendte jeg ut anbud til flere støperibedrifter, og nå er vi i gang, avslutter ”bygg-mester” Blom-Bakke, mens han knasker i vei på en pepperkake. 44 • YRKE - desember 2010 Egentlig er jeg sveiser med bakgrunn fra Ringebu vgs og Nesna bruk. Jeg har alltid likt å gjøre noe med hendene. Men jeg har også alltid likt å spille gitar. Så tok jeg Musikkinstrumentakademiet i Moss og Sarpsborg. Det tok 4 år. Jeg hadde mange tyske lærere og svenneprøven tok jeg i Tyskland. Faget heter i norsk oversettelse ”klimpreinstrumentmaker”. Gitarkamerater... Tekst og foto Petter Opperud Lærling Fredrik Berg Øystein Husemoen er utdannet fagarbeider i “klimpreinstrumentfaget” fra Tyskland - Det å satse for fullt på eget gitarmakeri var ikke en beslutning som kom av seg selv, forteller Øystein Husemoen. Jeg forsøkte meg først ett år som felemaker. Så hadde jeg andre jobber en stund mens jeg bygde og reparerte gitarer på ’si. Faget er veldig omfattende. Det er selvsagt mye materialkunnskap. Man må vite mye om egenskaper ved forskjellige treslag f eks. Så er det elektronikk, akustikk, overflatebehandling. - Så, i 2007, bestemte jeg meg for å satse for fullt på heltid. Jeg hadde en stund samlet verktøy og materialer og skaffet meg så et lite verksted. Litt etterpå dukket de lokalene opp som vi er i i dag. Vi leier dem sammen med et møbelsnekkerfirma og en annen instrumentmaker. Her har vi plass til både lager, utstillingslokale, verksted og kontor/pauserom. - Dette er ikke noen enkel vei å gå. Når man har startet opp som eget firma går det mye tid til administrasjon. Regnskap, markedsføring, kundekontakt, innkjøp osv. Derfor fant jeg fort ut at vi måtte være 2. Og da ble en god løsning å ta inn en lærling. Problemet var imidlertid at vi ikke hadde noe fag! Men fylkeskommunen har vært veldig samarbeidsvillige. Jeg har laget en læreplan som er godkjent som en forsøksordning under orgelbyggerfaget(!). Og Fredrik kjente jeg litt fra før. Han har vært her under utplasseringsperioder fra Videregående skole, og nå er han her som lærling på full tid. Det finnes jo ikke noen tariff i dette faget, så lønna hans er rett og slett det lærlingtilskuddet vi får. Vi får litt ekstra, fordi faget ansees som verneverdig. Lærling - Jeg gikk på Byggfag på Vargstad vgs da jeg var på en bluesfestival der Øystein hadde en ustilling av selvproduserte gitarer, forteller Fredrik Berg. Dette fikk jeg lyst til å jobbe med og fikk utplasseringsperiodene mine her. Nå har jeg 2 år igjen av en 3 års lærekontrakt. Dette er et spesialløp fordi faget er så omfattende. Når jeg er ferdig får jeg i første omgang et opplæringsbevis i stedet for et svennebrev inntil faget er godkjent fullt ut som lærefag. - Jeg skal kunne bygge alle typer ”klimpreinstrumenter” når jeg er ferdig. Men det er gitarer vi bygger her. Jeg kan litt musikkteori, fordi jeg har gått ett år på musikk, dans drama før jeg begynte på bygg. For å være helt ærlig, så har jeg gått ett år på formgiving også, men det var ikke bortkasta i forhold til faget her det heller, forteller Fredrik. - Til nå har jeg kun bygd el-gitarer, forteller Fredrik. – Til kroppen laminerer vi to trestykker av det aktuelle treslaget. Halsen lages for seg og er alltid av lønn. Norwegian Wood Den siste tida har de to gitarmakerne brukt mye tid på å produsere en type gitarer de kaller Norwegian Wood. Her lager de gitarer av forskjellige typer norsk tre: Bjørk, ask, gran, lind, kirsebær osv. - Mange tror at på en el-gitar er det kun mikrofonene som bestemmer lyden. Men det er helt feil. Materialet er svært viktig, og det er helt forskjellig lyd i alle disse gitarene. YRKE - desember 2010 • 45 Instrumenter som fag Musikkinstrumentmakere og -stemmere lager, reparerer og stemmer strenge-, blåse- og slagverksinstrumenter. I arbeidsoppgavene kan inngå å: • lage og reparere trekkspill, strengeog blåseinstrumenter • bygge, reparere og lage deler til orgler • montere, reparere og lage deler til pianoer • stemme orgler, pianoer og andre instrumenter • lage og reparere andre instrumenter Kompetansenivå Disse yrkene krever kompetanse tilsvarende videregående skole, altså 10–12 års skolegang. Kompetanse betyr reelle kunnskaper og ferdigheter, ikke nødvendigvis formell utdanning. Øystein Husemoen og Fredrik Berg med selvbygde gitarer i Norwegian Wood-serien Mensur: 648 mm Pickups: Pickupene er customviklede av Edmire i Tromsø. Neck og bridge pickupen er utrolig godt balansert og bidrar til en fyldig og klar tone med mye sustain. Bridge pickupen er plassert noe lenger frem for å gi den et noe feitere preg. Finish: Nitrocelluloselakk Stol: Gotoh hardtail Mekanikk: Gotoh kluson-style Elektronikk: Volume / tone, 3 veis switch Tjene penger! - Nå har vi brukt veldig mye tid på å lage disse gitarene, men vi har bare solgt to, så nå må vi hive oss over reparasjoner igjen, for å tjene penger, sier de to. – Vi bruker ca 14 dager på å bygge en gitar, Celluloselakkering tar f eks veldig mye tid. Så prisen kan ligger rundt 30 000 og oppover. Opplæringen av Fredrik skjer gjennom selve jobbingen. Det å bygge de forskjellige instrumentene krever helt forskjellige teknikker som må læres ved å se og prøve. Repara- ▼ ▼ Om gitarene heter det på firmaets web-sider: Norwegian Wood Series er vår første faste modell og er bygget i tresorter vi finner i Norge. Den kombinerer maksimal spillbarhet med en «fat» tone og et klassisk design. Alle gitarene er bygget med samme konstruksjon og elektronikk. Dette gir en unik mulighet til å direkte sammenligne lyden i de forskjellige treslagene. Modell: Norwegian Wood Series, T-style Kropp: Kroppen er ergonomisk utformet med st-style avrunding både foran og bak, samtidig som halsfestet er smalet inn for bedre tilgang på de øverste båndene. Vi har i første omgang bygget gitarer i bjørk, or, lind, ask, osp, kirsebær, alm og valnøtt. Hals: Lønn, med gripebrett i valnøtt. Compound 9,5” - 12” radius, perlemor dots. I tillegg har vi innført det vi kaller ”tilted-fretboard”, det vil si at gripebrettet er tiltet mot diskanten for å redusere vinkelen på venstre hånden når man spiller. Stillinger og yrkestitler • • • • • • • • • • • • • • • • • Blåseinstrumentmaker Fagarbeider (musikkinstrumentmaker) Fiolinbygger Flygelreparatør Formann (musikkinstrumentmaker) Gitarbygger Lærling (musikkinstrumentmaker) Musikkinstrumentmaker (Musikkinstrumentmakeren bygger, restaurerer, utbedrer, vedlikeholder og reparerer musikkinstrumenter, eller deler av instrumenter. Arbeidet utføres håndverksmessig som regel med håndverktøy eller mindre bearbeidingsmaskiner. Dette er et yrke som preges av presisjon og arbeid med detaljer.) Musikkinstrumentreparatør Orgelstemmer Pianobygger Pianoreparatør Pianostemmer Spesialarbeider (musikkinstrumentmaker) Stemmer Strengeinstrumentmaker Trekkspillbygger 46 • YRKE - desember 2010 ▼ ▼ sjonene kan være svært krevende, noen av de instrumentene som er levert inn er nesten på kanten til vrak. Her er mange vanlige kassegitarer og el-gitarer, men også en nydelig dobbelgitar (12 og 6-strenger) som bringer tankene hen til Led Zeppelin. De har også en indisk sitar og en gammel norsk lutt inne til reparasjon. - Prinsippene er mye like på alle disse instrumentene, men de har sine særegenheter som gir dem deres egen lyd og som vi må kjenne, forklarer Øystein Husemoen. – Jobben her krever at du er musikalsk og kan spille og vi spiller begge litt til og fra i band eller andre sammenhenger. - Feler er alltid i lønn og med granlokk. Det er nok Stradivariusene også. Den fantastiske klangen kommer med årene, alle instrumenter blir bedre av å bli spilt på. - Det er mange gitarister i Norge, og stadig flere ønsker å få sin egen gitar håndbygd for seg selv, forteller Husemoen. - Når man får custombygget et instrument kan man selv være med å utforme detaljene. Vi legger derfor stor vekt på å ha en god dialog med kundene underveis i byggeprosessen. Blant de tingene man kan få tilpasset er: •Materialer for lokk, bunn/sarg, hals og gripebrett •Modell, form og størrelse •Halsprofil og gripebrettradius •Antall og dimensjoner på bånd •Meunsur (strengelengde) •Finish/lakk •Stemmemekanikk •Pick-up •Inlay Siden ingen instrumenter blir bygget likt, vil prisene variere. Elektrisk: Fra kr. 25 000,- inkl. mva. Akustisk: Fra kr. 35 000,- inkl. mva. Archtop, høvlet lokk og bunn: Fra kr. 45 000,- inkl. mva. De to gitarmakerne trives åpenbart med jobben og har ingen problemer med å få dagene til å gå. Verkstedet er lyst og trivelig og har massevis av spesialverktøy som til dels er vanskelig å komme over. Hva skjer med den faglige autonomien? Noen kritiske betraktninger til innføring av det nye kvalitetsvurderingssystemet i norsk fag- og yrkesopplæring. Trine Deichman-Sørensen, postdok, Høyskolen i Akershus, Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Det er bestemt at det skal utformes et nytt “helhetlig kvalitetsvurderingssystem” i fag- og yrkesopplæringen. Grunnlaget ligger i St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja; inspirasjonen er hentet fra internasjonale prosesser for standardisering og kvalitetskontroll. I et foreløpig forslag til slikt nytt system, fra Utdanningsdirektoratet juni 2010, forstås kvalitetsvurdering som “alle de aktiviteter som omfatter å kartlegge og analysere tilstanden i fagog yrkesopplæringen”. Det skal være siste ledd i opplæringsmyndighetenes “kvalitetshjul” og et redskap for “å kunne vurdere om kravene i loven og forskriftene blir fulgt opp” i opplæringen som helhet. Systemet skal “omfatte hele opplæringen, både i skole og i virksomhet”. Det skal bygge på det allerede innførte nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen fra 2003. De etablerte statlige og fylkeskommunale ordningene for tilsyn og revisjon skal tas i bruk. Tiltak som nasjonale prøver, Elevundersøkelsen, Lærlingeundersøkelsen og Skoleporten skal videreutvikles. Særlig Lærlingeundersøkelsen ønskes styrket. Av andre tiltak nevnes bl.a. nye systemer for oppfølging av læreplaner i praksis, aktiv bruk av Utdanningsdirektoratets årlige spørringer til sektoren og en flerårig satsing på forskning. At myndighetene ønsker informasjon om og innsyn i hvordan fag- og yrkesopplæringen drives og fungerer, er både rett og rimelig. At engasjement for kvalitet og kvalitetsforbedringer ligger til grunn for et slikt ønske, likeså. Det er imidlertid et spørsmål om ikke et slikt system for kvalitetsvurdering og kvalitetskontroll som det her er snakk om, like mye kan virke til å undergrave som til å bygge opp det opplæringssystemet det skal vurdere. For en fag- og yrkesopplæring basert på en type “dualt” system, som den norske, med lærefag og lærlingordning knyttet til tradisjonen for fagopplæring i ar- beidslivet, synes denne typen statlig kvalitetsvurdering fremmed. Vi skal her kort forsøke å begrunne et slikt synspunkt. Hva er det særegne kvalitetsgrunnlaget for et slikt fagopplæringssystem? Og hva er fagopplæringens eget system for kvalitetsvurdering og kvalitetskontroll? Svaret på det første spørsmålet ligger i det vi kan kalle fag- og yrkesprinsippet, fagopplæringens “harde kjerne”. Velutviklete lærefag med forankring i arbeidslivets yrkeskategorier og faglige kollektiver, er fundamentet for rekruttering, opplæring og sosialisering av elever og lærlinger til unge fagarbeidere. Gjennom fagopplæringens særegne opplæringsløp legges grunnlag for både produktive kapasiteter, anerkjennelse og positiv identitetsutvikling og integrasjon i faglige fellesskap. Dette har vært sett på som fagopplæringens styrke, også som moderne utdanning med orientering mot flere former for kompetanse og utvikling av både kvalifisert arbeidskraft og myndige medborgere. Utformingen av fag og yrker med tilstrekkelig bærekraft og “lærekraft” for en fagopplæring av høy kvalitet, er en kompleks og møysommelig prosess. En rekke forutsetninger skal innfris. De faglige kvalifikasjonene skal dekke et viktig behov i arbeidslivet og finne sin plass i bedriftenes arbeidsdeling. Det skal etableres et utdanningsløp, med tilpasset tilbud og etterspørsel av rekrutter. Det skal utvikles faglige identiteter og kollektiver for sikring av faglige interesser. Osv. I en slik prosess inngår en lang rekke institusjonsbyggere. Utdanningsmyndighetene spiller en rolle, men ikke hovedrollen. Verken formell godkjenning av læreplaner, forskrifter for opplæringsløp eller økonomiske støtte til opplæring skaper det avgjørende grunnlaget for bærekraftige lærefag. Det skjer gjennom et komplekst samspill mellom faglige entreprenører, sosialiseringsagenter og fagpolitiske aktører i bedrifter og bransjer, blant fagarbeidere og fagorganisasjoner, i skoler og opplæringskontorer, sentralt og lokalt. En særegen rolle spiller den faglige represen- YRKE - desember 2010 Ole Johnny Olsen tasjon som finnes i nasjonale og faglige råd, i regionale y-nemnder, yrkesutvalg og prøvenemnder. Lokalt finner vi faglige institusjonsbyggere og institusjonsbærere blant faglige ledere, instruktører, tilsynsrepresentanter, blant faglærere og i hele skolemiljøer. Gjennom en aktiv og forpliktende deltakelse fra et slikt sett av faglige aktører utformes en form for faglig “eierskap” og et ansvar for fagenes kvalitet og utvikling. Det er også her, i utfoldelsen av fagenes eget sjølstyre, det tradisjonelle systemet for kvalitetskrav og kvalitetsvurdering har ligget. Dermed er vi ved svaret på det andre spørsmålet. Dette kvalitetsvurderingssystemet har noen særlige forutsetninger. De faglige kvalifikasjonene, knyttet til faglige identiteter og konkrete arbeidssituasjoner, formet gjennom sammensatte læringsprosesser og regulert av faglig-profesjonelle standarder, lar seg ikke lett redusere til enkle og formelle indikatorer. Derfor vil en god kvalitetsvurdering bygge på nærhet, deltakelse, faglig engasjement, skjønn og tillit. En levende fagopplæring forutsetter således faglige aktører med en levende – som også betyr “sjølkritisk” – faglig autonomi. Vi har noen ganger kalt dette “fagopplæringens bærebjelke”. Hvordan står det i dag til med dette vi kaller fagopplæringens harde kjerne og dets bærebjelke? Hva er situasjonen for utviklingen av livskraftige lærefag og den faglige autonomien? Mens Reform 94 på mange vis ga et løft for norsk fagopplæring – ved å gjøre lærefag og lærlingordning til normen for all norsk yrkesfaglig opplæring – går det i de gamle yrkesskolebaserte sektorene, som helseog sosial og servicesektoren, trått med byggingen av nye fag. Fagopplæringen er dessuten, gjennom integrasjonen i ett helhetlig opplæringssystem, i stor grad underlagt det vi har kalt utdanningssystemets egendynamikk. Faglig autonomi, skjønn og kollektiv identitet erstattes av statlig styring og skolelogikkens hang til standardisering, formalisering og hierarkisering av utdanningsløp, innrettet på individuell merittering, ikke faglig kvalifisering. En mer direkte svekkelse av den faglige autonomien har skjedd gjennom det vi kan kalle en “vingeklipping” av institusjonsbærernes faglige råd og nemnder. Først ble Lov om fagopplæring i arbeidslivet lagt død, ulike momenter ble integrert Opplæringsloven. Så ble de gamle rådene og utvalgene, trinn for trinn, omstrukturert og tillagt nye retningslinjer. Fra å være organer til egen styring, er de gjort til rådgivingsorgan for statlig beslutning. Spørsmålet er hva som skjer med faglig forpliktelse og “eierskap” i en slik situasjon? Fra mange råd, med en stor underskog av eksperter • 47 og entusiaster for fag og fagopplæring, er det blitt færre råd og færre folk i slike råd. Avstanden er kortere til staten, men distansen lengre til de faglige miljøene og det faglige livets utfordringer i skole og bedrift. Ikke nok med det, hva har ellers skjedd i norsk videregående opplæring de siste 10-15 årene? Den statlige styringen har fått en ny form, der mål- og resultatstyring er det nye mantra. Målstyringen ble introdusert med Reform 94 og på alvor iverksatt med Kunnskapsløftet. I tråd med dette er det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet bygd opp som verktøy for overvåking, systemkontroll og resultatkontroll. Vurderingsgrunnlaget blir rapporter om “avvik” fra statlige forskrifter og læreplanenes formelle kravspesifikasjoner. Det faglige sjølstyrets faglige eksperter erstattes – eller overvåkes – av et nytt dokumentasjonssystem som forvaltes av administrativ ekspertise, jurister og regelkunnskap. Det bygges et system for offentlig revisjon av opplæringen, gjennomført av administrative funksjoner, på armlengdes avstand fra fagopplæringens praksis. Man kan snakke om framveksten av et nytt “kvalitetsbyråkrati”. Alt i alt har vi sett en utvikling som går i følgende retning: Det faglige selvstyret utarmes. Det skjer en vending fra tillitsbasert autonomi til styring og kontroll, fra faglig eierskap til brukerrettigheter og gruppeinteresser, fra faglig skjønn og pragmatisk tilpassing til formelle regler og revisjon. Slik vi ser det, kan utformingen av et nytt utvidet kvalitetsvurderingssystem lett bidra til en ytterligere styrking av en slik tendens. Det skjer en statlig sentrering. Begrunnelse, innretning og tiltak peker den veien. Noen trekk har vi nevnt. Andre momenter kan legges til: Det er staten og “skoleeiers” behov for vurdering som står i sentrum; det skal lages egne indikatorer for rapporter om kvalitet i arbeidsmiljø og læreplanpraksis; den faglige autonomiens aktører omtales som “eksterne” interessenter. Har vi så noe alternativ til det nye kvalitetsvurderingssystemet? Enklest sagt: bygg videre på det gamle, mobiliser fagopplæringens egne institusjoner og ordninger, tilbakefør den faglige autonomien, sats på de faglige aktørenes ansvarlige og aktive deltakelse i utforming av bærekraftige lærefag. Deichman-Sørensen, T. (2009) Hvor går norsk fagopplæring? Om modernisering, organisering og styring av fag- og yrkesopplæringen i Norge. Småskriftserien 3-2009. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Olsen, O. J. (2008) Institusjonelle endringsprosesser i norsk fag- og yrkesutdanning. Fornyelse eller gradvis omdannelse? Notat 5-2008. Bergen: Rokkansenteret. 48 • YRKE - desember 2010 Ansatte i skoler, barnehage og SFO som kun har fagbrev fra videregående og mangler studiekompetanse, gis nå mulighet om å ta høyere utdanning. Bak pilotprosjektet står Høgskolen i Buskerud, Fagforbundet i Buskerud og Kommunal Kompetanse. Høgskolen i Buskerud Tilbyr høyere utdanning med 60 studiepoeng Tekst og foto eli bondlid Det nye toårige høyskolestudiet i barne- og ungdomsarbeid ved Høgskolen i Buskerud startet opp høsten 2008. De første 18 elevene kunne stolt motta sine eksamensvitnemål i vår. Blant de heldige er Siri Frydenberg fra Nedre Eggedal. - I over ti år har jeg jobbet som alt Randi Bjørnstad (administrativ leder ved HiBu), Håvard Sehl (opplysningsleder i Kommunal kompetanse) og Jan Denné (seksjonsleder for Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet i Buskerud) ønsker blest om det nye studiet. Foto: Eli Bondlid Carsten Blom Ruud Siri Frydenberg vet roste de engas- at hennes høyskolejerte studentene utdanning vil komme som gikk ut med elevene ved Nerstad stjernekarakterer. skole til gode. Foto: Eli Bondlid Foto: Eli Bondlid fra assistent til kontaktlærer ved Nerstad skole og ved SFO i Sigdal, sier Frydenberg. Det er mange år siden hun tok fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. 46-åringen er mor til et voksent barn og har først nå fått mulighet til å ta den høyskoleutdanningen hun lenge har drømt om. - Jeg fikk vite om det nye studiet de skulle sette i gang ved HiBu i Hønefoss, sier hun. Siri Frydenberg har ved siden av den toårige utdanningen, hatt full jobb ved Nerstad skole. 60 studiepoeng Forelesningene har foregått i helgene. Hvert eneste ledige stund har blitt brukt til å lese. - Det har vært slitsomt, men veldig interessant. Særlig fint å drøfte alt fra umulige unger til ADHD med medstudenter som jobber med det samme, sier den kunnskapstørste eggedølingen. Totalt begynte 28 fra hele Buskerud høsten 2008. Noen sluttet, og den viktigste årsaken var at det ble for tøft å jobbe og studere samtidig. De aller første ”prøvekaninene” for det nye studiet har vært med på å utforme studieplanen. Bokstavelig talt har det blitt ”veien blir til mens man går”. HiBu har vært lutter øre til hva som er de faglige behov hos denne gruppen. Kunnskapstørsten hos denne yrkesgruppen har særlig blitt synlig i at eksamensresultatet ligger langt over tidligere snitt ved HiBu. Studiet har gitt dem 60 studie-poeng. - Det er dobbelt så mange poeng som nyutdannede lærere har i pedagogikk, sa foredragsholder Hein Lindquist under utdeling av vitnemålet. Til stede var representanter fra Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet i Buskerud, samt Kommunal kompetanse. ”Livslang læring” Helge Stiksrud, leder i hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse i Buskerud fylkeskommune, gratulerte de første studentene. - Det nye studiet er i god tråd med fylkets prosjekt «Livslang læring» som startet i fjor og varer i fem år. Det er rettet inn mot alle som jobber med barn og unge, sa Stiksrud og orienterte om Buskerud fylkes handlingsplan for 2010 - 13 som setter denne gruppen ufaglærte omsorgsarbeidere i fokus. - Den kompetansen dere har ervervet dere, blir lagt merke til av arbeidsgivere og kan brukes på andre arbeidsområder enn der dere jobber i dag, sa han. Randi Bjørnstad, administrativ leder for oppdragsvirksomheten ved HiBu, sier at det er mange tilsatte i barnehager, skoler og andre organisasjoner som er knyttet til barn og ungdoms oppvekstvilkår, men som ikke har relevant kompetanse. Kunnskapsløftet Denne gruppen har ofte mange års yrkeserfaring fra oppvekstsektoren og lignende. Mange av dem jobber 20 studenter fra hele Buskerud har tatt tidenes første årsstudium i barne- og ungdomsarbeid ved HiBu. Anita Selnes (f.v), Nina Støa Sparstad, Aina Sjøsten Nilsen, Hanne-Merethe Myrvang, Lillian Lyhus, Guro Bentsop, Gunhild Figenschau, Anne Marit Solli, Siri Frydenberg, Berit Kvevli Holm, Bente Aas Næsset, Linda B.Andersen, Grete Schippers, Siv Hege Kind, Nina Gabrielsen, Elisabeth Kvåvik, Margrethe Loe, Sølvi Hyttebakk, Gry Sotnedal og Jan Poulsen. Med på bildet er dekanus Hein Lindquist, lærerne Terje Endrerud og Carsten Blom Ruud, administrativ leder Randi Bjørnstad og Håvard Sehl, opplysningsleder i Kommunal kompetanse. Foto: Eli Bondlid innenfor et spesialpedagogisk felt, og de utgjør en svært viktig realkompetanse innen oppvekstsektoren. Kunnskapsløftet har fokus på tilpasset opplæring. I NOU 2009: 18 ”Rett til læring” har utvalget anslått at ”om lag 20 - 25 prosent av elevene i grunnopplæringen ikke har tilstrekkelig utbytte av opplæringen over kortere eller lengre tid. Om lag halvparten av denne elevgruppen blir ikke tilstrekkelig fulgt opp, enten i form av individuelle tiltak eller gjennom spesialundervisning”. Sentrale læringsteorier - Gruppen arbeidstakere som har en fagutdanning, men mangler pedagogisk kompetanse, spiller en viktig rolle i barnehager, skoler og andre organisasjoner, sier Randi Bjørnstad. Studiet har fire semestre. I første semester legges vekt på mellommenneskelig kommunikasjon. I andre semester står læring, utvikling og oppdragelse i fokus, med sentrale teorier for forståelse av barns og unges oppvekst og læring. Det gis også innføring i sosiale og emosjonelle problemer, samt flerkulturelle utfordringer og den lange rekken med pedagogiske utfordringer assistene møter i hverdagen. Om den nye utdanningen ikke gir økt lønn i kroner og ører, vil den komme elevene hennes til gode. Det nye studiet gir muligheter for videreutdanning. Årsstudiet i Barne- og ungdomsarbeid kan inngå i en bachelorutdanning på to måter: Enten i en yrkesrettet tverrfaglig bachelor. Eller som en tverrfaglig bachelor. Randi Bjørnstad opplyser at HiBu snart utlyser 20 plasser for neste kull som starter opp i høst. PROGRAM FOR BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET ETVOX PLUSS FORTIL MEDARBEIDERNE GIR TILSKUDD OPPLÆRING I GRUNNLEGGENDE LESING OG SKRIVING, – ET PLUSS FOR BEDRIFTEN REGNING OG DATA 100 Vox lysermillioner ut 81 millioner kroner SØKNADSFRIST til kurs på arbeidsplassen 21.01.2011 Søk midler og gi dine ansatte gratis kurs i lesing, skriving, vox.no/bka regning og data. Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke midler gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Økt basiskompetanse gir bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver og bedre kommunikasjon internt og eksternt. Søknadsfrist er 21. januar 2011. Søk midler og få søknadshjelp på vox.no/bka Mat & drikke Ingen jul uten god hjemmelaget sursild, i hvert fall ikke i vårt hjem. Hvert år må jeg ha min sursild nedlagt i et romslig, godt rengjort syltetøyglass hvor lokket er dekorert med pent julestoff. Sild, julebordets gull Og den silden er høydepunktet på frokostbordet 1. juledag. Husker ikke helt hvor jeg “knabba” den skikken, men mest sannsynlig fra svigermor Gerd. For det var der, på Øverås på vakre Hamarøy at jeg ble kjent med den rikholdige 1. juledagsfrokosten for 25 år siden. Før var sild typisk fattigmannskost, og denne godbiten led lenge under dette stemplet. Heldigvis har silden igjen fått sin fortjente plass i vårt kosthold og matskikker. De mest vanlige “vanlige” sildesortene på julebordet er sursild og tomatsild, rømmesild, karrisild, sennepssild og sherrysild er også populært. Jeg synes alle disse smaker godt, men det er nok den tradisjonelle sursilden som har vært min favoritt. Nå har jeg fått en ny favoritt som absolutt vil kunne gjøre suksess både på julebordet og ikke minst som presang til noen som har “alt” og det er bringebærsild. Det er litt ekstra jobb med å tilberede denne, bringebær-eddiken som er en av ingrediensene skal stå og godgjøre seg i vinduskarmen et par ukers tid, men det er vel verdt både jobben og tiden. Til alle typer sild synes jeg det er best med skikkelig dansk rugbrød, og selvfølgelig godt smør. Økologisk Rørossmør er verdt å prøve. •Legg et lag bringebær øverst •Hell over laken og sett på lokk Lages gjerne en dag eller to i forveien. Bringebærsild •4 stk kryddersildfileter •200 g bringebær (bruker du frosne så tin de først) •1,5 rødløk •Ca 1 ss hel sort pepper Bringebæreddik Dette er en smaksforsterker du kan lage opp og ha stående, godt til sild som over men er også god som krydder i sauser til vilt og fugl. Eller i en salatdressing. Lake •1,5 dl 7 % eddik •150 g sukker •Ca 0,5 dl bringebæreddik (smak deg fram) •250 g bringebær •7,5 dl rødvinseddik Tilberedning •Sukker og eddik kokes opp, ta av varmen når sukkeret er oppløst og tilsett bringebæreddiken. Avkjøl. •Del rødløken i tynne ringer •Skjær sildefiletene i fingertykke skiver på skrå •Legg sild, løk, bringebær og pepper lagvis i et glass Tilberedning •Ha bærene på ei flaske •Tilsett eddiken og skru på kork •La flaska stå i et solrikt vindu i 2 uker og vend på flasken hver dag •Sil fra bærene og ha eddiken over på ren flaske Oppbevares mørkt og kjørlig (Oppskriften er fra Hamsunkokeboka av Inge Fagerbakk, Orkana forlag) Sursild •4 stk spekesildsildefileter (vann ut etter anvisning) •1 dl 7 % eddik •100 g sukker •1,5 dl vann •2 kepaløk •1 - 2 ts hel pepper •1 - 2 stk laurbærblad Tilberedning •Del filetene opp i biter, ca, 2 cm brede på skrå •Kok opp eddik og sukker, bland inn vann og avkjøl. •Skjær løken i tynne ringer •Legg sild, løk og pepper lagvis på glass med laurbærblad på toppen •Hell laken over og sett på lokket Oppbevar i kjøleskap Sennepssild •4 kryddersildfileter •100 g grov sennep •200 g majones •½ dl rapsolje •½ dl 7 % eddik •1 ss sukker •3 ss finhakket dill •Salt og pepper •50 g finhakket eple Tilberedning •Ha sennep og majones i en foodprosessor, kjør med full hastighet mens du sper i olje i en tynn stråle •Ha i eddik, sukker og dill og kjør til en glatt masse, smak til med salt og nykvernet pepper •Skjær kryddersildfiletene i fingerbrede biter på skrå •Vend sild og eple forsiktig inn i sausen •Ha på rene glass og la stå i kjøleskap natten over før servering. En riktig god jul ønskes dere alle! Janne Hvitsand Solstad Yrkesfaglærer Restaurant og matfag Vestby videregående skole To gode viner fra bestillingslista Tekst og foto Petter Opperud De to vinene som omtales under, kommer fra Zaragoza, Aragon i Spania. Zaragoza eller Saragossa kommer opprinnelig av Caesaraugusta, noe som peker på at festningsbyen ble grunnlagt av keiser Augustus. Men byen eksisterte før dette, da under det keltiberiske navnet Salduba. Fra 1018 til 1118 var Zaragoza en av Taifakongedømmene, uavhengige muslimske stater som dukket opp i det ellevte århundre etter Córdoba-kalifatets kollaps. I 1118 ble byen gjenerobret av de kristne og gjort til hovedstad i kongeriket Aragón. Aragón er en autonom region i det nordlige Spania. Området var tidligere et selvstendig kongedømme (Kongeriket Aragón), og i middelalderen besto det av de såkalte aragonesiske provinsene Aragón, Catalonia og Valencia i tillegg til De baleariske øyer, i alt 106 800 km². Dagens Aragón består av provinsene Huesca, Teruel og Zaragoza. Hovedstaden er Zaragoza. Flertallet av befolkningen snakket tidligere aragonesisk, men i dag har kastiljansk tatt over som det mest brukte språket. De to språka er likestilt i regionen. Katarina av Aragon, den første konen til Henrik VIII kom fra Aragón. I 1982 bygde General Motors en Opelfabrikk i Zaragoza, noe som har betydd svært mye for byen i nyere tid. Druen Grenache heter på spansk Garnacha, på catalansk Garnatxa. Den er en av de mest dyrkede druesortene i verden. Den dyrkes i tørre og varme områder fordi den modnes sent. Typiske steder er Spania, Sør Frankrike og California. Sannsynligvis stammer druen opprinnelig fra Spania. Smaken er krydret, ofte med bærsmak og den gir høy alkoholstyrke, opp til 16%. Likevel er den myk i smaken og er oftest blandet med syrah eller andre druer. I Australia selges den mye som en av vinene i GSM-viner. De to andre er da Syrah og Mourvedre. I Frankrike utgjør grenache opptil 80% av de kjente Chateauneuf-du-Pape-vinene. Den finnes også som hvite druer og man kan derfor lage både rødvin, hvitvin, rosevin og sterkvin av grenache, siden den har ganske høy sukkerprosent. Den sterke, søte smaken var ganske typisk for de tidligste australske rødvinene som nådde verdensmarkedet. Druen har tynt skall og mangler en del fargeemner som vanligvis finnes i rødvinsdruer. Den er derfor ideell til produksjon av rosevin. Her (2009) La meg fastslå med en gang at vi her ikke snakker om noen terrassevin. Dette er en vin som skal nytes til mat, en vin for gastronomer. Jeg vil si at den vil passe veldig godt til kjøtt, særlig okse, elg eller hare. Muligens også til torsk og and. Vinen var tørr, men fyldig og smaksrik. Polets karakteristikk er: Intens farge med aroma av frisk frukt, jordbær og bringebær. Grenache inneholder mindre garvestaoffer enn f eks Cabernet og Shiraz, så vinen snerper mindre og er bedre egnet for folk med tendenser til migrene. 14% alkohol. Drue: 100% Garnacha. Importør Christian Tång (Gourmext). Kr 123 og absolutt verdt prisen. Varenr 52268. Ruberte art (rose) Dette er derimot terassevin de luxe! Polet sier: ”Rosa med intens aroma av jordbær bringebær og moden frukt. Rund og frisk i munnen” og dette kan jeg fullt ut tilslutte meg. Herlig vin! En flaske av denne en sommerkveld er et godt grunnlag for selskapelighet. Eller sikkert fin som en velkomstvin, men ikke like før maten, for den har en viss sødme. Jeg tenker ikke først og fremst på denne som en matvin, men kanskje til skalldyr? 14% alkohol. Drue 100 % Garnacha. Importør Christian Tång (Gourmext). Kr 115. Varenr 52269 B-BLAD YRKE YRKE Null frafall i Dalen YRKE MBER 2008 - NR. 4 - DESE ÅRGANG 52 YRK ESO PPL FAG BLA D OM ÆR ING NR. 1 - MARS 2009 - ÅRGANG YRK ESO PPL FAG BLA D OM s. 26 ÆR ING - ÅRGANG 53 YRK ESO PPL FAG BLA D OM ÆR ING YCE til fagbrev Med ROLLS-RO s. 9 YRKE s. 28 YRK ESO PPL FAG BLA D OM pplæring i Bolivia Yrkeso g Yrkesopplærin 34 y i Parags.ua side 20 fag Elektro og Fly Varmt og koselig er kunst ÆR ING YRKE MBER 2009 - NR. 4 - DESE ÅRGANG 53 side 4 side 32 Blyglassfaget NG 53 BER 2009 - ÅRGA NR. 3 - OKTO smurt opplæring Olje Siden relanseringen med ett nr i 2004 har YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi har fortsatt overskuddseksemplarer av de fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen er det ganske få igjen av, mens andre har vi flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen tidligere utgivelser, så kan du sende en mail til [email protected]. Da vil de komme i posten til deg og du betaler kun porto. 53 NR. 2- JUNI 2009 Strid om matfaget Returadresse: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland NO-0134 Oslo -bedrift Petter Smart side 8 YRK ESO PPL FAG BLA D OM ÆR ING Grønt mangfold side 37 r Sterke møble17 side “Doktorgrad” side 4 makerfaget” i ur ga Kiwi’n på En side 14 side 40 a gsfag i Australi Husholdnin side 30 og hetE HelK YR be samar id på Haugalandet YRKE Sjømat yen RKE på menY NR. 1 - MARS 2010 - ÅRGANG YRK ESO PPL FAG BLA D OM 54 ÆR ING side 10 Urmake e i faresonen side 34 r – gammelt yrk Entusiastisk laborant side 17 NR. 2 - JUNI 2010 - ÅRGANG YRK ESO PPL FAG BLA D OM 54 ÆR ING NG 54 BER 2010 - ÅRGA NR. 3 - OKTO i Rescon Mape36 side side 32 YRK ESO PPL FAG BLA D OM ntrollør Dimensjonsko side 44 ÆR ING vne Ny start på Staside 12 yr Hest og småd side 18 en Jentene ved lest Kald oppstar23t side 4 side er Helsefagarbeid side 7-13 Vi går ombord 40 side als Umbiliic milevis s.11 kundene s. 4 På go’fot med fag s. 34 Krise for små gsel s. 44 fen i g rin plæ Op