Umbilicals - Utdanningsforbundet

Transcription

YRKE
NR. 3 - oktober 2010 - årgang 54
Fagblad om yrkesopplæring
Umbilicals
i milevis
s.11
På go’fot med kundene s. 4
Krise for små fag s. 34
Opplæring i fengsel s. 44
Innhold
• Leder
3
• På go’fot med kundene
4
• 40 år med andres føtter
7
• Forbundskommentaren: Teori og praksis 9
• Aker Solutions: Umbilicals i milevis
10
• Duedtie på Røros
15
• Johan W. Sverdrup: Arbeidslivets røst 17
• På bunnen av regjeringskvartalet
20
• Terrasse med utsikt
24
• Krise for betongfaget
26
•”Min søn håndværker?”
28
• Fra PPU i Bodø
31
• Om de små fagenes framtid
34
• Yrkesopplæring i Paraguay
36
• The Vibe!
40
• HSH: Utdanningssystemet svikter
servicefagene
41
• YPU
42
• Opplæring i fengsel
44
• Vekterfaget
48
• Halvor Spetalen:
Relevans gjennom yrkesforankring
50
• Jarl Ove Glein: Internasjonalisering
53
• Mat og drikke
54
Forside: Fra Aker Solutions, Moss.
Foto: Jan S. Enoksen, Fotografen A/S, Moss
YRKE - oktober 2010
• 3
Redaktørens Spalte
Den forsvundne pølsemaker
I flere utgaver av YRKE har vi tatt
opp rekrutteringsproblemet for en del
fag. Mange vil bli kokk, ingen vil bli
fiskehandler. Mange vil bli tømrer, ingen vil bli snekker. Gilde/Nortura får
ytterst få pølsemakerlærlinger, mens
etterspørselen etter pølser er enorm.
Norske ungdommer vil sjelden bli
malere, markedet overtas av utenlandske firmaer.
Ansvaret for situasjonen kan ikke
plasseres på ett sted. Og det er ingen
som ønsker seg noen ny reform av
videregående opplæring. Men svært
mange mener etter hvert at noe må
gjøres.
Økonomien tvinger skolene til å
unngå små klasser. Når det bare er 9
elever i Østfold som vil inn i fiskeindustrien, så er ikke det nok til at
det opprettholdes et tilbud på noen
av skolene i fylket. For 3 av disse
elevene bor i Halden, 3 i Moss, 1 i
Fredrikstad og 2 på Mysen. Og så
var det på Glemmen i Sarpsborg at
tilbudet fantes.
Når ingen bedrifter i Møre og Romsdal tar inn lærlinger i møbelindustrien, så blir det ingen søkning til
snekkerlinja på Sykkylven og tilbudet
forsvinner, på samme måte som på
Holtet i Oslo og på Dokka.
For å si det enkelt, tvinges det i dag
fram en situasjon der alle skolene i
et fylke tilbyr prosjekt til fordypning
i tømrerfaget og murerfaget, men
ingen i glassfaget. De store fagene
blir større, på bekostning av de små.
Mange håndverksfag er i ferd med å
dø ut på grunn av manglende rekruttering. Men også fiskeindustrien, som
er Norges største landbaserte industri,
fortviler. Og den faglige fordypningen
i mange fag er så lite ”dyp” at de
fleste bedrifter egentlig føler at de nye
lærlingene starter fra scratch. Men de
kan en del om HMS.
Må det være slik? Må elevenes frie
skolevalg og ”nestenrett” til å få innfridd førstevalget gjelde fullt ut? Må
elevene nødvendigvis bo hjemme under opplæringa? Kan fylkene i større
grad få styringsrett over skolenes
faglige tilbud? Kan man premiere
skoler som setter i gang små klasser.
Og er rådgivinga god nok? Vet alle
elevene som vil bli kokker at gjennomsnittlig sluttalder i yrket er 26 år?
Redaksjon
Ansvarlig redaktør: Petter Opperud
Telefon: 24 14 20 30
Mobil: 959 04 552
E-post:
[email protected]
Abonnement: Hilde Aalborg
Telefon: 24 14 22 45
Telefax: 24 14 21 50
Annonser
Helga Kristin Johnsen
Telefon: 24 14 20 58
Mobil: 452 23 346
Ulf B. Amundstad
Mobil: 915 90 945
Utgiver
Utdanningsforbundet
Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland
0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Honorarer for å skrive i Yrke
Layout og Produksjon
Fra og med dette nr er det innført ny
ordning for honorarer for å skrive i
Yrke.
ISSN 1504-1905
Profesjonelle free-lance journalister
og fotografer får honorar etter NJs
satser.
For annet stoff som tas inn i bladet
betales kr 2000 pr side opp til
kr 6000 for 3 sider. Dette gjelder for
stoff som er skrevet spesielt til YRKE.
Hvis dette stoffet senere brukes i andre sammenhenger skal det stå at det
har vært publisert i YRKE nr/år.
Rene leserbrev eller tilsendt stoff som
ikke brukes, honoreres ikke.
For stoff som krever spesielt mye arbeid, eller ved andre spesielle forhold,
kan det avtales andre satser.
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad
Telefon: 915 90 945
4 •
YRKE - oktober 2010
På go’fot
med kundene
Føtter er et touchy område for mange. Noen sier til meg
når de kommer: ”Huff jeg har så fæle føtter, men jeg klipte
i alle fall neglene før jeg kom” Da svarer jeg med et smil
om munnen: ”Pleier du å klippe håret før du går til frisøren
også?”
Tekst og foto Petter Opperud
Ann-Kristin
Naverud er fotterapeut og har
egen klinikk, Basisfot Strømmen,
i Strømsveien 60
midt i Strømmen
sentrum. Hun utdannet seg til fotterapeut i voksen
Ann-Kristin Naverud alder og etablerte
seg i 2007.
- Jeg har selv måttet gå til fotterapeut
hele mitt voksne liv, på grunn av et
problem, og fikk lyst til å gi andre
den samme hjelpen. Dessuten er jeg
glad i kontakt med mennesker, og i
min forrige jobb var det veldig lite
av det.
- Siden jeg hadde tatt videregående
tidligere, måtte jeg ta fotterapeututdanningen som privatist ved OPKinstituttet i Mjøndalen. Grunnkurs
Helse og sosialfag og Vk1 og Vk2
Fotterapeut. De to siste tok jeg på 1,5
år. Og jeg måtte gå opp til eksamen i
alle fag.
- Som fotterapeut skal du ikke bare
stelle føtter, men du skal også forebygge skader, eller kunne skaffe godt
fottøy eller fotpleiemidler. Vi er ikke
ortopeder eller leger, og kan ikke
skrive ut resepter, men vi selger gode
sko, såler og sokker og kan i noen
tilfelle tilpasse/bygge såler eller lage
avlastninger. De produktene vi selger
mot f eks neglsopp virker, men de
tar ofte lengre tid enn de medisinene
man får hos legen. Til gjengjeld er de
kanskje bedre for kroppen?
- Folk kommer stort sett til meg på
eget initiativ, men noen blir henvist
fra lege. De fleste er voksne men-
Databilde av fottrykk
nesker, ungdom kommer bare hvis
de har helt konkrete problemer med
f eks en nedgrodd negl og fotvorter.
- De fleste kommer for å få klipt
neglene, stelt en liktorn eller for å
fjerne hard hud. Uansett starter vi
med et fotbad og avslutter med massasje. Noen kommer også regelmessig rett og slett for å få stelt føttene.
Det er nok flere menn her enn folk
tror!
- Noen fotterapeuter har regelmessige oppdrag på institusjoner eller
drar på hjemmebesøk. Jeg liker best
at folk kommer hit.
Moderne utstyr
Hendene er nok det viktigste verktøyet for en fotterapeut, men dataalderen har gjort sitt inntog også i dette
yrket. Naverud viser oss en avtrykksmatte som hun legger på gulvet. Den
YRKE - oktober 2010
• 5
Basisfot
Basisfot består av autoriserte fotterapeuter. Vi har
15 års erfaring og har spesialisert oss på føtter, sko,
såler, sokker og annet tilbehør til føttene.
Basisfot tilbyr rådgiving og løsninger som
gir resultater. Vi kan forebygge og lindre
belastningsskader, og vi kan hjelpe med
alternative skotøy og såler.
Vi kan ved elektronisk avtrykksplattform
hjelpe til med å finne de rette skoene og
sålene for klientens føtter.
Neglene slipes. Foto: Morten Naverud
har innebygde trykkfølsomme elektroder som kobles mot en pc- og gir
et bilde som i farger viser hvordan
trykket er fordelt over fotsålen. –
Dermed kan jeg f.eks se om folk er
plattfot eller har hulfot, og jeg kan se
om trykket er skjevt fordelt. Vi kan
også ta avtrykk ved gange som viser
hvordan trykket forflytter seg over
fotsålen mens folk går. Dette er til
stor hjelp når jeg skal tilpasse såler
eller eventuelt andre hjelpemidler
Skrekkeksempler og taushetsplikt
- Jeg har inntrykk av at fotterapeut
ikke er et fag som mange unge velger
på skolen. De har kanskje hørt om
skrekkeksempler med 10 cm lange
tånegler eller folk som ikke har
vasket føttene på mange år. Dette er
stort sett vandrehistorier, men slike
ting kan nok forekomme, og da er
det jo ekstra viktig at det finnes fotterapeuter.
- Som annet autorisert helsepersonell
har vi taushetsplikt, og det er nok
bra, for folk prater om alt mulig
mens de sitter i stolen.
Ann-Kristin Naverud trives godt i
jobben og er svært fornøyd med at
hun skiftet yrke og omskolerte seg
til å bli fotterapeut. Kundekretsen
tok seg dessuten opp etter at hun
fikk lokaler mot Strømsveien midt i
sentrum. Økonomien tillater foreløpig ikke store lager av sko i alle
størrelser, men utvalget i forskjellige
modeller av f eks vernesko og sandaler er upåklagelig, og så skaffes
riktig størrelse og farge på bestilling.
– Det kan jo ofte lønne seg å vente
noen dager på å få veldig gode sko!
• Tar statisk og dynamisk avtrykk
• Plattformen er koblet opp mot en pc
og avtrykkene kommer rett opp på
skjermen
• Genialt verktøy ved laging av individuelt
tilpasset såler
• Kan se hvordan trykket blir ved belastning
• Feilstillinger i føttene og kroppen blir
diagnostisert
• Filmer når du går
Vi vil alltid være oppdatert og først ute med
det beste av skotøy, og våre leverandører
er valgt med omhu.
Vi har spesialisert oss på bedriftsmarkedet
og tilbyr bedriftsbesøk. Samarbeid med
bedriftshelsetjenester.
• BasisFot Halden, Anne`s Fotklinikk
90685999
• BasisFot Hamar, Ottestad Fotklinikk
62578111
• Basisfot Kristiansand, Basisfot 38100717
• BasisFot Mandal, Fotterapi og Helseprodukter 90570634
• BasisFot Porsgrunn, Vestsiden Fotterapi
47807650
• BasisFot Strømmen, BasisFot Strømmen
91310973
• Basisfot Vormsund, Anne Britts
Fotterapi 41322765
6 •
YRKE - oktober 2010
Fotterapeut - Kompetanseplattform:
Forebygger fotlidelser
Fotterapeutens viktigste oppgave
er å behandle og forebygge problemer relatert til føtter. Fotterapeuten
behandler, utøver terapi, gir råd
og veiledning om fotproblemer og
fotlidelser hos kvinner, menn og
barn, etter pasientenes behov. Arbeidet utføres etter retningslinjer og
forskrifter for yrket samt for helse,
miljø og sikkerhet. Grunnleggende
for forskriftsmessig forsvarlig og
trygg utøvelse av yrket er kunnskaper om anatomi og fysiologi, biomekanikk, hud- og hudlidelser, negl- og
neglelidelser og sykdomslære.
Fotterapeuten har autorisasjon som
helsepersonell og omfattes av lov om
helsepersonell samt lover for yrket.
Fotterapeuten samarbeider med kolleger og annet helsepersonell som
leger, ortopediingeniører, sykepleiere
og fysioterapeuter. Fotterapeuten
vurderer effekten av igangsatte tiltak
og initierer tiltak individuelt, for
terapeutisk behandling og veiledning.
Fotterapeuten utøver ferdigheter i
kommunikasjon, dokumentasjon og
klientbehandling, også relatert til utfordringer i et flerkulturelt samfunn.
Sentrale arbeidsområder er
•journalføring
•skoteori og skoanalyse
•ganganalyse
•å utføre leddtester
•avlastningsteknikk (filt, silikon,
såler)
•å klippe, korrigere og slipe negler
•å fjerne kallositeter, torner
•å behandle vorter
•å anvende bedriftslære, økonomisk
forståelse og logistikk
Fagets utvikling og plass i samfunnet
Fotterapi har i dag oppnådd en større
og mer naturlig og nødvendig plass
i samfunnet. Yrket er i kontinuerlig utvikling. Læringsprosessen er
livslang, i takt med nasjonale og
globale trender, og må sees i sammenheng med samfunnet generelt.
Dette innebærer at behovet for
tjenesten av helsemessige årsaker
er økende. Fotterapeuten spiller
en viktig rolle innenfor diabetesomsorgen. I samarbeid med annet
helsepersonell arbeides det for å
forebygge sår, komplikasjoner og
eventuelle benamputasjoner. Fotterapi representerer forebyggende arbeid
relatert til sammenhenger mellom
belastningslidelser og sykefravær.
Arbeidsplassene er i hovedsak
knyttet til fotklinikker, sykehjem og
sykehus. Fotterapeuten kan være
kommunalt ansatt og/eller være
selvstendig næringsdrivende.
Likheter og ulikheter med andre fag
Fotterapeuter er i likhet med annet
helsepersonell omfattet av helsepersonelloven og autorisasjonsordningen. Sentrale arbeidsområder, som
å planlegge, gjennomføre, vurdere,
lære av og dokumentere arbeider
og prosjekter, er generelle likheter.
Fysioterapeuter og ortopediteknikere
er yrkesgrupper som, med tanke
på anatomi, biomekanikk, skotøy
og avlastning, har størst likhet med
fotterapeuter. Fysioterapeuter og
fotterapeuter utreder og setter i gang
tiltak ved belastningslidelser relatert
til gangavvikling og eventuelle feilstillinger i foten.
Fotterapi skiller seg fra andre fagområder med spesialområdet neglekorrigering uten kirurgisk inngrep og
noen avlastningsteknikker. Fotterapeuten har en svært viktig sårforebyggende funksjon. Fotterapi gir
grunnlag for et selvstendig yrke.
Fotterapeuter har unik helsefaglig
kompetanse på fot og ankel. Medisinske fotterapeuter er autorisert
helsepersonell.
Vi jobber med å behandle lidelser
knyttet til fotens hud, negler, skjellett og muskler. En av fotterapeutens
viktigste oppgaver er å finne årsaken
til problemer og lidelser. Med årsaken kartlagt blir det lettere å finne
riktig behandling, og sannsynligheten
øker for at resultatet blir varig. En
fotterapibehandling gir også pleie til
føttene og økt velvære. En fotterapeut kan hjelpe deg hvis du har:
•Nedgrodd negl
•Hard hud
•Torner
•Fotvorter
•Sopp i hud og negl
•Diabetes
•Fotsvette
•Psoriasis
•Sirkulasjonsforstyrrelser
•Muskel- og skjelettlidelser/-smerter
For å unngå skader og problemer får
du gode råd om stell av føttene.
Gunn Roel veileder når Knut Marius Mølnvik får stelt føttene av Janne Risvik
Førti år med andres føtter
Gode sko er veldig viktig for en persons helse, sier Gunn Roel, faglærer ved Steinkjer
Videregående skole. Og hun vet hva hun snakker om, for hun har jobbet i yrket i 40 år, hvorav
20 som lærer. En gang inndro hun skoene til en elev og ba eleven kjøpe nye på skolens
regning. De gamle står i glassmonter i klasserommet og brukes i undervisningen!
her for første gang, og må gå mange
ganger fram og tilbake mens Roel
og elvene følger nøye med. Andre er
faste kunder og må bare gå litt for at
elevene skal se om det er blitt noen
endring/bedring fra sist.
- De som kommer til en fotterapeut
kommer som oftest fordi de har
konkrete problemer, sier Roel. Det
kan være torner (liktær), inngrodde
negler, fotvorter eller har hud. Men
hvis man av en eller annen grunn
▼
▼
Hanne, Pan og Jessica
- Den aktuelle eleven fikk ødelagt
ryggen sin og vil sannsynligvis aldri
bli helt bra, forteller Roel. Man kan
finne ut mye om en persons føtter
ved å granske skoene og gangen.
YRKE ankommer fotterapeutklinikken i kjelleren på Steinkjer videregående skole idet elevene mottar
de første av dagens klienter. Klientene må først av alt ta av seg sko og
sokker og gå noen ganger langs en
avmerket linje på gulvet. Noen er
8 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
har problemer med kroppen slik at
man ikke ”rekker ned til føttene”, så
hender det at man kommer hit rett
og slett for å få stelt føttene. Fotbad,
negleklipp, sliping og massasje.
- Etter de siste reformene i vgo har
faget blitt mye mer terapeutisk og
skillet til en fotpleier er blitt mye
større. Fotpleiere er ikke faglærte.
Ortopediteknikker er et beslektet fag,
har samme Vg2 som fotterapeut, men
er et lærefag der man spesialiserer seg
på å tilpasse eller lage spesialtilpasset
fottøy til folk med varige sykdommer
eller misdannelser i føttene.
- Det er mange voksne som søker seg
til fotterapeututdanningen. Av elevene her i dag er mer enn halvparten
på voksenopplæring.
Fast kunde
Edel Mølnvik er fast kunde på skoleklinikken. Hun har gått her i 3 år. I
dag har hun fått med seg mannen
sin, Knut Marius, for første gang. De
to sier at behandlingen er både deilig
og trivelig.
Sir Austad har fått en fotvorte på
den ene foten og får den fjernet av
Guri Følke. Følke var overrasket over
teorimengden i utdanningen. At man
må kunne det latinske navnet på alle
knokler og ledd i foten og kroppen
var hun ikke forberedt på.
Følke er særlig interessert i å hjelpe
eldre folk med fotplager og vil gjerne
ut i ambulerende tjeneste, dvs behandle de eldre i deres egne hjem.
Minh Pan Huset vasket på en fotklinikk og fattet interesse for faget
den veien, mens Mona Berg har vært
hjelpepleier i 30 år og gjerne ville
ha en formell fagutdanning innen
helsesektoren. Hun vil også gjerne
oppsøke folk hjemme.
Guru og nye elever
Terje Haugaa er en guru blant fotterapeuter. Gunn Roel er svært glad
for at skolen får bruke hans undervisningsmateriale fra PC i tillegg
til lærebøker. Han arbeider nå i
Nederland og har forsket mye innen
fotterapi og samspill mellom fot, sko
og underlag.
Jessica Stokkvik fra Lofoten og Hanne
Jørgensen Knutsen fra Finnmark bor
begge på hybel i Steinkjer for å få utdanning som fotterapeut. Begge fikk
kjennskap til faget gjennom familie
eller venner. De har stor tro på at det
skal være mulig å starte opp egne
klinikker på sine hjemsteder. Ellers
er det lett å få jobb andre steder i
landet. De mener at unge ofte bruker
feil sko og Hanne innrømmer at hun
ikke alltid bruker fagkunnskapen sin
når hun kjøper sko til seg selv. Men
de mener at hvis man går i gode sko
80 % av tida, så kan man tillate seg
litt mindre gode sko til selskapsbruk.
Både Hanne og Jessica mener at faget
er mer omfattende enn de hadde
trodd. De vil helst jobbe i en bedrift,
en klinikk der kundene kommer til
dem. De tror at mange kvier seg for
å gå til fotterapeut første gangen,
men når man er kommet seg over
dette, så kommer man gjerne igjen.
Nå skal de to sammen med Pan
starte elevbedrift ved å leie skolens
lokaler. Her skal de selge preparater
og sko ved siden av å behandle føtter.
En bøyle laget av en binders, holder en
inngrodd negl opp
En fotvorte fjernes
Denne sålen var for liten og ga smertefull hard hud under hælen
YRKE - oktober 2010
Teori og praksis
”Skulen er for teoretisk.” Denne
diagnosen blir repetert i stadig
fleire analysar når ein diskuterer
kvifor skulen ikkje når sine mål,
både i regjeringskvartalet og
rundt om ved middagsborda. Den
såkalla teoretiseringa får skulda
både for at så mange elevar sluttar i opplæringa før dei er i mål,
og for at dei faglege resultata er
så svake. Resepten er oftast: skjer
ned på dei teoretiske faga og få
fleire praktiske fag. Eg er ikkje så
sikker.
Denne resepten er i alle høve i
strid med dei prinsippa som er
vedtekne for dei kompetansebaserte læreplanane i Kunnskapsløftet. Dei er basert på at kompetanse handlar om både praktiske
og teoretiske ferdigheiter. Alle
skulefag er både praktiske og
teoretiske. Bakgrunnen for at
desse prinsippa er lagt til grunn,
er at utviklinga av kunnskapssamfunnet har ført til at nesten
ingen yrke krev enten berre
praktiske eller berre teoretiske
ferdigheiter. I alle lærefag aukar
kravet om teoretiske kunnskapar
knytt til nye arbeidsmetodar, nye
arbeidsreiskapar, nye kommunikasjonsmåtar og generell globalisering av arbeids- og varemarknadane. På den andre sida treng dei
som er tilsette i akademiske yrke
ofte mange praktiske ferdigheiter
i tillegg til teoretiske kunnskapar.
Det gjeld til dømes i dei fleste
fagstillingar i både helse- og utdanningssektoren.
Å innføre fleire såkalla praktiske
fag i skulen er truleg ikkje den
rette løysinga for å hindre fråfall
og mistrivsel. Men opplæringa
kan gjerne gjerast meir praktisk.
Til dømes kan ein endre balansen
mellom praktisk og teoretisk
kompetanse i faget ved å leggje
meir vekt på at ein skal syne
fram kompetansen i praktiske
Forbundskommentaren!
Ragnhild Lied er nestleder i
Utdanningsforbundet
øvingar og ikkje berre i skriftlege
arbeid. Men då må innlæringa i
større grad skje gjennom praktiske øvingar, og ikkje berre
gjennom lesing og framstilling
av teori. Men dersom dette er
svaret, kvifor gjer ikkje lærarane
og skulane nettopp det? Det er
mange grunnar. Dei viktigaste
handlar om kompetanse, utstyr,
tid og vurdering.
Dersom læraren skal legge meir
vekt på praktiske øvingar, må
læraren ha kompetanse til dette
gjennom si eiga utdanning i
faget. Mange lærarar i studieførebuande fag kan ha problem med
dette fordi deira eiga opplæring i
stor grad har vore teoribasert.
Sjølv om ein ikkje kan vente at
læremidla og undervisningsutstyret på skulane alltid er det beste
og siste nye, i alle fall ikkje i
yrkesfaga, så er det langt mellom
eit slikt ideal og dei utstyrsmusea som finst på mange skular.
Ei einsidig satsing på IKT-utstyr
det siste tiåret har mange stader
ført til at mykje anna undervisningsutstyr som trengs for å
gjere praktiske øvingar, er svært
gammalt og utdatert. Sjølv om
IKT-utstyr no er nødvendige
hjelpemiddel i dei fleste yrke,
trengs det trening i langt fleire
praktiske ferdigheiter.
Dersom læraren skal instruere
elevane i praktiske øvingar,
trengs individuell instruksjon i
større grad enn ved innlæring
av teori. Læraren må med andre
ord bruke meir tid på kvar elev,
og ein vil trenge fleire lærarar.
Denne ekstra kostnaden må
politikarane vere villige til å
betale dersom dei vil ha ein meir
praksisorientert skule.
Men ingen av desse tiltaka er
nok dersom ikkje den praktiske
kompetansen blir verdsett på lik
linje med den teoretiske. Då kan
ikkje elevar prøvast og testast
berre gjennom skriftlege arbeid.
Vurdering av praktiske ferdigheiter
kan heller ikkje standardiserast
for samanlikningar på same
måte som teoretiske ferdigheiter
i papirform. Då må ein gi rom
for lærarane sitt profesjonelle
skjønn. Då må ein vise lærarprofesjonen tillit, og ikkje mistillit slik den ligg innbygd i
mange av vurderingssystema som
er introdusert dei seinare åra.
• 9
De ansatte ved vedlikeholdsavdelingen
ved Aker Solutions i Moss foran en reel
som umbilicals fraktes på.
Foto: Jan S. Enoksen, Fotografen as
YRKE - oktober 2010
• 11
Umbilicals
i milevis
Aker Solutions har 22000 fast ansatte fordelt på 30 land.
På bedriften i Moss produserer de løsningen på hvordan
man kan styre olje- eller gassproduksjon som foregår
flere tusen meter under havets overflate og mange mil fra
operatørposisjonen. De lager kabler (umbilicals) som kan
være mer enn en halv meter tykk og mange tusen meter
lange, med 20 års garanti mot alle typer feil.
- Det tar vanligvis ca et halvt år fra
en kunde kommer til oss med et
behov, til vi kan starte produksjonen,
sier Vidar Andersen. Han er ”Manager termination/verification”. For her
er alle titler på engelsk. På norsk kan
man si at han er ansvarlig for kobling
av ”kontaktene” på umbilicalene, en
teknisk avansert prosess som skal
sørge for at alle elementene (rør,
fiberkabler, powerkabler etc. ) som er
inni umbilicalen til slutt blir koblet
korrekt mot kontaktelementet i
produksjonssystemet på havbunnen.
Vidar har også ansvar for avanserte
tester av umbilicalen som kreves.
Inni en umbilical kan det være
svært mange elementer (kabler og
rør). I senter av umbilicalen er det
ofte et forholdsvis tykt stålrør (f eks
100 mm) som fører olje under høyt
trykk for hydraulisk styring av bevegelige deler på oljeinstallasjonene
nede på havbunnen. Det kan være
metallkabler for elektrisk strøm og
fiberoptiske kabler til styring av
elektronikk. Det kan også være lagt
inn karbonstaver som veier ekstremt
lite, men er svært stive og har stor
strekkstyrke. Det kan også være lagt
inn tjukke stålwirer, kun for å øke
vekta på umbilicalen så den holder
seg stabilt på havets bunn. En umbilical produsert ved Aker Solutions
i Moss kan fort veie over hundre kilo
pr. meter.
Alle de forskjellige elementene ligger
fritt i pvc-profiler og kan bevege seg
i forhold til hverandre, og alt unntatt
stålrøret i midten, er vridd rundt og
rundt som enkelttrådene i en wire,
for å øke elastisiteten. Hele prosessen kan sammenlignes med proses-
▼
▼
Men på Aker Solutions i Moss
snakker man ikke så mye om kabler.
De kaller produktet umbilical, som
er det engelske ordet for navlestreng.
En umbilical produseres kun på
bestilling. Her kan man ikke gå inn,
peke på en hylle og be om å få 10
meter umbilical.
Patentet på denne typen umbilicals
tok bedriften ut i 1992.
12 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
sen på en reperbane hvor tau og
wirer blir produsert.
Bedriften i Moss startet som et
prøveprosjekt i 1994 og ble plassert
på anlegget til den tidligere hjørnesteinsbedriften Moss Verft- og dokk.
Tilgang til dypvannskai er helt
avgjørende, for alle umbilicals må
fraktes med skip på grunn av de ekstremt høye vektene. Dypvannskaiene fra verftstiden er fortsatt i bruk,
men for øvrig ellers er det ikke mye
rester igjen fra skipsbyggertiden på
Jeløy Strandpark, som området nå
heter.
Ove Arnesen er produksjonssjef,
eller Manager production. Ove
forteller at man ikke produserer
verken rør, wirer, eller karbonstaver
på bedriften i Moss – vi kjøper inn
alt. Det vi gjør her i Moss, er å koble
ting sammen, slagning og ekstrudering. Denne prosessen krever
dyktige og spesialtrente operatører.
Det er i prinsippet ingen grenser
for hvor lang en umbilical kan
være uten at du ser noen skjøt på
utsiden. Grensene settes av hvor
tung last transportfartøyet kan ta og
lagringsanordningene (kabelskiver/
installasjonsreeler) i Moss tåler. En
forholdsvis tynn umbilical kan derfor
produseres lengre enn en forholdsvis
tykk. Men vi snakker ofte om mil
lange umbilicals.
Ekstrem kvalitetssikring
Da jeg spør hva som skjer hvis en
umbilical ”ikke virker” når man
kobler den til, får vi uforstående
blikk over bordet, og svaret: - Det har
aldri skjedd, og det må ikke få skje.
- For det første har vi total dokumentasjon på absolutt alt i og om
umbilicalen og komponentene den
består av. Vi vet når og hvor hver
eneste sammenføying er foretatt og
av hvem. Vi vet hvor delene kommer
fra og har samme dokumentasjon
på disse som leverandørene. Så blir
alle sammenføyinger kontrollert og
kontrollen blir dokumentert. Og så er
det noen som har ansvar for å sjekke
at kontrollen er foretatt.
- Dessuten lager vi alltid testlengder
på f eks 100 meter av hver eneste
produksjon og denne blir testet for
strekk, press og vridning/bøying. En
Erik Opperud og Geir Simensen
slik test kan pågå i månedsvis og skal
simulere de påkjenningene umbilicalen blir utsatt for akkurat der den
skal ligge.
- Oljen i stålrøret i midten brukes
til hydraulikkoljen og har typisk et
trykk på 690 bar. Vi tester under et
trykk på 1035 bar, forteller Andersen. - Skulle ”proppen” ryke ved
et slikt trykk, vil strålen skjære seg
rett gjennom betongvegger og andre
hindre. Derfor må vi være helt sikre
på at det ikke kan skje.
- Når den ferdige umbilicalen legges ut, skjer dette etter nøyaktige
forundersøkelser av ”leggstedet”.
Ofte må det tilvirkes jigger for å få
umbilicalen nøyaktig ned i den posisjonen som er ønsket på havbunnen.
Umbilicalen må ha helt nøyaktig
lengde, slik at sluttstykket passer rett
inn i kontaktelementet på de forskjellige installasjonselementene. Selve
monteringen, sammenføyingen skjer
med roboter og miniubåter. Med andre ord, 100 % sporbarhet på alt.
Da vi påpeker at dette minner litt om
romfart og romstasjoner, får vi nikk
rundt bordet. – Ja, sier Andersen,
men rundt en romstasjon svømmer
det ikke kjempestore nysgjerrige
Aker Solutions anlegg i Moss ligger flott til på Jeløya ved Mossesundet
Vedlikehold, HMS og fornyelse
Erik Opperud er Technical manager eller teknisk sjef. Han har med
seg Geir Simensen som er senior
ingeniør og bl a jobber med vedlikehold. De forteller om et gjennomarbeidet system for kontinuerlig
forbedring, hvor rydding, renhold
og vedlikehold er kritiske suksessfaktorer for å beholde markedsandelen. Målsettingen er null skader
på mennesker, maskiner og negativ
innvirkning på miljøet. Resultater
av høyt fokus og god lagånd har
gitt svært gode resultater i så måte.
Mossebedriften har ingen registrerte
personskader de fire siste årene.
Slik skal det være i en moderne
industribedrift blir det hevdet fra
mossebedriften. Arbeidene med tilvirkning/produksjon av en umbilical
gir rom for mange manuelle operasjoner, men verneutstyr og grundig
opplæring gjør at skadestatistikken
ligger tett ned mot null. Maskiner og
teknisk utstyr byttes ut og vedlikeholdes i henhold til interne planer og
eksterne pålegg som følge av lover og
forskrifter. Det er enorme kostnader
forbundet med at produksjonen av
en umbilical skulle bli forsinket eller
forstyrret pga teknisk feil. Av den
grunn er det innarbeidet gode rutiner
for reparasjoner/vedlikehold og nyinvesteringer av produksjonsmaskineriet. Selv om Aker Solutions har en
markedsandel på 45 % på verdensbasis, så finnes det skarpe konkurrenter. Derfor må mossebedriften
alltid ligge i forkant av den tekniske
utviklingen.
- Det er ikke vanskelig å få gjennomslag for gode ideer her, sier Erik
Opperud. - Selv om konsernet er
stort, er det ikke noen problemer
med å nå de i Oslo som jobber med
salg og produktutvikling.
Opplæring og faglig tyngde
Det å konstruere, designe, produsere
eller bygge opp en kabel dekkes ikke
av noe fag i det offentlige norske utdanningssystemet. Det er et mål for
bedriften at dette skal endres, men
foreløpig er man avhengig av internopplæring. Bedriften har utviklet
et internfagbrev som kalles kabelbyggerfaget.
- Vi tar i hovedsak inn folk med
fagbrev som industrimekaniker eller
platearbeider/sveiser, men vi tar også
inn ufaglærte, sier Ove Arnesen.
– De gis først og fremst en grundig
HMS opplæring, før de settes i
arbeid med passende oppgaver. Så
gis de selvfølgelig løpende opplæring
og faglig oppdatering, men etter en
stund, kanskje ett eller noen år, blir
det vurdert om de skal få begynne
på ”kabelbyggerskolen”. Da tas de ut
av produksjon i 5 uker og gjennomgår en intensiv opplæring med flere
▼
▼
hvaler som gjerne vil dunke litt borti
roboten med nesa for å finne ut hva
dette kan være for noe?
Vidar Andersen
Vi håper flere av medlemmene våre
ønsker å bli tillitsvalgte, sier Stine Chr.
Holtet (under) og Stine Hjerpbakk, leder
og nestleder av Pedagogstudentene
Lyst til å bli
tillitsvalgt i PS?
Tekst og foto Pernille Adolfsen
Ove Arnesen
▼
▼
eksamener underveis. De som består
kurset, får økt lønn og mer ansvar.
- Foreleserne på skolen er bedriftens
egne ledere og andre fagfolk. Det
er en stor økonomisk kostnad å ta
deltakerne og til dels foreleserne ut
av produksjonen i 5 uker. Men vi
mener det er en riktig investering i å
formalisere en kompetanse som bare
vi har, sier Ove Arnesen - produksjonssjefen.
- Det er absolutt et mål for bedriften
å ha lærlinger her, men vår produksjon dekker ikke hele feltet innen
noen læreplan og vi produserer heller ikke ett bestemt produkt stabilt
over tid. Hver enkelt umbilical er
unik. Vi må derfor vurdere om vi
kan inngå i en opplæringsring eller
annen form for samarbeid, sier Geir
Simensen. - Vi vil også gjerne at
kabelbyggerfaget skal bli et fagbrev i
offentlig regi, men det er langt fram
dit ennå.
Simensen er for øvrig et godt eksem-
pel på den høye faglige standarden i
bedriften. Han sitter i fylkets prøvenemnd for industrimekanikerfaget og
platearbeiderfaget og i den nasjonale
klagenemnda for platearbeiderfaget.
– Det er en anerkjennelse å få slike
oppgaver, men målet for klagenemnda er jo egentlig at vi ikke skal
få noe å gjøre! sier Simensen.
Erik Opperud har vært leder i
prøvenemda for automatikerfaget i
Østfold i mange år.
Noen timer på Aker Solutions gir
inntrykk av en bedrift der folk vet
hva de driver med. De vet at det de
leverer er det beste som kan skaffes
i verden. Det er inspirerende å jobbe
på en slik bedrift. Men det er ikke
et sted der du drar på jobben for å
slappe av.
I det YRKE går i trykken får vi opplyst at bedriften i Moss nå for første
gang søker etter lærlinger. Fagene
er sveisefaget og industrimekanikerfaget.
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) er en interesseorganisasjon for
lærer- og pedagogstudenter på alle nivåer
i utdanningssystemet.
Som organisasjon er et av målene våre å
heve kvaliteten på de ulike lærer- og
pedagogutdanningene, og PS har sterke
meninger om hva som er en god utdanning og hva som skal til for å gjøre medlemmenes utdanninger bedre. PS jobber
for å ivareta rettighetene til studentene
og taler deres sak i saker som angår
studiene.
Pedagogstudentene trenger flere tillitsvalgte som tar faglærer -, yrkesfaglærerog PPU-studier. Som tillitsvalgt i PS har
du muligheten til å være med og påvirke
din egen utdanning og din hverdag som
student. Du vil også få muligheten til å
treffe andre tillitsvalgte fra resten av landet, som er opptatt av de samme sakene.
Les mer om Pedagogstudentene og hva vi
er opptatt av på våre nettsider:
www.pedagogstudentene.no. Her kan du
også lese mer om hvilke medlemsfordeler
du har som medlem av PS. Siste nytt er at
det har blitt lansert en egen forsikringspakke for studenter!
Har du spørsmål kan du ta kontakt med
oss på tlf. 24 14 22 90, eller sende en
e-post til: [email protected].
Duedtie
på Røros!
- Topp. Slik opplevde EjvaKrihke Jonassen (19) sin
utdanning i duedtie – samisk
håndverk. Hun måtte mase
mye for å få duedtie på
Røros videregående skole.
Skolen hadde verken lærere
eller penger til faget da hun
begynte.
Tekst og foto harald vingelsgaard
Spørsmålet
Ejva-Krihke Jonassen viste mot og
sterk vilje da hun gikk til rådgiveren
ved Røros videregående skole og
spurte om hun kunne ta utdanning i
duedtie, selv om denne skolen ikke
hadde dette tilbudet. Rådgiveren
satte henne i kontakt med Toini
Bergstrøm som er leder ved Aajege
Ejva-Krihke iført sørsamisk drakt som hun selv har lagd, her er hun utenfor
Røros videregående skole
samisk språk og kompetansesenter
– som også holder til på skolen.
Toini var usikker på om Ejva-Krihke
virkelig ville ta utdanningen som
krevde mye undervisning alene.
- Jeg maste så mye, at de på skolen
skjønte at jeg virkelig ville. Når jeg
setter meg klare mål, er det sjelden
jeg ikke når disse målene, understreker Ejva-Krihke Jonassen.
All tvil ble med andre ord feid til
side. Skolen kunne starte med en
elev i duedtie i fjor høst.
- Da Ejva-Krihke Jonassen kom til
første skoledag, visste vi ennå ikke
om vi greide å få til denne linjen ved
Røros videregående skole. Men vi
skaffet forholdsvis raskt de pengene
som manglet og ansatte duedtie-lærerne Inez Rensberg og Lena Persson.
Vi fikk også en avtale med Kautokeino videregående skole, slik at
Ejva-Krihke fikk videoundervisning i
noen av programfagene, sier Toini.
Vellykket eksamen
Vi møter Ejva-Krihke Jonassen
noen dager etter eksamen. Hun er
strålende fornøyd med karakterene
sine. Hun er ferdig med den teoretiske delen av utdannelsen og kan
se tilbake på VG2 design og duedtie
med glede.
Jeg har hatt ett topp skoleår og
veldig flinke lærere. Når jeg har vært
alene med dem, har jeg fått lov til å
bestemme veldig mye selv, selvsagt
innenfor visse rammer. Det jeg har
lagd, har jeg ønsket å lage. Alle de
fine sametingene hennes er blitt lagt
merke til i skolen. Mange er imponert. Ejva-Krihke har til og med
en egen utstilling i tre store glassmontere i biblioteket. Utstillingen
viser ting som hun har lagd siste
skoleår:
•Skinnvotter (leggskinn fra reinen
som er skrapt og kokt opp i væsken
fra bark).
▼
▼
Som så mange andre ungdommer,
grublet Ejva-Krihke Jonassen lenge
på hva hun skulle
bli. Hun er
samisk og
kommer fra en
reindriftsfamilie
i Brekken i SørTrøndelag. - Da jeg skulle ta videregående utdanning ville jeg ikke flytte
hjemmefra, etter å ha bodd på internat i Snåsa i alle år mens jeg gikk på
grunnskolen.
Hun forsøkte seg med byggfag et år
og følte ikke det var noe for henne.
Hun tok første år i design og håndverk for å jobbe med interiør. Men
interiør? Nei. Duedtie derimot, det er
fremtiden, mente hun.
Fantastisk!
- Det er fantastisk at vi har greid
å gjennomføre Ejva-Krihke
Jonassens utdanning. Vi har
også skaffet henne læreplasser
i to sørsamiske bedrifter fra
høsten 2010, sier Toini Bergstrøm som er leder ved Aajege
– samisk språk og kompetansesenter på Røros.
Disse superlette og svært varme skallene har hun også lagd på skolen
▼
▼
•Veskebøyler (håndtak til hånd vesker lagd av hornene på reinsdyret).
•Sørsamisk drakt.
•Barmklede til drakten (brodert med
tinntråd).
•Votter av vadmel (med scener fra
reinen som tråd).
•Et vevd sjal.
•Skaller (superlette og svært varmt
samisk fottøy).
•Håndveske i skinn.
Hennes mor brukte håndvesken da
hun og hennes far var med og feiret
den nederlandske dronningen i
Norge i sommer.
Familien
- Jeg er sterkt knyttet til familien min
og reindriften. Min mor har holdt på
med det samiske håndverket så lenge
jeg kan huske. Hun sløyder mye. Jeg
har derfor sett alt er blitt gjort før,
men jeg har ikke vært interessert i å
lære dette av henne. Jeg trodde aldri
jeg skulle bli som henne, for andre
kunne jo sy for meg, tenkte jeg. De to
siste årene har jeg forandret mening.
- Jeg tenker som så, at ingen lever
evig, ikke min mor heller. Derfor er
det viktig at jeg kan dette håndverket
og bringer videre den gamle tradisjonelle kunnskapen.
Ejva-Krihke bor i grenda Haugen om
lag en mil fra tettstedet Brekken i
Røros kommune. Det er hennes bror
som driver med reinen for tiden.
Hennes far arbeider på Sametinget
og hennes mor jobber som sørsamisk
språkkonsulent i Snåsa kommune.
- Broren min er ute til fjells. Men
hele familien er med på slakting,
reinskilling (skille reinen fra de
forskjellige flokkene) og merke
kalvene om sommeren. For meg er
det veldig viktig å være med på alt.
I vinter var det ikke en dag uten at
jeg var med på slakting eller skilling.
Det er viktig å kunne alt når man
driver med reindrift. I tråd med den
samiske tradisjonen, henter jeg også
råmaterialene jeg lager fra reinen og
naturen. Sånn sett går reindrift som
hånd i hanske med utdanningen jeg
tar, sier Ejva-Krihke.
Læretid
Til høsten skal hun gå i lære hos
fagfolk som driver egen bedrift i
Brekken. Hun skal med andre ord
jobbe et par år under kyndig ledelse,
før hun selv tar fagbrev i duedtie.
- Jeg håper duedtie blir jobben min
etterpå. Jeg skal bygge meg opp et
navn og starte min egen bedrift, sier
Ejva-Krihke Jonassen.
Sør-Trøndelag
fylkeskommune har
gjennom
samarbeidsavtalen med
Sametinget
forpliktet seg
til å legge
til rette for
opplæring i
reindrift og
Toini Bergstrøm duedtie.
Toini Bergstrøm mener reindrift og
duedtie bør komme inn i skolekatalogen
for Sør-Trøndelag, som et tilbud på lik
linje med andre opplæringsprogram.
Duedtie er et verneverdig fag med få læreplasser. Det finnes svært få fagfolk som
utøver duedtie på heltid nå.
Toini Bergstrøm er glad for at det er blitt
satset på å gi Ejva-Krihke Jonassen denne
utdannelsen.- Det er en investering i
fremtiden. På denne måten tar vi vare på
tradisjonskunnskapen og fører den videre
til neste generasjon, sier Toini Bergstrøm.
Design og duedtie
VG2 design og duedtie består av følgende
fag:
• Fellesfagene norsk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving.
• Programfagene design og næring,
duedtie og kulturforståelse.
Når man skal ut i lærebedrift, kan man
velge fem veier:
• veve- og strikkeduedtie
• tekstilduedtie
• skinn- og pelsduedtie
• treduedtie
• horn-, bein- og metallduedtie
YRKE - oktober 2010
• 17
Arbeidslivets røst
Det spilte ofte ikke noen
særlig rolle om det var Per
Syversen fra LO eller meg
som tok ordet. Vi mente
stort sett det samme i de
aller fleste spørsmål. Det
var lett å se hva arbeidslivet
var tjent med i utdanningspolitiske spørsmål. Og det
var det vi fremførte. Men vi
var solid forankra på hver
vår side som ”partene i
arbeidslivet”, sier Johan W.
Sverdrup, nylig pensjonert fra mangeårig tjeneste
i NHO og organisasjonens
underledd og forgjengere.
Johan W Sverdrup
I ca 18 år var han ansatt i byggenæringens foreninger, de siste årene
i BNL. – Det var her jeg begynte
å jobbe med lærlinger, forteller
Sverdrup. –Jeg samarbeidet med
Opplæringsavdelingen i LBA, som
hadde ansvaret for lærlinger og
rekruttering.
- I 1997 etterfulgte jeg bl.a. Sigrun
Vaageng i Rådet for Fagopplæring i
Arbeidslivet (RFA). Der satt jeg som
en av NHOs representanter i 7 år til
Kristin Clemet nedla RFA. Jeg vekslet
med Per Gunnar Olsen og siden Ellen Stensrud fra LO om å være leder
og nestleder. Så kom Samarbeidsrådet for Yrkesopplæringa (SRY), men
da sa jeg stopp. Lars Juterud og
Sigrun Vaageng gikk i første omgang
inn som NHOs representanter, og
▼
▼
Johan W. Sverdrup tok juridisk
embetseksamen for ca 40 år siden
og har siden jobbet 30 år med tariff
og lønnsforhandlinger, deretter 10 til
12 år med utdanningspolitikk. Hele
tiden i arbeidsgiverorganisasjoner
eller stat/kommune.
Karrieren startet i Personaldirektoratet i staten og fortsatte på 70-tallet i
KS. Så noen år med forhandlinger i
Norges Bilbransjeforbund før han ble
ansatt i Entreprenørenes Landssammenslutning, (EL), som var en del av
det daværende Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.). EL skiftet senere
navn til Landsforeningen for bygg
og anlegg (LBA), som sammen med
øvrige byggorganisasjoner dannet
Byggenæringens Landsforening
(BNL) i 1997.
18 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
Juterud ble valgt til rådets første
leder. Nå sitter Espen Lynghaug som
NHOs representant i ledelsen av
SRY.
- Fra 1998 jobbet jeg direkte i NHO
sentralt og fikk etter hvert ansvaret
for arbeidet med fagog yrkesopplæringen.
Reformer og samarbeid
- Jeg deltok i arbeidet med etableringen av Reform 94. I dag må jeg
innrømme at jeg er usikker på om
de beste løsningene ble funnet hele
veien. I byggenæringen var vi tidlig
ute med å lage lønnsskalaer for lærlingene
tilpasset Reform 94.
Mitt bidrag var sammen med andre å få
dette på plass. Utgangspunktet som ble avtalt
var at lærlingen i løpet
av to år i bedrift skulle
tjene tilsvarende det en
nyutdannet fagarbeider
i faget gjør på ett år.
Dette vil variere med
tariffavtalen på det
enkelte område.
- NHO har samarbeidet godt med LO
om utdanningspolitikken i alle år. På
dette området er vi
veldig enige. Du kan
si at vi sammen sto
for ”arbeidslivets”
synspunkter og at
lærlingenes beste sett i
sammenheng med hva
som tjente arbeidslivet
alltid var det viktigste.
Så var det den nye ordningen med yrkesopplæringsnemndene.
Dette arbeidet ble
ledet av Jan Ellertsen
fra departementet.
Y-nemndenes rolle ble rent formelt
endret fra utøvende til rådgivende
i 2007. Men i realiteten hadde de
ikke hatt så mye makt tidligere som
det kunne se ut som. Fylkeskommunene hadde sine måter å redusere
y-nemndenes innflytelse på. Også
Byråkratiet mot arbeidslivet
- Ofte er settingen byråkratiet mot
arbeidslivet, og jeg synes det er
bekymringsfullt at kunnskapen
om fagog yrkesopplæring ikke ser
ut til å være overbevisende stor
i departementet. Situasjonen er
heldigvis bedre i Utdanningsdirektoratet. Likevel opplever vi fra tid
i nemndene. Dette skulle være et
til annen at fagog yrkesopplæringen
brukerforum, og da hadde ikke
blir litt stemoderlig behandlet.
lærerne noen rolle. Yrkesopplærings- Det er ofte et faktum at både
nemndene er viktige, de burde være
faglærere og næringslivet på grunnblant fylkeskommunens viktigste
planet er uenige i de nye læreplanene
medspillere i utdanningsspørsmål,
til tross for at de har gått enstemmig
gjennom i f eks SRY. Dette
har mange ganger sammenheng med at de faglige
rådene gir opp overfor direktoratet. De føler at de ikke
kommer noen vei til tross for
all verdens gode argumenter.
Arbeidet med en gjennomgående dokumentasjonsordning er et godt eksempel.
Først når det ble satt politisk
press på spørsmålet, fikk vi
gjennomslag.
- Dagens utdanningsprogrammer er nok for brede. Verken
skolene eller bedriftene har
noen mulighet til å klare
å gi full opplæring i faget.
Resultatet blir at lærlingene
får en snever opplæring.
Dette rammer særlig de
mindre fagene. Innføringen
i disse blir ofte mangelfull.
Annet kan man ikke vente.
Det er en umulig oppgave
for faglæreren å kunne alle
fagene i utdanningsprogrammet like godt. Løsningen er
ikke å gå tilbake til tidligere
ordninger.
- Jeg tror at mer av opplæringen burde skje i bedrift.
Omstillingene i arbeidslivet
Johan W Sverdrup
går så fort at skolene ikke har
men her kjøres det feil politikk.
noen sjanse til å henge med, men så
Fylkeskommunene har ikke i
prøver man å løse dette ved å lage
tilstrekkelig grad vektlagt at når de
brede programmer. Til gjengjeld er
har ansvaret for fagog yrkesoppdet noen bedrifter som lager sine
læringa, så må arbeidslivets røst
egne interne fagopplæringsordninger,
høres, og det er her y-nemndene
tilpasset deres behov. De kan lett bli
kommer inn.
veldig smale. Vi må ha mobil ari denne saken var LO og NHO helt
enige. Også i at Utdanningsforbundet ikke skulle ha noen plass
“Mer av opplæringen
burde skje i bedrift”
YRKE - oktober 2010
beidskraft, men dagens programmer
gir ikke tilstrekkelig godt grunnlag.
- Måten vi lager læreplaner på i
dag er ikke ideell. De klarer ikke å
fange opp den raske utviklingen i
næringslivet. Riktignok er heller ikke
næringslivets ønsker alltid entydige,
men dagens læreplaner prøver å gape
over for mye og da blir de lett for
generelle. Det ser vi at ved at mange
ikke klarer å finne ut av dem.
- Ideelt sett skulle vi ha hatt den
danske modellen med mange og
hyppige vekslinger mellom skole og
arbeidsliv i løpet av læretida. Nederland har den samme modellen. Men
slik som vi bor her i landet, og med
vår geografi, blir nok dette bare
drømmer.
- Personlig mener jeg det ble feil
når Reform 94 ga alle fag like lang
læretid. Sett i ettertid tror jeg den
fortsatt skulle ha vært forskjellig fra
fag til fag, slik som før. I Danmark
varierer læretidens lengde og det blir
ikke dårligere fagarbeidere av det.
Gudmund Hernes ville at all videregående opplæring skulle gå unna
på tre år. Nå ble det heldigvis fire på
yrkesfagene, og det har vist seg nødvendig. NHO
har ikke som
mål å forkorte
læretida. Det
er ikke aktuell
politikk og
ikke forenlig med reglene om videregående opplæring.
dentene som kom denne veien, tilegnet seg de nødvendige kunnskapene for å kunne gjennomføre det
studiet de valgte. Det kunne nok
bli tøft i noen tilfeller, men disse
studentene er ofte veldig motiverte.
Jeg pleier å si at hvis en tømrer er
tilstrekkelig motivert, klarer han å
gjennomføre
studier ved
Menighetsfakultetet.
Og hvorfor
skal samfunnet legge
hindringer i veien for det? Realkompetansevurdering er også et
meget godt system. Vi ser jo at særlig
helsefagene har brukt dette mye.
- Yrkesfaglærerne har ikke fått den
oppfølgingen de skulle ha gjennom
de siste reformene. Når de ikke har
fått den etter/videreutdanningen de
skulle hatt, rammes opplæringen,
og dette er veldig alvorlig. Jeg håper
midlene som er avsatt til dette bidrar
til at yrkesfaglærerne får tatt igjen
noe av det tapte.
- Utstyrssituasjonen er også begredelig på mange videregående skoler.
Men lærerne
er veldig
viktige og en
topp motivert,
kunnskapsrik
og interessert
lærer kan tenne elevene og få til
mye.
- Hospitering begge veier mellom
skole og næringslivet burde vært
mye mer utbredt. Få ingeniørene inn
i skolene! Uten et tidsmessig lærerkorps vil undervisningen skrante.
Det er i arbeidslivets interesse
at samarbeidet mellom skole og
næringsliv funker og at det rekrutteres lærere fra næringslivet. Men
man kommer ikke utenom at et
lavere lønnsnivå er en årsak til at det
går få folk fra næringslivet til skolen.
De er uvurderlige for å få dagens
system til å fungere. Mesteparten av
opplæringskontorene er små, en
til to personer, men noen er blitt
ganske store. Da kan de kanskje få
en rolle som de ikke var tiltenkt. Jeg
har tatt til orde for at regelverket
rundt opplæringskontorene, f eks om
rapporteringsplikten, burde
bli klarere. Kanskje det også
burde stilles
opp kvalitetskriterier for
virksomheten deres.
- Og så vil jeg gjerne gi noen blomster til de tusenvis av instruktørene
rundt i lærebedriftene. De gjør en
fantastisk jobb. De har ikke ped, men
de kan faget sitt, mange av dem er
faglige entusiaster. Disse må vi dyrke
fram og ta vare på. Det er blant annet disse faglige entusiastene som
gjør at praksisbrevordningen får så
bra resultater.
“Utstyrssituasjonen
er også begredelig
på mange skoler”
“Yrkesopplæringsnemndene er viktige”...
Yrkesfag og høyere utdanning
- Fagopplæring og studiespesialisering burde likestilles med hensyn til
rett til opptak til høyere utdanning.
Den såkalte y-veien, som startet
innen elektrofag, burde bygges ut
mer. Nå har man ført fram fire kull
i elektrofag via y-veien ved høyskolen i Telemark og de som kommer
inn basert på fagbrev avlegger bedre
eksamener enn de som kommer fra
studiespesialisering. Y-veien tilbys
nå også flere andre steder og den er
dessuten utvidet til å gjelde byggfag og mekaniske fag. Hvis fagbrev
skulle gi generell studiekompetanse,
måtte man selvsagt kreve at de stu-
• 19
Opplæringskontorene og instruktørene
- En ting jeg veldig gjerne vil framheve er opplæringskontorenes rolle.
Deres arbeid er ofte undervurdert.
Framtida og historien
Det er en topp motivert og engasjert utdanningspolitiker YRKE har
snakket med en times tid. Johan W.
Sverdrup har store kunnskaper og
lang erfaring som gir gjennomtenkte
holdninger og forslag. Noen ganger
kontroversielle, men uten unntak
gjennomtenkte. Han har ikke bare
minner om fortida, men massevis av
forslag og tanker om framtidas fagog yrkesopplæring. Likevel er det
slik i Norge og NHO at når du når
pensjonsalderen, så er yrkeslivet for
de aller fleste over.
- Jeg har jo noen planer, smiler
Sverdrup. –Jeg er veldig interessert i
historie. Den interessen har jeg ikke
hatt mye tid til å dyrke. Nå skal jeg
kaste meg over historiebøkene og
sette meg grundig inn i de epokene
og områdene som interesserer meg
mest.
- Men jeg skal ikke begynne med
golf…
20 •
YRKE - oktober 2010
3 etasjer under bakkenivå ligger det 700m2 store
fundamentet til R6, det nyeste tilskuddet til regjeringskvartalet i Oslo. ”Dette er en trang anleggsplass”,
sier Richard Ramsland, leder for Skole på byggplass
(SPB). SPB er Veidekkes spesialopplegg for å rekruttere nye lærlinger til betongfaget. Og overalt på
anlegget roper tidligere elever og vil hilse på.
På bunnen av
regjeringskvartale
Kjelleren på det nye regjeringsbygget
ligger ennå åpen i dagen
- I bunn og grunn er dette et tiltak for
å rekruttere fagarbeidere i betongfaget, sier Ramsland. – I år kom det
4 lærlinger i faget fra byggfagskolene
i Oslo, mens vi skapte 9. Man kan
si at det er stort frafall når vi starter
med 20 elever og bare 9 fullfører,
men dette er et krevende opplegg der
man tar hele Vg1 og Vg2 på ett år. 4
dager i uka på byggplass, en dag og
noen kvelder går til fellesfagene. Der
får vi hjelp fra Oslo Voksenopplæring
- Sinsen.
- Vi tar inn de som har falt ut, de
som aldri har fått mulighet og de
som har valgt feil. Men de er ikke
nødvendigvis ressurssvake av den
grunn. I alle fall ikke de som fullfører dette opplegget. Våre elever har
gjennomsnittlig nesten én karakter
høyere i resultatet etter Vg1/Vg2 enn
elever fra de videregående skolene.
Vi legger også vekt på å formidle
kravene til oppmøte i arbeidslivet.
Forsentkomming eller fravær følges
opp med samtaler og ved flere
gjentakelser er det slutt. Vi har den
fordelen at vi kan avslutte opplæringsopplegget for folk som dette
ikke passer for.
- Veidekke tjener ikke penger på
let
Fra venstre: Alf Christian Sørum, Richard Ramsland, Halmat Sarzali, Dennis (fadder for Halmat) og Osman Muhammed
Intervjuer aktuelle kandidater
- Rekrutteringen skjer i samarbeid
med NAV. NAV sender ut info til
aktuelle kandidater som da møter
opp til informasjonsmøte. De som
finner opplegget interessant tar vi en
samtale med, for deretter å gjøre en
utvelgelse av hvem som får tilbud
eller ikke. Til siste skoleår intervjuet
vi 28 kandidater. Av disse fikk 21
tilbud om plass og 9 fullførte. Nå
mener NAV at dette ikke er nok og
opplegget er ikke igangsatt høsten
2010, men vi håper å starte opp igjen
våren 2011. Det er ikke nødvendigvis
noen ulempe å være ute av fase med
skoleåret.
- De som går på SPB får penger fra
NAV til livets opphold, i form av dagpenger, individstønad, sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger. De skal
i utgangspunktet kunne konsentrere
seg fullt og helt om skolegangen. De
▼
▼
dette, snarere tvert om, men det er
delvis en måte å ta samfunnsansvar
på, og delvis helt nødvendig sikring
av rekrutteringen. Vi tar ca 1/3 av
lærlingene selv, resten tar de andre
firmaene i bransjen.
Armeringsjern
▼
▼
som så blir lærlinger, blir ”Voksenlærlinger” og starter på 70% av fagarbeiderlønn. Det er lite frafall blant
SPB lærlingene og de aller fleste som
tar fagberv får seg fast jobb.
R6
R6 er det nyeste tilskuddet til regjeringskvartalet. Det er et anlegg der
man bygger en helt ny bygning
sammen med 2 gamle. En krevende
oppgave fordi de gamle bygningene,
som delvis er fredet, i svært stor grad
må rehabiliteres eller restaureres for
å møte dagens krav til bygninger og
arbeidsplasser. Etasjene er ikke nødvendigvis like høye i de 3 byggene, noe
som selvsagt skaper store problemer.
- Jeg jobbet i 7 etasje i det fredede
bygget for å sette opp rekkverk ut
mot tomta der nybygget skal opp,
forteller Alf. Vi hadde sikkerhetssele
og var på alle måter godt sikret, men
”suget fra avgrunnen” var følbart de
første dagene. Alf Christian Sørum
er første års lærling og har bare noen
dager bak seg i den rollen, men han
har jobbet som ufaglært i byggebransjen tidligere. – Firmaet gikk
konkurs og jeg mista jobben, forteller
han. – Så meldte jeg meg hos NAV
og fikk først 4 ”jobbsøkerkurs” på
6 måneder. Jeg ble veldig god til å
skrive søknader, men fikk ingen jobb.
Så kom jeg meg inn på Skole på byggplass og det passet perfekt. Dette har
vært et flott opplegg og jeg føler meg
trygg på at jeg har funnet den rette
plassen for meg.
Halmat Sarzali kom fra samme kull
på SPB som Alf og har en sammenliknbar historie. Han jobba i butikk,
men ble lei og gikk til NAV. Han fikk
truckkurs og arbeidssøkerkurs, men
ingen jobb. – Skole på byggplass var
akkurat det rette for meg, og jeg
trives veldig godt i jobben her, sier
Halmat.
Osman Muhammed er 2. års lærling og forteller at han fant SPB ved
en ren tilfeldighet, fordi en bekjent
fulgte opplegget. –Jeg gikk til NAV og
klarte å mase meg inn, forteller han.
De 3 mener at mye av styrken ved
SPB var at de fort merket at de lærte
noe. De kom i jobb i selve faget med
en gang og den faglige framgangen
kom fort.
Som lærlinger mener alle at de ble
godt mottatt i Veidekke. Etter en normal innføringsdag i bedriften bar det
ut på anlegg, der de ble mottatt av en
fadder som følger dem hele tida. På
anlegget er det også en faglig ansvarlig og Byggopp (opplæringskontoret)
holder jevnlig kontroll med at opplæringen går som den skal.
Dennis er fadder for Halmat. Det
betyr at han følger med Halmat
hele tiden, hjelper til, veileder og
fungerer som støttekontakt hvis det
oppstår problemer. Dennis kommer
YRKE - oktober 2010
• 23
Skole på
byggplass
Veidekke innførte ”Skole på Byggeplass”
i 1997.
Utgangspunktet er og har vært Veidekke
og næringens utfordringer med å rekruttere nok fagarbeidere til betongfagene.
Målgruppen er ”voksen ungdom” som
ikke har fullført videregående, innvandrere og langtidsledige i tillegg til andre
som er registrert i NAV systemet.
Kurset går over 1 skoleår og gir kompetanse til å starte læretiden i et av fagene:
Betong, tømrer, mur eller stillasarbeider.
Undervisningen foregår på et byggeprosjekt tilknyttet den løpende produksjonen.
Det tilsvarer VG1 Bygg -og anleggsteknikk
og VG2 Byggteknikk. Lærlinger fra ”Skole
på byggeplass” blir definert som voksenlærlinger.
Skole på Byggeplass baserer seg på et
samarbeid mellom Veidekke og andre EBA
tilsluttede entreprenører, Oslo Voksenopplæring Sinsen og NAV.
Fra anlegget som skal bli det nyeste tilskuddet til Regjeringskvartalet
fra Tyskland og tok sin fagutdanning
der. Fagene er ikke helt identiske,
men sammenliknbare. Derimot
mener han det er stor forskjell på
opplæringsmodellene. Den tyske
veksler hele tiden mellom skole og
bedrift, og det er mer praksis enn
i Norge. Skolen er dessuten ofte på
bedriften. Dennis er ny som fadder
og synes det er en morsom og lærerik
oppgave.
Kjernen i betongfaget er oppsetting
av forskalling, armere og så å fylle i
betong. Men det er mange forskjellige slags forskallinger etter hva som
skal støpes, og det finnes forskjellige
typer betong. Her kommer fagpraten
fort i gang. Det som skal støpes akkurat nå i R6 skal være en synlig vegg.
Her skal det brukes hvit betong og
man må være ekstra nøye for å få en
glatt og pen overflate.
De tre lærlingene er fornøyde både
med opplæringa, lønna og selve jobben. Man er riktignok ute i all slags
vær, og man er ofte våt og skitten,
men man er ute i frisk luft nesten bestandig og arbeidet er veldig variert.
Det kan være noen tunge løft, men
man blir raskt oppmuntret til å få
hjelp fra krana som troner høyt, høyt
oppe over byggplassen.
Gode lærlinger
Wiktor Christiansen er byggplassleder og har vært i bransjen i veldig
mange år i mange funksjoner. Han er
også leder for prøvenemnda i betongfag/byggfag. Han mener lærlingene som kommer fra Skole på byggplass er bedre enn de som kommer
fra de videregående skolene. - SPBlærlingene er eldre og mer motiverte.
De har ofte også mer praksis.
Fjorårets kull av elever på Skole på
byggeplass hadde tilhold i Nydalen, der
Veidekke Entreprenør bygger Nydalen
videregående skole. Det var 20 elever som
startet opp 31. august og avsluttet 25. juni
2010.
I oppstartfasen hadde elevene praksis
med øvelser der de tilegnet seg de nødvendige kunnskaper for å kunne bidra på
prosjektet gjennom vinteren. Elevene fra
dette kullet ble kun rekruttert til betongfaget. Elevene får da normalt en læretid
på 2 år.
I tillegg til ordinære læreplaner i VG1 og
VG2 får elevene også viktige tilleggskurs
som: Innføring i HMS på byggeplassen,
sikker bruk av arbeidsutstyr, varme arbeider, anhuk -og signalgiving, førstehjelp
-og ergonomi, 40 timers HMS, brukerkurs
stillas, personløfter og teoridelen til stillassertifikatet.
I en 5 ukers periode etter påske var
elevene utplassert hos de EBA-tilknyttede
entreprenørene. Under utplasseringen
kom eleven i kontakt med sine fremtidige
arbeidsgivere. Skoleåret ble avsluttet med
en 3 dagers praktisk eksamen. Dette er
den samme eksamen som avholdes på de
videregående skolene i Oslo.
24 •
YRKE - oktober 2010
Kundene står i kø for å få oss til å gjøre slike jobber, forteller
avdelingsleder Tore Mølnvik ved Steinkjer videregående skole. Han
er bl a avdelingsleder for byggfag og sammen med faglærerne
Jon Olav Kringen og Jan Erik Garli betrakter han en klasse byggfagelever som bygger en terrasse. Huset ligger i åssiden vest for
Steinkjer med strålende utsikt over byen og fjorden sørover.
Terrasse
med utsikt...
Jon Olav Kringen er faglærer for
elevene som bygger terrassen.
– Dette oppdraget er midt i blinken,
sier han. – Her får vi bygd flere stillaser, vi støper fundament for bærebjelkene, vi må forankre terrassen
i eksisterende mur, vi skal bygge
selve terrassen og vi skal også skifte
kledning på noen av veggene. Det er
8 elever i sving her, nok til at det blir
tilfredsstillende progresjon i arbeidet,
men ikke flere enn at alle har noe å
gjøre.
Magnus Grønn Berg vil bli tømrer
- Disse eksterne prosjektene er alfa
og omega, sier Jan Erik Garli.
– De gir elevene en følelse av at de
virkelig bygger noe. De må forholde
seg til en byggherre og det finnes
et budsjett og en tidsfrist. De får et
eiendomsforhold til det de lager.
- Det er mange som sender søknader
til skolen for å få gjort en liten byggjobb av elevene, sier Mølnvik. –Men
nå skal vi også være med å bygge
den nye byggfagavdelingen ved
Steinkjer videregående. Vi får ikke
Sivert Tysløv Andreassen er den eneste
som vil bli betongarbeider
bygge selve hovedbygget, men tar
mange småjobber.
Tømrer og betongarbeider
Magnus Grønn Berg vil bli tømrer.
Han jobber nå sammen med Kevin
Sakshhaug med å fjerne gammel
kledning som skal skiftes ut. Magnus
vil bli tømrer fordi han liker selve
arbeidet. Det er passe tungt og man
får vært mye ute, men kan også ofte
jobbe inne når været er som verst.
Sivert Tysløv Andreassen er den
eneste i klassen som vil bli betongarbeider. Han gikk på rørlegger først,
men ingen i klassen fikk læreplass,
og så måtte han finne på noe annet.
- Jeg liker godt selve anleggslivet,
sier Sivert. – Det er fritt og fint og
jeg liker godt å bruke kroppen min.
Tunge løft er jeg ikke redd for, og jeg
har vært med på murerarbeid mange
ganger fordi onklene mine driver et
murerfirma. Betongfaget innebærer
mange forskjellige typer arbeid. Du
har forskalling, jernbinding, selve
støpingen, men du må også kunne
mye om forskjellige typer betong, og
man må kunne regne ut hvor mye
masse man trenger. Jeg vil helst ha
læreplass i ett av de store firmaene
som Veidekke f eks.
Avdelingsleder Tore Mølnvik sammen med faglærerne Jon Olav Kringen og Jan Erik Garli
Godt samarbeid med næringslivet
De 3 lærerne er skjønt enige om at
samarbeidet med industri/næringsliv
i Steinkjerregionen er upåklagelig.
- Vi arrangerer et formiddagsseminar
her på skolen, forteller Mølnvik. Her
har vi en gjennomgang om læreplanens mål sammen med bedriftene.
Vi blir enige om hvilke mål som er
relevante for Prosjekt til fordypning
i deres bedrift. På forhånd har vi her
plukket ut hvilke elever som skal til
hvilken bedrift. Så får de hilse på
hverandre her og elevene kjører av
gårde til bedriften der de bruker ettermiddagen på å bli kjent. Elevene
synes dette er et tryggere opplegg
enn om de selv bare skulle møte
opp på en ukjent arbeidsplass en
morgen. PTF pågår 2 dager i uka i et
halvt år. Så skal det fylles ut evalueringsskjemaer. Mange knytter kontakter i løpet av PTF som utvikler seg til
en lærekontrakt.
- Opplæringskontorene er også
uvurderlig samarbeidspartnere. De
kommer hit til skolen og forteller
om de forskjellige yrkene og om hva
som forventes av elevene når de er i
bedriften.
- I tillegg til alt dette har faglærerne
selv som oftest god kontakt med det
næringsliv som er relevant for deres
fagområde.
Flyttes
Så blir YRKE vist rundt på skoleanlegget på Egge. Egge var tidligere en
frittstående videregående skole. Nå
har det i noen år vært en filial under
Steinkjer vgs og rektor sitter nå på
Egge 2 dager i uka. Men fra 2012
skal skoleanlegget på Egge nedlegges
og all undervisning samles på Guldbergaunet, der hovedskolen er nå.
Byggfaganlegget på Egge er imponerende med bl a to store haller og
en egen bygning for murerundervisning. Men på Steinkjer vil avdelingen flytte inn i helt nye lokaler, noe
som sikkert langt på vei vil oppveie
tapet av de gamle.
26 •
YRKE - oktober 2010
Det er bortimot rekrutteringskrise innen betongfaget, sier Marit Bjørum
og Nils Inge Bjørklund fra
Opplæringskontoret for
byggfagene i Inntrøndelag.
Hvert år kommer det 0 – 3
ungdommer som vil tegne
lærekontrakt fra VG2 på
skolene her i vårt distrikt.
Det er ikke i nærheten av å
fylle behovet.
Krise for betongf
De to mener bransjen selv og
rådgiverne på skolene har mye av
skylda for den lave rekrutteringen.
– Småfagene har helt klart tapt på
Kunnskapsløftet, sier de to. – Men
bransjen har vært alt for dårlig til å
promotere faget og rådgiverne vet
for lite om det. Nesten alle lærerne i
byggfag er tømrere eller murere. Da
er det de to fagene det blir informert
mest om i klasserommene. Det er
her de gode historiene kommer fra
og det er her fagstoltheten merkes.
Da blir det disse fagene elevene
velger.
Så forsterkes selvsagt det hele av
at finanskrisa gjorde at det noen år
ikke ble tatt inn lærlinger. Da slutta
selvsagt ungdommen å velge disse
faga. Sånt er korttenkt fra næringen,
for når de nå trenger lærlinger igjen,
så er det en lang jobb å gjøre.
- Vi får noen lærlinger til 3-årig løp
rett fra vg1 eller bedriftene henter
inn folk med annen bakgrunn.
- Vi skal også huske at det er 50%
avskalling fra folk begynner på Vg1
Nils Inge Bjørklund og Marit Bjørum fra Opplæringskontoret for byggfag på Steinkjer
byggfag til de tegner lærekontrakt.
Mange av disse faller ikke ut av
videregående opplæring, men de gjør
omvalg eller tar allmennfaglig påbygning. Mange tror at de så kan tegne
lærekontrakt etterpå, men da har de
mista retten, og den offentlige støtten
til bedriftene er mye mindre.
- Det mest tragiske er ungdommene
som tar allmennfaglig påbygning
fordi de vil bli russ, sier Bjørum.
Løsninger?
For å få bedre markedsføring av
betongfaget inn i skolen, ser Bjørum
og Bjørklund på en ”lektor 2” ordning som en mulighet. Den kan bestå
i at fagarbeidere i kortere perioder
kommer inn i skolen og underviser i
sitt fag.
Prosjekt til fordypning kan også
utnyttes bedre, men her er det et
problem at alle skolene kjører hver
sin ordning slik at det er svært van-
skelig for bedriftene å komme med et
gjennomarbeidet, godt faglig tilbud.
Noen skoler kjører to dager i uka
på høsten, noen gjør det samme på
våren. Noen kjører en dag i uka hele
året, mens andre samler det opp i
en eller flere sammenhengende uker
utplassering på høsten eller våren.
Internasjonalisering
De siste 12 årene har Opplæringskontoret drevet aktiv utplassering
av lærlinger til utenlandsopphold.
Totalt har 60 lærlinger hatt kortere
eller lengre opphold utenlands i disse
årene. Det dreier seg om Tyskland,
England, Frankrike, Irland, Østerrike, Italia, Island, Skottland, Spania
og Portugal.
- Vi finner bedriftene på nettet eller
på faglige kontaktsamlinger. Eller
det hender at noen tar kontakt med
oss. Vi må besøke stedet først for å
sikre oss at opplegget er gjennom-
YRKE - oktober 2010
Betongfagarbeider:
Daglig arbeid
faget
arbeidet og godt. Ungdommene er
oftest over 18 år og må være ferdige
med vg2. De får et kort språkkurs og
opplæring i sed og skikk i landet de
skal til. Vi har også alltid en kontakt
på stedet og skaffer bolig.
- Internasjonalisering er viktig.
Fagene forandrer seg og man kan
fange opp nye trender i andre land.
Men det faglige utbyttet er bare en
del av gevinsten. Ungdommene lærer
seg språk og kultur i andre land. De
lærer seg at selve faget kan være annerledes og de lærer seg framfor alt å
stole på seg selv, å klare seg selv.
- I løpet av disse årene er det bare en
som har avbrutt utenlandsoppholdet,
som normalt varer 13 uker. Dette er
ganske lenge, men alle klarer fagprøven her hjemme, selv om de har
vært borte fra undervisningen.
- De som blir valgt ut må ha gode referanser og de må ha vist god orden og
oppførsel gjennom skolegangen.
Sentrale arbeidsoppgaver i
betongfaget er produksjon av plasstøpte og prefabrikkerte betongkonstruksjoner innen bygge- og
anleggsvirksomhet. Faget omfatter
forskaling, armering, utstøping av
betong, montering av elementer,
produksjon av betongelementer,
og betongrehabilitering. Utøvelsen
av betongfaget er basert på krav i
lover, forskrifter og standarder på
tekniske, sikkerhetsmessige og
miljømessige områder.
Arbeidsområdene er:
fundamentering, forskaling,
armering, utstøping av betong
produksjon av betongelementer,
montering av elementer, betongrehabilitering, branntetting og
fuging, tegning- og konstruksjonsforståelse, utsetting av retninger,
vinkler, høyder og lengder, rigging
og drift av byggeplass, helse, miljø
og sikkerhet
Fordypningsområder:
Forskaling, armering, utstøping av
betong, produksjon av betongelementer, montering av elementer,
betongrehabilitering
Krav til kunnskap og ferdigheter
Betongfagarbeideren arbeider ut
fra tegninger og arbeidsbeskrivelser og utfører arbeidet i henhold
til gjeldende lover, forskrifter og
standarder. Betongfagarbeideren
har grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i betongteknologi, og
kan planlegge, gjennomføre og
vurdere eget arbeid.
Betongfagarbeideren utfører
arbeidet på en sikker og rasjonell
måte, som tilfredsstiller kravene
til helse, miljø og sikkerhet.
Betongfagarbeideren arbeider
selvstendig og i arbeidslag under
bedriftens ledelse. Betongfagarbeideren samarbeider med andre
faggrupper.
Betongfaget krever selvstendige
utøvere som er kreative, nytenkende og miljøbevisste.
Fagets utvikling og plass i
samfunnet
Betongfaget er et relativt ungt fag
i kontinuerlig utvikling. Teknologiutviklingen gir betongfaget
utfordringer i form av nye produksjons- og arbeidsmetoder. Faget
med alle dets disipliner utøves i
store og små virksomheter over
hele landet. Fagutførelsen kan
variere fra enkelt manuelt arbeid
til bruk av meget avansert utstyr.
Faget utgjør en svært viktig ressurs for samfunnet. Gjennom utbygging og utvikling av bygningsmassen i samfunnet skaper faget
store verdier.
Likheter og ulikheter med andre
fag
Fagområdet er for stort til at en
enkelt betongfagarbeider kan
dekke alle fagdisiplinene fullt ut.
Betongfaget er derfor delt i flere
prøveområder. Betongfaget har
likevel en god innbyrdes sammenheng i kravet til grunnleggende
kunnskap om betongteknologi.
Betongfaget har likheter med de
andre bygg- og anleggsfagene ut
fra en grunnleggende, felles forståelse av konstruksjoner og samarbeid om utførelsen av oppdrag.
Fagutøvelsen i betongfaget krever
derfor tett samarbeid med andre
faggrupper i byggeprosessen.
• 27
28 •
YRKE - oktober 2010
Min søn håndværker?
”- Et erhverv for min sønn! Skal
min søn være håndværker! Hva
tænker De dog på, min Herre?
- Jeg tænker klarere end De,
madame, som vil begrænse ham
til aldrig at kunne blive andet
end en lord, en marquis, en
prins og måske en dag mindre
end intet. Jeg, derimod, vil give
ham en rang, som han ikke kan
miste, en rang, som vil være
en ære for ham til enhver tid...
Jeg vil bestemt, at Émile lærer
et håndværk.” Sitatet er hentet
fra den franske filosofen JeanJacques Rousseau sitt verk Emile
fra 1772, og kan være en god
illustrasjon på holdninger til
praktisk og yrkesrettet opplæring
på den ene siden, og akademisk
utdanning på den andre. Det sier
også noe om hvilke utfordringer
unge mennesker står overfor når
de skal gjøre sine utdanningsvalg.
Ungdoms utdanningsvalg gjøres
ikke bare ut fra individuelle
interesser og evner. Holdninger,
forventninger, råd, anbefalinger,
tradisjoner og status er også
vesentlige elementer. Vi er alle
med på å lage og opprettholde
holdninger og forventninger.
Vi smiler litt over de historiske
latinskolene og laugsopplæringen, og er fornøyde med å ha
lovfestet retten til videregående
opplæring i et samfunns- og
skolesystem der ”overklassens
barn” og ”allmuens barn” har de
samme rettigheter til opplæring
og der de ”gode hodene” går
på de samme skolene som de
som ”har det i hendene”. Vi har
utviklet et utdanningssystem der
skillelinjene mellom praktisk og
teoretisk opplæring er redusert,
Om dannelse
Tore Eugen Kvalheim
leder i YS
ikke gjennom å innføre praktiske
fag innen studieforberedende utdanningsprogrammer, men ved å
øke teoriopplæringen innen fagog yrkesopplæringen. Allmenndanningen til de som valgte
yrkesfag skulle heves, men det
var også et ønske og mål å gjøre
yrkesopplæringen mer attraktiv
og tiltrekkende for teoristerke
elever ved å tilrettelegge for
studiekompetanse også for de
som valgte yrkesfaglig studieretning.
Men hvilke signaler er det vi
sender ut? Mener vi at et fag-/
svennebrev kan være en fullverdig endestasjon på utdanningsveien, eller er det en
utdanning kun for de som ikke
”greier” noe mer? Anbefaler vi
den menneskeglade, omsorgsfulle og diplomatiske eleven
med gode karakterer i språk og
samfunnsfag til å ta helse- og
sosialfag, og den praktisk og teknisk begavede eleven med gode
karakterer i realfag til å ta TIP
eller elektrofag? Eller synes vi de
kaster bort evnene sine hvis de
ikke velger utdanningsprogram
som gir studiekompetanse?
Vi ønsker et høyt utdanningsnivå i Norge, og det er en felles
bekymring knyttet til frafallet i
videregående opplæring. Vi står
overfor en utfordring når det
gjelder å få både tilstrekkelig og
riktig kompetanse i framtida, og
vi vet at etterspørselen ikke bare
etter akademisk utdanning, men
også etter faglært arbeidskraft
på videregående skoles nivå
vil være stort. For å øke søkning til og gjennomføring innen
yrkesfaglige studieprogram, må
statusen heves, utdanningen må
verdsettes både økonomisk og
holdningsmessig, og opplæringen må praksisrettes for de som
lærer bedre av å gjøre enn av å
høre.
Tore Eugen Kvalheim
YS-leder
YRKE - oktober 2010
1. november
17.–18. november
Kurs for bygg- og anleggsteknikk
Kurs for lærere på medier og
kommunikasjon: Kreativt fotografi
Sted: Lærernes hus, Osterhaus' gate 4 A, Oslo
Pris: 900 (medlemmer), 1700 (ikke–medlemmer)
Foredragsholdere: Petter Høglund, Dag Midtland,
Glenn Johnsrud, Hellerud videregående skole
Bindende påmeldingsfrist: 7. oktober
Sted: Utdanningsforbundet, Hausmanns g. 17, Oslo
Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)
Foredragsholder: Arnfinn Johnsen
Bindende påmeldingsfrist: 20. oktober
BEGRENSET ANTALL PLASSER!
Temaer på kurset blir blant annet: Organisering av
undervisningen, ledelse i klasserom og verksted, tilpasset
opplæring, prosjekt til fordypning, yrkesretting av
Hvordan inspirere elevene dine? Hvordan visualisere
ideer fra idé til ferdig fotografi?
matematikk og presentasjon tegneverktøyet Google
Scetch-up.
Dette er et todagers praktisk kurs i kreativt fotografi.
Vi jobber med de kreative prosessene; inspirasjon, fokus
og konsentrasjon.
30. november
2.–3. desember
Kurs for lærere på helse- og
sosialfag: ”Storyline” i barne- og
Kurs for lærere på medier og
kommunikasjon: Profesjonell
ungdomsarbeiderfaget
lyssetting i fotostudio
Sted: Lærernes hus, Osterhaus' gate 4 A, Oslo
Pris: 900 (medlemmer), 1700 (ikke–medlemmer)
Foredragsholder: Anne Marit Nesje, Sandvika vgs
Bindende påmeldingsfrist: 2. november
På dette kurset vil du få lære undervisningsmetoden
Storyline anvendt på konkrete undervisningsopplegg.
Temaer vil blant annet være tverrfaglighet, vurdering og
rollespilll til eksamen. Kurset er skreddersydd for de nye
læreplanene i helse- og sosialfag.
Sted: Utdanningsforbundet, Hausmanns g. 17, Oslo
Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)
Foredragsholder: Arnfinn Johnsen
Bindende påmeldingsfrist: 4. november
BEGRENSET ANTALL PLASSER!
Dette er et todagers praktisk kurs i studiolyssetting.
Emner som vil bli gjennomgått: Studioblitzens hovedfunksjoner, proporsjonalitet, lyskvaliteter, reflektorer til
forskjellige lyssettinger, lysmåling, demo av klassisk
portrett-, fashion- og enkelt produktfotolys.
Mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs eller tlf. 957 84 241
Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Deltagerne vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfristen.
• 29
30 •
YRKE - oktober 2010
Fagopplæringsboka 2010:
Standardverk i ny utgave
Det første som slår meg når
jeg åpner årets utgave av
Fagopplæringsboka er at
dette er en utrolig nyttig og
lærerik bok.
opprette lærekontrakt, bedriftens
og lærlingens plikter og rettigheter,
faglig leders og instruktørens ansvar
og oppgaver, læretid i utlandet, fagog svenneprøven, opplæringskontorer/ringer og om fagskolen. Pluss
altså mye mer.
Dersom man som ny lærling tar seg
Fagopplæringsboka har kommet ut
bryet med å lese denne boka, vil jeg
i 22 år. I fjor overtok Espen Lyngtro at man får et helt annet forhold
haug som redaktør etter veteranen
til selve det norske fagopplæringsArne Dolven. Lynghaug er samtidig
systemet, læretida og lærebedriften
leder for SRY (Samarbeidsrådet for
enn om man aldri leser Fagoppyrkesopplæring) og framstår dermed
læringsboka.
med autoritet innen feltet fagog
Men alle lærere i videregående
yrkesopplæring i Norge. Fagoppskole, samt alle som har oppgaver
læringsboka er da også den mest omsom faglige ledere og instruktører
fattende trykksaken på dette området
i bedrift, burde også ha denne
her til lands.
boka som obligatorisk lesing. Når
Årets utgave er ikke vesentlig endret
jeg er ute på reportasjer i skoler
i forhold til tidligere utgivelser. Alle
og lærebedrifter møter jeg utrolig
kapitlene er imidlertid oppdatert og
mye rare oppfatninger om hvordan
revidert i følge forfatteren.
læreplaner og rammene
3 kapitler er omskrevet i
for fagog yrkesopplæringa
større eller mindre grad.
fastsettes. I bedriftene tror
Dette gjelder et kapittel om
man det er ”skolefolka”
Fag- og svenneprøven etter
som bestemmer, mens man
Kunnskapsløftet, Teorioppi skolene gremmes over
læring i læreforhold etter
næringslivets diktatur. Her
Kunnskapsløftet og i størst
er Fagopplæringsboka et
grad omtalen av lærekanåpenbart botemiddel.
didatordningen og praksisOm jeg skulle etterlyse
brev i Tilrettelagt opplæring
Espen Lynghaug noe, kunne det kanskje
i bedrift.
være at avsnittene om
For folk som leser Fagopplæringshvordan læreplaner blir til og endres,
boka for første gang, vil den framstå
bygges noe ut, eller kanskje at alt
som en åpenbaring av kunnskap som
stoff om læreplanarbeid blir til et
vanskelig kan finnes andre steder.
eget, nytt kapittel neste år. Laila
Man kan starte som grønnskolling og
Fossum i Utdanningsdirektoratet kan
nærmest framstå som ekspert på fagvære et tips som forfatter, eller kanog yrkesopplæring etter å ha tilegnet
skje Lynghaug skriver det selv? Samt
seg innholdet i denne boka.
kanskje et eget kapittel om interBoka har 21 kapitler. Lars Juterud,
nasjonale perspektiver med hovedSRYs første leder, ”fagopplæringssjef”
vekt på samordningsarbeidet i EU. I
i Oslo og tidligere opplæringsansdag berøres dette så vidt i avsnitt om
varlig i Byggindustriens LandsforenLeonardo og Europass i kapitlet om
ing har, tradisjonen tro, skrevet det
utenlandsopphold.
første kapitlet, som gir en oversikt
Fagopplæringsboka har alltid vært
over norsk fagopplæring. Så er det
lettlest, så også årets utgave. Den er
(i tillegg til de tidligere nevnte)
greit oppbygd og har et nyttig stikkbl a kapitler om samarbeid skole/
ordregister. Og det er betryggende at
bedrift, vurdering og dokumentaden alltid er oppdatert.
sjon, tilskudd til bedrifter, hvordan
Lærebok
i meieriproduksjon
Det er ikke ofte det kommer ut
lærebøker i meieriproduksjon.
Dette skyldes nok i stor grad
at den siste skolen på videregående nivå innen fagfeltet,
Ørland Meieriskole, ble lagt
ned i 2002. Nå finnes fagskolen
på Ladejarlen samt internopplæring i Tine.
Likevel er klassikeren ”Produksjon
av meieriprodukter” nå kommet i ny
og delvis omarbeidet utgave. Første
utgave kom i 1999. Forfatter er nå
som den gang Kirsti Hagenes.
Det er forskjellige fagfolk som har
skrevet kapitlene og to av kapitlene
er helt nye, det er Automasjon samt
Hygiene og reinhold.
Vi har her å gjøre med en svært
grundig lærebok. Den er på 272
sider og tar for seg alle sider ved
meieriproduksjon fra juret til ferdige
produkter. Hovedproduktgruppene
har egne kapitler i tillegg til de mer
tekniske kapitlene.
Denne boka bør finnes på alle skoler
som tilbyr Restaurant og matfag. Den
bør leses av faglærere og brukes til
elevarbeider og kan danne grunnlag
for Prosjekt til fordypning eller mindre prosjekter.
Boka koster kr 350 og er gitt ut på
Baneforlaget ([email protected]).
ISBN: 978-82-91448-49-7.
YRKE - oktober 2010
• 31
Et kreaktivt PPU- studium
May-Britt Waale foran Høyskolen i Bodø
Høyskolen i Bodø har tilbudt PPU
siden 1984. I begynnelse var dette
kun et tilbud til yrkesfaglærere,
men fra slutten av 90-tallet ble det
Else Snoen
også åpnet for
allmennfaglærere.
- Nå er det 3.
året vi setter
i gang PPU
som nettbasert
studium, sier
Else Snoen,
studieprogramkoordinator
for PPU ved
Høyskolen i Bodø.
- Vi tilbyr et nettbasert studium med
en tredagers startsamling, organisert
som deltid over 2 år med følgende
innhold: Pedagogikk (30 sp) i første
året og fag-/yrkesdiaktikk (30 sp)
i andre studieår. I tillegg kommer
praksis på til sammen 12 uker. 7 av
ukene gjennomføres ved høgskolens
praksisskoler i Bodø, Vesterålen
eller Mo i Rana: 3 uker 1. studieår
og 4 uker 2. studieår. De resterende
5 praksisukene tas etter fleksibelt
opplegg nær hjemstedet. Studiet er
beregnet for personer som ønsker å
arbeide som lærere i videregående
skole eller ungdomstrinnet i grunnskolen. Vi tar opp ca 70 studenter
hvert år, likt fordelt mellom allmennog yrkesfag.
- Vi legger veldig stor vekt på at
studentene skal utvikle en god
digital kompetanse gjennom faktisk
å være en nettstudent. Studentene
▼
▼
- Vi vil utdanne lærere som
ser mulighetene i landsdelen og som initierer aktivitet gjennom sin undervisning. Vi håper dette bidrar
til at elevene ikke bare blir
arbeidstakere, men også
arbeidsskapere.
32 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
må skype, lage Photostory delta i
videokonferanse, for å nevne noe.
Det gapet som i mange tilfeller er
mellom elever og lærere i forhold
til digitale kunnskaper er uheldig
og kan gi elevene inntrykk av en
håpløst gammeldags skole. Vi stiller
oss spørsmålet om dette kan henge
sammen med den økende tendens til
elevers bortvalg av skole.
- I tillegg til faglig og digital
kompetanse, legger vi stor vekt på
pedagogisk entreprenørskap som
en rød tråd gjennom hele studiet.
Landsdelen opplever stor fraflytting.
Vi vil ha lærere og elever som har
som mål å bli her og utnytte de
enorme mulighetene som ligger i
bl.a kultur og natur. Dette prøver vi
å oppnå ved å bruke studentaktive,
varierte undervisningsformer, der
lokalt arbeidsliv står sentralt i
læringsarbeidet.
- Entreprenørskap er en felles profil
for alle lærerutdanningene på
Høyskolen i Bodø.
Årets salgslærling
Av: Live Nordby, Tekstilforum
Susanne Kristiansen fra Tromsø er
årets lærling i salgsfaget.
Kristiansen er lærling hos Skoringen
på Amfi Pyramiden i Tromsø gjennom opplæringskontoret for salg og
servicefag i Troms. Hun vinner en
reise til motemessen Bread & Butter
i Berlin. Prisen Årets lærling deles ut
av HSH.
- Denne prisen er viktig både næringsog utdanningspolitisk for å sikre en
faglig god standard i bransjene. Virksomheter som tar inn lærlinger sikrer
og stimulerer fremtidige rekruttering.
Faglig dyktige medarbeidere er vårt
viktigste konkurransefortrinn, sier
administrerende direktør for Texcon
AS og styreleder for sko og tekstil i
HSH, som delte ut prisen under Moteuka i helga.
I juryens begrunnelse heter det
blant annet at Kristiansen har en
helt spesiell dialog med kunden som
bygger positive relasjoner mellom
selger og kunde. Relasjonen gir veldig
ofte mersalg. Hun knuser alle andre
skobutikker i ”skopleiekonkurranser”,
og er motivert og engasjert i jobben.
Styret for sko og tekstil i HSH har
invitert alle butikker i Norge og opplæringskontorene innenfor salg og
service til å nominere kandidater til
prisen.
I årets jury satt Cecilie Staude, Høgskolelektor på BI; Bror Stende, direktør for mote og fritid i HSH; Paul
Bukier, styreleder for sko og tekstil
i HSH og administrerende direktør i
Texcon AS, og Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i HSH.
- PPU er involvert i en rekke
prosjekter som f.eks ”Videregående
skole som lokal utviklingsaktør.” Vi
har fått tildelt forskningsmidler for
å se på hvordan dette kan forankres
i det daglige arbeid i klasserommet.
Forskningsmidlene er fordelt på 3
forskere og en masterstudent.
Aktive studenter
Etter at vi gikk over til nettbasert
studium, viser det seg at studentene
har et større læringstrykk, jevnt
over, enn da de var studenter på
samlinger. Nettarbeidet foregår på
læringsplattformen Fronter.
Øvingsarbeidet foregår på godkjente
øvingskoler. Det er et tett samarbeid
mellom høgskolen og skolene
der øvingslærerne har tilgang til
det faglige ”tilbudet” på Fronter
mens studentene har tilgang til
øvingslærernes læringsplattform.
Vi har også felles fagseminarer
der aktuelle pedagogiske problemstillinger blir tatt opp.
Paul Bukier og Susanne Kristiansen
YRKE - oktober 2010
• 33
Så ble det avholdt en konferanse
i Bodø nå i juni. Den hadde tema:
Yrkeslærere forenes i Norden. På
konferansen deltok høgskole- og
universitetsansatte fra Norge, Sverige
og Finland.
- Vi fikk konstituert nettverket, og
deltakerne presenterte aktuell forskning innenfor yrkespedagogikk og
yrkesdidaktikk, sier May-Britt Waale.
- Det yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske feltet i Norden preges av et
arbeidsliv i stadig endring. Vi trenger
aktive og samarbeidende miljøer i
yrkesfaglærerutdanninger, forskning
og utviklingsarbeid.
May-Britt Waale
Nettverksbyggeren
I de yrkespedagogiske miljøene i Norden vokser det fram et
stadig sterkere ønske om kontakt. Førsteamanuensis MayBritt Waale ved Høgskolen i Bodø er aktiv deltaker i bygging
av flere nettverk, både innenfor og over landegrensene.
- Det har vært avholdt nordiske yrkespedagogiske konferanser 2. hvert år
i mange år nå, sier hun. – Men det
har ikke vært noen kontakt mellom
konferansene. Spørsmålet om dannelsen av et nordisk yrkespedagogisk
og yrkesdidaktisk nettverk har vært
diskutert lenge, og en arbeidsgruppe
med deltakere fra Norge, Sverige og
Finland la fram et første arbeidsutkast til strategidokument våren 2009
ved en konferanse i Umeå. Dette
dokumentet diskuterte man på et
nettverksmøte i Gøteborg i august
2009. En midlertidig ledergruppe
ble etablert, og denne gruppen har
vært samlet i tre møter. I ledergruppen sitter: Viveca Lindberg, Stockholms universitet; May-Britt Waale,
Høyskolen i Bodø; Stefan Widkvist,
Karlstad universitet, Gerd Pettersson, Umeå universitet og Fredrik
Åman, Åbo Akademi i Vasa. Vi
mangler foreløpig kontakter i det
finskspråklige miljøet og i Danmark,
sier Waale.
Det er blitt arbeidet fram et forslag
til strategidokument for organisasjon
og drift av et nytt nordisk nettverk i
yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk.
Elektriker og kokk
Blant foreleserne på Bodø-konferansen var Ingrid Berglund fra
Stockholms universitet. Berglund er
utdannet elektriker. Hun disputerte
i fjor med en avhandling om “Byggprogrammet i Sverige”.
Hennes fagkollega, Odd Arne Thunberg fra Universitetet i Tromsø, er
opprinnelig kokk. Thunberg er i sluttfasen med sitt doktorgradsprogram
gradsprogram. På nettverkskonferansen i Bodø forleste han om temaet
“Læringsdrevne arbeidsplasser i
nord”.
Nettsted
- Ledergruppen møtes nå 1 gang pr
mnd, forteller Waage. -Vi jobber med
å få laget et nettsted der deltakerne
kan publisere artikler om yrkespedagogikk og didaktikk, yrkeslærerutdanning og nytt om forskning innen
området. Det er nettstedet som vil
gjøre nettverket til et dynamisk møtested i hverdagen. Det er kontakter
både med næringsliv og offentlige
myndigheter for å støtte opp om arbeidet. Så skal vi selvsagt fortsette å
arrangere konferanser, den neste blir
i juni 2011.
Nettverket er ikke offisielt stiftet
ennå, men har arbeidsnavnet Nordyrk.
Parallelt med arbeidet med det nordiske nettverket er Waale også i gang
med å få til ett tettere samarbeid
innen de yrkespedagogiske miljøene
i Nord-Norge: Alta, Nesna, Tromsø
og Bodø.
34 •
YRKE - oktober 2010
I dette nr av YRKE fokuserer vi på fag som
er viktige i norsk næringsliv, men som
har store problemer med rekruttering. De
store nye programområdene har ført til at
skolene tvinges til å gjøre noen vanskelige
valg. Skal de gi elevene smakebiter fra
alle lærefagene som undervisninga kan
føre fram til? Eller skal de i større grad
spesialisere seg og gi fordypning i de fagområdene der de har lærere med fagutdanning eller mesterbrev?
Koordinering nødvendig
Det kan synes som om ingen av delene er noen fullgod
løsning. Årsaken er at det ikke er noen som har ansvar
for en arbeidsfordeling mellom skolene. Dermed kan det
bli tilbudt fordypning i tømrerfaget, på 8 av de 9 videregående skolene i et fylke, mens den 9 skolen har valgt
murer. Dermed faller blikkenslager, rørlegger, glassfaget
og maler helt ut. Rent teoretisk kan det samme skje i alle
de 19 fylkene.
De skolene som velger å gi elevene smakebiter fra alle
fag, vil oftest støte på store problemer rent utstyrsmessig,
slik at undervisningen blir svært langt fra virkeligheten i
yrket.
Problemet med manglende tilbud og rekruttering i de
”små” fagene er velkjent, sier Tor Petlund. – Mye skyldes skolenes økonomi som gjør at de ikke har råd til å
holde små klasser gående med full lærerdekning. Men
bedriftene og fagene kan også bli flinkere til å informere
om mulighetene i faget, samtidig som 2+2 modellen må
mykes mer opp.
Skal man skrive om fagopplæring i Oslo, er det umulig å
komme utenom Tor Petlund. Til daglig er han personalsjef
hos Mills DA og holder til i ærverdige lokaler ved Sofienbergparken på Grunerløkka.
Han er også leder av Yrkesopplæringsnemnda i Oslo,
og leder for Oslo Håndverks- og industriforening. Og til
overmål er han styreleder for Opplæringskontoret for
industriell matproduksjon i Oslo og Akershus.
Fagarbeiderne hos Mills er først og fremst operatører
i industriell matproduksjon. Dette er et yrke som ikke
er veldig godt kjent blant barn og unge. Det er svært få
femåringer som drømmer om å få en slik tittel. Derimot
er det nok mange som drømmer om å jobbe på en sjokolade-, eller brus- eller iskremfabrikk!
- Før kunnskapsløftet var ”Industriell næringsmiddelproduksjon” et eget Vk2-kurs, forteller Petlund. - Kurset
hadde lav søkning og ble f eks ikke tilbudt på noen skoler
i Oslo, til tross for svært mye næringsmiddelindustri i
byen. Mange trodde derfor at det ville hjelpe på kunnskapen om faget når det ble slått sammen med 5 andre fagområder til Vg2 Matfag. Vi trodde at nå ville alle skolene
som tilbød Matfag gi alle elevene en smakebit på alle
de 6 ”delfagene”. Men slik har det ikke gått. Lørenskog
vgs i Akershus gjør dette, men veldig mange skoler gjør
slik f eks Nannestad vgs har gjort. De sier at de ikke har
kapasitet eller lærerkompetanse innen alle de 6 fagene og
velger å konsentrere seg om kjøtt. Dette undergraver etter
min mening hele intensjonen med Matfaget.
Løsninger?
- Sjømatindustrien er en av Norges største landbaserte
industrier. Da blir det et kjempeparadoks at nesten ingen
elever søker seg denne veien. På samme måte mangler
det elever og lærlinger i mange av de små håndverksfagene. Men det mangler også elever og lærlinger i malerfaget, pølsemakerfaget og flere andre fag som hører til i
næringer som overhodet ikke er i ferd med å forsvinne.
- Jeg tror at vi er nødt til å se grundig på ulike forhold for
å løse disse problemene. Tilbudsdimensjoneringen diskuterer vi i Y-nemnda. Må alle som skal inn i videregående
skole få oppfylt sitt førstevalg, eller går det an å stipulere
et framtidig behov i faget? Må alle som ønsker det få lov
til å utdanne seg til kokk, når vi vet at gjennomsnittlig
sluttalder i det faget er 26 år? Her er det også et informasjonsproblem. Ungdommene ser TV-kokkene, de vet ikke
hva et institusjonskjøkken er.
YRKE - oktober 2010
- Man må også spørre seg om fylkene, skoleeierne, i noe
større grad kunne legge bindende føringer på tilbudet.
Her måtte det følge med økonomi, slik at en skole som
ble pålagt å gi et tilbud i et fag som bare samlet en liten
klasse, ikke skulle tape på det økonomisk.
- Men så må man også se i øynene at næringslivet må bli
enda flinkere til å informere ungdommene om de forskjellige yrkene. Mange bedrifter og opplæringskontorer gjør
en kjempejobb, men andre sitter stille og ser på at rekrutteringen går mot null og at utenlandsk arbeidskraft og
utenlandske firmaer overtar.
- Dessuten må man kunne finne muligheter for at fagekspertise fra bedriftene i perioder kan komme inn og
undervise i små fag i skolen. Man trenger ikke å tilsette
en blikkenslager som lærer i skolen og kreve full pedagogisk utdanning, for å kunne gi et tilbud i Prosjekt til
fordypning i blikkenslagerfaget. En form for midlertidige
”Lektor 2” stillinger må det kunne gå an å få til også innen yrkesfagene.
- Det blir lett sånn at lærerne innen de forskjellige
programområdene kommer fra de store fagene innen
programmet, og da blir det disse fagene som blir markedsført best mot elevene. Det er helt naturlig, men da må
man ta konsekvensen av det og finne ut hvordan man kan
sikre markedsføring av de andre fagene.
Rådgiving og fleksibilitet
- Oslo er greiere enn andre fylker fordi Oslo også er en
kommune og sammenhengen mellom ungdomsskolene
og de videregående skolene blir klarere, sier Petlund. – Vi
betrakter i mange sammenhenger Oslo og Akershus som
en enhet og har selvfølgelig den fordelen at selv små fag
ofte blir store nok til at det kan opprettes tilbud. Men jeg
vil gjerne påpeke den enorme betydningen god rådgiving
og karriereveiledning kan ha. Rådgiverne må ha svært
god oversikt over alle utdanningsmulighetene og god
kjennskap til alle fagene for å gi de rette rådene. Og det
spørs nok om ikke det er påkrevet med bedre informasjon
også til foreldregruppene for å kunne gi gode råd til om
mulige utdanningsveier. Det høres kanskje ut som strenge
krav, men vi må faktisk forlange såpass for å kunne bedre
på dagens situasjon.
- Endelig må vi få en større fleksibiltet i praktiseringen
av 2+2 modellen. Denne er i utgangspunktet en modell
med svært mange sterke sider og muligheter, men den har
vært praktisert for rigid til nå. Mange elever trenger en
raskere nærhet til faget. Dette må det finnes rom for å få
til. Dette krever ikke bare noe av skolene, det krever også
at bedriftene, små som store, finner praktikable ordninger
for å kunne motta elever i meningsfylt praksis over lengre
tid enn i dag. Her kan det ofte fungere positivt med å
danne nettverk med bedrifter innen de mindre fagene
som har samme faglige behov. Til gjengjeld vil dette
kanskje igjen kreve at også myndighetene stiller opp f eks
med økonomiske incentiver til de bedriftene som gjør
dette, avslutter Tor Petlund.
• 35
Fylkeskommunen
må koordinere
tilbudet
Vi må innse at ”smakebitmodellen” ikke
fungerer, sier Espen Lynghaug, leder for
SRY og fagsjef i NHO Mat og Drikke.
- Mange skoler har i beste mening forsøkt å gi elevene litt undervisning i alle
de yrkene som vg2 leder fram til. Men i
realiteten er det ingen lærer som kan nok
om alle fagene til at dette blir vellykket.
Den faglige fordypningen blir minimal.
- Rekrutteringen til en
del mindre fag er nå i
ferd med å forsvinne
fordi undervisningstilbudene ikke finnes eller
er for dårlige. Noen
skoler velger riktignok
å spesialisere seg innen
enkeltfag eller fagområder. Da kan den faglige
dybden bli god, men det
er ingen som sørger for
at det totalt sett finnes
Espen Lynghaug gode tilbud i alle fag. Teoretisk kunne vi risikere
at alle skolene med matfag i et fylke spesialiserte seg på slakterfaget.
- Det finnes nå dessverre en rekke eksempler på fag
der rekrutteringen på landsbasis er i ferd med å tørke
helt ut, noe som er svært alvorlig for mange bransjer.
SRY har drøftet situasjonen og i et møte med lederne
og nestlederne i SRY og de faglige rådene 18. mai deltok Kristin Halvorsen. Innledere fra de faglige rådene
påpekte at det er behov for en del tiltak raskt, men at
det ikke er noe problem å gjøre de nødvendige justeringene innenfor rammene av Kunnskapsløftet. Dette
så hun positivt på.
- Ideelt sett burde skoleeier, altså fylkeskommunen,
gripe ansvaret for å koordinere tilbudet på fylkesplan. Jeg er for lokal tilpasning og valgfrihet, men
noen må ta ansvaret for helheten. Dette kan lede i
retning av ”Østfold videregående skole”, men hvis
dette sikrer et bedre opplæringstilbud, er det kanskje
verdt prisen?
36 •
YRKE - oktober 2010
Yrkesopplæring i Uruguay:
Det lille landet Uruguay fortjener karakteren seks for sitt
yrkesopplæringstilbud sammenlignet med nabolandene.
De har også livslang læring som et viktig prinsipp, og den
43 år gamle husmoren Grisel Chanbon er nå i ferd med å bli
frisør.
Et hav av
tilbud...
Tekst og foto lisbet jære
På et kart fra Universidad del Trabajo
Uruguay (UTU), som kan oversettes
som Yrkesuniversitet i Uruguay, er
det markert rundt 60 yrkesskoler
fordelt på alle fylkene i Uruguay.
Vi skal besøke en av dem; ”Escuela
Técnica de Nueva Helvecia”.
Skolen med rundt 400 elever ligger
i en liten by som kalles ”Colonia
Suiza”. Navnet har den fått på grunn
av den sveitsiske immigrasjonen
som har satt sitt preg på området.
Tradisjonene holdes fortsatt i hevd
med feiring av tradisjonelle sveitsiske fester, og ikke minst en stor og
stolt osteproduksjon. Uruguay er et
viktig jordbruksland, og det er kuer
som beiter så langt øyet kan se fra
den humpete bussturen som går fra
fylkets hovedstad Colonia til den lille
byen Colonia Suiza. Colonia står for
øvrig på UNESCOs verdensarvliste
for sin fantastiske arkitektur fra
1700-tallet da den var portugisisk
koloniby.
Kylling til pers
Skolens rektor Nancy Badin venter
på meg med et stort og tillitsfullt
smil. Først skal vi besøke klassen
som holder på med et toårig løp i
faget ”gourmet”. Her venter en ikke
mindre smilende yrkesfaglærer,
Maria Carvallo, sammen med sine 13
studenter i hvite frakker og kokkeluer. Alle med kniven i hånden og en
delvis filetert kylling foran seg.
- Vær forsiktig, her er det mye bein
og sener så det er lett så skjære seg,
sier Maria Carvallo til studentene
sine
Lukten av rå kylling pirrer i nesen,
for en utenforstående ser det rett og
slett litt ekkelt ut. Men nesten ingen
av studentene synes det, de vet hva
de holder på med. Og til slutt skal
kjøttmassen forvandles til et herlig
måltid – fylt kylling med waldorfsalat.
Yrkesfagskolene i Uruguay kalles
”colegios tecnicos” og tilbyr en rekke
ulike fag, alt fra byggteknikk og
elektro til hagebruk og enologi. Sammenlignet med nabolandene så er
Uruguay et land med et svært godt
utviklet yrkesopplæringstilbud til
tross for at det bare har 3,5 millioner
innbyggere. Spesielt i forhold til
Bolivia og Paraguay der yrkesopplæringstilbudet er så godt som
fraværende. De viktigste fagene på
Maria Carvallo lærer elevene å filetere kylling
Koordineres av yrkesuniversitetet
Og det er ikke bare èn måte å
komme i havn på. All opplæringen
koordineres av Universidad del Trabajo Uruguay (UTU). De reklamerer
med slagordet ”dine hender og ditt
hode for et produktivt land”
Ifølge deres statistikk, var det i 2008
70 110 immatrikulerte studenter på
yrkesfagopplæringsskolene, hvorav
30 698 var kvinner. Det er en utdanningsvei med stigende popularitet. I
1998 var det 54 241 studenter som
benyttet seg av tilbudet. Aldersspredningen er stor, i Uruguay er kursene
gratis og åpne for alle, og de har
begrepet livslang læring innbakt i sin
politikk. Det finnes ingen begrensninger for hvor mange fag og hvor
lenge en kan studere. Systemet er for
øvrig ganske innfløkt, med forskjellige muligheter for fordypning ettersom hvor lenge en vil studere.
Studiekompetanse
- En gang på 90-tallet fikk vi endelig
gjennomslag for at yrkesopplærings-
▼
▼
”Escuela Técnica de Nueva Helvecia”
er turisme og administrasjon.
38 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
tilbudet også skulle gi rett til å studere videre på universitetet, sier rektor Badin. Hun tilføyer at det er ikke
åpent på alle fag. En kommer kun
inn på et lignende fag som det en har
fordypning i fra graden ”bachillerato
tecnologico”, som på norsk vil være
det samme som studiekompetanse
fra yrkesopplæring på videregående.
Et eksempel, dersom en har en
”bachillerato” i administrasjon kan
en studere økonomi ved universitetet, men ikke arkitektur.
I bunnen for en bachillerato tecnologico ligger først seks års
grunnskole, og så et nytt seksårig
løp som vil tilsvare ungdoms- og
videregående skole i Norge. Allerede i ungdomsskolealder må derfor
elevene bestemme seg for om de vil
gå videre på allmenne fag eller ha
en mer praktisk yrkesrettet utdanning - dette er for øvrig to forskjellige
institusjoner. I de tre første årene på
yrkesskolen, altså det som tilsvarer
ungdomsskole, får de basiskunnskaper i en rekke fag, og det er få
valgmuligheter. Det er først når de
skal begynne på ”bachillerato tecnologico” at de spesialiserer seg.
Gourmet-studentene på vår skole går
det første året på et toårig løp som
gir fagbrev, men ikke ”bachillerato
tecnologico” med rett til studiekompetanse. Men det er ingen ting
i veien for at de kan begynne på en
bachillerato i etterkant.
Ambisiøse studenter
- Det er undervisning hver dag på
ettermiddag/kveld. To ganger i uken
har vi praksisrettet undervisning
hvor vi forbereder et treretters
måltid. Neste år er det praksis i
bedrift, og de fleste får seg jobb som
kjøkkenassistenter i tillegg, forteller
yrkesfaglærer Maria Carvallo.
Jezabel Binstok (16) er en av de
mer ambisiøse studentene. Hun går
på det som tilsvarer allmenfaglig
videregående på dagtid, mens ettermiddagen tilbringer hun på Escuela
Técnica de Nueva Helvecia for å også
sikre seg et fagbrev som kokk.
- For meg er det ikke nok å kun ha
fagbrev, jeg vil også ha artium for
å få best mulig jobb- og studiemuligheter, sier hun, mens hun skjærer
med kniven i kyllingen.
Florencia Menendez (15) synes
derimot at et toårig løp i seg selv er
nok. Når hun er ferdig neste år, har
hun lyst til å reise til Colonia som
besøkes av turister fra hele verden
og der jobbtilbudet på hoteller og
restauranter er godt.
Rektor Nancy Badin
- Jeg har alltid likt å lage mat og etter
at jeg er ferdig her vil jeg flytte til
Colonia for å jobbe. Jeg innrømmer
jeg har blitt inspirert av gourmetprogrammene på TV. Det er blitt
moderne å utdanne seg til kokk nå,
sier hun optimistisk.
I morgen er det fisken som skal til
pers. Det synes visst flere av elevene
høres litt ekkelt ut. Men det er ingen
vei tilbake – det å filetere fisk kan
kun læres gjennom praksis. Carvalla
ler litt av rynkingen på nesen, og
forteller at selv har hun hatt praksis
på fiskefileteringsbedrift.
Inkludert i samfunnet
Mens elevene står der og sliter med
kyllingen, kommer underdirektør Al-
vanao Lacoste inn. Han vil gratulere
eleven for en god innsats under ei
messe i Montevideo i forrige uke der
de laget mat og serverte til den store
gullmedaljen.
- Dere har gjort en utrolig flott
innsats og har vært med å bidra til
skolens gode rykte, sier Lacoste.
Rektor Nancy Badin prøver bevisst å
inkludere skolen så godt som mulig
i lokalsamfunnet. Et eksempel er
at gourmetstudentene stiller opp
med catering i forbindelse med for
eksempel politikerbesøk i byen.
Jordbruk er den viktigste næringen i
området, nå prøver de som studerer
turisme å utvikle forskjellige konsepter for gårdsturisme. Ja, det fins et
hav av muligheter i den uruguayiske
yrkesopplæringen, men likevel er
ikke statusen så høy som den burde
ha vært.
Status og reformsyken
- Skolene som kun tilbyr undervisning i allmenne fag har bedre og
mer moderne skolebygninger. Å øke
statusen for yrkesfag burde vært en
helhetlig og langsiktig politikk fra
statlig hold og ikke avhengig av hva
de forskjellige regjeringene måtte
mene, sier Badin.
Badin har flere hjertesukk angående
den utdanningen hun brenner så
sterkt for. Hun kommer inn på en annen problemstilling som også er godt
kjent i et land som ligger helt på den
andre siden av jordkloden, nemlig
Norge. Hun begynner å snakke om
hvor slitne lærerne er av alle de
ulike reformene som kommer med
nye regjeringer. Ifølge henne blir
reformene tredd ned over hodet på
lærerne uten at de har noe de skulle
sagt før de blir vedtatt. Badin skulle
også ønsket at minste lærertetthet
kunne lovfestes. En annen utfordring
for yrkesfagene er at de mangler
pedagoger til å undervise innen de
ulike fagene.
- Vedkommende som underviseres i
mekaniske fag er kanskje mekaniker
men har ikke pedagogikk. Dette er
en stor utfordring for oss, vi mangler
kompetente lærere, sier Badin.
Mariela Gomez underviser Grisel Chanbon i ”Skjønnhetsfaget”. I stolen Delvecia Montelongo
Fra husmor til frisør
I andre etasje av skolebygningen er
Mariela Gomez i ferd med å undervise i et fag som kalles ”skjønnhet”
I dette tilfellet er det praksis med
hårfarging og klipp. På veggen
henger det en reklameplakat der det
står ”the choice of professional” Og
Gomez er nettopp ”professional” i
jobben som yrkesfaglærer. Mariela
Gomez bor i hovedstaden Montevideo men reiser til Colonia Suiza
et par ganger i uken for å undervise
her. Hun er utdannet ved yrkesuniversitetet, som også koordinerer all
yrkesfagopplæringen, og har et år
med pedagogikkstudier.
- Det er svært viktig å kunne pedagogikk, hvordan en som lærer skal
få elevene til å tilegne seg kunnskap
er også en kunst som må læres, sier
Gomez. En av elevene hennes er Grisel Chanbon (43) år. Livslang læring
er altså innbakt i opplæringssystemet
i Uruguay.
- Jeg har vært husmor og hjemme
med barn i mange år, nå syntes jeg
det var på tide å gjøre noe annet,
sier hun. Og kikker inn i speilet på
Delvecia Montelongo som for anledningen er hennes prøvekanin. Hun
Montelongo er barndomsvenninner
så tilliten er stor.
Etter å ha snakket enda mer med
rektor Nancy Badin om alt det spennende yrkesopplæringen i Uruguay
har å tilby, er det på tide å sette seg
på bussen til Colonia. I ferd med å
forlate bygningen kommer en kvinne
bort for å snakke med meg som om
jeg skulle kjenne henne. Da vedkommende forstår at jeg ikke greier å
plassere henne smiler hun og sier.
- Husker du ikke hvem jeg er, jeg er
Delvecia Montelongo som nettopp fikk håret mitt stelt. Nyklippet
og nyfarget er det som om hun har
blitt 10 år yngre. Grisel Chanbon
har tydeligvis gjort et godt valg med
å legge husmorrollen litt på hylla og
satse på yrket som frisør i stedet.
40 •
YRKE - oktober 2010
The
Vibe!
Vi danser med de beste – for
å bli best. Slik oppsummerer
daglig leder Fao Phong Cao
og Siri Tveter filosofien bak
The Vibe. – Vi er en danseskole, men vi er egentlig like
mye et dansekollektiv, en
slags dansefamilie, sier de
to videre.
The Vibe er en danseskole og har
ca 100 elever pr semester. Man kan
være elev på forskjellige måter, men
kjøper man et semesterkort, kan
man danse her hver eneste dag, om
man ønsker det. Elevene er delt inn
i forskjellige klasser: Hip-hop, jazz,
contemporary og evnt andre. Da
YRKE besøkte lokalene, var det ca 20
elever på et sommerkurs.
Fao Phong Cao forteller at han
”alltid” har vært opptatt av dans. En
gang var han med på et arrangement
i Sverige og registrerte at nivået på
danserne der var svært mye høyere
enn i Norge. Det bestemte han seg
for å prøve å gjøre noe med.
The Vibe leier inn anerkjente
dansere og koreografer fra utlandet
som fungerer som lærere en måned,
så kommer en ny og overtar. - Vi
leier minst 4 utenlandske koreografer
i et semester, og hver koreograf blir
i Norge fra 3 til 4 uker, sier Fao. Når
man først blir vant til en stil på en
måned, så kommer det en ny koreograf med en helt annen stil neste
måned. Med dette kan danserne få
masse inspirasjon og raskere utvikle
seg som dansere. Man trenger ikke å
Siri, Alina og Fao
Siri Tveter er konsentrert når hun danser
betale 15.000 kr for en lang reise til
USA for å trene i to uker med disse
koreografene. Vi bringer topp nivå til
Norge, og det koster kun 3700/4400
for fire måneders trening og i et helt
Fabian Svegaard demonstrer break-dance
på høyt nivå
topp dansemiljø! Man trenger ikke
å være en profesjonell danser for
å trene hos oss, men man kan bli
veldig dyktig!
YRKE - oktober 2010
Vår motto er: Personligheten din
forandrer ditt dansenivå, men la
aldri ditt dansenivå forandre din personlighet. Vær deg selv uansett hvor
god du kommer til å bli!
– Dette opplegget er vi alene om i
Norge, forklarer Fao.
Opptrer
Men The Vibe er også en dansegruppe på 8 personer som opptrer
og konkurrerer. The Vibe deltok i
Norske Talenter og kom til semifinalen. Sommeren 2010 er det Verdensmesterskapet i Las Vegas som er den
store begivenheten.
- Disse 8 personene er en kjerne som
mer eller mindre bor her, forteller
Siri. Vi kommer hit rett fra skole
eller jobb og bruker resten av dagen
på å danse, gjøre lekser undervise og
øve. Men vi må hjem for å sove og
dusje! Ingen her er over 30 år.
- Stykket vi skal framføre i VM heter
Transformers, forteller Fao. Det
spiller på TV-serien av samme navn.
Hver av de 8 danserne er roboter
som skal bli til en del av en bil, som
vi så setter sammen.
The Vibe tar også oppdrag som
opptredener på forskjellige arrangementer. – Vi kan lage stykker som
tar 2 min, 4 min, eller etter ønske. Vi
kan få bestilling på et bestemt tema,
eller vi kan finne på noe selv. Så
starter vi med å finne egnet musikk,
så lager vi ”hovedhandlingen” og så
koreograferer vi selve dansen.
Fysisk
Hip-hop dans på toppnivå er svært
fysisk krevende. Tempoet er høyt
og man må være smidig, spenstig
og rett og slett sterk for å få til alle
”øvelsene”. Det ligger mange år med
hard trening bak en opptreden med
The Vibe-teamet. Men når dans
går fra å være en hobby til å bli en
livsform, så føler man kanskje ikke
at man ofrer så mye når man trener
i time etter time. Man er rett og
slett her for å ha det gøy og treffe
vennene, og så blir man dyktig samtidig!
• 41
Utdanningssystemet
svikter servicefagene
FAFO har, på oppdrag fra
HSH og YS produsert en
forskningsrapport om forankring av fagopplæring
innen tjenestenæringene.
Vi har lenge etterlyst dokumentasjon
av tjenestenæringenes kompetansebehov og hvordan utdanningssystemet møter dem, sier Inger Lise
Blyverket, leder for Arbeidslivspolitikk i HSH. Denne rapporten viser at
det er mye som fungerer men at det
fremdeles er langt igjen til vi har et
utdanningssystem som leverer det et
framtidig norsk arbeidsliv trenger.
•Om lag 70 % av verdiskapingen
i fastlands-Norge skjer innen
tjenesteyting og om lag 95% av
alle nye arbeidsplasser vil bli skapt
innen tjenesteyting. Da er det
avgjørende at også fagog yrkesopplæringen speiler de behovene
som oppstår.
Rapporten viser at det er variasjoner
både mellom fag og innen bransjer når det gjelder bruk av faglært
arbeidskraft og kjennskap til lærlingordningen. FAFO har sett nærmere
på hvordan fagene kontor og administrasjon, salg, logistikk, IKT-service
og helsearbeiderfaget blir mottatt
i arbeidslivet. En god del bedrifter
kjenner til utdanningene og har hatt
lærlinger, men samtidig er det mange
som sier at de kjenner lærlingordningen for dårlig og er usikre på hvilken
merverdi disse utdanningene faktisk
gir.
Helsearbeiderfaget ser ut til å være
godt tilpasset arbeidsplassene innen
helse og omsorg. – Det er gledelig å
kunne konstatere at helsevirksom-
heter innen privat-ideell sektor har
tatt lærlingordningen i bruk og ser
positivt på den nye utdanningen som
erstatter hjelpepleierutdanningen og
omsorgsarbeiderfaget, understreker
Blyverket. – Det er imidlertid et
svært stort rekrutteringsbehov her,
og HSH vil fortsette det gode samarbeidet med KS og Spekter gjennom
prosjektet Bli helsefagarbeider! for
så sikre gode læreplasser og flere
utdannede.
Logistikk og salg ser ut til å møte
de største utfordringene, og mange
arbeidsplasser er opptatt av de opplæringsmetodene de kjenner fra før;
internopplæring og kjedeskoler. – I
norsk utdanningspolitikk er dette
lite kjent, og HSH mener det er
et stort potensial i å utvikle bedre
samarbeidsrelasjoner mellom disse
opplæringsarenaene og ordinær
videregående opplæring, fortsetter
Blyverket.
HSH ønsker seg en egen hospiteringsordning som kan sikre bedre
kjennskap og utveksling mellom
lærere i skolen og arbeidsplassene
i servicenæringene. - Her er det
store muligheter dersom utdanningsmyndighetene tar på alvor
funnene i rapporten: Lærlingordningen er tilpasset håndverks- og
industrifag der bransjene har et
tydelig eierskap til utdanninger og
der mester-svennlæring har svært
lange tradisjoner. Mange lærere
veileder dyktige elever vekk fra
lærlingordningen innen disse fagene
– det svekker rekrutteringen og gir
et dårlig utgangspunkt for å forankre
nye fag, avslutter Blyverket.
HSH vil alene og sammen med YS
følge opp rapporten overfor utdanningsmyndighetene.
42 •
YRKE - oktober 2010
YPU
En litt kryptisk tittel kanskje? Men mange av YRKEs lesere
vil vite at YPU er forkortelse for Yrkespedagogisk Utviklingsarbeid. På Høyskolen i Akershus (HIAK) presenteres studiet
slik: Studiet skal utdanne yrkesutøvere med endrings- og utviklingskompetanse, og kompetanse i å lede og kvalitetssikre
endrings- og utviklingsarbeid i skole og arbeidsliv. Studentene er stort sett yrkesaktive lærere i videregående skoler.
Janne Solstad forklarer prosjektet sitt
Knut Alfred Myren har ledet
undervisningen
9. juni var det semesteravslutning for
studenter i YPU. 12 grupper (hvorav
noen var 1-mannsgrupper) skulle
presentere sitt prosjekt. Prosjektene
skal gå ut på å starte, gjennomføre og
vurdere et utviklingsarbeid på egen
arbeidsplass.
Høyskolelektor Knut Alfred Myren
har ledet undervisningen. Han fortalte at studenten først skal velge ut
et tema fra egen arbeidsplass som de
vil jobbe med. Dette er ”nå-situasjonen” Så skal de sette opp en visjon,
en ledestjerne om skal angi retningen
for arbeidet. Et sted mellom nåsituasjonen og visjonen skal de så
fastsette et mål de vil nå. Deretter
skal de lage en problemformulering,
lage en plan for arbeidet og fastsette
hovedtiltak underveis.
Mangfold
De 12 gruppene hadde valgt vidt
forskjellige temaer. Halden kommune har sitt eget opplæringskontor
som hadde laget opplæringsplan for
BU-faget, to lærere hadde laget et
opplegg for å få ned fravær. Det gikk
ut på å bli klarere på å stille krav til
elevene lik de kravene de ville møte
i arbeidslivet. – Respekt for egen og
andres læring og respekt for lærerens
arbeid er viktig. Og fraværet hadde
gått ned med 70% fra Vg1 til Vg2.
Den ene læreren var fra Bygg og Anlegg, den andre fra IKT. IKT-læreren
hadde jobbet i et privat IKT-selskap
inntil for 4 år siden. Så hadde han
skiftet over til skolen da arbeidsplas-
YRKE - oktober 2010
• 43
på studietur til videregående skoler
i Danmark, der næringslivet sender
sine folk til skolene for å lære siste
nytt om utstyr og kompetanse. Nå
hadde skolen skaffet inn produksjonsutstyr som ennå ikke hadde
blitt tatt i bruk i omkringliggende
bedrifter og dermed blitt attraktiv
som kursleverandør, pluss selvsagt
hevet nivået på egen undervisning.
2 TIP-lærere fra Sentrum vgs i
Kongsvinger hadde startet et crosscart prosjekt i TIP-undervisningen,
for at elevene skulle få noe å skru på
fra første dag på skolen. Medbrakt
bil manglet bare 2 pedaler, så skulle
den ut og kjøre løp.
2 danselærere hadde utviklet egen
undervisningshåndbok, mens 2
andre lærere i samme fag hadde utviklet et opplegg for bedre å formidle
basiskunnskaper i faget. Fra Horten
vgs kom et prosjekt for å forbedre
servicen i byens bedrifter.
Cross cart prosjekt fra Sentrum vgs i Kongsvinger
sen måtte flytte. Han trivdes veldig
bra som lærer, tempoet i skolen var
noe roligere enn han var vant til,
men lønna var bare halvparten (!)
2 Frisørlærere fra Romsdal vgs hadde
satt seg som mål å forbedre praksisvurderinga ved skolen og hadde laget
skjemaer for dette sammen med
elevene.
2 lærere fra Jessheim vgs hadde satt
seg som mål å bygge et kompetansesenter ved skolen som skulle ligge
et hestehode foran næringslivet, i
stedet for omvendt. De hadde vært
Matskribent
YRKEs egen matskribent, Janne
Hvitsand Solstad, hadde utviklet et
vurderingssystem for vurdering av
praksis med utgangspunkt i læreplanen i faget. – Vitsen er å vurdere
på en slik måte at elevene forstår
det, sier hun. Kriteriene har hun
utviklet sammen med egne elever
og hun håper at selve systemet etter
hvert vil bli tatt i bruk i alle fag på
Vestby vgs. – Vi har selvsagt levert
god vurdering tidligere også, men
lærerne har gjort dette ulikt, hatt
hver sine systemer.
Solstad syntes at studiet på HIAK
har vært en fin opplevelse. – Jeg har
fått svært grundige kunnskaper om
Opplæringsloven, min egen evne til
samarbeid og utøving av tålmodighet
har blitt satt på prøve og jeg har blitt
kjent med mange dyktige kolleger.
Det har foregått mye læringsarbeid i
pausene. Og så er det flott å få verdifullt faglig påfyll, ikke bare gi hele
tiden, sier hun.
Men å studere ved siden av full jobb
er slitsomt, så det blir en stund til
neste gang.
44 •
YRKE - oktober 2010
Opplæring i fengs
– Man skulle kanskje tro at jeg hadde mye tid til å bruke på
lekser og lesing, ettersom vi er innelåst på cella fra kl 19.
Men det er vanskelig å konsentrere seg, vanskelig å stenge
ute tankene på det som har skjedd og at jeg skal ha så
mange år borte fra kona og de 3 små barna mine. At jeg ikke
kan være der i hverdagen, hjelpe til, støtte, trøste, kose.
Se dem vokse opp. For ikke å snakke om at jeg ikke lenger
tjener penger til å bidra økonomisk. Det er jo alt dette som
er den verste straffen. Og den rammer ikke bare meg, men
minst like mye dem. Og det er min skyld, sier Per som har
mange år foran seg bak murene.
Halden fengsel er helt nytt. Det ble
innviet av Kong Harald i mars i år.
Her er det plass til 248 innsatte.
Dette er i all hovedsak norske statsborgere med lange dommer. Fengselet er også arbeidsplass for omtrent
like mange ansatte, blant dem ca 20
lærere. For her er det skole. Ca 30 av
de innsatte er i gang med kurs eller
regulær videregående opplæring.
Undervisningen er organisert som
Fra undervisingen i byggfag
en avdeling av Halden Videregående
Skole. Læreplanene er helt vanlige,
men elevgruppene er små. Det tilbys
regulær videregående undervisning i
TIP, Restaurant og matfag, Byggfag,
Design og Håndverk, Studiespesialisering, Musikk, dans, drama. Selv
om dette er første skoleår har man
elever både på Vg1 og Vg2 og også
en lærling. Dette fordi de innsatte
kan ha noe opplæring fra før, eller de
er blitt realkompetansevurdert. Eventuell lærlingtid må i utgangspunktet
foregå innenfor murene.
Fra venstre Yngve Mathiesen, Rolf Stene, Sylvia Franke og Ragnhild Meum Olsen
slet
Murene rundt Halden fengsel gir et sterkt inntrykk
Halden fengsel er stort og innenfor
murene er det mange bygninger. Administrasjonsbygg, mottak, varetektsavdeling, skolebygg, idrettsplass,
verksteder, aktivitetssenter med et
tverreligiøst hellig rom og så selve
boenheten der de ansatte har sine
celler. Hver celle har dusj og wc,
men det arrangeres kurs i personlig hygiene, for det er ikke alle de
innsatte som har med seg gode vaner
eller kunnskaper om dette fra sin
oppvekst.
Det er bevart mange små områder
med skog og vegetasjon på fengselsområdet og her er det planlagt
turstier og naturløyper.
Det vil bli en dagligvarebutikk her
inne og et servicetorg der man bl a
kan kontakte NAV. Fangene kan også
Byggfaglærer Andre Sahlberg
søke om tilgang til en sensurert utgave av internett, men web på cella
får de ikke. Derimot radio og TV.
Undervisningen
Siden det er ca 30 elever på 6
programmer og ca 20 lærere, blir
det små elevgrupper og svært god
lærerdekning. I tillegg kommer
faktisk verksbetjenter som ikke er
pedagoger, men fagarbeidere med
lang fartstid innen de forskjellige
▼
▼
I tillegg tilbys det kurs i bl a renhold
og vaskeri, tegning, språk og idrett.
Her tar man utgangspunkt i læreplaner fra vgo.
- Det er selve frihetsberøvelsen som
er straffen, sier Yngve Mathisen, lærer i RM og varatillitsvalgt ved Halden
vgs. – Forholdene her inne er svært
gode, utstyret er topp moderne, selv
om lokalene er små, og mat og sanitære forhold har høy standard.
Men man kommer altså ikke ut.
Muren er der hele tiden. Muren og
nettinggjerdene og de mange metalldørene som skiller deg fra livet der
ute. Herfra kommer man ikke ut,
unntatt når man etter lang tid får en
permisjon. Og selv inne på fengselsområdet må de innsatte alltid følges
av en ansatt, overalt, hele tiden.
46 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
programfagene. Disse er uniformerte,
men sivilt ansatte som hjelper til i
undervisningen.
Alle fangene som har meldt seg til
videregående opplæring er svært motiverte og innsatsvillige. Det er veldig
god stemning overalt og det helt nye
utstyret virker selvsagt inspirerende.
- Jeg ser jo på dette som starten på
det nye livet jeg skal ut i når jeg er
ferdig her, er en setning som går
igjen. Mange har dessverre ødelagt sin tidligere yrkeskarriere og
må starte opp på nytt i et nytt fag.
For å få fullført en fagutdanning
må man ha 4 år foran seg inne i
fengslet, læretida blir da i en eller
annen produksjonsavdeling, f eks
hovedkjøkkenet. Realkompetansen
til elevene er svært forskjellig. Noen
kommer fra ressurssvake miljøer og
har bare en dårlig grunnskole bak
seg. Andre kan ha høyere utdanning og lang erfaring i å drive egen
bedrift. Dette gir rike miljøer med
et mangfold av innfallsvinkler til det
nye faget.
Lærerne
Lærerne ble tilsatt i januar. De søkte
jobbene her da de ble utlyst. De har
ingen spesielle formelle kvalifikasjoner, men noen har dual-ped, forteller Yngve Mathisen. Dvs fordypning
i rus/psykiatri-problematikk. Ellers
forteller utdanningsleder (avdelingsleder) Rolf Stene at man så etter
robuste personer med litt livserfaring
og solide fagkunnskaper. Stene sier
at det så lang ikke har vært noen
spesielle episoder av noen art, men
Mathisen legger til at alle alltid går
med alarm. – Vi må være åpne for
at mange av fangene har svært stor
kontaktbehov, sier han. –Men vi må
også klare å holde en slags avstand.
Vi må kort sagt være mennesker,
medmennesker. Her er veldig mange
skjebner, noen veldig vonde, mens
andre nærmest har en galgenhumoristisk holdning til at de kunne finne
på å være så dumme. Her er også
svært stor aldersspredning, fra 20
åringer til 70-åringer.
I tillegg til ordinær undervisning
driver lærerne kortere kurs, f eks i
tegning, men da med bakgrunn i mål
i læreplanen. Noen trenger en litt lett
start på en ny skolegang. For de aller
fleste er det jo mange år siden man
sist satt på en pult.
Noen fanger har veldig lange dommer. Da kan det være vanskelig å
motivere seg til å ta en utdanning.
Men noen sier som Per at dette også
er en måte å få dagene til å gå på.
Lærling
Nils er den første som har tatt fatt på
en læreperiode i Halden fengsel. Han
er lærling i Institusjonskokkfaget
og har selve læreplassen på hovedkjøkkenet i fengslet. Nils er svært
glad for å ha fått denne sjansen. Også
han peker på at dette er starten på et
mulig nytt liv etter soning. Nils legger også stor vekt på at det er viktig
for ham personlig å gjøre noe han får
anerkjennelse for, noe som gir positiv
TIP-lærer Torbjørn Johansen
feedback i en ellers vanskelig periode
i livet.
Arbeidet i hovedkjøkkenet går mye
på middagslaging til de mange hundre som spiser her hver dag. Men annenhver dag lager de ”frokostpakker”
som sendes til avdelingene. Nils ser
for seg en mulighet for at han, mot
slutten av læreperioden, også kan
få noe tid på en institusjon utenfor
murene.
Torbjørn Johansen er lærer på TIP.
Han er fornøyd med utstyret han
har fått til avdelingen, men lokalene
er i minste laget, mener han. Han
er likevel helt klar på at det ikke
vil by på problemer å gi en fullgod
lærlingopplæring i de eksisterende
lokalene. – Vi er godkjent som
lærebedrift i mekaniske fag, sier han.
Han ser også for seg at en framtidig
lærling kan være noe tid inne på
de store produksjonslokalene der
innsatte jobber i et møbelverksted.
Her er det avanserte maskiner som
kan være relevante i en TIP-sammenheng.
Johansen sier at han ikke nølte med
å søke da jobbene i fengslet ble
utlyst. – Dette er en stor utfordring,
sier han. – Her er spennende elever,
ofte med stor realkompetanse eller
utdanning fra før i andre fag. Nå skal
vi i gang med et stort oppdrag, en
båthenger som kan ta båter opp til 50
tonn. Dette er en ekstern bestilling
som vi gleder oss til å ta fatt på.
På byggfag jobber faglærer Andre
Sahlberg sammen med en elevgruppe
på en liten bygning som skal settes
opp. Her er aldersspredningen svært
stor og de innsattes bakgrunnskompetanse er mildest talt varierende.
Men også her er stemningen god og
yngstemann er i ferd med å sikre
seg en lærekontrakt. Han var i opplæring i byggfaget før og håper å
kunne vende tilbake, men er usikker
på om fengselsoppholdet på 2 år vil
ødelegge.
Det er allikevel en vilje til å tenke
framover, som preger de fleste. De
vil bli ferdige med det de har gjort,
ta straffen og komme i gang med et
nytt liv.
Yngve Mathisen forteller at man
legger stor vekt på tilbakeføringen
til et liv etter fengselet. For det
første tilbringer de fleste den siste
tida som fange i en ”åpen” avdeling.
Den ligger utenfor murene, like ved
hovedporten. I denne fasen forsøker
man å skaffe alle en jobb som de kan
begynne i i den åpne fasen av soningen og fortsette i etterpå. Man drar
til jobb på egen hånd om morgenen,
men må vende tilbake etter jobb.
Man blir fortsatt låst inn om kvelden.
Når løslatelsen nærmer seg, får man
også hjelp til å skaffe seg en bolig,
om man ikke har en familie å vende
tilbake til. Og er man under opplæring i et fag, forsøker man også å
sikre at denne opplæringen kan fortsette, om den enkelte ønsker det.
YRKE - oktober 2010
• 47
Kokkeopplæring på Ullersmo:
Matfag gir framtidstro
Lune hvitløksmarinerte
scampi, tournedos med
cremet peppersaus og til
slutt en lekker sjokolademousse til dessert. Helaften
på gourmetrestaurant? Nei,
prosjekt til fordypning på
skolen ved Ullersmo fengsel.
Tekst og foto JACOB WESTERSUND
Alt gikk etter planen - alt gikk bra.
Gjestene kappes om å rose oppdekkingen, maten og serveringen, og de
fire elevene på restaurant- og matfag
puster lettet ut.
- Ja, dette var moro både for elevene
og for skolen her på Ullersmo. Nå
har vi tatt første skritt på vei mot en
fullverdig kokkeutdanning, fastslår
faglærer i restaurant- og matfag, Arnfinn Eduardsen.
Yrkesfag =jobb
For de fire elevene er eksamen på vg1
restaurant- og matfag første skritt på
veien til en yrkesskarriere etter endt
soning.
- De som får seg en yrkesutdanning
mens de sitter i fengsel, klarer seg som
regel bedre når de slipper ut. Yrkesutdanning og jobb reduserer sjansen for
tilbakefall til ny kriminalitet. De fleste
som sitter i fengsel ønsker seg et ordinært, lovlydig liv. En yrkesutdanning
- aller helst et fagbrev - er derfor den
beste starthjelpen vi kan gi dem, sier
studieinspektør Asbjørn Støverud.
Trange rammer
Kokkeutdanning har vært etterspurt
av elevene på Ullersmo i flere år, og
det er nok nettopp fordi det gir så gode
og så varierte arbeidsmuligheter. Men
yrkesfag i fengsel er noe annet enn
yrkesfag på en vanlig skole.
- Ja, vi har bokstavelig talt trange
rammer. Ullersmo er et fengsel med
høyt sikkerhetsnivå, altså et lukket
fengsel. Det betyr at elevene ikke kan
utplasseres. ”Ute” organiserer man
vanligvis ”Prosjekt til fordypning” ved
Lærerne på skolen ved Ullersmo fengsel stiller gjerne som gjester da matfagelevene byr
på gourmetmiddag. F. v. matfaglærer Arnfinn Eduardsen, norsklærer Avona Martinussen
og studieinspektør Asbjørn Støverud.
at elevene har en praksisdag i uka
hvor de er utplassert på en restaurant.
Vi må være kreative og finne løsninger
innenfor fengselsmurene. Som ”Prosjekt til fordypning” har elevene våre
laget koldtbord og servert 70-80 personer ved jule- og sommeravslutninger
på skolen, og de har laget treretters
gourmetmiddag til innbudte gjester. Vi
håper også at vi på sikt kan få i stand
en utplasseringsordning ved fengslets
hovedkjøkken, sier Eduardsen.
Mye positivt, likevel
Selv om murer og sikkerhetsaspekter
er bremseklosser i skolehverdagen,
opplever Arnfinn Eduardsen mye positivt når han underviser i fengsel.
- Det er veldig inspirerende å jobbe
her. Skolen er kanskje det mest ”normale” som tilbys de innsatte. Her har
de mer frihet enn ellers i fengselshverdagen. Dette gjør selvfølgelig at
elevene våre trives svært godt på skolen. De er som regel veldig motivert,
og det er nok mye fordi de skjønner
at en utdanning vil være gull verd når
de slipper ut. I tillegg blir elvene våre
ofte flinke - rett og slett for at de ikke
har så mange andre ting å gjøre. De
skal ikke reise bort i helga, ikke gjøre
ditt eller datt på kveldstid. Skolen blir
et hovedinnhold i livet deres. Men alt
er selvfølgelig ikke rosenrødt. Elev-
ene våre kan også bli demotiverte og
tungsindige på grunn av den situasjonene de er i. Og det er mye kontroll
- også på skolen. Vi teller opp og låser
inn kjøkkenknivene etter hver eneste
økt, for å si det sånn.
Målet er lærlingplasser
Målet innen yrkesfagene er jo å gå
videre fra vg2 til lærlingplass og så
avslutte med fagprøve. Innen restaurant- og matfag på Ullersmo er dette
foreløpig ikke mulig ettersom det
normalt krever at man har lærlingplass i en ekstern bedrift. Men noen
innsatte vil likevel kunne få mulighet
til lærlingplass.
- Ja, fengselet har også en avdeling
med lavt sikkerhetsnivå - Kroksrud
arbeidsleir. Der har vi nettopp bygget
et opplæringskjøkken, og vi vil kunne
tilby lærlingplass som institusjonskokk
i nær framtid. Ser vi enda litt lenger
fram håper vi å kunne få i stand et
samarbeid med bedrifter på Romerike
slik at innsatte med såkalt frigangssoning vil kunne få seg lærlingplass på
for eksempel en restaurant i siste del
av soningstiden på Kroksrud. En slik
ordning ville virkelig motivere og gi
framtidshåp til mange innsatte, avslutter Arnfinn Eduardsen, lærer i restaurant- og matfag ved Ullersmo fengsel.
48 •
YRKE - oktober 2010
Vekter med fagbrev:
Et yrke for fremtiden?
En vekter med fagbrev vil få kunnskap og ferdigheter innenfor
mange forskjellige områder. Service, kommunikasjon og ledelse
er bare noen av emnene lærlingen får praktisere.
Av Siri A. Larsen
Samfunn og arbeidsliv øker kravene til
sikkerhet, samtidig som trusselbildet
endrer seg både nasjonalt og internasjonalt. Læreplanen i sikkerhetsfaget
(VG3/opplæring i bedrift), vektlegger at
lærlingen skal kunne utføre sikkerhetsarbeid og sikkerhetsplanlegging i tråd
med de mange krav, lover og normer
som stilles til bransjen.
Lærer å ta ansvar
I løpet av lærtiden skal lærlingen øves
i ulike patruljerende og stasjonære vektertjenester. Sikkerhetskontroll, svinnkontroll, resepsjonstjeneste og andre
sikkerhetstjenester, skal utføres i tråd
med relevant lovverk, etiske retningslinjer og normer. Service står i fokus.
Bransjens, kundens og publikums
forventninger skal innfris. Utdanningen
vektelegger derfor grundig opplæring i
å forebygge og håndtere ulike konfliktsituasjoner.
Utdanningsløp:
• For å få fagbrev i sikkerhetsfaget, går
man to år i videregående skole og to
år som lærling i bedrift.
• Utdanningsprogram innen Service og
samferdsel (vg1) og Salg service og
sikkerhet (vg2), tilbys ved en rekke
skoler over hele landet.
• Man kan avlegge fagprøve som
praksiskandidat dersom man har
lang yrkespraksis, men mangler den
nødvendige teoridelen for å få fagbrev
innen sikkerhetfaget.
Vekternes hovedoppgave er å minske
og forebygge uønskede hendelser som
uhell, ulykker eller tiltenkte kriminelle
handlinger.
En vekters jobbbeskrivelse kan være å
iverksette sikkerhetstiltak for å håndtere akutte trusler mot mennesker eller
eiendom. En med yrkeskompetanse skal
kunne ta ledelsen. På et skadested skal
man for eksempel kunne gi førstehjelp,
dersom man selv finner det nødvendig.
Lærlingen får også øve seg i rollen som
brannvernleder, lære å betjene alarmanlegg, automatisk adgangskontrollanlegg og tv-overvåkingsanlegg.
Vekt på kommunikasjon
Egensikkerhet og trusselhåndtering er
et annet viktig tema ifølge pensum.
Lærlingen skal få trening i å holde
hodet kaldt under akutte stressituasjoner. Det tæres mye på å lære å kommunisere. Læreplanen for sikkerhetsfaget
legger opp til iherdig trening i både
muntlig, skriftlig og lesing. En vekters
handlinger eller utsagn skal alltid være
i tråd med gjeldende regler, normer og
forventninger. Alle arbeidsprosesser
skal kunne dokumenteres, og alle hendelser skal rapporteres. En fagutdannet
vekter skal derfor ha lært å utarbeide
og forstå rapporter, analyser, planer og
instrukser. Som faglært må man kunne
registrere sikkerhetsrelaterte avvik,
vurdere tendenser og foreslå tiltak for å
bedre sikkerhetsselskapets leveranse, i
følge læreplanen i sikkerhetsfaget.
Teknikk og data
I stasjonære og patruljerende vektertjenester benyttes forskjellige fysiske,
tekniske, elektroniske og databaserte
hjelpemidler. Etter det fireårige utdanningsløpet skal man selv beherske
digitale verktøy og kunne finne informasjon, registrere, lagre og benytte
materialet. En faglært skal også kunne
jobben sin så godt at man kan få i
oppdrag å veilede kolleger. En vekter
kan også i oppgave å analysere tall, for
å skulle vurdere lønnsomheten i tilbud
på sikkerhetstjenesåter og produkter,
derfor er rekning og tallbehandling også
en del av pensum.
Maner til bevissthet
Sikkerhetsplanlegging er en svært viktig
del av utdannelsen. Man lærer å lage
risikoanalyser og beredskapsplaner i
tråd med risikobilde. En faglært skal
kjenne regelverket så godt at hun eller han selv kan veilede kollegaer og
kunder om sikkerhetsbransjens krav
til etikk. Lærligen skal videre ha et
bevisst forhold til sin egen lærebedrift
og skal i følge pensum, kunne beskrive
sikkerhetselskapets filosofi, oppbygging,
markedssituasjon, tjenester og produkter. Lærlingen vil etterhvert kunne
lage opplæringsplaner for ulike vektertjenester og turnusplaner selv.
Åpen fremtid
Karrieremulighetene er mange for den
som senere vil skaffe seg videreutdanning. Man kan ta påbygging til generell
studiekompetanse og begynne på en
bachelor-grad ved en høyskole eller et
universitet, i Norge eller i Utlandet Det
finnes muligheter for å forsette arbeidsforholdet utenlands, og mange sikkerhetselskaper er internasjonale. Noen
vektere velger å bli politi, mens andre
fordyper seg i et spesialfelt, eller satser
på en karriere innen ledelse. En del
bedrifter, fagforeninger og bransjeorganisasjoner tilbyr skreddersydde kurs
internt. Man kan også velge en karriere
innen forsvaret, eller rett og slett utfordre læreren, og – bli faglærer selv.
Kilde: Læreplanen i sikkerhetsfaget
(VG3/opplæring i bedrift).
YRKE - oktober 2010
• 49
Bransje
i vekst
Det er et stort marked for vektertjeneste i Norge. Oppgavene er
mangfoldige og arbeidplassene
finnes over hele landet. Bransjeorganisasjonen NHO Service
venter vekst.
Mai-Linn ble lærling i september. Da hun gikk på VGS hadde hun praksisperioden sin
i Securitas. Hun var tidlig ute med å søke læreplass her. Senere har hun planer om å
videreutdanne seg til toller, og forsette som vekter under studieperioden
Skal jeg bli vekter?
Av Siri A. Larsen
«Hva tjener en vekter?
Finnes det noen der ute som
har erfaring med yrket?»
Gjennom sosiale medier kan
man få svar fra et vell av
kilder, med vidt forskjellige
innfallsvinkler. Det er bare å
surfe!
Noen vil vite, mens andre forteller.
I nettforumet Hardware.no diskuterer man blant annet vekternes lønn.
En vekter med tre års fartstid deler
gjerne egne efaringer: «Du kan tjene
godt ved å ta ekstravakter, eller om
du klatrer i karriestigen», skriver han.
Noen mener det kan lønne seg å ta
kortere vekterkurs, – fortrinsvis betalt
av bedriften, fremfor to år i videregående og to år med lærlingelønn.
Denne påstanden blir blankt avvist
av en bransjeaktør som selv ikke er
faglært: «Den som har fagbrev stiller
sterkere enn andre søkere og blir raskt
håndplukket til litt større oppgaver,
mer administrativt arbeid, mer ansvar,
og høyere lønn. Sjansen for å få en fot
innenfor ledelsen er stor for en som har
fagbrev», repliserer han. Noen skyter
inn at faglærte får bedre betalt, mens
andre benekter at det er noen særlig
kroneforskjell å snakke om. Det kommer frem at de fleste sikkerhetselskaper
tar utgangspunkt i tariff, at det også gis
lønnstillegg for å ubekvem arbeidstid,
turnus og bestemte tjenester. «Best best
betalt får man ved å påta seg oppdrag
som mobil nattevakt, kjøre verditransport eller å jobbe på alarmstasjon»,
oppgir en av nettforumets debattanter.
En annen anbefaler at man skaffer seg
ansiennitet, og søker stilling som som
såkalt objektleder, eller skiftleder, hvis
man vil bli fet av å være vekter.
I nettforumet til Kvinneguiden.no,
spør en bruker på vegne av sin mann;
«..han vil omskolere seg til vekter, for å
slippe å ta jobbben med hjem», og hun
lurer på om man har fri når man har
fri, som vekter?» Svaret kommer fra en
med ledende stilling i et vaktselskap, –
som: «må /burde, være tilgjengelig på
telefon hele døgnet, uansett om jeg har
fri eller ikke». En annen gir eksempler
på hvordan en vekters skiftarbeid er
uforenelig med et familieliv. Hun oppgir at hun er gift med en operativ leder
som jobber nattskift. Han har fri annenhver uke og annen hver helg. Men
han snur døgnet, og blir asosial. Det å
ta nattevakter er ingen god løsning når
man har små barn, selv om man tjener
bedre, advarer hun.
Det var 243 godkjente sikkerhetsselskaper i Norge ved utgangen av 2009. De 193
av dem som var organisert i NHO Service
hadde en samlet omsetning på 8,8 milliarder kroner, og 8.916 årsverk, ifølge NHO
Service sin bransjestatistikk Sikkerhet
2010.
NHO rekner med en videreutvikling av nye
tjenesteområder ettersom det offentlige
forventes å frigjøre økonomiske ressurser
og pålegge sikkerhetbransjen flere oppgaver.
Blant medlemsbedriftenes ulike sikkerhetstjenester, står bedriftsalarm og
vakthold for størstedelen av omsetningen. Derav utgjør stasjonært vakthold
over halvparten, mens publikumsrettede tjenester som primært er rettet
mot kjøpesenter, trafikk-knutepunkter
og kollektivtransport utgjør 4 % av
medlemsbedriftenes totale omsetning.
Verdihåndtering som transport og telling av penger, hadde en omsetning på
hele 925 millioner kroner i fjor. Omtrent
tilsvarende beløp ble omsatt på transportog sikkerhetstjenester tilknyttet flyplass,
heliport, havn, skip og kollektivtrafikk.
I følge NHOs rapport har markedet for
sikkerhetstjenester på flyplasser vokst
betydelig de siste årene. Omkring 40 000
milioner passasjerer ble kontrollert på
norske flyplasser i 2019.
NHOs bransjestatistikk gir en oversikt
over hendelsene medlemsbedriftene har
registrert. I løpet av fjoråret skal 7.045
personer ha blitt anholdt av vektere i
påvente av politiet. Butikktyveri, bilinnbrudd, lommetyveri, bråk, trusler,
sniking på tog, buss eller T-bane, graffiti
og urinering var mest utbredt. Vektere
skal ha bortvist ca 79.400 personer fra
jernbane- og T-banestasjoner, og stått
for 42.100 bortvisninger i tilknytning til
kollektivtransport. På vegne av kunder
anmeldte vektere 8.257 personer i fjor.
Tyveri og hærverk var hovedårsaker, i
tillegg til vold og verbal trakassering fra
publikums side.
50 •
YRKE - oktober 2010
Relevans gjennom
yrkesforankring
I siste nummer av YRKE etterlyser Jarl Ove Glein en
debatt om hvordan yrkesfagopplæringen kan bli relevant i forhold til yrkesutøvelse og hvilke lærerkompetanse som er relevant for yrkesopplæring? Som yrkesfaglærerutdanner tar jeg ham på ordet og vil i dette
innlegget presentere en modell for en yrkesforankret
opplæring som jeg tror kan være relevant i forhold til
yrkesopplæringen i flerfaglige Vg1 og Vg2 kurs.
Av høgskolelektor HALVOR SPETALEN
mer er naturlig nok spørsmålet om
Å snakke om relevansproblematikk
relevans i yrkesopplæringen blitt et
i yrkesopplæringen er av relativt ny
kjernespørsmål.
dato. Siden 1500 tallet har mesterHva relevans innebærer er imidlerlæretradisjonen sørget for en relevant
tid ikke så lett å få tak i, for det er
opplæring til en rekke fagområder
avhengig av hvilket perspektiv som
gjennom lærlingeordninger og
tas.
deltakelse i praksisfellesskap. Etter
Mange, både lærere, elever og andre
1945 ble yrkes-opplæringen formali”forståsegpåere”,
sert, nye lærefag ble
Halvor Spetalen
henviser til mengden
etablert og skolen fikk
Yrkesfaglærerutdanningen
og innholdet i fellesansvaret for en større
i restaurant- og matfag,
fagene. Andre peker på
del av opplæringen.
Høgskolen i Akershus
at læreplanmålene i utYrkesopplæringen ble
danningsprogrammene
et konglomerat av ulike
er så generelle og skolske at måloppspesialiserte utdanningsløp der elevnåelse nå innebærer å gjøre rede for,
ene måtte velge riktig løp fra første
diskutere, analysere og så videre.
dag.
Andre igjen mener at elevene ikke
Med Reform 94 var det slutt på de
får relevant praksis og håndlagsøvspesialiserte grunnkursene og innelse når mange fagområder inkludføringen av Kunnskapsløftet har en
eres i samme utdanningsprogram. I
gang for alle begravd den spesialisum er alle disse faktorene relevante
serte mesterlæretradisjonen i den
for å stille spørsmål ved om organiskolebaserte yrkesfagopplæringen.
seringen, innholdet og læringsaktiviHverdagen her er at flere utdanningstetene i den skolebaserte yrkesoppprogrammer er satt sammen av opp
læringen er relevant for å utdanne
til 50 ulike fagområder (DH og TIP).
utøvere til yrkesfagene.
I slike brede og flerfaglige program-
Tredje rekke fra venstre: Jon Pettersen, Tonje Svendsen,
Andre rekke fra venstre: Halvor Spetalen, Thor Ingvar Bje
Første rekke fra venstre: Asgeir Skaret, Mari Homdrom, H
Bekymring
Slik jeg opplever situasjonen i den
skolebaserte yrkesopplæringen så er
det fire forhold som vekker bekymring.
•Manglende rekruttering til
yrkesfagene. Selv om drøyt
50 % av hvert ungdomskull søker
seg til yrkesfagene så er det store
skjevheter innen utdanningsprogrammene. Stor oversøkning til
enkelte programmer som for eksempel MK, mens det er mangel på
søkere til for eksempel RM-fag.
•Stort frafall og bortvalg underveis i skoleløpet eller i overgangen til læretid. I flere av utdanningsprogrammene er det bare
rundt 50 % av elevene som begynner i Vg1 som har oppnådd yrkeseller studiekompetanse etter 5 år.
Resten har sluttet, valgt et annet
utdanningsløp eller har ikke bestått
ett eller flere fag i skolen eller
læretiden. Manglende opplevelse
av mening og relevans i utdanning
oppgis ofte som grunn til frafallet.
YRKE - oktober 2010
•At mange elever velger studiespesialiserende påbygning
istedenfor læretid i Vg3 trenger
ikke å være et problem for den enkelte elev, men kan på sikt utarme
flere fagområder.
•Det siste problemet er paradoksalt
nok at mange bransjer opplever at
elevene mangler relevant kompetanse når de søker læreplass.
Hvorfor er det blitt slik? I utgangspunktet skal innholdet i utdanningsprogrammene være relevante siden
læreplanene er bygget på kompetanseplattformene til programmets
involverte fagområder. Problemet
slik jeg ser det, er imidlertid at
læreplanene ikke har en eksplisitt
forankring i selve yrkesutøvelsen
til yrkene i utdanningsprogrammet.
Læreplanene er nok yrkesrettet, men
ikke nødvendigvis yrkesforankret.
Det nå blitt opp til yrkesfaglæreren å
knytte kompetansemålene til aktuell yrkesutøvelse. Ikke bare i eget
fagområde, men også yrkesutøvelsen
i opp til 50 fagområder som læreren
bare har overfladisk kjennskap til.
I en slik situasjon overrasker det
kanskje ingen at undervisningen kan
bli disiplinorientert og at eksempler og arbeidsmåter ofte hentes fra
lærerens eget fagområde. Å yrkesforankre opplæringen til et mangfold
av yrkesutøvelser er rett og slett for
krevende. Det er imidlertid dette
som etter min mening er kjernen i
relevansproblemet og som kan løses
ved å dreie opplæringen mot en interessedifferensiert og yrkesforankret
opplæring. Altså en opplæring som
har fagenes yrkesutøvelse som nav.
Legge vekt på det yrkesspesifikke
Når for eksempel et av målene i HS
sier at elevene skal kunne ” kommunisere med ulike brukarar ut frå
deira behov og modningsnivå” så er
det ganske åpenbart at HS’ ulike yrker arbeider med forskjellige brukere
som krever ulik kommunikasjonsferdigheter. Dersom læreren bare tar
utgangspunkt i kommunikasjonsteori
og lager noen generelle øvingsopp-
gaver så er det en fare for at ingen
av elevene ser noen konkret nytte av
dette emnet. Hvis læreren derimot
yrkesforankrer et undervisningsopplegg der elevene må arbeide med hva
som skiller god og dårlig kommunikasjon for en ambulansearbeider,
en helsesekretær og en barne- og
ungdomsarbeideren, så er det større
mulighet for at elevene vil se relevansen med å arbeide med temaet
kommunikasjon. Ved å legge vekt
på det yrkesspesifikke kan elevene
jobbe med generelle kompetansemål
fra programfagene og samtidig øve
en yrkeskompetanse som er særegen
for hvert av yrkene i utdanningsprogrammet.
Jeg tror det er tapet av selve yrkesutøvelsen som navet i yrkesopplæringen kan forklare mange av utfordringene i yrkesopplæringen.
Gårsdagens yrkesdidaktikk hadde
sitt utspring i mesterlæretradisjonen
med en spesialisert opplæring der
læreren kunne overføre sin kompetanse til elevene. Nå mangler det rett
og slett en yrkesdidaktikk som er
tilpasset dagens situasjon med flerfaglige utdanningsprogrammer der
elevene i samme klasse ofte har ulike
preferanser og yrkesvalg.
Forslag til modell
Yrkesforankring er dermed et sentralt begrep i en ”ny” yrkesdidaktikk.
Et forslag til yrkesdidaktisk tilnærming finner vi i modellen til Grete
Haaland Sund fra 2005.
Denne modellen beskriver hvordan
elevene kan arbeide interessedifferensiert og yrkesforankret i
yrkesopplæringen. Med interessedifferensiering forstås en pedagogisk
differensiering der læreren legger til
rette for at elever med ulike yrkesønsker kan arbeide med samme mål,
men på ulike måter. Alt etter hvilke
yrkesutøvelse som er naturlig i det
foretrukne yrket. Yrkesforankring
vil si at læreren benytter fagenes
yrkesutøvelse som mål for elevenes
måloppnåelse, mer enn til generelle
og kontekstfrie ferdigheter.
▼
▼
, , Kristin Willadsen, Anita Pedersen og Gundel Lillestrand
Spetalen
venstre,
sammen
en Hansavgangsklasse
sist skoleår.
til venstre
erke,Halvor
Hildegunn
Raknerud,helt
Trinetil
Vik,
Gunn Rasmussen,
Stigmed
Lieberg,
Erik Slokvik, Eldbjørg
Schön ogNederst
Oddlaug Ledsaak
Haris Hasic, Maja Fossedal,
Kim Krohn
og Lindasom
Krokstrand
sitter Asgeir
Skaret
tidligere har vært intervjuet i Yrke som faglig leder på Mills
• 51
52 •
YRKE - oktober 2010
▼
▼
Et eksempel fra RM
For å vise hvordan modellen kan
brukes i en opplæringssituasjon så
vil jeg bruke et mål fra læreplanen i
RM-fag som eksempel. Modellen kan
imidlertid brukes i forhold til nær
sagt alle mål i de andre utdanningsprogrammene også.
Settingen er følgende; En yrkesfaglærer i RM-fag har planlagt å
arbeide med Vg1-målet ”Eleven skal
kunne praktisere god produksjonshygiene, godt reinhald og personleg
hygiene og gjere greie for kvifor
dette er viktig for god produksjonsflyt”. Dette er et sentralt og viktig
mål for alle yrkene i RM-fag. I klassen er det noen elever som ønsker
å bli kokker eller servitører, andre
ønsker å bli bakere, en ønsker å bli
pølsemaker og en elev ønsker å bli
fagoperatør i matindustristrien. Noen
vet ikke helt hva de vil, men liker
praktisk arbeid.
Hvordan kan læreren velge et innhold og organisere læringsaktiviteter
på en slik måte at alle elevene arbeider med dette målet, men på en slik
måte at arbeidet oppleves yrkesrelevant for hver elev?
Steg 1 i modellen handler om
hvordan læreren finner et mål
eller fagområde for elevene. Elevene introduseres for begrepene som
brukes i målet, hva måloppnåelse
innebærer og hvordan arbeidet skal
1. Bred introduksjon til
tema/målområde
2. Innledende
øvinger
3. Individuelt valgte arbeider
knyttet til den enkeltes interesser/
ønsker om vei videre
4. Felles vurdering og
oppsummering av læring
5. Individuell vurdering og
oppsummering av læring
dokumenteres. I denne introduksjonen legges premissene for hva
elevene skal trene videre på. Etter denne innledningen må eleven
kunne svare på spørsmål som; Hva
innebærer produksjonshygiene? Hva
er forskjellen mellom alminnelig
renhold og produksjonshygiene? Hva
vil god personlig hygiene innebære
i praksis? Hva er produksjonsflyt og
hvorfor er det så viktig at produksjonen flyter godt? Disse spørsmålene
er relevante for alle yrkene i RM-fag,
men stopper opplæringen på dette
nivået, så har elevene likevel ingen
yrkesforankret kompetanse all den
tid opplæringen er teoretisk og kontekstuavhengig.
I steg 2 lar læreren elevene trene på
utvalgte områder som for eksempel
håndvask, bruk og stell av arbeidstøy
og ulike former for praktisk renhold.
Alle disse momentene er grunnleggende for alt arbeid med mat,
men fortsatt så vil ikke bredden av
fagenes renholdsstrategier vises og
opplæringen kan være sterkt preget
av lærerens egen fagbakgrunn og
fasilitetene på skolen der undervisningen foregår.
Det er først i steg 3 at elevene kan
velge hvilket yrke- eller fagområde
de vil arbeide videre med. Enten på
skolen, i en bedrift eller en kombinasjon av disse læringsarenaene. På
den måten interessedifferensieres opplæringen og elevene
kan oppleve relevant
yrkesopplæring
uansett hvilket yrke
eleven er interessert
i. Eleven som er
interessert i pølsemakerfaget kan
for eksempel se at
produksjonslokalene rengjøres ved å
skumlegge dem og at
hele anlegget spyles
med varmtvann
mens eleven som har
studert renholdet i
et bakeri ser at der
brukes det trykkluft
og at vann er bannlyst. Eleven som
studerer industriell matproduksjon
kan oppleve hvordan bedriften har
sluser mellom ulike avdelinger med
sniffere som sjekker håndvasken før
de blir sluppet inn i rommet. I denne
perioden er lærerens oppgave å støtte
elevene i arbeidet, være en døråpner
for dem i næringslivet og sikre at
elevene dokumenterer arbeid med
målet.
Deretter går klassen over i til steg
4 der elevene deler sine erfaringer
med sine medelever. Dermed kan
mangfoldet av arbeidsoppgaver bli
en styrke ved at bredden i elevenes
arbeid fører til en dypere forståelse
for hva målet innebærer. Det sentrale er om læreren klarer å trekke ut
en synergieffekt av flerfagligheten i
utdanningsprogrammet.
I steg 5 sammenfatter læreren
elevenes erfaringer og peker på forskjeller og likheter i de ulike yrkene.
På den måten er det fortsatt læreren
som kvalitetssikrer måloppnåelsen
og samtidig kan gi underveisvurdering til hver enkelt elev om arbeidet
som er gjort.
Denne modellen er selvfølgelig ingen
fasitløsning på relevansproblematikken i yrkesopplæringen, men
brukt med kløkt kan læreren legge
til rette for at elevene får en relevant
opplæring i forhold til yrkesønsker
og elevene vil ha en mer yrkesforankret kompetanse som også
lærebedriftene vil vite å sette pris på.
Lærerkompetanse?
Hvilke lærerkompetanse er så nødvendig for å utvikle en interessedifferensiert og yrkesforankret
opplæring? Dette spørsmålet er
vanskelig å besvare fullt ut for
yrkesopplæringen er en kompleks
materie. Jeg tror likevel at enhver
yrkesfaglærer vil komme langt med
kreativitet, kjennskap til andre yrkers yrkesutøvelse og et godt kontaktnett i nærområdet. Det viktigste er
kanskje at læreren ser mulighetene
for yrkesforankring i undervisningen
og tør å la elevene arbeide på ulike
måter mot samme mål.
YRKE - oktober 2010
• 53
Internasjonalisering
Hvorfor bør norske yrkesfaglærere delta
i internasjonalt og da især europeiske
prosjekter, i samarbeids - og mobilitetsprogram? Her kunne jeg like godt ha sagt
alle som deltar i norsk skole på alle plan.
Det gis støtte til prosjekter, studiebesøk
og mobilitet både for lærere og studenter
på ulike nivå i skole – og utdanningssystemet i EU sammenheng, der Norge bidrar
økonomisk. Jeg har selv deltatt i mange
prosjekter og på konferanser på nordisk -,
europeisk og globalt plan. Det har gitt et
rikt utbytte både faglig, språklig, sosialt og
kulturelt. Kanskje aller mest utbytte over
tid med tanke på alle de kontakter man
får. Faglig får man input i små og store
doser gjennom samarbeid. Fordi kulturen
er forskjellig mellom landene, er det ikke
gitt å overføre direkte til Norge, men man
får ideer og kan utvikle disse videre.
Jeg har lyst til å fortelle om mitt siste
møte i et Leonardoprosjekt sommeren
2010 i Lithauen der prosjektdeltagerne
var på besøk ved en videregående skole
i byggfag. Lærerne var ansatt i halv
stilling ved skolen og i halv stilling i et
byggefirma. De fungerte som lærere
og veiledere i skolen og instruktører og
fagarbeidere i firmaet. På den måten
hadde de hånd om både skole og
lærlingsiden, samt utplasseringer for
elevene i byggfag. I tillegg var de selv
fagarbeidere og tok med seg erfaringene til skolen og elevene. I firmaet
hadde de også ansvar for fagarbeiderne.
De kunne se sitt fag med ulike briller
og posisjoner fra nybegynneren til de
erfarne arbeidstagerne. De var i ulike
utdanningsløp og på ulike nivåer der
organisasjonsarbeid, marked, sosiale
aspekter, samarbeid og så videre kunne
konkretiseres og eksemplifiseres. Med
andre ord hadde disse lærerne/fagarbeiderne et totaloverblikk som er unikt.
Hva med arbeidsbyrde og motivasjon,
det måtte da bli for mange oppgaver på
en gang? Å, neida, svarte alle. De var
toppmotiverte. Var det mulig å ha et
mere givende arbeid enn å ha ansvar
for framtidas fagarbeidere i lag med dagens eksperter? Nei, de kunne så si. Nå
må jeg skynde meg å innskyte at dette
var unikt i Litauen også. Det var et
forsøksprosjekt. Men tenk alle de ideer
i oktober 2008. Kompetansekravet
økes for alle aktører i opplæringen fra
lærer til instruktør i alle land. EUs
ambisjon om at Europa skulle være
verdensledende på kunnskap innen
2010, nås ikke, men målsettingen er
ikke oppgitt, bare utsatt i
tid. I England utarbeider
arbeidsgivere egne kompetanseplattformer for å
synliggjøre behovene. Disse
kan stå i motsetning til det
offentliges målsetninger,
Hvor står vi i Norge?
men ofte innlemmes de i
Norge skiller seg ut i oppdet offentliges målsetninger.
bygging og innhold i yrkesFrafallet i opplæringen er
opplæringen. I Tyskland er
ikke borte, men lavere enn
dualsystemet velkjent, men
i Norge. Mobilitetsprogramder har elevene sin base i
1. lektor
mer for elever, instruktører
en bedrift og tilpasningen
Jarl Ove Glein PLU/NTNU
og lærere er populære og
til skole og teori individuprosjekter mellom landene
aliseres. Det er ulike løp
er mange. Større skoler og institusjoner
avhengig av forutsetninger og bedrifthar egne koordinatorer for internasjonenes behov for arbeidskraft. Eleven
alt samarbeid. Hvorfor er Norge nesten
er ofte ansatt i bedriften, men må ha
fraværende i europeisk opplæringssamteori for å få fagkompetanse. Forholarbeid? Er vi et annerledesland?
det teori og praksis er altså snudd i
forhold til Norge og forholdet skole
Selv var jeg som eneste representant fra
og arbeidsliv organiseres annerledes.
Norge til stede på yrkesopplæringskonNorge er det eneste land i Europa som
feransen i Vilnius – Efvet som arranghar ett fremmedspråk som obligatorisk.
eres hvert år - der 21 land i Europa
Kommentarer er overflødige. Finland,
deltok. Vi var 122 deltagere. Det var
som vi så ofte ser opp til i skolesamlærere, instruktører, bedriftsledere for
menheng, har en moduloppbygging i
ulike yrkesfaggrupper. Utfordringer
opplæringen der en modul må bestås
som frafall, kvalitetsnormer i opplærinfør neste kan påbegynnes. I Norge kan
gen, bedriftsopplæring, kompetanse,
eleven fortsette løpet selv med stryk/
fremtidens krav og forventninger innen
ikke godkjent. Evalueringen er senyrkene ble diskutert. Hvorfor deltar vi
tralisert i hele Europa, men Norge har
ikke på slike konferanser?
standpunkt og lokale prøver. Sentralisering er også et stikkord når det
Jeg har fått mange kolleger gjennom
gjelder yrkesopplæringstilbud. I Norge
slike konferanser og prosjekter. Ikke
står elevene fritt i sine valg. Yrkesfag
bare er dette et avbrekk i eget arbeid,
tilbys mange steder og elev - valgene er
men det gir inspirasjon og mange
ikke godt overensstemmende med de
impulser til nytenkning. Jeg anbefaler
behov arbeidsmarked og samfunnet har.
deltagelse på det varmeste uansett nivå
Skal helse – og sosialtjenesten være i
og funksjon. For språkopplæring er
takt med eldrebølgen om 10 – 12 år må
mobilitetsprogrammer et funn.
30 % av elevene i videregående opplæring velge det programmet. Det er
langt ifra tilfellet tross kampanjer. HvilOppsummering
ke grep vil vi da gjøre? Rekruttere fra
Min oppfordring er at du, uansett
andre land som selv trenger helseperoppgaver og nivå, ta utfordringen og
sonell? Vi kan ganske så snart få en
bli med i samarbeid utenfor landets
etisk utfordring. Spørsmålet er allerede
grenser. Det gir inspirasjon også i ditt
reist på yrkesfag-kongressen i Vilnius
daglige arbeid. Lykke til!
man kunne få av dette? Mesterlære
med fag, fellesskapet av erfarne og
urutinerte ble her satt i system. Totaloversikten over alle sider av fagutviklingen var det viktigste, mente disse
lærerne. Især påpekte de skole – bedriftssamarbeidet der trygghet
og et kjent praksisfellesskap
var sentralt for læring av alle
sider av faget, ikke minst det
sosiale, inkluderingen særlig.
Mat & drikke
Salt kjøtt
av får/lam
Den ”glemte” torsdagsmaten
I min tidlige kokkekarriere, på Hamarøy
Hotel, var saltkjøtt med kålrabistappe,
kjøttpølser og kokte poteter fast på menyen hver eneste torsdag. Denne dagen var
det alltid mange som spiste hos oss, folk
i alle aldre. Det var en egen stemning
denne dagen, en god stemning som jeg
minnes med glede. Som kokk har du det
unike privilegium at du kan glede mange
mennesker gjennom god mat. For mange
er enkelte matretter forbundet med gode
minner om familie, venner og minnerike
dager.
Selv om jeg i over ti år tilberedte denne
retten hver torsdag, så må jeg hjemme
har noen raspeballer til for å få den riktig
gode følelsen. Min kjære avdøde farmor
pleide å tilberede den kombinasjonen til
søndagsmiddag når jeg spurte pent, og det
gjorde jeg ganske ofte.
Årene har gått og jeg har “forsket” meg
fram til mine egne variasjoner med salt
kjøtt. Her hvor jeg bor er det ikke alltid
lett å få kjøpt salt kjøtt, så jeg salter selv.
Salting av kjøtt er en av de eldste konserveringsmetodene vi kjenner til, nå
salter vi ikke kjøtt for å bevare det over
vinteren uten at det skal bli bedervet, vi
gjør det mest for smaken sin del. Høsten
er yppelig tid å salte kjøtt, fårikålkjøttet
er da på sitt aller beste og prisen er lav. Så
hva venter vi på?
•Kok opp vann og salt og rør til saltet
løser seg opp og avkjøl før du legger i kjøttet som er godt vasket fri for
blodrester. Pass på at kjøttet dekkes godt
av saltlaken, bedre med for mye enn for
lite.
•Oppbevar kjøttet i laken mellom 1 og
4 grader. Pass på at temperaturen ikke
kommer under null grader, da stopper
salteprosessen. Beregn ca 4 dager pr kg
kjøtt.
Koking av saltkjøtt:
•Skyll saltlaken godt av kjøttet før du legger det i en gryte og dekker med vann
(det er ikke nødvendig å vanne ut kjøttet
før det har ligget i lake en tid, ligger
kjøttet i lake lenge kan må du vanne det
et døgn før du skal bruke det)
•Kok opp og skum av
•La kjøttet småkoke i ca 2,5 timer. Kjøttet
er ferdig når beina løsner fra kjøttet.
Sauekjøtt trenger lenger koketid enn
lammekjøtt
•La Vossakorven trekke med de siste
minuttene av koketiden til de er gjennomvarme
Små Raspeballer / Potetball / Kumle /
Kompe “kjært barn har mange navn”
Min torsdagsfestmat med gode minner:
• Salt fårekjøtt
• Vossakorv
• Små raspeballer
• Rotmos av kålrabi og gulrot
Til 4 porsjoner, som tilbehør (skal du
bruke oppskriften som hovedrett dobles
oppskriften)
• 250 gram råskrelte poteter
• 250 gram kokte poteter
• 1 ts salt
• Ca 40 - 50 g byggmel
• Ca 20 - 30 g hvetemel
• Kokekraft av saltkjøttet
Oppskrifter Salt kjøtt:
Salting:
Jeg bruker metoden lake-salting.
Bruk 180 gram grovt havsalt salt pr liter
vann, tilpass vann-mengden etter hvor
mye kjøtt du skal salte. Beregn 300 –
400 gram fårikålkjøtt med bein til hver
porsjon.
Tilberedning;
• Riv potetene eller mal dem på kvern,
begynn med de kokte potetene
• Tilsett salt og mel, mengden avhenger
av hvilken type poteter du bruker
• Bland godt til en fast masse (blir deigen
for løs vil potetballene løse seg opp når
de kommer i vann)
•Form raspeballene med en stor teskje,
fukt både skjeen og hånden slik at du
får de glatte og fine.
•Legg de en og en i kokende kraft og la
de trekke til de flyter, ca 12 – 15 minutter
Jeg har valgt å bruke lik mengde kokte og rå
poteter for å få en lysere farge på raspeballen. Man kan også lage raspeball med bare
råskrelte poteter og byggmel og forme de
med en spiseskje. Raspeballene vil da bli mer
grå i fargen og få en litt skarpere smak siden
byggmel er mer smaksrikt enn hvetemel.
Rotmos
• 200 g kålrot
• 150 g gulrot
• 1 liten potet
• Vann
• Ca ½ dl kokekraft fra saltkjøttet
• ½ ss finhakka kepaløk
• 1 ts salt
• Grovkvernet pepper
Tilberedning;
• Kok rotfruktene møre i vann tilsatt 1 ts
salt, sil av kokevannet
• Stapp med en stapper, mosen skal være
“grov”
• Tilsett kokekraft fra salt-kjøttet, litt om
gangen, til du har ønsket konsistens
• Ha i finhakka løk
• Smak til med grovkvernet
pepper
Anrett det hele og server gjerne med godt
øl og en liten akevitt.
Skikkelig husmannskost krever godt
drikke
Matglad hilsen
Janne Hvitsand Solstad
Yrkesfaglærer i restaurant og matfag Vestby
videregående skole
www.vestby.vgs.no
Shiraz
- fransk klassiker
Shiraz er blant mine absolutte favorittvindruer. Den er en av de klassiske franske blå druene, og dyrkes
spesielt i Rhône-regionen. Druen
dyrkes også i regionen LanguedocRoussillon i sør-Frankrike og i land
utenfor Europa, først og fremst
Australia. Det er disse jeg elsker.
Shiraz gir kraftige viner med forholdsvis
høye verdier av syre. Druen kalles Syrah
i Europa, Sør-Amerika og USA. I Canada,
Australia og Sør-Afrika er druen kjent
under navnet Shiraz.
Cabernet Sauvignon dufter solbær. Shiraz
har ikke en like karakteristisk duft.
Den kan dufte solbær, blomster, lær og
sjokolade.
Først og fremst gir shiraz kraftige viner,
ofte alkoholsterke og med gode lagringsegenskaper pga høyt innhold av tanniner
(garvesyre). Den må derfor unngås av
folk med tendenser til migrene.
I en euforisk anfall etter at feriepengene
hadde kommet inn på lønnskontoen,
gikk jeg på Polet og kjøpte 4 forskjellige
flasker med vin laget av shiraz. Det var:
• Jacobs Creek Reserve 2006
• Brown Brothers Shiraz 2008
• Paris Cornas Granit ”30” 2007
• Bonny Doon Bien Nacido Syrah 2005
Så bevilget jeg meg en frifredag etter et
hardt tariffoppgjør og dro på hytta en
torsdag kveld medbringende en bunke
gode bøker, en pose gode nøtter og de fire
flaskene. Jeg linet dem opp på bordet på
solnedgangsplassen med hvert sitt glass.
La fram noen gode bøker, en skål med
blandede nøtter, kikkerten (her er litt utsikt over indre Oslofjord) og satte meg vel
til rette. Resultatet ble litt overraskende,
men la det allerede nå være sagt: Jeg
drakk ikke opp all vinen på en kveld.
• Jacobs Creek Reserve 2006
Dette er i utgangspunktet en vin som
vil smake fyldig når du drikker den for
seg selv. Polets karakteristikk er ”Mørk
blårød. Ung, syltet fruktighet preget av
mørke bær, mynte og lakris, hint av eik
i varm avslutning.” Den er alkoholsterk,
14 %, og koster kr 129. Lagret 12 – 18
måneder på amerikanske eikefat. Altså
noe jeg ville betrakte som litt over en
hverdagsvin. Hadde jeg bare hatt denne
ene vinen denne kvelden, ville jeg nok
vært kjempefornøyd. Men så var det de
3 andre….
Et stort cruiseskip gled over mitt utsnitt
av Oslofjorden og jeg leste noen sider før
jeg åpnet flaske nr 2. Dette kunne bli en
fin kveld!
• Brown Brothers Shiraz 2008
En av mine favoritter. Den koster kr
143 og er et hakk fyldigere og kraftigere
enn Jacobs Creek. Alkoholen er her helt
oppe i 14,5 % og smaken og aromaen er
intens. Hvis man vil gi 2 flasker vin i en
litt fin gave, kan man godt velge denne og
tvillingen Cabernet Sauvignon til omtrent
samme pris. Det er to viner som vil slå an
hos normale vinelskere. Polets karakteristikk er ”Dyp fiolettrød. Ung fruktighet
preget av solbær, mynte og krydder, hint
av lakris og eik, litt varm ettersmak”.
Altså ikke helt ulik Jacobs Creek nevnt
over. Men smaker man de to ved siden av
hverandre, er det klart at prisforskjellen
her avspeiler en kvalitetsforskjell.
Nå lot jeg blikket hvile litt på utsikten
foran meg. Normalt er det en flott strandpark mellom hytta og vannet, men i år
hadde en gal amerikaner leid en traktor
og pløyd opp den delen av parken som
rett nedenfor hytta. Han mente den egnet
seg til å dyrke grønnsaker og blomster. På
dette tidspunktet så den mest ut som en
nypløyd åker. Etter at Nesodden kommune kom seg av sjokket ble potetåkeren
fram mot sommeren igjen harvet, valset
og sådd til plen.
Men nå var tiden inne til åpne flaske nr 3
• Paris Cornas Granit ”30” 2007
Da er vi opp et prishakk til kr 260. Og så
var jo det store spørsmålet: Var den verdt
prisen? Den første munnfullen var en
skuffelse. I forhold til den forrige vinen
var dette tørt. Men så kom smaken. Og
når den først kom, så var det mye smak,
veldig mye smak. I følge Polet er den:
Mørk fiolettrød. Ung, fokusert fruktighet
preget av krekling, blåbær, pepper og
kamfer, hint av mineraler og mørk sjokolade. Lang, frisk ettersmak.
Denne vinen er litt svakere enn de to
andre, 13 %, og den er kun lagret i 12
måneder, men det merker man ikke.
Ved siden av denne ble de to forrige litt
tynne.
Nå var tiden kommet til litt refleksjon og
litt smaking fra glass til glass. Klokka var
begynt å nærme seg 20 og strandgjestene
var begynt å dra hjemover. Jeg følte meg
svært priviligert der jeg satt i fullkommen
harmoni med verden og kunne konsentrere meg om gode bøker, gode nøtter og
gode viner. Jeg leste noen sider i en kokebok med retter fra Spania og Portugal
og merket meg noe som så godt ut. Fine
bilder var det også. Flotte land med en
spesiell, til dels tragisk, nyere historie.
Men så var det flaske nr 4. Det var fortsatt mye igjen i de 3 første glassene, men
det fjerde lengtet åpenbart etter å bli fylt.
• Bonny Doon Bien Nacido Syrah 2005
Prisen var omtrent som den forrige,
268,30. Men dette var en skuffelse. Dette
smakte som rød saft. Vinen er utgått fra
polets sortiment, og det er ikke noe problem. Polets karakteristikk er: Tett blårød.
Ung, fokusert og sval aroma preget av
mørke bær og pepper over urter, tjære og
fat. Lang, fast ettersmak. Men denne karakteristikken kan jeg ikke tilslutte meg.
Eller så var det noe galt med min flaske,
men det kjentes ikke sånn ut. Den var
nok som den skulle være, men ikke slik
en vin i denne prisklassen bør være.
Hadde den kostet 90 kr, skulle jeg ikke
sagt noe stygt om den, men etter noen få
munnfuller ble den rett og slett litt kvalmende. De to ”billigste” vinene i testen var
klart å foretrekke framfor denne.
Dermed gikk korken på plass i flaske 4,
og den ble båret inn til senere bruk. Og
jeg bør vel tilføye at da jeg kvelden etter
tok et glass av denne før jeg smakte noe
annet, så var den ikke så verst.
Nå var solen i ferd med å gå ned og jeg
gikk inn og tente opp i peisen. Resten av
kvelden ble tilbragt i godstolen med den
beste boka og de to beste vinene. Noen
ganger er livet rett og slett ganske bra...
B-BLAD
YRKE
YRKE
Null frafall
i Dalen YRKE
MBER 2008 -
NR. 4 - DESE
ÅRGANG 52
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
2009 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
53
ÆR ING
NR. 2- JUNI 2009
s. 26
- ÅRGANG 53
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ÆR ING
YCE til fagbrev
Med ROLLS-RO
s. 9
YRKE
s. 28
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
pplæring i Bolivia
Yrkeso
g
Yrkesopplærin
34 y
i Parags.ua
side 20
fag
Elektro og Fly
Varmt og koselig
er kunst
ÆR ING
YRKE
MBER 2009 -
NR. 4 - DESE
ÅRGANG 53
side 4
side 32
Blyglassfaget
NG 53
BER 2009 - ÅRGA
NR. 3 - OKTO
smurt opplæring
Olje
Siden relanseringen med ett nr i 2004 har
YRKE kommet med 4 utgivelser i året. Vi
har fortsatt overskuddseksemplarer av de
fleste utgivelsene. Ett nr er helt ute, noen
er det ganske få igjen av, mens andre har vi
flere hundre av. Hvis du vil sikre deg noen
tidligere utgivelser, så kan du sende en
mail til [email protected]. Da
vil de komme i posten til deg og du betaler
kun porto.
ÆR ING
NR. 1 - MARS
Strid om
matfaget
Returadresse:
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
NO-0134 Oslo
-bedrift
Petter Smart
side 8
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
ÆR ING
Grønt mangfold
side 37
r
Sterke møble17
side
“Doktorgrad”
side 4
t”
i urmakerfage
ga
Kiwi’n på En
side 14
side 40
a
gsfag i Australi
Husholdnin
side 30
og
hetE
HelK
YR
be
samar id
på Haugalandet
YRKE
NR. 1 - MARS
2010 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
54
ÆR ING
side 10
Urmake
e i faresonen
side 34
r – gammelt yrk
Entusiastisk
laborant
side 17
i
Rescon Mape36
side
ntrollør
Dimensjonsko
NR. 2 - JUNI
2010 - ÅRGANG
YRK ESO PPL
FAG BLA D OM
54
ÆR ING
Sjømat
på menyen
side 32
side 44
vne
Ny start på Staside 12
yr
Hest og småd
side 18
en
Jentene ved lest
Kald oppstar23t
side 4
side
er
Helsefagarbeid
side 7-13
Vi går ombord
40
side

Umbilicals - Utdanningsforbundet

Transcription

Similar documents

videregående skole

Torsten Conrads

Last ned - Byggopp Hordaland

Veileder for bedrifter

Noe som følger et mønster

HI-TECH LAKSESEX s. 29

«Det er ingen tvil om at foreldrene har mye å si for

j26n1_2012 - Haugesundregionens Næringsforening

operatøravtalen lokal lønnsavtale - ABC

Hudpleiere ønsker autorisasjon s.16

Instruktørperm

På vei til lærlingeplass - Nesodden videregående skole

For lærling - Maritimt Opplæringskontor

Gravid i Norge 2016 100 000 graviditeter i Norge Perinatal dødlighet

Gravid i Norge 2013 100 000 graviditeter i Norge Perinatal dødlighet