docHI-TECH LAKSESEX s. 29
download 
Report Transcription
HI-TECH LAKSESEX s. 29
NR. 3 - SEPTEMBER 2015 - ÅRGANG 59 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING HI-TECH LAKSESEX s. 29 KOMMUNAL FAGOPPLÆRING 4 KINDEREGG PÅ LIER 10 FIRING UP! 17 BOKELSKERNE I GAMLEBYEN 43 INNHOLD Redaktørens spalte – Ulikeverdig opplæring? ...................... 3 Fagopplæring i kommunal regi ............................................. 4 Kinderegg på Lier .................................................................. 10 Pionerarbeid i Østfold ............................................................ 15 FIRING UP .............................................................................. 17 Relevans, mening og demokrati ............................................ 20 Fra fotball til yrkesopplæring ................................................ 22 Forskende yrkesfaglærerstudenter ...................................... 25 Mange lærere vil ha nytt stipend............................................ 26 18 år og bussjåfør .................................................................. 26 Hi-tech laksesex .................................................................... 29 Tokah i Aure og Hemne .......................................................... 32 Forbundskommentaren: Framtidige kompetansebehov – en sjeldent komplisert øvelse .. 32 Englandsfarerne fra Lørenskog ............................................. 34 Smart å ta fagbrev ................................................................. 37 Yrkesutdanningene skal fornyes ........................................... 41 Einar Skjervold er død ........................................................... 41 Pølser og politikk ................................................................... 42 Bokelskerne i Gamlebyen ...................................................... 43 Lager smakfulle kunstverk på kjøkkenet .............................. 46 Lykkes med minoritetsspråklige ........................................... 49 Indisk utdanningsrevolusjon .................................................. 52 Hvor finner vi vaktmester’n? ................................................. 58 Arbeidslivets skole? ............................................................... 61 Liten, men god skole ............................................................. 62 Mat og drikke ......................................................................... 66 10 43 Forsiden:Fra Aqua Gens settefiskanlegg. Se s 29 Foto: Petter Opperud 1.Indisk utdannings revolusjon 1.Yrkesopplæring gir håp i dødens by 26 - Bussjåfør er en trygg jobb for fremtiden, sier Roberto Nordbø Henriquez. 46 YRKE SEPTEMBER 2015 • 3 ULIKEVERDIG OPPLÆRING? REDAKTØRENS SPALTE Som vi tidligere har skrevet i YRKE, er fleksibiliteten innen videregående opp læring nå svært stor. Med de siste tiders presseoppslag om supertilbud på studie spesialisering på 2 år for de superflinke, er det i grunnen ikke lett å skulle forklare for en utenforstående hvordan norsk videre gående opplæring er organisert. Hvis det da ikke godtas som en forklaring at «Norsk videregående opplæring tar mellom 2 og 5 år, fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse eller begge deler og kan tas i skole (offentlig eller privat) eller bedrift eller en kombinasjon.» Situasjonen er jo også den at skolene nå kappes om å frambringe stadig nye kombinasjonsmuligheter for å kunne skreddersy tilbud til flest mulig elever. Her er spennet stort. Alt fra TAF eller YSK til «Steigenmodellen» der en skole tilbyr 4-årig yrkesopplæring i bedrift. Det som kan være en ørliten årsak til bekymring er at det kan virke som om det hele tiden er skolen som er på vikende front. Skolene kappes om å tilby mest mulig opplæring utenfor skole, i praksis, i bedrift. Yrkesopplæring i skole er for tiden ikke veldig prestisjefylt. Hva skal man så mene om det? Det er i hvert fall verdt å merke seg at situasjonen i Norge slett ikke gjenspeiler verdens situasjonen. Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å finne et land der situasjon en er omvendt. Yrkesopplæring foregår i skole. Et forsøk med lærlingeordning som ble iverksatt for noen år siden, ble totalt mislykket. Reform 94 innførte 2+2-modellen i så godt som alle fag. Det var en ordning som Norge var alene om. Reformen var et stort fram skritt på mange måter, særlig med hensyn til gjennomstrømming. Men det sviktet totalt på området finansiering. Skal yrkesopp læring foregå i skole, må skolenes utstyrs nivå oppgraderes deretter. Og lærerne må få nødvendig etterutdanning. Det skjedde ikke. Det fikk stor, negativ betydning. Spørsmålet som etter hvert tvinger seg fram er hvor lenge vi kan leve med en situasjon der vi har en hovedmodell som stadig færre følger og der elever og lærlinger får totalt forskjellig opplæring før de skal opp til den samme fagprøven. Siste utvikling: Se side 41. REDAKSJONEN: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: 24 14 23 49. Mobil: 959 04 552 [email protected] [email protected] http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/ Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ ABONNEMENT OG ANNONSER Hilde Aalborg Telefon: 24 14 23 53 [email protected] UTGIVER Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: 24 14 20 00 LAYOUT OG PRODUKSJON Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: 915 90 945 Opplag: 10 155 ISSN 1504-1905 4 • YRKE SEPTEMBER 2015 FAGOPPLÆRING I KOMMUNAL REGI TRONDHEIM TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD - Vi fungerer som et tverrfaglig opplæringskontor, sier seksjonsleder Tone Solberg. Hun er leder for 12 ansatte i Opplæringsseksjonen i Personaltjenestene, Trondheim kommune. - I dag har vi 367 løpende lære kontrakter, forteller Solberg. - Vi kan ta inn inntil 200 i året. KS anbefaler kommunene å ha en lærling pr 1000 innbyggere, så vil ligger godt foran det. Vi er Midt-Norges klart største lærebedrift. -Vi har lærlinger i disse fagene: Helsearbeider, BU-arbeider, Aktivitør, Anleggsgartner, Idrettsanlegg, IKT- service, Institusjonskokk, Kjemi/ prosess, Kontor og adm, Mediegrafiker, Renholdsoperatør, Skomaker (!), Veiog anlegg, Byggdrifter. I tilknytning til Helsefag og BU-faget har vi egne kampanjer for å få flere mannlige søkere. Det er for å gjen speile brukermassen bedre og for arbeidsmiljøets skyld. Helsearbeider er det største lærefaget, dernest BU. Kjemi/prosess er knyttet til renholdsverket her i byen. Skomaker faget er litt tilfeldig, og er knyttet til driften av Stavne gård. Byggdrifter (vaktmester) er helt nytt, det ble lærefag i fjor, og så hadde vi to jenter som gikk på Byggfag som tente på faget. Det er et særløp med 3 års læretid. De ansatte i seksjonen har ansvaret for en bestemt gruppe lærlinger, ikke bestemte fagområder. Det er Bystyret som i siste instans er sjefen vår. De lager en plan hvert 3. år og bestemmer bl a hvor mange lære plasser kommunen skal tilby. Vi har masse søkere. Bare til læreplassene i BU-faget måtte vi gi avslag til over 100. I tillegg til lærefagene driver vi også med veilederopplæring for de som fungerer som veiledere ute på arbeids plassene. MENN I HELSE Joakim Holmberg er prosjektleder for Menn i helse og er ikke fast ansatt i seksjonen. Han forteller at «Menn i helse» startet i Trondheim for 5 år siden. Tone Solberg - Det er viktig å få menn til å søke helsefag for at de ansatte i større grad skal gjenspeile brukermassens sammen setning. Men det er også sånn at en masse undersøkelser viser at arbeids miljøet blir bedre med en jevnere kjønnsfordeling. Nå er mannsandelen 10 %. Så er det et åpenbart problem at helsefagene har lavt lønnsnivå og at det er vanskelig å få full, fast stilling. Men likevel er det altså viktig å få inn menn, og det kan jo hende det også vil bidra til å heve lønnsnivået. I dag har Menn i helse spredt seg til 6 fylker og min tittel er rent formelt Fylkeskoordinator for Menn i helse. Jeg er i et vikariat, han som hadde jobben tidligere, er nå i en nyopprettet stilling som nasjonal koordinator. Vi rekrutterer fra NAV. Vi inviterer alle potensielle deltakere til allmøte. Da kan det møte opptil 100 personer. Der blir det gitt informasjon om opplegget, som kort fortalt er et komprimert opplæringsløp der du får fagbrev på 2 år. Men det er krevende for deltakerne. Alle som vil gå videre, blir så innkalt til intervju. Der skal de skrive og tegne og fortelle om seg selv. Ut fra dette velger vi ut 30 som vi intervjuer litt mer i dybden og ender opp med 20 som blir tatt opp til opplegget. De som blir med er garantert læreplasser i institusjoner som er med i prosjektet og frafallet blant disse 20 er nesten null. Nasjonalt - Jeg er en av 3 nasjonale koordinatorer for Menn i helse, sier Frode Rønsberg. - Opplegget skal både få folk i arbeid, og gi landet sårt tiltrengt påfyll av Helsefagarbeidere. YRKE SEPTEMBER 2015 • 5 Øverst f.v.: Joakim Holmberg, Rolf Krogstad Under: Frode Rønsberg 6 fylker i ferd med å slutte seg til ordningen. De som er under utdanning kalles Helse rekrutter. 10 – 20 % er innvandrere. Den typiske rekrutten er mann i 40 åra med bakgrunn fra et praktisk yrke. De skiller seg fra mannfolk som tar tradisjonell helsefagutdanning ved at helserekruttene oftest forblir i yrket, mens de som velger den tradisjonelle veien ofte blir admini stratorer. Menn i Helse starta i Trondheim i 2010 og til nå har 42 tatt fagbrev gjennom ordningen. Opplegget tar totalt 2,5 år å gjennomføre og ble en komplett utdan ningsvei for 2 år siden. Nå har vi 5 fulle klasser på gang med 101 deltakere. Dette er i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold, Hedmark og Buskerud. Gruppebilde fra personalmøte. Jeg ble ferdig med fagprøven 17. august og er nå i full jobb i et vikariat her på Østmarka Psykiatriske Sykehus i Trondheim. Jeg er ansatt i en helsefagarbeider stilling på Sikkerhets Psykiatrisk Avdeling. Det er en lukket avdeling med 9 sengeplasser. Pasientenes historier er relatert til rus og psykose. Mine arbeids oppgaver er knyttet til miljøterapi og kognitiv adferdsterapi. Det er krevende arbeid der jeg på mange måter fungerer Mann i helse for som støttekontakt for pasientene. Rolf Krogstad var bilselger og drev De kan ikke skrive ut seg selv eller med bilutleie. - Det var en bransje der forlate avdelingen. det var krav om full gass hele dagen, Jeg var første lærling på avdelingen og man måtte være topp motivert hver dag. er nå ansatt. Jeg nølte ikke med å søke Men så ble jeg syk og ble sengeliggende jobb her, jeg visste hva jeg gikk til og jeg i 2 år. Da jeg ble frisk, følte jeg meg ikke trives veldig godt med arbeidet. klar til å gå tilbake til den gamle jobben Jeg er også svært godt fornøyd med den og tok kontakt med NAV. opplæringen jeg har fått gjennom Menn NAV fortalte meg om prosjektet Menn i helse og kommer til å fortsette som i helse og anbefalte meg å søke. Det helsefagarbeider, men kan godt tenke gjorde jeg og jeg kom med. Det var meg å ta videreutdanning for å spesiali fint med en prøveperiode, men jeg følte sere meg etter hvert, forteller Rolf raskt at dette var det riktige for meg. Krogstad. 6 • YRKE SEPTEMBER 2015 BYGGDRIFTERNE Jan Strand jobber i Personaltjenesten i Trondheim kommune og fikk i år den sjeldne opplevelsen å få ansvaret for to lærlinger i et helt nytt fag: Byggdrifterfaget. - Byggdrifter ble et lærefag i 2014, så dette er helt nytt, forteller Strand. - Vi hadde to jenter med litt variert bakgrunn som gikk på Byggfag, men var usikre på veien videre. Vi ga dem informasjon om dette nye faget og de tente med en gang. Byggdrifter er et særløp med ett år på skole og 3 år i lære. Faget tilsvarer i stor grad det de fleste forbinder med vaktmester, men alle bitene dette yrket kan bestå av, er nå organi sert i et helhetlig og kvalitetssikret opplæringsløp. avløpsinstallasjoner. Betjene avfalls systemer, alarmsystemer og anlegg for brannvarsling og nødstrømsforsyning. Bruke program mer for forvalt ning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SDprogrammer). Gi primærhjelp ved heisstans. Drifte basseng- og fonteneanlegg og foreta legionella kontroll. Gi råd om valg av tekniske installa sjoner og anlegg En byggdrifter må kunne a rbeide planmessig og effektivt. Bygg Jan Strand drifteren skal være en ressurs «Vil bli.no» sier dette om byggdrifter: for eiere og brukere av bygninger og skal En byggdrifter drifter og vedlikeholder kunne rekvirere ekstern kompetanse ved bygg for oppvekst, omsorg, næring og behov. Gode ferdigheter innen service boliger, for eksempel barnehager, skoler, og kommunikasjon er derfor sentrale sykehjem, sykehus, kontor- og industri egenskaper. bygninger og boligbygg. Byggdrifter faget bygger på og videreutvikler Lærlingene vaktmesteryrket. Sentrale arbeidsområder er å foreta På Sjøveien Gamle Yrkesskole uten daglig ettersyn av bygg og utean for Trondheim treffer vi de to jentene, legg og utføre enkle reparasjoner og Helen og Siw, som kanskje er de første vedlikehold. Drifte lys-, ventilasjons-, lærlingene i Byggdrifterfaget her i varme- og kjøleanlegg og vann- og landet. - Jeg var utplassert som hjelpe vaktmester på et sykehjem da jeg ble fortalt om denne utdanningen, forteller YRKE SEPTEMBER 2015 • 7 Siw og Helen på Sjøveien Gamle Yrkesskole utenfor Trondheim , er kanskje de første lærlingene i Byggdrifterfaget her i landet Vg2 BT, samt et halvt års læretid som murer. - Men da Siw fortalte om hva hun skulle begynne på, ble jeg med. De to er venninner på fritida og synes det er gøy å ta samme utdanning, men de kommer ikke til å jobbe sammen, i alle fall ikke i læretida. De to mener dette er et veldig allsidig yrke, der ingen dag på jobben er lik den neste. - Det er masse helt forskjel lige arbeidsoppgaver. Det kan være sånt som ventilasjon og varme, som krever både kjennskap til forskrifter og teknikk, men det kan også være å redde folk ut av heiser som står fast, eller å måke snø av fortauet om vinteren. Den utdanningen vi har fått fra de to årene på byggfag, er ikke bortkastet på noen måte i dette yrket. - Mange forventer mye av en vakt mester, men det er kanskje ikke så mange som vet at økonomi er en vesentlig del av jobben. Akkurat nå er vi i praksis på hver vår ungdomsskole, men vi skal til gamle hjem, kulturbygg, boliger, barnehager, brannstasjon og bibliotek. Siw. - Jeg har Vg1 BA og Vg2 Bygg teknikk, men var likevel usikker på om det var veien å gå, men da jeg hørte om dette tilbudet, slo jeg til med en gang. Helen forteller at hun har både Vg1 Helse og Sosialfag, pluss Vg1 BA og De to er helt sikre på at de kommer til å jobbe som vaktmestre noen år etter utdanningen, men de har ikke noen klar oppfatning av akkurat hvor de kommer til å søke jobb. - Det er mange som stusser litt når de ringer etter vaktmesteren, og så er det en ung jente som kommer. De føler seg nok ikke helt sikre på at vi virkelig kan gjøre den jobben, men det skal gå bra. 8 • YRKE SEPTEMBER 2015 Tord Bentzen skal mest sannsynlig bli båtbygger. HEFFI FOR HELSEFAG - Heffi står for Helsefagarbeiderutdanning for innvandrere og startet som prosjekt for 10 – 12 år siden. Da kalte vi det Omsorgsarbeiderprosjektet, forteller Jorunn Aasan. - Det er i hovedsak to momenter som er drivkraften i Heffi. For det første har Norge et desperat behov for flere Helsefagarbeidere. For det andre var vi i ferd med å få en stor gruppe innvandrerkvinner som ikke var i arbeidslivet og ikke kunne norsk. Mange i denne siste gruppa hadde egentlig lyst til å lære seg norsk, lære seg et fag og komme ut i jobb. Dermed utviklet vi dette 4-årige til budet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Deltakerne er 2 dager i uka på skolen i 4 år, 3 dager i uka er de i bedrift. Det første året er de i praksis de dagene de er i bedrift, de 3 siste årene har de lærlingestatus. Jorunn Aasan Vi rekrutterer til denne utdanningen gjennom Norsk for innvandrere i Voksenopplæringa i Trondheim. Vi har også laget en brosjyre om saken Vi har inntak hvert annet år. Først har vi et åpent info-møte, der det pleier å komme 50-60 interesserte. Dag to går vi nærmere inn på plikter og økonomi. Dag 3 er det vanligvis ca 20 igjen. Da går vi gjennom norsk-kunnskaper, for de må være gode i norsk. Vi for sikrer oss om at dette er avklart med ektefellen. Så avsluttes det hele med et intervju dag 4, før de aktuelle blir tatt opp. Dette er vanligvis voksne mennesker som har lite utdanning fra hjemlandet. Derfor er det mye de må lære. Norsk er veldig viktig hele tiden. Fra Kenya Anne er fra Kenya. Hun kunne vært en helt vanlig elev på Byåsen vgs, skiller seg ikke ut verken i alder eller stil, men hun er godt i gang med Helsefag arbeiderutdanning gjennom Heffi, sammen med 15 andre elever i klassen, menn og kvinner i alle aldre. - Jeg vil utdanne meg som Helsefag arbeider fordi jeg vil jobbe med mennesker. Denne jobben gir veldig mye, den er veldig trivelig. Jeg synes også at selve opplegget på Heffi er fint. Vi kommer ut på mange forskjellige arbeidsplasser og får god bakgrunn for å søke en jobb vi vil like. Jeg gikk på Helsenorsk for innvan drere da jeg fikk høre om opplegget og tenkte med en gang at dette er noe for meg. Så fikk jeg 3 mnd prøvetid i Helsevesenet. Jeg vil fortsette som Helsefagarbeider i noen år og det er hjemmetjenesten som er min favorittjobb. Da er folk hjemme hos seg selv og ikke så tydelig i pasientrollen. Og det er veldig variert hva de trenger hjelp til, noen må dusjes og stelles, noen trenger bare hjelp til innkjøp eller å stelle håret. I klassen har jeg fått mange gode venner. Vi har både faget og innvandrerbakgrunnen felles. YRKE SEPTEMBER 2015 • 9 NESTEN FAGARBEIDER Marit Lovise Jacobsson er bare 6 uker fra fagprøven da vi treffer henne på sykehjemmet Trondhjem Hospital. Lokalene er fylt av musikk og munter allsang, for her er det underholdning for brukerne hver dag. Men vi finner et rolig bord i den koselige kantina i kjelleretasjen. - Jeg tror vel fagprøven skal gå bra, det vil jo være ting jeg har gjort i mange år nå. En oppgave kan f eks være morgenstell. Det er jo egentlig ikke så mye som kan gjøres galt, og skulle det oppstå noen problemer, så kan man jo bare forklare hva man hadde planlagt å gjøre og hvorfor det ikke gikk slik det skulle. Jeg vil fortsette som helsefagarbeider noen år, men jeg skal spesialisere meg på fagskole 2 år på deltid ved siden av, så jeg vil nøye meg med en 50 % stilling. På god vei til å bli helsefagarbeider: Anne fra Kenya Dette med å skifte mellom skole og jobb hele tiden er veldig bra. Dagene på skolen kan vi bruke til å reflektere over det vi har opplevd på jobb og kanskje få hjelp til å løse noen problemer. Dagene på jobb kan vi forsøke å praktisere det vi har lært på skolen. Jeg tror dette er en ideell opplæringsform. Lærerne her er også veldig gode. De er flinke til å lytte, flinke til å tilpasse opp læringen, avslutter Anne. Liker jobben godt - Jeg stortrives her på Hospitalet. Jeg jobber på avdeling for nevrolog iske lidelser. Jeg liker både jobben, kollegene og brukerne. Her er jo mange forferdelige skjebner, men det er fint å se hvordan de tar det. Man kan lære mye av det. Brukerne er fra 70 år og oppover. Man blir godt kjent med dem, og det er jo noe av det fine med jobben. Jeg har jobbet på sykehjem eller med sykepleie siden jeg var 16, så dette liker jeg. Jobben er ikke tung, man har mange hjelpemidler, men av og til må man ta i et tak. Vi får mye opplæring i HMS for ikke å ødelegge ryggen f eks. Det er 12 lærlinger her på Hospitalet til enhver tid. Jeg har hatt samme veileder hele tida og det har fungert veldig bra. Så er jo Jorunn fra Personaltjenesten innom rett som det er for å sjekke at alt går etter planen. Marit Lovise Jacobsson Én gang i måneden har lærlingene en felles «refleksjonstime». Det er fint. Da samtaler vi om opplevelser og erfaringer vi trenger litt tilbakemeld inger på. Dette er et travelt yrke. Noen dager går alt i et eneste jag, men så, av og til, opplever du øyeblikk som gjør at du skjønner hvorfor du er her. 10 • YRKE SEPTEMBER 2015 KINDEREGG PÅ LIER - Dette er jo som et Kinderegg, du får fagbrev og studiekompetanse sammen med masse arbeidslivserfaring i tillegg! Slik oppsummerer avdelingsleder Nina Forsberg de 2 nye 4-årige tilbudene ved Lier videregående skole. TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD LIER Yrke får treffe 2 elever fra det 4-årige tilbudet «Helsefagarbeider med studie kompetanse» og 2 fra det tilsvarende på «Salg, Service og Sikkerhet». Begge tilbudene leder til fagbrev og studie kompetanse. Elevene har «dobbel status» og er både elever og lærlinger (arbeidstakere) og får lønn allerede fra 1. opplæringsår. Tilbudene gir elevene muligheter for å tenke utdanning og karriere ut over å skulle fullføre videre gående opplæring. Venera Gashi og Kristina Furuseth går på 4-årig Helsefagarbeider. Selv om lærlingene i første omgang skal bli helsefagarbeidere tenker de på denne utdanningen som en karrierevei inn i helsesektoren. De tenker seg å ende opp som sykepleiere på sikt, men mener denne skoleveien gir et mye bedre grunnlag for en sykepleierutdanning enn 3-årig studiespesialisering. - Når vi er ferdige her, og har fagbrev og studiekompetanse, har vi også praktisert i yrket i 4 år. Mens de som starter på sykepleien rett fra studie spesialiserende har null erfaringer. Venera er nå i praksis på Frogner syke hjem. Siden hun går i første klasse, har hun praksis to dager i uka. - Arbeidsoppgavene er stell, mating og aktivisering. Pasientene er stort sett gamle, men det er også noen som er demente eller har sterk diabetes. Det er veldig fint å veksle mellom skole og praksis, for da kan du hele tiden teste ut det du har lært og stille spørsmål på skolen om noe du opplever i praksisen. Venera skal gå direkte til sykepleierhøyskolen etter de 4 årene på videregående. Kristina er i praksis på Nøstetangen boog omsorgssenter. Hun har også mest med eldre fra 75 og oppover å gjøre. - Disse er demente, diabetikere, noen har lammelser, andre har ryggskader eller amputasjoner. Jeg jobber med stell og mat og så litt underholdning av og til. Da vi tar opp det litt problematiske at begge går på Helsefagarbeider utdanning, men ingen av dem har tenkt å praktisere i yrket livet ut, sier kontakt PÅ LIER VGS: lærer Torunn Lund, at det å tilby disse Venera Gashi og Kristina Furuseth, på 4-årig ungdommene en fremtidig jobb, er Helsefagarbeider, sammen med avdelingsleder kommunenes ansvar. Nina Forsberg. - Så lenge kommunene ikke kan tilby faste og hele stillinger, vil ikke ung dom ha disse jobbene. Lønna er lav i utgangspunktet, og med bare deltid, Da vi spør hvorfor de to jentene blir det helt umulig. søkte på det 4-årige opplegget, svarer Kristina at hun alltid har hatt klart Avdelingsleder Nina Forsberg tilføyer for seg at hun ville ha et yrke der hun at det er bra at de to unge har tenkt å kunne jobbe med mennesker. Hun bli innen sektoren. hadde vurdert både politi, frisør og - Vi trenger den kompetansen disse brannmann! ungdommene får. - Men da jeg fikk høre om dette Forsberg mener dessuten at også veileder tilbudet, måtte jeg bare søke! Her kom i bedriftene får økt sin kompetanse gjen mer jeg til å få en allsidig praksis som nom å jobbe med elevene. Elevene spør vil være svært relevant for sykepleie om masse som man som veileder kanskje studiene. Jeg skal rullere mellom ikke har 100 % klart for seg. Da må man sykehjem, hjemmesykepleie, psykisk sette seg inn i stoffet for å kunne gi et utviklingshemmede og barn. godt svar. Veilederne er spesialhjelpe Venera innrømmer at hun synes det blir pleiere med lang erfaring. utfordrende å skulle jobbe med psykisk utviklingshemmede, fordi kommunika sjonen blir vanskeligere. Hun hadde hatt ansvar for en hovedpasient der kommunikasjonen hadde måttet utvikle seg veldig forsiktig. Kristina på sin side synes barn var vanskelige, av nettopp samme årsak, kommunikasjon. Hun hadde i en periode hatt ansvar for ett barn som ikke ville snakke, og ett med Downs. Det hadde vært svært krevende. Før vi forlater dette opplæringstilbudet understreker faglærer at det er en stor fordel for eventuelt videre arbeid at institusjonene blir kjent med jentene, vet at de møter opp, hvilke situasjoner de kan takle osv. Salg, kontor og administrasjon Veilederen min har ansvar for økonomi og administrasjon for Meny-butikken Mens Kristina og Venera gikk på 4-årig der jeg jobber. Han viser meg hvordan utdanning mot samme fagbrev, går alt fungerer, hvordan vi, som en privat Adrian Thomassen og Ingrid Larsen enhet, jobber med logistikk, økonomi, begge på 4-årig utdanning innen salg, kundebehandling, HR, HMS, renhold service og sikkerhet, men mot hvert og alt annet. sitt fagbrev. Adrian retter seg inn mot Ingrid har sin praksis i resepsjonen på Salgsfaget, Ingrid mot Kontor- og rådhuset i Lier kommune. Hun forteller administrasjonsfaget. at hun fikk vite om tilbudet gjennom - Det viktigste for meg er studiekompe veileder på ungdomsskolen, som var tansen, sier Adrian. Jeg retter meg inn veldig flink til å informere. mot et yrke innen økonomi eller service. - Gjennom praksisen på rådhuset Men med dette skoletilbudet får jeg har jeg ikke bare lært mye rent faglig sjansen til å se mange sider av en bedrift om kontor- og administrasjons innenfra. faget, men også om kommunen, om 12 • YRKE SEPTEMBER 2015 ommunikasjon og om å behandle k mennesker. Folk kommer for å spørre om mye rart og jeg lærer av å forsøke å finne svarene. Kommuneadministrasjon er mye mer enn jeg visste. Ide fra YRKE - Ideen til dette 4-årige tilbudet fikk vi faktisk fra en artikkel i YRKE, fortel ler Tone Lundbye, avdelingsleder for Service og samferdsel. - Artikkelen handlet om et liknende tilbud på Fredrik II vgs. i Fredrikstad. Det førte til at vi tok kontakt og fikk masse hjelp derfra, særlig fra avd. leder Veslemøy Gjelnes, i arbeidet med å planlegge dette tilbudet. Lundbye og Forsberg forteller videre at representanter for de to skolene også var på gjensidige besøk. - Skolen må utvikle tilbud som er attraktive for ungdommene slik at flere blir interessert i yrkesfaglig utdanning. Tilbudene må også være attraktive for ungdom som av ulike årsaker heller velger studieforberedende tilbud til tross for at de på sikt ønsker å ta profesjons utdanninger som ofte ligger nært opp til fagarbeiderkompetanse, for eksempel sykepleie. Dette er også med på å gjøre yrkesfagene mer attraktive. Vi trengte et større mangfold av elever inn, særlig på Helsefagarbeider, fortsetter F orsberg. Yrkesfagene gir muligheter både for elever som har svært gode forutsetninger og elever som er mer praktisk orientert. De som nå søker disse to tilbudene er interesserte og engasjerte, noe som også er inspirerende for lærerne. Disse elev ene er topp motiverte. De har for det første søkt dette som sitt førstevalg, og siden det er oversøkning, også konkur rert om plassene. Alle er blitt intervjuet og bedriftene har fått velge hvem de vil ha i praksis. Søkningen er stor nok til at vi kunne hatt 2 – 3 parallelle klasser, men vi er avhengig av praksis-/læreplasser i arbeidslivet. Det å finne nok praksis plasser/læreplasser er krevende og vi kommer til å fortsette med en klasse på hvert trinn. Rektor Anne Johanne Guldvik Lærere: f.v.: Torunn Lund, Tone Lundbye, Nina Forsberg Å gi disse tilbudene krever mye mer av skolen og oss ansatte på alle måter, til gjengjeld lærer vi også mye. Vi er f. eks. mye mer tilstede med elevene ute på praksisplassene nå enn vi var tidligere. Den gangen snakket vi ofte bare med veilederne. Elevene lærer også mye mer gjennom dette opplegget, de får konkrete erfaringer fra første dag i praksis (lære) og tar med seg høyst relevante problem stillinger inn i programfagene på skolen. Dette øker yrkesrelevansen i opplæring. Veilederne sier at de merker at dette skjer og vi opplever at elevene får en veldig bratt læringskurve. Elevene er nå svært unge, bare 16 år, når de kommer ut i helt autentiske praksis opplevelser. De skal f eks vaske og stelle gamle mennesker. Skifte bleier… Arbeidsplassene var i utgangspunktet litt skeptiske til dette, men det har gått veldig bra. Det skyldes nok at disse elevene er topp motiverte og har interesse for det utdanningsvalget de har gjort. De visste hva de gikk til og det var dette de ønsket. YRKE SEPTEMBER 2015 • 13 samme klassen i 4 år. Hun har nå fullført det første året sammen med elevene, men skal følge dem i alle 4 årene. - Dette opplegget fører til at jeg blir mye bedre kjent med elevene og kommer langt tettere inn på selve lærings prosessen. Det gjør det lettere å legge opp o pplæringen slik at det blir god sammenheng mellom teori og praksis, noe som også er inspirerende for meg som lærer. Erasmus+ Adrian Thomassen, Tone Lundbye og Ingrid Larsen Elevene har også taushetsplikt og har skrevet under på taushetserklæring. Denne er nok ikke juridisk bindende så lenge elevene ikke er myndige, men elevene tar det svært seriøst. Kontaktlæreren og de to avdelings lederne kan også fortelle at det har vært minimalt med frafall. En elev har sluttet fordi selve opplegget var for tøft. Elevene som følger det 4-årige løpet har flere timer og færre feriedager enn de som følger 2+2. Kontaktlærer Torunn skal følge den Både elever, lærere og avdelingsledere er opptatt av å fortelle litt om inter nasjonale aspekter ved opplæringen, særlig gjennom Erasmus+. Finansiert av EU-midler kan elever og lærlinger ta deler av utdanningen i utlandet. Lier videregående skole har søkt og fått støtte for to år til et arbeidsutvekslings program for elevene på dobbelt kompetanseløpene. Skolen har valgt et samarbeid med ADC College i London, England. Elevene skal til London i høst og dette har de jobbet mot nesten et helt år, bl.a. gjennom såkalte FYR – prosjekter: «Fellesfag, Yrke og Relevans». Elevene vil få tildelt praksisplass in nenfor sine valgte fagretninger. Arbeids plassen er ansvarlig for opplæring i bedrift, og stiller med en veileder som vil følge de gjennom de to ukene med arbeidstrening. Elevene blir innlosjert i private hjem. Kontaktlærer og ADC-college følger også opp med møter og besøk til bedriftene under oppholdet. - Gjennom dette håper (og tror) vi at vi vil oppnå en styrking av elevenes språklige ferdigheter, men også økt kunnskap, respekt og toleranse, samt bedre forståelse av ulike kulturer og samfunn, forklarer avdelingslederne. Gjennom å bli kjent med andre kultur er, kan man igjen få en bevisstgjøring om sin egen kultur, samt egne verdier og holdninger, utvidelse av horisonter og perspektiver, og rett og slett personlig vekst og allmenndannelse. Sluttkommentar fra rektor - Det først året med de nye og fremtids rettede utdanningstilbudene har gitt skolen masse erfaring, sier rektor Anne Johanne Guldvik. - Systematisk og forpliktende samarbeid med både offentlige og private virksom heter har tilført skolen ny kompetanse. For lærerne betyr dette at de er i en form for «hospitering» ukentlig, der de er til stede ute hos samarbeidspartnerne våre og utveksler erfaringer og kompe tanse hele tiden. Dette er gull verdt for skolen, men også for arbeidslivet som får en nye innsikt i hvordan skolen organiserer opplæringen innenfor yrkes fagene. Vi ser at interessen ute i arbeidslivet for disse tilbudene er økende, forteller Guldvik videre. - Det er mye lettere å skaffe samarbeids partnere slik at elevene i disse tilbudene får læreplasser nå enn da vi startet opp tilbudene. Selv om noen kritiske røster har hevdet at disse tilbudene «stjeler» læreplasser som læreplassøkere som følger normalordningen med 2 +2 skulle ha hatt, ser vi at vi også har fått samarbeidspartnere som tidligere ikke har vært interessert i å tegne lærekontrakter, på banen. Vi vet også at virksomheter som ellers har vært restriktive til å ta inn lærlinger, nå heller tar en til, men da fra disse utdannings løpene. Gjennom de nye utdanningstilbudene er skolen med på i bidra i arbeidet med å oppfylle Samfunnskontrakten for flere flere læreplasser. Som rektor er jeg stolt av at skolen kan ta samfunnsansvar. Jeg tror at disse tilbudene «svarer» på noen av utfordringene som det ble pekt på i St.meld. 20 (2012-2013) På rett vei. Å utvikle utdanningstilbud som er fleksible, som er fremtidsrettet og som legger til rette for forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv er viktig om vi skal lykkes i arbeidet med å skaffe den kompetansen samfunnet trenger framover, avslutter rektor Anne Johanne Guldvik. 14 • YRKE SEPTEMBER 2015 LIER VIDEREGÅENDE SKOLE VIL GJENREISE STATUS FOR YRKESFAGENE Lier videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt plassert i Lier kommune rett øst for Drammen i Buskerud. Skolen startet opp i 1998 etter en fusjon mellom to tidligere videregående skoler. Skolen arbeidet målrettet med å gjenreise statusen for yrkesfagene, bl.a. gjennom å utvikle tilbud som oppfattes som attraktive for dagens ungdom og som er i overensstemmelse med framtidens kompetansebehov i arbeidslivet. Lier vgs har ca. 70 lærere og 480 elever fordelt på 4 utdanningsprogram (DH, Elektro, SS og HO) med tilbud både på Vg1 og Vg2. Skolen tilbyr også Vg3/ Vg4 Påbygging til generelle studiekom petanse i tillegg til å være et ressurssent er for elever med autismediagnoser. I nært samarbeid med arbeidslivet har skolen utviklet nye utdannings tilbud med yrkes- og studiekompe tanse over 4 år, såkalte dobbelt kompetanseløp. Normalt tar det 5 år å oppnå både fagbrev og studie kompetanse. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede fra starten i Vg1 gir dobbelkompetanseløpene status som både elev og lærling fra 1. dag. For å «utkvittere» læretid, arbeider lærlingene både i skoleferie og helger. Tilbudene, som er svært krevende, har vært tilgjengelige som søkbare tilbud ved skolen fra skoleåret 20142015. Fra høsten tilbys 4- årige løp innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel (fagbrev og studiekompetanse) innen 5 fag, nemlig Helsearbeiderfaget (med mulighet for å velge Portørfaget), Kontor og administrasjonsfaget, Salgsfaget, Sikkerhetsfaget og Logistikkoperatør faget. Tilbudene gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. Fra høsten 2015 har skolen til sammen 60 elever med løpende lærekontrakter på hhv Vg1 og Vg2. Tilbudene er søkbare som egne tilbud og er svært populære. Inntaket til til budene skjer på bakgrunn av karakterer og ikke minst, interesse og motivasjon for det aktuelle lærefaget og yrke. Alle elever må gjennom flere runder med intervjuer og samtaler og møter bedrift ene til speed-intervjuer før de blir priori tert til plass. Inntaket skjer gjennom det ordinære inntaket til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. I år var det 2,6 søker pr plass til dobbelt kompetanseløpet i helse- og oppvekst fag. Dette dobbeltkompetanseløpet er det mest populære tilbudet blant søkerne til videregående opplæring, Vg1 i Buskerud. Derfor har skolen økt antall plasser på tilbudet til 17 plasser i stedet for 15 som er det normale. Skolen er med i nasjonal satsing rettet mot å øke samarbeidet mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv og mottar støtte over Statsbudsjettet til dette. Innenfor arbeidet med å styrke samarbeidet med lokalt arbeidsliv, har s kolen stor suksess med frokost seminarer der samarbeidspartnere møtes til erfaringsdeling og nettverks bygging. I samarbeid med opplærings kontorer og fagopplæringsavdelingen hos skoleeier arrangerer også skolen kurs og samlinger for veiledere ute i offentlige og private samarbeids virksomheter. Dette bidrar også til å styrke og utvikle det tette samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet. MEDLEMSBEDRIFTENE Askim ASVO FASVO, Fredrikstad Hobøl ASVO Hvaler arbeidssenter Halden Arbeid og Vekst Innovi, Indre Østfold KIAS, Moss Personalpartner, Moss Rause, Rakkestad Sarpsborg ASVO Viuno, Fredrikstad -Jeg møter ungdommer som engstelige og usikre. Men så skjer det noe med dem. De får en mestringsopplevelse, de får positive tilbake meldinger og de vokser til å bli stolte yrkes utøvere. De gjør rett og slett et kvantesprang. Det er derfor jeg sier at jeg har verdens beste jobb, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvta. PIONER I dag har opplæringskontoret rundt 150 opplæringskontrakter, og lære kandidatene kan velge mellom en rekke yrkesretninger. Opplærings kontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKvta) har ikke bare vokst i antall opplæringskontrakter, men også i antall ansatte. I dag er de snart seks på kontoret, alle med spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Daglig leder Heidi Solbakken, sykepleier med lang erfaring fra skoleverket, har vært med helt siden oppstarten i 2011. YRKE SEPTEMBER 2015 • 15 RARBEID I ØSTFOLD TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN ØSTFOLD Et definert behov bedriftene i Østfold innkalt Østfold var det første fylket som etablerte et -Det hele startet med at en til møte, og 1. januar var gruppe elever i videregående opplæringskontoret oppe og eget opplæringskontor for elever med behov for skole med behov for spesial gikk. Vi hadde da én ansatt tilrettelagt opplæring. Fra en sped start 1. januar undervisning trengte utplas og 40 kontrakter, i dag er vi 2011, har virksomheten bare vokst. Nå har flere sering i bedrift. De hadde blitt i ferd med å ansette en sjette andre fylker kommet etter. organisert i små grupper på person. I fjor hadde vi om lag skolene og hadde behov for en 140 kontrakter, i år har det økt ny opplæringsarena, i tillegg til 150, forteller Solbakken. til selve skolen. Man så da at VTA- i 2007. Tre år senere sa politikerne OKvta ble i fjor definert som en del av bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid) at avtalen ble lite brukt, bare 25 spesialundervisningstilbudet i Østfold var en mulig samarbeidspartner, og en personer hadde fått en kontrakt med fylkeskommune, og en slik status gir samarbeids – og økonomiavtale, kalt en VTA-bedrift, og de etterlyste et økt brukerne en rekke muligheter og rettig VTA-avtalen i Ø stfold, ble så inngått samarbeid. Dermed ble alle 11 VTAheter. 16 • YRKE SEPTEMBER 2015 Sammensatt problematikk De unge som fanges opp av OKvta er ungdommer som ikke kan får en ordinær lærlingeplass, ungdommer som har hatt spesialundervisning i VG1 og VG2, og ungdommer som har vært gjennom en yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene. I Fylkeskommunen fattes det et vedtak om spesialundervisning for hver enkelt kandidat og alle får en IOP (individuell opplæringsplan). -Vi snakker om ungdom med lærevansker, mange med skjulte handikap. Lære kandidatene våre har behov for forutsig barhet, struktur, tett oppfølging og må få lov til å ha dårlige perioder, forteller Solbakken. – De fleste som kommer til oss har uførerettigheter og 70-80 prosent av de som avslutter her, har behov for en fast VTA-plass. For tiden er det venteliste på slike plasser i Østfold, så derfor må våre kandidater gjerne vente en tid. I 2015 er det rundt 1000 unge som søker læreplass i Østfold, av dem er det kun 60 som faller inn under OKvta. Det er dermed sagt en liten gruppe det er snakk om. OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar, Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var ikke tilstede da bildet ble tatt. Joakim Reinertsen Som å komme hjem -Hvordan finner dere ut hvem som har behov for tilrettelagt opplæring? -Vi har informert alle videregående skoler i Østfold at vi ønsker å vite så tidlig som mulig hvem som har behov for en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og rådgivertjenesten i skolen som avdekker elever som skal til oss. Alt dette skjer ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de følger to pluss to – modellen som alle andre elever. -Kan kandidatene deres lett bli stigmatisert? -Mange har nok fortsatt en forestilling om at i VTA-bedrifter er det bare mennesker med Downs syndrom, men i virkeligheten jobber det jo folk med ulike yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan møte foreldre som synes at vårt opplegg ikke er det riktige, og vi møter lærere som føler at dette er en nødløsning. Men det er mer unntakene. Veldig ofte når elevene har vært utplassert i en VTAbedrift, føler de seg endelig hørt og forstått, og de får en positiv opplevelse. De beskriver det ofte som å komme hjem, sier Solbakken. -Hva skiller dere fra andre opplærings kontorer? -Vi driver etter det samme regelverket, men i tillegg driver vi med spesialunder visning i bedrifter. Det som skiller oss er at alle lærekandidatene våre har en IOP, og disse kan være veldig forskjellige. Dessuten krever vi at alle våre ansatte har spesialpedagogikk i tillegg til en bachelorutdanningen innen pedagogikk eller helse og sosialfag. Det er dette som skiller oss fra de andre kontorene. Samtidig er kravene til dokumentasjon av opplæringen mye høyere hos oss, derfor er vi også høyere bemannet. Vi er også tettere på lærekandidatene, og er mye ute og veileder, forteller Solbakken og legger til at OKvta er godkjent for 26 ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart. Får et kompetansebevis Joakim Reinertsen er en av 20 lære kandidater som VTA-bedriften FASVO i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er i gang med sitt tredje år for å bli an leggsgartner, etter først å ha vært innom bilmekanikerfaget ved en videregående skole. Førstevalget var landbruks mekanikk ved FASVO, men så ble det anleggsgartneryrket i stedet. -For meg er det mye bedre å være ute i stedet for å sitte på skolebenken, jeg er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes oppfølgingen her er grei, det er et hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe ute som kan bli stående en stund, sier Reinertsen som for tiden er travelt opptatt med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver er gressklipping, nyanlegg og ellers mye vedlikehold. Sammen med han er syv andre i gang med samme utdanning. På spørsmål om hva slags jobb han ønsker seg, sier han at han tar det som kommer. -Joakim har hatt en veldig bra utvikling og nå prøver han seg med én dag i uka på skolen. Han skal ha totalt fire år i lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev for han. Det tror jeg han kommer til å klare, sier veileder Tomas Hofmo ved FASVO. Lærekandidatene ved OKvta får et ter endt løp et kompetansebevis og et kompetansebrev i stedet for et fag – eller svennebrev. Kompetansebrevet har samme format som et fagbrev, men det er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg får de et kompetansebevis som beskriver det de har vært igjennom, men det gir imidlertid ikke samme kompetanse som et fagbrev. YRKE SEPTEMBER 2015 • 17 FIRING UP TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD Norske Kunsthåndverkere (NK) har mottatt prosjektmidler fra Kunstløftet, Kulturrådet for å sette i gang pilot prosjektet Firing Up våren 2015. Prosjektet vil få keramikere på de unges arena, keramikk på de unges agenda ved å ta i bruk glemt utstyr på skolene, tenne gløden for keramikk fra det laveste til det øverste skoletrinn. Keramikere spiller en viktig rolle i prosjektet. Med Firing Up vil keramikere kunne formidle egne erfaringer i en ny sammenheng, på landets mange skoler, på ulike trinn, tenne interessen hos de neste generasjonene og få rik erfaring tilbake. Unge mennesker får fysisk erfare kunnskap med leire, som er ett av verdens eldste materialer. Prosjektet vil for midle til elevene en skaperglede via samtidskunst og kunstnermøter, samt vekke bevissthet på glemte ressurser og gammel kultur. Det vil bli en spennende utfordring å ta i bruk de lenge ubrukte keramikkovnene på skolene. MÅL 1. Barn og unge får erfare gleden ved å arbeide med leire som et levende materiale. 2. Vekke interessen for keramikk i hverdagen og øke bevisstheten om betydningen av keramikk i kunst- og kulturhistorisk sammenheng. 3. Fornye og inspirere skolens kunst- og hånd verksundervisning. 4. Vise fram hva de unge ved hjelp av kompetent veiledning kan skape selv. 5. Knytte lokale fag lige nettverk mellom kunstnere og skole. 6. Bidra til at flere sanser er i bruk i hele skolens undervisning. 7. Rekruttere unge mennesker til kreative yrkesvalg. FAGLÆRER EVA IHLEN ved en utstilling av elevenes keramikkarbeider 18 • YRKE SEPTEMBER 2015 Elisabeth Sørheim BAKGRUNN Det finnes et høyt antall keramikkovner, utstyr og redskaper rundt om på norske skoler. Mange av ovnene er dessverre ute av ute av drift på grunn av mang lende kompetanse og prioritering hos personale og ledelse. En har hatt den samme negative utviklin gen for keramikkfaget og andre hånd verksteknikker i utdanningen i mange vestlige land, også i England. Men i England har Crafts Council (NKs søster organisasjon) gjort et vellykket rekrut teringsprosjekt Firing Up, der kunstnere, høgskoler, elever og lærere sammen har fått fyr på keramikkovnene, og en ser en økende entusiasme for keramikk i kunstfagundervisningen. (Se http://www. craftscouncil.org.uk/articles/craft-onfilm-firing-up-year-2-evaluation) Vi vet at det dessverre de senere år har funnet sted betydelig reduksjon i antall søkere til formgivningsfaget i videre gående skole i Norge. Dette fagområdet skal nå synliggjøres bedre, og rett før jul ble betegnelsen «Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur» vedtatt inn ført fra høsten 2015. Nytt navn kan bety ny giv til studieforberedende estetiske fag i videregående skole. KNIVER laget av elever Ved å sette i gang Firing Up kan NK yte et viktig bidrag i rekruttering til kunstfagene i Norge. Modell, partnere og forløp Ved å få keramikere inn i skolen, håper man å gi inspirasjon og kunnskap til lærere og elever og entusiastisk under visning med gode resultater. Man kan oppsøke kunstmuseer, utstillinger og verksteder. Dermed håper man å øke rekruttering til fagutdanningen og øke den allmenne interessen for keramikk og kunsthåndverk. Innenfor keramikk faget har vi mer enn 300 profesjonelle kunstnere. Noen av dem har mye pedagogisk erfaring. Mange har hatt assistenter i verkstedet og er flinke til å videreformidle kunnskap og entusiasme. Mange skoler er motiverte for å ta i bruk glemt utstyr på keramikkrommet, og de trenger faglig hjelp og inspira sjon for å sette i gang. Kanskje er det allerede kyndige faglærere der, som trenger ny spirit i undervisningen. Om skolen får avtale med en keramiker som gjestelærer over noe tid, vil både lærere, elever og hele skolen få mye igjen for investeringen. Kanskje blir resultatet en utsmykking, eller en kopling for noen til kulturskolen i kommunen med mer fordypning for enkelt elever med særlig interesse. Eller kanskje vil læreren søke videre utdanning innen fagområdet. Læreren som ressurs Entusiastiske faglærere som sitter med erfaring fra egen keramikk undervisning vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Prosjekt et fra England har vist at elever som får mer erfaring med materialbasert undervisning også utvikler positive læringskurver i andre fag. Mange norske elever har ikke tidligere fått erfaring med keramikk fordi skolen har manglet kompetanse, selv om utstyret har vært der fra før. Disse elevene vil nå få en sjanse til å oppleve gleden ved å forme selv og se resultater. Kunsthøgskolene som ressurs Rekruttering til fagområdet keramikk er i kunsthøgskolenes interesse. Kunst høgskolen i Oslo (KHiO) vil være representert i ressursgruppa i oppstart av prosjektet Firing Up. Å se den godt utbygde og utstyrte keramikk avdelingen på skolen i Oslo er i seg selv inspirerende og vil kunne motivere både skolefolk og kunstnere. En ønsker også å få med Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), og inviterer dem til deltakelse i en oppstartkonferanse. Keramikk kan også sees i kunst- og kulturhistorisk perspektiv. Dersom kunstmuseum, kunstforening, kultur historisk museum med samling eller temporær utstilling kobles inn i prosjektet, vil elever og lærere få økt utbytte av arbeidet. Her kan også «Den kulturelle skolesekken» kobles inn, med aktuelle utstillinger. Skolene kan også ta direkte kontakt med Norske Kunsthåndverkere, Rådhusgaten 20, 0151 Oslo, + 47 22910260/+47 928 14 155 www.norskekunsthandverkere.no Trenger ressurser Fungerende direktør i Norske Kunst håndverkere (NK), Elisabeth Sørheim, forteller at man trenger nye midler til å videreføre prosjektet etter lanseringen. Deler av midlene vil bli skaffet tilveie av NK selv, ved at dette blir fast budsjett YRKE MAI 2015 • 19 Tresløydsalen ert over drift av organisasjonen. - Dette prosjektet er veldig viktig for NK, fordi rekrutteringen innen formingsfagene er i ferd med å dø ut, noe vi bl a ser på antall masteroppgaver som leveres på Kunshøyskolen i Oslo. Vi kunne valgt å fokusere på et annet formingsfag enn keramikk, men ble inspirert av det tilsvarende engelske prosjektet. Og så er keramikk i utgangs Film/Mediasalen punktet et veldig billig fag å starte opp igjen, hvis man først har en oven stående som kan brukes. Jeg tror at det ofte ikke er budsjettet som hindrer skoler i å satse på formingsfag, men forståelse og interesse fra skoleledelsens side. Dette med å like å forme leire er noe som ligger dypt i menneskenes gener. Noe vi kanskje har gjort så lenge arten har eksistert. Hvis denne interessen ikke blir fulgt opp gjennom skole og opplæring mister vi noe som er helt essensielt for oss som mennesker. Jeg håper derfor at mange skoler vi følge opp pilotprosjektene og hyre inn keramikere for å få en faglig oppdatering hos læreren og gi inspirasjon til både lærere og elever. LEIRE I TONNEVIS I forrige nr av Yrke intervjuet vi en formingslærer på en grunnskole i Oslo der så godt som all formingsaktivitet var nedlagt av budsjettårsaker. Noen kilometer nord for bygrensa, i formingsavdelingen på den helt nye Bråtevegen Ungdomsskole ved Strømmen treffer vi formingslærer Eva Ihlen. Hennes hverdag er en helt annen. Nytt og fint - Jeg pleier å bestille ett tonn leire ad gangen, forteller hun. - Leire er veldig billig, det er egentlig transporten som koster mest. Ihlen er utdannet formingslærer med bl a keramikk i fagkretsen og her på Bråteveien u-skole er det selvsagt egen keramikksal. Jeg fikk være med da den ble planlagt, forteller hun. - Keramikksalen på den gamle skolen var større, men denne er veldig praktisk. Bl a er gulvet beregnet på hyppig og grundig vasking. Skolen ble tatt i bruk dette skoleåret og her er en flott formingsavdeling med keramikksal, tresløydsal, sal for tegning, film og animasjon, og tekstilsal. Dessuten hører kunsthistorie med. Keramikk er en viktig aktivitet, fordi elevene får så direkte kontakt med råmaterialet, de får jobbet med hendene og kjenner skapergleden. Leire er et fantastisk materiale, alle kan mestre det. Dette er også viktig sammen med de andre formingsfagene som en inngangsport til en rekke yrker de kan velge gjennom videregående opplæring. Har de ikke disse fagene i grunnskolen, så vet de ikke hva skaperglede er. Dessverre er det ikke alle skoler som tar seg råd til å ansette rene formingsfaglærere, det kan være vanskelig å sikre full EVA IHLEN i lager for elevarbeider stilling, eller å få det til å gå i hop rent timeplanmessig. Jeg har nå hel stilling på bare forming, da har jeg også valgfagstimer. Jeg har to timer i 8 klasser fast, pluss valgfagene. Jeg har vært lærer i 15 år og stortrives. Selv har jeg barn i Oslo-skolen. De har ikke keramikk. Jeg tror dette skyldes mer holdninger hos skoleledelsen enn egentlige budsjettproblemer. 20 • YRKE SEPTEMBER 2015 RELEVANS, MENING OG DEMOKRATI Mars 2015 ga Fagbokforlaget ut en flott bok om yrkesopplæring. Boka har 21 kapitler på ca 360 sider. Boka er poengtert og framstår i noen grad som en debattbok. Det er Kari Henriette Hansen, Torlaug Løkensgard Hoel og Grete Haaland som står som forfattere, men hvert kapittel er skrevet av egne forfattere, selv om mange navn går igjen foran flere kapitler. Allerede i innledningen kommer forfatternes De 11 første kapitlene i boka er fagfelle Credo: Relevans, mening og demokrati i opp vurderte, vitenskapelige tekster, de 10 siste læringen er avgjørende for elevenes motiva er praktiske eksempler fra forsknings- og sjon og for intensiteten og engasjementet i utviklingsarbeid fra forskjellige klasser, læringsarbeidet. Så vil kanskje mange si: skoler og utdanningsprogram. Ja, er ikke dette selvsagt? Men det er det – For oss er det viktig å få til et samarbeid ikke. Eksamensformer er f eks ikke like over med lærerne i yrkesfagene, og da er det hele landet og svært omstridt. Gir det motiva også spennende å skrive bok sammen gjennomført flere store aksjonsforsknings sjon til læring, når du kan få eksamens med dem, sier professor Grete Haaland prosjekter sammen.» (Hentet fra Kari Aam- oppgave knyttet til noe annet enn det du har ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning. lis artikkel om boka på HiOAs nettsider) brukt et år på å fordype deg i? Måler du hva Sammen med førstelektor Kari Hansen Det har nå i løpet av kort tid kommet to gode elevene egentlig kan da? Eller forsøker du å og professor Torlaug Løkensgard Hoel og viktige bøker om yrkesopplæring i Norge. tvinge fram læring i noe elevene ikke vil gå ved NTNU har hun redigert boka Tett på Denne siste gir sammen med Anna Hagen/ videre på? Gir det i så fall motivasjon? yrkesopplæring. Yrkesrelevant, tilpasset og Torgeir Nyens «Yrkesfagene under press» Som redaktør av YRKE kjenner jeg igjen samfunnstjenlig? et svært solid fundament for å mene noe mange av spørsmålene, temaene og navn fra – Samarbeidet om FoU innbefatter dermed om saksfeltet. «Tett på yrkesopplæring» er artikler, reportasjer og debattinnlegg i bladet ikke bare planlegging og gjennomføring av pedagogisk/metodisk i sin tilnærming, mens de seinere åra, og det er en stor glede å se FOU-arbeid, men også dokumentasjon og «Yrkesfagene under press» var historisk/ stoffet og meningene belyst enda grundigere publisering, sier Haaland. – Dette mener politisk, men så utfyller de hverandre desto i bokform. vi er viktig for å nå ut til våre samarbeids mer. Og så kommer jo Espen Lynghaugs partnere med funn fra forskningen, og for «Fagopplæringshåndboka» hvert år. Blant temaene som belyses i boka er: likeverdigheten i samarbeidet. Den passer godt inn med sin mer fakta • Yrkesfaglærernes kompetanse og For første gang er dette samlet i en bok. opplysende innfallsvinkel. – Det er stort behov for konkrete eksempler Dessverre har de tre bøkene det til felles • Hva er relevant yrkesopplæring fra læresituasjoner. Det skjer mye spen- at lay-out og illustrasjoner er et sørgelig • Interessedifferensiert undervisning nende i skolen, og vi har fokus på de gode kapittel. I «Tett på yrkesopplæring» er det • Framtidsverksted som metode eksemplene og hva vi får til. De som skriver riktignok noen illustrasjoner i sort hvitt, • Tverrfaglig praktisk eksamen i bedrift som i boka er lærere som vi har samarbeidet tett men de kunne vært fra midten av forrige med i FoU-arbeid eller de har tatt studier i århundrede. Yrkesfag er så fotogent at det • Bruk av læringsdialog yrkesfaglærerutdanningen. hadde vært den letteste sak av verden å • Kjønnsdelt yrkesopplæring – For oss har det også vært viktig at det gjøre disse bøkene skikkelig pene. Men det • Yrkesrelevant opplæring og tverrfaglig er lærernes egne stemmer og ikke at vi blir som med skomakerens barn…….. kompetansebehov vurdering av helhetlig yrkeskompetanse samarbeid mellom fellesfag og programfag • Lese og skrive for å lære i yrkesfag omskriver deres erfaringer i våre rapporter og med våre ord og problemstillinger. Vi har Petter Opperud YRKE SEPTEMBER 2015 • 21 22 • YRKE SEPTEMBER 2015 FRA FOTBALL TIL YRKESOPPLÆRING Det sosiale prosjektet Karanba for fattige barn og unge i Rio de Janeiro er en fabrikk av framtidsdrømmer, håp, og også noen fotballstjerner. Nå kan de i tillegg flagge med tretten sjømenn, og flere som får yrkesopplæring gjennom den norske organisasjonen DreamLearnWork. Åtte unge menn i hvite skjorter står oppstilt på rekke i et lokale pyntet til fest. En vanlig dag på Karnaba består av fotballtrening og engelskundervis ning, men dette er en helt spesiell dag. Det er eksamensfest på Karanba, og de åtte skal motta diplom på at de er sjømenn. For ti år siden var de nyutdannede sjø mennene tenåringsgutter fra Rios fat tige slumområder. De vokste opp i et miljø hvor rå narkotrafikk dominerte, og den offentlige utdanningen var skrantende. Flere av vennene hadde allerede en fot innen det småkriminelle miljøet, siden det ikke er flust med jobber og framtidsutsikter i slummen. Statistisk sett var sjansen for at de skulle kunne fullføre en utdanning minimal. Også for at de skulle kunne spille fotball. Det lever en myte om at i Brasil spilles det fotball over alt, på gater, løkker og strender. Men i virkeligheten er det bare to svært små grupper av barn som får tilbud om fotballtrening. Det ene er barn opp vokst i rike familier, og de andre er supertalentene. Nytt liv For ni år siden skjedde det noe i livet til fire av dem. En høy blond mann, den tidligere norske fotballspilleren Tommy Nilsen, tilbød gratis fotballtrening på stranda midt i Rio. - Jeg fikk høre om at en utlending hadde fotballtrening på Ipanema. Jeg hadde en drøm å lære å spille fotball, og også lære et nytt språk. Vi trente der vi kunne, ofte hver dag. Tommy var fantastisk, han lærte meg ikke bare fotball, men om respekt og verdier, sier Alisson Nogueira Galdino (22). Han er den første som går fram og får diplomet. Alisson skal slik som de fleste av dem ha praksis hos den norske bedriften Farstad som har sponset utdanningen. ÅTTE AVGANGSELEVER som har kompetanse både som fotballspillere og sjømenn DAGLIG LEDER i DLW, Dagny Nome - Jeg ble slått av de store forskjellene og fattigdommen da jeg kom til Brasil. Jeg kunne rett og slett ikke akseptere at noen er født til fattigdom uten å ha muligheten for å komme seg ut av den, forteller Nilsen om bakgrunnen for prosjektet. Fire av de åtte guttene har vært med i Karanba siden oppstarten i 2006, og for Nilsen er det en enorm tilfreds stillelse å se at de nå er voksne menn med utdanning. De har fullført det han kaller Karanbareisen, som er Nilsens filosofi om å bygge mennesker ut i fra grunnleggende verdier som vennskap, disiplin, respekt og kjærlighet. YRKE SEPTEMBER 2015 • 23 TEKST OG FOTO: LISBET JÆRE Et bærekraftig prosjekt Daglig leder ved Karanba, den tidligere forretningsmannen Michael Klem, har gjort en imponerende jobb med å skaffe struktur og sponsorer til Karanba for å gjøre prosjektet bærekraftig på lang sikt. Han ble med kona som er general konsul i Rio, og begynte å jobbe fri villig i prosjektet for fire år siden. - Her i området går det mest på strø jobber. Svært få har utdanning, og de mangler rollemodeller og noen som kan motivere dem. Derfor har vi invitert de eldste på Karanba til å bli med på festen. Dette kan motivere dem til å ta utdanning, sier Klem. Og riktignok, i et hjørne av salen sitter det stivkjemmede gutter i slutten av tenårene som følger med på seremonien. I 2013 ble de første fem sjømennene fra Karanba uteksaminert. Klem forteller at de jobbet mye med å øke rekrutteringen av jenter til Karanba, i et land hvor fotball betraktes som en sport for gutter. Nå stiller Karanba også med flere jentelag, noen av dem skal delta på Norway Cup i sommer. Viktig samarbeid med DremLearnWork - Karanba har vært med å skape håp om en bedre framtid, og jeg føler meg ansvarlig for å realisere dette håpet når de er ferdige her, sier Tommy. Han mener den norske organisasjonen Dream Learn Work, (DLW) som Karanba samarbeider med, er med å fylle dette behovet. DLW tilbyr kurs i fag- og yrkesopplæring for unge (se fakta) i fattige områder der de har vanskelig for å komme inn i det formelle arbeidsmarkedet. 24 • YRKE SEPTEMBER 2015 STOLT ELEV med diplomet som beviser at han er faglært sjømann I 2014 hadde Karanba 17 deltagere som avla slutteksamen etter kurs hos DLW. Kursene omfattet alt fra generelle kurs innen hydraulikk, mekanikk og auto matikk, til mer spesifiserte kurser innen sveising, dataassistert konstruksjon (CAD) og logistikk. - DLW er en utrolig viktig samarbeids partner. Det treffer det behovet vi har for å tilby utdanning og muligheter etter Karanba, sier Nilsen. DLW holder til i Innovasjon Norges lokaler i Rio de Janeiro. - Vi fungerer som en slags brobygger mellom NGOer, der vi rekrutterer, motiverte unge mennesker, og norske bedrifter i Brasil som støtter de unges utdanning. Bedriftene etterspør kvalifi sert arbeidskraft, og kan i tillegg kan være en mulig framtidig arbeidsgiver, sier daglig leder i DLW, Dagny Nome. Yrkesfagkurs ikke nok Det er ni år siden DLW startet etter opp etter at Erik Solheim besøkte Brasil og oppfordret bedriftene til å ta mer samfunnsansvar i et land hvor gapet mellom fattige og rike er enormt. I begynnelsen trodde prosjektet at det skulle være nok å tilby kurs i yrkes opplæring. Flere års erfaring bekrefter at det ikke er nok. Oppfølging, både for å avdekke den enkelt es behov og for å motivere, og kurs innen jobbsøking og CV-skriving, må også til. - Elevene kommer fra slumstrøk der hverdagen er komplisert og det mangler gode rollemodeller. Det gjør også at muligheten for frafall er større. Det er viktig at vi kjenner dem for å vite hvilke utfordringer de har og hva som kan motivere dem. Derfor har vi nettopp ansatt en fulltids koordinator som kun jobber med oppfølging, forteller Nome. I april lanserte Dream Learn Work en database der CVene til deltakerne ble lagt ut slik at bedrifter kan søke etter kvalifiserte arbeidere. KARANBA DREAMLEARNWORK Karanba er et sosialt prosjekt som ble startet av den tidligere fotballspilleren Tommy Nilsen i 2006. Nilsen kom til Brasil på ferie i 2004 i en vanskelig periode i livet etter at han hadde fått spolert fotballkarrieren på grunn av en kneskade, og bestemte seg for å bli. I de første årene drev Nilsen Karanba med egne midler og støtte fra familie og venner. Karanba ble gjort kjent gjennom en dokumentar på NRK i 2010. Nå mottar Karanba støtte fra blant annet Utenriksdepartementet og norske bedrifter i Brasil, og holder til i det fattige området Sao Goncalo under Rio de Janeiro. 700 unge fra seks til tjue år deltar i prosjektet. DreamLearnWork (DLW) ble startet på initiativ av norske bedrifter i Brasil i 2006 etter at Erik Solheim under et besøk oppfordret norske bedrifter til å ta et mer sosialt ansvar. Bedriftene slet med mangelen på kvalifisert arbeidskraft, og slik kom de på ideen om å støtte unge voksne til utdanning og kurs i fag- og yrkesopplæring. Målsetningen er å «bygge en bro mellom unge som ønsker en bedre framtid, og bedriftenes behov for arbeidskraft.» Med fotball som virkemiddel hjelper Karanba vanskeligstilte barn og unge fra slumområdene i Rio de Janeiro med utdanning, utvikling og utfoldelse. Karanba samler og engasjerer mennesker i en tøff hverdag preget av kriminalitet og narkotikatrafikk. De unge kommer fra fattige slumområder, og rekrutteres fra lokale organisasjoner. En av dem er Karanba. Organisasjonen har så langt støttet 350 unge brasilianere til å ta utdanning, og er i stadig vekst. YRKE SEPTEMBER 2015 • 25 FORSKENDE YRKESFAG LÆRERSTUDENTER TEKST OG FOTO: HALVOR SPETALEN, BIRGER BREVIK OG PETTER OPPERUD Som et prøveprosjekt har Høgskolen i Oslo og Akershus laget en antologi av årets bacheloroppgaver fra yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag. Innholdet er anonymisert, slik at verken studentene, eller de skolene/elevene som er med i forskningsprosjektene skal kunne gjenkjennes. Det er lærerne Halvor Spetalen og Birger Brevik som har redigert antologien. Dette er selvsagt ikke litteratur for det brede publikum, men artig lesing for folk som er spesielt opptatt av denne type utdanning. Resten av denne artikkelen er de to lærernes avslutning på antologien. Hva er dette? Antologien består av 13 bachelor oppgaver, skrevet av 16 studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurantog matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Antologien omfatter emner som elevmotivasjon, undervisningsme toder, underveisvurdering og klasse ledelse. Dette er alle sentrale temaer for fremtidige yrkesfaglærere. Det kan derfor være av interesse for andre, og da spesielt yrkesfaglærere, deres ledere og ikke minst yrkesfaglærerstudenter å lese disse 13 artiklene som omhandler yrkesfaglæreres praksis og hverdag. I og med at årets yrkesfaglærerstudenter valgte seg ut disse fire emnene, kan vi anta at dette er noe studentene ser på som spesielt interessant i forhold til sitt frem tidige yrke som yrkesfaglærer. indre motivasjon, noe som også stemmer med andre studier. Undervisningsmetoder For emnet Undervisningsmetoder, bestående av fire studier, indikerer resultatene at veiledning av elevene som undervisningsmetode brukes hyppig i restaurant- og matfag. Resultater fra en av studiene vises at yrkesfaglærere ofte bytter mellom flere ulike roller og tilpasser veiledningen til ulike situasjoner. To av studiene omhandler yrkesretting av under visningen. Resultatene fra en av disse to studiene viser at yrkesforankring av undervisningen først og fremt knyttes til faget Prosjekt til fordypning (PTF) og er ellers lite benyttet i programfagene. Den andre av studiene med yrkesretting som emne, viser i hovedsak en samvaria sjon mellom elevenes motivasjon/mestring og yrkesretting av fellesfagene. Studien viser samtidig at yrkesretting av felles fagene alene ikke nødvendigvis motiverer elevene og sikrer mestring. Den fjerde studien innenfor dette temaet avdekket at når undervisningsformen er praktisk, og testformen teoretisk, er ikke praktisk undervisning nødvendigvis funksjonell for elevenes læring. underveisvurdering forstås også b egrepet fremover melding, som en veiledning der lærere utdyper hvor elevene er, og hvor de er på vei. Resultater fra observasjoner i en av studiene viser at slike fremovermeldinger har betydning for elevenes motivasjon og læringsarbeid. Samlet sett viser disse tre undersøkelsene at lærerne benytter ulike underveisvurderingsmetoder avhengig av konteksten det undervises i. Klasseledelse Det siste emnet, Klasseledelse, ble under søkt gjennom de to siste studiene som er presentert i antologien. Resultatene indi kerer viktigheten av at lærerne har gode relasjoner til elevene, er tydelige ledere, og viser gode lederegenskaper, noe som er i god overenstemmelse med resultatene av andre studier. Læreren sier de opplever god klasseledelse som å ha ro og orden i klasserommet, utvikle et godt fellesskap i klassen, og bygge opp elevenes selvtillit. Resultatene viser også at lærerne ser på god klasseledelse og relevant undervisning i sammenheng og dermed ikke som to Underveisvurdering Underveisvurdering er en sentral arbeids adskilte praksiser. Motivasjon oppgave for en yrkesfaglærer, og innenfor Selv om dette ikke har vært omfattende studier av praksis i skolen, gir disse For det første emnet, Motivasjon, dette emnet gjennomførte studentene bidragene likevel noen indikasjoner som viser resultatene fra en av studiene svak tre ulike undersøkelser. I en av under både bekrefter tidligere studier, men som korrelasjon mellom elevenes m otivasjon søkelsene fant de variert bruk av under og lærerens støtte og krav, noe som av veisvurderingsmetoder med særlig bruk av også viser nye sider ved yrkesfaglærerens arbeid i skolen. En kategori som frem viker fra andre studier. Studiene viser spørreteknikk som fremtredende metode kommer på tvers av de fire valgte emnene imidlertid at det er mange faktorer som for å fremme refleksjon og læring hos er betydningen av et målrettet arbeid for å påvirker elevenes motivasjon til læring. elevene. Resultatene fra intervjuer og ob etablere et varmt og inkluderende klasse Funn kan tyde på at trivsel i klassen og servasjoner indikerer samtidig at under miljø. et inkluderende klassemiljø er en frem veisvurdering ikke blir gjennomført som Interesserte kan få tilsendt antologien tredende motivasjonsfaktor blant elevene. en systematisk prosess. I to av studiene pr mail ved henvendelse til: To andre faktorer som trekkes frem er kom det fram at kompetansemål i liten halvor.spetalen@hioa.no undervisningens relevans, og elevenes egen grad blir presentert o verfor elevene. Med 26 • YRKE SEPTEMBER 2015 MANGE LÆRERE VIL HA NYTT STIPEND Over 900 lærere har søkt om stipend for ansatte i undervisningsstillinger som ønsker å få formell lærergodkjenning. – Vi gjør det lettere å bli lærer, og vi er svært glade for at det nye stipendet blir godt mottatt, sier kunnskapsministeren. I norsk skole er det flere tusen ansatte med lang erfaring og verdifull kompetanse, men som mangler lærer utdanning, viser en kartlegging utført av høyskolen i Oslo og Akershus og NTNU. Mange av disse ønsker å bli lærere, men økonomiske forpliktelser gjør det vanskelig å slutte i jobben eller gå ned i stillingsprosent for å ta en utdanning. For å gi denne gruppen et kompetanseløft bevilget samarbeids partiene i budsjettforliket penger til en stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som ønsker å ta praktisk pedagogisk utdanning, praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere, eller treårig yrkesfaglærerutdanning. Stipendet er på 100 000 kroner for de praktisk pedagogiske utdanningene, og 200 000 kroner for den treårige yrkesfag lærerutdanningen. Søkere som underviser på de yrkesfaglige programmene med størst læremangel vil prioriteres i søknadsbehandlingen. – Det kom flere stipendsøknader enn vi hadde regnet med, men det vil bli nye muligheter til å søke neste år, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han tror stipendet gjør det mulig for flere å få en godkjent lærerutdanning, og at elevene dermed vil få bedre undervisning og lære mer. – Målet med ordningen er at alle elever skal undervises av lærere med godkjent lærerutdanning. Vi vil jobbe med å gjøre ordningen enda bedre kjent til neste søknadsrunde, slik at enda flere kan få en ekstra dytt til å starte på en pedagogisk utdanning, avslutter Røe Isaksen. Svært mange universitet og høyskoler tilbyr allerede i dag lærerutdanning på deltid, slik at det er mulig å ta studiet ved siden av jobb. Roberto Nordbø Henriquez stortrives som lærling hos Boreal Transport Sør i Stavanger. 18 ÅR OG BUSS Roberto Nordbø Henriquez kjører buss, selv om han er bare 18 år. Og han stortrives. - Jeg synes det er veldig fint å kjøre buss, og i denne jobben treffer jeg mange hyggelige mennesker, sier Roberto. Vi møter ham på det store området til Boreal Transport Sør på Revheim i Stavanger, hvor en lang rekke busser står oppstilt side om side. Roberto skal kjøre rute 36 på Randaberg og tar plass i førersetet i den store bussen. Han kjører rolig ut på riksveien. Det er ganske lite trafikk på veien ut mot Randaberg nå. Roberto er konsentrert. Etter en rundtur uten passasjerer, s topper han ved kommunehuset i Randaberg sentrum. - Hei, sier han til skoleungene som skal være med. 10 unger med sekk på ryggen finner sine plasser. Det vil si, to av dem er litt ivrige og løper fram og tilbake i bussen, men når Roberto rolig ber dem sette seg i setene sine, så gjør de som han sier. Rute 36 på Randaberg kjøres på mange små avsides veier mellom bondegårder og spredt bebyggelse. Noen steder er YRKE SEPTEMBER 2015 • 27 TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD på videregående skole i Haugesund, skulle jeg bli lastebilsjåfør, tenkte jeg. Jeg visste ikke at de tok inn lærlinger for å kjøre buss, forklarer han. Da selskapet Tide kom på besøk til JÅFØR - Hvordan opplevde du denne turen? - Jeg synes det gikk greit, selv om jeg vanligvis ikke kjører denne ruten, sier han. Alene første gang veiene svært smale. Han kjører sakte der veien er dårligst, slik han må gjøre. Et sted må han nesten stoppe for noen traktorer i veien. Vi passerer store åkrer hvor de dyrker salat, og utenfor åkrene skinner det i vannet på fjorden, et åpent og flott landskap. Skoleungene skal hjem. Og de trykker på stopp-knappen i tur og orden. Snart er bussen tom for folk, og Roberto stop per i Randaberg sentrum. En komforta bel busstur er over. Roberto har pause. Roberto kjørte buss alene for første gang i påsken i år. Det var på rute 3 fra Viste Hageby via Stavanger sentrum til Sandnes, en tidlig morgenrute. Den turen glemmer han aldri. - Helt herlig! En stor opplevelse. Turen gikk aldeles strålende, minnes han. Siden den gang har han kjørt forskjel lige ruter alene. Han har en stor fordel på rutene som kjøres i Stavanger, fordi han er oppvokst i byen og kjenner gatene veldig godt. - Hvorfor valgte du å bli bussjåfør? - Jeg har vært interessert i tunge kjøretøy helt siden jeg var liten. Da jeg gikk linjen Transport og logistikk VG2 s kolen, fikk han høre om et prøve prosjekt med unge buss-sjåfører. - Alle som gikk i klassen min fikk lov til å bli med til Trucknor Haugesund sitt område, hvor vi prøvekjørte buss. Etter prøveturen bestemte jeg meg for å bli bussjåfør. Roberto tok først førerkort for bil. Kun noen måneder etterpå, i august, reiste han til Sauda hvor han var i 19 uker for å ta førerkort for buss på Yrkessjåfør linjen ved den videregående skolen der – et ledd i læretiden. - Det var veldig utfordrende å kjøre buss, jeg hadde jo nettopp fått sertifikat et for bil! Bussen er mye lengre og mye bredere enn bilen, den trenger større plass i trafikken. I Sauda kjørte jeg på små og smale veier, så jeg fikk god opplæring. Billettmaskin og ruter Den 8. januar i år fikk Roberto fører kort for buss, klasse D. - Samme dag begynte jeg med opp læring hos Boreal i Stavanger. Jeg måtte lære meg hvordan billettmaskinen i bussen fungerer, og hvordan traseene til rutene er, og alt annet man skal vite som bussjåfør. De to første månedene kjørte Roberto buss mens en «fadder» – en veileder – satt i bussen og fulgte med ham. Det vil si at det var to forskjellige faddere. - Jeg hadde to fantastiske faddere, sier han. - Hvilke personlige egenskaper bør man ha som bussjåfør? - Man bør ikke være sur og sutrete, men 28 • YRKE SEPTEMBER 2015 Roberto Nordbø Henriquez er en av Norges yngste buss-sjåfører. serviceinnstilt. Og man må ha en god kjørestil. - Er det noen passasjerer som har kom mentert at du er en ung bussjåfør? - Noen eldre folk har kommet opp til meg i bussen, før de skulle av, k lappet meg på skulderen og sagt: Du er en veldig, veldig flink sjåfør. Det har også hendt at folk har sagt: Takk for en behagelig tur. Når folk sier slikt, blir dagen enda bedre. Skoleunger har kommet bort til ham og vært nysgjerrige. - Hva heter du? Og hvor gammel er du som ser så ung ut? Har ungene spurt. Kanskje ikke merkelig, når alle de andre bussjåførene er mange år eldre enn Roberto. Bussjåfør er et yrke hvor man aldri blir fullstendig utlært. - Det er alltid noe nytt å lære. Mange forskjellige situasjoner oppstår i trafik ken, og disse situasjonene skal takles på best mulig måte. Og kommer det inn litt vanskelige passasjerer, må man også være forberedt på det, men slike har jeg ikke opplevd ennå. Jeg har kun hatt snille pas sasjerer med på bussrutene jeg har kjørt. - Hvordan ser du på fremtiden som bussjåfør? - Jeg ser for meg at jeg arbeider videre i Boreal Transport Sør. En fin arbeids plass, trivelige arbeidskollegaer og et firma som tar godt vare på meg. Fagprøven som yrkessjåfør skal han ta når læretiden er over i august 2016. - Hva vil du si til ungdom som kan tenke seg å kjøre buss? - Bussjåfør er en av de tryggeste jobbene som finnes, med tanke på fremtiden. Vurder bussjåfør-yrket. Det er mye kjekkere enn du tror det er. Mye bedre betalt enn du tror også. Du får en masse utfordringer i trafikken hver eneste dag. Bussjåfør er en av verdens hyggeligste jobber, sier Roberto Nordbø Henriques. SATSER PÅ UNGDOM Jon Nordmark - Roberto Nordbø Henriquez er en strålende person, og vi er kjempegodt fornøyde med ham som bussjåfør-lærling, sier administrasjonsleder Jon Nordmark i Boreal Transport Sør. Selskapet synes det er spennende å være med på forsøksprosjektet der ungdom på 18 år kan kjøre buss, flere år tidligere enn det som er vanlig for buss-sjåfører. Ungdom i prosjektet får opplæring i videregående skole og har læretid i en bedrift, før de avslutter opplæringen med fagbrev. - Vi er gira på å støtte prosjektet, fordi vi mener det er en vinn-vinn situasjon. Ungdom som er interessert i å kjøre buss, kan få opplæringen allerede i videregående skole. Og vi som bedrift får motiverte ungdommer som snakker norsk. - Vi i Boreal Transport Sør har ansatt mange utenlandske sjåfører de siste årene, fordi vi ikke har greid å skaffe nordmenn til jobbene, sier Nordmark. Flere norske selskaper – i tillegg til Boreal Transport Sør – har unge lærlinger som kjører buss. UTDANNER UNGE BUSSJÅFØRER Paul Åbø - Det er uproblematisk å utdanne 18-åringer til å kjøre buss, sier Paul Åbø som er avdelingsleder for transportfag ved Sauda videregående skole. Tidligere måtte alle være 21 år for å kjøre buss. Nå kan 18 åringer kjøre buss – kun som lærlinger - som ledd i et prøveprosjekt. Sauda er et av flere steder hvor de har videregående skole med «Yrkessjåfør» hvor man kan ta førerkort for buss. - I 1991 kom faget Yrkessjåfør inn under lov om fagopplæring, med to år på skole og to år som lærling i bedrift. Alderen ble da senket til 18 år for de som tok opplæring for å kjøre lastebil og vogntog. Men aldersgrensen ble ikke senket for buss den gang, forklarer Åbø. Sauda videregående skole – og «fagforumet» for landslinjene i yrkessjåførfaget - kontaktet samferdselsministeren for noen år siden for å få senket alderen for bussjåfører også. Og noen måneder senere begynte saken å rulle via Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Vegvesenet. - Vi har hatt fire lærlinger for buss på vår skole, og tilbakemeldingene fra bedriftene er veldig bra, understreker Åbø. Han håper ordningen med 18 års aldersgrense for å kjøre buss bli permanent så raskt som mulig. YRKE SEPTEMBER 2015 • 29 HI-TECH LAKSESEX Blir man valgt ut til å være avlslaks, får man dessverre et usedvanlig kjedelig sexliv. Det foregår nemlig når man er bedøvet, og for hunlaksens vedkommende, kun en gang. Til overmål blir de aller fleste av barna sterilisert. Et settefiskanlegg er et anlegg der man produserer lakseyngel til oppdrettsanlegg. Til dette formål har anlegget egne avlsfisk i egne mærer. Når gytingen nærmer seg blir de fraktet inn til land og satt ut i store tanker i selve anlegget, som er på land. Der blir hver enkelt laks DNA-testet og merket med en chip i ryggfinnen. DNA analyser viser så at ca ¼ av denne fisken har de ønskede gen-kombinasjonene. De øvrige blir slaktet til matfisk. Når så gytingen står for tur, blir fiskene bedøvet og strøket over magen så de sprøyter ut rogn og melke i beholdere, en for hver fisk. Så blir hunfisken slaktet og går til dyrefor, mens hanlaksen får lov tre ganger til før den går samme veien. Så blir eggene befruktet ved at de oversprøytes med melke mens de duver rundt i beholderen sin. Egg som ikke blir befruktet, sorteres ut. Befruktede egg kalles øyerogn. Så vokser fisken til, og når den er ca 15 cm lang blir de individuelt vaksinert med to sprøyter, sterilisert og solgt til oppdrettsanlegg. Dermed trenger man ikke å strø ut antibiotika i opp drettsmærene, og eventuelle oppdretts fisk som rømmer, kan ikke formere seg. Aqua Gen I Kyrksæterøra ligger et settefiskanlegg drevet av Aqua Gen. De presenterer lakseoppdrettet sitt slik på web: «Dagens produkter av atlantisk laks er basert på innsamling av et variert og representativt genetisk materiale fra 41 lakseelver i perioden 19711974. Gjennom et sammenhengende KOMMENDE FAGARBEIDERE ser litt skeptisk på råstoffet... Driftsleder John Arve Stallvik til høyre. KYRKSÆTERØRA TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD 30 • YRKE SEPTEMBER 2015 tviklingsarbeid er det skapt et genetisk u materiale som er tilpasset dagens krav fra produsent og forbruker. I avlskjernen har vi 600 familier som gir et bredt grunnlag for utvalg av stam fisk for produksjon av kvalitetsrogn til markedet. Familiebasert avlsarbeid og utvalg gjennom 11 generasjoner er grunnlaget for å kunne tilby en fisk som vokser fort, er livskraftig, robust, har fin farge og fasong. Dette blir oppnådd gjennom en systematisk måling av over 20 egenskaper på ca 100 000 fisk for hver generasjon. Hver rognbatch har full sporbarhet og dokumentasjon.» til faglig nivå legges det stor vekt på nøyaktighet, presisjon og pålitelighet. Man må kunne forholde seg til fastsatte prosedyrer. Mye fravær og forsent komming er diskvalifiserende. Elevene og lærlingene er med på å forvalte svært store ressurser, så den enkelte har et stort ansvar på sine skuldre. Vi merker godt at det å ha opplæring her på a nlegget gir positiv smitteeffekt til elevene også i den øvrige skolegangen, forteller Ledahl. - Bakgrunnen for opplæringstilbudet er et møte i 2011 mellom flere av de ledende lakseoppdrettsfirmaene og Hemne Næringsforum som så Settefisk som lærefag henvendte seg til skolen. En arbeids gruppe arbeidet i 1,5 år med å lage 200 meter opp i bakken fra Aqua Gens læreplanene. Disse fagarbeiderne skulle settefiskanlegg ligger Hemne videre ha en annen kompetanse enn røkterne gående skole. Her treffer vi rektor Ole ute i oppdrettsanleggene. Dette dreide Ledahl som kan fortelle at skolen trolig seg om en kombinasjon av biologi er den første i landet som har utviklet et og teknologi med stor vekt på svært opplæringstilbud knyttet til oppdrett av nøyaktig prosessstyring. settefisk tilknyttet TIP. O pplæringen har - Et svært viktig element i settefisk sterke islett av Naturbruk og aqvakultur. anleggene er den kontinuerlige utskift På Vg2 går elevene på Kjemiprosess. ingen av vannet. Yngelen lever i - Det første kullet tok fagbrevet i fjor. ferskvann og det må være rent og ha Nå har vi 4 som har valgt denne veien helt riktig temperatur. En forskjell på en på Vg1 og 4 på Vg2. For å få læreplass halv grad kan være helt avgjørende for i bedriften etter Vg2, må du ha 4 eller produksjonen. bedre i alle fag. Det er fordi oppdrettet Vi samarbeider en god del med Frøya er krevende også teoretisk. I tillegg vgs, som har opplæring innen opp REKTOR: Ole Ledahl PÅ ANLEGGET: IKT overalt TILBAKE I KARET: – Ikke helt klar ennå. drett. Fagene er i rivende utvikling og læreplanene evalueres og fornyes kontinuerlig. Næringen har levert en veldig spissa bestilling til skolen og stiller høye krav SKOLEN: Hemne videregående skole YRKE MAI 2015 • 31 til elevene og lærlingene. Til gjengjeld får de en opplæring som gir dem all verdens muligheter både nasjonalt og globalt. De kan også gå videre til en ingeniørutdanning om de ønsker det. 4 elever er foreløpig et passende antall, for opplæringen foregår mest mulig i selve anlegget og der kan det ikke gå veldig mange mennesker om hverandre. Lærerne måtte ut og hospitere i a nlegget før skoleåret skulle starte. Produksjonen skal 5-dobles innen 2030. For hver million kr i verdiskapning i sjømatproduksjon, genereres det verdier for 700 000 i annet næringsliv. Området her eksporterte for 10 mrd i 2010, 30% av den samlede nasjonale eksporten. Vi kunne kanskje komme opp i et større antall elever, men da må denne opp læringen få status av Landslinje og det måtte opprettes læreplasser flere steder i landet. På anlegget Oddmund Vaagan Gravdahl har et søskenbarn som har fulgt denne opp Nede ved fjorden finner vi Aqua Gens læringa, og han følte at dette ville passe store settefiskanlegg. Her er drifts bra for ham selv også. leder John Arve Stallvik i gang med et - Jeg er praktisk anlagt og ville ha introduksjonskurs for de 4 Vg1-elevene arbeid på land, ikke ute på mærene. som har sin første dag på anlegget. Fra Peder Lund har en storebror som var første stund understrekes hvilke enorme med i det første kullet og hørte om opp ressurser dette anlegget forvalter, det læringa gjennom han. - Jeg skal klare karakterkravet, for jeg svært avanserte tekniske nivået på produksjonen og hvilke krav dette setter føler at dette passer veldig bra for meg. Jeg liker godt å jobbe med fisk. til den enkelte ansattes nøyaktighet og Arne Kalvik Slætta hadde snakket med pålitelighet. HMS er også viktig fra en som gikk her første året. Jeg liker første dag. praktisk arbeid og å ha noe å holde på Arild Aunhaug sier dette virker som en spennende utdanning og et fint yrke. Han med. Hadde gått greit på mære også. Driftsleder Stallvik forteller at hørte om det fra en kompis og har også lønnsnivået for en fagarbeider er godt. vært utplassert på oppdrettsanlegg hos Timelønna er på kr 226.-. Opplæringa Lerøy mens han gikk ungdomsskolen. foregår i vekselbruk mellom kursrom - Alle undersøkelse tyder på at dette der man tar teori, og så praktisk opp passer for meg. Variert arbeid, mye å læring ute i anlegget. lære, mye matte. 32 • YRKE SEPTEMBER 2015 FRAMTIDIGE – EN SJELDE I 2013 startet Kunnskaps departementet et 3-årig prosjekt med mål å utvikle et bedre system for å kunne vurdere framtidige kompetansebehov i arbeidslivet. Prosjektet er ment å supplere SSBs framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, inndelt etter utdanning. Ingeborg Lian, TOKAH TOKAH I AURE OG HEMNE Nei, dette er ikke en artikkel om en nyoppdaget indianerstamme. Dette handler om Tverrfaglig Opplæringskontor i Aure og Hemne. Hemne er kommunen der Kyrksæterøra er administrativt senter, og selve kontoret ligger også midt i sentrum her. - Vi er 2 personer som deler en 100% stilling, forteller Ingeborg Lian. Kontoret dekker 20 fag og har for tiden 43 lærlinger og 1 lærekandidat. Vi har 26 medlemsbedrifter nå. Kontoret ble etablert i 2007. Da jobba jeg på Hemne vgs og hadde bl a ansvar for forprosjektet for Opplæringskontoret. Så tok jeg over i 2008. Jeg trives kjempegodt på Opplæringskontoret. Det er selvstendig og variert arbeid. Jeg reiser rundt og besøker alle lærlingene med jevne mellomrom, prøver å tilpasse meg bedriftenes ønsker. De aller fleste lærlingene er innen en sykkelturs avstand, men de gangene jeg må til Aure blir det en times tid i bilen. Vi kjøper inn opplæring i restteori i elektrofag og også i andre fag om bedriftene ønsker det. Vi har 2 lærlinger på Aqua Gen nå, veldig spennende fag. Noe av det spennende med denne arbeidsplassen er at jeg må sette meg inn i så mange fag. Men vi ser ikke bare på fagene, men også på de forskjellige bedriftenes system for opplæring. Selve fagopplæringen og hovedtyngden av fagkompetansen må det være bedriftene som står for. Prosjektet er et resultat av ulike nasjonale og internasjonale undersøkelser som viser at det er over- eller underskudd på kompetent arbeidskraft innenfor ulike yrker og sektorer. En rekke land har dessuten mer sofistikerte systemer for å vurdere framtidige kompetansebehov enn vi har her i landet. Prosjektet har invitert til en rekke seminarer hvor forskere og representanter for ulike bransjer har diskutert hva som preger utviklingen innenfor deres fagområder. I tillegg har en vurdert tilgangen på arbeidskraft blant annet i lys av innvandring og befolkningsframskrivinger. Det er selvsagt prisverdig at man søker å finne bedre metoder for å vurdere framtidige kompetansebehov. Men så langt viser historien oss at dette er en særdeles komplisert øvelse. Nye oppfinnelser dukker opp hele tiden, og det er som oftest ikke mulig å forutse hvordan disse gir grobunn for nye produkter, ny organisering av arbeid YRKE SEPTEMBER 2015 • 33 KOMPETANSEBEHOV NT KOMPLISERT ØVELSE og vekst og fall i antall arbeidsplasser. Derfor ligger det også en fare i å stole for mye på denne typen framskrivinger fordi de kan bli brukt til å sementere et kompetansesystem som ikke er tilstrekkelig fleksibelt til raskt å kunne tilpasse seg denne typen uventede endringer. Kanskje er det vel så stor grunn til å forske mer på hvordan utdanningssystemet og arbeidsstyrken har tilpasset seg slike endringer tidligere. For eksempel hadde det vært interessant å ha bedre oversikt over hvor stor del av den yrkesaktive del av befolkningen som etter en tid i arbeidslivet, har havnet i jobber som er knyttet til helt andre grunnutdanningsløp enn dem de gjennomførte i ungdommen. Vi trenger kunnskap om hvorfor de endte opp i andre yrker og hvordan de skaffet seg den nødvendige kompetansen som gjorde det mulig. Og så trenger vi mer kunnskap om hvordan befolkningens faktiske kompetanse påvirker antall arbeidsplasser innenfor ulike fag og bransjer. Statistikken viser oss at når det gjelder sysselsetting av unge mennesker, er det aller viktigste at de fullfører og består en videregående opplæring. Dette er trolig mye viktigere enn at de gjennomfører en utdanning hvor det er stor etterspørsel etter akkurat deres kompetanse på det tidspunktet de er ferdig med utdanningen. Erfaring viser dessuten at bare på den FORBUNDS KOMMENTAREN Steffen Handal 2. nestleder i Utdanningsforbundet tiden man er i et utdanningsløp, kan konjunkturutviklingen ha ført til at arbeidskraftbehovet er et helt annet enn da de startet på utdanningen. Siste klare eksempel på dette er behovet for realfagsingeniører for mindre enn tre år siden til en svært oljedrevet industrisektor. I dag risikerer de som valgte ingeniørutdanning på grunnlag av dette uttalte behovet å gå direkte ut i arbeidsledighet. Fordi det er så veldig viktig at elevene i videregående opplæring fullfører utdanningen, trenger vi også bedre analyser av hvor viktig det er at elevene får et opplæringstilbud som svarer til deres personlige interesser og ambisjoner. Den sterke økningen av omvalg og frafall i høyere utdanning tyder også på at oppmerksomheten rettet mot elevenes og studentenes preferanser og motivasjon, må være minst like sterk som mot framtidige kompetansebehov. I diskusjonen om og etableringen av «sannheten» om framtidige kompetansebehov er det også viktig å vurdere hvem som blir, og ikke blir invitert til å bidra. Vi har merket oss og undres over at organisasjonene til de som underviser i bransje- og yrkesrelaterte fag i utdanningssystemet, ikke er invitert. Dette er yrkesutøvere som i henhold til sine profesjonsforpliktelser har plikt til å holde seg oppdatert om utviklingen innenfor egne fag og fagområder. De er dessuten i den unike posisjon at de har direkte kontakt med de barna og de unge som faktisk skal foreta valgene som gjør at de ender opp med en spesifikk kompetanse. Kanskje må vi minne om at også i denne saken handler det om mennesker først og fremst, ikke om statistikk. 34 • YRKE SEPTEMBER 2015 ENGLANDS- FARERNE FRA LØRENSKOG 4 elever fra Lørenskog Videregånde har denne våren vært på en måneds stipendopphold i England. To av elevene kom fra design og tekstil, to fra Kokk og servitør. I denne teksten fra Heges blogg får vi en følelse av hvordan denne måneden gikk: Hva turen er og går ut på: Denne Erasmus+ turen vi har blitt sendt på er egentlig ett stipend som vi fikk via Lørenskog VGS. Alle i Design og Tekstil VG2 klassen og Kokk- og Servitørfag VG2 klassen hadde muligheten til å søke om dette stipendet. Det er 4 plasser: 2 til D&T studenter og 2 til K&S studenter. Det endte opp med å bli oss. Stipendet er til for å gi oss erfaring innen arbeidslivet og gi oss muligheten til å oppleve en annen arbeidskultur enn den vi finner i Norge. Vi skal være i Engalnd i en hel måned (eller fire uker). være utplassert i bedrifter de resterende to ukene. Catering linjen er tilsvarende til det de går på i Norge, men skolen har også en egen restaurant som drives av elevene på skolen som de skal jobbe i. Siden de jobber i restauranten på kvelds tid, avspaserer de på mandager og har fri hele dagen. Oppholdet Vi møtte opp klokken 06:00 på Garder moen søndag 1. mars. Etter at vi hadde kommet oss gjennom tax-free’en og passkontrollen fløy vi til Heathrow og tok deretter buss til Taunton. Alt i alt endte vi opp med å reise i rundt 8-9 timer. Verts familiene møtte oss på bussholdeplassen og kjørte oss «hjem». Hvem vi bor med: Mandag morgen møtte vi Merete og Vi bor to og to. Det vil si at jeg og None Ann (lærere fra Lørenskog vgs) på den bor sammen og Lena og Christoffer bor samme bussholdeplassen som vi gikk av sammen. Min og None sin vertsfamilie på dagen før. Vi gikk litt rundt i Taunton består av foreldrene Helen og Will, og for å bli kjent og gikk samtidig innom barna Matthew og Sara. Lena og Chris Sassi Holford sin systue for å si hei. Dette toffer derimot, bor ikke med en familie, Hva vi skal gjøre: er stedet hvor jeg og None skal jobbe men med Kate. Bortsett fra i den tredje Vi skal dra til Taunton i England og tirsdag til fredag hver uke. Deretter satte uken her, hvor Kate skal bort. Da skal de vi kursen for SCAT - Somerset College of bo der i en måned. Mens vi er der, skal bo sammen med en familie ganske lik min Art and T vi gå på Somerset College of Art & echnology. Dette er skolen som Technology (SCAT) og jobbe for engelske og None sin, som i tillegg har en en norsk vi skal gå på mens vi er i Taunton. utvekslingsstudent boende hos seg fra før. Vi ankom cirka en time før lunsj – som bedrifter. Jeg og None fra D&T skal gå på SCAT er kl 12:30 – og fikk en omvisning på Hvor vi er: en gang i uken, som er på mandager. skolen. Skolen var veldig annerledes enn Vi er i en by sør-vest i England som heter andre norske videregående skoler. Men Klassen vi skal gå i er noe tilsvarende som det jeg og None går i fra før. Resten Taunton. Byen er på størrelse med Lille mer om dette senere. Etter omvisningen strøm, men fortsatt veldig annerledes. Det fikk vi studentbevisene våre og så gikk av ukedagene skal vi jobbe i fabrikken/ tar cirka 10-15 minutter å gå til SCAT fra jeg og None og spiste i kantina. Lena og systuen til Sassi Holford. Hun er en an sentrum av Taunton. Sassi Holford sin erkjent brudekjoledesigner og ble i 2013 Christoffer – som har fri på mandager – systue ligger veldig sentralt og er rett ved dro deretter med lærerne og fortsatte og kåret til Storbritannias beste brudekjole siden av den så kalte «High Street» som designer. se litt rundt i byen. er hoved- e ller shoppinggaten med alle Lena og Christoffer fra K&S skal gå på Samme dag etter lunsj, fortsatte jeg mulige butikker. Ellers så er Taunton vel og None undervisningen i en av Art & SCAT sin egen cateringlinje i rundt to dig koselig og man føler seg fort hjemme. Design bygningene. Undervisningen uker, eller halve tiden vår der, for så å YRKE SEPTEMBER 2015 • 35 TEKST: HEGE BELLIKA HANSEN FOTO: PETTER OPPERUD 8 og 11 og sist men ikke minst 3 katter. Dette blir til en fantastisk miks av høyt støynivå, engasjement og omsorgsfullhet. Vi ble møtt med åpne armer og har til brakt kvelder fylt med latter, god mat og skravling. Det er så utrolig fint å oppleve en annen families hverdag og kunne være en del av den. Uke 3 Nå har det gått over to uker: O Gud som tiden flyr! Uken startet som vanlig for None og ENGLANDSFARERNE: Christoffer, None, Lena, Hege og meg. Vi møtte opp klokken 09:30 i de kontaktlærer Merete Aarstein Embretsen samme lokalene som vi hadde vært i mandagen forrige uke. Vi ble veldig posi tivt overrasket over vår nye oppgave, som denne dagen gikk ut på at vi skulle Siden Ann og Merete var der sammen gikk ut på at vi skulle lage ett par med lære hvordan vi bruker en industriell med oss hele den første uken, så møtte bukser hver til høsten 2015. symaskin. Jeg og None, i motsetning til vi dem hver ukedag etter skole og jobb, Vi skulle starte med å lage et moodboard resten av jentene, visste hvordan vi skulle på Nero. Dette ga oss muligheten til å over inspirasjonen vår og trender for den gjøre dette, men likevel var det lærerikt fortelle hverandre om hva vi har gjort og kommende høsten. fordi vi fikk vite hva alle delene heter på lært i løpet av dagen. På onsdagen tok Først ble vi følgt til biblioteket hvor vi engelsk. Alt i alt, så var dette en ganske Merete og Ann oss ut på middag på en skulle gjøre research. Vi ble instruert i grei og enkel dag for alle sammen. veldig fin restaurant. Å ha to lærere der hvordan vi skulle bruke datamaskinene Etter skole og sightseeing møttes vi på gjennom uken var veldig beroligende der og hvordan vi skulle skrive ut bilder. Café Nero i sentrum for å snakke om ettersom at de gir mye gode råd og Da vi var ferdig med å gjøre research, dagen som hadde vært. Deretter dro vi veiledning. klipte vi ut bildene og startet på mood hjem til familiene våre for å lade opp til Alt i alt, var den første uken slitsom, men boardene våre. neste dag. spennende og utfordrende. Vi har alle Etter lunsj møtte vi opp i A&D klasse Tirsdagen var min og Nones første dag lært mye nytt og blitt kjent med mange rommet vårt for å fortsette med kurset hos Sassi. Vi møtte opp klokken 08:30 og nye mennesker, samtidig som vi har blitt i hvordan man bruker en industriell ble introdusert for de som var ansvarlige veldig godt kjent med h verandre. symaskin. Vi fortsatte denne gangen med for oss. På forhånd hadde vi fått vite at å lære hvordan man bruker en industriell vi sannsynligvis skulle splittes, og som Uke 2 overlock maskin. Dette kunne ikke jeg og forventet, ble vi det. None tilbrakte den Hei åhå som tiden går og så mange fan None fra før av, men siden vi hadde brukt første uken i klippeavdelingen, mens jeg tastiske inntrykk og mennesker vi møter vanlige overlock maskiner fra før av så ble plassert oppe i syavdelingen. Vi skal på! Jeg er målløs. var det veldig likt. fortsette å være i disse avdelingene resten I løpet av de siste dagene har vi lært I tillegg lærte vi om ulike tråder og så utrolig mye på jobb og skole, men av denne uken, for så å bytte om. trådretninger i tekstiler. Til slutt fikk vi en også hjemme. Haha, for et nært, rart None startet med å få opplæring i enkel liten syoppgave. og morsomt forhold man får av å bo klipping. Dette høres kanskje enkelt På tirsdag møtte vi på nytt opp hos Sassi. sammen. Man lærer så mye om hverandre ut, men det er det altså ikke. Her er det Jeg fortsatte med prøvene som jeg hadde som man ikke visste fra før. Som for snakk om å klippe presist i s toffer til begynt på fra forrige uke, mens None flere tusen kroner meteren. Hun tilbrakte eksempel at Hege spiser som en hest og klipte i nye tekstiler. Jeg fikk lime på tar gjerne en eat-off uten noe spørsmål og derfor resten av uken med å klippe i alt swarovski krystaller og perler på slør min favorittplass er gulvet, haha. Vi blir ifra silke til krystallbelagte blonder. prøvene. som søstre: vi ler, gråter og tuller, men vi Jeg derimot, tilbrakte min første uke På fredagen klippet jeg og None i tyll har aldri vært så nære som nå. med å håndsy silkebelter og sy prøver av sammen. Vi bor her med Will, Helen, to søsken på brudeslør med blonder og dekorasjoner. 36 • YRKE SEPTEMBER 2015 WELL DONE! Lena og Christoffer startet uken sin på tirsdag som vanlig på SCAT. Her er litt bilder fra kjøkkenet: Nå, dere lurer vel på hva vi finner på i helgene her borte. Vel, Christoffer, Lena og Kate dro til Stonehenge den helgen. Det er faktisk bare en kort kjøretur unna. Jeg og None derimot, var mer avslappet og brukte helgen for å lade opp batteriene for en ny uke. Neste uke None og jeg startet som vanlig mandagen på SCAT. Vi fortsatte på bukseoppgaven vår og startet å utvikle mønstrene utifra skissene våre. Resten av uken fortsatte hos Sassi. Dette var uken hvor vi byttet avdelinger, så jeg ble flyttet ned til klippingen og None ble flyttet opp til syavdelingen. Jeg tilbrakte uken med å klippe ut flere typer korsett deler og blonder. None derimot, klipte ut blant annet blondemotiver og hun lagde belter av samme type som jeg hadde laget i første uken. Denne uken gjorde Lena og Christoffer også ett bytte, men på en annen måte. De gikk fra skole til utplassering i arbeids livet. Christoffer hadde fått utplasser ing hos Castle Hotel midt i Taunton. Oppgavene hans varierte mye og han gjorde alt fra å skrelle poteter til å lage fiskekaker. Han, i motsetning til oss hos Sassi, jobber i ett veldig tett miljø med færre mennesker så han får veldig god opplæring og er med på så å si alt som foregår på kjøkkenet. Lena på sin side var utplassert på en privatskole som heter Taunton School. Selv om hun ikke jobber i restaurant så er opplevelsen og kjøkkenet mye av det samme. I likhet med Christoffer har Lena lagd veldig mye forskjellig. I helgene har vi ofte vært late og bare slappet av, men vi har klart og komme oss ut døra for å finne på noe! Til og med med hverandre! En stund etter hjemkomsten klarer YRKE å samle de 4 elevene pluss lærer Merete Aarstein Embretsen til en samtale om oppholdet i England. Da vi spør om de synes oppholdet var bryet verdt, får vi et skikkelig rungende JAAA! Til svar. - Dette var alt for kort. Det kjentes nesten som om vi bare så vidt hadde vært der. Da vi kom hjem, var det som om tida hadde stått stille mens vi var borte. Vi hadde opplevd så utrolig mye, mens det virket som om det ikke hadde skjedd noe her hjemme. - Det å bo hjemme hos privatpersoner gikk helt greit og vi hadde ingen språk problemer, forteller de 4. Hege og None bodde hos en familie med mor, far og to barn, mens Lena og Christoffer bodde hos en enslig dame. Lærer Merete skyter inn at skolen som arrangerer oppholdet legger mye arbeid i å finne gode vertsfamilier og i tilrette leggingen av hele oppholdet. Lørenskog vgs har gjort dette i minst 10 år nå, og vi føler oss veldig trygge på både selve opplegget og verdien av det. Siste uken i England Mandag startet som vanlig med at None og jeg møtte opp på SCAT. Siden dette var den siste dagen vår der måtte vi jobbe effektivt for å prøve å ferdigstille buksene våre. Tirsdag møtte vi opp for en ny uke hos Sassi. None fikk mye forskjellige og nye oppgaver ut i gjennom uken, dette var blant annet utklipping og påsying av krystallbelter, sying av underskjørt og påsying av blondekant på tyll. Jeg på den andre siden, fikk mye av de samme oppgavene jeg hadde blitt tildelt Lærte masse - Vi lærte veldig mye, både rent faglig og engelsk, særlig ord knyttet til faget. Rå materialer, metoder og verktøy/redskaper. - Vi lærte også om ting som ikke lar seg oversette, forteller Lena. – F eks har man i England flere melsorter enn vi har her i Norge. På kjøkkenet på skolen der Christoffer og jeg jobba, var det 3 sorter mel som ikke har noe norsk navn, fordi de ikke finnes her. Restauranten var veldig proff, fordi den ikke bare ble drevet for opplæring, men også hadde krav til inntjening. Det var overskuddet fra restauranten som finansi erte avdelingen på skolen. Til å begynne med måtte vi peke og si «this thing», men så plukket vi fort opp de nye ordene. - Maten på skolen var skikkelig usunn, forteller Lena og Christoffer. – Det var pommes frites til nesten all mat, og det var mye fett og lite grønt. Synet av elever i skoleuniform var uvant og litt rart. None hadde flaks med produksjons gangen, for hun fikk være på klippe avdelingen i brudekjolesalongen da det foregikk mye «ordentlig klipping» mens da Hege kom gjensto det mest rydding. tidligere. Dette var blant annet utklipping av blondemotiver og klipping av «basic» deler som de må ha nok av hele tiden. På fredagen derimot, fikk jeg en helt ny opp gave, som innebar at jeg skulle dekorere et stort slør med forskjellige blondemotiver. Dette var også den siste uken for Christoffer og Lena. Christoffer var vel dig fornøyd med uken sin ettersom at han fikk jobbe mye med kjøtt. Lena, på sin side jobbet med alt ifra kaker til fisk. Så var det slutt. Lørdag morgen kl 10:00 møtte vi opp på bussstasjonen for å ta bussen til Heathrow. Bussturen tok rundt YRKE SEPTEMBER 2015 • 37 - Men vi fikk uansett ikke komme borti veldig dyre eller avgjørende materialer eller arbeidsoppgaver, forteller None. – Det var selvsagt fordi de ikke visste hva vi kunne, og konsekvensene av feil kunne bli ganske store. Framtida Mens vi sitter og prater i biblioteket på skolen, framstår de 4 som en godt sammensveiset gjeng med masse felles opplevelser, men når vi snakker om framtida er det 4 helt forskjellige scenarier som åpner seg. Christoffer har ombestemt seg rent faglig. Han vil ikke bli kokk likevel. I stedet skal han ta allmennfaglig påbygg for å bli fallskjermjeger og søke framtida i det militære! Lena derimot skal ut i læretid som kokk og planlegger også fagbrev nr 2 som konditor. Ut i lære skal også None som gleder seg til en framtid som Kjole- og draktsyer og videreutvikling derfra. Hege skal ta påbygg for så å flytte til England eller New York og søke en framtid som journalist og etter hvert redaktør innen motebransjen. – Planen er å bli redaktør av Vogue! 3 timer så vi var fremme på Heathrow litt over ett. Når vi ankom Heathrow hade vi cirka 2 timer på oss før flyet til Oslo gikk. Det er rart hvor fort denne måneden har gått. Det er nesten som at det aldri skjedde. Vi var alle enige om at vi kom til å savne Taunton masse og at det var trist å dra fra alle vi hadde blitt kjent med der, men på den andre siden så var det deilig å komme hjem til familiene våre i Norge! Alt i alt, så var det en fantastisk opplevelse og jeg tror vi alle er kjempeglade for at vi dro! PROGRAMMERING ER DET ARTIGSTE Eivind Dille Andersen gjør som lærling i platearbeider-faget. SMART Å TA FAGBREV - Det er smart å ta et fagbrev, tenkte Eivind Dille Andersen (22), da han skulle begynne å arbeide. Nå er han lærling i platearbeiderfaget, og stortrives. Vi møter ham i den store fabrikken til Meta i Ålen i Sør-Trøndelag. Der jobber han med plater i stål og aluminium. Se opp! Hvis du bor i Trondheim, kan du gå inn i det kjempestore, nye kjøpesenteret Sirkus, se opp i taket, og tenke på at det er laget av Eivind og de andre ved Meta i Ålen. Kanskje er taket i ditt nær meste kjøpesenter også laget av denne bedriften. Meta er store på plater, både innendørs og utendørs, og til små og store bygg. ÅLEN TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD - Hvorfor vil du ta fagbrev? - Med et fagbrev har du mer faglig tyngde, du er mer verd i arbeidslivet. Fagbrevet er et bevis på at du har dypere kompetanse i et fag. Du er mer aktuell for arbeidsgivere, det blir lettere å skaffe arbeid, sier Eivind Dille Andersen. Han legger også vekt på mulighetene som åpner seg med et fagbrev, med tanke på videre utdanning. - Du kan gå videre på teknisk fagskole eller ingeniørhøgskole, poengterer han. 38 • YRKE SEPTEMBER 2015 Tilfeldigheter har ført Eivind Dille ndersen til platearbeiderfaget. Han A gikk først tre år på idrettslinja med fotball og studiespesialisering ved en videregående skole i Trondheim. Etter tre år der, flyttet han hjem til Ålen. Han visste ikke hva han skulle gjøre, annet enn at han ville arbeide. Eivind Dille Andersen bor kun to hundre meter fra Meta i Ålen sentrum hvor han har vokst opp. - Jeg hadde flere kamerater som arbeidet i Meta, og jeg visste det var et godt arbeidsmiljø der. Derfor søkte han sommerjobb. Og han trivdes straks i bedriften. Enkelt og greit. Noen ganger er det enkle det beste. Etter sommerjobben, da høsten kom, ringte han til den videregående skolen på Røros og spurte om det var ledig plass på VG1 TIP – Teknikk og indu striell produksjon. Han fikk ja der også. Dermed tok han de tekniske fagene på skolen, samtidig som han arbeidet på Meta. Han gikk med andre ord noen dager på skolen og arbeidet noen dager i uka det første året. - Da det andre året kom, hadde jeg brukt opp retten min til videregående skole. Fabrikksjefen foreslo at jeg kunne ta tre års læretid i stedet for to. Et kjempegodt forslag som jeg takket ja til. Nyskapende Inne i fabrikken ligger ei aluminiums kasse på bordet. Eivind setter inn skruer på sidene for å feste de forskjel lige delene som tilhører kassa. Og i kassa er det et hull hvor det skal settes inn en «stuss» – et aluminiumsrør – for ventilasjon. Han har laget mange slike kasser. Kassa er utviklet av Meta i samarbeid med Caverion som er oppdragsgiver. Meta samarbeider tett med arkitektene og hovedentreprenørene. Kassene skal settes opp i taket i kontor ene til firmaet Caverion. Når de blir ferdig montert, ser disse kassene ut som aluminiums takplater. Kassene er med ander ord integrert i himlinga, det vil si at de går i ett med de andre takplatene. Kassene gir ventilasjon til rommet. Lufta kommer inn fra ventilasjons HER ER KLIMAKASSA som Eivind Dille Andersen snart er ferdig med å lage. anlegget via stussen, og fordeles på nedsiden av kassas ytterkanter og ut i rommet på en spesiell måte. Smart. Enkelt. Klimakasse er fagordet på denne innretningen. OVERFØRING AV KUNNSKAP - Når lærlingene går blant våre erfarne fagarbeidere, og lærer av dem, får de overført kunnskap på en naturlig og svært god måte, understreker fabrikksjef John Morten Ødegård i Meta i Ålen. EIVIND DILLE ANDERSEN i prat med fabrikksjef John Morten Ødegård i fabrikken til Meta i Ålen i Sør-Trøndelag. Bedriften mener det er viktig å ta inn lærlinger. - For det første tar vi et samfunnsansvar. Det trengs flere fagfolk. For det andre er det å ansette lærlinger en utmerket måte å rekruttere fagarbeidere på for oss. Hver enkelt lærling får opplæring på våre maskiner, de blir kjent med vår måte å arbeide på. Fabrikksjefen legger vekt på at de hos Meta har en bedriftskultur med ulik kunnskap. Lærling ene får både overført kunnskap om bedriftens kulturelle holdninger, nøyaktighet, etterrettelig het, og ikke minst det å arbeide mest mulig effektivt. Og fabrikksjefen er svært godt fornøyd med lærling Eivind Dille Andersen. Meta omsatte i fjor for om lag 60 millioner kroner. Bedriften har 35 årsverk. De viktigste samarbeidspartnerne er arkitektene, og de som prosjekterer bygg. Meta lager for det mest himlinger i stål eller aluminium, i tillegg kommer noen fasader og veggelementer. Bedriften er sertifisert for å lage himlinger for verftsindustrien. Nesten alle norske verft er kunder til bedriften. Meta har lagd himlinger til sykehuset Ahus, til en rekke skoler som er oppusset i Norge, de har også levert mye til Statoils hovedkontor på Fornebu, blant annet. – Vi lager «skreddersydde» løsninger på kort tid til våre kunder. Det er derfor vi kan overleve som industribedrift i Norge, sier fabrikksjefen. - Hvordan er framtidsutsiktene? - Vi har tro på norsk industri i fremtiden. I et høykostland som Norge, må vi være svært effektive. For oss i Meta ser det relativt lyst ut framover, sier fabrikksjef John Morten Ødegård i Ålen. YRKE SEPTEMBER 2015 • 39 det sammen med skruer, manuelt, med andre ord for hånd. Det blir mest maskinarbeid, og litt håndarbeid. - Hvilke egenskaper bør en platefag arbeider ha? - Du bør være nøyaktig. Ha god kunnskap om måleverktøy. Skyvelær bruker jeg utallige ganger i løpet av en dag, sier Eivind. Skyvelær er et manuelt verktøy som er veldig lettvint til for eksempel å måle tykkelse på plater ned til en millimeter nøyaktighet. Han bruker også mikrometer og målebånd – blant annet. - Sikkerhet på arbeidsplassen er svært viktig – HMS. Vi arbeider med stål og aluminium med skarpe kanter. Man kan lett skjære seg om man ikke er nøye med sikkerheten. I denne jobben kommer vi også i kontakt med olje som kan være skadelig for hendene. Bruk hansker. Når vi sveiser, bruker vi også - Se her! Eivind Dille Andersen tar fram verneutstyr. et stort hefte – arbeidsordren – til denne kassa. Og ordren består av tegninger Stål og aluminium og en rekke blader med detaljert beskrivelse for hvordan den skal lages. Materiallære – læren om de forskjellige materialene – er avgjørende viktig for Maskinene alle platearbeidere. Og i Meta bruker de for det meste materialene stål og Når han skal begynne å lage en slik aluminium. Inn kommer store plater kasse, bruker han både stansemaskin eller ruller med disse materialene. Og ut og knekkemaskin. Det er disse to kjøres de ferdige produktene. typene maskiner som står helt sentralt i - I platearbeiderfaget bør man ha produksjonen, både av denne kassa og interesse for ståltyper og materialer. de andre produktene som lages i fabrik Man bør også være interessert i ken Meta i Ålen. konstruksjoner, sier han. Stansemaskina kan han programmere, - Hvordan opplever du å være lærling i slik at den lager rundt hull i platene Meta? der det skal være stuss. Stansemaskina - Det er interessant. Bestandig moro når brukes også til å stanse ut hjørner på jeg begynner med noe nytt. Lage nye platene, det vil si skjære bort hjørner. ting fra ei tegning for eksempel, slik jeg Når platene er riktig stanset, blir det tid gjorde med klimakassa. Denne kassa er for å ta de med til knekkemaskina. En ganske ny, sier han. av platene som skal brukes til klima Eivind Dille Andersen liker aller best kassa, skal få en knekk på 18 millimeter programmering av maskinene, data. på den ene siden, og sju millimeter på – Det er artigst når jeg kan program den andre siden, begge i 90 grader. mere ut fra en tegning og finne ut ting Og slik fortsetter det med detaljerte selv, i stedet for at andre skal si at sånn beskrivelser for hvordan alle delene til og sånn skal du gjøre det. kassa skal være. Til slutt setter han det - Hvilke planer har du for fremtiden? hele sammen med popnagler, eller skrur - Jeg skal arbeide her og ta fagbrev som PLATEARBEIDERFAGET Formålet med platearbeiderfaget, enten man tar VG3 eller får opp læring i bedrift, er ifølge lære planen dette: Platearbeiderfaget skal legge grunnlag for arbeid med å forme plater, rør og profiler og sammenføying til større komponenter og konstruksjoner. Plate arbeiderfaget utøves i skipsindustrien, offshore og i landbasert industri, og følger nasjonale og internasjonale standarder og normer. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler forståelse for produksjons prosesser, materialer, kvalitet og økonomi. Gjennom opplæringen skal lærlingen utvikle evne til nøyaktighet, tegningsforståelse og arbeid etter spesifikasjoner og prosedyrer. Opp læringen skal bidra til at lærlingen utvikler evne til å samarbeide med andre faggrupper. Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen får bred og variert trening i material- og platebearbeiding og i sammenføyingsmetoder. Opplæringen skal gi trening i planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av utført arbeid. Arbeid i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt i opplæringen. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er platearbeider. platefagarbeider i 2016. Når den tid kommer, vet jeg ikke sikkert hva som skjer. Men min plan er å gå på teknisk fagskole for å få høyere utdanning. Etter det kan det hende at jeg kom mer tilbake hit for å arbeide i Meta, sier platearbeider-lærling Eivind Dille Andersen, mens han starter med å montere en ny klimakasse. 40 • YRKE SEPTEMBER 2015 YRKE digitalt Les 1.Gå inn på udf.no/yrke-eblad 2.Velg utgave 3.God lesing! YRKE SEPTEMBER 2015 • 41 YRKESUTDANNINGENE SKAL FORNYES Regjeringen vil fornye innholdet i yrkesfagene. Nå starter fem arbeidsutvalg jobben med å sikre at elevene får de ferdighetene som arbeidslivet trenger. – Yrkesutdanningene vi tilbyr elever i dag ble etablert for 20 år siden. Mye i arbeidsmarkedet har endret seg på den tiden. Nå må vi fornye yrkesfagene – både for å sikre at at arbeidslivet får den kompetansen som trengs, og at ungdommene får relevante jobber, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Utdanningsdirektoratet skal lede arbeidet som også involverer partene i arbeidslivet. Fem arbeidsutvalg skal vurdere kompetansebehovene på kort og lang sikt og gi innspill til hvordan fremtidens yrkesutdanning bør se ut. Forslag til endringer skal foreligge senest i 2017. – Det er helt avgjørende at partene i arbeidslivet deltar i dette arbeidet. Det vil bidra til at de om lag 30 000 ungdommene som hvert år søker seg inn på yrkesfag, får en opplæring best mulig tilpasset behovene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen. DE FEM UTVALGENE: Helse, oppvekst og velvære Leder: Jan Grund, Professor i helseøkonomi fra Høgskolen i Oslo og Akershus, tidligere leder av fagskoleutvalget. Handel, kontor og service Leder: Ansgar Gabrielsen, tidligere næringsminister for Høyre. Reiseliv, matproduksjon og primærnæringen Leder: Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk, tidligere konserndirektør for kommunikasjon i Nortura. Bygg, elektro og industri Leder: Hege Dillner, konserndirektør i Veidekke Immateriell kulturarv og verneverdige fag Leder: Kirsti Kolle Grøndal, styreleder i Norsk kulturarv, tidligere kirkeog undervisningsminister og stortingspresident. EINAR SKJERVOLD ER DØD E inar Skjervold døde 2. august etter kort tids sykdom. Han ble 75 år gammel. Einar Skjervold var formann i Norsk Faglærerlag 1980–1984 og 1986– 1988. Han var også styremedlem i Akademikernes Fellesorganisasjon i den samme perioden. Skjervold ledet Norsk Faglærerlag gjennom en periode da organisasjonen opplevde sterk vekst og markerte seg i den nasjonale utdanningspolitiske debatten. Han var en klar og tydelig talsmann for yrkes faglærernes interesser. Einar Skjervold vokste opp i Stod og på Inderøy i Nord-Trøndelag, og flyttet til Stjørdal i 1970. Han gikk militær forskole i Trondheim, radiotelegrafiskole på Jørstadmoen, ingeniørhøgskole i Köping i Sverige og en rekke kurs innen blant annet elektronikk og pedagogikk. Skjervold var lærer i mange år, bl a lærer i elektrofag ved Fosen yrkesskole og Stjørdal videregående skole samt praksislærer for Statens yrkespedagogiske høgskole. Einar Skjervold meldte seg inn i Høyre i 1989 og var Høyres 1. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag ved valget i 1993, men ble ikke valgt inn. Petter Opperud 42 • YRKE SEPTEMBER 2015 PØLSER OG POLITIKK I denne spalten vil håndplukkede debattanter få fritt spillerom til å ytre seg om emner knyttet til utdannings-politikk. Innleggene vil være personlige, men sannsynligvis preget av den enkeltes ståsted. Debattantene står fritt i valg av tema, men bør ikke bevege seg for langt fra yrkesfagenes verden. Angrep på andres meninger er ikke tillatt, man må nøye seg med å fremme sine egne tanker. GJØR FAG- ELLER SVENNEBREVET EN FORSKJELL? «Fagfolk er fagfolk», sies det. Er det slik? I disse dager er det stor aktivitet blant partene i fag- og yrkesopplæringen. Vi er i gang med gjennomgang og opprydding i tilbudsstrukturen, slik Stortingsmelding 20 «På rett vei» foreslo. En gledelig dreining i målet for arbeidet, er at man ikke snakker like mye om «gjennomstrømming» i utdanningene, men mer om «kvalitet og relevans for arbeidslivet». Likeså er det blitt mindre snakk om «å heve status», nå tales det om «verdsetting» av yrkesfagene. Dette er bedre og riktigere begreper. Men blir det bare ord? Hva ligger for eksempel i begrepet «verdsetting» av yrkesfagene? Jeg tror at et yrkesfag blir verdsatt i arbeidslivet og i samfunnet hvis det gjør en forskjell, og bare da. Nå er myndigheter og arbeidslivets parter i gang med å vurdere hvilke yrkesfag vi behøver for å dekke fremtidens kompetansebehov. Når en skal vurdere om et lærefag skal legges ned eller opprettes, så er det ETT enkelt kontrollspørsmål vi må stille. Gjør dette fag- eller svennebrevet en forskjell? Utgjør det en REELL forskjell? Om en gjentar en påstand mange nok ganger, blir den etter hvert allment akseptert som en sannhet. En påstand kan for eksempel være at en må kunne litt av alt, ha breddekompetanse (hva nå det er) for å klare seg i fremtidens arbeidsmarked. Som om det er en motsetning mellom å ha dyp innsikt og god kompetanse i et fag og kunne omstille seg? En annen påstand er at alle behøver stadig høyere kompetanse i et stadig mer teknologisk samfunn. Men, er det slik? Ett eksempel: I flere år har mange vanlige familiebiler bremset og lukeparkert på egenhånd. Den selvkjørende bilen er ikke lenger en fjern fremtidsdrøm. Hva vil denne teknologiske utviklingen ha å si for opplæringen til A: Bilmekanikeren? B: Sjåføren? Behøver begge høyere kompetanse? Er det ikke slik at man må ha høy faglig kompetanse for å designe, produsere og reparere teknologien, men mindre kompetanse for å benytte den? Espen Lynghaug Spesialrådgiver Utdanning og Kompetanse NHO Mat og Drikke Fremtidens fag- og svennebrev må utgjøre en reell forskjell. Der hvor de ikke gjør det, bør vi gi dem et faglig innhold i tråd med arbeidslivets behov, eller legge fagene ned. Det er denne problemstilling vi må ta på alvor i arbeidet med tilbudsstrukturen. Hvis ikke, er jeg redd arbeidet vårt er til fånyttes og kun av kosmetisk karakter. HELSEFAGARBEIDERUTDANNING TIL GULL!? Gratulerer med gull i yrkes-VM, helsefag arbeider Jenny-Marlen Fossan. Det er en kjempeflott prestasjon og en stor oppmunt ring for alle som har jobbet over lang tid med å spre kunnskap om dette faget. Du er en flott ambassadør for både utdanningen og profesjonen. Og din seier er ikke det eneste lyspunktet: Rekrutteringen både til utdanningen og til læreplass har økt jevnt og trutt blant elever i videregående opplæring. Mange har bidratt til det, og blant de mest u tholdende må vel felleskapet at KS, Spekter, Virke og Helse direktoratet være. Vi har samarbeidet siden 2006 gjennom to ulike prosjekter, Aksjon helsefagarbeider og Bli helsefagarbeider. Selv om vi fortsatt har stor oppmerksomhet om rekruttering av unge til utdanningen og yrket, blant annet gjennom egne rekrutterings patruljer og skolekonkurranser, er vi enige om at det må gjøres mer for voksne. Det fins mange dyktige medarbeidere i helsesektoren men som mangler de formelle kvalifikasjoner. For noen av dem vil en læreplass kunne være aktuelt, for andre med lang erfaring, vil dokumentasjonsordningen praksiskandidat være relevant. Men for veldig mange trengs en ny og mer tilpasset opp læringsordning. Kort fortalt bygger den på følgende: • realkompetansevurdering, med avkortet og individuelt tilpasset opplæring • veiledet opplæring på arbeidsplassen mens du er i jobb, slik at du beholder inntekt og ansettelsesforhold En slik opplæringsordning er i tråd med den virkeligheten som mange befinner seg i. Denne alternative veien til fagbrev er lansert og beskrevet i flere stortingsmeldinger. Men foreløpig har lite skjedd. Det er ingen grunn Inger Lise Blyverket Leder • Arbeidslivspolitikk VIRKE til å gi seg – til det er forslaget for godt og behovet for stort. Nå setter jeg min lit til den varslete stortingsmeldingen om livslang læring. Den bør foreslå innføring av en slik opplæringsordning. YRKE SEPTEMBER 2015 • 43 TEKST: UTDANNINGSDIREKTORATET BOKBINDING ER ET GAMMELT YRKE med lange tradisjoner. Nils Karlsvik sier seg enig med kona Torill at man aldri blir utlært i dette yrket. Og at det er nettopp der lidenskapen ligger. BOKELSKERNE I GAMLEBYEN I mer enn tyve år har Torill (70) og Nils Karlsvik (79) bundet inn bøker for hånd. På samme måte som man gjorde det i middelalderen. Nå håper de at noen vil ta over verkstedet og virksomheten i Gamlebyen i Fredrikstad. Foreløpig går Tone Røed (58) i lære hos dem. TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN Den første norske bokbinder holder stand, som ekteparet som man kjenner navnet Torill og Nils Karlsvik. For på var Caspar bokbinder. tre år siden flyttet de bok ed hjelp av papir, papp, kartong og skinn kan Han startet sin virksomhet binderverkstedet fra h jemmet en håndbokbinder lage en mengde produkter. i Trondheim i 1520-årene. sitt til Gamlebyen og ble en Permer dekoreres ved hjelp av teknikker som Fredrikstad har opp del av håndverkergruppa marmorering, preging eller forgylling. gjennom tidene huset flere «Tradisjonshåndverk i bokbindere, og i Gamlebyen Gamlebyen». Mot gratis leie fantes det en dansk bokbind og strøm forplikter de seg til er som holdt det gående fram å vise håndverket til interes til 1977. I dag er det få håndbokbindere igjen i Norge, og serte, det være seg turister, skoleklasser og andre interesserte. Og det gjør de mer enn gjerne, forteller Torill. det er et utdøende yrke. Maskinene har overtatt. Men noen V 44 • YRKE SEPTEMBER 2015 FREMTIDEN: Ekteparet Torill (70) og Nils Karlsvik (79) håper at Tone Røed (58) skal ta over bokbindervirksomheten i Gamlebyen i Fredrikstad. Men hun trenger flere med på laget. Tok over bokbinderi -Det er veldig positivt å være her i Gam lebyen, og det er en sann glede å kunne ta imot alle skoleklassene. Dessuten selger vi også alle typer bøker og preger servietter til Jernbanekafeen som også holder til her, sier Torill og viser fram serviettene. Men det er bøkene som er i fokus. Slik har det alltid vært for de to som har gitt opp å telle hvor mange bøker de har stående i hyllene hjemme. Da Torill utviklet en kronisk sykdom for en del år siden, måtte hun finne på noe annet å gjøre. Valget falt på et kurs i bokbinding hos bokbinder Per Hansen i C. Hansens Trykkeri og Bokbinderi på Kråkerøy. Dermed ble en gnist tent og da Hansen bestemte seg for å trappe ned virksomheten på 80-tallet, fant de ut at de skulle ta over. De kjøpte også inn utstyr fra flere bokbinderier som la ned, blant annet i Danmark, mens andre kom til dem med utstyr. Eksotiske bøker EN PRESSE er viktig å ha for en bokbinder. For bokbinderne Karlsvik handler det mye om restaurering av gamle bøker og innbinding av nye. Hele tiden stik ker det innom folk som vil ha hjelp til ulike ting. Kundene er ellers historielag, det offentlige og organisasjoner. Det har aldri vært nødvendig å annonsere, jungeltelegrafen har holdt lenge. Noe av det gjeveste de har gjort var å binde inn en jødisk filosofibok fra 1675 fra en privat samler. -Da vi åpnet boka kom det ut rester av YRKE SEPTEMBER 2015 • 45 en annen bok som var eldre, og fargene som kom fram var helt fantastiske. Vi måtte bare ta bilder av restaureringen og gi dem til eieren. Som regel tar vi ikke på oss slike antikvariske jobber, fordi vi ikke har de materialene som trengs og ikke har noen formell yrkesbakgrunn som bokbinder, forteller Torill som sammen med Nils har vært med på flere spennende bokprosjekter. Som for eksempel en bok til selveste Vatikanet. -Vi fikk en forespørsel fra et trykkeri om vi kunne binde inn noen barnetegninger fra katolske barn i Norge. Det ble en bok ut av det og den ble overrakt til paven. Ved hjelp av papir, papp, kartong og skinn kan en håndbokbinder lage en mengde produkter. Permer dekoreres ved hjelp av teknikker som marmorer ing, preging eller forgylling. Utstyret som brukes er maskiner som hefter bøker, kuttemaskiner og presser, i tillegg til en rekke ulike håndverktøy. Av utøveren kreves det fingernemhet og praktisk sans. Nye koster Tone har gått to år i lære i Gamlebyen. Men det var ikke der det startet. For svigerdattera til avdøde bokbinder Hansen begynte det hos svigerfar med innbinding av Donaldblader på 90-tallet. Så ga hun seg i kast med pocketutgaven av Hamsuns samlede. Foreløpig bruker hun én dag i uka ved siden av jobben som helsesøster. - Jeg elsker jo bøker, og bokbinding er en veldig interessant hobby. Når jeg forteller venner om hva jeg driver med, er det mange som har en bok som de vil ha restaurert. Jeg tror at det er nok av oppdrag der ute, derfor vurderer jeg nå å redusere jobben min som helsesøster og bruke mer tid her, forteller Tone som også har gått på bokbinderkurs ved Raulandsakademiet i Telemark. -Hva er utfordringene i dette yrket? -Det handler om kontinuitet, hvis ikke kommer man ikke inn i yrket. Det er stadig noe nytt å lære og det tar noen år å bli en bra bokbinder. Foreløpig tar jeg én uka av gangen, og jeg har ikke tenkt så langt om jeg vil ta over her. Hvis jeg skal gjøre det, må det være flere her. -Jeg plages med synet og leddgikt, så jeg trekker meg alt mer ut og Nils blir jo 80 til sommeren. Derfor vi vil gjerne ha inn flere her, gjerne noen med formell utdanning, men vi er også villige til å gi opplæring en periode. Det er plass til tre personer her inne. Folk kan komme og bruke vårt verktøy eller ta med sitt eget. Det ligger jo ikke de store pengene i dette, det blir en deltidsjobb og krever en porsjon idealisme, sier Torill som sammen med Nils har et sterkt ønske om at Tone skal ta over. 46 • YRKE SEPTEMBER 2015 LAGER SMAKFULLE KUNSTVERK PÅ KJØKKENET TID FOR SALAT: Kananon Kondee og Thomas Wikdahl skjærer Santa Kristina skinke til Roccula-salaten inne på kjøkkenet til Røros Hotell. YRKE SEPTEMBER 2015 • 47 Ruccola-salat laget av Thomas Wikdahl. Ruccola-salat laget av Kananon Kondee. TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD Lærlingene Kananon Kondee og Thomas Wikdahl pynter tallerkenene med mat så fint at det blir som kunstverk. Begge skal ta fagbrev som restaurantkokker og reise ut i verden. - Hei, hei! Vi møter de to på kjøkkenet til Røros Hotell hvor de begynte som lærlinger høsten 2014. Tid for salat. Inne på kjøkkenet gjør de seg klare til å lage Ruccola-salat på hver sin side av en stor arbeidsbenk. Topp råvarer har alt å si for god mat. Ruccola-salat, små løk som de selv har syltet, rødbeter som de selv har fritert. Salatost. Urteolje, olje marinert med urter. Og ikke minst Santa Kristina nakkeskinke. Når skinka er skåret i skiver, ruller de skivene til små ruller og legger dem på tallerkenene. Elegant. De fortsetter å legge ingrediensene i salaten på tallerkenen, slik at den til slutt blir både fargerik, dekorativ og fristende. Imponerende. Kunstnerisk. VIL LAGE MAT Når salaten er ferdig, tar de en kort pause, og setter seg ved et bord i restauranten for å fortelle om hvorfor de valgte å bli kokker. - Da jeg gikk i 10. klasse, spurte jeg meg selv om hva jeg skulle bli. Jeg satt hjemme og tenkte, og fant raskt ut at jeg ville bli kokk, fordi jeg liker å lage RØROS mat. Kokk er topp, tenkte jeg, sier Kananon. Familien hans flyttet fra Thailand til Norge for seks år siden. Og han er opp vokst med kokkelering, spesielt fordi hans mor arbeidet på hotell i Thailand i mange år. Thomas er oppvokst med mye matlag ing hjemme. - Mor og far har alltid likt å eksperi mentere med mat. Det har jeg lært av dem. - Og da jeg var ferdig på ungdoms skolen, var jeg lei skolen. Lei teori. Det er mye artigere å arbeide med noe praktisk. Lage mat er perfekt for meg, sier Thomas. Kananon og Thomas har begge gått restaurant- og matfag VG1 og kokk og servitør VG2 i Trondheim. Kananon fikk tilbud om å bli lærling på Hotell Røros. Han spurte kameraten Thomas om han ville bli med. Og dermed flyttet de til Røros høsten 2014. LÆRER MYE Hittil i tiden som lærlinger har de vært med på mye. De har laget lunchbuffet, 48 • YRKE SEPTEMBER 2015 KOKKELÆRLINGENE Kananon Kondee (t.v.) og Thomas Wikdahl ved siden av kokk og soussjef Fredrik Thørn i en av spisesalene på Røros Hotell. aftenbord (buffet med varmmat, kald mat og dessert), vanlig middag og ikke minst tre retters middag. De har for eksempel vært med og laget tre-retter med reinsdyrstek som hovedrett. - Store kjøttstykker brunes i steke panna, før de stekes i ovnen på 68 grader i en time. Deretter står den i varmeskap på 71 grader, før kjøttet skjæres opp i skiver straks før servering, og legges på tallerkenen sammen med de andre ingrediensene til hovedretten. - På Røros Hotell får vi gode råd av folk som har skikkelig peiling på matlag ing. Det er motiverende, mener både Kananon og Thomas. STJERNEKOKK Stjernekokk Mikael Forselius er den øverste sjefen i Hotell Røros, og han har vært en svært viktig person i oppbygging av merkenavnet Rørosmat. Rørosmat er blitt et kjent begrep innen både produk sjon og servering mat for mange i Norge. – Mat fra Røros-traktene er så god, at den brukes av stjernekokker i hele Norge, sier Forselius. Thomas og Kananon synes det er topp at Røros Hotell satser på lokal mat. Nesten all mat som serveres til gjestene på Røros Hotell, er kjøpt fra de som lager maten, og de holder til innen kun noen mils omkrets! Det gjelder både fisk, kjøtt, egg, ost, melkeprodukter, poteter og mye, mye mer. Ikke nok med det. Maten har sin spesielle historie: Samer driver med rein i Brekken i Røros. Melka fra Rørosmeieriet blir spesielt god fordi den kommer fra kyr som går fritt på fjellet om sommeren når de holder til på setra. Økologisk. Det arrangeres guidede turer på Røros, slik at turistene kan besøke stedene hvor maten lages og få historiene direkte fra de som lager den. på kjøkkenet på Røros Hotell, og her er det mange kule folk, sier Kananon. Thomas trives også veldig godt. FLINKE Både Kananon og Thomas har gjort et godt inntrykk som lærlinger på sin første arbeidsplass, Røros Hotell. - De er flinke og står på når de er på HØYE AMBISJONER arbeid. Begge har store muligheter innen kokkefaget, sier Thørn. Soussjef Fredrik Thørn i Røros Hotell Både Kananon og Thomas skal ta fag er opplærlingsansvarlig for lærlingene. brev i restaurantkokk-faget våren 2016, Han har høye ambisjoner på deres etter to år læretid på Hotell Røros. vegne. For første gang skal hotellet Hotellet ansetter aldri sine lærlinger, før delta med sine lærlinger i konkurransen de har vært på andre arbeidsplasser og om å bli Norges beste lærling. jobbet. - Vi vil bruke penger på å hjelpe dem - Den virkelige læretiden, er de første fram i denne konkurransen, sier Thørn. årene etter at du har tatt fagbrevet, Lærlingene skal være med på kurs i regi mener Thørn. opplærlingskontoret, som alle andre Både Kananon og Thomas var utplas lærlinger. Hotellet sender dem i tillegg sert på et hotell i Berlin i Tyskland, da på ekstra kurs i dekorering for å for de hadde praksis i videregående skole. berede seg til konkurransen. De vil ut i verden igjen. - Når man skal dekorere maten - Når jeg har tatt fagbrevet, ønsker jeg på tallerkenen, må man tenke på å arbeide et sted i Trondheim, Oslo eller kontraster og farger, og se helheten i Bergen, og utlandet etter hvert, sier tallerkenen før man begynner å lage Thomas. - Jeg har tenkt på å jobbe ved et hotell i maten, sier soussjefen. Thailand, der jeg kommer fra, for å lære For å lykkes, er det en fordel å ha det av dem, og ta med Thailands kokke moro på kjøkkenet. kunst tilbake til Norge. Vi får se, sier - Når man lager mat, skal man leke Kananon. seg mest mulig og ha det moro, det er Lærlingetiden har uansett gitt mersmak, i hvert fall derfor jeg begynte i dette både for Kananon Kondee og Thomas faget, sier læremester Thørn. - Jeg synes det er kjempemorsomt å jobbe Wikdahl. YRKE SEPTEMBER 2015 • 49 TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN LYKKES MED MINORITETSSPRÅKLIGE Greåker videregående i Sarpsborg er godt i gang med et pionerprosjekt for minoritetsspråklige. Et toårig studieopplegg med spesielt mye fokus på norsk språk og samfunnskunnskap, erstatter det normale ettårige VG1 i helse – og oppvekstfag. Nå ser de allerede gode resultater av sin satsing. SARPSBORG Inneværende skoleår er 21 minoritets språklige elever ved Greåker videre gående skole i Sarpsborg i gang med et nytt toårig prosjekt i helse – og oppvekstfag, tilsvarende VG1. Et ter å ha fullført det toårige løpet, kan elevene ta fatt på VG2. Men det stopper ikke med VG2 og VG3 for de fire jentene vi møtte. De vil alle videre. To av dem går det første året og de to andre er i gang med det andre året, og alle har konkrete planer om hva de skal gjøre senere. Framtidsplaner -Jeg skal bli psykolog, sier Lervyn Corpuz (16) fra Filippinene med over bevisning i stemmen. Til tross for sin unge alder, har hun lenge visst hva hun vil bli. Klassevenninna Hellen Lamin (17) fra Sierra Leone velger en annen vei. Målet hennes er å bli operasjons sykepleier, fordi hun er interessert i hva som skjuler seg inne i kroppen. Ilyn Dalumpines (23) fra Filippinene har også staket ut kursen, det bare må bli sykepleieyrket for henne. Hun er allerede godt i gang med en deltids jobb ved et sykehjem, pluss at hun har praksis på samme sted. Mens irakiske Ayat Al Shareeti (18) har funnet ut at -VI ER STOLTE AV DETTE PROSJEKTET, når vi ser at elevene får så gode resultater og at de ikke faller fra, forteller faglærer Siri Edsem Lillemoen. hun vil bli jordmor. Alle fire berømmer opplegget ved Greåker videregående. Lervyn er spesielt positiv, og kaller Greåker for drømmeskolen. Her er det ingen mobbing, slik hun opplevde det på Filippinene. Riktig nivå -Jeg trives veldig godt i klassen, men jeg har opplevd at noen norske elever kommer inn i klassen og spør om hva vi driver med. De er nok skeptiske, sier 50 • YRKE SEPTEMBER 2015 FIRE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER med ulik bakgrunn og med ulike utfordringer. Foran fra v. Hellen Lamin (17) fra Sierra Leone og Lervyn Corpuz (16) fra Filippinene, bak fra v. Ayat Al Shareeti (18) fra Irak og Ilyn Dalumpines (23) fra Filippinene. Helt bak faglærer Siri Edsem Lillemoen til venstre og utdanningsleder Ellen Treimo. filippinske Ilyn. Hun avsluttet grunn skolen i sitt hjemland. Det første året på videregående i Norge opplevde hun som vanskelig, men nå på andreåret går ting mye lettere, føler hun. - Jeg hadde forventninger om en «normal» klasse. Men nå synes jeg det er veldig fint å være i denne klassen. Jeg har ei venninne som først gikk i ordinær klasse, men så kom hun tilbake til oss. Det ble for vanskelig i den andre klassen, forteller Hellen som ble ferdig med 9. klasse i Sierra Leone. Ayat tok grunnskolen i Jordan før hun kom til Norge, og Lervyn har tatt deler av grunnskolen i Norge. - Hva skaper motivasjon? - Vennene mine som går her, svarer Hellen kjapt. Ilyn legger til. - Jeg skal bli sykepleier. Det er min motivasjon. av stryk, sammenlignet med majoritets elevene med samme kjønn. Bakgrunnen for å starte opp prosjektet ved Greåker videregående skole, var at skolen så et høyt frafall blant minoritets språklige elever, forteller utdannings leder og initiativtaker Ellen Treimo. - Vi fant da ut at vi ville prøve ut et prosjekt som kunne tidsdifferensiere et undervisningsopplegg hvor grunn leggende norskopplæring, ekstra fagopplæring og samfunnsrelatert kunnskap for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge, skulle være det essensielle, sier Ellen Treimo. Dermed var et nytt prosjekt i gang ved skolestart høsten 2013 ved Greåker videregående. flerkulturell kompetanse og mye e rfaring med andrespråksopplæring. Vi s nakker tross alt om elever med en a nnen inngang, derfor må vi ivareta deres ulike kulturelle bakgrunn og kontrastere bakgrunnen med det de lærer her, sier Siri Edsem Lillemoen som selv under viser i norsk og samfunnsfag. - Det som skiller dette løpet fra andre innføringsklasser, er at vi forplikter elevene til å ta matte og samfunnsfag det første året. Det vil si at vi tilbyr forplikt ende fag, slik at elevene etter et år har gjennomført inntil to fag. Dette igjen påvirker mestringsopplevelsen og følelsen av fremdrift. Samfunnsfaget er et VG2 – kurs og utgjør fem timer i uka, men dette må de ta fordi de rett og slett trenger å lære om det norske samfunnet. Og Stolte lærere mens de ordinære klassene har to timer norsk i uka, får disse elevene åtte timer. Faglærer Siri Edsem Lillemoen føler at Greåker har lykkes godt med det toårige Programfagene kommer det andre året. Så et behov pionerprosjektet i Østfold. R esultatene er gode og elevene setter seg helt Krever støttelærere Undersøkelser ved videregående skoler konkrete mål for videre utdanning. viser at mange minoritetsspråklige elever - Vi er stolte av dette prosjektet, når vi Det jobbes med andre ord svært på yrkesfag som følger undervisningen ser at elevene får så gode resultater og grundig med norsk språkforståelse i over to år, ikke består eksamen. Det at de ikke faller fra. Nå ser vi også at de to klassene som er i gang. Da er det har kommet fram at mellom to og tre mange flerspråklige ønsker seg hit, fordi også veldig viktig med et andrespråks perspektiv på undervisningen, poeng ganger så mange elever med ikke-vestlig vi presenterer et mangfold. Grunnen terer Lillemoen. bakgrunn har fått ikke bestått på grunn til at vi lykkes er at lærerne våre har en - I første fase er det viktig at elevene utvikler et muntlig ordforråd gjennom øvinger, parsamtaler, gruppesamtaler og klassediskusjoner som må være kognitivt krevende. Vi jobber systematisk i tre trinn, det vi kaller for trappen. Første Elevene som går 1. året har 8 timer norsk, 5 timer samfunnsfag, 5 timer trinn er fagord som må forklares, andre matematikk, 5 timer Helsefremmende yrkesopplæring, 2 timer kroppsøving, trinn er gode eksempler som viser at du 2 timer engelsk og 1 time sammen med kontaktlærer. De er også ute i praksis ved har forstått fagordene og skrevet med ulike arbeidsteder hver mandag. egne ord, og tredje trinn er refleksjons Elevene som går 2. året, har fortsatt en dag ute i praksis, men de har 4 timer norsk, nivået. Dette er krevende undervisning 3 timer naturfag, 15 timer med yrkesopplæring/ programfag: kommunikasjon, yrke både for elever og lærere, og det er helt - og helsefremmende arbeid, 2 timer kroppsøving og 5 timer engelsk. avgjørende å ha støttelærere med i opp læringen. FAG – OG TIMEFORDELINGEN YRKE SEPTEMBER 2015 • 51 52 • YRKE SEPTEMBER 2015 Et fastgrodd utdanningssystem som ikke møter behov ene. De som kan tar privat utdanning. Verdens yngste befolkning. Organisasjonen Lend A Hand India tok utfordringen, og har en sådd en spire som kan endre India. INDISK UTDANNINGS REVOLUSJON - Liker dere praktiske fag? Et tydelig og spontant «ja» fra et trettitalls elever i fjortenårsalderen, sår ikke tvil om at svaret kommer fra hjertet. I et av klasserommene på skolen Hututmu Balveer Shiris kuma i byen Pune i India som er ervervet yrkesopplæring, er aktivitetsnivået på noen få kvadratmeter høyt. Guttene som sitter i den ene delen av rommet holder på med å lage murstein, som siden skal brukes til å kvesse redskaper. TEKST OG FOTO: LISBET JÆRE SUNANDA MANE, grunnlegger av organisasjonen Lend A Hand India RAJ GILDA, Lend a hand India YRKE SEPTEMBER 2015 • 53 Grunnleggende elektronikk J entene i den andre delen av rommer lærer å håndtere ulike redskaper - Vi lærer disse forskjellige teknikkene med tanke på framtida. Slik er det mulig å få jobb, eller starte en liten bedrift for seg selv, sier en av jentene mens hun gir seg i kast med ei tang. Fattige på offentlige skoler Før Lend A Hand India begynte å jobbe med å inkludere praktiske fag i undervisningen, lærte ingen så mye som å sy en søm eller ta i en hammer på indiske skoler. Undervisningen var kun teoretisk. Organisasjonen jobber med Secondary (9. og 10. trinn), og Upper secondary school (11. og 12. trinn), som kan sammenlignes med ungdoms- og videregående skole. Ikke uvanlig finnes de to nivåene på samme skole. Etter åtte års obligatorisk utdanning, er utdan ning frivillig i India, men det offentlige må likevel ha et tilbud. - Det er et stort gap mellom det de unge lærer på skolen, og det som er deres reelle behov. Rundt 65 prosent av befolkningen i India bor på landsbygda, flesteparten er fattige og kommer aldri til å ta videre utdanning. Det er en stor utfordring at mange ikke ser verdien og meningen med de teoretiske fagene, de har heller ingen rollemodeller som han fortelle dem om nytten av utdan ning, sier Sunanda Mane, grunnlegger av organisasjonen Lend A Hand India. 54 • YRKE SEPTEMBER 2015 Nærbilder fra undervisningen i forskjellige fag YRKE FEBRUAR 2015 • 55 Organisasjonen har utviklet et system for yrkesopplæring organisert i fire hovedbolker, blant tilbudet er konstruk sjon, ernæring, matlaging, elektronikk, landbruk og handelsfag. De som går på offentlige skoler i India er først og fremst fra underklassen, eller etter det indiske systemet – fra lavkastene. Sjansen for at de kommer til å fortsette å studere er lav. En visjonær Kontorene til Sunanda Mane og ektemann og partner Raj Gilda i de hyggelige lokalene til Lend a hand i Pune, er enkle. Men det var i New York og på selveste Fifth avenue der de bodde, Mane fikk ideen til organisa sjonen. Gilda var direktør i Citibank i New Yorks finansdistrikt. Mane studerte og underviste på Colombia University, i en periode jobbet hun og for FN. - Tidligere da jeg jobbet for Care India reiste jeg rundt i hele landet og ble godt kjent med utfordringene. Det å se India fra utsiden gjorde at jeg så potensialet i å gjøre noe med utdanningen hvor det var store mangler. Terrorangrepet 11. september 2001 på virket en voksende trang til å gjøre noe for unge mennesker. Paret var i New York da, og hendelsen fikk Mane til å reflektere over hvilken farlig bombe det er om ungdommer ikke får utfordringer og muligheter. I tiden da hun jobbet med Care hadde hun støtt på mange organisasjoner som jobbet med barn i India. Men ingen jobbet med ungdom mer. Dette skulle bli et slags kall for Mane, og hun lot seg ikke skremme av hvor vanskelig det var å få finansering til å jobbe med ungdom. Møtet med unanda Mane er av den uforglemme S lige sorten, hun utstråler både sikker het, intelligens og varme. Når snart 22 000 skoler I 2004 ble organisasjonen registrert i USA, og i flere år pendlet Mane mellom USA og India. De startet med to skoler i 2006. I dag når tilbudet til Lend A Hand 13 000 studenter fordelt på 140 skoler. Fram til 2011 var organisasjonen drevet med egne midler. Det endret seg når Gilda sa opp jobben i Citibank, og begynte på fulltid i Lend A Hand. - Jeg sa til Sunanda: Gi meg en klar strategi og en plan, så skaffer jeg pengene, sier Gilda med et smil. Han har gitt fra seg både luksusen og stresset forbundet med Wall Street, og har fått en jobb full av mening og spennende utfordringer. I tillegg til finansiering tar Gilda av seg kontakten med byråkrati og politikere, og tror han og Mane er en god match. - Vi hjelper skolene i gang med dette, men i praksis er det det offentlige som må ta ansvar. Interessen fra det offent lige er økende fordi vi stadig har flere skoler å vise til slik at de kan se at det fungerer. Det er tilfredsstillende for oss at vår delstat Maharashtra akkurat har sagt at de vil implementere systemet på samtlige 22 000 skoler i delstaten, sier Gilda. Lend A Hand får også gode tilbake meldinger fra lærerne. Yrkesopplærings fagene er de som har minst frafall, en positiv bieffekt er at til og med hær verket på skolene er redusert. Reform løfter yrkesopplæring. Med sin befolkning på1,2 milliarder er tallene for India svimlende: - 90 prosent av befolkningen er i det 56 • YRKE SEPTEMBER 2015 Matkø uformelle arbeidsmarkedet, analfabet ismen ligger på 23 prosent. 54 prosent er mellom 15 og 29 år, sier Vinay Swarup Mehrotra, som har en leder stilling ved det statlige Instituttet for yrkesopplæring, og deltar i en workshop som Lend A Hand organiserer i Pune. Han forteller at det finnes 12 000 insti tutter, både offentlige og private, som er spesialisert på yrkesopplæring i India. De fleste fra 11. klasse, det som tilsvarer videregående. Tilbudet er ikke godt nok i et land med så stor befolkning. At Lend A Hand tilbyr yrkesfag på vanlige skoler er svaret på et enormt behov. - En reform fra 2012 har satt fag- og yrkesopplæring på dagsorden. Tidligere var utdanningen bare to år, lite midler og verdi ble gitt til disse sentrene. Nå er det mulig å ta tre eller fire. Vi har også fått bachelor i yrkesopplæring, sier Mehrotra,. En annen viktig endring med reformen er bedre integrering med arbeidslivet og industrisektoren, også i forhold til praksisplasser. arbeider med er blandingsskoler, slik som Hututmu Balveer Shiriskuma. Vi drar tilbake til klasserommet der vi først var. En elev vil gjerne vise fram at hun kan å sveise. Hun holder den sorte maska som beskytter ansiktet, og sveiser i vei, men reporteren er altså for feig til å ta bilde. De fattiges behov I naboklasserommet underviser Amit Pandita i salg og handel. Sonam Bandiwadr (15) sitter i første rekke på gulvet sammen med de andre jentene klasserommet. Det virker som ikke noe går henne forbi der hun sitter med ørene på stilk, og rekker opp hånda på hvert neste spørsmål. På veggen bak er det forskjellige reklameplakater, det står også noen hyller med produkter der. De brukes til rollespill, slik at de får sette seg inn i rollen både som selger og kunde. - Jeg har tenkt å åpne en butikk, så dette er svært nyttig for meg, sier Sonam. - Hva slags butikk? Likestilling - En butikk for fattige mennesker der de får tak i hva de trenger av mat og klær. I Mane understreker at undervisnings området der jeg bor er det veldig mange opplegget har en positiv funksjon for fattige mennesker. likestilling, gutter og jenter lærer det Hun forteller at før Lend a Hand samme. begynte med fagene på skolen for et En kommentar fra Nageshwati Santosh års tid siden, visste hun ikke hva hun (15) ved jenteskolen Baburao Sanas i skulle ta seg til når hun ble stor. Dette Pune bekrefter dette under en time i har åpnet mange dører for henne, nå elektronikk. Hun sitter konsentrert på ser hun at det finnes mange yrkes gulvet og forsøker å finne ut av hvordan muligheter. en kontakt repareres. - Familien min er så glade for at jeg - Foreldrene og brødrene mine kan ikke får denne muligheten, de sier jeg må slike ting, så derfor spurte de meg om bruke den til noe som både er godt for jeg kan lære dem det. Familiene kan samfunnet og meg selv, sier Sonam spare penger, og vi lærer å klare oss selv. Bandiwadr. De fleste skolene Lend A Hand sam YRKE SEPTEMBER 2015 • 57 Fra elektronikktimen 58 • YRKE SEPTEMBER 2015 TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD HVOR FINNER VI VAKTMESTER’N? En av mine første jobber var i et større firma med eget hus på 7 etg midt i Oslo sentrum. Dette var den gang man hadde noe som het «calling» som var en slags interntelefon. Et eget apparat med høyttaler som sto på alles skrivebord. Bedriftens sentralbord hadde muligheten til å gi viktig info til alle ansatte ved å bruke callingen til alle ansatte samtidig. En dag kom det en melding på fellescallingen: «Hallo, hallo, dette er en melding til alle ansatte. Vaktmesteren er på jobb i dag.» ! Da jeg gikk på folkeskolen var vaktmester Henry en sentral figur i skolebildet. Han hadde alpelue og røkte pipe og var ansvarlig for svært mye, bl a skolens lager for rekvisita og lærebøker. Det var til vaktmesteren vi gikk for å få nye fargeblyanter og kladdebøker. Han var på mange måter en slags nestkommanderende på skolen. «Vaktmester» er ingen beskyttet tittel, og det finnes ingen standardiserte krav til stillingen. I denne artikkelen har vi samlet beskrivelser og innhold i tre utdanningstilbud, som alle leder fram til en vaktmesterutdanning. VAKTMESTERSKOLEN Kursarrangør: OPUS Drammen Sted: Buskerud, Lier Lier videregående skole Kursadresse: Jensvollveien 1, 3400 Lier Type: Åpent kurs / gruppeundervisning Pris:43.000 Undervisningstid: Ta kontakt for informasjon Varighet: 15 uker INNHOLD arbeidsoppgavene fra den ene stillingen til den andre. Yrket passer til begge kjønn og for alle som liker ulike typer utfordringer. En håndtverksmessig bakgrunn er en fordel, men ingen forutsetning. Deltakerne vil i løpet av kurset ha stort fokus på energiøkonomisering og miljø i fagene ventilasjonsteknikk og fyringsteknikk. Deltakerne skal gjennom den teoretiske Han/hun skal kunne lære å finne fram til og praktiske opplæringen tilegne seg fagstoff og lovverk på egen hånd, og kunne kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik bruke aktuelle hjelpemidler. Han/hun skal at deres arbeid som vaktmestere utføres i ha evnen til å arbeide selvstendig, men også henhold til god yrkesetikk og moral. kunne samarbeide, delta i prosjektarbeid Kurset passer utmerket for personer på og anvende tid, utstyr og materialer så yrkesrettet attføring og med interesse økonomisk og miljøvennlig som mulig. for vaktmesteryrket. Vaktmesteryrket Han/hun skal kunne arbeide etter gjeldende er allsidig, og det er store forskjeller på lover, forskrifter og direktiver. Ventilasjonsteknikk: • Forskrifter om luftkvalitet/inneklima • Ventilasjonsanlegg, typer og systemer • Drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg •Varmepumper •ENØK Fyringsteknikk: • Trykkregulerte kjeler (damp) • Temperaturstyrte kjeler (hetvann og varmvann) •Komponentlære •ENØK SIMON GULLIKSEN er driftsansvarlig for bygg og eiendom i Utdanningsforbundet. EDB: • Grunnleggende IKT •Windows • Grunnleggende Word • Bruk av Internett • CV og jobbsøk •Excel HMS: • Arbeidsmiljøloven og generelle verneregler •Førstehjelp YRKE SEPTEMBER 2015 • 59 BYGGDRIFTERFAGET Offentlig videregående opplæring Trinn: Opplæring i bedrift (særløp) / Vg2 og Vg3 Eksamen: Lærlingene skal opp til en skriftlig eksamen i faget. Etter læretiden skal lærlingene opp til fagprøven. Eksamenen må være bestått før fagprøven kan gjennomføres. HOVEDOMRÅDER Drift og vedlikehold Hovedområdet handler om drift, kontroll og ettersyn av bygninger, VVS-installasjoner, elkraftinstallasjoner, tele- og automatiseringsinstallasjoner og andre innendørs og utendørs installasjoner. Videre handler det om løpende og forebyggende vedlikehold og enkle reparasjoner som ikke krever annen spesiell fagkompetanse. En del av hovedom rådet er også praktiske forhold ved energiovervåking og energiøkonomisering, samt avfallshåndtering. Forebyggende tiltak vedrørende brann og sikkerhet, samt dokumenta sjon av egne arbeider inngår også i hovedområdet. En del av hovedområdet er bruk av programmer for forvaltning, drift og vedlikehold og sentral driftskontroll (FDV- og SDprogrammer). Hovedområdet omfatter også arbeid i tråd med gjeldende regelverk. Målet er at lærlingen skal kunne: Kjøleteknikk: •Kjøleanlegg •ENØK FDV: • Verktøylære, lover og forskrifter •ENØK •Arbeidspraksis • planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid • utføre enkle reparasjoner og vedlikehold som ikke krever annen fagkompetanse • kartlegge drifts- og vedlikeholdsbehov og foreta daglig ettersyn av bygg og utean legg etter gjeldende regelverk • kontrollere og rengjøre pumpeanlegg for grunnvann og avløp • forebygge vannskader fra vann- og av løpsinstallasjoner • utføre ettersyn, oppstart og nedstenging av varme- og kjøleanlegg • drifte og etterse ventilasjonsanlegg • utføre korrekt bytte av lyskilder på forskjellige typer armaturer og kunne beskrive de vanligste lysfarger og valg av lyskilder • forklare prinsipper for energiøkonomiser ing og energiovervåking og konsekvenser av driftsvalg på det ytre miljøet • beskrive hvordan installasjonene og bruken av bygget påvirker energiforbruk og utslipp • beskrive prinsipper for kildesortering og kostnader for ulike typer avfall • • • • • • • • • • (avfallsfraksjoner) og kunne betjene avfallssystemer foreta primærhjelp ved heisstans og ut føre en elementær driftskontroll for heiser i tråd med forskrifter gjennomføre egenkontroll av sprinkleran legg, brannsikringstiltak, rømningsveier og elektroinstallasjoner og kunne betjene brannvarslingsanlegg forstå prinsipper for nødstrømsforsyning og kunne gjennomføre testkjøring uten last lese systembilder fra SD-anlegg og redegjøre for alarmer og betydningen av avlesningsverdi bruke verne- og sikkerhetsutstyr utføre sikring mot fall og andre ulykker under arbeid i høyden utføre arbeid på en ergonomisk riktig måte utføre enkel førstehjelp samarbeide og kommunisere med kolleger, kunder og/eller brukere i ut førelsen av arbeid utføre arbeid i tråd med relevante lover, forskrifter og standarder 60 • YRKE SEPTEMBER 2015 BRANSJELÆRE Hovedområdet handler om hvilke kunnskapsog ferdighetsområder byggdrifteren må bruke for å løse drifts- og vedlikeholds oppgaver. Typiske kunnskaps- og ferdighets områder er lover, forskrifter og standarder innen bygg, funksjonsbeskrivelser, tegninger og FDV-dokumentasjon. Hovedområdet handler også om tverrfaglig systemkompetanse. Dette omfatter alle installasjoner i bygget vedrørende sikkerhet, brukernes helse og velvære og skal sikre levetiden på de tekniske installasjonene. Kommunikasjon med andre faggrupper inngår i begge hovedområdene. Målet er at lærlingen skal kunne: • gjøre rede for yrkets historie, utvikling og plass i samfunnet • beskrive prinsippene i et kvalitetssikrings system • arbeide ut fra estetiske hensyn • forklare vannkjemi, prøvetaking og kjemi kaliehåndtering ved drift av basseng- og fonteneanlegg og foreta legionellakontroll • kjenne til forskriftskrav og rutiner for adgangskontroll og kameraovervåking • beskrive rutiner for håndtering og lagring av farlige stoffer og farlig avfall etter gjeldende regelverk • rapportere og kommunisere med fag ekspertise og eiere om avvik på funksjoner • drøfte betydningen av samhandling på arbeidsplassen • gjøre rede for ulike ansvarsforhold mellom leietaker og byggeier • forklare sentrale ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning • kunne regne ut forbruk av strøm og andre energibærere og kunne regne med enkle formler innenfor berørte fagfelt • forklare sammenhengen mellom valg av løsninger og konsekvenser i forhold til livssykluskostnader • gjøre rede for energioppfølgingssystem (EOS), loggføringssystemer og FDV- systemer • bruke og forstå bygg- og installasjons tegninger og FDV-dokumentasjon • forklare funksjonen til de vanligste tekniske anleggene og samspillet mellom bygget og disse anleggene • forklare bygningers eventuelle vernestatus og ulike tidsepokers bruk av bygge metoder og materialer med hensyn til konsekvenser for drift og vedlikehold. FAGSKOLEUTDANNING NKI NKI Nettstudier Varighet Et halvt år Organisering Heltid, Deltid, Nettstudium Kostnader 22 650 NOKUT-godkjent Fullført videregående skole eller en vurdering av all relevant erfaring i forbindelse med jobb, kurs, frivillig arbeid og verv innen ulike organisasjoner. Send enten vitnemål fra videregående skole/ fagbrev Vaktmesterskolen er utviklet for å gi deg dette kunnskapsgrunnlaget. Med vaktmesterskolen har du kompetanse til å søke arbeid som vaktmester for forretningsbygg, offentlige bygg, boretts lag og idrettsanlegg Utdanningen gir deg en innføring i byggteknikk og du lærer om bygge prosessen, bygningstyper, bygnings komponenter og hvordan du forholder deg til krav fra bygningsmyndighetene. Du får kunnskap om forvaltning, drift og vedlikehold av sentralvarmeanlegg, sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg og elektriske anlegg. Vaktmesterskolen gir deg en grundig innføring i energiøkonomisering, tar for seg årsaker til høyt energiforbruk i forskjellige typer bygg og ser på hvordan dette kan forebygges gjennom ulike ENØK-tiltak. Du får innsikt i de administrative sidene av vaktmesteryrket og lærer om relevante lover, regler og forskrifter, HMS internkontrol, økonomi og ulike organisasjonsmodeller for forvaltning, drift og vedlikehold i kommunale virksomheter. Det blir også lagt vekt på praktisk utforming av brev, rapporter og notater. I samarbeid med lokale partnere tilbyr vi klasseundervisning. Opptaksinformasjon Fagskolepoeng - Obligatoriske emner Dette er utdanningen for deg som ønsker å kvalifisere deg til å jobbe med drift og vedlikehold av forretningsbygg, offentlige bygg, borettslag eller idrettsanlegg. Vaktmesterskolen er NOKUT-godkjent som fagskoleutdanning og gir deg 30 fagskolepoeng. Utdanningen passer både for deg som ønsker jobb innen faget, og deg som trenger å oppdatere og formalisere din kompetanse. Denne gir deg innføring i byggteknikk, og du lærer om alt fra byggeprosessen, bygningstyper og bygningskomponenter til energiøkonomi sering og alle de administrative sidene av vaktmesteryrket. I samarbeid med lokale partnere tilbyr vi klasseundervisning - se oversikt over våre partnere her. Undervisningsopplegg Studiet tilbys som en fleksibel nettbasert undervisning Opptakskrav NKI Nettstudier har studiestart hver dag, hele året. Når vi har registrert din bestilling, mottar du passord til Nettskolen - og du er i gang! Karrieremuligheter Den økende fokuseringen på generell kostnadsreduksjon, energiøkonomisering og arbeidsmiljø i forbindelse med drift og vedlikehold gjør at arbeidsgivere nå i sterkere grad enn tidligere legger vekt på dokumenterte kunnskaper. Byggeteknikk med materialkunnskap 4 Rapporter og notater 2 Avfallsbehandling 1 Internkontroll 1 Renhold, vaktmester 3 Økonomi for driftspersonell 2 Sanitæranlegg 3 Sentralvarmeanlegg og varmesystemer 4 Ventilasjon 3 Elektriske anlegg, vaktmester 3 Enøk, vaktmester 4 YRKE MAI 2015 • 61 SOM EN DEL AV PROSJEKTFORUM ved Universitetet i Oslo har 5 studenter gjennomført en undersøkelse av 4 fagskoler med tilbud innen byggfag. De 5 studentene er Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira de Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner og Line Synnøve Sørensen ARBEIDSLIVETS SKOLE? TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD - Vi hadde fått presentert fagskolen som arbeidslivets skoleslag. Men vi fant nok ut at dette var mer et ønske fra fagskolens side enn en realitet. Som en del av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo har 5 studenter gjennomført en undersøkelse av 4 fagskoler med tilbud innen byggfag. - I alt fant vi at det var 16 fagskoler i landet med tilbud innen byggfag. Av disse valgte vi 4 ut fra en del kriterier vi hadde satt opp. Det er klart at undersøkelse da ikke blir helt representativ, men til gjengjeld kunne vi gå i dybden på de utvalgte skolene, gjøre en kvalitativ undersøkelse. De 5 studentene er Inga Bilstad Brøyn, Annika Nadira de Leon, Åsa Paaske Gulbrandsen, Astri Menne Sjoner og Line Synnøve Sørensen. De 4 skolene er anonyme, men utgjør hver sin case sammen med 2 bedrifter. - Våre funn tyder på at fagskolenes nærhet til arbeidslivet varierer. Det gjør også deres evne til å tilpasse seg bedriftenes kompetansebehov. Kartlegging av behovene i bransjen og utvikling av utdanningstilbud foregår i liten grad og på en lite systematisk måte. Fokus ser ut til å være på opprettholdelsen av eksisterende utdanninger gjennom å benytte særlig prosjektarbeid hos bedriftene og gjesteforeles ninger som måter å samarbeide på. - Nokuts godkjenningsordning, dagens finansieringssystem og potensielt færre fagskoler er hemmende faktorer. Rapporten peker også på at en økende «akademisering» av fagskoleutdanningene, kan gjøre dem mindre egnet til å dekke konkrete, lokale kompetansebehov. De 5 studentene understreker at rapporten deres først og fremst er en øvelse i prosjektarbeid og at den ikke har tatt sikte på å gi et representativt bilde av fagskolen i Norge. 62 • YRKE SEPTEMBER 2015 LITEN, MEN GOD SKOLE – MED GODT VOKSNE TEKST OG FOTO: PETTER OPPERUD TEKST OG FOTO: LISBET JÆRE AVDELINGSLEDER KÅRE KVALØY i ett av simulatorrommene LÆRERNE VED YTRE NAMDAL FAGSKOLE. Fra venstre: Vidar Williksen, Truls Arvidsson, Kåre Kvaløy, Ragnar Kristiansen og Sture Karlsen. YRKE FEBRUAR 2015 • 63 ELEVER Avdelingsleder Kåre Kvaløy forteller det nødvendige sertifikatet for å drive internasjonalt. Men det er fagskolens at skolen for tiden kun har to faste opplæring til D4 og D1 (Skipsfører egne lærere som underviser. studietilbud, nemlig sertifikatene D4 sertifikat), men i tillegg er vi sertifisert Senteret har allerede begynt arbeidet og D1, med hvert sitt heltids ett-års etter ISO 9000. med å skaffe inn simulatorer beregnet studium. Skolen tilbyr ikke deltidsVi jobber også med å starte opp et på maskinoffiseropplæring. I den studier e ller nettbaserte studier. De tilbud for maskinoffiser fra neste år. forbindelse kan det også bli aktuelt å aller fleste studentene tar begge årene i Behovet for slik kompetanse er stort i bygge på en etasje på Sikkerhetssenteret sammenheng. Skolen lager en del kurs lokalmiljøet. Vi har nå utviklet et kurs og flytte fagskolen dit. på bestilling fra næringslivet. I tillegg på nivå D6 for spesialfartøyer beregn underviser lærerne noe på VGS mari et på frakt knyttet til oppdrett og olje. Radio og sikkerhet time fag og fiske/fangst. Totalt gir dette grunnlag for 6 ansatte. På toppen av den bygningen - Den administrative opp skolen nå holder til i, byggingen er slik at jeg er faglig er det bygget et radio Ytre-Namdalen fagskole har bare 29 studenter, leder og har dessuten økonomi kommunikasjonstårn. Her er men oppnår til gjengjeld resultater som ryktes ansvar og personalansvar. det innredet radiosendere og landet rundt. Det fører til at det er kamp om Rektor på den videregående mottakere av alle slag til et skolen er administrativ leder Global Operation Center. Vi studieplassene. Skolen har også godt voksne og så har vi et styre utgått fra får med oss D1-studentene elever, eldstemann i år er 57. fylkeskommunen. Harald Pedersen Muller og Selve opplegget for studiene Kurt Sandvik dit opp. gjør at studentene blir godt - Herfra kan vi snakke med kjente med hverandre. Første hele kloden via kortbølge og året har mange fast adresse rundt i hele Det finnes også et D5 sertifikat for mellombølgebåndene og via satelitt, landet og bor på hybel i Rørvik. År 2 fritidsbåter eller fiskebåter over 15 meter. forteller Kåre Kvaløy. - Alle skip er har mange meldt flytting til Rørvik. Sertifikatene D1 til D4 er internasjonale. pålagt å ha radioutstyr av denne typen. Mange av studentene har tatt fagbrev Vi samarbeider tett med de 12 andre fag Internett og e-mail overtar nok mer som motormann eller matros etter Vg1 skolene i Norge som har maritime fag. og mer, men har ikke erstattet radioen og 2 på den videregående skolen her på Vi har felles læreplaner og i år hadde foreløpig, særlig ikke til sikkerhetsbruk. Rørvik. vi for første gang felles eksamen, men Harald og Knut peker også på veggene, opplegget for studiene varierer fra skole der det henger nødpeilesendere av svært Det er et godt sosialt liv her, mange finner nok både venner og kjærester på til skole. mange slag. Noen skal henge utenpå puben «Rederiet» i løpet av de to årene Fagskolen leier lokaler på toppen av veggene på brua og er slik konstruert at bygningene til Ytre-Namdalen videre på fagskolen. de flyter opp og starter nødsending av gående skole. De leier også lokaler og Vi har også et nært forhold mellom posisjon dersom skipet synker. Andre utstyr knyttet til simulatorundervisning skal kastes i vannet manuelt, noen lærere og studenter, klassene er små og en dag i uka fra Sikkerhetssenteret som starter opp dersom de føler radarsignal vi bygger undervisningen på tavle og også ligger på skoleområdet. Fylket kritt i klasserommet, men også topp er. Absolutt alle skip skal ha slikt utstyr har også prøvestasjon for fagbrev for moderne utstyr i simulatorene. og studentene lærer å bruke dem Rørvik har et sterkt maritimt miljø med maritime fag på skoleområdet. Kurt er 45 år og har mange år til sjøs, - Sikkerhetssenteret var tidligere en fiskeri, frakt, ferger, hurtigbåter, opp det aller meste som mannskap på fiske del av fagskolen, men ble skilt ut av drett og oljetilknyttet virksomhet. Her båter. er også et fiskemottak. Alt dette krever økonomiske årsaker og er nå et As - Jeg har gjort det meste av oppgavene Vi samarbeider godt og utstyret vi kontinuerlig tilskudd av nye folk med på en båt, forteller han. - Så bestemte får leie, er av absolutt ypperste klasse nautiske sertifikater. Fagskolen har jeg meg for å få papirer på det jeg 64 • YRKE SEPTEMBER 2015 kunne og derfor er jeg her på fagskolen. Harald er snart 22 og har akkurat tatt fagprøven som matros etter å ha gått Vg2 her på skolen og så vært lærling i 2 år. Han har ikke vært på fiskebåt og skal ikke dit heller. - Jeg liker ikke fisk, sier han. - Jeg har vært i fraktfart innenlands i to år i læretida og for å få fartstid til å komme inn her. Nå skal jeg gå på fagskolen i to år. Så må jeg være kadett i ett år ute før jeg kan søke min første offiserjobb. Jeg liker utfordringer og har alltid planlagt en yrkeskarriere til sjøs. Kurt vil gjerne understreke det enorme ansvaret som hviler på en kaptein. På cruiseskip eller Kielfergene kan det godt være 5000 mennesker om bord, noen ganger mye mer. Utfordringene kan være forskjellige om du er langt til havs eller i vanskelig farvann innaskjærs, kanskje med tett båttrafikk rundt deg, men det er alltid kapteinen som har det endelige ansvaret. – Dette har jeg blitt mer oppmerksom på etter å ha gått ett år her, forteller han. Kåre Kvaløy forteller at alle lærerne på skolen har lang fartstid som kapteiner. - Ingen får undervise på sertifikater som de ikke har sjøl og har erfaring i bruken av. Sjøl var jeg 15 år da jeg dro til sjøs og jeg har seilt som offiser i 10 år. Jeg avsluttet karrieren som statslos. Kristian Hagen Mats Johansen Sikkerhetssenteret På sikkerhetssenteret treffer vi D4 klassen som bare har vært på skolen i 2 dager. Kåre Kvaløy forteller at skoleåret alltid starter med et sikkerhetskurs. Harald Pedersen Muller YRKE MAI 2015 • 65 SKIPPERSTUDENT KURT SANDVIK demonstrerer sikkerhetsutstyr Kristian Hagen forteller at starta sjølivet allerede i 1991 uten noen formell utdanning. - Tittelen var lettmatros. Jeg kom rett fra forsvaret. Så tok jeg videregående underveis. Jeg har stort sett vært til sjøs fram til nå. For 4 år siden bestemte jeg meg for at jeg ville ha papirer på det jeg kunne og også lære litt mer på en fagskole. Men det var først nå jeg fikk permisjon. Nå er jeg 42 og målet er å bli skipper. Jeg har stort sett seilt på Nord sjøen, de siste 2 åra på passasjerbåt. Det kan nok bli litt rart å sette seg på skolebenken igjen, men jeg har målet klart for meg, så det skal nok gå. Mats er 25 år og dro ut da han var 17. - Jeg har alltid hatt lyst til å bli styrmann/skipper. Jeg prøvde meg 1,5 år på byggfag, men det passa ikke for meg. Hele slekta mi har tilknytning til sjøen. Jeg har flytta hit fra Hitra/Frøya for å gå på denne skolen. Jeg kunne valgt Trondheim, men skolen her har et bedre rykte. Når det gjelder jobb etter studiene, forteller avdelingsleder Kvaløy at mange av studentene har permisjon fra en jobb, men skolen har også partnerskap med 3 rederier som tilbyr et antall kadett plasser. Dette vil si at om studentene gjør det bra på skolen og blir anbefalt av faglærerne, kan vi tilby dem en god start i karrieren med ferdig tilrettelagt kadett plass. 66 • YRKE SEPTEMBER 2015 Reinsdyr har beitet i våre nord områder siden isen smeltet for ca. 10.000 år siden. I dag er det rundt regnet ca. 200.000 rein her til lands. Noe er villrein, men de fleste er tamrein, eid av samer. Man må være av samisk herkomst for å ha lov til å eie rein. Reinkjøtt er noe av det magreste kjøttet vi kan spise, og det er utrolig smaksrikt og mørt. Reinkjøtt er noe av det magreste kjøttet vi kan spise, og det er utrolig smaksrikt og mørt. Mange forbinder kanskje rein med finnebiff, en veldig god rett med skavet kjøtt. Her i huset er det favoritt maten til yngstemann. Filetene er det edleste kjøttet, som hos andre dyr, og er å regne som en delikatesse. For min egen del, er jeg glad i litt mer rustikk mat, og har denne gangen valgt et fint stykke flatbiff av rein. Helstekt og med godt tilbehør fra skogen og vidda. Høsten er tid for sopp. I år, etter en fuktig sommer, er skogen ekstra gavmild. Jeg har hatt mine turer i s kogen sammen med hunden og plukket deilig steinsopp og gylne kantareller. Steinsoppen skjærer jeg i tynne skiver og tørker. I tette glass kan de stå seg i mange år. Kantarellene forvelles og fryses. Slik kan jeg nyte sopp som tilbehør langt utover vinteren. I tillegg har jeg vært så heldig å få tak i viddas gull, multer! Og multer kan brukes til mye mer enn multekrem i jula. Jeg har laget en god porsjon multe chutney, som er utrolig godt til viltkjøtt og til kraftige oster. Jeg lagrer også denne på tette glass og nyter utover vinteren. Med reinsdyr, multer og sopp på samme tallerken er det ikke mye villere å få det. REINSDYR, MIN VILT ROSASTEKT FLATBIFF RUDOLF, SERVERT MED SMØRDAMPA ROTGRØNNSAKER, OVNSBAKT RØDBETE, MULTECHUTNEY, POMMES ANNA OG STEINSOPPSAUS FLATBIFF RUDOLF 600 g flatbiff Salt, pepper og smør til steking Slik gjør du: La kjøttet ligge i romtemperatur i en god time før steking. Krydre med salt og pepper og brun kjøttet i smør på alle sider til en fin stekeskorpe. Etterstek i ovnen på 175 grader i 5 -10 minutter, til kjøttet har en kjernetemperatur på 58 grader. Ta kjøttet ut av ovnen og la det hvile i 10 – 15 minutter før oppskjæring og servering. STEINSOPPSAUS 40 g tørka sopp 2 dl rødvin ½ rødløk 3 dl kraft av vilt 1 dl kremfløte eller creme fraiche ½ ss rognebærgele (eller annen gele av røde bær) 1 ts knuste einebær 1 ss smør Salt og pepper Legg soppen i bløt i rødvin i ca. 1,5 time. Finhakk rødløk og stek den myk i smør. Sil over vinen fra soppen og la det hele koke inn til halv mengde. Tilsett gele, kraft, fløte og einebær og la dette småkoke i ca. 15 -20 minutter. Fres soppen i smør og ha over i sausen, smak til med salt og pepper. Ønskes en tykkere saus kan den jevnes med litt maisenna. YRKE SEPTEMBER 2015 • 67 MAT & DRIKKE RØDT I GLASSET FAKTA OM VINENE Kilde: www.vinmonopolet.no Terra d’Alter Alicante Bouschet 2013 kr 134,90 Malavoglia Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2011 kr 199,- FAVORITT MULTECHUTNEY 175 g multer 25 g løk 1,5 ts ingefær, finhakket 1/5 ts malt nellik 0,3 dl vann 2 ss hvitvins- eller eplecidereddik 1,5 dl sukker Skjær løken i tynne skiver og finnhakk ingefær. Kok opp vannet og eddik i en kjele, ha i nellik, ingefær og løk og la dette småkoke i ca. 5 minutter. Tilsett sukker, rør og la det løse seg opp før du tilsetter multene. La alt sammen koke på svak varme til chutneyen tykner. For å hermetisere fyller du chutneyen på steriliserte glass, ha på tett lokk. Oppbevares mørkt og kjølig. Dyp, saftig og skogsbærpreget fruktighet. Stor fylde og rundhet med syrlig og balanserende friskhet. Lang ettersmak med god hint av pepper. Varenummer: 5284601 Karakteristikk: Fylde: Garvestoffer: Land/ distrikt: Italia, Veneto, Valpolicella Produsent: Ca’ La Bionda, Az.Agr. Råstoff: Corvina 80%, Rondinella 10%, Oselata 5%, Molinara 5% Innhold: Alkohol 14,00%Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent Lagringsgrad: Drikkeklar nå, men kan også lagres Vinen er blårød i fargen, aromaen har preg av modne mørke bær, blomster og en liten hint av lakris. Smaken er preget av mørke bær og fat. Ettersmaken er fast. Varenummer: 2284101 Karakteristikk: Fylde: Friskhet: Garvestoffer: Land/ distrikt: Portugal, Alentejo Produsent: Terras de Alter Companhia de V Råstoff: Alicante Bouschet 100% Innhold: Alkohol 14,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: 6,10 g/l Metode: Temperaturkontrollert gjæring i stål tanker med lang maserasjon, deler av vinen ble fatlagret før blanding og tapping. Lagringsgrad: Drikkeklar nå, men kan også lagres SAMMEN MED MATEN Når valget falt på disse to vinene lot jeg impulsiviteten styre litt. Jeg gikk system atisk til verks mellom hyllene og leita på egen hånd før jeg ba om råd. På den ferden fant jeg den portugisiske vinen som sto med lappen «nyhet» på seg og den skulle etter informasjonsetiketten på hyllen passe til vilt. Så jeg tok den med meg. Den hyggelige vineksperten på vinmonopolet mente at dette var et greit valg da jeg spurte, men selv ville hun ha valg en Ripasso til retten jeg beskrev. Jeg er aldri vanskelig å overtale til å velge ripassoviner, det er nok mine favoritter av røde viner må jeg innrømme. Ripasso blir liksom aldri feil i min gane. Sammenligningen av vinene skiller dem ikke så mye fra hverandre som en skulle tro, med tanke på geografi, druer og årgang. Begge vinene er gode, men det er litt mer hold i ripassovinen. Ettermaken henger lenger, og det er der jeg synes den største forskjellen ligger. Begge vinene har god harmoni med matretten, ripassoen komplementerer best og gir måltidet et godt løft med helhetlig opplevelse. Så nok en gang er ripasso en vinner for meg, men jeg anbefaler absolutt portugiseren til alle de som liker litt lettere rødviner. Smakelig måltid! Matglad hilsen fra Janne Hvitsand Solstad Yrkesfaglærer, Restaurant og matfag, Vestby vgs. Returadresse: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland NO-0134 Oslo VIL DU HA BESØK AV YRKE? NR. 4 - DESEMB ER 2014 NR. 2 - MAI - ÅRGANG 2015 58 G LÆRIN KESOPP D OM YR FAGBLA ANG 59 - ÅRG TEMA: SJONSETIKK 47 PROFE NSKOG PÅ LØRE R JESUS EKNIKE SJONST PRODUK IKK POLIT OG ER PØLS Yrke prioriterer svært høyt å lage reportasjer fra stadig nye skoler og arbeidsplasser. Det gjør innholdet i bladet mer variert og interessant. Vi legger ned mye arbeid i å finne fram til interessante opplæringstilbud over hele landet, men det er dere som jobber som lærere, ledere og instruktører som kjenner til hva som foregår. Vi tar svært gjerne imot tips og invitasjoner. Du får ikke 10 000 kroner for et godt tips, men det koster heller ikke noe å få besøk av oss. Vi reiser hvor som helst (i Norge), når som helst (på hverdager). Du trenger ikke ha noen sensasjon å vise fram. YRKE handler om helt vanlig yrkesopplæring gitt av helt vanlige lærere/ instruktører til helt vanlig ungdom. Men kanskje dere har funnet på et litt morsomt undervisningsopplegg? Kanskje dere har et nytt prosjekt, en vellykket satsing, en stor, flott ny maskin, nye undervisningslokaler eller noen flotte lærlinger. Send en mail til [email protected] så gjør vi en avtale. Det koster ingenting! LAD OM 4 FAGB s. RING PPLÆ YRKESO 53 34 NR. 3 - SEP TEMBER 2015 ANG 59 - ÅRG D OM FAGBLA RING PPLÆ YRKESO ØRSJARM s. 4 K R Y ET 11 KER ER I AS ERMIST SOLL TAKSID ATBRØD OG FL DHAL TYRET EN EV ELLBLÅSKJ ILERE PROF TEN Å KUNS 22 31 52 CH HI-TE SEX s. 29 LAKSE 10 LIER EGG PÅ KINDER UP! R FIRING SSJÅFØ YEN OG BU ÅR MLEB 18 E I GA LSKERN BOKE 17 27 43
