Veileder for bedrifter

REKRUTTERING OG
KOMPETANSE I MATINDUSTRIEN
VEILEDER FOR BEDRIFTER
GÅ TIL INNHOLD
1
OM VEILEDEREN
Mange bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt fagarbeidere. Denne veilederen inneholder noen eksempler på hvordan bedriftene kan bidra til å sikre rekruttering av kompetente fagarbeidere til
egen bedrift og bransje.
Jobb i
Veilederen er utarbeidet av Feed – kompetanse i matindustrien. Feed arbeider med rekruttering og kompetanse for å
bidra til at matindustrien får tilgang på kompetent arbeidskraft.
Feed har utviklet portalen www.jobbimatbransjen.no for
å synliggjøre utdannings-, yrkes- og karrieremuligheter i
matindustrien.
GÅ TIL INNHOLD
www.jobbimatbransjen.no
2
INNHOLD
GÅ TIL INNHOLD
1
VÆRE GODKJENT LÆREBEDRIFT
4
2
BLI MEDLEM I ET OPPLÆRINGSSKONTOR
6
3
SAMARBEIDE MED SKOLEN
7
4
BIDRA MED PERSONER SOM KAN UNDERVISE I SKOLEN
10
5
DELTA I FAGLIGE NETTVERK
11
6
KOMPETANSEUTVIKLING I BEDRIFTEN
12
3
1
VÆRE GODKJENT LÆREBEDRIFT
Det finnes mange gode grunner for å være lærebedrift. Å være lærebedrift
kan være et tiltak for å sikre rekruttering til egen bedrift.
DET FINNES MANGE GODE GRUNNER FOR Å VÆRE
LÆREBEDRIFT:
Sikre rekruttering til egen bedrift. Gjennom læretiden blir
bedriften kjent med lærlingen både faglig og personlig. Ved
lokalt tilpasset opplæring kan bedriften sikre at lærlingen
blir godt kvalifisert til å jobbe videre i bedriften.
Styrke kompetanseutvikling i bedriften. Å være lærebedrift
innebærer at bedriften setter opplæring i system. Dette
kan virke positivt på kompetanseutvikling av øvrig ansatte.
Faglige ledere og instruktører kan være ressurspersoner i
kompetanseheving av ufaglærte. Å ha lærling kan også bringe
ny kunnskap inn i bedriften og bidra til faglig fornyelse som
styrker konkurranseevnen til bedriften.
Positivt på bedriftens omdømme. En bedrift som viser
omverdenen at den har opplæringskompetanse og tar samfunnsansvar fremstår som attraktiv. Fornøyde lærlinger kan
virke positivt på profilering av bedriften.
TA INN LÆRLINGER FRA FLERE FORSKJELLIGE UTDANNINGSPROGRAM
Bedrifter i matindustrien har behov for flere forskjellige
fagkompetanser. Mange bedrifter tar i dag inn lærlinger
i industriell matproduksjon, bakerfag og kjøttfag. Andre
relevante fagbrev er for eksempel produksjonsteknikk, industrimekaniker og kjemiprosess fra utdanningsprogrammet
Teknisk industriell produksjon. Automatiseringsfaget er også
relevant for bedrifter med automatisert produksjon.
Innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel
finnes også flere relevante fag som IKT- servicemedarbeider,
GÅ TIL INNHOLD
kontor- og administrasjonsmedarbeider, logistikkoperatør
og yrkessjåfør.
For mer informasjon om fagene: www.vilbli.no
TA INN TAF-ELEV
Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud hvor eleven
etter fire år oppnår både fagbrev og studiekompetanse med
fordypning i realfag. Opplæringen skjer i samarbeid mellom
den videregående skolen og lokalt næringsliv.
Skolene står for den teoretiske opplæringen som fører fram
til studiekompetanse. Bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringen som fører fram til fagbrev.
Utdanningen er først og fremst rettet mot de som ønsker
å studere videre til ingeniør eller sivilingeniør. En bedrifts
motivasjon for å delta i TAF-ordningen kan være at de
ønsker å sikre rekruttering av velkvalifiserte medarbeidere til
framtidens utfordringer.
Mer informasjon finnes på: www.taf.no
Det er utviklet nyttig materiell beregnet på
personer som jobber med opplæring av elever
og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen. Dette
materiellet finnes gratis på Utdanningsdirektoratet
sine hjemmesider: www.udir.no/Utvikling/
Etterutdanningsmateriell_FY
4
Foto: Espen Solli
JAN WIDAR
SOLHEIM IVERSEN
Personaldirektør, Nortura
Å ta inn lærlinger har høy prioritet i Nortura. Det er den viktigste
måten å rekruttere kompetente
fagarbeidere – fagarbeidere som skal bidra til
å produsere god og trygg mat. Vi er på jakt
etter målbevisste og positive ungdommer
med god fysikk, som tar initiativ og som viser
engasjement.
GÅ TIL INNHOLD
5
2
BLI MEDLEM I ET
OPPLÆRINGSKONTOR
Et opplæringskontor består av flere bedrifter som har påtatt seg
opplæringsansvar for lærlinger og lærekandidater.
Opplæringskontorene finnes over hele landet og dekker de
fleste yrkesfagene. Et opplæringskontor eies av bedriftene
som har meldt seg inn. Lærlingen tegner lærekontrakt med
opplæringskontoret som har det formelle ansvaret for at
opplæringen blir gjennomført i henhold til lover og forskrifter. Hver enkelt medlemsbedrift har arbeidsgiveransvar og
ansvar for den daglige oppfølgingen av sine lærlinger og
lærekandidater.
Det finnes både bransjerettede opplæringskontor, for
eksempel for matfagene, eller bransjeovergripende opplæringskontor som har en rekke ulike fag i porteføljen.
GRETE SANDVIK
leder for Forening for matfagenes
opplæringskontor (FMO)
For at opplæringskontorene skal
kunne gjøre en best mulig jobb er
det viktig at arbeidet med fagopplæring er forankret i bedriftens ledelse og at
det settes av ressurser til arbeidet.
Det finnes en oversikt over matfagenes opplæringskontor på følgende side: www.restaurant
ogmatfag.no/opplaeringskontorer/
GÅ TIL INNHOLD
6
En elev i aksjon sammen med en ansatt i Tine. Foto: Cecilie Hänninen
3
SAMARBEIDE MED SKOLEN
Et godt samarbeid mellom arbeidsliv og skole er en forutsetning for å få til en god fag- og yrkesutdanning.
Bedriftene har større mulighet enn skolen til å vise hvilke oppgaver en fagarbeider har innen
de ulike fagene. De er dermed viktige medspillere i utdanningssystemet. Et godt samarbeid
kan bidra til å få rekruttert flere elever til å velge fag som er relevante for en jobb i bedriften.
Enkelte skoler og bedrifter velger å inngå partnerskapsavtale for å formalisere samarbeidet.
Dette kan være nyttig for å forankre samarbeidet i bedriftens og skolens ledelse. Likevel er
det å inngå partnerskap alene ikke tilstrekkelig for et godt samarbeid. En viktig forutsetning
er at man har engasjerte kontaktpersoner som ser på samarbeidet som viktig og at man
setter av nok tid til aktiviteter.
Det finnes maler for partnerskapsavtaler på NHO ung sider: www.nhoung.nho.no
GÅ TIL INNHOLD
7
CHRISTIAN EVENSEN
Kompetanseansvarlig Produksjon,
Ringnes Bryggeri Gjelleråsen
Ved å tegne partnerskapsavtale får
vi god relasjon til skolen og faste
kontaktpersoner å forholde oss til.
Ved at Ringnes har elever i PTF, er sjansen
større for at de velger å søke læreplass her.
Våre tre siste lærlinger var nettopp her på PTF.
I tillegg har vi mulighet til å få til en hospiteringsordning for lærere.
GÅ TIL INNHOLD
8
Foto: Rune Kongsro
Det er flere områder skole og bedrift kan
samarbeide om. Her er noen eksempler:
PROSJEKT TIL FORDYPNING
Faget prosjekt til fordypning (PTF) ble innført med Kunnskapsløftet for å sikre at elever i brede utdanningsprogram
kan arbeide med innhold og oppgaver knyttet til lærefag
de er interessert i og tenker å fordype seg i. Faget utgjør
en stor del av yrkesutdanningen og skal bidra til at eleven
blir rustet til å inngå lærekontrakt. Yrkesfagene har lange
tradisjoner med utplassering i bedrift, men dette er noe
annet og noe mer. PTF stiller klare krav til relevant innhold
og læringsutbytte. I tillegg skal det settes karakter i faget.
Behovet for samarbeid mellom skoler og bedrifter i fag- og
yrkesopplæringen er derfor blitt enda større.
Det er skolen som har ansvar for dette faget, selv om det
gjennomføres i bedrift. Bedriftene kan allikevel bidra i
utforming og gjennomføring av faget og på den måten
sikre relevans for sin virksomhet. Å ta i mot elever i PTF kan
også være nyttig for bedriften for å rekruttere fremtidige
lærlinger.
BEDRIFTSBESØK OG FAGDAGER I BEDRIFT
Bedriftsbesøk og fagdag i bedrift kan være effektive verktøy
for å gi elever et bedre grunnlag for å gjøre realistiske yrkesog utdanningsvalg og et bedre innblikk i arbeidslivsspørsmål.
Ved bedriftsbesøk kan elever treffe ansatte som har erfaring
med yrket og ved fagdag i bedrift kan elever bli eksponert
for en realistisk læringsarena hvor de kan prøve ut teori i
praksis, og dermed høste verdifull erfaring.
HOSPITERING
Hospitering innebærer at en lærer i en periode er med på
eller følger arbeidet ute i en bedrift, eller at en instruktør/
faglig leder følger undervisningen på en skole. Bedriften kan
for eksempel invitere faglærere til de interne kursene som
arrangeres på bedriften. Målet er å gi økt gjensidig forståelse av hverandres yrkeshverdag, styrke det faglige samarbeidet og øke kvaliteten på undervisning og opplæring i
bedrift.
Hospiteringen kan bidra til å øke kvalitet og utbytte i faget
“prosjekt til fordypning”, og å bedre overgang mellom skole
og læretid, avverge avbrudd og feilvalg og styrke den enkelte faglig leders/instruktørs kompetanse i opplæringen.
Elever på fagdag ved Tine meieriet Brumunddal. Foto: Cecilie Hänninen
GRÜNDERCAMP
Gründercamp er utviklet i regi av Ungt Entreprenørskap og
rettet mot elever i ungdomsskole og videregående skole.
Det går ut på at elever får et oppdrag fra en bedrift eller
organisasjon fra privat eller offentlig sektor. Elevene jobber
med oppdraget i grupper og presenterer løsningen for en
jury som kårer en vinner ut fra gitte kriterier.
Ved å være med på Gründercamp kan bedriften få profilert
seg overfor potensiell fremtidig arbeidskraft. Det kan også
være lærerikt for ansatte å møte ungdom i en skolesituasjon. Samarbeid om Gründercamp kan bidra til å styrke
samarbeidet mellom bedrift og skole. Bedriften viser også
samfunnsansvar ved å være med på slike arrangement.
Eksempel på Gründercamp i matbransjen
jobbimatbransjen.no/grundercamp-i-matbransjen/
category214.html
For mer informasjon om Gründercamp:
www.ue.no/Laerere-og-forelesere/Grunnskole-8-10trinn/Grundercamp/(language)/nor-NO#tab0
REKRUTTERINGSAKTIVITETER
Flere undersøkelser peker på at elever blir påvirket av kontakt med personer som har erfaring med yrket. Her ligger
et stort potensial i å vise fram positive ansatte i bedriften
som rollemodeller for elever. Bedriften kan sammen med representanter fra opplæringskontor og skole samarbeide om
ulike rekrutteringsaktiviteter som bedriftsbesøk, skolebesøk,
utdanningsmesser, konkurranser og andre arrangementer.
Flere fylkeskommuner tilbyr å dekke utgifter i forbindelse
med hospitering.
GÅ TIL INNHOLD
9
4
BIDRA MED PERSONER SOM KAN
UNDERVISE I SKOLEN
Ingunn Jeppedal hos Diplom-Is jobber her med prosesstyring i mikseavdelingen. Foto: Espen Solli
Fagpersoner fra bedriften kan
undervise innen områder hvor
skolen eller faglærer ser at dette
kan øke elevenes læringsutbytte
og interesse for faget.
Det er ikke alt en lærer kan ha spisskompetanse på. Da kan
det være nyttig å bruke næringslivet i undervisningen for å
gjøre den mer relevant og interessant for eleven. Bedriften
får også en mulighet til å profilere egen bransjen for elevene.
GÅ TIL INNHOLD
DORTHE MAGNUS ASK
fagavdelingsleder restaurant- og
matfag, Godalen videregående skole
Samarbeid med næringslivet gir
skolen og elevene en unik mulighet
til å markedsføre seg og knytte
gode relasjoner til lokale bedrifter. Dette er
med på å skape trygge elever som tar rette
valg.
10
5
DELTA I FAGLIGE NETTVERK
Foto: Cecilie Hänninen
Bedriften kan ha nytte av å være
med i lokale faglige nettverk.
Slike nettverk kan bidra til kompetanseutvikling gjennom
faglige påfyll og erfaringsdeling, samarbeid om rekrutteringsaktiviteter og samarbeid mellom skoler og bedrifter.
Deltakere i slike nettverk kan være representanter fra
bedrifter og opplæringskontor, representanter fra skole
og fylkeskommune, NHO og LO regionalt. Eksempel på et
nettverk som har fått til mye, er faglig nettverk for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag.
GÅ TIL INNHOLD
ODDNY LANGØRGEN
Opplæringsansvarlig Tunga, TINE
Personal og Kompetanse
Fordelene ved å delta i fagnettverket for restaurant- og matfag i
Sør-Trøndelag er mange.
Vi samarbeider med bedrifter i samme bransje, noe som gjør at vi kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi jobber mot det
samme målet som er å øke rekrutteringen til
bransjen.
Fagnettverket gir oss faglig påfyll
gjennom fagdagene som arrangeres. Og det
tette samarbeidet med lærerne på skolene
gjør at vi forstår hverandre bedre og kan
samarbeide når det gjelder omvisninger og
bedriftsopplæring.
11
6
KOMPETANSEUTVIKLING
I BEDRIFTEN
Det er viktig å legge til rette for kompetanseutvikling da de ansattes
kompetanse er av betydning for bedriftens konkurranseevne. En bedrift
kan være en god læringsarena hvis mulighetene for læring og utvikling er
gode og at disse mulighetene benyttes.
Flere faktorer kan bidra til at bedriften blir en god læringsarena for ansatte, lærlinger, elever og lærere:
kan det være en fordel å styrke sin basiskompetanse før en
går i gang med for eksempel fagopplæring.
• å være en god lærebedrift og tilby kvalitetssikret opplæring til lærlinger
• å forstå nytten av å samarbeide med utdanningsinstitusjoner
• å utvikle de ansatte i tråd med bedriftens fremtidige
kompetansebehov
• å sette kompetanseutvikling i system
• å nyttiggjøre seg av den kompetanse som allerede er eller
blir tilgjengelig i organisasjonen
Det finnes muligheter for bedrifter å søke om tilskudd til
grunnleggende lese-, skrive- og datakunnskaper for sine
ansatte.
ETTER- OG VIDEREUTDANNING
Etterutdanning omfatter kurs, seminarer og annen organisert opplæring som ikke gir formell utdanningskompetanse
eller studiepoeng, og som primært har som formål å fornye
eller oppdatere arbeidstakerens kompetanse.
Videreutdanning er all formell utdanning som tas som en
senere påbygning av førstegangsutdanningen. Fullføring av
grunnskole eller videregående skole/ fag- og svennebrev i
voksen alder regnes også som videreutdanning.
Nedenfor følger en beskrivelse av kompetanseutvikling på
ulike nivåer. Opplæringsaktiviteter som jobbrotasjon, kollegabasert veiledning, hospitering, konferanser og selvstudium m.m. omtales ikke her.
BASISKOMPETANSE
Nær en tredjedel av ansatte i matindustrien har kun grunnskole (Kilde: Mat og industri 2012). Å styrke medarbeidernes
grunnleggende ferdigheter kan gi bedre gjennomføring av
arbeidsoppgaver, færre feil og motiverte ansatte. For mange
GÅ TIL INNHOLD
Mer informasjon om ordningen finnes på Vox sine
hjemmesider: www.vox.no/
FAGOPPLÆRING
Det finnes flere veier til fag-/svennebrev for voksne.
Praksiskandidat
En ansatt kan ta fag- eller svenneprøven som privatist hvis
han har tilstrekkelig erfaring i faget. Vanligvis kreves fem års
praksis. Fylkeskommunen avgjør om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennes, og kan i spesielle tilfeller
godkjenne kortere praksis.
Før man går opp til den praktiske prøven må man ha bestått
en teorieksamen. Det er mulig å følge eksamensforberedende kurs lokalt. Disse blir ofte arrangert i regi av en videregående skole, et opplæringskontor eller et studieforbund.
Voksenlærling
Som voksenlærling har man selv ansvaret for å finne en bedrift som vil inngå lærekontrakt. Denne bedriften må være
godkjent lærebedrift. Hvis bedriften ikke er lærebedrift kan
den søke fylkeskommunen om godkjenning. Den delen av
opplæringen som ikke skjer i bedrift skal normalt organiseres av fylkeskommunen.
Produktutvikler Eindride Olaussen lager
smaksprøver av nye Solo-varianter.
Foto: Espen Solli
GÅ TIL INNHOLD
GÅTIL
TILINNHOLD
INNHOLD
GÅ
13
MESTERBREVORDNINGEN
Man kan ta mesterbrev dersom man har fag-/eller svennebrev i et mesterfag, og har arbeidet i minst 2 år etter fageller svenneprøven, eller har jobbet i mesterfaget i minst 6 år.
Se mer på: http://www.mesterbrev.no
FAGSKOLE
Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som
bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen varer inntil to år på heltid.
Tor Arne Blakarstugen hos Bakers kontrollerer deigemner.
Foto: Espen Solli
FAGLIGE LEDERE OG INSTRUKTØRER
En god lærebedrift har dyktige faglige ledere og instruktører. Fylkeskommunene tilbyr kurs for faglige ledere og
instruktører.
KOMPETANSETILLITSVALGT
For å få til et best mulig samarbeid mellom ledelse og
tillitsvalgte om kompetanseutvikling kan det være nyttig
at tillitsvalgte får oppdatert seg på kompetansespørsmål.
Kompetansetillitsvalgt er et kurs i regi av AOF. Kurset skal
bidra til at tillitsvalgte i større grad kan bidra positivt i kompetanseutviklingsarbeidet i egen virksomhet i samarbeid
med ansatte og ledelse.
Ved å ta fagskolen på deltid, kan man kombinere jobb og
skole. Studentene har et hovedprosjekt som gjennomføres
siste året. Her vil studenten kunne bidra til utvikling i egen
bedrift. Eksempel på prosjekt kan være forbedringer av tekniske løsninger i bedriften, eller utprøving av nye løsninger
og idéer.
Mer info: http://jobbimatbransjen.no/karriere-og-utdanning/fagskoleutdanning/
ERFARINGSBASERT MASTERGRADSPROGRAM
Dette er mastergradsutdanninger som retter seg mot ansatte i arbeidslivet og kan ofte tas i kombinasjon med arbeidet.
Innenfor området industriell matproduksjon er det utviklet
et mastergradsprogram ved Universitetet for miljø- og
biovitenskap.
Mer info: www.umb.no/matalliansen/artikkel/erfaringsbasert-mastergradsprogram-i-industriellmatproduksjon
HEGE SUNDNES
Kompetansetillitsvalgt i klubben,
Tine Heimdal
Hvordan er fabrikken vår om fem – ti
år? Det vil bli endra mer prosess og
datastyring. Derfor er det viktig å
skolere seg. Vi mener vi er gode på kompetanseutvikling, men kan bli enda bedre. Derfor er
dette kurset nyttig.
GÅ TIL INNHOLD
KURS OG KOMPETANSEPROGRAMMER
Det finnes ulike kurs og kompetanseprogrammer for ansatte
i bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor.
Her er noen eksempler på tilbydere:
• Senter for etter- og videreutdanning ved Universitetet for
Miljø og Biovitenskap har flere tilbud skreddersydd for
matindustrien.
• Animalia tilbyr kurs spesielt for kjøtt- og fjørfebransjen
• Næringslivets skole tilbyr effektiv, bedriftstilpasset opplæring
14
RESSURSER
UTDANNINGS-, YRKES- OG KARRIEREMULIGHETER
www.jobbimatbransjen.no
www.taf.no
www.vilbli.no
www.utdanning.no
www.restaurantogmatfag.no
Oversikt over inngåtte partnerskapsavtaler
http://nhoung.nho.no/avtaler/
Informasjon om Gründercamp i matbransjen
http://jobbimatbransjen.no/grundercamp-i-matbran
sjen/category214.html
Etterutdanningsmateriell for personer som jobber med opplæring av elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen.
Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet,
næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og
unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.
www.udir.no/Utvikling/Etterutdanningsmateriell_FY/
www.ue.no
Oversikt over matfagenes opplæringskontorer
ØVRIGE NYTTIGE LENKER
www.restaurantogmatfag.no/opplaeringskontorer
Vox lyser ut midler til kurs på arbeidsplassen i lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter fra
hele landet kan søke.
FAG- OG YRKESOPPLÆRING
Fagopplæringskontor hjelper alle bedrifter og lærlinger med
spørsmål knyttet til opplæring i bedrift. Fylkeskommunene
har ansvar for all videregående opplæring i Norge.
http://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/
fagopplaeringskontorene
Tilbydere av fagopplæring for voksne
www.aof.no
www.fu.no
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG NÆRINGSLIV
Portal med informasjon om samarbeid mellom skole og
bedrift
www.vox.no
Senter for etter- og videreutdanning utvikler og arrangerer
kurs og kompetanseprogrammer for deltakere fra bedrifter,
organisasjoner og offentlig forvaltning. Flere av tilbudene er
skreddersydd for matindustrien.
www.umb.no/matalliansen
Animalia tilbyr kurs spesielt for kjøtt- og fjørfebransjen
www.animalia.no
http://nhoung.nho.no/temaer/naeringsliv-i-skolen
Næringslivets Skole bidrar til effektiv, bedriftstilpasset opplæring som gir verdiskaping for næringslivet. Her kan din
bedrift finne relevante kurs og opplæring på lokalt nivå.
Mal for partnerskapsavtale
www.naeringslivetsskole.no
http://nhoung.nho.no/artikler/om-naeringsliv-i-skolen-nis
GÅ TIL INNHOLD
15
www.jobbimatbransjen.no
GÅ TIL INNHOLD
16