B - Aschehoug

Transcription

B - Aschehoug

METODISK DEL TIL LESEBOK PLUSS
Innhold
Gjennomgang av kapitlene i lesebok pluss
132
1 Mat
132
2 Universet 139
3 Tid 145
4 Grøss og gru 150
5 Oppfinnelser 154
Fasit til arbeidsbok til Zeppelin lesebok 6 pluss 158
131
1 Mat
M ÅL
Ta deg oftest
et tidlig måltid,
om du ikke skal ut på gjesting;
en skal ikke sitte
forsluken og grådig,
aldri si et ord.
Fra Håvamål
Innhold
• Lese, forstå og lage sammensatte tekster
• Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa
– utdrag fra faktabøker
– oppskrifter
– nettsider
– tabell
– rapport
• Lese skjønnlitteratur
– fortellinger
– dikt
• Uttrykke egne opplevelser av tekster og
reflektere over innholdet
• Bruke lese- og læringsstrategier
– BISON-overblikk
– nøkkelord
– VØL-skjema
– skrive sammendrag
• Vurdere egne og andres tekster
Leseboka, s. 6–61
Arbeidsboka, s. 4–20
Annet
Rød del, s. 6–39
– Mat fra hele verden (sakprosa)
– Umami – hva smaker det? (nettartikkel fra
Nysgjerrigper)
– Hva språket kan brukes til (sakprosa)
– Butikkvers (dikt)
– Kniv, skje og gaffel (sakprosa)
– Mat og drikke hos vikingene (sakprosa)
– De gavmilde dyra (sakprosa)
– Marsvin er festmat (sakprosa)
– Forbruk av mat og drikkevarer (tabell)
– Bidos og rognbollsuppe. (sakprosa)
Oppgave 1–19
– Ord og begreper
– Tabell
– Oppgaver til tekstene
– Kopiark 42, 43, 44, 45,
46
– Mappeoppgaver: 2b,
7b, 29b
– Vurderingsoppgaver:
2b, 11c, 20g, 25b, «I
mål»-oppgave 3b
Gul del, s. 40–61
– Markus på restaurant (skjønnlitterær prosa)
– Eit nummer i matkøen (dikt)
– Svolt, den permanente krisa (sakprosa)
Oppgave 20–29
Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok
6 pluss
Grunnleggende ferdigheter som trenes
Å kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og
skjønnlitteratur, lytte til andre.
Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive om litteratur, gi
uttrykk for meninger, skrive faktaspørsmål, lage oppskrift, skrive dikt, skrive fortelling, lage plakat, skrive
liste, skrive sammendrag.
132
Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosatekster og skjønnlitterære tekster.
Å kunne regne: Lese tabeller, lage oppskrift.
Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC, søke
etter opplysninger på Internett.
Kompetansemål: Se matrise s. 18.
Viktige ord og begreper i dette
kapittelet
Skjønnlitteratur, sakprosa, oppskrift, kart, sjanger,
presentasjon, sammendrag, faktatekst, plakat, sammensatt tekst, vurdere.
Lese-/læringsstrategier
– «Før du leser»-oppgave.
– Ingress som åpner for førforståelse.
– Lese: nærlese.
Slik kan du arbeide med denne teksten
Leseboka, s. 6–11.
Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken.
Arbeidsboka, s. 4–6.
Ta et BISON-overblikk over teksten sammen med
elevene. Noen trenger kanskje en repetisjon av
BISON-overblikket. Bruk plakaten og gjennomgå
punkt for punkt.
Teksten inneholder noen ord som har ordforklaring. Elever lar ofte være å lese ordforklaringer. Fokuser på forklaringene, og snakk om betydningen av å
lære nye ord og uttrykk.
Hva språket kan brukes til
Slik kan du arbeide med rød del
Mat fra hele verden
– Lese: nærlese.
FAKTA
Bjørg Gilleberg Løkken (1948–)
Bjørg Gilleberg Løkken er utdannet lærer med tilleggsutdannelse i norsk, pedagogikk, engelsk og
veiledningspedagogikk. Hun har mange års undervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen og
har også arbeidet som lærer for minoritetsspråk
lige. Hun er også lærebokforfatter og er medforfatter av Zeppelin 5–7. I 2007 ble hun og Dagny
Holm tildelt Læremiddelprisen for norskverket
Zeppelin 5–7.
Sammendrag
Teksten inneholder oppskrifter på matretter fra Norge, Polen, Afghanistan, Thailand og Kongo.
Les ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven
sammen med elevene. Utdraget egner seg til felleslesing i klassen.
Elever fra andre kulturer kan fortelle om mat
de spiser.
I oppgave 2b skal elevene vurdere hverandres
oppskrifter. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
måloppnåelse på kopiark 42.

Umami – hva smaker det?
Forfatter: Kjersti Pedersen.
Utdrag fra: Artikkelen er fra Nysgjerrigper 29. april
2008.
Forfatter: Helene Uri.
Utdrag fra: Den store faktaboka om språk.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Helene Uri (1964–)
Hun er utdannet cand. philol. og ble dr. art i anvendt lingvistikk i 1996. Hun har vært førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. Nå jobber hun som forfatter på heltid. Hun har gitt ut bøker for både barn og
voksne.
Et utvalg av barne- og ungdomsbøkene hennes
Anna på fredag. 1995.
Dråpen som fikk alt til å skje. 2003.
Perler for svin. Ragnar Aalbu illustrasjoner. 2006.
Mamma morgenheks. 2008.
Teksten egner seg til høytlesing. Elevene kan øve
seg hjemme og lese med ulike stemmer. Etter at elevene har lest teksten for hverandre og eksperimentert med å lese med ulike stemmer, passer det å
snakke om hvordan språk, tonefall og stemmebruk
forteller noe om hvem vi er.
Butikkvers
Forfatter: Mary Bente Bringslid.
133
Fra: Dei blå revane.
Arbeidsboka, s. 9.
FAKTA
Mary Bente Bringslid (1955–)
Hun er sosialantropolog og forfatter av barne
bøker.
Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i
2003 med barnediktsamlingen Dei blå revane,
illustrert av Inger Lise Belsvik. Bringslid fikk
Kultur- og kirkedepartementets debutantpris
for boka.
Før elevene leser diktet selv, bør læreren lese det
høyt for elevene slik at de tydelig får høre både rim
og rytme i diktet.
Kniv, skje og gaffel
Forfatter: Dagny Holm.
Faktarute om spisepinner
Leseboka, s. 21.
– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv spørsmål.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Dagny Holm (1955–)
Dagny Holm er utdannet cand.philol. Hun arbeider som forfatter og oversetter på heltid. Hun har
skrevet flere barnebøker, særlig sakprosa, men
også skjønnlitteratur. Hun har skrevet flere artikler,
blant annet i Forskningsrådets barnemagasin
Nysgjerrigper. Dagny Holm er også lærebokforfatter og er medforfatter av Zeppelin 5–7. I 2000
fikk hun Emmausprisen for barneboka Helgenmysteriet. I 2007 ble hun og Bjørg Gilleberg Løkken
tildelt Læremiddelprisen for norskverket Zeppelin
5–7.
134
Et utvalg av bøkene hennes
Bursdagsboka. 1989.
17. mai-boka – faktabok for barn. 1993.
Helgenmysteriet. 2000.
Doboka. 2001.
Snørr og tårer. 2003.
Barn i 100! Barndom 1905–2005. 2005.
Regnværsboka. 2006.
Nysgjerrig på edderkopper. 2010.
Sammendrag
Teksten forteller om bruk av kniv, skje og gaffel gjennom tidene.
I faktaruta om spisepinner får elevene en instruksjon
om hvordan spisepinner skal holdes og brukes.
sammen med elevene. Gjennomgå «Mens du leser»oppgaven, slik at elevene vet hva de skal gjøre når
de kommer til en merknadsboks. Minn om plakaten
«Spørreord». Den gir elevene en repetisjon av
spørreord og skrivemåten av disse ordene.
Når klassen har «mat og helse»-time, kan de
kanskje få prøve å spise med spisepinner?
Bruk instruksjonen i faktaruta som hjelp.

Mat og drikke hos vikingene
Forfatter: Ole Røsholdt.
Utdrag fra Vikinger.
– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv
nøkkelord.
– Sammendrag.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Ole Røsholdt (1940–)
Ove Røsholdt er norsk forfatter og lærer. Han har
skrevet mange historiske fortellinger for barn og
ungdom.
Et utvalg av bøkene hans
Ulvejakt. 1992.
Hekser. 2001.
Svartedauden. 2002.
Sammendrag
Boka
Vikinger, som tekstutdraget er hentet fra, er en fagbok for barn om vikingtiden. I denne boka kan en
lese om vikingtogene og om dagliglivet i vikingtiden.
Tekstutdraget i leseboka
Teksten forteller om hvordan de laget mat i vikingtiden, om kjøkkenutstyret husmora hadde å hjelpe
seg med, og hva de spiste.
sammen med elevene. Studer illustrasjonene
sammen med elevene, og les faktaruta om Bayeuxteppet. Bruk gjerne litt tid på ingressen og la elevene få undre seg litt over hvordan vi skulle ha livberget oss i dag uten å kunne kjøpe maten vår i butikken.
I «mens du leser»-oppgaven bruker vi begrepet
mellomtittel. Undersøkelser viser at svake lesere ofte
hopper over mellomtitlene. Snakk gjerne med elevene om hvorfor faktatekster ofte har mellomtitler, og
om hva slags nytte vi kan ha av å lese dem.
Vi minner også elevene om at nøkkelordene skal
skrives under hverandre. Når de skal skrive sammendraget, vil forhåpentlig elevene se at det er tidsbesparende og nyttig å ha nøkkelordene under hver
andre.
I oppgavene skal elevene skrive et sammendrag
av teksten. I Språkbok 6, kapittel 1 «Lær å lære» lærte
elevene å skrive sammendrag. Hvis det er en stund
siden sist de skrev et sammendrag, bør strategien
repeteres. Se side 46 her i lærerveiledningen. Hvis
læreren kan vise et eleveksempel på et godt sammendrag, kan det være til god hjelp for mange. Før
elevene begynner å skrive, kan læreren spørre:
– Hva kjennetegner et godt sammendrag? Skriv forslag til kjennetegn på tavla.
I oppgave 11c skal elevene vurdere sitt eget sammendrag. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
De gavmilde dyra
FAKTA
Philip Newth (1939–)
Britiskfødt forfatter og illustratør som har skrevet
mer enn 50 barne- og ungdomsbøker. Han har
også skrevet flere hørespill. Han er den første i
verden som har gitt ut bildebøker for blinde og
døve barn.
Mange vil forbinde Newth med serien av barnebøker om roboten Matilda. Newth har vunnet en
rekke priser og utmerkelser, blant annet Skolebibliotekarforeningens litteraturpris.
Roboten Matilda og Camillamysteriet. 1995.
Barn av Universet. 1995.
Som ingenting på denne jord. 1997.
Spook: en spøkelseshistorie. 1998.
Kjeltringer på klosteret. 1999.
Den utvalgte. 2000.
Matilda, litt av en robot. 2002.
Så kom englene. 2004.
Fra margbein til spretne tomater. 2005.
Hannah Snell. 2006.
Barnesoldatene. 2008.
Sammendrag
Boka
Newth forteller rare fakta og små historier om mat,
religion og overtro. Vi får glimt inn i ulike samfunn
og tidsepoker. I tillegg gjør han greie for diskusjonen
rundt genmanipulering av matvarer og peker på det
paradokset at overproduksjon av matvarer er et problem i enkelte deler av verden, mens folk andre steder sulter.
Tekstutdraget
Utdraget starter med å fortelle om hvordan
forfedrene våre skaffet seg mat. Videre får vi
høre om hva masai-folket i Kenya spiser, og om
hva folk spiser i Thailand, California, Australia og
Peru.

Marsvin er festmat
Forfatter: Philip Newth.
Utdrag fra: Fra margbein til spretne tomater. Mat i
millioner av år.
Arbeidsboka, s. 14.
Forfatter: Vidar Kristensen.
Fra: Vårt Land 11.1.1991.
Arbeidsboka, s. 14.
– Merknadsboks med stopp – tenk.
– Lese: nærlese, letelese.
– VØL-skjema.
– Lese: skumlese, nærlese, letelese.
135
Sammendrag
Sammendrag
Teksten
Forfatteren forteller om marsvinmåltidet han ble servert
da han var på besøk hos indianere i Andesfjellene.
Boka
Boka gir en innføring i samenes kultur og historie.
Forfatterne forteller om reindrift, husflid og håndverk, mattradisjoner, klestradisjoner, religion og musikk.
FAKTA
Vidar Kristensen (1950–)
Vidar Kristensen er teolog, forfatter og oversetter
og er dessuten en kjent sang- og salmeforfatter.
Han har også erfaring fra journalistikk og informasjonsarbeid. Vidar Kristensen har skrevet lærebøker i mer enn 30 år, blant annet KRL-bøker for
ungdomstrinnet. Til Zeppelin leseserie har han
skrevet Julius Cæsar, Krigen om verdens vakreste
kvinne og Tesevs oksedreperen.
Slik kan du arbeide med disse tekstene
Tekstutdraget
Vi får høre om hvordan samene tok vare på
reinkjøttet før de hadde tilgang til kjøleskap
og fryser. Vi får oppskrift på bidos, som er samenes nasjonalrett.

FAKTA
John Roald Pettersen (1956–)
John Roald Pettersen er født i Lofoten, og er nå
bosatt i Ålesund.
sammen med elevene.
Før elevene leser disse tekstene, er det aktuelt
å snakke om at mat kan være svært forskjellig
rundt om i verden. Det noen kanskje tenker på
som ekkelt og lite appetittlig, kan være delikatesse
for andre. Uttrykket «smak og behag kan ikke diskuteres» passer godt til disse tekstene.
Olav den hellige og historien om Nidarosdomen.
1999.
Maximum. 2000.
Bli kjent med Oslo. 2001.
Maximum i mål. 2002.
Forbruk av mat og drikkevarer
Elisabeth Johansen
Elisabeth Johansen er forlegger og redaktør i
Orkana forlag.

Leseboka, s. 36.
Utdrag fra tabell. Statistisk sentralbyrå 2009.
– Lese: letelese.
sammen med elevene. Her får elevene trening i å
letelese i en tabell.
Bidos og rognbollesuppe
Forfatter: Elisabeth Johansen og John Roald
Pettersen.
Utdrag fra: En bok om samisk kultur og historie.
–Ingress som åpner for førforståelse.
– Lese: nærlese, letelese, skumlese.
136
FAKTA
Sápmi. 2007.
Samene. 2008.
Seikokeboka. 2011.

Teksten er et utdrag fra En bok om samisk kultur og historie. Les ingressen og gjør «før du
leser»-oppgaven sammen med elevene. Studer
bildene. I oppgavene etter teksten skal elevene arbeide sammen i pargrupper. Teksten kan de også
lese i pargrupper.
Slik kan du arbeide med gul del
Markus på restaurant
Forfatter: Klaus Hagerup.
Utdrag fra: Markus og Diana.
Arbeidsboka, s. 17.
Sammendrag
Boka
Dette er den første boka om trettenåringen Markus
Simonsen. Han er redd for mye, og aller reddest er
han for å være seg selv. Når han skriver fanbrev til
kjendiser for å få autografer, utgir han seg for å være
en helt annen. I denne boka kan vi lese om hva som
skjedde da han skrev brev til den norske Hollywoodstjernen Diana Mortensen.
Tekstutdraget
De fire vennene Markus, Sigmund, Mona og Ellen
Christine er på restaurant. Markus spiller verdensmann for å gjøre inntrykk på jentene. De bestiller
mat som de ikke vet hva er, og da de skal betale, har
ikke guttene nok penger. Det ender med at Mons,
faren til Markus, må komme og betale regningen for
dem.
FAKTA
Klaus Hagerup (1946–)
Klaus Hagerup er den yngste sønnen til forfatteren Inger Hagerup. Han vokste opp på Haugerud
i Oslo. Da han var ung, var han fast bestemt på at
han ikke ville bli forfatter. Han dro til England og
utdannet seg til skuespiller. Etter at moren døde,
ville han skrive en bok om henne. Mange barndomsminner dukket opp, og han begynte å skrive
bøker for barn og unge. Han debuterte i 1969
med diktsamlingen Slik tenker jeg på dere. Han fikk
Kulturdepartementets litteraturpris i 1992 og
Riksmålsforbundets litteraturpris i 2004.
Pelle og superstøvlene. Hørespill 1983.
Ninas hemmelige reise. Hørespill 1984.
Høyere enn himmelen. 1990.
Markus og Diana. Lyset fra Sirius. 1996.
Markus og jentene. 1997
Markus og den store fotballkjærligheten. 1999.
Marie og julesnapperen. 2000.
Kaninene synger i mørke. 2001.
Markus og Sigmund. 2003.
Markus og karaokekongen. 2004.
Markus er konge. 2010.
Teksten vil nok være ganske krevende for en del
elever. For at alle skal få del i denne morsomme fortellingen, kan læreren eller elever som har forberedt
seg hjemme, lese høyt for klassen.
Oppgave 21: Elevene blir utfordret til å lese mellom linjene og få mer ut av teksten enn det som de
kan lese direkte. Oppgaven skal stimulere elevene til
å lese oppmerksomt.
Oppgave 20g: Elevene skal vurdere hverandres
framføringer. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn
på måloppnåelse på kopiark 44.
Eit nummer i matkøen
Leseboka, s. 56.
Forfatter: Merima Maja Brkic.
Fra: Vekk meg. Dikt.
Arbeidsboka, s. 18.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Merima Maja Brkic (1981–)
Merima Maja Brkic ble født i Sarajevo i Bosnia. I
1993 kom hun til Norge som flyktning. Hun har
gitt ut to diktsamlinger på norsk: Stans denne natta(1996) og Vekk meg (1999).
Slik kan du arbeide med dette diktet
Diktet gir en fin anledning til å snakke om hvordan
maten i verden blir fordelt. Noen har for mye, mange
har for lite. Ved å lese diktet får elevene en liten førforståelse av den mer krevende teksten «Svolt, den
permanente krisa».
Oppgave 25b: Elevene skal vurdere hverandres
opplesing. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
137
Svolt, den permanente krisa
Forfatter: Olav Randen.
Fra En verden uten sult. Rapport fra Utviklingsfondet 2009.
– Merknadsbokser med stopp – tenk – skriv tre
spørsmål.
FAKTA
Olav Randen (1948–)
Olav Randen er forfatter, forlegger, geitebonde og
samfunnsdebattant. Han er utdannet sosiolog
med etnologi og folkeminnevitenskap i fagkretsen.
I 1997 opprettet han Boksmia forlag. Randen var
leder i Noregs Mållag i perioden 1994–1997.
egne notater
138
Sammendrag
Teksten
Utdraget er en del av en lengre rapport som
handler om hva sult fører til, og hva som bør
gjøres for å stoppe sulten i verden.

Teksten er krevende, og læreren bør lese teksten
høyt i klassen. Stopp ved merknadsboksene og gi
elevene tid til å skrive spørsmålene. Ved første merknadsboks kan læreren modellere og skrive et par
spørsmål på tavla.
Slik kan du arbeide med «I mål»-oppgavene
Gjennomgå plakaten «LAG EN REKLAME» før elevene begynner å lage plakaten i oppgave 3a. Hvis kapittelet «Reklame» i språkbok 6 er gjennomgått, vil
dette være en god repetisjon for elevene. Hvis kapittelet ikke er gjennomgått, bør læreren bruke noe
mer tid på å gjennomgå plakaten. Spørsmålene på
plakaten kan fungere som en sjekkliste for elevene.
«I mål»-oppgave 3b: Elevene skal vurdere sin egen
plakat. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
2 Universet
M ÅL
Selv om vi føler at jordkloden er stor, er den i
virkeligheten knapt et støvfnugg på kosmos.
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Innhold
• Nærlese og letelese i sakprosa
– intervju
– fortellinger
– dikt
• Uttrykke egne opplevelser av tekster og
reflektere over innholdet
– BISON-overblikk
– nøkkelord
– tankekart
– litterær samtale
Leseboka, s. 62–103
Annet
Rød del, s. 62–95
– Hva er universet? (sakprosa)
– Uten tyngdekraft blir man sugd ut i rommet
(sakprosa)
– Jorda (dikt)– Stjernene (sakprosa)
– Stjernebilete (sakprosa)
– Romfart (sakprosa)
– Med blikket mot stjernene (sakprosa, intervju)
– Måneguten (dikt)
– Galileo Galilei (dikt)
– Flukten fra Utpost 4 (skjønnlitteratur)
– Ein skrapbil står att på månen (sakprosa)
Oppgave 1–22
– Ord og begreper
– Tidslinje
– Rutenett
– Ordkjeder
– Kopiark 43, 46, 47
– Mappeoppgaver:
8c, 23c
–
Vurderingsoppgaver:
8c, 12b, 23c
Gul del, s. 96–103
– Månen er vår nærmeste nabo (sakprosa)
– Det er mye mellom himmel og jord (skjønnlitteratur)
Oppgave 23–24
6 pluss
Å kunne uttrykke seg skriftlig: Lage plakat, skrive brev,
skrive faktasetninger, skrive faktatekst, skrive sammendrag, lage sammensatt tekst, skrive skuespill,
skrive dikt, skrive fortelling.
Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa
tekster og skjønnlitterære tekster.
Å kunne regne: Regne ut avstander.
Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC, lese og
skrive på blogg, søke etter opplysninger på Internett.
kapittelet
Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, faktatekst, plakat,
faktaspørsmål, reklame, litterær samtale, mellomtitler, avisartikkel, sammensatt tekst, blogg.
139
Hva er universet?
Forfatter: Vera Michaelsen.
Utdrag fra: På månen spiser de kameler.
Arbeidsboka, s. 21.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Vera Michaelsen (1974–)
Vera Michaelsen er programleder, skribent og
filmmedarbeider. Hun har arbeidet flere år i NRK.
1000 ting å gjøre sammen med barna. 2003.
På månen spiser de kameler: filosofi for barn. 2005.
Supermamma monstermamma: historier om familiekaos og småbarnsliv. 2008.
Sammendrag
Boka
Boka handler om livet, døden, evigheten, kjærlig
heten, virkeligheten, det gode og det onde. Boka
skal først og fremst få i gang en samtale mellom
barna, eller mellom barn og voksne.
Utdraget handler om hva universet er, og hvordan
folk har forestilt seg jorda flat som en pannekake.
Studer kunstbildet «Stjernenatt». Les ingressen og
gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene.
Kommentar til «Stjernenatt» av Vincent van Gogh.
Vincent van Gogh (1853–1890) malte «Stjernenatt»
i 1889 mens han bodde i Sør-Frankrike.
De fleste vil nok først legge merke til natthimmelen
med de virvlende skyene, blinkende stjernene og
den lysende halvmånen.Til høyre på bildet ser vi en
liten landsby, og midt på bildet ser vi en kirke. Hva
den store figuren til venstre i bildet skal forestille, er
åpent for tolkning og gjetninger. Noen mener det er
en stor busk, andre mener det er et fjell.
140
Merknadsboksene med stopp – tenk skal få elevene til å reflektere, undre seg og stille spørsmål til det
de leser. Dette hjelper dem å holde konsentrasjonen
om teksten, og læreren bør formidle at det er lurt å
bruke denne metoden når de leser tekster i andre
fag også. Hvis elevene synes det er vanskelig å stille
spørsmål, kan læreren lese høyt de to første avsnittene, stoppe og tenke høyt sammen med elevene:
Hva kan vi spørre om her?
Uten tyngdekraft blir man sugd ut i
rommet
Forfatter: Lars Westman.
Utdrag fra: Erna Osland og Lars Westman: På liv
og død.
Arbeidsboka, s. 22.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Lars Westman (1934–)
Svensk journalist, filmmaker og forfatter. Han har
vært journalist i Stockholms-Tidningen, og han
har skrevet mange bøker. I 2002 kom han med
Pojken och Tigern som mange barn i Sverige har
som lesebok i 3. klasse. I tillegg har han skrevet
mange bøker for voksne.
Sammendrag
Boka
Boka inneholder korte tekster om mange ulike emner for aldersgruppa 10–13 år.
Tekstutdraget
Teksten handler om tyngdekraften og hvor viktig
den er.
Denne teksten er kort og enkel og egner seg derfor
til individuell lesing. Innledningsvis kan dere snakke
sammen om hvordan tyngdekraften virker. Bruk også
tid på illustrasjonen til teksten.
Jorda
Leseboka, s. 69.
Forfatter: Jan-Magnus Bruheim.
Fra Grashoppa og andre barnerim.
FAKTA
Jan-Magnus Bruheim (1914–1988)
Bruheim skrev lyrikk, barnebøker og en roman.
Han mottok flere priser for sitt forfatterskap.
Blant annet fikk han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for åtte av bøkene
sine. Han fikk Dobloug prisen i 1963 og Nynorsk
barnelitteraturpris fra Noregs Mållag i 1972.
Et utvalg av barnebøkene hans
Grashoppa og andre barnerim. 1966.
Romferda og andre barnerim. 1970.
På langferd med Mjo Monsemann. 1970.
Doggmorgon.1977.
Den kvite hjorten. 1980.
Morgonglede. 1986.
Sammendrag
Diktet
Diktet handler om jorda vår som svever rundt mellom stjernene i det store verdensrommet.
Studer illustrasjonen sammen med elevene. Hva forteller den? For elever med bokmål som hovedmål
bør læreren lese diktet høyt i klassen.
Oppgave 2: Sammenligninger: «Jorda fer fort som
ei kanonkule» og «… jorda var flat som ei panne
kake».
Oppgave 3: Språkbilder: « Møter sysken langt der
ute» og «Helsar blidt: God dag, god dag stjerne
syster, stjernebror!»
Stjernene
Forfatter: Eirik Newth.
Utdrag fra: Stjernene.
– Merknadsboks med stopp – tenk – tegn
– Skrive faktasetninger.
– Lese: nærlese, skumlese.
FAKTA
Eirik Newth (1964–)
Se faktarute om han i Lesebok 6 pluss, s. 72.
Neopangea. 2006
Romfart.
Månen.
Sola. 2003
Planetene. 2002
Stjernene. 2002.
Se opp! på vår egen stjernehimmel. 1997.
Sola, vår egen stjerne. 1994.
Les ingressen og ta BISON-overblikk sammen med
elevene. I merknadsboksene til denne teksten får
elevene i oppgave å tegne det de har lest om.
Mange elever lærer lettere da og husker bedre det
de har lest. Mange kan med fordel oppmuntres til å
tegne også når de leser i andre fag.
Les faktaboksene. Observasjoner av elever som
leser sakprosatekster, viser at faktabokser sjelden
blir lest, de aller fleste leser bare brødteksten.
Oppgave 8b: Her skal elevene vurdere hverandres
brev og gi respons. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 47.
Stjernebilete
Arbeidsboka, s. 25.
– Lese: nærlese.
Sammendrag
Teksten forteller om noen av de mest kjente stjernebildene og hvorfor de har fått navnene sine.
Gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene.
I oppgave 10 skal elevene lage en sammensatt
tekst. Før de løser oppgaven, kan læreren gjenta hva
en sammensatt tekst er. Hvis en tekst er satt
sammen av flere modaliteter, for eksempel verbal
tekst og tegning, er det en sammensatt tekst. Et
typisk eksempel er tegneserie. I en sammensatt tekst
virker de ulike modalitetene sammen – f.eks. ord,
bilder og lyd. Det er nyttig og viktig å fokusere på at
elevene ikke skal skrive det som de kan se på
tegningen.
141
Romfart
Utdrag fra: Den store boken om astronomi.
Arbeidsboka, s. 26.
– Lese: nærlese.
– Merknadsbokser med stopp – tenk.
FAKTA
Eirik Newth
Se omtale på side 72 i Lesebok 6 pluss.
Sammendrag
Boka
Den store boken om astronomi er en faktabok om
sola, planeter, kometer, galakser og sorte hull. Vi kan
studere stjernekart over himmelen slik den ser ut fra
Norge til alle årstider, og finne kjente stjernebilder
som Karlsvogna, Orion og Andromeda. Vi kan lese
om norsk romforskning og internasjonal romfartshistorie, og kanskje få svar på spørsmål som: Hvor
langt er det mulig for mennesker å dra?
Tekstutdraget
Utdraget forteller om Jurij Gagarin, den første astronauten. Med raketter vil det kanskje en gang bli mulig å reise til Mars og Venus, men til stjernene må vi
bruke stjerneskip, og de reisene vil nok ikke bli realitet før om mange hundre år. Men kanskje vil det
snart være mulig å bli romturist?
Ta et overblikk over teksten sammen med elevene og
studer bildene. Teksten åpner for undring: Kunne du
tenke deg å reise ut i verdensrommet? Vi anbefaler
at teksten leses høyt i klassen, og at den første oppgaven tas i samlet klasse.
Oppgave 12b: Her skal elevene vurdere sin egen
plakat. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
Med blikket mot stjernene
Arbeidsboka, s. 27.
142
– Lese: nærlese.
Sammendrag
Intervjuet
Teksten er et intervju med Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han forteller at han allerede som barn var
opptatt av og nysgjerrig på hva som fantes ute i verdensrommet. Han svarer på spørsmål om solstorm
og solformørkelse. Videre gir han gode tips til andre
som er interessert i å lære mer om verdensrommet.
Intervjuet med Knut Jørgen Røed Ødegaard er satt
opp som en avisartikkel. Repeter avisordene: tittel,
mellomtittel, byline, ingress og brødtekst.
Sett to og to elever sammen. De kan lese intervjuet høyt. Den ene er intervjuer, og den andre leser
svarene til Røed Ødegaard. De vil fort oppdage at
ikke alle intervjuspørsmålene står i intervjuet. Den
som intervjuer, må derfor prøve å tenke seg hvilket
spørsmål som er stilt. Dette er den vanlige og profesjonelle måten å skrive intervju på. For de aller fleste
elever på dette trinnet vil det være vanskelig i egen
skriving. Når elevene leser intervjuet og tenker seg
til spørsmålene, vil det være med å øke bevisstheten
om hvordan et intervju kan skrives.
Måneguten
Leseboka, s. 82.
Forfatter: Mary Bente Bringslid.
Fra Dei blå revane.
Galileo Galilei
Leseboka, s. 83.
Forfatter: Per Olav Kaldestad.
Fra Sola klappar meg.
Sammendrag
Måneguten
I diktet blir månen framstilt som babyen til jorda.
Jorda er en streng mor som får månegutten sin til å
følge etter henne.
Galileo Galilei
Diktet forteller om Galileo Galilei, som brukte en
stjernekikkert og så på stjernehimmelen.
Han ble kalt en kjetter fordi han sa at plantene gikk
rundt sola.
FAKTA
Mary Bente Bringslid (1955–)
Se omtale på side 134 her i lærerveiledningen.
FAKTA
Per Olav Kaldestad (1947–)
Per Olav Kaldestad bor på Stord i Hordaland. Han
er cand.philol. Han arbeidet som norsklærer på
Lærarhøgskolen på Stord til 1997, men er nå forfatter på heltid. Best kjent er han for barne
bøkene sine.
Når morgonfrosken syng. 2004.
Ratatosk. Dramatisk fabel inspirert av norrøn mytologi. 1995.
Denne jorda eg bur på. 1998.
Les diktene høyt. Husk faktaboksen om Galileo
Galilei. Snakk om at dikt og faktatekst hører til ulike
sjangrer.
Oppgave 15 og 16 bør nok gjøres sammen med
elevene i felles klasse.
Flukten fra Utpost 4
Forfatter: Tor Aurstad.
Utdrag fra Flukten fra Utpost 4.
– Merknadsbokser med stopp–tenk.
FAKTA
Tor Aurstad (1972–)
Tor Aurstad er forfatter og oversetter, bosatt i
Oslo. Aurstad ble nominert til Kultur- og kirke
departementets oversetterpris for barne- og
ungdomslitteratur 2006 for sin oversettelse av
John Boynes Gutten i den stripete pyjamasen.
Fakkelskrømtet – sammen med Carina Westberg.
2007.
Løpet er kjørt! – sammen med Carina Westberg.
2007.
Kampen om Mars 1 – Flukten fra utpost 4. 2008.
Kampen om Mars 2 – Farlig ferd. 2008.
Kampen om Mars 3 – Marsepolis. 2009.
Nå eller aldri! – sammen med Carina Westberg.
2009.
Uhyret i skogen. 2009.
Knask eller knep! – sammen med Carina Westberg.
2010.
Ormeøyet. 2010.
Sammendrag
Boka
Handlingen foregår på Mars. Innbyggerne har frigjort seg fra jorda, men det er kaos på planeten,
som er inndelt i flere utposter. På Utpost 4 bor
Daniel sammen med moren sin. Her hersker den korrupte lederen William. Daniels mor blir arrestert, og
Daniel prøver å flykte sammen med vennen Rikard.
Tekstutdraget
Daniels mor blir arrestert, og Daniel blir tatt med til
lederen, William. Han blir satt til å jobbe i fisketankene, et uutholdelig sted. Her treffer han Rikard, og de
to guttene blir enige om å flykte.
Vi foreslår at to og to arbeider sammen mens de leser teksten i leseboka. Før de begynner, bør læreren
gjennomgå plakaten for litterær samtale. Erfaringsmessig er det noen elever som blir veldig fort ferdige når de holder en litterær samtale. For at de skal
holde en grundigere samtale, kan elevene slå opp i
lesebok 6, side 36–37. Der finner de en mer detaljert oppskrift på en litterær samtale.
Ein skrapbil står att på månen
Forfatter: Lars Westman og Erna Osland.
Utdrag fra: På liv og død.
Arbeidsboka, s. 30.
Trettenkloa – sammen med Carina Westberg.
2004.
143
FAKTA
Lars Westman (1938–)
Teksten er forholdsvis enkel, og elevene kan lese
teksten individuelt eller høyt for hverandre i pargrupper.
Oppgave 1: Elevene vil trolig foreslå idrettsstjerner og popartister. Hvem av disse vil bli husket om
for eksempel 20 år? Lista kan inneholde navn på
personer som er husket fordi de har gjort noe positivt, men også noen fordi de har satt negative spor
etter seg. Læreren kan prøve å få elevene til å tenke
på historiske personer de har lest om. Hvilke opp
finnere og oppdagere har de hørt om?
Månen er vår nærmeste nabo
Utdrag fra: Månen.
– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv
nøkkelord.
– Sammendrag.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Eirik Newth (1964–)
Sammendrag
Boka
I boka får vi vite hvor månen kommer fra, hva den er
laget av, og hvorfor den lyser og forandrer utseende.
Eirik Newth skriver også om månekrater, «mannen i
månen», måneformørkelser og om de første menneskene på månen.
Tekstutdraget
Teksten inneholder mange faktaopplysninger om
månen. Vi får vite hvor langt det er til månen, hvor
gammel månen er, om månelys og om de ulike måne
fasene.
144
Elevene skal skrive et sammendrag av teksten, og de
får repetert og arbeidet mer med denne læringsstrategien de lærte i kapittel 1 i Språkbok 6. Gjennomgå
plakaten med elevene før de leser teksten.
Oppgave 23c: Her skal elevene vurdere sitt eget
sammendrag. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn
Det er mye mellom himmel og jord
Forfatter: Øyvind Thorsen.
Utdrag fra: Hugin & Munin. En bok om himmelen.
– Tankekart.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Øyvind Thorsen (1943–)
Thorsen er født i Tønsberg og bor i Oslo. Han er
en populær radiokåsør og revytekstforfatter, og
han har skrevet mange humorbøker.
Sånn oss imellom. 2006.
Humor og kanari. 2004.
Kort sagt. 2003.
For dem som har ledd en stund. 2002.
Vitos lille hvite. 2001.
Dett var dett (i samarbeid med Rolv Wesenlund).
2000.
Thorsens beste. 2000.
For at elevene skal få undre seg og reflektere, lar vi
denne teksten avslutte dette kapittelet. Les gjerne
teksten høyt i klassen. Illustrasjonen av det sorte
hullet er en illusjon, sorte hull kan ikke sees.
Elevene skal samle på ord for så å bruke dem i en
sammensatt tekst. Arbeid med ord og begreper må
foregå så ofte som mulig, og aller best er det om
elevene kan bruke ordene i egne tekster. Oppgaven
differensierer seg selv, elevene velger sjanger og
skriver ut fra sine forutsetninger.
3 Tid
M ÅL
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
– faktatekster
– tabell
– fortellinger
– bildebok
– dikt
• Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over
innholdet
– BISON-overblikk
– nøkkelord
– tankekart
– læresamtale
Innhold
Annet
Rød del, s. 104–127
– Tidstjuven (dikt)
– Hva er tid (sakprosa)
– Tikk takk, sier Tiden (bildebok)
– För tidigt och för sent (svensk dikt)
– En pinne i bakken (sakprosa)
– Verdensuret (sakprosa)
– Kalendrar (sakprosa)
Oppgave 1–18
– Ord og begreper
– Forkortelser
– Kryssord
– Kopiark 48, 49, 50
– Mappeoppgaver: 14e
– Vurderingsoppgaver: 14e, 18b,
23b
Gul del, s. 128–147
– Tid, kalender, primstav (sakprosa)
– Kampen om tiden (skjønnlitterær prosa)
Oppgave 19–23
6 pluss
Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive liste og faktatekst.
Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa
tekster og skjønnlitterære tekster.
Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC.
kapittelet
Skjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, faktatekst,
sammensatt tekst.
145
Tidstjuven
Forfatter: Per Olav Kaldestad.
Fra: Med kråkenebb og kråkeføtter.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Per Olav Kaldestad (1947–)
Sammendrag
Diktet
Humoristisk dikt om tid.
Vi har valgt å starte kapittelet med dette humoristiske diktet av Kaldestad. Etter å ha lest diktet kan
klassen ha en fellessamtale om tidstyver. Hva er en
tidstyv? Er det ulike tidstyver for voksne og barn?
Hva er tid?
Forfatter: Vera Michaelsen.
Utdrag fra: På månen spiser de kameler.
– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Vera Michaelsen (1974–)
Sammendrag
Tekstutdraget
Teksten handler om at tiden er noe vi ikke kan se og
ikke stoppe. Vi får høre litt om når det ble vanlig å
ha klokker, noe om den innebygde klokka i kroppen,
og at alle pattedyr har like mange hjerteslag.
Sett elevene i pargrupper og la dem lese teksten
høyt for hverandre. Når de kommer til en merknadsboks, skal de skrive hver sine setninger. Det kan
146
alltid diskuteres hvilken setning som er den viktigste,
og her er det ikke noe svar som er rett eller feil. For
elevene er det god lesetrening å vurdere hvilken setning de skal velge å skrive. Denne måten bør de bruke i andre fag når de har en tekst de skal lese for å
lære.
Tikk takk, sier Tiden
Forfatter: Gro Dahle, illustratør: Svein Nyhus.
Fra: Tikk takk, sier Tiden.
Arbeidsboka, s. 36.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Gro Dahle (1962–)
Gro Dahle bor på Tjøme i Vestfold. Hun har utgitt
mange bøker for både barn og voksne. Dahle har
vunnet en rekke litterære priser. Hun fikk Brageprisen for beste barnebok i 2002. De fleste av
barnebøkene er illustrert av hennes mann, Svein
Nyhus.
Et utvalg av barnebøkene hennes
Emilie og den umulige mammaen. 1992.
Simon og Kaia bader. 1993.
Den helt vidunderlige grisen Nøffi. 1998.
Snill. 2002.
Sinna mann. 2003.
Håret til mamma.2007.
FAKTA
Svein Nyhus (1962–)
Han er født i Tønsberg, bor på Tjøme. Han er illustratør og forfatter av barnebøker.
Nyhus har gitt ut flere bøker sammen med ektefellen, Gro Dahle. Han har fått flere priser, bl.a.
Brageprisen for barneboka Snill (2002, sammen
med Gro Dahle).
Bøker
Drømmemaskinen. 1995.
Pappa! 1998.
Verden har ingen hjørner. 1999.
Lille Lu og Trollmannen Bulibar. 2001.
Ingen. 2002.
Jeg! 2004.
Sammendrag
Tekstutdraget
Hovedfigurene i teksten er Jenta og Tiden. Jenta får
en klokke av mormoren. Gaven får Jenta til å fundere
på hva Tiden er.
Teksten, som er et utdrag fra en bildebok, egner seg
til høytlesing og samtale. Snakk om illustrasjonen etter at dere har lest teksten. Elevene skal lære å lese
en sammensatt tekst. Hva formidler teksten, hva forteller illustrasjonen? Illustrasjonen forteller også om
Tiden. Legg merke til alt som er rundt, som f.eks.
klokka og teppet. Puslespillbitene med tall ligger
strødd utover. Hva forteller det om Tiden? Hvem er
de ulike figurene på illustrasjonen? Hva er de opptatt av?
För tidigt och för sent
Forfatter: Britt G. Hallqvist.
Fra: Gräset skrattar.
Arbeidsboka, s. 37.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Britt G. Hallqvist (1914–1997)
Britt Hallqvist er en svensk teolog og forfatter.
Hun skrev bøker for både barn og voksne, og
oversatte bl.a. Goethe og Shakespeare til svensk.
Hun er også salmedikter. I Norge er hun trolig
mest kjent for salmen «Måne og sol».
Diktet egner seg til høytlesing og samtale. Forståelsen av nabospråkene er minkende, og det er viktig å
få elevene til å se at det ikke er så veldig stor forskjell på norsk og svensk.
En pinne i bakken
– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøkkelord.
– Tankekart.
FAKTA
Vidar Kristensen (1950–)
En pinne i bakken (side 116–121)
Observatoriet i Greenwich (faktarute, side 123)
Verdensuret (tabell, side 122)
Gjør «Før du leser»-oppgaven sammen med elevene.
– Hva handler tekstene om?
– Hva får de vite av å studere tabellen?
– Hva
��
får de vite av å studere kartet? Se på oppgavene. Snakk om at de vil ha bruk for nøkkelordene
når de skal skrive en faktatekst.
Gjennomgå «Mens du leser»-oppgaven på side
116, les høyt til første merknadsboks og bli enige
om tre nøkkelord som kan skrives på tavla. Deretter
kan elevene jobbe videre hver for seg.
Elevene trenger mye trening i å skrive faktatekster. I Zeppelin pluss får de den samme «oppskriften»
hver gang de skal skrive en faktatekst, det gir trygg
het. Når de får kjennetegn på måloppnåelse, vil de
etter hvert erfare hva de må gjøre for å komme videre i egen skriveutvikling. Oppgavene differensierer
seg selv. Elevene skal selvsagt ikke skrive avskrift fra
lesebokteksten. For å unngå det er det viktig at elevene bruker nok tid på nøkkelordene og tankekartet.
Oppgave 14e: Forslag til sjekkliste og kjennetegn
Kalendrar
Arbeidsboka, s. 39.
– Ingress som åpner for sjangerforståelse.
– Læresamtale.
Forfatter: Vidar Kristensen.
Fra barnebladet Salto.
Arbeidsboka, s. 38.
sammen med elevene. Studer illustrasjonene.
147
Kommentar til illustrasjonene:
Illustrasjonen på side 125: Øverst kan vi se symboler
for navnet på dagene i den vestlige kalenderen:
mandag – månedagen, tirsdag – Tyrs dag, onsdag –
Odins dag, torsdag – Tors dag, fredag – Frøyas dag,
lørdag – laugardag (vaskedagen), søndag – sol
dagen.
Under illustrasjonene av ukedagene ser vi den
vestlige/kristne kalenderen med blant annet symboler som fastelavnsris som symbol for fastetiden,
kors, egg og nattverdskalk som symboler for påske.
Oppe til venstre i illustrasjonen finner vi også det
samiske flagget, som viser til den samiske nasjonaldagen 6. februar.
Langs midtfeltet av illustrasjonen kan vi se de fire
årstidene.
Symbolene for de jødiske høytidene er nederst på
illustrasjonen. Her ser vi blant annet et sederfat til
påskemåltidet, et bukkehorn (sjofar) til høytiden
rosh hashana, en Tora-rull som symbol på sabbaten
og en hanukkalysestake og dreidel som symbol for
høytiden hanukka.
Illustrasjonen til den islamske kalenderen på side 126–
127: Øverst kan vi lese navnene på de 12 månedene.
Det nye året starter med en gutt som observerer og
peker på nymånen (måneår). Den femkantete stjernen illustrerer islams fem søyler: trosbekjennelse,
bønn, faste, almisse og pilegrimsreise. Andre symboler på illustrasjonen: bønneteppe, ramadan med
matforbud mellom soloppgang og solnedgang,
Koranen, piler som viser veien for de pilegrims
reisende til Mekka.
Etter å ha studert illustrasjonene kan elevene arbeide individuelt, lese teksten og gjøre oppgavene.
Til denne teksten skal elevene holde en læresamtale. Bestem gjerne hvem som skal snakke sammen
før elevene begynner å lese. For mange elever kan
det være krevende å lytte til hverandre og snakke
etter tur. Derfor vil vi at de skal vurdere samtalen.
Oppgave18b: Forslag til sjekkliste og kjennetegn
Tid, kalender, primstav
Forfatter: Gyri Tveitt.
Utdrag fra: Jo Tenfjord og Toril Bang Lancelot
(red.): Den store fest- og høytidsboka.
148
FAKTA
Gyri Tveitt (1945–)
Sammen med Jo Tenfjord og Toril Bang Lancelot
(red.) var Gyri Tveitt redaktør og forfatter av Den
store fest- og høytidsboka. Sammen med Eyvind
Skeie og Ragnhild Nordsjø har hun også skrevet
Sjøflyvehesten Santorini Poseidon (1993)
Sammendrag
Tekstutdraget
Teksten forteller om fest- og høytidsdager som var
avmerket på primstaven, og som har blitt feiret i
Norge gjennom flere hundre år.
Les ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Snakk sammen om hvilke merkedager som fortsatt feires. Her vil det nok være geografiske variasjoner. Teksten er lang. Fordel gjerne
teksten blant elevene og la dem får presentere hver
sine merkedager.
Kampen om tiden
Forfatter: Michael Ende.
Utdrag fra: MOMO eller kampen om tiden.
– Litterær samtale.
FAKTA
Michael Ende (1929–1995)
Michael Ende er tysk og en internasjonalt kjent
barne- og ungdomsbokforfatter. Bøkene hans er
preget av fabuleringslyst, spenning og poesi, men
framfor alt av fantasi og en umerkelig overgang
mellom det eventyrlige og det virkelige. Ende er
ofte blitt sammenlignet med Tolkien.
Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører, utgitt på norsk
1988.
Jim Knapp og De ville 13, utgitt på norsk 1989.
Den uendelige historie, utgitt på norsk 1992.
Rampeskolen, utgitt på norsk 2002.
Trylledrikken, utgitt på norsk 2002.
Momo, eller kampen om tiden, utgitt på norsk flere
ganger, seinest 2010.
Sammendrag
Boka
Momo er en liten fattig jente som lever av å utveksle
tjenester med andre. Hjelperne hennes er en skilpadde, en gammel gatefeier og en turistfører. Skurkene er alle de grå herrene fra Tidssparekassen. Det
er de som har stjålet skatten, det vil si tiden, fra
menneskene. Momo er et eventyr om tiden og om
livsstilen i samfunnet vårt. Mange av oss lever som
barbereren Fusi, og ergrer oss over at vi ikke har tid
til å leve. Men Fusi får besøk av en mystisk, gråkledd
herre som tilbyr han en konto i Tidssparekassen.
Tekstutdraget
Utdraget er hentet fra den delen av boka der frisøren, Fusi, får besøk av en grå herre fra Tidsspare
kassen. Den grå herren får Fusi til å endre livsstil.
Han får Fusi til å se alt det unyttige som han bruker
tiden sin på. Fusi slår opp med Daria, sender moren
på pleiehjem og selger undulaten sin.
Teksten er satt i gul del, den er lang, og for noen
elever vil den være krevende. Hvis læreren, eller elever som leser godt, kan lese teksten høyt, kan
kanskje alle få del i denne teksten. Når elevene har
lest de andre tekstene i dette kapittelet om tid, har
de fått snakket og reflektert en del over hva vi bruker tiden vår til. Med dette som bakgrunn vil denne
teksten om Fusi trolig være litt enklere å komme inn i
og forstå.
Oppgave 23b: Her skal elevene vurdere sin egen
deltakelse i samtalen. Se forslag til sjekkliste og
kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 50.
Med disse oppgavene ønsker vi å få elevene til å
reflektere og vurdere hvilke tekster som egner seg
for litterær samtale, og hvilke de kan holde en læresamtale om. Elevene må utfordres til å reflektere
over hvilke læringsstrategier som passer å bruke på
de ulike tekstene.
egne notater
149
4 Grøss og gru
M ÅL
Men Isak han var så uendelig dum at
han ble mørkredd lyse sommernatten
og så både det ene og det andre snike
seg forbi rutene.
Knut Hamsun
– utdrag fra faktabok
– nettside
– fortellinger
– dikt
• Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere over
innholdet
– BISON-overblikk
– nøkkelord
– tankekart
Innhold
Annet
Rød del, s. 148–165
– Tannlege Skrekk (dikt)
– Huset Goggenheim (skjønnlitterær prosa)
– Gjenferdet i Nidarosdomen (sakprosa)
– Helgenmysteriet (skjønnlitterær prosa)
Oppgave 1–10
– Ord og begreper
– Kopiark 45, 48, 51
– Mappeoppgave: «I-mål»oppgave 1b
– Vurderingsoppgaver: 2b,
16e, «I mål»-oppgave 1b
Gul del, s. 166–187
– Mörkret (svensk dikt)
– Dødelig blits (skjønnlitterær prosa)
– Vampyrer (sakprosa)
Oppgave 11–16
6 pluss
uttrykk for meninger, skrive intervju, skrive faktatekst, skrive fortelling.
Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike skjønn
litterære tekster og sakprosatekster.
150
kapittelet
Skjønnlitteratur, sakprosa, faktatekst, intervju,
mellomtittel, ingress, byline, respons.
Tannlege Skrekk
Forfatter: Trond Brænne.
Fra Tanta til Anna.
Arbeidsboka, s. 45.
– Lese: nærlese, lese høyt.
FAKTA
Trond Brænne (1953–)
Trond Brænne er skuespiller og forfatter. Han skriver bøker for barn og ungdom.
Bestefar er en rev. 2009.
Fru Andersen har hump i halen. 2009.
Vi gir oss ikke. 2007.
Vi bare gjør det. 2006.
Revedrepere. 2005.
Mareritt i Casa Bianca. 2004.
Røde Hunder. 2003.
Sammendrag
Diktet
Grotesk dikt om tannlege Skrekk.
Elevene skal lese diktet høyt for hverandre og vurdere hverandres opplesing. Se forslag til sjekkliste og
kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 45. For at
elevene skal bli gode i opplesing av dikt, bør de ha
gode modeller. Læreren eller elever som har forberedt seg godt, kan lese diktet høyt for klassen. Før
opplesingen kan læreren spørre elevene om kjennetegn på en god opplesing. Elevene foreslår, og læreren noterer på tavla. Etter opplesingen kan dere ta
en felles vurdering. Hvilke av punktene greide opp
leseren å følge?
Huset Goggenheim
Forfatter: Brit Bildøen.
Utdrag fra: Huset Goggenheim.
Arbeidsboka, s. 46.
FAKTA
Brit Bildøen (1962–)
Brit Bildøen er forfatter, født i Ålesund. Hun har
gitt ut både dikt, gjendiktninger, prosabøker og
barnebøker.
Peder og plystrelyden. 1994.
Romhunden Odin. 2001.
Huset Goggenheim. 2007.
Teksten er på nynorsk, men den er enkel, så selv om
elevene har bokmål som hovedmål, vil mange kunne
greie å lese denne teksten på egen hånd.
Gjenferdet i Nidarosdomen
Forfatter: Frid Ingulstad.
Fra: www.txt.no Gjenferdet i Nidarosdomen.
FAKTA
Frid Ingulstad (1935–)
Frid Ingulstad er utdannet radiotelegrafist og flyvertinne, men arbeider som forfatter. Hun har
skrevet over hundre bøker, både barnebøker,
faktabøker om ulike emner og historiske romaner.
Magnus Viking. 2000.
Elgar. 2000.
Nye eventyr. 1998.
Maggi og Magnus drar på vikingtokt. 1998.
Den magiske julegaven. 1997.
Maggi og Magnus om bord i vikingskipet. 1996.
Nissene og den mystiske julegjesten. 1995.
Helgenmysteriet
Utdrag fra: Helgenmysteriet.
151
FAKTA
Dagny Holm
Sammendrag
Boka
Mikkel og Hallvard vil gjøre noe spennende og bestemmer seg for å overnatte i Nidarosdomen. Det er
litt skummelt – og det blir ikke bedre når det dukker
opp en mystisk munk, som kan være spøkelsesmunken. Og når munken legger igjen en pakke som inneholder en helgenfigur, er mysteriet i gang.
Tekstutdraget
Mikkel og Hallvard er på plass i Nidarosdomen, de
hører lyder og blir skremt. De oppsøker Hallvards
bestefar for å høre hva han vet om munken i
Nidarosdomen. Han forteller den samme historien
som Frid Ingulstad forteller om i teksten sin.
Gjør «Før du leser»-oppgaven sammen med elevene.
Se på ordforklaringene. Hvis det er for mange ord i
en tekst som elevene ikke forstår, fungerer ordene
som lesestoppere. Sett elevene i pargrupper, eller gi
teksten som leselekse. Ta gjerne med boka Helgenmysteriet inn i timen, i tilfelle noen skulle få lyst til å
lese hele boka.
Mörkret
Forfatter: Bo Carpelan.
Fra Måla himlen. Vers för små och stora.
Diktet egner seg til høytlesing og samtale. Forståelsen av nabospråkene er minkende, og det er viktig å
få elevene til å se at mange ord er like eller nesten
like på norsk og svensk.
Dødelig blits
Forfatter: Arne Svingen.
Utdrag fra: Dødelig blitz.
–«Før du leser»-oppgave.
– Litterær samtale.
FAKTA
Arne Svingen (1967–)
Arne Svingen er oppvokst på Grorud i Oslo. Han
skriver bøker for barn, ungdom og voksne. Flere
av bøkene hans er oversatt til tysk, italiensk og
svensk. Svingen reiser mye rundt på skoler og
bibliotek og forteller om bøkene sine. Han er særlig opptatt av at gutter skal lese bøker. Han har
fått flere priser for forfatterskapet sitt: Litteraturprisen 2007 for sitt samlede forfatterskap, utdelt
av Skolebibliotekarforeningen i Norge, Brage
prisen 2005 – for Svart elfenben i kategorien
beste barne- og ungdomsbok og Årets barnebok
2004 – for De tøffeste gutta.
Den aller ondeste. 2007.
Dødelig blitz. 2007.
Adrians atlas 1–3. 2008–09.
Ropet i skogen. 2009.
Den forfulgte. 2010.
Litt av en plan! 2011.
FAKTA
Bo Carpelan (1926–2011)
Bo Carpelan er finlandssvensk forfatter. Han har
gitt ut flere bøker for barn. Julius Blom (1985) er
oversatt til norsk.
Sammendrag
Diktet handler om et barn som er mørkredd.
152
Sammendrag
Boka og tekstutdraget
Tre kamerater går inn i et fraflyttet hus i nabolaget.
De har med seg et digitalkamera og tar bilder av
hverandre i mørket. Når de seinere ser gjennom
bildene, oppdager de en mann i en seng på et av
bildene.
Etter at elevene har lest, skal de ha en litterær samtale.
Les teksten sammen med dem fram til første merknadsboks, og skriv nøkkelord på tavla. Forklar elevene hva de skal bruke nøkkelordene til, se oppgave
15. Elevene skal skrive en faktatekst og vurdere sin
egen tekst. Oppgave 16e: Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 48.
Vampyrer
Forfatter: Paul van Loon.
Utdrag fra: Grøsserhåndboka.
–«Før du leser»-oppgave.
– Tankekart.
Hvis kapittel 5, «Intervju», i språkbok 6 ikke er gjennomgått, må læreren bruke noe tid på å snakke om
intervjusjangeren. Les gjerne intervjuet i språkbok 6,
side 70–71. Forklar begrepene tittel, mellomtittel,
ingress, bildetekst og byline.
I oppgave 1b skal elevene vurdere hverandres intervju. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på
FAKTA
Paul van Loon (1955–)
Paul van Loon er nederlandsk barnebokforfatter
og sanger. Grøsserbussen er oversatt til norsk
(2002).
egne notater
153
5 Oppfinnelser
M ÅL
En oppfinnelse, det er noe som en ikke
helt og holdent er herre over selv.
Henrik Ibsen
• Nærlese, skumlese og letelese i sakprosa
– intervju
– fortellinger
– dikt
• Uttrykke egne opplevelser av tekster og reflektere
over innholdet
– BISON-overblikk
– nøkkelord
– tankekart
– VØL-skjema
– sammendrag
Innhold
Annet
Rød del, s. 188–203
– Oppfinnelse eller oppdagelse? (sakprosa)
– Norske oppfinnelser (sakprosa)
– Snekkeren som ble oppfinner (sakprosa)
– Samtale ventar (dikt)
– Gi aldri opp!(sakprosa)
– Boktrykkerkunsten (sakprosa)
Oppgaver 1–11
– Ord og begreper
– Kopiark 43, 48, 52, 53
– Mappeoppgaver: 6b,
11c, 12d, 15e
– Vurderingsoppgaver:
5b, 9d, 12c, 15e
Gul del, s. 204–213
– Doktor Proktors tidsbadekar (skjønnlitterær
prosa)
– Datamaskinen
Oppgave 12–15
6 pluss
uttrykk for meninger, lage bruksanvisning, lage
reklameannonse, lage tidslinje, skrive fortelling,
skrive faktatekst, lage en sammensatt tekst.
Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosatekster og skjønnlitterære tekster.
Å kunne regne: Tidslinje.
154
kapittelet
Skjønnlitteratur, sakprosa, intervju. faktabøker,
bruksanvisning, plakat, faktatekst, faktasetning,
reklame, tidslinje, fortelling.
Oppfinnelse eller oppdagelse?
– Lese: nærlese.
Sammendrag
Teksten
Teksten forklarer forskjellen mellom en oppdagelse
og en oppfinnelse.
Les teksten og ta et overblikk over hele kapittelet
sammen med elevene. Se oppgave 1.
Norske oppfinnelser
Forfatter: Terje Stenstad og Dagny Holm.
Utdrag fra Norgesboka.
– Lese: Nærlese, letelese.
Førlesingsoppgaven trener elevene i å ta et overblikk. Gjør oppgaven sammen med elevene. Erfaringsmessig viser det seg at elever trenger mye trening når det gjelder å finne fram til hvilke opplysninger de kan hente ut fra en tekst.
I oppgavene til denne teksten skal elevene lete
lese. Dette trenger de fleste mye trening i. Still
gjerne noen muntlige spørsmål før elevene løser
oppgavene.
Snekkeren som ble oppfinner
Forfatter: Kristian Hosar, bearbeidet for leseboka
av Bjørg Gilleberg Løkken.
Utdrag fra: Skjær pent av osten.
– Nøkkelord.
– Sammendrag.
– Lese: nærlese.
Sammendrag
Boka
I Skjær pent av osten får leseren vite om hvordan
Thor Bjørklund utviklet og kom fram til en funksjonell ostehøvel.
Utdraget forteller om Bjørklunds mange forsøk på å
lage en ostehøvel. Han fikk patent på ostehøvelen i
1926. Prisen på de første høvlene var fem–seks kroner, men meieriene og osteprodusentene var redd
ostesalget ville gå ned når folk begynte å skjære
tynne osteskiver.
Les ingressen og ta BISON-overblikk sammen med
elevene. Studer bildene og illustrasjonene. I merknadsboksene til denne teksten får elevene i oppgave
å skrive nøkkelord etter hvert som de leser. Deretter
skal de ved hjelp av nøkkelordene skrive et sammendrag av teksten. Denne læringsstrategien bør elevene få bruke i andre fag også.
I oppgave 5b skal elevene vurdere hverandres
sammendrag. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn
Samtale ventar
Leseboka, s. 197.
Forfatter: Hans Sande.
Fra Kyss en bananfrosk.
– Lese: nærlese.
FAKTA
Hans Sande (1946–)
Hans Sande er norsk psykiater, forfatter og bildekunstner. Han er født i Bergen, bosatt i Førde.
Han har skrevet mange bøker for barn og ungdom, og for dette har han mottatt en rekke priser.
1969: Tarjei Vesaas’ debutantpris.
1985: Kulturdepartementets bildebokpris for
Plommetreet.
2000: Kulturdepartementets bildebokpris for
Arkimedes og brødskiva.
2002: Nynorsk Barnelitteraturpris 2002 for
Arkimedes og rulletrappa.
155
Elefantevangeliet. Illustrert av Akin Düzakin. 1999
Arkimedes og brødskiva. Illustrert av Gry Moursund. 2000
Fuglejenta. Illustrert av Harald Nordberg. 2001
Arkimedes og rulletrappa. Illustrert av Gry Moursund. 2002
Frosken. Illustrert av Gry Moursund. 2003
Arkimedes i Prompeland. Illustrert av Gry Moursund. 2006
Slangen i graset. Illustrert av Gry Moursund. 2007
Heilt konge. Dikt for unge og galne. 2009
Formdikt der ostehøvelen har fått menneskelige
egenskaper. Vi fokuserer ikke på personifisering som
litterært virkemiddel for denne aldersgruppa, men
noen elever vil kanskje oppdage at ostehøvelen blir
framstilt som en levende person.
Gi aldri opp!
Arbeidsboka, s. 57.
Sammendrag
Teksten er et intervju med Synnøve Engeset, som
har funnet opp en sammenleggbar rockering.
Teksten egner seg som hjemmelekse, men den kan
også brukes til felleslesing i klassen.
Oppgave 8: Lag gjerne et felles tankekart på tavla.
I oppgave 9d skal elevene vurdere hverandres annonser. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn på
Boktrykkerkunsten
Utdrag fra: Hugin og Munin. Bearbeidet av Dagny
Holm for denne boka.
Arbeidsboka, s. 58.
156
– Tidslinje.
Sammendrag
Teksten forteller om de første bøkene som ble
skrevet for hånd i Egypt. Kineserne fant opp
ordentlig papir for ca. 2000 år siden. Det var
få som kunne lese og skrive i middelalderen. Kineseren Phi Sing var den første som trykte med løse keramikktyper. Gutenberg laget løse typer av metall i
1440.

For dagens barn, som er vant til å skrive med digitale verktøy, kan det være fint å kunne reflektere litt
over at det ikke alltid har vært slik.
Doktor Proktors tidsbadekar
Forfatter: Jo Nesbø.
Utdrag fra: Doktor Proktors tidsbadekar.
– Lese: nærlese, skumlese og nærlese.
FAKTA
Jo Nesbø (1960–)
Barnebøker
Doktor Proktors prompepulver. 2007.
Doktor Proktors tidsbadekar. 2008.
Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje. 2010
Sammendrag
Boka
Doktor Proktor har dratt til Paris for å finne igjen
ungdomskjæresten sin, Juliette Margarin. En dag
dumper et postkort ned i postkassa til Lise Pedersen
i Kanonveien. Det er fra doktor Proktor. Lise og Bulle
forstår at doktor Proktor er fanget i fortiden, og at
de må hjelpe han tilbake. Men kortet er skrevet i koder, og de lurer på om det noen som er ute etter
han. Lise og Bulle drar til Paris hvor de treffer
Juliette. Hun og doktoren hadde blitt skilt fra hverandre for nesten 40 år siden, og nå har doktor
Proktor, ved hjelp av et tidsbadekar, dratt tilbake i
tid for å endre på det som skjedde den gangen.
Lise og Bulle er kommet til Paris. De har truffet
Juliette. Doktor Proktor har, ved hjelp av tidsbade
karet, dratt tilbake i tid og er ikke kommet tilbake.
Lise og Bulle går opp i tidsbadekaret for å redde
vennen sin tilbake til nåtiden.
Det er viktig at elevene blir satt litt inn i fortellingen
før de begynner å lese. Bruk derfor noe tid på «før
du leser»-oppgaven. Hvis noen elever har lest hele
boka fra før, kan de få i oppgave å fortelle litt for de
andre elevene. Ta med Nesbøs Doktor Proktor-bøker
inn til timen. Noen får kanskje lyst til å lese mer.
I oppgave 12d skal elevene vurdere hverandres
fortellinger. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn på
Datamaskinen
Forfatter: Johanna von Horn.
Utdrag fra: Kom inn i huset!
FAKTA
Johanna von Horn
Svensk forfatter. Hun har også skrevet boka
Staden – så funkar den. Boka er ikke oversatt til
norsk.
Sammendrag
Boka
Boka handler om hvordan kjøleskapet, vannkrana,
støvsugeren og datamaskinen fungerer. Hva gjorde vi
før alt dette fantes?
Teksten handler om hvordan en datamaskin fungerer.
Elevene kan lese og arbeide med teksten individuelt.
Nå burde de ha fått mye trening i å skrive nøkkelord
mens de leser, og de fleste vil greie dette på egenhånd.
I oppgave 14 kan lærer lage et tankekart på tavla
med innspill fra elevene.
I oppgave 15e skal elevene vurdere teksten sin.
Forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse
på kopiark 48.
Elevene må bla tilbake i kapittelet for å løse oppgave
1a og b. I oppgave 1c må de reflektere.
– VØL-skjema.
– Tankekart.
– Lese: nærlese.
egne notater
157
FASIT TIL ARBEIDSBOK TIL LESEBOK 6
1 Mat
5a litt salt i vannet
b steke forsiktig i olje
c risen skal kokes med litt vann
d skal ikke koke
6
(Arbeidsboka, s. 4–20)
Mat fra hele verden
1a B
b A
c B
2
Ord
Forklaring
sjampinjong en sopp som
kan spises
koriander
pluss
Setning
Jeg liker
sjampinjong på
pizza.
Finhakk løk og kok den i 15 minutter i
varm olje til løken er gyllen.
1
Form deigen til lette boller og klem dem
flate som tallerkenstore sirkler. «Kast»
dem mellom hendene.
6
Ha i den ferske korianderen og senk
varmen.
4
Ha i tomatene, spinaten, saltet og tørket
koriander og rør godt.
3
Pensle brødene med olje og stek dem på
300 °C i ca. 10 minutter
8
krydderplante
med sterk lukt
og smak
Det er godt med
koriander til
kylling.
krydderplante
med sterk
smak
Chili er for sterkt
for meg!
Legg massen på et fat og la den avkjøle.
5
Finhakk chili og ha i gryten.
2
babymais
bitte små
maiskolber
Babymais er
godt.
Legg fyll på halvparten og brett den
andre halvparten av deigsirkelen over.
7
spinat
grønnsak
Spis spinat så blir
du sterk.
chili
3 (Bokmål)
del, legg, dryss, hell, kok, la trekke, kjevle, trykk, fukt,
brett, stek, finhakk, ha i, rør, senk, la avkjøles, form,
klem, kast, brett, pensle, varm, tilsett, fortsett, server, kutt, la surre, bland
3 (Nynorsk)
del, legg, drys, hell, kok, la trekkje, kjevle, trykk, fukt,
brett, steik, finhakk, ha i, rør, senk, la bli avkjølt,
form, klem, kast, pensle, varm, set til, hald fram, server, kutt, bland
4 Frukt: ananas, drue, mango, kiwi, aprikos, fersken,
papaya, fiken
Grønnsaker: potet, gulrot, paprika, tomat, vårløk,
mais
Umami – hva smaker det?
2a skjenne – bruke munn
tie stille – holde munn
ikke kunne få fram et ord – miste munn og mæle
snakke rett ut – ta bladet fra munnen
bli fortalt fra den ene til den andre – gå fra munn til
munn
3a munnfull, munnharpe, munnvik, trutmunn, munnspill
Butikkvers
1 (Bokmål)
a Nynorsk
b Forslag: poteter, gjesteskinke, brød, salat, lakrissko
c Forslag: sommarkål, morellar, gjekk, varmare, eg
2 (Nynorsk)
Forslag til svar:
Eintal
158
Fleirtal
Ubestemt form
Bestemt form
Ubestemt form
Bestemt form
ein agurk
agurken
agurkar
argukane
ei gjesteskinke
gjesteskinka
gjesteskinker
gjesteskinkene
eit brød
brødet
brød
brøda
ein stein
steinen
steinar
steinane
ei rot
rota
røter
røtene
ein glidelås
glidelåsen
glidelåsar
glidelåsane
Kniv, skje og gaffel
1 (Bokmål)
Amina var glad for at hun endelig hadde funnet et
spisested. – Denne veien, sa kelneren og ga henne et
spisekart.– Her har de mange ukjente retter, tenkte
Amina og lurte på om alt kunne være spiselig. Hun
hadde aldri spist forloren hare eller sjøtunge før.
– Lurer på hva slags spiseredskap jeg skal bruke til de
rettene? Amina kikket rundt seg og så at alle brukte
kniv og gaffel, bortsett fra en jente som brukte spisepinner. Men hva skal Amina bruke når hun skal spise
spagetti? Skje og gaffel.
1 (Nynorsk)
Amina var glad for at ho til slutt hadde funne ein restaurant. – Denne vegen, sa kelneren og gav henne
ein meny. – Her har dei mange ukjende retter, tenkte
Amina og lurte på om alt kunne vere etande. Ho
hadde aldri ete forloren hare eller sjøtunge før.
– Lurer på kva slags etereiskap eg skal bruke til dei
rettene? Amina kika rundt seg og såg at alle brukte
kniv og gaffel, bortsett frå ei jente som brukte spisepinnar. Men kva skal Amina bruke når ho skal ete
spagetti? Skei og gaffel.
Mat og drikke hos vikingene
1 (Bokmål)
Kjele, krus, stekepanne, mugge, bolle, sleiv, øse,
kopp og skål, tallerken
1 (Nynorsk)
Kjele, krus, steikjepanne, mugge, bolle, sleiv, ause,
kopp og skål, tallerken/tallerk
De gavmilde dyra
Marsvin er festmat
2 Thailand – land i Sørøst-Asia med grense mot
Laos, Burma og Kambodsja.
California – stat sørvest i USA med grense mot
Mexico i sør.
USA – Amerikas forente stater, ligger i Nord-Amerika og består av 50 stater.
Australia – land i Oseania som ligger sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Peru – land som ligger på vestkysten av Sør-Amerika
med grense mot Bolivia, Brasil, Colombia og Ecuador.
Andesfjellene – verdens lengste fjellkjede, ligger i
Sør-Amerika.
Canjar-dalen – dalføre i Ecuador.
Ecuador – republikk i Sør-Amerika med grense mot
Peru og Colombia.
Bidos og rognbollesuppe
1a salte, røyke, tørke
b blodkaker og blodpølser
c smør og ost
Markus på restaurant
1b kommet godt i gang (bm.) / komen godt i gang
(nyno.)
c snakket (bm.) / snakka (nyno.)
d sammenstimling (bm.) / samanstimling ( nyno.)
e energien forsvant ( bm.) / energien forsvann
(nyno.)
f spiser svært mye (bm.) / et svært mykje (nyno.)
g overså ( bm.) / oversåg (nyno.)
h en overlegen person (bm.) / ein overlegen person
(nyno.)
2a partert blekksprut
b Guffen
c en eldre herre
d en fisk som nettopp er skyllet på land
Eit nummer i matkøen
1a
krig – fred
gråt – latter
trøtt – våken (bm.) / vaken (nyno.)
glede – sorg
varme – kulde
Svolt, den permanente krisa
1 letelese
2a Japan
b Afghanistan og Zambia
c 35
6
Sult
Sult fører til
konsentrasjonsproblemer.
Rett
x
Mange sulter fordi de er late
og ikke arbeider.
FN har regnet ut at det vil
koste 24 milliarder dollar i
året å få slutt på sulten i
verden.
Feil
x
x
Det er bare i Afrika folk sulter.
x
Det er enklere å stoppe den
globale oppvarmingen enn
sulten.
x
Vi har nok ressurser til å få
slutt på all sult i verden.
x
159
2 Universet
e 60 sekunder
2a 9 timer
b 150 dager
c 100 000 år
3a 360 000 km
Hva er universet?
1 (Bokmål)
V
U
N
I
V
E
Stjernebilete
R
S
E
T
G
A
L
A
K
S
E
1 sangstjerne (bm.) / songstjerne (nyno.),
stjernehimmel, idrettsstjerne, stjernekart, skogstjerne, stjerneklar, popstjerne, stjernekrig,
stjerneskrue, stjerneskudd (bm.) / stjerneskot
(nyno.), sjøstjerne, stjernetegn (bm.) / stjerneteikn (nyno.), stjernetåke, sportsstjerne,
stjernevrimmel, filmstjerne, gullstjerne
R
D
E
S
E
O
N
L
S
T
J
E
R
N
R
A
K
E
T
T
M
Å
N
E
E
T
T
N
O
S
I
R
O
H
A
F
Romfart
1
1961: Jurij Gagarin ble den første astronauten.
1968: Apollo 7 ble skutt opp.
1981: Den første romturisten.
2005: Et lite romfly ble skutt opp fra USA.
2015: «New Horizons» kommer fram til Pluto.
2006: Den første nordiske astronauten fikk reise ut i rommet.
O
M
P
L
A
N
1 (Nynorsk)
S
T
Y
N
G
D
E
K
R
N
I
V
E
R
S
E
T
T
E
G
A
L
A
K
S
E
E
R
L
D
E
N
R
E
J
T
I
S
T
R
T
O
A
U
L
A
N
R
Å
S
Y
M
Å
E
T
T
N
N
J
O
R
D
A
O
S
I
R
O
H
E
Utan tyngdekraft blir ein sogen ut i
rommet
1a muskelkraft
b tiltrekningskraft
c tyngdekraft
d vindkraft
e vannkraft
Stjernene
1a 365 dager
b 7 dager
c 24 timer
d 60 minutter
160
S
O
M
P
T
L
Med blikket mot stjernene
1a rom/stasjon/mat/lys
sol/formørkelse/dag/år (bm.) sol/formørking/
dag/år (nyno.)
lys/år/sol/storm
gamle/planet/briller/tåke
melke/veien/adresse/kort (bm.) mjølke/vegen/
adresse/kort (nyno.)
asteroide/atmosfære/ferie/tur
stjerne/skip/turist/reise
rom/hotell/ferie/tur
2a Fem milliarder år
b Skader på satellitter, strømnett, lage problemer for fly og båter
c Det sterke lyset fra sola kan ødelegge
øynene
Flukten fra Utpost 4 (bokmål)
2 Han hadde tykke øyebryn og høy panne. Ansiktet var alvorlig. Han snakker med lav, mørk
stemme.
3 Han strøk hånden over halsen og trykte på
en knapp.
4a Høyere enn Daniel. Veldig tynn
b Og det går ikke med en liten tass som deg
på slep. Du kan sikkert ikke håndtere våpen engang. Du kommer bare til å være i veien.
Flukta frå Utpost 4 (nynorsk)
2 Han hadde tjukke augnebryn og høg panne.
Ansiktet var alvorleg.
3 Han strauk handa over halsen og trykte på ein
knapp.
4a Høgare enn Daniel. Svært tynn.
b Og det går ikkje med ein liten tass som deg på
slep. Du kan sikkert ikkje handtere våpen ein gong.
En skrapbil står igjen på månen
1a gjengi (bm.)/ gi att ( nyno.)
b gløtte
c stunde
d blåse
e hoppe
f ta opp
g forhøre seg (bm.) / forhøyre seg (nyno.)
2a kosmonaut
b universet
c vitenskap om himmellegemene (bm.) / vitskap om
himmellekamane (nyno.)
d meteor
e galakse
f ubemannet romfartøy (bm.) / ubemanna romfarty
(nyno.)
Det er mye mellom himmel og jord
1a Nordkapp
b Bodø
c 64 dager
2a andre kolonne
b Bodø
c Nordkapp
d 70,230 N
3 (Bokmål)
evighet, bunnløst, ubegrenset, uendelig
3 (Nynorsk)
æve, botnlaus, uavgrensa, uendelig
3 Tid
Hva er tid?
1a Forslag: barndomstid, nåtid, adventstid, ettertid,
fjøstid, framtid, fritid, levetid, skoletid
b Forslag: tidløs (bm.) / tidlaus (nyno.), tidsalder,
tidsnok, tidsbryter(bm.) / tidsbrytar (nyno.), tidsnød (bm.) / tidsnaud (nyno.), tidspunkt, tidtaker
(bm.) / tidtakar (nyno.)
2a
min – minutt
s – sekund
kl. – klokka
ma. – mandag (bm.) / må. – måndag (nyno.)
on. – onsdag
to. – torsdag
bm. – bokmål
bl.a. – blant annet (bm.)
adr. – adresse
dr. – doktor
el. – eller
f.eks. – for eksempel (bm.) / høgd over havet (nyno.)
g – gram
hoh. – høyde over havet
kg – kilo
kr – kroner
l – liter
m.a. – mellom anna (nyno.)
v. – veg/vei
m – meter
moh. – meter over havet
nyno. – nynorsk
tlf. – telefon
t.d. – til dømes (nyno.)
b Solv. – ma. – on. – moh. – div. – t – min – kr – t
– min – l
c Doktor, time, mandag/måndag, klokka, adresse,
Movegen
1 (Bokmål)
klokkeradiohylle, bryllupsklokkeklang, ringjeklokke
signal, snøklokkeblomst, alarmklokkelyd, gullklokkegave
1 (Nynorsk)
klokkeradiohylle, bryllaupsklokkeklang, ringeklokkesignal, snøklokkeblomster, alarmklokkelyd, gullklokke
gåve
För tidig och för sent
1
– Vet du hvorfor en nordmann vanner flaggstangen?
– Han vil se knoppen sprette ut.
– Pappa, kan ikke vi få en hund til jul?
– Nei, vi skal ha kalkun som vanlig.
Den lille myggen hadde vært ute på sin første flygetur. Myggmamma spurte hvordan det hadde gått.
– Kjempebra, svarte myggbarnet. – Folk klappet i
hendene til meg.
En pinne i bakken
1 A
2 B
3 B
Verdensuret
1a tilbake
b fram
161
c fram
2a 02.00
b 14.00
c 08.00
2
Rett
Tirsdag er oppkalt etter Odin.
Kalendrar
Forslag:
1a Jul og påske
b Sabbat og pesach
c Id al-fitr og id al-adha
x
Sabbaten er jødenes hviledag.
x
Skuddår kommer hvert fjerde år.
x
Den viktigste jødiske høytiden er
jula.
x
Ved id al-adha gir muslimene
hverandre gaver
x
Ramadan er muslimenes
fastemåned.
x
Påsken blir kalt «kirkens
fødselsdag».
x
Hanukka feires om sommeren.
x
Det islamske kalenderåret har 354
dager.
Pinse feires til minne om Jesu
fødsel.
1
Bokmål
P
R
I
2
M
S
8
S
U
D
G
4
O
I
T
N
N
S
T
O
M
M
U
13
Å
H
162
L
I
6
R
L
9
S
O
B
L
A
V
N
D
E
O
O
I
T
S
K
E
E
12
D
A
G
H
E
S
L
N
T
L
A
I
E
D
S
15
O
K
O
D
I
N
V
11
A
N
R
T
L
U
N
I
7
E
E
O
L/N
D
R
J
V
U
S
O
16
J
V
10
M
A
J
K
14
3
I
T
5
T
G
U
K
N
x
x
1
Feil
E
R
Nynorsk
1
3
5
S
T
N
4
I
K
O
L
P
A
V
E
2
Å
E
S
P
R
T
A
6
D
I
O
D
S
K
P
M
M
A
O
E
R
S
M
R
K
A
O
R
S
I
9
J
U
L
7
V
I
O
S
10
H
E
L
G
E
8
O
T
D
A
I
V
N
O
A
L
N
E
N
K
S
N
U
13
14
H
J
U
L
N
D
E
11
D
S
2
Vårjevndøgn
Sommerdagen
Jonsok/ midtsommeraften
Olsok
Høstjevndøgn
Vintersolverv
3
Valfarte – dra
Martyr – person som ofrer livet for sin tro
Markblomster/markblomar – ville blomster/blomstrar
Turistattraksjon – noe som mange turister gjerne vil
se eller oppleve
Biske – sinte
Kampen om tiden
1a 3600
b 356
c 315 360 000
2a firetusensekshundreogfemtitre
b tjuesju
c sjuhundreogfemtisekstusennihundreogsyttito
Forslag:
Bokmål
3a Livet mitt består ikke av annet enn sjampo og
klipp og snikksnakk dag ut og dag inn.
b De tilbringer daglig en hel time sammen med den
gamle damen, det vil si: De sitter og snakker med
henne til tross for at hun er tunghørt og knapt nok
er i stand til å oppfatte et eneste ord.
c Han ble stadig mer nervøs og rastløs.
A
G
A
T
N
V
E
R
d Samme hvor mye tid han sparte, ble det aldri noe
igjen! Tiden bare forsvant på en uforklarlig måte og
var der ikke mer.
Nynorsk
3a Livet mitt består ikkje av anna enn sjampo og
klipp og snikksnakk dag ut og dag inn.
b De oppheld Dykk dagleg ein heil time saman med
den gamle dama, det vil seie: De sit og snakkar med
henne trass i at ho er tunghøyrd og knapt nok i
stand til å oppfatte eit einaste ord.
c Han blei stadig meir nervøs og rastlaus.
d Same kor mykje tid han sparte, blei det aldri noko
att! Tida berre forsvann på ein uforklarleg måte og
var der ikkje meir.
4 Grøss og gru
Huset Goggenheim
1a Skraping, lusking og tassing.
b Skrukkete, hvit hånd. Huden, håret og klærne var
skrukkete
c Hås.
2a Magnus og Maren skulle sove sammen i den store senga. Maren og Magnus skjønte at spøkelset
hadde vært der med den ekle pusten sin.
b Far ville sove på gulvet. Det var alltid hyggelig å
sove flere sammen i samme rom. De (Magnus og
Maren) hørte ropet til far: Uææææ!
163
Gjenferdet i Nidarosdomen
Helgenmysteriet
1a Midt på 1920-tallet.
b Midt på 60-tallet.
2 Omkring 1070.
3a gjenferd – spøkelse, en som er død, men som
viser seg
strupetak – ta rundt halsen for å kvele noen
forpint – sterkt plaget
mutters alene – helt alene (bm.) / mutters åleine –
heilt åleine (nyno.)
dunkle – halvmørke
nummen – lammet, maktesløs (bm.) / nomen – lamma, kjenslelaus (nyno.)
påfunn – idé
4a (Bokmål)
Nidarosdomen, kirkerommet, prekenen, kirkebenkene, munken, presten, biskopen, kirker, buegangen,
alteret, benkeradene, søyler, søylegangen, vestfronten, tverrskipet, nordveggen, triforiehøyden, oktogonen, triforiet, kors, bispedøra
4a (Nynorsk)
Nidarosdomen, kyrkjerommet, preika, kyrkjebenkene, munken, presten, biskopen, kyrkjer, bogegangen,
alteret, benkeradene, søyler, søylegangen, vestfronten, tverrskipet, nordveggen, triforiehøgda, oktogonen, triforiet, kross, bispedøra
Dødelig blits
1 Vinduene stirret svarte mot dem. Viltvoksende
hage, malingen skallet av. Det virket dødt og farlig.
2a Full av harde prikker.
b Han hvisket.
c Jeg går ikke tilbake. Ikke tale om.
d Selvlysende klinkekuler.
3 Forslag: Det er lyder i gamle hus. Virkeligheten er
ikke som i skrekkfilmer, sa Tom flirende.
4a argumentere: snakke og begrunne det en mener
posere: stille seg opp for å bli fotografert
nonchalant: likeglad
USB-port: en liten port på en datamaskin der du kan
stikke inn en kabel for å forbinde en datamaskin
med for eksempel et kamera.
Vampyrer
1a levende døde som er tørste etter menneskeblod.
b vandød
c jakter på blod
d lang, svart kappe, svarte klær
e alle slags klær, dongeribukse, støvler og fargerike
strømper
f hoggtenner
g likblekt
164
2 (Bokmål)
De hadde skrekkelig lange negler.
I Bulgaria mener man at en vampyr bare har ett
eneste nesebor.
Hoggtennene er vampyrenes symbol.
En vampyrs ansikt er alltid likblekt.
I Romania på 1500-tallet oppsto det historier om
blodtørstige vesener som krøp opp av gravene sine
om natten for å jakte på blod.
Bl.a.: Historien handler om grev Dracula som bor i
Transilvania i Romania.
2 (Nynorsk)
Dei hadde frykteleg lange negler.
I Bulgaria meiner ein at ein vampyr berre har éi einaste nasebore.
Hoggtennene er symbolet for vampyrane.
Ansiktet til ein vampyr er alltid likbleikt.
I Romania på 1500-talet oppstod det historier om
blodtørstige vesen som kraup opp av gravene sine
om natta for å jakte på blod.
M.a.: Historia handlar om grev Dracula, som bur i
Transilvania i Romania.
5 Oppfinnelser
Norske oppfinnelser
1 (Bokmål)
oppfinnelsen, oppfinnelse, oppfinneren, oppfinnsom,
oppdagelsen, oppdagelsesreisende, oppdagelsesferd
1 (Nynorsk)
oppfinninga, oppfinning, oppfinnaren, oppfinnsam,
oppdaginga, oppdagingsreisande, oppdagingsferd
2 (Bokmål)
Forslag: oppdiktet, oppfarende, oppgitt, oppglødd,
opphisset, opphovna,
2 (Nynorsk)
Forslag: oppdikta, oppfarande, oppgitt, oppglødd,
opphissa, opphovna
3a Forslag: oppgi, oppleve, oppkvikke, opplyse,
oppløfte
b Forslag: oppliving, opplagt, oppkast, opprydding,
opprør, oppskrift, oppgang
4a binders
b juksemaskin
c fiskekrokmaskin
d redningsstrømpe
e Ugelstad-kulene
f nøkkelkort
Snekkeren som ble oppfinner
1 (Bokmål)
Snekkeren
høvler
Tannlegen
borer
Maleren
maler
Læreren
underviser
Forfatteren
skriver
Drosjesjåføren
kjører
Bilmekanikeren
mekker
Kokken
koker
Ekspeditøren
ekspederer
Pianisten
spiller
Arkitekten
tegner
Presten
preker
1 (Nynorsk)
Snikkaren
høvlar
Tannlegen
borar
Målaren
målar
Læraren
underviser
Forfattaren
skriv
Drosjesjåføren
køyrer
Bilmekanikaren
mekkar
Kokken
koker/kokar
Ekspeditøren
ekspederer
Pianisten
speler/spelar
Arkitekten
teiknar
Presten
preikar
Boktrykkerkunsten
1 bokanmeldelse (bm.) / bokmelding (nyno.), bokbuss, bokbåt, bokfink, bokflom (bm.) / bokflaum
(nyno.), bokhandel, bokkafé, bokklubb, årbok, visebok, ordbok, skrivebok, lesebok, sangbok (bm.) /
songbok (nyno.), lommebok, notisbok
3a det egyptiske ordet for papir
b tynne, tørkede og skrapte dyrehuder
4 Bøkene var håndlaget.
Doktor Proktors tidsbadekar
2 Hva heter mannen som Lise og Bulle skal besøke?
(bm.) / Kva heiter mannen som Lise og Bulle skal
besøkje? (nyno.)
Hvem er Juliette? (bm.) / Kven er Juliette? (nyno.)
Hvor hadde Doktor Proktor reist? (bm) / Kvar hadde Doktor Proktor reist? (nyno.)
Hvorfor dro Lise og Bulle til Paris? (bm) / Kvifor
drog Lise og Bulle til Paris? (nyno.)
Hvem forfølger Juliette? (bm) / Kven forfølgjer Juliette? (nyno.)
Datamaskinen
2a PC, skjerm, monitor, tastatur, mus, hovedenhet
(bm.) / hovudeining (nyno.), programmert, prosessor, 0 og 1, transistor
Gi aldri opp!
1a modell
b barnerockeringer av plast, skjøtestykker av elektrikerrør, tau
c Henry Ford og Helen Keller
d måle diameteren og sette de seks delene sammen
til en ring
2a intervjusjangeren
b for å fortelle noe om hva teksten handler om
c hvem som har skrevet teksten, og hvem som har
fotografert
165
egne notater
166
B
KOPIARK BOKMÅL
GENERELLE KOPIARK
1 Til de foresatte
2 Mine ord og uttrykk
3 Gi det videre
4Ordkart
5 Spill Guggenheimer!
6 Se på bilder i Zeppelin 6
KOPIARK TIL LESEBOKA
28 Å få ny lesebok
29 På vei mot mål – i leseboka
30Høytlesing
31Bokliste
32 Se på bilder i leseboka
33 På hvilket bilde?
KOPIARK TIL SPRÅKBOKA
7 Å få ny språkbok
8a På vei mot mål – i språkboka
8b På vei mot mål – i språkboka
9 Regn med bildene i språkboka
Til kapittel 1: Lesekurs
34 Slik leser jeg
35 Før du leser
36 Mens du leser
37 Etter at du har lest
38 Les nettavis
Til kapittel 1: Lær å lære
10VØL-skjema
11 Læresamtale – startord
12Sammendrag
13 Sammendrag – Tolkien-biografi
Til kapittel 2: Ord i klasser
14 Bøyningsskjema for verb
Til kapittel 3: Personlige pronomen
15 Personlige pronomen
16 Hvem gjør hva med hvem?
Til kapittel 4: Rettskriving – rett og slett
17 Stum d
18Æ-lyden
19J-lyden
Til kapittel 5: Intervju
20 Søketips for Internett
21 Kjerstis intervjutips
Til kapittel 8: Fortell mer!
22Skriveplan
Til kapittel 9: Tegnsetting
23 Replikkstrek i bøker
Til kapittel 10: Ord som gror
24Språkbilder
Til kapittel 11: Dialekter
25 Fotball og dialekt
26 Fire detektivtips
Til kapittel 12: Reklame
27 Lag en annonse
Til kapittel 2: Litterær samtale
39 Litterær samtale
KOPIARK TIL LESEBOK PLUSS
41 På vei mot mål – i lesebok pluss
Til kapittel 1: Mat
42 Å lage en oppskrift
43 Å skrive et sammendrag
44 Muntlig framføring
45 Opplesing av dikt
46 Å lage en plakat
Til kapittel 2: Universet
46 Å lage en plakat
47 Å skrive et brev
Til kapittel 3: Tid
48 Å skrive en faktatekst
49 Å holde en læresamtale
50 Å delta i en samtale
Til kapittel 4: Grøss og gru
51 Å skrive et intervju
Til kapittel 5: Oppfinnelser
52 Å lage en reklameannonse
53 Å skrive en fortelling
167
ZEPPELIN 6 LESEBOK PLUSS Kopiark 40
Å få ny lesebok
1a Sammenlign illustrasjonene på omslaget av de to lesebøkene
med illustrasjonen på omslaget av språkboka. Hvordan kan du se
at bøkene hører sammen?
b Hva heter illustratøren?
2 I hvilket kapittel kan du lese om vikinger?
3 I hvilket kapittel skal du lese om vampyrer?
4 Se på illustrasjonslista bak i boka. Hvem har laget illustrasjonen på side 24?
5 Se videre i illustrasjonslista. På hvilke sider finner du illustrasjoner av
Malgorzata Piotrowska?
6 Bla i boka. På hvilken side finner du bilde av Petersplassen i Roma?
7 Let i forfatterregisteret. Skriv navnene på de forfattere du har hørt om fra før.
8 Let videre i forfatterregisteret. Hvem har skrevet «Kampen om tiden»?
9 Let i stikkordlista. På hvilke sider finner du ordet reklame
10 Bla i boka og finn et foto eller en tegning du liker godt. Fortell hvorfor
du liker akkurat det bildet.
208
B
B
På vei mot mål – i lesebok pluss
START
1 Mat
Nå har jeg lest
Mat fra hele
verden
Umami –
hva smaker
det?
Butikkvers
Hva språket
kan brukes
til
Mat og
drikke hos
vikingene
Kniv, skje
og gaffel
Stjernene
Stjernebilete
Måneguten
Galileo Galilei
Flukten fra Utpost 4
Ein skrapbil
Månen
står att på
er vår
månen
nærmeste
nabo
Marsvin er
festmat
Eit nummer
i matkøen
Utan
Nå har jeg lest
tyngdekraft
blir ein sogen
ut i rommet Hva er universet?
Markus på
restaurant
Svolt, den
permanente krisa
Romfart
Med blikket mot
stjernene
Forbruk av
mat og
drikkevarer
Bidos og
rognbollesuppe
2 Universet
Jorda
De gavmilde
dyra
3 Tid
Det er mye
Nå har jeg lest
mellom
himmel
Tidstjuven
og jord
Hva er tid?
4 Grøss og gru
Nå har jeg lest
Tannlege
Skrekk
Kampen
om tiden
För tidigt och
för sent
En pinne i
bakken
Verdensuret
Kalendrar
Huset
Goggenheim
5 Oppfinnelser
Mörkret
Gjenferdet i
Nidarosdomen
Nå har jeg lest
Dødelig blits
Helgenmysteriet
Datamaskinen
I MÅL!
Vampyrer
Doktor Proktors
tidsbadekar
Oppfinnelse eller
oppdagelse?
Gi aldri opp!
Samtale
ventar
Norske
oppfinnelser
Snekkeren som
ble oppfinner
Boktrykkerkunsten
209
B
Å lage en oppskrift
Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse
Oppgave 2 i kapittel 1 «Mat»:
Læringsmål:
Du er i gang
Å lage en oppskrift
Ingredienser
Instruksjon og
nummerering
Illustrasjon
Jeg skriver opp
noe av det jeg
trenger til det
jeg skal lage.
Jeg skriver opp
Jeg skriver opp alt jeg
nesten alt jeg
trenger til det jeg skal
trenger til det jeg
lage.
skal lage.
Jeg skriver noe
av det jeg skal
gjøre.
Jeg skriver hva
jeg skal gjøre og
nummererer noe
av det jeg skal
gjøre.
Jeg skriver hva jeg skal
gjøre trinn for trinn,
jeg nummererer i rett
rekkefølge og skriver
om én ting om gangen.
Jeg har
tegninger.
Jeg har tegninger
som illustrerer
noe av oppskriften.
Jeg har tegninger som
illustrerer oppskriften
godt.
Sjekkliste:
Jeg har
skrevet opp alle ingrediensene
nummerert instruksjonen
skrevet om én ting om gangen
tegninger som passer til teksten
210
Du er på god vei Du har kommet langt
Ja
Nei
ZEPPELIN 6 LESEBOK PLUSS B
Kopiark 43
Å skrive et sammendrag
Oppgave 11 i kapittel 1 «Mat», oppgave 23 i kapittel 2 «Universet»,
oppgave 5 i kapittel 5 «Oppfinnelser»:
Læringsmål:
Å skrive et
sammendrag
Du er i gang
Du er på god vei
Du har kommet langt
BISON-overblikk
og nærlese
Jeg tar et
BISONoverblikk.
Jeg tar et BISONoverblikk og nær
leser teksten.
Jeg tar et BISON-overblikk, nærleser hele
teksten og forstår godt
hva den handler om.
Skrive og bruke
nøkkelord
Jeg skriver
noen få
nøkkelord og
bruker noen
av ordene i
setninger.
Jeg skriver nøkkelord og bruker alle
ordene i setninger.
Jeg skriver viktige
nøkkelord og skriver et
sammendrag som oppsummerer det viktigste i
teksten.
Sjekkliste:
Jeg har
Ja
Nei
tatt et BISON-overblikk
nærlest teksten
skrevet nøkkelord
brukt nøkkelordene og skrevet setninger
211
B
Muntlig framføring
Oppgave 20 i kapittel 1 «Mat»:
Læringsmål:
Holde en muntlig
Du er i gang
framføring / spille
et skuespill
Du er på god vei
Du har kommet langt
Snakke høyt og
tydelig
Jeg snakker høyt
Jeg snakker
og tydelig og
høyt og tydelig. varierer stemmebruken.
Jeg snakker høyt og
tydelig, jeg varierer
stemmebruken, og jeg
viser med kroppsspråket
at jeg er engasjert.
Snakke naturlig
Jeg leser fra
manus.
Jeg greier noen
ganger å se opp
fra manus og
snakke naturlig.
Jeg snakker naturlig uten
å lese fra manus.
Rekvisitter
Jeg bruker noen Jeg bruker flere
rekvisitter.
rekvisitter.
Sjekkliste:
Den som spilte stykket,
snakket høyt og tydelig
levde seg inn i teksten og snakket naturlig
brukte rekvisitter
212
Jeg bruker flere rekvisitter som passer svært
bra til innholdet.
Ja
Nei
ZEPPELIN 6 LESEBOK PLUSS B
Kopiark 45
Opplesing av dikt
Oppgave 25 i kapittel 1 «Mat», oppgave 2 i kapittel 4 «Grøss og gru»:
Læringsmål:
Du er i gang
Du er på god vei Du har kommet langt
Opplesing av dikt
Lese med tydelig og
variert stemme og
Jeg greier å lese
ha øyekontakt med diktet.
publikum.
Sette musikk eller
lyd til diktet
Jeg greier å lese
opp diktet med
høy stemme.
Jeg greier å sette
Jeg greier å sette musikk eller lyd til
musikk eller lyd diktet som passer
til diktet.
ganske bra til innholdet.
Sjekkliste:
Den som presenterte diktet,
Jeg greier å lese opp
diktet med innlevelse
og med tydelig og
variert stemme. Jeg ser
på publikum av og til.
Jeg greier å sette
musikk eller lyd til
diktet som passer
svært godt til inn
holdet
Ja
Nei
leste tydelig
varierte stemmen
brukte musikk eller lyd i presentasjonen
så på publikum
213
ZEPPELIN 6 LESEBOK 1 Lesekurs Kopiark 46
B
Å lage en plakat
«I mål»-oppgave 3 i kapittel 1 «Mat», oppgave 12 i kapittel 2 «Universet»:
Læringsmål:
Du er i gang Du er på god vei
Du har kommet langt
Å lage en plakat
Lage en overskrift Plakaten har
til plakaten
en overskrift.
Plakaten har en
overskrift som gjør
at andre forstår noe
av hva den handler
om.
Plakaten har en overskrift
som gjør at andre legger
merke til plakaten min og
forstår hva den
handler om.
Skrive en kort
plakattekst som
forteller hva
plakaten handler
om
Jeg har en
plakattekst-
Jeg skriver en
plakattekst som
forteller en del
om hva plakaten
handler om.
Jeg skriver en plakattekst
som på en ryddig og
god måte forteller hva
plakaten handler om.
Sette inn foto
eller tegning
Jeg setter inn
foto eller
tegninger.
Jeg setter inn foto
eller tegninger som
illustrerer plakaten
nokså godt.
Jeg setter inn foto eller
tegninger som illustrerer
plakaten svært godt.
Sjekkliste:
Jeg har
laget overskrift
skrevet kort og pent
satt inn foto eller tegning
brukt farger
laget en ryddig og oversiktlig plakat
214
Ja
Nei
ZEPPELIN 6 LESEBOK 2 Litterær samtale Kopiark 47
B
Å skrive et brev
Oppgave 8 i kapittel 2 «Universet»:
Læringsmål:
Du er i gang
Å skrive et brev
Skrive sted, tid,
åpningshilsen og
underskrift
Skrive en
innledning, en
midtdel og en
avslutning
Du er på god vei
Du har kommet langt
Jeg greier å skrive et
Jeg greier å
Jeg greier å skrive et
brev med sted, dato,
skrive et brev
brev med sted, dato
åpningshilsen og
med underskrift. og underskrift.
underskrift.
Jeg greier å
skrive en midtdel og fortelle
litt om hvordan
det er å bo på
jorda.
Jeg greier å
Skrive spørsmål til
stille noen få
mottakeren
spørsmål.
Jeg greier å skrive
en innledning og en
midtdel og noe om
noen av spørsmål
ene i oppgaven.
Jeg greier å skrive
en avslutning og
også litt om hva jeg
tenker om framtiden
for jorda og for oss
mennesker som bor
her.
Jeg greier å skrive en
innledning, en midtdel
og noe om alle spørsmålene i oppgaven. Jeg
greier å skrive en
avslutning om hva jeg
tenker om framtiden
mennesker som bor
her.
Jeg greier å stille
noen spørsmål og
bruke noen ulike
spørreord.
Jeg greier å stille
flere spørsmål og bruke
mange ulike spørreord.
Sjekkliste:
I brevet har jeg skrevet
Ja
Nei
en innledning, en midtdel og en avslutning
sted og dato
hvem mottakeren er
hvem avsenderen er
spørsmål til mottakeren
215
B
Å skrive en faktatekst
Oppgave 14 i kapittel 3 «Tid», oppgave 16 i kapittel 4 «Grøss og gru»,
oppgave 15 i kapittel 5 «Oppfinnelser»:
Læringsmål:
Du har kommet
Å skrive en
Du er i gang
Du er på god vei
langt
faktatekst
Mottakeren av
teksten
Jeg skriver slik at en
som vet mindre om
temaet enn meg,
forstår noe av det
jeg skriver.
som vet mindre om
temaet enn meg,
forstår mesteparten
av det jeg skriver.
Fakta
Jeg skriver en tekst
med noen få faktaopplysninger
Jeg skriver en god
Jeg skriver en tekst
faktatekst og har
og holder meg stort
med viktige faktasett til fakta.
opplysninger.
Jeg følger noe av
disposisjonen min.
Jeg følger meste
parten av disposisjonen min.
Jeg følger disposisjonen min og
skriver en sammenhengende tekst.
Overskrift
Teksten har en
overskrift.
Teksten har en overskrift som passer
ganske godt til innholdet.
Teksten har en overskrift som passer
svært godt til innholdet.
Illustrasjon
Teksten har
illustrasjoner.
Illustrasjonene
passer ganske godt
til teksten.
Illustrasjonene
passer svært godt
til teksten.
Disposisjon
Sjekkliste:
Jeg har
holdt meg til fakta
fulgt disposisjonen
laget en overskrift
satt inn illustrasjon som passer
216
som vet mindre om
temaet enn meg,
forstår godt hva jeg
skriver.
Ja
Nei
B
Kopiark 49
ZEPPELIN 6 LESEBOK PLUSS
Å holde en læresamtale
Oppgave 18 i kapittel 3 «Tid»:
Læringsmål:
Å holde en lære- Du er i gang
samtale
Du er på god vei
Du har kommet langt
Jeg lytter positivt og
aktivt til andre. Jeg
greier å vente til det
er min tur.
Jeg lytter aktivt og tar
ansvar for at samtalen
føres videre. Jeg greier å
vente til det er min tur.
Lytte til andre,
snakke etter tur
Jeg lytter til
andre.
Stille spørsmål
Jeg stiller noen Jeg stiller og svarer
spørsmål.
på noen spørsmål.
Sjekkliste:
Jeg har
Jeg stiller spørsmål og
svarer på de fleste
spørsmålene.
Ja
Nei
lest teksten og notert nøkkelord eller laget tankekart
forberedt meg til de fire rundene i læresamtalen
217
B
Å delta i en samtale
Oppgave 23 i kapittel 3 «Tid»:
Læringsmål:
Å delta i en
Du er i gang
samtale
Du er på god vei
Du har kommet langt
Jeg lytter aktivt og
ser på dem jeg
snakker med.
Jeg lytter aktivt, ser på
dem jeg snakker med, og
viser at jeg er interessert.
Stille spørsmål
Jeg stiller noen Jeg stiller og svarer
spørsmål.
på noen spørsmål.
Jeg stiller spørsmål, svarer
på de fleste spørsmålene,
og tar ansvar for at
samtalen føres videre.
Uttrykke egne
meninger
Jeg sier av og
til hva jeg
mener.
Jeg deltar aktivt og sier
hva jeg mener på en klar
og tydelig måte.
Lytte til andre
Jeg lytter til
andre.
Jeg deltar aktivt og
sier hva jeg mener.
Sjekkliste:
Jeg
ser på dem jeg snakker med
deltar og stiller spørsmål
snakker tydelig
bruker stemme og tonefall som passer til det jeg sier
218
Ja
Nei
B
Kopiark 51
Å skrive et intervju
I mål»-oppgave i kapittel 4 «Grøss og gru»:
Læringsmål:
Du er i gang
Du er på god vei
Å skrive et intervju
Jeg stiller noen
spørsmål, og jeg
svarer på spørs
målene.
Stille spørsmål
Jeg stiller noen
spørsmål.
Tittel, mellomtitler,
ingress og byline
Jeg har tittel,
Jeg har tittel på
ingress og byline
intervjuet.
til intervjuet.
Illustrasjon
Intervjuet har
illustrasjoner.
Du har kommet langt
Jeg stiller spørsmål
med ulike spørreord,
og jeg svarer på alle
spørsmålene.
Jeg har tittel, mellomtitler, ingress og byline
til intervjuet.
Illustrasjonene passer
Illustrasjonene
svært godt til inter
passer ganske godt
vjuet, og jeg har bildetil intervjuet.
tekster.
Sjekkliste:
Jeg har
Ja
Nei
stilt spørsmål og skrevet svarene
skrevet tittel, mellomtitler, ingress og byline
satt inn illustrasjoner med bildetekster
219
B
Å lage en reklameannonse
Oppgave 9 i kapittel 5 «Oppfinnelser»:
Læringsmål:
Å lage en
Du er i gang
reklameannonse
Du er på god vei
Du har kommet langt
Velge ut bilder
og lyd
Jeg velger ut
bilder som passer
ganske bra til
innholdet i
annonsen.
Jeg velger ut
bilder og lyd som
passer ganske til
bra innholdet i
annonsen.
Jeg velger ut bilder og
lyd som forsterker innholdet i annonsen.
Faktaopplysninger
Jeg skriver én
faktaopplysning
i annonsen.
Jeg skriver noen
faktaopplysninger
i annonsen.
Jeg skriver flere viktige
faktaopplysninger i
annonsen.
Annonsen har et
produktnavn.
Annonsen har et
produktnavn, og i
deler av annonsen
ser en hvem som
er mottaker
gruppe.
Annonsen har et
produktnavn, og i både
tekst og bilder er det
tydelig hvem som er
mottakergruppe.
Produktnavn og
mottaker
Sjekkliste:
Jeg har
laget navn på et produkt
tatt med faktaopplysninger
brukt positive ord
satt inn bilder og lyd som passer
220
Ja
Nei
Kopiark 53
B
Å skrive en fortelling
Oppgave 12 i kapittel 5 «Oppfinnelser»:
Læringsmål:
Å skrive en
Du er i gang
Du er på god vei
fortelling
Skrive fortelling
Jeg skriver en
Jeg skriver og
fortelling med en
forteller noe om innledning, en
det som skjer.
hoveddel og en
avslutning.
Jeg beskriver
Sansebeskrivelser hva personer i
fortellingen ser.
Jeg beskriver
hva personer i
fortellingen ser
og hører.
Sjekkliste:
Jeg har laget en skriveplan og planlagt
Du har kommet langt
Jeg skriver en god, sammenhengende fortelling
med en innledning, en
hoveddel med spenningstopp, og en avslutning
som forteller hvordan
konflikten ender.
Jeg beskriver hva personer
i fortellingen ser, hører,
lukter, føler og tenker.
Ja
Nei
hvem som skal være med i fortellingen
når fortellingen skal foregå
hvor fortellingen skal foregå
hva som skal skje
hva som er konflikten
hvordan fortellingen skal slutte
221
B
egne notater
222
N
KOPIARK NYNORSK
GENERELLE KOPIARK
1 Til dei føresette
2 Mine ord og uttrykk
3 Gi det vidare
4Ordkart
5 Spel Guggenheimer!
6 Sjå på bilete i Zeppelin 6
KOPIARK TIL LESEBOKA
29 På veg mot mål – i leseboka
30Høgtlesing
31Bokliste
32 Sjå på bilete i leseboka
33 På kva for bilete?
KOPIARK TIL SPRÅKBOKA
7 Å få ny språkbok
8a På veg mot mål – i språkboka
8b På veg mot mål – i språkboka
9 Rekn med bileta i språkboka
Til kapittel 1: Lesekurs
34 Slik les eg
35 Før du les
36 Medan du les
37 Etter at du har lese
38 Les nettavis
Til kapittel 1: Lær å lære
10VØL-skjema
11 Læresamtale – startord
12Samandrag
13 Samandrag – Tolkien-biografi
Til kapittel 2: Ord i klasser
14 Bøyingsskjema for verb
Til kapittel 3: Personlege pronomen
15 Personlege pronomen
16 Kven gjer kva med kven?
Til kapittel 4: Rettskriving – rett og slett
17 Stum d
18Æ-lyden
19J-lyden
Til kapittel 5: Intervju
20 Søkjetips for Internett
21 Intervjutips frå Kjersti
Til kapittel 8: Fortel meir!
22Skriveplan
Til kapittel 9: Teiknsetjing
23 Replikkstrek i bøker
Til kapittel 10: Ord som gror
24Språkbilete
Til kapittel 11: Dialektar
25 Fotball og dialekt
26 Fire detektivtips
Til kapittel 12: Reklame
27 Lag ein annonse
Til kapittel 2: Litterær samtale
39 Litterær samtale
KOPIARK TIL LESEBOK PLUSS
41 På veg mot mål – i lesebok pluss
Til kapittel 1: Mat
42 Å lage ei oppskrift
43 Å skrive eit samandrag
44 Munnleg framføring
46 Å lage ein plakat
Til kapittel 2: Universet
46 Å lage ein plakat
47 Å skrive eit brev
Til kapittel 3: Tid
48 Å skrive ein faktatekst
49 Å halde ein læresamtale
50 Å delta i ein samtale
Til kapittel 4: Grøss og gru
51 Å skrive eit intervju
Til kapittel 5: Oppfinningar
52 Å lage ein reklameannonse
53 Å skrive ei forteljing
223
N
Å få ny lesebok
1a Samanlikn illustrasjonane på omslaget av dei to lesebøkene
med illustrasjonen på omslaget av språkboka. Korleis kan du sjå
at bøkene høyrer saman?
b Kva heiter illustratøren?
2 I kva kapittel kan du lese om vikingar?
3 I kva kapittel skal du lese om vampyrar?
4 Sjå på illustrasjonslista bak i boka. Kven har laga illustrasjonen på side 24?
5 Sjå vidare i illustrasjonslista. På kva sider finn du illustrasjonar av
Malgorzata Piotrowska?
6 Bla i boka. På kva side finn du bilete av Petersplassen i Roma?
7 Leit i forfattarregisteret. Skriv namna på dei forfattarane du har høyrt om frå før.
8 Leit vidare i forfattarregisteret. Kven har skrive «Kampen om tida»?
9 Leit i stikkordlista. På kva sider finn du ordet reklame?
10 Bla i boka og finn eit foto eller ei teikning du liker godt. Fortel kvifor du liker akkurat dette biletet.
264
Kopiark 41 N
På veg mot mål – i lesebok pluss
START
1 Mat
No har eg lese
Mat frå heile
verda
Umami –
kva smaker
det?
Dei gjevmilde
dyra
Forbruk av
Mat og
mat og
drikke hos
vikingane Marsvin er drikkevarer
festmat
Butikkvers
Kva språket
kan brukast
til
Kniv, skei
og gaffel
Bidos og
rognbollesuppe
2 Universet
Jorda
Stjernene
Stjernebilete
Eit nummer
i matkøen
No har eg lese
Utan
tyngdekraft
blir ein sogen
ut i rommet Kva er universet?
Svolt, den
permanente krisa
Romfart
Med blikket mot
stjernene
Måneguten
Galileo Galilei
Flukta frå Utpost 4
Månen
Ein skrapbil
er den
står att på nærmaste
månen
naboen
vår
Markus på
restaurant
Det er
mykje
mellom
himmel
og jord
3 Tid
No har eg lese
Tidstjuven
Kva er tid?
4 Grøss og gru
No har eg lese
Huset
Goggenheim
Tannlege
Skrekk
Kampen
om tida
För tidigt och
för sent
Ein pinne i
bakken
Verdsuret
Kalendrar
5 Oppfinnelser
Mörkret
Gjenferdet i
Nidarosdomen
No har eg lese
Dødeleg blits
Helgenmysteriet
Vampyrar
Datamaskinen
I MÅL!
Doktor Proktors
tidsbadekar
Oppfinning eller
oppdaging?
Gi aldri opp!
Samtale
ventar
Norske
oppfinningar
Snikkaren som
blei oppfinnar
Boktrykkjarkunsten
265
N
Å lage ei oppskrift
Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing
Oppgåve 2 i kapittel 1 «Mat»:
Læringsmål:
Du er i gang
Å lage ei oppskrift
Du er på god veg
Du har kome langt
Ingrediensar
Eg skriv opp
noko av det eg
treng til det eg
skal lage.
Instruksjon og
nummerering
Eg skriv kva eg skal
Eg skriv kva eg skal
gjere steg for steg,
Eg skriv noko av
gjere, og nummererer eg nummererer i rett
det eg skal
noko av det eg skal
rekkjefølgje, og eg
gjere.
gjere.
skriv om éin ting om
gongen.
Illustrasjon
Eg har
teikningar.
Sjekkliste:
Eg har
skrive opp alle ingrediensane
nummerert instruksjonen
skrive om éin ting om gongen
teikningar som passar til teksten
266
Eg skriv opp nesten
Eg skriv opp alt eg
alt eg treng til det eg treng til det eg skal
skal lage.
lage.
Eg har teikningar
som illustrerer noko
av oppskrifta.
Eg har teikningar
som illustrerer oppskrifta godt.
Ja
Nei
Kopiark 43 N
Å skrive eit samandrag
Oppgåve 11 i kapittel 1 «Mat», oppgåve 23 i kapittel 2 «Universet», oppgåve 5 i kapittel 5 «Oppfinningar»:
Læringsmål:
Å skrive eit
Du er i gang
Du er på god veg Du har kome langt
samandrag
Eg tek eit BISONBISON-overblikk og Eg tek eit BISONoverblikk og
lærlese
overblikk.
nærles teksten.
Skrive og bruke
nøkkelord
Eg skriv nokre få
nøkkelord og
bruker nokre av
orda i setningar.
Sjekkliste:
Eg har
Eg tek eit BISONoverblikk, nærles
heile teksten og
forstår godt kva han
handlar om.
Eg skriv viktige
Eg skriv nøkkelord nøkkelord og skriv
og bruker alle orda eit samandrag som
i setningar.
oppsummerer det
viktigaste i teksten.
Ja
Nei
teke eit BISON-overblikk
nærlese teksten
skrive nøkkelord
brukt nøkkelorda og skrive setningar
267
N
Munnleg framføring
Oppgåve 20 i kapittel 1 «Mat»:
Læringsmål:
Halde ei munnleg
Du er i gang
framføring / spele
eit skodespel
Snakke høgt og
tydeleg
Du er på god veg
Eg snakkar høgt og
Eg snakkar høgt og tydeleg, eg varierer
Eg snakkar høgt
tydeleg og varierer røysta, og eg viser
og tydeleg.
røysta.
med kroppsspråket at
eg er engasjert.
Eg greier nokre
gonger å sjå opp
frå manus og
snakke naturleg
Snakke naturleg
Eg les frå
manus.
Rekvisittar
Eg bruker nokre Eg bruker fleire
rekvisittar.
rekvisittar.
Sjekkliste:
Den som spelte stykket,
snakka høgt og tydeleg
levde seg inn i teksten og snakka naturleg
brukte rekvisittar
268
Du har kome langt
Eg snakkar naturleg
utan å lese frå manus.
Eg bruker fleire
rekvisittar som passar
svært bra til innhaldet.
Ja
Nei
Kopiark 45 N
Opplesing av dikt
Oppgåve 25 i kapittel 1 «Mat», oppgåve 2 i kapittel 4 «Grøss og gru»:
Læringsmål:
Du er i gang
Du er på god veg
Du har kome langt
Opplesing av dikt
Lese med tydeleg
og variert røyst og
ha augekontakt
med publikum.
Eg greier å lese
diktet.
Setje musikk eller
lyd til diktet
Eg greier å setje
Eg greier å setje musikk eller lyd til
musikk eller lyd diktet som passar
til diktet.
nokså bra til
innhaldet.
Sjekkliste:
Den som presenterte diktet,
Eg greier å lese opp
diktet med høg
røyst.
Eg greier å lese opp
diktet med innleving
og med tydeleg og
variert røyst. Eg ser
på publikum av og til.
Eg greier å setje
musikk eller lyd til
diktet som passar
svært godt til inn
haldet.
Ja
Nei
las tydeleg
varierte røysta
brukte musikk eller lyd i presentasjonen
såg på publikum
269
N
Å lage ein plakat
«I mål»-oppgåve 3 i kapittel 1 «Mat», oppgåve 12 i kapittel 2 «Universet»:
Læringsmål:
Du er i gang
Du er på god veg
Du har kome langt
Å lage ein plakat
Plakaten har ei overskrift som gjer at
andre forstår noko
av kva han handlar
om.
Plakaten har ei overskrift som gjer at
andre legg merke til
plakaten min og
forstår kva han
handlar om.
Skrive ein kort plakattekst som fortel Eg har ein
kva plakaten handlar plakattekst.
om
Eg skriv ein plakattekst som fortel ein
del om kva plakaten
handlar om.
Eg skriv ein plakattekst som på ein
ryddig og god måte
fortel kva plakaten
handlar om.
Setje inn foto eller
teikning
Eg set inn foto eller
teikningar som
nokså godt.
Eg set inn foto eller
teikningar som
svært godt.
Lage ei overskrift til
plakaten
Plakaten har ei
overskrift.
Eg set inn foto
eller teikningar.
Sjekkliste:
Eg har
laga overskrift
skrive kort og pent
sett inn foto eller teikning
brukt fargar
laga ein ryddig og oversiktleg plakat
270
Ja
Nei
Kopiark 47 N
Å skrive eit brev
Oppgåve 8 i kapittel 2 «Universet»:
Læringsmål:
Du er i gang
Å skrive eit brev
Du er på god veg
Du har kome langt
Eg greier å skrive eit
Skrive stad, tid,
Eg greier å skrive Eg greier å skrive eit
brev med stad, dato,
opningshelsing og eit brev med
brev med stad, dato
opningshelsing og
underskrift
underskrift.
og underskrift.
underskrift.
Skrive ei innleiing,
ein midtdel og ei
avslutning
Eg greier å skrive ei
innleiing og ein
midtdel og noko om
Eg greier å skrive nokre av spørsmåla i
ein midtdel og
oppgåva. Eg greier å
fortelje litt om
skrive ei avslutning
korleis det er å
og litt om kva eg
bu på jorda.
tenkjer om framtida
menneske som bur
her.
Eg greier å stille
Skrive spørsmål til
nokre få spørsmottakaren
mål.
Sjekkliste:
I brevet har eg skrive
Eg greier å stille
nokre spørsmål og
bruke ulike spørjeord.
innleiing, ein midtdel
og noko om alle
spørsmåla i oppgåva.
avslutning om kva eg
tenkjer om framtida
menneske som bur
her.
Eg greier å stille fleire
spørsmål og bruke
mange ulike spørjeord.
Ja
Nei
ei innleiing, ein midtdel og ei avslutning
stad og dato
kven mottakaren er
kven avsendaren er
spørsmål til mottakaren
271
N
Å skrive ein faktatakst
Oppgåve 14 i kapittel 3 «Tid», oppgåve 16 i kapittel 4 «Grøss og gru»,
oppgåve 15 i kapittel 5 «Oppfinningar»:
Læringsmål:
Å skrive ein
Du er i gang
Du er på god veg
Du har kome langt
faktatekst
Mottakaren av
teksten
Eg skriv slik at ein
som veit mindre om
temaet enn eg gjer,
forstår noko av det
eg skriv.
som veit mindre om
temaet enn eg gjer,
forstår mesteparten
av det eg skriv.
Fakta
Eg skriv ein tekst
med nokre få faktaopplysningar.
Eg skriv ein god
Eg skriv ein tekst og
faktatekst og har
held meg stort sett
med viktige faktatil fakta.
opplysningar.
Eg følgjer noko av
disposisjonen min.
Eg følgjer disposiEg følgjer mesteparsjonen min og skriv
ten av disposisjonen
ein samanhengande
min.
tekst.
Overskrift
Teksten har ei overskrift.
Teksten har ei overskrift som passar
nokså godt til innhaldet.
Teksten har ei overskrift som passar
svært godt til innhaldet.
Illustrasjon
Teksten har illustrasjonar.
Illustrasjonane
passar nokså godt
til teksten.
Illustrasjonane
passar svært godt
til teksten.
Disposisjon
Sjekkliste:
Eg har
halde meg til fakta
følgt disposisjonen
laga ei overskrift
sett inn illustrasjon som passar
272
som veit mindre om
temaet enn eg gjer,
forstår godt kva eg
skriv.
Ja
Nei
Kopiark 49 N
Å halde ein læresamtale
Oppgåve 18 i kapittel 3 «Tid»:
Læringsmål:
Å halde ein
Du er i gang
læresamtale
Du er på god veg
Du har kome langt
Lytte til andre,
snakke etter
tur
Eg lyttar aktivt og tek
Eg lyttar positivt og
ansvar for at samtalen
aktivt til andre. Eg
blir ført vidare. Eg greier
Eg lyttar til andre.
greier å vente til det
å vente til det er min
er min tur.
tur.
Stille spørsmål
Eg stiller nokre
spørsmål.
Eg stiller og svarer
på nokre spørsmål.
Sjekkliste:
Eg har
Eg stiller spørsmål og
svarer på dei fleste
spørsmåla.
Ja
Nei
lese teksten og notert nøkkelord eller laga tankekart
førebudd meg til dei fire rundane i læresamtalen
273
N
Å delta i ein samtale
Oppgåve 23 i kapittel 3 «Tid»:
Læringsmål:
Å delta i ein
Du er i gang
samtale
Lytte til andre
Stille spørsmål
Uttrykkje eigne
meiningar
Eg lyttar til andre.
Eg stiller nokre
spørsmål.
Eg seier av og til
kva eg meiner.
Du er på god veg
Du har kome langt
Eg lyttar aktivt og
ser på dei eg
snakkar med.
Eg lyttar aktivt, ser
på dei eg snakkar
med, og viser at eg
er interessert.
Eg stiller og svarer
på nokre spørsmål.
Eg stiller spørsmål,
svarer på dei fleste
spørsmåla, og tek
ansvar for at samtalen blir ført vidare.
Eg deltek aktivt og
seier kva eg meiner.
Eg deltek aktivt og
seier kva eg meiner
på ein klar og tydeleg
måte.
Sjekkliste:
Eg
ser på dei eg snakkar med
deltek og stiller spørsmål
snakkar tydeleg
bruker røyst og tonefall som passar til det eg seier
274
Ja
Nei
Kopiark 51 N
Å skrive eit intervju
«I mål»-oppgåve i kapittel 4 «Grøss og gru»:
Læringsmål:
Å skrive eit
Du er i gang
Du er på god veg
intervju
Du har kome langt
Eg stiller nokre
Stille spørsmål
spørsmål.
Eg stiller nokre
spørsmål, og eg
svarer på spørsmåla.
Tittel, mellomEg har tittel på
titlar, ingress
intervjuet.
og byline
Eg har tittel, ingress Eg har tittel, mellomtitlar,
og byline til
ingress og byline til
intervjuet.
intervjuet.
Illustrasjon
Intervjuet har
illustrasjonar.
Illustrasjonane
passar nokså godt
til intervjuet.
Sjekkliste:
Eg har
Eg stiller spørsmål med
ulike spørjeord, og eg
svarer på alle spørsmåla.
Illustrasjonane passar
svært godt til intervjuet,
og eg har bilettekstar.
Ja
Nei
stilt spørsmål og skrive svara
skrive tittel, mellomtitlar, ingress og byline
sett inn illustrasjonar med bilettekstar
275
N
Å lage ein reklameannonse
Oppgåve 9 i kapittel 5 «Oppfinningar»:
Læringsmål:
Å lage ein
Du er i gang
reklameannonse
Du er på god veg
Du har kome langt
Velje ut bilete og
lyd
Eg vel ut bilete
som passar nokså
bra til innhaldet i
annonsen.
Eg vel ut bilete og
lyd som passar nokså bra til innhaldet i
annonsen.
Eg vel ut bilete og
lyd som forsterkar
innhaldet i annonsen.
Faktaopplysningar
Eg skriv éi faktaopplysning i
annonsen.
Eg skriv nokre fakta- Eg skriv fleire viktige
opplysningar i
faktaopplysningar i
annonsen.
annonsen.
Annonsen har eit
produktnamn.
Annonsen har eit
produktnamn, og i
delar av annonsen
ser ein kven
mottakargruppa er.
Produktnamn og
mottakar
Sjekkliste:
Eg har
laga namn på eit produkt
teke med faktaopplysningar
brukt positive ord
sett inn bilete og lyd som passar
276
Annonsen har eit
produktnamn, og i
både tekst og bilete
er det tydeleg kven
mottakargruppa er.
Ja
Nei
Kopiark 53 N
Å skrive ei forteljing
Oppgåve 12 i kapittel 5 «Oppfinningar»:
Læringsmål:
Å skrive ei
Du er i gang
Du er på god veg
forteljing
Eg skriv ei forteljing
Eg skriv og fortel
med ei innleiing, ein
Skrive ei forteljing noko om det som
hovuddel og ei
hender.
avslutning.
Skildre
sanseinntrykk
Eg skildrar kva
personar i
forteljinga ser.
Sjekkliste:
Eg har laga ein skriveplan og planlagt
Eg skildrar kva
personar i
forteljinga ser
og høyrer.
Du har kome langt
Eg skriv ei god,
samanhengande
forteljing med ei
innleiing, ein hovuddel med spenningstopp, og ei avslutning
som fortel korleis
konflikten endar.
Eg skildrar kva
personar i forteljinga
ser, høyrer, luktar,
føler og tenkjer.
Ja
Nei
kven som skal vere med i forteljinga
når forteljinga skal gå føre seg
kvar forteljinga skal gå føre seg
kva som skal hende
kva konflikten går ut på
korleis forteljinga skal slutte
277
egne notater
ZeppLV6_2utg_VI_kopiark_nyn.indd 278
05.06.12 10.57
egne notater
05.06.12 10.57
egne notater
05.06.12 10.57

B - Aschehoug

Transcription

Similar documents

Årsplan i norsk med Zeppelin 6

Halvårsplan i KRLE 1.trinn 2015

Zeppelin 2B bm (vårsemesteret) - PDF

Periodeplan i naturfag 10

Forord

Løkkeskrift

Skrivekurs Hanne Ørstavik

Vigdis Refsahl.pdf

Sakprosa - Universitetet i Oslo

Zeppelin 2A bm (høstsemesteret) - PDF

Engelsk 1.-7. What does your school need 2010-11.pdf

ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015

PDF

Arbeidsbok 2a