Månedsrapport om valuta, med vurdering av

Januar 2016
Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete
anbefalinger
•
Frykt for svekkelse i global vekst og Kina spesielt, har vært de viktigste
driverne i valutamarkedet de siste ukene – vi tror dette er forbigående
•
Vi tror fortsatt på oljeprisoppgang og kronestyrkelse, men av den mer
moderate sorten
•
GBP har vært den store taperen av valutaene vi følger siden sist, mens SEK
har klart seg brukbart til tross for kraftig børsfall. Anbefalingen om å selge
GBP/SEK har gitt 9% avkastning på 8 uker
Analytiker/Financial Engineer Marius Støvneng Hovde, SpareBank 1 Markets, [email protected], tlf. 93 21 98 90
www.sb1markets.no • Telefon 07300 • Copyright © 2007 SpareBank 1 SMN. All Rights Reserved. Refer to last page.
Januar 2016
Den norske kronen
Den importveide kronen (I-44) er rundt 8%
svakere enn for et år siden, og rundt 2%
svakere enn ved forrige valutarapport, 25.
november. Siden kronen var på det sterkeste
nivå i fjor, 7. mai, og siden da er svekkelsen på
rundt 13%. Norges Banks anslag for I-44 i
Pengepolitisk Rapport 4/2015, fra 17. desember
er at I44 kursen i snitt skal være på rundt 107,48
i årets første kvartal. Snittet så langt i januar er
på rundt 110.
For 3 år siden kronen var på sitt sterkeste nivå
noensinne, da I-44 kursen var nede på 84,4 i
februar 2013. Siden da er svekkelsen på rundt
30%.
Under ser vi på noen av de viktigste driverne for
den norske kronen, og hvordan disse har
utviklet seg den siste tiden. Disse driverne er:
• Oljepris
• Volatilitet
• Norske makrotall relativt til forventning
(surpriseindeks)
• Renteforventninger
• Norges Banks månedlige valutakjøp
2016
49,25
2017
58,50
2018
67,50
Konsensusanslagene over er ned med
henholdsvis 9, 7 og 3 USD per fat fra ultimo
november. Vær oppmerksom på at dette er
vesentlig mindre enn nedgangen i spotprisen på
olje i samme periode.
Fallet i oljeprisen det siste 1,5 året kan i stor
grad tilskrives at tilbudet av olje er for stort, men
det siste fallet må også tilskrives flykt fra risiko
og lavere vekstforventninger til Kina spesielt,
men også global økonomi. SpareBank 1
Markets oljeanalytiker anslår at oljemarkedet vil
være i fysisk balanse først i 2. halvår 2016, men
at prisen vil begynne å stige noe i forkant av
dette, fordi markedet vil diskontere inn dette før
det faktisk skjer.
Selv om vi tror oljeprisen kan forbli svak i en
del måneder til, så har den nå falt så lavt at vi
ikke ser for oss at den lenger vil være noen
vesentlig negativ driver for kronen i det korte
bildet. I tillegg så tror vi at den pågående
børsuroen ikke i tilstrekkelig grad er
fundamentalt forankret og at risikoviljen snart
vil komme tilbake. Dette vil være positivt for
oljeprisen også på kort sikt. På lengre sikt vil
oljeprisutviklingen etter vår mening være en
klart positiv driver for norske kroner. Unntaket
er selvfølgelig hvis oljeprisen blir liggende lavt i
veldig lang tid, da det vil ha en indirekte effekt
på kronen, fordi det vil kunne tvinge Norges
Bank til å kutte renten flere ganger. Noe av
denne indirekte effekten er sannsynligvis
allerede tatt ut, og Norges Bank må kutte
renten minst to ganger til for at dette skal slå ut
i ytterligere kronesvekkelse.
Historien tilbake til 1990 viser at 4. kvartal i
snitt har vært det klart svakeste kvartalet for
oljeprisen og at perioden februar-april har gitt
en prisoppgang som er betydelig høyere enn
snittet for alle måneder totalt sett.
Aksjemarkedsvolatiliteten, gitt ved VIX
indeksen (opsjoner på S&P500 indeksen), har
steget klart siden forrige rapport, og er nå høy
nok til å være en klar negativ driver for kronen.
Oljeprisen er i dag i ferd med å tangere nivået
fra natt til mandag på det laveste nivået siden
2003, med en pris på 27,7 USD per fat. Dette er
en nedgang på over 40% fra valutarapporten i
slutten av november.
Konsensusanslaget for oljeprisen (Brent, Crude
($/fat) er som følger):
2
Januar 2016
Korrelasjonsanalyse (Se Appendix II):
Som grafen over viser, så har imidlertid
volatiliteten gitt ved VIX indeksen vært vesentlig
lavere nå enn den var i august, til tross for at
børsfallet er mye større denne gangen.
Valutamarkedsvolatiliteten (målt ved
gjennomsnittet av EUR/USD, EUR/JPY og
USD/JPY volatiliteten) er omtrent på samme
nivå som ved forrige rapport, etter å ha vært en
del lavere gjennom desember.
Det er ingen tvil om at nøkkeltallene fra Norge
de siste månedene viser at oljebremsen også
har smittet over til andre deler av økonomien og
at Norge er inne i en nedgangskonjunktur. Dette
er naturlig nok negativt for kronen, men med
dagens svake krone tror vi svært mye av dette
er priset inn i kursen. Norske nøkkeltall har
svekket seg noe relativt til forventning gjennom
høsten, men leverer i snitt omtrent som
forventningene (surpriseindeks rundt 0, se graf
under).
Langsiktige korrelasjoner med EUR/NOK:
Korrelasjo
1-års
Gjennomsnittl.
n med
rullerende
korrelasjon
EUR/NOK
korr.
siste år
Olje
VIX
EUR/USD
EUR/SEK
Rentediff
-0,34
0,38
0,26
-0,04
-0,43
-0,33
0,26
0,24
-0,04
-0,40
Kortsiktige korrelasjoner med EUR/NOK:
Korrelasjo
1 mnd
Gjennomsnittl.
n med
rullerende
korrelasjon
EUR/NOK
korr.
siste mnd
Olje
VIX
EUR/USD
EUR/SEK
Rentediff
-0,55
0,53
0,36
0,07
-0,41
-0,42
0,36
0,44
-0,16
-0,32
Langsiktige korrelasjoner med USD/NOK:
Korrelasjon
1-års
Gjennomsnittl.
med
rullerende
korrelasjon
USD/NOK
korr.
siste år
Olje
VIX
EUR/USD
USD/SEK
Rentediff
Etter at Norges Bank for første gang kjøpte
norske kroner i oktober 2014, med 250 millioner
kroner daglig, har beløpene de kjøper norske
kroner for, økt til en foreløpig topp på 700
millioner kroner daglig i perioden februarnovember i år. I desember ble dette redusert til
600 millioner kroner per dag og nå i januar, 500
millioner.
Med såpass store kjøp av norske kroner, er
dette en faktor som definitivt vil bidra til å styrke
kronen over tid, forutsatt at ikke andre sjokk,
som et nytt kraftig fall i oljeprisen, eller en rask
økning i risikoaversjonen oppstår.
3
-0,33
0,08
-0,67
0,63
-0,23
-0,38
0,10
-0,61
0,65
-0,26
Kortsiktige korrelasjoner med USD/NOK:
Korrelasjon
1 mnd
Gjennomsnittl.
med
rullerende
korrelasjon
USD/NOK
korr.
siste mnd
Olje
VIX
EUR/USD
USD/SEK
Rentediff
-0,37
0,09
-0,44
0,60
-0,47
-0,42
-0,04
-0,52
0,56
-0,27
Hovedkonklusjonene fra disse tabellene er som
følger:
• Korrelasjonene har steget de siste
ukene, og særlig de kortsiktige
korrelasjonene mellom endringer i
henholdsvis oljepris og VIX indeksen
med endringer i EUR/NOK er høye.
• Dette henger sannsynligvis sammen
med at det igjen har vært en klar trend i
både kronekurs og oljepris siden forrige
rapport.
• Det er fortsatt slik at endringer i
volatilitet (VIX indeksen) er langt tettere
Januar 2016
•
korrelert med EUR/NOK enn med
USD/NOK kursen. De siste årene, så
har det som regel vært USD/NOK som
har styrket seg mest når VIX indeksen
har økt, men den noe endrede
sammenhengen kan henge sammen
med at perioder med økt uro nå, gir
markedet mindre tro på renteheving i
USA.
Endringer i rentedifferansen har større
påvirkning
på
EUR/NOK
enn
USD/NOK.
Grafene under oppsummerer noe av dette:
Kursutvikling siden forrige valutarapport, 25.
november:
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
Endring
spotkurs
Endring 3
mnd
terminkurs
5,44 %
2,69 %
4,68 %
-3,97 %
4,53 %
8,00 %
2,69 %
-4,99 %
-6,46 %
-2,42 %
5,45 %
2,67 %
4,61 %
-3,96 %
4,44 %
8,04 %
2,72 %
-5,01 %
-6,45 %
-2,43 %
Siden forrige rapport, for rundt 8 uker siden, har
det vært store bevegelser, og ikke bare i form
av svakere krone. JPY skiller seg ut som
vinneren og GBP som taperen. Sistnevnte kan
forklares hovedsakelig ut fra den kraftige
økningen i risikoaversjon, som også har gitt seg
utslag i det største børsfallet på flere år og
ytterligere stup i oljeprisen. Svekkelsen av
kroner har samme forklaring som styrkelsen av
JPY.
GBP har svekket seg fordi markedet nå er langt
mer nøktern i forventningene til rentehevinger
fra Bank of England. Dette er helt i tråd med hva
vi har forventet.
Momentum/teknisk analyse (se Appendix II):
Markedsutvikling og -vurderinger
I denne delen vil vi presentere utviklingstrekk i
valutamarkedet, med fokus på valutakryssene
EUR/NOK, USD/NOK, SEK/NOK, GBP/NOK,
CHF/NOK, JPY/NOK, EUR/USD, USD/JPY,
GBP/USD og EUR/JPY.
4
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
Trend
(200
dagers)
Avvik fra trend,
i
standardavvik
9,09
8,23
0,97
12,58
8,49
6,78
1,11
121,50
1,53
134,27
1,57
1,59
1,54
-0,04
1,59
2,29
-0,63
-2,48
-3,41
-2,29
RSI
58,1
55,2
52,5
35,8
53,5
65,7
53,5
29,1
14,8
32,6
Med bakgrunn i de kursbevegelsene vi
presenterte og forklarte over, så har japanske
yen nå blitt overkjøpt mot de fleste andre
valutaer. Isolert sett er dette et argument for at
Januar 2016
JPY styrkelsen skal stoppe opp, eller eventuelt
at JPY skal svekkes noe. Dette er imidlertid
kritisk avhengig av at børsfallet stopper opp.
Grafene i appendikset viser også at alle
valutaparene hvor norske kroner er involvert
ligger over 200 dagers glidende gjennomsnitt,
og har gjort det i flere måneder. Et signal om
kjøp av norske kroner vil kunne fremkomme
dersom avviket blir vesentlig høyere enn 2
standardavvik fra 200 dagers snittet, eller
dersom kursen bryter 200 dagers snittet på vei
nedover. GBP/NOK ligger nå helt på grensen til
å bryte ned under 200 dagers snittet, som ligger
på 12,50-tallet.
Risikojustert carry-avkastning (Se Appendix
II):
Valuta
CaR nå
CaR
25.11.15
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
21,24 %
-4,03 %
18,77 %
-0,06 %
30,04 %
16,84 %
28,89 %
-28,41 %
4,79 %
0,16 %
25,30 %
-5,37 %
23,76 %
-1,83 %
39,05 %
18,78 %
30,04 %
-33,27 %
4,84 %
-0,72 %
Søylediagrammene under viser andelen år fra
2000-2015 med kursoppgang og kursnedgang i
de respektive valutaparene i februar måned.
Tabellen viser at carryen ved å kjøpe norske
kroner har blitt lavere siden sist, noe som både
kan forklares med lavere rente i NOK relativt til
utlandet og høyere volatilitet.
Særlig mot SEK og CHF er dette med på å
forklare kronesvekkelsen i denne perioden.
Sesongvariasjoner:
Søylediagrammene under viser andelen av
årene fra 2000-2015 med kursoppgang og
kursnedgang i de respektive valutaparene i
januar måned.
Dette viser at januar i snitt har vært en relativt
svak måned for norske kroner. Særlig gjelder
dette i total kursbevegelse mot USD, GBP og
JPY, og ikke nødvendigvis i antall år med
svekkelse.
5
Februar har i snitt vært en svært sterk måned
for kronen, målt i antall år med kronestyrkelse
mot de andre valutaene. Totalbevegelsen er
signifikant mot GBP og JPY, med en total
kronestyrkelse på henholdsvis 18 og 26%.
Januar 2016
Langsiktig
prising/avvik
kjøpekraftsparitet (Se Appendix II):
fra
Avvik fra historiske kurser (Se Apendix II):
Kronen er fortsatt kraftig undervurdert i forhold
til kjøpekraftsparitet. Isolert sett er dette klare
argumenter for at langsiktige prognoser skal tilsi
en betydelig kursnedgang (kronestyrkelse).
Japanske yen er noe mindre underpriset nå enn
ved forrige rapport. Styrkelsen i japanske yen
kan forklares med at mye av pengene som har
blitt plassert i det japanske aksjemarkedet de
siste årene, har blitt valutasikret (yen har blitt
solgt på termin). Dette på grunn av de store
kvantitative lettelsene Japan har utført, som har
bidratt til å svekke JPY og få opp børsen. Nikkei
indeksen steg med nærmere 150% fra
utgangen av 2012 til i fjor sommer. Mye av disse
pengene er altså valutasikret, og når pengene
blir tatt ut av Japan så medfører det kjøp av
japanske yen. Nikkei har falt nærmere 20%
siden desember, men her er det potensielt mer
nedside, som igjen gir oppside for japanske
yen.
Avvik fra konsensusprognoser:
Disse figurene illustrerer at den norske kronen
er svært svak i et historisk perspektiv. Avviket
er vesentlig mindre mot 20-års snittet enn mot
5-års snittet, men også relativt til 20-års snittet
er det signifikant. Det største avviket er dagens
kurs på CHF/NOK sammenlignet med 20-års
snittet. Disse store avvikene kan være et
argument for at kronen ikke skal svekkes videre
selv om oljeprisen skulle stabilisere seg på
dagens nivå. Mot USD er avviket på hele 40%
relativt til 5-års snittet.
Fremtidsutsikter/prognoser:
Grafen over viser avviket mellom dagens kurs
og konsensusprognoser for 3. kvartal i år.
USD/NOK er nå på det nivået som konsensus
forventer at den skal være i 3. kvartal neste år,
med unntak av GBP/NOK, som forventes å
stige 3-4%, så forventes det NOK styrkelse mot
de andre valutaene. Det forventes videre
dollarstyrkelse mot både JPY og EUR.
6
Siden forrige rapport, 25. november, har kronen
svekket seg betydelig, og er følgelig mye
svakere på nåværende tidspunkt enn vi
forutsatte da. Dette skyldes i stor grad det siste
oljeprisfallet, som igjen henger sammen med
det kraftige børsfallet. Vi tror børsfallet er
forbigående og at markedene snart vil roe seg
ned. Dette vil også kunne dra opp oljeprisen noe
utover våren, og når vi nærmer oss 2017 så vil
fundamentale forhold i oljemarkedet bidra til å
Januar 2016
dra prisen ytterligere opp. Vi forutså en
svekkelse av kronen på 1-måneds horisont, noe
som ble riktig mot samtlige av valutaene vi utgir
prognoser for (SEK, EUR, USD og GBP).
GBP/NOK traff omtrent akkurat på enmånedsprognosen, mens mot de andre tre
valutaene var kronesvekkelsen noe større.
•
Under oppsummerer vi punktvis for hver enkelt
valuta hvilke drivere vi ser i tiden fremover:
Norge:
• Vi tror på sannsynlighetsovervekt for
rentekutt fra Norges Bank i mars.
Norges Bank legger opp til rentekutt
enten i mars eller mai i Pengepolitisk
Rapport 4/2014 fra 17. desember. Det
kraftige oljeprisfallet gjør at vi tror kuttet
kommer allerede på rentemøtet i mars.
Vi forventer at dette blir det siste kuttet,
men tror rentebanen vil ligge innen med
opp mot 50% sannsynlighet for et nytt
kutt i løpet av 2016. Denne
sannsynligheten tror vi blir tatt ut av
Norges Banks prognoser i løpet av
2016. Markedets prising er omtrent i
tråd med Norges Banks prognoser for
2016. Derfor tror vi heller ikke at
pengepolitikken vil være noen positiv
driver for kronen med det første, men til
en viss grad kan bli det i løpet av høsten
eller inngangen til 2017.
• Oljeprisen ligger nå på laveste nivå
siden 2003. Dette er sannsynligvis en
kombinasjon
av
tilbudsog
etterspørselssidefaktorer.
Vi
tror
bunnen er nær både målt i tid og pris.
Dersom børsfallet stopper opp snart og
risikoviljen tiltar, så vil dette kunne dra
oljeprisen noe opp også i det korte
bildet. Det vil ta noe tid før oljemarkedet
er i fysisk balanse mellom tilbud og
etterspørsel, men innen 2017 så er det
grunn til å tro at fundamentale forhold
også vil trekke oljeprisen noe opp.
• Norske kroner er kraftig undervurdert
fundamentalt sett, noe som borger for
en klar styrkelse på lang sikt.
USA:
•
7
Første renteheving fra FED kom i
desember, og FED sa at renten skal
opp 4 ganger i 2016. Etter dette har det
kommet uttalelser som går i retning av
at neste heving ikke kommer før i juni.
Markedet priser nå inn heving først i
september, og 1,5 heving (0,37%poeng) over de kommende 12
månedene).
•
•
Om noe, så er veksten i USA marginalt
svakere nå enn da vi skrev forrige
valutarapport i slutten av november.
Skal vi tro tillitsindikatorene som har
kommet i det siste så vil veksten
svekkes
ytterligere
utover
vinteren/våren, men det er litt tidlig å
konkludere,
blant
annet
fordi
arbeidsmarkedet virker veldig sterkt og
inflasjonen er stigende.
Fundamentalt sett fremstår USD som
klart overvurdert mot NOK, og
marginalt overvurdert mot EUR.
Vi tror USD vil være uendret til noe
svakere mot EUR frem mot sommeren.
Eurosonen:
• ECB skuffet markedene ved å
annonsere en mindre økning enn
ventet i de kvantitative lettelsene (QE) i
desember. Vi innser at pengepolitikken
fra ECB mest trolig vil være steadystate frem til sommeren. Mer QE kan
absolutt komme på agendaen igjen,
men
neppe
før
til
høsten.
Pengepolitikken vil derfor være nøytral
eller marginalt positiv for euro de
kommende månedene, mens det er
risiko for at den vil være en marginalt
negativ driver for euro på lengre sikt.
Storbritannia:
• De siste par månedene har gitt en
svært kraftig pundsvekkelse, noe som
henger sammen med at markedet har
justert forventningene til når og hvor
mye Bank of England hever renten.
Markedet priser i følge Bloomberg inn
kun rundt 5% sannsynlighet for
renteheving i løpet av 2016 og rundt
25% sannsynlighet for kutt. Vi tror ikke
på renteheving i år, men innser nå at
prisingen i markedet er vel defensiv.
• GBP fremstår fortsatt som klart
overvurdert mot norske kroner
fundamentalt sett, men det er en risiko
for at pundet kan korrigere i det korte
bildet, etter å ha vært den store
taperen ved inngangen til 2016.
Sverige:
• Svensk økonomi går svært godt, men
Riksbanken kjemper hardt for å unngå
styrkelse av kronen. Dette har gitt seg
utslag i at sentralbanksjefen har fått
fullmakt til å intervenere i markedet.
Dette vil bidra til å begrense
oppsidepotensialet i SEK på kort sikt,
men på lenger sikt så vil fundamentale
Januar 2016
forhold sørge for en fortsatt sterk SEK,
og sannsynligvis noe sterkere enn i
dag.
Basert på indikatorene og vurderingene over
presenterer vi under våre prognoser på
utviklingen i EUR/NOK, USD/NOK, GBP/NOK,
SEK/NOK og EUR/USD på 1, 3, 6 og 12
måneders horisont:
EUR/
NOK
USD/
NOK
GBP/
NOK
SEK/
NOK
EUR/
USD
8
1 mnd
9,5
3 mnd
9,3
6 mnd
9,3
1 år
8,8
8,65
8,45
8,85
8,4
12,65
12,75
12,85
12,15
1,02
1
1
0,99
1,10
1,10
1,05
1,05
Januar 2016
Valutacase
Sikring av inntekter i utenlandsk valuta ved
bruk av opsjoner:
Som prognosene våre på forrige side viser, så
tror vi på noe kronestyrkelse over tid. Samtidig
viser prognosene at vi ikke tror at kronen skal
tilbake til «gamle» nivåer med det aller første.
Det finnes også de som argumenterer for at
kronen kan bli enda svakere og være svak i en
lang periode.
Månedens case viser eksempler på hvordan
eksportører med inntekter i utenlandsk valuta
kan sikre fremtidige inntekter i utenlandsk
valuta, men samtidig delta i enda høyere
kurser. Eksemplene tar utgangspunkt i
EUR/NOK.
Når man handler i opsjonsmarkedet så vil i
tillegg til spotkurs og rentedifferanse, også
volatiliteten spille en rolle for prisingen. Dagens
prising i opsjonsmarkedet (volatilitet) tilsier
større sannsynlighet for kursoppgang enn
kursnedgang. Det vil si at aktører med behov
for å sikre salg av EUR mot NOK (eksportører)
kan få delta i en relativt stor oppside mot å gå
noe ned (noe mindre gunstig) i sikringskurs.
Dette illustreres av den svært tekniske grafen
under, som viser at kjøpsopsjoner (call) med
en viss sannsynlighet for utøvelse, har høyere
pris enn en salgsopsjon (put) med tilsvarende
sannsynlighet for utøvelse.
Vi viser to eksempler på slike strategier, en
korridor og en deltakende termin. Begge disse
strategiene er nullkoststrategier, i motsetning til
når man handler enkle kjøps- eller
salgsopsjoner, og man må betale en premie på
forhånd. 3- og 6-måneders terminkurs ligger på
ca 9,68 og 9,71. Alle priser er indikative og
svinger kontinuerlig med markedet.
Korridor:
• 3 måneder:
o Eksempel 1: 9,50 – 9,89
o Eksempel 2: 9,40 – 10,00
• 6 måneder:
o Eksempel 1: 9,50 – 9,95
9
o
Eksempel 2: 9,40 – 10,08
Forklaring: valg av nedre og øvre kurs kan
tilpasses til den enkeltes preferanser. I
eksempel 1 på 6 måneder, så er eksportøren
sikret en minimumskurs på 9,50 for de euroene
som skal selges om 6 måneder. Eksportøren
kan være med på kurser helt opp til 9,95.
Kurser over 9,95 på forfall gir eksportøren
salgskurs 9,95.
Deltakende termin:
• 3 måneder: terminkurs 9,51
• 6 måneder: terminkurs 9,48
Forklaring: Eksportøren sikrer en
minimumskurs på 9,48 om 6 måneder. Det vil
si at eksportøren i verste fall mottar 9,48
kroner per euro om 6 måneder. Samtidig kan
eksportøren delta ubegrenset på høyere
kurser, på halvparten av beløpet. Med andre
ord; skulle kursen på forfall om 6 måneder
være 10,50, så vil eksportøren få 9,48 på halve
beløpet og 10,50 på den andre; totalt 9,99.
Grafen under oppsummerer forskjellen mellom
de to alternative opsjonsstrategiene og en
vanlig termin. Grafen ser på 6 måneder, med
terminkurs 9,71, deltakende terminkurs på 9,48
og korridor med gulv på 9,40 og tak på 10,08.
Løpende case:
Caset i forrige rapport var et spekulativt case
på salg av GBP mot SEK på kurs 13,24.
Kursmålet ble satt til 12,00. Vi ventet at det
ville ta noe tid før kursen ville falle betydelig.
Kursen har imidlertid allerede falt til 12,06 og
har dermed gått 8,9% Selv om vi tror det er
mer nedsidepotensial på lang sikt, så ser vi en
betydelig risiko for korreksjon i det korte bildet.
Vi tar derfor en pen gevinst på 1,18 SEK per
GBP (8,9%) og avventer eventuelt ny
posisjonering til kursen eventuelt har steget
betydelig igjen.
Vi beholder den løpende posisjonen på salg av
EUR mot norske kroner, opprinnelig initiert på
kurs 8,85.
Januar 2016
Appendix I (trendgrafer):
CHFNOK
EURNOK
9
9,8
9,6
9,4
9,2
9
8,8
8,6
8,4
8,2
8
8,5
8
7,5
7
EURNOK
20.01.2016
20.12.2015
20.11.2015
20.10.2015
20.09.2015
20.08.2015
20.07.2015
20.06.2015
20.05.2015
20.04.2015
20.03.2015
20.02.2015
20.01.2015
6,5
CHFNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
200 dagers glidende gjennomsnitt
JPYNOK
USDNOK
9
7,75
8,5
7,25
8
7,5
6,75
7
6,25
6,5
5,75
USDNOK
20.01.2016
20.12.2015
20.11.2015
20.10.2015
20.09.2015
20.08.2015
20.07.2015
20.06.2015
20.05.2015
20.04.2015
20.03.2015
20.02.2015
20.01.2015
6
200 dagers glidende gjennomsnitt
JPYNOK
SEKNOK
EURUSD
1,03
0,98
0,93
20.01.2016
20.12.2015
20.11.2015
20.10.2015
20.09.2015
20.08.2015
20.07.2015
20.06.2015
20.05.2015
20.04.2015
20.03.2015
20.02.2015
20.01.2015
0,88
SEKNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
1,4
1,35
1,3
1,25
1,2
1,15
1,1
1,05
1
200 dagers glidende gjennomsnitt
EURUSD
GBPNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
USDJPY
130
14
13
120
12
11
110
GBPNOK
10
200 dagers glidende gjennomsnitt
20.01.2016
20.12.2015
20.11.2015
20.10.2015
20.09.2015
20.08.2015
20.07.2015
20.06.2015
20.05.2015
20.04.2015
20.03.2015
20.02.2015
20.01.2015
10
100
USDJPY
200 dagers glidende gjennomsnitt
11
GBPUSD
200 dagers glidende gjennomsnitt
20.01.2016
20.12.2015
20.11.2015
20.10.2015
20.09.2015
20.08.2015
20.07.2015
20.06.2015
20.05.2015
20.04.2015
20.03.2015
20.02.2015
20.01.2015
Januar 2016
1,7
GBPUSD
1,65
1,6
1,55
1,5
1,45
Januar 2016
Appendix II (Forklaring av
korrelasjonsanalyse og indikatorer
utvalgte kryss):
Korrelasjonsanalyse:
I denne delen tar vi utgangspunkt i
kursendringene i EUR/NOK og USD/NOK for å
forsøke å vise hvordan endring i ulike faktorer
har drevet kronen den siste tiden. Vi ser på
korrelasjonsanalyse med henholdsvis 1-års
(langsiktig) og 1 måneds (kortsiktig) rullerende
korrelasjon, og sammenligner denne med
gjennomsnittlig rullerende korrelasjon for
henholdsvis siste år og siste måned.
En korrelasjon som har en vesentlig større eller
mindre absoluttverdi enn gjennomsnittet, tyder
på at denne faktoren har vært viktigere den siste
tiden enn den generelt er. Negativ korrelasjon
vil si at en økning i faktoren gir en sterkere krone
(nedgang i kursen), mens en positiv korrelasjon
vil si at en økning i faktoren gire en svakere
krone (sterkere EUR eller USD). For eksempel
antar man vanligvis negativ korrelasjon mellom
oljepris og EUR/NOK eller USD/NOK.
Forklaring til tabell: korrelasjon: 1 er perfekt
positiv
korrelasjon
Hver
gang
forklaringsfaktoren stiger, så stiger også
valutakursen. -1 er det motsatte. Korrelasjon
sier ingenting om kausalitet.
Teknisk analyse/momentum:
I vedlegg I ligger det grafer for hvert enkelt av
de 10 valutakryssene, som viser kursutvikling
og utvikling i 200 dagers rullerende
gjennomsnitt. Kurser som over tid ligger over
200 dagers snittet regnes til å være i en
stigende trend, og vise versa.
Kurser som har for store bevegelser relativt til
trenden vil ofte ha en tendens til å korrigere mot
trenden. Vi anser kurser som beveger seg mer
enn to standardavvik over/under trenden til å ha
en overveiende sannsynlighet for å korrigere
mot trenden. Relativ styrke indeks (RSI) måler
om et aktivum er overkjøpt eller oversolgt. RSI
over 70 indikerer oversolgt og varsler
overveiende sannsynlighet for kursnedgang.
RSI under 30 indikerer overkjøpt og varsler
overveiende sannsynlighet for kursoppgang.
Risikojustert carry-avkastning:
En viktig vurderingsfaktor for mange investorer
i valutamarkedet er hvilken rentedifferanse
(carry) man kan oppnå ved å investere i et
valutakryss. Selv om teorien sier at det man
12
tjener på rentedifferansen, vil man tape på en
tilsvarende kursendring, så viser empirien at
dette ikke holder, i hvert fall ikke på kort sikt. Et
vanlig mål på å vurdere attraktiviteten til et
valutapar basert på dette kan være risikojustert
carry-avkastning, eller rentedifferansen dividert
på
volatiliteten
(standardavviket)
til
valutakrysset. Det vil si at jo høyere
rentedifferanse, jo mer attraktivt, og jo høyere
volatilitet, jo mindre attraktivt. Tabellen i
rapporten oppsummer risikojustert carry
avkastning (CaR) for de ulike valutakryssene på
rapportens utgivelsesdato. Det er tatt
utgangspunkt i 2-års terminkurs og 2-års
volatilitet.
Positiv verdi på CaR vil si at man tjener på
rentedifferansen ved å selge valutakrysset
(eksempelvis selge EUR mot NOK), mens
negativ CaR vil si at man tjener på å kjøpe
krysset (for eksempel kjøpe USD mot JPY).
Kjøpekraftsparitet (PPP):
Figuren i dette avsnittet viser hvordan dagens
kurs ligger relativt til likevektkursen basert på
teorien om kjøpekraftsparitet (PPP). Denne
teorien går ut på at en vare skal koste det
samme i to land, målt i samme valuta. Det vil si
at dersom et land har større prisstigning enn et
annet, så må valutaen svekke seg tilsvarende,
slik at varen koster det samme. Denne teorien
har liten forklaringskraft på kort sikt, men
empirien viser at på lang sikt (5-10 år og mer),
så har den god forklaringskraft, og viser at
kursene tenderer til å bevege seg mot denne
likevekten.
Avvik fra 25% og oppover vil typisk være såpass
signifikante at det gir stor sannsynlighet for en
betydelig kursendring over tid.
Avvik fra historiske kurser:
Denne delen av rapporten viser hvordan
dagens kurs avviker fra gjennomsnittlig kurs for
valutakrysset, over perioder på henholdsvis 1,
5 og 20 år.
Negative verdier vil si at dagens kurs ligger
lavere enn gjennomsnittet for den respektive
perioden, mens positive verdier vil si at dagens
kurs ligger over gjennomsnittet for den
respektive perioden.
For eksempel dersom USD/NOK har verdien 2% i 1-års grafen og 6% i 5-årsgrafen, så vil
det si at dagens USD/NOK kurs er 2% lavere
enn gjennomsnittet det siste året og 6%
høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene.
Januar 2016
DISCLAIMER
Dette dokument er kun ment for bruk av personer og/eller selskaper som har fått tilgang til dokumentet fra
SpareBank 1 SMN Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av dokumentet kan ikke finne
sted uten forutgående samtykke fra SpareBank 1 SMN Markets.
Informasjonen i dokumentet baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SpareBank 1 SMN Markets
kan ikke innestå for at informasjonen er presis eller fullstendig, og informasjonen må følgelig sees i lys av dette.
Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SpareBank 1 SMN Markets’ oppfatning på det tidspunkt dokumentet ble
utarbeidet, og oppfatningen er gjenstand for endringer uten særskilt varsel. SpareBank 1 SMN Markets påtar seg
intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller kostnader som skyldes bruk av og/eller forståelsen av dette
dokumentet eller dets innhold. SpareBank 1 SMN Markets og/eller datterselskaper av SpareBank 1 SMN og/eller
ansatte i konsernet kan være markedspleier (market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder
og/eller instrumenter, eller ha sikkerheter i omtalte eller beslektede instrumenter, eller yte finansielle råd og
banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder.
Dette dokument skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter [eller
valuta] eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av dokumentet kan brukes som grunnlag
for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse.
SpareBank 1 SMN Markets er en divisjon i SpareBank 1 SMN, org.nr. 937 901 003.
13