Gjelsvik_Bente_Fysioterapikongressen 2015_P16_Hje

Disposisjon
Kroppsfunksjon og -struktur
• International classification of functioning,
disability and health (ICF)
• Kroppsfunksjon og -struktur
• Trunkal funksjon
Hjerneslag og trunkal kontroll
Fysioterapikongressen 2015
Bente Gjelsvik Fysioterapeut PhD
– Hjerneslag
2
ICF
Kroppsdomenet
• Kroppsfunksjon: organsystemenes
fysiologiske funksjoner
• Kroppsstruktur: anatomiske deler av
kroppen
Avvik: problemer i form av signifikante feil
eller tap
Tilpasset fra WHO. ICF, Beginner’s guide 2002
3
4
Fysioterapi
Fysioterapi
Vision statement
Identity statement
• «The physical therapy profession’s greatest
calling is to maximize function and minimize
disability for all people of all ages. In this
context, movement is a key to optimal living
and quality of life for all people of all ages that
extends beyond health to every person’s ability
to participate in and contribute to society»
• «The physical therapy profession will
transform society by optimizing
movement to improve health and
participation in life»
The American Physiotherapy Association (APTA) 2014
APTA 2013; Sahrmann 2014
5
6
1
Plastisitet og læring
Plastisitet og læring
Bevegelse:
Funksjon
her og nå
Tillært:
Vi blir det
vi gjør
Formfunksjon
Læring:
Plastisitet i
CNS
Repetisjon:
Vi lærer
det vi gjør
Z. Warraich and J.A. Kleim (2010). Neural plasticity: The biological substrate for neurorehabilitation
7
8
Restitusjon - kompensasjon
Erfaringsbasert plastisitet
Nivå
Restitusjon
Kompensasjon
ICF: Helsetilstand (nervesystemet)
ICF: Kroppsfunksjoner/
strukturer (utførelse)
ICF: Aktivitet
(funksjonelt)
Ferdighetstrening
Levin et al. (2009)
9
10
Z. Warraich and J.A. Kleim (2010). Neural plasticity: The biological substrate for neurorehabilitation
Restitusjon - kompensasjon
Restitusjon - kompensasjon
Nivå
Restitusjon
Kompensasjon
Nivå
ICF: Helsetilstand (nervesystemet)
Gjenopprette funksjon i
nevralt vev som var tapt
like etter skaden.
Nevralt vev tilføres
funksjoner som det ikke
hadde før skaden.
ICF: Kroppsfunksjoner/ Gjenopprette evnen til å
strukturer (utførelse)
utføre bevegelse på
samme måte som før
skaden.
11
Restitusjon
Kompensasjon
Utføre en gammel
bevegelse på en ny måte.
12
2
Klinisk resonnement
Restitusjon - kompensasjon
FORSKNING
REEVALUERING
Nivå
Restitusjon
Kompensasjon
ICF: Aktivitet
(funksjonelt)
Vellykket gjennomføring
av oppgaver ved bruk av
ekstremiteter eller distale
elementer slik som det
utføres av personer uten
funksjonshemming.*
Vellykket gjennomføring
av oppgaver ved bruk av
alternative ekstremiteter
eller distale elementer.
KLINISK
KOMPETANSE
INTERVENSJON
HVA
*Oppgaveutførelsen kan være vellykket ved bruk av kompensatoriske
strategier og bevegelsesmønstre
HVORFOR
HVORDAN
13
14
Trunkus
Trunkus og ekstremitetsfunksjon
• Kroppens kjerne; den mest sentrale og
største del av kroppen. Omfatter kroppens
”centre of mass” (COM)
• Armer og bein: avhengig av den
dynamiske stabiliseringen av trunkus
– Muskel-skjelettområdene
trunkus, bekken, hofter,
proksimale deler
underekstremiteter
– Balanse og evnen til å utføre funksjonelle aktiviteter
Kibler et al., 2006
16
15
Trunk Impairment Scale – modified
Norwegian version, TIS-modNV
Hjerneslag og trunkal kontroll
• Nedsatt trunkal kontroll
Deltest 1 og 2
− Primært: Resultat av lesjon
Dickstein 2004; Hacmon 2012
− Sekundært: Kompensatorisk aktivitet
Cirstea 2000; van Kordelaar 2012
Deltest 3 og 4
• Effekt av intervensjon
Sorinola et al. 2014. Meta-analyse
17
18
© Karen Gjelsvik 2014
3
Deltest 5
Oppsummering
• ICF: kropps- og aktivitetsdomenene
• Erfaringsbasert læring
• Klinisk utfordring
19
20
Referanser
•
Takk
•
•
for oppmerksomheten
•
•
•
•
American Physical Therapy Association. (2013). Vision statement for the physiotherapy
profession. Ref Type: Online Source http://www.apta.org/Vision/
Carr, L. J., Harrison, L. M., & Stephens, J. A. (1994). Evidence for bilateral innervation
of certain homologous motoneurone pools in man. J.Physiol, 475, 217-227.
Cirstea, M. C. & Levin, M. F. (2000). Compensatory strategies for reaching in stroke.
Brain, 123 ( Pt 5), 940-953.
Di Filippo M., Tozzi, A., Costa, C., Belcastro, V., Tantucci, M., Picconi, B. et al. (2008).
Plasticity and repair in the post-ischemic brain. Neuropharmacology, 55, 353-362.
Dickstein, R., Shefi, S., Marcovitz, E., & Villa, Y. (2004). Anticipatory postural
adjustment in selected trunk muscles in post stroke hemiparetic patients.
Arch.Phys.Med.Rehabil., 85, 261-267.
Gjelsvik, B., Breivik, K., Verheyden, G., Smedal, T., Hofstad, H., & Strand, L. I. (2012).
The Trunk Impairment Scale - modified to ordinal scales in the Norwegian version.
Disabil.Rehabil., 34, 1385-1395.
Grefkes, C. & Fink, G. R. (2011). Reorganization of cerebral networks after stroke: new
insights from neuroimaging with connectivity approaches. Brain, 134, 1264-1276.
21
22
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
Referanser
Hacmon, R. R., Krasovsky, T., Lamontagne, A., & Levin, M. F. (2012). Deficits in
intersegmental trunk coordination during walking are related to clinical balance and gait
function in chronic stroke. J.Neurol.Phys.Ther., 36, 173-181.
Kibler, W. B., Press, J., & Sciascia, A. (2006). The role of core stability in athletic
function. Sports Med., 36, 189-198.
Kleim, J. A. & Jones, T. A. (2008). Principles of experience-dependent neural plasticity:
implications for rehabilitation after brain damage. J Speech Lang Hear.Res., 51, S225S239.
Kwakkel, G., Kollen, B., & Lindeman, E. (2004). Understanding the pattern of functional
recovery after stroke: facts and theories. Restor.Neurol.Neurosci., 22, 281-299.
Kwakkel, G., Kollen, B., & Twisk, J. (2006). Impact of time on improvement of outcome
after stroke. Stroke, 37, 2348-2353.
Levin, M. F., Kleim, J. A., & Wolf, S. L. (2009). What do motor "recovery" and
"compensation" mean in patients following stroke? Neurorehabil.Neural Repair, 23, 313319.
Nudo, R. J. (2007). Postinfarct cortical plasticity and behavioral recovery. Stroke, 38,
840-845.
23
•
•
•
•
•
•
•
•
Nudo, R. J. (2011). Neural bases of recovery after brain injury. J.Commun.Disord., 44,
515-520.
Sahrmann, S. A. (2014). The human movement system: our professional identity.
Phys.Ther., 94, 1034-1042.
Sorinola, I. O., Powis, I., & White, C. M. (2014). Does additional exercise improve trunk
function recovery in stroke patients? A meta-analysis. NeuroRehabilitation., 35, 205213.
Takeuchi, N. & Izumi, S. (2013). Rehabilitation with poststroke motor recovery: a review
with a focus on neural plasticity. Stroke Res.Treat., 2013, 128641.
Turton, A. & Pomeroy, V. (2002). When should upper limb function be trained after
stroke? Evidence for and against early intervention. NeuroRehabilitation., 17, 215-224.
van Kordelaar, J., van Wegen, E. E., & Kwakkel, G. (2012). Unraveling the interaction
between pathological upper limb synergies and compensatory trunk movements during
reach-to-grasp after stroke: a cross-sectional study. Exp.Brain Res., 221, 251-262.
Ward, N. S. & Cohen, L. G. (2004). Mechanisms underlying recovery of motor function
after stroke. Arch.Neurol., 61, 1844-1848.
Warraich, Z. & Kleim, J. A. (2010). Neural plasticity: the biological substrate for
24
neurorehabilitation. PM.R., 2, S208-S219.
4
25
5