Her kan du lese om deres erfaringer.

Flere mødre har delt sine erfaringer med ”Hel tømming og intervall-amming” .
Her kan du lese om deres erfaringer.
Jeg har god erfaring med metoden som blir beskrevet her, hadde så stor melkeproduksjon at ikke
babyen greide å tømme ett bryst en gang og slet mye med tette melkeganger (i tillegg til
soppinnfeksjon i brystene fordi det var så fuktig hele tiden). Like ille med begge barna, med nr 1
pumpet og pumpet jeg, og det ble ikke "bra" før han var rundt 6 mnd, først da begynte produksjon og
etterspørsel å passe overens. Da jeg var gravid med nr 2 bestemte jeg meg for å forsøke å amme,
men ble det like ille ville jeg kutte ut å amme, var ikke verdt alt slitet og smertene.
Da nr 2 ble født var jeg bestemt på å trigge produksjonen minst mulig fra dag 1. De på føden prøvde
å presse meg til å amme ofte, minst hver 3. time, men jeg ammet ikke oftere enn lillemann ønsket
selv. Han tissa mye og var tydelig fornøyd. Og han gikk kun ned 50g (fødselsvekt på 4440g), så han
fikk tydeligvis nok. Men til tross for det ble det overproduksjon, til gangs.. Kunne pumpe ut en halv
liter etter han hadde spist seg mett når jeg måtte tømme. Så kom jeg over denne metoden, og det
redda amminga!
Jeg hadde litt lengre intervall på pausene, 5-6 timer med hvile hvert bryst for at det skulle få effekt.
Og effektivt var det, bremsa produksjonen såpass at det ble levelig. Måtte ha slike "kurer" med jevne
mellomrom, men det virket faktisk.
Ja, denne metoden brukte jeg og har god erfaring med den for å få ned melkeproduksjonen slik at den
"normaliserte" seg.
Men bakgrunnen min for stor melkeproduksjon er nok litt sammensatt av forskjellige grunner...Den
ene er nok arv, mange kvinner i min familie har hatt meget stor melkeproduksjon, min svigermor
ligeså! Den andre er at jeg fikk nok også en "flying start" på sykehuset mens vi ventet på melka mi
som kom for fullt på 2.døgnet. Jeg fikk beskjed om å pumpe meg på sykehuset, men det var lite tilsyn
så jeg pumpet kanskje enkelte ganger ganske ofte og mye, det mener jeg kanskje også førte til en
stor, stor overproduksjon.
Men det skal sies at jeg forstod raskt at jeg hadde stor melkeproduksjon og det var så trasig å se
hvordan det påvirket den lille med urolig mage med hyppig og eksplosiv avføring, vanskelig å få opp
rapen, og den lille sov egentlig ikke så lenge sammenhengende, inntil jeg googlet "stor
melkeproduksjon" som førte meg til ammehjelpen.no og en ammehjelper som ga litt tips og råd, og
metoden funket for vår del og min melkeproduksjon gikk ned slik at man slapp å ha det ubehagelig.
Jeg gjorde dette, og det fungerte fint! anbefales!
Dette ligner veldig på min situasjon for et par år tilbake. Symptomene hos både meg og babyen var
som beskrevet, jeg var fortvilet, og spurte helsestasjonen til råds. De ville ikke gå med på at det var
for mye melk som var årsaken, og hadde ingen råd å gi meg. Skulle ønske helsesøstrene var litt mer
oppdatert, for dette var en ganske ubehagelig periode. Jeg begynte selv å gjøre som beskrevet i
artikkelen, med å pumpe på morgenen og la babyen få "restene", og dette fungerte veldig bra for oss.
Jeg har prøvd denne metoden - over et år siden nå. Den oppsummeringen dere gir under er god, og
ville nok hjulpet meg til å skjønner mer prinsippet enn bare artikkelen jeg fikk da.
Men det fungerte! Barnet skrek og kavet under amming fordi melkestrålen stod rett inn i øynene, det
kom så mye at hun ikke klarte å ta unna, og brystet var så hardt at hun ikke fikk tak. hun hadde også
grønn, eksplosiv avføring som gjorde at hun fort ble sår. Men etter jeg gjorde dette, kom melka i mer
normal mengde og jeg hadde ikke så spreng. De første 3 ukene etter fødselen gikk hun opp over 1,5
kg, men nå ble det også mer normal vektøkning.
Jeg var ganske usikker på hvordan jeg skulle gjøre det og hvordan det ville bli, men med den
oppsummeringen du gir her, ville det kanskje vært enklere. Jeg vil også anbefale at far eller andre er
stand-by når dette skal skje, spesielt den første utpumpinga. Jeg gjorde det om morgenen for å starte
på scratch den dagen, og da måtte han aktivisere henne mens jeg var sikker på å ha tømt hele
brystet.
Men: Dette kan jeg ikke så mye om, men jeg tror jeg ikke ville anbefalt å gjøre dette hvis det ikke er
et stort problem over ei tid. Jeg hadde hatt meget stor produksjon lenge, og var begynt å bli litt
desperat. Barnet hadde også mindre tålmodighet, var tydelig lei av å få melka rett i fjeset, og ikke
klare å ta unna. Jeg tenkte at det ville stabilisere seg, og jeg prøvde virkelig det, men det tok så veldig
lang tid. Da jeg gjorde denne metoden, var jeg kanskje litt på nedadgående produksjon (men det var
lenge igjen enda). Og så ble overgangen så radikal at jeg ei stund var redd for at jeg hadde "ødelagt"
alt, at amminga ville stoppe helt. Men det kan jo være at det ikke går an, og at det hadde gått fint
uansett.
Men det kjentes da ut som det var et ganske drastisk tiltak, så jeg ville ikke tort å gjøre det igjen hvis
jeg ikke var sikker på at jeg hadde mye å gå på, og hadde prøvd over tid på vanlig måte å få mindre
produksjon.
Så må jeg også si at det føltes ganske ekkelt å si i barselgruppa at mitt "eneste" problem var stor
melkeproduksjon. Flere av de andre hadde forferdelige historier om ingen produksjon pga ulike ting,
og det er klart at da er det jo et luksusproblem med mye melk. For meg var det likevel et problem,
for jeg visste aldri hvordan amminga ville gå, og jeg måtte sitte alene med dunger av kluter rundt
meg hver eneste gang. Både jeg og barnet hadde vondt og var frustert. Jeg fikk til en viss grad
forståelse for det fra helsesøster, men hun visste ikke hva vi kunne gjøre heller. Derfor var det en stor
lettelse å få hjelp fra dere, det er jeg evig takknemlig for! :)
Jeg må bare takke dere for denne artikkelen!
Jeg var veldig plaget med overproduksjon sist gang jeg hadde en liten ammebaby (nå er gutten 2 år).
Lille Syver fikk altfor mye melk, altfor fort og han hadde ofte vondt i magen, særlig de første 4-6
månedene. Jeg hadde kronisk sprengte bryster, og slet veldig med lekkasje fra det brystet jeg ikke
ammet fra. Dette gjorde at jeg ikke ville amme ute blant folk. Det var ikke luksus i det hele tatt, bare
vondt, pinlig og frustrerende. Nå venter jeg et nytt barn, og jeg tenker veldig mye på hvordan
ammingen vil bli denne gangen. Jeg vil amme og hadde mange fine ammestunder med Syver, men
det var dessverre også mye negativt. Nå skal jeg følge rådene i artikkelen, og jeg krysser fingrene for
at brystene skjønner at de ikke må produsere så mye denne gangen. De skal jo bare gi føde til ett lite
menneske, ikke ti!
Tusen takk for en interessant artikkel!
Jeg er glad for at det settes fokus på problemet med for mye melk, det blir lett mest fokus på de som
ikke får det til og strever med å få opp produksjonen!
Antakelsen om at oss som har begynt ammeperioden med pumping er mer utsatt for å få
overproduksjon enn de som ikke pumper i gang produksjonen, støtter jeg. Dette stemmer i alle fall
for meg. Mine to første barn (som nå er blitt 18 og 16 år gamle!!!) ble begge lagt på nyfødtintensiven
de første dagene bl.a. pga gulsott, og jeg måtte pumpe for å kunne gi barna melk og for å stimulere i
gang produksjonen. Resultatet blei jo en ekstrem overproduksjon, jeg leverte totalt 450 liter
morsmelk til morsmelkmottaket til sammen på disse to barna – og det var jo overproduksjonen jeg
hadde bare de første 6 månedene etter hver fødsel! I tillegg ga jeg bort melk til både adoptivbarn og
en nevø… Nok om dette.
Da jeg fikk mitt tredje barn, 4,5 år etter nr 2, hadde jeg hatt ammefri et halvt år, så
melkeproduksjonen startet på scratch da tredjemann begynte å die. Denne gangen var jeg ganske
bevisst på at jeg IKKE ville pumpe – og resultatet blei at jeg ikke fikk overproduksjon! Jeg pumpet ikke
en dråpe og hadde akkurat passe med melk til nr tre! Det var utrolig deilig! Konklusjonen min er at
selv om du har overproduksjon, så er det mulig å komme ned på normalt nivå dersom du slipper
unna pumpingen.