docGode råd som gjør det lettere å leve med astma og allergi
download 
Report Transcription
Gode råd som gjør det lettere å leve med astma og allergi
22.11.04 14:10 Side 1 Et temahef te fra D itt Ap otek 314-010_AA_Hefte_kunde Gode råd som gjør det lettere å leve med astma og allergi - vi gir deg bedre helse 314-010_AA_Hefte_kunde 22.11.04 14:10 Side 2 INNHOLD Immunsystemet og verden omkring oss ............s 4 Hva er en allergisk reaksjon? ..............................s 6 Hva forårsaker allergi? ..........................................s 7 Hva er en inflammasjon? .....................................s 8 De vanligste allergifremkallende stoffene........s 9 Kryssallergi .........................................................s 10 Pollenkalender...................................................s 11 Pollenvarsel ........................................................s 11 Undersøkelser ved allergi .....................................s 13 Hvem bør testes? ...............................................s 13 Blodprøve ...........................................................s 13 Prikktest ..............................................................s 13 RAST .....................................................................s 14 Eliminasjons- og provokasjonstest................s 14 Allergi i nesen.........................................................s 15 Allergi i øynene ......................................................s 16 Allergi i huden........................................................s 16 Elveblest og angioødem ..................................s 16 Atopisk eksem ....................................................s 17 Kontaktdermatitt...............................................s 17 Allergisk astma .......................................................s 18 Anstrengelsesutløst astma (AUA) ....................s 19 Matvareallergi .........................................................s 21 Behandling ........................................................s 21 Cøliaki .......................................................................s 22 Legemiddelallergi ..................................................s 23 Innsektsstikk ...........................................................s 24 Anafylaksi.................................................................s 25 Forebygging av astma og allergi ........................s 26 Medisiner ved astma og allergi...........................s 27 Slimhinneavsvellende.......................................s 27 Antihistaminer ...................................................s 27 Antiinflammatoriske midler ............................s 27 Kortikosteroider .................................................s 27 Antileukotriener.................................................s 27 Bronkodilaterende midler................................s 28 Mastcellestabiliserende midler........................s 28 Hyposensibilisering...........................................s 28 Legemiddelformer..................................................s 29 Annen nyttig informasjon ....................................s 34 Ordliste .....................................................................s 35 314-010_AA_Hefte_kunde 4 22.11.04 14:10 Side 4 Immunsystemet og verden omkring oss Miljøet vi lever i inneholder en rekke stoffer som er skadelige for oss og kan føre til sykdom. Virus, bakterier og andre mikroorganismer er slike stoffer. Det samme gjør en rekke ikke-biologiske stoffer som kan være giftige for kroppen. Fordi disse stoffene er for små til at vi kan se dem, vandrer vi tilsynelatende rundt i et ”rent” miljø, men dette er ikke tilfelle. Luften vi puster inn inneholder ofte virus eller bakterier, vannet vi drikker inneholder bakterier, og på huden har vi bakterier som vil være skadelige hvis de kommer inn i kroppen. Bakterier og virus er mye mindre enn cellene i kroppen. En vanlig bakterie er så liten at du kan legge 5.000 stykker ved siden av hverandre på en centimeter. Hvis du gjør det samme med virus, er det plass til 500.000 innenfor en centimeters lengde. Blant de vanligste bakteriene finner vi streptokokker som for eksempel kan forårsake halsbetennelse. Det finnes også mange typer virus, og de vanligste er de som forårsaker forkjølelse og influensa. Det kan nevnes et par illustrasjoner på dette: I forbindelse med munn- og klovsykeepidemien i Storbritannia, ble spredning gjennom luften nevnt som en mulig risiko for spredning til Norge. Med andre ord tvers over Nordsjøen og i land på Vestlandet. Når drikkevannets renhet undersøkes, ser man ikke etter om det er fritt for bakterier, men om det inneholder mindre enn 100 bakterier og andre mikroorganismer pr. milliliter vann. Ved operasjoner er bakterier som befinner seg 5 på huden, den største infeksjonsfaren. På huden gjør de ingen skade, men de forårsaker infeksjon hvis de kommer inn i kroppen gjennom operasjonssåret. Også mange andre organiske og uorganiske stoffer kommer inn i kroppen gjennom luften vi puster inn og maten vi spiser eller kommer i kontakt med huden. Med andre ord ferdes vi til en hver tid i en verden full av potensielt sykdomsfremkallende og andre, fremmede, men ufarlige stoffer. Vanligvis skiller kroppen godt mellom farlige og ufarlige stoffer. Mot de farlige settes immunsystemet inn. Immunforsvaret som består av de hvite blodcellene og lymfesystemet, som omfatter lymfeårene, lymfeknutene, mandlene, milten og thymuskjertelen. Immunsystemet er kroppens forsvarssystem som tar opp kampen mot de sykdomsfremkallende stoffene når de har trengt inn i kroppen og beskytter oss og holder oss friske. Fremmede, men ufarlige stoffer identifiseres av immunsystemet, men uten at det settes i gang forsvarsreaksjoner. Ved allergi er imidlertid kroppens reaksjon på bestemte stoffer endret. Dette er også hva ordet betyr (allergi = endret reaksjon). Immunsystemet ”overreagerer” mot ufarlige stoffer og setter i gang en reaksjon som om disse stoffene skulle være skadelige. Pollen fra gress og trær, skalldyr, frukt, nøtter, husdyr, støv, parfyme, matvarer og medisiner er blant de mest vanlige stoffene som fremkaller allergi. De blir til plagsomme fiender, som kan fremkalle ubehagelige symptomer fra nese, øyne, bronkier, hud og mage-/tarmkanal. 314-010_AA_Hefte_kunde 6 22.11.04 14:10 Side 6 Hva er en allergisk reaksjon? Stoffer i miljøet som blir identifisert som fremmed av immunsystemet vårt, kalles antigener. Ved allergi, hvor reaksjonen i immunsystemet er endret, starter immunsystemet en forsvarsreaksjon med dannelse av antistoffer mot fremmedstoffene. Det dannes spesielle antistoffer (IgE-antistoffer) også mot ufarlige stoffer. Selv om antigenene forlater kroppen igjen, forblir IgE-antistoffene igjen i blod, kroppsvæsker og på en spesiell type celler som kalles mastceller. Neste gang de samme antigenene kommer inn i kroppen reagerer de med IgEantistoffene og forårsaker allergi. De ansvarlige fremmedstoffene kalles da allergener. av dem er histamin, som er et kraftig reaksjonsfremkallende stoff (mediator). Frigjort histamin i vevet forårsaker kløe, økt slimproduksjon fra slimhinnene, utvidete blodårer og langsom blodgjennomstrømning med lekkasje av væske fra årene og ut i vevet. I tillegg avgir mastcellene andre stoffer som litt senere i forløpet forsterker hele betennelsesreaksjonen. Pollenkorn med allergener Det typiske videre forløp av den allergiske reaksjonen er at de frigjorte mediatorene trekker andre celler til området som forårsaker en inflammasjon (= betennelsesreaksjon). IgE-antistoffene er spesifikke, dvs. hver av dem har en spesiell type ”radar” for en type allergener. Derfor kan noen være allergiske bare mot en bestemt ting, for eksempel katt. De har da bare IgE-antistoff mot katt. Andre kan være allergiske mot en rekke stoffer og har da flere typer IgE-antistoffer bundet til sine mastceller. Mastceller er en spesiell type celler i kroppen, som er viktige ved allergi. Mastcellen kan betraktes som en kraftig biokjemisk bombe, som inneholder en rekke sterke kjemiske stoffer. Når allergenene reagerer med IgE-antistoffene på mastcellen, fører dette til at mastcellen nærmest eksploderer, og en rekke stoffer spruter ut i vevet. Det viktigste Den allergiske reaksjon Allergen festet til IgE-antistoff på mastcelle Utvidet blodåre som lekker væske Mastcellen frigjør histamin Hva forårsaker allergi? Det finnes ikke noe enkeltstående svar på spørsmålet i overskriften. Kroppens endrete reaksjonsmønster som gjør at det dannes IgEantistoffer mot harmløse stoffer i miljøet er kjent. At det ofte ledsages av en inflammasjon som fører til en tilstand av overømfintlighet er også et godt dokumentert faktum. Men allergi er også blitt betegnet som en mosaikksykdom, hvor mange små biter virker i et samspill som kan føre til en allergisk reaksjon eller ikke. Hvis vi lister opp alle faktorene som spiller inn ved allergi, får vi en lang liste med bitene i mosaikkbildet. En person kan kanskje leve med fire av disse faktorene uten å utvike allergi, men hvis en femte faktor gjør seg gjeldende, slår allergien til. En annen person kan kanskje bare tolerere en faktor og utvikler allergi hvis to opptrer samtidig. 7 314-010_AA_Hefte_kunde 8 22.11.04 14:10 Side 8 Hva er en inflammasjon? Det nærmeste og mest brukte norske ordet for inflammasjon er betennelse. Fordi ordet betennelse også brukes når kroppen er invadert av mikroorganismer (halsbetennelse, ørebetennelse osv.) skaper dette en viss forvirring. Når mikroorganismer trenger inn i kroppen, får vi en infeksjon. Infeksjonen fremkaller en inflammasjon. Inflammasjonen er en lokal forsvarsreaksjon. Den sørger for økt blodgjennomstrømming og tilstrømming av makrofager som skal fjerne uønsket materiale som bakterier og skadet vev og legge forholdene til rette for reparasjonsprosessen i kroppen. Men også en rekke andre skader forårsaker inflammasjon, fordi disse skal jo også repareres. Inflammasjon oppstår derfor ved forbrenning og forfrysning, ved skader som slag og støt i musklene og ledd, forstuvning av ledd og ved kroniske tilstander og sykdommer som overbelastningsskader og revmatiske sykdommer. Og ved astma og allergi er også inflammasjon en viktig del av sykdomsbildet. Inflammasjonen har fem såkalte kardinalsymptomer. Rødme (rubor): Huden i betennelsesområdet blir rød som følge av frigjøring av bl. a. histamin som utvider blodårene og dermed øker blodsirkulasjonen. Hevelse (tumor) som følge av at de utvidete blodårene lekker væske. Varme (calor) skyldes også den økte sirkulasjonen i området. Smerte (dolor) pga. skaden og de andre • • • • • inflammasjonsprosessene. Nedsatt funksjon (functio laesae) som følge av smerten og hevelsen. Inflammasjonen er som nevnt en del av forsvars- og reparasjonsprosessen ved skade på kroppens vev. Imidlertid kan, i en del tilfeller, inflammasjonen være uønsket, overskytende eller feiltilpasset. Eksempler på dette kan være så ulike tilstander som senebetennelse og astma. Ved noen senebetennelser kan den opprinnelige skaden være leget, men inflammasjonen fortsetter og skaper smerte og problemer. De vanligste allergifremkallende stoffene I tabellen nedenfor finner du de vanligste allergenene innenfor de viktigste hovedgruppene. Pollen Dyr Bjørk, gress, Flass, timotei og hudceller, burot spytt og hår fra hund, katt, hest, kanin og andre Husstøv Næringsmidler Medisiner Andre Husstøvmidd, støvpartikler (allergener og irritanter) Fisk, skalldyr, egg, melk, erter, frukt, nøtter Antibiotika, intoleranse mot acetylsalicylsyre Muggsopp, gasser og lukter kan virke som irritanter, metaller kan gi kontaktallergi Tabell 1. De vanligste allergenene Ved allergi og astma kan den allergiske reaksjonen og inflammasjonen føre til en tilstand av overømfintlighet (hyperreaktivitet) som gjør at man kan reagere også på såkalte irritanter, dvs. stoffer som ikke er allergener. Betennelsesreaksjonen er sammen med de hvite blodcellene, en del av forsvaret mot fremmedstoffer som har trengt inn i kroppen. Regelen er liten fare, liten betennelse. Ved allergi er det slik at liten eller ingen fare fører til stor betennelse som blir plagsom for den som er allergisk. Mastcellene og andre immunceller er en del av betennelsesreaksjon. Frigjøring av histamin og andre stoffer (leukotriener) skal bidra i forsvaret mot fremmedstoffer. Men ved allergi gir dette først og fremst plager og har ingen beskyttende eller reparerende funksjon. 9 314-010_AA_Hefte_kunde 10 22.11.04 14:10 Side 10 Kryssallergi Allergener stammer fra en kilde og kan plasseres i familier etter deres opphav. I mange tilfeller vil allergi mot ett bestemt allergen føre til allergi mot andre, noen ganger mot alle allergener i den samme familien. Dette kalles kryssallergi. Tabellen under viser kryssallergier. Allergi mot Hassel Bjørk Timotei Burot Kan gi kryssallergi mot Or Bjørk Epler Pærer Banan Nektarin Kiwi Druer Fersken Kirsebær Moreller Plomme Mandler Nøtter Peanøtter Erter Poteter Gulrøtter Selleri Paprika Sjokolade Alle gresstyper Erter Bønner Tomat Melon Korn Soya Løvetann Løk Selleri Persille Purre Gulrot Hvitløk Paprika Karri Timian Rosmarin Muskat Krydderblandinger Dressinger Naturmedisin Pollenkalender Pollen er et av de allergifremkallende stoffene som flest allergikere er plaget av. Ved pollenallergi er det viktig å vite når man kan forvente at pollensesongen setter inn. Mange allergimedisiner virker best hvis de settes inn noen tid før pollensesongen er i gang. Antihistaminer konkurrerer med histamin om plass på bindingsstedene for histamin i kroppen. Derfor får man best virkning hvis de er på plass, før den allergiske reaksjonen forårsaker Mars April Sør-Norge Øst-Norge Vest-Norge Midt-Norge Or Or Hassel Or Hassel Or Hassel Nord-Norge histaminfrigjøring. Da slipper ikke histaminet til. Med pollenkalenderen nedenfor kan man finne forventet pollenforekomst i ulike deler av landet. Været vil kunne påvirke denne med forskyvninger i begge retninger. Sol og vind øker pollenspredningen, regn får pollenkorn til å falle til bakken. Mai Juni Juli August September Bjørk Gress Gress Bjørk Gress Muggsopp Burot Muggsopp Burot Muggsopp Muggsopp Bjørk Bjørk Gress Gress Muggsopp Gress Muggsopp Gress Muggsopp Gress Bjørk Bjørk Gress Muggsopp Burot Gress Muggsopp Tabell 3. Pollenkalender Tabell 2. Kryssreagerende stoffer Pollenvarsel Det kan være nyttig å følge med på pollenvarselet og gjøre bestemte tiltak på de dagene pollenspredningen er størst. Slike tiltak kan være å holde vinduer lukket og holde seg mest mulig innendørs, spesielt tidlig på dagen når spredningen er størst. Man kan også bruke pollenkalender til å legge ferien til et pollen fritt sted når pollenspredningen er størst hjemme. Pollenvarsel gis i aviser, i værmeldingene på radio og TV og på Norges astma- og allergiforbunds nettside (www.naaf.no). 11 314-010_AA_Hefte_kunde 22.11.04 14:10 Side 12 Undersøkelser ved allergi Det finnes mange tester som kan brukes for å påvise allergi. Legen vil først foreta en nøye utspørring om når, hvor, i hvilke situasjoner og hvordan symptomene oppstår og opptrer. Dette kalles en anamnese, og den inkluderer også spørsmål om det er allergier i den nærmeste familien. Hvorfor denne er viktig illustreres av følgende tall. Ser man på hele befolkningen er det 10-15 % sjanse for å få en allergisk sykdom. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen ca. 30 %. Er begge foreldre allergiske, øker sjansen for å få en allergi til ca. 70 %. Hvem bør testes? Voksne og barn med symptomer som kan tyde på at de har allergisk sykdom bør testes. Disse symptomene kan være: Fra luftveiene og øyne, slik som Kløende øyne, nese og hals Tett, rennende nese Tung og pipende pust Hudsymptomer som vabler, kløe eller avskallende hud Andre symptomer som magesmerter og diaré etter spesielle matvarer, store reaksjoner på innsektsstikk • • • • • • Blodprøve En vanlig blodprøve kan bestemme mengden av IgE-antistoffer i blodet. Det tar imidlertid noe tid fra man reagerer allergisk og har symptomer, til produksjonen av IgE-antistoffer er så stor at den synes i blodet. Hvis prøve tas for tidlig, vil man kunne få falsk negativ prøve. Man kan også få falsk positiv prøve uten at allergi foreligger, eller hos personer som har vært allergiske, men er blitt friske, men fortsatt har IgE antistoff. En IgE-prøve må derfor alltid vurderes opp mot andre funn. Prikktest Ved prikktest påføres en liten mengde allergen på huden, og huden punkteres, slik at allergenet trenger ned i det ytterste hudlaget. Vanligvis vil dette bli gjort med flere allergener legen mistenker. Hvis man er allergisk mot noen av de påførte allergenene, vil de reagere med mastceller i huden og føre til rødhet og hevelse. Der det er påført allergener man ikke er allergisk mot, blir det ingen reaksjon. Prikktest er en rask test, hvor resultatet foreligger etter ca. 15 minutter, og testen gir ingen ubehag ut over den lille vablen på teststedet. Denne forsvinner etter kort tid. 13 314-010_AA_Hefte_kunde 22.11.04 14:10 Side 14 Allergi i nesen 14 RAST RAST (radioallergosorbent test) er også en blodprøve. Ved RAST prøver man å påvise spesifikke IgE-antistoffer i blodet mot bestemte allergener. Man må med andre ord vite hva man ser etter. Eliminasjons- og provokasjonstest Eliminasjon og provokasjon brukes hovedsak- elig ved mistanke om matvare allergi. Ved å eliminere bestemte matvarer fra kosten kan man se om allergien blir borte, og ved å provosere med de samme stoffene kan man se om symptomene kommer tilbake igjen. Eliminasjon og spesielt provokasjon bør bare gjøres under oppfølging av allergispesialist. (Høysnue/allergisk rhinitt) Nesen er særlig utsatt for allergi. Dette skyldes nesens filterfunksjon for luften som pustes inn som fanger opp for eksempel pollenkorn som raskt frigjør allergener. Derfor setter symptomene inn etter bare få minutter. I nesen fører den allergiske reaksjonen til hevelse i neseslimhinnen, kløe som medfører nysing og snue. Nysing, rennende, kløende nese og røde, rennende, kløende øyne er typisk høysnue. Mastceller i nese og øyne spruter ut histamin etter møte mellom antistoff og pollenallergen fra gress eller trær. Nysingen og produksjonen av slim kan ses som en forsvarsreaksjon kroppen setter i gang for å kvitte seg med de stoffene den mistolker som farlige. Imidlertid lykkes ikke dette, fordi allergenene er godt forankret på reseptorer (mottakerapparater) på IgE-antistoffene. Høysnue er vanligvis en allergi mot pollen fra vindbestøvete planter. Blant disse er løvtrær som hassel, or og bjerk, gress og burot de viktigste. Andre vanlige blomster som løvetann og prestekrage, blir insektbestøvet, dvs. pollenkornene deres svever ikke i lufta. Men ligger man i gresset eller stikker nesa ned i blomstene, kan man selvsagt puste inn pollenkorn fra dem. 15 Høysnue kan lett oppfattes som en banal lidelse. At nesa renner kan liksom ikke tas så alvorlig. Det gjør den jo også ved lett forkjølelse som alle opplever av og til. Men det er viktig og huske på at høysnue kan være svært plagsomt. I forhold til forkjølelse strekker høysnue seg lenger ut i tid. Noen kan være plaget fra slutten av april, gjennom sommeren helt ut til høsten. Har man f. eks. bjerk- og gresspollenallergi, som er en ganske vanlig kombinasjon, er dette tilfelle. Det er heller ikke slik at symptomene ved høysnue bare er banale. På engelsk heter sykdommen hayfever, altså høyfeber, og mange, spesielt barn, kan også få feber. Og den rennende nesa, den stadige nysingen, de hovne, rennende, kløende og gjenklistrete øynene er selvsagt plagsomt. I tillegg plages allergikeren gjennom tretthet, men samtidig søvnløshet, uopplagthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Til sammen fører dette til at hele allmenntilstanden blir nedsatt. Ved store pollenmengder og kraftig reaksjon kan pollenallergikeren også få pusteproblemer av den store slimmengden i luftveiene, uten at dette er astma. Komplikasjoner til høysnue er reaksjoner i bihulene og mellomøret. 314-010_AA_Hefte_kunde 16 22.11.04 14:10 Side 16 hevelse etter trykk, særlig i hendene og under føttene, men også andre steder på kroppen, f. eks. i skuldrene etter bæring av sekk. Slik hevelse kan også være smertefull. Allergi i øynene (Allergisk konjunktivitt) Øynene er også et utsatt organ. Allergenene er så små at beskyttende mekanismer som å blunke ikke virker. Derfor trenger allergener uhindret inn på øyeslimhinnen. For å illustrere hvor utsatt øyet er, kan nevnes at en bjerkerakle inneholder 3-4 millioner allergener, og 5-6 av dem er nok til å lukke en allergikers øye. Allergi i øynene opptrer ofte sammen med reaksjoner i nesen. I øynene er symptomene hevelse i øyets slimhinne og øyelokkene, kløe og brennende følelse, rødhet, økt tåreflod og følelse av å ha et fremmedlegeme på øyet. Allergi i huden Elveblest/urtikaria og angioødem Svært mange vil oppleve en eller flere episoder med vabledannende hudreaksjon i løpet av livet. Dette kan være allergisk eller ikke-allergisk betinget. Blant de vanligste årsakene er reaksjoner på en virusinfeksjon, lær og gummi, vaske- og rengjøringsmidler, farge- og konserveringsmidler, medisiner, mat, metaller, planter eller tekstiler. Hudens reaksjon på allergi er flekkvis hevelse (vabler) og kløe. Det kan også være kløende, små prikker, hvite i midten og med røde kanter. Direkte kontakt med allergenet, slik som ved dyreallergi, er en vanlig utløsende faktor ved elveblest. Det samme gjelder gresspollenallergikeren som legger seg i gresset. Dessuten kan matvarer og såkalte "E-stoffer" trolig forårsake elveblest. Varme og svette etter anstrengelse, men også kulde kan være andre utløsende forhold. Hudens overømfintlighet viser seg hos mange også ved dermografisme. Man kan tegne på huden med litt kraftig trykk av en finger. Etter noen sekunder blir det røde streker og vabler der fingeren har gått. Angioødem er en hevelse i dypere lag av huden, ofte i områder med løs hud, slik som i øyelokkene, leppene, munnen og kjønnsorganene. Angioødem og vabler kan opptre samtidig eller uavhengig av hverandre. Mange med hudallergi får også reaksjon med Å identifisere allergi- og reaksjonsfremkallende stoffer og så prøve å unngå dem er første behandlingstiltak som bør settes inn. Det samme gjelder å prøve å la være å klø, fordi dette bare forverrer. Annen antiallergisk behandling er beskrevet separat. Atopisk eksem Atopisk eksem skyldes oftest allergeneksposisjon på huden. Symptomene er rødhet, kløe og avskalling av hud, og symptomene forekommer hyppig i ansiktet, på albuene og på knærne. Atopisk eksem er ofte første tegn på allergi hos barn, og opptil 50 % av dem som får sykdommen utvikler senere astma. Eksemet kan noen ganger være væskende, andre ganger tørt. Utløsende faktorer kan være sterk varme, svetting, kontakt med irritanter som ull, kjæledyr og såper, stress og bestemte matvarer. En komplikasjon til atopisk eksem er hudinfeksjoner fordi den beskyttende virkningen av normal, ”hel” hud er redusert. Den beste behandlingen av atopisk eksem er å unngå det ved å eliminere utløsende faktorer og unngå å klø. Kalde kompresser reduserer kløen, og ved tørr hud brukes fuktighetskrem. Kortisonkrem er effektivt, og noen ganger hjelper antihistaminer. Kontaktdermatitt Dermatitt betyr hudbetennelse. Noen materialer forårsaker hudbetennelse hos noen personer, når de kommer i kontakt med huden. Jo lenger huden er i kontakt, jo kraftigere blir symptomene. Noen av disse reaksjonene kan være allergiske, andre er ikke-allergiske og kalles irritanteffekter. Det er ofte vanskelig å skille mellom allergisk og ikke-allergisk reaksjon. Typisk ved allergisk kontaktdermatitt er at det opptrer nesten utelukkende på det området på huden som er i kontakt med det utløsende stoffet. Dette kan sammenliknes med kontakten med brennesle, hvor reaksjonen skyldes et stoff planten utskiller. Vanlige stoffer som utløser allergisk kontaktdermatitt er nikkel, parfymer, såpe, deodoranter og annen kosmetikk, latex og fargestoffer. Den beste behandlingen for kontaktdermatitt er selvsagt å identifisere hva man reagerer på og så prøve å unngå dette. Bruk av hansker og annen beskyttelse kan være nyttig. Øvrig behandling avhenger av alvorlighetsgrad. Kalde omslag og kompresser kan lindre de tidlige symptomene. Når hudforandringene er relativt små og avgrensede, kan kortisonkremer brukes. Når store hudpartier er rammet, kan det være nødvendig med kortison i tablettform. 17 314-010_AA_Hefte_kunde 18 22.11.04 14:10 Side 18 Allergisk astma Ved allergisk astma virker histamin sammen med andre “betennelsesstoffer” stoffer fra mastcellen og fra såkalte eosinofile celler (en type hvite blodceller) og fører til slimhinnehevelse, sammentrekning av muskulaturen rundt bronkiene (luftveiene) og økt slimproduksjon. Alle de tre reaksjonene fører til innsnevring av luftveiene. Muskelsammentrekningen og slimhinnehevelsen gjør åpningen i luftveiene trangere og slimproduksjonen tetter ytterligere igjen. Resultatet er dårlig passasje for luft. Mens man på ett åndedrag kan puste inn og ut 3,5 liter luft når man er frisk, kan dette bli redusert til bare 1 liter under et astmaanfall. Da er det naturlig nok tungt å puste. Allergisk astma opptrer anfallsvis. Utløsende og medvirkende årsaker kan være allergeneksposisjon (se tabell 1), men også andre forhold som fysiske og psykiske faktorer, irritanter som tobakksrøyk og sterke lukter, anstrengelse, klima, luftkvalitet, andre ytre forhold og infeksjoner. Ved et astmaanfall er det først og fremst luftpassasjen ut av lungene som er hindret. De trange luftveiene gir motstand mot luften som blir forsøkt presset ut gjennom dem. Den som opplever anfallet, føler det tungt å puste, og at man ikke får luft, men det er fordi lungene er fulle av oksygenfattig luft som ikke blir tømt. 19 Symptomene er anstrengt, hvesende og pipende pust, ofte med medfølgende hoste. Allergisk astma er en alvorlig manifestasjon av allergisk sykdom. Opp mot en tredjedel av dem som har høysnue, har også allergisk astma. Ofte kommer høysnuen først og astmaen etter noen tid. Men det finnes nær alle varianter. Noen har bare astma, noen bare ved anstrengelse, selv om det er en allergi som ligger til grunn. Noen kan ha hoste som eneste symptom. Diagnosen astma er ikke alltid like klar, og det kan godt forekomme at barn har pustebesvær i pollensesongen eller ved anstrengelse uten at de er klar over at det er astma, og følgelig heller ikke får de medisinene de bør ha. Hos de minste (0-3 år) er det dessuten vanskelig å I øynene stille diagnosen. Ved allergisk astma blir luftveiene etter hvert overømfintlige (hyperreaktive) slik at mindre påvirkning skal til for å sette i gang et astmaanfall. Allergisk astma kan derfor utvikle seg til å bli en kronisk sykdom. Anstrengelsesutløst astma (AUA) 5-7 % av befolkningen har astma, mens 12-15 % opplever astmasymptomer ved anstrengelse. Av de med høysnue har 30-40 % astmatiske problemer ved anstrengelse. Ved anstrengelse puster vi gjennom munnen, i motsetning til å puste gjennom nesen som vi gjør i hvile. Dette gjør at nesens varmende og fuktende virkning blir borte, og luften som når lungene har ca. 20 % mindre relativ fuktighet. Allergi I luftveiene I nesen Anstrengelsesutløst astma skyldes at overømfintlige luftveier reagerer på nedkjølingen og uttørringen som følger den økte munnpustingen ved anstrengelse. Kald, tørr luft vil øke denne virkningen, og andre faktorer som høye pollenI huden verdier, luftforurensning og virusinfeksjoner kan bidra til å forverre situasjonen. Uten riktig veiledning fører dette til at mange avstår fra idrett og annen fysisk aktivitet og barn faller ut i gymtimer. Dette er unødvendig og uønsket. Ved pustebesvær med pipende eller hvesende pust under lek og fysisk aktivitet, bør lege opp- søkes for nærmere undersøkelse. Det samme gjelder ved hyppig hoste ved anstrengelse, som bør utredes med tanke på astma. Den viktigste undersøkelsen ved anstrengelsesutløst astma er å provosere med anstrengelse. Legen måler lungefunksjonen, for eksempel en måling som kalles FEV1 (Forced Expiratory Volume in 1 second). Denne viser hvor mye luft man er i stand til å puste ut på 1 sekund. Deretter provoseres med ganske hard anstrengelse i noen minutter (6-8 minutter), og så gjentas pusteprøven flere ganger i løpet av den neste halve timen. Hvis lungefunksjonen faller med 15 % eller mer, anses at anstrengelsesutløst astma foreligger. Fysisk aktivitet er gunstig for astmatikere, og det er viktig at personer med anstrengelsesutløst astma kan drive fysisk aktivitet, eventuelt idrett de liker. Svømming anses å være den ideelle aktiviteten for astmatikere pga. de varme og fuktige omgivelsene. Sykling og alpin skikjøring er også gunstige aktiviteter, evt. med bruk av et skjerf foran munnen på kalde dager. Imidlertid er det i de aller fleste tilfeller mulig, med riktig rådgivning og medisinering, å drive med akkurat den aktiviteten man har mest lyst til. Dette belyses best ved å nevne at det har vært verdensmestere og olympiske mestere i utholdenhetsidretter som har hatt astma. 314-010_AA_Hefte_kunde 20 22.11.04 14:10 Side 20 Riktig bruk av medisiner og oppvarming er nøkkelfaktorer for å kunne være med på samme lek og idrett som andre. Medisinbruken som læres hos legen, innebærer å ta astmamedisin etter et fast system før, under og etter oppvarming. Oppvarming til fysisk aktivitet skal bygge på intervallprinsippet. Aktiviteten skal begynne med jogging eller annen bevegelse på lav intensitet med ca. 2 minutters varighet. Deretter tas en pause, som følges av en ny 2-3 minutters periode med litt høyere intensitet, fulgt av ny pause. Etter 3-4 arbeidsperioder med økende intensitet med pauser mellom er man klar for full aktivitet. Gjennom denne oppvarmingen venner luftveiene seg gradvis til nedkjølingseffekten. For barn og voksne med anstrengelsesutløst astma i en klasse, et lag eller en annen gruppe, er det mest hensiktsmessig at vedkommende gjennomfører sin egen oppvarming før man deltar sammen med de andre. Med en tidlig og riktig diagnose, riktig oppvarming og trening og riktig bruk av moderne medisiner skal barn og voksne med astma kunne leve et liv uten mange begrensninger og fraværsdager fra skolen eller arbeid, og de skal kunne delta i de samme fritidsaktivitetene som andre. De fleste astmaanfall går over med medisinbruk. Noen anfall kan være annerledes, ved at de er mer alvorlige, fører til alvorlig pustevansker og ikke går over med medisiner. I slike tilfeller må lege/sykehus oppsøkes. Matvareallergi Rundt 8 % av barn og 2 % av voksne lider av matvareallergi. Betegnelsen matvareallergi beskriver en ekte allergisk reaksjon mellom en spesifikk matvare og IgE-antistoff. I mange tilfeller behøver bare ørsmå mengder av det spesifikke allergenet å være til stede i maten for å fremkalle reaksjon. Allergenene som fremkaller matvareallergi er vanligvis proteiner som finnes i melk, egg, hvete, soya, nøtter, peanøtter, fisk og skalldyr. Disse utgjør opp til 90 % av allergiske reaksjoner mot matvarer. Matvarer stammer fra en plante- eller dyrekilde og kan plasseres i familier etter deres opphav. I mange tilfeller vil allergi mot ett bestemt allergen føre til allergi mot andre, noen ganger mot alle allergener i den samme familien. Dette kalles kryssallergi. Se tabell 2. De allergiske sykdommene elveblest, atopisk eksem og astma kan alle utløses av matvareallergi. Det kan også opptre allergisk reaksjon i og rundt munnen med rødhet og kløe og hevelse i munn, svelg og hals. Også mageproblemer som kvalme, oppkast, diaré og 21 magesmerter og hevelse forekommer hyppig ved matvareallergi. Matvareintoleranse forveksles ofte med matvareallergi, men er en annen tilstand. Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på mat eller tilsettingsstoffer i maten, men er en lokal reaksjon i mage-/tarmsystemet uten at immunsystemet er involvert. En vanlig matvareintoleranse er magesmerter forårsaket av melk. Dette er en intoleranse mot melkesukker som skyldes mangel på enzymene som bryter ned melkesukker i fordøyelsesprosessen. Behandling Den beste behandlingen ved matvareallergi er å identifisere hvilke matvarer man reagerer på og eliminere disse fra kosten. Dette gjøres best i samråd med en spesialist i allergi. Man kan også gjennom en periode føre en kostdagbok, hvor man noterer hva man spiser og holder dette sammen med eventuelle reaksjoner. Når allergifremkallende stoffer er kjent, kan man også bidra til å eliminere dem ved å lese varedeklarasjoner på matvarer. Spiser man på kafé eller restaurant, bør man spørre etter innholdsstoffer i maten man bestiller. 314-010_AA_Hefte_kunde 22 22.11.04 14:10 Side 22 Cøliaki Cøliaki er en tynntarmsykdom som forårsakes av gluten, en proteinforbindelse som finnes i kornsortene hvete, bygg og rug. Normal tynntarm har tarmtotter som øker arealet i slimhinnen og bidrar til nedbrytning og oppsuging av næringsstoffene. Ved cøliaki kan tarmtottene være helt borte som følge av den reaksjonen gluten har forårsaket. Det er altså ikke stoffet gluten i seg selv som ødelegger slimhinnen, men den immunreaksjonen stoffer fremkaller i slimhinnen. Resultatet blir at mageinnholdet passerer ufordøyd, dårlig opptak av næringsstoffer, magesmerter, diaré og avmagring. Noen får et karakteristisk utseende med tynne armer og bein og oppblåst mage på grunn av luft. Vitamin- og mineralmangel er ledsagende problemer. Det synes å være en arvelig disposisjon for cøliaki, og den synes å være knyttet til molekylet HLA-DQ2. Dette molekylet presenterer gluten for immuncellene som angriper det med en aggressiv immunreaksjon som ødelegger slimhinnen. Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og tarmen vil alltid skades ved kontakt med gluten. Den eneste behandlingen er derfor å spise fullstendig glutenfri mat. Når gluten ekskluderes fra kosten, tilheler tarm- Legemiddelallergi slimhinnen og man kan leve nesten uten symptomer. Hudsykdommen dermatitis herpetiformis er karakterisert av små blemmer og kløe. Nesten alle som har denne hudsykdommen, har også tarmforandringer som ved cøliaki. Å unngå gluten har vanligvis også gunstig virkning på hudsykdommen. I utgangspunktet kan alle legemidler utløse en allergisk reaksjon, men noen gjør det langt hyppigere enn andre. Vanligst forekommer legemiddelallergi mot antibiotika og såkalte NSAIDs. Antibiotika er flere ulike legemiddelgrupper som brukes mot infeksjoner. NSAIDs er betennelsesdempende midler som brukes ved ulike smertetilstander i muskel-/skjelettsys- 23 temet). Preparater i NSAIDs-gruppen selges også reseptfritt som smertestillende i svakere dose. De vanligste reaksjonene er harmløse og forbigående symptomer som utslett, elveblest og eksem, men en legemiddelallergi kan også føre helt til en livstruende anafylaksi med blodtrykksfall og bevisstløshet (allergisk sjokk). Det skilles mellom forskjellige typer reaksjoner. En allergisk straksreaksjon kommer vanligvis innen en halv time etter inntatt dose. Den kan arte seg som høysnue, astma eller elveblest, og den kan eskalere til anafylaksi (se eget avsnitt om anafylaksi). Andre typer allergiske reaksjoner mot legemidler kan komme etter lenger tids bruk og kan bestå av blødninger i hud og slimhinner, feberreaksjoner og kontakteksem ved bruk av salver og kremer. Det kan ofte være vanskelig å fastslå om det dreier seg om en legemiddelallergi, og det kan være vanskelig å skille allergi fra virkninger og bivirkninger av legemiddelet, samspill med sykdommen og andre legemidler, feildosering og flere andre forhold. Behandling av legemiddelallergi er å behandle symptomene ved behov og selvsagt å bytte ut det mistenkte middelet med andre med tilsvarende virkning. 314-010_AA_Hefte_kunde 24 22.11.04 14:10 Side 24 Insektstikk Anafylaksi (allergisk sjokk) For de fleste er et insektstikk en mindre, ubehagelig opplevelse med smerte i stikkøyeblikket og litt rødhet, kløe og hevelse som består en stund etter stikket og så går over. For noen allergikere kan et insektstikk være en livstruende tilstand. Allergisk reaksjon på insektstikk skyldes produksjon av IgE-antistoff mot det stoffet insektet sprøyter inn i huden første gang man stikkes. Ved senere stikk av samme type insekt er IgE-antistoffene til stede og reagerer med allergenet. inneholder mindre kraftige allergener. Bier etterlater brodden og giftsekken etter stikket, fordi brodden har en mothake. Disse bør fjernes med et spisst redskap og ikke klemmes på, da dette presser mer gift inn i stikket. Giften fra bier, veps og humle har kraftige allergener i giften, og giften mygg sprøyter inn Se under anafylaksi om beredskap ved kraftig reaksjonsmønster. Ved kjent allergi mot insektgift bør man beskytte seg mot stikk. Dette omfatter bruk av beskyttende klær og sko, unngå blomstrede, ikke bruk parfyme (som tiltrekker bier), unngå nedfallsfrukt og søppel og se etter veps og bier når man spiser frukt og søtsaker. Alle allergiske reaksjoner, men spesielt matvareallergi og insektstikk kan utvikle seg til en livstruende tilstand. Dette kalles anafylaksi og er en tilstand hvor den allergiske reaksjonen finner sted i store deler av kroppen og omfatter flere organer. Symptomene kan være kløe og vabler på store hudområder, hevelse i tunge, svelg og hals, pustevansker, bevissthetsforstyrrelse og mageproblemer som kvalme og diaré. Blodtrykket kan falle raskt som følge av væskeutsiving fra blodårene i store deler av kroppen, og sjokk og bevisstløshet kan inntre. Uten rask behandling kan anafylaksi føre til organsvikt og være dødelig. Ved kjent anafylaktisk reaksjon på bestemte allergener kan beredskap være nødvendig. Dette innebærer å ha med seg og kunne injisere adrenalin. Egnet til formålet er ferdigfylt sprøyte med autoinjektor, for eksempel Epipen "ALK" som finnes både til barn og voksne. Personer som i hverdagen befinner seg rundt noen med anafylaktisk reaksjonsmønster bør også vite om dette og kunne bruke utstyret. Adrenalinet skal alltid gis først og så raskt som mulig for å bevare kretsløpsfunksjonen. 25 314-010_AA_Hefte_kunde 26 22.11.04 14:10 Side 26 Forebygging av astma og allergi Medisiner ved astma og allergi Siden den høye graden av arvelighet er kjent ved allergi, vil det være mest hensiktsmessig å rette forebyggende tiltak mot de med stor arvelig disposisjon, for eksempel der hvor begge foreldre er allergiske. Den optimale behandling er å unngå det stoffet du ikke tåler. Fordi dette ofte er umulig, eller i beste fall vanskelig, er medisiner nødvendig. Det finnes en rekke forskjellige typer å velge blant, ofte foreskriver legen kombinasjoner av flere. Blant tiltak som bør vurderes er at nyfødte får brystmelk i fire til seks måneder. For det første er nyfødte mer utsatt for matvareallergi enn eldre barn, for det andre har brystmelk mindre tendens til å utløse allergi enn annen mat. En tredje grunn er at brystmelk styrker barnets immunsystem. Spedbarn bør heller ikke gis fast føde før de er seks måneder. Ved høy allergirisiko bør deretter en og en matvare introduseres, slik at man har kontroll på hva som eventuelt fremkaller en reaksjon. Et annet viktig tiltak ved høy risiko er å elimi- nere husstøvmidd i størst mulig grad. Dette innebærer hyppig vask av sengetøy, en innendørs luftfuktighet under 50 % og minimal bruk av tepper og andre støvsamlere. Når det gjelder astma, er det vist at mødres røyking under svangerskapet kan være en risiko. Barn bør heller ikke utsettes for passiv røyking. Fordi luftveisinfeksjoner er en hyppig utløsende faktor for astma, har brystmelk en betydning også i denne sammenheng, fordi den styrker immunsystemet og dermed forebygger slike infeksjoner. Ved høy astma- og allergirisiko bør man også vurdere om disse barna bør gå i barnehage når de er veldig små, siden luftveisinfeksjoner er hyppige i disse miljøene. Slimhinneavsvellende Slimhinneavsvellende medisiner får blodårene til å trekke seg sammen og reduserer derfor lekkasjen av væske. Slimhinneavsvellende nesespray og tabletter er viktige midler fordi de bedrer pasientens mest plagsomme symptomer. I tillegg gjør de at andre midler får bedre tilgang til neseslimhinnen. Det er viktig å følge anvisningen om hvor lenge nesespray/nesedråper kan brukes. For lang tids bruk kan skade neseslimhinnen og skape en viss avhengighet. Nesedråper/nesespray får du uten resept i minste pakning. Antihistaminer Antihistaminer som finnes som dråper/spray og tabletter, er medisiner som blokkerer virkningen av histamin. Tidligere ga alle antihistaminer betydelig tretthet. De senere årene er det kommet nye, forbedrete antihistaminer med mindre sedativ virkning (=tretthetsvirkning). Antihistaminer brukes både forebyggende og som behandling ved ulike former for allergi. Preparatene virker ved å blokkere histaminreseptorene, slik at histamin ikke kommer til. Histamin og antihistaminer vil konkurrere om plass på reseptorene, og det er viktig å være ”først til mølla”. Det er derfor viktig at behandlingen startes i forkant av pollensesongen, slik at antihistaminene har inntatt reseptorene når histamin blir frigjort. Små pakninger av tabletter, nesespray og øyedråper er reseptfrie. Antiinflammatoriske midler Fordi inflammasjon er en viktig komponent ved astma og allergi, er det logisk å bruke midler som reduserer denne. Det finnes midler som gjør dette med ulike angrepsvinkler. Kortikosteroider Kortikosteroider (kortisonpreparater) som reduserer effektivt inflammasjonen ved alle former for astma og allergi og har god virkning på alle symptomene. Kortikosteroider finnes som salver og kremer til behandling av hudsymptomer, som tabletter, nesespray, øyedråper, til inhalasjon og til injeksjon. Antileukotriener Leukotriener er stoffer som frigjøres fra hvite blodceller og er aktive i inflammasjonsprosessen. De bidrar også i sammentrekningen av 27 314-010_AA_Hefte_kunde 22.11.04 14:10 Side 28 musklene i luftveiene ved astma og i lekkasje av væske fra blodårene. Leukotrienblokkere er effektive i å forhindre kløe, nysing og tettheten i nesen og i å forbedre symptomene ved astma. Bronkodilaterende midler Ved astma brukes midler som utvider bronkiene. Disse virker ved å få musklene i bronkiene (bronkialmusklene) til å slappe av. Når disse musklene slapper av, blir luftveiene utvidet og luftpassasjen bedre. Beta2-stimulatorer, teofyllin og antikolinerge midler har denne virkningen. De tas som tabletter, spray eller pulver som inhaleres og kan brukes på fast dose for å nedsette spenningen i bronkialmusklene, eller de kan tas ved anfall eller før kjent anstrengelse. Mastcellestabiliserende midler Lomudal (kromoglykat) stabiliserer mastcellen slik at frigjøringen av histamin og andre mediatorer blir blokkert eller redusert og finnes som nesespray, øyedråper og til inhalasjon ved astma. Små pakninger er reseptfrie. Hyposensibilisering Hyposensibilisering (”allergivaksinasjon”) innebærer å sette først små, senere økende allergenmengder som injeksjoner over en lengre periode. Gjennom denne behandlingen tilvennes immunsystemet gradvis å tolerere de bestemte allergenene. Behandlingen er langvarig og krever tålmodighet, men kan til gjengjeld gjøre at du blir kvitt allergien. Legemiddelformer Astma og allergi er de sykdommene hvor det benyttes flest ulike legemiddelformer. Det skyldes naturlig nok at det er flere typer allergier, at de forekommer i ulike organsystemer og at pasientgruppene spenner fra små barn til voksne. Lokaltvirkende og systemiske midler Man skiller mellom såkalte lokaltvirkende og systemiske legemiddelformer. Lokaltvirkende midler tilføres kroppen på de stedene man ønsker virkningen skal finne sted. Legemidler mot astma og allergi er i stor utstrekning lokaltvirkende midler. Det skyldes at astma og allergi i de aller fleste tilfellene forkommer i rom i kroppen som er tilgjengelige, slik som øyne, nese, luftveier og hud. Lokaltvirkende midler til bruk ved astma og allergi er øyedråper, nesedråper og nesespray, ulike inhalasjonspreparater til bruk ved astma og salver og kremer til bruk på huden. 29 tilføres. For det andre trenger man i de fleste tilfellene å tilføre mindre mengde av legemiddelet når det tilføres direkte på stedet man ønsker virkning. Systemiske midler blir fordelt i kroppen via blodet og kroppsvæskene. Det betyr for det første at det fordeles til hele kroppen, og for det andre at de må gis i store nok mengder til at nok kommer frem på det stedet man ønsker virkning. Konsekvensen av dette er at lokaltvirkende midler vanligvis gir mindre bivirkninger enn systemiske midler, selv om dette ikke er en absolutt sannhet. Noen lokaltvirkende midler går over fra slimhinnen til blodbanen og kan derfor gi systemiske bivirkninger. Et godt eksempel hvor man ser nytten av lokal behandling er lokale kostikosterioder. Mens kortisontabletter brukt over lengre tid kan ha til dels alvorlige bivirkninger, er de lokale inhalasjonsproduktene praktisk talt uten bivirkninger dersom de brukes riktig. Med systemiske midler menes midler som opptas i kroppen gjennom mage-/tarmsystemet eller blodet og fraktes via blodsirkulasjonen til det stedet man ønsker de skal virke. Ulike typer tabletter og kapsler som svelges og injeksjonspreparater er systemiske midler. Legemidler til bruk i øynene Øyedråper er flytende legemidler til bruk i øynene. Antihistaminer og kromoglikat finnes som øyedråper. De kan leveres på flasker til flergangsbruk eller i engangsberedninger som vanligvis inneholder riktig mengde til å dryppe riktig dose i begge øyne. Øyedråper kan være med eller uten konserveringsmidler. En forskjell på lokaltvirkende og systemiske midler foreligger på bivirkningssiden. For det første vil lokaltvirkende midler i hovedsak virke der de Legemidler til bruk i nesen Midler til bruk i nesen ved høysnue og andre allergier i nesen leveres som nesedråper eller 314-010_AA_Hefte_kunde 30 22.11.04 14:10 Side 30 nesespray. Antihistaminer, kromoglykat og kortisonpreparater finnes som nesedråper og/eller spray. Nesedråper dryppes i nesen fra en- eller flergangsbeholdere. Nesespray sprayes opp i nesen som en dusj som sprer seg over neseslimhinnen. I begge tilfeller skal man puste inn gjennom nesen samtidig med at man drypper/sprayer. Legemidler til bruk i luftveiene (ved astma) Legemidler til behandling av astma finnes i ulike inhalasjonsformer som inhalasjonsaerosol (spray), inhalasjonspulver og inhalasjonsvæske. Disse formene skiller seg noe mht. hvordan de inntas. Inhalasjonsaerosol (spray) Inhalasjonsaerosoler er små trykkbeholdere med drivgass som avgir legemiddelet som en finfordelt spray som tas gjennom munnen. Ved samtidig rolig og dyp inhalasjon pustes legemiddelet ned i lungene. Deretter holdes pusten 5-10 sekunder med lukket munn. Koordinasjonen av å utløse sprayen og inhalasjonen er viktig og bør trenes for at dette skal fungere tilfredsstillende. Det finnes to ulike typer aerosoler tilgjengelig. Hvis man har problemer med å få til teknikken, kan man bruke et inhalasjonskammer som settes på trykkbeholderen. Da utløses aerosolen i kammeret og inhaleres derfra. Kammeret har en ventil som gjør at legemiddelet bare kan komme ut når det inhaleres. Koordinasjon av spray og inhalasjon er da ikke nødvendig, og det kan inhaleres flere ganger for å få inn hele dosen. For noen er også dette vanskelig, da bør medisinen inhaleres fra et forstøverapparat, se under inhalasjonsvæske. Inhalasjonspulver Det finnes flere ulike typer hjelpemidler til å innta inhalasjonspulver, disse har forskjellige merkenavn. Felles for disse er at de inneholder et kammer, eller lades med kapsler, med inhalasjonspulver som perforeres med et håndgrep før bruk. Munnstykket settes i munnen, og det skal inhaleres kraftig og raskt, og pusten holdes noen sekunder. Om nødvendig kan det inhaleres en gang til. Inhalasjonsvæske Inhalasjonsvæske brukes i et såkalt forstøverapparat, som er en liten maskin som finfordeler væsken til en damp som pustes inn via et munnstykke eller maske. Bruk av forstøverapparat krever ikke spesiell pusteteknikk som de øvrige inhalasjonsproduktene. Ulempen er at apparatet er kostbart og er litt mer tungvint i bruk. Legemidler til bruk på huden Salver er en fettbasert legemiddelform med bløt konsistens som påføres huden for å virke der de påføres. Kremer inneholder mer vann og er mer kosmetisk i bruk fordi den trekker seg bedre inn i huden. En gel er en ganske tyntflytende, geleaktig legemiddelform og et liniment er helt flytende. Til behandling av allergiske hudreaksjoner finnes både salver, kremer, gel og liniment. Legemiddeltype/Produkt Slimhinneavsvellende Rinexin Iliadin Rhinox Zymelin Otrivin Nazaren Naso Virkestoff Legemiddelformer 31 Phenylpropanolamin Oxymetazolin Oxymetazolin Xylometazolin Xylometazolin Xylometazolin Xylometazolin Depottabletter, mikstur Nesespray Nesedråper, nesespray Nesespray Nesespray Nesespray Nesespray Slimløsende Solvipect Mucomyst Bisolvon Bronkyl Acetylcystein Bromhexine Acetylcystein Mikstur Brusetablett, inhalasjonsvæske Tabletter, mikstur, dråper Brusetablett Antihistaminer, sederende Phenamin Polaramin Vallergan Phenergan Polaramin prolongatum Dexchlorpeniramine Dexchlorpeniramine Alimemazine Promethazine Dexchlorpeniramine Mikstur Tabletter Tabletter, mikstur Tabletter Depottablett Antihistaminer, ikke-sederende Reactine Cetirizin Cetirizin Cetirizin Zyrtec Cetirizin Xyzal Levocetirizin Clarityn Loratadine Loratadin Loratadine Versal Loratadin Kestine Ebastine Tabletter Tabletter Tabletter, dråper, mikstur Tabletter Tabletter, smeltetabletter,mikstur Tabletter Tabletter Tabletter 314-010_AA_Hefte_kunde 32 22.11.04 14:10 Side 32 Legemiddeltype/Produkt Telfast Aerius Virkestoff Fexofenadine Desloratadine Legemiddelformer Tabletter Tabletter, sirup Legemiddeltype/Produkt Airomir Bricanyl Virkestoff Salbutamol Terbutalin Antihistamin Spersallerg Livostin Tilavist Alomide Emadine Lastin Zaditen Opatanol Patanol Tetryzoline Levocabastine Nedocromil Lodoxamide Emadastine Azelastine Ketotifen Olopatadine Olopatadine Øyedråper Øyedråper, nesespray Øyedråper Øyedråper Øyedråper Øyedråper Øyedråper Øyedråper Øyedråper Berotec Serevent Oxis Foradil Efedrin Bambec Fenoterol Salmeterol Formeterol Formeterol Ephedrine Bambuterol Kortikosteroider Becotide Lokilan Rhinocort Flutide Beclometason Flunisolide Budesonide Fluticasone Mastcellestabiliserende Lomudal Atrovent Spiriva Lecrolyn Cromoglicat Ipratropium Tiotropium Cromoglicat Nesespray, inhalasjonsaerosol, øyedråper Inhalasjonsaerosol, inhalasjonsvæske Inhalasjonspulver Øyedråper Nasonex Nasocort Aerobec Pulmicort Asmanex Mometasone Triamsinolone Beclometasone Budesonide Mometasone Nesespray, inhalasjonsaerosol Nesespray Nesespray, nesepulver Nesespray, nesedråper, inhalasjonsdiskus, inhalasjonsaerosol Nesespray Nesespray Inhalasjonsaerosol Inhalasjonspulver Inhalasjonspulver Andre systemiske midler Nuelin Theo-Dur Singulair Theophylline Theophylline Montelukast Tabletter, depottabletter Depottabletter Tabletter, tyggetabletter Bronkodilaterende Ventoline Salbutamol Antikolinerge Atrovent Ipratropiumbromid Buventol Salbutamol Spiriva Tiotropium Nesespray, Inhalasjonsaerosol Inhalasjonsvæske Inhalsjonspulver Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver, inhalasjonsdiskus, inhalasjonsvæske, depottabletter, mikstur Inhalasjonspulver Legemiddelformer Inhalasjonsaerosol Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver, inhalasjonsvæske, tabletter, depottabletter, mikstur Inhalasjonspulver, inhalasjonsvæske Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver, Inhalasjonspulver Inhalasjonspulver i kapsel Tabletter, mikstur Tabletter Kombinasjon kortikosteroid/ bronkodilaterende Seretide Salmeterol/fluticason Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver Symbicort Formeterol/budesonide Inhalasjonspulver 33 314-010_AA_Hefte_kunde 34 22.11.04 14:10 Side 34 Annen nyttig informasjon Norges Astma- og Allergiforbund Norges Astma- og Allergiforbund utgir Astmaog allergibladet og annen skriftlig informasjon og gir hjelp og veiledning til sine medlemmer. Adressen en: Norges Astma- og Allergiforbund, Pb. 2603, St. Hanshaugen, 0131 OSLO. Telefon 23353535, faks 23353530. E-pos [email protected], web: www.naaf.no Voksentoppen senter for astma og allergi Voksentoppen senter for astma og allergi er et spesialsykehus for barn og unge med alvorlig allergi, astma og andre lungesykdommer, eksem og matvareintoleranse. Fagpersonellet består av leger med spesialkompetanse i aller- gologi, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeut, spesiallærere, førskolelærer, aktivitetsleder, avdelingspersonale og kjøkkenpersonale. Senteret har 16 sengeplasser og egen poliklinikk og behandler hvert år rundt 500 innlagte pasienter og 250 poliklinisk. Apoteket Apoteket har kompetanse og gir råd og veiledning om astma og allergi. Det gis også instruksjon og opplæring i bruk av legemidler og de forskjellige legemiddelformene og hjelpemidlene til å innta dem. Det er svært viktig å bruke inhalasjonsprodukter riktig, be derfor apoteket demonstrere dersom du er usikker på riktig bruk. Ordliste Allergener Allergi Allergisk reaksjon Angioødem Antigener Antistoffer Atopisk eksem AUA Dermografisme Elveblest Eosinofile celler Histamin Hyperreaktivitet Hvite blodceller IgE-antistoffer Immunsystemet Infeksjon Inflammasjon Irritanter Konjunktivitt Kryssallergi Leukotriener Mastceller Pollen Urtikaria 35 Fremmedstoffer som forårsaker allergi Endret reaksjon i immunsystemet Immunreaksjon mot ufarlige fremmedstoffer Hevelse i dypere lag av huden Kroppsfremmede stoffer Immunstoffer som nøytraliserer antigener Allergisk hudsykdom Anstrengelsesutløst astma Røde streker i huden etter trykk-/strykpåvirkning Allergisk hudreaksjon med kløe og vabler En type hvite blodceller Betennelsesmediator som forårsaker utvidelse av blodårer, hevelse og sekresjon fra slimhinner Overømfintlighet Immunceller som beskytter mot infeksjoner og annen sykdom Spesiell type antistoffer ved allergi Kroppens forsvarssystem mot infeksjoner og annen sykdom Betennelse forårsaket av mikroorganismer Betennelsesreaksjon i vevet Ikke-allergener som forårsaker betennelsesreaksjon Betennelse i øyeslimhinnen Allergi mot flere allergener innen en allergenfamilie Betennelsesmediator som bidrar til inflammasjon En type immunceller som frigjør bl.a. histamin Forplantningsstoffer fra trær og planter som kan forårsake allergi Elveblest 314-010_AA_Hefte_kunde 22.11.04 14:10 Side 36 Kilder American Academy of Allergy Asthma & Immunology. www.aaaai.org www.allergie-netzwerk.de Astma og fysisk aktivitet hos mosjonister og konkurranseutøvere. Thor-Øistein Endsjø, Tom Weinholdt. www.lommelegen.no www.allergiviten.no Felleskatalogen Heftet er skrevet av Tom Weinholdt i Dinamo Effekt med bistand av medisinsk fagpersonell. Utgiver: Ditt Apotek 2. opplag - november 2004. Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00 Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00 Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf 73 82 24 34 - vi gir deg bedre helse
