Seterbråtens lesefokus

Transcription

Seterbråtens lesefokus
Seterbråtens
lesefokus
Progresjonsplan
for lesestrategier
Lesekurs
(Leseveiledning)
Arbeid med
begreper
Veiledet
lesing
Helhetslesingsmetoden
Leseutvikling
Kjennetegn
på gode og
svake lesere
LUS
Lesesenteret i
Stavanger
Tilbake til
førstesiden
Seterbråtens lesefokus
Dette er en presentasjon om Seterbråten skoles
arbeid med elevenes leseutvikling.
Senere forskning viser at et godt ordforråd er
avgjørende for barns leseforståelse. Det er også blitt
vist til at læringsutbyttet øker hvis eleven kan tenke,
snakke, skrive og reflektere over det de leser.
Vi håper at også du får mye utbytte av den
informasjonen vi presenterer her. Klikk deg videre...
Tilbake til
førstesiden
Lesekurs /leseveiledning
Seterbråten skole tilbyr lesekurs til elever som ikke har forventet
leseutvikling. Kursene er forbeholdt elever som ikke har IOP.
Erfaring viser at det gir best resultater om undervisningen foregår i
korte og intensive økter flest mulig dager i uken i en periode på ca.
2-3 måneder. Vi har derfor valgt å ha kurs minst 3 dager i uken, og
at de varer i ca. 6-8 uker.
Innholdet på kursene varierer etter elevenes utviklingsnivå og
alder. Elevene får egne norsklekser fra leseveilederne i den
perioden de er på lesekurs. For at elevene skal få nok lesetrening er det viktig å involvere foreldrene i arbeidet med
lesingen. På Seterbråten skole må foreldrene til de elevene som
deltar på lesekurs forplikte seg til ekstra oppfølging av
leksearbeidet. Erfaring fra andre skoler viser at de skolene som har
klart å trekke med foreldrene i dette arbeidet også er de som har
klart å hjelpe flest elever.
Målet for lesekurset er at elevene skal tilegne seg en bedre
lesekompetanse.
Anne S A har ansvar for lesekursene på småskolen (2.-4. trinn)
og Anette har ansvar for lesekursene på mellomtrinnet (5.-7. trinn).
Tilbake til
førstesiden
Veiledet lesing
Veiledet lesing er utarbeidet på New Zealand. Undervisningsmetoden har som mål å gi
elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring og utvikle elevenes ferdigheter i å
bruke lesestrategier selvstendig. Den kan brukes på alle trinn og i alle fag.
Veiledet lesing bør foregå minst 2 ganger/uke. Elevene deles inn i grupper på 4-5
elever ut fra lesenivå eller interesse.
I veiledet lesing bruker man stasjonsundervisning. På den lærerstyrte stasjonen arbeider lærer og
elev sammen om en tekst, ved å samtale og stille spørsmål til teksten. På de andre stasjonene
Arbeider elevene selvstendig, og det er derfor viktig at elevene vet hva de skal gjøre hvis de står
fast med en oppgave. Det er også lurt at de øver på å hjelpe hverandre.
Elevene på småskolen bør være ca 12-15 minutter på hver stasjon. Elevene på mellomtrinnet kan
bruke 20-25 minutter på hver stasjon.
Hver økt med stasjonsundervisning skal begynne med en gjennomgang av mål for arbeidet og det
skal avsluttes med en evaluering.
Forslag til organisering av veiledet lesing i klassen finner du her!
Hvis du ønsker å vite mer, ta kontakt med leseveilederne.
Tilbake til
Veiledet lesing
Forslag til organisering av veiledet lesing
Lesing
sammen med
læreren.
Stillelesing
Spill
Skriftforming
Praktisk arbeid
Data
(touch,
pedagogiske
programmer, etc)
Arbeid med
oppgaver fra
helhetsmetoden
eller leseforståelse,
lesestrategier,
Tilbake til
førstesiden
Helhetslesingsmetoden
Utarbeidet av Jørgen Frost
Helhetslesingsmetoden bygger på en konstruktivistisk læringssyn. Målet er å
utvide elevens kunnskap om språk. Helhetslesingsmetoden innebærer at eleven
jobber med en tekst på flere forskjellige måter. Arbeidet deles opp i tre deler,
helhet - del – helhet:
Helhet:
Elevene starter med å lese teksten sammen med læreren og eventuelt
andre elever. Teksten blir gått igjennom felles, ord blir forklart osv.
Når eleven kan teksten godt går man over til del to.
Del:
Her brytes teksten ned i deler og det jobbes med ordkunnskapen.
Dette arbeidet egner seg godt til stasjonsundervisning eller
verksteder. Læreren lager mange forskjellige små oppgaver som gjør
at eleven må gå inn og jobbe med den språklige bevisstheten.
Helhet:
Når dette arbeidet er gjennomført går man over til å lese den samme
teksten enda en gang. Tanken er at eleven nå skal klare å lese teksten
fortere og mer presist.
Hvis du vil lese mer om Helhetslesingsmetoden kan du låne Jørgen Frosts bok ”Prinsipper
for god leseopplæring”. Skolen har 5 eksemplarer, spør ledelsen eller leseveilederne.
Tilbake til
førstesiden
LUS
• LUS er et kartleggingsverktøy som synliggjør elevenes leseutvikling med
spesielt fokus på forståelse. Det er den svenske leseforskeren Bo Sundblad
som utviklet kartleggingsverktøyet på 1980-tallet.
• LUS ble innført i Osloskolene i 2003.
• LUS-resultatene blir registrert 4 ganger i året. Resultatene oppbevares på
skolen. Tanken bak ”LUSingen” er at lærerne skal være så fortrolig med
verktøyet, at kartleggingen automatisk foregår gjennom hele skoleåret, og
ikke bare opp mot hver LUS-frist.
• Her finner du en oversikt over LUS-nivåene.
Punktene i LUS
Jfr. Bild 1, s. 6 i Komplementet til Nya Lusboken (Allard og Askeljung)
Tilbake til LUS
LUS-trappa
19. Overblikk
18C. Utvider sin lesing til forskjellige
voksensjangere. Leser til tider flere
bøker parallelt. Tema og symbolikk
Etter 10.trinn
Etter 7.trinn
18B. Leser med letthet bøker, fortrinnsvis ungdomslitteratur,
med personbeskrivelse, miljøskildringer og indre monologer
18A. Leser lett bøker der handlingen føres ukomplisert videre. Leser mye - bokslukere –
spesielt av serier. Kan gjenfortelle innholdet i boken og serien.
17. Leser og forstår innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer ut fra teksting / rulletekst
16. Leser og forstår en instruks eller arbeidsbeskrivelse i flere ledd, og viser forståelse gjennom handling
Etter 4.trinn
15. Leser flytende med god forståelse, foretrekker stillelesing, kapittelbøker
14. Søkeleser – finner svar på faktaspørsmål ved å la øynene søkelese i løpende tekst
13. Leser nesten flytende, stopper opp iblant – leser stille, men rører ofte på leppene. Går fra enklere bøker til ”kapittel-bøker”
12. Leser minst 3-4 ord før de stopper opp i tekster / bøker fra egen erfaringsbakgrunn – foretrekker fortsatt høytlesing
11. Leser litt stotrende, men strever seg fram i teksten fordi de ønsker å forstå innholdet. Fortsatt bildeavhengig.
10. Veksler mellom ulike strategier for funksjonell lesing ( ”knekt lesekoden”) ordbilder, lister ut nye ord, bruker bokstaver, lyderer
9. Lyderer for å lese lengre og ukjente ord
8. Kan erstatte en lytte – tale situasjon med skriftlig kommunikasjon (leser og skriver lapper for eksempel)
7. Bruker bokstavene effektivt for å lese
6. Bruker enkeltbokstaver for å kjenne igjen ordet
5. Skjønner nye ord ut fra kjente ord
4. Kjenner igjen ordbilder – først alene og så i tekst
3. Skjønner at det som er skrevet, kan sies og omvendt. Avhengig av før-forståelse. Lekelesing.
2. Kjenner til leseretningen
1. Leser og skriver navnet sitt
Etter 2.trinn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1
0
1
1
1
2
13
14
15
16
17
18A
18B
18C
19
Tilbake til
førstesiden
Kjennetegn på gode og svake lesere
Før lesingen
Under lesingen
Etter lesingen
Det å stadig kunne øke sin kompetanse når det gjelder selvstendig strategibruk, er et
av kjennetegnene på en kompetent leser, men dette er også en viktig forutsetning for
å utvikle motivasjon og stadig bedre lesekompetanse (Roe, 2008, s 85).
Arbeid med lesestrategier deles ofte opp i 3 deler, før lesing, under lesing og etter lesing.
Det er viktig at elevene får mulighet til å bli kjent med, og lærer forskjellige strategier til alle
tre delene.
Oversikten over gode og svake lesere er hentet fra side 86 i Astrid Roes bok ”Lesedidaktikk
etter den første leseopplæringen”
Tilbake til
førstesiden
Tilbake til
Kjennetegn
på gode og
svake lesere
Kjennetegn på gode og svake lesere
Før lesingen:
Gode og selvstendige lesere
Svake og uselvstendige lesere
 Aktiverer tidligere kunnskap
 Forstår hva målet og hensikten med
lesingen er
 Velger passende strategier
 Begynner å lese uten å forberede
seg
 Leser uten å vite hvorfor
 Leser uten vurdere hvordan teksten
skal gripes an
Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget
Tilbake til
førstesiden
Tilbake til
Kjennetegn
på gode og
svake lesere
Kjennetegn på gode og svake lesere
Under lesingen:
Gode og selvstendige lesere
 Er fokuserte og oppmerksomme
 Kommer med antakelser og forslag
 Bruker oppklarende strategier når de
ikke forstår
 Bruker sammenhengen i teksten for å
forstå nye ord og uttrykk
 Bruker tekstens struktur for å forstå
bedre
 Organiserer og sammenholder ny
informasjon med tidligere informasjon
 Overvåker egen forståelse
 Er bevisst på når de forstår
 Er bevisst på hva de har forstått
Svake og uselvstendige lesere
Blir lett distrahert
Leser for å bli ferdige med det
Registrerer ikke når de eventuelt ikke
har forstått
Registrerer ikke hvilke ord og begreper
som er viktige
Forstår ikke hvordan teksten er
strukturert
Legger til ny informasjon i stedet for å
sammenholde den med tidligere
informasjon
Er ikke klar over at de ikke forstår
Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget
Tilbake til
førstesiden
Tilbake til
Kjennetegn
på gode og
svake lesere
Kjennetegn på gode og svake lesere
Etter lesingen:
Gode og selvstendige lesere
Reflekterer over det de har lest
Oppfatter suksess som et resultat av
innsats
Oppsummerer det viktigste
Leter fram tilleggsinformasjon fra andre
kilder
Svake og uselvstendige lesere
Slutter å tenke over innholdet i teksten
når de har lest ferdig
Oppfatter suksess som et resultat av
flaks
Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget
Tilbake til
førstesiden
Leseutvikling
Når barn lærer å lese handler det først og fremst om avkoding av ord. Det finnes mange forskjellige
metoder for å lære elevene å lese, det viktigste er å finne en metode som passer den enkelte elev. Roe
sier at ”Mange har sikkert opplevd at barn lærer å lese uansett metode, men det er også blitt hevdet at
særlig de svakeste guttene har lidd under en leseopplæring som har fokusert mer på ordene enn på
bokstavlydene” (Roe, 2008, s. 25).
Det er derfor viktig at vi er oppmerksomme på de elevene vi ser sakker akterut i løpet av de første årene
på skolen. Vi må umiddelbart sette i verk tiltak for å hjelpe de elevene.
Å knekke lesekoden er stort for alle barn. Det er helt avgjørende for elevene å ha gode tekniske
leseferdigheter, MEN det er ikke nok! Det er uhyre viktig at vi allerede når elevene jobber med å knekke
lesekoden samtidlig fokuserer på leseforståelsen.
Lesing forutsetter at leseren aktivt går inn i teksten med egne tanker, refleksjoner og vurderinger (Roe,
2008, s. 22). Mange elever følger ikke leseutviklingsfasene fra a til å, men kan hoppe over noen faser,
eller de kanskje trenger å gå tilbake og øve mer på noen av fasene. Her kan du få noen tips på
arbeidsmåter man kan bruke sammen med disse elevene: Arbeid med leseutvikling
For å inkludere elevene og gjøre de beviste på hva de trenger å øve på kan du bruke
dette skjema eller du kan få et eksemplar av leseveilederne.
Boken ”God leseutvikling”, skrevet av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har mange gode
tips og ideer til hvordan du kan jobbe med de forskjellige fasene sammen med elevene.
Skolen har 5 eksemplarer av boken. Spør ledelsen eller leseveilederne om hvor du kan få
tak i den.
Tilbake til
Leseutvikling
Arbeid med leseutvikling
LUSnivå
Leseutvikling
(Spear-Swerling og Stenberg)
Avvik
Relevante arbeidsmåter
(Helhetslesingsmetoden, Frost)
1-5
Lesing med bruk av visuelle strategier.
Eleven er på vei mot å utvikle fonologisk
lesing.
Fortsatt bruk av visuell strategi.
Viser ingen interesse for
bokstaver og mangler alfabetisk
innsikt. Leser utenat.
Språklig bevissthet
Dan-ord
Fonemorientert skriving
Setningsdannelse
6-8
Fonologisk lesing (mot
fonologisk/ortografisk lesing).
Kompenserende leser. Støtte i
ordbilde og tekst.
Forståelse?
Helhetslesing (A og B tekster)
Puslehistorier
Brikkestaving
Ordsortering etter ordlengde
Ord i ord
Tekstformulering (skriftlig)
9-12
Etablering av ortografiske strategier (mot
ortografisk lesing).
Langsom og upresis lydering.
Helhetslesing (A og B tekster)
Ordiakttagelse (ortografisk bevissthet)
Ordfamilier
Tekstformulering (skriftlig)
Leseavtaler (lesekontrakter)
13-15
Ortografisk lesing (mot prosessorientert
lesing).
Langsom og presis lydering.
Forståelse?
Fortsatt lesetrening i lette tekster for
automatisering
Kohesjon (bevissthet om sammenheng i tekst)
Setningsdannelse (funksjonell grammatikk,
syntaks)
Ordbetydning-grammatikk
Spørsmål til tekst (før lesing)
Faglig lesing (prosessleing)
16-18
Prosessorientert lesing
Forsinket leseutvikling
Dårlig forståelse.
Faglig lesing (tilpasset studieteknikk)
Prosesskriving
Personlig arbeidsstil
Tilbake til
Leseutvikling
Leseutviklingsskjemaet er hentet fra
boken ”God leseutvikling” (side 24-25)
skrevet av Ingvar Lundberg og Katarina
Herrlin
Tilbake til
førstesiden
Arbeid med tenkekart og begreper
Seterbråten skole er med i prosjektet «Tenkende
skole». Gjennom dette prosjektet jobber vi med
8 kognitive tenkekart. Skolen skal også arbeide
med systematisk trening av ord og
begreper slik at elevene tilegner seg
en større leseforståelse.
Prosjektet startet i januar 2011 og skal fortsette
ut skoleåret 2012/2013.
Klikk her for å se skolens progresjonsplan for
innføring av tenkekart.
Tilbake til
førstesiden
Progresjonsplan for arbeid med
læringsstrategier
Jo tidligere elevene lærer å bruke forskjellige lesestrategier, jo bedre grunnlag
har de for å bli gode lesere. Det ideelle er faktisk å starte med dette samtidig
med at elevene lærer å lese (Roe, 2008, s 89).
På Seterbråten skole har vi bestemt at elevene skal arbeide med læringsstrategier allerede fra 1. trinn. For å sikre at elevene på Seterbråten skole har
god erfaring med bruk av mange forskjellige læringsstrategier når de går ut fra
vår skole, har vi laget en progresjonsplan for dette arbeidet.
Klikk her for å komme til Seterbråten skoles progresjonsplan.
Tilbake til
førstesiden
Strategier fordel på trinn:
Progresjonsplan
1.trinn
2. trinn
3. trinn
4. trinn
5.trinn
6. trinn
7. trinn
Aktivere bakgrunnskunnskap
X
X
X
X
X
X
X
Gjenfortelle/sammendrag
X
X
X
X
X
X
X
Lese bilder
X
X
X
X
X
X
X
”Jeg-vet” – setninger
X
X
X
X
X
Lage spørsmål og svar
X
X
X
X
X
Læringslogg
X
X
X
X
VØL-skjema
X
X
X
X
Lese tabeller
X
X
X
X
Bruke ordlister og oppslagsverk
X
X
X
X
To-kolonne notat
X
X
X
BISON
X
X
X
Nøkkelord
X
X
X
X
X
Venndiagram/samskjema
Tilbake til
arbeid med
tenkekart
og begreper
Progresjonsplan tenkekart
Strategier fordel på trinn:
1.trinn
2. trinn
3. trinn
4. trinn
5.trinn
6. trinn
7. trinn
Sirkelkart
X
X
X
X
X
X
X
Flytkart
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Trekart
X
X
X
X
X
Dobbelt boblekart
X
X
X
X
X
Klammekart
X
X
X
X
Boblekart
X
X
X
X
X
X
X
Brokart
Multi-flytkart