docBeite 2014
download 
Report Transcription
Beite 2014
Kraftfôrvalg til beite Ved valg av kraftfôr til beite bør man ta hensyn til beitekvalitet og mengde kraftfôr per tildeling. Utover i sesongen justeres fôringa etter tankbillappen og for å unngå dropp i fettprosenten bør man passe på vommiljøet. Kusignal kan brukes som verktøy i forebygging av sykdom og forbedring av produksjonsresultat. Av Ola Stene Bruk 90-blandingene i starten av beitesesongen Først på sesongen, når graset er proteinrikt og inneholder lite fiber, vil FORMEL 90-blandinger med låg PBV og høgere fiberandel passe godt. Samtlige FORMEL 90-blandinger ligger på -20 gram PBV/FEm. For mange vil FORMEL Elite 90 være et godt kraftfôr å starte beitesesongen med. FORMEL Elite 90 vil passe de fleste situasjoner og stimulere til høgt tørrstoff-innhold i mjølka. Hvis en har høg avdrått og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger om dagen kan FORMEL Energi Premium 90 være veldig aktuell. Den inneholder mer vombestandig stivelse, og vil gi fastere gjødselkonsistens i situasjoner der en må gi relativt mye kraftfôr per tildeling. FORMEL Favør 90 passer først og fremst på moderat ytelse der det er relativt låge kraftfôrmengder. FORMEL ProFet er en kraftfôrsort som mange har hatt god erfaring med i vinter. Dette vil også være en meget god beiteblanding. Høgt innhold av fordøyelig fiber, moderat innhold av stivelse og tilsatt bufferstoff vil sørge for at det er lettere å holde fettprosenten høgere på beite. Kg mjølk Svært godt beite Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS 15 kg 14 Justèr fôringa etter tankbillappen utover i sesongen Utover sesongen forandrer kvaliteten på beitegraset seg relativt mye. Det blir høgere andel fiber og innholdet av protein avtar. Dette fordi andelen bladmasse av graset blir mindre. Det gjør ofte at en må bytte til kraftfôr med høgere PBV. Hvis en starter sesongen med ei 90-blanding kan det være lurt å bytte til ei 80-blanding når ureainnholdet i mjølka kommer under 4 mmol per liter. En må også være oppmerksom på at energikonsentrasjonen i beitegraset avtar, så det er viktig å kompensere for dette ved å øke kraftfôrtildelingen utover sommeren. Se forslag i tabellen under. Beitegras og store kraftfôrmengder gir lågere fettprosent I gjennomsnitt går fettprosenten ned med 0,2 prosentenheter om sommeren. Dette er gjennomsnittet for alle bruk i Norge. De som driver intensiv beitedrift har gjerne større nedgang. Det er flere årsaker til at beite ofte gir lågere fettinnhold i mjølka enn om kyrne går på god innefôring. Lite struktur i beitegraset gir mindre fibertilførsel til vomma, som igjen gir lågere fettproduksjon i juret. Beitegraset inneholder mye umetta fett som har vist seg å gi lite mjølkefett. I tillegg inneholder det mye raskt nedbrytbare karbohydrater som øker passasjehastigheten gjennom vomma og reduserer fibernedbrytingen. Det er for mange ikke praktisk å gi kraftfôr mer enn to ganger om dagen, noe som gir høgere vombelastning og surere vom enn om en har flere tildelinger. Fôring for godt vommiljø gir høgere fettprosent For å prøve å holde fettprosenten oppe på beite er godt vommiljø et nøkkelord. Suppler beitegraset med strukturfôr inne. Helst høy eller godt grassurfôr. Det vil ofte også gi et høgere fôropptak totalt. Unngå og gi mer enn 3 kg kraftfôr om gangen. Står kyrne inne deler av døgnet gir det også mulighet for flere tildelinger. Vurder nøye mengden kraftfôr som tildeles. På godt beite vil en ofte ha lite igjen for å gi mer enn 6-7 kg kraftfôr da det lett gir sur vom og nedsatt fettprosent. Velg kraftfôr til beite som inneholder mye fettdannende næringsstoff. FORMEL ProFet er en spesialblanding nettopp til Godt beite Høgt fôropptak PBV-nivå 30-50 g per kg TS Middels godt beite Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS Ugjødsla beite/utmark Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS 1 kg FORMEL Elite 80 1 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Elite 70 20 kg 1 kg FORMEL Elite 90 2 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Elite 70 25 kg 3 kg FORMEL Elite 90 4 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 70 30 kg 5 kg FORMEL Elite 90 6 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 70 35 kg 6 kg FORMEL Elite 90 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Elite 70 40 kg 7 kg FORMEL Elite 90 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Elite 80 dette formålet. FORMEL Elite er også kraftfôr som normalt gir høgt fettinnhold i mjølka. Kusignaler på beite Kua gir oss mange signaler på beite som det er viktig at en legger merke til for å øke produksjonsresultatet og forebygge sykdom. Legg merke til rangordningen og følg spesielt med på kyr som er lågt på rangstigen. Dette er risikokyrne som det oftest blir problemer med. Se etter om de lågt rangerte får stå i fred ved drikkekaret. Kanskje det trengs flere drikkepunkt? Vatn er meget viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. Sørg også for at alle dyr har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting. Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt. Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder. Følg med på vomfyllinga. Dårlig vomfylling tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr. Det kan også være lurt med systematisk holdvurdering om sommeren. Det er trolig den beste måten å regulere fôrstyrken på i forhold til kvalitetsutviklingen på beitene. Foto: Petter Nyeng Beiting og mjølkerobot Beiting er positivt for omdømmet til norsk mjølkeproduksjon, og det kan ha en rekke fordeler for dyrevelferden. Samtidig kan det gi enkelte utfordringer i et robotfjøs. Hvilke tiltak gir en optimal løsning i fjøs med mjølkerobot? Av Kim Viggo Weiby Fra 1. januar 2014 ble mosjonskravet i forskrift om hold av storfe også gjort gjeldende for storfe i løsdriftsfjøs. Mange starter nå jobben med å forberede årets beiteslipp, også i løsdriftsfjøs med mjølkerobot. Storfe er flokkdyr Storfe foretrekker å gå sammen med flokken sin enten dette er ut på beite eller inn for å ete eller bli mjølket. Ute på beite kan man ofte se at mange av disse instinktene blir enda sterkere enn inne i fjøset. Ettersom bruk av mjølkerobot ofte forutsetter en relativt jamn utnyttelse og bruk av roboten igjennom døgnet kan man på mange måter si at man kjemper mot dyras naturlige flokkatferd. En viktig oppgave blir dermed å få dyra ut av fjøset så fort som mulig etter at de er mjølket, samtidig som vi må gjøre det attraktivt for kyrne å komme inn i fjøset for å bli mjølket igjen. På denne måten kan man opprettholde besøksfrekvensen og motvirke store dropp i ytelsen ved beiteslipp. Vanntilgang på beite gir høgere beiteaktivitet Et forsøk utført av Spörndly og Wredle på Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Sverige (2001 og 2003) sammenlignet mjølkeytelse, vanninntak og atferd når vann ble tilbudt både inne og ute eller kun inne i fjøset. Forsøket konkluderer med at det er anbefalt å tilby vann på beite i tillegg til inne i fjøset. Forsøket viser at kua tar opp over halvparten av totalt vanninntak på beite og bruker mer tid på beiting når vann blir tilbudt både inne og ute. Ettersom såpass stor andel av vannet faktisk ble tatt opp ute på beite viser dette at dyra hadde et reelt behov for vann ute. Man kunne riktignok ikke finne signifikante forskjeller i mjølkeytelse, mjølkefrekvens eller sammensetning av mjølka mellom de to gruppene. Men da avstanden fra beite til fjøs var kun opp til 300 meter i forsøket kan man godt tenke seg at man vil kunne se denne effekten dersom avstanden øker. Samme forskere har også undersøkt hvilken effekt avstanden til beite har på mjølkeytelse og atferd. Ikke overraskende fant de at med kun 50 meter fra fjøs til beite økte mjølkeytelsen med 4 kg EKM sammenlignet med en avstand på 260 meter. Også 15 mjølkefrekvensen økte med 0,2 mjølkinger per dag når avstanden var kun 50 meter. Surfôr og kraftfôr som lokkemiddel Tilleggsfôring med surfôr inne i fjøset kan være et greit lokkemiddel for å få dyra inn i fjøset til mjølking igjen. Det surfôret som tilbys inne i fjøset bør ha et normalt fiberinnhold (over 500 gram/kg TS), men like viktig er det at fôret er smakelig slik at dyra eter mye av det. Her er det viktig at fôret ikke er for kraftig gjæret slik at det går utover smakeligheten. Husk å bruk ensileringsmiddel til sommeren! Dersom dyra eter bra med surfôr inne vil dette forebygge problemer med sur vom og lav fettprosent som av og til oppstår på beite. Kraftfôret som tilbys inne i fjøset vil være med å lokke dyra inn. FORMEL sortimentet legges om til sommerblandinger før beiteslipp, med blant annet mer mineraler som er viktig når dyra står på lave kraftfôrmengder. Blandingene inneholder både melasse og CRINA som begge er med på å gi en god smak og lukt på kraftfôret. Økt liggetid forutsetter gode liggebåser Kyr kan bruke så mye som 14 timer per dag til å ligge og hvile. Foto: Petter Nyeng Når de hviler tygger de gjerne drøv, noe som er viktig for både fordøyelse av fôr og vommiljø. Dersom liggebåsene er for trange eller underlaget er for hardt vil dette gå utover liggetiden. Man vil ofte se at dyra bruker lang tid på å legge seg ned (2-3 minutter), og disse dyrene vil ofte sees stående i liggebåsene. Det er ikke uvanlig å se skader på hasene eller på rygg/nakke dersom liggebåsene ikke er godt nok tilpasset dyra. Når liggebåsene i fjøset ikke er fristende blir heller kua liggende ute på beite, noe som raskt vil merkes på besøksfrekvensen på roboten. Fjøset skal gi dyra ro, hvile, trygghet og ikke minst ly fra sol og vind. Beiteporter for styring av kutrafikken Et greit tiltak for å opprettholde mjølkefrekvensen er å sette inn beiteporter (smartgate). Sammen med en enveisport inn i fjøset vil disse sørge for at dyr som skal mjølkes ikke slipper ut på beite før de har vært innom roboten. Dette vil kunne jevne ut trafikken igjennom døgnet spesielt i store fjøs med maks kapasitet på roboten. Kontakt gjerne Felleskjøpets I-mek avdeling på telefon 481 69 100 dersom du har spørsmål om innendørsmekanisering i fjøset. Foto: Petter Nyeng 16 Dyra trenger ekstra mineraler på beite Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle mineraler. Det er særlig selen, kobolt, kopper og natrium et kan bli underdekning på. Ved beiteslipp er dyra særlig utsatt for magnesiummangel. Mineraler sikrer trivsel, tilvekst og ytelse på beite Mineraler og vitaminer inngår i, og styrer, livsviktige funksjoner i kroppen som stoffskifte, reproduksjon og bevegelse. Mangel på disse kan i verste tilfeller gi alvorlige produksjonssykdommer som melkefeber og graskrampe, eller gi mindre og mer diffuse utslag som tapt tilvekst, redusert ytelse, dårligere immunforsvar og generelt svekket helse. Ved å sørge for at mineralog vitaminbehovet er dekket også på beite, vil man oppnå god trivsel, maksimal tilvekst og produksjon hos dyra. Av makromineraler er kalsium, fosfor og magnesium viktige for å sikre god beinbygning og muskelfunksjon. Kobber, kobolt, sink og selen vil være med på å sikre ett godt immunforsvar og høy tilvekst i beitesesongen. Forsøk har vist inntil 30 % bedre tilvekst på kviger som fikk mineral- og vita- mintilskudd på beite sammenlignet med kviger som ikke fikk tilskudd. Forebygging Melkeku har økt risiko for å utvikle magnesiummangel/ graskrampe i forbindelse med overgangen til vårbeite. For lite magnesium øker også risikoen for melkefeber/ kalsiummangel. Ekstra tilskudd av magnesium, vil kunne forebygge disse sykdommene. Fri tilgang Fri tilgang er en fin måte å gi dyra tilskuddsfôr på. Det anbefales å gi dyra tilskuddsfôr i egnet fôringsbeholder, som f.eks microfeeder eller basisfeeder. Dersom dyra eter mer eller mindre enn anbefalt på pakningen, bør en vurdere plasseringen av tilskuddet. Dyra vil spise mer dersom tilskuddet står nærmere vannkilden. Saltslikkestein i kombinasjon med tilskudd gitt etter appetitt, reduserer opptaket. Foto: Petter Nyeng Sortimentet til Beite Produkt Beskrivelse Bruk Dosering per dyr og dag* Pluss Storfe VM- Blokk Allsidig tilskuddsfôr, Mineral- og vitaminstein i bøtte Ved mindre enn 5 kg kraftfôr Fri tilgang (20-150g) Pluss Storfe Appetitt Allsidig tilskuddsfôr, Pulverform Ved mindre enn 5 kg kraftfôr Fri tilgang (20-150g) Pluss Mg-rik Allsidig magnesiumrikt tilskuddsfôr, Pellets- eller pulver form Ved ekstra behov for Mg, forebygging av graskrampe Pellets: 40-300g Pulver: 20-150g Pluss Sinku Allsidig tilskuddsfôr, Pelletsform Fra sinlegging fram til kalving 200g Pluss Ammeku Allsidig tilskuddsfôr, Pulverform Ammekyr, ved mindre enn ca. 5kg kraftfôr Fri tilgang (20-150g) Pluss Saltslikkestein Grå Saltslikkestein med mikromineraler. Godkjent til økologisk bruk Til storfe. Inneholder 2000 mg kopper pr. kg. Fri tilgang (ca. 20g) Pluss Saltslikkestein Rød Saltslikkestein med mikromineraler. Godkjent til økologisk bruk Til storfe og sau. Inneholder 300 mg kopper pr. kg. Fri tilgang (ca. 20g) *Les på sekk/etikett for mer detaljert bruksanvisning og anbefalt dosering. 17
