File - Glemmen og Gamle Glemmen menighetsblader

Gamle Glemmen menighetsblad
Årgang 15, nr. 4 -2012
GAMLE GLEMMEN
MENIGHET
Nygaardsgt 28
Postboks 84
1601 Fredrikstad
http://
www.gamleglemmen.no/
*
Kontortid:
tirsdag -fredag
09.00-15.00
Tlf. 69 36 78 50
*
Daglig leder:
Astrid Øksnes Stenholt
Tlf 69 36 78 49
*
Sokneprest i
Gamle Glemmen
Bjørn Olav Andersen
Tlf 69 36 78 51
Sokneprest i Glemmen
Børre Aamodt Sneltorp
Tlf. 69 36 78 53
Kapellan i Glemmen
Morten Zakariassen
Tlf 69 36 78 52
*
Menighetspedagog
Vigmund G. Djupang
Tlf. 91 10 27 10
*
Organist
Thorgeir Sjøvold
Tlf 69 39 74 75
*
Trosopplærer- og
diakoniarbeider
Jo Edvardsen
Tlf. 69 39 74 75
*
Menighetssekretær
Nina Louise Jensen
Tlf 69 36 78 50
*
Kirketjener
**
*
Menighetsrådsleder
Lisbeth Nilsen
Tlf 416 65 6 11
*
Menighetsbladet
[email protected]
200-års jubileum for Lindeman
Ludvig Mathias Lindeman (1812-1887) står som
en bauta i norsk musikkhistorie. Han fornyet
salmesangen, han samlet og skrev ned bortimot
2000 norske folketoner, og sammen med sønnen
Peter grunnla han musikkonservatoriet i
Kristiania som senere ble Norges
Musikkhøgskole.
Komponisten, folkemusikksamleren og organisten Ludvig Mathias
Lindeman hadde et brennende engasjement for kirkemusikken og
sangens plass i kirkerommet. Knapt noen her til lands har som han
løftet frem den majestetisk klingende salmen til akkompagnement av
orgelets varme fløytestemmer eller mektige tutti. Riktignok anvendte
han det man kaller for «utjamningsprinsippet», som enkelt fortalt går ut
på at man fjerner eller forenkler melodiske forsiringer samt mer kompliserte og skiftende rytmiske mønstre. Men dette var trolig et nødvendig
grep på den tiden. I landets kirker var det få orgler og ingen enhetlig
fremførelsespraksis av salmene. En og samme melodi hadde mange
varianter både melodisk og rytmisk, og ofte ble disse fremført samtidig,
til allmenn utilfredshet og forvirring. I dette landskapet ryddet Lindeman opp med sine trauste fjerdedelsnoter, men han greide på forunderlig vis å gi liv til sangen ved bevegelige og løftende melodiske fraser.
Den Lindemanske punktering på utvalgte steder må heller ikke undervurderes i denne sammenhengen. Kjenn på dens betydning i en salme
som «Kjærlighet er lysets kilde», og hvordan hadde ikke salmen «No
livnar det i lundar» tapt seg uten de to punkteringene?
Lindeman er representert i Norsk Salmebok med 39 komposisjoner.
Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for
eksempel «Kjærlighet er lysets kilde», «Krist stod opp av døde»,
«Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn
er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Av de 39 salmemelodiene er det kun sju som går i moll. Sannsynligvis kan dette tolkes som et
vitnesbyrd om et livsbejaende kristendomssyn tuftet på en lutherskgruntvigiansk bibelforståelse. For Ludvig Mathias var det naturlig å
«gladelig halleluja kvede», for «hjertet skal leke for Herren av glede.»
Thorgeir J. Sjøvold –
Side 2
Himmelen tar jorden i favn.
Mennesket har så lenge vi har
eksistert forsøkt å komme i
kontakt med den makten som
gjør at vi finnes.
I kamp med naturens makt og
ondskap, har menneskene
gjennom ritualer i musikk,
dans og malerier uttrykt sin
lengsel etter opplevelser av
det som er annerledes enn
hverdagen, og som gir livet
mening og beskytter mot alt
det onde i tilværelsen.
Denne drivkraften for å komme nærmere vår tilværelses
urgrunn, er å søke etter det
hellige.
Det hellige som er annerledes
enn oss, som gir livene våre
mening, og som viser menneskets storhet i forhold til
alle andre skapninger.
Verdens eldste urbefolkning
lever i Kalahari ørkenen i
Botswana. (bilde og tekst under)
Sanfolket uttrykte sin
lengsel etter kontakt
med det hellige i dans
og hulemalerier.
Noen hevder å ha sett
spor etter disse ritualene, som er 70.000 år
gamle.
I Botswanas høyeste
fjell, Tsodilo Hills,
finnes mer enn 4000
hulemalerier, som i
alle fall er 25.000 år
gamle, og som
uttrykker denne tilbedelsen
av det hellige.
De aller fleste kirkene har
kirkegård med spir som uttrykker den samme lengselen
etter det hellige.
Spirene peker mot himmelen
og uttrykker den samme,
urmenneskelige streben etter
kontakt med det hellige som
Sanfolket uttrykte for 25.000
år siden.
I Betlehem for 2000 år
siden begynner en ny
historie. Himmelen tok
jorden i favn.
Det hellige kommer til
oss som et menneske,
født av en ung kvinne i
en bestemt by i et kjent
land.
Og byen ligger der fortSanfolk eller buskmenn viser til fleire
satt som et synlig utfolkegrupper frå det sørlege Afrika som
trykk for at det hellige
snakkar ulike khoisanspråk. Sanfolk
slo seg ned blant menlever i og rundt Kalahari-ørkenen, særneskene.
leg i Botswana og Namibia. Dei er rekDet hellige ble den
na som urfolk som heldt til i området
hellige.
før bantuekspansjonen.
Side 3
Det er julens ufattelige mysterium at den hellige,
tilværelsens opphav og
dypeste mening, kom til oss
og delte våre liv.
Vi slipper å streve og strebe
mot himmelen.
Himmelen kom til oss.
Den hellige kommer til oss
med ordene om kjærlighetens
tilstedeværelse og kraft.
Derfor får Maria og gjeterne
høre de ordene som gir dem
livsmot og livskraft: vær ikke
redde!
Den hellige er kjærlighet som
overvinner ondskap og død,
og som favner oss alle i et
himmelsk favntak.
Det er all grunn til å feire
Jesu fødsel.
Det er å feire at Gud, Den
hellige tar oss i favn.
Noen større grunn til å feire
finnes ikke.
Biskopen i Borg
Atle Sommerfeldt
Julen
Jul kommer av det norrøne ordet norrønt jól eller
jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen
av midtvinterdagen i Norden. Den kristne høytiden
og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om
Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember. Når den gresk-ortodokse kirke feirer jul den
6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født
en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den
julianske kalender som ligger 13 datoer bak vår.
Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt
valgt til å markere at Jesus
ble født, ingen kjenner den
egentlige fødselsdagen.
Kristus i julenavnet
I storparten av Europa har
feiringen fått et kristent
navn: På engelsk brukes navnet Christmas
(kristmesse), tysk
Weihnachten (vienatt),
fransk noël (fødsel). I
Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. England har de bevart Yuletide som en arkaisk form.
Jo mere vi er sammen
Typiske elementer i julefeiringen i hele verden er
levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien,
tradisjonspreget mat, gaver,
bruk av symboler som rødt og
grønt, nisser, engler, stjerner og
julekrybber.
Julen er en stor høytid for mange familier, med forventning om hyggelig samvær og fine gaver. Men
høytiden kan også være en av de vanskeligste for
mennesker som gruer seg til å stå utenfor det hele.
Tips til julefeiring
• vis og lær barna gleden ved å gi fremfor å få
gaver
• gi heller bort opplevelser og samvær enn ting
• inviter hjem noen som gruer seg til en ensom
julefeiring
• besøk noen du ser sjelden
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født
LEGENDEN OM JULESTJERNEN.
En gang gikk en from meksikansk pike til messe
julaften.
Hun het Pepita og ville gjerne gi Jesusbarnet en
Det er likevel ulike tradisjoner
gave.
fra land til land. I Norge blir
Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn
julen feiret med julemat, levennoen ville blomster som vokste langs veikanten.
de lys og musikk. Vi gir hverMen gaven var gitt av kjærlighet.
andre gaver, de fleste pynter juletre og synger jule- Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i
sanger. Mange har gang rundt juletre og det er popu- kirken, slo bladene ut i strålende, røde,
lært med går på juletrefest i romjulen eller etter nytt- stjerneformede bladrosetter.
år. Kirkegang og lesing av juleevangeliet hører også Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den
med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har
Hellige Nattens Blomst.
vart i mange generasjoner.
Side 4
Kirkekonsert i Gamle Glemmen
Den kjente barytonsangeren fra
Fredrikstad, Olav Eriksen (19271992) ble hedret med en konsert i
kirken 9. september. Utøverne var
(fra venstre): Ranveig Fridstein
Olsen (sopran), Dennis Roger Johansen (baryton), Berit Knutsen
Lund (fiolin), initiativtaker Knut
Nylund (orgel/klaver) og Vibeke
Knutsen Lund (klaver/orgel).
Boklansering i Gamle Glemmen
Østfolds vakre middelalderkirker
Da Borg bispedømme, Østfold fylkeskommune og forfatter Tore E.
Thorkildsen lanserte boka "Østfolds vakre middelalderkirker", var
lanseringen - ikke tilfeldig - lagt til Gamle Glemmen kirke, en av
Østfolds 16 gjenværende middelalderkirker. Østfold har en spennende middelalderhistorie, sier fylkeskonservator i Østfold AnneSophie Hygen. Slik omtales boka videre på fylkeskommunens
hjemmeside:
At Østfold har en rik forhistorie med tusenvis av fortidsminner, er godt kjent for folk både i og utenfor Østfold. At vi også har en rik kulturarv fra middelalderen, er kanskje ikke fullt så godt kjent. Kanskje er vi så
vant til å se våre 16 gjenværende steinkirker fra middelalderen, at vi ikke tenker så mye over hvor gamle
de er. Men vi har ikke bare de vakre kirkene fra denne perioden. Vi har også flere pilegrimsleder, som også
knytter Østfold til den store europeiske leden mellom Nidaros og Santiago de Compostela i Spania. Vi har
dessuten ruiner, gravsteder og hellige kilder fra denne perioden. Rundt middelalderkirkene og nær pilegrimsledene er det ofte kulturminner fra jernalderen, slik som ved Gamle Glemmen kirke. Middelalderen
er en kulturskatt av dimensjoner, sier Anne-Sophie Hygen.
Forfatteren selv, Tore E. Thorkildsen, omtalte verket sitt som en "reise- og guidebok" for dem som vil oppleve restene av middelalderen i Norge, og la til at han faktisk var døpt i samme kirke, noe som ga historieskrivingen en ekstra dimensjon. Og biskopen i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt, som hadde regien under lanseringen, omtalte utgivelsen som "en stor begivenhet for Kirken i Østfold".
Side 5
Bedehuset 75 år!
Bedehusets bursdag falt sammen med Bispevisitasen i
Gamle Glemmen og onsdag
14.nov var det stor fest på Bedehuset.
1942 sa at huset ikke skulle
leies ut til annen virksomhet,
og det skulle ikke vises film
eller lysbilder. I 1954 ble det
åpnet for å vise 100% dokumentarisk misjonsfilm, men
Den assyriske menighet deluten innblanding av skuespiltok også og de bidro med
lere. Erling fortalte humorisspennende mat og dans under
tisk fra tiden før og nå og utfesten. Barnegospel gledet
trykte glede
over at endel var forandret med
tiden. Han
var takknemlig for
at bedehuset hadde
vært hans
andre hjem
i så mange år.
mange med frisk sang og Jo
Edvardsen intervjuet flere om Kveldens festtale ble holdt av
livet på bedehuset, både his- biskop Atle Sommerfeldt.
torie og framtidsvisjoner ble Han snakket om sammenheng
trukket fram. At barn som har
gått i søndagsskole og Barnegospel blir med og tar ansvar
på Bedehuset når de blir ungdommer setter vi stor pris på.
Erling Helgesen, som nå er 87
år, fortalte at det startet med
bønn i 30-åra. I
1935 ble tomta
i Lislebyveien
kjøpt for
kr 1 260,80 og
huset ble reist
for kr 29 000. Vedtektene fra
Side 6
og fellesskap, korsets vertikale og
horisontale del. Om
de kristne
fellesskapene er forskjellige,
er det korset som forener oss
og han framholdt at gjennom
mangfold og ulikheter blir
Jesus større og fotavtrykkene
hans synlige flere steder.
Dette var en kveld fylt med
glede, takknemlighet og fellesskap. Bedehuset var fylt
opp av barn, ungdom og
voksne i alle aldre, som så ut
til å ha en særs hyggelig
kveld sammen på Lisleby
bedehus.
Lisleby bedehus Normisjon
Lisleby Bedehus har nettopp fylt 75 år.
Det markerte vi med fest onsdag 14.11, og når hus og mennesker drar på årene trengs ofte en "ansiktsløfting."
Når det gjelder bedehuset planlegger vi nå å sette ny kledning på
ytterveggene,- og det er på høy tid vil nok mange mene.
Både finans- og "byggekomite" er nedsatt, og vi håper på
velvillige bidrag fra hele Lislebys befolkning for å kunne realisere
vårt ønske om å fornye vårt ytre.
Vi har allerede hatt bøttelotteri på Kiwi, og til våren blir det
"garasjesalg".
Vi ser fram til å presentere en 75-åring med tradisjoner, i nye
klær !
Lørdag 15. desember fra kl 15:30 - 18:00 JULEVERKSTED
Julegaver og julepynt blir lagd i underetasjen. (Påmelding-se lisbede.no)
· Søndag 16. desember kl 17:00 "Vi synger jula inn" Søndagsskolen,
Barnegospel og Julekoret deltar. Grøt, saft, kaffe og pepperkaker.
· Fredag 28. desember kl 17:00 Familiejuletrefest. Barnegospel deltar.
Alle er hjertelig velkommen til arrangementene.
Postadresse:
Lisleby bedehus Normisjon
Postboks 692
1616 FREDRIKSTAD
Besøksadresse:
Lislebyveien 169
1619 FREDRIKSTAD
Side 7
E-post: [email protected]
Org.nr. 984555431
Nettsted: www.lisbede.no
JULEBREV FRA USA
Det skrives vel fortsatt julehilsener?
Tradisjonen med å sende hilsen på kort til
familie og venner går helt tilbake til 1843.
Det første julekortet
i Norge ble postlagt
i 1870 og trykket
hos Beyer i Bergen.
Ett av de første motivene på norske
julekort var et stabbur med julenek,
malt av Adolph
Tidemann.
Det har hele tiden vært lange brev med foto og
avisutklipp, særlig av kirker som ble bygget og
grunnlagt av de første innvandrerne som kom
fra Norge. Jeg er imponert over en slik trofast
brevskrivning!
I dag sendes
nok veldig mye
elektronisk,
men jeg syns at
det er noe eget
med en håndskreven hilsen.
Med en hilsen
til jul deler vi
julegleden med
hverandre!
Bonderomantikk og
nisser er motiv på
mange julekort. Men
selvsagt også religiøse motiver; juleevangeliet er jo det
sentrale i julefeiringen!
Noe av hilsenen
jeg fikk gir jeg
videre: “This
Christmas and
always, wishing you the
kind of gifts
that Jesus
came to give –
love, peace,
hope and joy.”
I 25 år har jeg fått
julehilsen fra USA.
Fra et studieopphold, som jeg hadde
Ja, julen minpå et luthersk prestener oss om
seminar i St. Paul i
gavene som JeFoto: Bethania lutherske kirke ble bygget i 1903 nær NorthMinnesota, ble jeg
sus kom med –
wood, Nord-Dakota for å betjene en norsk-amerikansk menigkjent med noen
kjærlighet, fred,
het.
amerikanere med
håp og glede.
norsk og svensk
avstamning. De var veldig gjestfrie og interes- Julehilsen fra Bjørn Olav Andersen
sert i meg som kom fra Norge. Tilknytningen
«For tiden er sokneprest Børre Sneltorp
som forfedrene deres hadde til gamlelandet,
sykemeldt. Som vikar tjenestegjør vikarprest
var dypt forankret hos dem.
Svein Mentzen, mens Morten Zakariassen
Fra en familie som jeg hadde et kort besøk hos,
har jeg altså fått hilsen hver jul siden. Og det er fungerende sokneprest i Glemmen
har ikke vært «bare» et kort med noen få ord. menighet.»
Side 8
Ny medarbeider i Gamle Glemmen.
Gamle Glemmen og Glemmen menigheter har fått en ny medarbeider.
Nina Louise Jensen er fra august ansatt som ny menighetssekretær i en hel stilling.
Hun har allerede arbeidet en stund på menighetskontoret og vi har blitt kjent med
henne der. Hun har også blitt presentert for menigheten på gudstjenesten 21.oktober.
Undertegnede hadde et intervju med henne for å vite litt mer om henne og jobben
hennes.
Hvor har du vokst opp?
Jeg er fra Tromsø og hadde barne- og ungdomstiden der. Jeg, foreldrene mine og en
bror bodde i ei lita grend, Oldervik.
Jeg kan ikke høre at du har noen nord-norsk dialekt. Jeg kan slå om til det hvis
jeg vil, men jeg har bodd i mange år her i Fredrikstad. Jeg kom hit som tyveåring og
til Lisleby og Evjeveien, hvor jeg fortsatt bor.
Hva slags utdannelse og yrkesbakgrunn har du? Jeg har studert på Universitetet i Oslo og er fortsatt glad i å
lese. Etter at jeg avsluttet der fikk jeg jobb i Posten på Hassingen. Det var mye å gjøre og tungt arbeid, med løfting
og bæring. Jeg flyttet over til Posten i sentrum og ble kundebehandler. Her var jeg til jeg søkte jobben som menighetssekretær i Gressvik og Onsøy menigheter. Det var en femti prosent stiling. Jeg var der i åtte år og likte meg veldig godt.
Men så søkte du på en tilsvarende jobb i Gamle Glemmen og Glemmen. Ja, jeg tenkte at hvis jeg skulle forandre
på det så var nok tiden kommet. Og jeg syntes det kunne være fint med nye utfordringer og en større stilling. Selv om
mange av oppgavene er like, er det også noe som er annerledes.
Hvordan har det vært så langt? Det har vært travelt med mange oppgaver og nye navn og personer å bli kjent
med. Men jeg syns selv at det har gått bra og håper at menighetene blir fornøyde. Jeg syns at jeg har vært heldig
som har fått jobben og har all grunn til å være takknemlig.
Hvordan er det å forholde seg til to selvstendige menigheter som også har mye felles?
Det går bra og jeg er vant med det fra tidligere.
Jeg syns at man har mye nytte av å samarbeide. Noen ganger er det bra å myke opp menighetsgrensene samtidig
som man beholder særpreget til den enkelte menighet.
Hva består arbeidet ditt i?
Det er ganske mangesidig. Noe av det jeg gjør er å ta imot bestillinger til dåp og inngå avtaler til dåpssamtaler og
få orden på papirene. Det gjelder også vielser. Jeg har kirkebokføringen, som nå foregår elektronisk. Det skrives
ikke lenger i store kirkebøker, men det er gått over til E-kirkebok. Og jeg skriver ut attester.
Jeg deltar på stabsmøtene der vi går igjennom uka som har vært og vi informerer hverandre og planlegger uka som
kommer.
Jeg forbereder en del til gudstjenestene og skriver ut agendaer/program, og har med annonseringen i avisene.
I tillegg til menighetssekretærjobben er også en liten del av jobben å være klokker i Glemmen kirke, den første
søndagen i måneden.
Jeg har hørt at du driver et verksted hjemme på Lisleby. Hva er det?
Jeg har et rammeverksted, som blir mest en hobby nå ettersom jeg har fått full jobb. Men jeg liker å drive med noe
praktisk og se resultater raskt. Jeg trenger det. Og det er fint å få være kreativ.
Er det andre interesser du har som du vil nevne? Jeg liker godt å synge og er med i kor.
Jeg takker for praten og håper at du vil trives i jobben og i menigheten.
Tekst: Bjørn Olav Andersen
Side 9
Oppskrift
2-3 ss sukker
Skjær filetene på skrå, og skjær løken i tynne skiver.
Legg sild, løk og krydder lagvis på glass.
Bland eddik, vann og sukker og hell over.
La laken dekke silden.
SILDESALAT
4 utvannete kryddersildfileter
100 g rødbeter
2 små sylteagurker
2 epler
100 g kokte poteter
2 ss finhakket løk
Sudoku
Dressing:
6 ss rømme
1 dl rødbetlake
Sennep og pepper
Pynt:
3 hardkokte egg
Persille
Skjær alt i små terninger, bland, og legg alt på et fat.
Hell over dressing og la det stå noen timer.
Dryss over grovhakket egg og persille.
SURSILD
6 utvannete sildefileter
1 løk
Ferdig krydderblanding eller
1 ts hel pepper, 1 laurbærblad
Lake:
1/2 dl 7% eddik
1/2 dl vann
Spørsmål
KLARER DU 12 RETTE?
10. Hva er det fremste formål for De Forente
1. Hva het kona til Isak?
Nasjoner (FN)?
2. Hvilken kalender bruker vi i dag?
11. Hva regnes som Norges nasjonale hunderase?
3. Hvilken dans forbinder du med Chubby Checker?
12. Hva heter de fem forskjellige gangartene til
4. Til hvilken familie hører løk?
islandshesten?
5. Hvilken elv synger man om i "Old Man River" ?
7. Hvordan er regelen for fastsettelse av
påskesøndag?
8. Hvilken forfatter har skapt romanfiguren "Julie"
med tilhold på gården Storvik.
Jean Valjean?
10. Bevare freden
11. Norsk elghund grå
12. Skritt, trav,
galopp, tølt og
pass.
9. Fra hvilket teaterstykke kjenner du straff-fangen
Side 10
SVAR
1. Rebekka
2. Den gregorianske
3. Twist
4. Liljefamilien
5. Mississippi
6. 26
7. Første søndag
etter første
fullmåne etter
20.mars
8. Anne Karin
Elstad
9. Les Miserables
6. Hvor mange bokstaver har det engelske alfabetet?
Kryssord
Navn:
Adresse:
Løsningen på kryssordet sendes redaksjonen innen :1/11-12
Premien er gavekort på kr 250,- fra Interflora
Adr.: GAMLE GLEMMEN MENIGHET
Postboks 84, 1601 Fredrikstad
Side 11
Vinner av kryssordet i nr 3, 2012 ble:
Bjørg Stenersrød, Ths. W. Schwartzgt. 23
1606 Fredrikstad
Støtt våre sponsorer
!
Solliveien 64, 1667 Rolvsøy
Tlf. 69 36 27 50
Din spesialbutikk på kristen litteratur, musikk, gaver og video
naval architects and marine engineers
St Marie gate 84,
1706 Sarpsborg
VI UTFØRER: Byggearbeid, Radonmåling, Radonsanering og Taksering
Hans Kjøstelsen AS
Fjeldberg – Fredrikstad
Tlf. 69 36 74 50
Maling – tapet – gulvbelegg - tepper
Kontoradresse : Postboks 603, Sølandsvei 10,
1616 Fredrikstad – Telefon 69 39 82 00
e-post : [email protected]
FOT I HOSE
www.fotihose.no
Private hjemmetjenester
For en hverdag med livskvalitet
Raskt – trygt – etter behov
Muligheter for gavekort
Telefon 41 10 05 16 eller 91 78 66 6
Lislebyveien 191, 1617 Fredrikstad
Telefon 69 39 73 32
Telefax 69 39 83 92
Slekters gang
Døpte:
23.09. Dina Malvine Walther Holten
30.09.Leon Alexander Kingsrød Sandtorp-Sjøberg
Døpt i Hafslund kirke.
07.10.Herman Hannestad Henriksen
21.10.Peter Christopher Leister
11.11.Stella Alice Hagen
Aksel Jonassen Kolden
Minna Annie Josefine Östling
Hannah Louise Lagerkrantz-Heie
DØDE:
03.09.
06.09.
07.09.
03.10.
05.10.
17.10.
20.10.
04.11.
Viet:
Rudolf Johansen
Eva Margrethe Larsen
Bjørg Olaussen
Birger Bærøe Mathisen
Inger Lise Solvang
Mary Edvardsen
Sigurd Nils Røang
Nils Larsen
Ellen Kjøniksen
Berit Berg
Thorbjørn Godtfredsen
90 år
73 år
55 år.
76 år.
86 år.
85 år.
90 år.
88 år.
66 år.
78 år.
77 år.
01.09. Camilla Charlotte Andersen og
Glenn Ringstad
22.09. Annette Stang Zijdemans og Rune Hansen
Basar er bra!
Fullt hus, mange gevinster, spennende trekning, varme vafler og god grøt og sangstund.
Suksessfaktorene var mange under den årlige høstbasaren i Kirkestua.
Aller viktigst er nok den ivrige basarkomiteen, som kunne være svært fornøyd med resultatet:
brutto inntekt i løpet av dagen på 14.000 og i tillegg 8.000 på to bøttelotterier i forkant.
Medregnet en mindre vårbasar, har det blitt samlet inn over 34.000 til menighetsarbeidet i
Gamle Glemmen.
Side 13
Barn og unge inntar kirken!
Tekst Jo Edvardsen
”Levende stener til en gammel kirke” – det er mottoet
for trosopplæring i Gamle
Glemmen, og temaet for
hovedgudstjenesten i kirken
vår under visitasen. Den
kvelden fikk sangerne i
barnegospel sette sitt sterke
og friske preg på! Vi håper at
menighetslivet og gudstjenestene i den gamle kirken stadig
mer blir preget av at barna og
de unge er viktige byggestener i dagens kirke, ikke bare
morgendagens. Her i menighetsbladet deler vi noen glimt fra det som skjer for barn og unge.
På hjemmesida vår, www.gamleglemmen.no finnes mer informasjon.
”En førsteklasses dag” – med biskopen som barnepasser!
En ny strategi er å bruke skolens planleggingsdager, da barna har fri mens foreldrene er i arbeid. I år falt det slik at denne dagen også var den første dagen under bispevisitasen, og dermed fikk biskopen prøve seg som barnepasser. Førsteklassingene var ivrige etter å vise fram
hva de hadde laget tidligere på dagen, og i kirken fikk han høre sangene de hadde lært seg.
Der dukket også Sakkeus opp, som fortalte om hvordan han hadde forandra seg da han møtte
Jesus. Slik fikk fjorten barn fra Gamle Glemmen, Rolvsøy og Domkirkens menigheter
være med på ”En førsteklasses dag”. Hele
dagen, fra frokost klokken åtte til foreldre
kom og hentet barna igjen klokken fire
skjedde det noe i Kirkestua, i kirken eller i
parken. Og selv om biskopen nok ikke blir
med neste gang, inviterer vi på nytt. Planleggingsdagen 2. januar skal vi feire Hellig-trekongersfest for første- og andreklassinger.
Det tror vi blir helt konge!
Foto Trond Thorvaldsen, Fredriksstad Blad
Side 14
”Barnas dag” med høsttakkefest og fireårsbok
Fargerike høstløv langs midtgangen
og kurver bugnende av frukt og
grønnsaker: tid for høsttakkefest i kirken. Det gode samarbeidet med barnegospel og søndagsskolen gjør dagen til en virkelig fest, med sang og
dramatisering inne i kirken, og barnas
dag med kirkekaffe, pølser og leker i
parken etterpå. Samme dag fikk fireåringene sin kirkebok. De var også invitert til vandring i kirken dagen før
for å gjøre seg litt mer kjent og trygge.
Hallo Venn – en annerledes Haloween
Alle hadde vært med å feire
handler om å bli kjent med vår
Haloween og var kjent med
egen kulturarv og våre tradisjoden skikken – men ingen visste ner. Ja, enda mer: å oppdage at
i denne arven ligger det
verdier som gir lys og mening til livsveien. Samlingen kvelden før Allehelgen
handlet om dette; å være
med på sporløype om viktige ord fra Bibelen som
sorg, håp og trøst, å lete på
hva Allehelgen var. Møtet med gravminnene etter innskrifter
tiåringene som ville delta på
og symboler som forteller om
Hallo Venn i kirken første hel- hvordan mennesker før oss har
ga i november var tankevekfunnet håp og trøst i sorgen, å
kende – og viser hvorfor kirken utforske kirken, å dele med
må satse på trosopplæring. Det
Side 15
andre ved å lage kort med bibelord som ble delt ut dagen
etterpå i gudstjenesten, og så
avslutte kvelden med fest – det
var en annerledes Haloween.
Gamle Glemmen Menighet
Kirkestua leies ut til spesielle anledningerkontakt menighetskontoret på tlf. 69 36 78 50
Menighetskalender fra desember 2012 til mars 2013
Forandringer kan forekomme, følg med i avisen.
På planen framover - dette kan vi glede oss til!
Følg med på hjemmesida vår www.gamleglemmen.no for oppdatert informasjon.
Søndag 16. desember kl 17.00: ”Vi synger jula inn” på Lisleby bedehus
Fredag 28. desember kl 17.00: Familiejuletrefest på Lisleby bedehus
Onsdag 2. januar kl 08.00 – 16.00: Aktivitetsdag for 1.-2. klassinger, Kirkestua
Torsdag 17. januar kl 19.00: Folkelig bibellesing, Kirkestua
Søndag 10. februar kl 11.00: Karneval på fastelavnssøndag, kirken
Lørdag 16. mars: ”Påske - mer enn egg og kvikklunsj”, for 10-åringer
Søndag 17. mars: kl 11.00: Myldregudstjeneste for små og store
Hyggekvelder og formiddagstreff: se annonser i avisene
Redaksjonen takker av etter 15 års frivillig arbeid. Takk for oss!
Vi trenger nye medarbeidere til menighetsbladet! Kontakt menighetskontoret