Drømmeforedraget - Norsk Gruppepsykoterapeutisk forening

Innhold nr 2, 2011 - sidetall refererer til dobbeltside
Johnny Pettersen: Fra lederen………………..………...s.2
Anna M. Szulc: Redaksjonens spalte…………… . …s.3
Gun Abrahamsen, nytt redaksjonsmedlem……………s. 5
GRUPPENYTT
MEDLEMSBLAD FOR
NORSK GRUPPEPSYKOTERAPEUTISK FORENING
Anne Berit Nystad, nytt redaksjonsmedlem .…..….. s. 6
Anne Berit Nystad: Drømmeforedraget av Chr.Hjort ...s.7
Anna M.Szulc: Mentalizing the Matrix – aug. 2010…s.12
Anna M.Szulc: Intervju med Anne Margrethe Tveit ..s.17
Dette skjer i vår gruppeverden fremover……………..s. 25
Redaksjonen har bestått av
Nr.2 – Vol 23
2011
Gun Abrahamsen
Anne Berit Nystad
Thomas Hauge
Kjell-Einar Zahl
Anna M. Szulc
Fra lederen
Høsten 2012 feirer IGA sitt 20 års jubileum. Det er på samme tid
som Sannerseminaret skulle vært arrangert. I skrivende stund har
vi en dialog med IGA, og mye tyder på at NGPF utsetter
Sannerseminaret til 2014. Vi oppfordrer våre medlemmer til å
slutte opp om IGA sitt jubileum!
Årsmøtet i NGPF ble avholdt 28/4 i år. Jeg ble der valgt til leder i
styret. Et verv jeg går inn i med skrekkblandet fryd! Takk for
tilliten. Jeg vil benytte anledningen til å takke Liv Holgersen, Anne
Wågen Nyhus og Kristin Fjermestad for deres innsats når de nå
forlater styret i NGPF. Samtidig vil jeg ønske de nye velkommen:
Berit Kalland, Thomas Hauge og Helle J Elvebredd. Som ny leder
er det godt å vite at kontinuiteten i styret er ivaretatt av Anne
Nordsletten, Margit Antonsen, Solveig Lindgren og Helge
Knutsen.
Medlemsmøtene i NGPF har så langt vært lagt til Oslo. I flere år
har NGPF ønsket, og oppfordret til å holde medlemsmøter andre
steder i landet. Det har ikke vært den store responsen hittil. Et mål
for meg som leder er å kunne avholde minst ett møte utenfor Oslo i
løpet av sesongen. Sender herved oppfordringen til hele landet – ta
kontakt!
Det nye styret konstituerte seg i begynnelsen av juni. Det første
styremøtet ble avholdt med gammelt og nytt styre sammen. 2011
blir et ”roligere” år enn 2010, da vi arrangerte Nordisk og
Sannerseminaret. Datoer for høstens medlemsmøter på Oslo
Hospital er på plass: 22/9 vil Britt Hjallen legge frem sitt
diplomarbeid. Tittel vil annonseres senere. På julemøtet den 1/12
vil Helle Elvebredd legge frem sin fordypningsoppgave fra
Høyskolen i Hedemark i samarbeid med IGA, Vika. Sett av
datoene allerede nå!
For mange av våre medlemmer har det vært og er mange store
organisatoriske omstillinger på arbeidsplassene. Det er utfordrende
og til tider svært energitappende. Et kjærkomment avbrekk for
flere blir å møtes i London til det 15. Europeiske Symposium som
går av stabelen i slutten av august og har tittelen ”Cultures,
Conflicts and Creativity”.
Vi er inne i årets lyseste tid. Nyt sommeren og lad batteriene.
Dersom du har ideer hvordan NGPF kan utvikle seg videre, ikke
nøl med å ta kontakt med oss i styret. En riktig god sommer til
dere alle !
Selv om 2011 blir et roligere år for NGPF i forhold til
arrangementer, har vi nok å ta fatt på i styret. Vi har hatt store
problemer med dataprogrammet hvor medlemsarkivet ligger. Dette
har skapt mye frustrasjon og mange sene kvelder og netter for de
som har prøvd å finne ut av det. Det har også gjort at nye
medlemmer som har meldt seg inn i NGPF ikke har fått så rask
tilbakemelding som vi har ønsket. Det beklager vi. Blokkeringer i
kommunikasjonen med Cyberspace er en utfordring. Imidlertid
øyner vi håp om en løsning i nærmeste framtid. En annen viktig
sak det nye styret har dette året er å finne en ny kandidat til
kasserervervet i NGPF til neste årsmøte.
Johnny Pettersen, leder
2
nærmere inn på. Men også redaksjonens stab fortsetter videre i en ny
konstellasjon.
Redaksjonens spalte
Etter 4 års iherdig innsats er det nå slik, at Thomas Hauge ikke
Sommeren er over oss, og med dette nærmer seg en sterkt tiltrengt
lenger inngår i redaksjonens skrivende stab. Thomas har, som alle
og sikkert etterlengtet sommerferie. Vi trenger disse pauser; pauser
våre lesere vet, gjort en strålende, omfattende og svært verdifull
fra høyt arbeidspress, krav og forventninger fra mange sider, og ikke
innsats for Gruppenytt. Og det skal ikke være noen hemmelighet at
minst ansvaret. Pauser som gjør at vi kan komme tilbake med ny
det ligger mye arbeid bak bladet dere mottar. Så da er det er ikke
energi og motivasjon. Til hverdagen, og til pasientene og faget vi
overraskende, at han i forbindelse med sin uttreden av Gruppenytt
samtidig brenner for.
sin redaksjon, i stedet er blitt spurt av styret for NGPF om å stille
som kandidat til styret. Dette har Thomas takket ja til, hvilket
Denne gang går vårnummeret av Gruppenytt ut litt senere end
årsmøtet vedtok med applaus. Så fremover fortsetter Thomas å holde
planlagt. Også redaksjonen i Gruppenytt
den nære kontakt med redaksjonen som NGPF-styrets sin
er blitt innhentet av travelheten. Men det
representant i Gruppenytt. Dette er vi svært glade og takknemlige
er ikke hele forklaringen. Resten av
for. På den måte bevarer vi mye av Thomas’ verdifulle bidrag
forklaringen er, at vi er i omskiftelige
gjennom hans tilstedeværelse på redaksjonsmøter, og vi sikrer en
tider. Som noen kanskje har fått med seg
svært viktig kontinuitet.
fra årsmøtet, har det skjedd forandringer
både i NGPF sitt styre og i redaksjonen
Men bladet skriver ikke seg selv. Så - heldigvis! – har vi vært så
til Gruppenytt. Sammensetningen av det
utrolig heldige, at to ”nye” og samtidig ikke helt nye, medlemmer av
nye styre, lar vi styreleder selv komme
foreningen har meldt sin interesse for å føre videre arbeidet i
Gruppenytt. Anne Berit Nystad og Gun Abrahamsen er ikke ukjente
3
navne for oss. På hver sin måte har de bidratt aktivt tidligere, i
Med dette står det bare igjen å ønske dere alle en deilig, hvilefull og
redaksjonen og i styret. Så Thomas og jeg er utrolig glade for, at
flott sommerferie! La oss nyte denne flotte tiden… og ”vel møtt”
Gun og Anne Berit har meldt sin interesse og seer frem til den
igjen til høsten.
fornyelse de kan tilføre bladet. Den nærmere presentasjon skal jeg
ikke foregripe, da den følger med dette nummer av Gruppenytt. Men
På redaksjonens vegne,
jeg tillater meg å avsløre, at redaksjonen nå med en prest, en kl.
Anna M. Szulc
sosionom og en psykolog, fortsetter å være kjennetegnet av den
tverrfaglighet som også er en del av Gruppemiljøets særegne
kjennetrekk og styrke. Alle har vi litt forskjellige erfaringer,
forskjellige løp innen IGA og forskjellige områder vi kanskje er
spesielt opptatt av. Så det håper vi vil komme deg, kjære kollega og
leser til gode.
Avslutningsvis har jeg lyst på redaksjonens vegne, å takke det gamle
styre for samarbeidet, og ikke minst takk til Liv Holgersen for den
store innsats som styreleder så langt, og for den alltid
imøtekommende innstilling til redaksjonen. Samtidig seer vi med
glede og forventning frem til det videre samarbeid med det ny
Ny redaksjonskomité fra 2011: Anne Berit Nystad, Anna
konstituerte styre og Johnny Pettersen som styreleder. En redaksjon
står ikke alene, et gjensidig samarbeid og styrets støtte er helt
Szulc, og Gun Abrahamsen. Thomas Hauge går inn i styret,
nødvendige forutsetninger. Dette fundament har vi hele tiden hatt
men som kontaktperson derfra til Gruppenytts redaksjon
med oss og vi trenger det også videre.
4
Gun Abrahamsen – nytt redaksjonsmedlem
mennesker når vi samles i en gruppe. Jobben min ved Modum Bad
er heldigvis rik på gruppeprosesser av mange slag og her er det nok å
Siden jeg var ferdig med utdanningen ved Voksenåsen har det vært
gruble på. Gruppeprosesser som ofte er stimulerende og gåtefulle,
viktig for meg å finne andre arenaer for videre læring og
men som gjerne også inneholder nok av velkjente frustrasjoner. Når
fagutvikling. Årene
ting blir som verst høres utsagt som " gruppeterapi er jo ikke bra for
som styremedlem i
disse pasientene med.....". En slik påstand kan lett presenteres som
NGPF(2005-2009) ga
en så opplagt Sannhet at det ikke trenges videre dokumentasjon på at
god anledning til dette.
det er riktig. Tvil egner seg kanskje ikke like godt i slike
Moro var det også. En
følelsesladde situasjoner. Allikevel kunne det vært artig a høre noen
annen arena har vært
si like bastant "individualterapi er jo ikke bra for disse pasientene
Gruppenytt og
med......".
interessen for grupper
synes nærmest å være
Som nyvalgt medlem i redaksjonskomiteen har jeg et ønske om a
kronisk.
bidra til et fortsatt levende Gruppenytt med rom for både tro og tvil
rundt slike grunnleggende spørsmål. En annen ting: Skal vi kunne
Jeg forundrer meg
formidle tidsånd, nytenkning og tradisjoner i det
stadig over hva som
gruppepsykoterapeutiske milj0et trenger vi bidrag fra mange ulike
skjer mellom oss
hold. Så mail, ring, skriv eller snakk med oss.
mennesker og i oss
5
Anne Berit Nystad – nytt redaksjonsmedlem
gruppeopplevelsen og gi hverandre tolkninger om hva som egentlig
skjedde. Det er en historie om gruppers virkning på lang sikt.
Denne presentasjonen tok form etter bildet av meg foran en
bokhylle. I et glimt så jeg hver livsfase som en bok i bokhyllen.
En liten bibliografi har
En titt i på hyllen i mitt bibliotek
funnet plass midt i
mellom de andre
Fremst på hyllen står en bok fra ungdomstiden. Den er på
bøkene. Under Nystad,
fransk og heter ”Bien vivre ensemble : Comment résoudre en
Anne Berit står det om
groupe les problèmes relationnels ?”
arbeidserfaring:
sykehusprest,
Den omhandler klosterliv i Versailles og hvordan leve sammen i en
prosjektleder i psykiatri,
gruppe. Relasjonsproblemer ble løst i storgruppemøter om kveldene.
hjemmeværende med små
Det var der vi som satte ord på hva dagen hadde brakt av erfaringer
barn, nå bymisjonsprest.
og følelser. Priorinnen kom med tolkninger av misunnelse og minnet
alle om fellesskapets regler. Det var storgruppedynamikk innenfor
Ved siden av står en
klosterlivets rammer.
tykk og innholdsrik bok som heter: Group Analysis i Glasgow,
Skottland, der jeg fulgte grunnleggende og videregående kurs i
Ved siden av den franske boken på bokhyllen står en bok som
gruppeanalyse.
heter teologi og praktikum. Med undertittel: Om gruppers
Jeff Roberts arrangerte et julemøte på kurshelgen i desember og
virkningshistorie. Hoveddelen omhandler en to dagers gruppeterapi
serverte deilig ”mince pies” med god vin til. Lunsjsultne som vi var
på praktikum. Audun Ulland og jeg havnet i samme smågruppe.
brydde vi oss ikke om vinens berusende virkning. Roberts skrev om
Ennå i dag 20 år etter kan vi drøvtygge over denne
slike julemøter i “A Workbook of Group-Analytic Interventions”.
6
Drømmeforedraget
Alison Miller fra min
smågruppe ble forfatter og lot seg inspirere av de ulike temaene i
av Christian Hjort.
gruppen til å skrive boken DEMO. I den kan jeg høre de ulike
Overlege Helsetjenesten UiO Blindern. Diplomert gruppeanalytiker og
lærer på Voksenåsen.
stemmene fra smågruppen. Det er jo også det en god forfatter gjør;
vekker gjenkjennelse.
Siste bok på hyllen heter Gruppebasert lederutdanning. Vika
forlag. 2011 Den belyser hvordan vi på ulike måter er forbundet
med hverandre i arbeidsgrupper. Hvert kapittel avsluttes med
oppgaver: f. eks i veiledningsmetoden: ”Rolleanalyse i praksis”.
Det var blitt sent på kveld da Christian Hjort slapp til etter årsmøtet i
NGPF. Kveldslyset hadde avtatt, noe som gjorde at det var heller
svak belysning i rommet. Christian satt bak et bredt palisanderbord.
Møblementet virket klassisk. Han hadde PC en (boken) oppslått
7
foran seg på bordet. Stolen han satt på hadde lærtrekk og høy rygg,
Drømmene speiler ens selvoppfattelse og ens oppfattelse av
som om det var en stol for en president. Og så holdt han
relasjonen man har til viktige personer. Typiske temaer i drømmer
Drømmeforedraget for oss.
kan være ensomhet – nærhet - seksualitet, devaluering – verdsetting,
skam- skyld, underkastelse - frihet, løgn – sannhet, liv og død.
Underveis tittet jeg over til den andre siden av midtgangen på en av
mennene som satt der. Han satt med lukkede øyne og duppet litt
Christian Hjort ga oss enkle nøkler å bruke i hverdagen som kan
fremover. Nei, men sover du da, tenkte jeg. Da begynte jeg å se meg
åpne opp for en konstruktiv dialog med våre drømmer. Han inviterte
om i rommet. Det var helt tyst, bare Christians stemme lød gjennom
oss til å skrive ned våre drømmer. Man kan forsøke å kondensere
rommet, som når en far leser eventyr for sine barn. Christian
innholdet i en overskrift eller et resymé, notere dagsrester (elementer
sammenlignet også Rem søvn med eventyr. Jeg også lukket øynene
i drømmen som assosieres til begivenheter fra dagen før) og notere
tidvis og levde meg inn i bildene i drømmeforedraget.
ned hva drømmen har gjort en oppmerksom på. Over boksidene vil
det etter hvert nedtegne seg forskjellige temaer som vil speile den
Det jeg hørte var at det var et helhetlig foredrag preget av års arbeid
man er og hvordan man forholder seg til seg selv og andre. Over tid
med drømmer og mye refleksjon.
vil drømmene kunne gi pålitelige suppleringer til ens bevisste
Det er et mysterium at når vi drømmer kommer vi i kontakt med det
selvoppfattelse.
ubevisste i oss selv. Denne indre filmen har opptatt filosofer, diktere,
forskere og psykoanalytikere før oss. Spørsmålet er hvordan vi på et
personlig plan kan forstå drømmer. For drømmer har psykiske
Christian røpte at når deltagere i hans grupper gjenfortalte en drøm,
beskjeder å gi oss: om vår tilstand, våre frustrasjoner og vårt
vektla han å få gruppen til å engasjere seg i og ”leke med” drømmen.
potensial for utvikling.
Han er tilbakeholdende med egne tolkninger, fordi
terapeuttolkninger ofte blir oppfattet som fasit.
8
I etterkant av foredraget fikk jeg Christian til å utdype flere
særlig godt for ”lek med drømmer” og særlig hvis gruppeterapeuten
avsnitt fra Drømmeforedraget:
ikke er for glad i å formidle sine egne forforståelser. Selv er jeg
opptatt av å være ”eventyrhuskeren”; dvs. den som kan bringe inn de
fortalte drømmene senere i gruppeterapien når det er fruktbart.
- I drømmeforedraget sammenlignet du REM-søvn og eventyr.
Kan du utdype det for leserne av Gruppenytt?
- Hvordan har du arbeidet med drømmer tidligere?
-
- Eventyret påvirker den som hører, selv om meninger og budskap i
eventyret ikke tolkes og forklares. Barneanalytikeren Bettelheim
- Jeg ble inspirert da jeg på gymnaset leste Sigurd Hoels ”Ved foten
brukte eventyr i behandlingen av psykisk syke barn. I nyere tid har
av Babels tårn” og Jungs selvbiografi. Fra jeg var 20 år har jeg
metoden fått en renessanse i norsk barnepsykiatri, blant annet
skrevet ned drømmer. I studietiden fulgte jeg forelesninger om
gjennom oversettelsene av Nancy Davis’ terapeutiske historier.
jungiansk drømmetydning og gikk en periode i terapi hos en
Drømmene har mange av de samme elementene i seg som eventyr;
jungiansk analytiker. Drømmeinteressen tok helt av da jeg 25 år
de er ”brev fra underbevisstheten” som påvirker oss, også uten at de
gammel begynte i gruppeterapi hos en gestaltterapeut som arbeidet
blir tolket og ”forstått”. For den som husker og verdsetter drømmer,
mye med drømmer. En periode skrev jeg tre-fire sider drømmer hver
er det en luksus å våkne med sine egne ”private eventyr” hver
morgen. Drømmebøkene mine fra den tiden er fulle av tegninger jeg
morgen. Tydning av drømmer kan selvfølgelig gi et merutbytte, men
tegnet til barna mine for å få dem til å utsette sine behov til jeg var
hvis man bare tillegger den fortolkede drøm mening, undervurderer
ferdig med å skrive ned drømmene. Jeg underviste og holdt kurs i
man drømmenes funksjon. Mitt ”hovedbudskap” til den som vil ha
drømmeforståelse. Med årene har fokuset på drømmer blitt mindre
glede av sine drømmer er at man må ”leke” med drømmene, dvs.
monomant. I dag er mitt arbeid med drømmer integrert i det
finne måter å verdsette dem på som spenner fra å dele dem med
alminnelige, terapeutiske hverdagsarbeidet.
andre over å tegne, male eller dikte videre på drømmeelementer til et
egentlig analytisk arbeid med drømmen. Terapigrupper egner seg
9
- I følge Freud er drømmen en utførelse av et undertrykt ønske:
søvnbevarende funksjon, for Freud tenkte seg at hvis drømmeren ble
De fleste drømmebildene har sin forklaring i begjær/lyst, minner
bevisst sine fortrengte impulser ville han bli så rystet at han våknet.
og traumer fra barndommen som drømmen så sensurerer for å
Psykoanalysen har utviklet seg og Jung og selvpsykologene m. fl.
skjule den dypeste smerte. Mellom undertrykkelse, sensur og
har siden påpekt at drømmenes symbolspråk ikke primært har som
skjuling forstår jeg at tolkning kan være vanskelig. Hvilke
funksjon å skjule noe for drømmeren, men tvert imot å tydeliggjøre
tanker har du om Freuds syn på drømmer?
noe for ham. Drømmene forstås i dag som ”selvportretter” eller
billedlige fremstillinger av drømmerens forhold til seg selv og til
- Freud er den store og modige pioneren innen
personer som betyr noe for ham. Symbolene er fortettede ”bilder”,
drømmefortsåelsesfeltet. Les og nyt hans Drømmetydning! Den
snarere enn forvrengende. Fortsatt er det enighet om at drømmene
viser blant annet at han i praksis hadde et bredere syn på
kan gi viktig informasjon om tidlige internaliseringer.
drømmeforståelse enn det han er blitt kjent for. Freud mente i
motsetning til mange før (og etter) ham at drømmene ikke er
Veien videre for oss andre:
tilfeldige og uinteressante fenomener, men at de har en viktig
- Hvordan anbefaler du gruppeterapeuter å arbeide med sine
psykologisk funksjon og at de kunne studeres vitenskapelig. Han så
drømmer?
drømmene som ønskeoppfyllelser basert på uforløste situasjoner i
barndommen, og mente at drømmenes hovedkilde var fortrengt
- For den som går i gruppeterapi vil drømmene med garanti
seksualitet. Drømmene hadde i utgangspunktet en form som var like
inneholde viktig ubevisst informasjon om drømmerens syn på
rasjonell som vår våkne bevissthet, men at denne ”latente drømmen”
gruppen og om hans/ hennes relasjon til andre i gruppen og til
så ble forkledd, slik at drømmeren skulle slippe å bli konfrontert
gruppeterapeuten. Tilsvarende vil gruppeterapeutens drømmer
med underbevisst materiale. Resultatet var ”den manifeste
inneholde informasjon om ikke erkjente deler av hans oppfattelse av
drømmen”. Denne forkledningsprosessen hadde også en
seg selv og sine pasienter. Jung anbefalte terapeuter å spørre seg
selv: ”Hvordan opplever det ubevisste i meg (terapi)situasjonen?”
10
For å få svar på dette, mente han at terapeuten måtte forsøke å forstå
sine drømmer. Gruppeterapeutens drømmer er en viktig kilde til
Også jeg løfter min penn som en hilsen - i takknemlighet.
forståelse av både overførings- og motoverføringsforhold. Derfor er
det en god idé for terapeuter å forholde seg til sine drømmer.
Anne Berit Nystad
Drømmene gir i tillegg også informasjon om såkalt subliminale
persepsjoner, - forhold terapeutens sanseapparat har fanget opp, men
PS. Påfølgende natt hadde jeg en nøkkeldrøm om redaksjonsmøtet i
som ”støyen” i den komplekse gruppesituasjonen har forhindret ham
Gruppenytt som jeg ikke glemte. På første møte i
i å gjøre seg bevisst. Drømmene kan slik fremheve viktig
redaksjonskomiteen i Gruppenytt noen dager etter, fortalte jeg dem
informasjon som kompletterer bildet han har dannet seg av gruppen.
denne drømmen. Det vakte begeistring.
Gruppeterapeuten kan arbeide med sine drømmer for seg selv; i
veiledning eller mer systematisk i grupper hvor man fokuserer
Det var vel også intensjonen til Christian Hjort: at man blir seg
spesielt på drømmer. Ideelt er det å jobbe med dette i
bevisst sine drømmer og bruker dem på en eller annen måte i forhold
”terapeutgrupper”. Vekkerklokken og morgentravelheten fungerer
til grupper man driver eller er deltager i. DS.
drømmeundertrykkende, men ved å delta i en drømmegruppe kan
man få det fokuset på drømmer som gjør at man husker dem, får
skrevet dem ned og jobbet med dem.
Mer om drømmer, les Robi Friedmans siste artikkel
på linken nedenfor. Eller opptatt av tema
gruppepsykoterapi og kropp/seksualitet ?
Drømmeforedraget er over. Christian Hjort reiser seg og går ned
Les spennende artikler i siste engelske utgave av
italienske Funzione Gamma:
midtgangen mellom stolradene. Han løfter hånden til en hilsen og
sier ”Drøm godt!” Det minnet om hilsenen til president Sarkozy i
http://www.funzionegamma.edu/number.asp?id=52
Frankrike når han kommer ut fra den klassiske bygningen Élysée
palasset og hilser til de fremmøtte.
11
Målet med workshoppen var iflg IGA, å introdusere begrepene
mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) med særlig
I mai 2011 fant en ny Mentalizing the Matrix workshop sted i
London, hvor bla Sigmund Karterud var invitert til å holde
Foulkes minneforelesning . Redaksjonen var dessverre ikke til
stede på dette. Men vi håper å kunne bringe noen linjer om det i
høstnummeret, og i mellomtiden bringer vi noen inntrykk fra
konferansen i Oslo i august ifjor.:
fokus på grupper. Programmet var lagt opp i form av foredrag og
panel diskusjoner samt smågrupper. Hensikten med smågruppene,
var ikke, slik vi ellers er vant med fra tradisjonelle gruppeanalytiske
Mentalizing the Matrix – august 2010
konferanser, å ha egenerfarings/ egenterapeutiske
smågruppeprosesser som vi kjenner de fra utdanningen, men snarere
Av Anna M .Szulc
å gi anledning for diskusjon og rollespill med mulighet for å trene
I travle tider hender det, at ting trekker lenger ut i tid end ønsket.
seg på mentaliseringsbaserte intervensjonsmåter eller ”teknikker”,
Således også med dette innlegg om workshoppen i sommers,
om man vil.
”Mentalizing the Matrix”, som fant sted i Oslo i august i fjor, i regi
Foredragsholderne var en god blanding av våre egne ledende fagfolk
av Institutt for Gruppeanalyse (heretter IGA).
innen feltet og likesindede kolleger fra Tyskland, Nederland og
Redaksjonen beklager forsinkelsen, men håper at det til gjengjeld
England. For de av oss som ikke tidligere har deltatt på så mange
kan gjenopplive erfaringene for de som deltok, og samtidig inspirere
internasjonale gruppekonferanser, var det vel verd å bli kjent med
andre til å delta en annen gang.
disse navn og menneskene bak de.
I invitasjonen til workshoppen fremgikk det, at den i utgangspunktet
Vi var ca 60 deltakere, primært fra Norge, men også en del
var tenkt som en oppfølgning av en lignende workshop i regi av
utenlandske gjester, primært fra Danmark, Sverige og England.
GAS (Group Analytic Society) i London høsten 2009 med samme
Stemningen var god og full av engasjement fra første stund.
tema, som viste seg å vekke stort engasjement. Både temaet og de
Etter en varm og inkluderende velkomst fra Instituttleder Thor
fleste av foredragsholderne var derfor de samme.
Kristian Island, ble vi kastet ut i et to dagers langt, spennende og
12
intenst program. For undertegnede, som ikke betrakter meg selv som
Evolusjon, tilknytning, ”Ego-training” og refleksiv funksjon…
noen svoren MBT-tilhenger, skulle det vise seg å bli to lærerike
Første dagens program kan betegnes som en slags fundament eller
dager.
ramme rundt hele tematikken. Hva er det med MBT og den
Programmet var innholdsrikt, men samtidig ganske fokusert. I stedet
mentaliseringsbaserte forståelse som gjør den så vesentlig? Eller
for å gå i detaljer med enkelte foredrag forekommer det derfor
rettere, hva er det ved mennesket, menneskets grunnleggende
naturlig å trekke frem essensen som gikk igjennom som en rød tråd i
struktur og utviklingsmessige behov, som gjør MBT til et svært så
workshoppen.
nyttig redskap?
Kanskje kan den formuleres noenlunde som følger: Hva vet vi i dag
Sigmund Karteruds foredrag om evolusjonsperspektiver på
om mentalisering, hvilke erfaringer har vi så langt med MBT, og
mentalisering var en spennende innledning til dette, etterfulgt av
hvilke implikasjoner kan dette synes å ha for gruppebehandling?
Øyvind Urnes foredrag om mentalisering og tilknytningstenkning.
Særlig i en tid hvor vi presses ikke bare av krav om dokumenterbar
Her følger noen sentrale temaer som ble berørt.
effektivitet, men også av andre fokuserte behandlingsmetoders
Det kan være nyttig å minne om dette: En ting er tenkningen bak
fremgang?
MBT (Mentaliseringsbasert terapi). Noe annet er MBT som metode.
Men det tok ikke lang tid, før også en annen underliggende tematikk
Og samtidig henger disse to uløselig sammen. Hva menes med
gjorde seg stadig mer gjeldende: Nemlig spørsmålet om, hvordan vi
dette? Tenkningen bak MBT er hele vår kunnskap om tilknytning,
som fra før er forankret i den tradisjonelle psykodynamisk-
den psykodynamisk forståelse av mennesket og den nyere affektteori
psykoanalytiske gruppeanalyse, skal forholde oss til MBT?
og nevrovitenskap. Vår universelle kunnskap om mennesket, så å si.
MBT er en behandlingsmetode som er utviklet særlig mtp på
pasienter med emosjonell personlighetforstyrrelse, på bakgrunn av
denne kunnskap.
13
Øyvind Urnes innledet med følgende: At psykoterapi virker gjennom
Hva mentalisering er, i hvilke situasjoner det hjelper å kunne
tilknytningssystemet og at hyperaktivering av tilknytningssystemet
mentalisere, samt forskjellen på implisitt og eksplisitt mentalisering,
underminerer mentaliserings-kapasiteten.
var noe av Sigmund Karteruds fokus i etterkant.
Ved å vise til Theory of Mind, begrepet mentalisering per se, den
Den terapeutiske holdning, MBT og gruppepsykoterapi.
sosiale hjerne, speilneuronsystemet og deretter det psykoanalytiske
Også de utenlandske foredragsholdere hadde viktige og spennende
grunnlag samt objektrelasjonstenkningen, kom Urnes til sist inn på
foredrag. Psykiater og professor Ulrich Schultz-Venrath fra
sammenhengen mellom tilknytning, og her særlig utrygg tilknytning
Tyskland, som for øvrig selv er både psykoanalytiker og
og en svekket evne til mentalisering.
gruppeanalytiker, gikk igjennom sentrale teoretikere i
Gjennom forskning og studier av barn man har fulgt fra fødsel frem
gruppeanalysens historie frem til i dag, og tok for seg den
til voksen alder (Allen Sroufe et al 2005), viste Urnes til, at barn
terapeutiske holdning ved gruppepsykoterapi, og de forskjellige
med desorganisert tilknytningsstil utvikler symptomer på borderline
variasjoner av denne, alt etter metode. Schultz-Venrath var blant
personlighetsforstyrrelse (BPD) i voksen alder. Urnes viste også til
annet opptatt av å understreke at MBT er utsprunget av den
hvordan bruk av Adult Attachment Intervju (AAI) kan avdekke mors
psykoanalytiske og gruppeanalytiske tradisjon.
tilknytningsstil og bidra til at man kan predikere barnets
I betraktning av at man i miljøet til tider synes å kunne ”glemme”, at
tilknytningsstil på bakgrunn av denne.
MBT er en metode utviklet for en spesiell pasientgruppe, var det
Urnes gikk derpå videre til å forklare begrepet refleksiv funksjon og
interessant at han viste til Obendorf som allerede i 1943 kom med
hvordan dette er en metode for å avdekke pasienters evne til
følgende ”problemstilling” vi alltid bør ha in mente: ”What type of
mentalisering og evt. manglende kapasitet til dette, som ligger til
treatment is best suited to what kind of patient, suffering from what
grunn for pasienter med BPD / emosjonelt ustabil
kind of illness, at what point in life, when treated by what kind of
personlighetsforstyrrelse.
analyst, in what matter?”. Szhultz-Venrath var tydelig på, at det
14
selvfølgelig ikke alltid er mulig å tilby den helt optimale behandling,
Om gruppeanalyse, psykodynamisk gruppepsykoterapi og MBT.
hva det nå end i det enkelte tilfelle er, men at disse spørsmål likevel
Etter hvert som workshoppens andre dag skred frem, var det tydelig
er noe vi stadig bør ha med oss.
at vi nærmest oss et tema som mange hadde ventet på og hadde
Med Thomas Bolm fra Nederland kom også programmets mer
mange meninger om. Diskusjonen tok til og meninger ble ytret.
kreative innslag. Bolm, som holdt to foredag, ett med fokus på
Temaet var hvordan vi i denne MBT-dominerte tid skal tenke om og
behandling av pasienter med borderline pf med relasjonelle og
forholde oss til vår den tradisjonelle gruppeanalyse og
seksuelle traumer i sin historie, og ett med fokus på forskjeller og
gruppepsykoterapi, som de fleste som har tatt IGA sin utdanning.
ligheter mellom gruppeanalyse og MBT, benyttet seg av
Flere spørsmål dukket opp i diskusjon. Hva er det viktigste
powerpoints med kosedyr som illustrerte pasienter og terapeuter,
forskjellene på å drive MBT og tradisjonelle gruppepsykoterapi? Har
musikkinnslag og andre kreative virkemidler. Dette tilførte ikke bare
vi ikke hele tiden gjort noe av det samme, bare mindre strukturert?
humor, men slo også an noen emosjonelle strenger hos lytterne som
Mener man innen MBT miljøet, at den tradisjonelle gruppetenkning
også ga ekstra dypde til tematikken. Noe som til tider kan bli borte i
er foreldet? Mener man at ”alt” er bedre og mer effektivt med en
vår ellers så intellektuelle tilnærmning. Dette var ikke minst en
fokusert MBT tilnærmning? Tenker man ikke, at man kanskje går
eminent måte å skildre det emosjonelle kaos, som mange av våre
glipp av noe gjennom MBT? Hva med alle de ubevisste faktorer,
pasienter gang på gang blir kastet ut i. Samtidig fikk han på en
overføringstolkningene, intervensjonene til ”the group as a whole”?
vakker og opplevelsesnær måte skildret den vare og vanskelige
Alt det som ikke blir eksplisitt kommunisert, hva med det?
balansegang som arbeidet med borderline-pasienter oftest er. En
balansegang hvor også terapeuten gang på gang blir kastet ut i
Det var tydelig at det var både spenninger og engasjement tilstede,
"følelsesstorme” som synes å være på liv og død.
og flere av disse spørsmål ble også adressert av foredragsholderne.
Forskjellene, ikke minst på terapeutrollen og holdningen, ble klart
trukket opp av flere foredragsholdere: MBT-gruppeterapeuten er mer
15
aktivt tilstede med sin person, og regulerer mer aktivt
tilnærmning: Som blant annet trenger regulering av intensitet av
gruppeprosessen og intensiteten i gruppen. Man oppfordrer hele
følelser i gruppen, for å være i stand til å mentalisere i det hele tatt.
tiden systematisk til utforskning av eget og andres ”mind” og
Det kan derfor gi liten mening å spørre ovenstående på et generelt
mentalisering, en mentaliserende gruppekultur er i fokus, mindre
grunnlag. Men likevel: Det ble av flere av foredragsholderne trukket
fokus på ”innsikt” som sådan. Man stiller i stor grad sirkulære
frem, at gruppeterapeutens aktive rolle i noen tilfeller kan gjøre at
spørsmål. Man aksepterer ikke for mye tavshet/stilhet i gruppen. Og
man undervurdere pasientenes tilknytning til gruppen som helhet, og
man unngår helt å komme med tolkninger på underliggende motiver
at man kan bevege seg på kanten til å fremme en vis avhengighet av
men stiller seg i stedet undrende og utforskende til det som foregår.
terapeuten. Karterud viste samtidig til, at det som motvirker en slik
Dette var noen av hovedforskjellene som ble trukket opp. Bolm viste
avhengighet, er terapeutens ”not-knowing-stance” og at man unngår
til, at Foulkes sitt bilde på terapeuten som en dirigent også i høy grad
å komme med tolkninger om, hva det ”egentlig handler om”, det
kan anvendes på MBT-terapeuten: ”Stop! Look! Listen! Play
som utspiller seg i gruppen.
together” – var nøkkelordene han trakk frem.
Flere av foredragsholderne ga uttrykk for, at man som MBT-terapeut
Men det ble også pekt på likheter mellom MBT og gruppeanalysen:
har stor nytte av sin tradisjonelle gruppeanalytiske opplæring og at
blant annet at man i begge tradisjoner legger vekt på tilknytning til
dette også kan bidra til at man kan drive enda bedre MBT-terapi.
og ”group cohesion”, at man i begge former for grupper ønsker at
Men diskusjonen om sammenhenger, forskjeller og i det hele tatt
behandlingen også skjer via gruppen, og at man også i MBT kan vise
forholdet mellom MBT og gruppeanalysen, var en diskusjon som
til overføringsfenomener, selv om man langt på vei betoner dette
etter undertegnedes mening først og fremst ble innledet på denne
mye mindre, og har fokus på her- og-nå aspektet.
workshop. Kanskje hadde man trengt mye mer tid. Kanskje er
entusiasmen rundt MBT fremdeles så stor, at man trenger tid på seg,
Hva blir evt. ”minusset” ved MBT? Hva mister man? Er det noe man
før man virkelig kan se fordeler, ulemper og sammenhenger.
går glipp av? Her ble det igjen understreket, at MBT er ment å være
en behandling for en bestemt pasientgruppe, som trenger en slik
16
Kanskje trengs det mye mer tenkning rundt dette, før diskusjonen
Redaksjonen startet i fjor en serie med intervju i forbindelse
med NGPF’s 20-årsjubileum. Jubilæumsåret er over, men vi
ønsker å avslutte intervjurekken med de siste intervjuene
med noen av de sentrale kvinnene innen IGA. Her bringer
dette første intervju av tre, her med Anne Margrethe Tveit.
virkelig kan videreføres?
Uansett var workshoppen en svært inspirerende anledning for å
berøre denne diskusjon, både i diskusjonsgruppene og i plenum.
Også rollespillene i diskusjonsgruppene gjorde det mulig å belyse
Intervju med Anne Margrethe Tveit:
dette ytterligere. Dette veide i noen grad opp for, at man ikke fikk
anledning for en tradisjonell ”smågruppeerfaring”. Men for
Av Anna M. Szulc
undertegnede personlig, var det likevel et savn. Sett fra et
observatørperspektiv kan man si, at det på disse to dager skjedde en
Jeg befinner meg i Bergen, på en hyggelig kafé i sentrum. Med god
interessant bevegelse fra en noe svart-hvit polarisering av deltakerne
utsikt over Torgallmeningen sitter jeg nå sammen med Anne
i retning av ”for” eller ”mot” MBT som bedre end tradisjonell
Margrethe Tveit. Dette møtet har jeg sett frem til. Jeg har sett frem
gruppeanalyse, mer i retning av stadig mer nyanserte innlegg og
til en god samtale, ikke bare fordi Anne Margrethe Tveit har vært en
tanker, hvor man nærmet seg hverandre. Og etter hvert kunne møtes
viktig inspirasjonskilde for meg selv personlig da jeg gikk på IGA i
på den felles grunn som handler om, at gruppeanalysen og MBT
Bergen, men også fordi dette er en kvinne som har vært sentral i
tross alt utspringer av samme tradisjon og kanskje også gjensidig
IGA’s historie i Norge. Tiden er inne for et nytt jubileumsintervju:
kan befrukte hverandre og den videre utvikling. Og at det i et
- Mange i miljøet kjenner deg jo allerede. Men likevel – av
politisk og strategisk perspektiv blir viktig å støtte hverandre og ikke
hensyn til våre nyere medlemmer, hvordan vil du presentere deg
rivalisere, da vi allerede er i skarp konkurranse med miljøer som
selv? Kanskje du kan fortelle litt om, hva du har vært interessert
utspringer av helt andre tradisjoner og som er lettere å forske på, og
i og gjort i ditt yrkesliv?
derfor utgjør en reell utfordring for all psykodynamisk basert
behandling.
17
- Jeg var ferdig som lege i 1966. Etter turnustjeneste i Oslo, Horten
år kontinuerlig, fram til 2007 da jeg avsluttet de to gruppene jeg da
og Etne, var jeg i allmennpraksis i 1 ½ år. Jeg begynte å jobbe i
hadde gående. I lange perioder
psykiatrien i 1970. først på Dikemark, senere på Psykiatrisk Klinikk
har jeg hatt 4 gruppeanalytiske
ved Haukeland sykehus i Bergen. I 1976 ble jeg spesialist i
grupper gående. I en lang
psykiatri. Senere tok jeg utdanning som psykoterapiveileder, og på
periode samarbeidet jeg med
80-90-tallet var jeg i mange år psykoterapiveileder ved Sandvikens
psykolog Svein Tjelta.
sykehus. Men fra 1979 til nå er det psykiatrisk privatpraksis som har
- Hva var bakgrunnen for at
vært min yrkesmessige hovedvirksomhet. Og det å drive
du startet med grupper?
gruppepsykoterapi har vært en veldig viktig del av min privatpraksis.
Fortell litt mer om din historie
- Når begynte du med dette?
i forhold til
gruppepsykoterapi.
- Jeg fikk erfaring med grupper da jeg jobbet på Dikemark på 70-
Anne Margrethe Tveit
tallet, og drev også en del gruppeterapi da jeg jobbet på Psykiatrisk
- I 1985 ble jeg godkjent som psykoterapi veileder innen
Klinikk. På Dikemark var jeg blant annet lege på en avdeling som
individualterapi, i forhold til Legeforeningens regler. Denne
ble drevet etter modell av terapeutisk samfunn. Der var det forbudt å
utdanningen var lang og omfattende, men jeg fikk smaken på å gå i
snakke med pasientene individuelt – alt skulle skje i gruppene! Jeg
dybden og jobbe med langsiktige prosesser. Så ble gruppekurset
følte nok ofte i begynnelsen av psykiatrikarrieren at jeg var kommet
utlyst. Jeg ringte til Sigmund Karterud, som var en av
inn i en virkelig gal verden--.
initiativtakerne. og jeg husker han sa: “Kom med, kom med… “
Anne Margrethe Tveit smiler. Det er tydelig at dette bringer
I 1984 startet jeg på gruppeutdanning, som en av pionèrkullet på
hyggelige minner frem.
Smestad hotell. Jeg begynte å drive gruppepsykoterapi i min
privatpraksis i 1985. Siden var dette en fast del av min praksis, i 22
18
Jeg var med på det første kullet som ble utdannet av
- Det er nok noe jeg har tenkt, lærerne fra London ville aldri uttrykt
gruppeanalytikere fra London. Vi var vel et slags prøvekull.. I det
seg slik. Men etter at jeg selv ble lærer og tilbrakte en del tid
første prøveåret bestod kurset av 4 smågrupper eller terapigrupper.
sammen med “ de engelske”, fanget jeg vel opp at de opplevde en
Det var store grupper, i min gruppe var vi 13. Vi begynte i januar
viss kulturkollisjon. De ville forresten at vi skulle kalle dem for
1984 og avsluttet det første grunnleggende kurset sommeren 1985.
lærere “which happen to live in London”, de var en blandet gruppe,
Det var Legeforeningen som stod bak opplegget – en gruppe
to av dem kom for eksempel opprinnelig fra Sør-Afrika .
psykiatere hadde jobbet dette fram via Psykoterapiutvalget. Etter det
Anne Margrethe blir litt ettertenksom, og tenker høyt videre sammen
første året ble det vedtatt at utdanningsprogrammet skulle fortsette.
med meg: Man blir bitt av basillen, sånn har det virkelig vært for
Og gradvis vokste både kurset og lærerstaben. Etter en del år trakk
meg å komme inn i og være med på å etablere gruppemiljøet… Men
lærerne fra London seg gradvis ut, og norske lærere overtok.
jeg har nok alltid hatt et skråblikk på ting… Det er mye man kan
Ja, jeg kom altså med i dette rare gruppeanalytiske miljøet. Første
reflektere over, hvordan dette kan oppfattes av de som er utenfor
året foregikk på Smedstad hotell. Det var spennende og krevende –
miljøet. Og man kan tenke på hvordan det er for nye å komme inn i
og det var dårlig mat på Smedstad husker jeg. Deretter fulgte mange
dette miljøet, hele kulturen… at man sitter der i en ring. Ganske sært
år på Soria Moria, for meg først som elev, så som lærer. Jeg husker
egentlig. Det er mye andre kan undre seg over… og jeg tror det er
at jeg opplevde storgruppen den første tiden som rare greier. Folk
viktig at vi selv ser det hele litt utenfra også, kanskje med litt
slengte ut ting helt usensurert. Jeg tror at de engelske lærerne
humor..
opplevde oss som skikkelige barbarer. De kultiverte
- Men du ble grepet av det fra starten?
engelskmennene som kan kunsten å stå i kø… De fikk nok et litt
- Særlig smågruppen var viktig for meg … men også all teorien og
annet inntrykk av oss.
veiledningen, og det forholdet vi fikk til hverandre og til lærene. Jeg
- Fikk dere noen reaksjoner som tyder på det, eller er det mer
hadde mange overveielser når jeg skulle gå videre fra det ene trinnet
noe du tenker?
19
til det andre, det var i en ganske strevsom periode av livet mitt, men
forskjellig for ulike personer. For meg var det nok det å gå i
jeg fikk en sterk tilknytning til gruppemiljøet som mitt fagmiljø og
individualterapi som ga meg mest selvforståelse. Kanskje fordi jeg
endte opp med å fullføre løpet og bli gruppeanalytiker. Jeg tror at
gikk i psykoanalyse før gruppeutdanningen. Men en situasjon hvor
gruppemiljøet har vært det fagmiljøet jeg har følt sterkest tilknytning
man deler så mye med så mange gir noe helt spesielt; både personlig
og tilhørighet til.
og faglig.
- Kan du si litt mer om det? Hva tenker du om det?
Som privatpraktiserende psykiater har jeg opplevd det som veldig
tilfredsstillende å kunne tilby fullverdige terapiopplegg, selv om jeg
- Jeg er veldig glad i individualterapi også, og fagmiljøet omkring
ikke hadde plass til flere individualpasienter. Gruppene rommer flere
dette, men det ligger i sakens natur at både utdanningen og praksisen
og det er kortere ventetid. Pasienten har også den fordelen at de får
der er mer individualistisk og til tider ensom. Jeg tror at formen på
et intensivt terapitilbud som bare krever frammøte en gang i uka.
gruppeutdanningen med weekendkurs betyr veldig mye for
Min oppfatning er at en ukentlig dobbelttime med gruppeanalyse
opplevelsen av tilknytning, dette at vi er sammen i flere dager, og at
tilsvarer i intensitet 2 individualtimer i uka. Gruppesituasjon er ofte
vi møtes i mange år. Det at man åpner seg opp for mange
overraskende åpnende for den enkelte og kan sette i gang
mennesker. En blir godt kjent med mange på et dypere plan.
terapeutiske prosesser fortere.
Det gruppeanalysen særlig har lært meg, er å se flere dimensjoner.
- Hvis vi går litt tilbake til historien igjen, kan du fortelle litt
Den sosiale dimensjonen blir tydeligere. Det jeg har lært gjennom på
hvordan du husker utviklingen: Du var i første kull og dernest
denne måten, har jeg kunnet bruke i både gruppeterapi,
lærer. Hvordan var overgangen?
individualterapi og veiledning. I grupper ser man ting spille seg
direkte ut i her og nå- situasjonen.
- Jeg deltok først 5 år som elev, deretter var jeg i 8 år lærer på Oslokurset. Det ble mange reiseweekender til sammen for meg som bor i
Dette er noe som gjør at det blir helt spesielt. Hva man får mest ut av
Bergen!
terapeutisk, individualbehandling eller gruppe, kan nok være
20
Det var Espen Collett, Sigmund Karterud, Einar Johnsen og jeg som
I 1997 sluttet jeg som lærer i Oslo, og i 1999 begynte vi i
var de første lærerne. Jeg begynte som lærer samme år som jeg ble
utdanningsprogram i Bergen. Dette var besluttet av IGA. Det å være
ferdig.
med å bygge opp prosjektet i Bergen, det var veldig stort. Det var
Svein Tjelta, Siri Johns, Tone Tveit og jeg som var de første lærerne
Det var ganske spesielt å gå rett fra den ene rollen til den andre. Du
i Bergen. Jeg var daglig leder til 2003, altså i 4 år. Da ble Svein
var plutselig inne i systemet og så det innefra. Jeg bodde også på
Tjelta leder etter meg. Jeg sluttet i 2005, men var tilbake i tiden 2006
samme hotell som lærerne fra London, som den eneste norske
– 2008 som teorilærer på Basalpsykoanalytisk Teori seminar.
læreren. Mens jeg var kandidat, var det en regel som gikk ut på at
det ikke var “lov” å bo på samme hotell som de engelske lærerne!
Det var spennende å kunne begynne på nytt, og bygge opp vår egen
Når jeg nå var blitt lærer, skulle jeg spise middag sammen med dem
kultur. Bergenskulturen ble litt forskjellig fra Oslo, - mer
og konversere på engelsk. Og se det hele fra en annen synsvinkel.
vestlandspreget kanskje? - selv om både deltakerne og lærerne kom
Det var ganske anstrengende, mye å håndtere og forholde seg til,
fra hele landet.
men selvsagt også veldig spennende, og jeg er kjempeglad for at jeg
- Hvis vi oppholder oss ved oppstarten i Bergen - Var der særlige
fikk sjansen til å gjøre dette.
utfordringer rundt å starte opp i Bergen?
I alle disse årene lærte vi jeg mye engelsk. Terapigruppene foregikk
-Tanken med Bergen var vel primært å kunne gjøre det lettere for
på engelsk så lenge det var engelsk conductor der, og alle
folk fra andre deler av Norge å delta. Det var jo behov for denne
storgruppene så lenge det var engelske lærere hos oss.
utdanningen og stor søknadsmasse..
Det er noe rart og spesielt i det å være i terapiprosess på et annet
Vi hadde jo en god mal fra før som vi selv hadde opplevd i Oslo, så
språk. Noe blir vanskeligere, men noe blir også enklere. Det er som
vi var på en måte på trygg grunn. Men spennende var det. Og
det andre språket skaper en avstand som gjør at en kan uttrykke seg
morsomt.
åpnere. Det høres sikkert paradoksalt ut..
21
En utfordring var å holde en god kommunikasjon mellom Oslo og
undrende til det. Jeg tenkte jo at denne ekspansjonen i Oslo kunne gå
Bergen, en geografisk avstand kan lett legge grunnen for gjensidige
på bekostning av at Bergen kunne fortsette. Men alt i alt var vel
projeksjoner. Vi hadde den fordelen at Siri Johns var lærer både i
situasjonen slik at Instituttet måtte ta noen grep, og dette å slå
Oslo og i Bergen, og det var til god hjelp. Vi hadde også
sammen de to gruppeanalytiske kursene var antakelig en nødvendig
regelmessige lærermøter, som var obligatoriske. Alt i alt fungerte
utvikling.
dette veldig bra.
Bergenskurset har betydd veldig mye for denne regionen, mange i
Mange av de kandidatene som begynte i Bergen i 1999, har tatt
området begynte fordi kurset var i Bergen. Det har vært svært viktig
diplomoppgave. Det er jeg veldig fornøyd med.
her lokalt. Jeg tror det er færre fra Bergensområdet som søker
utdanningen nå. Det er beklagelig hvis det stemmer.
Jeg opplevde det nok som en skuffelse at det endte med at man måtte
nedlegge Bergen. Det var en diskusjon om man skulle slå sammen
- Hvis vi går litt tilbake til starten din som lærer, blant annet det
Oslo og Bergen. Det var i 2008 at det ble bestemt at kursene skulle
faktum at du er kvinne, i et miljø som vel neppe var særlig
slås sammen.
kvinnedominert på den tid. Hvordan opplevde du det?
- Ja - det var nettopp noe jeg, som også selv gikk i Bergen, ville
- Gruppeutdanningen ble i første omgang drevet med støtte av
snakke med deg om. Hvordan det ble til at man nedla kurset i
Legeforeningen. Det medførte at det var en stor overvekt av
Bergen. Eller slo Bergen og Oslo sammen om man vil. Det var
psykiatere. På det tidspunktet var mannlige psykiatere generelt i
økonomiske forhold som gjorde det?
flertall, om ikke i så stor grad som i legegruppen generelt. Dette
gjenspeilte seg på gruppekurset, der det var stor overvekt av menn.
- Ja, jeg har forstått det sånn. Jeg tror det handlet om at den store
Jeg husker ikke tallene, det skulle vært interessant å visst hvor stor
entusiasmen og søkermengden dabbet litt av. Oslo hadde en stor
kvinneandelen var de første årene.
fordel når det gjelder kommunikasjon og transport. Det var også en
veldig ekspansjon på Vika. Vi i Bergen, blant annet jeg, var litt
22
kjønnsbalanserte grupper for eksempel, og gjerne i hvordan menn og
- Var dette noe dere kjente noe på?
kvinner forholder seg ulikt i gruppeterapi situasjonen.
- Når det er overvekt av menn blir miljøet annerledes enn når det er
overvekt av kvinner, slik som det er nå innen gruppemiljøet. Jeg
- Hva tror du blir annerledes på bakgrunn av dette, hvis det er
synes det er vanskelig nå i ettertid å sette fingeren på hva dette var.
mulig å si noe om det?
Som lege fra min generasjon var jeg vant med å være i
- Jeg er litt redd for at det blir stereotyper, når man skal svare på
mannsdominerte miljøer, fra reallinja på gymnaset, i studiet og i
slike spørsmål… Men når en driver kjønnsblandet gruppeterapi,
yrket. Samtidig er jo ikke terapimiljøene de mest machopregede.
opplever en at det gjennomgående er forskjeller. Menn vil ofte
Men det er nok en del maktfaktorer som preges av kjønnsbalansen,
tenke gjennom en problemstilling og så komme med det man har
og mange subtile forhold som blir ulike i et mannsdominert miljø i
tenkt seg frem til. Mens kvinner har det mer sånn at de tenker mens
forhold til miljøer med overvekt av kvinner.
de snakker. Men det er selvsagt individuelle forskjeller her.
Særlig på nittitallet lå det i tiden at man var opptatt av forskjeller
Jeg har skrevet en liten artikkel i Matrix om en ren kvinnegruppe jeg
mellom menn og kvinner. Fokuset endret seg også innen
hadde. Jeg hadde lyst å fortelle om disse kvinnene, hvordan de
kvinnebevegelsene, fra fokus på likhet til å ha fokus på ulikheter og
strevde med livene sine, og hvordan det kanskje var lettere for dem å
kreve anerkjennelse for ulikhetene. Menn fra Mars og kvinner fra
arbeide med en del problemstillinger i en ren kvinnegruppe. Men
Venus – slike uttrykk dukket stadig opp i alle medier. En god del
samtidig gikk de nok glipp av noe som en blandet gruppe ville gi.
psykoanalytisk klinikk og forskning tok også for seg forskjeller
- Er det noe ellers spesielt som kommer til deg når du tenker
mellom gutter og jenter, menn og kvinner, og jeg leste i disse årene
tilbake på oppstarten og utviklingen av IGA?
mye av denne typen litteratur og syntes jeg kjente godt igjen det som
ble beskrevet, både personlig og i forhold til pasientarbeid. Vi ser jo
stadig disse ulikhetene innen gruppeterapien, i kampen om å etablere
23
- Det har vært veldig spennende å være med på utdannings-
også veldig viktig. All min erfaring viser at det er sjeldent at kjappe
programmet. Det har vært en veldig viktig faglig og personlig del av
løsninger er så effektive som man håper de skal være. Men samtidig
livet mitt. Jeg har fått mange gode venner der. Jeg har investert mye
er det sånn, at unge mennesker som skal begynne nå, kanskje har et
i det, det har vært slitsomt men jeg har fått mye igjen. Det å være
annet utgangspunkt. Samfunnet endrer seg hele tiden, og man må
lærer, være med både som terapeut og veileder, det er en flott
følge med tiden.
anledning til å anvende det man kan og være behjelpelig med de
Kanskje det kan komme motreaksjoner i samfunnet på all denne
prosessene som oppstår.
kjappheten, det vil alltid komme reaksjoner på nye ting. Men man
For meg har det vært veldig viktig å kunne fordype meg. Jeg håper
må være villig til å utvikle seg. Men man må også være villig til å
at utdanningen som den er i dag, blir ivaretatt. 3-5 år er en god
holde på noe. På det som er bra.
ramme for en terapi. Folk må få muligheten for å gå så lenge som 5
Institutt for Psykoterapi, som driver landsdekkende
år. At man holder på fordypningsbiten. Utvikling tar tid, det er
psykoterapiutdanninger for psykologer og psykiatere, er et eksempel
viktig å huske det.
på en terapiinstitusjon som har holdt ut og holdt i det lange løp - fra
- Den utvikling vi nå seer i tiden, hvor man går mer mot det
1962 faktisk - men som samtidig følger med i tiden. De reiser rundt i
spesialiserte, behandlingsopplegg med større grad av fokusert
landet og er opptatt av distriktspolitikk. Å være landsdekkende har
behandling, mister man noe, tenker du?
også vært en kongstanke også for IGA, og weekendmodellen har
gjort dette mulig. Og IGA har også holdt ut lenge – det er mange år
- Jeg tror litt begge deler. Man må gi fagfolk det de trenger. Det er
siden 1984 nå..
ikke sikkert det går an å holde folk i uendelige utdannelsesprosesser
i vår tid. Vi er alle en funksjon av den tiden vi lever i, og det er
Vi blir sittende ettertenksomme, Anne Margrethe og jeg… Jeg tror
veldig bra å kunne gi spesialiserte tilbud. Men det å få mulighet til å
vi begge kjenner på mange av de følelser som kommer tilbake med
være lenge i en prosess, spesielt i den del som går på terapien, det er
minnene vi har hver især. Anne Margrethe med hele sin historie som
24
lærer og veileder på IGA, og jeg med mine tre år i Bergen. Vi blir
sittende i en felles takknemlighet og undring over de erfaringer og
Dette skjer i nærmeste fremtid i vår gruppeverden –
et utvalg ved Kjell-Einar Zahl
prosesser dette har gitt oss. Og jeg tenker, at IGA er ikke helt som
andre videreutdanninger. Kombinasjonen av faglig fordypning og
29.august-2.september 2011, London : 15.Europeiske symposium i
gruppeanalyse , London (FORTSATT MULIG Å BLI MED)
http://www.confer.uk.com/gas-symposium2/home.html
det sterke fellesskap, - ja det er noe eget.
9.-11.september, Palermo: European association for trans-cultural
Group Analysis: Intersubjective Links in the globalized Economy
http://www.eatga.org/
14.-16.oktober 2011, Krakow: EFPP Conference: Siblings Rivalry
and Envy : http://www.efpp.org/
2.-4.desember 2011, Zürich: 16.postgraduate seminar: Hva
motiverer gruppeanalytikeren ? (tyskspråklig)
http://www.egatin.net/download.php?976b7eaaf4cc9634e62c5b3d04a232f4
5.-10.mars 2012, New York: AGPA Meeting: Group as a common
Ground : http://www.groupsinc.org/mtgs/index.html
16.-21.juli, 2012 Cartagena de Indias, Colombia
BETWEEN WORDS AND CULTURES - SOCIAL TRANSFORMATION:
18th International Congress of Group Psychotherapy and Group Processes
Se: http://www.iagpcongress.org.
Nytt styre etter årsmøtet 2011: Helge Knutsen, Thomas Hauge,
Det blir også høstmøter på Oslo Hospital, 22.9 og 1.12. følg
med på http://www.gruppenytt.no eller se i postkassa !
Johnny Pettersen, Anne Nordsletten, Margit Antonsen, Solveig
Lindgren og Helle J. Elvebredd. (Berit Kalland var ikke tilstede).
25