SVEN IVAR DYSTHE - UTOPIA Retro Modern

SVEN IVAR DYSTHE
DESIGN 1960 - 1970
Stolprototyper designet til Henie-Onstad Kunstsenter,
Høvikodden 1968.
SVEN IVAR DYSTHE
NORSK DESIGNER - INTERNASJONAL STIL
Den norske designeren Sven Ivar Dysthe (f.1931) startet utdanningen sin på slutten av
1940-tallet, da han ønsket å bli møbelsnekker. Til tross foreldrenes skepsis, fikk han
midler til å begynne i lære hos Edvard Erichsen i Trondheim. Dette var en hard skole
hvor refs var en selvfølge, men hvor han også fikk bekreftelse for at han hadde både
formsans og oppfinnsomhet for tekniske løsninger.
Etter å ha tatt svennebrev i 1950 tok Dysthe farvel med trønderne og satte kursen mot
London og Royal College of Art. Han hadde bestemt seg for å bli designer.
Den to-årige skolegangen der borte ga ham impulser som hans samtidige studenter i
Norge bare kunne drømme om. Han høstet førstehåndskunnskap om nye materialer og
ikke minst fremstillingsmetoder for industriell produksjon.
Med avlagt avgangsprøve med ”Honors”, hadde han knapt kommet hjem igjen før han
ble rekruttert til arkitektene Hvidt & Mølgaards designkontor i København. Her arbeidet
han i team med blant annet utformingen av den kjente ”Boomerang”-stolen utført i
materialblandingen teak, skumplast og messing. Designet var gjort med tanke på
flatpakking og eksport, slik kontoret hadde gjort seg kjent for helt siden den
banebrytende ”AX”-stolen i 1947.
Hos danskene befant Dysthe seg i sentrum for hva som foregikk innen skandinavisk
formgiving og der fødtes idéer som skulle manifestere seg i et selvstendig utrykk.
Tilbake i Oslo i 1956, giftet Dysthe seg med den unge interiørarkitekten Trinelise Houan.
Han fikk jobb hos Hiort & Østlyngen Tegnekontor samtidig som han sammen med kona
laget flere utstilinger. På én av disse, Foreningen Brukskunst sin høstmønstring 1957, viste
de på overfor nevnte firmas standplass, et moderne Japan-inspirert interiør med en ny type
lett stol i kombinasjonen stål, tre og skumplast. På tross av at den blir trukket frem som
noe nytt og spennende i Bonytts dekning av arrangementet, blir stolen seinere produsert i
en versjon i heltre av Hiort & Østlyngen. Den oppstrammede varianten med metallbein ble
nok for vanskelig å svelge for det norske markedet.
Etter å ha startet eget designkontor viste ekteparet Dysthe på Foreningen Brukskunst sin
høstmønstring i 1958 et nytt interiør, denne gangen med en lav lenestol i sentrum med oval
polstret rygg, brede teak-armlener og tynne stålbein. Dette var Dysthes førstepremie i
Vikings nylig avholdte konkurranse for møbler med skumgummi, hvor han også vant med
en sofamodell.
Dysthe sendte etter mønstringen begge prototypene til Frode Braathen ved fabrikken
Dokka Møbler, hvis første reaksjon ble formidlet med følgende uttalelse; Jeg liker ikke
vinnerbidragene dine, men jeg ser du kan tegne møbler!
Dette markerte begynnelsen på et årelangt samarbeid som startet i 1959 da Sven Ivar
Dysthe begynte å tegne for Dokka. Utviklingen av en lenestol i overfor nevnte
materialkombinasjon, resulterte snart i en lenestol som ingen hadde sett maken til; ”1001”.
-Skjønt maken; det var noe kjent med strukturen. Sett fra siden minnet den litt om Gerrit
Rietvelds klassiker ”Red-Blue Chair”: Rette vinkler, sarg av asymmetrisk plasserte planker
som forbant stramme bein. Disse bar et ultratynt sete. Her stopper også sammenligningen
mellom de to stolmodellene. Dysthes stol hadde ovalt avrundet sargtre i palisander. I
motsetning til De Stijls hovedverk, var flere elementer organisk inspirert; setet var
tynnpolstret med oksehud som besto i en svungen linje som både ga korsryggstøtte og
bedre beinkomfort.
Produsert med tanke på flatpakking ga innsenkede skruer i de matte stålbeina og de
visuelt synlige og elegant innfelte mutterne i palisanderen designet sitt visuelle særpreg og
signalement.
”1001” ble designet på tampen av 1950-tallet og pekte tydelig i retning av en ny tid for
norsk møbeldesign. Da den for første gang ble presentert på Köln-messen i 1960, som
også var Norges hittil største eksportfremstøt, skapte stolen furore.
Dysthe hadde ikke selv råd til å reise ned, men fikk gjennom kona, som da arbeidet hos
Dokkas konkurrenter Rastad & Relling, følgende beskjed: ”Deres mann har gjort stor
suksess i Tyskland!”
Så kom presseoppslagene, samtidig med ordrer til USA, Europa og Saudi-Arabia.
Norske bestillinger var det foreløpig stille med, og det skyldtes kanskje prisen, som i 1960
var på omlag 1000,- kroner! Men i etterkant av ”1001”- stolens deltakelse på Triennalen i
Milano samme år, kom et stort oppdrag fra Trondheim. Der holdt direktør Alf Müller på med
å få sin store restaurant i Hotell Astorias andre etasje redesignet av dansk designs enfant
terrible, Verner Panton. Müller ønsket seg noe annet til hotellets dagåpne lobbybar i første
etasje som skulle åpne allerede i januar 1961 og var tenkt oppdelt i en dame- og en
herreavdeling. Resultatet ble et interiør der damene satt i Pantons hjerteformede orange og
grønne svingstoler på et teppegulv av geometriske mønstre i samme farger. En bardisk
markerte grensen til herrenes avdeling, der Dysthes maskuline “1001”-stoler trukket i
henholdsvis sort og lyst skinn, omkranset nyvinningen ”1001”-bordet.
I årene rett etter dette kontrastfylte møtet presenterte Dokka stadig Dysthes møbler
sammen med Verner Pantons Astoria tekstilmønster og lamper.
Det var Frode Braathens datter, interiørarkitekten Mona Kinn og firmaets danske
salgsrepresentant Mogens Biune som nå sto for annonsemateriell og messer. Som i
Stavanger 1961 der Dokka viste Dysthes splitter nye koblingsbare venteromsmøbler, vist
på et stort teppe i Pantons ”Geometri”-design.
En liggestol i ”1001”-serien fulgte raskt, denne gangen i en regulerbar variant med
hornlignende nakkestøtte og fothviler. De spisse ”hornene” hadde den svært originale og
smarte løsningen at de kunne reguleres for nakken fra høy posisjon til en lavere ved
simpelthen å snurre den én gang rundt. På denne måten slapp man et skjemmende
oppheng utenpå den rene seteformen, mente Dysthe. Setereguleringen var også en av
Dysthes mange oppfinnelser. Den kunne mekanisk styre den tilkoblede fothvileren slik at
hele stolen ble til en kompleks liggeform.
For kontraktmarkedet presenterte Dokka ”3001”-serien i 1961 av såkalt sjefs- og
kontorinnredning hvor de ulike stolene hadde tykkere stopning enn forgjengeren. I
salgsbrosjyren fikk stolene modellnummer, med eller uten A for armlener, og et etterslep i
form av betegnelser som F eller X for å beskrive disse komfortvalgene.
Den samme valgmuligheten resulterte noen få år etter at den visuelt lette forgjengeren
”1001-AF”, fikk en ”make-over” i form av tykke seter i såkalt pipestopning og ble til
”1001-AX”.
En raffinert detalj i ”3001”-seriens sjefsskrivebord, var at de tynne beina ble adskilt fra sine
to stabiliserende skuffeseksjoner ved hjelp av rektangulært innfelte klosser i det (hvertfall
innen møbeldesign) uvanlige materialet plexiglass. Effekten av klossene ble at den store
bordplaten visuelt svevde over sin tunge ballast. Dokka kunne også fra og med 1961 tilby
alle Dysthes møbler utført i ullstoff med fabrikkmontert understell i heltre teak, eik eller
palisander.
Med disse seriene av kontor- og såkalte lounge-møbler traff Dysthe midt i blinken for 1960tallet stilrenessanse og nyorienterienteringen International Style; opprinnelig forbundet med
den europeiske funksjonalismen med Bauhaus i spissen. Amerikanske Knoll hadde i en
årrekke relansert klassikere fra de europeiske stjernearkitektene i mellomkrigstiden, myket
opp med større komfort og eksklusiv materialbruk. Og stilen ble fra slutten av 1950-tallet
ledsaget av nyere design som George Nelsons ”Modular”- og ”Action Office”-serier.
“Flouline” for Dokka Møbler
1966
“4001 AF” stolsytem for Dokka
Møbler 1961.
“Konglependel” for Sønnico
1966
Sven Ivar Dysthes design gikk dermed rett hjem i kontorlandskaper og arkitekttegnede
villaer i USA, og på toppen av dette fikk han i 1961 tildelt en internasjonal pris fra The
American Institute of Decorators.
Selv reiste Dysthe til Statene sammen med Adolf Relling 1962. Anledningen
var et ni ukers stipendopphold for å sondere det amerikanske markedets syn på norsk
møbelformgiving.
Hjemme i Norge gikk Dysthe stadig løs på nye oppgaver med industriell produksjon i
baktankene. Det neste han designet var vegglampen ”Butterfly”. Den ble til av at Dysthe
klippet ut papp av en skoeske, som han satte sammen og bøyde slik at han fikk til en
skjermform som også ble begrenset av målene på eska. Sett i snitt reflekterte de ulike
lagene av skjermer den direkte belysningen på en korrekt måte i en vifteform, som gir
assosiasjoner til sommerfuglvinger. Han sendte så de sammensatte delene til Arnold Wiigs
Fabrikker i Halden, som straks kom med følgende tilbakemelding; - Send arbeidstegninger
og vi starter produksjon! ”Butterfly” ble lansert i 1963 i matt, hvit utførelse og kunne også
bestilles i messing.
Nye stolmodeller fulgte også i ”1000”-serien, lenestolene 5001 der Dysthe prøvde ut en ny og
mer kompakt kubisk eller rombeformet lenestoltype i pipestoppet skinn som hvilte på et lett
rammeverk av stål, alt demonterbart og klart til eksport.
Dette visuelle kjennetegnet ble brutt med ”7001”, lenestoler med enda mer komfort. En
material og konstruksjonsmessig videreføring av de forrige Dokkamøblene.
Med løse dunputer innenfor en trygt omsluttende skinnkledt struktur, og med det samme
utvalget av understell som de foregående modellene.
Et skille i Dysthes design kommer til utrykk da han innleder samarbeid med Møre
Lenestolfabrikk. En mykere, nærmest Scandinavian Design-stil er tilstede i sjiktlimte
”Laminat” og seinere ”Laminette”.
Førstnevnte var Dysthes førstepremieutkast ”Tema” til De Forenede Ullvarefabrikkers
møbeltekstil- konkurranse i 1963: En sinnrikt konstruert lenestol med en lett sviktende
bøyetreramme som kunne bekles med avtagbart ullstofftrekk og puter. Stablestolen i
laminert tre, ”Laminette” 1965, ble en braksuksess som har solgt i over en million
eksemplarer til private og offentlige rom. Om denne skal den allerede verdenskjente
danske designeren Hans Wegner under møbelmessen i Fredericia ha sagt,
- Se, Der har I lavet en god stol.
Møre Lenestolfabrikk var også produsent da Dysthe i 1965 på initiativ fra en tekstilfabrikk
ville prøve ut et elastisk møbelstoff på en form som egnet seg til dette. Denne ble til av at
de hentet en garnblåse i gummi som hos Skodje Plastindustri ble pumpet opp til Dysthe
ropte stopp. Så skar de et snitt i kula. Etter noen forsøk ble det laget en støpeform av den,
og polyesterskallet ble så trukket med skumplast og møbelstoff. Raskeste veien til gulvet
ble en sving- og regulerbar sentralfot med kryss i stål og elegant innfelte teakplanker mot
gulvet. Seteskallets snitt gjorde at to stoler kunne settes oppi hverandre og på denne
måten skape den opprinnelige kuleformen. - Og vips: ”Planet” var født.
Svingstolen, som var et barn av sin tid, kunne snart også bestilles i det nyeste på
markedet; Ambla skai fra engelske ICI. ”Planet” pekte i retning av popdesign, uten at
Dysthe la noen særskilt vekt på akkurat dette. Det var materialets egenskaper som ble
utnyttet og en lavere utsalgspris som var målet, ikke en tillagt estetisk retning. Han gjentok
dette i ”Konglependelen” designet for Sønnico. Lampen besto av flere halvkuleformede
skjermer med fire konkavt formede gripearmer som hektet neste skjerm og så videre, som i
en kongle.
Den rimelige lampen kunne bestilles i kobbereloksert aluminium eller spraylakkert, og var
kanskje et lite nesepek til Poul Henningsens ti år eldre supereksklusive kobberlampe ”PH
Artisjokk”, populært kalt ”Konglen”.
I 1966 omtalte Dysthe i et intervju med bladet Bonytt sitt nyeste arbeidsprosjekt for Dokka;
”Flu-line”; nok en eksklusiv International Style møbeltype med rektangulær buet rygg på et
frisvingende stålunderstell. Til serien kunne man også velge sofa og bord med rette bein.
Dette ble hans foreløpig siste design for Frode Braathen, som på denne tiden ønsket å
satse på datteren Mona Kinns, i tråd med tiden, rimeligere møbeldesign. Dokka fortsatte
forøvrig å eksportere Dysthes populære ”1001”-serie et stykke inn på 1970-tallet.
I 1967 setter Industridesigneren Sven Ivar Dysthe seg atter ned ved tegnebordet, og denne
gangen blir resultatet det fleksible kjøkkenet ”Idebo” for Olav Revheim Møbelfabrikk i Ski.
Med tidens økende fokus på effektivitet tegnet Dysthe en integrerbar serveringsvogn som
kunne trekkes ut av kjøkkeninnredningen og som et selvstendig møbel trille inn varm mat
og drikke i spiseområdet.
Omtrent samtidig får han en telefon fra stiftelsen Henie Onstad med følgende spørsmål. Kunne Dysthe tenke seg å tegne møbler til arkitektene Jon Eikvar og Sven Erik
Engebretsens snart ferdige Henie Onstad Kunstsenter?
En behersket Dysthe, som sto i skitne arbeidsklær etter å ha revet en låve på tomten sin,
svarte høflig ja, mens han tenkte at de skulle ha sett ham nå. Oppdraget besto i å designe
stablebare stoler til senterets store ”Prisma”-saler, lenestoler til sjefskontoret samt en benk
til å betrakte kunsten fra. Sistnevnte ble utformet i polyesterarmert plast med en lav
trompetfot som gikk rett over i et rundt polstret sete på langt over en meter.
Stablestolen ”Prisma” eller ”Popcorn” som den senere ble døpt, var utformet i samme
materiale av Dysthes samarbeidspartnere på Mørekysten. Stolen hadde et pyramideformet
frisvingende understell i forkrommet jernbolt. Sittedelen var et plastskall som, omvendt av i
en plastbåt, ble glatt på innsiden og med den rue polyestersiden ut. Dette fordi Møre
Lenestolfabrikk som skulle produsere 300 stykker ikke tok seg råd til en fullstendig
støpeform; den skulle jo stables! Denne formen fikk så et avtagbart sete i henholdsvis brun
og rød skai.
I samme materiale designet Dysthe en nyskapende sylinderformet svingstol til
sjefskontoret. Gjengitt i Bonytt 1968 foran et stort kinetisk arbeide av Op-Art kunstneren
Julio Le Parc fremsto stolen som et grensesprengende design verdig et senter for moderne
kunst. Men da stiftelsens mektige styreformann fikk se den, satte han foten ned. Kontoret
ble likevel utstyrt med Dysthes stoler, nemlig ”1001”.
Det nylig opprettede statlige Småindustriens produksjonsfond var oppdragsgiver til hans
siste design på tampen av et begivenhetsrikt 1960-tall.
“Tyritre” var et moderne gulvur utført i naturell eller beiset såkalt tyritre, den hardeste delen
av gamle furutrær, lignende Oregon Pine. Med en åpen konstruksjon uten den tradisjonelle
kassen som normalt huser pendler og urverk.
Bedriften Ål Trevareindustri i Hallingdal som gjennom støttebevilgningen skulle produsere
klokken, viste en motvilje til det kasseløse designet - en skepsis til nye tekniske løsninger
Sven Ivar Dysthe hadde møtt gjentatte ganger gjennom karrieren.
For å avslutte med den idag fortsatt aktive designerens egne ord:
-Håndverkerne ved bedriftene har en konvensjonell tankegang og elsker å si at det og det
ikke lar seg gjøre. Da er det godt at man er møbelsnekker-utdannet selv!
Oslo, januar 2011
Thomas Flor
SVEN IVAR DYSTHE - Design 1960-1970
Utstilling i Galleri Utopia Retro Modern
03.02 - 12.02 - 2011
1001
1001 AF
Lenestol utført i Riopalisander, stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1960.
Proveniens: Astoria Restaurant Trondheim.
1001 F
Lenestol utført i valnøtt, stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1960.
Proveniens: Miami, USA.
1001
1001 Sofa
Sofa utført i palisander, stål og
oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1960.
1001 Sofabord
Sofabord utført i palisander og
stål.
Produsert av Dokka Møbler fra
1960.
1001 Bord
Lite bord utført i Riopalisander og
stål.
Produsert av Dokka Møbler fra
1960.
1001
1001 Recliner
Justerbar liggestol med fotskammel utført i
palisander, stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1961.
1001 AX Modulsystem
Treseter sofa utført i palisander, stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1963.
1001 AX
Lenestoler utført i palisander, stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1963.
Proveniens: Hamburg, Tyskland.
1001 Recliner
Justerbar liggestol med
fotskammel utført i eik og stoff
fra Gudbrandsdalen
Ullvarefabrikk.
Produsert av Dokka Møbler fra
1960.
1001 Sofabord
Sofabord utført i palisander.
Produsert av Dokka Møbler fra
1960.
3001 Sjefskrivebord
Skrivebord utført i Riopalisander, plexiglass og stål.
Produsert av Dokka Møbler fra 1962.
3001
3001 Sjefstol
Kontorstol utført i stål og
oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1962.
3001 AX
Armstoler utført i palisander,
stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1961.
3001
3001 X
Stol utført i palisander og
oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1961.
3001 AX
Armstoler utført i palisander og
oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1961.
3001 Sjefskrivebord
Skrivebord med integrert
arkivskap/ skjenk utført i
Riopalisander og plexiglass.
Plate trukket med oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra
1962.
3001 Kontorskjenk
Skjenk utført i Riopalisander og
bøk.
Produsert av Dokka Møbler fra
1962.
BUTTERFLY
Butterfly Vegglampe
Vegglampe utført i messing.
Produsert av Arnold Wiigs
Fabrikker fra 1963.
Butterfly Vegglampe
Vegglampe utført i hvitlakkert
metall.
Produsert av Arnold Wiigs
Fabrikker fra 1963.
5001
5001 Sofa
Treseter sofa utført i stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1962.
5001 Lenestol
Lenestoler utført i stål og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1962.
LAMINAT
Tema/ Laminat Lenestol
Lenestoler utført i formbøyd tre
og ullstoff fra De Forenede
Ullvarefabrikker.
Produsert av Møre
Lenestolfabrikk fra 1964.
Gullmedalje på Biennalen i
Ljubliana 1964.
7001
7001 Hvilestol
Lenestol med fotskammel utført i
palisander og oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra ca. 1965.
7001 Lenestol
Lenestol utført i palisander og
oksehud.
Produsert av Dokka Møbler fra 1965.
PLANET
Planet Svingstol
Dreibar stol med høydejustering utført i stål, teak og
kunstskinn.
Produsert av Møre Lenestolfabrikk fra 1964.
IDEBO
Idebo Serveringsvogn
Integrerbar trillevogn til Idebo
kjøkkensystem utført i teak.
Produsert av Olav Revheim
Møbelfabrikk 1967.
POPCORN
Popcorn/ Prisma Konferansestol
Stablebare stoler utført i polyesterarmert glassfiber
med avtagbart trekk i brun skai. Understell i
forkrommet jernbolt.
Popcorn/ Prisma Konferansestol
Stablebare stoler utført i polyesterarmert glassfiber
med avtagbart trekk i rød skai. Understell i svartlakkert
jernbolt.
Proveniens: spesialprodusert i ca. 300 eksemplarer av
Møre Lenestolfabrikk til Henie-Onstad Kunstsenter,
Høvikodden 1968.
TYRITRE
Tyritre Gulvur
Frittstående klokke utført i beiset Tyrifuru og messing.
Produsert for Småindustrienes Produksjonsfond av Ål
Treindustri 1967.
Sven Ivar Dysthe (1931)
Industridesigner Des. RCA-MNIL–MNID
Ridder av 1. klasse i Den Kongelige
St. Olavs Orden
UTSTILLINGER (1960-70):
1960 Triennalen i Milano
1962 Vandreutstilling i regi av
Eksportrådet med Dokkakolleksjonen
1964 Internasjonal Biennale for
industridesign, Ljubliana
1968 – 1969 «Design in Scandinavia»,
vandreutstilling i Australia
1970-71 «Nordisk Industridesign»,
Røhsska Konstsløjdmuseum, Gøteborg.
PRISER (1960-70):
1961 Design award citiation, USA
1963 1. premie De Forenede
Ullvarefabrikkers møbelkonkurranse
1964 Gullmedalje på Biennalen i
Ljubliana
1965 Merket for «God design«
1967 Merket for «God Design»
Norsk designråd
INNKJØPT:
Victoria and Albert Museum, London
Röhsska Konstslöydmuseet, Gøteborg
Kunstindustrimuseet i Oslo
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum,
Trondheim
KILDER:
Bonytt 1956-70
I.D Norwegian Industrial Design
Erik Zahle, Brukskunst i Hjemmet
Norwegian Furniture Norform 1-2
Eget Klipparkiv
Alf Hugo Müller, 2001
Trinelise og Sven Ivar Dysthe, 2010
Astrid og Mauritz Fredriksen 2011
www.dysthedesign.no
Utstillingkatalog trykt i 100 eksemplarer
Nr........../ 100
© UTOPIA 2011
Tekst: Thomas Flor
Foto: Fabio Carlesi