Les hele rapporten her

1
Innledning.............................................................................................................................. 3
Metode .................................................................................................................................. 3
Rensing ............................................................................................................................. 3
Innregulering...................................................................................................................... 4
Målinger............................................................................................................................. 4
Resultater.............................................................................................................................. 5
Termografering............................................................................................................... 5
Fjernvarmetall ................................................................................................................ 6
Glykolgjenvinnere.................................................................................................................. 7
2
Innledning
Vannbårne oppvarmingssystemer har som alle andre systemer, behov for vedlikehold for å
opprettholde god og sikker drift. Uten tilsyn og vedlikehold vil det over tid dannes belegg i rør
og alt av varmeavgivende utstyr. Et slikt belegg reduserer energitransporten og
varmeoverføringen, og øker motstanden i rørene. Det fører til dårlig energiutnyttelse og økte
kostnader. GK Norge har god erfaring med kjemisk rens av vannbårne
oppvarmingssystemer, og kan vise til gode resultater med opptil 30 % reduksjon i energibruk
til oppvarming. I tillegg kommer besparelser på vedlikehold som følge av lengre levetid på
systemet, og redusert pumpeeffekt som følge av lavere motstand i rørene.
GK Norge og Undervisningsbygg har i samarbeid gjennomført et pilotprosjekt på kjemisk
rensing og innregulering av vannbårne oppvarmingssystemer for å kunne dokumentere
effekten av slike tiltak. I prosjektet er det plukket ut fem skoler. Fire av disse skal både
renses og innreguleres, og en av skolene skal kun innreguleres. Rensing og innregulering
blir gjennomført i ulike fyringssesonger for å kunne dokumentere effekten av tiltakene hver
for seg. NorKjemi har som underleverandør utført den kjemiske rensingen i forkant av
fyringssesongen i 2010. Effekten av denne er målt ut fra energibruk til oppvarming over
høstsesongene i 2009 og 2010. Innreguleringen vil bli utført i forkant av fyringssesongen i
2011. Resultatene fra rensingen er meget positive, og viser en god besparelse med
inntjening på kun et år.
Metode
I forkant av en eventuell rensing og/eller innregulering av byggets vannbårne energisystem,
blir det gjennomført en tilstandsrapport av hele rørsystemet for å avdekke feil og mangler.
Det blir tatt en vannprøve for å dokumentere anleggets vannkvalitet. Det blir gjort en grundig
gjennomgang av samlestokken og rørnettet videre ut i bygget, og vannmengder blir
kontrollert.
Rapporten vil gi forslag på hvilke tiltak som kan gjøres for å senke byggets energibruk samt
øke anleggets levetid.
I en mer grundig rapport vil det også bli tatt vannprøver og kontroller av enkeltkomponenter
som blant annet glykolgjenvinnere.
Rensing
En vannprøve fra det vannbårne energisystemet analyseres av NorKjemi, og gir tall på
luftinnhold, pH, partikkelinnhold, jern og kobber. Resultatet fra en slik prøve vil gi en god
indikasjon på anleggets behov for vedlikehold og rensing.
Et rent og godt vedlikeholdt anlegg har mange fordeler:
Bedre varmeoverføring (spart energibruk)
Bedre varmeavgivelse fra radiatorer, varmen blir avgitt på riktig sted
Mindre motstand for vannstrømmen (spart energibruk)
Lavere trykkfall, spart pumpeeffekt, alle radiatorer får den vannmengden de skal ha
Hindrer korrosjonsskader (sparte vedlikeholdskostnader)
Færre partikler, og mindre luft i anlegget fører til mindre korrosjonsskader
Økt levetid for systemet
3
Jevn vannstrøm i rørene
Mindre støy (komfort)
Færre lekkasjer (sparte vedlikeholdskostnader)
Noe lekkasjer etter rens må medberegnes, da belegg som over tid har lagt seg rundt ventiler
vil forsvinne.
Med et rent anlegg vil ikke nye lekkasjer oppstå like lett
Bedre gjenvinningsgrad (spart energibruk)
Ved rens av glykolgjenvinnere vil man kunne øke virkningsgraden til ca 45 % uavhengig av
eksisterende tilstand
En økning på bare 5-10 % vil kunne nedbetales på et par år
Opptil 30 % energireduksjon
GK har utført kjemisk rens ved tre Osloskoler, og dokumentert energibruk før og etter rens.
Disse tre skolene har hatt en gjennomsnittlig energireduksjon på 10 %, eller totalt ca 500 000
kWh. Med en slik reduksjon vil tiltaket være nedbetalt på kun ett år.
Reduksjonen avhenger av tilstanden til hvert enkelt anlegg, men en reduksjon på opptil 30 %
av energibruk til oppvarming kan forventes.
Nedbetalt på 1-3 år
Avhengig av tilstanden til anlegget og reduksjonen i energibruken, vil en kjemisk rens være
nedbetalt i løpet av 1-3 år
Innregulering
For at et anlegg skal kunne innreguleres må alle kurser og opplegg være utstyrt med
strupeventiler, og man må vite behovet av vannmengder for hver av disse.
Dersom det mangler strupeventiler må disse ettermonteres. En slik jobb må gjøres utenom
fyringssesongen da anlegget må tømmes for vann for at disse kan kunne kappes inn.
På anlegg hvor vannmengdene er ukjente kreves det en grundig gjennomgang av alle
anleggets komponenter. Vannmengdebehovet til hver enkelt radiator, alle varmebatterier, og
alle gulvvarmekurser må sjekkes og dokumenteres.
Det forventes at innreguleringen vil kunne gi en besparelse på ca 5 %.
Målinger
For å kunne dokumentere effekten av kjemisk rensing og innregulering har det blitt
gjennomført målinger før og etter utførte tiltak. På hver av de fem pilotskolene har radiatorer
blitt termografert, og tall på energibruk før og etter tiltak har blitt sammenlignet.
Tall på energibruk fra fjernvarme, olje- og elkjeler før og etter den kjemiske rengjøringen har
blitt sammenlignet. Dette er de viktigste målingene som forteller hvor mye energi som faktisk
har blitt spart som følge av tiltakene.
Det har tilsynelatende blitt brukt mer energi etter kjemisk rengjøring i høstsesongen 2010
enn det ble i høstsesongen 2009. Dette skyldes at høsten 2010 var betydelig kaldere enn
den var i 2009. Disse tallene har blitt graddagskorrigert for å ta høyde for nettopp dette.
4
Resultater
Termografering
Bildene fra termograferingen gir et inntrykk av radiatorenes evne til å avgi varme.
Bildene viser en radiator på Bolteløkka før og etter anlegget ble renset. Bildene ble tatt ved
samme utetemperatur på -4 grader. Det øverste bildet viser radiatoren før rensing er utført.
Den har da en makstemperatur på 52 grader, og en temperaturforskjell på ca 13,5 grader.
Etter rens er makstemperaturen 49 grader, og temperaturforskjellen på ca 15 grader. Det
viser at radiatoren avgir mer varme etter rensingen, og at temperaturen på radiatorkursen
kan senkes som følge av dette.
5
Fjernvarmetall
Skole
Graddagskorrigert 2009
Graddagskorrigert 2010 Energibesparelse
Fjernvarme Elkjel
Totalt
Fjernvarme
kWh
Prosent
Bjølsen
382 890
382 890
379 253
3 637
1%
Bolteløkka
327 823
12 507 340 330
358 472 (18 142)
-5 %
573 098
573 098
509 099
Ila
63 999
11 %
Sagene
657 758 104 029 761 788
549 363 212 424
28 %
800 000
700 000
600 000
500 000
kWh oppvarming 2009
400 000
kWh oppvarming 2010
300 000
200 000
100 000
0
Bjølsen
Bolteløkka
Ila
Sagene
Økningen i energibruk til oppvarming på Bolteløkka skole skyldes at det har vært
ombygginger og endringer av bruken siden prosjektet startet i 2010. Vi velger derfor å ikke ta
med denne skolen i det totale regnskapet. På Bjølsen skole er fyrrommet bygget om
sommeren 2010. Den lave endringen i energibruken kan derfor skyldes at deler av skolen
som tidligere hadde problemer med å holde temperaturen nå får den varmen de skal ha. Ila
og Sagene har stått urørt og gir det mest riktige bilde av besparelsen den kjemiske rensingen
gir.
Samtlige av disse skolene ble tilkoblet fjernvarmenettet i forkant av dette prosjektet, og i den
forbindelse ble alle anleggene tømt for vann. Mye av slammet som da var i anleggene er
derfor fjernet. Det er en god besparelse på skolene allerede, men den ville vært enda bedre
dersom rensingen hadde blitt gjennomført i forkant av tilkoblingen til fjernvarmenettet.
Total energibruk på oppvarming ved tre skoler
1 717 776 kWh
Oppvarming 2009 (aug-des)
1 437 715 kWh
Oppvarming 2010 (aug-des)
Energi
Fyringsutgifter
Besparelse aug-des 2010
280 061 kWh
kr
196 043
Estimert besparelse full fyringssesong
Energi
560 122 kWh
Fyringsutgifter
kr
392 085
Kjemisk rens
Tilbakebetalingstid
kr
400 000,00
1,02 år
Graddagstallene for 2011 blir offentliggjort først i starten av 2012. Det er derfor blitt estimert
en besparelse for våren 2011 lik besparelsen for høsten 2010. I den totale oversikten er
energiprisen pr. kWh fra fjernvarme satt til kr 0,70.
6
Glykolgjenvinnere
GK har i tillegg til samarbeidet med Undervisningsbygg renset flere glykolgjenvinnere med
stort hell. Disse har også et stort behov for vedlikehold og tilsyn for å opprettholde en god
virkningsgrad. En glykolgjenvinner har en optimal virkningsgrad på ca 45 %. Ved en kjemisk
rens vil man stort sett kunne øke virkningsgraden til den optimale uansett førtilstand.
Følgende eksempler er resultater fra Strandveien 18 hvor dette har blitt utført av NorKjemi.
Kjemisk rengjøring av vannbåren varmegjenvinner
Virknigsgrad på varmegjenvinner før rens
6%
Virknigsgrad på varmegjenvinner etter rens
45 %
Luftmengde
22 000 m3/h
Ventilasjonsvarme
Energibruk før rengjøring
Energibruk etter rengjøring
224 916 kWh
106 844 kWh
Årlig besparelse
Energi
Fyringsutgifter
kr
118 072 kWh
82 650 *
Kjemisk rengjøring av vannbåren varmegjenvinner
Virknigsgrad på varmegjenvinner før rens
38 %
Virknigsgrad på varmegjenvinner etter rens
44 %
Luftmengde
22 000 m3/h
Ventilasjonsvarme
Energibruk før rengjøring
Energibruk etter rengjøring
128 170 kWh
109 875 kWh
Årlig besparelse
Energi
Fyringsutgifter
kr
18 295 kWh
12 807 *
250 000
200 000
150 000
Energibruk før rens
Energibruk etter rens
100 000
50 000
0
Eksempel 1
Eksempel 2
I det første eksempelet var det en ekstrem økning på nesten 40 %. Med en luftmengde på
22 000 m3/h gir dette en meget god besparelse. I det andre eksempelet var økningen kun på
6 %. Med luftmengden på 22 000 m3/h vil det likevel gi en god besparelse med inntjeningstid
på ca 3-4 år.
7