RSM Hasner informerer 4

Informerer
Nr 4 2011
Foreslåtte endringer med konsekvenser for selskapsbeskatningen
Den 6. oktober la Regjeringen
frem statsbudsjettet for
2012 og gjennom det ble det
fremmet en del forslag til
endringer med konsekvenser
for selskapsskatten.
De største endringene er innenfor følgende områder:
›Endringer i treprosentregelen i fritaksmetoden
›Avskjæring av fradragsrett ved tap på
fordring mellom nærstående parter
›Korreksjonsinntekt
›Økte avskrivninger på bygninger
Endringer i treprosentregelen
i fritaksmetoden
Fritaksmetoden innebærer at selskaper
i utgangspunktet fritas for beskatning
av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som det ikke er fradragsrett for
tilsvarende tap. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning,
dvs. at utbytter og gevinster skattlegges flere ganger for aksjer som eies av
selskaper. I 2008 ble det dog innført en
beskatning på 3 % av utbytte og gevinst
på aksjer.
I statsbudsjettet er det foreslått at
treprosentregelen begrenses til å gjelde
beskatning på utbytte, og ikke på gevinster. Videre foreslås det at utbytte
mottatt av selskap innen samme skattekonsern, det vil si selskaper med mer
enn 90 % av eier- og stemmeandel, skal
unntas fra treprosentregelen.
Avskjæring fra fradragsrett ved
tap på fordringer mellom
nærstående parter
Dagens skatteregler innebærer at det er
fradragsrett for tap på fordringer, også
fordringer som har oppstått mellom nærstående parter, så fremt de er oppstått
som en del av næringsvirksomheten.
I statsbudsjettet er det foreslått at fradragsretten for tap på fordringer avskjæres etter visse regler. Etter dagens
skatteregler er det tilpasningsmuligheter
i og med at det er forskjellig beskatning
av aksjeinntekter etter fritaksmetoden
og de alminnelige skattereglene. Etter
nåværende praksis kan et selskap stifte
datterselskaper med et minimum i aksjekapital, og i stedet finansiere hoveddelen
av aktiviteten i datterselskaper ved lån
fra morselskapet. Hvis virksomheten i
datterselskapet går dårlig, kan morselskapet dermed, på visse vilkår, få fradrag
for store deler av investeringen som tap
på fordring. Går datterselskapet derimot
godt, kan inntekten tas ut som skattefri
aksjeinntekt. For å hindre at tap kommer til fradrag, mens inntekt blir skattefri, foreslås det å innføre avskjæringer i
fradragsretten og således hindre dagens
tilpasningsmuligheter.
Korreksjonsinntekt
Korreksjonsinntekt innebærer at selskaper som har alminnelig skatteplikt
til Norge for hele sitt overskudd skal
inntektsføre en korreksjonsinntekt
når selskapet har foretatt utbetaling
av ubeskattede midler til aksjonærene.
Reglene for beregning av korreksjonsinntekt er særdeles kompliserte og
medfører store byrder både på selskap
og skattemyndigheter. I statsbudsjettet
foreslås de derfor opphevet.
Økt avskrivningssats for bygg og
anlegg med kort levetid
Etter dagens skatteregler kan bygg med
så enkel konstruksjon at brukstiden
er 20 år eller mindre fra oppføringen
avskrives med inntil 8 %, noe som er
spesielt aktuelt for produksjonsanlegg i
industrien. I statsbudsjettet foreslås det
å presisere at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg skal avskrives
i saldogruppe h) for bygg- og anlegg.
Samtidig gis det anledning til å avskrive
bygg med så enkel konstruksjon at
brukstiden er 20 år, med 10 %.
Forenklinger i aksjeloven og
besparelser for næringslivet
Regjeringen med Nærings- og handelsdepartementet i
spissen har satt i gang et ambisiøst arbeid med å forenkle
forretningsdriften i Norge. Dette er forenklinger som ut fra
løftene skal bidra til kostnadsbesparelser for næringslivet,
og til økt stimulering for etablering av aksjeselskaper i Norge.
Et av virkemidlene i forenklingsarbeidet er arbeidet som
pågår med forenklinger og endringer i aksjeloven.
På NHOs småting i august i år la
Nærings- og handelsminister Trond Giske
frem et tallfestet mål på de forenklinger
som skal gjennomføres i perioden 1.1.2011
til 1.1.2016. Totalt lover departementet en
besparelse på 10 milliarder kroner. Selv
om det tallfestede målet ikke er uttalt før i
år, har arbeidet med forenklingene pågått
en tid allerede. Sensommeren 2010 ble
advokat Gudmund Knudsen, på oppdrag
fra Justisdepartementet, gitt i oppgave å
utrede mulige forenklinger i aksjeloven.
2
Foreslåtte forenklinger
i aksjeloven
Hovedformålet med forenklingen i
aksjeloven er, ut fra mandatet advokat
Gudmund Knudsen ble gitt, å forenkle
aksjeloven for små- og mellomstore selskaper ved å se på temaene:
1.Forenkling av stiftelsesprosessen for
aksjeselskaper
2.Kravene til aksjekapital
3.Kravene til organiseringen av aksjeselskaper
Bakgrunnen for utredningen var, i tillegg til de kostnadsbesparelser de nye
lovforslagene har lovet å medføre, at tilsvarende utredninger allerede er gjennomført i en rekke EU/EØS land samt
ønske om å bidra til økt stimulering for
stiftelse av aksjeselskap (AS) fremfor
norsk utenlandsk foretak (NUF).
Advokat Gudmund Knudsen leverte
sin utredning til Justisdepartementet i
begynnelsen av januar i år. Utredningen
fremmer en god del konkrete endringer
innefor de tre områdene, og enkelte av
forslagene er allerede fremmet for Stortinget som konkrete lovforslag i høst.
Forenkling av stiftelsesprosessen for
aksjeselskaper
Stiftelsen av et norsk aksjeselskap er
regulert i aksjelovens (asl) kapitel 2,
og som forenklinger til dette kapitelet
foreslås:
݁ redusere antallet minimumskrav for opplysninger i vedtektene
(asl § 2-2)
›At kravet til åpningsbalanse ved stiftelse bortfaller (asl § 8-2)
›Å muliggjøre at finansinstitusjoner kan bekrefte stiftelse når stiftelse skjer ved kontantinnskudd
(asl § 2-18, 2. ledd)
›At stiftelseskostnader kan dekkes av
aksjekapitalen (asl § 2-5)
›Elektronisk opprettelse av pålagte
stiftelsesdokumenter
Kravene til aksjekapital
Kravene til aksjekapital er regulert i
aksjelovens kapitel 3 og 8, og som forenklinger til disse kapitlene foreslås:
›At minstekravet til aksjekapital reduseres fra kr 100.00 til kr 30.000 (asl
§ 3-1)
›Å åpne for at kapitalinnskuddet kan
innbetales i to deler (asl § 2-18)
›Endre reglene om overkursfond slik
at overkursfondet inngår i fri egenkapital (asl § 3-2)
›Justere på utbyttereglene (asl § 8-1
og § 3-4) slik at selskapets reelle
kapital og likviditet tillegges større
vekt ved beslutning om størrelsen på
maksimalt utbytte
›Øke et selskaps anledning til å eie
egne aksjer (asl § 9-2)
›Utvidet mulighet til å yte finansiell
hjelp ved erverv av aksjer i selskapet
(asl § 8-10)
Kravene til organisering av
aksjeselskaper
Reglene til aksjeselskapets organisering
er regulert i aksjelovens kapitel 5 og 6,
og som forenklinger til disse kapitlene
foreslås det:
݁ gi mulighet for enklere avholdelse
av generalforsamling (asl §§ 5-1 til
5-21) ved for eksempel å gjøre det
mulig å avholde generalforsamling
på et mer uformelt vis
›Å gi mulighet til å redusere antall styremedlemmer til et eller to for alle
aksjeselskaper uavhengig av størrelse
(asl § 6-1 1. ledd)
›Å gi mulighet til å fravelge å ha daglig
leder for alle aksjeselskaper uavhengig av størrelse (asl § 6-2 1. ledd)
i begynnelsen av september i år. I proposisjonen fremmes følgende konkrete
lovendringer:
›Redusert krav til aksjekapital fra
kr 100.000 til kr 30.000
›Finansinstitusjoner gis anledning
til å bekrefte kapitalinnskudd i kontanter
›Anledningen til å benytte aksjekapitalen til å dekke stiftelseskostnader
Det er forventet at Stortinget vil behandle forslaget relativt raskt og ambisjonene
er at endringene skal tre i kraft fra januar
2012. Det er videre ambisjonen at flere
av de andre forslagene i utredningen
senere skal fremmes i egne lovforslag.
Monika Galgum Dyresen
Er de implementerte
endringene et realistisk
virkemiddel for å nå innsparingsog forenklingsmålene?
For selskaper i etableringsfasen er det
tydelige besparelser for stifterne ved
at stiftelseskostnadene kan dekkes av
aksjekapitalen, samt ved at finansinstitusjoner som sitter på opplysningene
om kontantinnskuddet allerede, kan
bekrefte det. For etablerte aksjeselskaper har de foreslåtte endringene
få kostnadseffekter med mindre det
planlegges å øke selskapets aksjekapital ved kontantinnskudd. Et vesentlig
ankepunkt for både etablerte selskaper og selskaper i etableringsfasen er
hvorvidt det i det hele tatt er realistisk
å drive eller starte et selskap med kun
kr 30.000 i startkapital. Det er dermed
et spørsmål knyttet til om reduksjonen
i aksjekapital er et realistisk innsparingstiltak og hvorvidt det i realiteten
kan presenteres som en innsparing.
De aller fleste små og oppimot mellomstore selskaper har i dag store
mellomværende med sine eiere. Dette
er som regel fordi den løpende likviditeten ikke er tilfredsstillende, og det
dermed er behov for at eierne løpende
skyter inn mer penger for å dekke selskapets forpliktelser. En trolig effekt
av det reduserte kapitalkravet er derfor i realiteten kun en forskyvning fra
aksjekapital til mellomværende med
selskapets eiere.
Lovforslag vedrørende
forenklinger i aksjeloven
Regjerning la med bakgrunn i utredningen til advokat Gudmund Knudsen frem
Prop 148 L (2010–2011) for Stortinget
Tekst: Monika Galgum Dyresen
Monika er senior associate og har
vært ansatt hos RSM Hasner siden
januar 2010. Hun har master i økonomi og administrasjon og tidligere
arbeidserfaring fra Riksrevisjonen.
Hun er en viktig medarbeider i våre
revisjonsteam ved revisjon av små
og mellomstore aksjeselskaper.
Foruten revisjon av aksjeselskaper
spesialiserer hun seg på revisjon
av selskaper og innretninger med
alternative eierformer, herunder
stiftelser, organisasjoner etc.
RSM Hasner
RSM Hasner er en totalleverandør av revisjonstjenester samt
økonomisk og skattemessig rådgivning. Selskapet har mer enn
60 års erfaring fra det norske
markedet. Selskapet er medlem
i RSM International, en verdensomspennende organisasjon av
uavhengige revisjons- og rådgivningsselskaper med ambisjoner
om å være nummer èn på det
internasjonale SMB markedet.
Vi legger vekt
på rask og
personlig service –
kombinert med høy
kompetanse.
Tidligere utgaver av
«RSM Hasner informerer»
ligger på:
www.rsmhasner.no
3
Fravalg av revisor
Stortinget vedtok i april
lovendringene om unntaket fra
revisjonsplikt for små foretak,
og vedtaket trådde i kraft fra
1. mai 2011.
For å kunne melde fravalg må aksjeselskapet ha, jf aksjelovens § 7-6 første ledd:
›driftsinntekter på mindre enn
fem millioner kroner
›en balansesum på mindre enn
20 millioner kroner
›et gjennomsnittlig antall ansatte
som ikke overstiger ti årsverk
Selskap som overstiger ett eller flere
av disse verdiene er fremdeles underlagt revisjonsplikten. Muligheten til å
fravelge revisor gjelder heller ikke for
stiftelser, aksjeselskap som er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet, selskap
som er pliktig å utarbeide konsernregnskap eller selskap som er morselskap etter aksjelovens § 1-3.
Det er regnskapet for 2010 som
danner grunnlaget for vurdering av om
selskapet har anledning til å melde fravalg. Overskrides grensene for driftsinntekter, balansesum eller årsverk,
skal selskapets årsregnskap for det
påfølgende regnskapsår revideres.
Fravalget gjøres ved at generalforsamlingen gir styret anledning til
å treffe beslutning om at revisor kan
fravelges. Flertallet i generalforsamlingen må være som ved vedtektsendringer, det vil si med et flertall på
minst to tredeler så vel av de avgitte
stemmer som av den aksjekapital
som er representert på generalforsamlingen. Når styret i medhold av
fullmakten har fattet beslutning om
Postadresse:
RSM Hasner AS
Vollsveien 13 C
1366 Lysaker
4
Besøksadresse:
Granfos Næringspark
Vollsveien 13, Bygg C
1366 Lysaker
at selskapets årsregnskap ikke skal
revideres, må beslutningen meldes
til Foretaksregisteret.
Fravalg av revisjon kan meldes til
Foretaksregisteret via Altinn ved Samordnet registermelding. I skjemaet
angis først at meldingen gjelder Endringer/nye opplysninger. I neste bilde,
etter å ha lagt inn organisasjonsnummer og bekreftet ID-opplysninger, velges rubrikken Revisjon/revisor (under
Roller). Klikk deretter på Neste og kryss
for «Det er besluttet at foretakets årsregnskaper ikke skal revideres».
Papirskjemaet av Samordnet registermelding er foreløpig ikke oppdatert
med et eget felt for fravalg av revisjon.
Melding må derfor gis i merknadsfeltet (pkt. 27). Der kan man skrive inn
samme teksten som i Altinn, dvs. «Det
er besluttet at foretakets årsregnskaper
ikke skal revideres.»
Generalforsamlingsprotokoll og
styre­møteprotokoll skal vedlegges melding om fravalg for dokumentasjon av
henholdsvis fullmakt og beslutning om
fravalg.
En beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for
det regnskapsåret selskapet er inne i når
beslutningen treffes. Forutsetningsvis
innebærer dette at beslutning ikke kan
fattes med tilbakevirkende kraft for tidligere regnskapsår. Fristen til å avholde
generalforsamling hvor revisor fravelges,
for selskaper som har regnskapsår som
sammenfaller med kalenderåret, vil derfor være 31. desember i det aktuelle
regnskapsår.
Det foreligger usikkerhet om når meldingen må sendes inn for at endringen
skal få virkning for regnskapsåret 2011.
Vi anbefaler således at dette gjøres straks
beslutningen om endring er fattet.
E-post:
[email protected]
Kjersti Stillesby Mauritzen
Nyutnevnt manager i
RSM Hasner AS pr 1.10.2011
Kjersti er registrert revisor, og har
gjennomført høyere revisorstudium.
Hun har i flere år hatt en viktig rolle
som internansvarlig, og selskapet har
stor glede av hennes brede kompetanse og erfaring også i forbindelse
med interne roller og prosjekter.
Kjersti begynte hos RSM Hasner
i 2006, men har lang erfaring fra
revisjon fra andre revisjonsselskaper.
Hennes erfaring knytter seg til ulike
bransjer i inn og utland for både private og offentlige eide virksomheter.
Den 1. oktober i år ble Kjersti utnevnt
til manager og vil nå få en sentral
rolle i firmaet som manager på flere
av våre større revisjonsoppdrag.
Vi gratulerer!
Hjemmesider:
www.rsmhasner.no
www.rsmi.com
Telefon: +47 67 52 88 00
Fax: +47 67 59 04 30
Revisornr./Foretaksnr.:
982 316 588 MVA