Nesten kvinnefritt på årets Eggs
Transcription
Nesten kvinnefritt på årets Eggs
2 BERGENS TIDENDE LØRDAG 18. JUNI 2011 kultur og medier Nyhetsleder kultur Guro Istad tlf. 55 21 45 72 – epost: [email protected] Nesten kvinnefritt på årets Eggs To jenter og i overkant av hundre gutter sto på scenen under årets Eggstock-festival. – Vi jobber hele tiden med å få med flere jenter, sier festivalkoordinator Maya Riise. w Eggstock-festivalen KJETIL KOPREN ULLEBØ TOR HØVIK (foto) [email protected] Bare to jenter sto på scenen da ti band i går kveld konkurrerte om å seieren i årets Eggstockfestival. De var også de eneste jentene som totalt sett var med blant årets 24 band. – Det er jo stort sett jenter som driver denne festivalen, da er det litt rart at ikke det er flere jenter på scenen, sier Karina Nygård, en av vokalistene i The Bridds. The Bridds er i ferd med å gjøre seg klare til å gå på scenen på Kvarteret, som det første av kveldens finaleband. Resten av bandet synes også det er rart at det ikke er flere jenter med. – Det er jo flest gutter som driver og spiller i band, men at det er så få jenter som vil spille på Eggstock er rart, sier Eivind Silnes. Karina Nygård tror jenter oftere vil satse som soloartister enn å være med i rockeband. – Det kan i hvert fall se slik ut. Og terskelen for å stå på scenen er kanskje større for en soloartist, enn for et band, sier hun. fakta ❚ Eggstock-festivalen ■ Talentkonkurranse for lovende bergensband. ■ Den øvre aldersgrensen for deltakelse er 26 år, det vil si to tredjedeler av bandet må være under 26. ■ Blir arrangert av AKKS på Kvarteret. ■ Festivalen har eksistert siden 1995, før den tid var det en lignende festival som het Kronstad-festivalen. ■ Matias Tellez, Ephemera og Major Parkinson er blant festivalens tidligere deltakere. ■ Årets finalister var: ■ Death Academy ■ Curly Tankard ■ The Bridds ■ Seven Impale ■ Vocis Nihili ■ Gulkins ■ Lucifers ■ Heed the heretic ■ Abode ■ Torture Device Har vurdert kvotering Noen timer senere er Teglverket på Kvarteret fullt av unge konsertgjengere, The Bridds har allerede vært på scenen, nå er kveldens nest siste band klare for å spille sine 15 minutter. Konferansier Torkjell Rød, kjent fra blant annet bandet Audrey Horne, introduserer bandet Gulkins. Etter litt tekniske problemer begynner bandet å spille sin «shoegazer»aktige postpunk. Vokalisten danser litt keitete rundt på scenen, og i et lite sekund sender han tankene til Ian Curtis i Joy Division. Gulkins består, som så mange andre av årets Eggstock-band, av fem gutter. Eggstock-festivalen blir drevet av AKKS som har som målsetting å synliggjøre jenter innen rocken. Festivalkoordinator for Eggstock-festivalen, Maya Riise, sier dette er en problemstilling de jobber med hele tiden. Festivalen fungerer i utgangspunktet etter førstemann – eller -kvinne – til møllen-prinsippet. Men de har vurdert å begynne med en form for kvotering. – Vi har diskutert om vi for eksempel skal reservere plasser til jenteband eller band hvor JENTER I MINDRETALL: Karina Nygård er en av vokalistene i The Bridds. – Det er rart at ikke flere jenter vil ta steget opp på scenen, sier hun. flere jenter er med, men vi har ikke bestemt oss for noe, sier hun. Etterlyser selvtillit Riise sier at det var omtrent like mange jenter med i fjor. Hun påpeker at band med et flertall jenter ofte har gjort det veldig bra på festivalen. – Det forteller meg at jenter ofte har en litt høyere terskel enn gutter for å ta steget opp på scenen. Men det å rekruttere jenter til rockemiljøet er noe vi jobber med hele tiden, sier hun. Karina Nygård i The Bridds tror jenter må få litt bedre selvtillit, og ikke være så redde for å drite seg litt ut. – Jeg har selv vært litt redd for å stå på scenen, så jeg skjønner jo hvor det kommer fra, sier hun. Eggstock er ikke den eneste rockefestivalen med en sterk overvekt av mannlige artister på plakaten. 90 prosent menn Hvis vi ser på en lokal rockefestival som for eksempel Bygdalarm, er det langt mellom de kvinnelige navnene. Også på Norges kanskje største og viktigste festival, Øya-festivalen, er det en stor overvekt av menn. Det er blitt nærmest en årlig øvelse at Aftenposten påpeker den store overvekten menn, i fjor regnet de seg frem til at Øya-festivalen hadde nesten 90 prosent menn på scenen. Vigdis Meidell driver bloggen Darklands magazine, og har sittet i juryen under Eggstockfestivalen. Hun er overrasket over at kjønnsfordelingen er så skjev på Eggstock-festivalen. – Det er selvsagt påfallende når det er en så stor overvekt. Spesielt når AKKS som arrangerer festivalen har som mål å synliggjøre kvinner innen rocken. – Det er veldig mye metalband på Eggstock, en tradisjonelt maskulin sjanger. Kan det være noe av grunnen til den store overvekten menn? – Kanskje litt, men det finnes flere og flere jenter i metalmiljøet. Og jeg vet om mange jenter som spiller i tøffe rockeband. Men de må kanskje jobbe litt ekstra for å bli tatt seriøst, sier hun. Festivalkoordinator Maya Riise tror metalprofilen nok kan ha litt å si. – Men profilen har variert, det er først de siste årene det har vært et tydelig metalpreg, sier Riise, og legger til: – En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er jenter som styrer festivalen! Til | BERGENS TIDENDE LØRDAG 18. JUNI 2011 3 bt.no/bergenpuls: Les mer om kulturnyheter, film, musikk, litteratur, spill, tv, scene og utstilling Direktesendt galskap gstock-festival tv dokumentar «Hurtigruten minutt for minutt» NRK2 (pågår) 123456 En fantastisk TV-tur som ikke egner seg for gjentakelse Torsdag kveld 19.45 ønsker NRK velkommen til verdens lengste direktesending på TV. Et entusiastisk mannskor møter opp på kaien i Bergen, for å ta farvel med MS «Nordnorge». De synger bra, men lenge. Jeg kikker på klokken og tenker at TV-redigerere er en undervurdert yrkesgruppe. Men endelig kaster kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas loss. Om bord er 314 passasjerer, derav 190 tyskere, 55 franskmenn og 22 NRK-medarbeidere med ni kameraer. TV-konseptet er ikke helt uprøvd. I 2009 produserte NRK «Bergensbanen minutt for minutt». Med over en million seere ble den syv timer lange togturen erklært en suksess. Dette har tydeligvis gitt blod på tann, for sjøreisen til Kirkenes skal vare i hele 134 timer. Det er neppe Guinness-rekorden som har fått ledelsen til å rydde sendeskjemaet på NRK2 fem dager i strekk. Hvorfor velger de da en direktesendt maratonsending fremfor en nedredigert versjon av seilasen? Det siste ville vært risikofritt. I «Hurtigruten minutt for minutt» kan alt gå galt. Passasjerer kan bli sinte for å få kamera i fjeset, eller de kan drikke seg fulle og oppføre seg usømmelig. Eller kanskje enda verre, det blir storm og satellittoverføringen går i svart. Etter å ha passert Fedje og Sognefjorden, Torvik, Ålesund og Molde er ingen katastrofe skjedd. Småbåtene følger Hurtigrutens seige ferd over havet. Kameraene peker for det meste ut mot den flotte naturen og den første soloppgangen på denne lange reisen. Sendingen er fri for heseblesende underholdningsprat. Sjøbildene blir av og til supplert med musikk og korte, historiske reportasjer enten om Hurtigruten selv, eller de små plassene den passerer. Etter hvert synker det rolige tempoet inn. Forventningene om at noe skal skje opphører og lengselen etter redigering forsvinner. Hurtigruten minutt for minutt er mer en tilstand enn et TVprogram. Veldig vakkert og litt kjedelig. Dette er først og fremst en fascinerende idé og en TVfaglig maktdemonstrasjon. Men det er også en modig operasjon. For NRK tar med denne sendingen hull på myten om fjernsynet som kynisk medium og tørr å vise hvor sårt det kan være. Hvem bryr seg om OL-rettigheter når en kan skape TV-historie? Anmeldelsen er basert på til-og-fra-titting. TONJE AURSLAND Lunt, vått og koselig konsert viser Jan Eggum/Halvdan Sivertsen Alvøen Hovedgård 123456 To trivelige herremenn som på ingen måte er gått ut på dato Til venstre har hun bandkompisene Jarle Håland og Eivind Vilnes. Til høyre: Mats Brun og Christian Fredrik Steen. Eggstock-bandenes inspirasjonskilder 6 Årets Eggstock-deltagere er stort sett gutter, og de driver stort sett med metal. Når de i programmet oppgir inspirasjonskildene sine går det mye i hardtslående rock. 6 av bandene har oppgitt Metallica, som topper statistikken 5 4 3 2 1 ice To o in Ch l ng ain ed Se s Ch v ild ren enfo ld Of Bo Fo do oF m igh te rs G oji Gu ra ns 'n Iro 'Ros Ki n M es lls wi a tch iden En La mb gag Ra Of e ge G Ag ain Mas od to st d th e M on ac hin e Sla ye r W ind ir An dr e Av e he a ad Al er all dio Ra et Pa nt ica 0 M un. kultur og medier © [email protected] The Bridds vant Det var The Bridds som stakk av med seieren på årets Eggstock-festival. Bandet, som oppsto på Trøndertun folkehøgskole, har eksistert siden 2009, med litt forskjellige medlemmer. Dagens besetning har de hatt i rundt et år. Bandet er inspirert av alt fra Tool til Steely Dan, men sjangeren alle kan være enige om er funk. Som vinner av Eggstock-festivalen får de blant annet studiotid i Tinnitus Studio på Møhlenpris. Fredag kveld var det duket for debuten til de nye Gitarkompisene for utsolgt plen på Alvøen. Den suksessrike kvartetten Gitarkameratene var for anledningen redusert til en duo med Halvdan Sivertsen og Jan Eggum. To gamle venner som trivdes i lag, og som supplerte og utfylte hverandre. Den romantiske Halvdan Sivertsen med sine vakre kjærlighetsviser og melankolske Jan Eggum med svartsinn og tristesse. Selvfølgelig kombinert med ramsalt nordnorsk humor og bergensk ordlek av det heller bløte slaget. Været var riktignok ikke av det beste med lett småregn gjennom hele konserten. Men publikum i Alvøen vet å kle seg etter forholdene, og med to trivelige herremenn på scenen og musikk som varmet om hjerterøttene, spiller en liten skur eller to mindre rolle. Duoen slår an tonen med et lite potpurri av kjente sanger, før de går over på nyere stoff. Og hva passer vel bedre på en slik kveld enn «Kompiser» fra Eggums ferske album. Deretter går det slag i slag. Delvis med band, dels alene hver for seg, men som oftest sammen på scenen. Begge er blitt godt voksne menn i 60-årene, men spesielt rustent låter det på ingen måte. Selv om det selvfølgelig ofte spøkes med alderen. Ikke alt var eget materiale, selv om de skulle ha rikelig å velge blant. Publikum fikk både Beatles og «En grønnmalt benk» av Otto Nilsen. Som backing hadde duoen Halvdan Sivertsens faste trio bestående av gitarist Håvar Langås Bendiksen, Trond Viggo Solås på bass og Rune Mathisen bak trommene. De to førstnevnte viste seg også å være glimrende scatsangere under Sivertsens flørt med hiphop på låten «Sverre nord i verret». Mot slutten kom selvfølgelig også det mest kjente stoffet med blant andre «Kjærlighetsvisa» og «De skulle begrave en konge stor». Fredagens konsert blir fulgt opp av to nye på lørdag, der det kun er få billetter igjen til den siste ekstrakonserten. I neste måned står så resten av landet for tur. EINAR ENGELSTAD