Nesten kvinnefritt på årets Eggs

Transcription

Nesten kvinnefritt på årets Eggs
2
BERGENS TIDENDE LØRDAG 18. JUNI 2011
kultur og medier
Nyhetsleder kultur
Guro Istad
tlf. 55 21 45 72 – epost: [email protected]
Nesten kvinnefritt på årets Eggs
To jenter og i overkant av
hundre gutter sto på
scenen under årets
Eggstock-festival. – Vi
jobber hele tiden med
å få med flere jenter,
sier festivalkoordinator
Maya Riise.
w Eggstock-festivalen
KJETIL KOPREN ULLEBØ
TOR HØVIK (foto)
[email protected]
Bare to jenter sto på scenen da
ti band i går kveld konkurrerte
om å seieren i årets Eggstockfestival. De var også de eneste
jentene som totalt sett var med
blant årets 24 band.
– Det er jo stort sett jenter
som driver denne festivalen,
da er det litt rart at ikke det er
flere jenter på scenen, sier Karina Nygård, en av vokalistene i
The Bridds.
The Bridds er i ferd med å
gjøre seg klare til å gå på scenen på Kvarteret, som det
første av kveldens finaleband.
Resten av bandet synes også det
er rart at det ikke er flere jenter
med.
– Det er jo flest gutter som
driver og spiller i band, men at
det er så få jenter som vil spille
på Eggstock er rart, sier Eivind
Silnes.
Karina Nygård tror jenter
oftere vil satse som soloartister
enn å være med i rockeband.
– Det kan i hvert fall se slik
ut. Og terskelen for å stå på
scenen er kanskje større for en
soloartist, enn for et band, sier
hun.
fakta
❚ Eggstock-festivalen
■ Talentkonkurranse for
lovende bergensband.
■ Den øvre aldersgrensen
for deltakelse er 26 år, det
vil si to tredjedeler av bandet må være under 26.
■ Blir arrangert av AKKS på
Kvarteret.
■ Festivalen har eksistert
siden 1995, før den tid var
det en lignende festival
som het Kronstad-festivalen.
■ Matias Tellez, Ephemera
og Major Parkinson er
blant festivalens tidligere
deltakere.
■ Årets finalister var:
■ Death Academy
■ Curly Tankard
■ The Bridds
■ Seven Impale
■ Vocis Nihili
■ Gulkins
■ Lucifers
■ Heed the heretic
■ Abode
■ Torture Device
Har vurdert kvotering
Noen timer senere er Teglverket på Kvarteret fullt av unge
konsertgjengere, The Bridds
har allerede vært på scenen,
nå er kveldens nest siste band
klare for å spille sine 15 minutter. Konferansier Torkjell Rød,
kjent fra blant annet bandet
Audrey Horne, introduserer
bandet Gulkins. Etter litt tekniske problemer begynner
bandet å spille sin «shoegazer»aktige postpunk. Vokalisten
danser litt keitete rundt på scenen, og i et lite sekund sender
han tankene til Ian Curtis i Joy
Division.
Gulkins består, som så mange
andre av årets Eggstock-band,
av fem gutter. Eggstock-festivalen blir drevet av AKKS som har
som målsetting å synliggjøre
jenter innen rocken. Festivalkoordinator for Eggstock-festivalen, Maya Riise, sier dette
er en problemstilling de jobber med hele tiden. Festivalen
fungerer i utgangspunktet etter
førstemann – eller -kvinne – til
møllen-prinsippet. Men de har
vurdert å begynne med en form
for kvotering.
– Vi har diskutert om vi for
eksempel skal reservere plasser
til jenteband eller band hvor
JENTER I MINDRETALL: Karina Nygård er en av vokalistene i The Bridds. – Det er rart at ikke flere jenter vil ta steget opp på scenen, sier hun.
flere jenter er med, men vi har
ikke bestemt oss for noe, sier
hun.
Etterlyser selvtillit
Riise sier at det var omtrent like
mange jenter med i fjor. Hun
påpeker at band med et flertall
jenter ofte har gjort det veldig
bra på festivalen.
– Det forteller meg at jenter
ofte har en litt høyere terskel
enn gutter for å ta steget opp
på scenen. Men det å rekruttere jenter til rockemiljøet er
noe vi jobber med hele tiden,
sier hun.
Karina Nygård i The Bridds
tror jenter må få litt bedre selvtillit, og ikke være så redde for
å drite seg litt ut.
– Jeg har selv vært litt redd
for å stå på scenen, så jeg skjønner jo hvor det kommer fra,
sier hun.
Eggstock er ikke den eneste
rockefestivalen med en sterk
overvekt av mannlige artister
på plakaten.
90 prosent menn
Hvis vi ser på en lokal rockefestival som for eksempel Bygdalarm, er det langt mellom de
kvinnelige navnene. Også på
Norges kanskje største og viktigste festival, Øya-festivalen, er
det en stor overvekt av menn.
Det er blitt nærmest en årlig
øvelse at Aftenposten påpeker
den store overvekten menn,
i fjor regnet de seg frem til at
Øya-festivalen hadde nesten 90
prosent menn på scenen.
Vigdis Meidell driver bloggen
Darklands magazine, og har
sittet i juryen under Eggstockfestivalen. Hun er overrasket
over at kjønnsfordelingen er så
skjev på Eggstock-festivalen.
– Det er selvsagt påfallende
når det er en så stor overvekt.
Spesielt når AKKS som arrangerer festivalen har som mål
å synliggjøre kvinner innen
rocken.
– Det er veldig mye metalband på Eggstock, en tradisjonelt maskulin sjanger. Kan det
være noe av grunnen til den
store overvekten menn?
– Kanskje litt, men det finnes
flere og flere jenter i metalmiljøet. Og jeg vet om mange
jenter som spiller i tøffe rockeband. Men de må kanskje jobbe
litt ekstra for å bli tatt seriøst,
sier hun.
Festivalkoordinator
Maya
Riise tror metalprofilen nok
kan ha litt å si.
– Men profilen har variert,
det er først de siste årene det
har vært et tydelig metalpreg,
sier Riise, og legger til:
– En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er jenter
som styrer festivalen!
Til
|
BERGENS TIDENDE LØRDAG 18. JUNI 2011
3
bt.no/bergenpuls: Les mer om kulturnyheter,
film, musikk, litteratur, spill, tv, scene og utstilling
Direktesendt galskap
gstock-festival
tv dokumentar
«Hurtigruten minutt for minutt»
NRK2 (pågår)
123456
En fantastisk TV-tur som ikke
egner seg for gjentakelse
Torsdag kveld 19.45 ønsker
NRK velkommen til verdens
lengste direktesending på TV.
Et entusiastisk mannskor
møter opp på kaien i Bergen,
for å ta farvel med MS «Nordnorge». De synger bra, men
lenge.
Jeg kikker på klokken og
tenker at TV-redigerere er en
undervurdert yrkesgruppe.
Men endelig kaster kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas
loss. Om bord er 314 passasjerer, derav 190 tyskere, 55
franskmenn og 22 NRK-medarbeidere med ni kameraer.
TV-konseptet er ikke helt
uprøvd. I 2009 produserte
NRK «Bergensbanen minutt
for minutt». Med over en million seere ble den syv timer
lange togturen erklært en
suksess. Dette har tydeligvis
gitt blod på tann, for sjøreisen
til Kirkenes skal vare i hele
134 timer.
Det er neppe Guinness-rekorden som har fått ledelsen
til å rydde sendeskjemaet på
NRK2 fem dager i strekk.
Hvorfor velger de da en direktesendt maratonsending
fremfor en nedredigert versjon av seilasen? Det siste
ville vært risikofritt. I «Hurtigruten minutt for minutt» kan
alt gå galt. Passasjerer kan bli
sinte for å få kamera i fjeset,
eller de kan drikke seg fulle
og oppføre seg usømmelig.
Eller kanskje enda verre, det
blir storm og satellittoverføringen går i svart.
Etter å ha passert Fedje og
Sognefjorden, Torvik, Ålesund
og Molde er ingen katastrofe
skjedd. Småbåtene følger
Hurtigrutens seige ferd over
havet. Kameraene peker for
det meste ut mot den flotte
naturen og den første soloppgangen på denne lange reisen.
Sendingen er fri for heseblesende underholdningsprat. Sjøbildene blir av og til
supplert med musikk og
korte, historiske reportasjer
enten om Hurtigruten selv,
eller de små plassene den
passerer. Etter hvert synker
det rolige tempoet inn. Forventningene om at noe skal
skje opphører og lengselen
etter redigering forsvinner.
Hurtigruten minutt for minutt
er mer en tilstand enn et TVprogram. Veldig vakkert og
litt kjedelig.
Dette er først og fremst en
fascinerende idé og en TVfaglig maktdemonstrasjon.
Men det er også en modig
operasjon. For NRK tar med
denne sendingen hull på
myten om fjernsynet som kynisk medium og tørr å vise
hvor sårt det kan være. Hvem
bryr seg om OL-rettigheter når
en kan skape TV-historie?
Anmeldelsen er basert på
til-og-fra-titting.
TONJE AURSLAND
Lunt, vått og koselig
konsert viser
Jan Eggum/Halvdan Sivertsen
Alvøen Hovedgård
123456
To trivelige herremenn som på
ingen måte er gått ut på dato
Til venstre har hun bandkompisene Jarle Håland og Eivind Vilnes. Til høyre: Mats Brun og Christian Fredrik Steen.
Eggstock-bandenes inspirasjonskilder
6
Årets Eggstock-deltagere er stort sett gutter, og de driver
stort sett med metal. Når de i programmet oppgir inspirasjonskildene sine går det mye i hardtslående rock. 6 av
bandene har oppgitt Metallica, som topper statistikken
5
4
3
2
1
ice
To
o
in
Ch l
ng
ain
ed
Se
s
Ch
v
ild
ren enfo
ld
Of
Bo
Fo
do
oF
m
igh
te
rs
G
oji
Gu
ra
ns
'n
Iro 'Ros
Ki
n M es
lls
wi
a
tch iden
En
La
mb gag
Ra
Of e
ge
G
Ag
ain Mas od
to
st
d
th
e M on
ac
hin
e
Sla
ye
r
W
ind
ir
An
dr
e
Av
e
he
a
ad
Al
er
all
dio
Ra
et
Pa
nt
ica
0
M
un.
kultur og medier
© [email protected]
The Bridds vant
Det var The Bridds som
stakk av med seieren
på årets Eggstock-festival. Bandet, som oppsto på Trøndertun folkehøgskole, har eksistert
siden 2009, med litt forskjellige medlemmer.
Dagens besetning har
de hatt i rundt et år.
Bandet er inspirert av
alt fra Tool til Steely
Dan, men sjangeren
alle kan være enige om
er funk. Som vinner av
Eggstock-festivalen får
de blant annet studiotid
i Tinnitus Studio på
Møhlenpris.
Fredag kveld var det duket for
debuten til de nye Gitarkompisene for utsolgt plen på Alvøen. Den suksessrike kvartetten Gitarkameratene var for
anledningen redusert til en
duo med Halvdan Sivertsen
og Jan Eggum. To gamle venner som trivdes i lag, og som
supplerte og utfylte hverandre. Den romantiske Halvdan
Sivertsen med sine vakre
kjærlighetsviser og melankolske Jan Eggum med svartsinn
og tristesse. Selvfølgelig kombinert med ramsalt nordnorsk
humor og bergensk ordlek av
det heller bløte slaget.
Været var riktignok ikke av
det beste med lett småregn
gjennom hele konserten.
Men publikum i Alvøen vet å
kle seg etter forholdene, og
med to trivelige herremenn
på scenen og musikk som varmet om hjerterøttene, spiller
en liten skur eller to mindre
rolle.
Duoen slår an tonen med
et lite potpurri av kjente sanger, før de går over på nyere
stoff. Og hva passer vel bedre
på en slik kveld enn «Kompiser» fra Eggums ferske
album. Deretter går det slag i
slag. Delvis med band, dels
alene hver for seg, men som
oftest sammen på scenen.
Begge er blitt godt voksne
menn i 60-årene, men spesielt rustent låter det på ingen
måte. Selv om det selvfølgelig ofte spøkes med alderen.
Ikke alt var eget materiale,
selv om de skulle ha rikelig å
velge blant. Publikum fikk
både Beatles og «En grønnmalt benk» av Otto Nilsen.
Som backing hadde duoen
Halvdan Sivertsens faste trio
bestående av gitarist Håvar
Langås Bendiksen, Trond
Viggo Solås på bass og Rune
Mathisen bak trommene. De
to førstnevnte viste seg også
å være glimrende scatsangere
under Sivertsens flørt med
hiphop på låten «Sverre nord
i verret».
Mot slutten kom selvfølgelig også det mest kjente stoffet med blant andre «Kjærlighetsvisa» og «De skulle
begrave en konge stor».
Fredagens konsert blir fulgt
opp av to nye på lørdag, der
det kun er få billetter igjen til
den siste ekstrakonserten. I
neste måned står så resten av
landet for tur.
EINAR ENGELSTAD